Nr. 2 - Skolelederforbundet

SKOLELEDEREN
Nr. 2–februar 2015 • Fagblad for skoleledelse
Hjerneforsker (og baronesse):
Forandrer barns hjerne seg
som følge av ny teknologi?
Professor Michael Fullan:
Effektive strategier
for skoleutvikling
s 4: B
enjaminprisen til Uranienborg skole
s 15:London-skole satser på lærernes læring
s 22: T oppmøte om mobbing
s. 4
s. 15
s. 22
/ INNHOLD
Leder Redaktørens tastetrykk
s3
s4
Mobbing og mistrivsel nesten borte
s4
Uranienborg skole i Oslo fikk Benjaminprisen
Skolelederens favoritter
s5
Omorganisering/fristilling av skoleledere
s6
Skolelederforbundets advokat redegjør for en sak der et medlem ble tilkjent erstatning
Ny teknologi forandrer barns hjerne
s 8 – Den digitale teknologien er invaderende og
gjennomtrengende, sier hjerneforsker Susan Greenfield.
s8
Effektiv endring
s 12
– Skal en få til endring, må det utvikles samarbeidskulturer, og det må være et
systemfokus, sier professor Michael Fullan.
Aldri ferdig utlært
s 15
s 15 London-skole med sterk satsing på lærernes læring.
Utviklingsveiledere – et støttetiltak for skoleutvikling
Toppmøte om mobbing
Tower Hamlets – en suksesshistorie
Bydel i London har snudd fra å ha landets dårligste skoler til å bli blant de
beste på 15 år.
Bow School – deling av god praksis
s 18
s 22
s 26
s 28
s 28 En skole i bydelen Tower Hamlets som har lykkes veldig godt med å
forbedre elevresultatene
(Forsidefoto: Tormod Smedstad)
(Små bilder: HL-senteret og Tormod Smedstad )
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 2 2015 – 29. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
18.03
23.04
01.06
19.08
16.09
14.10
10.11
08.12
Utgivelse
23.01
27.02
27.03
04.05
10.06
28.08
25.09
23.10
19.11
17.12
For få uker siden deltok jeg på toppledermøte om mobbing. Statsministeren hadde
på vegne av regjeringen invitert ledere av ulike organisasjoner og sentrale aktører fra
forskning og nasjonale myndigheter til et møte. Felles for alle inviterte var et sterkt
engasjement i arbeidet mot mobbing og deres mulighet for å utgjøre en forskjell for
oppvekstmiljøet til barn og unge. Hensikten var å gi regjeringen innspill til hva som
bør og kan gjøres i arbeidet med å forebygge, hindre og gripe fatt i mobbing.
I møtet fikk vi høre unge og voksne som fortalte hjerteskjærende historier om
hvordan det er å leve i angst hver dag for å møte mobberne og bli utsatt igjen og
igjen for krenkelser og vold enten av psykisk eller fysisk karakter. Det skal mot til for
å stå frem og fortelle om en tragisk barndom og ungdom. Det var liten tvil om at
dette berørte alle som var tilstede.
I gruppediskusjonene som etterfulgte innledninger av statsminister, kunnskaps­
minister, forskere, mobbeofre og sentrale aktører fra praksisfeltet ble de inviterte
deltakerne oppfordret til å gi innspill og råd til regjeringen i forhold til hva de mener
skal til for å gi barn og unge en trygg og god oppvekst i barnehage, skole og fritid.
Oppsummeringen fra gruppene gir ikke grunn til å tro at ansvaret som hviler på den
enkelte kommune og virksomhets ledelse og ansatte blir mindre i tiden som kommer,
og at hvilke grep som blir tatt eller kanskje rettere sagt ikke blir tatt, vil bli gjenstand
for stadig større oppmerksomhet. At det er krefter som arbeider for at flere saker skal
havne i rettsapparatet, ble tydelig formulert. Jeg håper det ikke er i den retningen vi
beveger oss. Troen på at straff og bøter er veien å gå deles i alle fall ikke av de
skolelederne jeg har diskutert denne viktige saken med.
Rundt medio mars legger Djupedalutvalget frem sin rapport om mobbing.
Skolelederforbundet har overbragt innspill fra våre medlemmer om viktige tiltak for
å bekjempe mobbing, og jeg er spent på om noe av dette er tatt med i rapportens
anbefalinger. Etter å ha hørt innlegg på møtet hos statsministeren, er det tydelig at
det settes stor lit til hva ledere på ulike nivå skal kunne bidra med. Gode eksempler
både fra praksisfelt og forskning viste da også tydelig at god og engasjert ledelse er
nøkkelen til redusert mobbing både i skoler og barnehager. Ledere som gir uttrykk
for at de ikke setter barn og unges trivsel og trygghet i sentrum, har jeg aldri møtt.
Men jeg har møtt mange ledere som gir uttrykk for frustrasjon over mangel på
ressurser og kompetente støttespillere på virksomhets- eller kommunenivå. Omsorgs­
fulle voksne med tid til å se og lytte til hvert enkelt barn og ungdom og følge det opp
i forhold til de behov som avdekkes, er med andre ord sterkt etterspurt.
Det er i disse dager stort trykk på skoleeierne i forhold til å gi lærere mulighet til
videreutdanning innenfor mange områder. Og det er liten tvil om at mange lærere og
skoler opplever behov for å heve kompetansen på viktige områder. En rask titt på
tilbudene gir likevel klart inntrykk av at de områdene som tilbys i svært liten grad
berører det sosialfaglige området – som er så avgjørende for å forebygge og bekjempe
mobbing.
Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om den prestisjetunge satsingen på
videreutdanning har en slagside i forhold til at den nesten bare møter de rent faglige
utfordringene i skolen. Hvordan ser regjeringen for seg at lærerne og skolen skal
være rustet for å møte de sosialfaglige utfordringer skolene står
overfor når det i liten grad satses på et sosialfaglig løft både i
lærerutdanning, videreutdanning eller i form av insitament for
kommunene til å tilsette medarbeidere med den relevante
kompetansen?
2 | 2015 Skolelederen
3
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Normer og lederskap
På konferansen Ledelse og kvalitet,
som NTNU arrangerer, snakket uni­
versitetslektor Ulf Leo fra Universite­
tet i Umeå om normer som styrer
rektors lederskap. I et rettssosiologisk
perspektiv kan vi snakke om hva
skole­ledere skal gjøre (rettslige nor­
mer), hva rektor bør gjøre (profesjo­
nelle normer) og de handlingene
rektor faktisk gjør. Sosiale normer kan
defineres som et sosialt kitt og en måte
å regulere oppførsel og handlinger i
et sosialt miljø.
De fleste normer er internaliserte,
og vi tenker ikke over dem. Vi handler
ubevisst etter dem. Det er ingen lov at
rektor skal holde en avslutningstale
for eksempel, men det kan være en
tradisjon som er sterk. På samme måte
kan det være normer som styrer hele
vår skolekultur – som vi følger mer
eller mindre bevisst.
Vi ar avhengige av dette sosiale
limet for at samspillet skal fungere. At
vi har sånn noenlunde like vurderin­
ger og «innebygde» retningslinjer er
praktisk og greit. Men en behagelig
konsensus kan selvsagt hindre utvik­
ling. – Slik har vi alltid gjort det her!
Underforstått: Kom ikke her og prøv
deg med noe nytt. Vi vet at det ikke
går … Vi trenger altså noen som bryter
normene og stiller spørsmål – både i
lærerkollegiet og blant ledere.
– Uten normbrytere, ingen utvik­
ling, sa Leo. Han viste til eksempelet
med Rosa Parks, den afroamerikanske
syersken som nektet å gi fra seg setet
i den «fargede» delen av buss nr 2857
til fordel for en hvit mann som gjorde
krav på det fordi den «hvite» delen var
full.
4
Skolelederen 2 | 2015
Å synliggjøre, og snakke om, hvilke
normer som gjelder i egen virksomhet
og kultur kan være en nyttig øvelse.
Det sosiale trykket og forventningene
på hva en skal og bør gjøre kan være
veldig sterkt. Mange har strenge
normkrav til seg selv. Det kan føre til
en usunn flinkhet.
Normer spres gjennom sosial repro­
duksjon. Noen ganger kan det være
mange handlingsalternativ, og man
må velge hvilken norm man skal følge.
Hva en vil legge hovedvekt på – og
prioritere – i sitt lederskap styres av
normer – og personlige egenskaper,
selvsagt. I reportasjen om Londonskolen Highlands Primary School, i
dette nummeret av bladet, har rektor
tydelig valgt å være en lærende leder.
Denne lederrollen støttes av metafors­
kning som professor Vivian Robinson
har utført. Det påvirker elevenes
læring veldig positivt. Da må det være
en god norm? Er det fordi rektor har
for mange administrative oppgaver
som ikke kan delegeres, eller fordi det
er mer behagelig «å skylde på» for mye
administrasjon når en leder velger
ikke å ta denne rollen?
Normer er ikke noe en kan velge
bort. De er der. Heldigvis. Rettslige
normer skal tolkes og formelle beslut­
ninger skal fattes. Rektor har ansvar
for beslutninger som angår organisa­
sjonens drift og elevenes rettssikker­
het. Utdanningen skal skje i overens­
stemmelse med grunnleggende demo­
kratiske vurderinger.
Det store spørsmålet er selvfølgelig:
hvilke normer skal jeg følge, og
hvilke(n) vil jeg prøve å forandre.
Mobbing og mistrivsel
nesten borte
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen delte ut Benjaminprisen til
Uranienborg skole for skolens arbeid
mot rasisme, antisemittisme og mob­
bing.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– De er opptatt av og arbeider aktivt
mot mobbing, antisemittisme, rasisme
og utestenging. Alle blir tatt med i arbei­
det, og de leter hele tida etter nye og
bedre måter for å sikre at Uranienborg
skal være en skole der alle har det bra,
sa kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen under prisutdelingen.
Uranienborg er en barne- og ung­
domsskole i bydel Frogner i Oslo med
680 elever. 54 språk og 50 nasjonaliteter
er representerte på skolen.
Skolen ble overrakt prisen på en til­
stelning i Universitets Aula – med de
fleste elevene tilstede (4.-10. klasse),
sammen med noen foreldre og mange
gjester. Rektor Randi Elisabeth Tallak­
sen innledet med å takke for prisen og
fortelle om skolens systematiske arbeid
mot mobbing. I løpet av tre år har sko­
len i følge Elevundersøkelsen redusert
mobbingen fra 10 til 2 %! Tallaksen
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Vigdis Vatne
Rektor
skole Høyland
navn
stilling
skolesl ag/elev tall
Ungdomsskole/340
Hva er din viktigste egenskap som skole­
leder?
Jeg er svært engasjert i alt jeg gjør og er
opptatt av at alle skal bli sett og hørt. Det er
viktig for meg å skape tillit gjennom å utfordre
og delegere, samt å ha fokus på helhet og
strategi. Jeg håper og tror at jeg er god på
relasjonsbygging. Godt humør er et must!
Fv: Rektor Uranienborg skole Randi Tallaksen, ordfører Fabian Stang, kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen, elevrådsleder Astrid Rose Hegnar, juryleder Einar Ove Standal. (Foto: HL-senteret)
fortalte også at elevene er med i arbeidet
med å analysere Elevundersøkelsen.
Elevaktivitet og medvirkning er i det
hele tatt en rød tråd ved skolen. – Et
velfungerende elevråd er viktig. I tillegg
er det mange elever som melder seg på
egne ressursgrupper for diverse arran­
gementer. Elevene er også trivselsledere
i friminuttene og sørger for at alle blir
inkludert.
Skolen har satset sterkt på fellesskap
og samhold gjennom diverse fellesmar­
keringer i skolegården. Det er for
eksempel slik at de markerer Global
Dignity Day og Holocaust-dagen. Her
er elevene aktive med taler og skuespill.
Skolen har noe de kaller Urra-foten
og Urra-tonen. FOT står for folkeskikk,
omsorg og toleranse. Urra-tonen beskri­
ver nærmere hva de forventer av hver­
andre på skolen.
Dembra (=demokratisk beredskap
mot rasisme og antisemittisme) er et
kursopplegg for ungdomsskoler for
forebygging av antisemittisme, rasisme
og udemokratiske holdninger. – Det er
et opplegg hvor vi skal få økt kunnskap
om noe vi uansett skal jobbe med. Selv
om kursopplegget er beregnet for ung­
domstrinnet, har vi også trukket inn
barnetrinnet. Vi har deltatt på kurs og
samlinger, forteller Tallaksen.
Rektor Tallaksen roser en dyktig
lærerstab. – Lærere som bryr seg er
hverdagsheltene, sier hun. Hun trekker
også fram foreldrenes engasjement for
å bedre elevmiljøet.
