Brukerveiledning FLIR i3 FLIR i5 FLIR i7 Extech IRC30

Transcription

Brukerveiledning
FLIR i3
FLIR i5
FLIR i7
Extech IRC30
Publ. No.
Revision
Language
Issue date
T559588
a486
Norwegian (NO)
November 17, 2010
Brukerveiledning
Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010
Begrenset ansvar
Alle produkter som produseres av FLIR Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for
det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra FLIR
Systems.
Alle produkter som ikke er produsert av FLIR Systems, men som inngår i systemer levert av FLIR Systems til den opprinnelige kjøperen.
omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og FLIR Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig
for slike produkter.
Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel,
vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien.
Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen
skal umiddelbart rapportere feil til FLIR Systems for å unngå at garantien oppheves.
FLIR Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes
materialer eller arbeid, og forutsatt at det returneres til FLIR Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år.
FLIR Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over.
Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. FLIR Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet
til et bestemt formål.
FLIR Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er
kontraktsfestet, forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier.
Denne garantien skal reguleres av svensk lov.
Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til
Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk.
Copyright
© 2010, FLIR Systems. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre, skrive av eller oversette noen deler av programvaren,
herunder kildekode, til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk,
optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra FLIR Systems.
Denne dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium
eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra FLIR Systems.
Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av FLIR Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker, handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av sine respektive
eiere.
Kvalitetssikring
Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden.
FLIR Systems driver kontinuerlig utvikling. Derfor forbeholder vi oss retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter som er beskrevet i denne håndboken uten forhåndsvarsel.
Patenter
Ett eller flere av følgende patenter eller designpatenter gjelder produktene og/eller funksjonene som er beskrevet i denne håndboken:
0002258-2; 000279476-0001; 000439161; 000499579-0001; 000653423; 000726344; 000859020; 000889290; 001106306-0001; 0101577-5;
0102150-0; 0200629-4; 0300911-5; 0302837-0; 1144833; 1182246; 1182620; 1188086; 1263438; 1285345; 1287138; 1299699; 1325808;
1336775; 1365299; 1678485; 1732314; 200530018812.0; 200830143636.7; 2106017; 235308; 3006596; 3006597; 466540; 483782; 484155;
518836; 60004227.8; 60122153.2; 602004011681.5-08; 6707044; 68657; 7034300; 7110035; 7154093; 7157705; 7237946; 7312822; 7332716;
7336823; 7544944; 75530; D540838; D549758; D579475; D584755; D599,392; DI6702302-9; DI6703574-4; DM/057692; DM/061609;
ZL00809178.1; ZL01823221.3; ZL01823226.4; ZL02331553.9; ZL02331554.7; ZL200530120994.2; ZL200630130114.4; ZL200730151141.4;
ZL200730339504.7; ZL200830128581.2
EULA Terms
■
You have acquired a device (“INFRARED CAMERA”) that includes software licensed by FLIR Systems AB from Microsoft Licensing, GP
or its affiliates (“MS”). Those installed software products of MS origin, as well as associated media, printed materials, and “online” or
electronic documentation (“SOFTWARE”) are protected by international intellectual property laws and treaties. The SOFTWARE is licensed,
not sold. All rights reserved.
■
IF YOU DO NOT AGREE TO THIS END USER LICENSE AGREEMENT (“EULA”), DO NOT USE THE DEVICE OR COPY THE SOFTWARE.
INSTEAD, PROMPTLY CONTACT FLIR Systems AB FOR INSTRUCTIONS ON RETURN OF THE UNUSED DEVICE(S) FOR A REFUND.
ANY USE OF THE SOFTWARE, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO USE ON THE DEVICE, WILL CONSTITUTE YOUR AGREEMENT
TO THIS EULA (OR RATIFICATION OF ANY PREVIOUS CONSENT).
■
GRANT OF SOFTWARE LICENSE. This EULA grants you the following license:
■
iv
You may use the SOFTWARE only on the DEVICE.
■
NOT FAULT TOLERANT. THE SOFTWARE IS NOT FAULT TOLERANT. FLIR Systems AB HAS INDEPENDENTLY DETERMINED
HOW TO USE THE SOFTWARE IN THE DEVICE, AND MS HAS RELIED UPON FLIR Systems AB TO CONDUCT SUFFICIENT TESTING
TO DETERMINE THAT THE SOFTWARE IS SUITABLE FOR SUCH USE.
■
NO WARRANTIES FOR THE SOFTWARE. THE SOFTWARE is provided “AS IS” and with all faults. THE ENTIRE RISK AS TO SATISFACTORY QUALITY, PERFORMANCE, ACCURACY, AND EFFORT (INCLUDING LACK OF NEGLIGENCE) IS WITH YOU. ALSO,
THERE IS NO WARRANTY AGAINST INTERFERENCE WITH YOUR ENJOYMENT OF THE SOFTWARE OR AGAINST INFRINGEMENT.
IF YOU HAVE RECEIVED ANY WARRANTIES REGARDING THE DEVICE OR THE SOFTWARE, THOSE WARRANTIES DO NOT
ORIGINATE FROM, AND ARE NOT BINDING ON, MS.
■
No Liability for Certain Damages. EXCEPT AS PROHIBITED BY LAW, MS SHALL HAVE NO LIABILITY FOR ANY INDIRECT,
SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR INCIDENTAL DAMAGES ARISING FROM OR IN CONNECTION WITH THE USE OR PERFORMANCE OF THE SOFTWARE. THIS LIMITATION SHALL APPLY EVEN IF ANY REMEDY FAILS OF ITS ESSENTIAL PURPOSE.
IN NO EVENT SHALL MS BE LIABLE FOR ANY AMOUNT IN EXCESS OF U.S. TWO HUNDRED FIFTY DOLLARS (U.S.$250.00).
■
Limitations on Reverse Engineering, Decompilation, and Disassembly. You may not reverse engineer, decompile, or disassemble
the SOFTWARE, except and only to the extent that such activity is expressly permitted by applicable law notwithstanding this limitation.
■
SOFTWARE TRANSFER ALLOWED BUT WITH RESTRICTIONS. You may permanently transfer rights under this EULA only as part
of a permanent sale or transfer of the Device, and only if the recipient agrees to this EULA. If the SOFTWARE is an upgrade, any
transfer must also include all prior versions of the SOFTWARE.
■
EXPORT RESTRICTIONS. You acknowledge that SOFTWARE is subject to U.S. export jurisdiction. You agree to comply with all
applicable international and national laws that apply to the SOFTWARE, including the U.S. Export Administration Regulations, as well
as end-user, end-use and destination restrictions issued by U.S. and other governments. For additional information see
http://www.microsoft.com/exporting/.
vi
Innhold
1
Advarsler og forsiktighetsregler ...................................................................................................
1
2
Merknad til brukeren ......................................................................................................................
3
3
Kundehjelp ......................................................................................................................................
4
4
Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................................................................
5
5
Viktig merknad om denne håndboken .........................................................................................
6
6
Hurtigstart ........................................................................................................................................
7
7
Pakkliste ..........................................................................................................................................
9
8
Kameraets deler .............................................................................................................................. 10
9
Skjermelementer ............................................................................................................................. 13
10 Kontakter og lagringsmedia .......................................................................................................... 15
11 Bruke kameraet ...............................................................................................................................
11.1 Installere batteriet .................................................................................................................
11.2 Lade batteriet ........................................................................................................................
11.3 Lagre et bilde ........................................................................................................................
11.4 Henter bilde ..........................................................................................................................
11.5 Åpne bildearkivet ..................................................................................................................
11.6 Slette et bilde ........................................................................................................................
11.7 Slette alle bildene .................................................................................................................
11.8 Måle en temperatur med en punktmåler ..............................................................................
11.9 Måle temperatur med et område ..........................................................................................
11.10 Markering av alle områder over eller under et bestemt temperaturnivå .............................
11.11 Endre fargepalett ..................................................................................................................
11.12 Endre innstillinger .................................................................................................................
11.13 Endre bildemodus ................................................................................................................
11.14 Stille inn overflateegenskaper ..............................................................................................
11.15 Endre emissivitet ..................................................................................................................
11.16 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen ..............................................................
11.17 Tilbakestille kameraet ...........................................................................................................
11.18 Finne kameraets serienummer .............................................................................................
16
16
17
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
12 Rengjøre kameraet .........................................................................................................................
12.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør ...................................................................................
12.2 Infrarød linse .........................................................................................................................
12.3 Infrarød detektor ...................................................................................................................
35
35
36
37
13 Tekniske data ..................................................................................................................................
13.1 Kameradata ..........................................................................................................................
13.2 Ekstra data ............................................................................................................................
13.3 Tilbehørsdata ........................................................................................................................
38
38
41
43
14 Dimensjoner .................................................................................................................................... 44
14.1 Kamera (forfra) ...................................................................................................................... 44
vii
14.2
Camera (fra siden) ................................................................................................................ 45
15 Applikasjonseksempler .................................................................................................................
15.1 Fuktighet- og vannskade ......................................................................................................
15.2 Defekt kontakt i sokkel .........................................................................................................
15.3 Oksidert sokkel .....................................................................................................................
15.4 Dårlig isolasjon .....................................................................................................................
15.5 Trekk .....................................................................................................................................
46
46
47
48
49
50
16 Introduksjon til bygningstermografi .............................................................................................
16.1 Begrenset ansvar ..................................................................................................................
16.1.1 Merknad om opphavsrett .....................................................................................
16.1.2 Opplæring & sertifisering ......................................................................................
16.1.3 Nasjonale eller regionale bygningsforskrifter og lover ........................................
16.2 Viktig .....................................................................................................................................
16.3 Typiske feltundersøkelser .....................................................................................................
16.3.1 Retningslinjer ........................................................................................................
16.3.1.1
Generelle retningslinjer .....................................................................
16.3.1.2
Retningslinjer for deteksjon av fuktighet, deteksjon av mugg &
deteksjon av vannskader ..................................................................
16.3.1.3
Retningslinjer for deteksjon av luftinntrenging & dårlig isolasjon .....
16.3.2 Om deteksjon av fuktighet ....................................................................................
16.3.3 Deteksjon av fuktighet (1): Tak med lav takvinkel på yrkesbygg .........................
16.3.3.1
Generell informasjon .........................................................................
16.3.3.2
Sikkerhetstiltak ..................................................................................
16.3.3.3
Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................
16.3.3.4
Kommenterte infrarøde bilder ...........................................................
16.3.4 Deteksjon av fuktighet (2): Fasader i yrkesbygg & privatboliger .........................
16.3.4.1
16.3.4.2
16.3.4.3
16.3.5 Deteksjon av fuktighet (3): Dekker & balkonger ..................................................
16.3.5.1
16.3.5.2
16.3.5.3
16.3.6 Deteksjon av fuktighet (4): Rørbrudd & lekkasjer ................................................
16.3.6.1
16.3.6.2
16.3.7 Luftinntrenging ......................................................................................................
16.3.7.1
16.3.7.2
16.3.7.3
16.3.8 Dårlig isolasjon .....................................................................................................
16.3.8.1
16.3.8.2
16.3.8.3
16.4 Bygningsteknikk ...................................................................................................................
16.4.1 Generell informasjon .............................................................................................
16.4.2 Effektene av testing og sjekking ...........................................................................
16.4.3 Feilkilder ved termografi .......................................................................................
16.4.4 Overflatetemperatur og luftlekkasjer ....................................................................
16.4.4.1
Trykkforholdene i en bygning ...........................................................
16.4.5 Måleforhold & målesesong ...................................................................................
16.4.6 Tolking av infrarøde bilder ....................................................................................
51
51
51
51
51
51
52
52
52
viii
52
53
54
54
54
55
56
57
59
59
59
61
61
61
62
64
64
64
65
67
67
67
69
70
70
70
72
74
74
75
76
77
78
83
83
16.4.7
16.4.8
Fuktighet & duggpunkt .........................................................................................
16.4.7.1
Relativ & absolutt fuktighet ...............................................................
16.4.7.2
Definisjon av duggpunkt ...................................................................
Utdrag fra teknisk anvisning ‘Vurdering av temperatur-overbroing og
isolasjonskontinuitet’ (Britisk eksempel) ..............................................................
16.4.8.1
Krediteringer ......................................................................................
16.4.8.2
Innledning ..........................................................................................
16.4.8.3
Bakgrunnsinformasjon ......................................................................
16.4.8.4
Kvantitativ vurdering av de termiske uregelmessighetene ...............
16.4.8.5
Tilstand og utstyr ...............................................................................
16.4.8.6
Undersøkelse og analyse .................................................................
16.4.8.7
Rapportering .....................................................................................
85
85
85
85
85
85
86
87
90
91
92
17 Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner ................................ 94
17.1 Viktig ..................................................................................................................................... 94
17.2 Generell informasjon ............................................................................................................ 94
17.2.1 Innledning ............................................................................................................. 94
17.2.2 Generelle utstyrsdata ............................................................................................ 95
17.2.3 Inspeksjon ............................................................................................................. 96
17.2.4 Klassifisering & rapportering ................................................................................ 96
17.2.5 Prioritet .................................................................................................................. 97
17.2.6 Reparasjon ............................................................................................................ 97
17.2.7 Kontroll .................................................................................................................. 98
17.3 Måleteknikker for termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner ......................... 99
17.3.1 Hvordan man stiller inn utstyret riktig ................................................................... 99
17.3.2 Temperaturmåling ................................................................................................. 99
17.3.3 Sammenlignende måling ...................................................................................... 100
17.3.4 Normal driftstemperatur ........................................................................................ 102
17.3.5 Klassifisering av feil ............................................................................................... 103
17.4 Rapportering ......................................................................................................................... 104
17.5 Forskjellige typer varme punkter i elektriske installasjoner ................................................. 106
17.5.1 Refleksjoner .......................................................................................................... 106
17.5.2 Soloppvarming ...................................................................................................... 106
17.5.3 Induktiv oppvarming ............................................................................................. 107
17.5.4 Lastvariasjoner ...................................................................................................... 107
17.5.5 Varierende avkjølingsforhold ................................................................................ 108
17.5.6 Motstandsvariasjoner ............................................................................................ 109
17.5.7 Overoppheting i én del som følge av en feil i en annen ...................................... 109
17.6 Støyfaktorer ved termografisk undersøkelse av elektriske installasjoner ........................... 111
17.6.1 Vind ....................................................................................................................... 111
17.6.2 Regn og snø ......................................................................................................... 111
17.6.3 Avstand til gjenstanden ........................................................................................ 112
17.6.4 Størrelse på gjenstand .......................................................................................... 113
17.7 Praktiske råd for termograføren ........................................................................................... 115
17.7.1 Fra kaldt til varmt ................................................................................................... 115
17.7.2 Regnskurer ............................................................................................................ 115
17.7.3 Emissivitet ............................................................................................................. 115
17.7.4 Reflektert tilsynelatende temperatur ..................................................................... 115
17.7.5 Objekt for langt unna ............................................................................................ 116
18 Om FLIR Systems ........................................................................................................................... 117
18.1 Mer enn bare et infrarødt kamera ......................................................................................... 118
18.2 Dele vår kunnskap ................................................................................................................ 119
18.3 Støtte våre kunder ................................................................................................................ 119
ix
18.4
Noen få bilder fra anleggene våre ........................................................................................ 119
19 Ordliste ............................................................................................................................................ 121
20 Termografiske måleteknikker ........................................................................................................ 125
20.1 Innledning ............................................................................................................................. 125
20.2 Emissivitet ............................................................................................................................. 125
20.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve .................................................................... 125
20.2.1.1
Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur ................... 125
20.2.1.2
Trinn 2: Bestemme emissiviteten ...................................................... 128
20.3 Reflektert tilsynelatende temperatur .................................................................................... 129
20.4 Avstand ................................................................................................................................. 129
20.5 Relativ fuktighet .................................................................................................................... 129
20.6 Andre parametere ................................................................................................................. 129
21 Historie og infrarød teknologi ....................................................................................................... 130
22 Termografiteori ................................................................................................................................ 134
22.1 Innledning ............................................................................................................................. 134
22.2 Det elektromagnetiske spektret ........................................................................................... 134
22.3 Stråling fra svart legeme ....................................................................................................... 135
22.3.1 Plancks lov ............................................................................................................ 136
22.3.2 Wiens forskyvningslov .......................................................................................... 137
22.3.3 Stefan-Boltzmanns lov .......................................................................................... 139
22.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ........................................................................... 139
22.4 Infrarøde semi-transparente materialer ................................................................................ 142
23 Måleformelen .................................................................................................................................. 143
24 Emissivitetstabeller ........................................................................................................................ 149
24.1 Referanser ............................................................................................................................. 149
24.2 Viktig merknad om emissivitetstabeller ................................................................................ 149
24.3 Tabeller .................................................................................................................................. 150
x
1
Advarsler og forsiktighetsregler
ADVARSEL
■
■
■
Dette utstyret genererer, bruker og kan utstråle radiofrekvensenergi, og hvis det
ikke brukes iht. instruksjonshåndboken, kan det forstyrre radiokommunikasjon.
Utstyret er testet og funnet i samsvar med grensene for klasse A datautstyr i
overensstemmelse med underdel J i del 15 i FCC-reglene, som er laget for å gi
beskyttelse mot slik støy når apparatet brukes i et kommersielt miljø. Bruk av
dette utstyret i boligområder kan forårsake støy, og brukeren må da for egen
regning ta alle forholdsregler som måtte være nødvendig for å skjerme støyen.
(Gjelder kun for modeller med laserpeker:) Se ikke direkte inn i laserstrålen. Laserstrålen kan irritere øynene.
Gjelder kun for kameraer med batteri:
■
■
■
■
FORSIKTIG
Ikke demonter eller modifiser batteriet. Batteriet inneholder sikkerhets- og beskyttelsesanordninger som, hvis de blir skadet, kan få batteriet til å bli varmt,
eller forårsake eksplosjon eller antenning.
Hvis batteriet lekker og du får væske i øynene, må du ikke gni deg i øynene.
Skyll godt med vann og oppsøk lege umiddelbart. Hvis du ikke gjør det, kan
batterivæsken skade øynene.
Ikke fortsett å lade batteriet hvis det ikke blir ladet i løpet av den angitte ladetiden. Hvis du fortsetter å lade batteriet, kan det bli varmt og forårsake eksplosjon
eller antenning.
Bruk kun riktig utstyr til å lade ut batteriet. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan
du redusere batteriets ytelse eller levetid. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan
det oppstå feil strømretning. Dette kan føre til at battieret blir varmt, eller forårsake eksplosjon eller personskader.
■
Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og
advarseletiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige.
■
Rett ikke det infrarøde kameraet (med eller uten linsedekselet) mot intensive
energikilder, f.eks. enheter som avgir laserstråling, eller mot solen. Det kan ha
uønsket virkning på nøyaktigheten til kameraet. Det kan også skade detektoren
i kameraet.
Bruk ikke kameraet i høyere temperatur enn +50 °C hvis ikke annet er spesifisert
i brukerdokumentasjonen. Høye temperaturer kan skade kameraet.
(Gjelder kun for modeller med laserpeker:) Beskytt laserpekeren med beskyttelseshetten når du ikke bruker den.
Gjelder kun for kameraer med batteri:
■
■
■
■
■
■
■
Batteriene må ikke kobles direkte til sigarettenneruttaket i en bil, med mindre
en spesiell adapter for å koble batterier til sigarettenneruttak er levert av FLIR
Systems.
Ikke koble den positive klemmen og den negative klemmen på batteriet til
hverandre med metallgjenstander (for eksempel en ledning).
Utsett ikke batteriet for vann eller saltvann, og du må heller ikke la batteriet bli
vått.
Lag ikke huller i batteriet med gjenstander. Slå ikke batteriet med en hammer.
Ikke tråkk på batteriet, eller utsett det for kraftige støt.
1
1 – Advarsler og forsiktighetsregler
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
2
Legg ikke batteriene i eller i nærheten av åpen flamme, eller i direkte sollys.
Når batteriet blir vått, aktiveres det innebygde sikkerhetsutstyret, og batteriladingen kan stoppe. Hvis batteriet blir varmt, kan sikkerhetsutstyret bli skadet.
Dette kan føre til ytterligere varme, skade eller antenne batteriet.
Legg ikke batteriet i åpen flamme eller øk batteriets temperatur med varme.
Legg ikke batteriet på eller i nærheten av flammer, ovner eller andre steder
hvor det er høy temperatur.
Ikke lodd direkte på batteriet.
Bruk ikke batteriet hvis det avgir en uvanlig lukt mens du bruker, lader eller
lagrer batteriet, hvis batteriet kjennes varmt, skifter farge, form eller er i unormal
stand. Kontakt ditt salgskontor hvir ett eller flere av disse problemene oppstår.
Bruk kun en spesifisert batterilader når du lader batteriet.
Temperaturområdet som batteriet kan lades i, er 0–45 °C med mindre annet
er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du lader batteriet ved temperaturer
som ligger utenfor dette området, kan batteriet bli varmt eller gå i stykker. Det
kan også redusere batteriets ytelse eller levetid.
Temperaturområdet som batteriet kan lades ut i, er −15 °C til +50 °C med
mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du bruker batteriet
utenfor dette temperaturområdet, kan det redusere batteriets ytelse eller levetid.
Når batteriet er ødelagt, må man isolere klemmene med selvklebende tape
eller lignende før det kastes.
Fjern alt vann eller fuktighet på batteriet før du installerer det.
Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret.
Det kan skade utstyret.
Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg.
Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget.
I ovner eller på andre steder med høy temperatur må det monteres et varmeskjold
på kameraet. Bruk av kameraet i ovn eller på andre steder med høy temperatur
uten varmeskjold kan skade kameraet.
(Gjelder bare for kameraer med automatisk lukker som kan deaktiveres.) Ikke
deaktiver den automatiske lukkeren i kameraet over en lang tidsperiode (vanligvis
maks. 30 minutter). Hvis lukkeren deaktiveres over en lenger periode, kan det
føre til uopprettelig skade på detektoren.
Innkapslingsanslaget er bare gyldig når alle åpninger på kameraet er tettet med
sine egne deksler, luker eller hetter. Dette omfatter, men er ikke begrenset til,
åpninger for datalagring, batterier og kontakter.
2
Merknad til brukeren
Typografiske
konvensjoner
Denne håndboken benytter følgende typografiske konvensjoner:
■
■
■
■
Brukerfora
Halvfet brukes til menynavn, menykommandoer og etiketter og knapper i dialogbokser.
Kursiv brukes til viktig informasjon.
Monospace brukes til kodeprøver.
STORE BOKSTAVER brukes til navn på taster og knapper.
Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over
i våre brukerfora. Du finner foraene på:
http://www.infraredtraining.com/community/boards/
Kalibrering
(Denne merknaden gjelder kun for kameraer med målefunksjon.)
Vi anbefaler at du sender inn kameraet for kalibrering én gang i året. Kontakt ditt lokale salgskontor for å få informasjon om hvor du skal sende kameraet.
Nøyaktighet
(Denne merknaden gjelder kun for kameraer med målefunksjon.)
For svært nøyaktige resultater anbefaler vi at du venter i fem minutter etter at du har
startet kameraet før du måler en temperatur.
For kameraer med en mekanisk kjøler som kjøler ned detektoren, er tiden som
medgår til å kjøle ned detektoren ikke inkludert i denne tidsperioden.
Deponering av
elektronisk avfall
10742803;a1
Som for de fleste elektroniske produkter, må dette utstyret deponeres på en miljøvennlig måte, og i samsvar med gjeldende bestemmelser for elektronisk avfall.
Kontakt din FLIR Systems-representant for mer informasjon.
Opplæring
Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet:
■
■
■
http://www.infraredtraining.com
http://www.irtraining.com
http://www.irtraining.eu
3
3
Kundehjelp
Generelt
For teknisk støtte går du inn på:
http://support.flir.com
Sende inn et
spørsmål
For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar
bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker.
Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende
informasjon tilgjengelig:
■
■
■
■
■
■
Nedlastinger
På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende:
■
■
■
■
■
4
Kameramodell
Kameraets serienummer
Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og datamaskinen
(for eksempel HDMI Ethernet, USB™ eller FireWire™)
Operativsystem på din datamaskin
Microsoft® Office-versjon
Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer
Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera
Programoppdateringer til PC-programvaren
Brukerdokumentasjon
Applikasjonseksempler
Tekniske publikasjoner
4
Oppdateringer av
dokumentasjonen
Generelt
Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut
produktkritiske meldinger om endringer.
Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download
på:
http://support.flir.com
Det tar bare noen minutter å registrere seg online. På nedlastingsområdet finner du
også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker
til tidligere og foreldede produkter.
5
5
Viktig merknad om denne
håndboken
Generelt
FLIR Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere kameraer i en modellserie.
Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke
nødvendigvis gjelder for din kameramodell.
OBS
6
FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, programvare, deler eller tilbehør samt andre artikler, eller endre spesifikasjonene og/eller
funksjoner når som helst uten foregående varsel.
6
Hurtigstart
Prosedyre
Slik kommer du raskt i gang:
1
Fjern beskyttelsesplasten fra LCD.
