Vi har Europas beste vindressurser - bli med å

Transcription

T
F
Aider
R
s
K
2
3
Dma –
N
VI te
Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea
Vi har Europas beste
vindressurser – bli med
og ta dem i bruk!
Med Europas beste vind- og vannressurser har Norge en unik
mulighet til å ta en ledende rolle i Europas energiomstilling;
et lønnsomt skifte fra fossilt til fornybart hvor vi må være med!
Tine Sundtoft
Xxxxxx
Xxxxxx
FOTO: Xxxxxx
Klima- og miljøvernminister
FoTO: Bjørn H. Stuedal
Hvor bekymret er du for todelingen i
den norske økonomien?
Norsk økonomi har blitt mer olje
avhengig de siste åtte årene. Regjeringen
har et generasjonsperspektiv på politikken
vi fører. Derfor er det nødvendig at vi klarer å gjennomføre et grønt skifte. Da må
vi klare å øke investeringene i forskning,
utdanning og infrastruktur – og gi grønne
vekstfremmende skattelettelser.
Hvorfor bør Norge satse mer på
fornybar energi?
Fordi det er en god mulighet til å skape
et grønt skifte i norsk økonomi. Norge
har gode forutsetninger for produksjon
av fornybar energi. Bærekraftig bruk av
ressursene våre gir muligheter til grønn
verdiskaping i alle
deler av landet.
Hva er viktigst
å ta hensyn til ved utbygging av
vindkraft?
Vindkraften har en naturlig plass på
veien mot fornybarsamfunnet. Vi trenger
økt produksjon av fornybar energi, både
i Norge og Europa. Norge har unike muligheter til å bidra med vindkraft. Målet
må være å finne de beste prosjektene.
Men vi må ikke glemme at det skal være
en balansering av ulike hensyn. Vindkraft
kan passe bra der det er mye vind, god
nettkapasitet og minst mulig konflikt med
natur og omgivelser for øvrig.
NORWEA fremmer produksjon av norsk vind-, bølge- og tidevannskraft.
Fra v. Øyvind Isachsen, Carl Gustaf Rye-Florentz, Caroline Brun Ellefsen,
Lars Løken Granlund, Andreas Thon Aasheim og Øistein Schmidt Galaaen.
Foto: Kristin Svorte
Verdens nordligste vindpark, Havø ygavlen i Finnmark. Foto: Artic Wind
Norge trenger flere ben å stå på
Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har mye av æren for det vi i dag kjenner som velferdsstaten Norge.
Men når verden etter beste evne forsøker å gjennomgå et paradigmeskifte mot fornybar energi, bør vi som
nasjon følge med.
NORWEA er en interesse- og bransjeorganisasjon
som jobber for å fremme norsk fornybar
elektrisitetsproduksjon. NORWEA arbeider for å
skape og opprettholde et modent og langsiktig
vindkraftmarked i Norge. NORWEA arbeider
også for en langsiktig utvikling av marin fornybar
elektrisitetsproduksjon som utover offshore
vindkraft inkluderer bølge- og tidevannskraft.
Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv
i desember 2013.
Spørsmål om innholdet besvares av
Lars Løken Granlund
E-post: [email protected]
www.norwea.no
prosjektleder:
Bent Mattis Omdal
412 89 777
[email protected]
tekst:
Lars Løken Granlund, Norwea
grafisk form:
Johnny Thoresen
trykk:
Schibsted Trykk Oslo AS
repro:
JMS repro
Ønsker dere bilag i
rikspressen, kontakt
prosjektleder
Bent Mattis Omdal
2
www.markedsmedia.no
Vi er heldige her oppe i nord. Rundt
forrige århundreskifte hjalp franskmenn
og tyskere oss å utvikle fossekraften vår,
og i dag har Norge 50 % av Europas
vannmagasinkapasitet. Mot slutten av
1950-tallet kom amerikanerne og hjalp
oss med å finne olje. I dag eksporterer vi
tilsvarende 3000 TWh olje og gass.
Nå har våre venner i Europa innsett at
vindkraft er en glimrende kilde til evig,
fornybar energi, og utviklet teknologi vi
både kan dra nytte av og videreutvikle:
Norge har nemlig Europas beste vindressurser.
Når vi i Norge er i spissen innen petromaritim industri, har vi en stor
styrke for å videreutvikle både vind-,
tidevanns- og bølgekraft til havs. Utviklingen skjer ufattelig fort i verden. Det
er ikke mange år siden Nokia-sjefen lo
av at datamaskinleverandøren Apple
skulle lage mobiltelefoner. Nå har bilindustrien fått Tesla i fanget nærmest over
natten: Nå kaster de etablerte bilprodusentene seg rundt etter beste evne for å
møte den nye standarden Tesla har satt.
BMW lanserte i november sin i3. Nissan
Leaf er blant Norges mest solgte personbiler.
Å utnytte naturressurser er vi i Norge
gode på. Vi produserer og eksporterer
50 millioner måltider sjømat om dagen,
og vi har et voksent skogbruk.
Gjennom historien har Norge alltid
gjort seg nytte av våre naturgitte ressurser og eksportert dem til våre handelspartnere. Derfor ser vi det som en
utfordring for nasjonen Norge at ni av
ti kroner som blir investert, havner i én
sektor. Vi tror ikke våre olje- og gassresurser blir verdiløse over natten, men
det kan umulig være feil å satse på mer
enn én hest. Og her mener vi vindkraft
og annen fornybar energi spiller en rolle.
Bare frem til 2020 forventer vi i NORWEA at det skal investeres opp i mot 30
milliarder i vindkraft i Norge. Utbyggingen på Fosen og i Snillfjord i Midt-Norge
blir blant historiens største fastlands
investeringer.
Våre handelspartnere er ikke like hel-
dig stilt i tilgangen til fornybar energi.
Ikke en eneste klimaforsker tror man
kan dempe de globale klimaendringene
uten mer utbygging av fornybar energi.
Vi har enorme fornybare ressurser – det
handler bare om å ta dem i bruk.
Og vi skal ta dem i bruk på en måte
som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, til friluftsliv, ja, til alle som bruker
landet rundt oss. Vi kommer til å se inngrep, og utbyggingen vil få konsekvenser. Men vi kan med sikkerhet slå fast at
uten utbygging av mer fornybar energi
vil konsekvensene bli så mye større.
Vi håper du tar deg tid til å lese gjennom avisen vår, og vi lover at du vil lære
mye om fornybar energi. Og skulle du
ønske å lære mer, finner du mange referanser du kan slå opp på.
God lesning!
Øyvind Isachsen, administrerendedirektør, Norwea
Hold deg oppdatert om vindkraft på www.vindkraftnytt.no
3
Ut på tur i
Høg-Jæren
vindpark
Mølle nummer 2 i Høg-Jæren energipark var i 2012
Norges mestproduserende, med 9 millioner kWh. Foto: Frank Brüderli, EWZ
– En god balanse mellom ny
teknologi og verifisert design
Bor du i Stavanger? Eller kanskje på
Jæren? Hva med å starte søndagsturen ut fra
Melsvatnet. Her er løypa godt tilrettelagt for
gående, rullende og joggende, og du får en
strålende utsikt over Høg-Jæren vindpark.
Vil du enda nærmere turbinene, anbefales
den 5,5 kilometer lange rundturen i selve
Høg-Jæren vindpark. Start turen ved park
eringsplassen rett ved hovedbygget, og følg
de godt tilrettelagte veiene rundt parken.
Passer utmerket som trilletur, eller kanskje
som en sykkeltur? Les mer på UT.no.
Er du blant de av oss med konkurranseinstinktet i orden? Hvorfor ikke prøve deg på
det årlige Vindparkløpet, i regi av
Varhaug IL? Løpet går hver høst i Høg-Jæren
vindpark, på gode grus- og skogsveier.
Les mer på vil.no.
Noen må tjene penger på klimatiltak
Hvorfor vindkraft i Norge? Det er det første
spørsmålet vi stiller Kari Elisabeth Kaski,
nestleder i miljøorganisasjonen Zero.
Det er en misoppfatning at Norge er fornybart. Over 50 % av energibruken vår
er fossil, hele 173 TWh. Med vindkraften
kan vi erstatte fossilt i Norge og bidra til et
grønt skifte i Europa. Og så passer vind så
godt sammen med vann. Mens småkraft
og elver fryser til, produserer vindkraftverkene gjerne mest i vintermånedene.
Den norske fornybarbransjen og
vindkraft blir stadig møtt med at mer
fornybart i Norge ikke er et klimatiltak. Det vises til at utslippene i Tyskland, som satser tungt på sol og vind,
har økt. Tror Zero at et kvotemarked
for CO2-utslipp løser dette alene?
– Gasskraftverket på Kårstø står stille.
4
Det var jo poenget med sertifikatene, var
det ikke?
– Det fundamentale er at vi må bygge
utslippsfri energi for å erstatte den fossile. Økningen i utslippene i 2012 skyldes at kullkraft utkonkurrerer gasskraft
på grunn av billig kull og kollaps i kvotemarkedet. Tyskland nådde sine Kyotoklimamål alt i 2008. Med sol- og vindkraftutbygging har de klart å fortsette
reduksjonene. Fornybarsatsingen har gitt
store reduksjoner i Tysklands kull-, olje
-og gassforbruk. Vi mener kvotesystemet
har blitt et tak på tiltak og en klimasovepute.
Kan vi ikke bare energieffektivisere?
Kari Elisabeth Kaski.
– Energieffektivisering er viktig, men
ikke nok. Vi kutter utslipp ved å bytte
til utslippsfri energi. Kullkraften fjernes
ikke ved at vi bruker den mer effektivt,
men faser den ut med mer fornybar og
utvekslingskabler.
Mange sliter med å se hvordan lille
Norge kan bidra med klimagassreduksjoner i store Europa. Hvordan kan
vi dette? Og vil det være business for
Norge?
– Norge har fantastiske muligheter til å
bygge ut mer fornybar. I dag lever vi av
å selge klimaproblemer. I morgen kan vi
tjene penger på klimaløsninger. Hos våre
naboer er de godt i gang med et grønt
skifte, men de har stort behov for utslippsfri energi og utslippsfrie produkter.
– Vi kan også bruke vannkraften til å
støtte opp under kraftsystemet i Europa.
Danmarks vindkraftsuksess og 60 % kutt
i kullkraft var bare mulig fordi de har
bygget utvekslingskabler til Norge og nabolandene.
Hvilken retning ønsker du for den
norske politikken?
– Vi trenger mer nett, mer fornybar
og flere mellomlandsforbindelser for å
nå lavutslippssamfunnet. Og så må vi
erstatte fossilt med fornybar overalt der
det er mulig. Regjeringen må vise veien
til lavutslippssamfunnet. Vårt næringsliv
må tjene på det grønne skiftet – ikke gå
dukken når vi vinker farvel til fossilsamfunnet. I dag stopper norsk energi- og
klimapolitikk i 2020. Ingen vet hva som
skjer etter dette. Mangelen på langsiktig
horisont og langsiktige mål hemmer mulighetene for at klimatiltak blir «big business»!
… er de ord Paul Stormoen, administrerende direktør
i O2 Vindkompaniet bruker til å beskrive den Nordex
N117/3000-vindturbinen virksomheten hans har valgt
til sitt 24-turbinersprosjekt Maevaara.
N117/3000-turbinen er en del av Nordex’ fjerde
generasjon av multi-megawatt vindturbiner, Generation
DELTA, som består av N100/3300-høyvindsturbinen,
med en 3,3 MW-generator og en rotordiameter på 100
m, og N117/3000-turbinen på 3 MW, med en rotor på
117 m, til sites med moderate vindhastigheter. Begge
turbinene har blitt utviklet med fokus på det krevende
skandinaviske klimaet.
Stormoen forklarer overveielsene bak turbinvalget:
Hvor viktig er det for dere å velge verifisert og
moden teknologi når dere utvikler et prosjekt?
«O2 forsøker alltid å være lengst fremme i forhold
til teknologi, da dette er nøkkelen til å optimalisere
et prosjekt, men alle aspekter av teknologien og dens
leverandører må være velprøvd. Vi jobber ikke bare med
å optimalisere prosjektet fra et økonomisk perspektiv,
men også med å minimere risiko i prosjektet, da det er
ment å levere som forventet i en 25-årsperiode.»
Hvorfor valgte dere N117/3000-turbinen til
Maevaara-prosjektet?
«N117/3000-turbinen representerer en god balanse
mellom ny teknologi og verifisert design, og den ble
valgt på basis av en rekke kriterier, som vi bruker når
vi har turbinforespørsler.»
Hvordan evaluerte dere påliteligheten av
N117/3000-turbinen?
«Etter å ha vært i industrien i mer enn 20 år, og
med drifting av tett på 500 MW vindkraft i dag, har vi
utviklet en god metode til å evaluere hvilken teknologi,
som virker optimalt på hver site; vi har ofte sett at det
er nødvendig å være mer konservativ enn markedet
generelt når man velger teknologi. Vi kjenner våre egne
prosjekt best, og derfor kan ikke vi overlate turbinvalget
til en tredjepart.»
Hvor viktig var det i deres evaluering at
N117/3000-turbinen er basert på en velprøvd plattform sammenlignet med en fullstendig ny turbin?
«Det var et veldig sentralt punkt for vår beslutning at
størstedelen av de kritiske aspektene av turbindesignen
er velprøvde, fra underleverandørene, til produksjonen
og serviceorganisasjonen, og til driften av turbinen.»
Var erfaring fra arktiske strøk en faktor i deres
evaluering av leverandører?
«Når man installerer og drifter vindkraft i ekstreme
klimaer, blir man konfrontert med et helt nytt sett utfordringer, og det å ha erfaring fra å jobbe med klimaet og
ikke imot det, var kritisk i vårt valg av leverandører til
Maeevara-prosjektet.»
Den 72 MW-store Maevaara-vindparken vil bli oppført rundt 100 kilometer
nord for polarsirkelen ved byen Pajala,
tett på den finske grensen.
Nordex kommer til å levere 24 av
sine Generation DELTA IEC klasse
