Side 31-39 - Sparebankbladet

Transcription

N r. 2 - 2 01 4 - 97 . å rga ng
Nyboligmarkedet
på veg opp
Side 12
Nyfusjonert
sparebank
med klare
ambisjoner
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Side 6
N R .
2
–
2 0 1 4
1
N Y H E T E R
Andenæs og Haugan overtar
i Sparebankforeningen og
Finans Norge
Administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Arvid Andenæs overtok som ny
styreleder i Sparebankforeningen på foreningens årsmøte 8. april. Samme dag overtok konsernsjef Finn Haugan i SpareBank 1 SMN som styreleder i Finans Norge.
Andenæs sier at det er viktig at Sparebankforeningen og sparebankene er synlige.
– Det er ingen tvil om at vi som sparebanker kan gjøre en viktig forskjell i
markedet. I dag handler bankvirksomhet om teknologi, marked og kunnskap.
Slik jeg ser det er det særlig på kunn-
skapssiden at vi kan opparbeide klare
fordeler. Sparebankene har store kunnskaper om sine kunder, og det er naturligvis viktig. Vi må imidlertid sørge for
at kundene får kunnskaper oss som
sparebanker, og ser at vi skiller oss positivt ut i forhold til andre aktører.
nansnæringen helt avgjørende for fremtidig verdiskapning og utvikling i
Norge. Samtidig er det svært mange
rammebetingelser som nå skal på plass,
og som vil være avgjørende for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn. Det ser
jeg frem til å bli enda mer engasjert i,
sier styreleder Finn Haugan.
Ser frem til å lede Finans Norge
Arvid Andenæs overtar som styreleder
i Sparebankforeningen.
– Som leder av hovedstyret i Finans
Norge er jeg gitt mulighet til å engasjere
meg enda sterkere i viktige næringspolitiske saker for landets finansnæring.
Finans Norge har en meget kompetent
og tydelig administrasjon. Jeg ser frem
til samarbeidet med bransjekolleger og
Finans Norges organisasjon, og tar fatt
på styrelederoppgaven med respekt og
ydmykhet, sier Finn Haugan.
Den nyvalgte lederen mener Finans
Norge har en viktig rolle som hele finansnæringens representant i spørsmål
som har konsekvenser for kunder og
samfunn.
– Finans Norge er en viktig aktør i
mange næringspolitiske spørsmål, og fi-
Finn Haugan over som styreleder i Finans
Norge.
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Utgitt av Sparebankforeningen i Norge
Redaktør: Ragnar Falck
Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227
[email protected]
Redaksjons-sekretariat/abonnement
Hanne Berntsen
TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386
[email protected]
Layout og design: Eikli Media og INN as
Annonseansvarlig:
Stig Jacobsen
Flisa Trykkeri
Tlf: 62 95 50 60
Dir: 47 97 27 47
Fax:62 95 50 61
[email protected]
Postadresse:
Postboks 2521,
Solli
0202 Oslo
Besøksadresse:
Finansnæringens Hus
Hansteens gate 2, Oslo
Redaksjonen avsluttet:
7. april 2014
Forretningsfører:
A/S Sparebankforeningens Driftsselskap
Grafisk produksjon:
N R . 1 0 –
Maccompaniet
AS, Oslo
2 0 1 3
3
L E D E R
Strukturendringer med små skritt
trukturendringer i sparebankverdenen skjer ikke spesielt
raskt. I løpet av fjoråret var det
kun to fusjoner som involverte
fire banker. Siden år 2000 og frem
til siste nyttårsskifte ble antallet
sparebanker her i landet redusert
fra 130 til 108. Gjennomsnittsfarten i strukturendringer disse
årene har altså vært i underkant
av én fusjon årlig. Per i dag er det
107 sparebanker inkludert DNB.
men. Agderfylkene, ja hele
Sørlandet har nå fått sin lenge
etterlengtede regionsparebank på
plass. Alt tyder på at ambisjonene
for den nye banken er store, og ledelsen har tatt mål av seg til å bli
en enda større, sterkere og viktigere aktør for utviklingen av regionen.
S
egge sparebankene har alltid
vært «enestående» i den forstand at de ikke er alliansetilknyttet. Det har imidlertid ikke forhindret samarbeid med andre sparebanker landet rundt. Flere av de
frittstående sparebankene, også
den nyfusjonerte, har vært sam-
B
ra 01.01. i år kom den kanskje
mest opplagte fusjonen
mellom to større sparebanker på
plass. Sparebanken Sør og
Sparebanken Pluss slo seg sam-
F
men om etablering av Frende
Forsikring, Brage Finans og Norne
Securities, men aktørene aviser at
samarbeidet skal utvikles til noe
mer enn det er.
er man på fusjonene så er det
er det to klare mønstre. Det
mest vanlige er at to mindre
sparebanker i samme område går
sammen. Men det er også nesten
like vanlig at en mindre sparebank går sammen med en større.
S
slike tilfeller ender det gjerne
med at det opprettes en stiftelse hvor den mindre banken får
beholde sin oppbygde som egen-
I
«Gjennomsnittsfarten
i strukturendringene
i sparebankene har
vært litt i overkant av
en fusjon årlig»
kapitalbevis i den store banken.
Stiftelsen blir gjerne største eier i
den store banken og får også midler som blant annet kan deles ut
til allmennyttige formål i bankens
markedsområde. Mange har ment
at når det såkalte «bygderanet»
ble borte, ville det føre til at fusjonene skjøt fart. Det har ikke
skjedd i særlig grad.Årsakene er
sikker flere, men for er at det å
opprettholde selvstedighet svært
høyt prioritert både i bankenes
styrende organer og også i
ledelsen. Mindre sparebanker har
da også greid seg godt. De tjener
bra, er solide og ivaretar sin
oppgave som lokalebank på en
utmerket måte. De er heller ikke
redde for å samarbeide om ting
de alene ikke kan løse. En viktig
grunn er at de med eier/medlemskap i Eika-alliansen har kunnet
bygge opp løsninger som bankene
er tjent med, enten det gjelder å
kunne tilby produkter eller virksomhetsstyringen av banken.
år Sparebankforeningen snart
skal feire 100 år vil det være
med godt over 100 sparebankmedlemmer, og 22 stiftelser.
N
I N N H O L D
Nyfusjonert
Over kneika
Arbeidet med å slå sammen
Sparebanken Sør i Arendal og
Sparebanken Pluss i Kristiansand har ifølge ledelsen gått
svært så bra. – Vi har hatt
oppslutning rundt fusjonen
fra politikere på lokalt og regionalt hold. Det samme gjelder
næringsliv og privatkundene,
sier Stein Hannevik.
Mens Tromsø er ute av kneika
etter finanskrisen, mener
Kristin Amundsen. – Vi forventer en moderat prisvekst i
2014. For Nord-Norge generelt
forventer vi en prisvekst på
mellom 4 og 5 prosent, mens
i Tromsø tror vi at prisøkningen
vil være på cirka 6,5
prosent, sier hun.
16
6
Vinn-vinn
Poolsjefen
Finans Norges toppleder Idar
Kreutzer har stor tro på den
avtalen som nå er inngått
mellom MOT og finansnæringen. Hans utgangspunkt er
at banker og forsikringsselskaper allerede har en rekke
aktiviteter rettet mot barn og
ungdom over det ganske
land. Aktivitetene strekker
seg over et bredt spekter.
Terje Haug drifter i alt fire forsikringspooler. Det innebærer
at han har primært ansvar for
å serve poolenes styrer og
årsmøter. Det daglige arbeidet
dreier seg mye om å oppfylle
formalkrav fra myndigheter,
lovverk og vedtekter. Videreutvikling og ruste poolene
til å møte fremtiden er
også en del av jobben.
18
9
4
N R .
2
–
2 0 1 4
3
Andenæs og Haugen overtar i Sparebankforeningen
og Finans Norge
6
9
12
14
15
16
18
22
Nyfusjonert sparebank med klare ambisjoner
24
ØKONOMISK PERSPEKTIV:
Norge er et lite land
MOT vil ha finansnæringen med på laget
Nyboligmarkedet er på vei oppover
BoligMeteret viser utviklingen på boligmarkedet
3 000 nye boliger utenom statistikken
Tromsø over kneika
Poolsjefen
6 drivere for bærekraftig næringsliv
26
29
Mange jern i ilden for Sparebankstiftelsen Holla Lunde
30
34
36
38
41
42
44
45
Mer enn rapportering og kontroll
CRD VI: Vet bankene hva som kreves?
Standardmetoden kan utelukke kundesegmenter
Nå kommer kommentarene til Finansavtaleloven
Ålmennyttige bankar
Forsikring i tall 2014
– Flott markering av AFRs 5 års dag
Hva jeg ikke lærte om personlig økonomi på skolen
Dyrekjøp lærdom om pant i eiendomsselskap
N R .
2
–
2 0 1 4
5
A K T U E L T
Sparebanken Sør:
Nyfusjonert
sparebank med
klare ambisjoner
– Første januar i år var «nye» Sparebanken Sør opp å gå. Arbeidet med å slå sammen
Sparebanken Sør i Arendal og Sparebanken Pluss i Kristiansand har ifølge ledelsen
gått svært så bra. – Vi har hatt oppslutning rundt fusjonen fra politikere på lokalt og
regionalt hold. Næringslivet har forlengst annonsert at de ønsker en stor bank med
hovedkontor i regionen, og når signaler fra privatkundene er overveiende positive,
så har vi tydeligvis valgt riktig løsning.
i tolker den sterke oppslutningen vi har fått omkring
fusjonen som en manifestasjon av at det i Agder-fylkene er behov for en regionbank med et sterkt
engasjement for utviklingen av Sørlandet, sier styreleder Stein Hannevik og administrerende direktør
Geir Bergskaug.
Nå er det ingen hemmelighet at de to spare«ingen hembankene har gjort flere
forsøk på å slå seg sammelighet at
men, men det har ikke
de to sparevært lett å få dette til.
Nærmest kom man i
bankene har
1985. Da så alt ut til å gå
gjort flere for- i boks, men så og si på
overtid ble fusjonen avsøk på å slå
lyst. Siden er det fra enseg sammen» kelte hold blitt tatt til
orde for å få til en fusjon, men det har blitt med tanken.
Men for vel halvannet år siden
ble det tatt et nytt initiativ. Denne
V
6
N R .
2
–
2 0 1 4
gangen var det ingen store negative
reaksjoner, tvert om. Fusjonsplanene ble heiet fram til stor glede for
bankene og tospannet Hannevik –
Bergskaug.
Med en forvaltingskapital på
over 90 milliarder er Sparebanken
Sør den femte største norskeide
bank. Det skulle borge for at banken
vil spille en sentral rolle i de to
Agder-fylkene, og i andre markeder
hvor vi har posisjonert oss. Vi er
allerede sterke i Telemark.
Ledelse
– I fusjonsavtalene er det lagt opp til
en noe uvanlig løsning for ledelsen
av banken. Ved siden av administrerende direktør har banken også en
arbeidende styreleder. Hvordan fungerer dette?
– Det har gått ganske greit. Det
viktigste er at vi har klare arbeidsog ansvarsområder, og ikke blander
oss opp i hverandres oppgaver. Nå
skal det ikke stikkes under stol at vi
har hatt noen skikkelige diskusjoner. Samtidig har vi funnet gode og
balanserte løsninger hver gang.
Nå fremgår det av avtalen at dersom én av oss må gå, må den andre
også det. Det gjør at vi er i samme
båt og må forholde oss til hverandre
på en god måte. Avtalen sier også at
dette er en ordning som skal vare i
to år.
At man ved fusjoner og i andre
spesielle tilfeller har en arbeidende
styreleder er ikke så uvanlig, vi har
eksempelvis sett at det etter alt å
dømme fungerte i DnB NOR-fusjonen, fremhever de to på topp i «Sør».
Og de ansatte…?
– Tilbakemeldingene fra de ansatte
har i all hovedsak vært gode. Å gjennomføre en fusjon mellom to så
store sparebanker er krevende, vi
har laget nye felles løsninger, og satt
i gang store og omfattende prosesw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Heiet fram: Fusjonsplanene ble heiet fram til stor glede for bankene og tospannet Hannevik – Bergskaug. Og med
en forvaltingskapital på over 90 milliarder er Sparebanken Sør den femte største norskeide bank. Det skulle borge
for at banken vil spille en sentral rolle i de to Agder-fylkene
ser på flere områder. Vi har nok sett
at det har vært krevende for noen
medarbeidere. Derfor tok vi tidlig
tak, og nå har de aller fleste funnet
seg vel til rette i den nye Sparebanken Sør, sier Bergskaug.
– Dere proklamerte at ingen skulle
sies opp som følge av fusjonen. Har
dere holdt denne lovnaden?
– Ja, ingen har blitt oppsagt. Det
er imidlertid klart at vi med dagens
bemanning har effektiviseringspotensial. Vi har derfor lagt opp til en
reduksjon i bemanningen på 20
prosent over fire år. Det er grunn til
å presisere at økt effektivitet ikke er
ensbetydende med kutt i bemanning. Vi må sette i gang flere prosesser parallelt for å sikre at vi fremstår
som konkurransedyktige i markew w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
det, fremholder Geir Bergskaug og
Stein Hannevik.
– Hvorfor har fusjonen
gått så greit denne gangen?
– Mye av årsaken er å finne i at Agder-fylkene ikke er slik de var da
bankene sist forsøkte å gå sammen.
Vi har hatt en rivende utvikling på
nær sagt alle områder i vår region.
Næringslivet har et helt annet format og vi har også fått bedre infrastruktur – ikke minst er det tilfellet
på vegsektoren. Etter at firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad kom er det ikke lenger noe problem å bo i Arendal og arbeide i
Kristiansand, eller omvendt. Reisetiden mellom de tre største byene i
de to fylkene er blitt kraftig redusert.
Bedre infrastruktur
har skapt ny dynamikk
«bedre infraog bidratt til vekst både i
struktur har
Kristiansand, Arendal og
Grimstad. I dag har de tre
skapt ny
byene samlet ca 150 000
dynamikk og
innbyggere. Kristiansand
med sine 85 000 er nabidratt til
turlig nok klart størst, så
vekst både i
følger Arendal med 42
000 og Grimstad 21 000.
Kristiansand,
Ettersom de tre byene
Arendal og
har vokst stadig tettere
mot hverandre, omtales
Grimstad»
de nå som Agderbyen.
– Å drive bank i et område med så
sterk utvikling er selvfølgelig interessant, men det er all grunn til å
fremheve at det skjer spennende
ting i alle deler av de to fylkene. I de
N R .
2
–
2 0 1 4
7
A K T U E L T
små kystbyene så vel som i innlandsstrøkene er det stor aktivitet,
både innenfor primærnæringene,
handel og industri. Det etableres årlig en god del arbeidsplasser utenfor
byene, fastslår de to lederne.
Eksportsterk juvel
Styreleder Stein Hannevik fremhever at regionen de ti siste årene har
hatt en fantastisk utvikling på nær
sagt alle områder.
– Sørlandet er en juvel, men likevel kanskje den minst kjente landsdelen i kongeriket. De fleste ser nok
Sørlandet som en sommeridyll, med
reker, måker, makrell, Start og dyre
feriehus på svabergene. Det er for så
vidt riktig, men Sørlandet er så mye
mer og – ikke minst – mye annet.
Vi ligger nederst på norgeskartet
og våre referanser og vår handelsvirksomhet har alltid vært rettet
sørover mot kontinentet. I flere århundrer har skip fra vår region lagt
kursen over Skagerak og mot nærmest alle deler av verden. Det har
ført til at vi er mer orientert mot
Europa og resten av verden enn mot
de sentrale områdene her i landet.
Vi har gjennom lang tid stått for
store deler av landets eksport.
Det er mange
som blir overras«sørlandsregionen ket når de får vite
at sørlandsregiohar den høyeste
nen har den høyeste eksportvereksportverdien i
dien i landet
landet utenom ren utenom ren olje
og gass, sier
olje og gass»
Hannevik.
Verdensledende
– I regionen satses det mot olje- og
gassnæringen. Det har bidratt til et
omfattende samarbeid hvor bedrifter i felleskap har utviklet teknologi
og industrielle løsninger som er helt
i verdenstoppen.
Da Sparebankforeningen i 2012
hadde sitt medlemsmøte i Kristiansand, var det nok flere bankersjefer
som fikk seg en overraskelse da de
ble presentert for det store og omfattende samarbeidet mellom 61 bedrifter i NODE-klyngen. Bedriftene i
8
N R .
2
–
2 0 1 4
klyngen er eksempelvis verdensledende når det gjelder levering av boreutstyr til olje- og gassvirksomhet.
De har 90 prosent av verdensmarkedet på dette området. Det arbeides
her kontinuerlig med å utvikle stadig nye høyteknologiske løsninger.
Det overordende målet for bedriftene i NODE-klyngen er at olje- og
gassnæringen på Sørlandet fortsatt
skal være verdensledende uansett
hvor sterk konkurransen er.
gode, samarbeider vi gjerne omkring dette. Vi er blitt store nok til å
høre hjemme i øverste bankdivisjon. Vi ser klart at vi nå kan oppnå
stordriftsfordeler, men vi er oppmerksomme på at det også kan
være både ulemper og store utfordringer å være blant de største.
Vårt syn er at vi er store nok til å
oppnå mye alene, men at vi er små
nok til å ha stor glede av å kunne ta
ut gode gevinster gjennom å samarbeide med andre.
Tredje størst i Telemark
Nye Sparebanken Sør vil, trass i
knalltøff konkurranse, bli den ledende banken i de to agderfylkene.
Nå er imidlertid ikke dette den eneste regionen hvor banken bygget seg
en solid markedsposisjon.
– Vi er i dag den tredje største
banken i fylket. Sparebanken Sør er
representert i nesten alle byene og
på de største stedene i hele fylket. Vi
hadde altså med oss en solid portefølje fra Telemark inn i den nye banken, fremholder Geir Bergskaug,
Han understreker at satsingen i
Telemark fortsatt vil være sterk og
at ambisjonene om å videreutvikle
bankens posisjon her er store.
Ingen alliansebank
Bergskaug og Hannevik avviser at
Sparebanken Sør etter fusjonen har
som mål å gå i allianse med andre
sparebanker.
– Det har nok vært vurdert noen
ganger, men det har alltid endt med
samme konklusjon. Fusjonen ble
gjennomført ut fra det grunnleggende målet om at vi selv skal ta
