Godkjent referat NEE 20130205.pdf

Transcription

Godkjent referat NEE møte
Dato:
Tid:
Sted:
Tirsdag 5. februar 2013
9:00 – 15:00
Radisson blu hotell, Gardermoen
Systemstøtte for Ediel,
Norsk Ediel Ekspertgruppe
20. februar 2013
Godkjent referat fra NEE møte tirsdag 5. februar 2013
Deltagere:
Alexander Gustavsen
Anders Moborn
Anita Løyning
Anne Stine Hop
Christian Le
Eigil Tengesdal
Gideon Ovadya
Geir Davidsen
Gunnar Løkkebø
Heidi Lilleby
Kris Lindøe
May Britt Holsen Laugen
Morten Lehmann
Nils Harald Staff
Nina Ishaug Halvorsen
Ole Marius Haugene Nansdal
Ove Nesvik
Roy Martin Nilsen
Rune Larsen
Steinar S Arff
Stian Henriksen
Szymon Andruchow
Øystein Solberg
Bergen Energi
Rejlers Energitjänster AB
Agder Energi
Hafslund Fakturaservice
Statnett
Fjordkraft
BKK Nett
CGI
VOKKS Nett AS
Hafslund Hedgning
Bergen Energi
Enoro
Fortum Distribution AS
Stange Energi
Skagerak nett
Statnett (prosjektleder)
EdiSys (sekretær)
Compello
Statnett
Skagerak nett
NVE
Statnett
TietoEnator
Vedlegg:
20111222 Prosjekt
Effektivisering av sluttbrukermarkedet - gjennomfakturering 2.pptx
, se punkt 15 Sak 2013/4: Felles fakturering via kraftleverandøren
10.01.2012 Presisering av krav til nettselksapets nøytralitet ved fakt....pdf
10.09.2012 Ytterligere presisering.pdf
06.06.2012 - Svar
på henvendelse om fellesfakturering og kraftselskapers....pdf
Regionalnettsordning
enMeldingsformat.pptx
, se punkt 20, Informasjon
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side 1
0 Aksjoner og konklusjoner fra møtet
Se Vedlegg C, NEE saksliste.
1
Praktisk informasjon
2 Godkjenning av dagens agenda
Dagens agenda ble godkjent med følgende tillegg:
 Dager og virkedager, se punkt 22.1 under Eventuelt.
 Z03 meldinger med feil, se punkt 22.2 under Eventuelt
 Oppgradering av layout, se punkt 22.3 under Eventuelt
 Beløpsgrenser for APAM og ATAM, se punkt 22.4 under Eventuelt
 Det ble også bemerket at saksnummer må starte på 1 igjen når man begynner på et nytt år. Sak
2013/33 til 2013/38 er derfor renummerert til Sak 2013/1 til 2013/6.
3 Godkjenning av forrige referat
Forrige referat, se Norsk Ediel Ekspertgruppe - Møtereferater, ble godkjent med en kommentar om at
Gideon var feilaktig notert som møtedeltager.
4 Sak 2012/06: AMS forskriften
Status for ESK prosjektet (Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft) er at saken ligger til behandling i
OED/Regjering. Med andre ord ingen avklaring enda.
Konklusjon:
 Vi avslutter saken og legger en påminnelse inn i huskelisten.
 Vi oppfordrer NVE til å få fortgang i en avklaring.
5 Sak 2012/21: BSO modell for endring av stipulerte stander
Saken var utsatt fra forrige NEE møte. NVE har bedt sine jurister undersøke om det med utgangspunkt
NVEs regelverk foreligger en plikt for nettselskapene å korrigere alle målerstander, eller om dette er et
privatrettslig anliggende mellom sluttbruker og nettselskap.
Lyse hadde sendt inn følgende kommentar til møtet:
Hvordan avvik mellom stipulert og målt forbruk skal gjøres opp mellom aktør og sluttkunde er
et privatrettslig forhold som ikke kan reguleres av NEE/SSE. Hvis løsningen i en slik sak blir
omfordeling av forbruk bakover i tid så gjøres dette hos netteier etter avtale med kunden.
Deretter må kraftleverandør gjøre korrigeringer på kraft i henhold til de endringene som
kunden og netteier har blitt enige om.
NVE informerte om at de ikke vil komme med noen beløpsgrense eller andre føringer for punktet,
siden dette er en sak av privatrettslig karakter. Det oppfordres til å se på saker som har vært behandlet
i El-klagenemda.


BKK opplyste at de normalt legger korrigeringen på siste periode. Dersom kunden klager
korrigerer de normalt tilbake i tid.
VOKKS presiserte at problemstillingen ikke vil være relevant (i hvert fall mindre relevant)
etter at AMS er innført.
Konklusjon:
Side 2

Siden det ikke kommer noen føringer fra NVE vil ikke NEE gjøre noe med forretningsregler
for korrigering av målerstander.
6 Sak 2012/22: EHF-format for fakturering
Ove opplyste at et første utkast til veileder, samt XML eksempelfiler, er distribuert til prosjektdeltagerne for en ukes høring. Deretter sendes forslaget til NEE for to ukers høring (sendes tirsdag 12.
februar 2013 dersom det ikke kommer blokkerende kommentarer). Etter høring publiseres
miniveilederen på DIFI’s hjemmesider.
Camilla Bø fra Hafslund vil være med som representant for energibransjen i DIFI’s prosjekt for EHF
versjon 2.0. Camilla har lovet å informere Hafslunds representant i NEE om fremdrift og eventuelle
spørsmål som bør diskuteres i NEE, slik at NEE holdes orientert om framdriften.
Det vil avgjøres senere om det er behov for et felles DIFI/NEE møte før versjon 2.0 publiseres
(planlagt 1. juni 2013).
Lyse hadde sendt inn følgende kommentar til møtet, vedrørende punkt 6, sak 2012/22, punkt 12 Sak
2013/1 og punkt 15 Sak 2013/4:
Alle disse dreier seg om EHF og fellesfakturering. Kommenterer dem derfor under ett.
Observerer at det er mange «ønsker» og «ønsker ikke» fra enkeltaktører i prosjektgruppen.
EHF-prosjektet må ha et edruelig forhold til dette. Ønskene og behovene blant aktørene i
bransjen kan sprike. Dersom prosjektet skal dekke alle behov vil det bli vanskelig å enes om
en velfungerende standard. Prosjektet må konsentrere seg om de kravene 301-forskriften og
regnskapsloven stiller.
I møtereferatet fra EHF-prosjektet er det nevnt flere ganger at det ikke er et ønske med
samlefaktura. Vi vil ikke avskrive samlefaktura. I CGIs system er betalingsdokument som
samlefaktura heter der, vanlig og et ønske fra mange kunder. Mange aktører fakturerer også
flere produkter, så som Altibox og fjernvarme/kjøling, sammen med strøm og nettleie. I slike
sammenhenger dukker også behovet for samlefaktura opp.
Det må tas hensyn 301-forskriftens krav om at netteiers logo og kontaktinformasjon skal
komme fram på samlefaktura.
Det må avklares forhold omkring innfordring og tilgang til stenging av anlegg hvis betaling
uteblir. Kraftleverandør har ingen mulighet i dag for å begjære stenging av et anlegg. Hvordan
blir rutinen hvis det er netteiers krav som ikke blir betalt?
Begrepet akonto som dukker opp i dokumentene, er ikke gangbart lenger.
Fra diskusjon:
 Ove informert om at:
o Veilederen fra DIFI har konsentrert seg om kravene som stilles i forskrift 301 og
regnskapsloven.
o Samlefaktura (faktura som inneholder flere målepunkter) og Samfakturering (når det
sendes en felles faktura for nettleie og strøm, samt evt. andre produkter) er beskrevet i
veilederen.
o NVEs krav til fakturering av husholdninger implementeres som PDF vedlegg eller
link til «min side»
 Det i dag ikke mulig å benytte EHF mot nettbank. Det arbeides imidlertid for å få dette til i en
senere versjon.
Side 3

Det ble påpekt at begrepet a-konto må endres til forskuddsbetaling i henhold til § 20 i
«Forskrift om prisopplysning på varer og tjenester».
Aksjon:
 Ove vil informere DIFI/NEE EHF prosjekt om at begrepet a-konto må endres til
forskuddsbetaling i veilederen.
7 Sak 2012/27: NECS
NECS hadde som hjemmelekse fra forrige NEE møte å vurdere om det er mulig å få til bedre
kontroller relatert til dobbeltregistrering (rapportering på samme aktør (konto) fra ulike oppgavegivere
for samme nettområde). Statnett hadde diskutert dette og funnet at det er for komplisert å gjøre noe
med:


F.eks. lagres ikke kraftleverandør som en del av informasjonen knyttet til en komponentkode
Det må med andre ord opprettes et helt nytt register for å kunne foreta en kontroll mot
komponentkoden som innrapporteres ifm. balanseavregningen.
Fra diskusjon:
 Enkelte komponentkoder inneholder volum hvor hele eller deler av volumet er fritatt for
elsertifikat. Elsertifikatregisteret vil ikke kunne avvise meldinger med volum som er fritatt for
elsertifikatplikt.
 Det er en kobling i lov om elsertifikater mellom elavgift og elsertifikat. Nettselskapene har
imidlertid problemer med å trekke fra anlegg som ikke er elsertifikatpliktige (mye manuell
håndtering). For eksempel er kraft kjøpte direkte fra mikrokraftverk (under 100 kW) ikke
elavgiftspliktige og dermed heller ikke elsertifikatpliktige.
 NECS har ikke validering for perioden en leverandør er aktiv i et nettområde.
 NBS (Nordic Balance Settlement) er planlagt i drift i løpet av 2015. En valideringsordning slik
det blir forespurt om vil ha en relativt kort levetid fram til NBS overtar og nye
valideringsløsninger må til. NECS mener kost/nytte ikke står i stil med hverandre, men at
kostnaden blir altfor høy.
 Det ble opplyst at det vil opprettes et brukerråd for elsertifikat interessenter i regi av NVE.
Dette er et typisk punkt å ta opp i dette brukerrådet
 Bergen Energi (BE) hadde som hjemmelekse å komme opp med noen spørsmål relatert til
elsertifikatrapportering for elsertifikatpliktige som leverer i ikke-konsesjonspliktige nett. BE
har imidlertid funnet ut at de må ta dette direkte med NECS og vil eventuelt komme tilbake
dersom det er saker av felles interesse.
Konklusjon:
 Det gjøres ikke mer fra NEE’s side
 Problemstillingen rundt kontroller relatert til dobbeltregistrering foreslås diskutert i «brukerråd
for elsertifikat interessenter» i regi av NVE
8 Sak 2012/28: Avvisingsårsaker ved anleggsovertagelse
Diskusjon rundt bruk av avvisingsårsaker ved anleggsovertagelse, der sluttkunden allerede har avtale
med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under overtagelse).
Kommentarer fra forrige NEE møte:

Avvisning av en anleggsovertagelse PRODAT/Z03-Z21 mellom samboere/innen samme
husstand der vi som netteier ikke vil tillate overtakelse på grunn av gjeld. §14 i Standard
nettleieavtale. Hvilken årsak skal brukes? Hva kan vi si til kraftleverandør?
Side 4


Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling. Hva har vi som netteier lov til å
informere kraftleverandør om i forhold til gjeld og anleggsstatus?
Nettselskapet (og alle) har taushetsplikt når det gjelder betalingsproblemer. Dette kan ikke
opplyses i en avvisning.
Koder fra dagens prosessbeskrivelse:
#
E10
Avvisingsårsak
Ukjent målepunkt
E22
Målepunkt blokkert for
endring
E50
Ugyldig dato/periode
N08
Manglende skiftestand
N05
Feil i fødselsdato/
organisasjonsnummer
N10
Ulovlig stoppdato
Beskrivelse
Benyttes dersom nettselskapet ikke finner målepunkt id i
egen database.
Benyttes dersom kraftleverandør sender ny PRODAT/Z08
uten at kansellering av forrige PRODAT/Z08 er bekreftet
eller dersom kraftleverandøren ikke er leverandør i
målepunktet.
Skal benyttes dersom meldingen inneholder ugyldig dato
utover at meldingen kommer for sent i henhold til
regelverk.
Benyttes ved kombinert opphør av kraftleveranse og
overføring av kraft, dersom det er et profilavregnet
målepunkt som det ikke er kommet inn en gyldig
måleravlesning på innen fristen.
Merk at nettselskapet må selv innhenter målerstand
dersom målepunktet er fjernavlest eller er umålt og at
målerstand i særskilte tilfeller kan stipuleres når dette er
avtalt med samtlige parter.
Benyttes dersom fødselsdato eller organisasjonsnummer i
mottatt melding ikke stemmer med nettselskapets data for
målepunktet.
Skal benyttes dersom meldingen kommer for sent i
henhold til regelverk.
Alle hadde som hjemmelekse fra forrige møte å vurdere om vi trenger nye koder, avvisingsårsaker og
eller bedre forklaringer til neste møte.
Tilfellene som nevnes er dekket av kode E22. Vi kan ikke se at det er nødvendig med
innføring av nye koder/avvisningsårsaker.
Diskusjon:
 Fjordkraft kommenterte at det ikke burde være mulig å avvise en anleggsovertagelse
PRODAT/Z03-Z21 mellom samboere/innen samme husstand der netteier ikke vil tillate
overtakelse på grunn av gjeld.
 VOKKS opplyste at hele 15,8 % av anleggsovertagelser meldt som Z03 har anleggsadresse
langt unna VOKKS sitt nett.
 En avvisning er hjemlet i § 14 i Standard nettleieavtale, men nettselskapene har ikke lov til å
informere om kundenes økonomi.
 NVE lovet å undersøke om de kan si noe om hva nettselskapet kan informere om i forbindelse
med avvisning av anleggsovertagelser.
 Det ble også påpekt at det forekommer leverandørskifter på kunder som allerede er kunde av
kraftleverandøren. I dette tilfellet ble det foreslått å innføre en ny ebIX® kode:
E59
Already existing relation
(Rejection)
The requestor asks for a change to an
already existing relation in a database
Side 5
Dette er imidlertid ikke en så viktig endring at den vil bli innført alene. Innføring av kode E59
legges i huskelisten. Inntil kode E59 er innført benyttes kode E22.
Konklusjon:
 E22 ser ut til å kunne brukes ved avvising av anleggsovertagelser der:
o Sluttkunden allerede har avtale med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Samboere innen samme husstand ikke får overta på grunn av gjeld, ref. §14 i Standard
nettleieavtale.
o Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling.
 En endelig konklusjon avventes imidlertid til NVE har sett på problemstillingen (neste møte)
 Kode E59 legges i huskelisten og innføres neste gang det vedtas en større endring. Inntil
videre oppdateres prosessbeskrivelse om at E22 benyttes for leverandørskifter på kunder som
allerede er kunde av kraftleverandøren.
Aksjon:
 NVE vil undersøke om de kan si noe om hva nettselskapet kan informere om i forbindelse
med avvisning av anleggsovertagelser.
 SSE oppdaterer prosessbeskrivelsen med at E22 benyttes for leverandørskifter på kunder som
9 Sak 2012/29: Felles Nordisk sluttbrukermarked, Ediel-prosjekt
Prosjektplan fra NordREG og MSG (Nordic TSO Market Steering Group) ser ut til å dra ut i tid.
Konklusjon:
 Vi avslutter saken og legger en påminnelse inn i huskelisten.
10 Sak 2012/30: Skal målepunkter være tilgjengelig for søk i NUBIX etter utflytting?
Hafslund har hatt en sak der sluttbrukeren som flytter ut melder utflytting til nettselskapet og
abonnementet opphører. Når ny abonnent i målepunktet etterhvert etablerer seg så finner ikke ny
kraftleverandør målepunkt i NUBIX, fordi den tidligere kundens abonnement er opphørt. Med andre
ord; skal målepunkter der sluttbruker har flyttet ut være tilgjengelig for søk i NUBIX?
Hjemmelekse fra forrige møte:
 NVE bes om å se om de har noen synspunkter på at gammel kunde vises på målepunkter der
kunden har flyttet ut, med en status = «stengt».
 Systemleverandørene bes om å vurdere eventuelle kostnader.
I prinsippet bør alle nettselskapets målepunkter kunne søkes opp i NUBIX. Hvis et målepunkt
ikke har en aktiv kunde, bør det opplyses om med teksten «ingen aktiv kunde». Gammel
kunde skal ikke vises. Så lenge en person eller et foretak har avsluttet sitt forhold i et
målepunkt, så vil det være tvilsom praksis fra bransjen å gi ut opplysninger om dette
avsluttede forholdet.
Diskusjon:
 NVE foreslo at det burde kunne løses ved at gammel sluttbruker ikke vises.
 Imidlertid oppleves ikke datakvaliteten i NUBIX som god nok til at det kan søkes kun med
andre opplysninger enn navn, som; målernummer, adresse etc. Fjordkraft opplyste at man ofte
ikke får match ved kun å bruke kun målernummer og dermed er man avhengig av et navn.
Side 6




NVE har også fått henvendelse fra kraftleverandører som ikke får opplyst målepunkt ID ved
telefonhenvendelse til nettselskapet, med begrunnelse i at det er usikkert om sluttkunden har
flyttet inn.
Systemleverandørene meldte at det er en liten (CGI) til middels (Enoro) endring å fjerne
navnet fra stengte anlegg.
Det må kunne gå an å få opp stengte anlegg ved å søke på målernummer og anleggsadresse.
Minimum søkeresultat er Målepunkt ID.
Aksjon:
 NVE vil undersøke om de har noen synspunkter på om gammel kunde må fjernes fra svaret av
personvernhensyn.
11 Sak 2012/31: Postnummerliste pr. nettselskap fra NUBIX
Det har kommet forespørsel fra aktører om å kunne hente ut liste over postnumre som tilhører hvert
nettselskap i NUBIX (dette er data som hver netteier legger inn selv). Er dette informasjon som kan
være åpen for alle? I så fall kan SSE lage en nedlastingsfunksjon i NubixWeb.
SSE informerte om at NUBIX brukerveiledning er oppdatert i henhold til NEE referat fra 5. mars
2008, det vil si at «postnummer ikke skal tas med inn i søket i nettselskapenes databaser».
SSE har også forsøkt å få kontakt med aktøren som tok opp spørsmålet for å be om en bedre
spesifikasjon av årsaken til punktet, uten resultat. Punktet anses som avsluttet.
12 Sak 2013/1: Forslag til forretningsregler for viderefakturering av nettleie gjennom
kraftleverandør fra BSO
Punktet ble tatt sammen med Sak 2013/4: Felles fakturering via kraftleverandøren.
13 Sak 2013/2: Plusskunder
Bakgrunn for saken:
 Hvordan håndtere «netto-timeserier» (disse kan bli negative)
 Skal plusskunder håndteres med to serier; en for forbruk og en for produksjon, eller som en
netto tidsserie?
 Har NVE noen regler hvordan forbruk og produksjon fra plusskunder skal håndteres?
 En måler hos en plusskunde skal ha to telleverk. Et for uttak og ett for innmating. Disse
telleverkene skal rapporteres ulikt i ulike sammenhenger. De vil sannsynligvis ha ulik pris.
Det vil være en begrensning å slå disse to sammen til en nettoserie.
NVE informerte:
 Slik ordningen er i dag er det nettselskapene som kjøper overskuddskraften fra plusskundene.
Kraften kjøpes til dekking av nettap og får dermed ingen F- eller P-kode (komponentkoder).
 NVE vurderer to alternative ordninger for en permanent ordning:
1.
Kraftleverandør kjøper overskuddskraften. Målingene skjer netto time for time.
Vi vurderer muligheten for at kraftleverandør kan håndtere alt som forbruk slik at ev.
overskuddskraft går til fradrag på innrapportert forbruk. Bakgrunnen for det er at
plusskunder utgjør veldig liten andel og at det i liten grad vil påvirke nettoforbruket
som en omsetter skal anmelde.
Side 7
Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på en slik ordning. Vil det være en forenkling for
omsetter å håndtere all kraft fra plusskunder som forbruk på en f-kode?
Prisen som kraftleverandør betaler plusskunden for overskuddskraft vil ikke bli
regulert.
Alt måles og refereres i tilknytningspunktet dvs. ikke behov for en egen måler på
produksjonen og derav mulighet til å bruke av egenprodusert kraft innenfor hver time.
2. Områdekonsesjonær kjøper kraften til en regulert pris. Innebærer at vi må innføre en
kjøpsplikt i energiloven. Dette alternativet er foreløpig minst aktuelt.Vi ønsker også å
utvide definisjonen av plusskunde, men ikke konkludert med hvor grensen skal gå.
Diskusjon:
 BKK spurte om det å innføre en kjøpsplikt er ønskelig?
 Det er ønskelig å benytte to tidsserier i meldingsutvekslingen, det vil si egne tidsserier for
forbruk og produksjon. Avregningen kan uansett beregnes som nettoavregning.
 VOKKS nevnte at det langt fra er sikkert at nettapet er stort nok til å dekke produksjonen.
 Med plusskunder mener NVE:
Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke
overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft
som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves
omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer
elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for
plusskunder.
Tilbakemelding til NVE:
 Det er ønskelig å benytte to tidsserier i meldingsutvekslingen, det vil si egne tidsserier for
forbruk og produksjon. Avregningen kan uansett beregnes som netto- eller bruttoavregning,
det vil si at dersom nettoavregning velges trekkes produsentens eget forbruk fra på
produksjonen og produsenten får betalt (eller må betale) for netto innmating. Alternativt kan
produksjon og forbruk sendes til ulike kraftleverandører. Det viktige er å ha ulike tidsserier for
produksjon og forbruk.
 Det er ønskelig å vurdere alternativer til at nettselskapene har kjøpsplikt for innmatingen.
14 Sak 2013/3: Bruk av desimaler
Se diskusjonsunderlag fra Hafslund i Vedlegg A
Vi forstår Hafslunds argumentasjon. Når forbruket skal vises for en husholdningskunde med
lavt forbruk er ikke avrunding til hel kilowattime godt nok. Men vi synes det er for tidlig å
starte dette arbeidet i NEE. Det er for mye som ikke er avklart fra myndighetene ennå både
omkring sentral måleverdidatabase, AMS og grensesnitt mot kunden og når og hvis AMS
kommer.
Diskusjon:
 BKK er skeptisk til å innføre desimaler, så lenge forskriften krever avregning i hele kWh.
 I våre naboland benyttes desimaler når måleverdier utveksles.
 Desimaler kan være nyttig blant annet i forbindelse med energieffektiviseringstiltak for
husholdningskunder
 Fortum er for innføring av desimaler, men synes at to desimaler er nok
Side 8
Hjemmelekse:
 Alle vurderer til nest møte om NEE skal sende en forespørsel til NVE om å endre forskrift 301
slik at måleverdier sendes med (to eller flere) desimaler.
 Alle undersøker kostnader med sine systemleverandører
 Er det enklere å koble endringen til innføring av AMS?
15 Sak 2013/4: Felles fakturering via kraftleverandøren
Energi Norge mener at felles fakturering via kraftleverandøren er et aktuelt tema. Energi Norge mener
det bør på agendaen i NEE for å unngå en fase med manuelle rutiner.:
FELLESFAKTURERING
Energi Norge konstaterer at store andeler av bedriftsmarkedet for strøm (private og offentlige
kunder) i lengre tid har forutsatt fellesfaktura fra strømleverandøren. Det synes å være økende
interesse for dette i forbrukermarkedet. For at både nettselskaper og kraftleverandører skal kunne
tilby dette på en effektiv måte vil Energi Norge ta opp utvikling av elektroniske standard
meldinger i NEE for å understøtte en effektiv håndtering av markedet.
NVE har som svar på konkrete henvendelse om fellesfakturering av strøm presisert at
energilovgivningen ikke er til hinder for at nettkunder velger å overlate mottak av
nettleiefakturaen til en forretningsfører som har en annen fakturaadresse enn målepunktet. I tillegg
har NVE presisert at nettselskapet, med bakgrunn i nøytralitetsregelverket, må behandle kundens
forretningsfører på lik linje med andre kunder. Videre at forretningsføreren, med bakgrunn i
nøytralitetsregelverket, har krav på å få tilsendt fakturaen på tilsvarende elektronisk format som
nettselskapet allerede benytter, eksempelvis ved produksjon av sine egne e-fakturaer.
NEE har så langt ikke spesifikt beskrevet en prosess for fellesfakturering (eller samfakturering) av
nettleie og kraftleveranse, men det er tatt høyde for at fellesfakturering kan skje, blant annet ved at det
kan angis en egen fakturaadresse i PRODAT meldingene. I leverandørskiftemeldingen
(PRODAT/Z03) kan man for eksempel angi at fakturaen skal sendes til kraftleverandøren og ikke til
sluttkunden.
NEE og DIFI har i vinter kjørt et prosjekt for å se om det kan lages en egen veileder for bruk av EHF
faktura i kraftbransjen. Det er i dag et krav om at alle nye avtaler (enkeltanskaffelser regnes som ny
avtale) som inngås av statlige etater skal benytte EHF faktura og det vurderes om tilsvarende regel
også skal gjelde for kommunale virksomheter. Med andre ord finnes det i dag et elektronisk
fakturaformat som SKAL benyttes mot statlige virksomheter og det er nok ikke mange nettselskap
som ikke har leveranser til en statlig virksomhet. På siste møte i dette prosjektet (onsdag 16/1) ble det
enighet om innhold i et første utkast til veileder for bruk av EHF faktura, der det blant annet er
foreslått å beskrive hvordan denne kan benyttes for samfakturering av nett og kraft.
Kan NEE anbefale at EHF-faktura brukes som fakturamelding mellom nettselskap og kraftleverandør,
og mellom kraft-leverandør og sluttkunde (i hvert fall i B2B markedet)?
En del saker som trenger avklaring:
