Finansnytt september 2015
Transcription
Finansnytt september 2015
FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG | # 2 | September 2015 FinTech Egenkapitalbeviset - et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons og oppkjøpstrømmen Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Utfordringer innen innskuddspensjon Leder Når dette leses så håper jeg at alle trofaste (og eventuelle nye) lesere av Finansnytt har en lang, god og velfortjent sommerferie bak seg. Høsten er her og det er tid for å rette blikket fremover! Rammebetingelser er i stadig endring. Vi har her i Finansnytt (til kanskje det kjedsommelige) til stadighet både skrevet om og fokusert på en rekke regulatoriske endringer. Disse har i stor grad hatt preg av internasjonal regelverksutvikling. I løpet av våren og forsommeren har en rekke norske regulatoriske dokumenter blitt publisert, dels med særnorske bestemmelser – som for eksempel forskriften om boliglånspraksis – og dels med forslag til praktisering, tolkning og implementering av norsk regelverk. Vi skriver om slike endringer i denne utgaven av Finansnytt også. Men vi lovet i forrige nummer at vi skulle vri vårt fokus mot andre områder enn bare det regulatoriske. Og vi holder hva vi lover! Man kan nå kanskje si at det er endringene i andre rammebetingelser enn de rent regulatoriske som er eller i det minste er i ferd med å bli de viktigste. Ringvirkningene av oljeprisfallet synes å bli stadig mer merkbart, selv om boligmarkedet på landsbasis ser friskt ut fortsatt. Arbeidsledigheten stiger. Utviklingen i det kinesiske aksjemarkedet kan skremme. De greske gjeldsforhandlingene sørget for spenning i finansmarkedene gjennom sommerukene. Men det makroøkonomiske bildet er ikke svart-hvitt. Enkelte bransjer (som turistnæringen og fiskeoppdrett/-eksport) har glede av fallende kronekurs. Og det samme gjelder for visse landsdeler (særlig da kanskje den nordligste, der turisme og sjømat er viktige bransjer). Som følge av både makroøkonomiske og regulatoriske endringer kan effektiv tilgang på kapital ha stor betydning for finansbransjen. Vi har derfor i denne utgaven av Finansnytt satt fokus på egenkapitalbeviset som instrument for sparebanknæringen. En rammebetingelse trumfer dog alle andre over tid! Og slik har det nok alltid vært vil jeg påstå (selv om jeg ikke kan føre vitenskapelig belegg for påstanden). Ingen endringer kan vel over tid sies å være opphav til så store endringer for privatpersoner eller bedrifter, enten direkte eller indirekte, som teknologiske nyvinninger. Tenk bare på banale eksempler som hjulet, krutt og sprengstoff eller lyspærer, mer avanserte oppfinnelser som forbrenningsmotoren (og dermed både fly og biler), datamaskinen og mobiltelefonen. For finansbransjen var vel oppfinnelsen av betalingsmidler den første skjellsettende begivenheten. Ulike former for finansiell teknologi (FinTech) er foreløpig det siste i denne rekken. Og utviklingen innenfor FinTech vil nok være vel så viktig for de tradisjonelle finansinstitusjonenes overlevelsesevne over tid som de regulatoriske endringene. Det påstås at innovasjonskraften innenfor finans på tidlig 2000-tall var fokusert mot regulatorisk arbitrasje. Nå har innovasjon i bransjen fokus på utnyttelse av den digitale teknologien. Vi har satt fokus på det temaet også i denne utgaven av Finansnytt! God lesning! Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services FINANSNYTT 6 12 17 32 INNHOLD 4 6 10 12 14 22 26 28 32 40 FinTech 48 50 Utfordringer innen innskuddspensjon – Digitalisering utfordrer måten banker er skrudd sammen på Teknologi driver utviklingen Videreutvikling av Norsk Betalingsinfrastruktur Egenkapitalbeviset – et godt instrument for både utsteder og investor? Norske banker mot fusjons- og oppkjøpsstrømmen Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Renterisiko i bankporteføljen Nasjonal regelverksutvikling IFRS-rapporterende forsikringskonsern og SII-prinsipper ved måling av forsikringsforpliktelser Høstjakta starter snart - Fokusområder for revisjonsutvalget 3 4 FINANSNYTT FINTECH Utviklingen i digital teknologi for finansielle tjenester – også benevnt som FinTech – kan komme til å fremstå som noe av det mest dramatiske og mest utfordrende som den etablerte finansbransjen har stått over for. I juni publiserte World Economic Forum rapporten "The Future of Financial Services. How disruptive innovations are reshaping the way financial services are structured, provisioned and consumed." Rapporten dekker alle deler av finansbransjen – fra forsikring, via kreditt, betalingsformidling og sparing/plassering – til verdipapirvirksomhet og finansiell infrastruktur. For de som ønsker å lese hele rapporten (og det er det faktisk verdt å gjøre!) fra World Economic Forum så finner man den her – både i elektronisk format og i nedlastbart format: http://reports.weforum.org/ future-of-financial-services-2015/. Sentrale poenger i rapporten er: • Innovasjon i finansbransjen er både bevisst og forutsigbar: dagens dominerende aktører vil mest sannsynlig bli angrepet der de største kildene til kundefriksjon sammenfaller med den høyeste lønnsomheten. • Samarbeid mellom regulerende myndigheter, eksisterende aktører og de nye aktørene er påkrevet for å forstå hvordan innovasjonene endrer bransjens risikoprofil – både i positiv og negativ retning • Utviklingen vil ikke være en engangshendelse, men heller et kontinuerlig press for innovasjon som vil påvirke kundeadferd, forretningsmodeller og den langsiktige strukturen i finansbransjen. Kort oppsummert sier rapporten videre følgende om karakteristika ved innovatørene innenfor finans: • Innovasjonene har størst effekt når de er plattformbaserte, dataintensive og krever lite kapital. 1.De lanserer meget fokuserte produkter og tjenester • De mest umiddelbare effektene vil komme i banksektoren, men de største effektene vil trolig finne sted innen forsikringsbransjen. 3.De bruker data strategisk • De dominerende aktørene vil iverksette parallelle strategier der de aggressivt konkurrerer med de nye aktørene og samtidig utnytter eksisterende strukturer til å gi de samme nye aktørene tilgang til infrastruktur og tjenester 2.De automatiserer og standardiserer høymargin-prosesser 4.De er plattform-baserte og krever ikke mye kapital 5.De samarbeider med de som nå dominerer markedet Kikker en seg rundt i markedet ser en mange nye produkter og tjenester, basert på digital teknologi eller FinTech om man vil. Kontaktløse kort, dvs at man kan gjennomføre betalingen ved å holde kortet mot en terminal i stedet for å dra kortstripen eller bruke chipe'en, eller tilsvarende bruk av NFC (Near Field Communication) med mobiltelefonen. Mulighetene til å betale uten kjennskap til mottagers kontonummer, bare man har vedkommendes mobilnummer. Ulike plattformer for CrowdFunding eller Peer to Peer-lending er andre utviklingstrekk vi ser innenfor kredittområdet. Her ser vi også bruk av andre prinsipper og metoder for kredittvurderinger og kredittscoring – basert på store datamengder og sanntidsinformasjon. I den tredje verden har vi registrert løsninger der forsikring kan tegnes ved at med sin egen mobiltelefon skanner en strekkode på for eksempel en sekk med såkorn (og dermed få forsikring for årets avling) eller der kombinasjonen av skademelding på mobiltelefonen og satelittbilder gir grunnlag for skadeoppgjør ved naturskader (innenfor mikroforsikring). I atter andre land kan man få installert mekanismer i egen bil som gjør at rabatten på bilforsikringen øker når signalene bilen sender ut tilsier at kjøringen foregår pent og forsvarlig. FINANSNYTT Plattformer for både investeringsrådgivning og verdipapirtransaksjoner er også kjente fenomener. Så langt synes innovasjonene i stor grad å være rettet mot privatkundeog retailmarkedet, men tjenester for næringslivets aktører følger nok tett etter. Hva ISO20022 og Blockchain kan bidra med i så henseende er interessante fremtidsperspektiver. Mange av løsningene man ser er spennende og snedige, men utløser samtidig både ettertanke, betenkeligheter og utfordringer. Personvern og privatlivets fred er en side av saken sett i et kundeperspektiv. På den annen side så får kundene også en rekke fordeler: økt tilgjengelighet, raskere og bedre service, samt trolig også bedre priser. For eksisterende aktører i bransjen representerer utviklingen en vesentlig trussel mot forretningsmodeller, vekst og lønnsomhet. Den nye teknologien øker antallet potensielle aktører, øker transparensen i markedet og ikke minst utfordrer etablerte forretningsmodeller med både nye distribusjons- og kommunikasjonskanaler og med mer effektive prosesser. Utviklingen representerer potensielle sikkerhetsmessige og regulatoriske utfordringer. Selv om ny teknologi har sikkerhetsmessige utfordringer – blant annet fordi man dels beveger seg ut i nytt og ukjent terreng – så medfører utviklingen også muligheter for at teknologiske nyvinnger gir økt sikkerhet. Utviklingen åpner videre opp for spennende perspektiver for risikostyring. For eksempel baserer en rekke av de nye aktørene seg på betydelige datamengder, kilder fra sosiale media og sannstidsbasert informasjon for sine kredittvurderinger – i stedet for historisk statistikk om betalingsadferd, yrke, inntekt og formue. Det vil bli spennende å se over tid hva som er mest treffsikkert! Å skape verdier ut av den digitale utviklingen handler dog ikke bare om innovasjonskraften. Det handler minst like mye om evnen til å implementere dette i forretningsmodellen og det ledelsesmessige. I boken "Leading Digital. Turning technology into business transformation" hevder Westerman, Bonnet og McAffe at de som er gode på innovasjonen får bedre omsetningsutvikling enn gjennomsnittet, men svakere lønnsomhet. For å lykkes både med omsetning og lønnsomhet må man både være innovative og samtidig sørge for å integrere dette i det ledelsesmessige og forretningsmessige. 5 6 FINANSNYTT – Digitalisering utfordrer måten banker er skrudd sammen på Regelverkene som regulerer bankdrift blir stadig mer krevende, men det har aldri vært enklere å sette opp en bank. Samtidig truer FinTech med å snu stadig flere deler av bankdriften opp-ned. Bør banksjefer være bekymret, spør vi Christoffer Hernæs i Sparebank 1 Gruppen i samtale med KPMGs Are Jansrud. Christoffer Hernæs er direktør i Sparebank 1 Gruppen, hvor han jobber med strategi, innovasjon og analyse. Med utspring i en personlig entusiasme for teknologi, har han over årene utviklet en yrkesmessig interesse for ny teknologi relatert til finanssektoren – såkalt FinTech. Først og fremst handler jobben hans om at Sparebank 1 Gruppen skal vite å forholde seg til den FinTech FinTech slår sammen ordene "Financial technology" i et begrep som vanligvis betegner oppstartsselskaper som ønsker å bruke programvare eller moderne teknologi til å lage nye produkter eller tjenester som utnytter huller, mangler eller ineffektiviteter hos banker eller finansselskaper. FINANSNYTT stadige strømmen av nyvinninger som kommer fra alle kanter, men siden han er en skrivefør mann, kan også vi andre følge mye av det han lærer og erfarer på Twitter, Facebook og LinkedIn – samt på hans egen blogg (hernaes.wordpress.com) eller andre nettsteder (som www. techcrunch.com og e24.no). Han og KPMGs egen ekspert på bank- og finansbransjen, Are Jansrud, satte seg nylig ned for en prat om utviklingen i dette segmentet. – Jeg har fulgt bloggen din en stund, og finner mye spennende der. Hva var det som vekket din interessere for alt dette med FinTech? – Akkurat nå endrer teknologi finansbransjen på utrolig fascinerende måter. Praktisk talt hver eneste dag dukker det opp nyvinninger som påvirker hvordan bransjen kan håndtere regulatoriske forhold, forbrukeratferd og så videre. Jeg begynte å blogge om dette mest for å lære selv. Når man skal kunne forklare en sak til andre, må man nemlig forstå det virkelig godt selv. – Sett at du møter sjefen i en ellers veldrevet lokalbank, og han spør deg hvorfor FinTech er noe han bør vie oppmerksomhet. Hva svarer du da? – Digitalisering er egentlig noe bankene har holdt på med det i minst 20-30 år, men nå har det nådd et nivå hvor det i bunn og grunn utfordrer hvordan banker er skrudd sammen. Derfor er det essensielt å følge ekstra godt med. – Hva er etter ditt skjønn de viktigste utviklingstrekkene i dette segmentet? – Payments har vært det lenge. Spesielt i fremvoksende markeder, hvor man nå går fra en kontantdrevet økonomi rett over på mobil betaling… – …og hopper over alt det vi har drevet med de siste 100 årene. – Helt riktig. Men går du ordentlig dypt ned i denne verdikjeden har du sanntidsbetalinger, som er veldig interessant for handelsfinansiering. Alle bedrifter med store, globale verdikjeder har mye bundet arbeidskapital fordi de finansielle verdikjedene beveger seg tregere enn de fysiske – når varer skal fraktes langt nok. Der har du både det som skjer rundt ISO20022 og hvordan blockchain kan brukes for å skape mye raskere prosessering. Finansbransjen må bli en global sanntidsoperasjon. Dagens verktøy for finansielle, grensekryssende transaksjoner er trege og dyre – her vil det skje veldig mye. – Et annet, kjempeinteressant område er peer-to-peer lending, hvor det virkelig store potensialet ligger i SMB-segmentet. Bankenes kredittvurderingssystemer har ennå ikke tatt inn over seg at hvordan nye bedrifter startes nå i forhold til hvordan det ble gjort for 100 år siden; de vil helst ta pant i ting som fast eiendom, produksjonsmateriell eller andre fysiske gjenstander før de yter noe lån. Her kommer p2p-lending inn – eller "marketplace lending", som mange nå heller kaller det. Slike lån er faktisk blitt en 7 8 FINANSNYTT ny investeringsklasse; i USA står institusjonelle investorer allerede bak 80 prosent av alle slike lån. – Mye av verdien i p2p-plattformene ligger i kredittmodellene, og det er kanskje de som burde skremme bankene mest. Banker er vant til å vurdere historiske data for å avgjøre hvilke søkere som får lån, mens utfordrerne bruker prediktive analyser gjort på sanntidsinformasjon. Hva en 34-åring gjorde for 10 eller 20 år siden sier kanskje ikke all verdens om hva han vil gjøre fremover. Men en modell som derimot ser på hva han gjør nå – hvilke sosiale medier han er aktiv på, hva slags bilder han legger ut, hvordan LinkedIn-profilen hans ser ut, vennene hans på Facebook – det kan vise seg å gi langt mer presise vurderinger. – Det fremstår for meg som nyvinninger hittil har vært rettet mot forbrukere og sluttkunder, mens tjenester mot bedriftsmarkedet har hengt etter? – Bedriftsmarkedet er nok mindre synlig, mindre sexy, men potensialet er nok mye større. Én ting er SMB-markedet, som i dag er litt "under-banked". Veldig mange av de globale bankproduktene er tilpasset store, globale aktører, men nå til dags kan vi se at mange bedrifter i SMB-segmentet kan ha kunder over hele verden og får samme behov som de virkelig store bedriftene; cash pool-løsninger, cross-border payments, behov for trade finance, alle disse produktene som jeg knapt kan de norske navnene på en gang. Ved å bruke teknologien på en ny måte, kan bankene her på en lønnsom måte nå helt nye kundegrupper med slike produkter. – Det er mange som bruker begrepet disruptiv teknologi for tiden. Er det fair å si at kanskje ikke alle har forstått det like godt? – Det kan nok hende, men det er egentlig ikke særlig vanskelig. Det handler om at en ny aktør kommer med et produkt eller en tjeneste som strengt tatt er litt dårligere enn bransjestandard, men til en del av markedet som i dag er "under-served". – Ta USA for eksempel, hvor det er mange som ikke kan eller får benytte tradisjonelle banktjenester. Det er lett for bankfolk som ser på nye tjenester som tilbys i dette segmentet og tenke "her er da vel ikke sikkerheten god nok" eller "dette er jo ikke et ekte bankprodukt" og konkludere med at dette ikke er noe å bekymre seg over. Men nettopp dette kan være morgendagens plattformer – spesielt for tjenester i grensesnittet mot kundene. De som skaper seg en tydelig posisjon i kundegrensesnittet i dag vil ha en gavepakke når EUs andre direktiv for betalingstjenester (PSD2) slår inn for fullt og forbrukerne kan plukke og mikse betalingsprodukter etter eget forgodtbefinnende. – Norge har ligget langt fremme på digitalbank, delvis på grunn av spleiselag-mentaliteten, blant