ÅRSPLAN NATURFAG 7. TRINN 2014/2O15 BOK
Transcription
ÅRSPLAN NATURFAG 7. TRINN 2014/2O15 BOK
ÅRSPLAN NATURFAG 7. TRINN 2014/2O15 BOK: YGGDRASIL Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: «Eg skal kunne» Innhald Metode 34 35 -planlegge og gjennomføre undersøkingar i minst eit naturområde, registrere observasjonar og systematisere resultata -beskrive kjenneteikn på nokre plante-, sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk -trekke ut og bearbeida naturfagleg informasjon frå ulike media og lage ein presentasjon -kunne namnet på nokre dyr og plantar som lever i strandkanten -forklara kva tang og tare er s. 158 - 167 Besøke stranda -finne planter/ dyr -finne namn på planter/ dyr -beskrive utsjånaden på planter/ dyr 36 37 38 39 40 Ved havkanten Havet beskrive kjenneteikn på nokre plante-, sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk -trekke ut og bearbeida naturfagleg informasjon frå ulike media og lage ein presentasjon Arbeide med hugse. gjere og grubleoppgåver Målord: Partiklar, mjukbotnfjæra, hardbotnfjæra, rur, strandsneglar, raspetunge, tangloppe, tangreke, tangsprell, strandkrabbe, algar, grønalgar, brunalgar, raudalgar, tangmjøl, alginatar -forklare kva ei næringskjede i havet består av -kjenne til nokre fiskearter som held til i havet -kunne forklare korleis ein finsk pustar - namnet på nokre fuglar som lever i fuglefjell -kjenne til nokre kval- og sel artar -kunne forklare kva eit korallrev er, og korleis det er bygd opp Teikne og skrive tekst til planter/ dyr Presentere munnleg ein fagtekst om eit dyr og ein plante s. 178 - 201 Lage plakat på data om ein fugl. Framføring for klassen Disseker torsk Lage fiskesuppe Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Lage kval i leire Målord: Planteplankton, moreld, dyreplankton, lodde, kysttorsk, skrei, gyting, sei, makrell, gjeller, breiflabb, hekke, fuglefjell, alkefuglar, vandrefalk, korallrev, polypp, innerhud, fangarmar, kalkskjelett, symbiose, kystrev, barriererev, atollar, parasittar, økosystem 41 42 43 44 45 46 47 Elektriske krinsar HAUST- FERIE -gjere forsøk med magnetisme og elektrisitet, forklare og presentere resultata -planlegge, lage og teste enkle produkt som gjer bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt -kople enkle elektriske krinsar og forklare korleis du gjer det -kople elektriske krinsar for å lage enkle gjenstandar som brukar elektrisk straum Byggje og teste elektriske gjenstandar som brukar magnetar og elektrisk straum -kjenne til symbol som blir brukt i eit koplingsskjema s. 90 - 101 Samtaler og diskusjonar i klassen Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Kople ulike straumkrinsar Bruke dataprogram på internett som koplar straumkrinsar Målord: 48 49 50 51 Vår verd av lyd -formulere naturfaglege spørsmål om noko eleven lurer på, foreslå mogelege forklaringar, lage undersøkingar - beskrive utviklinga av menneskekroppen frå befruktning til vaksen -undersøkje fenomen knytt til lyd, hørsel og støy, diskutere og forklare korleis lyd kan skade høyrsla Strømkrets, slutta krets, broten krets, kople, tilkoplingspunkter, positiv og negativ pol, leder, isolator, elektriske komponentar, støpsel, morsesystem, telegrafist, skrugjenger, sokkel, seiekopling, elektromagnet, spenning, flatt, parallellkopling, koplingsskjema, symbolar - få kunnskap om at lyd er svingingar som brer seg som trykkbølgjer i alle stoff -kjenne til omgrepa frekvens og resonans - kjenne til kva ekko, lydmur og dopplereffekten er Målord: Svingingar, vibrere, trykkforskjellar, bølgjer, stemmeband, stemmeskifte, strengeinstrument, blåseinstrument, slaginstrument, frekvens, hertz, ultralyd, resonans, desibel, lydmur, s. 112 - 125 Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Lage telefon Lage heimelaga musikkinstrument dopplereffekten. Lydbølgja sin hastigheit 2 3 4 5 Sansar i samspel JULE- FERIE - beskrive utviklinga av menneskekroppen frå befruktning til vaksen formulere naturfaglege spørsmål om noko eleven lurer på, foreslå mogelege forklaringar, lage undersøkingar -kunne forklare øyra sin oppbygging -forklare korleis menneske kan høyra - kjenne til kva som kan gje høyrselskader - lære om balansen, følesansen, luktesansen og rørslesanssen s. 126 - 137 Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Teste ulike sansar Lese blindeskrift Målord: Det ytre øyret, øyregangen, trommehinna, mellomøyre, hammaren, ambolten, stigbøyelen, det ovale vindauga, øyretrompeten, det indre øyra, sniglehuset, øydelagde sanseceller, balanseorganet, bogegangane, rørslesansen, lukteceller, luktenerve, følesansen, visuelt, teiknspråk, hørselshemma 6 7 Alle snakkar om veret -bruke digitale hjelpemiddlar til å registrere, bearbeida og publisere data frå eksperimentelt arbeid og feltarbeid -forklare omgrepet klima, kjenne til nokre årsaker til klimaendringar og undersøkje og registrere konsekvensar av ekstremver -samtale om kvifor det i naturvitskapen er viktig å lage og teste hypotesar ved systematiske observasjonar og forsøk, og kvifor det er viktig og samanlikne resultata -kunne forklare vatne sitt krinsløp -kjenne til ulike skyer - forklare kvifor me har årstider -kjenne til kva kald- og varmfront er -kjenne til ulike versymbol -kunne forklare kva lufttykk er -kjenne til ulike former for ekstremver -kunne forklare El Niño og La Niña Målord: Vatne sitt krinsløp, væskeform, vassdamp, plantene sin spalteopning, kondensera, lufttrykk, lågtrykksområde, høgtrykksområde, kaldfront, varmfront, polarfront, versymbol, tropiske orkanar, s.138 - 157 Måle nedbør og registrere på data Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Sjå på vêrmeldinga på TV tromber, skypumper, tornadoar, El Niño. El Niña 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 VINTER -FERIE Alle snakkar om veret Kva er vatn? Sjå før vinter -ferien -skildre sentrale eigenskapar ved gassar, væsker, faste stoff og faseovergangar ved hjelp av partikkelmodellen -gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjonar og skildre kva som kjenneteiknar dei -forklare korleis stoff er bygd opp, og korleis stoff kan bli omdanna ved å bruke omgrepa atom og molekyl s. 50 - 61 -kjenne til at vatne har tre tilstander: is, væske og vassdamp -kjenne til at vatn har ei overflatehinne, og vite at den kan bære små dyr og gjenstandar -kjenne til at alle stoff er bygd opp av atomar, og at desse kan binde seg saman og danne molekyler Målord: Fast form, væske, gass, fordamping, kondensere, tettleik, destillasjon, saltar, natriumklorid, brakkvatn, kalsium, magnesium, hardt vatn, mineralvatn, svovel, overflatehinne, atom, molekyl, grunnstoff, kjemisk teikn, kjemisk formel, tungtvatn Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver s.76 - 89 -kunne historia til vasshjulet -forklare korleis me utnyttar vassenergien -kunne forklare korleis energien i rennande vatn blir til elektrisk energi -delta i diskusjonar om vassenergi -få kunnskap om transport og bruk av elektrisk energi -undersøkje og delta i diskusjonar om korleis ein kan spare energi Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Gjere forsøk for å teste dei tre ulike tilstandane til vatn, og korleis han kan gå frå den eine tilstanden til ein annan Teste overflatehinna Lage islykt PÅSKE- FERIE Ellevill energi -gjere greie for bruken av nokre energikjelder før og no, og innhente informasjon og statistikk frå ulike kjelder for å skildre og diskutere mulige konsekvensar av energibruken for miljøet lokalt og globalt -planlegge , bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipp for mekanisk overføringar Sjå ein modell av eit kraftverk? Diskutere positive og negative konsekvensar av vasskraftregulering Undersøkje heime korleis dei sparer energi 18 20 21 22 23 24 25 Målord: Energi, vasshjul, tannhjul, treskeverk, blåsebelg, kvernkall, mølle, oppgangssag, turbin, hjulverk, vassenergiverk, demning, generator, høgspentleidning, kablar, fornybar, enøk, ressurs, magasin, regulert vatn, miljøaksjonar, energisparing Lage mekaniske leiker s.6 - 31 -kjenne til ulike planter og dyr som ein finn i innsjøen -kunne lage og forklare næringskjede og næringsnett -kjenne til tre ulike innsjøtypar Målord: Økosystem, hekke, planteplankton, vanleg tjørnaks, tusenblad, botngras, takrøyr, hoppekreps, vassloppe, vasskalv, buksymjar, sniglar. Igle, libelle, vassnymfe, gjedde, abbor, aure, røye, sik, karpefisk, vadefugl, strandsnipe, symjeføter, fotlappar, sothøne, sitjeføter, sivsporv, fiskeørn, næringskjede, næringsnett, myrvatnsjøar, tilsig, humusstoff, næringsfattig vatn, næringsrik vatn, kattehale, selsnepe, andemat, toppdykkar, kanadagås, sivhøne s. 32 - 49 -kjenne til vassdraget sitt smådyr fauna -kjenne til ulike fiskereiskap som blir nytta i bekker og elver -kjenne til fjorplantinga til fisk -få kjennskap til fisk og pattedyr som er knytt til rennande vatn Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver LEIRSKULE Det myldrar av liv Mange bekkar små -skildre kjenneteikn på nokre plante-. Sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk -skildre kjenneteikn på nokre plante-. Sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk -planlegge og gjennomføre undersøkingar i minst eit naturområde, registrere observasjonar og systematisere resultata Lage ein valfri presentasjon av ein fisk eller ein fugl som i/ ved innsjøen Besøkje fugleparken på Nærbø eller parken på Bryne Besøke bekken -finne smådyr og planter -finne namn på dei -beskrive utsjånaden Arbeide med hugse, gjere og grubleoppgåver Ekstra Ved havkanten -fortelje om korleis nokre planter, sopp og dyr blir brukt i ulike tradisjonar, blant anna den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Målord: Døgnflugenymfe, steinflugenymfe, vårflugelarve, knottlarve, agn, sluk, spinnar, imitasjon, sjøaure, innlandsaure, gyte, rogn, melke, yngel, plommesekk, laks, fossekall, bever, oter -planlegge og gjennomføre undersøkingar i minst eit naturområde, registrere observasjonar og systematisere resultata -beskrive kjenneteikn på nokre plante-, sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk -trekke ut og bearbeida naturfagleg informasjon frå ulike media og lage ein presentasjon -kunne namnet på nokre dyr og plantar som lever i strandkanten -ha kunnskap om ulike typar fuglenebb, og fortelje om fuglen sitt levesett og matvaner SOMMAR -FERIE Målord: Mudderstrand, fjæremark, hjerteskjell, sandskjell, kamuflasjedrakt, flyndre, sandkutling, saltholdig jord, strandrug, strandnellik, bitter bergknapp, østersurt s.168 - 177 Besøke stranda -finne planter -finne namn på plantene -beskrive utsjånaden på plantene Arbeide med hugse. gjere og grubleoppgåver