Informasjonshefte, bachelorgrad i historie, haust 2015

Transcription

INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE,
KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP
INFORMASJONSHEFTE FOR HISTORIEFAGET
100- og 200 nivå
Årsstudium
Bachelorprogram
Høsten 2015
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)
Universitetet i Bergen
Postboks 7805
5020 Bergen
Besøksadresse: Øysteins gt. 3
tlf.: 55 58 23 00
Instituttsider: http://www.uib.no/ahkr/
Studieinformasjon: http://www.uib.no/utdanning
Humanistiske fakultet: http://www.uib.no/hf
INNHOLD
INNHOLD ................................................................................................................................................................................ 2
FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET............................................................................. 4
VELKOMMEN TIL HISTORIEFAGET VED AHKR ....................................................................................................................................5
EVALUERING..............................................................................................................................................................................................5
STUDIER I UTLANDET ...............................................................................................................................................................................5
Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet ................................................................................................. 6
KOLLOKVIEROM ........................................................................................................................................................................................6
BIBLIOTEKKURS ”SØK OG SKRIV” FOR HIS250/200-NIVÅ HISTORIE ............................................................................................6
BACHELORGRADEN ............................................................................................................................................................ 7
OPPBYGNING AV BACHELORGRADEN I HISTORIE .................................................................................................................................7
ÅRSSTUDIUM I HISTORIE .........................................................................................................................................................................7
MASTERGRAD I HISTORIE ........................................................................................................................................................................8
OVERSIKT OVER HISTORIEEMNER HØSTEN 2015...............................................................................................................................8
EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2015 ................................................................................................................... 10
HIS100 INNFØRING I HISTORIE ......................................................................................................................................................... 10
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 10
Undervisning ................................................................................................................................................................................. 10
HIS100- Tematisk forelesningsoversikt.............................................................................................................................. 11
HIS101 OVERSIKT OVER ELDRE HISTORIE ...................................................................................................................................... 11
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 11
Eksamen HIS101 ......................................................................................................................................................................... 17
HIS101-hjemeeksamen-frister høsten 2015 ..................................................................................................................... 17
Rutiner ved for sen innlevering ............................................................................................................................................. 17
Forelesningsoversikt HIS101, høsten 2015 ....................................................................................................................... 17
Tematisk forelesningsoversikt ............................................................................................................................................... 17
Kollokviegrupper HIS101......................................................................................................................................................... 18
HIS113 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ....................................................................................................... 19
Gjeldende tema for høsten 2015............................................................................................................................................ 19
Undervisning ................................................................................................................................................................................. 19
Seminargrupper - gruppemøter ............................................................................................................................................ 19
Obligatoriske arbeidskrav ....................................................................................................................................................... 19
HIS113 obligatoriske arbeidskrav- frister høsten 2015 .............................................................................................. 20
Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter .................................................................................................. 20
Eksamen.......................................................................................................................................................................................... 20
HIS113 hjemeeksamen- frister høsten 2015..................................................................................................................... 20
HIS250 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ....................................................................................................... 21
Informasjon om opptak ............................................................................................................................................................ 21
Temaer høsten 2015 .................................................................................................................................................................. 21
Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter ...................................................................... 22
Retningslinjer for veiledning .................................................................................................................................................. 22
HIS250-frister høsten 2015 ..................................................................................................................................................... 23
TEMAOMTALER HIS113/HIS250, HIS114/HIS250, HIM201/HIM250, HIM103 OG HIS203................. 24
HIS113/HIS250 – TEMA 1: EN DRONNINGS VERDEN. HVORDAN KAN LIVET TIL EN NORSK DRONNING HA ARTET SEG I
MIDDELALDEREN? ................................................................................................................................................................................. 24
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 24
HIS113/HIS250- TEMA 2: REFORMER FØR REFORMASJONEN. HOVEDTREKK VED DEN VESTLIGE KIRKAS UTVIKLING I
MIDDELALDEREN, CA. 750-1550 ...................................................................................................................................................... 26
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 26
HIS113/HIS250- TEMA 3: URBANISERING I NORD-EUROPA 1000-1750 ........................................................................... 28
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 28
2
HIS114/HIS250 – TEMA 4: KONGEMAKT, RELIGION OG POLITISK KULTUR I DET DANSK-NORSKE ENEVELDET (11601814) ..................................................................................................................................................................................................... 30
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 30
Obligatorisk oppgave HIS114 ................................................................................................................................................ 31
Kollokviegrupper ......................................................................................................................................................................... 32
HIM201/HIM250 – TEMA 2015: HIM201/HIM250: DET MODERNE SUDAN: POLITIKK, ØKONOMI OG RELIGION ... 32
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 32
HIM250 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ..................................................................................................... 33
Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter ...................................................................... 34
Retningslinjer for veiledning .................................................................................................................................................. 34
HIM250-frister høsten 2015 ................................................................................................................................................... 35
HIM103: ISLAM OG POLITIKK ............................................................................................................................................................ 35
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 35
Tematisk forelesingsoversikt .................................................................................................................................................. 35
Seminarer ....................................................................................................................................................................................... 36
HIS203 TORIER, METODER OG HISTORISKE KILDER ....................................................................................................................... 36
Temaomtale .................................................................................................................................................................................. 36
Tematisk forelesingsoversikt .................................................................................................................................................. 37
Undervisningen ............................................................................................................................................................................ 37
Eksamen.......................................................................................................................................................................................... 37
STUDIEPLAN FOR BACHELORPROGRAM I HISTORIE ......................................................................................... 39
RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER .......................................................................................................... 44
3
FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET
Fagutvalget for historie består av en gruppe engasjerte studenter som arbeider for å
ivareta interessene til alle studentene på historiefaget. Fagutvalget har i oppgave å sikre
et høyt faglig nivå og et godt studentmiljø. Dette blir gjort gjennom studentpolitisk
arbeid og ulike faglig relaterte arrangement.
Fagutvalget består av studenter fra 100-, 200-, og 300 nivå, og skulle du ønske å ta del i
arbeidet er du hjertelig velkommen. Her har du en gylden mulighet til å bli kjent med
engasjerte og interesserte studenter fra alle nivåene, samt våre flotte forelesere og
veiledere. I tillegg får du med deg en attest som tar seg godt ut på din Curriculum Vitae.
Forskjellige aktiviteter ved fagutvalget:
 Allmøte
 Fagkritisk dag
 Faglunsj
 Filmkveld
 Alumni
 Juleavslutning
Følg oss på vår hjemmeside,
http://fagutvalghistorie.blogspot.com/
Facebook,
Fagutvalg Historie ved UiB
Eller kontakte oss på
[email protected]
Gjennom FAGUTVALGET kan du påvirke din egen studenthverdag
4
Velkommen til historiefaget ved AHKR
Historiefaget handler om mennesker i samfunn gjennom tidene. Ved AHKR utøves
historisk forskning, samtidig som det gis undervisning i historie for studenter på lavere
grad (bachelorgrad), høyere grad (mastergrad) og på doktorgradsnivå (PhD). Instituttet
legger vekt på faglig bredde, og driver forskning og undervisning innen alle de store
tidsperiodene fra antikken til i dag, innen forskjellige samfunnsnivåer fra det lokale til
det globale, og innen ulike felt av samfunnsutviklingen: økonomisk, sosialt, kulturelt og
politisk.
Evaluering
AHKR har som mål å hele tiden forbedre undervisningen som gis ved instituttet. For å få
til dette er vi interessert i å få tilbakemeldinger fra våre studenter. De ulike fagområdene
ved instituttet har forskjellige evalueringssykluser, men historiefaget har som mål å
evaluere så mange av våre emner som mulig hvert semester. Alle opplysninger vil bli
behandlet konfidensielt.
Studier i utlandet
Mange studenter ønsker å kombinere sine studier ved Universitetet i Bergen med
studier ved et utenlandsk universitet. Et utenlandsstudium kan blant annet gi deg
•
•
•
•
Språklig kompetanse
Økt forståelse for og kunnskap om andre kulturer
Faglig og personlig utvikling
Et fortrinn når du senere søker jobb