2
Du må lade batteriet i kameraet i fire timer (eller til batteriindikatoren lyser
grønt) før du bruker kameraet for første gang.
Lad batteriet ved å koble strøm til strømkontakten i kameraet. Forsikre deg
om at du bruker riktig AC-kontakt.
Merk: Første gang du lader et helt nytt batteri må du slå kameraet på og
deretter av igjen etter at du har koblet strømforsyningen til kontakten på
kameraet.
T630175;a1
1 Batteriladingsindikator
2 Strømkabel
3
Sett et miniSD™-minnekort i kortsporet.
T630176;a1
7
6 – Hurtigstart
4
Trykk på av/på-tasten for å slå på kameraet.
Merk: Hvis kameraet ikke starter etter at du har ladet batteriet, må du trykke
på tilbakestillingsknappen med et ikke-ledende verktøy. Tilbakestillingsknapen befinner seg ved siden av batterikontakten inne i batterirommet. Trykk
deretter på av/på-knappen en gang til.
Tilbakestillingsknappen:
T630179;a1
5
Åpne linsedekselet ved å skyve knotten på dekselet.
T630177;a1
6
Rett kameraet mot målet.
7
Trykk på Lagre-utløseren for å lagre bildet.
8
For å flytte bildet til en datamaskin, gjør du følgende:
T630178;a1
■
■
9
8
(Fig. 1 ovenfor) Ta ut miniSD™-minnekortet og sett det i en datatilkoblet
kortleser. En miniSD™-kortadapter følger med kameraet.
(Fig. 2 ovenfor) Koble kameraet til en datamaskin ved hjelp av en USB™
Mini-B-kabel.
I Windows® Explorer overfører du bildet fra kortet eller kameraet ved å dra
og slippe det.
7
Pakkliste
Innhold
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
OBS
■
■
Batteri (inni kameraet)
Kalibreringssertifikat
FLIR QuickReport-CD
Håndstropp
Infrarødt kamera
miniSD-kort (512 MB), med SD-adapter
Strømforsyning/lader med støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia
Trykt hurtigstartveiledning
USB-kabel
Brukerdokumentasjons-CD-ROM
Kontakt ditt lokale salgskontor hvis deler er skadet eller mangler. Du finner
adressene og telefonnumrene til lokale salgskontorer på baksiden av denne
håndboken.
FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, deler
eller tilbehør, og andre artikler, eller endre spesifikasjonene når som helst uten
foregående varsel.
9
8
Kameraets deler
Figur
10780903;a1
Forklaring
Denne tabellen forklarer figuren over:
10
1
Infrarød linse
2
Knott for åpning og lukking av linsedekselet
3
Utløser for lagring av bilder
4
Deksel til kontaktene og spor til miniSD™-minnekortet
5
Deksel til batterirommet
6
Tilkoblingspunkt for håndstroppen
8 – Kameraets deler
Figur
10781003;a1
Forklaring
1
Arkivtast
Funksjon: Trykk for å åpne bildearkivet.
2
Venstre piltast (på navigasjonsputen)
Funksjon:
■
■
Trykk for å gå til venstre i menyer, undermenyer og dialogbokser
Trykk for å navigere i bildearkivet
3
Venstre valgtast. Denne tasten er kontekstsensitiv. Den gjeldende funksjonen
vises over tasten på skjermen.
4
Plusstast (på navigasjonsputen)
Funksjon:
■
■
■
5
Trykk for å gå opp i menyer, undermenyer og dialogbokser.
Trykk for å vise bildearkivet (etter at du har trykket på knappen Arkiver).
Trykk for å øke/senke verdien.
Høyre piltast (på navigasjonsputen)
Funksjon:
■
■
Trykk for å gå til høyre i menyer, undermenyer og dialogbokser.
Trykk for å navigere i bildearkivet.
11
8 – Kameraets deler
6
Høyre valgtast. Denne tasten er kontekstsensitiv. Den gjeldende funksjonen
vises over tasten på skjermen.
7
Av/på-knapp.
Funksjon:
■
■
8
Trykk for å slå på kameraet.
Trykk og hold knappen nede i mer enn ett sekund for å slå av kameraet.
–-tast (på navigasjonsputen)
Funksjon:
■
■
12
Trykk for å gå ned i menyer, undermenyer og dialogbokser.
Trykk for å senke/endre verdien.
9
Skjermelementer
Figur
10781203;a2
Forklaring
1
Menysystem
2
Måleresultat
3
Strømindikator
Ikon
Betydning
Ett av følgende:
■
■
Kameraet får strøm fra batteriet.
Batteriet lades (vises med en
animasjon av et batteri som fylles opp).
Batteriet er fulladet og kameraet
får strøm fra strømforsyningen.
4
Dato og klokkeslett
5
Grenseverdi for temperaturskalaen
6
Temperaturskala
13
9 – Skjermelementer
14
7
Gjeldende emissivitetsverdi eller materialegenskaper
8
Gjeldende funksjon for høyre valgtast
9
Gjeldende funksjon for venstre valgtast
10
Kontakter og lagringsmedia
Figur
10780803;a1
Forklaring
1
miniSD™-minnekort
Vi anbefaler at du ikke lagrer mer enn 5000 bilder på miniSD™-minnekortet.
Selv om et minnekort kan ha høyere kapasitet enn 5000 bilder, vil det å
lagre flere bilder enn dette føre til at filhåndteringen på miniSD™-minnekortet
går mye tregere.
Merk: Det er ingen øvre grense for minnestørrelsen på miniSD™-minnekort.
2
Batteriladingsindikator:
■
■
■
Ikke lys: Strømforsyningen er ikke koblet til.
Oransje lys: Batteriet lades.
Grønt lys: Batteriladingen er fullført.
3
Strømkabel
4
USB-kabel med USB mini-B-plugg
15
11
Bruke kameraet
11.1
Installere batteriet
Prosedyre
Du installerer batteriet på følgende måte:
1
Ta av dekselet til batterirommet.
T630174;a1
2
Koble batteriets kabel til kontakten i batterirommet. Merk: Bruk ikke verktøy
som leder strøm til å gjøre dette.
T630173;a2
16
3
Skyv batteriet på plass.
4
Lukk batterirommet ved å sette på dekselet igjen.
11 – Bruke kameraet
11.2
Lade batteriet
OBS
■
■
■
Du må lade batteriet i kameraet i fire timer (eller til batteriindikatoren lyser grønt)
før du bruker kameraet for første gang.
Første gang du lader et helt nytt batteri må du slå kameraet på og deretter av igjen
etter at du har koblet strømforsyningen til kontakten på kameraet.
Hvis kameraet ikke starter etter at du har ladet batteriet, må du trykke på tilbakestillingsknappen med et ikke-ledende verktøy. Tilbakestillingsknapen befinner seg
ved siden av batterikontakten inne i batterirommet. Trykk deretter på
av/på-knappen en gang til.
Tilbakestillingsknappen:
T630179;a1
■
Om batteriindikatoren
Batteriindikatoren er en LED-lampe ved siden av strømkontakten. Den viser følgende
signaler:
■
■
■
Prosedyre
Ikke skift ut batteriet ofte. Skift dem ut bare når batteriet er utgått.
Ikke lys: Strømforsyningen er ikke koblet til.
Oransje lys: Batteriet lades.
Grønt lys: Batteriladingen er fullført.
Du lader batteriet på følgende måte:
1
Koble strømforsyningen til kontakten på kameraet.
T630175;a1
1 Batteriladingsindikator
2 Strømkabel
2
Koble støpselet til en stikkontakt. Forsikre deg om at du bruker riktig ACkontakt.
17
3
18
Koble fra støpslet på strømforsyningen når den grønne lampen på batteritilstandsindikatoren lyser.
11.3
Lagre et bilde
Generelt
Du kan lagre mange bilder på miniSD™-minnekortet.
Bildekapasitet
Vi anbefaler at du ikke lagrer mer enn 5000 bilder på miniSD™-minnekortet.
Selv om et minnekort kan ha høyere kapasitet enn 5000 bilder, vil det å lagre flere
bilder enn dette føre til at filhåndteringen på minnekortet går mye tregere.
Merk: Det er ingen øvre grense for minnestørrelsen på miniSD™-minnekort.
Formatering av
minnekort
For best ytelse bør minnekort formateres til filsystemet FAT (FAT16). Bruk av FAT32formaterte minnekort kan resultere i dårligere ytelse. Gå frem på følgende måte for
å formatere et minnekort til FAT (FAT16):
1
Sett minnekortet inn i en kortleser som er koblet til datamaskinen.
2
I Windows® Explorer velger du Min datamaskin og høyreklikker på
minnekortet.
3
Velg Format.
4
Under Filsystem velger du FAT.
5
Klikk Start.
Navnekonvensjon
Navnekonvensjonen for bilder er IR_xxxx.jpg , hvor xxxx er en unik teller. Når du
velger Gjenopprett , nullstiller kameraet telleren og tilordner det første høyeste ledige
filnavnet til den nye filen.
Prosedyre
Trykk på Lagre-utløseren for å lagre bildet.
19
11.4
Henter bilde
Generelt
Bildene lagres på miniSD™-minnekortet. For å vise bildet på skjermen igjen, kan du
hente det fra miniSD™-minnekortet.
Prosedyre
Gå frem på denne måten for å hente et bilde:
1
Trykk på Arkiv-knappen.
2
Gjør ett av følgende:
■
■
3
For å gå til live-visning, gjør du ett av følgende:
■
■
20
Trykk venstre/høyre på navigasjonsputen for å velge bildet du vil vise.
Trykk på + knappen, bruk navigasjonsputen til å velge bildet du vil se
og trykk på riktig valgknapp (Åpne).
Trykk på høyre valgknapp (Lukk ).
11.5
Åpne bildearkivet
Generelt
Bildearkivet er et miniatyrgalleri av alle bildene på miniSD™-minnekortet.
Prosedyre
Gå frem på denne måten for å åpne bildearkivet:
1
2
Trykk på knappen + på navigasjonsputen.
Dette viser bildearkivet. Nå kan du bruke navigasjonsputen til å navigere i
arkivet.
3
For å åpne et valgt bilde trykker du på høyre valgknapp (Åpne).
21
11.6
Slette et bilde
Generelt
Du kan slette ett eller flere bilder fra miniSD™-minnekortet.
Alternativ 1
Gå fram på denne måten for å slette et bilde:
1
2
Trykk på knappen +. Da vises bildearkivet.
3
Velg bildet du vil slette ved hjelp av navigasjonsputen.
4
Trykk på venstre valgknapp (Valg ).
5
Trykk på navigasjonsputen for å velge Slett bilde .
6
Trykk på venstre valgknapp (Velg ).
7
Trykk på høyre valgknapp for å bekrefte (Slett ).
8
■
■
Alternativ 2
Gå fram på denne måten for å slette et bilde:
1
2
Velg bildet du vil slette ved hjelp av navigasjonsputen.
3
Trykk på venstre valgknapp (Slett ).
4
5
■
■
22
11.7
Slette alle bildene
Generelt
Du kan slette alle bildene på miniSD™-minnekortet.
Prosedyre
Gå fram på denne måten for å slette alle bildene:
1
2
Trykk på knappen +. Da vises bildearkivet
3
Trykk på venstre valgknapp (Valg ).
4
Trykk på navigasjonsputen for å velge Slett alle bilder .
5
6
23
11.8
Måle en temperatur med en punktmåler
Generelt
Du kan måle en temperatur ved hjelp av en punktmåler. Dette vil vise temperaturen
på punktmeterets plassering på skjermen.
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1
Trykk på venstre valgknapp (Meny ).
2
Trykk på navigasjonsputen for å velge Mål.
3
4
Trykk på navigasjonsputen for å velge Punkt.
5
Temperaturen på punktmeterets plassering vises nå øverst til venstre på
skjermen.
24
11.9
Måle temperatur med et område
Generelt
Du kan kontinuerlig indikere den høyeste eller laveste temperaturen innen et område
ved å bevege markøren.
Prosedyre
1
2
3
4
Bruk navigasjonsputen til å gjøre en av følgende:
■
■
5
Områdemaks.
Områdemin.
Den høyeste eller laveste temperaturen innen området vises nå av en markør
som beveges kontinuerlig.
Temperaturen vises også øverst til venstre på skjermen.
25
11.10
Markering av alle områder over eller under et bestemt
temperaturnivå
Generelt
Du kan markere alle områder over eller under et bestemt temperaturnivå.
Prosedyre
1
2
3
4
■
■
26
Detekter over
Detekter under
5
6
Bruk navigasjonsputen for å endre temperaturnivået over eller under der
du vil markere områdene.
11.11
Endre fargepalett
Generelt
Du kan endre fargepaletten som kameraet benytter til å vise forskjellige temperaturer.
En annen palett kan gjøre det enklere å analysere et bilde.
Prosedyre
Gå frem på følgende måte for å endre fargpaletten:
1
2
Trykk på navigasjonsputen for å gå til Fargepalett.
3
Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Fargepalett
vises.
4
Bruk navigasjonsputen til å velge ny fargepalett.
5
Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av undermenyen.
27
11.12
Endre innstillinger
Generelt
Du kan velge forskjellige innstillinger i kameraet. Dette omfatter følgende:
■
■
■
■
■
■
■
■
■
Prosedyre
28
Automatisk deaktivering
Display-lysstyrke
Språk
Enhet
Klokkesl.frm.
Sett tid
Tidsstempel
Fastvare (for å laste ned programoppdateringer til kameraet. Se http://flir.custhelp.com for å få ytterligere informasjon.)
Gjenopprett
Gå frem på denne måten for å endre en innstilling:
1
2
Trykk på navigasjonsputen for å gå til Innstillinger.
3
Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Innstillinger
vises.
4
For å velge innstillingen du ønsker å endre, bruker du navigasjonsputen.
5
Trykk på den venstre valgknappen (Velg) og bruk navigasjonsputen til å
velge en innstilling.
6
Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av undermenyen, eller trykk på høyre valgknapp (Lukk) for å forlate menyen.
11.13
Endre bildemodus
Generelt
Kameraet kan brukes i to forskjellige bildemoduser:
Bildemodus
Ikon
Forklaring
Auto
[Ingen]
I Auto-modus justeres
kameraet automatisk slik
at bildet får best mulig
lysstyrke og kontrast.
Låst
Når Låst modus
kan brukes
I Låst modus låser kameraet temperaturområde
og temperaturnivå.
En typisk situasjon hvor Låst modus kan være nyttig, er når du ser etter temperaturavvik i to gjenstander med lik utforming.
Hvis du for eksempel ser på to kabler, og har mistanke om at den ene er overopphetet,
vil det å jobbe i Låst modus klart vise hvilken som er overopphetet. Den høye temperaturen i den kabelen gir en lysere farge som viser høy temperatur.
Hvis du bruker Auto-modus, vil fargen på de to gjenstandene være lik.
Prosedyre
For å skifte mellom Auto-modus og Låst modus trykker du på høyre valgknapp
(Auto/låst). Et hengelåsikon (
) viser at du er i Låst modus.
29
11.14
Stille inn overflateegenskaper
Generelt
For å kunne måle temperatur nøyaktig må kameraet vite hva slags overflate du måler.
Det er enklest å gjøre dette ved å stille inn overflatetypen på Måling-menyen. Du kan
velge mellom disse overflatetypene:
■
■
■
■
Prosedyre
SE OGSÅ
Gå frem på denne måten for å angi overflateegenskap:
1
2
Trykk på navigasjonsputen for å gå til Måling.
3
Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Måling vises.
4
På Måling-menyen bruker du navigasjonsputen til å velge overflateegenskap.
5
Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av menyen.
For mer nøyaktige målinger kan du se følgende kapitler:
■
■
30
Matt
Halvmatt
Halvglanset
Glanset
Kapittel 11.15 – Endre emissivitet på side 31
Kapittel 11.16 – Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen på side 32
11.15
Endre emissivitet
Generelt
For å få svært presise målinger må du kanskje stille inn emissiviteten istedenfor å
velge overflateegenskap. Det kan også hende at du må forstå hvordan emissivitet
og reflektivitet påvirker målingene, ikke bare velge en overflateegenskap.
Emissivitet viser hvor mye stråling som kommer fra en gjenstand, i motsetning til
hvor mye stråling gjenstanden reflekterer. En lav verdi viser at en større andel blir
reflektert, mens en høy verdi viser at en lavere andel blir reflektert.
Polert rustfritt stål har for eksempel en emissivitet på 0,14, mens et strukturgulv i PVC
vanligvis har en emissivitet på 0,93.
Prosedyre
Gå frem på følgende måte for å stille inn emissivitet:
1
2
3
4
Trykk på navigasjonsputen for å velge Avansert .
5
Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Avansert
vises.
6
■
■
7
SE OGSÅ
Stille inn emissivitetsverdi
Velg et materiale i listen over materialer
Se kapittel 20 – Termografiske måleteknikker på side 125 for mer informasjon om
emissivitet.
31
11.16
Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen
Generelt
Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet.
Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som
reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende
temperaturen korrekt.
Prosedyre
Gå frem på følgende måte for å stille inn den reflekterte tilsynelatende temperaturen:
SE OGSÅ
32
1
2
3
4
Trykk på navigasjonsputen for å velge Avansert .
5
Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Avansert
vises.
6
Bruk navigasjonsputen for å stille inn den reflekterte tilsynelatende temperaturen.
7
Se kapittel 20 – Termografiske måleteknikker på side 125 for mer informasjon om
reflektert tilsynelatende temperatur.
11.17
Tilbakestille kameraet
Generelt
Hvis du må tilbakestille kameraet, er det en tilbakestillingsknapp inne i batterirommet.
OBS
Ikke bruk verktøy av metall eller som leder strøm, når du tilbakestiller kameraet.
Prosedyre
Gå frem på denne måten for å tilbakestille kameraet:
1
Åpne dekselet til batterirommet.
2
Se figuren nedenfor for å finne tilbakestillingsknappen.
T630179;a1
3
Bruk et ikke-ledende verktøy til å trykke på tilbakestillingsknappen. Kameraet tilbakestilles.
33
11.18
Finne kameraets serienummer
Generelt
Ved kontakt med serviceavdelingen vår kan det være du må oppgi kameraets serienummer.
Serienummeret er trykket på en merkelapp på innsiden av batterirommet, bak batteriet.
34
12
Rengjøre kameraet
12.1
Kamerahus, kabler og annet tilbehør
Væsker
Bruk en av disse væskene:
■
■
Varmt vann
En oppløsning med et mildt vaskemiddel
Utstyr
En myk klut
Prosedyre
FORSIKTIG
1
Dypp kluten i væske.
2
Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske.
3
Rengjør delen med kluten.
Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det
kan skade utstyret.
35
12 – Rengjøre kameraet
12.2
Infrarød linse
Væsker
Bruk en av disse væskene:
■
■
96 % isopropylalkohol
Kommersiell linsevæske som inneholder over 30 % isopropylalkohol.
Utstyr
Vatt
Prosedyre
1
Dypp vatten i væsken.
2
Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske.
3
Tørk av linsen kun én gang og kast vatten.
ADVARSEL
Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og
advarseletiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige.
FORSIKTIG
■
■
36
Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg.
Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget.
12 – Rengjøre kameraet
12.3
Infrarød detektor
Generelt
Selv små mengder støv på den infrarøde detektoren kan føre til store flekker i bildet.
Følg fremgangsmåten nedenfor for å fjerne støv fra detektoren.
OBS
■
■
Denne delen gjelder bare for kameraer der fjerning av linsen eksponerer den infrarøde detektoren.
I noen tilfeller kan ikke støv fjernes ved å følge denne fremgangsmåten, og den
infrarøde detektoren må rengjøres mekanisk. Denne mekaniske rengjøringen må
utføres av en autorisert servicepartner.
FORSIKTIG
I trinn 2 nedenfor må det ikke brukes trykkluft fra pneumatiske luftkretser på verksteder
osv., fordi denne luften vanligvis inneholder oljetåke for å smøre pneumatiske verktøy.
Prosedyre
1
Fjern linsen fra kameraet.
2
Bruk trykkluft fra en trykkluftbeholder for å blåse bort støvet.
37
13
Tekniske data
OBS
FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, deler eller
tilbehør, og andre artikler, eller endre spesifikasjonene når som helst uten foregående
varsel.
13.1
Kameradata
Bildedata og
optisk data
Synsfelt (FOV)
Avhengig av kameraet:
■
■
Detektordata
Minimum fokusavstand
0,60 m
Romoppløsning (IFOV)
3,71 mrad
Temperatursensitivitet/NETD
< 0,1 °C
Bildefrekvens
9 Hz
Fokus
Fokusfri
Detektortype
Fokusplantype (FPA), ukjølt mikrobolometer
Spektralområde
7,5–13 µm
IR-oppløsning
■
■
Bildepresentasjon
Mål
Måleanalyse
38
17° × 17° (FLIR i5 (2009-modell))
25° × 25° (FLIR i7)
80 × 80 piksler (FLIR i5 (2009-modell))
120 × 120 piksler (FLIR i7)
Skjerm
2,8 tommer farge-LCD
Bildejustering
Automatisk tilpasning/låsing av bilde
Objekttemperaturområder
0 °C til +250 °C
Nøyaktighet
±2 °C eller ±2 % av avlesning, for omgivelsestemperatur 10 til 35 °C
Punktmåler
Senterpunkt
13 – Tekniske data
Område
■
■
Isoterm
■
■
Oppsett
Lagring av bilder
Grensesnitt for
datakommunikasjon
Strømforsyning
Omgivelsesdata
Ikke relevant (FLIR i5 (2009-modell))
Boks med maks./min. (FLIR i7)
Ikke relevant (FLIR i5 (2009-modell))
Over/under (FLIR i7)
Emissivitetskorreksjon
Variabel fra 0,1 til 1,0
Emissivitetstabell
Emissivitetstabell for forhåndsdefinerte materialer
Korreksjon av reflektert
tilsynelatende temperatur
Automatisk, basert på signaler fra reflektert temperatur
Fargepaletter
Svarthvitt, jern og regnbue
Oppsett av kommandoer
Lokal tilpasning av formater for enheter, språk, dato
og klokkeslett
Bildelagringstype
miniSD-kort
Filformater
Standard JPEG, 14-bits måledata inkludert
Grensesnitt
USB mini-B: Dataoverføring til og fra PC
Batteritype
Oppladbart li/ion-batteri
Batterispenning
3,6 V
Batteriets driftstid
Ca. 5 timer ved normal bruk i en omgivelsestemperatur på +25 °C
Ladesystem
Batteriet lades inne i kameraet.
Ladetid
3 t til 90 % kapasitet
Strømstyring
Slår seg av automatisk
AC-drift
AC-adapter, 90–260 VAC inngang, 5 V utgang til kameraet
Driftstemperaturområde
0 °C til +50 °C
Oppbevaringstemperaturområde
–40 °C til +70°C
39
Fuktighet (drift og oppbevaring)
IEC 68-2-30/24 t 95 % relativ fuktighet
EMC
■
■
■
Fysiske data
EN 61000-6-2:2005 (Immunitet)
EN 61000-6-3:2007 (Utslipp)
FCC 47 CFR Ledd 15 Klasse B (Utslipp)
Innkapsling
Kamerahus og linse: IP 43 (IEC 60529)
Støt
25 g (IEC 60068-2-29)
Vibrasjon
2 g (IEC 60068-2-6)
Kameravekt inkludert
batteri
0,34 kg
Batteristørrelse
(L × B × H)
223 × 79 × 83 mm
Materiale
Polykarbonat + akrylonitrilbutadienstyren (PC-ABS)
Thixomold-magnesium
Termoplastisk elastomer (TPE)
Sertifiseringer
Leveringsomfang
Farger
Blå og grå
Sertifisering
UL, CSA, CE, PSE og CCC
Emballasje, type
Hardt etui
Emballasje, innhold
■
■
■
■
■
■
■
■
■
40
FLIR QuickReport-CD
Trykt hurtigstartveiledning
Brukerdokumentasjons-CD-ROM
Kalibreringssertifikat
Håndstropp
Batteri (inni kameraet)
Strømforsyning/lader med støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia
USB-kabel
miniSD-kort (512 MB), med SD-kortadapter
13.2
Synsfelt og
avstand (FLIR i5)
Ekstra data
10780503;a1
Figur 13.1 Forhold mellom synsfelt og avstand. 1: Avstand til målet; 2: VFOV =
vertikalt synsfelt; 3: HFOV = horisontalt synsfelt, 4: IFOV = øyeblikkelig synsfelt
(størrelsen på ett detektorelement).
Denne tabellen inneholder eksempler på synsfelt ved forskjellige målavstander. Merk:
Tabellen tar ikke hensyn til minste fokusavstand.
10781103;a1
41
Synsfelt og
avstand (FLIR i7)
10780503;a1
Figur 13.2 Forhold mellom synsfelt og avstand. 1: Avstand til målet; 2: VFOV =
vertikalt synsfelt; 3: HFOV = horisontalt synsfelt, 4: IFOV = øyeblikkelig synsfelt
(størrelsen på ett detektorelement).
