SPAREBANKFORENINGEN 100 år 1914

Transcription

F R A 2 0 . O K T O B E R F I N N E R D U O S S PÅ
W W W. S PA R E B A N K B L A D E T. N O
N r. 4 - 2 01 4 - 97 . å rga ng
Et møte
med historien
S PA R E B A N K F O R E N I N G E N
100 år
1914
• 2014
Sidene
6 – 37
N Y H E T E R
Bankene er kommet
godt i gang med
kapitaloppbyggingen
Alle norske banker hadde ren kjernekapitaldekning over
kravene som gjelder fra 1. juli 2014. Det viser Finanstilsynets oppsummering av bankenes halvårsresultater.
– Svært lave utlånstap i norske banker har bidratt til gode resultater, og
legger et godt grunnlag for fortsatt
nødvendig styrking av soliditeten,
uten at dette har negative konsekvenser for normal kredittgiving, sier fungerende direktør for finans- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen.
Kjernekapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning var 12,0
prosent for bankene samlet, etter en
økning med 1 prosentpoeng siste år.
Kravene til ren kjernekapital økte til
10 prosent 1. juli 2014, og øker videre
fremover. Det er i hovedsak tilbakeholdt overskudd som har bidratt til
kapitaloppbygging i norske banker
det siste året.
Det er de lave tapene og lavere finansieringskostnader som er hoved-
årsaken til de positive bankresultatene i følge Finanstilsynet.
Nivået på misligholdte lån er
fremdeles lavt, og utlånstapene utgjorde kun 0,16 prosent i første halvår, som er lavere enn i første halvår i
fjor.
Veksten i utlån til personkunder
var 5,6 prosent, mens utlånene til
innenlandske bedriftskunder økte
med kun 1,2 prosent.
Lind Iversen viser til at bankene
hadde gode resulter for frøste halvår
2014.
27 milliarder i første halvår
Samlet oppnådde norske banker et
resultat før skatt på 27 milliarder
kroner i første halvår 2014, som er 7
milliarder kroner mer enn første
halvår 2013. Målt i forhold til
gjennomsnittlig forvaltningskapital
ble resultatet 1,19 prosent (annualisert) sammenlignet med 0,93 prosent samme periode året før, og
egenkapitalavkastningen økte fra 11
til 14 prosent. Lavere kostnader på
markedsfinansiering bidro til at netto renteinntekter økte fra 1,46 prosent av GFK til 1,53 prosent.
Salgsgevinst
Gevinster på salget av Nets Holding
AS bidro også til inntektsvekst i første halvår. Nivået på misligholdte lån
er fremdeles lavt, og utlånstapene
utgjorde kun 0,16 prosent i første
halvår, som er lavere enn tilsvarende
periode året før.
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Utgitt av Sparebankforeningen i Norge
Redaktør: Ragnar Falck
Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227
[email protected]
Redaksjons-sekretariat/abonnement
Hanne Berntsen
TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386
[email protected]
design: Erling Eikli og Eikli Media sier takk for
w
w wetter
. s p aår eha
b agitt
n k bSparebankbladet
ladet.no
seg
form i 35 år.
Annonseansvarlig:
Mia Vestgården Berg
Flisa Trykkeri
Tlf: 62 95 50 60
Dir: 62 95 50 67
Mobil: 99 57 58 49
Fax:62 95 50 61
[email protected]
Besøksadresse:
Finansnæringens Hus
Hansteens gate 2, Oslo
Postadresse:
Postboks 2521, Solli - 0202 Oslo
Forretningsfører:
A/S Sparebankforeningens Driftsselskap
Redaksjonen avsluttet:
1. september 2014
Forsidefoto: Tommy Strømmen
Grafisk produksjon:
Maccompaniet
AS, Oslo
N R . 1 0 –
2 0 1 3
3
L E D E R
Fra 20. oktober finner du sparebankbl
en utgaven av Sparebankbladet
i ser at det for noen av våre trofas-
net. Det gir en viss økning i inntekt-
D
V
te lesere kan være vanskelig å
ene, men det kan også ses som et
Sparebankforeningens styre, som er
skulle lese bladet på nett. Vi tror ikke
trekk for å forberede leserne på full
utgiver av bladet, har bestemt at
dette er noe uoverkommelig pro-
elektronisk distribusjon. På litt sikt vil
Sparebankbladet skal være et elektro-
blem. De aller fleste har tilgang til en
nok de aller fleste aviser og magasi-
nisk magasin og distribueres via
datamaskin, enten i form av pc/mac
ner konvertere fullt og helt til utgi-
internett. Årsakene er at kostnadene
eller nettbrett. Erfaringer fra andre
velse via internett.
ved tradisjonell trykking og distribu-
blad og tidsskrift viser dessuten at
sjon er blitt store, samtidig opplever
leserne bruker relativt kort tid på å
vi at antallet betalte abonnement går
bli fortrolig med å lese på nett.
du leser nå er den siste på papir.
t det nå blir fri tilgang til
A
Sparebankbladet vil trolig gi oss
flere lesere. De fleste sparebanker og
noe ned.
Overgangen til elektronisk
avis- og bladmarkedet er trenden
stiftelser har i dag et begrenset antall
klar. De papirbaserte utgavene blir
distribusjon innebærer at den tidli-
I
abonnement, og det er ikke alle
gere abonnementsordningen faller
fort for kostbare. Flere aviser og bla-
ansatte i sparebankene og stiftelsene
bort. Det betyr at det nå blir gratis
der har slitt hardt økonomisk over
som har tilgang til bladet. Dette vil
å lese bladet på:
lang tid. Derfor legger de ut elektro-
nå endre seg, fra 20. oktober kan alle
www.sparebankbladet.no.
niske utgaver av hele avisen/magasi-
lese bladet på nett.
I N N H O L D
100 års-jubileum
Finansstafetten 2014
Sparebankene representerte
ved sin begynnelse noe radikalt nytt og svært moderne.
Gjennom en lang og brokete
historie har norske sparebanker vært en sentral kraft i utviklingen av norsk finansnæring,
skriver direktør Ole Morten
Geving ved Sparebankforeningens 100 års-jubileum.
Banksjef Eli Arnstad i SpareBank1 SMS tok på vegne av
banken i mot premien som viser at SpareBank 1 SMN gikk
av med seieren i Finansstafetten 2014. Banken får prisen
for det store arbeidet man har
gjort med Ungt Entreprenørskaps program «Økonomi
og karrierevalg».
Sparebankhistorie i bok
Ridder Karde
Etter et par måneders arbeid
var jeg fullstendig overveldet
av oppgavens omfang og det
enorme stofftilfanget som
forelå. Det dreide seg om over
190 år med historie om sparebanknæringen og 100 år med
historie om Sparebankforeningen – som skulle bli bok,
forteller forfatteren
Lars Thue.
Kongen har sett deg, Hans
Olav Karde, Majestetens anerkjennelse for det du har utrettet i ditt virke, sa fylkesmann
Svein Ludvigsen, da Karde ble
slått til ridder.
– Dette hadde ikke vært mulig
uten mange gode kollegaer
som har stått bak meg,
sa Karde i sin takketale.
40
6
44
28
4
N R .
4
–
2 0 1 4
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
adet på nett www.sparebankbladet.no
«at det nå blir fri tilgang
til Sparebankbladet vil
trolig gi oss flere lesere.
De fleste sparebanker og
stiftelser har i dag et
begrenset antall abonnement, og det er ikke alle
ansatte i sparebankene og
stiftelsene som har tilgang
til bladet. Dette vil nå endre seg, fra 20. oktober kan
alle lese bladet på nett»
3
6
7
8
10
12
14
16
18
20
23
26
27
parebankbladet har inngått sam-
Sparebankbladet til et godt og spen-
arbeid med en bedrift som har
nende elektronisk magasin.
S
solid erfaring fra produksjon av elektroniske blader, aviser og magasiner.
Vi har bedt om en relativt enkel løs-
S
ning for magasinet, det mener vi at
og som har bidratt til å gjøre spare-
vi har fått. Men det er også lagt inn
bankbladet til et godt papirmagasin.
ønsker å skrive ut en artikkel i bladet
gjør man det med et tastetrykk. Vi vil
i ses på www.sparebankbladet.no
V
20. oktober.
legge til rette for at leserne skal
kunne komme med kommentarer til
artikler de leser i Sparebankbladet.
å er vi sammen med samarbeids-
N
partner i full gang med å få det
på plass det som skal til for å gjøre
SPAREBANKFORENINGEN 100 ÅR:
Om 100 år er intet glemt
På talefot med styrelederne
Harry Konterud, 1991-1994
Kjell Kran, 1988-1999
Knut Ravnå, 2001-2005
Terje Vareberg, 2005-2009
Stein Hannevik, 2009-2014
Arvid Andenæs, 2014Tidligere adm. dir. Berit Klemetsen, 1984-2001
Tidligere adm. dir. Arne Hyttnes, 2002-2012
Finans Norge gratulerer med 100 år
arbeidet med gjennom mange år
flere funksjoner. Dersom leseren
Bankene godt i gang med kapitaloppbyggingen
En styrke for stiftelsene
å vil vi gjerne takke de vi har sam-
28
30
32
34
36
38
40
42
44
47
48
50
53
Han har skrevet jubileumsboka
Foreningen bidrar til lokal utvikling
Du skal mistru den som ikkje er litt nostalgisk
Vi må bli mer synlige
ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR:
Kunsten å gi
MiFID II vedtatt og publisert
SpareBank1 SMN vant Finansstafetten 2014
Flere kunder og økte markedsandeler
Hans Olav Karde slått til ridder
Forventningsbarometeret på topp
Bankene bør bli bedre til å fortelle sine historier
Syndflod på gang
Er kredittregulering god stabiliseringspolitikk?
N R .
4
–
2 0 1 4
5
S P A R E B A N K F O R E N I N G E N
100 år
191 4
• 2014
Om 100 år
er intet glemt
I en lokalbankhistorie med tittelen: «Banken min – og jeg» skriver forfatteren om
sitt første møte med banken: «Jeg oppdager at jeg ordner min lille bankforretning
med et hyggelig medmenneske istedenfor en kald funksjonær av det effektive
slaget. (…) Senere i de store byer, har jeg så mange ganger savnet denne hjelpende
hånd som til like hadde et håndslag til overs når pengene var tellet opp og plassert.»
V
i er vel mange som
har hatt det samme
møtet. Et sterkt personlig forhold
mellom bank og
kunde, og ikke minst en sterk
relasjon mellom bank og
samfunn, er vel et av de kjennetegn som kommer sterkest
fram i sparebanknæringens
tradisjon og særpreg. Dette
er ofte formulert gjennom
sparebankenes tydelige samfunnsansvar.
Vår næring bærer historien
om framveksten av det moderne Norge. Sparebankenes
rolle for utvikling av næringsliv, lokalsamfunn og regioners vekstkraft er betydelig.
Sammen med å gi «folk flest»
mulighet til et bedre liv
gjennom sparing med renter
og lån gjennom snart 200 år,
representerer dette kjernen i
næringens idégrunnlag, dens utvikling, men også i bankenes drift i dag.
Sparebankene representerte ved sin begynnelse
noe radikalt nytt og svært moderne. Gjennom en lang
og brokete historie har de norske sparebankene vært
en sentral kraft i utviklingen av norsk finansnæring.
Gjennom å kombinere en sterk lokal og regional
forankring, med effektiv drift og utvikling av
moderne teknologi, er sparebankene fortsatt like moderne.
6
N R .
4
–
2 0 1 4
Selv med all verdens nettog selvbetjeningsløsninger
er det fortsatt: «Banken min
– og jeg». Dette fortrinnet
må vi greie å bygge videre på
også i framtidens bankhverdag; gjennom å skape gode
og personlige kundeopplevelser, samtidig som man
ligger i første rekke med teknologi og tilgjengelighet.
Sparebankene må ta grep
om vår egen framtid, og vi
må utvikle våre virksomheter og våre banker slik at
sparebanker også i framtiden gjør en forskjell. Ikke
fordi sparebank er et mål i
seg selv, men fordi vi er et
middel for en positiv samfunnsutvikling.
Sparebankideen har levd og
virket godt i snart 200 år,
både fordi det er en knaFoto: Ragnar Falck
kende god samfunnsidé,
men også en utrolig god forretningsidé. Dét er imidlertid ingen garanti for at vi vil leve videre hvis vi ikke utvikler oss i den retning den moderne kunde forventer av
sin bank. Sparebankideen må gis relevant innhold for
den tid vi lever i. Det fordrer en livskraftig, idémessig og
prinsipiell meningsutveksling.
I 2014 står norsk sparebanknæring sterkere enn noen
gang. Om hundre år er vi her fortsatt.
Direktør Ole Morten Geving
Sparebankforeningen i Norge
100 år
191 4
• 2014
F o t o : To m m y S t r ø m m e n
SEKS LEDERE: Sparebankbladet samlet seks sentrale personer til en prat om hva som skjedde «under deres vakt».
På talefot
med styrelederne
I forbindelse med at Sparebankforeningen feirer sitt 100-årsjubileum, hadde
Sparebankbladet invitert tidligere sentrale personer i foreningens styre til
samtale om det som har skjedd innenfor næringen de siste 25 årene. Fem
styreledere og én nestleder hadde alle sine historier å fortelle. Alle fikk spørsmål
om hva som var den viktigste saken i deres tid som styreleder, og hvilke
utfordringer de sto overfor i egen sparebank.
N R .
4
–
2 0 1 4
7
100 år
191 4
• 2014
Harry Konterud, styreleder fra 1991 til 1994
Sikringsfondsarbeidet viktigst
– Hva var den viktigste saken
for Sparebankforeningen i den
tiden du var styreleder?
– For meg er det helt klart
arbeidet med å få løst de store
problemene Sparebankenes sikringsfond havnet i som følge av
krisen i banknæringen rundt
1990, som viktigst. Etter hvert
som krisen økte i omfang, ble
det klart at Sikringsfondet ikke
hadde tilstrekkelig med midler
til å dekke opp tapene i sparebankene. Vi måtte derfor finne
løsninger som sikret at de
største og viktigste sparebankene fikk tilførsel av
nødvendig kapital, sier Harry
Konterud, som også var styreleder for Sparebankenes
sikringsfond i denne perioden.
8
N R .
4
–
2 0 1 4
STOLT: – Det er med en viss grad av stolthet at jeg nå ser på det pionerarbeidet vi gjorde i Sparebanken Hedmark, sier Harry Konterud.
H
an fremhever at
løsningen var å
ta i bruk grunnfondsbevis som
verktøy/instrument. Det ble satt i gang en redningsaksjon for de tre største regionsparebankene.
– Dette skjedde ved at Sparebankenes Sikringsfond fikk lån i Statens
banksikringsfond. Tre av de største
sparebankene foretok emisjoner av
grunnfondsbevis til pålydende.
Grunnfondsbevisene ble kjøpt opp
av Sparebankenes sikringsfond.
Etterhvert som krisen gikk over, økte
verdien på grunnfondsbevisene.
Redningsaksjonen, som skjedde i
regi av Statens banksikringsfond og
Sparebankenes sikringsfond, var
utvilsomt en suksess som la grunn-
laget for at de utsatte sparebankene
kunne komme på fote igjen. I 1994
ble grunnfondsbevisene solgt i markedet til 20 prosent over pålydende.
Sparebankenes sikringsfond innfridde sine forpliktelser overfor staten,
og kom ut av krisen med sterkere kapital enn før. Grunnfondsbevisene
ble notert på Oslo Børs, og for de berørte sparebankene innebar det en
ny hverdag med private eiere og
strengt børsregelverk, sier Konterud.
En annen interessant og viktig
oppgave knytter seg til det arbeidet
jeg fikk være med på i Den
Europeiske Sparebankforeningen,
ESBG. For å få etablert en sterkere europeisk sparebankorganisasjon, ble
ISBI (Internasjonal Savings Banks
Institute) i Geneve slått sammen
med ESBG i Brussel. Det ble ikke en
100 år
191 4
• 2014
helt enkel operasjon. Selv om vi i
Norge og Norden var små i forhold
til de store sparebanklandene i
Europa, ble våre stemmer hørt og
nærmest avgjørende for å få dette på
plass. Daværende direktør i foreningen, Einar Forsbak, spilte en sentral rolle i arbeidet med å få til en
vellykket sammenslåing.
For å ivareta det globale sparebankfellesskapet, opprettet man
WSBI (World Savings Banks
Institute), som har felles sekretariat
med ESBG. Et interessant resultat av
dette var at Kina ønsket å delta i
WSBI gjennom sin nest største bank.
De ble invitert og møtte mannsterkt
frem med rundt 25 delegater. Det er
verd å merke seg at WSBI var den første internasjonale organisasjonen
Kina knyttet seg til.
Først med nettbank
– Det var en klar forutsetning at for å bygge en sterk bank i Hedmark
fylke, som kunne dekke næringslivet og privatkundene, var det nødvendig
I
M
å fusjonere de største bankene i fylket.
1988 fusjonerte
Sparebanken
Hedmark med
Vinger Sparebank,
Kongsvinger, og
Østerdalen Sparebank, Elverum.
– Med dette fikk vi en sterk fylkesbank som kunne bidra til utvikling
av næringsliv og som var til stor gagn
for våre personkunder. Vi ble ganske
raskt en sterk bank økonomisk sett,
og vi var bare i liten grad berørt av
bankkrisen.
Når vi ber Konterud fortelle noe
om hva som var viktig for Sparebanken Hedmark, trekker han frem
den nærmest revolusjonerende teknologiske utviklingen som skjedde
på 90-tallet da internett var i ferd
med å bli allemannseie.
– I Sparebanken Hedmark var vi
tidlig ute med å ta i bruk mulighetene internett ga, og da først og
fremst ved å etablere nettbank og
innføre betalingstransaksjoner via
nettet. Her var vi veldig tidlig ute, ja
faktisk først i Europa. Den første betalingstransaksjonen ble gjort av en
av våre kunder – en bonde fra Løten.
Jeg skal ikke legge skjul på at vi
fikk en del kjeft fra andre banker som
mente vi var useriøse, og at det vi
drev med ikke hadde høy nok sikkerhet. Sannheten var imidlertid at vi
hadde et svært godt samarbeid med
Fellesdata og at sikkerhetsaspektet
hadde høyeste prioritet både i
Fellesdata og i banken. Kritikken stilnet raskt, og i løpet av ett år var nærmest hele den norske banknæringen
ute med betaling via internett. Det
var nok med en viss grad av stolthet
at jeg nå ser på det pionerarbeidet vi
gjorde i Sparebanken Hedmark.
Etter at vi gjennom mange år hadde samarbeidsavtaler med blant annet Sparebanken NOR og DnB NOR,
valgt vi i 2006 å bli en del av Sparebankgruppen. Jeg mener at dette var
et godt valg. Vi fant raskt ut at det var
her vi hørte til og fant oss raskt til
rette i SpareBank 1-alliansen, sier
Harry Konterud.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
N R .
4
–
2 0 1 4
9
100 år
191 4
• 2014
Kjell Kran, styrets nestleder fra 1988 til 1999
Motvind fra de
mindre sparebankene
– Jeg satt som nestleder i
Sparebankforeningens styre
fra 1988 til 1999. Jeg har
egentlig ikke så mye å si om
denne funksjonen. Jeg var
ganske passiv i styret og følte
vel – når alt kom til alt – ikke
den helt store støtten fra foreningen når det kom til min
banks utfordringer. Jeg vil dog
understreke at jeg hadde et
godt inntrykk av og godt samarbeid med foreningens administrative leder, Einar Forsbak,
sier Kjell Kran. Han legger til
at det var jobben som administrerende direktør i
Sparebanken NOR som tok så
godt som all oppmerksomhet.
skuffet: – Jeg er skuffet over fusjonen med DnB. De to bankene hadde
vidt forskjellig bedriftskultur, sier Kjell Kran.
10
N R .
4
–
2 0 1 4
100 år
191 4
• 2014
Sparebanken NOR –
en desentralisert bank
Kran startet sin sparebankvirksomhet i 1988 som administrerende
direktør i ABC bank som, var en fusjon mellom den sparebankeide forretningsbanken Fellesbanken og Sparebanken Oslo Akershus,
D
et klart viktigste
i min ledertid
var imidlertid
etableringen av
Sparebanken
NOR i 1990. Den
