docMaster i IT og ledelse
download 
Report Transcription
Master i IT og ledelse
Nr. 5 Fredag 1. februar 2013 >> 26. årgang >> Kr 50 www.ukeavisenledelse.no Enklere finne, vinne Enklere å finne,å vinne og beholde kunder. Enklere å finne, vinne og beholde Enklerekunder. åog finne, vinnekunder. beholde og beholde kunder. CRM – alt på ett sted – alt på ett sted www.vegasmb.no CRM –815 alt på48ett333 sted–CRM CRM – alt på 815 ett sted 48 333 – www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no 815 48815 33348 – www.vegasmb.no Sykkel president Harald Tiedemann Hansen: Jeg sier det jeg mener 12 Markedsføring på Facebook: Agenda: Gunhild Stordalen vil gjøre det lett å velge rett Bilder og humor gir tilhengere på Facebook, viser en studie av 98 globale merkevarer. Moods of Norway og Idar Vollvik har erfart det samme. De har nå passert henholdsvis 270.000 og 115.000 tilhengere på Facebook. 8 30 A-postabonnement Lederverktøy: Slik øker du arbeids gleden Knekker Facebookkoden Master i IT og ledelse Deltidsstudier innen teknologi, ledelse, organisasjon og strategi. Du kan ta enkeltkurs eller et helt masterprogram. Søk opptak til vårens kurs på www.uio.no/studier/evu/ 2 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø [email protected] Den ustyrlige gransknings iveren Kravet om en granskning av terrorangrepet i Algerie etter modell fra 22. juli-kommisjonen vitner om en sikkerhetstenkning på avveier. Magne Lerø [email protected] Industri Energi, det største fagforbundet i Statoil, vil ha en uavhengig evaluering av sikkerhetsarbeidet i Algerie etter modell av 22. juli-kommisjonen. Granskningen skal også omfatte myndighetenes arbeid med det internasjonale trusselbildet og hvordan dette kommuniseres til norske selskaper som opererer i utlandet. – Norske myndigheter har et ansvar for å pålegge arbeidsgivere å sørge for at deres arbeidstagere har en trygg nok arbeidsplass, sier Sande. Den tenkningen Sande tar til ord for, er det grunn til å advare mot. Det er Statoil som har ansvaret for sine ansatte i områder som trues av terror. Myndighetene kan ikke pålegge Statoil hva de skal gjøre i en bestemt situasjon. Myndighetene kan gi råd, men selskaper og organisasjoner må selv ta ansvar for om de vil bli i et land eller trekke seg ut. Tungen rett i munnen Terroraksjonen i In Amenas og 22. juli kan ikke sammenliknes. I Algerie er det Statoil og myndighetene i Algerie som har det hele og fulle ansvar. Norske myndigheter har ikke noe ansvar her. 22. juli var det regjeringen og politiet som hadde ansvaret. Derfor ble det granskning og behandling av saken i Stortinget. Nå får Statoil, BP og myndighetene i Algerie gi en forklaring på hva som har skjedd og hva som vil bli gjort for å bedre sikkerheten. Hvis det skulle dukke opp forhold som på gjør at regjeringen eller norsk etterretning kan knyttes til det som skjedd, får vi ta fram Sandes forslag. Inntil det eventuelt skulle skje, kan Sandes forslag bli liggende i skuffen. Statoil jobber nok på spreng for å finne få oversikt over situasjonen i Algerie og om forholdene er trygge nok til at de kan starte opp igjen virksomheten. De sitter ved rattet og bestemmer retning og fart. Men de vil selvsagt høre regjeringens syn og hva deres egne fagforeninger mener. Vi har etter vært blitt vant med at noen forlanger granskning etter noe uforutsett har skjedd. I en del tilfeller er det et poeng. Men det er ikke noe poeng å komme trekkende med granskningskravet før en vet mer om hva som har skjedd og om det er grunnlag for å kritisere noen. Næringsminister Trond Giske har en mer konstruktiv tilnærming til hva dette handler om. Han samlet torsdag både bedriftsledere og folk som arbeider med sikkerhet for å be om en gjennomgang av sikkerhetsrutinene og diskutere risiko for norsk næringsliv i utlandet. Giske gjør det samtidig klart at det er uaktuelt for norsk næringsliv å trekke seg ut av risikoområder på grunn av terrorfare. – Vi skal ikke la oss diktere av terror eller skremmes fra å la være å delta i et lands økonomiske utvikling, sier Giske. Giske kjører ikke på Sandes «å pålegge arbeidsgivere å sørge for at deres arbeidstagere har en trygg nok arbeidsplass»-sporet. Når man jobber i land med terrorfare, har man ikke den samme tryggheten som i Norge. Det ligger en del premisser til grunn for Sandes tenkning som bør røkes ut. Ingen kan garantere at det ikke vil skje et terrorangrep eller en ulykke. Vi skal forebygge det så godt det lar seg gjøre, men vil alltid være igjen et moment av risiko som ikke kan fjernes. Derfor er det naturlig at en del arbeidstakere sier nei til å arbeide i farlige områder. Men det betyr ikke at Statoil eller andre bedrifter ikke skal være til stede der. En fisker blir ikke liggende ved kai selv om det er «rusket å leggja utpå». De unge sårede Det er grunn til å stille spørsmål ved om vi har drevet det for langt i norsk sikkerhetskultur. Det ble demonstrert 22. juli da politiet alt for lenge holdt tilbake ambulansepersonell. Det forventes at politiet skal garantere sikkerhet. I mellomtiden ble sårede unge liggende og lide. Da ambulanselege Stephen Sollid fikk beskjed av politiet om å evakuere kaia de sårede ungdommer kom inn på grunn av frykt for en bombe, valgte han likevel å bli. «Det var aldri noe tema å dra for oss som var der. Alle skjønte at de måtte gjøre jobben ferdig. Ungdommene kom jo inn og mange var skadet. Jeg kunne ikke forlate dem», sa han til Aftenposten 17. september. Hvis vi forlanger at noen skal garantere full sikkerhet, er det mye som stopper opp. Det vi kan kreve er sannferdig informasjon om alt som gjøres for å hindre at ulykker og angrep ikke skjer. Så får den enkelte arbeidstaker velge. Arbeidstakeres holdning til å ta risiko varierer. Slik har det alltid vært – og slik bør det fortsatt være. «Det er ikke slik at noen kan garantere at det ikke vil skje et terrorangrep eller en ulykke» Regjeringen kan ikke ta fra Statoil ansvaret for sikkerheten i Algerie. Her fra et av gas feltene in Amenas fra 2005. Foto: Reuters/NTB Scanpix www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. 3 Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 NRK som etikkversting Godviljens mann De siste årene har NRK blitt felt 24 ganger i Pressens Faglige Utvalg. Det er flere enn Dagbladet, VG, Aftenposten og TV 2 til sammen. Kringkastingsrådet mener det ikke er grunnlag for å kalle NRK en «etikkversting», men mener NRK må skjerpe seg. NRKs problem er at de har en kringkastingssjef som ikke sterk og tydelig nok som leder. Han framstår som en pratmaker som ikke makter å få til det han ønsker. Han forsvarte seg i Dagsnytt 18 med at de i NRK er veldig opptatt av etikk, at de har et utvalg som arbeider med den slags, at det skjer mye godt på etikkfronten i NRK, at de skal anstrenge seg for å bli bedre og at han tror NRK nyter stor tillit selv om de blir felt i PFU. I følge Bjerkaas er det ingen ting i veien med holdningene, ingen ting i veien med journalistene eller lederne, og i alle fall er det ikke noen ting i veien med ham. For alle må vite at han er veldig opptatt av etikk, at NRK skal oppfattes som troverdig og at alle skal være fornøyd med NRK som Hans Tore Bjerkaas er godviljens mann. Han bråker ikke internt for at alle skal gjøre som han sier. Han stoler på folk, viser folk tillit og forutsetter at alle gjør sitt beste. Det er det som er problemet. Han skulle ha laget en huskestue internt hver gang NRK ble dømt i PFU, slått i bordet, ropt i gangene og forlangt at alle saker det var noe som helst tvil om skulle forlegges ham. Han skulle blitt bedt om å bli vekket klokken fem om morgen om det var nødvendig, hentet ut dersom han var på kino og komme på land dersom han var på båttur i ferien. Slik må han holde på til den presseetiske standarden sitter hos de redaksjonelle lederne. Mannen er ansvarlig redaktør. Det er han som har ansvaret. Redaktøransvaret er personlig. Jobben hans er å sørge for at journalistikken holder mål. Bjerkaas er ikke på hugget. Han setter ikke standard. Han kommer på banen i ettertid og serverer prat. Ansvarlige redaktører skal ikke være pratmakere i ettertid, de skal være vi betaler lisens til. Problemet er bare at de av og til glemmer å sjekke fakta, å huske på at det er noe som heter samtidig imøtegåelse og at man ikke skal dra en sak lenger enn det er saklig grunnlag for. Fort gjort å glemme, liksom. Slik er det i Bjerkaas’ harmoniske verden. beslutningstakere i forkant, så langt det lar seg gjøre. Det er det redaktøransvaret betyr, selv i store organisasjoner. Journalister flest Journalistene i NRK er som journalister flest. De ønsker ikke å gjøre feil. De vil gjerne avsløre, konfrontere og være kritiske, men det er ikke journalister imot å sørge for motforestillinger. Det er lederne som har ansvaret når en sak havner hos PFU. Lederne i NRK vet ikke hvor grensene går, fordi Bjerkaas ikke er på banen og trekker grensene. Det verste er at NRK ikke er i stand til å dra lærdom av at de stadig får en presseetisk nesestyver fra PFU. Reportasjen i Dagsrevyen 12. januar viser det. Dagsrevyen brukte åtte minutter til en rørende reportasje de visste var usann og der de bevisst fortiet voldtekt av en elleve år gammel jente. De valgte å nøyte seg en halv historie, det som passet til det poenget de ville ha fram. Det er vinkling på avveie NRK har gjort seg skyld i. De har beklaget og beklaget, men det holder ikke. Bjerkaas er firmaets mann. Svakheten med å velge en sjef som så til de grader som Bjerkaas kommer innenfra, er at ikke ser klart nok den institusjonen han leder utenfra. Hvis ikke NRK rydder opp, svekkes tilliten til NRK og lisensmodellen står i fare. «NRKs problem er at de har en kringkastingssjef som ikke sterk og tydelig nok som leder» NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger! Bygg din kompetanse - Når og hvor du ønsker! www.virkepluss.no 4 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ukens aktører Observert av Magne Lerø Kjos passer trygden Det skal noe til for å ta smilet fra Bjørn Kjos. Han smiler selv om fagforeningene dag og natt på pønsker hva de kan finne på for å hindre at han får skaffe seg billige asiater til å sitte med spakene eller spankulere tjenestevillig i midtgangen i de nye Dreamlinerflyene. Denne uken har han virkelig grunn til å smile. For nå får Kjos ansvaret for pensjonen vår. Folketrygdfondet har på få uker kjøpt over en million aksjer i Norwegian og blitt femte største aksjonær. Klima refseren Investoren Øystein Stray Spetalen, som ofte har gått i kompaniskap med sin gode venn Petter Stordalen, tillot seg å tvile på om klimakrisen var så ille som mange vil ha det til. Det skulle han aldri gjort. Han ble effektivt filleristet av Stordalens kone, Gunhild. Det hjalp visst. Han sier til Dagbladet at han er blitt klokere av fru Stordalens klimarefs. Hagens kakse skatt Ingen må tro at Stein Erik Hagen at han ikke vil være en nullskatteyter. Det er formueskatten han vil ha dit pepperen gror. Han sier til VG at folk som han bør betale skatt for dyre boliger, biler og båter. Det er da noe. Finansminister Sigbjørn Johnsen stiller opp i VG og viser at dette blir det kun småpenger av. Taleren Støre Jonas Gahr Støre holdt en timelang tale til ledelsen i alle helseforetakene om hvordan han ønsker at sykehusene skal bli drevet. Her var det ikke bare velformulerte ord. Han utfordret ledelsen ved sykehusene til å tenke nytt og var tydelig på hvilken retning han ønsker å gå. Støre bestiller endringer. Han vil utnytte det dyre utstyret bedre ved å legge opp til kveldsåpne sykehus, vil gi sykehusene større frihet til å ansette det antallet leger de trenger, innføre større fleksibilitet når det gjelder hvilke oppgaver leger, sykepleier og helsefagarbeidere kan utføre og kutt ut en del av mål- og rapporteringsstyringen. Mottagelsen blant legene var blandet. De vil helst snakke om at det trengs mer penger. Det gjør det nok, men det er mye som kan gjøres bedre uten økte bevilgninger. Hurtigruten kutter Styreledere holder seg gjerne i bakgrunnen. Slik er det ikke i Hurtigruten der Trygve Hegnar er hovedeier og styreleder. For to uker siden ble det klart at han og Samferdselsdepartementet er uenige om hva de har avtalt. I kjent stil kunne Hegnar fortelle at både embetsverk og statsråd Kleppa var temmelig langt ute på jordet når det gjalt å forstå hva de har avtalt. Striden er ennå ikke avsluttet. Denne uken dukket endelig Hurtigrutens daglige leder, Daniel Skjeldam, opp i nyhetsbildet. Bare synd det var med dårlige nyheter. De må kutte kostnader. Derfor skal hovedkontoret flyttes til Tromsø. Det vil de spare om lag 40 årsverk på. Men man flytter ikke et hovedkontor uten sverdslag. Narviks ordfører, Tore Nysæter, sier han akter å sørge for at forslaget om å vrake Narvik blir vraket på generalforsamlingen i april. Skjeldam sier diplomatisk til Dagens Næringsliv at han har forståelse for at ordføreren kjemper for 65 arbeidsplasser i byen. Forståelse er gratis. Foten ned om EØS Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg. Hun har tidligere sagt at hun ikke lar seg presse av Ap og at hun ville kreve endringer i EØS-avtalen dersom det blir dannet en rødgrønn regjering etter valget. Først sa parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, fra om hvor skapet skulle stå. Deretter kom Jens Stoltenberg på banen og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Basta. Til NRK og flere medier uttalte så Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken nøyaktig det Jens Stoltenberg vil høre. En skulle nesten tro Stoltenbergs høyre mediehånd», Hans Kristian Amundsen, hadde levert de et manus. Mer jobbing Finansminister Sigbjørn Johnsen fornekter seg ikke. Det er gammelt nytt at han vil vi skal jobbe lenger før vi pensjonerer oss. Han sier til dagens Næringsliv at han vil vi skal jobbe 100 timer mer per år - like mye som islendingene, sier han. Som islendingene? Folk vil heller jobbe ta det mer piano som grekerne. Selv lover han å stå på til han er 70 år. Men det er da ingen ting. Spørsmålet er jo hva han skal jobbe med etter han går av som fylkesmann. sisteskrik.no sene betalere harde fakta om Få EuroPEan PaymEnt IndEx 2013 gratis I ntrum Justitia, europas ledende kreditthåndteringsselskap, gjennomfører hvert år en paneuropeisk undersøkelse som avdekker det virkelige omfanget av sen eller manglende betaling i europa. rapporten, som omfatter svar fra flere tusen bedrifter i 31 land, viser hvordan store og små europeiske selskaper håndterer dette. dataene utgjør grunnlaget for risikoindeksen per land, og den samlede europeiske betalingsindeksen – European Payment Index 2013. Intrum Justitia vil gjerne ha din hjelp til å få frem fakta om betalingsmønsteret i norsk næringsliv. Vi håper derfor du vil bruke et par minutter på å fylle ut spørreskjemaet som du finner på vår hjemmeside: www.intrum.no. Som takk vil du få en gratis kopi av denne omfattende rapporten når den foreligger i midten av mai. ta kontakt, så får du vite mer om undersøkelsen! Telefon: 23 17 11 01 E-post: [email protected] www.intrum.no Europa trenger hjelp for å få fart på økonomien. Som Europas ledende kreditthåndteringsselskap kjører vi nå en internasjonal kampanje som vi kaller Boosting Europe. Vi ønsker å benytte vår unike posisjon til å få fart på trege betalere og bidra til å forbedre økonomien og skape arbeidsplasser i Europa. 6 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Panelet Panelet oppsummerer siste uke Ukeavisen Ledelses faste panel om uken som har vært Stopper veksten i Kina? ● Lysere blant makteliten i Davos ● Manipulering i Dagsrevyen ● Risiko i Algerie ● Fattigdom tross råvarer ● [email protected] N Jens Ulltveit-Moe. Økonom, statsviter og investor. Kjent for sitt engasjement innen fornybar energi. Arne O. Holm. Erfaren journalist, redaktør og skribent. Spesialrådgiver ved Nordområde senteret ved Universitetet i Nordland. Øystein Noreng. Professor i petroleums økonomi ved Handelshøyskolen BI. Terrorhandlingene i Algerie har naturlig nok preget mye av nyhetsbildet den siste tiden. Slike hendelser øker behovet for grundige risikoanalyser, mener Øystein Noreng. – De tragiske hendelsene i Algerie retter søkelyset mot spørsmålet om sikkerhet for norske investorer i utlandet. Første bud er å foreta en grundig analyse av risiko, mener han. – En lik analyse må også bygge på en forståelse av det aktuelle landets nyere historie, med åpne og latente konflikter. Terrorisme springer som regel ut av undertrykte konflikter som ikke får utløp i åpne politiske prosesser. Hovedregelen er derfor at det er mer risikofylt å investere i diktaturer enn i land med demokratisk styresett. Algerie er intet perfekt demokrati, påpeker Noreng. – Landet har en dyster og konfliktfylt fortid. Det er fortsatt mye ulmende konfliktstoff. Landet er preget av et fåmannsvelde. Slike forhold skjerper risikoen. Neste bud er i følge Noreng å kontinuerlig oppdatere risikoanalysen. – Da vestlige land, blant andre Norge, foto: nordea En enkeltsak har fått stor oppmerksomhet i den norske mediedebatten i det siste, en uheldig reportasje om romfolket på NRK Dagsnytt. Arne O. Holm mener dette er alvorlig, men stiller spørsmålstegn ved et annet problem innen norsk journalistikk: hovedstadsfokuset. – Dagsrevyens forsøk på å manipulere virkeligheten, i ei tid hvor den gode journalistikken står under press fra alle kanter, endte i et nesten katastrofalt mageplask. Romfolket trenger all mulig støtte, men ingen utsatte grupper tjener på misjonerende uetterretteligheter. Og mens det stormet som verst rundt denne reportasjen, en telegramlevert nyhet i Dagsrevyen: Hurtigruta sier opp 500 ansatte. Om 500 arbeidere hatt fått sparken i en bedrift nærmere Marienlyst hadde reportasjeteamene leid helikopter og pøst på med journalistisk empati. Men dette var i Nord-Norge. Og dessuten fullstendig feil: Staben i Hurtigruta AS skal reduseres med rundt 45 ansatte. Ellers, av de mer bortgjemte nyhetene, et gledelig gjennombrudd i Nordområdepolitikken. Tilnærmet enighet mellom EU, Sverige, Finland, Danmark og Norge om at områdene i nord skal brukes, utvikles og forvaltes. Utenriksminister Espen Barth Eide scorer høyt på engasjement og gjennomføringsvilje, kommenter Holm. ten og risikoen for terrorisme i nabolandet Algerie. Tredje bud er at sikkerhet er vertslandets ansvar, påpeker han. – Særskilte spesialstyrker for investorene vil kunne virke unødig provoserende. En risikoanalyse må derfor også vurdere vertslandets vilje og evne til å sikre liv og eiendom for investorene. Olje som våpen. Oljeanalytiker Thina foto: bI ylig ble Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos avholdt, her ble en rekke av verdens store økonomiske spørsmål drøftet. Ulltveit- Moe var til stede og trekker frem to hovedpunkter fra drøftingene: situasjonen i EU og i Kina. – Hovedpunktet i Davos var at Europa nå er ute av krisen, men ennå ikke på tørt land. Det er sentralt, for et halvt år siden snakket man om et Europa i fritt fall. Det viktige nå er å ikke ta det med ro, men fortsette med de strukturelle endringene som behøves, særlig i Sør-Europa. Et annet hovedpoeng nå er spørsmålet om hva som skjer med Kina når veksten i Vesten stopper opp. – Vil veksten da stoppe opp i Kina også? Det vil i så fall føre til et fall i prisen på råvarer, som olje. Det som står klart nå er at etterspørselen fra Vesten vil falle, men Kina vil, og må, opprettholde etterspørselen gjennom sitt innenlandske marked. Kina har et enormt behov for å gjøre store grep innenlands innen infrastruktur og innenfor den store jordbrukssektoren i landet, for å oppnå stabilitet og forhindre stor arbeidsløshet, kommenterer Ulltveit-Moe. foto: olemorten melgårdntb scanpix foto: umeo bioenegy Av Einar Stamnes Thina Margrethe Saltvedt. Senior analytiker i Nordea Markets. Makro analytiker innen olje og råvarer. feide bort Gaddafis regime i Libya i 2011, økte risikoen drastisk for terrorisme også i nabolandene. Regimet hadde hatt kontroll. Da det forsvant kom det til en flyt av våpen og fritt spillerom for terrorister og kriminelle bander, ofte i forening. Min første uærbødige påstand er at regjeringen Stoltenberg ikke visste hva den gjorde da den gikk inn i krigen i Libya. Problemene i Mali er en direkte konsekvens av krigen i Libya. Terroristangrepet i Algerie er en indirekte konsekvens. Min neste uærbødige påstand er at Statoil undervurderte virkningen av Gaddafis fall på sikkerhe- «Statoil under vurderte virkningen av Gaddafis fall på sikkerheten og risi koen for terrorisme i nabolandet Algerie» Øistein Noreng Margrethe Saltvedt jobber til daglig med å analysere viktige spørsmål. – Olje og råvarepriser påvirkes i stor grad av viktige hendelser rundt om i verden, både innen politikk og økonomi, og dramatiske hendelser i spente områder, noe som dessverre gjelder mange av verdens petroleumsproduserende land. Utviklingen i Algerie er noe av det som følges tett av analytikere. Saltvedt mener økende bruk av terror og begrenset tilgang til nødvendige naturressurser øker fokuset på sikkerhet. – Bruken av knappe livsnødvendige ressurser som politiske maktverktøy for økende utfordringer for selskaper som produserer og handler med disse varene. Konsentrasjonen av disse råvarene i politisk ustabile land er ikke noe nytt, men økende bruk av terror vil øke utfordringene til selskapene som ønsker å operere i disse landene. Også valg av personell – lokale versus utenlandske arbeidere – kan bli et sikkerhetsmessig valg selskapene må se mer på i fremtiden. Dette for å redusere faren for at enkelte vil bruke utenlandske selskapets tilstedeværelse som et pressmiddel for å oppnå politiske seiere eller økonomiske motiver, som krav om løsepenger. Bruk av knappe ressurser gir politisk makt – spesielt har olje vært brukt som et maktvåpen, i 1973 under oljeprisen og senest nå i Algerie. Råvarerikdom betyr dessverre altfor sjelden allmenn velstand i en befolkning. Dessverre har forvaltningen og fordelingen av inntektene ikke gagnet den brede befolkning i mange land som er rike på verdifulle råvarer. Det er i seg selv er en kilde til ustabilitet, mener Saltvedt. – Skjev fordeling av store inntekter fra salg og produksjon av råvarer i land med store forekomster har ofte vært kime til konflikt. Store inntektsforskjeller mellom de ledende og den brede befolkning har mange steder avlet konflikter og politisk uro. Politiske konflikter kan forløpe både i form av langvarige streiker, som vi har sett i gruveselskaper i Sør Afrika og Sør Amerika eller også gjennom militante aksjoner som i Nigeria eller Irak, avslutter Saltvedt. Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg! // Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 8 Ledelse Merkevarebygging i sosiale medier: Likes av 270 000 på Facebook Hvordan får du folk til å like merkevaren din på Facebook? Amerikanske forskere har studert 98 globale merkevarer for å finne svar. Moods of Norway har knekt Facebook-koden med leken humor. 9 10 Ledelse Sosiale medier 8 grep «likes» Bilder og humor er to av grepene som bidrar til flere «likes» på Facebook, viser en studie av 98 globale merkevarer. BI-forsker Cecilie Staude advarer mot å bare jakte på «likes». – Kvalitet er bedre enn kvantitet, sier forskeren. Av Anita Myklemyr Moods of Norway hadde visning av sin vår 2013 kolleksjon i Oslo Konserthus under Oslo Fashion Week Av Anita Myklemyr [email protected] O ver 270 000 personer liker Moods of Norway på Facebook. Idar Vollvik har godt over 115 000 tilhengere. Facebook-sidene til Moods of Norway, moteskaperne fra Stryn, og Idar Vollvik, som er Ludo Stores ansikt utad har en hel hærskare med tilhengere. Men hvorfor er de egentlig på Facebook? Og hva får de igjen for det? Dialog & indirekte salg – Strategien vår er å ha kontakt og dialog med de som liker oss. Mange ønsker å komme i kontakt med oss, og vi prøver å svare på de innspillene vi får. Facebook er ikke primært en salgskanal, men vi legger ut informasjon om nye kolleksjoner og andre ting som skjer, og øker nok salget indirekte, sier Ole Johan Lindøe, direktør for nettaktivitet og e-handel hos Moods of Norway. – Har antallet «likes» noen betydning? – Mange «likes» gjør at vi lettere kan spre det glade budskap ut til flere. Leken mote Det som slår an på Moods of Norways sider, stemmer ganske godt overens med det et amerikansk forskerteam har konkluderert med etter å ha jaktet på årsaker til at merkevarer blir likt på Facebook (se artikkelen til høyre). Noe av det som gir best respons er bilder og humor. Hos Moods of Norway er det bilder som slår best an. Det være seg av motevisninger eller det Lindøe omtaler som «happy clothes med happy people» eller «tant og fjas fra eventer og butikker». Når det kommer til humor, så er hele merkevaren til Moods of Norway bygd opp rundt humor og godt humør. Det går i rosa traktorer, vesker med vaffeloppskrifter inni, rutete bukser i friske farger og ymse blandinger av mote og norsk, traust landsbygd. Vollvik bruker kjendisstatusen Moods of Norways lekne mote fungerer på Facebook. Det ser også Idar Vollviks blanding av humor og kremmervirksomhet ut til å gjøre, selv om han har valgt en annen strategi enn moteskaperne fra Stryn. Vollvik bruker sitt eget navn og kjendisstatus til å fronte de varene han selger gjennom Ludo Store. [email protected] Liker. Dette lille ordet, ledsaget av en like liten tommel-opp-grafikk, ligger plassert i en liten boks på Facebook-sidene til bedrifter og organisasjoner. Et ørlite klikk på boksen og brukerne forteller deg - og sine Facebook-venner - at han eller hun liker akkurat din bedrifts side og merkevare. Alternativt kan folk like enkeltinnlegg du har postet på selskapets side. I begge tilfeller oppstår det en dominoeffekt som er interessant for den som vil bygge og selge merkevarer: Skaffer du deg én tilhenger, åpnes også døren inn til Facebook-nettverket til denne personen. Innimellom tilbudene på Justin Bieber-sengetøy, klær, klokker og diverse andre varer, legger han dessuten ut vitsetegninger og andre humoristiske innlegg. Og han svarer selv sine kunder. – Jeg har forsøkt meg med en kommersiell side for Ludo Store, men det fungerte ikke. Denne siden fungerer fordi jeg heter Idar Vollvik og er kjent som en forretningsmann som også er opptatt av humor, sier han. Timingen avgjørende Hos Ludo Store påvirkes salget direkte av aktiviteten på Facebook. – Facebook-innleggene inneholder lenker som går rett inn til nettbutikken, forteller Vollvik, som anslår at rundt 80 prosent av salget er generert fra Facebook. Hans erfaring er at bilder, humor og personliggjøring virker. Og timingen er helt avgjørende. – Å gi bort t-skjorter om vinteren har null virkning, men vi hadde et tilbud på vinterdresser for barn da det begynte å bli kaldt i fjor. Da solgte vi rundt 20 paller. Dyr TV ga kundestorm Idar Vollvik legger ut fire-fem innlegg om dagen. Alle får imidlertid ikke alt. Han segmenterer markedet, og har også laget seg en regel om at ingen enkeltperson skal få flere enn to innlegg om dagen. – Får du klager på at du sender ut så mange innlegg? – Et par om dagen, men det er ikke mye når man har så mange tilhengere. – Har du bommet på noe av det du har gjort på Facebook? – Jeg har bommet på både modeller og pris, og jeg husker spesielt godt én gang jeg la ut en TV som tydeligvis var både umoderne og dyr. Det gikk ikke mer enn ti-femten minutter før reaksjonene begynte å komme. Det kom en hel flom av kommentarer og 98 prosent av dem var negative. Umiddelbarrespons – Hvordan reagerte du? – Jeg ble helt satt ut av så mange kontante, ærlige svar. Heldigvis var de aller fleste saklige. TV-tilbudet ble slettet. Vollvik skrev et innlegg hvor han beklaget det dårlige tilbudet. Etter tre uker la han ut et nytt tilbud på en annen TV. – Den TV-en solgte vi ti stykker av om dagen. Idar Vollvik. Foto: Credicare Ole Johan Lindøe. «Mange ‹likes› gjør at vi lettere kan spre det glade budskap ut til flere» Ole Johan Lindøe, hos Moods of Norway Hvordan bli likt? Det skal sies at Facebook-brukere kan blokkere innlegg fra sider som «likes» av venner, og at Facebook ved hjelp av algoritmer kan plukke ut hvem i tilhengernes nettverk som får se det vennen har «likt» (basert på interesser, profiler etc.). En merkevarebygger kan for øvrig også betale for å få økt spredningen av innleggene sine. Potensialet for spredning av et budskap er uansett stort, og spørsmålet noen amerikanske forskere stilte seg, var: Hva skal egentlig til for at en bruker engasjerer seg såpass mye i en merkevare at han klikker «liker»? Kodet Facebook-innlegg Forskerne Arvind Malhotra, førsteamanuensis i strategi og entreprenørskap ved Kenan Flagler Business School (North Carolina), Claudia Kubowicz Malhotra, førsteamanuensis i markedsføring samme sted, og Alan See, markedsdirektør hos MindLeaders i Ohio, kodet over tusen innlegg fra 98 globale merkevarer. Funnene identifiserte åtte grep som genererer «likes» på Facebook, skriver MIT Sloan Management Review: ●● Bildebruk Bilder kommuniserer raskt og lett. Selv bilder som kan sees som ren reklame fra for eksempel produktkataloger viste seg å få et stort antall liker. ●● Tidsriktige tema Innlegg knyttet opp mot ferier, festivaler, viktige hendelser etc. ●● Pågåenhet Aktiv markedsføring. Når forbrukere besøker en merkevareside, forventer de reklame, hevder forskerne, som viser til at forbrukere besøker sider til produkter de identifiserer seg med og har lyst til å engasjere seg i. ●● Suksesshistorier Fortellinger om merkevarens suksess, mål som nås, priser etc. Forbrukere som liker dette signaliserer til nettverket Ledelse 11 som gir deg flere på Facebook sitt at de identifiserer seg med en vellykket merkevare, mener forskerne. ●● Lær opp fansen Informasjonsverdi øker antallet «likes». Det gjelder særlig hvis innleggene er laget for å lære opp eller berike tilhengerne. ●● Menneskeliggjøring Folk liker innlegg som tegner et bilde av merkevaren som levende objekt og uttrykker følelser. Den som skal bygge en merkevare bør se Facebook mer som en personlig kommunikasjonsplattform enn som et kringkastingsmedium, argumenterer forskerne. ●● Humor Vi liker å le. Humor som treffer folk, genererer ekstra mange liker. Humoristiske bilder er et vanlig grep. ●● Be om å bli likt Hvis du ber folk om å like siden din, er tendensen at du oppnår flere «likes». Anmodningene må være høflige, og ikke komme for ofte. Er du for pågående, kan effekten bli negativ. «Konkurranser har vært en farsott på Facebook. Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt» Jørgen Helland, seniorrådgiver i Halogen Dårligst likt Den amerikanske forskertrioen så også på hvorfor innlegg ikke ble likt på Facebook. De fant at lange innlegg har lite for seg. Videre så de at innlegg som handlet om fremtidige arrangementer, gode formål, konkurranser og tilbud slo dårlig an. Når folk lar være å like fremtidige arrangementer, tror forskerne det handler om at Facebook i stor grad er et her-og-nå-medium. Når det gjelder de gode formålene, minner de om at du ikke skal tro at brukerne er opptatt av de samme gode sosiale/samfunnsmessige formålene som du selv er. Det ser ut tvert imot ut til at den typen innlegg oppleves som for formanende og pågående. Konkurranser brukes på Facebook. I studien registrerer imidlertid forskerne at selv om folk deltar i konkurranser, genererer det ikke særlig mange «likes». Noe av det samme gjelder for tilbud som innbefatter tilleggsprodukter, kampanjer etc. Brukerne kan benytte seg av tilbudene, men føler ikke nødvendigvis noe stort behov for å klikke liker, og derigjennom fortelle det til omverdenen. Når det gjelder videosnutter, så viser forskernes funn at de ikke genererer flere «likes» på Facebook, men at de deles oftere enn innlegg uten video. Facebook siler Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen, gir bedrifter råd om utarbeiding og gjennomføring av digitale strategier. Han konstaterer at de amerikanske forskernes liste over hva som generer «likes» er velkjente tilnærminger. – Mange av disse grepene ser ut til å fungere ganske greit. Det kan henge sammen med at innholdet er godt, men det henger også sammen med at Facebook rangerer denne typen innhold høyere Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen, peker på at Facebook er en arene for dialog. Cecilie Staude, høgskolelektor ved Handelshøyskolen BI, mener norske merkevareprodusenter har mye å lære om markedsføring i sosiale medier. Facebook * Sosialt medium/ nettsamfunn, lansert i 2004 * Over 2,5 millioner brukere i Norge * 1 milliard brukere på verdensbasis enn annet innhold. Facebook styrer trafikken sin med algoritmer. Når én person liker en side, får ikke alle vennene dette opp i nyhetsstrømmen sin. Det er Facebook som bestemmer hvor mange som skal se det, alt etter hvor sannsynlig de tror det er at folk liker innholdet. Det er for eksempel større sannsynlighet for at bilder får stor spredning enn at tekst får det, forklarer Helland. Foto, temaer og humor. Alle disse tre elementene inngår i den kulturen Facebook har dyrket fram. Dette er en annen tilnærming enn det andre nettsamfunn, som Twitter og LinkedIn, har. Suksesshistorier og gode formål – Suksesshistorier genererer flere «likes», viser studien av globale merkevarer. Ønsker norske forbrukere å identifisere seg med merkevarer som forteller vinnerhistorier? – Det er ikke alle som ønsker det, og her kan det være forskjeller mellom Norge og USA. Det er ganske stor forskjell på den globale merkevaren Coca Cola og den norske merkevaren XXL. De store, globale merkevarene er fenomener det er knyttet sterke verdier til. Merkevarene her hjemme har ikke samme posisjon. – Er tilbudskampanjer noe som egner seg for Facebook? – For virksomheter over en viss størrelse krever det ofte store, bakenforliggende systemer for å sette det i gang. Men har du først løsningene på plass, kan det fungere å gi eksklusive tilbud på Facebook. – Hva med konkurranser? – Konkurranser har vært en farsott på Facebook. Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt. Effekten av å bli likt Helland mener at effekten av å ha en stor tilhengerskare på Facebook varierer fra bedrift til bedrift. – For noen virksomhet betyr mange «likes» konkret spredning og synlighet som gir salg. En av dem som har produkter som egner seg for digitalt salg, er Idar Vollvik. Han selger varer som ellers kunne vært solgt gjennom kataloger, men har i stedet skrudd sammen forretningsmodellen sin rundt sosiale medier. Bedrifter bør tenke på hva slags målgruppe de har når de vurderer å legge ut tilbud på Facebook. Det er ikke alle som kjøper varer fra kataloger og det er ikke alle som kjøper varer de har funnet på Facebook. Facebook er imidlertid mer enn privatmarkedet. Det finnes også et bedriftsmarked der ute, og her er det ifølge Helland mye å hente. – Dette er en arena hvor du kan nå fram til og komme i dialog med bedriftskunder. Mennesker på Facebook er private, men man skal ikke glemme at de også har sine profesjonelle roller, sier konsulenten som anbefaler å se sosiale medier som et ledd i en total markedsføringsstrategi. – Reklamebannere hører hjemme på Oslo S. Facebook er en arena for dialog. De ulike plattformene kan spille sammen, og her må man prøve seg fram. – Lite kunnskap Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, er en av forfatterne bak den nye, boken Sosial kommunikasjon. Hun mener at kunnskapen om god, sosial mediebruk er lav hos dem som står bak norske merkevarer. – Så langt har de fleste vært mer opptatt av å få seg en profil på sosiale medier fordi alle andre gjør det, enn av å ha et bevisst forhold til den nytteverdien sosiale medier kan ha, sier Staude, som mener at også kunnskapen om de ulike kanalenes egenart og bruksområder er mangelfull. – Mange bruker de sosiale kanalene stort sett på samme måte som de bruker tradisjonelle kanaler. De roper ut budskapet sitt istedenfor å invitere til dialog. Bilder og personlig vri I den omtalte amerikanske studien lister forskerne opp åtte grep som genererer flere «likes». Cecilie Staude har ikke tro på at et høyt antall «likes» er nok for å bygge opp en merkevare i sosiale medier, men bekrefter at noen av grepene er virkningsfulle. Bilder er vel så viktig som tekst. Personlig kommunikasjon og gode historier – historier bak logoen som forteller hvem du er og hvordan du er unik - engasjerer. – Facebooks egne tall viser at foto og video engasjerer brukerne mest. Det næringslivet stort sett deler på Facebook-sidene sine, er imidlertid lenker. Ofte til saker som allerede ligger på hjemmesidene deres. Det er altså et misforhold mellom det som legges ut av innhold og det som skaper deltakelse blant brukerne, sier Staude, som understreker at betydningen av å være personlig i kommunikasjonen blir viktigere, selv for merkevarer. – Folk vil snakke med folk, ikke med statiske merkevarer. «Reklamebannere hører hjemme på Oslo S. Facebook er en arena for dialog» Jørgen Helland, seniorrådgiver i Halogen Kritisk til jakten på «likes» Kvaliteten i relasjonene til brukerne er viktigere enn kvantitet, mener Cecilie Staude, som er kritisk til jakten på flest mulig «likes». – Det hjelper ikke å ha tusenvis av «likes» eller venner på Facebook hvis det du poster der stort sett oppleves irrelevant for de fleste. Skal man bygge sterke relasjoner mellom merkevarene og kundene, gjelder det å tilføre kunden verdi. Helst i en form for gjensidig verdiskapning hvor kunden inviteres inn. Vær i dialog med dem, skap engasjement, gi kunden enkelt tilgang til å være med å påvirke. Det er først når folk engasjerer seg på denne måten at de går fra å være passive tilhengere og Facebook-venner, til å bli ambassadører for merkevaren, sier Staude, som minner om at et liker-forhold ikke er noe du har for evig. Sider man har klikket liker på, kan lett slettes fra liker-listen hvis de ikke tilfører brukeren noe. – En merkevare som vil bygge nære relasjoner til kundene sine, kommer ikke utenom et solid stykke arbeid i bunn. Det er som med kjærligheten, den må pleies, hvis ikke dør den. 12 Ledelse Lederspeilet – Jeg sier det jeg mener Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen ser optimistisk på fremtiden, til tross for at dopingspøkelset kaster mørke skygger over en av landets raskest voksende idretter. Av Bård Andersson [email protected] V i sykler som aldri før, og vi blir stadig mer profesjonelle. I hvert fall kjøper vi dyrere utstyr og trener mer enn tidligere. Presidenten i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen, kaller oss for elitemosjonister, og er ikke ubetinget positiv til den nye trenden. Han er imidlertid svært positiv til hvordan sykkelsporten kommer til å utvikle seg i fremtiden. Alle dopingavsløringene, her hjemme og i utlandet, gjør paradoksalt nok fremtiden lysere, mener Hansen: – Avsløringene viser at vi har et kontrollapparat som fungerer bedre enn noen gang. Lance Armstrong sa selv nylig at han ikke turte å fortsette på grunn av hyppigere og bedre kontroller, sier han fornøyd. Kremmerånden i blodet Den energiske sykkelpresidenten tar i mot i sykkelforbundets lokaler utenfor Sandvika. Hansen er selv tidligere syklist, med sjetteplass i VM som beste resultat. Ifølge ryktene har han fortsatt tempo i kroppen. Rapporter fra Grenland forteller at han i fjor syklet det 250 kilometer lange rittet Skien - Drangedal - Vrådal - Bø - Skien. Tempoet har han ervervet fra sin familie i Skien, der god, gammel kremmerånd rådet. Hansenfamilien er nemlig kjøpmenn. I likhet med en annen profilert Grendlending, Petter Stordalen, startet Harald Tiedemann Hansens karriere med salg av jordbærkurver på torget. – Jeg vokste opp i en kjøpmannsfamilie Som fjerde generasjons kjøpmann lærte jeg tidlig hvordan jeg skulle selge, og hvordan jeg skulle tjene penger. Jeg startet med å selge jordbær sammen med faren min på torget i Skien. Han hadde en liten butikk med ølutsalg, forteller han. Etter hvert ble det mer enn bare ølutsalg. Etter først å ha kjøpt en større butikk på Gulset, ekspanderte familien raskt med 14 nye butikker, som ble solgt for drøye ti år siden. – Vi ble medeiere i kjøpesentrene, blant annet i landets første kjede, Sørlandskjeden, forteller Tiedemann Hansen. Vilter krabat Selv om han fikk grunnlaget for salg gjennom morsmelken, var ikke Harald Tiedemann Hansen den mest dedikerte eleven på skolen. Han forteller om en barndom med mye sprell og leven, og lærere som ikke betraktet ham som en mønsterelev. – Jeg var nok en småvilter fyr, og gjorde mye rart på skolen. Lærerne syntes jeg var i overkant aktiv, smiler han. Energien fikk han etter hvert utløp for på en mer positiv måte. Et møte med en ny venn ble viktig for det Tiedemann Hansen skulle bruke mange år av livet sitt på, både som aktiv og som leder. – Jeg takker Terje Andersen for at han fikk meg til å bli sykkelinteressert. Gjengen min flyttet nemlig til en annen skole, og jeg måtte få nye venner. En kamerat av Terje var god til å sykle, og vi begynte å sykle sammen, forteller han. Lærte å tenke nytt I Grenland Sykkelklubb fant han miljøet han skulle få et livslangt forhold til. Harald Tiedemann Hansen sitter fortsatt i styret til klubben, og har vært leder siden 1999. – Det er mange jeg bør takke for at jeg fikk lov til å utvikle meg innen sporten. Lederen i klubben, Ole Aspaas, lærte meg å tenke innovativt, og hvordan jeg skulle jobbe for å klare å forbedre meg. Det var viktig. Denne kunnskapen henger fortsatt igjen, forteller han. Harald Tiedemann Hansen startet sin sykkelkarriere som fjortenåring i 1970. I 1978 syklet han VM. Etter et bra lagtempo, der det polske laget ble tatt for doping, fikk han føling med migrene under fellesstarten. Den gikk ikke like bra, forteller han. Satset på jobb Sykkelkarrieren varte i ti år. Han valgte å satse på jobb. Det var nok å gjøre: – Min far var med på å etablere Sørlandskjeden i Norge. Jeg lærte mye om kjedestruktur i denne perioden, og syntes det var spennende, sier han. Passende nok tok han deretter sin utdannelse på Varehandelens Høyskole i Oslo. Etter hvert ble han styreformann for Sparkjeden. Løsningsorientert leder I dag, mange lederstillinger senere – og flere erfaringer rikere – reflekterer han over sin lederstil og om hvordan medarbeiderne hans oppfatter ham som leder. – Jeg vil tro at andre oppfatter meg som en innovativ og løsningsorientert leder. Jeg er kreativ, og liker å tro at jeg er god til å håndtere konflikter og vanskelige situasjoner, legger han til. Sin egen lederstil beskriver han som involverende. – Likevel har jeg mine løsninger som jeg ønsker å overbevise andre om, smiler han. Tiedemann Hansen fikk nylig sin offentlige ild- Lederspeilet Harald Tiedemann Hansen (56) Sivilstand: Gift, tre barn Bakgrunn: President i Norges Cykleforbund, tidligere aktiv syklist med sjetteplass i sykkelVM (lagtempo) som beste resultat, Var sammen med sin familie med på å starte landets første dagligvarekjede Sørlandskjeden tidlig på 70-tallet, var med å etablere Sparkjeden i Norge der han ble styreformann, har vært styreleder i BIG, formann i Grenland sykkelklubb, styreleder i Investeringsselskapet Norge, styremedlem i frisørkjeden Tango, utdannet ved Norges Varehandelshøyskole Aktuelt: Leder Norges Cykleforbund i en tid preget av dopingavsløringer, både her hjemme og blant de største stjernene i utlandet, søker om sykkelVM i Bergen i 2016 Hobby/Fritid: Sykling, reising, betegner seg selv som «Frankofil», og har et hus i Provence Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen har hatt en tøff dåp i krisehåndtering. Da sportssjefen i sykkelforbundet, Steffen Kjærgaard, innrømmet doping etter å ha nektet i flere år, satt Tidemann Hansen ved hans side under pressekonferansen på TV. Det var ikke morsomt, forteller han: – Jeg var ikke uforberedt på dopinginnrømmelsen til Steffen, siden han gradvis lettet på sløret. Derfor var det viktig for meg å oppmuntre ham til å fortelle alt han visste til Antidoping Norge. Det var viktig for meg at vi kom ut med informasjonen så fort som mulig. Jeg bestemte meg for å sitte ved hans side på pressekonferansen, ettersom han fortsatt var ansatt her. Det var tungt å få denne saken i fanget, sier Tiedemann Hansen. Hvis han ikke var langt nok nede etter denne avsløringen, fikk Tiedemann Hansen en skikkelig nesestyver da Kjærgaards forgjenger som sportssjef, Svein Gaute Hølestøl, sto frem og fortalte at han visste om Kjærgaards dopingmisbruk. Helt siden Hølestøl og Kjærgaard syklet sammen på det danske laget Chicky World hadde han kjent til Steffen Kjærgaards mørke hemmelig. – Som sportssjef tok han til og med Steffen ut til verdensmesterskapet, selv om han visste om dopingmisbruket. Dette var minst like skuffende Ledelse 13 tid med dopingskandaler. Han er likevel optimistisk for fremtiden, og jobber nå hardt for å få sykkel-VM til Bergen i 2016. Maleriet er fra sykkel-VM i Oslo i 1993. Foto: Bård Andersson som Kjærgaards dopinginnrømmelser, sier Tiedemann Hansen engasjert. – Glad for at han sto frem Tiedemann Hansen sier at det alltid vil være noen som prøver å utfordre regelverket, også i Norge. – Det er naivt å tro noe annet. Likevel er det positivt at antidopingarbeidet har blitt så bra, også på verdensbasis. Da Lance Armstrong la kortene på bordet nylig, sa han jo at han måtte slutte fordi antidopingarbeidet var blitt så omfattende, eksemplifiserer han. Harald Tiedemann Hansen er ambivalent til Armstrong-intervjuet, men forteller at han er glad for at han tross alt har stått frem og innrømmet jukset. – Nå sier Armstrong at han vil prate med WADA (verdens antidopingbyrå, red.anm.). Likevel tviler jeg på at vi får mye ut av det. Armstrong fremstår som både kald og kynisk, og ikke spesiell ydmyk i forhold til sine handlinger, sier Tiedemann Hansen. Forbilder innen idrett og varehandel Harald Tiedemann Hansen trekker ikke uten videre frem ledere som har fungert som forbilder «Engasjementet mitt har nok vært hovedgrunnen til at jeg ble leder» for ham. Likevel lar han seg inspirere av andre, og har lært mye. – Knut Hartvig Johansen i Norgesgruppen er både kunnskapsrik, målbevisst, lyttende og jordnær. Han har jeg lært mye av. Innen idretten har jeg stor respekt for både Johan og Mads Kaggestad. Det samme gjelder Thor Hushovds trener, Atle Kvålsvoll. Det er mange dyktige ledere der ute, sier han, og begynner å snakke om hans neste prosjekt, å få sykkel-VM til Bergen. – Jeg har jobbet mye med Bergen i det siste, og alle som er involvert i prosjektet med å få sykkel-VM dit har imponert meg. Samarbeidet med Bergen kommune har så langt vært upåklagelig. Jeg er imponert over byrådsleder Monica Mæland (H) og byråd for kultur og idrett Gunnar Bakke (FrP). I tillegg har prosjektlederen i Bergen, Erik Halvorsen, vært dyktig i prosessen. Hans arbeidskapasitet, nøyaktighet, innsyn og struktur er rett og slett fantastisk. Han kommer fra et helt annet miljø, men er likevel helt hands-on på alt vi driver med. Det imponerer meg, sier han. Tilfeldigheter Ifølge Harald Tiedemann Hansen var det tilfeldig at han ble leder. Hvorfor han har tatt på seg ekstra ansvar i alle disse årene har han ikke tenkt over, bedyrer han: – Det har bare blitt sånn. Jeg er en person som sier hva jeg mener, og jeg har lett for å involvere meg og stikke meg ut. Engasjementet mitt har nok vært hovedgrunnen til at jeg ble leder, forklarer han. Etterhvert har det blitt mange verv og lederstillinger. I tillegg til styreverv og styrelederstillingen i Sparkjeden har han vært styreleder i BIG, formann i Grenland sykkelklubb, styreleder i Investeringsselskapet Norge samt styremedlem i frisørkjeden Tango. Frankofil På fritiden blir det også mye sykkel. Sykkelpresidenten klarer ikke å la være. I tillegg har han et spesielt forhold til Frankrike. – Det er ikke bare på grunn av sykling og Tour de France. Det er mye dårlig vær i Norge, og jeg liker å reise til Frankrike så ofte jeg kan. Jeg har et hus i Provence, mellom Cannes og St. Tropez. Dit er det deilig å trekke seg tilbake. Da jeg var ansvarlig for butikkjeden hadde jeg 400 ansatte. Da var det deilig å komme seg sydover og å kunne slå av telefonen, smiler han. 14 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ledelse Observert Anita Myklemer følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Norske Morten T. Hansen skal lære Apples ledere ledelse Professoren, som er nærmest er blitt «rockestjerne» innenfor ledelsesfaget etter å ha skrevet bøker som «Collaboration» og «Great by Choice», tar permisjon fra Berkeley for å lære sjefene i Apple hvordan de skal bli bedre, melder VG Helg. Toppledelsen i Apple tok kontakt med Hansen allerede for tre år siden, men da takket han nei til tilbudet. Han måtte prioritere å skrive ferdig boken han og Jim Collins hadde forsket så lenge på. Hansen og Collins´ bok «Great by Choice» ble en braksuksess av en bestselger, og like før jul ringte Apple igjen til Hansen, og denne gangen sa han ja. Hansen skal gi seminarer og råd for å utvikle lederne i Apple til å bli bedre ledere, og at han forteller til VG at han skal jobbe med en elitegruppe i selskapet. «Det er gøy å jobbe med slike superperfeksjonister. Det er ikke mange selskaper jeg ville sagt ja til. Apple er i dag verdens mest spennende selskap, sett fra et ledelsesperspektiv. De er ikke redde for å være ukurante, de har en enorm innovasjonsvilje. Å være med der blir veldig spesielt.», sier han til avisen. Hva får ansatte til å yte det lille ekstra? Helén Stockhult, forsker fra Örebro universitet, fulgte et medarbeiderteam hos Posten i Sverige for å finne svar. Det viste seg at hvilken det å ta ekstra ansvar hang sammen med det sosiale samspillet og dialogen mennesker imellom, skriver Kvalietsmagasinet.se. Hvor mye ekstra ansvar den enkelte tok, var med andre ord avhengig av situasjonen. Hvis en ansatt trengte hjelp, men selv ikke pleide å hjelpe andre i lignende situasjoner, var det ikke sikkert han fikk noen hjelp av kollegene. Det å ta ansvar fulgte altså et helt annet mønster enn det man så i foretakslogikken, hvor man stilte samme krav til ansvar i alle situasjoner. Forskerens konklusjon er at ledelsen må forstå hvor viktig relasjonen mellom medarbeiderne er, og bidra til å styrke det sosiale klimaet. Er det sosiale samspillet godt, øker sannsynligheten for at viljen til å ta ekstra ansvar utvikles. 17 % Dette var andelen kvinner blant deltagerne på maktelitens forum, World Economic Forum i Davos, konstaterer Nicholas D. Kristof i The New York Times. Han tror to forhold må slå til for å få flere kvinner opp i eliten: Kvinner må stikke seg mer fram. Presset for å få arbeidsgivere til å rekruttere og forfremme kvinner må fortsette. Heller ingeniør enn administre -rende direktør Ingeniør er drømmeyrket. Det viser en undersøkelse bemanningsselskapet ManpowerGroup og Kairos Future har gjort i Norge. Dette er de 10 mest populære jobbene: 1. Ingeniør 2. Økonom 3. Personalsjef 4. Administrerende direktør 5. Eventyrer 6. Lærer 7. Advokat 8. Markedsfører 9. Forfatter 10. Lege Geir Dølvik, konserdirektør i Experis, et konsulentselskap i ManpowerGroup, sier i en pressemelding at han tror at all den oppmerksomheten ingeniørmangelen har fått kan ha bidratt til at flere har fått øynene opp for yrket. (I Norge har 2988 arbeidstagere, 1574 arbeidssøkende, 144 selvstendig næringsdrivende og 857 studenter svart på ManpowerGroups Work Life undersøkelse. ) En halv million bedrifter Norge hadde per 1. januar 513 646 bedrifter, ifølge Statistisk sentralbyrå. 312 497 av disse bedriftene hadde ingen ansatte. 664 bedrifter hadde over 250 ansatte. Nesten 14 prosent av bedriftene tilhørte gruppene varehandel og reparasjon av motorvogner. Personlig næringsdrivende og husholdninger utgjorde 46 prosent av bedriftene. De aller fleste innenfor denne sektoren er personlig næringsdrivende, det vil si bedrifter tilhørende personlig eide foretak. Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ledelse 15 Passer du til å jobbe i en gründerbedrift? Å starte et selskap, eller jobbe for en gründer, er noe annet enn å ha en jobb i et veletablert selskap. Margaret Heffernan, skribent hos CBS News, minner om noen av forskjellene: Usikkerheten Mange nye bedrifter går dukken. Du har ingen garanti for noen lang karriere her. Noen trives med det, og vet at mye avhenger av den innsatsen de legger ned. Andre stresses av usikkerheten. Fleksibiliteten Gründerselskaper har gjerne en forretningsplan, men denne kan endres og det er ikke sikkert du får de oppgavene du trodde du skulle ha. Noen mennesker liker dette, andre ikke. Oppgavevariasjonen Du må være forberedt på å gjøre det som er nødvendig, selv om det er enklere oppgaver enn du er vant til. På den andre siden kan du komme til å måtte fylle roller det ville tatt deg år å få tilgang til i et mer etablert selskap. Vag og diffus? Hvis du uttrykker deg vagt og utydelig, kan gå utover troverdigheten og det kan oppstå misforståelser. Noe av det som bidrar til utydelighet er abstrakte adjektiv, herunder ord som «utrivelig», «spesiell» eller «rart», mener den svenske retorikkonsulenten Gabrielle Salander. Problemet er ifølge eksperten at det finnes så mange ulike definisjoner av den typen ord. Det samme gjelder abstrakte verb. Hos suntliv.nu gir hun tips om hvordan du kan bli mer tydelig. Salander ber oss blant annet om å tenke igjennom tre spørsmål når vi kommuniserer: Hva vil du at den andre skal gjøre? Hvorfor vil du det? Hvordan skal det gå til? Et annet tips er å presisere hva du mener. Hvis du sier at du verdsetter «respekt». Still deg spørsmålet: Hva mener jeg med det? Hvis du sier: Det er vanskelig å samarbeide med ham. Still deg spørsmålet: Hvorfor det? Mister makt Styret i Ikea har vedtatt en ekspansjonsplan for Ikea uten å spørre gründer Ingvar Kamprad til råds, melder svenske Aftonbladet. Offisielt har ikke den markante gründeren og lederen som er kjent for å ha bygget opp Ikeakulturen, hatt noen operativ rolle i konsernet siden 80-tallet. I egenskap av å være seniorrådgiver har han imidlertid hatt makten i styrerommet i morselskapet Ingka Holdings, skriver Aftonbladet. En anonym kilde sier til den svenske avisen at Kamprad frem til nå i praksis har bestemt alt. Slik tydeligvis ikke lengre. Kamprad har tidligere uttalt at han mener at Ikea vokser for raskt. «Altfor mange spør seg ikke om hvilke handlinger som skal til for å løse problemet de har ansvaret for, bare om reglene er overholdt. Det kommer til uttrykk i et utvannet språk» Norske Toril Moi, professor i litteratur ved Duke University i North Carolina, snakker om ledelse i Dagens Næringsliv. 16 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ledelse De 90 første dagene som toppsjef Anita Krohn Traaseth startet sin karriere som ny toppsjef i HP Norge med å speeddate med 170 ansatte. Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge, fortalte på BIs årskonferanse om sine første 90 dager som toppsjef. Mentoren hennes, tidligere Statoilsjef og styreleder i Telenor, Harald Norvik, var en av støttespillerne hennes da hun bestemte seg for å søke jobben. Anita Krohn Traaseths speeddate: De tre spørsmålene Anita Krohn Traaseth hadde som ny toppsjef 170 korte samtaler med ansatte hvor hun stilte følgende tre spørsmål: ●● Hva vil du at jeg som ny leder skal bevare i selskapet? ●● Hva vil du at vi skal endre? ●● Hvilke talenter har du? Av Anita Myklemyr [email protected] S pol tiden tilbake til januar i fjor: Anita Krohn Traaseth hadde søkt jobben som administrerende direktør i Hewlett Packard Norge, og gikk og ventet på svar fra toppledelsen i Hewlett Packard. Hun var nervøs. Så nervøs at hun spiste hel pose med sjokolade om dagen, kunne hun fortelle sitt publikum på BIs Årskonferanse denne uken. På et tidspunkt i venteperioden skrev hun også en fiktiv e-post til de nærmeste støttespillerne sine hvor hun latet som hun hadde fått lederjobben, takket for all støtte og inviterte dem på flesk og duppe. Alt for å roe nervøsiteten. E-posten ble ikke sendt, men etter en stund kunne hun faktisk sende denne mailen. Hun fikk jobben. Ny lederrolle VÅREN 2013 KURS Anita Krohn Traaseth tiltrådte i april 2012, og hun sier at det første hun måtte gjøre var å forsøke å forstå hva oppgaven var. – Å gå fra å lede ett område i HP til å skulle lede alt, fra en printer til 2500 kroner til et outsourcingsprosjekt i milliardklassen med mennesker som var ingeniører, resepsjonister og jobbet med kontrakter, er en stor forandring. Spekteret er stort. Hvordan begynner man? Hva skulle være min agenda? Globalt hadde selskapet byttet konsernsjef fire ganger de siste syv årene. Selskapet var i endring både internasjonalt og nasjonalt. Og i et globalt, børsnotert selskap med salgsselskap i Norge er det én ting som gjelder: Å skape vekst. Agendaen for øvrig er at endringene skal fortsette. Toppsjefen og lederteamet skal dessuten forberede seg på det uventede, at noen kan komme å utfordre forretningsmodellen deres. De skal løse flere oppgaver med færre ressurser. De skal jobbe for å sikre seg de beste talentene. Og de skal øke selskapets synlighet. For å nevne noe. 170 hurtigsamtaler Noe av det første Krohn Traaseth gjorde som ny toppsjef, var å snakke med folk i organisasjonen. Det gjorde hun gjennom å dra i gang det hun omtaler som «speeddate-the-boss» konseptet. – Jeg hadde 170 samtaler, og jeg stilte de tre spørsmål: Hva vil du at jeg som ny leder skal bevare i selskapet? Hva vil du at vi skal endre? Har du noen talenter, ett eller annet som jeg eller andre i HP Norge ikke har sett som vi kan benytte oss av? 90 prosent av de som svarte på spørsmål én svarte at det de ville bevare var kollegene sine. HP-sjefen mener dette sier noe om selskapet. – Her får de sjansen til å snakke en til en med den nye administrerende direktøren, og istedenfor å bruke tiden på seg selv og det de selv ønsker, brukte 90 prosent tiden på å fortelle hva kultur betydde for dem. Det imponerte meg. Sosiale medier Etter speeddatingen satte hun i gang det hun omtaler som en praktisk, konservativ og effektiv syv stegs strategiprosess. De analyserte kunder, markeder og konkurrenter og endte med å meisle ut en strategi. Målet er å bli Norges beste arbeidsplass i 2015, å bli det mest synlige IT-selskapet i bransjen og å levere det den nye toppsjefen omtaler som «imponerende vekst». Ett steg på veien for å nå disse målene, er bruk av sosiale medier. – Når du ikke har penger, må fighte om talentene og løse oppgaver på nye måter, er sosiale medier som verktøy ekstremt kosteffektivt. Vi har lansert HP-Norge bloggen hvor vi får vist fram menneskene våre, teknologien vår og stemmene våre. Vi bruker Twit- ter, Instagram og LinkedIn. Alle lederne i HP Norge er nå trent i disse sosiale mediene, og det er frivillig. De som har lyst får trening, de om ikke synes at dette er noe eller tviler de får lov å være i fred. Dette er ingen tvang. Prøver og feiler Anita Krohn Traaseth har i sin sjefsperiode selv sørget for mye synlighet og oppmerksomhet til HP Norge, blant annet gjennom ledelsesbloggen «Tinteguri», en blogg som er uvanlig uformell til sjefsblogg å være. Noen lang prosess for å lage en strategi for sosiale medier, har de imidlertid ikke hatt. – Vi kan ikke sitte i to og et halvt år og utrede hvorfor det er farlig. Vi prøver og feiler. Erfaringene er suverene, men de vil jeg ikke dele med noen. Jeg synes det er helt greit at andre ledere ikke har peiling på sosiale medier. For oss er HMS FOR LEDERE ET LEVENDE OSLO TIRSDAG 5. FEBRUAR | KL. 09.00 - 14.00 ONSDAG 6. FEBRUAR | KL: 8.30 - 11.00 TURISME OG SHOPPING BEREDSKAPSKURS KORTKURS I HENHOLD TIL LOVENS KRAV. EGNET FOR TRAVLE VIRKSOMHETSLEDERE. FROKOSTMØTE. FØLG MED PÅ OHF.NO FOR MER INFO. GRATIS FOR OHF-MEDLEMMER. TIRSDAG 26. FEBRUAR | KL: 8.30 - 11.00 OSLO HANDELSSTANDS FORENING HVORDAN KAN DET PRIVATE OG OFFENTLIGE OSLO SKAPE EN LEVENDE BY? FROKOSTMØTE. TLF. 22 40 34 40 | [email protected] Hardt arbeid En strategi fra en ny toppleder er lansert, nå begynner ifølge Krohn Traaseth det strukturerte, harde arbeidet. De første 90 dagene som toppsjef oppsummerer hun i tre punkter: 1. Lytte til folk. 2.Iverksette prosesser for mål og retning 3.Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. – Nummer fire, fem og seks vil handle om å slippe kontrollene og kapitalisere på briljante kolleger. De har noen mål de skal nå, og de må finne sin vei. Så lenge målene nås, og kollegene og kundene liker dem, er det ok for meg, sier Krohn Traaseth, som mener at humankapital blir det viktigste framover. Engasjement skaper resultater, mener den nye toppsjefen. VERNEOMBUD GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ. TILFREDSSTILLER KRAV OM OPPLÆRING FOR VERNEOMBUD ONSDAG OG TORSDAG 13.