Nr 5 - Skolelederforbundet

Transcription

Nr 5 - Skolelederforbundet
SKOLELEDEREN
Nr. 5–juni 2015 • Fagblad for skoleledelse
Skolen har bedret gjennomføring
fra 75 % til 91 % på tre år
s 8: Aktiv skoleeier med mye på programmet
s 12: Prof. Hargreaves og Sahlberg: Hvorfor bør PISA bevares?
s 14:Utvalgsleder Sten Ludvigsen om fremtidens skole
s. 8
s.12
s. 14
STED: Hotell Radisson Blu Bryggen
PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015
KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.-, andre kr. 1.600.Festmiddag inkl. drikke: kr. 800.- SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr. 300.Mer informasjon:: www.bergenskonferansen.skolelederforbundet.no
Påmelding: www.bergenskonf2015.axaco.se
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 5 2015 – 29. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
18.03
23.04
01.06
19.08
16.09
14.10
10.11
08.12
Utgivelse
23.01
27.02
27.03
04.05
10.06
28.08
25.09
23.10
19.11
17.12
Jeg hadde nylig gleden av å være gjest ved Norges Politilederlags konferanse. Vel 150
politiledere var samlet til to dager med faglig påfyll, debatter og erfaringsutveksling.
Til konferansen med temaet ««Ett» bedre politi – for hvem?» var både politidirektør og
riksadvokat invitert til å formidle tanker om fremtidens politi generelt, og spesielt sett i
lys av den store politireformen som behandles i disse dager. Et høydepunkt var debatten der sentrale stortingspolitikere fra de fleste partier ble utfordret i forhold til konsekvenser av «Nærpolitireformen». Mitt inntrykk var at debatten raskt ble preget av
uenigheten om de foreslåtte tiltakene i «Nærpolitireformen» snarere bar preg av en
«Fjernpolitireform».
At mange politiledere er både skeptiske og bekymret, ga debatten et tydelig bilde av.
I likhet med flere reformer vi i utdanningssektoren har vært berørt av, synes også
denne politireformen å bære preg av at «verden» ser ulik ut avhengig av om du står nær
der tjenestene skal leveres enn om du har en overordnet rolle. Selv om det sies at det
har vært gode høringsprosesser, var bekymringen blant politilederne merkbar i forhold
til om forslagene til endring gir rom for å møte ulike lokale behov og forutsetninger.
Om reformen blir vellykket og gir innbyggerne i hele landet større grad av trygghet
avhenger i stor grad av politiledere rundt om i landet. Det er hvordan forslag til tiltak
forstås, formidles og omsettes av lederne til praktisk handling som avgjør om
­endringene forankres og følges opp av den enkelte medarbeider og fører til ny og
ønsket praksis.
De aller fleste ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har rikelig erfaring med
endringer og reformer og kjenner seg nok godt igjen i situasjonen politilederne står i.
Men kanskje er vi kommet et steg lenger i forhold til implementering av endringer? Det
er i alle fall stor aksept for at endringer er krevende og stiller store krav til godt lederskap, tett oppfølging, kultur og struktur for samhandling og gode dialoger både
horisontalt og vertikalt på alle nivå. Blant annet er Ungdomstrinnstrategien eksempel
der implementeringsutfordringen tas på alvor.
Vi nærmer oss lokalvalg. Politikernes utfordring er å love så mye at de vinner valget,
men ikke mye mer enn de kan innfri hvis de har ambisjon om gjenvalg. Jeg tar vel ikke
mye feil om jeg antar at også i høstens valg blir oppvekst og opplæring gjenstand for
oppmerksomhet. Løftene som er nedfelt i partiprogrammene er det «fotfolket» og
lederne som får ansvar for å levere i praksis – ofte uavhengig av om nødvendige rammevilkår er på plass.
Krav og utfordringer ledere i politiet og i oppvekst- og opplæringssektoren står
overfor er naturligvis forskjellige, men det er også viktige fellestrekk. At lederne har
relevant kompetanse og tilstrekkelige rammebetingelser er to av dem. Den nasjonale
rektor- og styrerutdanningen har vist seg å være svært verdifull for lederne i skole og
barnehage, og politilederne etterspør også tilsvarende mulighet for påfyll av
­kompetanse.
Ambisiøse krav til økt resultatoppnåelse, koblet med strammere kommuneøkonomi,
er ingen god miks, men dessverre hverdagen for mange av våre medlemmer. Lettere blir
ikke situasjonen av at en del foreldre stiller stadig større krav på vegne av eget barn,
med de mulige uheldige konsekvenser det kan ha for fellesskapet. Ingen er tjent med at
dyktige ledere, som ikke ser mulighet til å innfri krav og forventninger, velger å si opp
jobben slik vi har sett eksempler på denne våren. Det er ikke bra verken for lederen selv
eller skolens ansatte og elever. Det er også svært uheldig i forhold til
rekruttering til jobb i skolen generelt, både som leder og lærer.
Med andre ord – en kritisk situasjon både for dagens og morgendagens samfunn som krever umiddelbar handling av de ansvarlige politikere både på sentralt og lokalt nivå!
5 | 2015 Skolelederen
3
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Tragiske tall
1 2013 var det 39 millioner unge mellom 16 og 29 år i OECD-landene som
verken var i arbeid, i studier eller i
opplæring. Tallene fra 2014 viser
ingen forbedring. OECD-direktør
Andreas Schleicher var i Norge for å
legge fram OECDs Skills Outlook
2015 (se omtale på denne siden) – og
han understreket hvilken enorm sløsing dette er med menneskelig potensiale. Det er en individuell tragedie for
alle dem som er rammet – samtidig
som det utgjør en tapt investering
fordi den kompetansen og de egenskapene som oppnås under utdanningen,
ikke blir tatt i bruk.
De høye tallene har selvsagt sammenheng med finanskrisen. I land
som Hellas og Spania var det for
eksempel over 25 % unge som verken
var i jobb, studier eller opplæring i
2013.
En ting er at de som karakteriseres
som å ha lav kompetanse har vansker
med å komme ut i arbeidslivet. 10 %
går ut av skolen med dårlige lese- og
skriveferdigheter, mens 14 % har dårlige regneferdigheter. Over 40 % av de
som slutter skolen har dårlige lese-,
skrive og regneferdigheter. En annen
ting er at også mange med solid kompetanse har problemer med å finne
jobb. Uten erfaring fra arbeidsmarkedet står du svakere; en ond sirkel.
Vekstraten i økonomien i mange
europeiske land forventes å være lav
framover. OECD har likevel noen råd.
Det påpekes blant annet at det å ha
førskole/barnehager med høy kvalitet
kan bidra til å dempe forskjellene når
4
Skolelederen 5 | 2015
det gjelder utfallet av utdanningen.
Skolene må vektlegge forskjellig type
kunnskap: å utvikle sosial og emosjonell kompetanse ved siden av basisferdighetene vil hjelpe på for tidlig frafall.
Et annet råd er at pedagoger og
arbeidsgivere kan samarbeide for å
oppnå den typen kompetanse det er
behov for og ta denne i bruk fra starten av de unges arbeidsliv. Når mange
unge starter sitt arbeidsliv med midlertidige kontrakter, må en sørge for
at disse fører til springbrett for varig
arbeid. Det må stimuleres til å ansette
unge med liten arbeidserfaring.
Det å identifisere og hjelpe unge
som har falt ut av utdanning og
arbeidsliv gjennom offentlige sysselsettingstjenester, sosiale institusjoner
og utdannings- og opplæringssystemer, kan gi mange en ny sjanse.
Norge ligger ikke på topp av
OECDs statistikker når det gjelder
mange av de sammenlikningene som
er foretatt i Skills Outlook; vi ligger
ofte «midt i» – nær OECD-gjennomsnittet. Rapporten kan du lese på
www.oecd.org/bookshop.
