Sensorveiledning SOS2500, vår 2015

Sensorveiledning SOS2500, vår 2015
Ved emneansvarlig: Anne Krogstad
OPPGAVE 1
Redegjør kort for fire av de fem følgende begrepene. Bruk gjerne eksempler.
Alle de følgende begrepene er sentrale og har vært gjennomgått i forelesningssammenheng. Selv om
jeg har angitt de mest relevante pensumbidragene for oppgavebesvarelsene, vil det være en rekke ulike
måter å løse disse på, med andre deler av pensum enn de som er angitt.
Merk oppfordringen om bruk av eksempler.
a) Representasjon
Det mest relevante pensumbidraget er Stuart Halls tekst. Han operer med tre teorier om hvordan språk
representerer verden: 1) den reflektive/avspeilende, 2) den intensjonelle, og 3) den konstruksjonistiske.
Pluss gis for å utdype de tre teoriene med Halls to representasjonssystemer:
1. Det systemet som gjør at vi konstruerer samsvar/ekvivalens mellom ting (objekter, folk, hendelser,
abstrakte ideer) og begreper/mentale kart som vi bærer rundt i hodene våre.
2. Det systemet som avhenger av at vi konstruerer en sammenheng mellom våre begrepsmessige kart
(pkt.1) og et sett av tegn knyttet til ulike språk som står for eller representerer disse begrepene.
Jeg anser ikke denne litt subtile nyanseringen som nødvendig for å få maks uttelling.
Noen kandidater vil nok gå til generell tegn- og symbolteori her – spesielt til Saussure – i sine
besvarelser. Kandidatene kan også knytte an til spørsmål om hvordan representasjon inngår i språk og
kultur. Spørsmålet, som er tatt opp i forelesningssammenheng, kan besvares på følgende måte: Kultur
handler om delt mening. Språket er et privilegert medium når det gjelder forståelse og utveksling av
mening. Mening kan bli delt gjennom vår felles tilgang til språket. I språket bruker vi tegn og
symboler (lyder, ord, bilder, gester, tall, noter) som står for eller representerer ting, begreper, ideer,
følelser. Språket konstruerer mening via representasjonssystemer – som igjen innrammes av kultur.
b) Ekspressiv funksjon
Thwaites, Davis og Mules’ bok om semiotikk (fra 2002) er her mest relevant. Et tegns ekspressive
funksjon er dets evne til å konstruere en adressent, som er en konstruert posisjon i selve teksten,
taleposisjonen, eller den tilsynelatende avsenderen. Adressenten er med andre ord den kilden teksten
selv gir uttrykk for å ha som opphav, uavhengig av hva som faktisk er tilfelle. For eksempel vil klær
og væremåter skape bestemte typer adressenter.
Ekspressiv funksjon er, sammen med fatisk og konativ funksjon, adresseringsfunksjoner. Det
vil styrke oppgaven om ekspressiv funksjon ses i sammenheng med hele den semiotiske modellen til
Thwaites og kolleger. Det er nevnt i forelesningssammenheng.
c) Element (knyttet til diskursteori)
Elementer er mest eksplisitt redegjort for i Jørgensen og Phillips bok. Forfatterne definerer elementer
som flertydige tegn – tegn som ikke endelig har fått fiksert mening i en diskurs. Forfatterne drøfter
videre hvordan man gjennom diskurs forsøker å gjøre elementer om til momenter ved å omgjøre deres
flertydighet til entydighet (lukning). Overgangen fra element til moment er aldri total/helt fullstendig.
Den gode besvarelsen kobler element til flytende betegnere, mao. de elementene som i særlig høy
grad er åpne for forskjellig betydningstilskrivning. Enkelte vil kanskje også nevne det en diskurs
utelukker, kalt det diskursive felt eller det konstitutive ytre. Men dette er ikke nødvendig for å oppnå en
grei karakter på delspørsmålet.
I forelesningssammenheng har jeg benyttet et eksempel fra Thwaites og kollegers semiotikkbok,
som viser hvordan en britisk politiker ikke bare lager representasjoner av seg selv, men også trekker
inn familien i valgkampplakater. Familien har dermed gått fra å være et element til et moment i britisk
politikk, noe som lenge har vært vanlig i USA.
d) Nøkkelsymbol
Sherry Ortner er den som i første rekke drøfter begrepet. I sin diskusjon av nøkkelsymboler skiller hun
mellom:
1. oppsummerende symboler som uttrykker og representerer – på en følelsesmessig sterk og
udifferensiert måte – hva systemet betyr for folk, og
2. elaborerende symboler ordner erfaring, sorterer komplekse og udifferensierte følelser og ideer, gjør
dem forståelige og kommuniserbare for folk og kan oversettes til handling. Elaborerende symboler er
gode å tenke med (rotmetaforer), og gode å handle ut fra (nøkkelscenarier).
Igjen vil det styrke besvarelsen om hele denne «modellen» er nevnt/tegnet.