besto av ABC bank samt fire store
regionsparebanker på Østlandet.
Kartlegging viktig
– Vi startet arbeidet med banken i
god tid før fusjonen. Det var helt
nødvendig å ha på plass strategi og
viktige ledelses- og styringsprinsipper før behandlingen i de respektive
beslutningsorganer. Jeg er helt overbevist om at uten en klarlegging av
disse prinsippene, ville vi ikke fått
de positive vedtakene vi fikk, sier
Kjell Kran
– Jeg vil særlig trekke frem den
desentrale styringsmodellen i
Sparebanken NOR der regionene
hadde stor selvstendighet og beslutningsmyndighet. Etter min mening
var dette ikke bare en hovedgrunn
landets største sparebank.
til de positive vedtakene, men også
til en effektiv og bærekraftig organisering og drift av banken.
Ingen dans på roser
Nå var det imidlertid langt fra noen
dans på roser de første årene etter
dannelsen. I 1991 gikk vi på en økonomisk smell etter flere store tap.
Det ga et stort egenkapitalproblem.
Vi trengte tilførsel av kapital og vi
henvendte oss derfor til sparebankene. Det ble ingen suksess, i hvert
fall ikke i første omgang. Mitt inntrykk var at særlig de mindre sparebankene ønsket en viss styring av
NOR for å tilføre egenkapital. Det
var selvfølgelig helt uakseptabelt.
Det endte opp med et konvertibelt lån der sparebankene bidro
med ca 500 millioner kroner og
myndighetene med vel 1,3 milliarder. Vi betalte en rente på 13 prosent
i fem år. Det var tøffe år, men bidro
til at banken kom over kneika og
fikk utviklet en effektiv og lønnsom
drift, sier Kjell Kran, som legger til
at NOR i 1993 ble landets første
bankkonsern med bank og forsikring samt en del mer innenfor totalvirksomheten. Det ga banken et helt
nytt og egnet regelverk.
Skuffende fusjon
Selv om han gikk ut av NOR i 1999,
sier Kran at han personlig er skuffet
over fusjonen med DnB. Det skyldes
at de to bankene har vidt forskjellig
bedriftskultur. NOR hadde personkundene som viktigste målgruppe,
og virksomheten var basert på en
desentral styringsmodell med sterk
lokal forankring og mangeartede lokale tiltak til nytte for området det
omfattet. Det var også et godt miljø
i banken basert på en intensiv og bevisst leder- og personalutvikling i en
årrekke. I mine øyne ville det være
meget trist om disse kulturtrekkene
skulle gå tapt, sier Kjell Kran.
Per Oskar Figenschou
N R .
4
–
2 0 1 4
11
100 år
191 4
• 2014
Knut Ravnå, styreleder fra 2001 til 2005
– Styrking av egenkapitalbeviset viktig
Fra min styrelederperiode i
Sparebankforeningen vil jeg
trekke frem omdanningsadgangen til aksjesparebank
som ble vedtatt av Stortinget.
Den ble bare benyttet av
Sparebanken NOR, landets
suverent største sparebank,
som for øvrig også initierte
hele omdanningssaken. Det
førte igjen til fusjon med DnB
og til dannelsen av DnB NOR,
som ble landets klart største
bank. Jeg synes det er svært viktig med en sterk nasjonal bankaktør, og jeg håper at de politiske myndigheter også fremover sørger for norsk kontroll
over banken, sier Knut Ravnå,
som var administrerende
direktør i Sparebanken Vest.
12
N R .
4
–
2 0 1 4
riktig avgjørelse: – Ingen enkel beslutning å forlate SpareBank 1-alliansen, men det var en riktig avgjørelse, sier Knut Ravnå.
E
n annen viktig virkning av omdanningsadgangen var tiltak
fra myndighetene – i
godt samarbeid med
sparebanknæringen – for å styrke
egenkapitalbeviset. Det var betydningsfylt både for å gjøre egenkapital-
beviset mer attraktivt i markedet og
for å demme opp for flere søknader
om konvertering til aksjesparebank.
Begge deler virket som vi ønsket.
Felles basis
Jeg vil også trekke frem videreføringen av det avanserte betalingsformid-
100 år
191 4
• 2014
lingssystemet som var utviklet på
felles basis i banknæringen. Det var
og er en betydelig fordel for kundene,
banknæringen og samfunnet, sier
Knut Ravnå, som ellers fremhever at
Sparebankforeningen spilte en aktiv
rolle når det gjaldt utformingen av
den økonomiske politikken i landet.
Sparebanken Vest
Når det gjelder min tid som øverste leder av Sparebanken Vest vil
jeg først og fremst trekke frem en jevn og god vekst i banken. Det ga en
styrket posisjon både markedsmessig og kapitalmessig. Det var jevnt
over gode resultater som, til tross for en del tap, ga banken et styrket
S
økonomisk fundament, sier Knut Ravnå.
om viktigste enkeltsak peker
han på at Sparebanken Vest
valgte å gå ut av
SpareBank 1-alliansen. Det var ingen enkel beslutning, men jeg mener det var en helt
riktig avgjørelse. Det førte blant annet til at banken ble en storebror
blant de allianseløse sparebankene.
Det har gitt en førerrolle i oppret-
telsen av flere felles selskap –
eksempelvis innen fondsvirksomhet og forsikring. Det har styrket
Sparebanken Vest, sier Ravnå.
Han viser også til at Corporate
Governance og Corporate Social
Responsibility ( CSR) fikk en viktigere
rolle i banknæringen i hans lederperiode. Jeg følte at vi implementerte
begge deler på en god måte i banken.
Når det gjelder CSR ga det seg uttrykk
i en utvidet og mer gjennomtenkt
gavevirksomhet til fordel for både
lokale mottakere og banken.
Flere kvinner
Jeg er ellers litt stolt av at vi var ganske tidlig på banen med tiltak for å
få flere kvinner i lederposisjoner i
banken. Jeg synes vi lyktes ganske
bra, og banken fikk da også en likestillingspris for dette arbeidet, sier
Knut Ravnå.
N R .
4
–
2 0 1 4
13
100 år
191 4
• 2014
Terje Vareberg, styreleder fra 2005 til 2009
En sterk næringsorganisasjon
For meg, som styreleder,
var arbeidet med å starte
prosessen og lede det organisatoriske arbeidet med
integreringen av
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) og Sparebankforeningen en av de
sentrale oppgavene. Men også
de store problemene som
rammet økonomien i USA og
store deler av Europa, ga oss
store utfordringer.
Integrasjonen av de to
næringsorganisasjonene var
en krevende oppgave, men
Vareberg mener at det
arbeidet som ble gjort for
å få dette på plass, var
veldig bra.
Bedre: – Det er langt bedre å bli aksjesparebank enn å havne i statens klør,
sier Terje Vareberg.
14
N R .
4
–
2 0 1 4
F
orutsetningene for
at vi fra sparebanksiden skulle
lykkes, var at det
forelå en gjennomtenkt plan og at
foreningens fremste eksperter ble
brukt til å få integreringen på plass. Å
gjennomføre dette krevde, foruten
høy kompetanse, at fagfolkene i organisasjonen ble delaktige i prosessen.
Erfaringene så langt viser at å slå sammen fagavdelingene i FNH og Sparebankforeningen har vært vellykket.
sjonale finanskrisen ikke nådde
Norge, men i kjølvannet av denne
krisen fikk vi et stort fundingproblem. Store investorer i det internasjonale markedet ville ikke låne
penger til bankene, noe som også
rammet bankene i Norge.
– Når kranene ble stengt, måtte vi
gå til staten og be om hjelp. Det fikk
vi for så vidt, men det var en tungvint løsning, Vi måtte pantsette våre
beste lån for å få adgang til å nyttiggjøre oss den norske stats sterke finansielle stilling.
Fundingproblem
Paradokset under finanskrisen fremhever Vareberg, var at den interna-
«Regjeringens gullkort»
At bankene «måtte låne regjering-
100 år
191 4
• 20 14
ens gullkort» for å kunne sikre seg
funding i utlandet, viser det store
paradokset i norsk økonomi. Vi eksporterer enorme mengder kapital
til næringsliv i utlandet, kapital som
norsk næringsliv i stor grad etterspør. Paradokset blir enda større når
vi ser at store nordiske banker som
Nordea og Danske Bank ble tilført
norsk kapital. At staten bidro med
kapital til våre konkurrenter, er vel
ikke akkurat det norsk finansnæring
forventet.
Nå gjenvant bankene etter hvert
tilliten i markedet, og fundingproblemene var ikke langvarige, sier
tidligere styreleder Terje Vareberg.
SpareBank 1 SR-Bank
Når det gjaldt egen bank, trakk Vareberg frem bakgrunnen for at
M
D
SpareBank 1 SR-Bank valgte å konvertere fra
a Gjensidige
NOR Sparebank
i 1999 ga uttrykk for at banken ønsket å konvertere fra grunnfondsbevis til aksjer, var det noe nytt.
For egen del ble jeg stilt spørsmål om
når SR-Bank skulle bli aksjebank?
Svaret var greit: «I alle fall ikke i min
tid som leder av banken». Utviklingen og kravene til oss som bank
førte til at jeg måtte revurdere min
holdning i dette spørsmålet. I romjula 2010 – 2011 sendte vi søknad til
Finansdepartementet om omdanning. Det er noen ganger man må
bite i seg tidligere utsagn, og det har
jeg ingen problemer med i denne saken. Det er langt bedre å bli aksjespa-
egenkapitalbevis til aksjer.
rebank enn å havne i statens klør, sier
Terje Vareberg.
At SpareBank 1 SR-Bank, landets
neste største norskeide bank, ønsket å
konvertere fra egenkapitalbevis til aksjer, er kanskje ikke så overraskende.
– Da vi vurderte emisjon av ny
egenkapital, viste det seg ganske
raskt at det ikke var tilstrekkelig lokal
kapital til å dekke de behov vi hadde.
For å dekke opp emisjonen så vi derfor raskt at vi trengte å gå til store investorer utenlands.
Utmerket instrument
Min klare mening er at egenkapitalbevis er et utmerket instrument for
det store flertallet av norske sparebanker, og så lenge man får dekket
sitt kapitalbehov gjennom dette, er
det ingen grunn til å konvertere til aksjer. Men, det hele er et spørsmål om
hvor stor man er, og hvor man kan få
kapitalbehovet dekket. SpareBank 1
SR-Bank har vokst fra sitt regionale
marked, og er i økende grad orientert
mot internasjonale markeder. Dette
skyldes naturlig nok at oljeindustrien
er svært internasjonalisert, og skal
norske bedrifter og banker være med,
må vi tilpasse oss det som skjer utenfor vår stuedør. For SR-Bank var det
klart at når vi skulle ut å hente kapital, måtte vi bruke et instrument som
de internasjonale investorene kjenner, sier Terje Vareberg.
Sparebankbladet
N R .
4
–
2 0 1 4
15
100 år
191 4
• 2014
Stein Hannevik, styreleder fra 2009 til 2014
Løse krisen og ivareta
sparebankideologien
– Jeg overtok styreledervervet etter Terje Varberg,
noe som innebar å fortsette å
arbeide med løsninger for
å holde finanskrisen på avstand og å få på plass fusjonen
mellom Sparebankforeningen
og FNH (Finansnæringens
Hovedorganisasjon)
til Finans Norge.
STYRKET: – Finans Norge gir sparebankenes interesser styrke overfor nasjonale og internasjonale myndigheter, sier Stein Hannevik.
16
N R .
4
–
2 0 1 4
H
S
ett fra Sparebankforeningens daværende styre var det
viktig at vi innenfor
den nye organisasjonen kunne ivareta og videreutvikle
innholdet i sparebankenes virksomhet og sparebankideologien. Det
sentrale med fusjonen var kort og
godt å etablere en kompetansesterk
næringsorganisasjon som evner å
ivareta rammebetingelsen for sparebankene, sier Stein Hannevik.
Godt ut av Finanskrisen
Han gir klart uttrykk for at sparebankene kom godt ut av Finanskrisen, blant annet gjennom at sta-
100 år
191 4
• 2014
ten bidro til å sikre norske banker
fundingkapital i et vanskelig marked. Og han er også av den formening at etableringen av Finans
Norge har styrket arbeidet med å vareta sparebankenes interesser både
overfor nasjonale og internasjonale
myndigheter.
Nyfusjonert
storbank i sør
Stein Hannevik overtok som administrerende direktør i Sparebanken
Pluss i 2000. Banken har hatt en sterk posisjon på Sørlandet, men
gjennom fusjoner i 1988 ble bankene representert med kontorer
D
i Telemark, blant annet med kontor på Notodden.
ette lå egentlig
langt utenfor det
som var vårt
markedsområde.
Gjennom samarbeid med Sparebanken NOR fant vi en løsning hvor
vi overtok deres kontor i Kristiansand mens de fikk våre kontorer i
Telemark.
Frittstående
– Sparebanken Pluss har aldri
vært knyttet til noen allianse. Vi har
ment at vi er sterke nok til å fremstå
som frittstående sparebank i vårt
marked. I vår, marked har vi ivaretatt
både person- og næringslivskunder
på en god måte, noe som har bidratt
til den sterke posisjonen vi har i dag.
Men markedet vokser, vi blir
flere innbygger på Sørlandet, og ikke
minst opplever vi at næringslivet i
stadig større grad internasjonaliseres. Med blant annet dette som bakgrunn ble det satt gang forhandleringer om å slå sammen Sparebanken SØR og Sparebanken Pluss.
Verdenstoppen
På Sørlandet har vi et sterkt næringsliv med bedrifter som ligger helt i
verdenstoppen på flere områder,
blant annet innenfor oljeindustrien.
At vi nå har fått en større bank gjør at
vi kan betjene næringslivet på en
enda bedre måte.
Finanskrisen
Det er ikke til å stikke under stol at
det over tid har vært gjort forsøk på å
fusjonere med Sparebanken SØR i
Arendal uten at det har lykkes.
Men det skremte oss ikke fra å gjøre et nytt forsøk, og fra 1. januar i år
gikk de to bankene sammen under
navnet Sparebanken SØR.
Det vi fikk gjennomført, var en på
alle måter meget vellykket fusjon.
Sentralt
For oss er det sentralt at vi også ivaretar våre privatkunder behov og interesser gjennom at vi er blitt en enda
bedre bank. Det samme gjelder de
mange organisasjoner som vi har
hatt som kunder hos oss i mange år,
sier Stein Hannevik.
Sparebankbladet
N R .
4
–
2 0 1 4
17
100 år
191 4
• 2014
Arvid Andenæs, nåværende styreleder:
Sparebankhøvdinger
har betydd mye
Jeg har vært styreleder i
Sparebankforeningen i bare
noen måneder, og jeg velger
derfor heller å gi en vurdering
av utviklingen i sparebanknæringen. Jeg har sett næringen fra innsiden i flere
perioder, men også fra
konkurrentsiden. Den sterke
utviklingen vi har hatt fra
begynnelsen av 1980-årene
har etter min mening ikke
vært mulig uten sterke og
fremsynte sparebankledere.
Disse sparebank-høvdingene
har gått i bresjen – og ikke
bare øynet mulighetene
forretningsmessig og
teknologisk, men også
implementert de på en
utmerket måte.
18
N R .
4
–
2 0 1 4
SENTRALT: – Riktig kompetansenivå er helt sentralt for en bank på vår størrelse, sier Arvid Andenæs.
D
H
et har skjedd i størsteparten av denne
tidsperioden og vi
har mye å takke
disse for. Det gjelder blant andre de
som sitter rundt bordet her, Harry
Konterud, Kjell Kran, Knut Ravnå,
Terje Vareberg og Stein Hannevik,
sier Arvid Andenæs som er sjef i
sparebanken Sogn og Fjordane.
Regional og lokal forankring
– Et annet svært viktig utviklingstrekk i sparebanknæringen er den
sterke regionale og lokale forankringen. I samfunnet for øvrig har vi
sett soleklare sentraliseringstrekk,
både når det gjelder institusjoner og
holdninger. Som en av svært få aktører har sparebankene stått i mot
denne utviklingen og attpå til utviklet de regionale og lokale bankene
på en overbevisende måte. Disse
bankene har en sterk markedsposisjon og nyter stor tillit i sitt dekningsområde, sier Andenæs
Han trekker frem dannelsen av
sterke allianser som en helt sentral
årsak til den positive utviklingen på
sparebanksiden, med SpareBank 1alliansen og Eika som de toneangivende.
100 år
191 4
• 2014
Løse litt på alliansebåndene
– Nå kan det kanskje være grunn til
å løse litt på alliansebåndene. Det er
selvfølgelig ikke snakk om oppløsning, men å åpne for bredere samarbeid når det gjelder infrastruktur
og teknologi. Det vil etter min
mening kunne bidra bedre til å opprettholde dagens gode strukturmiks
med en mektig nasjonal aktør, samt
lønnsomme og bærekraftige
regionale og lokale sparebanker,
sier Arvid Andenæs.
Sparebanken
Sogn og Fjordane
Når det gjelder Sparebanken Sogn og Fjordane har banken hatt en klar
positiv utvikling. Vi har valgt å følge kundene ut av fylket og vi har
således etter hvert opparbeidet en betydelig balanse utenfor Sogn og
Fjordane. Det har gitt fin vekst, og til tross for at folketallet i fylket har
stått stille, har banken hatt en nesten femdobling av forvaltnings-
R
kapitalen i min lederperiode, sier Arvid Andenæs.
iktig kompetansenivå er helt
sentralt for en
bank på vår størrelse. Jeg synes vi
har lyktes ganske bra på dette området. Det har gitt høy servicegrad og
en positiv bedriftskultur. Jeg må ellers bare innrømme at jeg er både
litt glad og stolt over at vi – som altw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
så ligger litt i utkanten – har lyktes
ikke bare i å rekruttere medarbeidere med ønsket kompetanse, men
også i å legge forholdene slik til rette at de er blitt værende i banken,
sier Andenæs.
Sentral virkemiddel
banken. – Her var det, når sant
skal sies, ikke så mye å skrive hjem
om før 2005. Nå er situasjonen totalt annerledes og risikostyringen
er blitt et helt sentralt virkemiddel
i kontroll- og styringsfunksjonen,
sier Arvid Andenæs.
Han trekker frem risikostyring som
et viktig kompetanseområde for
N R .
4
–
2 0 1 4
19
100 år
191 4
• 2014
Berit Klemetsen, adm. dir. fra 1984 til 1990
Strukturdebatt
og finanskrise
preget foreningen
Da Berit Klemetsen 1984
ble ansatt som administrerende direktør i Sparebankforeningen, var hun første
kvinne til å lede en næringsorganisasjon her i landet.
Selv ser hun ingen grunn til å
gjøre noe nummer av det.
Når hun ser tilbake på sin tid
i foreningen, er det helt andre
ting hun trekker frem.
– Debatten omkring sparebankstrukturen og bankkrisen
rundt 1990 var utvilsomt de
største utfordringene både for
våre medlemmer og oss
i foreningen, sier hun.
NÆRINGSORGANISASJON: – Medlemmene ønsket at vi skulle gå fra å være
et servicekontor til å bli en god næringsorganisasjon, sier Berit Klemetsen.
20
N R .
4
–
2 0 1 4
B
erit Klemetsen kom
til Sparebankforeningen som jurist i juridisk avdeling i 1965.
Med seg hadde hun
solid juridisk utdanning, kompetanse og erfaring.
Hun hadde hatt flere andre oppgaver innenfor det juridiske området før
karrieren i Sparebankforeningen
startet. Blant annet hadde hun vært
knyttet til advokatselskapet Borge
som advokatfullmektig og vært dommerfullmektig på Hadeland.
– I min studietid var det ikke så
mange kvinner som studerte jus. Det
var menn som var jurister, advokater
og sorenskrivere. For kvinner var det
vanskelig å få ansettelse som dommerfullmektig. Sorenskriverne ville
helst ikke ansette damer, de ville ha
menn. Med dette som bakgrunn var
jeg nok heldig. Tiden på Hadeland
var interessant, ikke minst fordi det
ga meg anledning til å bruke min juridiske kompetanse, sier hun.
Direksjonssekretær
