1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka
Transcription
1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka
Løsninger 1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka Oppgave 7.1 a b c d Vi vet at kokepunktet til vann er 100 C (ved havoverflaten). Derfor vet vi på forhånd at vannet til Andreas ikke vil koke ved bare 50 C . Thea vil ikke vite på forhånd resultatet av å kaste en tikrone. Trekningen av lotteriet er tilfeldig. Sara kan derfor ikke vite om hun kommer til å vinne. Inndelingen i lag er deterministisk. Eivind kan derfor på forhånd beregne (eller telle selv) hvilket lag han kommer på (han kommer på lag 1). Oppgave 7.3 a b 156 369 0,514 304 221 Den relative frekvensen for guttefødsler er 0,514. Vi har regnet den relative frekvensen utfra et veldig stort antall barn. Da kan vi regne med at sannsynligheten er lik den relative frekvensen. Sannsynligheten for at et nyfødt barn er en gutt, er altså 0,514 51, 4 % . Oppgave 7.4 a b c d e Sannsynligheten for å få mynt er 50 %. Da er også sannsynligheten for å få krone 50 %. Det er altså like sannsynlig å få krone som mynt. Påstanden er riktig. Vi kan aldri vite på forhånd når vi vil få mynt. Påstanden er derfor gal. Det er 50 % sannsynlig at vi får mynt og krone i hvert kast. Etter mange kast vil vi derfor forvente å få omtrent like mange mynt og krone. Påstanden er riktig. Vi kan aldri vite nøyaktig hvor mange mynt og krone vi vil få. Påstanden er gal. Sannsynligheten for å få mynt er lik den relative frekvensen etter veldig mange kast. Den relative frekvensen vil derfor nærme seg 50 % 1 2 etter mange kast. Påstanden er riktig. Oppgave 7.6 a b Totalt ble det født 1833 033 1733 407 3 566 440 barn i denne perioden. 1833 033 0,5140 3 566 440 1 733 407 0, 4860 3 566 440 Den relative frekvensen for guttefødsler er 0,5140, og den relative frekvensen for jentefødsler er 0,4860. De relative frekvensene stemmer helt nøyaktig med at sannsynligheten er 51,4 % for gutt og 48,6 % for jente, akkurat som vi kan forvente når antallet barn er så høyt. © Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 38 Løsninger Oppgave 7.7 Vi har ikke lært å regne ut disse sannsynlighetene ennå (det skal vi gjøre i oppgave 7.25). Men du kan kaste to terninger mange ganger, f.eks. 100 ganger, og telle opp hva du får flest ganger av «sum øyne lik sju» og «minst én ener». Oppgave 7.8 a b c 12 128 0,0099 1 219 206 Den relative frekvensen for tvillingfødsler i perioden 1961–1980 er 0,0099. 19 164 0,0164 1166 299 Den relative frekvensen for tvillingfødsler i perioden 1991–2010 er 0,0164. Den relative frekvensen for tvillingfødsler har økt fra 0,0099 til 0,0164. Det er en betydelig økning, og når antallet fødsler vi ser på også er så høyt, tyder det på at sannsynligheten for å få tvillinger har endret seg. Oppgave 7.9 a Antall øyne på terningen er enten 1, 2, 3, 4, 5 eller 6. Utfallsrommet er altså U 1, 2 , 3 , 4 , 5 , 6 . b De seks utfallene er like sannsynlige. En sannsynlighetsmodell for forsøket er derfor 1 P(1) P(2) P(3) P(4) P(5) P(6) 6 Oppgave 7.10 a Det er fire mulige utfall i forsøket: rødt, blått, gult og grått. Utfallsrommet er altså U rød , blå , gul , grå . b Det røde og det blå feltet dekker 1 1 av lykkehjulet hver. Altså er P(rød) P(blå) . 3 3 1 1 Det gule og det grå feltet dekker av lykkehjulet. Altså er P(gul) P(grå) . 6 6 Oppgave 7.11 1 1 1 4 4 2 a P(blå eller gul) P(blå) P(gul) b P(rød eller grønn) P(rød) P(grønn) c P(ikke grå) P(grønn, rød, blå eller gul) 1 1 3 4 8 8 1 1 1 1 7 P(grønn) P(rød) P(blå) P(gul) 8 4 4 4 8 © Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 38 Løsninger Oppgave 7.12 a Totalt er det fire utfall: KK, KM, MK og MM. Hendelsen «nøyaktig én krone» består av utfallene KM og MK. b Hendelsen B består av utfallene KK og MM. Hendelsen kan altså uttrykkes som «krone på begge eller mynt på begge». c Hendelsen B består av to utfall. Derfor er P( B) 2 1 . 4 2 Siden B og B er komplementære hendelser, er dermed P( B ) 1 1 1 . 2 2 Oppgave 7.13 a b Utfallsrommet er de ti tallene på lappene: U 1, 2 , 3 , 4 , 5 , 6 , 7 , 8 , 9 , 10 . Alle de ti utfallene er like sannsynlige. En sannsynlighetsmodell for forsøket er altså 1 P(1) P(2) P(3) P(4) P(5) P(6) P(7) P(8) P(9) P(10) 10 Oppgave 7.14 a b c d De mulige utfallene er de seks bokstavene på lappene, altså V, E, G, A, R og D. Alle de seks utfallene er like sannsynlige. En sannsynlighetsmodell for forsøket er altså 1 P(V) P(E) P(G) P(A) P(R) P(D) 6 Det er to vokaler blant de seks utfallene, nemlig E og A. Dermed er 1 1 1 P(vokal) P(E eller A) P(E) P(A) 6 6 3 Det er fire konsonanter: V, G, R og D. Dermed er 1 1 1 1 2 P(konsonant) P(V, G, R eller D) P(V) P(G) P(R) P(D) 6 6 6 6 3 Oppgave 7.15 a b Det er fire mulige utfall: A, B, AB og 0. P(A) 0, 48 , P(B) 0,08 , P(AB) 0,04 og P(0) 0, 40 . c P(A eller AB) P(A) P(AB) 48 % 4 % 52 % d P(ikke 0) P(A, B eller AB) P(A) P(B) P(AB) 48 % 8 % 4 % 60 % e Blodgiveren må ha blodtype A eller blodtype 0. P(A eller 0) P(A) P(0) 48 % 40 % 88 % Sannsynligheten er 88 % for at en pasient med blodtype A kan få overført blod fra den nye blodgiveren. © Aschehoug www.lokus.no Side 3 av 38 Løsninger Oppgave 7.16 a Hendelsen «minst 5 øyne» består av utfallene 5 og 6. b Hendelsen A består av utfallene 1, 2, 3 og 4. Hendelsen kan altså uttrykkes som «høyst 4 øyne». c P( A) P(5 eller 6) P(5) P(6) 1 1 1 6 6 3 1 2 Siden A og A er komplementære, er dermed P( A) 1 P( A) 1 . 3 3 Oppgave 7.17 a P(oddetall) P(1) P(3) 10 % 40 % 50 % b P(partall) P(4) P(6) 40 % 10 % 50 % c P(høyst tre) P(1) P(3) 10 % 40 % 50 % d P(minst tre) P(3) P(4) P(6) 40 % 40 % 10 % 90 % Oppgave 7.18 a Sannsynlighetsmodellen for forsøket er gitt ved oppslutningen til partiene ved valget, altså P(Rødt) 1,1 % , P(SV) 4,1 % , P(Ap) 30,8 % , P(Sp) 5,5 % , P(KrF) 5,6 % , P(V) 5, 2 % , P(H) 26,8 % , P(FrP) 16,3 % , P(MDG) 2,8 % og P(Andre) 1,8 % . b 1 P(borgerlig) P(KrF, V, H eller FrP) P(KrF) P(V) P(H) P(FrP) 5, 6 % 5, 2 % 26,8 % 16,3 % 53,9 % 2 P(ikke borgerlig) 1 P(borgerlig) 100 % 53,9 % 46,1 % 3 P(rødgrønt) P(SV, Ap eller Sp) P(SV) P(Ap) P(Sp) 4,1 % 30,8 % 5,5 % 40, 4 % 4 P(ikke rødgrønt) 1 P(rødgrønt) 100 % 40, 4 % 59,6 % Oppgave 7.19 For hvert av utfallene må sannsynligheten være et tall mellom 0 og 1. Summen av de fire sannsynlighetene skal være lik 1. 1 1 1 1 For alternativ b ser vi at P(1) P(2) P(3) P(4) 1,033 1 . 4 4 5 3 For alternativ c er P(3) 0 . 1 1 1 1 4 For alternativ d er P(1) P(2) P(3) P(4) 1 . 5 5 5 5 5 Det er altså alternativene a og e som utgjør sannsynlighetsmodeller. © Aschehoug www.lokus.no Side 4 av 38 Løsninger Oppgave 7.20 a b c Vi vet at P(1) P(2) P(3) P(4) 1 . Dermed er 1 1 1 12 4 3 2 3 1 P(4) 1 P(1) P(2) P(3) 1 3 4 6 12 12 12 12 12 4 1 1 1 4 3 2 9 3 P( A) P(1) P(2) P(3) 3 4 6 12 12 12 12 4 1 1 1 P( B) P(2) P(4) 4 4 2 3 1 4 4 1 1 P( B ) 1 P( B) 1 2 2 P( A) 1 P( A) 1 Oppgave 7.21 20 129 0,0108 , og 1859 962 201 den relative frekvensen for trillingfødsler er 0,0001 . 