Denne tabellen inneholder eksempler på synsfelt ved forskjellige målavstander. Merk:
Tabellen tar ikke hensyn til minste fokusavstand.
T638201;a1
42
13.3
USB-kabel
standard A ↔ mini
B, 2 m
Batteri
Strømforsyning/lader med støpsel
for EU, Storbritannia, USA og Australia
Tilbehørsdata
Kabellengde
2m
Kontakt
Standard USB-A til USB mini-B
Batteritype
Oppladbart li/ion-batteri
Batterispenning
3,6 V
Merknad om batteri
Ca. litium-innhold: 0.7 g
Ladesystem
Batteriet lades inne i kameraet
AC-drift
100–240 V, 50/60 Hz utgang 5,0 VAC, 1,2 A
Strøm
6W
Størrelse (L × B × H)
69,2 × 43,3 × 29,8 mm
Kabellengde
1,8 m
Emballasje, innhold
■
■
Minnekort, 512 MB
miniSD
Strømforsyning/batterilader
Støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia
Minnekort, størrelse
512 MB
Størrelse (L × B × H)
21,5 × 20 × 1,4 mm
Emballasje, innhold
■
■
miniSD-kort
Adapter fra miniSD-kort til SD-minnekort
43
14
Dimensjoner
14.1
Kamera (forfra)
Figur
44
10780603;a1
14 – Dimensjoner
14.2
Figur
Camera (fra siden)
10780703;a1
45
15
Applikasjonseksempler
15.1
Fuktighet- og vannskade
Generelt
Ofte kan man detektere fuktighet og vannskade i et hus ved hjelp av et infrarødt kamera. Dette skyldes delvis at det skadde området har en annen evne til å lede varme,
og delvis at det har en annen evne til å lagre varme enn materialet rundt.
OBS
Det er mange faktorer som kan spille inn når det gjelder hvordan fuktighet eller
vannskade vises i et infrarødt bilde.
For eksempel skjer oppvarming og avkjøling av disse delene med forskjellige hastighet, avhengig av materialet og tiden på dagen. Derfor er det viktig at man benytter
andre metoder, og at man sjekker om det er fuktighet eller vannskade.
Figur
Bildet under viser omfattende vannskade på en yttervegg. Vannet har trengt inn i den
ytre fasaden på grunn av at vinduskarmen er montert feil.
10739503;a1
46
15 – Applikasjonseksempler
15.2
Defekt kontakt i sokkel
Generelt
Avhengig av hvilken type tilkobling en sokkel har, kan en ledning som er koblet feil
føre til lokal temperaturøkning. Denne temperaturøkningen skyldes det reduserte
kontaktområdet mellom ledningen som kommer inn og sokkelens tilkoblingspunkt,
og kan føre til elektrisk brann.
OBS
Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan
forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde.
Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel,
eller at lasten er forskjellig.
Figur
Bildet under viser tilkobling av en kabel til en sokkel, hvor feil kontakt i tilkoblingen
har ført til lokal temperaturøkning.
10739603;a1
47
15.3
Oksidert sokkel
Generelt
Avhengig av sokkeltype og miljøet sokkelen er installert i, kan det oppstå oksideringer
på sokkelens kontaktflater. Disse oksideringene kan føre til lokalt økt motstand når
sokkelen er lastet. I et infrarødt bilde kan dette sees som lokal temperaturøkning.
OBS
Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan
forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde.
Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel,
eller at lasten er forskjellig.
Figur
Bildet under viser en serie med sikringer hvor én sikring har økt temperatur på kontaktflatene mot sikringsholderen. På grunn av det blanke metallet i sikringsholderen,
er ikke temperaturøkningen synlig der, mens den er synlig på det keramiske materialet
til sikringen.
10739703;a1
48
15.4
Dårlig isolasjon
Generelt
Dårlig isolasjon kan skyldes at isolasjonen mister volum i tidens løp, og dermed ikke
fyller hulrommet i en vegg skikkelig.
Med et infrarødt kamera kan du se om isolasjonen er dårlig, fordi den enten har en
annen evne til å lede varme enn seksjonene med korrekt installert isolasjon, og/eller
kameraet kan vise området hvor luft trenger inn i bygningskroppen.
OBS
Når du inspiserer en bygning, skal temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden
minst være 10°C. Stusser, vannrør, betongsøyler og lignende komponenter kan ligne
på dårlig isolasjon i et infrarødt bilde. Mindre forskjeller kan også oppstå naturlig.
Figur
I bildet under mangler det isolasjon i taket. På grunn av manglende isolasjon er luften
tvungtet til å finne veien inn i takstrukturen, noe som gir et annet karakteristisk utseende i det infrarøde bildet.
10739803;a1
49
15.5
Trekk
Generelt
Det kan oppstå trekk under gulvlister, rundt dører og vinduskapslinger og over taklister. Ofte kan man se denne typen trekk med et infrarødt kamera, da en kjøligere
luftstrøm avkjøler flaten rundt.
OBS
Når du undersøker trekken i et hus, bør det være undertrykk i huset. Lukk alle dører,
vinduer og ventilasjonskanaler, og la kjøkkenviften gå en stund før du tar infrarøde
bilder.
Et infrarødt bilde av trekk viser ofte et typisk strømningsmønster. Du ser dette
strømningsmønsteren tydelig i bildet under.
Husk også at trekk kan være innelukket varme fra gulvvarme.
Figur
Bildet under viser en takluke hvor manglende installasjon har ført til betydelig trekk.
10739903;a1
50
16
Introduksjon til
bygningstermografi
16.1
Begrenset ansvar
16.1.1
Merknad om opphavsrett
Noen kapitler og/eller bilder i dette kapitlet er beskyttet av opphavsrett som tilhører
følgende organisasjoner og selskaper:
■
■
■
■
■
FORMAS—The Swedish Research Council for Environment, Agricultural Sciences
and Spatial Planning, Stockholm, Sweden
ITC—Infrared Training Center, Boston, MA, United States
Stockton Infrared Thermographic Services, Inc., Randleman, NC, United States
Professional Investigative Engineers, Westminster, CO, United States
United Kingdom Thermography Association (UKTA)
16.1.2
Opplæring & sertifisering
Gjennomføring av bygningstermografi krever omfattende opplæring og erfaring,
og kan kreve sertifisering fra nasjonale eller regionale standardiseringsorganisasjoner. Dette kapitlet er kun ment som en introduksjon av bygningstermografi.
Brukeren anbefales på det sterkeste å gjennomføre relevante kurser.
Du finner mer informasjon om opplæring i bygningstermografi på følgende
nettsted:
http://www.infraredtraining.com
16.1.3
Nasjonale eller regionale bygningsforskrifter og lover
Kommenterte bygningskonstruksjoner i dette kapitlet kan avvike fra konstruksjonene
som benyttes i de enkelte land. For mer informasjon om konstruksjonsdetaljer og
standardprosedyrer, henvises til nasjonale og regionale bygningsforskrifter og -lover.
16.2
Viktig
Det er ikke sikkert at alle kamerafunksjoner og egenskaper som er beskrevet i dette
kapitlet støttes av kamerakonfigurasjonen din.
51
16 – Introduksjon til bygningstermografi
16.3
Typiske feltundersøkelser
16.3.1
Retningslinjer
Som anmerket i etterfølgende kapitler finnes det et antall generelle retningslinjer
brukeren må ta hensyn til når man gjennomfører inspeksjon med bygningstermografi.
Dette kapitlet gir et sammendrag av disse retningslinjene.
16.3.1.1
■
■
■
Generelle retningslinjer
Emissiviteten til de fleste bygningsmaterialer ligger mellom 0,85 og 0,95. Det er
derfor et bra utgangspunkt å stille emissivitetsverdien i kameraet på 0,90.
Infrarød inspeksjon må aldri benyttes alene som beslutningsgrunnlag for videre
tiltak. Verifiser alltid antagelser og funn ved å benytte andre metoder, som for eksempel konstruksjonstegninger, fuktighetsmålinger, datalogging av fuktighet &
temperatur, testing på sporgasser etc.
Endre nivå og område for å justere det infrarøde bildet termisk og for å avdekke
flere detaljer. Figuren under viser forskjellen mellom et termisk ujustert og et termisk
justert infrarødt bilde.
10552103;a2
Figur 16.1 TIL VENSTRE: Et termisk ujustert infrarødt bilde; TIL HØYRE: Et termisk justert infrarødt bilde,
etter at nivå og område er endret.
16.3.1.2
■
■
Retningslinjer for deteksjon av fuktighet, deteksjon av mugg &
deteksjon av vannskader
Enkelte ganger vil ikke bygningsdefekter som skyldes fuktighet og vannskader vises
før flatene eksponeres for varme, som for eksempel fra solstråling.
Tilstedeværelse av vann endrer den termiske ledningsevnen og den termiske
massen til bygningsmaterialer. Det kan også endre overflatetemperaturen til bygningsmaterialene på grunn av nedkjøling som følge av fordamping. Termisk ledningsevne er et materiales evne til å lede varme, mens den termiske massen er
dets evne til å lagre varme.
52
■
Infrarød inspeksjon detekterer ikke mugg direkte, men brukes til å finne fuktighet
hvor det kan utvikle seg mugg, eller hvor det allerede har utviklet seg mugg. Mugg
krever temperaturer i området +4°C til 38°C, næringstilførsel og fuktighet for å
kunne gro. Fuktighet over 50% kan være tilstrekkelig til å få mugg til å gro.
10556003;a1
Figur 16.2 Muggspore sett i mikroskop
16.3.1.3
■
■
■
■
Retningslinjer for deteksjon av luftinntrenging & dårlig isolasjon
For å oppnå svært nøyaktige kameramålinger, måler man temperaturen og legger
inn denne verdien i kameraet.
Det anbefales at man sørger for trykkforskjell mellom utsiden og innsiden av bygningskroppen. Dette gjør det lettere å analysere infrarøde bilder og avdekke svakheter som ikke ville vært synlig på annen måte. Selv om det anbefales et negativt
trykk på mellom 10 og 50 Pa, kan man utføre inspeksjoner med lavere negativt
trykk. For å få til dette lukker man alle vinduer, dører og ventilasjonskanaler og lar
avtrekksviften i kjøkkenet gå en stund til man har et negativt trykk på 5–10 Pa
(gjelder kun for privatboliger).
Det anbefales en temperaturforskjell mellom innsiden og utsiden av bygningen på
10–15°C. Inspeksjoner kan utføres ved lavere temperaturforskjeller, men dette vil
vanskeliggjøre analysen av de infrarøde bildene.
Unngå direkte sollys den delen av bygningskroppen, som f.eks. fasaden, som skal
inspiseres fra innsiden. Sollyset vil varme opp fasaden og utligne temperaturforskjellene på innsiden, og dermed skjule svakhetene i bygningskroppen. Våren,
med lave nattetemperaturer (±0°C) og høye dagtemperaturer (+14°C) er spesielt
risikable.
53
16.3.2
Om deteksjon av fuktighet
Fuktighet i bygningskroppen kan komme fra flere kilder, som f.eks.:
Utvendige lekkasjer, som oversvømmelser, brannhydranter som lekker etc.
Innvendige lekkasjer, som lekkasjer fra vannrør, kloakkrør etc.
Kondensering, som er fuktighet som utfelles av luften og kondenserer på kalde
overflater.
Bygningsfuktighet, som er fuktighet som finnes i bygningsmaterialene før huset
settes opp.
Vann som ligger igjen etter brannslokking.
■
■
■
■
■
Som en ikke-destruktiv metode har infrarøde kameraer flere fordeler i forhold til andre
metoder, og noen ulemper.
Fordeler
■
■
■
■
■
Ulemper
Metoden er hurtig.
Metoden krever ikke inngrep.
Metoden krever ikke at beboere må flytte ut.
Metoden viser funnene visuelt i et bilde.
Metoden bekrefter feilstedene og hvordan fuktigheten sprer seg.
■
■
Metoden detekterer bare forskjellene i overflatetemperatur og kan ikke se gjennom vegger.
Metoden kan ikke detektere skader under
overflaten, som mugg eller strukturelle skader.
16.3.3
Deteksjon av fuktighet (1): Tak med lav takvinkel på yrkesbygg
16.3.3.1
Generell informasjon
Tak med lav takvinkel er den vanligste typen tak på yrkesbygg, som lager, industribygg, verksteder etc. Hovedfordelen i forhold til tak med brattere takvinkel, er lavere
materialkostnader og lavere kostnadene til oppsetting av taket. Men på grunn av
konstruksjonen faller ikke is og snø ned av seg selv, slik tilfelle er for tak med brattere
takvinkel. Derfor må taket være kraftigere dimensjonert for å tåle vekten av både takkonstruksjonen og snø, is og regn.
Selv om det er fordelaktig med en grunnleggende forståelse av tak med lav takvinkel
på yrkesbygg når man utfører en termografisk inspeksjon av taket, trenger man ikke
ekspertkunnskap. Det finnes et stort antall grunnprinsipper for tak med lav takvinkel
på yrkesbygg, både når det gjelder materialer og konstruksjon, og den som skal utføre den infrarøde inspeksjonen kan ikke kjenne dem alle. Hvis man trenger tilleggsinformasjon om et bestemt tak, kan arkitekten eller entreprenøren normalt levere relevant informasjon.
Vanlige årsaker til at tak svikter er beskrevet i tabellen under (fra SPIE Thermosense
Proceedings Vol. 371 (1982), s. 177).
54
Årsak
%
Dårlig håndverk
47,6
Trafikk på taket
2,6
Dårlig konstruksjon
16,7
Innelukket fuktighet
7,8
Materialer
8,0
Alder & værslitasje
8,4
Mulige lekkasjesteder inkluderer følgende:
■
■
■
■
■
Beslag
Drenering
Gjennomføringer
Skjøter
Blemmer
16.3.3.2
■
■
■
■
■
Sikkerhetstiltak
Det anbefales at minimum to personer, og helst tre eller flere personer, går opp på
taket.
Sjekk at taket konstruksjonsmessig kan gås på ved å inspisere undersiden av det.
Unngå å tråkke på blemmer, som er vanlige på tak belagt med asfalt og grus.
Ha mobiltelefon eller kommunikasjonsradio tilgjengelig for nødstilfeller.
Informer det lokale politiet og sikkerhetspersonell på anlegget når inspeksjoner
utføres på nattestid.
55
16.3.3.3
Kommenterte bygningskonstruksjoner
Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktighetsproblemer på tak med
lav takvinkel på yrkesbygg.
Konstruksjonstegning
Kommentar
10553603;a2
Utilstrekkelig forsegling av takmembran rundt rør
og ventilasjonskanaler fører til lekkasje rundt disse.
10553703;a2
Takmembranen er ikke skikkelig forseglet rundt
takluker.
56
Kommentar
10553803;a2
Avløpskanalene er plassert for høyt og med for liten
helling. Noe av vannet blir stående i avløpskanalene etter at det har regnet. Dette kan føre til lekkasjer rundt kanalen.
10553903;a2
Utilstrekkelig tetting mellom takmembranen og takutløpet fører til lokale lekkasjer rundt takutløpet.
16.3.3.4
Kommenterte infrarøde bilder
Hvordan finner du våt isolasjon under takoverflaten? Når selve overflaten, inklusive
grus eller ballast, er tørr, vil hele taket være varmt på en dag hvor solen skinner. Tidlig
på kvelden, hvis himmelen er skyfri, vil taket kjøles ned fordi det stråler ut varme. Siden
våt isolasjon har høyere termisk kapasitet, vil den holde seg varm lenger enn tørr
isolasjon. Dette vil være synlig i det infrarøde kameraet (se bildene under). Teknikken
er spesielt effektiv på tak med absorberende isolasjon – som trefiber, glassfiber og
perlitt – hvor de termiske mønstrene korrelerer nesten perfekt med fuktighet.
57
Infrarøde inspeksjoner av tak med ikke-absorberende isolasjon, som er vanlige i
mange ettlagssystemer, er vanskeligere å diagnostisere fordi mønstrene er mer diffuse.
Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktighetsproblemer på tak
med lav takvinkel på yrkesbygg:
Infrarødt bilde
Kommentar
10554003;a1
Deteksjon av fuktighet på et tak, registrert tidlig på
kvelden.
Fordi de utsatte bygningsmaterialene har en høyere termisk masse, vil temperaturen her reduseres
saktere enn på de omkringliggende områdene.
10554103;a1
Vannskadete takelementer og isolasjon identifisert
med infrarød skanning fra undersiden av tak som
er bygd opp over betongbjelker.
Påvirkede områder er kaldere enn de omkringliggende områdene som er i orden, på grunn av
ledningsevnen og/eller den termiske lagringseffekten.
10554203;a1
Undersøkelse på dagtid av oppbygd tak med lav
takvinkel i yrkesbygg.
Påvirkede områder er kaldere enn de omkringliggende tørre områdene som er i orden, på grunn
av ledningsevnen og/eller den termiske lagringseffekten.
58
16.3.4
Deteksjon av fuktighet (2): Fasader i yrkesbygg & privatboliger
16.3.4.1
Termografi har vist seg å være uvurderlig ved vurdering av inntrenging av fuktighet i
fasader på yrkesbygg og privatboliger. Det er lettere å trekke konklusjoner når man
kan fremlegge en fysisk illustrasjon av veien fuktigheten trenger inn, enn å bruke
fuktmåleprober. Samtidig er metoden mer kosteffektiv enn store testinnkappinger.
16.3.4.2
Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktighetsproblemer på tak med
lav takvinkel på yrkesbygg og privatboliger.
Kommentar
10554303;a2
Slagregn trenger inn i fasaden gjennom dårlige
skjøter. Fuktighet bygger seg opp i muren over
vinduer.
10554403;a2
Slagregn treffer vinduet i vinkel. Det meste av regnet renner av vindusbeslaget, men noe av det finner veien inn i muren der denne møter undersiden
av beslaget.
59
Kommentar
10554503;a2
Regnet treffer fasaden i vinkel og trenger inn i
pussen gjennom sprekker. Vannet følger deretter
innsiden av pussen og fører til frostsprenging.
10554603;a2
Regnet spruter på fasaden og trenger inn i pussen
og muren gjennom absorpsjon, noe som fører til
frostsprenging.
60
16.3.4.3
Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktproblemer på fasader i
yrkesbygg & privatboliger.
Infrarødt bilde
Kommentar
10554703;a1
Feil avsluttet og forseglet steinavblending mot
vindusrammen og manglende beslag har ført til
inntrenging av fukt i vagghulrommet og inn i rommet.
10554803;a1
Migrering av fuktighet inn i tørr vegg og innvendige
bygningskomponenter på grunn av kappilærkreftene, skyldes utilstrekkelig klaring og helningen
på vinylkledt fasade på en boligblokk.
16.3.5
Deteksjon av fuktighet (3): Dekker & balkonger
16.3.5.1
Selv om det finnes forskjellige designer, materialer og konstruksjoner, har dekker,
som for eksempel dekker på torg, i gårdsrom etc., de samme problemene med fuktighet og lekkasjer som tak med lav takvinkel i yrkesbygg. Utilstrekkelige beslag,
dårlig forseglede membraner, og utilstrekkelig drenering kan gi store skader i de
underliggende bygningskroppene.
Balkonger, selv om de er mindre i størrelse, trenger samme omhyggelige design,
valg av materialer og håndverk som alle andre bygningskonstruksjoner. Fordi balkonger vanligvis bare er festet på en av sidene, vil fukt føre til korrosjon på avstivere og
betongforsterkinger, noe som kan forårsake problemer og gi farlige situasjoner.
61
16.3.5.2
Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktproblemer på dekker og balkonger.
Kommentar
10555203;a2
Utilstrekkelig forsegling av belegging og membran
på takutløp fører til lekkasjer når det regner.
10555103;a2
Manglende beslag der dekket er festet til vegg fører
til at regnet trenger inn i betong og isolasjon.
62
Kommentar
10555003;a2
Vannet har trengt inn i betongen på grunn av for
dårlig dimensjonert skjørt og har ført til at betongen
har gått i oppløsning og armeringen har korrodert.
FARE FOR SIKKERHETEN!
10554903;a2
Vannet har trengt inn i pussen og underliggende
mur der håndtak er festet til veggen.
FARE FOR SIKKERHETEN!
63
16.3.5.3
Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktproblemer på dekker og
balkonger.
Infrarødt bilde
Kommentar
10555303;a1
Utilstrekkelige beslag der balkong er festet til
veggen og manglende drenering rundt kanten har
ført til at vann har trengt inn i trebjelken som holder
holder en utvendig svalgang festet til loftet.
10555403;a1
Manglende dreneringsvinge eller -medium i en
underjordisk parkeringsgarasje førte til at det ble
stående vann mellom betongdekket og slitasjelaget
i gulvet.
16.3.6
Deteksjon av fuktighet (4): Rørbrudd & lekkasjer
16.3.6.1
Vann fra ødelagte rør kan ofte føre til alvorlige skader på bygningskonstruksjonen.
Små lekkasjer kan være vanskelige å finne, men kan over år trenge inn i bærevegger
og fundamenter slik at det ikke er mulig å reparere disse.
Ved å ta i bruk bygningstermografi på et tidlig stadium etter at man har fått mistanke
om at det har oppstått rørbrudd og lekkasjer, kan man oppnå vesentlige besparelser
i materiell og arbeid.
64
16.3.6.2
Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av lekkasjer fra & rørbrudd.
Infrarødt bilde
Kommentar
10555503;a1
Sporing av fuktighet som har migrert langs stålbjelker inne i tak i en enebolig hvor det har oppstått
ledningsbrudd.
10555603;a1
Vann fra lekkasjen i røret hadde migrert lenger enn
det entreprenøren fant ut ved å skjære seg inn bak
tapetet og montere avfuktere.
65
Infrarødt bilde
Kommentar
10555703;a1
Det infrarøde bildet av denne vinylbelagte 3-etasjes
blokken viser veien en større lekkasje har tatt fra
en vaskemaskin i tredje etasje, og hvor lekkasjen
er fullstendig skjult inne i veggen.
10555803;a1
Vannlekkasje på grunn av dårlig forsegling mellom
gulvavløp og fliser.
66
16.3.7
Luftinntrenging
16.3.7.1
På grunn av vindtrykket på en bygning, temperaturforskjellene mellom innsiden og
utsiden av bygningen, og det faktum at de fleste bygninger bruker avtrekksvifter til å
trekke ut brukt luft av bygninger, kan man forvente et negativt trykk på 2–5 Pa. Når
dette negative trykket fører til at kald luft kommer inn i bygningskroppen som følge
av svakheter i bygningsisolasjonen og/eller bygningsforseglingen, har det oppstått
en såkalt luftinntrenging. Luftinntrenging kan forventes i skjøter og sømmer i bygningskonstruksjonen.
På grunn av det faktum at luftinntrenging skaper en strøm av kald luft inn i f.eks. et
rom, kan dette påvirke inneklimaet i vesentlig grad. Selv så svake luftstrømmer som
0,15 m/s registreres vanligvis av beboerne, selv om disse luftstrømmene kan være
vanskelig å detektere med vanlige måleinstrumenter.
På et infrarødt bilde kan luftinntrengingen identifiseres med sitt typiske strålemønster,
som sprer seg fra utløpspunktet i bygningskonstruksjonen, f.eks. fra baksiden av en
lekt. Områder med luftinntrenging vil vanligvis ha lavere temperatur enn områder hvor
bare isolasjonen er mangelfull. Dette skyldes nedkjølingsfaktoren fra luftstrømmen.
16.3.7.2
Dette kapitlet viser noen typiske eksempler på detaljer av bygningskonstruksjoner
hvor det kan oppstå luftinntrenging.
Kommentar
10552503;a2
Utilstrekkelig isolasjon i takfoten på et mursteinshus som skyldes feilmonterte isolasjonsmatter i
glassfiber.
Luften trenger inn i rommet fra baksiden av taklisten.
67
Kommentar
10552303;a2
Dårlig isolasjon gir luftstrøm. Dette skyldes feilmonterte glassfiber-isolasjonsmatter.
Luften trenger inn i rommet fra baksiden av taklisten.
10552603;a2
Luftinntrenging i betonggulv over et kryperom på
grunn av sprekker i mursteinsfasaden.
Luften trenger inn i rommet under lekten.
68
16.3.7.3
Dette kapitlet viser noen typiske infrarøde bilder av detaljer av bygningskonstruksjoner
hvor det har oppstått luftinntrenging.
Infrarødt bilde
Kommentar
10552703;a1
Luftinntrenging fra baksiden av en lekt. Legg merke
til det typiske strålemønstret.
10552803;a1
Det hvite området til venstre er en radiator.
10552903;a1
69
16.3.8
Dårlig isolasjon
16.3.8.1
Dårlig isolasjon fører ikke nødvendigvis til luftinntrenging. Hvis isolasjonsmatter i
glassfiber monteres feil, vil det oppstå luftlommer i bygningskroppen. Fordi disse
luftlommene har en annen termisk ledningsevne enn områder hvor isolasjonsmattene
er riktig installert, er det mulig å oppdage disse luftlommene ved å benytte bygningstermografi.