Bekymret for
unge utenfor
utdanning og
arbeid
20 millioner unge voksne i
OECD er ikke i utdanning, og
søker heller ikke jobb. Antallet
unge i denne situasjonen er
økende, også i Norge. Det er en
gruppe det kan bli krevende å
få i arbeid i årene som kommer.
- Skills Outlook viser at unge utenfor
utdanning og arbeidsliv har en høy pris,
sa direktør Andreas Schleicher i OECD
da han la fram rapporten på et møte i
Kunnskapsdepartementet.
(Foto: Tormod Smedstad)
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Ronny Sollien Engebråten
Assisterende rektor
skole Bogstad skole
navn
stilling
skolesl ag/elev tall
Barneskole med 390 elever
Hva er din viktigste egenskap som skole­
leder?
Handlekraftig- empatisk- tydelig og ambisiøs.
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Blomstene springer ut – og vi etter dem? (foto: T.Smedstad)
Bygg relasjoner. Vis elevene at du er glad i
dem, se hver enkelt elev, finn den autoritative
klasselederen i deg, våg å prøve ut ulike
– Skills Outlook viser at unge utenfor
utdanning og arbeidsliv har en høy pris,
sier direktør Andreas Schleicher i
OECD. Dette går frem av den ferske
rapporten Skills Outlook 2015: Youth, Skills
and Employability, som han presenterte
i Kunnskapsdepartementet.
Rapporten er den første i en serie
som er tenkt publisert annethvert år.
Årets rapport handler om hvordan man
kan få flere unge voksne inn i arbeidsmarkedet.
Går glipp av store ressurser
– Vi må ta tak i den gruppen unge som
står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Det er viktig både for den enkelte
og for samfunnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Skills Outlook viser at unge utenfor
utdanning og arbeidsliv har en høy pris.
En person som verken er i utdanning
eller arbeid koster samfunnet et tosifret
antall millioner kroner i løpet av et liv.
I tillegg kommer kostnadene for den
enkelte, som er langt vanskeligere å
måle i kroner og øre.
– Samfunnet får glipp av store ressurser hvis disse menneskene forblir
utenfor arbeidslivet. For å opprettholde
velferden i fremtiden, er vi avhengige at
hver enkelt av oss får utnyttet sitt potensial, sier Røe Isaksen.
Rangerer Norge
Rapporten inneholder blant annet et
”Skills Scoreboard” som rangerer Norge
og en rekke land etter hvordan utdanningssystemet ivaretar befolkningens
kompetanse, og hvordan arbeidslivet
nyttiggjør seg av den. En rekke av
utford­ringene i den nye rapporten er
kjente problemstillinger fra tidligere
publikasjoner fra OECD, som OECDs
Diagnostic Report og Skill Strategy Action
Report.
– Regjeringen arbeider med å følge
opp OECDs anbefalinger i Skills Strategy Action Report. Partene i arbeids­
livet vil bli invitert inn for å bidra til en
nasjonal kompetansepolitisk strategi,
sier Røe Isaksen.
Viktige mål er å få bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse, mer læring i arbeidslivet, og
bedre utvikling og anvendelse av voksnes kompetanse. I tillegg arbeider regjeringen aktivt med å forebygge frafall i
videregående opplæring.
– Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede hvordan den
livslange karriereveiledningen i Norge
kan styrkes. Utvalget har hatt sine første
møter og er i gang med arbeidet, fortsetter Isaksen.
arbeidsmetoder, la elevene være aktive og
Faller mellom alle stoler
I tillegg jobber Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet med en stortingsmelding
om livslang læring og utenforskap.
– En del voksne faller mellom alle
stoler i hjelpeapparatet, for eksempel de
som har behov for grunnleggende leseog skriveopplæring. Det er kjent fra før,
og bekreftes nå av OECD-rapporten,
avslutter ministeren.
(Fra Kunnskapsdepartementet)
De hengte revenes skog av Arto Paasilinna.
fokuser på læring hos elevene.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Dyktig klasseleder som sprer om seg med
varme, humor, kunnskap og glede. En lærer
som lar elevene slippe til og skaper positiv
uro i klasserommet.
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan
ville din favorittdag se ut?
Jeg blir møtt av en glad og blid kontaktlærer
som har glimt i øyet, rusker meg i håret og
sier, glad for å se deg Ronny, før han pirrer
nysgjerrigheten min med et naturfageksperiment som vi i etterkant diskuterer og
konkluderer. Deretter bærer det løs med
rollespill i norsktimen med utgangspunkt i en
gitt tekst fra dagen før, og alt avsluttes med to
timer kroppsøving. Hele dagen bruker vi
læringspartnere, slik at jeg får tilfredsstilt
taletrangen og refleksjonen.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt
humør?
Det ungdommene i huset hører på, og litt Bo
Kaspers orkester og Cornelis Vreeswijk.
Hva serverer du helst når du får gode venner
på besøk?
En eller annen rett fra kokebøkene til Jamie
Oliver.
5 | 2015 Skolelederen
5
– Fantastisk å få jobbe med
YS’ bistands- og solidaritetsprosjekt!
Tidligere YS-leder Randi Bjørgen koordinerer et samarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige
­Afrika. Mange YS-forbund har engasjert seg i prosjektet «Basic right», og Bjørgen påpeker at
­støtten fra Norad, YS og forbundene har stor betydning.
TEKST OG FOTO: ELLEN FJELDSTAD
– Pengene rekker langt i Afrika, sa Bjørgen som takket forbundene som har gitt
økonomisk bistand samt effekter og
utstyr til konferanser og møter i mange
år. Nylig bevilget et YS- forbund
100 000 til prosjektet, og Norad har gitt
tilsagn om midler for en ny 2-årsperiode. Selv pendler Bjørgen mellom Norge
og Afrika, og i bagasjen er det alltid en
ekstra koffert med effekter fra forbundene. Nå ønsker hun seg penger blant
annet til å innrede et kontor for den
regionale sammenslutningen som nettopp har kommet på plass.
Omfatter fagorganisasjoner i ni land
YS har siden slutten av 90-tallet hatt et
Norad-finansiert prosjektsamarbeid
med fagorganisasjoner i det sørlige
Afrika. Det startet med organisasjoner
fra tre land, nå er hele 9 land med i
«Basic right». Primært er det et samarbeid med organisasjoner i offentlig
sektor, men mange oppgaver har blitt
privatisert, og prosjektet omfatter
ansatte både i private og offentlige virksomheter. Alle organisasjonene er parti­
politisk uavhengige.
– Etter seks år har vi fått på plass en
regional sammenslutning, med valgt
ledelse og et lokalt sekretariat. Vi har
fått et kontor og har en felles møteplass
for utveksling av erfaringer, sa Bjørgen.
Størst vekt på skolering
Hovedmålet er å skolere organisasjonenes ledelse, tillitsvalgte og medlemmer
i menneskerettigheter, demokratiske
6
Skolelederen 5 | 2015
YS-leder Jorunn Berland og prosjektleder i «Basic Right» Randi Bjørgen.
– og faglige rettigheter. Bjørgen deltar
selv på seminarene, det holdes fire
årlige seminarer i hvert av de ni landene.
– Nå har vi fokus på korrupsjon,
klima og miljø og likestilling, sa Bjørgen da hun orienterte forbundslederne
om prosjektet. Hun var svært fornøyd
med at et charter som binder alle organisasjonene til å vise nulltoleranse mot
korrupsjon, er kommet på plass. Seminarene har også gitt deltagerne trygghet
slik at de har mot til å kritisere korrupsjon i det offentlige rom.
Kvinnekomiteer
Bjørgen trakk fram arbeidet med likestilling som har gitt kvinner styrke til å
kreve rettigheter i arbeidslivet, men som
også har bedret manges private situasjon. Hun viste til at det er kvinner som
gjennom prosjektet har fått posisjoner
som gjør at de kan påvirke viktige samfunnsområder. Kvinnekomiteer er nå
opprettet både i organisasjoner og i
regionale ledd.
