Norskperiode/avis for 8. klasse, oslokurset Sjangerlære, oversikt

Transcription

Norskperiode/avis for 8. klasse, oslokurset Sjangerlære, oversikt
Norskperiode/avis for 8. klasse, oslokurset
Sjangerlære, oversikt
Sjangerlæren er en introduksjon til ulike teksttyper, rent praktisk munner arbeidet ut i en skoleavis, som elevene tradisjonelt selv har solgt på Steinerskolens julemarked, til under kostpris.
Narrative fortellinger (litteratur/diktning/fiksjon)
•
•
•
•
•
Romaner og noveller (prosa) – kjennetegn, fra våre samtaler i timene
◦ Novelle: Kortfattet og fyndig
◦ Roman: Lange beskrivelser, mange detaljer
◦ Kriminalnovelle: ◦ Fantasy: Fantasivesener, magiske hendelser.
◦ Science fiction: Framtid, romferd, teknologi.
Eventyr: Gjentagelser, «Det var en gang ...», tallet tre, levendegjøring av naturen, fantasivesener, slem/snill, ender godt.
Vits: Kort, morsom, uventede hendelser, ordspill, absurditeter.
Lyrikk: Gjentakelser, rim og rytme (både bokstavrim, assonans og helrim), beskrivende, bilder/metaforer.
Tegneserier: Ruter, bobler (tenke/snakke/banne/lydeffekter m.m. ...), bildeutsnitt/­vinkler, perspektiv, streker=fart, svetteperler=redsel, tydelige tåredråper osv. Undersjangre: Humor, romantikk, action, western, lengre fortellinger osv.
Fra Wikipedia:
• Barne­ og ungdomslitteratur • Billedbøker • Epikk • Eventyr • Fabel • Fantasy • Humor • Kiosklitteratur • Kriminallitteratur • Legende •
•
•
•
•
•
•
•
•
Myte Novelle Reiseskildringer Roman Romanse Sagn Science fiction Historie Lynfiksjon •
•
•
Leserinnlegg
Leder
Reportasje
Faktabaserte tekster
•
•
•
Artikkel
Intervju
Dokumentar
Oppgaver
•
•
•
•
Gåte
Sudoku
Kryssord
Spørsmål og svar / quiz
Side 1 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Oppgaver
Finn fortellertekniske grep og sjangertypiske trekk
•
•
•
To og to: Fortell kort (5 min.) fra din favorittfortelling. Bytt så og la den andre fortelle.
Deretter gjenforteller hver fra den andres fortelling.
Til slutt forteller dere hva som gjør at dere liker akkurat denne fortellingen. Samle stikkord som oppsummerer hva som gjør begge historiene gode. Finner dere fellestrekk? Hva skiller dem?
Finn tekstens drivkraft
Lag en gruppesamtale (først to og to, deretter i plenum) der vi prøver å finne ut hva som er det som driver oss til å lese og/eller skrive en tekst. Hvilken motivasjon har vi? Hvem er leserne, hvem henvender vi oss til? Hvordan ville vi ha skrevet om vi skrev for en annen? Jfr. voksenromaner og barne­ og ungdomslitteratur.
Sammenlign ulike tekster
Jeg leser høyt utdrag fra en roman og en kort fortelling, f.eks. et eventyr eller en vits. Deretter ser vi
på forskjeller og likheter.
Eksempel:Verdens korteste novelle (lynfiksjon): «For sale: baby shoes
, never worn» (Tilskrevet Ernest Hemingway). Inspirert av dette finnes det også samlinger med andre historier (eller biografier) på bare få ord.
Andre øvelser
Læreren leser høyt fra en bok og elevene gjetter på tittelen.
Lese et dikt og utelate slutten, den får elevene lage.
Skriveøvelser
1. Tenk tilbake på en hendelse som skapte sterke følelser i deg, for eksempel glede, sorg, sinne
eller overraskelse. Sett deg tilbake i denne situasjonen og husk hvordan det var. Forsøk så å dikte videre på denne hendelsen ved å legge til eller trekke fra elementer, uten å fjerne det som er unikt og opplevd ved den. Endre gjerne personnavn, steder o.l. – og skriv gjerne også
i tredje person.
