Perspektiver nr. 1 2015

Transcription

Perspektiver nr. 1 2015
PERSPEKTIVER
Nyhetsmagasin fra KPMG | Utgave 1 | April 2015
Hasse Kristiansen er
KPMGs nye cyberkriger:
– Trusselbildet
endrer seg hele tiden
Regnskap:
Innsparinger, efaktura
og ny regnskapslov
Ny i styret? Dette risikerer du
«GRØNNE» obligasjonslån
for 100 milliarder dollar i 2015
– slik går man frem
+
Ingen kan hjelpe alle
– men Ida hjelper mange!
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any
particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no
guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the
future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination
of the particular situation.
© 2015, KPMG AS, a Norwegian limited liability
company and a member firm of the KPMG network
of independent member firms affiliated with KPMG
International Cooperative (“KPMG International”),
a Swiss entity. All rights reserved.
Innhold
Vi nordmenn er glad i dingsene våre: Statistikk fra MedieNorge viser at mer
enn fire av fem nordmenn over 15 år har en smarttelefon, og mange av oss har i tillegg både
nettbrett og andre dingser å henge fingrene i.
Selv om det ikke er lenge siden disse teknologiske verktøyene dukket opp i vår hverdag,
har de allerede rukket å påvirke oss. Når vi som privatpersoner er blitt vant med å vende
oss til telefonene våre for oppdaterte nyheter, busstider, værmeldinger eller annen
informasjon kontinuerlig, er det ikke lenge før vi stiller tilsvarende krav til hvordan vi vil ha
ting på jobb.
Men mange bedrifter sitter med systemer eller prosesser som ikke er rigget for å
fremskaffe slik informasjon på en enkel måte, enn si gjøre dem tilgjengelig på de
ansattes smarttelefoner eller nettbrett. Og selv for dem som har slike systemer, er
sikkerheten forbundet med å gjøre dette en utfordring.
I denne utgaven av Perspektiver introduserer vi Hasse Kristiansen, den erfarne
sikkerhetseksperten som nylig ble rekruttert til KPMG for å lede teamet som
hjelper våre kunder med slike sikkerhetsspørsmål. Vi ser også på hvordan
regnskapsfaget påvirkes av teknologiske endringer, og på hvordan våre folk
står sentralt når myndighetene søker å oppdatere regelverket til den nye tid
– blant mye annet.
4-13
Perspektiver ser på regnskap
14 Kjente bilmerker dominerer
Etablerte bilmerker overlever ti år til.
Men hva skjer etter det?
20 Usikre på sikkerhet
Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den
viktigste barrieren for å kommersialisere teknologisk
innovasjon, viser KPMG-undersøkelse.
Innsparingen du ikke bør gå glipp av, nå kommer
E-faktura for fullt, og regnskapsloven blir ny.
s
øm
r
t
s
l
Hel tunge
ø
j
s 44 D2
iv
s
n
ffe
o
m
Tar
16
Side
om
Alt ppens
kro te
m
gle n
a
org
D2
22 Strategiske innkjøp inn i styrerommet
tic
l
e
Da Cmøttres
ge
n
a
2R
e 10
id
KPMGs Svein-Egil Hoberg er engasjert i hundreåringen
Cyberkrigeren i SKPMG
Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA). Her
Hasse Kristiansen er ny sjef for KPMGs cyberforteller han hvorfor gode innkjøpsordninger styrker
satsning, og vil ha 4flere
norske virksomheter til
2
2 D
bunnlinjen.
Side
trusseletterretning
pågagendaen.
å
sette
5
1
in
l
l
ar 20
i
u
r
r
b
D
e
f
e
.
l
7
u
g2
t i Th norar
24 Tent på Shared Services og Outsourcing? Freda . 49 – Årg. 126
e
r
y
t
R
s
9N
ri
i ho
KPMG Norden og Outsource Magazine inviterer
å
r
g
UKE tilkr. 40
t
e
t
r da
n
e
e
lg
v
o
a
h
t
Løss
sere
Sat
seminar om Global Business Services og Shared
0 le
00 kr
.00
5
.
252
5
s
8
g
Services.
Fikk 2
ikrin
LSTR
HEL
ne ·
erti
Alb
ge ·
tun
mote
ion
· Sp
Åre
UIDE:
SKIG
r
o
f
30
t
k
ø
s
k
d
r
a
S millia
én
D
28
· Viv
ow
asg
Sjø
ØMS
|
27.
uar
febr
2015
|
opp
Hat
i Gl
gjør
Fors kan gi
strid wegianLederansvar på sokkelen
or
Kuttbølgen i oljebransjen gjør mange usikre på omNnorsk
eik
ig,
sokkel vil forbli en av verdens sikreste. Petroleums­str
raft
Dette risikerer du som styremedlem
kt k
et).
15
Side
d
ar
(bil
tilsynet prioriterer «Ledelsesansvar» – som etter
kat mmer h
o
De
siste
årene
har
stadig
flere
styre­
m
edlemmer
v
e
l
ad edle
–9
KPMGs mening også vil styrke næringens lønnsomhet. ...) skofått
ens rem
de 6
SiHva
( pler påpersonlige erstatningskrav
vinn tmot
ty sseg.
.
s
r
k
s
e
r
Bør
r
m n du som styremedlem
sie av mo for
Oslo
nkuå sikre deg
rlig, gskrgjøre
o
ekse r litemå
y
k
h
d
u
SEK
som dette? – Det er rstatnin else me
hvo ntimot
100
32 Enklere tjenestereiser
e bind
a
l
r
l
a
a
g
d
Ant lig i for
Særavtaler slås sammen, «bruspenger» fjernes
er i
Pun
ligg nørord
sær
– og en natt er ikke lenger hva den pleide å være.
n
o
o
h
Eu r
God lesning!
’’
4
619,4
6
91,0
34 Hjelp i nøden
Noen medmennesker er mer engasjert enn andre.
KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland har drevet eget
hjelpefond i Latin-Amerika siden hun var 22 år gammel.
ll
elta
økk
Nokken 17.00
R
Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til
infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging.
-3 øre
33
N
- JO
SEN
END DBERG
e
V
r
S
e
IT
ld
LIN
BER RTEN
sho
1. M
G1
SS drag
MO
N FO ONDSDA
fore
IA
g
T
R
o
ON
-T
er
KRIS
ema K - PER- TESTAD
I
lle t
T
ORV ISE HA
ktue
N
a
.
y
L
J
ø
E
på h HARALD - STIN sen.no
byr
EN
an
nsen ILDRUM S ARNES okonfer
a
r
e
f
ik
IU
FH
kon
- AL
r: ris
o
MAR
e
k
i
s
H
s
s
C
D
Ri
ll pla
LAN
ILLO
anta
E W R FØR
A
nset
KÅR
egre
N IV
I
b
E
SV
på
deg
2
Meld
ndd
000
780
Internasjonalt er det allerede utstedt miljøvennlige obligasjonslån for 53 milliarder dollar. Er
«grønne» obligasjoner noe for din bedrift?
BDO
1.i
46x7
5_2
201
nsen
nfera
oko
ik
_Ris
Kjell fortsetter å
sette perspektiv
på ting
2
PERSPEKTIVER 1-2015
dsjø
o
61,16
13 øre
0,1OS5LO
2
N
SE TRIUM
AN IKA A
FER ARS - V
Nor
%
0,32
Hjelp til en grønnere obligasjon
26
7 0
38 Nektet fradrag
8,57
7 øre
N
OKO
K
I
IS
Kl
026
Svein Wiig
Redaktør og partner i KPMG
11,77
e
ålen
em
vitn sjef
e om nsern aken
d
12
ko
Grin
ra-s
Side
Eva ligere er i Ya
id
til t tyreled
ar
ll
Do
og s
7,64
4 øre
ø
3
FIT
Innsparingen du
ikke bør gå glipp av
med stor sannsynlighet flere kunder
eller leverandører, og vil ha kort vei
til innsparing. Men der det var lett å
kjøpe og ta i bruk en faxmaskin, er
det vanskeligere å implementere
– og få full uttelling fra – en fullverdig
efaktura-løsning.
– Vi i KPMG finner grunn til å anbefale
bedrifter å gjøre denne investeringen
mens de har økonomisk handlefrihet til
å gjøre det skikkelig, sier Kleppen.
Det økonomiske klimaet og den tekniske utviklingen gjør at det nå vil løsne for digitale
fakturaer. Dette berører ikke bare økonomiavdelingen, men kan effektivisere hele
forretningsdriften – og med det skape besparelser som din bedrift neppe bør la passere.
– I tillegg til at innsparingene vil gi
utslag rett på bunnlinjen, gir det også
bedriften en langt bedre forståelse
for hvordan teknologi kan gripe
inn i forretningsdriften og skape
effektiviseringer og besparelser
på langt bredere front enn bare i
økonomiavdelingen, sier han.
Helt til slutt, om faxmaskiner: Det er
kanskje ikke så mange bedrifter som
bruker dem i dag, i hvert fall ikke like
mye som de bruker epost, web og alle
de andre verktøyene den teknologiske
utviklingen har gitt oss. Likevel: De
bedriftene som nølte for lenge med å
ta telefaxen i bruk, skal det godt gjøres
å finne igjen andre steder enn i gamle
telefonkataloger og konkurslister…
Sannsynligvis er det ikke første
gangen du hører noen si at
elektronisk faktura kan bety store
besparelser for din bedrift. Muligens
har du regnet på det, uten helt å
se hvor de store besparelsene skal
komme, og kanskje kjenner du til og
med noen som har forsøkt – uten de
lovede resultatene?
• Få bruker elektronisk attestasjon i
dag – regnskapsførerne antar 1 av 5
vil bruke det om 3 år.
av lavere oljepris og fluktuerende
valutakurser.
• Nær 90 prosent av regnskaps­
førernes kunder sender i dag sine
fakturaer i posten, om tre år venter
de at andelen bare vil være rundt
halvparten.
To viktige punkter
En ny undersøkelse KPMG har
gjennomført blant eksterne
regnskapskonsulenter viser at dette
er på vei til å endre seg, forteller
Thore Kleppen, partner i KPMG.
• Nesten ingen bruker EHF*) i dag
– om tre år vil minst hver femte
bedrift benytte formatet.
Et interessant poeng kommer
faktisk når regnskapsførerne spørres
om besparelsene: 95 prosent av
dem kan ikke eller vil ikke svare på
hvor mye tid de vil spare dersom
regnskapskundene digitaliserer den
inngående fakturastrømmen.
Dette er en helt annen adopsjonstakt
enn regnskapsførerne har sett for seg
ved lignende undersøkelser tidligere,
og det er en utvikling det kan være
grunn til å ta på alvor – spesielt i
en tid hvor norsk økonomi påvirkes
Registrering av inngående faktura
utgjør nemlig en stor andel av
tradisjonelt innrettede regnskaps­
førers tidsforbruk, og det er dermed
ikke urimelig å anta at de føler seg
truet av at tidsbruken reduseres
– Utviklingen går fortere enn tidligere
antatt, og de neste par årene blir
et vannskille, sier han. Han oppgir
følgende årsaker:
4
PERSPEKTIVER 1-2015
betraktelig. KPMGs erfaring er at
de som har gått over på skybaserte
løsninger reduserer tidsbruken med
minst 60 %.
fart. For å forstå det, kan det være
nyttig å sammenligne dagens efakturautbredelse med da telefaxen kom.
Tenk telefax?
Noen av oss kan fremdeles huske da
telefaxen ble vanlig i næringslivet. De
første som investerte i slike maskiner
hadde ikke mange å sende fax til, så
verdien av nettverket av faxmaskiner
var derfor begrenset. Men for hver ny
bedrift som kjøpte telefaxmaskin fikk
faxnettverket større potensiell verdi, og
til slutt var det ikke lett å gjøre business
med bedrifter som valgte å operere
uten.
Et annet interessant poeng er at
utbredelsen av elektronisk faktura og
EHF – og kostnadsfordelene forbundet
med dem – vil komme i stadig økende
Innføringen av efaktura har mye av det
samme over seg: Nettverket vokser
for hver ny bedrift som kobler seg på.
De som bytter til efaktura nå, møter
– Her bør bedriftseiere og -ledere
spørre seg hva det vil bety for deres
regnskapsavdeling å få frigjort tid
tilsvarende tre av fem ukedager.
Ingen med fantasien i behold bør ha
problemer med å se muligheter her,
sier Kleppen.
*) EHF
Elektronisk handelsformat (EHF)
er en standard der elektronisk
faktura/kreditnota sendes i ferdig
kontert datafil til mottaker. Siden
2012 krever alle statlige virksomheter at deres leverandører skal
kunne sende elektronisk faktura
som EHF.