Som tommelfingerregel vil områder med dårlig isolasjon typisk ha høyere temperatur
enn der det har oppstått luftinntrenging.
Når man utfører inspeksjoner med bygningstermografi for å avdekke dårlig isolasjon,
må man være oppmerksom på følgende deler av bygningskroppen, som kan se ut
som de er dårlig isolert på det infrarøde bildet:
■
■
■
■
■
■
Skjøter i tre, stusser, taksperrer, bjelker
Dragere og bærebjelker i stål
Vannrør inne i vegger, tak og gulv
Elektriske installasjoner inne i vegger, tak og gulv, som kabelføringer, rør etc.
Betongsøyler inne i tømmervegger
Ventilasjonskanaler & luftkanaler
16.3.8.2
Dette kapitlet viser noen typiske eksempler på detaljer av bygningskonstruksjoner
med dårlig isolasjon:
Kommentar
10553203;a2
Dårlig isolasjon (og luftinntrenging) på grunn av
utilstrekkelig isolering med isolasjonsmatter rundt
elektrisk hovedtilførsel.
Denne typen dårlig isolasjon vises som mørke
områder i et infrarødt bilde.
70
Kommentar
10553103;a2
Dårlig isolasjon på grunn av utilstrekkelig isolering
med isolasjonsmatter rundt en gulvbjelke i loftet.
Kald luft trenger inn i konstruksjonen og kjøler ned
innsiden av taket.
10553003;a2
Dårlig isolasjon på grunn av utilstrekkelig isolering
med isolasjonsmatter danner en luftlomme på utsiden av en skråtak.
71
16.3.8.3
Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av dårlig isolasjon.
Infrarødt bilde
Kommentar
10553303;a1
Dårlig isolasjon i et mellomgulv. Svakhetene kan
skyldes enten manglende isolasjonsmatter eller
feilmonterte isolasjonsmatter (luftlommer).
10553403;a1
Feilmonterte glassfibermatter i himling.
72
Infrarødt bilde
Kommentar
10553503;a1
Dårlig isolasjon i et mellomgulv. Svakhetene kan
skyldes enten manglende isolasjonsmatter eller
feilmonterte isolasjonsmatter (luftlommer).
73
16.4
Bygningsteknikk
16.4.1
Behovet for energieffektive konstruksjoner har økt vesentlig i det siste. Utviklingen
innen energiforsyningen, sammen med behovet for godt innemiljø, har ført til enda
større krav til både funksjonen til bygningens termiske isolasjon og luftttetthet, samt
effektiviteten til varme- og ventilasjonsanleggene.
Dårlig isolasjon og manglende tetthet i godt isolerte og lufttette konstruksjoner kan
påvirke energitapene svært mye. Mangler i bygningens termiske isolasjon og lufttetthet
fører ikke bare til fare for større energiforbruk og høyere vedlikeholdskostnader, de
kan også føre til dårligere innemiljø.
Isolasjonen i en bygning uttrykkes som oftest i dens termiske resistans eller termiske
transmisjonskoeffisient (U-verdi) for de forskjellige delene av bygningen. Den oppgitte
termiske resistansen representerer imidlertid sjelden et mål på de virkelige energitapene i bygningen. Luftlekkasjer fra skjøter og koblinger som ikke er lufttette og som
er utilstrekkelig fylt med isolasjon øker i vesentlig grad avvikene fra de beregnede og
forventede verdiene.
Verifisering av at de forskjellige materialene bygningselementene holder de lovte
egenskapene skjer gjennom laboratorietesting. Ferdige bygg må kontrolleres og inspiseres for å sikre at den tiltenkte isolasjonen og lufttettheten virkelig oppnås.
I bygningskonstruksjoner brukes termografi til å studere temperaturvariasjoner over
konstruksjonens overflate. Variasjonene i konstruksjonens termiske motstand kan,
under bestemte forhold, gi temperaturvariasjoner på overflaten. Lekkasje av kald (eller
varm) luft gjennom konstruksjonen påvirker også variasjonene i overflatetemperatur.
Dette betyr at dårlig isolasjon, termiske broer og luftlekkasjer i bygningens lukkende
strukturelle komponenter kan lokaliseres og overvåkes.
Termografi i seg selv viser ikke direkte konstruksjonens termiske motstand eller lufttetthet. Der det er behov for kvantifisering av den termiske resistansen eller lufttettheten,
må det foretas tilleggsmålinger. Termografisk analyse av bygninger baserer seg på
forutsetninger når det gjelder temperatur og trykk over strukturen.
Detaljer, former og kontraster i det termiske bildet forandrer seg svært tydelig avhengig
av endringer i disse parametrene. Dybdeanalyse og tolking av termiske bilder krever
dyptgående kunnskap om områder som materialer og strukturelle egenskaper, påvirkningen fra klimaet og de siste innen måleteknikk. For å kunne vurdere måleresultatene, stilles det spesielle krav til kunnskap og erfaring til de som utfører målingene,
f.eks. gjennom autorisering av nasjonale eller regionale standardiseringsorganisasjoner.
74
16.4.2
Effektene av testing og sjekking
Det kan være vanskelig å forutse hvor god den termiske isolasjonen og lufttettheten
i en ferdig bygning er. Bestemte faktorer påvirker resultatet når man monterer forskjellige komponenter og bygningselementer som kan ha stor innflytelse på sluttresultatet.
Effektene av transport, håndtering og lagring på byggeplassen og måten arbeidet
utføres på kan ikke vurderes på forhånd. For å sikre at man oppnår den tiltenkte
funksjonen, er det nødvendig med testing og kontroll når bygningen står ferdig.
Moderne isolasjonsteknologi har redusert det teoretiske behovet for oppvarming.
Dette betyr imidlertid at relativt små feil, men som finnes på viktige steder, som f.eks.
lekke skjøter eller feilmontert isolasjon, kan få betydelige konsekvenser både når det
gjelder varme og komfort. Verifiserende tester, f.eks. ved bruk av termografi, har bevist
sin verdi, både fra konstruktørens, entreprenørens og utviklerens ståsted, og også
fra eiendomsbesitterens og brukerens ståsted.
■
■
■
■
Fra designerens ståsted er det viktig å forstå funksjonen til de forskjellige bygningskonstruksjonene, slik at designet kan ta hensyn til både byggemåter og funksjonelle
krav. Designere må også kjenne hvordan forskjellige materialer og kombinasjon
av materialer fungerer i praksis. Effektiv testing og kontroll, samt tilbakemelding
fra forsøk, kan benyttes til å oppnå ønsket utvikling på dette området.
Entreprenøren er interessert i ytterligere testing og inspeksjon, for å sikre at konstruksjonen holder forventet funksjon som oppfyller kravene i regelverk fra myndigheter og kontraktsdokumenter. Entreprenøren ønsker å vite på et tidlig tidspunkt i
byggeprosessen om det er nødvendig med endringer, slik at man kan unngå systematiske feil. Under byggingen må man gjennomføre kontroller av de første leilighetene av flere leiligheter som skal bygges. Tilsvarende kontroller må foretas etter
hvert som produksjonen fortsetter. På denne måten kan man forhindre systematiske
feil og unngå unødvendige kostnader og problemer i framtiden. Denne sjekken er
til fordel både for produsenter og brukere.
For utvikleren og eiendomsbesitteren er det avgjørende at bygningene kontrolleres
når det gjelder varmeøkonomi, vedlikehold (skader som skyldes fukt og inntrenging
av fukt), og komforten for beboerne (f.eks. nedkjølte flater og luftbevegelser i sones
med beboere).
For brukeren er det viktig at fullførte produkter oppfyller de lovte kravene når det
gjelder bygningens termiske isolasjon og lufttetthet. For enkeltpersonen betyr
huskjøp en vesentlig økonomisk forpliktelse, og kjøperen ønsker derfor å vite at
konstruksjonsfeil ikke kan få alvorlige økonomiske eller helsemessige konsekvenser.
Effektene av testing og kontroll av isolasjonen i bygningen og lufttettheten er delvis
fysiologisk og delvis økonomisk.
75
Den fysiologiske opplevelsen av inneklimaet er svært subjektivt, og varierer i forhold
til kroppens varmebalanse og måten den enkelte opplever temperatur på. Opplevelsen
av klimaet avhenger både av innetemperaturen og de omgivende overflatene. Lufthastigheten og luftfuktigheten til inneluften er også viktig. Fysiologisk produserer
trekk følelsen av lokal nedkjøling av kroppen. Dette skyldes
■
■
■
for store luftbevegelser i beboelsessonen ved normal lufttemperatur;
normal luftbevegelse i beboelsessonen, men for lav romtemperatur;
vesentlig utveksling av varme gjennom stråling fra kald overflate.
Det er vanskelig å vurdere de kvantitative effektene av testing og kontroll av bygningens
termiske isolasjon.
Undersøkelser har vist at utilstrekkelig termisk isolasjon og lufttetthet i bygningen fører
til varmetap som er 20–30% høyere enn forventet. Overvåking av energiforbruket før
og etter korrigerende tiltak i relativt store blokker har også vist dette. De gjengitte
verdiene er sannsynligvis ikke representative generelt, fordi prøveresultater ikke kan
sies å være signifikante for hele bygningen. Nøye vurdering kan imidlertid føre til at
effektiv testing og kontroll av bygningens termiske isolasjon og lufttetthet kan føre til
en reduksjon i energiforbruket med omtrent 10%.
Forskning viser også at økt energiforbruk som følge av feil ofte fører til at beboerne
øker innetemperaturen med én til noen få grader over normalen, for å kompensere
for de negative virkningene av termisk stråling mot de kalde flatene eller følelsen av
luftbevegelse i rommet.
16.4.3
Feilkilder ved termografi
Under en termografisk undersøkelse er det under normale forhold lav fare for å
blande temperaturvariasjoner som oppstår på grunn av mangelfull isolasjon, med
temperaturvariasjoner som skyldes naturlig ventilasjon U langs varme flater til en
konstruksjon.
Temperaturendringer som skyldes variasjoner i U-verdien skjer generelt gradvis og
symmetrisk fordelt over flaten. Variasjoner av denne typen inntreffer selvfølgelig i
vinkler mellom tak og gulv og hjørner.
Temperaturendringene forbundet med luftlekkasjer eller mangelfull isolasjon er i de
fleste tilfeller åpenbar med sine karakteristisk formede skarpe konturer. Temperaturmønstret er vanligvis asymmetrisk.
Under termografi og når man tolker et infrarødt bilde, kan sammenligning av infrarøde
bilder gir verdifull informasjon.
De vanligste kildene til feil i infrarøde bilder er
■
effekten fra sol på flaten som termograferes (solen skinner gjennom et vindu);
76
■
■
■
■
varme radiatorer med rør;
lys rettet mot, eller plassert i nærheten av, flaten som måles;
luftstrømmer (f.eks. fra luftinntak) rettet på flaten;
effekten fra fuktavsetninger på flaten.
Det må ikke utføres termografi på flater som solen skinner på. Hvis det er fare for
påvirkning fra sollys, må vinduene dekkes til (stenge sjalusier). Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte bygningsdefekter eller problemer (typisk fuktproblemer) bare
kommer til syne når flaten varmes opp, f.eks. av solen.
Ytterligere informasjon om deteksjon av fuktighet finner du i kapittel 16.3.2 – Om deteksjon av fuktighet på side 54.
En varm radiator vises som en lys lysflate i et infrarødt bilde. Overflatetemperaturen
på en vegg ved siden av en radiator er forhøyd, noe som kan skjule eventuelle feil.
For å unngå feilpåvirkning fra varme radiatorer, stenges de av en kort stund før målingen foretas. Avhengig av konstruksjonen av bygningen (lav eller høy masse), kan det
være nødvendig å stenge av disse flere timer før den termografiske undersøkelsen
gjennomføres. Lufttemperaturen i rommet må ikke falle så mye at den påvirker temperaturfordelingen på flaten til konstruksjonen. Elektriske ovner har liten tidsforsinkelse,
slik at de kjøler seg ned relativt raskt når de er slått av (20–30 minutter).
Lys plassert mot vegger må slås av når infrarøde bilder tas.
Under en termografisk undersøkelse må det ikke forekommer forstyrrende luftstrømmer
(f.eks. åpne vinduer, åpne ventiler, vifter rettet mot flatene som skal måles), da dette
kan påvirke flatene som termograferes.
Alle våte flater, f.eks. som skyldes kondensering, har en bestemt effekt på varmeoverføringen på flaten og på overflatetemperaturen. Når det er fuktighet på flaten, vil fordamping vanligvis trekke bort varme, slik at overflatetemperaturen reduseres med
flere grader. Det er fare for overflatekondensering på større termiske broer og der det
finnes feil på isolasjonen.
Signifikante feil av denne typen beskrevet her kan normalt detekteres og elimineres
før måling.
Hvis det under termografi ikke er mulig å skjerme flatene som måles fra forstyrrende
faktorer, må disse tas i betraktning når man tolker og evaluerer resultatene. Forholdene
termografi utføres under må registreres i detalj når hver måling tas.
16.4.4
Overflatetemperatur og luftlekkasjer
Feil i lufttettheten i bygningen som skyldes små gap i konstruksjonen kan oppdages
ved å måle overflatetemperaturen. Hvis det er negativt trykk i bygningen under undersøkelsen, vil luften strømme inn i rommet gjennom lekkasjen i bygningen. Kald luft
77
som strømmer gjennom små luftåpninger i veggen vil normalt senke temperaturen i
områdene som ligger inntil veggen. Resultatet er at en nedkjølt flate med en karakteristisk form utvikles på innsiden av veggen. Termografi kan benyttes til å detektere
nedkjølte flater. Luftbevegelser på veggen kan måles ved å benyttes en lufthastighetsmåler. Hvis det er positivt trykk inne i bygningen som skal undersøkes, vil varm luft
lekke ut gjennom åpningene i veggen og føre til lokalt varme flater rundt lekkasjen.
Størrelsen på lekkasjen avhenger delvis av åpningen og delvis av differansetrykket
over konstruksjonen.
16.4.4.1
Trykkforholdene i en bygning
De viktigste årsakene til differansetrykk over et konstruksjonselement i en bygning
er
vindforholdene rundt bygningen;
påvirkningen fra ventilasjonsanlegg;
temperaturforskjellene mellom uteluften og inneluften (termisk differansetrykk).
■
■
■
De virkelige trykkforholdene inne i en bygning skyldes vanligvis en kombinasjon av
disse faktorene.
Den resulterende trykkgradienten over de forskjellige konstruksjonselementene kan
illustreres av figuren på side 79. Uregelmessige vindeffekter på bygningen betyr at
trykkforholdene i virkeligheten kan være relativt variable og kompliserte.
Med stabilt vindtrykk gjelder Bernoullis lov:
hvor:
ρ
Luftens egenvekt i kg/m3
v
Vindhastigheten i m/s
p
Statisk trykk i Pa
og hvor:
betegner det dynamiske trykket, og p det statiske trykket. Summen av disse trykkene
gir totaltrykket.
78
Vindlasten mot en flate gjør at det dynamiske trykket blir et statisk trykk mot flaten.
Størrelse på dette statiske trykket bestemmes av, blant annet, formen på flaten og
vinkelen til vinden.
Andelen dynamisk trykk som blir et statisk trykk på flaten (pstat) bestemmes av det
som kalles stresskonsentrasjonsfaktoren:
Hvis ρ er 1,23 kg/m3 (egenvekten til luft ved +15°C), dette gir følgende lokale trykk
i vindstrømmen:
10551803;a1
Figur 16.3 Fordelingen av det resulterende trykket på fasadene til bygningen avhenger av vindeffekter,
ventilasjon og temperaturforskjellen mellom inne og ute. 1: Vindretning; Tu: Termodynamisk lufttemperatur
ute i K; Ti: Termodynamisk lufttemperatur inne i K.
79
Hvis hele det dynamiske trykket blir et statisk trykk, vil C = 1. Eksempler på fordeling
av stresskonsentrasjonsfaktoren for en bygning med forskjellige vindretninger er vist
i figuren på side 80.
Vinden forårsaker derfor et innvendig negativt trykk på vindsiden og et innvendig
positivt trykk på lesiden. Lufttrykket inne avhenger av vindforholdene, lekkasjene i
bygningen og hvordan disse er fordelt i forhold til vindretningen. Hvis lekkasjene i
bygningen er jevnt fordelt, vil det innvendige trykket variere med ±0.2 pstat. Hvis det
meste av lekkasjene er på vindsiden, vil det innvendige trykket øke noe. I motsatt tilfelle, hvis det meste av lekkasjene er på lesiden, vil det innvendige trykket falle.
10551903;a1
Figur 16.4 Stresskonsentrasjonsfaktor (C)-fordelinger for forskjellige vindretninger og vindhastigheter (v)
relativt til en bygning.
Vindforholdene kan variere mye over tid og mellom bygninger som ligger i nærheten
av hverandre. Når man utfører termografering, vil slike variasjoner ha en vesentlig
effekt på måleresultatene.
Eksperimenter har vist at differensialtrykket på en fasade som utsettes for en midlere
vindkraft på 5 m/s er omtrent 10 Pa.
80
Mekanisk ventilasjon gir et konstant negativt eller positivt trykk innvendig (avhengig
av retningen på ventilasjonen). Forskning har vist at det negative trykket som skyldes
mekanisk avtrekk (kjøkkenvifter) i små hus ligger mellom 5 og 10 Pa. I boligblokker
er det negative trykket fra kjøkkenviftene noe større, 10–50 Pa. Når man har såkalt
balansert ventilasjon (mekanisk styrt tilførsels- og avtrekksluft), justeres dette normalt
til et noe lavere undertrykk innvendig (3–5 Pa).
Differensialtrykket som skyldes temperaturforskjeller, den såkalt skorsteinseffekten
(forskjell i egenvekten til luften som skyldes temperaturforskjeller) betyr at det er et
negativt trykk i bygningens lavereliggende deler og et positivt trykk i høyereliggende
deler. I en bestemt høyde finnes det en nøytralsone hvor trykket innvendig og utvendig
er det samme, slik som figuren på side 82 viser. Dette differensialtrykket kan beskrives
av relasjonen:
Δp
Lufttrykkdifferensialen i konstruksjonen i Pa
g
9,81 m/s2
ρu
Luftens egenvekt i kg/m3
Tu
Termodynamisk lufttemperatur ute i K
Ti
Termodynamisk lufttemperatur inne i K
h
Avstand fra nøytralsone i meter
Hvis ρu = 1,29 kg/m3 (egenvekten til luft ved en temperatur på 273 K og ≈100 kPa),
produserer dette:
Med en forskjell på +25°C mellom inne- og utetemperaturen, er resultatet en trykkforskjell inne i konstruksjonen på omtrent 1 Pa/m høydeforskjell.
81
10552003;a1
Figur 16.5 Fordelingen av trykkene på en bygning med to åpninger og hvor temperaturen ute er lavere
enn temperaturen inne. 1: Nøytralsone; 2: Positivt trykk; 3: Negativt trykk; h: Avstand fra nøytralsonen i
meter.
Plasseringen av nøytralsonen kan variere, avhengig av lekkasjene i bygningen.. Hvis
lekkasjene er jevnt fordelt vertikalt, vil denne sonen befinne seg halvveis opp i bygningen. Hvis mer av lekkasjene er i den nedre delen av bygningen, vil dette flytte nøytralsonen nedover. Hvis mer av lekkasjene befinner seg i den øvre delen, vil dette flytte
nøytralsonen oppover. Når pipen går over taket, påvirker dette plasseringen av nøytralsonen mye. Dette kan føre til at det strømmer et negativt trykk gjennom hele bygningen. Denne situasjonen er vanligst i små bygninger.
I en større bygning, som i et stort industribygg, vil lekkasjer ved dørene og vinduene
i den nedre delen av bygningen føre til at nøytralsonen ligger omtrent en-tredel opp
i bygningen.
82
16.4.5
Måleforhold & målesesong
Foranstående oppsummerer følgende når det gjelder krav til måleforholdene når man
utfører termografiske undersøkelser i en bygning.
Termografi utføres slik at den negative påvirkningen fra utvendige klimafaktorer blir
så små som mulig. Bildeopptak skjer derfor innendørs, dvs. der er bygningen er
oppvarmet, og det er de varme flatene som undersøkes.
Utendørs termografi benyttes bare for å få referansemålinger av store fasader. I enkelte tilfeller, f.eks. hvor den termiske isolasjonen er svært dårlig, eller når man har
et innvendig positivt trykk, kan målinger utendørs være nyttige. Selv når man undersøker effektene av installasjoner plassert inne i bygningene, kan det forsvares å
foreta målingen utenfor bygningen.
Følgende forhold anbefales:
■
■
■
■
Lufttemperaturforskjellen i de relevante delene av bygningen må være minimum
+10°C i et antall timer før termografi foretas, og så lenge målingen tas. I samme
periode må ikke den omgivende temperaturforskjellen variere med mer enn ±30%
av forskjellen fra da man startet målingene. I løpet av termograferingen må ikke
innetemperaturen endre seg mer enn ±2°C.
I et antall timer før termograferingen og så lenge denne pågår, må ikke solen påvirke
relevante bygningsdeler.
Negativt trykk inne i konstruksjonen ≈ 10–50 Pa.
Når man utfører termografi for å finne kun luftlekkasjer i bygningens lukkede deler,
kan kravene til måleforhold reduseres. En forskjell på 5°C mellom inne- og utetemperaturen være tilstrekkelig for å kunne avsløre slike feil. For å være i stand til å
detektere luftlekkasjer, må man ta bestemte forholdsregler når det gjelder differensialtrykk, hvor omtrent 10 Pa burde være tilstrekkelig.
16.4.6
Tolking av infrarøde bilder
Hovedformålet med termografi er å lokalisere feil og defekter i den termiske isolasjonen
i yttervegger og gulvkonstruksjoner, og å bestemme type defekt og omfang. Måleoppgaven kan også formuleres på en slik måte at formålet med termografi er å bekrefte
om veggens som undersøkes har den lovte isolasjonen og lufttettheten. Lovt termisk
isolasjon for en vegg i forhold til konstruksjonen kan konverteres til en forventet fordeling av overflatetemperatur for flaten som undersøkes, hvis måleforholdene når
målingen tas er kjente.
I praksis omfatter metoden følgende:
Laboratorie- eller felttester benyttes til å produsere en forventet temperaturfordeling
i form av typiske eller sammenlignbare infrarøde bilder for vanlige veggkonstruksjoner,
som omfatter både feilfrie konstruksjoner og konstruksjoner med innebygde feil.
83
Eksempler på typiske, infrarøde bilder vises i kapittel 16.3 – Typiske feltundersøkelser
på side 52.
Hvis infrarøde bilder av konstriksjonsdeler tatt under feltmålinger er beregnet på å
benyttes til sammenligning av infrarøde bilder, vil oppbyggingen av konstruksjonen,
måten den er bygd på, og måleforholdene da det infrarøde bildet ble tatt, være kjent
i detalj og være dokumentert.
Hvis man under termografering skal være i stand til å kommentere årsakene til avvikene fra de forventede resultatene, må man kjenne de fysiske, meteriologiske og
konstruksjonsmessige forutsetningene.
Tolkingen av infrarøde bilder tatt under feltmålinger kan beskrives kort som følger:
Et sammenlignende infrarødt bilde av en feilfri konstruksjon velges på grunnlag av
veggkonstruksjonen under undersøkelsen, og med de samme forholdene som feltmålingen tas under. Et infrarødt bilde av bygningselementet som undersøkes sammenlignes så med det valgte infrarøde bildet. Alle avvik som ikke kan forklares gjennom
utformingen av konstruksjonen eller måleforholdene noteres som mistenkelig isolasjonsfeil. Type og omfang av feilen bestemmes normalt gjennom sammenligning
med infrarøde bilder som har forskjellige feil.
Hvis intet egnet sammenlignende infrarødt bilde er tilgjengelig, må evaluering og
vurdering gjøres på grunnlag av erfaring. Dette krever mer nøyaktig vurdering under
analysen.
Når man vurderer et infrarødt bilde, må følgende vurderes:
■
■
■
■
■
Uniform lysstyrke i infrarøde bilder av flater hvor det ikke finnes termiske broer
Regularitet og forekomst av nedkjølte flater, f.eks. i hjørner
Konturer og karakteristiske former i de nedkjølte område
Målt temperaturforskjell mellom konstruksjonens overflatetemperatur og valgt
nedkjølt flate
Kontinuitet og uniformitet til isotermkurven på flaten. I kameraprogrammet kalles
isotermfunksjonen Isoterm eller Fargealarm, avhengig av kameramodell.
Avvik og uregelmessigheter i utseendet til det infrarøde bildet indikerer ofte isolasjonsfeil. Det kan åpenbart forekomme store variasjoner i utseendet til infrarøde bilder av
konstruksjoner med feil på isolasjonen. Enkelte typer isolasjonsfeil har en karakteristisk
form i det infrarøde bildet.
Kapittel 16.3 – Typiske feltundersøkelser på side 52 viser eksempler på tolkning av
infrarøde bilder.