2. Etter å ha fått en introduksjon/samtale om hva som er det typiske for en bestem sjanger, prøver vi selv å formulere en tekst innen f.eks. dokumentar, en novelle eller en vits. – Eller en lynhistorie, på seks ord?
Lekser
•
•
Lese i avisen. Hva slags sjangere finner dere der?
Finn en yndlingshistorie innen en bestemt sjanger (kan gis flere ganger for ulike sjangere).
Side 2 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Viktige tekstlige virkemidler
Narrativ fortellerkunst
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Spenning, vekke nysgjerrighet og interesse
Utvikling
Overraskelser
Gjenkjennelse
◦ å lese er å bli oppslukt av historiens logikk. Tillit!
◦ Til forfatteren: Hvilke erfaringer har du å dele?
Troverdighet, krever konsistens og skaper forventninger
(Passe mye) variasjon
Godt språk, f.eks. gode formuleringer, ord som passer osv., prsisie og treffende beskrivelser,
språklig økonomi (effektivitet).
Bruk av bilder og beskrivelser (vise ikke forklare)
Lese= å dvele, å elske nået → gir detaljerte og dels poetiske beskrivelser.
Innlevelse, og la leserne gjette hva som hender før det fortelles eksplisitt
Spennet mellom: Lesetid (tiden det tar å lese om noe), fabeltid (tiden det forventes å ta i historien) og sanntid (tiden slik den er i leserens verden).
Detaljer: Hva er vesentlig, hva ikke? Hva ønsker jeg å framheve?
Schiller: «Bare i leken er du fri» (Fra Schillers estetiske brev).
Om å ta livet av romanpersoner, jfr. S. Holmes og Harry Potter jfr. tidsbruk: Det er sløseri med både forfatterens og leserens tid å bruke mye tid på å introdusere en skikkelse for så å ta livet av vedkommende straks etter. Derfor forventer vi at de som tar mye plass i teksten også forblir en del av den, iallfall for en stund.
Hastighet (framdrift) i fortellingen
• Kjapp fortelling, få detaljer → Korte historier f.eks. vitser eller eventyr.
• Dvelende fortelling, mange detaljer → Lange historier, eks.: Ulysses av James Joyce
eller En dag i Ivan Denisovitsj Liv av Aleksandr Solzjenitsyn.
Side 3 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Humor / vitser
Typiske virkemidler, fra W
ikipedia
• Absurditet • Ironi • Flertydighet • Karikatur, overdrivelse • Morsomme ord / ordspill
• Parodi •
•
•
•
•
•
•
Practical joke / narrestreker
Rim Sarkasme, spydighet Satire Stereotyp Svart humor, galgenhumor Underdrivelse Eksempler: 1. Sandkornet og haien møttes. – Heisann, sa haien, – Hai, hai, sa sandkornet.
2. To jegere fra New Jersey var ute i skogen da en av dem plutselig ramlet i bakken. Han så ikke ut til å puste og øynene hans rullet bakover i hodet. Den andre jegeren fisker fram mobilen og ringer nødtelefonen. Han stotrer frem til operatøren: «Min venn er død! Hva skal jeg gjøre?» Operatøren svarer med rolig stemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss forsikre oss om han virkelig er død». Så blir det stille og et skudd høres. Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: «OK, hva nå?».
3. Sherlock Holmes og Dr. Watson er på telttur. De slår opp teltet sitt under stjernene, og legger seg til å sove. Utpå natten vekker Holmes Dr. Watson: «Watson! Se på stjernene og fortell meg hvilken slutning du trekker av det». Watson svarer: «Jeg ser tusenvis av stjerner,
og selv om det kanskje bare er noen få av dem som har planeter, er det ikke usannsynlig at enkelte planeter ligner på jorden. Og hvis enkelte planeter ligner jorden, er det også en mulighet for at det finnes liv.» Da stønner Holmes oppgitt og svarer: «Watson, din tosk, noen har stjålet teltet vårt!».