 De juridiske aspektene relatert til avtale mellom nettselskap og kraftleverandør (hva skjer
dersom kraftleverandøren går konkurs?) – Men dette er kanskje ikke NEE’s problem?
 Hvordan håndtere adresseinformasjon (er dagens fakturaadresseinformasjon i PRODAT
meldingene bra nok?)?
 Påvirker dette Ediel-portalen?
 Må det gjøres noe med måledata?
 Hva med fakturavedlegg og NVE’s krav til innhold i fakturaen til husholdningskunder:
o Informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser, kraftvolum og hvorvidt kunden
mottar leveringspliktig kraftleveranse
Side 9
o
o
o
o
o
o
Dersom stipulerte verdier benyttes som faktureringsgrunnlag skal dette fremgå tydelig
av fakturaen.
En grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med
tilsvarende periode foregående år.
Enova SF sitt telefonnummer til gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing
og energiomlegging.
Oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av
kraftleverandør.
Informasjon om at kunden kan sammenlikne kraftpriser på Konkurransetilsynets
internettsider, og det skal opplyses om nettadressen til disse sidene.
Fakturaen skal opplyse om kundens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen,
herunder muligheten til å kontakte Elklagenemnda. Kontaktinformasjon til
Elklagenemnda skal framgå av fakturaen.
Fjordkraft viste en presenterte på vegne av Energi Norge (vedlagt), med etterfølgende diskusjon:
 Eigil presiserte hva han mener med «gjennomfakturering»; kraftleverandør videreformidler
faktura fra nettselskap og krever inn pengene.
 Det trengs antagelig en ny prosessbeskrivelse, kjøreveiledning eller lignende dokument som
beskriver meldingsflyt (PRODAT-meldinger) blant annet for å:
o «Bestille» gjennomfakturering fra kraftleverandør
o Beskrive forretningsregler (ref. BSO notat, se punkt 12)
 Det må vurderes om DIFI/NEE veilederen dekker behovene som er skissert i presentasjonen
fra Energi Norge.
 NVE presiserte at de har fått en konkret henvendelse fra Fjordkraft hvor NVE i svaret
presiserer at kunden skal kunne velge en ekstern part som forretningsfører, det vil si kunne
velge å bruke kraftleverandør som forretningsfører for nettleien. Med andre ord kan
sluttbrukerne i dag kreve gjennomfakturering, se vedlagte PDF-dokumenter.
 En prosessbeskrivelse for gjennomfakturering må ha kravet om en leverandørsentrisk modell i
bakhodet.
 Hafslund foreslo at NEE oppretter et underprosjekt i NEE som tar utgangspunkt de
overordnede tankene fra BSO og Energi Norge og lager forslag til forretningsregler og
beskrivelse av meldingsutveksling. Alternativt at NEE kjører et forprosjekt (en dag) der det
lages forslag til premissene for et prosjekt
 Rejlers foreslo å definere et sett med UseCases som viser hva som skal løses og hvem som er
aktører.
Notatet fra BSO (se sak 12, Sak 2013/1: Forslag til forretningsregler for viderefakturering av nettleie
gjennom kraftleverandør fra BSO) ble kort diskutert. Notatet vil bli diskutert i et for forretningsregler
for viderefakturering av nettleie gjennom kraftleverandør.
Konklusjon:
 NEE vil kjøre et en-dags NEE-forprosjekt for å se på hva NEE kan gjøre i forbindelse med
forretningsregler for viderefakturering av nettleie gjennom kraftleverandør. Møtet vil finne
sted torsdag 21. februar på Gardermoen. NEE inviteres.
16 Sak 2013/5: 1462-meldingen/ JIP
Hafslund ser at netteiers JIP for et helt år tilbake i tid er nødvendig for å beregne et så korrekt volum
som mulig ved forskuddsfakturering (tidl. akonto). Forskriften kan bare tolkes til at nettselskapet skal
sende JIP med verdier kun fra det tidspunkt kraftleverandøren får en profilkunde i et nettområde, og
tilsvarende ikke sende 1462 dersom en kraftleverandør ikke lenger har aktive leveranser (profil) i
nettområdet. Kan vi på en eller annen måte få inn i prosessbeskrivelsen at 1462 for et helt år tilbake i
tid må sendes første gang man skal sende denne meldingen i tilknytning til at en leverandør får
leveranse i et «nytt» nettområde? Kan man eventuelt som alternativ vurdere en felles JIP pr.
Side10
prisområde? Hafslund har sammenlignet JIP for prisområdene, og vi oppfatter profilen som
tilstrekkelig lik, selv om volumet varierer. En felles andelsvis fordeling av forbruk pr. prisområde bør
derfor kunne være et alternativ.
Det å få tilsendt historisk JIP vil være aktuelt i tilfeller hvor en kraftleverandør er ny i
nettområde og dermed ikke har historiske data. Videre gjelder det produkter som baseres på
forskuddsbetaling. Hvor mange tilfeller/kunder gjelder dette for og hvilke kraftvolumer gjelder
det. Og igjen: Netteier får kostnader med dette og kraftleverandør eventuelt gevinsten. Dette
må bli en kost/nytte-vurdering.
På grunn av dårlig tid ble saken utsatt til neste møte, der saken vil bli flyttet opp på agendaen.
17 Sak 2013/6: Oppdatering av navneopplysninger fra leverandør til nettselskap
Kraftleverandør mottar av og til oppdatering av navn på abonnent i forhold til hva nettselskapet har
registrert, f.eks. hvis kunden har endret etternavn ved ekteskapsinngåelse. Det kan gjerne
være kraftleverandør som oppdager navneendringen gjennom seneste kundekontakt, enten som
generell informasjon fra kunde eller ved leverandørbytte. Informasjonen om navneendring, enten via
Z09 eller i Z03-meldingen, leses ofte ikke inn hos nettselskapet, eller byttet avvises pga. forskjell i
navn. Dette gjelder i tilfeller hvor fødselsdato er den samme. Fra innfordringssiden meldes dette som
et datakvalitetsproblem, da de ser saker hvor tvist typisk kan stå om den aktuelle kunden faktisk er
ansvarlig for forbruket eller ikke, og hvor nettselskapet ikke har oppdatert navn. Hvordan ser andre i
bransjen på denne problemstillingen, og kan man se mulige løsninger på dette, gjerne innført gjennom
prosessbeskrivelsen?
18 Hvordan fungerer NEE?
Evaluering av ledelse, prosjektstyring, faglig innhold, fasiliteter m.m. (utsatt fra forrige møte).
19 Gjennomgang av huskelisten, se Vedlegg B
På grunn av dårlig tid ble saken utsatt til neste møte.
20 Informasjon
Rune Larsen fra Statnett informerte om meldingsformatet som skal benyttes for utveksling av
målerverdier i forbindelse med ny regionalnettsordningen:
NVE har i brev av 7. mars 2012 fattet vedtak om innføring av samordnet tariffering av
regionalnett (regionalnettsordningen). Statnett er i samme vedtak utpekt som ansvarlig for
ordningen som skal tre i kraft 1. januar 2014. I den forbindelse har Statnett i samarbeid med
EdiSys dokumentert meldingsformatet som skal benyttes for utveksling av målerverdier.
Formatet er beskrevet både på norsk og engelsk (Grid settlement - User guide for message
exchange og Brukerveiledning for datautveksling for nettavregning i Norge) og ligger
tilgjengelig på Ediel-portalen (User Guides and IG).
Noen regler for MSCONS for nettavregning:
o
Det skal ikke brukes 2400 til å spesifisere slutten på siste time for en dag, men
0000 dagen etter. Statnett vil midlertidig også tillate 2400 som siste time.
Side11
o
UNH segmentet i meldingen skal se slik ut:
UNH+1+MSCONS:D:96A:ZZ:EDIEL2’
o
Subadresse skal være NETTAVR
Statnett gjør oppmerksom på at dette foreløpig gjelder timesserier per målepunkt under
Regionalnettsordningen. Dersom aktørene sender meldinger med subadresse TIMER til
Statnett skal de fortsette å gjøre det.
21 Neste møte(r)
Mandag 18. mars, 09:00 – 15:00, Gardermoen
22 Eventuelt
22.1 Dager og virkedager
I NVEs forskrift 301 benyttes begrepet «virkedager» for alle perioder, mens det i Energi Norges
standardavtaler konsekvent benyttes «dager». Dette har medført at vi i Ediel prosessbeskrivelse og de
nye kjørereglene har fått en «miks av dager og virkedager», som:
Fra kjørereglene:
 Nettselskapet skal godta kombinert opphør av kraftleveranse og nettleie (PRODAT/Z03-Z21)
14 dager (eller lenger) fram i tid (i henhold til Energi Norges netteleievilkår Error!
Reference source not found.).
 Nettselskap som ønsker å godta kombinert opphør av kraftleveranse og nettleie
(PRODAT/Z08-Z21) lengre tilbake enn standardavtalens frist på 14 dager fram i tid har
anledning til dette. Det anbefales i så fall å godta 10 virkedager tilbake i tid.
Fra prosessbeskrivelsen:
 Dersom et leverandørskifte kommer inn under angrerettloven, slik at sluttkunden har 14
dagers angrerett, bør skiftedato legges 15 dager fram i tid. Det vil da være tid til å kansellere
leverandørskiftet dersom sluttbruker benytter seg av angreretten.
…..