Når man tar infrarøde bilder av samme bygning, må de infrarøde bildene fra forskjellige områder tas med de samme innstillingene på det infrarøde kameraet, da dette
gjør sammenligningen av de forskjellige flatene enklere.
84
16.4.7
Fuktighet & duggpunkt
16.4.7.1
Relativ & absolutt fuktighet
Fuktighet kan uttrykkes på to forskjellige måter, enten som relativ fuktighet eller som
absolutt fuktighet. Relativ fuktighet uttrykkes i prosent av hvor mye vann et bestemt
volum med luft kan inneholde ved en bestemt temperatur, mens absolutt fuktighet
uttrykkes i vektprosent vann. Sistnevnte måte å uttrykke fuktighet på, er vanlig når
man måler fuktighet i tre og andre bygningsmaterialer.
Jo høyere lufttemperaturen er, jo større er vannmengden som dette luftvolumet kan
inneholde.
16.4.7.2
Definisjon av duggpunkt
Duggpunktet kan betraktes som temperaturen hvor fuktigheten i et bestemt luftvolum
vil kondensere som vann.
16.4.8
Utdrag fra teknisk anvisning ‘Vurdering av temperatur-overbroing
og isolasjonskontinuitet’ (Britisk eksempel)
16.4.8.1
Krediteringer
Denne tekniske anvisningen ble produsert av en arbeidsgruppe bestående av eksperttermografører og rådgivere. Ekstra konsultasjoner med andre personer og organisasjoner førte til at dette dokumentet er bredt akseptert av alle sider i bransjen.
Innholdet i denne tekniske anvisningen er gjengitt med vennlig tillatelse fra, og med
fulle rettigheter til, United Kingdom Thermography Association (UKTA).
UK Thermography Association
c/o British Institute of Nondestructive Testing
1 Spencer Parade
Northampton NN1 5AA
United Kingdom
Tlf: +44 (0)1604 630124
Faks: +44 (0)1604 231489
16.4.8.2
Innledning
De siste årene har utstyr, applikasjoner, programvare, og forståelse sammen med
termografi utviklet seg i en rasende fart. Etter hvert som teknologien gradvis er blitt
integrert i ledende arbeidsmetoder, er det oppstått et tilsvarende behov for applikasjonsveiledninger, standarder og termografisk opplæring.
85
UKTA utgir denne tekniske veiledningen for å etablere en enhetlig metode for å
kvantifisere resultatene av en ‘Continuity of Thermal Insulation’-undersøkelse. Hensikten er at de som utarbeider spesifikasjoner skal referere til dette dokumentet som en
veiledning for å oppfylle kravene i bygningsloven, og dermed gjøre det mulig for en
kvalifisert termografør å utstede en rapport med godkjenning eller ikke godkjenning.
16.4.8.3
Bakgrunnsinformasjon
Termografi kan oppdage variasjoner i overflatetemperatur ned til 0,1 K, og grafiske
bilder kan produseres som tydelig viser temperaturfordelingen på overflaten av en
bygning.
Variasjoner i bygningsstrukturens termiske egenskaper, som dårlige eller manglende
områder med isolasjon, fører til variasjoner i overflatetemperaturen på begge sider
av bygningskroppen. Disse vil derfor være synlige for termograføren. Også mange
andre faktorer, som lokale varmekilder, refleksjoner og luftlekkasjer, kan føre til variasjoner i overflatetemperaturen.
En termograførs profesjonelle vurdering er vanligvis nødvendig for å skille mellom
reelle feil og andre kilder til temperaturvariasjoner. I stadig økende grad blir termografører bedt om å gjøre rede for sin vurdering av bygningsstrukturen, og, i mangel av
passende veiledning, det kan være vanskelig å fastsette absolutte verdier for uakseptabel temperaturvariasjon.
Gjeldende standard for termiske fotografering av bygningsmasser i Storbritannia er
BS EN 13187:1999 (BS EN 13187:1999, Thermal Performance of Buildings—Qualitative detection of thermal properties in building envelopes—Infrared method (endret
ISO 6781:1983). Dette overlater derimot tolkningen av det termiske bildet til den profesjonelle ekspertisen hos termograføren, og gir lite veiledning i hva som er akseptabel
variasjon og ikke. Veiledning om forekomsten av en rekke termiske uregelmessigheter
finnes i BINDT Guides to thermal imaging (Infrared Thermography Handbook; Volume
1, Principles and Practise, Norman Walker, ISBN 0903132338, Volume 2, Applications,
A. N. Nowicki, ISBN 090313232X, BINDT, 2005).
16.4.8.3.1
Krav
En termografisk undersøkelse for å illustrere isolasjonskontinuitet, områder med termisk overbroing og overensstemmelse med Building Regulations bør inkludere følgende:
■
■
■
Termiske uregelmessigheter.
Skill mellom reelle termiske uregelmessigheter, der temperaturvariasjoner skyldes
manglende termisk isolering, og de som oppstår på grunn av ulike årsaker, som
lokale variasjoner i luftbevegelsen, refleksjon og stråling.
Kvantifisere berørte områder i forhold til de fullstendig isolerte områdene.
86
■
Fastslå om uregelmessighetene og bygningens termiske isolasjon som helhet er
akseptabel.
16.4.8.4
Kvantitativ vurdering av de termiske uregelmessighetene
En termografisk undersøkelse vil vise variasjonene i tilsynelatende temperatur på
områder innenfor synsfeltet. For å være nyttig må man likevel oppdage systematisk
alle tilsynelatende mangler; vurdere dem mot forhåndsbestemte kriterier; overse de
uregelmessighetene som ikke er reelle mangler på en pålitelig måte; vurdere de som
er reelle mangler, og rapportere resultatene til kunden.
16.4.8.4.1
Velge parameter for kritisk temperatur
BRE information Paper IP17/01 (Information Paper IP17/01, Assessing the Effects of
Thermal Bridging at Junctions and Around Openings. Tim Ward, BRE, 2001) gir oss
verdifull veiledning om minimum akseptable overflatetemperaturer, og passende
verdier for kritisk overflatetemperatur-faktor, fCRsi. Bruken av overflatetemperatur-faktor
gjør at undersøkelser under alle termiske forhold kan vise områder med fare for
kondensering eller muggdannelse ved konstruksjonsmessige forhold.
Virkelig overflatetemperatur vil i stor grad være avhengig av temperaturene på innsiden
og utsiden ved undersøkelsestidspunktet, men man har kommet fram til en ‘overflatetemperatur-faktor’ (fRsi) som er uavhengig av de absolutte forholdene. Dette er forholdet
mellom temperaturfallet på tvers av bygningskroppen og det totale temperaturfallet
mellom luften på innsiden og utsiden.
For innvendige undersøkelser: fRsi = (Tsi – Te)/(Ti – Te)
Tsi = innvendig overflatetemperatur
Ti = innvendig lufttemperatur
Te = utvendig lufttemperatur
En verdi for fCRsi på 0,75 betraktes som passende på over nye bygninger, siden øvre
verdi ikke er en faktor man tar hensyn til i testing av ‘Isolasjonskontinuitet’, eller ‘termisk
overbroing’. Men hvis man tenker på ombygde eller utvidede bygninger, for eksempel
svømmebassenger, må kanskje innvendige undersøkelser ta høyde for uvanlige forhold.
16.4.8.4.2
Alternativ metode med kun overflatetemperaturer
Det er sterke argumenter for å basere termografiske undersøkelser kun på overflatetemperaturer, uten behov for å måle lufttemperaturen.
■
Innvendig lagdeling i bygningen gjør det vanskelig å referere til innvendig lufttemperatur. Er det midlere lufttemperatur, lav temperatur, høy temperatur eller temperaturen på området med uregelmessighetene, og hvor langt fra veggen skal man
måle?
87
■
■
■
■
■
■
■
■
■
Strålingseffekter, som stråling mot nattehimmelen, gjør det vanskelig å bruke utvendig lufttemperatur. Det er ikke uvanlig at den utvendige overflaten på bygninger er
lavere enn lufttemperaturen på grunn av stråling mot himmelen, som kan være så
lav som –50℃ (–58℉). Dette kan man ikke se med det blotte øye fordi dugg og
frost ofte forekommer på bygningsoverflater, selv om lufttemperaturen ikke er under
duggpunktet.
Merk at konseptet med U-verdier baserer seg på ‘omgivelsestemperaturer’ på hver
side av strukturen. Dette overses av mange uerfarne analytikere.
De to temperaturene som er henger tett sammen med overføringen av varme
gjennom bygningsmassen (og andre masser) er overflatetemperaturene på begge
sider.
Ved å referere til overflatetemperaturene blir det derfor enklere å gjenta undersøkelsene.
Overflatetemperaturene som brukes er gjennomsnittet av overflatetemperaturene
på samme materiale i et område nær uregelmessigheten på innsiden og utsiden
av bygningskroppen. Sammen med uregelmessighetens temperatur kan man finne
en terskelverdi avhengig av disse temperaturene ved å bruke den kritiske overflatetemperatur-faktoren.
Disse argumentene utelukker ikke at termograføren må være oppmerksom på refleksjoner fra objekter ved uvanlige temperaturer i bakgrunnen som peker mot
bygningens overflate.
Termograføren bør også bruke en sammenligning mellom utvendige overflater
som peker i ulike retninger for å avgjøre hvor vidt det er rester av solvarmen som
påvirker de utvendige overflatene.
Utvendige undersøkelser bør derfor ikke utføres på en overflate der Tsi – Tso på
overflaten er mer enn 10% større enn Tsi – Tso på nordsiden eller den siden som
er nærmest mot nord.
For en mangel som fører til en feil under 0,75-betingelsen i IP17/01, er de kritiske
overflate-faktoren 0,78 på overflatens innside og 0,93 på overflatens utside.
Tabellen under viser de innvendige og utvendige overflatetemperaturene på en uregelmessighet som kan føre til feil i henhold til IP17/01. Den viser også hvor skadet
den termiske isoleringen må være for å forårsake dette.
Eksempel for lettvektskledning med dårlig isolasjon
Bra område
Feilområde
Utvendig temperatur i ℃
0
0
Innvendig overflatetemperatur i ℃
19,1
15,0
Utvendig overflatetemperatur i ℃
0,3
1,5
Overflatefaktor fra IP17/01
0,95
0,75
Kritisk utvendig overflatetemperatur-faktor, i henhold til
IP17/01
88
0,92
Eksempel for lettvektskledning med dårlig isolasjon
Bra område
Feilområde
Isolasjonens tykkelse for å kunne gi dette resultatet, mm
80
5,1
0,35
1,92
Lokal U-verdi
W/m2K
UKTA TN1 overflatefaktor
0,78
UKTA TN1 overflatefaktor utvendig
0,93
Merknader til tabellen
1 Verdier på overflatemotstand tatt fra ADL2 2001, er:
■
■
2
3
4
5
Innvendig overflate 0,13 m2K/W
Utvendig overflate 0,04 m2K/W
Disse kommer fra BS EN ISO 6946 (BN EN ISO 6946:1997 Building components
and building elements - Thermal resistance and thermal transmittance - Calculation
method).
Den termiske isolasjonen som brukes her antas å ha en ledningsevne på 0,03
W/m K.
Temperaturforskjellen mellom et område med en uregelmessighet og de gode
områdene er 1,2 grader på utsiden og 4,1 grader på innsiden.
UKTA TN1 overflatetemperatur-faktor for innvendige undersøkelser er:
Fsi = (Tsia – Tso)/(Tsi – Tso)
hvor:
Tsia = innvendig overflatetemperatur ved uregelmessigheten
Tso = utvendig overflatetemperatur (bra område)
Tsi = innvendig overflatetemperatur (bra område)
UKTA TN1 overflatetemperatur-faktor for utvendige undersøkelser er:
Fso = (Tsoa – Tsi)/(Tso – Tsi)
der Tsoa = utvendig overflatetemperatur ved uregelmessigheten
16.4.8.4.3
Velge maksimal akseptabel verdi for det ødelagte området
Tillatt verdi for det ødelagte området er et spørsmål og kvalitetskontroll. Man kan argumentere med at det ikke skal være noe område der kondensasjon, muggdannelse
eller ødelagt isolasjon forekommer, og at alle slike uregelmessigheter bør inkluderes
i rapporten. Derimot er det vanlig å akseptere 0,1% av bygningens eksponerte overflater som en maksimal verdi på ødelagte områder for å etterkomme bygningsforskriftene. Dette utgjør én kvadratmeter på tusen.
16.4.8.4.4
Måle overflatetemperatur
Måling av overflatetemperaturen er funksjonen til det infrarøde bildesystemet. En øvet
termografør vil gjenkjenne, gjøre rede for og rapportere om variasjonene i emissivitet
og reflektering på aktuelle overflater.
89
16.4.8.4.5
Måle områder som er ødelagte
Måling av ødelagt område kan utføres med pikseltelling i programvaren for termisk
analysering eller i de fleste regneark, forutsatt at:
■
■
■
avstanden fra kameraet til objektet er målt opp nøyaktig, trolig ved å bruke en lasermåler,
avstanden til målet bør ta hensyn til IFOV i bildesystemet,
man har tatt hensyn til eventuelle vinkelendringer mellom kameraet og objektets
overflate.
Bygninger består av utallige funksjoner som ikke er relevante for kvantitative undersøkelser, inklusive vinduer, takbelysning, lamper, ovner, kjøleutstyr, kanaler og elektriske ledere. Skjøter og koblinger mellom slike objekter og bygningskroppen må
imidlertid inngå i undersøkelsen.
16.4.8.5
Tilstand og utstyr
For å oppnå best mulige resultater fra en termisk isolasjonsundersøkelse, er det viktig
å vurdere miljøforholdene og benytte den mest egnede teknikken i forhold til oppgaven.
Termiske anormaliteter fremstår for termograføren der det eksisterer temperaturforskjeller og man er i stand til å vurdere det miljømessige fenomenet. Som minimum
må følgende betingelser oppfylles:
■
■
■
■
Temperaturforskjellen over bygningskroppen må være større enn 10℃ (18℉).
Forskjellen mellom romtemperaturen og utetemperaturen må ha vært større enn
5℃ (9℉) i de siste 24 timene før undersøkelsen foretas.
Utetemperaturen må holde seg innenfor ±3℃ (±5.4℉) så lenge undersøkelsen
pågår, og i timen før undersøkelsen foretas.
Utetemperaturen må holde seg innenfor ±10℃ (±18℉) i 24 timer før undersøkelsen
foretas.
I tillegg må utvendige undersøkelser også oppfylle følgende:
■
■
■
■
Flatene som skal undersøkelser må ikke være utsatt for solstråling eller effekten
av tidligere solstråling. Dette kan kontrolleres ved å sammenligne med overflatetemperaturene på motsatt side av bygningen.
Ingen nedbør like før eller under undersøkelsen.
Forsikre seg om at bygningsflatene som undersøkes er tørre.
Vindhastighet mindre enn 10 meter/sekund (19,5 kn.).
90
I tillegg til temperatur, er det andre miljøbetingelser som må tas i betraktning når man
planlegger en termografisk undersøkelse av bygningen. Utvendige inspeksjoner kan
for eksempel bli påvirket av utstråling og refleksjoner fra tilstøtende bygninger eller
en kald og klar himmel, og i enda større grad kan solens oppvarmingseffekt påvirke
flatene.
I tillegg, når bakgrunnstemperaturen avviker fra lufttemperaturen inne eller ute med
mer enn 5 K, skal bakgrunnstemperaturene måles på alle utsatte flater, slik at overflatetemperaturen kan måles med tilstrekkelig nøyaktighet.
16.4.8.6
Undersøkelse og analyse
Det følgende er en bruksanvisning for termograføren.
Undersøkelsen skal samle tilstrekkelig med termografisk informasjon til å vise at
samtlige flater er inspisert, slik at alle termiske avvik blir rapportert og evaluert.
Som for alle termografiske undersøkelser må i utgangspunktet følgende miljødata
samles inn:
■
■
■
■
■
Innetemperaturen i området hvor det finnes avvik.
Utetemperaturen i området hvor det finnes avvik.
Emissiviteten til flaten.
Bakgrunnstemperaturen.
Avstanden til flaten.
Ved interpolasjon bestemmer man grensetemperaturen som skal benyttes.
■
■
For innvendige undersøkelse er grensetemperaturen til flaten (Tsia) Tsia = fsi(Tsi –
Tso) + Tso. Termograføren vil være på utkikk etter bevis på at flatetemperaturen
ligger under denne grensen.
For utvendige undersøkelser er grensetemperaturen til flaten (Tsoa) Tsoa = fso(Tso
– Tsi) + Tsi. Termograføren vil være på utkikk etter bevis på at flatetemperaturen
ligger over denne grensen.
Bilder av avvikene må tas på en slik måte at de kan brukes til analysene:
■
■
Bildene skal tas vinkelrett på vegger eller tak.
Visningsvinkelen er nesten vinkelrett på flaten som det tas bilde av. Støykilder fra
infrarød stråling, som for eksempel varme legemer, elektriske ledere og reflekterende
elementer, minimeres.
Analysemetoden avhenger noe av analyseprogrammet som benyttes, men de viktigste
trinnene er som følger:
Produsere et bilde av hvert avvik eller gruppe med avvik.
■
Bruke programanalyse til å lukke inne det unormale området i bildet, samtidig som
man passer på å ikke få med bygningsdetaljer som ikke skal være med.
91
■
■
■
■
■
Beregnet området under grensetemperaturen for innvendige undersøkelser, eller
over grensetemperaturen for utvendige undersøkelser. Dette er området med
problemer. Enkelte avvik, som virket som om de var defekter da undersøkelsen
ble foretatt, kan vise seg å ikke være det på dette trinnet.
Legg til det defekte området fra alle bilder ∑Ad.
Beregn det totale arealet til den eksponerte bygningskroppen. Dette er overflatearealet til vegger og tak. Det er konvensjonelt å benytte det utvendige overflatearealet. For en bygning med enkel utforming, beregnes dette ut fra den totale bredden,
lengden og høyden.
At = (2h(L + w)) + (Lw)
Identifiser det kritiske området med feil Ac. Angi dette midlertidig til en tusendel eller
0,1% av det totale overflatearealet.
Ac = At/1000
Hvis ∑Ad < Ac, kan bygningen som helhet kan betraktes å ha ‘rimelig kontinuerlig’
isolasjon.
16.4.8.7
Rapportering
Rapporter bør sertifisere om bygningen er godkjent/ikke godkjent, i samsvar med
kundens krav, og som minimum med informasjonen som BSEN 13187 krever. Følgende data er normalt nødvendig, slik at undersøkelsen kan gjentas etter at følgende
korrigerende tiltak er gjennomført.
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
Bakgrunnen for målsettingen med og prinsippene bak testen.
Sted, orientering, dato og klokkeslett for undersøkelsen.
En unik identifiserende referanse.
Termograførens navn og kvalifikasjoner.
Type konstruksjon.
Værforhold, vindhastighet og -retning, nylig nedbør, sol, grad av skyer.
Inne- og utetemperaturer, når undersøkelsen starter og når bildene tas. Lufttemperatur og strålingstemperatur må registreres.
Avvik fra relevante testkrav.
Utstyr som er benyttet, siste kalibreringsdato og kjente feil og mangler på utstyret.
Navn, tilhørighet og kvalifikasjoner til den som utfører testen.
Type, omfang og plassering av den observerte feilen.
Resultater av tilleggsmålinger og undersøkelser.
Rapporter bør indekseres og arkiveres av termograføren.
16.4.8.7.1
Vurderinger og begrensninger
Valget mellom innendørs og utendørs undersøkelse avhenger av:
■
Tilgang til flaten. Bygninger hvor både innvendige og utvendige flater er tildekket,
f.eks. av himlinger eller materialer som er stablet mot vegg, vil kanskje påvirke
denne typen undersøkelse.
92
■
■
■
■
■
Plassering av termisk isolasjon. Undersøkelser er vanligvis mer effektive fra den
siden som befinner seg nærmest den termiske isolasjonen.
Plassering av tunge materialer. Undersøkelser er vanligvis mindre effektive fra den
siden som befinner seg nærmest det tunge materialet.
Formålet med undersøkelsen. Hvis undersøkelsen søker å vise faren for kondensering og oppbygging av mugg, må undersøkelsen skje internt.
Plassering av glass, nakent metall eller andre materialer som kan være høyreflektive.
Undersøkelser er vanligvis mindre effektive på høyreflektive flater.
En defekt vil vanligvis gi en mindre temperaturforskjell på utsiden av en vegg som
er utsatt for utvendig luftstrømning. Manglende eller defekt isolasjon i nærheten av
utvendige flater kan imidlertid ofte identifiseres fra utsiden.
93
17
Introduksjon til termografiske
inspeksjoner av elektriske
installasjoner
17.1
Viktig
Det er ikke sikkert at alle kamerafunksjoner og egenskaper som er beskrevet i dette
kapitlet støttes av kamerakonfigurasjonen din.
Lover og forskrifter om elektriske anlegg varierer fra land til land. Derfor er det ikke
sikkert at de prosedyrene som er beskrevet i dette kapitlet er de samme som standardene som gjelder for ditt land. I enkelte land krever inspeksjon av elektriske anlegg
formelle kvalifikasjoner. Sjekk alltid i respektive lands gjeldende lover og forskrifter.
17.2
17.2.1
Innledning
I dag er termografi en veletablert teknikk for inspeksjon av elektriske installasjoner.
Dette var det første og er fortsatt den største applikasjonen for termografi. Det infrarøde
kameraet har i seg selv gjennomgått en eksplosiv utvikling, og vi kan i dag si at det
er 8. generasjon med termografiske systemer som finnes på markedet. Det hele begynte i 1964, for over 40 år siden. Teknikken er nå etablert over hele verden. Både
industrialiserte land og utviklingsland har tatt i bruk denne teknikken.
Termografi, sammen med vibrasjonsanalyse, har i løpet av de siste tiårene blitt hovedmetoden for feildiagnose i industrien, som en del av programmer for forebyggende
vedlikehold. Den største fordelen med disse metodene er at det ikke bare er mulig å
utføre inspeksjoner under drift. Normale arbeidsforhold er faktisk en forutsetning for
å få riktige måleresultater. Dermed forstyrrer man ikke produksjonsprosessen. Termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner benyttes innen tre hovedområder:
■
■
■
Kraftproduksjon
Kraftoverføring
Kraftdistribusjon, industriell bruk av elektrisk energi.
Det faktum at disse kontrollene utføres under normal drift har etablert et naturlig skille
mellom disse gruppene. Kraftprodusenter måler i perioder med høy belastning. Disse
periodene varierer fra land til land og mellom klimasoner. Måleperiodene kan også
variere, avhengig av type anlegg som skal inspiseres, det være seg vannkraft-,
atomkraft-, kullkraft- eller oljekraftverk.
94
17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner
I industrien utføres inspeksjoner, spesielt i Norden med siden klimavariasjoner, om
våren eller høsten, eller før lengre driftsstanser. På denne måten kan reparasjoner
utføres når produksjonen er stoppet. Dette er imidlertid i ferd med å bli unntaket fra
regelen, noe som har ført til at anlegg inspiseres også når belastningen varierer og
under drift.
17.2.2
Generelle utstyrsdata
Utstyret som skal inspiseres har et bestemt temperaturforløp som må være kjent for
den som utfører termografi, før inspeksjonen finner sted. For elektrisk utstyr, er prinsippet for hvorfor feil gir forskjellige temperaturmønstre på grunn av økt motstand eller
økt elektrisk strømgjennomgang, velkjent.
Det er imidlertid viktig å huske at i enkelte tilfeller, som for magnetventiler, er ‘overoppheting’ vanlig og betyr ikke at en feil er under utvikling. I andre tilfeller, som for
tilkoblinger på elektriske motorer, kan overoppheting skyldes det faktum at en del
som er i orden, tar opp hele lasten og derfor blir overopphetet.
Et tilsvarende eksempel er vist i kapittel 17.5.7 – Overoppheting i én del som følge
av en feil i en annen på side 109.
Defekte deler i elektrisk utstyr kan derfor indikere både overoppheting og være kaldere
enn normalt ‘friske’ komponenter. Det er nødvendig å være oppmerksom på hva man
kan forvente ved å innhente så mye informasjon som mulig om utstyret før det inspiseres.
Generelt gjelder at et varmt punkt skyldes en mulig feil. Temperaturen og lasten til
en bestemt komponent i inspeksjonsøyeblikket gir en indikasjon på hvor alvorlig feilen
er eller kan bli under andre forhold.
Riktig vurdering i hvert enkelt tilfeller krever detaljert informasjon om den termiske
oppførselen til komponenter, dvs. at vi må kjenne maksimal tillatt temperatur til materialene som er involvert, og rollen komponentene spiller i systemet.
For eksempel mister kabelisolasjon sine isolerende egenskaper over en bestemt
temperatur, noe som øker faren for brann.
For brytere, hvor temperaturen er for høy, kan deler smelte og gjøre det umulig å
åpne bryteren, noe som vil ødelegge funksjonen til den.
