Nr 1 - Nrapp.no

Transcription

Nr 1 - Nrapp.no

”Treffsikker” oljeleting
Alfred Hanssen
Side 33
NæringsRapport
Nr. 1 - 2009
Nord Norges næringsblad
Borch i
Nærportrettet
Utstyrt med tykk lommebok av risikovillig kapital
ble Knut Johannes Borch
sendt til Russland for å drive forretning. Møt ham i
Nærportrettet.
20 år
ISSN 0801-0625
The High North
30
Mindre
risiko
-Ny forskning
viser at tap av
fiske-egg og
larver selv ved
det verst tenkelige oljeutslippet blir mindre enn det
naturlige tapet på en enkelt
dag, skriver oljekommentator Hans Henrik Ramm..
4,5 og 6
Ingen
krise
-Vi
merker
ikke noe til finanskrisa, sier
lederen
av
Kirkenes
Næringshage,
Arve Tannvik. Kirkenes er
i rask utvikling og vekst, og
de første oppdrag som base
overfor Nord-Vest Russland
er utført.
– Mest av alt, så er det
artig og spennende å få
være med på å utvikle
nordområdene –
the High North, sier
Felix H. Tschudi.
I denne utgaven
forteller både han og
utenriksminister
Jonas Gahr Støre om
hvilke erfaringer de
har gjort innen nordområdesatsingen
så langt.
25
32
The Arctic Hub
Besøk oss på utstillingen
under Barentshavkonferansen
Annonsen er sponset av
LUNDBLAD MEDIA AS
MEDIA
2
Næringsrapport for 20 år siden:
«Cowboyer» i Murmansk
Din leverandør av:
• Kontorrekvisita
0,
• Datarekvisita
• Kontormøbler
• Kontormaskiner
0, • Tørk/toa.
-Avtalen med et sovjetisk rederi består i at
russerne skal benytte
seg av Kimek til service
og liknende, mens
Kimek har forpliktet
seg til å samarbeide
med det russiske rederiets egne verft for å få
opp effektiviteten.
Dette skrev
Næringsrapport i utgave nummer 4, 1990 –
og viste til at alt for
mange norske ”cowboyer” hadde besøkt
Murmansk.
I denne utgaven av Næringsrapport
fokuserer vi på Kirkenes, som det
nye vekstsenteret i nord. Men også
NORSKE ”COWBOYER”: Alt for mange norske ”cowboyer” hadde
vært innom Murmansk (bildet) med alt for store vyer, skrev
Næringsrapport i nummer 4 1990. Bladet viste til foregangsarbeidet
som Kimek var i gang med når det gjaldt østhandel.
for 20 år siden var bladet opptatt
av de muligheter som lå i
Østhandelen.
Under tittelen
”Kirkenes mot ny business” skrev
journalist Harald Johnsen en artikkel hvor han vurderte mulighetene.
- Vestens port
”Øst-Finnmarks store sjanse på sikt
ligger i å utvikle regionen mot å bli
Vestens port mot det nordvestlige
Sovjetunionen. R usserne har ved
flere anledninger gitt ster ke signaler om at de er interesser te i
samarbeid med nordnorske virksomheter innen mange for skjellige nær ingsomr åder ”, skr ev
Johnsen i 1990.
Norske ”cowboyer”
Utfordringene den gang var mange
av de samme som i dag: ”Mye tyder på at det har vært for mange
norske ”cowboyer” i Murmansk
som har skapt overdrevne forventninger blant russerne om hvor fantastiske vi er, og hvilke enorme tjenester vi kan yte. Kola vil neppe
utvikle seg til å bli stedet for de
kjappe profitter og lettvinte ”hitand-run”-salg, skrev Johnsen innsiktsfylt.
- Holdningsendring
Han mente en viktig holdningsendring måtte til, og skrev følgende:
”Enkelte sovjetiske næringslivsledere har beklaget seg over arroganse fra norske næringslivsfolk,
og de reagerer på at nordmennene
tilsynelatende betrakter Sovjet-unionen som et gigantisk konkursbo.
Russernes nye åpenhet og vilje til
å snakke ut om sine problemer må
ikke tolkes dit hen at de er helt avhengige av vår velvilje. Vi må ikke
glemme at det bare på Kola bor
over seks millioner mennesker”.
Kimek
Johnsen viste videre til at russerne
innrømte at effektiviteten innen russisk industri var for dårlig, og at
man gjerne ville ha vestlig hjelp for
å bedre tilstandene. I den anledning var Kimek på Kir kenes en
foregangsbedr ift: Man fikk r ussiske oppdr ag, og man påtok seg
å lære r usserne bedre effektivitet
innen produksjonen. Og – mannen som den gang ledet Kimek
var Kåre Storvik, som er inter vjuet i denne utgaven av
Nær ingsr appor t!
Journalist Harald Johnsen
Journalist Harald Johnsen hadde
god innsikt i forhold som handlet
om Østhandelen. Johnsen var fra
Harstad, og han var utdannet siviløkonom og sivilingeniør. I flere år
var han en viktig redaksjonell bidragsyter til Næringsrapport – inntil han tiltrådte stilling som redaktør i miljøtidsskriftet Miljø Aktuelt
i 1990. ”Vi kan konstatere at
mange av de problemstillinger som
for tiden er oppe til debatt er ting
som Harald skrev om i
Næringsrapport for lang tid tilbake”, konstaterte redaktør Leiv Berg
i en artikkel. Geir Johansen
2 - NæringsRapport Nr. 1-2009
LEDER
3
The High North
I et intervju i denne utkontrakter innen oljeog
gaven av Næringsgassindustrien. Næringsrapport bruker Felix H.
rapport har trukket fram
Tschudi begrepet The
eksempler på at nordnorHigh North – når han
ske bedrifter samarbeider
snakker om nordområmed
bedrifter
fra
deutviklingen. Dette
Vestlandet – som har ergjør han, fordi det som
faring innen olje og gass.
nå skjer i nord i aller
Flere nordnorske bedrifhøyeste grad har interter deltar nå i INTSOKnasjonal interesse og
prosjektet som handler
betydning. Også utenom å skaffe gode samarriksminister Jonas Gahr
beidspartnere i Russland.
Støre understreker detTschudi
Shipping
te i denne utgaven:
Company og Kirkenes”Nord-Norge er landets
bedriften Barel AS har
mest globaliserte landsgått sammen om å etadel”, fastslår Støre.
blere et nytt logistikkselHan viser til at interesskap som skal arbeide
sen for nettopp nordbåde i Norge og
områdene blir stadig
Russland. Det er en priostørre internasjonalt, at
ritert
oppgave
for
kontakten med viktige
NæringsRapport å vise til
aktører som USA,
gode, konkrete samarCanada og Russland de
beidsprosjekter – nettopp
siste årene har blitt bedfordi dette er veien å gå i
re – og at EU og USA
tiden som kommer; når
nå har utarbeidet sine
nordnorsk næringsliv skal
egne arktiske strategier.
tilpasse seg utviklingen
Også rent konkret skjer SAMARBEID: Omtrent alt som fins av maritime industri- og servicebedrifter i Kirkenes samarbeidet tett og godt – om å utføre innen The High North.
det ting som varsler en service på boreriggen ”Energy Exerter”. I tiden som kommer; i den internasjonale utviklingen som nå skjer i nordområdene;
Det er i nord mulighetene
ny, internasjonal æra i the High North, vil samarbeid mellom bedrifter i Nord-Norge framstå som stadig viktigere.
nå ligger – og det er av
nord: Det store nederstørste viktighet at nordlandske geotekniske selskapet Fugro, som styrket i årene som kommer, etter hvert som utgaven av bladet. -Hvordan kan så nordnorsk næringsliv foretar de strategiske veidriver med geotekniske undersøkelser i for- de store utbyggingene innen olje og gass norsk næringsliv best innrette seg; i forhold valg som sikrer at vi her i nord også kan ta
kant av Shtokmanutbyggingen, velger å be- iverksettes i Nord-Vest Russland. til den nye, internasjonale utviklingen i nord- del i den spennende utviklingen som er på
nytte Kirkenes som base – i stedet for Næringsrapport har tidligere fokusert sterkt områdene? Stikkordet her er – samarbeid. gang. Og det er viktig at myndighetene, i
Russland. Det amerikansk/skotske olje- på nødvendigheten av havneutbygging og Nordnorsk næringsliv består – ut fra inter- nært samarbeid med næringslivet, legger
selskapet Northern Offshore valgte også å –opprustning i Nord-Norge, og flere hav- nasjonale mål – av små bedrifter. For en en- best mulig til rette innen alle deler av det
benytte Kirkenes, da man ville ha utført ser- nesjefer i nord er sterkt engasjert i arbeidet kelt liten bedrift kan det bli vanskelig å nå omfattende feltet logistikk. Og – det er vikvice på en borerigg som selskapet har i med dette. Skipstrafikk i nordområdene vil fram – innen den utviklingen som vil kom- tig å trekke fram selve banebryterne innen
Perchora-havet. Kirkenes sin posisjon som om få år ha helt andre dimensjoner enn i me. I Kirkenes har man forstått dette – for- nordområdeutviklingen. I denne utgaven
base og logistikksenter vil bli ytterligere dag: De gigantiske oljeog gassutbygging- di man gjennom mange år har arbeidet imot har vi et intervju med en av dem – nemlig
ene i Nord-Vest Russland vil øke fraktom- Russland. Da boreriggen fra Pechora-havet 78 år gamle Kåre Storvik. I 1989 valgte han
fanget i en grad som det i dag kan være van- fikk utført service i Kirkenes var omtrent alt
tiltre stillingen som direktør for Kimek i
For en enkelt liten skelig å forestille seg – og frakt med båt som stedet har av maritime industri- og ser- åKirkenes
– i ei tid da folk flest bare flytta
bedrift kan det bli langs den norske kysten framstår som det vicebedrifter involvert i oppdraget; i tett og ifra stedet. Kåre Storvik så nemlig de muklart mest hensiktsmessige alternativet i ti- godt samarbeid. Det resulterte i at man fikk lighetene som lå i Kirkenes – i forhold til
vanskelig å nå fram - innen den som kommer. Is-smeltingen i nord åp- skryt for vel utført arbeid. Også innen øvri- Russland. Han så – den internasjonale diogså for båtfrakt i områder som til nå ge deler av næringslivet i landsdelen vises mensjonen - the High North – før de fleste
den utviklingen som vil kom- ner
har vært islagt; noe som Jonas Gahr Støre det en økende evne og vilje til å inngå i sam- andre.
også påpeker i intervjuet med ham i denne arbeid med andre – ikke minst for å oppnå
me.
’’
INNHOLD NR. 1 –2009:
«Cowboyer» i Murmansk . . . . . . . .
Gi Nord-Norge «sanfunnskontrakt»
Nord-Norge fraværende . . . . . . . . .
Fordreid debatt om olje . . . . . . . . . .
Kåre (78) viser vei . . . . . . . . . . . . .
Ledende på oljeavfall . . . . . . . . . . .
85 nye bedrifter vil levere . . . . . . . .
Målrettet kvalifisering . . . . . . . . . . .
Felles satsing på beredskap . . . . . .
Bedredskap for oljeomlastng . . . . .
Elta-Atle snur på flisa . . . . . . . . . . .
Full styring på skipselektro . . . . . . .
Utdanner folk mot olje . . . . . . . . . .
Oljebase til Skjervøy . . . . . . . . . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
. . . .2
.4,5,6
. . . .8
. . .10
. . .11
. . .12
. . .14
. . .15
. . .16
. . .16
. . .18
. . .19
. . .20
. . .21
Nord-Norge er den mest globale landsdelen . . .22,23
Velger Kirkenes som oljebase . . . . . . . . . . . . . . . . .24
Ny kraft i the High North . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
Service for boring utført . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Rask vekst i Murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Nøkkel inn til Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
Blir aktør i Murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
Nærportrettet - Knut Borchs russiske eventyr . . .30,31
Her er ingen finanskrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
Mer «treffsikker» oljeleting . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
Brannroboter fra Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
Supply fra Sortland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
Sveisedata til offshore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
Sterkere basesatsing i Harstad . . . . . . . . . . . . . . . .37
Bore-utdanning i gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
Klar for offshore-design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39
Finkjemmer oljesveisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
«Torando» i borehullene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
Klar for offshore-oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
Økt aktivitet for Polarbase . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44
Nytt logistikkbygg på Polarbasen . . . . . . . . . .45,46,47
Invanor - positive vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48,49,51
Røssåga ferdigstilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
Momek med ingeniørselskap . . . . . . . . . . . . . . . . .52
Samarbeid om logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
Russisk sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
NæringsRapport
Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 75 31 09 E-mail: [email protected]
ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg
Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år
Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, [email protected], Erling Antonsen, [email protected], Dag Danielsen [email protected]
Journalister: Geir Johansen, [email protected], Arne Eriksen, [email protected] Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Nr1 Trykk
NæringsRapport Nr. 1-2009 - 3
4
NÆRINGSPOLITIKK FOR NORD-NORGE
Lavere risiko, bedre beredskap, mer kunnskap om ringvirkninger:
Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir
kommentartjenesten Behind The News med
analyser av aktuelle temaer knyttet til olje og
gas, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk,
se www.rammcom.com Ta kontakt med
[email protected] for gratisk prøveabonnement.
(Foto: Olav Heggø)
Gi Nord-Norge
«samfunnskontrakt»
En KonKraft-rapport som
kommer ut i disse dager
bekrefter betydelige industrielle ringvirkninger
og dokumenterer viktige
fremskritt for oljevernberedskapen og andre endringer som reduserer risikoen for fiskeriene. Det
som mangler nå, er en
”samfunnskontrakt”
mellom lokalsamfunnene og storsamfunnet.
Det er neppe mye mer enn ett år til
Stortinget skal ta stilling til det som
både oljeindustrien og miljøorganisasjonene hver fra sin kant oppfatter som den viktigste saken i
neste stortingsperiode: Åpning av
nye leteomr åder, og sær lig utenfor Lofoten og Vester ålen.
Begge sider sliter med å overbevise alle andre både om sakens
viktighet og om konklusjonene.
Ved stortingsvalget vil vi trolig bli
tilbudt et valg mellom to koalisjoner som begge kan ventes å ha
flertall for og mindretall mot åpning
av Lofoten/Vesterålen. Hvem som
må gi seg, eller hva slags kompromisser som blir inngått, vil bli sterkt
påvirket av hva partiene tror de har
å vinne og tape på avgjørelsen.
Det er også sagt at saken har
kraft i seg til å sprenge begge koalisjonene. I så fall vil den bli
avgjor t av Stor tinget, der det vil
være et stort flertall av de tre partiene som er positive.
Også om de enkelte partiene vil
gi opp regjeringsmakt for å stå på
sitt vil avhenge av hvordan de oppfatter folkemeningen, spesielt i
Nord-Norge, og ganske særlig i de
mest berørte lokalsamfunnene. Det
vil neppe bli gjor t noen beslutning som går direkte mot ster ke
fler tallsoppfatninger i nor d.
Risiko og fordeler avgjør
Mange fremtredende personer i
nord er de siste årene blitt seg denne makten mer bevisst, og de er villige til å bruke den. De gir uttr ykk
for en positiv gr unnholdning,
men stiller kr av om at r isikoen
må ned, og at det må sannsynliggjøres ster ke og positive r ingvir kninger for lokalsamfunnene.
Det er avveiningen mellom disse
faktorene som avgjør.
Den nye rapporten fra
KonKrafts arbeidsgruppe nr. 6, som
nettopp har tatt for seg virkninger
av petroleumsvirksomhet i nordområdene med vekt på Lofoten/Vesterålen, tyder på at oljeindustrien har hørt disse signalene, og at
de forbedringer som er forlangt faktisk er kommet på plass. Særlig har
industr ien styr ket sin innsats
BEREDSKAPSUTVIKLING: NOFI Harbour Buster høyhastighetslense tauet med kun en fiskebåt ved hjelp
av lenseoter. Bakerste båt pumper opp oljen ved hjelp av en skimmer. Fiskefartøyer skal bringes inn i beredskapsorginisasjonene. Foto: Nofi
for oljevernberedskap og rettet
oppmer ksomheten mot indu str ielle r ingvir kninger fr a egne
vir ksomheter.
Verdier og sårbarhet
Mange blander sammen og
misbruker begrepene ”verdifulle”
og ”sårbare” i forbindelse med
havområdene i nord.
Verdien av organismer i havet
er avhengig av øynene som ser. Fisk
og annet som beskattes har betydelig kommersiell og derfor
samfunnsmessig verdi, dvs at ethvert fangsttap er en skade som bør
forhindres og skal og kan erstattes.
Andre organismer har mer generell
verdi på grunn av de roller de spiller
i økosystemet, for estetiske hensyn
o l. For disse må det være rimelig
å regne verdier for samfunnet tapt
først når skadene når et omgang og
en varighet som vesentlig påvirker
disse funksjonene.
KonKraft-rapporten peker på at
sårbarhet er avhengig av hva det er
som truer. Som eksempel nevnes
dypvannskoraller, som er svært
sårbare for fysisk påvirkning.
Faktisk er 30-40% av identifiser te kor allr ev gjennom år ene
blitt helt eller delvis ødelagt av
bunntr åling, mens det aldr i er
påvist skader på gr unn av oljevir ksomhet. Det blir derfor helt
feil å bruke korallrevs sårbarhet
som argument mot oljevirksomhet.
Samfunnsmessig risiko er en
funksjon av både verdi og sårbarhet spesifisert på ressurs, trusseltype og sannsynlighet. Det er erkjent at sjøfugl ofte er svært sårbare
for utslipp av olje til sjø, m en det
er ikke påvist var ige og ir rever -
sible skader på hele bestander av
sjøfugl, i hver t fall ikke i Norge.
Mange arter er redusert av andre
årsaker, og det er gode grunner til
å unngå at oljevirksomheten bidrar,
men den oljespesifikke risikoen må
anses som svært lav, særlig når man
tar hensyn til lav sannsynlighet for
ulykker.
Fiskeriene styrer
Fisk er langt mindre sårbar. Voksen
fisk er i stand til å rømme fra forurensninger. Oppmerksomheten
rettes derfor mest mot mulige tap
av egg og larver, og hvor sterkt slike
tap kan tenkes å påvirke verdien av
fangsten. Den langt lavere sårbarheten gjør at det ikke er fare for
SCENARIER: Mulig lokalisering av feltutbygginger utenfor
Lofoten/Vesterålen.
langvarig og irreversibel skade,
men r isikoen øker jo stør r e
kommer sielle ver dier det dreier
seg om, fordi hver eneste fisk som
ikke blir fanget har en kjent
ver di.
Områdene i nord er generelt sett
ikke mer sårbare enn i sør før man
kommer til isdekte farvann.
Sannsynligheten for ulykker er
lavere på grunn av mer moderne
teknologi og visse andre forhold
som beskrives i rapporten. Det
eneste som er vesentlig annerledes,
er de høyere kommersielle verdiene på grunn av fiskerienes langt
større betydning. Siden det er bred
enighet om at virksomheten foregår under tilstrekkelig sikkerhet i
allerede åpne deler av sokkelen, må
det være rimelig å konkludere med
at det f. eks. i L ofoten/Vester ålen
bar e er hensynet til fisker iene
som krever ytterligere tiltak. Hvis
r isikoen for fisker iene er lav nok,
må den også vær e lav nok for
andre hensyn.
Lavere skade
enn tidligere antatt
Kunnskapsinnsamlingen siden
Bondevik II-regjeringen la frem sin
konsekvensutredning for Lofoten
og Barentshavet (ULB) i 2003 har
ført til at risikoen for fiskeriene nå
må anses som langt lavere enn tidligere. Den gangen tilsa analysene
at den verst mulige ulykken kunne
slå ut ca 35% av årets gytebestand
hos torsk, med en fangstreduksjon
på 5-15% og gjenvekstperiode på
8 år. Sannsynligheten for at en
slik ulykke skulle inntr effe var
en gang pr. 1500 år. Selv en så
sjelden ulykke ville altså ikke
medføre ir rever sible skader.
Nå kan KonKraft-rapporten
vise til en ny Veritas-rapport basert
på forbedrede analysemetoder utviklet av Veritas, Universitetet i
Oslo og Havforskningsinstituttet.
Den verste og svært lite sannsynlige ulykken antas nå bare å slå ut 16% av gyteproduktene på et gitt
tidspunkt. Det for ventede tapet
som fr emkommer som et
gjennomsnitt av alle tenkelige
utslippssteder og per ioder er
beregnet til mindre enn 1% .
Et så lavt tap selv ved den verst
tenkelige ulykken er bagatellmessig
sammenlignet med en naturlig
dødelighet for egg og larver på 515% pr dag. OLFs direktør for
næring og miljø, Lars Arne
Ryssdal, sa på Offshore Strategikonferansen i Stavanger at dette må
bety at ulykker ikke vil gi effekter
på fiskebestanden.
Selv om det sikkert fortsatt er
mulig å diskutere forutsetningene
Næringspolitikk for Nord-Norge
forts...
for disse beregningene og hva slags
risiko som gjenstår for selve fangstvolumet, representerer dette en
vesentlig endret virkelighetsoppfatning. Det finnes ikke noen som
helst dekning for påstander om
at oljevir ksomheten kan komme
en gang i nær heten av ”å ødelegge spiskammer set”. Selv om
man tar hensyn til usikkerhet, handler det om helt marginale økonomiske tap, og det er det man må
bygge på. Men det hindrer ikke at
man selvsagt fortsatt skal gjøre alt
som er mulig for fortsatt reduksjon
av sannsynligheten for ulykker og
konsekvensene av dem - om ikke
av annen grunn enn å gi fiskerne så
mye trygghet som mulig.
Beredskap
Planlegging og gjennomføring av
oljevernberedskap er et samspill
mellom oljeindustrien, Kystverket
og lokale myndigheter organisert i
Interkommunale Utvalg mot Akutt
forurensning (IUA). Industrien selv
har et ubegrenset ansvar for egne
utslipp, men ikke for utslipp fra
russiske og andre skip som ikke
inngår direkte i den norske oljevirksomheten. For å dekke dette
behovet har de offentlige myndighetene hovedansvar et for kystnær ber edskap og ber edskap
rettet mot havar istedet for skip.
Bedre havgående beredskap
Beredskapen rundt offshoreinstallasjonene og oljeterminalene er
ivaretatt av oljeindustrien selv, for
det meste gjennom organisasjonen
NOFO. Den havgående beredskapen har stort sett vært regnet
som tilfredsstillende håndtert og
organisert innenfor de fysiske begrensninger knyttet til utstyrets
anvendbarhet i høy sjø, men under
slike forhold vil oljen bli brutt raskt
ned av havets egne mikroorganismer. Det er aldr i påvist noen
var ig skade fr a noe oljeutslipp
som ikke når land, så vidt jeg vet
ikke noe sted i ver den.
Likevel satser industrien sterkt
både på å forbedre innsatsen generelt og tilpasse den til de noe mer
krevende operasjonelle forholdene
i nord, knyttet til isforhold, temperatur, avstander, og kortere drivtid
til land. Det fremgår av KonKraftrapporten at NOFO skiftet ut hele
utstyrsparken frem til 2007, og har
fortsatt med nyanskaffelser og bedre teknologi som bare i 2009 vil øke
kapasiteten med 25%. Det er utviklet ny radarteknologi som kan
finne oljen også i mør ke. Alle
aktuelle havomr åder over våkes
r egelmessig av satellitter, fly/helikopter baser te var mekamer aer og r adar på far tøyer, og det
utvikles nye systemer for over våking ved hjelp av ubemannede fly.
virksomhet i nord ville redusere den
samlede miljørisikoen med ca 12%.
År saken var at den langt bedre
ber edskapen som kommer på
plass på gr unn av oljevir ksomhet også kan br ukes mot utslipp
fr a skip. Dette forutsatte bare bruk
av ressurser tilsvarende beredskapstiltakene i sør. Med en kraftig standardhevning som nå
iverksatt og planlagt, må vi kunne
vente at gevinsten vil bli betydelig
større.
Ringvirkninger
TEKNOLOGISK UTVIKLING: Oljeindustrien utvikler ny teknologi for
rensing av de spesielt krevende stradsonene man finner i Lofoten/Vesterålen. Bildet er fra Stø i Øksnes i Vesterålen. Foto: Øksnesavisa
det ikke lenger visuelle spor av
betydning etter ulykken.
Likevel ble skadene langt
stør r e enn nødvendig for di
myndighetene i Alaska den gangen hadde høyst utilstr ekkelige
beredskapsplaner og dår lig med
verneutstyr.
Selv om den norske kystberedskapen hele tiden har vært langt
bedre, har den hatt en rekke mangler. Mange av disse har vært knyttet til ressursknapphet og manglende operativ effektivitet innenfor
offentlig sektor. Det har derfor vært
etterlyst et langt sterkere engasjement fra industriens side også i
forhold til kystberedskapen.
Industrien har nå etterkommet
dette ønsket. Det er inngått nye avtaler mellom NOFO og de kommunale IUAene som har gjort feltoperatøren ansvarlig for planlegging, analyser, myndighetskontakt,
kontakt med andre aktører og
finansiering. Operatøren skal også
være ansvarlig for eventuell
aksjonsledelse, med det operative
ansvaret hos NOFO. NOFO er
ansvar lig for opplær ing, trening
og øvelser, og ved en aksjon for
å skaffe til veie utstyr og per sonell, etabler e depoter etc.
Samtidig er det innfør t nye
systemer og avtaler for alle tr e
par tenes tilgang til hver andr es
ressur ser.
NOFO er dessuten i ferd med
å etablere en innsatsstyrke med
kompetanse og kapasitet til å
ivareta alle aspekter ved strandoperasjoner, som tidligere stort sett
var overlatt IUAene. Denne styrken
vil kunne mobiliseres på relativt
kort tid. Det er også inngått nye
avtaler om tilgang til spesialfartøyer og produksjon av flere og
bedre lensesystemer.
Gjennom dette har man funnet
gode løsninger på de problemer
som IUAene tidligere møtte f eks i
form av manglende ressurser til å
sikre stående beredskap fra fiskefartøyer og personell som trengs
ved aksjoner, og de har fått
oljeselskapene direkte inn som
parter i samarbeidet med sentrale
myndigheter som tidligere gjerne
knirket kraftig.
Dette representerer en meget
betydelig opptr apping av deltakelsen fr a kommer sielle aktører
som på gr unn av over legen
teknologi, langt ster kere finansielle muskler, og mer effektiv
organisasjon har langt bedre oper ative for utsetninger og evner
enn offentlige organer.
Spesielt redegjør KonKraftrapporten for at industrien nå har
satt fokus på å utvikle nye metoder
og utstyr spesielt innrettet mot visse særegne utfordringer i
Lofoten/Vester ålen, her under
str ømfor hold i ytre kystfarvann
og spesielt kompliser te str andsoner. Generelt legger nå industrien bredsiden til for å gjøre hele
oljevernberedskapen like teknologisk avanser t som øvr ig oljevir ksomhet - og det sier ikke lite.
Samlet risiko
ned ved mer oljevirksomhet
Denne innsatsen fra industriens side
er selvsagt avhengig av at den er
tilstede, dvs at det faktisk foregår
oljevirksomhet. Allerede under utarbeidelsen av ULB i 2003 påviste Veritas at ny petroleums-
Selv om risikoen for skader fra
ulykker er lav, og risikoen for
skader fra normal drift nærmest fraværende, vil det alltid være en viss
gjenværende risiko, en viss
usikkerhet omkring risikoanslagene, og en viss utrygghet blant
dem som kan tenkes å bli berørt.
Det er ingen gr unn til å vente at
lokalsamfunnene skal godta dette
uten en r imelig sikker het for at
de får fordeler som oppfattes som
stør re.
Hittil har det vært mest oppmerksomhet rettet mot de direkte
industrielle ringvirkningene ved
etterspørsel etter varer, tjenester og
arbeidskraft fra selve aktivitetene.
Det er etter hvert blitt større usikkerhet omkring omfanget av disse
ringvirkningene på grunn av studier som peker i ulike retninger, og
på grunn av frykt for at nye muligheter for fjernstyring kan åpne for
svært sentraliserte løsninger (”alt
vi får se er plattformer og skip i
horisonten”).
Andre erfaringer
KonKraft-rapporten bygger på en
studie fra Econ Pöyry som først tar
for seg erfaringene fra andre regioner, og det er liten tvil om at det
er flere suksesshistorier som kan gi
veiledning også for f. eks.
Lofoten/Vesterålen.
Kristiansund har i dag ca. 20%
av sin sysselsetting innenfor
petroleumsrettet virksomhet, knyttet særlig til Vestbase som betjener
seks faste installasjoner, og driftsorganisasjonen for Draugen. Det
påpekes at dette ”er bygd opp
gjennom 30 års langsiktig og
strategisk tenkning fra lokale
aktører, politikere og oljeselskaper”. Byen br ukte 25 år på å bygge opp de før ste 1000 ar beidsplassene, mens de neste 1000 kom
på 3 år ! Den før ste sysselsettingen kom i lite kunnskapsintensive vir kninger, men i dag
Kraftig bedret
kystberedskap
Selv om det er meget lav risiko for
vesentlig skade til havs, kan olje
som tilsøler kystområdene medføre betydelige skadevirkninger og
ulemper. Likevel skal heller ikke
slike skader overdrives. Selv områdene som ble rammet av verdens
mest kjente og alvorligste utslipp
fra tankskipet Exxon Valdez i 1989
er i dag for alle praktiske behov
tilbakeført til den opprinnelige tilstanden. Allerede etter ca. et år var
BEREDSKAPSUTVIKLING: Bildet viser landgangsfartøyet MS Sørøysund under strandaksjonen i forbindelse med øvelse Barents Protection. Aksjonen fant sted på Ingøy utenfor Havøysund 9. Oktober
2008. Øvelsen ble utført av StatoilHydro og Eni Norge. Norwegian Petro Services AS, Harstad, prosjekterte øvelsen. Selskapet utfører rådgivning innenfor oljevernberedskap og har nå slått seg sammen med
Norlense AS, og Nordnorsk Beredskapssenter AS, Fiskebøl i Lofoten og Seaworks AS, Harstad og dannet
selskapet Arctic Protection AS.
5
kommer 60% av den r aske
veksten innenfor engineer ing og
tekniske tjenester. Rekrutteringsbehovet er fortsatt stort, og handler mer om ingeniører og teknikere
enn om fagarbeidere. K ristiansund
har således utviklet sin egen
selvfor ster kende klynge som
vokser på grunn av sin egen kompetanse. I utviklingsfasen var det
viktig at Shell som Dr augenoper atør la en del før inger for
sine lever andører.
Harstad ble på 70-tallet utpekt
som ”oljehovedstad” i Nord-Norge,
men har hittil ikke fått drahjelp fra
noen nærliggende oljevirksomhet,
siden områdene ikke er åpnet.
Likevel har StatoilHydro lagt driftsorganisasjonen for Norne og
hovedkvarteret for letevirksomheten i nord til Harstad. Også OD, Det
Norske og Total har kontorer i byen,
som dessuten har en forsynings- og
helikopterbase Til sammen regner
man med at ca. 300 per soner er
dir ekte sysselsatt innenfor
olje/gass, og ca. 500 inkluder t
relater te vir ksomheter.
Det er betydelig virksomhet
utenfor Helgeland, men foreløpig
mer beskjedne virkninger på land.
Sandnessjøen har Helgelandsbase
som forsyner Norne og letevirksomheten i området. Baseområdet
har ca 50 sysselsatte og kjøpte
varer og tjenester fr a andre for
ca. 280 millioner i 2007. Ringvir kningene antas å bli vesentlig
større som følge av at BP har lagt
basen for utbygging og dr ift til
byen. Flere avanserte leverandørbedrifter har bygget opp ny
kompetanse, delvis på grunn av
egne kvalifikasjoner og delvis fordi BP har prioritert lokalt.
Brønnøysund har bare en helikopterbase.
I Nord-Norge er selvsagt
Hammerfest/Alta med Snøhvit og
Melkøya kroneksemplet på omfattende ringvirkninger. Per januar
2007 var leveransene fra NordNorge kommet opp i mer enn 3,3
mrd kroner, og leveransene fra
Hammerfest/Alta mer enn 2,3 mrd
kroner. F r a 2002 til sommer en
2008 hadde over 18.000 mennesker bosatt i Nor ge utfør t stør re
eller mindre ar beidsoppgaver på
Melkøya, her under ca 3300
per soner fr a Finnmar k.
Leveransene har primært vært
knyttet til sektorer med konkurransefortrinn knyttet til nærhet
fremfor kompetanse, slik som bygg
og anlegg, varehandel, transport og
hotell. Men Econ finner også
betydelige leveranser fra forretningsmessig tjenesteyting og fra
verftsindustrien.
PetroArctic mener at de mer
enn 250 nor dnor ske bedr ifter
som har vær t engasjer t i utbyggingsfasen har etablert verdifulle
relasjoner til petroleumsbransjen
og bygget opp viktig kompetanse som har styr ket der es
konkur r anseevne i fremtiden.
Melkøya er nå over i driftsfasen, men aktiviteten er fortsatt
høy på grunn av de omfattende modifikasjonsarbeidene. I nor mal
dr iftsfase r egner man nå med
400-500 årsverk på Melkøya med
et sammenlignbar t antall som
Næringspolitikk for Nord-Norge
forts...
6
følge av lever anser av var er og
tjenester .
Industrien i Finnmark håper
naturligvis på nye oppdrag fra
Goliat-utbyggingen. Enis konsekvensutredning viser at ringvirkningene naturlig nok blir mindre
enn for Snøhvit, særlig i utbyggingsfasen fordi feltet skal bygges
ut med en flytende produksjonsenhet uten ilandføring av olje. Det er
imidler tid ingen vesentlig for skjell mellom de to alternativene
i dr iftsfasen.
Ilandføringsstedene Nyhamna
(Ormen Lange) og Tjeldbergodden
(Heidrun) har tilsvarende erfaringer, med betydelig aktivitet i utbyggingsfasen og mindre, men jevnere, aktivitet i driftsfasen. Det regnes
nå med ca 200 faste ar beidsplasser i Midt-Nor ge på gr unn av
Or men Lange, og omtrent like
mange på anleggene på Tjeldbergodden (metanolfabrikk, gassmottaksanlegg, luftgassfabrikk og
LNG-fabrikk).