grep om vår egen fremtid. Vi skal
greie oss selv og har satt realistiske
mål for utviklingen av Sparebanken
Sør, sier de to lederne.
– Dere deltar i samarbeid med andre sparebanker på viktige områder.
Samarbeidet rundt Frende
Forsikring, Brage Finans og Norne
Securities, ligger det her en spire til
en ny allianse?
– Nei. Vi samarbeider med mange
ulike aktører. Bakgrunnen er at vi
skal tilby våre kunder best mulig
tjenester. Dersom vi finner leverandører med produkter vi mener er
Bank for Kristen-Norge
Sparebanken Pluss tok en svært
interessant kunde med seg inn i
fusjonen.
– Vi har gjennom mange år hatt
gleden av å ha organisasjonen KNIF
(Kristen-Norges Innkjøpsfelleskap)
som en av våre viktige kunder. Dette
er en organisasjon som samler store
deler av de kristne organisasjonene
ut fra flere formål.
KNIF fremforhandler innkjøpsavtaler på en rekke varer, tjenester
og forsikringsprodukter. KNIF forestår ikke selve innkjøpet, men tilbyr
avtaler som medlemmene kan dra
nytte av. I tillegg bistår KNIF-medlemmene i spørsmål knyttet til økonomiske rammebetingelser.
– For oss er samarbeidet med
KNIF som kunde viktig og svært
interessant, og vi mener begge parter har hatt god økonomisk gevinst
av det gode forholdet vi har bygget
opp med hverandre, sier styreleder
Stein Hannevik.
Bli enda sterkere
Både administrerende direktør Geir
Bergskaug og styreleder Stein
Hannevik gjør det klart at fusjonen
bare er starten på svært spennende
fremtid for den nye banken. De legger ikke skjul på at målet nå er å
bygge Sparebanken Sør til en enda
sterkere og mer effektiv bank i
Agder og Telemark, men også som
en nasjonal aktør i viktige segmenter i bankmarkedet.
R a g n a r Fa l c k
TEAM FINANS-MOT: Direktør Jan Erik Fåne,FNO, Atle Vårvik, President MOT, Sigrun Vårvik, MOT leder utland, Marit Sagen
Åstvedt, FNO, Marte Snorroeggen, leder MOT Norge, og Geir Nesset, visepresident MOT og Rune Bratseth.
Finans Norge har inngått samarbeidsavtale med MOT. MOT er en organisasjon som
arbeider med holdninger og som har som mål å bidra til robuste ungdommer og
trygge ungdomsmiljøer. Bedriftene knyttet til Finans Norge kan inngå sponsoravtaler med MOT og dermed bidra til at MOT ytterligere kan styrke sitt viktige engasjement for ungdom.
De fire årlige
MOT-kampanjene
Drømmeuka (februar)
– Fokus på viktigheten av å ha
drømmer og sette seg mål –
hva er din drøm?
Begeistringsuka (mai)
– Fokus på det å la seg begeistre
og gjøre mennesker rundt seg
begeistret – ta noen på fersken
når de gjør noe bra.
Verdiuka (august)
– Fokus på holdninger og verdier
for økt trivsel og tilhørighet –
når gjør du andre verdifulle?
MOT til å glede-dagen (november)
Dagens MOTTO: Skape enkel
glede med enkle midler (Ungdom
besøker og skaper glede i barnehager, på gamlehjemmet, på
skolen, på kjøpesenteret og så
videre. MOTs samarbeidspartnere
i næringslivet og
andre voksne
gjør også noe
«ekstra»
for å glede
mennesker
rundt seg.)
Sparebankbladet
MOT vil ha
finansnæringen med
på laget
OT ble startet av norske
toppidrettsutøvere i 1997,
og initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann
Olav Koss. Rundt september 2013
hadde organisasjonen 21 årsverk og
6 900 medarbeidere som driver
MOT-arbeidet i lokalsamfunn landet
over. Under ledelse av sin president
og primus motor Atle Vårvik har
M
MOT også etablert virksomhet i
Danmark, Sør-Afrika og Thailand.
Sammen blir vi sterkere
Atle Vårvik har store forventninger
til samarbeidet med norske finansbedrifter. Finansnæringen er representert på de fleste steder i Norge,
og partene har mye å tjene på å arbeide sammen, mener Vårvik.
N R .
2
–
2 0 1 4
9
– MOT arbeider etter en modell for
hvordan lokalsamfunn kan jobbe
sammen med ungdom. Finansnæringen er viktig for MOT av to årsaker. Den har en viktig samfunnsrolle og en sterk posisjon. Mange steder i landet er finansbedriften en bærebjelke i lokalsamfunnet. At det offentlige og skolen tar ansvar for ungdoms oppvekst, er ikke nok. Lasset
må dras i fellesskap, og næringslivet
er viktig. Veldig mange finansinstitusjoner bidrar mye lokalt, og et samarbeid med MOT forsterker begge par-
ters innsats. MOT gir næringslivet en
ekstra knagg å henge arbeidet på.
Mestring
Grunnmuren i MOTs arbeid er det
som kalles «life skills», forklarer
Atle Vårvik og oversetter begrepet
med «livskompetanse». I vår tid er
det viktigere enn noensinne at det
finnes muligheter for å skaffe seg
slik kompetanse utenfor hjemmet,
fastslår han.
– MOT er i dag inne i 148 lokalsamfunn i 130 kommuner.
Organisasjonens tiltak og aktiviteter
når ut til ca. 20 prosent av ungdom i
alderen 12 – 20 år. Med finansnæringen i ryggen blir det mulig å gjøre enda mer. At flest mulig mestrer
tilværelsen er et viktig element i arbeidet med å utvikle livskraftige lokalsamfunn. På den arenaen gjør
mange finansbedrifter seg sterkt
gjeldende allerede, fremhever han.
MOTs arbeidsmodell består av
programmer i ungdomsskolen og
videregående skole, samt tiltak på
ungdoms fritidsarenaer. Gjennom
ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill legges det
til rette for bevisstgjøring. Ungdom
settes i stand til å ta egne valg, ta
vare på hverandre og vise mot. På
denne måten skapes trygge lokalsamfunn.
Et samarbeid med MOT har en
betydelig positiv side for finansnæringen, mener Atle Vårvik og lister opp argumenter i fleng:
– MOT-varemerket forbindes med
troverdighet og ungdommelighet.
Det gir derfor gevinst å synliggjøre
seg som MOT-bedrift. Dessuten kan
MOT-virkemidlene brukes også
internt. Det gir medarbeidere som i
enda større grad tar ansvar for seg
selv, tar vare på andre, er bevisste og
utviser mot. Resultatet blir en sterkere bedriftskultur.
Tilsluttede bedrifter kan også ta
del i MOTs kampanjer (se egen ramme) og gjennomføre dem i eget hus
eller på andre arenaer der bedriften
er aktiv:
– Vi har lang erfaring for at dette
bygger stolthet, tilhørighet og glede.
Sist, men ikke minst: Bedriftene blir
del av MOT-nettverket. Dette er av
stor verdi for våre samarbeidspartnere. Gjennom jevnlige samlinger
får våre partnere i næringslivet treffe hverandre. Samtidig som de støtter vårt samfunnsnyttige arbeid, får
de dermed anledning til å etablere
samarbeidsrelasjoner seg imellom,
avslutter Atle Vårvik.
Marit Sagen Åstvedt
Finans Norge
Idar Kreutzer:
Finn Haugan:
– En vinn-vinn-situasjon
– Stort samfunnsoppdrag
Finans Norges toppleder har stor tro på samarbeidet mellom MOT og finansnæringen. Hans utgangspunkt er at banker og forsikringsselskaper allerede har en rekke
aktiviteter rettet mot barn og ungdom over det ganske land.
– I SpareBank 1 SMN har vi gjennom de tre siste årene støttet opp om MOT. Vi er en
av tre hovedsamarbeidspartnere. Bakgrunnen for vårt engasjement er kort og godt
at vi ser det viktige i det arbeidet MOT gjør for ungdom.
isse aktivitetene strekker seg
over et bredt spekter. Mange
bedrifter driver opplæring i
personlig økonomi/karrierevalg,
D
gründervirksomhet med mer, dels i
samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE) og dels gjennom egenutviklede aktiviteter. Andre har enga-
sjert seg i skadeforebyggende arbeid, for eksempel trafikksikkerhet,
svømmeopplæring og brannvern.
– Sparebankene og sparebankstiftelsene har barn og ungdom som en
sentral målgruppe når gaver deles
ut. Gjensidige-stiftelsen skal «fremme trygghet, helse og andre allmennyttige formål». Finansnæringen deltar på denne måten svært
aktivt i barne- og ungdomsarbeid. Et
eventuelt samarbeid mellom medlemsbedriftene og MOT vil kunne
utfylle og styrke bedriftenes eksisterende aktiviteter.
Dermed skapes det en vinn-vinnsituasjon: MOT bidrar til å forsterke
finansnæringens eget arbeid, og partene legger i felleskap til rette for at
lokalsamfunn kan «løftes» og ungdom oppnå personlig vekst. Sett fra
Finans Norges synspunkt gir et slikt
samarbeid mulighet for å synliggjøre
og styrke den enkelte bedrifts samfunnsrolle, mener Idar Kreutzer.
Stor tro: Både Idar Kreutzer og Atle
Vårvik har stor tro på samarbeidet
mellom MOT og finansnæringen.
10
N R .
2
–
2 0 1 4
t noen stiller opp, tar ansvar og
retter så mye arbeid og kompetanse inn i det å arbeide med
ungdom er imponerende. Med dette
har MOT tatt et stort samfunnsoppdrag, og deres engasjement knytter
seg til de kanskje med sårbare i samfunnet, nemlig unge mellom 12 og 20
år, sier konsernsjef Finn Haugan.
Han viser til at det er i denne perioden av livet vi som mennesker for alvor formes. Men det er også i denne
perioden man kan utvikle usikkerhet,
man får liten tro på seg selv og tar
gale valg som får konsekvenser for
fremtiden, noe som ikke alltid er så
lett. De fleste greier seg godt, men
noen faller utenfor.
A
Det beste i seg selv
MOT har tatt utfordringene med å få
ungdom til finne det beste i seg selv,
bli trygge på at de har en verdi og betyr noe. Å bidra til at ungdom kommer inn i gode og positive miljøer, er
helt sentralt i MOTs arbeid.
– Å gå i gang med et så omfattende
og vanskelig arbeid, fortjener støtte
fra alle deler av samfunnet. Jeg har et
klart ønske om at banker og finansbedrifter ser de muligheter som MOT
gir i arbeidet med ungdom. Alle banker og finansbedrifter bør etter min
mening inngå sponsoravtaler med
MOT, sier Haugan.
Ingen tradisjonell sponsing
Han viser til at det å sponse MOT er
noe helt annet enn tradisjonell sponsing av eksempelvis idrettslag. – Som
hovedsponsor for Rosenberg vil vi
selvfølgelig ikke at konkurrenter skal
ha logo på Rosenborg-drakten.
Rosenborg er vår viktigste samarbeidspartner og vårt fyrtårn når det
gjelder å promotere vår bank. For oss
er det helt sentralt at vi er den eneste
banken som har logo på Rosenborgdrakten.
– Hvor mange sparebanker og finansinstitusjoner har sponsoravtaler
med MOT?
– Jeg har ikke noen oversikt
over hvor mange banker og finansselskap som er støttespillere. Gjensidigestiftelsen er en av MOTs hovedsamarbeidspartnere, og har et sterkt engasjement i det arbeidet MOT driver.
Fortjener støtte: – MOT fortjener
støtte fra alle deler av samfunnet,
sier konsersjef Finn Haugan.
Dette er veldig bra, og bør inspirere
andre selskap i vår næring til også å
inngå samarbeid med MOT.
Reitangruppen er også en hovedsamarbeidspartner og her legger man
også vekt på å følge en del av den filosofien som er utviklet i MOT.
Ragnar Falck
Sparebankbladet
N R .
2
–
2 0 1 4
11
A K T U E L T
PEAB Eiendomsutvikling:
universell utforming i det såkalte TEK
10-direktivet kom. Bondistranda er
derfor bygd etter bestemmelsene i
TEK 7, så vi kan ikke skylde på dette.
Utfordringen har vært at byggekostnadene har gått opp på alt fra bruk av
underleverandører til materiell og deler. For fremtidige prosjekter vil også
TEK 10 slå inn for fullt, sier Hanevold.
Han tror at etterspørselen i entreprisemarkedet skal gå litt ned. Det
skyldes at han tror at det stilner av for
nye næringsbygg, noe som
på to til tre års sikt vil pres«stilner av
se utleieprisene opp.
– Utleiemeglerne sier at
for nye nærdet 650– til 700 000 ledige
ingsbygg»
kvm næringslokale i Oslo.
Det er ikke nok. Man kan ikke vente til
de fylles opp før man setter i gang
med nye prosjekter. Når noen flytter
ut, må det gamle rehabiliteres før det
kan leies ut etc. Jeg tror at når markedet har fått virke nok her, så vil det
presse opp utleieprisene og at det blir
økt igangsetting fra 2017 og utover,
sier Hanevold.
– Nyboligmarkedet
er på vei oppover
På Bondistranda i Asker bygges det, og de fleste av de 208 leilighetene i prosjektet
som startet i 2010, er solgt. Utbygger Peab Eiendomsutvikling og Asker og Bærum
Boligbyggerlag (ABBL) mener at markedet for nye boliger har tatt seg opp etter en
bråstopp sist høst.
dm. dir. Henning Hanevold i
Peab Eiendomsutvikling forteller at prosjektet er utviklet
i tre byggetrinn. Leilighetene er fra
to til fireroms og ligger i prissjiktet
fra to til seks millioner kroner.
Første byggetrinn på 84 leiligheter
er allerede ferdig og alle leilighetene
er solgt og innflyttet. 79 av de 89 leilighetene i byggetrinn to er solgt, og
for byggetrinn tre er kontrakt signert for 28 av 35 leiligheter. Fremdriften går som planlagt og alt skal
være innflyttingsklart til august.
Hanevold tror det meste vil være
solgt til dette tidspunktet.
‒ Deler av byggetrinn to og hele tre
ble lagt ut i fjor, og således er det et
godt salg. Når vi også tar i betraktning
at nesten alt boligsalg stoppet opp på
senhøsten i fjor, så er vi fornøyd. Vi
ser at det har tatt seg opp i løpet av de
første månedene i år, sier han.
A
Stoppet opp
Hanevold mener at det var mest
psykologi som førte til at markedet
for salg av nye boliger stoppet opp
sist høst.
– Stoppen i boligmarkedet har
vært definitivt der, men hva skapte
den? I media ble det fremstilt og
slått stort opp at det var full stopp
og prisnedgang i boligsalget i juli
2013. Ser man på statistikken år for
12
N R .
2
–
2 0 1 4
år, så har det alltid vært en knekk i
juli. Vi solgte bra i august, men så
ble det en dyster stemning i fremtidsutsiktene, og etter det bråstoppet det. Det førte til at prosjekter
som vi hadde planlagt å gå i gang
med også stoppet. Vi fikk ikke forhåndssalget av boliger opp i 60 prosent slik kravet vårt er for å starte
opp et prosjekt. Prosjektet på
Bondistranda var godt i gang og har
solgt jevnt hele tiden selv om det
gikk litt tregere i vinter, sier han.
Han mener det er mange underliggende faktorer i norsk økonomi som
tilsier at markedet vil gå bra på sikt.
– Vi har fortsatt lav rente, og den
ser ut til fortsatt å ligge lavt. Vi har
ikke høy arbeidsledighet, og det går
bedre i både norsk og internasjonal
industri. Nå viser tallene for de første månedene i år at prisene har falt,
men ikke slik noen spådde. Derimot
er igangsetting av nye prosjekter betydelig lavere enn tilsvarende periode sist år. Vi tror ikke det er grunn
til å frykte en langvarig nedgang.
Det som har vært spesielt med det
siste halvåret er at folk ikke har
kommet på visning for å prute, de
kom bare ikke. Det kan virke som
om de var usikkre på hva de skulle
be om i rabatt. Ingen turte å be om
ti prosent i rabatt av frykt for at
markedet skulle falle 20 prosent.
Derfor har kjøperne vært avventende, men det ser nå ut til at kundene har akseptert at det ikke blir et
prisras på boliger sier Hanevold.
Beliggenhet og pris er viktig
Til tross for at Hanevold mener å
merke at markedet har løsnet på de
prosjektene Peab Eiendomsutvikling har i gang, så forventer han en
prisjustering samlet i 2014 på rundt
åtte prosent, hvorav halvparten
allerede ble tatt i fjor. Men da er det
viktig å være klar over at han snakker om Norge under ett.
– Alle vet at det gjelder å være i de
rette områdene. Vi solgt både i januar og februar, men ser at i mars har
etterspørselen økt betydelig. Vi legger ut våre boliger etter prisliste og
har holdt oss til denne. Det har i enkelte tilfeller vært nødvendig å gi
litt rabatt for å komme i gang med
et prosjekt, men det er ikke snakk
om noen generell nedjustering av
prislisten. Vi la ut ett nytt prosjekt i
slutten av mars og kan melde om
over 200 personer på visning. Jeg
tror at folk er på vei tilbake til markedet, sier han.
Kapitalkravene er utfordrende
Hanevold påpeker at det er lettere å
selge prosjekter som er ferdige eller i
gang, enn helt nye som må selges på
Finsikter strategien
Lettere: – Salg av ferdige eller igangsatte prosjekter er lettere enn helt nye
som må selges på prospekt, sier adm. dir. Henning Hanevold.
prospekt. Bankenes nye kapitalkrav
har gjort det vanskeligere for dem.
– Vi har en del nysalgsprosjekter
hvor kundene ikke har greid kravet
om minimum 15 prosent i egenkapital. Dette gjelder spesielt prosjekter
hvor vi henvender oss til førstehjemskjøpere. Jeg tror det vil bli aksept for å se mer på samlet betjeningsevne igjen. Alternativet vi må
se på er om det er andre fornuftige
finansieringsordninger uten at man
må gå til mor og far. Kommunale
topplån har vært et slikt tiltak. For
vår del har vi et krav fra banken om
ti prosent forskuddsbetaling fra kjøpere når de signerer kontrakt. For å
gjøre det mindre risikofullt for nye
kjøpere, har vi i ett prosjekt en åpning om at hvis du ikke får solgt eksisterende bolig innen tre måneder,
så kan du trekke deg fra salget, sier
Hanevold.
Økte byggekostnader
Økonomien i prosjektet på Bondistranda har vært bra, sier Hanevold
og er rask til å presisere at han naturligvis hadde ønsket mer.
– Det var en relativt stor infrastrukturkostnad som ble pålagt oss fra
myndighetene med rundkjøring og
støyskjerming. Slik spiser godt av
marginer. Samtidig har byggekostnaden gått kraftig opp. Dette prosjektet