Jo mer IR-kameraoperatøren vet om utstyret som skal inspiseres, jo bedre kvalitet får
inspeksjonen. Men det er nesten umulig for en IR-termografør å ha detaljkunnskap
om alle de forskjellige typene utstyr som kan kontrolleres. Det er derfor vanlig at den
som er ansvarlig for utstyret er til stede under inspeksjonen.
95
17.2.3
Inspeksjon
Forberedelsene for inspeksjonen må omfatte valg av riktig type rapport. Det er ofte
nødvendig å bruke tilleggsutstyr, som for eksempel amperemetre, for å måle strømmen
i kurser hvor det finnes defekter. Et anemometer er nødvendig hvis du ønsker å måle
vindhastigheten ved inspeksjon av utstyr utendørs.
Automatiske funksjoner gjør det lettere for IR-operatøren å visualisere et IR-bilde av
komponenter med riktig kontrast, slik at det bli lettere å identifisere en feil eller et
varmt punkt. Det er nesten umulig å miste et varmt punkt på en skannet komponent.
En målefunksjon vil i tillegg vise det varmeste punktet i området i bildet eller forskjellen
mellom maksimumtemperaturen i valgt område og en referanse, som kan velges av
operatøren, som for eksempel omgivelsestemperaturen.
10712703;a3
Figur 17.1 Et infrarødt og et visuelt bilde av en kraftisolator
Når feilen er tydelig identifisert og IR-termograføren har forsikret seg om at det ikke
er en refleksjon eller et naturlig varmt punkt, starter innsamlingen av data, noe som
tillater riktig rapportering av feilen. Emissiviteten, identifikasjonen av komponenten,
og de virkelige arbeidsforholdene, sammen med den målte temperaturen, benyttes
i rapporten. For å gjøre det enklere å identifisere komponenten tar man ofte et visuelt
bilde.
17.2.4
Klassifisering & rapportering
Rapportering har tradisjonelt vært den mest tidkrevende delen av IR-undersøkelsen.
En en-dags inspeksjon kunne ofte medføre rapportering og klassifisering som tok
både én og to dager. Dette er fortsatt tilfelle for mange termografører, som har valgt
å ikke benytte seg av fordelene datamaskiner og moderne rapporteringsprogramvare
gir i forbindelse med IR.
Klassifisering av feil gir mer detaljert forklaring, som ikke bare tar i betraktning situasjonen på inspeksjonstidspunktet (som er av stor viktighet), men også muligheten
for å normalisere overtemperaturen til standardbelastning og omgivelsestemperaturen.
96
En overtemperatur på +30°C er i høyeste grad en signifikant feil. Men hvis denne
overtemperaturen er gyldig for én komponent som arbeider med 100% belastning
og for en annen med 50% belastning, er det åpenbart at sistnevnte vil nå en mye
høyere temperatur hvis belastningen på den øker fra 50% til 100%. En slik standard
kan velges av forholdene på anlegget. Svært ofte predikteres temperaturer ved 100%
belastning. En standard gjør det lettere å sammenligne feil over tid, og dermed få en
mer komplett klassifisering.
17.2.5
Prioritet
Basert på klassifisering av defekter, gir vedlikeholdsansvarlig feilen en reparasjonsprioritet. Svært ofte blir informasjon som er samlet inn i undersøkelsen sammenholdt
med informasjon som er samlet inn på andre måter, som for eksempel vibrasjonsovervåking, ultralyd eller under planlagt forebyggende vedlikehold.
Selv om IR-inspeksjoner raskt er blitt den vanligste metoden for å samle inn informasjon om elektriske komponenters sikkerhet med utstyr under normal drift, må produksjons- og vedlikeholdsansvarlig også vurdere mange andre informasjonskilder.
Reparasjonsprioritet er derfor normalt ingen oppgave for IR-kameraoperatøren. Hvis
en kritisk situasjon oppdages under inspeksjon eller under klassifisering av feil, må
man selvfølgelig gjøre vedlikeholdsansvarlig oppmerksom på dette, og det er dennes
ansvar å beslutte hvor viktig reparasjon er.
17.2.6
Reparasjon
Å reparere kjente feil er det viktigste som gjøres i forbindelse med forebyggende
vedlikehold. Å sikre produksjon til riktig tid og til riktig kostnad kan imidlertid være
like viktige mål for en vedlikeholdsgruppe. Informasjonen fra en infrarød undersøkelse
kan benyttes til å forbedre reparasjonseffektiviteten og til å nå andre målsettinger
med beregnet risiko.
Å overvåke temperaturen til en kjent feil som ikke kan repareres umiddelbart, for eksempel fordi reservedeler ikke er tilgjengelig, kan ofte betale for inspeksjonskostnadene flere tusen ganger, og noen ganger også for IR-kameraet. Å beslutte at man
ikke skal reparere kjente feil for å spare vedlikeholdskostnader og for å unngå unødvendig nedetid er en annen måte å bruke informasjonen fra IR-undersøkelsen på på
en produktiv måte.
Det vanligste resultatet av identifikasjon og klassifisering av detekterte feil er en anbefaling av øyeblikkelig reparasjon, så raskt dette er praktisk mulig. Det er viktig at reparatørene er klar over de fysiske prinsippene som er benyttet til identifikasjon av feil.
Hvis en feil viser en høyere temperatur og befinner seg i en kritisk situasjon, er det
svært vanlig at reparatørene forventer å finne kraftig korroderte komponenter. Det
bør heller ikke komme som en overraskelse på reparatørene at en kobling, som normalt
97
er i orden, kan oppvise de samme høye temperaturen som en korrodert kobling, hvis
den er løs. Disse feiltolkingene er svært vanlige, og risikerer å så tvil om påliteligheten
til en infrarød undersøkelse.
17.2.7
Kontroll
En reparert komponent må kontrolleres så snart som mulig etter at den er reparert.
Det er ikke effektivt å vente på neste planlagte IR-undersøkelse for å kombinere en
ny inspeksjon med kontroll av reparerte feil. Statistikk over effekten av reparasjoner
viser at opp til en tredjedel av alle reparerte feil fortsatt oppviser overoppheting. Dette
er det samme som å si at disse feilene representerer en potensiell fare for sammenbrudd.
Å vente til neste planlagte IR-undersøkelse representerer unødvendig risiko for anlegget.
I tillegg til å øke effektiviteten på vedlikeholdssyklusen (målt i redusert risiko for anlegget), vil øyeblikkelig kontroll av reparasjonen gi andre fordeler for effektiviteten til reparatørene.
Når en feil fortsatt viser overoppheting etter at den er reparert, vil beslutning om årsaken til overopphetingen forbedre reparasjonsresultatene, bidra til å velge beste
komponentleverandører og detektere konstruksjonsfeil i elektriske anlegg. Personellet
vil raskt se effekten av arbeidet og lære både fra vellykkede reparasjoner og fra sine
feil.
En annen grunn til å utstyre reparatørene med et IR-instrument, er at mange feil som
oppdages under IR-undersøkelse har lav gravitet. I stedet for å reparere disse, noe
som forbruker vedlikeholds- og produksjonstid, kan man beslutte å holde disse feilene
under kontroll. Derfor må vedlikeholdspersonellet ha tilgang til sitt eget IR-utstyr.
Det er vanlig å kommentere i rapporten type feil som observeres under reparasjonen,
i tillegg til hva som er gjort. Disse observasjonene er en viktig kilde til å bygge opp
erfaring, som kan brukes til å redusere lagerhold, velge de beste leverandørene og
for å lære opp nytt vedlikeholdspersonell.
98
17.3
Måleteknikker for termografiske inspeksjoner av
elektriske installasjoner
17.3.1
Hvordan man stiller inn utstyret riktig
Et termisk bilde kan vise høye temperaturvariasjoner:
10712803;a4
Figur 17.2 Temperaturvariasjoner i en sikringsboks
I bildene over har sikringen til høyre en maksimal temperatur på +61°C, mens den
til venstre ha maksimalt +32°C, og den i midten en temperatur mellom disse. De tre
bildene er forskjellige, ved at temperaturskalaen framhever bare én sikring i hvert
bilde. Det er imidlertid samme bilde, og all informasjon om de tre sikringen finnes
der. Det er bare snakk om innstilling av temperaturområdet.
17.3.2
Temperaturmåling
Enkelte kameraer i dag finner automatisk den høyeste temperaturen i bildet. Bildet
under viser hvordan dette ser ut for operatøren.
10712903;a3
Figur 17.3 Et infrarødt bilde av en sikringsboks med visning av maksimaltemperatur
Maksimaltemperaturen i området er +62.2°C. Punktmåleren viser nøyaktig plassering
av det varme punktet. Bildet kan enkelt lagres i kameraminnet.
Riktig temperaturmåling avhenger imidlertid ikke bare av funksjonen til evalueringsprogrammet i kameraet. Det kan skje at feilen i for eksempel en kobling, er skjult fra
kameraet i den posisjonen det befinner seg i i øyeblikket. Du kan likevel måle varme
som er ledet bort over en strekning, selv om det varme punktet er skjult for deg.. Et
eksempel på dette er vist i bildet under.
99
10717603;a3
Figur 17.4 Et skjult varmt punkt inne i en boks
Forsøk å velge forskjellige vinkler og forsikre deg om at du ser det varme området i
full størrelse, dvs. at det ikke forsvinner bak noe som kan skjule det varmeste punktet.
I dette bildet er det varmeste punktet som kameraet kan ‘se’ +83°C, hvor driftstemperaturen til kablene under boksen er +60°C. Det virkelige varme punktet er mest
sannsynlig skjult inne i boksen, se området i den gule sirkelen. Denne feilen rapporteres som en +23,0°C overtemperatur, men det reelle problemet er vesentlig varmere.
En annen årsak til underestimering av temperaturen til et objekt er dårlig fokusering.
Det er svært viktig at det varme punktet som er funnet er i fokus. Se eksemplet under.
10717403;a2
Figur 17.5 TIL VENSTRE: Et varmt punkt i fokus; TIL HØYRE: Et varmt punkt ute av fokus
I venstre bilde er lampen i fokus. Gjennomsnittstemperaturen er +64 °C. I høyre bilde
er lampen ute av fokus. Dette vil bare gi +51 °C som gjennomsnittstemperatur.
17.3.3
Sammenlignende måling
For termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner benyttes en spesiell metode,
som er basert på sammenligning av forskjellige objekter, såkalt referansemåling.
Dette betyr ganske enkelt at du sammenligner tre faser med hverandre. Denne metoden trenger systematisk skanning av de tre fasene i parallell for å kunne vurdere om
et punkt avviker fra det normale temperaturmønsteret.
100
Et normalt temperaturmønster betyr at strømførende komponenter med en gitt
driftstemperatur vises i en bestemt farge (eller gråtone) i displayet, noe som vanligvis
er identisk for alle tre fasene når de har symmetrisk belastning. Det kan oppstå
mindre forskjeller i fargen i den aktuelle strømbanen, for eksempel i koblingen mellom
to forskjellige materialer, ved økende eller reduserende lederområder eller på automatsikringer hvor den aktuelle banen er innkapslet.
Bildet nedenfor viser tre sikringer, temperaturen til disse er svært nær hverandre. Den
innsatte isotermen viser faktisk mindre enn +2°C temperaturforskjell mellom fasene.
Forskjellige farger er vanligvis resultatet hvis fasene fører en usymmetrisk belastning.
Denne fargeforskjellen representerer ingen overoppheting, siden dette ikke inntreffer
lokalt, men er spredt langs hele fasen.
10713203;a3
Figur 17.6 En isoterm i et infrarød bilde i en sikringsboks
Et ‘reelt’ varmt punkt, derimot, viser stigende temperatur når du ser nærmere på
varmekilden. Se bildet under, hvor profilen (linjen) viser en stadig økende temperatur
opp til ca. +93°C i det varme punktet.
10713303;a4
Figur 17.7 En profil (linje) i et infrarødt bilde og en graf som viser den økende temperaturen
101
17.3.4
Normal driftstemperatur
Temperaturmåling med termografi gir vanligvis den absolutte temperaturen til gjenstanden. For å kunne foreta en korrekt vurdering av om komponenten er for varm,
må du kjenne driftstemperaturen til den, dvs. dens normale temperatur hvis vi betrakter
lasten og omgivelsestemperaturen.
Fordi den direkte målingen vil gi den absolutte temperaturen, som også må vurderes
(da de fleste komponenter har en øvre absolutte temperaturgrense), må man beregne
den forventede driftstemperaturen gitt lasten og omgivelsestemperaturen. Ta hensyn
til følgende definisjoner:
■
■
Driftstemperatur: den absolutte temperaturen til komponenten. Denne avhenger
av den aktuelle lasten og omgivelsestemperaturen. Den er alltid høyere enn omgivelsestemperaturen.
Overtemperatur (overoppheting): temperaturforskjellen mellom en komponent som
fungerer som den skal og en som er defekt.
Overtemperaturen er forskjellen mellom temperaturen til en ‘normal’ komponent og
temperaturen til naboen. Det er viktig å sammenligne de samme punktene på de ulike
fasene med hverandre.
Se følgende bilde som er tatt fra innendørs utstyr som eksempel:
10713403;a4
Figur 17.8 Et infrarødt bilde av innendørs elektrisk utstyr (1).
De to venstre fasene betraktes som normale, mens den høyre fasen viser en svært
tydelig overtemperatur. I virkeligheten er driftstemperaturen til venstre fase +68°C,
det vil si, en ganske betydelig temperatur, mens den defekte fasen til høyre viser en
temperatur på +86°C. Dette betyr en overtemperatur på +18°C, det vil si, en feil som
som må utbedres raskt.
Av praktiske årsaker regnes (normal, forventet) driftstemperaturen til en komponent
som temperaturen til komponentene i minimum to av tre faser, forutsatt at du anser
at de fungerer normalt. Det ‘mest normale’ tilfellet er selvsagt at alle tre fasene har
102
samme eller i det minste nesten samme temperatur. Driftstemperaturen til utendørs
komponenter i understasjoner eller kraftledninger er vanligvis bare 1°C eller 2°C over
lufttemperaturen. I innendørs understasjoner varierer driftstemperaturene mye mer.
Dette faktum vises tydelig i bildet nedenfor også. Her er det den venstre fasen som
viser overtemperatur. Driftstemperaturen, tatt fra de to ‘kalde’ fasene, er +66 °C. Den
defekte fasen viser en temperatur på +127 °C, noe som må utbedres umiddelbart.
10713503;a5
Figur 17.9 Et infrarødt bilde av innendørs elektrisk utstyr (2).
17.3.5
Klassifisering av feil
Når man har oppdaget en defekt tilkobling, kan korrigerende tiltak være nødvendig,
enten umiddelbart eller senere. For å kunne anbefale egnede tiltak, må følgende kriterier vurderes:
Last under målingen
Jevn eller varierende last
Plassering av den defekte delen i den elektriske installasjonen
Forventet fremtidig belastningssituasjon
Er overtemperaturen målt direkte i det defekte punktet eller indirekte via ledet varme
forårsaket av feil inne i apparatet?
■
■
■
■
■
Overtemperaturer målt direkte på den defekte delen er vanligvis delt inn i tre kategorier i forhold til 100% av maksimumslasten.
I
< 5°C
Starten på overopphetingen.
Dette må overvåkes nøye.
II
5–30°C
Utviklet overoppheting. Dette må
repareres så snart som mulig
(men vurder lastsituasjonen før
du tar en avgjørelse).
III
>30°C
Akutt overoppheting. Må repareres umiddelbart (men vurder
lastsituasjonen før du tar en avgjørelse).
103
17.4
Rapportering
I dag dokumenteres og rapporteres for det meste termografiske undersøkelser av
elektriske installasjoner, uten unntak, ved hjelp av et rapporteringsprogram. Disse
programmene, som varierer fra produsent til produsent, er vanligvis direkte tilpasset
kameraene, og vil dermed gjøre rapportering svært raskt og enkelt.
Programmet som er benyttet til å opprette rapportsiden som er vist nedenfor, heter
FLIR Reporter. Dette er tilpasset til flere typer infrarøde kameraer fra FLIR Systems.
En profesjonell rapport er ofte delt inn i to deler:
■
Framsider, med fakta om undersøkelsen, som f.eks.:
■
■
■
■
■
■
■
■
Hvem klienten er, f.eks. kundens firmanavn og kontaktperson
Undersøkelsessted: anleggsadresse, sted, og så videre
Undersøkelsesdato
Rapportdato
Navn på termograføren
Signatur til termograføren
Sammendrag eller innholdsfortegnelse
Inspeksjonssider som inneholder IR-bilder for å dokumentere og analysere termiske
egenskaper eller uregelmessigheter.
■
Identifikasjon av den undersøkte gjenstanden:
■
■
■
IR-bilde. Når man samler IR-bilder, må man vurdere noen detaljer:
■
■
■
■
Optisk fokus
Termisk justering av scenariet eller problemet (nivå & område)
Komposisjon: riktig observasjonsavstand og synsvinkel.
Kommentar
■
■
■
104
Hva er gjenstanden: betegnelse, navn, nummer, og så videre
Foto
Er dette et avvik eller ikke?
Er det refleksjon eller ikke?
Bruk et måleverktøy, punkt, område eller isoterm, til å vurdere omfanget av
problemet. Bruk så enkelt verktøy som mulig. En profilgraf er nesten aldri
nødvendig i elektriske rapporter.
10713603;a3
Figur 17.10 Eksempel på rapport
105
17.5
Forskjellige typer varme punkter i elektriske
installasjoner
17.5.1
Refleksjoner
Det termografiske kameraet ser enhver stråling som kommer inn i linsen, ikke bare
den som stammer fra gjenstanden du ser på, men også stråling som kommer fra
andre kilder og som er reflektert av målet. Som oftest er elektriske komponenter som
speil av den infrarøde strålingen, selv om det ikke er synlig for øyet. Utildekkede
metalldeler er spesielt blanke, mens malte deler, plast- eller gummiisolerte deler som
oftest ikke er det. I bildet under kan du tydelig se refleksjon fra termograføren. Dette
er selvsagt ikke et varmt punkt på gjenstanden. En fin måte å finne ut om det du ser
en en refleksjon eller ikke, er å flytte på seg. Se på målet fra en annen vinkel og se
på det ‘varme punktet.’ Hvis det flytter på seg når du flytter på deg, er det en refleksjon.
Måletemperatur til speillignende detaljer er ikke mulig. Gjenstanden i bildene under
har malte områder som er godt egnet til temperaturmåling. Materialet er kopper, som
leder varme svært godt. Det betyr at temperaturvariasjonen over flaten er liten.
10717503;a2
Figur 17.11 Refleksjoner i en gjenstand
17.5.2
Soloppvarming
På en varm sommerdag kan overflaten til en komponent med høy emissivitet, for eksempel en bryter, bli kraftig oppvarmet på grunn av stråling fra solen. Bildet viser en
automatsikring som er blitt oppvarmet av solen.
106
10713803;a3
Figur 17.12 Et infrarødt bilde av en skillebryter
17.5.3
Induktiv oppvarming
10713903;a3
Figur 17.13 Et infrarødt bilde av varmestabiliserende vekter
Virvelstrømmer kan forårsake et varmpunkt i den aktuelle banen. Ved svært høye
strømmer og med andre metaller i nærheten, har dette i noen tilfeller ført til alvorlige
branner. Denne type oppvarming oppstår i magnetisk materiale rundt den aktuelle
banen, som f.eks. metallbunnplater for isolatorer. I bildet over er det stabiliserende
vekter hvor det går høy strøm igjennom. Disse metallvektene som er laget av lett
magnetisk materiale, vil ikke lede strøm, men utsettes for vekslende magnetiske felter
som til slutt vil varme opp vekten. Overopphetingen i bildet er mindre enn +5°C.
Dette behøver imidlertid ikke alltid å være tilfelle.
17.5.4
Lastvariasjoner
3-fas-systemer er normen i elektriske anlegg. Når man er på utkikk etter overopphetede steder, er det enkelt å sammenligne de tre fasene direkte med hverandre, for
eksempel kabler, brytere, isolatorer. En jevn last per fase skal gi et jevnt temperaturmønster for alle tre fasene. Man kan få mistanke om feil i tilfeller hvor temperaturen
til én fase varierer betydelig fra de to andre. Du må imidlertid alltid forsikre deg om
at lasten virkelig er jevnt fordelt. Du finner ut dette ved å se på faste amperemålere
eller ved hjelp av et påklipsings-amperemeter (inntil 600 A).
107
10714003;a3
Figur 17.14 Eksempler på infrarøde bilder av lastvariasjoner
Bildet til venstre viser tre kabler ved siden av hverandre. De er så langt fra hverandre
at de kan anses som termisk isolert fra hverandre. Kabelen i midten er kaldere enn
de andre. Med mindre to faser er defekte eller overopphetet, er dette et typisk eksempel på en svært usymmetrisk belastning. Temperaturen fordeles jevnt langs kablene,
noe som indikerer en last-avhengig temperaturøkning i stedet for en defekt tilkobling.
Bildet til høyre viser to bunter med svært forskjellige laster. Bunten til høyre har så
godt som ingen last. De som har en betydelig strømlast, er omlag 5°C varmere enn
som ikke har det. I disse eksemplene er det ingen feil å rapportere.
17.5.5
Varierende avkjølingsforhold
10714103;a3
Figur 17.15 Et infrarødt bilde av buntede kabler
Når for eksempel flere kabler er buntet sammen, kan det forekomme at den dårlige
avkjølingen av kablene i midten kan føre til at de får svært høye temperaturer. Se bildet
over.
Kablene til høyre i bildet viser ikke noen overoppheting i nærheten av boltene. I den
vertikale delen av bunten holdes kablene svært tett sammen, avkjølingen av kablene
er dårlig, konveksjon kan ikke fjerne varmen, og kablene er betydelig varmere,
egentlig cirka 5°C over temperaturen til den delen av kablene som er avkjølt bedre.
108
17.5.6
Motstandsvariasjoner
Overoppheting kan skyldes mye forskjellig. Noen vanlige årsaker er beskrevet
nedenfor.
Det kan oppstå lavt kontakttrykk ved montering av en skjøt eller fordi materialet er
slitt, for eksempel redusert fjærstramming, slitte gjenger i muttere og bolter, til og
med hvis man bruker for mye kraft under monteringen. Etter hvert som laster og
temperaturer øker, overskrides flytegrensen til materialet og strammingen svekkes.
Bildet til venstre nedenfor viser dårlig kontakt på grunn av en løs bolt. Siden den
dårlige kontakten har svært begrenset dimensjon, fører det til overoppheting bare på
svært små punkter hvorfra varmen spres jevnt langs tilkoblingskabelen. Legg merke
til den lavere emissiviteten til selve skruen, som får den til å se litt kaldere ut enn den
isolerte kabelisolasjonen, og dermed får den høy emissivitet.
Bildet til høyre viser en annen overopphetingssituasjon. Denne gangen igjen på grunn
av en løs tilkobling. Dette er en utendørs tilkobling. Dermed utsettes den for nedkjøling
på grunn av vind, og det er sannsynlig at overopphetingen ville ha vist høyere temperatur hvis den var montert innendørs.
10714203;a3
Figur 17.16 TIL VENSTRE: Et infrarødt bilde viser dårlig kontakt på grunn av en løs bolt; HØYRE: En løs
utendørs tilkobling, utsatt for avkjøling på grunn av vinden.
17.5.7
Overoppheting i én del som følge av en feil i en annen
Noen ganger kan det forekomme overoppheting i en komponent selv om komponenten
er i orden. Grunnen er at to ledere deler lasten. Én av lederne har økt motstand, men
den andre er i orden. Derfor har den defekte komponenten lavere last, mens den som
er i orden må ta høyere last, som kan være for høy og som gir økt temperatur. Se
bildet.
109
10714303;a3
Figur 17.17 Overoppheting i en skillebryter
Overopphetingen av denne skillebryteren skyldes sannsynligvis dårlig kontakt i den
nærmeste fingeren til kontaktoren. Derfor fører den borteste fingeren mer strøm og
dermed blir den varmere. Komponenten i det infrarøde bildet og i fotoet er ikke den
samme, men den ligner).
110
17.6
Støyfaktorer ved termografisk undersøkelse av
elektriske installasjoner
Under termografiske undersøkelser av forskjellige typer elektriske installasjoner, påvirker ofte støyfaktorer som vind, avstand til gjenstanden, regn eller snø, måleresultatet.
17.6.1
Vind
Under utendørs undersøkelser må man ta hensyn til kjøleeffekten som vinden har.
En overoppheting som er målt ved en vindhastighet på 5 m/s vil være omtrent to
ganger så høy ved 1 m/s. En overtemperatur målt ved 8 m/s vil være 2,5 ganger så
høy ved 1 m/s. Denne korreksjonsfaktoren, som er basert på empiriske målinger,
gjelder vanligvis opp til 8 m/s.
Det finnes imidlertid tilfeller hvor du må undersøke selv om vinden er sterkere enn 8
m/s. Det finnes mange vindfulle steder i verden, øyer, fjell og så videre, men det er
viktig å være klar over at overopphetede komponenter som man finner, ville ha hatt
en betydelig høyere temperatur ved lavere vindhastighet. Den empiriske korreksjonsfaktoren kan listes opp.
Vindhastighet (m/s)
Vindhastighet (knop)
Korreksjonsfaktor
1
2
1
2
4
1.36
3
6
1.64
4
8
1.86
5
10
2.06
6
12
2.23
7
14
2.40
8
16
2,54
Målt overoppheting multiplisert med korreksjonsfaktoren gir overtemperaturen uten
vind, det vil si ved 1 m/s.
17.6.2
Regn og snø
Regn og snø har også en avkjølende virking på elektrisk utstyr. Man kan fortsatt utføre
termografisk måling med tilfredsstillende resultater ved lett snøfall hvor snøen er tørr
og ved lett duskregn. Bildekvaliteten vil bli dårligere ved tung snø eller regn, og pålitelige målinger er ikke lenger mulig. Dette skyldes hovedsaklig at infrarøde stråler
ikke trenger gjennom tung snø og kraftig regn, og i stedet er det temperaturen til
snøflakene eller regndråpene som blir målt.
111
17.6.3
Avstand til gjenstanden
Dette bildet er tatt fra et helikopter 20 meter unna denne defekte tilkoblingen. Avstanden var feil satt til 1 meter, og temperaturen ble målt til +37,9°C. Måleverdien etter å
ha endret avstanden til 20 meter, som ble gjort etterpå, er vist i bildet til høyre, hvor
den korrigerte temperaturen er +38,8°C. Forskjellen er ikke så kritisk, men det kan
føre til at feilen blir vurdert som alvorligere. Så avstandsinnstillingen må så absolutt
ikke oversees.
10714403;a3
Figur 17.18 TIL VENSTRE: Feil avstandsinnstilling; TIL HØYRE: Riktig avstandsinnstilling
Bildet under viser temperaturavlesingene fra et svart legeme ved +85°C ved økende
avstander.
10714503;a3
Figur 17.19 Temperaturavlesinger fra et svart legeme ved +85°C ved økende avstander
De målte gjennomsnittstemperaturene er, fra venstre mot høyre, +85,3°C ,+85,3°C,
+84,8°C, +84,8°C, +84,8°C og +84,3°C fra et svart legeme ved +85°C. Termogrammene er tatt med en 12° linse. Avstandene er 1, 2, 3, 4, 5 og 10 meter. Korrigeringen
for avstanden er blitt omhyggelig stilt og fungerer, for gjenstanden er stor nok for
korrekt måling.
112
17.6.4
Størrelse på gjenstand
Den andre bildeserien under viser det samme, men med normal 24° linse. Her er de
målte gjennomsnittstemperaturene til det svarte legemet ved +85°C: +84,2°C,
+83,7°C, +83,3°C, +83,3°C, +83,4°C og +78,4°C.
Den siste verdien (+78,4°C), er maksimumstemperaturen, da det ikke var mulig å
plassere en sirkel inni det nå meget lille svart legeme-bildet. Det er tydeligvis ikke
mulig å måle riktige verdier hvis gjenstanden er for liten. Avstanden var satt riktig til
10 meter.
10714603;a3
Figur 17.20 Temperaturavlesinger fra et svart legeme ved +85°C ved økende avstander (24° linse)
Årsaken til denne effekten er at det er en minste objektstørrelse som gir korrekt temperaturmåling. Denne minste størrelsen indikeres til brukeren i alle FLIR Systems
kameraer. Bildet under viser hva du ser i søkeren til kameramodell 695. Punktmåleren
har en åpning midt på, det er lettere å se dette i detaljen til høyre. Objektet må være
større enn åpningen. Hvis ikke vil noe stråling fra nærmeste nabo, som er mye kaldere,
påvirke målingen, slik at denne blir mye lavere. I tilfellet ovenfor, hvor vi har et
punktformet objekt som er mye varmere enn omgivelsene, vil temperaturavlesingen
være for lav.
113
10714703;a3
Figur 17.21 Bilde fra søkeren til en ThermaCAM 695
Denne effekten skyldes svakheter i optikken og størrelsen på detektorelementene.
Det er typisk for alle infrarøde kameraer, og er ikke til å unngå.
114
17.7
Praktiske råd for termograføren
Når du arbeider med et kamera, vil du oppdage små detaljer som gjør jobben enklere.
Her er fem detaljer til å begynne med.
17.7.1
Fra kaldt til varmt
Du har vært ute med kameraet ved +5°C. For å fortsette arbeidet må du nå gjøre
undersøkelsen innendørs. Hvis du bruker briller, er du vant til å tørke av kondensert
vann, ellers ser du ingenting. Det samme skjer med kameraet. For å måle riktig må
du vente til kameraet er blitt varmt nok slik at kondensen fordamper. Da vil også det
innebygde temperaturkompenseringssystemet bli justert etter forholdene.
17.7.2
Regnskurer
Hvis det begynner å regne, må du ikke foreta undersøkelsen fordi vannet vil endre
overflatetemperaturen til objektet du måler drastisk. Men uansett, enkelte ganger må
du bruke kameraet selv om regnet plasker ned. Beskytt kameraet med en enkel
gjennomsiktig polyetylen plastpose. Du kan korrigere svekkingen som skyldes
plastposen ved å justere objektavstanden til temperaturavlesingen er den samme
som uten plastdekslet. Enkelte kameramodeller har en separat Ekstern opptikktransmisjon inngang.
17.7.3
Emissivitet
Du må bestemme emissiviteten til materialet som du måler. Som oftest finner du ikke
verdien i tabeller. Bruk optisk svart maling, det vil si, Nextel Black Velvet. Mal en liten
bit av materialet du arbeider med. Emissiviteten til den optiske malingen er normalt
0,94. Husk at objektet må ha en temperatur som er forskjellig, vanligvis høyere, enn
omgivelsestemperaturen. Jo større forskjellen er, desto mer nøyaktig er beregningen
av emissiviteten. Forskjellen skal minimum være 20°C. Husk at det er annen maling
som støtter svært høye temperaturer opp til +800°C. Emissiviteten kan imidlertid være
lavere enn den til en optisk svart.
Enkelte ganger kan du ikke male objektet som du måler. I så fall kan du bruke tape.
En tynn tape som du har bestemt emissiviteten til tidligere, vil fungere i de fleste tilfellene, og du kan fjerne den etterpå uten å skade objektet du studerer. Vær oppmerksom
på at enkelte taper er halv-transparente, og er dermed ikke særlig godt egnet til dette
formålet. En av de beste tapene til denne bruken er Scotch isolasjonsbånd for utendørs
bruk og for bruk ved temperaturer under null.
17.7.4
Reflektert tilsynelatende temperatur
Du befinner deg i en målesituasjon hvor det er flere varmekilder som påvirker målingen.
Du må ha riktig verdi for den reflekterte apparent temperaturen å legge inn i kameraet
og dermed få best mulig korrigering. Gå fram på denne måten: still emissiviteten til
115
1.0. Juster kameralinsen til nærfokus og lagre ett bilde samtidig som du ser i motsatt
retning bort fra objektet. Med flaten eller isotermen bestemmer du den mest sannsynlige verdien til gjennomsnittet til bildet og bruker denne verdien til din innlegging av
reflektert opplevd temperatur.
17.7.5
Objekt for langt unna
Er du i tvil om at kameraet du har måler korrekt ved den aktuelle avstanden? En
tommelfingerregel for linsen er å multiplisere IFOV med 3. (IFOV er detaljen av objektet
som sees av ett enkelt element til detektoren). Eksempel: 25 grader tilsvarer omlag
437 mrad. Hvis kameraet ditt har et bilde på 120 × 120 piksler, blir IFOV 437/120 =
3,6 mrad (3,6 mm/m) og punktstørrelsesforholdet er omlag 1000/(3 × 3,6)=92:1.
Det betyr at ved en avstand på 9,2 meter må målet ditt være minst omlag 0,1 meter
eller 100 mm bredt. Forsøk å arbeide på den sikre siden ved å komme nærmere enn
9 meter. Ved 7–8 meter skal målingen din være riktig.
116
18
Om FLIR Systems
FLIR Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle
og offentlige anvendelser. I dag omfatter FLIR Systems fem store selskaper som helt
siden 1958 har frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske
AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech Instruments overtatt av FLIR Systems.
T638608;a1
Figur 18.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene
Selskapet har solgt over 100 000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet
forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet.
FLIR Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa
Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland,
117
18 – Om FLIR Systems
Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et
verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale
kundebase.
FLIR Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien.
Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer
og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks.
med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det
første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner.
10722703;a2
Figur 18.2 TIL VENSTRE: Thermovision® Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet
20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende
nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: FLIR i7 fra 2009. Vekt:
0,34 kg, inklusive batteri.
FLIR Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne
ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk,
til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene
garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres
inn i ditt infrarøde kamera.
18.1
Mer enn bare et infrarødt kamera
Hos FLIR Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere
de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre
infrarøde kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den
118
mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset.
Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk.
Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret
vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene.
18.2
Dele vår kunnskap
Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om
mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har FLIR Systems grunnlagt
Infrared Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring.
Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for
når du skal sette infrarød teori ut i praksis.
18.3
Støtte våre kunder
FLIR Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet
ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid.
Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og
du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk.
18.4
Noen få bilder fra anleggene våre
10401303;a1
Figur 18.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk; TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor
119
10401403;a1
Figur 18.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin; TIL HØYRE: Polering av linse
10401503;a1
Figur 18.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret; TIL HØYRE: Robot for kameratesting
og kalibrering
120
19
Ordliste
Ord eller uttrykk
Forklaring
absorpsjon (absorpsjonsfaktor)
Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt
stråling. Et tall mellom 0 og 1.
atmosfære
Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft.
autojustering
En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering.
autopalett
IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både
kalde og varme objekter samtidig.
beregnet atmosfærisk transmisjon
En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ
fuktighet i luften og avstanden til objektet.
bildekorreksjon (intern eller ekstern)
En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige
deler av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet.
dobbel isoterm
En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett.
ekstern optikk
Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom
kameraet og objektet som måles.
emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og
areal (W/m2)
emissivitet (emissivitetsfaktor)
Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med
strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1.
estimert atmosfærisk transmisjon
En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den
som er beregnet
fargetemperatur
Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt
farge med.
filter
Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde
bølgelengder.
FOV
Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse.
FPA
Fokalplanmatrise: En type IR-detektor.
grått legeme
Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et
svart legeme for hver bølgelengde.
hulromsradiator
En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett
gjennom flaskehalsen.
IFOV
Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen
til et IR-kamera.
121
19 – Ordliste
Ord eller uttrykk
Forklaring
infrarød
Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm.
IR
infrarød
isoterm
En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller
over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller.
isotermisk hulrom
En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom en flaskehals.
kontinuerlig justering
En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og
justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med
innholdet i bildet.
konveksjon
Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er
brakt i bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller
en annen kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet.
Laser LocatIR
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i
en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av
objektet foran kameraet.
laserpeker
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i
en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av
objektet foran kameraet.
ledningsevne
Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale.
manuell tilpasning
En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte parametere.
metningsfarge
Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/områdeinnstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene
inneholder en 'overflytende' farge og en 'underflytende' farge.
Det finnes også en tredje rød metningsfarge som markerer alt
som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres.
miljø
Objekter og gasser som sender ut stråling måles.
NETD
Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IRkamera.
nivå
Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av
en signalverdi.
objektparametere
Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble
målt under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende temperatur, avstand etc.)
122
19 – Ordliste
Ord eller uttrykk
Forklaring
objektsignal
En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar
imot fra objektet.
område
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera.
Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legemetemperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
område
Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en
signalverdi.
palett
Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde.
piksel
Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde.
radians (utstråling eller strålingstetthet)
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og
vinkel (W/m2/sr)
radiator
Et utstyr som stråler ut IR.
referansetemperatur
En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan
sammenlignes med.
refleksjon
Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt
stråling. Et tall mellom 0 og 1.
relativ fuktighet
Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende
vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan
inneholde under metningsforhold.
spektral (radiant) emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal
og bølgelengde (W/m2/μm)
stråling
Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et
objekt eller en gass.
stråling fra svart legeme
Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme
benyttes til å kalibrere IR-kameraer.
strålingsfluks
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W)
støy
Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet
svart legeme
Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes
dets temperatur.
temperaturforskjell eller differansetemperatur
En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to temperaturverdier.
temperaturområde
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera.
Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legemetemperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
temperaturskala
Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier
som begrenser fargene.
123
19 – Ordliste
Ord eller uttrykk
Forklaring
termogram
infrarødt bilde
transmisjonsfaktor (eller transmittans)
Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige. Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer
gjennom dem. Et tall mellom 0 og 1.
transparent isoterm
En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for
å dekke markerte deler av bildet.
TV
Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal,
termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det
opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når
kameraet står i IR-modus.
124
20
Termografiske måleteknikker
20.1
Innledning
Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum
at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen.
Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på
objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket
av absorpsjon av atmosfæren.
For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene
fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametere må imidlertid angis i kameraet:
■
■
■
■
■
Emissiviteten til objektet
Avstanden mellom objekt og kamera
Relativ fuktighet
Temperaturen til atmosfæren
20.2
Emissivitet
Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål
på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme
med samme temperatur.
Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet
i området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen
i det synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden
til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98.
Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og
høy refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten
til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og
synker med temperaturen.
20.2.1
Bestemme emissiviteten til en prøve
20.2.1.1
Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur
Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen:
125
20 – Termografiske måleteknikker
20.2.1.1.1
1
Metode 1: Direkte metode
Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a =
b).
10588903;a1
Figur 20.1 1 = Refleksjonskilde
2
Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den med et
stykke kartong.
10589103;a2
126
3
Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden ved å bruke
følgende innstillinger:
■
■
Emissivitet: 1.0
Dobj: 0
Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder:
10589003;a2
Merk: Ikke bruk termoelement til å måle den reflekterte temperaturen på grunn av
følgende to årsaker:
■
■
Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten
Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at
man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff.
20.2.1.1.2
Metode 2: Reflektormetoden
1
Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie.
2
Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse.
3
Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet.
4
Still emissiviteten til 1,0.
127
5
Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned.
10727003;a2
Figur 20.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien
20.2.1.2
Trinn 2: Bestemme emissiviteten
1
Velg et sted der du kan plassere prøven.
2
Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran.
3
Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven.
4
Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt.
5
Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet.
6
Juster Nivå og Område, slik at bildet får best mulig lysstyrke og kontrast.
7
Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97).
8
Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner:
■
■
■
Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp
prøven)
Punkt (enklere)
Rektangel Snitt (passer til flater med varierende emissivitet).
9
Skriv ned temperaturen.
10
Flytt målefunksjonen til prøveflaten.
11
Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling.
12
Skriv ned emissiviteten.
Merk:
■
Unngå tvungen konveksjon
128
■
■
■
Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner
Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har
høy emissivitet
Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme.
Hvis de ikke er det, vil emissivitetsmålingen bli feil.
20.3
Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet.
Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som
reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt.
20.4
Avstand
Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne
parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta:
■
■
At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet.
At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet.
20.5
Relativ fuktighet
Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig
av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative
fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %.
20.6
Andre parametere
I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra FLIR Systems kompensere for følgende parametere:
■
■
■
Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kamera og mål
Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller
vinduer som benyttes foran kameraet
Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller
vinduer som benyttes foran kameraet
129
21
Historie og infrarød teknologi
Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det
elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde
spektret, eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800.
10398703;a1
Figur 21.1 Sir William Herschel (1738–1822)
Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale.
Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede
berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for
å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner.
Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme,
mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare
noe få sekunders’ observasjon.
Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk
eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke,
samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å
gjenta Newton’s prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i
stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren
til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble
dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll.
Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret,
viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde
enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid
130
21 – Historie og infrarød teknologi
Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer
å finne dette punktet.
10398903;a1
Figur 21.2 Marsilio Landriani (1746–1815)
Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret,
bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det
godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’.
Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han
til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk
nok, og i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til
uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og
det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det.
Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass
med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene
sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til
den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at
optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer
(dvs. flate og buede speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske
forskerenMelloni, gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer
naturlig, og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser
og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var
at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det
de neste hundre årene, helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene.
131
10399103;a1
Figur 21.3 Macedonio Melloni (1798–1854)
Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant
termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og
senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd;
Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye
anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang
av til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person
som stod tre meter unna.
Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til
Sir John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en
berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet
fra reflektert lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet.
Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir.
Dette kalte han en ‘termograf’.
10399003;a2
Figur 21.4 Samuel P. Langley (1834–1906)
132
Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig
gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette
besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets,
og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer
reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra
ei ku i en avstand på 400 meter.
En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk
av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på 196 °C (-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’, som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen.
I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen".
Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly,
skip – og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning
av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider
hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling.
Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering
av fiender, ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere
et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer
enn 300 meter (984 ft.) unna.
De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometerideen, men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer:
bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand
til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset
til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs.
fiendlige soldater) måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar
fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr,
er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok.
De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske
bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig
infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert
på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært
hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte
å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert
på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri.
133
22
Termografiteori
22.1
Innledning
Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere
av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi.
22.2
Det elektromagnetiske spektret
Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder,
kalt bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige
båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og
de eneste forskjellene er de som skyldes forkskjellene i bølgelengde.
10067803;a1
Figur 22.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: Røntgenstråling; 2: UV; 3: Synlig; 4: IR; 5: Mikrobølger; 6:
Radiobølger.
Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet
ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over
i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet.
Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene
for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midlere
infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100
134
22 – Termografiteori
μm). Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes ofte andre enheter
til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet, som f.eks. nanometer (nm) og
Ångström (Å).
Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er:
22.3
Stråling fra svart legeme
Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det treffes
av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt
som stråler ut er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824–1887),
som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å stråle ut.
10398803;a1
Figur 22.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887)
Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende
materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En
praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator
er en eske som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper
inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun
en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med
den for et svart legeme, og nesten perfekt for alle bølgelengder.
Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement, får man
det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform
temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes
ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer
termografiske instrumenter, som for eksempel FLIR Systems kamera.
135
Hvis temperaturen til svartlegemeradiatoren øker til mer enn 525 °C begynner kilden
å bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød
varmetemperatur til en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter
hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur til et
objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende.
La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme.
22.3.1
Plancks lov
10399203;a1
Figur 22.3 Max Planck (1858–1947)
Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling
fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel:
hvor:
Wλb
Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ.
c
Lysets hastighet = 3 × 108 m/s
h
Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek.
k
Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K.
T
Absolutt temperatur (K) til et svart legeme.
λ
Bølgelengde (μm).
136
➲ Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i Watt/m2,
μm.
Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med
kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved
λ = 0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen
når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere
bølgelengde opptrer maksimum ved.
10327103;a4
Figur 22.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme iht. Plancks lov, plottet for forskjellige absolutte
temperaturer. 1: Spektral strålingsemsjon (W/cm2 × 103(μm)); 2: Bølgelengde (μm).
22.3.2
Wiens forskyvningslov
Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi:
Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk
den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert
som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme
som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en
gitt temperatur på et svart legeme, oppnås ved å anvende tommelfingerregelen 3
000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blåhvitt lys, og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde 0,27 μm.
137
10399403;a1
Figur 22.5 Wilhelm Wien (1864–1928)
Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det
synlige lysspektret.
Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det
infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum
av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er
ekstreme infrarøde bølgelengder.
10327203;a4
Figur 22.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene
representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov.
1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)); 2: Bølgelengde (μm).
138
22.3.3
Stefan-Boltzmanns lov
Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞, får vi den totale strålingsemisjonen
(Wb) til et svart legeme:
Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann,
1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal
med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet
under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen
i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden
av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret.
10399303;a1
Figur 22.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906)
Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen
stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW.
Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering av gjennom
absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke
avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær.
22.3.4
Emisjon fra ikke-svarte legemer
Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter
følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv
om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller.
En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit i det synlige
spektrumet, men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og forbi 3 μm er den nesten svart.
Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart
legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert, og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre
bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten
av deres definisjoner. Derfor:
139
■
■
■
Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som
absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres
av et objekt i forhold til belastningen på det.
Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes
ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det.
Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik
at vi får følgende:
For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til:
En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette
gir definisjonen:
Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i
forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde.
Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i
forhold til et svart legeme som følger:
Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten
deres spektrale stråling varierer med bølgelengden.
■
■
■
Et svart legeme, hvor ελ = ε = 1
Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1
En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde
Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale
absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer
og bølgelengder. Dvs.:
Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1):
For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale
(f.eks. et perfekt speil) får vi:
140
For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel:
Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur
reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme.
10401203;a2
Figur 22.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: Spektral utstråling; 2: Bølgelengde; 3:
Svart legeme; 4: Selektive radiatorer; 5: Grått legeme.
10327303;a4
Figur 22.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: Spektral emissivitet; 2: Bølgelengde; 3:
Svart legeme; 4: Grått legeme; 5: Selektive radiatorer.
141
22.4
Infrarøde semi-transparente materialer
La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk
flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne
veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når
overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen
absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper
gjennom, mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir
svakere og svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen
skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den
effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik:
Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel:
Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte.
142
23
Måleformelen
Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et
objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten
til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren
i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve atmosfæren.
Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig
beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være
lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder
utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller
utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil
målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i
hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer
av intense strålekilder etc.
Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utelde en
formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang.
10400503;a1
Figur 23.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: Omgivelser; 2: Objekt;
3: Atmosfære; 4: Kamera
Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource
på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med
effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1):
143
23 – Måleformelen
eller forenklet:
hvor C er en konstant.
Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli
εWsource.
Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik:
1 – Emisjon fra objekt = ετWobj, hvor ε er emisjonen fra objektet og τ er transmittansen
til atmosfæren. Objektets temperatur er Tobj.
2 – Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, hvor (1 – ε) er reflektansen
til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl.
Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av
virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar
formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv
temperatur til en kompleks omgivelse.
Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er
korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av
de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever
at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.)
3 – Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, hvor (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren.
Temperaturen til atmosfæren er Tatm.
Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2):
Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3):
Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4):
144
Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra FLIR
Systems. Spenningene til formelen er:
Figur 23.2 Spenninger
Uobj
Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann
objekttemperatur.
Utot
Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle.
Urefl
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering.
Uatm
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering.
Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen:
■
■
■
■
■
■
objektets emisjon ε,
relativ fuktighet,
Tatm
objektavstand (Dobj)
(effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur
Trefl, og
temperaturen til atmosfæren Tatm
Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det
vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre
problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder.
Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig
å bruke riktige verdier for hvilke parametere.
Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre
forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW.
Gjenværende parametere har følgende faste verdier:
■
■
■
τ = 0.88
Trefl = +20 °C
Tatm = +20 °C
145
Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av
høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i
førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være
vanskeligere.
Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk
deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for
kameraet var i 4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om
objektet tilfeldigvis var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon
av kalibreringskurven når vi konverterer 4,5 volt til temperatur.
La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg
til 0,5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75
/ 0,92 – 0,5 = 6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller
andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i
kameraet, og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende
kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut
over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen FLIR Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen.
146
10400603;a2
Figur 23.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: Objekttemperatur; 2: Emisjon; Obj: Objektstråling; Refl: Reflektert stråling; Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametere: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
147
10400703;a2
Figur 23.4 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: Objekttemperatur; 2: Emisjon; Obj: Objektstråling; Refl: Reflektert stråling; Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametere: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
148
24
Emissivitetstabeller
Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og
målinger foretatt av FLIR Systems.
24.1
Referanser
1
Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press,
N.Y.
2
William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
3
Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science.
4
William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
5
Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of
Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of
Infrared Technology, June 1977 London.
6
Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute,
Stockholm 1972.
7
Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities
at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing.
8
Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather
satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417.
9
Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA 1999.
(Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA 1999.)
10
Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21
between –36°C AND 82°C.
11
Lohrengel & Todtenhaupt (1996)
12
ITC Teknisk publikasjon 32.
13
ITC Teknisk publikasjon 29.
24.2
Viktig merknad om emissivitetstabeller
Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved bruk av kortbølgekamera (SW).
Verdiene er kun veiledende og må brukes med forsiktighet.