1859 962 Den relative frekvensen for enkeltfødsler er da 1 0,0108 0,0001 0,9891 . En sannsynlighetsmodell for antall barn ved en fødsel er derfor P(enkeltfødsel) 98,91 % , P(tvillingfødsel) 1,08 % og P(trillingfødsel) 0,01 % . Den relative frekvensen for tvillingfødsler er Oppgave 7.22 a b De gunstige utfallene er 1, 2, 3 og 4. Det er altså g 4 gunstige utfall, og m 6 mulige utfall. Dermed er g 4 2 P(høyst 4 øyne) m 6 3 Det er g 4 gunstige utfall, nemlig 3, 4, 5 og 6. Altså er 4 2 P(minst 3 øyne) 6 3 c De gunstige utfallene er 1, 3 og 5. Dermed er P(oddetall) 3 6 1 2 . d De gunstige utfallene er 2, 4 og 6. Dermed er P(partall) 3 6 1 2 . Oppgave 7.23 a b c Det er 12 15 27 elever i klassen. Det er dermed 27 mulige utfall i loddtrekningen. Det er 15 gutter i klassen. Altså er det 15 gunstige utfall for at en gutt blir trukket ut. Det er 15 gunstige utfall, og 27 mulige utfall. antall gunstige utfall 15 15 : 3 5 P(gutt) antall mulige utfall 27 27 : 3 9 Sannsynligheten er 5 9 for at en gutt blir trukket ut. © Aschehoug www.lokus.no Side 5 av 38 Løsninger Oppgave 7.24 a b c Det er g 13 hjerterkort i kortstokken, og m 52 kort totalt. Derfor er g 13 1 P(hjerter) m 52 4 Det er g 4 ess i kortstokken. Derfor er g 4 1 P(ess) m 52 13 Det er 4 4 16 honnørkort i kortstokken. Derfor er 16 4 P(honnør) 52 13 Oppgave 7.25 a 1 Hendelsen «sum øyne lik sju» består av utfallene (1, 6) , (2 , 5) , (3 , 4) , (4 , 3) , (5 , 2) og (6 , 1) . 2 Hendelsen «minst én ener» består av utfallene (1, 6) , (1, 5) , (1, 4) , (1, 3) , (1, 2) , (1 , 1) , (2 , 1) , (3 , 1) , (4 , 1) , (5 , 1) og (6 , 1) . 3 Hendelsen «par» består av utfallene (1 , 1) , (2 , 2) , (3 , 3) , (4 , 4) , (5 , 5) og (6 , 6) . 1 b 1 2 3 2 3 Hendelsen «sum øyne lik sju» består av 6 gunstige utfall. Totalt er det 36 mulige utfall. Altså er 6 1 P(sum øyne lik sju) 36 6 Hendelsen «minst én ener» består av 11 gunstige utfall. 11 P(minst én ener) 36 Hendelsen «par» består av 6 gunstige utfall. 6 1 P(par) 36 6 © Aschehoug www.lokus.no Side 6 av 38 Løsninger Oppgave 7.26 Tenk at det er m seigmenn i skåla. Det er g 5 seigmenn som er gule. Sannsynligheten for å trekke en gul seigmann er 25 % 0, 25 . Det gir g P(gul) m 5 0, 25 m 5 m 0, 25 m 20 Det er 20 seigmenn i skåla. Oppgave 7.27 a b c Det er m 8 mulige utfall. Hendelsen «tre krone» svarer til utfallet KKK. Altså er 1 1 P(tre krone) m 8 Hendelsen «tre mynt» svarer til utfallet MMM. 1 P(tre mynt) 8 Det er tre utfall som er gunstige for hendelsen «to krone og én mynt», nemlig KKM, KMK og MKK. Altså er g 3 . Det gir g 3 P(to krone og én mynt) m 8 Oppgave 7.28 a b Du kan velge mellom tre forskjellige biter når du tar den første biten. Når du skal ta den andre biten er det derfor bare to biter igjen. Hvis du f.eks. velger sjokoladebiten (S) først, er det bare karamell (K) og lakris (L) som er igjen. Det er altså 6 forskjellige måter å velge de to bitene på: SK, SL, KS, KL, LS og LK. Se figuren til høyre. Oppgave 7.29 a b Det er 25 forskjellige måter å velge medlemmet på. For hvert av disse valgene er det 24 forskjellige måter å velge varamedlem. Vi kan altså velge medlem og varamedlem på m 25 24 600 måter. Vi kan velge en jente til medlem på 15 måter. For hvert av disse valgene kan vi velge en jente til varamedlem på 14 måter. Vi kan altså velge en jente både til medlem og varamedlem på g 15 14 210 måter. © Aschehoug www.lokus.no Side 7 av 38 Løsninger c d Alle de 600 utfallene er like sannsynlige. Dermed er g 210 P(to jenter blir valgt) 0,35 35 % m 600 Hendelsene «minst én gutt blir valgt» og «to jenter blir valgt» er komplementære. P(minst én gutt blir valgt) 1 P(to jenter blir valgt) 1 0,35 0,65 65 % Sannsynligheten for at minst én gutt blir valgt er 65 %. Oppgave 7.30 a b Vi kan trekke den første kula på 5 forskjellige måter. For hvert av disse alternativene kan vi trekke den andre kula på 4 måter. Vi kan derfor trekke to kuler på m 5 4 20 måter. Tilsvarende kan vi trekke to røde kuler på g 3 2 6 måter. Sannsynligheten for at vi trekker to røde kuler er dermed gitt ved g 6 3 P(to røde kuler) m 20 10 Hendelsene «minst én blå kule» og «to røde kuler» er komplementære. Dermed er 3 7 P(minst én blå kule) 1 P(to røde kuler) 1 10 10 Oppgave 7.31 a b Det er 10 lapper i esken, og dermed 10 mulige utfall. Det er 10 mulige utfall, og alle utfallene er like sannsynlige. Sannsynligheten er derfor 1 10 for at Ali får tallet 7. c Tallene fra og med 1 til og med 6 er mindre enn 7. Det er altså 6 gunstige utfall. g 6 3 P(mindre enn 7) m 10 5 Sannsynligheten er 3 5 for at Ali får et tall som er mindre enn 7. d Tallene 8, 9 og 10 er større enn 7. Det er altså 3 gunstige utfall. Dermed er 3 P(større enn 7) 10 Oppgave 7.32 a Til sammen er det 12 8 4 6 30 Non Stop i skåla. Seks av dem er blå. Dermed er 6 1 P(blå) 30 5 b P(rød) c P(ikke grønn) P(rød, gul eller blå) 12 8 6 26 13 30 30 15 d P(ikke gul) P(rød, grønn eller blå) 12 4 6 22 11 30 30 15 © Aschehoug 12 2 30 5 www.lokus.no Side 8 av 38 Løsninger Oppgave 7.33 a Det er m 52 kort i kortstokken, og alle kortene er like sannsynlige. Derfor er 1 1 P(kløver sju) m 52 b Det er g 4 ess i kortstokken. Derfor er P(ess) c Det er 52 4 48 kort som ikke er ess. Altså er P(ikke ess) d Det er 13 spar i kortstokken. Altså er P(spar) e Det er 52 13 39 kort som ikke er spar. Altså er P(ikke spar) g 4 1 . m 52 13 48 12 . 52 13 13 1 . 52 4 39 3 . 52 4 Oppgave 7.34 a 1 b 2 1 2 3 3 Hendelsen «sum antall øyne lik fem» består av fire utfall, nemlig (1, 4) , (2 , 3) , (3 , 2) og (4 , 1) . Totalt er det 36 mulige utfall. Altså er 4 1 P(sum antall øyne lik fem) 36 9 Hendelsen «minst én sekser» består av 11 gunstige utfall. 11 P(minst én sekser) 36 Hendelsen «sum antall øyne høyst lik fire» består av 6 gunstige utfall. 6 1 P(sum antall øyne høyst lik fire) 36 6 © Aschehoug www.lokus.no Side 9 av 38 Løsninger Oppgave 7.35 a b c d Knut kan velge mellom to forskjellige bukser og tre forskjellige skjorter. Det totale antallet utfall i det sammensatte forsøket er derfor m 2 3 6 . Knut kan altså velge bukse og skjorte på 6 måter. Se figuren til høyre. Alle de 6 utfallene er like sannsynlige. Derfor er 1 1 P( HG) m 6 Det er to utfall som er gunstige for hendelsen «samme farge», nemlig BB og HH. Altså er 2 1 P(samme farge) 6 3 Oppgave 7.36 a Det er 52 kort i kortstokken. Vi kan derfor trekke ett kort på 52 måter. Når vi skal trekke det andre kortet, er det 51 kort igjen i kortstokken. Det sammensatte forsøket har altså m 52 51 2652 mulige utfall. b Det er 13 spar i kortstokken. Vi kan derfor trekke to spar på g 13 12 156 måter. c Alle de 2652 utfallene er like sannsynlige. Sannsynligheten for å trekke to spar er derfor g 156 P(to spar) 0,059 5,9 % m 2652 Oppgave 7.37 a b Vi kan trekke de to medlemmene av festkomiteen på m 28 27 756 forskjellige måter. Blant disse utfallene kan vi trekke ut to gutter på g 16 15 240 forskjellige måter. Sannsynligheten for at begge medlemmene av festkomiteen blir gutter er derfor g 240 P(to gutter) 0,317 31,7 % m 756 Hendelsene «minst én jente» og «to gutter» er komplementære. Derfor er P(minst én jente) 1 P(to gutter) 1 0,317 0,683 68,3 % © Aschehoug www.lokus.no Side 10 av 38 Løsninger Oppgave 7.38 a b c d Oddetallene er 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17 og 19. Det er altså 10 oddetall og 20 lapper. 