Det humanistiske fakultet og Universitetet i Bergen har studieplasser ved mange
universiteter verden over som du kan søke om å få benytte. Når du tar delstudier i
utlandet studerer du og tar eksamen sammen med de ordinære studentene ved det
aktuelle universitetet.
De ulike bachelorprogrammene kan tilby delstudier i utlandet på ett til to semestre som
en del av graden. Se informasjon om anbefalte utveklingsavtaler for
bachelorprogrammet i historie her: http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-HIS#uibtabs-utveksling.
For å få vite mer om disse mulighetene, se informasjon på utdanningssidene til UiB:
http://www.uib.no/utdanning/48724/reise-p%C3%A5-utveksling.
Du kan også ta kontakt med studieveileder på programmet ditt, se kontaktinformasjon
på utdanningssidene til UiB. Det er mulig å studere ved andre universitet enn de som
anbefales av programmet. UiB krever at man har avlagt 60 stp før man kan dra på
utveksling.
Husk! Søknadsfristen for utveksling gjennom Universitetet i Bergen sine avtaler, med
utreise i studieåret 2016/2017, er 1. februar 2016. 1.september er frist for
suppleringsopptaket for utveksling våren 2016. Etter denne fristen blir restplassene
tildelt, altså de plassene som er igjen etter at alle kvalifiserte søkere har blitt nominert
til utveksling i forbindelse med søknadsfristen 1. februar.
5
Søknadsfristen er 1. februar uansett om en planlegger å starte utvekslingen på høsten
eller om våren.
Fullstendig liste over alle UiBs samarbeidsuniversiteter finner du under
fanen ”Utveksling” på utdanningssidene til UiB. Her finner du også informasjon om hvor
du kan dra, søknadsfrister, søknadsprosessen, søknadsskjema, søknadsskjema for
forhånds- og endelig godkjenning av delstudier i utlandet, finansiering av studier i
utlandet, tips om når i studiet det er lurt å reise samt studentrapporter fra studenter
som har vært ute. Vær oppmerksom på at enkelte land har semesterstart og -slutt på
helt andre tidspunkt enn ved UiB.
Etter at du har fått utvekslingsplass eller indikasjoner fra Studieadministrativ avdeling
om at du er innstilt for plassen du har søkt om, er neste trinn og søke om faglig
godkjenning av studier du har tenkt å ta i utlandet.
Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet
Delstudier i utlandet må være faglig forhåndsgodkjent ved UiB før utreise.
Søknadsskjema for forhånds- og endelig godkjenning finner du her:
http://www.uib.no/hf/25276/godkjenning-av-studieopphald-i-utlandet-ved-dethumanistiske-fakultet
Ferdig utfylt skjema sendes til Det humanistiske fakultet, postboks 7805, 5020 Bergen.
Dersom du har behov for veiledning, ta kontakt med Informasjonssenteret-HF,
Sydneshaugen skole (Sydnesplassen 9), send en e-post til [email protected] eller
den administrative kontaktpersonen på bachelorprogrammet ditt.
Kollokvierom
Dersom dere ønsker å låne rom til fagmøter eller kollokvier, vil instituttet hjelpe til med
rombestilling. Vi har opprettet en egen e-postadresse for bestilling av kollokvierom for
studenter ved AHKR: [email protected] Det er også fine kollokvierom på HF-biblioteket,
spør i skranken!
Bibliotekkurs ”Søk og skriv” for HIS250/200-nivå historie
Tidspunkt: Torsdag 20. august kl. 14.15 – 16.00.
Sted: Bibliotek for Humaniora, Haakon Sheteligsplass, Undervisningsrom HUM 121
Boktårn
Foreleser: Førstebibliotekar Hanne Marie Johansen.
Undervisningsrommet har PCer for studenter/kursdeltakere.
Innhold:
Orientering om UBs tradisjonelle samlinger og innføring i bruk av UBs elektroniske
ressurser, særlig veiledning i søk i artikkeldatabaser og nettsteder for historiefaget. Det
gis også en første innføring i hvordan referansehåndteringsverktøyet EndNote brukes til
å holde orden på referanser og til å generere litteraturlister.
Læringsmål:
6
Kunne forberede og gjennomføre søk etter litteratur og kilder i biblioteket og finne fram
til kvalitetssikrede kilder på nettet. Kunne lokalisere, skaffe fram og evaluere litteratur
for faglig fordypning og oppgaveskriving, samt få oversikt over relevant faglitteratur.
Ved frammøte kan studentene gjøre avtale om time for individuell veiledning i
litteratursøk til oppgaveskrivingen.
BACHELORGRADEN
En bachelorgrad er et treårig studium på 180 studiepoeng (stp.) Følgende er et
eksempel på en oppbygging av en bachelorgrad. (Eksempelet er tatt fra
bachelorprogrammet i historie.) Vær oppmerksom på at tilrettelagte bachelorprogram
ikke tilbyr like mange valgfrie studiepoeng):
1. Ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp)
2. Spesialisering i historie (90 stp/tre semestre)
3. Valgfrie emner av et omfang på 60 stp
Oppbygning av bachelorgraden i historie
Det finnes to studieretningar innan bachelorprogrammet i historie, ein i historie og ein i
Midtausten historie. Felles for begge studieretningane er oversynsemne i eldre og nyare
historie (HIS101 og HIS102).
For å kunne ta bachelorgrad med spesialisering i historie må du ha 90 studiepoeng (seks
emner) historie. Du må ta de to obligatoriske oversiktsemnene (HIS101 og HIS102), to
valgfrie fordypningsemner på 100-nivå og de obligatoriske emnene HIS203 og HIS250
Bacheloroppgave i historie. Alle historieemner er på 15 studiepoeng.
På bachelorprogrammet i historie vil du få en generell oversikt over norges- og
verdenshistorien ved å ta HIS101 og HIS102. Oversiktsemnene bør tas parallelt med
fordypningsemner på 100-nivå. Instituttet tilbyr undervisning i eldre historie hvert
høstsemester og nyere historie i vårsemesteret (NB! Midtøstenhistorie (HIM-emner) har
motsatt undervisningssyklus). Tematilbud gitt innenfor fordypningsemnene og HIS250 Bacheloroppgave i historie – kan variere fra år til år. Det er anbefalt å ta det
obligatoriske metodeemnet HIS203 sammen med HIS250.
Innan studieretninga i Midtaustens historie får du i tillegg til oversyn over eldre og
nyare historie, eit oversyn over Midtaustens historie (HIM101).
Følgjande emne er obligatoriske innanfor studieretning Midtaustens historie:
HIS101, HIS102, HIM101 og HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie. I tillegg
kan du velgje to av desse emna: HIM103 Islam og politikk, HIM111 Globale perspektiv
på afrikansk historie og HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie.
Årsstudium i historie
Årsstudium innebærer en studierett på ett studieår/60 studiepoeng. I tillegg til de
obligatoriske oversiktsemnene i årsstudium historie, HIS101 og HIS102, tar man to
valgfrie emner i historie. Samlet utgjør dette 60 stp, der hvert emne gir 15 stp.
Et årsstudium gir ikke en grad, og man får ikke vitnemål etter avlagt årsstudium, men en
karakterutskrift på 60 stp.
7
Mastergrad i historie
En mastergrad gir studenten muligheter for interessebasert fordypning. Dette kommer
til uttrykk gjennom den vekt som er lagt på arbeidet med kursdelen og
mastergradsoppgaven, som stiller store krav til selvstendighet, selvdisiplin og kritiskanalytiske ferdigheter. De fleste studentene arbeider med oppgaver som er knyttet til
områdeseminar på instituttet. Opptak til mastergrad forutsetter bachelorgrad med
spesialisering i historie (90 stp) eller cand. mag. grad med mellomfag historie. MERK!
Hovedopptak til masterstudium er i høstsemesteret, med søknadsfrist 15. april. For
informasjon, se uib.no/utdanning.
Oversikt over historieemner høsten 2015
100-nivå
HIS100
Innføring i historie (skoleeksamen)
HIS101
Oversikt over eldre historie (hjemmeeksamen og skoleeksamen)
HIS113
Fordypning i eldre historie (hjemmeeksamen og skoleeksamen)
Høsten 2015 kan du velge mellom tre temaer:
Tema1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha
artet seg i middelalderen?
Tema 2: Reformer og reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas
utvikling i middelalderen, ca. 750–1550
Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 1000-1750
HIS114
Fordypning i eldre historie (skoleeksamen)
Tema høsten 2015: Kongemakt, religion og politisk kultur i det dansknorske eneveldet (1660-1814)
HIM103
Islam og politikk (skoleeksamen)
200-nivå
HIS203
Teorier, metoder og historiske kilder (mappeevaluering)
HIM201
Fordypning i Midtøstens historie (skoleeksamen)
Tema høsten 2015: Det moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion
8
HIS250
Bacheloroppgave i historie
Høsten 2015 kan du velge mellom 4 temaer:
Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha
artet seg i middelalderen?
Tema 2: Reformer før Reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas
utvikling i middelalderen, ca. 750–1550
Tema 4: Kongemakt, religion og politisk kultur i det dansk-norske
eneveldet(1660-1814)
HIM250
Bacheloroppgave i Midtøstens historie
9
EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2015
HIS100 Innføring i historie
Emneansvarlig: Christian Sæle ([email protected])
Temaomtale
Historie er det som skjedde i fortida. Fortida omgjev oss heile tida, og alle samfunn har
eit forhold til si eiga fortid. Denne fortida vert framstilt for oss på ei rekkje måtar: i
filmar, bøker, TV-seriar, aviser, dataspel, museum, monument og minnesmerke eller
gjennom personlege forteljingar. Historiefaget er òg sentralt i skulen.
Som vitskapeleg disiplin søkjer historiefaget å vinna kunnskap om fortida ved å utforska
henne ut frå fagleg fastsette normer. Historikarar ordnar fortida på ulike måtar. I
historiske framstillingar er historia klassifisert etter tema og periodar. Men det er
mange måtar å fortelja om og å forholda seg til fortida på. Tradisjonelt sett har det
nasjonale blikket lagt rammer for historieskrivinga. Men historia ser ulik ut både i tid og
rom. Til dømes gjev omgrep som «mellomalderen», «renessansen», «opplysningstida»
og «imperialismen» ulike assosiasjonar og meiningar ulike stader. Kort sagt ser
verdshistoria ulik ut for ein kinesar, amerikanar, afrikanar og ein europear, og måten
historie vert framstilt på gjer noko med henne. Forståinga av og funksjonen til historia
endrar seg òg over tid. Menneske i fortida hadde eit anna tilhøve til historia enn
menneske har i dag. Historia speler ei ulik rolle og vert brukt på ulike måtar i ulike
samanhengar.
«HIS 100: Innføring i historie» er ein introduksjon til historie som universitetsfag. Emnet
skal byggja bru mellom det faget studentane har med seg frå vidaregåande skule og det
faget dei møter på universitetet. Emnet gjev studentane ei innføring i dei lange linene i
verdshistoria frå dei eldste tider fram til i dag og skal stimulera medvitet om at det er
ulike måtar å sjå og ordna historia på. «HIS 100: Innføring i historie» gjev vidare
studentane ein introduksjon til akademisk skikk og bruk i historiefaget og ei viss øving i
å lesa og skriva historiefaglege tekstar.
Etter fullført emne skal studentane ha kunnskap om dei lange linene i verdhistoria,
korleis verdshistoria vert periodisert, og korleis dette artar seg i ulike geografiske rom.
Studentane skal òg kjenna til korleis historikarar arbeider med faget historie.
Undervisning
Undervisninga i HIS 100 skjer i førelesingar og seminar. Seminardelen er todelt: Den
eine delen er organisert i samarbeid med Akademisk skriving/Skrivesenteret ved HF.
Her får studentane ei øving i å lesa historiske tekstar og ei trening i å skriva
eksamensoppgåver i historie. I den andre seminardelen skal studentane møta
førelesarane for å diskutera perspektiv frå førelesingane og pensum. Dette skjer etter ei
rulleringsordning der kvar førelesar vil ta imot éi gruppe av studentane.
10
HIS100- Tematisk forelesningsoversikt
Dato
Tema
Forelesar
20.08
27.08
03.09
10.09
17.09
01.10
08.10
15.10
22.10
Sæle
Meyer
Knutsen
Ryymin
Stuart
Brautaset
Vikør
Hoffmann
Sæle
Historiefaget mellom skule og universitet
Historie: Et barn av nasjonalstaten
Dei lange linjene i historia
Historie sett fra Norden
Verdshistoria sett frå Amerika
Verdshistoria sett frå Asia
Verdshistoria sett fra Midt-Austen
Verdshistoria sett fra Europa
Oppsummering
HIS101 Oversikt over eldre historie
Emneansvarlig: Arne Solli ([email protected])
Temaomtale
DEL 1 – BYSTAT OG IMPERIUM
Antikken står centralt i vor forståelse af den vestlige verdens historiske rødder.
Begreber som demokrati, republik og imperium har alle deres oprindelse i den græskromerske civilisation, og antikken har op gennem Europas historie blevet brugt som en
righoldig referenceramme i kunst, arkitektur, filosofi og litteratur. Begrebet "antik" vil
imidlertid i dette oversigtsemne blive defineret langt bredere end blot den græskromerske verden, både kronologisk og geografisk. Middelhavets kulturer var tæt knyttet
sammen med Midtøstens statsdannelser, fra bronzealderen og frem, og det er vigtigt at
have både bronzealderen og Midtøsten som "bagtæppe" for udviklingen af mere
komplekse samfund i selve Middelhavsområdet. Senere var det især det østromerske
rige, det såkaldt bysantinske, som mere konkret var arvtager efter den romerske
civilisation.
Tilgangsvinklen i pensum og på forelæsninger er stærkt sociologisk med vægt på
forskellige måder at indrette samfund på, både på mikro- og makroniveau. Græsk og
romersk historie behandles sammen, hvor det er naturligt. Ambitionen er også at give
studenten redskaber til at forstå samfund generelt set. Derfor trækkes der i et vist
omfang linier til andre samfund til forskellige tider og forskellige steder i verden, og
studenten opfordres til selv at gøre yderligere sammenligninger. I pensum er der et stort
udvalg af kilder. Her er det vigtigt at notere sig hvorledes disse bruges til at diskutere
væsentlige problemstillinger.
1. Samfund og statsdannelser i Midtøsten og Middelhavsområdet fra ca. 2500 f.Kr.
frem til ca. 500 e.Kr. Makroniveau
Indførelsen af bronze som et vigtigt råstof medførte de fleste steder i verden opkomsten
af mere komplekse samfund. I Midtøsten opstod der bystater, som fra kort før 2000 f.Kr.
kom til at indgå i egentlige imperier, og i Egypt samledes nildalen under en konge. Som
11
en udløber af Midtøstens bronzealder-civilisationer opstod der i Hellas byer i den
minoisk-mykenske kultur. Et vigtigt spørgsmål er, hvad der satte denne udvikling i gang,
og hvad som bevirkede at imperierne og de komplekse samfund i Hellas kolapsede i
slutningen af bronzealderen, før indførelsen af jern som almindeligt råstof.
Forbindelsen til Midtøsten står også centralt i diskussionen af opkomsten af nye