Hovedprosjektet har også ført til at
små bistandsprosjekter har kommet i
gang. Bjørgen fortalte om tre yrkesforbund i Delta som er i gang med å bygge
opp en barnehage, bore etter vann og
starte et ernæringsprosjekt for mødre i
Malawi.
– Randi har et stort hjerte for prosjektet
vårt i det sørlige Afrika, og resultatene av
prosjektet så langt viser at vi har rett kvinne
på rett plass, oppsummerte YS-leder Jorunn
Berland etter orienteringen på forbunds­
ledermøtet.
Enkelt
Veilederen.no
Enklere
Vårt oppslagsverk har blitt populært
fordi det er enkelt å bruke.
Veilederen.no på internett er enda enklere.
Og mer omfattende. Nå er reglene du
leter etter bare et tastetrykk unna.
Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.
AKTIV SKOLEEIER MED
Sandnes kommune jobber etter en aksjonslæringsmodell der kunnskapsdeling står sentralt.
­Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye
utviklingsprosesser som iverksettes.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Kvalitetsplan
Sandnes kommune har 30 grunnskoler
med omtrent 9200 elever. Disse er fordelt på 21 barneskoler, 8 ungdomsskoler
og en 1–10 skole. Kommunen har egen
kommunaldirektør for skole – med en
stab på 7 rådgivere. En av disse er Hege
Egaas Røen. Vi har tatt kontakt for å
høre mer om Kvalitetsplanen som er
utarbeidet, om lederutvikling og et EUprosjekt som kommunen deltar i.
– Vårt mål er at alle involverte skal
ha et eierforhold til planen. Politisk nivå
er engasjert, likeså ansatte, elever og
foreldre, forteller Røen. Det har vært
arbeidsseminarer, dialogkonferanser,
studietur og drøfting på rektormøter.
Planen som nå foreligger beskriver hva
man legger i kvalitet innenfor 5 ulike
områder, og den vil bli fulgt opp og
operasjonalisert på hver skole.
Områdene som beskrives i planen er
Kvalitet i opplæringen, Kvalitet i
læringsmiljø, Kvalitet i SFO, Kvalitet i
ledelse og Kvalitet i skole-hjem-sam­
arbeid. Under alle områdene finner man
en kvalitetsbeskrivelse, hva som er
Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen hadde engasjert internasjonale kapasiteter til å holde foredrag på spredningskonferansen i kommunen;
professorene Dennis Shirley og Andy Hargreaves.
8
Skolelederen 5 | 2015
HELHETLIG STRATEGI
utvik­lingsmål, hvordan en skal videreutvikle kvalitet og hvordan resultatet
skal vurderes.
Aksjonslæring
Sandnesskolen har opparbeidet seg god
erfaring med å arbeide med aksjons­
læring som verdi- og strategigrunnlag.
Aksjonslæring skal anvendes som
verdisett og metode i utviklingsarbeidet
på skoleeiernivå og på hver skole.
Aksjonslæringens grunnleggende verdier er: deltakelse, involvering, ansvarliggjøring, kritisk refleksjon og forpliktelse til å lære av erfaringer i følge Tiller.
– I aksjonslæring står dermed kunnskapsdeling sentralt. Hensikten er å
utnytte medarbeidernes eksisterende
kunnskap og forsøke å integrere den i
de nye utviklingsprosesser som iverksettes. Skoleomfattende og systematisk
kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til
spredning og videreutvikling av god
praksis, påpeker Røen.
I forlengelsen av dette arbeider man
også etter prinsippene for skolebasert
kompetanseutvikling der alle involverte
deltar i en utviklingsprosess på egen
arbeidsplass.
Kvalitet i ledelse
Vurdering for læring skal være det overordnede prinsipp for god ledelse på alle
nivå, står det i Kvalitetsplanen. –
Hovedmålet vårt er at vi skal være en
lærende organisasjon som evner å fornye
praksis. Det er viktig å vite hvor vi skal
og hvordan vi skal komme dit, forklarer
Røen.
I planen er det beskrevet et årlig
kvalitetssikringshjul som blant annet
består av en utviklingssamtale og en
ledersamtale.
– I utviklingssamtalen analyserer vi
skolens resultater på elevundersøkelsen,
eksamensresultatene og grunnskole­
poeng. Vi legger også vekt på å få «historien bak», og meningen er at vi både
skal støtte og utfordre skolene, sier
Røen. Sandnes bruker også anonyme
medarbeiderundersøkelser for å kart-
legge trivsel og tilfredshet med skolenes
ledelse.
Sandnes har hatt 30 skoleledere på
rektorskolen. De har nå et samarbeid
med BI hvor de kurser 30 skoleledere i
arbeids- og elevrett. Fem rektorer holder
på med master. – Vi har høyt utdannete
skoleledere, kommenterer Røen. Hun
fortsetter: det skjer så mye bra i Sandnes-skolen. Mye som bør deles! En
systematisert deling av erfaring og kompetanse i lærende nettverk skjer innenfor forskjellige satsingsområder, gjerne
i samarbeid med eksterne fagmiljøer.
Dessuten er alle ungdomsskolene med
i ungdomstrinnssatsingen.
Samarbeid med Helsingborg
Aksjonslæring som arbeidsform er
nevnt. Sandnes startet et faglig samarbeid med Tom Tiller for en del år siden,
og i forbindelse med det kom de i kontakt med Helsingborg kommune. De
ønsket å utvikle samarbeid på tvers av
skoler; å gå fra Sandnes-skolene til
Sandnes-skolen. I samarbeid med

Nettkurs for lærere - Høsten 2015
Lese- og skrivevansker
Matematikkvansker
ABC om ADHD
Omvendt undervisning
Våre kurs er 100 % nettbaserte og gir deg dermed full frihet
i forhold til både tid og sted. De består av 12 leksjoner, som
tildeles jevnlig i perioden oktober 2015 til mars 2016.
Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin
kompetanse på en mest mulig praktisk og metodisk rettet måte.
Norsk
Nettskole
www.norsknettskole.no
5 | 2015 Skolelederen
9
Gruppediskusjoner og erfaringsspredning var viktige elementer på konferansen i regi av Sandnes kommune.
­ elsingborg utviklet skoleeier en søkH
nad om å delta i et EU-prosjekt med
målsetting om at det skulle bidra til
skole- og lederutvikling i hele Sandnesskolen. Riktignok var det bare 7 skoler
som fikk delta i prosjektet, men erfaringene og kompetansen som ble opp­
arbeidet skulle deles med de andre
skolene.
G-L-L-metoden, som innebærer en
kvalitativ analyse av hva vi har gjort,
hva vi har lært og hva som er lurt å
gjøre, har vært et nyttig evalueringsverktøy. Dialogkonferanser er brukt
som delingsmetode, der deltakerne har
gått igjennom teoretiske innspill, kompetansedeling, refleksjoner over egen
praksis knyttet opp mot teori og ulike
analyse og endringsverktøy.
Økt læring for elevene og arbeid mot
felles delmål på organisasjons- og lederutviklingsnivå, med aksjonslæring som
en rød tråd, har vært et overordnet mål.
– Vektlegging av verdsettende ledelse,
hvor man anerkjenner og støtter hverandre, gjør at vi har utviklet en bevissthet rundt å spille hverandre gode, sier
Røen.
Spredningskonferanse
I slutten av april arrangerte Sandnes
kommune en spredningskonferanse.
Den baserte seg på dialogkonferansemodellen, der man har fokus på at de
fire dimisjonene som legges til grunn for
utvikling: Felles teoretisk forankring,
gode eksempler fra egen skole, refleksjoner på tvers i kollegiet og hva må
hver enkelt gjøre for å lykkes i utvik­
lingsarbeidet.
10
Skolelederen 5 | 2015
Tittelen på konferansen var «Rektorer i aksjon». Konferansen rettet seg mot
skoleeiere, skoleledelse og andre som er
interessert i skoleutvikling. Gjennom­
gående tema for dagen var hvordan vi
kan forbedre elevenes læring gjennom
å øke skoleledernes kompetanse. Læring
fra EU-prosjektet ble presentert.