4. Vitsegåte: Hva er likheten mellom en sjiraff og en elefant? Begge begynner på e for sjiraffen heter Egil.
Dikt
Se egen seksjon bakerst i dette dokumentet med flere dikt.
Lenker
http://www.dagbladet.no/diktbasen/virkemidler/index.html
http://www.cascilius.com/11760023 http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143997879­hva­er­ditt­yndlingsdikt/ Tegneserier
Se egen seksjon bakerst i dette dokumentet med flere tegneseriestriper.
Lenker
http://www.dagbladet.no/tegneserie – http://www.aftenposten.no/tegneserier – http://heltnormalt.no http://www.startsiden.no/nettguide/underholdning/tegneserier – http://www.123tegneserier.com
https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Comic_strips – http://www.serienett.no Kort tegneseriehistorie: http://slideplayer.no/slide/1890374
Side 4 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Faktabasert litteratur
Intervju
• Portrettintervju. Eksempler: I. A
mbjørnsen, M. Carlsen
• Saksintervju. Eksempel: Om om miljøvern, om sjakk, om en sportsgren osv.
• Det finnes også såkalte «motiverende intervju», det går mer under coaching. • Og jobbintervju, som arbeidsgivere kan bruke på de som søker jobb.
• Viktige spørreord: Hvem, hva, hvor, hvilken, hvorfor, hvordan.
◦ Still åpne spørsmål som kan gi lange og utdypende svar (ikke ledende spørsmål, det gir gjerne også ja/nei­svar, ).
Artikkel
• Innledning, hoveddel, avslutning
• Kilder!
• Faktabasert, refererende.
Dokumentar
Leserinnlegg
Leder: Om skoleavisa og de som lager den.
Reportasje
• Matreportasje/matspalte
Side 5 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Skriveregler
•
•
•
•
•
Enkle og doble konsonanter
◦ Sprettord: Hoppe, takke: Kort vokal, dobbel konsonant.
◦ Lang vokal og enkel konsonant: Håpe, taket.
og/å
◦ «å» ved verb i infinitiv (å spise). «og» når flere ting nevnes (Brød og melk).
Rettskrivning: F.eks. orddeling
Ellipsetegnet: … ◦ Avbrutt ord («fa...», sa han sint. ) uten mellomrom
◦ Avbrutt setning eller hengende avslutning: mellomrom («hva …», sa hun).
Tegnsetting: Komma, punktum m.m. ◦ Komma etter «men», ved oppramsinger og innskutte bisetninger.
◦ Tall under 12 som bokstaver
◦ Sammensatte ord: ananas ringer → ananasringer (stavekontrollen kan ikke norsk!)
◦ – Dette er en replikkstrek.
Litteratur
Umberto Eco: «Seks turer i fortellingenes skoger», Tiden 1994.
Henrik Langeland: «Fortellekunst: håndbok i litterære teknikker». Tiden 2011.
AAge Rognsaa: «Kunsten å skrive godt», Universitetsforlaget 2004.
Hans Petter Løvold, Magne Eide Møster: «Analyseboka: sakprosa, skjønnlitteratur», Norsk universitetsforlag 1993.
Gro Dahle og Kjersti Wold: «Velkommen til språket: skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne», Cappelen 2005.
http://www.mediebedriftene.no/Avis­i­Skolen1/ (Avis i skolen)
Side 6 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Inndeling etter dager (for detaljer,
Uke 1
Mandag: Innledning. Utdrag av (begynnelsen) på ulike fortellinger. Øvelse: Hva er kjennetegnene/virkemidlene på din favorittfortelling? → Vi fant viktige tekstlige virkemidler
Tirsdag: Skrive egne noveller. Finne sjangertypiske trekk ved fiksjon. Elevene skrev lynfiksjon.
Onsdag: Finne sjangertypiske trekk ved ulike fiksjonssjangre, oversikt.
Torsdag: Jeg leste en krimnovelle (S. Holmes) høyt og stoppet underveis for å få dem med på gangen i fortellingen og sporene underveis som leseren kunne finne for å følge Holmes slutninger, ev. komme ham i
forkjøpet.
Fredag: Vitser. Både elevene og læreren forteller/leser høyt.