– Etter at jeg hadde vært en tid i juridisk avdeling, – fikk jeg forespørsel
fra foreningens administrerende direktør, Helge Asdahl, om jeg kunne
tenke meg å ta jobben som direksjonssekretær. Det kunne jeg. Ikke
minst fordi dette var en stilling med
et bredere arbeidsfelt.
Det var mye spennende jus å jobbe
med, og i tillegg var det interessante
administrasjonsoppgaver. Styrets
vedtak måtte følges opp, og når vi
hadde viktige saker, måtte det knyttes kontakt med det politiske miljøet
på Stortinget. I denne rollen hadde
jeg mye kontakt med styret og rådets
medlemmer, men også med svært
mange banksjefer rundt om i landet,
sier Klemetsen.
Strukturdebatten
– Den store saken internt i sparebanknæring var utviklingen av
sparebankstrukturen. Debatten var
startet allerede før jeg kom inn i foreningen. Motsetningene, spesielt
mellom de store og små, der var
holdningene steile, og det var ganske
tøffe debatter mellom de fløyene.
For å finne frem til en best mulig
sparebankstruktur, ble det nedsatt
flere komiteer, det ble gjennomført
flere omfattende utredninger som
skisserte løsninger. I hovedsak konkluderte man med at sparebankvesenet måtte bygge større banker i de
enkelte fylkene, ikke minst for å kunne ta engasjement innenfor
næringslivet.
Første utredning ble gjort av den
såkalte områdekomiteen under ledelse av fylkesmann Nicolay Schei.
Han hadde tidligere ledet arbeidet
med strukturen i kommunene med
godt resultat. Håpet var at områdekomiteen under hans ledelse skulle
oppnå strukturendringer i vår næring. Noen resultater ble det. I perioden 1967 til 1973 ble det rundt 100.
Senere fikk vi Bjellaanes-utvalget
100 år
191 4
• 2014
som hadde samme oppgave. Halvor
Bjellaanes var både banksjef og stortingsrepresentant. Som tidligere sparebanksjef hadde han meget god innsikt i problemstillingen, og han hadde stor respekt i sparebankene. Det
forhindret imidlertid ikke at debattene omkring innstillingen var tøffe.
Men, etter hvert så vi stadig flere fusjoner som førte til bygging av sterkere fylkes- og distriktssparebanker.
– Når det var så store motsetninger
mellom medlemmene i foreningen,
var det vel vanskelig for dere som satt
sentralt i foreningen å holde næringen samlet?
– Ja det var en utfordring. Det var
bygget opp en sterk opposisjon, og
det var ikke alltid like lett å nå frem
med synspunkt som det store flertallet i styret sto for. Men, tross stor uenighet, det var neppe noen reell fare
for at foreningen skulle splittes, sier
Berit Klemetsen.
Konkurransen om å bli sett
– På 1980-tallet var det flere store forretningsbanker som i stor grad dominerte norsk banknæring. Hvordan så
dere i Sparebankforeningen på det.
– Det var selvfølgelig ikke så lett,
og det var nok med litt skjevt blikk vi
så at pressen alltid intervjuet og
skrev artikler om forretningsbankene. Sparebankene var lite synlige i
de sentrale avisene. Vi så nødvendigheten av å gjøre vår informasjon mer
profesjonell og ansatte Per Oskar
Figenschou som informasjonssjef
N R .
4
–
2 0 1 4
21
med oppgave å bygge en informasjonsavdeling. Det var et godt grep.
Det førte til at vi fikk mer omtale i
mediene og nådde bedre frem med
våre synspunkter. Sparebankforeningen ble mer interessant for
journalister, som var opptatt av økonomi. At vi fikk bedre presseomtale,
satte våre medlemmer stor pris på,
sier Klemetsen.
En dyrekjøpt erfaring
Våren 1988 kom de første signalene
om at situasjonen i sparebanknæringen ikke var slik den burde være.
De to sparebankene i Tromsø, Sparebanken Nord og Tromsø Sparebank,
hadde store tap. De fleste trodde nok
at dette var spesielt, men det viste
seg snart at dette var en krise som
rammet store deler av banknæringen.
– Det var nok flere grunner til at
krisen ble så sterk her i landet. Avreguleringen av kredittmarkedet på
1980-tallet førte til at bankene kunne
låne ut langt mer enn tidligere. Det
ble lett å få lån, noe mange bankkunder benyttet seg av. Mange tok
100 år
opp store lån som de ikke greide å betale tilbake. I bankene «glemte» man
imidlertid å sørge for sikkerheten i
utlånene, og da problemene meldte
seg, var det for sent.
Flere sparebanker måtte legges
ned, andre måtte fusjoneres med en
sterkere sparebank. I Sparebankforeningen og i Sparebankenes sikringsfond ble det gjort et stort arbeid.
Jeg var for så vidt bare med på begynnelsen av krisen i og med at jeg ble
pensjonist i 1990, men man fulgte
da med i det som skjedde, sier
Klemetsen.
Et viktig arbeid var å omstrukturere Sparebankforeningen til en mer
rendyrket næringsorganisasjon.
– Foreningen drev med flere ulike
oppgaver, som ikke første og fremst
var næringspolitiske. Dette kostet
både tid og penger. Vi hadde forskjellige avdelinger som konsulentavdeling, bankteknisk, avdeling for markedsovervåking og opplæringsavdeling. Disse ble gjennom 1980 og 90tallet lagt ned, eller overtatt av det
sparebankeide selskapet Spama.
Dette var nødvendig ettersom våre
191 4
• 2014
medlemmer ønsket at vi skulle gå fra
å være et servicekontor til å bli en
god næringsorganisasjon, fremholder Klemetsen.
Interessante og gode år
Til tross for at hun, som administrerende i Sparebankforeningen, fikk
mange tunge saker på sitt skrivebord,
så er Klemetsen klar på at det ikke
var noen tungsindig organisasjon
hun ledet.
– Tvert om, det var mye humør og
vi hadde mange gode saker som vi
lanserte. Bankklagenemnda var en av
dem. Da vi presenterte dette, ville
Bankforeningen ikke være med, men
etter hvert innså også de at dette vil
være en god løsning både for bankene og våre kunder.
Selv om jeg nå har nådd sjels år og
alder, ser jeg tilbake på mange gode
år i sparebankenes tjeneste og en foreningen med gode medarbeidere,
som bidro sterkt til at Sparebankforeningen ble en god organisasjon, sier tidligere adm. dir. Berit
Klemetsen.
Ragnar Falck
Sparebankbladet
22
N R .
4
–
2 0 1 4
100 år
191 4
• 2014
Adm. dir. Arne Hyttnes fra 2002 til 2012
Spennende år som
leder av næringsorganisasjoner
– Jeg har ikke søkt mange
stillinger, stort sett har jeg fått
tilbud som jeg enten har svart
ja eller nei til. Da Einar
Forsbak gikk av med pensjon,
og Sparebankforeningen
skulle ha ny administrerende
direktør syntes jeg det var
så interessant at jeg søkte
på jobben. Jeg ble ansatt
i slutten av juni 2001
og startet opp ved årsskiftet 2001 – 2002,
sier Arne Hyttnes.
Stor sans: Jeg har alltid hatt stor sans for sparebankene og måten sparebankene arbeider på lokalt og regionalt, sier Arne Hyttnes.
N R .
4
–
2 0 1 4
23
S
iviløkonomen fra
Handelshøyskolen i
Bergen, hadde solid erfaring fra bankvirksomhet. Han var blant
annet regiondirektør både i Oslo og
Oppland – Hedmark for DnC/DnB. I
1997 ble han ansatt som administrerende direktør i SND, (nå del av
Innovasjon Norge).
– Selv om jeg hadde arbeidet i forretningsbank kjente jeg sparebankene godt fra før. Vi hadde selvfølgelig egen sparebank i hjembygda
Lesjaskog, og for oss var det banken.
I dåpsgave fikk vi bankbok og et lite
innskudd, senere sparebøsse.
Banken var en naturlig og integrert
del av bygda.
Jeg har alltid hatt stor sans for
sparebankfilosofien og måten sparebankene arbeider på lokalt og regionalt. Jeg hadde også hatt sparebankene som harde konkurrenter.
Skal en lykkes med det, må en nok
jobbe omtrent på samme måten
som dem. Det var en viktig grunn til
at jeg ville jobbe i Sparebankforeningen, hvor jeg fant meg til rette, sier Hyttnes.
– Da jeg begynte i SND var sparebankene brukbare samarbeidspartnere, men det var betydelig rom for
forbedring. Med den sterke posisjon
de har i distrikts-Norge, var naturlig
for SND å ha et nært forhold til sparebankene. Vi hadde samme mål
om å skape vekst og utvikling i spesielt i distriktene.
Min første opptreden i sparebanksammenheng var som nytilsatt
SND-sjef. Jeg var invitert til foreningens årsmøte i Tromsø i 1997.
Der kuppet jeg agendaen og benyttet anledningen til å oppfordre til
tettere samarbeid mellom sparebankene og SND, forteller Hyttnes.
Store saker hvert år
Hyttnes ledet næringsorganisasjoner i bankog finansnæringen i
24
N R .
4
–
2 0 1 4
100 år
knappe 11 år. Åtte av disse var i
Sparebankforeningen, resten av tiden var han administrerende direktør for FNO (Finansnæringens
Fellesorganisasjon), nå Finans
Norge.
– I Sparebankforeningen var det
full fart fra første dag. Banklovkommisjonen hadde utredet eierbegrensningsreglene, og vi måtte ta en
ekstrarunde på vedtaket om omdanningsadgang. Videre var det motbakke i norsk økonomi med sterk
krone og høy rente, mange sparebanker slet med finansieringen.
Enebakk og Flora Bremanger fikk
store problemer. Som forretningsfører for Sparebankenes sikringsfond,
en jobb som fulgte med det å lede
foreningen, ble jeg derfor involvert i
bankenes ve og vel på flere måter.
Hvert år dukket det opp saker
som angikk sparebanknæringen. I
en del tilfeller forvente vi at saker
kom på agendaen, andre ganger
kom de som lyn fra klar himmel.
Eksempelvis Finance Credit-saken i
2002 og subprimekrisen i 2007 som
startet i USA og utviklet seg til en
global finanskrise. Her hjemme ble
Terra Finances salg av amerikanske
subprimepapirer til norske kommuner en skandale. Kommunene ble
påført svært store tap.
Salget av såkalte sammensatte
produkter, og de tapene mange av
kjøperne fikk, ble en belastning for
hele norsk banknæring og en viktig
årsak til at omdømmet til banknæringen nådde et lavmål, fremholder
Hyttnes.
I 2008 fikk kom den globale finanskrisen. Norske banker var solide og hadde orden i økonomien,
men høsten 2008 var det i noen
uker umulig å skaffe funding i det
private markedet.
– Myndighetene kom, i tett samarbeid med næringen, frem til løsninger, blant annet bruk av regjeringens «gullkort». Det sikret norske
191 4
• 2014
banker finansiering til en akseptabel pris. Men hjelpen var ikke gratis og staten fikk førsteklasses sikkerhet. Hyttnes mener likevel at dette er et godt eksempel på at resolutt
opptreden fra myndighetene og
godt samarbeid med næringen er
avgjørende i slike kritiske situasjoner. Finanskriseutvalgets rapport liker han heller dårlig. Rapporten ga
en god beskrivelse av situasjonen
internasjonalt, men avslørte dårlig
forståelse av situasjonen i Norge.
Forslagene til tiltak var svært svakt
begrunnet.
Det var verre for våre islandske
venner. Den enorme veksten de
hadde lagt opp til, og størrelsen i
forhold til Islandsk økonomi gjorde
at nesten hele det islandske bankvesenet gikk konkurs. I Norge fikk
Sikringsfondet en hovedrolle i avviklingen av avdelingene til
Kaupthing og Glitnir siden disse var
medlemmer. Det var viktig at dette
ble gjort uten at Sikringsfondet tapte penger og tillit i markedet, noe vi
lyktes med, mener Hyttnes.
Tøffe tak internt
I denne perioden var det også flere
store organisasjonsmessige saker
som sto på agendaen. Omdanning
av Sparebanken Gjensidige NOR til
aksjesparebank ble en het potet,
men endte med at foreningen ikke
motsatte seg at det ble åpnet for
omdanning høsten 2001, like før
Hyttnes tiltrådte. I 2002 ble banken
aksjesparebank og i 2003 kunngjorde de til manges overraskelse fusjon
med DnB.
Den lange behandlingen av
Tingvoll Sparebanks søknad om omdanning viste at regelverket for
strukturendringer i næringen måtte
oppdateres, sier Hyttnes. Foreningen satte derfor ned Rammevilkårutvalget ledet av Knut Ravnå.
– Utvalget la fram sin rapport i
2006. Til tross for et godt forarbeid
og gode diskusjoner, greide sparebankene ikke å enes fullt ut om forslag til nytt regelverk. Mye av det
interne arbeidet i Sparebankforeningen ble i denne perioden
preget av tunge prosesser hvor vilje
til å finne frem til felles standpunkt
kanskje var til stede, men hvor uenigheten var meget stor. Enden på
visa ble likevel at Stortinget, etter
god dialog med foreningen, vedtok
et oppdatert og hensiktsmessig regelverk like sommeren 2009. Dette
medførte at vi fikk mange nye sparebankstiftelser. Stiftelsene vil være
en viktige for norsk samfunnsliv
framover, sier Hyttnes.
Fusjon med FNH
Den kanskje tyngste debatten
internt var spørsmålet om å slå
Sparebankforeningen sammen med
FNH. Man debatterte dette i 2004
etter DnB NOR fusjonen, men konkluderte den gang med nei.
– 2008 ga DnB NOR uttrykk for at
man på sikt ønsket å forholde seg til
én næringsorganisasjon. De fikk følge av regionsparebankene i 1 gruppen. De mindre og flere av de
mellomstore sparebankene var
mot. Høsten 2009 kom man, etter
mye jobbing fram til en løsning alle
parter, også FNH, kunne godta, forteller Hyttnes.
Fusjonsprosessen kom raskt i
gang. Arne Hyttnes ble administrerende med ansvar for gjennomføringen. – Det var en prosess med
mange kabaler som måtte gå opp.
For meg ble det knappe tre år i sjefsstolen i FNO. Her var mange nye
oppgaver ettersom FNO er en organisasjon for hele finansnæringen.
Det er mange medlemmer som arbeider innenfor forskjellige områder, og som har sine utfordringer.
Bank er bare en del av dette, forsikring både skade og liv har sine utfordringer som må ivaretas, og så
videre. Å lede en slik organisasjon
100 år
191 4
• 201 4
krever at man setter seg inn i virksomheten til alle medlemmene, sier
han.
Han understreker at fusjonsarbeidet gikk godt, og at Sparebankforeningens ansatte, som flyttet inn
i Finansnæringens Hus, ganske
raskt fant seg godt til rette. I 2013endret FNO navn til Finans Norge. Det
burde vi nok ha gjort fra starten av
fordi vi på engelsk presenterte oss
som Finance Norway.
Medlemskontakt viktig
Hyttnes har vært svært opptatt å
holde tett kontakt med medlemmene. – Det er viktig å ha nært og
godt samarbeid med alle medlemmene. I Sparebankforeningen hadde vi flere arenaer å spille på.
Foruten årsmøtet hadde vi andre
fora som var langt mer egnet for informasjon og diskusjon. Vi hadde
de årlige bankkonferansene rundt
om i landet. Studiegruppene var
også viktige, og det er trolig ingen
som har vært på flere sparebankjubileer enn jeg, sier Hyttnes med et
smil.
Fremtidens utfordringer
En av mine lærdommer er at det er
umulig å spå om fremtiden, sier
Hyttnes, men en kan jo ha oppfatninger og håp om hva som skal skje.
Det er svært viktig at DNB lykkes og
forblir norsk. De øvrige sparebankene bør kunne forsvare sin markedsposisjon. I 2000 hadde de markedsandel rundt 26,2 prosent. Ti år
senere var andelen litt høyere 26,6
prosent. For å beholde posisjonen,
er det noen forutsetninger som må
innfris. Sparebankene må drive
godt. Det ikke er rom for å gjøre
større tabber. Dårlig håndverk og
«smarte» løsninger vil få katastrofale konsekvenser. Fra myndighetenes
side må sørge for at banker som
konkurrerer i Norge har tilnærmet
like vilkår.
nytilsatt: Arne Hyttnes har helt siden han kom
til Sparebankforeningen vært en svært god talsmann for sparebankene og den filosofi som ligger til grunn for sparebankene.
Foto: Sverre Jarild
– Man må ta høyde for overraskelser. Klimautfordringen kan bli
store, og Norge med sitt svært høyt
kostnadsnivå, stor oljeavhengighet,
og en husholdningsgjeld som stadig
vokser raskere enn inntekten er ekstra sårbart. Men, oppsummerer
Hyttnes, sparebankene har klart
opp- og nedturer i alle år, den
gjennomsnittlige sparebanken er
langt over 100 år gammel, og jeg
tror og håper de vil klare seg godt
framover, sier Arne Hyttnes.
Sparebankbladet
N R .
4
–
2 0 1 4
25
100 år
191 4
• 2014
Idar Kreutzer adm. direktør i Finans Norge:
Til lykke med jubileet
Når Sparebankforeningen fyller 100 år, er
det ikke noe hvilket som helst jubileum.
Sparebankforeningens medlemmer er
på mange måter blodomløpet i det lokale
næringslivet i Norge.
S
parebankforeningen har i hundre år vært
med og sikret sparebankenes muligheter
til å drive sin virksomhet på en måte som
har bidratt til vekst og velstand i hele
Norge. Sparebankene har rett og slett vært
med og gjort Norge til et godt land å bo i.
For min del har jeg besøkt mange sparebanker, små
og store, i alle landsdeler, etter at jeg ble leder av Finans
Norge. Jeg er blitt usedvanlig godt mottatt over alt, og
jeg har hatt mange spennende og nyttige samtaler om
næringens utfordringer i løpet av de to årene. Sparebankene representerer et stort mangfold, det er små
banker som er nært knyttet til sitt lokalsamfunn og det
er store, regionale banker som er markedsledende i sitt
markedsområde.
Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon slo sine ressurser sammen i 2010.
Formålet var å gi norsk finansnæring større slagkraft.
Ikke minst fordi vår næring i så stor grad påvirkes både
av internasjonale reguleringer og internasjonal konkurranse, var dette etter min mening et viktig grep.
Sparebankene har alltid hatt en sterk posisjon i
Norge. Dette skyldes først og fremst at bankene spiller
sentrale roller i norske lokalsamfunn.
En del av sparebankenes og sparebankstiftelsenes
overskudd går til gode formål lokalt. På www.sparebankene.no finner vi hundrevis av historier om dem som
har fått midler til frivillig arbeid, idrett og kultur rundt
om i Norge. Mange norske idrettshelter har på et eller
annet tidspunkt i karrieren trent og konkurrert anlegg
som er delfinansiert av en sparebank. Det er en ytterligere understrekning av sparebankenes nære tilknytning
til norske lokalmiljøer.
Norsk finansnæring er effektiv og produktiv. Det er
mange årsaker til det, men evnen til å ta i bruk ny teknologi og samarbeide for å få til gode løsninger for kundene har vært viktig.
26
N R .
4
–
2 0 1 4
mangfold: – Sparebankene representerer et stort
mangfold. Fra små lokale sparebanker nært knyttet til
sitt lokalmiljø, til de store regionsparebanker som er
markedsledende i sine regioner, sier adm. direktør Idar
Kreutzer i Finans Norge.
Norsk betalingsformidling er et eksempel på at samarbeid mellom bankene – både sparebanker og forretningsbanker – har gitt mer effektive banker samtidig
som folk flest har fått en enklere hverdag. Sparebankene
var tidlig ute med nettbank, minibank og mobilbank. I
dag er dette et viktig grunnlag for at vi har en sterk finansnæring.
Evnen til å omstille seg og ta i bruk ny teknologi vil
bli enda mer avgjørende i tida framover. Konkurransen
