Nr 6 - Nrapp.no

Transcription

Nr 6 - Nrapp.no

Hard kamp om «datatronen» iTet versus IT-Partner
side 8 og 9
NæringsRapport
Løssalg kr. 40,-
NR. 6, 2005
RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ
ISSN 0801 - 0625
Grundig gjennomgang
av Nord-Norges største
bedrifter
9
770801 062002
06
Denne utgaven
www.fokus.no
Nær og internasjonal
Ta kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no
2
PÅ DEN ANNEN SIDE
Fregattdokk:
Et spark i trynet på Harstad Samorg
I midten av november ble det kjent at
vår nye forsvarsminister Anne-Grethe
Strøm-Erichsen, fra Bergen, vil bygge
Det er for øvrig i tråd med valgløfter hennes lokalparti fremmet før
valget, og er som sådan for en gangs
skyld et valgløfte som blir holdt.
Derimot er en slik bygging i
Bergen et slag i ansiktet på både
fagbevegelse og Ap i Harstad og
Sør-Troms, som i en årrekke har
ny dokk for våre fregatter ved
Haakonsvern i Bergen, til 314 millioner
kroner.
hatt en dokk for våre nye fregatter
øverst på ønskelisten, og jevnlig
fått støtte for dette kravet, også fra
sentrale politikere.
At prosjektet nå skal realiseres i forsvarsministerens hjemby
er intet mindre enn et slag i trynet på de lokale rød-grønne sym-
Vi ble etablert i 1976.
Du finner oss midt i
Hammerfest sentrum.
Vi er 7 ansatte, medlem av
2 landsdekkende kjeder;
Navy og Mobildata- kjeden.
patisørene i Nord. For det var faktisk de som først så dette behovet,
og formulerte det politisk.
Nå er det svært delte meninger om bygging av en slik dokk
overhodet, som også vil innebære
noe hodebry for den nye regjeringen. For de fagmilitære synes
bygging av en ny dokk er unødvendig og at dokk-vedlikehold faktisk kan ivaretas ved sivile verft i
Norge. Det avvises av forsvarsministeren, som til Dagens Næringsliv mener at de fem fregattene
alene vil belegge 50 prosent av
dokkens kapasitet. Hva som skal
belegge de andre 50 prosent av kapasiteten er ministeren taus om.
Vi kan dessverre ikke se bort
fra at dokken skal ut på det åpne
marked for å fylle opp kapasiteten,
Strandgata 16 • 9613 Hammerfest
Tlf.: 78 42 95 00 • Faks: 78 42 95 10
Epost: [email protected]
[email protected]
I vår NAV Y-AVDELING
-
RADAR
EKKOLODD
SONAR
PLOTTERE
- FANGSTKONTROLL
- NAVIGASJON
- KOMMUNIKASJON
og det blir det garantert bråk av.
For en militær dokk er faktisk
en militær installasjon, som
umulig kan tillates å konkurrere på det sivile marked. Og samfunnsøkonomien i en dokk, som
i utgangspunktet kun kan benyttes av vår stadig mer fåtallige marine kan de fleste forestille seg.
Vi antar vi ikke har hørt det
siste om denne saken, for vi snakker om flunkende nye fartøyer, som
altså ifølge vår nye forsvarsminister hver har behov for 36 døgns
dokksetting hvert år. Har vi kjøpt
plastbåter? ■
Finn Bjørnar Hansen
Krysspress Magasin i Tromsø:
Trang fødsel
Det som tidligere var et
lite internt medlemsblad
for de ansatte på UNN er
nå blitt til et magasin
som utgis hver 14. dag.
”Pingvinen” er ei ganske så spesiell satsing –
som i fjor resulterte i
millionunderskudd. –
Neste år har vi overskudd, fastslår styreleder
for Krysspress Magasin
AS, Skjalg Andreassen.
Det var våren 2003 at idèen om å
utgi ”Pingvinen” langt oftere og
med flere sider ble til. Da stiftet
man selskapet Krysspress Magasin
AS, som er datterselskap av
Krysspress AS. – Vi visste selvsagt at det ville ta tid å få overskudd, i et nytt blad som helt og
fullt skulle annonsefinansieres.
Første hele driftsår kom vi derfor
ut med et betydelig underskudd.
Underskuddet blir langt mindre i
år. Siste halvår i år har vi fått inn
langt flere annonser – og jeg mener vi skal gå med overskudd på
drifta av ”Pingvinen” neste år, sier
Skjalg Andreassen.
Til helsepersonell
I vår MOBILDATA-AVDELING
MOBILTELEFONER
TILBEHØR MOBIL
Apparater/terminaler
Handsfree +++++
DATA PC: Stasjonær/bærbar
Nettverk og nettverksprodukter
Tilbehør
Han sier at man fra starten av la
stor vekt på å gjøre det redaksjonelle innholdet i Pingvinen mest
mulig interessant – for å gjøre det
fristende å annonsere der. UNN
betaler for distribusjonen av
”Pingvinen”. Bladet sendes ut til
rundt 4500 UNN-ansatte, samt til
rundt 1500 personer innen helsevesenet for øvrig i Troms og
Finnmark.
Rask vekst
TELEFONI Apparater og tilbehør
TELEFONSYSTEMER
Hussentraler
Med spark til Harstad og dokk til
hjembyen: Forsvarsminister og
bergenser Anne-Grethe StrømErichsen viste seg raskt som en
varm Bergens-patriot.
Publiseringsbyrået Krysspress AS,
Trang fødsel: Krysspress sin satsing på ”Pingvinen” resulterte i
millionunderskudd i magasinselskapet i fjor. – Neste år blir det
overskudd, fastslår styreleder for
Krysspress Magasin AS, og daglig
leder for Krysspress AS, Skjalg
Andreassen (bildet). Foto: Kaja
Baardsen.
som Andreassen startet i år 2000,
har hatt rask vekst. I fjor lå omsetningen på 7,8 millioner kroner,
og i år regner Andreassen med ei
omsetning på vel ni millioner. –
Vi har laget 12 magasiner for bedrifter og organisasjoner i år, og
selv om vi ennå regner oss for å
være en nystarta bedrift, så synes
jeg at vi etterhvert har fått en god
posisjon i markedet. Vi har nå
kommet til en fase der det viktigste ikke er å vokse mer – men å
sørge for stabilitet og trygg økonomi, sier Skjalg Andreassen.
Det er nå 13 fast ansatte i
Krysspress AS. ■
Geir Johansen
Nøkkeltall Krysspress AS og Krysspress Magasin AS
Som autorisert Telenor og Telenor Mobil forhandler
er vi behjelpelig med alle deres produkter og tjenester
2 - NæringsRapport Nr. 6-2005
Krysspress AS
2004 (tall fra 2003 i parantes)
Driftsinntekter
7,8 mill. (6,27)
Driftskostnader
7,6 mill. (6,2)
Driftsresultat
226.000 (53.000)
Årsresultat
108.000 (-10.000)
Sum eiendeler
3,2 mill. (2,1)
Sum egenkapital 172.000 (65.000)
Sum gjeld
3,0 mill. (2,1 )
Krysspress Magasin AS
Driftsinntekter 1,1 mill. (166.000)
Driftskostnader 2,2 mill. (332.000)
Driftsresultat – 1,08 mill. (-166.000)
Årsresultat
– 788.000 (-119.000)
Sum eiendeler
586.000 (303.000)
Sum egenkapital - 804.000 (-16.000)
Sum gjeld
1,4 mill. (319.000)
3
LEDER
Hold beina på jorda!
Nordnorsk næringsliv går godt. Det viser
ikke minst våre oversikter i denne utgaven av NæringsRapport. Fortsatt nyter vi
godt av en langvarig konjunkturoppgang,
samtidig som forventningene til utviklingen i nordområdene snart er drivverdig i seg selv. Vi er ikke alene om å skrive et slikt optimistisk bilde av vårt regionale næringsliv. Landsdelens største
bank har nylig gitt oss mye av det samme gjennom sitt Konjunkturbarometer,
så grunnlaget for fremtidstro og optimisme er så avgjort til stede her nord.
Så hvorfor da ødelegge den gode
stemningen med en advarende røst? Vel,
det er flere grunner til å påpeke at ingen
trær noen gang har vokst inn i himmelen,
og at viktige bransjer i også vårt nordnorske næringsliv står overfor trusler som
ikke lett lar seg omgå. I tillegg synes det
å bli skapt et forventningsnivå til utviklingen i Barentshavet som overskrider
grensene for det realistiske.
Derfor disse linjer, som på langt nær
skal medvirke til å avlyse feststemningen, men snarere helle litt malurt i vel fulle begre av ufundert optimisme.
For landsdelen har bransjer som står
overfor strukturelle trusler som stadig blir
mer reelle. Fire-fem av våre viktige industristeder, der elektrisk kraft er den vesentligste innsatsvaren kan gå mot en sakte og pinefull død dersom våre myndigheter ikke finner en løsning på spørsmålet om et eget marked for industrikraft.
Det kan koste landsdelen tusenvis av arbeidsplasser
Vår nye regjeringer har selv skapt
enorme forventninger til å finne en løsning på dette problemet, og kan muligens
bli reddet av at EU selv oppdager at deres egen politikk også rammer dem selv,
fordi både Europa og Norge blir industrielle ofre i en global konkurransesituasjon, der bare Europa og Norge følger reglene som Brussel har bestemt. Omsider
synes det å demre for både EU-kommisjonen og Brussel-byråkratiet at resten av
verden ikke er innstilt på å følge europeiske miljøstandarder, eller konkurransevilkår. Sannsynligvis er denne gryende forståelse i EU-systemet det eneste
som også kan redde nordnorske arbeidsplasser i energiforedlende industri, uansett hva Dagens Næringsliv måtte mene
om saken.
Nøkkelstatsråd! Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen kommer til å bli Nord-Norges
viktigste minister i året som kommer. For han er den som må løse problemet med industrikraft og som må skifte sol og vind i forhold til petroleumsutviklingen i nordområdene. Han
har dessuten sine røtter på Andøya, der landsdelens første borestreng ikke bare tok møydommen på Andøya, men også påviste spør av petroleum for 33 år siden. Bildet viser Mo i Rana
industrisamfunn og energiministeren innfelt.
❞ Fire-fem av våre
viktige industristeder,
der elektrisk kraft er den
vesentligste innsatsvaren kan gå mot en
sakte og pinefull død
dersom våre myndigheter ikke finner en løsning
på spørsmålet om et
eget marked for
industrikraft.
Innenfor norsk utenrikspolitikk hevdes det nå å være skapt et nytt kraftfelt
hva gjelder nordområdene. Det gjenstår
fortsatt å se om dette kraftfeltet er av mer
en verbal karakter. Det får vi først se når
regjeringens konsekvensutredning for petroleumsaktiviteten i områdene fra
Lofoten og nordover foreligger ut på vårparten. Fra nord er det lagt et kraftig press
på regjeringen om å få økt aktivitet i disse områdene. Det støtter vi helhjertet.
Men vi er ikke tjent med at det i dette
presset fra nord legges inn totalt urealistiske forventninger til hva en slik aktivitetsøkning kan få og si, og at man totalt
ser bort fra at fiskeriene skal forbli ryggraden i vårt næringsliv i evighetens perspektiv.
Olje- og gassaktivitet kan skaffe oss
enorme inntekter og enorm aktivitet, men
tidsspeilet for slik aktivitet vil neppe kunne overstige to-tre tiår, og rett forvaltet
vil fiskeriressursene fortsatt forbli en ressurs som for alltid vil kunne reprodusere
seg selv, og høstes med fornuft.
Det er derfor et behov for en større
balanse mellom forventninger og realisme enn den vi noen ganger ser, samtidig
som vi innser at våre enorme arealer i
Barentshavet ikke nødvendigvis er fulle
av olje eller gass. Vi har litt for ofte og
for høylytt fått høre at nordområdene kan
inneholde opptil 25 prosent av all uoppdaget oljeog gass i verden. Dette utsagnet baserer seg på en sikkert spennende
amerikansk datamodell, men dens troverdighet bør muligens koples opp mot
det faktum at de virkelig store og ressurssterke oljeselskapene ikke en gang
gadd å delta i siste konsesjonsrunde i
Barentshavet, rett og slett fordi forventningene til disse områdene var for små
når det gjaldt mulighetene for drivverdige funn. Og også de har studert den amerikanske datamodellen.
Ikke minst derfor synes vi at enkelte
nordnorske aktører, med åpenbare egeninteresser i å få et høyt aktivitetsnivå på
disse sektorene i Nord-Norge, muligens
bør tone ned retorikken, for de behøver
neppe å overbevise noen om at en positiv utvikling på denne sektoren i nord er
viktig, og motstanderne mot petroleumsleting vil de ikke kunne overbevise likevel.
Vi har det godt i Nord-Norge ved utgangen av 2005. Vi står foran et år som
muligens vil rokke ved den forvaltningsmessige inndelingen av landsdelen, og
som nesten uansett vil skape strid. Vi kan
også stå overfor viktige strukturelle endringer i vårt regionale næringsliv, skapt
av globale endringer, som vi ikke er herre over. I flere år har viktige næringer i
landsdeler hatt en høykonjunktur takket
være enorm økonomisk utvikling i Kina
og andre land. Det kan fort endre seg, selv
om vi i dag ikke ser slike trekk i den globale økonomien.
Det er likevel sunt å ha i bakhodet at
intet tre fortsatt er observert mens det vokste inn i himmelen.
Med disse dråper av malurt i muligens for velfylte begre ønsker NæringsRapport en god jul og et fortsatt fremgangsrikt nyttår til alle våre lesere. ■
INNHOLD NR. 6 –2005:
Et spark i trynet på Harstad Samorg . . . . .
Trang fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hold beina på jorda . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nytt prisregime eller industriell avvikling?
Skinnhellige fundamentalister . . . . . . . . . .
På tomgang på Finnsnes . . . . . . . . . . . . . .
Hard kamp om «datatronen» . . . . . . . . . .
To vidt forskjellige modeller . . . . . . . . . . .
Stadig flere kunder - sørpå . . . . . . . . . . . .
Pangstart for Unifab Nord . . . . . . . . . . . .
Det komplette næringsliv . . . . . . . . . . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
..
..
..
.4
..
..
..
..
..
..
..
. . .2
. . .2
. . .3
og 5
. . .5
. . .6
. . .8
. . .9
. .10
. .11
. .12
Kronår for Rana-industrien . .
Med en klype salt . . . . . . . . .
Får det de fortjener? . . . . . . .
Ikke bare energibedrifter . . .
Et petropersspektiv . . . . . . . .
Gjør ikke regning uten vert . .
Nye landemerker i nord . . . .
Vokser i Nord-Norge . . . . . .
Tordenskjolds soldater . . . . .
Kraftselskapene soper inn - vi
Mange sterke tall . . . . . . . . .
NæringsRapport
ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg
......
......
......
......
......
......
......
......
......
betaler
......
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.13
.13
.14
.15
.16
.17
.20
.22
.24
.24
.25
Trekk ikke forhastede konklusjoner . . . . . . . . . . . .25
Det beste til nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Phil Wood: Nord-Norge som reservat . . . . . . . . . . .26
Håndsydd oljesikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Offensiv sveiseveteran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Breivang Vg. skole: Tilpasset moderne pedagogikk 29
Legger inn vinnerlodd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
RDAmidlene: Mye rart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
Det beste i livet er gratis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30
E-mail: [email protected] Journalister: Finn Bjørnar Hansen, [email protected], Arnt Ryvold, Hans Henrik Ramm, Geir Johansen
Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no
Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år
NæringsRapport Nr. 6-2005 - 3
4
KREFTKREVENDE INDUSTRI
Industrikraft:
Nytt prisregime eller
Før oljen skapte en fullstendig ny industriell og
økonomisk virkelighet i
Norge var det paradoksalt nok vår ytterst
komplekse topografi
som var en hjørnestein i
vår nasjonale økonomi.
Den og våre vannfall.
Takket være tilgang på
store mengder billig hydroelektrisk energi kunne vi, særlig i etterkrigsårene bygge opp en industriell infrastruktur
som verden misunte oss.
også de industrielle behovene.
Fremdeles er det slik at vi i fjor
kunne bruke 33,4 TWh, eller 28
prosent av vår totale vannkraftproduksjon til industriformål.
Men nå nærmer vi oss et ubønnhørlig veiskille hva gjelder denne industrien.
Med røtter fra 1950
Industrikraftkontraktene, som
har vært inngått helt fra 1950 er
nå i ferd med å gå ut på dato.
De første gikk faktisk ut allerede i
fjor, andre i april i år, og i årene
fremover mot 31. juli 2011 vil
etter hvert samtlige 71 industrikraftkontrakter gå ut på dato,
et flertall av disse i 2010. Deretter
vil industrien være henvist til
markedspriser på el-kraft som
raskt vil gjøre den ulønnsom, og
Leve eller dø: Elkem Salten, Sørfold i Salten
I oktober kom rapporten, som
Norut NIBR i Finnmark har utarbeidet på oppdrag av Landsdelsutvalget, Industriforum Nord
og Nordland Fylkeskommune. Det
er en førsteklasses dokumentasjon
over katastrofens mulige omfang,
dersom ikke regjeringen makter å
finne en løsning.
Nå er verken industrien, Staten
eller organisasjonene i næringslivet uforberedt på denne utviklingen, men den forrige regjeringen
maktet ikke å løse problemet. Den
satte ned et utvalg, som etter kort
tid konkluderte med at problemet
ikke lot seg løse uten å komme i
konflikt med Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen. I ettertid vet vi
at regjeringen Bondevik heller ikke
gjorde noen store anstrengelser for
å drøfte saken gjennom ESA,
Leve eller dø: Glomfjord
”Gammeldags”?
Det blir dessuten hevdet at denne
industrien er en ”gammeldags”
industri, fordi den produserer halvfabrikata, som like enkelt kan
produseres hvor som helst i verden, der det finns billig energi. I et
sofistikert post-industrielt samfunn, som det norske ligger det
nærmest under vår verdighet å
produsere slikt, mener tydeligvis
kritikerne, som også påpeker at
industrien også i beskjeden grad
foredler andre norske råvarer.
Men om Bondevik-regjeringen har vært lunken til å løse problemet, så har Stoltenberg-regjeringen klart forpliktet seg på å finne
en løsning, som både tilfresstiller
industrien, EU og norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen.
Det kan bli en både tidkreven-
Leve eller dø: Finnfjord Smelteverk
de og særdeles komplisert prosess.
EUs utgangspunkt er at
industrikraft-kontraktene innebærer en skjult subsidie til industrien, særlig fordi internasjonaliseringen av energiforsyningen faktisk har skapt et alternativt marked for energi, som
er villig til å betale langt mer for
energien enn den verdiskapning
som industriell anvendelse kan
gi. Det er i seg selv en ganske drøy
påstand. Men like sikkert er det at
industrikraftkontraktene gir strøm
til industrien til priser som tidvis
ligger på brøkdeler av det som
gjelder til vanlig forsyning.
Samme problemi EU
Industrikraft til silisium: Hos Elkem Salten i Sørfold i Nordland er denne dama sjefen; Hilde Rolandsen
Vi kunne produsere metaller, ferrolegeringer og et utall kjemiske
produkter med stor konkurransedyktighet, takket være en helt unik
industriell resept, der rikelig tilgang på billig elektrisk kraft var
den viktigste hjørnesteinen.
Det kunne vi gjøre fordi vi
var villig til å ofre vassdrag på
industriens alter, for å skaffe
arbeid og verdiskapning, og vi bygde derfor opp en kapasitet i vårt
energisystem som samsvarte med
den vil uunngåelig måtte gå mot
nedleggelse.
I Nord-Norge og NordTrøndelag vil dette berøre
ca 2500 ansatte i til sammen 11
bedrifter. Men disse arbeidsplassene er vel og merke de
som blir direkte berørt i den
kraftforedlende industrien. Om
disse bedriftene må legges
ned vil ringvirkningene blir gigantiske i de lokalsamfunnene som
rammes.
EFTAs overvåkningsorgan. Det er
muligens ikke overraskende.
Kraftforedlende industri har
vært omdiskutert i en årrekke,
og mange innen det politiske miljøet ønsker at den blir avviklet,
rett og slett fordi det vil frigjøre
store kraftmengder, som både
kan løse problemet med norsk
kraftunderskudd og samtidig gi
enorme eksportinntekter, gjennom salg av overskuddskraft.
regjeringen har sluttet seg til dette
standpunktet. Derimot skal landet
fortsette subsidieringen av tysk
kullproduksjon (!) i hvert frem
til 2008.
Andre hevder at det internt i EU
allerede finns industrikraftmarkeder (Aftenposten 24/11) og at
Unionen er i ferd med å legalisere
løsninger som innebærer at også
EUs prosessindustrier kan overleve. Dette skal være tilfelle i Italia
og Spania, mens land som
Frankrike, Nederland og Belgia er
i ferd med å etablere slike ordninger.
Nå har oljeog energiminister
Oss Roger Enoksen, som har fått
problemet i fanget, sagt at regjeringen arbeider med opplegg. Om
vi har forstått opplegget rett så innebærer dette et slags kvantumsrabatt
Akkurat det har faktisk vært ganske vanlig også i EU, men endringer
i energimarkedet i EU har også der
hatt industrielle konsekvenser, noe
Tyskland nylig har fått føle, da
Norsk Hydro nylig annonserte
stengning av aluminiumverk i
Nord-Tyskland, på grunn av kraftig økning i energiprisene. Trolig
er dette bare starten på en nedlegging av denne typen industrier
innen EU-området ettersom det
anses for ganske umulig for slike
industrier å overleve med utgangspunkt i ordinære markedspriser på energi.
Men Tyskland alene byr på flere energimessige utfordringer ettersom landet har vedtatt nedlegging
av sine atomkraftverk, og den nye
system. Industrien skal sikres lavere priser på grunn av store, kontraktfestede kvanta. Dette er en ubestridelig stor-kunde fordel, som er
helt normal i alle andre forretningsmessige forhold, og rammes
derfor ikke av EUs regler. Mener
kilder som står regjeringen nær.
Nå er det bare det at dette
muligens kunne latt seg gjøre dersom det var overskudd på selvfornyende kraft i markedet, men det
er det dessverre ikke. EU selv har
laget en svært offensiv strategi for
å redusere bruken av energi fra forurensende energibærere, som kull,
olje og gass, samtidig som aldrende
kjernekraftverk skal legges ned
både her og der.
Mulighetene for kjøp av norsk
hydroelektrisk kraft må derfor fortone seg som svært fristende, dersom dette kan bidra til å oppfylle
slike målsetninger.
Kun med tvang
Et ganske annet moment er at selve etableringen av et slikt industrikraft marked faktisk kun kan la
seg etablere med tvang. Vi har
svært vanskelig for å kunne se
hvordan kraftprodusenter frivillig
skal kunne gå inn på å reservere
deler av sin produksjon til industri til lavere priser enn ellers i markedet, uten en eller annen kompensasjon, og da vil det øyeblikkelig inntre et element av subsidi-
5
KRAFTKREVENDE INDUSTRI
industriell avvikling?
Sitter i industrikraft-fella? Oljeog energiminister Odd Roger
Enoksen har en særdeles vanskelig
oppgave når det gjelder løftet om å
få i stand et nytt industrikraft-regime. Trolig vil heller EU se at norsk
industri nedlegges. For så å kjøpe
frigjort kraft.
ering. Vi tror knapt Staten vil være
i stand til å instruere sitt eget selskap, Statkraft, om en slik strategi, særlig ikke etter at Statkraft er
omdannet til aksjeselskap, og dermed forpliktet på almenaksjeloven. Hadde Statkraft vært børsnotert hadde det definitivt ikke vært
mulig å instruere selskapet til noe
som helst i en slik retning.
Det er derfor mange grunner
for å frykte for at et norsk forslag
om storkunde-rabatter til kraftintensiv industri neppe vil kunne
bli godtatt av EU. Nå har Enoksen
sagt at et norsk forslag først vil
kunne være klart i løpet av et år,
og at Norge deretter vil forhandle med ESA om en mulig godkjennelse. Det lyder noe underlig,
men er trolig begrunnet i at det til
neste år kun er fire kontrakter
som løper ut, mens det i 2007 er
seks kontrakter som løper ut.
Hovedtyngden av kontrakter som
løper ut kommer i 2010 da hele 47
kontrakter løper ut.
Norsk Hydro
Et selskap som alt har trukket sine
konklusjoner om mulighetene for
et industrikraft marked er Norsk
Hydro, som er nokså klar på at dette ikke lar seg gjøre. Ifølge Aftenposten har Norsk Hydro allerede gitt
opp Norge som fremtidig produsent
innen kraftforedlende industri, og
sluttet å investere i Norge. I stedet
bygges det opp ny kapasitet i Qatar.
En annen aktør i el-markedet,
den nordiske kraftbørsen Nord Pool,
avviser blankt ideen om et eget marked for industrikraft. Kanskje ikke
helt uventet.
I Rosa Panter, Oslo
Skinnhellige
fundamentalister
I en ganske så ha-stemt lederartikkel i avisens utgave den 24. november i år tar avisen et kraftfullt
oppgjør med alle som vil subsidiere industrien gjennom kraftpri-
ler importere dem fra land, som verken bryr seg særlig om subtile konkurranseregler, eller miljøstandarder, for den del.
Selg kraftverk
til industrien?
Dersom EU ikke innser dette, finns
det bare en annen utvei. Nemlig at
industrien får kjøpe kraftkilder
som tilsvarer sitt uttak, og det er
det bare Staten som kan gjøre.
For heller ikke EU kan hindre at
kraftprodusenter, som er heleide av industrien selv, også selv
kan fastsette prisen på sine leveranser til eierne. For det vil
være opp til industrien selv å definere sin egen internprising, og
dermed også sin egen lønnsomhet. ■
Leve eller dø: Mo i Ranas industrisamfunn
Leve eller dø: Elkem Mosjøen
Mens Norge og EU i
dag leter etter løsninger for å kunne beholde
sin kraftintensive industri, gjennom etablering av et kraftregime som denne industrien kan leve med, har
avisen Dagens
Næringsliv inntatt en
særstilling i norsk
presse, der den presenterer seg som den
absolutt siste av de siste dagers hellige, for
ikke å si skinnhellige.
Det er illevarslende. Men i
klartekst betyr dette at Norge
gjennom EØS-avtalen faktisk har
prestert å forhandle bort en av
våre sikreste verdiskapere, hvor
konsekvensene for blant annet
nordnorske lokalsamfunn etter
hvert kommer til å bli katastrofale.
Det nesten eneste håpet er faktisk at EU selv skal makte å innse
at en slik praktisering av markedslovgivning neppe er til beste for
Unionen selv, ettersom dette etter
hvert vil ramme energiforedlende
bedrifter med ti-tusener av arbeidstakere i EU selv. For EU vil selvsagt ikke slutte å forbruke aluminium og andre metaller, eller kjemiske produkter, eller bearbeidede trevarer. Den vil bare måtte slutte å
produsere slike produkter, og hel-
sen, enten det nå er i Norge eller i
EU. Vi siterer:
” Det er så åpenbart, så selvinnlysende, at kraftkrevende industri må betale markedspris for
sitt kraftbehov. Alt annet er sløsing
med en viktig ressurs og bidrag til
en svakere økonomisk utvikling enn
vi ellers kan få.”
Skriver avisens lederskribent.
Slik skriver en ekte og konsekvent markedsliberalist. Dessverre
viderefører ikke avisen sitt resonnement, med henblikk på konsekvensene av den ”selvinnlysende”
politikk som avisen gjør seg til talsmann for. For konsekvensen vil