Uke 2
Mandag: Elevene skriver (videre på) en/sin novelle.
Tirsdag: Elevene leste vitser og dikt høyt for alle. Skrev egne dikt. Jeg leste noen dikt høyt. Vi så på sjangertypiske trekk.
Onsdag: Om tegneserier, videreført skrvining.
Torsdag: Ser film (Lærerstevne på Norefjell)
Fredag: Fridag
se de foregående sidene)
Uke 3
Mandag: Om å foreta et intervju. Lese dikt og vitser.
Tirsdag: Om å foreta et intervju. Lese dikt og vitser. Frist: Levere novelle.
Onsdag: Gruppearbeid, intervju. Lese dikt og vitser.
Torsdag: Om artikkelsjangeren. Lese dikt og vitser.
Fredag: Om artikkelsjangeren. Lese dikt og vitser. Frist: Levere intervju.
Uke 4
Mandag: Elevene velger sjanger.
Tirsdag: Se på Junioravisa. Skrive inn tekster. På datarommet: Om stiler og stavekontroll.
Onsdag: OD, ikke hovedfag
Torsdag: Fredag: Uke 5
Mandag: Start på skoleavisa, navn?
Tirsdag: Se på Junioravisa. Skrive inn tekster.
(På datarommet: Om stiler og stavekontroll.)
Onsdag–fredag: Gjøre helt ferdig og skrive inn tekster.
Uke 6
Mandag–fredag:
Gjøre helt ferdig og skrive inn tekster.
Side 7 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Dikt
Det er den draumen
Runde rare Rulle Rusk
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje ­
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Runde rare Rulle Rusk
rapset rips på Ibsens busk.
Ibsen kom og skulle plukke
rips til rørte rips på krukke.
Ned i krukken raspet Ibsen
Rulle som en rips blant ripsen.
Rund og rød som ripsen selv
ble han syltet samme kveld.
Olav H. Hauge
Jeg ser
Jer ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
André Bjerke (1918–1985)
Med åtte roser
Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen av din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte –
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du.
André Bjerke
Ti bud til en ung mann som skal
frem i verden
(Dagbladet 5. januar 1963).
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
1.
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.
2.
Jeg ser, jeg ser ...
Tenk alltid på hva folk vil si.
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Og ta de sterkestes parti.
Her er så underligt ... Sigbjørn Obstfelder (1866–1900)
Side 8 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
3.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
4.
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
5.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
Jeg er det dikt
Jeg er det dikt som ingen skrev
Jeg er det alltid brente brev.
Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.
Jeg er den stumme leppes bønn
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,
6.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannheten bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)
7.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
8.
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre­paradis
har du din beste livspolis.)
9.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)
10.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert:
en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.
Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp av jord og berg, av ånd og kropp!
Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.
Inger Hagerup (1905­1985)
Terje Vigen
Der bode en underlig gråsprængt en
på den yderste nøgne ø; ­
han gjorde visst intet menneske mén
hverken på land eller sjø;
dog stundom gnistred hans øjne stygt, ­
helst mod uroligt vejr, ­
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frykt
kom Terje Vigen nær.
(osv.)
Henrik Ibsen (1828–1906)
Følg dristig med i kamp mot troll,­
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
­ en time forut for din tid.
Jens Bjørneboe (1920–76)
Side 9 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Ja visst gör det ont
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider ­
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra ­
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden ­
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
Landskap med gravemaskiner
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelp mig for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?
For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?
De har blindende øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygger blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra prosjektører.
Uten struper, uten stemmebånd uten klage.
Rolf Jacobsen
(1940–85. Hentet fra «Hemmelig liv», 1954)
Karin Boye (1900–41)
Bobler og effektlyder
i tegneserier
Side 10 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Tegneserier
Ovenfra og ned: Zits – Tommy og Tigern – Hjalmar – kollektivet
Side 11 av 12 – Sist endret: 01.08.2015
Ovenfra og ned: Rex Rudi – Nemi – Mimiandeunice – Blankets + «Jakten på Peter Pan» + «Love Hina»
Side 12 av 12 – Sist endret: 01.08.2015