vil bli sterkere, og banknæringen vil møte nye utfordrere. Vi må hele tiden være skjerpet, lære av den stolte
historien, men samtidig vende blikket framover. I en
slik sammenheng blir sparebankene viktigere enn noen
gang før, og det er all grunn til å tro at de vil ta sin del av
oppgaven med å videreutvikle det norske samfunnet.
Jeg vil på vegne av hele norsk finansnæring gratulere
Sparebankforeningen med 100 års-jubileet.
100 år
191 4
• 2014
Sparebankforeningen:
En styrke for stiftelsene
Sparebankforeningen har vært sentral i arbeidet med utforming av lovverket som
har lagt grunnlaget for omdanning av sparebanker og etablering av sparebankstiftelser. – For stiftelsene vil Sparebankforeningen fortsatt være viktig enten det er
snakk om rammebetingelser eller samarbeid stiftelsene imellom, sier leder av
D
Sparebankstiftelsen Ringerike, Alf E. Erevik.
et er en erfaren
bankmann, som
i en alder av 70
år nå trer tilbake
som leder for
stiftelsen.
Jobben han har hatt i stiftelsen de siste årene synes han har vært en fin
måte å avslutte en lang bankkarriere
på. Erevik startet i finansbransjen i
1971 og har vært i sparebankvesenet
siden 1978. Han kan derfor se tilbake
på hvordan Sparebankforeningen
har hatt vekslende betydning opp
gjennom årene.
– På 1960-tallet og frem til 1980tallet bisto foreningen bankene på en
helt annen måte enn i dag. I tillegg til
å være et utmerket næringspolitisk
organ, var de også inne og hjalp bankene med konkrete driftsoppgaver.
Foreningen var også bindeleddet
mellom bankene og myndighetene
og håndterte mange bankfaglige
spørsmål. De hadde store ressurser
den gangen, og det var først og fremst
de små og mellomstore bankene som
nøt godt av dette, sier Erevik.
Han minnes også heftige strukturdebatter på 1970 og 80-tallet, og viser
til at Sparebankforeningen gjorde en
formidabel jobb gjennom Sparebankenes sikringsfond under bankkrisen.
– Da diskusjonen rundt og etableringen av lovverket som åpnet for
sparebankstiftelser kom, var det
Sparebankforeningen som jobbet
med dette. Lovendringen som kom i
2009 har betydd veldig mye. Nå har
mange av bankene fått stiftelser. Det
er en flott måte å gjøre det på. Man
beholder kapitalen i området til banken samtidig som banken får mulighet til å få inn nye eiere eller gjøre
strukturelle endringer. Dette har vært
en veldig god løsning, mener han.
Sparebankstiftelsen Ringerike ble
etablert i 2010, og Erevik viser til hva
stiftelsen har fått til i lokalsamfunnet
som et bevis på hvor viktig dette har
vært.
– Se bare på hva vår sparebankstiftelse har betydd for lokalsamfunnet
her. Små og store gaver har utløst
både dugnadsinnsats og mange andre
aktiviteter. Dette har vært en suksess.
Vi startet med 800 millioner kroner i
egenkapital. Nå har dette vokst til en
milliard. Den solide kapitalen gjør at
vi kan ha evighetens perspektiv på
vår oppgave. Det er en formidabel
økonomisk muskel for Ringerike og
Hole, som er kommunene vi har vår
base i, sier han.
Sparebankstiftelsene har etablert
en gruppe i Sparebankforeningen
som har to samlinger i året.
– Vi er pr. i dag 22 stiftelser. Vi utveksler erfaringer og ser på felles utfordringer. Et eksempel på dette er
skatt hvor Sparebankforeningen har
vært viktig for oss. Jeg tror at foreningen fremover også har en funk-
sjon. Det vil nok være andre spørsmål
å jobbe med. Stiftelsene vil etter hvert
bli en stor gruppe, og derfor er Sparebankforeningen nyttig, sier Alf E.
Erevik.
Eddy Grøset
takker av: Alf E. Erevik har vært leder av
Ringerikes Sparebank Sparebankstiftelsen.
Erevik fylte 70 år i år, og avslutter bankkarrieren 1. oktober.
N R .
4
–
2 0 1 4
27
100 år
191 4
• 2014
Jubileumsboka «Forandring og forankring»
Å konstruere sparebankenes historie
Jeg var på vei oppover Henrik
Ibsens gate i Oslo en litt sur
november formiddag i 2010.
U
H
ten tidligere å ha forsket på bank- eller finanshistorie var jeg
etter et par måneders
arbeid fullstendig overveldet av
oppgavens omfang og det enorme
stofftilfanget som forelå. Det dreide
seg om over 190 år med historie om
Klokka 13 skulle jeg møte
administrerende direktør i
Sparebankforeningen i Norge,
Arne Hyttnes, i Finansnæringens Hus.
Sparebankforeningen hadde
gitt Senter for næringslivshistorie ved
Handelshøyskolen BI i oppdrag å gjennomføre
et tre måneders forprosjekt
for å skissere opplegget for
et eventuelt historieverk til
Sparebankforeningens
hundreårsjubileum
26. september 2014. Jeg hadde
fått hovedansvaret for å
utarbeide forprosjektet.
28
N R .
4
–
2 0 1 4
sparebanknæringen og 100 år med
historie om Sparebankforeningen –
som skulle sys sammen til én fortelling.
I Sparebankforeningens lokaler i
4. etasje i Universitetsgata 8 sto de
grå arkivskapene på rekke og rad, i
tillegg til hyllemeter på hyllemeter
med arkivbokser, og i kjelleren var
det flere rom med dokumenter, protokoller og over 90 årganger av
Sparebankbladet. Det har vært over
600 sparebanker i dette landet på
det meste, og svært mange av disse
hadde én og ofte flere jubileumshistorier – og rundt om i landet fantes
det arkiv etter disse bankene. Så var
det alle jeg burde snakke med, alle
offentlige dokumenter og alt som
tidligere var skrevet om norsk bankog finanshistorie. Litt orientert burde jeg vel også være om utviklingen
i land det er naturlig å sammenlikne oss med.
Med hodet fylt av en kaotisk samling av inntrykk fra arkivdokumenter, intervjuer med folk som hadde
vært aktive i foreningen og spredt
lesing av litteratur, skulle jeg altså
møte Hyttnes, en mann som trolig
ville være avgjørende for om vi fikk
det hovedprosjektet som vi ønsket
oss. Hadde jeg noe innspill å komme med? Var det noen underliggende orden i det materialet jeg
hadde gjennomgått som jeg kunne
formidle til Hyttnes?
100 år
191 4
• 2014
Et eller annet sted mellom Utenriksdepartementet og Finansnæringens Hus grodde det fram en
tankstruktur, et «grep», som til slutt
ble utgangspunktet både for innspillene i forprosjektet og i det videre arbeidet med jubileumsboka:
«forandring og forankring». Både
samarbeidet og konfliktene i Sparebankforeningen har vært preget av
denne dobbeltheten. Sparebankene
samarbeidet om å få til forandring
og fornyelse, som kompetanseutvikling, innføring av ny teknologi
og bedre rammebetingelser for næringen. Slike forandringer var nødvendige for å klare konkurransen
med forretningsbankene og dermed
sikre at betydelige deler av finansnæringen fortsatt hadde forankring
i den tradisjonelle sparebankkulturen. Konfliktene rundt denne dobbeltheten har gjerne vært knyttet til
at de store bybankene har ønsket
forandringer som har utfordret sider ved den etablerte sparebankkulturen som de mindre bygdebankene har lagt stor vekt på – som omdanning fra selveid institusjon til
aksjeselskap. Også en rekke andre
viktige utviklingstrekk ved næringen fanges opp av denne dobbeltheten.
En annen historiker ville kunne
ha funnet et annet «grep», en annen
måte å ordne og konstruere historien på. Uansett, historikeren kan
ikke skrive om alt og trenger begrepsmessige redskaper for å lete
seg fram og velge veier i jungelen av
kilder og litteratur. Valget av redskaper påvirker innholdet i historikerens fortelling. Det er som med
mange av de valgene som sparebanknæringens aktører har tatt
gjennom tidene, de kunne ha vært
gjort annerledes.
Lars Thue
Foto: Ragnar Falck
OVERVELDET: – Etter et par måneders
arbeid var jeg fullstendig overveldet
av oppgavens omfang og det enorme
stofftilfanget som forelå, sier forfatteren til Ole Morten Geving direktør i
Sparebankforeningen (til høyre).
N R .
4
–
2 0 1 4
29
100 år
191 4
• 2014
Foreningen bidrar
til lokal utvikling
Sparebankforeningen har vært og er viktig for lokale sparebanker og derved for
lokalsamfunnene rundt omkring i hele Norge, mener banksjefer Sparebankbladet
har snakket med. Gjennom å være en interesseforening som ivaretar de lokale
sparebankenes sak, er de med på å sikre et banktilbud i distriktene til nytte for
lokalbefolkning og lokalt næringsliv.
G
enerelt sett er det viktig at lokale sparebanker har et næringspolitisk talerør som fremmer våre synspunkter
inn mot sentrale myndigheter.
Samfunnsutviklingen generelt går
i retning av sentralisering og store
enheter. De små, lokale sparebankene er et veldig viktig redskap mot
denne utviklingen ved at vi bidrar til
finansiering til næringslivet over
hele landet. Vi opprettholder kompetanse og arbeidsplasser spredt rundt
omkring, sier Sigve Stokland, som er
banksjef i Ofoten Sparebank.
I bankens eget nærmiljø mener
han at banken i seg selv også er en
betydelig og viktig arbeidsplass.
– Vi opplever en utvikling i vårt
nærområde med befolkningsnedgang og frafall av arbeidsplasser.
Derfor blir Ofoten Sparebank med
sine 20 årsverk og 23 medarbeidere
en viktig arbeidsplass i lokalsamfunnet. Samtidig ivaretar vi også rollen
som lokalbank for det lokale næringslivet og personkunder. De
trenger en lokal bank, sier Stokland.
Viktige saker
Han innrømmer at det er vanskelig å
vite hva som hadde skjedd om
Sparebankforeningen ikke hadde
vært der, men han mener det er
åpenbart at Sparebankforeningen
har bidratt i viktige saker for nær-
30
N R .
4
–
2 0 1 4
ingen. Som eksempel på dette nevner han spesielt sparebankenes muligheter til å styrke sin soliditet ved
egenkapitalinstrumenter så som
egenkapitalbevis og fondsobligasjoner. Fondsobligasjonsinstrumentet
har vært en forutsetning for vår
vekst de senere årene og vi vurderer
nå også egenkapitalbevisemisjon.
En viktig del av Sparebankforeningens virksomhet har vært den
service de har ytt sine medlemsbanker. Jeg vil benytte anledningen til å
takke alle de dyktige medarbeiderne
i Sparebankforeningen og vil spesielt
nevne den juridiske avdelingen med
L´Abée-Lund, Breck og Harstad for
en fantastisk jobb for oss småbanker
gjennom en årrekke.
Den generelle samfunnsutviklingen med økt sentralisering og stadig
mer utfordende rammebetingelser
setter sparebankene under press.
Derfor vil Sparebankforeningen være
viktig også i fremtiden. Nå blir en del
av sakene vi er opptatt av håndtert av
den næringspolitiske talspersonen vi
har i Eika Alliansen, men et tett og
nært samarbeide med Sparebankforeningen vil gi oss ekstra tyngde
inn mot sentrale myndigheter.
– I en del sammenhenger vil vi
ikke ha sammenfallende interesser
med de store forretningsbankene.
Vekting av boliglån er et eksempel på
dette. Da er det viktig at vi har en
oppegående Sparebankforening i
Finans Norge som kan ivareta våre
interesser.
Finans Norge
Stokland var på vegne av Ofoten
Sparebank skeptisk til fusjonen med
Finansnæringens Hovedorganisasjon som ledet frem til Finans Norge.
– Det har vært viktig for
Sparebankforeningen at de har hatt
en tydelig leder, og det blir viktig
også fremover. Det er ikke tvil om at
de tidligere adm. direktørene Einar
Forsbak, Arne Hyttnes og nå Ole
Morten Geving ble og blir lyttet til av
sentrale myndigheter også på grunn
av det apparatet disse hadde og har
bak seg i sin administrasjon og den
tyngde medlemsbankene utgjorde
og utgjør.
Desentral bankstruktur viktig
I Valle Sparebank i Setesdal har Vidar
H. Homme vært adm. banksjef i
snart åtte år. Han påpeker at hans erfaringer med Sparebankforeningen
må ses i dette lys.
– Min erfaring er farget av den
nære fortid. Jeg mener at Sparebankforeningen gjennom sitt
næringspolitiske arbeid har bidratt
til å opprettholde en desentral bankstruktur. Det er viktig fordi det gir
grunnlag for livskraftige lokalsamfunn som for eksempel Valle i Setesdal, som er en kommune i AustAgder med i underkant av 1 500 innw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
NORD: Sigve Stokland er banksjef
i den 115 år gamle Ofoten Sparebank. Banken var med på stiftingen
av Sparebankforeningen for 100 år
siden.
SØR: – Sparebankforeningen har
bidratt til å opprettholde en desentral bankstruktur, som er viktig for
et livskraftig, lokalt næringsliv, sier
Vidar H. Homme.
byggere. Det er ingen selvfølge at det
skal være et blomstrende næringsliv
her. For mindre, lokale bedrifter er
den lokale banken et viktig fundament. Å opprettholde en desentral
bankstruktur er aktiv distriktspolitikk. Sparebankforeningen har
gjennom mange år bidratt til dette,
sier han. Han mener at Sparebankforeningen har lyktes med å bidra til
at sparebankene har levelige rammebetingelser.
– En del av dette har vært å få
frem sparebankenes behov tydelig
for de som sitter og tar beslutninger
på sentralt nivå, og gjennom informasjon har de også gjort sparebanktanken kjent.
Sparebankforeningen som den aktøren som best ivaretok våre sparebankpolitiske interesser. Det er ikke
til å legge skjul på at Valle Sparebank
uttrykte bekymring i forkant av
sammenslåingen med FNH. Fordelen er at vi står sterkere når hele
næringen går sammen, men vi er
sårbare når det er ulike interesser på
tvers av næringen.
Hittil mener han at dette har
fungert bra, og han ser at Eika
Alliansen nå får en ekstra viktig rolle
i ta vare på de rene sparebanksakene.
– Sparebankforeningen har etter
min oppfatning hatt god og tydelig
ledelse etter sammenslåingen, noe
som har gjort det mulig å sette fokus
på sparebanksaker i Finans Norge.
For å lykkes med sparebankpolitisk
arbeid fremover, vil dette kreve en
dyktig ledelse, men også at styringsstrukturen innad i Finans Norge og
Sparebankforeningen muliggjør tydelig kommunikasjon i sparebanksaker, sier Homme.
Nyter godt av
spesialkompetanse
Homme og kollegene i Valle har satt
stor pris på medlemsservicen til
Sparebankforeningen.
– Vi har ikke anledning til å bygge
opp spesialistkompetanse på alle
områder. Vi har derfor nytt godt av
den medlemsservicen som Sparebankforeningen har hatt og har. Det
har kommet mange telefoner inn til
dyktige fagpersoner. Disse har vært
til god hjelp for Valle Sparebank.
– Hvordan er spennet mellom å
være Eikamedlem og Sparebankforeningsmedlem?
– Frem til FNH og Sparebankforeningen gikk sammen oppfattet vi
Står støtt
Valle sparebank står støtt og har en
god markedsposisjon øverst i Setesdal. Befolkningsutviklingen i Setesdal har vært relativt svak, og har
gjort det nødvendig å være mer aktiv
i andre markedsområder.
– Vi etablerte et kontor i Kristiansand i 2006 og har en fot å stå på der
100 år
191 4
• 2014
også. Dette bidrar godt til bankens
utvikling. Vi gjennomfører årlige
kundeundersøkelser som viser at
kundene våre er svært fornøyde og
lojale, og den økonomiske utviklingen i banken er god. Valle er et godt
eksempel på poenget med hvor viktig det er med små sparebanker. De
større bankene synes ikke å være veldig interessert i å finansiere næringslivet i vår kommune, trolig
skyldes det demografi, befolkning og
næringsstruktur. Særlig i etterkant
av finanskrisen har denne tendensen blitt tydeligere. En sparebank
med lokal tilstedeværelse er derfor
viktig, sier Homme. Valle Sparebank
er også en bank som kan se tilbake
på en 148 år lang historie uten noen
form for fusjoner eller oppkjøp.
Banken er den samme institusjonen
som den var da den ble stiftet, men
da Sparebankforeningen ble etablert, var den fremdeles for liten til å
ha noen aktiv rolle i dette.
– Da Sparebankforeningen ble
stiftet var vi en liten bank uten ansatte. Vi hadde ikke ressurser til å
drive utadrettet virksomhet og var
nok ikke involvert i opprettelsen av
foreningen. Men at foreningen har
sin berettigelse også i tiden fremover, er jeg overbevist om. Det engasjerer jeg meg gjerne i å kjempe for,
sier han.
Foreningen fremover
– Nå som det er jubileum, ser jeg at
foreningen også har en viktig rolle
fremover for å jobbe for rammebetingelser for banker som Valle.
Sparebankforeningen og Finans
Norge må organiseres slik at det er
mulig å jobbe effektivt og tydelig
med sparebankpolitiske saker, i tillegg til at det å lykkes med denne typen arbeid selvsagt også er personavhengig. Jeg ser også at foreningen har
en viktig rolle med hensyn til den
oppvoksende slekt. Det er ingen selvfølge at dagens unge skal kjenne til
sparebankideen. Gode opplæringsprogram om personlig økonomi og
sparebank til bruk av medlemsbankene i skolesituasjon vil være interessant for oss, oppfordrer han.
Eddy Grøset
N R .
4
–
2 0 1 4
31
100 år
191 4
• 2014
Den lokale banken:
Du skal mistru
den som ikkje er
litt nostalgisk
Ettersom dette er siste utgave av Sparebankbladet på papir, kjenner eg med
heime her, for eg høyrer også til den forrige generasjon. Eg er ikkje digital
og distansert; eg har hatt eit fysisk og analogt forhold til banken og
sparebankboka. Eg har forstått meg som innskytar og ikkje som kunde.
Eg sparte i banken, og når eg hadde vist meg verdig, kunne det også bli
M
tale om lån dersom føremålet var godt nok.
itt første besøk i
den lokale sparebanken i dalstrøka
innafor var prega av
høgtid. Eg skulle
setta inn 100 kroner - det var vel konfirmasjonspengane. Det var ein så stor sum at den
måtte løftast eit hakk høgare enn
klistremerka i Postsparebankboka.
Vegen til banken gjekk opp ei
trapp, gjennom ein lang korridor og
inn ei dør. Der gløtta to strenge, gamle menn opp over brilleglasa bak ein
høg skranke og spurte kven eg var
son av. Så behandla dei sparepengane mine med stort alvor, skreiv med
penn og blekk i ein protokoll og ga
meg ei bankbok som pant på at nå
var eg innlemma i dei verdiges og
samfunnsgagnliges rekker.
Dette forholdet oppfatta eg som
gjensidig. Det skal vera noe solid og
32
N R .
4
–
2 0 1 4
varig ved sparebankankane. Dei skal
vera som ei gamal eik med djupe røter i heimlig jord, og det er noe anna
enn meir lauslig terra.
M
Eit band heimover
Slik er ikkje virkeligheta lenger –
verken for bankane, bygdene eller
brukarane. Utruskap, partnarbytte,
skilsmisser og fusjonar florerer. Før
du har vent deg til å seia «banken
min», er den slukt av ein større
bank og har endra namn.
Mi bankhistorie har lært meg at
bankverda ikkje står stille, og det
har heller ikkje eg gjort. Eg har ikkje
vore trufast gjennom mitt bankliv,
men hatt fleire lausaktige forbindelsar. Det er lenge sidan eg var aktiv
kunde i den heimlige sparebanken.
Men av sentimentale grunnar har
eg tatt vare på den første bankboka
mi som eit klenodium. Ved siste årsoppgjer sto det 9 675,48 kroner på
kontoen, tillagt 48,14 i renter for siste år. Banken taper sikkert pengar
på å dra på meg og halda meg oppdatert i brevs form. Men det kjennest liksom så trygt å ha dei kronene der, som eit band heimover.
M
Noen som vil vårt beste
Eg kjenner devisa «All banking is local», men det har blitt mindre forståelig ettersom bankar og finansinstitusjonar er blitt større, fusjonerte
og meir fotlause. Mange av oss kundane er også blitt så fotlause at vi til
slutt kan tapa fotfestet. Men vi er
mange som ikkje trivst med svikw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Andreas Hompland har budd
i Oslo i 45 år, men er frå dalstroka
innafor kysten Lindesnes Åna-Sira.
Han er ruralsosiolog, scenarist og
spaltist i Dagbladet.
tande bakkekontakt og bankkontakt. Vi er ikkje bereknande, har
ikkje full oversikt og handlar slett
ikkje rasjonelt heile tida. Vi har
anna å gjera enn å følgja med på
rentesatsar, portalar, samanlikna og
bytta bank.
Vi søker trygghet. Banksikkerhet.
Nokon vi har tiltru til og kan stola
på. Eit ansikt og ei stemme vi kan få
tak i. Nokon som vil vårt beste.
Vi er sikkert naive og godtruande.
Det er mulig at bankfolk ler av oss.
Men la oss få leva i trua, for det er
ingen dårlig ting å vera i god tru og
ha tillit. Men då må det vera gjensidig. Vi vil ikkje måtta tenka og oppføra oss som personlig finansinstitusjonar for å bli tatt på alvor. Vår
tillit til banken må ha sitt motsvar i
at banken har respekt for oss – utan
at kundekonsulentane verdipapirifiserer oss og imponerer oss med
kompliserte detaljar vi ikkje begriper, men må basera oss på uforstått
innforståtthet.
M
Kulturell eigenkapital
Sparebankane har vakse fram og
levd som ein viktig del av samvirket
i det sivile samfunnet. Det har vore
deira styrke, sjølve beviset på grunnfondet av sosial kapital. Utfordringa
er å halda denne kulturelle eigenkapitalen i hevd når lokalpatriotiske
og tradisjonelle band har losna.
Lojalitet er noko ein må arbeida
hardt for å gjera seg fortent til, ikkje
noko ein har odelsrett til. Det er
ikkje noko bankane kan rekna med.
Dei klassiske forstandarskapa såg
det som si viktigaste og mest synlige oppgave å dela ut små tilskott til
gode og veldedige formål i nedslagsfeltet. I søknaden måtte ein opplysa
om kor mykje laget hadde på konto i
banken og kor mykje dei fekk i gåve
i fjor. Så fekk ein det same i år. Med
sparebankstiftelsane er pengepottane blitt større og meir systematiske. Alle får ikkje det same etter gamal vane, men gjerne i samsvar
med banken sine planar for å forsvara sitt territorium eller erobra
nytt land.
M
Særpreg i mangfaldet
Dette handlar om banklojalitet i ei
ny tid. Den som taper ansikt, må betala dyrt for å bygga opp eit nytt.
Om tiltrua og kjennskapen og lojaliteten sviktar, må ein setta i gang
med lojalitets- og bonusprogram.
Dei er på ein måte erstatninga for
noko som er gått tapt. Når skikkelig
sparebank-handverk må erstattast
100 år
191 4
• 2014
med reklamekampanjar og kundebevarande tiltak.
Utfordringa er vel å fusjonera
kompetanse, men behalda den lokale merkevaren. For i bankfusjonane
si tid må det vera stadig viktigare å
utvikla særpreg midt i mangfaldet.
Den som ikkje kjenner seg sjøl, blir
likevel gjenkjent av andre, men
ikkje som den ein gjerne vil vera,
men som den ein ser ut som. Ein
kan ikkje fortelja andre kven ein
er og kva ein vil, dersom ein ikkje
kjenner og stolar på sine eigne
kvalitetar.
M
Ein arv til å gøyma
Etter dei store omkalfatringane i
bankverda dei siste tiåra har eg
høyrt sparebankfolk seia: «Vi veit
ikkje heilt kva vi er og kva vi har, og
det kan vi ikkje fortsetta med». Nå
er det ein risikosport å gå i seg sjøl,
for ein kan risikera å finna eit tomrom eller gamalt ræl som ein ikkje
liker. Men for å gå vidare utan å gå
seg vill, må ein vita kvar ein står og
kva røtene gror i.
Fornyelse utan tradisjon er farleg.
Det er litt fortærande for ein gamal
kulturradikalar, men eg må medgje
at dei verdikonservative har eit godt
slagord: «Forandre for å bevare».
Nå kan bankfolk sjølsagt seia, og
det med betydelig rett, at dette er
gamaldags og nostalgisk. Men det
kan likevel vera verd å ha med i ballasten, for ein skal mistru den som
ikkje er litt nostalgisk, for han veit
ikkje kva som kan gå tapt.
Etter hundre år bør ikkje allting
vera gløymt. Sparebankfolk har ein
arv til å gøyma; han er større enn
mange vil tru. Og den historiske og
ideologiske tradisjonen kan vera
godt brukbar til identitetsbygging i
nye tider. Ja, rett og slett eit konkurranseparameter og eit komparativt
fortrinn.
Andreas Hompland
N R .
4
–
2 0 1 4
33
100 år
191 4
• 2014
Anlaug Johansen i Marker Sparebank:
Vi må bli mer synlige
Sparebankene har betydd mye for fremveksten av det moderne Norge –
blant annet fordi de gjennom alle år har understøttet næringsutvikling
i distriktene. Stort eller lite prosjekt, nyetablering eller eksisterende
D
bedrift: Sparebankene har vært på plass.
ette sier adm. banksjef
Anlaug Johansen i Marker
Sparebank. Næringsutvikling er blant de saker som
opptar henne. Hvem vet
om det er oppveksten som preger
henne? Hun snakker i alle fall med
stor respekt om skolekameraten
hjemme i Sauda som drev med eksport i stedet for å gjøre matteleksene. Det har han aldri angret på –
det har gått bratt oppover med forretningsvirksomheten han startet i
gymnastiden.
– Det fremste kjennetegnet ved
sparebankene er deres evne til å
finne fleksible løsninger for kundene. Vi så det godt under finanskrisen: Sparebanker Norge rundt la store krefter i å sikre at lokale arbeidsplasser skulle bestå. Det andre særtrekket ved sparebankene er deres arbeid for å skape levende lokalsamfunn – enten alene eller sammen
med kommunen.
Støtte til ulike fritidstilbud, kulturhus, idrettshaller, kunstgressbaner og lag og foreninger er med på å
redusere forskjellen mellom by og
land, mener Johansen. Hun erfarer
stadig at folk som vurderer å flytte til
Ørje, spør om tilbudet til barn og
unge. Har kommunen idrettshall?
Finnes det kunstgressbane?
– Sparebankenes gaveinstitutt skaper aktivitet og fører til levende lokalsamfunn i distriktene. Selv synes
jeg det er leit å registrere at en del
sparebanker av skattemessige hensyn reduserer gavemidlene til fordel
for sponsing. Det kan godt hende at
summen som brukes lokalt er den
34
N R .
4
–
2 0 1 4
samme, men på denne måten fjerner
vi oppmerksomheten fra gaveinstituttet. Det er synd.
Med dype røtter både i Rogaland
og i Østfold mener Anlaug Johansen
at sparebankkonseptet fungerer ganske likt landet rundt – kulturforskjeller til tross. Samfunnsbygging er stikkordet.
– Folk her i Østfold lar seg ofte imponere av driftige vestlendinger,
men forskjellene er nok kulturelt betinget. I Østfold er det flatt og greit å
drive jordbruk – der jeg vokste opp
måtte en rydde seg åker i karrig
jordsmonn. Det er klart at disse forskjellene preger folkesjelen.
For liten synlighet
Å ta vare på sparebankarven er viktig
for Anlaug Johansen. Verdigrunnlaget må tilpasses nye tider, og sparebankene må være seg bevisste hvilken kapital verdigrunnlaget utgjør.
– Vi må forvalte posisjonen vår aktivt – bl.a. ved å være synlige i det offentlige rom. Enkeltvis er vi det, men
ikke samlet sett. At jeg og andre
banksjefer skaffer oss dekning i lokalavisen er ikke tilstrekkelig. Hvis
sparebankene er så viktig som vi selv
mener, må vi få budskapet frem på
en tydeligere måte. Vi unner oss ikke
en egen næringsforening som kan
fronte oss og våre særskilte saker
utad. Vi må markedsføre vår betydning for distriktene, og vi må snakke
høyere om at vi pløyer verdier tilbake
til distriktene.
Når temaet er næringsutvikling,
lytter politikerne alltid. Sparebankene er opptatt av sin egenart,
men gjør lite for å spre et samlet bilde av hva de står for. At alliansene er
på banen er fint, men ikke nok. I viktige saker bør hele Sparebank-Norge
fremstå samlet, mener Anlaug
Johansen.
En ny virkelighet
På spørsmål om hvorvidt «skjebnefellesskapet» mellom sparebankene
og lokalsamfunnet fremdeles eksisterer, svarer Anlaug Johansen benektende.
Tidligere var sparebanken avhengig av at hele lokalsamfunnet sluttet
opp om banken, og folk hadde klare
forventninger om at banken skulle
engasjere seg i ett og alt. Økt konkurranse har utvidet markedsområdene
våre, og det gjør at trykket på banken
letter. I dag er det mer enn én bank
de fleste steder, og det påvirker måten vi driver på. Men fundamentet er
naturligvis det samme. Lokalbefolkningen stiller opp, og kundetilfredshetsindeksen vår viser at folk er godt
fornøyde med oss. Det er grunnlaget
for alt vi gjør i andre markeder.
Mange hevder at forskjellen
mellom sparebanker og forretningsbanker i praksis er visket ut. Banksjefen i Marker Sparebank er uenig
og støtter seg til tydelige tilbakemeldinger fra markedet:
– Vi oppleves som mer fleksible
enn de store forretningsbankene.
Saksbehandlingen er raskere og beslutningsveien kortere hos oss. Vi
mener selv at vi er flinkere til å stille
opp for kunden både i medgang og
motgang, og vi oppfattes derfor som
mer forutsigbare enn de store forretw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
ningsbankene. Det sier seg selv at det
må være slik. I vår bank har både ansatte og kunder mulighet for daglig
kontakt med administrerende banksjef, som på sin side har vide fullmakter. I et stort konsern må arbeidsmåten være annerledes.
Den nyutdannede juristen Anlaug
Johansen startet sin yrkeskarriere i
Marker Sparebank i 1981. Der er hun
ennå, og har vært en av sparebanknæringens få kvinnelige toppledere
siden 1999. Johansen har varslet sin
avgang 1. mars neste år, og kan oppsummere et spennende yrkesliv:
– Det har vært veldig givende å drive sparebank. Utviklingen har vært
rivende både i næringen og her lokalt. Som sparebanksjef har jeg kunnet arbeide meget selvstendig innenfor vide fullmakter, og jeg har hatt et
godt og positivt styre å forholde meg
til. Alt i alt en fantastisk arbeidsplass.
Jeg har også sittet i Sparebankforeningens styre, i arbeidsgruppen
for økt kvinnerepresentasjon (AKR)
og har som varamedlem møtt i EikaGruppen konsernstyre. Oppgavene
har vært interessante hele veien.
Smådriftsfordeler
Det er forskjell på sparebanker hva
angår størrelse, organisasjonsform,
geografi mv. Spørsmålet er om de
fremdeles har et miste felles multiplum. Ja, mener Anlaug Johansen:
– Produktene er stort sett like, og
det samme gjelder prisene. Det er
kundebehandlingen som utgjør forskjellen på banker. Kunderådgiveren
ER banken i manges øyne. Hvis relasjonene er tette og gode, er det ikke
så viktig for kundene hvilket navn
som står på veggen. Det er relasjonene som er utslagsgivende for om
kunden blir værende. Dette mener
jeg er sparebankenes minste felles
multiplum.
Økonomisk rasjonalitet er oppskrytt, mener banksjefen. Forbrukerne opptrer ikke som 100 % økonomisk rasjonelle individer. De går ikke
alltid etter laveste pris – de ønsker å
kjøpe noe ekstra, nemlig den gode relasjonen til banken.
– I årevis har sparebankene vært
tutet ørene fulle om at de ikke har livets rett. Myndighetene har ment at
vi har for mange banker i Norge. Til
tross for dette blomstrer sparebankene og tjener penger som bare det.
Ny hverdag
Ifølge ordboken er «en mannsalder»
tidsrommet mellom to generasjoner,
nærmere beskrevet som ca. 30 -33 år.
Akkurat så lenge har Anlaug
Johansen vært i Marker Sparebank.
Når hun ser i bakspeilet, trekker hun
frem tre viktige endringsfaktorer:
Teknologiutviklingen, bredden i
produktspekteret og mengden av
myndighetskrav/lovgivning har endret arbeidshverdagen vår mye.
Hvert enkelt av disse områdene krever betydelige ressurser og spesialkompetanse. Uten alliansene ville tilværelsen ha vært krevende for oss,
men takket være dem, får vi løst oppgavene på en kompetent måte samtidig som vi kan bruke tiden på det vi
kan best – nemlig kundebehandling.
Mye er forandret, men noe holder
seg stabilt, mener Johansen. Helt
grunnleggende i sparebankenes virksomhet – både for 30 år siden og nå –
er det å gi råd om sparing og lån og å
hjelpe publikum med å holde oversikt over økonomien. Arbeid rettet
mot skole og ungdom står i denne
sammenheng helt sentralt. Alt
dette hører til kjernen i sparebankkonseptet.
Lyse utsikter
Når blikket rettes fremover, tror
banksjefen at hovedoppgaven blir å
skape nye kunderelasjoner samtidig
som de eksisterende videreutvikles.
Rett teknologi, gode produkter og
dyktige kunderådgivere er sparebankenes fremste aktivum.
100 år
191 4
• 201 4
– Med hensyn til fremtidige utfordringer er jeg engstelig for at vi ikke
oppleves som moderne og attraktive
arbeidsgivere. Sparebankene bør bli
flinkere til å profilere seg på en måte
som gir ungdom lyst til å arbeide hos
oss. I store bedrifter finnes det interne arbeidsmarkeder med utviklingsmuligheter som vi ikke kan tilby. Vi
må markedsføre våre egne kvaliteter
bedre.
Strukturendringer står også på
Johansens liste over utfordringer og
muligheter – under begge overskrifter.
– Etter mitt skjønn har vi i sparebanksektoren vært vitne til både vellykkede og mindre vellykkede fusjoner. Motivene for fusjon er ikke alltid
helt edle. Jeg tror ikke at bankens behov alltid er styrende når beslutningsgrunnlaget utarbeides. Det kan
hende at topplederen ser større utfordringer som faglig leder i den fusjonerte banken – eller at sjefsposisjonen i sparebankstiftelsen fremstår
som en fristende retrettstilling.
Fusjon etterspørres sjelden av kundene – de blir opptatt av temaet først
når det går mot filialnedleggelser.
Sparebankene har nesten 200 års
vellykket drift bak seg, og utsiktene
er lyse, konstaterer Anlaug Johansen i
anledning Sparebankforeningens
100-årsjubileum. Ikke minst fremhever hun alliansenes betydning:
– Som bankgruppe har vi klart å
tilpasse oss nye tider fordi noen enkeltpersoner svært tidlig så verdien
av å gjøre ting i fellesskap. Denne
tenkningen er i dag videreutviklet til
et svært bredt alliansesamarbeid.
Sparebankene må forsterke det de
allerede er gode på. Vi må sørge for at
våre produkter, vår kompetanse og
vår teknologi holder seg helt på høyden. Vi må videreføre forutsigbarhet
og gode relasjoner. Det verdsetter publikum i en urolig verden. Dette er de
beste kortene vi har på hånden.
Hva Anlaug Johansen skal gjøre etter 1. mars 2015, vet hun ikke. Hun har
et åpent sinn når det gjelder veien videre. Kan hende vil hun i ny og ne
høre på en låt av Bjørn Eidsvåg – også
han en klassekamerat som har gjort
det skarpt. 1954-årgangen var tydeligvis god i Sauda og omegn.
Marit Sagen Åstvedt
N R .
4
–
2 0 1 4
35
100 år
191 4
• 2014
Økonomisk politisk kommentar
Kunsten å gi
Sparebankenes ånd og idégrunnlag lever videre i sparebankstiftelsene.
Og vil gjøre det selv om antall sparebanker stadig går nedover
K
– fra 418 for 40 år siden, til 107 i dag.
nut Hamsun kunne å
skrive, som de sier på
Toten. Skildringen av
hvordan August – i romanen av samme navn – går
frem for å få fart på det lille samfunnet han selv er en del av, er kostelig.
Polden bank etableres …
Fisket i det lille samfunnet Polden
der nord har vært bra noen år.
Stedet opplever en viss innflytting.
Postkontor er åpnet. På tide med en
egen bank, mener August. Men
hvordan få sine sindige sambygdinger med seg på det? Det gjelder å
få folk til «å skrive seg på», det vil si
tegne seg for aksjer i den nye banken, der pengene skal innbetales senere. Her innkalles til stiftelsesmøte. August skjønner at en form for
konkurranse er lurt. Om Edevart
som knapt har nåla i veggen, tegner
seg for femti aksjer, da må vel han
Karolus tegne seg for det samme? I
forkant har August samtalet med
Edevart og latt ham forstå at når tiden for innbetaling av aksjene kommer, vil August selv bla opp pengene som trengs.
Planen virker. Sindige poldenværinger lar seg presse
å legge mer peng«sindige polden- til
er i potten enn de
væringer lar
vel hadde tenkt seg i
utgangspunktet.
seg presse til
Men hvorfor gjorde
å legge mer
folk i Polden det?
Troen på fremskritpenger i potten» tet
og på en god avkastning på aksjene lå vel bak. Men
hva med sparebanker, hvorfor har
vi i det hele tatt fått slike? Noen bra-
36
N R .
4
–
2 0 1 4
ve borgere betaler inn et beløp hver,
vel vitende om at de aldri vil få se
noe mer til disse pengene. Hvilket
incentiv har de til det?
… og Lillesands Sparebank
følger etter
Ta Lillesands Sparebank som ble etablert i 1852 med et grunnfond på 273
spesidaler. Byens egen bank. Med en
direksjon bestående av sakfører,
lensmann, to kjøpmenn, konsul og
kirkesanger. Her er lov og orden representert. Så vel som børs og katedral. Alle er med. Men hvorfor? Til
byens beste. Som i neste omgang
trolig ville være til eget beste.
Med Lillesands Sparebank har
det gått godt. «… en bank som kjenner det lokale næringslivet til fingerspissen», som det heter på bankens egen hjemmeside. Eller hva
skal man si til en kapitaldekning på
24 prosent der kravene fra myndighetene er 8 prosent; en innskuddsdekning på 75 prosent; og et gavefond på 4,5 millioner kroner? Med
sparebanken i Polden gikk det ikke
like bra. (Ta fram August og les boka
en gang til, så får du selv se.)
opp i eierløse stiftelser, hvis formål
er å tilgodese allmennyttige forhold
og tiltak i samfunnet. Mer presist, i
lokalsamfunn der sparebanken som
pengene kommer fra, har sin opprinnelse og drev sitt virke.
Sparebankstiftelsen
DNB etableres …
Sparebankenes ånd og idégrunnlag
lever videre i sparebankstiftelsene.
Og vil gjøre det selv om antall sparebanker stadig går nedover – fra
418 for 40 år siden, til 107 i dag.
Den første sparebankstiftelsen
fikk vi i 2002 da Gjensidige NOR
Sparebank ble omdannet til et aksjeselskap. For året etter å bli fusjonert med DNB Holding. I dag sitter
Sparebankstiftelsen DNB på verdipapirer med en markedsverdi på
over 20 milliarder kroner. To tredje-
Adelsmerket til sparebankene
Men nettopp måten å etablere bank