- 14. FEB | KL: 9.00 - 17.00 BLI OHFOG MEDLEM IGE FÅ GUNST ER! KURSPRIS FÅ KUNNSKAP OG PRAKTISK TRENING I BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING TORSDAG 7. MARS | KL. 09.00 - 15.00 dette et konkurransefortrinn. FROKOSTMØTE VI TAR OPP ET AKTUELT TEMA FOR HANDELS- OG SERVICEBRANSJEN. MER INFO KOMMER PÅ OHF.NO. ONSDAG 20. MARS | KL: 8.30 - 11.00 Mer informasjon, priser og påmelding på: WWW.OHF.NO Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ledelse 17 Foto: Anita Myklemyr Kjære leser Alle må fornye seg i blant. Denne gangen ser dere at det handler om langt mer enn å gi avisen en ny design fra første til siste side. Vi endrer logoen for å understreke at det er ledelse som er vårt spesialområde. Vi utvider til 48 sider. Det har sammenheng med at store deler av innholdet i Mandag Morgen og en del fra Økonomisk Rapport er lagt inn i avisen. Tanken har vært å lage en «tyngre», viktigere, mer aktuell og levende avis. Det er mer å lese – mer å tenke over – flere impulser til det en holder på med til vanlig. Første del av avisen oppsummerer ukens viktigste hendelser. Her introduserer vi to nye spalter – Ukens aktører hvor vi kort summerer opp de som i særlig grad har gjort seg gjeldende i nyhetsbildet. I Panelet lar vi hver uke fire personer trekke fram hvilke saker de har vært spesielt opptatt av siste uke. Flere av spaltene fra Økonomisk Rapport og reportasjer fra næringslivet finnes i seksjonen Ledelse. Her henvender vi oss spesielt til ledere og det de holder på med. Her finner dere verktøy og tips, sammen med faglig artikler om strategi, ledelse og medarbeiderskap. I seksjonen Agenda retter vi blikket framover og bringer analyser, trender og fremtidsperspektiver. Agenda-seksjonen handler om rammebetingelser og det som skjer i omverdenen som ledere bør være orientert om. Vi har samlet kommentarer og meninger i seksjonen Synspunkt. Etter stillingsannonsene innledes siste del av avisen med den nye spalten Selvangivelse. Deretter følger personorienterte saker. Det er vår egen designer, Tim Harding, som har hatt hoved ansvaret for den nye designen. Vi håper dere synes dette er bra. Vi i redaksjonen har en følelse av å ha kommet i mål, men det er selvsagt en stor misforståelse. Det er nå det begynner. Vi akter å levere en avis hver uke som dere er fornøyd med og som flere vil lese. God lesning! Virke tilbyr egne lederutviklings-program, eller skreddersyr program tilpasset deg og din bedrift. Selv ledere må lære! Det kreves mer enn noensinne av morgendagens ledere. Er du klar? www.virkepluss.no/kurs Ta kontakt med [email protected] • Tlf: 413 336 68 Tlf: 22 54 17 00 • [email protected] Henrik Ibsens gate 90, Solli Plass, Oslo 18 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ledelse Næringsliv Snart 80 år på vingene Flyselskapet Widerøe har lang historie her i landet. Usikkerhet rundt fremtiden kan imidlertid legge en demper på feiringen av et selskap som i fjor ble kåret til årets flyselskap i Europa. Av Einar Stamnes [email protected] S elskapet er et heleid datterselskap av SAS. Widerøe har kunnet vise til bedre drift enn de fleste i bransjen, men grunnet problemene i morselskapet skal nye eiere inn. Ukeavisen Ledelse har intervjuet Lars Kobberstad, administrerende direktør i Widerøe, om utfordringene og fremtiden for selskapet. Landsdekkende, men konkurranseutsatt – Hva slags selskap er Widerøe i dag? – Vi er Nordens største regionale flyselskap med 40 fly, 3,5 milliarder kroner i omsetning og 2,6 millioner passasjerer i året. Rundt halvparten av virksomheten er knyttet til flyruter i distriktsNorge. Dette er en viktig samfunnsoppgave, og noe som staten ønsker skal betjenes. Dette skjer nå gjennom omfattende anbudskonkurranser hvor samtlige flyselskaper innenfor EU og EØSområdet blir invitert til å delta. Den andre halvdelen av vår virksomhet er ordinære flyruter, primært i Norge, men også til og fra Norge til Storbritannia, Danmark og Sverige. Kobberstad understreker at selskapet virkelig dekker hele Norge og har lang erfaring med å fly til de ulike flyplassene i vårt langstrakte land. – Vi flyr til 43 destinasjoner bare i Norge, og er dermed det eneste selskapet som virkelig dekker hele Norge, hele tiden, sier Kobberstad. «Det gjør oss litt stolte å vite at vi utgjør en avgjørende forskjell for mange, både bedrifter og privatpersoner» Utfordringen for selskapet fremover blir konkurranseutsetting, særlig i distriktene, der flere selskaper allerede har vært på banen, blant annet DAT og Kato Air. Det siste utspillet har kommet fra Ryanair, som har innledet forhandlinger med Avinor for å se på mulighetene for å få senket flyplassavgiftene. Ryanair har hittil fløyet fra de privateide flyplassene Rygge i Østfold og Torp i Vestfold. Komplett selskap Widerøe er et komplett flyselskap, med egen kommersiell virksomhet, egen teknisk avdeling og egen bakkevirksomhet. – Dette har vi valgt fordi vi er konkurransedyktige på disse områdene, og fordi vi, med vår spesielle operasjon, mener en slik organisering gir det beste produktet til våre passasjerer. I tillegg er vi en av Europas mest lønnsomme flyselskap, kanskje var vi det aller mest lønnsomme i 2011. –Hva slags selskap vil dere være om ti år? – Jeg tror en av årsakene til at Widerøe har lykkes så godt de senere årene, er lojalitet til den strategien man har valgt. Det betyr i praksis at vi har valgt å forbli i våre markeder – i og til og fra Norge, med typiske regionale ruter med et begrenset passasjervolum – og med et flymateriell som vi kjenner godt – Dash-8. I tillegg har vi lagt vekt på å vokse kontrollert og lønnsomt. Alt dette skal vi fortsette med, dog er det ikke utenkelig at vi etter hvert vil se på hele Skandinavia som vårt hjemmemarked. Det vil i så fall i praksis si at vi også vil kunne komme til å fly på svenske og danske innenriksruter og til og fra Sverige og Danmark. Forutsetningen for dette er imidlertid et konkurransedyktig kostnadsnivå. Vi kommer fortsatt til å betjene de samme markedene med langt på vei samme type flymateriell. – Vi må fortsette å jobbe hardt Nylig fikk fikk Widerøe prisen Airline of the Year Award, som gis ut av European Regions Airline Association (ERA). Lars Kobberstad, administrerende direktør står fast ved at passasjerene ikke skal merke noen forskjell når Widerøe skifter eier. Foto: Widerøe Det er en pris de ansatte i selskapet er stolte av å ha mottatt. – Den er gitt av en bransjeorganisasjon hvor det er nåværende og forhenværende ledere i flyselskap som sitter i juryen. De vet hva som kreves. Widerøe har i mange år hatt en målsetning om å bli Nord-Europas ledende regionale flyselskap. – Det har vi kanskje klart nå. I så fall betyr det bare at vi må fortsette å jobbe like hardt for å levere. Ingen passasjer som får sin flygning kansellert fordi selskapet gjør en feil synes det er ok bare fordi man har fått en fin pris. De vil bare frem, sikkert, raskt og komfortabelt til en fornuftig pris. Det må vi levere, helst på alle våre 450 daglige flygninger. I tillegg er nok den røde tråden for selskapet viljen til å satse, og i moderne tid også Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ledelse Der ingen skulle tru at nokon kunne bu: Widerøe er stolte av å kunne bidra til at små samfunn overlever. – Noen ganger har Widerøe en helt avgjørende betydning for distriktene, sier Lars Kobberstad, administrerende direktør. Foto: Widerøe Mer solid enn morselskapet Nye eiere av Widerøe, enten det blir de ansatte selv, eller et annet selskap, vil kjøpe et selskap som er i bedre økonomisk hold enn morselskapet som ser seg nødt til å selge. – Økonomien i selskapet er god, og 2011 var et rekordår rent økonomisk med et overskudd før skatt på 370 millioner kroner, tilsvarende en resultatmargin før skatt på over 11 prosent. Det er svært få, om noen, flyselskaper som har oppnådd det de siste årene. 2012 blir ikke så bra, men fullt ut et tilfredsstillende år, også økonomisk. God lønnsomhet er selvsagt et mål i seg selv, men det er også en helt nødvendig forutsetning for å lykkes med vekst og utvikling, avslutter Kobberstad. – Viktig for næringslivet i distriktene Kobberstad mener det er viktig å understreke at Widerøe har betydd mye for distriktene. – I all beskjedenhet: betydningen av Widerøe i distriktene er stor, i noen tilfeller helt avgjørende. Widerøe er ikke først og fremst et flyselskap som flyr turister til Nordkapp og Lofoten om sommeren. Vi er primært et flyselskap for de som ikke bor eller driver næringsvirksomhet i våre aller største byer. Vi får regelmessige tilbakemeldinger fra våre kunder om at uten et godt flytilbud ville det være tilnærmet umulig å opprettholde lokalmiljøer rundt i Norge. Det gjør oss litt stolte å vite at vi utgjør en avgjørende forskjell for mange, både bedrifter og privatpersoner. Bedriftskulturen Widerøe er ikke kjent for å ha spesielt misfornøyde ansatte. Tvert imot tyder ønsker fra de ansatte om å kjøpe selskapet på at det er tiltro til selskapet. – Som leder mener jeg vi har en god bedriftskultur, men jeg er kanskje ikke helt objektiv i denne sammenhengen. Dette må egentlig den enkelte medarbeider svare på, og det gjør de da faktisk også hvert 19 Widerøe ●● Grunnlagt i februar 1934 ●● Introduksjon av Twin Otter på kortbanenettet i 1968 og av Dash 7 i 1981 ●● Overtok Norsk Air i 1989, fusjon i 1996 ●● SAS ble hovedaksjonær i 1998 ●● Første Q400-fly levert i 2001 ●● Heleid av SAS-konsernet fra 2002 ●● Ekspansjon på internasjonale ruter fra 2003 ●● Ny generasjon Q400 fly fra 2008/2009 ●● ISO 14001 sertifisert 2010 år. Det er god oppslutning om disse spørreundersøkelsene, og resultatene har ligget på et jevnt og høyt nivå de siste årene. En typisk Widerøe-medarbeider er stolt av jobben sin, trives på jobb og ønsker ikke å bytte arbeidsgiver. I tillegg mener de fleste at det de gjør er meningsfylt. Og så er det alltid noen enheter hvor ikke alt er bare positivt. Da forsøker vi å gå inn aktivt med målrettede tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og bedriftskulturen i disse enhetene. Usikker fremtid – Hva med den nærmeste fremtid? Mye er uklart, men hva vet dere om videre eierskap og drift? – SAS skal selge Widerøe, ikke fordi de ønsker eller mener dette er riktig strategi, men fordi de må realisere verdier for å sikre videre finansiering av konsernet. Samtidig skal samarbeidet mellom Widerøe og SAS opprettholdes, og det er mitt mål at våre passasjerer ikke skal merke noen forskjell enten det er SAS eller andre som eier oss. Et salg vil trolig bli gjennomført i løpet av 2013, men når og til hvem verken kan eller vil jeg si noe om nå. Det er rett og slett ikke en del av min jobb som leder for Widerøe, avslutter Kobberstad. GRATIS MÅLING AV MEDARBEIDERSKAP viljen til å ta i bruk ny teknologi som internett, mobil og facebook. – Punktlighet er et tema som opptar reisende kanskje mer en noe annet? – Vi er opptatt av at selve driften er god, det vil si at flyene går når vi har sagt de skal gå. Det er ikke alltid like lett i et land som Norge, hvor været av og til er skiftende. Da er det vår jobb å bruke vår erfaring og kompetanse, samt være i forkant når det gjelder bruk av ny teknologi, slik at alle kommer frem til sine møter, venner og familiemedlemmer til rett tid. Driftskvaliteten i år ser ut til å bli omtrent som i fjor. Det er i og for seg greit nok, men ambisjonene våre er høyere. Vi skal fremstå som et mer punktlig flyselskap i 2013 enn vi har gjort de siste par årene. VI VET HVORDAN DU KAN FÅ TIL GODT MEDARBEIDERSKAP PÅ ARBEIDSPLASSEN TeamWork har nordens fremste fagmiljø innen Medarbeiderskap. Som et ledd i å sette Medarbeiderskap på dagsorden tilbyr TeamWork GRATIS pilottester av våre verktøy. Tilbudet gjelder i hele februar og mars for inntil 10 personer. Alle våre verktøy er skreddersydd for medarbeiderskap. TeamWork har en landsdekkende organisasjon med dyktige konsulenter. Vi bistår virksomheten til en god prosess i sin kulturbygging, og setter verktøybruken inn i sammenheng med arbeidet for å realisere fastlagte planer og strategier. Ta kontakt med Osmund Ueland for mer informasjon, tlf: 41 65 60 01 eller e-post: [email protected] www.teamwork.no MARKEDSMATERIELL.NO Reklamebannere og Roll up - rett fra produsent! Vi printer bannere, skreddersydd til alle formål, både utendørs og innendørs. - Topp kvalitet til lave priser! Vi leverer over hele landet og har løsninger for alle typer oppheng og messesystemer. Reklamebannere Roll up Vi leverer i alle størrelser og du kan velge lengde og bredde etter behov. Be om pris på ønsket størrelse. Leveres med knivskarpt trykk og kommer i polstret bæreveske. Enkel å montere og lett å ta med seg. Format: 85x206 cm. Vi hjelper deg med design p og budska r som virke 1-4m KAMPANJEPRIS 5-10m KAMPANJEPRIS 26-50m KAMPANJEPRIS 2 2 2 475,- 350,250,- KAMPANJEPRIS 990,- Vi trykker på alle materialer for innvendig og utvendig bruk og vi har rask levering post @ markedsmateriell.no I tel. 48 32 72 22 www.markedsmateriell.no Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ledelse – Glasstaket borte På lik linje: Kvinner må knekke de samme ledelseskodene som menn, konstaterer Anne Grethe Solberg. Glasstaket som hindret kvinnelige ledere i å nå toppen, er borte, mener sosiolog og forsker Anne Grethe Solberg. Foto: NTB Scanpix Glasstakteorien Av Anita Myklemyr [email protected] ●●Begrepet glasstaket dukket for første gang opp i avisen Wall I 1995 skrev Anne Grethe Solberg og Irmelin Drake bok om glasstakteorien. En teori som forteller om misforholdet mellom kjønnssammensetningen på mellomledernivå og toppledernivået. De pekte blant annet på at kvinner kunne få problemer på arbeidsplasser med en «mannlig» omgangsform. Kjemien kunne være vanskelig. Menn var vant til å forholde seg til andre menn, og visste ikke helt hvordan de skulle oppføre seg overfor profesjonelle kvinner. Menn hadde dessuten en tendens til å ansette andre menn. I 2012, 17 år senere, skrev Solberg doktorgradsavhandlingen Et kjønnsperspektiv på innovasjonsledelse. Hun gjorde en undersøkelse blant 917 mellom- og toppledere i teknologi- og kunnskapsorganisasjoner, og fant at kjønn ikke påvirket lederstil. Da hun sammenlignet kjønnssammensetningen på mellomledernivå og toppledernivå, fant hun at sammensetningen var relativt lik. Når det gjaldt rekruttering, fant Solberg at menn har en tendens til å rekruttere menn, mens kvinner foretrekker å rekruttere kvinner. – Jeg har gjort kvantitative ana- 21 Street Journal i 1986. Året etter publiserte Ann M. Morrison den akademiske artikkelen Breaking the Glass Ceiling: Can Women Reach the Top of America’s Largest Corporations? ●●Ideen bak uttrykket var at det fantes en usynlig barriere, et glasstak, som blokkerte kvinners muligheter internt i organisasjonene. Det var usynlig nedenfra, ved starten av karrieren, men fungerte som et sterkt hinder for å oppnå like muligheter som menn senere i karrieren. ●●Glasstakteorien ble brukt for å forklare hvorfor store selskaper i Europa og Nord Amerika hadde så få kvinner i toppsjiktet. I 1991 satte de amerikanske myndighetene ned en glasstak-kommisjon the Glass Ceiling Commission. Kilde: The Economist lyser, både av effekten av glasstaket og av kjønnssammensetningen på mellomleder- og toppledernivå, og i mitt utvalg av bedrifter er det er ikke grunnlag for å si at kvinner blir diskriminert. Glasstaket som hindret kvinnelige mellomledere er borte, sier Solberg. Må ville ledelse – Hva har skjedd? – Jeg har ikke forsket på det, men min praktiske erfaring er at de kvinnene som vil og er interessert i å knekke kodene for lederskap får det til. Det er de samme kodene som gjelder for kvinner som for menn. Det dreier seg om å opptre forretningsmessig klokt, bedrive grunnleggende kommersiell tenkning og om å tenke strategi på et høyere nivå enn man til enhver tid befinner seg. I tillegg må man kommunisere tydelig og klart. – Hvorfor er det så få kvinnelige toppsjefer i de store børsnoterte selskapene i Norge hvis glasstaket er borte? – Det kan kanskje relateres til at færre kvinner enn menn ønsker å prioritere en topplederstilling, og at tilfanget på kvinner dermed er mindre enn tilfanget på menn. Dette er en forklaring som ikke kan relateres til glasstaket. Glasstakteorien handler om kvinner som er kvalifiserte og topp motiverte for å ta større ansvar, men som ikke får muligheten, sier Solberg, som understreker at det gledelige er at det finnes mange kvinner der ute som er både er kompetente og svært klare for å knekke ledelseskodene. 13. - 14. FEBRUAR 2013 RADISSON BLU SCANDINAVIA HOTEL, HOLBERGS PLASS, OSLO ! 4 v a n e s i r p r 5 fo tanse, ompe k g i t k i v abatt på r % 5 2 e l oftware re får al s / e o fl n r . e n l l e e g på 5 renin Melder du tverking. Se datafo net påfyll og NETTLØSNING LEVERT AV : ARRANGØR: SØLVSPONSORER: GULLSPONSOR: 22 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ledelse Lederverktøy Flere lederverktøy finner du på ukeavisenledelse.no/ nyttig/lederverktoy/ SAS-direktøren Jørgen Langhelle Pedersen har måttet foreta masseoppsigelser. Han forteller om hvordan slike prosesser kan gjennomføres på en god måte. Foto: Assessit – Vær rettferdig Nedbemanninger er aldri enkelt. SAS-sjef Jørgen Langhelle Pedersen forteller om sin tre måneder lange nedbemanningsprosess, og om det viktige arbeidet med å fremme jobbengasjement og arbeidsglede i en vanskelig situasjon. Av Bård Andersson [email protected] P edersen er direktør i SAS, og er sjef i samme avdeling som han startet sin karriere i for 21 år siden. I 2009 mistet SAS kontrakter, og avdelingen måtte gå til det drastiske skrittet å gjennomføre en prosess med masseoppsigelser. – Alle opplevde usikkerhet, og lurte på hvem som ville bli berørte eller fikk være igjen i bedriften. Spørsmålene florerte, og spekulasjonene begynte å spre seg i bedriften, forteller han. Objektivitet Langhelle Pedersen forteller at det første han gjorde var å kalle inn til allmøter. Han ønsket å beskrive situasjonen så objektivt som mulig: – Jeg spurte de ansatte hva de ville ha gjort i min situasjon. Svaret var tydelig: vi måtte nedbemanne, og det var viktig for de ansatte at dette ble gjennomført på en rettferdig måte. Etter flere møter besluttet jeg i grove trekk hvem som måtte gå, og vi startet prosessen, forteller han. Etter tre måneder var oppsigelsesprosessen gjennomført. Tre måneder senere tok markedet seg opp igjen, og Langhelle Pedersen kunne igjen ansette folk. – Da var det en glede å kunne tilby jobb til flere tidligere kollegaer som hadde blitt berørte av oppsigelsene, sier han. – Formidling og forståelse I oppsigelsesprosessen sørget Langhelle Pedersen for at førstelinjelederne ble gjort tilgjengelige for samtaler – hele tiden. Det var viktig at disse ikke ble booket opp med administrativt arbeid. Dette grepet var med på å få orden på situasjonen. Bedre tilgang på informasjon og støtte skapte trygghet for de ansatte. – Det var viktig for de ansatte at de opplevde at deres sjef var der for dem. Oppbackingen sjefene ga de ansatte ga meg en aha-opplevelse. Jeg er utdannet lærer, og har tatt med meg noen av de viktigste forutsetningene derfra for å utøve god ledelse, nemlig å formidle og forstå, utdyper han. Få de ansatte med deg Prosjektleder for «Årets Unge Ledere 2012», Anne Mørup-Andersen, fremhever at det er medarbeidernes handlinger som avgjør om lederen lykkes med å skape jobbengasjement og arbeidsglede. Foto: Assessit Ifølge Anne Mørup-Andersen, prosjektleder for «Årets Unge Ledere», arrangert av konsulentselskapet Assessit, kan man bare skape trygghet, og vende en negativ utvikling til positive resultater, ved å få sine medarbeidere med seg. – Ledere kan mene så mye de vil om egen lederstil, men det er medarbeidernes handlinger som avgjør om lederen lykkes, sier hun. Karoline M. H. Kopperud ved Handels høyskolen BI, har forsket på medarbeideres engasjement. Hun bekrefter Andersens utsagn i sin doktorgradsoppgave Well-Being at work On concepts, measurement, and leadership influence. Hun trekker blant annet frem lederens Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ledelse 23 Arbeidsrett Lederverktøy 7 råd til ledere for å fremme jobbengasjement og arbeidsglede blant dine ansatte: 1 Fokuser på engasjement i stedet for tilfredshet i medarbeiderundersøkelser og utviklingsarbeid – Engasjement og tilfredshet er to forskjellige deler av det multidimensjonale konseptet av det vi kaller velvære. Engasjementet er det mest produktive 2 3 4 5 Bruk pålitelige verktøy for å måle engasjement. Det er lettere å drive effektivt utviklingsarbeid når du vet hva du måler – Indrestyrt motivasjon, flyt og arbeidsengasjement Vær en troverdig rollemodell, vis hensyn og gi utviklingsmuligheter til den enkelte – En sikker leder, som er til stede og skaper overblikk, bidrar til økt motivasjon blant de ansatte Vær engasjerende gjennom visjon og inspirasjon, våg å utfordre etablerte sannheter – Det er til syvende og sist medarbeidernes handlinger som avgjør om du lykkes som leder Sørg for å få jevnlige tilbakemeldinger fra dine medarbeidere, kollegaer og ledere på din lederstil. For eksempel ved bruk av 360 graders ledervurderinger – Uten god selvinnsikt vet du ikke hvor du står, eller hvordan din påvirkningskraft er 6 7 Avklar forventninger og roller med dine medarbeidere – Forutsigbarhet er alltid viktig for de ansatte. Spesielt i vanskelige tider Sørg for at lederutviklingsprogrammer inneholder elementer av trening i selvrefleksjon – Uten å vurdere seg selv, blir det vanskeligere å gjennomføre endringer som kan være nødvendige i vanskelige tider Kilde: Karoline M. H. Kopperud, Handelshøyskolen BI, «Well-Being at work On concepts, measurement, and leadership influence» evne til å være en god rollemodell, samt jevnlige tilbakemeldinger fra medarbeiderne, som viktig i arbeidet med å skape jobbengasjement og arbeidsglede. Først når lederen klarer å se sine handlinger i fugleperspektiv vet han eller hun hvordan lederskapet fungerer. – Ledere som har selvinnsikt er bedre ledere, legger Mørup-Andersen til. Kan bli årets unge leder Jørgen Langhelle Pedersen er nominert til prisen «Årets Unge Ledere 2012». Her testes, utfordres og evalueres en rekke norske ledere gjennom ulike tester, rollespill og jobbsimuleringer. Han er nominert fordi han har dokumentert at han gjør en forskjell, også i motgang, og at han har gjort det som sto i hans makt for å håndtere en krisesituasjon på en god måte, ifølge Mørup-Andersen. – Ledelse under slike forhold betinger at lederen kan håndtere usikkerhet og frustrasjon. Da er man avhengig av gode kommunikasjonsevner, formidlingsegenskaper, interesse for å lytte til de ansatte, og i det hele tatt kunne være en sikker leder som er tilstede, informerer og skaper overblikk for sitt team eller sin avdeling, forklarer hun. Ifølge Langhelle Pedersen kan ledere lære seg å bli uredde. Man forstår raskt omfanget av ulike situasjoner, lærer seg å skaffe oversikt og peker ut retning. – Man lærer også at man er utstyrt med to ører og en munn. Du er alltid omgitt av folk som kan mer enn deg, som har vært der selv, som har funnet løsninger og som har feilet. Vær kritisk, ha egne meninger tuftet på dine egne grunnverdier, la deretter innspillene slippe til. Til slutt må man huske at det er sporene, ikke ordene, som blir igjen, understreker han. «Det var viktig for de ansatte at de opplevde at deres sjef var der for dem» Spør juristene om forretningsjuss Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Av advokat Øyvind Eidissen Ransedokken [email protected] Lettere å gripe inn I året som gikk ble det vedtatt enkelte lovendringer om skjerpede regler for håndheving av offentlige anskaffelser, blant annet for å gjøre det lettere å gripe inn mot ulovlige offentlige anbudsprosesser. Spørsmål: Hva er bakgrunnen for endringene i regelverket? overtredelsesgebyr i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser er derfor opphevet. Svar: Endringene i regelverket om håndheving av offentlige anskaffelser gjennomfører EUs håndhevelsesdirektiv på anskaffelsesområdet. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innføre regelendringer som sikrer at norske lover og forskrifter oppfyller direktivets krav. De aktuelle regelendringene er innført gjennom detaljerte endringer i forskrift om offentlige anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektoren og forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser. Spørsmål: Hvilken virkning har lovendringene for allerede avholdte anbudsprosesser? Svar: De nye reglene har som formål å bekjempe grove brudd på anskaffelsesregelverket, samt å gjøre det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. For å bekjempe grove brudd på anskaffelsesregelverket, for eksempel brudd på det grunnleggende kravet til åpenhet ved offentlige anskaffelser, og for øvrig gjøre det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter, er det gjort endringer i reglene som gjelder både forut for og etter kontraktsinngåelsen. Svar: Både endringene i lov om offentlige anskaffelser og i de tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli 2012, med unntak av forskriftsbestemmelsene om suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, som trådte i kraft 1. november 2012. De nye håndhevelsesreglene vil bare gjelde for anskaffelser hvor konkurransen er kunngjort etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det betyr at det tidligere regelverket fortsatt gjelder for anskaffelser der konkurransen ble kunngjort før 1. juli 2012. For anskaffelser som ikke kunngjøres, gjelder endringene kun for anskaffelser hvor kontrakten er inngått etter ikrafttredelsesdatoen. Dette gjelder både anskaffelser hvor det ikke er plikt til å kunngjøre en konkurranse (lovlige direkte anskaffelser) og anskaffelser som i strid med regelverket ikke er kunngjort (ulovlige direkte anskaffelser). KOFA kan altså fortsatt ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser etter de tidligere reglene når kontrakten er inngått før 1. juli 2012. Spørsmål: Hvilke konkrete endringer dreier det seg om? Spørsmål: Hvilke konsekvenser kan lovendringene forventes å få? Svar: For perioden forut for kontraktsinngåelsen er «forbigåtte» leverandører nå gitt bedre muligheter til å gripe inn mot ulovlige anskaffelser før endelig kontrakt inngås. Dette er gjennomført blant annet ved at det er innført krav til ventetid (karensperiode) og nærmere begrunnelse for valg av leverandør før kontraktinngåelsen, samt muligheter for suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt. For perioden etter kontraktsinngåelsen hadde leverandører som ikke nådde opp i konkurransen tidligere begrensede muligheter til å gripe inn mot ulovlige kontraktstildelinger. Etter de nye reglene vil leverandører nå kunne anlegge søksmål ved de ordinære domstoler i tilfeller hvor kontrakten er tildelt ved en ulovlig direkte anskaffelse eller for øvrig er tildelt «feil» leverandør ved nærmere bestemte brudd på anskaffelsesregelverket, med påstand om at en tildelt kontrakt skal annulleres, avkortes eller at oppdragsgiver skal ilegges et overtredelsesgebyr. Dette innebærer at kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser flyttes fra KOFA (klageorganet for offentlige anskaffelser) til domstolene, mens KOFA blir et rent rådgivende organ. Bestemmelsene om Svar: Det gjenstår å se hvilke virkninger endringene i regelverket vil få i praksis, og om de vil leve opp til sitt formål om å bidra til en effektivisering av håndhevingsprosessen for offentlige anskaffelser. Det er for eksempel lett å se for seg at det kan oppstå et visst spenningsforhold mellom ønsket om økt effektivisering av håndhevelsen av regelverket på den ene siden, og det at man nå går bort fra en billig klageordning for gebyrsaker og over til ordinær domstolsbehandling på den andre siden, med den prosess- og sakskostnadsrisiko dette fører med seg for eventuelle saksøkere. Det blir spennende å se om intensjonene om økt effektivisering av håndhevingen av anskaffelsesregelverket slår til i kjølvannet av disse endringene. Spørsmål: Hva er formålet med de nye reglene? << Det gjenstår å se hvilke virkninger endringene i regelverket vil få i praksis >> 24 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Ledelse Arbeidsrett Spør juristene om arbeidsrett Storeng, Beck & Due Lund Advokatguiden Advokatfullmektig Kaja Goplen, advokat og partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl.no, [email protected], [email protected] Sykemelding Sykepenger og beregning av sykepengegrunnlag Spørsmål: Jeg har vært sykemeldt fra. 30. oktober 2012 til 6. januar 2013. Sykepengegrunnlaget mitt ble veldig lite da jeg i oktober bare hadde en 20 % stilling. Dette var avtalt som en midlertidig ordning med arbeidsgiver. Ellers har jeg hatt slik fordeling på månedene: 0 % i september, 20 % i november, 40 % i desember, og 100 % fra januar 2013 og utover. Jeg har vært ansatt siden 1. september 2012, i full stilling. Jeg ble imidlertid sagt opp i oktober, og siste dag på jobb er 31. januar 2013. Selv om jeg ikke har vært frisk, har jeg ikke vært sykemeldt, men vært på jobb 100 % f.o.m. 7. januar 2013 til i dag. Det er jeg lurer på er: 1. Dersom jeg blir sykemeldt 31. januar 2013, vil arbeidsgiver betale sykepenger t.o.m. 31. januar 2013. Men vil jeg motta sykepenger fra NAV f.o.m. 1. februar 2013, selv om dette egentlig er arbeidsgivers sykepenger periode (16 dager)? 2. Sykepengegrunnlaget, etter loven er beregnet etter månedslønn for siste måned. Hva er siste måned dersom jeg blir sykemeldt 31. januar 2013? (Desember 2012 eller januar 2013?). Arbeidstaker, Nils Svar: Folketrygdloven kapittel 8 regulerer spørsmålene omkring sykepenger. Loven stiller visse vilkår for overhodet å få sykepenger, og det forutsettes i det følgende at du oppfyller disse. 1. Det er korrekt som du sier at arbeidsgiver skal betale sykepenger i et tidsrom på opp til 16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-19 første ledd. Denne plikten løper fra og med første hele sykefraværsdag. Når arbeidsforholdet opphører bortfaller arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger, dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod, jf. folketrygdloven § 8-18 femte ledd. I ditt tilfelle er det korrekt som du sier at arbeidsgiver skal betale sykepenger t.o.m. 31. januar 2013. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no Den store hovedregel er at NAV utbetaler sykepenger etter utløpet av arbeidsgiver-perioden på 16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-17 første ledd bokstav a. Det står likevel i bokstav b at arbeidstaker også vil få sykepenger fra NAV i de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke har plikt til å utbetale, fordi arbeidsforholdet har opphørt. Bakgrunnen for dette er at du som arbeidstaker skal være skånet for å havne i en situasjon hvor du ikke mottar noen form for inntekt. 2. Sykepengegrunnlaget regnes ut noe ulikt ettersom det er arbeidsgiver eller NAV, som skal betale sykepengene. Når det i ditt tilfelle er snakk om å motta sykepenger fra NAV etter oppsigelsestidens utløp 31. januar 2013, behandler vi kun dette. Som utgangspunkt legger NAV til grunn en aktuell ukeinntekt, som omregnes til årsinntekt, jf. folketrygdloven § 8-30. Likevel er det slik at dersom denne omregnede årsinntekten avviker mer enn 25 % av din pensjonsgivende årsinntekt, så er det denne som skal benyttes som sykepengegrunnlag. I disse tilfellene foretar NAV en mer omfattende beregning av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget skal fastsettes etter en gjennomsnittsberegning av de pensjonspoengtallene du har opparbeidet i løpet av de tre siste årene. Dette gjennomsnittlige poengtallet omregnes så til pensjonsgivende årsinntekt ut fra det grunnbeløpet som gjelder på sykemeldingstidspunktet. Endelig er det slik at loven i visse tilfeller åpner for at sykepengegrunnlaget settes ved skjønn, dersom den reelle årsinntekten på sykemeldingstidspunktet er noe helt annet enn hva som beregnes frem ved lovens utgangspunkt. Arbeidstaker må i tilfelle be NAV om dette særskilt. SBDL v/Kaja Goplen OSLO TRONDHEIM STAVANGER Løsningsorienterte og verdiskapende råd Norges ledende advokater innen arbeidsliv www.adeb.no Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem. T 23 01 01 01 E [email protected] www.bullco.no Pensjon - Din advokat for Oslo og Akershus! - Din advokat for Oslo og Akershus! Opptjening av pensjon ved sykdom Spørsmål: Jeg jobber som lærer, og opparbeider derfor offentlig tjenestepensjon. Nå har jeg vært sykemeldt i snart fire måneder på grunn av ryggplager, men antar at jeg vil være i arbeid igjen i løpet av tre-fire måneder, enten fullt eller i en gradert stilling. Så vidt jeg har forstått pensjonssystemet så opparbeider jeg pensjon, så lenge jeg er sykemeldt. Er dette korrekt? Førskolelærer, Nina. Svar: Ja, det er korrekt at du opparbeider deg pensjon også når du er sykemeldt. For å få en nøyaktig oversikt over din opparbeidede pensjon, må du skille mellom den pensjonen du opparbeider deg i folketrygden og den som er knyttet til din offentlige tjenestepensjon. Eventuelt også private pensjonssparing. Etter folketrygdloven § 3-15 utgjør sykepenger pensjonsgivende inntekt. Begrunnelsen for dette er at sykepengene utbetales i stedet for vanlig arbeidsinntekt fra arbeidsgiver, og kan derfor ses på som et substitutt for lønn. Du som er ansatt i offentlig sektor får fullt betalt når du er sykemeldt. I forhold opptjeningen til offentlige tjenestepensjonen, har det den betydning at du også her har full opptjening, så lenge du går på sykepenger. Som lærer ansatt i det offentlige får du altså full opptjening både for pensjon i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. SBDL v/Kaja Goplen Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Hvamstubben 17 - 2013 -Skjetten Olavsgaard Kontorsenter Skedsmo Hvamstubben 1717- 2013 Olavsgaard Kontorsenter Skedsmo Hvamstubben - 2013-Skjetten Skjetten Jessheim - Ullensaker Jessheim - Ullensaker Gotaasgården, Gotaasalléen 9 Jessheim - Ullensaker Gotaasgården, Gotaasalléen 9 Jessheim - Ullensaker Gotaasgarden, Gotaasallèen 9 Bekkestua - Bærum Bekkestua - Bærum Bekkestua - Bærum Bærumsveien 205-207 Bekkestua - Bærum Bærumsveien 205-207 Bærumsveien 205-207 Bærumsveien Hvamstubben Nicolaisen 17 - 2013 Skjetten Gotaasgarden, Gotaasallèen 9 Advokatfirmaet & Co ANS er med sine 20 medarbeidere Romerike205-207 og Akershus største advokatfirma. Fra våre kontorer på Olavsgaard, Advokatfirmaet CoviANS er med sineprimært 20 medarbeidere og Akershus største advokatfirma. Fra våre kontorer på Olavsgaard, Jessheim ogNicolaisen Bekkestua & yter juridisk bistand til næringslivRomerike og privatpersoner fra Øvreog Nedre Romerike, Asker og Bærum og Oslo. Akershus største advokatfirma. Vi kan arbeidsrett! Advokatfirmaet Nicolaisen yter & CO ble etablert Vi ertil i dag 19 medarbeidere hvorav 14 advokater. Fraog våre kontorer i Skedsmo, Jessheim og Bekkestua vi ANS juridisk bistand1988. primært næringsliv og privatpersoner fra ØvreNedre Romerike, Asker og Bærum og Oslo. Advokatfirmaet Nicolaisen ANS ble etablert 1988.tilViklienter er i dagfra 19Oslo, medarbeidere 14 advokater. våre kontorer i Skedsmo, Bærum og Ullensaker yter&viCO forretningsjuridisk Romerike,hvorav Lillestrøm, Asker og Fra Bærum. Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS bistand VI SØKER 1–2 ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER Bærum og Ullensaker yter vi forretningsjuridisk Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum. VI SØKER 1–2 ble stiftet i 1988. Vi er det største vekt fagligeADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER kvalifikasjoner, arbeidskapasitet samt og evne til åi arbeide selvstendig, Advokatfirmaet NicolaisenVi &legger Co ANS sinpå arbeidsrettsgruppe har godstor kompetanse på arbeidsrett bistår stor utstrekning med følgende: ble advokatfirmaet stiftet i 1988. Vi er det praktisk resultatorientert. Den vi søker fleksibel,kapasitet haarbeidsrett godt humør ogbistår positiv innstilling. i Akershus med 20største med Vi&legger vekt faglige kvalifikasjoner, stor arbeids samt og evne til åi arbeide selvstendig, Advokatfirmaet Nicolaisen Co og ANS sinpå arbeidsrettsgruppe har må godvære kompetanse på stor utstrekning Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et aktivt, godt ogha engasjert miljø. og positiv innstilling. med følgende: praktisk og resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, godt humør arbeidere, herav 15 advokater. Våre hoved advokatfirmaet i Akershus med 20 med • Rådgivning Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en Nærmere henvendelse til advokat Terje ellertilby advokat Baklund Vi tilbyropplysninger utfordrende ved og varierte arbeidsoppgaver i et Skåland aktivt, og engasjert områderherav er forretningsjus, arbeidsrett, • Våre Ansettelsesavtaler kort kjøretur fra Oslo sentrum og vigodt kan gode Larsmiljø. arbeidere, 15 advokater. hoved • • Rådgivning Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en Oppsigelse og avskjedpå telefon 67 15 00 00. parkeringsforhold. gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg og Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat Terje Skåland ellertilby advokat områder er forretningsjus, • • arbeidsrett, Ansettelsesavtaler kort kjøretur fra Oslo sentrum og vi kan gode Lars Baklund Pensjonsspørsmål entrepriserett, fast og eiendom, dødsbo, • • arv, Oppsigelse og avskjedpå telefon 67 15 00 00. parkeringsforhold. Konkurranseklausuler Vårt kontor på Jessheim er i kort avstand fra Oslo lufthavn, gjeldsforhandlinger konkurs, bygg og Skriftlig søknad med CV sendes til: Gardermoen. • Pensjonsspørsmål Virksomhetsoverdragelse skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret entrepriserett, fast eiendom,• • arv, dødsbo, Advokatfirmaet Co Omstilling og nedbemanning Konkurranseklausuler Vårt kontor på JessheimNicolaisen er i kort avstand& Oslo ANS lufthavn, Skriftlig søknad med fra CV sendes til: er på Olavsgaard kontorsenter ved E6 nær Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, Gardermoen. • • Virksomhetsoverdragelse skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret Hvamstubben 17, 2013 Skjetten Lillestrøm, og vi har avdelingskontor Granskningpå Romerike,Advokatfirmaet Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS • • Omstilling og nedbemanning er på Olavsgaard kontorsenter ved E6 nær eller på e-post: [email protected] • Varsling Jessheim Bekkestua i Bærum. • Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, Ta kontakt medog advokat/partner Hvamstubben 17, 2013 Skjetten Forhandlinger Vi yter også generell forretningsjuridisk Lillestrøm, viDere har avdelingskontor påog prosedyre www.advonico.no • • Granskning Romerike, Lillestrøm, Asker og bistand. Bærum Terje Skåland og dersom har behov for bistand på det arbeidsrettslige felt. • eller på e-post: [email protected] Jessheim Bekkestua i Bærum.Varsling Ta kontakt medog advokat/partner www.advonico.no 67 15 00 00 [email protected] Annonsere her? • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generell forretningsjuridisk bistand. www.advonico.no 67 15 00 00 [email protected] www.advonico.no 67 15 00 00 fi[email protected] www.advonico.no 15 00 00 22 310 233 [email protected] Ring Bård S. Eriksen på67telefon Terje Skåland dersom Dere har behov for bistand på det arbeidsrettslige felt. www.advonico.no www.advonico.no 67 15 00 00 E-post: [email protected] fi[email protected] Kreative næringer i søkelyset KULTmag gir deg kunnskapen og påfyllet du trenger for å gjøre kultur til næring. Vi tilbyr den mest komplette verktøykassen og dekker feltet med nyheter, analyser og kommentarer fra kjente skribenter. Hold deg oppdatert gjennom Kultmag når kultur er med og former fremtiden. Døde poetar forblir i grava Kultur og kreative næringer Nr 8 2012 ÅRGANG 34 Color Line + Operaen = sant Nr 9 2012 ÅRGANG 34 Leieøkning skaper rift om musikkbinger Novellesalongen lever i Hamar Risør satser på gata vår Lyssetter fremtiden i Mjøndalen Kultur og kreative næringer Nr 10 2012 ÅRGANG 34 Festivalstøtte gir revisorrefs Operabygging i Putins rike Taper ansikt på fjesboka Det nye Mariinskij-teatret vil ha hele sju scener og ett konserthus og plasserer St. Petersburg i verdenseliten når det gjelder kulturell infrastruktur. Da hjelper det å være venn med Putin. Norske kunstmuseer og kulturinstitusjoner vil så gjerne men får det ikke helt til. Deres selvbilde utfordres av sosiale mediers krav til brukerdialog og -involvering. Kunstgrep i nord Næringsdrevet nyskaping i Salzburg EU vil redde opphavsretten med reform Kultur og kreative næringer En ny kunstplan kan forvandle Tromsø til Barentsregionens store kunstmetropol. Byen skal bli et innovativt og kreativt kraftsenter for nyskapende kunst, som også skal gjøre Tromsø mer attraktiv. Avskalling for fremtiden 40 småfag står nå i fare for å bli utryddet i Norge og Norden. Et felles, nordisk prosjekt for å redde fagene er en fiasko. Og i mens smuldrer deler av vår felles kulturarv sakte, men sikkert bort. Vinner på glattisen Piano på bryggekanten Arkitekten bak det nye Astrup Fearnleymuseet i Oslo, italieneren Renzo Piano, har gitt byen en ny turistmagnet i verdensklasse – uten offentlige tilskudd. For ham var Oslo magisk av flere grunner. THERESE HAABETH HOLAND: «Samovarsjel i nytt hus» nr. 8 2012 KULTmag 1 Ingen annen nordisk storby har satset så bevisst og systematisk på kultur, kreative næringer og opplevelser som Göteborg. Og vunnet både i inntekter og arbeidsplasser. Nå kommer hver fjerde turist for å oppleve Julstaden. STEINAR SØRLI: «Kunsten å senke terskelen» JAN GRUND: «Kulturens lange arm» nr. 10 2012 KULTmag 1 Prøv 2 utgaver gratis: Send SMS med Kultmag til 2425 26 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Agenda Hvermannsen er taper i skattejakten Middelklassen må lide, dersom økte og nye skatteformer skal gi effekt for et kriserammet Europa. Ulike kreative forslag om kakseskatt har kun symbolsk effekt, og hjelper like lite i eurosonen som hjemme i Norge. Skatt på finanstransaksjoner, eiendomsskatt og jevnt over tøffere innkreving har mye større virkning. Av Knut Petter Rønne, Knut Olav Tveit og Dag Yngland [email protected] D et er ikke bare rike Norge som diskuterer kakseskatt. Regjeringer over hele Europa er på jakt etter nye inntekter etter finanskrisen. Årsaken er enkel: De offentlige budsjettene går rett og slett ikke opp. Gapet mellom inntekter og utgifter i de offentlige budsjettene forblir faretruende stort, samtidig som gjelden fortsetter å øke. Selv om det offentlige underskuddet i de fleste land i Europa ble noe mindre fra 2010 til 2011, er det fortsatt mange land som ligger over den magiske grensen på et underskudd på tre prosent av BNP som EU har satt som minstestandard for (se figur 3). I de aller fleste land i Europa utgjør skatteinntekter godt over 30 prosent av BNP. Å øke skattene er imidlertid en vanskelig politisk øvelse. Derfor har vi den siste tiden sett flere kreative forslag til hvordan staten kan øke sine inntekter, uten å «straffe» hvermannsen ytterligere: sine medlemsstater (se figur 1). I hele EU ble det offentlige underskuddet redusert fra 6,5 prosent i 2010 til 4,5 prosent i 2011, og i euroområdet minket det fra 6,2 til 4,1 prosent. Underskuddene oversteg imidlertid referanseterskelen på 3 prosent av BNP i 17 av de 27 medlemsstatene i 2011. Og selv om underskuddet minker noe, så øker den offentlige gjelden. I EU som sådan økte gjelden forhold til BNP fra 80 prosent ved utgangen av 2010 til 82,5 prosent når 2011 var over. I euroområdet steg den fra 85,3 prosent til 87,2. I alt 14 medlemsstater har en offentlig gjeld på mer enn 60 prosent av BNP – som er satt som akseptabel terskel for medlemmene (se figur 2). Skatter og avgifter utgjør hoveddelen av en stats inntekter. Men omfanget og sammensetningen av skatteinntektene varierer stort også innen EU Dårlig balanse ●● Skatt på transaksjoner: I EU ønsker man å innføre skatt på finansielle transaksjoner – såkalt Tobin_skatt. Det mener EU-byråkratene ifølge Financial Times vil gi opp mot 35 milliarder euro (ca. 280 milliarder kroner) i økte inntekter for EU. ●● Kakseskatt i ulike varianter: I Frankrike har president François Hollande varslet at han vil innføre toppskat på 75 prosent for de aller rikeste i landet. Noe som blant annet har ført til at den pent bemidlede skuespilleren Gérard Depardieu i protest har gjort russer av seg. Foreløpig har fransk høyesterett satt en stopper for Hollandes skattejakt, men regjeringen har ikke gitt opp forsøket, og sier det kommer et justert forslag. Her hjemme har som kjent Stein Erik Hagen foreslått en type luksuskatt for de rikeste, men den skal erstatte formueskatten, og effekten er i så måte ytterst diskutabel. Figur 1 Offentlig saldo – balanse etter offentlige inntekter og utgifter i like land. I prosent av BNP. 2010 2011 15 10 5 0 ●● Engangsskatt som Marshall-hjelp: Tysk fag- -5 Terskel -10 -15 -30 Island Norge Irland Hellas Spania Storbritannia Kypros Slovenia Litauen Romania Polen Frankrike Slovakia Nederland Italia Portugal Belgia Latvia Malta Tjekkia Bulgaria Østerrike Danmark Finland Tyskland Sverige Luxembourg Ungarn Estland EU (27) EURO-sonen (17) -35 Selv med en liten bedring i 2011, sliter mange EU-land med budsjettbalansen, og 17 av medlemslandene har et høyere underskudd enn grensen på 3 prosent som er satt som akseptabelt av EU selv. Det kan innbære sanksjoner for verstingene i henhold til EUs stabiliseringspakt. Kilde: Eurostat «Grensen mellom langsiktige invest eringer og spekula sjon er ikke krystall klar, men den er der» bevegelse har foredlet forslagene om kaksebeskatning ytterligere, og lanserte nylig en helt ny type skatt for å få fart på Europa igjen: En «Marshall-hjelp» til de kriserammede landene i Europa i form av et nytt fond, finansiert med en engangs-skatt på 3 prosent på formuene til de aller rikeste. ●● Mest å hente hos massene: Eksperter Man- dag Morgen har snakket med, mener imidlertid at ulike former for kakseskatt har liten reellbetydning utover det rent symbolske. Skal staten få inntekter som monner via skatteseddelen må man gå etter middelklassen – det betyr økt inntektsskat, mer eiendomsskatt og tøffere inndriving. En viktig inntektskilde for EU kan bli den såkalte 27 Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Foto: Reuters / NTB scanpix Skatteråd til kriseland Det er flere veier til Rom. Men de er ikke like lette å få øye på. Her er noen av dem: «De med dårligst skattesystem (f eks Hellas) må forbedre innkreving og kontroll. Så bør man oppmuntre de som har unyttet skattepotensial.» Stein Reegård, sjeføkonom LO «Moms. Jeg tror det kommer lite ull ut av forsøket på å tette de såkalte hull mot utlandet i internasjonal inntektsskatt. Men momsen sikrer at internasjonale selskap som for eksempel Apple etterlater seg atskillige penger av det som selges inn til Norge og andre land.» Ole Gjems-Onstad, professor BI «Eiendomsskatt og formuesskatt. Dersom man ikke har formuesskatt i utgangspunktet tar det tid å etablere en slik beskatningsform.» Terje Hansen, professor NHH «Det mest effektive er å få på plass velstrukturerte skattesystemer med brede skattegrunnlag, få smutthull og effektiv skatteinnkrevning. Her er det mye som kan gjøres.» Karen Helene Ulltveit-Moe, professor UiO Skatteflyktning: Den franske skuespilleren Gérard Depardieu har gjort russer av seg i protest mot den nye franske kakseskatten. Belånt til over pipa Norsk luksusskatt Figur 2 Offentlig gjeld i ulike land. I prosent av BNP. Den norske versjonen av formueskatten på må bort og erstattes av en luksusskatt, foreslo Orklaeier og milliardær Stein Erik Hagen i VG forrige uke. I stedet for skatt på arbeidende kapital foreslår Hagen en årlig skatt på hus, hytter, biler, båter og andre luksusgjenstander. Ved hjelp at et fribeløp som er høyt nok, for eksempel ti millioner kroner, må bare de virkelig rike må betale, mener Hagen. Foreløpig er dette forslaget avvist fra regjeringshold. Med et fribeløp på ti millioner, vil en slik skatt kun utgjøre rundt en milliard kroner, og fjerner man samtidig formueskatten på cirka 15 milliarder, vil Hagens forslag i realiteten utgjøre en skattelette for de rikeste på 14 milliarder, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til VG. 2010 2011 180 160 140 120 100 80 Terskel 60 40 Island Norge Estland Bulgaria Luxembourg Sverige Romania Litauen Latvia Tjekkia Slovakia Slovenia Danmark Polen Finland Nederland Malta Kypros Østerrike Ungarn Tyskland Frankrike Storbritannia Irland Belgia Italia Portugal Hellas EU (27) 0 Spania 20 EURO-sonen (17) finanstransaksjonsavgiften som en kjerne på 11 av de 17 euro-landene i januar ble enige om å gå videre med. Det er en såkalt Tobin-skatt, oppkalt etter den amerikanske Nobelprisvinneren James Tobin, som foreslo en marginal avgift på finanstransaksjoner for å dempe kortsiktig spekulasjon. Tobin-skatten har lenge vært en kampsak blant globaliseringskritikere, men nå er den akseptert langt inn på den politiske høyresiden. Den nye euroskatten er ventet å utgjøre 0,1 prosent på aksje- og obligasjonshandel og 0,01 på derivathandel. 11 euroland – Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, Italia, Portugal, Spania, Slovakia, Slovenia, Tyskland og Østerrike – håper å få inn minst 35 milliarder euro (280 milliarder kroner) på Tobin-skatten. Av de store eurolandene er det bare Finland og Nederland som er skeptisk til ordningen. Den nye transaksjonsskatten vil omfatte to tredeler av euroøkonomien. Utenfor eurosonen har Sverige og Storbritannia kritisert forslaget, og ser det som skadelig for konkurranseevnen til sine finansmarkeder. Særlig i London, Europas finanshovedstad, er skepsisen stor. Svenskenes skepsis bunner også i at de innførte en lignende avgift på 1980-tallet, noe som førte til at deler av finansmarkedet flyttet til nettopp London. Økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res Publica Erik Reinert, mener man må skille mel- «Slett gjeld. Finanssektoren har skapt krisen ved at den har fått lov å skape så mye penger den ville, penger som i stor grad er gått til spekulasjon og til å øke realøkonomiens gjeld. Etter mitt syn kommer vi ikke ut av dette uføret uten å slette gjeld. Å øke skatteinntektene for å kunne redde flere banker er kontraproduktivt.» Erik Reinert, professor Universitetet i Tallin Selv om underskuddet minker noe, så øker den offentlige gjelden. I EU som sådan økte gjelden forhold til BNP fra 80 prosent ved utgangen av 2010 til 82,5 prosent i 2011. 14 medlemsstater har en offentlig gjeld på mer enn 60 prosent av BNP – som er maksimumsterskel i henhold til stabilitetspakten. Kilde: Eurostat «Jeg tror imidlertid at kakse skatten vil gi begren sede mer inntekter for den franske stat» lom spekulasjon og langsikte investeringer i skattepolitikken. – Vesten er nå inne i en krise der det tjenes uforholdsmessig mye på at ting som allerede er produsert stiger i pris, det være seg boliger, gull og sølv, samt rene finanstransaksjoner. Samtidig synker lønninger, produksjon, og skatteinntekter, sier han, og viser til at dette gjør at det i dag har liten hensikt å forsøke å tjene penger på produksjon når det er så mye å tjene på rene finanstransaksjoner. Tradisjonell skattepolitikk forsøkte å premiere langsiktige investering på bekostning av spekulasjon, påpeker Reinert. Eksempler på dette er boliger kan selges skattefritt kun etter at man har bodd i dem en viss tid, og at aksjegevinster i noen land ble ikke beskattet dersom man hadde sittet på aksjen i over 10 år. – Grensen mellom langsiktige investeringer og spekulasjon er ikke krystallklar, men den er der. I dagens situasjon er det ennå viktigere enn før å holde dette skillet klart, En kakseskatt bør treffe spekulasjonsgevinstene, ikke produksjonsgevinstene. Derfor er en Tobin-skatt på finansiell omsetning en god ide, mener Reinert. Ta fra de rike Både i Norge og i land med stor arbeidsledighet og dårlig kredittverdighet er det lettest å ta fra dem som har mest. Men er rikingskatt den mest effektive måten å få fart på økonomien? Hollandes kakseskatt ville i realiteten kun truffet rundt 1500 mennesker, og ikke utgjort en avgjørende post på statsbudsjettet, ifølge avisen The Guardian. Tysk og europeisk fagbevegelse har denne 28 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Agenda rer at nærmere to tredeler av grekernes formuer befinner seg i utlandet. Det kan dreie seg om nærmere 700 milliarder kroner – tre ganger så mye som Hellas har fått av EU og IMF i sine krisepakker. Det er imidlertid ikke bare «rikingene» som har unndratt seg skatt i Hellas og andre kriserammede euroland. En tøffere inndriving av skatter, vil derfor bidra mist like effektivt som egne kakseskatter, mener økonomieksperter (se tekstboks). – Jeg vil anta at en effektivisering av inndrivelsen av skattene ville kunne gi stater i finansiell krise betydelige merinntekter. Dette er eksempelvis tilfelle for Italia og Hellas, sier professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen. Han mener alle forslagene om egne kakseskatter har mer symboleffekt enn reell verdi. – Fransk kakseskatt vil kunne ha betydelig symbolverdi fordi det er skattyterne med de høyeste inntektene som får økt skatt og som hittil i begrenset grad har vært rammet av finanskrisen. Det er særlig lavinntektsgruppen i Frankrike som har fått føleinnstrammingene i forbindelse med finanskrisen. uken lansert en ny måte å ta fra de rike på. De skal kun «ta» en gang - men da så det monner. En engangs-skatt på 3 prosent for alle med forumer over 1 million euro skal bidra til å finansiere et nytt krisefond, mener fagforeningene. – Dette er et signal fra oss fagorganiserte om at de som forårsaket finanskrisen og profiterte på den, også bør betale for opprydningen i ettertid, sier lederen for DGB (Deutsche Gewerkschafts Bund) Michael Sommer (se tekstboks og egen sak). I kriseland nummer en Hellas, kan det imidlertid være mer å hente – i alle fall symbolsk – ved å jakte på de rikeste. Der har myndighetene nå intensivert jakten på skattepenger. Rundt 15.000 store skattesyndere som i de siste tre årenes krise skal ha sendt nærmere 30 milliarder kroner ut av landet, får nå ubehagelig, men velfortjent oppmerksomhet i Helleas. Ingen vet hvor mye penger grekerne har sendt ut av landet, men beregninger fra den østerrikske økonomiprofessoren Friedrich Schneider ved universitetet i Linz estime- Født fri – skattet i hjel? Slik skal EUs rikeste redde Europa Figur 3 Fordeling av skatter og sosiale avgifter i ulike land. I prosent av BNP. Inntekt- og formuesskatt etc. Skatt på produksjon og import Sosiale bidrag 50 40 30 20 10 Bulgaria Island Norge Sverige Storbritannia Finland Slovakia Slovenia Romania Polen Portugal Østerrike Malta Nederland Ungarn Luxembourg Latvia Litauen Italia Kypros Spania Frankrike Irland Hellas Estland Tyskland Tjekkia Danmark Belgia Bulgaria EU (27) EURO-sonen (17) 0 Selv om landene vekter de ulike skattemetodene sine forskjellig, har de fleste landene skatteinntekter på over 30 prosent. Inntektsskatt utgjør jevnt over den vanligste beskatningen, mens selskapsskatt (produksjons- og importskatt) og sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift og trygde-/pensjonsavgifter) varierer mye fra land til land. Kilde: Eurostat €400 milliarder i engangsskatt fra de rike €9–11 milliarder nye fulltids arbeidsplasser €160 milliarder i ekstra skatter og sosiale avgifter for EU-landene €20 milliarder i sparte stønader til arbeidsløse € 300 milliarder mindre utgifter til importert energi hvert år Marshall-hjelpen fra de rike skal gå inn i et fond som i tillegg skal styrkes og videreføres gjennom årlige investeringer fra offentlige og private aktører på til sammen 260 milliarder euro – 150 milliarder i fornybar energi og 110 milliarder i annen infrastruktur – mener det tyske fagforbundet Deutsche Gewerkschafts Bund. Dersom inntekten fra den foreslåtte Tobin-skatten kan inngå i dette fondet, vil det gi ytterligere 35 milliarder euro i året. Kilde: Deutsche Gewerkschafts Bund Jeg tror imidlertid at kakseskatten vil gi begrensede merinntekter for den franske stat, sier Hansen. Mengden ligger i massene Norske LOs sjeføkonom, Stein Reegård, er heller ikke sikker på hvor realistiske de ulike forslagene til nye skatteformer er. – Det er ulik grad av presisjon og realisme i de mange forslagene. Generelt vil jeg vel si at det er mest å hente på brede områder. De med lav moms kan øke denne, de med lav arbeidsgiveravgift kan øke den, de med lav inntektsskatt kan øke den. De fleste land har mer ubrukte skatter enn oss. Det er den politiske situasjon som bestemmer dette, sier Reegård. Når alt kommer til alt er det blant middelklassen og folk flest skattepotensialet ligger. – En progressiv eiendomsskatt vil kunne gi størst effekt. Den må i så fall ramme middelklassen, eksempelvis boliger og fritidshus med en markedsverdi over 500.000 euro, sier Terje Hansen. Han er imidlertid ikke så helt sikker på at Europas politikere vil omfavne hans vurdering: – Jeg antar imidlertid at dette neppe er politisk gjennomførbart. Kanskje er det enkleste det beste, for å øke skatteinntektene? Rett og slett gjennom å øke produksjonen? Men det er nettopp det som er så vanskelig. – Den beste måten å øke de offentlige inntektene på er å stoppe innstrammingspolitikken, som bare leder oss videre inn en ond sirkel med fallende etterspørsel, fallende produksjon, fallende sysselsetting, fallende lønninger og fallende skatteinntekter i en selvforsterkende runddans, sier Erik Reinert. Tysk tyngde bak nytt skatteforslag Tysk fagbevegelses forslag om en engangs-skatt for de rikeste og etablering av et nytt krisefond for kriserammede land i Europa, er kanskje ferskt og ufordøyd – men det kommer ikke fra hvem som helst. Fagforeningsbossen bak forslaget, Michael Sommer, har ikke bare sine seks millioner medlemmer i hjemlandet i ryggen. Han er også leder for det internasjonale fagforbundet ITUC (International Trade Union Confederation) som representerer 174 millioner arbeidere i over 300 fagforbund i 156 land. Sommer ser for seg at de nye skatteinntektene skal øremerkes til å etablere et fond som skal investere i realøkonomien for å skape vekst og arbeidsplasser. Investeringene skal gå til utdanning og omskolering, infrastruktur som vei, bane og datanett, forskning og utvikling, bærekraftige energiformer og effektivisering og profesjonalisering av offentlig forvaltning (se tekstboks). Videre mener Sommer & co at EU-landene skal bidra til fondet ved å investere 260 milliarder euro (nærmere 2000 milliarder kroner) i 10-årsperioden 2013-2022. Det tilsvarer to prosent av EUs BNP. En tredel av pengene skal hentes inn i det private lånemarkedet. – Vår Marshall-hjelp skal fungere på samme måte som originalen etter krigen. På kort sikt vil dette stimulere konjunkturen, på lengre sikt legge grunnlaget for fremtidig og bærekraftig vekst, sier Sommer. Ta fra de rike – for en gangs skyld Michael Sommer mener grunnkapitalen til krisefondene bør hentes fra de rikeste europeerne. Han foreslår en 3 prosents engangsavgift på formuer over en million euro (7,4 millioner kroner) for ektepar og 500.000 euro (3,7 millioner kroner) for enslige. I alle fall i rike Tyskland. Andre land kan ha andre grenser. – Hvert land får finne sin vei for å hente inn sin andel, sier Sommer. Han viser til at det bare i Vest-Europa er 27.000 milliarder euro (nærmere 200.000 milliarder kroner) i private pengeformuer. – Nå har vi sjansen til å sette denne kapitalen i arbeid, i investeringer for fremtiden, sier Sommer. Den foreslåtte engangsskatten vil ifølge fagforeningene føre til økte investeringer som så skal bidra til å senke ledigheten. Slik får man økt skatteinngang, som igjen vil bidra til å stabilisere gjeldssituasjonen i kriselandene. Satsingen på fornybar energi og moderne industri tar over to tredeler av investeringene. Det vil gjøre at de importavhengige EU-landene kan spare en stor del av utgiftene til importert energi som kull, olje og gass. – Ja, det er keynisansk politikk som skal stimulere etterspørselen i økonomien, men nei, det er ikke planen å bygge en femte motorvei mellom Porto og Lisboa eller flere flyplasser i Spania, sier Sommer og minner om at EU-landene også har sløst bort mange penger på tidligere infrastrukturprosjekter. – Dette skal være et bidrag til omstilling og modernisering av europeisk økonomi. Jeg tror de som har slike formuer kan tåle en slik skatt på tre prosent, sier han. Når kjernekapitalen er hentet inn fra rikingene, skal finansieringen gå over i en fase der en del av kapitalen til de årlige investeringene hentes inn i obligasjonsmarkedet. Fondene kan organiseres slik at de kan låne penger til sine prosjekter av private, for eksempel for finansiering av energiprosjekter. På sikt vil Sommer likevel satse på nye løpende skattekilder. Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Agenda 29 Den digitale hverdagen Møtes i retten om to uker Foto: Morten Holm / SCANPIX Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har fått «alle» mot seg for sin politikk på offentliggjøring av kart- og eiendomsdata. Næringsaktørene er mektig irritert samtidig som dagens praksis utfordres kraftig i en ny Poyry-rapport. Og om to uker må Solhjells folk møte i retten – stevnet av statsråd Trond Giske gjennom et datterselskap av Næringsdepartementet. Av Knut Olav Tveit [email protected] U te i Europa skal åpne offentlige data frigjøre hundrevis av milliarder kroner, men her hjemme tvilholder Miljøverndepartementet (MD) på sine rettigheter. Mandag Morgen skrev i nr. 18 og 36/2012 om EUs forhåpninger til at åpne, offentlige data skal bli økonomisk råstoff for vekst. Ikke mindre enn 300 milliarder kroner i ny verdiskapning skal kunne utløses på denne måten, ifølge en rapport utarbeidet for EU-kommisjonen. I Norge dreier spørsmålet om offentliggjøring av data seg i praksis om hva forvaltningsbedriften Statens Kartverk gjør – eller ikke gjør. Kritikere mener Kartverket, som ligger under MD, priser kart og eiendomsdata for høyt, at de blander forvaltning og butikk og at de tvinger bransjen til å kjøpe dyre produkter ingen vil ha. – Døren er i ferd med å stenges for Kartverket og MD for å gjenopprette sin tillit i markedet. Det er utrolig viktig at de ikke trår feil når de i løpet av de neste månedene kommer med endringer. Trender og signaler fra andre land er ikke til å misforstå. Finland og Danmark er blant de siste som har åpnet sine Kartverk og fjernet prisen på data. Kartdata er ekstremt verdifull informasjon, og bruken mangedobles når de blir lett tilgjengelig. Det norske Kartverket står rett og slett i fare for å miste sin relevans dersom de ikke sørger for å bli tilgjengelige i markedet, sier Liv Freihow, direktør for Myndighetskontakt i IKT-Norge. I en ikke offentliggjort rapport fra analysebyrået Poyri som Mandag Morgen har fått tilgang til, får Freihow og hennes medlemmer langt på vei støtte for sin kritiske holdning. Her er noen sitater: ●● Blander roller: «Kartverket må uttale og etterleve en tydelig rolle som leverandør av data som ikke konkurrerer med markedsaktørene /forhandlerleddet. Alternativet er å bli en aktør på lik linje med forhandlerne, men da må en slik virksomhet etableres eller skilles ut på siden av dagens organisasjon og opereres på armlengdes avstand.» ●● Noe må skje: «I tillegg oppstår det et behov for tydeliggjøring av Kartverkets rolle i markedet, og dermed er også spørsmålet om organisering av Kartverket relevant.» ●● Back to basic: «Kartverket må fokusere på å være leverandør av kvalitetssikret ikke- bearbeidet data med tilhørende grunnleveranser som gir mulighet for ønskede datauttrekk fra etablert database eller databaser eller mellom databaser.» Poyri-rapporten er utarbeidet for Kartverket og analysebyrået ønsker ikke å kommentere den. Det På tiltalebenken: Om to uker stiller Bård Vegar Solhjells (t.v.) miljøverndepartement i retten. Der møter de et datterselskap av næringsdepartementet hvor Trond Giske er sjef. den i praksis tar til orde for er at Kartverket må fokusere på å levere fornuftig prisede, kvalitetssikrede rådata til næringslivet. Skulle kartverket forsatt ønske å levere bearbeidede data i konkurranse med private aktører, må det deles opp slik at man skiller butikken fra de rene forvaltningsoppgavene. – Poyri rapporten viser hvor unisont kravet om endring i Kartverkets forretningsmodell er. Den viser hvor vanskelig det er å fastsette pris for leveranse av data. Produksjon av data er Kartverkets forvaltningsoppgave, og skal dekkes over statsbudsjettet. Da må en pris kun dekke ekstrakostnaden ved å distribuere dataene. Den beste og enkleste løsningen er å fjerne inntektsmodellen helt, og sørge for at Kartverket klarer seg med midler fra eieren sin - staten, sier Freihow i IKT-Norge. I Statens Kartverk ønsker de hverken å snakke om Poyri-rapporten eller søksmålet Kartverkets praksis har utløst mot Miljøverndepartementet. I stedet viser kommunikasjonsdirektør Ole Magnus Grønli videre til departementet. – Kartverket er i gang med å vurdere de anbefalinger som fremkommer i rapporten, og vi er inne i en prosess for å få på plass et nytt prisregime bedre tilpasset næringslivets behov for å kunne viderebruke kart- og eiendomsdata og utvikle nye tjenester, sier ekspedisjonssjef Jarle Jensen. Det betyr at det kan være bevegelse i denne betente saken som ikke blir mindre pikant av at Næringsdepartementet via datterselskapet Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE) har stevnet MD for retten. Bakgrunnen er at NE mener prisene for leveranser fra Kartverket er satt alt for høyt. – Rettssaken er berammet til 14.–15. februar. For å unngå å forhåndsprosedere saken i media, ønsker departementet ikke å kommentere denne saken ytterligere, sier Jensen. Jensen forklarer at NE frem til 2010 i praksis hadde tilnærmet enerett på salg av data fra Statens kartverk. Som en følge av innføringen av det såkalte «viderebruksdirektivet» i norsk rett og dermed prinsippet om ikke-diskriminerende tilgang til offentlig informasjon, besluttet MD i 2010 at eneretten skulle opphøre. Deretter er det oppstått «Døren er i ferd med å stenges for Kartverket og MD for å gjen opprette sin tillit i markedet» kontroverser rundt prising hvor MD har besluttet at NE skal betale kartverket 50 millioner kroner for rådataoppdatering for 2011. – Når det gjelder prismodeller, valgte Kartverket i forbindelse med avviklingen av eneretten i første omgang å videreføre prismodellen som NE benyttet. Denne ble det etter hvert rettet mer og mer kritikk mot, utdyper ekspedisjonssjef Jensen. Uansett historikk så er avstanden mellom partene stor og frontene steile. – Søksmålet dreier seg om hvorvidt staten ensidig kan bestemme vilkårene i en avtale som regjeringen har forutsatt skal inngås på forretningsmessig grunnlag mellom Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS. Vedtaket om betaling kom nesten ett år etter at uttaket av informasjon startet. Norsk Eiendomsinformasjon har saksøkt Miljøverndepartementet fordi vi mener at Kartverket og Miljøverndepartementet ikke har anledning til å vedta innholdet i en slik avtale. Videre mener vi at det kreves høyere vederlag for offentlig informasjon enn det lovverket åpner for, sier administrerende direktør Per Christian Selmer i Norsk Eiendomsinformasjon. I følge Selmer var det ingen vanskelig beslutning for et selskap som er heleid av Næringsdepartementet å gå til sak mot Miljøverndepartementet. – Dette var ikke vanskelig. NE er et eget selskap og en egen juridisk enhet eiet av staten. NEs styre og adm. direktørs oppgave er å ivareta selskapets interesser og verdier for staten som eier. Det ville vi ikke gjort hvis vi ikke hadde tatt tiltak mot det vi mener er for høy betaling, sier han. Utfallet av saken er interessant ikke bare for Norsk Eiendomsinformasjon. saken følges med argusøyne av en bransje som øyner muligheten for billigere og lettere tilgang på rådata fra Kartverket . – Saken viktig langt fordi den handler om hva slags betingelser private aktører skal ha for tilgang til offentlig informasjon. Får Kartverket gjennomslag for å drive utstrakt forretningsvirksomhet og utvikle og selge løsninger, fremfor å overlate dette til næringslivet, vil det få store konsekvenser for innovasjon og verdiskaping i næringslivet, sier Liv Freihov i IKt-Norge. 30 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Agenda Grønn vekst Vil gjøre det lett å velge rett Går det an å få menneske til å reagere på en bestemt måte ved å påvirke adferden? Flere og flere heller nå til at svaret på dette spørsmålet er ja, med hjelp av litt nudging. Også i Norge blir det nå flere tilhengere av nudging – eller dulting – både i det offentlige og private. Brukt på riktig måte kan nudging føre til store kostnadsbesparelser på flere samfunnsområder. Av Caroline Marie Svendsen [email protected] N udging eller dulting for å bruke det norske ordet er langt i fra et norsk påfunn. Som så mye annet kommer fenomenet opprinnelig fra USA, og springer ut fra adferdspsykologien. Det er først de siste ti årene at nudging også har blitt omfavnet av andre forskere, og at det har blitt dannet nettverk for å se hvordan dette kan brukes på flere ulike områder. Gunhild Stordalen er på mange måter pioneren på feltet i Norge. For to år siden opprettet hun GreeNudge, en stiftelse hun nå er daglig leder av, og som er en del av Stordalen Foundation (se tekstboks). Organisasjonen har som mål å initiere, finansiere og promotere forskning på adferdsendring som klimatiltak. Ved å identifisere og teste ut små, potente og skalerbare nudges, som fører til endring i måten vi lever på i klimapositiv retning, er håpet å tilføre et nytt virkemiddel i klimakampen, ifølge GreeNudge sine hjemmesider. Men Gunhild Stordalen selv er klar på at slik dulting kan brukes på mange flere områder en klima. – Nudging handler om å utnytte menneskets irrasjonalitet til et gode, sier hun til Mandag Morgen. Hun mener at nudging er en god måte å skape nødvendige adferdsendringer på en positiv måte og uten å bruke tvang. Nudging tar ikke bort valgfriheten; man skal alltid ha mulighet til å velge det «gale» valget, ifølge Gunhild Stordalen. – En rekke klimatiltak, som for eksempel energieffektivisering, er både lønnsomme og realiserbare med dagens teknologi. Allikevel implementeres det ikke i tilstrekkelig skala. Forskning viser at folk har minst like høye atferdsmessige barrierer som økonomiske. For å overkomme disse må det bli lett å velge rett, sier hun. Finansierer studier GreeNudge finansierer studier på atferdstiltak som utføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivspartnere. Et nudge kan være så mangt, for eksempel å opplyse om livstidsprisen på tørketromler, for å synliggjøre at mer energieffektive apparater som ofte er dyrere i utsalg, faktisk lønner seg både for forbruker og miljø i det lange løp. GreeNudge testet ut dette i samarbeid med forskningsstiftelsen Cicero og Elkjøp, og ifølge studien, valgte flere den mest energieffektive tørketrommelen etter at Elkjøp lærte sine selgere å vektlegge strømkostnadene overfor kundene. Studien, som nå er publisert i det inter nasjonale tidsskriftet Journal of Consumer Policy, ble gjennomført i Elkjøps seks Megastores i Norge og omfattet tørketromler og kombiskap. Informasjonen ble gitt på to måter – enten ved å bruke merkelapper som viste strømkostnaden eller ved opplæring av selgerne slik at de kunne vektlegge strømkostnadene overfor kundene. For å finne ut hva som fungerer best ble begge måtene testet ut, både hver for seg og sammen. For tørketromler er det mye å spare på å velge energieffektive modeller. Det er derfor ikke overraskende at den sterkeste effekten ble funnet for dette produktet. Den aller største effekten hadde butikkene som fikk både merking og selgeropplæring. Her var effekten i gjennomsnitt fem prosent reduksjon i energiforbruket til tørketromlene som ble solgt. Det tilsvarer at ti prosent av kundene i stedet for å kjøpe en gjennomsnittlig tørketrommel velger den aller mest effektive tørketrommelen. Effekten av nudging i denne studien var: – Nudging handler om å utnytte menneskets irrasjonalitet til det gode, sier daglig leder I en studie de to selskapene har samarbeidet om, har de fått norske forbrukere til å ●● Besparelse for kunden på grunn av lavere strømkostnader ●● Bedriften tjener penger ●● Klimagevinst i form av at energibruket gikk ned Det er ikke uvanlig at nudging gjerne fører til at flere positive effekter oppnås. – Et lite nudge får bare stor effekt hvis det skaleres opp. Derfor er det viktig at det er en trippel gevinst, slik at næringslivsaktører har nok insentiver til å implementere tiltaket i stor skala, påpeker Gunhild Stordalen. Også Elkjøp var fornøyd med resultatene, men har ennå ikke tatt en beslutning om merkingen skal bli permanent. – Vi er veldig opptatt av resultatene og dette er informasjon vi ønsker å gi til kundene, men vi har ikke konkludert med hva det vil kreve av ressurser å gjennomføre slik merking i alle våre butikker, sier Åshild Indresøvde, kommunikasjonssjef i Elkjøp Nordic. «Jeg tror nudging kommer til å være et utbredt politisk tiltak i løpet av en ti års tid» Hun opplyser at Elkjøp har butikker i ni land i Norden og Nord-Europa og at det er mange tusen selgere som i så fall må læres opp til å gi slik informasjon. – Vi gjennomfører de fleste slike grep i alle landene vi er tilsted i, forteller hun. – Dessuten vil jo både strømpris og forbruk variere fra land til land, og da må selgerne kunne veilede kunden riktig. Vi er opptatt av å finne en form der dette er håndterbart, legger Indreseide til. Hun påpeker samtidig at fokuset internt har endret seg som følge av studien: – Det er mer bevissthet på strømbruket generelt hos våre selgere, og de vet at dette er informasjon som kundene ønsker å få. England foregangsland I England har de fulgt med på Elkjøp-studien med stor interesse og skal nå gjøre et lignende forsøk i noen utvalgte John Lewis-forretninger, ifølge en pressemelding fra det britiske klima og energidepartementet. John Lewis er en stor butikkjede som Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Agenda 31 Foto: Elkjøp ved å endre måten arbeidsformidlingen henvender seg til brukerne på. Per Espen Stoknes, psykolog og førstelektor ved Senter for klimastrategi på Handelshøyskolen BI mener det er på høy tid at den norske regjeringen innfører noe lignende. – Jeg syns Norge burde gjøre det samme, og etablere en slik enhet. Jeg har hatt kontakt med departementer her i Norge om dette, men det ser ikke ut som noe er nært forestående, sier Stoknes. Han mener likevel at det bare er et spørsmål om tid før politikere ser verdien av nudging: – Jeg tror nudging kommer til å være et utbredt politisk tiltak i løpet av en ti års tid. Det er jo ingen grunn til at politikerne ikke skal benytte seg av dette, siden målet jo er helt åpent erklært, påpeker Stoknes. Hittil har ikke nudging stått særlig høyt på agendaen i det politiske miljøet i Norge, men etter det Mandag Morgen kjenner til er det nå mer interesse for nudging også internt i regjeringen. Helseminister Jonas Gahr Støres oppfordring til mindre alkoholbruk ved å bruke seg selv som eksempel til etterfølgelse, har elementer av nudging i seg. Og med det stadig sterkere fokuset på forbygging av livsstilssykdommer, er det sannsynlig at det norske folk snart vil bli mer kjent med effektene av nudging. Noe av skepsisen har imidlertid gått på at resultatene av nudging kan være vanskelig å måle og at det kan gi liten politisk gevinst på kort sikt. Stortingsrepresentant Nikolai Astrup i Høyre mener det er all grunn til å se på hva britene har fått til innen dette feltet og ta lærdom av resultatene. – I Norge har vi kommet veldig kort når det gjelder nudging. Næringslivet leder forsiktig an her, men jeg mener det er fult mulig å bruke dette politisk også, sier han. Astrup nevner spesielt forsøket med å redusere tallerkenstørrelsene i forbindelse med buffetservering som veldig spennende. Sammen med Cicero og Nordic Choice, testet GreeNudge ut tiltak for å redusere matavfall på hotellrestauranter, og fant at ved å gå ned en tallerken-størrelse, ble matavfallet redusert med hele 20 prosent. I tillegg til klimagevinsten i form av reduserte C02-utslipp, sparer restaurantene penger ved at det kastes mindre mat. Og spørreundersøkelser viste at gjestene var like fornøyde. Helse-nudging kan bli viktig Grunnen til at nudging kan virke interessant for statsråd Støre, er fenomenet lett kan brukes til å fremme helsetiltak. Adferds-argumentasjonen vil veie tungt, dersom det gir direkte resultat i form av styrket helse og et bedre liv for den enkelte. Denne helseeffekten er svært viktig for Gunhild Stordalen som også er utdannet lege og har en doktorgrad i medisin. – Ifølge WHO skyldes 63 prosent av de årlige dødsfallene globalt kroniske livsstilssykdommer, som hjertekarsykdom, diabetes II og kreft. Riktig kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen kan langt på vei forebygge for tidlig død av livsstilssykdommer. Bedre tilrettelegging for aktiv transport i Kan misbrukes En form for nudging har lenge også vært brukt som et sentralt prinsipp innen markedsføring, men mye av dette har vært ubevisst, ifølge Lars Erling Olsen, førsteamanuensis innen forbrukeradferd ved Markedshøyskolen. – Forskningen har begynt å komme etter, og vi markedsførere er nå mer bevisst på hvordan vi påvirker det ubevisste hos kunden, sier Olsen. Han advarer imidlertid at slik nudging også kan misbrukes. – Det går jo an å bruke slike metoder kynisk for å påvirke de man ønsker, sier Lars Erling Olsen Lars Fredrik Svendsen, professor ved Institutt for filosofi i Bergen og tilknyttet tenketanken Civita, er heller ikke udelt begeistret for nudging: – Noe av problemet med nudging er at andre hevder å sitte med svaret, sier han. Filosofen viser til at formålet med nudging er få oss til å handle slik fullstendig rasjonelle aktører handler. – Et menneske kan ha veldig gode grunner til å handle på andre måter, og det må folk ha full anledning til å gjøre, mener han. Ifølge Svendsen er innføringen av regler og avgifter en bedre måte å regulere negative effekter i samfunnet på. – Jeg tror det er lett å undervurdere hvor mye det er mulig å få til ved å påvirke et menneskes handlingsvalg. Det har et potensial til å bli veldig inngripende i et menneskes liv, påpeker filosofiprofessoren. En dult i retning røykestopp Figur 1 Forholdet mellom pris på tobakk og andel røykere i befolkningen i USA. 4,0 45 % 3,5 40 % 3,0 35 % 2,5 30 % 2,0 25 % 1,5 20 % 1954 1960 1970 1980 1990 2000 Andel røykere har forretninger i hele landet med et variert sortiment. I England har nudging også blitt omfavnet politisk, og i 2010 ble et eget regjeringsoppnevnt «nudge-team» etablert, med det offisielle navnet «The Behavioral Insights Team» (BIT). Teamet rapporter direkte til den britiske regjeringen. Formålet er å finne nye måter å engasjere, tilrettelegge, og støtte befolkningen i å ta bedre valg for seg selv. Det er ikke lagt skjul på at et ønske om å spare offentlige ressurser er en av hovedmotivasjonene for prosjektet. Og i fjor kom den store forløsningen: Siden oppstarten har BIT-teamet pekt på atferdsendringer som vil kunne føre til 300 millioner pund i offentlige besparelser i løpet av de neste fem årene. I utgangspunktet var BIT et prøveprosjekt der effekten skulle evalueres jevnlig. På bakgrunn av de lovende resultatene skal teamet nå fortsette og avdelingen skal utvides. Et område der konkrete atferdsendringer er foreslått er innen energi. Men BIT-folket tenker bredt. For eksempel har de sett på hvordan man kan bidra til å få de arbeidsledige tilbake til jobb Sigarettpriser i GreeNudge, Gunhild Stordalen – her sammen med salgsdirektør Mikkel Alme i Elkjøp. velge mer miljøvennlige tørketromler og kombiskap. byene, vil for eksempel både gi betydelige helsegevinster i form av en friskere befolkning, i tillegg til at redusert biltrafikk vil gi mindre CO2-utslipp og lokal luftforurensning. Her vil helse-nudging være et effektivt virkemiddel, mener Stordalen. Helt konkret nevner hun smart byplanlegging med bedre utbygde sykkel- og gangveier, et effektivt kollektivtilbud, og atferdstiltak for å få oss til å spise mer fisk, sjømat, frukt og grønnsaker og mindre rødt kjøtt. Noe som også vil ha en betydelig klimagevinst, ettersom kjøttindustrien alene står for nesten en femtedel av de globale klimagassutslippene, sier hun. Et annet område innen helse der nudging kan egne seg er organdonasjon. – Veldig mange mennesker er i utgangspunktet positive til organdonasjon, men likevel har Norge for få donorer. I Storbritannia har for eksempel innføring av et obligatorisk avkryssingsfelt på skjema for fornyelse av førerkort ført til en kraftig økning i antall donorer. Folk kan fortsatt si nei, men de må ta stilling til spørsmålet, påpeker hun. Også i Danmark er nudging populært og i vårt naboland er det etablert et eget nudgenettverk med over 50 medlemmer fra næringsliv og forskermiljøer – og nettverket vokser hver dag, ifølge styreformann Pelle Guldborg Hansen. – Nudging er velkjent som et fenomen i Danmark, opplyser han. Ifølge Hansen er det nå så stor interesse for fenomenet at det er planer om i løpet av 2013 å etablere et europeisk nudgenettverk. 2004 Med stigende sigarettpriser valgt mange å stumpe røyken. Et eksempel på nudging – eller dulting – av adferd i en mer helsebringende retning. 32 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Agenda Økonomiske krisetider Bankenes storhetstid er snart over Bankenes storhetstid går mot slutten. Om ti år vil bankenes særstilling i samfunnsøkonomien tilhøre fortiden. I kulissene lurer en rekke konkurrenter som er klar til å ta opp kampen om hegemoniet. Anders Rostgaard drer hen. I kulissene står de nye aktørene klare med nye former for utlån, i tillegg til andre produkter som bankene tidligere har hatt enerett til. Tilliten til bankene er på et historisk lavmål, og kundelojaliteten er ikke-eksisterende, dersom det finnes attraktive alternativer. Det er særlig fire faktorer som bidrar til bankenes eksistensielle krise: Sviktende tillit, politisk press, lav vekst og ny teknologi. [email protected] F em år etter at finanskrisens ras ble utløst, er banksektoren fremdeles en pasient med en alvorlig sykdom. Og alle spareøvelsene er bare ett av symptomene (se figur 1). På tross av tilgangen til historisk billig kapital, som det var meningen skulle komme bankkundene til gode, fortsetter mange europeiske banker å øke utlånsrenten, til kundenes store frustrasjon. De små og mellomstore bedriftene, som stadig har behov for kapital, må som regel gå tomhendte hjem fra bankene. Og på tross av nasjonalstatenes tallrike håndsrekninger i form av bankpakker, har ikke svært mange av bankene lykkes med å fremlegge et regnskap i balanse. I den grad har de slitt med dette, at sentralbanksjefene forleden overleverte en ny gavepakke til bankene, og utsatte den fristen de hadde satt om når bankene skal leve opp til kapitalkravene i Basel III-reglene, fra 2015 til 2019. De trange tidene for bankene er imidlertid bare et forvarsel om hva som vil komme til å skje i de kommende ti årene, danske Mandag Morgens analyse. Bankenes eksistens er truet. Det faktiske monopolet bankene har hatt i de siste 100 årene ved å være samfunnets sentrale pengeformidler, smul- Lav vekst – nye regler Det er snart fem år siden Lehman Brothers i USA kollapset og utløste finanskrisen. De færreste tvilte på at banksektoren ville klare å lege sine sår innen rammen av et par år. Men på tross av mange hjelpepakker sliter fremdeles bankene med å tjene penger. Egenkapitaldelen er langt under tidligere tiders normalnivå. Mange steder klarer man bare med et nødskrik å skaffe nok penger til å dekke utgiftene. Selv Nordea, som er kåret til årets bank i Vest-Europa, varsler reduserte utgifter. Og det ikke kundene som får nyte godt av disse innsparingene, tvert imot. Problemene fortsetter så langt man kan se. Den lave veksten vil også i fremtiden gjøre det vanskelig for bankene å tjene penger, og ifølge Boston Consulting Group er det bare i Asia at bankene er på tidligere tiders nivå (se figur 2). I et forsøk på å kompensere for den lave veksten i OECD-landene Det koker og bobler i finans «Den lave veksten vil også i fremtiden gjøre det vanskelig for bankene å tjene penger» Figur 1 30 år med finansbobler sett i sammenheng med global vekst i bruttoprodukt (BNP for hele verden). 6% 1987: Svartemandag – krakket på Wall Street (aksjemarkedets største prosentvise fall på én dag) 1997-98: Asias finansielle krise 2007–11: Den verdensomspennende finansielle krisen 1998: Russlands finansielle krise Estimerte økonomiske tap 1990: Japans boligboble Minst Størst 4 Krisenes betydning: Globalt Regionalt Lokalt 2 80-tallet: Latinamerikas gjeldskrise 2001: Dotcomboblen 1994–95: Mexicos gjeldskrise 2010 og fremover: Den europeiske gjeldskrisen 0 1980 -2 1985 Stabil finansiell sektor og moderat realvekst 1990 1995 2000 2005 2010 Vekst i finansielle aktiver og stagnerende realvekst Nye finansbobler vil oppstå, så det eksterne presset på finanssektoren vil neppe avta. Boblefrekvensen stiger tilsynelatende i perioder med lav vekst og høy grad av spekulasjon i finansielle aktiviteter. Kilde: Euromonitor, Bain Marco Trends Group Analysis, 2012 har mange av de store, internasjonale bankene – særlig banker med omfattende investeringsbankaktiviteter – flyttet forretningsaktivitetene til BRIK-landene, land i Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og Sentral-Asia. Citigroup, Standard Chartered og HSBC har i løpet av de siste fem årene kjempet for å få bedre fotfeste blant annet i Kina. I tillegg til den lave veksten presses bankene av økt politisk regulering som stiller krav til kapitalbasen, noe som oppfattes som en helt nødvendig foranstaltning for å unngå kriser i fremtiden. EUs nye bankunion er et utslag av denne trenden, men også Basel III-reglene, den finansielle transaksjonsskatten og EUs nye, tøffere bankdirektiver er en del av dette spillet. Kunden får makt Historisk sett er bankkunder svært konservative, og ikke enkle å flytte fra bank til bank. Det er de ikke lenger, i alle fall ikke i samme grad. Og i de kommende årene vil ny teknologi, den digitale utviklingen og de sosiale mediene bidra til å lede Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Agenda 33 Vinneroppskriften Morgendags vinnerbanker bør forholde seg aktivt til følgende de nærmeste årene: ●● Kundene vil ikke bli lurt: Bankene må sy sammen produktpakker som er enklere enn dagens. Kundene lever i en travel verden, der kompliserte og uforståelige produkter ikke lenger fungerer. Samtidig har kundene fått en velbegrunnet frykt for å bli lurt. Allerede nå kan kunder hente flere enkle bankprodukter direkte fra små applikasjoner på smarttelefonen. ●● Færre bankfolk og færre filialer: Bankene må spare penger, og et godt sted å begynne, er å starte en avvikling av filialstrukturen. Det vil ikke ha noen mening å ha et korps med for eksempel 50 boligrådgivere spredt utover en rekke filialer. En mindre gruppe med for eksempel 20 svært spesialiserte rådgivere innen ulike områder kan i stedet stå til rådighet for hele kundekretsen via sosiale medier eller videoløsninger. Det vil gi besparelser, samtidig som det vil øke utnyttelsesgraden av bankens spesialkompetanse. ●● Skille hummer og kanari: Det presses på for å skille ut investeringsbankene fra de tradisjonelle bankaktivitetene. Det var investeringsbankenes hemningsløse aktiviteter blandet sammen med bankenes kjernevirksomhet, som bidrog til å skape krisen. De store bankene har vegret seg mot å skille de ulike aktivitetene, for det er innen investeringsdelen de største pengene ligger. Men presset fra forbrukerne er nå så stort at en oppsplitting er uunngåelig. Alternativet er at kundene finner et annet sted å gå. ●● Big Bank Data: Og i tillegg sitter bankene på et aktivum som så langt ikke er blitt utnyttet: Big Data. Kunnskapen om kunder, transaksjoner, segmenter og mange andre ting kan benyttes – dersom den blir brukt korrekt – til å skreddersy produkter for den enkelte, produkter som er både relevante og transparente. Google, som nå prøver seg på finansielle aktiviteter, er en ren mester i å bruke data. Så spørsmålet er hvem som kommer først, banksektoren eller Google. ●● Klynger seg sammen: Store deler av banksektoren vil – som andre bransjer i næringslivet – konsentrere seg i spesialiserte klynger. Antagelig vil land som USA, Storbritannia, Sveits, Luxemburg, Singapore og Hong Kong stadig være blant vinnerne på finansmarkedene ti år frem i tid. Disse landene har lang tradisjon for finansiell spesialisering, og sitter på den nødvendige kunnskap og kompetanse som skal til for å gjenreise et vellykket finansmarked. På den annen side må man forvente at nasjoner med en yngre finanstradisjon vil få en redusert banksektor. ●● Flere bobler: Selv om en ny bølge av ansvarlighet skyller inn over banksektoren, utelukker ikke det muligheten for destruktive, finansielle bobler også i fremtiden. Med utviklingen i de nye vekstøkonomiene er verdens finanssystemer per i dag knyttet sammen i en grad de aldri tidligere har vært. Håpet om høy avkastning vil alltid føre til at risikolystne investorer vil kaste penger etter fristende aktiva. Det har gått fem år siden siste finanskrise, og banksektoren er fortsatt alvorlig syk. kundene i nye retninger. Det stemmer nok at bankene i de siste årene har sett skriften på veggen, og tatt lange skritt inn i den digitale verden, både med nettbanker og applikasjoner til smarttelefoner. Men ifølge itanalyseselskapet Gartner, er bankene nødt til å åpne mer for satsingen på sosiale medier. Det er nemlig på disse plattformene at kundene vil dele sine erfaringer med bankene, og derfor må de etablerte bankene være langt mer synlige. Gartner viser til Citibank som et forbilde her. Banken har lansert tjenester som gjør at den kan nå kundene via Facebook, og har gjort det mulig for kundene å gjøre transaksjoner via Facebook, snarere enn å lede dem inn på en egen nettside. Indias største bank, ICICI, er også i tetsjiktet her. I løpet av bare ti måneder har banken samlet et helt knippe av løsninger, fra adgang til ulike konti til ulike muligheter for å få økonomiske råd og veiledning. Et eget team behandler også kunde spørsmål på Facebook. Og hvis man ser på hva fremtidige kunder vil foretrekke, viser det seg at bankene både må og skal tenke nytt. Ifølge en undersøkelse fra it-selskapet Cisco er dagens unge voksne bankkunder tilbøyelige til å søke hjelp i en filial ved kompliserte transaksjoner. Men undersøkelsen viser at de i økende grad søker finansiell rådgivning innen eget nettverk snarere enn hos bankene. Rotløse banker «Det dreier seg også om at bankene har mistet kontakten med sine røtter» Grunnleggende sett handler det ikke bare om press for