komplekse samfund i jernalderen: de græske og italiske bystater. I hvor høj grad er
nogen forbindelse mellem udviklingen i Middelhavsverdenen og udviklingen mod øst?
Hvorledes skal man forklare den specifikke organisationsform med en høj grad af
borgerlig deltagelse i styringen, som vi finder varianter af i de fleste bystater. Her er det
nødvendigt sammenligne med andre samfund i verden, både forskellige typer
høvdingesamfund og mere komplekse statsdannelser primært i Midtøsten.
Repræsenterede antikkens bystater en væsensforskellig samfundstype?
Den forhistoriske del skal ikke studeres i detaljer; men det forudsættes, at man kender
hovedtrækkene og er fortrolig med de forskellige samfundstyper. Især er det vigtigt at
kunne anvende de analytiske forklaringsmodeller og begreber såsom gaveudveksling,
redistribution, big-man , klientela, subsistens-, sfære- og markedsøkonomi. Vigtige
nøgleord i studiet af både bronzealderens og jernalderens samfund er ekstern
vareudveksling og intern redistribution, konsensus og konflikt, militær og politisk
organisation og ideologisk overbygning. Det politiske system og det forholdsvis
rudimentære antikke statssystem må kendes i hovedprincipperne. Vigtigt er balancen
mellem elitens magt, folkelig deltagelse.
Middelhavets bystater kom hurtigt til at indgå i langt større jernalderstatsdannelser.
Mod øst inkluderedes de i de hellenistiske kongeriger fra 300-tallet f.Kr. og frem. I vest
kom de til at danne basis for opbyggelsen af det romerske imperium, som i slutningen af
republikken også omfattede den østlige del af Middelhavet. Det er her vigtigt at se på
forskellige måder med datidens infrastruktur at bygge op imperier (forhold mellem
centrum/periferi, styring og kontrol, feudalisme/centralisme), og få fat i de særegne
træk, som kendetegnede det romerske imperium.
Det romerske imperium oplevede på 200-tallet en alvorlig krise, som resulterede i
dannelsen af en absolutistisk stat på 300-tallet e.Kr., hvor kristendommens monoteisme
afløste det polyteistiske univers og blev koblet sammen med det romerske imperiums
universalisme som styringsmiddel. I hvor høj grad skyldtes dette ydre pres på
grænserne, eller interne strukturændringer, såsom stigning i styringsomkostningerne?
Der må kunne trækkes hovedlinier op til den vesteuropæiske Middelalder og det
Østromerske rige (Bysants) og araberne i øst, som på hver sin måde førte den romerske
arv videre.
2. Jernalderens bonde- og bysamfund. Mikroniveau.
Den første del af dette tyngdepunkt er knyttet til den såkaldte modernisme-primitivisme
debat, det vil sige karakteren af den antikke økonomi sammenlignet med moderne
økonomier i industrialiserede og ikke-industrialiserede lande. Vigtigt er forholdet
mellem land og by, handel og håndværks placering og betydning i forhold til den agrare
sektor samt diskussionen om det antikke slaveri. Også i dette tyngdepunkt inddrages
der analytiske forklaringsmodeller, herunder gaveudveksling, redistribution samt sfære, subsistens- og markedsøkonomi.
12
Middelhavets geografi, klima og økologi sætter rammerne for forskellige måder at
organisere antikkens landbrug på (brugs- eller bedriftsstørrelser, anvendelsen af
forskellige typer arbejdskraft (fri og slave), teknologi, arbejdsrytme, markeder samt
risiko- og profithensyn). Tilsvarende er vigtigt i handels- og håndværkssektoren; men
her må der desuden lægges vægt på produktivitet, investeringsbehov, kvalitet kontra
kvantitet. Spørgsmålet om elitens engagement og holdning til denne sektor står centralt,
samt vekselvirkningen med samfundets sociale, ideologiske og mentalitetsmæssige
overbygning i øvrigt.
Man må både se på de antikke byers indre opbygning og deres eksterne relationer.
Central place modellen er grundlæggende, ikke bare for organiseringen af bylivet selv,
for relationen mellem bysenter og opland, men også for opbygningen af større
statsdannelser, herunder det romerske imperium (se tyngdepunkt 1).
På mikroniveau må de forskellige sociale grupperinger og forholdet mellem disse
studeres, og hvorledes byen er struktureret rumligt. Hvilke institutioner og mekanismer
i den antikke by knyttede medlemmerne sammen, og hvorledes disse bidrog til at
opretholde og forny den sociale orden (identitet, social og økonomisk sikkerhedsnet,
redistribuering af ressourcer og integration). Særlig vigtigt er forholdet mellem individ,
familie, slægt og stat, det vil sige de forskellige og vekslende sociale arenaer, som
antikkens mennesker måtte manøvrere på (familiesystem, klientalisme,
venskabssystemer, mands- og kvindesfære, offentlig/privat).
DEL II – FRA FØYDALISME TIL HANDELSKAPITALISME 500-1750
Siktemålet med dette oversiktsemnet er å gi en beskrivelse av grunnleggende
økonomiske og sosiale forhold i Europa i middelalderen og i tidlig moderne tid. Selv om
emnet konsentrerer seg om vår verdensdel, skal det likevel plassere Europa i et
komparativt perspektiv. Visse grunnleggende trekk ved næringsgrunnlag og sosial
struktur i eldre agrarsamfunn er behandlet i foregående oversiktsemne om antikken. Vi
skal dessuten gjøre oss kjent med sivilisasjoner i andre deler av verden både før de store
oppdagelsene rundt 1500 og under den påfølgende prosessen med økende samkvem
mellom kontinentene.
Samfunnsforholdene i Europa vil bli beskrevet i to hovedfaser med nettopp de store
oppdagelsene som skille. Selv om begrepene ”føydalisme” og ”handelskapitalisme” blir
benyttet om disse to fasene, ligger det i dette ingen umiddelbar tilslutning til et
marxistisk utviklingsskjema. Tvert imot vil mangfoldet i samfunnsforhold og
utviklingslinjer innenfor Europa bli understreket. Norge er således et eksempel med en
rekke særtrekk sammenliknet med kontinental-Europa.
Mens jordbruket og bondesamfunnet preges av stor grad av kontinuitet gjennom hele
tidsrommet, viser bynæringene og spesielt langdistansehandelen en stadig kraftigere
dynamikk. Allerede i middelalderen blir de europeiske byene motorer i den økonomiske
utviklingen, og ved de store oppdagelsene sikret europeerne seg et overtak i den
internasjonale handelen. Dette overtaket skulle gi Europa et økonomisk forsprang som
vi i dag finner igjen i nord-sør-konflikten mellom i-land og u-land.
I det lange perspektivet hadde Europa stor befolkningsvekst fram til midten av 1300tallet. Da skjedde en plutselig og kraftig nedgang, fulgt av en lengre periode med
stagnasjon. Først fra rundt 1500 var veksten på nytt allmenn i vår verdensdel. I løpet av
tidsrommet 1550-1650 passerte de fleste europeiske land befolkningsmaksimum fra
13
middelalderen. Men så viste mange av dem på nytt stagnasjonstendenser i
hundreårsperioden 1650-1750, før veksten atter skjøt fart. Om årsakene til denne
utviklingen vet vi følgende: Det var en epidemisk sykdom, pest, som førte til folketapet
rundt 1350 og stagnasjonen i den følgende tiden. Den nye veksten på 1500-tallet
skyldtes at pesten begynte å slippe taket. Stagnasjonen 1650-1750 har vært mer
omdiskutert, med klimaforverring og kombinasjonen av kriger og høy beskatning som
mulige årsaker. Det kan også nevnes at Vest-Europa fra 1500-tallet fikk et særeget
giftermålsmønster i forhold til resten av verden. Det var kjennetegnet ved høy
giftermålsalder og hushold basert på kjernefamilien med relativt få barn (4-5 i
gjennomsnitt).
80-90 prosent av befolkningen bodde på landet og livnærte seg av jordbruk. Over de
enkelte husholdene finner vi en organisasjon i territorielle enheter som landsbyen
(kontinental-Europa) og gården (Norge). Det er viktig å kjenne til hvilke former for
sosialt fellesskap disse kollektivene representerte. Videre bør man kjenne til hvordan
jorda var delt i dyrkingstyper og driftsenheter, og hvordan åkerbruk og husdyrhold i
store trekk ble drevet, og hvordan arbeid, makt og status var fordelt mellom kjønnene.
En større eller mindre del av jordbruksproduksjonen ble trukket ut av disse
kollektivene, vesentlig i form av jordleie til grunneierne og skatt til staten. Den
førstnevnte overføringen krever en avklaring av jordeiendomsforholdene og
jordleieformene. Godsøkonomi og landsbyfellesskap blir to sentrale begreper i
utforskingen av jordbruk og sosial struktur. I den sosiale strukturen legges hovedvekten
på trekk som kjennetegner hver av de tre stendene - bønder, verdslig aristokrat og
geistlighet - hver for seg og i forhold til hverandre. Den middelalderlige føydalismen
kommer her inn som en viktig formende faktor. Den andre overføringen i form av skatt
gir et inntrykk av hvordan også staten kom til å tynge undersåttene. Det var spesielt fra
1600-tallet at beskatningen økte.
Den sterke byveksten ca. 950-1300 bør studeres på bakgrunn av den alminnelige
befolkningsutviklingen og forholdene i jordbrukssamfunnet. Sammenhengen mellom
byutviklingen og den såkalte handelsrevolusjonen er særlig viktig. Det er også et poeng å
gripe det som særkjenner bysamfunnet og bystyringen. Når det gjelder nedgangs- og
kriseperioden i senmiddelalderen, er bildet av byliv og bynæringer ganske sammensatt
og motsetningsfylt.
Relativt sett ble byenes og handelen stilling styrket i denne perioden, en utvikling som
fortsatte fra 1500-tallet og utover, også uavhengig av de store oppdagelsene. I
Middelhavsområdet skapte for eksempel ullhandelen økte muligheter for
kapitalakkumulasjon og vekst i finansinstitusjoner, og i landene omkring Østersjøen og
Nordsjøen hadde handelen med tekstiler, fisk, korn og tømmer lignende virkninger.
Således var i Norge fisk en viktig eksportvare i middelalderen, som i senmiddelalderen
dannet grunnlaget for de hanseatiske kjøpmennenes sterke stilling. På 1500- og 1600tallet kom i tillegg tømmer og metaller, og handelen ble etter hvert i større grad drevet
av norske kjøpmenn eller utlendinger som hadde etablert seg fast i landet.
Den begynnende handelskapitalismen og en ny skipsteknologi dannet en del av
bakgrunnen for det verdenshistoriske omslaget som kom med de store oppdagelsene fra
slutten av 1400-tallet. Europeerne kom nå i kontakt med store deler av den øvrige
kloden. Kontakten gikk straks over i kommersiell utnytting, politisk herredømme og
kulturell overføring. Alt dette skjedde hovedsakelig på europeernes premisser.
14
På den europeiske siden danner 1600 et skille. Før denne tid var ekspansjonen en
iberisk (portugisisk-spansk) sak. Det er viktig å finne ut hvilke motiver, kunnskaper og
materielle forutsetninger nettopp denne delen av Europa hadde for å innlede den
globale ekspansjonen. De portugisiske oppdagelsene dekket Afrika og Asia og førte fra
gjennombruddet i 1497 til et handelsimperium basert på flåtemakt og støttepunkter på
land, men lite territoriell okkupasjon. Det spanske imperiet ble skapt i Amerika i tiårene
etter 1492 og baserte seg på full politisk underleggelse og betydelig innvandring fra
Europa. Forskjellene mellom de portugisiske og spanske veldene kan utnyttes
komparativt til å utforske de sivilisasjonene og statsdannelsene som europeerne tørnet
imot. Den økonomiske basisen for begge imperiene var likevel felles: handel med
ekstremt verdifulle varer, vesentlig krydder (Asia) og edelmetall (Amerika).
Etter 1600 kom andre europeiske stater med, først og fremst Nederland, Frankrike og
England, men også Danmark-Norge og Sverige deltok. Den sterkeste kontakten og
utnyttingen skulle nå i tur og orden knytte seg til de vestindiske øyene, Nord-Amerika og
India. I Vestindia ble det skapt en plantasjeøkonomi basert på nær ideelle naturgitte
forutsetninger for produksjon av luksusvarer som sukker, tobakk og kaffe og på massiv
overflytting av slavearbeidskraft fra Afrika. I Nord-Amerika skjedde det en omfattende
innvandring og nybygging fra England og Frankrike. India med sin store folkemengde
ble særlig fra 1700-tallet av et viktig marked for europeiske tekstilvarer.
Mens staten hadde en førende rolle i den portugisiske og spanske ekspansjonen, ble den
nederlandske, franske og engelske utnyttelsen av de utomeuropeiske områdene i
hovedsak overlatt til private eller halv-statlige handelskompani med statlig vern. Det
betyr at den oversjøiske aktiviteten ble mer ensidig preget av økonomiske motiv. Den
spanske sivilisasjonsoverføringen til Amerika ble i liten grad oppfulgt av de andre
statene. Et unntak gjelder den sterke europeiseringen av det senere USA og Canada.
Støtten til handelskompaniene inngikk i en mer omfattende økonomisk politikk som i
ettertid har fått navnet merkantilisme. Målet for en stat var å oppnå maksimal rikdom
uttrykt i edelmetall. Dette kunne skje ved at staten gikk med overskudd i handelen med
andre stater. Dette fordret igjen en stor produksjon av billige varer for eksport,
kombinert med størst mulig grad av selvforsyning og høy toll på innførte varer. I
Danmark-Norge var danskenes monopol på å selge korn til Norge og nordmennenes på å
selge jern i Danmark eksempler på en slik politikk. Denne politikken er blitt oppfattet
som sosialt diskriminerende fordi den favoriserte kjøpmenn og næringsdrivende. De
fikk privilegier, skjerming mot konkurranse og til og med statlig støtte. Merkantilismen
var slik betraktet den politiske rammen rundt storborgerskapets handelskapitalisme.
Men det finnes også historikere som har presentert alternativer til en slik utlegning av
merkantilismen, bl.a. den at den var et ledd i statenes forsøk på å bygge opp en sterk
militærmakt.
DEL III - EUROPEISK STATS- OG ORGANISASJONSUTVIKLING 500-1750
Utgangspunkt er antikkens emne om imperium og bystat. I hvilken grad og på hvilken
måte representerer den europeiske staten noe nytt? Det europeiske statssystemet har
spilt en viktig rolle i forklaringene på Europas dominans i tiden fra de store oppdagelser
og fremover. Kombinasjonen av kulturell enhet og politisk oppsplitting skapte
konkurranse mellom de politiske enhetene. Dette stimulerte i sin tur tekniske,
administrative og andre oppfinnelser og bidro til at de europeiske statene søkte å legge
under seg andre deler av verden. I pensumlitteraturen og i forelesningene vil denne
15
oppfatningen bli diskutert med utgangspunkt i et studium av 1) Europas territorielle
inndeling, og 2) staters og andre politiske enheters organisasjon og funksjoner. I lang tid
var nemlig ikke staten den eneste politiske enhet i Europa. I alle fall frem til