KPMG KOMPETANSE:
Thore Kleppen
Partner
[email protected]
Tlf: +47 4063 9515
PERSPEKTIVER 1-2015
5
Det utrolige er at mange virksomheter
fortsatt investerer i skanner for selv å
håndtere fakturaer elektronisk! De må
heller se på helautomatiske løsninger.
Partner Thore Kleppen, KPMG
Digipost:
Fra tom postboks til
fremtidens informasjonshub
I de tre årene etter at Digipost ble lansert, har postkassen for det meste vært nærmest tom. Nå
begynner den å fylles opp. Digipost vil bli et godt verktøy for norske selskaper – og et godt tilskudd
til Postens topp- og bunnlinje.
I SAMTALE: KPMG-partner Thore Kleppen (t.h.)
møtte Digiposts leder Thomas Mathisen til en
samtale om Postens digitale postkasse-satsing.
PERSPEKTIVER 1-2015
6SKATT
Tidligere var det bare kontoutskrifter
og en sjelden kvittering som fant
veien til Digipost-brukernes private
e-postkasser. Nå har myndighetenes
digitale løft skapt nye muligheter.
Digipost er, sammen med danske
e-Boks, utvalgt av Kommunal- og
administrasjonsdepartementet som
leverandør av sikre, digitale post­
kasser til nordmenn. Fra 2016 vil all
post bli levert digitalt, hvis man ikke
motsetter seg det.
postkasse, fra forsikrings­selskaper og
banker til strømleverandører og andre
produktleverandører til norske boliger
og privatpersoner. Vår tanke var derfor å
utvikle én sikker løsning for distribusjon
og lagring av viktige dokumenter – en
felles «min side» for alle leverandører,
sier direktør Thomas Mathisen.
Thore Kleppen, partner i KPMG og
spesialist på blant annet internkontroll
og regnskapsrådgivning, besøkte
Digiposts leder Thomas Mathisen for
en samtale om utvikling av den nasjonale digitale postkassen.
– I tillegg ligger det dokumenter på
harddisker og minnepinner. Her er
det jo risiko. Uten et sikkert alternativ,
vil det være vanskelig, i alle fall
upraktisk å skifte leverandør, sier
KPMG-partneren.
Ett felles samlepunkt
I dag har over 400 000 nordmenn sin
egen postkasse.
– Utgangspunktet for Digipost var
todelt. Vi manglet en sikker løsning for å
sende dokumenter over nett i Norge, og
samtidig poppet det opp mange "minside"-løsninger. Alle skulle ha sin egen
– Jeg har snart 10 slike «Min side»varianter selv, hvor viktige doku­
menter er arkivert, supplerer Kleppen.
– Hvorfor startet dere ikke med bedriftsmarkedet, spør Kleppen.
– Vi ønsket å være tilgjengelig i
privat­markedet, og hadde tro på
at det skulle gå greit og raskt å
etablere seg her. Men de politiske
diskusjonene tok lengre tid enn det
vi antok, og så satt vi der med en
løsning med den klassiske «hønaog-egget»-problematikken. Vi måtte
ha leverandører for å tiltrekke oss
mottakere, og trengte mottakere for
å få leverandører. Dermed forble den
ganske tom for mange, men skiftet er
på gang nå, sier Mathisen.
Vår tanke var å utvikle
én sikker løsning for
distribusjon og lagring av
viktige dokumenter – en
felles «min side» for alle
leverandører.
Direktør Thomas Mathisen,
leder Digipost, Posten
PERSPEKTIVER 1-2015
7
Vi har gjort en del
benchmarks, og i de verste
tilfellene kan håndteringen av et
enkeltbilag koste virksomheten
opptil 1500 kroner.
Partner Thore Kleppen, KPMG
Vi måtte ha leverandører for å
tiltrekke oss mottakere, og mottakere
for å få leverandører. Dermed forble
Digipost-boksen tom for mange, men
det endres nå.
Direktør Thomas Mathisen,
leder Digipost, Posten
Avsenderne kommer
For nå har snart 2000 bedrifter
registrert seg som brukere, og stadig
nye selskaper sender via Digipost:
Kommuner, energiselskaper,
dagligvareselskaper, banker, sykehus
og eiendomsselskaper. I tillegg har en
rekke IT- og regnskapsleverandører
utviklet integrasjon mot Digipost.
– Hva er statusen på fakturahåndtering
nå?
– På post til innbyggerne har vi fått inn
ganske mange fakturaleverandører.
Det interessante er at vi i begynnelsen
trodde at de som registrerte seg på
Digipost allerede hadde efaktura som
foretrukket løsning i sin bank, sier
Mathisen.
Det hadde de ikke. Hos et av landets
energiselskaper hadde halvparten
av brukerne med Digipost ikke valgt
8
PERSPEKTIVER 1-2015
efaktura, og da ble Digipost plutselig en
rimelig og interessant kanal for dem.
– Med det volumet de hadde, var
det nemlig naturlig å arbeide med en
bedre integrasjon mellom Digipost
og bankene. Nå har vi en «Send
til nettbank»-løsning, som gjør at
brukeren med et tastetrykk både
godkjenner fakturaen og sender den
direkte til sin nettbank. Noen banker
har allerede integrert denne løsningen, andre er på vei, sier Mathisen.
– Jeg ser et betydelig besparelses­
potensial for mange virksomheter med
en slik løsning. Hvor stor er andelen?
– Dette er et supplement til efaktura,
og en erstatning for tradisjonell
faktura via post. Da ser vi at
kostnadsreduksjonen typisk ligger
mellom 60 og 80 prosent. Nå arbeider
vi med en totalløsning, hvor vi kan
ta over ansvaret for å skrive ut og
distribuere fakturaene også til kunder
som fortsatt vil ha dem på papir. Da
kan små og store bedrifter sende
datafiler til oss, så besørger vi resten
uansett om brukerne skal ha fakturaen
inn i Digipost eller i postkassen. Vi ser
også på flere andre løsninger spesielt
for SMB-markedet, som vi vil lansere i
løpet av 2015.
Dyre småfakturaer
– Det ligger et stort potensial i
løsningene som du skisserer, og
KPMG jobber mye med dette både i
Norge og globalt. Det utrolige er at
mange virksomheter fortsatt snakker
om å investere i skanner for selv å
håndtere fakturaer elektronisk! De må
heller se på helautomatiske løsninger.
– Hvis dere også får på plass en løsning
som automatiserer konteringen,
har dere en suksess. Vi har gjort en
del benchmarks på dette, og i de
verste tilfellene kan håndteringen av
et enkeltbilag koste virksomheten
opptil 1500 kroner. Vi regnet ut at med
vanlig bilagshåndtering kan bedrifter
betale alle fakturaer på under 200
kroner og deretter bare ødelegge
dem og like gjerne føre dem som ikke
fradragsberettiget kost, fordi det koster
mer å legge dem inn.
– Et godt bidrag er at bedriftene
kan få EHF-fakturaer direkte i
Digipost. Jeg ser frem til at økonomi­
sjefene begynner å spørre om hva
de kan spare her, både i årsverk,
investeringer og transaksjons­
kostnader – det vil være betydelige
beløp, sier Kleppen.
– Når vi får innpass på EHF fra
offentlige virksomheter, har vi en
strøm som kan brukes i andre enden.
For dem som har tilgang på EHF er
målet å være en hub, som kan bistå
med å få denne informasjonen rett inn
i bedriftenes regnskapssystemer.
Lokale løsninger
– Hvordan tenker Posten i Norge i forhold til andre internasjonale aktører?
– Det vil være en bærebjelke. Vi
har digitalisert post i 10 år, og i den
perioden har mengden papirpost falt
med 40 prosent. På topplinjen gir den
digital modellen selvsagt mindre, men
marginene er langt bedre. Klarer vi å
bygge attraktive tjenester på toppen,
blir dette veldig interessant, sier
Mathisen.
– Det er vel ingen som har truffet
noen optimal oppskrift, men Danmark
har kommet lengst med e-Boks. De
startet for 13 år siden. Offentlige
virksomheter begynte der å levere
dokumenter elektronisk i 2007, og de
har prosjekter på gang i blant annet
Frankrike, Tyskland, Sveits og New
Zealand. Men sikkerhetsaspektet gjør
at lokale utviklere står sterkt – det er
vanskelig å bli en global aktør på den
digitale postkassen.
Hvor viktig vil Digipost være for Posten
om ti år?
PERSPEKTIVER 1-2015
9
Raskere
endringstakt
i regnskap
helsestudio, en entreprenørbedrift, en
lokal pølsekiosk eller bygger møbler for
eksport til internasjonale markeder, sier
KPMG-partner Thore Kleppen.
Respondentene mener riktignok at
dette vil se motsatt ut om tre år – da
antar de at 7 av 10 av kundene får
tilpassede rapporter – men erkjenner
samtidig at de ikke har begynt å bygge
intern kompetanse for å utvikle slik
skreddersøm, og at de heller ikke
kommuniserer stort med kundene om
dette.
Ett spørsmål viser hvorfor det er slik:
Spurt når hoveddelen av kundene vil
forvente rapportering på mobiltelefon/
app, svarer bare 9 prosent «før 2016». 41
prosent svarer «før 2018», mens hele 74
prosent svarer «før 2020».
– Så god tid tror ikke vi i KPMG at
kundene vil gi sine regnskapsførere, sier
Kleppen.
De beste ryker først
Resonnementet hans er at de mest
interessante kundene – de som ønsker å
vokse, opprettholde sin konkurransekraft
og styrke sin lønnsomhet – etterspør eller
bruker slike tjenester allerede. De er på
godfot med teknologien, ser mulighetene
den tilbyr og forstår hvilke fortrinn den kan
gi dem.
Hvordan du som økonomi- eller regnskapssjef responderer på teknologi de tre nærmeste årene vil
avgjøre din fremtid hos nåværende arbeidsgiver. Kanskje vil det også avgjøre om arbeidsgiveren din
har noen fremtid.
bak i løypa, og for det andre undervurderer de, etter KPMGs mening, hvor fort
utviklingen vil gå.
Styringsrapporter og skreddersøm
Har du tenkt på hvor lenge (eller
kanskje heller, hvor kort) vi har brukt
de ulike dingsene eller tjenestene
som nå er dagligdagse? For ti år
siden fantes ikke smarttelefoner,
iPader, sosiale medier, trådløse
internettforbindelser, mobile
bredbånd eller skybaserte
datalagrings­­tjenester som for
eksempel Dropbox. Og det som
fantes, var i hvert fall ikke i nærheten
av dagens utbredelse.
10
PERSPEKTIVER 1-2015
Noen av dem har allerede sivet inn
i arbeidshverdagen vår, poengterer
KPMG-partner Olav Birkenes.
– Mange grøsser nå over tanken på å
jobbe et sted uten trådløst nett, og det er
allerede lenge siden det bare var hypermoderne konsulentbedrifter på IT-siden
som utstyrte sine ansatte med smart­
telefoner. Dette har allerede forandret
måten vi forholder oss til omverdenen på
og hva vi forventer at teknologi skal kunne
gjøre for oss. Denne utviklingen vil heller
øke i tempo enn å dabbe av, sier Birkenes.
I en undersøkelse KPMG utførte for
Økonomiforbundet på tampen av 2014,
spurte vi regnskapsførere om deres bruk
av ny teknologi nå og fremover. Dette
er respondenter ansatt i selskaper som
fører regnskaper for andre, men funnene
burde være av interesse også for interne
regnskapsansatte – og av flere årsaker:
For det første ligger mange et godt stykke
De aller fleste av regnskapsførerne
opp­lyser at mindre enn 10 prosent av
kundene deres har tilgang på styringsrapporter på web. Halvparten av dem tror
imidlertid at denne andelen skal øke fort;
rundt hver femte kunde vil ha dette i løpet
av tre år, tror de.
– Samtidig tilpasser 7 av 10 regnskapsførere ikke sin rapportering til kundens
virksomhet. Det betyr at kundene
får samme rapport enten de driver et
– De nøyer seg heller ikke med månedlige
rapporter tilpasset deres bransje eller
skreddersydd til deres virksomhet – de
vil ha full online-tilgang til all regnskaps­
informasjon, så de kan drille seg ned for
å finne nøyaktig hvor skoen trykker, sier
Birkenes.
– Disse løsningene har eksistert en stund,
de er allerede moden teknologi. Men
det å få full uttelling for disse verktøyene
handler også om å kunne føre mat­nyttige
diskusjoner om tallene, og kundene
ønsker seg en rådgiver som forstår hva
som skjer og kan anbefale grep som fører
organisasjonen fremover, fortsetter han.
