Vindmøller

Vindmøller
Jeg valgte å snakke om vindmøller da dette var et tema jeg har lite erfaring om, og gjerne
skulle vite mer om. Jeg brukte litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle vinkle dette, og hva jeg
skulle ha fokus på. Etter litt lesing på nettet fant jeg ut at jeg ønsket å ha en
rapport/presentasjon om vindmøllens fortid, nåtid og fremtid i stedet for å gå veldig dypt inn
på en spesifikk del av vindmøllen. I tillegg til dette har jeg valgt å legge litt fokus på
vindmøllens bærekraftige egenskaper.
Fortid:
Ulike kilder gir ulike dateringer for de første vindmøllene. Wikipedia skriver at de første
vindmøllene ble brukt i kina for 4000 år siden, mens store norske leksikon skriver at de
første dokumenterte vindmøllene ble brukt i Persia 600 e.kr. Jeg velger å gå ut ifra det
SNL.no bruker er riktig. De tidligste vindmøllene en har sett ble brukt til å male forskjellige
kornsorter til mel og til å pumpe vann vekk fra steder, eller til bestemte steder. Dette var i
starten dyre og komplekse konstruksjoner som var vanskelig å finansiere. Utover 1100 tallet
begynte vindmøllene å spre seg for fullt til Europa, og her ble det raskt videreutvikling av
møllen. Tårnet ble vendbart, slik at det kunne dreies inn mot vinden for høyere effekt,
rotorbladene ble videreutviklet, og mekanismen inne i møllen begynte å få mer «avanserte»
giringssystemer. Juni 1887 utviklet skotten James Blyth differensialgir som gjorde det mulig å
hente ut elektrisk energi fra vindmøllene. Dette er vindmøllens kanskje viktigste
oppgradering og markerer begynnelsen for vindturbinen.
Nåtid:
Den dag i dag er det fremdeles vindmøller i sving for å pumpe vann eller male forskjellige
produkter, men hoved-andelen av vindmøller i dag er gått over til å bli en el produserende
enhet. Disse vindturbinene er svært avanserte med mye ny teknologi, og denne teknologien
er i stadig ny utvikling. Vindturbinen fungerer i hovedsak ved at vinden presser vingene til
siden, og dermed setter i gang en bevegelse som får akslingen til å gå rundt. På akslingen
sitter giret og øker RPM inn til generatoren slik at det blir mulig å produsere elektrisk energi.
På toppen av vindturbinens hus sitter det ulike målere som måler vindhastighet og retning.
Disse styrer tårnet automatisk til mest optimale posisjon, hvis vinden er for sterk vil de
samme sensorene registrere dette og dreie tårnet eller vingene i en slik retning at det blir
mindre belastende for tårnet. Tidligere var vindretningssensoren bak vingene, dette gjorde
at tårnet dreide etter at vinden allerede hadde endret seg, man fikk stor skade på tårnene
som resultat av dette. I 2010 fikk man flere oppgraderinger som gjorde at tårnet kunne
arbeide proaktivt. Da det tar tid å rotere hele tårnet fikk man en mulighet til å rotere
vingene i stedet, samt at man fikk en sensor som kunne måle vinden foran tårnet, slik at
tårnet kunne begynne å dreie før den skiftede vindretningen traff tårnet.
Vindmøller i Norge:
Det er i dag mange vindmølleparker i Norge, de mest kjente ligger på Hitra, Smøla og
Kjøllefjord. I 2014 produserte norske vindmøller totalt 2,2 TWh dette er 1,4 % av total
produsert elektrisk energi i Norge.
Grafer:
Søylediagrammet viser hvor mange ganger en vindmølle vil gi tilbake brukt CO2 fra
konstruksjon og produksjon i løpet av 25 år.
Ut i fra diagrammet ser en at vindkraft ikke er i nærheten av å være like rent som vannkraft,
men i motsetning de andre elkraftverkene gjør vindkraft det bra. Vindkraft blir sett på som
et godt valg for fremtiden, da dette er en bærekraftig plattform som fremdeles har mye å gå
på i form av ny teknologi. Det blir i disse dager satset mye på vindkraft, da mange har fokus
på miljø, oljeprisene synker (mindre olje blir pumpet opp) og vannkraft begynner å få en del
restriksjoner som gjør disse vanskeligere/dyrere å drifte.
Grafen viser utslipp CO2 / KWh. Vi ser her at vindkraft kommer bedre ut enn andre
fornybare energikilder samt alle fossile forbrenningsmotorer.
Fremtid:
Myndighetene i Norge ønsker å øke total produsert vindkraft i Norge fra 2,2 TWh i 2014 til 68 TWh i 2020. Dette på grunn av det økende behovet for elektrisitet, og som tidligere nevnt
grunnet nedskjæringer i andre elektrisitetsproduserende systemer.
Etter orkanen Katarina herjet østkysten av USA i 2005 har flere forskere sett på muligheten
til å bruke vindmøller, for å redusere vindhastigheten til orkaner slik at disse vil gjøre mindre
skader på land. Forskere har kjørt mange simuleringer og funnet ut at skadeomfanget ville
vært redusert med 50 % dersom det hadde vært plassert ut 78.000 vindmøller der hvor
orkanen kom inn. Dette er svimlende høye tall og det er vanskelig å få plassert så mange
vindmøller utover hele den utsatte kysten, men viser hvor viktig rolle vindmøllen kan få i
fremtiden. I tillegg til å beskytte kysten ville også disse vindmøllene ha produsert enorme
mengder fornybar energi, som USA kunne solgt for å tjene inn igjen penger. I fremtiden, når
vindmølleteknologien har kommet lengre frem vil risikoen ved å gå mye i minus grunnet
ødeleggelser eller liten effektivitet minskes.
Fordeler:

Vindmøller produserer fornybar energi og har en relativt lav CO2 produksjonspris, og
gir tilbake 27 ganger mer enn den bruker.

Gir mest energi i vinterhalvåret. Det er da energibehovet er størst

Høy virkningsgrad

Stort potensiale – Tåle sterkere vinder, bli mer effektive ved lite vind og samarbeid
med andre energiformer.
Ulemper:

Inngrep i naturens skjønnhet

Farlig for fugleliv

Dyr investering

En ikke konstant kilde
Konklusjon:
Vindkraft vil ha en viktig rolle i fremtiden, og har det allerede i dag. Den vil ikke fungere
optimalt alene, da den ikke produserer elektrisitet kontinuerlig. Jeg tror at man i fremtiden
vil klare å lage en holdbar elektrisitetsproduksjon ved hjelp av vann, vind og sol energi i
tillegg til at man vil få videreutviklet batterier for fri disponering av energi.