reformasjonen lå en rekke viktige politiske funksjoner under kirken, samtidig som
bystaten gjenoppstod i løpet av middelalderen og enkelte steder levde videre helt frem
til 1800-tallet. Videre var det i en stor del av perioden en glidende overgang mellom
"stater", styrt av konger, og mindre enheter, styrt av lokale godseiere og stormenn.
Perioden begynner med oppdelingen av den samlede middelhavsverden som fullføres
med arabernes erobringer på 600-tallet, men hovedvekten legges på konsolideringen av
stat og kirke i de sentrale delene av Europa fra 900- og 1000-tallet og utover, og
eksporten av denne formen for politisk organisasjon til de nye områdene i nord og øst,
deriblant Norge. En sentralmakt ble bygget opp over større områder, samtidig som
grensene mellom disse områdene ble trukket klarere opp. Den norske ”rikssamlingen”
behandles som et eksempel på denne utviklingen. I neste fase skjedde det imidlertid
også mange steder en utvikling i motsatt retning, gjennom dannelsen av unioner mellom
flere stater. Kalmarunionen i Norden diskuteres som et eksempel på dette. Det legges
videre vekt på begynnende byråkratisering, veksten i offentlig rettshåndhevelse,
militærmaktens utvikling og problemet med maktfordeling, som særlig kommer til
uttrykk i forsøkene på å begrense kongens makt gjennom parlamenter og
stenderforsamlinger fra 1200-tallet og utover.
Tredje fase innledes med reformasjonen og den militære revolusjon på 1400- og 1500tallet, og føres frem til den franske revolusjon. En del forskere har sett denne fasen som
det egentlige gjennombruddet for den europeiske staten, et synspunkt som blir
diskutert i pensum og forelesninger. Klart er det at konkurransen mellom statene ble
mer intens. På det ytre plan resulterte dette i at prinsippet om maktbalanse slo gjennom.
Mens den militære revolusjon dannet grunnlaget for de store ”krutt-imperiene”, som
Osmannerriket i Midtøsten og middelhavsområdet og Stormogulens rike i India, ble
resultatet i Europa at alle forsøk på dominans fra en stats side ble møtt med en allianse
av de konkurrerende statene. Innad bidrog konkurransen til økt byråkratisering og
sentralisering, samtidig som reformasjonen gav statsmakten kontroll over religionene, i
første rekke i protestantiske land, men til en viss grad også i katolske. Klarest kommer
denne sentraliseringen til uttrykk i eneveldet, som kan synes å være den logiske
løsningen på den intense konkurransen mellom statene. Svært konkurransedyktige
stater som England og Nederland ble imidlertid ikke eneveldige. Eneveldets karakter, de
forskjellige forklaringer som har vært gitt på innføringen av denne styreformen og
forholdet mellom eneveldige og ikke-eneveldige stater vil stå sentralt. Det dansk-norsk
eneveldet vil her være et hovedeksempel, både på betydningen av krig og konkurranse
for innføringen av denne statsformen, og på sentrale trekk ved eneveldet som politisk
system. Formelt sett var Danmark-Norge den mest eneveldige stat i Europa, med en
skreven forfatning som gav kongen all makt, men hvor styret var gjennomgående
byråkratisk og forutsigelig og mottakelig for press og henvendelser fra undersåttene.
Emnet føres frem til den franske revolusjon, som innleder en ny fase i den europeiske
statens historie, nemlig første skritt i utviklingen av den moderne, demokratiske
nasjonalstat.
16
Eksamen HIS101
Eksamen består av ein 7 dagers hjemmeeksamen basert på gitt tema og 2 timars skriftlig
skoleeksamen. Hjemmeeksamen i HIS101 har eit omfang på 2000 – 3000 ord, der
referansar og litteraturliste blir rekna utanom. Hjemmeeksamen utleveres i Kark og skal
leveres elektronisk i Kark. Skuleeksamen består av fire kortsvarsoppgåver med tema frå
ulike delar av emnet og pensum
HIS101-hjemeeksamen-frister høsten 2015
Hjemmeeksamen ut:
Innleveringsfrist:
Onsdag 04. november
Onsdag 11. november
Alle frister er kl. 10.00.
Rutiner ved for sen innlevering
Etter innleveringsfrist stenges muligheten for levering. Utsatt leveringsfrist kan
innvilges i særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected]
innen kl 15 på leveringsdagen.
Forelesningsoversikt HIS101, høsten 2015
HIS101 er timeplanlagt med følgende detaljer. Vær oppmerksom på at endringer kan
forekomme i løpet av semesteret. Det er derfor viktig at du holder deg oppdatert på
timeplanen på Mi side for HIS101.
Tid: Mandager, onsdager og fredager 10:15-12:00
Sted: Forelesningene er planlagt til Sydneshaugen skole, Aud A. Forbehold om
endringer. Oppdaterte timeplaner finner du på Mi side.
Tematisk forelesningsoversikt
Veke- Dato
Vekenr
dag
34 17.08
man
19.08
35
36
37
21.08
24.08
26.08
28.08
31.08
02.09
04.09
07.09
09.09
ons
fre
man
ons
fre
man
ons
fre
man
ons
Forelesing-nr
Tema for forelesing
Foreleser
0 Introduksjon til emnet. Mål. Forelesinger. Pensum. Solli
Eksamensformer
1 Verden før antikken
Christian
Meyer
2 Oppkomsten av komplekse statsdannelser
Meyer
3 Bystaten. Jernalderens verden
Meyer
4 Politisk kultur i bystaten
Mæhle
5 Fra republikk til principat
Mæhle
6 Byen på mikronivå
Meyer
7 Byen på mikronivå
Meyer
8 Imperium Romanum
Meyer
9 Den absolutistiske stat
Meyer
10 Østroma (Bysans) og arabernes verden
Meyer
17
11.09
38
39
40
14.09
16.09
18.09
21.09
23.09
25.09
28.09
30.09
fre
man
ons
fre
man
ons
fre
man
ons
02.10
41
42
fre
05.10 man
07.10 ons
09.10 fre
12.10
man
14.10 ons
16.10 fre
43 19.10.
21.10
23.10
44
26.10
28.10
30.10
45
46
02.11
04.11
05.11
09.11
11.11
man
ons
fre
man
ons
fre
11 Utsikt over middelalderen ca. 1400: linjer og
perspektiver
12 Middelaldersamfunnet
13 Middelaldersamfunnet
14 Institusjoner og aktører
Instituttekskursjon
Instituttekskursjon
Instituttekskursjon
15 Forholdet mellom pave og keiser
16 Fra personlig kongemakt til kongedømmet som
embete
17 Norgesveldet og ny lovgivning - samfunnet i
senmiddelalderen
18 Norges nedgang.
19 Kirke og stat i senmiddelalderen.
20 Reformasjonen og Norges undergang
21 De store oppdagingane.
22
23
24
25
26
27
28
29
30
man
ons
tors
man
ons
31
Eldbjørg
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Haug
Gunnar
W.
Knutsen
Atlanterhavsøkonomien
Knutsen
Reformasjonar og religionskrigar til 1648.
Knutsen
Det norske jordbrukssamfunnet i komparativt Arne Solli
perspektiv.
Nye næringar og samfunnsgrupper i Noreg 1500- Solli
1750.
Det politiske systemet i Storbritannia på 1600- og Knutsen
1700-talet.
Det politiske systemet i Frankrike på 1600- og Knutsen
1700-talet.
Ledemot og lensstyre. Norsk-dansk politisk historie Solli
til 1660.
Einevelde og embetsstyre. Norsk-dansk politisk Solli
historie
Krig og koloniar. Europeiske makter i rivalisering Knutsen
1650-1750.
Utlevering heimeeksamen (7 dager)
Eksamensførebuande forelesing
Solli
Innlevering heimeeksamen
Kollokviegrupper HIS101
Instituttet tilbyr 3 lærerstyrte kollokviegrupper/ kollokviegrupper med viderekomne
studenter som kollokvieledere, hvor eksamensoppgave og problemstillinger vil bli
diskutert. Påmelding på Mi side.
18
HIS113 - undervisningsopplegg og leveringsrutiner
Gjeldende tema for høsten 2015
Instituttet tilbyr undervisning i HIS113 hvert høstsemester, men temaene varierer fra år
til år.
Høsten 2015 kan du velge mellom tre temaer:
Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i
middelalderen?
Tema 2: Reformer før reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i
middelalderen, ca. 750–1550.
Du finner temaomtaler og tematisk forelesningsoversikt lenger bak i heftet. Du finner
også temomtaler på følgende nettside:
http://www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historie
Valg av tema og seminargruppe gjøres på Studentweb samtidig med
semesterregistreringen (når du oppretter undervisningsmelding).
NB! Hvert tema har begrenset kapasitet og påmelding til tema skjer etter «første mann
til mølla»- prinsippet.
Undervisning
HIS113 er basert på oppgaveskriving, jf. avsnitt obligatoriske arbeidskrav, i tillegg til
forelesninger og pensumlesning innen tema som til enhver tid blir tilbudt. I tillegg er det
tilrettelagt for studentstyrte seminargrupper.
Seminargrupper - gruppemøter
Alle seminargruppene får tildelt et grupperom som disponeres en dobbelttime i uken.
Her kan studentene gå igjennom problemstillinger/kildeproblem til neste oppgave, og
diskutere faglige spørsmål og pensum. Gruppene er studentstyrte, men gruppens lærer
vil forsøke å være med på det første gruppemøtet. Du finner tid og sted for de aktuelle
gruppene under timeplan-data for HIS113 på utdanningssidene til UiB
Obligatoriske arbeidskrav
Underveis i undervisningssemesteret skal det leveres to skriflige øvingsoppgaver på
1500-2000 ord som du får tilbakemelding på. I tillegg skal du gi kommentarer til
medstudenters oppgaver. Begge oppgavene må være godkjent for å kunne gå opp til
endelig eksamen i emnet.
Oppgavene skal ha kildehenvisninger og litteraturliste. Instituttet forventer at alle
studenter leser og setter seg grundig inn i UiB sitt skriv om god kildebruk:
http://www.uib.no/ua/dokumenter/kildebruk.htm. Vi viser også til UBBs veiledning
«Søk og skriv» http://sokogskriv.no
19
I tillegg til å levere inn sin egen oppgave, skal studentene kommentere to medstudenters
oppgaver. Det utarbeides lister som forteller hvem som skal kommentere hvem. Merk!
Oppgaven din blir ikke godkjent dersom du ikke har kommentert medstudenters
oppgaver innen oppsatt frist.
Det er svært viktig at alle studenter gjør seg kjent med hva som er forventet av dem
gjennom semesteret. Emnebeskrivelsen sier eksplisitt hva som skal være utført av
oppgaver for at studenten skal få gå opp til eksamen.
HIS113 obligatoriske arbeidskrav- frister høsten 2015
Innleveringsfrist:
Studentkommentarer
ferdige innen:
Lærerkommentarer
ferdige innen:
Øvingsoppgave 1 Mandag 7. september Fredag 11. september
Mandag 21. september
Øvingsoppgave 2 Mandag 5. oktober
Mandag 19. oktober
Fredag 9. oktober
Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00.
Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter
Tid og sted
Tittel
Mandag 24.08.12, kl. 14.15- Oppgaveforelesning:
16.00, Sydneshaugen skole, skriving og kommentering
Aud B (205)
av oppgaver
Foreleser
Kjersti G. Berg og
Svein Kåre Sture
Eksamen
Eksamen består av ein 7 dagers hjemmeeksamen basert på gitt tema og 2 timars skriftlig
skoleeksamen. Hjemmeeksamen i HIS113 har eit omfang på 2000 – 3000 ord, ikke
medregnet referanser og litteraturliste. Hjemmeeksamen utleveres i Kark og skal
leveres elektronisk i Kark.
HIS113 hjemeeksamen- frister høsten 2015
Hjemmeeksamen ut:
Innleveringsfrist:
Mandag 26. oktober
Mandag 2. november
20
HIS250 - Undervisningsopplegg og leveringsrutiner
Instituttet tilbyr undervisning i HIS250 hvert semester, men temaene varierer fra
semester til semester. I høstsemesteret blir det undervist i eldre historie og i
vårsemesteret i nyere historie. Hvert semester kan en velge ett av flere tema.
Undervisningen skjer gjennom forelesninger, seminarvirksomhet og individuell
veiledning. Instituttet utarbeider pensumlister (grunnpensum).
Informasjon om opptak
Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250. Alle som skal ta HIS250 må
derfor søke om plass på emne og tema. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette
opp tre prioriterte ønsker om tema. For høsten 2015 er søknadsperioden
15.06.2015-13.08.2015 (innen kl.24.00)
Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres:
1. Studenter som tar spesialisering i historie, og som avslutter graden det inneværende
semesteret.
2. Studenter som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emnene HIS101 og
HIS102.
Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver
prioriteringsgruppe. Dersom det er ledige plasser på et tema etter opptaket, blir disse
åpnet for direkte påmelding via Studentweb.
Denne informasjonen finner du også i emnebeskrivelsen for HIS250, se
uib.no/utdanning
Temaer høsten 2015
HIS250 Bacheloroppgave i historie
Høsten 2015 kan du velge mellom 4 temaer:
Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan livet til en norsk dronning ha artet seg i
middelalderen?
Tema 2: Reformer og reformasjonen. Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i
middelalderen, ca. 750–1550
Tema 4: Kongemakt, religion og poltisk kultur i det dansk-norske eneveldet (1660-1814)
Du finner temaomtaler og tematiske forelesningsoversikter lenger bak i heftet.
21
Dersom du velger samme tema for bacheloroppgaven som du har tatt på 100nivå, må du passe på at pensum ikke overlapper. Du må altså legge opp et annet
pensum for bacheloroppgaven enn det som var gjeldende på 100-nivå.
Arbeidet med emnet er konsentrert rundt utarbeidelse av en større semesteroppgave og
kommentering av andre studenter sine oppgaver. Bacheloroppgaven skal ha et omfang
på rundt 5000 ord og må ikke overskride 6000 ord. Framstillingen skal være
dokumentert med henvisninger til litteratur og eventuelle kilder, og den må ha en liste
over kilder og litteratur som er brukt i oppgavesvaret. Oppgaven skal leveres til fastsatte
tidspunkt i tre forskjellige versjoner og studentene skal kommentere to medstudenters
oppgaver etter hver av de to første innleveringene. Innlevering og -kommentering
foregår på Internett, i seminarsystemet Kark.
Som forberedelse til skrivingen av bacheloroppgaven vil det bli arrangert et kurs i
praktisk metode.
Det er mulig å skifte ut deler av grunnpensum med selvvalgt litteratur. Veileder for
bacheloroppgaven må godkjenne pensumlisten. Alle studentene får tildelt veileder og
veiledningen skjer etter instituttet sine retningslinjer. Pensumlisten skal leveres inn i
Kark en uke før endelig versjon av bacheloroppgaven. Studenter som ikke får denne
godkjent av veileder, må levere ny pensumliste sammen med bacheloroppgaven. Merk
at pensumliste og litteraturliste ikke er det samme! Se detaljert informasjon i
emnebeskrivelsen for HIS250.
Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter
Tid og sted
Tittel
Foreleser
Mandag 14:15-16:00(17.08.2015) Praktisk metodeseminar I Terje B Moseng
Sydneshaugen skole, Auditorium R
(129)
Onsdag 14:15-16:00 (19.08.2015) Praktisk metodeseminar II Terje B Moseng
Sydnesplassen 12-13,
Undervisningsrom 208/209
Torsdag 14.15-16.00 (20.08.2015) Praktisk metodeseminar
Hanne Marie
Bibliotek for Humaniora, Haakon
III
Johansen