I sin tale sa elevrådsleder Astrid Rose
Hegnar (15) blant annet at det er viktig
å ha klart for seg hvorfor det er så
ekstremt viktig å bekjempe mobbing,
rasisme og fordommer på en skole. For
det er nemlig på skoler man legger
grunnlaget for de holdningene alle
elever tar med seg videre inn i livet, og
det er derfor også ekstremt viktig å ha
skoler som former individer til åpne,
respekterende og inkluderende men­
nesker. – Vi lever i et samfunn som bare
blir mer og mer mangfoldig, bare på
Uranienborg kan man finne 54 forskjel­
lige morsmål! Dette er helt klart noe
positivt, som bidrar til et mye bredere
spekter av blant annet livssyn, identite­
ter og kunnskap.
fakta
Om Benjaminprisen
Prisen blir delt ut kvart år til ein skole som
arbeider aktivt og langsiktig mot rasisme
og diskriminering. Prisen er kalla opp
etter Benjamin Hermansen, som 15 år
gamal blei offer for eit rasistisk motivert
drap utført av nynazistar på Holmlia den
26. januar 2001.
Prisen er på 100 000 kronar, eit diplom og
ein miniatyr av minnesmerket over
Benjamin Hermansen som står på Holmlia
i Oslo. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Når en er ny er det viktig å ikke glemme at alle
har vært nyansatte en gang og at ingen
spørsmål er dumme.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Min favorittlærer må være bevisst på egne
holdninger og verdier, ha god faglig og
didaktisk kompetanse, være løsningsorientert samt ha evnen til å samarbeide og skape
gode relasjoner til elevene.
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan
ville din favorittdag se ut?
Min favorittdag ville ha startet med en økt på
kjøkkenet, så en økt med samfunnsfag og til
slutt en økt med språkfag.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
En av de siste bøkene jeg har lest er skrevet
av Jojo Moyes og heter ”Et helt halvt år” .
Denne boken traff meg midt i hjertet og
anbefales på det sterkeste!
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt
humør?
Jeg lytter til mye forskjellig, men er veldig
glad i rock og har i det siste lyttet mye til
Volbeat. Er også veldig glad i lokale band som
Kaizers Orchestra og Tønes.
Hva serverer du helst når du får gode venner
på besøk?
Å lage mat er terapi for meg, og jeg eksperimenterer gjerne med nye retter. Tapas er en
favoritt for da kan jeg finne på nye småretter
for hver gang.
2 | 2015 Skolelederen
5
Omorganisering/fristilling
av skoleledere
Skolelederforbundet behandler årlig et2stortNYHE
antall
TER konfliktsaker. I de aller fleste av disse sakene
er det uenighet om de faktiske forhold, samt holdbarheten av sakens beviser. Derav er det både i
NRK må kutte stillinger
skoleeiers interesse og i skolelederens interesse at partene kommer frem til en minnelig løsning.
Hvilket også som oftest skjer.
ROMSDALS BUDSTIKKE
Ansv. redaktør og adm. direktør
: Ole Bjørner Loe Welde
Nyhetsredaktør: Torill Skuseth
Politisk redaktør: Richard Nergaard
Reportasjeredaktør: Jan Inge Tomren
6
Skolelederen 2 | 2015
Torill Skuseth
Nyhetsredaktør
[email protected]
Mobil: 995 15 491
[email protected]
992 53 000 - 71 25 00 00
AV ADVOKAT BJØRN ERIKSEN
Ytterst få ganger oppstår det prinsipi­
elle juridiske problemstillinger.
En slik prinsipiell problemstilling
oppstod imidlertid i mai 2014 når en
skoleeier gjennom et kommunestyreved­
tak fattet vedtak om at en stilling som
enhetsleder/rektor skulle splittes i to
stillinger. Hvor av en stilling skulle være
en enhetslederstilling og den andre stil­
lingen skulle være en rektorstilling.
Vårt medlem ble derav såkalt fristilt
fra stillingen som enhetsleder/rektor, og
måtte søke på en av de to nye stillingene,
dvs. enten på stillingen som enhetsleder
eller rektorstillingen.
Fristilling er ikke et juridisk begrep
og er ikke anvendt hverken av lovgiver
eller domstolene. I juridisk teori har det
blitt anført at fristilling er ulovlig i det
dette ligger utenfor arbeidsgivers sty­
ringsrett. Sivilombudsmannen har i en
uttalelse gitt uttrykk for det samme syn.
Imidlertid har ikke en slik sak tidligere
vært behandlet av domstolene.
På denne bakgrunn brakte derav vårt
medlem saken inn for Romsdal tingrett
med støtte av Skolelederforbundet. Vårt
medlem fikk fullt medhold av tingretten
og ble tilkjent en erstatning på kr.
990.000,-. Han var allerede blitt ansatt i
en annen stilling slik at for han var det
ikke sentralt å få tilbake sin gamle stil­
ling. Han fikk også betalt sine saksom­
kostninger. Videre beklaget kommunen
den belastningen saken hadde påført
han.
Fra Romsdal tingretts premisser
fremkommer det følgende:
Det sentrale tema i saken er om det ligger
innenfor kommunenes styringsrett å unn-
Fredag 30. januar 2015
ÅLESUND: Distriktsdivisjonen til
NRK skal
slankes, totalt 40 årsverk skal bort,
melder
NTB. De største kuttene vil skje i
Trøndelag
(9,6 årsverk) og Hedmark/Opplan
d (11,4
årsverk). I Møre og Romsdal skal
det kuttes
2,5 årsverk, melder Sunnmørsposten
. Disse
fordeles med 1,5 redaksjonelle årsverk
og ett
årsverk i administrasjonen. Etter
kuttene vil
distriktsdivisjonen til NRK ha rundt
960
årsverk, og mellom 500 og 600 av
dem er
knyttet til nyhetsproduksjon.
late å tilby N.N. stillingen som
rektor, og i stedet tilby ham en
stilling som lærer eventuelt rådgiver ved
rådmannens
Utdann
ing i endring: Høgskostab.
len i Molde er uhyre
viktig for Molde som studentby og
for kompetansemiljøet. Hvem skal skolen
I realiteten
har slå
han
blitt
fristilt
seg samme
n med?
fra sitt arbeidsforhold, samtidig
Uviss fåttmt
id om
forat
som han haddefra
beskjed
Hø
gsk
ole
n
i
han kan melde seg som søker
til
Molde
Hvor går vegen videre for
den utlyste
rektor.
Høgskolen i som
LEDER stillingen
Molde? Kommer skolen
til å stå på egne bein i årene som
kommer, eller
Videre
viste
retten
til slått
boken
blir Høgsko
len i Molde
sammen
Vant fram: Tvisten mellom Sandøy
med en eller flere andre høgskoler,
kommune og rektor Nils Magne Abelset
med eller mot sin
kommunen må ut med over én million
h (t.h.) er over,
vilje? Situasjonen av
kroner i kompensasjon og oppreis
Arbeidsrett,
Anne
virker uklar
etter at Marie
styret ved
advoka
ing. Abelseths
t var Bjørn Eriksen.
NTNU i Trondheim onsdag vedtok
å fusjonere NTNU,
Høgsko
len
i
Sør-Trø
ndelag,
Høgsko
Borgerud
m.fl. hvor det
len i frem­
Ålesund og
Høgskolen i Gjøvik. Den nye høgsko
len får 38.000
studenter, og blir en gigant i norsk
målestokk.
kommer:
Studie-Norge er i endring. På samme
måte som
For
detn om
første
innebærer
envi
ser debatte
kommunesammenslåinger, struktu
rendring i politiet og helsevesenet skjer
det
endring
fristilling
i seg
selv
enogså
betydeliger i
høgskolestruk
turen.
I Møre
Romsdal har debatten
om høgskolene pågått i merr enn ti
år. Fylkeskommunen har
endring
i arbeidsforholdet
de
ivret for at høgskolene i Volda,og
Molde og
Ålesund skulle
slå
seg
samme
n
oppgaver
som
er
tillagt
stillin«Høg
til Mørealliskolen i Molde
ansen.
Alle
er bære
gen,forsøk
at beslutningen
ligger
utenbjelken
har
i
kunn
skaps- og
tes.
for mislyk
styringsrettens
grenser
og .»
kompetan
semiljøet
Sandøy kommune tapte rektorsaken
Statssekretær
derved
innebærer
en faktisk og
Bjørn Haugst
ad i Kunnskapsdepartementet kom
Sandøy kommune ble ved Harøy skole og enhetsle
nylig med kritikk av skolen i Molde:
For lite forskning,
der Belastning. Etter kommu
ogsåforen
formuriktig
nens
få som
for undervisningstjenestene. Før
tok bachelorgrad ogoppsigelse.
kvitt en rektor. Men
for liten søkning til
mening har omorganiseringen
sjukepleierutdanninga. Ledelsen ved
den tid hadde han vært både
endret innholdet i rektorstildet kostet dem over én kultursk
høgskolen
parerte kritikkkonkluderer
olerekto
Retten
med:
r i 14 år og lingen. Det var
en: Blir kvaliteten bedre om høgsko
ikke
Romsda
lene
l
millio
ordfører i åtte år.
n kroner.
blir større? Utfordringene er uansett
tingrett enig i ved første kjenstore: KonkurDa Sandøy fikk Ann-Heidi nelse.
ransen om student
Retten
kan
derfor
ikke
se
det
ene
blir hardere
. Ansatte
forvent
es
Paulsen
Orvik
som
ny
rådmann i
å ha topp utdanning og drive forskni
AGNAR GJENDEM
I rettsmeklingen ble partene
ng.
august 2013, satte hun i gang en
enig om ikke å gi kommentarer
annerledes
at kommunen må gå
omfattende
omorganisering. til denne saken,
Molde har rundt 2.500 studenter.
men de ønsker
Skole og undervisning ble også
Høgskolen i
hverandre det beste framover. Og
SANDØY: Rettsmeklingen i Romsdal
Molde er bærebjelken i kunnskapsberørt.
og kompetanseveien
om en ordinær endringskommunen har beklaget den
tingrett endte med forhandlinger
miljøet. Vi er opptatt av at høgskolen
spiller kortene
belastni
og
ngen
forlik.
denne
saka har
Arbeids
riktig og finner samarbeidspartnere
forholdet Ble endret. Stillinga
Abelseth representert for Abelseth
som bidrar til å
mellom rektor Nils Magne Abeloppsigelse
dersom
kommunen
.
heve kvaliteten
hadde, ble endret til to fulle stilpå studietilbudene. Den største
seth og Sandøy kommune
risikoen når staten skal bestemme
linger; en stilling som enhetsOpp og avgjort. Med denne
høgskoleopphører 31. januar 2015.
ikkestruktu
ønsker
atfinner
han
skalnyfortsette
leder og en stilling som rektor ved
r er at alle
seg partner mens Høgskolen i
avtalen er alle forhold av arbeidsPrisen Sandøy kommune må skolen.
Striden dreier seg om messig
Molde står igjen alene på dansegolvet
betale er 1,08 millioner kroner.
og økonomisk karakter
og blir oversett.
rektorstillingen, som ble vedtatt
Styret ved Høgsko
i stillingen
som
rektor.
mellom partene opp og avgjort.
len i Molde
Abelseth mottar en kompensasitter med et ansvar som
utlyst internt. Sjøl om Abelseth
aldri har vært større.
Partene skriver fra seg all rett til å
sjon fra kommunen på 900.000
allerede var ansatt som rektor ved
fremme
kroner.
ytterligere krav mot
I
Organisatoriske endrin­
tillegg kommer 90.000 skolen.
hverandre i arbeidsforholdet og
kroner i oppreising. Dette skal
Han var i ferd med å fullføre avslutni
utbetales 12. februar. På toppen er
ngen av dette.
rektoru
ger skjer oftere og oftere
tdanningen
da
Tingrettsdommer Oddne
kommunen pålagt å dekke Abelkommunen lyste ut rektorstilHansen ledet rettsmeklingen.
Romsdals Budstikke arbeider etter
seths sakskostnader, som beløper
regler for god
lingen, de fant Abelseth ikke
innenforTapresseski
skolesektoren
kk slik de er nedfelt i Vær Varsom-p i
Abelseth hadde bistand fra Bjørn
seg til 90.000 kroner.
lakaten.
kvalifisert. Abelseths krav var å få
kontakt med redaksjonen dersom
Eriksen i Skolelederforbundet,
du mener deg
urimelig behandlet i en avisomta
beholde rektorstillingen ved
le.
Sandøy kommune fra advokat
Ble oppsagt. Nils Magne Abel- Harøy
Du kan også klage til Pressens
kommuner
ogfagligefylkeskom­
utvalg, pb 46 Sentrum, 0101
skole, med ansvars- og Frode
Oslo. E-post: [email protected]. Tlf:
Lauareid fra KS Advokaseth var fra september 2009
22 40 50 40. Faks: 22 40 50 55.
arbeidsoppgavene som følger
tene.
ansatt i delt stilling som rektor
med.
muner. Da må skoleeiere
enten holde seg innenfor
Her er en faksimile fra Romsdals Budstikke som omhandler
sin styringsrett, foreta
saken hvor en rektor fra Sandøy kommune ble «fristilt» fra
endringsoppsigelser eller
sin stilling – uten at det forelå en oppsigelse. Han bestred
etter enighet med skole­
det lovlige grunnlaget for en slik fristilling – med støtte
lederne inngå en ny ar­fra Skolelederforbundets advokat. Det ble rettsmekling i
Romsdal tingrett med forhandlinger og forlik. Rektoren fikk
beids­avtale.