De 200 deltakerne ble delt inn i mindre grupper der de fikk høre ledelsen
ved forskjellige skoler fortelle om sin
erfaring med eget utviklingsarbeid. Det
var realistiske praksisfortellinger om
endringsprosesser som hadde tatt tid og
hvor man hadde prøvet og feilet underveis. Vi fikk høre om en læringsreise og
kompetanseutvikling i forhold til skole­
utvikling; flere hadde kommet ganske
langt. Presentasjonene tok utgangspunkt i de ulike delmålene i prosjektet,
som blant annet var å styrke skoleledernes endringskompetanse, øke kompetansen til å drive skoleutvikling på
vitenskapelig grunn og utvikle skole­
ledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer. I
grupper på 7 drøftet man etterpå det
man hadde hørt og la fram, etter en
dialogmetodikk, hva man oppfattet som
viktige punkter. Heri ligger noe av
spredningseffekten til de øvrige del­
takerne.
Det er følgeforskning på effekten av
dette EU-prosjektet, og dosent Torbjørn
Lund la fram noen av de foreløpige
resultatene på konferansen.
Andy Hargreaves og Dennis Shirley
Det var internasjonale kapasiteter som
sto for den teoretiske forankringen
på konferansen. Professorene Andy
Hargreaves og Dennis Shirley holdt
foredrag. I denne omgang gjengir vi noe
av det Hargreaves snakket om – under
overskriften Professional Capital.
Når vi snakker om kapital i denne
sammenhengen, er det noe som er relatert til ens egen gruppes verdi, særlig
om egenskaper som kan ha innflytelse
på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, både ut fra den individuelle humane kapitalen og ferdigheter som er
utviklet. Undervisning er teknisk avansert og krever lang utdanning og mye
trening. Læring skjer i høyeste grad på
arbeidsplassen, og en lærer ved at de
gode eksemplene blir delt. Perfeksjonen
skjer gjennom stadig forbedring. Det er
noe som blir utført i et kollektiv og med
et kollektivt ansvar.
Vi kan snakke om tre former for profesjonell kapital; den menneskelige kapital,
den sosiale kapital og beslutningskapital. Den menneskelige kapital er det vi
har med oss av individuelle kvalifikasjoner og kunnskap. Det handler om følelser, ferdigheter og intelligens. Den sosiale kapitalen handler om ting som tillit,
samarbeid, felles ansvar og gjensidig
hjelp. Det dannes profesjonelle nettverk
som utfordres og støttes. Viktig er det
også at en danner nettverk på tvers av
skoler og utvider horisonten på fellesskapet. Et viktig poeng er at den sosiale kapitalen kan være med på å øke den
menneskelige kapitalen, men ikke
omvendt. Beslutningskapital beskriver
det å kunne fatte beslutninger og gjøre
vurderinger. Det handler om å utvikle
kapasitet.
PISA er under endring
– men går det fort nok?
Vi har spurt nest­
leder i Skoleleder­
forbundet,
Omar
Mekki om de syns­
punktene som kom­
mer fram i Hargre­
aves og Sahlbergs
artikkel. (Se neste
side)
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Andy Hargeaves og Pasi Sahlberg
hevder at “PISA sjokket” har og har hatt
sin misjon som en “vekker” for mange
land, og at flere nødvendige forbed­
ringstiltak er satt i gang som følge av
dette. Jeg deler dette synspunktet. Samtidig støtter de mye av kritikken mot
PISA som bl.a. fremkom i et åpent til
PISA ledelsen fra 80 forskere og skoleledere i Europa. Her ber de om at testene settes på vent til det kan lages
undersøkelser der man unngår noen av
de uheldige bivirkninger av testene.
Kritikerne mener at PISA bare måler et
snevert område av det skolen skal lære
ungdommen og at testene derved har et
for snevert kunnskapssyn. De hevder
bl.a. at lesing, regning og naturfag
prioriteres foran barn og unges fysisk,
moralsk og kunstneriske utvikling.
Hargreaves og Sahlbergs konklusjon er
likevel at testene bør bestå, men at de
må innrettes på andre måter.
Legges det for stor vekt på PISA-testene?
– Skolelederforbundet deler kritikernes
synspunkt på at PISA har fått altfor stor
innflytelse, og at den i manges (les: særlig politikeres) øyne er blitt selve målingen på god eller dårlig skole, mens
undersøkelsen egentlig bare viser en
liten del av skolens kvaliteter og arbeid.
Hva med rankinglistene?
– Skolelederforbundet deler også synspunktene til de som mener vi må dempe
det som mange kaller ”testhysteriet”
med påfølgende offentliggjøring av
resultater og rankinglister i avisene.
Skolene trenger å vite hvor de står og
hvordan de utvikler seg over tid, og
resultater fra sentrale undersøkelser
danner et godt grunnlag for en dialog
internt på skolene og mellom skoleeier
og skolelederne. Det som, etter vår
mening, ikke tjener saken er offentliggjorte resultatlister der det ikke engang
tas hensyn til sosioøkonomiske forhold,
og der forskjellene mellom skoler på 10
og 30 plass ofte er så små at de ikke en
gang er signifikante.
Tror du kritikken har noen virkning?
– Det er interessant å se at PISA nå ser
ut til å ha tatt til seg i noe av kritikken,
og allerede i 2015 faktisk utvider evalueringsområdene i retning av 21. århundrets ferdigheter. Både samarbeidsevner
og evne til problemløsing skal under
lupen allerede i 2015, og Andreas
­Schleicher (leder for PISA undersøkelsene) bebuder at flere av 21st centuries
skills skal tas med i 2018. Dette synes
jeg er godt nytt, men spørsmålet er om
det er tilstrekkelig, og om det går fort
nok. Vi trenger å få dreiet fokuset bort
fra at PISA, nesten alene, er blitt målestokken for hvorvidt skolen er god eller
dårlig i de enkelte land.
Det er LETT å like kommunen vår!
Engerdal kommune ligger i Hedmark fylke med grenser mot Sverige, Trysil, Røros,
Os, Tolga og Rendalen. Kommunen har ca. 1350 innbyggere og et areal på
2 200 km2. Kommunen kan tilby full barnehagedekning, et godt skoletilbud og et
rikt kulturliv. Vi har forholdsvis lave boutgifter og en variert natur med muligheter
for et allsidig friluftsliv.
Engerdal barne- og ungdomsskole
Engerdal barne- og ungdomsskole er en 1 – 10 skole med ca. 170 elever.
Vi er opptatt av elevenes læringssituasjon, god kommunikasjon og godt sosialt
samspill på alle nivåer. Skolen har dyktige medarbeidere som vektlegger samarbeid
og pedagogisk utvikling.
Ved skolen er det ledig:
REKTOR – fast stilling fra 01.08.15
Dagens ledelsesstruktur ved skolen er en ledergruppe som består av rektor,
­undervisningsinspektør og teamledere.
Stillingen som undervisningsinspektør er gjort om til assisterende rektor og er lyst ledig.
Ved tilsetting av ny rektor vil ledelsesstrukturen bli vurdert.
Søknad sendes elektronisk på skjema som finnes på www.engerdal.kommune.no.
Engerdal kommune er for mest mulig åpenhet. Derfor vil alle søkere i utgangspunktet
få sitt navn på den offentlige søkerlisten. Vi kan gjøre unntak dersom søker oppgir helt
spesielle grunner til at vedkommende ikke ønsker navnet sitt offentliggjort.
(offlovens § 25).