Slike tjenesteleverandører finnes
allerede. Og de samme teknologiske
kvantesprangene som de 10-15 siste
årene har gjort det mulig å utvikle de
dingsene og tjenestene som vi snakket
om innledningsvis, har også gjort det lett
å bytte til dem.
Ingen tid å miste?
Hvis oljepris og valutakurser nå gir den
norske økonomien den nesestyveren
mange frykter, vil behovet for effektivi­
sering og innsparing melde seg hos
mange selskaper. Da handler det ikke
lenger om hvorvidt man har råd til å
investere i et bytte som gir bedre innsikt,
kortere responstid og evne til raskere
omstilling
– spørsmålet blir hvor lenge man har råd
til å vente med å gjøre det.
– Internt ansatte regnskapsfolk møter
den samme utfordringen. Hvis ledelse og
styre etterlyser bedre og mer oppdatert
styringsinformasjon, og den interne regnskapsavdelingen ikke evner å håndtere
de mer moderne og kraftigere verktøyene
som kan fremskaffe den, ja da er veien
kort til outsourcing, mener Kleppen.
Faktisk kan utfordringen være enda
større for interne regnskapsavdelinger;
regnskapsbyråer håndterer utfordringer
for et stort antall kunder og vil derfor
kunne opparbeide seg langt bredere
kompetanse på verktøyene enn en intern
avdeling kan ha sjans til.
– For regnskapsfolk er det altså
makt­påliggende å bli godvenn med
teknologien. Enten du svarer til sjefen din
eller til kundene dine, har du veldig lite tid
å miste, mener Birkenes.
KPMG KOMPETANSE:
Olav Birkenes
Partner, Advisory
[email protected]
Tlf: +47 4063 9329
Thore Kleppen
Partner
[email protected]
Tlf: +47 4063 9515
PERSPEKTIVER 1-2015
11
Regnskapsloven
blir ny
Oppnevning av utvalget er en viktig
del av Regjeringens arbeid med å forenkle
hverdagen for næringslivet.
Finansminister Siv Jensen
KPMGs Elisabet Ekberg er med i et regjerings­
oppnevnt utvalg som til nå har stått på i et halvt år
for å modernisere og forenkle regnskapsloven.
– En spennende og viktig oppgave, sier hun.
Det var i september i fjor at
regjeringen kunngjorde at ikke bare var
regnskapsloven moden for en ordentlig
loftsrydding, de hadde også oppnevnt
et utvalg av erfarne og drevne
fagpersoner som skulle gjøre jobben.
– Dette er en viktig del av Regjeringens
arbeid med å forenkle hverdagen for
næringslivet. Det er særlig viktig å
se på kravene de minste bedriftene
møter, uttalte finansminister Siv
Jensen da utvalget ble kunngjort.
Utvalget ledes av professor ved
Handelshøyskolen BI, Erlend Kvaal, og
KPMGs Elisabet Ekberg er også med
blant de til sammen seks personene i
utvalget.
Loven trengte en overhaling
– Det er en spennende oppgave
som har stor betydning for landets
næringsliv. Det er litt over 16 år siden
den regnskapsloven vi nå har trådte i
kraft, og selv om den har vært endret
flere ganger underveis, har det skjedd
veldig mye på disse årene som gjør at
den nå er moden for en over­haling, sier
Ekberg.
Hun viser blant annet til den politiske
utviklingen, hvor EU har vedtatt et
nytt konsolidert regnskapsdirektiv,
og andre internasjonale tiltak som
12
PERSPEKTIVER 1-2015
har vært innført i
kjøl­vannet av ulike
kriser. Ute i bedriftene
har ny teknologi
gjort det mulig
med mer rasjonelle
rapporterings­rutiner
som kan skape mer
effektive prosesser
for dem som fører
regnskap. De som
benytter regnskap har
samtidig fått stadig
større behov for
regnskapsinformasjon
av høy kvalitet.
gjennomstrømning av utbytte kan
gjennomføres, mens nøytralitet i
utbyttegrunnlaget utredes i del to.
– Utvalget ligger så langt an til å klare
tidsrammen for de oppgaver som
skal utredes innen juni 2015, men det
forutsetter at tempoet holdes oppe og
at vi ikke støter på uventede skjær i
«utredningssjøen». Konkret utforming
av forslag til ny lovtekst er et eksempel
på oppgaver som kan vise seg å være
mer utfordrende enn forventet, sier
hun videre.
Spennende utredningsarbeid
– Utvalget har fått i
oppgave å gjennomgå
hele regnskapsloven
for å modernisere og
forenkle regnskapsregelverket. Vi skal
også foreslå regler som svarer til EUs
nye regnskaps­direktiv, samt vurdere
forenklinger.
Omfattende oppgave
Utvalget har altså fått flere omfattende
oppgaver, og arbeidet er da også
delt i to - ett sett av oppgaver skal
fremlegges ultimo juni i år, det neste
settet på samme tid neste år.
– Grunnlag for utbytte og
andre disponeringer av
selskapenes kapital er koblet mot
regnskapsmessig egenkapital
og endringer i regnskapsreglene
får dermed direkte konsekvens
også for utbyttegrunnlaget. Det
ligger en betydelig utfordring i
mandatets punkt om vurdering av
selskapsrettslige tilpasninger for å
sikre likt utbyttegrunnlag uavhengig av
regnskapsspråk, sier Ekberg.
Opprinnelig er dette et forhold som
utvalget skulle vurdere i første del av
sitt arbeide, men etter en justering
har Finansdepartementet akseptert at
det i første omgang vurderes hvordan
Elisabet Ekberg setter stor pris på
å være med i regnskapslovutvalget
og sier det er mange interessante
områder som utredes.
– Det er spennende å forsøke å
kombinere økt internasjonal tilpasning,
bedret regnskaps­informasjon og
forenklinger. Målsettingene kan synes
noe innbyrdes motstridende og gir
utvalget en hel del å bryne seg på,
sier hun.
Et viktig moment er også koblingen
mellom regnskap og utbyttegrunnlag, og hvorvidt det i det hele tatt er
mulig å finne løsninger som sikrer
likt utbyttegrunnlag uavhengig av
regnskapsspråk.
– Uansett tror jeg en utvikling mer i
retning av internasjonale regnskapsstandarder er uunngåelig. Samtidig
tror jeg at det er en utvikling som etter
hvert vil vise seg å være hensiktsmessig for både regnskapsprodusenter,
regnskapsbrukere og for dem som
skal utvikle og vedlikeholde regnskaps­
reglene, sier Ekberg.
KPMG KOMPETANSE:
Elisabet Ekberg
Partner
[email protected]
Tlf: +47 4063 9660
Dette er utvalgets oppdrag:
Innen 26. juni 2015:
Innen 24. juni 2016:
• Foreslå nødvendige og ønskelige
tilpasninger til EUs nye regnskapsdirektiv
• Vurdere adgangen til å benytte
avvikende regnskapsår
• Vurdere om de norske reglene i
større utstrekning enn i dag bør
følge internasjonale regnskapsstandarder
• Vurdere om kravet til god regnskapsskikk bør videreføres i sin
nåværende form
• Vurdere om det er behov for
selskapsrettslige tilpasninger
for å sikre likt utbyttegrunnlag
uavhengig av regnskapsspråk.
Dette punktet er justert slik at
gjennomstrømning av utbytte og
konsernbidrag vurderes nå, mens
nøytralitet i utbytte­grunnlaget
vurderes i neste bolk.
• Vurdere kravene til presentasjon
av opplysninger om ikkefinansielle forhold og om det kan
gjøres unntak fra noen av disse
opplysnings­kravene for små
foretak
• Vurdere kravene til åpnings- og
mellombalanse
• Vurdere reglene om filialregnskapsplikt for utenlandske foretak
• …og altså nøytralitet i utbyttegrunnlaget
PERSPEKTIVER 1-2015
13
Etablerte bilmerker
overlever ti år til. Men
hva skjer etter det?
Selv om mange nye teknologiselskaper ønsker seg en bit av
bilmarkedet, vil de etablerte bilmerkene beholde dominansen
gjennom det neste tiåret. Det mener i hvert fall majoriteten
av de 200 toppsjefene i bilbransjen som KPMG intervjuet for
Global Automotive Executive Survey 2015.
H
ver tredje respondent
finner det «høyst sannsynlig» at etablerte,
high-end-produsenter
vil fortsette å dominere
bilmarkedet frem til 2025, mens
ytterligere 48 prosent finner dette
scenariet «relativt sannsynlig». Bare
13 prosent av respondentene ser det
som «høyst sannsynlig» at rendyrkede
e-bilprodusenter eller -undermerker vil
overta dominansen i bilmarkedet, men
54 prosent mener det er «relativt sannsynlig» at de fortsatt vil spille en rolle i
bilmarkedet 10 år inn i fremtiden.
– Bilbransjen presses fra to sider. På
den ene siden har stadig strengere lovkrav fra hele verden gjort det nød­vendig
både å optimalisere effektiviteten i
14
PERSPEKTIVER 1-2015
eksisterende drivstoffplattformer og
investere tungt i alternative drivstoffplattformer. På den andre siden er
konsumentene stadig mer teknologisk
innrettede, og det skaper en helt ny
mobilitetskultur hvor kundene ikke bare
forventer nyskapende tjenester – de
krever dem, sier John Thomas Sørhaug,
leder for bilbransjesatsingen i KPMG
Norge.
Velger seg organisk…
– De tradisjonelle aktørene kjenner
nye konkurrenter puste dem i nakken.
Innen mobilitetsløsninger mener
respondentene at merkevarer fra teknologi- eller kommunikasjons­bransjen
har like stor sjans for å lykkes som
etablerte aktører. Da blir det spesielt
viktig for de tradisjonelle aktørene å
være trygge på at de har klar en forretningsmodell som ser helhetlig på
hvilken funksjon deres produkter skal
fylle i kundenes liv, sier Bjørn Harald
Gjestvang, Senior Manager i KPMGs
rådgivningsvirksomhet.
Men mer enn halvparten av toppsjefene
i bilbransjen finner det fremdeles lite
trolig at det vil skje store omveltninger
i deres forretningsmodell de neste fem
årene. Bare én av ti venter en større
omstilling.
To tredjedeler av respondentene ser
organisk vekst som sin viktigste strategi
fremover, foran å utvide verdikjeden og
diversifisering (54 prosent). Men skal
de samarbeide med noen, vil flere heller
velge seg aktører fra andre industrier
(49 prosent) enn blant noen av konkurrentene (45 prosent).
…og det rekker nok ikke
– Organisk vekst er neppe i seg selv nok
til å kunne vinne frem med å definere
behovene i morgendagens mobilitetskultur. Bilprodusentene må korte ned
sine innovasjonssykluser for å bringe
produkter – og enda viktigere, tjenester
– til markedet hurtigere. Dette handler
om å vinne kundenes lojalitet, og da
må bilprodusentene samarbeide med
aktørene som kan utvikle og levere
teknologien og tjenestene som kreves,
tror Sørhaug.
– Selv om de etablerte bilprodusentene
har et internasjonalt distribusjonsnett
som gir dem en god posisjon for å
klare seg som frittstående enheter,
er det så mange ulike elementer som
må spille på lag for å skape fremtidens
mobilitetssystem at det kommer til å gi
åpninger for nye aktører. Siden det er
et stort behov for å satse på flere ulike
teknologier og forretningsmodeller,
kan allianser spre både kostnad og
risiko, noe som kan skape åpninger for
nyskapende aktører, sier Gjestvang.
Da respondentene ble spurt hvilke
selskaper som mest sannsynlig vil
vinne markedsandeler frem mot 2020,
svarte 78 prosent Hyundai/Kia, mens 75
prosent svarte Volkswagen.
I 2015-utgaven av KPMGs
årlige rapport om bilbransjen
er over 200 toppledere i den
internasjonale bilindustrien
intervjuet.
KPMG KOMPETANSE:
John Thomas Sørhaug
Partner
[email protected]
Tlf: +47 4063 9293
Bjørn Harald Gjestvang
Senior Manager,
Strategy and Operations
[email protected]
Tlf: +47 4063 9624
PERSPEKTIVER 1-2015
15
Konsulentbransjens
CYBERKRIGER
Trusselbildet endrer seg
hele tiden. Det krever
kontinuerlig kartlegging og
analyse av verdier, sårbarhet
og trusler.
Hasse Kristiansen, partner KPMG
Den nye sjefen for KPMGs norske cybersatsning, Hasse Kristiansen, bringer med seg
erfaring og en faglig tyngde som få andre kan vise til. 47-åringen, som sier han trives
best når han får kjent skikkelig på realiteten, vil nå få flere norske virksomheter til å
sette trusseletterretning på agendaen.