på – at stedets brave borgere selv legger pengene på bordet, til fellesskapets beste, uten noe krav på noen
gang å skulle se disse pengene igjen
– er jo kjennetegnet, eller adelsmerket, til sparebankvirksomheten slik
den vokste fram i Norge. Det er disse
pengene vi nå gjenfinner i sparebankstiftelser som det stadig blir
flere av. Eierløse penger som ender
ikke nytilsatt daglig leder i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen,
snart er å finne som styremedlem i
DNB.
… og flere sparebankstiftelser kommer etter
parter av denne verdien kan tilskrives en stor bunke med aksjer i DNB,
tilsvarende nær ti prosent av bankens samlede aksjekapital. Kun staten, med 34 prosent av aksjene, er
en større eier. Nest største private
investor er Blackrock Investments
med en eierandel på 1,83 prosent.
Hva gjelder «Policy for eierskap i
DNB», leser vi følgende på hjemmesiden til stiftelsen:
«Vårt eierskap i DNB skal følges
opp gjennom et aktivt engasjement, der vi stiller krav til viktige
sider av virksomheten. Våre krav og
forventninger skal kommuniseres
tydelig til konsernet og offentliggjøres på våre nettsider.»
Hvorfor nøye seg med offentliggjøring på nettsidene? En aksjonær
med ti prosent eierandel bør vel
også ha plass i styret? Mon tro om
Dextra Musica
er et datterselskap av
Sparebankstiftelsen DNB
som låner ut
verdifulle strykeinstrumenter til fremgangsrike og
etablerte
norske
musikere.
I 2009 fikk vi en lovendring som
gjorde det mye enklere å etablere
sparebankstiftelser. Ved utgangen
av 2013 hadde vi 25 slike, med til
sammen 25 milliarder kroner i bokført egenkapital. Det er betydelig
mindre enn markedsverdiene av
midlene som stiftelsene sitter på.
For DNBs vedkommende var bokført egenkapital ved inngangen til
inneværende år på nær 11 milliarder
kroner, mens markedsverdien av
papirene som stiftelsen disponerer,
nesten det dobbelte. Sparebankstiftelsen SR-banken, som ble etablert i 2012, er den nest største. Med
bokført egenkapital på vel tre milliarder kroner.
I fjor delte sparebankstiftelsene
ut gaver tilsvarende én prosent av
bokført egenkapital, eller for nærmere 250 millioner kroner. Jeg stusser ved dette beløpet. Er det ikke
temmelig puslete og lite? Om markedsverdien av midlene er det dobbelte, er det i så fall snakk om bare
en halv prosent i gaver som kommer allmennheten til nytte.
Fritt Ord og
Sparebankstiftelsen DNB
Fritt Ord er en erfaren utdeler av
milde gaver. Denne stiftelsen, som
ble etablert i 1974 av blant andre
Jens Henrik Nordlie, direktør i
Narvesen Kioskkompani, har
Narvesen-aksjene som grunnkapital. Ved dyktig håndtering av denne
kapitalen satt Fritt Ord ved inngangen til fjoråret med en «formålskapital» på vel 2,9 milliarder kroner. Det kan sammenlignes med
Sparebankstiftelsen DNBs vel 20
milliarder.
I 2012 delte Fritt Ord ut 86 mill.
kroner. Driftskostnader for å gjøre
denne jobben på en god måte, beløp
seg til 27 millioner. Antall årsverk
som gikk med, kan vi sette til seks.
Tilsvarende tall for Sparebank-
100 år
191 4
• 2014
stiftelsen DNB er 132 millioner utdelte kroner, til en kostnad på 47
millioner. Som krevde nær 15 årsverk. Her jobber blant annet fire gaverådgivere, en gavesjef, en musikkinspirator og en kunstrådgiver. Å
stå i telefonkatalogen som «gaverådgiver», det hadde vært noe.
Ved en sammenligning mellom
de to gaveutdelerne er det naturlig
å trekke frem to ting. For det første
at kostnadene ikke er så ulike. For
Fritt Ords vedkommende beløper
kostnadene forbundet med utdelingen seg til vel 31 prosent av det
utdelte beløp; for Sparebankstiftelsen DNB er det samme tallet
nær 36 prosent. For det andre at utdeling i forhold til kapital spriker
meget. Fritt Ords gaveutdeling, inklusive kostnadene forbundet med
utdelingen, tilsvarte nær fire prosent av kapitalen. Sparebankstiftelsen DNB fremstår
som adskillig mer for«Sparebanksiktig eller gnien; her er
snakk om kun 0,84 prostiftelsen
sent. Vil Norges største
DNB fremsparebankstiftelse i
årene fremover dele ut
står som adstadig mer penger, og
skillig mer
det på mer kostnadseffektivt vis? Og vil i så
forsiktig»
fall andre sparebankstiftelser følge etter? Den som lever
får se.
Oljefondet
– se det er noe helt annet
Det virkelig store fondet kongeriket
sitter på, er selvsagt Oljefondet –
eller Statens pensjonsfond utland
(SPU). Med 5 500 milliarder kroner å
hygge seg med. Hvordan ser kostnadene her ut? Under én promille av
forvaltningskapitalen krever driften
av fondet, som Norges Bank
Investment Management (NBIM)
står for. Og «gaveutdelingen» – hva
koster den? Ett tastetrykk. Nemlig
fra NBIM til Finansdepartementet
for saldering av statsfinansene. Og
beløpet det her er snakk om skal
helst holde seg rundt fire prosent av
verdien av fondet ved årets inngang.
Arne Jon Isachsen
Professor ved Handelshøyskolen BI
N R .
4
–
2 0 1 4
37
A K T U E LT
MiFID II vedtatt og publisert:
– Innebærer
store endringer
i regelverket
Sparebankbladet vil i kommende numre bringe artikler som redegjør for endringer
i og konsekvenser av det nye verdipapirmarkedsdirektivet – og forordningen, forkortet MiFID II og MiFIR.
nnføringen av EUs verdipapirmarkedsdirektiv (Markets in
Financial Instruments Directive
– MiFID) i 2007 hadde som hovedformål å styrke investorbeskyttelsen og øke konkurransen i handelen med finansielle instrumenter.
Direktivet, som ble innarbeidet i
norsk rett (verdipapirhandelloven
og verdipapirforskriften) med virkning fra 1. november 2007, innebar
blant annet at all investeringsrådgivning ble underlagt konsesjonsplikt.
Men allerede fire år senere, i 2011,
kom det krav om en betydelig revisjon av direktivet. Finanskrisen viste at regelverket hadde
flere mangler og svakheter: Det var behov
«finanskrisen
for ytterligere økt forviste at regelbrukerbeskyttelse, økt
transparens i verdipaverket hadde
og en tilflere mangler pirmarkedet
pasning av regelverket
og svakheter» til den teknologiske utviklingen (for eksempel algoritmehandel og «high frequency trading»).
Etter lang tids behandling og forhandling ble endringsforslaget, be-
I
38
N R .
4
–
2 0 1 4
stående av et direktiv (MiFID II) og
en forordning (MIFIR) vedtatt og
publisert 12.06.14. Regelverket skal
implementeres i nasjonal lovgivning innen 30 måneder etter offentliggjøring, altså senest innen
årsskiftet 2016/2017.
finansielle instrumenter. I dag omfattes kun varederivater som gjøres
opp finansielt eller handles på regulerte markeder. Strukturerte innskuddsprodukter, som jo ikke defineres som finansielle instrumenter,
vil som i dag omfattes av reglene
om god forretningsskikk.
Nærmere om innholdet
Endringene i MiFID II vil få betydning for nye tjenester/produkter og
alle aktører som er underlagt reguleringens virkeområde. Gjeldende
virksomhetsregler – herunder kravene til organisering og god forretningsskikk – blir i mindre grad berørt av MiFID II.
Nye tjenester som vil omfattes av
konsesjonsplikten, er blant annet
meglerhusenes internhandler og
handler via «dark pools», alternative handelsplasser der verken identiteten til investor eller ordrestørrelsen vises før handelen er gjennomført.
Foretak som driver algoritmehandel og høyfrekvenshandel
underlegges konsesjonsplikt. Av
nye produkter skal også, med visse
unntak, utslippstillatelser og alle
varederivater heretter regnes som
Handel skal skje på regulerte
handelsplattformer
Det er en målsetting med det nye
regelverket at all handel med finansielle instrumenter som har betydning for finansiell stabilitet, skal
være omfattet av konsesjon, rapportering og tilsyn.
For å forhindre regelverksarbitrasje innføres det derfor krav om konsesjon for å kunne drive alternative
markedsplasser, såkalte Organised
Trading Facilities (OTF), hvor andre
finansielle instrumenter enn egenkapitalinstrumenter skal handles.
Aksjer og aksjerelaterte instrumenter skal fremdeles handles på regulerte markeder og multilaterale
handelsfasiliteter (MHF), ikke på
OTF-er.
Alle markedsplasser for omsetning av finansielle instrumenter
Haster: – Det
haster med å få
oversikt over
hvilken virkning
MiFID II vil få
for norske
foretak,
skriver
Liv Tove
Bakken.
Finans
Norge.
Det skal videre opplyses hvorvidt
rådgivningen vil bli fulgt opp med
en periodisk egnethetsvurdering av
investeringsrådene som gis.
MiFID II innfører et skille
mellom uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning. Uavhengige rådgivere må etter de nye reglene tilby
et bredt spekter av produkter, og
kan – med visse unntak – ikke motta godtgjørelse fra andre enn kunden.
Norsk gjennomføring
blir med andre ord underlagt regulering.
Reglene om verdipapirforetakstransaksjonsrapportering og offentliggjøring av informasjon utvides
fra bare å gjelde aksjer til å omfatte
alle typer finansielle instrumenter.
Det innføres harmoniserte krav til
transaksjonsrapportering.
Styrking av investorbeskyttelse
Reglene i MiFID om god forretningsskikk (informasjon til kunder,
kategorisering og kundetesting mv.)
beholdes i alt vesentlig uendret i
MiFID II. Men det blir økte krav til
informasjon før investeringstjenesten tilbys. Foretaket skal i forkant av
rådgivningen opplyse kunden om:
a) hvorvidt rådgivningen er uavhengig eller ikke,
b) om den er basert på en bred eller
mer begrenset analyse av ulike
instrumenter, og
c) om disse er utstedt av nærstående foretak, det vil si felles kontrollerte selskaper i samme konsern.
Finansdepartementet forventes å
nedsette en arbeidsgruppe eller et
lovutvalg som skal utarbeide forslag til gjennomføring av MiFID II i
norsk rett. Gjennomføringen vil
kreve endringer i verdipapirhandelloven og -forskriften. Det norske regelverket må være klart innen sommeren 2016.
Finans Norge har tatt opp med
Finanstilsynet at det haster å få
oversikt over hvilken virkning
MiFID II vil få for norske foretak, og
hvilke endringer som vil kreves i
norsk regelverk.
Utfordringen vil være detaljene i regelverket, som
«utfordringvil komme i form av såkalte RTS (Regulatory
en vil være
Techincal Standards) og
detaljene i
ITS (Implementing
Technical Standards).
regelverket»
Ordtaket om at «The
Devil is in the Details» gjelder altså i
høyeste grad i denne sammenheng.
Finans Norge er på overordnet
nivå opptatt av at regelverket og
dermed konkurransevilkårene er
mest mulig like i hele EU, og i hvert
fall i Norden. Direktivet legger noe
myndighet til ESMA (den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten), som blant annet kan
nedlegge midlertidig forbud mot
markedsføring av visse finansielle
instrumenter eller praksis. Innlemmelse av MiFID II i EØS-avtalen må
derfor vurderes opp mot innlemmelse av ESMA-forordningen i samme avtale.
L i v To v e B a k k e n
Finans Norge
N R .
4
–
2 0 1 4
39
A K T U E L T
SpareBank 1 SMN
vant Finansstafetten 2014
SpareBank 1 SMN gikk av med seieren i Finansstafetten 2014. Banken får prisen for
det store arbeidet man har gjort med Ungt Entreprenørskaps program «Økonomi
og karrierevalg» der ungdom får opplæring i personlig økonomi.
risen ble utdelt av administrerende direktør Anne Kathrine
Slungård i Ungt Entreprenørskap Norge og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Utdelingen foregikk under årets
skolekonferanse for finansbedrifter
onsdag 20. august i Oslo.
I året som har gått
har nesten 18 000 ele« 18 000 elever ver i 14 forskjellige fyli 14 forskjellige ker i landet gjennomført programmet «Økofylker i landet
nomi og karrierevalg»,
og flere hundre ansatte
gjennomført
i finansnæringen har
programmet
vært i skolene som lærer
for en dag. Prosjekt«Økonomi og
et «En dag i skolen!» er
karrierevalg»
et samarbeid mellom
Ungt Entreprenørskap, Finans
Norge og Finansmarkedsfondet.
Prosjektet skal gi elever i 9. og 10.
trinn kunnskap i sentrale temaer
innen finans gjennom å bruke gode,
lokale rollemodeller fra finansnæringen. I tillegg gir programmet elevene mulighet til å reflektere rundt
framtidig utdanningsvalg.
P
SpareBank 1 SMN
inspirerer og utvikler
– Årets vinner er en regional bank
med lokal forankring, der de ansatte
40
N R .
4
–
2 0 1 4
Hederlig omtale: Fra venstre: Dag Hugo Heimstad, Helgeland Sparebank,
Hilde Elisabeth Johansen, Finans Norge, Hege Elisabeth Sætre, Ungt
Entreprenørskap og Geir Pedersen, Helgeland Sparebank.
utviser meget godt lagarbeid og
sammen bidrar til inspirasjon og utvikling hos unge mennesker i regionen, sa Idar Kreutzer under utdelingen av prisen.
Satsingen er godt forankret i
SpareBank 1 SMNs filialer, noe som
bidrar til at banken når mange elever
lokalt. Han viste til at juryen i tillegg
hadde lagt vekt på at banken engasjerer svært bredt blant sine ansatte
– hele 64 veiledere har vært ute i skolene gjennom året som har gått.
– Når en person fra den lokale
finansinstitusjonen møter opp i
klasserommet, oppstår en læring og
et engasjement hos de unge som er
uvurderlig. Faglig troverdighet og
eksempler fra det virkelige liv er
noe de unge trenger mer av i sin
læring, påpekte Anne Kathrine
Slungård.
Stolt og glad
Banksjef Eli Arnstad i SpareBank1
SMS tok på vegne av banken i mot
Stolt og glad: Banksjef Eli Arnstad i SpareBank1 SMS tok på vegne av banken i mot premien. Hun la ikke skjul på at hun var både stolt og
glad over at det ble satt så stor pris på det arbeidet banken gjør overfor ungdom. Fra venstre:
Anne Kathrine Slungård, Eli Arnstad og Idar
Kreutzer.
undervisningen på skolen denne dagen. Banken hadde også med seg
daglig leder for Malvik næringsutvikling Ole Christian Iversen.
Hederlig omtale
til Helgeland Sparebank
premien. Hun la ikke skjul på at hun
var både stolt og glad over at det ble
satt så stor pris på det arbeidet banken gjør overfor ungdom.
– Dette er en anerkjennelse av det
store arbeidet våre medarbeidere
gjør ute i skoleverket. Til sammen
har medarbeiderne undervist over
2 000 elever. At vi vant denne gangen, er naturligvis en stor inspirasjon
for oss til å satse enda mer på dette
viktige arbeide, sier Arnstad.
Hun fremhever at det var mange
av bankens medarbeidere som kunne vært med på konferansen og tatt
i mot ros og premie, men de prioriterer nå å få på plass alle detaljene i
undervisningsopplegget for det nye
skoleåret.
Som en illustrasjon på hvordan
man driver undervisningen i skolen,
vil Arnstad gjerne ha med et bilde
fra Vikhammer ungdomsskole tidligere i år. Det er banksjef Tor Helge
Hansen som er på bildet, og flere av
bankens medarbeider som deltok i
Juryen ga hederlig omtale til Helgeland Sparebank. Banken reiser på
kryss og tvers til små og store skoler
på Helgeland, fra innlandet til de ytterste øyene. Fra en start med noe
tilfeldig tilbud gjennom bankens
avdelingskontorer har satsingen
etablert seg som et velorganisert,
jevnlig tilbud for distriktets skoler.
– Vi har besøkt skoler i 18 av de 19
kommunene på Helgeland, og vi har
klare ambisjoner om å holde minst
samme nivå i det skoleåret som nå
er startet, sier direktør Dag Hugo
Heimstad i Helgeland Sparebank.
– Dette er veldig spennende, og selv om det inn«dette er
bærer mye reising rundt
om på Helgeland. Når
veldig
man skal drive opplæring
spennende»
i skolene i vår del av Nordland, må man være forberedt på at man den ene dagen kan
være på en skole tett på svenskegrensa, mens man dagen etter skal
undervise på en av øyene i vår fantastiske skjærgård, sier ungdomsøkonom Geir Pedersen. Siden januar
i år har han undervist mer enn 1
200 elever rundt om på Helgeland.
Sparebankbladet
N R .
4
–
2 0 1 4
41
A K T U E L T
Solid vekst for Bank 1 Oslo Akershus:
Flere kunder og økte
markedsandeler
Bank 1 Oslo-Akershus er i ferd med å bli en toneangivende lokalbank for Oslo og
Akershus. En målrettet og bevisst ekspansjonsstrategi gjør at banken nå øker markedsandeler, har en solid egenkapital og en sterk pilar i fagbevegelsen. 2014 ser ut
til å bli et jubelår for banken, men det er jo noe som gjelder for de aller fleste banker, sier administrerende direktør Torbjørn Vik.
an har ledet banken med stø
hånd i vel 10 år og sett en
økning i bankens forvaltingskapital fra 13 milliarder i 2003
til 50 milliarder i inneværende kvartal. Egenkapitalavkastningen er på
vel 22 prosent.
H
Personmarkedet er bærebjelken
Med 80 prosent av virksomheten
knyttet til personmarkedet utgjør
dette bankens bærebjelke. Det er
bankveteranen Kåre Johan Osen
som leder denne delen av bankens
virksomhet.
Fra å være et datterselskap i
SpareBank 1 Gruppen, har nå banken som opererer under markedsnavnet SpareBank 1 Oslo Akershus,
Sparebanken Hedmark og LO og
tilknyttede forbund som hovedeiere.
– Dette er et eierskap vi er meget
godt fornøyd med, og det har gjort
at vi har kunnet fortsette vår ekspansjon og fortsatt beholdt en
sterk soliditet med blant økning i
egenkapitalen, sier Vik til
Sparebankbladet.
– Vi har et tett og godt samarbeid
med LO og LO-forbundene, og en
egen avdeling under ledelse av Ottar
Karbøl (frem til 1.august i år) har
skjøttet virksomheten på en aktiv
og inkluderende måte. Espen
Mejlænder-Larsen er ansatt i fra
1.august og overtar som ny leder for
denne delen av banken 1.mai 2015.
Veteran: Bankveteranen Kåre Johan
Osen (66) leder Personmarked i Bank
1 Oslo Akershus. Her er han fotografert ved Youngstorget, der bankens
hovedsete nå er. ( f o t o : J a c k D j u p v i k )
42
N R .
4
–
2 0 1 4
Solid: – Vi skal være en solid partner og bank for personmarkedet
samt små og mellomstore bedrifter,
sier adm. dir. Torbjørn Vik.
Økte markedsandeler og flerekontorer
Bankens ekspansjonsstrategi som
startet i 2004/2005, går på å være
representert langs tre akser der folk
bor og virker. Det er fra Oslo mot
Romerike og Råholt, sydover langs E
18 Bærum-Sandvika og Asker og
Kolbotn – Ski. Antall lokalbanker er
økt fra seks til 18 – de fleste nye kom
for syv-åtte år siden. Ekspansjon
koster, men resultatene viser at det
har vært en riktig og fremtidsorientert satsing, sier Vik.
– Nå kjører vi beinhardt på «kirketårnsprinsippet», det vil si at i praksis «kjenner» de aller fleste kundene.
Tapene vi har hatt har kommet i hovedsak utenom Oslo og Akershus.
Antall kunder er mangedoblet i løpet
av vel 13 år. I personkundemarkedet