ble godkjent før de nye reglene om
Peab Eiendomsutvikling har brukt
det siste året på å finsikte strategien. De har solgt unna tomter hvor
de ikke ønsker å satse, og føler nå at
de er posisjonert til å være der de
vil. Samarbeidsprosjekter er noe de
vil satse mer på. Det er dette de har
gjort på Bondistranda hvor ABBL
har vært selger, Peab Eiendomsutvikling har håndtert byggherrerollen og Peab har vært entreprenør.
‒ Det er ofte positivt for prosjekter der vi inngår partnerskap på
samme måte som vi har gjort i
Bondistranda. Selv om vi har egen
entreprenør i konsernet, så er det et
helt klart krav om at de må ha konkurransedyktige priser. Hvis ikke vil
samarbeidspartneren ofte kunne
kreve at vi går ut i markedet og henter priser, sier han.
Samarbeider med banken
En viktig del av det å være utbygger
er å ha god kommunikasjon med
banken underveis. Dette gjelder helt
fra kjøp av tomt til realisering av
prosjekt.
N R .
2
–
2 0 1 4
13
A K T U E L T
– Jeg har ikke merket at bankene
er blitt vanskeligere. Må vi gjøre endringer eller gå i gang på 53 prosent
forhåndssalg, så er det mulig å snakke om det. Banken skjønner for eksempel argumenter om at det er
bedre å få startet opp et prosjekt før
kravet om 60 prosent forhåndssalg
er oppnådd, hvis vi kan spare fem
millioner kroner i byggekostnader
på grunn av at kritisk arbeid slipper
å bli utført om vinteren. Dette er en
fleksibilitet vi er avhengig av, sier
Hanevold.
Kan det bygges billigere?
Hanevold forteller at han opplever
at en samlet næring tror på et prisfall mellom 10 og 15 prosent i byggekostnader.
– Siv Jensen lover lettere arbeid
med reguleringsplaner. En raskere
planprosess vil bidra positivt med
hensyn til finanskostnader fordi det
tar kortere tid å få prosjekter i gang.
Kravet om universell utforming til
de minste leilighetene har de også
gitt signaler om at de vil lette på.
Det vil bidra.
Vi har infrastrukturutfordringer
knyttet til kollektivutbygging og
store køproblemer inn til Oslo. Å
bygge nye boliger i vestkorridoren
er en utfordring for politikerne. Det
er nok ledig tomteareal, så vi trenger ikke å gnage på markagrensa.
Men for å kunne bygge ut mer i dette området, er det krav om å løse
infrastrukturutfordringen. Det er et
økende krav om å bygge billigere.
Det virker ikke som om bransjen
har funnet fram til riktig medisin
når det gjelder å reduserte byggekostnader. For oss som utvikler, er
byggekostnader en viktig faktor,
men på toppen av det kommer krav
som kommunene kommer med, til
for eksempel infrastruktur som fortau, rundkjøringer, bygging av barnehage, opparbeidelse av lekeplas-
ser. Tomtekostnader har også eksplodert de siste årene, og det er
ofte helt urealistiske forventninger i
enkelte områder. Summen av kostnader kan komme opp i beløp som
langt overgår det kundene er villig
til å betale for en bolig, og da sier
det seg selv – da blir det ikke noe
prosjekt, sier Henning Hanevold.
Eddy Grønset
Selv om det bygges 30 000 nye boliger som nybygg, så er det likevel en tilførsel av
Prisene stiger
nye boliger utenom dette. Årlig omgjøres næringsarealer til nærmere 3 000 boliger
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk for mars viser at prisene på boliger som ble solgt
gjennom finn.no i mars, var 1,4 prosent høyere enn forrige måned.
Korrigert for sesongvariasjoner var
prisene 0,7 prosent høyere enn forrige måned. Boligprisene er 0,3 prosent høyere enn for ett år siden, og
målingen viser således at trenden
med fallende boligpriser er snudd.
uten at dette kommer frem i boligstatistikken.
BoligMeteret viser utviklingen på boligmarkedet
Boligmarkedet er et langsiktig
marked hvor utviklingen i forbrukernes økonomi og deres
forventninger om fremtiden har
stor betydning for etterspørselen og prisutviklingen.
Hver måned måler BoligMeteret™ derfor utviklingen i
økonomien og boligmarkedet,
og kobler det sammen med
forbrukernes forventninger og
planer om kjøp. BoligMeteret™
utarbeides av Prognosesenteret
AS for EiendomsMegler 1.
BoligMeteret™ for januar tok for seg
nybygg-/prosjektmarkedet. Statistikken frem til november 2013 viser at
antall igangsettingstillatelser til nye
boliger holder seg uendret fra 2012 til
2013, dvs. ca. 30 000 boliger. Gjennomsnittprisen i 2013 var 4,3% høyere
enn gjennomsnittsprisen for 2012.
Boligmeteret for februar viser at ten-
14
N R .
2
–
2 0 1 4
densen som er registrert siden årsskiftet 2012/2013, nå viser tegn til å snu!
Andelen som forventer økende boligpriser har falt dramatisk fra slutten av
2012 frem til den forrige måling i november 2013. I målingen for februar
2014 ser de imidlertid en ny gryende
optimisme, ved at andelen som forventer vekst i boligprisene øker, mens
andelen som forventer ytterligere fall i
boligprisene går tilbake.
Boligmeteret for mars viser at den optimismen man så i februar, fortsetter.
Det er en høyere andel som forventer
høyere boligpriser og en lavere andel
som forventer lavere boligpriser.
Andelen som vil kjøpe først eller selge
først, er lik som ved forrige måling.
Det er stadig litt under 1/3 som vil kjøpe først og litt under 1/2 som vil selge
først.
• Andelen som forventer stigende boligpriser har økt fra 33% i februar til
39% i mars 2014, mens andelen som
forventer fallende boligpriser har
•
•
•
•
•
•
•
3 000 nye boliger
utenom statistikken
falt fra 17% til 11% i samme periode.
I gjennomsnitt forventes en prisvekst på 5%.
Andelen som forventer stigende
boligpriser, er høyest i den yngste
aldersgruppen, der 52% forventer
økning i boligprisene.
Optimismen er størst i Midt-Norge,
der 54% forventer en prisvekst på 510%.
Andelen som forventer lavere boligpriser, er høyest blant husstander
bosatt i tettsteder og Nord-Norge,
samt blant de eldre aldersgruppene.
Andelen som vil selge før man kjøper, er lik for målingene i februar og
mars, 46%.
Husholdningene forventer (i gjennomsnitt) å betale 3,5 mill.kr. for sin
neste bolig.
Lånefinansieringsbehovet ved kjøp
av neste bolig er beregnet til om lag
51% av kjøpesum, dvs. ca. 1,8 mill. kr.
Prognosesenterets forventninger til
boligprisen i 2014, er en boligpris
som er 2-3% lavere enn i 2013.
et er Bjørn Erik Øye (bildet) i
Prognosesenteret som forteller dette. Han viser til at disse boligene ikke kommer med i statistikken fordi de ikke regnes som
nybygg.
– Det skjer en stor konvertering
fra industri og kontor til bolig. Vi
lagde en rapport til Kommunaldepartementet for en tid tilbake om
dette. Rapporten tar for seg tilførselen av boliger uten at det bygges
nytt, og vi så på utviklingen fra
2000 til 2011. Den viser at det i
gjennomsnitt blir 3 000 nye boliger
i løpet av et år gjennom en slik
transformasjon, sier han.
Øye mener at trenden med at utbyggere kjøpere opp gamle bygårder med store leiligheter og bygger
disse om til mindre og flere enheter,
ikke er så vanlig lenger. Omgjøring
av kontor og næringsarealer til boligformål har imidlertid holdt seg
stabil de siste ti årene. Dette kan bli
billigere, men noen steder får du
ikke rive, selv om det kan være billigere å rive og lage alt på nytt.
– Du må søke om bruksendring
for å gjøre dette, og det er ofte en
byråkratisk mølle. Likevel er dette
ofte billigere og enklere enn å bygge
nytt. Et boligprosjekt tar fort åtte til
ti år. I tillegg er det en garantiperiode som du binder deg til. Det kan ta
opp til 12 år før du kan hente ut fortjeneste. For å investere i boligmarkedet skal du være kapitalsterk og
ikke ha et likvid behov. Derfor kan
det for en del utbyggere være mer
lønnsomt å gå inn i det vi kaller
og 13 prosent av transformasjonene.
Det er hovedsakelig kontor- og
forretningsbygg som blir gjort om
til boliger, og disse utgjør over halvparten av alle transformasjonene.
Det er spesielt kontor og administrasjonsbygg som utgjør den største
andelen. På den andre side er det
samferdselsbygg som står for den
desidert minste andelen. Totalt utgjør de offentlige byggene 29 prosent og industri og lagerbygg 18 prosent av alle transformasjonene.
D
transformasjonsmarkedet. Kjøper
du en gammel industrieiendom,
slipper du å investere i ny infrastruktur. Det tar også kortere tid å få
prosjektet godkjent. I boligprosessen har du 21 offentlige klagemuligheter. Det er alltid noen som ikke vil
ha et nytt prosjekt i nærheten av
seg. Er det en industrieiendom der
fra før, så er man kanskje mer positiv til at dette gjøres om til bolig,
sier Øye.
Flest leiligheter
Rapporten til Prognosesenteret viser at de fleste boligene som omgjøres fra næringsformål og til boliger,
går til å bygge leiligheter. Ikke uventet er det i de store byene dette er
mest utpreget. Vi ser også at andelen leiligheter holder seg relativt
konstant, mens andelene av eneboliger og andre småhus varierer i noe
større grad fra år til år. Totalt utgjør
leilighetene to tredeler av transformasjonene, mens eneboliger og andre småhus står for henholdsvis 21
Ulike fra fylke til fylke
I fylker med typiske storbyer som
blant annet Oslo, Hordaland og SørTrøndelag er det en stor andel leiligheter, mens i fylker med liten grad
av storbyer, som Hedmark, Sogn og
Fjordane og Telemark finner vi en
relativt stor andel av eneboliger.
I de store byene er det bortsett fra
i Stavanger nesten utelukkende leiligheter som kommer ut av transformasjonene. Nærmere bestemt
står leilighetene for nesten 90 prosent av transformasjonene i disse
byene, mens eneboliger og andre
småhus kun utgjør henholdsvis om
lag tre og åtte prosent. Ser man på
landet totalt er det altså en betydelig forskjell fra landsdel til landsdel.
Den årlige produksjonen av
transformasjonsboliger har ligget
på opp under 3 000. Hvis man
sammenligner dette med igangsatte
boliger hvert år for hele landet, er
nivået dermed rundt 12 prosent av
alle nye boliger.
Eddy Grønset
N R .
2
–
2 0 1 4
15
A K T U E L T
han ikke kunne gjøre opp for, forteller Amundsen.
Hentet seg inn
Tromsø er
over kneika
Vekst: – Med
fortsatt stor
etterspørsel, tror vi
på høyere vekst i
Tromsø enn
for landsdelen
forøvrig, sier
Kristin Amundsen
som er adm. dir. i
EiendomsMegler 1
i Nord-Norge.
Også i Norges nordligste region har det løsnet i boligmarkedet skal vi tro aktørene.
I Tromsø selges det boliger som før. Etter en lengre periode med betydelige etterdønninger etter finanskrisen er nå boligsalget normalisert.
or tiden skiller Tromsø seg ut
som det markedet i Nord-Norge
med høyest aktivitet når det
gjelder nye boliger. Det er vel naturlig
siden byen er størst og har størst befolkningsvekst med en netto tilflytting på cirka 1 000 personer i året.
Men de siste årene har det ikke vært
slik. Vi har hatt en periode etter finanskrisen hvor vi satt igjen med et
etterslep. Det tok noen år før vi fikk
absorbert disse ledige leilighetene. De
er nå solgt. Nå opplever vi en god og
sunn drift på nybygg. Jeg tror mange
har lært av det som skjedde med
overproduksjonen vi hadde i Tromsø
F
16
N R .
2
–
2 0 1 4
i perioden 2005-2007, sier Kristin
Amundsen, som er adm. direktør i
EiendomsMegler 1 i Nord-Norge.
Hun mener at både meglere og utbyggere er blitt flinkere til å vurdere
kundenes behov.
– Nå selger vi, og det bygges boliger
som markedet etterspør. Det er ikke
kø utenfor salgskontoret når nye prosjekter legges ut, men vi selger jevnt
og trutt på prosjektene våre, påpeker
hun.
Alle hev seg på
Amundsen beskriver det som skjedde i Tromsø før finanskrisen i 2009
som en tung lærdom for mange.
– Det meldte seg i markedet et
stort behov for små leiligheter, og så
hev alle utbyggere seg på dette og
bygde små leiligheter. Da finanskrisen kom, var det over 1 000 boliger
ute for salg, og 75 prosent av disse
var leiligheter. «Alle» skulle være investorer, alt fra taxisjåfører til leger,
og alle kjøpte leiligheter – noen opp
til flere. Alle trodde de skulle tjene
penger, men fasiten viser dessverre
at noen sitter igjen med stygge tap.
Vi fikk Norges største konkurs i et
borettslag. En investor satt for eksempel her med ti leiligheter som
Nå mener hun markedet har hentet
seg inn og at etterspørselen balanseres fint.
– Noen prosjekter henger i den
kommunale mølla, men det er for så
vidt litt greit slik at vi får posisjonert dette ut over tid. Det er faste
priser på nye boliger, og de fleste
prosjektene selges for en snittpris
per kvm på cirka 45 000 kroner.
Dagens snittpris på brukte leiligheter ligger på cirka 40 500 i
Tromsø. Økte byggekostnader og at
kommunen i stor grad legger ansvaret på utbyggerne for opparbeidelse av infrastrukturen, forklarer
mye av dette. Selv om vi opplever at
markedet er tilbake, må meglerne
jobbe godt for å få i havn salgene. Vi
er fornøyd med salgstakten, og vi
får solgt mesteparten av det som
legges ut for salg. Vi hadde en overraskende god salgsstart i januar og
februar hvor 40 prosent av omsetningen disse månedene var nybygde boliger, sier hun.
rekord i Nord-Norge med en leilighet de solgte i Bodø til 24,8 millioner kroner.
– Vi har store prosjekter på gang
i hele landsdelen. I Bodø har vi to
prosjekter på gang med til sammen
95 leiligheter, i Harstad har vi to
prosjekter på til sammen 85 leiligheter og i Hammerfest ett på 60 leiligheter. I tillegg har vi tre prosjekter i Tromsø på henholdsvis 96, 30
og 40 enheter. I løpet av vinteren
har vi solgt 60 prosent av enhetene
i disse tre prosjektene, og vi er nå i
gang med byggingen, forteller han.
Barlindhaug Eiendom AS er det
selskapet i Barlindhaugkonsernet
som har ansvaret for eiendomsutvikling og konsernets eiendoms- og
prosjektinvesteringer. De har hatt et
veldig godt salg siste året, og har for
tiden den høyeste produksjon på
boliger noensinne.
– I tillegg til det vi er i gang med,
så kommer det nye prosjekter i
Tromsø i løpet av våren, og ett i
Bodø i løpet av sommeren. Vi har
stor tro på at også de får stort nok
forhåndssalg til at vi går i gang, sier
Johnsen.
Forskjeller mellom byene
Mens Tromsø er kommet over kneika etter finanskrisen, mener Kristin
Amundsen at resten av landsdelen
fortsatt har «hangover».
– Vi forventer en moderat prisvekst i 2014. For Nord-Norge generelt forventer vi en prisvekst på
mellom 4 og 5 prosent, mens i
Tromsø tror vi at prisøkningen vil
være på cirka 6,5 prosent, sier hun.
Ser vi på den generelle prisveksten
i hele Norge, har Tromsø hatt en
lavere vekst de siste ti årene enn
snittet i Norge. Med fortsatt stor
etterspørsel, relativt få boliger for
salg og med relativt lav nybyggsaktivitet, tror vi på høyere vekst i
Tromsø enn for landsdelen for
øvrig, sier hun.
Bygger i hele landsdelen
Barlindhaug Eiendom og administrerende direktør Jens-Arne Johnsen
bygger og selger leiligheter over
hele Nord-Norge. Nylig satte de prisw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Stor aktivitet: – Vi har store prosjekter på gang i hele landsdelen,
forteller adm. dir. Jens-Arne
Johnsen i Barlindhaug Eiendom.
Oppdemmet behov
Også han har merket at Tromsø har
slitt lenge med ettervirkningene etter finanskrisen.
– Tromsø, som er det største markedet, hadde en topp lenge, og da
markedet gikk ned, lå Tromsø lenge
nede. Det har derfor blitt et oppdemmet behov. Jeg føler at boligmarkedet her nord har hatt en annen syklus enn resten av landet, sier
han.
Barlindhaug har også prosjekter
på eneboliger og rekkehus. Dette
markedet er ikke konjunkturfølsomt på samme måten som leiligheter.
– Det er egentlig ikke så enkelt å
forklare hvorfor. Husprosjektene er
bygd for 35-åringer med barn. Det er
nok en del ivrige foreldre/besteforeldre som bidrar i finansieringen.
Det forklarer nok noe, sier han.
Bankfinansierer alt
Selv om det nå er godt salg på prosjekter over hele landsdelen, så har
det ikke alltid vært slik.
– Tromsø har hatt den
bratteste kurven de siste årene, «Tromsø
mens Bodø har vært mer stahar hatt den
bilt. Det vi har sett i forhold til
tidligere er at vi har fått en lei- bratteste
lighetsproduksjon i Harstad.
kurven de
Det har vi ikke hatt tidligere.
Det har vært en forsiktighet i
siste årene»
investeringslysten på leiligheter i denne byen som nå ser ut til
å slippe. Økt aktivitet og fremtidsutsikter for næringslivet forklarer
denne utviklingen, sier Johnsen.
Han forteller at det også har gått
bra å få finansiert prosjektene som
alle er bankfinansiert.
– Bankene vurderer dette i forhold til salg. Vi har møtt krav om 60
prosent forhåndssalg, men også 70
prosent og 50 prosent. Det har endret seg ved at bankene er mer selektive i det de går med på, og jeg
merker at bankene legger mer vekt
på egne vurderinger av prosjekter.
Vi har den fordelen at vi aldri har
hatt kostnadsoverskridelser, og det
nyter vi godt av. Det gir tillit, mener