Erfaringene viser altså at ringvirkningene er avhengige av antall
betjente faste installasjoner og
utbyggingsløsninger. Kristiansund
har ikke ilandføringsanlegg, men
har likevel oppnådd meget høy og
avansert aktivitet ved hjelp av
maritime tjenester og driftsorganisasjonen. Uten ilandføringsanlegg
blir veksten mer preget av driftsfasen og derfor langsommere, men
også mer stabil, og etter hvert mer
kompetansepreget.
Lofoten/Vesterålen
Også ringvirkningene fra oljevirksomhet utenfor Lofoten/Vesterålen
vil selvsagt være avhengige av hvor
store ressursene virkelig vil vise
seg å være, og hvor mange feltutbygginger de gir grunnlag for.
KonKr aft-r appor ten og under laget fr a Econ bygger på et
ressur sanslag på ca. to mr d fat
oljeekvivalenter, som er en
middelver di i for hold til ulike
andre anslag.
Denne usikkerheten er imidlertid ikke avgjørende for avveiningene mellom risiko og fordeler, fordi også risikoen selvsagt
blir lavere hvis det er mindre olje
å bore i.
Rapporten gjennomgår eksempler på mulige feltutbygginger i de
ulike delene av området. Både
undervannsutbygginger med ilandføring og rene offshoreløsninger er
mulige, men avstandene til land er
større på Nordland VI enn på
Nordland VII og Troms II. Det
antydes der for at det er stør st
sannsynlighet for offshor eløsninger på før stnevnte, og for
ilandfør ingsløsninger på de to
sistnevnte.
Valget av utbyggingsløsninger
vil imidlertid bli gjort tidligst om
10-12 år. Rapporten påpeker at teknologien innen den tid vil ha blitt
utviklet videre, og at det for tiden
er særlig stor utvikling av produksjonssystemer og utstyr til bruk på
havbunnen
En kombinert oljeog gassterminal knyttet til ett eller flere felt
vil kunne skape f. eks. 200
arbeidsplasser på selve anlegget og
i tillegg 2-300 på grunn av leveranser, konsum og som følge av økt
skatteinngang i kommunen. F or
Nor dland VII ser man muligheter for et større gassfunn (på linje
BEREDSKAP OG PRIORITERING: Oljeindustrien har nå tatt ledelsesansvaret for alle oljevernbarrierer fra
feltet og helt inn til kysten.
med Fr igg) med stor e pr osessanlegg og kanskje LNG-anlegg
og gasskr aftver k. Anslått samlet
sysselsetting fr a et slikt anlegg er
8-900.
En større flytende installasjon
dimensjonert som feltsenter
sysselsetter i dag 100-300 personer
direkte. Noen av disse vil rekrutteres lokalt. I tillegg blir det økt
aktivitet på en forsyningsbase og
hos leverandører i området. Det blir
også nødvendig med transporttjenester fra en lokal flyplass/helikopterbase. M indr e
satellittanlegg vil gi r undt 50-100
ar beidsplasser.
Sammen med Econ har man utarbeidet et samlet eksempel der det
gjøres 2-3 store eller mellomstore
funn og 5-6 mindre funn. Dette vil
gjøre områdene rundt Lofoten/Vesterålen til en betydelig petroleumsprovins med et meget langsiktig perspektiv. Det antydes
maksimalt to landanlegg som
hver t betjener fler e felt. Noen
driftsorganisasjoner vil bli etablert
lokalt, mens andre legges til etablerte kontorer i Harstad, Stjørdal,
Bergen, Stavanger e l. Ut fr a dette antydes 1000-2000 nye
ar beidsplasser i r egionen. Ved
offshor eløsninger blir antallet
mindre, men for tsatt betydelig.
Disse sysselsettingstallene
gjelder driftsfasen. Aktiviteten blir
selvsagt mye større i utbyggingsfasen, men formodentlig også med
mer spredte ringvirkninger.
Econs eksempel for Vester ålen alene er et tilskudd på 450
var ige ar beidsplasser, som betyr
3% vekst i for hold til dagens
15.000. Den samme pr osent andelen ville til sammenligning
gitt Oslo ca. 12.500 nye ar beidsplasser.
For Lofoten antyder Econ
ca 900 nye ar beidsplasser, eller
ca 8% vekst fr a 11.500 (tilsvarende 34.000 nye arbeidsplasser i Oslo).
I begge distrikter vil økningen
være nok til å snu befolkningsutviklingen fra negativ til positiv.
I tillegg antar Econ ca. 450 nye
arbeidsplasser på Helgeland og
Salten og ca 200 i Senja-regionen.
Med lavere aktivitetsnivå vil
tallene bli lavere. Econ påpeker
imidlertid at det også er mulig å øke
ringvirkningene betydelig med
strategiske tilleggstiltak, herunder
kontraktsmessige forhold, andre
operatørføringer,
utdanning,
infrastruktur (boliger, industriparker) etc.
Klyngemuligheter
Disse beregningene knytter seg
bare til de direkte behov fra de
konkrete prosjektene utenfor
Lofoten/Vesterålen. M ulighetene
for at dette blir en betydelig
petroleumsregion med langsiktig per spektiv åpner imidler tid
også en unik sjanse for distr iktet
til å utvikle en ny industr iell
klynge som retter seg mot petroleumsvir ksomhet både nasjonalt
og internasjonalt, dvs svær t mye
stør re mar keder.
Dette er naturligvis krevende,
siden oljeindustrien i sør har så
sterke posisjoner allerede. Vi har
imidlertid erfaring for at vi i Norge
kan utvikle helt nye segmenter som
tar internasjonale lederposisjoner.
Det skjedde på Sør landet, der
man utviklet en ver densledende
klynge for bor eutstyr, og på
Kongsberg med subsea-teknologi, begge steder uten noen oljefelt å betjene direkte. Midt i den
store Stavanger-klyngen er det de
senere årene utviklet en ny
delklynge for brønnintervensjon
som man tidligere trodde var
forbeholdt store internasjonale aktører som Schlumberger.
Det er ingen grunn til at dette
skulle
være
umulig
for
Lofoten/Vesterålen. Det er nokså
håpløst å forutsi hva det vil bli, og
enda vanskeligere å planlegge noe.
Det er naturlig å tenke på muligheter som oljevern, maritime
tjenester og synergi olje/fisk, der
det allerede finnes betydelig relatert kompetanse, men det kan også
bli noe annet, f. eks. innen IKT.
Om det blir noe slikt, og hva
det blir, vil som på de andre stedene
avhenge av lokale krefters fantasi
og kreativitet. Det vil neppe skje
r askt, men mulighetene vil øke
jo nær mer e bånd som knyttes
mellom lokale krefter og den nasjonale oljeindustr ien. Man bør
derfor se på dette som en stor
tilleggssjanse.
Samfunnskontrakt
Det er imidlertid også mye godt vett
i det resonnement som på Offshore
Strategikonferansen ble presentert
av redaktør Hans Kristian
Amundsen i Nordlys. H an mente
at det ligger store muligheter i å
vider eutvikle det Nor d-Nor ge
allerede kan innenfor fiskerier og
havbr uk. Det er ingen tvil om at
Norge er en ledende sjømatnasjon
med en fremragende havbruksklynge. I nnovasjonsteor i for teller oss at de beste mulighetene
for ny vekst nettopp er der hvor
man allerede har styr ke og kompetanse. For Norge er det både
petroleum, shipping og havbruk.
Amundsen tok derfor til orde
for en ”samfunnskontrakt” der storsamfunnet går med på en særlig
ster k innsats for å legge for holdene til rette for videreutvikling av eksisterende kompetanser som motytelse for at landsdelen sier ja til oljevir ksomhet.
Dette er på linje med hva både
jeg og andre har hevdet tidligere:
Det er uansett grenser for hvor store ringvirkninger som kan komme
direkte fra etterspørselen fra
prosjektene utenfor den nordnorske kysten. Noen lokalsamfunn,
som Hammerfest og i fremtiden
sikkert også Lofoten/Vesterålen, vil
få store slike ringvirkninger, men
kysten er lang, og vi kan ikke tilfredsstille forventningene hele
veien.
I dag er det et faktum at petroleumsvirksomheten har sterke ringvirkninger i de fleste delene av SørNorge, selv i innlandet. Tilsvarende
utbredelse er ikke realistisk i nord.
Dette representerer et ”senkommer-handicap” som det ikke er
ur imelig at stor samfunnet
kompenser er gjennom br uk av
en del av statens oljeskatteinntekter til å styr ke utbyttet også
fra de nordlige kompetanser som
ikke like lett får dr ahjelp av
petroleumsvir ksomheten.
Det kan også betraktes som
kompensasjon for ulik fordeling av
risiko. Ganske visst er risikoen
svært lav, men den er ulikt fordelt.
Vi som bor i Oslo er ikke utsatt for
det minste risiko. Hvis vi betrakter
en liten del av statens oljeinntekter
(i år mer enn 400 milliarder kroner)
som risikopremie, er det ikke
rimelig at denne delen fordeles likt
mellom alle norske borgere. USA
har sine fordelingsnøkler mellom
føderale myndigheter og delstatene
for oljeinntektene fra Mexicogulfen. En norsk løsning kunne
meget vel bygge på å fordele en
anslått risikopremie ut fra omfanget
av den næringsvirksomheten som
kan sies å være utsatt for risiko og det ville bety at det meste ville gå til Nor d-Norge, øremer ket
til tiltak for nær ingsutvikling,
enten den er r elater t til petr oleum, shipping, fisk, havbr uk
eller noe annet.
Saklig sett er dette neppe nødvendig bare ut fra en vurdering av
risikoen for skader på fiskeriene
holdt opp mot ordinære ringvirkninger. Det kan hende at det er
nødvendig av politiske gr unner,
for å få tilslutning fr a opinion i
nor d. Men det avgjørende er at
det må være riktig at Nord-Norge
får en skikkelig sjanse til å oppnå den typen industr ielle eventyr
som preger så store deler av SørNor ge. Det er å tenke for smått
både å dele ut almisser i form av
unødvendig kostbare ekstraprosjekter og å nøye seg med å
kompensere for skader. De direkte
kommersielt begrunnede virkningene vil gi et godt bidrag, m en en
samfunnskontr akt på toppen vil
kunne gi Nor d-Norge et skikkelig løft som er sammenlignbar t
med hva andr e deler av landet
har hatt.
Mange brikker på plass
Konklusjonen er at det er falt
mange nye brikker på plass siden
Stortinget to ganger tidligere har
utsatt beslutningen om åpning utenfor Lofoten/Vesterålen:
* langt bedre oljevernberedskap,
særlig for kysten
* langt lavere risiko for fiskeriene
* mer konkretisert kunnskap om
ringvirkningene
* stadig bedre teknologi.
Dette betyr at Vågans ordfører
Hugo Bjørnstad hadde helt rett da
han sa til NRK for en uke siden:
Det er mange som sier at man
”D
vet for lite for å kunne si ja til
leteaktivitet. Selv mener jeg at vi
vet for mye til å kunne si nei.”
Jeg skal ikke fortelle befolkningen i nord hva de bør mene, men
for meg ser det ut som om vi forlengst har passert punktet der fordelene oppveier ulempene. Tiden
er inne til å gripe sjansene for å få
til en utvikling som kan bli langt
gunstigere enn man med sikkerhet
kan forutsi i dag. J eg skulle
gjerne sett at den siste br ikken samfunnskontr akten - også kom
på plass før den viktige beslutningen skal tas, men vi er mange
også i sør som kommer til å bidr a til at den ikke blir glemt
etterpå heller. Konkraft er en samarbeidsarena for oljeindustrien bestående av Oljeindustriens
Landsforening, Norsk Industri
(NHO), Norges Rederiforbund
og Landsorganisasjonen i
Norge (LO) Konkraftrapport
Nr. 6 som foreligger nå tar for
seg ulike prosjekt basert på
Nordområdene. Hans Henrik
Ramm kommenterer denne i
NæringsRapport.
8
NORDVEST RUSSLAND
Geir Reiersen og Sivatech etablerer industripark i Murmansk:
Nord-Norge
Fraværende
-Det er med stor skuffelse vi konstaterer at
nordnorske næringslivsaktører er helt fraværende med hensyn til å
vise interesse for å delta i
den nye industriparken
som Innovasjon Norge
og SIVA nå går sammen
om å etablere i
Murmansk. Dersom
nordnorske aktører skal
ha noen som helst mulighet til bidra med noe
innen de store utbyggingene som vil komme i
Nord-vest Russland – så
må de på banen nå!
Dette sier internasjonal prosjektleder
i Sivatech, Geir Reiersen. Reiersen
har, sammen med Erik Welle-Watne
i Innovasjon Norge, vært viktig initiativtaker til å få etablert en egen
norsk industripark; like i nærheten
av flyplassen i Murmansk.
Til våren skal denne industriparken,
som nå rustes opp for fullt, tas i bruk.
- Fine ord – lite handling
-Store sørnorske næringslivsaktører
viser meget stor interesse for å benytte lokaler i den nye industriparken, og det samme gjør flere inter-
høyest om viktigheten av å satse
imot Russland, som ledd i nor dområdesatsingen. Men det holder
bare ikke med fine or d. Her må
det handles i pr aksis. Om kort tid
vil det komme svært store utbygginger i Nordvest-Russland.Det gjelder ikke kun innen olje og gass, men
også rent generelt. Dersom nordnorske bedrifter skal ha en mulighet
til å bidra med noe, så må de konkret på banen, og det nå! Det nytter lite å snakke om satsing i
Russland, mens man sitter hjemme
i Norge. Det er her de må være markert til stede, sier Geir Reiersen - på
telefon fra Murmansk.
Gazprom
SKUFFET: Båtsfjordingen Geir
Reiersen har i 12 år arbeidet for
å fremme norsk næringslivs
interesser i Murmansk-regionen,
på vegne av SIVA. Han er skuffet
over at nordnorske næringslivsaktører overhodet ikke har vist
interesse for å delta i utviklingen
av den nye norske industriparken i Murmansk, som SIVA og
Innovasjon Norge står bak.
nasjonale firmaer. Mens nordnorske næringslivsaktører faktisk til nå
har vært helt fraværende. Dette står
i gr ell kontr ast til at nett opp
mange nor dnor ske nær ingslivsfolk – på konfer anser og seminar er – gjer ne er de som snakker
- Gazproms representant uttalte
under åpningen av Reiner tsens
nye produksjonshall i Mur mansk
i begynnelsen av juni 2007 at det
nor ske industr ieventyret i Nor d vest Russland star ter når nor ske
vir ksom heter er etabler t i Nor d vest Russland, og når de er i stand
til å levere. Norske virksomheter
må derfor være forberedt på å etablere virksomhet eller produksjon i
Russland for å få sikker og varig
markedsadgang. Norges statsminister Jens Stoltenberg deltok i
åpningsseremonien. Dette understreker hvor viktig det er at også
nordnorske bedrifter nå kjenner sin
besøkelsestid, sier Geir Reiersen.
Logistikksenter
Rådet kommer ikke fra en søring.
Geir Reiersen er fra Båtsfjord. Han
har i 12 år arbeidet for å fremme
SATSING: Technopark Nors administrasjonsbygg i Murmansk var ferdig renovert i september 2008. Bygget er på ca 700 kvm.
norsk næringslivs interesser i
Russland. I mai i fjor gikk SIVA SF
og Innovasjon Norges Investeringsfond i Nord-Vest Russland sammen
om å kjøpe et strategisk logistikksenter like ved flyplassen i
Murmansk. Dette ble gjort gjennom
et nytt selskap de gikk sammen om,
Technopark Nor AS. Området er på
50 mål.
administrasjonsbygg på 700
kvadratmeter. Welle-Watne sier at
senteret vil gi flere viktige tilbud,
blant
annet
innfor tolling,
ser tifiser ing med mer. De før ste
arealene kan tas i br uk til våren –
men omr ådet skal r eguler es
ytter ligere, med tanke på videre
utbygging fr a høsten av.
Samarbeid med russerne
Rustes opp
-Et utviklet logistikk- og næringssenter vil kunne gi norske
leverandører konkurransefortrinn
ved salg av høyteknologiprodukter
til for eksempel oljeog gassindustrien i Nordvest-Russland.
Opprinnelig var dette et logistikksenter for landbruket, fra Sovjettiden. Vi har til nå br ukt r undt 30
millioner kr oner på å r uste opp
bygningsmassen,
og
til
våren vil lokalene her kunne tas i
br uk, sier Er ik Welle-Watne, som
er leder for Innovasjon Norges Øst
Europa-seksjon.
Welle-Watne sier at det nye senteret
skal utvikles i tett samarbeid med
lokale myndigheter i Kola kommune
og regionale myndigheter i
Murmansk fylke. Det legges også
opp til tett samarbeid med tollmyndighetene og andre viktige aktører
innen det russiske logistikksystemet.
– Vi skal nå finne fr am til en egnet aktør som skal kunne dr ifte
den nye industr ipar ken. Vi tr or
ikke det vil by på problemer – for
inter essen for å komme inn her
har vær t stor blant både sør nor ske
og
inter nasjonale
nær ingslivsaktør er, sier WelleWatne.
Klart til våren
Det nye norske senteret ligger
sentralt plassert, rent kommunikasjonsmessig. Det vil inneholde
terminal for veitransport, jernbanetransport og flycargo. Bygningene
består av et terminalbygg på 4500
kvadratmeter, samt andre bygg
for lagring på 3000 kvadratmeter.
Senteret har også et felles
- Flere årsaker
Knut Henningsen, som leder
Kirkenes-kontoret til Petro Arctic,
mener at det kan være flere
årsaker til at nordnorske bedrifter
ikke har vist interesse for å etablere
seg i den nye norske industriparken
i Murmansk som SIVA og
Innovasjon Norge nå utvikler. –
Flere bedrifter fra Kirkenes har vært
etablert i Murmansk i flere år, og har
sine egne lokaler. Barel AS har egen
produksjonsavdeling, Kimek har
hatt kontor i Murmansk i 20 år,
Rambøll Storvik har egen avdeling
der. F or øvr ig er det en del mindre nor dnor ske bedr ifter som er
etabler t i Mur mansk, og disse har
– i hver t fall ikke enda – behov for
å leie stør r e industr ilokaler.
Dessuten har finanskrisen skapt en
litt avventende holdning – også blant
nordnorske bedriftseiere som vil satse i Murmansk. Det er for tiden vanskelig å oppnå finansiering, påpeker
Knut Henningsen.
-Positivt
I slutten av januar var Henningsen i
Murmansk – og han var da
innom den nye norske industriparken. – Her får man et godt logistikksenter ; spesielt for bedr ifter
som vil fr akte var er til og fr a
Mur mansk, og som har behov for
lagr ingsplass. Jeg synes det er
svært positivt at man har fått
etablert denne industriparken – og
jeg er ikke i tvil om at også
nordnorske bedrifter vil finne den
interessant etter hvert, sier
Henningsen. Geir Johansen
OLJEDEBATT
10
North Energy-direktør Erik Karlstrøm:
- Fordreid debatt om olje
-Det er på høy tid at
nordnorske politikere –
og folk flest i Nord-Norge
- blir langt mer synlig i
den debatt som pågår
om oljeaktivitet i nord.
Til nå har sørnorske
mediakjendiser, ikke
minst ifra miljøbevegelsen, i alt for stor
grad fått dominere
debatten. Vi bør nå
sørge for at vi selv i
atskillig større grad blir
herre i eget hus nordpå.
Dette sier administrerende direktør i det nordnorske oljeselskapet
North Energy AS, Erik Karlstrøm.
I januar tok oljeselskapet initiativ
til en temakveld i Tromsø under
nettopp tittelen ”Herre i eget hus”.
18. januar var rundt 50 næringslivsfolk, ansatte i utdanningsinstitusjoner, samt politikere samlet i
Fokus kino.
- Fritt pusterom
-Vi ville rett og slett møtes for å
snakke sammen; for å finne ut hva
vi selv kan gjøre for å bidra til en
åpen og konstruktiv debatt om oljeaktiviteten i nord. Jeg er svært glad
for at så mange viste interesse for
dette. Vi fikk på en måte fr itt
puster om fr a den sedvanlige
media debatten – som i uakseptabel stor gr ad er dominer t av
mediakjendiser sør fr a som vil
for telle oss hva som er til beste
-Nei, men det er viktig at vi får
en mest mulig åpen og god debatt
om realitetene, hvor folk fra NordNorge får komme til orde. Som et
nordnorsk oljeselskap er vi selvsagt opptatt av å få folk til å forstå
hva oljenæringen egentlig er, og
hvilken betydning den kan få for
landsdelen. Samtidig er vi ster kt
opptatt av at alle nødvendige
miljøhensyn skal ivaretas – igjen
fordi det jo tross alt er vi som skal
leve her oppe.
Russland
miljøbevegelsen dr ar til Lofoten
om sommeren og fr amstiller det
slik at de bær er fr am ”folkemeninga”, og at de kjenner
landsdelen. Men det er vi som
bor og ar beider her oppe som
kjenner landsdelen, og dette må
vi bli langt flinkere til å påpeke,
mener Er ik Kar lstr øm.
Erik Karlstrøm er født og oppvokst
i Talvik sør for Alta. Hans bror,
Harald Karlstrøm, er direktør for
investeringsselskapet Origo i Alta
– som for tiden er en av de største
aksjonærene i North Energy. –
Mine røtter er i Alta-regionen, men
jeg reiste tidlig utenlands. Jeg har
bodd i USA, Tyskland, Egypt – og
i Russland. Det siste anser jeg for
å være spesielt verdifullt, da jeg har
lært å kjenne og forstå russisk
tenkemåte og kultur. I vår t selskap har vi nå seks-sju r ussiske
ansatte; de er alle dyktige fagfolk
som bidr ar til den positive
utviklingen selskapet vår t nå er
inne i. Når vi skal vær e en
viktig nor domr ådeaktør, så er
det sær s viktig å inkluder e
r usser e i det som vil holder på
med, sier Kar lstr øm.
- Realitetene
- Forblir nordnorsk
FORDREID DEBATT: Direktør Erik Karlstrøm i det nordnorske oljeselskapet North Energy AS mener at
mediakjendiser fra miljøbevegelsen sørfra i alt for stor grad har fått dominere debatten om oljeaktivitet
nordpå.
for folk som bor her i landsdelen,
sier Kar lstr øm.
omkring det som skjer blant
befolkningen i Nord-Norge, sier
han.
- For landsdelen
Han mener at det så absolutt er en
oppgave for det nye nordnorske
oljeselskapet å engasjere seg i en
slik sak: - North Energy handler
langt mer om politikk enn hva folk
flest tror. Vi akter å være en viktig
samfunnsaktør som gjennom vår
virksomhet vil være med på å
utvikle hele den nordnorske landsdelen. Derfor er det viktig for oss
å skape et bredt engasjement
Til Lofoten om sommeren
Karlstrøm sier at han ikke
kritiserer pressen: - Journalistikken
er jo bare blitt slik, at man griper
fatt i de mediavante kjendisene når
man vil ha uttalelser til en eller annen sak. Tritt med økende fokus på
miljø, så er det omtrent blitt fritt
fram for etablerte miljøkjendiser
sørfra å oppnå store overskrifter.
Pr ofiler te SV`er e og folk fr a
-Så initiativet deres er strategi for
å få aksept for leteboring i det
omstridte området utenfor Lofoten
og Vesterålen?
-Men kommer North Energy til å
forbli et nordnorsk selskap; også
etter at lukrative rettigheter er oppnådd?
-Ja, det fastholder jeg helt bestemt. I motsetning til en del
andre mindre selskaper, har vi ingen som helst interesse av å selge
for å oppnå rask fortjeneste. En
viktig årsak til at jeg kom tilbake
og tok denne stillingen var nettopp
det potensiale jeg så – at det virkelig nå lar seg gjøre å bygge opp et
sterkt nordnorsk oljeselskap som
aktivt kan delta i alt det spennende
som nå kommer til å skje her oppe.
Vi har flere kraftselskaper som
eiere, og det ligger i deres egeninteresse å bygge landsdelen. For oss
er ikke det viktige å bare se på
bunnlinja for vårt eget selskap –
men å sørge for ei utvikling som
gavner landsdelen som helhet. Det
er også derfor vi som selskap
velger å gå aktivt ut og engasjere
oss i den politiske debatten om
oljeaktivitet – og dermed samfunnsutvikling – i nord.
-Men dere trenger betydelig
mer kapital for å bli operatør?
- Ja, men mesteparten av denne kapitalen vil vi kunne hente inn
fra landsdelen. Dersom vi skal delta i en større utbygging, vil fortsatt
mellom 75 og 80 prosent av eierskapet være på nordnorske hender.
Å ha klar nordnorsk aksjemajoritet
var en viktig forutsetning da vi stiftet selskapet – og slik vil det forbli
også i framtiden, sier Erik
Karlstrøm Geir Johansen
11
BANEBRYTERNE
Olje- og Russland-veteranen Kåre Storvik
driver nå Sherpa Konsult AS:
Kåre (78) viser vei
I 1989 valgte Kåre Storvik
å tiltre som direktør
ved det relativt ny-oppstartede Kimek i
Kirkenes; i ei tid da folk
flest helst flyttet fra stedet. Men Storvik så hvilket utviklingspotensiale
bedriften, og Kirkenes,
hadde – i forhold til
Russland, og opp imot
framtidig oljeog gassutvinning i nord. – Jeg
har alltid vært nysgjerrig,
og opptatt av viktige
utviklingstrekk i tida.
Akkurat sånn er jeg
fortsatt, sier nå 78 år
gamle Kåre Storvik.
Kåre Storvik er en av de i landsdelen med desidert lengst fartstid
– både når det gjelder arbeid innen
oljesektoren, og når det gjelder
næringslivs- og øvrig samfunnsmessig samarbeid med Russland.
I dag driver han, sammen med fire
andre medarbeidere som er godt
kvalifiserte for internasjonalt
konsulentarbeid; ikke minst
overfor Russland, konsulentselskapet Sherpa Konsult AS.
Dette selskapet startet han og hans
kollega Kristin Høiby i januar
2005.
Til Oslo
Kåre Storvik er født og oppvokst i
Kabelvåg. I 1952 avsluttet han
utdannelse som maskiningeniør i
Trondheim. Han så seg om etter
arbeid både nordpå og i Trøndelag,
men på den tiden var det ikke mye
å velge i – så han fant å måtte
reise til Oslo. H er kom den
kvikke nor dlendingen for t inn i
miljøer der han kunne bruke sine
evner ; ikke bar e som ingeniør,
men også som for r etningsutvikler.
Kværner
Gjennom mange år var han en
sentral bedriftsutvikler i Kværner.
Sin første kontakt med oljerettet
virksomhet i konsernet fikk han
allerede i 1970, da han ble nestleder for selskapet Kværner
Engineering. Fra 1974 til 1981 var
han leder for oljeindustriselskapet
VIGOR AS i Orkanger. Han ble
senere leder av industri- og offshoredivisjonen av Kværner-konsernet, han ble direktør for
Kværner Egersund, og fra 1988 til
1989 var han administrerende direktør i Kværner Brug, selve moderbedriften i Lodalen ved gamlebyen i Oslo. Før Kværner-perioden rakk han også å arbeide 12 år
innen feltet atomenergi i inn- og
utland, i firmaet Noratom.
Fr a 1989 til 1993 var han leder
for Kimek i Kir kenes, og fr a
1993 til 2005 drev han sitt eget
konsulentselskap, Storvik & Co
AS – som han og kollega Kr istin
Høiby solgte til Kår e Stor viks
br or, Bjør n Stor vik. Selskapet
har nå skiftet navn til Rambøll
Storvik.
Iskrem til russerne
Da Kåre Storvik overtok som leder av Kimek i Kirkenes i 1989 sto
man overfor mye upløyd mark. –
Da Kimek ble startet opp i 1987
var hovedmålet å drive med reparasjon og service overfor den russiske fiske- og handelsflåten. På
den tiden manglet man omtrent alt
i Russland. Så, ved siden av å
inngå kontrakter med russiske
rederier – så startet vi også opp
med handel med russerne.
Vi skaffet dem anleggsmaskiner;
hovedsaklig til gr uveindustr ien,
kopimaskiner, telefoner, iskrem!
– ja til og med nye biler. Jeg husker at vi fikk en bestilling på 20
nye Volvoer. Alt dette styr ket
vår e gode kontakter med r usserne, sier Storvik.
Lærdom fra Finland
Kimek hadde i begynnelsen også
finske eiere. – Og fra finlenderne
lærte jeg svært mye om det å
forholde seg til Russland, fordi de
hadde viktige erfaringer. Man
måtte lære å forholde seg til en annen væremåte, en annerledes kultur. M an måtte vite hva som
før te til r espekt. J eg gikk i en
svært god skole – og tilegnet meg
lær dom på den tiden som jeg
benytter den dag i dag, sier Kåre
Storvik.
Kompetanse
Han viser til at det som skjedde ved
Kimek ble en nøkkel for det utvidede samarbeidet med Russland –
fram til dagens realiteter. – Kimek
la grunnlaget for mye av den industritekniske kompetansen i
Nord-Norge – som er blitt videreutviklet, og som i dag sørger for at
flere norske leverandørbedrifter
kan arbeide seg inn, også mot oljeog gass-sektoren. I tillegg ble det
opparbeidet stor kompetanse og
konkurranseevne på havnetjenester langs hele linjen fra Tromsø til
Kirkenes, gjennom alle de årene
da russiske trålere jevnlig leverte
fisk til nordnorske havner. Samlet
sett gir dette er sterkt nordnorsk
industr iteknisk og mar itimt
kompetansemiljø som r usserne
vil ha br uk for – når de stor e
offshoreutbyggingene kommer i
Nordvest-Russland. Russerne har
nemlig veldig lang erfaring med
produksjon av olje og gass på land
– mens de på langt nær har den
samme erfaring med offshore-aktivitet, påpeker Kåre Storvik.
Kirkenes
Sherpa Konsult utfører forretningsutviklingstjenester for en rekke
norske og utenlandske kunder –
ikke minst for det nederlandske
storselskapet Fugro; som nå
velger å benytte Kirkenes som base
for sitt arbeid ved Shtokmanfeltet.
– Det er ingen tvil om at Kirkenes
i tiden som kommer vil framstå
som et attraktivt base- og
logistikksenter for de utbyggingene som kommer på russisk side.
Stedet har oppar beidet seg solid
kompetanse, og har gode
kontakter på russisk side, mener
Storvik.
- Lokale ringvirkninger
Nå mener Kåre Storvik at det er av
største viktighet at også andre steder i Finnmark enn Hammerfest
får konkrete ringvirkninger av oljeog gassvirksomheten i nord. –
Dette er noe vi akkurat nå arbeider for å få gjennomslag for, på
vegne av flere oppdragsgivere,
FORTSATT VEIVISER: Kåre Storvik - som er en av de med desidert
lengst fartstid innen oljesektoren, og når det gjelder arbeid overfor Russland - her i landsdelen, mener at det nå bør være en sterkt
prioritert oppgave for oljeselskapene som opererer i nord å sørge
for at virkningene av aktiviteten spres rundt om i landsdelen; i atskillig større grad enn hva som har vært tilfelle til nå. 78 år gammel er Kåre Storvik fortsatt sterkt engasjert i utviklingsarbeid i
nord.
gjennom vårt konsulentselskap.
Snøhvit-utbyggingen ga sårt tiltrengt aktivitet i Hammerfest-området i utbyggingsperioden, men
utover det har ikke ringvirkningene i Finnmark vært særlig betydelige. Nå dannes det en betydelig opinion i landsdelen – imot videre utbygging av oljeog gass i
nord. En viktig årsak til dette er
nok at folk etterlyser konkrete, positive ringvirkninger fra aktiviteten i sine egne lokalsamfunn, mener Storvik.
- Mer til Nord-Norge
Han mener følgelig at det bør være
en sterkt prioritert oppgave for
oljeselskapene som opererer i nord
å sørge for at virkningene av
aktiviteten spres rundt om i landsdelen. Kåre Storvik mener at både
regionale og sentrale myndigheter,
fagforeninger og næringslivsorganisasjoner bør gå sammen
om å kreve dette. -Både når det
gjelder den kommende utvinningen fra Goliat, og når det gjelder
vedlikeholds- og modifikasjonsarbeidet som skjer ved Melkøya –
så bør nordnorsk leverandørindustri slippes langt sterkere til.
Utdanning av viktig fagpersonell i
nord, samt gode ordninger for
lokal pendling og lokal verkstedproduksjon, vil sørge for langt
bedre lokale og regionale virk-
ninger enn hva som hittil har vært
tilfelle. Det bør så absolutt også
ligge i oljeselskapenes egen interesse å få til noe slikt – da man på
sikt vil tjene på å nyttiggjøre seg
folk med er far ing og kunnskap
fr a ar beid i ar ktiske str øk; og
”kor tr eiste” folk som man
slipper å betale skyhøye r eiseutgifter for, da de befinner seg
nær opp til der hvor aktivitetene
til enhver tid foregår, sier Kåre
Storvik.
I en alder av 78 år har han langt
ifra tenkt å gi seg: - Jeg er fortsatt
like nysgjerrig på alt det spennende
som nå foregår i nordområdene.
Regjeringens erklærte nordområdesatsing er et svært positivt politisk element i hele dette bildet. Min
lange yrkesbakgrunn, både innenfor atomenergi, skip og offshore –
og mine mange gode kontakter i
Russland og vestlige land– gjør at
jeg fortsatt mener jeg har en hel del
å bidra med, sier Kåre Storvik.
(Angående navnet Sherpa
Konsult: Sherpaene er et folk som
lever oppe i fjellene i Himalaya i
Nepal. De er vel kjent for å være
guider, veivisere for folk fra Vesten
som vil ta seg opp i de høye, ukjente fjellene. Red. anm.). Geir Johansen
12
MILJØ- OG AVFALLSHÅNDTERING
Perpetuum mobiliserer i Hammerfest og Kirkenes:
Ledende på olje-avfall
-Da vi bestemte oss for å
begynne med håndtering
av offshore-avfall, hadde
vi en langsiktig strategi
som går ut på at vi skal bli
til en ledende aktør for
behandling av slikt avfall
i Barentsregionen. Som
et ledd i dette har vi til nå
opparbeidet oss verdifull
kompetanse, sier John
Barlindhaug – som leder
Perpetuums avdelinger i
Hammerfest og Kirkenes.
Fra 2005 av bestemte myndighetene at alt av borekaks; det vil si
blandingen av borevæske og utborede fjellmasser, skulle føres til
land for håndtering og behandling.
Mens oljebasert boring hadde vært
mest benyttet i Nordsjøen, besluttet
man at det i hovedsak kun skal
benyttes vannbasert boring i
Barentshavet.
Arktisk klima
Daværende Statoil og ENI innledet
samarbeid med Perpetuums
Hammerfest-avdeling – om et FoUarbeid som skulle føre til mest mulig
hensiktsmessig
avfallsbehandling. – Vi er svært glad for
at de store selskapene valgte å
benytte et mindre, nordnorsk
selskap til dette. G jennom å være
før ste selskap som i en stør r e
skala ivaretok vannbaser t borekaks tilegnet vi oss også viktige
kunnskaper innen akkur at dette
segmentet. Vi fikk også verdifull
praktisk erfaring med behandling
av borekaks – og andre typer spesialavfall – fra oljeindustrien i arktisk
klima, sier John Barlindhaug.
OLJE-AVFALL I NORD: John Barlindhaug, som er sønn
av Perpetuum-stifter Johan Petter Barlindhaug, leder
selskapets arbeid med håndtering og behandling av
avfall som følger av lete- og borevirksomhet. Målet er
å bli det ledende selskapet innen offshore-avfall i
Barentsregionen.
Lønnsomt
Hammerfest-avdelingen
av
Perpetuum har vist at det også kan
være lønnsomt å behandle avfall fra