annet i det som tidligere var Bankenes betalingssentral. Men nå eies flere slike institusjoner lenger av bankene – hva kan det ha å bety for bankenes evne til å henge med teknologisk? – Det norske bankvesenet har fått til mye – nettbanker, interbanksamarbeidet, firepartsmodellen – alt det der har vært en bragd, men det har en bakside. Vi lener oss gjerne tilbake og smiler av amerikaneres sjekkbruk, men det er bare én del av det amerikanske markedet. Andre steder bruker de langt mer avanserte betalingstjenester enn våre. Hvis Norge virkelig er så flinke, hvorfor er vi da sist i Skandinavia på vei mot sanntidsbetalinger? Nets er ute av bankenes eie, og snart vil kontraktene som bankene har med dem begynne å løpe ut – det blir interessant. – Mange snakker om Norges dyktige FinTech-miljøer og spennende muligheter på denne fronten – om det ikke blir "den neste oljen", burde det være mulig å skape noen interessante åpninger? FINANSNYTT P2P Case Study: LendingClub (USA) – Det er mange som jobber med dette; Næringsdepartementet, Abelia, IKT Norge og Innovasjon Norge, og Norge har absolutt et godt utgangspunkt og en god infrastruktur for å gjøre spennende ting. Men FinTech-investorer i London og USA tenderer til å se Skandinavia samlet. Det er 70-100 FinTech-selskaper i Skandinavia, men svenskene ligger en hestelengde eller to foran Norge – Svenskene har noen lokomotiver, som Klarna, iZettle, Behaviosec, Trustly, PayEx, for å nevne noen. I Norge er fokus litt mer snevert – vi er gode på sikkerhet, det har vi alltid vært. Zwipe er et kjempe-eksempel, de har en lav-energi fingeravtrykksteknologi som er veldig spennende. Mastercard har kjøpt denne teknologien, og i flere land tilbyr de nå betalingskort hvor kundene holder tommelen over en sensor på kredittkortet idét man sveiper det over betalingsterminalen – veldig kul løsning. – Det er vel også verd å nevne selskaper som QuantAlliance og Edgefolio, som jobber med interessante tjenester opp mot algoritmetrading og for institusjonelle investorer. Jeg heier på at Skandinavia sett under ett kan bli en "FinTech Hotspot" i verden. – Kan du tegne oss et bilde av fremtidens bank? – Kanskje er den ikke en bank i det hele tatt? Komplett og Norwegian har jo startet banker og til og med forsikringsselskap. Alt man i vår tid behøver for å starte og drive en bank er nok penger, distribusjonskraft og en merkevare som inngir tilstrekkelig kjennskap og trygghet hos sluttbrukerne. Selv compliance-krav kan du få oppfylt som en kjøpt tjeneste. – Det er et paradoks at på den ene siden blir regelverkene som regulerer bankenes virksomhet stadig mer krevende, mens det på den andre siden er enklere å sette opp en bank enn noensinne. Dette er en vanskelig spissrotgang for bankene – med alt av systemer og kompetanse de bygger opp, kan de føle seg overdrevent trygge på at virkeligheten og Finanstilsynet vil treffe nye aktører midt i fleisen. – Det vil alltid være områder hvor det er mulig for utfordrere å presse seg inn mellom regulatoriske siloer. Klarna er et veldig godt eksempel på et selskap som med sine betalingstjenester har lyktes veldig godt med å utnytte nettopp en slik åpning. Det var kanskje ikke så elegant og selvsagt da de begynte i 2005, men nå har de 35 millioner brukere, 1.200 ansatte i 18 land, og håndterer 250.000 transaksjoner daglig. LendingClub er et amerikansk foretak innen p2p-lån, notert på Wall Street og underlagt børsens krav til rapportering og transparens. – Når man tar opp lån der, skjer det egentlig gjennom at WebBank i Utah utsteder selve lånet, så kjøper Lending Club det og overfører det i sin balanse, før det omdannes til en "structured note" som selges til investorer, sier Hernæs. Han forteller videre at noen av disse er lånene er så attraktive at det er utviklet roboter – automatiserte dataprogrammer – som har til oppgave å finne de beste i dét de legges ut, og snappe opp mest mulig av dem. – Etter hvert som låntageren betaler, går pengene aldri direkte til investoren, men til LendingClub. De tar så et mindre gebyr før de betaler pengene videre til investorene. Det er med andre ord ikke slik at markedsplassene står i midten og oppretter forbindelse mellom to personer hvor den ene låner av den andre. – Det er på den ene siden mye mer finansielt elegant enn man egentlig skulle tro før man løfter på lokket, og på den andre siden vesentlig mindre komplekst enn hvordan man har forsøkt å gjøre dette tidligere, oppsummerer Hernæs. 9 10 FINANSNYTT TEKNOLOGI DRIVER UTVIKLINGEN I en undersøkelse KPMG har gjort blant banksjefer, fortalte de oss at det de frykter aller mest i markedet, er mer konkurranse fra nye lavkostbanker. FINANSNYTT Selv om banksjefene ser kompetanse behov og regulatoriske krav som de viktigste driverne for konsolidering fremover, mener rundt en tredjedel av dem at kostnadene forbundet med teknologiutvikling også kan spille inn. – De fortalte oss også at nyvinninger innen mobilbank er det de teknologisk sett har mest fokus på. Hva tror du vil være viktigst? – Går det an å si "ja takk, rubb og stubb"? Når compliance-kravene øker, må mange banker sette sine mest kompetente hoder på disse rapporteringsprosjektene, fordi Basel III, Solvecy II, MiFID 2, PSD 2 og alt dette er veldig intrikate greier som de er nødt til å forholde seg til. Det er derfor jeg snakker om digitalisering heller enn modernisering. Sistnevnte skjer i IT-rommet, hvor man får serverne til å gå effektivt og apparatet til å bare fungere. Digitalisering, derimot, går både på front-end – den delen av nyvinninger som er synlig for brukeren – og på forretningsmodell og produksjon, hvordan tjenestene leveres i bakkant. – Noen mener at hver dollar benyttet på produktutvikling burde fordeles med 20 prosent på front-end, altså det som møter kundene, og 80 prosent på back-end, eller de bakenforliggende systemene. Det stiller jeg meg bak. Det er veldig lett å pøse på i front-end for å skape et inntrykk av at man holder seg i tet, men uten ordentlig systemer bak den fancy fronten skaper man seg egentlig bare en omfattende teknologisk gjeld på sikt. – Tror du kanskje at mange norske banker gjør nettopp det sistnevnte? – Noen, ja. Og langt på vei er det jo denne utviklingen som skaper åpninger for FinTech. Ta for eksempel valutahandel og utenlandshandel, og se på hvordan tjenester som TransferWise og CurrencyCloud prøver å effektivisere dette – eller ta for den saks skyld BlockChain og Bitcoin, som er enda mer effektive teknologier for å løse samme problem. Poenget er at slike transaksjoner i dag er uhorvelig trege, vanvittig dyre og veldig komplekse. Det er en uimotståelig kombinasjon for alle som vil utvikle alternative løsninger. – På sparesiden har man robotrådgivere som begynner å få fotfeste spesielt utenfor Norge, og med MiFid2 viser erfaringene i England at mange velger bort den tradisjonelle bankrådgiveren. For eksempel har veksten til NutMeg i UK vært helt fantastisk etter at MiFid2 ble innført. – I Norge er kundenes lojalitet til sin bankene er veldig høy, men i mange andre markeder er dette en perfekt storm: Kundene driver det gjennom sin forventning om at bankene opprettholder en langt høyere innovasjonstakt, teknologien driver det gjennom å gjøre nye ting mulig, og regulatoriske myndigheter driver det gjennom å pålegge bankene ting som åpenhet, transparens og spesielle rutiner som må følges. Dette åpner en del "sweet spots" hvor alle disse tre kreftene treffer hverandre helt perfekt og det bare blir overmodent for å gjøre noe helt annerledes. – Og hva blir da, etter ditt skjønn, de viktigste konkurrentene for bankene i en slik situasjon? – Jeg ser to mulige scenarier som det ligger omtrent sterke argumenter bak. Hvis man tenker langsiktig, si i et tiårsperspektiv, kan man se for seg en konsolidering hvor de som i dag kaller seg globale banker virkelig lykkes med å bruke teknologi til å gjøre bankvirksomhet om til noe annet enn multinasjonalt spill – som det i virkeligheten er i dag – og etablerer prosesser og tjenester som virkelig er globale. Da kan man oppleve at det etablerer seg virkelig enorme, globale banker med skalafordeler nok til å tåle langt lavere marginer. Eller man kan se en fragmentering hvor det skapes rom for flere mindre nisjebanker, men hvor det også blir mulig å brande seg og gjøre ting på litt ulike måter. – Etter mitt skjønn vil uansett fragmentering være det første som skjer. Det vil komme en rekke nye banker på det norske markedet i løpet av høsten, etableringstakten innen forbruksfinansiering er på høyde med hva den var vinteren 2007/2008, og da skjedde det jo noe ikke så lenge etterpå. Det blir interessant å se om noen av nykommerne vil ta steget fullt ut og etablerer seg som "ordentlige banker", altså at de tilbyr brukskonto, boliglån og slike ting – det er nok begrenset hvor mange aktører det er plass til innen kort og forbrukslån. – Den store frykten, som vel de fleste anerkjenner, er at bankene risikerer å miste grensesnittet ut mot kundene slik hotellene har opplevd med Hotels. com og delvis også Airbnb. Google er allerede litt i gang med det i Storbritannia, med en tjeneste de kaller Google Compare gir kundene mulighet til å sammenligne leverandører av bilforsikring. De har tilsvarende tjeneste i California, og der kan du faktisk også kjøpe forsikringen direkte gjennom Googles løsning. Da har du på det nærmeste overtatt hele kjøpsfronten, og dette har Google tydeligvis ambisjoner for. Allerede i mars i år hadde de lisens for å drive som forsikringsagent i 28 amerikanske delstater, nå kan det godt hende at det tallet er blitt høyere. Google Mortgage ønsker å tilby det samme for huslån. – Nå kommer Google aldri til å bli en bank, men de kan likevel godt ha en tjeneste som de kaller Google Banking, hvor de eier og driver grensesnittet mot kundene – så får heller andre banker levere selve tjenesten. Da spiller det ingen rolle for en kunden om tjenestene som sådan leveres av Sparebank 1, DNB, HSBC, eller en hvilken som helst annen bank – kanskje en vi ikke har hørt om fordi den ennå ikke er startet. – Det er også et annet poeng i dette. Hvis vi ser på hvordan stadig flere forsikringer selges nå; når du betaler en reise med kredittkortet ditt får du reisen forsikret, når du leier en bolig via Airbnb kan det følge forsikring med, og det finnes mange varianter av dette. Vi må huske på at produktene som bankene leverer eksisterer for å realisere noe annet, og hvis dette "noe annet" kan bake bankproduktene inn i sin leveranse, kan bankene ende opp utenfor loopen. 11 12 FINANSNYTT POSITION PAPER FRA BSK Videreutvikling av Norsk Betalingsinfrastruktur Som omtalt i flere andre artikler i denne utgaven av Finansnytt: det skjer spennende ting innenfor finansiell teknologi og ikke minst når det gjelder betalingsformidlingsområdet. BSK – Bankenes Standardiseringskontor – har i sommer publisert et position paper under tittelen "Continuous development of the Norwegian payment infrastructure". BSK har gjennomført en diskusjon om hva som er egenskaper ved fremtidens infratruktur. Paperet oppsummerer diskusjonen, og er organisert i fire kapitler: • En beskrivelse av nåværende situasjon alt fra bankenes salg av Nets til økende grad av EU-reguleringer med nasjonale konsekvenser), konsolidering blant aktørene i markedet, globaliseringen, kundenes behov, realtidstjenester, nye aktører som entrer markedet og overvåking i forhold til terrorfinansiering. • En oversikt over drivkrefter • En vurdering av ønskede egenskaper ved infrastruktur for betalingsformidling • En overordnet prosess og aktiviteter for å drive utviklingen i ønsket retning Sentrale drivkrefter som er identifisert av BSK omfatter blant annet endringer i den innenlandske styringsstrukturen på feltet (noe som blant annet omfatter Du kan finne dokumentet her: https://www.bsk.no/media/19958/ positionpaper-final.pdf FINANSNYTT Få KPMGs ekspertise på din iPad Med KPMGs app for iPad kan du lese våre publikasjoner og få eksperthjelp – når som helst og hvor som helst Last ned app på kpmg.no 13 14 FINANSNYTT Egenkapitalbeviset – et godt instrument for både utsteder og investor? Norske sparebanker har over mange år hatt anledningen til å utstede egenkapitalbevis. I skrivende øyeblikk har 32 av landets sparebanker benyttet denne muligheten. Av disse har 19 av bankene valgt børsnotering. I en stadig mer omskiftelig og krevende verden kan rask tilgang på ny egenkapital fra finansmarkedet være en verdifull opsjon. Samtidig er dette et instrument som bidrar til at sparebanker kan bevare viktige deler av sin egenart. Egenkapitalbeviset kan være et hensiktsmessig instrument for banker som raskt vil øke sin egenkapital, enten for å utnytte markeds- og vekstmuligheter eller for å kunne tilfredsstille regulatoriske krav uten å begrense eller redusere sitt forretningsvolum. Instrumentet kan også bidra til å gjøre det mulig å ta del i strukturelle endringer i bransjen. Det å få eiere kan dessuten både knytte lokalmarkedet og kundene nærmere banken "sin" gjennom eierskap, øke oppmerksomheten omkring banken og stille økte krav til ledelsen mht effektiv og lønnsom drift. På den annen side skal det selvsagt ikke legges skjul på at det å bli en egenkapitalbevisbank, og særlig gjennom en børsnotering, øker kravene til banken og bankens eksterne rapportering. Deler av overskuddet må, eller bør i hvert fall, deles ut som utbytte i stedet for å brukes til å bygge soliditet og fundament for videre vekst. For investorene har egenkapitalbeviset primært blitt betraktet som et utbyttepapir, og et papir som – sammenlignet med aksjer – har en ekstra beskyttelse i form av at sparebankens fond dekker tapene før det spises av egenkapitalbeviseiernes kapital. På den annen side har nok det gjennomsnittlige egenkapitalbevis svakere likviditet enn børsaksjer flest. Den såkalte "utvanningseffekten", dvs at utdelingen av utbytte til eierne, bidrar til å redusere eiernes andel av fremtidige overskudd og dermed fremtidige utbytter. Som egenkapitalbeviseier er dessuten "eiermakten" mye mindre enn den er for aksjonærer. En særstilling ellers med egenkapitalbevisene er at mens privatpersoner eier ca 4% av den samlede markedsverdien av aksjer på Oslo Børs, så eier de 22% av den samlede markedsverdien av egenkapitalbevisene. Også verdipapirfond og private foretak eier en klart større andel av den samlede egenkapitalbevisverdien enn de gjør når det gjelder aksjer. Motposten er vesentlig lavere eierandeler fra offentlig sektor og utenlandske investorer. I denne temadelen av Finansnytt som handler om egenkapitalbevis vil vi på de neste sidene dele refleksjoner fra banker som allerede har utstedt egenkapitalbevis. FINANSNYTT Navn Børsticker Aurskog Sparebank AURG Cultura Sparebank Grong Sparebank Helgeland Sparebank HELG Hjelmeland Sparebank Høland og Setskog Sparebank HSPG Indre Sogn Sparebank ISSG Jæren Sparebank JAEREN Kvinesdal Sparebank Lofoten Sparebank Melhus Sparebank MELG Nesset Sparebank Sandnes Sparebank SADG Skue Sparebank SKUE SpareBank 1 BV SBVG SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg NTSG SpareBank 1 Ringerike Hadeland RING SpareBank 1 SMN MING SpareBank 1 Nord-Norge NONG SpareBank 1 Nordvest SpareBank 1 Telemark SpareBank 1 Østfold Akershus SOAG Sparebanken Din Sparebanken Møre MORG Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Sør SOR Sparebanken Vest SVEG Sparebanken Øst SPOG Sunndal Sparebank Totens Sparebank Aasen Sparebank TOTG 15 16 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Sunndal sparebank banksjef Johnny Engdahl Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? Gitt bankens strategi om videre vekst, samt regulatoriske krav og forventninger i markedet til ren kjernekapital, var det naturlig for oss å vurdere utstedelse av egenkapitalbevis. Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? Erfaringene så langt er bare positive. Alle deler av prosessen, fra oppstart i forkant til gjennomføringen, har gått veldig bra. Det var viktig å sette av tilstrekkelig tid til å prate med potensielle investorer. I dag har jeg problemer med å se noe negative forhold. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? Gjennom samtale med andre banker som har unoterte bevis ble flere faktorer vurdert. En børsnotering ville ført med seg mye ekstra arbeid både internt og eksternt. Forhold som likviditet i egenkapitalbevisene – samt emisjonsbeløpets størrelse – tilsa at vi ikke børsnoterte bevisene. Videre ønsket banken fortrinnsvis lokale egenkapitalbeviseiere. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Bankens ledelse og styre har fått enda mer fokus på inntjening. Videre ser vi en profesjonalisering av bankdriften, og spesielt vår kommunikasjonen ut mot markedet. Utstedelse av egenkapitalbevis har også gjort det mulig å vokse mer på utlån til bedriftsmarkedet i tråd med strategien vår, og det er gledelig å se at denne veksten har kommet. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Den viktigste effekten ser vi på bedriftsmarked, hvor bankens kapitaldekning er viktig. Videre ser vi at prosessen har bidratt til å knytter kunder og lokalmiljøet sterkere til banken. Banken vet hvem som eier egenkapitalbevis, og ”limet” er ganske sterkt sammenlignet med obligasjonsmarkedet. Når det gjelder funding, kan egenkapitalbevis være med på å gi banken et lavere risikopåslag. Hvordan er likviditeten / omsetningen i bankens bevis, og hva har dere gjort for å bidra til å skape et mest mulig likvid marked? Vi opplevde en god overtegning da egenkapitalbevisene ble utstedt, og derfor fikk vi etablert et annenhåndsmarked relativt fort. Likviditeten og kursutviklingen i bevisene har vært meget bra. Banken har vært tydelig overfor investorene om at de bør ha et langsiktig perspektiv og at egenkapitalbevisene er et utbyttepapir. Forstanderskapet vedtok FINANSNYTT en fullmakt med tilbakekjøp av inntil 10 %, og banken kunne derved tre inn og løfte ut noen av de store investorene om de skulle ønske det. Vi anser en slik fullmakt som veldig viktig, og slikt må vurderes tidlig i prosessen når en skal utstede egenkapitalbevis. Vi mener at følgende forhold er forutsetninger for å lykkes ved utstedelse av egenkapitalbevis: Har dere noen gode råd til banker som tenker på å gjennomføre en slik emisjon? • Undersøke i lokalmarkedet om det finnes kapital til å gjennomføre emisjonen Vi anbefaler en prosess med bredest mulig involvering, det er et viktig kriterium for å lykkes med emisjonen. Videre må hele styret forstå hvilke utfordringer banken står ovenfor. Når det gjelder tidspunkt og tidsperspektiv for utstedelse, besluttet styret å utrede saken i oktober 2012, før forstanderskapet i desember 2012 vedtok å utstede egenkapitalbevis. Tegningsperioden var i april 2013, og i slutten av den måneden ble emisjonsbeløpet innbetalt. Vi valgte å legge årsregnskapet til grunn, og april måned ble da et naturlig tidspunkt for oss å gjennomføre emisjonen på. • At banken kan vise til gode resultater/ EK-avkastning de siste 3-5 årene • At banken har et godt omdømme lokalt (det vil gjøre prosessen enklere) • Offensiv lokal markedsføring 17 18 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Sparebank1 NordVest adm.dir Odd Einar Folland og finansdirektør Steinar Sogn Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? Opprinnelig var målet å bygge kapital for de ventede, regulatoriske endringene, men også for å posisjonere oss dersom det dukket opp oppkjøpscase. Banken hadde allerede vokst mye (snitt 14% årlig vekst fra 2005-2013), noe som hadde tæret på bankens kapasitet for videre vekst. Videre var det en måte å tilknytte seg viktig regional kapital og bygge nettverk med foretak og miljøer som banken ikke nødvendigvis hadde kundeforhold til allerede. Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? For administrasjonen var selve prosessen enda mer tidkrevende enn forventet. Banken opplevde god støtte fra tilrettelegger, men på grunn av at denne emisjonen ikke var rettet mot børsnoterte bevis så krevde det desto mer innsats bra banken selv mot egne, lokale markeder. Da tok det tid både å holde roadshow med presentasjoner og sikre at hver enkelt investor ble håndtert på en forsvarlig måte. Emisjonen har nok økt oppmerksomheten rundt banken i lokalmarkedet. Vi var litt uheldige med timingen, og fikk hentet inn ganske mye mindre enn vi hadde håpet. Fordi man i emisjonsperioden kunne kjøpe andre sparebankpapirer til en lav kurs, måtte vi spille på det lokale/regionale og den sjeldne muligheten til å komme inn på eiersiden i en større regional sparebank. Sett i etterkant er vi fornøyd med at vi tross alt fikk hentet inn 120 MNOK i et til dels vanskelig marked. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? I en første fase har børsnotering ikke vært nødvendig for å oppnå de mål man hadde lagt til grunn for emisjonen. Børsnotering har likevel hele tiden vært et mål på lengre sikt, men da må markedsforholdene ligge til rette for å kunne oppnå riktig prising. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Emisjonen har eksponert administrasjonen for nye interessentgrupper, og virker således skjerpende på områder man uansett ville ha jobbet med. Når vi har fått inn en ekstern eiergruppering blir avkastningen i enda større grad satt på sakskartet, og det samme gjelder fokus på kvalitet i alt av leveranser. Det har oppstått nye behov for rapportering og oppfølging, men det vil vi nok først for alvor merke når/hvis bevisene blir børsnoterte. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Banken ønsket seg regionale investorer fremfor storkapital fra Osloregionen, og solgte seg hele tiden FINANSNYTT ØKONOMI inn det regionale målet også ovenfor garantikonsortiet. Nå som mange av investorene er kunder i andre banker, presses vi i større grad til å jobbe utenfor vår eksisterende kundebase. Banken har organisert denne type investorpleie gjennom periodiske oppdateringer og møtepunkt for egenkapitalbeviseierene. Det er også gjort faktiske nyansettelser for å styrke kompetanse og kapasitet inn mot de nye interessentgruppene. Hvordan er likviditeten / omsetningen i bankens bevis, og hva har dere gjort for å bidra til å skape et mest mulig likvid marked? Emisjonen skjedde kort tid før årsskiftet 2013/2014, og vi forventer ingen særlig salgsaktiviteter før etter neste forstanderskapsmøte, siden investorer gjerne vil eie papiret på utbyttevedtakstidspunktet. Foreløpig har det vært lite resalg, utover for eksempel dødsbo som har hatt behov for å realisere verdier, bevis og lignende. Omsetning har, så vidt banken kjenner til, skjedd til tegningskursen. Det skjer neppe noen større endring i likviditet før bevisene børsnoteres, men det kreves at banken internt rigges for dette på forhånd. Banken har ovenfor sine nye eiere kommunisert at vi etter hvert ønsker å kunne opererer som en hub mellom investor og marked, for på den måten å styrke likviditeten og attraktiviteten til bevisene. Har dere noen gode råd til banker som tenker på å gjennomføre en slik emisjon? Det beste rådet er vel å sette av godt nok med tid og benytte gode rådgivere. Selv for en bank som i det daglige er svært markedsrettet og vant med kundekontakt, krever en emisjonsprosess mye interne ressurser og hardt arbeid. Vi mener fremdeles at det var et riktig og viktig grep å utstede egenkapitalbevis, og administrasjonen mener at dette på flere områder vil bidra til både økonomisk vekst og ikke minst profesjonalisering internt. 19 20 FINANSNYTT Erfaringer fra utstedere: Nesset sparebank banksjef Jan-Børge Silseth Hvorfor har banken valgt å utstede egenkapitalbevis? mange eiere, ville det blitt en større kostnad for oss. For vår del var det en bergingsaksjon i 2003, etter at vi hadde hatt store tap på kreditt. Vi foretok en ny fortrinnsrettet emisjon i 2013 og den ble overtegnet i løpet av noen dager, noe som viser at papiret et veldig interessant for våre eiere. Hva er de viktigste interne konsekvensene av å bli egenkapitalbevisbank? Hva er erfaringene så langt? Hva har vært bra og hva har eventuelt vært mindre bra? Vi har fått flere kunder og forretninger, vi har fått økt lokalt engasjement rundt banken, vi har gitt god avkastning tilbake til eierne, og vi har mange kunder blant dem som eier egenkapitalbevis. Jeg har for så vidt ingen negative erfaringer å komme med, annet enn at det er en «dyr» form for finansiering. Hvorfor har dere valgt / ikke valgt å børsnotere bevisene? Finanstilsynet anbefalte oss sterkt å ikke børsnotere bevisene. De mener at det for oss ville blitt enda mer rapportering, og siden vi ikke har veldig Både ansatte og tillitsvalgte er nå mer bevisste på at vi har aktive eiere som setter krav til hvordan vi driver banken. I tillegg er flere av de ansatte nå med som eiere, og det ser jeg bare som positivt. De er interessert i hvordan det går og følger hele tiden med på utviklingen. Hva er de viktigste effektene av utstedelsen i forholdet til kundene og eventuelt andre eksterne interessenter? Vi har opplevd et stort lokalt engasjement rundt banken etter utstedelsen av egenkapitalbevis, kundene er opptatt av hvordan det går med lokalbanken. Samtidig har vi opplevd å få mange nye gode forretninger med eierne, og også med relasjonspersoner hos de nye eierne. Bare positive erfaringer å melde. FINANSNYTT Hvordan er likviditeten / omsetningen i bankens bevis, og hva har dere gjort for å bidra til å skape et mest mulig likvid marked? Likviditeten er etter vår mening meget god. Til nå har det skjedd kjøp og salg hver måned. Kvartalsvis sender vi ut melding til eierne at vi er behjelpelig med kjøp og slag, en slags «mellommann» mellom kjøper og selger. Samtidig bruker vi alle bankens markedskanaler for å annonsere kjøp og salg. Har dere noen gode råd til banker som tenker på å gjennomføre en slik emisjon? Gjør det! Det skaper stort lokalt engasjement og stor lojalitet rundt banken i små lokalsamfunn. 21 22 FINANSNYTT Roar Snippen, CFO i SpareBank1 Telemark peker på tre drivere til strukturelle skift i banknæringen: Teknologiske endringer, regulatoriske endringer og en utfordrende økonomisk situasjon. – I Norge har vi hatt gode tider, og det blir det ikke mye strukturendringer av. FINANSNYTT Norske banker mot fusjonsog oppkjøpsstrømmen Internasjonalt gjør den regulatoriske utviklingen og krav til mer avkastning på egenkapitalen at bankene igjen har begynt å kjøpe hverandre – men i Norge står sparebankene ennå sterkt alene. Vi har snakket med en bankdirektør som selv har vært gjennom en fusjon om hvordan dette kan utvikle seg i Norge fremover. Internasjonale banker har i flere år reorganisert seg, kuttet kostnader og solgt unna virksomhet for å fokusere sine organisasjoner, men nå har mange av verdens sterkeste banker begynt jobben med å forbedre den historisk lave avkastningen de leverer på egenkapitalen. Uttalelser fra lederne i noen av Europas førende banker indikerer at flere står klar til å gjøre dramatiske grep for å øke avkastningen – samtidig som de skal innfri alle nye regulatoriske krav som siger inn over bransjen. KPMG-partner Svein Arthur Lyngroth jobber med den norske bank- og finanssektoren, og er en av dem som lenge vært tydelig på at de som tror på en større økning i fusjonstakten blant norsk banker ikke bør holde pusten mens de venter. Han satte seg nylig ned sammen med Roar Snippen, CFO i SpareBank1 Telemark. Snippen ledet tidligere Holla og Lunde Sparebank, som i 2011/2012 slo seg sammen med SpareBank 1 Telemark – en av bare en håndfull norske bankfusjoner inneværende tiår. – Den regulatoriske flodbølgen er på ingen måte mindre i Norge, men her er bankenes interesse for å fusjonere med hverandre likevel langt mindre. Hva er ditt syn på bakgrunnen for dette? – Historisk har det vært tre drivere til strukturelle skift i banknæringen: Teknologiske endringer, regulatoriske endringer og en utfordrende økonomisk situasjon. I Norge har vi hatt gode tider, hvor så å si alle bankene har levert gode resultater. Press på marginer har blitt møtt med god vekst og lave tap. Egenkapitalavkastningen og utbyttenivået har derfor vært relativt høy, sammenlignet med risikofrie renter. Og gode resultater blir det ikke mye strukturendringer av. – Men samtidig foregår det store teknologiske og regulatoriske endringer, som igjen er ressurs- og kostnadskrevende. Normalt ville disse utfordringene kunne skapt strukturendringer selv i gode tider, men her tror jeg at sparebankalliansene har spilt en vesentlig rolle. I alliansene kan de mindre bankene dra i flokk og sammen klare mange av de løftene de kanskje ikke kunne tatt på egen hånd, så alliansene har bidratt til å opprettholde mange norske lokalbanker. – På den annen side vil lovendringen i Sparebankloven som kom i 2009 kunne påvirke strukturendringene i positiv retning. Adgangen til å etablere sparebankstiftelser fjernet det såkalte «bygderanet» hvor sparebankens fond forvant ut av bygda ved sammenslåing. For Holla og Lunde Sparebanks sin del var denne regelendringen helt avgjørende før vi vurderte struktur på tvers av kommunegrensene. Regelendringene gjorde at den nye banken kunne etablere to store og viktige sparebankstiftelser i lokalsamfunnene hvor kapitalen var bygd opp over 150 år. Dette er nærmest som et «kinder-egg»; kapitalen blir igjen i lokalsamfunnet, den nye lokalbanken får økt konkurransekraft og som igjen gjør at vi styrker gaveinstituttet. De to stiftelsene som er eiere i SpareBank 1 Telemark evner nå å gi vesentlig mer i gaver til allmennyttige formål enn før sammenslåingen. Dette tror jeg er svært viktig for å styrke lokalsamfunnene. Man skal ikke lenger enn over grensen til Sverige før dette ser helt annerledes ut. – Hvordan tror du regulatoriske forhold påvirker lønnsomhetsbildet, i forhold til hvordan andre faktorer spiller inn? – Sparebankene er på mange måter et slags unntakstilfelle for økonomisk teori. Teori om corporate governance tilsier at sparebanker ikke burde tjene 23 24 FINANSNYTT like mye penger som eierstyrte forretningsbanker, og likevel tjener de minst like mye, år etter år. Professor Øyvind Bøhren sammenlignet for en tid tilbake sparebankene med Jesus: «De går på vannet». Jeg tror at ledelsen i sparebankene ikke har de samme incentivene til å ta risiko som forretningsbankene, de kjenner risikoen bedre og at de er langt mer fortrolige med en jevnere avkastning over tid. I tillegg har de et engasjement fra kundene, lokalsamfunnet, ansatte og gjerne fra alliansene også. Mye tid benyttes til benchmarking og med et fornuftig balansert konkurranseinstinkt drar alle disse kreftene over tid i retning av økt profesjonalisering. – Niall Fergusons bok "Finansplaneten" snakker om hvordan den lokale banksjefens adferd ble påvirket av at han måtte treffe sine kunder i kirken hver søndag. Ikke ville han ta for stor risiko, og ikke ville han være for knipen – alt for å unngå å bli uglesett på kirkebakken. Mange steder har man fortsatt et anstrøk av dette, men en slik sosial kontroll er vel nødvendigvis litt på hell nå som forholdene blir større og mer skjer automatisk. – Ja, og i tillegg til at IKT driver deler av den utviklingen, er det en kostnad som jeg tror mange ikke har øverst på radaren. Vi er ofte litt nærsynte, og undersøkelser under finanskrisen viste at mange var bekymret for funding. Deretter var det kompetanse og så som regulatoriske endringer i kjølvannet av CRD IV men jeg er ganske sikker på at kostnader knyttet til å investere i teknologiske endringer flyttes oppover på agendaen i styrerommene. Denne kostnaden øker i en periode hvor marginene faller, samtidig som både strategisk usikkerhet til type teknologi og investeringsbehov øker. Over tid kan dette bli en utfordring, og i Europa er dette problemet pekt på av flere konsulentselskaper. En svakt kapitalisert banknæring har ikke finansielle muskler til å foreta de egentlig nødvendige investeringene i mobile betalingsløsninger, og andre mer kapitalsterke og dynamiske miljøer kan ta over. Jan P Syse hadde et ordtak hvor han sa «De tar våre klær mens vi bader». Vi må kanskje passe oss slik at dette ikke blir en virkelighet. Betalingsformidling illustrerer dette godt. Det er en tjeneste som BBS/ Nets hittil har løst veldig godt, men nå kommer nye aktører inn og bringer det litt i fluks. Bankene må ikke bare ha vilje til å investere i IKT, men også evne til å gjøre de riktige investeringene, det representerer en virkelig utfordring. – De mest synlige teknologiske fremskrittene er de som møter oss hos kunder, enten det er mobilbank, nye apper eller andre tjenester. Får bankene det til å fungere kostnadseffektivt "på innsiden", eller skjer mye manuelt ennå? – Vi er i hvert fall veldig bevisst på dette hos oss, vi måler hvor flinke avdelingene er til å få kundene til å bruke