værte at vi etter 2011 sannsynligvis ikke lenger vil ha noen slik
industri i Norge, rett og slett fordi kraftprisene vil umuliggjøre
lønnsom drift. Sannsynligvis vil
akkurat det samme skje i innen
EU.
Nå betyr dette selvsagt ikke at
verden vil slutte å ha bruk for metaller, ferroprodukter og kjemika-
lier som produseres med store
mengder energi som innsatsmiddel. Tvert i mot. Det vi da vet er at
slik produksjon vil bli flyttet til
andre deler av verden, der det ikke
nødvendigvis er overskudd på
elektrisk kraft, men der prisen kan
bestemmes vel så politisk som i
Norge og EU, men der man også
er sikret lave lønninger og svært
liberale miljøstandarder.
Dermed blir avisens resonnementer temmelig underlige. For
avisen kan da ikke mene at markedspris på energi, som prinsipp
kun skal gjelde i Norge og EU?
Kan så avisen garantere at dette
knesettes som prinsipp om industrien flyttes til Asia, Afrika, eller
Latin-Amerika? Selvsagt ikke. Det
finnes heller ikke, oss bekjent, noen
region i disse landene med store
mengder tilgjengelig energi, som
for tiden står og venter på å få bruke den til å produsere aluminium,
ferrosilisium eller kjemikalier for
vestlige markeder, når Norge og
EU skal tvinges til å legge
ned sine industrier.
Dersom Dagens Næringsliv derimot mener at
disse industriene nå kun er
en klamp om foten i den
sofistikerte Vesten, og
mener at det kun er rett og
riktig at slike industrier
overføres til de underindustrialiserte deler av
verden, så er det et atskillig ærligere standpunkt. Men vi synes oppriktig talt at avisen skylder sine lesere, spesielt
de som bor i industrisamfunn fra Finnsnes i
nord til Lista i sør, hva
som er konsekvensene
av avisens firkantede
markedsfundamentalisme. ■
Markedsfundamentalist: Dagens
Næringsliv vil ha prosessindustrien ut av
Norge og EU. Tror
avisen at metallindustrier og kjemisk industri betaler markedspris på kraft i Uland?
6
KRAFTKREVENDE INDUSTRI
Industrikraft:
På tomgang på Finnsnes
Edgar Bjørkbom er verksdirektør ved smelteverket
på Finnsnes. Et verk som
har stått stille siden i
høst. Ikke på grunn av
verken manglende strømkontrakter eller strukturelle problemer, men på
grunn av konjunkturelle
forhold. Foreløpig.
Bjørkbom, som har arbeidet innen
kraftforedlende industri siden 1970
frykter rett og slett for at vi både i
Norge og i EU-området er i ferd
med å rote oss inn i en ulykksalig
kopling mellom industri, kraftpriser og miljømålsetninger hva gjelder CO2, som er bestemt av politikere, som rett og slett ikke har
forstått konsekvensene av sine
egne vedtak. Bjørkbom er leder av
det arbeidsutvalget i Industriforum
Nord, som nylig har lagt frem rapporten Regionale effekter av statlige industrikontrakters utløp.
Målsetningen var edel nok. Ønsket
var at industrien skulle ta ansvar
for å redusere bruken av fossile
brensler, ved en overgang fra blant
annet kullkraft til gasskraft. I utgangspunktet skulle både industri,
og alminnelig forsyning for den
saks skyld stimuleres til en overgang fra kull til gass. I en forsøksordning som skulle vare til 2008
skulle CO2-avgiften ligge på 5-6
euro pr. tonn. Men denne prisen
sprakk ettertrykkelig og raste opp
21-23 euro pr. tonn. For politikerne hadde dessverre glemt å regne
med noe så elementært som prisdynamikk.
Innen EU er det en betydelig
grad av politisk kontroll med prisene på kull, og dermed også kullkraft. I flere land, deriblant
Tyskland, som fortsatt er Europas
største kullfyrte industrinasjon, er
til og med kullprisen statlig subsidiert, og Angela Merkels koalisjon
har faktisk forpliktet seg til å opprettholde subsidieringen til ut 2008.
Derimot har EU-landene liten
eller ingen kontroll med gassprisen. Den har fulgt det siste årets
voldsomme økning i oljeprisen, og
er mer enn fordoblet. I Storbritannia førte EUs opplegg først
til en dreining på 160 TWh fra kull
til gass, men etter prisstigningen
på gass er denne overgangen totalt
reversert – fra gass og tilbake til
kull, som har vist seg langt billigere og fremfor alt, mer prisstabil
som energibærer.
Det sier seg selv at EUs direktiv, og de miljøpolitiske målsetningene rett og slett falt i fisk.
Derimot opprettholdes et
energi- og miljøpolitisk regime,
som også binder Norge, som faktisk innebærer, kort fortalt en
merkostnad på ca 10 øre pr. anvendt kilowattime. For Edgar
Bjørkbom og hans medarbeidere på Finnsnes betyr ordningen rett og slett at et normalt
Norge og kontinentet er det ingen utenkelighet at norsk vannkraft kan selges der, noe norske
kraftprodusenter neppe vil beklage.
Også det er en problemstilling
Bjørkbom klart ser. Og han er neppe alene om det. Norske vannkraftprodusenter er neppe den
kraftforedlende industriens nærmeste allierte. En gang i tiden, i de
første to-tre tiårene etter krigen var
kraftprodusentene og industrien
nærmest siamesiske tvillinger.
Liberaliseringen av det norske
kraftmarkedet førte dem i hver sin
retning, og kraftprodusentene lar
seg neppe friste til å levere kraft til
norsk industri til 20-25 øre pr
KWh, når den samme kraften kan
selges i Nederland eller NordTyskland til opp mot en krone for
samme mengde.
Styrt av følelser
Omringet av fiender. Edgar Bjørkbom, verksdirektør ved Finnfjord
Smelteverk frykter for fremtiden til norsk kraftforedlende industri, men ikke
bare på grunn av kraftprisene.
forbruk på 8500 KWh pr. tonn
ferrosilisium en merkostnad på
850 kroner pr. tonn.
For å sette dette litt i relieff:
I tonn ferrosilsium koster i dag
ca 775 USD (utenfor London
Metal Exchange) , eller vel 5 300
NOK. En miljøkostnad knyttet
til CO2 problematikken innebærer dermed en påplusning på
850 kroner, eller vel 16,2 prosent
pr. tonn.
Håpløse rammebetingelser
Står stille: Finnfjord smelteverk går for tiden på tomgang, da prisene på
ferro er for dårlige til å forsvare produksjon
)40ARTNERERKÌRETAV(EWLETT0ACKARD.ORGE
¯ RETS3ERVICE0ARTNEROG
¯ RETS" USINESS0ARTNER3ELECT Dermed får smelteverk som det i
Finnsnes, og andre steder i landet
temmelig håpløse rammebetingelser, rett og slett fordi de konkurrerer med verker der både miljøstandarder eller subsidiering av
elektrisk kraft er totalt ukjente begreper.
Nå er EU selv i ferd med å un-
dersøke saken nærmere, i likhet
med EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, i første omgang fordi kontrollorganene mente å lukte foul
play fra industrien selv. Hva verken ESA eller EU synes å forstå er
at overilte, og elendig gjennomtenkte politiske beslutninger rett
og slett har skapt en systemfeil, sier
Bjørkbom til Næringsrapport.
Han er heller ikke fremmed
for at EU slett ikke har noe i mot
at norsk kraftintensiv industri
blir lagt ned. Denne industrien
bruker i dag 33, 4 TWh vannkraft. En nedlegging over tid vil
frigjøre tilsvarende fornybare
energimengder. EU selv har som
politisk mål å øke andelen fornybar energi i eget forsyningsområde til 24 prosent innen
2020, noe Unionen er lysår fra å
kunne makte. Med tilstrekkelig
kapasitet på kabelnettet mellom
Europas kraftmarkeder er i tillegg
styrt av temmelig emosjonelle politiske prosesser. I Sverige legges
kjernekraftverk ned, samtidig som
svenske energiprodusenter åpent
ventilerer spørsmål om økning av
overføringskapasiteten mellom
Finland og Sverige, med muligheter for leveranser fra Finlands neste kjernekraftverk, som er under
bygging. I Tyskland ligger vedtaket om å legge ned landets
kjernekraftverker fast, til tross
for at kjernekraften utgjør ca 15
prosent av landets totale energiforbruk. Og kjernekraften kan
bare erstattes med gass- eller
kullfyrte kraftverk, med ødeleggende virkning på landets CO”
problem.
Og i Norge har vi en miljøbevegelse som ikke har det minste i
mot at vi eksporterer gass til
Storbritannia for foredling til elektrisitet – uten CO2-rensing, mens
den truer med aksjoner mot tilsvarende kraftverk i Norge.
- I Tyskland er miljøbevegelsen enda verre, der er holdningene mot energiproduksjon nærmest
av religiøs karakter, der man mener at landet bør kvitte seg både
med kjernekraftverk, kull- og gassfyrte kraftverk, og nærmest gå tilbake til huleboertilværelsen, mener Bjørkbom.
Han føler at industrien sloss
med ryggen mot veggen, og hvor
snart den eneste ryggdekningen
den har ligger i dens utvilsomme
og langvarige verdi den har hatt for
lokalsamfunn, arbeidsplasser og
verdiskapning i det norske samfunnet.
- Problemet er at forholdet
mellom energi, industri og miljøpolitikk er blitt så komplekst at det
er ytterst få som har oversikt over
alle problemstillingene, og det
gjelder både politikere, byråkrater,
journalister og andre opinionsdannere. ■
bedre reklame
Julekort er
fort gjort…
– utsendelse av firmagaver, invitasjoner eller
informasjon likeså. Gjør det enkelt og greit
med vårt gode system for kundeoppfølging.
Bytt til Visma CRM, så kan du allerede nå
begynne å glede deg til neste jul!
Se vismasoftware.no/crm for mer informasjon.
Kontakt iTet i dag:
Erling Paulsen – [email protected] eller Tore Mosand – [email protected]
iTet : IT på ett sted
bedre reklame
Gode utsikter for
nord-norske kommuner
og fylkeskommuner
Vi har inngått et strategisk samarbeid med Visma
Unique, som leverer løsninger innen kommunal forvaltning. Samarbeidet gir en betydelig styrking av vår
satsing på økonomi- og virksomhetsstyring, samt våre
systemer for kundestøtte. En styrket stab med kompe-
tente medarbeidere i alle ledd sikrer en trygg og effektiv
infrastruktur- og applikasjons-drift.
Dette skaper gode utsikter for våre kunder i statlige,
fylkeskommunale, og kommunale virksomheter!
Kontakt vårt kommuneteam i dag:
Evan Didriksen - [email protected], Arne Steinfjell - [email protected]
og Visma Uniques Helge Hoftun - [email protected].
iTet : IT på ett sted
8
IT
Både IT-Partner og iTet satser offensivt:
Hard kamp om ‹‹datatronen››
De to store nordnorske
data-selskapene, iTet
og IT-Partner, kjemper
om å erobre den nordnorske ”datatronen”. ITPartner har rett og slett
hatt en imponerende
vekst de siste årene – og
aller størst har veksten
vært i Tromsø. Nå skal itpartnerne også ekspandere på Møre-kysten. iTet
på sin side gjør nye oppkjøp. Nylig overtok man
Visma ASA sin avlegger i
nord,Visma Consept AS.
Det var i 1997 at flere tidligere
Telenor-ansatte gikk sammen om å
etablere bedriften IT-Partner i
Bodø. Knut-Einar Allstrin, som er
men med Per Nilsen og skapte ITPartner i Tromsø.
- Desentralisert
-Årsaken til at jeg gjorde det var
selve ideologien som IT-Partner er
tuftet på; nemlig at det er de ansatte selv som eier aksjene, og at
hvert avdelingskontor er en fri
og selvstendig enhet. Det er vi
som arbeider ved de forskjellige
avdelingene som styrer vår egen
virksomhet, og dette medfører
også en helt egen nærkontakt
med de lokalsamfunnene vi skal
betjene. Eierskapet er med å skape en identitet og kultur som er viktig for å skape en stabil arbeidsstokk I ei tid med stadig sentralisering og større enheter, så går vi
altså den tvert motsatte veien! For
oss er det viktigst å sørge for trygghet for våre kunder i nærmiljøet.
Dette har vi i stor grad lyktes med,
Størst vekst: Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per Arild Nilsen (bildet), har all grunn til å være fornøyd. Tromsø-avdelingen har sørget for en
kraftig omsetningsøkning, og er nå den største av IT-Partner-avdelingene.
daglig leder for Bodø-kontoret, har
vært en sentral drivkraft for utviklingen av bedriften, som nå omfatter seks selvstendige selskaper med
til sammen ti kontorer.
og ja, vi er stolte over det vi i fellesskap har fått til de siste årene,
sier Per Arild Nilsen.
Økning overalt
Som en ”attest” på hvor godt vi har
lykkes er vi kåret til ”Årest Service
Partner” for andre år på rad. Prisen
deles ut av HP, som er verdens og
Norges største leverandør av IT-utstyr. Etter blant annet ulike kundeundersøkelser gis prisen til det
norske IKTselskapet som yter best
service, og sørger for best oppfølging, for gigantselskapets kunder.
IT Partner ble for kort tid siden sertifisert av HP for å utføre salg og
service på de største lagrings- og
serverløsninger innen IT. Det er
kun 4 selskap i Norge som har denne autorisasjonen. Det betyr at også
de aller største nordnorske kunder
kan få hjelp fra en nordnorsk samarbeidspartner. Daglig leder Per
Arild Nilsen trekker fram
Universitet i Tromsø, TFDS,
Barlindhaug, Troms Fylkeskommune og Nordtroms regionråd
som de største og viktigste kundene for Tromsø-avdelingen.
Det ble overskudd på 2,5 mil-
En gjennomgang av regnskapene
for de forskjellige avdelingene for
de siste 4 årene avdekker ei meget
sterk positiv utvikling. Samtlige avdelinger kan vise til betydelig omsetningsøkning. I fjor hadde de
fem IT-Partner -selskapene ei
samlet omsetning på 166 millioner kroner, og et driftsoverskudd
på åtte millioner kroner.
Mest i Tromsø
Aller best har utviklingen vært ved
Tromsø-avdelingen, som ble etablert i 2001. Siden 2002 er omsetningen her blitt nær fordoblet. Med
ei årsomsetning på 51 millioner
kroner i fjor er Tromsø-avdelingen
nå blitt den største av IT-Partnerselskapene i landsdelen. Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per
Arild Nilsen, tidligere ansatt og eier
hos største konkurrent iTet AS.
Flere tidligere iTet-ansatte og eiere tok den gang ”overgang” sam-
Pris fra
Hewlett Packard (HP)
lioner kroner for Tromsø-avdelingen i fjor. Det ble tatt ut et utbytte på 2,25 millioner. – Men 1,8
millioner kroner av dette ble tilbakeført som lån til selskapet for å
styrke likviditet, poengterer Per
Arild Nilsen.
Nøkternhet er en dyd i ITPartner-ideologien.
Møre-avdeling
Nå ekspanderer IT-Partner også på
Møre-kysten: IT-Partner Møre AS
har nå kontorer i Kristiansund og
Molde. Daglig leder for Møre-avdelingen, Frank Rødseth, arbeidet
tidligere som salgssjef for distriktskontoret til Bravida IKT. –
Jeg har stor sans for den måten ITPartner er organisert på, ved at de
ansatte selv eier hver sin avdeling
av bedriften. Vi er foreløpig åtte
ansatte her, og vi eier 60 prosent av
aksjene. Nå er vi kommet godt i
markedsverdi ble vurdert til ca.
75 millioner.
Fjorårsomsetningen for konsernet, som omfatter seks avdelinger i landsdelen, ble på 174 millioner kroner – ei omsetningsøkning på 11 millioner fra 2003.
Nylig overtok iTet selskapet Visma
Consept AS, og inngikk en avtale
med Visma ASA om leveranse av
storselskapets produkter både til
privat og offentlig sektor i NordNorge. Visma Consepts kontorer i
Bodø, Tromsø og Mo i Rana slås
sammen med iTet. I tillegg medfører fusjonen at iTet får kontorer
på Sortland og i Alta, hvor Visma
Consept har vært etablert. Dermed
vil iTet også være på plass i
Finnmark. iTet vil ha 120 ansatte
etter fusjonen.
Visma Consept AS hadde en
fjorårsomsetning på vel 14 millioner kroner. Selskapet ble meldt
Oppkjøp: I november kjøpte iTet Visma Consept AS – som et ledd i selskapets satsing på å tilby helhetlige IT-løsninger for sine kunder. Bjørn Petter
Jensen (bildet) i iTet mener at bedriften står sterkt rustet for å møte framtidige kundebehov i markedet.
gang med levering til det lokale
markedet. Vi har budsjettert med
en omsetning på 14 millioner kroner første driftsår for Møre-kontoret, sier Frank Rødseth.
Ifølge ei pressemelding, så regner IT-Partner med å nå opp i en
omsetning på rundt 200 millioner
kroner samlet for de seks avdelingene i år.
iTet utvides
Det andre stor dataselskapet i landsdelen, iTet, har konsolidert seg, og
er i positiv utvikling – etter de store økonomiske vanskelighetene selskapet opplevde for fire-fem år siden. Men man er ennå langt fra rekordomsetningen man kunne notere i 2001, på 249 millioner kroner.
Dog er dette en omsetning iTet oppnådde like etter fusjonen og med til
sammen 220 ansatte. Årtusenskiftet som medførte tøffe tak for hele
IT bransjen i Norge, medførte også
at iTet i år 2001 ”krympet” sin bemanning fra 220 ansatte og ned til
ca. 100 ansatte. Etter dette har iTet
årlig økt sin bemanning og omsetning igjen. En fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet
av Visma Consept gjorde at iTet`s
oppløst som følge av fusjon 30. september, ifølge Brønnøysundregistrene.
Børsnoterte Visma ASA, som
har rundt 2000 ansatte, og en fjorårsomsetning på 1,66 milliarder
kroner, skal nå også inn på eiersiden i iTet. Avdelingsdirektør Bjørn
Petter Jenssen i iTet, som til daglig
sitter i iTets Tromsø-kontor sier at
Visma ASA vil få rundt ti prosent
av aksjene i iTet etter at denne avtalen ble inngått. – Vi har fått svært
mange positive tilbakemeldinger
etter at vi fikk i stand denne avtalen. Vi har altså valgt å gå den andre veien enn den som er vanlig –
når vi som en nordnorsk bedrift nå
har kjøpt opp et selskap med eierskap fra Sør-Norge, sier Jenssen.
- Satser på
helhetlige løsninger
-IT-Partner har de siste årene vokst
sterkt, og kan vise til bedre omsetningsøkning og resultat enn iTet.
Selskapet er nå vollummessig nesten like stort som iTet. Hvordan
forklarer du dette?
-For det første, så er det ingen
tvil om at man har gjort meget godt
arbeid innen IT-Partner, og det er
bare bra at vi nå har enda en sterk
databedrift i landsdelen. iTet satser på en helt annen måte enn ITPartner. Vi har brukt rundt 30 millioner kroner på å bygge opp Nord
Norges sterkeste driftssenter, og vi
har brukt, om ikke like mye, så mye
penger på å kjøpe opp spesialiserte databedrifter som Navigator og
Visma Consept. Dette har vi gjort
for å legge et best mulig grunnlag
for framtidig drift. Dette markedet
er i rask endring, i fremtiden vil det
være utfordrende å drive en stor IT
virksomhet basert på å selge bare
PCer og skrivere. Vi merker hvordan våre store kunder, både innen næringslivet og innen offentlig forvaltning, i stadig større grad etterspør en samarbeidspartner som tar ansvar og har
kompetanse til helhetlige løsninger når det gjelder IT-systemene. Det handler altså ikke
lenger bare om å selge datamaskiner til kundene. Et eksempel:
Mack hadde sin egen IT-avdeling
med egne ansatte. Mack så at det
var utfordrende for en liten IT avdeling å holde seg oppdatert innen
alle områdene som Mack hadde behov for IT-kompetanse. Vi vant så
en leverandørkontrakt med Mack
og samtidig overtok vi hele IT-avdelingen til Mack. De som arbeidet der ble ansatt hos oss. Nå drifter vi IT løsningen til Mack og
Mack har tilgang til all vår samlede kompetanse i våre til sammen
120 ansatte. Dette innenfor områder som for eksempel sikkerhet,
kommunikasjon, virksomhetsstyring, portalløsninger, drift, mobile
løsninger, og tradisjonell installasjon og service. Og viktigst av alt,
Mack får alt dette til en forutsigbar
IKT kostnad pr. måned, poengterer
Bjørn Petter Jenssen.
”Outsourcing”
Jenssen mener at mange bedrifter
velger såkalt ”outsourcing” av
IT-driften og at dette vil bli stadig
mer utbredt i tiden som kommer. –
Innen iTet har vi bevisst forberedt
oss på dette. Vi har som sagt
brukt flere titalls millioner på å
bygge opp et topp moderne og
Nord Norges største driftsenter
med helpdesk bemannet hele
døgnet, året rundt. Hvilken som
helst kunde kan be om hjelp 24
timer i døgnet, 365 dager i året.
Vi kan dermed i dag tilby helhetlige driftsløsninger med forutsigbare IT kostnader. Dette gir
trygghet, stabilitet, oppdatering –
og ikke minst stor sikkerhet, for
våre kunder. Selvsagt har det kostet penger og mye av våre resultater de siste årene har blitt brukt til
å legge et slikt fremtidsfundament,
men vi er overbevisst om at dette
vil være et særdeles viktig strategi
for å være et solid selskap med god
lønnsomt på sikt, sier Bjørn Petter
Jenssen. ■
Geir Johansen
9
IT
To vidt forskjellige modeller
De to klart største
nordnorske dataselskapene framstår som
så forskjellige organisasjons- og driftsmessig som det nærmest
er mulig å bli: Mens ITPartner er tuftet på et
nøkternt prinsipp om
”lokal sjølråderett”i
praksis, så satser iTet
på eierskap fra de ansatte gjennom investeringsselskapet
Kunnskap Innvest AS,
en daglig leder, en tydelig ledelse gjennomgående i hele iTet
(et iTet AS).
To tydelige og sterke strategiske
satsninger, den ene innen økonomi
/ virksomhetsstyringssystemer gjort
gjennom oppkjøp og den andre
gjennom oppbygging av Nord
Norges største og sterkeste spesialiserte driftssenter.
givning / IT-tjenester til næringslivet og det offentlige. Det dreier
seg om Navigator og Visma
Consept. Disse ligger nå som et
fundament i iTet innen satsningen
på økonomi og virksomhetsstyringssystemer. Dette forretningsområdet besitter nå, etter overtagelsen av Visma Consept, Nord
Norges største kompetansemiljø innen regnskap med 30 ansatte.
Videre har iTet satset sterkt på å
bygge opp et spesialisert driftssenter med helpdesk og feimeldingssenter, som framstår som selve kjernen i virksomheten. Ved dette senteret arbeider det i dag rundt 20 per-
soner. Videre har iTet 50 medarbeidere fordelt rundt om i Nord
Norge som utøver den lokale servicen som meldes inn via driftssenteret.
Investeringsmessig har da også
iTet helt andre muligheter enn konkurrenten, da Kunnskap Innvest er
største eier med 55 %, videre DNB
er nest største aksjonær. Etter avtalen ved Visma ASA kommer også
dette storselskapet inn med en mindre aksjepost, og iTet har fått en
sterk nasjonal aktør som samarbeidspartner. ■
Geir Johansen
Nøkkeltall, IT Partner og iTet
Sentral drivkraft: Knut Einar Allstrin leder Bodø-avdelingen hos IT
Partner i NordNorge.
Organisasjonsmessig, så framstår IT-Partner som litt av et tankekors i disse sentraliseringstider.
Bedriften, som lever av å selge hypermoderne teknologi, gir det noe
forslitte begrepet ”lokal sjølråderett” nytt og vitalt innhold.
Fra Telenor og iTet
De som etablerte IT-Partner as i
Bodø i 1997 hadde til da arbeidet i
Telenor. De hadde sett seg lei på
at storselskapet ikke kunne yte god
nok service i mindre nordnorske lokalsamfunn. Nå ville de vise at de
selv kunne gjøre nettopp det. De
startet opp i det små. I 1998, første hele driftsår, var omsetningen
på vel 21 millioner kroner. Så har
man skrittvis bygd seg opp til å bli
et høyst betydelig dataselskap, også
i nasjonal sammenheng. IT Partner
Tromsø og IT Partner Finnmark
fikk derimot i 2001 sitt utspring fra
eiere og ansatte fra iTet. Lokalt
eierskap og langsiktige samarbeid
med leverandører og kunder var
drivkraften bak etableringen i
Tromsø.
IT- Partner AS, Bodø
Driftsinntekter 47,16 mill. (42)
Driftsresultat
2,8 mill. (1,77)
Årsresultat
2,6 mill.(1,1)
Sum eiendeler 16,1 mill. (15,1)
Sum egenkapital 1,6 mill. (2,3)
Sum gjeld
14,5 mill. (12,8)
IT - Partner Tromsø AS
Driftsinntekter 51 mill. (33,57)
Driftsresultat
2,5 mill. (1,5)
Årsresultat
1,78 mill. (1,06)
Sum egenkapital
2 mill. (2,47)
Sum gjeld
15,7 mill. (8,2)
IT Partner Harstad AS
Driftsinntekter 21,7 mill. (20,57)
Driftsresultat 926.000 (1,4 mill)
Årsresultat
659.000 (1 mill)
Sum eiendeler 6, 48 mill. (6,98)
Sum egenkapital
1,2 mill (1,5)
Sum gjeld
5,2 mill (5,4)
I lokalmiljøet
Og slik er selskapet blitt utviklet:
Hver avdeling er et helt selvstendig selskap, hvor de ansatte eier hovedandelen av aksjene og andre IT
Partnere, eier en mindre andel.
Den desentraliserte modellen
gjør at man lett gjør seg kjent i
lokalmiljøet, og dermed kan
knytte viktige – og varige - kontakter. I tillegg slipper man kostbare administrasjonsutgifter.
Som samlet gruppe blir vi så
stor at vi kan hente ut stordriftsfordeler. Likvel er det som lokale
og smidige samarbeidspartneren innen IKT kundene etterspør oss, sier
Per Albert Nilsen.
IT Partner Helgeland AS
Driftsresultat 703.000 (879.000)
Årsresultat
500.000 (621.000)
Sum eiendeler
7,16 mill. (6,9)
Sum gjeld
5,9 mill. (5,5)
IT Partner Finnmark AS
Driftsresultat 1,16 mill. (883.000)
Årsresultat
811.000 (519.000)
Sum eiendeler
11,6 mill. (7,4)
Sum gjeld
10,3 mill. (5,9)
Oppkjøp
Albert krumtapp: Albert Nilsen er iTet-sjefen, selskapet har hovedkontor i
Bodø.
iTet har de siste to årene kjøpt opp
to selskaper som begge har kompetanse innen å gi spesialisert råd-
iTet - mer solid
Landsdelens største IKT-selskap, med over 100 ansatte, hadde i 2004 en omsetning på 174 millioner kroner. Dette
er en økning på 7 % fra 2003. Driftsresultatet gikk opp fra 0,8 millioner til 2,2 millioner kroner - en forbedring
på hele 184 %. Ordinært resultat før skatt endte økte med 25 % og endte på 1,051 millioner.
2005 ligger an til å bli nok et år med bedring, hvor resultatet vil havne på 2,5 - 3 millioner. I løpet av 2005
har selskapet forsterket den finansielle situasjonen betydelig. I sommer ble det gjennomført en rettet emisjon på
totalt 8 millioner kroner. Etter emisjonen er aksjekapitalen på totalt 18 millioner. De ansatte, gjennom selskapet
Kunnskap Invest og Nordlandsbanken deltok i emisjonen. I tillegg har langsiktig gjeld blitt redusert vesentlig i
løpet av 2005. Selskapet har etter emisjonen en egenkapitalandel på over 25 %.Beregnet utsatt skattefordel pr.
31/12-04 er 39,5 mill. kroner. ■
I Nord-Norge har IT Partner kontorer i Alta, Tromsø, Harstad,
Sortland, Bodø, Mo i Rana,
Sandnessjøen og Mosjøen. Møreavdelingen ble etablert i år, og har
kontorer i Molde og Kristiansund.
Samtlige selskaper kunne altså notere omsetningsøkning i fjor. Størst
økning hadde Tromsø-avdelingen,
også når det gjaldt bemanning. Nå
er det 22 ansatte ved Tromsø-avdelingen. Hver av de ansatte i Tromsø
sørget for et overskudd på 180.000
kroner i fjor, og som takk for innsatsen fikk de ca 40.000 hver i bonus. Ved hver av avdelingene eier