Hasse vokste opp på Lambertseter
med foreldre som begge jobbet
i etterretningstjenesten. At han
søkte jobb samme sted etter endt
befalsskole for Marinen, var et helt
naturlig valg for den da 22-år gamle
kvartermesteren.
av konsulentselskapets strategi og
tjenester for informasjonssikkerhet i
Norge og Norden.
Det ble startpunktet for en begivenhetsrik og langt over gjennomsnittet
spennende karriere innenfor sikkerhet
og etterretning, en karriere som nå har
ført ham til KPMG.
– Det var en interessant reise
som startet på et tidspunkt hvor
norske virksomheter bare så vidt
hadde begynt å lese nyheter om
cyberkriminalitet og sikkerhetstrusler.
I 2008 var markedet for denne typen
tjenester i sin spede begynnelse og
mindre avansert enn i dag, forklarer
Hasse.
Sikkerhet i ryggmargen
Balansekunst på høyt nivå
Hasse har hatt en lang og variert
tjeneste i Etterretningstjenesten,
blant annet som ansvarlig for informa­
sjonssikkerhet, og programleder
innenfor teknologiområdet. Hasse ble
i Forsvaret i 18 år før han ble kontaktet
av en hodejeger som lokket ham over i
konsulentbransjen.
Etter fem år meldte behovet seg for å
gjøre noe helt nytt. Han ønsket igjen
å bidra med etablering og utvikling
av fagområdet, men samtidig være
i frontlinjen og håndtere de daglige
sikkerhetsutfordringene. Han ble
Chief Information Security Officer hos
betalingsformidleren Nets, et selskap med svært høye ambisjoner for
informasjonssikkerhet.
– Forsvaret har alltid hatt høyt fokus på
informasjonssikkerhet og det har gitt
meg erfaring, kompetanse og innsikt
som gjør at jeg står stødig når det
stormer som verst, forteller han.
Selv om overgangen fra korridorene på Lutvann til EYs lokaler i
Bjørvika var stor, ble det flere lærerike år med etablering og utvikling
16
PERSPEKTIVER 1-2015
– Denne jobben var en balansekunst.
Jeg fikk mandat og ressurser til å
bygge opp en nordisk sikkerhets­
organisasjon, samtidig som vi måtte
håndtere den daglige sikkerheten i en
kompleks portefølje og beskytte oss
mot mange krevende trusselaktører,
forteller Hasse.
– Jeg husker spesielt godt 11. april
2013. NemID, den danske innloggingen
til nettbanker og offentlige nettsider,
gikk da ned etter å ha blitt utsatt for et
angrep. Det var tre veldig stressende
og uoversiktlige timer, minnes han.
Viktig cybersatsning
I februar i år startet Hasse Kristiansen
som partner og ny leder for KPMGs
norske cybersatsning. Han er allerede
godt i gang med å bygge et nytt miljø
innenfor cybersikkerhet i KPMG Huset
på Majorstua.
– KPMG har spennende ambisjoner og
et godt etablert globalt kompetansemiljø innenfor informasjonssikkerhet.
Nå handler det om å videreutvikle det
globale strategiske initiativet og få satt
det inn i en nordisk kontekst, forteller
han entusiastisk.
Cybersjefen er ansatt for å bygge og
lede et høykvalifisert team som gjør
KPMG Norge til en nøkkelaktør på
området.
– Vi er godt i gang med å få på plass
et lag med tverrfaglige sikkerhets­
ressurser som skal spille i eliteserien.
Vi bygger kapasitet og kompetanse, og
legger til rette for at nye talenter kan
vokse frem innenfor fagområdet.
PERSPEKTIVER
1-2015
17
LEDERROLLEN
– Vår jobb er å sette sammen et best
mulig team av eksisterende og nye
medarbeidere med rett kompetanse
og egnethet. KPMG skal bli det åpenbare valget når norske virksomheter
trenger strategisk og operasjonell
sikker­hetsbistand, sier han resolutt.
Viktig beslutningsstøtte
Men hva handler egentlig cybersikkerhet om, vil nok mange spørre. Og hvor
trykker skoen?
– Cybersikkerhet er et stort og mangfoldig fagområde, men for oss i KPMG
handler det om å gi god støtte og rådgivning til beslutningstakere innenfor
sikkerhetsområdets mange disipliner.
De må vite hvor sikkerhetsnivået i
organisasjonen skal plasseres i forhold
til risikobildet, og det krever blant
annet økt og god trusseletterretning.
Vi skal bistå dem med å ta riktige og
viktige beslutninger for virksomhetens
sikkerhet, forklarer han.
Vil kle av kompleksitet
– Det er feil å tro at et selskap
er tilstrekkelig sikret kun ved å
etterleve lover, regler og standarders
ulike sikker­hetskrav. Forvaltning
av kundedata, virksomhetskritisk
informasjon og viktige tjenester
krever et høyt sikkerhetsnivå som ofte
vil ligge over nivået for etterlevelse.
God sikkerhet er i ferd med å bli
«license to operate» for mange
virksomheter. Vår jobb er å kle av
kompleksitet og gjøre det enklere for
kunden å effektivt sikre selskapets
informasjon, fortsetter Hasse.
– En uheldig hendelse eller angrep kan
i verste fall gjøre uopprettelig skade på
omdømmet og gi enorme kostnadstap.
Trusselbildet endrer seg hele tiden.
Det krever kontinuerlig kartlegging og
analyse av verdier, sårbarhet og trusler,
understreker han.
Profil:
Tidligere arbeidssteder:
Navn: Hasse Kristiansen
Forsvaret, Ernst & Young,
Alder: 47 år
Sivilstand: Gift, tre barn på 17, 19 og 21 Nets Norway
Bosted: Fagerstrand på Nesodden
På fritiden:
Sportsfiske og fuglejakt
Aktuell fordi:
Valpen Ella (engelsk springer spaniel)
Nyansatt partner og sjef for KPMGs
norske satsning på cybersikkerhet
10
steg for bedre informasjonssikkerhet
1. Forankre sikkerhetsbehovet hos styret og ledelsen
2. Sett et ambisjonsnivå og etabler en styringsmodell
3. Opprett eller forsterk sikkerhetsorganisasjonen
4. Kartlegg nåsituasjonen
5. Definer et målbilde for sikkerhet, koblet opp mot virksomhetens
overordnede strategi
6. Utarbeid sikkerhetsstrategien
7. Identifiser taktiske og operasjonelle initiativer
8. Utarbeid planer og iverksett
9. Bli god på å vurdere og overvåke risiko
10.Samarbeid og del informasjon og kunnskap
Det er viktig å fokusere på menneskene først, deretter prosess og til
sist teknologi!
18
PERSPEKTIVER 1-2015
PERSPEKTIVER 1-2015
19
Utnyttelsen av big data vil være et
betydelig konkurransefortrinn for
selskapene som er først ute.
dette temaet står høyt på dagsorden
hos ledere i både mellomstore og store
selskaper, og investeringsviljen er stor.
I KPMG tror vi at utnyttelsen av big
data vil være et betydelig konkurransefortrinn for selskapene som først evner
å utnytte dataene, sier Helme.
teknologi, og har også spilt en viktig
rolle for den teknologiske utviklingen
i andre sektorer. Vi vil nok se en
akselererende utnyttelse av teknologi
i energisektoren de kommende årene,
drevet både av økt kostnadsfokus og
stadig mindre tilgjengelige områder å
utvinne olje og gass fra, sier Helme.
Skifte til nye produktområder
Nytt sentrum for utvikling?
Sikkerhet og kompleksitet
er de største barrierene for ny teknologi
Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den viktigste barrieren for å kommersialisere
teknologisk innovasjon i årene fremover, viser en ny undersøkelse fra KPMG.
– Sikkerhet er fremdeles en barriere.
Likevel er det interessant at europeere er langt mindre bekymret for dette
enn for eksempel amerikanerne, sier
KPMG-partner Arne Helme, ansvarlig
for selskapets rådgivningstjenester
innen teknologi.
Han viser til KPMGs undersøkelse «The
Changing Landscape of Disruptive
Technologies», som har vært gjennomført i flere år. I den siste utgaven sier
hele 36 prosent av lederne i USA at de
ser sikkerhet som et av de viktigste
hindrene, mens bare 17 prosent av de
europeiske lederne sier seg enige – de
er mer bekymret for at nyvinninger
hindres av forbrukernes evne til å ta i
bruk ny teknologi. Uansett viser den
20
PERSPEKTIVER 1-2015
seneste utgaven av undersøkelsen at
det er færre ting som defineres som
barrierer for teknologi:
– Større modenhet i virksomheter
både øker tilliten og fjerner hindre for å
utføre endringer, sier Helme.
Mer disrupsjon på vei
Disruptive teknologier er nyvinninger
som er enklere og billigere enn
dagens, og som samtidig øker
kunde­potensialet. Men statusen
som disruptiv teknologi er flyktig.
For eksempel er tiltroen til at mobil­
teknologi er den faktoren som vil skape
størst forretningsmessige endringer i
«The Changing Landscape of
Disruptive Technologies»
Rapporten er resultat av under­
søkelser KPMG har gjort blant nær
800 ledere i teknologibransjen, i
alt fra oppstartsselskaper til store
selskaper, venture-selskaper og
angel-investorer.
næringslivet allerede på retur – fra 32
til 9 prosent målt mot forrige under­
søkelse, forteller Helme.
– Veksten i den globale bruken av mobil
og etableringen av et stort utvalg av
sky­tjenester for både virksomheter og
private forbrukere, er viktige årsaker
til dette. Disse tjenestene er blitt langt
mer forutsigbare for selskaper globalt,
sier han.
Big data er blitt et
kjent begrep, og
det blir stadig viktigere å
utnytte egne og andres
data for innsikt, innovasjon
og som beslutningsstøtte.
Skytjenester vurderes fortsatt som
den viktigste disruptive teknologien,
fulgt av dataanalyse.
– Big data er blitt et kjent begrep, og
det blir stadig viktigere å utnytte egne
og andres data for innsikt, innovasjon
og som beslutningsstøtte. Vi ser at
Nær 800 teknologiledere globalt
deltok i den seneste versjonen av
undersøkelsen, som indikerer et skifte
over til en ny portefølje av disruptive
teknologier. Undersøkelsen viser at
blant annet robotikk, kunstig intelligens
og digitale valutaer er blitt mer modent
og tilfører en ny dimensjon til ledernes
syn på hva de kommende disruptive
teknologiene er.
– Kunstig intelligens blir viktigere, og
for eksempel japanske lederne mener
det er her det vil skje mest de neste tre
årene. Deres ledende posisjon innen
robotikk er nok den viktigste årsaken til
deres tiltro til utvikling på dette området, sier Helme.
Utenom teknologibransjen selv, mener
de internasjonale lederne samlet
sett at det er forbrukermarkedet,
helsesektoren og bil- og transport­
sektoren som vil bli mest påvirket
av den teknologiske utviklingen.
Avgrenser man utvalget til Europa, er
det helse­sektoren, energisektoren
og forsvarsindustrien som vurderes å
oppleve de største endringene – etter
teknologibransjen selv.
– Norsk energisektor er allerede blant
de ledende innen anvendelse av
Teknologilederne tror også på en
forskyvning av tyngdepunktet for
teknologisk innovasjon. Nær halv­
parten mener at Silicon Valley vil
miste sin posisjon som det ledende
teknologisenteret i verden i løpet av
de neste årene, og som arvtagere
utpeker lederne både Shanghai, Tokyo
og Beijing.
– Det ser ut til at det teknologiske
tyngdepunktet flytter seg i takt med
at det økonomiske tyngdepunktet
forskyves. Konsekvensen kan bli at
dagsorden for teknologisk innovasjon
defineres av andre kulturer og andre
atferdsmønstre enn den amerikanske.
Hvilke konsekvenser dette vil få for
vestlige selskaper, er nok noe som
bedriftsledere allerede diskuterer
heftig i strategimøter i både USA og i
Europa, sier Helme.
KPMG KOMPETANSE:
Arne Helme
Partner
[email protected]
Tlf: +47 4063 9507
PERSPEKTIVER 1-2015
21
KASTET GLANS: KPMG var hovedsponsor ved
NIMAs 100 års-jubileum jubileumskonferanse på Den
Norske Opera og Ballett. KPMGs Svein-Egil Hoberg
(t.h.) tok imot kronprinsesse Mette-Marit, som kastet
glans over åpningen.
NIMA feirer 100 år
med en jubileumskonferanse på
Den Norske Opera og Ballett. Som
styre­leder i NIMA Utdanning hadde
Svein-Egil Hoberg gleden av å ta imot
kronprinsesse Mette-Marit som var
til stede sammen med Oslo-ordfører
Fabian Stang for å kaste glans over
åpningen.