petroleumsvirksomheten. I 2006
kom denne avdelingen opp i ei
omsetning på 31,9 millioner kroner,
og driftsoverskuddet ble på vel seks
millioner kroner. – Det var et
desider t økonomisk toppår for
oss, da det var to bor er igger i
omr ådet utenfor Hammer fest;
nemlig både Polar Pioner og Eirik
Raude. Vår omsetning henger selvsagt nøye sammen med den boreaktivitet som til enhver tid foregår,
påpeker Barlindhaug.
I februar 2009 har boreriggen Polar
Pioner forlatt Barentshavet, og den
kommer først tilbake i september.
– I 2008 kom vi ut med et mindre
underskudd på grunn av relativt små
avfallsmengder. I 2009 regner vi
med et større underskudd, fordi det
ikke blir boreaktivitet i over et halvt
år. Forhåpentlig vil vi være på
pluss-siden igjen i 2010, ettersom
aktiviteten igjen tar seg opp, sier
Barlindhaug.
Konkurrenter
I landsdelen
Et nytt offshore-avfallsselskap har
etablert seg i Kvalsund, noen mil fra
Hammerfest. Det er selskapet Polar
Gjenvinning, som de store sørnorske
avfallsselskapene
Franzefoss
Gjenvinning AS og Wergeland
Halsvik AS har gått sammen om å
etablere. Den siste tiden har både
dette selskapet og Perpetuums
Hammerfest-avdeling hatt arbeid
med avfallshåndtering fra oljeaktiviteten. Det sørnorske selskapet
SAR har også etablert seg i
Hammerfest. Dette selskapet har
all avfallshåndtering på Melkøya,
og også en god del avfall fra
StatoilHydros boreaktivitet. Selskapet har så langt ikke tatt seg av
borekaks.
Borekaks som membran
John Barlindhaug sier at selskapet
han leder har arbeidet en hel del med
å finne ut av hvordan borekaks kan
benyttes som en ressurs. – Vi har
Kirkenes og Russland
Som et ledd i den totale satsingen
har Perpetuum-konsernet også
etablert avdeling i Kirkenes. – I en
tid da det ikke har vært særlig
aktivitet innen petroleum her, har vi
drevet på med renovasjon av havner,
og vi har også hatt oppdrag for
Kimek og Sydvaranger-selskapet
for mer ordinær avfallshåndtering.
I den siste tiden har vi merket økt
aktivitet innen offshore på stedet:
En russisk rigg har vært inne for
service, og noen supplybåter som
opererer i russisk sektor har også
vært inne. Vi vil være en aktuell
aktør for håndtering av offshoreavfall også i Russland, og på sikt
kan en etablering i Russland være
aktuelt, sier John Bar lindhaug.
Ikke boreaktivitet
m²
fått myndighetenes tillatelse til å
benytte bor ekaks som fluidtett
membr an som kan er statte
kommer sielle membr aner eller
natur leir e, som man også må
betale for. Vi har funnet fr am til
en patentert metode for slik bruk,
i samar beid med StatoilHydr o,
ENI og oljeutstyr slever andøren
Scomi Oiltools, sier Barlindhaug.
-Jeg mener at det er viktig at vi;
som en nordnorsk eid aktør, får til
kompetansebygging og verdiskapning i landsdelen. Dette utgjør en
motvekt til det som ofte ellers skjer
her oppe – nemlig at både kompetanse og verdier flyttes sørover. Ut
fra dette akter vi å være en markert
aktør også i tiden som kommer når
det gjelder offshore-avfall i nord,
sier John Barlindhaug.
-Perpetuum-konsernet; ledet av
Anna Maria Aursund, hadde i 2007
ei omsetning på 73, 9 millioner
kroner, og et driftsoverskudd på 8,7
millioner kroner. I 2006 bidro den
spesielt høye omsetningen i
Hammerfestavdelingen også til stor
omsetning i konsernet – på 90,48
millioner kroner, og et driftsoverskudd på 17 millioner kroner. Geir Johansen
LEVERANDØRUTVIKLING
14
Meget stor interesse for kvalifiseringsprogram:
85 nye bedrifter vil levere
I mars avvikles det en
felles samling i Tromsø
– for de 85 bedriftene
fra landsdelen som
deltar i ”Program for
leverandørutvikling i
Nord-Norge”. –
Interessen innen nordnorsk næringsliv har
vært langt større enn
forventet, og alt ligger
til rette for at
leverandørmiljøet i
landsdelen gjennom
dette vil bli vesentlig
styrket, sier Svein J.
Grønhaug, som er
industrikoordinator i
StatoilHydro.
StatoilHydro og Innovasjon Norge
i Nordland, Troms og Finnmark har
i samarbeid med industri-inkubatorene i Hammerfest og Harstad, leverandørnettverkene i Nord-Norge
og Norges Forskningsråd planlagt
og satt i gang ”Program for leverandørutvikling i Nord-Norge”.
Troms, samt 20 fr a Finnmar k; i
all hovedsak Vest-Finnmar k.
- Stor interesse
FLERE NORDNORSKE LEVERANDØRER: Industrikoordinator i
StatoilHydro, Svein J. Grønhaug, har hatt koordineringsansvaret for
programmet som skal skaffe flere nye nordnorske leverandører til
petroleumsindustrien. – Interessen fra næringslivet har vært langt
større enn forventet, sier han.
Programmet skal bidra til ”utvikling av en solid og konkurransedyktig nordnorsk leverandørindustri
som kan tilby produkter og tjenester til petroleumsindustrien”.
Seminarer
Det har vært gjennomført to seminarer for bedriftene som deltar.
Både i slutten av september og i
slutten av november ble det avviklet
seminarer i Sandnessjøen, Harstad
og Hammerfest. Tredje seminar
arrangeres på de tre stedene i
februar – og i mars er det klart for
stor felles samling i Tromsø – hvor
fase to av programmet skal klargjøres. G rønhaug opplyser at det
deltar 20 bedrifter fra Helgeland,
45 fr a nor dr e Nor dland og
-I utgangspunktet sa vi oss
fornøyde dersom vi fikk 50
bedrifter til å delta i programmet.
Når vi så har 85 bedrifter med, så
er vi veldig tilfreds med responsen.
Dette viser bare at interessen for å
inngå som leverandører er meget
stor innen nordnorsk næringsliv.
Dette pr ogr ammet er for
bedr ifter som i utgangpunktet
har lite eller ingen kunnskaper
om hva som skal til for å bli gode
lever andører – men som mener
at de har et potensiale, påpeker
Gr ønhaug.
-Potensiale
Han mener at landsdelen innehar
et betydelig potensiale innen flere
felter: - I søndre Nordland har man
utviklet et betydelig tungt mekanisk industrimiljø. I området
Narvik-Harstad fins det flere
mindre spesialbedrifter, samt et
godt miljø for forskning og utvikling. FoU-miljøet er også sterkt
i Tromsø. Tromsø, og flere mindre
steder langs kysten nordover, har
også en betydelig maritim
verkstedsindustri. I Hammerfest er
det bygd opp et godt ressursmiljø
rundt Polarbase, og i Kirkenes styrkes nå baseaktivitetene overfor
Russland. Alt dette kan inngå som
viktig for leverandørbedrifter til petroleumsindustrien,
mener
Grønhaug.
- Samarbeid viktig
-Vi har fått gode tilbakemeldinger
fra bedrifter som har deltatt under
seminarene. Det at folk møter hverandre er viktig i seg selv. Samarbeid
mellom mindre nordnorske bedrifter
vil være en nøkkel for å kunne framstå som konkurransedyktige i tiden
som kommer, og vi ser nå flere eksempler på at godt samarbeid
etableres. Fra StatoilHydros side er
det i aller høyeste grad ønskelig at
vi får til et best mulig miljø av nærleverandører. Dette vil vi som
selskap tjene på – samtidig som
lokalsamfunnene i nord også får
tjene på olje aktiviteten, sier Svein
J. Grønhaug.
Fase 2 av programmet vil
strekke seg fram til våren 2010.
I denne fasen legges det opp til
mer individuell rådgivning for
bedriftene som deltar; blant annet
opp imot det offentlige virkemiddelapparatet. Geir Johansen
Petoros hovedoppgave er å skape størst mulig verdi av den største porteføljen av olje, gass og infrastruktur på norsk sokkel; Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
Porteføljen gav i 2007 et årsresultat på 112,6 milliarder kroner. Petoro er i dag 63 ansatte.
Sansen for Stones?
Vi søker erfarne geologer, geofysikere og reservoaringeniører
For mer informasjon om stillingene se www.petoro.no
K OL ON
| 092274 Foto: Kjetil Alsvik
Det har vi i Petoro. Vi og vårt husband liker både Stones og andre typer rock, og det håper vi du gjør også.
Vi trenger nemlig flere folk med interesse for samspill og stein. Er du med på notene?
www.petoro.no
Vårt husband Topero Singers.
LEVERANDØRUTVIKLING
15
Viggo Eriksen AS fikk petro-oppdrag:
Målrettet kvalifisering
I 2003 begynte maskinentreprenørfirmaet
Viggo Eriksen AS i
Hammerfest arbeidet
med å kvalifisere bedriften for å kunne ta oppdrag for petroleumsindustrien. Man forbedret
HMS- og kvalitetssikringsdelen, og man
oppnådde Achillesgodkjenning i 2005.
I 2007 fikk bedriften
kontrakt med NCC for å
utføre vintervedlikehold
og grunnarbeid på
Melkøya – noe som har
medført fordobling av
arbeidstokken.
leverandørutvikling i Nord-Norge”.
– Det er utvilsomt viktig å skaffe
seg de nødvendige kvalifikasjoner
for arbeid for petroleumsindustrien,
så dette satset vi bevisst på fra 2003.
I praksis ser vi også at det er noe
annerledes å arbeide på Melkøya
enn andre steder. Det legges
spesielt stor vekt på HMS-delen;
ikke minst i for m av godt
ver neutstyr og ser tifiser te folk.
Dessuten kreves det en langt mer
utfør lig dokumentasjon på
ar beid som utfør es, sier Viggo
Er iksen.
- Nøkternt
Fra å starte opp et enkeltmannsforetak i 1986 har Viggo Eriksen
utviklet bedriften til å ha 32
ansatte og ei årsomsetning i 2008
på vel 35 millioner kroner. Etter
endt førstegangstjeneste begynte
han å arbeide for sin onkel i hans
firma Sigurd Olsens Maskinstasjon.
I 1986 fant han at han ville starte
for seg selv, og kjøpte inn sin
første gravemaskin på hjul. Han
gravde ut tomter og grøfter i
Hammerfest-området.
opprettholde det lokale mar kedet. Han ville heller for søke å
komme med for fullt - når dr iftsfasen kom i gang.
Først på Melkøya
Kvalifikasjoner
Oppdragsmengden økte etter hvert,
og i 1998 kjøpte han maskiner og
overtok to ansatte fra et maskinfirma som ble lagt ned. I år 2000
dannet han eget aksjeselskap.
Viiggo Er iksen AS var fir maet
som hadde de aller før ste maskinene ute på Melkøya, da fir maet
opp ar beidet vei til ar keologenes
br akker igg. Men selve anleggsfasen på Melkøya valgte Viggo
Er iksen ikke å satse på. Han satset på r ingvir kningene, og på å
MÅLRETTET KVALIFISERING: I 2003 begynte Viggo Eriksen; eier av og daglig leder i firma Viggo Eriksen
AS i Hammerfest, et målrettet arbeid for å skaffe bedriften all nødvendig kvalifisering for å ta arbeid for
petroleumsindustrien. I 2007 oppnådde man kontrakt med NCC for vintervedlikehold og grunnarbeid
på Melkøya.
-Da visste jeg at det var viktig å
gjøre noen forberedelser. Jeg
meldte bedriften inn i daværende
Snøhvit Næringsforening, det som
senere ble Petro Arctic, og de kjørte
kurs i samarbeid med Bedriftskompetanse. J eg fikk vite hvor dan Helse, -miljø- og sikker hetsdelen av bedr iften bur de være i
henhold til de kr av som
petroleumsindustr ien krever, og
vi oppnådde Achilles-godkjenning i 2005. Dermed visste jeg at
vi sto atskillig sterkere rustet for å
få kontrakter for petroleumsindustrien, sier Viggo Eriksen.
Kontrakt med NCC
Og kontrakt fikk han – med NCC
i 2007. Firma Viggo Eriksen AS
skulle ha ansvaret for vintervedlikeholdet på Melkøya; det vil
si brøyting og strøing, og ellers
utføre nødvendig grunnarbeid.
Kontrakten varer i fem år, med
opsjon på to år til. – Kontrakten
har svært stor verdi for oss. Vi fordoblet arbeidsstokken, og omsetningen økte fra 16 millioner
kroner i 2006 til vel 28 millioner
kroner i 2007. For 2008; det første
hele året med arbeid for NCC, kom
vi ut med ei omsetning på vel 35
millioner kroner, sier Viggo
Eriksen.
Driftsoverskudd i 2007 var på
2,89 millioner kroner. Eriksen sier
at det ble overskudd også i fjor, men
at tallene enda ikke er klare.
Eksempel
Hans firma er brukt som eksempel
– under seminarene som har vært
avviklet i regi av ”Program for
Han sier at han ikke har ambisjoner om å vokse til himmels. – Dette
firmaet er blitt bygd opp langsomt
og nøkternt, av meg selv og mine
mange dyktige medarbeidere. Vi
akter også i tiden som kommer å
være en viktig maskinentreprenør
i Hammerfest-området. Vi forholder oss til realitetene. Nå er det
finanskrise, og konkurransen vil
skjerpes. Da innretter vi vår strategi
etter dette, sier han. Geir Johansen
Abonnér på
NæringsRapport
OLJEVERNBEREDSKAP
16
Artic Protection AS:
Felles satsing
på beredskap
-Vi satser på å bygge opp et
selskap for oljevernberedskap i landsdelen som
på sikt også skal kunne påta
seg oppdrag både nasjonalt
og internasjonalt. Vi vil gjøre
dette i nært samarbeid med
alle andre som er opptatt av
en best mulig oljevernberedskap. Dette sier Terje
Solheim – som har ledet
arbeidet med å få igang det
nye selskapet Arctic
Protection AS.
Selskapet ble stiftet 14. august i fjor.
Daglig leder for oljelenseprodusenten Norlense AS på Fiskebøl,
Terje Olav Hansen, er styreleder for
det nye selskapet. Nordnorsk
Beredskapssenter, hvor Norlense har
68 prosent av aksjene, eier 25
prosent av aksjene i Arctic
Protection.
Harstad-bedriftene
Seaworks AS og Norwegian Petro
Services AS har også hver en eierandel på 25 prosent, og det samme
har investeringsselskapet Nordic
Investment AS i Harstad.(Utvåg-familien)
Samlet kompetanse
- Både Norlense, Seaworks og
Norwegian Petro Services innehar
hver på sin måte solid kompetanse
innen forskjellige deler av oljevern.
Gjennom å gå sammen om å starte
et nytt selskap kan all denne
viktige kompetansen samles – og
vi får et nor dnor sk selskap som
står ster kt r ustet til å møte kommende utfor dr inger, sier Ter je
Solheim.
Han sier at målet for selskapet
er å dekke det framtidige beredskapsbehovet for kystnære boreoperasjoner, for oljeomlastning og
for skipsforlis. – Etterhvert som
oljeaktiviteten øker i nord, blir
behovet for å styrke den kystnære
beredskapen større. Vi legger opp til
å kunne ha god kompetanse, høy
fleksibilitet og rask reaksjonsevne i
det nye selskapet, sier Solheim.
Beredskapsstyrke
Selskapet er nå under oppbygging,
og vår målsetting er at første trinn
skal være ferdig utviklet innen 1.
januar 2010. – Da skal vi vær e
oper ativ og vil da blant annet
benytte landgangsfar tøyer ; far tøyer som er svær t hensiktsmessige i de områder vi opererer i - hvor
det ofte ikke er kai eller annen
oppar beidet infr astr uktur. Vi går
nå i gang med å utdanne en beredskapsstyrke på 70 personer – som
skal bli godt kvalifiserte til å delta i
alle former for oljevern. I tillegg vil
vi anskaffe alt av mindre båter og
øvrig utstyr som skal til, sier Terje
Solheim.
TRENER: Bildet viser landgangsfartøyet MS Sørøysund under strandaksjonen i forbindelse med øvelse Barents Protection. Aksjonenfant
sted på Ingøy utenfor Havøysund 9. Oktober 2008. Øvelsen ble utført av StatoilHydro og Eni Norge. Norwegian Petro Services prosjekterte øvelsen. Selskapet utfører rådgivning innenfor oljevernberedskap. (Foto: Norwegian Petro Services)
Samarbeid
Han sier at det er viktig for det nye
selskapet å inngå i best mulig samarbeid med alle andre aktører som
er opptatt av et best mulig oljevern
i nord. – Det dreier seg både om
Kystverket, NOFO og om IUA; som
er det interkommunale utvalget mot
akutt oljeforurensning. Vi er medlem av Arena Beredskap og har et
meget konstruktivt samarbeid med
de øvrige bedriftene som er med der.
Samar beid innen dette nettver ket
tror vi er veldig viktig for å utvikle
nor dnor sk lever andør industr i
både nasjonalt og internasjonalt.
Også internasjonalt
-Vi er opptatt av at ringvirkninger
av god oljevernberedskap også skal
komme distriktsområdene i nord til
gode. På sikt satser vi på å bygge
opp et selskap som skal kunne
NYTT SELSKAP: Norlense fra Fiskebøl, Seaworks og Norwegian Petro
Services fra Harstad, samt investorer fra Harstad, har gått sammen
om å stifte det nye oljevernberedskapsselskapet Arctic Protection AS.
Terje Solheim (bildet) har ledet arbeidet med å bygge opp selskapet i
startfasen. 1. april tiltrer Trond Holten som ny direktør.
ivareta en best mulig oljevernberedskap både nasjonalt og internasjonalt. Russland er selvsagt et
meget interessant marked for oss; da
oljeaktivitet der vil økte sterkt i tiden
som kommer, sier Terje Solheim.
Trond Holten er ansatt som ny
direktør i Arctic Protection AS.
Han tiltrer stillingen 1. april. Geir Johansen
Samarbeid mellom flere aktører om nytt selskap i Honningsvåg:
Beredskap for oljeomlastning
Det nystiftede selskapet
MAPO AS i Honningsvåg
driver; som eneste selskap i landet, med jevne
mellomrom aktiv
oljevernberedskap –
i forbindelse med de oljeomlastningene som skjer
på Sarnesfjorden i
Nordkapp kommune. –
Vi tilegner oss unike
kunnskaper om praktisk
oljevern og bruk av
utstyr i arktiske områder;
noe som vi mener vil
være av interesse for
kundegrupper både her i
landet og internasjonalt,
sier administrerende
direktør i MAPO AS, John
Evensen.
Selskapet ble opprinnelig stiftet i oktober 2006, men det skiftet navn til
Maritime Preparedness Operations
AS (MAPO) i september i fjor.
Selskapet er en fusjon mellom de to
tidligere selskapene Response
Center Group AS og Nordkapp
Beredskapssenter AS. – Vi har
Omlastning
ARKTISK BEREDSKAP: John Evensen leder oppbyggingen av det nye
selskapet Maritime Preparedness Operations (MAPO) i
Honningsvåg. – Vi tilegner oss unike kunnskaper om praktisk oljevern og bruk av utstyr i arktiske områder; noe som vi mener vil være
av interesse for kundegrupper både her i landet og internasjonalt,
sier han.
samlet verdifulle ressurser, kunnskap og erfaring i et nytt selskap, for
å stå enda sterkere rustet innen vårt
arbeidsfelt og fagområde, sier John
Evensen. Han har permisjon fra sin
stilling som direktør for Kystverket
i Troms og Finnmark for å lede oppbyggingen av det nye selskapet, som
foreløpig har seks ansatte.
Tunge aktører
Fler e tunge aktør er innen oljevernberedskap er aksjonærer i det
nye selskapet - både NOFI AS,
Tr omsø, Mar kleen AS, med
hoved kontor i Spania, og
Allmar itim AS, Bergen. I tillegg
er avfallsselskapet Perpetuum AS,
Tr omsø, samt invester ingsselskapet Or igo Kapital AS fr a
Alta aksjonærer. Direktør Harald
Karlstrøm i Origo i Alta er styreleder, mens både Johan Petter
Barlindhaug, Tromsø, Per Haram fra
Stavanger og Torgrim Rørtveit fra
NOFI Tromsø, er styremedlemmer.
Selskapet Kirkenes Transit AS driver
med oljeomlastninger i Sarnesfjorden – og MAPO er selskapet som
skaffer oljevernberedskap i forbindelse med disse omlastningene. –
Vi skal ha 15 oljeomlastninger fram
til 15. mai. Ved hver omlastning stiller vi med rundt 20 mann, samt alt
av nødvendig utstyr. Gjennom dette
arbeidet får vi unik erfaring med
praktisk gjennomføring av oljevernberedskap i arktiske strøk. M an
skal vite hva man gjør, når man
holder på med dette på 71 gr ader
nor d en vanlig vinter dag – med
skiftende og til dels ekstreme værfor hold, påpeker Evensen. Han
understreker samtidig at selve omlastingsoperasjonen selvsagt skjer
innenfor de begrensningene som
er satt av myndighetene, og eller s
de begrensningene som utstyret i
seg selv setter.
- Praktisk erfaring
Han viser til at man gjennom dette
får prøvd ut forskjellige typer utstyr.
-Vi har bare en type utstyr nå, men
skal inn i utprøving av nytt utstyr i
løpet av året. Vi får prøvd forskjellige måter å bruke utstyret på.–
og vi kan gi tilbakemeldinger til
produsentene på hvordan utstyret
fungerer. I samar beid Med NOFI
har vi nå utviklet en ny type oljelense; ”Nor dkapplensa”, som vi
skal teste ut i tiden som kommer.
Vi samarbeider også med Nordkapp
maritime fagskole og videregående
skole – og kan tilby kurs innen
maritim sikkerhet, oljevern, strandsanering og annet, sier Evensen.
Russland
MAPO har også etablert eget datterselskap i Kirkenes; Arktisk
Beredskapssenter AS. I samarbeid
med Hasvik kommune har man også
selskapet Hasvik Beredskapssenter
AS i Hasvik. – Når det gjelder
Kirkenes, så ser vi selvsagt fram mot
de utbyggingene – og dermed også
behovet for beredskap – som vil
komme på russisk side. I det hele
tatt, så akter vi å bli til et selskap
som kan levere kompetanse og
tjenester til alle kundegrupper som
er opptatt av best mulig maritim
beredskap; både her i landet og internasjonalt. Vi for søker i pr aksis å
oppfylle NOFO sine målsettinger
om å finne fr am til gode nok
beredskapsløsninger i for hold til
økende oljeog gassvir ksomhet i
nor d, sier John Evensen. Geir Johansen
Lofastforbindelsen gir nye muligheter mot
kommunikasjon til Lofoten.
Kunnskapsparken Nord er sekretariat for
Sør-Troms regionråd. For kontaktinformasjon gå til:
www.kph.no
OFFSHORE-SATSING
18
Hammerfest-firma tar offshore-oppdrag sørpå:
Elta-Atle snur på flisa
-Det bør være like naturlig at vi, som et Hammerfestfirma, tilbyr våre
tjenester til offshoreindustrien sørpå – som
det er at sørnorske
firmaer kommer hit opp
og arbeider. Dette forsøker vi i Elta-gruppen å
vise i praksis. Dette sier
direktør for Elta-Gruppen
i Hammerfest, Atle
Wigum.
I 2005 kom Atle Wigum; opprinnelig fra Tjeldbergodden på
Nordmøre, til Hammerfest for å
arbeide som innkjøpsleder for Aker
Kværner, for den kontrakten selskapet hadde fått for Snøhvit-utbyggingen. – For å leie ut min egen
arbeidskraft startet jeg opp Elta
(motsatt
av
Atle)
NUF;
Norskregistrert utenlandsk foretak,
forteller Atle Wigum.
- Balla på seg
Så fikk han forespørsler om han
visste om forskjellige typer fagfolk
som det var behov for i anleggsfasen på Melkøya. – Så balla bare
det hele på seg. J eg fant fr am til
elektrikere, sveisere, mekanikere,
stillasmontør er, folk som la
kabler – etter hver t også for skjellige typer lederpersonell. Til
slutt dreide det seg om r undt 100
per soner som jeg for midlet
ar beid til. Så i juli 2006 etablerte
jeg eget aksjeselskap – nemlig Elta
Management AS. NUF-selskapet
ble avviklet.
Stillas-utleie
I 2007 ble også selskapet Elta
Troms Offshore har gjennom mer enn
25 år opparbeidet gode maritime
tradisjoner og et godt renomè nasjonal
og internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø og er engasjert
i offshorevirksomhet over hele verden.
Hovedgrunnlaget for vår drift er basert
på HMS og Kvalitetssikring og selskapet
er sertifisert etter ISM koden, samt
ISO 9001:2000.
Inkludert våre tre nybygg er Troms
Offshore ansvarlig for driften
av 20 skip innen ankerhåndtering, plattform
supply, spesialskip
og forskning.
Postboks 6155, 9291 Tromsø
Telefon: (+47) 77 67 99 50, www.tromsoffshore.no
Stillas AS stiftet. Mens Atle
Wigum og hans samboer Mone
Nilsen; som er daglig leder i
selskapet, eier aksjene i Elta
Management, så eier de to 50
prosent av aksjene i Elta Stillas. De
øvrige eies av Stig Tore Langåker
fra Rogaland. – Det viste seg
nemlig at det også var et stort behov for stillas-utleie i forbindelse
med all byggevirksomheten i
Hammerfestregionen. Vi ansatte
også stadig flere stillasarbeidere,
sier Wigum.
Slutt på anleggsfasen
Gjennom en hektisk anleggsfase på
Snøhvit var det altså etablert to nye
firmaer – som hadde hatt mer enn
nok å gjøre. I 2007 hadde Elta
Management ei omsetning på 36
millioner kroner, mens omsetningen
i Elta Stillas var på 10, 9 millioner.
– Men i 2007 ebbet anleggsfasen
på Snøhvit ut, og da sto vi overfor
ei reell utfordring: Vi måtte finne
ut av hvor vi nå skulle leie ut
per sonell og stillaser, sier Atle
Wigum.
Arbeid sørpå
Store deler av 2008 ble brukt til å
hente inn nye kontrakter, samt å
knytte viktige kontakter innen offshore-miljøet over hele landet.
Elta-Gruppen oppnådde kontrakt
med Aibel for det videre arbeid som
utføres på Melkøya, og man inngikk kontrakter med Aker på flere
steder hvor selskapet er involvert
innen offshore sørpå. Man fikk leid
ut personell til StatoilHydro, til DF
Group, Bergen Group – og flere
andre store aktører som arbeider
mot Nordsjøen.
-Akkurat nå er det jo stillstand
her i Hammerfest. Men vi vil vise
at det meget vel lar seg gjøre for et
Hammerfest-firma å ta oppdrag for
offshore-industrien sørpå. Vi har
en stab av dyktige fagfolk, som vet
å stå på når det trengs. Vi får gode
tilbakemeldinger på det arbeidet
som vi utfører. Det bør selvsagt
være like naturlig at vi tar oppdrag
sørpå, som at firmaer sørfra kommer hit opp og arbeider, mener Atle
Wigum. H an opplyser at EltaGuppen i 2008 har utfør t ar beid
på blant annet Sleipner, Leiv
Er iksson,
Volve,
Tr oll,
Kvitebjørn, Kollsnes, Mongstad,
OFFSHORE-OPPDRAG SØRPÅ: Mens det er stille tider innen offshore-aktiviteten i Hammerfest, så har Elta-Gruppen, ledet av Atle
Wigum, sikret seg en rekke kontrakter for offshore-arbeid sørpå.
Hanøytangen og Kår stø, for uten
ved flere av ver ftene til de stør ste
samar beidspar tnerne.
40 ansatte
Wigum sier at Elta Management
omsatte for rundt 30 millioner
kroner i fjor, mens Elta Stillas hadde ei omsetning på i overkant av
15 millioner. Til sammen er det nå
rundt 40 ansatte i de to firmaene. –
Vårt stillasutleie, med personell,
økte sterkt siden vi startet firmaet
– helt til finanskrisen satte inn. Nå
er det laber aktivitet innen bygg og
anlegg, og dette merker vi selvsagt.
Men – vi nådde å se at det er et stort
behov for stillasutleie i Finnmark i
løpet av den tiden vi vokste.
Vi leverer kvalitetstjenester og
tilbyr 24-timers service, i motsetning til de fleste andre entreprenørbedrifter. Jeg er ikke i tvil
om at det vil være stort behov for
våre stillastjenester når aktiviteten
tar seg opp igjen, sier Atle Wigum.
Samarbeid
Han er også opptatt av å inngå samarbeid med andre bedrifter i landsdelen – med tanke på å oppnå større
leverandøroppdrag for offshoreindustrien: -Vi har mange dyktige
fagfolk, og dersom vi her i nord
samarbeider, så vil vi kunne ta oppdrag – ikke bare her oppe, men også
sørpå. Det handler bare om å vise
at vi kan, mener en entusiastisk Atle
Wigum. Geir Johansen
OFFSHORE-SATSING
19
O. M. Rønning fra fiskebåt til offshorefartøyer:
Full styring på skipselektro
Det store Oslo-selskapet
Bukser og Berging AS har
valgt det lille
Hammerfest-firmaet
O.M. Rønning Skipselektronikk AS – for å
installere elektronikk om
bord i flere offshorefartøyer. – Ja, hvorfor
skal søringer eller utlendinger komme hit og
utføre arbeid som vi som
holder til her oppe kan
utføre minst like godt?
spør grunnleggeren av
Hammerfest-bedriften,
Ole Martin Rønning.
Ole Martin Rønning er en av de
desiderte veteranene innen faget
skipselektronikk i landsdelen. I
1971 startet han opp sitt eget firma,
som et enkeltmannsforetak i
Hammerfest.
- Ute i felten
Utover på 1970- og 1980-tallet kom
blomstringstiden, med økt aktivitet
innen fiskeriene, større båter – og
behov for stadig mer teknisk avansert utstyr. – Jeg samarbeidet i flere
år med det engelske storselskapet
Kelvin Hughes, og hadde en slags
francise-avtale med dem. Etter ei
tid ble også Furuno en viktig
samarbeidspartner. O g – jeg
gjor de ikke som mange av mine
kolleger innen br ansjen: De gikk
over til å bli selger e, og sener e
helst ”administr er ende dir ektør ”. J eg ville imidler tid hele
tiden arbeide ute i felten, og sørge
for å holde meg oppdater t innen
faget. Det gjør jeg den dag i dag,
i en alder av 63 år, sier Ole
Mar tin Rønning. Etter hvert ble
man flere medarbeidere.
Alle utmerker seg med å være
fleksible og står på når det trengs.
I dagens virkelighet er det av stor
viktighet at en bedrift som vår utgjør et best mulig team, påpeker
han.
- Verdensledende
Han har alltid vært typen som liker
å stå på – og nye utfordringer må
til. Rønning har mange historier å
fortelle. Ved flere anledninger har
ansatte i hans bedrift blitt tilkalt til
verft i Portugal eller i Tyrkia som
har hatt båter til bygging – der det
har kommet til et punkt da det har
skåret seg med elektronikk-delen.
– Vi er verdensledende på skipselektronikk her i landet. Og det
skal vi være glade for. Dersom land
med langt lavere arbeidskrafts- og
produksjonskostnader lærer seg all
den teknologien som finnes i
kompliserte norske skip; den teknologien som vi kan, så ligger vi tynt
an med hensyn til arbeidsoppdrag,
mener Rønning.
Offshorefartøyer
I 2004 inngikk det tradisjonelle
SKIPSELEKTRO-VETERAN: Ole Martin Rønnning i Hammerfest har arbeidet med skipselektronikk siden
begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har hans bedrift hatt flere oppdrag med leveranse og montering også til offshorefartøyer. –Det er viktig å stå fram og vise at vi her oppe har den kompetansen som
er nødvendig, sier han. Her sammen med sønnen Torbein.
fiskebåtverftet Moen Slip AS i
Kolvereid kontrakt med Bukser og
Berging AS om bygging av tre
slepebåter til Snøhvit-anlegget.
O.M. Rønning i Hammerfest hadde
da tidligere installert skipselektronikk på båter som Moen Slip
AS hadde bygd. Nå fikk man
kontrakt for levering og montering
av alt av skipselektronikk på de nye
slepebåtene. Bukser og Berging
var så godt for nøyd med
Hammerfest-bedriftens arbeid at
man engasjer te den for å skaffe
skipselektr onikk
til
fler e
offshorefar tøyer ; blant annet til
to nye slepefar tøyer, og to far tøyer bygd i Tyr kia. - Samlet har
rederiet gitt oss oppdrag på sju nye
skip så langt, sier Rønning.
- Vise at vi kan!
-Vi har solid erfaring innen alt av
skipselektronikk, og vi holder oss
nøye oppdatert på alt det nye som
kommer. Som en liten nordnorsk
bedrift er det imidlertid svært viktig
å vise at vi er til stede, og at vi så
absolutt kan! I realiteten så har de
større, moderne fiskefartøyene i dag
enda mer avansert teknologi enn
båter knyttet til offshore-industrien;
da fiskebåtene har kompliserte sonar- og ekkoloddsystemer, i tillegg
til det utstyret for navigasjon og
kommunikasjon som offshorefartøyer har behov for. Vi har svært
god kompetanse ved vår bedrift.
Hvorfor skal så søringer eller
utlendinger komme og utføre
arbeid som vi her oppe kan minst
like godt? spør Rønning.
- Mange nye muligheter
skulle ønske han var 43 år i dag: Det ligger så mange nye muligheter her i nor d. Jeg har utfør t
flere oppdr ag for For svaret, som
har sagt opp de aller fleste av sine
fagfolk - og der for tr enger
tjenester utenifr a. Vi har de siste
par årene også etablert kontakter
mot det r ussiske mar kedet – og
her ligger det et meget stor t
potensiale. Vi har inngått i samarbeid med Haugesund-firmaet
Vico AS; om levering og montering
av skipselektronikk i to nye supplyfartøyer. Det vil også komme langt
flere oppdrag innen offshorenæringen; etter hvert som denne
utvikles her i nord, mener skipselektronikkveteranen – som er oppvokst i Bergsfjord i Loppa.
Han understreker imidlertid at
arbeid om bord i fiskebåter i overskuelig framtid også vil være en
viktig del av bedriftens virksomhetsområde; slik det har vært siden
tidlig på 1970-tallet.
NUF
Hans sønn, Torbein Rønning, har
nå overtatt som daglig leder for
selskapet, som er et NUF; Norskregistrert utenlandsk foretak, driftet
av selskapet Ronning Maritime i
Sussex, England. Selskapet har i
dag seks ansatte, og det eies av far
og sønn Rønning. Omsetningen i
2007 var på 8,8 millioner kroner,
med et driftsoverskudd på 111.000
kroner. Ole Martin Rønning regner
med omtrent samme omsetning for
2008. Geir Johansen
Ole Martin Rønning sier at han
Forsyningsbasen for Barentshavet
• Bulkanlegg for tørrbulk
• Tankanlegg BRINE
• Bunkers til fartøy
• Dypvanns-/tungløftskaier
• Uisolert og isolert lager
• Lager for oljevernutstyr
• Sikkerhet i henhold til
ISPS og OLF`s krav
Mobilkraner, hjullastere, mafitraller og trucker
Inspeksjonshall for boreteknisk utstyr
Havneveien 50, 9610 Rypefjord
Tlf.: 78 42 17 00 - Fax: 78 41 81 15 - Mob: 975 75 198
E-mail: [email protected]
Etabelert 1984. Beliggenhet: Rypefjord, 4 km fra Hammerfest Sentrum
20
UTDANNING
Aibel skal ha 100 lokalt ansatte i Hammerfest i 2010:
Utdanner folk mot olje
-Petroleumsnæringen er fremdeles ny i nord, og for mange er
det fremdeles en ny og ukjent
bransje. Dette gjenspeiles også i
utdanningsinstitusjonene her
oppe – som til nå ikke har hatt
undervisningstilbud rettet mot
denne bransjen. Dette håper vi
at vi kan være med å endre på.
Dette sier leder for lokasjon
nord av Aibel, Rune Larsen.
Larsen har siden september 2007 ledet arbeidet med å bygge opp Aibels nye lokasjon i
Hammerfest. Selskapet, som fikk kontrakten
for vedlikehold og modifikasjon på Melkøya,
er et stort internasjonalt selskap med over 7000
ansatte, hvorav rundt 4000 i Norge. Aibel Norge