Jens-Arne Johnsen.
Eddy Grøndset
N R .
2
–
2 0 1 4
17
A K T U E L T
Poolsjefen
ene totalt fordeles så blant poolens
medlemmer. Ordningen erstatter
kostnadskrevende prosesser med
innhenting og mortifisering av forsikringsgarantier, fremhever han.
Vi har lurt med oss fagdirektør Terje Haug i FNO på
Hva med de to andre poolene?
– Yrkesskadeforsikringspoolen for
avslåtte risiki (YFAR) har en tilleggsfunksjon utover den rene utligningen av kostnader og erstatninger. Den
formidler forsikringsdekning for ansatte som ellers ikke kan dekkes av
lovpålagt yrkesskadedekning fordi
deres yrkesskaderisiko er høyere enn
det som kan håndteres av selskapenes tariffer. YFAR er ikke en egen
forsikringsordning, men fungerer
som et bindeledd mellom forsikringstaker og poolens medlemmer.
Legemiddelforsikringspoolen
(LMP) har siden 2002 vært under avvikling, men er på medlemmenes
vegne kontaktpunkt for skadekrav
for legemiddelskader for den perioden poolen var aktiv, i perioden
1997-2002. Legemiddelforsikring
dekker såkalt langhalet risiko, det
vil si at skader kan vise seg lenge
etter at behandling ble foretatt.
Derfor må avviklingsperioden
strekke seg over tid.
Gjennom årene har
flere poolordninger for
«poolordningøvrig kommet og gått. Det
er har komnye nå er at myndighetene
er i ferd med å vurdere bemet og gått»
hovet for en ny pool som
skal ivareta at alle husstander, uansett finansiell eller forsikringsmessig risiko, får tilgang til de aller viktigste forsikringene, såkalte nødvendighetsforsikringer. I praksis betyr
det bolig- og bilansvarsforsikring.
tomannshånd. Som leder for Poolkontoret i forsikring
og bestyrer for de forsikringspoolene som drives i norsk
forsikring i dag, har han ganske sikkert mye interessant
å fortelle oss.
or tiden drifter han i alt fire
forsikringspooler. Det innebærer at har han primært ansvar
for å betjene poolenes styrer og årsmøter. Det daglige arbeidet dreier
seg mye om løpende å oppfylle formalkrav fra myndigheter, lovverk
og vedtekter. Videreutvikling og forbedringer for å ruste poolene til å møte fremtiden
«ruste opp smidigst mulig, er også en
poolene til del av jobben. Terje er godt
assistert av fire kompetente
å møte
og erfarne medarbeidere.
fremtiden» Utover egne ressurser nyter
kontoret også godt av den
unike kompetansen i medlemsselskapenes fagmiljøer.
Arbeidsdagen går sånn sett stort
sett av seg selv, men han kan likevel
ta seg tid til en passiar med Sparebankbladet.
F
Hvordan virker en pool?
Rent prinsipielt fungerer poolene
ved Poolkontoret primært som utligningspooler for skadekrav rettet
mot poolenes medlemmer.
– Enkelt forklart videresender
medlemsselskapet regningen videre
til Poolkontoret, som fordeler den
til alle medlemmene i forhold til det
enkelte medlems markedsandel, avslører Terje Haug.
Noen stikkord om de
ulike poolordningene?
– Ser vi på de tørre fakta, forteller
disse at Norsk Naturskadepool
(NNP) er den største av poolene med
rundt 110 medlemsbedrifter. Medlemskapet er obligatorisk for alle
18
N R .
2
–
2 0 1 4
selskaper som selger brannforsikring i Norge. Over halvparten av selskapene er i dag utenlandske. Ordningen er lovpålagt og lovregulert.
I tillegg til administrasjonen har
Naturskadepoolen fire operative utvalg, hvorav Skadeutvalget er det
største. Skadeutvalget har vide fullmakter og tar hånd om de store naturhendelsene, og er dessuten rådgivende i alle prinsipielle saker. En av
naturskadepoolens viktigste oppgaver er å sørge for gjenforsikring i det
internasjonale reassuransemarkedet. Per i dag er «limit» for en enkelt
naturskadehendelse i Norge på 12,5
milliarder kroner. Poolen koordinerer også medlemmenes innsats når
de helt store naturskadehendelsene
inntreffer, forteller Haug.
Panthavergarantipoolen
Han trekker frem Panthavergarantipoolen (PHG), som har sitt opphav i
behovet for å forenkle prosessen
mellom låntaker, långiver og forsikringsgiver.
– I praksis betyr forenklingen at
en bank ikke trenger å innhente forsikringsgaranti fra forsikringsselskapet for å sikre pantobjektet, men
kun trenger en egenerklæring fra
låntaker om at pantobjektet vil bli
holdt forsikret. Inntreffer det et forsikringstilfelle og det på tross av
egenerklæringen ikke foreligger gyldig forsikring, kan långiver rette sitt
krav direkte til det selskap som låntaker har oppgitt i egenerklæringen.
Selskapet besørger oppgjør overfor
långiver og kan deretter sende sitt
krav til poolen. Erstatningskostnad-
TERJE HAUG, 49 år
Bor: Maura i Nannestad
Utdanning: Maritim ingeniør (elektro og maskin) og
Master of Management fra
BI, fagbrev og autorisasjon
i byggfag (elektro).
Tidligere erfaring: Ledet
større tekniske byggeprosjekter, flere år i maritim
sektor over store deler av
verden med ansvar for å
innføre tilstandsbasert vedlikehold. Jobbet i forsikring
siden 2002, første to år som
leder i medlemsselskap
og seks år som leder av
Bilskadeinstituttet og
Bilskadekontoret.
Aktuell nå: Leder for Poolkontoret i forsikring i
Finans Norge.
Damene er verst?
– Når det gjelder Naturskadepoolen
som har de største utbetalingen, har
det slått deg at de aller verste uværene har kvinnenavn, Dagmar, Berit
og Hilde?
– Hehe, det er heldigvis ikke vi
som har ansvaret for å døpe uværene. Jeg vet jo ikke helt, men det virker som det er damene vi husker
best. Det er slik at ekstremværene
får kvinne- og mannsnavn annenw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
2
–
2 0 1 4
19
hver gang. Du burde nok også ha
fått med deg Emil, Geir og Ivar,
humrer Haug, og viser til en informativ nettside om navngiving av
uvær. (se faktaboks)
Hvordan blir arbeidsdagen når
naturen plutselig tar en «Dagmar»?
– Dagmar er lett å huske for min del,
sukker Terje og fortsetter; Kvelden
første juledag 2011– min bursdag
apropos – kom stormen med full
kraft også her på Østlandet. Da var
det bare å sende gjestene hjem, det
var akkurat rett før Kveldsnytt. Jeg
hadde tiltrådt stillingen som daglig
leder for Norsk Naturskadepool et
halvt år tidligere, og etter kveldsnyhetene var det ingen tvil om at da
var det alvor. Med gjestene skysset
på dør og med barna trygt i seng,
var det bare å forberede seg på noen
stormfulle døgn, bokstavelig talt.
Annen juledag, klokken 10 blank,
trådte Skadeutvalget og administrasjonen sammen på kontoret i Oslo,
etter et forutgående telefonmøte i
Skadeutvalget kvelden før. Skadeutvalget har ansvaret for å iverksette beredskapsplanene. I løpet av én
time var det tatt beslutning om nasjonal koordinering, medlemsselskapene ble varslet og det ble etablert koordineringssenter i Trøndelag, forteller Terje.
I dagene, ukene og månedene
som fulgte ble hele fokuset og all
energien rettet inn mot Dagmar. Liv
og helse for mennesker og dyr hadde selvsagt første prioritet, men
håndteringen av de store, kritiske
materielle skadene med alle sine berørte, kom også umiddelbart i gang.
Medlemsselskapene får vanligvis
det største trykket sammen med koordineringssenteret. Kommunikasjonsenheten i Finans Norge som
håndterer media, er også en uvurderlig aktør ved enhver skadehendelse av slikt omfang.
– Vår jobb er å være navet i alt
dette, samt håndtere reassuranse,
medlemmer og styret, sier Haug.
Vi får forståelsen av at en betydelig jobb gjenstår, også etter at kameralysene er slått av. Det følger måneder og år med tett oppfølging, ikke
minst på det økonomiske plan.
Heldigvis har vi Skadeutvalget og
en administrasjon som har gode rutiner og lang erfaring i å håndtere
slike situasjoner, lyder honnøren til
utvalget, fremholder Haug..
Hvorfor var det flere
pool-ordninger før?
Vi blir minnet på at det tidligere
fantes en lang rekke mindre selskaper i det norske markedet, som lett
kunne blitt i minste laget hvis de
store katastrofene rammet. Da var
det trygt å være solidarisk dekket i
en pool. Det var også kanskje et litt
annet forretningsklima under den
såkalte SKAFOR-tiden på 80-tallet,
med mer utstrakt bransjesamarbeid
og mindre beinhard konkurranse
enn i dag?
– Det ligger også på en måte i poolordningenes natur. De etableres
når behovet oppstår og avvikles når
behovet opphører. Det kan for eks-
Forsikringspooler
En forsikringspool er et samarbeid mellom flere forsikringsselskaper, hvor felles opptreden synes nødvendig eller hensiktsmessig
for å redusere risikoeksponering. En poolordning gir også lavere
kostnader til administrasjon og reassuranse.
Poolkontoret i Finans Norge
Kontoret administrerer for tiden Norsk Naturskadepool,
Panthavergarantipoolen, Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte
risiki og snart en pool for nødvendighetsforsikringer.
empel være fornuftig å poole en
helt ny, uforutsigbar risiko, inntil
man kjenner bedre til risikopotensialet. Et godt eksempel på dette er vel
Legemiddelforsikringspoolen, sier
Haug.
Er det liv laga for dagens pooler?
– Som nevnt er flere pooler gjennom årene avviklet. Men jeg vil anta
at Naturskadepoolen vil bestå lenge,
både fordi det er bruk for den og at
den er lovpålagt. Og Panthavergarantipoolen er jo til stor nytte, både
for banker og forsikringsselskaper,
spår han.
Ser du at det kan komme nye?
Vi har forstått at poolordningene
kan fylle flere behov, utligning av
kostnader og effektivisering er visst
bare et par av dem.
– Det kan være flere gode grunner til å opprette nye i framtiden,
forsikringsnæringens ønske eller
myndighetenes krav om at næringen påtar seg et større samfunnsansvar for eksempel, avslutter han vår
forsikringsfaglige samtale med.
Hva opptar deg utenom jobben?
Han har to gutter som han bruker
mest mulig tid sammen med. Om
sommeren er det sjøliv i ytre Oslofjord og Sverige som teller, vinterstid står ski og snowboard høyt på
agendaen.
– Ellers er jeg på selvpåført avvenningskur hva angår prosjekter. Har
nok for liten motstandskraft mot
prosjekter på fritiden, runder han av.
Stein Haakonsen
Finans Norge
Et konkret eksempel er Norsk Naturskadepool, som trer inn når
naturskader rammer større områder. I slike tilfeller samordnes
forsikringsselskapenes takst- og oppgjørsapparater under
Naturskadepoolen, slik at gjenoppbygging og erstatningsutbetalinger kan komme fort i gang under felles ledelse. Dette gir
en enhetlig, forutsigbar og rasjonell håndtering av naturskadene.
Forsikringspooler egner seg også godt for avdekking av helt nye
forsikringsområder, hvor framtidig risiko er uforutsigbar på grunn
av lite erfaringsgrunnlag.
Hvorfor forsikringspooler?
Oversikt over navn på uvær fra Meteorologisk Institutt:
Forsikringspooler gir økt effektivitet og kostnadsbesparelser på
områder hvor selskapene er lovmessig forpliktet til eller har
funnet det rasjonelt å opptre på samme måte.
http://www.met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;
ID=246
20
N R .
2
–
2 0 1 4
A K T U E L T
Vinnere: Næringslivets fremtidige
vinnere er de som i strategien for sin
kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer
med egen lønnsom vekst, konkluderer
administrerende direktør i Finans
Norge, Idar Kreutzer.
6 drivere for bærekraftig næringsliv
Næringslivets forretningsmodeller er ikke statiske. De må hele tiden justeres i møte
med samfunnsutviklingen. I denne artikkelen av administrerende direktør Idar
Kreutzer i Finans Norge presenteres seks drivere for den nye industrielle revolusjonen som er underveis.
or en tid tilbake skrev Ole Mathismoen i Aftenposten at en
ny industriell revolousjon feier
over oss i det stille. Etter hans oppfatning er det «smartinger i næringslivet» som driver frem klimaløsningene.
F
Ubehagelige konsekvenser
Bakteppet er velkjent. Hvis verden
fortsetter på samme spor som i dag,
vil vi i 2050 ha behov for ressurser
tilsvarende 2,3 jordkloder. (Kilde: Vision 2050, World Business Council).
Lykkes vi ikke med å snu utviklingen, vil konsekvensene for næringslivet bli ubehagelige: Risikobildet
blir mer komplekst, prisen på og tilgangen til råmaterialer vil bli ustabil, kapitalkostnaden vil øke, kundene vil endre adferd og så videre.
Stadig flere virksomheter bygger
derfor bærekraftstenkningen inn i
sine strategier. De ser det som rasjonelt å tilpasse seg slik at de driver
lønnsomt også med hensyn til samfunnsmessige mål og miljømessige
begrensninger. Noe annet er for risikabelt. Billedlig uttrykt: Det er ingen
god idé å kjøre rett fram når veien
svinger.
Drivere
Sett fra næringslivets ståsted er det
seks ulike faktorer som driver denne
utviklingen:
1. Kundeadferd: Et godt eksempel ser vi i bilbransjen. Tesla modell
22
N R .
2
–
2 0 1 4
S toppet nysalg-statistikken i september 2013. I oktober sto Nissan
Leaf øverst på pallen, og i desember
utgjorde elbil-andelen hele ti prosent av nybil-salget. Den endrede
kundeadferden vil ganske sikkert
påvirke strategier og forretningsmodeller i hele bransjen.
2. Konkurrenttilpasning: Matvareprodusenten Unilever går med
sin Sustainable Living Plan rett inn i
temaer som opptar store befolkningsgrupper: helse, kosthold og
ernæring. Unilever vil innen 2020
halvere sitt økologiske fotavtrykk og
bidra til forbedret helse hos kundene. Selskapet har konkrete målsettinger når det gjelder bruk av
transfett, mettet fett, salt, sukker,
kalorier og kostholdsinformasjon.
Dette er markedet opptatt av, og
konkurrentene i matvareindustrien
vil nok følge etter.
3. Risikostyring: Klimaendringene medfører økt risiko i mange
bransjer – også hos oss i skadeforsikring. Løpende kunnskapsutvikling og tilpasning til nye klimatiske
realiteter er nødvendig av hensyn til
samfunnet, kundene og bunnlinjen.
Med risikohåndtering og sårbarhet
som forretningsområde er næringen også i posisjon til å bidra til å
løse samfunnsutfordringene. I øyeblikket pågår det et arbeid for å vurdere hvilken nytte norske kommuner vil kunne ha av forsikringsnæringens klimaskade-data.
4. Innovasjon: Vi er vitne til en
spennende utvikling der aktører
med komplementær kompetanse
inngår allianser med nyskaping som
mål. Siemens og Statoil samarbeider
eksempelvis om vindkraft og undervannsteknologi og understreker at
samvirke mellom kunde og leverandør er avgjørende. Vi ser også en
voksende erkjennelse av at økonomiske og miljømessige hensyn kan
arbeide side om side for å fremme
selskapets vekst samtidig som man
bidrar til å løse store samfunnsutfordringer (for eksempel GE – Ecomagination).
5. Kapitalkostnad og investoradferd: Risikobildet for investorer er
adskillig mer komplekst enn tidligere. Man snakker i dag om tre nye
risikofaktorer, de såkalte TIP-faktorene (T= teknologisk omforming, I
=klimaendringenes innvirkning, dvs.
skadevirkninger, og P= politiske tiltak). Det ventes at disse etter hvert
vil bli priset i kapitalmarkedet på linje med mer tradisjonelle risikofaktorer. (Kilde Mercer/Norges Bank). I tillegg kommer risikofaktorer i selskapenes verdikjede, for eksempel barnearbeid, miljøødeleggelser, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter.
Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer, Norsif, ble etablert for et knapt år siden. Interessen
for forumet vitner om at investorene
ønsker å forstå og ta hensyn til det
nye risikobildet.
6. Omdømmehensyn: Det ligger
muligheter i å bygge bærekraft inn i
merkevaren og å posisjonere seg
som innovativ. Sportstøyprodusenten Stormberg er et godt eksempel
på dette. I 2013 hadde selskapet for
andre år på rad best omdømme
blant Norges 50 mest synlige virksomheter. Et dårlig omdømme virker motsatt. 1100 mennesker om-
kom da en klesfabrikk i Bangladesh
raste sammen i fjor, og et negativt
søkelys ble rettet mot en rekke kjente klesmerker i kjølvannet av tragedien. For litt siden meldte mediene
at kun ett selskap har betalt ut erstatninger til ofrene. Det negative
søkelyset vedvarer.
Næringslivets fremtidige vinnere
er de som i strategien for sin kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer
med egen lønnsom vekst. Det er de
som er «smartingene i næringslivet»
i den nye industrielle revolusjonen.
Idar Kreutzer
Administrerende direktør Finans Norge
N R .
2
–
2 0 1 4
23
Ø K O N O M I S K
P E R S P E K T I V
Norge er et lite land
til lederstillinger hører sjeldenhetene til der i gården. Kanskje ikke
helt i tråd med Fornyingsdepartementets ønsker?
Hvor ble det av debatten?
Selv om Finansdepartementet har verdens beste embetsverk; vil ikke ansettelser
utenfra i lederstillinger nå og da kunne berike miljøet ytterligere?
enge har det gått godt i norsk
økonomi. Forklaringene på det
er mange. En blanding av flaks
og dyktighet.
Innunder flaksen kommer all
oljen vi har funnet, og ikke minst
enigheten internasjonalt om grensen for Norge under vann, før man
hadde funnet den. Innunder dyktighet kommer talentet vi har vist for
å sikre statens eiendomsrett til det
meste av «oljerenten», det vil si at
av den merverdien dette svarte gullet har i og med at utvinningskostnadene stort sett bare er en brøkdel
av prisen.
L
Inntektspolitikk og handlingsregel
Dyktighet har vi også vist på to andre områder; evnen til å bli enige
om fordelingen av kaka på rimelig
vis – inntektspolitikk
kalles det, og er et tem«inntektsmelig særnorsk fenopolitikk kalles men. Samt evnen til
ikke å bruke løpende oldet, og er et
jeinntekter etter hvert
som de løper inn i statstemmelig
kassen. Etableringen av
særnorsk
det som nå kalles SPU,
eller
Statens pensjonsfenomen»
fond utland, i kombinasjon med den såkalte handlingsregelen, sørger for det.
Hva gjelder inntektspolitikken
kom Holden III-utvalget nylig med
sin rapport. I mandatet for denne
rapporten, som altså er den tredje i
rekken ledet av professor Steinar
Holden ved Økonomisk institutt
ved Universitetet i Oslo, sto det
klart at man skulle holde fast på
den såkalte frontfagmodellen, det
vil si at industrien først blir enige
om et lønnsoppgjør før de andre
følger etter. Et viktig poeng er at
funksjonærene som nå utgjør
24
N R .
2
–
2 0 1 4
nesten halvparten av de ansatte i
industrien, skal omfattes av oppgjøret på linje med gutta og jentene
på golvet. Holden III leverte.
Retningslinjene for fremtidige
lønnsoppgjør en nå presisert, og
faren for større konflikter redusert.
Arne Skauge var finansminister
da SPU – eller Oljefondet – ble besluttet etablert, og Sigbjørn Johnsen
den dagen pengene begynte å
strømme inn på det. I starten skulle
man ikke bruke noe av disse pengene. Etter hvert som fondet vokste
og oljeprisen skjøt i været, ble dette
en like umulig som tåpelig posisjon
– hva skal man med et fond det ikke
er ment å bruke ett øre av?
I mars 2001 fikk man en avklaring. Handlingsregelen kom på bordet. Samtidig ble Norges Bank gitt
et nytt mandat for sin pengepolitikk; det operasjonelle målet ble endret fra stabil valutakurs til stabil
inflasjon. Det nye mandatet for vår
sentralbank gav den også mer makt.
Stol-leken
I 1999 gikk Svein Gjedrem fra stillingen som finansråd – det høyeste
embetet i Finansdepartementet (eller FIN som innsidere sier) – til sjefsjobben i Norges Bank. Tore Eriksen
tok over som finansråd og bekledde
denne stillingen i det dusin år Svein
Gjedrem var sentralbanksjef. Da
Norges Bank-jobben var gjort, gikk
Gjedrem tilbake til jobben som
toppbyråkrat i FIN, mens Eriksen
tok turen til Paris som norsk ambassadør ved OECD.
At en nylig avgått sentralbanksjef, etter seks måneders karantene,
går tilbake til jobben som finansråd,
er ikke uproblematisk. Pengepolitikk virker med et etterslep på
to-tre år. I den årlige Finansmark-
nadsmeldinga til Stortinget gir
Finansdepartementet sin vurdering
av den av Norges Banks førte pengepolitikk. Med Svein Gjedrem som finansråd et halvt år etter at han gikk
av som sentralbanksjef, må han således gi en vurdering av seg selv.
Det er ikke bra.
Tror nok Stoltenberg skjønte det
– det vil si det gjorde han helt sikkert. Men siden Svein Gjedrem er så
uovertruffen dyktig – primus inter
pares blant ledende embetsmenn i
Norge de siste 25-30 årene, og tidene så usikre, var det kanskje greit
likevel at han fikk jobben som finansråd tilbake etter å ha ryddet
opp i Norges Bank?
Etter finanskrisen har ønsket om
stabilitet og trygghet vært meget
fremtredende – kom ikke Sigbjørn
Arne Jon Isachsen er professor ved
Handelshøyskolen BI.
Johnsen tilbake som finansminister
kanskje? Også når det gjelder utnevnelser til underliggende etater for
FIN, holder man seg til det kjente.
Både Norges Bank og Finanstilsynet
fikk nye sjefer med lang fartstid
som ekspedisjonssjefer i FIN. Det
gjorde også Statistisk sentralbyrå.
Interne opprykk – eller bevegelser sidelengs – var tingen for å
fylle de tre tomme ekspedisjonssjefsstolene. Rekruttering utenfra
Innunder flaksen
kommer all oljen vi
har funnet, og ikke
minst enigheten
internasjonalt om
grensen for Norge
under vann, før man
hadde funnet den.
Når stolleken lekes så intenst som
tilfellet er her, det vil si at bare de
på innsiden ser ut til å komme i betraktning når viktige stillinger i FIN
og underliggende etater skal besettes, vil ikke det på sikt kunne tjene
Kongeriket dårlig? Potensielle søkere utenfra til slike stillinger lar
ikke de søknaden bli liggende i
skuffen siden det likevel ikke er noe
hurrarop å høre om man leverer
den? Hvorfor har ikke den utbredte
stolleken i FIN og underliggende
etater skapte mer debatt og uro?
En fremtredende sjeføkonom
formulerte det slik: «Du vet», sa
han til meg, «det er ingen oppside
for meg i å gå ut og kritisere at den
tidligere sjefen for Norges Bank nå
har gjeninntatt jobben som øverste
embetsmann i FIN.»
Norge er et lite land.
Litt om Norges Bank
Innsidepreget er ikke FIN alene om.
Norges Bank liker også det kjente og
velprøvde. Da listen over søkere til
stillingen som ny visesentralbanksjef ble lagt frem i mars i år, var det
kun én seriøs søker, nemlig direktøren for stabsavdelingen i Norges
Bank. Naturlig opprykk kan man
kalle det. Og søkerlisten blir en vits.
Som den avgående visesentralbanksjefen har den påtroppende
lang fartstid i FIN bak seg.
Kanskje mer alvorlig – i hvert fall
for meg som i egenskap av leder for
Centre for Monetary Economics
(CME) på Handelshøyskolen BI har –
ansvar for den årlige Norges Bank
Watch-rapporten. Det er en solid
gjennomgang av pengepolitikken
vår sentralbank har ført, med ros og
ris – og gode råd.
Men hva er problemet? Problemet er at snart alle oppegående
norske akademikere som har peiling på pengepolitikk, er inhabile.
Hvorfor det? Fordi de enten har deltidsstilling i Banken, eller nettopp
har hatt det, eller er med i Hovedstyret, eller nettopp har vært det.
En form for knebling av en talefør opposisjon, ville en med sterkere trang enn meg til å se det konspiratoriske i ett og alt, ha sagt.
Et godt embetsverk er avgjørende
At Norge går så godt økonomisk er
i ikke liten grad embetsverkets fortjeneste, mer presist toppen av
kransekaka i FIN, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Jerntriangelet
har man gjerne kalt denne trekanten. Mange i media og i akademia
har fulgt og følger nøye med på hva
som foregår innen den sfæren. Er
ikke for mye makt her samlet på for
få hender? Hviler ikke et gufs av
noe udemokratisk og upassende
over det hele?
Takk og lov for at vi lever i et
demokrati der søkelys
kan settes der makt ut«takk og lov
øves. Så langt jeg kan
bedømme har man funfor at vi lever
net lite å hisse seg opp
i et demokrati
over hva gjelder upassende maktutøvelse; til
der søkelys
tross for den spesielle
kan settes der
tildragelse ved at Svein
Gjedrem igjen er fimakt utøves»
nansråd. Og til tross for
Tordenskiolds soldaters glade lek
med stoler. Så lenge toppene av
kransekakene er befolket med redelig og arbeidsomme folk, som vet å
oppdatere seg faglig, som har en
pragmatisk tilnærming til de praktiske utfordringene, og som hele tiden har fellesskapets beste for øynene – slik det defineres av den til
en hver tid sittende regjering – går
det godt.
Politikere kommer og går. Embetsverket består. Jeg tror at et godt
embetsverk er viktigere for den
økonomiske utviklingen i landet
enn hva vi vanligvis tenker oss.
Videre tror jeg at vi vil stå oss på
om seleksjonsprosessen for nye
toppjobber i dette embetsverket utsettes for en mild form for fornyelse.
Arne Jon Isachsen
Professor ved Handelshøyskolen BI
N R .
2
–
2 0 1 4
25
A K T U E L T
Sparebankstiftelsen Holla Lunde:
Med mange
jern i ilden
I 2004 fusjonerte de to Telemarksbankene Lunde
Sparebank og Holla Sparebank, nytt navn ble Holla
Lunde Sparebank. Det var to veteraner i sparebanknæringen som slo seg sammen. De to sparebankene
hadde drevet selvstendig virksomhet uavbrutt i henholdsvis 152 og 127 år.
2012 gikk Holla og Lunde Sparebank inn i SpareBank 1 Telemark. Dette avfødte to stiftelser. Sparebankbladet har besøkt stiftelsen med det velklingende navnet;
Sparebankstiftelsen Telemark –
Holla og Lunde. Den andre stiftelsen
er Sparebankstiftelsen Telemark –
Grenland.
Som et ledd i fusjonen konverterte SpareBank 1 Telemark til egenkapitalbevisbank. De to stiftelsene
fikk i sin tur tildelt egenkapitalbevis
pålydende 340 millioner kroner, det
tilsvarer det beløpet Holla Lunde
hadde med seg inn i fusjon. Totalt
eier de to stiftelsene nærmere 40
prosent av egenkapitalbevisene,
mens SpareBank 1 Telemark selv sitter på om lag 60 prosent.
I
Kinderegg
På stiftelsens kontor i Lunde treffer
Sparebankbladet daglig leder Hans
Storli. Han har fartstid i banknæringen siden 1971, hvorav de aller
fleste årene i Holla Sparebank. Her
var han nestleder frem til fusjonen.
Storli burde vite det meste om drift
av sparebank og stiftelse.
26
N R .
2
–
2 0 1 4
– Jeg er av den klare formening at
fusjonen med SpareBank 1 Telemark
har vært til beste for alle parter. For
innbyggere i Nome kommune er
dette et «Kinderegg» som faktisk
inneholder tre gaver, sier han og
fortsetter:
Vi har fått en sterk sparebank
som kan dekke alle behov for
banktjenester i vårt område.
Banken har kapital nok til å være
med og ta tunge tak når det gjelder utvikling i kommunen. I tillegg gir banken et langt høyere
servicenivå for kundene enn det
vi hadde tidligere.
Stiftelsen har beholdt kapitalen
som er bygget opp i Nome
gjennom mange år. 340 millioner
kroner er mye penger. Det gjør oss
til en av de største eierne i
SpareBank 1 Telemark, og med
eierskapet følger også innflytelse.
Den kapitalen vi har fått skal forvaltes godt og vi skal utøve et
langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 Telemark. Midlene
skal plasseres på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra
hensynet til sikkerhet, risikos-
•
•
•
Klare: Mange
store og spennende
prosjekter venter
på å bli realisert,
og Hans Storli og
Gunnar Sanden er
klare til å sette
i gang.
predning, likviditet og avkastning. Når det gjelder gaveinstituttet skal det forvaltes godt og vi
skal gi midler til allmennyttige
formål til lag og foreninger i Holla
og Lunde. Med så store midler
som stiftelsen rår over vil vi være
et sterkt supplement til det offentlige når det gjelder å støtte lokal aktivitet og kultur, sier Storli.
Delt ut millioner
– I 2013 var det klart for stiftelsens
første gaveutdeling til allmennyttige formål. Vi hadde to utdelinger
hvor vi til sammen ga gaver for 3,2
millioner kroner. Nå er det ikke mulig å trekke frem alle gavene, men vi
kan vise til at noen organisasjoner
fikk flere hundre tusen kroner.
Største gaven gikk til Idrettslaget
Skade, som fikk 750 00 kroner til
tråkkemaskin. I Nome er det stor
interesse for skiaktiviteter, og dermed er det veldig mange som nyter
godt av denne gaven.
Skytterlagene i Holla og Lunde
fikk til sammen 670 000 kroner. Vi
bevilget 220 000 til menighetsrådet
i Holla, slik at de kan ta vare på det
gamle møtelokalet Fredheim som
sårt trenger oppussing.
Nær sagt alle deler av kulturlivet
har fått gaver til sine aktiviteter.
Her vil jeg gjerne nevne at vi ved
etablering av stiftelsen fikk en
«morgengave» fra SpareBank 1 på
en million kroner, samtidig som
banken delte ut breddegaver for 850
000 kroner. Det innebærer at det i
løpet av fjoråret tilfalt Nome kommune gaver for rundt fem millioner
kroner. Med 6 500 innbyggere blir
det i snitt ca 780 kroner på hver av
kommunens innbygger, sier Storli.
Han fremhever at stiftelsens målsetting for gavepolitikken er at
mange gode, interessante prosjekter innenfor allmennyttig virksomhet og kultur skal kunne realiseres i
Nome-samfunnet.
– Det er viktig at stiftelsen, gjennom sitt lokale engasjement og
gavevirksomhet, bidrar til å gjøre
Nome-samfunnet til et enda bedre
sted å bo.
Ett ledd i dette er at vi har vært med
og bidratt til gjennomføringen av
både store og små kulturaktiviteter. Vi
har bevilget gaver til noen populære
kulturaktiviteter, som nok har forskjellig uttrykk, men som er populære
blant folk i vårt område. Sluserock,
Viser ved kanalen, og Ulefoss Hovedgaards Venner og Hovedgaardskonserter står også på listen over kulturtiltak vi har støttet opp om.
I stiftelsen mener vi det er viktig
at slike arrangementer, som drives
frem av ildsjeler, får økonomisk
støtte. Å slite med små budsjetter og
samtidig ta økonomisk risiko gjør at
ildsjeler fort kan gå lei og gi opp. Vi
gir økonomisk bidrag fordi vi ønsker
at de som står bak slike arrangementer skal få lyst til å fortsette og
rekruttere nye folk inn i dette arbeidet. Fra stiftelsens side ser vi at denne typen arrangementer er med på å
styrke de sosiale relasjonene i kommunen, samtidig som det gjør det
interessant for folk fra andre steder
å besøke oss, sier Storli.
– Jeg vil gjerne trekke frem et spesielt tiltak som vi har vært med å
støtte. For meg, og stiftelsens styre,
er det viktig at vi også har en sosial
profil når det gjelder gaver.
Vi har en attføringsbedrift i
«viktig at vi
Nome som gjør en kjempegod jobb med personer som
også har en
av ulike grunner har falt
sosial profil
utenfor, eller ikke finner seg
til rette i det ordinære arnår det gjelbeidslivet.
der gaver»
– Kanja, som bedriften heter, driver flere typer virksomhet
som vaktmestertjenester, catering,
ved og brensel. Resultatene bedriften har oppnådd er gode. Blant annet har flere av dem som har arbeidet her fått seg jobb i andre bedrifter. Vi synes dette er så bra at vi har
valgt å gi bedriften 240 000 kroner,
for videre utvikling, sier styreleder
Gunnar Sanden.
De som faller litt utenfor
Mange spennende prosjekter
Stiftelsens styreleder, Gunnar
Sanden, treffer vi i Lunde sentrum.
Han vil gjerne være med og fortelle
om virksomheten og hvordan og hva
styret prioriterer i sin gavepolitikk.
Daglig leder Hans Storli legger ikke
skjul på at det ligger flere store prosjekter i kommunen som nærmest
er avhengig av støtte fra stiftelsen
for å kunne realiseres.
N R .
2
–
2 0 1 4
27
A K TT UU EE LL TT
– Flåbygd heter en liten grend i
Lunde kommune. Her ble skolen
nedlagt i 1961. Skolen er nå flyttet ti
kilometer til Kåsa, hvor det nå bygges opp et nytt bygdetun.
Flyttingen som kostet 210 000 kroner, ble bevilget av den millionen vi
fikk i morgengave fra SpareBank 1
Telemark. Nå skal skolen restaureres for en halv million. Det ligger
nå søknad om støtte til dette både i
stiftelsen og i kommunen, sier
Storli.
Et annet stort og spennende prosjekt knytter seg til ei ny gangbru
over kanalen ved Lunde Sluser.
– Tidligere var det ei bru her, men
den ble fjernet. I stedet ble det laget
et kunstig elvestryk, Mange har savnet brua, ikke minst fordi den gjorde det raskere og lettere å komme til
andre siden av kanalen. Fra vår side
synes vi det er et interessant prosjekt, og det er ikke umulig at dette
kommer på plass. Stiftelsen har bidratt med midler til planlegging, og
vi vil ganske sikkert får søknad om å
støtte selve byggingen av brua.
Troll i Lunde
En rask rundtur rundt om i Lunde
forteller at her skjer det mye interessant som stiftelsen nok kan involvere seg i.
– Det skjer mye spennende rundt
om i Nome kommune og i Ulefoss/
Holla-området.
Det samme er tilfellet i Lunde,
men det er klart at vi som en liten
kommune med små tettsteder er utsatt. Vi har imidlertid nylig vunnet
kampen mot nedleggelse av den
videregående skolen i Lunde, sier
styreleder Gunnar Sanden.
– Men vi har mye historie å ta
vare på, ikke bare fra gamle dager.
Det var her på Lunde det for første
gang startet seriøs bilproduksjon.
Nå ble Troll, som bilen het, bare produsert i fem eksemplarer, men det
er fortsatt noe mytisk over denne
bilen. I Lunde har vi et velholdt ek-
semplar av Troll. Det står utstilt i
vinduet i bygningen her. Det kommer stadig folk for å se bilen, og spesielt de som er virkelige bilentusiaster synes dette er veldig interessant,
sier Hans Storli.
Han har nettopp samlet sammen
søknadene til neste gaveutdeling, og
nå får han og stiftelsens styre en del
å arbeide med. Jo da, det venter litt
arbeid, men det går ganske greit, jeg
har jo en 30 prosent stilling, og det
holder godt, sier Hans Storli i Sparebankstiftelsen Telemark Holla og
Lunde.
Sparebankbladet
Vet bankene
hva som kreves?
CRD IV:
Rapporteringskravene i det nye CDR IV-direktivet ble klart rett før jul i fjor. Alle norske
banker må i løpet av året levere nye rapporter til myndighetene som følge av dette.
orske banker står overfor en
stor utfordring. Allerede i
november skal bankene rapportere på COREP og en rekke andre
rapporter. 30 av bankene skal også
rapportere på FINREP. Sistnevnte
kommer nok brått på de fleste, og
en rekke aktører har fortsatt ikke
forlatt startstreken. Har bankene
god nok kunnskap om hindrene
som må passeres før man er i mål?
Detaljgraden på det som skal leveres er høy. Bare i FINREP er det
inntil 3600 nye datapunkter. En del
data finnes dessuten ikke i sentrale
banksystemer eller styringssystemer til bankenens datterselskaper,
noe som medfører at data ofte må
settes sammen rapport for rapport.
EBAs nye rapporteringsskjema og
de tekniske standardene for rap-
N
portkonsolidering er andre eksempler som utfordrer bankene.
Norske banker i tidsnød
Dette er komplekst. Samtidig har vi
tidsaspektet. Vi skal være klare i Q3.
Mitt inntrykk er at mange banker
har for kort tid igjen til å kunne organisere seg riktig for å møte de nye
kravene.
SAS Institute er til stede i 135
land, og følger bankene tett. 75 norske banker tar nå i bruk SAS sin løsning som støtter arbeidet med å effektivisere CRD IV-rapporteringen
til Finanstilsynet. Samtidig ligger
mange av de øvrige bankene i Norge
nesten et år bak danske og svenske
banker i tilpasningen til de nye kravene. Det er foruroligende.
Det viktigste norske banker nå
kan gjøre, er å sette seg inn i detaljene. Dette dreier seg ikke bare om å
fylle inn flere rapporter, men også
om fremtidig verdiskaping og bedre
virksomhetsstyring. Det må vi ikke
glemme.
Det vil være store gevinster å
hente ved å etablere en ny metode
for konsolidering og innleggelse av
data i en samlet løsning. Gjennom
riktig bruk av tilgjengelig teknologi
etterlever man forventninger til
intern validering, konsistens og reviderbarhet. Resultatet kan bli verdiskapende innsikt for bankene . En
slik automatisering av datahåndteringen vil også redusere arbeidsbyrden. Og det vil være nødvendig for
bankene. Tiden er knapp.
Inge Grini, Sales Manager
Risk Management, SAS Institute
N R .
2
–
2 0 1 4
29
A K TT UU EE LL TT
Fremtidens risikostyringsfunksjon:
•
Mer enn en
rapportering
og kontroll
•
•
risikostyringsfunksjonen i institusjonene. Dette er vel kjent. Et nytt regelverksfestet
risikostyringsfunksjon.
et interessante spørsmålet er
hva det reelle innholdet og
oppgavene i en slik funksjon
bør være, og hvordan rollen skal utøves, for at det skal tilføre bankene
verdi og medføre en reell forbedring av risikostyringen i finansinstitusjonene.
D
Risikostyringsfunksjonen
under CRD IV
Ansvarsområdet som CRD IV tillegger risikostyringsfunksjonen, er å
sikre at alle vesentlige
risikoer er identifisert,
«sikre at alle
målt og hensiktsmessig
rapportert. Funksjonen
vesentlige risiskal være aktivt involvert
koer er identifi- i utviklingen av institusjonens risikostrategi og
sert, målt og
skal ha et helhetlig syn
hensiktsmessig på institusjonens risikoeksponering. Funksjonen
rapportert»
skal:
være en uavhengig leder på høyt
nivå,
være uavhengig fra både toppledelsen og de områder funksjonen skal overvåke,
•
•
30
N R .
2
–
2 0 1 4
•
•
kunne rapportere direkte til
styret og
bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret
Eksisterende regulatoriske forventninger og retningslinjer på området
Risikostyringsforskriften stiller ingen konkrete krav om etablering av
en risikostyringsfunksjon. Imidlertid krever forskriften at bankene
driver risikostyring. I henhold til
forskriften skal risikostyringen omfatte følgende:
«Foretaket skal løpende vurdere
hvilke vesentlige risikoer som er
knyttet til virksomheten. Ved endringer eller etablering av produkter
og rutiner av vesentlig betydning
skal en slik risikovurdering foreligge
før virksomheten igangsettes.
Med utgangspunkt i definerte
mål og strategier for virksomheten
skal det minst én gang årlig foretas
en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder.
Det skal for alle virksomhetsområder foretas en systematisk vurdering av om foretakets risikostyring
og internkontroll er tilstrekkelig for
å håndtere foretakets identifiserte
risikoer på en forsvarlig måte.»
Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll inneholder derimot forventninger om at
store og komplekse institusjoner
har etablert en risikokontroll-funksjon. Modulen beskriver disse forventningene slik:
Prinsipp 15 –
Risikokontrollfunksjonen
Risikokontrollfunksjonen bør sikre
etterlevelse av strategi og retningslinjer for risikotagning i institusjonen.
Risikokontroll krever en hensiktsmessig kontrollstruktur. I store og
komplekse institusjoner/konsern bør
det etableres en risikokontrollfunksjon
for å overvåke hver av de viktigste risikokategoriene. Kontrollaktivitetene
bør defineres på hensiktsmessig nivå.
Den europeiske banktilsynsorganisasjonen EBA kom høsten 2011
med en oppdatert versjon av sine
retningslinjer for intern styring og
kontroll (GL 44: EBA Guidelines on
Internal Governance). Disse retw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Skal risikostyringsfunksjonen lykkes med å fylle en slik rolle, må den
også gis rammebetingelser som gjør
dette mulig. Dette innebærer at risikostyringsfunksjonen må:
være plassert høyt oppe i organisasjonshierarkiet
delta som fast medlem i viktige
besluttende og rådgivende forum
og organer
besettes med medarbeidere med
høy fagkompetanse, god innsikt i
virksomheten og høy intern anseelse og respekt
ha en løpende og tett dialog med
revisjonsutvalget og risikoutvalget
kunne basere sitt arbeid på en styrevedtatt, konkret og kommuniserbar risikotoleranse for banken
•
•
Finanskrisen i 2008 har økt fokuset på finansinstitusjonenes risikostyring og
krav som følger av CRD IV (Basel III), er kravet om at alle institusjoner skal ha en
være aktivt involvert i utviklingen av institusjonens risikostrategi
ha et helhetlig syn på institusjonens risikoeksponering for å
bidra til at faktisk risikoprofil til
enhver tid er innenfor rammene
av vedtatt og ønsket risikotoleranse, herunder gjennom
aktivt å involveres / involvere seg
ved beslutninger og endringer av
vesentlig betydning for bankens
risikoeksponering og risikoprofil
Klare krav: Det er imidlertid ingen tvil om at både CRD IV og GL44 stiller
klare krav om en mer proaktiv, fremoverskuende og verdiskapende risikokontrollfunksjon, skriver Arne Jansrud.
ningslinjene går ganske langt i å
stille konkrete krav og forventninger til risikostyringsfunksjonen:
institusjonen må etablere en omfattende og uavhengig risikokontroll-funksjon
risikokontrollfunksjonen skal involveres på et tidlig stadium i utviklingen av institusjonens risikostrategi og i risikostyringsbeslutninger
risikokontrollfunksjonen har derfor en rolle å spille når det gjelder:
m strategi og beslutninger,
særlig risikostrategi og risikotoleranse, samt i å sikre at
risikomessige betraktninger
hensyntas i beslutninger
m transaksjoner med nærstående parter
m komplekse juridiske strukturer
m vesentlige endringer
m måling og vurdering av risiko
m risikoovervåking
m rammebrudd og ikke godkjente posisjoner
risikokontroll-fuksjonen skal
spille en nøkkelrolle i å sikre at
institusjonen har på plass en
effektiv risikostyringsprosess
•
•
•
•
Hva kan vi lese ut av
regler og retningslinjer?
Bruken av begrepet risikokontrollfunksjon kan lett lede oppmerksomheten hen til en funksjon eller
posisjon som noe «bakoverskuende», eller i beste fall i form av et
«dette øyeblikk»-fokus, som skal
kontrollere at foretakets risiko er
innenfor de vedtatte rammer og
toleransegrenser.
Det er imidlertid ingen tvil om
at både CRD IV og GL44 stiller klare
krav om en mer proaktiv, fremoverskuende og verdiskapende risikokontrollfunksjon. Risikostyringen
skal helt klart omfatte noe mer enn
bare det å overvåke etterlevelsen
av vedtatte risikorammer, samt å
produsere og oversende rapporter
til styret og ledelsen som viser risikoeksponeringen og posisjoner i
forhold til vedtatte rammer.
Risikostyringsfunksjon er derfor
en klart mer presis betegnelse på
rollen.
Risikostyringsfunksjonen forventes å skulle:
•
•
•
Et fremoverskuende og verdiskapende rammeverk for risikostyring
En proaktiv og fremoverskuende risikostyring fungerer primært verdiskapende ikke ved alene å konstatere hvorvidt faktiske posisjoner er
eller har vært i henhold til vedtatte
rammer og toleransegrenser. For å
være verdiskapende
må risikostyringen
«en proaktiv og
også bidra til å sikre
at fremtidig risikoekfremoverskuende
sponering forblir
risikostyring funinnenfor de vedtatte
rammer og toleransegerer primært
grensene. For å kunverdiskapende»
ne fylle rollen som en
slik proaktiv og fremoverskuende
risikostyringsfunksjon er det viktig
at styret og toppledelsen har gitt
klare signaler om hva som skal være
bankens risikotoleranse.
En slik vedtatt og konkret uttrykt
N R .
2
–
2 0 1 4
31
risikotoleranse kan ikke leve sitt
eget liv uavhengig av øvrige styrende dokumenter som forretningsmessige strategier og mål. Det må
være en nær og logisk sammenheng
og avstemming mellom bankens
forretningsstrategi og risikostrategi,
herunder risikotoleransen. Dersom
bankens strategiplan tilsier høy
vekst og et høyt avkastningskrav,
kan ikke risikotoleransen være lav.
Da kommer ulike mål og rammer i
konflikt med hverandre. Videre må
en slik overordnet risikotoleranse
konkretiseres i måltall som kan
kvantifiseres og følges opp. Gjennom fullmakter, rammer, organisering og ansvarsforhold operasjonaliseres og iverksettes risikotoleransen.
Dette er forsøkt illustrert i figur 1.
Å utforme uttrykket for risikotoleranse er ingen enkel oppgave. Det
sentrale er å uttrykke en helhetlig
risikotoleranse på en mest mulig
komprimert måte, det vil si i form
av færrest mulige utsagn og ram-
Strategi
Statements
Måltall
Rapportering
og
beslutningstaking
Figur 1:
Risikotoleranse
satt i sammenheng.
Rammer og
fullmakter
mer. Samtidig må uttrykket være
både tilstrekkelig bredt og dekkende
og gi faktisk operativ veiledning for
organisasjonen for styringsformål
og i ulike beslutningssituasjoner. En
risikotoleranse som sentreres rundt
kvantitative parametre og utsagn
fremstår som presist og hensiktsmessig for å gi styringssignaler,
men vil på den annen side i praksis
Governance:
Roller og ansvar
ikke dekke alle relevante former for
risikoeksponering.
Regulatoriske rammer, samt hensynet til både å sikre tilstrekkelig
kapitalisering når det gjelder samlet
risikoeksponering og tilfredsstillende avkastning på kapitalen, gjør at
det å relatere den overordnede risikotoleransen til rammene for maksimal kapitalutnyttelse eller krav til
buffere med hensyn til regulatoriske kapitalkrav, kan være et naturlig
utgangspunkt. Et slikt rammeverk
kan også gjøres dynamisk avhengig
av hvor aggressivt ulike andre rammer for risikoeksponeringen utnyttes. Ved høy rammeutnyttelse stilles det da større krav til kapitalbuffer utover minstekravet enn ved en
lav grad av rammeutnyttelse.
Styret kan konkretisere den ønskede risikoprofilen ytterligere ved
å sette rammer for kapitalens fordeling på ulike forretningsområder
eller risikoklasser. Det gir tydelige
styringssignaler for ønsket risikoprofil. Det gir samtidig også styringssignaler for ledelsens prioriteringer av ressursinnsatsen mot
ulike forretningsaktiviteter og veiledning for viktige beslutninger.
En slik overordnet, kvantitativ
risikotoleranse både kan og bør suppleres med andre retningslinjer av
både kvantitativ og kvalitativ art.
Dette kan omfatte for eksempel:
krav til eller rammer for vekst og
avkastning, noe som gir signaler
om hvor aggressiv (risikovillig)
banken skal og kan være
rammer for risikokonsentrasjoner, store engasjementer, markedsrisikoeksponeringer eller resultatsvingninger gir ytterligere
mulig relevante signaler og beskrankninger for risikotakingen i
banken
verbale, kvalitative utsagn relatert til kvalitet, driftsstabilitet,
•
•
•
kunde- og medarbeidertilfredshet, regelverksetterlevelse, med
videre innebærer signaler om
eksponeringsønske og ressursinnsats på de mer «myke» risikoområdene som operasjonell risiko, compliancerisiko, omdømmerisiko, med videre
Det er også essensielt ikke bare hvilke områder som risikotoleransen
omtaler, men også hvordan den omtales. Et utsagn om «0-toleranse for
regelverksbrudd» er nesten like
selvsagt som det er mangelfullt i
forhold til å gi operative styringssignaler. Man kan nemlig ikke alltid
være helt sikker på hva som er korrekt regelverksforståelse. Spesielt
kan dette gjelde for nye regelverkskrav med liten eller ingen praksis å
bygge på. Derfor er for eksempel følgende type utsagn et langt mer presist uttrykk for toleransen for compliance-risiko: «Det er 0-toleranse
for regelverksbrudd. Dersom vi er i
tvil om forståelsen av en
bestemmelse, skal vi aldri velge en
aggressiv fortolkning av mulighetsrommet.»
En tydelig risikotoleranse vil dog
bare fungere som et reelt og praktisk styringsverktøy dersom det
implementeres gjennom et systematisk rammeverk for risikostyring.
I tillegg til risikotoleransen
(eller appetitten) må et slikt rammeverk omfatte:
en klar styringsstruktur (organisasjonsstruktur, ansvarsforhold,
•
Risikoappetitt
• Uttrykt risikostatement
• Risikostatement «kaskadert» nedover med tilhørende måleparametre
• Kjernevirksomhet knyttet til strategi og produkter
Risikostyringsstruktur
• Mandater, fullmakter og ansvarsforhold
• Utvalg og komiteer
• Overordnet organisasjonsstruktur
• Status og autoritet (uavhengighet)
• Policyer, rammer, prosesser og kontroller
• Risikoovervåking pr. relevant risikoklasse
• Prestasjonsstyring, insentiver / belønning og HR
• Mennesker
• Opplæring og ekspertise
• Antall personer i riktige roller
• Evner og erfaringer
• System
• Infrastruktur
• Verktøy
• Analyser
• Modeller
• Scenarier
• Stresstesting
• Aggregering
• Dash board fasilitere beslutningstaking
• Transparens
Risikokompetanse
Riskikorapportering
•
•
fullmakter, rammer og policyer,
hensiktsmessig belønnings- og
insentivordninger, med videre)
tilstrekkelig risikokompetanse
(tilgjengelige ressurser, kompetanse, hensiktsmessige systemløsninger og verktøy, med videre)
hensiktsmessig og tidsriktig
risikorapportering
Mandat og instruks for den
moderne risikostyringsfunksjonen
Basert på bankens strategi og risikotoleranse bør risikostyringsfunksjonen utstyres med et klart mandat
og en klar instruks. Gjennom dette
må organisasjonen gis nødvendig
status og myndighet i organisasjonen og samtidig pålegges både å bidra til
at banken implementerer og
gjennomfører et velfungerende
opplegg for risikostyring i alle
deler av virksomheten,
at risikoeksponering og posisjoner i forhold til vedtatte rammer
og toleransegrenser måles, overvåkes og rapporteres,
at banken fremover kontinuerlig
overholder vedtatte rammer og
toleransegrenser gjennom aktivt
å identifisere potensielle risikoer
og sikre at risikomessige aspekter ivaretas i tilstrekkelig grad
ved viktige endringer, beslutninger og forretningsmessige
disposisjoner og
bidra til at den nødvendige risikobærende kapitalen både bygges og forrentes gjennom å påse
at de ulike produktene og forretningsmessige aktivitetene gir tilstrekkelig avkastning i forhold
til underliggende risikoeksponering og kapitalbinding
•
•
•
•
En slik proaktiv risikostyringsfunksjon kan bare løse sine samlede
oppgaver på en verdiskapende måte
gjennom et tett og aktivt samspill
med blant annet ledere av de ulike
forretningsområdene og med økonomi/finans-området i banken.
Are Jansrud
Partner/Head of Financial Services
Advisory KPMG
Figur 2: Helhetlig rammeverk for risikostyring.
N R .
2
–
2 0 1 4
33
A K TT UU EE LL TT
Standardmetoden
kan utelukke
kundesegmenter
Sparebanker
med IRB
Sparebank1 SR-Bank
Sparebanken Vest
Sparebank1 SMN
Sparebank1 Nord-Norge
Sparebanken Hedmark
Bank1 Oslo-Akershus
Sparebanken Møre (har søkt)
Uike metoder for beregning av kapital gjennom Basel2 er i ferd med å skape et markant skille mellom sparebankene som anvender henholdsvis IRB- og standardmetode for beregning av kapital. På kort sikt får IRB-bankene lempelser i kapitalkravene i
forhold til de bankene som anvender standardmetoden. På lengre sikt forventes det
at standardbankene må innsnevre sine forretninger mot markedssegmenter, hvor
risikovektene ikke er vesentlig høyere enn de for IRB-bankene for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.
ed virkning fra i år ble
ulempen med å benytte
standardmetode i stedet
for IRB for boliglån redusert gjennom det mye omtalte LGD-gulvet. I
boligmarkedet belastes standardbankene med risikovekt 35 prosent,
mens IRB-bankene vil få ca 20 prosent. Merkostnad på utlån som følge
av økt kapitalbinding for standardbankene er ca 0,20 prosent, noe som
åpenbart er en ulempe, men sannsynligvis ikke avgjørende for konkurransen om boliglånskundene.