de ansatte mesteparten av aksjene.
De ansatte er også sterkt represen-
tert i styrene, og styrelederne er utelukkende folk fra IT Partner.
IT Partner gruppen samlet
Driftsinnt. 168,46 mill. (136,52)
Driftsresultat
8,1 mill. (6,44)
Årsresultat
6,32 mill. (4,3)
Sum egenkap. 7,36 mill. (13,57)
Sum gjeld
51,6 mill. (37,8)
Konsernet iTet
Driftsinntekter 174 mill. (162,7)
Driftsresultat 2,2 mill. (774.000)
Årsresultat
193.000 (486.000)
Sum egenkap. 10,1 mill. (10,07)
Sum gjeld
59,1 mill. (66,7)
Tallene gjelder konsernets avdelinger i Tromsø, Harstad, Sortland,
Svolvær, Bodø og Mo i Rana.
Daglig leder for iTet er Hans Albert
Nilsen. Han er en av aksjonærene
i investeringsselskapet Kunnskap
Invest AS, som eier 55 prosent av
aksjene i iTet. Hans A. Nilsen,
Bjørn Petter Jenssen og Knut
Stokmo eier 17 % hver i Kunnskap
Invest. De øvrige 49 % av aksjene
er eid av øvrige ansatte i iTet. DNB
Nor eier 44 prosent av aksjene i
iTet. I tillegg er det tre mindre poster på tilsammen rundt 1 % i iTet
som eies av Tor Thorheim, Bjørn
Petter Jenssen og DC Forretningsutvikling. iTet ble etablert 1. juli
2000 som en fusjon av NordNorges ledende dataselskaper,
Cinet, Nordlandsdata, KS EDB,
Moment Data og Tromsdata.
Tidligere var eierne Nordlandsbanken og Merkantildata, eller
Ementor.
Høsten 2004 ble
Ementors aksjepost kjøpt opp av
Kunnskap Invest AS. Våren 2004
kjøpte iTet opp selskapet Navigator,
som hadde spesialisert seg på levering av ERP-systemer til større
bedrifter. 1. november i år overtok
iTet selskapet Visma Consept AS.
Med dette fikk iTet en avtale med
Visma ASA om levering av dette
selskapets produkter i Nord-Norge.
Med de siste strategiske grepene i
iTet satses det på å passere dette og
nå nye høyder raskt. Som tidligere
nevnt, ser vi en fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet
av Visma Consept gjorde at iTet`s
markedsverdi ble vurdert til ca. 75
millioner. ■
10
IT
Cerum SMB i Mo ekspanderer:
Stadig flere kunder – sørpå
Bedriften Cerum SMB AS
(tidligere Kreasoft) i Mo i
Rana har nå over 4000 brukere som den leverer nettbaserte dataløsninger til –
men nesten ingen av disse
befinner seg i Nord-Norge.
– Innen nordnorske bedrifter konsentrerer man seg
om å produsere. Salg og
markedsføring blir nedprioritert. Dette bør det gjøres noe med, mener daglig
leder i Cerum, Rolf Ørjan
Høgset.
Den høyteknologiske bedriften
med hovedsete i Mo i Rana ekspanderer betydelig. – I løpet av
første halvår neste år vil vi ansette
ti nye medarbeidere, som alle vil
få sin opplæringsperiode her i Mo.
Vi henter inn folk med kunnskaper innen økonomi og markedsføring fra hele Skandinavia, og
personlig synes jeg det er svært
gledelig at vi kan utvikle et slikt
kunnskapssenter her, i stedet for
ved filialene våre i Stockholm og
Oslo. Dette er distriktsutbygging
i praksis, fastslår Høgset.
Nøkkeltall Cerum SMB AS
Dr.inntekter
5,1 mill. (3,7)
Dr.kostnader
6,9 mill. (3,0)
Dr.resultat -1,8 mill. (706.000)
Årsresultat –1,9 mill. (277.000)
Sum eiendeler
4,6 mill. (4,2)
Sum egenkap.
1,6 mill. (1,4)
Sum gjeld
2,9 mill. (2,7)
25 ansatte
I fjor kom Cerum SMB ut med et
underskudd på 1,8 millioner kroner. – Det skyldes tunge investeringer, både innen produktutvikling og innen salg og markedsføring. I år vil vi komme ut omtrent
i null, og da skriver vi ned i stedet
for å aktivere, sier Høgset.
Han og medarbeider Sveinung
Krutå startet selskapet i 2000, med
to ansatte. Høgset sier at bedriften i april neste år vil ha rundt 25
ansatte. Omsetningen i 2004 var
på vel fem millioner kroner og vil
nærme seg 8 millioner i 2005.
Svensk IT-selskap inn
Etter generalforsamlingen i mai ble
eierstrukturen endret. Det svenske
IT-selskapet Go Mobile AB kom
inn som ny aksjonær, og har nå 9,4
prosent av aksjene. Rana Invest,
som Sparebanken Rana står bak,
har 45 prosent av aksjene. Vindeggen AS har ni prosent, og de resterende 26 prosent av aksjene er
fordelt på de to gründerne og øvrige ansatte i selskapet.
Kundene sørpå
Kjerneproduktet er altså en såkalt
CRM-løsning; en nettbasert dataløsning som bistår småbedrifter
med det meste av hva de har behov for innen datatjenester – spesielt på sidene administrasjon, salg
og markedsføring. – Vi har nå over
4000 brukere. Så får det være litt
av et tankekors at omtrent samtlige befinner seg fra Trondheim
og videre sørover, sier Rolf Høgset.
I Mo i Rana har Cerum en hel
del kunder, deriblant bredbåndleverandøren Monet, bedriftene Multi-
maskin og Miras, samt Kunnskapsparken i Rana. Videre nordover kan
kundene telles på ei hånd.
- Nedprioritert
-Dette har nok en klar sammenheng
med at man tradisjonelt innen nordnorsk næringsliv har vært opptatt
av å tenke produkt; det å produsere. Salg- og markedsføringsdelen
blir nedprioritert, i en tid da nettopp denne framstår som stadig
mer viktig. Det er ingen tvil om
at svært stor gevinst kan hentes
ut av effektivt salg og markedsføring med hjelp av ny teknologi,
og det er jo i dette segmentet vår
bedrift befinner seg. Jeg har tatt
dette opp i flere foredrag jeg har
holdt, men det tar tid å endre
holdninger, mener Rolf Høgset.
- Forenkler
Den nordnorske bredbåndsleverandøren Monet AS, med tilhold i
Mo i Rana, er en av bedriftene som
benytter tjenestene fra Cerum. –
Cerums tjenester løser på en enkel måte en masse problemer for
oss, både når det gjelder administrasjon, salg av våre tjenester, samt
den viktige profileringen av vår bedrift. Å benytte Cerum gjør rett og
slett at vi kan forenkle drifta av datasiden – slik at vi kan konsentrere oss om det vi primært skal; nemlig å levere stabil og god bredbåndsforbindelse til rundt 8000
kunder, som vi nå har, sier Bjørn
Einar Valle i Monet AS. ■
Geir Johansen
Ekspanderer: Den høyteknologiske databedriften Cerum SMB AS i Mo i
Rana ekspanderer. På nyåret skal ti nye medarbeidere ansettes. I tiden
som kommer håper daglig leder Rolf Høgset (bildet)at bedriften vil få
langt flere nordnorske kunder.
Måler markedsføringseffekt
Cerum SMB lanserer nå et nytt produkt – nemlig en dataløsning som klart og konsist måler markedsføringseffekt for kunder. – Dette er helt nytt, og vi mener det ligger et betydelig potensiale i dette,
sier Rolf Høgset. Etter hvert som nettet blir stadig mer benyttet, også til salg - så flommer det også nærmest over om tilbud om å annonsere, inngå i IT-kataloger og liknende. – Mange bedrifter vil selvsagt inn
på nettet for å markedsføre seg. Problemet består i at man ikke kan vite hvilken effekt en annonse eller
annen oppføring på nettet egentlig har, sier Høgset.
Det nye dataprogrammet som Cerum har utviklet skal endelig gi bedriften svar. Programmet måler
antall treff på en annonse, hyppighet av treff og annet. Videre måler programmet hvert salg som skjer
ut fra et treff. Man kan også finne ut hvem som har vært inne og sett på en hjemmeside. – Med dette programmet kan bedrifter rett og slett finne ut hvor det lønner seg å annonsere, og ellers markedsføre seg,
for at salget skal gå bra, sier Høgset.
I forbindelse med lanseringen har man kjørt en prøveperiode på et halvt år, hvor rundt 70 bedrifter
har fått målt sin konkrete effekt av tilstedeværelse på nettet.
11
SNØHVITEFFEKTEN
Pangstart for Unifab Nord
Med ei omsetning på vel
sju millioner kroner, og
et overskudd på 1,2 millioner, etter et halvt års
drift – så har Unifabs
spydspiss mot Snøhvit,
Unifab Nord AS, fått en
pangstart. – Vi kjenner
landsdelen svært godt,
og har i lang tid opparbeidet kompetanse og
etablert gode kontakter
gjennom morselskapet,
fastslår Knut Torstein
Salamonsen, som er
daglig leder for begge
selskapene.
Bodø-selskapet Unifab AS er ganske unik i nordnorsk sammenheng:
Gjennom 25 år har bedriften levert
varer og tjenester til oljebransjen.
Det hele starta i 1980. Da ble
Unifab stifta, for å være en samlende virksomhet for nordnorske
leverandører av varer og tjenester
til oljeindustrien. 18 bedrifter ble
med i starten, men etter hvert ble
antallet redusert til ti. Bedriften
gjorde seg sterkt bemerket under
oljemessen i Stavanger i 2002 da
man sammen med Rapp-gruppen
samlet hele 66 bedrifter fra de tre
nordligste fylkene til en storoffensiv. I forbindelse med Norneutbyggingen i 1997 inngikk man
et samarbeid med Elektro AS, i et
vellykket prosjekt.
Aksjene var tidligere likt fordelt mellom bedriftene som fikk
oljeoppdrag gjennom Unifab. På
midten av 1990-tallet ble selskapet re-organisert. Rapp Marine AS
gikk inn med 56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS fikk en andel på 37, 4 prosent. Harstad
Skipsindustri AS og Svetek AS har
mindre aksjeposter.
Tilbyr fagfolk
Unifab tilbyr alle typer vedlikeholds-, service- og modifiseringstjenester til oljebransjen. – Når vår
største kunde, Statoil, trenger fagfolk i forbindelse med spesielle
prosjekter, sykdom og permitte-
ringer, så stiller vi med kvalifisert
arbeidskraft, sier Knut Torstein
Salamonsen. En viktig del av virksomheten er en kontrakt for vedlikehold av Statoils tele-installasjoner, som man utfører i samarbeid med Elektro AS. Bare denne
delen innebærer omsetning for
rundt 20 millioner kroner årlig.
Unifab Nord
Med Snøhvitutbyggingen åpnet det
seg selvsagt nye muligheter for
Bodø-selskapet: - Gjennom morselskapet hadde vi opparbeidet god
kompetanse og knyttet viktige kontakter. Men vi fant ut at det mest
hensiktsmessige ville være å stifte et eget selskap som kunne samle gode ressurser i de tre nordligste fylkene – med direkte fokus på
Snøhvit og alt det som ellers kommer til å foregå innen oljeog gassutviklingen i nordområdene, sier
Salamonsen. Unifab Nord AS ble
stiftet i fjor sommer. Innen kort
tid hadde selskapet rundt 70 mekanikere, rørleggere og sveisere fra
forskjellige nordnorske bedrifter i
sving på Melkøya. – Vi kan ikke
si oss annet enn svært godt fornøyd
med oppstarten, og vi ser et betydelig potensiale for dette selskapet også i tiden som kommer, fastslår Knut Torstein Salamonsen.
Nordnorsk oljeveteran: Knut Torstein Salamonsen (bildet) leder et nordnorsk selskap som i 25 år har levert varer
og tjenester til oljebransjen. Gjennom et eget selskap bidrar man nå til Snøhvitutbyggingen.
- Utdanning viktig
Salamonsen er sterkt opptatt av at
det må utvikles sterke miljøer
nordpå, som kan konkurrere innen
oljeog gass-sektoren. – Før
Snøhvit var det jo sånn at vi kun
sendte folk med kompetanse innen området sørover. Det er ikke
reint få fra Nord-Norge som har
arbeidet i Nordsjøen i en årrekke. Det burde være et mål å få
noen av disse nordover, slik at de
kan bidra med sitt i forbindelse
med den store utbyggingen som
vil komme i nord. Jeg mener
også at det er viktig at høgskole- og universitetsmiljøene i
landsdelen nå prioriterer utdanning innen petrokjemi. Men
mye er allerede på gang, og
Snøhvitprosjektet har vært drivkraften for dette i nord, mener
Knut Torstein Salamonsen. ■
Det ledende industrimiljøet
nord for Dovre
Mo Industripark er en av de største industriparkene i Norge, og det ledende industrimiljøet
nord for Dovre.
Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten.
I tillegg er det betydelig virksomhet innenfor
verkstedindustri og informasjonsteknologi.
Her er også flere engineerings-bedrifter og to
fiskeoppdrettsanlegg.
125 bedrifter finner det lønnsomt å være lokalisert
i industriparken i Rana. Vi har plass for flere!
Vi har noe ledig bygg-areal, og setter opp nye bygninger
etter behov.
Geir Johansen
Nøkkeltall, Unifab AS
2003
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Utbytte
Sum eiendeler
Sum egenkapital
Sum gjeld
17,1 mill.
17,0 mill.
17.000
318.000
199.000
6,45 mill.
3,5 mill.
2,95 mill.
2004
Driftsinntekter 20,65 mill.
Driftskostnader
19,5 mill.
Driftsresultat
1,18 mill.
Årsresultat
868.000
Utbytte
850.000
Sum eiendeler
9,6 mill.
Sum egenkapital
3,5 mill.
Sum gjeld
6,1 mill.
Jostein Johansen er styreleder for selskapet. Rapp Marine AS har
56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS har 37,44 prosent.
Harstad Skipsindustri AS og Svetek AS har mindre aksjeposter.
Datterselskapet Unifab Nord AS ble stifta i fjor sommer. Regnskap
for 2004 viser ei omsetning på 7,26 millioner kroner, og et driftsresultat på 1,2 millioner. Det ble tatt ut 400.000 kroner i utbytte fra
dette selskapet i fjor. Kaarbøverkstedet hadde 50 prosent av aksjene. Etter konkursen ble disse overlatt til Harstad Skipsindustri AS
– mens Unifab AS eier de resterende 50 prosent.
Et lønnsomt fellesskap
www.mip.no
Pb 500, 8601 Mo i Rana
12
NORD-NORGES STØRSTE
De 100 største:
Det komplette næringsliv
Det første som slår en ved
en gjennomgang av de
100 største bedriftene i
nordnorsk næringsliv er
verken størrelsen, lønnsomheten eller veksten,
men bredden. Du kan gå
til hvilken som helst region i Europa, eller i andre
deler av verden for den
saks skyld, men hvor finner du en bredde som
den du finner i NordNorge?
Neppe noen steder, for bare blant
de femti største finner du transportselskaper, finansinstitusjoner,
smelteverksbedrifter, energiprodusenter, oppdrettsbedrifter, næringsmiddelprodusenter, eksportører,
prosessindustri, entreprenører, handelsbedrifter og konvensjonell fiskeindustri.
Var det noen som sa at nordnorsk næringsliv er dominert av
fisk? Det er en av de hyppigst uttalte påstander om hva landsdelen
produserer av varer og tjenester, og
trolig den mest feilaktige. Rett nok
har oppdrett vokst til å bli en betydelig næring i landsdelen, men
verken oppdrett eller konvensjonelle fiskeribedrifter dominerer i
listene over de store bedriftene i
landsdelen. Der finner vi transport, finans og konvensjonell prosessindustri.
Men det er målt i driftsinntekter, som er den klassiske målestokken for størrelse i næringslivet.
Bortsett fra gigantene innen oppdrett så er bedriftene innen konvensjonelle fiskerier heller små, men
deres samlede betydning er enorm.
Og de har vært, og er langt på vei
Verdiskapning: Modolf Sjøset Pelagic AS og Geir Sjøsett, Træna, nr. 62 på listen. Foto: Norsk Fiskerinæring.
fortsatt en forutsetning for andres
vekst og format.
I Nord-Norge bor det totalt 460
000 innbyggere. Nærmere 230 000
av disse har lønnet arbeid, et tall
som har holdt seg bemerkelsesverdig stabilt gjennom flere ti-år. Men
titusener av disse arbeidsplassene
har gått fra primær- og sekundærnæringer til tertialnæringer. Sagt på
en annen måte: Mens arbeidsplassene innen landbruk, fiske, industri, bergverk, bygg og anlegg og
transport har blitt borte i titusentall,
så har ny arbeidsplasser kommet innen offentlig og privat tjenesteyting.
Til sammen har 35 000 arbeidsplasser blitt borte i næringene
omtalt overfor, og 37 000 nye har
kommet til, forteller Konjunkturbarometret for Nord-Norge. Det
er utgitt av landsdelens nest største bedrift. Den private tjenes-
teyteren, Sparebanken NordNorge.
Denne omstillingen er en prosess som har pågått fra 1980 til
2001, kan barometret fortelle, og
det er selvsagt en omstilling som
mange ganger oppleves som smertefull, men som er en helt nødvendig prosess i et moderne samfunn.
Vi kan like det eller ikke, men slik
er det. Og – pussig nok, de fleste av
oss liker faktisk ikke drastiske endringer i vårt næringsliv. For de fleste av oss er det faktisk en slags ryggmarksrefleks å kjempe i mot endringer. For mindre en tjue år siden
ble listen over landsdelens største
industribedrifter toppet av AS Norsk
Jernverk, som ble nedlagt i 1987.
Det var en nedleggelse som ble bekjempet av et levende og vitalt lokalsamfunn, og sannsynligvis var
nedleggelsen det beste som kunne
ha skjedd i Mo i Rana. I dag er
byen fortsatt Nord-Norges ubestridte industrielle sentrum, med
både en enorm verdiskapning og
en omfattende teknologisk innovasjon, samtidig som nye farer
truer selve ryggraden i industrisamfunnet, gjennom bortfallet av
elektrisk kraft.
Men verdiskapning er så mangt.
Se på nummer 62 på listen over
landdelens største. Der finner vi
Modolf Sjøset Pelagic AS på Træna,
en øy med knapt 500 innbyggere,
men med salgsinntekter på over 190
millioner kroner. La det være et tankekors, for noen plasser lenger ned
på listen finner vi iTet, landsdelens
største innen databehandling og teknologisk fyrtårn i landsdelen. På 70.
plass.
Fortsatt er det også et tankekors
at vi produserer solcellepaneler i
Glomfjord og i Narvik, og meget
vellykket også, til tross for at vi
knapt forbinder slike steder med solenergi.
Derfor er vårt regionale næringsliv fullt av kontraster, samtidig
som eierforholdene viser en enorm
dynamikk. En av de raskest voksende bedriftene var bredbåndsleverandøren Catch Communications i
Bodø. Ved utgangen av fjoråret var
det den 52. største bedrift i landsdelen med 228 millioner kroner i
salgsinntekter. Et halvt år senere var
den kjøpt opp av en enda større operatør i samme bransje. Nordlandsbankens skjebne husker alle, men
banken er bevart under en mer en
hundreårig identitet. Widerøes
Flyveselskap, som topper årets
liste eies i sin helhet av SAS-gruppen, men har, som Nordlandsbanken
sitt hovedkvarter i Bodø og landsdelen, og en overvekt av sin aktivitet i landsdelen.
Alle som steller med rangeringer av bedrifter innen næringslivet støter på de samme problemene
når det gjelder å definere bedriftenes identitet og tilhørighet. Skulle
vi gå ensidig etter aksjeprotokollene for å finne lokal tilhørighet ville vi nok få noen temmelig merkelige lister, der noen av landsdelens
største virksomheter ble utelatt.
Likevel har vi valgt å gjøre noen endringer i forhold til tidligere år, der
Norges Råfisklag har hatt en naturlig førsteplass i årrekker.
Råfisklaget er en utmerket bedrift, men den henter sin omsetning
fra en lovfestet enerett, og befinner
seg i en gråsone mellom å være en
del av et offentlig forvaltningsapparat og en fisker-eid organisasjon.
Derfor befinner Norges Råfisklag
seg ikke langer på listen over landsdelens største bedrifter. ■
Nord-norges 100 største bedrifter (1-25)
Selskap
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS
SPAREBANKEN NORD NORGE
FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS
OVDS ASA
NORDLANDSBANKEN ASA
BIOMAR A.S.
TFDS ASA
TINE MEIERIET NORD BA
TROMS KRAFT MARKED AS
FJORD SEAFOOD NORWAY AS
SCANWAFER AS
COOP SAMBO BA
HELGELANDSKRAFT AS
RIO DOCE MANGANESE NORWAY AS
COOP HELGELAND BA
RUUKKI PROFILER AS
ASKO NORD AS
FINNFJORD AS
NERGÅRD AS
FESIL RANA METALL AS
COOP MIDT TROMS BA
TROMS KRAFT NETT AS
COOP FINNMARK BA
HELGELANDSKE AS
SKS KRAFTSALG AS
Adresse
BODØ
TROMSØ
MO I RANA
NARVIK
BODØ
MYRE
TROMSØ
HARSTAD
TROMSØ
BR.ØYSUND
PORSGRUNN
BODØ
MOSJØEN
MO I RANA
MO I RANA
MO I RANA
TROMSØ
FINNSNES
TROMSØ
MO I RANA
FINNSNES
TROMSØ
ALTA
S.NESSJØEN
FAUSKE
Sum
driftsinnt.
2004
Sum
driftsinnt.
2003
Driftsresultat
2004
2 154 114
2 154 000
1 937 934
1 379 878
1 311 343
1 288 374
1 176 975
1 108 647
918 853
903 963
883 733
821 241
819 222
769 406
703 485
666 302
638 525
551 519
534 786
504 120
492 451
487 957
483 612
459 752
458 427
2 071 885
2 794 000
1 468 971
1 362 222
1 943 039
1 066 990
1 349 791
1 320 438
892 962
873 078
104 563
624 000
117 238
-18 655
65 876
77 148
-13 829
-52 978
101 986
14 026
68 275
33 103
188 799
257 225
14 803
53 176
-285
62 337
3 835
64 522
13 811
128 908
14 833
3 791
6 387
769 849
911 660
225 416
658 221
445 344
651 624
13 981
473 929
0
294 973
477 549
457 278
454 000
508 731
Driftsmargin
2004
4,85 %
28,97 %
6,05 %
-1,35 %
5,02 %
5,99 %
-1,17 %
-4,78 %
11,10 %
1,55 %
7,73 %
4,03 %
23,05 %
33,43 %
2,10 %
7,98 %
-0,04 %
11,30 %
0,72 %
12,80 %
2,80 %
26,42 %
3,07 %
0,82 %
1,39 %
Resultat
før skatt
2004
Resultat
før skatt
2003
Resultat
margin
2004
76 881
525 000
113 475
-39 081
126 382
73 736
-78 161
-57 702
139 633
-53 867
46 488
32 953
182 358
246 881
13 845
50 931
161
53 124
2 313
67 337
14 063
98 528
16 487
913
6 080
66 362
266 000
7 696
72 915
-195 928
-98 036
111 026
29 121
67 624
-367 781
3,57 %
24,37 %
5,86 %
-2,83 %
9,64 %
5,72 %
-6,64 %
-5,20 %
15,20 %
-5,96 %
5,26 %
4,01 %
22,26 %
32,09 %
1,97 %
7,64 %
0,03 %
9,63 %
0,43 %
13,36 %
2,86 %
20,19 %
3,41 %
0,20 %
1,33 %
27 487
225 376
26 113
13 056
223
-1 317
10 239
1 134
1
9 518
100 381
17 687
9 211
-86 222
Sum
EK
2004
442 176
2 587 000
462 112
811 647
1 436 206
220 845
902 528
96 395
288 007
-9 005
401 744
200 686
1 487 864
336 443
136 804
157 286
50 197
75 212
14 172
123 075
126 494
732 053
86 038
94 138
46 731
EK
avkastn.
2004
EK
andel
2004
17,39 %
20,29 %
24,56 %
-4,82 %
8,80 %
33,39 %
-8,66 %
-59,86 %
48,48 %
598,19 %
11,57 %
16,42 %
12,26 %
73,38 %
10,12 %
32,38 %
0,32 %
70,63 %
16,32 %
54,71 %
11,12 %
13,46 %
19,16 %
0,97 %
13,01 %
29,49 %
6,12 %
40,95 %
30,48 %
6,61 %
33,58 %
25,92 %
24,07 %
67,76 %
-0,64 %
37,33 %
49,90 %
66,64 %
58,32 %
37,22 %
43,04 %
40,29 %
24,01 %
26,72 %
31,26 %
56,91 %
50,61 %
42,98 %
25,24 %
40,79 %
Antall
ansatte
2003
Antall
ansatte
2004
1257
824
364
1317
767
354
2511
269
130
1064
355
295
147
934
342
28
546
606
261
72
307
228
70
3
8
0
215
243
281
296
6
371
316
587
253
75
306
216
70
113
7
94
312
237
310
289
6
13
Størst overskudd i kroner:
Størst vekst i omsetning i %
Kronår for Rana-industrien
Av de tretti bedriftene i
landsdelen med størst
overskudd i faste kroner
finner til sammen 11 bedrifter med helt eierskap
utenfor landsdelen. Av
disse er fem utenlandsk
heleid, mens tre er utenlandsk del eid og tre norsk
eiet, men utenfor landsdelen. Da gjenstår 19 bedrifter med helt nordnorsk
eierskap. Blant de bransjene som markerer seg i vår
oversikt er bank, industri,
kraft og transport.
Sparebanken Nord-Norge overlegent størst. Men brasilianske Rio Doce
Manganese beklager neppe at de investerte på Mo.
Størst overskudd (kronebeløp i hele 1000)
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Navn
RIO DOCE MANG. NORWAY AS
SKS PRODUKSJON AS
HELGELANDSKRAFT AS
TROMS KRAFT AS
EKA CHEMICALS RANA AS
NORDLANDSBANKEN ASA
SPAREBANK 1 GRUPPEN AS
TROMS KRAFT NETT AS
NARVIK ENERGI AS
ELKEM ENERGI SISO AS
SALTEN KRAFTSAMBAND AS
BIOMAR A.S.
TROMS KRAFT PRODUKSJON AS
HÅLOGALAND KRAFT AS
VESTERÅLENS NATURPRO. AS
FINNFJORD AS
COOP NORD BA
TORRISSEN HOTELL AS
TAJ HOLDING AS
RUUKKI PROFILER AS
SCANWAFER AS
KVÆNANGEN KRAFTVERK AS
EASTERN NORGE SVARTISEN AS
FFR AS(Finnmark Fylkesrederi)
NORDIC SEA HOLDING AS
Poststed
Res.før skatt
TROMSØ
525 000
MO I RANA
246 881
FAUSKE
207 043
MOSJØEN
182 358
TROMSØ
169 461
MO I RANA
152 765
TROMSØ
139 633
BODØ
126 382
OSLO
117 198
MO I RANA
113 475
TROMSØ
98 528
NARVIK
98 510
STRAUMEN
95 717
FAUSKE
89 846
BODØ
76 881
MYRE
73 736
MO I RANA
67 337
TROMSØ
56 516
HARSTAD
54 295
SORTLAND
53 298
FINNSNES
53 124
TROMSØ
53 114
VOLLEN
51 445
SILSAND
51 160
MO I RANA
50 931
PORSGRUNN
46 488
TROMSØ
45 399
BODØ
43 934
HAMMERFEST
42 768
ÅLESUND
40 753
NæringsRapport 2005
I vår oversikt markerer industrien
i Mo i Rana seg positivt med sterke resultater. De fire bedriftene i
vår tabell fikk et samlet overskudd på ca 564 millioner kroner. Noen av dem har sine røtter
det gamle jernverksmiljøet, og viser at det ikke bare er et liv etter
døden, men faktisk en ganske formidabel vitalitet i et gammelt og
en gang dødsdømt tungindustri
samfunn. Og at det er utenlandske
bedrifter som nå gjør det godt på
Mo bør ikke plage noen. Tvert i
mot. Både metall- og kjemisk industri er sterkt konjunkturpreget.
Og de konsernene som er på Mo
vil nok holde ut i både gode og
onde dager, dersom de får rammebetingelser for å kunne overleve.
Det er ellers verdt å merke seg
at kraftselskapene er sterkt representert på oversikten. Hele 12 av
30 selskaper er knyttet til kraftbransjen, noe som det vel neppe er
grunn til å bli overrasket over. Bare
ett av disse har utenlandske røtter,
nemlig Eastern Svartisen, selskapet som leier en vesentlig del av
kraften fra Saltfjell/Svartisen til
langt ut i evigheten.■
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Navn
MARINE SUPPLY AS
FINNFJORD AS
TORRISSEN HOTELL AS
FALCH MARINE AS
TROMS TAXI AS
VINN FELTUTBYGGING AS
MG PROSJEKT AS
HERMANN EXPORT AS
NORTH CAPE MARINE AS
SCANCELL AS
TROIKA SEAFOOD AS
DAGLIGVARE GR. TROMSØ AS
MOSJØEN VEVERI AS
LOFOTEN PELAGISKE AS
OLSEN GRUPPEN AS
AURORA SALMON AS
LUDWIG MACK AS
NORD TROMS AQUAKULTUR AS
KARLSEN TRELAST AS
ELLINGSEN HOLDING AS
LOFOTEN VIKING AS
RIO DOCE MANGAN. NORW. AS
HAVATOR AS
NOFI TROMSØ EIENDOM AS
LOGOS BYGG AS
RYGGEFJORD AS
HOFF EIENDOM AS
HOPEN FISK & SILD AS
GADUS AS
Poststed
TROMSØ
FINNSNES
ÅLESUND
VOLLEN
SVOLVÆR
TROMSØ
TROMSØ
BODØ
HAVØYSUND
BÅTSFJORD
NARVIK
KIRKENES
TROMSØ
MOSJØEN
SVOLVÆR
HAVØYSUND
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
SKROVA
VÆRØY
MO I RANA
ALTA
TROMSØ
TROMSØ
HAVØYSUND
NESNA
KABELVÅG
GIBOSTAD
Vekst
18261,98 %
3844,78 %
3472,23 %
2181,53 %
1958,19 %
1672,59 %
1003,49 %
972,08 %
939,53 %
666,30 %
592,62 %
590,62 %
446,80 %
423,62 %
397,29 %
328,57 %
296,26 %
280,25 %
277,79 %
276,59 %
265,73 %
253,49 %
241,33 %
213,46 %
198,37 %
188,74 %
187,77 %
171,92 %
166,55 %
145,40 %
Vekst i omsetning
Med en klype salt
En tabell over bedrifter som
har størst omsetning må leses med den største skepsis. Rett og slett fordi det er
utgangspunktet som definerer størrelsen på veksten.
Det betyr at hvis du selger for en hundrelapp i 2003, og makter å selge for
to hundrelapper i 2004, så har du en
100 prosent økning i omsetningen, uten
at et slikt resultat blir mer imponerende av den grunn. Når det er sagt, så er
vi ikke ukjent med at en fremtredende dagsavis her til lands har lagt et
vekstkriterium til grunn for en måling
av suksess. Vi skal selvsagt ikke kriti-
sere det, dog vil vi kanskje advare mot
et for sterkt fokus på vekst. Bare spør
et knippe norske banksjefer fra slutten
av 1980-tallet. De vet alt om vekst. Og
de er ikke banksjefer lenger.
Når veksten er så dramatisk som
den vi ser i denne tabellen, så er det
vanligvis fordi det foregående året var
elendig, enten av konjunkturelle grunner, tekniske grunner, eller andre grunner som f. eks. at virksomheten knapt
var kommet i gang året før. Alle disse
årsaker, og flere til er representert i statistikken vi viser her. De fleste startet
i det små året før, og kom opp i mer
normale omsetningsnivåer året etter.
Noen har dessuten vokst gjennom fusjon eller oppkjøp. ■
Selskap
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
SKS PRODUKSJON AS
FOLLALAKS AS
HELGELAND SPAREBANK
NORFRA EKSPORT AS
LUFTTRANSPORT AS
TOYOTA NORDVIK AS
FFR AS (Funnmarks Fylkesrederi)
MACKS ØLBRYGGERI AS
COOP NORD BA
BJØRN BYGG AS
NORDLAKS OPPDRETT AS
AURORA SALMON AS
Leonhard Nilsen & Sønner AS
BODØ ENERGI AS
J M JOHANSEN AS
ISHAVSKRAFT AS
COOP SØR-HELGELAND BA
NARVIK ENERGI AS
BYGGTORGET AS
NORDIC LAST OG BUSS AS
GPG NORGE AS
NORDLAKS PRODUKTER AS
LOFOTEN VIKING AS
Adresse
FAUSKE
NORDFOLD
MO I RANA
TROMSØ
TROMSØ
BODØ
HAMMERFEST
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
STOKMARKNES
TROMSØ
MO I RANA
HARSTAD
RISØYHAMN
BODØ
STAMSUND
ALTA
BRØNNØYSUND
NARVIK
VADSØ
SVOLVÆR
VANNVÅG
STOKMARKNES
VÆRØY
Sum
driftsinnt.
2004
368 505
343 191
342 913
333 100
332 170
327 532
322 235
321 447
315 196
309 006
288 029
287 753
285 632
284 054
271 602
262 131
258 729
254 543
254 156
253 757
243 800
242 241
238 923
231 467
230 039
Sum
driftsinnt.
2003
Driftsresultat
2004
599 685
220 584
467 967
261 004
291 607
268 099
307 630
330 515
1 305 252
274 485
198 126
72 617
158 274
306 461
272 821
308 222
219 559
286 314
239 416
266 113
182 028
209 634
0
164 274
65 076
213 682
597
33 212
5 155
26 959
9 969
43 742
-16 171
50 480
14 252
31 587
-6 342
153 972
48 166
19 990
33 785
7 099
7 222
10 650
114 069
4 922
8 642
3 200
-1 041
24 857
Driftsmargin
2004
57,99 %
0,17 %
9,69 %
1,55 %
8,12 %
3,04 %
13,57 %
-5,03 %
16,02 %
4,61 %
10,97 %
-2,20 %
53,91 %
16,96 %
7,36 %
12,89 %
2,74 %
2,84 %
4,19 %
44,95 %
2,02 %
3,57 %
1,34 %
-0,45 %
10,81 %
Resultat
før skatt
2004
207 043
-4 149
34 380
3 509
8 971
10 043
42 768
-17 498
53 114
12 552
26 486
-17 420
152 765
54 295
25 839
29 510
6 612
7 464
9 767
98 510
6 452
7 117
156
16 785
19 999
Resultat
før skatt
2003
Resultat
margin
2004
Sum
EK
2004
EK
avkastn.
2004
73 679
-95 083
-89 487
4 066
13 954
280
29 173
7 822
56 557
11 635
4 914
-13 049
25 023
57 242
25 672
33 386
18 431
1 328
9 310
95 158
4 741
6 271
-26
24 496
12 429
56,18 %
-1,21 %
10,03 %
1,05 %
2,70 %
3,07 %
13,27 %
-5,44 %
16,85 %
4,06 %
9,20 %
-6,05 %
53,48 %
19,11 %
9,51 %
11,26 %
2,56 %
2,93 %
3,84 %
38,82 %
2,65 %
2,94 %
0,07 %
7,25 %
8,69 %
823 971
25 551
538 458
4 044
100 862
11 495
119 410
106 311
379 462
34 242
87 336
8 345
138 515
425 859
61 643
221 377
81 009
35 656
57 137
630 567
13 890
10 974
20 087
8 504
49 605
25,13 %
-16,24 %
6,38 %
86,77 %
8,89 %
87,37 %
35,82 %
-16,46 %
14,00 %
36,66 %
30,33 %
-208,75 %
110,29 %
12,75 %
41,92 %
13,33 %
8,16 %
20,93 %
17,09 %
15,62 %
46,45 %
64,85 %
0,78 %
197,38 %
40,32 %
EK
andel
2004
69,44 %
11,06 %
8,25 %
12,78 %
24,01 %
15,09 %
38,18 %
37,09 %
63,73 %
29,54 %
23,35 %
3,95 %
46,90 %
51,28 %
46,24 %
46,12 %
49,33 %
47,30 %
42,02 %
52,87 %
59,77 %
14,13 %
12,49 %
9,63 %
39,78 %
Antall
ansatte
2003
46
18
130
6
167
109
261
157
694
154
35
98
33
96
178
78
91
14
168
41
5
122
0
111
18
Antall
ansatte
2004
48
19
131
6
184
109
267
164
694
165
40
98
30
98
192
80
98
14
174
45
6
129
150
111
49
14
Lederlønninger:
Får det de fortjener?
Lederlønninger er et
sensitivt tema, også i
nordnorsk næringsliv.
Både fagforeninger,
organisasjoner og
myndigheter vokter
på utviklingen og balansen mellom å ha en
såkalt markedsmessig
”riktig” lønn og å bli
uthengt som en grådig utsuger er hårfin.
Hos oss toppes listen av toppledere
i to konserner som kun er representert med virksomhet i landsdelen, så
de overser vi. Selv om vi mener at
Gunn Wærstad i Sparebank 1
Gruppen sannsynligvis fortjener
hver krone. Av to grunner. For det
første at hun greide å få Gruppen på
fote igjen etter sin forgjenger, Tor
Lægreid, som sitter i Tromsø og gir
råd til TFDS-ledelsen, så lenge det
varer. Og fordi hun som første norske bankperson skjønte at det var
noe muffens med Finance & Credit
systemet. I forhold til en slik innsats er hun nærmest underbetalt. Og
lønnsøkningen fra 2003 til 2004 er
kun på 2,15 prosent, noe den sann-
synligvis ikke ville vært under hennes forgjenger. Men hva vet vi?
Videre ut over i listen merker vi
oss at Henrik Andenæs i TFDS sto
mer eller mindre på stedet hvil fra
2003 til 2004 rent lønnsmessig. Tatt
i betraktning utviklingen i rederiet
var dette sannsynligvis en riktig
lønnspolitikk. Derimot undrer vi oss
hva Hans Olav Karde i Sparebanken
Nord-Norge har gjort siden han gikk
ned i lønn siste år? Han fikk for øvrig følge av sin kollega i Nordlandsbanken, Morten Støver, som fikk sin
lønn redusert med mer enn 20 prosent, eller mer enn 310 000 kroner.
Om dette representerer et nytt nøkternhetsnivå blant nordnorske bank-
Lederlønninger - endring 2003-2004 (kronebløp i hele 1000)
Nr Selskap
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Poststed
Lederlønn
2004
SCANWAFER AS
PORSGRUNN
4 196 000
OSLO
3 142 000
OVDS ASA
NARVIK
2 397 746
TFDS ASA
TROMSØ
2 024 000
RIO DOCE MANG. NORWAY AS
MO I RANA
1 846 000
TROMSØ
1 607 000
BODØ
1 448 737
NARVIK ENERGI AS
NARVIK
1 382 528
YTRE ROLLØYA AS
HARSTAD
1 367 528
MO I RANA
1 356 000
RUUKKI PROFILER AS
MO I RANA
1 265 000
NORDLANDSBANKEN ASA
BODØ
1 221 461
HELGELAND SPAREBANK
MO I RANA
1 200 410
LUFTTRANSPORT AS
TROMSØ
1 172 593
LUDWIG MACK AS
TROMSØ
1 165 081
BARLINDHAUG EIENDOM AS
TROMSØ
1 157 000
BIOMAR A.S.
MYRE
1 151 000
HELGELANDSKE AS
SANDNESSJØEN 1 137 767
BARLINDHAUG AS
TROMSØ
1 118 000
COOP NORD BA
TROMSØ
1 116 000
BARLINDHAUG UTBYGGING AS
TROMSØ
1 114 000
MO I RANA
1 109 912
FAUSKE
1 075 822
ALTINEX ASA
BERGEN
1 073 897
TROMS KRAFT AS
TROMSØ
1 072 000
NOR-CARGO TROMSØ AS
TROMSØ
1 048 570
DIPS ASA
BODØ
1 046 451
MO I RANA
1 045 387
CATCH COMMUNICATIONS ASA
BODØ
1 037 500
GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS BODØ
980 167
Lederlønn
2003
0
3 076 000
1 650 000
2 013 000
1 553 000
1 642 000
1 457 265
1 155 108
649 745
918 000
831 000
1 532 143
811 514
966 187
998 774
1 101 000
1 486 000
949 160
1 095 000
1 060 000
1 058 000
972 768
990 756
918 008
950 000
722 773
943 059
0
975 000
874 333
Endring
2,15 %
45,32 %
0,55 %
18,87 %
-2,13 %
-0,59 %
19,69 %
110,47 %
47,71 %
52,23 %
-20,28 %
47,92 %
21,36 %
16,65 %
5,09 %
-22,54 %
19,87 %
2,10 %
5,28 %
5,29 %
14,10 %
8,59 %
16,98 %
12,84 %
45,08 %
10,96 %
6,41 %
12,10 %
Daglig leder
John Andersen
Gunn Wærsted
Jan Lars Kildal
Henrik Andenæs
Trond Sæterstad
Hans Olav Karde
Per Arne Watle
Olaf Andreas Larsen
Kjell Larsen
Ragnar Østby
Hans Petter Jæger
Morten Støver
Arnt Angell Krane
Asgeir Nyseth
Harald Bredrup
Jens Arne Johnsen
Svein Arne Abelsen
Roger Hansen
Truls Mølmann
Kjell Olav Pettersen
Bjørn Schøning
Thore Michalsen
Leif Willy Finsveen
Olaf I. Ellingsen
Torvald Arne Lind
Karl-H.Kristoffersen
Tor Arne Viksjø
Bengt J. Lydersen
Hans Georg Iwarsson
Gunnar H. Johansen
ledere tviler vi vel på. Kollega Arnt
Krane i Sparebanken Rana fikk
tvert i mot et lønnshopp på nesten 59 prosent, men det var fordi
han nå leder den nye fusjonerte
Helgeland Sparebank, og har fått
doblet ansvar og forventninger.
Vi ser også at landsdelens ubestridte lønnsvinner siste år er en viss
Kjell Larsen i Ytre Rolløya AS, med
adresse Harstad. Kjell Larsen fikk
sin lønn økt fra 650 000 til 1 368
000 kroner, eller vel 110 prosent.
Vi får tro han har gjort seg fortjent til lønnshoppet.
Et gjennomgående trekk ved
lønnsutviklingen blant nordnorske
ledere er at lønnsutviklingen vel ofte
er ganske så frakoplet bedriftens resultater og situasjon. Det er dette
både NHO og svært mange andre
kaller ”uheldigs signaler” – formodentlig til andre ansatte innen
samme bedrift eller bransje. Vi
tror derfor at en 16,7 prosents
lønnsøkning for Harald Brederup
i Mack-konsernet ikke er blant de
lureste, bedriftens utvikling og situasjon tatt i betraktning.
Derimot vil vi mene at Truls
Mølmanns lønnsøkning på kun 2,1
prosent er ganske så forbilledlig, selv
om Barlindhaug går glimrende for
tiden.
Ellers ligger lønnsutviklingen
blant våre næringslivsledere i landsdelen klart over all annen lønnsutvikling, uansett bransje. Det henger selvsagt sammen med ledernes
individuelle dyktighet og derav følgende markedsverdi . Muligens vil
enkelte fagforeninger se annerledes
på det. Men ett er i hvert fall sikkert:
Om vi reagerer på enkelte lønnshopp, så er likevel det som skjer
blant nordnorske ledere for bare blåbær å regne mot det vi opplever i andre deler av landet. Fortsatt er det
slik at en god nordnorsk leder er på
jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i
uken, og fortjener det han eller hun
får. Med få unntak. ■
Dårlige banktider I? Sparebanken
Nord-Norges Hans Olav Karde
gikk ned i lønn i fjor.
Forbilledlig: Truls Mølmann
hadde lønnsøking på 2,1%, og
Barlindhaug går godt.
Dårlige Banktider II? Nordlandsbankens Morten Støver gikk kraftig
ned i lønn i fjor.
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
Selskap
Adresse
AS MELBU FISKEINDUSTRI
FARVEMILJØ NORD AS
GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS
KRAFTINOR AS
AARSÆTHER BÅTSFJORD AS
STELLA POLARIS AS
NORWAY SEAFOODS H.FEST AS
NORDTRAFIKK BUSS AS
NORDNORSK ENGROS AS
MODOLV SJØSET PELAGIC AS
RENSÅSEN BOLIG AS
AS NORMOTOR
BALDER SJØFARM AS
BIL I NORD AS
SEAFARM INVEST AS
J M HANSEN AS
TORGHATTEN TRAFIKKSELSK. ASA
ITET AS
SERVICENORD ENGROS AS
COOP LOFOTEN BA
TROMSØ REKER AS
Karsten J. Ellingsen A/S
MELBU
BODØ
OSLO
BODØ
BODØ
NARVIK
BÅTSFJORD
FINNSNES
HAMMERFEST
SORTLAND
SORTLAND
TRÆNA
BODØ
TROMSØ
NORDFOLD
TROMSØ
LOVUND
TROMSØ
BR.ØYSUND
BODØ
TROMSØ
HARSTAD
SVOLVÆR
KV.ØYSLETTA
SKROVA
Sum
Sum
driftsinnt. driftsinnt.
2004
2003
229 092
228 215
225 114
217 135
211 792
206 613
205 575
201 598
199 353
198 298
197 852
191 574
190 323
183 746
183 092
180 465
179 563
175 480
174 711
174 049
172 582
170 846
164 349
164 021
163 437
218 471
181 458
106 245
182 650
214 146
258 523
171 274
192 747
131 756
196 449
199 015
164 189
0
148 278
158 401
88 592
228 223
145 052
172 184
162 771
169 315
157 216
149 458
149 123
148 408
Driftsresultat
2004
2 092
6 070
117 198
8 175
14 578
1 252
3 653
-229
1 179
10 675
4 091
7 043
12 511
2 966
16 447
6 854
26 952
10 242
24 819
2 198
49 965
4 729
6 936
-2 008
10 392
Driftsmargin
2004
0,91 %
2,66 %
52,06 %
3,76 %
6,88 %
0,61 %
1,78 %
-0,11 %
0,59 %
5,38 %
2,07 %
3,68 %
6,57 %
1,61 %
8,98 %
3,80 %
15,01 %
5,84 %
14,21 %
1,26 %
28,95 %
2,77 %
4,22 %
-1,22 %
6,36 %
Resultat
før skatt
2004
3 213
5 859
117 198
8 387
11 628
1 915
2 600
-3 909
-72
5 611
4 309
2 016
12 511
1 950
16 163
6 044
34 470
10 193
36 551
1 051
56 516
3 506
7 118
-7 158
10 073
Resultat
før skatt
2003
Resultat
margin
2004
2 632
28 783
-63 435
5 234
4 002
-1 918
-10 138
7 814
-6 415
6 591
4 421
3 047
-312
-1 017
-12 575
4 891
-10 270
8 581
31 267
840
51 371
4 591
6 511
-9 872
1 916
1,40 %
2,57 %
52,06 %
3,86 %
5,49 %
0,93 %
1,26 %
-1,94 %
-0,04 %
2,83 %
2,18 %
1,05 %
6,57 %
1,06 %
8,83 %
3,35 %
19,20 %
5,81 %
20,92 %
0,60 %
32,75 %
2,05 %
4,33 %
-4,36 %
6,16 %
Sum
EK
2004
159 966
297 194
1 942 345
7 919
17 360
68 263
-3 961
37 321
57 888
14 059
4 322
28 439
2 518
5 133
114 949
7 962
79 581
28 323
182 705
10 146
1 264 966
8 971
34 825
16 134
19 885
EK
avkastn.
2004
EK
andel
2004
2,01 %
1,97 %
6,03 %
105,91 %
66,98 %
2,81 %
-65,64 %
-10,47 %
-0,12 %
39,91 %
99,70 %
7,09 %
496,86 %
37,99 %
14,06 %
75,91 %
43,31 %
35,99 %
20,01 %
10,36 %
4,47 %
39,08 %
20,44 %
-44,37 %
50,66 %
65,58 %
72,80 %
55,28 %
17,09 %
10,00 %
79,07 %
-6,39 %
21,60 %
38,21 %
10,77 %
10,57 %
33,77 %
10,03 %
10,11 %
69,82 %
14,11 %
20,05 %
38,00 %
39,83 %
14,65 %
87,58 %
12,54 %
51,74 %
8,85 %
25,04 %
Antall
ansatte
2003
171
82
157
20
129
10
147
69
180
299
16
36
0
57
28
26
47
122
153
97
42
35
80
45
40
Antall
ansatte
2004
171
99
163
22
145
10
125
69
123
290
16
36
1
57
28
52
48
135
147
100
45
36
87
40
40
15
Soliditet:
Ikke bare energibedrifter
Rett skal være rett, energibedriftene er definitivt blant
landsdelens mest solide. Det
skulle egentlig bare mangle. I
mange år satt de på lokale og
regionale monopoler og bygget opp enorme formuer.Vi
konstaterer bare at 11 av våre
30 bedrifter er energibedrifter.
Men det betyr at det er 19
igjen, og noen av dem henter
sin soliditet fra aksjeemisjoner,
som hentet inn soliditeten fra
markedet, og med forventninger om fremtidig avkastning.
Det gjelder f. eks, Biotec Pharmacon,
som nettopp har gått på børs, etter nok
en emisjon som har gjort selskapet
breddfullt av kapital. Altinex, med røtter i Harstad har jevnlig hentet inn kapital, mens et lite energiselskap som
Meløy Energi, trolig er topptungt av
penger fordi det for to år siden solgte
sine SKS-aksjer med en netto på 30 millioner kroner.
Derimot merker vi oss at TIRB,
med en soliditet på nesten 80 prosent er
den eneste transportbedriften blant de
30. Og TIRB har tjent pengene selv. Vi
merker oss også at Framnes Fiskeindustri på Andenes er uvanlig solid,
bransjen tatt i betraktning. Olaf Olsens
Snekkerfabrikk på Mo har også en
soliditet på vel 78 prosent, noe som
gjør innehaveren, Edel Lønnums bedrift til en av landsdelens beste, på
mer enn en måte.
At Fauske Lysverk har en soliditet
på over 75 prosent registrerer vi kun rutinemessig, mens vi ser at et monopol
kan være greit å ha. Harstad Tidende
Gruppen har en soliditet på vel 74 prosent, og er vel den mest solide i landsdelen blant avisbedriftene. Men mest
imponert er vi vel over Træna-bedriften
Modolv Sjøset, som opererer med en
soliditet på nesten 82 prosent. ■
De mest solide
De 100 største Resultatmargin:
De store talls magi
Resultatmargin er her definert i forholdet mellom
resultat før skatt og
driftsresultat. Og her gjelder å skille snørr og barter. For dette er morselskapenes og holdingselskapenes arena, der det
ofte knapt er økonomisk
aktivitet gjennom året,
utenom regnskapsavleggelse.
For slike selskaper har sjelden selvstendig økonomisk aktivitet.
Ofte er driften et regulært underskuddsforetak, mens inntektene
kommer på poster som finansinntekter, inntekt på investering
i datterselskap eller aksjeutbytte.
Og da blir resultatmarginene akkurat så originale som vi ser av
tabellen.
Vi merker oss at Kræmer AS
i Tromsø er en variant som ovenfor beskrevet, og som får et forhold mellom driftsresultat og
driftsresultat før skatt på hele
8244 prosent. Et skjønnsomt utvalg av bedrifter spredt over hele
landsdelen har, om enn i mindre
grad lignende forhold mellom
driftsresultat og resultat før skatt.
En slik tabell forteller oss
mye om hvor den økonomiske aktiviteten foregår, om mors forhold
til døtrene, om man vil. Det er
ingen tilfeldighet at hver femte
bedrift i vårt uvalg på 30 bedrifter heter noe som avsluttes med
Holding AS. Andre igjen er organisert gjennom eiendomsselskaper, og andre igjen gjennom
andre konstruksjoner. Noe av vitsen er da også å separere drift og
eiendom
På 29. plass i vår tabell finner vi Jarel AS, eierselskapet til
Arbor-Hattfjelldal, sponplatefabrikken, som er hjørnestein bedrift
i
bygdesamfunnet
Hattfjelldal. Jarel har en resultatmargin på 89,75 prosent, og blir
smågutter i det øvrige selskapet
i vårt utvalg. ■
Størst marginer (Resultatmargin)
Nr Navn
1
TELERING HOLDING AS
2
RANA INVEST A/S
3
GADUS AS
4
HAMMERFEST ENERGI AS
5
6
NORUT GRUPPEN AS
7
ELEKTRO AS
8
BIOTEC PHARMACON ASA
9
ALTINEX ASA
10 Kuraas & Sønner AS
11 NORD TROMS KRAFTLAG AS
12 TROMS KRAFT PRODUKSJON AS
13 NARVIK ENERGI HOLDING AS
14 MELØY ENERGI AS
15 SKS NETT AS
16 MODOLV SJØSET AS
17 LOFOTKRAFT AS
18 ELKEM ENERGI SISO AS
19 AS TIRB
20 LEB HENRIKSEN ANS
21 FRAMNES FISKEINDUSTRI AS
22 KRAFTINOR AS
23 HELGELAND INDUSTRIER AS
24 VINN
25 OLAF OLSENS SNEKKERFABRIKK AS
26 NORDNORSK IMPORTKOMPANI AS
27 AS BYSY
28 FAUSKE LYSVERK AS
29 HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS
30 BJØRN-GRUPPEN AS
Solidtet=sum egenkapital/sum gjeld og EK
Poststed
Res.fmargin
BARDUFOSS
100,00 %
MO I RANA
99,75 %
GIBOSTAD
96,64 %
HAMMERFEST
95,84 %
FAUSKE
94,00 %
TROMSØ
93,65 %
BODØ
92,33 %
TROMSØ
90,64 %
BERGEN
90,22 %
NARVIK
88,79 %
SØRKJOSEN
88,41 %
TROMSØ
87,58 %
NARVIK
85,41 %
ØRNES
84,49 %
FAUSKE
81,89 %
TRÆNA
81,84 %
SVOLVÆR
80,41 %
STRAUMEN
79,93 %
FINNSNES
79,64 %
HAMMERFEST
79,17 %
ANDENES
79,15 %
NARVIK
79,07 %
MOSJØEN
78,95 %
NARVIK
78,79 %
MO I RANA
78,36 %
TROMSØ
77,75 %
HARSTAD
76,03 %
FAUSKE
75,09 %
HARSTAD
74,32 %
TROMSØ
74,11 %
Navn
Poststed
Res. margin
1
KRÆMER AS
TROMSØ
8244,06 %
2
TAJ HOLDING AS
SILSAND
4684,98 %
3
AS BYSY
HARSTAD
4161,84 %
4
FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND
2439,73 %
5
NORDIC SALES GROUP AS
SORTLAND
2093,95 %
6
ØIJORD & AANES AS
MO I RANA
1199,38 %
7
SØRRA HOLDING AS
SANDNESSJØEN 1162,45 %
8
MODOLV SJØSET AS
TRÆNA
1004,62 %
9
TROMS KRAFT AS
TROMSØ
539,65 %
10 NorVest AS
SORTLAND
478,34 %
11 TERO AS
KIRKENES
476,58 %
12 BIL I NORD HOLDING AS
SVOLVÆR
469,09 %
13 M C JAKHELLN AS
BODØ
390,78 %
14 SALTEN KRAFTSAMBAND AS
FAUSKE
334,98 %
15 GADUS AS
GIBOSTAD
317,55 %
16 BILTREND EIENDOM TROMSØ AS
TROMSØ
264,43 %
17 LEB HENRIKSEN ANS
HAMMERFEST
249,17 %
18 NK-HOLDING AS
BODØ
177,60 %
19 HOLMØY HOLDING AS
SORTLAND
161,47 %
20 HAMMERFEST ENERGI AS
HAMMERFEST
145,91 %
21 JOH LØVOLD AS
BODØ
141,86 %
22 NORDNORSK IMPORTKOMPANI A/S TROMSØ
139,63 %
23 SE Eiendom AS
SORTLAND
138,47 %
24 VARANGER KRAFT AS
VADSØ
133,07 %
25 HANSO HOLDING AS
TOMASJORD
106,89 %
26 IMINGEN EIENDOM AS
BODØ
103,97 %
27 ECORN CENTER AS
TROMSØ
101,87 %
28 TORRISSEN HOTELL AS
VOLLEN
98,46 %
29 JAREL AS
HATTFJELLDAL
89,75 %
30 BRYGGA AS
NARVIK
76,76 %
Resultatmargin = resultat før skatt/sum driftsresultat
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
99
99
100
Selskap
Adresse
NIKITA HAIR NORWAY AS
NORDLANDSBUSS AS
PER STRAND AS
TEKNISK BUREAU AS
BRA BO EIENDOM AS
COOP FAUSKE BA
ELKEM ENERGI SISO AS
AUTOMARIN PERSONBILER AS
YTTERSTAD EXPORT AS
TROMSBUSS AS
FRYSERIET AS
ICE FISH AS
SCANCELL AS
E.A. SMITH HARSTAD TROMSØ AS
VARANGER KRAFTNETT AS
VINN FELTUTBYGGING AS
Lians Caravan & Fritid AS
HARILA TROMSØ AS
EASTERN NORGE SVARTISEN AS
OLAV AAKRE AS
RICA HOTELS TROMS AS
AS BÅTSFJORDBRUKET
AS TIRB-RUTENE
AS HAVFISK
BLADET NORDLYS AS
BODØ
BODØ
HARSTAD
TROMSØ
BODØ
FAUSKE
STRAUMEN
SVOLVÆR
LØDINGEN
TROMSØ
LØDINGEN
TROMSØ
NARVIK
TRONDHEIM
VADSØ
TROMSØ
BARDUFOSS
TROMSØ
BODØ
TROMSØ
TROMSØ
BÅTSFJORD
FINNSNES
MELBU
TROMSØ
Sum
driftsinnt.
2004
161 769
161 645
161 499
161 440
160 411
160 236
160 094
155 511
154 198
153 327
147 696
147 444
144 494
142 313
141 646
141 059
140 558
138 784
135 313
134 066
134 023
130 653
130 463
130 095
129 881
Sum
driftsinnt.
2003
Driftsresultat
2004
147 692
163 527
173 238
146 389
115 943
155 913
13 215
6 199
20 226
3 688
22 226
3 471
94 696
7 644
521
7 416
2 034
2 954
-8 060
1 648
36 413
-2 699
5 746
6 110
73 506
9 550
2 491
1 896
7 436
9 292
7 715
0
91 834
142 480
155 371
125 162
20 862
85 779
148 294
12 783
114 176
102 288
435 626
126 188
129 746
112 369
125 852
91 655
128 298
Driftsmargin
2004
8,17 %
3,83 %
12,52 %
2,28 %
13,86 %
2,17 %
59,15 %
4,92 %
0,34 %
4,84 %
1,38 %
2,00 %
-5,58 %
1,16 %
25,71 %
-1,91 %
4,09 %
4,40 %
54,32 %
7,12 %
1,86 %
1,45 %
5,70 %
7,14 %
5,94 %
Resultat
før skatt
2004
Resultat
før skatt
2003
Resultat
margin
2004
Sum
EK
2004
EK
avkastn.
2004
EK
andel
2004
12 547
4 455
30 564
3 795
21 875
3 373
95 717
11 188
55
5 168
453
1 287
-10 585
-81
27 928
-2 258
5 832
5 783
43 934
9 526
2 598
-451
7 460
3 655
9 312
13 469
5 746
22 173
5 522
24 343
4 294
7,76 %
2,76 %
18,93 %
2,35 %
13,64 %
2,11 %
59,79 %
7,19 %
0,04 %
3,37 %
0,31 %
0,87 %
-7,33 %
-0,06 %
19,72 %
-1,60 %
4,15 %
4,17 %
32,47 %
7,11 %
1,94 %
-0,35 %
5,72 %
2,81 %
7,17 %
6 781
25 086
72 554
11 209
10 067
41 976
370 226
5 646
543
39 805
27 493
916
38 057
3 193
247 674
-2 139
10 226
5 513
639 889
11 247
3 201
8 238
10 829
54 538
86 449
185,03 %
17,76 %
42,13 %
33,86 %
217,29 %
8,04 %
25,85 %
198,16 %
10,13 %
12,98 %
1,65 %
140,50 %
-27,81 %
-2,54 %
11,28 %
105,56 %
57,03 %
104,90 %
6,87 %
84,70 %
81,16 %
-5,47 %
68,89 %
6,70 %
10,77 %
10,01 %
21,99 %
68,13 %
21,23 %
10,00 %
41,68 %
79,93 %
14,04 %
1,84 %
36,97 %
36,42 %
10,00 %
32,07 %
11,54 %
47,69 %
-27,53 %
28,77 %
11,79 %
37,56 %
30,23 %
13,90 %
21,29 %
38,89 %
16,63 %
73,19 %
0
6
6 244
-247
176
-28 498
-713
18 080
12
4 637
616
-74 667
9 661
1 227
1 230
5 554
-9 779
7 225
Antall
ansatte
2003
334
311
44
57
4
110
0
1
344
25
4
61
22
27
3
12
25
0
21
221
65
145
94
113
Antall
ansatte
2004
413
311
38
57
5
117
6
18
2
322
30
6
63
33
27
4
14
30
0
21
224
65
147
90
16
SETT NORDFRA
NORD OG NEPPE
Et petroperspektiv
Det betenkelige er ikke at alle tenker nord,
men at så mange tenker likt om nord. Det gir
en fallhøyde hvor vi nok en gang kan våkne i
forventingens ruin. I dagens oljeoptimisme
glemmes lett erfarignene, skriver journalistveteran Arnt Ryvold i et retro perspektiv.
For ordens skyld: jeg er for det nye nordområdefokus. Jeg ønsker en nordområdevekst og blomstring som gjerne må være
både fisk- og oljebasert. Men som journalist med oppdrag å
stille spørsmål ved gjentatte sannheter, kommer jeg fort til
spørsmålet: Hva er fallhøyden? Hva er nordområdenes iboende djevelskap? Nei, jeg tenker ikke på det tradisjonelle
skrekkscenario med ukevis blow-out i hovedtraseen for en
hel årgang torsk- og sildelarver på vei mot Barentshavet.
Grunnlaget for min betenkning finner jeg i nær fortid, i
den forrige oljeboomen. Jeg tenker på 80-tallets Soria
Moria som trengte 25 år på å bli til Snøhvit - og 20 milliarders overskridelse på vår oljeformue.
Optimismen først
Det begynte på 70-tallet, på samme måte som dagens olje-optimisme. Drevet av oljeselskapenes løfte om lysende fakler på
nordsokkelen - de flammende symbol for et sortgullig Soria
Moria -, applaudert av politikerne i landsdelen og forført av
stortingsvedtak om Harstad som Nord-Norges oljehovedstad,
skulle landsdelen senke sine sugerør, borestrengene i nasjonens nye Sareptas krukke. Og pressen var med på det. Forført
av oljeselskapene forførte vi folket. Forventningene var enorme. Hva skjedde?
Så kom sannheten
Statoil og Hydro gikk rett på Snøhvit. Men hun var en gassprovins, ikke et oljebasseng.Og gass var prematur som handelsvare. Alene i nord, uten en infrastruktur å dele fakturaen
på, var energibomba Snøhvit ulønnsom. Resten av åttitallet
var en sammenhengende nedtur. Hver eneste borestreng
kom fort på avisenes førstesider, med rapporter om oljelukt i kjernene. (Er det noe vi nordlendinger har snust
penger i, så er det maritime dufter, - tran og sildeoljelukt).
Men når test-rapportene fra Oljedirektoratet kom, var
meldingene alltid de samme: Ikke drivverdig, kun spor
av hydrokarboner. Men duverden hvor man hadde lært
av hullet!
Ka finn vi: Ved en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se
bare på de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan
ende med lite.
Og de forlot oss
De bruttte forventinngene endte med at oljeselskapene trappet ned leteboringa, forlot landsdelen og hengav seg til mer
lønnsom merutvinning av etablerte funn i Nordsjøen. Krav
fra landsdelen om å fortsette, den landsdel de hadde brukt
som brekkstang for å slippe til i et sårbart område, ble overhørt. I 15 år var Nord-Norge en oljebrakkmark.
Nyetablerte selskaper som hadde investert i offshore, gikk
konkurs. Oljebasen ved Harstad til 128 millioner gikk i
møllpose samtidig som den ble åpnet. Verkstedbyen
Harstad som hadde levd høyt på båtbygging og service
for fiskeflåten, la om strategien til oljerelaterte tjenester,
og byens stolthet Kårbøverkstedet klarte ikke å komme
tilbake på skipsarenaen, gikk konkurs i serier og måtte
til slutt gi opp. Verdens beste vinterrigg, Hydros Polar Pioner
1985, spesialkonstruert for boring i nord, ble satt på leteboring i Nordsjøen! Så gikk det 15 år mens oljeselskapene tjente rått på merutvinning i gamle hull i sør, basert på etablert
og billig infrastruktur. Gassen ble til handelsvare og lagt i rør
til kontinentet. Ingen snakket lenger om olje i nord.
Nå er de her igjen
Men nå, når reservene sørpå tømmes og nye provinser må finnes for at velstanden skal vare, er det dags å tenke nord igjen.
80-tallets gjallende optimisme gjentar seg. Oljeselskapene
graver opp sin nedfrosne nordlending og beleirer en ny
generasjon av ham med samme løfter om lysende framtid. Look to Snøhvit, er kronargumentet. Til tross for tvilsomme marginer og skandaløse budsjettsprekker på fellesskapets bekostning er den velegnet til å tø opp nordlendingen en gang til. Igjen kan fiskeriregionen nord lokkes
med lysende petromax potensial. Visuelt og virtuelt er Snøhvit
blitt det teknologiske Soria Moria som oljeselskapene trengte for å få ny oppbacking nordpå. Blendet av det han ser –
Hammerfest klondyke – er nordlendingen atter oljeselskapenes nyttige idiot. Vi så det i høstens valgkamp da oljeskeptiske politikere ble hatobjekter, især i Finnmark. Og igjen hiver alle seg på. Tromsø er iferd med å posisjonere seg som