Pluss vil også gis for å nevne Ortners fem punkts veiledning for å identifisere et nøkkelsymbol (X):
1. Folk forteller oss at X er viktig kulturelt sett
2. Folk er positivt eller negativt engasjert i X
3. X dukker opp i mange ulike kontekster
4. Det er mange kulturelle nyanseringer [for eksempel diskurser] rundt X
5. Det er mange kulturelle restriksjoner rundt X
e) Repertoar
Ann Swidler gir her det relevante pensumstoffet. I boka Talk of Love: How Culture Matters drøfter
hun repertoar i forbindelse med middelklasse-amerikaneres forståelse av og erfaring med kjærlighet.
Det er bare ca. 30 sider fra boka som er pensum, og det er vanskelig å trekke ut noen klare definisjoner
av repertoar fra disse. Derfor vil nok denne deloppgaven oppleves krevende av studentene.
Swidler ser kultur som repertoarer, en type ressurser man kan trekke på, slik dansere,
skuespillere og musikere utvikler og bruker egne repertoarer. Kultur sammenliknes videre med en
verktøykasse, med ulike typer verktøy. Hva folk gjør med disse redskapene og med kultur blir her
sentralt. Swidler presiserer også viktigheten av å undersøke omstendighetene (kontekst, institusjoner)
rundt folks bruk og skifte av repertoarer.
Det kan gis pluss for å nevne/gi eksempler på at kulturelle symboler, ritualer, regler,
fortellinger osv. ikke alltid vil «fungere» for folk.
OPPGAVE 2
Besvar én av de to følgende oppgavene:
Enten
2a) Drøft hvordan Faircloughs kritiske diskursperspektiv kan brukes i analyser av politikk
og/eller diplomati.
Her forventes en redegjørelse for Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse (KDA) og dens
sosialkonstruktivistiske grunnlag. Følgende poenger kan – med referanse til Jørgensen og Phillips’ bok
– eksempelvis trekkes ut:
 En diskurs er en måte å snakke på, som gir betydning til opplevelser ut fra et bestemt
perspektiv.
 Diskurs omfatter lingvistiske elementer, men kan også omfatte bilder og lyder

Diskurs bidrar til å forme/konstruere sosiale identiteter, sosiale relasjoner og kunnskaps- og
betydningssystemer, men avspeiler dem også.
Jeg vil også forvente at Faircloughs modell (også kalt kommunikativ begivenhet) skisseres, med en
beskrivelse av 1) tekst (tale, skrift, bilder), 2) diskursiv praksis (tekstproduksjon/tekstkonsum), og 3)
sosial praksis (historiske, sosiale og kulturelle trekk så vel som sosial teori).
Noen studenter vil sikkert også nevne begrepene intertekstualitet (det at alle kommunikative
begivenheter trekker på tidligere begivenheter) og interdiskursivitet (artikuleringen av forskjellige
diskurser innenfor og på tvers av grensene mellom forskjellige diskursordener).
Kandidatene vil stå fritt mht. å benytte Faircloughs begreper og modell på egne politikkog/eller diplomatieksempler eller på eksempler fra pensum. I begge tilfeller vil sammenstillingen av
teori og empiri i stor grad måtte gjøres av kandidatene selv, noe som kan være relativt krevende.
Mulige pensumbidrag som kan benyttes til politikkanalyse er følgende: Thwaites et.al, siste del av
Jørgensen og Phillips, samt Krogstads ulike pensumbidrag, som alle omhandler politikk. Det er bare
ett pensumbidrag som kan benyttes til analyse av diplomati: Neumanns bidrag om diskursens effekter.
Eller
2b) Gjør rede for kulturanalytiske perspektiver på rent, urent og grenser. Drøft menneskers
avsky for og evt. tiltrekning til det skitne/usmakelige i lys av disse perspektivene.
Mary Douglas’ perspektiv på rent og urent forventes å være med i denne besvarelsen. Bidraget hennes
er noe kronglete skrevet, men hovedpoenget om skitt som «matter out of place» burde være klart – og
med i denne besvarelsen. Her ligger det mye implisitt om grenser.
Michèle Lamont har en pensumartikkel som eksplisitt tar opp symbolske grenser. Hun
henviser til Epstein i sin definisjon av disse: «Symbolske grenser er de linjene/ distinksjonene som
inkluderer og definerer enkelte mennesker, grupper og ting, mens de ekskluderer andre» (Epstein 1992:
232). Disse distinksjonene, som betyr mye for etablering av ulikhet og makt, uttrykkes ifølge Lamont
gjennom 1) normative forbud, 2) kulturelle holdninger/praksiser, og 3) smak/avsmak. Bourdieu og
flere andre klassikere er kort nevnt i denne artikkelen. Særlig førstnevnte vil kunne brukes til videre
drøfting. Bourdieu er også omtalt i Håkon Larsens bok.
Videre vil følgende pensumbidrag – med litt bearbeiding – kunne benyttes i besvarelsen: 1)
Døvings artikkel om norsk villaks vs tamlaks, 2) Johnston og Baumanns artikkel om «omnivorousness
in gourmet food writing», og 3) Elisabeth Fürsts artikkel «Mat – et språk for overskridelse».
Sistnevnte er den som tydeligst drøfter avsky for/tiltrekning til det skitne/usmakelige. Alt i alt står det
lite om dette i det øvrige pensum.
Begge langsvarsoppgaver har mange mulige løsninger og krever relativt stor grad av selvstendighet.
Det må tas med i vurderingen.