er markedsandelene nå rundt 8 prosent mot ca 2,5 prosent i 2001.
God kvalitet i kundeporteføljen
– Vi har nå en meget god kvalitet i
kundeporteføljen og en rådgiving
som legger vekt på den enkelte kundes behov, sier direktør for personmarkedet, Kåre Johan Osen, til
Sparebankbladet.
Han sier videre at det er en klar
økning i bruk av digital distribusjon
og selvbetjening. Oslomarkedet er
preget av sterk bruk av digitale tjenester. Men, fremhever Osen, lokalbankenes betydning med fysisk tilstedeværelse er også viktig.
– Vi tror at rådgiving vil være en
viktig funksjon når det gjelder kundenes behov fremover. Sammen
med enkle og relevante digitale løsninger vil lokalbankene være konkurransedyktige også i fremtiden.
Kundeundersøkelser fra i år viser at
banken scorer høyt på gode innskudds- og lånevilkår, rask respons
(med eget meget effektivt kundesenter) og at banken er nyskapende
og lett tilgjengelig. Undersøkelsen
viser imidlertid at banken har mindre betydning for lokalsamfunn.
Torbjørn Vik fremholder at banken aldri vil bli i en storbank som
eksempelvis DNB og Nordea.
– Det er ikke vår greie. Vi skal
være en solid partner og bank for
personmarkedet samt små og
mellomstore bedrifter, sier administrerende direktør Torbjørn Vik. Han
gjør det klart at han ikke tror på
noen dobling av markedsandelen de
neste ti år, men sier at banken vil ha
en bevisst og målrettet vekst der
soliditet vil danne en viktig forutsetning.
Tett samhandling
Selv om Bank 1 Oslo-Akershus i hovedsak er en personmarkedsbank, er
også bedriftsmarkedet en viktig del
av bankens virksomhet der man primært satser på små og mellomstore
bedrifter, selv om man også har en
del store kunder. Banken er blant
annet stor på næringseiendommer,
og har et solid omdømme i dette
markedet. De siste tre-fire årene, har
Monica Hoff Mathisen, som har jobbet i banken i nærmere 28 år, ledet
bedriftsmarkedet. I denne delen av
banken er det 43 medarbeidere,
mens banken totalt beskjeftiger 280
medarbeidere..
– I en tid hvor produkter og priser er svært like, er det profesjonalitet og service som ofte er avgjørende for kundenes valg. Vi har en
tett samhandling med personmarkedet, og BM er en stor bidragsyter.
At vi er gode på dette er utrolig viktig for at banken som helhet lykkes,
sier direktør Monica Hoff Mathisen.
Mathisen fremhever at i et kompetansesterkt og tøft marked som
det banken operer i er det avgjørende viktig å ha kompetente og
profesjonelle medarbeidere og hun
fastslår at «det har vi».
– Vi er ikke opptatt av å vokse for
vekstens skyld, men å kunne tilby
våre eksisterende kunder best mulige løsninger både innen bank og
forsikring. Når det gjelder nye
kunder er vi strenge, terskelen er bevisst lagt høyt, det innebærer at vi
er nøye i vår kredittvurdering. Selv
om vi er en liten bank innenfor bedriftsmarkedet, er vi konkurransedyktige når det gjelder produkttilbud gjennom SpareBank 1-samarbeidet. Den betydning samarbeidet i
SpareBank 1-alliansen har, understrekes også sterkt av Vik og Osen.
Kåre Johan Osen var for øvrig en
aktør i dannelsen av SpareBank 1.
– Vi er kjent for å være en løsningsorientert bank og
ingen andre finansaktø«kjent for å
rer har så integrerte løsninger som vi har med
være en løsforsikring. Dette gir oss
ningsorienet fortrinn på en knallhard konkurransearena,
tert bank»
sier Monica Hoff
Mathisen.
Nært forhold til LO og
LO-tilknyttede forbund
LO med de enkelte forbundene er en
stor eier med ca 30 prosent av aksjekapitalen. Tidligere LO-leder Roar
Flåthen er nestleder i styret som ledes av administrerende direktør
Richard Heiberg i Sparebanken
Hedmark.
LO-systemet har store innskudd i
banken og en egen avdeling skjøtter
den viktige kontakten med LO.
Nesten en tredjedel av kundene i
banken er LO-medlemmer.– Vi har
et nært og tett samarbeid med LO og
som eier opptrer de profesjonelt og
ryddig, sier Torbjørn Vik.
Jack Djupvik
N R .
4
–
2 0 1 4
43
A K T U E L T
Hans Olav Karde
slått til ridder
Under en høytidelig seremoni i SpareBank1 Nord-Norges festsal torsdag 17. juli ble
tidligere administrerende direktør Hans Olav Karde utnevnt til Ridder av 1. klasse
av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
å HM Kong Harald V's befaling
har jeg gleden av det ærefulle
oppdrag å overbringe kongelig
heder av ypperste klasse til en av
Nord-Norges fremste samfunnsbyggere. Hans Majestet har bestemt at
administrerende direktør Hans Olav
Karde, SpareBank 1 Nord-Norges
profilerte, men dog avgåtte, leder
utnevnes til Ridder av 1. klasse av
Den Kongelige Norske St. Olavs
Orden for sitt omfattende engasjement knyttet til
«en utvikling
landsdelens og
bankvesenets utvikav stor nasjoling – en utvikling
nal betydning» av
stor nasjonal betydning.
Slik innledet fylkesmann Svein
Ludvigsen sin tale i festsalen i juli.
Lovordene satt løst da det fysiske
P
BANKTAKK:
Arvid Andenæs, leder
i Sparebankforeningen,
adm. dir. i Sparebanken
Sogn og Fjordane – og tidligere kollega av Karde.
beviset på St. Olavs Orden skulle festes på Kardes jakkeslag.
– Karde ruver
– Som stortingsrepresentant og
statsråd i 16 år, og nå fylkesmann i
snart ni år, er jeg ubeskjeden nok til
å påberope meg god oversikt over
innflytelsesrike og markante samfunnsaktører og næringslivsledere i
vår nordlige landsdel. Hans Olav
Karde ruver i denne sammenlig-
GRATULERES: Den nyslåtte ridderen
gratuleres av familien, mens gjestene i festsalen applauderer.
44
N R .
4
–
2 0 1 4
BEVISET: Fylkesmann
Svein Ludvigsen fester
ridderkorset på Hans
Olav Kardes jakke.
ningen, sa fylkesmann Ludvigsen.
– Det er ingen overdrivelse å karakterisere Karde som en visjonær
nordnorsk samfunnsaktør. Han har
vært bankdirektøren som har forstått at «børs og katedral», profitt og
andre idealer er nødvendig for å
skape vekst, trivsel og gjøre landsdelen attraktiv for unge mennesker
med høy kompetanse, fortsatte fylkesmannen, som også refererte til
uttalelser som var innhentet i forbindelse med tildelingen av ordenen.
– Tildeling av Kongens medaljer
og ordener er en lang og omstendelig prosess hvor forslagstillere fremmer kandidaturet for Fylkesmannen. I dette tilfellet kom forslagene både muntlig og skriftlig, og
det blir feil av meg å trekke frem
noen spesielt. Fylkesmannen innhenter omfattende uttalelser fra lek
og lærd. I dette tilfellet var alle svar
positive, sa Ludvigsen, og viste til
uttalelser fra ordføreren i Tromsø,
politimesteren, Sparebankforeningen, SpareBank 1 Gruppen, Oslo
Børs, styreleder Kjell Olav Pettersen
i SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø
Idrettslag og de to kulturdirektørene Ulf Jensen i Nordlysfestivalen
og Knut Ljøgodt i Nordnorsk Kunstmuseum.
Takket kollegaer
– Hans Olav Karde får i dag Ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Og Kongens begrunnelse er kort,
men godt formulert som «hans innsats for nordnorsk kultur- og næringsliv». Kongen har sett deg, Hans
Olav Karde, og du kan med stolthet
ta imot Majestetens anerkjennelse
for det du har utrettet i ditt virke,
avsluttet fylkesmannen, før han slo
Karde til ridder.
Og stolt, det var hovedpersonen.
– Jeg står her med glede og stolthet. Dette forteller meg at mange
har sett hva jeg har
gjort – og at mange har
«hadde ikke
sett at dette ikke hadde
vært mulig uten
vært mulig
mange gode kollegaer
uten mange
som har stått bak meg,
sa den nyslåtte riddegode kollegaer»
ren.
Han benyttet samtidig anledningen til å takke for alle hilsningstalene som ble framført i festsalen.
På talerlisten var blant andre Tori
Stødle, professor ved Universitetet i
Troms – Norges Arktiske Universitet
og primus motor for Top of the
World pianokonkurranse i Tromsø,
Arvid Andenæs, leder i Sparebankforeningen og adm. dir. i Sparebanken Sogn og Fjordane, Yngve
Hallén, president i Norges Fotballforbund og Tor Lægreid, direktør i
Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester.
M o r t e n Tø n d e r A l b e r t s e n
Foto: Lone Helle
N R .
4
–
2 0 1 4
45
46
N R .
4
–
2 0 1 4
A K TT UU EE LL TT
Forventningsbarometeret for 3. kvartal 2014:
Nordmenn har aldri
vært sterkere i troen
på egen økonomi
Troen på egen økonomi neste år er nå den høyeste
som noensinne er målt i Forventningsbarometerets drøyt 20-årige historie, viser tall for 3. kvartal. Samtidig ligger spareviljen på et høyt nivå.
et kan virke paradoksalt at
spareviljen er så høy når troen på egen økonomi er rekordsterk. Noe av forklaringen kan
være at vi er usikre på utviklingen i
landets økonomi, og derfor ønsker å
bygge buffere dersom en svak utvikling i landets økonomi slår ut i privatøkonomien, sier Idar Kreutzer,
adm. direktør i Finans Norge.
– Vi kan se tilbake på flere år med
en sterk vekst i nordmenns disponible inntekt, og utsiktene fremover
er gode. Fortsatt lave lånerenter, et
lønnsoppgjør som på ny gir reallønnsvekst og stigende boligpriser
gjør at troen på egen økonomi er realistisk fundert. Men som alltid; det
er i gode tider man har muligheten
til å forberede seg på dårligere tider.
I så måte gir Forventningsbarometerets måling av spareviljen inntrykk av fornuftige og ansvarlige
husholdninger, legger han til.
D
Hovedindikatoren stiger markert
Forventningsbarometeret, som er et
kvartalsvis samarbeid mellom TNS
Gallup og Finans Norge, måler nordw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
menns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et
godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler på. Den sterke
troen på egen økonomi oppveier
denne gangen den noe svakere troen på landets økonomi.
– Vi registrerer også en vekst i andelen som vurderer at det nå er et
godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser. Den gode inntektsutviklingen gir rom for både økt sparing
og noe økt konsum, sier Kreutzer.
Hovedindikatoren, gjennomsnittet
av delindikatorene om egen og landets økonomi, samt tidspunktet for
større anskaffelser, stiger markert
dette kvartalet.
Boligmarkedet har snudd
Kreutzer peker på veksten i boligprisene som både en virkning av og
årsak til økt optimisme blant husholdningene. På kort sikt påvirkes
boligprisene av husholdningenes
forventninger, og Forventningsbarometeret har vist seg å være en
god indikator i så måte.
– Hovedindikatoren har steget de
Optimisme: Idar Kreutzer peker på
veksten i boligprisene som både en
virkning av og årsak til økt optimisme.
to siste kvartalene i år, etter en svak
utvikling i fjor høst og i vinter.
Boligprisene har fulgt samme mønster, med et prisfall i andre halvår i
fjor og en prisoppgang i første halvår i år. For nordmenn, som er i verdenstoppen når det gjelder å eie
egen bolig, er boligprisutviklingen
selvsagt ekstra viktig. Stigende
boligpriser, i en tid da mange har
spådd en flat eller fallende utvikling, bidrar selvsagt til den privatøkonomiske optimismen, sier
Kreutzer. Han peker også på tegn til
en viss bedring i internasjonale
konjunkturer, noe som fremover
kan gi ny vekst for Norges handelspartnere.
N R .
4
–
2 0 1 4
47
A K T U E L T
Bankene bør bli
bedre til å fortelle
sine historier!
Informasjon har betydelig verdi – spesielt hvis informasjonen er relevant, oppdatert og hensiktsmessig for mottager. Som viktige samfunnsinstitusjoner har bankene mange interessentgrupper rundt seg, og bankene har stor betydning for både
finansiell stabilitet og andre sentrale samfunnsforhold.
erfor er de også pålagt omfattende krav til rapportering og
offentliggjøring av informasjon. Betyr det automatisk at den
gode historien (som ikke alltid er det
samme som et positivt budskap!)
kommer frem?
D
Omfattende og detaljerte rapporteringskrav har også en bakside
De regulatoriske og regnskapsmessige minimumskravene til bankenes
rapportering er meget omfattende.
Uansett om banken følger IFRS eller
nasjonale norske regnskapsregler, er
det krav om rapportering og offentliggjøring av detaljerte tilleggsspesifikasjoner på en lang rekke områder,
i tillegg til resultatregnskap og balanse. Notekrav til års- og kvartalsrapporter er omfattende og detaljerte.
Utover dette kommer den såkalt pilar 3-rapporteringen relatert til regulatoriske
«betydelig
krav og risikobasert informasjon.
antall sider
Samlet sett gjør detspekket med
te at bankenes årsrapporter og pilar 3-rapmange kvantiporter består av et betative detaljer» tydelig antall sider
spekket med mange kvantitative detaljer, gjerne i form av tabeller og
spesifikasjoner. Essensiell informa-
48
N R .
4
–
2 0 1 4
sjon for å forstå den enkelte banks situasjon og fremtidsutsikter kan dels
forsvinne i mengden og dels vil den
mangle fordi det ikke er regelverkskrav om å gi slik informasjon.
Samtidig er slik informasjon sentral
for mange interessentgruppers vurderinger av banken. Det er derfor
grunnlag for å spørre om sammenhengen mellom interessentgruppenes, og da kanskje særlig investorenes, informasjonsbehov og informasjon om den verdiskapningen
som faktisk skjer, er blitt brutt?
Noen enkle grep kan bidra mye
Litt forenklet kan man si at verdien
av en bank (eller hvilken som helst
annen virksomhet for den saks skyld)
er nettoen av følgende komponenter:
(1) Verdien av «business as usual»
+ (2) Verdien av ledelsens planer
og beslutninger om endringer
og forbedringer
+ (3) Verdien av fremtidige
endringer i rammevilkår for
virksomheten
- (4) Risikopremien
= Verdien av virksomheten
Komponent nr (1) lar seg «enkelt»
verdsette på basis av historiske resultater. Verdien av komponent nr (2) og
(3) krever innsikt i prognoser, planer
og strategiske temaer, samt endringer i rammebetingelser. Ikke alt dette
kan eller bør informeres om i ordinær, offentlig rapportering. Særlig vil
prognoser og fremskrivninger være
basert på spesifikke forutsetninger
og samtidig beheftet med betydelig
usikkerhet. Imidlertid kan bankene
gi annen faktabasert informasjon
som styrker investorer og andre
interessentgruppers mulighet til å
«Banken har ved inngangen til forretningsåret foretatt viktige endringer i sin styrevedtatte
risikotoleranse. Dette gjelder følgende forhold:
•
Forretningsmessig risiko:
• Kravet til ren kjernekapital er økt fra 14% til 15%
•
Likviditetsrisiko:
• Kravet til gjennomsnittlig gjenstående løpetid på obligasjonsfinansieringen
er økt fra 2 til 4 år
• Kravet til LCR er økt fra 100% til 105%
•
Kredittrisiko:
• Maksimal andel bedriftsmarkedsengasjementer er økt fra 40% til 50%
• Maksimal andel PM-kunder med Høy risiko er økt fra 10% til 15%
•
Markedsrisiko:
• Banken skal ikke lengre ha handelsportefølje i aksjer
Disse endringene har hatt følgende effekt på bankens avkastningsmuligheter:
Spart rentekostnad pga økt egenkapitalandel:
+2.1 mill
Økt kredittspread pga økt løpetid:
-6,0 mill
Tapt avkastning (0,75%) på økt LCR-beholdning:
-0,3 mill
Økt avkastning pga økt BM-andel:
+5,0 mill
Økt avkastning pga økt andel i Høy risiko:
+ 2,5 mill
Tapt nettoavkastning på aksjer:
-6,0 mill
Netto effekt
gjøre sine egne vurderinger av fremtidsutsiktene. I lys av et slikt perspektiv kan det pekes på tre forbedringsområder for bankene:
1. tydeligere når det gjelder å forklare og rapportere sammenhengen mellom oppnådde resultater /
resultatutviklingen og valg av risikotoleranse / faktiske endringer i
risikoprofil
2. øke fokus på operasjonelle
prestasjoner
3. adressere virksomhetens langsiktige rammebetingelser
Bankens beslutninger om risikotaking og risikoprofil har en klar og direkte sammenheng med flere sentrale elementer i resultatregnskapet, for
eksempel:
hvilke kundesegmenter man fokuserer på og hvilke produkter
•
Are Jansrud, Partner/Head of
Financial Services Advisory KPMG
-2,7 mill»
som tilbys på kredittområdet
har stor påvirkning på renteinntekter og rentemarginen
i hvilken grad banken aksepterer
høyrisiko-kunder, fordelingen
mellom privatmarked og bedriftsmarked med videre, har klare
sammenhenger med både rentemargin og tapsnivå
kravene til løpetid på bankens
egen finansiering og kravene til
kvalitet på og likviditetsgrad i
likviditetsporteføljen vil ha betydning for bankens rentenetto
rammene for markedsrisiko påvirker både rentenetto og kursgevinster
betydelig reduserte driftskostnader kan på kort sikt innebære en
høyere operasjonell risiko
Dersom banken på en god og pedagogisk måte kan fremstille endringer
i både risikoprofil og resultatstørrelser, og ikke minst sammenhengen
mellom disse, så vil det være langt
lettere for markedet å vurdere både
hvor mye av resultatendringene som
skyldes reelle prestasjonsendringer
og hvor mye som «bare» er endret risikokompensasjon.
Fremtidige resultater vil i betydelig
grad ikke bare preges av valg når det
gjelder risikoprofil, men også av sentrale operasjonelle prestasjoner.
Eksempler på slike områder, som vil
gi interessentgruppene et godt
grunnlag for å vurdere bankens
fremtidsutsikter, er blant annet:
•
•
•
•
•
utviklingen i kundemassen
(antall kunder, type kunder,
gjennomsnittstørrelser på utlån
og innskudd, med videre)
markedsandeler
ekspedisjonssteder
kundenes bruk av bankens ulike
kanaler
utvikling på personalområdet (antall ansatte, sykefravær, de
ansattes utdanningsnivå, omfang
av sertifiseringer, etc)
Sist, men ikke minst, så er det sentralt
at interessentgruppene forstår utviklingen i bankens langsiktige rammevilkår. Dette gjelder ikke bare regulatoriske bestemmelser og tilpasningen
til dette, men også forhold som generelt omdømme, kundetilfredshet,
medarbeidertilfredshet, attraktivitet i
arbeidsmarkedet og tilgang på nødvendig kompetanse, miljø- og samfunnsforhold, med videre. En god
samfunns- og miljørapportering er et
sentralt element her, og da ikke minst
god i den forstand at den forklarer
hvordan bankens arbeid med miljøog samfunnsansvar påvirker bankens
langsiktige rammebetingelser og forretningsmessige utsikter.
•
•
•
•
Hvordan komme i gang?
Et godt startpunkt for en bank som
ønsker å bli en bedre historieforteller, kan være å stille seg selv følgende
spørsmål:
Forteller vi vår verdiskapningshistorie ved å bygge fremstillingen
på vår forretningsmodell i stedet
for på en sjekkliste over rapporteringskrav?
Hva er «Et godt år» for oss? Er det