å tjene penger. Det dreier seg også om at bankene har mistet kontakten med sine røtter, med selve årsaken til at de faktisk eksisterer. Opprinnelig var bankvirksomhet en effektiv og logisk måte å oppfylle et samfunnsmessig behov på. Personer som hadde formue kunne få renter på formuen sin, og folk med en forretningsmessig idé kunne låne relativt billig kapital. Aksjonærene tjente penger på at balansen fungerte. Bankene var et samfunnsgode og en garantist for utviklingen. Men i løpet av de siste 20 til 30 årene er denne balansen kommet i ubalanse. Bankene finansierte sin drift med stadig mer spekulative og svært lite gjennomskuelige produkter. Men grådigheten slo feil, og det grunnleggende sett usunne systemet brøt sammen. Bankene endte med å stå til halsen i gjeld. Regningen havnet til syvende og sist hos samfunnet og de vanlige bankkundene. Og reaksjonene er manglende lojalitet og tillitt på nullpunktet. Bill Michaels, som leder revisjonsfirmaet KPMGs finansavdeling i Storbritannia, mener at det er behov for en ny kontrakt mellom bankene og samfunnet. Han etterlyser et sett med etiske retningslinjer som slår fast at bankene skal jobbe med kundenes interesse for øyet, at et godt rykte må komme foran profitten og at de skal leve etter et varsomhetsprinsipp. Og det er mye å bygge opp igjen. Fra 2006 til 2010 vokste prosentandelen av amerikanere som hadde «liten eller ingen tillit» til bankvesenet fra 13 til 42 prosent, ifølge en undersøkelse fra Stanford University. Og «alle» – fra den britiske statsminister David Cameron til grunnleggeren av World Economic Forum, Klaus Schwab – snakker om å opprette 34 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Agenda en mer bærekraftig bankmodell, en modell som vil vende tilbake til de gamle dyder. Det vil si en situasjon hvor bankene finansierer realøkonomiske strukturer, så som produksjon, produkter og et nytt kapitalapparat, snarere enn å spekulere. Flere om beinet Midt i krisen banker en ny trussel på døren. Nye alternativer til bankene er så smått i ferd med å dukke opp, ledet av store teknologivirksomheter på USAs vestkyst. Her har it-gigantene tidligere demonstrert at de i en digital tidsalder kan utfordre tradisjonelle industrier og omskrive spillereglene helt. Apple revolusjonerte hele musikkin- dustrien. Amazon satte seg på bokmarkedet. Og Google har – blant mye annet – et godt grep om mobilmarkedet. Nå møter også de tradisjonelle bankene press fra it-gigantene. For ikke mer enn et par måneder siden kastet to av de største seg ut i en enkel form for utlånsvirksomhet. I Storbritannia og USA gir Google lån til næringsdrivende, lån de kan bruke på Google Adwords – altså annonser på Googles sider. Konkurrenten Amazon har gjort noe lignende, og tilbyr nå lån til sine forhandlere. Dette er bare to eksempler på hvordan nye, digitale muligheter gjør at man kan angripe bankenes territorium. Og det er ikke bare «utlendinger» som Tøft å tjene banker i bank utfordrer banksektoren. I Pakistan har Telenor etablert sin egen «mobilbank» (se tekstboks). Låner av hverandre I lys av den aktuelle kredittskvisen, der stadig flere lånekunder kommer tomhendt ut av bankene, lanserer enkelte firmaer helt nye lånetyper utenfor banksystemet. Et eksempel er såkalt peerto-peer-lån. Siden finanskrisen ble utløst har bedriftene klaget over kredittskvisen, selv om bankene har drømt om flere inntektsgivende utlånsaktiviteter. Men de to partene behøver kanskje ikke lenger å krangle om dette. Flere steder overlates nemlig utlånsvirksomheten til andre. I Storbritannia har for eksempel nettstedet Zopa gjort seg til en markedsplass for inn- og utlån mellom private, og har så langt lånt ut henimot 250 millioner pund. Man kunne lett frykte at Zopa ville endt med de dårlige låntagerne, men andelen mislighold ligger bare på 0,8 prosent, hvilket er langt bedre enn i resten av sektoren. Mange av de nye forsøkene på lån- og betalingsformidling er stadig i en prøvefase, og mange av dem vil sikkert forsvinne. Men noen vil overleve. Figur 2 Inntjening for banker i Europa, USA og Asia 2007 – 2011. I milliarder euro. 200 107 85 100 51 4 34 18 42 -22 0 -24 -10 -80 -88 -142 -162 -20 De bankløse -89 -107 -105 -117 -163 -208 -216 -30 2007 2008 Europa 2009 USA 2010 Asia og Oceania 2011 Globalt Fem år etter finanskrisen sliter fortsatt vestlige banker med inntjeningen. Kilde: Boston Consulting Group Utfordrer bankmonopolet Bankenes monopol på pengetransaksjoner er snart forbi. Nye digitale tjenester kan allerede håndtere overføring av penger. I 2011 var antallet brukere av banktjenester på mobil 160 millioner på verdensbasis. Dette tallet forventes å tredoble seg innen 2016. Det finnes i dag mer enn 150 slike mobiltjenester i over 83 land. Dette er bare begynnelsen på en bølge av mer avanserte bankløsninger, som tvinger den tradisjonelle banksektoren til å tenke helt nytt. ●● Lån i butikk: Den amerikanske dagligvarekjeden WalMart har allerede etablert seg på utlånsmarkedet i USA. Via selskapet Superior Financial tilbyr billigkjeden lån til bedrifter. I Canada har WalMart fått bevilling til å drive bank, og har utvidet tjenesten til også å gjelde privatpersoner. ●● Mobilt i Kenya: I Kenya har den raskt voksende mobile betalingstjenesten M-Pesa begynt å tilby renter på sparepenger og mikrolån. M-Pesa har fått 17 millioner kunder på bare seks år, og det er nesten halvparten av den kenyanske befolkningen. ●● Boku er en av de mange, nye plattformene som kan brukes til å foreta betalinger med mobiltelefonen. Tanken er at abonnenten bruker sitt mobiltelefonnummer som betalings-ID. Selskapet opererer nå i 67 land, i samarbeid med 240 mobiloperatører. ●● Square tilbyr en liten dings som kan kobles på iPhone, iPad eller iPod Touch slik at de kan brukes som kortlesere. Square har allerede en million brukere. ●● Wallet er Googles forsøk på en digital lommebok. Google Wallet oppbevarer ikke pengene, men lager en digital kopi av kundenes kredittkort. Kundene kan dermed betale direkte med mobiltelefonen ved å bruke den nye standarden for mobilbetaling, NFC (Near Field Communication). ●● Dwolla er en tjeneste som gjør det mulig å overføre penger til personer i nærheten. Dwolla benytter – i motsetning til Google Wallet og andre – ikke NFC. Derimot benytter den GPS for å finne andre mobiltelefoner i nærheten. Per i dag har alle smarttelefoner GPS innebygget. ●● Movenbank slår seg opp på å være «verdens første kortløse bank». Det er en bank på mobiltelefonen, som er bygget opp rundt in-begrepene «mobilt og sosialt.» Med Movenbank kan man blant annet overføre penger til sine venner på Facebook, og heve kontanter i over 1.000 kontantautomater i USA. ●● BankSimple er en bank som kun finnes på internett. I tillegg til vanlige banktjenester, vil banken også gjerne hjelpe kundene til å spare penger og legge opp budsjetter. Internettbanken legger blant annet vekt på god kundeservice. ●● Metro Bank er et eksempel på at nye banker ikke bare er digitale. Banken har nemlig en fysisk filial i High Street i Londons banksentrum. Banken har satt seg fore å «revolusjonere den britiske banksektoren», hvilket blant annet skjer ved at banken har åpent lørdager og søndager, og til kl. 20.00 på vanlige hverdager. ●● PayPal er en gammel kjenning som nettbasert betalingsløsning. PayPal gjør det mulig å foreta pengeoverføringer på nettet, uten at brukeren må ut med de sårbare kredittkortopplysningene. Det er i tillegg mulig å oppbevare penger på en PayPal-konto, hvis man for eksempel selger varer over nettet. ●● Norsk i Pakistan: Den mobile banktjenesten Easypaisa ble lansert av Telenor Pakistan i samarbeid med Tameer Microfinance Bank i 2009. Målet var å inkludere en større andel av Pakistans befolkning i finanstjenester. I et land der bare 15 prosent av befolkningen har tilgang til tradisjonelle banktjenester, leverer Easypaisa praktiske, lett tilgjengelige og pålitelige mobilbanktjenester til alle. Over 18.000 forhandlere tilbyr Easypaisatjenester. Kundene kan her betale regninger, overføre penger innenlands og utenlands, opprette egen mobilkonto, donere penger, kjøpe flybilletter og inngå spare- og forsikringsavtaler. I tillegg tilbyr Easypaisa utbetalingsløsninger for bedrifter og myndigheter. Kilde: Mandag Morgen, Telenor, Bain & Company «Der stadig flere låne kunder kommer tomhendt ut av bankene, lanserer enkelte firmaer helt nye lånetyper utenfor bank systemet» De mange nye og enkle betalingsløsningene får et stadig økende antall mennesker til å sette spørsmålstegn ved om det strengt tatt er nødvendig å ha en bank. En helt ny gruppe av «bankløse» er nemlig i ferd med å vokse frem i USA. Tidligere var det et uttrykk for lavstatus ikke å ha en bankforbindelse, men for stadig flere blir det et bevisst valg. I USA er rundt 60 millioner innbyggere i dag enten «unbanked» eller «underbanked». De klarer seg med forhåndsbetalte debetkort. Og dette er bare begynnelsen, sier Brett King. Han er forfatteren bak boken «Bank 3.0», og han har vært strategisk rådgiver for banker som HSBC, Citigroup og Abu Dhabi Commercial Bank, i tillegg til at han er en av stifterne av Movenbank, en ren mobilbank. Det økende antallet digitale løsninger vil gi reelle alternativer til enkle banktransaksjoner. En rapport fra revisjonsfirmaet KPMG konkluderer med at nye løsninger som stadig er i støpeskjeen, vil utfordre banksektoren på samme måten som lavprisselskapene utfordret den etablerte luftfartsbransjen for 15 til 20 år siden. Utgiftene med de forhåndsbetalte kortene er nemlig ofte lavere. Og ifølge tall fra Mercator Advisory Group og Boston Consulting, betyr det at de samlede midlene som er betalt inn på slike forhåndsbetalte debetkort til øke med opp til 63 prosent, fra 28,6 milliarder dollar i 2009 til 201,9 milliarder dollar i 2013. Denne typen forhåndsinnbetalinger i ulike avskygninger – deriblant applikasjoner på smarttelefoner – blir med andre ord et svært ettertraktet alternativ i USA. Et av eksemplene er Starbucks Card, som står for mer enn to millioner transaksjoner hver uke, og som i fjor tok inn lån på tre milliarder dollar. Lommepenger er med andre ord ikke lenger noe man har i lommen. De står heller ikke nødvendigvis inne på en konto med svært lav eller ingen rente. De finnes overalt i den digitale skyen. Det stadig økende antallet bankløse blir en utfordring for bankene. Men det er også en mulighet for de etablerte bankene, dersom de oppnår å skape smarte alternativer til den klassiske bankvirksomheten. Globalt sett finnes det henimot 2,5 milliarder mennesker uten bankforbindelse, ifølge Deloitte. Og som M-Pesas suksess i Kenya viser, er mange av dem helt klare for elektroniske betalingsløsninger. Bankenes problem er klinkende klart: Den rollen de hittil har spilt, som et ubestridt monopol på å være et pengemessig omdreiningspunkt for folk flest, blir utfordret fra mange kanter. De tradisjonelle bankene står på startstreken til et kappløp der kun de beste vil vinne og der ikke alle vil overleve. Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Agenda Etterretninger 35 På agendaen Knut Petter Rønne er redaktør i Ukeavisen Ledelse / Mandag Morgen. Konsekvenser av kraftsosialisme Island glemmer ikke Gordon Brown Nabofolket på sagaøya i vest kommer aldri til å glemme britenes statsminister Gordon Brown – og det er ikke positivt ment. I et nylig intervju med Sky News sa Islands president Ólafur Ragnar Grísson at landet aldri vil tilgi Brown for hans reaksjon etter bankkollapsen på Island hvor britiske innskytere sto i fare for å miste pengene sine. – Browns regjering bestemte, på en skammelig måte, at Islands regjering skulle settes på en liste sammen med terroriststater. Vi sto der sammen med Al Qaida og Taliban. Vi har ikke glemt det på Island. Gordon Brown vil bli husket lenge på Island, lenge etter at han er fullstendig glemt i Storbritannia, sier Grísson. Også nederlandske innskytere kunne miste pengene sine etter kollapsen på Island, men Storbritannia og Nederland valgte å forskut tere disse beløpene da den islandske Landsbanki ikke kunne gjøre opp for seg. De to regjeringene krevde i sin tur ca 30 milliarder norske kroner fra staten Island for å dekke opp for utlegget sitt. EFTA-domstolen avgjorde nylig at dette kravet ikke har gyldighet, og at den islandske innskuddsgarantien der med ikke kunne gjøres gjeldende i den ekstreme situasjonen som oppsto etter bankkollapsen. Etter at boet i Landsbanki er gjort opp ser det for øvrig nå ut til at det likevel er nok penger til å dekke opp for innskyter nes penger. Foto: Mark Nesbit/Wikimedia Commons Arbeiderpartiets programkomitees forslag om å åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen i neste stortingsperiode viser med all tydelighet at det største regjeringspartiet ikke evner å tenke nytt. Jo, de evner å tenke nytt – de er gode med ord, og Jens Stoltenberg er en glimrende festtaler. Men handlingsevnen er det verre med. Av Knut Petter Rønne Referanse: Reykjavik Grapevine knut.petter.ronne@ mandagmorgen.no P Parlamentet i den spanske delstaten Katalonia vedtok nylig en uavhengighetserklæring i forhold til sentralmakten i Madrid. I det ferske vedtaket erklærer delstatspolitikerne at katalanerne er en «uavhengig politisk og juridisk enhet». Videre ønsker man en folkeavstemming som kan la katalanerne selv si sin mening om uavhengighet fra Spania. Vedtaket ble gjort med 85 mot 41 stemmer hvor de fleste av sosialistene utgjorde en stor del av mindretallet. Det har lenge vært spenninger mellom katalanerne og resten av Spania og problemene har ikke blitt mindre etter at finanskrisen rammet landet med full tyngde. Under Franco-diktaturet var all katalansk kultur forbudt noe de færreste katalanere har glemt. Katalonia ligger i det nordøstlige Spania. Det grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Valencia-regionen i sør og Aragón i vest. Regionen har, ifølge Wikipedia, 6,3 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona. Katalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon, noe som selvsagt gjør tanken om løsrivelse fra Spania enda mer betent i Madrid. Referanse: El Pais 51,9 prosent av danskene ønsker å forbli i EU selv om britene velger å gå ut. Det viser en meningsmåling gjort for Jyllandsposten dagen etter at britenes statsminister David Cameron holdt sin tale hvor han åpnet for at Storbritannia kan komme til å forlate EU, dersom folket vil. På den annen side sier 47,2 prosent av danskene at regjeringen bør forsøke å reforhandle betingelsene for Danmarks medlemskap i EU – noe som også var Camerons hovedbudskap. Referanse: Jyllandsposten «Hvis Berlusconi vinner så lykke til, men det vil bli en katastrofe for oss italienere» Mario Monti, statsminister i Italia om det kommende valget Referanse: Corriere Della Sera Men mat skal dem ha! Utvikling i verdens befolkning (i milliarder) og landbruksarealer (i antall hektar dyrket areal per person). 0,30 8,5 Verdens befolkning 0,28 8,0 0,26 7,5 0,24 7,0 0,22 6,5 Dyrket areal 0,20 0,18 6,0 1998 2030 5,5 I 2050 vil verden ha mer enn 9 milliarder munner å mette. Det krever at matvareproduksjonen må øke med 50 prosent. Allerede i dag sliter produk sjonen med å oppfylle behovet, og 870 millioner mennesker er kronisk under ernærte. I tillegg har økt etterspørsel og svak innhøsting i flere store matvare produserende land sendt matvareprisene opp på et historisk høyt nivå. Kilde: EFMA Foto: Pasaro/Flickr. Katalonia kjemper for uavhengighet rogramkomiteens leder, Helga Pedersen kunne fortelle at Ap ønsker en konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Hun gadd ikke en gang å stå på at dette «ikke dreier seg om åpne for boreaktivitetet, men kun om å innhente kunnskap,» slik oljetørste Ap-folk vanligvis gjør. Pedersen innrømmet overfor NRK at konsekvensutredninger sjelden ender med annet enn boring. Det finnes en lang rekke miljøog klimafaglige argumenter for at man bør være svært forsiktige med å åpne for petroleumsaktivitet i de landnære og sårbare områdene i Lofoten og Vesterålen. Og det finnes sikkert flere samfunnsøkonomiske argumenter for å åpne områdene. Behovet for mer næringsaktivitet i et – etter norske forhold – fattig fylke som Nordland er et av dem. Fagfolk og eksperter vil i ukene fremover diskutere høylytt om hva oljeaktivitet i disse områdene vil bety for fisk, gyteområder for torsk og om risikoen for et større oljeutslipp. For undertegnede er det imidlertid to forhold som Arbeiderpartiet i tillegg bør vektlegge når forslaget skal behandles og endelig avgjøres under det kommende landsmøtet i april: Symbolverdien og sikkerhet. Norge har skutt gullfuglen med sine olje- og gassressurser. De har bidratt til vår velferd, gitt oss kompetanse i verdensklasse og gitt oss handlingsrom og reserver når andre land opplever akutte kriser. Oljeeventyret er ikke over, og i fjor fant vi mer olje enn på lenge. Samtidig sier «alle» – ikke minst statsministeren og andre Aptopper – til stadighet at vi må vri «I Ap – og LO – har kraftsosialistene fortsatt makta når det kommer til stykket» energiproduksjonen i mer fornybar retning. Dessuten har vi en internasjonal forpliktelse til selv å bidra til mindre CO2-utslipp på hjemmebane, dersom vi skal kunne kreve den innsatsen som er nødvendig i klimapolitikken av andre. Å grafse til seg den siste olje – uansett hvor den måtte befinne seg – har en signaleffekt som sier at nordmenn ikke skyr noen midler når det gjelder å øke sin rikdom. Hadde Jens Stoltenberg hatt mot, burde han sørget for å spytte inne en god bunke ekstra milliarder i det nye fondet for klimateknologi som ble lansert i fjorårets klimamelding. Fondet skal liksom lokke investorer og bedrifter til grønn innovasjon, og bli en brekkstang for innovasjon innen fornybar energi. Hvorfor ikke bruke noen oljepenger og invitere næringslivet med på noen virkelige nysatsinger? Gjerne i Nordland, slik at man kan utvikle ny næringsvirksomhet utover hvalsafari og kunsthåndverk. Men hvilke bedrift gidder vel å satse pengene sine på offshore vind, bølgekraft eller andrelangsiktige, kapitalintensive og teknologisk utfordrende prosjekter når Arbeiderpartiet forsetter dansen rundt oljekalven? Aps feighet for virkelig å satse, blir atter en gang tydeliggjort dersom forslaget fra programkomiteen blir vedtatt. I Ap – og LO – har kraftsosialistene fortsatt makta når det kommer til stykket. Et annet moment i dette er sikkerhet. Det skal bli interessant å følge oljebransjen og Statoils argumentasjon når miljøbevegelsen begynner å borre i sikkerheten og sårbarheten ved oljeaktivitetet i Loftoen og Vesterålen. Norsk oljesektor er høy og mørk når det gjelder beredskap og sikkerhet. Men etter Algerie bør de kanskje gå en smule stillere i dørene? Risiko dreier seg om å ha en så god beredskap som overhode mulig for å unngå uforutsette og uheldige hendelser. Det være seg terror eller utslipp. Konsekvensene hvis noe skjer i de landnære og marint særdeles viktige havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil bli større enn hvis noe skulle skje de fleste andre steder. Så dersom sikkerheten skal være det bærende argumentet for all aktiviteter, slik både Statoil og statsministeren har fremhevet de siste ukene – kan man jo spørre seg: Hvordan våger de? 36 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Send til Ukeforum [email protected] Skribent er: Tom Bolstad Econa, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Sigrun Vågeng Ks, Stein LierHansen Norsk Industri, Lars Haukaas Spekter, Per Morten Hoff Ikt Norge, Vibeke H. Madsen Virke. «Digital infra struktur i form av bredbånd med høy hastig het er helt avgjørende for at vi som nasjon skal kunne ta nye store digitale skritt videre» Foto: Per Løchen/NTB Scanpix Digitale hindre Regjeringen har lenge vegret seg for å sette konkrete hastighetsmål. DIGIT-utvalgets nylige rapport om hindre for digital verdiskaping avdekker at tiden er overmoden for å sette en ny nasjonal hastighetsambisjon. Per Morten Hoff Generalsekretær i IKT-Norge [email protected] DIGIT-utvalget har nylig lagt frem sin rapport for å kartlegge og identifisere hindre for digital verdiskaping. Utvalgets arbeid ble lagt frem i form av NOU 2013:2 og det er bare å slå fast at rapporten avdekker meget viktige forhold vi som nasjon må ta inn over oss og ikke minst gjøre noe med. Digitale sinker Vårt digitale potensiale er på langt nær forløst. På mange områder er vi rett og slett digitale sinker. Først og fremst fordi vi ikke har tatt inn over oss at IKT er Norges viktigste næring. Dette er en gjenganger fra min side, men det er ikke desto mindre et betydelig paradoks at IKT ikke er et nasjonalt hovedsatsingsområde. Mye fordi at næringen i kraft av egen størrelse er så stor, men aller viktigst fordi den i vesentlig grad bidrar til å effektivisere offentlig sektor og øke verdiskapingen i privat sektor. DIGIT-utvalget synliggjør dette på en meget god måte i sin rapport. Norge henger etter når det gjelder digital infrastruktur, i alle fall hva gjelder målsettinger. Det må være helt innlysende at når den Digitale Agendaen fra regjeringen skal presenteres, så forventes det en klar og tydelig ambisjon i forhold til digital infrastruktur. Digital infrastruktur i form av bredbånd med høy hastighet er helt avgjørende for at vi som nasjon skal kunne ta nye store digitale skritt videre. Utdaterte mål om hastighet Definisjonen og etableringen av hva som utgjør den digitale infrastrukturen er fortsatt relativt umoden. De fleste er enige om at bredbåndsinfrastruktur er viktig, og rapporten slår meget klokt fast at digital infrastruktur må fungere på tvers av myndighetsnivå, sektor- og samfunnsområder. Men vi kommer ikke utenom hastighet. Ut ifra et digitalt verdiskapingsperspektiv er det ti år gamle målet, om 0,64 Mbit/s kapasitet totalt utdatert. Våre naboland har satt konkrete mål om 100Mbit/s. Forskjellen er enorm, og undersøkelser gjennomført av OECD viser nylig at økt bredbåndshastighet birdrar til vekst i BNP. Regjeringen har lenge vegret seg for å sette konkrete hastighetsmål. Tiden er nå overmoden for å sette en ny nasjonal hastighetsambisjon. Vi blir tross alt gode på det vi blir målt på. Samtidig som dekningen for høyhastighetsbredbånd med høy nedlastingshastighet (50 Mbit/s) har blitt mer enn tredoblet siden 2010, står det verre til med symmetriske tilkoblinger. Her har andelen husstander med tilgang til symmetrisk kapasitet bare økt fra 19 til 26 prosent på de samme årene.Mens de fleste husstandene i Oslo og Rogaland har tilbud om bredbånd med 50 Mbit/s nedlastingskapasitet, er det seks fylker hvor færre enn halvparten av husstandene har et slikt tilbud. Det er i ferd med å utvikle seg regionale klasseskiller og spørsmålet er om norske politikere kan sitte rolig å se på at denne utviklingen forsterker seg for hver måned som går. Senterpartiet har to viktige statsråder når det gjelder bredbånd; henholdsvis Kommunalminister og Samferdselsminister. Det vil være et stort paradoks om en regjering med Senterpartiet sier ja til regionale klasseskiller når det gjelder tilgang på bredbånd. DIGIT-utvalgets anbefaling synes meget klok: «Regjeringen anbefales å se hen til det svenske målet om at minst 40 prosent av alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s synkron nettilkobling innen 2015, og minst 90 prosent innen 2020.» Og videre: «Sikre felles graveregimer i kommuner og fylker for å forhindre unødvendige og sprikende krav. Sikre tilgang til å sette opp master og basestasjoner på offentlige grunn, installasjoner og bygninger i alle kommuner og fylker etter like vilkår, med selvkost som maksimal avgift.» Ikke et nasjonalt hovedsatsningsområde Et annet kapittel i den gode rapporten fremhever igjen paradokset med at IKT ikke er et nasjonalt hovedsatsingsområde og ei heller et satsingsområde hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. I rapporten kan vi lese følgende: «For såkornfondene er andelen av investeringene i IKT-sektoren totalt (inkludert Informasjon og kommunikasjon) 38 prosent. Hvis dette er en indikasjon på andelen av innovasjonsinvesteringer som bør gå til digital tjenesteutvikling under markedsbetingelser, så tyder det på at både Investinor så vel som de offentlige støtteordningene forvaltet av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, bør ha en vesentlig høyere andel til Informasjon og kommunikasjon.» Videre: «På grunn av digitaliseringens gjennomgripende betydning for produktivitet og framtidig verdiskaping mener vi imidlertid at et nivå på støtten som svarer til informasjonssektorens andel av nåværende verdiskaping er utilstrekkelig.» Anbefalingen til utvalget er krystallklar: «Verktøyene må kunne måle både digital verdiskaping i informasjonssektoren og digital verdiskaping som skyldes effektivisering og nye tjenester i andre sektorer. Målingene bør brukes til å utvikle bedre virkemidler for digital verdiskaping og verktøy for å måle effekter av disse virkemidlene. I neste omgang må disse verktøyene bli en del av grunnlaget for og virkemiddelbruken i den ordinære næringspolitikken.» Synliggjør skjevheter Meget prisverdig har DIGITutvalget også tatt frem et verktøy nettopp for å måle og synliggjøre hvem som har mottatt støtte. Dette er nybrottsarbeid som utvalget har gjort og som synliggjør skjevheter. Det er de gamle og subsidietunge næringene som er vinnerne hos Innovasjon Norge. Jo mindre innovasjon i en næring, desto mer støtte. Jeg ønsker ikke å skyte ned Innovasjon Norge, de har politikernes prioriteringer å forholde seg til. Kritikken bør derimot rettes mot de som setter prioriteringene. ● 37 Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Politik analyse Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no Forankringens pris Moderne ledere understreker alltid at viktige beslutninger må forankres hos de ansatte. I sykehuspolitikken er det mange eksempler på at forsøk på forankring har endt med veto, og at ingenting skjer. Aslak Bonde [email protected] D et er lett å latterliggjøre Jonas Gahr Støres timelange «tale til sykehusene» denne uken. Ordene var mange, mye var kjent fra før, og det som var nytt viste seg å være langt fra virkeliggjørelse. Ønsket om at det skal bli lengre åpningstider på sykehusenes poliklinikker kan eksempelvis ikke bli en realitet før det er gjennomført forhandlinger med de ansattes organisasjoner – tidligst etter høstens valg. Et alternativ til latterliggjøring er å ta helseministerens intensjon om tydelig ledelse på alvor. Hans forgjengere i statsrådsstolen har bare uttalt seg offentlig om sykehusstyringen i noen relativt få og avgrensede stortingsdebatter. Den formelle styringen har, med noen få unntak, skjedd via byråkrater i formelle prosesser. Det må åpenbart være en fordel at de byråkratiske prosessene nå suppleres av at den øverste politiske leder tenker høyt om hvordan de formelle styringssignalene skal oppfattes. Toppledere generelt blir til og med unnskyldt for at de bruker en del floskler, dersom de innimellom de flotte ordene gir uttrykk for ekte engasjement og vilje til å lede organisasjonen. Det gjør helt sikkert godt for titusener av ansatte at Jonas Gahr Støre minner både dem og omgivelsene om at det gjøres mye bra arbeid i sykehussektoren. En krystallklar beskjed om at omstilling skal bli regelen – ikke unntakene – for norske sykehus, er også grei å få. Han viser at han vil noe, og når han attpåtil understreker at omstilling skal være «gjennomtenkt, forankret og godt planlagt», høres det både fornuftig og dynamisk ut. Men hvordan skal man oppfatte de neste setningene i Gahr Støres tale: «Omstillinger som ikke er gjennomgått, diskutert og forankret hos de ansatte, er motbakke. Det har vært for mange slike.»? Her refser han i hvert fall ledelsen i Helse Sør-Øst, og den avgåtte leder Bente Mikkelsen, men antageligvis også en del ledere i andre helseforetak der ulike sammenslåings- og lokaliseringstiltak har skapt masse frustrasjon og misnøye. I ettertid virker refsen betimelig. Alle ser nå at den store omstillingsprosessen i Osloregionen ikke har vært spesielt godt gjennomført. Men hvordan så det ut da reformprosessen ble startet? Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus. De visste at de ville få så mye motstand fra alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel. De visste også at mange av deres politiske oppdragsgivere kanskje ikke ville ha ryggrad til å stå fast på sin opprinnelige beslutning om flytting og nedlegging, dersom det i lang tid var rom for omkamper. Sikker kunnskap har jeg ikke, men det er sannsynlig at både byråkrater og politikere i helsedepartementet var meget fornøyd med at ledelsen i Helse Sør-Øst viste handlekraft. Den motbakken som både departe- «Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus» Man trenger ikke å være OL-vinner eller general for å bli hedret mentet og helseforetaket gikk inn var antagelig kalkulert. Alternativet, om man hadde diskutert og forankret, hadde kanskje vært at motbakken ble for bratt. Dette vet vi fordi politikere og sykehussjefer i mange tiår forgjeves har forsøkt å reformere strukturen på Oslo-sykehusene. Selv den handlekraftige helseminister Tore Tønne resignerte: Da helseforetakene ble laget, ble Rikshospitalet og Ullevål sykehus lagt i hver sin sykehusregion, fordi man ga opp forsøkene på å få dem til å samarbeide bedre. I sykehusene har forslag til endring alltid blitt møtt av uvanMedaljen for lang og tro tjeneste tildeles lig sterke motkrefter – noe som ansatte med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. har ført til at prosessene er blitt Les mer om hvordan du kan hedre dine ansatte uendelig lange, om de i det hele på norgesvel.no/heder. tatt har endt med noe resultat. Dermed er det ikke sagt at manglende forankring er en nøkkel til suksess. Jonas Gahr Telefon: 947 91 970 Støre har selvfølgelig rett i at e-post: [email protected] man på sykehusene, som på de fleste andre arbeidsplasser, får best resultater dersom alle trekker i samme retning. Der hvor det er uenighet, er det viktig å ta seg tid til å diskutere seg frem til løsninger som alle kan leve med. Helseministeren gjorde selv i talen et poeng av at det i slike sammenhenger kan være godt å ha kunnskaper om diplomati og dialog. Det er imidlertid enda viktigere at eiere, ledere (fra topp UA_Ledelse 96_218.indd 1 04.01.13 til bunn) og fagforeninger tar sitt ansvar for endring på alvor. Det innebærer at alle parter må anerkjenne eierens styI Ukeavisen Ledese tar vi imot ringsrett – altså at helseministeren, som representant for oss innlegg og kronikker på aktuelle skattebetalere, skal ha det siste temaer. Ikke alle kommer på ordet når det gjelder utvikling av sykehusene. Helseministerens trykk, og noen finner du bare på ansvar ligger i at han skal lytte nett på u keavisenledelse.no. Her til innspill fra alle involverte, og at han skal strekke seg så langt finner du dessuten blogger om som mulig for å finne komproledelse, salg og etterutdanning. misser slik at alle får lyst til å gå i samme retning. Har du et innlegg kan du sende Så kan man spørre seg om det til [email protected]. sjefene i helseforetakene får lyst til å hjelpe statsråden når de får refs for å ha forankret litt for lite – i en situasjon der de følte at det var akkurat det de måtte. ● Også hverdagshelter fortjener heder og ære Innlegg og kronikker 10:50 38 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Synspunkt Nicolaisen om ledelse Inger Ellen Nicolaisen er Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS – Nordens største frisørkonsern. Jeg elsker å bygge! Skal jeg bygge bedrifter må jeg først og fremst bygge mennesker. Av Inger Ellen Nicolaisen [email protected] J eg har flere ganger blitt spurt om hvorfor jeg ikke selger bedriften, tar pengene, og ler hele veien til banken. Det kunne nok vært en god idé. For noen. Og jeg må innrømme at det har vært en fristende tanke noen ganger – en tanke som har tvunget meg til å reflektere over hvorfor jeg gjør dette. Hva er det jeg liker med å være leder? Hvorfor står jeg opp om morgenen? Og hvorfor jobber jeg så hardt? Hva er min misjon, «my reason for beeing?» Jeg bygger bedrifter, rett og slett fordi jeg elsker å se når de lykkes. Det skjer ikke hver gang, men når det blir suksess, gir det meg et kick uten like. Men først og fremst handler det om å bygge mennesker! Grunnlag for å eksistere En misjoner en bedrifts eksistensgrunnlag – «the reason for beeing». Den skal få oss til å stå opp hver morgen, og få hjertene våre til å synge. En misjoner en ledestjerne som gjør det lettere å ta beslutninger som støtter en forretningsidé, og sørger for fart og retning. Raise Gruppens misjon er: Vi bygger mennesker og bedrifter til suksess. Vi elsker å se de lykkes! Jeg ønsker at mine medarbeidere skal ha lidenskap for jobben og føle eierskap for bedriften. Jeg bruker konsekvent betegnelsen «medarbeider». Hos oss jobber vi med hverandre, og i bedriften vår har vi ikke rom for ansatte. Med en liten detalj skaper vi en fellesskapsfølelse. Men hva gjør vi egentlig for å legge forholdene til rette for den enkelte medarbeider? Hva gjør vi for å hjelpe mennesker til suksess? Hvordan bygger vi menneskene som igjen skal bygge bedriften? Min erfaring som menneske og som leder har vist meg at vi må bry oss om – og se – hele mennesket. Jeg vet hvordan livet kan fortone seg når vi ikke blir sett. Det kan virke som den største avgrunn – og det kan også bli en enorm drivkraft! «Folk bryr seg ikke om hvor mye jeg vet før de vet hvor mye jeg bryr meg!» Jeg får energi når jeg kan være med på å bevisstgjøre mine medarbeidere og å hjelpe dem til å utnytte sitt fulle potensiale, og forteller dem gjerne om mine egne erfaringer og hva som har vært med på å forme og prege meg. Du er ikke nødvendigvis den du er Som ung jente hadde jeg ikke høy selvtillit. Jeg rømte fra et noe dysfunksjonelt hjem i en alder av 13. Og da jeg ble mor allerede som 15-åring, gikk folkesnakket varmt og Janteloven var i ferd med å kvele meg i all sin fargeløse prakt. Jeg ble ikke sett hjemme, og mangelen på oppmerksomhet gjorde at jeg tidlig forsto at jeg måtte stå på egne bein. Jeg anbefaler ingen å bli ung mor, men jeg hadde plutselig et barn å ta ansvar for. Og da hadde jeg to alternativer: bli værende i bygda og heve morstrygd, eller gi meg i kast med resten av livet. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke nødvendigvis var den jeg var – jeg var den jeg kunne bli. Det ville ikke dukke opp noen fra intet for å leve livet mitt, så jeg ble pent nødt til å gjøre det selv. Det første hinderet som måtte forseres var at jeg ikke kunne skylde på barndom og mennesker i mine omgivelser for hvordan mitt liv skulle bli fremover. Å flytte 8 mil inn til byen var den fysiske handlingen som krevdes. Resten satt i hodet. Jantelov Å leve tett innpå Janteloven er enormt lærerikt. Den lærte meg stort sett alt om hvordan jeg ikke vil ha det. Å tenke negative tanker og å omgås negative mennesker fører ikke til noe bra. Jeg fullførte ettårig Handelsskole i Bodø med særdeles høyt fravær og tok tre smilekurs «på si». Jeg lærte tidlig at om jeg evner å «tenke positivt i enhver situasjon» vil jeg komme langt i livet. Enkelt å si – vanskelig å gjøre. Janteloven satt som et snerrende bygdedyr på skulderen min. Jeg trente og trente på å tenke positivt og å kvitte meg med tanker som «du kan ikke …», «du bør ikke …», «du er ikke like flink som …». Jeg ville rydde de negative tankene av veien og erstatte dem med positive. Jeg visste allerede da at jeg kom til å måtte trene mye, men også at jeg kom til å nå langt. Enkelt sagt er metoden å rydde plass i hodet, akkurat som man rydder plass i garasjen eller på lekerommet til ungene. I løpet av en dag har vi omtrent 60.000 tanker i hodet. Mange av disse kommer i tillegg ut av kjeften vår og påvirker andre. Hvor mye er negativt, tror du? Normalt 80 prosent. Vi elsker nemlig å prate skit! Ut med «søppeltanker» Jeg studerte mine egne tankemønstre og ble bevisst på hva som fremkalte negative tanker og fantasier. Alle negative tanker stjeler energi, og så lite tid som jeg hadde som hardtarbeidende alenemor måtte jeg spare på det jeg hadde. Alle tanker som omhandler mistenksomhet, sjalusi, hat, gidder ikke, kan ikke, tør ikke, hevn – alle negative fantasier og unnskyldninger måtte ryddes ut. Dette er «søppeltanker». Å drive søppeltenking er særdeles enkelt og vi lærer det tidlig i livet. De tankene «Jeg bygger bedrifter rett og slett fordi jeg elsker å se når de lykkes» består av resirkulerbart materiale – og skaper naturlig nok flere søppeltanker. En periode hadde vi søppelbøtter stående på kontorene som en påminnelse om hvor disse tankene hører hjemme, og arbeidsmiljøet ble mindre infisert. En arbeidsmetode jeg fant særdeles effektiv for å få bort negativitet og fremheve positivitet var at jeg kløp meg selv i låret hver gang jeg tenkte, sa eller gjorde noe som var negativt. Jeg involverte menneskene rundt meg og ba de om å hjelpe meg med oppgaven. En periode var jeg rimelig blå på lårene – og sammen med smerten over en ny blåflekk, var gleden over at jeg hadde tatt nok en negativ tanke «på fersken». Jeg erstattet det negative med noe positivt, og holdt fast på det. Våre handlinger kommer som en konsekvens av tankene, og med mer positive Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Synspunkt 39 Foto: Knut Erik Knudsen / NTB scanpix Inger Ellen Nicolaisen elsker å bygge mennesker. I 2005 var hun programleder for TV Norges program «Kandidaten», hvor formålet var nettopp å bygge opp deltakerne til å bli ledere. tanker handlet jeg også mer positivt. Å oppdage at dette virkelig fungerte i praksis gledet meg stort, og ble til begeistring da jeg opplevde at det var smittsomt! Å være begeistret, entusiastisk – å alltid se etter det beste i enhver situasjon – smittet på omgivelsene mine. Og jeg så både venner, arbeidskollegaer og dama på butikken i et nytt og bedre lys. Jo mer trening, desto mer entusiasme. Jeg så raskt at jeg oppnådde mer, og medium mål ble til høye mål. Da jeg for fullt innså at jo høyere mål jeg satte, desto mer oppnådde jeg – ja, da startet jeg med skyhøye, hårete mål. Mange mennesker vegrer for å sette seg høye mål i redsel for ikke å nå dem. Eller for at de ikke gidder. De vil aldri få vite hvordan det kunne gått. I erkjennelsen av at et menneske har gått på månen, kastet jeg meg ut i nye og ukjente ting. Jeg feilet med mye – men lyktes med mer. Sånn er det med høye mål. I vår bedrift hjelper vi våre medarbeidere å sette seg mål, og gjerne høye mål. Bransjen er dominert av unge, kreative jenter som har et grunnleggende ønske til felles. De vil skape. Jeg vet at det ikke er enkelt å se at man kan skape sitt eget liv, og jeg vet hvilken befrielse det er den dagen man kan sette seg i førersetet i livet sitt og ta kontrollen selv. Jeg bruker min historie for det den er verdt for å inspirere våre medarbeidere til å ta det samme valget. Det er nemlig et valg vi alle har: Å velge vår innstilling til livet og dets innhold. Jeg velger entusiasmen! Entusiasme er en positiv mental innstilling. Å være entusiastisk handler om å se muligheter, tro at du kan oppnå de mål du har satt deg og å ville være en vinner. Alle «Jeg var fast bestemt på at jeg ikke nødvendigvis var den jeg var – jeg var den jeg kunne bli» kan trene seg opp til å bli mer entusiastiske, bare se på deg selv i speilet og smil – overspill gjerne på de dagene du ikke føler deg helt på høyden. Klarer du å være entusiastisk, vil du fort oppdage at det trekker deg ut av middelmådighet og vanetenkning. Entusiasme forandrer mennesker, situasjoner, holdninger og fordommer. Den skaper produktivitet hos en somlekopp, gjør pessimisten til optimist og dagdriveren til foregangsmann. En entusiastisk leder inspirerer sine medarbeidere. Negativt blir til potensiale Er alt bare positivt, eller må vi også tåle negative tilbakemeldinger? Selvsagt må vi det. Måten vi håndterer det på avgjør om det kommer noe positivt ut av de negative tingene. Jeg sverger fremdeles til en enkel metode jeg brukte for første gang da vi hadde 4 frisørsalonger. Jeg setter opp to flipover-tavler, og merker den ene med «Positivt» – og den andre med «Negativt». Så utfordrer jeg medarbeiderne på alt som hører hjemme i begge kategoriene. Hva er det mest positive, og hva er det mest negative med jobben? Det positive er selvsagt flott og viser at vi i fellesskap gjør mye riktig. Vi klapper hverandre på skuldrene – og gir oss selv en høylytt applaus og er glade for det. Jeg er mest opptatt av å få frem det negative. Det er her vi har vårt utviklingspotensiale, det er her vi kan bli bedre og skape arbeidsplasser som er enda bedre. Jeg ber alltid om å få dobbelt så mange punkter på det negative som på det positive. Å involvere medarbeiderne på denne måten skaper et sterkt eierskap, og er en utmerket måte for meg å lytte på 40 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Synspunkt – og kanskje den sterkeste måten å se medarbeiderne på. De bidrar alle til å sette fokus på utviklingsområder og gir meg en unik mulighet til å kunne bidra til forbedringer i bedriften. I alle de rundene vi har hatt med denne metoden, er det alltid områder som kan tas tak i som skaper en bedre arbeidsplass, et bedre miljø – og også økt lønnsomhet. Ofte er vi redd for kritikk. Jeg tenker at kritikk er feedback. Feedback er gull verdt for ledere. Den omvendte Janteloven Jeg vet hvor viktig det er å ha tro på seg selv. Jeg har jobbet med den omvendte Janteloven sammen med flere hundre dyktige medarbeidere og har sett virkningen av den. Å leve omgitt av tanker og mennesker som styres av at «du skal tro du er noe» kan for noen virke hovmodig. Det er ikke tilfelle. Mens Janteloven nådeløst trykker mennesker ned, løfter den omvendte Jantelov mennesker frem i omgivelser som preges av at man er verdifull. Den omvendte Jantelov bygger mennesker og gir energi. Vær raus med ros! Opplæring, oppfølging, ros og konstruktive tilbakemeldinger er viktig for ethvert menneske. For små barn er det faktisk livsviktig. Det eneste du mange ganger trenger er noen som ser deg og som får deg til å ville yte ditt beste. En av mine sterkeste egenskaper er at jeg virker inspirerende på menneskene rundt meg, og at jeg er god til å tegne. Ja, ikke med penn på papir. Jeg tegner visuelt, og gjør det ofte så bra at andre ser mine bilder. Jeg har en iboende tro på hvert enkelt menneske, inntil det motsatte er bevist. Alle har vi ressurser og muligheter, og omgivelsene våre kan begrave eller forsterke våre tanker om vårt eget liv. Viktigheten av å skape et positivt miljø både hjemme og på jobb kan ikke understrekes sterkt nok. Positive mennesker skaper positive kollegaer som igjen gir fornøyde kunder. Historien om Bente Bente kom fra en arbeidsplass der det ikke var vanlig å rose folk. Man gjorde rett og slett ikke det der. Men en dag byttet hun jobb, og en måned etterpå var alle på hennes nye arbeidsplass samlet i kantinen. Bentes sjef reiste seg etter en stund og ba om å få ordet. Han så på Bente og sa: «Jeg vil gjerne gi honnør til Bente fordi hun har stått på og tatt initiativ i vårt siste prosjekt. Hadde det ikke vær for henne ville vi aldri kommet i mål. Tusen takk, Bente!» Det ble stor applaus i kantinen. Bente som ikke var vant med ros ble helt rød i kinnene. Hun bøyde seg mot kollegaen og hvisket i øret hans: «Hvis jeg skulle dø, så kunne jeg dø nå!» Dette er for meg en sterk historie. Den viser hvor viktig det er med ros, vær raus med ros! «Sutreklubben Svanhild» og «Sytefri Sone» Da jeg vokste opp forsto jeg at det var noe jeg betegner som «Sutreklubben Svanhild». Den dag i dag eksisterer disse klubbene, og noen av dem har svært mange medlemmer. Kanskje ikke så rart, så lenge det er gratis medlemskap og det er så lett å melde seg inn. Det kan til og med virke som om noen er æresmedlemmer med livslangt medlemskap. Med medlemsfordelene er ikke så gode: Du får en drittsekk til partner, dårlig økonomi, problemer med ungene, kranglete naboer, mange rynker og dårlig helse. Min målsetting er at «Sutreklubben Svanhild» ikke skal ha noen medlemmer. Undersøkelser viser at medarbeiderne i gjennomsnitt bruker 30 minutter hver dag på å prate negativt om sine kollegaer. 30 minutter! Hver dag! Slik kan man ikke ha det på en arbeidsplass, og jeg opprettet derfor en sytefri sone på kontoret mitt og på møterommet. Dersom noen praktiserte negativ syting der, dro jeg opp rødt kort. Vi har alle med oss en genetisk arv. Deretter har påvirkningen fra foreldre, oppvekstmiljø, lærere, venner og familie formet oss til den vi er i dag. I Norge har Janteloven fortsatt godt fotfeste, og det fokuseres etter min mening fortsatt i for stor grad på ting man ikke kan i stedet for det man faktisk kan. Dette stjeler rett og slett vår energi. Egen suksessplan Jeg ønsker at bedriften, men også hver eneste medarbeider skal ha sin egen suksessplan. Suksessplanen bygger på en enkel mal som beskriver hva vi vil oppnå, hvorfor vil vi det og hvordan vi skal få det til. Mål ●●Hva skal du oppnå? ●●Hvorfor skal du nå dette målet? ●●Hva er motivasjonen bak? Hindringer ●●Er det noe som hindrer deg i nå målet? ●●Hvordan fjerner du hindringene? ●●Hva skal du gjøre for å lykkes? Fra start til mål ●●Når skal du starte? ●●Når skal du ha nådd målet? ●●Medarbeiderne legger en kopi av suksessplanen i en konvolutt med sitt navn og adresse på, og jeg sender dem den etter 6 måneder. For noen kommer konvolutten som en overraskelse. For flere kommer det heldigvis som en bekreftelse. Mine råd ●●Sett høye mål ●●Definer bedriftens misjon ●●Vær raus med ros! ●●Se hele mennesket, la medarbeiderne få kurs i personlig utvikling eller noen timer hos en coach ●●Sørg for at hver medarbeider blir sett ●●La applausen sitte løst ●●Se på medarbeideren og tenk: Hva kan jeg gjøre for at han eller hun skal lykkes? Spør dem gjerne ●●Lytt til og involver medarbeideren, sett hierarkiet til og slipp de gode ideene løs! ●●Gi tilbakemeldinger så ofte som du kan ●●Vær entusiastisk. Da får du det beste ut av alle. Også deg selv ●●Praktiser den omvendte Jantelov ●●Lag suksessplaner Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Gratis nyhetsbrev på e-post mandag – lørdag Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Synspunkt 41 Innlegg Meningen med (arbeids)livet På starten av et nytt år er det mange som gjør seg noen refleksjoner over hva det nye året skal bringe. Hele 10 prosent så seg etter ny jobb på årets første arbeidsdag i henhold til Adil Osmain som er daglig leder i Rubrikk.no. Fordi jobb er en viktig del av livet vårt. Og da er det viktig at jobben gir mening. Av Pål Eriksen Leder for kunnskapsledelse i Abelia P ositiv opplevelse av egen arbeidshverdag er en viktig ingrediens i livet og en sentral basis for god psykisk helse. Bedrifter er avhengige av engasjerte og produktive medarbeiderefor å oppnå langsiktige og gode resultater. Erkjennelsen av at arbeid er en kilde til oppfyllelse av mål og vekst for både bedrifter og individer legger føringer for hvordan vi bør tenke og handle, som ledere. Et slit Historisk sett har en jobb vært et nødvendig onde. Arbeidslivet var et slit. I mange hundre år har det vært flere som har trengt jobb enn det har vært arbeid til. Makten lå ensidig hos arbeidsgiver, og ledelse bestod av kontroll og korreksjon. Arven fra industrisamfunnet har vi delvis tatt med oss inn i kunnskapssamfunnet, både i form av organisasjonsstrukturer, belønningssystemer og i forventninger til lederrollen fra både eiere, lederen selv og medarbeidere. Samlebånd Arbeidsoppgavene er vesentlig endret siden Henry Ford lagde effektive samlebånd. Kompleksiteten i arbeidshverdagen til en gjennomsnittlig kunnskapsarbeider er svært stor. Man må kontinuerlig forholde seg til skiftende oppgaver, prioriteringer og rammebetingelser. Arbeidstageren har også blitt mye mer faglig kompetent, og er også mer emosjonelt bevisst – Ola og Kari vet mye om hva slags omgivelser de trenger for å ha et høyt jobbengasjement. Når det gjelder ledelse henger vi etter. Utviklingen i arbeidslivet krever nye former for organisering og systemer, ikke minst krever det nye former for ledelse. Mestringsbehovet er svært sterkt hos mennesker. Mestring bidrar til motivasjon, trivsel og gode resultater. Mye av lederrollen handler nettopp om hvordan du best påvirker medarbeideren til å mestre. Forskning fra BI viser at et mestringsklima er et klima som kjennetegnes av stor innsats, selvutvikling, læring, oppgavemestring, samarbeid og utvikling av den enkeltes potensiale og at << Når arbeidet blir en sentral kilde for utvikling av både organisasjon og individ, har vi en vinn-vinn situasjon >> det i stor grad bidrar til å skape økt jobbengasjement over tid. Kort sagt så bidrar et mestringsklima til bedre resultater. Sosial tilknytning Forskning fra BI viser også at medarbeidere som opplever å ha en sosial tilknytning til organisasjonen og nærmeste leder er mer motiverte og leverer bedre prestasjoner. En sosial tilknytning handler om langsiktige gjensidige forpliktelser der hver part stoler på at den andre vil stille opp ved behov. Medarbeidere som i hovedsak opplever å ha en økonomisk relasjon til organisasjonen – en relasjon der formell autoritet og formelle forpliktelser styrer og medarbeideren bytter sin arbeidskraft mot goder som lønn-, opplever lavere grad av følelsesmessig tilknytning til arbeidsplassen, lavere jobbtilfredshet og bidrar til dårlig produktivitet. Drømmesituasjon Medarbeidere som opplever sterk støtte fra organisasjonen og et mestringsklima har en mer positiv opplevelse av arbeidet, samtidig som de presterer bedre og har høy grad av organisasjonsforpliktelse og lojalitet. Dette bør være en ønskesituasjon for alle orga- nisasjoner. Når arbeidet blir en sentral kilde for utvikling av både organisasjon og individ, har vi en vinn-vinn situasjon. Arbeidet blir både medisin for, og en sterk forebygger for psykiske helseproblemer. Arbeidshverdagen får rett og slett den plass den bør ha i livet som et sted der man får energi, nye perspektiver og opplever en viktig del av mening med livet. Hva må til for å få suksess? Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en sentral rolle i dette. Vi trenger en arbeidsplass der ledelsen er tydelig på visjonen, der arbeidssituasjonen blir tilrettelagt slik at vi får brukt vår kompetanse optimalt, der meningen med den jobben vi gjør og hvilken betydning vårt arbeid har for andre blir kommunisert. Hvor medarbeidere blir utfordret på kontinuerlig utvikling, både faglig og mellommenneskelig. Samtidig må den enkelte ta et genuint ansvar for å få til gode resultater for seg selv, teamet og organisasjonen. Blir i jobben Når vi har en opplevelse av at arbeidet gir mening og at vi opplever mestring så kan den enkelte leder kanskje håpe at det at du titter på jobbannonser ikke nødvendigvis fører til at du søker deg bort. Innlegg Kabler til besvær eller nytte? Stein Lier-Hansen har en kronikk fredag 25. januar hvor han tar til orde for «et system som gjør at industrien betaler etter nytteverdi» når tariffene for bruken av kraftnettet skal fastsettes. Av Svein Roar Brunborg [email protected] T arifføkingen de planlagte nettinvesteringene vil føre til er en stor utgift for industrien. Det er rimelig at de som skaper behov for nye nett også må ta kostnadene. Men er det en klok strategi at tariffen skal gjenspeile industriens nytteverdi? Samspill Norsk kraftforsynings historiske samspill med industrien har gitt importinntekter og arbeidsplasser. Jeg deler Lier-Hansens syn på at industrien også i vår nye tid må få vise om de klarer å skape verdier av kraftoverskuddet vi ser komme. Men vi går baklengs inn i fremtiden. Vi startet med å subsidiere et kraftoverskudd med grønne sertifikater. Deretter besluttes investering i nye kabler og nett. Først nå hever NHO røsten til en forsiktig en bønn for kraftintensiv industri. Monopol Kraftnettet er et naturlig monopol som ikke må sette tariffene selv. Tariffutformingen er et fordelingsproblem. I konkurranseutsatt virksomhet prises varen ned mot marginale kostnader. De marginale kostnadene i nettet er energitap kraftsystemet påføres og litt administrasjon. Men for kraftnettet vil en slik pris ikke dekke alle kostnader. tene – kundens nytte av strøm og den økonomiske belastning kunden påfører nettet. Noen må betale gildet, men tariffer basert på kundenes nytte av strømmen kan bære veldig galt av sted. Nytteverdi Betaling av nettleie basert på nytteverdi bør heller praktiseres på kraftprodusentenes nettleie. Vi har en økende andel godt voksne kraftverk med lave kostnader sammenlignet med dagens prisnivå. Det gir overskudd vi kaller grunnrente. Basert på finansdepartementets innkasserte grunnrenteskatt (30 %) har slike kraftverk en nytteverdi opp mot 20 milliarder kroner årlig. Husholdningenes nytteverdi av elektrisitet er i grove trekk 10 ganger prisen vi betaler (jf NVEs anslag på ulempen ved strømrasjonering og nettbrudd). Husholdningenes marginale belastning på nettet utgjør mindre enn halve nettleien. For ulike typer industri kan nytten av strøm og belastningen på nettet både være mye lavere og mye høyere enn for andre brukere. Nettselskapenes budsjett salderes ved at kundens nettleie settes høyere enn kostnaden kunden påfører nettet. Det er stor spennvidde mellom de prinsippielle ytterkan- Nettleie Verdiskaping 20 milliarder er nok til å dekke kostnader i nettet slik at hver kunde – industri eller husholdning – bare betaler for administrasjon og strømtap. Lar vi grunnrenten finansiere kraftnettet stimulerer det til verdiskaping på langt bredere basis enn bare industri. Da kan vi investere mindre i nye nett og kabler og enda få noen milliarder til overs. Grunnrenten Forvaltningen av grunnrenten i norsk kraftforsyning er et eier- og ledelsesproblem. Få, om noen, har i dag oversikt over hva den brukes til. << Kraftnettet er et naturlig monopol som ikke må sette tariffene selv >> Stillingsannonser DEN NORSKE KIRKE VÅGSØY SOKNERÅD Oslo bispedømme Følgende stilling er ledig ved Oslo bispedømmekontor: 2. gongs utlysning: KYRKJEVERJE Personalsjef Fast stilling (inntil 100 %) ledig frå dags dato. For fullstendig utlysning se NAV (www.nav.no/) eller Vi søkjer ein dyktig og engasjert leiar. Oslo bispedømmes hjemmesider (www.kirken.no/oslo/) Full utlysing finner: www.vagsoy.kirken.no underwww.kirkejobb.no ledige stillinger. eller www.nav.no Kontaktpersonar: soknerådsleiar Betty Søknadsfrist 9. april 2012. Lovise Hessevik (tlf. 91719669) eller avtrop- Trenger du en ny leder? Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Her finner du bare annonser for lederstillinger og du treffer de søkerene du trenger. Vestre Viken HF har rundt 9 500 ansatte. Vi gir god og trygg behandling til 450 000 mennesker i 26 kommuner. KliniKKdireKtør Klinikk for medisinsk diagnostikk Referansenr. 1684113782 Søknadsfrist: 10.02.2013 Klinikkdirektøren har et samlet drifts- og resultatansvar for klinikken. Stillingen rapporterer til administrerende direktør, og inngår i administrerende direktørs ledergruppe. For nærmere opplysninger, kontakt viseadm.direktør Marit Lund Hamkoll, tlf. 915 62 162 eller HR-sjef Karin AskHenriksen, tlf. 481 01 298. Elektronisk søknadsskjema og fullstendig utlysningstekst finner du på våre nettsider www.vestreviken.no Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] pande kyrkjeverje Stein Robert Osdal (tlf. 41764312). Søknad med CV sendast per epost til vagsoy. [email protected] eller per post til Vågsøy sokneråd, pb 33, 6701 Måløy. Søknadsfrist: 01.03.2013. Helsedirektoratets hovedoppgave er å utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og tjenestetilbudet på helseområdet. Vi holder til i Oslo og Trondheim og har ca. 800 ansatte. Direktoratet er en tobakksfri arbeidsplass. AVDELINGSLEDER Avdelingsdirektør - Avdeling sykehustjenester(fast) Vi tilbyr en spennende jobb med: Ansvar for daglig drift og utvikling av fagskoletilbudene innen elektro, data og teknikk og industriell produksjon i Oppland, Hedmark og Akershus. Ansvar for faglig og pedagogisk utvikling innen avdelingen Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter Godt arbeidsmiljø med støttende og dyktige kolleger Ledere i staten skal sammen med medarbeidere bidra til å frembringe resultater til beste for fellesskapet i henhold til politiske prioriteringer og grunnleggende samfunnsmessige verdier. Søknadsfrist 14. februar 2013 Se www.fagskolen-innlandet.no eller kontakt rektor Ivar Lien, tlf 959 60 343. Avdelingens oppgaveportefølje er svært variert. Eksempelvis oppdrag innenfor nasjonale tjenester, fødsels omsorgen, prioritering, innovasjon i helsetjenesten, kreftområdet, nyreplan, utarbeiding av forslag til ny spesialiststruktur for leger, godkjenning av legespesialister, tannleger og optikere m.m. Avdelingen utarbeider ulike typer utredninger og faglige retningslinjer. Videre har avdelingen tunge forvaltningsmessige oppgaver og er sentral som høringsinstans for oppgaver som berører spesialisthelsetjenesten. Tlf. 61 14 54 00 Teknologiv. 12 Kunngjøring nr. 09/2013 Helsedirektoratet har ledig stilling som avdelingsdirektør med tjenestegjøring i Avdeling sykehustjenester. Den som tilsettes må være innstilt på tverrfaglig samarbeid innad i divisjonen og mellom divisjonene i direktoratet, i tillegg til samarbeid med andre myndigheter – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt og med frivillige organisasjoner. Vi søker ledere som oppfyller våre lederkriterier i personalledelse, strategisk ledelse og operasjonell ledelse. Arbeidsområde: Avdelingsdirektøren har personalansvar, budsjettansvar og det faglige ansvaret for avdelingens arbeids områder. Avdelingsdirektøren skal bidra til tverrfaglig samarbeid i avdelingen, i direktoratet, med sam arbeidende etater og overordnet departement. Avdelingsdirektøren har ansvar for at avdelingens leveranser overfor helsetjenesten framstår som helhetlige. Avdelingen skal bidra til å utvikle og gi faglige råd om drift og organisering av spesialisthelsetjenesten og gir også faglige råd i spørsmål om spesialisert medisin og spesialiserte helsetjenester. Nødvendige kvalifikasjoner: Søkere må ha høyere utdanning, fortrinnsvis medisinskfaglig og bred faglig og administrativ erfaring, samt dokumentert ledererfaring med budsjett, personal og fagansvar. Ønskelige kvalifikasjoner: Det er ønskelig med kjennskap til offentlig forvaltning Personlige egenskaper: Skodje kommune har om lag 4300 innbygg jarar og ligg sentralt på Sunnmøre. Næraste nabo i vest er regionsenteret Ålesund med om lag 20 minutt reisetid til handelssenteret Moa. Skodje har ein relativt ung befolkning og er i vekst. Kommunen har gode oppvekstmiljø. Det ligg godt til rette for aktivt friluftsliv, med korte avstandar til både sjø og fjell. Ei vakker kommune! Kommunens visjon: Den gode bu-kommunen med mangfald, utfordringar og trivsel. Kommunalsjef helse og omsorg Vi søkjer etter ein strategisk, utviklande og motiverande person som kommunalsjef i Skodje kommune. Som toppleiar i kommunen vil du vere ein viktig pådrivar og utviklar i strategiske prosessar. Samtidig skal du vere ein tydeleg og samordnande koordinator for kommunen sine dyktige einingsleiarar innan helseområdet. Ansvarsområde: Som kommunalsjef for helse- og omsorg vil du ha eit medansvar for å koordinere og å utvikle helse- og omsorgstenestene i Skodje kommune. Dette omhandlar institusjon og heimebasert omsorg, dag- og butilbod for psykisk utviklingshemma, kommunehelsetenester, barnevern og sosialteneste i Nav. Søknadsfrist 16 februar. Fullstendig utlysingstekst på www.skodje.kommune.no • • • • • • • • • • stor arbeidskapasitet analytisk evne gjennomføringssterk løsningsorientert formidlings og informasjonskompetanse gode samarbeidsevner selvstendighet evne til strategisk tenkning helhetsperspektiv kjennskap til offentlig forvaltning Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi tilbyr: • Spennende arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse • En arbeidsplass som er en inkluderende arbeidsliv(IA)bedrift. • Moderne lokaler i Oslo sentrum Lønn: lønnstrinn 85 – 90 (kr 869.200 – 986.400) Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og målet er å oppnå en balansert alders og kjønnssammensetning. Dessuten ønsker staten å rekruttere flere personer med inn vandrerbakgrunn og legge til rette for personer med redusert funksjonsevne. Helsedirektoratet deltar i en forsøksordning med moderat kvotering av personer med ikkevestlig innvandrerbakgrunn. Vi oppfordrer derfor spesielt personer med ikkevestlig innvandrerbakgrunn som har ovennevnte kvalifikasjoner, til å søke stillingen. I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjøres det oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Nærmere opplysninger ved divisjonsdirektør Cecilie Daae, mobiltlf: 986 19 730. Søknadsfrist: 28.02.2013 Helsedirektoratet benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber derfor våre søkere om å registrere sin søk nad på www.helsedirektoratet.no. Merk søknaden med kunngjøringsnummer. www.helsedirektoratet.no frantz.no 42 Stillingsannonser Enova skal styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Vi samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Vi støtter også energi- og klimatiltak i husholdningene. Enova er et statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet, har 60 medarbeidere og holder til i Trondheim. Se utvidet stillingsannonse og mer om Enova på www.enova.no KOMMUNIKASJONSSJEF Den som ansettes vil lede enheten for kommunikasjon i Enova, og dermed både være vårt ansikt utad og stødige strateg og rådgiver internt. Kommunikasjon har ansvaret for intern/ekstern kommunikasjon, PR, samfunnskontakt og merkevarebygging, og vi søker en offensiv og drivende fagperson med betydelig erfaring fra ansvarsområdene. For nærmere informasjon kontakt Direktør for Strategi og Kommunikasjon Geir Nysetvold, tlf. 905 96 520, eller vår rådgiver Per Inge Hjertaker hos Headvisor, tlf. 917 29 682. Kortfattet søknad og CV sendes innen 22. februar 2013 via www.headvisor.no Stillingen rapporterer til direktør for strategi og kommunikasjon. Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning Mal for oppsigelse? Statens naturoppsyn (SNO) er organisert som en del av Direktoratet for naturforvaltning (DN), med sentral ledelse i Trondheim og lokalkontorer spredt over hele landet. SNO er et statlig tilsyn og myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn underlagt Miljøverndepartementet. SNO skal ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet gjennom kontroll, overvåking, informasjon, veiledning og skjøtsel i viktige natur- og kulturminneområder. SNO koordinerer det statlige naturoppsynet som utføres av egne ansatte og andre samarbeidsparter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) blir fra 1. juli 2013 slått sammen til en etat, kalt Miljødirektoratet, med avdelinger både i Trondheim og Oslo. På Ukeavisen Ledelse finner du maler for blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad. SNO har vedtatt en ny organisasjonsmodell, og utlyser i den forbindelse to nyopprettede stillinger som avdelingsdirektør og en ny stilling som seksjonssjef. Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg. Avdelingsdirektør Naturoppsyn – Arter Avdelingen har tre seksjoner og omtrent 45 ansatte. Avdelingsdirektøren har overordnet ansvar for koordinering av SNOs feltaktivitet innen 5 av 8 landsdekkende regioner. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til overvåking og tiltak rettet mot rovvilt, trua arter, fremmede arter og tilsyn av verneområder. www.ukeavisenledelse.no/ nyttig/maler Avdelingsdirektør Naturoppsyn – Areal Avdelingen har tre seksjoner og omtrent 45 ansatte. Avdelingsdirektøren har overordnet ansvar for koordinering av SNOs feltaktivitet innen 3 av 8 landsdekkende regioner. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til tilsyn, bevaringsmål og tilretteleggingstiltak i verneområder, arbeid med utvalgte naturtyper, trua og fremmede arter – flora, og kulturminner i utmark. Begge stillingene har det til felles at resultatene er avhengig av god samhandling med interne- og eksterne fag- og forvaltningsmiljø. Søker må ha relevant utdanning fra universitet eller høgskole, samt ledererfaring. Seksjonssjef Naturtilstand – Fauna Mer informasjon om stillingene finner du på www.dirnat.no/jobb Søknadsfrist for stillingene: 10. februar 2013. Jobbnorge.no Seksjonen er en av tre seksjoner i avdeling Naturoppsyn – Arter, og har 14 ansatte. Seksjonssjefen har ansvar for strategiutvikling, drift og samlet resultatoppnåelse innen eget ansvarsområde. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til overvåking og rapportering av SNOs aktivitet knyttet til pattedyr og fugl. Vi søker en kreativ og faglig interessert person som kan videreutvikle SNO. For å være aktuell må du ha høyere utdanning (min 3 år) innen naturfaglige fagområder. Enova skal styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Vi samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Vi støtter også energi- og klimatiltak i husholdningene. Enova er et statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet, har 60 medarbeidere og holder til i Trondheim. Se utvidet stillingsannonse og mer om Enova på www.enova.no MARKEDSSJEF, INDUSTRI OG FORNYBAR ENERGI Markedssjefen leder område industri og fornybar energi som er en del av markedsavdelingen i Enova. Området har seks ansatte, og inngår kontrakter med markedsaktører om støtte til prosjekter innen industri, anlegg, fjernvarme, ny teknologi og fornybar energiproduksjon. Ansvaret innbefatter både markedsarbeid, innsalg av prosjekter og søknadsbehandling, deriblant investeringsanalyser og risikovurderinger. Vi søker en erfaren, markedsorientert og dynamisk leder, med høyere relevant utdanning og erfaring både fra industri/energi og fra arbeid med finansiering/investeringer. Stillingen rapporterer til markedsdirektør. For nærmere informasjon kontakt Markedsdirektør Audhild Kvam, tlf. 951 37 086, eller vår rådgiver Per Inge Hjertaker hos Headvisor, tlf. 917 29 682. Kortfattet søknad med CV sendes snarest og senest 22. februar via www.headvisor.no 43 44 Stillingsannonser Fra 2013 gjennomføres en ny organisering av USIT for å utvikle en mer strategisk og brukerorientert ITorganisasjon. Vi ønsker søkere til nyopprettede stillinger som: • Underdirektør IT-drift • Underdirektør Virksomhetstjenester • Underdirektør Stabs- og støttefunksjoner USIT, Universitetets senter for informasjonsteknologi, leverer infrastruktur og IT-tjenester/ løsninger til Universitetet i Oslo og universitetsog høgskolesektoren i Norge. USIT er et av landets største IT-faglige miljøer med drøyt 250 ansatte, har en omsetning på mer enn 300 millioner kroner og arbeider med et bredt spekter av spennende tekniske løsninger basert på framtidsrettet teknologi. USIT legger stor vekt på å gi sine tilsatte utfordrende og lærerike oppgaver som gir gode muligheter for faglig utvikling. Underdirektørene leder underavdelingene i den nye organisasjonen og utgjør sammen med IT-direktøren USITs ledelse. Felles for stillingene er fokus på strategisk og operativ ledelse av IT-virksomheten. For full utlysningstekst, se www.habberstad.no eller www.usit.uio.no/om/jobb/. Nærmere informasjon om stillingene får du også ved å kontakte våre rådgivere i Habberstad, Øystein Malme, tlf. 40403554 eller Jan Egil Myhre, tlf. 90892522. Søknad til stillingene gjøres på www.usit.uio.no/om/jobb/ innen 11.02.2013. www.habberstad.no Sammen for framtidens luftfart LEDER- OG ORGANISASJONSUTVIKLING I AVINOR Vil du være med å skape vår felles framtid og sikre at mål og strategier nås? Dyktige og engasjerte medarbeidere søkes til to senior rådgiverstillinger med noe ulikt stillingsinnhold i HR konsern i Avinor. Du blir en del av avdelingens organisasjonsutviklingsteam, hvor hovedoppgaven er å bidra til utvikling av en organisasjonskultur som sikrer at Avinors mål og strategier nås, til beste for våre kunder. Arbeidssted Oslo Atrium, Bjørvika. For fullstendig utlysning, se www.avinor.no under Karriere eller www.habberstad.no. Ta gjerne kontakt med vår rådgiver Jan Egil Myhre i Habberstad tlf. 908 92 522, alternativt organisasjonsutviklingssjef Ragnhild Staff tlf. 917 51 330 eller konserndirektør HR og JUS Mari Hermansen tlf. 482 95 820 i Avinor. Søknadsfrist snarest og senest 4. februar. Avinor er et konsern i sterk utvikling som bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra konsernets 46 lufthavner på en sikker og effektiv måte. Konsernets virksomhet har stor samfunnsmessig betydning og konkurrerer i et internasjonalt marked. 3200 medarbeidere har ansvar for et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor er et statlig aksjeselskap som finansieres gjennom luftfartsavgifter og kommersielle aktiviteter. Arkivverket er en landsdekkende etat bestående av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Etaten har ca 300 medarbeidere og et årlig budsjett på rundt 300 millioner kroner. Arkivverkets viktigste oppgave er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet tilgjengelig for brukere, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene samt bidra til at private arkiver blir tatt vare på. Arkivverket er en moderne kulturetat med lange tradisjoner, og med utstrakt bruk av teknologiske løsninger. Vårt verdigrunnlag er: kompetent, samarbeidsorientert, målrettet. Fast stilling som seksjonsleder i Riksarkivet I Seksjon for brukertjenester er det ledig fast stilling som underdirektør. Seksjonen har hovedansvaret for behandling av publikumshenvendelser og forespørsler knyttet til dokumentasjon av rettigheter og ulike typer historisk dokumentasjon. Du vil få et faglig ansvar for å sikre god kvalitet på saksbehandlingen, utvikling av gode rutiner og retningslinjer innenfor saksområdet og å videreutvikle våre brukertjenester. Vi søker en strukturert, tydelig og målrettet person, med ledererfaring og gode samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper. Det kreves juridisk, humanistisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning på universitets- eller høgskolenivå, fortrinnsvis på masternivå. Jernbaneverket er ansvarlig for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av jernbanenettet i Norge. Vi tilbyr et sikkert og effektivt trafikksystem og er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. Nye perspektiver U M 4 7 1 Seksjonssjef sikkerhet og kvalitet Seksjonssjefen leverer faglig støtte innen kvalitet og sikkerhet til trafikkområdet. Viktige arbeidsoppgaver er personalledelse, utvikle sikkerhetskultur og kompetansen til personalet, følge opp avvik og uønskede hendelser, utføre og følge opp granskninger og revisjoner, gjennomføre risikoanalyser og utarbeide og samordne styringsdokumentasjon/styringssystem. Stasjoneringssted: Oslo Søknadsfrist: 10. februar 2013 Søknadsfrist: 10. februar 2013 Vennligst benytt det elektroniske søknadsskjemaet du finner sammen med kunngjøringen på vår hjemmeside www.arkivverket.no til å sende din søknad, CV, attester og vitnemål. For fullstendig utlysning, se jernbaneverket.no/karriere 46 Kalen der Hva skjer? På side 46 finner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events. 4 ar r? Sudu 1. februa r 2013 1. Når ble Wider flyselskapet 2. I hvilkeøe grunn lagt? Tolga? n dal ligger 3. Filme n sjefen om AppleSteve Jobs premi ere i april. har spiller Hvem 4. Hvem hovedrollen ? er i Norsk styreleder 5. Hvilke Tipping? n tv-kan kjøpt rettigh al har etene kamp en til å sende februa mellom Norge fotbal 6. Benja r? og Ukrain landsStig Fagerl a 6. i mars 7. Hvem i år. Hva and komm skal boken er med 8. Hvem er konse en bok hete? rsjef 9. Hva valgte denne i Norde a? står fotbal forkortelsenuken å abdise re? til det 10.Hv l-laget QPR engels ilken etat for? ke har nettad ressen mil.no ? Gratis 1 2–14 Prakt «Hva erMinikurs Grunn iskprosjek nøkke coaching som len prosje kurs, se www.tledelse i bevege til å få menne ktforum Arnste .no eller Georg lse» med Jan sker ring Kursst in Moe – 975 i verdenKristiansen ed: Bjørvik 43 235 MCC konfer coachu s mest utbred a Påmel ansesenter, godkje tdanning. ICF te Oslo dingsf rist: 28. interes nt Oslo kl. 17:00 14 januar Nyttå for no. Tel: serte. www.e rsløfte rickson 400412 Nettve r 04 . 5–6 juletre rkstreff Grunn samar fest studenter Komb kurs beidsp inert lederEricks artner og coachi on og www.e Alumni kl.e til www.e ngutdanning rickson 17:00. rickson 400412 .no 04. Bernt.no. Tel: 11–14 Torgus Leder 1 3–15 sen Modu Trinn ogcoachutd 1 TASC l1-b Practit modul 2 NLPanning 13A kurs ioner, uke, 3 dager www.c Coach Oslo, Ibsenm (ICF-poeng), coacha oachteam.noTeam, no. Tel: useet. www.e coacht kademiet.no, , www. 400412 rickson eam.n 04 Sted: Josefin . o, tlf 4000info@ 25 Gratis 4500 esgt 12 Den god Oslo «Hva erMinikurs 4 Gratis coachi e på at man ng som Med JanMinikurs tro med Jan gjør det i verden G.Kristiansen riktige MCC i Georg Kristia » coachu s mest utbred coachuverdens mest nsen godkje tdanning. ICF te godkje tdanning. ICFutbredte interes nt i Oslo kl. 17-19 interes nt Oslo kl. 17:00 for no. Tel: serte. www.e for rickson 400412 no. Tel: serte. www.e 04 . rickson 400412 5–6 04 . Grunn 26 Works Verden kurs2dager part 1. hop«Enterin kombi s mest utbred (uke) Lær g mer om Brazil» Brasili coachunert leder-o te g mulighansk forretn Ibsenm tdanning (ICF-p ingsku eter og i det brasili ltur, utford no. Tel: useet. www.e oeng), ringer 400412 rickson Del 2 arranganske marke 04 . 9–10 det. Sted: Oslo eres 5. Hurtig Hande mars Henrik studie lesingforar lskamm www.c Ibsens gate er, beido 2 dager r g inform hamber.no 100, Oslo ranger v Kjetill Gunna asjon og for mer rson, påmel raskes t som en av 2 5–28 ding verden te Endri erickso lesere. www. s n.no. Tel: Kursle ngsledelse 400412 11 Grunn der er Erica 04 Gratis evoll, Coach as. Kurset Med JanMinikurs lokaler avholdes Team i verden G.Kristiansen www.c i Josefinesgt i våre coachu s mest utbred coacha oachteam.no12, Oslo. godkje tdanning. ICF te Den grus coacht kakademiet.n, www. interes nt i Oslo kl. eam.n o, info@ omm 17-19 o tlf 400045 for no. Tel: serte. www.e e 27 00 rickson 400412 Nyere 04 . 1 2–14 anska gleromoffe Prosje ntlige Viktige ffelser i samar ktledelse1 med storregelendring Prosjek beid mellom tforum forretn betydning er for miljøog Univer Bakgru ingsdrivende for sitetet Videre og biovite reglen nnen for de . studieputdanning, 15nskap. nye av EUs e er gjennomførin feb., tre oeng. Oppsta 2007/6 håndhevelse gen umb.n samlinger. Se rt 12. med det6/EF. Formå sdirektiv prosjeko/sevu eller www. www. tforum å forbed nye direkti let For nærme .no vet er av håndhre effektiviteten re inform Prosjek asjon, anskaf evelsen av Moe – tforum AS, Arnste felsesr Sted: Oslo egelve in Kursst 975 43 235 Hande rket. ed: Thon Henrik Påmel lskam dingsfr Hotel, Ski mer, www.c Ibsens gate ist: 10. inform hamber.no 100, Oslo. januar for asjon og påmelmer ding fredag – Ukea visen Qvizom ledere sport,n ,politi aturog kk, samfu nn no ko Oversikten er kun for våre annonsører. Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Bård S. Eriksen på telefon 22 310 233 E-post: [email protected] Svar: Fe bru tfor um. 1. 1934 2. Østerd 3. Ashto alen 4. Lars n Kutcher 5. TV2 Sponheim 6. «Thin k woma like a n make - And more mone 7. Christ y» 8. Dronn ian Clause 9. Queen ing Beatri n x s Range Park rs 10.Fo rsvare t Hva sk je Utvalgte seminar kurs, kon fera er og events nser, .pro sjek Nr. 5 – Pause Prosje kt rum Når kvalit gjelder KaFo lende rådgiving oget prosj i opplæ ektledelsering, r www Løsni Løsni ng ng Ledel se 45 Selvangivelse Tom Colbjørnsen ✒ Tips oss på [email protected] Navn: Tom Colbjørnsen Alder: 61 Bosted: Oslo Sivilstand: Samboer Stilling: Rektor på Handelshøyskolen BI Utdannelse: Siviløkonom, sosiologi og dr. philos. 5 Deg som menneske 4 Deg som leder 3 Om med arbeidere 2 Tiden vil lever i 1 Jens Stoltenberg Er det noe du drømmer om å gjøre en gang? – Drive plateantikvariat med folk i butikken, ikke på nettet Når fikk du din første lederoppgave? – Instituttleder sosiologisk institutt Universitetet i Bergen i 1981 Tre stikkord som kjen netegner en god med arbeider? – Selvstendig, proaktiv og samarbeidsvillig Hvor mange aviser leser du daglig og hvor mange bøker leser du i løpet av et år? – 4 aviser og ca 15 bøker + faglitteratur Hva er særdeles viktig for deg som leder? – Få alle gode krefter til å trekke i samme retning Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? – Kommer an på jobben Er det noe utviklings trekk som bekymrer deg? – At velferdsstaten utvikler seg slik at folk tar stadig mindre ansvar for eget liv Hva synes du om Jens Stoltenberg som stats minister? – Strålende - uten dermed å ha gitt tilslutning til politikken han står for. Hva gjør du i fritiden? – Spiller plater, trener, leser Er det noe du skulle øn ske du var flinkere til? – Ta vare på gamle venner Har du vært aktivt med i noen frivillige organi sasjoner? – Var raddis i SV på 70-tallet! Det har gått over. Når starter arbeidsda gen vanligvis? – Klokka 06:45 Er makt et begrep som du bruker for å beskri ve ledelse? – Definitivt - ledelse uten makt er en selvmotsigelse Hvis du først må velge (sett kryss) � Vann �Helsestudio Vin Solseng Golf Svømme � Ole Paus Beatles � � Dagbladet VG � NRK TV2 På fjellet Ved sjøen � Slalåm Langrenn � Bok Avis � Katt Hund � Bonde Journalist � � MP3 Motorsag Er det opp til de an satte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal? I hovedsak ja, men ikke i jobber med åpningstider, vaktordninger o.l. Bør det være et mål å øke den gjennomsnitt lige materielle leve standarden i Norge? – Ja 46 Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse Kalender Pause Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events Febru a r 1 2–14 Praktisk prosjektledelse Grunnkurs, se www. prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 28. januar 4 Gratis Minikurs «Hva er coaching som nøkkelen til å få mennesker i bevegelse» med Jan Georg Kristiansen MCC i verdens mest utbredte coachutdanning. ICF godkjent Oslo kl. 17:00 for interesserte. www.erickson. no. Tel: 40041204 5–6 Grunnkurs Kombinert leder- og coachingutdanning www.erickson.no TASC 13A kurs 3 dager uke, Oslo, (ICF-poeng), Ibsenmuseet. www.erickson. no. Tel: 40041204 25 Gratis Minikurs 26 Workshop«EnteringBrazil» 4 Gratis Minikurs Med Jan G.Kristiansen i verdens mest utbredte coachutdanning. ICF godkjent i Oslo kl. 17-19 for interesserte. www.erickson. no. Tel: 40041204 5–6 Grunnkurs 2 dager (uke) Verdens mest utbredte kombinert leder-og coachutdanning (ICF-poeng), Ibsenmuseet. www.erickson. no. Tel: 40041204 9–10 Hurtiglesing for arbeid og studier 2 dager v Kjetill Gunnarson, rangert som en av verdens raskeste lesere. www. erickson.no. Tel: 40041204 1 2–14 Prosjektledelse 1 i samarbeid mellom Prosjektforum og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Videreutdanning, 15 studiepoeng. Oppstart 12. feb., tre samlinger. Se www. umb.no/sevu eller www. prosjektforum.no For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Thon Hotel, Ski Påmeldingsfrist: 10. januar 1. N år ble flyselskapet Widerøe grunnlagt? 2. I hvilken dal ligger Tolga? 3. Filmen om Applesjefen Steve Jobs har premiere i april. Hvem spiller hovedrollen? 4. Hvem er styreleder i Norsk Tipping? 5. Hvilken tv-kanal har kjøpt rettighetene til å sende fotballandskampen mellom Norge og Ukraina 6. februar? 6. Benja Stig Fagerland kommer med en bok i mars i år. Hva skal boken hete? 7. Hvem er konsersjef i Nordea? 8. Hvem valgte denne uken å abdisere? 9. Hva står forkortelsen til det engelske fotball-laget QPR for? 10.Hvilken etat har nettadressen mil.no? Suduko Lett «Hva er coaching som tro på at man gjør det riktige» med Jan Georg Kristiansen MCC i verdens mest utbredte coachutdanning. ICF godkjent Oslo kl. 17:00 for interesserte. www.erickson. no. Tel: 40041204 part 1. Lær mer om Brasiliansk forretningskultur, muligheter og utfordringer i det brasilianske markedet. Del 2 arrangeres 5. mars Sted: Oslo Handelskammer, Henrik Ibsens gate 100, Oslo www.chamber.no for mer informasjon og påmelding Løsning 2 5–28Endringsledelse Kursleder er Erica Grunnevoll, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Josefinesgt 12, Oslo. www.coachteam.no, www. coachakakademiet.no, info@ coachteam.no tlf 40004500 11 Gratis Minikurs Med Jan G.Kristiansen i verdens mest utbredte coachutdanning. ICF godkjent i Oslo kl. 17-19 for interesserte. www.erickson. no. Tel: 40041204 Nettverkstreff juletrefest studenter og samarbeidspartnere til Erickson Alumni kl. 17:00. www.erickson.no. Tel: 40041204. Bernt Torgussen 1 3–15 Modul 1-b 11–14 Leder og coachutdanning Trinn 1 modul 2 NLP Practitioner, CoachTeam, www.coachteam.no, www. coachakademiet.no, info@ coachteam.no, tlf 4000 4500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo 14 Nyttårsløfter Qviz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn Svar: Prosjekt Forum Kalenderwww.prosjektforum.no 1. 1934 2. Østerdalen 3. Ashton Kutcher 4. Lars Sponheim 5. TV2 6. «Think like a woman - And make more money» 7. Christian Clausen 8. Dronning Beatrix 9. Queens Park Rangers 10.Forsvaret Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse Ikke så lett 27 Nye regler om offentlige anskaffelser Viktige regelendringer med stor betydning for forretningsdrivende. Bakgrunnen for de nye reglene er gjennomføringen av EUs håndhevelsesdirektiv 2007/66/EF. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket. Sted: Oslo Handelskammer, Henrik Ibsens gate 100, Oslo. www.chamber.no for mer informasjon og påmelding Løsning 47 Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5 Ny stillinger Har du byttet jobb eller har du andre tips til spalten kan du sende dem til [email protected] Folk Redaksjon: 22 31 02 10 [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8-16) Hvem gjorde hva. Adresse: Ny Nortura-sjef Vil tilbake Arne Kristian Kolberg (44) er ansatt som ny konsernsjef i Nortura. Han kommer fra stillingen som visekonsernsjef. 44-åringen overtar jobben etter Runar Larsen, som høsten 2012 varslet at han ønsket gå av. Nortura står bak merkevarer som Gilde og Prior og ble opprettet gjennom av sammenslåingen av de to samvirkebedriftene i 2006. (©NTB) Sigurd Klomsæt står fast på at han ikke har lekket dokumenter fra 22. juli-etterforskningen. Tirsdag startet behandlingen av saken han har anlagt for å få advokatbevillingen tilbake. Oslo tingrett behandler tvistesaken mellom Klomsæt og staten ved Advokatbevillingsnemnden, og det er satt av fire dager til saken. Klomsæt og hans prosessfullmektig, advokat Johannes Wegner Mæland, har innkalt til sammen 17 vitner.(©NTB) Til Schibsted Vekst Torgeir Drabløs skal jobbe med nysatsinger i Schibsted Vekst. Torgeir Drabløs er ansatt som Chief Operating Officer (COO) i Schibsted Vekst. Drabløs, som er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen, kommer fra stillingen som Performance Manager i Schibsted Classified Media (SCM), som er Schibsteds rubrikksatsing. Abdiserer Nederlands dronning Beatrix abdiserer til fordel for kronprins Willem-Alexander. Dermed får Nederland sin første konge på mer enn hundre år. Dronningen kunngjorde i en fjernsynstale mandag kveld at hun ville overlate tronen til sin eldste sønn, kronprins Willem-Alexander. Han er nå klar for oppgaven, fastslo hun. – Jeg overlater med varm hånd ansvaret til en ny generasjon, sa dronning Beatrix i den tre minutter lange talen. I Nederland er det tradisjon for at statsoverhodet abdiserer og overlater makten til neste generasjon. (©NTB) KOROs nye mann Svein Bjørkås (59 år) er tilsatt som ny direktør for Kunst i offentlige rom (KORO) for en åremålsperiode på seks år. KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom. Virksomheten planlegger, gjennomfører og kvalitetssikrer kunstprosjekter i det offentlige rom. – Med tilsettingen av Svein Bjørkås får KORO en direktør med bred erfaring fra kunst- og kulturlivet. Denne erfaringen vil være viktig for KOROs videre arbeid for mangfold og nyskaping i kunstproduksjonen, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap). Svein Bjørkås kommer fra stillingen som instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fotograf og sosiolog med kulturpolitikk og kulturelle endringsprosesser som spesialfelt. (©NTB) Får ikke forlenget avtale Norges Friidrettsforbund reengasjerer ikke Petar Vukicevic som fagansvarlig i forbundet. Det ble avgjort mandag kveld. I en pressemelding skriver friidrettsforbundet dette: «Hekketrenerens kontrakt gikk ut 31.12.2012. Norges Friidrettsforbund har etter en helhetsvurdering besluttet at Petar Vukicevics engasjement som fagansvarlig for hekk ikke fornyes. Petar Vukicevic er informert om avgjørelsen». (©NTB) Forlater Peer Gynt I 25 år har Svein Sturla Hungnes regissert «Peer Gynt»-oppsetningen ved Gålåvatnet i Oppland, men nå er det slutt. 25-årsjubileet på Gålå i år blir hans siste år som regissør for teateroppsetningen. I løpet av disse årene har 250.000 personer sett stykket.(©NTB) Skal lede utilregnelighets utvalget Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn skal lede utvalget som skal gå gjennom straffelovens regler om utilregnelighet. Justisminister Grete Faremo (Ap) presenterte utvalget på en pressekonferanse i Oslo nylig. Grunnen til at departementet mener det er behov for et slikt utvalg er straffesaken etter terrorangrepet 22. juli, som reiste en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep. (©NTB) Tilbud til nye abonnenter: Halvtårsabonnement på Ukeavisen Ledelse til kr 495. Send Ledelse UL til 2425 Utgiver: Medier og Ledelse AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Trykkeri:Nr1Trykk AS Ansvarlig redaktør og adm. direktør: Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected] Knut Petter Rønne — redaktør Agenda [email protected] Desk: Per Chr. Dæhlin — desksjef 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected] Mariann Freij 95 91 50 48 — [email protected] Karl-Rikard Nygaard 22 31 02 13 — [email protected] Tim Harding [email protected] Journalister: Anita Myklemyr 22 31 02 19 — [email protected] Elisabeth Lund (permisjon) 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson 22 31 02 16 — [email protected] Knut Olav Tveit — journalist [email protected] Faste bidragsytere: Esben Hoff— Spaltist kultur og kreative næringer 22 31 02 39 — [email protected] Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected] Opplag: Siv Kristiansen 22 31 02 07 — 930 30 361 [email protected] Annonser: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 [email protected] Dag Landfald– Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Paal Tidemand 22 310 232 — 408 43 408 — [email protected] Bård S. Eriksen 22 310 233 — 924 06 104 — [email protected] Frode Vatland— Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected] Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre klameplakaten. tgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i U henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. Støttet av: FU er et klageorgan oppnevnt P av Norsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presse organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo Neste uke: Fotball trenernes jerngrep www.ukeavisenledelse.no foto: ntb scanpix Kjetil Rekdal har innført streng disiplin etter at han tok over som trener i Vålerenga. Obligatorisk håndhilsing, leggetider og null toleranse for alkohol gjennom hele sesongen er noen av det som blir forbudt. Er andre ledere like strenge med sine ansatte? Les mer om lederes bruk av disiplin i neste nummer. I salg 8. februar! Siden sist Puslete Røkke Det er mange som går med klokker og smykker til flerfoldige titalls tusener. Det er kvinner som traver rundt med nesten like dyre vesker på armen. Men det er få som sprader rundt i krokodilleskinnsko. Kjell Inge Røkke har skaffet seg krokodilleskinnsko som koster 100 000 kroner. Det er ingen grunn til å bli imponert. Det er regelrett puslete når Røkke sammenliknes med kvinner som er det nærmeste vi kommer en adel her i landet. Mille-Marie Treschow har søkt om å få ta med seg hodeskalle og skinn av en brunbjørn fra Romania til Norge. Hun har skutt den selv. Det skal bli greier neste år når Mille-Marie ankommer NHOs årsmiddag i sin nye bjørnepels. Da blir krokodilleskinnsko litt puslete. «Jeg tjener langt mer enn folk flest uten at det bør diskvalifisere meg fra noe som helst» NHO-sjef Kristin Skogen Lund til Dagsavisen Oslo-ulven spiser bare hunder og sauer – foreløpig. Oslo- ulven Østmarka ved landets hovedstad er blitt velsignet med en ulv. Alle synes så langt dette er utmerket. Det ser ikke ut som denne ulven er lysten på menneskekjøtt. Den trekker seg unna. Ingen har grunn til å være redd, men mindre man er en sau eller hund. Da viser Osloulven sitt sanne jeg. Noen som er enda mer forbløffende, er at ulven har valgt Oslo framfor Stockholm. «Hvert år kommer tusenvis til Oslo for å jobbe. Når har Stockholmulven slått følge», skriver VG. Ulvetispa har rett og slett flyttet til Norge. – Hun må trives nær byer, først Stockholm, så Oslo. Det er en god tur. Tispas bevegelser mellom våre to hovedsteder bekrefter til fulle at det ikke finnes noen grense i ulvenes verden, sier selveste miljøvernminister Bård Vegard Solhjell. Inntil videre er det fri innvandring av ulv som gjelder. Fisk i Finansavisen Når Finansavisen skal skrive om uenigheten om arbeidstid mellom de ansatte og selskapet SinkaBerg-Hansen, blir det selvsagt for kjedelig å illustrere det med fisk. Her kan fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen gjøre nytten. Hun er avbildet på forsiden og det heter at ansatte i «Lisbeth Berg-Hansens selskap vil ha betalt for å kjøre på jobb». Det er snart fire år siden Berg-Hansen trakk seg fra styret og den daglige ledelse i bedriften. Men er man kjendis, så er man kjendis. Ukens sitater «Å jobbe utenfor Norge er så berikende. Man må utenfor komfortsonen sin, man må jobbe ved å bruke et annet språk, det er en annen kultur, og det er mye større konkurranse. Jeg skjønner ikke at ikke flere prøver det» Professor Morten E. Hansen, ved University of Calefornia, Berkley, til VG «Det er fortsatt mye jeg lurer på om klimautviklingen, men det er én konklusjon som er klar allerede: Dagens forbruker-samfunn går helt av skaftene. Det kan ikke fortsette slik» Øystein Stray Spetalen til Dagbladet «Jan Bøhler er en politisk lurendreier» Per Sandberg (Frp) til Dagbladet foto: lise åserud/ntb scanpix Vi hjelper dere gjennom regel-labyrinten Arbeidsgivere skal vite mangt om mye for å ta seg fram i labyrinten av lover og regler rundt personal, lønn og regnskap. Vi har verktøyene som lar dere navigere enklere, raskere og korrekt i arbeidslivets spilleregler. Besøk våre nettsider i dag. infotjenester.no | leder.no EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSE Nettbaserte personal- og lederhåndbøker - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs
