Peter Tarp - Ungskogpleie fra bestand til område

Ungskogpleie
Fra bestand til område
Campus Evenstad
Evenstad Vilt- og Næringssenter
Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann
Den 28. januar 2015
Hedmark
Ungskogpleie
• 2,0 – 2,5 m for lauv og 1 m for gran/furu
 3 strata:
‒ 2-4 m (mål for ungskogpleie)
‒ 5-8 m (stor elgtetthet, avstandsregulering av furu- og lauvdominerte bestander)
‒ 9-12 m
• 120 – 250 trer pr. daa fristilles (lavere stamtall ved lavere bonitet)
 H40 x 11 for gran (Hedmark 142 stk/daa)
 H40 x 14 for furu- og lauvdominerte bestander (Hedmark 149 stk/daa)
• Klimaforandringer (bonitetsøkning og økt ekstremværfrekvens)
Ungskogpleie i Hedmark
•
•
•
•
•
•
Målsetting 120 000 daa pr. år ift. 59 000 daa pr. år (2013)
Lauvtredominert skog økte fra 8,0 – 14,5 % 1995-2004 (HKL 2)
1 332 000 ha skog i Hedmark, gran 39 %, bon. 12,9, furu 44 %, bon. 10,7
Gran, HKL 5, 1 383 000 daa, 17,4 m3/daa (u. bark)
Furu, HKL 5, 2 030 000 daa, 10,7 m3/daa (u. bark)
Hedmark, gran, HKL 2: 1 330 000 daa (furu: 1 055 000 daa)*
 Hedmark, årlig ungskogpleieareal estimert til om lag 128 000 daa/år
* Alternativt: Gran 1 686 000 daa, furu 1 249 000 daa (NIJOS 2006) (middelhøydedata)
Argumenter for ungskogpleie
• Kort sikt




Økte utgifter (341 kr/daa)
Økt gjennomsnittshøyde (4,0 m)
Økt stammtall (400-450 per daa)
Lavere prestasjon (potensiell økning på opp til 50 %)
• Mellomlangt sikt
 Snøskader
 Mindre gjennomsnittsdimensjon og verdi ved tynning (lønnsom 1. gangstynning ved rentekrav på 2 %)
 Økt risiko for skader på stammer fra skogsmaskinens aggregat ved tynning
Argumenter for ungskogpleie
• Lang sikt
 Mindre verdi ved sluttavvirkning på grunn av
‒ Mindre gjennomsnittsdimensjon
‒ Forøkt omløpstid
‒ 10 år koster ca. 20 % (r = 2,5 %)
‒ 20 år koster ca. 40 % (r = 2,5 %)
‒ Feil treslagsfordeling (mindre andel gran/furu og høyere andel lauv)
‒ Lavere kvalitet (naturlig utvalg/sjøltynning)
 100 kr mindre/m3 v. 100 år svarer til ungskogpleiekostnader på 356 kr/daa for gran (r = 2 %)
 100 kr mindre/m3 v. 100 år svarer til ungskogpleiekostnader på 220 kr/daa for furu (r = 2 %)
 Mindre stormfasthet
Kilde: Hesjadalen, pers. medd. (2014)
Kilde: Hesjadalen, pers. medd. (2014)
Normalskog, HKL I-V
Hedmark seneste taksering: 3%, 26%, 23%, 19%, 29% (NIJOS 2006)
Prestasjonsdata i Sverige og Norge
3.5
3.0
Timer/daa
2.5
2.0
500 ryddestammer/daa
1.5
100 ryddestammer/daa
1000 ryddestammer/daa
1.0
0.5
0.0
0
1
2
3
4
Høyde (m)
Norske produktivitetsdata: 12,5 – 25,0 t/ha (Søgaard 2007)
5
6
7
Pris per daa og prestasjonssammenligning Norge/Sverige
• 500 ryddestammer/daa: 158-334 kr/daa (1-6 m høyde)
• 100 ryddestammer/daa: 107-165 kr/daa (3-6 m høyde)
• 1000 ryddestammer/daa: 249-578 kr/daa (1-6 m høyde)
 (timepris 200 kr/time)
•
•
•
•
•
•
Prestasjon i Norge i forhold til Sverige
500 ryddestammer/daa og 2 m høyde: 8,5 t/ha (N) og 3,0 t/ha (S)
1000 ryddestammer/daa og 2 m høyde: 15 t/ha (N) og 4,5 t/ha (S)
Prestasjon i Norge er ca. 1/3 av prestasjon i Sverige?
Pris/daa i Norge er ca. 3 x pris/daa i Sverige (færre ryddestammer ved lav bonitet)?
Hvordan er sammenhengen mellom pris og egenandel?
Maksimalt tilskudd på 210 kr/daa og 30 % tilskuddssats (Follo)
Avtale om skogplanlegging og skogdrift
Fra bestand til område
Før (bestand)
Forutsettinger: Høy faglig kompetanse hos
skogarbeidere
Avtaler med skogeiere om elastisk størrelse av
pleieareal
Etter (område)
Systematiske verktøy
• Områdefokus




Optimale bestander (1. gangs ungskogpleie prioriteres)
2. gangs ungskogpleie
Rydding i lauvbestander
Forhåndsrydding (før tynning og evt. før sluttavvirkning (Økseter 2014))
• Registrere og lagre sluttavvirkning
• Laserscanning, flyfoto, drone
Økonomi (HKL V)
• Nettoverdi av gran 4 350 kr/daa (60 % høyere volum pr. daa)
• Nettoverdi av furu 2 675 kr/daa
• Nettoverdi pr. m3 = 245 – 253 kr/m3
Kilde (priser og kostnader): Statistisk Sentralbyrå (2014)
Egenandel, ungskogpleie, med skogfond og tilskudd
Egenandel (%)
Marginal skattesats (%)
Tilskudd (%)
27,0
38,4
47,4
0
50,1
29,0
12,3
20
40,0
23,2
9,8
30
35,0
20,3
8,6
40
30,0
17,4
7,4
Sammenheng mellom tilskudd og egenandel
60.0
Marginal skattesats
og effekt av tilskudd:
27 %: 50 % effekt
38,4 %: 29 % effekt
47,4 %: 12 % effekt
50.0
y = -0.5005x + 50.05
Egenandel (%)
40.0
27 %
38,40 %
30.0
47,40 %
Lineær (27 %)
Lineær (38,40 %)
20.0
Lineær (47,40 %)
y = -0.2896x + 28.96
10.0
y = -0.1231x + 12.31
0.0
0
10
20
30
40
Tilskudd (%)
50
60
70
Egenandel av totalkostnad, skogfond skattefordel 85 %
Egenandel ungskogpleie < 30 % - for alle skogeiere med mindre:
 Marginal skattesats = 27 %
 Tilskudd < 40 %
Egenandel ungskogpleie < 10 %
For skogeiere med marginal skattesats = 47,4 % og tilskudd > 10 %
2014:
Innkomst < 527 400 kr/år (marginalt 27,0 %)
Innslagspunkt toppskatt 1. trinn 527 400 kr/år (marginalt 38,4 %)
Innslagspunkt toppskatt 2. trinn 857 300 kr/år (marginalt 47,4 %)
Kilde: Skogbrukets Kursinstitutt (2014)
Skogøkonomi i ungskogpleie
En skogeier som ikke har skogfond og ikke får tilskudd betaler en egenandel etter skat på 616 kr for hver
omkostning på 1 000 kr – forutsatt en marginal skattesats på 38,4 %
Samme skogeier som har skogfond betaler en egenandel etter skat på 290 kr
Har skogeier skogfond og oppnår 30 % tilskudd bliver egenandelen etter skat 203 kr
Skogfond reduserer egenandelen fra 31 til 77 % uten tilskudd og er særlig attraktiv for skogeiere med høy marginal
innkomstskattesats
Tilskudd har særlig stor verdi for skogeiere med lav marginal innkomstskattesats
Eksempel: Skogeier med 10 000 daa skog, ungskogpleie på 200 daa/år à 250 kr/daa = 50 000 kr/år, egenandel
(marginal skattesats 38,4 % og tilskudd 30 %) = 50 000 kr/år x 20,3 % = 10 150 kr
Årlig sluttavvirkning = 100 daa à 17,4 m3/daa x 250 kr/m3 = 435 000 kr.
Ved 10 % gevinst på sluttavvirkning, 43 500 kr/år, er forholdet mellom gevinst og kostnader =
43 500 (kr/år)/10 150 (kr/år) =
4,3
Ungskogpleieeksempel
•
•
•
•
•
250 kr/daa
38,4 % marginal skattesats
30 % tilskudd
Egenandel = 50,75 kr/daa
Intern forrentning 2-6 %




10-50 % økt nettoutbytte ved sluttavvirkning
Redusert omløpstid på 10 år
Tynning med positiv nettoinntekt
Innkomstbeskattning
• (Utfører skogeier ungskogpleie i egen skog kan den interne forrentning blive 10-12 %)
Fordele ved ungskogpleie
På kort sikt:
Opp til 10 % besparelse av kostnaden og opp til 50 % forøkelse av prestasjon
På mellomlangt sikt:
Opp til 10 % høyere tømmerpris og 8-30 % lavere driftspris ved 1.-gangstynning
På lang sikt:
Opp til 20 % høyere tømmerpris og opp til 15 % lavere driftspris ved sluttavvirkning
Overordnede anbefalinger og perspektiver
• Ungskogpleieperioden utvides fra mai – oktober til at omfatte vinterperioden (hvor
mulig)
• Benytt skogplandata (kart og bestandsdata)
• Overvei mulighet for økt avvirkning av energivirke
• Årlig kampanje (f.eks. ift. PEFC)
 Redusere administrasjonskostnader pr. arealenhet
 Områdefokus
Kilder: Økseter et al., pers. medd. (2014)
Sammenfatning og konklusjoner
• Områdefokus












Mulighet for meget høy lønnsomhet av inngrep ved bruk av skogfond og tilskudd
Økt diametertilvekst
Økt fremtidig verdi
Rett treslagsfordeling
Økt verdiskaping i produksjonskjeden
Økt snø- og stormstabilitet
Økt tømmerkvalitet (inkl. mindre dimensjonsspredning)
Færre stammeskader
Forbedret sunnhet
Redusert omløpstid
Redusert driftskostnad ved tynning og sluttavvirkning
Økt prestasjon og reduserte kostnader i ungskogpleie
Takk for meg!