har lokasjoner i Oslo, Stavanger, Haugesund,
Bergen, Kristiansund og Stjørdal, i tillegg til
Hammerfest.
Hammerfest som knutepunkt
Nå satser selskapet sterkt imot den utviklingen man ser for seg i nordområdene. – Ja, for
det er i nor d at ting kommer til å skje innen
petr oleumsbr ansjen i tiden som kommer.
Der for er det viktig for oss å være ster kt til
stede her oppe. Den avdelingen som vi nå
bygger opp i Hammer fest vil for bli
knutepunktet i vår satsing her i nor d, sier
Rune Lar sen.
100 lokalt ansatte i 2010
Larsen kom til Hammerfest fra Kasakhstan; en
av de største tidligere Sovjet-statene i SentralAsia. Her hadde han også ledet arbeidet med
å bygge opp et nytt Aibelkontor. – Når vi skal
bygge opp avdelingen i Hammerfest, så skal vi
ansette folk fra lokalmiljøet. Vi har satt oss
ambisiøse mål. Nå er vi 45 lokalt ansatte. Ved
utgangen av dette året er målsettingen vår å
være 80, og i løpet av 2010 sikter vi mot 100
lokalt ansatte her i Hammerfest, sier Larsen.
- Liten kjennskap
til petroleum
Aibels Hammerfest-satsing er det aller første
eksempel på at en stor leverandørbedrift til
petroleumsindustrien bygger opp en helt ny avdeling i Finnmark. Larsen har da også høstet
OLJEUTDANNING: For å kunne bygge
opp avdelingen av Aibel i Hammerfest,
engasjerer lederen for lokasjon
Hammerfest, Rune Larsen, seg sterkt i arbeidet med å få utdannet folk mot å kunne ta arbeid innen oljebransjen.
Ingeniører med kjennskap til, og erfaring ifra, bransjen er mangelvare i nord.
sine erfaringer: - Nær ingen er ny for de fleste her oppe og jeg er der for ikke veldig over r asket over hvor ny br ansjen synes å være
for menigmann her i Hammer fest. Dette
gjenspeiles også i utdanningsinstitusjonene
her oppe – som til nå ikke har hatt under visningstilbud rettet mot denne nær ingen,
men kun imot de næringer som har vært her
fr a før. Vi har, i nært og konstruktivt samarbeid med både grunnskoler og videregående
skoler i området, iverksatt en prosess for å endre på dette, sier Larsen. Vi har et sterkt ønske
om at utdanningen kan skje lokalt, da dette etter vår mening i større grad vil bidra til å beholde ressursene her i nord, sier Larsen.
Ingeniører
Han framhever det gode samarbeidet som bedriften også har med Energicampus Nord i
Hammerfest. – Gjennom Energicampus er det
mulig å spesialkomponere undervisningsopplegg som kan gi oss dyktig fagpersonell. Vi
forteller hva vi har bruk for, og undervisningsopplegget tilpasses til dette. Det har vist
seg at det ikke byr på særlige problemer å skaffe personell innen administrasjon og tildels også
fagarbeidere. Det innebærer atskillig større utfordringer å skaffe ingeniører som har nødvendig kjennskap og erfaring innen vår bransje. Arbeidet for å skaffe disse har nå kommet
godt i gang, sier Rune Larsen.
Melkøya
Nå arbeider rundt 200 personer fra Aibel med
vedlikehold og modifikasjon ute på Melkøya.
Dette er spesialister som kommer fra andre deler av konsernet. Målet er at flere av disse også
skal komme fra Hammerfest-området. Aibel
har kontrakt med Statoil Hydro over fem år,
med ytterligere opsjon på tre ganger to år – det
vil si til ut 2016. – Men vi ser selvsagt lengre
fram i tid enn dette. Vi håper å kunne bidr a
i for bindelse med Goliat-utbyggingen, og til
tog 2 av Melkøya-utbyggingen. Dessuten
forventer vi generell økt aktivitet innen olje
og gass nor dpå, hvor vi akter å inngå som
aktør i år ene som kommer, sier Rune
Lar sen. Geir Johansen
OFFSHORE-SATSING
21
Boreal-leder Yngvar Hansen satser mot framtiden:
Oljebase til Skjervøy
-Med tanke på framtidig lete- og boreaktivitet utenfor kysten i
nord, så ligger Skjervøy
helt sentralt til; for å
kunne ha oljebase. Vi
har i tillegg opparbeidet oss et svært godt
kompetansemiljø for
arbeid rettet mot oljeog gassindustrien; en
kompetanse som vi
hele tiden videreutvikler.
Dette sier daglig leder for Boreal
Offshore AS på Skjervøy, Yngvar
Hansen. I vel to år har Hansen ledet
arbeidet med å bygge opp en helt
ny industribedrift i Nord-Troms –
som nå til sammen har 92 ansatte.
– Vi får hele tiden nye oppdrag, og
vi arbeider rundt om i hele landsdelen – både gjennom morselskapet Boreal Offshore AS, og
gjennom vårt datterselskap, Boreal
Maritim AS. Om kort tid vil vi
være over 100 ansatte, sier Hansen.
Fordoblet omsetning
Boreal Offshore AS mer enn for doblet omsetningen sin i fjor. I
2008 kom selskapet ut med ei
omsetning på vel 51 millioner
kroner, mens omsetningen i 2007
var på 24 millioner kroner. Også
datter selskapet Boreal Mar itim
AS hadde ster kt omsetningsøkning i fjor – til 14 millioner
kroner. – Tallene er enda ikke helt
klare, men det ble også godt overskudd på drift i begge selskapene i
fjor, sier Yngvar Hansen.
og i tillegg vil vi kunne utføre innearbeid i egne lokaler i langt større
omfang enn tidligere. Dette vil
være viktig – også med hensyn til
den satsing vi foretar for å få stadig
flere oppdrag for oljeog gassindustrien, sier Yngvar Hansen.
Oljebase på Skjervøy
Den nye hallen reises nede ved
sjøen i Skjervøy sentrum. I området ser Yngvar Hansen for seg flere
framtidige utviklingsmuligheter.
–På litt sikt satser vi på å få bygget
ny kai her, og i samarbeid med
Skjervøy kommune legger vi planer
for videre utfylling av dette
området. Dersom man ser på Oljedirektoratets kart over framtidig
lete-aktivitet utenfor kysten av
Nord-Norge – så ser man
umiddelbart hvilken sentral
plassering nettopp Skjervøy har, i
forhold av det som vil komme. I
løpet av de siste årene har vi greid
å bygge opp et solid kompetansemiljø
her
på
stedet.
Vi har vært engasjert på Melkøya;
og i flere andre prosjekter for oljeog gassindustrien. Vi utvikler hele
tiden vår kompetanse videre.
Skjervøy bur de etter mitt syn ha
alle muligheter for å kunne bli
viktig baseomr åde i tiden som
kommer. Å få til noe slikt vil
utgjøre en styr ke for hele Nor dTroms-regionen, mener Yngvar
Hansen. Geir Johansen
KLARGJØR: Daglig leder Yngvar
Hansen i Boreal-gruppen, midten, slår av en prat med Tony
Tordson og Hasse Heggstrøm.
De svenske fagarbeiderne er i
ferd med å skru sammen et av
vakumrørene til separasjonsverket i Kirkenes. Skjervøy-selskapet er i gang med å klargjøre
gruveanleggene i Sør-Varanger
for ny drift. Foto: Ola Solvang
ARBEIDER MOT OLJEBASE: Yngvar Hansen leder arbeidet med å
videreutvikle Boreal Offshore AS. I mars står ny larings- og produksjonshall klar på Skjervøy – på et område som har gode videre utviklingsmuligheter. Hansen mener at Skjervøy ligger meget sentralt
til, for å kunne bli framtidig oljebase. (Foto: Ola Solvang, Nordlys)
Kirkenes
Rundt 70 personer fra Boreal
Offshore er nå i sving for å ferdigstille anlegget til Sydvaranger
Gruve. – Her kom vi i gang etter
påske i fjor, og vi vil ha arbeid i
hele anleggsfasen. Vi har også fått
tilsagn om at vi kan få arbeid her
under driftsfasen; noe som vil sørge
for arbeid for rundt 25 personer.
Tschudi Shipping Company;
som eier 66 prosent av aksjene i
vår t selskap, har jo også aksjemajor iteten i gr uveselskapet.
Men dette har selvsagt ikke vær t
avgjørende for vår t engasjement
i Kir kenes. Hovedår saken er at
vi har den dyktige staben som
skal til for å gjøre godt ar beid,
påpeker Yngvar Hansen.
Nye lokaler
1. mars skal den nye lager- og
produksjonshallen som selskapet
har under oppføring stå ferdig på
Skjervøy. Det er snakk om
investeringer for rundt tre millioner
kroner, og hallen vil bli på rundt
600 kvadratmeter. – Den nye hallen
gir oss gode lagringsmuligheter for
alt vi har av utstyr på Skjervøy –
POLITIKK
22
Jonas Gahr Støre om nordområdeutviklingen så langt:
Nord-Norge er den
mest globale landsdelen
-Nord-Norge er etter
min mening vår mest
globaliserte landsdel.
Ytterligere styrking av
internasjonalt samarbeid er viktig. Miljøene i
nord er relativt små i
internasjonal sammenheng, og interessenter i
flere land må trekke
sammen. For tiden er vi i
regjeringen opptatt av å
definere nye mål å
strekke oss etter, nå som
de tiltakene vi definerte
i 2006 er i ferd med å bli
gjennomført. Dette sier
utenriksminister Jonas
Gahr Støre. Han varsler
gode tiltak for NordNorge i Nasjonal
Transportplan
Gahr Støre satte mal for den nye
nordområdesatsingen i 2006, og har
siden vært en hyppig gjest nordpå.
I dette intervjuet forteller han om
sine erfaringer med nordområdesatsingen, så langt.
- Økende interesse i utlandet
-Hva mener du er det viktigste positive utviklingstrekk innen nordområdesatsingen i tiden som har
gått, siden denne satsingen ble erklært fra regjeringens side?
-I nordområdestrategien vi la
frem for drøyt to år siden ble det
definert 22 tiltakspunkter. De aller
fleste av dem er nå gjennomført eller igangsatt, og vi ser konkrete resultater. Det er vi fornøyd med. Det
er skapt mer aktivitet på str ategiske satsingsomr åder i nor d,
som forskning og utdanning, miljø og nær ingsutvikling. Ikke
minst er det mange flere som er
engasjer t i å diskutere, utfor me
og gjennomføre nor domr ådepolitikken. Ikke mindre viktig er det
at interessen i utlandet også øker,
og at vi i dag har en langt mer omfattende og konkret dialog med viktige aktører som USA, Canada,
Russland og flere andre om nordområdespørsmål. Både EU og
USA har nylig fremlagt egne arktiske str ategier hvor tilslaget er
meget positivt sett med nor ske
øyne. Jeg mener at Nor d-Norge
er vår mest globaliserte landsdel.
Men ytterligere styrking av internasjonalt samarbeid er viktig.
Miljøene i nord er relativt små i
internasjonal sammenheng, og
interessenter i flere land må trekke
sammen. For tiden er vi i regjeringen opptatt av å definere nye mål
å strekke oss etter, nå som de tiltakene vi definerte i 2006 er i ferd
med å bli gjennomført.
mer, står vi overfor en rekke utfordringer. Det gjelder overvåking,
miljøstandarder, oljevernberedskap,
søk- og redningsberedskap, havnekapasitet og mange andre ting.
Mange av de 514 millioner kronene vi har bevilget i økninger til
sær skilte nor domr ådetiltak på
år ets statsbudsjett går til pr osjekter på dette omr ådet.
Infr astr uktur er viktig for alle i
vårt langstrakte land. Mangelfull
infr astr uktur kan være en hindr ing for nær ingsutvikling.
Samtidig er det ikke slik at det
automatisk kommer i gang en
masse virksomhet bare man bygger et antall havner og flyplasser.
Hovedavveiningene av hvor investeringer må prioriteres, foretas i
Nasjonal transportplan. Vår regjering er den første som har overoppfylt en nasjonal transportplan,
og i nærmeste fremtid legger vi
frem planen for neste langtidsperiode. Jeg er trygg på at det blir mye
positivt for Nord-Norge der.
Logistikk
-I nord knytter det seg stor spenning
til
revideringen
av
Forvaltningsplanen for oljeleting
utenfor Lofoten og Vesterålen, som
skal skje i 2010. Hvor stor betydning mener du at eventuell virksomhet her vil ha for den samlede
nordområdesatsingen?
-Forvaltningsplanen gjelder
ikke bare oljeleting, men den totale bruken av området, hvordan ulike næringer kan sameksistere på en
miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte. P lanen legger et løp
for å skaffe mer kunnskap om
dette, og jeg vil ikke for egr ipe
noen konklusjoner. Olje- og gassvir ksomheten i nor d, uansett
-Logistikk framstår som stadig mer
viktig innen nordområdesatsingen.
UD var for kort tid siden med på å
stifte ”Centre for High North
Logistics”, blant annet i samarbeid
med Tschudi Shipping Company.
Hva vil regjeringen for øvrig gjøre for å bedre logistikk-utvikling i
nord?
-Logistikk er et sentralt område, ikke minst sjøtransport i lys av
is-smeltingen. Logistikk-senteret
du nevner, er en god illustrasjon på
at regjeringen satser på å utvikle ny
kunnskap. Når vi ser for oss en økning i skipstrafikken i nordområdene og Arktis i årene som kom-
Lofoten og Vesterålen
STOR INTERNASJONAL INTERESSE: - Det er viktig at interessen for
nordområdene i utlandet også øker, og at vi i dag har en langt mer
omfattende og konkret dialog med viktige aktører som USA,
Canada, Russland og flere andre om nordområdespørsmål. Både EU
og USA har nylig fremlagt egne arktiske strategier hvor tilslaget er
meget positivt sett med norske øyne, sier utenriksminister Jonas
Gahr Støre.
POLITIKK
hvor tyngdepunktet vil ligge, har
potensiale i seg til å bli svær t viktig for landsdelen. Men vi må
ikke glemme at vi snakker om
langsiktige perspektiver. For hvert
steg, hver beslutning vi tar, skal vi
være sikre på at vi har det riktige
beslutningsgrunnlaget, slik at vi
samlet sett forvalter våre ressurser
på en best mulig måte. Det har vært
Norges linje siden vi startet opp sør
i Nordsjøen og ettersom vi flyttet
oss nordover mot Barentshavet.
- Innovasjon og omstilling
-Er du fornøyd med de holdninger
nordnorsk næringsliv har inntatt,
og de resultater som til nå er oppnådd, i forhold til nordområdesatsingen?
-Jeg er opptatt av å holde nær
kontakt med brede miljøer i landsdelen, og jeg opplever at nordnorsk
næringsliv har en grunnleggende
positiv innstilling. Det er stimulerende å samarbeide med både enkeltbedrifter og næringslivets organisasjoner for å utvikle nye ideer. Men det finnes fortsatt et stort,
uutnyttet potensiale for næringsutvikling i landsdelen. På mine reiser i nord har jeg sett at næringsstrukturen fortsatt er preget av små
og spredt lokaliserte bedrifter.
Industrien har også i stor grad vært
råstoffbasert. Nor d-Norge skiller
seg ikke fr a andre omr åder når
det gjelder hvor dan man skaper
vekst og utvikling. Det handler
om har dt ar beide over tid, om å
bygge sten på sten. Med utgangspunkt i nordområdenes naturgitte for tr inn, kunnskaps- og
nær ingsmiljø skal vi ar beide vi-
der e for at konkur r ansegr unnlaget styr kes og ver diskapingen
økes. Innovasjon og omstilling er
nøkkelen til konkurransedyktige
nordnorske bedrifter. Etter min mening er vi kommet et godt stykke
på vei. Det er mange spennende
idéer og gode prosjekter som jeg
tror på sikt vil bidra til å skape enda
flere nye arbeidsplasser i nord. Da
jeg besøkte kunnskapsparken i Alta
i oktober i fjor ble jeg imponert over
den kompetansen og de gode prosjektene som finnes der. Jeg har sett
tilsvarende i blant annet
Hammerfest, Bodø og Kirkenes.
Det gjør at jeg er meget optimistisk med hensyn til videre næringsutvikling i Nord-Norge.
- Sentral motor
for næringsutvikling
-Fra flere hold nordpå uttrykkes det
bekymring for at nordnorsk leverandørindustri i alt for liten grad
får høste godene av oljeog gassaktivitet i Nord-Norge. Hva bør
gjøres for at nordnorske bedrifter
skal få en større andel?
-Først må vi huske på at virksomheten foreløpig er ganske begrenset, at det ennå ikke er så store leveranser vi snakker om totalt
sett. Fordi petroleumsvirksomheten i nord fortsatt er begrenset i omfang, har ringvirkningene hittil vært
mindre i denne regionen. Med små
volumer kan det være en større utfordring å etablere og opprettholde ekspertise og allsidige miljøer
lokalt i konkurranse med større, etablerte aktører. Men jeg har god tro
på at mye kan oppnås ved et effektivt samarbeid, og jeg ser for
meg at den nordnorske andelen helt
naturlig vil øke når den totale virksomheten i nord blir større, og det
blir større etterspørsel etter gode
løsninger lokalt. F r a regjer ingens
side vil vi ar beide for at petr oleumsvir ksomheten kan bli en
sentr al motor for nær ingsutvikling og økonomisk aktivitet i
Nor d-Norge.Vi må finne utbyggingsløsninger som fremmer lokale og regionale r ingvir kninger
innenfor samfunnsøkonomiske
og selskapsøkonomiske lønnsomme r ammer.
Kirkenes
-Kirkenes framstår som et viktig
senter på norsk side innen nordområdesatsingen. Hvilken betydning mener du at Kirkenes kommer
til å få i tiden framover, og hva mener du er spesielt positivt når det
gjelder Kirkenes sin rolle?
-Jeg har veldig mye positivt å
si om Kir kenes og alt det spennende som foregår der. Byen er
aller ede et sentr um for mange
aktiviteter innen r ammen av
Bar entssamar beidet og et br ohode mot Russland. På lengr e
sikt håper og tr or jeg at
Kir kenes-omr ådet vil spille en
stor r olle i vir ksomheten i
Barentshavet Øst, og i utviklingen av det nor sk-r ussiske økonomiske samar beidet gener elt. Vi
arbeider iherdig for ytterligere lettelser i grensepasseringen, og vi er
i kontakt med russiske myndigheter og Europakommisjonen om et
eget grenseboerbevis for dem som
bor nær grensen på begge sider.
Dette kunne for eksempel gjøre det
23
mulig å dagpendle over grensen.
Hvis vi får til dette, vil Kirkenesregionen bli et ganske unikt norskrussisk samarbeidsområde.
mellomstor e bedr ifter i Nor dNor ge er det viktig å ha en slik
støtte på stedet som det gener alkonsulatet representerer.
Russland
Barentssekretariatet
-Hva er det viktigste Utenriksdepartementet nå gjør – for å bedre kontakten mellom nordnorsk og
russisk næringsliv, som et ledd i
nordområdesatsingen?
-Lettelsene i grensepasseringen er viktige i denne sammenheng.
Dessuten er vi veldig opptatt av å
legge til rette for større mobilitet
av alle typer arbeidskraft. Vår visjon er at grensen mot Russland en
gang i fremtiden skal fungere på
samme ukompliserte måte som
våre andre grenser. Vi har oppnådd
en del i det siste, men vi er ikke helt
i mål. Jeg møter ofte næringslivsaktører i nord, og de forteller om
hvilke utfordringer de møter i samhandling over grensene, så her vil
det bli gått nye runder. I arbeidet
for å fremme kontakt og samhandel/investeringer mellom nordnorsk
og russisk næringsliv, har
Utenriksdepartementet et løpende
samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon
Norge som ansvarlige myndigheter for støtte til norske bedrifters
markedsfremstøt i utlandet. Således
deler UD og Innovasjon Norge
kostnadene ved å ha en næringsutsending stasjonert på det norske
Generalkonsulatet i Murmansk. Så
langt er omkr ing 40 nor ske bedr ifter
etabler t
bar e
i
Murmansk. Jeg oppfatter at kontaktene mellom nor sk og r ussisk
nær ingsliv er gode. For små og
-For øvrig har UD en bevilgning til
prosjektsamarbeid med NordvestRussland som i 2009 beløper seg
til 130 milioner kroner, og hvor næringsutvikling er ett av satsingsområdene. Av spesiell interesse for
Nord-Norge er at 35 milloner kroner av denne bevilgningen forvaltes av det norske Barentssekretariatet i Kirkenes, som fordeler disse midlene til grenseoverskridende samarbeid – herunder til
samarbeid mellom nord-norske og
russiske bedrifter. I tillegg til dette
yter også UD direkte støtte til prosjekter som bidrar til kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling
mellom norsk og russisk næringsliv. Eksempelvis er det gjennom
flere år ytt støtte til et utvekslingsprogram med deltakelse av unge
russiske
næringslivsledere
(Presidentprogrammet) som utplasseres i norske bedrifter, under
ledelse av NHO på norsk side. Et
annet interessant prosjekt ledes av
INTSOK for å identifisere og engasjere russiske bedrifter som, i et
samarbeid med norske bedrifter,
kan bli fremtidige leverandører til
russisk sokke, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Geir Johansen
KIRKENES 2009
24
Det nederlandske storselskapet Fugro:
Velger Kirkenes
som oljebase
Det store nederlandske
geotekniske selskapet
Fugro velger å benytte
Kirkenes som base for
sitt arbeid ved
Shtokmanfeltet – i
stedet for russiske
havner. – Et første,
viktig steg, som forsterker Kirkenes sin
posisjon som viktig
base- og logistikksenter
for oljeog gassutbyggingene som vil komme
i Nordvest-Russland,
sier daglig leder for
Kirkenes Transit AS, Ulf
Terje Hagen.
Hagen sier at hans selskap fikk
forespørsel fra det nederlandske
storselskapet i fjor sommer – om å
fungere som agentselskap for Fugro
i Kirkenes. – Vi er jo i utgangspunktet ikke et agentselskap, men
gjennom vår majoritetseier,
Tschudi Shipping Company, har vi
lang erfaring med linjetransport og
logistikk både overfor Europa og
Russland. Vi hadde dermed ingen
problemer med å påta oss oppgaven, sier Ulf Terje hagen.
Kontrakt på Shtokman
Fugro er et av ver dens ledende
selskaper innen geoteknikk,
og selskapet har kontr akt
med Shtokman Development
Company for å teste geotekniske
sider av bor ing som foregår på
Shtokman-feltet. I august i fjor
begynte selskapet å bruke Kirkenes
som base for sin aktivitet på
Shtokman. Selskapet disponerer
det russiske borefartøyet ”Bavenit”,
som frakter mannskap ut til feltet.
Inntekter til Kirkenes
- Selskapet benytter 50-60 personer
til arbeidet. Disse flys inn via
Kirkenes, her henter man også
proviant, andre varer og utstyr, og
det foretas reparasjonsarbeider og
nødvendig vedlikehold av båt og
utstyr. Dette innebærer inntekter
for flere bedrifter i Kirkenes. Nå,
i vinterhalvåret, er det midlertidig
stans i arbeidet til det nederlandske
selskapet, og det har oppstått en
viss usikkerhet omkring framdriften ved Shtokman. M en nederlenderne har sagt seg meget godt
fornøyd med den service de har
fått her i Kir kenes, og gitt klar t
uttr ykk for at de for tsatt vil benytte stedet som base, sier Ulf
Ter je Hansen.
VIKTIG BASEOMRÅDE: Selskapet Kirkenes Transit; ledet av Ulf Terje
Hagen, har vært agent for det nederlandske storselskapet Fugro,
som driver med geoteknisk arbeid i forbindelse med Shtokman-utbyggingen. Fugro valgte å benytte Kirkenes som base – i stedet for
russiske havner. – Et første, viktig skritt i retning mot at Kirkenes vil
bli et viktig framtidig baseområde og logistikksenter; også overfor
oljeog gassutbygginger som vil skje på russisk side, mener Ulf Terje
Hagen. (Foto: Bjørn Dahle).
Flere årsaker
Han mener det er flere årsaker til
at Fugro valgte å benytte Kirkenes.
– Tollbehandling her er langt
enklere og mer effektiv enn i
Russland. Dessuten har Kirkenes
et verksteds- og servicemiljø for
øvrig som tilfredstiller de krav man
stiller. Om man har behov for noe
vi ikke selv har her, så skaffer vi
det enkelt til veie. Også transportdelen foregår enklere, da mange av
Fugros arbeidere kommer fra EUland. Da er det en fordel av vi er
en del av Schengen-området,
påpeker Hagen.
- Den spede begynnelse
Hagen er ikke i tvil om at Kirkenes
i tiden som kommer vil framstå
som attraktivt base- og logistikkområde; også overfor de store oljeog gassutvinningene som
kommer på russisk side: - Vi har
det som skal til, og vi oppdaterer
hele tiden våre tjenester. Både
Fugr os br uk av Kir kenes som
base og vedlikeholdsoppdr aget
for boreriggen ”Energy Exerter”
viser at vi utmer ket vel kan fungere som god base – og dette vil
for t r yktes i det inter nasjonale
offshoremiljøet. Jeg anser derfor
disse to eksemplene for å være den
spede begynnelse på noe som kan
bli virkelig stort i årene som kommer, sier Ulf Terje Hagen.
Nytt selskap
Tschudi Shipping Company AS
eier 52 prosent av aksjene i
Kirkenes Transit AS; et selskap
som i utgangspunktet ble dannet
for å drive med oljeomlastning ved
Kirkenes. Nå vil Tschudi-gruppen
og Kirkenes-bedriften Barel; som
har egen produksjonsavdeling i
Murmansk, inngå samarbeid om et
nytt selskap som skal spesialisere
seg på fortolling og transport
mellom Norge og Russland.
Selskapet får navnet Tschudi
Northern Logistics, og skal ha
kontor både i Kirkenes og i
Murmansk. Nord-Norges største elektromekaniske virksomhet
Alt innen elektriske maskiner
Revisjon - vikling - ingeniørservice - automasjon - komponenter
Kilbotn, 9415 Harstad - tlf. 77 04 17 00 - [email protected] - www.teknor.as
Geir Johansen
KIRKENES 2009
25
Felix H. Tschudi:
Ny kraft i the High North
-Vi, i Tschudi Shipping
Company, velger å gå
litt andre veier, i visshet
om at suksess gjerne
ikke ligger der hvor alle
andre befinner seg;
fordi der blir det fort for
trangt. I pakt med dette
skjer også vårt engasjement i nordområdene:
Her gjelder det å finne
fram til nye løsninger –
ikke minst innen det
særs spennende feltet
logistikk – i et område
med et enormt stort
potensiale.
Dette sier Felix H. Tschudi – mannen som i løpet av de siste årene
har blitt til en markant og sentral
aktør i nordområdesatsingen.
Tschudi (født i 1960) er eier av, og
styreleder i, selskapet Tschudi
Shipping Company AS, med
adresse Lysaker, Oslo. Det er et
internasjonalt
selskap
med
avdelinger i flere land, med en årsomsetning på vel 1,5 milliarder
kroner.
Kjøp av Sydvaranger
I
2006
kjøpte
selskapet
Sydvaranger AS i Kirkenes,
inkludert flere tusen mål med eiendomsarealer, med bulk siloanlegg
i fjell med tilhørende utskipningsanlegg – samt rundt 800 mål med
sjørettet område, som etter planene
skal utvikles til et nytt industri- og
baseområde på sikt. Til våren skal
ny gruvedrift komme i gang ved
Sydvaranger Gruve, gjennom det
australske selskapet Northern Iron
Ltd – hvor Tschudi Shipping
Company eier 51 prosent av
aksjene.
- Gruvedrift som katalysator
-Den nye gr uvedr iften vil vir ke
som en katalysator, og iver ksette
flere prosesser som vil komme til
stor nytte for fr amtiden; ikke
minst innen omr ådet logistikk.
Med ny gruvedrift blir det nemlig
helt nødvendig å få de r iktige
br ikkene på plass, med hensyn
til arbeidskraft, infrastruktur for
tr anspor t; noe som blant annet
innbefatter viktig havneoppr ustning og gode kommunikasjonsløsninger, påpeker Felix H.
Tschudi.
Mothandel i Wien
Interesse for nordområdene har han
hatt lenge. – I 1987/88 arbeidet jeg
i et handelshus i Wien, innen feltet
som kalles for mothandel. Det
innebærer at betaling, eller deler av
betaling, skjer med annet enn penger, som en form for byttehandel.
I Wien hadde man stor kompetanse
på området – da det dreide seg om
handel med daværende Sovjetunionen og andre land i ØstEuropa. Da jeg kom tilbake til
Norge i 1989 fattet jeg interesse for
- Dialog
Selv snakker han engelsk, fransk
og tysk – men ikke russisk. – Men
det gjør min kone. En viktig plattform for god næringsutvikling er
dialogen folk imellom. I NordVest Russland og i Finnmark lever
folk egentlig ganske likt; under de
samme klimatiske forholdene. Det
har fra gammelt av vært kontakt
over grensen. Pomorhandelen var
viktig for begge folk. Det står sterkt
i folks bevissthet at Sovjethæren
kom som frigjørere til Finnmark i
1945. Kirkenes-miljøet har flere
dyktige næringslivsfolk med lang
praktisk erfaring fra Russland.
Kontakten mellom russere og folk
i Finnmark er nær og god, og dette
er en forutsetning for å etablere
forretninger med russiske partnere
som fungerer, og som er til fordel
for alle parter
Seiltankskip
NYE LØSNINGER: Felix H. Tschudi er sterkt engasjert i arbeidet med å
utvikle nordområdene – the High North, og gode logistikkløsninger
står helt sentralt i dette arbeidet. For kort tid siden tok Tschudi initiativ til å få stiftet et nytt senter som skal arbeide for bærekraftige
transport- og logistikkløsninger i nordområdene
Norges grense helt i nord – imot
det som en følge av glasnost skulle
bli Russland, sier Tschudi.
Russland og Kirkenes
På begynnelsen av 1990-tallet
engasjerte han seg i sin første
forretningsdrift i Russland – han
var blant annet med på å starte opp
bakerier i Murmansk og Nikel. –
Jeg tilegnet meg viktige kunnskaper
om russiske forhold, og jeg knyttet
mine første kontakter i nordområdene. Kirkenes framsto fort
som et interessant sted, både på
grunn av den geografiske nærheten
til Russland, og på grunn av den
kontakten som hadde vært der i
lengre tid mellom russere og nordmenn. I 1997 var vi med å etablere
selskapet Kirkenes Transit i
Kirkenes – det selskapet som i 2005
endelig fikk tillatelse til å drive med
oljeomlastninger, og som nå gjør
det i Sarnesfjorden i Nordkapp
kommune.
Logistikk
Logistikk er et viktig begrep for
Felix H. Tschudi. – For meg er
logistikk et veldig bredt begrep;
som ikke kun dreier seg om å ha en
kaikant her eller der, som man kan
ta varer over. Logistikk handler om
å finne fram til gode, helhetlige
løsninger for å få fraktet noe fra
punkt A til punkt Å – og da omfatter det alt langs strekningen:
Infrastruktur, kommunikasjon,
lover og regler for fortolling og
spedisjon, hvilke bedrifter og
personer som skal inngå i helhetsløsningene, det å skulle forholde
seg til forskjellige kulturer og mye,
mye mer. I et enor mt stor t
kontinent som Russland; som
også er så r ikt på r essur ser, så
blir det å få til gode logistikkløsninger sær deles viktig. Og – det
blir viktig for Norge, som i tiden
som kommer vil være en stadig
viktiger e samar beids- og handelspar tner med Russland,
påpeker Felix H. Tschudi.
Felix H. Tschudi styrer et rederi
som i fjor kunne feire 125-årsjubileum, og han er fjerde generasjon Tschudi ved roret. Han er
opptatt av kultur og historie, og
snakker engasjert om gamle tiders
sjøfarere – som skulle finne
sjøveien til Kina gjennom å seile
via Nordkapp. H an for teller om
sin oldefar - som var kaptein ombor d i et av ver dens før ste seiltankskip (!): - Ja, de ombygget
laster ommene i et seilskip til
tanker og tankene skulle inneholde olje. Det innebar selvsagt
helt nye utfor dr inger, med
hensyn til vekt og stabilitet. Det
eneste min oldefar kunne gjøre
var å finne ut av det, konstaterer
Tschudi.
- Å gå nye veier
Som sin oldefar, så trives også Felix
H. Tschudi med det å skulle finne
ut av noe nytt – fordi det er der utfordringene ligger. – I rederiet har
vi som motto at vi skal ”create
value by daring to be different”. Vi
velger å gå litt andre veier, i visshet om at suksess gjerne ikke ligger
der hvor alle andre befinner seg;
fordi der blir det fort for trangt. En
viktig erfaring jeg har gjort i min
nordområdesatsing er at – ting tar
tid. Vi har vist at vi ikke er noen
døgnflue som er i nord for å tjene
mest mulig penger i løpet av kortest
mulig tid. Vi er derimot opptatt av
å drive langsiktig næringsutvikling,
det er også det beste for lokalsamfunnene og for landsdelen. Jeg er
svært godt fornøyd med den
mottakelsen vi har fått i Kirkenes,
selv om vi noen ganger skulle
ønske at de offentlige beslutningsprosessene kunne være mer
forutsigbare og raskere, men det er
jo noe hele Norge sliter med. Og
vi inngår i et nært og godt samarbeid med flere lokale næringsaktører. Mest av alt – så er det svært
artig og spennende å få være med
på å utvikle nordområdene – the
High North, sier Felix H.
Tschudi.
Geir Johansen
Alt innen transport
(bil, båt, fly)
Nytt senter
For å understreke viktigheten av
god logistikk tok han selv initiativet
til å få stiftet ”Centre for High
North Logistics” for kort tid siden.
Gjennom sitt selskap gikk han inn
med seks millioner kroner, og
Utenriksdepartementet – som også
mente at satsingsområdet er meget
viktig - gikk inn med samme beløp.
Nordområdesenteret i Bodø; som
har svært gode kontakter i
Russland, er samarbeidspartner, og
det samme er BI i Oslo, som kan
tilføre logistisk metodikk. – Det
nye senteret skal rett og slett arbeide
for utvikling av bærekraftige transport- og logistikkløsninger i nordområdene. Nå er også StatoilHydro
kommet med i samarbeidet, noe jeg
synes er svært positivt, sier Felix
H. Tschudi.
I januar inngikk datter selskapet Tschudi Logistics et
samar beid med Kir kenes-bedr iften Barel AS; som har egen
produksjonsavdeling i Russland
og lang er far ing med tr anspor t
og for tolling over grensen, om å
stifte det nye logistikkselskapet
Tschudi Nor thern Logistics.
og
krantjenester
TOTAL E L OGISTIK K L ØSNINGER
- Spesialtransporter (bred, lang, høy)
- Faste ukentlige ruter
(vestlandet - Alta- H.Fest - Murmansk
- Bulkrelaterte transporter (tørr/flytende)
- Stort transportnettverk
langs hele norskekysten
- Lager inne/ute
- Dypvannskai (ISPS Godkjent).
- Rådgivning
- Personell/material koordinatorer
- ADR transporter
K R ANV IR K SOMHET
- mobilkraner
(fra 20-600 tonn)
- Havnekraner
- Lastebilkraner
- Løftesystemer
TR ANSP OR T OG L OGISTIK K
MUR MANSK TL M
Januar 2008 startet vi opp selskapet
Transport og Logistikk Murmansk (TLM).
Vi har pr i dag flere avganger ukentlig med
trailere og båter, både inn og ut av Russland,
samt intern transport i russland.
Vi har høy fok us på sik k erhet og finner de beste og m est øk onom isk e løsningene for våre k under.
www.altalogi.no
Alta Logistics AS,
Humleveien 9, 9514 Alta
Tel : 784 44802, Faks :784 44809, Mob :915 22022, Mail: [email protected]
KIRKENES 2009
26
Kirkenesmiljøet fikk ros for oppdraget:
Service for borerigg utført
-Vi har gjennom dette
oppdraget vist at
Kirkenes; med dyp, isfri
havn – og med alt som
kreves for å utgjøre et
viktig logistikksenter for
oljeog gassaktivitet i
Barentshavet, står sterkt
rustet til å utføre flere
liknende oppdrag i tiden
som kommer. Dette sier
daglig leder Arve
Henriksen i Henriksen
Shipping Service AS i
Kirkenes – etter at
vedlikeholdsoppdager
på boreriggen ”Energy
Exerter” er utført.
Om morgenen 19. januar ble boreriggen ”Energy Exerter” fraktet ut
fra Kirkenes havn av carrierbåten
”Fjord” fra Rotterdam. Riggen, som
tilhører det amerikansk/skotske
oljeselskapet Northern Offshore,
kom til Kirkenes natt til 5. desember i fjor. Riggen hadde da vært i
Pechorahavet utenfor Russland og
gjennomført prøveboringer for det
russiske oljeselskapet Gazflot, som
er datterselskap av Gazprom.
Riggen er 75 ganger 85 meter og
over 100 meter høy, og er en såkallt
jack-up-rigg.
Lang erfaring med Russland
Kirkenes-selskapet
Henriksen
SERVICE FOR BORERIGG: Det amerikanske/skotske oljeselskapet Northern Offshore valgte Kirkenes som stedet for å få utført reparasjonsog vedlikeholdsoppdrag for boreriggen ”Energy Exerter”. 19. Januar var oppdraget utført. – Kirkenes-miljøet har alt som skal til for å utføre
slike oppdrag, konstaterer Arve Henriksen i Henriksen Shipping Service AS, som har vært hovedagent for oppdraget. (Foto: Ina Nyar Moe, Sør
Varanger Avis)
Shipping Service AS har vært
hovedagent for boreriggen – som
har fått utført vedlikeholdsarbeid i
Kirkenes i perioden mellom 5.
desember og 19. januar. – Vår t
selskap har lang er far ing i å
ar beide over for Russland. Vi har
skaffet oss gode kontakter der ;
også innen oljeog gassindustr ien. Vi har i lengre tid ar -
beidet for å få konkr ete r iggoppdr ag til Kir kenes, og vi er
svær t glade for at vi fikk i stand
denne kontr akten, sier Ar ve
Henr iksen.
Havneveien 1, 9900 Kirkenes
Tlf; +47 91666295
Faks; +47 789 70479
Mail; [email protected]
www.kirkenesbase.no
- Ros fra riggledelsen
I løpet av perioden riggen har vært
i Kirkenes har alt av opprustningsog vedlikeholdsarbeid vært utført.
– En rekke lokale firmaer; ja hele
det maritime kompetansemiljøet vi
har her, har vært involvert i dette
arbeidet, og der det har vært
nødvendig, så har vi hentet inn
ressurser utenifra; blant annet fra
Sverige. Kirkenesselskapet Unex
AS har hatt hovedansvaret for å stå
for service og leveringer for oss.
Alt har fungert som det skulle – og
riggledelsen har gitt oss ros for det
arbeidet vi har utført, sier Arve
Henriksen. Han regner med at det
er utført arbeid for rundt ti millioner
kroner på riggen.
- Flere oppdrag
THE PORT TO THE BARENTS SEA - SUPPLY BASE FOR
Prospective oil and gas activities • Logistic services in one place
Han mener at en ny epoke nå kan
være innledet for Kirkenes. Sist en
borerigg var inne for reparasjon i
Kirkenes var i 1994. – Dette
oppdr aget har vist at Kir kenesmiljøet har alt det som skal til for
å være et viktig logistikksenter
for oljeog gassvir ksomhet i
Barentshavet. Sånn sett var dette
en viktig ”svennepr øve” for oss.
Innen vårt selskap er vi i løpende
kontakt med russiske samarbeidspartnere, og vi har allerede fått
signaler om at vi kan få liknende
oppdrag hit om ikke lenge. Dette
tegner godt – med tanke på den
store aktiviteten innen olje og gass
som vil komme i NordvestRussland i årene som kommer, mener Arve Henriksen.
Geir Johansen
NORD-VEST RUSSLAND
27
Reinertsen har
verksted med 130 ansatte:
Rask vekst
i Murmansk
RASK VEKST: Trondheim-selskapet Reinertsen AS har etablert egen
avdeling i Murmansk –som har vokst langt raskere enn planlagt. –
Vi har høstet svært positive erfaringer med vår etablering i
Murmansk, sier direktør for forretningsutvikling i Reinertsen AS,
Geir Suul.
-Vi har høstet svært positive erfaringer med vår
etablering i Murmansk;
noe som blant annet har
resultert i langt raskere
vekst enn vi først hadde
planlagt. Dette sier direktør for forretningsutvikling Geir Suul i
Trondheim-selskapet
Reinertsen AS – som er
det norske leverandørselskapet som til nå har
posisjonert seg sterkest
overfor de kommende
oljeog gassutbyggingene i Nordvest-Russland.
Beslutningen om å etablere en egen
avdeling i Murmansk ble tatt innen
selskapet i januar 2005 – og i april
samme år hadde man klar den første verkstedsavdelingen. – Vi befant oss i et fremmed land, med en
helt annen forretningskultur. I tillegg til et byråkrati av en helt annen art enn det vi var vant med. Vi
hadde følgelig bestemt oss for å gå
langsomt fram med vår ny-etablering, sier Geir Suul. Han har vært
sentral i oppbyggingen av
Russlands-avdelingen.
Til det norske markedet
I oppbyggingsfasen ville man ansette russiske arbeidere, og produsere for det norske markedet.
Trondheimselskapet, som har 1800
ansatte og ei årsomsetning på rundt
3 milliarder kroner, leverer tjenester i hele verdikjeden fra prosjektutvikling til ferdig utførelse, installasjon og drift innen hovedsaklig olje og gass og bygg og anlegg.
– Vi hadde kontrakter for levering
av flere større stålkonstruksjoner
til det norske markedet, og vi gikk
i gang med dette arbeidet i
Murmansk, sier Geir Suul.
Utvidelser
-Så viste det seg at vi fort fikk fatt
i en rekke med dyktige russiske fagfolk. Vi utvidet ar beidsstokken
til 45 per soner, og ver kstedshallen ble utvidet til 5500 kvadr atmeter. Nå r uster vi opp et nytt
ver kstedsanlegg på den andre siden av fjor den (Abr am-Mis), og
når dette står fer dig vil vi
tilsammen ha ver kstedsar ealer
på 7500 kvadr atmeter. Vår
Russlands-avdeling har nå til
sammen ca 130 ansatte, sier Suul.
Russisk olje og gass
-Vi har god tilgang på dyktige fagfolk, og lønnskostnadene er langt
lavere her enn i Norge. Vi har også
funnet ut hvordan vi skal gå fram
innen det russiske systemet. Det
kan gjerne ta noe lengre tid enn i
Norge, men det er noe vi tar med i
beregningene. Vi har skaffet oss
gode russiske kontakter – og vi posisjonerer oss nå konkret imot de
store russiske utbyggingene som
vil komme innen olje og gass; deriblant Shtokman-utbyggingen. Vi
bygger opp et verkstedsanlegg som
kan levere varer og tjenester av god
europeisk kvalitet – og vi er alene
om å ha noe slikt her i Murmanskregionen, sier Geir Suul.
-Dere er jo et ganske stort selskap, ut fra norsk målestokk. Har
det vært en fordel i forbindelse med
etableringen i Murmansk?
-Ja, det har vært en fordel. Vi
har til nå investert rundt 80 millioner kroner i vår satsing, og det er
en fordel med et større administrasjonsapparat; når man skal forholde seg til spesielle russiske lover
og regler og byråkrati for øvrig, mener Geir Suul. Geir Johansen
NORDVEST RUSSLAND
28
Flere nordnorske bedrifter med INTSOK-prosjekt:
Nøkkel inn til Russland
13 av 30 norske bedrifter
som deltar i INTSOKprosjektet ”Partnerskap
mellom russisk og norsk
oljeog gassindustri” har
tilhold i Nord-Norge. –
Den kompetansen som
INTSOK besitter er en
viktig nøkkel for oss i
arbeidet med å komme
inn på markedet i NordVest Russland, sier
markedsjef i MOMEK
Group AS, Tommy
Myrstad.
Russland, så faller det naturlig for
oss å fokusere sterkt på å få til utstrakt leverandørsamarbeid mellom
de to landene. For de norske
bedriftene som deltar i prosjektet
vil det være viktig å knytte
kontakter, og å finne samarbeidspartnere, både på norsk og russisk
side. Over tid legger prosjektet
også opp til at norske bedrifter som
deltar skal få konkret ordretilgang
i Russland, få iverksatt samarbeid
med russiske leverandørbedrifter,
og/eller få etablert egen avdeling
av den norske bedriften i Russland,
sier Håkon Skretting, som er
regional direktør for Russland i
INTSOK.
Det aktuelle prosjektet ble lansert
av INTSOK i 2005. INTSOK ble
etablert som stiftelse i 1997, som
et samarbeid mellom norske
myndigheter og norsk oljeog gassindustri.
Hovedoppgaven til
selskapet er å bidra til internasjonalisering av leverandørindustrien
i Norge.
Russisk industri
-Leverandørsamarbeid
-Ut fra de store utbyggingene innen
olje og gass som skal skje i
Første fase av prosjektet gikk ut på
å kartlegge russisk leverandørindustri. – Denne hadde vi nemlig
minimal kjennskap til i utgangspunktet. Det viste seg imidler tid
for t at r ussiske oljeog gassselskaper var meget interesser t i
å få til et samar beid. Fra
Gazprom fikk vi en liste på til
sammen 1700 russiske leverandørselskaper, som vi undersøkte. Vi
kom til slutt ut med rundt 200
selskaper, som vi har arkivert i en
database. Så fant vi fram til 175
norske leverandørselskaper, som
ble lagt inn på en tilsvarende database, opplyser Skretting.
Nord-Norge
MANGE FRA NORD-NORGE: - Vi
er glade for den store interessen som nordnorske bedrifter
viser, for å inngå partnerskap
med russisk oljeog gassindustri, sier Håkon Skretting, som er
regional direktør for Russland i
INTSOK. Stiftelsen kjører nå et
prosjekt hvor flere nordnorske
bedrifter er med
Gjennom to faser av prosjektet er
til sammen 30 norske bedrifter med
i den videre prosessen, og 13 av
disse har tilhold i Nord-Norge. –
Vi er glade for den store interessen
som nordnorske bedrifter har vist.
Det er da også i Nord-Norge man
har den beste kjennskapen til
russiske forhold, og mange større
sørnorske selskaper velger å satse
på Russland via å etabler e
avdelinger av selskapene i Nor dNorge før st. Vi har avviklet flere
samlinger i løpet av prosjektet, og
viktige kontakter er blitt knyttet,
sier Skretting.
Deltakere
De fleste av bedriftene med tilhold
i Nord-Norge som deltar i prosjektet er de nordnorske avdelingene av større sørnorske bedrifter
med lang erfaring innen olje og
gass. Men også flere nordnorsk
eide bedrifter er med. I november
2007 kom de første bedriftene inn
i prosjektet, og da kom disse inn
fra Nord-Norge: Nexans Norway
ASA, Rognan, D& F Arctic, AS,
Hammerfest, Grenland Arctic AS,
Harstad, NOR-Cargo Offshore
Polarbase AS, Hammerfest og
Langseth Nord AS, Hammerfest. I
mai 2008 ble gruppe to av bedrifter
tatt inn, og disse nordnorske
bedriftene ble med: Kraemer
Maritime AS, Tromsø, Kaafer IKM
AS, Hammerfest, BIS Industrier
AS, Hammerfest, B&B Tools
Holding AS, Tromsø, Bussring AS,
Nordreisa, Norges Brannskole AS,
Tjeldsund, Rantex AS, Mo i Rana,
MOMEK Group AS, Mo i Rana.
- Viktig nøkkel
-INTSOK innehar verdifull kompetanse, og vi mener at samarbeid
med INTSOK vil være en viktig
nøkkel for oss for å komme inn på
det russiske markedet, sier
markedssjef Tommy Myrstad i
MOMEK Group AS; som er en
av de nordnorske bedriftene som
deltar i prosjektet. Myrstad har selv
mange års erfaring med næringsarbeid overfor Russland, da han
tidligere arbeidet i Miras som
prosjektleder imot Russland. – For
MOMEK Group fr amstår selvsagt Nor d-Vest Russland som et
meget interessant mar ked, ut fr a
de store oljeog gassutvinningene som skal komme der. Fr a
MOMEKs side satser vi på å
inngå samar beid med gode
par tner e – med sikte på å få
oppdr ag på landsiden. Kontakt
med INTSOK, og deltakelse i dette
prosjektet, er viktig i den prosessen
vi er inne i, sier Tommy Myrstad.
Resultater
Morten Bøgild i INTSOK har,
innen prosjektet, hatt hovedansvaret for relasjonsbygging – og i å
bistå norske bedrifter med å oppnå
konkrete kontrakter i Russland, i å
finne russiske samarbeidspartnere,
eller i å etablere avdelinger av
bedriftene i Murmansk. Av bedriftene i gruppe en, som kom inn i
prosjektet i november 2007, så har
seks etablert russisk partnerskap,
sju har fått russiske ordrer, mens
åtte har ansatt russiske medarbeidere. – Vi sier oss godt fornøyd med utviklingen innen
prosjektet så langt, og ser fram til
å videreføre det, sier Morten
Bøgild. Geir Johansen
Petroleumsindustrien
vokser i nord
Vår oppgave er å få
næringslivet til å vokse med
NORDVEST RUSSLAND
29
Bussring etablerer eget russisk selskap:
Blir aktør i
Murmansk
Selskapet Bussring AS
satser på å etablere eget
selskap i Murmansk før
sommeren. – INTSOK og
Innovasjon Norge har
vært viktige døråpnere
for oss; både med
henblikk på å lære å forstå Russland, og med
hensyn til å skaffe gode
samarbeidspartnere. Vi
tror at det er stort potensiale for vårt nye russiske
selskap, sier Torbjørn
Johansen i Bussring AS.
fra Nordreisa fikk kontrakt med
Statoil for transport til og fra
Melkøya
under
Snøhvitutbyggingen. – Dette ga oss en
helt spesiell kompetanse, og det
er klar t vi også ser imot de store
utbyggingene innen olje og gass
som skal skje på r ussisk side;
ikke minst Shtokman. I det hele
tatt – så åpner det seg mange
spennende muligheter for oss på
russisk side, sier Torbjørn Johansen
– som vil være daglig leder for det
nye selskapet, Bussring Logistikk
AS, og ha hovedansvaret for å
bygge opp Bussrings Russlandsavdeling.
Geir Johansen
TIL MURMANSK: Brødrene Henry Nyvoll og Torbjørn Johansen,
til venstre, vil nå etablere en egen Bussring-avdeling i Murmansk,
gjennom å stifte et nytt russisk selskap. I to år har de, i samarbeid med
INTSOK og Innovasjon Norge, forberedt Murmansk-etableringen.
Torbjørn Johansen er bror av daglig
leder for Bussring AS, Henry
Nyvoll – og er i dag økonomiansvarlig for selskapet. De siste totre årene har han imidlertid vært
sterkt engasjert i arbeidet med å
undersøke nye markedsmuligheter
for det nordnorske buss-selskapet
i Nord-Vest-Russland. Bussring
AS er et av til sammen 13 nordnorske selskap som deltar i INTSOK-prosjektet
”Partnerskap
mellom russisk og norsk oljeog
gassindustri”.
- Til stor hjelp
-Både INTSOK og Innovasjon
Nor ges Tårn-prosjekt har vær t
svær t viktige for oss; i prosessen
fr am mot der vi er i dag. Vi
star tet fr a gr unnen av for vel to
år siden. I tiden som har gått har
vi lær t oss r ussiske for hold å
kjenne; kultur en, for r etningslivet, bank- og for sikr ingssystemer. Vi har knyttet viktige
kontakter, både på nor sk og
r ussisk side. Gjennom hele denne
prosessen har den kompetanse som
INTSOK og Innovasjon Norge
besitter vært til stor hjelp, sier
Torbjørn Johansen.
- Stort potensiale
Han sier at de markedsundersøkelser man har foretatt tilsier at
det bør være stort potensiale for
Bussring i Murmansk. – Vi driver
med bussdrift over et vidt spekter,
og det er ingen aktører i markedet
i Murmansk som kan gi tilsvarende
tilbud som det vi kan. Russere flest
får stadig mer penger mellom
hendene, og da øker reisevirksomheten – ikke minst imot vest. Her
vil vi kunne inngå som en betydelig aktør. Men – vi starter selvsagt
i det små, og bygger stein for stein,
påpeker Torbjørn Johansen.
- Olje og gass
Han sier at det vil bli dannet et eget
selskap – Bussring Logistikk AS,
hvor han og Henry Nyvoll har 50
prosent av aksjene hver. – Ut fra
dette selskapet vil vi etablere et nytt
russisk buss-selskap, som er heleid
av oss, sier Johansen. Bussring AS
NÆRPORTRETTET
30
Knut Borchs
russiske eventyr
Utstyrt med tykk lommebok av risikovillig
kapital ble Knut
Johannes Borch i 1996
sendt til Russland for å
investere dollar og
vestlig markedskompetanse i Russiske bedrifter. 12 år senere ligger det blomstrende
bedrifter i hans spor i
nordvest-Russland og
lommeboka er levert
tilbake til eierne med
god avkastning.
Belønningen er at han selv nå får
lov til å ta utfordringene, ha det gøy
og tjene litt penger sammen med
teamet han har bygget opp i nabolandet i øst.
Veien som forretningsmann var
nok tidlig staket for kremmersønnen fra Ibestad. Han startet som fisker, reiste til Seattle før Kjell Inge
Røkke, men rakk ikke mer enn å
legge tilrette for hvitfiskeventyret
før Røkke seks år senere grep mulighetene.
Penger og kompetanse
Da han ble sluppet inn i Russland,
i ruinene etter kommunismen fikk
siviløkonomen Knut Johannes
Borch blod på tann. Her skulle han
vise hva muligheter kunne bli til
hvis de ble gjødslet med penger og
pleiet med kompetanse og gode
strategier.
Knut Borch levde en beskyttet
tilværelse i det nordnorske investeringsselskapet Nordnorsk Vekst
AS da han ble spurt om å bistå i aktiviteten for økt økonomisk utvikling i Nordvest-Russland. Han ble
plukket ut som mannen som skulle bygge et team for selskapet
Norum (Nordic Russia Managment
Company Ltd) – initiert av den europeiske utviklingsbanken EBRD
i London.
– Jeg ble sett på som en kandidat med bred internasjonal erfaring.
Jeg hadde på slutten av 1980 tallet
vært involvert i et prosjekt der den
norske skjellskraperen Leiranger
fikk til et vellykket samarbeid
mellom norsk fiskeriforskning og
det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk, sier Borch,
’’
Med
to
unntak har vi
tjent penger på alle
våre investeringer
i Russland
Murmansk og Petrozavodsk i
Karelen hvor henholdsvis en nordmann , en finne og to russere ble
ansatt .
Overraskelser i regnskapene
– Vi fikk mange overraskelser da
vi begynte å analysere og skulle
verdsette de selskaper det skulle investeres i. Regnskapene var på ingen måte fullstendige, slik vi er vant
med, men mere skatteregnskaper.
Uten en balanse der verdiene kom
til syne. Videre ble det nokså tidlig
klart for oss at de fleste bedrifter
også hadde regnskap som ikke lå
fremme i dagen. Dermed ble det
nødvendig å søke etter de såkalte
”svarte skuffene” på regnskapskontoret. Bare ved å åpne disse fikk
vi klarhet i de virkelige kapitalstrømmene, sier Borch, som tidlig
ble oppmerksom på mulighetene
for å bli lurt av sine russiske partnere.
K N U T
J O H A N N E S
og humrer for seg selv, vel vitende
om at denne erfaringen var høyst
begrenset i forhold til den oppgaven han nå sto overfor.
Veien via fiskebåten
Knut Johannes Borch kommer fra
Ibestad utenfor Harstad. Her vokste han opp som sønn av den lokale handelsmannen. Selv om han
fikk barnematen inn med sølvskje
var han lite preget av den velstanden han kom fra. Snarere tvert om
ble han en likandes kar i hjembygda som verken så eller ble sett på
som annerledes enn de andre ungdommene.
Derimot gikk han samme vei
som mange av de andre ungdommene i bygda – i fiskebåten om
sommeren og på skole om vinteren. Faren som var tungt inne i et
notrederi ville at sønnen skulle lære
håndverket med å håve inn havets
sølv. Det var greit å ha med seg da
han senere reiste til Bergen for å ta
Handelshøyskolen.
Vant knallhard kamp
Det norske selskapet Norum Ltd
vant den knallharde kampen mot
flere svenske og finske finansselskaper om anbudet for å forvalte et
regionalt investeringsfond på 30
millioner dollar i nordvest-Russland for den europeiske utviklingsbanken EBRD. Norum var eid
av DnB og det tidligere SND
Invest, samt finske interesser med
45 prosent hver. De siste 10
prosentene satt på svenske hender.
Da anbudet var vunnet startet
søket etter en egnet kandidat til å
lede prosjektet. Loddet falt på Knut
Johannes Borch. Anbefalt av sin
tidligere sjef, regionbansjef Nils
Petter Beck i DnB i Nord-Norge,
sentral på eiersiden og senere styremedlem i selskapet.
Borch var da direktør for
Nordnorsk Vekst. Et selskap som
bidro med egenkapital og aktivt
eierskap med kompetanse til et
nordnorsk næringsliv som var nokså pjuskete etter finanskrisen på
slutten av 80-tallet. Mens
Nordnorsk Vekst opplevde både
vekst og fall etter at Borch forlot,
har pilene i det russiske selskapet
bare pekt i en retning – oppover.
Markedsmisjonæren
– Med to unntak har vi så langt tjent
penger på alle våre investeringer i
Russland, medgir direktøren, mens
han gir oss en rundhåndet leksjon
om Norums investeringer og vekst
i grannelandet i Øst. Investeringer
som er gjort i en tid der utlendinger av og til kunne fortone seg som
mennesker fra en annen planet, i
restene av det som en gang var
Sovjetunionen.
Som en norsk misjonær snakket siviløkonomen Knut Johannes
Borch om markedsøkonomi i et
land som i sin lange historie aldri
har hatt noe slikt. Russlands lange
historie inneholdt aldri et fritt
økonomisk marked. Nå hadde
plutselig alt åpnet seg, og landet
tok mål av seg til å bli et marked
der også utlendinger kunne
investere.
Borch hadde påtatt seg oppgaven med å bygge et team som
skulle investere europeiske penger
i landet. Det skulle raskt vise seg å
bli en utfordring. Det var mulig å
finne mennesker med noe erfaring
fra de store byene, Moskva og
St. Petersburg. Men der skulle ikke
B O R C H
Norum jobbe. De skulle investere
i Arkhangelsk, Murmansk, Karelen
og avsidesliggende byer i
St. Petersburg fylke.
Fant fagfolk
Det kan nok kalles en god porsjon
flaks, men ingen skal heller frata
Knut Borch hans dyktighet med å
bygge opp investeringsteamet. I
Kristiansund fant han Hans
Christian Dall Nygård, nyutdannet
siviløkonom fra Handelshøyskolen
som også behersket det russiske
språket. Sin unge alder til tross,
Dall Nygård hadde jobbet i et selskap i Sibir som hugde tømmer neste borte i den fjerne Østen og hadde fått med seg verdifulle erfaringer
også om hvordan ting ikke burde
gjøres.
Han ble plassert i Arkhangelsk,
og kanskje ikke overraskende ble
første investering et privatisert sagbruk med 1 200 ansatte.
Kontorer ble også åpnet i
’’
Vi fikk mange
overraskelser
da vi begynte å analysere og skulle
verdsette de selskaper det skulle investeres i.
Når det ble ryddet i regnskapene kunne det dukke opp litt av
hvert. Innkjøp kunne eksempelvis
ha blitt gjort via selskaper kontrollert av familiemedlemmer til ledelsen og til en priser med gode
ekstramarginer.
– Det var svært viktig for oss å
ha full åpenhet både i bedriftene og
regnskapene fra første dag. Vi lærte etter hvert hva vi skulle se etter
og vi måtte sørge for at personalet
meldte om ting som kanskje ikke
tålte dagens lys og som ikke ble akseptert av oss.
– Etter hvert fikk vi ansatt Kåre
TATT AV: Etter mer enn ti års suksess i Russland med Norum-fondene
har Knut Johannes Borch virkelig tatt av. Det gjorde han ved å kjøpe
seg inn i et nytt regionalt flyselskap.
NÆRPORTRETTET
Wessel som var statsautorisert revisor og som hadde bakgrunn fra
Statoil i Murmansk og Ernst &
Young i Moskva. Sammen fylte vi
alle roller som var nødvendig for å
styrke bedriftene og vi var aldri
redd for å gå utenom de normerte
rollene. Derfor var det ingenting
unaturlig i at Kåre eksempelvis
holdt engelskkurs og var sensor for
de ansatte i bedriften.
Aktiv eier
– Dersom vi gikk så langt som til
å investere i en bedrift engasjerte
vi oss aktivt umiddelbart. Vi forlangte alltid to styreplasser og utarbeidet klare avtaler om hvordan
pengene våre skulle brukes.
Samtidig som bedriftene ble gjort
transparente startet strategiarbeidet
og analysene av så vel de menneskelige ressurser som markedet, for
derved å legge grunnlaget for økt
ekspansjon. Vi bygget etter hvert
opp mye kompetanse internt, men
på mange områder var det nødvendig med konsulentbistand utenfra. Denne hentet vi inn fra de nordiske landene, også fra nordnorske
miljøer, særlig innenfor fiskeforedling og hotelldrift. Alle prosjektene ble grundig gjennomgått både
økonomisk, markeds- og miljømessig.
Om de ansatte i de russiske bedriftene skulle være skeptiske til de
nye utenlandske eierne, så skulle
de raskt føle trygghet. Nye ideer
skulle presenteres og ledelsen utvikles til å bygge opp mer markedsorienterte organisasjoner og ta
i bruk ny teknologi.
Fra tungolje til flis
– Eksempelvis i Arkhangelsk der
sagbruket fyrte med forurensende
tungolje, investerte vi i topp moderne fyringsanlegg for fyring med
flis og bark som bedriften hadde rikelig av. Store innsparinger ble
gjort samtidig med at det ble en omlegging til en mer miljøvennlig
energibruk, sier Borch.
’’
I Arkhangelsk
der sagbruket
fyrte med tungolje,
la vi om til fyring med
flis og bark som
bedriften
hadde
rikelig av
Ettersom Norum var initiert av
EBRD var det helt klare krav og
begrensninger for investeringene,
både i forhold til geografi, bransjer
og størrelse på bedriftene. I første
etappe hadde Norum-fondet til
sammen hele 30 millioner dollar
som bare skulle investeres i privatiserte statsbedrifter. Det skulle investeres i minimum 25 og maksimum 50 prosent av aksjene og ingen investeringer kunne i starten
overstige 3 millioner dollar.
I 1999 tok Norum over et tilsvarende fond fra italienske forvaltere for regionene Novgorod,
Vologda, Tver og Pskov, også dette på 30 millioner dollar. Det ble
da etablert et felles kontor i St.
Petersburg hvor det styrkede teamet fikk mange nye muligheter,
31
men også tøffe utfordringer med å
fusjonere nordisk og italiensk forretningskultur.
drev jo med andre ting og lot det
bli med det, sier Borch.
I USA arbeidet han sammen
med Terje Wiik som senere skulle
komme til å bli sentral i bybildet i
Tromsø. Han kom til Tromsø som
markedssjef for Rich. Bjørn og
skulle etter hvert komme til å ta
over hele virksomheten. De har
pleiet kontakten i alle år og Borch
sitter også med en liten aksjepost i
eiendomsselskapet på Bjørnstrand.
Renoverte kjent hotell
I alt 19 bedrifter fikk skutt inn frisk
kapital og kompetanse gjennom
Norum I . Her var det et bredt spekter av bedrifter. Sagbruk, gartneri
og
kabelTV-distribusjon
i
Arkhangelsk, hotell i Murmansk
og blant annet næringsmiddelproduksjon i regionene sør for Kolahalvøya.
For norske forretnings- og delegasjonsreisende vil moderniseringen av hotell Poljarnyj Zori i
Murmansk være den mest kjente
investeringen gjort av Norum. Her
gikk det norskledede fondet inn
med investeringer i 1996 og startet
renovering av hele hotellet. Ti år
senere ble det solgt ut til den norske Wenaas-gruppen med meget
god fortjeneste for den russiske ledelsen og Norums investorer.
I 2003 var Norum I fullinvestert og EBRD som lenge hadde sett
de gode resultatene fra fondet ledet av Borch besluttet å opprette et
nytt fond, Norum II med ytterligere
25 millioner dollar i frisk kapital.
Dermed kunne Borch & Co utvide
investering til å gjelde fem nye bedrifter. Her ble det blant annet investert i en raskt voksende iskremfabrikk i Sibir, som etter 5 år
ble Russlands største og i mai 2008
ble solgt til det mulitnasjonale konsernet Unilever.
Inn på eiersiden
Da det siste fondet, Norum III ble
opprettet i 2007 bestemte Norum
og EBRD at dette skulle være et
privat, uavhengig investeringsfond.
Det ble lagt til rette for at vi som
hadde arbeidet med Norum-fondene også skulle få gå inn på eiersiden. Seks av oss gikk inn som
partnere og klarte å stable på beina en investeringskapital på 88 millioner euro fra flere store internasjonale finansieringsinstitusjoner.
Etter hvert har beilere kommet til
og etter en lang prosess ble det i
august i fjor åpnet for at det finske
forvaltningsselskapet CapMan
kunne komme inn på eieresiden
gjennom en investering i fondet på
13.5 millioner euro. CapMan er en
av Nordens ledene ”Private Equity”
forvaltere med sju ulike virksomhetsområder, ca. 3.5 milliarder euro
i forvatningskapital og 140
ansatte. CapMan eier i dag 51
prosent av selskapsstrukturen bak
Norum III.
– Dette innebærer en stor forsterkning for Norum-fondet som
nå blir markedsført under navnet
CapMan Russia Fund III og som i
sin helhet blir ivaretatt av Norumteamet i Russland. Mens vi har betydelig kompetanse på Russland,
så har CapMan bransjerelatert kompetanse på en rekke områder innenfor oppkjøp, teknologi, helse, eiendom, hoteller. Med CapMans kontorer i Finnland, Sverige, Danmark
og Norge har Norum-teamet styrket mulighetene betydelig for å få
til investeringer i Russland sammen med nordiske bedrifter. Videre
å få til nye samarbeidsprosjekter
mellom russiske og nordiske bedrifter,
ikke
minst
i
Nordområdesammenheng.
Allsidig fiskeribakgrunn
NYBROTTSARBEIDS: I Arkhangelsk der sagbruket fyrte med tungolje, la vi om til fyring med flis og bark som bedriften hadde rikelig av.
150 mill er målet
Det siste fondet har nå en forvaltningskapital på 118 millioner euro,
men målet er å utvide fondet til hele
150 millioner. Per i dag har fondet
gjort to investeringer på til sammen
18 millioner euro. Det ene er et regionalt flyselskap i sentralRussland og det andre en nybygget dansk-norsk grisefarm i
Kaliningrad med 80 000 hektar
jord og 2 500 grisepurker som ved
full produksjon skal økes til det doble.
– Nå er Russland sterkt preget
av den internasjonale finanskrisen,
hvordan påvirker dette dere?
– Vi har jo gjennomlevd en alvorlig krise før. Da forrige finanskrise rammet Russland på slutten
av 90-tallet var vi allerede i gang
med investeringer der. Det viste seg
å gå bra. Med hardt arbeid og i nært
samarbeid med bedriftene tror jeg
vi skal ”stå han av” også denne
gangen. Det er ofte i slike situasjoner at grunnlaget for nye, store
verdier skapes.
Handler på bunn
Hell i uhellet for det nye Norumfondet er at man sitter med rimelig
mye penger i et marked i kraftig
fall. Borch & Co forbereder trolig
handlekurven til å gå inn når mar-
’’
I Norum I
hadde vi en
samlet avkastning på
ca. 19 prosent pr år.
For Norum II ble
avkastningen på over
40 prosent
kedet når bunnivået. Dermed kan
fondet han har en liten eierandel i
sikre pensjonen om man fortsetter
med samme avkastning som tidligere.
– I Norum I hadde vi en samlet avkastning på ca. 19 prosent pr
år. For Norum II ble avkastningen
på over 40 prosent. For Norum III
er begrensninger både til lokalisering og investeringer fjernet. Nå
kan vi gjøre våre investeringer der
vi føler at det er riktig, sier han.
I dag har Norum-fondet sine
kontorer i Moskva, St. Petersburg
og Helsinfors. Både Hans Christian
Dall Nygård i Moskva og Kåre
Wessel i St. Petersburg har sammen
med en italiener og flere russere
fulgt med fondene siden de ble ansatt. Selv har Knut J. Borch sitt kontor i Tromsø som styremedlem i
porteføljebedrifter og leder av investeringskomiteen i Russland.
– Da jeg ble godkjent av EBRD
for å bygge opp teamet i Russland,
satte jeg som betingelse at jeg fortsatt kunne ha min base og faste bopel i Tromsø. Dette regnet jeg med
skulle være ”spikerne i kista” for
den jobben. Beskjeden jeg fikk tilbake fra EBRD var egentlig veldig
grei; ”Bo hvor du vil, om så i
Tromsø, det er likegyldig for oss.
Det viktigste er at du leverer resultater i Russland..”
Da Knut Johannes Borch kom
til Tromsø i 1984 sammen med Nils
Petter Beck for å starte filialen til
daværende DnC hadde han allerede oppdaget Amerika. I flere år arbeidet han for I. M. Skaugens rederi i Seattle med salg av norske
maskiner, wincher og fiskeredskaper til den amerikanske fiskeflåten.
– Jeg kommer jo fra fiskerinæringen og så allerede da mulighetene innen hvitfisk. Det var 6 år før
Kjell Inge Røkke kom dit. Men vi
På Ibestad var faren handelsmann
og en sterkt engasjert person i utviklingen av moderne fiskeflåte. I
tillegg til landhandel drev han sammen med en barndomsvenn ringnotrederiet Skog & Borch med fartøyene Nordbas, Nordfalk, og
Nordfolk. Også fabrikktråleren
Norstar var operert og ledet fra
Ibestad. En periode bygget han seg
stort opp med en rekke virksomheter, blant annet med materialhandel og entreprenørfirma.
For Knut Johannes Borch var
det fiskerinæringen som kom til å
bli det viktigste. Han har vært norsk
fiskeriutsending i London, jobbet
med fiskeriprosjekter både i Norad
og FNs matvareorganisasjon FAO
og arbeidet i fiskeriutviklingsselskapet Fideco. Sistnevnte må ikke
forveksles med fiskerifiaskoen i
Finnmark med samme navn.
Kulturforståelse
Den virkelige suksessen skulle han
imidlertid få i ruinene etter 70 års
kommunisme i Sovjetunionen. Hva
har vært oppskriften for suksessen?
– Hardt arbeid, ydmykhet i forhold til å lære å forstå hvordan andre kulturer tenker og arbeider,
være ærlig og oppføre seg som du
vil at andre skal gjøre mot deg. Med
et så stort systemskifte som har
skjedd på få år i Russland måtte
ofte de gamle organisasjonene avlæres, for så å bygge opp en helt ny
organisasjon med unge, hardt arbeidende og godt utdannede mennesker. Ved å tilføre både ny kunnskap og nye produkter er grunnlaget for suksess lagt, sier Borch.
– Med den kunnskapen du har,
ville du gått inn i en tilsvarende
jobb i dag?
– Nei, nå har jeg blitt seksti år,
så da hadde jeg vel ikke blitt spurt
en gang. Når det er sagt må jeg
legge til at dersom jeg har tro på en
oppgave, så gyver jeg gjerne løs
der andre kan vegre seg. Det er
unektelig med skrekkblandet fryd
jeg ser at jeg uten for mye bekymringer gikk løs på et så vidt stort
prosjekt der jeg verken kjente
språket eller kulturen. Oppgaven
den gang var jo egentlig bare å bygge et team for å drive investering i
Russland. Og teamet er jo fortsatt
i drift, smiler Knut Johannes Borch
til slutt. Knut Johannes Borch
interjuvet for NæringsRapport
av Odd Magne Johansen
INN SOM PARTNER: Etter å ha investert med suksess for den europeiske utviklingsbanken EBRD har Knut Johannes Borch gått inn
som medeier i det nye fondet Norum III. Foto Leiv Berg
KIRKENES 2009
32
Kirkenes i sterk utvikling og vekst:
«Her er ingen finanskrise»
I januar i år økte flytrafikken over Kirkenes
Lufthavn med 9,2 prosent,
mens flytrafikken i resten
av landet bare går nedover. Til våren kommer ny
gruvedrift i gang, og
kommunen forbereder
sterk økning i folketallet.
– Her merker vi ikke noe til
finanskrisen. Næringslivet
er inne i ei positiv utvikling, og Kirkenes forsterker sin posisjon som viktig
logistikkbase i forhold til
Russland, sier lederen av
Kirkenes Næringshage,
Arve Tannvik.
Våren 2006 rettet Næringsrapport
spesielt sterkt fokus på Kirkenes i
bladets nordområdeutgave. Dette
ble gjort fordi vi klart så hvilken viktig rolle Kirkenes kom til å spille
innen nordområdeutviklingen i tiden
som kom. Siden den gang har det
skjedd mye i nettopp Kirkenes – og
stedet framstår nå som et av de aller mest spennende stedene rent næringslivsmessig – ikke bare i NordNorge, men i landet som helhet.
Økt flytrafikk
Størrelsen på flytrafikk til et sted
forteller noe om aktiviteten på det
aktuelle stedet. I fjor hadde
Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen
265.414 flypassasjer – og det var en
økning på 10,9 prosent siden 2007.
Både Alta og Hammerfest hadde
nedgang i flytrafikken i fjor.
Kirkenes er nå stedet i fylket med
nest mest flypassasjerer. Kun Alta
har flere. I januar i år økte trafikken ved Kirkenes Lufthavn med 9,2
prosent. Av alle landets flyplasser
var det kun flyplassene i Kirkenes
og Bardufoss som hadde trafikkøkning i januar. Resten av flyplassene
FART I KIRKENES: På ny lyser det fra vinduene i A/S Sydvarangers anlegg ved Kirkenes. Gruvekommunen med 9 600 innbyggere får 350 nye
arbeidsplasser. Innfelt, lederen for Kikenes Næringshage, Arve Tannvik. Foto Ola Solvang
i landet hadde trafikknedgang. I januar hadde hovedflyplassen på
Gardermoen en nedgang i antall passasjerer på 7,8 prosent i forhold til
januar 2008.
VÅREN 2006: Våren 2006 presenterte Næringsrapport nordområde-utgave med sterkt
fokus på Kirkenes. Redaktør
Leiv Berg så klart hvilken viktig
posisjon Kirkenes kom til å få
innen nordområde-utviklingen.
Tre år senere er Kirkenes et sted
i rask utvikling og vekst – til
tross for finanskrisa.
Logistikksenter
Innen næringslivet i Kirkenes har
man satset mye på at Kirkenes skal
bli viktig logistikksenter og base for
oljevirksomheten som nå igangsettes i Nord-Vest Russland. Nå skjer
det konkrete ting som stadfester
Kirkenes sin posisjon i dette henseende.
I denne utgaven av
Næringsrapport bringer vi to
konkrete eksempler: Kirkenes ble
valgt som stedet da man ville utføre
service på boreriggen ”Energy
Exerter”, som driver med leteboring
i Pechorahavet – og det nederlandske geotekniske selskapet Fugro
velger å benytte Kirkenes som base,
i forbindelse med sitt arbeid med
Shtokman. Tschudi Shipping
Company og Kirkenes-bedriften
Barel har gått sammen om å opprette et nytt logistikkselskap, og
Tschudi har fått Utenriksdepartementet og Statoil-Hydro med
seg i arbeidet med å etablere et nytt
senter som skal arbeide for å bedre
logistikkløsninger i nordområdene.
hage. Ved utgangen av 2007 hadde
vi 52 medlemsbedr ifter, ved utgangen av 2008 hadde vi 72 – og
i løpet av januar 2009 fikk vi 4 nye
medlemsbedr ifter. Og det er ikke
detaljvarebedrifter som er medlemmer, men produksjons- og kompetansebedrifter – mange av dem rettet imot olje og gass. I løpet av de
siste tre-fire årene har flere større
sørnorske selskaper etablert avdelinger i Kirkenes, sier Arve Tannvik.
76 medlemsbedrifter
-Det er stor optimisme innen
nær ingslivet i Sør Var anger ; noe
som blant annet gjenspeiles i den
økende tilstr ømmingen av
bedr ifter til Kir kenes Nær ings-
Null ledighet
-I realiteten har vi knapt nok
arbeidsledighet her i kommunen;
ifølge statistikken er ledigheten på
litt over en prosent. Gjennomgående er det arbeid til enhver som
Forlengelse av flyplassen
I slutten av januar ble Kirkeneskonferansen avviklet. – Det var så
mange som ville delta at vi måtte
avvise en hel del. Interessen for det
som skjer i Kirkenes er nå meget
stor. Flyplasskapasiteten er sprengt,
og for næringslivet er det av største
viktighet at vi får midler til forlengelse av rullebanen. Dette håper
vi vil være en del av Nasjonal
Transportplan, som skal legges fram
i løpet av første kvartal i år, sier Arve
Tannvik.
vil ha noe å gjøre, sier virksomhetsleder for plan- og byggesaker i
Sør-Varanger kommune, Håvard
Lund. Da man utarbeidet kommuneplan for neste 12-årsperiode i
2005 beregnet man at folketallet ville øke til 12000 innbyggere innen
2017.
Økt folketall
– Med den utviklingen som nå er på
gang, så ser det ut til at vi kan nå
opp i et slikt innbyggertall før den
tid. Til våren kommer Sydvaranger
Gruve i gang igjen, og her skal det
bli 400 nye arbeidsplasser. Vanlig
beregningsmodell av ringvirkninger ut fra nye industriarbeidsplasser;
i form av familie som følger med,
pluss mer offentlig virksomhet og
handel og service, tilsier at bare dette kan gi rundt 2400 nye innbyggere
i kommunen. I tillegg er det sterkt
økende aktivitet innen oppdrettsnæringen i kommunen. Selskapet
Villa Arctic er i ferd med å bygge
nytt slakteri, som etter planene skal
gi 70-80 nye arbeidsplasser. Vi har
også fått flere nye bedriftsetableringer ut fra det som skjer innen
olje og gass. I dag har kommunen 9600 innbyggere. Innbygger tallet økte i fjor med rundt 60 personer – og vår kommune var en
av få kommuner i fylket med økning av innbygger tallet, sier
Håvar d Lund.
Nye boliger
Sist høst investerte kommunen rundt
65 millioner kroner i opparbeidelse
av et nytt tomteområde, som i første omgang skal kunne gi plass til
250 nye bo-enheter – og på sikt 800
nye bo-enheter. – Siden 2006 har vi
fått godkjent 120 nye bo-enheter i
kommunen. Prisene på boliger har
steget de siste årene – spesielt i
Bjørnevatn og Hesseng; mens økningen i boligpriser ikke har vært så
stor i Kirkenes sentrum. Vi skal nok
greie å skaffe husrom til de nye som
kommer til kommunen. Det vil nok
være leiemarkedet som blir mest
presset, mener virksomhetslederen
for plan- og byggesaker. Geir Johansen
TEKNOLOGI
33
Fysikkprofessor leder Discover Petroleums
teknologi- og forskningsavdeling:
Mer «treffsikker»
oljeleting
-Gjennom bruk av vår
Åtte av ti brønner er tørre
avanserte geo-elektriske
leteteknikk vil vi minske
muligheten for å bore
tørre brønner; noe som
igjen vil medføre sterkt
reduserte kostnader og
langt mindre totalt
ressursforbruk for øvrig
innen lete-aktivitet. På
sikt vil vår sterke satsing
på ny teknologi kunne gi
oss et viktig fortrinn som
et lite oljeselskap i nord.
Åtte av ti brønner som i dag bores
på norsk sokkel er tørre; det vil si
at bergartene kun inneholder saltvannsoppløsninger. Det koster
rundt 100 millioner kroner, og en
masse bruk av ressurser, å bore en
brønn. – Derfor vil det innebære
både stor økonomisk gevinst, og
sterkt minsket ressursbruk, at man
er mest mulig sikre på at aktuelle
områder virkelig inneholder olje
eller gass – før man iverksetter
boring. Det er nettopp dette vi
tilstreber i vårt selskap. Seismikk
gir de første data om hvor olje eller
gass kan befinne seg.
Geoelektriske undersøkelser innebærer
en mer grundig etterfølgende sjekk,
sier Hanssen.
Dette sier Alfred Hanssen, som er
direktør for teknologi og forskning
i oljeselskapet Discover Petroleum
AS i Tromsø. Hanssen arbeidet i
flere år som professor i fysikk ved
Universitetet i Tromsø – før han i
fjor valgte å begynne i oljeselskapet.
Nytt
teknologimiljø
-Jeg så at det endelig ble lagt til
rette for å utvikle et godt FoU-miljø
her i Tromsø innen mitt fagområde, og det nye oljeselskapet
Discover Petroleum framsto som
en viktig drivkraft. Vi samarbeider
nært med andre FoU-institusjoner,
blant annet Norut og Universitetet
i Tromsø, og Innovasjon Norge har
gått inn med midler til forskningsog utviklingsprosjekter som vi har
fått i gang. En ny æra innen området fysikk/geologi er innledet her
i Tromsø, og dette bør være positivt
både for byen og for landsdelen
som helhet, mener Alfred Hanssen.
Vertikale
antenner
-Hva skiller deres teknikk fra andre
oljeselskapers
geo-elektriske
undersøkelser?
-Det viktigste kjennetegnet
ved vår teknikk er at vi plasserer
sender- og mottaker antenner
ver tikalt nede på bunnen. Andre
aktør er plasser er antennene
hor isontalt, og sleper sender antennen et stykke over bunnen.
Gjennom ver tikal antenneplasser ing er vi i stand til å oppdage tynner e lag av hydr okar -
boner ; som kan bli over sett ved
hor isontal antennebr uk. Ut fra
dette blir vårt system mer ”følsomt”, og gir sikrere indikasjoner
på om det virkelig er olje eller gass
i de aktuelle områdene, sier
Hanssen.
- Mer ”treffsikre”
Han sier at selskapet nå bruker den
elektromagnetiske leteteknikken –
for å peke ut områder hvor man vil
søke om letekonsesjoner, og på sikt
oppnå utvinningstillatelser. – Vi
mener at vår teknikk fører til at
vi blir mer ”tr effsikr e”; at vi i
stør re gr ad vil kunne avgjøre på
for hånd om det er olje eller gass
i et prospekt. Målet er å unngå
bor ing av tør r e br ønner , sier
Hanssen. Selskapet har ei gruppe
på sju fysikere som arbeider med
utvikling av avanserte teknikker for
analyse og kartlegging av sokkelområder. De analyserte elektromagnetiske dataene sammenholdes
med analysen av seismiske data
som selskapets geologer sitter inne
med.- Den samlede analyse av
elektromagnetisk og seismisk
informasjon gir et langt mer
komplett totalbilde av forholdene
under havbunnen enn hva en
standard seismisk undersøkelse vil
kunne gi, sier Hanssen.
TREFFSIKKER” OLJELETING: - Vår spesielle geo-elektriske metode for
leting etter hydrokarboner i havbunnen gjør at vi blir mer ”treffsikre” med hensyn til funn, hevder Alfred Hanssen, som er direktør for
teknologi og forskning i oljeselskapet Discover Petroleum. Hanssen
sier at man nå utvikler et godt FoU-miljø innen geologi og fysikk i
Tromsø.
Lite miljø
-I en slik undersøkelsesfase som vi
nå er inne i, så mener jeg det er en
styrke at vi har et såpass lite miljø
som vi har her i Tromsø. Kontakten
fagfolk imellom blir tettere og
bedre, og det blir enklere å foreta
evalueringer. Vårt selskap vektlegger bruk av ny teknologi meget
sterkt – fordi vi mener dette kan bli
til et viktig fortrinn for oss i
framtiden, som et mindre oljeselskap i nord, sier Alfred Hanssen. Geir Johansen
Geo-elektrisk
Som eneste oljeselskap har
Discover Petroleum tillatelse til
å benytte Petr omar ker, som er
en elektr omagnetisk under søkelsesmetode
utviklet
i
– På 1920-tallet
Stavanger.
utviklet den franske foregangsmannen Conrad Schlumberger en
geo-elektrisk metode for å undersøke landgrunn. I tidligere tider
måtte man enten bore eller grave i
jorda, for å finne ut hva som lå
under. Han sendte en elektrisk
strøm mellom to elektroder i
bakken, og benyttet så to mottakerelektroder for å kartlegge hvordan
strøm ble ledet under jorda. Siden
forskjellige materialer leder elektrisk strøm på forskjellig vis, så vil
en dermed kunne si noe om hvilke
typer materialer som er tilstede
mellom elektrodene. Prinsippet for
våre undersøkelser i havbunnen, for
å finne olje og gass, er egentlig det
samme; bare langt mer avansert,
sier Alfred Hanssen.
NY TEKNOLOGI
34
Samarbeid med Karelen:
Brannroboter
fra Narvik
Basert på avansert
russisk teknologi satser
den nystartede Narvikbedriften Scandinavian
Firerobots AS på å
markedsføre og selge
fullautomatiserte brannroboter, brannkanoner
og lignende utstyr i
Skandinavia, Europa og
Asia. – Vi har tilgang på
en unik teknologi som vi
mener har svært stort
salgspotensiale sier
daglig leder for
selskapet, Mikhail Belov.
Belov er opprinnelig fra Russland,
men han har bodd i Narvik i 11 år.
Her har han også tatt utdannelse
som sivilingeniør innen bygg og
anlegg. Han har til nå arbeidet i
stilling som prosjektleder og eiendomsutvikler i bygg- og vedlikeholdsfirmaet IBV AS i Narvik.
Narvik-bedriften eier 50 prosent av
aksjene i selskapet Scandinavian
Firerobots AS, som ble stiftet i juli
i fjor. Belov har selv 20 prosent av
aksjene i selskapet, gründer av IBV
AS, Tommy Simonsen, har 15
prosent, og en like stor aksjeandel
har daglig leder for IBV AS, Eirik
Olsen.
Selskap i Karelen
Det var via sin russiske far at
Mikhail Belov fikk høre om det
russiske selskapet ”Engineering
Centre of Fire Robots Technologi
FR”; et selskap som siden 1984 har
drevet med utvikling av brannroboter og brannkanoner; eller
”monitors”. – Min far arbeider med
ISO-sertifisering i Russland, og han
tipset meg om det spesielle
selskapet, som holder til i Karelen.
Selskapet er et av de ledende på
utvikling av avansert brannutstyr i
Russland, opplyser Belov.
reiste til Karelen i apr il i fjor, og
der skr ev vi under en samar beidskontr akt med det r ussiske
selskapet. I fjor sommer stiftet
vi så vår t eget selskap i Narvik,
for teller han. I fjor høst presenterte man en del av det utstyret man
kan tilby under ONS i Stavanger –
hvor bedriften ble nominert til
Innovasjonsprisen.
Delproduksjon i Narvik
-Vi er nå inne i en fase der vi driver
med markedsanalyser, og vi har
allerede merket stor interesse for
de produktene vi kan tilby. Vi
ar beider med å få til nødvendig
ser tifiser ing
for
salg
i
Skandinavia og Europa – og vi
utarbeider en forretningsplan for
å få fatt i investorer. På sikt er
det meningen å komme i gang
med delpr oduksjon også her i
Narvik, sier Belov.
Samarbeidskontrakt
Han satte seg inn i det bedriften,
som har rundt 100 ansatte, driver
med – og fattet umiddelbar interesse. Det gjor de også hans samar beidspar tnere i IBV AS. – Vi
Brannrobot
– Et av de mest spennende
produktene er den fullautomatiserte brannroboten med IR-skanner,
mener Mikhail Belov. - Brann-
SATSING PÅ BRANNROBOTER: Det nystartede Narvik-selskapet
Scandinavian Firerobots AS satser nå på markedsføring og salg av
brannroboter og brannkanoner produsert i Karelen – til
Skandinavia, Europa og Asia. Her er Narvik-representantene og personer fra det russiske produksjonsselskapet samlet. Fra venstre
Tommy Simonsen, Aristarkh Turovskiy, Mikhail Belov – som er daglig leder for det nye selskapet, samt Mikhail Gorban.
roboten dekker et areal fra 5.000 til
15.000 kvadratkilometer, og den
har en reaksjonstid på maksimalt
10 sekunder fra brannalarmen går
til den starter slukking. Den er
utstyrt med et tre-akse koordinatsystem for å lokalisere flamme.
Som slukkemiddel kan det
eksempelvis brukes saltvann, vann,
skum eller pulver. Opptil 32 roboter
kan kobles sammen i et brannrobotkompleks, og systemet testes
automatisk og resultat framvises på
data, sier Belov.
Bruksområder
Han viser til at det russiske selskapet har solide referanser når det
gjelder bruk av utstyret. – Det har
vært brukt i flyhangarer i Moskva,
på oljeplattformer i Kaliningrad og
ved tankanlegg i Viborg. I Moskva
er man i ferd med å gjennomføre
sikring av veitunneler ved hjelp av
brannroboter som går på skinner.
Robotene har et utall av bruksområder, som idrettshaller, fly- og
helikopterhangarer, oljeinstallasjo-
ner, lagre, kaianlegg, oljeplattformer, tunneler og stavkirker med
mer, påpeker han.
Brannkanon mot pirater
Belov har også stor tro på salg av
de spesielle brannkanonene, eller
”monitors”. - Brannkanonene kan
lever es i eksplosjonssikker
utførelse, og har en rekke br uksomr åder, for eksempel mot - sjøpir ater. Å få til effektive midler
mot pir ater blir bare mer og mer
aktuelt – og vi mener at vår e
br annkanoner er høyst aktuelle
i en slik sammenheng. Eksempelvis kan en monitor ha en kastelengde på 137 meter med forbruk
på 150 liter vann, sjøvann, skum
eller pulver i sekundet og trykk på
1 MPa (10 bar). Akkurat for øyeblikket pågår det et spennende
prosjekteringsarbeid for levering
av kanoner med kastelengde 200
meter for brannbåter i Singapore,
opplyser Mikhail Belov. Geir Johansen
Systembygger av
aluminiums profiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
F A S A D E E N T R E P R E N Ø R – G L A S S FA G
BLIKKENSLAGERMESTER - SOLSKJERMING
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
OFFSHORE-SATSING
35
Tradisjonsrikt Sortland-selskap samarbeider med Stavanger-miljøet:
Supply fra Sortland
Chriship-gruppen på
Sortland; med rederitradisjoner helt tilbake til
1858, utvider nå sitt
offshorerederi, i samarbeid med investorer fra
Stavanger-miljøet. – Vi
legger opp til å bli et solid
nordnorsk offshoreselskap, som også skal
kunne bidra innen den
offshore-aktiviteten som
kommer her i nord, sier
daglig leder for selskapet
Sea Supply AS, Trond
Arthur Christiansen.
Trond Arthur Christiansen og hans
familie har drevet med rederivirksomhet i Vesterålen gjennom flere
generasjoner. Det var i Nyksund det
hele star tet – i 1858. Da kjøpte
Christian Christoffersen, som var
Tr ond Ar thur Chr istiansens
tippoldefar, ei jekt, sammen med
noen andre. De begynte med frakt
av saltfisk og tørrfisk, både som del
av Pomorhandelen og i frakt til og
fra Bergen.
Tapt historie
Mange viktige historiske spor ble
borte da det en gang så rike fiskeværet
Nyksund ble fraflyttet i løpet av 1950og 60-tallet. – Men vi har klare fakta
som viser at vår familie har drevet
med fraktefart til sjøs gjennom alle
år. I moderne tid kjøpte min far, Jan
Christiansen, tørrlastbåten ”Brihav”
i 1969. Det er ut fra denne virksomheten at rederivirksomheten under det
som i dag kalles Chriship-gruppen
siden har blitt utviklet, sier Trond
TRADISJONSRIKE: Trond Arthur Christiansen til venstre og faren Jan Gunnar Christiansen til høyre leder an i spennende oppdrag for offshoreindustrien fra Sortland.
I OPPDRAG: Sea Sailor går i oppdrag for
StatoilHydro i Nordsjøen. Det er ett standbyfartøy som også kan gå i supply. Tredjefasesikkerhet;
fra plattform til redningsfartøy og, til helikopter.
investor er.
Per Har am fr a
Stavanger er styr eleder for
selskapet.
Utvider virksomheten
-Det har vært svært viktig for oss å
kunne samarbeide med Stavangermiljøet, som har lang erfaring fra
offshore-virksomhet. Dette har tilført
oss den kompetanse som er
nødvendig, for å gi selskapet de
nødvendige sertifiseringer; som ISOog Achilles-godkjennelse. Vi har i
LETT GJENKJENNELIG: Tege er i
Tromsø 4 ganger i uka. Fartøyet
går som tidsbefrakter til Tollpost
Globe i ren containerfrakt mellom
Bodø og Alta.
dag tr e standby/supply-far tøyer,
samt containerskipet Tege som går
i linjefart mellom Bodø og Alta. I
løpet av dette året satser vi på å få
flere offshorefar tøyer, sier Trond
Lønnsomt
Sea Supply AS sysselsetter nå 63
seilende personell, og i tillegg
kommer landorganisasjonen i driftsselskapet Chriship AS på 9 personer.
Årsomsetningen i fjor ble på vel 90
I OPPDRAG: Sea Safety er innleid av oljeselskapet
Marathon. Det har oppdrag på Alvheim-feltet i
Nordsjøen.
millioner kroner, mot vel 84 millioner
kroner i 2007.
Selskapet driver med god lønnsomhet. Driftsoverskuddet de siste
årene har ligget på mellom 20 og 30
millioner kroner. Egenkapitalen i
selskapet var ved utgangen av 2007
på 20,7 millioner kroner.
Nordområdene
Offshore-fartøyene til selskapet opererer i dag ut fra Mongstad og
Stavanger. – Men i tiden som kommer
satser vi selvsagt også på å få innpass
innen offshoreaktivitet som kommer
i nord. Vi har hele tiden lagt stor vekt
på å få de nødvendige sertifiseringer,
og HMS-delen innen selskapet er en
prioritert oppgave for oss. Og vi
mener at det bør utgjøre en styrke for
oss som selskap at vi også har lang
erfaring med maritim virksomhet i
kalde og værharde områder i nord,
sier Trond A. Christiansen. Geir Johansen
Allsidig virksomhet
Chriship ble gjort til aksjeselskap i
1973. Tradisjonelt har selskapet drevet
med tørrlast, kjøleskip og containertrafikk, både som redere, meglere og
agenter. Operasjonsområdet for egen
tonnasje har mest vært Nord-Europa,
men selskapet har også operert i
Middelhavet, Midt-Østen, Afrika og
Nord-Amerika. G jennom hyppig
aktivitet i nordområdene vinterstid
har selskapet hatt spesiell fokus
på de for skjellige utfor dr inger
dette representerer, og hatt et
kontinuerlig utviklingsarbeid innen
dette feltet.
Offshorerederi
Både Trond Arthur Christiansen og
hans far Jan Christiansen har opp
gjennom årene opparbeidet seg
kontakter innen forskjellige deler av
det maritime miljøet – deriblant offshoremiljøet i Stavanger-området. I
2007 kjøpte man – sammen med
fler e Stavanger-investor er – offshor eselskapet Str il Supply AS i
Stavanger. Man omdøpte da
selskapet til Sea Supply AS, med
administrasjonskontor på Sortland.
Chr iship gr uppen eier ; gjennom
sitt selskap Chriship Offshore AS,
50 prosent av aksjene i Sea Supply
AS – mens de resterende aksjene
eies av flere forskjellige Stavanger-
Maritime Preparedness Operations - MAPO leverer tjenester innen
beredskapsplanlegging og operasjon av oljevern i forbindelse med
omlastingsoperasjoner fra skip til skip.
Driver kompetansebyggende aktivitet og kjører kurs
innen oljevernberedskap for frivillige og profesjonelle mannskaper.
Jobber med å utvikle ny lenseteknologi som gjør utstyret
bedre rustet til å tåle naturkreftene det utsettes for i nordområden
Postboks 164 9750 Honningsvåg • mobil: +4790773298 • e- post: [email protected]
Beredskapstelefon: +4797675838 • www.mapo.no
OFFSHORE-SATSING
36
Cerum SMB i Mo i Rana:
Sveisedata
til offshore
Bedriften Cerum SMB i
Mo i Rana leverer sin
spesielle programpakke,
Cerum Industry, til stadig
flere offshore-selskaper.
Det skal, ifølge daglig
leder Dag Arnfinn Nilsen,
i sterk grad bidra til ei
omsetning på rundt 30
millioner kroner og 25
ansatte innen tre år. –
Potensialet for salg av
denne spesielle programvaren er nærmest
ubegrenset, sier Nilsen.
I 2007 fusjonerte Cerum SMB og
selskapet Unitek AS.
Cerum
SMB; tidligere Kreasoft, har i en
årrekke arbeidet med å utvikle en
web-basert CRM-løsning for kommunikasjon og administrasjon for
forskjellige bransjer. De siste
årene har man spesielt rettet seg
mot boligbransjen, trimsentre, og
mindre telecom-selskaper. Unitek
har arbeidet med en IT-løsning for
dokumentasjon og sporbarhet på
sveis og sveisearbeider. Dag
Arnfinn Nilsen, som tidligere ledet
Unitek, fortsatte etter fusjonen som
daglig leder for Cerum SMB.
- Felles plattform
- Selskapene hadde en felles
teknologiplattfor m og sam svarende strategier på flere felter.
Gjennom en sammenslåing fikk
vi r eduser te administr asjonskostnader og mer effektiv ut nyttelse av per sonell og andr e
r essur ser. Vi får også større
gjennomslag for vår markedsføring, og dette har allerede gitt
målbar effekt, sier Dag Arnfinn
Nilsen.
Sveisedokumentasjon
Programpakken som slår stadig
bedre an hos offshoreselskaper
kalles ”Cerum Industry”. -Denne
programvaren
dokumenterer
kvalitet på sveis og sveiste produkter i henhold til både nasjonale
og internasjonale standarder og
krav . Systemet inneholder alt fra
sveiseprosedyregenerator til sveiselister - der informasjon om matererialer, om hvem som har sveist,
og om når det er sveist fremkommer. Arbeidstegninger og alle typer
kontrollrapporter ligger også i
prosjektet, sier Nilsen.
SOFTWARE FOR OLJENÆRINGEN: Cerum SMB AS i Mo i Rana
gir enkel dokumentasjon til
bl.a. oljenæringen gjennom
produktet Cerum Industry. På
bildet dokumentansvarlig
Katrine Sandvær. Innfelt daglig
leder Dag A. Nilsen
Innen offshore-bransjen stilles
det spesielt strenge krav til dokumentasjon av sveisekvalitet. De
samme kravene gjelder etterhvert
også for stålbygg og skip.
Store selskaper
• FINNMARKS MEST KOMPLETTE HAVNETILBUD, OG I STADIG UTVIKLING.
• REGIONALT FISKERISENTER OG NASJONALT KNUTEPUNKT FOR
PETROLEUMSUTVIKLING I BARENTSREGIONEN
HAMMERFEST HAVN KF OG SAMARBEIDSPARTNERE KAN TILBY INFRASTRUKTUR,
AREALER OG UTSTYR FOR EFFEKTIV HÅNDTERING AV ALLE TYPER LAST.
Progr ampakken fr a Mo i Rana
er solgt til en rekke stør re offshor eselskaper, som StatoilHydro, og ESAB AB – som er et
globalt selskap som lever er
sveiseutstyr og tilsatsmater ialer
til sveising, tyske Böhler Welding
Gr oup, Gr enland
Gr oup,
Aaar bakke,
Aker
Yar ds,
Reiner tsen og fler e. Også i
regionen benyttes programvaren av
Miras, MoMek Group og Rapp
Hydema. - I løpet av 2008
registrerte vi stadig større kundetilstrømning; noe som ga økt
omsetning. Omsetningen for det
året ble på 10 millioner kroner, sier
Nilsen.
Utvikling
Cerum SMB er en bedrift som
legger stor vekt på kontinuerlig
utvikling og oppdatering av
programvare. Nilsen sier at det er
investert rundt 60 millioner kroner
i selskapets produkter fram til nå.
Selskapet har 24 aksjonærer; sju
selskaper og 17 enkeltpersoner. De
største aksjonærene er ROI Invest
AS; et lokalt investeringsselskap
hvor Helgeland Sparebank har flest
aksjer, og svenske Go Mobile AB.
Miljøvennlig
-Cer um leverer progr amvare og
funksjonalitet via inter nett.
Opplær ing og kur sing skjer også
i stor gr ad via enkle konfer anseog kommunikasjonsløsninger på
internett. Cer ums kunder opplever innføring av systemene som
veldig enkelt. Systemene kjører på
Cerums egne serverrigger, og
sikkerheten i alle ledd er i øverste
sjikt. I tillegg til lite reising og ingen
installasjoner på kundenes egne
datamaskiner, så slipper kundene
investeringer i egen maskinvare og
drift. Dette er noe av det som gjør
at Cerumsystemene er miljøvennlige, sier Nilsen.
Mål for vekst
-Salg til offshoreindustrien blir
viktig for oss i tiden som kommer,
men vi har også flere andre programmer som vil føre til økt salg.
Vi har blant annet utviklet en
løsning for boligbransjen som er
tuftet på samme prinsipp med
hensyn til dokumentasjon som
”Cerum Industry”. Vi har også utviklet en løsning for trimsentre som
gjør deres administrasjon og kommunikasjon langt enklere enn med
de løsninger man benytter i dag.
Og – vi utvikler stadig noe nytt,
som vi etter hvert vil lansere i
markedene. Nytt produkt fra januar
i år er system for avvikshåndtering
som også er integrert med
eksisterende bransjeløsninger, sier
Dag Arnfinn Nilsen.
Som følge av utviklingsarbeidet
har det til nå vært underskudd på
drift. – Men det skal endres til overskudd i 2009. For inneværende år
budsjetter vi med ei omsetning på
15 millioner kroner. Vi er i dag 17
ansatte. Innen tre år har vi som mål
å nå opp i ei omsetning på 35 millioner kroner, og da vil vi kanskje
ha opp mot 25 ansatte, sier
Nilsen.
Geir Johansen
OFFSHORE-SATSING
37
NorSea Group har overtatt
75 prosent av aksjene i Norbase:
Sterkere
basesatsing
i Harstad
NorSea Group AS har
kjøpt seg opp fra 33 prosent til 75 prosents eierandel i Norbase AS i
Harstad. – Det at den
suverent mest sentrale
baseaktøren i landet
velger å satse så sterkt her
i Harstad bidrar til ytterligere å forsterke vår posisjon som framtidig forsyningsbase for oljeaktivitet i nord, fastslår
daglig leder for Norbase
AS, Tore Bjørnå.
Norbase AS ble etablert av Statoil
og Hydro i Harstad i 1981. Basen
sto for for syning til r iggene som
lette etter olje – men etter hver t
som lete-aktiviteten ble tr appet
ned, så ble det nødvendig å finne
fr am til andre vir keomr åder. Det
har man greid. Norbase AS har hatt
jevn omsetningsøkning de siste
årene, og bra overskudd på drift.
Omsetningsøkning ble det også i fjor.
Omsetningen ble da på 35 millioner
kroner, mot 33,2 millioner kroner i
2007.
Allsidig virksomhet
I 2006 sto nytt terminalbygg på 2000
kvadratmeter ferdig. Norbase har i
dag 16 ansatte. Virksomheten er
allsidig. Norbase driver med eiendomsutleie – både av utearealer,
lagerlokaler og kontorer, samt
terminaldrift.
Terminaldriften
omfatter håndtering av gods både
fra bil, båt og fly. Basen har egen
flyfraktavdeling. Man har en rekke
STERKERE BASESATSING: Norbase AS i Harstad ble etablert i 1981 –
men oljevirksomheten i nord har latt vente på seg. Daglig leder Tore
Bjørnå (innfelt) er imidlertid ikke i tvil om at nettopp Norbase på
Stangnes kommer til å bli sentral oljebase om få år. NorSea Group
er av samme formening. Nå har selskapet kjøpt opp 75 prosent av
aksjene i Norbase.
større selskaper som samarbeidspartnere når det gjelder frakt og
logistikk – og man selger
International industrimaling.
- Sentral plassering
Norbase disponerer ei tomt på
40 mål på Stangnes i Harstad. – Vi
vil søke om opsjon på utvidelse på
40 mål til. Plasseringen er den aller
beste. Transportørene finner det
attraktivt å benytte vår terminal for
omlasting og videredistribusjon, og
terminalaktiviteten har økt de siste
årene. Vi har blitt et sentralt
omlastningssted for Lofoten,
Vesterålen og Hålogaland, påpeker
Tore Bjørnå.
´- Kompetanse
-Vi har vær t i en ventefase for
or dinær basevir ksomhet i snar t
30 år. I løpet av denne tiden har
våre dyktige ansatte oppar beidet
seg meget god kompetanse innen
for skjellige for mer for logistikk –
noe som utgjør en styr ke den
dagen vi kan gå i gang med basevir ksomhet. Vi skal bli basen for
lete- og oljeboring i feltene Nordland
6 og 7 og Troms 2. Når det skjer vil
selvsagt både omsetning og antall
ansatte bli i en helt annen skala enn
i dag, sier Tore Bjørnå.
- Satser på Harstad
Han mener at NorSea Groups opp-
kjøp av aksjer – og dermed klart
prioriterte satsing på basen i Harstad
– er et tydelig tegn på at Norbase skal
være godt posisjonert den dagen det
blir økt lete-aktivitet etter olje og
gass i nord. –Nor Sea Group er jo
den suverent stør ste baseaktøren
i landet; med solid er far ing. Det
er selvsagt ut fr a fr amtidige
vurderinger at selskapet nå velger
å gå så ster kt inn i Nor base, sier
Bjørnå.
Firma Bertheus J. Nilsen AS
har 10 prosent av aksjene, Harstad
Skipsindustri har 10 prosent – mens
de resterende fem prosent av
aksjene i Norbase er fordelt på
andre. Geir Johansen
Tenk deg en partner
partner
som tar personlig ansvar for
pengene dine
KrediNor er ingen fjern forbindelse du aldri hører fra.
Vi tilstreber optimal løsningsgrad på inkassosakene
dine og gir deg ON LINE innsyn i vår saksbehandling.
Du får hele tiden oversikt over andel løste saker
og hva dette betyr av penger på konto.
KrediNor Oslo
Postboks 782 Sentrum - 0106 Oslo
Tlf.: 22 00 91 00 Fax: 22 42 23 71
e-post: [email protected]
KrediNor Tromsø
Tlf: 77 66 11 22
www.kredinor.no
KrediNor Bodø
Tlf: 75 54 99 88
www.kredinor.no
KrediNor Narvik
Tlf: 76 92 22 80
www.kredinor.no
KrediNor Harstad
Tlf: 77 00 22 90
www.kredinor.no
• INKASSO • FAKTURASERVICE • OVERVÅKING • ADVOKATBISTAND • KURS • NETTKONTOR
UTDANNING
38
Stangnes videregående skole i Harstad:
Bore-utdanning igang
Ungdom fra hele landsdelen viser stor interesse
for å komme inn på Vg2
brønnteknikk som
Stangnes videregående
skole i Harstad nå gir tilbud om. – Aktivt samarbeid med flere bedrifter i
bransjen gjør at vi kan gi
et godt undervisingstilbud, sier avdelingsleder
Kjell-Arne Hermansen.
Han leder avdeling for teknologi og
helsefag ved Stangnes videregående
skole. Elever som skal ta Vg 2
brønnteknikk gjennomfører først Vg
1 teknologi og industrielle prosessfag. Etter Vg 2 brønnteknikk er
elevene klare for to års læretid i
oljebransjen – før de tar fagbrev.
Oljeby
Det er Troms fylkesting som har
bestemt at undervisning i oljeboring
skulle legges til Stangnes videregående skole i Harstad – ut fra
Harstads status som oljeby. Før
undervisningen startet opp i Harstad
i 2007 var det kun videregående
skoler i Stavanger og Bergen som
hadde et slikt undervisningstilbud.
Nå har man fått slik utdanning også
i Sandnessjøen og Kristiansund.
Lærlinger
14 elever fra første kull i brønnteknikk i Harstad ble uteksaminert
våren 2008. – En valgte å ta studiespesialiserende utdanning, mens
12 fikk lærlingeplass hos selskaper
som Weather for d, Seadr ill,
Maersk Oil, eller andre; selskaper
som står for dr ift av borer iggene.
Elevene får også gunstige praktiske
ordninger, da noen av de er 14 dager
på riggene og 14 dager hjemme, i
løpet av den to år lange lærlingetiden, opplyser Hermansen.
- Stor interesse
Han sier at ungdom fra hele landsdelen har vist stor interesse for det
nye undervisningstilbudet. Man har
også søkere fra Møre og Trøndelag.
– I år hadde vi 38 søkere, og vi hadde
omtrent samme antall søkere i fjor.
Men vi har kun plass til 15 elever i
hvert årskull. I løpet av undervisningsåret velger elevene selv
mellom seks forskjellige fordypningsemner. Etter endt Vg 2
brønnteknikk kan elevene søke seg
læreplass som boreoperatør, innen
brønnfag havbunnsinstallasjoner,
brønnfag komplettering, brønnfag
kveilerøroperasjoner, brønnfag
mekaniske kabeloperasjoner og
brønnfag sementering, opplyser
Hermansen. I løpet av undervisningsåret gjennomfører elevene
også sikkerhetskurs, kurs i bruk av
VHF, samt kran- og stroppekurs.
- Støtte fra bransjen
Knut – Inge Schjelderup; som har
mange års erfaring som oljearbeider,
er ansatt som lærer og koordinator
for undervisingen. – Vi har behov
for en god del spesielt utstyr, og her
har flere bedrifter innen bransjen, i
tillegg til Norges Brannskole, vært
svært behjelpelige og gitt oss utstyr.
FRAMTIDIGE OLJEARBEIDERE: Bildet viser første kull av elever som tok Vg 2 brønnteknikk ved Stangnes
videregående skole i Harstad. Disse ble uteksaminert våren 2008, og er nå lærlinger for selskaper som drifter borerigger. Til høyre på bildet står avdelingsleder for teknologi og helsefag, Kjell-Arne Hermansen.
Også i forbindelse med selve undervisningen har vi nær og god kontakt
med flere selskaper – som bidrar
aktivt med sine kunnskaper i undervisningen. StatoilHydros Harstadavdeling har fra starten av vært en
meget viktig samarbeidspartner for
oss, sier Kjell-Arne Hermansen. Geir Johansen
Acrylicon-gruppen er stolt av å ha vært
med Rec siden oppstarten i 1995.
Ved alle Rec sine fabrikker stilles de
strengeste krav til gulvets kvalitet med hensyn
til renhold, slitestyrke og lang levertid.
I praktisk bruk har det vist seg at kun
Acrylicon-belegg greier og beholde disse
egenskapene over lang lang tid.
Vi har, siden 1995, innstallert over
120 000 m2 med Acrylicon Industrigulvbelegg
ved Rec sine fabrikker i Glomfjord, Narvik,
Herøya og Sverige.
AcrylCon
Norge AS
Tel 73 90 10 00
AcryliCon
Nord-Norge AS
Tel 75 58 80 80
www.acrylicon.com
Fagskolen i Troms i samarbeid med bransjen:
Vurderer høyere
utdanningstilbud
Med økende oljeaktivitet i landsdelen blir det viktig å
skaffe også høyere utdanningstilbud for oljearbeidere. Dersom alt går etter planene, så vil vi
kunne starte utdanning i regi av Fagskolen i Troms
høsten 2010.
Dette sier administrativ leder for Fagskolen i Troms, Sture Flaaten.
Fagskolen i Troms, som har forskjellige linjer på fem forskjellige steder
i fylket, videreutdanner folk til mellomledernivå. I Harstad har Fagskolen
i Troms to-årig sveiseutdanning.
- Stor interesse fra bransjen
-Vi utreder nå muligheten av å få til et høyere undervisningstilbud; ut fra
brønnteknikk-utdanningen som har kommet i gang ved Stangnes videregående skole. Vi har vært i møter med folk fra oljebransjen – og de foreløpige signalene tyder på at det er stor interesse for å få i gang et nytt
undervisningstilbud innen petroleum i regi av Fagskolen i Troms, sier
Sture Flaaten.
Fagteknikere
Et slikt undervisningstilbud må man i dag til Bergen eller Stavanger for
å finne. De som tar Vg 2 brønnteknikk, to års læretid og så fagbrev –
kan, hvis tilbudet i Harstad blir realitet, så ta to-årig videreutdanning
innen petroleumsfag ved Fagskolen i Troms. Elevene blir da utdannede
fagteknikere, som kan få mellomlederstillinger i oljebransjen – som planleggere, driftsassistenter og formenn.
I landsdelen
-Vi satser sterkt på å realisere dette undervisningstilbudet, fordi vi mener
at landsdelen så absolutt trenger det. Etter hvert som oljeaktiviteten
øker i nord, så bør vi selvsagt også få viktig utdanning innen faget
her i landsdelen. Det vil være en fordel også for oljeselskapene og
leverandørindustrien at man kan hente inn utdannede folk lokalt, sier
Sture Flaaten. Geir Johansen
OFFSHORE-SATSING
39
Polarkonsult i Harstad i sterk vekst:
Klar for offshore-design
-Vi har gjennom 35 år
opparbeidet oss solid
kompetanse innen
skipsdesign; en kompetanse vi vil vite å
nyttiggjøre oss, også
med henblikk på økt
oljeaktivitet i nord. Vi
anser oss i dag for å ha
det mest kompetente
maritime ingeniørmiljøet i landsdelen, sier
daglig leder for Polarkonsult AS i Harstad,
Sigmund Sørensen.
Harstad-bedriften, som har spesialisert seg på design av skip over et
bredt spekter, har hatt sterkt vekst
de siste årene. I fjor ble det ny
rekordomsetning, på 45 millioner
kroner – mot vel 31 millioner
kroner i 2007. Bedriften har rundt
30 ansatte, og har gått med gode
overskudd de siste årene.
Start i 1974
I 1971 kom sunnmøringen
Sigmund Sørensen som ny-utdannet ingeniør for å arbeide i verkstedsindustrien i Harstad. Der ble
han fram til 1974 – da han, Svein
Henriksen og Per Brune fant ut at
de ville starte med tegning og
prosjektering av fiskebåter. – Det
var ei tid med stor aktivitet innen
fiskeriene, og vi så behovet for et
selskap som kunne designe og
utvikle fiskebåter. Utover på 1980og 1990-tallet ble det mindre
aktivitet innen fiskeriene, og vi
måtte se oss om innen andre markeder. Vi designet ferger, offshorefartøyer og lasteskip; i tillegg til
fiskebåter, sier Sørensen. Henriksen
og Brune trakk seg ut av selskapet
på slutten av 1990-tallet, og solgte
sine aksjer i 2003. Sigmund
Sørensen har 70 prosent av aksjene
i selskapet, Barlindhaug AS har
19,7 prosent, mens ansatte i
Polarkonsult har resten av aksjene.
utfør t; innen de tidsr ammer som
settes. Til tross for at finanskrisen
også skaper usikkerhet når det
gjelder skipsbygging – så tror jeg
at vi har opparbeidet oss en såpass
solid plattform at bedriften vår også
vil kunne utvikles positivt i tiden
som kommer, sier Sigmund
Sørensen. Geir Johansen
OFFSHORE-DESIGN: Harstadbedriften Polarkonsult AS, ledet
av Sigmund Sørensen (innfelt),
vil gjerne bidra – når det blir
behov for design og utvikling
av flytende olje-installasjoner i
nord. Bildet viser et av skipene
Harstad-selskapet har designet
– et 10000 dwt tungløfteskip
som bygges i Kina av et tysk
rederi.
Offshore- aktiviteter
Da oljeaktivitet startet i nord på
begynnelsen av 1980-tallet, så
valgte Sigmund Sørensen sin egen
strategi: - J eg så at denne
utviklingen ville ta tid, og at det
ikke ville være hensiktsmessig å
konsentr er e for mye av oppmer ksomheten om offshor eaktivitet i nor d. I stedet valgte vi
å videreutvikle det vi kunne aller
best – nemlig å designe skip av
for skjellige typer. Gjennom å
gjøre dette, så har vi gjennom 35
år oppar beidet oss solid kompetanse, og skapt et sterkt maritimt
ingeniør miljø her i Har stad.
Gjennom dette vil vi i aller høyeste
grad kunne bidra – også når det blir
behov for design og utvikling av
flytende olje-installasjoner her i
landsdelen, sier Sigmund Sørensen.
- Langsiktig arbeid
Den internasjonale satsingen
gjenspeiles også i arbeidsstokken.
Polarkonsult har ansatte fra både
India, Bulgaria og Russland. – Det
at vi nå markerer oss så sterkt
internasjonalt skyldes langsiktig,
strategisk arbeid. Innen denne
bransjen er kunnskap og tillit
sentrale begreper – fordi det er så
store investeringer det er snakk om
innen skipsbygging. E t stort internasjonalt reder i leier ikke inn et
designselskap; hvis de ikke er
helt sikre på at ar beidet blir godt
Internasjonalt
Godt utfør t ar beid, og et stadig
bedre kontaktnett – etter hver t
både nasjonalt og internasjonalt,
resulter te i stadig flere oppdr ag
for utenlandske r eder ier. Fr a
2002/2003 har skipsbygging tatt
seg ster kt opp inter nasjonalt.
Har stad-bedr iften har fått
kontr akter i India, Kina,
Tyskland, Polen, Fr ankr ike, og i
flere andre land. Ved kontoret i
Harstad tegner man tungløfteskip
som bygges i Kina, og seismikkfartøyer som bygges i India. – I
fjor var vi involvert i byggeprosjekter som hadde en totalverdi på rundt fem milliarder kroner
på verdensbasis. Rundt 90 prosent
av vår omsetning i 2008 kom fra
prosjekter i utlandet, opplyser
Sørensen.
TEKNISK PRØVING OG ANALYSE
40
MoTest AS i Mo i Rana:
Finkjemmer oljesveisen
Den lille Rana-bedriften
MoTest AS sørger for å ha
stadig flere bein å stå på.
I løpet av det siste året
har bedriften også fått
flere oppdrag for sveiseinspeksjoner innen
offshore i Nordsjøen. - Å
ta oppdrag for oljeindustrien blir et viktig
satsingsområde for oss i
tiden som kommer, sier
daglig leder for MoTest
AS, Elias Bohlin.
Sammen med Bjørnar Dahle og
Nils Tore Bjerknesli startet Bohlin
opp MoTest AS i 2001. De tre
hadde da arbeidet for andre
selskaper som hadde opprettet
avdelinger i Mo i Rana - for å dri-
ve med
såkallt NDT (Non
Destructive Testing) –tjenester for
den stadig voksende verkstedsindustrien i området. – Vi så at det
kunne være marked for en egen
NDT-bedrift, og det har vist seg at
vi fikk rett, sier Elias Bohlin.
Sveise-inspeksjon
Siden starten har omsetningen økt
jevnt, og man har hele tiden hatt
overskudd på drift. Nå sysselsetter
MoTest AS sju personer. Bedriften
driver med kontroll av sveiseforbindelser, støpte, smidde, valsede
og maskinerte komponenter. – Vi
har meget godt kvalifisert personell
med lang erfaring. De har Nordtest
nivå 2 sertifikater på alle NDTmetoder. Vi har også avtale med
Det norske Veritas om sertifisering
av sveisere – og dette tar vi som et
klart tegn på at det er kvalitet vi
leverer, sier Elias Bohlin.
OFFSHORE-SVEIS: Det siste året
har daglig leder Elias Bohlin og
hans medarbeidere i MoTest AS
i Mo i Rana fått flere oppdrag
for sveise-inspeksjoner for selskaper som driver innen offshore i Nordsjøen; i tillegg til ordinære sveiseinspeksjoner for
mekanisk industri. – Offshoreoppdrag vil være et prioritert
satsingsområde for oss i tiden
som kommer, sier Bohlin.
Vindmøller
De største kundene er, naturlig nok,
de store mekaniske bedriftene i Mo
i Rana, som Miras, MOMEK
Group og Ruuki Profiler. Sistnevnte bedrift produserer stadig
flere vindmølleflenser – og disse
testes av MoTest. – Viktig ar beid
for oss; som vi vil ha spesielt
mye av innevær ende år. Det
bidr ar ster kt til at vi for 2009
budsjetter er med ny r ekor d omsetning – på 6,8 millioner
kroner, sier Bohlin.
Sertifisering av skip
Bohlin er opptatt av at hans bedrift
skal ha flere bein å stå på - spesielt
i disse tider; med usikre utsikter
innen flere deler av industrien. I
fjor fikk bedriften sertifisering for
klassifisering av skip – av Lloyd`s
Register. – Vi har blant annet fått
i oppdrag å sjekke båten Nordsyssel, som benyttes av Sysselmannen på Svalbard. Sertifisering
av skip er omfattende arbeid, som
vil utvide vårt virkeområde, sier
Bohlin.
Offshore-industrien
Det siste året har Rana-bedriften
også fått flere oppdrag for
sertifisering av faste og mobile
strukturer innen offshore-industrien som opererer i Nordsjøen. M an
har blant annet foretatt sveiseinspeksjoner på Gyda-plattformen,
samt på ilandfør ingsanlegget til
Or men Lange. – Vi er svært glad
for at vi, som en liten nordnorsk
bedrift, får slike oppdrag.
Vi mener helt klart at det skyldes
at vi gjør godt arbeid – og at dette
fort ryktes i markedet. Å få flere
oppdrag innen offshore vil være et
klart satsingsområde for oss i tiden
som kommer, sier Elias Bohlin.
Han selv, og de to andre som
var med på å starte bedriften, eier
51 prosent av aksjene i MoTest,
mens selskapet Molab AS eier 49
prosent.
Geir Johansen
TEKNISK KONSULENTVIRKSOMHET
42
Seashore Technology fra Harstad med ny teknologi:
«Tornado» i borehullene
Teknologibedriften
Seashore Technology AS
i Harstad har utviklet et
eget verktøy for rengjøring av brønner i forbindelse med boring og
komplettering som slår
godt an innen oljebransjen. – Vi mener vi
har skapt unik teknologi
som har stort salgspotensiale, sier Geir
Øverland i Seashore
Technology.
Sammen med Egil Vika startet han
opp bedriften Seashore Technology
i 2004, og de eier hver 50 prosent
av aksjene i selskapet. Erik Vika
har lang fartstid fra oljebransjen, og
har arbeidet i flere oljeselskaper.
Geir Øverland er utdannet sivilingeniør, han har arbeidet i Sintef –
og fra 1989 drev han utviklingsarbeid for oljeindustrien sammen med
Svein Gleditsch i daværende Mercur
Subsea. Erik Vika er daglig leder i
selskapet, mens Geir Øverland er
styreleder og teknisk leder.
Rengjøring
Det Harstad-bedriften har spesialisert seg på, er å utvikle et verktøy
for rengjøring innen feltet som
kalles for ”wellbore clean up”. –
Det er svært viktig med rengjøring
av oljebrønner, ikke minst under
kompletteringsfasen, hvor en brønn
skal klargjøres for produksjon.
Problemer med rengjøring har
faktisk vært en av årsakene til at
flere
produksjonsbrønner
i
Nordsjøen ikke er blitt igangsatt, eller ikke produserer tilfredstillende.
En godt rengjort brønn vil medføre
økt produksjon fordi man sørger for
at partikler inne i brønnen som kan
tette formasjonen reduseres sterkt
eller fjernes, sier Geir Øverland.
NY RENGJØRINGSTEKNOLOGI: Selskapet Seashore Technology AS i
Harstad har utviklet en ny rengjøringsteknologi for oljebrønner –
som stadig flere oljeselskaper velger å benytte. Styreleder og
teknisk leder i selskapet, Geir Øverland, mener at det spesielle
rengjøringsverktøyet har stort salgspotensiale. (Foto: Kjell Magne
Angelsen/Harstad Tidende)
- Godt mottatt
For rengjøring av brønner har
Harstad-selskapet utviklet sitt
”Seashore Vortex Tool”. De første
prototypene av verktøyet ble testet
ut våren 2006 for Statoil på
Nornefeltet og Conoco Phillips på
Ekofisk. – Testene var veldig
positive, og siden har vårt verktøy
blitt benyttet av flere oljeselskaper.
Vår teknikk har vært brukt ved mer
enn 60 brønner på 16 ulike felt i
Nordsjøen, opplyser Geir Øverland.
-Som en tornado
De avanserte tekniske detaljene blir
for kompliserte å gå inn på her, men
Øverland sier at verktøyet i praksis
fungerer på lik linje med det som
en tornado eller en malstrøm gjør
i naturen: - Stor e ener gier
konsentr er es når ener gien
opptrer samlet og spinner r undt
en felles akse. Med vår t ver ktøy
får vi ikke bare rengjort brønnen
skikkelig – men vi får også hentet
ut par tikler ; som metallr ester,
avleir inger og annet, som
befinner seg inne i br ønnen.
Mange andr e r engjør ingssystemer får ikke til det siste, så
her har vår teknologi et stor t
for tr inn, mener Øver land.
Langvarig kontrakt
Han er svært glad for den gode
responsen man har fått innen oljeselskapene. – Samtlige av de som
har benyttet vårt verktøy har
kommet tilbake som kunder, og vi
får også stadig flere nye kunder,
sier Øverland. I fjor fikk selskapet
sin første større langvarige kontrakt
– da det oppnådde rammeavtale
med StatoilHydro for leveranser til
Tyrihansfeltet på Haltenbanken.
Det er planlagt til sammen 10
produksjons- og injeksjonsbrønner
på dette feltet. Avtalen har varighet
fram til desember 2011.
Økt omsetning
Omsetningen
i
Seashore
Technology har økt jevnt siden
starten. I 2007 var omsetningen på
7,7 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 2, 7 millioner. – I fjor
kom vi ut med omtrent like stor
omsetning. Men mens vi tidligere
leverte flere former for tjenester, så
kommer 2008-omsetningen nesten
i sin helhet ut fra vårt Vortex-verktøy, sier Øverland.
Harstad-miljøet
Han mener at det teknologimiljøet og nettver k som opp
gjennom årene er blitt utviklet i
Har stad – i nær t samar beid med
oljebr ansjen som er til stede i
byen, har vær t en viktig
for utsetning også for at den nye
r engjør ingsteknologien
har
kunnet utvikles. – Vi er hele tiden
avhengig av å være i nær dialog
med selskapene, for å finne ut av
hvilke konkrete behov de til enhver
tid har, sier Øverland.
Han sier også at bedriften har
fått verdifull støtte fra NTprogrammet, Innovasjon Norge,
Troms Fylkeskommune og
Skattefunn-ordningen til sitt utviklingsarbeid.
Han opplyser at det pågår
kontinuerlig utviklingsarbeid i
selskapet – og at man nå har langt
flere verktøy-typer innen ”Seashore
Vortex Tool” å tilby enn tidligere.
– Vi er inne i ei svært spennende
utvikling, og vi er overbevist om at
vår bedrift har stort utviklingspotensiale i tiden som kommer, sier
han. Geir Johansen
OFFSHORE-INDUSTRI
43
BMV Industri med nybygg og ny teknologi:
Klar for offshore-oppdrag
-Myndighetene bør stille
helt klare krav overfor
oljeselskapene om at
en viss andel av de industrielle leveransene
til oljevirksomheten i
nord skal kjøpes fra bedrifter i Nord-Norge. Vi
er en av mange
nordnorske bedrifter
som har brukt betydelig
med tid og penger på
opprustning og kvalifisering for arbeid mot
offshore, og slikt arbeid
blir et viktig satsingsområde for oss i tiden
som kommer.
Dette sier administrerende direktør
i BMV Industri AS i Harstad, JanAre Gudbrandsen. I fjor sommer sto
4000 kvadratmeter med nye
produksjons- og administrasjonslokaler ferdig på Stangnes i Harstad.
BMV Industri AS; tidligere Borkenes
Mekaniske Verksted AS, hadde tilhold i Kvæfjord. I forbindelse med
flytting og nybygg i Harstad er det
foretatt investeringer for rundt 60
millioner kroner.
1912
Gudbrandsen leder en bedrift med
lange tradisjoner: I 1912 star tet
Aronsen-familien opp med det som
først var ei smie i Kvæfjord. Etter
hvert ble det til et mekanisk verksted – som blant annet produserte
snøploger før krigen. Arbeid med
diverse stålkonstruksjoner ble etter
hvert stadig viktigere, og på 1970og 1980-tallet ble vir ksomheten
mer og mer rettet inn mot fiskeflåten.
Økt omsetning
BMV Industri har hatt jevn
omsetningsøkning de siste årene. I
fjor kom man ut med ei omsetning
på vel 27 millioner kroner, og for i
år budsjetteres det med ei omsetning
på 36 millioner kroner. Bedriften
har nå 28 ansatte. – Vi legger opp til
betydelig vekst i årene som kommer,
og nybygget inngår som en viktig del
av denne strategien. Vi har også tatt
i bruk ny teknologi. Vi har nå mulighet til å produsere i langt større omfang enn tidligere i egne lokaler, sier Jan-Are Gudbrandsen.
Offshore-produksjon
Produksjon for offshore-industrien;
gjerne i samarbeid med andre, framstår nå som et viktig satsingsområde
for bedriften. – Vi har samarbeidet med NOFI i Tromsø om
produksjon av komponenter for
subsea-systemer, og i samar beid
med Harstad-bedriften Seashore
Technology har vi produser t
vaskeutstyr for oljebrønner. Vi har
også
hatt
flere
mindre
samarbeidsprosjekter med andre
bedrifter for offshore-industrien,
sier Gudbrandsen.
NYTT BYGG OG NY TEKNOLOGI: BMV Industri har investert rundt 60 millioner kroner i flytting til
Stangnes i Harstad, nye produksjonslokaler og ny teknologi. Nå er bedriften, som ledes og eies
av Jan-Are Gudbrandsen klar for å ta flere oppdrag for offshore-industrien. Innfelt ser vi daglig
leder Jan Are Gudbrandsen i produksjonen av automater for lokkpålegging av fiskekasser til næringsmiddelindustrien, oppdrettsnæringen.
- Krav til selskapene
Jan-Are Gudbrandsen mener at
myndighetene må stille helt klare
kr av til oljeselskapene som
opererer i nord om at en viss andel
av industrielle leveranser skal kjøpes fra nordnorske bedrifter. – Vår
bedrift, og mange andre nordnorske
bedrifter, har brukt betydelig med tid
og penger på å gjennomføre opprustning
og
kvalifiseringsprogrammer – som oljeselskapene
har påpekt nødvendigheten av, og
vært med på å igangsette.
Selskapene har flere ganger uttalt at
nordnorske bedrifter nå må kjenne
sin besøkelsestid og være klare for å
ta oppdrag for offshore-industrien.
Men nå inntar de samme
selskapene en annen holdning. Vi
får nå beskjed om at vi må se saken i perspektiv – at det kan ta tid
før nordnorske leveranser blir av
betydning, påpeker Gudbrandsen.
faglig kompetanse. Vi har lange tradisjoner i leveranse av produkter i
rustbestandig stål og stål for lavere
temperaturer, og i de nye lokalene
gjennomfører vi komplette produksjonslinjer.
Vi
har
en
god HMS-standard, og vi har
Achilles-godkjenning. Alt ligger til
rette for at vi også skal kunne utføre
arbeid for offshore-industrien i tiden
som kommer, sier Jan-Are
Gudbrandsen. Geir Johansen
Vestlandet
Han arbeidet selv innen Statoils
materialteknologiske avdeling i
Stavanger på 1980-tallet. – Da fikk
verftsindustrien på Vestlandet all mulig støtte til å omstille seg fra fiskeri
til offshorerettet virksomhet. Det var
et erklært mål at bedrifter i regionen
skulle nyte godt av oljevirksomheten. M an kan ikke for vente at
nordnorske bedrifter skal kunne
konkur rere på like fot med
Vestlands-bedrifter som har 30 års
erfaring fra bransjen. Derfor bør
myndighetene etter mitt syn stille
helt klare krav til oljeselskapene
om at en viss andel av industrielle leveranser til oljevirksomheten
i nord skal kjøpes av nordnorske
bedrifter. Dette vil være å bygge
landsdelen i praksis, mener JanAre Gudbrandsen.
- Velkvalifisert
Han mener at BMV Industri har
en rekke kvaliteter som gjør bedriften
til en sterk aktør i markedet. – Vi har
en særs dyktig arbeidstokk med tverr-
OFFSHORE-BASE
44
Tre borerigger i 2011 og tog 2 av Melkøya:
Økt aktivitet for Polarbase
Daglig leder av
Polarbase, Herolf
Paulsen, ser med stor
forventing framover.
Rundt 2011 skal tre
borerigger etter planen være på plass ute
i havet i nærheten av
Hammerfest. Nye
felter skal åpnes for
leteboring – og tog 2
av Melkøya skal realiseres. – Alt dette vil
medføre betydelig
økt aktivitet ved basen, sier Paulsen.
Han mener at de nye bygningene som
nå er reist ved basen er et uttrykk for
den store satsingsviljen som fins med henblikk på å gjøre Polarbase
til den helt sentrale oljebasen i landsdelen for årene som kommer. –
StatoilHydro gir uttrykk for dette, gjennom å inngå en 20-årig leiekontrakt med oss, og våre eiere –
Nor Sea Group AS; som eier
90 prosent av aksjene i basen –
viser også tydelig vilje til å satse
her i nord, sier Herolf Paulsen.
Permitteringer
Det aller meste av varer og utstyr som
skal til LNG-anlegget skal først innom Polarbase. Basen har sitt eget lager, og i tillegg har StatoilHydro et lager ute på Melkøya. – Vi leier ut folk
til Melkøya-lageret, og ti personer er
hele tiden i arbeid ved de to lagrene,
sier Paulsen. Oljeriggen som har drevet med leteboring skal nå fraktes sørover for reparasjon og service, og den
vil først være tilbake i august/september i år. – Det innebærer redusert aktivitet for oss, og vi vil nok
i denne perioden måtte permittere åtte
av våre 30 ansatte, sier Paulsen.
Tre rigger i 2011
Men han er ikke i tvil om at aktiviteten vil ta seg opp på sikt. – Når
riggen kommer tilbake i september
vil den bli værende her i lang tid.
Etter planene skal ENI sommeren
2010 komme hit med en egen rigg,
som skal bore et tjuetalls produksjonsbrønner på Goliatfeltet. Tidlig
i 2011 skal så StatoilHydro komme
med en ny rigg som skal drive med
produksjonsboring på Snøhvitfeltet.
Fra 2011 vil vi altså ha tre borerigger
Vi har levert alt av armerings- og
forskalingutstyr på prosjektet!
som skal drive med lete- og
produksjonsboring her, noe som vil
øke aktiviteten ved basen betydelig,
sier Paulsen.
Goliatplattformen
Og – det er ikke tatt noen beslutning
om hvor produksjonsplattformen til
Goliat-utvinningen skal bygges. –
Vi har i løpet av tiden som har gått
bygget opp høyst betydelig kompetanse ved Polarbase, og vi fortsetter
med å utvikle alle nivåer av basen;
både rent materielt og personellmessig. Vi mener at vi så absolutt
skal kunne være basen der hvor –
om ikke hele, så i hvert fall viktige deler av produk sjonsplatt formen bygges; noe som vil tilføre
distr iktet svær t mange ar beidsplasser i byggeperioden, sier Herolf
Paulsen. STORE FORVENTINGER: Daglig
leder for Polarbase i Rypefjord,
Herold Paulsen, har store forventinger til basens rolle i tiden
framover. Etter de foreliggende
planene skal tre borerigger
operere utenfor Hammerfest i
2011; noe som vil medføre sterkt
økt aktivitet ved basen. I tillegg
skal tog 2 av Melkøyautbyggingen realiseres.
Portene er levert av Crawford
Terminalgt. 29, 9293 Tromsø
Tlf: 776 08 000 - Fax: 776 08 030
[email protected] - www.smith.no
Te l e f o n : 2 2 6 5 5 4 5 0 - w w w . c r a w f o r d . n o
Norema Nybygg Trondheim
Telefon: 78 44 92 00 - Fax: 78 44 91 80 - E-post: [email protected]
Thoning Owesensgt. 24, tlf 61 31 88 00, www.norema.no
Vi takker for oppdraget ved Polarbase.
Vi har levert og montert lett tak
på Polarbase og takker for oppdraget.
Vi har utført:
Prosjektering • Elektro • Tele / data • SD anlegg
ALTA
TLF: 78 44 40 70
TROMSØ
TLF: 77 67 55 25
www.takservice.as
KIRKENES
TLF: 78 99 26 71
LOGISTIKKBYGG PÅ POLARBASEN
45
INVESTERING TIL 125 MILL. KR.: Logistikkbygget består av kjemikalielager, subseahall og lager.
INGENIØRARBEID: Lagerhall med skille av opsjonsport og
mottakssluse.
VI UTFØRER ALT INNEN
MALER OG BELLEGSARBEIDE
Vi har levert Lås & beslag
Nordmørsveien 54, 6517 Kristiansund N
Tlf. 71685588 - fax 71685589 - e-post: [email protected]
www.las-sikkerhet.no
Hammerfest - Tlf. 78 41 24 33
Vi er utførende rørentreprenør
på Polarbase.
Spesialkompetanse
for krevende prosjektleveranser:
Dører tre og stål • Ferdigkappet listverk/foringer
PM
Telefon 77 75 98 00
Telefax. 77 75 98 01
www.agenilsen.no
PM
Tlf.: 73 96 00 00 • Fax: 73 96 00 01• [email protected]
LOGISTIKKBYGG PÅ POLARBASEN
46
StatoilHydro med leiekontrakt for nybygg i 20 år:
Bygginvesteringer
for 125 millioner
TRAVERSKRANA PÅ PLASS: Her ser vi fra arbeid med
montering av traverskran i lagerhallen i det nye logistikkbygget på Polarbasen.
INGENIØRARBEID: Lagerhall med skille av opsjonsport og mottakssluse
I løpet av de siste to årene er
det foretatt investeringer for
rundt 125 millioner kroner
ved Polarbase AS i Rypefjord.
I månedsskiftet januar/februar sto et nybygg på
rundt 1500 kvadratmeter, som
blant annet skal gi større lokaler for fiskekasseproduksjon,
ferdig. 12. desember i fjor ble
det nye store bygget som
StatoilHydro skal leie offisielt
åpnet.
Det store nybygget som StatoilHydro skal leie
er på totalt 6300 kvadratmeter. Polarbase har
inngått leiekontrakt for 20 år framover. Et
ganske så spesielt element i nybygget er en
750 kvadratmeter stor subsea (undervanns)
hall, innholdende en traverskran som har en
løfteevne på 100 tonn.
Et års byggetid
Ellers inneholder bygget lager på 3300 kvadratmeter; som også har en kran med løfteevne på 43 tonn. 750 kvadratmeter er reservert til kontorlokaler, to kjemikalierom opptar rundt 350 kvadratmeter, og i tillegg består
nybygget av flere tekniske rom. –Vi har lagt
vekt på en god miljøprofil, da bygget skal
kunne var mes opp ved hjelp av var mtvann
Vi har levert utstyr og tjenester
til prosjekter i Troms og Finnmark,
og til Snøhvit på Melkøya.
Kontakt oss for
behovsløsninger og tilbud.
fr a fiskekasseproduksjonen, samt av LNG
fr a Melkøya, i tillegg til str øm, sier daglig
leder for Polar base AS, Herolf Paulsen.
Det tok kun rundt et år å reise det nye, store bygget ved basen.
Ny fiskekassehall
I fjor høst startet realiseringen av enda ett nytt
bygg ved basen. Det dreier seg om en
produksjonshall på rundt 1500 kvadratmeter
som skal gi større lokaler for den fiskekasseproduksjonen som datterselskapet til
Polarbase, Thermoplast AS, har drevet med.
I tillegg skal en del av bygget leies ut – til selskapet Mento AS, som har kontrakt for levering av diverse utstyr til LNG-anlegget på
Melkøya.
Lokale entreprenører
Kr istiansund-selskapet Lønnheim Entreprenører AS har hatt hoved entrepr isen for
nybygget,men en hel rekke med lokale og
regionale entreprenører har deltatt i byggear beidet. Hammerfest-firmaer har hatt ansvaret for både grunnleggende armering,
malerarbeid, elektrisk installasjon og ventilasjon, mens firmaer fra Alta har stått for levering av betongelementer og for taktekking.
– En meget viktig kontrakt for oss, sier
prosjektleder Berth Andersson ved Jaro AS i
Alta; selskapet som har stått for levering av
betongelementer og søyler. -Arbeidet utgjorde nær 25 millioner kroner omsetningsmessig for oss, og det tilsvarer rundt en fjerdedel
av vår samlede årsomsetning, sier han. Vi har utført grunnarbeidene på Polarbase
Graving
Sprenging
Planering
Snørydding
LEVERING AV:
Matjord, singel, sand,
grus, pukk, m.m.
GRUNNARBEIDER
Tomter, veier, vann/avløp
T OTA L L E V R A N D Ø R I N N E N E R G I L Ø S N I N G E R
* * * V V S * * * E N E R G I * * * K L I M A * * * S E RV I C E * * *
Postboks 43, 9615 Hammerfest, Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01
E-post: [email protected] - www.energinord.no
Vi takker for oppdraget med levering og
montering av ståltrapper og rekkverk.
Kjellmann as Alta
Agentur for:
Kjellmann AS
Mathisdalen
9518 Alta
Tlf :95 84 86 58
Mail: [email protected]
www.kjellmann.as
Postboks 19, 9610 Rypefjord
Tlf.: 78 41 30 40 - Mob. 951 22 110
47
20 årsm
jubileu
din samarbeidspartner i byggeprosjekter
UTFORMING - BYGGETEKNIKK - BYGGEKONTROLL - AREALPLANER
TAKSERING (NITO-TAKST):
VERDI - TILSTAND - SKADE
SJØGATA 23 - HAMMERFEST - TLF. 78 41 88 23 / FAX 78 41 45 64
www.byggtjeneste.as
Foretaksregisteret: 866 567 352
Telefon: 70 18 97 70
Telefaks: 70 18 97 80
Nordstrand - 6050 Valderøya
E-post: [email protected]
Vi har levert aluminiumsdører,
-vinduer og fasader til prosjektet
Abonnér på
NæringsRapport
Systembygger av
aluminiums profiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
F A S A D E E N T R E P R E N Ø R – G L A S S FA G
BLIKKENSLAGERMESTER - SOLSKJERMING
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
TROMS - KOMPETANSESENTER MIDT I NORDOMRÅDENE
Troms Fylkeskommune satser på nyskaping og utvikling innenfor bioteknologi, kaldt klima teknologi, miljø,
informasjon og kommunik asjontek nologi, romog jordteknologi, akvakultur, transport og logistikk,
olje og gass og kulturbaserte næringer.
Nyskapning og næringsutvikling er et sentralt
satsingsområde for Troms Fylkeskommune - vi ønsker å
være en god tilrettelegger og medspiller i utviklingen i
nordområdene.
Postboks 6600, 9296 Tromsø
Tlf: 77 78 80 00
POSITIVE INVANORVEDTAK
48
Fylke NORDLAND - Innvilgingsår 2008 - Måned:Desember
Den gode følelsen
Drømmehytter
for barske forhold
Nå kan du ﬁnne din drømmehytte, den som vil gi deg
den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede.
Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange
modeller.
Du kan også bestille vår populære katalog på:
Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent)
SMS: Send kodeord HYTTER til 2007
Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu
Taper penger,
lever på støtte
Billedbyrået Creative Visual Group AS
(Crestock) i Bodø har til sammen i sine tre første driftsår omsatt for drøyt 1 million kroner. I