Søknadsfrist: 10.06.15
Les mer på www.engerdal.kommune.no/Engerdal_barne-_og ungdomsskole/
www.ebus.no
5 | 2015 Skolelederen
11
t
v
e
j
k
s
g
i
er veld
PISA-tårnet
Tenk deg at tre fjerdedeler av amerikanske skoleelever frivillig deltok daglig på ekstraundervisning
etter skoletid for å øke sin kunnskap i matematikk, lesing og naturfag? Tenk deg videre at de toppet
det det med å bruke mer enn to timer om dagen på lekser knyttet til disse fagene. Dette er hva deres
jevnaldrende gjør i Shanghai, Singapore og Sør-Korea. USA stanger hodet mot en mur når det tar
sikte på å slå disse landene i internasjonale evalueringer av elevene.
AV: PROFESSOR PASI SAHLBERG OG PROFESSOR ANDY HARGREAVES
ARTIKKELEN HAR STÅTT I THE WASHINGTON POST. DEN ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA FORFATTERNE OG OVERSATT AV SKOLELEDEREN.
Siden år 2000 har det vært mulig for
landene som er mest utviklet å sammenligne kunnskap og ferdigheter hos sine
15 år gamle elever i lesing, matematikk
og naturfag i en periodisk test: PISA
(Programme for International Student
Assessment). Testen har hatt en ruvende
innflytelse på den nasjonale utdanningspolitikken. Mange land med fallende
resultater har gått inn i et «PISA-sjokk»
og gjort dramatisk endringer for å klatre
oppover på lista og heve kvaliteten.
Ettersom innflytelsen av denne internasjonale evalueringen, som administreres av OECD, har økt, har skeptikerne
fordømt testens innhold og konsekvenser. I fjor tok over 100 forskere rundt
omkring i verden til orde for en prøvestans av PISA-testingen. Ja, vi mener
også at tårnet i PISA er skjevt, men i
motsetning til noen av våre kolleger, vil
det ikke glede oss hvis det endelig faller.
Det er særlig tre innvendinger som
kritikerne kommer med. Først, sier de,
har PISAs rangering av landene negative konsekvenser for mange skolesystemer. Det framkaller en sterk avhengighet av, og tro på, standardiserte tester
og en innsnevring av læring til det som
er lett å måle.
For det andre er OECD, og derfor
PISA, blitt kritisert for å favorisere økonomiske interesser i offentlig utdanning
– spesielt når det gjelder allianser med
globale selskaper som er på jakt etter
forretningsmuligheter ved å selge PISAliknende øvingsprogrammer i skolen.
For det tredje hevder noen eksperter at
12
Skolelederen 5 | 2015
Pasi Sahlberg er gjesteprofessor ved the
Harvard Graduate School of Education.
(foto Tormod Smedstad)
det er store tekniske mangler med de
elementene som utgjør PISA- testene,
med hvordan testene er administrert,
med hvordan utvalg av elever blir gjort
i enkelte land (særlig i Asia) og med
(mis-)bruk av statistikk for å lage lister
med rangering av landene.
Vi er enige i denne kritikken av PISA
og slik testen blir brukt. Ut i fra pedagogiske og moralske perspektiver, er
PISA-tårnet ikke bare skjevt, men det
står i fare for å velte helt. Samtidig har
PISA også forårsaket positive effekter
for elever, skoler og land rundt om i
Andy Hargreaves er professor ved the Lynch
School of Education and the Carroll School
of Management ved Boston College.
verden, og dette bør ikke bare bli anerkjent; det bør også ivaretas.
Tenk bare et øyeblikk over hvordan
global utdanning ville ha sett ut hvis
PISA aldri hadde blitt lansert? Da ville
situasjonen være som på 1990-tallet da
en rekke land feilaktig trodde at de
hadde det beste utdanningssystemet i
verden og således kunne vise vei for
andre nasjoner. Hadde det ikke vært for
det faktum at land med svakere resultater, som for eksempel USA og England,
ikke har lykkes i PISA, ville det verdensomspennende presset på mer konkur-
ranse mellom skoler, mindre universitetsbasert opplæring for lærere og mer
standardisering av læreplanen, fått lettere spillerom.
Et annet eksempel er Sveriges kata­
strofale nedgang i skoleprestasjoner på
PISA siden starten – der frislippet av
friskoler med økonomisk utbytte for
eierne har ført til dårligere prestasjoner
enn i de andre nordiske land. Sverige
har beveget seg mer i retning av nivået
i USA og England, med mindre sosial
likhet og en stagnasjon i elevprestasjoner. Dette har økt den offentlige bevissthet, og den politiske motstand mot
disse reformene, og er en av årsakene til
endring av regjering og ny politisk kurs
i Sverige. Dette ville ikke vært mulig
uten PISA.
På samme måte; hvis det ikke hadde
vært for Finland og Canadas gjentatte
veldig gode resultater på PISA, ville
ingen ha hørt om, eller vært i stand til,
å verdsette den sosiale og pedagogiske
profilen i disse landene. Ikke vi, og ikke
flere av akademikerne som har signert
oppropet mot PISA. Mye av den globale kampanjen for å bedre status og
kvalitet på undervisning baserer seg på
Finlands suksess med hvor stringent de
velger og utdanner sine lærere, hvor
høyt lærerne verdsettes politisk og av
hele samfunnet og hvordan det forventes at de utvikler store deler av pensum
i samarbeid med sine kolleger. Verken
Finland eller Canada tester sine elever i
utide, i fag etter fag og på alle klassetrinn. Skolene tvinges heller ikke til å
konkurrere for å få elever, eller om elevenes testresultater eller til syvende og
sist om økonomiske ressurser.
OECD har også gjort langt mer enn
å understreke forskjeller i de generelle
prestasjonene. De har blitt en sterk forkjemper for sosial utjevning gjennom
utdanning ved å minne politikerne på
at de beste utdanningssystemene kombinerer kvalitet med sosial rettferdighet.
OECD har satt lik tilgang til og like
muligheter i utdanning høyt opp på
agendaen. Uten data som PISA har
generert gjennom lengre tid, ville ikke
like muligheter i forhold til utdanning
vært en del av den utdanningspolitiske
samtalen – særlig ikke i land som for
eksempel USA hvor de har hatt et sosialt urettferdig skolesystem.
Disse tingene gjør at PISA fortjener
å bevares, heller enn å stoppes. Det blir
likevel ikke gjort nok for å hindre land
i å bruke forhastede og desperate tiltak
for å bevege seg mot toppen av PISArankingen. I stedet blir det solgt pakker
med PISA-tester til skoledistrikter og
land, noe som presser lærere og skoler
til å undervise til selve testen. Dette
styrker verken sosial utjevning eller
kvaliteten på utdanningen – eller integriteten og troverdigheten til PISA.
Som en utilsiktet konsekvens, blir skoler
som lykkes i OECDs PISA-test hyllet
som om de skulle være lik Shanghai
eller Finland, og de med dårligere resultater som om de skulle være som Tyrkia
eller Chile.
Om tårnet i Pisa vil stå høyt som et
nyttig landemerke for politikere, eller
om det vil falle over ende, avhenger også
av hvor mye regjeringer og det globale
utdanningssamfunnet anser PISA som
et troverdig instrument som er immunt
mot kommersielle og ideologiske interesser. Siden begynnelsen har OECD
lagt sin troverdighet i hendene på internasjonale sammenslutninger av profesjonelle organisasjoner som har kontrollert hvordan PISA-testene er utformet,
hvordan data er samlet inn og hvordan
resultatene blir analysert.
Til tross for dette akkrediterte OECD
i desember 2013 lærebok og test-giganten McGraw-Hill Education som en
eksklusiv administrator av PISA-baserte tester for skoler i USA. Ett år senere
tildelte de Pearson – et annet globalt
utdannings-selskap – kontrakten i forhold til å definere hva som skal måles i
PISA 2018. Ved å gi private selskaper i
oppgave å utforme disse testene, og
dermed også tilgang til globale data om
studenter og lærere, har PISA nærmet
seg grensen som skiller kommersiell
interesse for utvidede markeder på den
ene siden, og nøytrale og troverdige
uavhengige målinger av utdanningssystemer på den andre.
I tillegg er flere og flere, hovedsakelig
asiatiske land og byer, blitt plassert på
toppen av PISA-tårnet ved hjelp av
tvilsomme metoder – noe som blir et
press på de tidligere høyeste rankede til
å begynne å kopiere disse nye asiatiske
forbilder, selv om de er generelt svake
på sosial utjevning og henger etter i sine
tilnærminger til spesialundervisning.
Tårnet som en gang sto rett opp, blir da
ideologisk skjevt på en farlig måte.
Sist men ikke minst, når landene skal
lære av hverandre, bør ikke PISA og
andre elevprestasjoner være det eneste
som teller. Andre indikatorer, som tiltak
for barns velferd eller menneskerettigheter, der en rekke land utenfor Asia,
USA og Storbritannia gjør det spesielt
godt, må også vurderes.
Hva PISA viser USA er at dagens
utdanningspolitikk, som er avhengig av
konkurranse, standardisering, testing
og privatisering av offentlig utdanning,
er en feil vei å gå. Vårt mål bør ikke være
å rive ned PISA, men å få det, eller noe
som likner, til å stå oppreist igjen. Ved
å bruke en rekke kriterier, og ved å
bruke dem på en rettferdig og åpen
måte, kan vi identifisere og lære av de
som presterer best – som er sterke på
sosial utjevning, undervisningskvalitet
og på menneskelig utvikling likeså vel
som testresultat.
5 | 2015 Skolelederen
13
Fremtidens skole
Utvalget om Fremtidens skole, ofte omtalt som Ludvigsen-utvalget, er bedt om utrede om skolens
innhold bør endres slik at elever utvikler mer fremtidsorienterte kompetanser. Mandatet legger
vekt på at utvalget skal tenke langsiktig om skolens innhold. Vi har derfor vurdert aktuelle trender
knyttet til kompetanser elevene vil ha behov i fremtiden. For å svare på mandatet, har utvalget tatt
utgangspunkt i relevant forskning, utviklingstrekk i samfunnet og skolens formålsparagraf.
AV: PROFESSOR STEN LUDVIGSEN, LEDER AV UTVALGET OM FREMTIDENS SKOLE
Utvalget har ferdigstilt en delutredning,
«Elevenes læring i fremtidens skole: Et
kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7)»
Hovedutredningen om fremtidens kompetanser og behov for fornyelse av
fagene i skolen skal være ferdig 15. juni
2015. Utvalgets har som ambisjon å ta
vare på det beste i norsk skole, samtidig
som vi må skape vilkår for at elever kan
utvikle nye kompetanser i fagene og på
tvers av fagene.
Bakgrunn
De siste 10–15 årene er forventningene
til skolen endret samtidig som norm- og
verdigrunnlaget i det norske samfunnet
gjennomgår kontinuerlige endringer.
Kommunikasjons- og medieteknologier
er i rask utvikling, og vi har et arbeidsliv
som i økende grad er kunnskapsbasert
og internasjonalisert. Samfunnet preges
av større mangfold, urbanisering, forbruksvekst og utfordringer knyttet til
bærekraftig utvikling.
Utviklingen på alle områdene endrer
samfunnet i et høyt tempo, og påvirker
samfunnslivet lokalt, regionalt og globalt i sterkere grad enn tidligere.
Nyere forskning om sosiale og emosjonelle kompetanser har vært viktige
bidrag i utredningen. Det er samspillet
mellom sosiale, kognitive, emosjonelle
og praktiske kompetanser som er avgjørende for elevenes læring. Spørsmålet
for oss er hva dette betyr for innholdet
i skolen, hvordan bør fagene utformes
og hvilke former for kunnskap og kompetanser bør utvikles?
14
Skolelederen 5 | 2015
Kompetanser for fremtiden
Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens
skole, også illustrert ved figuren under:
• Fagspesifikk kompetanse
• Kompetanse i å lære
• Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta
• Kompetanse i å utforske og skape
Fagspesifikk kompetanse innenfor
matematikk, naturfag og teknologi,
språk, samfunnsfag og praktiske og
estetiske fag bør være et fundament for
det elevene skal lære i skolen også i
fremtiden. Fag og fagområder endrer
seg raskere enn tidligere. At elevene får
god kunnskap om de mest sentrale
begrepene, prinsippene, vitenskapelige
metodene og tenkemåtene i et fag eller
fagområde, kan gi dem en faglig kompetanse som er relevant og solid over
tid. Digital kompetanse er en del av den
fagspesifikke kompetansen elevene bør
utvikle i skolen.
I fremtidens samfunns- og arbeidsliv
vil elevene vil ha behov for å tilegne seg
ny kunnskap og videreutvikle det de
kan, og derfor bør de utvikle kompetanse i å lære i skolen. Skolene bør
vektlegge metakognisjon og selvregulert
læring, det vil si at elevene lærer å reflektere over egen tenkning og læring og å
ta i bruk relevante læringsstrategier i
fagene.
Å kunne kommunisere, samhandle
og delta i ulike sosiale fellesskap blir
viktigere enn før, både for samfunnet og
for den enkelte. Å kunne lese, skrive og
kommunisere muntlig vil fortsatt være
viktige kompetanser for alle, både i
skolen, i arbeidslivet og på andre samfunnsarenaer. Samhandling, deltakelse
og demokratisk kompetanse er avgjørende for å skape et godt samfunn.
Elevene vil ha behov for kompetanse
i kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Dette er viktig
for å kunne bidra i arbeid og samfunn
og for å kunne utforske og finne løsninger på nye utfordringer. Å ha kompetanse som gjør at man kan skape noe,
alene eller sammen med andre, er viktig
for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Elevene har
også behov for å kunne gjøre kritiske
vurderinger og ta gode valg i eget liv.
Elevene vil utvikle kompetansene
gjennom arbeidet med fagene i skolen,
og de ulike kompetansene vil utvikles
og brukes i et samspill. Fagene i skolen
trenger fornyelse for å møte fremtidige
kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. De fire kompetanseområdene gir grunnlag for å prioritere innhold i de fornyede fagene.
Skolelederforbundet har hatt flere
møter med Ludvigsen-utvalget – og
kommet med sine innspill. Her ser vi
forbundets leder Solveig Hvidsten Dahl
og utvalgets leder Sten Ludvigsen.
Fornyelse av skolefagene
Fagene i skolen trenger fornyelse for å
møte fremtidige kompetansebehov i
arbeids- og samfunnslivet.
I dag er det en utfordring at nye
temaer og nye kompetanser tas inn i
skolen uten at noe tas ut, ofte omtalt
som stofftrengsel. Dette bidrar til at det
er vanskelig å legge tilrettelegge for
gode læringsprosesser og forståelse som
varer. Fra forskningen vet vi at elevenes
utvikling av forståelse tar tid. Sagt på
en annen måte; fagene må utvikles slik
at de legger til rette for dybdelæring.
Det er derfor gjennom fornyelse av
fagene vi kan skape vilkår for dybdelæring og progresjon. Utvalget legger vekt
på dybdelæring fordi det er når elevene
utvikler en dypere forståelse av faglig
innhold og relevans at de kan overføre
kunnskap og ta den i bruk i nye situasjoner og aktiviteter. At elevene mestrer
dette er selve kjernen i skolens virksomhet. Vi vet fra læringsforskningen at
overføring av kunnskap ikke skjer automatisk. Kunnskapsoverføring må stimuleres aktivt av lærerne. Lærerne må
vurdere elevenes bruk av kunnskapen i
konkrete oppgaver, og se om de klarer
å anvende kunnskapen i ulike sammenhenger.
Fagene er skolens viktigste læringsarena, og de fire kompetanseområdene
utvalget anbefaler, må derfor være en
del av opplæringen i fagene. Samfunnsoppdraget, kompetanser for fremtiden
og fornyede læreplaner utgjør en helhet,
illustrert i figuren nedenfor.
