VIRKEMIDDELAPPARATET

2012
VIRKEMIDDELAPPARATET
- en oversikt
En oversikt over de programmene som er mest relevante for bedriftene som er
med i NCE NODE.
Helene Ranestad
NCE NODE
19.10.2012
Innledning:
Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra
til å utvikle og bringe frem ideer til et marked. I dette dokumentet finner man en oversikt over de programmene
som er mest relevante for bedriftene som er med i NCE NODE.
Program og ordninger som er beskrevet er tema for jevnlige revisjoner og kan derfor forandres på kort varsel.
Det er lagt inn mange eksterne koblinger til mer utfyllende informasjon.
TIPS: Abonnér på RSS
RSS er en tjeneste hvor du kan abonnére på ulike kilder for innhold gjennom en nettleser eller nyhetsleser som
støtter dette. Innholdet blir hentet fortløpende og automatisk slik at du raskt og enkelt kan holde deg oppdatert.
På Forskningsrådets nettsted er det tre ulike kilder du kan holde deg oppdatert på ved bruk av RSS. Åpne
lenkene nedenfor med din RSS-leser og legg dem til som kanaler du vil abonnere på. Måten du gjør dette på
varierer, se hjelp-funksjonen i ditt program.




RSS for nyheter
RSS for arrangementer
RSS for utlysninger
RSS for programnettsider
RSS feed: http://www.forskningsradet.no/no/Abonner_pa_RSS/1223551544898
Sjekkliste for suksess:
Følgende kritiske suksessfaktorer bør spesielt vurderes i prosjektutvikling og søknadsfasen uansett hvilke
støtteordninger man søker midler fra:
-
Ikke start søknadsprosessen uten først å ha snakket med saksbehandler hos søknadsmottaker både
lokalt og sentralt
-
Forberedelse og planlegging er en forutsetning for å etablere et levedyktig prosjekt eller en virksomhet.
De viktigste veivalgene gjøres i starten.
-
Godt forarbeid er viktig for deg selv og det er kanskje enda viktigere for alle du vil trenge støtte fra i
startfasen og i den daglige driften. Vil du oppnå tillit, må du kunne dokumentere grundig forarbeid og
realistiske planer.
-
Er tema for søknaden relevant eller prioritert for søknadsmottaker? Les deg opp!
-
Er det påkrevd med deltakelse og/eller finansiering fra partnere og/eller brukere i omsøkt ordning?
-
Ved samarbeid med forskningsinstitusjon: fokuser på at personene du skal samarbeide med har de rette
egenskapene og at denne har et klart forhold til leveransen. La dem gjerne hospitere hos deg i prosjektet
– det bedrer kommunikasjon og samarbeid.
-
Kan du dokumentere at din bedrift har nødvendig gjennomføringsevne over tid til å håndtere prosjektet?
-
Har du forankring til ledelsen og /eller styret i egne bedrift og hos eventuelle partnere for
egenfinansiering? Husk at FoU er en strategisk investering.
-
Virkemiddelapparatet krever egenandel. Husk å ta med alle relevante driftskostnader: husleie, reise,
overhead, andre fordelte kostnader etc
-
Søkes Forskningsrådet må det avsjekkes at det er forskningshøyde nok. Hvis ikke bør eg. IFU/OFU
vurderes i stedet. Se for øvrig kapittelet om Forskningsrådet og alle lenkene.
-
Vær nøye med å lese utlysningen, svar på alle spørsmål og bruk gjerne gjeldende søknadsmal.
Gode søknader er mangelvare, så vær ryddig, konkret og kortfattet!
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 2
Står du fast: ring saksbehandler!
Du finner flere gode råd og tips:
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-
bedrift/Forberede/Planlegge/
Typiske suksessfaktorer for innovasjonsprosjekter i næringslivet





Riktige forventninger
De beste resultatene skapes når næringslivet og forskningsmiljøene har tydelige mål og klar
forståelse av hverandres roller og leveranser.
Mellom til lang tidshorisont
Verdien av forskning realiseres sjelden på kort sikt, og er størst når den integreres i
bedriftens langsiktige planer. Dette er spesielt viktig i innovasjonsprosjekter i næringslivet,
som ofte involverer ulike deler av organisasjonen.
Forankring i ledelsen
I en tid med stadig skjerpende krav til økonomisk gevinst i næringslivet, er det spesielt viktig
at prosjekter er forankret i ledelsen i bedriftene
Tilgang til ressurspersoner
I næringslivet kan ofte de mest verdifulle menneskene være travelt opptatt. Da
kjernekompetansen sitter hos disse personene, er det spesielt viktig å frigjøre deres tid for å
delta i utviklingsprosjekter
God kobling til daglig virke
En effektiv innovasjonskjede fra forskning til marked er ofte nødvendig for å oppnå det beste
resultatet
Veien til et godt prosjekt – generelt for innovasjonsprosjekter i næringslivet





Ta kontakt med rådgivere. Under hver hovedoverskrift i dette dokumentet finner du navn og
epost til rådgivere. Hvordan oppnår du suksess med søknaden og prosjektet? Dialog bidrar til
å skape en best mulig søknad.
Få innspill fra din bransjeorganisasjon. Hvilke nettverk og kompetansemiljøer i din sektor kan
støtte arbeidet?
Oppsøk relevante forskningsmiljøer. Hvilke institusjoner og forskere har kompetansen som
trengs? Forskningsrådet kan gi deg oversikten over spennende miljøer.
Utforsk potensielle partnere. Kan prosjektet skape mer verdi i samarbeid med partnere eller i
et bransjesamarbeid?
Utform søknad i samarbeid med partnerne. Totalt har Forskningsrådet har en milliard kroner
til rådighet for å støtte forskning i næringslivet.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 3
ALTINN les mer her: https://www.altinn.no/no/
Altinn er en portal for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige. Portalen har også mange gode
råd og tips til deg som vil starte og drive bedrift.
Se første kapittel i denne veiledningen om ”Sjekkliste for suksess” og denne koblingen:
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/
På altinn finnes også en oversikt over støtteordning som kan være aktuelle. Gå til følgende kobling:
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Oversiktstotteordninger/?sopu=0;1;2;3;4;5;6;7;8;9;10;11;&sobr=Industri;+produksjon+og+reparasjon+av+ulik
e+industrivarer&sobis=1
I tillegg har altinn mange guider som er interessante – sjekk denne lenken: https://www.altinn.no/no/Starte-
og-drive-bedrift/Guider/
Du finner også mye mer informasjon om altinn her: https://www.altinn.no/no/
Oversikt over hva som finnes i dette dokumentet:
De sentrale aktørene:
Forskningsrådet
Innovasjon Norge
SIVA
Regionalt forskningsfond Agder
Sørlandets Kompetansefond
Sørlandet Europakontor
Støtte og finansiering:
Støtteordninger for kommersialisering
Støtteordninger for internasjonalisering
Finansieringskilder
Andre relevante program
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 4
Forskningsrådet
Lokal kontakt i Agder for Forskningsrådet er Siren Marcussen Neset [email protected]
Mer informasjon om Forskningsrådet finner du her: http://www.forskningsradet.no/no/Forsiden/1173185591033
Generelle virkemidler for næringsrettet forskning som støtter de beste prosjektene uansett bransjetilhørighet. I
tillegg til de generelle virkemidlene satses det på rådgivning samt delfinansiering av forskning og utvikling
innenfor næringer der vi har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette gjelder f.eks
innenfor olje og gass, maritim og marin sektor og innenfor teknologiområder som IKT, nanoteknologi og
bioteknologi.
Finansieringsordningene for FoU-prosjekter kan deles inn i følgende typer:
Infrastruktur og institusjonelle tiltak
Omfatter basisbevilgninger til forskningsinstitutter i lukkede søknadsrunder, to senterordninger: SFF og SFI og
andre tiltak rettet mot institusjoner.
Les mer om infrastruktur og institusjonelle tiltak, Les mer om sentrene
Nettverkstiltak
Omfatter nasjonale stimuleringstiltak og møteplasser - støtte til kurs, konferanser og andre arrangementer, priser,
nettverksavtaler og samarbeidstiltak internasjonale nettverkstiltak.
Les mer om nettverkstiltak
Forskningsprogrammer
Programmene er forskningsinnsatser innenfor et avgrenset tema og/eller bransje. Store programmer er et sentralt
virkemiddel for å realisere nasjonale forskningspolitiske prioriteringer.
http://www.forskningsradet.no/no/Frister/1183468209183Les mer om Forskningsrådets programmer, Les mer om
Store programmer
De ulike programmene velger 1-2 søknadsfrister. PETROMAKS, MAROFF og DEMO2000 har hovedutlysningene
sine på høsten. Oversikt over noen søknadsfrister: http://www.forskningsradet.no/no/Frister/1183468209183
PETROMAKS
Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft, skal PETROMAKS bidra
til at petroleumsressursene skaper økt verdi for samfunnet.
Hovedmål: ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at
norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer.
Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil
føre til:
• Reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel
• Økt utvinning fra eksisterende og nye felt
• Flere funn av olje og gass
• Mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi
• Kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel
• Forbedrete løsninger for helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet
• Styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt
• Kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov
Programmet vil i særlig grad legge til rette for forskning og teknologiutvikling for økt utvinning fra felt i drift, leting i
umodne områder, energieffektivisering og reduksjon av utslipp og HMS.
Generelt mottar programmet/aktiviteten søknad fra: Næringslivet, forskningsinstitutter og universitet- og
høgskolesektoren.
Varighet: 2013-2022
Totalbudsjett: Ca. 230 millioner kroner i 2012.
Budsjettet har vært relativt stabilt de siste årene.
Mer informasjon finner du her:
http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/PETROMAKS_2/1253978200185
Oversikt over søknadsfrister:
http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/PETROMAKS/1205852114712/p1173268235938?progI
d=1205852055136&visAktive=false
Forprosjektmidler i PETROMAKS
Forprosjekt kan kun søkes av små og mellomstore bedrifter (SMB).
Intensjonen med forprosjekt er å støtte bedrifter som er i idéfasen med et prosjekt for modning til et
hovedprosjekt.
Bare etablerte bedrifter kan søke. Støtten fra Forskningsrådet er ikke å anse som generell
bedriftsetableringsstøtte. Bedriften må fremlegge regnskap fra siste regnskapsår, eventuelt selvangivelse for en
manns foretak. TTO (Technology Transfer Office) kan ikke søke midler fra forprosjektordningen.
Forprosjektordningen er kun åpen for søknader innenfor PETROMAKS’ temaområder for forskning og teknologi.
Se programplanen for PETROMAKS for prioriteringer og avgrensninger: PETROMAKS programplan (2010 2013) .
DEMO 2000
DEMO2000 skal kvalifisere/pilotere ny teknologi som vil bidra til å redusere kostnader, øke effektiviteten og
forbedre ytelsene på norsk sokkel. Midlene skal bidra til å forsterke næringslivets egen satsning på å utvikle ny
teknologi og gå til prosjekter med høy samfunnsøkonomisk nytte.
DEMO 2000 prioriterer pilotinstallasjoner innen fire hovedområder:
• Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi
• Leting og økt utvinning
• Kostnadseffektiv boring og intervensjon
• Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport.
DEMO 2000 har tildelt rundt 250 forskjellige prosjekter midler for nær 750 millioner kroner i løpet av de årene
programmet har eksistert. Til sammen har det utløst prosjekter for mer enn 3 milliarder kroner.
Mer om Demo2000
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 6
MAROFF
Innovasjonsprogrammet MAROFF støtter forskning og kunnskapsutvikling som skal bidra til innovasjon og
miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer i Norge. Det nye MAROFF startet opp 2010 og har en varighet
på 10 år fram til 2019. Det er en videreføring av det tidligere programmet for maritim virksomhet og offshore
operasjoner (som også het MAROFF) som pågikk i perioden 2002-2009.
Programmets hovedmål og tematiske prioriteringer
MAROFF skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig
verdiskaping i de maritime næringer. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer
videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer
som er nødvendige for å realisere de tre sentrale innovasjonsområdene



Miljø
Avansert logistikk og transport
Krevende miljøvennlige maritime operasjoner.
De utpekte områdene er valgt ut fordi de både kan gi grunnlag for nye forretningsmuligheter for norske aktører,
foruten at de i stor grad bygger videre på spesialisert kompetanse og erfaring som finnes innenfor norsk maritim
næring.
Programmets målgrupper
Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle
typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på
teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge.
Fagfelt og kompetanseområder
Både teknologisk, økonomisk og samfunnsvitenskapelig forskning er aktuelt, eksempelvis:






Konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk, kybernetikk, maskinerisystemer for design av skrog og
systemer.
Kunnskapsoppbygging om globale nettverksbaserte produksjonssystemer for produksjon av
fartøy.
Operasjon og drift av fartøyer inkluderer utvikling av moderne maritime IKT løsninger for
integrerte operasjoner; eFarled, eNavigasjon og eMaritim
Samspill mellom menneskelige og tekniske faktorer inkluderer design av menneske-maskin
grensesnitt og systemer for opplæring og trening, inkludert simulatorer
Sikkerhet, et viktig tversgående område, som omfatter både HMS for personell om bord og
generell sjøsikkerhet. Det inkluderer tiltak som reduserer risikoen for tap og skade på
mennesker materiell og ytre miljø.
Forvaltningsrettet forskning som utvikler nytt regelverk for miljøvern og sikkerhet.
Programmets virkemidler
MAROFF tilbyr støtte til følgende prosjekttyper:




Innovasjonsprosjekter i næringslivet
Kompetanseprosjekter for næringslivet
Forprosjekter
Arrangementsstøtte
Internasjonalt samarbeid
Tematisk overlapp mellom nasjonalt finansiert forskning og EU-forskning gjør det mulig å bruke nasjonale midler
til å bygge opp kompetanse i bedrifter og forskningsmiljø slik at de kan bli med i gode konsortier og vinne EUstøtte. Tematisk overlapp gjør det også lettere å bruke nasjonale midler til mer målrettet produktutvikling og
industrialisering av kunnskap vunnet i EU-prosjektene.
Forskningsrådet deltar i ERA-Net MARTEC, som er et samarbeid mellom forskningsfinansierende organisasjoner
i en rekke Europeiske land innefor Maritim teknologi. MARTEC har felles utlysninger, og de norske deltagerne
støttes av midler fra MAROFF
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 7
MAROFF finansierer også forprosjekter.
Mer om MAROFF
RSS feed om MAROFF:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?feedtype=Nyhet&language=no&pagename=maroff%2FFeed
SkatteFUNN - fradrag for FoU-kostnader
Har du kostnader til forskning og utvikling, i et prosjekt som skal skape verdier av nye ideer? SkatteFUNN kan gi
inntil 20 prosent fradrag i skatt.
Bedrifter kan oppnå 20 prosent fradrag i skatt på kostnader til FoU-arbeid, dersom prosjektet blir godkjent av
Norges Forskningsråd. Ordningen er rettighetsbasert for skatteytere i Norge, og gjelder alle bedrifter og næringer,
uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke.
Prosjekter som skal kvalifisere til SkatteFUNN, må fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som kan gi
nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Dette skal gjøres gjennom:




Å motivere næringslivet til økt satsing på Forskning og Utvikling (FoU)-baserte nyskapingstiltak.
Å hjelpe foretak til å arbeide systematisk med FoU.
Å få bevissthet om FoU som strategisk virkemiddel for morgendagens bedrifter.
Å heve Norge i den internasjonale konkurranse – både verdimessig og FoU-innsats i forhold til BNP.
Søk innen utgangen av 1. september. Da er du garantert at saken blir behandlet og godkjent for inneværende år.
Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg blir ikke godkjent.
Norges Forskningsråd administrerer SkatteFUNN, i samarbeid med Innovasjon Norge.
Les mer her:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=skattefunn%2FHovedsidemal&
cid=1222340152188
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
BIA er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for næringslivet. 50 prosent
av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer
FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier.
BIA er verdiskapende
BIA finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskaping både for de deltagende bedriftene og for samfunnet.
Karakteristisk for disse bedriftene er at de har evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og
har et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet. Våre prosjekter er spenstige. Med dette mener vi at bedriftene
som deltar tør å ta en større risiko for å oppnå mer, blant annet på grunn av den tryggheten som offentlig støtte
innebærer.
Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om resultatene. Bedriftene
som deltar i prosjektene deler således på kunnskapen samtidig som det bygges verdensledende
kompetansemiljøer i Norge.
BIA er kvalitetsbevisst
BIA er en åpen konkurransearena. Med dette mener vi at prosjekter fra ulike områder konkurrerer om å få støtte
på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapningspotensial. Prosjektene er initiert av
næringslivet, og drivkraften ligger i bedriftenes egne strategier og behov. BIA skiller seg på denne måten fra
Forskningsrådets øvrige programmer som retter seg mot spesifikke bransjer eller fag.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 8
Nærmere 50 prosent av FoU-investeringene gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde for
sine innovasjonsprosjekter. Støtte gis kun til de aller beste prosjektene. Det er dermed kvalitetsstempel å få BIAstøtte til sitt prosjekt!
BIA er profesjonell
Vi er flinke til å selektere prosjekter, samt å organisere og administrere disse. Et stort arbeid er lagt ned for å
utvikle gode prosedyrer og rutiner for utvelgelse av prosjekter. Det er viktig at ingen sektor favoriseres på
bekostning av en annen. BIA jobber også for å gjøre forskningsresultatene tilgjengelige for andre brukergrupper.
BIA er dermed en viktig bidragsyter til norsk kunnskapsproduksjon.
BIA er eksperimenterende
BIA jobber proaktivt og utadvendt. Dette innebærer at vi tilbyr mer enn økonomisk støtte. Blant annet arrangerer
vi møteplasser som den årlige
BIA-dagen, gjør utredninger og bistår i søknadsprosesser. BIA har ambisjoner om å være en "tenketank" og
testlaboratorium for brukerstyrt forskning.
Kjennetegn ved BIAs
prosjekter
Prosjektdeltakere



Bedrifter med betydelig egen FoU-aktivitet (FoU-lokomotiver)
Bedrifter med høye ambisjoner for fremtidig FoU-aktivitet
FoU-miljøer med internasjonalt konkurransedyktig kompetansebase
og bredt engasjement i næringsrettede prosjekter
Prosjektstørrelse
Betydelig ut over rammene for SkatteFUNN. Enten ved total prosjektstørrelse
eller gjennom støtteintensitet. Offentlig finansiering: 2 MNOK eller mer per år
Støtteintensitet
Offentlig finansiering på 25-50% av samlede prosjektkostnader
Ambisjonsnivå for
prosjektene
Prosjektene sikter mot innovasjoner med internasjonalt potensial
Varighet av prosjekter
2-5 år
Samarbeid i
prosjektene
Normalt prosjekter som gjennomføres av et konsortium med 2-7 deltakere hvor
alle har høye ambisjoner og er forpliktet til vesentlig ressursinnsats i prosjektet.
ENERGIX
RENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på
fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et viktig virkemiddel i
implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål.
Utlysningen er for nytt program for energiforskning -«Stort program energi – ENERGIX»- og utlyser inntil 125 mill.
kroner til Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN). Utlysningen er aktiv fra onsdag 5. september og
søknadsfristen er 17. oktober kl. 13:00
ENERGIX er etterfølger til RENERGI og i overgangen er det lagt stor vekt på å opprettholde aktivitetsnivået med
jevn oppstart av nye prosjekter.
IPN-utlysning gjelder prosjekter med oppstart fra 2013. Utlysningen finner du her:
http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/ENERGIX/1253979646833
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 9
Det er lagt opp til følgende utlysninger framover:
Nærings-ph.d.
Nærings-ph.d. er en treårig utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Stipendiatene er ansatt i en
bedrift, og problemstillingen som kandidaten arbeider med i sin forskning, har klar relevans for bedriften.
Ordningen mottar søknader fra næringslivet. En bedrift kan få støtte til maks to nye kandidater per år. Ordningen
kan gi maksimalt 50% av den til enhver tid gjeldende stipendsatsen i støtte. Samtidig kan ikke støtte summen
overstige 50% av totale prosjektkostnader. Maksimal støtte per stipend per år er kr 438 500.- i 2012.
Søkere til denne ordningen vil være bedrifter som driver markedsrettet virksomhet. Virksomheter som finansieres
gjennom offentlige tilskudd, har statlige eller kommunale forvaltningsoppgaver eller driver produksjon til eget bruk
vil normalt ikke kvalifisere som søkere til denne ordningen. Det samme gjelder lag, foreninger og andre
organisasjoner som drives med andre hensikter enn verdiskapning i økonomisk forstand. Bedrifter med bare én
ansatt kan ikke søke.
Forskningsinstitutter og helseforetak ikke i målgruppa for denne ordningen.
Ordningen støtter ikke ferdigstilling av påbegynte doktorgrader.
Totalbudsjett: Det er beregnet å sette i gang omlag 40 nye prosjekter i 2012.
Mer informasjon finner du her :
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253952592767&p=1253952592767&
pagename=naeringsphd%2FHovedsidemal
VRI - Agder
Kontaktperson: Rachel Funderud Syrtveit [email protected]
Mer informasjon finner du her: http://www.vri-agder.no/
VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner.
VRI Agder er finansiert av Norges forskningsråd, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune,
Sørlandets Kompetansefond og Innovasjon Norge. Målene for VRI Agder er å:



bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet
øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale
universitetsmiljøet
analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping
på Agder
Regionale VRI-satsinger skal være helhetlige og godt koordinerte. Regionene skal prioritere næringsrettede
innsatsområder, og skal innenfor disse områdene mobilisere bedrifter til økt innsats ved å ta i bruk ulike typer
virkemidler.
Virkemidlene er klassifisert i tre hovedtyper:



Samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU-institusjoner, herunder mobilitetsordninger,
kompetansemeglere, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk, forprosjektstøtte til bedrifter etc.
Bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter hvor bedrifter søker om støtte for gjennomføring av
innovasjonsprosjekter i tett samarbeid med en eller flere FoU-institusjoner.
Strategiske forskningsprosjekter hvor statlige høgskoler og regionale institutt søker om midler for
gjennomføring av FoU-prosjekter som både tar spesiell hensyn til institusjonenes faglige og
utdanningsmessige ansvar og næringslivets behov.
På tvers av disse tre virkemiddeltypene vil VRI bidra til at regionene øker sitt fokus på forskning gjennom egne
regionalt initierte forskningsprosjekt. Disse prosjektene skal ta for seg forskning med relevans for regional
utvikling, herunder innovasjons- og organisasjonsforskning.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 10
Innovasjon Norge
Lokal kontaktperson: Rita Schage [email protected]
Mer informasjon om IN finner du her: http://www.innovasjonnorge.no/
Bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter.
Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.
Vi anbefaler at du kontakter ditt lokalkontor for en gjennomgang av prosjektet ditt, før du søker.
Innovasjonslån: For bedrifter i utvikling
Har din bedrift et innovativt og antatt lønnsomt prosjekt, som er vanskelig å få fullfinansiert? Da kan du søke om
et innovasjonslån.
Innovasjonslån blir først og fremst brukt til delfinansiering av innovative prosjekter, med potensial for god
lønnsomhet: Slike prosjekter er ofte vanskelig å få fullfinansiert, enten i bank eller ved egenkapital.
Innovasjonslån vil i noen sammenhenger være omtalt som risikolån.
Et innovasjonslån utgjør som regel inntil 50 prosent av kapitalbehovet i et prosjekt.
Vi tilpasser nedbetalingstiden etter låneformålet. Renten er gunstig, sett i lys av den risiko som vanligvis er i slike
prosjekter.
Lavrisikolån: Langsiktig lån, gode betingelser
Trenger du finansiering til større investeringer? Lavrisikolån er et tilbud til bedrifter i alle næringer over hele
landet.
Lavrisikolån kan brukes til delfinansiering av for eksempel bygninger, maskiner og driftstilbehør. Lånet kan være
langsiktig, med nedbetaling over maksimalt 25 år. Vi tilbyr konkurransedyktige priser, med fast eller flytende
rente.
Vi deltar gjerne sammen med andre banker i et investeringsprosjekt. I store prosjekter anbefaler vi finansiering
sammen med din bank. Vanligvis krever vi førsteprioritets pant, eller sideordnet prioritet med banken.
Lavrisikolån er et tilbud til bedrifter i alle næringer, over hele landet. Likevel prioriterer vi distriktene og typiske
distriktsnæringer, fordi vi har fått et særlig ansvar for å ivareta finansiering av virksomheter i områder med svakt
utviklet næringslivsmiljø.
Tilskudd: Vi deler risikoen med deg
Utvikler din bedrift et innovativt prosjekt for et nasjonalt eller internasjonalt marked? Vi bidrar til å gjennomføre
gode prosjekter, som ellers ikke ville blitt realisert.
Vi leter etter prosjekter med potensial for å skape internasjonalt konkurransedyktige produkter og tjenester. Det er
viktig at prosjektet gir økt verdiskapning i Norge.
Tilskudd er et veldig sterkt virkemiddel, som lett skaper konkurransevridning. Derfor finnes det retningslinjer i
EØS-avtalen som angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 11
Tilskudd kan gis til følgende formål:
SMB-støtte til konsulentbistand og andre tjenester og aktiviteter, støtte til opplæring, støtte til forskning, utvikling
og innovasjon, samt støtte til investeringer i distriktene. Ingen prosjekter har i utgangspunktet krav på
tilskudd. Vi gir ikke tilskudd til et prosjekt som er satt i gang.
Etablerertilskudd - bedrift
Er bedriften basert på en unik forretningside og har et betydelig potensial for vekst- og verdiskaping? Og er
bedriften i en bedriftsutviklingsfase eller markedsintroduksjonsfase? Da kan du ha mulighet for å få
Etablerertilskudd.
Enkelte fylker har spesielle søknadskriterier





Agder
Hedmark
Nord-Trøndelag
Oslo, Akershus og Østfold
Sør-Trøndelag
Med nyskapende og innovativ mener vi produkt eller en vare, tjeneste, produksjonsprosess eller
organisasjonsform som ikke eksisterer i markedet (nasjonalt eller internasjonalt) fra før.
Vi prioriterer bedrifter som skal introdusere innovative produkter/tjenester i nasjonale eller internasjonale
markeder. Etablerertilskudd blir ikke innvilget til bedrifter eldre enn 5 år.
Forventninger til deg og din bedrift
Du må beskrive bedriftens styrker og utfordringer. Legg vekt på produktets eller tjenestens fortrinn, bedriftens
kompetanse, eventuelle nettverk i dag og hvordan du ønsker å videreutvikle dette.
Vi vil også vite hvordan markedet er: Hvor stort er det? Hvordan er betalingsvilligheten? Hvem er eventuelt de
første kundene? Hva er de viktigste utviklingstiltakene, og hvilke milepæler har du på kort og mellomlang sikt?
Hva er ambisjonene og vekstpotensialet på lenger sikt?
Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av godkjente kostnader, unntaksvis inntil 75 prosent. Du må
sannsynliggjøre fullfinansiering, inkludert tilfredsstillende egenkapital og egeninnsats.
Dette kan du søke om
Du kan primært søke om finansiering til aktiviteter og investeringer knyttet til bedriftsutvikling og
markedsintroduksjon. Eksempler på aktiviteter er utvikling av forretningside og forretningsplan, markedsanalyser,
samarbeid med pilotkunder, utvikle merkevare og IPR-strategi, designe og teste produkt eller tjeneste, samt
utvikle kompetanse/nettverk/organisasjon og så videre.
Før markedsintroduksjonsfasen bør bedriften ha fått de første konkrete tilbakemeldinger fra markedet eller
(intensjons-)avtaler med mulige kunder, distributører eller leverandører.
Be om råd før du søker
Vi må prioritere ut fra lokale forhold, det vil si fylkesmessige behov og ulike tilgjengelige finansieringsrammer. Vi
anbefaler at du kontakter vårt kontor i det fylke der du har forretningsadresse, for en gjennomgang av prosjektet
og mulighetene for etablerertilskudd eller andre tjenester. Vi oppfordrer dyktige grunderkvinner til å søke.
Vi oppfordrer alle til å søke over nett. Vi har av praktiske grunner foreløpig to alternative skjema. I øyeblikket er
disse under revisjon. Inntil videre må du benytte en av dem. Vi vil opplyse om at betegnelsen på tjenesten nå er
Etablerertilskudd (ikke Etablererstipend) og at vi ikke lenger skiller på “etablererfase” og “utviklingsfase".
Forsknings- og utviklingskontrakter: IFU/OFU
Satser din bedrift på innovasjon for å utvikle nye produkter, løsninger eller tjenester i samarbeid med krevende
kunder? Da er tilskudd fra IFU/OFU-ordningen for deg.
Vi prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter, som er i et forpliktende og målrettet forsknings- og
utviklingssamarbeid med en krevende kundebedrift eller offentlig virksomhet.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 12
Skaper internasjonale suksesser
Ordningen er et strategisk tilskuddsprogram rettet til næringslivet og det offentlige. Målet er å bidra til utvikling av
nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess.
I 2012 investerer Innovasjon Norge over 300 millioner kroner i nye industrielle og offentlige forsknings- og
utviklingskontrakter (IFU/OFU).
Utvikling sammen med krevende kunder
IFU/OFU-kontraktene skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom én eller flere norske
leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor (IFU), eller mellom norske leverandørbedrifter og
norske offentlige virksomheter (OFU).
Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) skal bidra til å utvikle konkurransedyktige produkter i et
internasjonalt marked, og til å utvikle industrielle nettverk og miljøer. Gjennom et forpliktende samarbeid får
leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnere og internasjonale markeder.
Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal bidra til å modernisere offentlig sektor. Slike
kontrakter skaper et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske
offentlige virksomheter, som for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, forsvaret m.fl. Det
offentlige bruker årlig 300 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester.
Viktige kriterier når du søker:





Høy innovasjonshøyde og nyhetsgrad
Markedspotensial nasjonalt og internasjonalt
Gjennomføringsevne
Tilskuddets utløsende effekt.
Din bedrifts økonomiske gjennomføringsevne
Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste risiko og legge til rette for igangsetting av et utviklingsprosjekt.
Tilskudd til utvikling av miljøteknologi
Utvikler din bedrift teknologi som forbedrer miljøet, og skal dere bygge demonstrasjonsanlegg i Norge? Da kan
Miljøteknologiordningen være aktuell.
Tilskuddsordningen gjelder utvikling og investeringer i Norge. Bedrifter i alle størrelser, over hele landet kan søke.
Hva slags prosjekter?
Miljøteknologi omfatter renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv
ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.
Flumill fikk støtte til tidevannsenergi
Arendalsbedriften Flumill har utviklet og tatt patent på en turbin for produksjon av tidevannsenergi og energi fra
havstrømmer. Vi mener dette har et stort internasjonalt potensial. Under Miljøteknologiordningen mottok bedriften
15,5 millioner til å utvikle teknologien.
Dette kan få tilskudd:



Kostnader til prosjektering og utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegget
Investeringskostnader ved bygging av anlegget
Kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart
Vi støtter ikke drift av anlegg.
Prosjektet må være nær kommersialisering. Det betyr at vi ikke støtter forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig
fase. På visse vilkår kan også bedrifter som skal ta i bruk ny norsk miljøteknologi få tilskudd.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 13
Rådgiverne kan hjelpe deg videre i prosessen.
Garantier: Vi kan dele risiko
Trenger du garanti for driftskreditt eller investeringslån? En garanti fra Innovasjon Norge kan bidra til at en lokal
bank vil innvilge lån eller driftskreditt.
Målet med garantien er å bidra til at banker vil innvilge lån og driftskreditter til bedrifter som mangler
pantesikkerhet, spesielt i nye næringer. En garanti kan være viktig for realiseringen av planer eller prosjekter en
bedrift har, og som i en periode kan være kapitalkrevende. Normal løpetid for garantier er 3 år.
Hva kan du søke om garanti for?
Garantier kan gis til de aller fleste prosjekter som handler om etablering, nyskaping, omstilling av nåværende
virksomhet, internasjonalisering og utvikling.
Hvem får garanti?
Målgruppen er primært små og mellomstore bedrifter som er relativt nyetablert. Garantien gjelder for hele landet.
Vi stiller krav om god fremtidig gjeldsbetjeningsevne.
Prisliste for lån og garantier
Lavrisikolån
Nominell rente fra 3,65 % - effektiv rente fra 3,75 %
Pris på rentebinding kan opplyses ved henvendelse til våre distriktskontorer.
Innovasjonslån – risikolån
Nominell rente 6 % - effektiv rente fra 6,10 %
Etableringsprovisjon – 0,5 %
Betinget innovasjonslån – risikolån
Nominell rente 7 % - effektiv rente fra 7,10 %
Etableringsprovisjon fra 0,5 %
Garanti
Garantiprovisjon fra 1 %
SIVA
Mer informasjon om SIVA finner du her: http://www.siva.no/
SIVA har som hovedoppgave å bidra til vekst og utvikling av næringslivet i distriktene. Tilbyr kapital, kompetanse
og nettverk. Gjennom investeringer reduseres risikoen ved nyetableringer, både for tradisjonell industri og
moderne kunnskapsbedrifter. SIVAs konsepter inkluderer inkubator, forsknings- og kunnskapsparker,
næringshager og industri-inkubatorer. I tilegg har SIVA etablert flere investeringsselskaper sammen med andre
investorer. SIVA samarbeider med Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 14
Forskningspark
Forsknings- og kunnskapsparkene er nært tilknyttet de fremste universitets- og høyskolemiljøene i Norge. Målet
er å utvikle gode forretningsideer og unike forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I
forskningsparkene finner vi alltid inkubatoraktivitet.
Les mer om forskningsparker
Inkubator
Inkubatorprogrammet retter seg både mot nyskaping ved universitets- og forskningsmiljøene og mot regionale
nyskapingsmiljø. Erfaringer fra utlandet viser at kompetent rådgivning, oppfølging og nettverk til kompetanse,
bedriftspartnere og investeringsmiljø har stor betydning for et vellykket resultat når det gjelder forskningsbasert
nyskaping.
Les mer om inkubator
Se også lenger ut i dette dokumentet om lokale inkubatorer.
Kunnskapspark
Innovasjonsselskap med fysisk og/eller eiermessig tilknytting til en av de regionale høgskolene. Bygger på det
internasjonale forskningspark (science park) konseptet, men legger mer vekt på samspill med regionalt
næringsliv.
Les mer om kunnskapsparker
Se også lenger ute i dette dokumentet om lokale kunnskapsparker.
Næringshager
Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Det handler ikke bare om de
såkalte nye næringer (som IT og telekommunikasjon)
men også om mer tradisjonelt baserte virksomheter som har utviklingspotensiale og som
har behov for kontakt med eller integrasjon i større kompetansemiljø.
Les mer om næringshager
SIVAs internasjonale aktiviteter
Hovedhensikten med SIVAs internasjonale aktiviteter er å legge til rette for etablering av norske
virksomheter i utlandet og bidra til bilateralt næringssamarbeid med de landene vi engasjerer oss i.
SIVAs internasjonale aktiviteter har sitt utspring i Barentssamarbeidet og utviklingssamarbeid i NordvestRussland fra tidlig på 1990 tallet. Russland er fortsatt det landet der SIVA har størst aktivitet, men vi har etter
hvert engasjert oss i flere land med basis i SIVAs kjernekompetanse innen inkubasjon og utvikling av
mikroklynger. SIVAs hovedinnsats i dette arbeidet er prosjektutvikling, prosjektledelse og eierskap i
prosjektselskaper. SIVA ønsker også å utvikle investering i næringseiendom for norske bedriftsetableringer som
et framtidig virkemiddel.
Regionalt forskningsfond Agder
Kontaktperson: Bodil Lindestad [email protected]
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 15
http://www.regionaleforskningsfond.no/prognettagder/Forside/1253953779726
Mer informasjon finner du her:
Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har sammen utarbeidet en FoU-strategi for Agder. Visjonene for regionens
satsing på forskning, utvikling og innovasjon er at Agder skal være en konkurransedyktig kunnskapsregion kjent
for:

Et næringsliv og en offentlig sektor som har stor vilje og evne til å delta i og gjøre seg nytte av forskning.