selvbetjeninger og digitale verktøy. Den digitale andelen som benytter selvbetjente løsninger er høy og stigende. Vi tror at å lykkes her er avgjørende for å møte marginpress og krav fra kundene om tidseffektive bankløsninger. Samtidig er det en utfordring for bankene å omstille organisasjonen parallelt med markedsendringene. Dette går fort. Vi legger imidlertid stor vekt på å implementere våre strategiske valg på en god måte. Ser vi bak oss har banknæringen hatt god tid til å foreta endringer. I mange år har jo lønnsomhet i bank vært løst gjennom en kredittvekst på 6-8 prosent og en kostnadsvekst på 3 til 4 prosent, så det har vært nok til alle. Det er ikke sikkert fremtidsbildet er tilsvarende lyst. En KPMG-rapport fra tidlig i 2015 pekte på at bildet globalt sett har vært et helt annet, og noen av de internasjonale aktørene har da også tilbragt de siste årene med å foreta strategiske salg og/eller nedsalg, samt å kutte eller outsource deler av sin virksomhet. KPMG venter at dette vil fortsette, men tror aktørene samtidig utvide sin regionale tilstedeværelse mens de styrker kjernevirksomheten gjennom oppkjøp. Fusjons- og oppkjøpsaktiviteten i næringen økte med 11,8 prosent i antall og 12,3 prosent i verdi gjennom 2014, noe som er en klar indikator på at mange banker allerede har begynt med dette. Mens Storbritannia og Frankrike er to av landene hvor aktiviteten har vært høyere (selv om noen mener dette skyldes at aktørene "selger mens ting går godt" heller enn at kjøperne sikrer seg virkelige verdier), betraktes Italia og Tyskland som de to minst konsoliderte markedene i Europa, og her venter KPMG ytterligere fusjoner og oppkjøp i tiden som kommer – bare ikke i Norge. Her har selv de fleste mindre banker enn så lenge levert god avkastning på egenkapitalen, og gjennom samarbeid evnet å følge godt med i den teknologiske utviklingen. – Tror du at teknologi vil være med å differensiere bankene, eller blir det bare noe generisk man har "i bunnen"? – Studieturer til ulike land i Europa bekrefter at Norge ligger langt fremme på betalingsløsninger. Likevel kan det virke som betalingsformidling har vært et underfokusert område i forhold til hva vi har sett for eksempel innen kreditt. Bank handler i bunn og grunn om å koble sammen to entiteter for utveksling av penger, og som sammen skaper verdier. Over tid tror jeg det er veldig viktig at bankene er tilstrekkelig innovative, ikke minst på betalingsformidling, ellers kan de ende opp med å bli bare en distributør av enkle kredittprodukter. – Og her er du inne på noe veldig interessant; bankenes fremtidige identitet. Hvordan mener du lokal- og regionalbankene bør gå frem for å finne sin rolle i en verden som blir stadig mer digital? – For vår egen del har SpareBank1 Telemark tatt den viktige jobben det er å skape en regionalbank i Telemark, og da må vi oppfylle de krav som følger med en slik rolle – å være profesjonelt tilstede i gode og dårlige tider. Men det er et betimelig spørsmål hvordan den rollen vil utvikle seg. Vår vare er i utgangspunktet ganske homogen, men selv om både Forbrukerrådet, politikere, media og flere til oppfordrer publikum til å være mer illojale, viser nasjonale undersøkelser at om lag bare 10 prosent av kundene er villig til å bytte bank. Men dette vil endre seg. I en sånn situasjon kan det være FINANSNYTT – BBS/Nets hittil har løst betalingsformidling veldig godt, men nå kommer nye aktører inn. Bankene må ikke bare ha vilje til å investere i IKT, men også evne til å gjøre de riktige investeringene, sier Roar Snippen. utfordrende å modernisere seg sånn at man ikke blir en anakronisme som plutselig får markedet rett i ansiktet. – Når det er sagt, har allianser vist seg å være et strategisk undervurdert verktøy, og det fungerer faktisk spesielt godt her til lands. Det finnes få eksempler på store, vellykkede allianser utenfor Norges grenser, noe som nok har bidratt til at de akademisk representerer litt upløyd mark innen strategifaget – helt bokstavelig talt er Allianser som begrep og fenomen bare et bitte lite kapittel i læreboken. – Det er likevel et faktum at næringslivet nå ser ut til å konsoliderer seg raskere enn bankene. Det gjør at finansieringsbehovet hos bedriftene vokser og de små bankene føler nok et visst press for å henge med. Når små sparebanker på denne måten får flere store engasjementer, økes konsentrasjonsrisikoen. Alliansene kan kompensere litt for dette, for eksempel gjennom å syndikere, men man må være problemstillingen bevisst. – Så vi kan oppsummere med at alliansene har vært en nøkkel for bankstrukturen i Norge i måten de har bidratt til gode løsninger på tekniske og regulatoriske endringer. Men: Hvis økonomien nå fremover blir så vanskelig som mange frykter, kommer også den tredje driveren du snakket om til å peke i retning av økt konsolidering – hva tror du da kan skje? – Det blir nok litt vanskeligere, for dette er et problem hvor alliansene ikke kan løse utfordringene for alle. Blant sparebankene er det kan det være variasjoner i finansielle styrkeforhold og økonomisk lønnsomhet, og det gjør nok at de har litt ulike utgangspunkt. Noen steder er det nok dessuten litt underskudd på ledere som har vært ute en vinternatt før. Etter over 20 år med nærmest sammenhengende økonomisk oppgang, er det mange i Bank-Norge som aldri har opplevd virkelige nedgangstider. Det kan godt påvirke hva de er i stand til å forberede seg på når de tenker "worst case scenario" fremover. Men selv om det sies at det er vanskelig å spå, især om fremtiden, kan det være greit å huske en samtale fra Ibsens "Hedda Gabler", der Tesman sier "Om fremtiden!? Men Herregud, den vet vi jo slett ingen ting om!". Da svarer Løvborg "Nei, men det er ett og annet å si om den allikevel". Og det har han jo rett i… FAKTA Hvis du vil se hva KPMG internasjonalt spådde om fusjons- og oppkjøpsaktiviteten i den globale bankbransjen for 2015, finner du "A Look Ahead: Top 10 trends for M&A in financial services" på våre websider. 25 26 FINANSNYTT Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov Vi har tidligere omtalt metodedokumenter fra både den svenske Finansinspektionen og PRA i Storbritannia med hensyn til hvordan tilsynsmyndighetene tilnærmer seg vurderingene av bankenes kapitalbehov og vurderingene av bankenes egne beregninger (ICAAP). Den 14. august 2015 kom også det norske Finanstilsynet med et tilsvarende dokument, i form av rundskriv 9/2015 " Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov". De grunnleggende prinsippene for og forventningene til ICAAP-prosessene i Norge ble første gang beskrevet i Finanstilsynets rundskriv nr 21/2006, 26/2007 og 28/2007. Disse prinsippene videreføres i all hovedsak gjennom rundskriv 9/2015. Imidlertid representerer innføringen av de regulatoriske bufferkravene en nyhet i forhold til forutsetningene for ICAAP-vurderingene tidligere. Det er også "tilkommet" nye risikoklasser siden den gangen, samt at kravet om en "tilsvarende" likviditetsvurdering (ILAAP) er tilkommet. Finanstilsynet legger i den forbindelse til grunn at ILAAP kan gjennomføres som en del av ICAAP og omtales i ICAAP-dokumentet. ILAAP ILAAP (intern vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko) bør omfatte en beskrivelse av likviditetsbehovet på kort og lang sikt, samt den daglige likviditetsbalanseringen og stresstest-resultater. Videre bør ILAAP-delen av ICAAPdokumentet omfatte redegjørelser for: • Likviditetsbufferen • Ulike indikatorer som LCR og NSFR • Finansieringsrisiko (forfallprofil, fundingkilder og konsentrasjoner av disse, markedstilgang og fremtidig finansieringsbehov/finansieringsplaner) • Styring og kontroll på likviditetsområdet, inkl prognoser, stresstester og beredskapsplaner • Risiko forbundet med overføring eller pantsettelse av aktiva ICAAP • Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser Finanstilsynet presiserer at kapitalvurderingene skal vise minimumskravet i pilar 1 (kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko), samt kapitalbehovet for risikoer som ikke dekkes i pilar 1 (pilar 2-risikoer). Videre er det tre andre sentrale prinsipper som fremgår av rundskrivet: • Risiko for overdreven gjeldsoppbygging • Kapital som er benyttet til å dekke minimumskrav og det samlede bufferkravet i pilar 1, kan ikke benyttes til å dekke pilar 2-risikoer • Konsekvenser av fremtidige endringer i minimumskravet under pilar 1 • Kapitalbehov under pilar 2 kommer i tillegg til kapitalkravet etter pilar 1 pr risiko • Kapitalbehov under pilar 2 forutsettes dekket med ren kjernekapital De risikoklasser som forutsettes vurdert er følgende: • Kredittrisiko • Markedsrisiko • Operasjonell risiko • Konsentrasjonsrisiko • Likviditets- og finansieringsrisiko • Systemrisiko • Modellrisiko (for de som beregner kapitalkrav på basis av modeller) • Øvrige risikoer (for eksempel eier risiko, strategisk risiko, forretningsmessig risiko) • Forsikringsrisiko (for foretak med underliggende selskaper som driver forsikringsvirksomhet) • Videre er det slik at det samlede kapitalbehov vil bestå av: • Kapitalbehov for iboende risikoer basert på et risikonivå under en 12-måneders tidshorisont, pluss • Eventuelt kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv som følge av at kapitalbevaringsbufferen i pilar 1 ikke er tilstrekkelig for å dekke utviklingen under et stress med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Finanstilsynet illustrerer på basis av dette det samlede kapitalbehovet slik: FINANSNYTT I bank A er da bevaringsbufferen ikke tilstrekkelig til å dekke konsekvensene av det alvorlige tilbakeslaget, mens den i bank B er beregnet å være tilstrekkelig. Rundskrivet redegjør også nærmere for vurderingsmetodikk for de ulike risikoklassene. For kredittrisiko er det for eksempel slik at forhold som vil bli tillagt vekt ved vurdering av kapitalbehov utover pilar 1 omfatter konsentrasjonsrisiko (enkeltkunder, bransjer og geografier utenfor kjernemarkedet), særlig høy vekst og avvikende porteføljekvalitet i bedriftsmarkedet. Markedsrisiko vil omfatte aksje-, rente-, kredittspread- og valutarisiko. Det legges vekt på eksponering, risikospredning og markedslikviditet. For øvrig kan noen andre sentrale poenger trekkes frem: Planleggingsbuffer (CET 1) Bevaringsbuffer (CET 1) Bevaringsbuffer (CET 1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak (CET 1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak (CET 1) Motsyklisk buffer (CET 1) Motsyklisk buffer (CET 1) Pilar 2 (CET 1) Pilar 2 (CET 1) Pilar 1 (CET 1, AT1 og T2) Pilar 1 (CET 1, AT1 og T2) Foretak A (SIFI) Foretak B (SIFI) Det er også utarbeidet et nytt obligatorisk skjema for fremstilling av bankenes kapitalbehov under både pilar 1 og pilar 2. Dette skal benyttes av alle relevante foretak. For frittstående verdipapirforetak er det dog utarbeidet, som tidligere år, et annet rapporteringsskjema for den samlede ICAAP-vurderingen. Det er dog ikke obligatorisk for verdipapirforetakene å anvende dette skjemaet, men Finanstilsynet oppfordrer til bruk av det. • Det forutsettes anvendt omvendte stresstester • I konsern må kapitalbehovet pr selskap i konsernet fremgå • ICAAP skal vurderes av en instans som er uavhengig av administrasjonen (internrevisor) • Det er ingen spesifikk prosess for ICAAP-vurderingene som er den "korrekte". Størrelse, kompleksitet og utvikling over tid vil kunne lede til ulike metoder og ulik praksis. 27 28 FINANSNYTT RENTERISIKO I BANKPORTEFØLJEN Kapitaldekningsregelverket stiller pr i dag ikke krav til regulatorisk minimumskapital (pilar 1-krav) for renterisiko i bankporteføljen, i motsetning til hva som er tilfellet for renterisiko i handelsporteføljen. Regelverket er dog tydelig på at kapitalbehov for renterisiko i bankporteføljen må vurderes som en del av pilar 2-prosessen (ICAAP). Det er nå kommet to regulatoriske dokumenter som dels presiserer forventningene til styring og kontroll med renterisikoen i bankporteføljen og dels foreslår retning for fremtidig kapitalkravsregime på området. EBA: Retningslinjer for styring og kontroll med renterisiko i bankporteføljen I slutten av mai la EBA frem sin endelige rapport med retningslinjer for bankenes styring og kontroll med renterisiko i bankporteføljen. Retningslinjene peker på flere krav eller forventninger til bankene: • bankene må vurdere og dokumentere at de har tilstrekkelig soliditet til å bære renterisikoen i bankporteføljen • bankene må måle renterisikoen i bankporteføljen både i form av risiko for endringer i økonomisk verdi (endring i markedsverdi på eiendeler og gjeld) og i form av potensielle effekter på netto renteinntekter • bankene bør regelmessig måle økonomisk verdi og effekt på netto renteinntekt under ulike scenarioer: parallelle skift i rentekurven, endringer i rentekurvens form og endringer i forholdet mellom ulike markeder policyer for å håndtere renterisiko i bankporteføljen • bankene bør rapportere effektene av et standard renterisiko-sjokk på 2%-poeng til tilsynsmyndighetene I tillegg inneholder retningslinjene en rekke føringer for stresstestingen på området, samt for måling, datakvalitet og rapportering. Blant annet bør stresstestingen hensynta risikoen for adferdsendringer hos kundene når markedsrenter endrer seg. Følgende ulike forutsetninger bør vurderes når man velger scenarioer: • parallelle skift opp eller ned i rentekurvene • endringer i rentekurvenes form • basisrisiko, dvs ulike endringer i renter som har ulikt referansegrunnlag • bankene må etableres robuste styringssystemer for renterisiko i bankporteføljen • endringer i adferdsforventninger relatert til ulike eiendeler eller forpliktelser, for eksempel relatert til produkter der motparten har opsjoner eller produkter uten fast reprisingsdato • bankene bør ha robuste, godt gjennomtenkte og dokumenterte • ulike renteendringer for ulike valutaslag BIS med diskusjonsnotat om kapitalkrav for renterisiko i bankporteføljen Etter gjeldende kapitaldekningsregelverk er det som nevnt innledningsvis krav til regulatorisk kapital for renterisiko i den såkalte handelsporteføljen. For renterisiko i bankporteføljen stilles det derimot ikke krav om regulatorisk kapital. Imidlertid er det sterkt vektlagt at man i ICAAP-prosessen må vurdere det reelle kapitalbehovet også for renterisiko i bankporteføljen. BIS har i et diskusjonsnotat av juni 2015 vurdert den kapitalmessige behandlingen av renterisikoen i bankporteføljen. Diskusjonsnotatet trekker opp følgende alternativer: • alternativ 1: et standardisert pilar 1-krav til minimumskapital • alternativ 2: utvidet og mer omfattende pilar 2-tilnærming, inkludert økte pilar 3-krav (dvs krav til rapportering og offentliggjøring) Under alternativ 1 lanseres flere alternative metoder for å beregne et slikt standardisert kapitalkrav, og der effekter av endringer i markedsrentene på både økonomisk verdi og netto renteinntekt inngår. FINANSNYTT Utgangspunktet er at følgende fire underklasser av renterisiko i bankporteføljen må fanges opp: 1. Gap-risiko: dvs forskjeller i reprisingstidspunkter mellom eiendeler og gjeld 2. Ikke-parallell gap-risiko: det vil i praksis si effektene av en endring i formen på rentekurven 3. Opsjonalitetsrisiko: risikoen som oppstår på basis automatiske eller adferdsmessige forutsetninger tilknyttet ulike instrumenter og posisjoner 4. Basisrisiko: dvs at ulike renter endrer seg forskjellig som følge av ulikt referansegrunnlag (for eksempel Nibor og stat) Forslag til et eventuelt pilar 1-krav bygger på en prosess i seks trinn: 1.De enkelte posisjoner allokeres til en av tre kategorier – avhengig av hvordan endringer i markedsrenter slår gjennom på posisjonene og hvor lett det er å beregne / estimere effektene: a. Gruppe en består i praksis av instrumenter med fastsatte reprisingsdatoer, evt med fast rente i hele løpetiden De seks ulike scenarioene som skal anvendes i fase 3 er: b. Gruppe to består av instrumenter/ posisjoner der det foreligger adferdsmessige opsjoner eller de ikke har et fastsatt reprisingstidspunkt • parallelt rentesjokk opp c. Instrumenter med automatiske opsjoner plasseres i gruppe tre • korte renter opp 2. I neste fase henføres kontantstrømmene for de ulike posisjonene i gruppe a og b ovenfor – basert på ulike metoder for hver av de ovennevnte tre gruppene – til ulike reprisingsperioder 3. Den tredje fasen består i å beregne endring i posisjonenes økonomiske verdi under seks ulike scenarioer, per valuta, og for to alternative scenarioer for effekt på netto renteinntekt. 