Strategiske innkjøp
inn i styrerommet
Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA) runder 100 år i 2015, og er
verdens eldste forbund innenfor sitt fagområde. KPMGs Svein-Egil Hoberg
er styreleder i NIMA Utdanning og forteller at organisasjonen har en
bakgrunn og erfaring som er historiebøkene verdig.
På 100 år har innkjøps- og supply chainfaget utviklet seg til en profesjon og
et strategisk verktøy for ledelsen i alle
moderne organisasjoner. I Norge har
NIMA vært en sentral aktør og viktig
pådriver hele veien.
– Jo bedre forståelse medlemmer
og fagmiljø har for den offentlige
anskaffelses­prosessen, jo mer får
samfunnet tilbake for midlene. Gode
innkjøpsordninger gir positiv effekt
direkte på bunnlinjen og forbedringspotensialet er like stort i både privat og
offentlig sektor, understreker han.
Ledende fagmiljø
Svein-Egil Hoberg, Director for innkjøp
og logistikk i KPMG Advisory, har sittet
i styret i NIMA Utdanning siden 2008.
Han er stolt av hva forbundet har fått til
og posisjonen de har opparbeidet seg
som et ledende fagmiljø innen innkjøp
og supply chain, med sterke knytninger
til søsterorganisasjoner utenfor Norge.
– Innkjøperens rolle blir nå oftere
anerkjent som en viktig del av
organisasjonen. Likevel er det et godt
stykke igjen før innkjøp og supply
chain får legitimitet til å medvirke
i strategiske beslutninger. Et av
NIMAs viktigste mål er å synlig­gjøre
betydningen av fagområdet, styrke
norske innkjøps­miljøer og vise hvordan
ledelsen kan benytte strategiske
innkjøp for å løse fremtidige
utfordringer, forteller Hoberg.
NIMA, som er et uavhengig og politisk
nøytralt forbund, har i dag over 2300
medlemmer tilknyttet logistikk- og
innkjøpsfunksjonen i private og
offentlige virksomheter.
22
PERSPEKTIVER 1-2015
Ambisiøs hundreåring
M.O. Hiren grunnla NIMA i 1915. Under
navnet Det norske Materialforvalter­
samfund ville organisasjonen heve
innkjøperens stand og anseelse.
– Det er ofte at i og for seg små og
ubetydelige ting kan bli årsaken til
store betydningsfulle begivenheter.
En liten stein kan løsne og i farten
rive med seg større steiner og løs
jord, som således til slutt fremkaller
et stort skred og på sin vei tar med
seg alt. Opprinnelsen til Det norske
Materialforvaltersamfund kan billedlig
fremstilles slik, sa Hiren i 1917.
Revolusjonerende utvikling
Svein-Egil Hoberg er en av KPMGs
fremste eksperter innenfor innkjøp og supply chain management.
Han har lang erfaring fra norske og
inter­nasjonale virksomheter, og har tidligere mottatt flere priser for sitt arbeid
på området, deriblant den britiske
Supply Chain Award. Han kan fortelle
at fagområdet har vært gjennom en
enorm utvikling siden Hiren grunnla
NIMA.
– Det beste og viktigste har vært å
oppleve at faget har utviklet seg fra
effektivisering av et funksjonsområde
til et strategisk helhetssyn for hele
verdikjeden. Spesielt de siste årene
har dette blitt tydelig, med erkjennelsen om at leverandørkjeden står for
majoriteten av verdiskapningen, at den
representerer den største risikoen for
toppledere, men samtidig også er den
største kilden til innovasjon, forteller
Hoberg.
Hoberg mener ledere i offentlig og
privat sektor nå må ha et bevisst forhold til det store innsparings­potensialet
som ligger i en profesjonell innkjøps- og
logistikkfunksjon.
– Evnen til å være proaktiv og utnytte
de mulighetene som forsyningskjedene representerer til å drive
kommersiell utvikling og styrke
konkurranse­kraft, vil bli helt avgjørende i
årene som kommer, understreker han.
Rojal jubileumskonferanse
KPMG var hovedsponsor da NIMA
i mars markerte 100 års-jubileum
Hoberg ønsket over 200 deltakere fra
inn- og utland velkommen til en konfe­
ranse som samlet verdens ledende
fagekspertise innenfor Supply Chain
Management på scenen. I tillegg var
kjente personligheter som Ingelin
Killengreen i DIFI, Ulf Sverdrup i Norsk
Utenrikspolitisk Institutt og Jan Rattsø
i produktivitetskommisjonen til stede
som foredragsholdere og debattanter.
Innkjøperen er nå
anerkjent som en viktig
del av organisasjonen,
men det er et godt
stykke igjen før innkjøp
og supply chain får
medvirke i strategiske
beslutninger.
Svein-Egil Hoberg, KPMG
– At vi klarer å samle så mange sentrale nøkkelpersoner og deltakere til
konferanse, er en bekreftelse på forbundets appell og fagområdets stadig
mer sentrale rolle i virksom­hetene.
NIMA har utviklet seg til å bli en av de
aller viktigste møteplassene og faglige
arenaene for norske myndigheter,
virksomheter og bransjeforeninger,
påpeker Hoberg.
KPMG KOMPETANSE:
Svein-Egil Hoberg
Director
[email protected]
Tlf: +47 4063 9413
PERSPEKTIVER 1-2015
23
Shared
Services og Outsourcing
Nordisk seminar om
28.-29. april inviterer de nordiske KPMG-landene, i samarbeid med det britiske
medieselskapet Outsource, til seminar om Global Business Services og Shared
Services. Dette bør du få med deg!
Fremveksten av Global Business
Services (GBS) og Shared Services
(SSC) har skapt helt nye muligheter
for alle med ansvar for støttetjenester
i et selskap. Derfor har de nordiske
KPMG-landene og det britiske medieselskapet Outsource gått sammen om
å lage et seminar som samler nordiske
aktører på området. Seminaret finner
sted i Stockholm i slutten av april, og
hit kommer nøkkelpersoner fra noen
av de største selskapene i Norden for å
dele sine erfaringer og bli oppdatert på
det nyeste.
Uansett om du nettopp har tatt plass i
startgropen for ditt eget GBS-prosjekt
eller har lagt bak deg flere runder med
SSC-prosesser; på dette seminaret vil
24
PERSPEKTIVER 1-2015
du kunne lære mye – både av KPMGs
eksperter som har hjulpet et bredt
spekter av kunder med å utvikle og
implementere slike prosjekter, og fra
personer som har ledet slike prosjekter
hos noen av Nordens største selskaper
fra A til Å.
– Seminaret er lagt opp slik at
du skal kunne høre om praktiske
løsninger på de største utfordringene
forbundet med å utvikle en GBSmodell, etablering av SSC eller
outsourcingsavtaler, og programmet
er innrettet slik at det blir mye relevant
kompetanse og erfaring å hente ut for
ledere som kommer i berøring med
slike prosjekter i en organisasjon,
forteller Tone Leivestad Hall, Head
of Shared Services & Outsourcing
Advisory i KPMG Norge.
Blant foredragsholderne finner vi
navn som Ann-Christin Spone, Head
of Strategy and Transformation i
Statoil, Steven Poole fra GE, Kent
Abrahamsson fra Volvo Group, Adrian
Baldwin fra GlaxoSmithKline og Karine
Brunet fra Vodafone.
DAY ONE: Tuesday 28th April
DAY TWO: Wednesday 29th April
09:00 - 10:00
Welcome Reception
08:30 - 09:00
Welcome Reception
10:00 - 10:30
Opening Remarks
09:00 - 09:30
Presentation: Implementing and Operating a GBS Set-Up
10:30 - 11:30
Presentation: Finding Your Journey to the Top
09:30 - 10:00
Panel Discussion: Solving Your Biggest Shared Service &
11:30 - 12:00
Presentation: Comparing Nordic & Global Sourcing Pulse reports
12:00 - 13:00
Lunch
10:00 - 10:30
Presentation: How to Work with a Service Provider to Create Value
13:00 - 13:30
Presentation: Business Services Concept and Operating Model
10:30 - 11:00
Break
Dimensions or Roundtable Discussions: Discussing your Maturity
11:00 - 12:15
Break-out Presentations & Roundtable Discussions:
Roundtable Discussions on the 10 Shared Service &
12:15 - 13:15
Lunch
Outsourcing Dimensions or Presentation:
13:15 - 14:30
Above breakouts repeated
Quantifying the Cost and Value of Moving Up the Maturity Curve
14:30 - 15:15
Presentation: Future Predictions: What are the Key Trends that will
15:15 - 15:30
Wrap-up and Chairman’s Closing Remarks
Assessment Results
13:30 - 14:30
14:30 - 15:00
Data & analytics or Outsourcing the right way or Process ownership
Presentation: Making the Business Case & Realising the Benefits
or Presentation: GBS as a Strategic Enabler
15:00 - 15:30
Break
15:30 - 16:30
Presentation: Managing Successful Transitions / Roundtable
Impact on Your GBS Strategy?
Two easy ways to register you and your team with
complimentary passes. Either:
Register online at: gbsroadmap.com/register/
Discussions: Building a Better Business Service Model
16:30 - 17:00
Break-out Presentations & Roundtable Discussions:
Or contact us at:
Focussing on topics relevant for different stages of the
maturity curve
KPMG KOMPETANSE:
Outsourcing challenges – The Live Debate
17:45 - 18:00
Presentation: Day 1 Wrap-up
18:00 - 20:00
Networking Drinks
Lars Akne at KPMG on +46(0)73 377 9697
[email protected]
Münchenbryggeriet
Conference Center,
Torkel Knutssongatan 2,
118 25 Stockholm, Sweden
Tone Leivestad Hall
Senior Manager
[email protected]
Tlf: +47 4063 9455
For more information visit:
gbsroadmap.com/event/
nordic/
Ben Porter at Outsource on +44(0)20 8815 1511
[email protected]
Team bookings
The best way to attend the event is as a team.
Take on both the Finance perspective, and IT
perspective for a more holistic view. Please refer to your
colleagues or contact our team requesting a group booking.
PERSPEKTIVER 1-2015
25
[SISTE NYTT]
KPMG kjøper
First Point Global
For fjerde gang i løpet av det siste
halvåret gjør KPMG oppkjøp innen
cybersikkerhet. Som ledd i en
global ekspansjonsstrategi er det
denne gang KPMG Australia som
sikrer seg sikkerhetsselskapet First
Point Global.
Firkløver fra CBS til case-finale i Dubai
I midten av april satte fire norske masterstudenter fra Copenhagen
Business School seg på flyet til Dubai, for å konkurrere mot
vinnerlag fra alle verdens hjørner i den internasjonale finalen i
KPMGs case-konkurranse.
Hvert år arrangerer KPMG en av verdens største og mest prestisjefulle
internasjonale studentkonkurranser for merkantile fag. I år var lag fra 28 land
samlet til en firedagers intensiv finalesamling i Dubai, deriblant det norske
firkløveret som representerer Copenhagen Business School (CBS).
Laget, som bestod av Ingrid Vestnes, Mari Liten Myhren, Henrik Søreide
og Preben Løvland, danket ut mange kloke hoder fra flere ledende norske
høyskoler under den norske finalerunden på Losby Gods. I finalen i Dubai
måtte de takle et høyt stressnivå, løse komplekse forretningsutfordringer og
presentere innovative forslag og idéer. Vinneren var ikke kåret da Perspektiver
gikk i trykken, men informasjon ligger på kpmg.no!
Årets konsulent
2015
KPMGs Frederic Skolmen er en av tre
kandidater til prisen «Årets Konsulent 2015»
som deles ut av Konsulentguiden, Kapital
og Virke i april.
Frederic Skolmen jobber som Manager
i Advisory/Technology og ble nominert
for sin innsats hos NAV IKT hvor han
blant annet har hatt ansvar for en av
virksomhetens mest omfattende
implementeringer noen sinne.
De fleste store konsulentselskapene
anerkjenner nå cybersikkerhet som en av
de største utfordringene for næringslivet,
og ser det dermed som et strategisk
satsingsområde. KPMG Australias
CEO understreker at «dette handler om
strategisk retning innenfor et område
hvor vi og våre kunder trenger kapasitet».
Malcolm Marshall, KPMGs internasjonale
cybersjef, sier at KPMG i løpet av få år ser
for seg å ha mangedoblet omsetningen
knyttet til cybersikkerhet.
First Point Global er spesialister innen
identity access management (IAM). De
30 nye medarbeiderne vil sammen med
KPMG danne det nye teamet KPMG
First Point Global, og vil tilby kunder et
komplett spekter av cybertjenester; fra
rådgivning til systemimplementasjon
og support.