ny ”oljehovedstad” i nord. Harstad?
Hva finner vi denne gangen?
Kanskje slår det til denne gangen. Kanskje kan erfarings-
skeptisisme fra 80-tallet være utgått på dato. Men journalister som selv ble forført, bør denne gangen spørre: Hva er fallhøyden? Et par forhold nærer skepsisen. Åttitallserfaringenes ”spor av hydrokarboner” og ”residualolje”(gamle oljespor) har ikke akkurat avlivet hypotesen om at nordnorsk sokkel mest er en gassprovins, fordi oljen kan ha lekket ut. Ved
en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av
den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se bare på
de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan
ende med lite.
Stort potensiale,
liten samfunnseffekt
På den annen side kan selvsagt den nyfunne oljen på Goliatfeltet vise seg å være en ”Elefant”. Men selv om det gjøres
nye drivverdige funn, vil gullgruven først og fremst være det
for oljeselskapene og nasjonen. For det nordnorske samfunn
derimot er det all grunn til å være nøktern. Nordpolitikernes
”Look to Snøhvit” kan lett pareres med at Snøhvit er et engangsfenomen i Norge. Det kommer ingen nye LNG-anlegg i nord. Nye gassfunn kan fases inn til Melkøya. Og
på oljesida gjør ny utvinningsteknologi, med installasjoner på havbunnen, driften lite arbeidsintensiv. Lokkeropet
”sysselsettingseffekt” som politisk hovedargument er
sterkt overdrevet.
--Hvorfor bry seg med slike motforestillinger, - de kommer
vel tidsnok? Av denne grunn:
Like sikkert som en overdreven optimisme om felles framtid forgjelder oss med løfter om lønnsomhet, like sikkert blir
vi kollektive tapere hvis håpet brister. Og våre individuelle
tap kan ikke avskrives på kollektivet staten, slik oljeselskapene kan gjøre det med sine investeringer. Blir det funn, vil
dessuten oljeselskapenes svære fortjenester sammenholdt
med den beskjedne regionale jobbeffekt, gjøre medløpere til bransjens nyttige idioter. Etter Snøhvit kan Askeladdens
parole Jeg fant, jeg fant! gjøre oss til ny fant i forventningenes ruin. Stråmenn er en sår erfaring her nord. ■
Arnt Ryvold,
Tromsø
17
SETT SØRFRA
Gjør ikke regning uten vert
Det blomstrer for
Finnmarks næringsliv.
Den nye regjeringen
har gjort Nordområdene til hovedsatsningsområde, og
oljeog energiministeren har sagt at 19.runde
skal gå som forutsatt.
Verden retter sine øyne
mot nord og tror at
kanskje en fjerdedel av
hittil ikke oppdagede
petroleumsressurser
kan befinne seg i Arktis.
Det er ikke vanskelig å være enig
i at mulighetene er enorme. Hvis
vi spiller kortene våre fornuftig, og
har litt flaks, kan Norge og
Finnmark bli hovedveien til de
langt større arktiske områdene.
Men det kan også bli Russland,
Canada eller Alaska.
”Hovedveien” – i betydningen
der vi finner den ledende teknologien, der grenser sprenges raskest,
og der ”alle” må være tilstede for
å holde følge. For selvsagt vil alle
landene rykke fremover, og særlig
Russland.
Uhyre krevende
Men det må ikke et øyeblikk herske tvil om at dette blir uhyre krevende. Vi snakker om enorme havområder langt fra land og med vanskelige forhold. Både utenriksministeren og andre har pekt på at vi
må vise oss vårt forvalteransvar
verdig for de norske delene av disse områdene (eller de vi gjør krav
på). Så langt har dette gitt seg uttrykk i en viss opptrapping av
den diplomatiske aktiviteten, og
det er bra. Men som det også er
pekt på, er det bare gjennom
høyest mulig aktivitet av beste
kvalitet at vi kan vente full anerkjennelse.
Oljedirektoratet har tro på betydelige nye ressurser, men vi må
vente at de i tilfelle er godt gjemt
og fordelt på mange mindre og
mellomstore forekomster.
Hvis vi etter hvert skal strekke
oss nordover og ta ledelsen i hele
området, må vi bygge en solid
grunnmur i det sørlige Barentshav,
både for å skape teknologi og bygge infrastruktur.
Faktum er fortsatt at vi etter
25 års aktivitet ikke har mer enn
ett felt under utbygging og ett felt
under vurdering. Oljeselskapene
er blitt invitert inn, de har trukket
seg ut, blitt tryglet om å vende tilbake, så kastet ut og nå invitert tilbake under sterk debatt og usikkerhet. Forventningene til Barentshavet har variert over tid, og varierer mellom selskaper.
Selv med nye byggetrinn på
Snøhvit må vi ha flere utbyggingsprosjekter for å skape stabilt høy aktivitet og bygge grunnmuren for å gå videre. Det vil
kreve meget høy leteaktivitet til
Kurs nordover: Forsyningsfartøyet R/V Lance på oppdrag i Barentshavet.
Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt.
store kostnader og høy funnrisiko.
19. runde
Vi vet fortsatt svært lite om hvor
mye 19. runde vil bidra med. Vi vet
at Statoil og Eni med allierte vil arbeide videre i sine områder, og at
Hydro og noen av de store internasjonale selskapene vil prøve seg
i nye. Men vi vet også at tre av de
aller største internasjonale selskapene ikke er med i det hele
tatt.
Men vi vet ikke hvor mange av
de omsøkte blokkene som ligger i
Barentshavet. Før lisensene er tildelt vet vi ikke hvor mange brønner selskapene vil forplikte seg til
og hvor mange som blir seismiske
opsjoner.
Allerede mellom nominasjonene og utlysningen av 19. runde
ble mange blokker som flere selskaper regnet som interessante tatt
bort, flere av dem antakelig av miljømessige og utenrikspolitiske
grunner. Det hersker stor usikkerhet om fem kystnære blokker, og
at det blir hard tautrekking i
Regjeringen om både disse og
mange andre, kanskje de fleste etter at det er blitt kjent at Statens
Forurensningstilsyn er mot nesten
alt. SV kommer til å kjempe mot
fra lisens til lisens.
Alt i alt er det tvilsomt om 19.
runde vil føre til noen særlig økning i leteaktiviteten i forhold til
den lange historien. Og også for
senere runder ligger det enorm
usikkerhet i behandlingen av
Forvaltningsplanen, og det slutter selvsagt ikke med den.
De store selskapene
Det er ikke mulig å bygge grunnmuren i det sørlige Barentshavet
og ta ledelsen i fremrykkingen
nordover uten full innsats av hele
den norske petroleumsklyngen.
Ingen andre kommer i nærheten
av norsk leverandørindustri i
evne til å utvikle teknologien og
påta seg de industrielle jobbene,
men det er oljeselskapene som
må brøyte vei.
Enhver som har den minste forståelse for oppgavene innser at det
ikke vil være mulig å virkeliggjøre visjonen om Norge som hovedvei inn i hele Arktis uten et bredt
engasjement av nær sagt alle de
største oljeselskapene som er aktive i Norge. Mindre selskaper kan
være med, men det er bare de store som har de nødvendige finansielle og organisasjonsmessige muskler.
Det vanlige mønster er at de
store selskapene overlater oppgaver til de mindre i modne områder, for selv å satse i nye, krevende ”frontier”-områder. Det
er ikke noe godt tegn at tre av de
største internasjonale selskapene ligger unna nye områder.
Vi må ikke miste flere, og satse sterkt på å få ExxonMobil, BP
og Shell tilbake.
Det er like viktig å føre diplomati mot hovedkontorene til disse
selskapene for å finne ut hva som
skal til, som å reise rundt i europeiske hovedsteder.
Materialitet
De store selskapene står overfor
meget store og krevende oppgaver
i fremtiden. Det er ingen vei utenom en sterkt stigende etterspørsel
etter olje og gass, uansett satsing
på andre energikilder. Selskapene
har hatt vanskeligheter med å fornye sine reserver, og mange har prioritert å ta vare på sine aksjonærer
med de ekstra inntektene som
stammer fra høy oljepris, fremfor
å øke investeringene.
Mange tror at dette skyldes
konservatisme eller andre irrasjonelle forhold. Men de store oljegigantene er hverken konservative eller irrasjonelle. Poenget er at det
ikke er penger som begrenser, det
er kapasiteten til deres høyt kvalifiserte organisasjoner. Modningen
av leteområder over hele verden
Fremtiden: Langsiktige perspektiver i Barentsområdet, slik bl.a. Statoil ser
det for seg.
betyr som i Norge at den samme
kapasiteten må fordeles på flere
mindre eller mer krevende prosjekter. I tillegg må selskapene forberede seg på helt nye områder og
ukonvensjonelle ressurser som oljesand og tjæreskifer, og noen, som
BP, går også inn i solenergi og andre nye fornybare kilder.
Selskapene må derfor bygge
mye ny kunnskap, og det går
langsomt dersom man ikke skal
utvanne den gamle. Samtidig må
de minst opprettholde sin evne
til å finansiere seg i kapitalmarkedene, og da må aksjonærene
holdes fornøyde.
Det avgjørende for de store selskapene er derfor fortsatt såkalt materialitet, dvs størst mulig inntjening i forhold til innsatsen av kunnskap og organisasjon. De må sette
sammen investeringsporteføljen av
prosjekter som er store nok finansielt sett etter at kostnader og skatter har tatt sitt.
Høy oljepris ikke nok
Det er slik norsk sokkel og
Barentshavet taper i konkurransen.
Forventede funn er små, ikke minst
fordi så mange av de større prospektene er stengt av miljømessige årsaker eller fordi vi mangler
grenselinje mot Russland. Norge
er dessuten et høykostområde med
høy skatt, og dessuten høy politisk
risiko på grunn av drakampen om
arealene. Alt dette reduserer den
forventede materialiteten.
Høy oljepris er ikke nok.
Oljeprisen er like høy over hele verden og forandrer ikke noe på de andre forholdene. Den gir utvilsomt
bedre insentiver for norske selskaper som bare i begrenset grad kan
prioritere andre regioner, og små
selskaper som mest opererer i modne områder. Men den øker ikke
uten videre den samlede kapasiteten for store selskaper. Dessuten har bransjen ikke tillit til at
prisen på lang sikt vil holde seg
over 50 dollar. Det nivået er for
sterkt politisk betinget. Selskapene
har økt sin langsiktige forventningspris til rundt 30 dollar, men
det er neppe mer enn nødvendig
for å holde følge med kostnadene
og det skjerpede krav til avkastning
på kunnskapskapitalen (begrenset
organisasjon).
Regning uten vert?
Det er ikke slik at aktiviteten kommer til å stoppe opp. Hvis oljeprisene holder seg og Regjeringen
ikke slår for mye revers i konsesjonspolitikken, vil vi få en jevn,
men moderat letevirksomhet i området. Men jo lavere leteaktivitet,
jo mer flaks må vi ha for å få til
ny feltutbygging, og jo større risiko for at andre land tar ledelsen – ved siden av at vi mister internasjonal tillit som forvalterland.
Hvis vi tror på de store visjonene, må vi ikke gjøre regning uten
vert. Summen av tilgang på areal,
kostnader, skatt og risiko i
Barentshavet må forbedres vesentlig for å nå kritisk masse slik
vi har hatt det i Nordsjøen. ■
Hans Henrik Ramm,
Oslo
Nord-Norges framtid ligger under vann. I årevis har vår nordligste landsdel mistet både arbeidsplasser og innbyggere. Nå skaper imidlertid det nordnorske
oljeeventyret positive ringvirkninger. Flere nyetableringer, bedre infrastruktur og en rekke nye byggeprosjekter sørger for at flyttebilene snur og kjører nordover
igjen. Snøhvitanlegget på Melkøya er den største industriutbyggingen i Nord-Norges historie. Bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har så langt fått kontrakter
verdt over 2,3 milliarder kroner, noe som har skapt en rekke arbeidsplasser i hele landsdelen. Nesten 3000 personer fra disse fylkene har så langt arbeidet på
statoil.com/nord
Melkøya ved Hammerfest, hvor Snøhvitgassen skal tas i land. I årene som kommer vil flere prosjekter i nord-områdene kunne gi folk muligheten til å bli boende.
Nye arbeidsplasser vil dessuten få flere til å flytte nordover. Muligheten for å gjøre nye, store oljeog gassfunn i Barentshavet gir grunn til å være optimist på hele
Norges vegne. Norges framtid ligger nemlig under vann – i Nord-Norge.
20
AMFI BYGGER I NORD
Amfi Finnsnes og Svolvær:
Nye landemerker i nord
Veidekke Eiendom og Barlindhaug
Eiendom står bak utbyggingen av
Amfi Bygg Finnsnes AS, som ved
åpningen i høst ble tatt over av
Amfi Eiendom ASA. Med 10 000
kvadratmeter butikkarealer er
Amfi Finnsnes et landemerke i
byen midt i Troms.
AMB Arkitekter AS har tegnet bygget, mens
Barlidhaug Consult og Norconsult har hatt
rådgivingen. Block Berge Bygg er totalentreprenør på prefab, mens Lavik Byggmontasje har stått for montasjen.
El-installatøren er totalentreprenør på
det elektriske, mens Entek har totalentreprisen på VVS-anlegget. Flere nordnorske
bedrifter har vært inne i byggeprosessen,
blant annet Troms Takservice, Glassmester
Erling Eriksen, Nordnorsk Aluminium og
Nordnorsk kjøleindustri.
Prosjektet har en prislapp på nær 170
millioner kroner.
AMB Arkitekter i Oslo tegnet bygget, mens
svolværfirmaet Fossum AS har hatt byggeledelsen. Anleggsledelse og drifts- og prosjekteringsledelse er surnadalsfirmaet Ing.
I. Sæther AS ansvarlig for. De fleste av de
andre selskapene som er involvert i Amfi
Svolvær har adresse sørpå, bortsett fra underentreprenørene Fr. Wangsvik AS
(Svolvær), Kabelvåg Elektro AS og Gerhard
Svenning Maskinstasjon AS fra Svolvær.
LIN D AB \ VI H AR LS N IN GEN E
,INDABFORENKLERBYGGINGEN
nENSTERKSAMARBEIDSPARTNER
Amfi fra Mo til Tromsø
Vi har utført alt av grunnarbeider,
rivingsarbeider og utomhusarbeider.
De to nye Amfi-sentrene vil trekke både oppmerksomhet og omsetning, i likhet med de
øvrige sentrene i nord. Dessuten har to av
de andre nordnorske AMFI-sentrene
allerede utmerket seg med priser innad
i Amfi-systemet. Amfi Narvik ble årets
kjøpesenter i 2003, og Kaikanten fisk og
skalldyr på Pyramiden i Tromsø ble Amfikremmer i 2004. De to nye kjøpesentrene har med andre ord litt å leve opp til,
og en skal ikke se bort fra at de vil hevde
seg på linje med sine søsken andre steder
i landsdelen.
24 000 kunder for Amfi Svolvær
6. oktober åpnet Amfi Svolvær. Det 9500
kvadrat store kjøpesenteret med 30 butikker
er et samarbeid mellom Coop, Svolvær
Eiendom AS og Amfi Eiendom ASA. Man
regner et kundegrunnlag på 24 000 i Amfi
Svolværs nærområde.
I likhet med nybygget på Finnsnes har
Over 11 milliarder på landsbasis
Arkitekt
Totalt har Amfi over 60 000 kvadratmeter
utleieareal på de eksisterende sentrene i nord.
Omsetningen for 2004 lå på 1,86 milliarder kroner for disse sentrene. På landsbasis var omsetningen over 11 milliarder på
de 37 sentrene kjeden driver. ▲
Vi har utført maling
og beleggarbeid
Martinussen
Malerservice
Finnsnes • Tlf. 77 84 73 40
PER
K
Stormende omsetning: Amfi Finnsnes har nær
10 000 kvadrat butikkareal. Under åpningsdagen
i oktober omsatte butikkene for nærmere 4 mill.
kroner. Det er fire ganger mer enn senterledelsen
hadde regnet med.
LASTEBIL
TRA
LSEN
O
E
N
R
Å
Tlf. 971 84 622 • Fax 77 84 56 72
Lekker arkitektur: Med gyllen fasade er Amfi Svolvær et elegant bygg. På 9500 kvadratmeter skal 30 butikker
betjene lofotingene.
T
OR
SP
Landemerke: Det nye kjøpesenteret på Finnsnes
rommer 38 butikker, og skal demme opp for
handelslekkasjen blant annet til Tromsø.
Vi har utført all betongpumpingen.
Vi takker for oppdraget
og gratulerer Finnsnes
med nytt og fint kjøpesenter.
24 000 kunder: Amfi Svolvær samarbeider med Coop, og har 24 000 potensielle kunder i Lofoten.
21
AMFI BYGGER I NORD
Amfi Eiendom:
Vokser i Nord-Norge
Amfi Eiendom er først og fremst et
eiendomsselskap, som i alt vesentlig satser på utvikling av kjøpesentra. Og selskapet er i høyeste grad
til stede i vår landsdel, og er voksende. I høst åpner to nye sentra i
landsdelen, et heleid på Finnsnes,
og et i Svolvær som Amfi eier med
33 prosent.
Fra før er Amfi representert i Harstad, Tromsø,
Narvik og Mo i Rana med heleide eiendommer, samtidig som selskapet har forvaltningsavtaler med ytterligere to kjøpesentra i Tromsø
og Harstad. I tillegg kommer altså de sentraene som nå kommer i drift på Finnsnes og i
Svolvær. Vi tar med at Amfi også har kjøpt en
mindre aksjepost (20 prosent) i Arctic Arena i
Sør-Varanger
Alt dette gjør selvsagt Amfi Eiendom til
en stor, om enn indirekte aktør i nordnorsk
varehandel. I fjor var samlet omsetning i de
seks kjøpesentraene selskapet kontrollerte i
landsdelen på til sammen 1, 861 milliarder
kroner. Det blir garantert mer i år og til neste år.
Det er eiendomsgiganten, Olav Thon
Eiendomsselskap ASA, som er største eier i
Amfi Eiendom, med vel 58 prosent av aksjene.
Nest størst er COOP NKL med snaue 14 prosent, Reitan-gruppen sitter med snaue12 prosent og LL Holding med en post på vel10 prosent.
Frem til august i år satt også Ecorn Center
i Tromsø ved Kjell Pettersen med en post på
vel 217 000 aksjer i Amfi, men i høst solgte han
175 000 aksjer og sitter igjen med en post på
vel 42 000 aksjer.
En annen stor nordnorsk aksjonær er Rimer
Invest i Mo i Rana, som sitter på 35 000 aksjer.
- I utgangspunktet gikk vi inn med et lavere antall, men vi har faktisk kjøpt oss litt opp,
forteller Ørjan Rimer til NæringsRapport. Ellers
er det få spor av nordnorsk eierskap, bortsett
fra COOP Lofoten som sitter på 5 000 aksjer
og COOP Finnmark med en post på 4 274 aksjer.
Amfi Eiendom er solid, med en bokført
egenkapital i konsernet på over 1 milliard
kroner, og hadde i fjor et årsresultat på over
104 millioner kroner. Likevel ble det ikke
delt ut utbytte fra selskapet, trolig ble det
prioritert å bygge opp egenkapital med tanke på ytterligere ekspansjon. Det er nok fornuftig. En kraftig ekspansjon det siste året
økte gjeldsforpliktelsene i selskapet med 555
millioner kroner. Samtidig er rentene under et klart press oppover.
Etter sigende tjente Kjell Pettersen noen
kroner på å selge størstedelen av sine aksjer i
selskapet. Det vil vi tro. Aksjens pålydende er
på 10 kroner, og matematisk verdi ved utgangen av fjoråret var på vel 126 kroner pr. aksje.
Trolig fikk Pettersen atskillig mer enn det for
hver aksje Vår opprinnelige gjetning er at salgssummen nok lå nærmere 30 millioner enn 25
millioner kroner for hele posten. Før skatt. Men
Kjell Pettersen sier til NæringsRapport at salgssummen var vesentlig større, uten at han vil si
mer om det, og det er hans privilegium. ■
Ja, frue, vi kjenner den deilige lufta vi og.
Det er vårt prisgunstige klimaanlegg du føler,
som gir deg velvære, behag og overskudd.
Postboks 06, 9481 Harstad, Tlf./Fax.: 77018900 / 77018910
Daglig leder
Terje Bakken
Tlf: 91 56 74 90
[email protected]
www.storegga.as
Vi gratulerer med nybygget
og takker for oppdraget
Vi har levert ferdigbetong til prosjektet
22
AMFI BYGGER I NORD
Arkitekt
Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand
Er Norge
fremdeles
mulighetenes
land?
Selvfølgelig!
The next chapter: Norge er et av verdens mest spennende land for et
energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 17 prosent av TOTAL-gruppens
oljeog gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og
nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet
som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens
løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter
på norsk sokkel. Vi har klare forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner.
Det gir oss ny energi!
I 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden!
TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør – for
det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye
feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en veldig viktig
del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største oljeog gasselskap, med virksomhet i 130 land. www.total.no
24
NORD-NORGES STØRSTE KONSERN
Konsernene:
Tordenskjolds soldater
En liste over konsernbedriftene i vårt regionale
næringsliv vil stort sett
være temmelig identisk
med listen over det vi
kan kalle ”morbedriftene” – for det finnes
knapt en bedrift av noen
størrelse her i landsdelen, som ikke har en datter eller flere, heleid eller
deleid. Og ikke nok med
det. Mange av døtrene
har også etablert egne
datterbedrifter, og vi har
eksempler på at også
datterdøtre har egne
datterbedrifter.
Det gjør også disse eiernes egne
konserner, derfor kan vi finne konsernbedrifter som også selv er deler av et konsern. Forvirrende, ikke
sant? La det være en trøst at de
virkelig store internasjonale kon-
sernene kan ha heleide bedrifter
i både sjuende og åttende ledd,
der morbedriftene i atskillige tilfeller må gå dypt inn i egne organisasjoner for å kunne vedkjenne seg morskapet.
I Nord-Norge er det Fundia
Armeringsstål, lokalisert på Mo i
Rana, som er overlegent størst,
både i omsetning og egenkapital.
Men da har vi altså tatt med oss
hele konsernet, som avdelingen på
Mo kun er en beskjeden del av.
Ser vi bort fra denne svenskeide giganten, så er det faktisk
konsernet Salten Kraftsamband
som er størst, etterfulgt av
Sparebanken Nord-Norge og
Troms Kraft. Egenkapitalen i
disse tre er på henholdsvis 2,667
milliarder, 2,587 og 2,315 milliarder kroner. Det er selvsagt
svimlende summer, men vi vil avgjort advare mot å trekke tallene lenger enn der de står på papiret. For de tallene vi opererer
med er bokført egenkapital pr. 31.
12 04. Verken mer eller mindre.
Salten Kraftsamband fikk taksert
samtlige eiendommer før konserndannelsen for et par år siden,
og skrev da opp verdien av sine
eiendeler ganske kraftig. Verdi er
i mange tilfeller også skjønn, i andre tilfeller underlagt helt andre
kriterier.
På 6 plass over landsdelens
største konsernbedrifter, med størst
egenkapital, finner vi betegnende
nok Troms Kraft Produksjon. En
heleid datter av Troms Kraft, men
med døtre som gjør den til et eget
konsern.
Vi bør for øvrig merke oss at
TFDS bekler 7. plass på vår oversikt, med en egenkapital ca 335
millioner større enn kollega, og
snart fusjonspartner OVDS. Men
det var for vel 11 måneder siden.
I mellomtiden har millionene rent
ut av TFDS og skapt grunnlaget
for et bytteforhold på 58-42 i
OVDS favør.
Næringslivets dynamikk er nådeløs. For snaue året siden var
Catch Communications et selvstendig og suksessfullt selskap på
15 plass i egenkapital i Nord-
Norge. Nå er det bare suksessfullt,
og selskapet er kjøpt opp og skal
innfusjoneres i Ventelo som fra
1.7.06 også skal fjerne selve
navnet fra kartet.
Blant de store, som ikke er
tungindustri og kraftselskaper finner vi for en gangs skyld transportselskapet Torghatten Trafikkselskap. Et konsernselskap av Guds
Nåde. Det eier nemlig aksjemajoriteten i Fosen Trafikklag, som
igjen eier utrolig mye rart, og lever sitt eget liv. Konsernets mor,
Torghatten Trafikkselskap, er en
nesten usynlig mygg på de fleste
oversikter over bedrifter i landsdelen, mens datteren til og med er
børsnotert. Hvorfor eierne av TTS
har valgt en slik aparte organisasjonsforman kan man jo spørre om.
En annen ting som er verd å
merke seg er at Kooperasjonen er
sterkt på listen over de mest solide bedriftene i landsdelen.
COOP-bedriftene i henholdsvis
Tromsø, Bodø og på Helgeland
figurerer alle tre på listen. Ikke
dårlig av en virksomhetsart som
Størst resultatmargin:
ble spådd en langsom død for
kun et tiår siden. Man skal ikke
spøke med samvirkelagsbestyrere, de har så menn bevist at de
kunne mer enn sitt fadervår. ■
Størst marginer (Resultatmargin)
Kraftselskapene
soper inn - vi betaler
Ingen bør være overasket
over at kraftselskapene i
landsdelen markerer seg
sterkt på listen over de 30
nordnorske konsernene
med best resultatmargin. 11
av de 30 er energibedrifter
som vi kjenner godt. I beundringen over sterke resultater bør vi muligens ikke helt
glemme at det er vi, strømkundene, som bidrar til resultatene. Og en og annen
av oss vil vel muligens sende en varm tanke til våre tillitsvalgte som uten videre
godtar at vi blir flådd. For
selskapene er alle som en
helt offentlig eid.
Rikest i kroner? Salten
Kraftsamband er størst i egenkapital, personifisert ved admin. dir.
Leif Finsveen.
De verste rov kapitalistene blant
oss er sannsynligvis de tillitsvalgte
vi selv sender ut fra kommunestyrene og som representerer oss i
styringsorganene i kraftselskapene. Så bør vi vel kanskje heller ikke
glemme at de etterpå flår selskapene for vesentlige deler av profitten, og sender den tilbake til kommunene, til beste for fellesskapet.
Sies det. En interessant økonomisk
syklus som det kunne skrives mye
om.
Men igjen ser vi at brasilianske Rio Doce på Mo topper listen
over de med størst resultatmargin.
Men nå ser vi også at både oppdrett og konvensjonelle fiskerier er
med blant de lønnsomste. Det er
heller ikke fritt for at eiendom, og
eiendomsomsetning gjør seg gjel-
Ikke bare halvfabrikat: Ståle
Lønnum og TAG System, teknologibedrift.
dende, sammen med bygg og
byggvarer. Det er også godt å registrere at det finns entreprenører
som gjør det godt. Og endelig en
teknologibedrift som flagger
lønnsomhet så det monner. TAG
Systems på Mo har en resultatmargin på nesten 22 prosent. Det
er slett ikke bare halvfabrikata
som kommer fra Mo. ■
Nr Navn
Poststed
Res.-margin
1
RIO DOCE NORWAY AS
MO I RANA
33,03 %
2
TROMSØ
32,57 %
3
FAUSKE
30,54 %
4
NARVIK ENERGI HOLDING AS
NARVIK
29,40 %
5
TAJ HOLDING AS
SILSAND
29,17 %
6
EIENDOMS GRUPPEN AS
TROMSØ
27,85 %
7
SORTLAND
26,64 %
8
BODØ BOLIGBYGGELAG
BODØ
25,63 %
9
TROMSØ
24,05 %
10 TAG SYSTEMS AS
MO I RANA
21,86 %
11 VARANGER KRAFT AS
VADSØ
19,99 %
12 MÅLSELV MASKIN & TRSP. AS
KARLSTAD
19,77 %
13 HÅLOGALAND KRAFT AS
HARSTAD
19,35 %
14 LOFOTKRAFT HOLDING AS
SVOLVÆR
19,08 %
15 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND
17,80 %
16 KATO EIENDOM AS
EVENES
17,58 %
17 NORSK JERN EIENDOM AS
MO I RANA
16,94 %
18 JØKELFJORD LAKS AS
JØKELFJORD
16,14 %
19 HAMMERFEST ENERGI AS