Sheteligsplass, Undervisningsrom -UniversitetsbibliotekHUM 121 Boktårn
kurs
Retningslinjer for veiledning
Instituttet tilbyr studentene på HIS250 veiledning på bacheloroppgaven. Studentene har
selv ansvar for å følge opp tilbudet. Studentene er videre ansvarlige for det endelige
resultat av oppgaven og for gjennomføring av muntlig eksamen.
Veiledningen vil i de ulike fasene av oppgaveskriving foregå gruppevis, individuelt eller
på nett, avhengig av faglige behov og fordelingen av studentene. Veileder gir beskjed i
god tid om når veiledningen skal foregå, og studentene forventes å delta og må gi
22
beskjed om evt. forfall. Den enkelte veileder avgjør om tilbakemelding på innleveringene
skal skje skriftlig eller muntlig.
Veileder vil også være tilgjengelig på e-post dersom studenter har mindre spørsmål i
forbindelse med arbeidet på bacheloroppgaven, pensum eller liknende. Studentene skal
informeres dersom veileder skal være borte fra instituttet i en lengre periode.
Studentene har krav på personlig veiledning gjennom samtaler om pensumvalg,
utkast til oppgaver og andre faglige spørsmål, spesielt i begynnelsen og slutten av
studiet. Etter avtale kan studentene levere inn en ny versjon av oppgaven mellom
2. og endelig innlevering av oppgaven.
For å kunne gå opp til eksamen skal studenten legge opp et pensum på ca. 1200 sider i
samarbeid med og godkjent av veileder.
HIS250-frister høsten 2015
Studentkommentarer
ferdige innen:
Innleveringsfrist:
Tilbakemelding fra
lærer innen:
1. innlevering
Tirsdag 1. september
Fredag 4. september
Mandag 14.september
2. innlevering
Fredag 2. oktober
Onsdag 7. oktober
Onsdag 14. oktober
Pensumliste
Onsdag 4. november
----
----
Bacheloroppgave
Torsdag 12. november
----
----
Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00 eller etter avtale.
Frist for levering og kommentering er kl 13 på oppsatt dato (se tabellen ovenfor). Da
stenges muligheten for levering/kommentering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i
særskilte tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på
leveringsdagen.
HIS250-studenter oppfordres til å kombinere HIS250 med emnet
HIS203 Historiske kilder og kildekritikk
23
TEMAOMTALER HIS113/HIS250, HIS114/HIS250,
HIM201/HIM250, HIM103 OG HIS203
HIS113/HIS250 – Tema 1: En dronnings verden. Hvordan kan
livet til en norsk dronning ha artet seg i middelalderen?
Emneansvarlig: Henriette Mikkelsen Hoel ([email protected])
Temaomtale
Dronningen. De aller fleste har en formening om hvordan en dronning skal være. Den
hengivne dronningen, den onde stemoren, og den eggende kongsmoren – vi møter
henne i fantasy-serier, eventyr, historiebøker og i Se og Hør-reportasjer. Vår sittende
dronning, HKH Dronning Sonja, representerer både en tradisjonell linje og noe nytt i den
norske dronningrekka. Som dronningene før henne har hun i sin rolle funnet interesser
som i fremtiden vil definere hennes tid som dronning. Samtidig representerer hun noe
nytt – hun giftet seg av kjærlighet.
Grunnlaget for dronningrollen ble primært lagt i middelalderen i takt med utviklingen
av det norske kongedømmet. Dronningene møtte idealiserte kvinneskikkelser i mektige
posisjoner i mytologi og religion fra både antikken, vikingtid og middelalderen som
kunne tjene som forbilder for rollen de selv skulle utøve. Samtidig var en rekke av de
norske dronningene multikulturelle. Vi må gå tilbake til 1200-tallet og Margrete
Skulesdatter (d. 1270) for å finne den siste norskfødte kvinnen som ble norsk dronning
før vår dronning Sonja. Kvinnene som ble dronninger måtte reise fra stedet hvor de
hadde vokst opp til et sted med tøffere klima og annerledes kultur. Med seg brakte de
nye dronningene, og følgene deres, med seg sin kultur og sine tradisjoner, som ble
integrert i de nye hjemmene deres. Slik ble dronningene transnasjonale kulturbærere,
og som landets fremste kvinner preget dronningene miljøet i byene de residerte i. Fra
1200-tallet ble det vanlig å gi dronningene egne len i morgengaver som de selv skulle
forvalte – slik fikk dronningene innflytelse på stadig flere områder.
Emnet tar sikte på å gi en innføring i hvilke funksjoner dronningene hadde i
middelalderen; endret de seg, og endret dronningene miljøene de var en del av? Emnet
vil også introdusere studentene for pågående forskningsdebatt og skape en bevissthet
24
rundt kvinners posisjon i middelalderen. Skal dronningenes rolle i middelalderen være
en del av den overordnede historien, eller er dette spesialisert forskningslitteratur?
Forelesning
Tema
1
Introduksjon til emnet. Presentasjon av
pensum. Hvordan skrive en oppgave.
2
Overgang fra vikingtid til kristen tid –
konsekvenser for dronningene?
3
Middelalderens dronninger og utfordringer i
den tidligere forskningen
4
Høviske dronningidealer
5
Religiøse dronningidealer (legges kombinert
med tur til de Kulturhistoriske samlinger)
6
De verdslige og geistlige idealene møtes - den
ideelle dronning?
7
Dronninger i Bergen.
Ekskursjon: Håkonshallen/Holmen –
Drotningagard
8
Den multikulturelle dronning – dronningene
som transnasjonale kulturbærere
9
Et blikk ut i Europa
10
Oppsummering
25
Foreleser
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
Henriette Hoel
HIS113/HIS250- Tema 2: Reformer før reformasjonen.
Hovedtrekk ved den vestlige kirkas utvikling i
middelalderen, ca. 750-1550
Emneansvarlig: Terje Breigutu Moseng ([email protected])
Temaomtale
I tusen år, mellom ca. 500 og 1550, var de vestre delene av Europa holdt sammen av en
internasjonal organisasjon som befattet seg med alt fra storpolitikk til livet i regionens
mange landsbyer. Den hadde et strengt hierarki og et omfattende, felles lovverk. Den
var i stand til å påvirke konger, hertuger og baroner gjennom moralsk autoritet, men
også ved rå makt. Denne organisasjonen var kirka. Den middelalderske kirka var
imidlertid ikke en statisk størrelse, og den var heller ikke den samme katolske kirka som
vi har i dag. Hvordan endret kirka seg i løpet av dette tusen år lange tidsrommet? Hvilke
prosesser forårsaket endringene?
«Reformer før reformasjonen» tar sikte på å gi en innføring i de viktigste
utviklingstrekkene den vestlige kirka gjennomgikk i middelalderen, i denne
sammenheng ca. 750-1550. Dette er et tema som ofte har kommet i skyggen av
fremveksten av de sekulære politiske enhetene i samme periode, men som ikke var
mindre viktig for Europas senere utvikling. Kirkas utvikling og utvidelse i denne
perioden er tett knyttet til den mer generelle utvidelsen av det europeiske samfunnet,
både når det gjelder territorielle, økonomiske, sosiale og administrative forhold. Det var
de samme prosessene som drev utviklingen innen kirka som i den verdslige verden, og
kirka var ofte en pioner, som i utviklingen av byråkratiske administrative prosedyrer.
Med utgangspunkt i den karolingiske renessansen som begynte under Karl den store på
slutten av 700-tallet, vil kurset spore de viktigste endringsprosessene i den vestlige
kirka i middelalderen. Blant temaene som vil bli tatt opp er utviklinga av forholdet
mellom verdslig og geistlig-kirkelig makt, den stadig mer fremtredende folkelige
religiøsiteten, hvordan klosterbevegelsene endret seg i takt med forventingene til dem
fra samfunnet rundt, og hvilken rolle kirka spilte i fremveksten av universitetene og
andre kunnskapsinstitusjoner. I tillegg vil vi kaste blikk mot reformasjonen, og diskutere
i hvilken grad denne representerte et kirkehistorisk brudd.
Kurset har som mål å gi studentene oversikt over hovedtrekkene ved kirkas utvikling i
perioden 750-1550. Gjennom et historiografisk perspektiv og lesing av primærkilder, vil
studentene dessuten tilegne seg en forståelse av hvordan historikeres tolkninger og
fremstillinger av den europeiske middelalderske kirka har utviklet seg. De skal også få
innsikt i hvilke metoder man kan ta i bruk for å videreutvikle studiet av kirkehistorie.
I tillegg vil kurset gi en dypere forståelse av det europeiske samfunnet i perioden. Ved å
flytte perspektivet vekk fra den sekulære kongemakten, vil studentene i større grad
forstå samfunnsdynamikken i middelalderen og samspillet mellom de historiske
26
hendelsene og hvordan mennesker tenkte i samtiden. Det er videre lagt opp til et bredt
perspektiv, der ikke bare de politiske og mentale og intellektuelle aspektene ved kirka i
middelalderen skal undersøkes, men også kirkas økonomiske og sosiale rolle i
middelalderens samfunn.
Dato
Tema
Forelesar
1
2
Moseng
Moseng
3
4
5
6
7
8
9
10
Tema, pensum, progresjon og oppgaveskriving
Karolingerne og starten på kirka i middelalderen,
750-1000
900-tallets klosterreformer og 1000- tallets kamp
for kirkas frihet
Investiturstrid og sentralisering, pavedømmet
ca.1070-1150
Det apostoliske liv og nye religiøse ordener
Pavedømmets storhetstid, ca. 1150-1300
Folkelig religion – kirka og folket
Avignon, skismaet og konsilbevegelsen
Mot reformasjonen
Oppsummering
Pluss: Besøk/omvisning i kirkekunstutstillingen og
i Mariakirken
27
Moseng
Moseng
Moseng
Moseng
Moseng
Moseng
Moseng
Moseng
HIS113/HIS250- Tema 3: Urbanisering i Nord-Europa 10001750
Emneansvarleg: Professor Geir Atle Ersland ([email protected])
Temaomtale
Bysamfunn er blitt den dominerande leveforma over det meste av verda, og i dagens
Norge blir det urbane ofte sett opp som ein moderne kontrast til det tradisjonelle livet
på landsbygda. Bysamfunn høyrer likevel til innanfor dei eldste organiserte
samfunnsformasjonane, eller kulturane, vi kjenner.
Periodisering av urbaniseringa
I Europeisk historie kan vi dela inn byveksten i fire hovudetappar. Det er antikken, då
byar veks fram i Middelhavsområdet og blir eit vesentleg element i konstruksjonen av
Det romerske riket. Den andre etappen tar til med mellomalderen fram til ca 1300. Ei ny
bølgje av byvekst tar til omkring 1500. Bak denne tredje perioden ligg folkeauke etter
tilbakegangen i seinmellomalderen, men viktige faktorar er også vekst, og endringar i
fjernhandelen etter at sjøruter til Asia og Amerika blei etablerte. Dessutan blir no
statane fastare organiserte omkring sentral styring og ståande militære styrkar.
Framveksten av festningsbyar er typisk for perioden. Den industrielle revolusjonen i
siste del av 1700-talet starta den fjerde urbaniseringsperingsperioden i Nord-Europa.
Det er i det følgjande hundreåret at urbaniseringa etter kvart omdannar samfunna i ein
slik grad at livet i byane blir ei dominerande leveform, færre og færre har sitt direkte
utkome av dei rurale næringane. Innanfor dei vitskapelege studiane av urbanisering, er
det mange som vil hevda at vi i dag er inne i ein femte urbaniseringsperiode, den
postindustrielle, og som er prega av at fleire og fleire har tenesteyting, administrasjon og
fri yrke utan direkte tilknyting til industriell produksjon, som næringsvegar.
For Nord-Europas del og ikkje minst i Norden, er det mellomalderen som er
startpunktet for urbaniseringa. Bydanninga i Norge har eit klart samanfall i tid med
framvekst av rikskongemakt og religionsskifte med innordning i den vesteuropeiske
kyrkjeorganisasjonen. Dette skjer i ein periode da bydanninga er sterk over det meste av
Europa. I seinmellomalderen er urbaniseringa nede i ein bølgjedal, men frå 1500-talet
tar nydanninga av byar seg opp.
Tema og problemstillingar
Fordjupingsemnet vil prøva å kasta lys over tre deltema/problemstillingar, og vi vil
bruka Bergen som eksempel for mykje av tematikken, men utan at vi skal ha fokus på
det lokalhistoriske:
Det første tema er historiografisk og tek utgangspunkt i debatten om startfasen,
grunnlaget og opphavet til byane. Spørsmålet om korleis byane først blei til høyrer med
til den eldste byhistoriske tradisjonen og er framleis aktuell. Den tradisjonelle
forklaringsmodellen som tok sikte på å dela byane i to kategoriar, planlagde og organisk
framvaksne («sjølgrodde») byar, ser ut til å ha utspela si rolle. Nyare synspunkt prøver å
kombinera bildet av den tilfeldige byveksten med innsatsen frå territorialherrar som
grip inn med reguleringstiltak. Når det gjeld bydanninga i tidleg nytid moderne tid vil vi
særleg ta opp spørsmålet om kongelege byanlegg og småbyar, der forholdet mellom
kjøpstad og ladestad (flekke), city – village vil stå sentralt. I kva grad var sentralmakta i
stand til å kontrollera urbaniseringa?
Det andre temaet konsentrerer seg om byens morfologi. Morfologi er studiet av
utviklinga av byens fysiske struktur. Dei politiske, religiøse, sosiale og økonomiske
funksjonane blir avspegla i bylandskapet. Og på dette punktet vil Bergen bli brukt som
28
eksempel. Byen har eit kjeldemateriale og ein forskingstradisjon både for faga arkeologi
og historie som gjer han til eit godt utgangspunkt for studiet av urbanisering i
mellomalderen, men ikkje minst i tidleg moderne tid. Her er kjeldematerialet mykje
rikare, ikkje minst ved at vi nå får dei første bykarta.
Det tredje temaet er knytt til omgrepet urbanitet. Med stikkordet urbanitet ønskjer vi å
få fram typiske trekk ved det urbane livet; politisk, sosialt og kulturelt. I bysamfunna
kjem økonomiske og sosiale kontrastar ofte tydelegare fram enn på landsbygda.
Mangfaldet er større når det gjeld yrke, men og når det gjeld bakgrunn. Mobiliteten er
raskare, og kontaktflata med fjernare område mykje større enn i agrarsamfunnet.
Pensum og førelesingar
I pensum til emnet er det lagt vekt på å få med synspunkt både frå faga arkeologi,
historie og geografi. Dessutan er det lagt opp til at studentane skal få nærare kjennskap
til historiografien om dei eldste norske byane og å setja denne inn i ein nordisk og
nordeuropeisk samanheng. Sjølv om Bergen blir brukt som utgangspunkt for emnet, er
det viktig å streka under at fordjupingsemnet skal gi eit perspektiv på
urbaniseringsprosessen i Nord-Europa i mellomalderen og tidleg nytid. Ei av
førelesingane er gjesteførelesing ved Ingun Bruskeland Amundsen. Ho underviser ved
Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU (Ås), og er til dagleg avdelingsleiar hos
Riksantikvaren, Oslo.
To av førelesingane er lagt opp som byvandring/ekskursjon. Sentrale kulturminne,
museum og arkiv vil bli besøkte, men det vil og bli lagt vekt på å observera viktige
historiske spor i gatemønster og bebyggelsesstruktur, slik dette kjem til uttrykk i dagens