10 1 P(oddetall) 20 2 Det er 10 partall, nemlig 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18 og 20. 10 1 P(partall) 20 2 Det er 8 primtall som er mindre enn eller lik 20, nemlig 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17 og 19. 8 2 P(primtall) 20 5 Det er 4 kvadrattall som er mindre enn eller lik 20, nemlig 1, 4, 9 og 16. 4 1 P(kvadrattall) 20 5 Oppgave 7.39 a Tenk at Johanne liker g av twistbitene. Totalt er det m 30 twistbiter i posen. Sannsynligheten for at Johanne liker en tilfeldig valgt twistbit er 1 3 . Det gir g P(liker) m 1 g 3 30 1 30 g 3 g 10 Johanne liker 10 av twistbitene i posen. b Tenk at det er m twistbiter i posen. Sigurd liker g 8 av twistbitene. Sannsynligheten for at han liker en tilfeldig valgt twistbit er 40 % 0, 40 . Det gir g P(liker) m 8 0, 40 m 8 m 0, 40 m 20 Det er 20 twistbiter i posen. © Aschehoug www.lokus.no Side 11 av 38 Løsninger Oppgave 7.40 a b c I hvert av de fire kastene kan vi få enten krone eller mynt. Det er derfor totalt 16 mulige utfall: KKKK, KKKM, KKMK, KKMM, KMKK, KMKM, KMMK, KMMM, MKKK, MKKM, MKMK, MKMM, MMKK, MMKM, MMMK og MMMM. Vi ser av valgtreet at vi kan få én krone og tre mynt på fire forskjellige måter, nemlig KMMM, MKMM, MMKM og MMMK. Alle utfallene er like sannsynlige. Sannsynligheten for å få én krone og tre mynt er derfor 4 1 P(én krone og tre mynt) 16 4 Vi ser av valgtreet at vi kan få to krone og to mynt på seks forskjellige måter, nemlig KKMM, KMKM, KMMK, MKKM, MKMK og MMKK. Sannsynligheten for å få to krone og to mynt er derfor 6 3 P(to krone og to mynt) 16 8 Oppgave 7.41 a b Det er 20 seigmenn i skåla. Vi kan derfor trekke to seigmenn på m 20 19 380 måter. Hvis seigmennene skal ha samme farge, må vi trekke enten to røde eller to gule seigmenn. Vi kan trekke to røde seigmenn på 10 9 90 forskjellige måter. Vi kan også trekke to gule seigmenn på 10 9 90 forskjellige måter. Dermed kan vi trekke to seigmenn med samme farge på g 90 90 180 måter. Sannsynligheten for at seigmennene har samme farge er altså g 180 P(samme farge) 0, 474 47, 4 % m 380 Hendelsene «ulik farge» og «samme farge» er komplementære. Dermed er P(ulik farge) 1 P(samme farge) 1 0, 474 0,526 52,6 % Oppgave 7.42 a b Kortstokken har 52 kort. Vi kan derfor trekke to kort på 52 51 2652 måter. Det er f.eks. 13 spar i kortstokken. Vi kan derfor trekke to spar på 13 12 156 måter. Siden det er like mange kort av hver farge, betyr dette at det er 156 måter å trekke to kløver, to hjerter eller to ruter. Vi kan altså trekke to kort i samme farge på 4 156 624 måter. Sannsynligheten for å trekke to kort i samme farge er dermed 624 P(samme farge) 0, 235 23,5 % 2652 Hendelsene «samme farge» og «forskjellig farge» er komplementære. Dermed er P(forskjellig farge) 1 P(samme farge) 1 0, 235 0,765 76,5 % © Aschehoug www.lokus.no Side 12 av 38 Løsninger Oppgave 7.43 a b c d For hvert terningkast er det 6 mulige utfall. Det er derfor m 6 6 6 216 mulige utfall når vi kaster en terning tre ganger. Det er ett gunstig utfall for hendelsen «tre seksere». Alle de mulige utfallene er like sannsynlige. Dermed er 1 1 P(tre seksere) 0,0046 0, 46 % m 216 For hvert terningkast er det 5 gunstige utfall for hendelsen «ingen seksere». Vi kan altså få ingen seksere på totalt g 5 5 5 125 forskjellige måter. Dermed er g 125 P(ingen seksere) 0,579 57,9 % m 216 Hendelsene «minst én sekser» og «ingen seksere» er komplementære. Dermed er P(minst én sekser) 1 P(ingen seksere) 1 0,579 0, 421 42,1 % Oppgave 7.44 a b c d Vi kan trekke den første lappen på tre forskjellige måter. For hvert av disse alternativene kan vi trekke den andre lappen på tre forskjellige måter, og tilsvarende for den tredje lappen, osv. Totalt kan vi derfor trekke 12 bokstaver på m 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 312 531 441 forskjellige måter. Alle de 531 441 seriene er like sannsynlige. Sannsynligheten for å trekke én bestemt serie er derfor 1 1 0,000 001 9 0,000 19 % m 531 441 Resultatet vi tipper i hver kamp svarer til de tre lappene vi kunne trekke i oppgave a. Antall ulike rekker vi kan tippe med 12 kamper er derfor lik antall ulike serier vi kan trekke med 12 bokstaver. Det er ikke helt tilfeldig om det blir hjemmeseier, uavgjort eller borteseier i hver av kampene. Derfor er det også forskjellig sannsynlighet for å få tolv rette avhengig av hvilken av de 531 441 rekkene vi tipper. Oppgave 7.45 a Senkveld Ikke Senkveld Totalt Robinson 3 4 7 Ikke Robinson 7 13 20 Totalt 10 17 27 b © Aschehoug www.lokus.no Side 13 av 38 Løsninger c d e Det er tre elever som har sett begge programmene, og 27 elever totalt i klassen. Dermed er 3 1 P(begge) 0,111 11,1 % 27 9 Det er 13 elever som ikke har sett noen av programmene. 13 P(ingen) 0, 481 48,1 % 27 P(minst ett) 1 P(ingen) 1 0, 481 0,519 51,9 % Oppgave 7.46 a Vi setter først opp en krysstabell for å få oversikten. Matematikk Ikke matematikk Totalt b c Samfunnsøkonomi 5 3 8 Ikke samfunnsøkonomi 10 7 17 Totalt 15 10 25 Vi ser at det er 5 elever som har valgt både matematikk og samfunnsøkonomi. 5 1 P(matematikk og samfunnsøkonomi) 0, 20 20 % 25 5 Det er 10 elever som har valgt matematikk men ikke samfunnsøkonomi, og 3 elever som har valgt samfunnsøkonomi men ikke matematikk. Det er altså 13 elever som har valgt bare ett av fagene. 13 P(nøyaktig ett av fagene) 0,52 52 % 25 Det er 15 elever som har matematikk, og 5 elever som har begge fagene. Derfor er 5 1 P(elev med matematikk har også samfunnsøkonomi) 0,333 33,3 % 15 3 Oppgave 7.47 a b c Hendelsen A = «høyst fire øyne» består av utfallene 1, 2, 3 og 4. Hendelsen B = «minst tre øyne» består av utfallene 3, 4, 5 og 6. Hendelsen A B består av alle utfallene som er med i både A og B. Altså er A B 3 , 4 . d Hendelsen A B består av alle utfallene som er med i A eller B (eller begge). Altså er A B 1, 2 , 3 , 4 , 5 , 6 . © Aschehoug www.lokus.no Side 14 av 38 Løsninger Oppgave 7.48 a Hendelsen A = «minst én sekser» består av utfallene (1, 6) , (2 , 6) , (3 , 6) , (4 , 6) , (5 , 6) , (6 , 1) , (6 , 2) , (6 , 3) , (6 , 4) , (6 , 5) og (6 , 6) . b Hendelsen B = «sum øyne lik sju» består av utfallene (1, 6) , (2 , 5) , (3 , 4) , (4 , 3) , (5 , 2) og (6 , 1) . c A B består av utfallene (1, 6) og (6 , 1) . d A B består av utfallene (1, 6) , (2 , 5) , (2 , 6) , (3 , 4) , (3 , 6) , (4 , 3) , (4 , 6) , (5 , 2) , (5 , 6) , (6 , 1) , (6 , 2) , (6 , 3) , (6 , 4) , (6 , 5) og (6 , 6) . Oppgave 7.49 a b Se figuren til høyre. Av figuren ser vi at A B består av utfallene (1, 5) , (2 , 5) , (3 , 5) , (4 , 5) , (5 , 4) , (5 , 3) , (5 , 2) og (5 , 1) . Hendelsen A B består av alle utfall bortsett fra (4 , 6) , (6 , 4) og (6 , 6) . c 1 30 11 8 , P( B) , P( A B) 36 36 36 P( A B) P( A) P( B) P( A B) P( A) 2 30 11 8 33 11 36 36 36 36 12 Vi ser at A B består av 33 gunstige utfall. Altså er P( A B) 33 11 . 