IIA-turbiner: N117/3000.
Google kommer til å kjøpe all strømmen
fra vindparken i de kommende 10
årene for å levere ren, grønn energi til
sitt datasenter i Finland.
«N117/3000turbinen representerer en god
balanse mellom
ny teknologi og
verifisert design»
Allianz kommer til å overta eierskapet
av vindparken når den er satt i drift.
På grunn av de harde forholdene,
med lange perioder med frost og
temperaturer ned til minus 30 grader,
leverer Nordex turbinene i en Cold
Climate-versjon utstyrt med deres eget
antiisingssystem.
Paul Stormoen, administrerende
direktør i O2 Vindkompaniet
Turbinleveransen er planlagt til
sommeren 2014.
Nordex Energys CEO, dr. Jürgen Zeschky, forklarer designbeslutningene bak Generation DELTA på følgende måte:
Generation DELTA er Nordex’ fjerde generasjon av deres
multi-megawattplattform på markedet: høyvindsturbinen
N100/3300 og N117/3000-turbinen til sites med
moderate vindhastigheter.
Under utviklingen av Generation DELTA har leverandøren
fokusert på påliteligheten av alle komponenter i systemet.
På samme tid vil Nordex sette nye standarder for
økonomisk effektivitet, pålitelighet, servicevennlighet
og helse og sikkerhet.
De første N117/3000- og N100/3300-turbinene
ble installert i juni 2013.
Hvorfor holder Nordex så fast i
«tried-and-tested»-konsepter?
«Vi vet fra våre kunder at det er viktig
for dem å gjøre en sikker investering.
Det er derfor vi tar en evolusjonær
tilgang når vi utvikler et produkt og
utvikler vår teknologiske plattform trinn
for trinn. Generation DELTA inneholder
erfaringen fra å installere mer enn 2.400
multi-megawatturbiner. Vi endrer ikke de
velprøvde basisprinsippene. På denne
måten unngår vi «barnesykdommer», og
våre kunder setter pris på dette.»
Hvilke velprøvde systemer refererer
du til?
«Siden vår første N80/2500 i år 2000
har vi gjort bruk av det oppløste drivverkskonseptet og et trepunkts oppheng
for vår multi-megawattplattform.
Dette konseptet har vi optimert over en
årrekke sammen med våre leverandører.
Det elektriske systemet består av en
dobbelt-matet asynkron generator og en
delvis konverter. Dette fungerer problemløst og økonomisk, og det er derfor vi
også bruker dette til Generation DELTA.»
Hvordan vil du vurdere markeds
potensialet for disse turbinene?
«Jeg er overbevisst om at vi med disse
turbinene har et førsteklasses produkt
å tilby til sites med moderate og sterke
vindhastigheter. Våre målmarkeder for
N117/3000-turbinen er for eksempel
Sverige, Finland, Frankrike og Holland.
Vi kommer også til å få et konkurranse
fortrinn i Tyskland med denne turbinen.
Med N100/3300 kan vi få en enda bedre
posisjon, spesielt i UK, Irland og Norge.»
«Generation DELTA
inneholder erfaringen
fra å installere mer
enn 2.400 multimegawatturbiner»
Dr. Jürgen Zheschky, CEO i
NORDEX Energy GmbH
Begge turbinene har fått alle designevalueringssertifikater
i henhold til den internasjonale IEC-standarden
(Design Evaluation Conformity Statement, DECS) samt
den tyske DIBt-typegodkjenningen for det tyske markedet.
www.nordex-online.com
www.o2.se
5
Måsøy kommune: Arctic Winds
Havøygavlen er verdens nordligste
vindpark. Installert effekt: 40,5 MW.
Prosjekter for 50 mrd:
Foto: Hurtigruten
Windcluster Norway samler
norsk vindkraftkompetanse
Teknologi- og industribedrifter, FoU- og energiaktører har etablert
Windcluster Norway. Vindklyngen samler bedrifter og kompetanse
fra hele landet. Det gir økt konkurransekraft.
Viggo Iversen.
Foto: Øystein Kvistad
Fokus på bedriftene
Windcluster Norway er en teknologi-, industri- og
leverandørklynge. Klyngen lager møteplasser, tilbyr
faglige workshops, synliggjør forretningsmuligheter,
formidler fakta og markedsinformasjon og kobler
medlemmer i konkrete prosjekter og samarbeid.
– Vi bidrar til å utvikle og kvalifisere leverandør
bedriftene, bygge kompetanse, få økt markedskunnskap og bli mer synlige. Vårt fokus er hele tiden på å
styrke bedriftene, sier Iversen.
Klyngen har ca. 60 medlemmer. De fleste er lokalisert i Midt-Norge, men foreningen får stadig flere
medlemmer fra øvrige deler av landet, samt også fra
Sverige. Nettverkets medlemmer har i dag betydelige
leveranser innenfor fornybar energi, med en samlet
omsetning innen vindfeltet på over en halv milliard
kroner.
Prosjekter for over 50 mrd.
Da vindklyngen ble etablert, så man at det kommende
elsertifikatmarkedet ville stimulere til økt vindkraftutbygging også på land. Og noe av det siste Ola Borten
Moe fikk gjort som energiminister, var å gi konsesjon til Trøndelags største byggeprosjekt i vår tid,
vindkraftutbyggingen på Fosen og i Snillfjord til over
20 milliarder kroner.
Men potensialet i Midt-Norge og svenske
«Øst-Trøndelag» er betydelig større enn dette.
Setter du passerspissen i industriparken i Verdal og
slår en radius på 40 mil, er det prosjektplaner for over
50 milliarder som skal realiseres innen 2020.
– Vi mener at Midt-Norge og Midt-Sverige kan
betraktes som ett marked. Derfor har vi siden 2011
samarbeidet med Vindkraftcentrum i Jämtland om å
synliggjøre våre felles muligheter. Vi jobber i lag for å
styrke koblingene mellom norske og svenske leverandører i begge regioner, for å stå sterkere i kampen om
kontrakter, forteller Iversen.
En egenutviklet leverandørdatabase er ett resultat
av vindklyngens arbeid:
– I databasen har medlemsbedriftene konkretisert
hva de kan levere av varer og tjenester til vindkraftprosjekter. Databasen er åpen og brukes til å markedsføre våre medlemmer. I sum kan vindklyngen dekke
opp de fleste deler av leveransekjeden for utvikling,
bygging og drift av vindkraftanlegg, sier han.
FoU-samarbeid
Flere av medlemsbedriftene utvikler nye og framtidsrettede teknologier og tjenester som imøtekommer
en felles bransjeutfordring, lavere «cost of energy».
For å lykkes med dette bidrar vindklyngen til å koble
industrien med forskningsmiljøene i Trondheim,
bl.a. representert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og
NOWITECH – det nasjonale forskningssenteret for
offshore vindkraft.
– Når disse miljøene kobles til industribedrifter, ser
vi ofte positive resultater, ifølge Iversen, som også må
skryte av kraftselskapene i Midt-Norge:
– De har vært pionerer innen vindkraft i Norge og
besitter stor kompetanse og erfaring innen utvikling
og drift.
Samarbeid – en vei til kontrakt
Windcluster Norway har som mål at medlemmenes
samlede omsetning innen vind skal dobles fram mot
2015. Da må bedriftene i nettverket ta en større andel
av oppdragene enn før.
– De planlagte utbyggingene i Midt-Norge og MidtSverige gir muligheter. Det er ofte store kontrakter
som utlyses. Om bedriftene skal hevde seg i konkurransen, bør mindre bedrifter søke samarbeid med
andre aktører for å ha kapasitet og økonomi til å framstå som troverdige tilbydere, mener Iversen.
– Vi vet at mange leveranser kan skje lokalt;
skogavvirking, transport, sprengningsarbeid, verk-
Arktisk vind i Finnmark
Vårt nordligste fylke er også fylket med de beste vindressursene. Dagens nett er ikke godt nok til de store
utbyggingene, men flere aktører har prosjekter
i fylket, og det er to parker i drift.
Arbeid i høyden med tau som tilkomstteknikk på Smøla Vindpark. Foto: AAK AS
grenset installasjonstid. Vinterdrift stiller
tøffe krav til personellet som skal utføre
drift og vedlikehold, og gir ofte krevende
forhold med tanke på personelltransport
og logistikk i den lange perioden med mørketid og kulde. Det kalde klimaet gjør det
også utfordrende, ettersom flere komponenter krever spesielle klimatiske forhold
når det skal gjøres utbedringer.
Hva er de viktigste lærdommene fra
Havøygavlen?
– Innledningsvis vil jeg presisere at Havøygavlen var en av de aller første vindparkene med multimegawatturbiner i Europa.
Industrien hadde gjennomgått en svært
rask oppskalering fra de første, små 100
Adm.dir. Egon Leonhardsen i Artic Wind.
Foto: Artic Wind
vintersesongen. Som et eksempel kan jeg
trekke frem girkassebytte i februar, med
høy vind, mye snø og korte dager.
Vi har også gjennomført ultralydundersøkelser av rotorblader på turbinene for å
kunne oppdage tekniske avvik som ellers
aldri ville blitt funnet med konvensjonell
inspeksjon. Vi utvikler nå drifts- og vedlikeholdsstrategier og metoder som vi skal
benytte i de fremtidige vindkraftanleggene
i Finnmark.
Installasjon av 3 MW Blaaster DL101 i VIVAs testpark på Valsneset.
Foto: Blaaster Wind Technologies
tøy- og utstyrsleveranser, innkvartering, catering, brøyting osv.
Men for å nå opp som leverandører må lokalmiljøene sette seg inn i
hva som skal leveres, og hvordan hovedkontraktørene faktisk velger
sine underleverandører. Man må ta seg bryet med å analysere hvordan vindkraftprosjekter gjennomføres, og hvem som er din kunde.
Det kan vindklyngen hjelpe til med, avslutter Iversen.
Aktørene i Windcluster Norway: Aak AS • Advokatfirmaet Grette • AS Delprodukt • Blaaster Wind Technologies • CNC-Produkter • Codan Forsikring • DNV GL • DNB Nor ASA • Easy Form • El-Tjeneste • Eolus Vind • E.ON Vind Sverige •
Faveo Prosjektutvikling • Fedem Technology • Fiborg og Sellæg Maskin • Danske Bank • Folla Tech • Force Technology Norway • Fosdalen Industrier • Hansen Protection • Hexagon Devold • Høgskolen i Sør-Trøndelag • ICD Software AS •
Infratek Entreprenør AS • Kongsberg Maritime A/S, Lade • Lafopa Industrier • Light Structures AS • Linkftr • Lyse Produksjon • Maintech • Midt-Norsk Helikopterservice • Minoko • MKR Gruppen • Multiconsult • Møre & Romsdal Fylke •
Nexans Norway • NHO Trøndelag • Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk • Nord-Trøndelag Fylkeskommune • Norsk Transformator • NCEI • Peikko Norge AS • Proaktima AS • Promek AS • Proneo AS • Rambøll • Reinertsen • Sarens •
Simis AS • Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS • Sintef • Siva Verdal Eiendom • SpareBank 1 SMN • Spenncon • Tore Løkke AS • Trønderenergi Kraft • Verdal Næringsforum • Vitec • VIVA • Wilhelmsen Ships Service AS •
Windsea • Åfjord Utvikling
www.windcluster.no
6
Administrerende direktør Egon Leonhardsen har ansvaret for den daglige driften på
Havøygavlen, verdens nordligste vindpark.
Hvorfor vindkraft i Finnmark, Egon
Leonhardsen?
– Finnmark har noen av de best egnede områdene for vindkraft i Europa. Her
er det meget gode vindforhold og kjølig
klima, noe som gir vinden mye energi. I
tillegg er det store arealer her.
Hvilke utfordringer har man ved å
bygge så langt nord og i klimaet i Finnmark?
– Vi har en lang vinter (8 måneder), noe
som medfører en kort revisjonsperiode,
krevende vedlikeholdsprogrammer og be-
kW-turbinene. Teknologien som var tilgjengelig på starten på 2000-tallet var av
en helt annen karakter enn det vi vil finne
i dagens turbiner.
Man kan nå, etter mer enn 10 års drift,
si at teknologien som ble anvendt tidligere,
ikke var helt tilpasset de rådende forholdene på Havøygavlen. Vi har gjennom årenes
løp hatt flere teknologioppgraderinger for
bedre å tilpasse turbinene til forholdene på
Havøygavlen.
De lærdommene vi har fått fra Havøygavlen, har vært med å utvikle de neste generasjonene med vindturbiner. Produsenter har benyttet Havøygavlen som testsite
for sine turbiner, da forholdene her karakteriseres som noen av de tøffeste i Europa.
Vi som operatør har lært mye i forhold
til hvordan vi skal drive og operere i arktiske strøk. Vi prøver ut nye tekonologier for
utbedringer og inspeksjon og flytter grensene for hva som er normalen i forhold til
hva man kan gjøre og ikke gjøre i felt og i
Prioriterer Statnett utbyggingen av nett som
kan utløse fornybarutbygging i Finnmark?
I Statnetts samfunnsansvar kommer forsyningssikkerheten først. Vi bygger i utgangspunktet for forbruk, ikke for produksjon. Så sant dette ikke kan dekke et
regionalt behov. Samtidig ønsker vi å tilrettelegge for mer fornybar produksjon, og
kapasitetsbehov fra både vind- og småkraft
hensynstas i våre behovsanalyser for nye
linjer. Nå jobbes det med en analyse for
ny 420 kV-linje fra Balsfjord og nordover.
Her er vindkraftparker både med konsesjon og status som innmeldte inkludert.
Av de som har fått konsesjon på denne
strekningen, er Dønnesfjord og Falerassa i
Hammerfest-området og Kvitfjell og Raudfjell i Troms. I Øst-Finnmark er første trinn
av Raggovidda igangsatt, og kapasiteten
her løses med dagens nett. Neste trinn
av dette prosjektet er avhengig av en ny
420 kV mellom Skaidi og Varangerbotn.
Av Berit Erdal,
kommunikasjonssjef i Statnett
Foto: Statnett
Initiativet til Windcluster Norway går tilbake til 2009,
da både industri- og forskningsmiljøer ble oppmerksomme på de store mulighetene i offshore vind i Nordsjøbassenget.
– Vi opplevde etter hvert et tydelig behov for å
markere oss som et samlet miljø, forteller daglig
leder i vindklyngen, Viggo Iversen. Gjennom ARENAprogrammet fant industriaktørene det verktøyet de
trengte for å etablere klyngen.
7
Satser på
Er vindkraft i vår kommune mulig?
Eolus er en litt annerledes
vindkraftutvikler i Norge.
Likevel er de svært suksessfulle i nabolandet og
titulere seg Sveriges største
vindkraftutbygger.
Siden oppstarten i 1990 har de bygget om lag
400 av de 2500 vindturbinene i Sverige. Nå
bekrefter Richard Larsson, som leder prosjektertingsavdelingen, at Eolus sikter mot norske
områder.
Hvordan ser dere at et område er egnet for
vindkraft?
– Eolus ser selvsagt etter gode vindressurser,
men de er ikke en suksessfaktor alene. Vi må
ha god kontroll på de store kostnadsdriverne:
avstand til og kapasitet i regionale strømnett,
samt hvor enkel tilgangen inn i området er. Vår
erfaring er at prosjektene er mer komplekse og
utfordrende i Norge. Med en god vindressurs er
det stor sannsynlighet for realisering i Sverige; i
Norge er ikke svaret alltid like enkelt.
Hvorfor ser en svensk aktør mot det
norske markedet?
– Eolus mener å vite at det er de gode vindressursene som til slutt vil vinne. Selv om investeringskostnaden i Norge er høy, er ressursene
også gode. Det er heller ingen ulempe at Norge
og Sverige er naboer, er integrert i et felles marked og opererer under nesten samme forutsetninger. Lov og marked er likt, men kulturen
opplever vi som en annen.
Hvordan lykkes dere?
– Siden oppstarten har vi gått med kontinuerlig overskudd. Etter om lag 400 bygde turbiner sitter vi på en solid kompetanse og gradvis
økt egenkapital. Over 20 år med godt rykte gir
oss den høyeste fortroligheten hos banker, pensjonsfond og kapitalforvaltere. Vår virksomhet
har hatt god lokal forankring og aksept gjennom en modell hvor grunneiere, lokalsamfunn
og kommuner kan gå inn som deleiere i prosjektene. Vi er alltid på utkikk etter kapital til
investeringssiden i våre prosjekter. Det er litt
merkelig at norsk kapital ikke søker seg til vindkraftinvesteringer i Sverige. I Sverige ser vi at
interessen for vindkraft er stor, og kapitalen er
mer enn villig til også å søke posisjon i Norge.
Hva ser dere etter i Norge?
– Vi opplever at norske kommuner som veldig delaktige. Vi ser derfor etter områder hvor
vi har høy grad av aksept i kombinasjon med
at infrastrukturen er til stede. Selvsagt også der
det er vind. Vi har ingen regionale preferanser.
År med erfaring og utvikling av selskapet har
gjort at vi er gode til å treffe de riktige prosjektene. Sammen med evnen til hurtig prosjektutvikling har vi tro på å lykkes i Norge.
REN ENERGI
Trio Media 11/13
Som grunneier har Statskog
mye skog, vann og vind.
Ta gjerne kontakt
med oss på
[email protected]
Richard Larsson, prosjekteringssjef i Eolus Vind. Vi utvikler våre fornybare
energiressurser gjennom
Statskog Energi AS og sammen
med andre, og vurderer gjerne nye
prosjekt på vår grunn. I Bjerkreim
kommune har vi konsesjon for
Stigafjellet vindkraftanlegg.
Foto: Eolus Vind
Foto: Istock
Vi skal være spydspissen innen levering av juridiske løsninger til
vindkraftsektoren og gi merverdi gjennom operativ og spisset rådgivning.
Ta kontakt med :
Partner Dag Erlend Henriksen – [email protected] 98 29 45 33
Partner Espen Bakken – [email protected] 98 29 46 51
Advokat Eivind Aarnes Nilsen – [email protected] 98 29 45 46
Den viktigste faktoren
for et godt prosjekt er
en god vindressurs.
Nasjonal kartlegging og
produksjonserfaring viser
at det blåser svært godt
i Norge sammenlignet
med andre land.
For å kunne overbevise banker og investorer om at ressursen er god, trengs det
god dokumentasjon.
Vindressursen vil være av stor betydning for om vindkraften blir bygget
i Norge eller Sverige. De siste årenes
utvikling har gjort det mulig å utnytte
områder med lav vind i større grad enn
tidligere. Dette vises blant annet med en
stor vindkraftutbygging i svenske skogsområder. Lokaliteter med sterk og stabil vind er allikevel de mest lønnsomme
med dagens teknologi. Her har Norge et
fortrinn.
Det har vært en kraftig utvikling av
metoder og utstyr for å kartlegge vindressursene siden vindkraft ble aktuelt
for 20 år siden. Målemastene har blitt
høyere, og sensorene mer nøyaktige, og
omfanget av målingene har økt. I Sverige
8
settes det nå opp master som er 140 meter høye. I tillegg til høye målemaster har
det kommet gode laser- og radarutstyr
på bakken som kan måle vinden i tre dimensjoner opp til 200 m.
Resultatene fra målingene settes inn
i forbedrede regnemodeller som brukes
til å korrigere en kort måleperiode til en
«normalperiode». Disse modellene håndterer nå bratt og kupert terreng bedre enn
tidligere og kan brukes til å bestemme
vindens variasjon inne i parken.
Økt kvalitet har redusert usikkerheten
i produksjonsberegningene og bidratt til
at vindressursene utnyttes bedre, fordi
parkene utformes mer optimalt. Denne
utviklingen har vært og er nødvendig
for at potensielle investorer skal se på
vindkraft som en god og interessant investering.
Av Lars Tallhaug,
daglig leder, Kjeller Vindteknikk AS
Les mer om
den norske
vindressursen
på nve.no
Foto: Getty Images
Den 13. november samlet Arntzen de Besche hele verdikjeden
innenfor norsk vindkraft – var du der?
– Vi blir stadig dyktigere til
beregne vindressursen
fornybar og
klimavenleg energi
Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat:
å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er
effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til
verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.
Vestavind Kraft har i dag sju vindkraftprosjekt under planlegging.
Seks av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal.
Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje
kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune,
Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula
i Solund kommune.
www.vestavindkraft.no
9
Butendiek Offshore Wind
Wind Project Financing
Lender
2013
Rabbalshede Kraft AB
MLA
2013
Taaleritehdas Oy
MLA
2013
Svartvallsberget AB
Sole Lender
2013
Varsvik AB
Sole Lender
2013
Meråker kommune og Meraker Brug behøver mer lokal verdiskaping og fremtidige inntekter for å trygge
velferd og lokal utvikling. Vi har et akutt globalt behov for å fase ut fossile energikilder. Derfor behøver
verden mer fornybar energi. I 2012 gikk nesten 90 prosent av alle sertifikater for ny kraft til Sverige.
EEW Holding GmbH
Infra Acquisition Financing
MLA
2013
Göteborgs Stad
Green Bond
Lead Manager
2013
Elenia Oy
Infra Acquisition Financing
MLA
2012
Kommunalbanken Norge
Green bond
Joint Lead Manager
2013
Tampet AS
Infra Acquistion Financing
Sole Arranger
2012
The World Bank
Green bond USD 550m
Joint Lead Manager
2013
Vi takker våre kunder for tilliten!
– Et sted må energien produseres,
hvorfor ikke på Kopperaa?
Som daglig leder i Meraker Brug har jeg vært aktiv i
arbeidet med å inngå avtale med E.ON Vind om bygging av Kopperaa vindkraftverk i Meråker. Det gjør
imidlertid ikke at jeg ikke kan ha meninger om fremtidig etablering av vindparker i vår region.
Det er bred enighet i verdenssamfunnet om behovet for et mer bærekraftig energiforbruk. Gjennom
elsertifikatavtalen med Sverige har Norge forpliktet seg til å fremskaffe sin halvdel av 26,4 TWh ny
fornybar energi innen 2020. For å møte denne forpliktelsen må et betydelig antall nye vindkraftverk
etableres i Norge. Samlet representerer dette investeringer i Norge og Sverige på over 130 milliarder
kroner.
Svenskene har allerede et stort forsprang. I dag
bygges nesten all ny vindkraft, som omfattes av de
nasjonale forpliktelsene, ut i Sverige. Dette er et stort
tankekors når man legger til grunn den betydelige
innovasjonen og verdiskapingen som investeringer
i vindprosjekter vil kunne tilføre næringssvake distriktskommuner i Norge.
Vi har reist rundt og søkt faktabasert kunnskap
fra andre steder som har blitt vertskommuner for
vindkraftverk. De har opplevd oppsving på de fleste
områder, som reiseliv, infrastrukturutbygging, kommuneøkonomi, kompetanseutvikling, nye arbeidsplasser, tilflytting og bolyst.
I Meråker vil det, med pågående verneprosesser
og allerede stadfestet vern til nasjonalpark (Skarvan
og Roltdalen) og naturreservater, være nær 300 kvadratkilometer av utmarka som er vernet. Vi mener
at med så stort vernet areal må man også kunne
«Distrikts-Norge kan gå glipp
av investeringer verdt 60 til 70
milliarder kroner, med
tilhørende ringvirkninger.»
benytte en liten andel av det arealet som ikke er vernet, til andre formål.
En utbygging av vindparker i innlandet vil gi muligheter for kommuner til å høste både miljøgevinster
og lokal verdiskaping. Her har distriktskommuner et
naturgitt konkurransefortrinn gjennom områder med
lav befolkningstetthet og gode vindressurser.
De nye planene i regi av E.ON i Midt-Norge er i en
tidlig fase. Forslag til konsekvensutredningsprogram
er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE), og omfattende undersøkelser er gjennomført
for å kartlegge prosjektets påvirkning på natur og miljø.
Planene har blitt møtt med en viss lokal motstand,
men samtidig har Meraker Brug tilbudt et område som
berører svært få fastboende med direkte ulemper.
– Vi har så vel i forhandlingene som i ettertid opplevd E.ON som veldig profesjonelle. I tillegg har E.ON
en høy gjennomføringsprosent når det gjelder å bygge
ut de konsesjoner selskapet får. Dette i stor kontrast til
mange andre aktører på det norske vindkraftmarkedet.
Miljøbaserte investeringer vil i årene fremover bli
stadig viktigere. Det er her den største innovasjonen
og den største forskningsinnsatsen vil komme. Meråker har nå en unik mulighet til å gå rettvendt inn i
fremtiden. Med det mener jeg at politikerne kan skape
varige verdier for kommunen i form av innovasjon, arbeidsplasser og eiendomsskatt, innenfor en visjon om
Meråker som miljø- og fornybarkommune.
Dette vil passe godt til Meråkers slagord:
«På naturlig vis». Av Per J. Hembre, adm.dir., Meraker Brug
11
Midtfjellet Vindkraft
347 GWh – 18 000 husstander
110 MW – 150 000 hk
Ca. 180 direkte årsverk i anleggsfasen
8 årsverk i driftsfasen
7000 besøkende siden august 2012
Sikker energiforsyning
en forutsetning for
verdiskaping
Foto: Stein Erik Gilje, Midtfjellet Vindkraft
Norges energiressurser har vært
og er en viktig motor for å utvikle landet. Den utvikling og vekst vi har sett
i landet, hadde ikke vært mulig uten
utbygging av kraft og nett. Tilgang på
energi har vært avgjørende for etableringen av industri, bosetting og annen
næringsutvikling.
I et historisk perspektiv har nær tilgang på energi og andre råvarer vært
viktig for den geografiske plasseringen
av industrien. Selv etter perioder med
omstrukturering av industrien utgjør
disse hjørnesteinsbedriftene en viktig
del av det norske næringslivet. Bedriftens betydning for bosetting er betydelig
større enn den direkte sysselsettingen.
De siste årene har avslørt at energisystemet ikke er tilfredsstillende robust.
Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 ble
systemet kraftig utfordret. Norge hadde
mangel på elektrisitet og importerte fra
Europa, og presset på overføringsnettet
var stort. I enkelte perioder var prisen
over 1000 øre/kWh. Sikker kraftforsyning er en sentral faktor for videre
verdiskaping i landet, og vi må handle i dag for å skape robustheten for
fremtiden.
12
Vindturbinene reiser seg på Midtfjellet
20 år har gått siden en grunneier kom til Fitjar kraftlag og lurte på
hvorfor de ikke kunne produsere kraft av all vinden på Midtfjellet.
Dette var starten på vindkrafteventyret.
Med et mektig utsyn over storhavet, i
vindfulle omgivelser, ligger Midtfjellet
Vindpark, en av Norges nye vindparker.
Sommeren 2013 ble den 44. turbinen av
merket Nordex montert, og markerte at
byggingen er over for denne gang.
Rundt 1995 så Fitjar Kraftlag det som
en realistisk mulighet å bygge en vindpark på Midtfjellet. Fjellet hadde gode
vindforhold, men for i det hele tatt å
kunne løfte et så stort prosjekt måtte
de skaffe seg profesjonelle og dedikerte
samarbeidspartnere gjennom DONG
Energy, Energiselskapet Buskerud (EB),
Vardar og Østfold Energi. En lang prosess
med prosjektering, konsekvensutredning
av miljø- og naturinngrepene, konse-
sjonsbehandling og bevilling fra Enova
resulterte etter hvert i at anleggsarbeidet
kunne begynne i september 2011. Investeringene beløper seg til totalt 1,2 milliarder kroner, og i anleggsfasen var om
lag 220 årsverk i arbeid. Reinertsen AS
har vært hovedentreprenør, med god
bruk av underleverandører, og det lokale
firmaet Engevik og Tislevoll har blant annet bygd trafoanlegget.
Wenche Tislevoll overtok ordførerembetet i 2011, og omtrent på samme tid ble
den første spaden satt i jorden på Midtfjellet.
– Selv om jeg ikke var ordfører da
reguleringsplanene ble fattet i 2007, satt
jeg i formannskapet og fulgte prosessen.
Vindkraft på Midtfjellet hadde aldri blitt
noe av hvis det ikke hadde vært for politikere med sterk ryggrad og den gløden
og stå-på-viljen som den lokale lederen i
Fitjar kraftlag hadde.
– Som for mange store byggeprosjekter
har også dette positive og negative sider
ved seg, og det har også vist seg i ordskiftet her i Fitjar. Mitt inntrykk er at de
som er for prosjektet, har vært mindre
synlige enn de som har motforestillinger.
Som politiker har jeg opplevd prosessen
som veldig demokratisk. Alle stemmer
har blitt hørt og vektet.
Lokal entusiasme
– Da byggeprosessen endelig startet,
hadde innbyggerne med stor entusiasme og
nysgjerrighet fulgt prosessen. Fra bygging av
veier til transport, montering og idriftssetting
av parken, kommenterer ordføreren.
– Aldri før har vi hatt så mange mennesker i fjellet, og det interessante er at vi aldri
har hatt så mange turister i Fitjar tidligere.
Turistene kommer både fra nær og fjern, og
flere bare for å se parken.
– Jeg føler at vindkraftutbyggingen har
vært identitetsskapende for innbyggerne. Til
å være en liten kommune er vi med på utvikling, og Fitjar settes for alvor på kartet.
Og vi lager klimavennlig strøm til eget forbruk, en ny industri. Det gir oss troen på at
vi i Fitjar også kan skape noe, sier hun.
– Prosessen har selvsagt krevet mye ressurser av kommunen, kanskje mer enn vi
var forberedt på. Med det mener jeg større
ressurser til den arbeidsmengden som kommer av slike prosjekter, det være seg reguleringsplaner, byggemeldinger, matrikulering,
trafostasjoner, delingssøknader, veibygging
osv. Utbygger har vært svært profesjonell på
dette, men kanskje kunne vi vært flinkere til
å koordinere og forberede oss tidligere. Dette
er i alle fall et råd fra meg til kommuner som
snart skal sette i gang med lignende prosesser.
Viktig eiendomskatt
I en kommune med et budsjett på om lag
160 millioner kroner er det ikke til å komme
unna at vindkraft som omfattes av eiendomsskatten på verk og bruk, gir et viktig
bidrag til kommunekassen. For en vindpark
av denne størrelsen er det fort snakk om 7–8
millioner kroner i eiendomsskatt. Selv om
det skal gjøres en ny verdivurdering i løpet
av levetiden, er dette en trygg og langsiktig
inntekt for kommunen. Dette har blant annet gjort kommunen i stand til å bedre skoletilbudet og bygge ny skole.
Strenge krav til
støy og synlighet
NVE stiller krav om utredning av
støy og synlighet. Akustikerne i
Rambøll kan beregne støykonsekvens, og landskapsarkitektene og
geomatikkingeniørene bruker GISverktøy og 3D-programmer til å visualisere.
Støy består av mekanisk og aerodynamisk støy. Mekanisk støy stammer fra generatorer, gir og roterende
deler, mens aerodynamisk støy kommer av luft som presses forbi bladene. Grenseverdier for støy er strenge
og fastsatt av Miljøverndepartementet, og er for eksempel strengere enn
for vegtrafikk.
Digitale terrengmodeller brukes til
å lage kart som viser utbredelse av
både støy og synlighet for parken.
Beregningene er konservative og
viser verst mulig tilfelle. Det tas for
eksempel ikke hensyn til hindringer
som skog og bygg eller varierende
lys- og værforhold. Støysonekart
viser støyens utbredelse, hvor en
lett kan se om bygg berøres av støy
over grenseverdiene. Grensen fører
normalt til at det ikke kan bygges
vindkraft nærmere enn 0,8–1 km
fra bebyggelse. Tilsvarende vil synlighetskartet vise områder parken vil
synes fra, og antallet helt eller delvis
synlige turbiner.
Bilder tatt fra utvalgte steder som
turmål, kulturminner eller bygg brukes til å lage en fotorealistisk visualisering. I et bilderedigeringsprogram
manipuleres vindkraftverket inn. Bevegelse kan vises ved å animere roterende blader inn i fotomontasjen.
Rambøll er gode på å lage virtuelle
modeller. I disse kan man simulere
lysforhold, navigere mellom turbinene som roterer, kjøre langs en vei
eller sjekke utsikten fra viktige landemerker.
13
Tre kjappe om vindkraft
Hvor bekymret er du for todelingen i den norske økonomien?
Hvorfor bør Norge satse mer på fornybar energi?
Hva er viktigst å ta hensyn til ved utbygging av vindkraft?
Hordalands første
vindpark åpnet
I september i år ble vindparken på Midtfjellet i Fitjar kommune i Hordaland
høytidelig åpnet. Utbyggingen startet høsten 2011 og totalt er det bygd 44 vindturbiner fordelt på to byggetrinn. Årsproduksjonen vil være om lag 350 GWh,
tilsvarende årsforbruket til 17 500 husstander. Det er bygget 27 kilometer med
vei på Fitjarfjellet i tillegg til trafo-stasjoner, oppstillingsplasser, fundamenter og
en ny høyspenningslinje.
Naturverneren
Silje Lundberg – leder
i Natur og ungdom
Den grønne politikeren Rasmus
Hansson – stortingsrepresentant
for Miljøpartiet De Grønne
Mens byggetrinn 1 støttes av Enova SF, er byggetrinn 2 det første store vindkraftprosjektet som baserer seg på inntekter fra elsertifikater. Midtfjellet Vindkraft AS eies av Fitjar Kraftlag, Østfold Energi, EB Kraftproduksjon og Vardar
Boreas.
Prosjektutvikleren og investoren
Harald Dirdal – daglig leder og
partner i Havgul Clean Energy AS
Zephyr – viktig brikke i utbyggingen
Mer bekymret enn noen gang for oljeavhengighet som samtidig gir kunstig høye lønninger og presser andre næringer. Vi skyter
oss selv i foten. Økonomien vår blir sårbar,
og investering av pensjonspenger i fossilt
gjør oss enda mer sårbare. Erna Solberg har
uttrykt bekymring for oljeavhengigheten
– dersom hun mener alvor, må utvinningstempoet ned.
Klimaendringene krever handling. 95 prosent av elektrisiteten er fornybar, men over
halvparten av energiforbruket er fossilt.
Derfor må Norge satse på fornybar energi
som erstatning for fossil. Samtidig gir de
værgitte forutsetningene landet vårt en unik
mulighet til å bidra til energiomlegging i Europa. Når det verken blåser eller sola skinner, kan vi levere kraft. Motsatt kan vi importere kraft fra dem når det blåser ekstra
mye, for å holde igjen vann i magasinene til
kalde vintre.
Det er fullt ut mulig å bygge miljøvennlig
vindkraft, men da må det stilles tøffe krav.
Å bygge i viktige leveområder for hubro er
en dårlig idé. Samtidig har vi parker som er
bygd uten tap av ørn, slik som Bessakerfjellet
vindpark. Hensynet til rødlistede arter, verdifulle naturtyper og verna områder trumfer
det meste. Men en persons oppfatning av om
vindturbiner er stygge eller vakre, kan ikke
være avgjørende for å løse klimakrisa.
Den er selvforsterkende, skyver næringslivet i feil, dvs
fossil, retning og gjør Norge dårligere forberedt på en
framtid der vi må basere velferden på det som blir den
svake delen av økonomien.
Uansett hva en mener om klimaendringer og ansvar, blir vi om ikke mange tiår en del av en global
grønn økonomi, og vi må utvikle et annet grunnlag
for næringsliv og velferd enn petroressruser. Vi er
privilegerte, med store vindressurser og økonomiske
ressurser og høy kompetanse på å forvalte energi og
bygge og drifte store marine installasjoner. Dette bør
vi satse på i dag, slik at vi er i posisjon for det som må
komme. For de som er interessert i klimautviklingen
og de enorme lidelsene det vil påføre svært mange
mennesker, er det et poeng å bruke noe av gevinsten
vi har fått på å øke global temperatur, til å hindre at
ødeleggelsene blir større.
Vi må lage nasjonale planer for energiutviklingen
og et CO2-budsjett som driver fram en aktiv energiomlegging og får utslippene systematisk og kraftig
ned. Disse må avklare hvor det er høyest konflikt
med naturverdier, estetiske verdier og andre verdier,
slik at vi kan gjøre kvalifiserte valg om hvor vi vil
bygge hva. Vind bør prioriteres spesielt, med bedre
avskrivingsregler, og en omlegging av elsertifikatene
i større favør av vind bør vurderes. Det må satses i
«Mongstad-klasse» på et test- og utviklingssenter for
havvind. Forutsetningen for vindsatsing er imidlertid
at den kobles til forpliktende utfasing av fossil energi.
Vi har ikke bruk for vindutbygging som gir økt eloverskudd, lave priser, lite effektivisering, ødelagt natur og
ingen klimagevinst.
Vindkraftselskapet Zephyr utvikler, bygger og drifter vindkraftanlegg i Norge.
Zephyr stiller med prosjekt- og fagledelse for Midtfjellet vindkraftverk og
bidrar med erfaring og kompetanse fra andre vindkraftprosjekter. Zephyr er
operatør for Mehuken vindpark i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane og
utvikler en vindkraftportefølje på over 1000 MW, noe som tilsvarer 300-400
vindturbiner. Selskapet eies av Østfold Energi, Vardar, EB Kraftproduksjon og
DONG Energy.
Petroleumskatteregimet gir få incentiver for oljenæringen
til å bremse lønnsnivået, og det rammer annen industri.
Spesielt norsk eksport. Men dette er også en stor mulighet om vi er smarte. Offshore leverandørindustri er meget
produktiv og innovativ, og klarer vi å utvikle industrielle
ben der dette er konkurransemessig viktigere enn produktkostnader, vil vi kunne opprettholde levestandarden etter
oljealderen. Hvis ikke, vil bakrusen bli hard og lang.
To grunner: Norge bør ta naturgitte fordeler i bruk som
bidrag til å løse klimautfordringen samt kapitalisere på fornybar energi. Med det mener jeg vi bør bygge ut vindkraft
og bruke denne til å frigjøre vannkraft som balansekraft og
verdifull eksportvare til kontinentet. Denne eksportvaren
vil på sikt kunne erstatte den fossile. Det er en fantastisk
mulighet, og det er ikke mange andre land som kan regulere uregulerbar kraft med en fornybar kraft.
Historien har vist at dersom en skal skape industri, må
en skape et hjemmemarked. Potensialet er størst innen
offshore vind, der en virkelig kan kapitalisere på norsk offshorekompetanse inn i et nytt industrielt ben.
Det er viktig å ha et betydelig kraftoverskudd i Norge. Det
sikrer stabilt lave priser, noe som er attraktivt for kraftkrevende industri. Tiår med mindre kraft og volatile priser har ført til nedleggelser. Denne trenden er i ferd med
å snu. Årsaken er betydelig mer vindkraft inn i systemet
som presser prisene.
Vindkraft må bygges der det er tilstrekkelige vind. Dessverre er vindkraftverk, i likhet med andre kraftverk, plasskrevende og medfører miljømessige konsekvenser. Fordelen
og nødvendigheten av vindkraftetablering må derfor nøye
vurderes opp mot ulempene. Men husk at vindturbiner
kan skade enkeltindivider, mens klima kan utrydde arter.
Se vindmøllene reise
seg på Midtfjellet!
MytebryterE!
– Vindkraft ødelegger landskapet.
Jasså? Noen foretrekker å se oljerigger, kjø
letårn fra atomkraftanlegg eller røykskyen
fra kullkraftverk. Andre gjør det trolig ikke.
For hver 10 000. fugl som blir drept, skyl
des én vindkraft. Ca. halvparten skyldes
kollisjoner med bygninger og vinduer. Kilde: Greenpeace
14
zephyr
Zephyr AS
Telefon: 69 11 25 00
[email protected]
www.zephyr.no
Midtfjellet Vindkraft AS
Telefon: 53 45 76 00
[email protected]
www.midtfjellet-vindkraft.no
15
ERFARING FRA UTLANDET: Vi bruker alt vi har av erfaring og kompetanse når vi nå forbereder investeringsbeslutninger. Vi har eiere i ryggen som har bygget mye
vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer godt
med nå, sier Gaudestad. Bildet (t. h.) er fra byggingen
av Statkrafts vindpark Stamåsen i Sverige tidligere i år.
Fem konsesjoner i Midt-Norge, totalt:
Installert effekt:
735 MW
Årlig kraftprod.:
2,3 GWh
Antatt investering: ca. NOK 9000 mill.
SAE Vind (Statkraft Agder Energi Vind DA) er et
selskap eid av Statkraft og Agder Energi og skal
utvikle, bygge og drifte landbasert vindkraft i
Norge. SAE Vind skal være den ledende aktøren
innenfor landbasert vindkraft i Norge.
www.saevind.no
Bjugn kommune
på Fosen i Sør-Trøndelag
Vertskommune for:
Storheia vindpark (220 MW)
Snillfjord kommune
i Sør-Trøndelag
Vertskommune for:
Geitfjellet vindpark (170 MW)
Svarthammaren vindpark
(150 MW)
Åfjord kommune
på Fosen i Sør-Trøndelag
Vertskommune for:
Storheia vindpark (220 MW)
Kvenndalsfjellet vindpark
(120 MW)
Hitra kommune
i Sør-Trøndelag
Vertskommune for:
Hitra 2 vindpark (75MW)
SNAKKER SAMMEN: – Vi gjør det vi kan for å bidra til en koordinert fremdrift, og har brukt de siste månedene til å sette oss inn i konsesjonsbetingelsene. Nå har vi god dialog med øvrige aktører og myndigheter. Det er helt nødvendig for å få til et felles løft, sier administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind.
Forbereder fornybarløftet i Midt-Norge
I august fikk Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) endelig konsesjon til fire store
vindkraftprosjekter i Midt-Norge. Nå jobber selskapet med å forberede de omfattende
planene, som henger tett sammen med andre vindparker og kraftlinjer. Utbyggingen
kan bli det største løftet for fornybar energiproduksjon på flere tiår.
FREMTIDSBILDE: Slik kan Geitfjellet vindpark (170 MW) i Snillfjord kommune bli seende ut. Bildet er en fotomanipulasjon av hvordan vindparken vil ta seg
ut dersom den blir bygget.
Da Agder Energi og Statkraft i 2009 slo
sammen sine satsinger på norsk, fastlandsbasert vindkraft i selskapet Statkraft Agder
Energi Vind (SAE Vind), var det få som trodde
det skulle gå fire år før man satt på en liten
portefølje rettskraftige konsesjoner. Så feil
kunne man altså ta.
Mange megawatt i slengen
På disse fire årene har SAE Vind rukket å bygge opp en omfattende portefølje med vindkraftprosjekter, men først i august løsnet det
altså for selskapet.
– Vi er strålende fornøyd med å få konsesjon til disse prosjektene. Vi har utviklet disse
i nært samarbeid med kommunene og over
svært lang tid, sier Anders Gaudestad, administrerende. direktør i SAE Vind.
Selskapets visjon er å være den ledende
aktøren for landbasert vindkraft i Norge.
Nå har Gaudestad og hans stab fått konsesjon for vindparkene Storheia (220 MW) og
Kvenndalsfjellet (120 MW) i kommunene
Åfjord og Bjugn på Fosen, og for vindparke-
ne Svarthammaren (150 MW) og Geitfjellet
(170 MW) i Snillfjord kommune. I tillegg ble det
gitt endelig konsesjon til nettilknytningen som
gjør det mulig å realisere vindparken Hitra 2
(75 MW). Vindparken fikk endelig konsesjon
i fjor og er en utvidelse av Statkrafts eksisterende vindpark på øya. Det gir totalt 735 MW
mulig vindkraft for SAE Vind i Midt-Norge.
Tøff tidsplan
Olje- og energidepartementet ga samtidig
konsesjon til en rekke andre vindparker og
kraftlinjer i Midt-Norge. Vindkraftkonsesjonene var samlet på 1300 MW, såpass omfangsrikt at olje- og energiministeren kalte dette for
«verdens største vindkraftprosjekt». Dersom
de omfattende planene gjennomføres, vil de
bidra til å realisere Norges mål om utbygging
av mer fornybar energi, og kraftflyten mellom
nord og sør vil styrkes. Midt-Norge vil også bli
tyngdepunkt for norsk vindkraft og får økt forsyningssikkerhet.
Vindparkene og kraftlinjene i området er
gjensidig avhengige av hverandre for å kunne
realiseres. Uten investeringer i vindparker,
ingen kraftlinje. Uten kraftlinje, ingen vind
parker. Komplekst nok i seg selv, men i tillegg
er det en tidsfrist som vindkraftprosjektene
må rekke. De må nemlig settes i drift innen
utløpet av 2020 for å kvalifisere for elsertifikater, som er nødvendige for at de store investeringene skal være lønnsomme.
– Situasjonen er kompleks, og tiden er
knapp, men vi gjør det vi kan for å bidra til en
koordinert fremdrift. Vi har brukt de siste månedene til å sette oss godt inn i konsesjonsbetingelsene, og har innledet gode dialoger med
øvrige aktører og myndigheter. Det er helt
nødvendig for å få til et felles løft, poengterer
Gaudestad.
De andre aktørene som SAE Vind-sjefen
peker på, er de som fikk konsesjoner sam
tidig som SAE Vind: Sarepta Energi, Zephyr,
TrønderEnergi Nett og Statnett. I tillegg er
vertskommunene Bjugn, Hitra, Snillfjord og
Åfjord viktige aktører.
I et krevende marked har mange sådd tvil
om hvorvidt prosjektene vil være flyvedyktige
når selskapene setter seg ned og regner på
lønnsomheten. For SAE Vind dreier det seg
antakelig om rundt regnet 9 milliarder kroner
i investeringer til sammen. Gaudestad kan
ikke love noe, men er likevel forsiktig optimistisk:
– Dette er gode, gjennomarbeidede prosjekter som viste lønnsomhet på tidspunktet
da vi søkte om konsesjon. Det er riktig nok
noen år siden, og vi skal ikke legge skjul på at
det er et krevende marked for tiden. Det er for
tidlig å si noe sikkert, men vårt ønske er å få
dette til sier han.
Bruker erfaring fra Sverige og Skottland
Når regner SAE Vind-sjefen med at han kan si
noe sikkert om hvorvidt investeringene blir
gjennomført?
– Vi samkjører oss med utbyggingen av
sentralnettet og utarbeider nødvendig grunnlag for investeringsbeslutning, så i første
halvdel av 2015 bør vi kunne konkludere for
prosjektene på Fosen, og mot slutten av 2016
for prosjektene i Snillfjord. Vi snur alle steiner
og bruker alt vi har av erfaring og kompetanse
når vi nå forbereder investeringsbeslutninger.
Vi har eiere i ryggen som har bygget mye vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer
godt med nå, sier han.
Anders Gaudestad sikter til at Statkraft de
siste to årene har fattet investeringsbeslutninger på oppunder 9 milliarder kroner for
til sammen 633 MW i Sverige og Skottland.
I hvert av landene har en vindpark blitt satt
i drift tidligere i år, mens ytterligere én vindpark er i ferd med å ferdigstilles i Skottland.
I Sverige er tre vindparker fortsatt under bygging, den største av disse er på hele 270 MW.
– Det er klart det er en trygghet å vite at vi
har erfaring med den nyeste teknologien og
vellykket gjennomføring av tilsvarende prosjektomfang når vi skal planlegge prosjektene
i Midt-Norge. Rent geografisk er det heller
ikke store avstanden mellom det som bygges
i Jämtland og Västernorrland i Sverige og det
som er planlagt i Midt-Norge.
Norges første offshore vindpark? Siragrunnen på fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Rogaland kan være første steg ut i havet for norsk vindkraft. Illustrasjonsfoto: Siragrunnen Vindpark
Offshore vind:
Påvirker vindturbiner
naturen?
Norsk kompetanse og ressurs et
fortrinn i et eksponentielt marked
Vi feiltolker ofte risiko som usikkerhet, som Al Gore nylig bemerket
i WSJ. Norge bør ikke se på oljeprisen som et usikkerhetsmoment,
men heller anerkjenne risikoen for at den faller under
produksjonskostnadene.
Klimaendringer krever tiltak for å diversifisere økonomien. Offshore-vindkraftindustrien fremstår som en
perfekt kandidat.
Norge har utviklet en unik ekspertise gjennom den
maritime sekoren og petroleumssektoren som kan gi synergier i offshore vind. Norges vindressurser er de beste
i Europa, og kysten gir en mulighet til å utvikle dyphavsteknologier for eksport til land som Japan og USA.
Men Norge, uten kommersielle offshore vindprosjekter, henger allerede etter sine naboer. For å bli en
sentral aktør kreves det signalprosjekter som viser
teknologien. Mangelen på et hjemmemarked er en
trussel for norske selskapers ledelse.
25 % av Norges klimagassutslipp kommer fra oljesektoren. Teknologien for å elektrifisere plattformene
med offshore vind er tilgjengelig og kan gi oljeselskapene en mulighet til å bidra til klimatiltakene.
Norges konkurransefortrinn i offshoresektoren forsvinner raskt. I dag står Norge overfor et kritisk valg.
Et valg mellom å satse hele landets fremtid på en sektor med økende risiko og kostnader, og å gi fremtidige
generasjoner en mulighet til å utnytte sin eksepsjonelle vindressurs og skape en sterk og bærekraftig
industri.
foto: Nordkraft Vind
Moderne, norske vindkraftparker produserer rundt 3000 MWh per MW installert i
året, på fagspråket referert til som fullast-
18
www.haavind.no
www.kvale.no
Bransjekunnskap og
juridisk spisskompetanse
Caroline Brun Ellefsen, rådgiver i NORWEA. Hun har en MS fra MIT i
Technology & Policy og jobbet der med integrering av vindkraft i USAs
strømnett. Hun har også jobbet som rådgiver i vindkraftprosjektfinansiering for EDF og som teknologispeider for ren teknologi.
timer. Høg-Jæren (den nyeste parken som
har produsert i minimum ett helt år) produserte 3310 fullasttimer i 2012. Et fornuftig
anslag på 3000 fullasttimer og 7 TWh vindkraft tilsvarer en installert effekt på 2300
MW. Da moderne turbiner vanligvis har en
effekt fra 2,3 til 3 MW, tilsvarer dette 800
til 1000 vindturbiner. Størrelsen på en park
varierer typisk mellom 50–150 MW. Med et
gjennomsnitt på 100 MW tror markedet på
om lag 30 parker i Norge.
Arealinngrep
For at turbinene ikke skal «stjele vind» fra
Kvale er et av Norges
ledende advokatfirmaer
for energisektoren
Foto: Kristin Svorte
Det svensk-norske elsertifikatmarkedet skal generere 26,4 TWh ny,
fornybar energi. Norsk vindkraft vil stå for en god del av dette.
Hvor mye det blir, er opp til markedet. Vi tar en titt i spåkulen.
Antall turbiner
Kontakt:
Aksel S. Tannum • E: [email protected]
Johan Fr. Remmen • E: [email protected]
Jarle W. Holstrøm • E: [email protected]
Bygdøy allé 2, NO-0101 Oslo • T: (+47) 22 43 30 00
Norsk vindkraft mot 2020
Hvis vi antar at utbyggingen blir broderlig
fordelt mellom landene, vil Norge bygge ut
13 TWh. Ettersom ordningen er teknologinøytral, vil det bli en konkurranse mellom
vindkraft, vannkraft og andre fornybare teknologier. De fleste eksperter er samstemte
om at vind vil ta en god del av markedet.
I Norge anslår de 6–7 TWh ny vindkraft
innen 2020. Men hvor mye er egentlig dette?
Vi følger utviklingen nøye og har bred erfaring fra en rekke energiprosjekter. Dette
gjør oss godt rustet til å finne de beste løsningene for aktørene innen energibransjen.
Løsninger finnes
Nygårdsfjellet vindpark.
Med mer enn 110 advokater er Haavind et av Norges største
advokatfirmaer. Vår faggruppe innen energi er et av landets
største og sterkeste fagmiljøer, med 15 advokater.
hverandre, plasseres de med en avstand
på 5–6 ganger diameteren til rotoren.
For dagens turbiner vil det si 350–700
meter, så i praksis kan det monteres 2–3
turbiner per 1 km2. 2–3 % av arealet blir
direkte fysisk berørt med veier, fundamenter, tårnoppstillingsplasser, trafostasjoner og
driftsbygg. Resten av området disponeres
av grunneierne, og allemannsretten gjelder.
Hvis det blir bygget 1000 turbiner innen
2020, vil det totale planområdet utgjøre
400 km2, men arealinngrepet utgjør 8 km2.
Det norske landarealet er til sammenligning
ca. 360 000 km2.
Våre advokater har
spesialkompetanse
innen vindkraft
Kjøllefjord Vindpark.
Lurer du på hvordan det
er å ha en vindturbin som
nærmeste nabo? Eller om
jakten blir forstyrret av
vindkraftutbyggingen?
Svenskene har hatt en betydelig utbygging av vindkraft det siste tiåret. Erfaring
og forskningsinnsatsen er også større.
Resultatene en finner, er høyst relevante
for norske forhold.
Vindval er et svensk kunnskapsprogram initiert i 2005 som et samarbeid
mellom Energimyndigheten og Naturvårdsverket. Kunnskapsprogrammet
Foto: Ole Tobias Rannestad, NaturRestaurering
består av over 30 ulike forskningsprosjekter om vindkraftens påvirkning på
mennesker, miljø og natur. Deltakelsen
fra miljø- og energiforvaltningen sikrer
programmets uavhengighet. Svenske
myndighetene ser verdien av kunnskap
og kunnskapsspredning og forlenger
programmet til 2016.
Vindval har egne nettsider
(www.vindval.se), der en enkelt finner
rapporter, illustrerende filmer og populærvitenskapelige brosjyrer om temaene.
Her kan du se filmer om støy fra vind
turbiner og fuglers kollisjoner med vindturbiner og lese rap porter om hjortedyrenes reaksjon på økt aktivitet.
Vi tilbyr solid bransjekunnskap,
tett oppfølging og juridisk
bistand av høy kvalitet
Med 65 advokater kombinerer Kvale Advokatfirma full faglig
bredde, med spisskompetanse innen sentrale fagområder
Per Conradi AndersenChristian Poulsson Yngve Bustnesli
E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]
Tlf.: 22 47 97 89Tlf.: 22 47 97 58
Tlf.: 22 47 97 65
19
Ytre Vikna brukes av ung og gammel.
Foto: Knut Grindvik
Ut på tur i Trøndelag
I Trøndelag er det flere turmuligheter
i vindkraftens verden. Den kanskje mest
besøkte muligheten er Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark i Roan kommune. Det
bor 1000 mennesker i kommunen, allikevel
har Møllestua, beliggende 384 meter over
havet, 2000 besøkende i året. Turen fra
riksveien og opp er på tre kilometer.
Vel fremme passer det ekstra godt med
en kopp kakao og en appelsin.
Les mer på tronderenergi.no.
Ved Ytre Vikna vindkraftverk kan
du gå, låne sykkel eller enkelte dager
kjøre opp til parken. Vel fremme vil
det være kaffesalg fra tiltaksnemda.
Ytre Vikna er bygd ut som trinn 1,
og det foreligger planer om flere
turbiner. I mellomtiden er det satt
opp visningsbygg og en permanent
gapahuk, og det er etablert grillplass.
En utmerket plass å ta med barna.
Les mer på sareptavind.no.
Sus fra vindmøller?
Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark er Fosens mest besøkte sted. Foto: TrønderEnergi
Foto: TrønderEnergi
Med vindkraft som nabo
Hydrogen
– en vinn/vindteknologi
Teknologien er moden. En hydrogenbil
tilbyr nå samme kjørelengde og brukervennlighet som en vanlig bil, bedre kjørekomfort, og konkurransedyktig pris fra
2015.
Vi trenger hydrogen om vi ønsker null
utslipp fra bilparken. Det reflekteres hos
alle de store bilprodusentene. Hyundai
lanserte en hydrogenbil i markedet i år,
Toyota og Honda i 2015.
Hydrogen er viktig i et fornybart energisystem. Store mengder fornybar energi
medfører store variasjoner i elektrisitetsproduksjonen. Gjennom å konvertere
overskuddselektrisiteten til hydrogen tar
vi vare på den for senere bruk – en vinn/
vind-teknologi.
20
Det blåser godt i den
lille kystkommunen
Roan på Fosenhalvøya.
Med få hindringer og
lite motstand treffer
vinden fra Norskehavet
fastlandet.
på totalt 1300 MW. En av disse parkene
ligger i Roan kommune og vil bli fire ganger så stor som Bessakerfjellet er i dag.
– Det er gitt konsesjon til en ny og større park. Selv om eiendomsskatten fortsatt
er viktig, håper vi at denne parken vil
føre til enda flere arbeidsplasser, med økt
bosetting og andre ringvirkninger som
følger av dette. Næringslivet er på hugget, og vi går en ny, spennende tid i møte.
Vindparken som TrønderEnergi bygde
på Bessakerfjellet, er et godt bevis på at
Fosenhalvøya er godt egnet for vindkraft.
Parken, med 25 vindturbiner, stod ferdig i
2008 og gir i dag strøm til nær 9000 husstander.
Jan Helge Grydeland representerer
Senterpartiet og tok over som ordfører i
Roan kommune etter valget i 2011. Dette
var etter at Bessakerfjellet Vindpark var
satt i drift, men tidsnok til prosessen
rundt en storstilt plan for utbygging av
mer vindkraft på Fosen.
Bessakerfjellet Vindpark har hele tiden
vært et ønsket prosjekt. Stor lokal oppslutning og lite motstand preget utbyggingen, og parken ble ikke påklaget til
Olje- og energidepartementet.
Mer vindkraft i Roan
Høsten 2013 ble det gitt endelig konsesjon
til åtte nye parker på Fosen og i Snillfjord
Tyske kvalitetsturbiner fra Enercon kler Bessakerfjellet.
Foto: Tore Wuttudal, TrønderEnergi
Vindkraften vil bli en enda viktigere næring for kommunen og dens fremtid, sier
Grydeland.
Vindparken har ikke skremt folket
– Aldri tidligere har fjellet vært så mye
brukt som etter at tilgjengeligheten økte,
forteller Grydeland.
Møllestua, besøkshytta på Bessakerfjellet, er et yndet turmål, men mange
kommer også ditt for «å ta en kikk» på
hva disse møllene er for noe. Fosen måler
besøkstreff på alle sine viktigste turist- og
friluftsmål, og med klar margin er Bessakerfjellet den mest besøkte plassen på
Fosen.
– Vi jobber med et initiativ overfor
Hurtigruten for å få dem til å legge til ved
dypvannskaien i Roan, som ble bygget i
forbindelse med Bessaker-utbyggingen.
Den utbedrede infrastrukturen som utbyggingen førte med seg, gir oss nye muligheter for næringsliv. Vi tror de positive
sidene ved en utbygging overgår de negative, og det er viktig for kommunen å se
mulighetene, forteller ordføreren.
Ordføreren var i utgangspunktet en
stor vindkraftmotstander på grunn av
naturinngrepene han fryktet, etter å ha
opplevd hvordan vannkraften på kontroversielt vis ble bygget ut.
– Da jeg så og opplevde Bessakerfjellet,
ble jeg imponert over hvor små inngrepene
faktisk var, og hvor dyktige man hadde blitt
til å tilpasse veiene etter landskapet. Man
minimerte skjæringene og revegeterte og
tok i størst mulig grad hensyn til natur og
miljø gjennom arealplanlegging. Helt i strid
med hvordan jeg hadde opplevd den store
vannkraftutbyggingen. Jeg innrømmer at
jeg rett og slett ble omvendt, sier Grydeland.
– Faktisk er det slik at jeg blir vennskapelig mobbet av de som da var mine motstandere, smiler han avslutningsvis.
MytebryterE!
Det finnes ingen vitenskapelige
bevis for at vindkraftstøy er mer
skadelig enn vanlig støy.
Kilde: Naturvårdsverket, se mer:
http://Vimeo.com/15844523
50 000 boligsalg ved 67 vindparker
ble studert av Lawrence Berkeley
National Library: – Vi finner ingen
bevis for at vindkraft påvirker boliger
verdi. Kilde: Actonfacts.org
Siden tredje kvartal 2009 har
kostnadene ved å utvinne elektrisitet
fra vindkraft falt med 18,9 %.
Kilde: Actonfacts.org
Kai Gjessing vet hvordan det er å bo med
vindmøller som nærmeste nabo. Fra huset
ved Brandsfjorden ser han 16 av 25 møller
på Bessakerfjellet. I luftlinje er det 1,5 km,
og det er lite landskap eller vegetasjon til
hinder for synslinje eller eventuell lyd.
– I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til
vindmøller på Bessakerfjellet, men jeg var
aldri noen sterk motstander, sier han
Etter fem år med en park som nabo har den
blitt en del av omgivelsene, og den er ikke
lenger et fremmedelement, selv om den
er der.
– Refleksblink eller skyggekast finnes ikke,
men det skal sies at det har blitt noe mer
lyd enn hva jeg forventet. Ikke slik at det
er plagsomt. Lyden blir en fort vant med,
slik det er å bli vant med lydbildet i byen
eller ved veien, fortsetter han. Lyden her er
vesentlig lavere, og jeg må lytte nøye for å
merke noe. Jeg kan nok si at jeg hører lyd
fra parken 1–5 ganger i løpet av en måned.
Det må være både uheldig vindretning og
vindstyrke for at det skal skje. Det blåser
mer om vinteren, så dette skjer sjeldnere
Turbinene heves på Bessakerfjellet. Foto: Tore Wuttudal, TrønderEnergi
om sommeren, forteller Gjessing.
Hvordan var anleggsperioden?
– Under byggeperioden var jeg ikke
plaget i det hele tatt. Anleggsveien lå på
den andre siden av fjorden, så transporten
var selvfølgelig ikke noe problem. Hvis
jeg så nøye etter, kunne jeg kanskje se
anleggsmaskinene på fjellet, men det var
alt, avslutter han.
21
Lise Nymark, LongOrv Design – Foto: Kristiansen
Ser du de enorme mulighetene i dette bildet?
Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i.
Foto: Istock
Mye som skjer i grønn sektor
Aktiviteten i Nordens kraftsektor
øker, og den internasjonale interessen er stor. John Turesson merker økt etterspørsel etter spesialkompetanse på infrastruktur og
energi.
– Vår avdeling jobber mye mot energi og infrastruktur,
forklarer Turesson. Han leder SEBs arbeid i Norge med å
strukturere finansieringsløsninger for prosjekter og oppkjøp innen flere industrier. Over landegrensene har avdelingen blant annet vært med å finansiere 25 vindkraftprosjekter i Skandinavia, Finland, Tyskland og Storbritannia.
– Vi samarbeider ikke bare med vanlige banker. På gjeldssiden jobber vi også med institusjoner som utviklingsbanker, multilaterale banker og forsikringsselskaper. Vi ser
også på leasingløsninger og leverandører som investerer
direkte i prosjekter.
Livselskapene kommer
Blant de mest spennende aktørene fremover vil skandinaviske livselskaper være, mener Turesson.
– Til nå har de vært ganske motvillige mot å gå inn og
ta reell prosjektrisiko uten dekning fra for eksempel eksportkredittinstitutter. Jeg tror dog ikke det er lenge til vi
ser flere av livselskapene delta på lik linje med bankene,
fortsetter han. SEB er vant med å invitere inn andre finansinstitusjoner som medlångivere, og det tror Turesson de
kan gjøre mer av:
– Vi har allerede syndikert ut deler av våre lån i visse
infrastrukturtr ansaksjoner til skandinaviske livselskap, og
det er ingen grunn til at den trenden ikke skal fortsette,
mener han.
Kommunene tenker nytt
Store profesjonelle investorer utelukker ikke kommunalt
eierskap. Snarere tvert imot, mener SEBs clean energyleder Peter Knutzen. Banken leverer en rekke tjenester
innen dette markedsområdet, fra prosjektfinansiering via
22
obligasjonslån til analyse, oppkjøp og fusjoner.
– Jeg merker en økende vilje hos kommunene til å
slippe til ekstern kapital. Mange små kommuner og kraftselskap har ikke muskler til å løfte nye store investeringer
alene. Ved å invitere eksterne krefter får de muligheten til
å få en del av avkastningen uten å tømme kommunekassen i investeringsfasen, forklarer han.
– Investeringene er ofte så store at kraftselskapets alternativ til et deleid anlegg er at det ikke blir noe anlegg.
Nye kabler er nødvendig
En motivasjon for å bygge mer fornybar energi i Norge og
Norden er å redusere utslipp av klimagassen CO2. SEBs Bjarne Schieldrop
råvareanalytiker Bjarne Schieldrop mener effekten vil
utebli hvis man ikke setter seg i stand til å selge fornybar
kraft.
– Nå er det ikke så mye CO2 å kutte i kraftforsyningen
i Norden. For at den planlagte utbyggingen av fornybar
energi skal komme klimaet til nytte, må vi ha på plass
kabler til kontinentet og Storbritannia for å erstatte eksisterende CO2-intensiv kraftforsyning der. Hvis man bygger
mer fornybar energi, men ikke kabler, risikerer man isteden å drepe en hel næringsgren ved hjelp av overkapasitet. Schieldrop er imidlertid optimistisk på klimaets vegne:
– Jeg tror at den nye regjeringen ser denne problemstillingen og sørger for å legge til rette for at nødvendige
kabler faktisk blir bygget ut.
Peter Knutzen
Klima og miljø er tilbake
Gjennom årene med finanskrise har klima og miljø fått
mindre oppmerksomhet globalt. Schieldrop tror vinden
vil snu:
– Under den økonomiske krisen har det vært svært lite
politisk handlingsrom både for lokale og paneuropeiske
tiltak. Da er det ikke veldig overraskende at kollapsen
i den europeiske CO2-prisen fortsatt ikke har blitt møtt
med nødvendige grep. Europa er nå tilbake i økonomisk
ekspansjon. Politikerne kan igjen adressere klima- og miljøutfordringene, som ikke har blitt mindre alvorlige siden
sist. Vi venter derfor at klima og miljø kommer tilbake på
den politiske agendaen med fornyet kraft.
John Turesson
Grønne
obligasjoner
For å skape en effektiv
kapitalstruktur for clean
energy-prosjekter innenfor
hydro, vind, bio og sol må
prosjekteier ha tilgang til ulike
kapitalkilder for gjeld og egenkapital. SEB er en ledende aktør
i tilrettelegging av «grønne
obligasjoner» gjennom et
samarbeid med Verdensbanken
som ble startet i 2007/2008.
En grønn obligasjon vil være, og
er, en viktig brobygger mellom
investorer og sponsorer.
Investor kan få grønne karakteristikker på sine investeringer,
og prosjekteier diversifiserer sin
gjeldsbase mot investorer som
forstår og jobber aktivt med
klimavennlige prosjekter.
En grønn obligasjon er et
supplement til tradisjonell
finansiering og en fin kilde til
å tiltrekke seg klimavennlig
kapital.
Det norske energiselskapet Ocean Energy
er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang
til det som kan bli en av fremtidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har
vanlige små-sparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og
bærekraftig profil!
Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært
sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy
har de siste årene utviklet og fått patentert
en løsning som vil løse dette problemet.
Slik fungerer det:
Med «The Storm Buoy», stormbøyen,
kan et bølgekraftverk motstå de enorme
naturkreftene som inntreffer under uvær
og stormer på havet uten at anlegget er
unødvendig overdimensjonert. Det skjer
ved at den flytende delen av kraftverket
senkes under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av». Selve
generatoren er trygt plassert på havbunnen. «The Storm Buoy» utvikles i samar-
beid med Universitetsmiljøet i Trondheim
og det maritime kompetanse-clusteret på
Nordvestlandet. Prosjektet er grundig
evaluert og støttes av Innovasjon Norge,
og nominert til DNBs Innovasjonspris.
Vil du ta del i det som kan bli et nytt,