levande bysamfunn. Det blir sett av ein halv dag kvar gong (om lag fire timar inkludert
pause). Den øvrige undervisninga vil bli gitt i auditorium, men vi tek sikte på aktiv
deltaking og diskusjon.
Dato
Tema
Forelesar
1
2
3
4
5
6
7
Ersland og Solli
Ersland
Ersland
Ersland og Solli
Ersland og Solli
Solli
Amundsen
8
9
10
11
Orientering
Bydanning i Nord-Europa
Grunnleggingsproblemet
Eigedomsstruktur, ekskursjon Bergen
Morfologisk kontinuitet
Byens demografiske landskap
Gjesteførelesing ved Ingun Bruskeland
Amundsen. Ho underviser ved Institutt for
landskapsplanlegging ved NMBU (Ås), og er til
dagleg avdelingsleiar hos Riksantikvaren, Oslo.
Kongelege byanlegg og småbyar
Byens politiske, sosiale og religiøse landskap,
ekskursjon
Bergen
Borgarskapets
Bynettverk
Oppsummering
29
Solli
Ersland og Solli
Solli
Ersland
Ersland og Solli
HIS114/HIS250 – Tema 4: Kongemakt, religion og politisk
kultur i det dansk-norske eneveldet (1160-1814)
Emneansvarlig: Thomas Daltveit Slettebø ([email protected])
Temaomtale
I 1660 gjennomgikk kongerikene Danmark-Norge en viktig politisk omveltning. Et
dramatisk stendermøte i København endte med at kongemakten ble styrket på
bekostning av dens tradisjonelle motvekt, adelen. Resultatet ble et av Europas mest
uinnskrenkede eneveldige monarkier. I Kongeloven, verdens eneste eneveldige
grunnlov, het det at kongen skulle ”holdis og agtis for det Ypperste og Høyeste Hoved
her paa Jorden, over alle Menneskelige Love, og der ingen anden Hoved og Dommer
kiender over Sig, enten i Geistlige eller Verdslige Sager, uden Gud alleene”. (Kongeloven
av 1665)
Dette fordypningsemnet handler om det dansk-norske eneveldets historie, fra dets
tilblivelse i 1660 til unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814. Første del av
emnet gir en generell innføring i eneveldets historie. Hensikten er for det første å gjøre
rede for bakgrunnen for det eneveldige systemets tilblivelse. Innføringen av eneveldet
er av noen historikere blitt beskrevet som ”et af Danmarkshistoriens skarpe hjørner”
(Lyngby m.fl. 2010). Andre har pekt på at det var et resultat av utviklingstrekk som
hadde gjort seg gjeldende lenge før 1660. Emnet vil ta opp denne debatten og diskutere
ulike synspunkter på årsakene til at eneveldet ble innført. I tillegg vil det eneveldige
politiske systemet diskuteres i lys av tidens politiske tenkning og i forhold til andre
europeiske eneveldige kongedømmer i samtiden.
Denne delen av emnet vil også ta opp det nære forholdet mellom makten og ”prakten”
under eneveldet. Rundt seg hadde kongen et omfattende apparat som bidro til maktens
iscenesettelse. Ved hjelp av kunst, arkitektur og ritualer ble det formidlet bestemte ideer
om kongen og det eneveldige systemet som skulle forsterke, underbygge og legitimere
kongemakten. Hoffets rikdom og overdådighet underbygde kongens posisjon som rikets
midtpunkt. Med utgangspunkt i nyere forskning vil emnet diskutere hvordan kunst og
prakt fungerte som medier for politisk kommunikasjon.
Andre hoveddel av emnet handler om undersåttenes muligheter og begrensninger for
politisk innflytelse under eneveldet. I denne delen gis en grunnleggende innføring i de
nordiske statenes politiske og administrative systemer på 16- og 1700-tallet. Hensikten
er å sammenligne hvordan disse strukturene fungerte i praksis. Et sentralt begrep i
nordisk historieforskning på dette feltet de siste tretti årene har vært politisk kultur,
som kan defineres som holdninger, verdier og praksiser knyttet til politisk handling.
Forskningen på politisk kultur har nyansert forståelsen av de nordiske landenes
politiske historie, og vist at vanlige folk hadde større handlingsrom og innflytelse på den
politiske beslutningsprosessen enn man tidligere har antatt.
Siste del av emnet fokuserer på forholdet mellom kirke og stat under eneveldet.
Prestene i Danmark-Norge var pålagt å videreformidle informasjon fra myndighetene til
sine menigheter. Prekestolen er blitt betegnet som tidens massemedium, en av få
kanaler statsmakten hadde til å nå raskt ut til et stort publikum med informasjon.
30
Prestene var dessuten pålagt å lære undersåttene til å ”frygte Gud og ære Kongen”. I
denne delen av emnet settes derfor søkelyset på de geistlige embetsmennenes rolle som
opinionsdannere og propagandister for kongemakten.
Tittel
1. Innledning: tema, pensum og progresjon
2. Innføringen av eneveldet i 1660- en dansk revolusjon?
Foreleser
Thomas
Slettebø
Slettebø
3. Statsmakt og lokalsamfunn i Danmark-Norge
Slettebø
4. Politisk kultur under det gamle regimet
Slettebø
5. Kongetroskap eller opprørstrang? Bondemotstand under eneveldet
Slettebø
6. Bildet av kongen: Kongelig propaganda og maktsicenesettelse
Slettebø
7. Eneveldet og kirken
Slettebø
8. Fra eneveldet av Guds nåde til det opinionsstyrte eneveldet: teorier om Anne-Hilde
eneveldet som styreform
Nagel
9. Statsmakten sett fra prekestolen: prestene som opinionsdannere
Slettebø
10. Takk Gud for Kongen: Takksigelsesdager, jubelfester og Slettebø
bønnedager
11. Avslutning
Slettebø
Obligatorisk oppgave HIS114
For å kunne avlegge eksamen i HIS114, må studentene få godkjent en obligatorisk
oppgave. Studenter som ikke får godkjent ved første forsøk, får en ny sjanse. Oppgavene
vil bli vurdert som godkjent/ikke godkjent og det blir gitt en felles kommentar til alle
oppgavene. Oppgaveteksten blir publisert i læringsstøttesystemet Kark og
oppgavesvaret skal leveres samme sted. Du finner lenke til Kark på hjemmesiden til
HIS114 på Mi side.
Studenter som ikke leverer eller som ikke får godkjent øvingsoppgaven, kan ikke
avlegge eksamen i HIS114. Ved sykdom eller tekniske problemer under innlevering må
studenten snarest kontakte [email protected]. Merk at du ikke får se
oppgaven din i vurderingsperioden.
Besvarelsen skal være på rundt 1500 ord. Instituttet gjør oppmerksom på at dersom
oppgaven skal bli vurdert, må den framstå som et reelt forsøk.
Oppgavetekst ut:
Innleveringsfrist:
Tilbakemelding:
Fredag 18.
september
Fredag 25. september
Fredag 9. oktober
31
Kollokviegrupper
AHKR anbefaler studenter å danne kollokviegrupper. Rom kan bestilles via:
[email protected]
HIM201/HIM250 – Tema 2015: HIM201/HIM250: Det
moderne Sudan: Politikk, økonomi og religion.
Emneansvarlig: Anders Bjørkelo ([email protected])
Temaomtale
Det modern Sudan blei samla til ein stat under det tyrkisk-egyptiske styret 1821-1885.
Tidleg på 1880-talet gjorde sudanesarane opprør under ein religiøs leiar, mahdien, og
kasta ut “tyrkarane”. Men i 1898 var dei tilbake igjen og knuste den sjølvstendige
mahdistaten. Egyptarane og britane danna eit fellesstyre, Condominium, frå 1899 til
1956, og vidareutvikla institusjonane frå 1800-talet. Etter 1956 skulle landet styre seg
sjølv med dei føresetnadane som framandstyret, på godt og vondt, hadde skapt.
Kurset vil starte med ein oversikt over 1800-talet, for deretter å legge vekt på
Condominium-perioden og særleg perioden etter 1956.
Den politiske historia er prega av etniske og religiøse motsetningar som går tilbake til
1800-talet. Etniske grupper i nord (arabisktalande muslimar) skapte ein elite under
Condominiium og saman med sufigrupperingar og mahditilhengarane organiserte dei
seg politisk på 1930-40 talet og har prega historia etter den tid. Sør-sudanesarane og
andre grupper i periferien fekk mindre utdanning, mindre administrativ erfaring og
mindre samfunnegoder enn folk i sentrum. Sjølvstendet etter 1956 endra ikkje noko på
denne ubalansen.
Tida etter 1956 er prega av sivile og militære styresett, sekterisk strid mellom dei
politiske partia og ein tiltakande konflikt mellom sentrum og periferi. Eit sterkare focus
på islamisering og islams plass i statsstyringa har bidratt til borgarkrigen mellom nord
og sør og konflikten i Darfur. Det har også gjort det vanskelare å bli politisk samde om
ein permanent konstitusjon.
Detter er tema som kurset vil fokusere på.
Dato
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Forelesar
Introduksjon til emnet og pensum
Det moderne Sudan blir skapt
Condominium-perioden
Overgang til sjølvstende 1956
Borgarkrig og skiftande styresett
Nimeiri-perioden
Sharia 1983 og ny borgarkrig
Islamistisk styre frå 1989
Forhandlingar og fredsavtale 2005
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
Bjørkelo
32
10
11
12
Arbeidet for ei permanent grunnlov
Konflikten i Darfur
Delinga av Sudan 2011
Kristine Mo
Inge Ellingsen
Bjørkelo
HIM250 - Undervisningsopplegg og leveringsrutiner
Høsten 2014 tilbys temaet «Minoriteter i det moderne Midtøsten» både som HIM201 og
HIM250. Man kan derfor ikke ta emnekombinasjonen HIM201 og HIM250 dette
semesteret. Hvis du tar dette temaet som HIM201, er vurderingsform skriftlig
skoleeksamen, jf. emnebeskrivelse HIM201. Dersom du tar temaet som HIM250 tar du
emnet som bacheloroppgave i Midtøstens historie. Under følger informasjon om
undervisningsopplegg og leveringsrutiner for HIM250-bacheloroppgave i Midtøstens
historie:
HIM250 Bacheloroppgave i Midtøstens historie
Dersom du velger samme tema for bacheloroppgaven som du har tatt på 100nivå, må du passe på at pensum ikke overlapper. Du må altså legge opp et annet
pensum for bacheloroppgaven enn det som var gjeldende på 100-nivå.
Arbeidet med emnet er konsentrert rundt utarbeidelse av en større semesteroppgave og
kommentering av andre studenter sine oppgaver. Bacheloroppgaven skal ha et omfang
på rundt 5000 ord og må ikke overskride 6000 ord. Framstillingen skal være
dokumentert med henvisninger til litteratur og eventuelle kilder, og den må ha en liste
over kilder og litteratur som er brukt i oppgavesvaret. Oppgaven skal leveres til fastsatte
tidspunkt i tre forskjellige versjoner og studentene skal kommentere to medstudenters
oppgaver etter hver av de to første innleveringene. Innlevering og -kommentering
foregår på Internett, i seminarsystemet Kark.
Som forberedelse til skrivingen av bacheloroppgaven vil det bli arrangert et kurs i
praktisk metode.
Det er mulig å skifte ut deler av grunnpensum med selvvalgt litteratur. Veileder for
bacheloroppgaven må godkjenne pensumlisten. Alle studentene får tildelt veileder og
veiledningen skjer etter instituttet sine retningslinjer. Pensumlisten skal leveres inn i
Kark en uke før endelig versjon av bacheloroppgaven. Studenter som ikke får denne
godkjent av veileder, må levere ny pensumliste sammen med bacheloroppgaven. Merk
at pensumliste og litteraturliste ikke er det samme! Se detaljert informasjon i
emnebeskrivelsen for HIM250.
33
Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250/HIM250-studenter
Tid og sted
Tittel
Foreleser
Mandag 14:15-16:00(17.08.2015) Praktisk metodeseminar I Terje B Moseng
Sydneshaugen skole, Auditorium R
(129)
Onsdag 14:15-16:00 (19.08.2015) Praktisk metodeseminar II Terje B Moseng
Sydnesplassen 12-13,
Undervisningsrom 208/209
Torsdag 14.15-16.00 (20.08.2015) Praktisk metodeseminar
Hanne Marie
Bibliotek for Humaniora, Haakon
III
Johansen
Sheteligsplass, Undervisningsrom -UniversitetsbibliotekHUM 121 Boktårn
kurs
Frist for levering og kommentering er kl 13 på oppsatt dato (se under). Da stenges
muligheten for levering/kommentering. Utsatt leveringsfrist kan innvilges i særskilte
tilfeller, dersom behovet meldes til [email protected] innen kl 15 på
leveringsdagen.
Retningslinjer for veiledning
Instituttet tilbyr studentene på HIM250 veiledning på bacheloroppgaven. Studentene
har selv ansvar for å følge opp tilbudet. Studentene er videre ansvarlige for det endelige
resultat av oppgaven og for gjennomføring av muntlig eksamen.
Veiledningen vil i de ulike fasene av oppgaveskriving foregå gruppevis, individuelt eller
på nett, avhengig av faglige behov og fordelingen av studentene. Veileder gir beskjed i
god tid om når veiledningen skal foregå, og studentene forventes å delta og må gi
beskjed om evt. forfall. Den enkelte veileder avgjør om tilbakemelding på innleveringene
skal skje skriftlig eller muntlig.
Veileder vil også være tilgjengelig på e-post dersom studenter har mindre spørsmål i
forbindelse med arbeidet på bacheloroppgaven, pensum eller liknende. Studentene skal
informeres dersom veileder skal være borte fra instituttet i en lengre periode.
Studentene har krav på personlig veiledning gjennom samtaler om pensumvalg,
utkast til oppgaver og andre faglige spørsmål, spesielt i begynnelsen og slutten av
studiet. Etter avtale kan studentene levere inn en ny versjon av oppgaven mellom
2. og endelig innlevering av oppgaven.
34
For å kunne gå opp til eksamen skal studenten legge opp et pensum på ca. 1200 sider i
samarbeid med og godkjent av veileder.
HIM250-frister høsten 2015
Studentkommentarer
ferdige innen:
Innleveringsfrist:
Tilbakemelding fra
lærer innen:
1. innlevering
Tirsdag 1. september
Fredag 4. september
Mandag 14.september
2. innlevering
Fredag 2. oktober
Onsdag 7. oktober
Onsdag 14. oktober
Pensumliste
Onsdag 4. november
----
----
Bacheloroppgave
Torsdag 12. november
----
----
Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00 eller etter avtale.
HIM103: Islam og politikk
Emneansvarleg: Professor Knut S. Vikør ([email protected])
Temaomtale
Forholdet mellom islam og politikk er eit av dei mest omdiskuterte områda i moderne
tid. I dette emnet skal vi tilnærme oss temaet historisk, og sjå på ulike måtar for politisk
ideologi og praksis basert på islam. Vi tar utgangspunkt i klassisk politisk teori, og
fokuserer deretter på ulike former for islamisme i nyare tid, med vekt på dei ulike
hovudretningane innanfor islamismen: tradisjonen til det Muslimske Brorskapet i Egypt
og andre land, den meir konservative salafismen, og dei som bygger militant aktivitet på
islam. Målet med emnet er å vise variasjonen innanfor det vi kallar “islamisme”, men
også sammenhengar i teori og historie. Vi vil vise både på kva måte “islamisme” og
“politisk islam” bygger på idear som ligg bygd inne i den islamske tradisjonen, og også
korleis dei ulike uttrykka for politisk islam er eit resultat av ein historisk kontekst og
ytre politiske forhold i ulike sammenhengar.
Tematisk forelesingsoversikt
Timeplan for forelesingane finn du på Mi side
Dato
1
2
3
Tema
1. Introduksjon: Kva meiner vi med “politisk
islam” og “islamisme”?
2. Den klassiske tradisjonen: Har islam noen
politisk teori?
3. Grunnlaget for moderne islamisme: Hassan