HAMMERFEST
16,12 %
20 BYGG GRUPPEN AS
TROMSØ
15,85 %
21 COOP NORD BA
TROMSØ
15,71 %
22 TROMS KRAFT AS
TROMSØ
14,14 %
23 OLSEN GRUPPEN AS
HAVØYSUND
13,70 %
24 RWH AS
MO I RANA
13,12 %
25 NORDLAKS HOLDING AS
STOKMARKNES
12,97 %
26 NORDLAND BETIND. HOLDING AS BODØ
12,35 %
27 BYGG I NORD GRUPPEN AS
SILSAND
12,35 %
28 FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS
MO I RANA
11,99 %
29 BODØ ENERGI AS
BODØ
11,17 %
30 HANSO HOLDING AS
TOMASJORD
11,11 %
© NæringsRapport
Resultatmargin = Resultat før skatt/Sum driftsinntekter
NORD-NORGES 20 STØRSTE KONSERN
Selskap
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
TFDS ASA
TROMS KRAFT AS
OVDS ASA
GADUS AS
TORGHATTEN TRAFIKKSELSK. ASA
NORDNORSK IMPORTKOMP. A/S
Adresse
MO I RANA
OSLO
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
NARVIK
TROMSØ
GIBOSTAD
BRØNNØYSUND
TROMSØ
Sum
driftsinnt
konsern
Sum
driftsinnt
2003
Driftsresultat
2004
Driftsmargin
2004
Resultat
før skatt
2004
Resultat
margin
2004
Sum
EK
2004
28 760 925
7 652 075
2 362 035
2 216 000
1 927 292
1 543 648
1 493 778
1 265 549
1 209 082
859 075
23 805 739
8 262 890
2 469 408
2 859 000
1 877 039
1 532 343
1 476 232
1 209 178
811 280
873 509
3 808 598
207 979
-13 800
645 000
307 036
-16 103
157 026
39 933
29 213
8 694
13,24 %
2,72 %
-0,58 %
29,11 %
15,93 %
-1,04 %
10,51 %
3,16 %
2,42 %
1,01 %
3 447 783
207 979
-93 115
533 000
272 440
-37 735
152 398
3 540
11 948
12 317
11,99 %
2,72 %
-3,94 %
24,05 %
14,14 %
-2,44 %
10,20 %
0,28 %
0,99 %
1,43 %
9 052 435
1 942 771
1 146 959
2 587 000
2 314 883
811 879
288 007
250 119
356 455
120 075
EK
andel
2004
EK
avkastn.
2004
43,14%
5,42%
27,39%
6,12%
53,41%
29,31%
40,49%
21,57%
23,58%
44,71%
38,09 %
10,71 %
-8,12 %
20,60 %
11,77 %
-4,65 %
52,91 %
1,42 %
3,35 %
10,26 %
Antall
ansatte
2003
1030
2069
830
399
58
465
2358
117
Antall
ansatte
2004
1022
1818
888
369
2250
458
913
116
25
NORD-NORGES STØRSTE KONSERN
Soliditet:
De mest solide
Mange sterke tall
Troms Kraft Produksjon
topper vår oversikt over
de mest solide konsernene i landsdelen, tett fulgt
av Salten Kraftsamband
og Biotec Pharmacon.
Sistnevnte er nylig børsnotert etter en emisjon.
De to førstnevnte har tjent sine
penger selv og bygget opp soliditeten over årrekker, som kraftprodusenter. Både som monopolister i
en fjern fortid da strømmen var billig og kraftprodusenten leverte et
samfunnsgode. Senere ble de pengemaskiner fordi det var politisk ønskelig og fordi etterspørselen etter
produktet steg ut over alle grenser.
Men, de har tjent pengene selv. Det
har ikke Biotec gjort. Derimot var
selskapet også for et år siden søkk-
Nordlys er søkkrik, formelt sett:
Sjefredaktør Hans K. Amundsen i
Nordlys kunne ha voktet over en av
landsdelens store pengesekker,
hadde det ikke vært for A-pressen…
lastet med investorkapital og drømmer om profitt.
På 8. plass finner vi for en gangs
skyld en mediebedrift. Men det
spørs om ek-andelen på 71,6 prosent er mer enn formelt rett. For bladet Nordlys er nesten heleid av Apressekonsernet, som for sikkerhets
skyld har plassert avisens digre kontantbeholdning på 82,4 millioner
kroner på konsernkonto i konsernet. Der kan den brukes til det meste. Men likevel. For en gangs skyld
er Nordlys mer verdt en sin gamle
erkefiende, Harstad Tidende i egenkapitalandel. Kollegaen ligger 11.
plass med 62,7 prosent.
For øvrig merker vi oss at
Vesterålsbedriften Reno-Vest – en
avfallsbedrift har større ek-andel
enn Vesterålskraft Nett, en aldri så
liten sensasjon. Hvem sier at det
ikke finns gull i søppel? ■
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Navn
BIOTEC PHARMACON ASA
ALTINEX ASA
LOFOTKRAFT HOLDING AS
HAMMERFEST ENERGI AS
AS TIRB
BLADET NORDLYS AS
HELGELAND INDUSTRIER AS
RANA INVEST A/S
HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS
TELERING HOLDING AS
A/S Bindalsbruket
PER STRAND AS
ANDØY ENERGI AS
NORDLAND BET.IND. HOLDING AS
NORSK JERN EIENDOM AS
MÅLSELV MASKIN & TRSP. AS
TROMS KRAFT AS
VIGNER OLAISEN AS
ELEKTRO AS
VARANGER KRAFT AS
COOP SAMBO BA
RENO-VEST IKS
VESTERÅLSKRAFT NETT AS
NORUT GRUPPEN AS
COOP NORD BA
LEB HENRIKSEN ANS
Poststed
TROMSØ
FAUSKE
TROMSØ
BERGEN
SVOLVÆR
HAMMERFEST
FINNSNES
TROMSØ
MOSJØEN
MO I RANA
HARSTAD
BARDUFOSS
TERRÅK
HARSTAD
BODØ
RISØYHAMN
BODØ
MO I RANA
KARLSTAD
TROMSØ
LOVUND
BODØ
VADSØ
HARSTAD
BODØ
SORTLAND
SORTLAND
TROMSØ
TROMSØ
HAMMERFEST
EK-andel
87,63 %
85,15 %
83,96 %
83,19 %
79,08 %
77,18 %
74,10 %
71,61 %
69,86 %
67,64 %
62,74 %
60,67 %
57,85 %
56,24 %
55,66 %
54,46 %
54,38 %
54,08 %
53,87 %
53,41 %
53,34 %
52,42 %
52,21 %
50,28 %
49,44 %
49,10 %
48,75 %
48,67 %
48,30 %
46,20 %
© NæringsRapport
EK-avkastning:
Trekk ikke forhastede konklusjoner
Størst avkastning (EK-avkastning)
Nr Navn
Poststed
EK-avkastn.
1
BYGG I NORD GRUPPEN AS
SILSAND
7842,06 %
2
LUDWIG MACK AS
TROMSØ
3046,07 %
3
RWH AS
MO I RANA
1450,21 %
4
ÅLESUND
1137,21 %
5
NAPOLEON INVEST AS
TROMSØ
623,29 %
6
HANSEN DAHL FISKERI AS
BODØ
364,30 %
7
TRONDSEN AUTO AS
TROMSØ
236,53 %
8
BIL I NORD HOLDING AS
SVOLVÆR
218,86 %
9
SORTLAND
197,94 %
10 TAG SYSTEMS AS
MO I RANA
155,48 %
11 BILTREND EIENDOM TROMSØ AS
TROMSØ
155,17 %
12 EURO-PHARMA AS
LEKNES
150,44 %
13 KATO EIENDOM AS
EVENES
134,69 %
14 EIENDOMS GRUPPEN AS
TROMSØ
130,97 %
15 G. Hagen A/S
HAMMERFEST
117,35 %
16 AS GLEA
RØST
110,24 %
17 RIO DOCE NORWAY AS
MO I RANA
105,83 %
18 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND
101,84 %
19 SE Eiendom AS
SORTLAND
99,93 %
20 LANGØEN AS
SORTLAND
94,85 %
21 KJELL ARNESEN AS
TROMSØ
87,16 %
22 NOR BYGG AS
TROMSØ
85,60 %
23 ELLINGSEN HOLDING AS
SKROVA
84,61 %
24 SØRRA HOLDING AS
SANDNESSJØEN
79,18 %
25 TOYOTA NORDVIK AS
BODØ
76,36 %
26 SEAFARM INVEST AS
LOVUND
75,91 %
27 TEKNISK BUREAU ENGROS AS
KVALØYSLETTA
75,35 %
28 NIKITA GRUPPEN AS
MISVÆR
71,20 %
29 TERO AS
KIRKENES
70,81 %
30 BYGG GRUPPEN AS
TROMSØ
70,78 %
EK-avkastning = Resultat før skatt/Sum egenkapital
© NæringsRapport
EK-avkastning er en
interessant tabell, men
bør ledsages av en
skarp advarsel. Den
forteller noe om resultater før skatt i forhold
til egenkapitalen.
Dersom den sistnevnte er lav vil resultatene
kunne bli astronomiske, og vil kunne føre til
at det danner seg visse
illusjoner om hvor vellykket bedriften er. Det
ønsker vi å unngå
Tallene kan derfor ikke uten videre brukes som målestokk for hvor
vellykket en bedrift er, men hvor
mye eierne har fått igjen for sin investering. For ikke mange år siden
hadde vi et stort antall bedrifter
med lovens minimum som aksjekapital, den gangen på 50 000 kroner. For bedrifter innen kraftbran-
Penger i hår. Nikita Gruppen har
en ek-avkastning på 71 prosent,
men har flyttet til Oslo.
Men Inger Ellen Nicolaisen bor
fortsatt i Misvær, tror vi.
sjen førte det selvsagt til astronomiske ek-avkastninger. Men tallene lyver ikke mer enn at de også
forteller om at eierne har svært stor
handlefrihet, når det gjelder opp-
skrivning, fondsavsetninger, etc.
På vår liste er det for en gangs
skyld et fåtall bedrifter, som er særlig ofte i medias søkelys. Og de har
stor bransjemessig og geografisk
spredning. Her finner vi både bygg,
fisk, bilfirma, eiendom, oppdrett,
transport og elektronisk industri.
En kjendis på 28 plass er
interessant. Nikita Gruppen er oppført med adresse Misvær, i tidligere Skjerstad kommune, nå
Bodø. Det er nok ikke lenger tilfelle. Nikita har gjort søring av seg
og er flyttet til Oslo. For øvrig bemerkelsesverdig støyfritt. Merk
at vi finner flere bedrifter med
”Holding” og ”Gruppen”i navnet.
Det forteller om konsernmessige
overbygninger og andre selskapsmessige konstruksjoner der egenkapitalen er holdt på et minimum,
mens datterbedriftene er tappet for
overskudd. Uten at det er sagt et
ondt ord om slike disposisjoner. ■
NORD-NORGES 20 STØRSTE KONSERN
Selskap
Adresse
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
BODØ
MO I RANA
TROMSØ
MO I RANA
FAUSKE
SANDNESSJØEN
RISØYHAMN
ÅLESUND
HARSTAD
BODØ
COOP SAMBO BA
RIO DOCE NORWAY AS
LUDWIG MACK AS
COOP HELGELAND BA
HELGELANDSKE AS
L, NILSEN & SØNNER - EIEND. AS
PER STRAND AS
CATCH COMM. ASA
Sum
driftsinnt.
2004
825 327
769 406
760 426
736 580
676 100
493 450
493 017
490 159
425 259
403 014
Sum
driftsinnt.
2003
772 912
190 096
685 858
690 750
558 018
495 061
486 094
416 620
362 346
264 207
Driftsresultat
2004
33 013
257 603
-62 661
17 331
211 195
-54
55 160
46 758
42 045
-1 795
Driftsmargin
2004
4,00 %
33,48 %
-8,24 %
2,35 %
31,24 %
-0,01 %
11,19 %
9,54 %
9,89 %
-0,45 %
Resultat
før skatt
2004
32 851
254 159
-100 429
15 036
206 469
-1 744
52 877
35 754
45 548
-2 107
Resultat
margin
2004
3,98 %
33,03 %
-13,21 %
2,04 %
30,54 %
-0,35 %
10,73 %
7,29 %
10,71 %
-0,52 %
Sum
EK
2004
200 696
240 163
-3 297
140 257
2 666 978
94 526
125 650
3 144
92 525
291 352
EK
avkastn.
2004
49,44%
41,69%
-0,53%
37,16%
85,15%
24,70%
33,33%
1,21%
56,24%
55,66%
EK
andel
2004
16,37 %
105,83 %
3046,07 %
10,72 %
7,74 %
-1,84 %
42,08 %
1137,21 %
49,23 %
-0,72 %
Antall
ansatte
2003
607
75
340
Antall
ansatte
2004
622
72
357
151
310
365
69
104
242
142
336
348
76
79
26
NORDNORSK ØKONOMI
Konjunkturbarometer for Nord-Norge:
Det beste til nå
Sparebanken Nord-Norge
har for åttende gang gitt
ut sitt konjunkturbarometer, og vi våger påstanden
om at denne utgangen
faktisk er den beste til nå.
Muligens er kvaliteten preget av at
landsdelens næringsliv befinner
seg i en høykonjunktur, som det
faktisk er lenge siden vi har hatt
maken til, og muligens har gode
fremtidsperspektiver også inspirert
banken til å legge litt ekstra kvalitet inn i årets utgave. Hva vet vi?
I alle fall skal banken ha ros for
produktet, som heller ikke underslår mindre positive utviklingstrekk.
Derimot vil vi muligens advare en smule mot å la produktets
innledende programerklæring bli
noe vel likt en ufordøyd lederartikkel i Nordlys i form og innhold,
der det bobler av romantisert snikksnakk om en landsdel med en identitet, en tilhørighet, en ideologi og
enighet om egne mål, som ”f. eks
OL i 2018.” Det er rett og slett tøvete, for den politiske debatten
om fremtidig regioninndeling i
landsdelen har faktisk fint lite
med landsdelens økonomiske utvikling å gjøre. Den beste grunnen til at ”noen ramler ned i”
tåpelige distrikts-og lokaliseringsdiskusjoner” er faktisk hvis
”noen” provoserer dem frem.
Nord-Norge er faktisk NordNorge på grunn av sitt mangfold,
geografisk, økonomisk, politisk og
kulturelt, og ikke pågrunn av en
slags mystisk felles identitet, som
simpelthen må samles under en felles maktstruktur. Og under ingen
omstendigheter har næringslivet noe påtrengende behov for å
se at den lokale og regionale forvaltning blir sentralisert innen
landsdelen.
Så langt programerklæringen.
Konjunkturbarometret tegner et
lyst bilde av situasjonen i de fleste næringer i landsdelen, og spår
også at høykonjunkturen kommer
til å fortsette også neste år. Men
ikke uten reservasjoner. Rentenivået i Norge er påvei oppover,
selv om renteøkningene neste år
antas å bli moderate. Nord- Norsk
landbruk kan komme til å stå overfor ekstraordinære utfordringer når
WTO forhandlingene omsider
kommer i havn. Og vi bør vel heller ikke glemme at et eksportrettet
næringsliv i en globalisert verdenshandel kan komme til å oppleve kraftige rystelser dersom det
oppstår økonomiske rystelser hos
kjøperlandene.
De strukturelle konsekvensene av et økende bortfall av industrikraft kontrakter er dessverre bare
summarisk behandlet i Konjunkturbarometeret, og da kun med utgangspunkt i handelen med CO2kvoter. Dermed er utfordringene for prosessindustrien i landsdelen langt på vei utelatt, overraskende nok. At vi her snakker
om et betydelig antall bedrifter
med et par tusen industriarbeidsplasser, milliardverdier i
produksjon og eksport og svært
betydelige ringvirkninger i an-
Best til nå, med litt malurt:
Sparebanken Nord-Norge har igjen
produsert et produkt Hans Olav
Karde kan være stolt av.
Foto: Rune Endresen.
dre næringer gjør utelatelsen
desto mer gåtefull.
Derimot finner vi mye informativt om olje, bygg og anlegg,
oppdrett og konvensjonelle fiskerier og tjenesteytende næringer.
I tillegg har Innovasjon Norge
et eget bilag, Arena, i Konjunkturbarometret, med en rekke artikler både fra enkeltnæringer og
med statssekretær Espen Barth
Eides artikkel om utfordringer i
nord som ouverture. Arena er interessant lesning, men en åpenbar
innvending er at artiklene i høy
grad er deskriptive (med noen unntak) i langt større grad enn analytiske, og dermed også skyr konflikter. Vi er heller ikke fri for reservasjoner, når Arena publiserer
en artikkel av en ekte guru, Phil
Wood, på engelsk til og med, der
han gir oss velmenende råd om
hvordan vi skal utvikle vårt fremtidssamfunn. ( Se artikkel nedenfor.)
La nå disse kritiske merknader
likevel ikke ødelegge hovedinntrykket av publikasjonen: Nemlig
at både Konjunkturbarometeret og
Arena er gode og informative bidrag til en kontinuerlig debatt om
landsdelens utvikling og kurs.
Glem ikke at malurt i enkelte retter er et krydder, og en viktig ingrediens for å få frem det ønskede
resultat. ■
Phil Wood, en «guru»:
Nord-Norge som reservat
Man skal vokte seg vel for å
se med kritiske blikk på en
guru. Phil Wood er en guru,
kan Arena fortelle.
Arena er et vedlegg til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge
som Sparebanken Nord-Norge gir
ut, og bak Arena står Innovasjon
Norge, arvtaker etter SND, som
igjen var arvtaker etter DU, som
igjen overtok etter DUF, og som
fortsatt hevder å være spydspissen
i norsk distriktspolitisk satsing, i
form av viktigste virkemiddel.
Men tilbake til Phil Woods,
som både er guru, samt leder av
The Creative Town Initiative,et urbant pilotprosjekt i regi av
Europarådet. Kort fortalt. Han er
spesialist på urban utvikling, med
hovedvekt på reiseliv.
Det er også dette som er hans
hovedbudskap til oss her i nord.
Forstår vi ham rett har vi knapt
begynt på omstillingen som vil
kreves når vi har sugd opp de sis-
te literne med olje, og hentet opp
den siste fisken av Barentshavet,
da kommer en ny æra, der vår
hovedressurs vil være mulighetene innenfor det han kaller de
”kulturelle industriene” som
skal erstatte olje, gass og fisk som
ryggrader i vårt regionale næringsliv.
Javel.
Vi tror faktisk han er inne på noe.
Særlig fordi han i utgangspunktet
foretar et betimelig slakt av den
markedsføring av landsdelen som
reiselivsmål, som begås av sentrale reiselivsmyndigheter i Oslo.
Etterson Innovasjon Norge har
overtatt Norsk Turistråd. Så antar
vi at radikale endringer er underveis. Phil Wood vil sparke de som
er ansvarlige for nordnorgesreklamen, og der er vi inderlig
enig. Han vil sannsynligvis også
flytte fokus fra Hurtigruten.
Lusekofter og troll, og satse på
nye segmenter i markedet, som
for eksempel de som etterspør
det unike og opplevelsespregede.
Og i en utvidet geografisk kontekst, som omfatter hele barentsområdet. Intet mindre.
Så langt følger vi ham. For
også vi har tro på at denne landsdelen kan by på mer enn å sitte på
et dekk på et hurtigruteskip og glo
på vakker natur, mens vi tilbys
overprisede souvenirer produsert i
Kina, og tre måltider pr. dag. Så
visst har han rett. Men hans perspektiv stopper der. Og det er kanskje like bra.
For skal landsdelen ha et kulturelt og historisk troverdig fundament for å kunne selge noe som
helst av eventyr og kulturopplevelser, så må vi faktisk konservere noe av det som er levende og
ekte både i byer og på landet. Vi
kan ikke gjøre vår kyst til kulisser
for reiseliv, eller bytte ut dyrket
jord med kunstgress. Vi kan, eller
skal heller ikke legge ned gruver
og industrier. Tvert i mot.
For Phil Woods tanker ligger
nemlig styggelig nær de som
gjerne vil ha landsdelen som reservat, der dynamikken i et levende og mangesidig næringsliv,
som bruker alle tenkerlige og
tilgjengelige ressurser, helst skal
vike for den ensidige satsingen
på ett kort, reiselivet.
Selvsagt skal vi satse på det
også, og gjerne etter Phil Woods
oppskrift, for den har mye
uoppdaget for seg. Men verken
Wood eller andre bør tro på noen
stor fremtid for et eventyr- og kulturbasert reiseliv dersom det ikke
finns en ekte og livskraftig aktivitet ellers i landsdelen. Ting
henger sammen. Det vet vi alle. Og
intet er mer deprimerende enn å
presentere forfall, enten det er i
form av nedlagte fiskebruk eller
gårdsbruk. Det ligger intet eksotisk i det. Derimot vet vi at det finns
utappede ressurser i det vi fortsatt
har som kan utvikles videre. For
det Wood så vidt er innom, men
som han knapt rendyrker er det faktum at vi fortsatt bruker og bebor
hele vårt areal, og at besitter noe
Det krever mot for å motsi en
guru: Phil Wood tror på en reiselivsfremtid for Nord-Norge, når
oljen, gassen og fisken er borte.
som Phil Wood i sin urbane nærsynthet muligens overser, nemlig
plass. Og i Europas stadig mer
forvokste storbyer vil behovet for
rekreasjon vokse. Og for stadig
flere betyr rekreasjon plass. Der
ligger kanskje vår viktigste nisje. Som altså guruen har oversett. Vi sier ikke mer. ■
27
SNØHVITEFFEKTEN
Nofi i Tromsø:
Nøkkeltall NOFI Tromsø AS og
NOFI Tromsø Eiendom AS
Håndsydd oljesikkerhet
På Sri Lanka er erfarne
hender i sving med å sy
sammen noen ganske så
spesielle nett. Disse lages
helt og fullt for hånd. Disse
nettene skal bidra til økt
sikkerhet ombord i oljeplattformer- og de sys på
oppdag fra NOFI AS i
Tromsø. Enda et unikt produkt er blitt til realitet innen den solide Tromsø-bedriften – som i februar neste år flytter inn i nytt bygg i
Eidkjosen.
NOFI Tromsø AS bruker mellom 10
og 15 prosent av omsetningen til produktutvikling hvert år. Det gir resultater. Tromsø-bedriften har nå sikret
nye kontrakter innen oljevern, takket
være unike løsninger bedriften selv
har utviklet. – Når vi flytter inn i nytt
bygg i midten av februar vil vi stå
enda sterkere rustet til å møte utfordringene i markedet, sier disponent
Torgrim Rørtveit.
Nytt bygg
Nybygget som nå reises i Eidkjosen
er på 2200 kvadratmeter, og det koster rundt 27 millioner kroner. – Det
betyr enormt mye for oss å få samlet virksomheten i et tidsriktig bygg.
De lokalene vi har nå er blitt for små,
spesielt med henblikk på det å arbeide med store fiskeredskaper samt
moderne utstyr til oppdrettsnæringa,
sier Rørtveit.
Omstillingsevne
NOFI Tromsø AS
2004 - tall fra 2003 i parantes
Driftsinntekter
52,9 (48,56)
Driftskostnader
49,9 (48,4)
Driftsresultat
2,97 (0,11)
Årsresultat
2,26 (0,42)
Sum eiendeler
28,06 (27,3)
Sum egenkapital
11
(10,5)
Sum gjeld
17,7 (16,8)
Rørtveit har ledet NOFI Tromsø siden 2001, da han overtok etter
Gunnar Thraning. I mange år, fram
til 1997, var det Torgrim Rørtveits
far, Trond, som var NOFI-sjef. Til
tross for store svingninger i fiskeriene, så har den solide Tromsø-bedriften kunnet vise til overskudd
hvert eneste år, kun med ett unntak. Det skyldes først og fremst
denne bedriftenes helt egne evne
til å omstille seg.
Åtte ingeniører
-Ja, vi forsøker å se noen år framover i tiden. Vi bruker mye penger på
produktutvikling, og i de siste årene
har det vist seg lønnsomt. Vi har lyktes i å oppnå gode kontrakter innen
oljevern, takket være det gode arbeid
våre produktutviklere har stått for,
konstaterer Rørtveit.
NOFI Tromsø AS har i dag 46
ansatte. Av disse er åtte ingeniører
innen ulike felter.
Oljevern og - sikkerhet
Spesielt innen feltet oljevern og - sikkerhet er Tromsø-bedriften solid
markert. Det begynte med at man
produserte spesielle lenser som slo
svært godt an i markedet. Siden har
man lagt stor vekt på å utvikle nye
produkter som er tilpasset de stadig
strengere krav til miljø og sikkerhet
som stilles innen oljebransjen. Man
har inngått kontrakt med Statoil
for salg av spesielle sikkerhetsnett
som benyttes på oljeplattformer.
Slike er levert, og montert, av
Tromsøbedriften til Snorrefeltet.
Nettene må lages for hånd . -Dette
er en så lang og tidkrevende pro-
Tall i millioner
NOFI Tromsø Eiendom AS
Driftsinntekter
4,1
(1,4)
Driftskostnader
3,3 (0,74)
Driftsresultat
0,89 (0,66)
Årsresultat
1,3 (0,44)
Sum eiendeler 3
0,3 (27,1)
Sum egenkapital
16
(2,8)
Sum gjeld
14,3 (24,3)
Nofi får det til: F.v. utviklingssjef
Dag Nilsen og daglig leder Torgrim
Rørtveit
sess at vi har overlatt oppdraget til
en bedrift på Sri Lanka. Vi har et
samarbeid med Norad, om å utvikle
industriarbeidsplasser i U-land. Å
håndsy disse nettene ville aldri kunne bli regningssvarende hos oss, da
det er snakk om rundt 3500 arbeidstimer for å få laget et eneste nett, påpeker Torgrim Rørtveit.
I samarbeid med storselskapet
Oil Tools i Stavanger har NOFI
Tromsø også vært med på å utvikle en oppsamlingsløsning for såkalt
borekaks; det vil si den løsmassen
som kommer opp når første hull
bores. I henhold til nye forskrifter
skal all slik masse samles opp og tas
vare på, for å forhindre skader på
livsmiljøet i havet.
Slotnet patentert av NOFI er verdens sterkeste nett. Nettet er designet for å stoppe fallende gjenstander rundt borestrengen på oljeplattformer.
Økt omsetning
-Innen fiskeriene har det vært vanskelige tider, og det er klart at vi også
merker dette. Men nå ser det bedre
ut, og vi sørger for å tilpasse oss aktuelle utviklingstrekk innen næringa.
Med nybygget i Eidkjosen får vi enda
bedre muligheter til å gjøre dette, fastslår Torgrim Rørtveit.
Omsetningen for NOFI Tromsø
AS var på 52,9 millioner kroner i fjor.
I år regner Rørtveit med ei omsetningen på mellom 53 og 56 millioner kroner. ■
Geir Johansen
Noweco etablerer seg i Hammerfest og Kirkenes:
Nøkkeltall Norwegian Welding
Company AS
Offensiv sveiseveteran
Noweco-leder Hans Peder
Olsen vil være i forkant av
oljeog gassutviklingen i
nord. I sommer etablerte
han Hammerfest-avdeling,
og inngikk kontrakt med
det belgiske storselskapet
Tractebel. Nå etablerer han
også avdeling i Kirkenes.
– For her kommer det til å
skje mye i årene som kommer, innen det norsk-russiske samarbeidet, mener
han.
Hans Peder Olsen har drevet selskapet Norwegian Welding Company
Control AS i Harstad siden 1990; et
selskap som har spesialisert seg på
sveisetekniske tjenester og inspeksjon. I fjor stiftet Olsen datterselskapet morselskapet Norwegian Welding
Control Company AS – og det er
gjennom disse selskapene han nå vil
ekspandere, gjennom å etablere nye
avdelinger i Finnmark.
Til Hammerfest
Den lille nordnorske bedriften fikk
kontrakt med det belgiske storsel-
skapet Tractebel om å foreta sveiseinspeksjoner på prosjekt Storage
& loading under utbyggingen av
Snøhvit, og dette resulterte i egen
Hammerfest-avdeling for Noweco
i vår. – Ja, selv om man er en liten
nordnorsk bedrift, så lar det seg gjøre å inngå samarbeid med store, internasjonale aktører. Vi må bare lære
å profilere og markedsføre oss bedre her nordpå, sier Hans Peder Olsen.
- Undervurdert
Blant annet som styremedlem i
Snøhvit Næringsforening har han
kunnet følge utviklingen på nært
hold. – Når utbyggingen startet, så
regnet Statoil med at man ville kunne kjøpe varer og tjenester fra nordnorske bedrifter for rundt 600 millioner kroner. Nå viser det seg at det
raskt nærmer seg kjøp for rundt tre
milliarder kroner (hvis man skal stole på Statoil). Dette viser at det fins
langt mer kompetanse – også rettet
mot olje og gass, innen nordnorsk
næringsliv enn noen hadde ant på forhånd. I forbindelse med Snøhvit ble
nordnorsk næringsliv rett og slett undervurdert, mener Olsen.
- Større potensiale
Han er opptatt av at holdninger bør
tørene. Dersom vi har fått oppdrag
for et middels sørnorsk selskap har
vi stort sett vært fornøyde. Det nordnorske bidraget til Melkøya-utbyggingen har vist at vi har et atskillig
større potensiale, og dette må vi vite
å nyttiggjøre, sier Hans Peder Olsen.
Lærer opp russere
Noweco har også et samarbeid med
Teknologisk Institutt – om å kunne
tilby opplæring og akkreditert sertifisering av sveisere. I den anledning
inngikk Noweco en avtale med
Kimek Offshore, Kirkenes, om opplæring av russiske sveisere. – Ut fra
dette har vi hatt folk i Murmansk og
Arkangelsk som har lært opp russiske sveisere. Rundt 50 russere har nå
fått akkreditert sertifisering med hjelp
av vårt bidrag, sier Olsen.
Sveiseveteran: Hans Peder Olsen
(bildet) i Noweco mener at mindre
nordnorske bedrifter må bli atskillig flinkere til å profilere seg, med
henblikk på framtidige oppdrag innen oljeog gassindustrien. Selv
etablerer han nå avdelinger både i
Hammerfest og Kirkenes.
endres: - Innen nordnorske småbedrifter har vi vært alt for lite flinke
til profilere oss overfor de store ak-
Selskapet NOFI Tromsø Eiendom AS
eier alle aksjer i NOFI Tromsø AS:
Trond Rørtveit eier 40 prosent av aksjene i eiendomsselskapet. De øvrige
aksjeeierne er Herleif Buschmann (26
%), Johan M. Davidsen (14%), Bergeton
Skallebø (10 %), Olav Småbakk (5%)
og Dag Nilsen (5%). De siste tre årene
har disse tatt ut mer enn 20 millioner
kroner i utbytte fra eiendomsselskapet.
Størst utbytte ble tatt ut i 2003, med 15,1
millioner – mens det ble tatt ut 4,4 millioner kroner i utbytte i fjor. Torgrim
Rørtveit er daglig leder for begge selskapene, mens Erik Arne Fosland er
styreleder.
NOFI ble startet som et datterselskap i Tromsø av NOFI-bedriften i
Bergen i 1978. Som en følge av de vanskelige tidene innen fiskeriene på slutten av 1980-tallet gikk Bergen-bedriften konkurs. De ansatte i Tromsø kjøpte opp bedriften – og overtok en kontrakt for levering av oljevernutstyr.
Siden har bedriften vært drevet med betydelige overskudd. NOFI Tromsø AS