4. I det fjerde steget beregnes også effekter for gruppe c ovenfor, samt basisrisikoen relatert til gruppe a og b 5. I det femte steget summeres det på tvers av valutaer, dog hensyntatt en viss diversifiseringseffekt 6. Det sjette og siste steget er beregningen av selve kapitalkravet • parallelt rentesjokk ned • brattere rentekurve • flatere rentekurve • korte renter ned Rentesjokkene som skal anvendes i fase 3 i forhold til netto renteinntekt er henholdsvis et sjokk av risikofri rente og et sjokk av basisrisikoen. For beregningen av selve kapitalkravet (fase 6) er det i diskusjonsnotatet lansert følgende alternative løsninger: 1. utelukkende basert på endring i økonomisk verdi 2. høyeste av endring i økonomisk verdi og effekt på netto renteinntekt 3. høyeste av endring i økonomisk verdi og effekt på netto renteinntekt med motregning av økonomisk verdi-reduksjoner 4. høyeste av endring i økonomisk verdi og effekt på netto renteinntekt med et risikobasert treshold 29 30 FINANSNYTT Styring og kontroll med "strategisk" renterisiko. Essensen i den utviklingen man her ser fra regulators side er et økt fokus på betydningen av renterisikoen relatert til den delen av bankenes porteføljer som ligger utenfor handelsporteføljen. Dette er ikke viktig bare for regulator og i soliditetssammenheng. Denne type renterisiko er i stor grad en "strategisk" renterisiko ettersom den i betydelig grad er relatert til rentefølsomheten i bankens kjernevirksomhet og den nødvendige finansieringen av denne. Også for bankenes egen virksomhets- og lønnsomhetsstyring er det sentralt med god kontroll med og forståelse for hvordan disse mekanismene fungere og hvordan styringen av eksponeringen og effektene kan optimaliseres. Det er på mange måter også et spørsmål om hvilke styringsparametre banken har fokus på eller ønsker å fokusere på. Den optimale strategien for tilpasningen av renterisiko i bankporteføljen gir ikke nødvendigvis samme svar om man har fokus på endring i økonomisk verdi som hvis man har fokus på utvikling i netto renter eller nettoresultat på kort eller lang sikt. Dette har vi forsøkt å illustrere i de to enkle eksemplene som følger denne artikkelen. EKSEMPEL: Vi starter med å ta for oss denne sterkt forenklede bankbalansen: Post Kasse Norges Bank Utlån Obligasjoner Andre aktiva Sum Obligasjonslån Innskudd Annen gjeld Egenkapital Sum Beløp Drasjon Rente Rentenetto 100 0 0,00 % 100 0,00274 1,00 % 1,00 5000 0,153846 3,00 % 150,00 1000 0,125 1,50 % 15,00 800 0 0,00 % 7000 2000 0,125 1,75 % -35,00 3000 0,153846 1,00 % -30,00 1000 0 0,00 % 1000 0 0,00 % 7000 101,00 Oppsummeringsmessig kan man reflektere som følger på basis av case-eksemplet: • Flere forhold er viktig for valget av renterisiko-strategi: oBalansestrukturen Caset bygger på blant annet følgende forutsetninger: oRegnskapsprinsipper • alle utlån og innskudd er basert på flytende renter (p.t.-renter) o Målsetting kontra risikobærende evne o Risikotoleransen / preferansene • For å minimere risikoen mot økonomisk kapital er matching av aktiva- og passivarisiko det optimale, primært gjennom flytende rente på alle posisjoner (da utlån og innskudd primært har flytende renter). • Regnskapsprinsipper og fokus på perioderesultater kan tilsi at andre styringsmetoder velges: for eksempel fast på aktiva og flytende passiva: o Kursgevinster, rentebidrag fra fastrenteplasseringer og redusert fundingkostnad «kompenserer» for tapt avkastning på utlån ved rentenedgang o Ved renteoppgang vil økt rentenivå bidra til å «dekke inn» deler av kursgevinstene på fastrente-plasseringene i obligasjonsmarkedet • obligasjonsinvesteringer balanseføres til markedsverdi • markedsrentene endres med 1%-poeng Ved en renteoppgang på 1%-poeng vil da effektene på rentenetto, nettoresultat og samlet økonomisk verdi bli slik: Rentenetto 1,00 42,31 8,75 Kursgevinster -1,25 -17,50 -25,38 9,17 -1,25 Sm endring 1,00 42,31 7,50 - -17,50 -25,38 7,92 Endret øk verdi 0,00 -7,69 -1,25 2,50 4,62 -1,83 FINANSNYTT Med ulike tilpasningsstrategier for hhv obligasjons plasseringer og obligasjonsfundingen (og der fast rente innebærer en durasjon på 3 år), gir de ulike scenarioene følgende effekter ved en oppgang eller nedgang på hhv 1%-poeng: RENTER OPP Det gir grunnlag for noen andre beregnjngsmessige effekter, og dermed andre strategiske refleksjoner: RENTER NED "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende 7,92 Fast 25,42 Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende -1,83 Fast 55,67 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende 9,17 Fast 26,67 Fast -29,58 -12,08 Fast -30,58 26,92 Fast 0,42 17,92 "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende -7,92 Fast -25,42 Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende 1,83 Fast -55,67 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende -9,17 Fast -26,67 RENTER OPP Fast 29,58 12,08 Fast 30,58 -26,92 Fast -0,42 -17,92 "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende 8,57 Fast 15,22 Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende -1,56 Fast 20,29 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende 9,44 Fast 16,09 RENTER NED Fast -17,68 -11,03 Fast -21,68 0,17 Fast 3,32 9,97 "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende -8,57 Fast -15,22 Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende 1,56 Fast -20,29 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende -9,44 Fast -16,09 Fast 17,68 11,03 Fast 21,68 -0,17 Fast -3,32 -9,97 Om vi legger til grunn en situasjon der rentenivået allerede er så lavt at rentenedgangen i markedet ikke fullt ut kan hentes inn gjennom en tilsvarende reduksjon i innskuddsrentene, så får man andre interessante bilder av effektene: Dersom vi endrer bankens balanse noe, slik at den blir mindre avhengig av både plasseringer og funding i obligasjonsmarkedet, så kan vi for eksempel anvende denne balansen som utgangspunkt: Post Kasse Norges Bank Utlån Obligasjoner Andre aktiva Sum Obligasjonslån Innskudd Annen gjeld Egenkapital Sum Beløp Drasjon Rente Rentenetto 100 0 0,00 % 100 0,00274 1,00 % 1,00 5300 0,153846 3,00 % 150,00 700 0,125 1,50 % 10,50 800 0 0,00 % 7000 760 0,125 1,75 % -13,30 4240 0,153846 1,00 % -42,40 1000 0 0,00 % 1000 0 0,00 % 7000 114,80 RENTER OPP "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende 8,57 Fast 15, Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende -1,56 Fast 20,29 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende 9,44 Fast 16,09 RENTER NED Fast -1,68 -11,03 Fast -21,68 0,17 Fast 3,32 9,97 "Årsresultat": Aktiva Flytende Passiva Flytende -8,57 Fast -15,22 Økonomisk Kapital: Aktiva Flytende Passiva Flytende 1,56 Fast -20,29 Rententto: Aktiva Flytende Passiva Flytende -25,63 Fast -34,03 Fast 17,68 11,03 Fast 21,68 -0,17 Fast -21,25 -27,90 31 32 FINANSNYTT FINANSNYTT Nasjonal regelverksutvikling Siden forrige utgave av Finansnytt har norske myndigheter publisert en rekke sentrale dokumenter av betydning for norske finansinstitusjoners regulatoriske rammevilkår. Dette omfatter alt fra forskriftsvedtak, via høringsnotater til nye lover og forskrifter, til ulike rundskriv. Vi har fortløpende forsøkt å informere om disse endringer gjennom våre nyhetsbrev Innblikk. Nedenfor gis en samlet oversikt over de viktigste nasjonale forholdene. REGELVERKSVEDTAK Økt motsyklisk kapitalbuffer vedtatt Finansdepartementet har vedtatt at den motsykliske kapitalbufferen øker fra 1,0% (med virkning fra 30.06.2015) til 1,5% med virkning fra 30.06.2016. Forskrift om boliglånspraksis I forrige utgave av Finansnytt redegjorde vi for Finanstilsynets forslag til forskriftsfesting av retningslinjene for boliglånspraksis. Finansdepartementet har nå fastsatt endelig forskrift. Sammenlignet med forskriftsforslaget så er den endelige versjonen like streng hva gjelder kravene til saksbehandling, belåningsgrader, betjeningsevne og avdrag. Hovedtrekkene i forskriften er som følger: §1: Forskriften skal gjelde for sparebanker, forretningsbanker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. §2: Forskriften stiller krav om at det gjennomføres en forsvarlig kredittvurdering på basis av utfyllende informasjon om kundens inntekt og samlede gjeld, samt verdi på boligpantet. Kredittvurderingen skal dokumenteres. §3: Kundens evne til å betjene lånet skal beregnes. Det skal legges til grunn at kunden skal tåle en 5%-poengs renteoppgang. For fastrentelån skal en tilsvarende renteøkning ved utløpet av rentebindingsperioden legges til grunn. §4: Maksimalt tillatt belåningsgrad er foreslått til 85% (70% for rammelån). §5: Tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom kan anvendes. §6: Krav om minst 2,5% årlig avdrag for lån med belåningsgrad over 70%. Sentrale innstramninger er: • Etter tidligere retningslinjer kunne det gis lån til kunder med beregnet negativt kontantoverskudd eller der belåningsgraden overstiger 85%, basert på særlige forsvarlighetsvurderinger. Forskriften gir ikke adgang til dette. Kravene til kontantoverskudd og belåningsgrad er absolutte. • Videre innføres det et helt nytt krav om minst 2,5% årlige avdrag for lån med over 70% belåningsgrad. • Adgangen til å hensynta personlige garantier (kausjoner), og ikke bare pant i annen fast eiendom, er tatt bort. Til forskjell fra forskriftsforslaget så inneholder den endelige forskriften også en §7 som åpner opp for en viss fleksibilitet og en §8 som avklarer forholdet til refinansiering av eksisterende lån. Bankene får nemlig en viss fleksibilitet. Inntil 10% av lånvolumene som innvilges pr kvartal kan bryte med kravene. Også slike lån må dog være innenfor rammer vedtatt av styret og ledelsen i banken, og andelen slike lån må rapporteres til styret og ledelsen. Forskriften presiserer videre at eksisterende lån som er i brudd med forskriften kan refinansieres, forutsatt at pant i samme eiendom videreføres og hverken lånebeløp eller avdragstid økes. Forskriften trer ikraft 01.07.2015. Långiverne må tilpasse sin praksis til forskriftskravene, samt fastsette retningslinjer for bruk av fleksibilitetsadgangen på 10% av det kvartalsvise lånevolumet. Rundskriv nr 8/2015 fra Finanstilsynet inneholder bestemmelser om beregningen av omfanget av tillatte avvik, samt kravene til styrerapportering om bruken av denne fleksibiliteten. Rapporteringen må spesifisere hvor stort volum, spesifisert på nedbetalingslån og rammekreditter, som bryter med hvert enkelt krav i forskriften, samt samlet lånvolum som er gitt ihht fleksibilitetsadgangen 33 34 FINANSNYTT i §7 og samlet lånevolum i kvartalet. Rapporteringen til styret skal finnes sted senest en måned etter kvartalsslutt. Ved beregningen av lånevolumer i tråd med §7 skal kun innvilgede lån der det foreligger bindende av avtale medtas, dvs aksepterte lånetilbud. Refinansieringer skal ikke medtas. Det samme gjelder for lån innvilget før 01.07.2015, men utbetalt etter denne datoen. pensjonskasser, brannkasser og captives fra meldeplikten. Meldeplikten gjelder videre ikke for utkontraktering av administrative og driftsrelaterte oppgaver, herunder støttefunksjoner, og heller ikke for IKT-virksomhet som ikke omfattes av IKT-forskriften. HØRINGSNOTATER Forskrift om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering Høringsnotat: Skattemessig behandling av sikkerhetsavsetningen I juni ble det fastsatt en forskrift som unntar visse virksomheter fra den meldeplikten til Finanstilsynet om utkontraktering som følger av hovedbestemmelsene på utkontrakteringsområdet. Blant annet unntas verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltere, AIF-forvaltere, kredittforetak som utsteder OMF, Finansdepartementet presenterte den 21. mai et høringsnotat om skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskaper, som konsekvens av nye avsetningsmodeller under Solvens 2. Denne saken har potensielt stor betydning i forhold til Solvens 2. Utkastet til lovforslag tilsier at det skal gis skattemessig fradrag for avsetninger til garantiordningen, naturskadefond og risikoutjevningsfond, samt forsikringstekniske avsetninger etter finansforetaksloven §14-7, jfr 14-8. Dette innebærer at sikkerhetsavsetningen må tas til inntekt med skattemessig virkning i 2016 dersom lovforslaget blir vedtatt. Siste nytt er at departementet har meddelt at saken må utredes mer og at det ikke blir endringer med skattemessig betydning for 2016. Forsikringsselskapene bør likevel vurdere mulige utfall av denne hørings- og lovgivningsprosessen i FLAOR (ORSA) for 2015 og med hensyn til kapitalplanleggingen frem mot Solvens 2 fra 1.1.2016. Forslag til nytt regelverk på IKT- og betalingstjenesteområdet I lys av teknologisk utvikling og utkontrakteringspraksis foreslår Finanstilsynet FINANSNYTT endring i IKT-forskriften, samt en ny forskrift om betalingstjenester. Den mest sentrale endringen som foreslås i IKT-forskriften gjelder innføring av et eksplisitt krav om at avtaler om utkontraktering på IKT-området og endringer i slike avtaler skal behandles av styret. Styret skal forelegges planer for utkontrakteringen, med tilhørende risikovurderinger og tiltak for å sikre leveransen. Forskriften på betalingstjenesteområdet gjelder for banker, kredittforetak, epengeforetak og betalingsforetak, samt filialer av slike foretak. Forskriftsforslaget legger opp til å kreve løpende risiko- og sårbarhetsanalyser av elektroniske betalingstjenester, samt tilsvarende analyser ved lansering av nye tjenester, vesentlige endringer eller hendelser. Forskriften omfatter videre krav til tiltak for å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Dette innbefatter krav om å følge anerkjente standarder, samt krav om kryptering, autentiseringsmekanismer, med videre. Foretakene må også måle og overvåke datatrafikken for å avdekke og forhindre uautorisert bruk. Høringsnotat: Forskriftsforslag LCR Den 1. juni la Finanstilsynet frem høringsnotat og forslag til norsk "LCR-forskrift". De rent tekniske beregningsbestemmelsene inneholder ingen vesentlige nyheter eller forskjeller fra "europeisk LCR". Likevel inneholder høringsnotatet og forskriftsforslaget flere viktige momenter: • For de systemviktige institusjonene og andre banker med minst 20 mrd NOK i forvaltningskapital foreslås det en førtidig innføring av kravet ved at disse må oppfylle 100% LCR allerede fra 01.01.2016. Øvrige banker foreslås å følge EU sin opptrappingsplan fra 60% LCR pr 01.10.2015 og til 100% LCR pr 01.01.2018. datterselskaper i konsern åpnes det opp for å søke om unntak fra LCR-kravet. • Det foreslås et "krav" om 100% LCR for USD og EUR fra 01.01.2016 dersom disse valutaene er signifikante for banken. Imidlertid forskriftsfestes ikke denne bestemmelsene, men skal i stedet følges opp pr bank via pilar 2-mekanismen. Finanstilsynet vil for øvrig følge opp LCR for alle signifikante valutaer i den enkelte bank. Som signifikant valuta anses enhver valuta der forpliktelsene utgjør mer enn 5% av foretakets samlede gjeld. • Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å stille krav om 100% LCR for NOK, men bankenes LCR i NOK skal følges opp via pilar 2 og det er ønskelig med en høy LCR-dekning i NOK. • Når det gjelder det mer beregningstekniske så foreslår Finanstilsynet en uttaksfaktor på 100% for såkalte "supplerende utbetalinger", dvs kontantstrømmer relatert til produkter som ikke er definert i kommisjonsforordningens artikkel 27-31. Her kan foretakene dog får godkjent bruk av en lavere faktor dersom de kan dokumentere at betalingene ikke vil tilsvare 100% uttaksfaktor. • Regelverkets adgang til å nasjonalt åpne for å anvende 3% uttaksfaktor for visse innskudd etter 1.1.2019 vil Finanstilsynet avvente vurderingen av til den nye innskuddsgarantien er innført i norsk regelverk. • For innskudd med forhøyet risiko for uttak skal foretakene anvende 10-20% uttaksfaktor, men nasjonale myndigheter kan fastsette enda høyere sats. Finanstilsynet signaliserer at de vil vurdere dette som ledd i sin oppfølging av den enkelte bank. • For verdipapirforetakene foreslås det p.t. ikke innført noe LCR-krav da man ønsker å avvente EU-kommisjonens vurderinger på det området. • Mht konsolidering (LCR skal oppfylles både på selskapsnivå og konsolidert nivå) så er det kun datterselskaper som skal konsolideres for LCR-formål. • Finansieringsforetakene pålegges ikke krav om LCR, og for • Når det gjelder krav til interne styringsdokumenter, organisering og prosedyrer så kreves det at foretakene har retningslinjer som sikrer at likviditetsporteføljen er tilstrekkelig diversifisert, samt at de likvide midlene må være disponert av en likviditetsstyringsfunksjon, dvs at denne må ha fullmakt til å realisere aktivaene. • For systemviktige institusjonene og andre banker over 20 mrd NOK i forvaltningskapital foreslås det krav om rapportering av daglige LCR-data pr måned totalt og pr signifikant valuta. Innføringen av kravet vil dog hensynta bankenes behov for systemtilpasninger. • Finanstilsynet foreslår at LCR-data på totalnivå og pr signifikant valuta skal offentliggjørs kvartalsvis fra og med 4. kvartal 2015. • Finanstilsynet anser det som hensiktsmessig å avvente innføringen av minimumskrav til NSFR inntil endelige definisjoner foreligger. Det forventes et lovforslag i EU innen utgangen av 2016. Inntil videre vil Finanstilsynet legge vekt på Likviditetsindikator 1, og da med en nedre grense på 105 for alle banker. Oppfølging av NSFR mot en grense på 100 vil bli benyttet som et supplement til oppfølgingen av dagens likviditetsindikator. Det foreslås heller ikke krav om offentliggjøring av NSFR før nærmere bestemmelser foreligger fra EBA. Når det gjelder andre rapporteringskrav på likviditetsområdet så fremgår det av vedlegg at Finanstilsynet legger opp til følgende: • De såkalte "Additional Monitoring Metrics" implementeres fra september 2015 • Rapporten om sikkerhetsstilte eiendeler ("asset encumbrance") ble rapportert pr 1.kvartal med frist 11. mai 2015. • Rapporteringskrav til intradag-likviditet vil Finanstilsynet avvente inntil det foreligger anbefalinger fra EBA. Dette innebærer at rapportering sannsynligvis tidligst vil skje fra 31. oktober 2016. 