Det anbefales at nettselskapet godtar kombinert opphør av kraftleveranse og overføring av
kraft, minimum 15 dager tilbake i tid.
Som minimum må nettselskapet godta Kombinert opphør av kraftleveranse og overføring av
kraft 14 dager (eller lenger) fram i tid (i henhold til EBLs netteleievilkår).
Bør vi korrigere prosessbeskrivelsen og/eller kjørereglene?
22.2 Z03 meldinger med feil
Fra VOKKS:
VOKKS har hatt en liten opptelling av Z03 meldinger som er sendt til VOKKS Nett uten at
det trolig reelt sett er kunder eller anlegg som finnes eller har noe med vårt nett å gjøre:
 7,6 % av alle Z03 meldingene har oppgitt postnummer for anlegget som garantert ikke
VOKKS Nett har forsyning til.
Side12

Antall kundebytter meldt som Z03 er ikke så stort, men av disse har hele 15,8 %
anleggsadresse langt unna VOKKS sitt nett.
Når siste typen meldinger går gjennom, så er konsekvensene til dels store og det er ikke
spesielt hyggelig å rette opp i slike forhold, etter at helt uvitende kunder har blitt ”kastet” ut av
boligen sin.
Hva er så årsaken til problemet?
Trolig det at mange aktører er så kundevennlige at det skal skjerme kundene fra å måtte
forholde seg til18 sifrene i Målepunkt ID, og bruker bare 10. Så komponerer man sammen
målernummer, anleggsnummer eller et eller annet med 10 siffer som kunden oppgir, og så
sender man Z03 til det nettselskapet som har den delen av GS1-nummerserien som dette
passer med. Så skal selvfølgelig vi som nettselskap rydde opp, selv om dette er kunder vi ikke
har noe med og heller trolig aldri vil få.
En leverandørsentrisk modell vil selvfølgelig løse problemet for vår del, men hva med
kundene?
22.3 Oppgradering av layout for Kjøreregler for meldingsutveksling
Er det ønskelig med en mer profesjonell layout på Kjøreregler for meldingsutveksling og eventuelt
andre Ediel dokumenter?
22.4 Beløpsgrenser for APAM og ATAM
Diskusjon rundt beløpsgrense for ATAM og APAM:
 Er grensen på 250,- OK?
 Hvordan stiller dette seg etter innføring av AMS, når alle MP blir timeavlest?
 Bør vi ha en grense på APAM (saldooppgjør)? (var tidligere kr 150,-(?))
Side13
Vedlegg A
Notat fra Hafslund vedrørende bruk av desimaler m.v.
NOTAT
Til:
Fra:
Kopi til:
Dato:
Angående:
NEE
Hafslund Fakturaservice AS
17.01.12
Underlag til sak vedr. bruk av desimaler i meldingsutveksling og avregning
Jeg viser til tidligere innmeldt sak vedr. ønske om bruk av desimaler på forbruksdata i
meldingsutveksling og avregning, og sender som avtalt litt mer bakgrunn for Hafslund
Fakturaservices ønske om å ta opp dette i NEE.
Dagens innsamlingssystemer leverer i de fleste tilfeller forbruksdata med desimaler. Forskrift
nr. 301 angir at all oversending, avregning og fakturering av forbruksverdier skal skje i hele
kWh. Hos mange nettselskap håndteres overgang fra desimaler ved at desimaltallet overføres til neste times forbruk i KIS-systemet eller ved utsending av forbruksdata, slik at selve
forbruket ivaretas, dog noe forskjøvet.
Innsamling av målerstander fra profilmålte anlegg skjer i hele kWh.
I tråd med innføring av AMS vil mengden forbruk målt med desimaler øke. Det er dessuten
stilt krav til tilgjengeliggjøring av forbruksdata blant annet via display og evt. egne nettsider.
For anlegg med lite forbruk vil en grafisk framstilling kunne bli upresis og lite meningsfull
dersom desimaler ikke skal benyttes. Man kan i enkelte tilfeller måtte vise en kurve som
svinger mellom 0 og 1 kWh, og som dermed er lite informativ, ettersom det faktisk har
påløpt forbruk i den aktuelle perioden. Omfanget av slike små anlegg hvor dette vil slå sterkt
ut er relativt lite, men antall anlegg med relativt lavt forbruk vil øke i takt med utbygging av
AMS. Hafslund Fakturaservice mener derfor at bransjen vil være tjent med å innføre
desimaler i meldingsutveksling, avregning og fakturering av strømforbruk, for en mer presis
håndtering og kommunisering av forbruk.
Vi mener at 3 desimaler vil være tilstrekkelig og riktig å ta med, og ønsker at NEE behandler
denne saken med formål å anbefale dette som en forskriftsendring til NVE, med tilhørende
tilpasning av prosessbeskrivelser, kjørebok og brukerveiledninger.
Da systemleverandørene ut fra vår kjennskap har løst desimal-problematikken forskjellig, vil
en eventuell systemendring innebære tilsvarende forskjellige kostnader. Vi ønsker derfor at
systemleverandørene gir tilbakemelding på hvorvidt en endring i tråd med vårt forslag vil
medføre små, middels eller store kostnader, gjerne nærmere spesifisert overfor systemleverandørenes enkelte kunder.
Oslo, 17. januar 2013
Anne Stine L. Hop
Hafslund Fakturaservice AS
Side14
Vedlegg B
Huskeliste
# Aktivitet
1. Diskusjon rundt nye regler i forbindelse med innføring av AMS som bør legges
inn i Prosessbeskrivelsen og/eller Kjøreregler for meldingsutveksling
2. Oppdatering av Kjøreregler for meldingsutveksling
 Kjørereglene må minimum oppdateres ved oppdatering av prosessbeskrivelsen
 Det bør foretas en årlig revisjon av kjørereglene
3. Start av eget prosjekt for å følge opp forslag til endringer i forskrift 301 fra
«NEE prosjekt for gjennomgang av NVEs forskrift 301» (prosjekt ferdigstilt
høsten 2011), som ikke ble tatt til følge av NVE (finnes i vedlegg B til NEE
møtereferat fra 31. oktober 2012).
4. NEE’ AMS prosjekt er lagt på is i påvente av oppstart på Statnetts ESK prosjekt
(Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft).
Status/Dato
Følges opp vår 2013.
Revisjon av kjørereglene bør gjøres
høsten 2013.
Vurderes på et senere
tidspunkt.
Behandles når ESK
prosjektet starter opp