har tre underavdelinger, i Eidkjosen, i
Dåfjord og på Skjervøy. ■
Til Kirkenes og Tromsø
Nå vil han også etablere Noweco-avdeling i Kirkenes for deretter også å
etablere Noweco - avdeling i Tromsø.
. – Fokuset på olje og gass er i ferd
med å flyttes fra Nordsjøen til
havområdene i nord. Når det enorme
russiske Shtokmanfeltet skal utvinnes, så vil utvilsomt både Statoil og
Norsk Hydro komme inn i bildet. Det
er duket for et storstilt norsk-russisk
samarbeid om oljeog gassvirksom-
Driftsinntekter
3,5
(4,2)
Driftskostnader
2,16 (3,8)
Driftsresultat
1,37 (0,39)
Årsresultat
1,06 (0,28)
Sum eiendeler
2,7
(1,2)
Sum egenkapital
0,94 (0,17)
Sum gjeld
1,7 (1,05)
Tall i millioner
Hans Peder Olsen etablerte selskapet
i 1990. Han er selv daglig leder og
styreleder og eier alle aksjer.
Driftselskapet ( Norwegian
Welding Control AS ) vil i 2005 omsette for ca.7,5 mill, selskapets budsjetterer med et bidrag på 12 – 15 %
av omsetning for å kunne gi rom for
investeringer.
Investeringer i fremtidsrettet utstyr samt kontinuerlig kompetanseheving av bedriftens medarbeidere er
en forutsetning for at Noweco skal
lykkes med sin strategi. ■
het i nord, og vi vil være fysisk til
stede i selve kjerneområdet, nemlig
Kirkenesregionen / Barentsregionen.
En region som har mye å lære den
øvrige landsdelen, med hensyn til
samarbeid med russerne, mener den
offensive sveiseveteranen/ingeniøren
fra Harstad. ■
Geir Johansen
28
NORDNORGE BYGGES
Vi har utført sanitær-, varme-,
sprinkler- og støvsugeranlegg
Vi var bygningsingeniøren for Troms Fylkeskommune
på Breivang Videregående skole.
Skanska AS, regionkontor Tromsø: Postboks 522, 9255 Tromsø
Tlf. 77 69 88 00 • www.skanska.no
Gratulerer med
den nye skolen!
Gratulerer med ferdigstilling.
Vi har levert grunnarbeidet.
EINAR BRÆCK AS
ENTREPRENØRFORRETNING
Vi har utført bandtekking
i zink på vegger og tak,
samt fasader
og himlinger i aluminium
TELEFON: 77 63 00 44 • TELEFAX: 77 63 04 45 • ADRESSE: Postboks 5550, 9288 Tromsø
Vi gratulerer byggeherren med bygget.
Vi takker for oppdraget.
Og har foretatt brannmaling av stål med:
Brannisolering med:
Branntetting/fuging med:
Steelsafe Brannmaling
Abesco Brannplater
Abesco produkter.
Tlf.: 906 66 262
Stakkevollvegen 51
9010 Tromsø
Alt av maskiner/utstyr er levert av:
Vi takker for oppdraget!
Ring din utleieavdeling i Tromsø
Telefon: 77 60 96 50
Vi gratulerer Troms Fylkeskommune med
nybygget til Breivang Videregående Skole.
Vi gratulerer Troms Fylkeskommune
Vi vil leve opp til slagord som stålspesialisten i nord. Trapper og rekkverk
er bare noen av våre produkter!
Vi har utført alt av trapper og
rekkverk, og takker Skanska ASA
for oppdraget
- stort utvalg til profesjonelle brukere -
Vi har levert og montert:
Skyveporter, rullegitter, samt brann og røykgardin.
Vi takker for oppdraget.
AEO 1105-322
Terminalgata 70, 9019 Tromsø. Tlf.: 77 60 79 50. Fax: 77 60 79 51.
Hovedkontor: Fossegrenda 17, 7005 Trondheim. Tlf.: 73 95 60 11. Fax: 73 95 60 02
Avdelinger: Oslo, Stord, Bergen, Kristiansund, Orkanger, Mosjøen, Bodø, Harstad, Alta, Kirkenes.
Salgskontor: Steinkjer.
www.aeo.no
Tlf.: 77 71 89 00
Faks: 77 71 89 01
firmapost: tromsostalindustri.no
Maskinentreprenør
EINAR SØRENSEN AS
Tromsdalen
Takker for oppdraget med utenomhusarbeid.
Telefon: 77 63 98 66
29
NORDNORGE BYGGES
Nye Breivang videregående skole:
Tilpasset moderne pedagogikk
-Nye Breivang videregående skole i Tromsø representerer noe nytt i
skolesammenheng i
Troms. Aldri har en skole
i dette fylket tidligere
rent bygningsmessig, og
praktisk, vært så nøye
tilpasset moderne undervisningskrav. Skolen
er bygget ut fra de behov moderne pedagogikk fremmer.
Dette sier Arild Myklebust, som
på vegne av byggherre Troms
Fylkeskommune, bygg- og eiendomsavdelingen har vært prosjektleder for den nye Breivang videregående skole. Rektor Eva Sparrmann bekrefter det som Myklebust
sier: - Vi har til nå holdt til i lokaler som ble bygd på 1950-tallet, og både ansatte og elever har
til fulle fått merke hvor lite egnet disse har vært, i forhold til
de krav som moderne pedagogikk og undervisning for øvrig
stiller. Trange og uhensiktmessige lokaler har faktisk i enkelte tilfeller godt på helsa løs for oss som
har brukt skolen, sier rektor Eva
Sparrmann.
Hun uttrykker stor glede over
at man nå kan flytte inn i nye lokaler.
Middels stor
Byggingen av nye Breivang videregående skole tok til i mai i fjor.
Nybygget er på 6700 kvadratmeter, fordelt på tre plan, og nyskolen har kostet 150 millioner
kroner. Breivang, som har rundt
400 elever, er for en middels stor
videregående skole å regne i
Troms-sammenheng.
- Åpenhet
Men nyskolen har fått ei ganske så
spesiell utforming – noe enhver
kan se på lang avstand når man
nærmer seg bygningen. – Ja, det er
stor grad av åpenhet, gjennomsiktighet i bygningsmassen som først
og fremst særpreger skolen.
Arkitektonisk er det også lagt meget stor vekt på å gi skolen en best
mulig plassering i terrenget, slik at
den inngår i fin harmoni med omgivelsene rundt, sier Arild Myklebust.
- Individualitet
-Moderne pedagogikk og undervisning for øvrig setter eleven i fokus; graden av individualitet i undervisningen blir stadig større.
Dette er noe helt annet enn tidligere tiders mer eller mindre ”låste” klassesituasjon. Den nye
Breivang videregående skole,
med mange store glassflater,
åpne romløsninger, gangbruer
mellom de enkelte seksjoner skal
gjenspeile den endrede undervisningssituasjonen. I tillegg har
vi lagt stor vekt på best mulig
praktiske løsninger, blant annet
at lærerne har fått egne rom
hvor de kan arbeide i nær tilknytning til undervisningslokalene, sier Myklebust.
Midtseksjonen av nyskolen inneholder de fleste store fellesarealene. Her ligger kantine, auditorium og den store fellessalen.
Ny mal?
-Vil det dere har fått til ved
Breivang legge en ny mal også for
Åpenhet: Nye Breivang videregående skole, med store rom hvor det er høyt under taket, og mange glassflater, mye
lys, er tilpasset moderne pedagogikk hvor individuell undervisning settes i sentrum.
kommende skoler i fylket?
-Det er umulig å si nå. Enhver
ny skole vil nok ha sin spesielle utforming. Men jeg tror likevel vi har
funnet enkelte løsninger ved
Breivang videregående som også
kan benyttes i andre nybygg. Vi har
i hvert fall fått svært positiv respons
på nyskolen fra forskjellige hold
så langt, fastslår prosjektleder Arild
Myklebust. ■
Gratulerer med ferdigstillelsen!
Vi har levert og montert
granitt til natursteinsfasaden.
Geir Johansen
har hatt glassleveransen til
Breivang Videregående skole
i Tromsø
Telefon: 67 18 28 20
Vi gratulerer med nytt bygg!
Vi har levert byggrengjøringen.
- e n
r e n
i n v e s t e r i n g
Tromsø • Skjervøy • Hammerfest • Finnsnes
Tlf: 77 77 79 90 • www.renholdsservice.as
Vi har levert luftbehandlingsanlegg
og gratulerer med ferdigstilling.
a.s Nord-Klima
VENTILASJON – KJØLING – AUTOMASJON
Evjenveien 144, Postboks 5305, 9286 Tromsø
Telefon : 77757300 Fax : 77757301
e-post : [email protected]
30
MEDIER
Blålysportalen
Det hele startet som
en vanlig ”nettportal”.
Nå er det blitt forretning. I fjor solgte nettavisen Vesterålen
Online annonser for
1,4 millioner kroner,
og i år regner daglig
leder Erik Jensen med
at salget vil overstige
to millioner.
Det er Ben Tommy Eriksen som er
krumtappen bak den offensive nettsatsingen i Vesterålen. Han hadde
bakgrunn fra grafisk produksjon via
data, da han i 1998 stiftet selskapet
Nornet AS i Bø i Vesterålen, sammen
med moren Bjørg Dreyer og broren
Rune Eriksen.
Portal
Dette selskapet påtok seg å lage internettsider, reklame og liknende. –
Vesterålen Online var opprinnelig en
sånn vanlig internettportal. Så oppdaget vi at stadig flere var inne og
leste. Vi begynte å presentere de siste nyheter fra området, og etterhvert
fikk vi også stadig flere annonsører,
sier daglig leder Erik Jensen i
Vesterålen Online.
”Blålysnyheter”
Han sier at i overkant av 20.000 er
inne og leser nettavisen i uka, mens
bortimot 40.000 er innom i løpet av
en måned. – Vi legger vekt på å skrive om ”blålysnyheter”, før avisene
får tak i disse. Folk vet at vi holder
oss oppdatert, og dermed følger de
med i hva vi skriver på nettet. Når
så mange gjør det, blir vi også et stadig mer attraktivt annonseorgan, sier
Jensen.
Nettannonser: Ben Tommy
Eriksen og Siw Hanne Olsen (bildet ) står bak offensiv IT-satsing i
Vesterålen. I år har nettavisen
Vesterålen Online solgt annonser
for rundt to millioner kroner.
/UTSOURCINGAV)4DRIFT
¯I4ETVISERVEIEN
¯)+4ERIDAGENSELVFLGEIALLE
ORGANISASJONER$ETSOMKJENNE
TEGNERDEBESTEORGANISASJONENEER
ATDEMESTRERkTILPASSETEKNOLOGIEN
BESTMULIGTILEGENVIRKSOMHETOG
ATDEKLARERkUTNYTTEMULIGHETENE
SOMTEKNOLOGIENGIR
¯I4ETLEVERERKOMPETANSE
KREVENDETJENESTERINNENTEKNOLOGI
OGFORRETNINGSLSNINGER3PESIELT
SPENNENDEERMULIGHETENEINNEN
%20OGPORTALLSNINGERIKOMBI
NASJONMEDDRIFTOGTEKNOLOGI
KOMPETANSEN$ETTEGIRKUNDENE
NYEMULIGHETERTILEFFEKTIVOG
NYSKAPENDEFORRETNINGSDRIFTSIER
"JRN0ETTER*ENSSENII4ET
$ETSIERAVDELINGSDIREKTRII4ET"JRN0ETTER
*ENSSEN-EDANSATTEFORDELTPk4ROMS
(ARSTAD3TOKMARKNES"OD-OI2ANAOG
/SLOOGENkRLIGOMSETNINGPkMILLIONER
KRONERREPRESENTER*ENSSENETTAV.ORGES
BREDESTE)4KOMPETANSEHUS3ELSKAPETHARTRE
FORRETNINGSOMRkDER4EKNOLOGIOGFORVALTNING
VAREROGLOGISTIKKOGFORRETNINGSLSNINGER
¯6IERDENSTRSTE)+4AKTRENI.ORD.ORGE
MENHARKUNDEROGSAMARBEIDSPARTNEREIHELE
LANDET$ETERFAKTISKENKLEREkVRELOKALISERT
INORDOGNkKUNDERISRENNMOTSATTFORDIDET
ERLANGT¾EREPOTENSIELLESAMARBEIDSPARTNERE
PkSTLANDETSOMKANBISTkILEVERANSENE
HEVDER*ENSSENOGVISERTILATI4ETBLANTANNET
DRIFTERHELE)4LSNINGENTIL/SLO+INEMATOGRAFER
+OMPTANSEKREVENDE
$ESISTEPARTIkRENEHARENDRINGSTAKTENISAM
FUNNETBLITTRASKERE$ETTEHARMEDFRTATDET
STILLESSTADIGSTRREKRAVTILBkDEFORRETNINGS
DRIFTOGTEKNOLOGI
¯)4TEKNOLOGIERIKKELENGERENSTRATEGISK
KONKURRANSEFAKTOR3NAREREER)4BLITTENND
VENDIGHETFORATBEDRIFTENSKALKUNNEUTVESIN
VIRKSOMHET3AMTIDIGER)4TEKNOLOGIENBLITT
SkKOMPLEKSATDETTRENGSDYPKOMPETANSEFOR
kKUNNEDRIFTEOGVEDLIKEHOLDEDETTENERVE
SYSTEMET6IRKSOMHETERBRDERFOROVERLATETIL
PROFESJONELLEAKTRERkDRIFTEOGVEDLIKEHOLDE
)4SYSTEMENEOGHELLERSTILLEKLAREKRAVTILDISSE
AKTRENESIER*ENSSENOGILLUSTRERERPOENGET
SITTSLIK
¯)4ERETVERKTYFORkNkFORRETNINGSMkLENE
$ERFORMkDETSTILLESPROFESJONELLEKRAVTIL
OPPETIDKVALITETOGLEVERINGSDYKTIGHET$ETGIR
BEDRIFTENKTFOKUSPkEGENKJERNEVIRKSOMHET
DERSOM)4DRIFTENOVERLATESTILENPROFESJONELL
AKTRMEDBREDERFARING
-ACKGIKKI4ET
%NAVDEAKTRENESOMUTVILSOMTHARSETT
SAMMEUTVIKLINGSTREKKSOMI4ETERHELE.ORD
.ORGESLBRYGGERI-ACK
¯6kRTINTERNE)4MILJI-ACKERFORLITETILAT
VIKANUTNYTTEDENRIVENDE)4UTVIKLINGENOPTI
MALT$ETTEERBLITTETSkVIKTIGOGKOMPLEKST
OMRkDEIDAGENSFORRETNINGSDRIFTATVIHAR
VALGTkBRUKEENPROFESJONELLAKTR6IVALGTE
I4ETTILkDESIGNEVkREFREMTIDIGELSNINGER
IMPLEMENTEREDISSEOGDERETTERDRIFTELSNING
ENE'JENNOMDETTEOPPNkRVIFORUTSIGBARHET
PkKOSTNADSSIDENOGSTABILFUNKSJONALITETSIER
ADMINISTRERENDEDIREKTR(ARALD"REDRUPI
-ACKLBRYGGERIER!3
¯'JENNOMSTABIL)4DRIFTOPPNkRKUNDENFOKUS
PkSINKJERNEVIRKSOMHETDETTEFRIGJRRESSURSER
OGGIRROMFORPRODUKTIVITETOGKREATIVITET
LEGGER*ENSSENTIL
+OMMERTILDEG
I4ETGJRMERENNkOVERTADENOVERORDNEDE)4
DRIFTENIVIRKSOMHETENDETILBYROGSkFJERNDRIFT
VIA!30ALTAVPROGRAMVARELEVERTVqAINTERNETT
ELLERBREDBkNDOGDRIFTSTJENESTERIVIRKSOM
HETENSEGNELOKALER
¯%KSEMPELVISKANVITILBYTEKNISKSUPPORTOG
HELPDESKVIA¦SHADOWING§ELLERVIKANVRE
TILSTEDETILFASTETIDERELLERVEDBEHOVUTEHOS
KUNDENSIER*ENSSEN
I4ETHARINVESTERTMILLIONERIETEGETDRIFTS
SENTERSOMERSIKRETETTERDE
STRENGESTEKRAV3IKKERHETS
ASPEKTETERDELTITOFYSISKOG
LOGISK$ENFYSISKESIKKERHETEN
OMHANDLERSELVESERVERNEOG
PLASSERINGENAVDISSE$ESTkR
TRYGTFORVARTIBRANNSIKREOM
GIVELSERMEDSTRENGADGANGS
KONTROLLDEHARAVBRUDDSFRISTRM
FORSYNINGOGDEOVERVkKESTJUE½RE
TIMERIDGNET$ENLOGISKESIKKER
HETENSKALHINDREUAUTORISERT
TILGANGOGOMFATTERBLANTANNET
ANTIVIRUSPROGRAMVARESPAM½LTER
BRANNMURERTOFAKTORAUTENTISERING
OGREDUNDANS
¯3IDENDATASYSTEMENEERSk
KRITISKFORENBEDRIFTSEVNETILk
UTVESINVIRKSOMHETMkSLIKE
TILTAKIVERKSETTESFORkSIKREKONTINUERLIG
TILGJENGELIGHETOGHYESTMULIGOPPETID
SAMTIDIGSOMSIKKERHETENIVARETAS$ETTE
ILLUSTREREROGSkHVAENBEDRIFTMkINVESTERE
IHVISMANVELGEkHkNDTERE)4DRIFTENSELV
$ISSEKOSTNADERTENKERMANOFTEIKKEPkI
DETDAGLIGEAVSLUTTER*ENSSEN
Konkurs i Finnmark
Vesterålen Online er den eneste
oppegående rene nettavisen i landsdelen som satser på totalfinansiering gjennom annonsesalg. En liknende satsing i Finnmark – Finnmark
Net med utgangspunkt i Tana, gikk
ikke så bra. Den nettavisen hadde ei
omsetning på rundt 600.000 kroner i
2003, men gikk konkurs i fjor. ■
Geir Johansen
Nøkkeltall Nornet AS
og Vesterålen Online AS
Nornet AS
2004 - (tall fra 2003 i parantes)
Driftsinntekter
2,2 mill. (2,0)
Driftskostnader
1,8 mill (2,0)
Driftsresultat
372.000 (-7000)
Årsresultat
292.000 (450.000)
Sum eiendeler
1,4 mill. (1,06)
Sum egenkapital 488.000 (404.000)
Sum gjeld
987.000 (660.000)
Ben Tommy Eriksen eier 50 prosent
av aksjene, mens kona Siw Hanne
Olsen eier 50 prosent.
Vesterålen Online AS
I4ET!3
.ORD.ORGESLEDENDE)+4KONSERN
/MSETNINGMILLIONER
ANSATTE
4ROMS(ARSTAD3ORTLAND"ODOG
-OI2ANA
4ELEFON
WWWITETNO
-AILADRESSETIL"0*ENSSENBPJ ITETNO
2EKLAMEBILAGTIL+APITAL
!LLERETTIGHETERFORBEHOLDES+ONSULENT½RMAET(ENRIK-EYN
Kjøpte Rådhusgaten 1
Med så mange nye annonsekunder
fant man ut at flytting til Sortland var
mest hensiktsmessig. Ut fra dette
kjøpte Nordnet opp eiendomsselskapet Rådhusgaten 1 i Sortland AS
for i underkant av fire millioner kroner, for å overta aksjer og gjeld. I
sommer flyttet man inn i de nye lokalene på Sortland. Bygget er på totalt 400 kvadratmeter, og man leier
ut lokalene som ikke disponeres av
Vesterålen Online. – Når vi har så
mange kunder, er det viktig å være i
nærheten av dem, også rent fysisk,
fastslår Jensen.
2004 - (tall fra 2003 i parantes)
Driftsinntekter
1,4 mill.
Driftskostnader
1,3 mill.
Driftsresultat
80.000
Årsresultat
58.000
Sum eiendeler
872.000
Sum egenkapital
158.000
Sum gjeld
715.000
Nornet eier 60 prosent av aksjene,
mens de fire ansatte i Vesterålen
Online eier ti prosent hver. De
ansatte er daglig leder Erik Jensen,
redaktør Rune Eriksen, samt
annonseselgerne Bjørg Dreyer og
Marianne Strand. ■
32
BIOTEKNOLOGI
Harila, Myrbakk og Krane kjøper i Lytix:
Legger inn vinnerlodd?
Gjennom selskapet
Vestregata 27-31 AS har
Tromsø-investorene
Harila, Myrbakk og Krane
valgt å gå inn med to millioner kroner i selskapet
Lytix Biopharma, som arbeider med å utvikle medisin mot infeksjoner og
kreft via bioteknologi. –
Vi har tro på stor fortjeneste om noen år, samtidig som vi vil støtte opp
om et særdeles interessant selskap med ei lokal
forankring, sier Tormod
Harila.
For over ti år siden begynte fire forskere ved Universitetet i Tromsø arbeidet med å utvikle medikamenter
som kan ta knekken på multiresistente bakterier. Fra 1995 ble dette forskningsarbeidet finansiert av
legemiddelprodusenten Alpharma,
men da dette selskapet valgte å ikke
lenger prioritere utprøvning av nye
legemidler, så trakk de seg ut i 2001.
Patentene ble overført til selskapet
Lytix Biopharma AS, som ble stiftet i 2003.
Nasjonal kapasitet
Det er de to Tromsø-forskerne Johan
S. Mjøen Svendsen og Øystein
Rekdal som nå leder forskningsarbeidet, og de er også medeiere i
selskapet Lytix Biopharma. Som
styreleder i selskapet har de fått
inn Gunnar Sælid – en biokjemiker som regnes for å være en av
landets mest erfarne med henblikk på å tilrettelegge for produktutvikling ut fra bioteknologisk forksning. Foruten å ha vært
forsker, så har Sælid vært direktør
for Nycomed, samt arbeidet innen
- Solid arbeid
Investerer i bioteknologi: Tormod Harila, Ernst Ronald Myrbakk og Per Krane har, gjennom sitt selskap
Vestregata 27-31, gått inn med to millioner kroner i bioteknologiselskapet Lytix Biopharma AS. – Vi regner med
god fortjeneste om noen år, sier styreleder Tormod Harila. Foto: Ronald Johansen.
sveitsisk legemiddelindustri. Han
arbeider nå i konsulentselskapet
4Bio.
farmasøytisk industri for produksjon av de aktuelle legemidlene, sier
Gunnar Sælid.
Infeksjoner og kreft
Finne partner
-De to Tromsøforskerne har gjort
meget godt arbeid. Enkelt sagt, så
handler arbeidet deres om å gripe fatt i naturlige stoffer som immunforsvaret benytter for å ta
knekken på bakterier. Disse stoffene har et naturlig prinsipp, og
Tromsøforskerne har greid å gjøre dette om til molekyler som så
kan benyttes for å framstille legemidler. Disse skal kunne benyttes mot infeksjoner, og mot
nedbrytning av kreftceller. Målet
er å få fram så gode resultater at man
på sikt kan samarbeide med større
Det er altså snakk om å selge forskningsresultatene – og dersom disse
er gode, så kan det innebære svært
stor fortjeneste. – Samtidig som
forskningen nå pågår for fullt i
Tromsø, så er vi i gang med å finne en partner innen legemiddelindustrien. Vi regner med å ha denne konkrete partneren om et par år,
sier Sælid.
Selve produksjonen av legemidlene vil foregå utenlands. – De
to Tromsø-gründerne har vist at de
har en realistisk holdning, også til
det å gjøre dette produktrettet. De
har vært flinke til å profilere mot
produkt og kommersialisering. Det
at man hittil har lyktes med å hente inn lokal kapital til prosjektet, er
en klar indikator på dette, mener
Gunnar Sælid.
Med støtte fra Troms Fylkeskommune tilbyr Høgskolen i Harstad et praktisk
rettet kurs i logistikk for bedrifter innen industri og varehandel i Troms.
www.mediateam.as
MÅLGRUPPE:
Ledere/mellomledere som bruker IKT i forbindelse med for eksempel innkjøp
og lagerstyring, men som ikke klarer å utnytte mulighetene i moderne IKTbaserte logistikksystemer.
Interesserte bedrifter bes kontakte Førsteamanuensis Trond Hammervoll
tlf. 770 58 100/ -225 E-post: [email protected]
Da selskapet ble stiftet i 2003 var
aksjene omtrent likt fordelt mellom
Universitet i Tromsø og UNN, samt
de to gründerne Svendsen og
Rekdal. Siden er det gjennomført
to emisjoner for å hente inn ny kapital. I den første emisjonen, høsten 2004, gikk de to halvoffentlige
selskapene Såkorn Invest Nord AS
og Nor Innova AS inn med den største kapitaltilførselen.
Også
SparebankEN og Norges Råfisklag
gikk inn med mindre aksjeposter.
Siste emisjon ble holdt sist vår, og
man fikk da inn rundt fem millioner kroner. Såkorn Invest AS og
Nor Innova gikk på ny inn med
kapital – men den største nye investeringen ble foretatt av selskapet Vestregata 27-31, Tromsø.
Selskapet gikk inn med to millioner kroner i bioteknologibedriften, og er nå den største private
aksjonær i selskapet.
Dyreforsøk
- Vi er svært takknemlige og glade
for at lokale investorer velger å satse på vårt selskap, sier daglig leder
for Lytix Biopharma, Øystein
Rekdal. Han opplyser at forskningsarbeidet som nå pågår – blant
annet i form av dyreforsøk, i lokaler til Universitet i Tromsø, går helt
etter planene. – Vi har jo holdt på
med dette i noen år, og da gjør det
godt å se at vi nå er godt i gang med
å få til produksjon ut fra våre forskningsresultater, sier Rekdal.
Universitetet i Tromsø er største aksjonær i Lytix Biopharma,
med 398 av 1766 aksjer. UNN har
250 aksjer, mens gründerne
Svendsen og Rekdal har 230 aksjer
hver. Såkorn Invest Nord AS har
188 aksjer, og samme antall har Nor
Innova AS. Vestregata 27-31 AS
har 118 aksjer, mens SparebankEN
Nord-Norge har 79 aksjer. I tillegg
fins det en rekke mindre aksjonærer. ■
Geir Johansen
-Stor investeringsvilje
Praktisk logistikk
for bedrifter
KURSOPPLEGG:
• Tar utgangspunkt i bedriftens eksisterende IKT-system,
og de konkrete behov bedriften har
• Skreddersys for den enkelte bedrift
• Gjennomføres i bedriften
• Ingen kursavgift
• Deltagende bedrifter støttes med RDA-midler
To emisjoner
-Vi fikk en presentasjon av Lytix
Biopharma, og vi fattet umiddelbar
interesse for dette selskapet, forteller styreleder Tormod Harila i
Vestregata 27-31. – Dette med bioteknologi er jo noe helt nytt for oss,
som investeringsobjekt - men dette selskapet er tuftet på så solid arbeid; både forskningsmessig og rent
forretningsmessig, at vi fant å ville
gå inn som investorer, sier han.
Harila sier at det var to hovedgrunner til at man valgte dette: For det første, så regner vi med god
fortjeneste om noen år, etter hvert
som forskningsresultatene foreligger og kan selges. For det andre,
så er det viktig for oss å investere i et selskap som er inne på nye
områder, et selskap som er helt
forankret her lokalt. Vi mener at
slikt har stor positiv betydning for
Tromsø og for landsdelen som helhet, sier Tormod Harila.
Det er Sparebank 1 Nord-Norge
Securities som har ledet arbeidet med å hente inn ny kapital
til Lytix Biopharma gjennom to
emisjoner. – Det har ikke bydd
på problemer å få inn lokal kapital, og det later til å være en
økende interesse for bioteknologi i markedet , sier administrerende direktør for SNN
Securities, Bjørn E. Kristiansen.
-Jeg synes jo selv at det er veldig spennende at Tromsø virkelig nå markerer seg innen det
stadig voksende segmentet bioteknologi. Etter suksessen med
Biotec, med blant annet børs-
notering, har jeg inntrykk av at
man også innen det private næringslivet fatter stadig større interesse for bioteknologi, også
som investeringsobjekt, sier
Kristiansen.
Han sier at det ikke har bydd på
problemer å hente inn frisk kapital til det nye selskapet gjennom de to foreløpige emisjonene. -Vi skal ha ny emisjon ut på
vårparten, og legger denne ut til
markedet rundt påsketider. Da
skal vi hente inn et større beløp,
på 15-20 millioner kroner, og
det er klart at sånt er betydelig
i det lille nordnorske markedet.
Men ut fra den responsen vi har
fått hittil på det Lytix Biopharma
står for, så tror jeg ikke det vil
by på problemer heller da å hente inn nødvendig kapital, sier
Bjørn E. Kristiansen.
Han synes at det er spesielt gledelig at man nå velger å investere i Lytix Biopharma også innen det lokale private næringslivet. – Men de som står bak
denne bedriften har vist at de vet
hva de driver med, både forskningsmessig og forretningsmessig. Det skaper tillit, som
selvsagt er avgjørende for investorer, sier Kristiansen. ■
33
RDA-MIDLENE
RDA-midlene:
Mye rart
Både i Nordland og Troms er
det nå delt ut noen hundre
millioner av RDA-midlene.
De som ble trukket inn da
norske myndigheter ble
tvunget til å sette opp den
tidligere graderte arbeidsgiveravgiften og harmonisere
den med resten av landet etter krav fra EU og ESA.
Midlene som ble trukket inn
ble sendt tilbake til regionene de ble tatt i fjor, som deretter ga dem tilbake i form
av enten infrastrukturelle eller bedriftsrettede tiltak av
ymse karakter.
Vi har nå fått noen oversikter over hva disse pengene har gått til, og det er interessant lesning. I noen tilfeller også tankevekkende lesning. Så tankevekkende at
behovet for å evaluere en del av bevilgningene i forhold til deres omsøkte og
begrunnede målsetninger synes temmelig prekært.
Nå er det rett nok mye som tyder på at
vi om få år er kvitt disse spesielle midlene, rett og slett fordi EU selv har innsett
at dette er en svært målrettet og riktig måte
å drive regional utvikling på, men vi vil i
hvert fall måtte ha dem inntil 2008-2009.
Lenge før den tid synes det å være behov
for en grundig debatt om hvordan midlene skal disponeres, for det siste årets tildelinger har som sagt vært svært tankevekkende.
Nå har ingen motforestillinger til at bedrifter eller institusjoner søker, og får penger til bedriftsinterne kompetansehevingsprogrammer, eller for den saks skyld til
andre former for prosjekter. Heller ikke
når enkelte slike bedrifter er datterbedrifter av verdensomspennende konserner. De
har bidratt til verdiskapningen, og dermed
til beskatningen som alle andre. Derimot
blir det unektelig mer spesielt når statens egne virksomheter, som f. eks.
Statens Veivesen får penger til å utføre
nødvendig arbeid på enkelte ferjeleier,
slik det har skjedd i Nordland. En ganske annen sak er det at Mesta,
Veivesenets egen, heleide anleggsbedrift
får slike tilskudd.
Av den oversikten vi har fått fra
Nordland heter alle tilskudd ”Næringsrettede utviklingstiltak.” Det er de jo, men
det er en så flytende betegnelse at det sannsynligvis er mulig å putte det meste inn i
den. Også Veivesenets arbeid på ferjeleiet
på Drag i Tysfjord og i Moskenes i
Lofoten.
Det er heller ikke fritt for at vi finner en lang rekke organisasjoner og små
bedrifter innen reiseliv, som har mottatt betydelige støttebeløp, men som så
langt vi kjenner neppe har verken kom-
petanse eller annen form for bemanning
som tilsier at det er mulig å fullføre de
omsøkte prosjekter på en betryggende
måte. Dette er rett og slett bevilgninger som det oser politikk av, og som langt
på vei er frikoplet faglige kriterier for
tildeling.
Men når det er sagt skal det også sies
at Nordland har hatt et oppegående næringsliv som har visst å kjenne sin besøkelsestid, og som har utfoldet atskillig fantasi for å produsere støtteberettigede tiltak. Svært mange av dem under tittelen.
”kompetanseheving” og det kan jo dreie
seg om så mangt.
Derimot finner vi kun en bevilgning vi
protesterer mot. Den er til iTet, og heter
”kompensasjon for RDA” og er rett og
slett under akkurat den vignetten klart
ulovlig. Penger fra disse midlene skal nettopp ikke tilbakeføres til bedriftene som
”kompensasjon for RDA” det antok vi programstyret i Nordland visste?
I Troms er det mye spenstig blant bevilgningene, som vi ikke finner særlige
spor av i Nordland. Der støttes Mandelakonserten med 2,2 millioner kroner, og