35 36 FINANSNYTT • Foretakenes 3-års finansieringsplaner tar Finanstilsynet sikte på å innhente første gang fra og med 2016. • ILAAP: fra og med 2016 skal alle institusjoner utarbeide ILAAP. Finanstilsynet antar at dette kan skje som en integrert del av ICAAP. ILAAP er en prosess for å identifisere, måle, styre og overvåke likviditets- og finansieringsposisjoner, samt for å vurdere likviditetsposisjoner og likviditetsrisiko. Prosessen skal bl.a. kunne brukes av foretakene til å tilpasse likviditetsbuffere, samt kortog langsiktig finansiering. Høringsnotat: Konsolidering av finansielle grupper Finansielle grupper, eller konglomerater, er konsern som i tillegg til bank- og/ eller verdipapirforetak også omfatter forsikringsforetak. Disse må i dag foreta konsolidert solditetsrapportering både etter sektorreglene og etter bestemmelsene om tverrsektoriell soliditetsrapportering. Nylig er det publisert et høringsnotat som gjennomgår bestemmelsene på området, samt foreslår viktige regelverksendringer. Foretakene må, med mindre den foreslåtte unntaksmuligheten anvendes basert på enkeltvedtak, fortsatt rapportere konsolidert soliditet både etter sektorreglene og etter bestemmelsene om finansiell gruppe. For forsikringsdominerte konsern som også omfatter bank/verdipapirforetak vil det fremtidige solvens 2-regelverket medføre en konsolidering tilsvarende det som pr dato følger av den tverrsektorielle soliditetsrapporteringen. Dette innebærer at kapital og kapitalkrav konsolideres på basis av de regler som gjelder for den enkelte sektor i konsernet. For bankdominerte konsern, som også omfatter forsikring, er bestemmelsene pr dato slik at beregningsgrunnlag fra forsikring ikke medtas i COREPrapporteringen (kapitaldekningsrapporten). Forsikringsvirksomheten inngår i stedet i beregningsgrunnlaget med den balanseførte verdien av aksjene i forsikringsselskapet, og det gjøres dermed ikke fradrag i den ansvarlige kapitalen for denne investeringen. I den tverrsektorielle soliditetsrapporten blir derimot også for de bankdominerte konsernene kapital og kapitalkrav konsolideres på basis av de regler som gjelder for den enkelte sektor i konsernet. For disse bankdominerte gruppene medfører det fremlagte forslaget viktige endringer. Høringsnotatet foreslår at det: • Det skal fortsatt ikke foretas konsolidering av beregningsgrunnlag eller kapitalkrav for forsikringsvirksomhet i COREP-skjemaet. • I stedet må eierandeler i forsikring gå til fradrag i ansvarlig kapital i COREPrapporteringen, dog hensyntatt eksisterende terskelverdier på 10% av ren kjernekapital før fradrag skal finne sted RUNDSKRIV OG TEMATILSYNS RAPPORTER Tematilsynsrapport: Virksomhetsstyring i mindre banker Den 10. juni kom det en tematilsynsrapport, utarbeidet på basis av tilsyn i 10 mindre banker. Tilsynet har dekket overordnet styring og kontroll, kreditt området, handel med verdipapirer og styret. Noen sentrale poenger fra rapporten er: • Styrerapportering om internkontroll må være konkret, og også dekke avvik og hendelser i løpet av året selv om disse er utbedret • Dagens tverrsektorielle soliditetsrapportering videreføres • Risikostyringsfunksjonen anses som en kjernevirksomhet og kan derfor ikke utkontrakteres • Det åpnes opp for å gjøre unntak basert på enkeltvedtak for konsolidert rapportering både etter COREP og etter tverrsektoriell soliditetsrapport. I så fall skal kun den tverrsektorielle rapporteringen foretas. • For at godtgjørelsesordninger skal være i samsvar med unntaksbestemmelsen så er god praksis å fastsette kriteriene for tildeling etter utløpet av opptjeningsperioden Det foreslås dessuten i forskriften presisert hvilke typer kapital som i konsolideringen ikke kan overføres mellom sektorer. Dette gjelder minoritetsinteresser, fondsobligasjoner, ansvarlige lån, samt i forsikring: risikoutjevningsfondet, netto utsatt skattefordel og forventet fortjeneste i fremtidige premier (EPIFP). Høringsnotat: Regnskapsregler i forsikring Som følge av innføringen av Solvens 2 er det utredet om også regnskapsreglene for forsikringsselskaper bør endres. I høringsnotatet konkluderer Finanstilsynet med at for skadeforsikringsselskaper vil verdsettelse av erstatningsavsetning og risikomargin etter Solvens 2-metodikken gi et mer rettvisende bilde enn dagens regelverk. Derfor foreslås denne metodikken gjort gjeldende fra regnskapsåret 2016. For livselskapene foreslås dagens regler videreført. Begrunnelsene for dette bygger blant annet på hensynet til kunderegnskapet. • Bankene bør sikre "to par øyne"prinsippet i kredittvurderinger og kredittbeslutninger • På verdipapirhandelsområdet anbefales en tredeling: front office, middle office og back office • Styrets sammensetning må være allsidig. Styets egenevaluering bør være tilgjengelig for valgkomiteen, og selv om det ikke er formkrav til prosessen så anbefales det at man gis mulighet til å svare anonymt i prosessen Tematilsynsrapport: sikkerhetsstillelse i bank Et annet interessant, men ikke helt ferskt, dokument fra Finanstilsynet er samlerapporten om tematilsyn når det gjelder sikkerhetsbruken i bankene. Rapporten er basert på tematilsyn i 10 banker. Den påpeker hva den anser som god praksis for bankens bruk og håndtering av sikkerheter for sine FINANSNYTT engasjementer. Oppsummert omfatter dette: 1. bankene bør ha skriftlige retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter og disse retningslinjene bør gjennomgås minst en gang i året. 2. Bankenes retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter bør angi hvordan sikkerhetsverdiene skal verdivurderes, normer for beregning av realisasjonsverdier, samt en eventuell mulighet for å kunne fravike de fastsatte rammene. 3. Bankenes retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter bør inneholde krav til dokumentasjonsgrunnlag for ulike typer sikkerheter. 4. Bankens retningslinjer bør inneholde krav om en nedre grense for yieldnivå ved verdsettelse av markedsverdien på utleieeiendommer. Eventuelle avvik fra en slik nedre grense bør internt behandles på lik linje med øvrige avvikssaker innen kredittområdet. 5. Bankenes retningslinjer bør sette krav til at verdiene på sikkerheter oppdateres minimum i henhold til de krav til oppdatering av sikkerheter som fremgår av kapitalkravsforskriften. Det samme gjelder for krav til dokumentasjonsgrunnlag for oppdateringene. 6. Bankenes interne retningslinjer bør inneholde hvilke rutiner og godkjennelsesprosedyrer som skal følges for å kunne foreta endringer direkte i depot/depotsystemer. 7. Uavhengig gjennomgang av sikkerhetsverdier for A-IRB banker skal skje av personer/funksjoner som er uavhengige av den kredittgivende enhet/kredittprosessen. 8. Registrering av sikkerhetsverdier bør gjøres i ett system og de registrerte verdiene bør deretter kopieres til øvrige nødvendige systemer/ datavarehus. 9. utover de kontroller som gjøres i selve kredittbevilgningsprosessen eller ved etableringen av depot bør bankene også foreta stikkprøvekontroller av sikkerhetsverdier i eksisterende portefølje. Resultatene av stikkprøvene bør inngå som del av den faste rapporteringen i banken. Rundskriv: Compliancefunksjonen i verdipapirforetak I Rundskriv nr 5/2015 omtaler Finanstilsynet kontrollfunksjonen (eller compliance-funksjonen) i verdipapirforetakene nærmere. Det påpekes tydelig at styret og ledelsen har ansvaret for at det etableres en effektiv 37 38 FINANSNYTT compliancefunksjon, samt at det fastsettes retningslinjer for denne. Funksjonen må være uavhengig av andre funksjoner, også risikostyringsfunksjonen og juridisk avdeling, og beslutninger om oppsigelse av complianceansvarlig bør fattes av styret. Ansatte i compliancefunksjonen bør bare ha mindre eierandeler i foretaket. I forhold til mindre foretak påpekes det organisatoriske utfordringene med å få etablert en tilstrekkelig uavhengig funksjon. Her åpnes det opp for en felles risikostyrings- og compliancefunksjon. Det åpnes også – under gitte forutsetninger – opp for en utkontrakteringsløsning mht funksjonen. Rundskrivet omtaler videre konkrete forventninger til compliancefunksjonens tre sentrale arbeidsoppgaver: a) kontroll, b) råd og veiledning og c) rapportering. Det må være etablert gode kontrollrutiner, og gjennomførte kontroller, samt registrerte hendelser og avvik må dokumenteres. Kontrollen må omfatte fysisk tilstedeværelse i tillegg til det dokumentbaserte. Kontroll av klagebehandlingsprosedyrene må inngå. Funksjonen skal dessuten gi råd og veiledning både til ansatte og tilknyttede agenter for å bidra til et nødvendig kompetansenivå. Rapporteringen må være omfattende, og dekke både gjennomførte kontroller og resultater av disse, så vel som registrerte hendelser og avvik, selskapets internkontroll, endringer i rammebetingelser, klager og klagebehandling, samt relevant myndighetsdialog,. Rundskriv: Organisering av verdipapirforetak I rundskriv nr 4/2015 er det et særlig fokus på taushetsplikt, informasjonshåndtering og informasjonssperrer. Rundskrivet tar videre for seg både krav til faktisk ledelse (kompetanse, antall ledere, med videre) og styret. Styret må minst ha tre medlemmer, hvorav ett eksternt medlem og ansatte kan som hovedregel ikke være styrets leder. ANDRE FORHOLD Samarbeidende grupper – unntak fra konsolideringsplikten Finansforetaksloven innfører en bestemmelse om at eierandeler i finansforetak FINANSNYTT innenfor samarbeidende grupper skal konsolideres uansett størrelse på eierandelen. For eierandeler i andre foretak enn kredittforetak kan det gis unntak for konsolideringsplikt dersom eierandelen er under 10%. Regjeringen har via Finansmarknads meldinga kommentert anvendelsen av unntaksbestemmelsen. De legger opp til en restriktiv holdning. Unntak bør gis ved enkeltvedtak, ikke som generell forskriftshjemmel og med begrenset tidsvirkning. Unntak skal bare gis når det er helt ubetenkelig. Videre henviser drøfting i stor grad til størrelsesbestemmelsene i eksisterende konsolideringsforskrift, dvs at foretak som enten hver for seg eller til sammen utgjør mindre enn 10 mill Euro i balanse og utenom balanseposter og under 1% av konsoliderende foretaks balanse og utenom balanse-poster kan unntas fra dagens konsolidering. For øvrig kan det nevnes at konsolideringsplikten bare gjelder for finansforetak, dvs at for eksempel eierandeler under 20% i verdipapirforetak, eiendomsmeglere, fondsforvaltningsselskaper, etc ikke skal konsolideres som følge av dette regelverket. Konsolidering av eierandeler under 10% skal først skje fra 01.01.2018. Eierandeler fra 10% og opp til 20% må konsolideres fra 01.01.2017. Pilar 2 og transparens I fjor høst fikk Finanstilsynet i oppdrag fra Finansdepartementet å vurdere behovet for økt transparens rundt bankenes pilar 2-krav. Finanstilsynets vurderinger i saken fremgår av brev til departementet den 26. juni 2015. Finanstilsynet mener at en offentliggjøring vil svekke pilar 2 som tilsynsverktøy, og anbefaler derfor ikke det. Finanstilsynet vil imidlertid ikke motsette seg at foretakene selv offentliggjør pilar 2-krav. Brevet inneholder for øvrig enkelte ande viktige signaler relatert til pilar 2-prosessen og bankenes ICAAP: • Finanstilsynet vil videreføre norsk praksis med bare å gi bindende pålegg om kapitalkrav i pilar 2 dersom foretakene ikke innretter seg etter Finanstilsynets forventninger eller når det oppdages alvorlige svakheter. • Manglende oppfyllelse av forventet kapitalisering medfører ikke automatisk begresninger på resultatdisponeringen, med videre (i motsetning til hva brudd på det kombinerte bufferkravet gjør). Dersom foretak har grunn til å forvente at kapitaliseringen vil falle under det nivå som er kommunisert, eller den allerede har falt under dette nivået, forventes det dog at foretaket skriftlig forklarer årsaken og legger frem en plan for å øke kapitaliseringen. Dersom tilsynet mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige så vil pålegg kunne bli gitt. Kravene til leverage ratio Den 26. juni fremla Finanstilsynet sine vurderinger rundt kravene til uvektet egenkapitalandel for norske foretak. Vi tar konklusjonen med en gang. Finanstilsynet finner det ikke hensiktsmessig å foreslå minstekrav til uvektet egenkapitalandel for norske banker før EU sitt regelverk er endelig utformet. Finanstilsynet sier dog videre at det vil legge stor vekt på både ren kjernekapital og uvektet egenkapitalandel i sin vurdering av norske bankers soliditet, og at de i pila2-prosessen vil legge til grunn at uvektet ren kjernekapitalandel samlet sett bør øke i norske banker fremover. Finanstilsynet gir for øvrig enkelte viktige signaler i notatet: • De legger vekt på at kapitalmålet skal bestå av ren kjernekapital • De vil ikke på det nåværende tidspunkt gå inn for en differensiering av kravet til uvektet egenkapitalandel mellom systemviktige og andre banker, men vil komme tilbake til spørsmålet når det blir aktuelt å fastsette krav til uvektet egenkapitalandel • Finanstilsynet er i ferd med å utvikle mer standardiserte metoder til støtte for sine pilar 2-vurderinger, men skjønn vil fortsatt være en viktig del av prosessen. • Ved en eventuell fremtidig endring i gulvkravet for IRB-banker kan det blir nødvendig å innføre krav til uvektet egenkapitalandel som en "back stop" mot reduksjoner i bankenes kapitaldekning • Finanstilsynet tar sikte på å utarbeide offentlig informasjon om sine metoder og sin praksis for pilar 2, herunder offentliggjøring av benchmarks for enkelte risikotyper. Finanstilsynet skriver for øvrig at de anbefaler bankene å anvende den oppdaterte definisjonen av uvektet egenkapitalandel i sin offentliggjøring, og ikke den definisjonen som følger av eksisterende maler for rapporteringen. • Finanstilsynet opprettholder sine forventinger om at pilar 2-behov dekkes med ren kjernekapital. 39 40 FINANSNYTT IFRS-rapporterende forsikringskonsern og SII-prinsipper ved måling av forsikringsforpliktelser 1. Bakgrunn 2. Problemstilling 3. Finanstilsynets vurderinger av regnskapsregler for selskapsregnskap 4. IFRS 4 fase-1 5. Vurderinger for konsernregnskap Forfattere: Anna Pettersen, Geir Moen 1. Bakgrunn Innføringen av Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper i norsk rett med virkning fra 2016 medfører endringer i forsikringslovgivningen som innebærer at det må vurderes hvilke prinsipper som skal legges til grunn i IFRSrapporterende konsernregnskap. Finansdepartementet sendte 5. mai 2015 på høring et notat om endringer i regnskapsregler som følge av Solvens II. Forslaget innebærer at for skadeforsikringsselskaper gjøres Solvens II-reglene gjeldende for beregning av erstatningsavsetning og risikomargin i selskapsregnskapet mens for premieavsetningen videreføres gjeldende praksis. For livsforsikringsselskaper innebærer forslaget en videreføring av gjeldende avsetningsregler i selskapsregnskapet. Det er foreslått at reglene vil tre i kraft fra 01.01.2016 som også er ikrafttredelsestidspunktet for Solvens II-reglene. 