FOTO: ERIK BIRKELAND
FOTO: RICHARD NERGAARD
Må ut med
én million
[email protected]
tilkjent en million kroner i kompensasjon og oppreisning.
høystakk
nål
CN108/02-R1A
Med Veilederen.no er reglene du
leter etter bare et tastetrykk unna.
Vi tar utgangspunkt i situasjonen
du befinner deg i, og gir deg en
tydelig tolkning av reglene du trenger.
Når du trenger dem.
Ny teknologi forandrer
– Den virkelig store utfordringen er å skape ei framtid der teknologien ikke skaper frustrasjon, men
aktivt fremmer dypere tenkning, kreativitet og ekte livsglede, sier britisk hjerneforsker.
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
– Det var nok mer av generell nysgjer­
righet, smiler Susan Greenfield, enn en
tidlig interesse for hjernen.
Jeg spør om den gangen hun som
tenåring kjøpte en død kanin hos slak­
teren, tok den med seg hjem og disse­
kerte hjernen med morens sysaks –
foran en storøyd tre-år gammel bror.
Broren ble for øvrig «tvunget» til å
lære seg bruddstykker av Shakespeare
utenat. Han klarte det, men hadde selv­
følgelig ingen forståelse av symboler og
bildebruk. Greenfield understreker at
læring innebærer noe mer, det å ha en
dypere forståelse av noe. – Vi må ikke
forveksle kunnskap og informasjon, sier
hun.
Jeg har avtalt intervju med baronesse
Susan Greenfield i lobbyen på et hotell
i London. Hun har tatt turen fra Oxford
University, hvor hun er professor i far­
makologi og hjerneforsker, til London
blant annet for å bli intervjuet av Sko­
lelederen. Hun forteller at hun har blitt
intervjuet i norske medier før. Hun har
vært med på Skavlan …
– På skolen syntes jeg naturfagene
var kjedelige – jeg elsket de klassiske
Baronesse Greenfield har nylig skrevet ei bok som heter Mind Change (Random House, 2014).
Den handler om hvordan digitale teknologier setter sitt preg på hjernen vår.
(foto: John Lawrence)
8
Skolelederen 2 | 2015
fagene! I gresk og latin fikk man mer
innsikt i menneskets utvikling og livets
mysterier. Her møter man engasjerende
og eventyrlige historier som man kan
leve seg inn i, og man lærer språk med
en kompleks struktur som krever
hukommelse og kombinasjon.
Fra enkle kår til baronesse
Selv om hun kom fra enkle kår, kom
hun inn på en god skole hvor hun tok
sin eksamen i de klassiske fagene og
matematikk. Hun kom senere inn på
Universitetet i Oxford og tok doktor­
graden i filosofi, men fant ut at hun
egentlig var mer interessert i psykologi
og hvordan hjernen fungerte – og så ble
hjerneforskningen hennes fagfelt. I sin
forskning har hun konsentrert seg om
hjernens fysiologi, særlig hos personer
med Parkinson og Alzheimer.
Greenfield har skrevet en rekke
bøker, og hun er kjent for sin evne til å
popularisere vitenskap og forklare van­
skelige ting på en enkel måte (– noe som
gjør meg litt roligere i forhold til å inter­
vjue henne). Hun foreleser på mange
kurs og konferanser, og er også flittig
brukt i radio- og TV-sammenheng. I
januar 2000 ble hun adlet for sin innsats
for folkeopplysning om naturvitenska­
pene. Hun kunne således kalle seg
baronesse og innta en plass i Overhuset
– The House of Lords.
Du har også skrevet en roman, sier
jeg? – Ja, den har jeg akkurat solgt film­
rettighetene til. Det er en framtids­
roman, kalt 2121 – hundre år fram i tid,
hvor en hjerneforsker har hovedrollen.
Håper på George Clooney i den rollen …
Hva tenker hun om skole og teknologi?
– Alle husker en god lærer. Teknologien
kan ikke overta læringen. En inspire­
rende lærer betyr alt. En ipad kan ikke
barns hjerne
gi deg innsikt og hjelpe deg å kombi­
nere ny kunnskap med ting du kjenner
til. Vi må først spørre hva vi ønsker.
Hvilke ferdigheter vil vi utvikle? Hva er
den kulturelle rammen, hvilken alders­
gruppe snakker vi om? Når vi for eksem­
pel lærer historie, holder det ikke bare
med fakta. Vi må spørre hvorfor var
denne begivenheten viktig? Vi må utvi­
kle et innhold og tilpasse det til de ram­
mene vi opererer innenfor.
– Jeg vil likevel være forsiktig med å
gi råd om ikke å bruke teknologi. Man
må være klar over at det er et hjelpemid­
del med klare begrensninger. Jeg tror
det er for mange som forveksler infor­
masjon med kunnskap og som tenker at
hjelpemiddelet er målet. Mitt ønske er
at nevroforskere, dataeksperter og
lærere skulle samarbeide om å utvikle
programvare og systemer som hjelper
elevene å se «skjermlivet» i en mye
større sammenheng.
– Les sammen, kombiner litteratur
og fortellinger, hjelp barn med å sette
ideer inn i en større kontekstuell ramme.
Gi folk tid til å tenke og reflektere, er ett
av hjerneforskerens råd.
Greenfield gjør oppmerksom på at en
norsk forsker, Anne Mangen, har funnet
ut at det å lese på papir har flere fordeler
framfor å lese på skjerm; øyet blir fortere
trøtt ved skjermlesing, hyperteksten
distraherer, skjermen er bedre tilpasset
overflatisk lesning og den innbyr til
multi-tasking.
Hjernen tilpasser seg
Har det ikke alltid vært advart mot «ny
teknologi» – og faren for påvirkningen på
barn. Hvorfor er det mer alvorlig nå?
– Den digitale teknologien er så inva­
derende og gjennomtrengende. Man
skaper et parallelt univers som er todimensjonalt – det er syn og hørsel som
brukes. Du kan arbeide, handle og
spille spill i dette universet. Hvordan
skal barn lære de sosiale ferdighetene
som kreves? Å se folk i øynene? At hand­
linger har konsekvenser? De har tross
alt ikke den referanserammen som
dagens voksne har.
Hyppig interaksjon – alene foran
skjermen – kan føre til at du kan utvikle
manglende empati – og oppleve at livet
er en logisk oppgave som krever umid­
delbar respons. Språket utvikler seg
ikke – heller ikke evnen til å forestille
seg og analysere. Du kan få kortere
oppmerksomhetsevne. Vi har hatt tradi­
sjon og evne for å lytte til lengre fortel­
linger og la refleksjonen utvikle seg over
tid. Nå er det rask handling og rask
respons som gjelder.
Som hjerneforsker er jeg interessert i
hvordan vår skjermorienterte tilværelse
med smarttelefoner, ipader, pc-er og
x-bokser påvirker hjernen og radikalt
forandrer vårt dagligliv. Det har også
konsekvenser for vår identitet og tanke­
liv. Er vi fornuftige og selvregulerende
nok til å unngå at barn ikke blir besatt
av skjerm og spillverden?
Dataspill
Noe av det som bekymrer meg mest er
skifte fra innhold til prosess. Det er
forskjell på å lese en fortelling i ei bok
og å spille et dataspill! Hvis vi for
eksempel leser ei bok om prinsessen i
tårnet, bryr vi oss om hvordan det går
med henne. I et dataspill blir prinsessen
målet. Det å redde henne er en del av
spillet. Men du bryr deg egentlig ikke
om prinsessen, det er den forestående
belønningen du kan få hvis du klarer
oppgaven, som betyr noe. Å redde prin­
sessen eller å klare oppgaven produserer
et nevrohormon i hjernen kalt dopamin.
Det bringer fram en lykkefølelse. Men
for mye dopamin kan skade hjernens
frontallapp, og det kan begrense evnen
til å forstå det som skjer utover «her og
nå». Rusmidler kan ha den samme effek­
ten.
– Disse spillene har ingredienser som
er utrolig sterke med hensyn til hjernens
plastisitet; læring, oppmerksomhet og
synsinntrykk, og som Bailey påpeker
(2010) kan høyt forbruk av disse spil­
lene redusere effektiviteten i prosessene
med proaktiv kognitiv kontroll. Det
fører til problemer med å opprettholde
en målrettet informasjonsprosess i omgi­
velser som ikke naturlig holder på ens
oppmerksomhet, forklarer Greenfield.
Londons drosjesjåfører
Drosjesjåførene i London bruker to år
på å lære seg gater og hvordan komme
fram i millionbyen. De må ha lagret mye
i hukommelsen – og det må brukes dag­
lig. Har dette ført til noen fysiske for­
andringer i hjernen deres? Noen har
undersøkt det ved å skanne hjernene
(Maguire, 2000) – og fant at de hadde
en forstørret hippocampus, den delen
av hjernen hvor hukommelsen er. –
Dette understreker at hjernen vår er
veldig sensitiv for forandringer. Vi til­
passer oss.
Baronesse Greenfield har nylig skre­
vet ei bok som heter Mind Change
(Random House, 2014). Den handler
om hvordan digitale teknologier setter
sitt preg på hjernen vår. Akkurat som vi
i lang tid har snakket om klimaforand­
ringer, og har fått en forståelse for hva
det innebærer, kan vi nå snakke om
endringer i hjerne og sinn, er hennes
påstand.
Dagens skjermteknologi skaper
omgivelser som forandrer måten vi fram­
skaffer informasjon, i hvilken grad vi er
villig til å ta sjanser, hvordan vi sosiali­
seres og i hvilken grad vi har empati
med andre.
– Det å søke lykke og glede har alltid
vært en del av livet vårt. Det er motstyk­
ket til å skape mening. Jeg er redd vi er
i ferd med å skifte for mye over til «her
og nå-opplevelsen» og mister meningssøken, sammenheng og innhold til for­
del for raske prosesser.
Greenfield viser meg et sitat av
Andrew Keen fra 2007: My Space og
Facebook skaper en ungdomskultur
med digital narsissisme … You-tubegenerasjonen er mer interessert i å
uttrykke seg selv enn å lære om verden;
kakofonien av anonyme blogger og
bruker-orientert innhold gjør dagens
ungdom døve for kunnskapsrike eksper­
ters stemme … Barn er så opptatt med

2 | 2015 Skolelederen
9
fakta
Baronesse Susan Greenfield beskrives ofte som den fremste kvinnelige forskeren i
Storbritannia. Hun er seniorforsker ved Lincoln College, Universitetet i Oxford. Hun er
nevroforsker, forfatter, kjent fra medieformidling og medlem av Overhuset. Hennes spesialfelt er å anvende nevrovitenskap på spørsmål som hvordan dagens teknologi virker inn på
hjernen, og hun har utviklet nye metoder i forhold til sykdommer som Parkinson og
Alzheimer.
Hun har mottatt over 30 æresbevisninger fra britiske og utenlandske universitet. Hun har
skrevet en rekke vitenskapelige artikler og flere bøker. Hennes siste bok heter Mind
Change; den handler om hvordan den digitale teknologien endrer hjernen. Hun har også
skrevet en framtidsroman som heter 2121.
å kringkaste seg selv på sosiale nettverk
at de ikke lenger klarer å nyte det krea­
tive arbeidet til profesjonelle musikere,
forfattere og filmskapere.
Det er viktig at folk får tid til å tenke
og reflektere. Kombiner lesing og fortel­
linger, skap relasjoner mellom input og
output .
Er det mulig å påvirke til redusert teknologibruk?
– Da jeg vokste opp på 50-tallet, var
det mange kvinner som hadde som mål
å kjøpe seg en pelskåpe. I dag er det
nesten ingen som ønsker dette. Endring
i folks holdninger er mulig. Vi kan ikke
tro at politikere eller den teknologiske
industrien skal påvirke en endring i
forhold til forbruk av teknologi, men
det kan altså skje en endring i folks syn
på dette. Den virkelig store utfordringen
er å skape ei framtid der teknologien
ikke skaper frustrasjon, men aktivt frem­
mer dypere tenkning, kreativitet og ekte
livsglede.
Hun ønsker å skape debatt om
skjermtid og teknologi. Det er ingen tvil
om at teknologien vil sette sitt preg på
forandringer i barnas hjerner. Er dette
den beste måten å utvikle hjernen på?
Hvor mange penger er det investert i
undervisningssektoren på nettbrett,
læringsspill og elektroniske tavler –
uten at det har hatt noen påvist effekt
på elevenes læring?
Susan Greenfield er utrolig produk­
tiv i form av forskningsartikler, bøker,
intervjuer og forelesninger. Jeg spør
hvordan hun får tid til alt? Hun priori­
terer selvfølgelig ikke å bruke tid på
Facebook og Twitter. – Det angår ikke
mitt liv. Jeg elsker å skrive og lese og
bruker gjerne helgene til dette. Jeg tren­
ger ikke hagearbeid og golf for å slappe
av.
20. mars kommer hun til Norge. Da
skal hun forelese på Skolelederforum.
Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer
for fremtiden. Har du kompetansen du trenger?
Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen
Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten
på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem
både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass
for støtte og erfaringsutveksling.
Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år.
Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne
kombineres med en krevende jobb.