noe mer enn bare å oppnå et overskuddsmål? I så fall, gir vi eiere og
andre interessenter hensiktsmessig informasjon om denne type
prestasjoner også, slik at de får et
grunnlag for å vurdere banken i et
annet perspektiv enn bare det
som handler om kortsiktig finansiell inntjening?
Gir informasjonen eierne og andre interessenter et godt grunnlag
for å vurdere bankens muligheter
på lang sikt?
•
•
•
Are Jansrud
Partner/Head of Financial Services
Advisory KPMG
N R .
4
–
2 0 1 4
49
A K T U E L T
Syndflod på gang –
Det har gjennom flere år vært en foruroligende økning
i skader forårsaket av vann på ville veier. Forsikringsselskapene må trolig forberede seg på at denne trenden
vedvarer.
ntall registrerte vannskader
på bygninger, infrastruktur
og arealer har økt med drøyt
ti prosent i siste tiårsperiode. De tilhørende erstatningene har samtidig
økt med nesten 50 prosent, justert
for prisvekst. Tallene har svingt mye
i løpet av perioden, men trenden er
likevel helt klar.
Økningene skjer hovedsaklig
innenfor vannledningsskader, klassiske naturskader og andre naturgitte skader. De samlede erstatninger
ligger i skrivende stund på over 5,7
milliarder kroner, bare for 2013-årgangen. Tallene vil erfaringsmessig fortsatt
« i 2010 overendre seg noe. I 2010
steg for øvrig
oversteg for øvrig for
første
gang vannskadefor første gang
erstatningene brannvannskadeskadeerstatningene for
private boliger.
erstatningene
Imidlertid blir ikke alle
brannskadevannskader rapportert,
erstatningene» se siste avsnitt.
A
Vannledningsskader
De fleste vannledningsskader skyldes frostsprengte vannrør, manglende ettersyn eller manglende utskifting av vannrør, kloakkrør eller
andre væskebærende installasjoner.
Slike skader har så langt for fjoråret
medført forsikringserstatninger på
nesten 3,7 milliarder kroner.
Erstatningene fordeler seg på nesten 83 000 større og mindre skader.
Fordi de rammede bygningene er
mer påkostede nå enn før, har erstatningstallene gjennom flere år
økt betydelig mer enn skadeantallet.
50
N R .
4
–
2 0 1 4
Barfrost
Frostsprengte rør er år om annet
viktigste årsak til vannledningsskader. Sprengkulden vinteren 2010
førte til spesielt mange frostsprengte rør, særlig vest og nord i landet og
i enkelte strøk av Østlandet. Mange
rør er ikke lagt tilstrekkelig dypt og
er svært utsatt.
Vannledningsskader innendørs
oppstår når rom med vannførende
rør utsettes for kald trekk eller
mangler tilstrekkelig oppvarming.
Gamle vannrør, vannberedere og
morkne slangeforbindelser gir også
mange skader.
Tikkende vannbomber
En stor del av rørene i eldre norske
boliger kan best beskrives som tikkende vannbomber. På 1950- og
1960-tallet foregikk en intens boligbygging, og rørene fra den tid er
ofte ikke skiftet helt ut. Det er kritisk fase også for rør som ble installert i 1970-årene fordi det da etter
hvert ble vanlig å bruke spinklere
rør. Vannledningsskader skjer enten
ved byggeslurv umiddelbart etter
installasjon eller etter rundt 30 års
bruk. Rør korroderer eller brytes
ned og varer ikke evig. Etter 40 år
kan kvaliteten være kritisk dårlig.
Problemene forsterkes ved at
gamle hus påbygges eller moderniseres uten at gamle vannførende rør
og komponenter skiftes ut. Det er
ikke uvanlig med nye forgreninger
med felles rot i opprinnelig rørsystem. Her kan en virkelig hevde at et
kjede ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Problemet forsterkes
ved at det har vært en flerdobling av
vannforbruket de siste årene. Yngre
generasjoner bruker betydelig mer
vann enn eldre.
Tall fra annet kvartal i år viser at
erstatningene knyttet til vannforbruk har økt med nesten 40 prosent
på tre år. Det ser imidlertid ut som
om økningene flater litt ut så langt
dette året.
Nye boliger med rør-i-rør-installasjoner er mye sikrere, forutsatt at
det er gjort forskriftsmessig arbeid.
De fleste forsikringsselskaper har
også etter hvert bygget inn tydelige
insentiver til og krav om korrekt installasjon, ettersyn, vedlikehold og
utskifting av rørsystemer samt oppvarming i sine forsikringsvilkår. Til
beste for både kunde og selskap.
og trenden varer
Vinteren og forsommeren
i fjor var særlig nedbørrike
perioder, noe som også ga
store flomskader og andre
vannskader.
Klassiske naturskader
Dette er skader som rapporteres til
Norsk Naturskadepool. Historisk
sett har det vært vanlig å forholde
seg kun til disse skadene ved vurdering av naturgitte vannskader.
Naturskadepoolens tall viser skader
etter naturskadelovens flomskadedefinisjon, det vil si bygningsskader
som følge av at vassdrag går utover
sine naturlige grenser og ditto definerte stormfloskader, det vil si bygningsskader som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk
og pålandsvind.
I fjor ble det meldt over 4 100
flom- og stormfloskader. Verst gikk
det utover Gudbrandsdalen, med
storflommen i mai. Erstatningene
er foreløpig oppsummert til nesten
480 millioner kroner. Dette er imidlertid bare en del av skadebildet.
Andre naturgitte vannskader
I de senere årene har det nemlig vært
en betydelig økning av vannskader i
bygning som etter naturskadelovens
definisjoner ikke regnes som naturskader. Vanninntrengingsskader og
tilbakeslagsskader etter styrtregn utgjør for tiden en langt større skadebelastning enn de definerte klassiske
naturskadehendelsene. De må derfor
også tas med når det totale skadebildet vurderes. En av de mest typiske
skadehendelsene er vanninntrenging
ved overflateflom direkte over mark,
vanligvis som følge av ekstremnedbør, og uten at vassdrag nødvendig-
vis har gått ut over sine grenser.
Vanninntrenging etter tilbakeslag eller stopp i avløpsledning har også utviklet seg til betydelige skadehendelser.
Bare i 2013 ble det meldt inn nesten 28 000 skader etter vanninntrengning og tilbakeslag eller stopp
i avløpsledning. Erstatningene er
foreløpig oppsummert til nesten
1 300 millioner kroner. Mye tyder
på at økningen i disse skadetypene
for en stor grad har sammenheng
med endringer i klimaet. Vinteren
og forsommeren i fjor var særlig
nedbørrike perioder, noe som også
ga store flomskader og andre vannskader på Østlandet og særlig i
Gudbrandsdalen.
N R .
4
–
2 0 1 4
51
Vannskader rapportert til Statens
naturskadefond
Betydelige vannskadetall når aldri
helt fram til den
samlede vannskadestatistikken,
eksempelvis
avbruddstap og
flomskader på
motorvogner.
For fjoråret er det så langt gitt tilsagn om nesten 250 millioner kroner i statlig naturskadeerstatning, til
nesten 2.600 innbyggere. Flom har
vært hyppigste skadeårsak. Det har
vært flest skader på veier og broer.
Dette er langt over det som regnes som gjennomsnittlig årlig utbetaling. Men tallene er lavere enn utbetalingene for 2012, som ble et rekordår med erstatningstilsagn på
over 300 millioner kroner. Til
sammenligning var tallene 150 millioner i 2011 og 50 millioner i 2010.
Blandingshendelser
Ikke dekket av forsikring
De siste års naturskadesituasjoner
har ofte vært blandingshendelser.
Det vil si at det har vært innslag
både av klassiske naturskader og
skader som skyldes annen vanninntrenging.
Dårlig drenering rundt kjeller og
utette tak og beslag fører hvert år til
store sopp- og råteskader. Slike skader skyldes nesten uten unntak
mangelfullt vedlikehold eller byggeslurv, og er ikke dekket av forsikringen. Skader etter langvarig vann-
Faktaboks (Vannskader i 2013)
Vannledningsskader rapportert direkte til forsikringsselskapene
Vannskader som skyldes brudd i bygningers rørledningssystemer
• 83 000 bygningsskader.
• 3 700 millioner kroner i erstatninger.
• Nesten 45 000 kroner i gjennomsnittsskade (fratrukket egenandel)
Vannskader rapportert til Norsk Naturskadepool
Vannskader på bygninger etter definerte naturskader som flom og stormflo.
• 480 millioner kroner i erstatninger.
• Nesten 120 000 kroner i gjennomsnittsskade (fratrukket egenandel)
Naturgitte vannskader rapportert direkte til forsikringsselskapene
Vannskader på bygninger etter overflateflom eller tilbakeslag/stopp i kloakk- eller drensrør,
ofte forårsaket av kraftig styrtregn.
• 1 300 millioner kroner i erstatninger.
• Over 46 000 kroner i gjennomsnittsskade (fratrukket egenandel)
Vannskader rapportert til Statens naturskadefond
Yter erstatning der hvor det ikke er mulig å forsikre objektet, for eksempel private arealer,
veier og annen infrastruktur.
• 2 600 innbyggere har i 2013 fått tilsagn om statlig naturskadeerstatning
• 250 millioner kroner i erstatninger.
• Over 96 000 kroner i gjennomsnittsskade (fratrukket egenandel)
Kommentarer:
Oversikten viser avrundede tall for 2013. Tallene vil erfaringsmessig endre seg noe. Se forøvrig interaktiv statistikk over naturskader (NASK) og øvrige vannskader (VASK) på Finans
Norges nettsider, www.fno.no -> Skadeforsikring -> Statistikk.
Kilder: Finans Norge, Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond.
52
N R .
4
–
2 0 1 4
søl som følge av dryppende kraner
eller dusjing er heller ikke dekket.
Utbedring av slike skader griper
dypt i lommeboken.
Unge mennesker dusjer betydelig
oftere og lenger enn eldre. Det betyr
hyppigere og mer langvarig bruk av
våtrom. Flislagte flater er egentlig
ikke 100 prosent vannbestandige og
trenger opptørking etter hver dusj. I
gamle hus går det som regel greit
med et par godt voksne beboere,
mens det fort kan gå galt med en hel
familie med yngre mennesker.
Bruk fagfolk
Innredning av våtrom og reparasjon
og vedlikehold av vanninstallasjoner er for øvrig en jobb for fagfolk.
Det er også god grunn til å lytte til
forsikringsselskapenes råd om skadeforebygging.
Ikke rapporterte skader
Betydelige vannskadetall når aldri
helt fram til den samlede vannskadestatistikken, eksempelvis avbruddstap og flomskader på motorvogner. Kostnader knyttet til bygningsskader som ikke er dekket etter forsikringsvilkårene rapporteres
heller ikke. Staten er dessuten selvassurandør og vannskadekostnader
som rammer statlig eiendom blir
ikke registrert spesifikt som flomskade men forsvinner gjerne inn
blant andre reparasjonskostnader.
Stein Haakonsen
Finans Norge
A K TT UU EE LL TT
Er kredittregulering
god stabiliseringspolitikk?
Finanskrisen har gitt støtet til en rekke internasjonale, regulatoriske reformer for
banknæringen. Enkelte av endringene innebærer såkalte makroreguleringer, som
skal ta høyde for systemrisiko. Kort sagt risiko som ikke identifiseres med den
enkelte låntaker, men som særlig knyttes til ubalanser når den samlede gjelden til
husholdninger og bedrifter blir høy sammenliknet med samlet verdiskaping.
entralbankuavhengighet og inflasjonsstyring har fått mye av
æren for økt makroøkonomisk
stabilitet siden 1980-årene, omtalt
som «the Great Moderation». Samme regime må nok imidlertid også
ta en stor del av ansvaret for den påfølgende finanskrisen – «the Great
Recession» – ettersom utviklingen i
formuespriser og gjeld ble for lite
vektlagt i utformingen av pengepolitikken. Makroreguleringer kan ses
som verktøy som angivelig reparerer svakheter ved det etablerte regimet, og representerer et internasjonalt paradigmeskifte. Norske myndigheter er på ingen måte alene om
tiltakene, men spørsmålet er om
norske myndigheter står i fare for å
bli klassens mest ukritiske elev – en
som har stilt seg bak parolen «jo
mer, jo bedre».
Makroreguleringer har særlig vakt
begeistring hos de som har øynet
muligheten for at reguleringene kan
bremse kredittveksten i perioder der
renten er lav som følge av lav inflasjon og lave renter ute, mens aktivitetsnivået her hjemme egentlig tilsier at rentenivået burde vært høyere.
Kombinasjonen av lavt rentenivå og
sterk inntektsutvikling gir som kjent
S
Erik Johansen og
Dag Henning Jacobsen
gode vilkår for videre vekst i boligpriser og husholdningsgjeld.
Skjerpelse av kapitalkravene
Når det gjelder skjerpelsen av kapitalkravene generelt og for boligutlån spesielt, ser det hittil ut til at effekten først og fremst har vært en
svekkelse av bankenes utlånskapasitet overfor næringslivet, mens
veksten i utlån til husholdningene
har holdt seg oppe. Nye reguleringer
vil gi effekter, men kanskje ikke helt
de som tilsiktes. Det er likevel grunn
til å tro at den begrensede økningen
i boliglånsrenter i fjor, som følge av
skjerpede kapitalkrav, var ønsket.
Og nyere forskning viser at bankenes finansieringskostnader øker
med høyere egenkapitalandel, noe
som også trekker utlånsrentene
opp. Modigliani og Millers teorem
fra 1958, om at endringer i bankers
egenkapitalandel ikke påvirker deres finansieringskostnader, har altså
begrenset praktisk betydning.
N R .
4
–
2 0 1 4
53
Men blir lånerenten og finansieringskostnaden gjennom regulerte
kanaler høy (og også marginen høyere), blir det fort lønnsomt å etablere alternative kanaler. Vi skal
ikke mer enn 20-30 år tilbake i tid
for å påvise et omfattende gråmarked for kredittformidling i Norge,
som ble stimulert av datidens kredittreguleringer. For evnen og viljen
til å gjøre bruk av lønnsomme muligheter, også innen finansiell formidling, lar seg vanskelig regulere.
Tilbudssideregulering i kredittmarkedet er vrient, og fremvekst av
skyggebanksystemer er en utfordring som erkjennes internasjonalt.
Det synes å være stor enighet om
at veksten i husholdningenes gjeld
er tett knyttet til boligmarkedet, der
sentrale faktorer som
driver boligetterspør«veksten i husselen, som husholdningenes inntektsholdningenes
vekst, i utstrakt grad
gjeld er tett
også forklarer låneetterspørselen. Til
knyttet til
tross for at gjeldsvekboligmarkedet» sten er etterspørselsdrevet, er makroreguleringer i hovedsak et forsøk på å regulere kredittilbudet. Bør kredittregulering i stor grad overta som stabiliseringspolitisk virkemiddel på
bekostning av penge- og finanspolitikken? Og er forsøk på kredittregulering et effektivt tiltak?
Et sentralt makroregulatorisk
verktøy er den såkalte motsykliske
kapitalbufferen. Det blir til stadighet trukket fram at det samlede kapitalkravet for bankene skal reduseres i en kraftig nedgangskonjunktur
(gjennom lavere motsyklisk kapitalbuffer). Ved tilbakeslag i økonomien
og store tap i bankene skal de kunne
tære på sin egenkapital for å holde
utlånskapasiteten oppe og dermed
dempe, ikke forsterke, aktivitetsfallet i økonomien. Er det særlig sannsynlig at den enkelte bank i en slik
situasjon bevisst vil gå inn for å
svekke sin soliditet og således markert trekke ned egen kredittverdighet? Ta i betraktning at bankens kredittverdighet trolig allerede er redusert av internasjonale ratingbyråer
som følge av det generelle økonomiske tilbakeslaget og konstaterte
store tap. Hvordan vil fundingmarkedet vurdere et slikt grep fra bankens side? Med andre ord, hvilken
effekt vil det ha på bankens finansieringskostnader – og dermed på utlånsvilkår – i denne situasjonen? Er
dette en stabiliseringspolitikk man
bør feste lit til?
Penge- og finanspolitikken er, slik
vi vurderer det, langt mer effektive
stabiliseringsvirkemidler enn kredittreguleringer. Ved bekymring for
nivået på boligpriser og husholdningsgjeld, finnes det altså mer hensiktsmessige verktøy innen rekkevidde. Det å redusere den skattemessige favoriseringen av eiendomsinvesteringer fremstår også
som en åpenbar mulighet.
Dessuten, hvis utviklingen i boligmarkedet og husholdningenes låneopptak skaper en finansiell ubalanse, ville det trolig vært mer effektivt
om myndighetene hadde satt søkelyset mot boligmarkedets tilbudsside fremfor tilbudssiden i kredittmarkedet. Dersom politiske krefter i
langt større grad og over tid hadde
blitt satt inn mot tiltak som styrker
infrastrukturen i sentrale strøk og
demper byggekostnader, så ville
nok også presset i boligmarkedet, og
dermed nivået på husholdningsgjelden, vært markert lavere.
Hvis penge- og finanspolitikken,
deriblant endringer i skattesystemet, infrastruktursatsing og tiltak
for lavere byggekostnader virker
mer målrettet mot det man ønsker
å motvirke, hvorfor ikke da ta utgangspunkt i disse virkemidlene?
Den nye begeistringen for makroreguleringer (les kredittreguleringer)
minner om etterkrigstidens styringsoptimisme, som jo viste seg å
ha et temmelig svakt fundament.
Om makroreguleringer skrev nylig
Financial Times-kommentator
Gillian Tett «…whenever there is
blind faith in any single paradigm,
that paradigm will eventually fail.»
Vi får håpe de samfunnsøkonomiske kostnadene som følger ikke blir
altfor store.
Erik Johansen og
Dag Henning Jacobsen
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Leserkrets:
Som medlemsblad i ett eksemplar til
landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap,
styrer og funksjonærer i et flertall av
bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og
NRK.
Abonnementspris:
Kr. 400,- pr. år
Trykkmetode: Offset
54
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Annonsepriser:
4 farger:
Sort/hvitt:
Omslagsside:
1/1 side
1/2 side
kr. 14.400,kr. 9.600,-
1/1 side
1/2 side
1/1 side
kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,-
Tekniske data:
Format:
210 x 287 mm høy
Satsflate:
185 x 248 mm
Antall spalter:
3/4
Spaltebredde:
59/43 mm
Annonser med utfallende trykk tas.
Annonsemateriell:
Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller
eps. Raster 60 linjer.
Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene.
6 nummer pr. år.
Materiellfrister:
3 uker før utgivelse.
Stillingsannonser:
2 uker før utgivelse.
Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo

SPAREBANKFORENINGEN 100 år 1914

Transcription

Similar documents

Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6

Side 31-39 - Sparebankbladet

Sparebanken Vest blir papirløs!

1. kvartal - Sparebanken Sør

Sparebanken DIN gjev meg rom til å leve mitt liv utan- for A4

Lønnsomhet i norske sparebanker 2005-2013 - ODA

Askim Sparebank og Spydeberg Sparebank har besluttet å slå seg

det fjerde hjørnet

Livsforlengelse – til hvilken

Master i IT og ledelse

Bankvask – Hva gjør banken din?

Representantskapsmøte 7.4.2014 - KFS Kredittforeningen for

Her finner du årsrapport for 2013

Penger og Kreditt 1/2004

Les her