al-Banna og Det muslimske brorskapet
35
Forelesar
Knut Vikør
Vikør
Vikør
4
5
6
7
8
9
10
11
4. Brorskapstradisjonen: Syria, Jordan og
Tunisia
5. Olje og islamisme: Saudi-Arabia og
Wahhabismen
6. Shi’isk islamisme: Khomeini og den islamske
revolusjonen i Iran
7. Islamisme og borgarkrig: Algerie, Palestina
og Libanon
8. “Radikal” islam: jihadismen frå Sayyid Qutb
til al-Qa’ida
9. Islamisme ovanfrå: Sharia i Sudan
10. Islamisme utan politikk: Salafismen som
pietisme
11. Etter den arabiske våren: Islamistane, vinn
og forsvinn?
Vikør
Vikør
Vikør
Vikør
Vikør
Bjørkelo
Vikør
Seminarer
Det er satt opp seminarer hver torsdag hvor emneansvarlig vil være tilstede.
Se timeplan for nærmere informasjon.
HIS203 Torier, metoder og historiske kilder
Emneansvarlig: Astri Andresen ([email protected])
Temaomtale
Historikerens teorier, metoder og kilder preger i betydelig grad hennes framstilling av
fortiden. Dette emnet vil for det første gi studentene en innføring i hvordan selve
teoribegrepet anvendes i historiske studier: hva menes med det, hva betyr det og
hvordan er teorier med på å forme historiske framstillinger? For det andre gis en
innføring i metoder som kan brukes for å undersøke ulike sider ved fortida. Hvordan er
sammenhengen mellom spørsmål, valg av metode og forskningsresultat? Teori- og
metodedelen av emnet utgjør ca. 1/3, mens kilder og kildekritikk utgjør ca. 2/3. I denne
siste delen lærer studentene hvordan historikere arbeider med ulike kilder, som
muntlige, ikke-skriftlige og skriftlige, kvalitativt materiale og kvantitativt materiale. Her
anvendes kilder fra antikken til i dag, men selve kildematerialet kan veksle fra semester
til semester. Studentene inviteres til å tenke selvstendig og kritisk om kilder og
kildebruk i ulike sammenhenger, samtidig som koblingen mellom teori, metode og
kilder synliggjøres
Emnet vil gi studenten redskap til å arbeide selvstendig og kritisk med historiske
framstillinger og kilder, forstå ulike sjangre og spesielle problem og muligheter som
knytter seg til dem. Studenten blir dermed i stand til å stille seg kritisk både til
36
historiske kjelder og til historisk forskingslitteratur, tenke konstruktivt på hvordan
kildene best kan anvendes, og til å bruke kildene i egne fremstillinger.
Gjennom skriving av to oppgaver (2-3000 ord) lærer studenten hvordan teorier og
metoder kan brukes til å etablere ny kunnskap om fortida, og hvordan historiske kilder
kan brukes kritisk og konstruktivt. Emnet vil normalt tas sammen med HIS250,
bachelor-oppgaven.
Den første oppgaven skrives tidlig i semesteret, den andre omtrent midtveis. Studentene
vil få en kommentar på oppgavene og deretter en uke på å skrive en ny versjon. Den
tredje oppgaven, ved slutten av semesteret, blir bare levert en gang.
Tematisk forelesingsoversikt
Timeplan for forelesingane finn du på Mi side
Dato
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Tema
A) Introduksjon
B) Historiske teorier
Historikernes metoder
Kildekritikk I
Om skriving av HIS203- oppgaven
Kildekritikk II
Tallenes tale: Kjeldegrunnlaget
Tallenes tale: Befolkninga og familien
Ikke-skriftlige kilder
Ikke-skriftlige kilder
Skriftlige kilder: landssvikoppgjøret
Skriftlige
og
muntlige
kilder:
landssvikoppgjøret
Forelesar
Astri Andresen
Astri Andresen
Astri Andresen
Astri Andresen
Astri Andresen
Arne Solli
Arne Solli
Christian Meyer
Christian Meyer
Astri Andresen
Astri Andresen
Undervisningen
Timeplan for emnet finnes på Mi Side. Undervisningen i emnet består av forelesninger
og seminarer. Undervisningen skal utvikle studentenes kunnskaper ved å ta
utgangspunkt i deres egne refleksjoner i møtet med historiefagets teorier, metoder og
kilder, og det er sterkt å anbefale at studentene følger undervisningen.
Eksamen
Eksamen består av ei mappe med to veileda oppgaver og en ikkje-veileda oppgave.
Oppgavene skal leveres elektronisk på Mi side.
Det blir gitt en samlet karakter der oppgavene blir vektet likt.
Se frister for innlevering av oppgaver i tabellen under.
37
Utlevering
Opgave 1
Tirsdag 8.september
Kl.09.00
Opgave 2
Tirsdag 13. oktober
Kl. 09.00
Oppgave 3
Mandag
16.november
Kl.09.00
Innlevering
Tirsdag 22.
september
Kl.13.00
Tirsdag
27.oktober
Kl. 13.00
Mandag
30.november
Kl.13.00
Tilbakemelding
fra lærer innen:
Tirsdag
29.september
Tirsdag
3.november
----
Ny versjon
Tirsdag
6.oktober
Kl.13.00
Mandag
9.november
Kl.13.00
----
38
STUDIEPLAN FOR BACHELORPROGRAM I HISTORIE
Programtittel
Bachelorprogram i historie
Bachelor’s programme in history
Grad
Bachelor i historie
Programomfang
180 stp
Mål og innhald
Historie handlar om fortida til menneske og samfunn, og legg til
grunn at vi forstår nåtida betre om vi ser henne i lys av fortida.
Historiefaget ved UiB famnar om studiar på lokalt, regionalt,
nasjonalt og internasjonalt nivå frå antikken til i dag. Studiet tar for
seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og
innbyr til refleksjon omkring forandring og kontinuitet. Særleg retter
studiet merksemda mot betydinga av kjønn, klasse, nasjonalitet og
etnisitet. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av
viktige sider ved samfunnsutviklinga, både i og utanfor Noreg.
Studiet skal gi auka innsikt i at ikkje berre dei menneskelege
samfunna men også vår forståing av fortida har endra seg. I tillegg vil
studiet gi innsikt i ulike metodiske tilnærmingar til studiet av fortida
og korleis metodane påverkar sjølve tolkinga av fortida. Studiet
inneheld både oversikts- og fordjupingsdelar, slik at studentane kan
kombinera innsikt i ”dei store linjene” i historia med nærstudium av
avgrensa problemfelt.
Innanfor bachelorprogrammet i historie kan ein velje studieretning
Midtaustens historie. Denne studieretninga er open for alle på
programmet.
Studieretninga Midtaustens historie gir ei historiespesialisering som
femnar alle fagets Midtausten-emne kombinert med andre
historieemne. Denne studieretninga har eige krav til
emnesamansetning, og studentane skriv bacheloroppgåve i
Midtaustens historie (HIM250). Bachelorgrad i historie med
studieretning
Midtaustens
historie
gjev
same
undervisingskvalifikasjonar som ein ordinær bachelorgrad i historie.
Instituttets emne i Midtaustens historie kan òg inngå i ein
bachelorgrad utan denne særskilde studieretninga.
Læringsutbytte
Kunnskapar:
Kandidaten vil ha god oversikt i norsk og internasjonal historie frå
antikken til i dag. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild
god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og
forskingstradisjonar både i eldre historie (før 1750) og nyare
historie. Kandidaten vil òg ha god kunnskap om sentrale kjelde- og
metodespørsmål.
Ferdigheiter:
Kandidaten har ferdigheiter i å drøfte historiske problemstillingar og
kritisk vurdering av historiske framstillingar. Kandidaten kan
39
analysere historiske data, kjelder og litteratur, samt trekkje
sjølvstendige konklusjonar basert på dette materialet.
Generell kompetanse:
Kandidaten vil ha erfaring med å handsame store
informasjonsmengder, samt å formidle historisk kunnskap både
munnleg og skriftleg. Kandidaten har kompetanse til å setja seg inn i
nye problemfelt og å analysera saker frå fleire sider. Kandidaten har
kompetanse i akademisk argumentasjonsteknikk og til å
dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte.
Kandidaten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie
studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Innføringsemne
Av innføringsemne tilbyr ein examen philosphicum, examen
facultatum og HIS100 Innføringsemne i historie.
Det er obligatorisk at programmet inneheld ex.phil.(10 stp) og 10-20
stp ex.fac.
Examen facultatum består av emna:
Akademisk skriving (10 stp)
Tekst og kultur (10 stp)
Språk og kommunikasjon (10 stp)
I tillegg til ex.phil kan ein anten ta to ex.fac.-emne (20 stp) eller eitt
ex.fac-emne (10 stp) og HIS100 (10 stp).
På bachelorprogrammet i historie er det tilrådd at ein tar ex.phil,
Akademisk skriving og HIS100 Innføringsemne i historie i det fyrste
semesteret.
Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng
innføringsemne.
Obligatoriske emne
I tillegg til emna omtalt i avsnittet «Innføringsemne» er følgjande
emne obligatoriske i historie bachelor: HIS101, HIS102, HIS203 og
HIS250
For studentar som vel studieretning Midtaustens historie, er
følgjande emne obligatoriske( i tillegg til innføringsemne):
HIS101, HIS102, HIM101, to av emna HIM103/HIM111/HIM201 og
HIM250.
For studieretning Midtøsten er HIS203 tilrådd, men ikkje
obligatorisk.
Spesialisering
HIS250 og HIM250 tilfredsstiller gradskravet om eit sjølvstendig
skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det
humanistiske fakultet.
Graden må innehalde ei historiespesialisering på 90 studiepoeng,
sett saman av seks historieemne a 15 studiepoeng:
To oversiktsemne (HIS101 og HIS102), to valemne, HIS203 Teoriar,
40
metodar og historiske kjelder og HIS250 bacheloroppgåve i historie.
Tilrådde valemne
Spesialisering med studieretning Midtøsten inneheld to
oversiktemne (HIS101 og HIS102), HIM101 og to av emna HIM103,
HIM11 og HIM201, samt HIM250 bacheloroppgåve i Midtaustens
historie
Bachelorprogrammet i historie har 60 frie studiepoeng. Studenten
kan velje emne innanfor fag som er relevante for studentens vidare
utdanning eller yrkesplanar.
Dersom ein ynskjer å gå vidare med lærarutdanning er det tilrådd at
dei 60 frie studiepoenga takast i eit undervisningsfag
Rekkjefølgje for emne i
studiet
Tilrådd rekkefølgje for emne i ordinær spesialisering i historie:
1. semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp)
2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og eitt valfritt
historieemne (30 stp)
3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt
valfritt historieemne (30 stp)
4.semester (vår): HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og
HIS250 Bacheloroppgåve i historie (30 stp)
5. semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30
stp)
6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30
stp)
Tilrådd rekkefølgje for emne i studieretning Midtaustens historie:
1.semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp)
2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og HIM101
Oversyn over Midtaustens historie (30 stp)
3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt av
emna HIM201, HIM111 og HIM103 (30 stp)
4.semester (vår): HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og
HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie (30 stp)
5.semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30
stp)
6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30
stp)
For studentar på Midtaustens historie er det òg ein føremon å
kombinere bacheloroppgåva (HIM250) med HIS203, men for desse
studentane vil HIS203 kome utanom spesialiseringa.
Instituttet tilrår at studentane har avlagt eksamen i emna på 100nivå før dei skriv bacheloroppgåva (HIS250 eller HIM250).
Studenten avgjer sjølv om han/ho vil ta HIS250 i eldre historie
(haustsemesteret) eller i nyare historie (vårsemesteret).
Fordjupingsemna tilbyr fleire tema. Sjå UiB og AHKR sine nettsider.
Ein kan etter søknad skifta ut eitt fordjupingsemne med eit emne på
minst 15 studiepoeng frå eit anna fag.
41
Emna vert tilbydd slik:
Haust:
HIS100 Innføring i historie
HIS101 Oversikt over eldre historie
HIS113 Fordjuping i eldre historie
HIS114 Fordjuping i eldre historie
HIM103 Islam og politikk
HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie
HIS130 Politiske system i antikken (oppstart haust 2016)
Vår:
HIS102 Oversikt over nyare historie
HIS115 Fordjuping i nyare historie
HIS116 Fordjuping i nyare historie
HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie
HIS111 USAs historie
EUR103 Europa etter 1945: ressursar, demografi, økonomi
HIM101 Oversikt over Midtaustens historie
HIM111 Global perspectives on African History
HEMB111 Historiske og kulturelle perspektiv på helse
Haust og vår:
HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder
HIS250 Bacheloroppgåve historie
HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie
Delstudium i utlandet
Programmet kan inkludera eit delstudium i utlandet for dei som
ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både
breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til
språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle.
UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på
avtaler som programmet vil trekke fram er Universitetet i
Greifswald, Universitetet i Southampton og Universitetet i
Groningen.
Undervisningsmetodar
Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og
studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå
www.uib.no/utveksling
Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar,
gruppeundervisning, oppgåvekommentering og individuell rettleiing.
Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit
til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større
læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei
einskilde emneomtalene.
Vurderingsformer
Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til
dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, semesteroppgåve og
munnleg prøve. Vurderingsforma er tilpassa emnets art og innhald,
og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar
kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i både
skriftleg og munnleg presentasjon.
Karakterskala
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to
42
karakterskalaer:
1) A-F der F er stryk
2) greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Grunnlag for vidare
studium
Ein bachelorgrad i historie gir grunnlag for søknad til
masterprogrammet i historie.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorprogrammet i historie gir gode, solide allmennkunnskapar
som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar. Historie opnar for
arbeid i skuleverket, kultursektoren, arkiv, bibliotek, og museum,
medieverksemder, offentleg administrasjon og internasjonalt arbeid.
Evaluering
Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med UiB sitt
kvalitetssikringssystem.
Oppstart
Haust
Programansvarlig
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR).
Kontaktinformasjon
[email protected]
43
RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER














Råd? Les pensum, gå på forlesningene selv om det er tidlig om morgenen
Forelesningene gir mye "gratis" lærdom og er stort sett viktige,
Vær flink til å gå på forelesninger.
Gå på forelesninger. Les til forelesninger, vær beredt
Møte på forelesninger (godt faglig utbytte). Begynne tidlig med å lese pensum.
Plukk ut på forhånd de temaene/forelesningene du føler du trenger å lære mest
om. Vær sikker på at du møter på alle dem. Slå ofte opp i leksikon, for en enkel og
grei oversikt over temaer du lurer på. Få et greit bilde av hva det dreier seg om på
forhånd.
Gå på kollokviegruppe!
Les jevnt utover i semesteret.
Spar mye penger og begynn å les TIDLIG!
Lese aktivt, stort pensum. Kunne engelsk, siden store deler av pensum er på
rimelig avansert engelsk. God døgnrytme siden alle forelesningene begynner
08.15.
Begynne å lese ved semesterstart.
Ville anbefale vedkommende å være mer strukturert enn meg. Møte opp på
forelesningene, siden de fleste forelesningene har vært bra. Bruke Kark som den
ressurs den er.
Gå på forelesningene, få en kollokviegruppe som fungerer. Les litt hver dag, gå på
lesesalen ofte.
Begynn å les pensum jevnt fra begynnelsen.
Lese jevnt og trutt, være på forelesningene. Lese litteratur utenom pensum.
44

Informasjonshefte, bachelorgrad i historie, haust 2015

Transcription

Similar documents

Konferanseprogram_Likestilling og mangfold.pdf

fravær.app.uib.no

send en mail til en av oss.

Brosjyre for studenter på UiB.pdf

Fra toppen! BIO-info Nyheter fra Institutt for biologi

Fra toppen! BIO-info Nyheter fra Institutt for biologi

M U S E U M S N Y T T - Universitetet i Bergen

Fra toppen! BIO-info Nyheter fra Institutt for biologi

Master i ergoterapi - Blogg

eksamensplan bachelorprogram vår 2016