For å skape faglig progresjon vil det
å identifisere de rette byggesteinene i
fagene være avgjørende. Byggesteiner i
fagene må ses i sammenheng med hva
som er relevant kunnskap og kompetanser nå og i fremtiden. Utvalget mener at
en prioritering av sentrale byggesteiner
i fagene og integrasjon av kompetanser
elevene vil trenge i fremtiden, kombinert med tydeligere beskrivelser av
progresjon i læreplaner og støttemateriell, samlet sett vil legge bedre til rette
for elevenes dybdelæring i fag.
Utvalget legger til grunn at alle
elever må oppleve mestring og utvikle
kompetanser som gjør at de kan delta i
et samfunn og yrkesliv som endrer seg
raskt. Elevene har ulike drømmer, ambisjoner og forutsetninger, og det er skolens oppgave og mandat å skape vilkår
som gjør at alle elever får oppleve mestring i fremtiden. I et perspektiv på
20–30 år vil det skje endringer i samfunnet og forskningen vil bidra med nye
innsikter. Skolen skal gi elevene kompetanser for fremtiden – og innholdet i
skolen må derfor være i kontinuerlig
utvikling.
En åpen prosess
Utvalget ønsket å ha en åpen prosess
underveis i utredningsarbeidet. Et viktig
tiltak i denne forbindelse har vært å
etablere bloggen Fremtidens skole: regjeringen.no/fremtidensskole/. Her ligger
informasjon om utvalgets mandat og
sammensetning, saksdokumenter fra alle
utvalgsmøter, samt blogginnlegg fra
utvalgsmedlemmer, forskere, skolefolk,
organisasjoner og andre. Bloggen har
hatt over 30 000 besøkende og mer enn
80 000 sidevisninger.
Utvalget har også invitert ulike organisasjoner og fagmiljøer til møter og til
å komme med innspill til utvalgets
arbeid. Det har vært flere møter med
Skolelederforbundet, der de har kommet
med sine innspill til utvalgets arbeid.
Fremtidens skole vil stille krav til
gode skoleeiere. For å lese mer om dette
og utvalgets anbefalinger og hvordan
disse kan implementeres, kan du lese
utredningen 15. juni.
5 | 2015 Skolelederen
15
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
– status og utvikling framover
Partene er over sommeren innkalt av arbeidsministeren for å starte opp drøftingene om en ny
pensjons­ordning. Uttalt målsetting er at offentlig tilsatte også framover skal kunne oppnå om lag
66 % av lønn ved oppnådd pensjonsalder.
AV: ÅSMUND JOHANSEN, FORHANDLINGSLEDER SKOLELEDERFORBUNDET
Alderspensjonen består av to
hoveddeler; folketrygden fra
NAV og tjenestepensjonen
fra SPK (de av våre medlemmer som ikke er innenfor
skoleverket har KLP eller
annen leverandør av offentlig
tjenestepensjon).
Folketrygden
Ny folketrygd ble innført fra
1. januar 2011. Ordningen er
kort fortalt en opptjening av
en pensjonsbeholdning der
18,1 % av inntekt opp til
640 000 (7,1 G) blir årlig satt
av til framtidig alderspensjon. Ordningen gjelder fullt
ut for de som er født fra og
med 1963 og framover. For
kullene fra 1954 til 1962 gjelder en overgangsordning der
1954 vil få beregnet folketrygd etter 90 % gammel ordning og 10 % ny ordning osv.
Gammel ordning er beregnet
etter «besteårsregelen» – de
20 beste inntektsåra gir et
gjennomsnittlig poengtall.
Den gamle beregningsordningen gjelder fullt ut til og
med 1953 årgangen.
Logg deg inn på NAV.no for
å se din opptjening!
Nytt grunnbeløp (G)
i Folketrygden
Per 1. mai er G regulert opp
til 90 068 kroner (2,7 %). Det
er lovbestemt at løpende
pensjoner skal reguleres med
G fratrukket 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at pen­
sjonsmot­takere i år vil få noe
nedsatt kjøpekraft da prisstigningen i 2015 vil ligge
over oppregulert pensjon.
Det er saklig grunn for protest!
16
Skolelederen 5 | 2015
Fleksibelt uttak av
Folketrygden
Folketrygden kan etter nye
regler fra januar 2011 tas ut
helt eller delvis fra 62 år.
Etter noen år med denne
muligheten ser vi at ganske
mange velger uttak samtidig
som de fortsetter i sin jobb.
På denne måten vil en kunne
ha en «himmelsk» årsinntekt
inntil en går av med alderspensjon.
Et eksempel: En skoleleder født før 1959 har jobbinntekt 650 000 – pluss 240 000
fra Folketrygden. Det gir en
årlig inntekt på 890 000.
Vær oppmerksom på at
ved et slikt tidlig uttak vil
alderspensjonen bli redusert
med den levealdersjusterte
folketrygden – slik at ved 67
år vil alderspensjonen bli
redusert folketrygd pluss
tjenestepensjon: Folketrygd
240 000 pluss tjenestepensjon
fra SPK 125 000 = årlig pensjon 365 000. Årlig pensjon
ved 67 uten tidlig uttak av
folketrygden ville vært ca
430 000. Alderspensjonen
når en går av ved 67 vil altså
reduseres med ca 65 000 årlig.
Talleksemplene er bare
ment som veiledende, de
forutsetter full opptjening i
100 % stilling. Merk også at
en ved å velge en slik variant
med fullt uttak ikke nødvendigvis blir «skattet i hjel».
Nåværende skatteregler, med
et skattefradrag på pensjon,
bidrar til at skattetrykket
ikke blir så voldsomt.
Se mer om skatt og pensjon på skatteetaten.no.
AFP
AFP (avtalefestet pensjon) i
offentlig sektor er for mange
en svært gunstig ordning
dersom en ønsker å gå av tidlig. Ledere har i liten grad
mulighet for å ta ut delvis
AFP (arbeidsgiver har styringsrett på dette), men delvis AFP opptil 40 % er en
svært gunstig ordning fra 62
år. Hel AFP fra 62 gir normalt
ca 45–50 % av årsinntekt for
våre medlemsgrupper. AFP
fra 65 har i realiteten blitt en
avgangsalder for mange i
skoleverket. Her gis det opptil 2/3 lønn; igjen avhengig
av opptjening og om vilkår
for AFP er tilfredsstilt.
’’
Med dagens regelverk, som ble avtalt i 2009, betyr innføring av
levealdersjustering at en som er født i 1963 vil måtte jobbe fram
til 70 år for å oppnå 2/3 av sluttlønn i pensjon.
Forhandlingsleder Åsmund Johansen
i Skolelederforbundet.
Garanti
Årskullene til og med 1958
har fått en garanti om å
oppnå en pensjon som utgjør
2/3 av sluttlønn ved 67 år og
full opptjening. Årskull etter
1958 får sin pensjon leve­
aldersjustert fullt ut!
Tariffoppgjøret 2016
– et «pensjonsoppgjør»?
Med dagens regelverk, som
ble avtalt i 2009, betyr innføring av levealdersjustering at
en som er født i 1963 vil
måtte jobbe fram til 70 år for
å oppnå 2/3 av sluttlønn i
pensjon. Dette er en situasjon
som er helt uakseptabel for
partene i arbeidslivet. Partene i oppgjøret i 2009 var
allerede da klar over at det
måtte gås nye runder for å få
på plass en framtidsrettet
pensjonsordning i offentlig
sektor.
Partene er over sommeren
innkalt av arbeidsministeren
for å starte opp drøftingene
om en ny ordning. Uttalt
målsetting er at offentlig tilsatte også framover skal
kunne oppnå om lag 66 % av
lønn ved oppnådd pensjonsalder. YS har de siste åra pekt
på behovet for å få fram en
ny og forutsigbar pensjonsordning. Det som kan komme er en helt ny modell som
inneholder alleårsopptjening
og som er kombinasjon av
innskudd og ytelse. Skole­
lederforbundet ser at utfordringene for å ivareta våre
medlemmer, som ligger relativt høyt i inntekt i kommunal sektor, kan bli store.