26
PERSPEKTIVER 1-2015
Viktige IFRS-oppdateringer
KPMG inviterer sammen med Basale,
Sparebank1 Nord-Norge og Næringsforeningen i Tromsø til eiendomskonferanse for
landets nordligste regioner den 23. april.
KPMG er ledende innen IFRS og regnskap. Vi tilbyr en serie
med ulike IFRS-kurs gjennom året, i tillegg til å samle bedrifter
og fagpersoner til den store IFRS-konferansen i Oslo den 19.
november.
Konferansen på Clarion Hotel The Edge i Tromsø
fokuserer på muligheter og utfordringer i by- og
eiendomsutviklingen i Nord-Norge, en region med
landets største vekst i verdiskapning.
Få med deg viktige oppdateringer og meld deg på ett eller flere av våre
arrangementer på: http://kurs.kpmg.no/
KPMG AS
KPMG Norge
21.04.2015: IFRS 15 Revenue from contracts with customers
28.04.2015: IFRS 9 Financial Instruments for handels- og industriforetak
29.04.2015: IFRS 9 Financial Instruments for finansforetak
Global energikonferanse
i Houston
20.-21. mai samles ledere, nøkkelpersoner
og fagekspertise fra olje- og energisektoren
til KPMGs årlige internasjonale energi­
konferanse i Houston, Texas. Keynote
Speaker i år er tidligere GE-sjef Jack Welch.
28.05.2015: IFRS Update Delårsrapportering
28.08.2015: Share-based payment (IFRS 2)
23.09.2015: Sikringsbokføring
24.09.2015: Virksomhetssammenslutning (IFRS 3)
07.10.2015: IAS 39 Finansielle instrumenter
3. juni: KPMGs bransjeseminar for bygg,
anlegg og eiendom
Nå er det åpent for påmeldinger til det populære, årlige
bransjeseminaret for virksomheter innenfor bygg, anlegg
og eiendom.
Få med deg nyheter, innsikt, kurs
og seminarer ved å følge oss i våre
sosiale kanaler.
KPMG Norway
Kurs – våren 2015:
Eiendomskonferansen NORD
Følg KPMG i
sosiale medier
Vi ønsker lykke til!
Følg utdelingen på
konsulentguiden.no!
Seminarer og konferanser
– våren 2015:
Få med deg de siste bransjeoppdateringer, dagsaktuell tematikk og
treff andre i industrien over en god frokost, i KPMG Huset den 3. juni.
Meld deg på via våre kurssider. http://kurs.kpmg.no/
Her diskuteres og debatteres de viktigste
trendene og utfordringene industrien står overfor,
med fokus på innovasjon og endring. Tema
for årets konferansen er derfor «360 graders
innsikt». Her kan du møte Jack Welch, som
magasinet Forbes har utropt til «Manager of the
Century» etter at han i over 20 år ledet giganten
General Electric og i perioden økte selskapets
markedsverdi fra 13 milliarder dollar til over 400
milliarder dollar.
Andre kurs våren/sommeren 2015
22.04.2015: Frokostseminar MVA (Oslo)
11.05.2015: Fagforum for finansbransjen (Trondheim)
26.06.2015: Ny regnskapslovgivning (Oslo/video)
26.08.2015: Fisjon (Oslo/video)
27.08.2015: Fusjoner under samme kontroll (Oslo/video)
PERSPEKTIVER 1-2015
27
Heller enn risikostyringssystemer
med ensidig fokus på HMS og utilsiktede
hendelser, må selskapene utvikle et
strategisk styringsverktøy som gir et
helhetlig risikobilde
Eirik Øsebak, director KPMG
Strategisk risikostyring
skal være lønnsomt
Norsk sokkel er blant verdens sikreste, men fallende
oljepriser har skapt en kuttbølge som gjør mange usikre på
om dette vil fortsette. For å unngå at sikkerheten svekkes
har Petroleumstilsynet definert «Ledelsesansvar» som en
hovedprioritet for 2015. Etter KPMGs mening vil dette også bidra
til en lønnsom og mer stabil fremtid for næringen.
Petroleumstilsynet har satt
«Ledelses­ansvar» som én av fire hoved­
prioriteringer for 2015 , og tilsynets
direktør Anne Myhrvold har vært
klokke­klar på at kutt og innsparinger ikke
skal gå på bekostning av sikkerheten.
Samtidig er hun tydelig på at ledelsen
må sikre at informasjon om risiko
etterspørres og legges til grunn for
strategiske og operative beslutninger.
28
PERSPEKTIVER 1-2015
Her er Petroleumstilsynet på linje med
ledende praksis som angir at effektiv
risikostyring må ha en sterk forankring
hos styret og ledelsen, og være integrert
i beslutningsprosesser. Dette er også
tydelig fremhevet i ledende standarder
for risikostyring (som ISO 31000 og
COSO ERM). Likevel ser man ofte at
virksomheter presenterer sine risiko­
vurderinger i isolerte rapporter heller
enn som en integrert del av ledelsens
agenda i beslutningsprosesser.
Nytt syn på risikostyring
Petroleumstilsynets prioriteringer
avspeiler en klar forventning om
at industrien må innta et helhetlig
og strategisk syn på risikostyring.
Mange vil da måtte endre sine risiko­
styringssystemer. Heller enn å ha
risiko­styrings­systemer som er et
kontroll­apparat med ensidig fokus
på HMS og håndtering av utilsiktede
hendelser, må de utvikle et strategisk
styrings­verktøy som skaper et helhetlig
bilde av risikoer selskapet er – eller kan
bli – eksponert mot. Da vil ledelsen tydelig kunne se hvordan risikoer på tvers av
virksomheten påvirkes av strategiske
valg og ulike scenarier for fremtiden.
Det er i dag lett å se at slike prosesser
kunne vært til hjelp for mange aktører det
siste året: Kunne man kjøpt forsikringer
for å dempe effekten av det kraftige
fallet i oljepriser? Har oppbemanninger
i oljeservicebransjen vært basert på
realistiske vurderinger av fremtidens
behov? Hvordan anså man risikoen
for at premissgivende aktører ville
gjennomføre omfattende kostnadskutt?
Hvordan vurderte man effekten av slike
kostnadskutt for egen virksomhet? Har
man hatt tilstrekkelig diversitet blant
kunder og leverandører?
Fremoverskuende styring av risiko
vil aldri bli eksakt vitenskap, men
de som klarer å knytte effektive og
helhetlige prosesser for risikostyring
sammen med strategi- og virksomhets­
styringsprosesser vil raskt oppleve
både generelt økt konkurransekraft
og større handlefrihet ved uventede
hendelser – i tillegg til at ledelsen tar
ansvar for å ivareta helse, miljø og
sikkerhet.
å vurdere hvordan ulike strategiske
scenarier påvirker risikoeksponeringen i
virksomheten.
Noen aktører er godt i gang her, og ett
moment er spesielt interessant å legge
merke til: De som evner å gjøre dette
helhetlig og strategisk, opplever også at
det åpner for kostnadsbesparelser og
økt lønnsomhet.
Helhetlig og fremoverskuende
Oljenæringen kan hente erfaringer fra
bank-, finans- og forsikringsbransjen,
hvor regelverk avkrever aktørene
en årlig egenvurderingsprosess der
ledelse og styre skal vurdere selskapets
risiko helhetlig og i et fremoverskuende
perspektiv. Dette innebærer blant annet
KPMG KOMPETANSE:
Eirik Øsebak
Director
[email protected]
Tlf: +47 4063 9846
PERSPEKTIVER 1-2015
29
6
Hellstrøms
sjøtunge
Side 44
NYHETER
D2
STYREANSVAR:
Dette risikerer du
som styremedlem
Fredag 27. februar
2015
UKE 9 NR. 49 –
Årg. 126
Løssalg kr. 40
252.000 lesere
hver
dag
Da Celtic
møtte
D2 Rangers
Side 24
Tarmoffensiv
Alt om
kroppens
glemte
organ
Side 10 D2
D2
Forsikrings- S
att ett år i styret i Th
strid kan gi
ule Drilling
Norwegian- Fikk 285.500 kroner i honorar
streik
|
De siste årene har stadig flere styremedlemmer blitt nødt til
å forsvare seg i retten mot erstatningskrav rettet mot dem
personlig. Hva kan du som styremedlem gjøre for å sikre
deg mot dette?
• gjøre seg godt kjent med styrets
plikter og ansvar (se nedenfor),
• etablere dagsorden med faste
rapporterings- og oppfølgningssaker,
for eksempel i forhold til daglig leder,
regnskapsfører/revisor m.m.,
• stille kritiske spørsmål, særlig til alt
som ligger inn under internkontroll,
• sørge for at beslutninger fattes
på informert grunnlag og at
vurderingene protokollføres,
30
PERSPEKTIVER 1-2015
Dersom du som styre­
medlem er uenig i en
beslutning og ønsker å verne
deg mot et mulig ansvar,
må du markere dette ved å
stemme imot beslutningen
og å sørge for at uenigheten
noteres i møteprotokollen.
Vær oppmerksom på at
omstendighetene kan
kreve ytterligere aktivitet
fra det enkelte styremedlem for å
unngå styreansvar.
vor liten
garanti som
ligger i
honnørord
Eva Gr
inde om vitne
målene
til tidligere ko
nsernsjef
og styreleder
i Yara-saken
Nøkkeltall
Klokken 17.00
Side 12
Dollar
7,64
7 øre
asgow
· Viv Albert
ine · HELL
STRØMS Sjø
tunge · SK
IGUIDE: År
e · Spionmo
te
Saksøkt for
én milliard
– Det er uhyrlig
, si
Antall erstatnin er kvinnens advokat (bildet)
.
g
særlig i forbind skrav mot styremedlemmer
har økt kraftig,
else med konk
urser. Side
6–9
Euro
8,57
RISIKOKONFE
-3 øre
Pund
11,77
4 øre
RANSEN2015
100 SEK
91,06
13 øre
Oslo Børs
619,44
0,32 %
Nordsjøolje
61,16
2,18
er Tone Bjørn
«Betydelig tap»: Bostyr er fra tidligere
on
krever en kvart milliard kr lemmer
ed
daglig leder og to styrem
. Hun mener trioen
tilknyttet Marine Subsea apsdømte
sk
kunne ha forhindret utro ionutbetalinger.
ill
m
te
Mårten Røds omstrid
T
Advokat Per
Conradi Ande
rsen
Pengemarkeds
1,35
rente
-1 basispunkter
FAKSIMILE: DA
GENS NÆRING
SLIV
Styreansvar kan idømmes
konkretisert i O
selskapsvedtektene
og
NSDAG 11. M
ARS - VIKA AT
RIUM, OSLO
der det foreligger adekvat
aksjeloven.
årsakssammenheng mellom
Risiko
konferskal
det økonomiske tapet
Styret
Kort om vilkårene for
ansefor
n byeksempel
r på høyaktforestå
uelle temaer og
KÅREforsvarlig
påført og styremedlemmets
ledelse
av
selskapet
og
erstatningsansvar
fo
WILLOCH - AL
re
dr
ag
sh
ol
F HILDRUM - HA
dere
RALD J. Nannet
IVARvirksomhet
ORVIK - PER-KR
ansvarsbetingende forhold. Her er SVEINdets
FØRLAND - M gjennom blant
ISTIAN FOSS ARIUS ARNESE
BERITEt
N - STINE LISE
SVansvarsbetingende
ENDSEN - JON
det viktig å være oppmerksom på Meld de
å gholde
om selskapets
vil
på - beseg
HATTESTAD grenseorientert
FITJE HOFFforhold
t antall plasser:
TROND-MORT
MANN
risikokon
EN LINDBhvis
feransen.no
følgende:
økonomiske stilling, herunder
besørge
foreligge
ERG de enkelte styre­
BDO_Risikokon
interne
medlemmene uaktsomt har overtrådt
feransen2015_2 kontrollrutiner tilpasset den
46x71.indd 2
type virksomhet som selskapet driver.
rettsregler eller normer om styrets
plikter (nevnt over). Vurderingen er
Kort om styrets plikter og ansvar
Styret
har
også
tilsynsansvaret
overfor
konkret og det enkelte styremedlem
etter aksjeloven
selskapets virksomhet og den daglige
vurderes individuelt i forhold til hva
ledelsen.