igjen.
5. Endringer i Ediel-standarden:
Legges inn i Edielstandarden ved neste
 Feilkode E59, Allerede eksisterende relasjon innføres for å avvise
leverandørskifter på kunder som allerede er kunde av kraftleverandøren oppdatering.
6. Planlegging av norsk deltagelse i nordiske prosjektgruppe for detaljering av et
Behandles når
felles nordisk sluttbrukermarked er lagt på is i påvente av prosjektplan fra
prosjektplan
NordREG og NEG (Nordic Ediel Group)
foreligger.
Side15
Vedlegg C
NEE saksliste
Sak #
2012/06
Navn
AMS forskriften
2012/21
BSO modell for endring av
stipulerte stander
2012/22
EHF-format for fakturering
2012/27
NECS
2012/28
Avvisingsårsaker ved
anleggsovertagelse
2012/29
Felles Nordisk
sluttbrukermarked
Kommentar
NEE’ AMS prosjekt er lagt på is i påvente av at
Statnetts ESK prosjekt (Effektivt Sluttbrukermarked for
Kraft). Foreløpig er det ingen avklaring fra NVE.
Saken er avsluttet, men en påminnelse er lagt inn i
huskelisten i (Vedlegg B).
Konklusjon:
 NVE kommer ikke med noen føringer vedrørende
forretningsregler for korrigering av målerstander.
NEE avslutter saken.
Et første utkast til veileder, samt XML eksempelfiler,
er distribuert til prosjekt-deltagerne for en ukes høring.
Deretter sendes forslaget til NEE for to ukers høring
(sendes tirsdag 12. februar 2013 dersom det ikke
kommer blokkerende kommentarer). Etter høring
publiseres miniveilederen på DIFI’s hjemmesider.
Konklusjon:
 Det gjøres ikke mer fra NEE’s side
 Problemstillingen rundt kontroller relatert til
dobbeltregistrering foreslås diskutert i «brukerråd
for elsertifikat interessenter» i regi av NVE.
Konklusjon:
 E22 ser ut til å kunne brukes ved avvising av
anleggsovertagelser der:
o Sluttkunden allerede har avtale med en
kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Samboere innen samme husstand ikke får
overta på grunn av gjeld, ref. §14 i
Standard nettleieavtale.
o Anlegg som er stengt på grunn av
manglende betaling.
 En endelig konklusjon avventes imidlertid til NVE
har sett på problemstillingen (neste møte)
 Kode E59 legges i huskelisten og innføres neste
gang det vedtas en større endring. Inntil videre
oppdateres prosessbeskrivelse om at E22 benyttes
for leverandørskifter på kunder som allerede er
kunde av kraftleverandøren.
Aksjon:
 NVE vil undersøke om de kan si noe om hva
nettselskapet kan informere om i forbindelse med
avvisning av anleggsovertagelser.
 SSE oppdaterer prosessbeskrivelsen med at E22
benyttes for leverandørskifter på kunder som
Planlegging av norsk deltagelse i nordiske
prosjektgruppe for detaljering av et felles nordisk
sluttbrukermarked.
Status
Avsluttet
Avsluttet
Avsluttet
Avsluttet
Pågående
Avsluttet
Prosjektplan fra NordREG og NEG (Nordic Ediel
Group) ser ut til å dra ut i tid.
Konklusjon:
 Vi avslutter saken og legger en påminnelse inn i
huskelisten.
Side16
Sak #
2012/30
Navn
Skal målepunkter være
tilgjengelig for søk i NUBIX
etter utflytting?
2012/31
Postnummerliste pr.
nettselskap fra NUBIX
2013/1
2013/2
Forslag til forretningsregler
for viderefakturering av
nettleie gjennom
kraftleverandør fra BSO
Plusskunder
2013/3
Bruk av desimaler
2013/4
Felles fakturering via
kraftleverandøren
2013/5
1462-meldingen/ JIP
2013/6
2013/7
Oppdatering av navneopplysninger fra leverandør
til nettselskap
Dager og virkedager
2013/8
Z03 meldinger med feil
2013/9
Oppgradering av layout for
Kjøreregler for meldingsutveksling
Beløpsgrenser for APAM og
ATAM
2013/10
Kommentar
Aksjon:
 NVE vil undersøke om de har noen synspunkter på
om gammel kunde må fjernes fra svaret av
personvernhensyn.
Hjemmelekse:
 SSE har oppdatert NUBIX brukerveiledning med
at «postnummer ikke skal tas med inn i søket i
nettselskapenes databaser». Punktet avsluttes.
Saken ble slått sammen med sak 2013/4.
Status
Pågående
Tilbakemelding til NVE:
 Det er ønskelig å benytte to tidsserier i
meldingsutvekslingen, det vil si egne tidsserier for
forbruk og produksjon. Avregningen kan uansett
beregnes som netto- eller bruttoavregning, det vil
si at dersom nettoavregning velges trekkes
produsentens eget forbruk fra på produksjonen og
produsenten får betalt (eller må betale) for netto
innmating. Alternativt kan produksjon og forbruk
sendes til ulike kraftleverandører. Det viktige er å
ha ulike tidsserier for produksjon og forbruk.
 Det er ønskelig å vurdere alternativer til at
nettselskapene har kjøpsplikt for innmatingen.
Hjemmelekse:
 Alle vurderer til nest møte om NEE skal sende en
forespørsel til NVE om å endre forskrift 301 slik at
måleverdier sendes med (to eller flere) desimaler.
 Alle undersøker kostnader med sine
systemleverandører
 Er det enklere å koble endringen til innføring av
AMS?
Konklusjon:
 NEE vil kjøre et en-dags NEE-forprosjekt for å se
på hva NEE kan gjøre i forbindelse med
forretningsregler for viderefakturering av nettleie
gjennom kraftleverandør. Møtet vil finne sted
torsdag 21. februar på Gardermoen. NEE inviteres.
 Kan det kreves at 1462 (JIP) sendes for et helt år
tilbake i tid første gang man skal sende denne
meldingen i tilknytning til at en leverandør får
leveranse i et «nytt» nettområde?
 Kan man eventuelt som alternativ vurdere en felles
JIP pr. prisområde?
Kan vi gjøre noe med datakvaliteten i forbindelse med
oppdatering av navneopplysninger fra leverandør til
nettselskap?
Det er en «miks av dager og virkedager» i Ediel
prosessbeskrivelse og de nye kjørereglene. Bør vi
korrigere prosessbeskrivelsen og/eller kjørereglene?
Diskusjon rundt leverandørskifter og anleggsovertakelser som er sendt til feil nett.
Er det ønskelig med en mer profesjonell layout på