Internasjonal orientering.

Stor innovasjonsevne.

Et godt utdanningssystem.

Et sterkt universitet og konkurransedyktige FoU-miljøer på sentrale områder som er viktige for regionen.
Satsingsområder
Følgende satsingsområder er definert i forskningsstrategien for Agder:

Energi, miljø og klima

Maritim sektor

Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi

Samfunnsforskning

Innovasjon i offentlig sektor

Kultur- og opplevelsesnæringene

Utdanning
Utlysing av midler
Utlysning av 26 millioner kroner med søknadsfrist 17. oktober 2012 kl. 13.00.
Utlysning av regional kvalifiseringsstøtte og posisjoneringsstøtte med løpende behandling.
Sørlandets Kompetansefond
Kontaktperson: Peter Klemsdal [email protected]
Mer informasjon finner du her: http://www.kompetansefond.no/
Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond er organisert som en offentlig stiftelse og ble opprettet 27. september 2000
av de 15 kommunene i Vest-Agder. Fondets vedtekter fastslår at fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere på
lang sikt ved å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår.»
Ut fra regionens eksisterende næringsliv og muligheter generelt sett har Kompetansefondet valgt ut fire
satsingssektorer. Kompetansefondets søker å rette sine satsinger inn på de næringer og områder som allerede
har en viss styrke eller kritisk masse.
Bevilgningene skal gå til rene kompetansehevende aktiviteter som forskning, utdanning og kunnskapsspredning,
Samtidig må man ha et åpent øye og forståelse for de innsatsfaktorer og mekanismer som gjør seg gjeldende i
næringsutvikling, og som Kompetansefondet ikke kan påvirke i særlig grad i egen regi. Derfor er regional
samhandling med andre aktører også en viktig strategisk faktor.
I tillegg til de fire definerte satsningssektorene kan inntil 20 prosent av bevilgningsbudsjettet det enkelte år
benyttes til lovende kompetanseprosjekter innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, treindustri og helse
og omsorg.
Mer om satsingsområder i overordnet strategi.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 16
Sørlandet Europa kontor
Kontaktperson: Tor Arne Johnsen [email protected]
Mer informasjon finner du her: http://www.south-norway.be/forside.aspx
Sørlandets Europakontor skal bidra til utviklingen av et mer internasjonalt samfunns-og næringsliv på Agder, som
bedre benytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa.
Meget god oversikt på web om hvilke program som finnes og hvem som kan søke. Her er noen relevante
program:
Eurostars - for små og mellomstore bedrifter
Eurostars er et program innenfor Eureka og EUs 7. rammeprogram for forskning. Programmet gir
finansiering til forskningsintensive bedrifter innenfor ethvert teknologisk fagområde. Eurostars gir
finansiering etter "nedenfra og opp prinsippet", hvor fokuset i prosjektet styres av bedriftene selv.
Du finner mer informasjon her: http://www.eurostars-eureka.eu/
Program for konkurranseevne og innovasjon (CIP)
CIP har som formål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og
inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa.
Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter i europeisk målestokk. Programmene under CIP
tilbyr muligheter for økonomisk støtte til en rekke "business-oriented innovation projects" dette inkluderer alt fra ny
teknologi til ikke-teknologisk og organisatorisk nyskaping. Les mer her



Intelligent Energi Europe(IEE)
Det er stort potensial for å spare energi og oppmuntre til bruk av fornybare energikilder i Europa. IEE er
EUs verktøy for å legge til rette for et energieffektivt Europa.
Information Communication Technologies Policy Support Programme (ICTPSP)
Entrepreneurship and Innovation Programme (EIP)
Regionale samarbeidsprogrammer (Interreg)




INTERREG IVA-programmene
A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger
langs eller på hver sin side av en nasjonalgrense. For Norge betyr dette samarbeid med grenselandene;
Sverige, Finland, Russland og Danmark.
INTERREG IVB-programmene
B-programmene handler om regionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som har
geografisk nærhet til hverandre, og som møter felles utfordringer.
INTERREG IVC-programmet
Det interregionale samarbeidsprogrammet INTERREG IVC ble offisielt godkjent av EU-kommisjonen i
september 2007. Programmet er en videreføring av INTERREG IIIC (2000 - 2006), men med visse
endringer i innsatsområdene.
Andre interregionale programmer
Under denne overskriften presenteres andre samarbeidsprogrammer hvor Norge har en rolle eller som
bidrar til at resultatene fra de interregionale programmene gjøres tilgjengelig.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 17
Feltkode endret
Feltkode endret
Genrell programoversikt hvor norske aktører kan delta














7. rammeprogram for forskning (FP7)
Livslang læringsprogrammet (LLP)
Konkurranse og innovasjonsprogrammet (CIP)
Arbeid og sosial solidaritetsprogram (PROGRESS)
Helseprogrammet 2008-2013
Konsumentprogrammet 2007-2013
Kriminalitetsforkjempingprogrammet (Daphne)
Ungdom i aksjon
Kulturprogrammet 2007
Mediaprogrammet 2007
Sikrere internett 2005-2008
Datautvekslingsprogrammet (IDABC)
Transportprogrammet (Marco Polo)
EUs statistikkprogram
Støtteordninger for kommersialisering
Patentstyret
Du finner mer informasjon her: http://www.patentstyret.no/
Du kan søke beskyttelse innenfor tre hovedområder: design, varemerke og patent.
Se veiviser for nybegynnere
Patentstyret behandler søknader om patenter, varemerke- og designregistreringer. I tillegg tilbyr vi kurs og
forundersøkelser.
Norsk Designråd
Du finner mer informasjon her:
http://www.norskdesign.no/
Vårt formål er å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne
og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.
Dette formålet jobbes det mot gjennom blant annet følgende aktiviteter:
Vi deler ut designpriser som for eksempel Merket for god design, som er en anerkjennelse til bedrifter og
designere som har utviklet nyskapende designløsninger i felleskap.
Vi har faste arrangementer, utviklet og tilrettelagt for at norske bedrifter skal få innsikt i bruk av design som
virkemiddel og metode til utvikling og vekst.
Vi har en rådgivningstjeneste for bedrifter som ønsker å satse på design.
Vi har utviklet Designbasen som skal gjøre det enklere for bedrifter å finne frem til riktig designkompetanse.
Design for alle er et av våre satsingsområder.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 18
Vi pleier nær kontakt med Innovasjon Norge og et stort nettverk av andre samarbeidspartnere, som kan være
nyttige for deg som ønsker å satse på strategisk bruk av design i din bedrift. Les mer om Innovasjon Norges
designrådgivning
Norsk Designråd holder til i DogA Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo, sammen med vår samarbeidspartner
Norsk Form, og er en arena for å vise frem det beste av norsk design og arkitektur.
Bedriftsveiledning
Som nystartet grunder har du sikkert tusen spørsmål om drift, regnskap, moms og andre firmarelaterte emner.
Narviktelefonene er en helt gratis telefontjeneste for alle som driver eller har tenkt å starte opp eget firma i Norge.
Telefonnummeret til tjenesten er 80033840 (gratis unntatt fra mobil og utlandet.)
Jeg har brukt tjenesten mange ganger og har stort sett fått svar på alt jeg har spurt om. Anbefales på det
varmeste!
Narviktelefonene har også en egen nettside som inneholder artikler med alt ifra guider på hvordan fakturaer skal
utformes til regler ved import og eksport. Nettsiden besøker på på www.bedin.no (Oppdatering, denne tjenesten
er nå flyttet til Altinn.no. Narviktelefonene skifter også navn til “Bedriftsveiledning” 01.07.2012. Telefonnummeret
er fortsatt det samme). Du kan også sende inn spørsmålene dine via et kontaktskjema på nettsiden.
Både nettsiden og Narviktelefonene drives av VINN (verdiskaping i norsk næringsliv) for Nærings og
handelsdepartementet.
Venturecup
Nasjonal foretningsplankonkurranse for studenter. Hovedformålet er å stimulere til mer nyskaping. Deltakerne får
mulighet til å videreutvikle sin ide til en gjennomførbar foretningsplan ved hjelp av rådgivere.
Hovedorganisasjonenes fellestiltak
Du finner mer informasjon her:
http://www.fellestiltak.no/
Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon har som felles mål å bidra til økt verdiskaping
gjennom bred medvirkning i bedriftene.
For å nå dette målet har LO og NHO etablert Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) som et felles virkemiddel.
HF skal ivareta og følge opp hovedorganisasjonenes felles ansvar og forpliktelser innenfor avgrensede deler av
Hovedavtalen mellom LO og NHO.
HF skal bidra til å bedre samarbeidsforholdene i bedriftene og legge grunnlaget for utvikling og bedret
lønnsomhet.
VOX – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Du finner mer informasjon her: http://www.vox.no/
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 19
Læring i arbeidslivet : Vox gir tilskudd til opplæring i basisferdigheter på arbeidsplassen, er engasjert i prosjekter
og har dialogmøter med partene i arbeidslivet om kompetansefeltet.
Program for basiskompetanse
Profiler for basisferdigheter på jobben
i arbeidslivet (BKA)
Brukes for å tilpasse opplæring til den enkelte
Tilskudd til kurs på arbeidsplassen i lesing, skriving, regning arbeidsplass og kursdeltaker.
og data.
Læringsmappe for arbeidslivet
En fleksibel læringsressurs for praksisnær opplæring i
lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og data.
Kursplanlegger
Ressurser for å lage kurs for voksne i lesing,
skriving, regning og data.
Arbeidsrettet norskopplæring
Ideer, eksempler og ressurser for å arbeidsrette
norskopplæringen for voksne innvandrere.
Statistikk og analyse
Tall og fakta om læring i arbeidslivet.
Støtteordninger for internasjonalisering og eksport:
Se kapittelet over om Innovasjon Norge. http://www.innovasjonnorge.no/
GIEK (Garanti-institutt for eksportkreditt)
Du finner mer informasjon her: http://www.giek.no/
GIEK kan tilby risikodekning for eksport av de fleste typer varer og tjenester til over 150 land. Vi bistår små og
store bedrifter fra alle kanter av landet, innen alle bransjer.
Om søknad og behandling
Hvordan går du frem for å søke om garanti hos GIEK, og hvordan behandler GIEK søknaden din?
LES MER
GIEK i et nøtteskall
Trygg eksport: Den norske stat har gitt GIEK oppgaven med å dekke risiko for tap som skyldes at kontrakter ikke
blir gjennomført eller oppgjør ikke kommer. Se hvordan en GIEK-garanti virker.
LES MER
Eksportfinans
Du finner mer informasjon her: http://www.eksportfinans.no/
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 20
Bankenes og statens felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til
eksportnæringer og kommunal sektor.
Eksportfinans har vært en nær partner for norsk eksportindustri i over 50 år og forvalter en solid portefølje med
både statsstøttede og og markedsbaserte eksportkreditter. Porteføljen er finansiert gjennom obligasjons- og
sertifikatutstedelser i de internasjonale kapitalmarkedene. Organisasjonen består av dyktige medarbeidere som
forvalter disse porteføljene ved hjelp av avanserte risikostyringssystemer.
NORFUND (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland)
Du finner mer informasjon her: http://www.norfund.no/
Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) er et investeringsselskap som skal
etablere og utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter i fattige land. Hensikten er å fremme næringsutvikling og
bidra til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Norfund opererer i noen av de fattigste landene i verden og
investerer i markeder der vanlige kommersielle aktører ofte vegrer seg for å gå inn alene på grunn av stor risiko.
Norfund investerer egenkapital, direkte i bedrifter og indirekte gjennom fond, og gir i tillegg lån til enkeltbedrifter.
Web-sider:
http://www.eksportaktuelt.no/
Eksportaktuelt.no gir mye nyttig informasjon for deg som er opptatt av markeder og muligheter i utlandet. Har
egen nyhetsside for EU.
http://www.nortrade.com/
Nortrade.com : inngangsporten til det norske eksportmarkedet. Her finnes markeds – og firmainformasjon på ett
sted.
Finansieringskilder – egenkapital
Risikokapital – såkornfase
Regjeringen foreslår å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond. Staten vil delta med inntil 1,5 milliarder
kroner og private investorer med tilsvarende. Det vil medføre en samlet kapitaltilførsel på om lag 3 milliarder
kroner til forvaltning av fond for bedrifter i tidlig fase.
Dagens fond under Innovasjon Norges såkornordninger er tomme for kapital til nye investeringer. Det har bidratt
til å redusere tilbudet av risikokapital til nye potensielle vekstbedrifter. For å stimulere til økte investeringer i
såkornfasen ønsker regjeringen å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond.
Såkornfond skal investere i såkorn- og oppstartsfasene i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige
bedrifter. Formålet med de nye fondene er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase
Regjeringen foreslår at fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 millioner kroner og skal
finansieres i form av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. For å utløse privat
kapital foreslår regjeringen en risikoavlastning på 15 prosent av den statlige egenkapitalen.
Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i den nye ordningen. Seks nye fond vil medføre en samlet
kapitaltilførsel på om lag 3 milliarder kroner til forvaltning av fond for bedrifter i tidlig fase, ved en
gjennomsnittsstørrelse på 500 millioner kroner.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 21
Se kapittelet over om Innovasjon Norge.
http://www.innovasjonnorge.no/
Noen norske såkorn – og Private Equity fond
http://www.borea.no/borea-opportunity.aspx
http://www.campuskjeller.no/
http://www.capman.com/
http://www.convexa.no/
http://www.energycapital.no/
http://www.energyfutureinvest.com/
http://www.energyventures.no/
http://www.fjordventures.com/
http://1111fjordinvest.gasta.no/default.aspx
http://www.herkulescapital.no/
http://www.statoil.com/en/TechnologyInnovation/TechnologyManagement/VentureCapital/Pa
ges/default.aspx
http://www.skagerakcapital.no/index.php?menuid=14&expand=7,14
http://www.reitenco.no/no/
http://www.vikingventure.no/
Andre relevante programmer/tjenester
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 22
Kunnskapsparker
Sørlandet Kunnskapspark
Adresse: Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand
Sørlandets Kunnskapspark skal være en tilrettelegger, initiativtaker og pådriver for utvikling av bærekraftige,
kompetansebaserte vekstvirksomheter og arbeidsplasser i landsdelen.
http://www.uia.no/no/portaler/forskning/samfunn_og_naeringsliv/kommersialisering_og_nys
kaping/soerlandet_kunnskapspark
Sørlandet Kunnskapshavn
Adresse: Kystveien 2, 4841 Arendal
Kommunen har samlet en rekke viktige institusjoner med ansvar for voksenopplæring, etter- og videreutdanning,
næringsutvikling, kreativitet og realfag i et felles offentlig læresenter.
http://www.arendal.kommune.no/kunnskapshavn
Inkubator
Inkubasjon er en prosess hvor idéhavere og gründere blir tilbudt profesjonell assistanse i forbindelse med
etablering og utvikling av ny virksomhet med potensial for betydelig vekst. Idéen kan komme fra FoU-miljøet,
næringslivet eller gründere som har utviklet forretningsideer på egen hånd. Hensikten med inkubasjon er å legge
til rette for en positiv verdiutvikling av vekstbedrifter i oppstartsfasen hvor de fleste investorer opplever risikoen
som for høy for å investere. På den måten er inkubatoren et virkemiddel som øker forutsetningene for videre
finansiering i kapitalmarkedet eller fra industrien.
Se kapittelet over om SIVA.
http://www.siva.no/internett/cms.nsf/$all/13B71ED96003E244C1257506005CD7AD
Inkubatorer i Agder
NODE Inkubator:
Kontaktperson: Raymond Johansen [email protected]
Den primære funksjonen til Industriinkubator er:
1.
å etablere et prosjekt / en virksomhet som jobber målrettet med mer kostnadseffektiv produksjon –
eksempel, robotisering / automasjon og logistikk – implementere en mer kostnadseffektiv
produksjonslinje / en betydelig redusert løsandel pr produsert enhet.
2.
Identifisere og utrede mulighetene for å etablere produksjon av nye produkter for eksisterende og nye
markeder. De 5 bedriftene vil se på muligheten for å kombinere bruken av stål, kompositt og
nanopartikler hvor produktideene pt ikke vil omtales.
3.
”Å løfte gode ideer med stort potensial ut av skuffen” og utvikle disse gjennom å finne ressurspersoner
og kapital som kan ta ideene videre. Det skal legges fokus på å framskaffe nok ideer (prosjekttilgang) til
at 3 – 4 prosjekter pågår til enhver tid. Prosjekter som har en stor kommersiell verdi prioriteres.
4.
Identifisere stordriftsfordeler – som muliggjør å outsource deler av produksjonen / tjenestene i egne
selskaper.
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 23
Innoventus:
Kontakt: Daglig leder Terje W Andersen [email protected]
Mer informasjon finner du her:
http://www.innoventus.no/index.php?topmenu=1&expand=1&show=1
Innoventus er et innovasjonsselskap som har som mål å gjøre gründeres ideer til suksess.
Bærebjelken i selskapets strategi er inkubasjon og inkubatordrift.
Inkubasjon er en prosess hvor idéhavere og gründere blir tilbudt profesjonell assistanse i forbindelse med
etablering og utvikling av ny virksomhet med potensial for betydelig vekst. Idéen kan komme fra FoU-miljøet,
næringslivet eller gründere som har utviklet forretningsideer på egen hånd.Hensikten med inkubasjon er å legge
til rette for en positiv verdiutvikling av vekstbedrifter i oppstartsfasen hvor de fleste investorer opplever risikoen
som for høy for å investere. På den måten er inkubatoren et virkemiddel som øker forutsetningene for videre
finansiering i kapitalmarkedet eller fra industrien. Innoventus har over flere år hatt ansvar for ulike
inkubatorprosjekter og besitter betydelig kompetanse og nettverk innen dette området.
Conventure:
Kontakt: [email protected]
Mer informasjon finner du her:
http://coventure.no/sider/tekst.asp?side=18&meny=Forside
Coventure engasjerer seg som aktiv medeier i innovative forretningsidéer. Sammen med idehaver omdanner
Coventure ideene til bedrifter med formål å oppnå kommersiell suksess.
Statoil Innovate
Statoil sitt teknologiutviklingsprogram. Kan bidra med finansiering, prosjektoppfølging, pilottesting, teknisk
ekspertise, nettverk, tilgang til kapital for tredjepart, markedskunnskap og generelle råd.
Mer informasjon finner du her: http://innovate.statoil.com/pages/default.aspx
Industry Technology Facilitator (ITF)
Established in 1999 ITF (Industry Technology Facilitator), is a "not for profit" organisation owned by 30 major
global operators and service companies. Our key objectives are to identify technology needs, foster innovation
and facilitate the development and implementation of new technologies. To date, ITF has been responsible in
launching more than 180 new collaborative and revolutionary joint industry projects (JIPs), with a portfolio of
around 37 ongoing projects linked to £16 million direct member investment. ITF supports the development and
implementation of new technologies by the following means:





Identify the shared technology needs of our member companies
Seek out innovative solutions
Access the technology development funds
Launch collaborative joint industry projects
Create field trial opportunities
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 24

Deliver technology implementation
ITF staff focus on adding value through a partnership interaction with operator members to understand their
business driven technology needs. Thereafter ITF adopts a systematic process to seek out technology solutions
and innovations to meet its members business-driven technology needs. These are progressed through
development of joint industry projects (JIPs), field trials and ultimately, implementation.
The topics addressed by these ITF sponsored technologies include seismic resolution, complex reservoirs, costeffective drilling and intervention, subsea, maximising production, integrity management, and environmental
performance.
Mer informasjon finner du her:
http://www.itfenergy.com/index
INTSOK
INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndighet og industri i 1997. INTSOKs mål er å styrke det langsiktige
grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal
virksomhet.
INTSOK markedsfører norsk olje- og gassindustri i utvalgte områder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for
medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder.
Mer informasjon finner du her: http://www.intsok.no/
Annet
Legatsiden.no:
-
IN Etablererstipend
Lagater.nu:
-
Koster kr 250.- å søke i deres database
Mye er rettet mot forskning og studieprosjekter
Har ca 20 000 forskjelige lagater i sin database
Virkemiddelapparatet – en oversikt 2012
Side 25