Det
nærmere
omfang
av
man burde ha forstått og hvilke
De enkelte styremedlemmene er
tilsynsplikten vil variere med arten og
opplysninger man burde ha innhentet
underl­agt en rekke konkrete plikter
før beslutningen ble fattet.
som må overholdes. Disse er nærmere omfanget av selskapets virksomhet.
skal ha pådra
tap på inntil
holde selskap
det var insol
Q Perrucci be
roil Angola
apet
selsk
at
viser
ne Subsea
Mari
i
sjef
gere
allerede i millioner kr
Jakobsen er tidli
var ille ute økonomisk
rities.
et selskap so
Secu
to
ble
Pare
set
vel
Like
lerhu
ANS
.
meg
FIN
har oktober 2010
e eier a
– Det er ikke bare Rød som ne selskapet først slått konkurs 23. rekt
itore
medvirket ti
kred
og
har
r
apet
itore
LINN KAREN RAVN
selsk
rt
kred
45
påfø
mber 2011.
dese
også
føringe
men
nom
tap,
OSLO
et svært betydelig
oriterte krav i boet
smenn. fremmet upri
et 622 mener Mari
andre av selskapets tillit
Marine Subsea på saml
til
de
at
overpr
re
grov
anfø
kroner av.
ne Konkursboet vil
foretatt, og millioner
i Interoil A
idligere styreleder i Mari
i utbetalinger som er
ha
e
til å
kunn
villig
Subsea, Mårten Rød, ble
for,
t
års som Rød er døm
ntutbetalinger
mars dømt til åtte
ard kroner.
et dersom selska- Giga
bsen, Perrucci og Nyga
og grov vært forhindr
Jako
skap
rt
utro
ar
utfø
grov
Q
Nyga
e
for
sel
hadd
feng
nn
er fra
samtidig pets tillitsme
har på ulike tidspunkt
n utbetalt 7,
hvitvasking. Boet fikk
en aktsom måte, sier
ber 2006 frem til konkurse
116 milli- sine verv på
okto
på
et
rl
krav
vede
for
slutt
hold
n.
med
Bjør
eiere
Dommen bostyrer Tone styret har brutt vært direkte/indirekte aksje
oner kroner mot Rød.
ller tross for a
Bjørn mener
Marine Subsea og/e
).
i
boks
når
fakta
ifølg
,
(se
elser
t
vent
emm
anke
er
ller
urs- aksjelovens best
lemmer av styret og/e
Jakobsen
I en fersk stevning fra konk ea det gjelder styrets oppgaver og med
kk).
Subs
r. daglig leder (se grafi
tt
boet til selskapet Marine
er i en rekke transanksjone
sjonene som av styre
plikt
sank
tran
gst
tnin
Blan
ersta
et
inngå fra
lskapet XL
gsse
er:
fremmer bostyrer
krin
boet
fra
forsi
mål
Også
medutløst et søks
styre
har
gere
økt
tidli
led
ig
saks
de
er
dagl
mot
pany
krav
tilsammen
Q Utbetalinger på
bsen og Insurance Com
lemmene Kristen S. Jako samt av konkursboet fordi styret er
er til de to Nygaards
i- 147,3 millioner kron
Gian Angelo Perrucci
Glens og tilbakeda
kret med opptil 100 mill
pene
forsi
elska
stian
ma-s
Chri
Pana
s
Sentral
e
daglig leder Han
saksøkte bestrider
i perioden 2007–2011. Begg
millioner oner. De
Altic
249
et
(se
saml
oet
på
det DN er
ard
ursb
Nyga
ucci.
kravet fra konk
selskapene er eid av Perr bsen Subseas
kroner.
).
Jako
S.
rsak
en
unde
Krist
arisk
se av Q Perrucci og
De saksøkte holdes solid
Boets gjennomgåel
ntkravet.
ansvarlig for giga
en / Shutterstock
• etablere en årsplan for hvilke saker
styret skal behandle og følge opp,
• vurdere å tegne
styreansvarsforsikring,
Hatoppgjø
r i Gl
Foto: Geir Mog
• følge nøye med på selskapets
virksomhet,
’ek’sempler på
h
(...) skole-
7 02 67 80 00
00 26
Stadig flere erstatningskrav mot
styremedlemmer har de seneste
årene kommet opp til doms i Norge,
og for KPMGs advokater har dette gitt
seg utslag i stadig flere henvendelser
vedrørende styreansvar. De som
har påtatt seg styreverv bør være
bevisst på sitt ansvar og besørge
at man opptrer i henhold til de
krav som stilles etter aksjeloven,
selskapsvedtektene og annet. Alle
som har påtatt seg et styreverv bør:
Side 15
27. febr
uar 2015 |
Kreves for
en kvart
milliard
Det vil ofte være fravær av handling
fra styret som utløser erstatnings­
ansvar. Typisk vil dette være
manglende oppfølging i situasjoner
hvor egenkapitalen er uforsvarlig
lav. Adekvat og påregnelig årsaks­
sammenheng foreligger der man
kunne avverget et tap ved å opptre
26.02.20med
15 11:57:37større aktsomhet. Økonomisk tap
trenger ingen nærmere forklaring.
Hvis du ønsker en fullstendig oversikt
over styreansvarets rekkevidde og
virkeområde, bør du innhente juridisk
bistand for en konkret vurdering.
KPMG KOMPETANSE:
Stig Andre Kolstad
Advokat, Manager
[email protected]
Tlf: + 47 4063 9114
PERSPEKTIVER 1-2015
31
Enklere med
tjenestereiser
Med virkning fra årsskiftet er tidligere særavtaler slått
sammen for å gjøre det enklere å dekke utgifter til reise
og kost innenlands, «bruspengene» fjernes – og en natt er
tydeligvis ikke lenger hva den pleide å være.
Skattedirektoratet har i samråd med
Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser på tjenestereiser utbetalt
etter gjeldende satser og bestemmelser
i «Særavtale om dekning av utgifter til
reise og kost innenlands», kan legges til
grunn ved forskuddstrekket for 2015.
I den nye avtalen er blant annet antall
satser for diettgodtgjørelse betydelig
redusert. Det er foretatt endringer
knyttet til satser for måltidstrekk og
satsen for administrativ forpleining er
fjernet. I forbindelse med utbetaling av
ulegiti­mert nattillegg er definisjonen av
hva som regnet som natt endret.
Om ny særavtale innenlands
Tidligere særavtaler «Særavtale for
reiser innenlands for statens regning»
og «Særavtale om kostgodtgjørelse ved
rutinemessige faste tjenesteoppdrag
uten overnatting» er slått sammen i ny
«Særavtale om dekning av utgifter til
reise og kost innenlands».
Arbeidstakere som tidligere har vært
på det som ble kalt rutinemessige faste
tjenesteoppdrag, kan som følge av
sammenslåingen få utbetalt ulegitimert
diettgodtgjørelse etter sats på lik linje
med de som tidligere var tjenestereise.
Den nye avtalen skiller ikke mellom
rutinemessige faste tjenesteoppdrag
og tjenestereiser. Satsene som er fastsatt gjelder for alle reiser i oppdrag for
arbeidsgiver.
Redusert antall satser og endrede
satser for måltidstrekk
32
PERSPEKTIVER 1-2015
Det er fastsatt nye tidsintervall og
satser for utbetaling av ulegitimert
dekning av kost på reiser både med
og uten overnatting. Fra 1. januar 2015
gjelder følgende diettgodtgjørelser:
hjemmet på minst 5 timer i tidsrommet
fra kl. 22 til kl. 06. Det regnes ikke som
overnatting dersom vedkommende
arbeider i denne tiden og tiden inngår i
ordinær arbeidstid.
• For reiser f.o.m. 6 timer t.o.m.
12 timer: kr 280.
Endringene er per i dag ikke gjennom­
ført i skattebetalingsforskriften.
Skattedirektoratet vil komme tilbake
med nærmere informasjon om dette på
sine hjemmesider.
• For reiser over 12 timer: kr 520.
• For reiser med overnatting: kr 710.
Påbegynt døgn på 6 timer eller mer
regnes som nytt døgn.
Ulegitimert nattillegg
- definisjon av «natt»
Av merknadene til den nye sær­
avtalen er «natt» definert som «hvile».
Begrepet «hvile» kan medføre ulik forståelse og usikkerhet fra flere aktører.
Skattedirektoratet skal ha besluttet
at vilkår knyttet til når det foreligger
overnatting, bør gå frem av skatte­
betalingsforskriften. I forhold til
skattereglene er tilbakemeldingen at
overnatting blir definert som fravær fra
• Særavtale om dekning
av utgifter til reise og
kost innenlands
• Trekkfri diettgodtgjørelse
kan utbetales ved
rutinemessige reiser
• «Bruspenger» er fjernet
• Ny definisjon av «natt»
Sats om administrativ forpleining
(«bruspenger»)
Dersom alle måltider i løpet av et døgn
er dekket, fikk man tidligere utbetalt
administrativ forpleining som skulle
dekke diverse småutgifter som for
eksempel avis, kaffe, frukt, ol. Denne
bestemmelsen er tatt bort i den nye
særavtalen, og Skattedirektoratet har
derfor fastsatt forskuddssatser for
trekkfri utgiftsgodtgjørelser til dekning
av småutgifter til kr 100. Det er likevel
slik at direktoratet vurderer å fjerne
satsen av forenklingshensyn, og dette
kunngjøres i så fall i løpet av kort tid.
KPMG KOMPETANSE:
Arnfinn Sørensen
Advokat, Director
[email protected]
Tlf: + 47 4063 9291
Asil Al-Toma
Advokatfullmektig/senior
[email protected]
Tlf: +47 4063 9573
Hjelp til en
KPMGs publikasjon «Gearing
up for green bonds» gir svarene
på de fleste spørsmål som er
relevante for alle som vurderer å
utstede «grønne obligasjoner».
grønnere obligasjon
Oslo Børs' nye liste for «grønne» obligasjoner kommer til et marked som er i stor vekst:
Internasjonalt er allerede obligasjonslån for 53 milliarder dollar utestående, og i år ventes det at
nye lån for 100 milliarder dollar legges ut. Er grønne obligasjoner noe for deg?
Det er ikke fargen på papiret som gjør
at de kalles «grønne obligasjoner».
De har fått navnet fordi det er en
måte for private eller offentlige
organisasjoner å få finansiering
til prosjekter med miljømessige
gevinster – enten det handler om
fornybar energi, karbonvennlig
transport eller skogprosjekter. For
åtte år siden fantes ikke konseptet i
det hele tatt – i 2014 er obligasjonslån
for 53 milliarder dollar utestående
på verdensbasis. Mange miljøer er
også spesielt på utkikk etter slike
investeringer, så kapitaltilgangen i
segmentet er god.
Fem nøkkelspørsmål
– Markedet for grønne obligasjoner
vokser hurtig, trolig vil nye lån for
rundt 100 milliarder dollar bli lagt ut i
løpet av 2015. Men det er ennå ikke
noe modent marked – standardene
er fremdeles under utvikling, og det
samme kan sies om beste praksis på
området. Mange lurer derfor ennå på
om grønne obligasjoner er veien å gå
for dem, sier Anette Rønnov, senior
manager for Sustainability Services i
KPMG Norge.
4. Hvilken tredjepartsgodkjenning bør
vi sikre oss?
KPMG har gitt ut en publikasjon
som på enkelt vis forklarer detaljene
forbundet med grønne obligasjoner.
Sentralt står fem spørsmål som KPMG
ofte får fra sine kunder:
1. Bør vi sette merkelappen «grønn» på
vårt obligasjonslån?
2. Hvordan avgjør vi om obligasjonen
virkelig er grønn?
3. Hvordan vil en grønn obligasjon
påvirke vår rapportering?
5. Hvordan kan vi unngå å bli beskyldt
for «grønnvasking»?
Publikasjonen gir leserne en oversikt
over hvordan rammeverkene for grønne
obligasjoner utvikler seg, herunder The
Green Bond Principles, Climate Bonds
Standard og grønne indekser – lik den
Oslo Børs innførte like før jul.
KPMG i ulike land har bistått noen
av de første utstederne av grønne
obligasjoner, i Australia, India og UK. Vi
var det første av de store, internasjonale
revisjons- og rådgivningshusene som ble
sertifisert for å gi tredjepartsgodkjenning
av slike prosjekter under the Climate
Bonds Standard, og vi spiller en viktig
rolle i å utvikle markedets standardarder
på området.
– KPMG bistår stadig oftere kunder som
skal utstede grønne obligasjoner, enten
det er som rådgivere eller som instans
for tredjepartsgodkjenning – vi kan
verifisere hele prosessen. Publikasjonen
inneholder en del spørsmål vi vanligvis
får, og kan derfor være en nyttig ressurs
for organisasjoner som lurer på om dette
kan være noe for dem, sier Rønnov.
KPMG KOMPETANSE:
Anette Rønnov
Senior Manager,
Sustainability Services
[email protected]
Tlf: +47 4063 9706
PERSPEKTIVER 1-2015
33
INGEN KAN HJELPE ALLE
– MEN ALLE KAN HJELPE NOEN
Noen har litt større engasjement for å hjelpe enn oss andre. En av dem som har
lagt lista høyt er KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland, som har drevet sitt eget
hjelpefond siden hun var 22 år gammel.
Hvert år får de ansatte i KPMG anledning
til å velge en veldedig organisasjon som
skal få deres julegave. I fjor var Idas
Hjelpefond én av tre forhånds­godkjente
organisasjoner de KPMG-ansatte kunne
velge mellom, og like over 100 000
julegavekroner gikk dit.
Bak det uformelle navnet skjuler det
seg en 28 år gammel ildsjel fra KPMGs
egne rekker: Ida Jaarvik Hetland, senior
associate ved KPMGs Stavanger-kontor,
har drevet et eget, målrettet fond siden
hun var 22 år gammel.
svarte «maksimalt 2 000 kroner», men
der tok jeg feil, ler Hetland.
I invitasjonen til Facebook-gruppen
skrev hun at hun skulle reise til
Guatemala for å hjelpe underernærte
barn ved klinikken Casa Jackson, og ba
om støtte til å kjøpe mat og medisiner.
Tre uker senere hadde hun 70 000
kroner å ta med seg til Guatemala, og
ett av de første barna hun hjalp het
Jessica (se egen sak).
Og etter flere år med utrettelig
arbeid er Idas hjelpefond vokst til en
organisasjon som hvert år samler inn
rundt 800 000 kroner og hjelper over
300 barn med alt fra operasjoner til
skolegang. Hetland har etablert en
organisasjon rundt seg, blant annet
med en lokal representant som
håndterer driften i Guatemala etter at
hun flyttet hjem igjen til Norge i 2012.
– Hoveddelen av pengene samles inn
gjennom samarbeid med skoler og
barnehager i Norge, Hjelpefondets
grunntanke er nemlig at barnehender
hjelper barnehender. Det er viktig for
meg både å kunne fortelle barna helt
konkret hva pengene går til og hvordan
livet er i Guatemala.
– Jeg studerte finans i England da, og
hadde egentlig ingen planer om å starte
noen bistandsorganisasjon. Men på en
reise til Guatemala traff jeg funksjonshemmede barn og forstod at de kunne få
et helt nytt liv gjennom operasjoner som
bare kostet noen hundrelapper. For meg
var dette en «no brainer», jeg kunne ikke
bare stå og se på dette, sier Hetland.
Samfunnsdrevet barnehage
Undervurderte hjelpetrangen
Da hun kom hjem igjen til Norge, dro
hun i banken og åpnet en konto. Samme
ettermiddag startet hun en Facebookgruppe for å samle inn penger.
– I banken spurte de meg hvor mye jeg
regnet med å få inn på kontoen. Jeg
34
PERSPEKTIVER 1-2015
ET NYTT LIV: På en reise til Guatemala traff
Ida Jaarvik Hetland funksjonshemmede barn
som kunne få et helt nytt liv gjennom operasjoner som bare kostet noen hundrelapper. Det
utløste et årelangt engasjement.
Sommeren 2013 startet hun og hennes
lokale samarbeidspartner Leonel en
barnehage, siden de så stort behov for
et dagtilbud for små barn i den ene av
landsbyene de jobber med.
JESSICA, som Ida triller rundt i rullestol på dette bildet av 2011, ble
funnet forlatt i sitt eget hus som åtteåring, og kunne da hverken
gå eller snakke. Nå har hun vært igjennom flere runder med
operasjoner og logoped finansiert av Idas Hjelpefond. Hun løper
rundt som andre tenåringer, og har begynt å få språket sitt tilbake.
– Det tok tre år med planlegging og
utallige møter med kommunen og
PERSPEKTIVER 1-2015
35
ALBERTO, her fotografert i 2011, bodde på det
første barnehjemmet Ida besøkte. Han var da
tre år gammel, veide mindre enn en ettåring
og svevde mellom liv og død. Han var en av de
første som fikk legehjelp fra Idas Hjelpefond,
og er nå en frisk og rask sjuåring.
PAOLA har et helt spesielt syndrom som blant
annet har hemmet henne i å vokse seg høyere
enn en meter, og ble overlatt til seg selv som
svært ung. Hennes største drøm var å hjelpe
barn i en tilsvarende situasjon, og hun har nå
gått kokkeskole og jobber i barnehagen som
Idas Hjelpefond driver.
UNIFORMERT: Det er stort frafall i skolen i Guatemala, bare 3 av 10
barn fullfører sjette klasse. Skoleuniform er obligatorisk på alle trinn,
men ikke alle har råd - her deler noen av Idas frivillige ut uniformer til
barn som kanskje ellers ikke ville kunnet fortsette på skolen.
Det er viktig for oss at lokalsamfunnet føler
et eierskap til prosjektene våre, og så langt har dette
fungert strålende.
ordføreren. Det er viktig for oss at
lokalsamfunnet føler et eierskap til
prosjektene våre, og så langt har dette
fungert strålende, forteller Hetland.
Barnehagen drives i samarbeid med
familiene, og da spesielt mødrene,
som bistår på rundgang med å lage
frokost og lunsj til barna. Barnehagen
huser 15 tre- og fireåringer i perioden
8-12, mens ca. 60 barn fra den
offentlige skolen kommer dit for
leksehjelp på ettermiddagene.
– Dette øker sjansen for at barna
fortsetter på skolen. I Guatemala
viser statistikken at bare 3 av 10 barn
fullfører skolen forbi sjette klasse,
sier hun.
I tillegg til barnehagedriften har også
flere større barn fått både operasjoner
og støtte til skolegang, og de gir også
noe tilbake ved å bistå de yngre barna i
barnehagen.
36
PERSPEKTIVER 1-2015
– På denne måten får de selv opparbeidet seg nødvendig arbeidserfaring for å
komme seg videre, og de fremstår også
som gode rollemodeller for de yngre,
som kommer fra like vanskeligstilte
familier som dem selv, sier Hetland.
Planene klare
I fjor utgjorde leppe- og ganespalte­
operasjoner på babyer 60 av
operasjonene som Idas hjelpefond
finansierte, og slike operasjoner er
fortsatt i fokus både i 2015 og fremover.
På grunn av overtro og fordommer er
Guatemala et av de landene i LatinAmerika hvor slike fødselsskader får
aller størst konsekvenser for barna,
men med en operasjon som bare koster
rundt 3 000 norske kroner får de helt
andre utsikter i livet.
Mange andre prosjekter står også på
planen, men for særlig tre vil bidraget
fra de KPMG-ansattes julegave spille en
viktig rolle, forteller Hetland:
– Vi vil få laget en grønnsakshage i
barnehagen og i tilknytning til skolen.
Det er kun de aller mest vanskeligstilte
barna som kommer til oss, og disse får
toppen ett måltid om dagen hjemme.
Dermed blir det enda viktigere at de to
måltidene de daglig får i barnehagen
inneholder de riktige næringsstoffene,
sier hun.
GARY hadde levd med leppe- og ganespalte i 20 år da han fikk
bistand til operasjoner fra Idas Hjelpefond. Han hadde hatt
store problemer med både å snakke og spise, og slet med
selvtilliten. Nå har tannregulering og logoped gitt ham helt
andre muligheter for resten av livet.
Med en grønnsakshage kan barne­
hagen bli selvforsynt med nødvendige
vitaminer og mineraler. Det handler
bare om å utnytte den jorden som
barne­hagen allerede har tilgjengelig.
– Videre ønsker vi å lage et bibliotek
både for barnehagebarna og skolebarna,
og vi vil også få i stand årlig tannlegebehandling for alle barna, alternativt en
mobil tannklinikk til barnehagen, sier
Hetland.
Én ting virker i hvert fall sikkert – Idas
Hjelpefond kommer ikke til å gå tom for
noen å hjelpe med det første!
LYST TIL Å HJELPE? Kontonummeret til Idas hjelpefond er: 3325.37.38397
PERSPEKTIVER 1-2015
37
NEKTET
FRADRAG
PERSPEKTIVER
Perspektiver utgis av KPMG AS
Adresse
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen, 0306 Oslo
Internett
www.kpmg.no
Redaktør
Svein Wiig
Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til
infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging.
I dom avsagt 26. februar 2015 (HR-201500461-A) kom Høyesterett til at
kostnadene til infrastrukturtiltak som var
pålagt opparbeidet av kommunen måtte
anses som en del av kjøpesummen for
tomten og aktiveres på tomten, det vil si
uten skattemessige avskrivninger.
Selskapet, som var saksøker og den
ankende part i saken, hadde aktivert 80 %
av kostnadene for infrastrukturtiltak på et
bygg som ble oppført på tomten og krevd
fradrag for avskrivninger.
Et selskap som påtok seg ansvar for
utbyggingen av teknisk infrastruktur i
området samt ulike infrastrukturtiltak i
området hvor bygget skulle oppføres,
skulle motta infrastrukturbidrag fra
grunneierne etter hvert som de enkelte
eiendommene ble bebygd. Bidragene
var således ikke gitt etter pålegg med
direkte hjemmel i plan- og bygningsloven, men basert på en privatrettslig
avtale. Eiendomsretten til tiltakene
skulle etter ferdigstillelse overføres
vederlagsfritt til kommunen.
Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt
bidraget til infrastrukturtiltak i sin helhet
38
PERSPEKTIVER 1-2015
skulle aktiveres som en del av tomtens kostnad, slik at bidraget hverken
kunne utgiftsføres straks eller komme
til fradrag ved inntektsfastsettelsen i
form av avskrivninger på det bygg som
ble oppført på tomten. Ved aktivering
av kostnadene som en del av tomtens
kostnad, innebar det at kostnadene kun
ville komme til «fradrag» ved et eventuelt senere salg av tomten.
Det var enighet mellom partene om
at kostnadene knyttet til infrastrukturbidragene var skjedd til inntekts
ervervelse. Det avgjørende var således
om infrastrukturbidraget var en pådratt
kostnad i lovens forstand. Lovens vilkår
for utgiftsføring er at det har skjedd en
oppofrelse, det vil si at utbetalingen
har medført en reduksjon i skattyters
formuesstilling.
Selskapet anførte at fradragsretten
for infrastrukturbidraget følger direkte
av skatteloven § 6-1, som sier at det
gis fradrag for kostnad som er pådratt
for å erverve, vedlikeholde eller sikre
skattepliktig inntekt. Selskapet anførte
prinsipalt at infrastrukturkostnadene
var direkte fradragsberettigede, og
subsidiært at kostnadene måtte
aktiveres på selskapets bygning.
Ankemotparten, Staten ved Skatt
øst, anførte at overtakelse av plikten
til å betale infrastrukturbidrag måtte
anses som en del av kjøpesummen for
tomten, da det ikke var noen usikkerhet
knyttet til betalingsforpliktelsen som
fulgte som en nødvendig forutsetning
for utnyttelse av tomten i tråd med
intensjonen. Det var et sentralt punkt
i den inngåtte avtalen at kjøper skulle
overta forpliktelsen.
Høyesterett kom til at plikten til å betale
infrastrukturbidraget utgjorde en del av
kjøpesummen for tomten, og at vilkåret
om at det må ha skjedd en oppofrelse
således ikke var oppfylt.
Redaksjon
Peggy Torgersen Berner
Arnfinn Sørensen
Guro Steine
Espen Kvalheim
Mona Øverby
Kontaktperson, abonnement
Torny Emilsen, [email protected]
Redaksjonen avsluttet
Mars 2015
Design og produksjon
Apeland
Foto
Katrine Lunke (www.apeland.no),
Istock, Borghild Ree Strand og Scanpix
Tekst
Espen Kvalheim, KPMG
Mona Øverby, KPMG
Rolf Gjertviksten, Apeland
Trykk
Opplag 6500, Konsis Grafisk AS
KPMG KOMPETANSE:
Hans Kristian Nygaard
Advokat
[email protected]
Tlf: +47 4063 9229
Heidi Cathrine Lørstad
Advokatfullmektig
heidi.cathrine.lø[email protected]
Tlf: +47 4063 9471
Artikkelforfatterne er ansatt i KPMG, med
mindre annet er opplyst. Signerte artikler
representerer forfatteren(e)s egne synspunkter, og samsvarer ikke nødvendigvis
med KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet
må ikke oppfattes som uttømmende, og
dekker ikke enhver konkret situasjon. Det
anbefales å innhente råd tilpasset den
aktuelle situasjon.
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any
particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no
guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the
future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination
of the particular situation.
© 2015, KPMG AS, a Norwegian limited liability
company and a member firm of the KPMG network
of independent member firms affiliated with KPMG
International Cooperative (“KPMG International”),
a Swiss entity. All rights reserved.