Ta rektorutdanningen!
udir.no/rektorutdanning
10
Skolelederen 2 | 2015
Søknadsfrist
15. mars
Søk på våre
studietilbud!
ill.bilde???
KOMPiS – NTNU
Kompetanse i skolen
Faglig og didaktisk sterke lærere for fremtidens skole.
Etter innføring av strategien
Kompetanse for kvalitet
defineres lærerutdanning som
grunnutdanning, oppfølging av
nyutdannete lærere og etter- og
videreutdanning av lærere.
KOMPiS NTNU tilbyr
videreutdanning for lærere og
skoleledere. Våre samlings- og
nettbaserte studier holder høy
faglig og fagdidaktisk kvalitet.
Alle lærere og skoleledere
kan søke om å delta i
videreutdanningsstrategien
Kompetanse for kvalitet i perioden
1. februar - 15. mars 2015.
www.ntnu.no/kompis
Kompetanse for kvalitet – videreutdanning (30 sp) for lærere
og skoleledere – studieåret 2015-2016:
•
•
•
•
Matematikk 1 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn
Matematikk 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn
Naturfag 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 11. trinn
Fysikk 1 (8. – 13. trinn)
•
Norsk 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. – 10. trinn
Studietilbudet har fokus på norsk i mediesamfunnet
•
•
Engelsk 1 (5. – 10. trinn) med vekt på 8. – 10. trinn
Engelsk 2 (5. – 10. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn
•
Leseopplæring 1
Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet
•
Rådgivning 1
•
•
Ledelse i skolen
Rektorutdanning
Andre videreutdanningstilbud tilpasset lærere i jobb
– studieåret 2015-2016:
•
•
•
Matematikk DELTA (60 sp)
Kjemi 1 (30 sp)
Teknologi og forskningslære (30 sp)
•
•
•
Nordisk språk og litteratur – nettbasert (60 sp)
Engelsk «Take Credit» – nettbasert (60 sp)
Spansk 1 (30 sp)
•
•
Samfunnskunnskap 1 (30 sp)
Kunstpedagogikk (30 sp)
•
•
Veileder- og mentorutdanning (30 sp)
Relasjonsbasert klasseledelse (30 sp)
•
•
Smart læring for praksisfellesskap (15 sp)
Yrkesopplæring i skolen (30 sp)
EFFEKTIV
ENDRING
– Det å utvide lærerutdanningen og satse på individuell profe­
sjonell utvikling for lærere, er ikke den mest effektive måten å
forbedre skolen på, påpeker professor Michael Fullan.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– For å få til stor-skala endringer i sko­
lesystemene, må man arbeide både på
mikro- og makronivå, på politisk nivå,
regionalt og på skolenivå. Skap partner­
skap! Vi vet hva som skal til for skape
endring, sa professor emeritus Michael
– Det må utvikles samarbeidskulturer, og vi
må ha et systemfokus, sa professor emeritus
Michael Fullan.
12
Skolelederen 2 | 2015
Fullan fra Canada. Han var i Norge for
å forelese for skoleledere og skoleeiere
på to konferanser. Den ene var Skoleut­
vikling i praksis som Utdanningsdirek­
toratet arrangerte, den andre var den
årlige konferansen Ledelse og kvalitet i
utdanningen som Skoleutvikling og
utdanningsledelse ved NTNU arrange­
rer.
Fullan fortalte at han først høstet
erfaring med storskala endring da han,
blant flere, ble bedt om å evaluere end­
ringene som Blair-regjeringen gjorde i
utdanningssektoren i England. Han
konkluderte der med at det var to posi­
tive og to negative funn. Det positive
var at de holdt fokus over lang tid på to
avgrensede områder; lesing/leseforstå­
else og matematikk/tallforståelse (Iite­
racy and numeracy.) Det andre positive
var at de satset på å utvikle kapasiteten
i sektoren. Det ble satset på ferdighet
og kompetanse, pedagogikk og
endringsforståelse. Støttesystemer ble
etablert og ekstra ressurser ble tilgjenge­
lig.
Det som var negativt med de nevnte
endringene var, for det første, at det var
et ris bak speilet, man ble straffet for å
ikke nå målene, det Fullan kaller punitative accountability. Konkurranse i
resultater og konkurranse i ansvarlig­
gjøring fører galt av sted. Det utviklet
seg også en besettelse i forhold til å nå
gitte mål. – Det er ok med mål, men de
må ikke virke distraherende på proses­
sen, sa Fullan.
Ontario
I 1998 begynte arbeidet med endring av
skolene i Ontario i Canada. Det er en
provins med 13 millioner innbyggere og
med et stort kulturelt mangfold. Det
dreier seg om 5000 skoler og 72 distrik­
ter. Skolesystemet var på det jevne.
Fullan, med flere, fikk i oppgave av
nyvalgte politikere å forbedre systemet.
– Det er ingen god ide å bruke all
energien på ett enkelt mål og være over­
ivrig på raske resultater og måling av
effekten på satsingen. Hvem skal i så fall
klandres for at det ikke er rask nok fram­
gang? Arbeidet med å finne syndebuk­
ker er ødeleggende, forklarer Fullan.
En lang historie kort: endringene
som ble iverksatt i Ontario var en stor
suksess. Gjennomføringen i videregå­
ende skole steg fra 68 % til 83 %. Resul­
tatene i lesing ble meget god – godt
over PISA-standarden.
Fullan bruker begrepet Simplexity
om endringsprosessene (sammensatt av
simple=enkel og complex=vanskelig.)
Det er relativt enkelt å bestemme seg for
et sett av kjernefaktorer som en skal
satse på, men vanskeligere å implemen­
tere dem slik at de tas opp i praksis
blant grupper og individer.
NTNU arrangerte sin konferanse Ledelse og kvalitet for 7. år på rad. I år var det 410 deltakere - med 100 på venteliste! Det var nok professor
emeritus Michael Fullan som var ett av trekkplastrene.
Fullan snur på det gamle uttrykket
walk the talk. Skal en virkelig endring
skje må du få de som jobber i systemet
til å talk the walk. De må kunne artiku­
lere det de holder på med og si noe om
både teori og praksis.
Effektive drivere
Fullan og hans medarbeidere har altså
gjennomført endring i praksis. Et over­
ordnet perspektiv på endringsarbeid i
undervisningssektoren er engasjementet
og interessen for å heve læringsresulta­
tene og utjevne de sosiale forskjellene
– det moralske imperativ er at alle kan
lære! (Raise the bar and close the gap.)
En metode som virker logisk, men
som viser seg ikke å være så veldig effek­
tiv i forhold til endring, er å utvide og
forbedre lærerutdanningen og saste på
individuell profesjonell utvikling for
lærere. Det å gi den enkelte lærer mer
autonomi bidrar også i liten grad til
utvikling. En individrettet strategi for å
utvikle humankapitalen vil ikke føre til
endringer i systemet. Det nytter ikke å
endre enkeltindivider hvis det er noe
galt med kulturen.
En mer effektiv strategi er det å inves­
tere i sosial læring; hvordan kan lærere
samarbeide?
Hvordan kan skoler lære av hveran­
dre? Da øker gruppas effektivitet – kol­
lektivt i skolen og mellom skoler. Ei
gruppe som blir bedre, involverer både
humankapital og sosial kapital. Den er
mer robust. Forskning viser at lærere
REKTOR
med lav individuell kompetanse blir
bedre i skoler med høy sosial kapital.
– Det må utvikles samarbeidskultu­

BJØRLIEN SKOLE
Rektorstillingen på Bjørlien skole er ledig fra 1. august
2015, da rektor går av med pensjon.
Bjørlien skole er en barneskole med ca. 365 elever fra
august 2015.
Rektorstillingen vil gi spennende utfordringer til å utforme
et godt læringsmiljø for et område i vekst, og med varierte
oppgaver.
Vestby kommune søker en rektor som er en klar og tydelig
leder og som har evnen til å utvikle skolen som en lærende
organisasjon.
Spørsmål om stillingen rettes til Sverre Korslund, skolesjef,
tlf. 932 14 927 eller [email protected]
Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside medio
februar måned.
Søknadsfrist 06.03.15
2 | 2015 Skolelederen
13
Mette Edvardsen, rektor på Mørkvedmarka skole i Bodø, og rektor Trine Kristensen ved Saltdal
videregående skole så ut til å trives på konferansen.
rer, og vi må ha et systemfokus, sier
Fullan. Han føyer til at han tror Norge
nå legger for mye vekt på individfokus.
Fokuser på pedagogikk, ikke på tekno­
logi, er ett annet av Fullans råd.
Lederskap
Fullan definerte en vellykket endrings­
prosess som en som skaper og gjenska­
per kvalitetsideer samtidig som det
utvikler eierskap hos alle involverte.
Eierskap utvikles over tid. Folk slutter
seg til fordi de ser at det virker og er
nyttig.
Lederskap kan heller ikke utvikles
som individuelle ferdigheter; ledere må
lære sammen. Regjering, departement,
direktorat og skoler må jobbe med den
samme strategien. For å være effektiv
må ledelsesoppgaver spres utover hele
organisasjonen.
Det å bygge opp kompetanse og øke
ressursene på regionalt nivå er viktig.
«Å lede fra midten» kaller Andy Harg­
reaves og Michael Fullan det når det
verken er top down eller bottom up. Det
er viktig at noen sørger for sammenheng
i systemene: hvordan skal en sørge for
kompetanseoppbygging lokalt?
Med motion leadership snakker Fullan
om den type ledelse som skaper en posi­
tiv utvikling på individuelt nivå – så vel
som for skoler og systemer.
Ledere må ha tett samarbeid med
andre ledere i systemet, men de må også
legge vekt på kritisk tenkning. Det er
nødvendig å ha ledere som kan skape
sammenheng og tilhørighet – og som
kan vise hvordan man ligger an i forhold
til helheten.
Skoleledelsen må fokusere på peda­
gogikk. Hvordan forbedrer du undervis­
ning og læring i organisasjonen? Da må
innsatsen legges på å utvikle hele
gruppa. Vivian Robinson har i sin meta­
studie om skolelederes effekt på eleve­
nes læring vist at det å lede og enga­
sjere seg i lærernes læring har størst
effekt. Man kan med rette snakke om
rektor som en lead learner; den som er
lærende gjennom sitt eksempel – og
engasjerer seg i lærernes læring.
Som leder må du legge vekt på vekst
og utvikling og redusere frykt for end­
ringer. Frykten styrkes gjennom straf­
fende regimer der en er redd for å gjøre
feil.
Hvor enn du befinner deg i systemet
så er det din oppgave å bidra til å styrke
hele landets skolesystem! Du må glede
deg over og kunne identifisere deg med
andre skolers suksess.
Vil du være leder på Marker skoles ungdomstrinn?
Marker skole har 400 elever fra 1-10.trinn. Her er det et godt og oversiktlig miljø. Læring, trygghet og trivsel for alle
er vår overordnede visjon.
Marker kommune er en MOT-kommune. MOT er en viktig del av skolens arbeid med et godt læringsmiljø som skal
preges av mestring, anerkjennelse, respekt, raushet og tillit.
Fra 01.08.15 er 100 % fast stilling som assisterende rektor/avdelingsleder ved ungdomstrinnet ledig.
Vi ønsker oss en engasjert pedagogisk leder som kan bidra til vårt arbeid med solid, praktisk og variert undervisning
til våre flotte ungdommer. Fullstendig utlysning finner du Marker kommunes hjemmeside.
Ønsker du mer informasjon? Ta gjerne kontakt med rektor Mona Søbyskogen, tlf. 911 69 828.
Søknaden skrives på elektronisk søknadsskjema. Dette finner du under ledige stillinger på kommunens hjemmeside
www.marker.kommune.no.
Søknadsfrist 02.03.15
14
Skolelederen 2 | 2015
ALDRI FERDIG UTLÆRT
– Vi må legge til rette
for kontinuerlig pro­
fesjonell læring på
arbeidsplassen, sier
rektor Kulvarn Atwal.
TEKST OG FOTO:
TORMOD SMEDSTAD
Du får umiddelbart følelsen
av imøtekommenhet og
vennlighet fra ansatte og
elever når du kommer inn på
Highlands Primary School i
bydelen Redbrigde i London.
Skolen er en såkalt UNICEF
– Rights Respecting School,
og dette synes å prege hele
skolemiljøet. – At vi er en
skole som skal respektere
barns rettigheter betyr at vi
skal gjøre alle elever i stand
til å utvikle sine talenter og
evner slik at de kan utvikle
sitt potensiale som verdens­
borgere. Selvfølgelig må
voksenmiljøet også fungere
som gode rollemodeller, for­
klarer rektor Kulvarn Atwal.
– De 42 artiklene om barns
rettigheter i FN-konvensjo­
nen passer godt sammen med
verdiene i skolesamfunnet
vårt. Barna skal få god utdan­
ning, men de skal også forstå
ansvaret de har for lokalsam­
funnet ved å bli selvstendige,
aktive og ansvarlige innbyg­
gere, sier rektor.
Ofsted-inspektørene (2014)
bemerker at: Pupils behave
extremely well in lessons and
around the school. They feel safe
and say that they enjoy coming to
school. Det var også vårt inn­
trykk.

Rektor Kulvarn Atwal sammen med noen av skolens elever.
2 | 2015 Skolelederen
15
Highlands Primary School i London var vel verdt et besøk. Ikke bare
fordi Norwegian tilfeldigvis var månedens språk da jeg var der.
Highlands er en skole for
elever fra 4 til 11 år. Det er
omtrent 630 elever på skolen
– og 78 barn i førskole. Skolen
ligger i et utfordrende sosioøkonomisk område. Atwal
var i sin tid selv elev på denne
skolen; nå har han vært rektor
her siden 2012. En rektor med
stor innflytelse på skolens
utvikling, så vidt vi kan
bedømme. Ofsted-inspektøre­
ne er enige, de skriver at rek­
tor er en inspirerende leder og
at han har hevet kvaliteten på
undervisning og læring siden
siste inspeksjon.
Skolen har forbedret sine
resultater merkbart i løpet av
de siste tre årene. – Budska­
pet er at hardt arbeid gir
suksess. Det gjelder hele
skolesamfunnet.
Elevene tar ansvar
Jeg besøker skolen sammen
med en gruppe svenske
lærere. Etter en kort oriente­
ring får vi omvisning i klas­
serommene. Eleven Wajahat
Hussain følger meg rundt og
forklarer. Klassene har laget
sine egne charters – rettig­
hetsregler for klassen, og alle
har talk charters hvor slike
ting som aktiv lytting og gjen­
sidig respekt blir framhevet.
– Vi legger vekt på verdien av
kommunikasjon og det å ta
ordet. Vi må trene på å gi elev­
Alle klassene hadde laget et Class Talk Charter.
ene selvtillit. Vi øver på opp­
treden også gjennom drama
og rollespill, sier Atwal.
På en samling etterpå er
det elever som forteller om
skolen sin for vår gruppe –
små og store står fram. Noen
har vært i England i kort tid.
I tillegg til orientering om
skolen gir de eksempler på
hvordan elevene kan aktivi­
sere seg og engasjere seg i
spørsmål som opptar dem –
både på skole og i nærmiljø­
et. De velger rights champions
som skal ta opp saker og
fremme elevenes rettigheter.
Det er lov å være uenig med
rektor! Elevene blir alltid
oppfordret og spurt hva de
Rektor og lærer Miss Shariqa Khatun forteller hvordan de legger til rette for læring på arbeidsplassen.
16
Skolelederen 2 | 2015
selv kan gjøre i forhold til å
løse utfordringene; hvordan
vil du samle inn penger til et
bestemt hjelpeprosjekt (– de
er involvert i nasjonale og
internasjonale innsamlings­
aksjoner)? Kan du skrive et
brev i forhold til trafikkpro­
blemene du opplever på
skoleveien?
Det utnevnes også learning
mentors blant elevene – eldre
elever som skal hjelpe yngre
og være rollemodeller. –
Småproblemer som oppstår
skal vi forsøke å løse selv,
forklarer elevene. Hvis vi
lurer på noe i klasserommet,
har vi noen huskeregler: tenk
selv, undersøk i boka eller
’’
Pupils from different groups, including
disabled pupils, those with special
educational needs, those eligible for the
pupil premium and pupils who speak
English as an additional language, make
good progress because their experiences
is positive.(Ofsted)
Leseopplæring med førsamtale om bokas innhold,
handling og bilder – med en engasjert lærer!
med en medelev før du spør
læreren.
Skolen jobber aktivt for å
engasjere foreldrene. – Vi er
på vei til å få mange foreldre
til å engasjere seg i skolear­
beidet og ha læringssamtaler
med sine barn hjemme, sier
Atwal. Foreldre-mentorer er
utnevnt og foreldrene må
også undertegne et charter.
Læring på arbeidsplassen
Atwal har et godt team rundt
seg. Angela Sparkes er hans
personlige assistent og Mrs
Barnes er skolens økonomi­
ansvarlig; det er to assiste­
rende rektorer og klassetrin­
nene har sine ledere. Han
legger vekt på at folk har
ansvar – og kan ta beslutnin­
ger – slik at ikke alle saker
skal innom han. Det skal ikke
være et hierarkisk system.
Head-teacher må være
head-learner; rektor Atwal
går selv regelmessig til coac­
hing. Han underviser i mate­
matikk 6 timer i uka for å ha
innsikt i de pedagogiske
utfordringene – og mener det
gir ham legitimitet i forhold
til å veilede andre. Han er
ofte i klassene og observerer
lærernes undervisning – og
legger vekt på den coachende
samtalen når han skal tilba­
kemelde. – Dette skal ikke
fungere som en dom over
timen. Det er viktig å huske
på at man lærer over tid, pre­
siserer han.
Lærernes læring er en sen­
tral satsing på skolen. I til­
legg til andre tiltak har de
samling en time i uka for alle
lærerne og assistentene
sammen. Her er det modelllæring, eksempler på fagun­
dervisning og drøfting. – Vi
må også vise at vi setter pris
på at assistentene lærer,
påpeker rektor.
Rektor har for øvrig coac­
hing med hver og en av de
andre lederne – en time hver
fjortende dag. Han satser
bevisst på pedagogisk ledelse
framfor administrasjon.
Nye lærere har en halv
dags reduksjon i forhold til
full post. Den skal de bruke
til å observere og diskutere
undervisning med andre
lærere. – I starten var det litt
formelt i forhold til avtaler
når jeg kunne komme på
besøk i andres timer. Nå er
jeg velkommen til observa­
sjon når som helst. Jeg vil
gjerne ha tilbakemelding på
mine egne timer også, sier
Miss Shariqa Khatun. – Vi
har et godt læringssamarbeid
i kollegiet, føyer hun til. Hun
ønsker også å besøke andre
skoler i nærheten for å få tips
og tilbakemelding på om hun
er på rett spor i sin pedago­
giske utvikling.
Skolen sponser masterutdanning
På arbeidsplassen kan det
skje både formell og uformell
læring. – De mest effektive
lærerne er de som engasjerer
seg i en profesjonell dialog
og som reflekterer over sin
egen praksis, sier Atwal. Det
er kanskje slik at lærerne
hovedsakelig
lærer
på
arbeidsplassen gjennom de
tilfeldige og uplanlagte
møtene i hverdagen. Læring
på arbeidsplassen kan dreie
seg om både formelle og
uformelle strukturer.
Atwal forteller at flere av
lærerne ved hans skole nå tar
masterutdanning. Han opp­
fordrer til dette – og tilbyr at
skolen dekker £ 500 av de £
850 som det koster å ta utdan­
ningen. Lærerne blir mer
motiverte og skolen får
lærere med bedre utdanning.
Forelesningene foregår på
skolen, og alle lærerne får
tilbud om å være med på
disse. De som faktisk tar mas­
terutdanningen er med på
seminar og i egne studiegrup­
per.
DELTIDSSTUDIER
FRILUFTSLIV
Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp.
www.nih.no/friluftsliv
KROPPSØVING
Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp.
Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn,
ett år - 30 sp.
Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor.
www.nih.no/kroppsoving
Søknadsfrist for studiene:
Fortløpende frem til 1. mai 2015
Kvelds- og helgeundervisning
tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer !
Brosjyre og informasjon:
Norges idrettshøgskole
www.nih.no
Senter for etter- og videreutdanning
P.b. 4014 US., 0806 Oslo.
Tlf: 23 26 20 00. E-post: [email protected] eller [email protected]
2 | 2015 Skolelederen
17
UTVIKLINGSVEILEDERE
– et støttetiltak for skoleutvikling
Ungdomstrinn i utvikling legger vekt på at det er kommunene ved skoleeier og skoleledere som skal lede skole­utviklingen
i egen kommune. Statens rolle er å bistå kommunen i dette arbeidet. Satsingen har tre sentrale virkemidler som tilbys
kommunene; skolebasert kompetanseutvikling, pedagogiske nettressurser og lærende nettverk.
AV:KARI ANITA BRENDSKAG, BENTE GRANBERG OG MARION PRYTZ
De gode hjelperne
De nevnte virkemidler tilbys
gjennom ulike tiltak fra uni­
versiteter og høgskoler,
Utdanningsdirektoratet og
50 fylkesvise utviklingsveile­
dere. Skoleeierne kan benyt­
te disse ressursene for å styrke
kapasiteten for utviklingsar­
beid i kommunene og på
skolene.
Et fellestrekk ved interna­
sjonal skoleforskning viser at
å kombinere flere statlige
initiativer som bygger opp om
ønsket endring, gir gode
resultater.
Spesielt har skolemyndig­
hetene i Ontario, Canada lagt
vekt på å bygge opp kapasitet
lokalt og regionalt, ved hjelp
av samarbeid mellom ulike
aktører på ulike nivå.
De sentrale støttetiltakene
for Ungdomstrinn i utvikling er
bygd opp etter modell fra
Ontario. Michael Fullan og
Andy Hargreaves med flere
har vært sentrale i den fors­
kningsbaserte skoleutviklin­
gen der. Dette har gitt gode
resultater over tid. De kan
blant annet vise til at gjen­
nomføringsprosenten i High
School har økt fra 68 prosent
i skoleåret 2003/04 til 83 pro­
sent i skoleåret 2011/12
(Ministry of Education, Onta­
rio 2013).
Det at Utdanningsdirekto­
ratet har valgt å sette inn
utviklingsveiledere som et
sentralt virkemiddel i satsin­
18
Skolelederen 2 | 2015
gen på ungdomstrinnet, byg­
ger også på erfaringer fra
tidligere satsninger.
Det kan vises til seks fakto­
rer med positiv innvirkning
på læreres profesjonelle utvik­
ling;
•
Utvikling over en lengre
tidsperiode
• Støtte av eksterne eksperter
• Sterkt involverte/engasjerte
lærere
• Utfordre lærernes forestil­
ling om læring
• Deltakelse i et profesjonelt
praksisnettverk
• Støtte fra skoleledelsen
(Timperley, H mfl.,2007)
Utviklingsveilederne i Buskerud
I Buskerud er det tilsatt et
veilederteam med tre utvi­
klingsveiledere. Teamet har
kontorfellesskap med veile­
dere fra høgskolen som også
arbeider med Ungdomstrinn
i utvikling. Dette bidrar til en
god samhandling mellom de
ulike støttetiltakene i satsin­
gen, slik også Plan for skolebasert kompetanseutvikling har
poengtert er viktig for å sikre
en felles retning i veiled­
nings- og utviklingsarbeidet.
I Buskerudteamet har vei­
lederne erfaring fra arbeid
som lærere, som skoleledere
og som skoleeier. I tillegg har
de arbeidet med mange kom­
muner i det nasjonale veileder­
korpset. Dette sammen med
formell kompetanse innen
veiledning, coaching, samt
Utviklingsveilederne har hatt møte med Kongsberg-nettverket. Her er
ressurslærer fra Hole ungdomsskole Cathrine Kalleberg som holdt
praksisfortelling for nettverket.
pedagogikk på Cand. ed.
nivå, vil kunne bidra til en god
støttefunksjon for skoleledere
og skoleeiere. Aller viktigst er
likevel relasjonskompetansen
– det å ha en god og tillitsfull
kommunikasjon med skolele­
derne mener teamet er avgjø­
rende for å kunne bidra i
skolenes utvikling.
Hvordan jobber utviklingsveilederne?
I Buskerud er GNIST-part­
nerskapet videreført. Partene
har sammen etablert en Buskerudmodell for å ivareta
regionalt samarbeid om sen­
trale satsinger. Utviklings­
veilederne i Buskerud inngår
i dette samarbeidet.
I Ungdomstrinn i utvikling
heter det at skoleeierne kan
benytte utviklingsveilederne
for å styrke kapasiteten i kom­
munene og på skolene.
Ertesvåg og Roland (2013)
snakker om at kapasitet dreier
seg om å inneha ferdigheter,
kunnskap og å gjennomføre
nødvendige tiltak som må til
for å lykkes med implemente­
ringen. Utviklingsveielederne
skal bidra til å bygge denne
kapasiteten i kommunene i
Buskerud.
I første kontakt med skole­
eier inviterer utviklingsveile­
derne seg til et kommunalt
rektormøte der også tillits­
valgt og skoleeier er tilstede.
I møtet legges prinsippene og
fokusområdene i satsingen
frem. Utviklingsveilederne
anbefaler skolene å etablere
en ressursgruppe for utvik­
Utviklingsveiledere i Buskerud
Kari Anita Brendskag
er utdannet
allmennlærer
og lektor med
en Cand.ed grad
fra universitetet
i Oslo. Hun har
tilleggsutdannelse
i skoleledelse,
helseledelse,
coaching.
lingsarbeidet ved den enkelte
skole, bestående av skolele­
delsen, tillitsvalgt og res­
surslærere i satsingen. Dette
for å sikre god lederstøtte i
arbeidet.
Utviklingsveilederne tilbyr
skolene og skoleeier støtte
innen følgende områder:
Skolebasert kompetanse­
utvikling
Utviklingsveilederne skal
sammen med høgskolen,
bistå skolene med å utvikle
både lærernes undervisnings­
praksis og skolen som orga­
nisasjon. skolelederen-februar-2015.pdf 1
Bente Granberg
er utdannet
allmennlærer og
lektor med en
Cand.polit grad
fra Universitetet
i Oslo. Hun har
tilleggsutdannelse
i skoleledelse.
(foto: Kari Anita
Brendskag)
Nasjonal og internasjonal
forskning viser at når lærerne
lærer, utvikles både lærerne
og elevenes læringsutbytte.
I forkant av den skoleba­
serte kompetanseutviklingen
er det viktig å sikre forankring
for videre utvikling. Det gjø­
res ved å tilrettelegge en pro­
sess for analyse- og reflek­
sjonsarbeid ved den enkelte
skole, der både skolens tel­
linger (data) og fortellinger
(annen viktig informasjon)
legges til grunn for videre
arbeid. Utviklingsveilederne
bidrar blant annet til å
13.02.2015 14:02:35
bevisstgjøre mønstre og sam­
Marion Prytz
er utdannet
allmennlærer,
adjunkt med
opprykk. Hun
har tilleggsutdannelse i skoleledelse og
veiledning.
menhenger i resultater fra
elevundersøkelsen, nasjonale
prøver, eksamen og ståstedsa­
nalyse. Et forarbeid gjøres
sammen med skolens ressurs­
gruppe. Dette blir deretter
presentert for personalet som
grunnlag for refleksjon og
drøfting, og man blir enige
om hva som er de positive
trekkene som må forsterkes,
samt se og drøfte utfordringer
ved skolen.
Det er en utfordring å få til
en god prosess som sikrer
sammenhengen mellom ana­
lyse og refleksjonen av sko­
lens data til bedre undervis­
ning og læringsutbytte
(Roald, K. 2010). Utviklings­
veilederne bistår derfor skole­
ledelsen i arbeidet med å til­
rettelegge disse prosessene i
personalet.
Prosessen kan sies å ha fel­
lestrekk med en praktisk
aksjonsforskning forankret i
kritisk teori. Veilederne har en
konsultativ rolle, og det er
deltakerne selv som har sty­
ring på aktivitet utfra hva de
selv mener er viktig å forandre
(Bjørnsrud, H. 2005).
Når utviklingsområdet er
valgt; enten det er ett felles
område for hele skolen, eller
SPAR TID
OG PENGER
SIKKERHET
OG TRYGGHET
HAR DU ANSVARET FOR
STUDIETUREN I ÅR?
GJØR STUDIETUREN
EN KLASSE BEDRE
MED KILROY!
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
STYRK DET FAGLIGE
INNHOLDET
ERFARNE
REISESPESIALISTER
Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg
KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et
viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er
nøye planlagt på forhånd.
Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig
kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen.
Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt
og greit av hele prosessen.
Kontakt oss for gratis tilbud:
• 23 10 23 40
• [email protected]
• groups.kilroy.no
1 | 2015 Skolelederen
19
Fra nettverksmøte på Kongsberg:
Avdelingsleder Vesla Karin
Grotbekk, Rektor Marianne
Thorud, ressurslærer Gerd
Sunniva Storhaug fra Tislegård
skole. (foto: Kari Anita
Brendskag)
ulike valg for team eller fag­
grupper, kan aksjonslæring
gjennomføres som strategi for
å utvikle undervisningen.
Aksjonslæring kan defineres
som en kontinuerlig lærings- og
refleksjonsprosess støttet av kollegiet der intensjonen er å få gjort
noe (Tiller, 1999).
Målet er å forbedre egen
undervisningspraksis ved en
veksling av å prøve ut endrin­
ger, reflektere over endringe­
ne sammen med kollegaer,
vurdere og justere forbedrin­
gene. Det handler om å for­
løse kunnskap i personalet
(Bjørnsrud, H. 2014).
I forkant av arbeid med
konkrete handlinger for å
endre egen undervisning, leg­
ger utviklingsveilederne vekt
på at lærerne skal reflektere
over sin egen praksis på valgt
område.
Etter at lærerne har prøvd
ut ulike tiltak i undervisnin­
gen sin, legges det opp til
deling av erfaringer både i
mindre lærergrupper og i hele
personalet. Dersom skolele­
delsen har liten erfaring med
å tilrettelegge systematiske
delingsprosesser i personalet,
kan utviklingsveilederne også
her bistå med tilretteleggin­
gen.
Pedagogiske nettressurser
For å få et godt faglig grunn­
lag for utvikling av egen
undervisning, er det viktig at
lærerne har tilgjengelige
gode ressurser som kan sikre
kvaliteten på det de prøver ut
i egen praksis. Dette kan
20
Skolelederen 2 | 2015
være aktuell litteratur, faglige
foredrag etc. Utviklingsveile­
derne tilbyr en presentasjon
av mangfoldet i nettressur­
sene som Utdanningsdirekto­
ratet har utviklet, samt å
modellere hvordan dette
materialet kan brukes i pro­
sesser i plenum, team eller
faggrupper. Dette legges opp
sammen med skoleledelsen.
Bjørnsrud hevder, med
støtte i forskning fra Emstad,
at gode praktiske valg av
handlinger reduseres når
lærerne har liten faglig kom­
petanse innenfor det temaet
som det skal arbeides med.
Han trekker også frem at det
for mange lærere blir sett på
som krevende og utfordrende
er å trekke inn teoretiske refe­
ranserammer i refleksjonen
(Bjørnsrud, H. 2014).
Lærende nettverk
Et lærende nettverk er en
arena for faglig utvikling,
erfaringsutveksling og reflek­
sjon over arbeidet fra den
skolebaserte kompetanse­
utviklingen.
Arbeidet tar utgangspunkt
i konkrete praksiseksempler,
og støttes opp med teori og
forskningsbasert kunnskap.
Utviklingsveilederne bistår
kommunene med å tilrette­
legge for lærende nettverk.
Det betyr at flere skoler som
arbeider med Ungdomstrinn i
utvikling møtes, og deler erfa­
ringer og refleksjoner fra
arbeidet. Utviklingsveileder­
ne tilbyr kommunene hjelp til
å finne gode modeller for at
nettverket får en organisering
og arbeidsform som er hen­
siktsmessig. Nettverkene har
dermed noe ulik organisering
og innhold med lokal tilpas­
ning, men med de samme
prinsipper om at;
– alle skal delta, alle skal lære
å støtte opp om og forsterke
relasjoner
– å involvere og vedlikeholde
skoleledernes engasjement
– å bygge effektive og fleksi­
ble kommunikasjonsstrate­
gier
(McLaughlin, 2008)
Noen skoleeiere velger å eta­
blere nettverk av lærergrup­
per som arbeider med samme
utviklingsområder,
mens
andre velger at alle skoleeiere
og skoleledere eller skolenes
ressursgrupper i regionen
deltar i nettverket.
I nettverk for lærergrupper
legges det opp til at alle som
arbeider innen samme utvi­
klingsområde møtes. Det kan
være opp til 150 lærere
sammen med en felles agenda
i møter som varer omtrent tre
timer. Nettverket starter
gjerne med en faglig økt om
temaet, deretter presentasjon
av noen gode praksisfortel­
linger. Deretter arbeider man
i lærergrupper fra egen skole
for å drøfte praksiserfaringer
i lys av temaet. Lærergruppen
utformer en problemstilling
som de ønsker innspill på fra
andre. Innspill kan gis ved at
man benytter cafemetodikk.
Denne metodikken gir mulig­
het for at alle kan bidra med
egne refleksjoner, ved at de
flytter seg rundt til ulike sta­
sjoner med ulike problemstil­
linger. Etter at lærergruppene
har fått innspill fra andre
lærere på sin egen problem­
stilling, bearbeides disse slik
at de kan resultere i konkret
handling ved egen skole. En
felles oppsummering sikrer
forpliktelser før man avslutter
møtet.
Selv om disse nettverkene
har undervisning som fokus­
område, er det viktig at både
skoleledere og skoleeier deltar
aktivt i nettverket. Dette for å
vise interesse til skolens kjer­
nevirksomhet, men også for å
kunne bruke nettverket for å
lede lærernes læring og utvik­
ling. Viviane Robinson peker
i sin forskning på at den mest
effektive måten skoleledere
kan bidra til elevenes lærings­
resultater, er ved å delta i
lærernes læring og utvikling
(Robinson, V. 2014).
I nettverk for skolenes res­
sursgrupper er fokuset gjerne
på skoleutviklingsprosessen,
mer enn på praktisk undervis­
ningsarbeid. Deltakergrup­
pene har i forkant av nettver­
ket forberedt seg på en felles
problemstilling som de har
meldt inn til de som koordi­
nerer nettverket. Det faglige
innholdet i nettverket kan
dermed spisses mot et tema
som mange skoleledere opp­
lever som utfordrende i utvik­
lingsarbeidet.
2015
Skolelederforum
Med fokus på fremtidens skole
1 300,- i avslag for deg som medlem av
Skolelederforbundet
Rabattene kan ikke kombineres
slag
Foto: Brynjar Stabell Erdahl
Meld på 3 personer samlet, få 20 % av
Rektor Robert Rognli ved Thor
Heyerdal videregående skole
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen
Underholdning fra Halvdan Sivertsen
Foto: Keith Barnes
Foto: Kilian Munch
Geir Lippestad
Konferanse / 19. – 20. mars 2015 / www.confex.no/slf
Hjerneforsker og baronesse Susan Greenfield
TOPPMØTE
– OM MOBBING
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD
– Skoler med kollektiv skolekultur og god kvalitet på implementeringen av tiltak har bedre
­forutsetninger for å lykkes med mobbearbeidet, sier forsker.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Vi ønsker innspill fra ulike miljø i kampen mot mobbing. Statsministeren minnet også om det personlige
ansvaret: Det skal nytte å si i fra. Du skal ikke være en som ser på.
22
Skolelederen 2 | 2015
I slutten av januar inviterte
statsminister Erna Solberg,
kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen og helse- og
omsorgsminister Bent Høie
til et møte om mobbing.
Formålet med møtet var å
få innspill til hvordan vi kan
forebygge og håndtere mob­
bing. Flere som hadde blitt
mobbet deltok på møtet,
sammen med rektorer og
lærere, representanter for
elever, foreldre, barnehager,
fagpersoner og organisasjo­
ner som har mobbing som en
del av sitt ansvar.
Nesten fire prosent av
elevene i skolen oppgir at de
mobbes to eller flere ganger
i uken.
– Vi kan ikke akseptere at
mange tusen elever hver
eneste dag gruer seg for å gå
på skolen. De mange gode
innspillene som kom fram på
møtet, skal vi ta med oss
videre i arbeidet med en ny
og bedre politikk for å fore­
bygge og håndtere mobbing,
sa statsminister Erna Sol­
berg. – Barnehage og skole skal
være et trygt og godt sted for
barna, men det er det ikke for
alle i dag. Altfor mange opp­
lever mobbing, og vi må bli
flinkere til å hjelpe disse
barna. Her har vi voksne et
De rundt 40 deltakere på toppmøtet, deriblant
Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten
Dahl og KS-leder Gunn Marit Helgesen,
diskuterte blant annet tidlig forebygging
på skolene og i barnehagene, de viktigste
årsakene til at mobbing ikke blir oppdaget og
håndtert, og hvilke virkemidler myndighetene
kan bruke for å stanse mobbing.
dert. – Så må vi mobilisere et
bredt ansvar, det skal nytte å
bry seg. Ambisjonen er at
mobbetallene skal gå ned­
over.
Arbeidet mot mobbing vil
få betydelig oppmerksomhet
i 2015. Det skyldes blant
annet at Djupedalutvalget,
som gjennomgår og vurderer
alle virkemidlene som brukes
i arbeidet mot mobbing,
snart leverer sin utredning.
Regjeringen har varslet at
den vil bruke utredningen
som et viktig grunnlag når
den skal utforme en ny og
bedre politikk på området.
Innlegg på toppmøtet
Før rundebordsdiskusjonene
var det korte fellesinnlegg fra
noen inviterte. At Morten
Harket var en av de som for­
talte sin historie som mob­
beoffer overrasket nok man­
ge. Margit Akselsen ga også
et sterkt innblikk i hva det vil
si å være trakassert gjennom
mange år. De to siste innle­
derne var en rektor, Svanhild
Finvik på Lø skole i Steinkjer.
Det var et eksempel på en
skole som har gjort kloke
grep. Den siste innlederen
var professor Sigrun K.
Ertesvåg, som så på denne
problematikken med forsker­
blikk. Vi bringer utdrag av
innleggene her:
LEDIG STILLING I
NORD-TRØNDELAG
FYLKESKOMMUNE
Meløy videregående skole har ledig stilling som
REKTOR
Meløy videregående skole er en kombinert skole med
yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.
Skolen består av 3 studiesteder, Glomfjord, Ørnes og
Inndyr.
NTFK har ledige stilling ved følgende
virksomhet:
Skolen har ca. 90 ansatte og ca. 270 elever. I tillegg har
skolen stor aktivitet innen voksenopplæring i regi av
OPUS. Se www.meloy.vgs.no.
Administrasjons- og utviklingsleder
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
fylkesutdanningssjef Tone Vangen, tlf. 75 65 02 02
eller rektor Roar Jensen, tlf. 75 65 25 05.
Søknadsfrist 5. mars 2015
Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på
www.nfk.no/jobb
frantz.no
Tilsetting skjer på åremål. Åremålsperiode på 6 år,
med mulighet til reengasjement i en ny periode på
inntil 6 år.
Avdeling for videregående opplæring
• 100 % fast stilling
Søknadsfrist: 6. mars 2015
Fullstendig utlysningstekst er lagt ut på
Nord-Trøndelag fylkeskommunes
hjemmeside: http://www.ntfk.no under
”Ledige stillinger”. Her finner du også vårt
elektroniske søknadsskjema.
frantz.no
spesielt ansvar for å bry oss
og gjøre noe når vi ser at barn
har det vondt. Vi må gripe
inn tidlig, og jobbe langsik­
tig. Vi ser at skoler som har et
godt og trygt læringsmiljø,
også har lite mobbing, sa
kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen. Han føyde til at
det må jobbes med tre spor:
det juridiske som dreier seg
om elevenes rettsikkerhet,
det daglige arbeidet på sko­
len – alle skal føle seg inklu­
Morten Harket, artist
Jeg har bred erfaring med
mobbing. Jeg kom fra et
hjem med full trygghet, med
fem søsken og foreldre som
støttet alle. Skolen ble imid­
lertid vanskelig. Jeg ble mob­
bet, særlig i 3., 4. og 5. klasse.
Selvbildet var ikke a jour
med hvordan jeg var: jeg så
ikke kul ut, og det fikk jeg
bekreftet av de andre.
Dette undergravde selvtil­
liten. Det undergravde utvik­
lingen av muligheter. Jeg
visste aldri helt hva som kom
til å skje i skolegården. Etter
skoletid ble jeg ofte banket
opp, jeg husker det som det
skjedde daglig. Det var en
kultur for mobbing. Det
førte til bitre tårer – men
også til store vyer og dag­
drømmer.
Kanskje det forberedte
meg på å leve i rampelyset?
Da er du på mange måter
også utstøtt av samfunnet.
Margit Akselsen, skoleelev,
18 år
Jeg ble mobbet og trakassert
i ti år, både fysisk og psykisk.
Jeg ble kalt stygg, feit og rar.
Jeg måtte kjempe meg gjen­
nom hver eneste dag. Det var
en voldsom smerte. Stygge
blikk, kommentarer og ute­
stenging. Også på fritiden
opplevde jeg dette. Nettmob­
bing fører til at mange mob­
ber anonymt.
Nå jobber jeg aktivt mot
mobbing. Det må mer om
mobbing inn i lærerutdan­
ning, man må bry seg med de
som har det vondt. Det må
være god kontakt mellom
foreldre og skole.
Er du en engasjert person som
har lyst til å være leder hos oss?
Vi har behov for en
ny assisterende rektor.
Les mer på
www.ostfoldfk.no/stilling ledig
24
Skolelederen 2 | 2015
Svanhild Finvik, rektor Lø skole
Sigrun K. Ertesvåg, professor
Læringsmiljøsenteret
Vi arbeider for et godt skole­
miljø og et godt læringsmiljø
for å øke trivselen. Vi skal
skape nettverk og robusthet
hos den enkelte elev. Som
skole skal vi bry oss om alle.
Lø skole arbeider etter LPmodellen, en modell for
analyse av og systematisk
arbeid med en skoles lærings­
miljø og pedagogiske utfor­
dringer. Den er basert på
forskning. Skolen har også
ansatt en miljøterapeut i 100
% stilling, og de har et triv­
selsmiljøprogram. Blant elev­
ene er det utnevnt trivselsle­
dere, og det blir blant annet
arrangert turneringer og fel­
les-frokoster på skolen. Elev­
ene blir godt kjent med
hverandre og de blir trygge
på hverandre. Det er godt
samarbeid med rådsorgane­
ne.
Det finnes et felles kom­
munalt regelverk i forhold til
å avdekke og håndtere mob­
bing. Vi går igjennom § 9a
med både foreldre og elever
og tilbyr hjelp til å skrive
henstillinger hvis det er
behov for det. Skolen gjen­
nomfører
ikke-anonyme
elevundersøkelser og får
avdekket mye gjennom dem.
Det er en lav terskel for
uakseptabel atferd ved sko­
len. Skolen skal lytte til for­
eldre og elever – vi må være
ydmyke. Arbeid mot mob­
bing krever hardt arbeid hver
dag. Vi finner stadig ting vi
kan bli bedre på!
Vi må satse på to områder:
Tiltak som er rettet direkte
mot elevene. Her finnes det
mye forskning på hva som
virker. Så er det tiltak de
voksne må gjøre i personalet.
Dette er langsiktige tiltak
over tid.
Et solid læringsmiljøar­
beid er helt avgjørende, men
det er ikke slik at en kommer
mobbingen til livs bare en
jobber med læringsmiljøet.
En må i tillegg sette i verk
spesifikke tiltak – tiltak som
gjelder hele skolen.
Det er flere program som
har dokumentert effekt, men
at de er gode, er ikke nok.
Kvaliteten på implementerin­
gen er avgjørende. En god
implementering krever en
godt utviklet organisasjon.
På skoler med en svak fel­
leskultur, vil man slite med å
sette i verk felles tiltak.
Det er skolen som organi­
sasjon som må settes i stand
til å møte mobbing. I en slik
organisasjon er det noen
sentrale faktorer. Ledelse er
helt klart en viktig faktor.
Ledelse, samarbeid og at
lærere føler tilknytning i per­
sonalet og har kontroll i klas­
serommet. Har skolen en
svak ledelse, vil den ha dår­
lige forutsetninger for å lyk­
kes med arbeidet med å
redusere mobbingen.
Norges mest kjøpte bilforsikring
A13_0371/02.15
Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års
reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?
I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet
en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.
På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss
på 03100, så hjelper vi deg.
Tower Hamlets – en suksesshistorie
Bydel i London har snudd fra å ha lan­
dets dårligste skoler til å bli blant de
beste på 15 år.
TEKST*: TORMOD SMEDSTAD
sesser. To ting var viktig for å få til end­
ringer: En omfattende og helhetlig plan
for endring, og en politisk vilje og et
engasjement i lokalsamfunnet med hen­
syn til implementering av planen.
Frederik II er en av Østfolds største videregående skoler, med
ca. 1300 elever og 160 ansatte. Nå søker vi en engasjert rektor
som skaper gode relasjoner til elever og ansatte. Du som søker
bør ha relevant høyere utdanning, og erfaring fra skoleledelse.
inn, dele og analysere vurderingsdata –
både i skolene og hos de lokale myndig­
hetene. Personalet skal bruke analysene
til å finne bedre metoder til å forbedre
elevresultatene.
Det utvikles en kultur for vennlig
konkurranse mellom skolene. Suksess
i en skole har stimulert andre til å heve
standarden. De som gjør det bra, hjelper
de som strever. Skolene lærer av hveran­
dre.
Rekruttere og beholde de beste. Det
har vært lansert kampanjer som framhe­
ver Tower Hamlets som det beste stedet
å jobbe for de som vil ha en utfordrende
og spennende jobb. Bydelen har knyttet
sterke kontakter med flere universitet og
har benyttet seg av Teach First (dyktige
nyutdannede mastergradsstudenter i
realfag – uten lærerutdanning.) Det ble
også utviklet tiltakspakker som lærere
fikk del i dersom de knyttet seg til byde­
len for en viss tid.
Personalet må reflektere elevpopu­
lasjonen. Folk fra lokalsamfunnet ble
støttet slik at de kunne gå inn i rollene
som lærerassistenter og mentorer. Sene­
re fikk de tilbud om lærerutdanning. I
disse dager er det slik at halvparten av
de voksne i mange av skolene kommer
fra nærområdene.
Sørg for en god relasjon til lokale
trosgrupper. 55 % av elevene i Tower
Hamlets har sin bakgrunn fra Bangla
Desh. De lokale myndighetene og sko­
lene har samarbeidet med lokale trosor­
ganisasjoner og imamer. Det er for en
stor del et muslimsk område. Det er
skapt forståelse for at elevene ikke kan
ta lengre fri under høytider og reiser til
hjemlandet. Det er nå en tilstedeværelse
på over 90 %. Foreldrene har fått en posi­
tiv relasjon til skolen, og det er veldig
god oppslutning på foreldremøter.
Sørg for at skolene blir en del av livet
i lokalsamfunnet. Noen skoler har utvi­
det slik at de nå er uformelle sentre i
nærmiljøet. Det er også utviklet partner­
skap mellom skoler og det lokale
næringslivet.
I 1998 var standarden når det gjaldt
lesing i bydelen Tower Hamlets veldig
dårlig. Kvaliteten på undervisningen var
også lite tilfredsstillende. Bydelen ble
plassert på bunnivå blant de lokale
utdanningsdistriktene (local education
authorities) – rett og slett nummer 149
av 149!
Her var det nødvendig å ta noen grep.
Bare 26 % av elevene klarte seg bra på
eksamen – mot 43 % på landsbasis. De
lå dårlig an i de fleste fag. I dag står
Tower Hamlets fram som eksemplarisk
når det gjelder utdanning – en av de
beste i landet. På ti år hevet de resulta­
tene fra 26 % som fikk gode karakterer
(A-C) på eksamen (GSCE) til 56 %.
Da Christine Gilbert (senere direktør
for Ofsted) ble utnevnt til direktør for
utdanning i bydelen i 1997, fikk hun
bydelspolitikerne med på endringspro­
Noen av grepene som ble gjort
I en rapport som ble utarbeidet av pro­
fessorene David Woods og Chris Hus­
bands og Dr Chris Brown fra London
Institute of Education, pekes det på 7
nøkkelfaktorer.
Det ble satset på profesjonell utdan­
ning for skoleledere. Alle nye rektorer
måtte gå et to-årig lederutviklingspro­
gram. Her fikk de en-til-en coaching og
utdanningseksperter som mentorer.
Et eget masterprogram og utviklings­
program for lærere ble også satt i gang.
Lederne har vedvarende fokus på
spesielle mål. De beste lederne sørger for
at hele skolesamfunnet er klar over de
prioriterte målene – og fokus holdes ved
like over tid. Dårlige ledere ble skiftet ut;
42 skoler fikk skiftet ut sine ledere.
Data deles og danner grunnlaget for
handling. Det blir lagt vekt på å samle
Søknadsfrist: 20. mars
*Basert på rapporten Transforming Education for
Østfold
FYLKESKOMMUNE
Stilling ledig
Er det deg vi søker?
Rektor ved Frederik II videregående skole
Se ostfoldfk.no under «stilling ledig» for mer informasjon.
all: The Tower Hamlet Story av professor David
Woods, professor Chris Husbands og Dr Chris
Brown.
26
Skolelederen 2 | 2015
Bow School – deling av god praksis
Skole i bydelen Tower Hamlets lykkes godt med å forbedre elevresultater.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Bow School er en av skolene
i bydelen Tower Hamlets i
London. Det er en skole for
elever fra 11–18 år. Den har
akkurat flyttet inn i nye loka­
ler – og har akkurat sluttet å
være en ren gutteskole.
Allerede på fotgjengerfel­
tet utenfor skolen blir vi tatt
godt i mot. Der står en lokal
vakt som loser oss trygt over
veien – og sier velkommen til
Bow School.
Vi har en avtale med sko­
lens rektor som heter Cath
Smith. All korrespondanse
om dette har som vanlig gått
via rektors personlige assis­
tent – i dette tilfelle Karelle
Şen. Karelle tar i mot meg og
viser vei til rektors kontor.
Trangbodd bydel
Bow school har bygget uten­
dørs idrettsarena på taket for
å plass til slike aktiviteter.
Det er noe med størrelsen på
denne bydelen i London.
Den er ikke større en 8 squa­
re miles (ca 12 kvadratkilo­
meter,) men rommer likevel
234 000 mennesker. Det siste
tiåret har innbyggertallet
vokst med 26 %. Den er en av
Londons tettest befolkede.
Mange asiatiske og afrikan­
ske innvandrere har slått seg
ned her. Smith forteller at det
er over hundre skoler i byde­
len.
For å illustrere de sosioøkonomiske utfordringene i
området kan vi fortelle at 75
% av elevene har såkalte gra­
tis skolemåltider. De som er
dårligst økonomisk stilt, må
ikke betale for skolematen. I
og med den nye skolebygnin­
gen har Bow School nå
begynt sin reise fra å være en
liten gutteskole med 550
elever til å bli en «mixed
secondary» som i løpet av
noen år vil ha 1600 elever.
Forvandling
– Da jeg startet å jobbe i
denne bydelen i 1986, var
situasjonen helt annerledes.
Standarden var elendig, og
det fantes ingen målinger
som viste elevenes resultater.
– Vi må utvikle lederskap – også blant elevene, sier rektor Cath Smith.
Dårlig oppmøte og dårlige
ferdigheter preget elevene.
Det har virkelig skjedd en
stor endring i løpet av disse
årene. Nå har elevene her
resultater som er over gjen­
nomsnittet i landet! Vi er
faktisk en av skolene i landet
som kan vise til best fram­
gang for elever.