norsk industrieventyr?
Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder.
Norske myndigheter har tro på «The
Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet
er allerede finansiert gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke
andre, private og halvoffentlige investorer
med. Nå kan også du få din andel av den
videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe
seg inn i selskapet, med små eller større
andeler. Det handler både om å gjøre en
investering, og om å bidra til utviklingen
av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe
muligheten?
Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på www.ocean-energy.no
Motta komplett informasjon ved å sende
henvendelse til E-mail: [email protected]
Eller kontakt vår telefon for komplett
informasjon på: 88 00 30 40
w w w. o c e a n - e n e r g y . n o
Den unike overflateenheten
«The Storm Buoy»
JA, DETTE ER FREMTIDEN Og DET VIL JEg VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL:
Adressate betaler
for sending i Norge
NAVN:
Distribueres av
Posten Norge
ADRESSE:
POSTNR./STED:
TLF./MAIL:
Ocean Energy AS
Svarsending 8636
0097 Oslo
Norges første
vindkraftanlegg
på elsertifikater
Åsen II, lokalisert
rett ved tettstedet
Lyefjell i nærheten
av Bryne, var den
første vindparken i
Norge som mottok
elsertifikater.
Vindkrafthistorien på Åsen startet
med Solvind sin vindkraftvirksomhet, da studentene Bjørn Hjertenes
og Jan Thiessen kjøpte to brukte
Vestas V20 fra Danmark. Med 100
kW og en totalhøyde på 32 m var
dette et lite anlegg, men som det
første kommersielle anlegget i Rogaland fikk det mye oppmerksomhet også i sin tid.
Etter 5 1/2 år ble de gamle, danske sliterne tatt igjen. Solvind var
en del erfaringer rikere og ville nå
satse på nyere teknologi. Endelig
investeringsbeslutning kom med
MytebryterE!
Åsen II ved Lyefjell på Bryne er Norges første
park i det nye elsertifikatsystemet.
elsertifikatsystemet som til slutt
kom i 2012. Driftstart for Åsen II ble
4. mars samme år. De topp moderne Enercon-møllene med 800 kW
generatoreffekt hver gir 12–13 ganger mer energi enn de gamle. Valg
av kvalitet er en forutsetning for
Solvind, også fordi de tilbyr andeler
til eksterne potensielle eiere.
Prosjektet har god vind og høy
aksept i lokalsamfunnet. Prosjektet har fått udelt positiv oppmerksomhet i offentligheten og av lokale og nasjonale myndigheter.
Møllene står rett ved den mye
brukte turstien Gamle Prestaveien
og 400 meter fra nærmeste bebyggelse. Således har dette også vært
et testprosjekt for vindkraft i nærhet til turområder og bebyggelse.
I en større spørreundersøkelse utført av Solvind, har responsen vært
overveiende positiv. Tomter i nærheten har blitt solgt uten problemer,
og ifølge meglere har møllene hatt
null negativ effekt.
En gjennomsnittshusholdning
(16 000 kWh) har en beregnet elserti
fikatkostnad på 166 kroner i 2013.
Kilde: NVEs elsertifikatkalkulator
I Danmark stod tre husholdninger for
halvparten av alle klager på vindkraft
i 2012. Kilde: Viden om Vind
«Wind Turbine Syndrome» er en myte,
uten noe hold i vitenskapelig arbeid.
Kilde: Chapman et. al 2013
Hva er elsertifikater, og
hvor mye koster de meg?
Elsertifikater er en støtteordning for fornybar kraft i
Norge og Sverige. Sammen
skal vi bygge 26,4 TWh
innen 2020.
Dette tilsvarer en økning på rundt 10 % av den
samlede produksjonen i de to landene. Strømkundene vil av strømregningen se at kraftleverandørene har spesifisert den i elsertifikat- og strømpris.
Elsertifikatet skapes ved at produsenter av ny
fornybar kraft får ett elsertifikat for hver MWh produsert i en periode over 15 år.
Elsertifikatprisen skapes ved at forbruker blir
pålagt å kjøpe et antall elsertifikater tilsvarende
en prosentandel av forbruket. Denne andelen
er lik for alle og vil stige fra rundt 3 % i 2012
til drøye 18 % i 2020, før den igjen vil falle til
0 % i 2036. Salg av elsertifikatene til forbruker
gir produsentene en ekstrainntekt i tillegg til
kraftprisen. Dette vil stimulere til økt utbygging av fornybar kraft. I dag ligger prisen på elsertifikater rundt 20 øre/kWh, og
det er dette produsenten får.
På strømregningen vil forbruker se dette som
en post med elsertifikater og et tillegg på
1–4 øre/kWh (3–18 % av 20 øre/kWh).
Foto: Solvind
Samtidig viser analyser at mer kraft inn i markedet
vil redusere prisen på strøm. Flere analyser viser
at strømregningen kan bli lavere med enn uten elsertifikater.
Prisen på elsertifikatene er ikke politisk bestemt, men avhenger av tilbudet og etterspørselen.
Bygges det for lite, vil prisen på elsertifikater stige, slik at flere prosjekter blir bygget, og motsatt.
Systemet vil dermed «styre» frem til 26,4 TWh.
Les mer på nve.no.
Foto: Istock
Oljen er deres –
vinden har vi felles
kter
e
j
s
o
ftpr er din samarbeidsa
r
k
d
e vin iktig nøkkelrolle. Swoencsoeptutvikling, ferdigg
i
l
g
a
errf piller gode rådgivereinesntevr kan hentes ut,t tivlinkdkraftprosjekt:
v
t
i
r
inge ative energiløsningeer, sstore tverrfaglige ugnedv er utviklingen av e
n
s
ø
l
le
innov
vor oft
a
må stille
m
i
tadiet h
bruk og
s
rs
t
n
u
la
lene du
s
p
p
s
å
g
re
m
li
o
r
s
d
r
a
ti
ø
b
sp
fra
rny
viktige
rosjekt,
rav til fo
v de
raftp
ende k
ader?
et vindk
en del a
v
Med øk
d
a
e
r
m
e
?
g kostn
s
o
g
le
fa
e
b
jø
d
e
il
ta
ll
e
p
a
m
e
i
lp
?
ks
je
are
jon
odus?
partner
sjektadene a
vi kan h
i støym
r kan sp
produks
.
tn
ie
l
s
ft
m
e
a
o
ri
e
v
k
m
d
d
n
s
r
ti
d en pro
e
g
g
p
te
o
tt
in
o
in
e
V
in
e
t
s
tn
u
g
ls
N
y
r
o
e
o
e
n
y
ll
.O
k
tell
la
.
sti
og nettil
ag har E
adkoms
indkraft
turbiner
odell og
orge. I d
dlig nok
å flytte
r med v
menter,
turbinm
ti
N
e
a
v
i
v
b
d
a
rt
r
a
n
b
e
e
te
jo
fu
n
lg
rd
k
r
e
a
g
?
un
sje
t vu
• Gir v
ninger fo
rosjekt
e som k
kraftpro
rt virknin
n i nette
dkraftp
ative løs
de vind
n vurde
g Sverig
n
o
a
in
pasitete
r
o
g
v
a
e
m
e
t
k
lt
e
r
it
y
a
r
rg
a
n
d
E
o
h
N
d
y,
•
rdert om
g utvikle
rsoner i
deg me
s av stø
man vu
å finne o
n bistå
vi 17 pe
egrense
a
r
d
b
k
e
e
t
i
o
m
v
• Har
te
c
k
d
n
e
je
a
in
w
Austri V
om pros
r. Hvord
MW. I S
Vind og
• Ders
-kollege
ver 300
o
o
N
c
d
e
.O
in
w
E
V
S
i
0
vi bistått
og Austr
dre 900
010 har
våre an
000 MW
v
1
a
r
n
e
e
v
Siden 2
o
o
n
dt
ter vi fra
e på go
nse hen
portefølj
ta
e
p
m
issko
Øvrig sp
www.sweco.no
24
Det blåser mye og hardt i nabolandene Norge og Sverige. Vi har Europas absolutt beste
forhold for vindkraft. Mulighetene til å gjøre gode investeringer i svensk vindkraft er stor,
både for selskaper og privatpersoner. Vindkraft er miljøvennlig kraftproduksjon, så din
investering er god på flere måter. Vil du vite mer om hvordan du kan tjene penger på
svensk vind? Da er det oss du skal snakke med.
Eolus Vind AB er Sveriges første komersielle vindkraftprosjekt. Siden starten i 1990
har Eolus etablert ca. 420 vindkrafverk. Blant våre kunder finnes institusjonelle
investorer, energiselskap, småbedrifter, privatpersoner, økonomiske foreninger,
vindkraftkooperasjoner, kommuner og eiendomsselskaper. Siden 2012 har vi
vært etablert i Norge via datterselskapet Eolus Vind AS.
Kontakt oss | tlf.: +46 10 199 88 00 | [email protected] | www.eolusvind.com
25
Positiv stemning for vindkraft i Engerdal
Offshore vindkraft – fornybar energi med stort potensial!
NTNU er sammen med SINTEF og IFE forskningspartnere i NOWITECH – Norwegian Research Centre for
Offshore Wind Technology (www.nowitech.no), som er finansiert av forskningsråd, industri og forskningspartnere.
– Fordelene ved en vindkraftutbygging vil være
større enn ulempene. Den verdiskapingen som
skjer i kjølvannet av en utbygging, vil gi oss nye
utviklingsmuligheter, sier Lars Erik Hyllvang,
ordfører i Engerdal kommune i Hedmark.
Foto: Engerdal kommune
Et flertall i kommunestyret har anbefalt
at Austri Vind gis konsesjon til utbygging
av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det
foreligger fire utbyggingsalternativer, og
kommunestyret går inn for det mest omfattende alternativet.
Planene om å bygge vindkraftverk i
Engerdal ble lansert i 2010. Kvitvola/Gråhøgda har potensial for produksjon av
232–347 GWh med inntil 50 vindturbiner.
Siden 2011 er det blitt målt vind i en målemast 60 meter over bakkenivå. Vindressursen er blitt nøye analysert, og det viser
seg at det er gode forhold for å produsere
mye energi.
Engerdal kommune består hovedsakelig av fjellvidder og skog. En tredel av
kommunens areal er vernet.
– Flertallet i kommunestyret mener at
vi skal takle balansegangen mellom å
være en utmarkskommune og en vind-
NVEs sluttbefaring av Kvitvola samlet mange engasjerte mennesker på fjellet i Engerdal. kraftkommune, sier Hyllvang. For politikerne i Engerdal har eierskapet bak Austri
Vind også vært viktig for den positive innstillingen til vindkraft. Austri Vind er eid
av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi
og Statskog, som alle er viktige samfunnsaktører i regionen, blant annet i Engerdal.
Dette inngir tillit til at en vindkraftutbygging vil være positivt for kommunen,
sier han.
Er du ung og lærelysten? NTNU trenger
gode studenter innen offshore vindenergi.
Vil du bidra til bærekraftig energiproduksjon , er det muligheter ved NTNU innen
mange studieprogram: Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, Industriell matematikk,
Kybernetikk og robotikk og Marin teknikk.
Er du ansatt i industribedrift og
ønsker komparative fortrinn?
NTNU bidrar til forskning og innovasjon
innen offshore vindenergi og er interessert i
å samarbeide med industrien for å realisere
offshore vindkraft i Norge og internasjonalt.
NOWITECH Refereranseturbin: Bunnfast offshore
vindturbin som egner seg for helhetlige studier.
Fagverkstrukturer for bunnfast vindturbiner viser seg
konkurransedyktige – her har Norge mye kompetanse
fra oljeindustrien. Ved NTNU finnes det miljø som kan
bidra med optimeringsmodeller for slike fagverkstrukturer.
NTNU ønsker industriens bistand
for å finansiere PhD-studenter
– fremtidens teknologer innen
offshore vindenergi.
Foto: Eidsiva Energi
Hyllvang sier at politikerne har hatt
god tid til å sette seg inn i saken. – Konsekvensutredningene har vært veldig
grundige. En utbygging vil bety store investeringer i Engerdal. Det vil gi nye arbeidsplasser både i oppbyggingsfasen og
i driftsperioden, sier han. Politikerne i
Engerdal har også lagt vekt på at det er
et politisk ønske i Norge at det bygges ut
mer fornybar energi, for å ivareta miljøet.
Vindhastigheten i x-retning rundt et vindturbinblad – Computational Fluid Dynamics (CFD)-beregninger på tungregnemaskiner. Kjernen i vindkraft er overføring av vindens kinetiske energi via rotorbladene
til mekanisk energi som så via generatorer overføres til elektrisk kraft. For å oppnå ønsket nøyaktighet krever
dette utvikling av nye numeriske metoder – NTNU har kompetansemiljøer som driver med dette.
Offshore nett i Nordsjøen vil være svært
viktige for å kunne utnytte potensialet for
offshore vind på en best mulig måte for
Europa. Til dette trengs det utvikling av ny
teknologi, og ikke minst robuste styringssystemer som ivaretar nødvendig driftssikkerhet
og fleksibilitet under drift. Laboratoriet som
utvikles ved NTNU, er spesielt egnet for å
utvikle og teste ulike styringsalgoritmer og
verneløsninger.
Kontaktperson:
>ÕÌiÌÊvÀÊ}i©ÀÛÌiÃ
Trond Kvamsdal,
NTNU
(Chairman NOWITECH Scientific Committee)
}ÊÌi}
[email protected]
ÃÌÌÕÌÌÊvÀÊiiÀ}Ê}Ê«ÀÃ
Klimabarometer 2013:
Hva folk flest mener om vindkraft
TNS Gallups Klimabarometer ble publisert
tidligere i år. Vi anbefaler alle å lese hele
rapporten.
• 70 % av befolkningen mener vi satser
for lite på fornybar energi i Norge.
• Tre av fire nordmenn har et positivt eller
svært positivt inntrykk av vindkraft.
Lista Vindpark. Foto: Fred. Olsen Renewables
I en tilsvarende undersøkelse fra Tyskland,
som går mye lengre i sin «Energiomstilling», støtter hele 82 % av tyskerne målene. En annen undersøkelse rapporterer
at hele 93 % av tyskerne mener at fortsatt
vekst i fornybar energiproduksjon er viktig
eller eksepsjonelt viktig. Tilsvarende hold-
ninger ser en i Storbritannia, men ingen
slår våre danske naboer i støtte til vindkraft. Danskene får mer enn 25 % av sin
elektrisitet fra vindkraft og bør bedre enn
noen kjenne til konsekvensene. Allikevel
er støtten overveldende til mer vindkraft
hos våre danske venner, ifølge analysebyrået Megafon:
• 91 % mener at det må bygges ut mer
vindkraft.
• 85 % av de spurte svarte at det også må
skje i deres nærområde.
• Hele 62 % av de spurte svarte at mer
enn 50 % av dansk elektrisitetsproduksjon bør komme fra vindkraft.
Fremtidens generasjoner
trenger mer fornybar energi
Austri Vind – utvikler vindkraft i Innlandet
basert på lokale ressurser og lokalt eierskap.
Vi skal fange vinden!
Vindkraft
Norconsult er Norges største rådgiver innen vannkraft og
kraftsystemer, men visste du at vi også er en av Norges
ledende konsulenter innen vindkraft? Vi kombinerer vår
omfattende kompetanse innen vegplanlegging og konstruksjonsteknikk med solid kunnskap innen miljø og
fornybar energi. Resultatet er optimaliserte utbyggingsløsninger med hensyn på terrengtilpasning, økonomi og
produksjon.
Vi
•
•
•
•
•
•
bistår med bl.a.:
Konsekvensutredninger og miljøoppfølging
Veg- og transportplanlegging
Geotekniske undersøkelser og fundamentløsninger
Nettanalyser og planlegging av nettilknytning
Prosjektledelse, byggeledelse og HMS-koordinering
Rådgivning ved anbuds- og kontraktinngåelse
ÃÌÌÕÌÌÊvÀÊiiÀ}Ê}Ê«ÀÃ
ÃÌÌÕÌÌÊvÀÊiiÀ
Vi er din totalpartner i ditt vindkraftprosjekt
www.norconsult.no
www.austri.no
26
27
vindindEKS
8000
Antall deler i en vindturbin
89 %
2-->11 %
Andelen vindkraft i Europa
har økt fra 2010 til 2012
225 000
Antallet vindturbiner i verden*
1,1%
Andelen EU-borgere som
er for mer vindkraft
27,1 %
Andelen vindkraft i den danske elektrisitetsforsyningen*
6–7 TWh:
Forventet norsk produksjon av vindkraft i 2020
Andelen vindkraft i den norske
(elektrisitetsforsyningen)*
44
25. oktober 1884
«Vi har fått sydvestlig vind, og nu er møllen endelig
blitt prøvd; den har vært ferdig flere dager. Den arbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys idag,
enda vinden ikke har vært så særdeles sterk» (Fridtjof
Nansen, Fram over Polhavet) Pioneren Fridtjof Nansen
var trolig første nordmann til å produsere vindkraft.
Antall turbiner idriftsatt i
Norge i 2013
1TWH
Drammens
årlige
forbruk
av strøm
17 %
installert MW i Europa*
av Fastlandsnorge
er vernet*
30:
Forventet antall milliarder investert i norsk vindkraft innen 2020
109 581
Antall MW med vindkraft installert i EU*
4:
milliarder euro
investert i ni
offshore vindkraftparker*
Nordisk Vindkrafts servicetekniker in action. Lars Persson ser ut over det storslåtte landskapet rundt en av Sveriges største
vindparker, Havsnäs i Strömsund, Jämtland. Nordisk Vindkraft har utviklet, bygget og fremgangsrikt driftet Havsnäs i flere år.
Nordisk Vindkraft satser
langsiktig på norsk vindkraft
Nordisk Vindkraft står bak ca. 10 % av all vindkraft bygget ut i Sverige, og tar med
seg meget verdifull kompetanse når de nå satser tungt på den norske vindkraften.
Med sin sterke eier Renewable Energy Systems
Ltd (RES) i ryggen vil Nordisk Vindkraft videreføre sin visjon også i Norge: De skal overgå omverdenens forventninger til vindkraften som en
betydningsfull energikilde.
Hva gjør Norge interessant som marked for dere?
– Å gå inn i det norske markedet er en naturlig
ekspansjon for oss, sier administrerende direktør Arne Lorenzen.
– Norge og Sverige deler både kraftmarked
og elsertifikatmarked, og de svært gode vindressursene i Norge gjør mulighetene meget interessante, fortsetter han.
Nordisk Vindkraft utvikler, finansierer, bygger
og drifter vindparker, både for sine kunder og
for egen regning. Selskapet jobber tett med lokale aktører og vil videreføre den modellen også
i Norge.
Hva kan Nordisk Vindkraft tilføre den norske vindkraftbransjen?
– Vi har mye erfaring, og vi er vant til tøffe
forhold og utfordrende terreng fra vårt arbeid
i Sverige. Det er i tillegg viktig for oss å ha et
nært samarbeid med lokale aktører, og det vil
vi ta med oss i arbeidet i Norge, sier Lorenzen.
Nordisk Vindkraft legger stor vekt på at deres
vindparker skal være blant de aller beste på både
sikkerhet og produksjon, og i tillegg går man den
ekstra milen for å ta hensyn til naturen og de
lokale interessene.
– Vi hører på de norske politikerne når de
sier at Norge skal ta en langsiktig rolle i klimakampen, og vi vil være med på vår måte, legger
Lorenzen til. Å ivareta naturhensyn samtidig som
vi bygger ut fornybar energi, er svært viktig for
oss i Nordisk Vindkraft. Jeg inviterer interesserte
til å kontakte oss eller lese på våre nettsider
www.nordiskvindkraft.se for å lære mer om vår
måte å gjøre dette på, avslutter Arne Lorenzen.
«Det er viktig for oss å ha et nært
samarbeid med lokale aktører, og det
vil vi ta med oss i arbeidet i Norge.»
Arne Lorenzen.
*I 2012
Besøksadresse Oslo: Nordisk Vindkraft Norge AS, Karenslyst Allé 8B 0278 Oslo, Hovedkontor/Postadresse: NV Nordisk Vindkraft AB, Lilla Bommen 1, 411 04 GÖTEBORG, Sverige, Sentralbord: +46 31 339 59 60, www.nordiskvindkraft.se
28
29
Visste du at?
Deep River med fullskala
havenergiproduksjon i 2014
Deep River AS begynte i 2009 et prosjekt for å utvikle et
turbinkonsept for elver, tidevann og havstrømmer med
vannhastigheter fra 3 til 20 knops hastighet.
Fakken Vindpark – Troms Kraft AS
Foto: Arkitektkontoret Amundsen AS
En moderne vindturbin er
80–120 meter høy og har en
rotordiameter på 90–120 meter.
En rotordiameter på 100 meter
gir et fangstområde for vind på 31
400 m2, eller 4,5 fotballbaner.
Bladene på en vindturbin blir
ikke «dyttet» på av vinden, men har
samme profil som en flyvinge og blir
«sugd» rundt fordi vinden passerer
fortere på bladets overside.
Vindturbiner begynner å gå rundt
ved 3–4 m/s, leverer maksimalt
ved 11–13 m/s, og stopper ved vind
over 25 m/s for å unngå ekstreme
belastninger.
Effekten i vinden varierer med
vindhastigheten i 3. potens.
Dobles vinden, økes effekten
8 ganger.
Kun 6 % av den energien en
vindturbin produserer i sin levetid,
går med til å bygge, drifte og
demontere vindturbinen.
Foto: Istock
Lenker til
kunnskap
www.vindinfo.no
Norges største faktaside
om vindkraft.
www.vindkraftnytt.no
Norges eneste og største
nyhetsside om vindkraft.
www.vindval.se
Svensk kunnskapsprogram
om vindkraftens påvirkning
på mennesker, miljø og natur.
www.vindinfo.dk
Dansk myndighetsside om
vindkraft rettet mot borgere,
kommuner og prosjekteiere.
www.ewea.org
Den europeiske
vindkraftorganisasjonen.
30
Narvik kommune sa ja til Nygårdsfjellet Vindpark, som offisielt ble åpnet på den internasjonale vindkraftdagen 15. juni i 2012. Foto: Nordkraft Vind
Kommunenes rolle i
konsesjonsprosessen
Kommunene spiller en viktig
rolle i lokaldemokratiet.
Når det skal bygges vind
parker, er det derfor naturlig
at kommunene er aktivt
involvert. Det er imidlertid
grunn til å spørre seg i
hvilken grad.
Etablering av vindkraft forutsetter konsesjon etter energiloven, og kommunen er høringspart på
vegne av lokale allmenne interesser. En del av
konsesjonsprosessen er å avveie grunnleggende
interesser, som hensynet til naturmangfold og
estetikk kontra klima- og fornybarhensyn, og
hensynet til lokal og nasjonal verdiskaping. I lys
av dette har kommunen åpenbart mye de skal ha
sagt. Derimot er retten til å avgi høringsuttalelse
verken en rett til å vedta eller til å nedlegge veto
mot utbygging.
Åpenbart er det behov for klare grenser for
hvilken rolle kommunene skal ha i prosessen.
Fra et rettslig ståsted er grensene soleklare. Erfaringer fra samarbeid med berørte kommuner
tilsier at det er et betydelig avvik mellom liv og
lære. Problemet oppstår når engasjementet blir
så sterkt at kommunen forlater sitt egentlige
mandat og går utover sin rolle som høringsinstans. Det kan typisk være krav om økonomiske
ytelser fra utbygger som ikke har saklig sammenheng med konkrete ulemper, for eksempel krav
om generelle fond eller pengeytelser, krav om
garanti for eiendomsskatt m.v.
Denne tendensen er uheldig av flere grunner.
Det skaper et dårlig klima for utvikling av nye,
gode prosjekter. For det andre svekker det tilliten
til kommunenes høringsuttalelse, nettopp fordi
det kan herske tvil om motivasjonen bak.
Med fokus på avbøtende tiltak som har en
saklig sammenheng med utbyggingen, vil kommunen kunne oppnå konkrete resultater. For
eksempel er det rimelig å stille vilkår om opparbeidelse av alternative friluftstilbud, tilgjengeliggjøring av anleggsveier, tiltak som avbøter støy
og skyggekast m.v. Anbefalingen til kommunene
er derfor i større grad å fokusere på saklige og
konkrete tiltak fremfor å ha krav om generelle
økonomiske ytelser. Konsesjonsprosessen skal
ikke være en budrunde om kommunens gunst.
I så fall går kommunene langt utover sin tildelte
rolle i prosessen.
Av Jens Naas-Bibow og Ole Christoffer Ellingsen,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Teknologi
Forløperen til teknologien er det gamle
møllehjulet, som har fungert i 1 000 år.
Møllene ble bygget der det var elver og fosser, og utnyttet energien lokalt i liten industri som kvernsteiner, smier og oppgangssager. Deep River følger samme tankesett,
men med ny teknologi og nye bruksområder. Deep River ønsker å levere troverdig
teknologi som produserer kortreist energi
til kunder i Norge og utland.
Deep Rivers turbin er patentsøkt. Analyser og datasimuleringer viser lovende
resultater. Prosjektet samler et stort og
kunnskapsrikt nettverk og har fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Mange
norske bedrifter bidrar til å få prosjektet
«ut i vannet». En av aktørene i nettverket
er Universitet for miljø- og biovitenskap
(UMB), hvor flere mastergradsstudenter
er relatert til prosjektet. I samarbeid med
universitetet er det laget forretningsplan
(ved Handelshøyskolen UMB), et prosjekt
for å optimalisere turbinen for seriekobling,
samt produksjon av en animasjonsfilm.
Deep River har en samarbeidsavtale med en statlig aktør om en fullskala
utprøving i Nord-Norge i 2014 samt
et nært samarbeid med Lithuanian Inland
Waterways Authority.
Økonomi
• Deep River har fått etableringsstøtte
fra Innovasjon Norge.
• Deep River har fått godkjent søknad
om Skattefunn fra Forskningsrådet i
2013–16.
• Deep River jobber aktivt med
søknader relatert til støtteordninger
av fornybar energi.
Prosjektutvikling koster, og selskapet er i stor grad finansiert med egeninnsats,
kapital fra mer enn 20 aksjonærer og kompetansebidrag fra leverandører.
Selskapet jobber med en rettet emisjon til fullskalaprosjektet 2014 og søker investorer.
Les mer om prosjektet på www.deepriver.no, eller kontakt Reidar Vestby: [email protected], tlf.: 412 62 910
Advokat Jens Naas-Bibow.
Advokatfullmektig
Ole Christoffer Ellingsen.
Begge foto: cf-wesenberg / kolonihaven.no
31
Lindseth reklame, Steinkjer
Spennende fremtid
Det er i høst ett år siden åpningen av Ytre Vikna vindpark. Dette representerte starten på det som kan bli et svært viktig kapittel for
Midt-Norge. Sarepta Energi har fått konsesjon til vindkraftprosjekter med en samlet produksjon 2300 GWh. Dette er 20 ganger mer enn
første byggetrinn på Ytre Vikna, og tilsvarer årsforbruket til 140 000 husstander.
Dersom alt bygges ut, vil Sarepta investere i størrelsesorden 10 milliarder kroner frem mot 2020. Veien frem er ikke uten motvind.
Lønnsomhet og rammevilkår må være på plass for å gå videre. Men vi er optimister, og vi vet at vindkraft er en del av løsningen,
både på klimautfordringene og kraftunderskuddet i Midt-Norge.
Sarepta er en pioner i norsk vindkraftutbygging.
Sarepta Energi AS ble etablert i 2005, og er i dag et samarbeid mellom NTE og TrønderEnergi,
hvor partene eier 50 % hver i selskapet. Sarepta Energi er godt forankret i Trøndelag både
gjennom lokalt eierskap og gjennom god kunnskap om og respekt for lokalsamfunnene.
Myndighetene i Norge og Sverige har satt som mål at produksjonen av fornybar energi skal
økes med 26,4 TWh innen utgangen 2020. Sarepta har som ambisjon å bygge ut 10 % av dette,
og vil dermed bli en betydelig kraftaktør i Norden.
SKAPER VERDIER AV VIND
www.sareptavind.no

Vi har Europas beste vindressurser - bli med å

Transcription

Similar documents

NORWEA v/ Andreas Thon Aasheim

QUIZ VINDKRAFT

Vindmøller

Brosjyre Sørfjord vindpark.indd

Tysk-norsk kraftinitiativ

2005-04 - Voltmag.no

Forprosjekt - Høgskulen i Sogn og Fjordane

Nr 4 - Nrapp.no

Marianne Reime

Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2011 – 2030

På nett med framtida - THEMA Consulting Group

Kunnskapsutvalget - Muligheter i omstilling.pdf

Næringsliv - Ingeniør Jørgensen