I segmentet, som av
kapitalkravsforskriften
«ulempen
defineres som massefor standard- marked (eks. bolig), er
ulempen for standardbankene av
bankene av vesentlig
betydning. Standardvesentlig
bankene opererer med
betydning»
risikovekt 75 prosent,
M
mens IRB-bankene har risikovekter
ned mot under 20 prosent. Merkostnadene utgjør dermed så mye som
0,80%, noe som kan fordrive standardbankene fra dette segmentet.
Massemarked omfatter i hovedsak
de minste foretaksengasjementene
på under EUR 1 mill.
For større foretaksengasjementer
vil ulempen for standardbankene
være betydelig i noen risikoklasser.
Standardmetoden har få nivåer av
risikovekter med store avstander
mellom hverandre, mens IRB-metoden har flere nivåer og dermed en
glattere kurve. I noen risikoklasser
vil risikovektene være betydelig
høyere i standardmetoden enn
gjennom IRB-metoden, og dette vil i
stor grad kunne styre standardbankenes konkurranseevne. For eksempel er merkostnaden i standardmetoden kun 0,20-0,30 prosent i risikoklasse 2 (50 prosent RV) og 4
Lempelser: På kort sikt får IRB-bankene lempelser i kapitalkravene i forhold til de bankene som anvender
standardmetoden, skriver Esten Solem.
34
N R .
2
–
2 0 1 4
(100prosent RV), mens i risikoklasse
3 (100 prosent RV) og 5 (150 prosent
RV) er merkostnaden 0,60-0,70.
mindre foretaksengasjement, hvor
standardbankene har spilt en viktig
rolle gjennom sitt geografisk spredte distribusjonsnett. Hvorvidt kundene i dette segmentet vil migrere
til IRB-banker vil bero på prissensitivitet, geografisk tilstedeværelse,
relasjoner osv. Når det gjelder større
foretaksengasjementer vil det komme tilpasninger både fra IRB- og
standardbankene som kan føre til
kundemigrasjon begge veier.
Standardbankene får imidlertid alltid høyest regning for utlån og kan
løse noe av dette gjennom opportune tilpasninger av utlånsporteføljen, men residualen må like fullt løses gjennom lavere avkastning til eierne eller forbedring i øvrig drift.
Takk til Lars-Erik Aas for kommentarer.
Esten Solem,
Senior Relationship Manager
Institutional Clients Norway, Danske Bank
Tydeligere skille
Skillet mellom sparebankene vil bli
mer tydelig etter hvert som bankene
oppkapitaliseres i forbindelse med
Basel3-krav, ettersom det i større grad
vil settes fokus på inntjening når det
gjelder allokert kapital. Segmentene
med de mest prissensitive kundene
vil rammes først, og dette vil typisk
være bedriftskunder med større låneengasjement. Tatt risikovektene i betraktning, er det rimelig å anta at den
største migrasjonen av låneengasjement fra standardbankene til IRBbankene vil komme blant de minste
bedriftene («massemarked»), samt
større engasjementer innenfor risikoklasse 3 og muligens klasse 5.
Rent intuitivt vil den største konsekvensen komme i markedet for
Risikovekter
Risikovekten forteller hvor mye egenkapital
en bank må holde for et utlån. For eksempel med risikovekt 100% må banken etter
nye regler holde ca 12 kr egenkapital pr 100
kroner i utlån, mens med risikovekt 20%
må banken kun holde 2,40 kr i egenkapital
for 100 kroner utlån.
Bankens kostnad for å holde ekstra egenkapital er ca 12% pr år, hvilket er det samme som de fleste banker sitt krav til avkastning på egenkapitalen.
Merkostnad målt i margin, eksempelvis
boliglån i standardmetoden, blir derfor:
15% i høyere risikovekt
*0,12 i egenkapital
N R .
2
–
2 0 1 4
35
A K TT UU EE LL TT
Loven vedtatt i 1999:
Nå kommer kommentarene til
Finansavtaleloven
Nylig lanserte advokatene Børge Grøttjord og Karl Rosén i Advokatfirmaet Grette
boken «Finansavtaleloven med kommentarer». Til tross for at loven ble vedtatt
allerede i 1999, har det frem til nå ikke eksistert noen veiledning eller kommentarsamling til loven.
inansavtaleloven er en viktig
og svært omfattende lov som
regulerer de fleste informasjons- og avtalemessige forhold
F
mellom finansinstitusjoner og kunde. Loven omhandler de mest
grunnleggende bank- og finanstjenester som eksempelvis innskudd
bærer at dette lovverket angår de
aller fleste av oss.
I vårt arbeid har vi savnet en kommentarutgave til loven, og da
Gyldendal juridisk spurte om vi kunne påta oss oppgaven med å skrive
kommentarer til loven svarte vi ja.
Opprinnelig var advokatenes tanke å skrive om jussen omkring finansielle derivater, som begge jobber mye med.
– Da vi presenterte våre intensjoner for forlaget, var tilbakemeldingen at dette nok var interessant, men
forlaget mente det ville være mer aktuelt å få skrevet kommentarer til
Finansavtaleloven. Vi måtte vedgå at
det nok var riktig, noe som ble avgjørende for at vi gikk løs på oppgaven.
Å lage kommentarer til lovverk er
en omfattende oppgave. Vi måtte
blant annet gå tilbake å se på forarbeidet til loven og utformingen av
lov- og forskriftsverket. I tillegg har
vi også sett nærmere på internasjonal lovgivning på dette området.
Retts- og nemndsavgjørelser har
også stått sentralt i arbeidet.
til å gjøre loven lettere tilgjengelig.
Vi mener at finansielle rådgivere,
advokater, dommere, studenter og
andre vil ha stor nytte av boken, sier
de to advokatene.
De fremhever at
Finansavtaleloven i
«første fullverinternasjonalt perspektiv er et pionerarbeid.
dige kontrakts– Dette er den første
lovgivning på
fullverdige kontraktslovgivning på dette omdette området i
rådet i internasjonal
internasjonal
sammenheng. For oss
har det naturligvis vært
sammenheng»
spennende å jobbe med
et lovverk som internasjonalt er nybrottsarbeid. Det har også vært en
lærerik oppgave. Fra vi startet arbeidet og til boken ble levert til trykking gikk det to år, sier Karl Rosén
og Børge Grøttjord.
Et godt verktøy
Sparebankbladet
– Vårt mål har vært at boken skal
være et nyttig verktøy som vil bidra
og lån, betalingsoppdrag og kausjon. Loven regulerer også utføring
av finansmegleroppdrag og agentog rådgivningsoppdrag. Dette inne-
Pionerarbeid:
Karl Rosén og
Børge Grøttjord
fremhever at
Finansavtaleloven i internasjonalt perspektiv er et pionerarbeid.
N R .
2
–
2 0 1 4
37
A K TT UU EE LL TT
Ålmennyttige
bankar
Teksten er eit
nedkorta og
redigert utdrag
frå «Rapport
frå Finansdepartementet,
Ei statssekretærreise»
(Samlaget,
2014).
Trondhjem, Nidaros, Trondheim: Eg vart døypt i domkyrkja der i august 1969. Som
alle born i byen fekk eg brev og gåve (sparekonto pluss ti kroner i startkapital) frå
Trondhjems Sparebank rett etter dåpen. Sju år seinare byrja eg i Nidarosdomens
gutekor – Chorus Puerorum Cathedralis Nidrosiensis – det eldste gutekoret i Noreg,
skipa i 1927, og rotfest i ein nær tusen år gamal tradisjon. Eg var med i åtte år. Kvar
måndag og torsdag ettermiddag gjennom skuleåret, mange sundagsføremiddagar
òg. Ein dåm av kristendom. Men koret var like mykje ein del av det sivile samfunnet. Drive korkje av stat eller marknad, men dugnad og gåver. Og definert av endelaus terping i den mektigaste bygningen i Noreg.
ram til 1908 lærte Grunnlova
at «Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke, paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsætter».
Kongekroninga av Karl XV gjorde
Vinje eksperimentell sakprosa av i
Ferdaminni fraa sumaren 1860. Då
såg kyrkja annleis ut: «Den gamle
storkyrkja står berre atter som ein
avlang, taklaus firkant med muren
oppikring vindaugom og dørkvelv,
forfaren og stødd og lappa på
mange måtar. […] Kvar stein er
sprokken og utkrotingar og kniplingar og krusar og roser er anten
utslegne eller skjekte og skeiva. På
St. Petrus er nasa borte. Judas har
mist pungen sin. Lukas eit auga og
ein arm; Matheus er hovudlaus; på
Johannes er tennene utslegne.»
Vinje meinte at kyrkja likna meir på
eit nautefjøs enn eit Guds hus.
Arbeidet med å vøla Nidarosdomen tok til fyrst i 1869. Frå og
med 1870-åra løyvde Trondhjems
Sparebank store midlar til arbeidet.
Ved hundreårsjubileet i 1923 hadde
F
38
N R .
2
–
2 0 1 4
banken gjeve årvisse gåver på til saman 1 032 000 kroner til nasjonalheilagdomen. Fram til andre verdskrigen vart det gjeve endå ein halv
million. Etter 1945 var haldninga i
banken at domkyrkja laut vera eit
offentleg ansvar heilt og fullt.
Trondhjems Sparebank byrja å
gje gåver til ålmennyttige føremål i
1847. I 1923 var gåvesummen komen
opp i nær tre millionar kroner. (Dei
om lag jamgamle Christiana og
Bergen Sparebank gav gåver for tre
og ein halv og to millionar kroner
dei fyrste hundre åra sine.) I alt hadde 600 000 av desse kronene gått
til kunnskapsfremjande tiltak i
byen: Det kgl. Norske Videnskabers
Selskab, vitskaplege samlingar og
museum, skular og bibliotek.
•••
I 1975 vart Trondhjems Sparebank
til Trondhjems og Strindens Sparebank. I 1985 tok han namnet Sparebanken Midt-Norge og fusjonerte
med Inn-Trøndelag Sparebank, som
var skipa i 1980 av sparebankane i
Levanger, Verdal, Steinkjer og Snåsa.
Snåsa Sparebank kom til i 1886 etter
opptak frå Ole Five (1846–1930):
målmann og seinare tingmann i
valbolken 1900–1903.
Bankvedtektene til Snåsa Sparebank var dei fyrste som var skrivne
på landsmål. Paragraf 30 er framleis
ei bankfilosofisk ljoskjelde, synest
eg: «Etterat ein varekapital paa
minst 1/10 av, kvat alle innskytararne hava tilgodes, er lagd tilsides, hev
raadet rett til aa gjeva burt av den
uppsparde kapital elder av den aarlege utvinning i banken pengar til
gagnlege fyremaal, serleg til aa stydja sovoret stræv innanfyr Snaasi,
som heve til fyremaal folkeupplysning.»
Ålmennyttige føremål er det same
som gagnlege fyremål, eit vidt omgrep. Her var det presisert til fremjing av folkeopplysning – ein av berebjelkane til det norske folkestyret.
Lovene til Snåsa Sparebank vart
godkjende den 5. juni 1886 ved
statsrådsavgjerd av regjeringa til
Johan Sverdrup. Sparebanklova av
1887 kodifiserte det som hadde vorte eit særmerke ved lovene til dei
ymse sparebankane i bygd og by,
Morten Søberg var statssekretær
(Sp) i Finansdepartementet i tre år
fram til regjeringsskiftet hausten
2013. Han arbeider no som direktør
for samfunnskontakt i SpareBank1
Gruppen.
nemleg reglar for gåver til ålmennyttige føremål.
•••
Gåveinstituttet er framleis ein definerande eigenskap ved sparebankar
(og sparebankstiftingar) i Noreg. Det
siste tiåret har omfanget av gåver
variert mellom ein halv og ein heil
milliard kroner. Etter lova skal gåvene fremja eller stø opp under ålmennyttige føremål. Dette omgrepet er vidt og desentralisert, tilpassa
verkeområda og nedslagsfelta til
bankane og stiftingane.
Eg spurde meg føre og noterte det
eg vann om gåveinstituttet då eg var
på statssekretærferder i SparebankNoreg: Oslo, Seljord, Valle, Sauda,
Stavanger, Tysnes, Bergen, Voss, Vik i
Sogn, Årdal, Luster (med Jostedalen),
Førde, Lom og Skjåk, Oppdal, Melhus,
Trondheim, Lofoten og Longyearbyen. Samnemnaren, fann eg, er gåver til det sivile samfunnet i form av
grunn- eller prosjektstøtte til kor,
korps og kroppsøving, ja, til alle slags
friviljuge lag og organisasjonar.
Før var kunnskapen om gåveinstituttet i det norske sparebankstelw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
let monaleg meir systematisk og
statistisk – og tolkinga av adjektivet
ålmennyttig noko annleis. Sparebankstatistikk kom retteleg på stell
på slutten av 1800-talet. I nokre år
til kring 1880 var det Finansdepartementet som utarbeidde «Tabeller
vedkommende Norges Sparebanker». Så tok Det statistiske Centralbureau over. Tal som tel: I 1880-åra
gav sparebankane bort om lag fem
prosent av bruttoinntekta si kvart år
til «almennyttige Øiemed». I regelen var det prosenttalet høgare i dei
største sparebankane i byane enn i
dei mindre på landet.
Frå og med 1885 vart gåvestatistikken utvida og meir detaljert.
Gåvene vart kategoriserte etter føremål, mellom anna barneheimar,
bibliotek, brannstell, gater/veganlegg, gateljos, kloakkstell, museum,
offentlege parkar, samlingar og andre vitskaplege føremål, «Syge- og
Understøttelsesforeninger», vassleidningar, vassverk og reine gåver
«til Disposition for Kommuner».
Gåvene i 1885 summerte seg til 447
706 kroner. Mesta ein femtedel
gjekk til kyrkjer, bedehus og andre
kyrkjelege eller religiøse føremål.
Men 114 482 kroner – ein fjerdedel –
vart klassifisert som gåver til handfast kunnskapsproduksjon: skulebygg, teikneskular, «Husflids-, Haandgjernings- og Husholdningsskoler» og anna skulestell.
Statistikken for året 1898 er den
siste som skil mellom gåver frå bysparebankar og gåver frå landsparebankar. Etter kvart gjekk den detaljerte gåvestatistikken ut or tida. I
1924 skreiv Byrået at det «ikke kunne avse tid til utarbeidelse av oversikt over gavebeløpets fordeling på
de forskjellige formål».
Gåvene til sparebankane gjekk i
stor mon til produksjon av kollektive gode: infrastruktur, institusjonar
og ei rad ideelle tiltak. Nokre prosjekt, som kyrkja i Trondheim, var
store, men dei samla gåvesummane
var likevel små jamført med både
statsskattane og nasjonalinntekta. I
alle tilfelle er dette mykje godt historie, arkivert statistikk. For særleg
etter den andre verdskrigen har an-
svaret for tilbod av kollektive gode i
aukande mon vorte offentleg og
skattefinansiert. Dette er vorte eit
mest ålment krav, etter mitt skjøn
rettkome og djupt demokratisk.
Vi kjem til 2012: Finansmarknadsmeldinga 2011 kastar ljos inn i
soga om gåveinstituttet i sparebankane. Meldinga omtalar Snåsa
Sparebank og gjev att heile paragraf
30 frå dei fyrste lovene til banken –
om folkeopplysning, ein føresetnad
for folkestyre. Slutten på dette kapitlet i stortingsmeldinga førte eg
sjølv i pennen: «Det er både eit individuelt og kollektivt, privat og offentleg ansvar å styrkja folkestyret,
både gjennom lokale tiltak og sentrale satsingar. I gamle sparebankvedtekter og gåvetildelingar ser vi
døme på grunnleggjande demokratiske målsetjingar. Òg i dag finst det
sparebankar og sparebankstiftingar
som løyver pengar som skaper demokratisk meirverdi. […] Det viktigaste samfunnsansvaret til bankar
og andre finansinstitusjonar går ut
på berekraftig utføring av opplagde
kjerneoppgåver. Men soga om norske sparebankar fortel òg om eit vidare samfunnsansvar. Det samfunnsansvaret kan utviklast vidare
– av sparebankane og sparebankstiftingane – i samsvar med tida og tilhøva.»
•••
Attende nordanfjells: Det kgl. Norske Videnskabers Selskab er den eldste vitskaplege institusjonen i
Noreg. Det vart skipa som Det
Trondhiemske Selskab i 1760 og
skifte namn sju år seinare. I dag eig
vitskapsselskapet grunnlovsutkastet frå sorenskrivar Christian Magnus Falsen og lektor Johan Gunder
Adler, den viktigaste grunnteksten
til eidsvollsmennene i 1814. Manuskriptet deira er handskrive i format
22,6 x 18,2 cm. Skrifta er klår og
svart, men papiret gulna. Eg var
nøydd til å ha på kvite hanskar då eg
bladde gjennom originalen.
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet inneheldt føresegner som
kan framleis lesast som konstitusjonelle arkitektteikningar til eit norsk
folkestyre. Dét galdt også framlegN R .
2
–
2 0 1 4
39
A K TT UU EE LL TT
get deira til reglar for endring av
Grunnlova: I fyrste omgang skulle
ho gjelda i berre fem år. Så skulle
det veljast eit nytt riksmøte der utsendingane (som ikkje fekk sitja saman lenger enn ein månad) skulle
gå gjennom Grunnlova og eventuelt
gjera framlegg til endringar i henne.
Men endringane skulle ikkje kunna
«tilintetgjøre dens Grunnvæsen».
Endringsframlegg – med grunngjevingar – skulle så leggjast fram til
røysting på valting kringom i landet. Der skulle folk røysta ja eller
nei, så skulle røystene frå alle valting teljast og leggjast saman.
Kravet til godkjenning av endringar
skulle vera to tredjedels fleirtal.
Heile prosessen skulle takast opp att
kvart 25. år.
Adler og Falsen såg føre seg ei
opplyst nasjonal, borgarleg offentlegheit. Tanken var at kvar generasjon regelbunde skulle drøfta og ta
stilling til sjølve grunnlaget for demokratiet. Dette tenkte folkestyret
gjekk djupt, med politisk sjølvre-
fleksjon og brei gjennomgang av
borgarrettar, fridomar og grenser
for staten – kringsett av mindretalsvern i form av krav til kvalifisert
fleirtal for endring. I ei ideell offentlegheit skal slike fleirtalskrav få
medlemer av mindretal til å tenkja
meir alvorsamt gjennom meiningane og standpunkta sine sidan dei
har makt til å hindra fleirtalet i å
vinna fram. På hi sida lyt fleirtalet
leggja meir vinn på å overtyda fleire
– og seg sjølv – om at det har rett
når vanleg fleirtal ikkje er nok.
Kva har dette å gjera i ein rapport
frå Finansdepartementet? Eitt svar
kunne vera at eg var oppteken av
både børs og katedral, bank og demokrati. Soga om gåveinstituttet til
norske sparebankar handlar om alt
dette, om eit samfunnsansvar som
er vidare enn klassiske bankfunksjonar som innlån, utlån og pengeveksling. Sparebankane har bygd tempel
for andre enn mammon, nørt det sivile samfunnet og gjort sitt til å
stetta Vinjes krav i Dølen frå 1859: at
«Kunnskap skal styra Riki og Land».
Adler og Falsen sin idé om jamleg
demokratisk gjennomgang av sjølve
samfunnskontrakten vart aldri
prøvd. I dag er det i alle høve mest
sannsynleg at det konstitusjonelle
folkestyret og demokratisk kvalitet i
stort berre kan vidareutviklast i rett
lei med små steg. Betringa og bøtinga kan ta form av tiltak som stører til folkeleg deltaking og til å ta
ansvar for eigne liv, som fremjar folkeopplysning og vyrdnad for det
gode argumentet, og som styrkjer
den humane og sosiale kapitalen.
Denne dugnaden kan bankar og
bankmenn ta del i. Eg slår fast at
dette har eigenverdi. I Finansdepartementet fekk eg med meg at
produksjon av ideal og prinsipp kan
vera vel så meiningsfulle som varer
og tenester.
Morten Søberg
Direktør for samfunnskontakt
i SpareBank1 Gruppen
Forsikring
i tall 2014
Finans Norge publiserer i april sine årlige
statistikkpublikasjoner med nøkkeltall for forsikring.
er presenteres de viktigste nøkkeltallene for henholdsvis livsforsikring og pensjon og
skadeforsikring. I
tillegg er det laget
en overordnet brosjyre hvor norsk forsikring settes inn i
europeisk kontekst.
H
Overordnet
Hensikten er å gjøre
et omfattende og til
dels komplisert tallmateriale mer tilgjengelig og oversiktlig.
Publikasjonene
sammenfatter de
mest etterspurte tallene innenfor forsikringsnæringens aggregerte regnskapsstatistikk, markeds-
Jan Fredrik Nordby
og premiestatistikk og statistikk over erstatninger og
ytelser. Det er
også innarbeidet en
rekke definisjoner av
forsikringsbegreper
og beskrivelser av
sentrale utviklingstrekk.
Tallene dekker til og med
2013. Datagrunnlaget er levert fra
Finans Norges
medlemsselskaper, som representerer det alt vesentligste av forsikingsmarkedet
i Norge.
www.fno.no
Kari Mørk
Mer detaljert statistikk og oversikt over flere statistikkområder finnes på Finans
Norges statistikkbank på
www.fno.no. Der finnes også flere
interaktive databaser.
For mer informasjon kontakt
fagdirektør statistikk og analyse,
Jan Fredrik Nordby, [email protected]
og sjefaktuar for skadeforsikring,
Kari Mørk, [email protected].
Stein Haakonsen
Finans Norge
Stein Haakonsen
Her vises forsidene
på to av publikasjonene. Lay out på
den nye, overordnede brosjyren er i
skrivende stund ikke klar.
N R .
2
–
2 0 1 4
41
A K TT UU EE LL TT
Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere:
May Grete Moen Retterås,
Sparebanken Hedmark
– Flott markering
av AFRs 5 års dag
Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere fyller fem år i år. Ikke akkurat
Autorisert rådgiver i 2011
– Gjennom autoriseringen har jeg fått økt kunnskap, men også fått
«sertifisert» den kunnskapen jeg allerede hadde opparbeidet meg
gjennom mange år. Tidligere jobbet jeg mye med barne- og ungdomssegmentet i banken, men bestemte meg for å bli autorisert
rådgiver både for å videreutdanne meg, men også for å føle meg
tryggere i jobben. Jeg mener jeg har blitt en bedre rådgiver og har
fått en struktur i arbeidet som bidrar til å jeg får enda bedre kontakt
med kundene. Jeg er bredderådgiver og trives veldig godt med det.
Autorisasjonen har gjort meg sikrere og jeg føler jeg gjør en mye
bedre jobb både for kundene og arbeidsgiveren min.
et stort jubileum, men likevel verdt en markering. – Ingen andre bransjer har
klart et så stort og bredt kompetanseløft på så kort tid som finansnæringen,
sa administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge da dagen ble feiret
Anders Kirknes,
fredag 4. april.
undt 50 finansielle rådgivere
som alle hadde vunnet Oslotur møttes til faglig seminar
på Plaza Hotell og festmiddag i
Operaen i forbindelse med jubileet.
For å være med i trekningen om turen hadde de deltatt i en kunnskapskonkurranse som AFR sendte ut på
sms til 6 700 autoriserte finansielle
rådgivere.
R
Godt faglig program
Med foredragsholdere som Nordea
Markets makroøkonom Erik Bruce,
filosof Einar Øverenget og sjefen i
Finans Norge, Idar Kreutzer, var det
et spennende og variert program jubilantene fikk servert. Og desserten
fikk deltakerne i Oslos flotte storstue, Operaen, i form av en festmid-
dag med taler, operasang, stand-up
og ikke minst god mat og drikke.
– Utrolig inspirerende og spennende, var kommentarene fra rådgiverne som kunne reise hjem til sine
respektive medlemsbedrifter med
vissheten om at den jobben de gjør
er fundamentalt viktig for å bygge
tillit og godt omdømme.
Lyberg & Partners rådgivingsselskap
– Jeg har fått kompetanseheving på flere fagområder som resulterte
i trygghet for rådene jeg gir mine kunder. Autoriseringen har gjort
meg bevisst på hvordan jeg skal bruke min faglige kunnskap riktig
og jeg er blitt bevisst på betydningen av riktige holdninger og etikk i
arbeidet. For meg og min arbeidsgiver er autoriseringen viktig for å
vise at vi er en seriøs aktør som satser mye på kompetanse. Det er
viktig at ikke hvem som helst kan starte opp et rådgivingsselskap.
Autoriseringen viser hvem som er seriøse i dette markedet.
Ann Håkonsen
Finans Norge
Hva har autorisasjonen betydd for deg?
42
Anne Siri Schei,
Ivar Frode Kjærvik,
Nordea Trondheim
SpareBank 1 SMN
Autorisert rådgiver i 2010 og hovedsensor for Nordeas
praktiske prøver
– Autoriseringen har betydd veldig mye., ikke bare for meg personlig men også for banken. Jeg føler at vi er mer seriøse i forhold til
kundene og at vi har en helt annen struktur og behovsavdekking
enn tidligere. Nå fokuserer vi på kundenes drømmer og planer og
ikke hvilke produkter vi skal selge kundene. Personlig føler jeg at jeg
kan svare kundene på en mye bedre måte fordi jeg har mer kunnskap, ikke minst om makro og pensjon. Jeg er også blitt en bedre
diskusjonspartner og rådgiver og sitter ikke bare og «jatter med»
kundene. Jeg har fått økt selvfølelse og er stolt av jobben jeg gjør og
syns jeg har fått mer fornøyde kunder som faktisk ikke bare kjøper
mer, men også anbefaler banken til venner og bekjente.
– Autoriseringen har vært et kunnskapsløft for meg. Jeg har fått økt
selvtillit og økt evne til å tilegne meg ytterligere kunnskap. Jeg tok
autoriseringen sent fordi det faktisk var kø i banken av ansatte som
skulle autoriseres. Jeg «grugledet» meg fordi jeg visste at jeg måtte
bruke mye tid på dette, men autoriseringsopplegget i banken var
veldig bra. I løpet av dette året som autorisert merker jeg at jeg kan
gi bedre råd til hver enkelt kunde, jeg har blitt tryggere på å takle
mer kompliserte emner og har lært hvor jeg skal lete for å finne svar
på det jeg ikke kan svare på der og da. Ikke minst har jeg lært meg å
kjenne min begrensning. Det er viktig å vite når man skal henvise
videre slik at kundene får best mulig hjelp.
N R .
2
–
2 0 1 4
N R .
2
–
2 0 1 4
43
A K TT UU EE LL TT
A K TT UU EE LL TT
Økonomilappen:
Hva jeg ikke lærte
om personlig økonomi på skolen…
Marie studerer i England. Nå vil hun fortelle om sine egne erfaringer med personlig
økonomi på Økonomilappen. Når hun skriver, tar hun utgangspunkt i de økonomiske utfordringene hun møter som student i utlandet.
D
N R .
2
–
2 0 1 4
av aksjekjøp med målselskapets egne midler. Avgjørelsen knesetter strenge
krav til bankers undersøkelsesplikt i forbindelse med sikkerhetsstillelse i
eiendomsselskap. Konsekvensen av å misforstå reglene kan være ugyldig
ed oppkjøpsfinansiering av
eiendomsselskap er det vanlig å stille sikkerhet i form av
pant i målselskapets eiendom. Slik
sikkerhetsstillelse er i utgangspunktet ulovlig, ved at aksjeloven
§ 8-10 forbyr at et selskap stiller sikkerhet for en kjøpers erverv av aksjer i selskapet. Men unntak finnes.
For det første er pantsettelse tillatt
dersom vilkårene i forskrift om
unntak fra aksjeloven er oppfylt. For
det andre kan Nærings- og fiskeridepartementet gjennom enkeltvedtak
gi dispensasjon fra forbudet.
Dersom en bank tar pant i målselskapets eiendom uten at verken vilkårene i forskriften er oppfylt eller
dispensasjon er gitt, er pantsettelsen ugyldig. Men igjen finnes det
unntak. Etter aksjeloven § 8-11 vil
pantsettelsen likevel være gyldig
dersom banken var i aktsom god tro
på tidspunktet for sikkerhetsstillelsen.
V
Økonomitipser:
Marie Sandstrøm
Mathiassen, 19 år,
studerer Management og marketing ved University
of Essex like utenfor London. Hver
måned gir hun tips
til andre ungdommer om personlig
økonomi.
Økonomisk tips hver måned
44
Høyesterett har nylig tolket aksjeloven § 8-10 om forbud mot finansiering
pant.
a jeg flyttet hjemmefra i fjor
høst så jeg hvor viktig det er
å ha litt kunnskap om personlig økonomi. Jeg lever på studielån og er derfor tvunget til å budsjettere stramt.
Klarer hun å holde budsjettet?
Det holder hardt mange ganger, forteller hun, for det er flere fristelser
for en student som bor like utenfor
London.
– Det er dyrt å være student i utlandet. Er det i det hele tatt mulig å
leve bare på studielånet? Marie tester dette nå.
Hver måned vil hun gi et tips til andre ungdommer om personlig økonomi. Aktuelle tema er boligspørsmål; vil hun klare å skaffe seg leilighet til en akseptabel pris? Et annet
relevant spørsmål er hvordan man
bør ordne seg med bankkonto når
man studerer i utlandet, og forsikringsspørsmål – hvordan håndterer
studentene det?
Marie er opptatt av at hun må
tenke sparing i det daglige. Det er
ikke bare å ringe hjem når pengene
tar slutt.
– Jeg vil klare meg selv økonomisk og har virkelig fått øynene opp
Dyrekjøpt
lærdom om pant
i eiendomsselskap
for hvor viktig det er med økonomisk styring og kontroll. De praktiske tipsene til Marie vil nok andre
unge ha god nytte av.
Maries blogg på Økonomilappen
Marie Sandstrøm Mathiassen, 19 år,
var russ på Mailand videregående
skole i fjor. Nå studerer hun
Management og marketing ved
University of Essex like utenfor
London. Marie var deltaker i Finans
Norges (den gang FNO) ungdomspanel på Finansnæringens dag i 2012.
Temaet var ungdom og økonomi.
Hilde E. Johansen
Finans Norge
Du finner Maries blogg på Facebook:
https://www.facebook.com/okonomilappen?ref=hl
Spørsmål om
gyldigheten av pant
Vilkårene i unntaksforskriften § 10
og aktsomhetsvurderingen i aksjeloven § 8-11 var sentrale spørsmål i
Rt. 2013 s. 1601. Saken gjaldt en bank
som hadde gitt finansiering til oppkjøp av et gjestgiveri. Som sikkerhet
for lånet var det tatt pant i målselskapets eiendom. Partene antok at
sikkerhetsstillelsen falt inn under
vilkårene i unntaksforskriften og
søkte derfor ikke om dispensasjon.
Da målselskapet senere gikk konkurs, hevdet konkursboet at pantsettelsen var ugyldig i henhold til
forbudet i aksjeloven § 8-10. I mangel av disposisjon måtte Høyesterett
ta stilling til hvorvidt vilkårene i
unntaksforskriften var oppfylt,
eventuelt om det forelå god tro.
Kun daglig leder
Et første hinder for banken var at
målselskapet hadde to ansatte på
tidspunktet for sikkerhetsstillelsen,
mens unntaksforskriften kun gir adgang til én – daglig leder. Selv om
vilkåret dermed ikke var oppfylt,
konkluderte likevel Høyesterett at
banken hadde vært i aktsom god tro
med hensyn til antall ansatte. Sentralt i vurderingen var at banken
hadde satt som betingelse for utbetaling av lånet at styret i målselskapet erklærte at vilkårene i unntaks-
forskriften var
oppfylt. Slik erklæring ble gitt,
noe som ble ansett som tilstrekkelig for at kravet
til god tro var
oppfylt.
Ikke single
purpose
«strenge krav til
bankers undersøkelsesplikt i forbindelse med sikkerhetsstillelse i
eiendomsselskap»
Det neste spørsmålet var om målselskapet var et «eiendomsselskap» etter unntaksforskriften § 10. I dette
ligger at virksomheten utelukkende
består i å eie fast eiendom og drift av
denne. Det har vært tvilsomt om et
eiendomsselskap som driver utbygging, er omfattet av unntaket – en
viktig problemstilling som delvis ble
avklart med Høyesteretts avgjørelse.
I den konkrete saken hadde kjøperselskapet planer om å seksjonere
gjestgiveriet og oppføre nye hytter
på eiendommen. Høyesterett la en
streng forståelse til grunn og mente
at disse tiltakene lå utenfor såkalte
single purpose eiendomsselskaper
som § 10 tar sikte på å dekke. En viss
videreutvikling av eiendom må aksepteres, men de planlagte tiltakene
N R .
2
–
2 0 1 4
45
var her for omfattende til at de kunne anses som drift.
Et viktig poeng i dommen er at
planer om videreutvikling kan være
tilstrekkelig til å falle utenfor begrepet eiendomsselskap. Dispensasjonspraksis har bygget på tilsvarende avgrensning mot utviklingsselskap, men da ved at det er målselskapet som har hatt planer om eiendomsutvikling. Når også kjøperselskapets intensjoner er relevante ved
vurderingen, innebærer det en ytterligere innskrenkning av unntaksvilkårets anvendelsesområde.
Kravet til aktsom god tro
Målselskapet var ikke et eiendomsselskap i unntaksforskriftens forstand, og pantet var derfor som utgangspunkt i strid med aksjeloven
§ 8-10. Høyesterett kunne ikke stoppe der, men måtte også ta stilling til
om banken hadde vært i aktsom god
tro etter aksjeloven § 8-11, slik at
pantet likevel var gyldig etablert.
Banken var i dette tilfelle kjent med
utviklingsplanene, men hadde tolket forskriften feil og lagt til grunn
at målselskapet var et
eiendomsselskap i tråd
med § 10. Spørsmålet var
«spørsmålet
om denne rettsvillfavar om denne relsen var unnskyldelig.
Høyesteretts flertall
rettsvillfarelkonkluderte at banken
ikke hadde vært i aktsom
sen var unngod tro. Det ble lagt avgjøskyldelig»
rende vekt på at banken
Børge Grøttjord
Advokat Ole-Jacob Farstad
var en profesjonell aktør og at det
inngikk i deres kjernevirksomhet å gi
lån til næringsdrivende. Det kunne
derfor stilles strenge krav til at de satte seg grundig inn i gjeldende regler,
ikke minst når det gjaldt verdier av en
viss størrelse. Høyesterett anså det
ikke formildende at unntaksforskriften var ny. Snarere ble det uttalt at
banken da hadde en særlig oppfordring til å foreta undersøkelser for å
klarlegge innholdet i reglene.
hadde betydning for vurderingen
av bankens gode tro under dette
vilkåret. Høyesterett krevde ikke
nærmere undersøkelser fra bankens side under kravet til kun én
ansatt, som var et faktisk forhold.
Erklæringen var derimot verdiløs
under god tro-vurderingen i tilknytning til rettsvillfarelsen.
Resultatet av feiltolkningen?
Ugyldig pant og en prislapp på
drøye 9 millioner for banken.
Verdiløs
Verdt å merke er at erklæringen
som ble gitt av målselskapet ikke
Pa r t n e r B ø r g e G r ø t t j o r d o g
a d v o k a t O l e - J a c o b Fa r s t a d
Advokatfirmaet Grette DA
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Leserkrets:
Som medlemsblad i ett eksemplar til
landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap,
styrer og funksjonærer i et flertall av
bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og
NRK.
Abonnementspris:
Kr. 400,- pr. år
Trykkmetode: Offset
46
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Annonsepriser:
4 farger:
Sort/hvitt:
Omslagsside:
1/1 side
1/2 side
kr. 14.400,kr. 9.600,-
1/1 side
1/2 side
1/1 side
kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,-
Tekniske data:
Format:
210 x 287 mm høy
Satsflate:
185 x 248 mm
Antall spalter:
3/4
Spaltebredde:
59/43 mm
Annonser med utfallende trykk tas.
Annonsemateriell:
Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller
eps. Raster 60 linjer.
Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene.
6 nummer pr. år.
Materiellfrister:
3 uker før utgivelse.
Stillingsannonser:
2 uker før utgivelse.
Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo

Side 31-39 - Sparebankbladet

Transcription

Similar documents

Verd Boligkreditt AS

Invitasjon til talentfest 25. oktober

Presentasjon mars 2015

1. kvartal - Sparebanken Sør

Sparebanken Vest blir papirløs!

Innblikk 02 - 2015

Prospektvedlegg - Chokoladefabrikken

Sparebanken DIN gjev meg rom til å leve mitt liv utan- for A4

! Boikotter stor- banker i Sveits

Norsk Stål og Leif Hübert Stål fusjonerer

Askim Sparebank og Spydeberg Sparebank har besluttet å slå seg

det fjerde hjørnet

høstkonferansen 2015 Foredragsholdere/deltakere paneldebatt

eksempler på risikotoleranse i praksis Espen Nord Eidene

SPAREBANKFORENINGEN 100 år 1914

Lønnsomhet i norske sparebanker 2005-2013 - ODA

Avlsvisning Hrani Unghestvisning 2015

Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6

Les artikkelen her.

Retningslinjer for skriving av bacheloroppgaver

Master i IT og ledelse

Bankvask – Hva gjør banken din?