Cath Smith har vært rek­
tor i tre og et halvt år – og
har vært sterkt involvert i
planleggingen av den nye
skolen. Det har vært nødven­
dig med en del utskifting i
Tufayel Miah er deputy head boy på skolen. Her i en kunstfagtime.
2 | 2015 Skolelederen
27
’’
«Bow School is one of the best schools in the country at
outperforming expectations for their pupils and improving their
future prospects.
Sue Williamson, Chief Executive of SSAT
(Secondary School Admission Test)
personalet for å få til en ny
kurs, men rekruttering er en
utfordring. – Vi må rekrut­
tere de beste vi kan få tak i. I
en periode var det 26 % av
personalet som var lærere
uten utdanning. Vi har en
bydel som støtter sterkt opp
om skolen, og vi satser mye
på å utvikle kompetansen i
personalet. Mange har tatt
lærerutdanning etter hvert,
og lærerassistenter har blitt
oppfordret til å ta utdanning.
Nå er gjennomsnittsalderen
på lærerne 31 år. Et bilde på
en positiv utvikling er det at
Smith fikk 120 søkere til to
mellomlederstillinger!
Et omfattende samarbeid
med lokalsamfunn, foreldre
og religiøse ledere har vært
nødvendig. Elever som har
røtter i andre land har hatt
tradisjon for å ta lengre fri for
å reise til opprinnelsesland.
Holdninger til skole har vært
litt ymse. Nå har de en opp­
møteprosent på 96,2! Dette
holder de under nøye oppsyn
og har systemer for å ringe
foreldrene ved første dags
fravær.
Enhetsleder/rektor
Smøla ungdomsskole
Smøla kommune kan tilby en utfordrende og
interessant lederstilling i ungdomsskolen. Kommunen satser aktivt på pedagogisk utviklingsarbeid
i skolen. I tillegg er det startet et spennende arbeid
med bygging av nytt skolebygg.
Søknadsfrist 15.03.15.
For mer informasjon om Smøla kommune og
stillingen henvises til www.smola.kommune.no.
Her finnes også elektronisk søknadsskjema.
www.smola.kommune.no
28
Skolelederen 2 | 2015
Utvikle lederskap
Det å utvikle lederskap har
vært sentralt i bydelen – og
en av suksessfaktorene.
Utdanning, partnerskap og
mentorordninger er viktige
elementer i dette. Det stilles
konsulenter til rådighet som
kan coache lederne. Skolene
i bydelen har utveksling av
lærere og lederne lærer av
hverandre. Det beskrives som
en atmosfære av «vennlig
konkurranse» mellom skole­
ne. Hvordan klarte dere å
forbedre matematikkresulta­
tene? Kan vi sende over noen
mattelærere for å se hva dere
har gjort? De følger med på
hverandres utvikling. – Nett­
verk og lagspillere er viktig,
sier Smith.
Joda, hun er ofte i klasse­
rommet og observerer under­
visning. Og er synlig i skole­
miljøet. – Jeg må vite hva
som foregår og hvor vi kan
forbedre oss. Vi hadde en
nedtur i resultatene våre i
historie. Sammen med lede­
ren for denne avdelingen har
vi analysert hva vi kan gjøre
for å fremme bedre undervis­
ning. Jeg har møte med de
fagansvarlige en gang i året.
Da snakker vi om kvaliteten
på deres ledelse, og de pre­
senterer resultatene på sitt
fagområde.
Dette er faglederne. Smith
har også en stor ledergruppe.
To assisterende ledere, der en
har hovedansvar for resultat­
forbedring og en har hoved­
ansvar for inkludering. De
har blant annet en gruppe
autister ved skolen. Det er
fire mellomledere, der en er
leder for «leadership and
management», og de tre
andre for hvert sitt trinn.
Skolen er tydelig inndelt i
avdelinger – også fordi elev­
ene skal føle tilhørighet til en
mindre enhet i en stor skole.
Det er basisferdighetene
som skal prioriteres. Mitt
inntrykk er imidlertid at
mange engelske skoler også
legger stor vekt på kreative
fag. – Vi har en ordning hvor
elevene må velge et fag fra
kunstfagene, også på de øver­
ste klassetrinnene. I og med
ny skolebygning har det vært
mulig å utvide tilbudet i
disse fagene.
Cath Smith sier hun er
opptatt av å utvikle lederskap
blant elevene. Det blir
utnevnt elev-ledere basert på
søknader og intervju med
skolens ledere. Det er en for­
mell prosess. Det er 15 i alt,
og disse danner et team. De
skal representere elevene og
skolen og for eksempel holde
taler ved gitte anledninger.
Det utnevnes en kaptein for
sport og en leder for biblio­
teket. I tillegg har de elevråd
der alle klassene er represen­
terte.
Dele god praksis
På skolens nettside ble CPD
omtalt som veldig viktig. Jeg
måtte spørre hva CPD sto for.
Det viste seg at det var Con­
tinuing Professional Development. En kveld i uka
arrangerer de noe de kaller
deling av god praksis. Her
deltar de fleste lærerne og
assistentene. Ikke alle deltar
på det samme. Noen samar­
beider om å planlegge
aksjonsforskning og andre
deltar i workshops om lese­
stimulering. Det kan være at
de har besøkt naboskoler
hvor de har fått gode tips
som de legger fram for hver­
andre. De har også faste
samarbeidsmøter i skoleti­
den.
molde | 19.mai 2015 | Quality hotel alexandra
Tromsø | 20.mai 2015 | scandic ishavshotellet
«God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene»
Fra boken “Student Centered Leadership” av Viviane Robinson
Elevsentrert ledelse
Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen
til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra
New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof.
Robinson har gjennomført metastudier av hva som
har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør
en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling.
Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og
andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling.
Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning
ved Auckland Universitet og direktør ved senter for
utdanningsledelse.
Program:
Kl. 08.30 – 09.00
Kl. 09.00 – 15.30
Registrering
Elevsentrert ledelse
Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon
av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter.
Viviane robinson
Del 1 – The ”WhaT” of sTuDenT cenTereD leaDershiP
•
•
•
Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse
Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på
Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder
Del 2 – The ”hoW” of sTuDenT cenTereD leaDershiP
•
•
•
Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle
for å drive elevsentrert ledelse
Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på
Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder
Molde | 19.mai 2015 | Quality Hotel Alexandra
Tromsø | 20.mai 2015 | Scandic Ishavshotellet
Pris: Kr. 1.900,-/1.600,- *
* Medlemmer av Skolelederforbundet
For elektronisk påmelding
og mer informasjon:
www.imtec.org
Påmeldingsfrist:
15.03.2015
?
Spørrespalten
Rett til tilrettelegging
på prøver og eksamen
I forkant av vårens heldagsprøver og eksamener har vi som vanlig mottatt noen fore­
spørsler om særskilt tilrettelagte prøver og eksamener. Forespørslene kommer både
fra faglig flinke elever som har fysiske funksjonsnedsettelser og fra elever med
ulike lærevansker. Hvordan er regelverket?
Retten til tilrettelegging i forbindelse
med prøver og eksamen gjelder alle
elever som har et særlig behov for det.
Det er ikke krav om at eleven har vedtak
om spesialundervisning i faget.
Tilrettelegging ved eksamen
Forskift til opplæringsloven § 3-32 gir
elever som har behov for særskilt tilret­
telegging, rett til særskilt tilrettelagt
eksamen.
Ved vurderingen av hva slags tilret­
telegging eleven skal få, må skolen ta
utgangspunkt i elevens behov. Hvilken
tilrettelegging skal til for at eleven skal
ha samme mulighet til å få vist sin kom­
petanse i faget som sine medelever?
Tilretteleggingen kan bestå av flere
ulike tiltak slik som tilgang til tekniske
hjelpemidler, lesehjelp, skrivehjelp,
ekstra pauser med mer. Økonomiske og
praktiske hensyn kan tas med i vurde­
ringen.
Tilretteleggingen skal ikke være så
omfattende at eleven får bedre mulig­
heter enn sine medelever.
Videre kan tilretteleggingen ikke
være så omfattende at eleven ikke blir
prøvd i kompetansemålene i eksamens­
faget. Inneholder kompetansemålene
krav til skriftlige, muntlige eller prak­
tiske ferdigheter må eleven prøves i
dette.
Likestillings- og diskrimineringsom­
budet uttalte i sak 09/823, at det ikke
var diskriminerende at en elev med klar
dyskalkuli ikke fikk tillatelse til å bruke
kalkulator på ”hoderegningsdelen” av
matematikkeksamen for grunnskolen.
Det er rektor som etter søknad fra
eleven/foresatte fatter vedtak om tilret­
telegging. Skolen kan kreve at eleven
legger frem nødvendig dokumentasjon.
Dette kan for eksempel være en utta­
lelse fra lege om hvordan elevens helse­
plager påvirker elevens mulighet til å få
vist kompetansen sin.
Vedtaket om tilrettelegging er et
enkeltvedtak som kan påklages til Fyl­
kesmannen. Skolen må som en del av
Tvedestrand kommune
Aktiv hverdag – trygg framtid
LEDIG STILLING:
REKTOR I TVEDESTRANDSSKOLEN
Lyngmyr skole i Tvedestrand kommune
Sørlandets smilehull
Søknadsfrist 15. mars – 2015
For mer info.: www.tvedestrand.kommune.no
30
Skolelederen 2 | 2015
sin veiledningsplikt informere om at det
er mulig å søke om tilrettelegging ved
eksamen. Skolen har et særlig ansvar for
å veilede de elevene som man vet kan ha
et særlig behov.
Tilrettelegging ved heldagsprøver
Det er ingen tilsvarende bestemmelse
som regulerer tilrettelegging i forbin­
delse med heldagsprøver eller andre
prøver. Prøvene er en del av opplærin­
gen, slik at bestemmelsene om rett til
tilpasset opplæring i opplæringsloven
§ 1-3 og reglene om underveisvurdering
i forskrift til opplæringsloven §§ 3-11
til 3-15 kommer til anvendelse.
I forbindelse med underveisvurde­
ring og fastsettelse av standpunktkarak­
terer er det ikke krav om bestemte
prøveformer, slik som for eksempel
heldagsprøver. Det er opp til skolen og
læreren selv å velge om det er hensikts­
messig med prøver og hvilken form de
bør ha, for at man skal få målt elevenes
kompetanse i forhold til kompetanse­
målene i faget. Retten til tilpasset opp­
læring innebærer at elever med spesi­
elle utfordringer har rett til å få prøvene
tilrettelagt, så langt det er mulig, slik at
de har samme mulighet til å få vist sin
kompetanse som sine medelever. Selv
om opplæringsforskriften § 3-32 kun
gjelder eksamen, kan det være nyttig å
legge prinsippene i bestemmelsen til
grunn ved vurderingen av tilretteleg­
ging ved andre prøver.
For Skolelederen
Ti
m
ep
la
n
ing
ter
ånd
arh
Vik
Timeliste
minTimeplan gjør skoledagen enklere!
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses
sømløst og enkelt i minTimeplan.
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller
smarttelefon for å ha tilgang.
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk
uten bruk av penn, papir eller telefon.
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med
minTimeplan.
“
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og
alle tilsatte har til enhver tid oversikt
hvem som vikarierer for hvem. Dette
effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling.
Hvordan klarte vi oss før?
”
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Komplett SMART Board-løsning!
SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av:
√ SMART Board 885
- multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig
- berøringsgjenkjenning
√ SMART UF70 kortkasterprojektor
- skarpe bilder (3000 lumen)
- integrert høyttaler og HDMI-inngang
√ SMART Notebook programvare inkludert
- SMART Response VE responssystem for
mobile enheter
- SMART Geogebra-integrasjon
- XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy
for mobile enheter
- Notebook 3D verktøy
√ Tilgang til www.smartskole.no
- gratis delingsportal for lærere
Pakkepris for 4 stk!
Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 til sterkt redusert pris!
Kontakt din forhandler for tilbud. Se www.smartboard.no/forhandlere.
Kampanjen er gyldig tom. 31. mars 2015.
Vi lanserer Prowise interaktive skjermer i Norge!
Prowise har på kort tid blitt Europas raskest voksende merkenavn innen interaktiv
undervisning. Når Interactive Norway, for første gang på 10 år, velger å distribuere et
annet merkenavn enn SMART er det fordi dette er unike produkter.
SMART er fremdeles ledende på programvare og har den beste touch-teknologien på
markedet. Og med Prowise på laget kan vi nå også tilby følgende egenskaper:
Nyhet!
√ Stort utvalg av rimelige touch-flatskjermer 42’’ til 84’’
√ PC med Windows 8 integrert i skjermen
√ Skybasert tavleprogramvare - krever ingen installasjon
√ Integrert samhandling for mobile enheter
Du kan nå handle Prowise gjennom din SMART forhandler!
www.smartboard.no
www.prowise.no
Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for interaktive samhandlingsløsninger. Vi skal tilby interaktive løsninger som inspirerer, engasjerer og som bidrar til økt læringsutbytte i norsk skole.
Vi har forhandlere over hele landet - se www. smartboard.no./forhandlere