samme periode har de fått innvilget bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge på MYE STØTTE,GOD
drøye 2 millioner kroner. I desember i fjor fikk EGENKAPITAL OG
selskapet ytterligere 1,34 million kroner fra LITE DRIFTSINNskattebetalerne. Dermed kan selskapet som bare TEKTER: Geir Are
har gått med underskudd siden det ble startet, Jensen er medeier i
NU Publishing AS i
likevel smykke seg med høy soliditet.
Manglende lønnsomhet trenger imidlertid Bodø som utgir
ikke å bety at man ikke kan more seg. I fjor gratisavisen Bodø
maktet selskapet å erte på seg både pressen og NU. Han er etableBill Gates med årets aprilspøk. Selskapet med rer av bildebasen
under en million i omsetning og et langt gap Crestock i tillegg.
mellom inntekter og utgifter gikk 1. april ut
med en pressemelding om at de hadde kjøpt det amerikanske billedbyrået Corbis. Det amerikanske billedbyrået Corbis, eid av Microsoft-gründer Bill Gates privat, skulle ha blitt overtatt av Bodø-byrået for 625 millioner amerikanske dollar. Kjøpet skulle ha vært finansiert av EU-midler, en gruppe skandinaviske investorer og Innovasjon Norge.
Selv om den eneste snev av sannhet var finansiering fra Innovasjon
Norge, så truet ledelsen i Gorbis med sine advokater om ikke Crestock
umiddelbart fjernet pressemeldingen.
Mat og opplevelse
til tusener
Tuvsjyen ved Saltstraumen har fått drøye 1,3 millioner kroner til utvikling av sitt senter for mat
STEINALDERDAMER og opplevelser. Tuvsjyen er et familiedrevet anlegg som tilbyr overnatting, mat og opplevelser
FOTOGRAFERT I
året rundt. Selskapet har gjort det br a og har vært
GAMME I KREATIV
på listen over Gaselle-bedrifter i DN de siste to
UTFOLDELSE:
Gründer Elisabeth årene.På Tuv ved Saltstraumen kan du smake
steinaldermat slik arkeologene har funnet ut at
Lund Johnston
bakerst til venstre. det ble laget for mer enn 6 000 år siden. Her kan
du overnatte i leilighet og du kan bade i badestamp med sjøvann. Riktige nordnorske opplevelser som tatt ut av enhver lærebok.
Innovasjon Norge i Nordland synes også bedriften er interessant og
bekrefter dette med å innvilge ulike tilskudd og kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift med til sammen 1,33 millioner kroner.
KU_Fir ma
KUNNSKAPSP. BODØ AS
MOMEK GROUP AS
THERM-TECH AS
THERM-TECH AS
INVECO NORD AS
ADOLFSEN KETIL
ADOLFSEN KETIL
ARIEL NETTVERKSKREDITT
FAUSKE CAMPING AS
ORRHAUGEN MAT OG OPPL. AS
ORRHAUGEN MAT OG OPPL. AS
POLARIS WATER AS
FRAKTEFART. REDERIFOR.
IN Unge i Fokus
IT-FORUM
AS GLEA
ESPEN HESTVIK JOHANSEN
MEDIEGÅRDEN AS
MODELLO AS
MONIKA JOHANSEN
MELBU SYSTEMS AS
ALLSKOG BA
ANDENES RORBUCAMPING AS
ARKITEKTSTUDIO AS
ARKITEKTSTUDIO AS
BORKAMO BIRK DESIGN
DIALOG EXE AS
DIALOG EXE AS
HANNE BJERK
HØGSKOLEN I BODØ
JOHNSEN S. PETTERSEN
KATRINE FLØTNES
KRISTIN BJÅNES
MEDIEGÅRDEN AS
NÆRINGSUTVIKLING AS
RAPP MARINE AS
SALTEN GOLFKLUBB
TUVSJYEN AS
TUVSJYEN AS
TUVSJYEN AS
TUVSJYEN AS
CREATIVE VISUAL GROUP AS
MAJAVATN SPRING WATER AS
ØYVIND WIIK
PLANKTONIC AS
ARVID EINAR GISKE
Kommune
Innv. Beløp
BODØ
390 000
RANA
400 000
NARVIK
120 000
NARVIK
100 000
HEMNES
200 000
STEIGEN
1 095 000
STEIGEN
2 057 066
HATTFJELLDAL
50 000
HATTFJELLDAL
100 000
HATTFJELLDAL
200 000
FAUSKE
375 000
HEMNES
140 000
HEMNES
52 500
FAUSKE
250 000
NORDLAND
600 000
BODØ
430 898
BODØ
230 000
RØST
400 000
ALSTAHAUG
158 800
BODØ
340 000
BODØ
60 000
VESTVÅGØY
22 500
HADSEL
680 000
NORDLAND
410 000
ANDØY
1 500 000
BODØ
307 000
BODØ
307 000
SALTDAL
100 000
BODØ
50 000
BODØ
485 000
MOSKENES
550 000
BODØ
575 000
BØ
1 088 000
BØ
3 500 000
BØ
3 500 000
RANA
61 000
FAUSKE
165 000
BODØ
450 000
BODØ
1 850 000
VEFSN
750 000
VEFSN
600 000
BODØ
15 000 000
BODØ
60 000
BODØ
165 000
BODØ
165 000
BODØ
500 000
BODØ
500 000
BODØ
1 340 000
GRANE
600 000
STEIGEN
410 000
HERØY
790 000
VESTVÅGØY
1 200 000
Sum: 45 429 764
Vir kemiddelgr uppe
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler - Låneb. for rentestøtte
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
Verdiskapingsprogram mat
Utviklingstilskudd
Kompe. for økt arb.avg. - RDA
Ind. forskningsog utviklingskontrakter
Utviklingsprogram for grønt reiseliv
Etablererstipend
Lavrisikolån
Etablererstipend
Lavrisikolån
GFL-flåte
GFL-flåte
Fylke NORDLAND - Innvilgingsår 2009 - Måned: Januar
KU_Fir ma
S.SJØEN ENGINEERING AS
ARCTIC CHARR AS
DRAG INDUSTRIER AS
MAYLEN TUBEZ SOLHAUG
RØST TRANDAMPERI AS
DESTINATION LOFOTEN AS
ANDREAS OLSEN
TERJE STØEN
KJØLESERV.HELGELAND AS
JOHN GREGER AS
KJELL H. INGEBRIGTSEN
KVARØY SJØHUS AS
ALK EIENDOM AS
HANS MAGNE PEDERSEN
HANS MAGNE PEDERSEN
KJELL GUNNAR SOLBERG
PARTREDERIET KEN STIAN DA
HELGELAND V&M AS
NORDLAND MARIN YNGEL AS
NORDLAND MARIN YNGEL AS
DIANE HELEN SKUGGHEI
DIPS ASA
KVANDAL KJØKKEN AS
SI PRO AS
SI PRO AS
FREDRIKSENS EIENDOM AS
FRIDS H. RORBU Kristoffersen
SYMBIOPHONIC AS
VEGA DELIKATESSER AS
Kommune
Innv. Beløp
ALSTAHAUG
400 000
HATTFJELLDAL 135 000
BODØ
260 000
BEIARN
124 000
RØST
340 000
VÅGAN
131 400
BODØ
600 000
RØST
520 000
VEFSN
216 000
RØST
1 000 000
BODØ
3 250 000
LURØY
1 400 000
VEFSN
800 000
ØKSNES
500 000
ØKSNES
250 000
VÅGAN
350 000
MOSKENES
200 000
ALSTAHAUG
400 000
LURØY
345 000
LURØY
200 000
RANA
165 000
BODØ
640 000
LEIRFJORD
115 000
MELØY
1 500 000
MELØY
1 000 000
VEGA
300 000
ALSTAHAUG
160 000
SALTDAL
150 000
VEGA
105 000
Sum: 15 556 400
Vir kemiddelgr uppe
Komp. for økt arbeidsgiveravgift - RDA
Etablererstipend
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
Distriktsrettede risikolån
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
Etablererstipend
POSITIVE INVANORVEDTAK
49
Fylke TROMS - Innvilgingsår 2008 - Måned: Desember
KU_Firma
Kommune
Innv. Beløp
RISCO AS
TROMSØ
1 100 000
SISSEL H.WASSMO HOLTAAS
GRATANGEN
828 000
SISSEL H. WASSMO HOLTAAS GRATANGEN
1 478 000
SISSEL H.WASSMO HOLTAAS
GRATANGEN
441 000
ASGEIR LARSEN
LYNGEN
288 000
ASGEIR LARSEN
LYNGEN
288 000
NORINNOVA AS
TROMSØ
200 000
YNGVE JOHANSEN
LYNGEN
110 000
B. BERGLUND REISELIVSRÅDG. TROMS
78 630
SEAWORKS AS
HARSTAD
51 000
SEAWORKS AS
HARSTAD
475 000
TØLLEFSEN JARLE
TROMSØ
1 500 000
EIVIND PETTERSEN
TROMSØ
150 000
JAN HANSEN
SKJERVØY
2 500 000
STORGALTEN FERIE-CAMP ANS LYNGEN
90 000
VISIT TROMSØ AS
TROMSØ
150 000
HARRY JOHNSEN
LENVIK
900 000
SOLVEIG REIERSEN
NORDREISA
128 750
TRYGVE ROGNMO
BALSFJORD
628 000
TRYGVE ROGNMO
BALSFJORD
628 000
OPHEIM OLE D
LENVIK
250 000
OPHEIM OLE D
LENVIK
250 000
CALANUS AS
TROMSØ
700 000
CONNECT NORD-NORGE
TROMS
200 000
HALTI NASJ.PARKSENTER AS NORDREISA
1 047 600
HALTI NÆRINGSHAGE AS
TROMS
60 000
ID NYHEIM
LENVIK
118 000
IN STYREKANDIDAT TROMS
TROMS
115 000
MASKINENTR. FORBUND
TROMS
1 725 000
OLE MAGNAR DRØNEN
HARSTAD
200 000
OPPL.KONT. F. FRISØRFAG I NORD TROMS
1 969 000
RESULTATLEDELSE AS
TROMSØ
855 720
SENJAHAV AS
LENVIK
13 500 000
TORSKELANDSBYEN AS
LENVIK
1 795 942
ARTIC PUKK & GRUS AS
LYNGEN
670 000
ARTIC PUKK & GRUS AS
LYNGEN
918 000
BÅRD ANDREASSEN
BALSFJORD
291 000
BÅRD ANDREASSEN
BALSFJORD
940 000
BÅRD ANDREASSEN
BALSFJORD
258 000
BÅRD ANDREASSEN
BALSFJORD
940 000
KARIN NYVOLL
SKJERVØY
30 000
TROMS REISELIV AS
TROMS
175 000
TROMS REISELIV AS
TROMS
160 000
TROMS REISELIV AS
TROMS
100 000
TROMS REISELIV AS
TROMS
300 000
BLÅNISSELANDET I MÅLSELV AS MÅLSELV
1 325 000
LÉK IMPORT Reidar Bjerkeli
KÅFJORD
208 000
NORTH. RESEARCH INST. TROMSØ AS TROMSØ
492 500
REINØY SJØCAMP P.O. Theodorsen KARLSØY
75 000
3NET AS
NORDREISA
400 000
HALTI NASJ.PARKSENTER AS NORDREISA
698 400
KARLSØYBRUKET AS
KARLSØY
6 250 000
KARLSØYBRUKET AS
KARLSØY
8 000 000
LYNGEN SEAFOOD AS
LYNGEN
703 000
LYNGEN SEAFOOD AS
LYNGEN
2 000 000
Sum: 59 732 542
Virkemiddelgruppe
Industrielle forskningsog utviklingskont.
Landbrukslån
Landbrukslån
Komp. for økt arb.avg. - RDA
Etablererstipend
Landsdekkende programmer
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
Etablererstipend
Landbrukslån
Landbrukslån
Etablererstipend
Etablererstipend
GFL-flåte
Landbrukslån
Etablererstipend
Etablererstipend
Lavrisikolån
Energistyring
i Brøstabotn
Energi Norge AS i Brøstadbotn i Dyrøy
kommune har fått et risikolån på 580
000 kroner fra Innovasjon Norge.
Selskapet med filial i Karenslyst Allé i
Oslo tilbyr analyser av energiforbruk, energiforvaltning og salg og installasjon av styringssystemer for energibruk. I tillegg tilbyr selskapet
oppfølging og vedlikehold av systemene.
Selskapet tar mål av seg til å kapre kommuner og private med et
forbruk høyere enn 100 000 kWh som kunder.
Det har ikke lykkes Næringsrapport å få kontakt med selskapet på
telefon, men her blir man henvist til vakre nettsider der både hardware
og tilbud presenteres. Lyngen for verden
Innovasjon Norge i Troms har
fordelt midler til flere av de som
utvikler ekstremsport-turisme i
Lyngen. Det skjer samtidig med
at Lyngsalpene presenteres som
det ”hotteste” luksusreisemålet
i det svært anerkjente reisemagasinet Wallpaper.
De som ikke ser seg råd til
en turistreise til månen eller
nordpolen
har
fortsatt
Lyngsalpene som en god mulighet. Det er ikke mange år siden italienske ekstremskikjørere på eget initiativ reiste til Lyngen for å oppnå klimaks. Nå er en forsiktig kommersiell turisme under oppbygging under lyngsalpene.
I tildelning for januar har Innovasjon Norge i Troms gitt Lyngen
Lodge AS et investeringstilskudd på drøye 62 000 kroner. Videre ble
det gitt et bedriftsutviklingstilskudd til Lyngenalp BA på 338 000
kroner. I tillegg Lyngen Vinterfestival fått drøye 100 000 kroner til
sin bedriftsutvikling. Byens rimeligste hotellovernatting av god standard
og hjemmekoselige omgivelser får du hos oss.
Prøv oss, be om tilbud.
Skytterveien 24
9601 Hammerfest
Tlf +47 78411511
Fax +47 78411213
www.skytterhuset.no
Fylke TROMS - Innvilgingsår 2009 - Måned: Januar
KU_Firma
Kommune
Innv. Beløp
ANNE GØRIL RUSTAD
HARSTAD
625 000
OLSEN KURT
BALSFJORD
40 000
OLSEN KURT
BALSFJORD
40 000
INVENIA ILAB AS
TROMSØ
400 000
TORBJØRN SKOGSTAD
BALSFJORD
300 000
HAALOGALAND EIENDOM AS HARSTAD
235 000
NORSK BEDRIFTSFORBUND
LYNGEN
380 000
INGEBORG NINA NYGAARD
SALANGEN
903 000
ANVENDT TEKNOLOGI AS
HARSTAD
250 000
LYNGEN LODGE AS
LYNGEN
62 655
LYNGENALP BA
TROMS
338 000
ODDBJØRN E. K.FRANTZEN
TORSKEN
12 200 000
SLETTMO PER-ARNE
BALSFJORD
600 000
ARTHUR O. DARRE ARNESEN TROMSØ
82 500
ELNAR MAGNE JOHANSEN
LYNGEN
215 000
TOUR DE ANDØRJA AS
HARSTAD
300 000
FRODE EILERTSEN
TORSKEN
134 000
HELSE MIDT-NORGE RHF
TROMSØ
629 730
LYNGEN VINTERFESTIVAL
LYNGEN
104 000
MATHIASSEN SYNNØVE R A
KVÆNANGEN
73 500
SOMMARØY ARC. EIENDOM AS TROMSØ
65 000
VISIT BARDU BA
BARDU
60 000
ENERGI NORGE AS
DYRØY
580 000
NORINNOVA AS
TROMSØ
100 000
RENATE ANDREASSEN
BALSFJORD
175 000
RENATE ANDREASSEN
BALSFJORD
175 000
SENJA NÆRINGSHAGE AS
LENVIK
63 713
Sum: 19 131 098
Virkemiddelgruppe
Landbrukslån
Landbrukslån
Inkubatoretablering
Landbrukslån
Landbrukslån
Industrielle forskningsog utvikl.kontrakter
GFL-flåte
Etablererstipend
Etablererstipend
Offentlige forskningsog utvikl.kontrakter
Landbrukslån
ASCO Norge - total logistikk leverandør
for olje og gass industrien i Norge
Våre tjenester innbefatter:
Basedrift
lasting/lossing
3. parts logistikk
Lagerdrift
Material styring
Marinetjenester
Avfallshåndtering
Spedisjon
Personell (utleie)
www.ascoworld.com
VANNKRAFT I NORD-NORGE
50
Uttak av 280.000 kubikkmeter med masse:
Røssåga ferdigstilt
280.000 KUBIKKMETER MASSE: I forbindelse
med arbeidet med overføringstunnellen er det
tatt ut til sammen 280.000 kubikkmeter med
masse. Bilde fra anleggsarbeidet.
Vi har foretatt massetransport fra tunnell,
boring av permanentsikring inne i tunnell,
og tipparbeid - herunder avdekking og tildekking
av jord, samt diverse logistikkarbeid.
Vi takker for oppdraget!
NORGES NEST STØRSTE INNSJØ:
Den nye overføringstunnellen
mellom Bleikvatn og Røssvatn er
bygget i et område med vakker natur. Bildet viser Røssvatn, som etter
oppdemmingen er Norges nest
største innsjø.
I 2004 oppdaget man at det ikke lenger kom vann
igjennom Røssåga Kraftverks overføringstunnel
mellom Bleikvatn og Røssvatn i Hemnes kommune i
Nordland. Nå står en flunkende ny tunnel ferdig –
med et tverrsnitt som er nær fire ganger så stort som
gammeltunnellen.
8 6 9 0 H AT T F J E L L D A L • Te l e f o n : 9 9 2 4 8 8 9 9
Arbeidet med å bygge den nye
overføringstunnellen i fjell mellom
de to vannene tok til høsten 2006
– og i desember i fjor sto tunnellen ferdig. Røssåga Kraftverk i
Hemnes er ett av til sammen 13
kraftverk som Statskraft har i
Nordland fylke. Den gamle overføringstunnellen mellom Bleikvatn
og Røssvatn ble bygd i perioden
mellom 1959 og 1963.
Røssåga
Elva Røssåga har sitt utspring i
Røssvatnet, den renner nedover
dalføret og munner ut i Sørfjorden,
som er en arm av Ranfjorden ved
tettstedet Bjerka. R øssåga er en
av Norges mest vannkr aftige elver, og en viktig gr unn til vassdraget ble bygd var å skaffe elektr isitet til davær ende stor e industr ibedr ifter som Nor sk
Jernver k i Mo i Rana og aliminiumsver ket Mosal i Mosjøen.
Svekket fjellsone
I 2004 konstaterte Statskraft at det
var sammenbrudd i den gamle tunnellen, så vann ikke lenger kom
igjennom. – Den gamle tunnellen
hadde ikke revisjonsløsning, så det
lot seg ikke gjøre å komme inn i
tunnellen for å eventuelt utbedre
skadene. Under ar beidet med
den nye tunnellen, som går rundt
50 meter ifr a den gamle, oppdaget vi en svekket sone i fjellet omtr ent midtveis. Masse her fr a
hadde rast sammen og stengt den
gamle tunnellen, opplyser Stein
Arne Kr istiansen, som på vegne
av Statkr aft har vær t oppdr agsleder for bygging av ny over før ingstunnel.
150 millioner
Han sier at arbeidet med den nye
tunnellen har gått etter planene.
Mens den gamle tunnellen hadde et tver r snitt på 7 kvadr atmeter, så har den nye tunnellen et
tver r snitt på 27 kvadr atmeter.
Ny-tunnelen er fem kilometer
lang, og den har kostet 150 millioner kroner totalt. Selskapet
AF Skandinavia AS har vært hovedentreprenør, med en kontraktsum på 120 millioner kroner. Den
nye tunnellen har revisjonsmulighet på begge sider, sånn at man kan
ta seg inn i tunnellen om noe skulle
forhindre vannføring.
- Inn i naturen
-Tunnelarbeidet har ført til at
280.000 kubikkmeter med masse
er tatt ut, og vi har lagt stor vekt på
å få til best mulig terrengarrondering; det vil si å deponere massene
slik at de faller best mulig inn i den
omkringliggende naturen. 35.000
kubikkmeter med jordmasse er lagt
over tippen i Djupdalen, og vi mener selv at vi har kommet ut med
en god løsning, sier Stein Arne
Kristiansen. POSITIVE INVANORVEDTAK
51
Fylke FINNMARK - Innvilgingsår 2008 - Måned: DESEMBER
KU_Firma
HORISONT VARANGER AS
HORISONT VARANGER AS
PIERA AILO SARA
GUNNAR SØDERSTRØM
LIV BERIT JOHNSEN
LUND KYSTFISKE AS
FINNMARK FYLKESKOMM.
OPPLÆRINGSAVDELINGEN
BEDDARI BIRK HUSKY
BEDDARI BIRK HUSKY
DANIEL WARTIAINEN
LARSSEN VARJJAT
FERIE OG FRITID
STIAN JOHANSEN
RAMUNE LARSEN
RAMUNE LARSEN
SOLLIA GJESTEGÅRD E. Nordhus
ANNE K. NILSD. EIRA UTSI
CAMILLA VONHEIM
Cornelis Simon Hendrik De Wilde
Cornelis Simon Hendrik De Wilde
EIVIND ANDREASSEN
HERMETIKKEN NÆRINGSH. AS
HÅKON KARLSEN
IN Finnmark
ISAK ANDERS EIRA
JUHLS SILVER GALLERY AS
KEN JØRSTAD
KONGSFJORD INTERNAT.
SCUBA SKOLE DA
MAJ-LIS MARITA KLINGAN
NILS RUNE PERSEN UTSI
NILS-ANDERS J. LABBA
NILS-ANDERS J. LABBA
ODD EINAR TETLIE
SIV ELISABETH PENTHA UTSI
HAMMERFEST KOMMUNE
JORRA SAMDRIFT DA
BJØRG HANSEN ALVESTAD
DEST. 71 GRADER NORD AS
DEST.71 GRADER NORD AS
DEST. 71 GRADER NORD AS
IVAR ØVERLI
IVAR ØVERLI
IVAR ØVERLI
NORTRANS ALTA AS
JAN ERIK ARONSEN
MERKEVAREFOR. VARANGER
SKAGEN BO OG HAVFISKE
SKAGEN BO OG HAVFISKE
RUNE BLASCHEK
BERLEVÅG CAMP. & APP. AS
IMAGEMENT Linn Henriksen
Kommune
VADSØ
VADSØ
KVALSUND
TANA
TANA
BÅTSFJORD
Innv. Beløp
31 000
82 000
455 500
900 000
465 000
825 000
Virkemiddelgruppe
Landbrukslån
Landbrukslån
GFL-flåte
TANA
165 000
SØR-VARANGER
15 750
SØR-VARANGER
78 750
SØR-VARANGER 1 270 000
Landbrukslån
NESSEBY
ALTA
PORSANGER
PORSANGER
SØR-VARANGER
PORSANGER
PORSANGER
LOPPA
LOPPA
ALTA
VADSØ
NORDKAPP
FINNMARK
KAUTOKEINO
KAUTOKEINO
ALTA
Landbrukslån
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
Inkubatoretablering
65 750
25 000
25 500
49 500
24 000
100 000
221 000
250 000
200 000
200 000
200 000
450 000
50 000
72 000
336 000
350 000
BERLEVÅG
150 000
KAUTOKEINO
130 000
KAUTOKEINO
25 000
KARASJOK
100 000
KARASJOK
150 000
GAMVIK
1 200 000
KAUTOKEINO
279 000
HAMMERFEST
400 000
ALTA
273 000
HASVIK
200 000
HASVIK
50 000
HASVIK
100 000
NORDKAPP
500 000
NORDKAPP
1 100 000
NORDKAPP
1 100 000
SØR-VARANGER
715 000
SØR-VARANGER
715 000
SØR-VARANGER
336 000
ALTA
120 000
VADSØ
250 000
FINNMARK
300 000
VARDØ
30 000
VARDØ
120 000
HAMMERFEST
7 100 000
BERLEVÅG
251 000
ALTA
250 000
Sum: 22 850 750
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
GFL-flåte
Konfliktforeb. tiltak reindrift/jordbruk
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
Lavrisikolån
Landbrukslån
Risikolån landbruk
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
GFL-flåte
Etablererstipend
Fylke FINNMARK - Innvilgingsår 2009 - Måned: JANUAR
KU_Firma
PORSANGERFJ. TRAVEL AS
VEGARD ERIKSEN BANGSUND
SPISSTIND AS
STIKKELVÅG AS
STORGRUNN AS
SVEIN HARALD TRONDAL
ROGER JAKOBSEN LARSSON
VARANGER
OFFSHORE & SHIP SUPPLY AS
ANN KARIN PORSANGER
ARCTIC FEMME ØVERLI
Linda Jørgine Øverli Nilsen
FISKEBECK HANDVERK AS
GAISA NÆRINGSHAGE AS
NEDRE MOLLISJOK FJELLSTUE
Per Edvard Johnsen
POLAR CONSULTING AS
TOR JONNY BERNTSEN
TONY JOHANSEN
FINNMARKSLØPET AS
Kommune
PORSANGER
VARDØ
NORDKAPP
MÅSØY
NORDKAPP
NORDKAPP
ALTA
Innv. Beløp
290 000
800 000
277 000
2 500 000
277 000
277 000
56 600
VARDØ
TANA
1 000 000
445 000
300 000
62 500
120 000
Etablererstipend
100 000
33 485
236 500
350 000
300 000
Sum: 7 425 085
GFL-flåte
KAUTOKEINO
SØR-VARANGER
DEANU-TANA
KARASJOK
BÅTSFJORD
HASVIK
VARDØ
ALTA
Virkemiddelgruppe
Etablererstipend
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
GFL-flåte
Lån og tilskudd til 71 grader nord
Mer enn halve aksjekapitalen var tapt, revisoren kunne ikke gjennomføre
revisjonen av regnskapene på grunn av rot og omsetningen for 2007 var ikke
mer enn en halv million kroner. Men Innovasjon Norge i Finnmark var likevel
villig til å gi Destinasjon 71 grader nord AS 2,7 millioner kroner i lån og tilskudd.De unge guttene i Honningsvåg har smart nok utnyttet kjennskapen til
begrepet ”71 grader nord”, men ved inngangen til 2008 så det ikke ut til at det
hadde gitt økonomiske utslag. Regnskapet ble gjort opp etter en omsetning på
560 000 med et driftunderskudd på 80 000 kroner og et negativt årsresultat på
151 000 kroner. Dermed var hele egenkapitalen i selskapet tapt, og med underskudd året før brakt i minus.
Revisoren bemerker i en anmerkning at ”på grunnlag av svakheter i
selskapets forretningsrutiner og interne kontroll har det ikke vært mulig å utføre de revisjonshandlinger vi anser nødvendige for å kunne uttale oss om fullstendigheten av registrerte salgsinntekter og kundefordringer. Disse forhold er
behandlet i brev til selskapets administrasjon og styre.” Destinasjon 71 grader
nord AS tilbyr bl.a. jaktopplevelser på Magerøya, snøscooteropplevelser,
kongekrabbesafari og overnatting og bespisning på Helnes fyr nær Nordkapp.
OFFSHORESAMARBEID
52
Kjøpte 70 prosent av aksjene i Grenland Arctic:
MOMEK med ingeniørselskap
-Med den solide ingeniørkompetansen til
Grenland Group i ryggen, og med MOMEK
Groups sterke posisjon
i Nord-Norge innen fabrikasjon, vedlikehold
og modifisering som
ballast – så blir nystartede MOMEK
Engineering til et helt
unikt selskap som tilbyr tjenester overfor
oljeindustrien i Nord-
Norge. Det sier Ivar F.
Hagenlund, som skal
være daglig leder for
det nye selskapet.
Sommeren 2006 etablerte Grenland
Group ASA selskapet Grenland
Arctic AS i Harstad, og Ivar F.
Hagenlund har vært leder for dette selskapet siden oppstarten.
Selskapet ble etablert ut fra den
økte aktiviteten som skulle komme
innen olje og gass i nord – men det
nye nordnorske ingeniørselskapet
har i perioder hatt heller lite med
oppdrag; noe som har resultert i at
flere av de rundt 20 ansatte har måttet reise sørover for å arbeide.
70 prosents eierandel
Grenland Group ASA har nå valgt
å inngå samarbeid med et av NordNorges største verkstedskonserner,
MOMEK Group AS i Mo i Rana.
MOMEK har kjøpt 70 prosent av
aksjene i Grenland Arctic, og det
nye selskapet skal hete MOMEK
Engineering AS. Harstad blir fortsatt lokaliseringssted.
kombineres med ingeniørtjenester
som Grenland Group har utviklet
gjennom 30 år. Grenland Group
har flere store oljeselskaper, riggselskaper og andre viktige aktører
i oljeog gassindustrien som sine
kunder – så det er en solid samlet
kompetanse, og kontaktnett, det nye
selskapet kan nyttiggjøre seg, sier
Ivar F. Hagenlund.
- Samlet kompetanse
- Hele spekteret
-Vi er svært glad for å ha fått i stand
denne løsningen, fordi dette er den
helt perfekte match. MOMEK
Group har de siste ti årene opplevd
en eventyrlig vekst, og inntatt en
viktig posisjon i landsdelen innen
fabrikasjon, vedlikehold og modifikasjon. Nå kan disse tjenestene
Han viser til at det fins mange dyktige ingeniørmiljøer i landsdelen,
samt mange gode verkstedsbedrifter. – Det spesielle er at MOMEK
Group nå kan tilby hele spekteret
av tjenester, som totalleverandør
gjennom ett selskap. Dette er en
kapasitet som har vært etterspurt i
Nord-Norge. Nå trenger verken oljeselskapene eller større leverandørselskaper å dra sørover for å
finne det de behøver – all den tid
vi kan tilby det som trengs. MOMEK Group satser på å bli ledende
leverandørbedrift til oljeog gassindustrien i Nord-Norge – og da må
vi i MOMEK Engineering legge
opp til å bli den ledende ingeniørbedriften innen dette segmentet,
sier Hagenlund. Geir Johansen
TOTALLEVERANDØR: Daglig leder for nye MOMEK Engineering
AS, Ivar F. Hagenlund, sier at
samarbeidet mellom MOMEK
og Grenland Group har ført til
at MOMEK Group nå kan tilby
hele spekteret av
tjenester, som totalleverandør,
til oljeselskapene og oljeog
gassindustrien.
Forsker
på kaldt klima
Norut Narvik og Høgskolen i Narvik
går nå sammen om å opprette et eget
senter for forskning på kaldt klima
– nemlig Cold Climate Technologi
Reserarch Centre.
- Det er den rivende utviklingen i Nordområdene som er motivasjonen for å etablere senteret, forteller administrerende direktør i
Norut Narvik, Terje Nordvåg.
Norut og Høgskolen i Narvik
har samarbeidet om kaldt klima-teknologi i over 20 år. Allerede er mye
kompetanse og erfaring samlet i teknologimiljøet i byen. Nå satses det
enda hardere.
- Det skjer mye innenfor petroleumsvirksomhet og økt skipstrafikk i nord, sier Norut Narviks direktør. Vår ambisjon er å øke forskningsinnsatsen på dette feltet i
Narvik, sier han. Norut Narvik forsker på hvordan ulike materialer tåler kulde, is og snø. 52 - NæringsRapport Nr. 1-2009
SNUTTER
53
Senter for
fjernteknologi
Universitetet i Tromsø,
Kongsberg Satellite Services
AS, Kongsberg Spacetec AS
og Norut har gått sammen
om å etablere prosjekt
”Senter for fjernteknologi ” i
Tromsø. En viktig oppgave
blir å overvåke is-smelting i
nordområdene.
Øivind
Hilmarsen;
kjent
Høyrepolitiker i Tromsø, er ansatt
som prosjektleder, og foreløpig er
det bestemt at prosjektet skal gå
over ett år. Vi gjør dette for å styrke båndene mellom forskning og
utvikling og næringsliv innen jordobservasjon, uttaler styreleder i
senteret Tore O. Vorren fra Det
matematisk- naturvitenskapelige
fakultet på Universitetet i Tromsø
i en pressemelding.
Klimaovervåkning
- Vi er inne i et tidsvindu som er
veldig viktig med tanke på utbygging av nordområdene. Om
Tromsø blir den ledende nordom-
rådehovedstaden, så bør vi sitte i
førersetet. Det er rimelig høye mål,
men realistisk, sier Vorren. Han viser til at jordobservasjon og fjernteknologi vil få økt betydning, spesielt i forhold til miljø, - ressurs og
klimaovervåkning.
Stedfortredende direktør Jan Petter
Pedersen ved Kongsberg Satellite
Services AS ramser opp litt av oppgavene som kan utføres:
Is-smelting
- Det kan for eksempel være å følge med isutbredelsen i Arktis, og
med oljevirksomhet opp mot iskanten. Vi kan følge isfjell i sikkerhetsøyemed og kartlegge og
overvåke skipstrafikken i området. Blant annet bruker
Kystvakten oss i dag til å kartlegge hvor fiskebåtene i
Barentshavet befinner seg, slik at
de slipper å fly unødvendig for å
finne båter de vil sjekke ut, uttaler Pedersen til bladet Tromsø. NæringsRapport Nr. 1-2009 - 53
LOGISTIKK
54
Oddgeir Danielsen i Barentssekretariatet::
Samarbeid om logistikk
-Her i landet har vi
vanskelig for å fatte
dimensjonene i de
russiske oljeog gassutbyggingene som
snart kommer i gang.
Det byr på store utfordringer å finne ut av
logistikkdelen, og her
er det av største
viktighet at vi samarbeider nært med
russerne.
Dette sier Oddgeir Danielsen, som
i regi av Barentssekretariatet arbeider med logistikk og transportløsninger
i
nordområdene.
Danielsen var i mange år havnesjef
i Kirkenes, og han har arbeidet
overfor Russland siden åpningen
av Jernteppet.
- Nye muligheter
-I årene som kommer vil det bli
snakk om transport av varer og tjenester – og personer som skal arbeide med de russiske gigantutbyggingene – i et helt annet omfang enn i dag. Det vil åpne opp
Viktig havn: Kirkenes havn (bildet) vil, sammen med Hammerfest havn og Tromsø havn, ventelig framstå som de viktigste nordnorske havnene – sett i forhold til gigantutbyggingene innen olje og gass i Nord-Vest Russland.
for helt nye muligheter – ikke minst
for nordnorske havner. Da er det
viktig at vi allerede nå tilrettelegger forholdene, slik at havnene rustes opp og utvides, påpeker
Danielsen.
Havnene
Han mener at tre havner i nord klart
peker seg ut: - Det dreier seg om
Kirkenes, Hammerfest og Tromsø.
I dag er det slik at store finske havner fungerer som ”innfallsport” til
Russland for store internasjonale
selskaper. Dette gjøres fordi man
der unngår det byråkratiet som
Russland enda sliter med.
Gjennom økt frakt langs norskekysten vil både Kirkenes,
Hammerfest og Tromsø havn framstå som sentrale innskipningssteder. Tromsø ligger lengst geografisk unna – men Tromsø havn har
den mest solide infrastrukturen
rundt selve havna, og dette kan bli
et viktig moment på sikt, mener
Oddgeir Danielsen.
Sjøtransport
Han sier at det er en prioritert oppgave fra Barentssekretariatets side
å lansere Nordlig Maritim Korridor
som en mest mulig attraktiv transportløsning i tiden som kommer. –
Fordi vi mener transportløsning
med båt vil være det som på sikt
framstår som best også for russerne. I forbindelse med alle nye logistikkløsninger som må komme,
så er det selvsagt av største viktighet at vi inngår i nært samarbeid
med russerne – for å finne fram til
løsninger som er mest gavnlige
både for Norge og Russland, sier
Oddgeir Danielsen. Geir Johansen
NORDVEST-RUSSLAND
Russisk
usikkerhet
Prosjektet Arctic Arena som
skulle bygges i Murmansk til
tre milliarder kroner, er lagt
på is. Bak dette stod aktører
som Olav Thon Amfi
Eiendom, Storebrand
Eiendom, Coop og City-passasjen. Planen var i følge
Nordlys 14/2 å bygge et nytt
stadion, kjøpesenter, konferansehotell og leiligheter
sentralt i Murmansk
Den russiske nettavisen Argument
og fakta har dessuten sitert prosjektleder Birger Johnsen på at lønnsomheten ville bli for liten. Totalt
areal ville være hele 175.000 kvadratmeter. Men Johnsen proklamerte samtidig at aktørene ikke vil
dra seg for godt ut av Murmansk;
Sjtokmanutbyggingen og utvidelsen
av Murmansk havn vil kunne generere store investeringer.
Mange byggeprosjekt i
Nordvest-Russland er i fare
som følge av finansuroen.
Her fra Arkhangelsk.
- et sted for utvikling
Foto: www.okto.no
Et samfunn
i utvikling og vekst
Unik infrastruktur
og beliggenhet
Konkurransedyktig
næringsliv
Fantastiske
boforhold
Spennende
arbeidsmarked
Omfattende byggeog annleggsvirksomhet
Arena for internasjonalt
samarbeid.
Grenser mot Finland
og Russland
Internasjonal
flyplass
Isfri dypvannshavn
hele året.
Utviklingsorienterte
bedrifter
Høyt servicenivå
Variert
fagkompetanse
Grensesprengende!
Både urbant og
familievennlig
Regionens
kulturhovedstad
Engasjert
befolkning.
Sør-Varanger Kommune
www.svk.no
Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet
Akvaplan-niva har etablert datterselskap i Russland
Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og
laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø.
Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen
og Reykjavik, samt representasjon i Spania,
Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus
på Russland og Barentshavet, ble det i
2006 opprettet et helheid datterselskap i
Murmansk, Akvaplan-niva Barents.
Etablert i 1984
Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å
drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi.
I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking
(NIVA) hovedeier (90%) og strategisk
partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte.
Selskapet representerer NIVA i de fleste
prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene,
og er idag en av de største deltakere i
Polarmiljøsenteret i Tromsø.
rådgivningstjenester til oljeindustrien,
myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden.
FAKTA
I desember ble Barents
Industrial Partnership (BIP) avviklet i Arkhangelsk. Andrey Shalyov,
leder av Barentssekretariats kontor
i byen, skriver på nettsiden om 70
representanter fra industri, næringsliv og administrasjon som møttes uten å gå direkte inn på følgende
ved finanskrisen. I stedet forsøkte
en å holde humøret oppe ved å tale
om noe annet. Eksempler:
• Kari Houtari fra Norrbotten fylke
ville forsterke de grenseoverskridene kontaktene for å imøtegå negative effekter av finansiell uro.
Men innrømmet at både små og
mellomstore bedrifter som samarbeider kan bli rammet.
• Timo Rautajoki fra Lapland
Chamber of Commerce sjokkerte
ved å fortelle om 500 charterfly
på veg til Lapland, julenissen og
skifascilitetene. Alle hotell er fullbokket ut mars.
• EU ser mot nord og planlegger
fram til 2015 å investere 40 mrd.
euro i offshore, 11,6 mrd. i transport, 6,4 mrd. i industri, 7,0 mrd.
i gruvedrift og 1,5 mrd. i turisme.
EU er interessert i russisk energi,
malm og tømmer, men må få
bedret transportforholdene mot
Nordvest-Russland.
• Benedikt Henriksen fra
StatoilHydro røpet at en har gått
inn i et sosialprogram i Murmansk
og Arkhangelsk fylker med sikte
på å styrke framtidas medarbeidere. Arkhangelsk har
- 16 prosent av Russlands tømmerindustri
- 1/6 av cellulose- og kartongproduskjon
- 10 prosent av treverkproduksjonen i landet
• Juri Trubin fra administrasjonen i
Arkhangelsk fortalte om planer.
En ny fabrikk for trepellets ønskes
reist, og en har derfor gått inn i
forhandlinger med britisk industri på området om samproduksjon.
Men finansuroen internasjonalt er
alt merkbar. Kirkenes
55
Høyere utdanning
De fleste av de 45 ansatte har høyere
utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca
kr 45 millioner kroner, skriver seg i hovedsak fra
prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt
marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og
Tjenester som tilbys er blant annet
• Miljøovervåking
• Konsekvensutredninger
og risikoanalyser
• Arktisk miljøforskning
• Planlegging, design og tekniske
inspeksjoner av oppdrettsanlegg
• FoU marine akvakultur
• Akkrediterte laboratorietjenester
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301
Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: [email protected]
John Gustavsen

Nr 1 - Nrapp.no

Transcription

Similar documents

HElT KoNGE! KoNGEKRaBBESaFaRI tromsø • kirkenes

nordlys i enden av tunnelen

Program Barentsdagene 2015 - Sør

NÆRING 

Nr 6 - Nrapp.no

Nr 1 - Nrapp.no

SVA Trykk pdf

Resultater - NNM 2014.pdf - Salten Taekwon

Nr 2 - NæringsRapport