olympiske leker i Tromsø i 2014. Den sistnevnte bevilgningen ble gitt i april i år, da
vel de fleste var klar over at løpet var kjørt.
Formodentlig er bevilgningen overført til
arbeid for samme formål i 2018.
Det er ellers nesten påfallende hvor
tungt skjebnen til TFDS ligger på de
som tildeler midler i Troms. Så vidt vi
kan se er TFDS, enten alene eller sammen med andre tilgodesett med til sammen nesten 14,4 millioner kroner av
RDA midler fra Troms. Vi vil ikke en
gang antyde at dette er i meste laget,
men muligens antyde at rausheten kan
komme til å bli et problem – for TFDS
hvis den blir oppfattet som en regulær
offentlig støtte av f. eks. ESA.
Derimot finner vi det kanskje mer overraskende at Troms Kraft trenger RDAmidler til analyse av vindkraft, og til fjernmåling av snømengder og vannstand i magasiner. Slikt trodde vi jo de hadde skaffet seg for lengst. Det virker også litt underlign at Harstad Sparebank trenger
RDA-midler for å kvalifisere medarbeidere innenfor finansiell rådgivning. Der
trodde vi faktisk banken var selvforsynt.
Men det er Troms fylkeskommune
som henter mest av RDA pengene i
Troms. Hele 29 millioner til et lærlingfond og 25 millioner til innovasjonsfond.
Pluss 25 millioner til utredning av
Ryaforbindelsen som tunnelprosjekt.
Hva gjelder sistnevnte er vi ikke i tvil om
at dette er et viktig infrastrukturtiltak, derimot er vi noe usikre på hvordan de andre
to fondene skal administreres. Det har noe
med gamle erfaringer med offentlig kontrollerte fonds å gjøre, der politisk hensiktsmessighet ofte har vist seg å være vel
så viktige som faglig akseptable kriterier.
Uansett. Vi konstaterer at Troms fylkeskommune tok kontroll av vel 38 prosent av RDA midlene i Troms.
Antydet vi behovet for en evaluering
Næringslivets penger? Troms fylkeskommune tok hånd om 74 millioner eller 38 prosent av
RDA midlene i Troms, til fonds og infrastruktur.
av nytteverdien av de prosjekter det er gitt
penger til fra RDA midlene. Vi skal gjerne ta takhøyde for at tiltaket er nytt, og at
opplegget med at både næringsliv og offentlig forvaltning har en hånd på rattet er
forholdsvis spesielt. Vi synes også det er
grunn til å etterlyse klarere retningslinjer
for bruken, ikke minst fra rene offentlige
etater og organisasjoner, som ellers henter sine ordinære bevilgninger fra staten.
Vi undrer oss også over prioriteringene når
særdeles kapitalsterke virksomheter i offentlig eie får tilgang på slike midler, og
vi synes vel også at en fagforening får betale sine studieturer til utlandet selv.
Bortsett fra dette er det sikkert gitt penger til mange gode formål, noe en evaluering sikkert vil vise. ■
Etablering i Narvik?
Narvikgården AS er et aksjeselskap 100% eid av
Narvik Kommune, selskapet ble etablert i 2001 og
har en meget god økonomi. Selskapet eier store
tomtearealer samt en del større forretningsbygg
sentralt i Narvik. Narvikgården AS tilbyr å være tilrettelegger eller utbygger for virksomheter som
ønsker å etablere seg i Narvik.
etablering og vekst
Teknologiveien 12 • 8512 Narvik
Telefon 76 97 72 80 • Faks 76 97 72 99
www.narvikgaarden.no
34
POSITIVE RDA VEDTAK
RDA-midler,
Nordland, bedriftsrettet
bransjeprogram
Prosjektstyring i Bygg og anleggsbransjen,
NESO BA, 210000 • handlingsplan, NESO
BA, 182000 • handlingsplan, Maskinentreprenørenes Forbund, 182000 • Energikalkulator på WEB, Norsk Systemplan og
Enøk AS, 24000 • web assistert energioppfølging, Norsk Systemplan og Enøk AS,
58000 • Kompetanseutvikling ledelse mm
Bygg og Anleggsbransjen, NESO BA,
1950000 • Fagopplæring i Bygg og Anleggsbransjen, NESO BA, 2000000 • FoU-aktiviteter ved nettverkforvaltning, Norsk
Systemplan og Enøk AS, 110000 • Styringsgruppe og sekretariat 2004, Norsk Systemplan og Enøk AS, 68000 • Abeliabedriftene,
Bedriftskompetanse, 60000 • handlingsplan
utarbeidelse, Norges Lastebileierforbund,
88000 • Kompetanseheving og verdiskaping
i reiselivet i Meløy., Meløy Næringsutvikling
AS, 90000 • Reisemålsutvikling i Bodø - fase
2, Team Bodø KF, 330000 • Kurs "Den totale matopplevelse", Reiselivsbedriftenes
landsforening, avd. Nord-Norg, 245000 •
handlingsplan 2004, Entreprenørforeningen
bygg og anlegg (EBA), 182000 • kompetanseutvikling 2004/ 2005, Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA), 1285000
• kompetansekartlegging, Norges Lastebileierforbund, 811000 • Provee Bodø 20052006, Destinasjon Bodø as, 300000 • skattefunn påpluss, dips asa, 400000 • skattefunn
påpluss, Molab as, 265000 • FoU-k faktormodellens betydning, Ballangen energi as,
205000 • handlingsplan 2004, Reiselivsbedriftenes landsforening, avd. Nord-Norg,
110000 • aktivitetsutvikling Mo i Rana,
Polarsirkelen Reiseliv, 200000 • elektronisk
billetteringssystem, Transportbedriftenes
Landsforening Nordland, 1600000 • Hovedprosjekt "harald hårfagre", NHO Troms,
720000 • Infrastruktur,ferjeleie Drag, Statens
Vegesen, 700000 • kompetanseheving, Molab
as, 35000 • markedsutvikling og realisering
av masterplan narvik, Destination Narvik
as, 430000 • kompetanseutviklingsprogram,
Maskinentreprenørenes Forbund, 1400000
• kompensasjon for RDA, Itet as, 82500 •
Samordnet utvikling av reiselivet i Bodø og
omegn, Destinasjon Bodø as, 995000 • kompetanseutvikling, Norsk Systemplan og Enøk
AS, 45000 • Videreutvikle porten til NordNorge, destination Helgeland AS, 250000 •
Kunnskapsøkning i Lederutviklingsprogrammet, Bedriftskompetanse, 17500 •
Styrende dokumentasjon, Skarvik as, 350000
• styrende dokumentasjon, Slipen Mekaniske
as, 350000 • forprosjekt bredbånd, Helgelandskraft as, 84000 • Ferjeverter 2005,
Foreningen Kystriksveien, 300000 • utbe-
dring av moskenes ferjeleie, Statens Vegesen,
500000 • prosjekter 2004, kompetanseutvikling, MESTA as region Nord, 1010000 •
bransjeprogram reiseliv-kompetansetilbud,
Folkeuniversitetet Nordland, 618750 • program reiseliv, Reiselivsbedriftenes landsforening, avd. Nord-Norg, 250000 • abelia
nettverkssamarbeid, Bedriftskompetanse,
79840 • kunnskapsøkning, Bedriftskompetanse, 35000 • IKT, energioppfølging og energiledelse, Norsk Systemplan og Enøk AS,
138000 • utvikling av materiell til studentrekruttering, Norges Lastebileierforbund,
450000 • Transportplan Helgeland, Helgeland Regionråd, 60000 • Bransjeprogram
nett, Norsk Systemplan og Enøk AS, 106000
• mediabedrifter 2004, Hålogaland
Avisforening, 1297161 • Fram Transport
2005, Fram Nordland V/Næringsutvikling
as, 1701000 • Kompetanseheving, VINN,
Bodø, 320000 • Statsreglement i endring,
Utviklingssenteret i Midt-Troms, 140000 •
tilrettelegge for charterfly fra ulike tyske
byer til Bodø og Evenes, Lofoten Rorbuferie
v/Arnstein Larsen, 105000 • Asmyra Live`05,
FK Bodø -Glimt, 100000 • Prosjekt lys,
Nordland Fylkeskommune, 30000 • Anlegg
for skogflisproduksjon, Rognan Bioenergi
as, 432500 • Meløy Bedriftsservice as, 307500
• Masterplanprosess for Svartisen, Svartisen
Turistsenter as, 349920 • El-løftet, NELFO,
110000 • O-FEILPROSJEKTET, NELFO,
238000 • HANDLINGSPLAN, NELFO,
86000 • studietur Litauen, NELFO, 50000 •
utvikling og impementering av håndterminaler, Siemens as-Mo i Rana, 35000 • kompetanseutvikling, Siemens as-Mo i Rana,
75000 • kompetanseutvikling, Siemens as
Mosjøen, 70000 • kompetanseheving og rekruttering, Elektro Bodø, 500000 • kompetanseheving, k.Haneseth as, 165000 • kompetanseheving, Fr.Wangsvik as, 50000 • kompetanseheving, Kabelvåg Elektro AS, 50000
• kompetanseheving, Haaland Installasjon
as, 50000 • kompetanseheving-elæring, Opus
Hadsel, 50000 • handlingsplan 2005, Norges
Lastebileierforbund, 128000 • tilleggsbevilgning reiseliv, Destinasjon Bodø as, 75000
• kompetanseheving, Sinus AS, 50000 •
Studietilbud innen elektronikk og elkraft,
Høgskolen i Narvik, 165000 • kompetanseheving, Telavie as-Svolvær, 50000 • kompetanseheving, YIT Building Systems as,
1000000 • videreutviking av "Arena nord
dagene", Arena Nord, 487500 • "Nord i Sør"
møteplass, Arena Nord, 100000 • Partnerregion Nord-Norge, Troms Reiseliv AS,
350000 • kompetanse- og nettverksutvikling,
Itet as, 800000 • utredning av muligheter
ifbm. Lofast, Destinasjon Harstad AS,
110000 • bedriftsrettede regionsvedtak, , •
opplæring og kompetanseheving, Hydro
Produksjonspartner, 126000 • Vanntette skyvedører, Rapp Bomek as, 250000 • "KOM
Søknadsfrist:
23. januar 2006
INTERREG-finansiering for utviklingsprosjekter på
nordnorsk side
Interreg IIIA Nord er et program for grensekryssende samarbeid på Nordkalotten og i Barentsregionen. Prosjekter som styrker forretningsutvikling, kompetanse, infrastruktur eller velferd på
nordnorsk side kan finansieres. Regionale og lokale myndigheter samt private og offentlige
foretak kan søke. Man kan også søke forprosjektmidler til INTERREG. Også budsjettet for
samarbeidspartene i Russland kan nu finansieres innen det nye Naboskapsprogram Kolarctic.
Delprogram Nordkalotten:
Delprogram Kolarctic:
Delprogram Sápmi:
(internt Nordkalott-samarbeid)
(samarbeid med Russland)
(samisk samarbeid)
Troms fylkeskommune
Bjørn Berg
Tlf 777 88161
[email protected]
Finnmark fylkeskommune
Jan M. Saigusjkin Solstad
Tlf 789 62022
[email protected]
Sametinget Karasjok
Tove Anti
Tlf 784 74145
[email protected]
Informasjon og søkerveiledning på internett:
www.interregnord.com felles Interreg IIIA Nord
www.kolarctic.no delprogram Kolarctic, søknadsskjemaer (kun norsk side)
www.sametinget.se delprogram Sápmi
www.interreg.no informasjon om INTERREG-programmer på norsk side
frantz.no
Nordnorsk prosjektpart må i god tid før fristen hente veiledning hos følgende sekretariater:
UT" Ofoten, kompetansebasert bedriftsutv.,
VINN, Narvik, 692000 • Totalt i Nordland
kr 189438196. ■
Positive vedtak for
bransjeprogrammet RDA
i Troms
Utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen i Nord Norge, NESO, kr 3 560 000
• Digital infrastruktur, sprede- og nyskapningsnett, Bredbåndsfylket Troms AS, kr
27 300 000 • Kunnskapsparken Finnsnes som
samarbeidsarena, Utviklingssenteret, kr 415
000 • Organisasjonsutvikling Nordia,
Nordia, kr 245 000 • Harald Hårfagre, NHO
Troms, kr 1 730 938 • Utvikling av senter
for fremragende forskning, Akvaplan NIVA
AS, kr 393 750 • Kompetanse Verkstedsindustrien - tilførsel/oppgradering/utvikling,
Harstad Skipsindustri AS, kr 2 000 000 •
Bærekraftig olje og gass utbygging i
Barentshavet, Akvaplan NIVA AS, kr 973
500 • Forskningsbasert kompetansemekling,
Norut Gruppen AS, kr 625 000 • Oppstartskurs for praksiskandidater- matroser og motormenn, Opplæringshuset i Tromsø, kr 150
000 • Rådgiverseminar våren 2005- Scenario
2020, NHO Troms, kr 182 000 • Ispåkjenning på bunnkonstruksjoner, Barlindhaug
Consult, kr 293 000 • Realisering av vindkraftprosjekter, Barlindhaug Consult, kr
93 000 • Utvikling av forretningsprosessen
for distribuerte kunnskapsbedrifter,
Merkantilservice AS og Finale systemer AS,
kr 237 500 • Handlingsplan og gjennomførte aktiviteter 2004- EBA, EBA Hålogaland,
kr 2 564 000 • Handlingsplan og planlagte
aktiviteter 2005- Nelfo, Nelfo Troms, kr 2
119 000 • Young Entrepreneur factory, Ungt
entreprenørskap i Troms, kr 930 000 •
Lufttransport AS Bedriftsutviklingsprogrammet for økt lønnsomhet, Lufttransport
AS, kr 3 048 043 • Utvikle Nordkjosbotn
som et aktivitets og informasjonsknutepunkt,
Balsfjord kommune, kr 550 000 • Planlagte
aktiviteter Byggmesterbedriftene i Troms kompetanse og nettverksbygging, Norges
Byggmesterforbund, kr 1 143 563 • 46664
Arctic, 46664 Tromsø as, kr 2 200 000 •
Diverse kompetansetiltak spesielt rettet mot
maskinentreprenørene "bedriftsinterne
utviklingsplaner", MEF, kr 2 035 547 •
Kompetansehevingsprogram for nordnorsk
næringsliv i regi av Snøhvit Næringsforening
og Petroleum Nor, Bedriftskompetanse, kr
770 400 • Arktisk Sone 2007, Næringsforum
Nord, NHO Finnmark, kr 95 000 • Den totale matopplevelsen, RBL Nord-Norge, kr
250 000 • Senjafergene sommersesongen
2005, Senjafergene, kr 1 363 000 • Ungt
Entreprenørskap i Troms, Ungt Entreprenørskap, kr 1 220 000 • Vedlikeholde, videreutviklig og kvalitetsforbedre prosjektet
for Tromsøs OL-kandidatur, Tromsø 2014
a.s., kr 1 000 000 • Butikksjefkurs i Byggmakker, Byggmakker, kr 159 000 • Hurtigruten - Møter og opplevelser, Troms Fylkes
Dampskibsselskap, kr 540 000 • Læringsnettverk for energibransjen, Troms Fagprøvesenter, kr 1 296 000 • Næringsutvikling
i kultursektoren, knutepunkt i Troms (NUKIT) Fase 1, Høgskolen i Tromsø, kr 300
000 • Industriell leverandørutvikling i MidtTroms, Finnfjord AS, kr 167 500 • Inkubator
Midt-Troms (IMT), Senja Næringshage AS,
kr 310 000 • Ryaforbindelsen som tunnelprosjekt, Ryaforbindelsen AS, kr 25 000 000
• Lærlingfond, Troms fylkeskommune, kr
29 000 000 • Innovasjonsfond, Troms fylkeskommune, kr 20 000 000 • Troms Taxi ny vurdering av IN, Troms Taxi, kr 1 900
000 • Bedriftsutviklingsprogrammet for økt
lønnsomhet perioden 2005-2006, iTet as, kr
67 500 • Internasjonalisering av regional
kompetanse, Exponor, kr 780 000 • Pilotprosjekt PDA/ Handlingsplan og planlagte
aktiviteter 2005, JM Hansen, kr 928 000 •
Utvikling og implementering av elektronisk
håndterminal for elektromontører, Siemens,
kr 261 000 • "Norway convention byreau
BA" (NCB) - søknad om markedstilskudd,
Destinasjon Tromsø, kr 237 000 • Mesta AS
- samlede prosjekter, Mesta AS, region Nord,
kr 672 000 • Inkubator Tromsø 2005,
NorInnova, kr 500 000 • Kompetansehevende tiltak (RDA) for leverandørbedriftene
i Hålogalandsregionen, Maritimt Nettverk
Nord, kr 1 160 000 • Refusjon av handlingsplan HTG, Hålogaland Avisforening,
kr 74 000 • Festival- og reiselivsutvikling i
Harstad, Harstad Kulturhus, kr 2 400 000
• Regional utvikling, Barlindhaug Norfico
AS, kr 100 000 • Politisk påvirkningsarbeid
i forbindelse med etablering av universitetsutdannelse i luftfartsfag, Norwegian
Aviation College, kr 138 000 • 11 kurs som
skal heve kompetansen i regionen, Skanska
Norge AS, kr 557 000 • Traineeprogram
2004-2005, Troms Fylkes Dampskibsselskap,
kr 1 290 000 • Bukta - Tromsø open air festival, Stiftelsen Bukta- Tromsø Open Air
Festival, kr 375 000 • Realfagsprosjektet i
Tromsø, Tromsø kommune, kr 410 000 •
Videreutvikling av strategisk plattform for
PROGRAM REISELIV, Styringsgruppa for
Program Reiseliv, kr 250 500 • Tilbakeføring
av næringsrettede utviklingsmidler til byggebransjen i Troms, NESO, kr 5 081 250 •
Forprosjekt - bedriftskulturstudium, Høgskolen i Tromsø, kr 460 000 • Søknad om
bruk av midler, Tromsø Idrettslag, kr 844
625 • Forberedelse til virtuell opplæring
blant distribuerte elever og lærlinger, Opplæringshuset i Tromsø, kr 50 000 • Den internasjonale realfagskonferansen i Tromsø,
CST 060606, UiTØ, MAT-VIT fakultet, kr
800 000 • Program EBA Hålogaland, EBA,
kr 5 300 000 • FilmCamp Fase 2, Målselv
kommune, kr 4 000 000 • Nasjonal konferanse for attraksjonskultur og opplevelsesbedrifter, Styringsgruppa for Program
Reiseliv, kr 350 000 • Kompetanseheving for
mellomledere i overnattings- og serveringsbedrifter i Nordland og Sør-Troms, Folkeuniversitetet Nordland, kr 206 250 •
Vindrisk - system for analyse av vindkraft
prosjekt, Troms Kraft Marked AS, kr 2 250
000 • Etablering av et velværesenter for rehabilitering og personlig pleie, Nordic
Management og Grottebadet AS, kr 645 000
• Kongsberg Spacetec AS, Kongsberg Spacetec AS, kr 1 800 000 • Utviklingsprogram
for YIT AS, YIT, kr 1 136 000 • Refa Frøystadbruk, Refa, kr 435 000 • Elektroinstallasjon vha. EIB teknikk - utvikling og kompetanseheving, Kolbjørn Olsen AS, kr 183
500 • Fjernmåling av snømengde og magasinvannstand for kraftbransjen, Troms Kraft
AS, kr 1 500 000 • Felles terminalløsninger
for transportnæringen i Harstad-regionen,
Econ Consult AS, kr 612 000 • Stien langs
sjøen - Harstad, Harstad Utviklingsselskap
AS, kr 325 000 • Skoleskipsordningen,
Opplæringshuset i Tromsø, kr 1 000 000 •
Et samarbeidsprosjekt innen arenabygging
og nyskaping, Storegga Entreprenør AS v/synergia Impuls, kr 439 000 • Utvikling av innovativt næringsområde, Stakkevollveien sjøfront v/ANUPA, kr 300 000 • Leverandørutvikling i Troms, Halti Næringshage, kr
575 000 • Transportforum Troms, NHO
Troms, kr 1 000 000 • 16 søknader fra Hålogaland Avisforening, Hålogaland Avisforening, kr 817 000 • Digital kompetanse
og digitale tjenester i morgendagens arbeidsliv, Tromsø Boligbyggerlag AS, kr 803
000 • Utviklingsprogrammet IKT Reiseliv,
TFDS og Innvenia, kr 6 237 000 • Kompetanseheving, effektivisering og kvalitetssikring av bedrifter knyttet til transkjøp i
Troms, Transkjøp Troms v/ Fortrans, kr 1
185 000 • Polar zoo - nye opplevelser - og utdanningstjenester, Polar Zoo, kr 174 000 •
Videreutvikling av Sommarøy som spissprodukt for reiselivsnæringen i Tromsø-området, Sommarøy Kurs og Feriesenter AS,
kr 185 000 • Base for kjerneutvikling av petroleumskompetanse, NOFI Tromsø AS, kr
850 000 • Kompetanseheving/ sertifisering
av bankansatte innenfor fagområdet
Finansiell Rådgivning, Harstad Sparebank,
kr 291 000 • TFDS i en ny tid, Troms Fylkes
Dampskibsselskap, kr 4 100 000 • Hurtigruteskipet MS "Midnattsol" til Torino 2006,
Troms Fylkes Dampskibsselskap, kr 2 200
000 • "Å artikulere sin yrkeskunnskap et forsknings- og utdanningsprosjekt",
Universitetet i Tromsø, kr 577 857 • Totalt i
Troms kr 193 072 223. ■
Yara Norge AS, Glomfjord
Marine Harvest AS
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
1.000 mill.kr.
205
1947
Fullgjødsel og
kalksaltpeter
70 mill.kr.
20
1987
Smolt- og
lakseyngel
Hydro Production Partner
PQ Norge Silicates AS
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
73 mill.kr.
98
2000
Ingeniør- og
verksted tjenester
60 mill.kr.
16
1993
Natrium silikat
(råglass)
Meløy Næringsutvikling AS
REC Wafers,
ScanWafer AS, SiTech AS
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
Omsetning:
Antall ansatte:
Etablert:
Produkt:
5 mill.kr.
4
1992
Forretningsutvikling og
etablererveiledning
720 mill.kr.
200
1997/2001
Multi- og mono
krystallinske
silisium wafers
I Meløy ble en truende arbeidsløshet som følge av omstrukturering ved hjørnesteinsbedriften,
Hydro Agri Glomfjord, snudd til et positiv nasjonalt industrieventyr. I dag ønsker man alle
nyetableringer velkommen i en ny industripark – Glomfjord Industripark.
Utrolig vakker og utfordrende natur, men samtidig rike muligheter for industri-og næringsutvikling.
Ønsker du et sted å utvikle din forretningsidè eller legge din planlagte virksomhet til,
kan vi tilby deg et innovativt miljø hvor du også kan legge vekt på å oppnå en best mulig
livskvalitet for deg selv og de du ønsker å ha med deg på laget og din familie.
Fra problemer til muligheter Vi mener å ha kompetanse
og erfaring til å snu et vanskelig utgangspunkt til en positiv utvikling. Da 110 personer i 1991 ble truet av oppsigelser i Glomfjord tok man ansvaret i egne hender og idag
har dette resultert i flere nye virksomheter med rundt 225
nye industriarbeidsplasser. I dette arbeidet har Meløy
Næringsutvikling AS vært et felles verktøy for å skape en
offensiv næringsutvikling for sine eiere.
Fra en omsetning i 1991 på rundt 0,8 mrd.kr - vil man i
Glomfjord Industripark i 2005 ha en omsetning på
ca 2 mrd.kr. Samtidig er det sysselsatt totalt
rundt 20% flere personer i Industriparken i dag.
3 timer fra Oslo Meløy ligger midt mellom Mo i Rana og
Bodø som er de nærmeste byene. På rundt 3 timer kan
du komme deg fra Meløy til Oslo, og uten tillegg i billettprisen ferdes du i en natur som gir deg minnerike opplevelser og ro i sjelen.
Fritid og rekreasjon I tillegg byr Meløy på rike muligheter for et aktivt og attraktivt friluftsliv. Sammen med
det vi har å by på når det gjelder etableringsmuligheter og infrastruktur skulle det ligge vel til rette også
for deg å finne en samarbeidspartner og muligheter
for å utvikle din ide eller ditt prosjekt videre.
Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Lothar Maruhn
på telefon 75 71 91 00 eller 97 19 00 52 eller send en mail til:
[email protected]. Besøk også våre websider: www.mnu.no
www.glomfjordindustripark.no
Foto: Lothar Maruhm
Idé og layout: Lothar Maruhn
36
MEDIA
Geir Are Jensen, Bodø NU og flere til:
Det beste i livet er gratis
Media-gründer Geir
Are Jensen satser på å
gi ut gratisaviser på
alle de største stedene
i landsdelen. – Vår
foreløpige satsing har
vist at dette er hva folk
i dag vil ha, så her ligger det et stort potensiale, mener han. Nå er
han også sterkt engasjert i å bygge opp en
digital fotobase med
henblikk på internasjonal distribusjon.
Første nummer av gratisavisen
Bodø NU kom ut i mars 2002, og
initiativtaker Geir Are Jensen har
vært redaktør for avisen, som har
kommet ut en gang i uka, fram til
i november. Da overtok Knut
Folkestad, som kommer fra NRK
P3, som redaktør.
Jensen vil nå bruke sine krefter på å spre gratisavismodellen til
å omfatte hele Nord-Norge, samtidig som han er engasjert i det
ganske så spesielle IT-foretaket
crestock.com – som han er overbevist om har betydelig internasjonalt potensiale.
Internasjonal fotobase
-Det er jeg og Stein Inge Jensen
som har etablert internettsiden
crestock.com. Det handler om å
skaffe til veie digitale kvalitetsbilder fra dyktige fotografer over
hele verden. Vi har nå bilder fra
rundt 1000 fotografer i alle verdensdeler. Mediebedrifter kan så
få kjøpt bilder av oss gjennom et
enkelt tastetrykk – for en pris på
10 dollar pr. foto. Enhver redaktør som har slitt med å skaffe egnede bilder til reportasjer og artikler vet hvor tidkrevende, og dyrt,
dette ofte er. Vi har gjort internasjonale markedsundersøkelser, og
er ikke i tvil om at dette kan bli en
stor suksess. Vi har også et stort
utvalg av nordnorske motiver, egnet for bruk i nordnorske medier,
opplyser Jensen.
Internettsiden ble åpnet i november. Fram til i mars neste år
regner Jensen med at det er investert for rundt to millioner
kroner i det nye prosjektet. Det
trengs mer penger, men han er
ikke i tvil om at de vil komme.
En rekke interesserte investorer
har meldt seg.
Det er gjennom selskapet
Creative Visual Group AS dette
prosjektet skal utvikles.
Overskudd
I fjor omsatte NU Publishing, som
står for gratisavisutgivelsen i Bodø,
for 8,5 millioner kroner, og driftsoverskuddet ble på nær en million. – Vi regner med å nå ti millioner i omsetning i år, sier Jensen.
Det siste året har to nye gratisaviser kommet, i Vesterålen og i Mo
i Rana. De gis ut via selskapene
Aggressor Publishing AS og
Attakk Publishing AS. – Også de
nye avisene er blitt svært så godt
mottatt, og det blir fin omsetning
og overskudd i begge disse i år, sier
Jensen. I februar neste år utgis
gratisavis i Harstad, og i august står
Tromsø for tur. Også Narvik og
Svolvær skal få gratisaviser. I
Finnmark skal man også gi ut, i
Alta eller Hammerfest -eller begge steder.
Til Tromsø og Harstad
-Vår foreløpige satsing på gratisaviser har vist at dette er hva folk
i dag vil ha. Vi har hatt stor suksess, mens samtlige av avisene i
vårt foreløpige satsingsområde,
avisa Nordland, Rana Blad og bladet Vesterålen i fjor hadde opplagsnedgang. Vi satser nå på å gi
ut gratisaviser på alle større steder
i Nord-Norge, slik at vi blir til en
reell konkurrent for Media Nor innen annonsemarkedet, sier Jensen.
Allsidig
Geir Are Jensen har de siste årene
markert seg sterkt innen kultur- og
mediasektoren i landsdelen. 33åringen begynte som avisjournalist som 18-åring. Før han startet
opp Bodø NU arbeidet han i TV
2. På det han selv kaller hobbybasis er han medeier i et forlag,
samt i selskapet Kulturkameratene
Gratis: - Det er gratisaviser folk vil ha nå for tiden, mener Geir Are
Jensen (bildet). Nå skal han sørge for at folk på alle større steder i NordNorge får nettopp det.
AS, som står for musikk og kabaretdistribusjon. Han er styreleder
for distribusjonsselskapet Reklame
Post Bodø AS, og han er også re-
presentert på eier- og styresiden innen restaurantdrift i Bodø. ■
Geir Johansen
Nøkkeltall
NU Publishing AS
Driftsinnt.
8,5 mill. (7,7)
Driftskostn.
7,5 mill. (7,1)
Driftsres.
986.000 (654.000)
Årsres.
685.000 (646.000)
Sum eiend.
2,5 mill. (2,5)
Sum egenkap. 372.000 (406.000)
Sum gjeld
2,1 mill. (2,1)
Selskapet gir ut gratisavisen Bodø
NU, som kommer ut en gang i uka.
Geir Are Jensen eier 38,22 prosent
av aksjene, mens Tord Ueland
Kolstad og Odd Emil Ingebrigtsen
hver eier 28,66 prosent. Geir Are
Jensen er daglig leder, mens Ueland
er styreleder for selskapet. Geir Are
Jensen er styreleder for det nystiftede selskapet Creative Visual
Group AS, som skal utvikle den
digitale fotobasen. Han er styreleder for Attakk Publishing AS, som
gir ut gratisavisen Vesterålingen, og
han er styremedlem i Agressor
Publishing AS, som gir ut gratisavisen Rana NO. Jensen er videre
styreleder for selskapet Kulturkameratene AS og for distribussjonsselskapet Reklame Post Bodø
AS. Han er styremedlem i Arkaden
Servering AS og i Mørkved
Servering AS, samt i forlaget Emil
& Jensen Forlag AS.

Nr 6 - Nrapp.no

Transcription

Similar documents

Nr 1 - Nrapp.no

GRIMSTAD - Aktiv på dagtid

AMFI EIDSVOLL - Bedriftsbørsen

NOFI Havbruk - Nofi Tromsø AS

Norwegian Finans Holding ASA delårsrapport 3 kv 2014.pdf

Lutefisken blir ispedd musikk

Senjens Blad - De fem grunnleggerne

PRISLISTE UTRIGGERE

Nr 2 - NæringsRapport

4.1 Juksa / Jigging..................... side 3 • 4.2 Svivler, Kroker, Ringer

Brolån 75 MSEK - Justitia Gruppen