Kjøreregler for meldingsutveksling og eventuelt andre
Ediel dokumenter?
Diskusjon rundt beløpsgrense for ATAM og APAM
Pågående
Avsluttet
Avsluttet
Pågående
Pågående
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Utsatt
Side17
Sak #
2013/11
Navn
Hvordan fungerer NEE?
Kommentar
Evaluering av ledelse, prosjektstyring, faglig innhold,
fasiliteter m.m.
Status
Utsatt
Side18
Vedlegg D
Medlemmer av Norsk Ediel Ekspertgruppe
Alexander Gustavsen
Anders Moborn
Anette Aslaksrud
Anita Løyning
Anne Stine Hop
Bård Skogstrand
Christian Hoang Huy Le
Dag Voldsund
Eigil Tengesdal
Finn Arne Gravdehaug
Frode Gjerde
Geir Davidsen
Gideon Ovadya
Gunnar Løkkebø
Helga Kleppe
Hege Bøhler
Heidi Lilleby
Helena Mellison
Henning Leere
Ivar Hole
John Olav Johansen
Karl Magnus Ellingard
Kirsten Løngaa
Kris Lindøe
Kristin H. Lind
Leif Morland
May Britt Holsen Laugen
Mona-Irén T. Jensen
Morten Lehmann
Nils Harald Staff
Nina Ishaug Halvorsen
Olav Bråtane
Ole Haugen
Ole Marius Haugene Nansdal
Ove Myklebust
Ove Nesvik
Per Arne Hoggen
Per Breistein
Per-Herman Puck
Per Gunnar Rækken
Roy Martin Nilsen
Sissel Hansen
Steinar S Arff
Sten-Åge Olsen
Stian Henriksen
Svein A. Kulstad
Terje Mortveit
Tor B. Heiberg
Torill Høyvik
Torleif Korneliussen
Trond Bjergli
Trygve Kloster
Bergen Energi
Rejlers Energitjänster AB
TietoEnator
Agder Energi
Bergen Energi
Statnett
Mo Industripark
Fjordkraft
Istad Kraft
Elis
CGI
BKK Nett
VOKKS Nett AS
Fjordkraft AS
Hafslund Hedgning
NVE
Statkraft
EG Utillity
Troms Kraft Handel AS
NVE
Communicate
Bergen Energi
KS Bedrift Energi
Sysco
Elis
Gudbrandsdal Energi
Fortum Distribution AS
Stange Energi
Skagerak nett
Skagerak Nett AS
Energi Norge
Elis
EdiSys
Statoil
Statkraft
Navita
Maik
Client Computing Utility
Troms Kraft Handel AS
Skagerak nett
Maik
NVE
EG Utillity
CGI (tidligere Logica)
Logica
TietoEnator
Lyse Energi AS
Side19
Øystein Solberg
Øivind Husby
TietoEnator
Powel
Dersom du ønsker å endre status fra møtedeltaker til bare stå på e-post listen for informasjon, så send
beskjed til [email protected]
Side20
Vedlegg E
Personer som får tilsendt møteinnkalling og referater til informasjon.
Personene under får tilsendt møteinnkalling og referater for å holde seg orientert om hva som
diskuteres på møtene. På den måten kan alle gi innspill til møtedeltakerne eller [email protected] på
forhånd, dersom det er ønskelig. Agenda og referat er også tilgjengelig på www.edisys.no/ediel, under
Norsk Ediel Ekspertgruppe.
Dersom du ønsker å endre status fra å stå på e-post listen for informasjon til å bli møtedeltaker, så send
beskjed til Ole Marius Haugene Nansdal ([email protected]).
Agathe Børhaug
Anette Huke
Anne Cathrine Petersen
Anne Sagstuen Nysæther
Arne Gran
Arnstein Flaskerud
Asbjørn Høivik
Aud Sandsengen
Bente Kristin Aae
Bjørn Aage Seem Holmen
Christian Odgaard
Dyre Martin S. Gulbrandsen
Eilif Amundsen
Eivind Wingsternæs
Ellen Mary Andreassen
Geir Holm
Geir Tore Sæterstøen
Haldis Skagemo
Hallvard Penzen
Hans Oscar Meyer Hansen
Hege Garnes
Helge Grimstad
Håkon Bragge
Ingeborg Cecilie Morken
Ingrid Christie
Ingrid Frisli
Ingvar Brohaug
Jan Are Ulvåen
Jan Kopperud
Jan Owe
Janette Bjorøy
Jeanne K. Tjomsland
Johanna Nilsson
Jon Fredrik Fikse
Jon-Egil Nordvik
Jon-Ivar Straume
Jon-Øistein Schade
Karianne Asphaug
Kirsten Helling
Kjetil Urne
Knut Vala
Kristine Wormdal
Svein Eriksen
Laila Lydersen
Line Johansen
Fjordkraft
Bergen Energi
EdiSys
Eidsiva Energi
Statkraft
Fjordkraft
Lyse
Eidsiva Energi
NEAS
Statnett
Energinet.dk
Bane Energi
Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN)
Client Computing Utility
BKK
Logica
Statnett
Lyse AS
Statoil
BKK
BKK
Compello
Fjordkraft
Statnett
Eidsiva Energi AS
Nord-Østerdal Kraftlag AL
Tietoenator
GS1 Norway
Svenska Kraftnät
Fjordkraft
Fjordkraft
Fjordkraft
Fikse.net
Statnett
Tieto
Tietoenator
Bergen Energi
Hallingkraft
EB
GS1 Norway
Fjordkraft
KS Bedrift Energi
NorgesEnergi AS
Hurum Energiverk
Side21
Liv Inger Sandvik
Mona Hagen
Mona Tunestveit Skår
Nils Eggen
Nils Erik Pettersen
Odd Refsdal
Olav Stumo
Ole-Johny Løvlid
Ole-Petter Remman
Ole Jacob Høyland
Ole Kristian Hilstad
Oscar Ludwigs
Per Jarle Paulsen
Per-Olav Pettersen
Pål Ole Størvold
Roald Karlsen
Rolf Varpe
Rune Faaberg
Sergey Ivanov
Sindre Hanssen
Solveig Kolstad
Solveig Larsen
Stina Christoffersen
Stine Seloter
Svein Olav Olden
Szymon Andruchow
Sølvi Lagmannsås
Thomas Nordli
Thor Erik Skrøder
Tonje Heggdal Bårdli
Tor Åge Halvorsen
Trond Faksmo
Trond Skreivang
Ulf Møller
Vibeke Lund
Åge Snerting
Åse Marit H. Jørgensen
Agder energi
Gudbrandsdal Energi
BKK Nett AS
Powel
ECmatch
Gudbrandsdal Energi
Logica
Statkraft
e-Vita AS
Statnett
EG Utilty
Svenska Kraftnät (SE)
Elis
Kongsberg Norcontrol IT
Hydro Energi
Fjordkraft
Elis
EG Utillity
Bodø Energi
Eidsiva energi
Elis
BKK
Kraftinor
EG Utillity
Statnett
Lærdal Energi
Fjordkraft
Communicate
Powel
Nord Pool
Helgelandskraft
Econ
Fjordkraft
Powel
Statkraft
Side22

Godkjent referat NEE 20130205.pdf

Transcription

Similar documents

Referat fra NEE møte tirsdag 7. mai 2013

Godkjent referat NEE møte onsdag 2 april februar 2014

Godkjent referat NEE 20140108.pdf

Godkjent referat NEE 20140211.pdf

Oppdaterte endringer i Ediel-standarden fra 1. oktober 2014.

Den økonomiske reguleringen av Statnett

Statnett legger til rette for å utvikle leverandørmarkedet

Last ned flytteskjema (bestillingsskjema) for

Går Fjordkraft etter i sømmene Boligen CO2

Produktkoder for Kraftmarkedet

Meldingsoversikt – forskrift 301

Meldingsoversikt i forskrift 301

ÅRSRAPPORT 2010

NORSK EDIEL-STANDARD