149
24 – Emissivitetstabeller
24.3
Tabeller
Figur 24.1 T: Totalspektrum; SW: 2–5 µm; LW: 8–14 µm, LLW: 6.5–20 µm; 1: Materiale; 2: Spesifikasjon;
3: Temperatur i °C; 4: Spektrum; 5: Emissivitet: 6: Referanse
1
2
3
4
5
6
3M type 35
Vinyl elektrisk tape
(ulike farger)
< 80
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
Svart vinyl elektrisk tape
< 105
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
< 105
MW
< 0.96
13
3M type Super
33+
< 80
LW
Ca. 0,96
13
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
LW
0,97
9
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
SW
0,61
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
LW
0,95
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
SW
0,67
9
Aluminium
anodisert ark
100
NO
TRANS
0,55
2
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
LW
0,03–0,06
9
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
SW
0,05–0,08
9
Aluminium
dyppet i HNO3,
plate
100
NO
TRANS
0,05
4
Aluminium
folie
27
3 µm
0,09
3
Aluminium
folie
27
10 µm
0,04
3
Aluminium
gjort ujevn
27
3 µm
0,28
3
Aluminium
gjort ujevn
27
10 µm
0,18
3
Aluminium
oksidert, kraftig
50–500
NO
TRANS
0,2–0,3
1
Aluminium
polert
50–100
NO
TRANS
0,04–0,06
1
150
1
2
3
4
5
6
Aluminium
polert, ark
100
NO
TRANS
0,05
2
Aluminium
polert plate
100
NO
TRANS
0,05
4
Aluminium
som mottatt, ark
100
NO
TRANS
0,09
2
Aluminium
som mottatt, plate
100
NO
TRANS
0,09
4
Aluminium
støpt, sandblåst
70
LW
0,46
9
Aluminium
støpt, sandblåst
70
SW
0,47
9
Aluminium
ujevn overflate
20–50
NO
TRANS
0,06–0,07
1
Aluminium
vakuumavsatt
20
NO
TRANS
0,04
2
Aluminium
værutsatt, kraftig
17
SW
0,83–0,94
5
20
NO
TRANS
0,60
1
Aluminiumbronse
Aluminiumhydroksid
pulver
NO
TRANS
0,28
1
Aluminiumoksid
aktivert, pulver
NO
TRANS
0,46
1
Aluminiumoksid
ren, pulver (alumina)
NO
TRANS
0,16
1
Asbest
bord
20
NO
TRANS
0,96
1
Asbest
gulvflis
35
SW
0,94
7
Asbest
papir
40–400
NO
TRANS
0,93–0,95
1
Asbest
pulver
NO
TRANS
0,40–0,60
1
Asbest
skifer
NO
TRANS
0,96
1
Asbest
stoff
NO
TRANS
0,78
1
LLW
0,967
8
Asfaltbelegg
20
4
151
1
2
Betong
3
4
5
6
20
NO
TRANS
0,92
2
Betong
gangvei
5
LLW
0,974
8
Betong
grov
17
SW
0,97
5
Betong
tørr
36
SW
0,95
7
Bly
oksidert, grått
20
NO
TRANS
0,28
1
Bly
oksidert, grått
22
NO
TRANS
0,28
4
Bly
oksidert ved
200 °C
200
NO
TRANS
0,63
1
Bly
skinnende
250
NO
TRANS
0,08
1
Bly
uoksidert, polert
100
NO
TRANS
0,05
4
Bly rødt
100
NO
TRANS
0,93
4
Bly rødt, pulver
100
NO
TRANS
0,93
1
Bronse
fosforbronse
70
LW
0,06
9
Bronse
fosforbronse
70
SW
0,08
9
Bronse
polert
50
NO
TRANS
0,1
1
Bronse
porøs, ujevn
50–150
NO
TRANS
0,55
1
Bronse
pulver
NO
TRANS
0,76–0,80
1
NO
TRANS
0,89
1
20
NO
TRANS
0,9
1
Ebonitt
Emalje
Emalje
lakkert
20
NO
TRANS
0,85–0,95
1
Ferniss
flat
20
SW
0,93
6
152
1
2
3
4
5
6
Ferniss
på gulv med eikeparkett
70
LW
0,90–0,93
9
Ferniss
på gulv med eikeparkett
70
SW
0,90
9
Fiberplate
hard, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
masonitt
70
LW
0,88
9
Fiberplate
masonitt
70
SW
0,75
9
Fiberplate
porøs, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
sponplate
70
LW
0,89
9
Fiberplate
sponplate
70
SW
0,77
9
Flis
glasert
17
SW
0,94
5
20
NO
TRANS
0,8–0,9
1
Gips
Gips
grov, kalk
10–90
NO
TRANS
0,91
1
Granitt
grov
21
LLW
0,879
8
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,77–0,87
9
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
SW
0,95–0,97
9
Granitt
polert
20
LLW
0,849
8
Gull
polert
130
NO
TRANS
0,018
1
Gull
polert, høyglans
100
NO
TRANS
0,02
2
Gull
polert, omhyggelig
200–600
NO
TRANS
0,02–0,03
1
Gummi
hard
20
NO
TRANS
0,95
1
Gummi
myk, grå, ru
20
NO
TRANS
0,95
1
Hud
garvet
NO
TRANS
0,75–0,80
1
153
1
2
3
4
5
6
Hud
menneske
32
NO
TRANS
0,98
2
Jern, støpt
barre
1000
NO
TRANS
0,95
1
Jern, støpt
maskinert
800–1000
NO
TRANS
0,60–0,70
1
Jern, støpt
oksidert
38
NO
TRANS
0,63
4
Jern, støpt
oksidert
100
NO
TRANS
0,64
2
Jern, støpt
oksidert
260
NO
TRANS
0,66
4
Jern, støpt
oksidert
538
NO
TRANS
0,76
4
Jern, støpt
oksidert ved
600 °C
200–600
NO
TRANS
0,64–0,78
1
Jern, støpt
polert
38
NO
TRANS
0,21
4
Jern, støpt
polert
40
NO
TRANS
0,21
2
Jern, støpt
polert
200
NO
TRANS
0,21
1
Jern, støpt
støpning
50
NO
TRANS
0,81
1
Jern, støpt
ubearbeidet
900–1100
NO
TRANS
0,87–0,95
1
Jern, støpt
væske
1300
NO
TRANS
0,28
1
Jern fortinnet
ark
24
NO
TRANS
0,064
4
Jern galvanisert
ark
92
NO
TRANS
0,07
4
Jern galvanisert
ark, oksidert
20
NO
TRANS
0,28
1
Is: Se Vann
154
1
2
3
4
5
6
Jern galvanisert
ark, skinnende
30
NO
TRANS
0,23
1
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
LW
0,85
9
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
SW
0,64
9
Jern og stål
dekket med rød
rust
20
NO
TRANS
0,61–0,85
1
Jern og stål
elektrolytisk
22
NO
TRANS
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
100
NO
TRANS
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
260
NO
TRANS
0,07
4
Jern og stål
elektrolytisk, omhyggelig polert
175–225
NO
TRANS
0,05–0,06
1
Jern og stål
kaldvalset
70
LW
0,09
9
Jern og stål
kaldvalset
70
SW
0,20
9
Jern og stål
kraftig rustet ark
20
NO
TRANS
0,69
2
Jern og stål
nylig bearbeidet
med smergel
20
NO
TRANS
0,24
1
Jern og stål
oksidert
100
NO
TRANS
0,74
1
Jern og stål
oksidert
100
NO
TRANS
0,74
4
Jern og stål
oksidert
125–525
NO
TRANS
0,78–0,82
1
Jern og stål
oksidert
200
NO
TRANS
0,79
2
Jern og stål
oksidert
200–600
NO
TRANS
0,80
1
Jern og stål
oksidert
1227
NO
TRANS
0,89
4
Jern og stål
oksidert, kraftig
50
NO
TRANS
0,88
1
155
1
2
3
4
5
6
Jern og stål
oksidert, kraftig
500
NO
TRANS
0,98
1
Jern og stål
polert
100
NO
TRANS
0,07
2
Jern og stål
polert
400–1000
NO
TRANS
0,14–0,38
1
Jern og stål
polert ark
750–1050
NO
TRANS
0,52–0,56
1
Jern og stål
rustet, kraftig
17
SW
0,96
5
Jern og stål
rustet, rød
20
NO
TRANS
0,69
1
Jern og stål
rustet rød, ark
22
NO
TRANS
0,69
4
Jern og stål
skinnende, etset
150
NO
TRANS
0,16
1
Jern og stål
skinnende oksidlag, ark,
20
NO
TRANS
0,82
1
Jern og stål
smidd, omhyggelig polert
40–250
NO
TRANS
0,28
1
Jern og stål
teltunderlag
950–1100
NO
TRANS
0,55–0,61
1
Jern og stål
ujevn, plan overflate
50
NO
TRANS
0,95–0,98
1
Jern og stål
valset, nytt
20
NO
TRANS
0,24
1
Jern og stål
valset ark
50
NO
TRANS
0,56
1
Jern og stål
varmvalset
20
NO
TRANS
0,77
1
Jern og stål
varmvalset
130
NO
TRANS
0,60
1
Jord
mettet med vann
20
NO
TRANS
0,95
2
Jord
tørr
20
NO
TRANS
0,92
2
156
1
2
3
Kalk
20
4
5
6
NO
TRANS
0,3–0,4
1
NO
TRANS
0,98
2
Karbon
grafitt, fylt flate
Karbon
grafittpulver
NO
TRANS
0,97
1
Karbon
kullstøv
NO
TRANS
0,96
1
Karbon
lampesot
20–400
NO
TRANS
0,95–0,97
1
Karbon
sot fra talglys
20
NO
TRANS
0,95
2
Kartong
ubehandlet
20
SW
0,90
6
Kobber
elektrolytisk, omhyggelig polert
80
NO
TRANS
0,018
1
Kobber
elektrolytisk, polert
–34
NO
TRANS
0,006
4
Kobber
kommersiell, skinnende
20
NO
TRANS
0,07
1
Kobber
oksidert
50
NO
TRANS
0,6–0,7
1
Kobber
oksidert, svart
27
NO
TRANS
0,78
4
Kobber
oksidert, tungt
20
NO
TRANS
0,78
2
Kobber
oksidert til svarthet
NO
TRANS
0,88
1
Kobber
polert
50–100
NO
TRANS
0,02
1
Kobber
polert
100
NO
TRANS
0,03
2
Kobber
polert, kommersiell
27
NO
TRANS
0,03
4
Kobber
polert, mekanisk
22
NO
TRANS
0,015
4
157
1
2
3
4
5
6
Kobber
ren, omhyggelig
behandlet overflate
22
NO
TRANS
0,008
4
Kobber
skrapet
27
NO
TRANS
0,07
4
Kobber
støpt
1100–1300
NO
TRANS
0,13–0,15
1
Kobberoksid
pulver
NO
TRANS
0,84
1
Kobberoksid
rødt, pulver
NO
TRANS
0,70
1
Krom
polert
50
NO
TRANS
0,10
1
Krom
polert
500–1000
NO
TRANS
0,28–0,38
1
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
LW
Ca. 0,96
12
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
MW
Ca. 0,97
12
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
LW
0,92–0,94
9
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
SW
0,50–0,53
9
Lakk
Aluminium på
grov overflate
20
NO
TRANS
0,4
1
Lakk
bakelitt
80
NO
TRANS
0,83
1
Lakk
hvit
40–100
NO
TRANS
0,8–0,95
1
Lakk
hvit
100
NO
TRANS
0,92
2
Lakk
svart, matt
40–100
NO
TRANS
0,96–0,98
1
Lakk
svart, matt
100
NO
TRANS
0,97
2
158
1
2
3
4
5
6
Lakk
svart, skinnende,
sprayet på jern
20
NO
TRANS
0,87
1
Lakk
varme–fast
100
NO
TRANS
0,92
1
Leire
brent
70
NO
TRANS
0,91
1
Magnesium
22
NO
TRANS
0,07
4
Magnesium
260
NO
TRANS
0,13
4
Magnesium
538
NO
TRANS
0,18
4
20
NO
TRANS
0,07
2
NO
TRANS
0,86
1
Magnesium
polert
Magnesiumpulver
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
LW
0,92–0,94
9
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
SW
0,88–0,96
9
Maling
Aluminium, forskjellige aldre
50–100
NO
TRANS
0,27–0,67
1
Maling
kadmium gul
NO
TRANS
0,28–0,33
1
Maling
koboltblå
NO
TRANS
0,7–0,8
1
Maling
krom grønn
NO
TRANS
0,65–0,70
1
Maling
olje
17
SW
0,87
5
Maling
olje, forskjellige
farger
100
NO
TRANS
0,92–0,96
1
Maling
olje, grå flate
20
SW
0,97
6
Maling
olje, grå skinnende
20
SW
0,96
6
Maling
olje, svart flate
20
SW
0,94
6
159
1
2
3
4
5
6
Maling
olje, svart skinnende
20
SW
0,92
6
Maling
oljebasert, gjennomsnittlig 16 farger
100
NO
TRANS
0,94
2
Maling
plast, hvitt
20
SW
0,84
6
Maling
plast, svart
20
SW
0,95
6
Messing
ark, smerglet
20
NO
TRANS
0,2
1
Messing
ark, valset
20
NO
TRANS
0,06
1
Messing
matt, uten glans
20–350
NO
TRANS
0,22
1
Messing
oksidert
70
SW
0,04–0,09
9
Messing
oksidert
70
LW
0,03–0,07
9
Messing
oksidert
100
NO
TRANS
0,61
2
Messing
oksidert ved
600 °C
200–600
NO
TRANS
0,59–0,61
1
Messing
polert
200
NO
TRANS
0,03
1
Messing
polert, høyglans
100
NO
TRANS
0,03
2
Messing
rubbet med 80-grit
smergel
20
NO
TRANS
0,20
2
Molybden
600–1000
NO
TRANS
0,08–0,13
1
Molybden
1500–2200
NO
TRANS
0,19–0,26
1
Molybden
filament
700–2500
NO
TRANS
0,1–0,3
1
Murstein
alumina
17
SW
0,68
5
Murstein
Dinas silika, glassert, grov
1100
NO
TRANS
0,85
1
160
1
2
3
4
5
6
Murstein
Dinas silika, ildfast
materiale
1000
NO
TRANS
0,66
1
Murstein
Dinas silika,
uglassert, grov
1000
NO
TRANS
0,80
1
Murstein
ildfast leire
20
NO
TRANS
0,85
1
Murstein
ildfast leire
1000
NO
TRANS
0,75
1
Murstein
ildfast leire
1200
NO
TRANS
0,59
1
Murstein
ildfast materiale,
korund
1000
NO
TRANS
0,46
1
Murstein
ildfast materiale,
magnesitt
1000–1300
NO
TRANS
0,38
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler dårlig
500–1000
NO
TRANS
0,65–0,75
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler kraftig
500–1000
NO
TRANS
0,8–0,9
1
Murstein
ildfast stein
17
SW
0,68
5
Murstein
mur
35
SW
0,94
7
Murstein
mur, pusset
20
NO
TRANS
0,94
1
Murstein
rød, grov
20
NO
TRANS
0,88–0,93
1
Murstein
rød, vanlig
20
NO
TRANS
0,93
2
Murstein
silika, 95 % SiO2
1230
NO
TRANS
0,66
1
Murstein
sillimanitt, 33 %
SiO2, 64 % Al2O3
1500
NO
TRANS
0,29
1
Murstein
vanlig
17
SW
0,86–0,81
5
Murstein
vanntett
17
SW
0,87
5
17
SW
0,87
5
36
SW
0,94
7
Mørtel
Mørtel
tørr
161
1
2
3
4
5
6
Nextel Velvet 81121 svart
Flat, svart
–60–150
LW
> 0,97
10 og
11
Nikkel
elektrolytisk
22
NO
TRANS
0,04
4
Nikkel
elektrolytisk
38
NO
TRANS
0,06
4
Nikkel
elektrolytisk
260
NO
TRANS
0,07
4
Nikkel
elektrolytisk
538
NO
TRANS
0,10
4
Nikkel
elektroplettert, polert
20
NO
TRANS
0,05
2
Nikkel
elektroplettert på
jern, polert
22
NO
TRANS
0,045
4
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
20
NO
TRANS
0,11–0,40
1
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
22
NO
TRANS
0,11
4
Nikkel
kommersielt ren,
polert
100
NO
TRANS
0,045
1
Nikkel
kommersielt ren,
polert
200–400
NO
TRANS
0,07–0,09
1
Nikkel
lys matt
122
NO
TRANS
0,041
4
Nikkel
oksidert
200
NO
TRANS
0,37
2
Nikkel
oksidert
227
NO
TRANS
0,37
4
Nikkel
oksidert
1227
NO
TRANS
0,85
4
Nikkel
oksidert ved
600 °C
200–600
NO
TRANS
0,37–0,48
1
Nikkel
polert
122
NO
TRANS
0,045
4
Nikkel
wire
200–1000
NO
TRANS
0,1–0,2
1
162
1
2
3
4
5
6
Nikkeloksid
500–650
NO
TRANS
0,52–0,59
1
Nikkeloksid
1000–1250
NO
TRANS
0,75–0,86
1
Nikrom
sandblåst
700
NO
TRANS
0,70
1
Nikrom
valset
700
NO
TRANS
0,25
1
Nikrom
wire, oksidert
50–500
NO
TRANS
0,95–0,98
1
Nikrom
wire, ren
50
NO
TRANS
0,65
1
Nikrom
wire, ren
500–1000
NO
TRANS
0,71–0,79
1
Olje, smøring
0,025 mm film
20
NO
TRANS
0,27
2
Olje, smøring
0,050 mm film
20
NO
TRANS
0,46
2
Olje, smøring
0,125 mm film
20
NO
TRANS
0,72
2
Olje, smøring
film på Ni-basis:
kun Ni-basis
20
NO
TRANS
0,05
2
Olje, smøring
tykt belegg
20
NO
TRANS
0,82
2
Papir
4 forskjellige farger
70
LW
0,92–0,94
9
Papir
4 forskjellige farger
70
SW
0,68–0,74
9
Papir
belagt med svart
lakk
NO
TRANS
0,93
1
Papir
blå, mørk
NO
TRANS
0,84
1
Papir
grønn
NO
TRANS
0,85
1
Papir
gul
NO
TRANS
0,72
1
163
1
2
3
4
5
6
Papir
hvit
20
NO
TRANS
0,7–0,9
1
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
LW
0,88–0,90
9
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
SW
0,76–0,78
9
Papir
hvit heftet
20
NO
TRANS
0,93
2
Papir
rød
NO
TRANS
0,76
1
Papir
svart
NO
TRANS
0,90
1
Papir
svart, matt
NO
TRANS
0,94
1
Papir
svart, matt
70
LW
0,89
9
Papir
svart, matt
70
SW
0,86
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
LW
0,91
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
SW
0,94
9
Plast
polyuretan isolasjonsplate
70
LW
0,55
9
Plast
polyuretan isolasjonsplate
70
SW
0,29
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
LW
0,93
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
SW
0,94
9
Platina
17
NO
TRANS
0,016
4
Platina
22
NO
TRANS
0,03
4
Platina
100
NO
TRANS
0,05
4
Platina
260
NO
TRANS
0,06
4
164
1
2
3
4
5
6
Platina
538
NO
TRANS
0,10
4
Platina
1000–1500
NO
TRANS
0,14–0,18
1
Platina
1094
NO
TRANS
0,18
4
Platina
bånd
900–1100
NO
TRANS
0,12–0,17
1
Platina
ren, polert
200–600
NO
TRANS
0,05–0,10
1
Platina
wire
50–200
NO
TRANS
0,06–0,07
1
Platina
wire
500–1000
NO
TRANS
0,10–0,16
1
Platina
wire
1400
NO
TRANS
0,18
1
Porselen
glasert
20
NO
TRANS
0,92
1
Porselen
hvit, skinnende
NO
TRANS
0,70–0,75
1
17
SW
0,86
5
Puss
Puss
gipsplate, ubehandlet
20
SW
0,90
6
Puss
grovt belegg
20
NO
TRANS
0,91
2
Rustfritt stål
ark, polert
70
LW
0,14
9
Rustfritt stål
ark, polert
70
SW
0,18
9
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
LW
0,28
9
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
SW
0,30
9
Rustfritt stål
legering, 8 % Ni,
18 % Cr
500
NO
TRANS
0,35
1
Rustfritt stål
sandblåst
700
NO
TRANS
0,70
1
165
1
2
3
4
5
6
Rustfritt stål
type 18–8, oksidert ved 800 °C
60
NO
TRANS
0,85
2
Rustfritt stål
type 18-8, polert
20
NO
TRANS
0,16
2
Rustfritt stål
valset
700
NO
TRANS
0,45
1
NO
TRANS
0,60
1
20
NO
TRANS
0,90
2
Sand
Sand
Sandstein
grov
19
LLW
0,935
8
Sandstein
polert
19
LLW
0,909
8
Slagg
kjel
0–100
NO
TRANS
0,97–0,93
1
Slagg
kjel
200–500
NO
TRANS
0,89–0,78
1
Slagg
kjel
600–1200
NO
TRANS
0,76–0,70
1
Slagg
kjel
1400–1800
NO
TRANS
0,69–0,67
1
Smergel
grov
80
NO
TRANS
0,85
1
Stoff
svart
20
NO
TRANS
0,98
1
Styrofoam
isolasjon
37
SW
0,60
7
Sølv
polert
100
NO
TRANS
0,03
2
Sølv
ren, polert
200–600
NO
TRANS
0,02–0,03
1
Tapet
litt mønstret, lys
grå
20
SW
0,85
6
Tapet
litt mønstret, rød
20
SW
0,90
6
Tinn
skinnende
20–50
NO
TRANS
0,04–0,06
1
Snø: Se Vann
166
1
2
3
4
5
6
Tinn
tinn–belagt
flattjern
100
NO
TRANS
0,07
2
Titan
oksidert ved
540 °C
200
NO
TRANS
0,40
1
Titan
oksidert ved
540 °C
500
NO
TRANS
0,50
1
Titan
oksidert ved
540 °C
1000
NO
TRANS
0,60
1
Titan
polert
200
NO
TRANS
0,15
1
Titan
polert
500
NO
TRANS
0,20
1
Titan
polert
1000
NO
TRANS
0,36
1
NO
TRANS
0,79–0,84
1
20
NO
TRANS
0,91–0,93
1
Tre
17
SW
0,98
5
Tre
19
LLW
0,962
8
NO
TRANS
0,5–0,7
1
Tjære
Tjære
papir
Tre
bakke
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,81–0,89
9
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
70
SW
0,67–0,75
9
Tre
hvit, rå
20
NO
TRANS
0,7–0,8
1
Tre
høvlet
20
NO
TRANS
0,8–0,9
1
Tre
høvlet eik
20
NO
TRANS
0,90
2
Tre
høvlet eik
70
LW
0,88
9
Tre
høvlet eik
70
SW
0,77
9
167
1
2
3
4
5
6
Tre
kryssfiner, glatt,
tørr
36
SW
0,82
7
Tre
kryssfiner, ubehandlet
20
SW
0,83
6
Vann
destillert
20
NO
TRANS
0,96
2
Vann
is, dekket med
mye frost
0
NO
TRANS
0,98
1
Vann
is, jevn
–10
NO
TRANS
0,96
2
Vann
is, jevn
0
NO
TRANS
0,97
1
Vann
iskrystaller
–10
NO
TRANS
0,98
2
Vann
lag >0,1 mm tykkelse
0–100
NO
TRANS
0,95–0,98
1
Vann
snø
NO
TRANS
0,8
1
Vann
snø
–10
NO
TRANS
0,85
2
Wolfram
200
NO
TRANS
0,05
1
Wolfram
600–1000
NO
TRANS
0,1–0,16
1
Wolfram
1500–2200
NO
TRANS
0,24–0,31
1
Wolfram
filament
3300
NO
TRANS
0,39
1
Zink
ark
50
NO
TRANS
0,20
1
Zink
oksidert overflate
1000–1200
NO
TRANS
0,50–0,60
1
Zink
oksidert ved
400 °C
400
NO
TRANS
0,11
1
Zink
polert
200–300
NO
TRANS
0,04–0,05
1
168
A note on the technical production of this publication
This publication was produced using XML—the eXtensible Markup Language. For more information about XML, please visit
http://www.w3.org/XML/
A note on the typeface used in this publication
This publication was typeset using Swiss 721, which is Bitstream’s pan-European version of the Helvetica™ typeface. Helvetica™ was designed
by Max Miedinger (1910–1980).
List of effective files
20235109.xml a6
20235209.xml a4
20235309.xml a6
20236709.xml a13
20237109.xml a5
20238509.xml a5
20238709.xml a4
20250409.xml a13
20254903.xml a64
20257009.xml a19
20257109.xml a9
20257309.xml a12
20273209.xml a11
20275209.xml a11
20279809.xml a6
20281009.xml a3
20287309.xml a4
20287709.xml a3
20287809.xml a3
20287909.xml a1
20288009.xml a3
20288109.xml a3
20288209.xml a3
20288309.xml a2
20288409.xml a4
20288509.xml a3
20292409.xml a2
20293909.xml a1
20294009.xml a1
R131.rcp a1
config.xml a5
169
170
Corporate Headquarters
FLIR Systems, Inc.
27700 SW Parkway Avenue
Wilsonville, OR 97070
USA
Telephone: +1-800-727-3547
Website: http://www.flir.com

Brukerveiledning FLIR i3 FLIR i5 FLIR i7 Extech IRC30

Transcription

Similar documents

Brukerveiledning for Cuddeback Attack

Skarpheten i bildet

Brolån 75 MSEK - Justitia Gruppen

Hurtigguide BG 530 serien

Last ned - Frisport

Brukerveiledning Flir Tools/Tools+

Gårdskamera FMC-IP1 Gir deg unike muligheter for