36 12 Oppgave 7.50 a Det er 20 personer som spiller fotball og 20 som spiller håndball. 20 2 P(fotball) 90 9 20 2 P(håndball) 90 9 Det er ingen som spiller både fotball og håndball. Addisjonssetningen gir dermed P(fotball eller håndball) P(fotball) P(håndball) 2 2 4 0, 444 44, 4 % 9 9 9 © Aschehoug www.lokus.no Side 15 av 38 Løsninger b Det er 20 personer som løper orientering og 15 som driver med friidrett. 20 2 P(orientering) 90 9 15 1 P(friidrett) 90 6 P(orientering eller friidrett) P(orientering) P(friidrett) 2 1 7 0,389 38,9 % 9 6 18 Det er 20 personer som spiller fotball, 20 som spiller håndball og 15 som spiller volleyball. 20 2 P(fotball) 90 9 20 2 P(håndball) 90 9 15 1 P(volleyball) 90 6 P(ballspill) P(fotball) P(håndball) P(volleyball) 2 2 1 11 0, 611 61,1 % 9 9 6 18 c Oppgave 7.51 a Løpsøvelser Ikke løpsøvelser Totalt Høydehopp 7 5 12 Ikke høydehopp 28 10 38 Totalt 35 15 50 b Det er 12 personer som konkurrerer i høydehopp, og 50 personer totalt. 12 P(høydehopp) 0, 24 24 % 50 c P(løpsøvelser) d P(høydehopp og løpsøvelser) e Fra addisjonssetningen får vi P(høyde eller løp) P(høydehopp) P(løpsøvelser) P(høyde og løp) 24 % 70 % 14 % 80 % © Aschehoug 35 0,70 70 % 50 7 0,14 14 % 50 www.lokus.no Side 16 av 38 Løsninger Oppgave 7.52 a X Factor Ikke X Factor Totalt Senkveld 25 10 35 Ikke Senkveld 32 13 45 Totalt 57 23 80 b Det er 57 elever som har sett X Factor, og 80 elever totalt. Dermed er 57 P(X Factor) 0,713 71,3 % 80 c P(Senkveld) d P(begge) e P(X Factor eller Senkveld) P(X Factor) P(Senkveld) P(X Factor og Senkveld) 35 0, 438 43,8 % 80 25 0,313 31,3 % 80 f P(ingen) 57 35 25 67 0,838 83,8 % 80 80 80 80 13 0,163 16,3 % 80 Oppgave 7.53 a 1 13 1 . 52 4 Et kort kan ikke være både ruter og hjerter. Hendelsene «ruter» og «hjerter» er disjunkte. 1 1 1 Derfor er P(ruter eller hjerter) P(ruter) P(hjerter) . 4 4 2 2 b Det er 52 kort i kortstokken. 13 av kortene er hjerter. Dermed er 13 1 P(hjerter) 52 4 Det er 13 kort som er ruter. Altså er P(ruter) Oppgave 7.54 a P( A B) P( A) P( B) P( A B) 0, 22 0,18 0,03 0,37 b Fra addisjonssetningen er P( A B) P( A) P( B) P( A B) . Dermed er P( A B) P( A) P( B) P( A B) 0, 45 0,35 0,65 0,15 Oppgave 7.55 a b Det er 52 kort i kortstokken. Fire av kortene er konge. Dermed er 4 1 P(konge) 52 13 Det er 26 svarte kort i kortstokken (13 kløver og 13 spar). Altså er 26 1 P(svart) 52 2 © Aschehoug www.lokus.no Side 17 av 38 Løsninger c d Det er ett kort som er kløver konge og ett kort som er spar konge. Dermed er 2 1 P(svart konge) 52 26 Fra addisjonssetningen får vi P(svart eller konge) P(svart) P(konge) P(svart konge) 1 1 1 13 2 1 14 7 2 13 26 26 26 26 26 13 Oppgave 7.56 a Vi lager en krysstabell for å få oversikten. Katt Ikke katt Hund 2 8 Ikke hund 6 9 Totalt 8 17 9 P(verken hund eller katt) 0,36 36 % 25 2 0,08 8 % 25 b P(hund og katt) c P(katt, men ikke hund) d e f Totalt 10 15 25 6 0, 24 24 % 25 8 0,32 32 % 25 Det er 10 elever som har hund, og 2 elever som har både hund og katt. 2 P(elev med hund har også katt) 0, 20 20 % 10 Det er 8 elever som har katt, og 2 elever som har både hund og katt. 2 P(elev med katt har også hund) 0, 25 25 % 8 P(hund, men ikke katt) Oppgave 7.57 a I dette tilfellet kjenner vi ikke antallet biler, men vi kjenner prosentandelen med feil. Vi setter derfor opp en krysstabell med prosenttall, der det totale antallet er 100 %. Feil med lysene Lysene i orden Totalt b c d Feil med bremsene 4% 8% 12 % Bremsene i orden 14 % 74 % 88 % Totalt 18 % 82 % 100 % Av krysstabellen ser vi at 82 % av bilene hadde lysene i orden. 88 % av bilene hadde bremsene i orden. 4 % av bilene hadde verken lys eller bremser i orden. 8 % av bilene hadde lys, men ikke bremser i orden. © Aschehoug www.lokus.no Side 18 av 38 Løsninger Oppgave 7.58 a b Hendelsen «minst én feil» er det samme som «A eller B» (eller begge). Fra addisjonssetningen får vi dermed P( A B) P( A) P( B) P( A B) 0,030 0,010 0,002 0,038 3,8 % Sannsynligheten er 3,8 % for at et TV-apparat har minst én av de to feilene. Hendelsene «minst én feil» og «ingen feil» er komplementære. Altså er P(ingen feil) 1 P(minst én feil) 1 P( A B) 1 0,038 0,962 96, 2 % Oppgave 7.59 Tenk at det er x elever i klassen. 10 av elevene har valgt kjemi, og 20 har valgt matematikk. Dessuten vet vi at 0, 25x elever har valgt både kjemi og matematikk. Addisjonssetningen gir P( K M ) P( K ) P( M ) P( K M ) 10 20 30 P( K M ) 0, 25 0, 25 x x x Hendelsene «kjemi eller matematikk» (eller begge deler) og «ingen fag» er komplementære. Det er 5 elever som verken har valgt kjemi eller matematikk. Altså er 5 P( K M ) 1 P(ingen fag) 1 x 30 5 0, 25 1 . Dette gir likningen x x 35 1, 25 x 35 x 28 1, 25 Det er 28 elever i klassen. Oppgave 7.60 For at vi skal kunne legge sammen sannsynlighetene for regn hver av dagene, må de to hendelsene «regn på lørdag» og «regn på søndag» være disjunkte. Men det er de ikke. Det kan nemlig regne begge dagene. Vi må derfor bruke den generelle addisjonssetningen i stedet. Sannsynligheten for at det vil regne i løpet av helgen er dermed mindre enn 60 %. Oppgave 7.61 a Siden vi legger den første kula tilbake, er trekningen av de to kulene uavhengige hendelser. Det er tre røde kuler, og fem kuler totalt. Det gir 3 P(første kule rød) P(andre kule rød) 5 3 3 9 Dermed er P(begge kulene er røde) P(første kule rød) P(andre kule rød) . 5 5 25 b 2 2 4 P(begge kulene er blå) P(første kule blå) P(andre kule blå) 5 5 25 c 3 2 6 P(første rød og andre blå) P(første kule rød) P(andre kule blå) 5 5 25 © Aschehoug www.lokus.no Side 19 av 38 Løsninger Oppgave 7.62 a Vi kan anta at kjønnet til de to barna er uavhengige. Produktsetningen gir da P(begge gutter) P(eldste gutt) P(yngste gutt) 0,514 0,514 0, 264 26, 4 % Sannsynligheten er 26,4 % for at ekteparet har to gutter. b P(eldste gutt og yngste jente) P(eldste gutt) P(yngste jente) 0,514 0, 486 0, 250 25,0 % c P(eldste jente og yngste gutt) P(eldste jente) P(yngste gutt) 0, 486 0,514 0, 250 25,0 % Oppgave 7.63 a De to trekningene med lykkehjulet er uavhengige. Det røde feltet dekker 1 3 av hjulet. Produktsetningen gir derfor 1 1 1 P(rødt begge gangene) P(rødt første gang) P(rødt andre gang) 3 3 9 b Det gule feltet dekker 1 6 av lykkehjulet. Dermed er 1 1 1 P(rødt og så gult) P(rødt første gang) P(gult andre gang) 3 6 18 Oppgave 7.64 a b Vi kan anta at kjønnet til de tre barna er uavhengige. Da er P(alle er jenter) 0, 486 0, 486 0, 486 0, 4863 0,115 11,5 % Sannsynligheten er 11,5 % for at alle de tre barna er jenter. Hendelsene «alle er jenter» og «minst én gutt» er komplementære. Derfor er P(minst én gutt) 1 P(alle er jenter) 1 0,115 0,885 88,5 % Sannsynligheten er 88,5 % for at minst ett av barna er en gutt. c P(GJJ ) 0,514 0, 486 0, 486 0,514 0, 4862 0,121 12,1 % d P( JJG) 0, 486 0, 486 0,514 0,514 0, 4862 0,121 12,1 % Oppgave 7.65 a For hver av guttene er sannsynligheten 92 % for at han ikke er rødgrønn fargeblind. Sannsynligheten for at ingen av de 12 guttene er rødgrønn fargeblind er derfor P(ingen fargeblind) 0,9212 0,368 36,8 % b Hendelsene «minst én fargeblind» og «ingen fargeblind» er komplementære. P(minst én fargeblind) 1 P(ingen fargeblind) 1 0,368 0,632 63, 2 % c Rødgrønn fargeblindhet er arvelig. Hvis én av guttene i en søskenflokk eller blant andre nære slektninger er rødgrønn fargeblind, er det derfor mye større sannsynlighet for at også andre i familien er fargeblinde. © Aschehoug www.lokus.no Side 20 av 38 Løsninger Oppgave 7.66 a b c d Trekningen av en seigmann og en seigdame er uavhengige hendelser. Derfor er P(rød seigmann og oransje seigdame) P(rød seigmann) P(oransje seigdame) 5 3 15 0,185 18,5 % 9 9 81 P(rød seigmann og grønn seigdame) P(rød seigmann) P(grønn seigdame) 5 6 30 0,370 37,0 % 9 9 81 P(gul seigmann og oransje seigdame) P(gul seigmann) P(oransje seigdame) 4 3 12 0,148 14,8 % 9 9 81 P(gul seigmann og grønn seigdame) P(gul seigmann) P(grønn seigdame) 4 6 24 0, 296 29,6 % 9 9 81 Oppgave 7.67 a Tippingen av de to svarene er uavhengige hendelser. Derfor er 1 1 1 P(riktig på begge) P(riktig på første) P(riktig på andre) 3 5 15 b c 2 4 8 P(galt på begge) P(galt på første) P(galt på andre) 3 5 15 Hendelsene «minst ett riktig svar» og «galt på begge» er komplementære. Dermed er 8 7 P(minst ett riktig svar) 1 P(galt på begge) 1 15 15 Oppgave 7.68 Trekningen av forrett, hovedrett og dessert er tre uavhengige hendelser. Det gir 2 4 3 24 P(suppe, fisk og is) P(suppe) P(fisk) P(is) 0,057 5,7 % 6 10 7 420 Sannsynligheten for at middagen består av suppe, fisk og is er 5,7 %. Oppgave 7.69 a Siden personene ikke er i følge, kan vi anta at de bestemmer seg for om de vil handle uavhengig av hverandre. Dermed er P(alle tre handler) 0,60 0,60 0,60 0,603 0, 216 21,6 % b P(ingen handler) 0, 40 0, 40 0, 40 0, 403 0,064 6, 4 % c Hendelsene «minst én handler» og «ingen handler» er komplementære. Dermed er P(minst én handler) 1 P(ingen handler) 1 0,064 0,936 93,6 % © Aschehoug www.lokus.no Side 21 av 38 Løsninger Oppgave 7.70 a Vi kan anta at kjønnet til de fire barna er uavhengige. Da er P(fire gutter) 0,5144 0,070 7,0 % b Hendelsene «minst én jente» og «fire gutter» er komplementære. Dermed er P(minst én jente) 1 P(fire gutter) 1 0,070 0,930 93,0 % c P(storebror med tre småsøstre) 0,514 0, 4863 0,059 5,9 % Oppgave 7.71 a For hver fødsel er sannsynligheten 99 % for at det ikke blir tvillinger. De 200 fødslene er uavhengige. Dermed er P(ingen tvillingpar) 0,99200 0,134 13, 4 % b P(minst ett tvillingpar) 1 P(ingen tvillingpar) 1 0,134 0,866 86,6 % Oppgave 7.72 a b Hvis A og B er disjunkte, er P( A B) 0 . Da gir addisjonssetningen 1 2 1 7 2 6 7 12 19 P( A B) P( A) P( B) 6 7 6 7 7 6 42 42 42 Hvis A og B er uavhengige, er P( A B) P( A) P( B) . Addisjonssetningen gir dermed 1 2 1 2 7 12 2 17 P( A B) P( A) P( B) P( A B) 6 7 6 7 42 42 42 42 Oppgave 7.73 a Siden hendelsene A og B er uavhengige, er P( A B) P( A) P( B) 0,95 0,95 0,9025 90, 25 % b Addisjonssetningen gir P( A B) P( A) P( B) P( A B) 0,95 0,95 0,9025 0,9975 99,75 % c Hendelsene «fungerer ikke» og «fungerer» A B er komplementære. P(fungerer ikke) 1 P( A B) 1 0,9975 0,0025 0, 25 % Sannsynligheten for at systemet ikke fungerer er 0,25 %. Denne sannsynligheten er vesentlig lavere enn sannsynligheten på 5 % for at hver av enkeltkomponentene ikke fungerer. © Aschehoug www.lokus.no Side 22 av 38 Løsninger Oppgave 7.74 a b c d e f Sannsynligheten for at en gutt er rødgrønn fargeblind er 8 %. Sannsynligheten for at han ikke er rødgrønn fargeblind er derfor 92 %. Vi kan anta at de tre guttene er rødgrønn fargeblind uavhengig av hverandre. 0,923 0,779 77,9 % Sannsynligheten er 77,9 % for at ingen av guttene er rødgrønn fargeblind. Siden Per, Pål og Espen er brødre, er ikke hendelsene «rødgrønn fargeblind» for hver av de tre guttene uavhengige hendelser. Derfor kan vi ikke bruke framgangsmåten i oppgave b til å finne sannsynligheten for at ingen av dem er rødgrønn fargeblind. 0,08 0,08 0,0064 0,64 % Sannsynligheten er 0,64 % for at en jente er rødgrønn fargeblind. Sannsynligheten for at en jente ikke er rødgrønn fargeblind er 100 % 0,64 % 99,36 % . De tre jentene er rødgrønn fargeblind uavhengig av hverandre. 0,99363 0,981 98,1 % Sannsynligheten er 98,1 % for at ingen av jentene er rødgrønn fargeblind. Oppgave 7.75 a Når Mons skal trekke den første knappen, er det to blå og tre røde knapper. Derfor er 3 P(første knapp rød) 5 Hvis han først trekker en rød knapp, er det igjen to blå og to røde knapper. Sannsynligheten for at den andre knappen også skal bli rød er dermed 2 P(andre knapp rød når første knapp er rød) 4 Fra produktsetningen for avhengige hendelser er derfor 3 2 6 3 P(begge knappene er røde) 5 4 20 10 b Sannsynligheten for at første knapp er blå, er P(første knapp blå) 2 5 . Nå er det igjen én blå og tre røde knapper. Altså er 1 P(andre knapp blå når første knapp er blå) 4 Dermed blir 2 1 2 1 P(begge knappene er blå) 5 4 20 10 c 3 5 2 P(andre knapp blå når første knapp er rød) 4 3 2 6 3 P(første knapp rød og andre knapp blå) 5 4 20 10 © Aschehoug P(første knapp rød) www.lokus.no Side 23 av 38 Løsninger Oppgave 7.76 a Til å begynne med er det 7 blå og 4 røde kuler i esken. Hvis vi trekker en blå kule, er det igjen 6 blå og 4 røde kuler. Dermed er 7 6 42 P(begge kulene er blå) 0,382 38, 2 % 11 10 110 b P(begge kulene er røde) c P(første kule rød og andre kule blå) 4 7 28 0, 255 25,5 % 11 10 110 d P(første kule blå og andre kule rød) 7 4 28 0, 255 25,5 % 11 10 110 4 3 12 0,109 10,9 % 11 10 110 Oppgave 7.77 a 10 . 25 Hvis en gutt er valgt til medlem, er det igjen 9 gutter blant de 24 elevene som kan bli Sannsynligheten for at medlemmet til elevrådet blir en gutt, er varamedlem. Den betingede sannsynligheten for at varamedlemmet blir en gutt er altså b 9 . 24 Fra produktsetningen får vi dermed 10 9 P(begge er gutter) 0,15 15 % 25 24 Hendelsene «minst én jente» og «begge er gutter» er komplementære. Derfor er P(minst én jente) 1 P(begge er gutter) 1 0,15 0,85 85 % Oppgave 7.78 a 10 . 25 Hvis Signe først trekker en NOX, er det 15 FOX og 9 NOX igjen i skåla. Sannsynligheten for at den første karamellen er en NOX, er Den betingede sannsynligheten for at den andre karamellen er en NOX er derfor 9 . 24 Til slutt er det igjen 15 FOX og 8 NOX i skåla. Den betingede sannsynligheten for at den tredje karamellen er en NOX er derfor b 8 . 23 Til sammen gir dette 10 9 8 P(tre NOX) 0,052 5, 2 % 25 24 23 Hendelsene «minst én FOX» og «tre NOX» er komplementære. Derfor er P(minst én FOX) 1 P(tre NOX) 1 0,052 0,948 94,8 % © Aschehoug www.lokus.no Side 24 av 38 Løsninger Oppgave 7.79 a b Sannsynligheten for at den første kula er hvit, er 5 8 . Hvis vi først trekker en hvit kule, er det igjen 4 hvite og 3 svarte kuler. Den betingede sannsynligheten for at den andre kula også er hvit er derfor 4 7 . Fra produktsetningen får vi dermed 5 4 20 P(begge kulene er hvite) 0,357 35,7 % 8 7 56 Etter å ha trukket en hvit kule, er det igjen 4 hvite og 3 svarte kuler. Den betingede sannsynligheten for at den andre kula er svart er derfor 3 7 . Det gir 5 3 15 P(første kule hvit og andre kule svart) 0, 268 26,8 % 8 7 56 c 3 5 15 P(første kule svart og andre kule hvit) 0, 268 26,8 % 8 7 56 d 3 2 6 P(begge kulene er svarte) 0,107 10,7 % 8 7 56 Oppgave 7.80 a Sannsynligheten for at den første eleven er en gutt, er 12 . 21 Den betingede sannsynligheten for at den andre eleven også er en gutt er derfor b 11 . 20 Fra produktsetningen får vi dermed 12 11 P(begge er gutter) 0,314 31, 4 % 21 20 Hendelsene «minst én jente» og «begge er gutter» er komplementære. Derfor er P(minst én jente) 1 P(begge er gutter) 1 0,314 0,686 68,6 % Oppgave 7.81 a b c d Når vi skal trekke det første kortet, er 39 av de 52 kortene i kortstokken ikke spar. Hvis vi først trekker noe annet enn spar, er derfor 38 av 51 kort ikke spar når vi skal trekke det andre kortet. Det gir 39 38 P(ingen spar) 0,559 55,9 % 52 51 P(minst én spar) 1 P(ingen spar) 1 0,559 0, 441 44,1 % Til å begynne med er 48 av 52 kort noe annet enn ess. Hvis vi først trekker noe annet enn ess, er 47 av 51 kort noe annet enn ess når vi skal trekke det andre kortet. Det gir 48 47 P(ingen ess) 0,851 85,1 % 52 51 P(minst ett ess) 1 P(ingen ess) 1 0,851 0,149 14,9 % © Aschehoug www.lokus.no Side 25 av 38 Løsninger Oppgave 7.82 Sannsynligheten for at første bokstav blir P, er 1 29 . Når han skal trekke andre bokstav, er det 28 bokstaver igjen. Sannsynligheten for at andre bokstav blir E er derfor 1 28 . Til slutt er sannsynligheten 1 27 for at tredje bokstav blir R. Sannsynligheten for å trekke ordet PER er altså 1 1 1 0,000 046 0,0046 % 29 28 27 Oppgave 7.83 a b c d Når vi skal trekke første kloss, er 5 av 8 klosser hvite. Hvis vi først trekker en hvit kloss, er 4 av de 7 gjenværende klossene hvite. Hvis vi har trukket to hvite klosser, er til slutt 3 av 6 klosser hvite. Fra produktsetningen får vi dermed 5 4 3 P(alle hvite) 0,179 17,9 % 8 7 6 Hendelsene «alle hvite» og «minst én svart» er komplementære. Derfor er P(minst én svart) 1 P(alle hvite) 1 0,179 0,821 82,1 % Først er det 5 hvite klosser som utgjør de gunstige utfallene, deretter er det 4 hvite klosser (siden vi allerede har trukket en hvit kloss), og til slutt er det 3 svarte klosser. Dermed er 5 4 3 P(hvit, hvit, svart) 0,179 17,9 % 8 7 6 3 5 4 P(svart, hvit, hvit) 0,179 17,9 % 8 7 6 Oppgave 7.84 a b Det er 14 jenter og 24 elever totalt i klassen. Dermed er 14 13 12 11 P(fire jenter) 0,094 9, 4 % 24 23 22 21 P(minst én gutt) 1 P(fire jenter) 1 0,094 0,906 90,6 % Oppgave 7.85 a b Det er 20 konsonanter og 9 vokaler blant de 29 lappene. Det gir 20 19 18 17 P(bare konsonanter) 0, 204 20, 4 % 29 28 27 26 P(minst én vokal) 1 P(bare konsonanter) 1 0, 204 0,796 79,6 % c P(bare vokaler) © Aschehoug 9 8 7 6 0,0053 0,53 % 29 28 27 26 www.lokus.no Side 26 av 38 Løsninger Oppgave 7.86 a b Det er 13 spar i kortstokken, og 52 kort totalt. Først er det altså 13 gunstige utfall (spar), deretter er 12 av de 51 mulige utfallene gunstige, osv. Fra produktsetningen er dermed 13 12 11 10 9 P(fem spar) 0,000 50 0,050 % 52 51 50 49 48 P(minst ett kort ikke spar) 1 P(fem spar) 1 0,000 50 0,9995 99,95 % Oppgave 7.87 Når det første tallet blir trukket, er sannsynligheten 7 34 for at det blir ett av de sju tallene du har tippet. Hvis det første tallet var riktig, er det igjen 6 tall som du har tippet blant de 33 gjenværende tallene totalt. Den betingede sannsynligheten for at det andre tallet også blir riktig, er derfor 6 33 . Tilsvarende finner vi den betingede sannsynligheten for resten av tallene. Til sammen blir dermed sannsynligheten for å vinne førstepremien 7 6 5 4 3 2 1 0,000 00019 0,000 019 % 34 33 32 31 30 29 28 Oppgave 7.88 a b Vi kan anta at det er uavhengig hvilke ukedager de tre barna er født på. Vi kan tenke oss at vi «trekker» de tre ukedagene én etter én, og ser om denne dagen allerede er valgt. Når vi trekker den første dagen, er alle 7 dagene «ledige». Sannsynligheten for at den første dagen er ledig, er derfor 7 7 . Når vi trekker den andre dagen, er det derfor 6 ledige dager igjen. Sannsynligheten for at den andre dagen er ledig, er derfor 6 7 . Hvis vi først trakk to ulike dager, er det igjen 5 ledige dager når den siste dagen skal trekkes. Den betingede sannsynligheten for at også den siste dagen er ledig, er derfor 5 7 . Til sammen er altså sannsynligheten for at barna er født på hver sin ukedag gitt ved 7 6 5 30 P(forskjellige dager) 7 7 7 49 Hendelsene «forskjellige dager» og «minst to like dager» er komplementære. Derfor er 30 19 P(minst to like dager) 1 P(forskjellige dager) 1 0,388 38,8 % 49 49 © Aschehoug www.lokus.no Side 27 av 38 Løsninger Oppgave 7.89 a b Vi regner med at fødselsdagen til de 25 elevene er uavhengige. Vi tenker oss at vi trekker 25 dager blant de 365 dagene på kalenderen, og ser om alle dagene blir forskjellige. Først er alle de 365 dagene «ledige». Når den andre dagen skal trekkes, er det derfor 364 ledige dager. Hvis de to første dagene er ulike, er det 363 ledige dager når den tredje dagen skal trekkes. Slik fortsetter vi til vi har trukket 25 dager. Sannsynligheten for at alle de 25 dagene er forskjellige er derfor gitt ved 365 364 363 362 361 360 359 358 357 356 355 354 353 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 352 351 350 349 348 347 346 345 344 343 342 341 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 365 0, 431 43,1 % Sannsynligheten for at ingen av elevene har samme fødselsdag er 43,1 %. Hendelsene «ingen like dager» og «minst to like dager» er komplementære. P(minst to like dager) 1 P(ingen like dager) 1 0, 431 0,569 56,9 % Sannsynligheten for at minst to av elevene har samme fødselsdag er 56,9 %. Oppgave 7.90 a b Se figuren til høyre. Vegard kan få nøyaktig én blå sokk på to måter, nemlig ved først å trekke en blå og så en svart sokk, eller først å trekke en svart og så en blå sokk. Fra produktsetningen får vi 7 4 14 P( BS ) 11 10 55 4 7 14 P( SB) 11 10 55 Addisjonssetningen gir dermed P(nøyaktig én blå sokk) P( BS ) P( SB) 14 14 28 55 55 55 0,509 50,9 % c Hendelsene «samme farge» og «forskjellig farge» = «nøyaktig én blå sokk» er komplementære. Altså er P(samme farge) 1 P(nøyaktig én blå sokk) 1 0,509 0, 491 49,1 % © Aschehoug www.lokus.no Side 28 av 38 Løsninger Oppgave 7.91 a Vi bruker valgtreet fra eksempel 19. P(GJ ) 0,514 0, 486 0, 250 P( JG) 0, 486 0,514 0, 250 Dermed er P(én gutt og én jente) P(GJ eller JG ) P(GJ ) P( JG ) 0, 250 0, 250 0,500 50, 0 % b P(minst én gutt) 1 P(to jenter) 1 P( JJ ) 1 0, 4862 0,764 76, 4 % c P(minst én jente) 1 P(to gutter) 1 P(GG) 1 0,5142 0,736 73,6 % Oppgave 7.92 a Se figuren til høyre. b P(to FOX) P( FF ) c P(to NOX) P( NN ) d e 15 14 0,35 35 % 25 24 10 9 0,15 15 % 25 24 P(nøyaktig én FOX) P( FN eller NF ) P( FN ) P( NF ) 15 10 10 15 25 24 25 24 2 15 10 0,50 50 % 25 24 P(minst én FOX) 1 P(ingen FOX) 1 P( NN ) 1 0,15 0,85 85 % © Aschehoug www.lokus.no Side 29 av 38 Løsninger Oppgave 7.93 a b Vi bruker valgtreet fra eksempel 20. 3 5 5 5 5 P( FFF ) 0,579 57,9 % 6 6 6 6 Sannsynligheten for å få ingen seksere er 57,9 %. Hendelsen «to seksere» omfatter de tre disjunkte hendelsene FSS, SFS og SSF. Dermed er P(to seksere) P( FSS ) P( SFS ) P( SSF ) 5 1 1 1 5 1 1 1 5 6 6 6 6 6 6 6 6 6 2 1 5 3 0, 069 6,9 % 6 6 3 c 1 1 1 1 P( SSS ) 0,0046 0, 46 % 6 6 6 6 3 d 5 I oppgave a fant vi at P(ingen seksere) , 6 2 1 5 og i eksempel 20 fant vi at P(én sekser) 3 . Dermed er 6 6 P(høyst én sekser) P(ingen seksere) P(én sekser) 3 2 1 5 5 3 0,926 92, 6 % 6 6 6 e Hendelsene «høyst én sekser» og «minst to seksere» er komplementære. Dermed er P(minst to seksere) 1 P(høyst én sekser) 1 0,926 0,074 7, 4 % Oppgave 7.94 a b c Se figuren til høyre. Her betyr S «spar» og A «annen farge». Det er 13 spar og 39 andre kort i kortstokken. Etter å ha trukket en spar, er det igjen 12 spar og 39 andre. Hvis vi da trekker et annet kort, er det til slutt igjen 12 spar og 38 andre. Det gir 13 39 38 P( SAA) 0,145 14,5 % 52 51 50 Det er tre gunstige utfall for hendelsen «nøyaktig én spar», nemlig SAA, ASA og AAS. Vi ser at 39 13 38 39 38 13 P( ASA) og P( AAS ) 52 51 50 52 51 50 som betyr at P(nøyaktig én spar) P( SAA) P( ASA) P( AAS ) 3 13 39 38 0, 436 43, 6 % 52 51 50 Sannsynligheten for at nøyaktig ett av de tre kortene er en spar, er 43,6 %. © Aschehoug www.lokus.no Side 30 av 38 Løsninger Oppgave 7.95 a b Se figuren til høyre. 1 Det er to måter vi kan trekke én kule i hver farge, nemlig først å trekke en blå og så en gul kule, eller først å trekke en gul og så en blå kule. Fra produktsetningen får vi 5 3 15 3 5 15 og P(GB) P( BG) 8 7 56 8 7 56 Addisjonssetningen gir dermed P(én av hver) P( BG eller GB) P( BG ) P(GB) 15 15 15 0,536 53, 6 % 56 56 28 P(samme farge) 1 P(forskjellig farge) 1 P(én av hver) 1 0,536 0, 464 46, 4 % 2 Oppgave 7.96 a Se figuren til høyre. b P(to seigdamer) P( DD) c P(to seigmenn) P( MM ) d 12 11 0,347 34,7 % 20 19 8 7 0,147 14,7 % 20 19 P(én av hver) P( MD eller DM ) P( MD) P( DM ) 8 12 12 8 2 8 12 20 19 20 19 20 19 0,505 50,5 % e P(minst én seigmann) 1 P(to seigdamer) 1 0,347 0,653 65,3 % Oppgave 7.97 a b c Det røde feltet dekker 1 3 av lykkehjulet. Sannsynligheten for at det stopper på det røde feltet er derfor 1 3 . Tilsvarende er sannsynligheten for at lykkehjulet stopper på det gule feltet 1 6 . Produktsetningen for uavhengige hendelser gir dermed 1 1 1 P( RG) P( R) P(G) 3 6 18 1 1 1 P(GR) P(G) P( R) 6 3 18 Fra addisjonssetningen får vi P(én rød og én gul) P( RG eller GR) P( RG) P(GR) © Aschehoug www.lokus.no 1 1 1 18 18 9 Side 31 av 38 Løsninger Oppgave 7.98 a b c d e Se figuren til høyre. Av valgtreet ser vi at det er fire måter vi kan trekke nøyaktig én rød kule på, nemlig RB, RG, BR og GR. Addisjonssetningen gir dermed P(én rød kule) P( RB) P( RG ) P( BR) P(GR) 5 5 5 5 0,530 53, 0 % 33 44 33 44 De gunstige utfallene for hendelsen «nøyaktig én blå kule» er RB, BR, BG og GB. Dermed er P(én blå kule) P( RB) P( BR) P( BG) P(GB) 5 5 1 1 0, 485 48,5 % 33 33 11 11 De gunstige utfallene er nå RG, BG, GR og GB. P(én gul kule) P( RG) P( BG ) P(GR) P(GB) 5 1 5 1 0, 409 40,9 % 44 11 44 11 Vi ser at hendelsen «forskjellig farge» består av seks gunstige utfall, nemlig RB, RG, BR, BG, GR og GB. Det gir P(forskjellig farge) P( RB) P( RG ) P( BR) P( BG ) P(GR) P(GB) 5 5 5 1 5 1 0, 712 71, 2 % 33 44 33 11 44 11 Oppgave 7.99 a b c Se figuren til høyre. Hendelsen «én hvit legokloss» består av tre gunstige utfall, nemlig HSS, SHS og SSH. Produktsetningen gir 5 3 2 3 5 2 3 2 5 P( HSS ) , P( SHS ) , P( SSH ) 8 7 6 8 7 6 8 7 6 Addisjonssetningen gir dermed P(én hvit) P( HSS ) P( SHS ) P(SSH ) 5 3 2 3 0, 268 26,8 % 8 7 6 Hendelsen «to hvite legoklosser» består av de gunstige utfallene HHS, HSH og SHH. 5 4 3 5 3 4 P( HHS ) , P( HSH ) , 8 7 6 8 7 6 3 5 4 P( SHH ) 8 7 6 P(to hvite) P( HHS ) P( HSH ) P(SHH ) 5 4 3 3 0,536 53,6 % 8 7 6 © Aschehoug www.lokus.no Side 32 av 38 Løsninger Oppgave 7.100 a Det er 4 blå (B), 2 grå (G) og 6 svarte (S) sokker i skuffen, til sammen 12 sokker. Fra produktsetningen får vi da 4 3 1 P( BB) 0,091 9,1 % 12 11 11 b P(GG) c d e 2 1 1 0,015 1,5 % 12 11 66 6 5 5 0, 227 22,7 % 12 11 22 Hendelsen «samme farge» består av tre gunstige utfall, nemlig BB, GG og SS. Sidene hendelsene er disjunkte, er 1 1 5 1 P(samme farge) P( BB) P(GG) P( SS ) 0,333 33,3 % 11 66 22 3 Hendelsene «samme farge» og «forskjellig farge» er komplementære. Derfor er 1 2 P(forskjellig farge) 1 P(samme farge) 1 0,667 66,7 % 3 3 P( SS ) Oppgave 7.101 a b Vi kan anta at kjønnet til de tre barna er uavhengig av hverandre. For hvert av de tre barna er P( J ) 0, 486 og P(G) 0,514 . Altså er P(tre gutter) P(GGG) P(G) P(G) P(G) 0,514 0,514 0,514 0,5143 0,136 13,6 % Sannsynligheten for at alle barna er gutter er 13,6 %. Det er tre måter det kan være nøyaktig én jente i søskenflokken, nemlig at enten den eldste, den mellomste eller den yngste er jente, mens de to andre er gutter. Altså er P(én jente og to gutter) P( JGG) P(GJG) P(GGJ ) Vi får P( JGG ) P( J ) P(G ) P(G ) 0, 486 0,514 0,514 0, 486 0,5142 P(GJG) P(G ) P( J ) P(G) 0,514 0, 486 0,514 0, 486 0,5142 P(GGJ ) P(G) P(G) P( J ) 0,514 0,514 0, 486 0, 486 0,5142 Sannsynligheten for at det er én jente og to gutter i søskenflokken er derfor P(én jente og to gutter) 3 0, 486 0,5142 0,385 38,5 % c Det er tre måter det kan være nøyaktig én gutt i søskenflokken, nemlig JJG, JGJ og GJJ. På tilsvarende måte som i oppgave b får vi P( JJG) P( JGJ ) P(GJJ ) P( J ) P( J ) P(G) 0, 4862 0,514 Sannsynligheten for at det er to jenter og én gutt i søskenflokken er derfor P(to jenter og én gutt) 3 0, 4862 0,514 0,364 36, 4 % d Sannsynligheten for at alle barna er jenter er P(tre jenter) P( JJJ ) P( J )3 0, 4863 0,115 11,5 % © Aschehoug www.lokus.no Side 33 av 38 Løsninger Oppgave 7.102 a Vi kan anta at blodtypen til de tre personene er uavhengige av hverandre. For hver av dem er sannsynligheten for blodtype 0 lik 40 %. Dermed er P(000) P(0) P(0) P(0) 0, 40 0, 40 0, 40 0, 403 0,064 6, 4 % b Hendelsene «alle har blodtype 0» og «minst én har ikke blodtype 0» er komplementære. Altså er P(minst én ikke 0) 1 P(alle 0) 1 P(000) 1 0,064 0,936 93,6 % c Hendelsen «én A og to 0» består av tre gunstige utfall, nemlig A00, 0A0 og 00A. Produktsetningen gir P(A00) P(0A0) P(00A) P(A) P(0)2 0, 48 0, 402 Sannsynligheten for at én har blodtype A og to har blodtype 0 er derfor P(én A og to 0) 3 0, 48 0, 402 0, 230 23,0 % d Hvis de tre personene er slektninger, er ikke blodtypene uavhengige av hverandre. Vi må derfor forutsette at personene ikke er slektninger. Oppgave 7.103 a Sannsynligheten er 99,0 % for at testen viser at hun er gravid. Sannsynligheten for at testen viser at hun ikke er gravid er derfor 100 % 99,0 % 1,0 % . b 1 De tre testene er uavhengige av hverandre. Sannsynligheten for at alle testene viser graviditet (G) er derfor P(GGG) P(G)3 0,9903 0,970 97,0 % 2 Hendelsene «alle viser graviditet» og «minst én viser ikke graviditet» er komplementære. Dermed er P(minst én viser ikke graviditet) 1 P(alle viser graviditet) 1 P(GGG) 1 0,970 0,030 3,0 % c Det er to måter nøyaktig én av testene kan vise feil resultat, nemlig at Tuppen sin test viser feil mens Lillemor sin test viser riktig, eller omvendt. Testene til Tuppen og Lillemor er uavhengige av hverandre. Siden Tuppen er gravid og Lillemor ikke er gravid, får vi P(Tuppen feil, Lillemor riktig) P(gravid feil) P(ikke gravid riktig) 0,010 0,995 P(Tuppen riktig, Lillemor feil) P(gravid riktig) P(ikke gravid feil) 0,990 0,005 Sannsynligheten for at nøyaktig én av testene viser feil resultat er dermed P(nøyaktig én feil) 0,010 0,995 0,990 0,005 0,015 1,5 % © Aschehoug www.lokus.no Side 34 av 38 Løsninger Oppgave 7.104 a b c d For å kunne starte etter første kast, må du kaste en sekser (S) på ett terningkast. Sannsynligheten for dette er 1 P(ett kast) P( S ) 6 1 Sannsynligheten for å starte etter første kast er . 6 For å starte etter andre kast, må du først kaste fem eller lavere (F), og deretter en sekser. 5 1 5 P(to kast) P( FS ) P( F ) P( S ) 6 6 36 5 Sannsynligheten for å starte etter andre kast er . 36 For å starte etter tredje kast, må du først kaste fem eller lavere på de to første kastene, og deretter kaste en sekser på tredje kast. 5 5 1 25 P(tre kast) P( FFS ) P( F ) P( F ) P( S ) 6 6 6 216 25 Sannsynligheten for å starte etter tredje kast er . 216 Hvis du må kaste fire eller flere ganger for å starte, betyr det at du har kastet fem eller lavere på alle de tre første kastene. Sannsynligheten for dette er 5 5 5 125 P(minst fire kast) P( FFF ) 6 6 6 216 125 Sannsynligheten for at du må kaste minst fire ganger for å starte er . 216 Oppgave 7.105 a De fem terningkastene er uavhengige av hverandre. For hver terning er sannsynligheten 1 6 for å få ener. Sannsynligheten for å få fem enere er derfor 5 1 P(fem enere) 0,000 13 0,013 % 6 b Det er like sannsynlig å få Yatzy på enere, toere, treere, firere, femmere og seksere. 5 Hver av disse sannsynlighetene er gitt ved 1 6 . Sannsynligheten for å få Yatzy er derfor 5 4 1 1 P(Yatzy) 6 0,000 77 0,077 % 6 6 © Aschehoug www.lokus.no Side 35 av 38 Løsninger Kapitteltest Del 1 – Uten hjelpemidler Oppgave 1 a b De mulige utfallene er fargene på lykkehjulet, altså blå, oransje, grønn, gul, rød, svart og hvit. Det blå feltet dekker 1 4 av lykkehjulet. Sannsynligheten for blått er derfor 1 4 . Tilsvarende er sannsynligheten for oransje 1 12 , siden det oransje feltet dekker 1 12 av hjulet, osv. En sannsynlighetsmodell for forsøket er derfor 1 1 1 1 P(blå) , P(oransje) , P(grønn) , P(gul) , 4 12 12 12 1 1 1 P(rød) , P(svart) og P(hvit) 4 8 8 Addisjonssetningen for disjunkte hendelser gir P(gul, rød eller oransje) P(gul) P(rød) P(oransje) 1 1 1 1 3 1 5 12 4 12 12 12 12 12 Sannsynligheten for at lykkehjulet stopper på gul, rød eller oransje er 5 12 . c Hendelsene «blå» og «ikke blå» er komplementære. Derfor er 1 3 P(ikke blå) 1 P(blå) 1 4 4 Sannsynligheten for at lykkehjulet ikke stopper på blå er 3 4 . d De to trekningene med lykkehjulet er uavhengige hendelser. Hver av gangene er sannsynligheten 1 4 for at lykkehjulet stopper på blå. Sannsynligheten for at lykkehjulet stopper på blå begge gangene er derfor 1 1 1 P(blå, blå) 4 4 16 Vi finner først sannsynligheten for at lykkehjulet ikke stopper på blå i det hele tatt. 3 3 9 P(ingen blå) P(ikke blå) P(ikke blå) 4 4 16 Siden hendelsene «ingen blå» og «minst én blå» er komplementære, gir dette 9 7 P(minst én blå) 1 P(ingen blå) 1 16 16 Hendelsen «én blå og én gul» består av to gunstige utfall, nemlig først blå og så gul, eller først gul og så blå. 1 1 1 P(blå, så gul) 4 12 48 1 1 1 P(gul, så blå) 12 4 48 Sannsynligheten for at lykkehjulet stopper én gang på blå og én gang på gul er derfor 1 1 1 P(én blå og én gul) P(blå, så gul) P(gul, så blå) 48 48 24 e f © Aschehoug www.lokus.no Side 36 av 38 Løsninger Oppgave 2 a Spansk Ikke spansk Totalt b c Tysk 2 4 6 Ikke tysk 8 6 14 Totalt 10 10 20 Det er 6 elever som verken har spansk eller tysk. 6 3 0,30 30 % 20 10 Sannsynligheten for at reiselederen verken har spansk eller tysk er 30 %. Det er 8 elever som har spansk, men ikke tysk. 8 4 0, 40 40 % 20 10 Sannsynligheten for at reiselederen har spansk, men ikke tysk, er 40 %. Del 2 – Med hjelpemidler Oppgave 3 a Det er 4 elever som røyker og 21 elever som ikke røyker i klassen. Sannsynligheten for at den første eleven ikke røyker er derfor 21 25 . Hvis vi først trekker en elev som ikke røyker, er det igjen 4 røykere og 20 ikke-røykere. Den betingede sannsynligheten for at den andre eleven heller ikke røyker er derfor 20 24 . Til slutt er det igjen 4 røykere og 19 ikke-røykere. Den betingede sannsynligheten for at den siste eleven ikke røyker er derfor 19 23 . Fra produktsetningen får vi 21 20 19 P(ingen røyker) 0,578 57,8 % 25 24 23 Sannsynligheten for at ingen av de tre elevene røyker er 57,8 %. b Hendelsene «ingen røyker» og «minst én røyker» er komplementære. Dermed er P(minst én røyker) 1 P(ingen røyker) 1 0,578 0, 422 42, 2 % c Hendelsen «nøyaktig én røyker» består av tre gunstige utfall, nemlig RII, IRI og IIR, der R «røyker» og I «røyker ikke». Produktsetningen gir 4 21 20 21 4 20 21 20 4 P( RII ) , P( IRI ) og P( IIR) 25 24 23 25 24 23 25 24 23 Fra addisjonssetningen er dermed P(nøyaktig én røyker) P( RII , IRI eller IIR) 3 4 21 20 P( RII ) P( IRI ) P( IIR) 0,365 36,5 % 25 24 23 Sannsynligheten for at nøyaktig én av de tre elevene røyker er 36,5 %. © Aschehoug www.lokus.no Side 37 av 38 Løsninger Oppgave 4 a b c Sannsynligheten for at Per får en melding i løpet av ett minutt er 5 %. Sannsynligheten for at han ikke får noen meldinger i løpet av ett minutt er derfor 95 %. Vi kan regne de tre minuttene som tre uavhengige hendelser med utfallene «melding» (M) eller «ikke melding» (I). Produktsetningen gir derfor P(ingen meldinger) P( III ) P( I ) P( I ) P( I ) P( I )3 0,953 0,857 85,7 % Sannsynligheten for at Per ikke får noen SMS-meldinger er 85,7 %. Det er tre måter Per kan få nøyaktig én melding i løpet av tre minutter, nemlig at meldingen kommer det første minuttet (MII), det andre minuttet (IMI) eller det tredje minuttet (IIM). P( MII ) P( M ) P( I ) P( I ) 0, 05 0,95 0,95 0, 05 0,952 P( IMI ) P( I ) P( M ) P( I ) 0,95 0, 05 0,95 0, 05 0,952 P( IIM ) P( I ) P( I ) P( M ) 0,95 0,95 0, 05 0, 05 0,952 Dette gir P(nøyaktig én melding) P( MII , IMI eller IIM ) P( MII ) P( IMI ) P( IIM ) d e 3 0, 05 0,952 0,135 13,5 % Sannsynligheten for at han får nøyaktig én melding er 13,5 %. Fra oppgave b og c vet vi at P(høyst én melding) P(ingen meldinger) P(nøyaktig én melding) 0,953 3 0,05 0,952 0,993 Siden hendelsene «minst to meldinger» og «høyst én melding» er komplementære, gir dette P(minst to meldinger) 1 P(høyst én melding) 1 0,993 0,007 0,7 % Sannsynligheten for at Per får minst to meldinger er 0,7 %. For hvert minutt er sannsynligheten 95 % for at han ikke får noen SMS-meldinger. De 60 minuttene han arbeider med stilen utgjør 60 uavhengige hendelser. 0,9560 0,046 4,6 % Sannsynligheten for at Per ikke får noen meldinger i løpet av én time er 4,6 %. © Aschehoug www.lokus.no Side 38 av 38