2. Problemstilling Innføringen av Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper og etterfølgende endring av regnskapsregler i selskapsregnskapet reiser spørsmålet om hvilke prinsipper som skal legges til grunn i konsernregnskap utarbeidet etter full IFRS. Forsikringsselskaper som utarbeider konsernregnskap etter IFRS, har både en rett og en plikt til å følge alle bestemmelsene i IFRS. Det innebærer at nasjonale regnskapsregler om utarbeidelse av konsernregnskap i hovedsak ikke gjelder. I IFRS er regnskapsføring av forsikringsforpliktelser regulert i IFRS 4 Forsikringskontrakter. Denne standarden er en såkalt “fase 1”-standard som er ment å gjøre enkelte begrensede forbedringer i gjeldende praksis i påvente av at “fase 2” i IASBs prosjekt om forsikringskontrakter ferdigstilles. Standarden inneholder få spesifikke regler om måling av forsikringskontrakter. FINANSNYTT Arbeidet med å utarbeide fullstendige regler for innregning og måling av forsikringskontrakter pågår og har så langt resultert i to høringsutkast. IASB forventer tidligst å publisere en endelig standard i løpet av 2016. I så fall vil reglene tidligst tre i kraft fra regnskapsåret 2019. I påvente av mer fullstendige regler om innregning og måling (fase 2), må norske forsikringskonsern vurdere konsekvensene av innføringen av Solvens II for måling av forsikringsforpliktelsene i konsernregnskapet. Vurderingen kan også være aktuell selv om gjeldende praksis vil videreføres for selskapsregnskap. 3. Finanstilsynets vurderinger av regnskapsregler for selskapsregnskap Solvens II-regelverket har som overordnet prinsipp at både forpliktelser og eiendeler skal måles til virkelig verdi. Verdien av forsikringstekniske avsetninger settes til det beløp forsikringsforetak vil måtte betale ved umiddelbar overdragelse av forsikringsforpliktelsene til et annet forsikringsforetak. Beregningen skal baseres på markedsinformasjon og allment tilgjengelige opplysninger om forsikringsrisikoer. Verdien beregnes som summen av (1) beste estimat av fremtidige kontantstrømmer (sannsynlighetsvektet og hensyntatt tidsverdien) og (2) en risikomargin. likhetstrekk med risikojustering i forslag til ny IFRS om forsikringskontrakter. Erfaringene fra konsekvensberegninger av Solvens II-regelverket (QIS-ene) viser at kravet til risikomargin generelt ligger vesentlig under det beregnede minstekravet til sikkerhetsavsetning. Mange skadeforsikringsselskaper opererer dessuten med til dels betydelige sikkerhetsavsetninger utover minstekravet. Beregning av erstatningsavsetning i skadeforsikring etter Solvens II-reglene har større likhetstrekk med forventet ny IFRS enn dagens regler, blant annet ved at avsetningene skal baseres på en nåverdibetraktning (diskonterte avsetninger), og det legges til grunn "beste estimat" fremfor en konservativ tilnærming. Finanstilsynet er av den oppfatning at verdsettelse av erstatningsavsetning og risikomargin etter Solvens II-regelverket gir et mer rettvisende bilde av forpliktelsene enn verdsettelse etter gjeldende regler og foreslår at Solvens II-reglene gjøres gjeldende for beregning av erstatningsavsetning og risikomargin i selskapsregnskapet fra 2016. Den største forskjellen mellom dagens avsetninger og Solvens II-avsetningene gjelder beregningen av sikkerhetsavsetning etter gjeldende regelverk kontra beregning av risikomargin etter Solvens II-regelverket. Risikomargin har I livsforsikring har hovedprinsippet for måling av forsikringsforpliktelser etter Solvens II-regelverket mange likhetstrekk med det som er foreslått i IFRS. De utdypende bestemmelsene er ikke helt identiske, men både Solvens 41 42 FINANSNYTT II-regelverket og foreslått IFRS legger opp til at det skal benyttes oppdaterte estimater på blant annet biometrisk risiko og diskonteringsrente. En svakhet ved gjeldende prinsipper (som videreføres i kunderegnskapet) er at forpliktelsene verdsettes med ulike diskonteringsrenter som holdes fast gjennom kontraktsperioden selv om markedsrenten har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått. Videre innebærer gjeldende prinsipper at eventuelle svakheter i det biometriske grunnlaget ikke er synlig i regnskapet, jf. praksis med at avsetningene trappes opp gradvis i situasjoner der man har konstatert behov for å styrke det biometriske grunnlaget (K2013). Finanstilsynet er av den oppfatning at verdsettelse av forsikringsforpliktelser i årsregnskapet etter Solvens IIregelverket gir et mer rettvisende bilde enn verdsettelse etter gjeldende regler. Det er imidlertid enkelte utfordringer med å la Solvens II-reglene gjelde for beregning av forsikringsforpliktelser i årsregnskapet til livsforsikringsselskaper. Et nytt aspekt ved Solvens II-reglene er at det åpnes for å medregne fremtidige fortjenesteelementer i verdsettelsen av forpliktelsene. Dette øker verdien på egenkapitalen. I forslaget til ny IFRS om forsikringskontrakter er det ikke åpnet for resultatføring av en eventuell gevinst ved første gangs innregning av forsikringskontraktene. Beregning av forsikringstekniske avsetninger etter Solvens II vil for mange livsforsikringsselskaper innebære en betydelig økning av avsetningene. Det har medført at det er foreslått en overgangsregel som muliggjør gradvis økning av avsetningene over 16 år i solvenssammenheng. Avsetningene som legges til grunn i solvensberegningen de første årene, vil således bli mindre forskjellig fra beregning etter reglene for kunderegnskapet. Det vil være behov for å foreta en ny vurdering av reglene for beregning av forsikringsforpliktelser i selskapsregnskapet når ny IFRS om forsikringskontrakter er vedtatt. De fleste norske livsforsikringsselskaper vil måtte benytte den nye standarden ved utarbeidelse av konsernregnskap (forutsatt EU-godkjenning), muligens med virkning fra 2019. Hvorvidt den nye standarden skal kreves anvendt i selskapsregnskapet vil da være et tema. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at gjeldende prinsipper for verdsettelse av forsikringsforpliktelser i årsregnskapet videreføres gjennom å la kunderegnskapets regler gjelde også i årsregnskapet. 4. IFRS 4 fase-1 Eksisterende IFRS 4 inneholder få spesifikke regler om måling av forsikringskontrakter. I påvente av mer fullstendige regler om innregning og måling (fase 2), var det ved implementering av IFRS 4 i utgangspunktet mulig for selskapene å videreføre tidligere anvendte regnskapsprinsipper med enkelte unntak. Unntakene er listet opp i IFRS 4.14: "… at en forsikringsgiver a) ikke skal innregne eventuelle avsetninger til mulige framtidige erstatningskrav som forpliktelse dersom disse kravene oppstår i henhold til forsikringskontrakter som ikke finnes på rapporteringstidspunktet (for eksempel katastrofeavsetninger og utjevningsavsetninger). b) skal utføre testen av forpliktelsers tilstrekkelighet som er beskrevet i nr. 15-19. c) skal fjerne en forsikringsforpliktelse (eller en del av en forsikringsforpliktelse) fra balansen når, og bare når, den har opphørt, dvs. når forpliktelsen angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt. d) ikke skal motregne i) gjenforsikringseiendeler mot de tilknyttede forsikringsforpliktelsene, eller ii) inntekter eller kostnader fra gjenforsikringskontrakter mot kostnadene eller inntektene fra de tilknyttede forsikringskontraktene. e) skal vurdere om forsikringsgiverens gjenforsikringseiendeler har falt i verdi (se nr. 20)." Standarden tillater også selskapene å endre regnskapsprinsipp for forsikringskontrakter, forutsatt at endringene medfører at regnskapet blir mer relevant for brukerne når de tar økonomiske beslutninger, uten at det blir mindre pålitelig. Tilsvarende gjelder dersom endringene gir mer pålitelig regnskap uten at det blir mindre relevant. Forsikringsgiveren skal vurdere relevans og pålitelighet ut fra kriteriene i IAS 8. I mangel av en IFRS som gjelder særskilt for transaksjoner eller andre hendelser eller forhold, skal ledelsen utøve skjønn ved utarbeidelsen og anvendelsen av regnskapsprinsipper som gir opplysninger som er a) relevante for brukernes økonomiske behov når de tar beslutninger, og b) pålitelige, ved at finansregnskapet i) på en troverdig måte gjenspeiler foretakets finansielle stilling, finansielle inntjening og kontantstrømmer, ii) gjenspeiler det økonomiske innholdet i transaksjoner og andre hendelser og forhold, og ikke bare deres juridiske form, iii) er nøytrale, dvs. uten systematiske skjevheter, iv) er forsiktige, og v) er fullstendige i alle vesentlige henseender. For å rettferdiggjøre endringer i sine regnskapsprinsipper for forsikringskontrakter skal en forsikringsgiver dokumentere at endringene bringer finansregnskapet nærmere en oppfyllelse av kriteriene i IAS 8, men endringene trenger ikke å medføre fullstendig oppfyllelse av disse kriteriene. Eksempelvis tillater IFRS 4, men krever ikke, at en forsikringsgiver endrer sine regnskapsprinsipper slik at øremerkede forsikringsforpliktelser måles på nytt for å gjenspeile løpende markedsrenter, og endringer i disse forpliktelsene innregnes i resultatet. FINANSNYTT I tillegg til å inneholde regler med hensyn til hva som kreves for å endre regnskapsprinsipp, inneholder IFRS 4 bestemmelser for endringer som ikke kan gjøres. En forsikringsgiver kan fortsette å anvende følgende typer praksis, men kravet i nr. 22 for å kunne endre prinsipp anses ikke oppfylt for noen av følgende tilfeller: a) måling av forsikringsforpliktelser på udiskontert grunnlag. b) måling av kontraktsmessige rettigheter til framtidige honorarer for investeringsforvaltning c) bruk av uensartede regnskapsprinsipper for forsikringskontrakter (og tilknyttede periodiserte anskaffelsesutgifter og eventuelle tilknyttede immaterielle eiendeler) i datterforetak, unntatt det som er tillatt etter nr. 24. Dersom disse regnskapsprinsippene ikke er ensartede, kan en forsikringsgiver endre dem, forutsatt at endringene ikke gjør regnskapsprinsippene mer forskjellige, og forutsatt at regnskapsprinsippene også oppfyller de øvrige kravene i denne standard. En forsikringsgiver trenger ikke å endre sine regnskapsprinsipper for forsikringskontrakter for å eliminere overdreven forsiktighet. Dersom en forsikringsgiver allerede måler sine forsikringskontrakter med tilstrekkelig forsiktighet, skal forsikringsgiveren imidlertid ikke innføre ytterligere forsiktighet. 5. Vurderinger for konsernregnskap 5.1 Første spørsmålet er om konsernet kan endre regnskapsprinsipp til Solvens-II –beregning. Skadeforsikringskonsern Gjeldende praksis i skadeforsikringsselskaper innebærer i hovedsak anvendelse av udiskontert grunnlag ved beregning av erstatningsavsetninger. Praksisen er også forbundet med overdreven forsiktighet da minstekrav til sikkerhetsavsetninger er som praksis viser vesentlig høyere enn risikomargin etter Solvens II. Mange skadeforsikringsselskaper opererer dessuten med til dels betydelige sikkerhetsavsetninger utover minstekravet. Endring til «udiskontert grunnlag» oppfyller ikke kravet til å kunne foreta prinsippendring etter IFRS 4.22, jfr IFRS 4.25.a. Derimot vil endring fra "udiskontert grunnlag" til en neddiskontering av forsiktingsforpliktelsene som følge av overgangen til SII kunne innebære at finansregnskapet blir mer relevant for brukernes behov når de tar økonomiske beslutninger, uten at det vil medføre svekkelse i påliteligheten jfr IAS 8.10. En annen konsekvens av overgangen til SII er eliminering av sikkerhetsavsetninger og innføring av risikomargin. Risikomargin har likhetstrekk med risikojustering i forslag til ny IFRS om forsikringskontrakter. Erfaringene fra konsekvensberegninger av Solvens IIregelverket (QIS-ene) viser at kravet til risikomargin generelt ligger vesentlig under det beregnede minstekravet til sikkerhetsavsetning. Mange skadeforsikringsselskaper opererer dessuten med til dels betydelige sikkerhetsavsetninger utover minstekravet. Overgangen fra sikkerhetsavsetning til risikomargin medfører etter vår vurdering at finansregnskapet blir mer relevant uten at det blir mindre pålitelig jfr IAS 8.10. Solvency II-forum Forsikringsbransjen står ovenfor en rekke utfordringer – både regulatoriske og markedsmessige. Derfor arrangerer KPMG kvartalsvise seminarer for å gi faglig påfyll og skape en arena for diskusjon og meningsutveksling. Kommende forum: 3. november 2015 KPMG-Huset, Sørkedalsveien 6, Oslo Påmelding: kpmg.no/kurs Følg oss på LinkedIn Få med deg nyheter, innsikt, kurs og seminarer ved å følge KPMG Norway på LinkedIn. Deloppsummering: Konsernet kan endre sine regnskapsprinsipper for innregning av forsikringsforpliktelser i samsvar med Solvens II-prinsippet som også er foreslått for selskapsregnskapet. Livsforsikringskonsern Både Solvens II-regelverket og foreslått IFRS legger opp til at det skal benyttes oppdaterte estimater på blant annet biometrisk risiko og diskonteringsrente. En svakhet ved gjeldende prinsipper (som videreføres i kunderegnskapet) er at forpliktelsene verdsettes med ulike diskonteringsrenter som holdes fast gjennom kontraktsperioden selv om markedsrenten har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått. Videre innebærer gjeldende prinsipper at eventuelle svakheter i det biometriske grunnlaget ikke er synlig i regnskapet, jf. praksis med at avsetningene «Innblikk» er en serie publikasjoner som KPMGs eksperter på bank- og finansnæringen utarbeider for kunder og interesserte. Her dykkes det tidvis dypt i detaljene på nasjonale og internasjonale regelendringer, og tydelige eller potensielle konsekvenser utredes der det er hensiktsmessig å gjøre det på generelt grunnlag. Du kan selv følge disse på: kpmg.no/ innblikk, hvor du også finner informasjon om hvordan du kan abonnere på kommende utgaver. 43 44 FINANSNYTT trappes opp gradvis i situasjoner der man har konstatert behov for å styrke det biometriske grunnlaget (K2013). Det er imidlertid enkelte utfordringer med å la Solvens II-reglene gjelde for beregning av forsikringsforpliktelser i årsregnskapet til livsforsikringsselskaper. Et nytt aspekt ved Solvens II-reglene er at det åpnes for å medregne fremtidige fortjenesteelementer i verdsettelsen av forpliktelsene. Dette øker verdien på egenkapitalen. I forslaget til ny IFRS om forsikringskontrakter er det ikke åpnet for resultatføring av en eventuell gevinst ved første gangs innregning av forsikringskontraktene. En mulig løsning kan være å kombinere verdivurdering etter Solvens II-prinsippene med innføring av en særskilt avsetning tilsvarende nevnte gevinst (servicemargin i IFRS). I så tilfelle må det reguleres hvordan denne avsetningen skal oppløses over løpetiden på kontraktene. Det vil være kompliserende. Deloppsummering: Bruk av oppdaterte estimater på biometrisk risiko og markedsrente for diskontering vil etter vår vurdering kunne gi mer relevante finansregnskap enn etter gjeldende regler uten at det blir mindre pålitelig. Det vil kunne være vanskelig å argumentere for at inntektsføring av dag-1 gevinst vil oppfylle kravet til mer relevans iht IFRS 4.22 i og med at dette heller ikke vil bli tillatt etter ny IFRS 4. En mulig løsning kan være å kombinere verdivurdering etter Solvens II-prinsippene med innføring av en særskilt avsetning tilsvarende nevnte gevinst (servicemargin i IFRS). I så tilfelle må det reguleres hvordan denne avsetningen skal oppløses over løpetiden på kontraktene. Av praktiske årsaker kan det tenkes at endringen av prinsippet i et livkonsern vil være lite ettertraktet. 5.2 Neste spørsmål er om konsernet kan la være å endre regnskapsprinsipp etter IFRS 4 selv om selskapsregnskapet vil presentere forsikringsforpliktelsene i samsvar med Solvens II-beregning. Skadeforsikringskonsern Som nevnt overfor innebærer gjeldende praksis i skadeforsikringsselskaper i hovedsak anvendelse av udiskontert grunnlag og overdreven forsiktighet. Både udiskontert grunnlag og overdreven forsiktighet er tillatt å videreføre iht IFRS 4. Dersom en forsikringsgiver Livsforsikringskonsern Livsforsikringsselskapene vil ifølge forslaget i høringsutkastet fortsette gjeldende praksis hvor de vil legge kunderegnskapet til grunn i selskapsregnskap. Videreføring av eksisterende praksis vil være i samsvar med IFRS 4. Kriteriene til videreføringen iht IFRS 4.14 vil ikke bli berørt av innføringen av Solvens II-regelverk. Deloppsummering: IFRS-rapporterende livsforsikringsselskap må ikke endre regnsingsprinsipper for innregning av forsikringsforpliktelser i konsernregnskapet som følge av overgangen til SII-solvenskrav. Oppsummering: Etter vår vurdering vil både skade- og livsforsikringskonsern i sitt IFRS-konsernregnskap kunne fortsette å anvende gjeldende regnskapsprinsipper etter innføring av Solvens II-regelverk. Dette vil også være tilfellet selv om selskapsregnskap vil måtte omarbeides i samsvar med Solvens II-beregninger. allerede måler sine forsikringskontrakter med tilstrekkelig forsiktighet, skal forsikringsgiveren imidlertid ikke innføre ytterligere forsiktighet. Kriteriene til videreføringen iht IFRS 4.14 vil ikke bli berørt av innføringen av Solvens II-regelverk. Deloppsummering: Da IFRS 4.22 gir rett men ikke plikt til å endre regnskapsprinsippp kan skadeforsikringskonsern for etter vår mening velge å videreføre sin eksisterende praksis med udiskontert grunnlag og overdreven forsiktighet. Konsernet må med andre ord ikke endre sine IFRS regnskapsprinsipper for innregning av forsikringsforpliktelser etter innføring av SII-prinsippet i selskapsregnskapet. Videre vil både skade- og livsforsikringskonsern etter vår mening kunne endre prinsippet for måling av forsikringsforpliktelser i konsernregnskapet i samsvar med Solvens II-krav med unntak av eventuelle endringer som medfører dag 1-gevinster. KPMG IFRS UPDATE – DYBDESEMINAR OM STANDARDEN FOR LEDERE Med større endringer på vei for IFRS, har KPMG samlet et utvalg av ledende eksperter fra utlandet og Norge, for å gi deg ny kunnskap. Både fokusområder for 2015 og endringer som vil ha stor betydning for finansiell rapportering fra 2017, vil bli viet oppmerksomhet under IFRS Update 2015. IFRS UPDATE AVHOLDES: Torsdag 19. november 2015 | Colosseum kino, Oslo | 08:30–16:15 IFRS Update er for styremedlemmer med særlig ansvar for finansiell rapportering, CFO / finansdirektører og andre spesialister som har ansvar for å følge opp og overholde IFRS-standardene i børsnoterte virksomheter. Dette er et seminar for dem som har behov for dybde- og detaljkunnskap om gjeldende regelverk og god innsikt i regelendringene som vil bli implementert – og konsekvensen av dem. IFRS Update 2015 arrangeres 19. november. I tillegg til foredrag fra Jan Engström, tidligere styremedlem av International Accounting Standards Board (IASB), og KPMGs internasjonale eksperter Brian O’Donovan (Storbritannia) og Sylvie Leger (Canada), vil KPMG Norges fremste eksperter på IFRS dele sin kunnskap i løpet av dagen. Seminaret vil foregå på engelsk. Påmeldingsfrist: 12.11.2015 kl.09:00 Pris: 2000,00 kr 46 FINANSNYTT KPMG’S EXECUTIVE CONFERENCE 2015 5 November | Folketeateret | Storgata 21-23 | Oslo | 11:45 - 15:15 THE IMPACT OF CHINA – THE INFLUENCE OF BEIJING FINANSNYTT 47 The People’s Republic of China’s impact on the world scene cannot be underestimated. How China thinks, what Beijing decides, has a huge influence on business throughout the world. In Europe and definitely in Scandinavia, we experience the growing interest and business impact from China. Last year China became the largest economy in the world, which has led to significant opportunities and challenges. What will the future bring? To answer and comment upon these crucial questions, KPMG proudly presents two of the World’s most prominent China-watchers. Dr. Justin Yifu Lin is the founder and first director Joshua Cooper Ramo is Vice Chairman and of the China Center for Economic Research. He Co-CEO of Kissinger Associates, one of the holds an MBA from National Chengdu University, World’s leading geo-strategic consulting firms, a Master degree in political economy from Peking established by former Secretary of State and University and a Doctorate in economics from the Nobel Peace Prize laureate Henry Kissinger. University of Chicago. Previously, Ramo was Foreign Editor of Time Magazine and is the author of several books. From 2008 to 2012, Lin was Chief Economist and Senior Vice President of the World Bank and today he is a Honorary Dean and Professor at the National School of Development at Peking University. He has written 23 books, including “The Quest for Prosperity: How Developing Economies Can Take Off, He is known for the term “Beijing Consensus”, which identified a “China Model” of economic development. Ramo is a member of the World Economic Forum’s Global Leaders of Tomorrow and sits on the board of Starbucks and FedEx. Demystifying the Chinese Economy”. PROGRAM 11:45 - 12:30 Registration, lunch and refreshments 12:30 - 12:40 Welcome, Arne Frogner, CEO, KPMG Norway 12:40 -12:50 Opening by Zhao Jun, Ambassador Extraordinary and Plenipotentiary of the People’s Republic of China to the Kingdom of Norway 12:50 - 13:35 The Chinese Economy: Myths, Realities, and Future Prospect Dr. Justin Yifu Lin, Honorary Dean and Professor, Peking University 13:35 - 14:20 Beijing Consensus Joshua Cooper Ramo, Vice Chairman and Co-CEO, Kissinger Associates 14:20 - 14:35 Debate. Introductory comments by a leading representative from Norwegian business and industry, after which the keynote speakers will join the discussion. 14:35 -14:40 Concluding remarks, Arne Frogner, CEO, KPMG Norway 14:40 -15:15 Refreshments Moderator: Terje Svabø Registration fee: NOK 1990 | Register: www.kpmg.no 48 FINANSNYTT UTFORDRINGER INNEN INNSKUDDSPENSJON I løpet av sommeren har media satt søkelyset på pensjon. Både i Dagens Næringsliv og NRK Dagsnytt har pensjon vært et tema. Påstandene har gått på at kundene ikke har fått tilført midler fra fondsavsetninger som selskapene er forpliktet til, og konkurransebildet er svekket siden livselskapene ikke ønsker å ha de tradisjonelle pensjonsproduktene i porteføljen. Her skal vi imidlertid isteden se nærmere på hvilke utfordringer som innskuddspensjon kan by på dersom selskapene ikke har tatt høyde for medlemmenes valgmulighet til å kreve livsvarige pensjonsytelser med utgangspunkt i innskuddssaldo ved pensjonsalder. Det er generelt livsvarige pensjonsprodukter som garanterer for langt liv og avkastningsrisiko som forsikringsselskapene ser på som ulønnsomme produkter. Konkurransen i dette markedet har dermed også blitt borte. Dette gjelder bedriftspensjon i privat og offentlig sektor i tillegg til fripoliser. Når forventet levealder har økt og rentenivået er svekket så bidrar begge disse elementene også til å redusere forsikringsselskapenes evne til å garantere for denne type langvarig risiko. Innskuddspensjon er i hovedsak et rent fondssparingsprodukt med rateutbetaling etter pensjonsalder. Det er i utgangspunktet ingen garantert rente eller forsikringsrisiko som er knyttet til overlevelse. Årsaken til at markedet har gått bort fra ytelsespensjon og heller tilbyr innskuddspensjon er sammensatt. Fra kundens ståsted går det på kostnadsføring og forutsigbarhet i regnskapsføringen og premieinnbetalingen. For forsikringsselskapene sin side er overgangen til innskuddspensjon blitt ønsket på grunn av belastningen på solvenskapitalen og en mindre fordelaktig overskuddsdeling mellom kunde og forsikringsselskap enn det var tidligere. I Solvensberegningssammenheng blir innskuddspensjon i dag sett på som svært gunstig. Selv om innskuddspensjon i utgangspunktet ikke belaster solvenskapitalen kan det allikevel tenkes at dette må vurderes. Regelverket gir den enkelte forsikrede adgang til å kreve en livsvarig pensjon etter gitt regelverk. Dette betyr at solvensberegningene også må inkludere at en andel av pensjonistene velger å ta ut sin kapital i form av en livsvarig pensjon fra fylte 67 år. Forsikringsselskapene kan derfor ikke se bort fra risikoen for en kraftig økning i belastningen i solvenskapitalen som følge av en økning i innskuddskapital. Selskapene bør ta høyde for dette i beregningene, altså forutsette at en andel av innskuddspensjon pensjonistene ved pensjonsalder velger å ta ut denne som en livsvarig pensjon med garanterte ytelser. Alternativt kan selskapet få en kraftig belastning på solvenskapitalen på det tidspunktet hvor det viser seg at en større andel av de forsikrede velger å få omgjort sine fondsandeler til pensjonsforsikring med livsvarig pensjonsytelse. For at forsikringsselskapene skal være forberedt på dette så må systemer og rutiner være lagt til rette for dette på forhånd. Dette betyr at også forsikringsselskaper som i dag kun tilbyr innskuddspensjon bør ha en avløsningsavtale for livsvarige pensjonsytelser i annet selskap, eller ha egne rutiner og tekniske systemer tilrettelagt for ytelsespensjon. Kravet til systemer for ytelsespensjon er så omfattende at det er for sent å etablere dette den dagen de første pensjonistene krever å få sin pensjon utbetalt som en livsvarig pensjon. Ved omgjøring til pensjonsforsikring kan det finnes ulike løsinger selv om det ikke er alle som er like relevante i denne sammenheng. Nedenfor er det satt opp ulike løsninger som omfatter investeringsvalg eller ikke, med og uten rentegaranti, for kollektive pensjonsavtaler og fripoliser. Oversikten viser hvem som overtar riskoen for avkastningen på fondsmidlene. Kunden er bedriften som har forsikringskontrakten med FINANSNYTT forsikringsselskapet og medlemmet er den enkelte ansatte eller pensjonist. Kollektiv pensjonsavtale Uten investeringsvalg, • Forsikringsselskapet betaler for negativ avkastning • Kunden betaler rentegarantipremie Med investeringsvalg, • Arbeidsgiver betaler for negativ avkastning Fripoliser Uten investeringsvalg, • Forsikringsselskapet betaler for negativ avkastning • Medlemmet må dele overskudd med forsikringsselskap i 'gode år' Med investeringsvalg, • Medlemmet tar selv en risiko for negativ avkastning ved at pensjonsytelsene blir regulert ned. Om et medlem er tilknyttet en innskuddspensjonsordning vil vedkommende bli overført til en kollektiv ytelsespensjon hvor pensjonsytelsen blir beregnet etter størrelsen på saldo ved pensjoneringstidspunktet. Medlemmet vil da ikke få en fripolise. Det er dermed kontohaveren eller forsikringsselskapet som må ta den finansielle risikoen ved livsvarige ytelser. Innskuddspensjonsavtalene sier heller ikke at bedriftene plikter å overta avkastningsgaranti for de medlemmene som velger livsvarig pensjonsytelse. Dermed er det forsikringsselskapet som er den nærmeste til å ta denne risikoen. Forsikringsselskapene bør derfor være oppmerksomme på dette temaet, og vurdere hvordan de stiller seg ovenfor disse utfordringene. De livsvarige ytelsene fra innskuddspensjon vil dermed få konsekvenser for solvensberegningene, kravet til systemer tilrettelagt for dette, og det kontraktsmessige mellom forsikringsselskap og kunde. 49 50 FINANSNYTT Høstjakta starter snart - Fokusområder for revisjonsutvalget Høsten er viktig for revisjonsutvalget. Våren er i større grad preget av oppgaver rettet mot rapportering og compliance. De neste ukene startes de arbeidsoppgavene som øke og sikre verdiskapning. Da er det viktig at de riktige tema er på agendaen. Vi har derfor satt opp de oppgaver som lederen av revisjonsutvalget bør ha tenkt gjennom før høstens første møte. 1. Har vi en helhetlig plan i utvalget som er relevant sett virksomhetens situasjon og risikobilde? Bruker vi tiden på områder hvor utvalgets bidrag er viktig? Er administrasjonen forberedt på vår agenda? 2. Har vi en god arbeidsform i utvalget? Mange forteller KPMG at man ikke har nok tid til viktige tema, at enkeltpersoner dominerer for mye, at man forsøker å dekke for mye og at det ikke er takhøyde for å tenke annerledes. 3. Er det en god arbeids- og rollefordeling mellom revisjonsutvalget og 1) ledelsen, 2) internrevisjon, 3) eksternrevisjon og 4) risk/compliance? 4. Har vi en god og avklart arbeidsdeling mellom revisjonsutvalget, risikoutvalget og godtgjørelsesutvalget, og samarbeider disse utvalgene tilstrekkelig og godt? 5. Dekker vi lovpålagte oppgaver, med særlig fokus på områder hvor det enten har eller det kommer krevende lovregler? Hvordan påviker endringer i IFRS som for eksempel ny standard på inntektsføring krav til oppdatering av finanssystemer, våre rentebetingelser og covenants? 6. Dekker vi tema i tiden som effekter av lavere vekst, endring i valutamarkeder, cyberrisiko, teknologi/big data og risiko for tap av omdømme? 7. Har vi tilstrekkelig fokus på hva de mer usikre økonomiske tidene – også for Norge – kan bety for vår risikoeksponering og vår inntjening? 8. Har vi tilstrekkelig fokus på konsekvensene for vår virksomhet av både vedtatte, varslede og ventede regelverksendringer, som for eksempel hhv den nye Finansforetaksloven, nye regnskaps- og skatteregler for forsikring og det internasjonalt økte fokuset på forbruker- og kundebeskyttelse? 9. Hvis evaluering/valg av eksternrevisor er aktuelt, sørger vi for at revisjonsutvalget leder denne prosessen? Sørger vi for at fokus nummer en i valg av revisor er kvalitet i revisjonen, samt den verdien revisor kan tilføre gjennom sin revisjon? Det er ikke slik at regnskapsavdelingen skal utføre evaluering og innstilling av revisor. Man ber ikke barna velge barnevakt. 10. Tilsvarende: hvis evaluering/valg av internrevisor er aktuelt, sørger vi for at revisjonsutvalget leder denne prosessen? Sørger vi for at revisjonsutvalget utarbeider klare kriterier for evaluering og valg? 11. Har vi nok talenter å velge mellom i funksjoner ledet av CFO, risk and compliance officer, chief information officer og sjef internrevisjon? Hva er kvaliteten i dag? 12. Tar vi signalene på at internrevisjonen ikke fungerer som den skal? KPMG blir fortalt at man 1) gjennomfører revisjoner uten å trekke inn relevant kompetanse, 2) revisor rapporterer over tid de samme funn fordi ledelsen ikke evner å ta tak i de muligheter internrevisjon avdekker, 3) rapportene har liten verdi og de evner ikke å se funn på tvers av revisjoner. 13. Får vi presentert ledelsens overordnede risikobilde? Har vi kompetanse og bransjeerfaring til å utfordre dette? Adresseres risikobildet i virksomhetens strategi? 14. Mange av virksomhetens risikoer er generiske. Det er derfor viktig at håndteringen av disse er innarbeidet i virksomhetens forretningsmodell, policyer og prosesser. Får vi en årlig presentasjon av hvilke policyer og prosesser dette gjelder og forsikrer vi oss i nødvendig omfang at disse har en god risikohåndtering? Hvor finnes denne oversikten? Mange av disser temaen har vi laget artikler og veiledere på. Disse finner du på KPMG.no - Revisjonsutvalg REDAKSJONEN Anna Pettersen Senior Manager, KPMG Audit tlf: 4063 9240 | e-post: [email protected] Are Jansrud Partner, Leder Financial Services tlf: 4063 9512 | e-post: [email protected] Arne H Sæter Partner, Audit tlf: 4063 9817 | [email protected] Kyrre Fossum Pedersen Senior Manager, Advisory tlf: 4063 9074 | [email protected] Lars Inge Pettersen Partner, KPMG Audit tlf: 4063 9466 | e-post: [email protected] Geir Moen Partner, KPMG Audit tlf: 4063 9213 | e-post: [email protected] Svein Arthur Lyngroth Partner Audit tlf: 4063 9053 | e-post: [email protected] Sverre Einersen Partner Audit tlf: 4063 9833 | e-post: [email protected] Thor Leegaard Advokat / Partner tlf.: 4063 9183 | e-post: [email protected] Thore Kleppen Partner, KPMG Audit tlf.: 4063 9515 | e-post: [email protected] FINANSNYTT utgis av KPMG AS KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telefon: 04063 kpmg.no Redaktør: [email protected] Kontakt abonnement: [email protected] Opplag: 1500 Layout og produksjon: KPMG Markedsavdeling Artikkelforfatterene er ansatt i KPMG, med mindre annet er opplyst. Signerte artikler representerer forfatteren(e)s egne synspunkter, og samsvarer ikke nødvendigvis med KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet må ikke oppfattes som uttømmende, og dekker ikke enhver konkret situasjon. Det anbefales å innhente råd tilpasset den aktuelle situasjon. kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. © 2015 KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG network of independent memeber firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a swiss entity. All rights reserved.