Pensjonen er en del av
tariffavtalen i kommunal
sektor og derfor kan 2016 bli
et «pensjonsoppgjør». Statlig
sektor og skoleverket er innunder Lov om statens pensjonskasse og er prisgitt lovgiverne på Stortinget. Partene er imidlertid helt klare på
målet om å ha en felles pensjonsordning for alle tilsatte
i offentlig sektor. Skolelederforbundet er med i YS sitt
pensjonsutvalg og vil følge
nøye med i drøftingene om
nytt pensjonssystem.
NB!
Viktig råd til alle som vil vite mer om sin pensjon er å sjekke
aktuelle nettsteder ved å logge seg inn på nav.no, spk.no, klp.no,
norskpensjon.no m.fl. Søk råd hos rådgiverne i din pensjonskasse og NAV. Skolelederforbundet sentralt kan også bistå deg.
”Kick off”-kurs
i IOP-arbeid
Gi lærerne nødvendig
påfyll når de snart skal
i gang med individuelle
opplæringsplaner for
skoleåret 2015/16.
Forfatter, foreleser og
pedagogiskpsykologisk rådgiver
Lisbeth Iglum
Rønhovde, tar mål av
seg å inspirere og
engasjere lærerstaben
og gjøre IOP-arbeidet
mer interessant.
Ta kontakt for kurs- og bokpriser:
e-post: [email protected]
tel. 913 48 212 / 41 55 27 38
www.infoliten.no
5 | 2015 Skolelederen
17
INGEN ER BARE DET DU SER!
Bardufoss Høgtun videregående skole har over en treårsperiode bedret gjennomføringsgraden til
sine elever fra 75 % til 91 %.
Noen av skolens linjer. (foto: Malin Waahler)
TEKST: TORMOD SMEDSTAD
Børre Krudtå har vært rektor på Bardufoss
Høgtun videregående skole i 4 år.
(foto: T. Smedstad)
18
Skolelederen 5 | 2015
Hemmeligheten bak hjelpekunsten er å
finne den som skal hjelpes, og starte der.
Rektor Børre Krudtå ved Bardufoss og
Høgtun videregående skole (B og H)
siterer gjerne Søren Kierkegaard. – Det
er grunnleggende å arbeide med holdninger til læring og holdning til ungdom. Vi må sette lys på det ungdommene kan og starte der. Samhandling
mellom mennesker må ha høy status og
vektlegges, forklarer han.
I verdidokumentet til skolen heter
det når det gjelder mestring: Vi skal være
en skole der elever og medarbeidere opplever
gleden av å mestre både læringsarbeidet,
arbeidsoppgavene og møtet med hverandre.
Vi skal by på respekt, omtanke, hjelp og
veiledning.
Det kan trekkes fram flere eksempler
på elever som med dårlig utgangspunkt
har greid skolegangen på B og H. En
elev som tidligere hadde hatt spesial­
undervisning i alle fag – og som nesten
ikke hadde deltatt i full klasseundervisning tidligere – ble overrasket da en
lærer forventet at han skulle løse oppgaver han ble forelagt. Han kom til B
og H uten karakter i noen fag; – jeg kan
jo ikke dette, jeg har jo hatt spesial­
undervisning … Det gikk bra med
denne eleven. Han møtte noen som så
ham og hadde tro på ham.
– Vi ser en klar tendens til at tradisjonell spesialundervisning viker for tilpasset opplæring, forklarer Krudtå. Han
framhever arbeidet til skolens ressurs­
team – som for øvrig liker å kalle seg
«tilpassa opplæringsagenter». Krudtå
forteller videre at skolen har satset på
utdanning og kompetanseheving hos
lærerne i forhold til tilpasset opplæring
og grunnleggende ferdigheter.
Et skoleløft
For få år siden var gjennomføringsgraden på skolen 75 %. Nå ligger den på
rundt 90 %. Det er verdt å merke seg at
elevenes inntakspoeng har vært uendret
i denne perioden. På idrettsfag og
medier og kommunikasjon ligger gjen-
penet
nomføringsprosenten på rundt 95 – på
TIP var det ingen som sluttet i forrige
skoleår.
Eksamensresultatene er forbedret og
antall strykkarakterer er halvert. Det er
færre fraværsdager. Elevundersøkelsen
viser en klar forbedring når det gjelder
elevenes motivasjon for læring.
– Alle skolens ansatte har bidratt
positivt, og når man jobber sammen
med samme hensikt så virker det, sier
rektor. Krudtå har for øvrig vært ansatt
ved skolen i fire år.
Hva har skjedd?
Det finnes ingen enkle triks for å forandre en skolekultur. Det var en samlet
skole som så at det var behov for end-
ring. – Tverrfaglig teamorganisering og
tettere individuell oppfølging av enkeltelever har gitt lærernes gode undervisning større effekt, sier rektor Krudtå.
Utviklingsarbeidet på skolen har
blant annet dreid seg om å etablere og
utvikle tverrfaglige team rundt elevene.
De har videre arbeidet for å få til mer og

Fredrikstad kommune
0,5 B
0,5 B
B
0,5 B
er
en horisontale
en av logoen finnes
nativ vertikal variant,
ukes når det er mer
ssig i forhold til
al normalt brukes i
spesielle behov kan
endres til svart eller
d logo/enhet
uk
0,5 B
1,5 B
Bare en times tur fra Oslo ligger Fredrikstad med en levende, urban bykjerne og 78.000 blide innbyggere. Vi tilbyr et
variert næringsliv og gode bolig- og tjenestetilbud til befolkningen. Vårt rike kulturliv og vår vidstrakte skjærgård gjør
sitt til at Fredrikstad er blitt en av Norges mest attraktive byer å flytte til.
Profilhåndbok
7
Vi søker skoleledere som vil være med på å utvikle Fredrikstadskolen
Ambjørnrød barneskole og Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) søker nye rektorer.
Kontaktperson: Konstituert fagsjef skole Ottar Bruhn, tlf: 69 30 61 86/ 995 93 244, e-post: [email protected]
www.fredrikstad.kommune.no
Servicetorget 69 30 60 00
facebook.com/Fredrikstad.kommune
For mer informasjon om stillingene se: www.fredrikstad.kommune.no/stillinger
Søknadsfrist: 17. juni 2015
5 | 2015 Skolelederen
19
’’
– Vi bruker refleksjon og evaluering som metode
for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskers bevissthet
om hva som endres og hvordan det fungerer.
bedre praksis- og yrkesretting av fag slik
at elevene ser sammenheng mellom
fagene og at undervisningen er meningsfylt.
Krudtå gir et eksempel: – På TIPteamet samarbeider norsk og engelsk­
læreren tett sammen med programfaglæreren og oppgavene tar utgangspunkt
i verkstedet og yrket. Men det er jo også
slik at når programfag samhandler med
andre fag så høyner det standarden på
disse, for eksempel norskfaget; det skrives omfattende rapporter som inkluderer fagtegninger.
Skolen har også opprettet faglag på
tvers av utdanningsprogrammene slik
at lærerne innenfor samme faggruppe
kan reflektere sammen og lære av hverandre.
De tradisjonelle heldagsprøvene er
byttet ut til fordel for tverrfaglige og
sammensatte læringsoppdrag over en
hel dag. Her får elevene veiledning
underveis og fokus ligger på prosesser
som fremmer læring.
Skolen har også innført noe de kaller
for «Innspurten». Den dreier seg om å
samle elevenes fokus og innsats der det
er størst behov. Forutsetningen for å
delta i denne er elevens vilje og motivasjon. I denne perioden settes ofte timeplanen til side, og en utnytter de ressursene som er tilgjengelige.
Skolen
Bardufoss Høgtun videregående skole
er en skole med 3 opplæringssteder –
det er to mil mellom de to som ligger
lengst fra hverandre. Det er en kombinert skole med studiespesialisering,
idrettsfag og påbygning og mange
yrkesforberedende utdanningsprogram;
elektrofag, helse og sosialfag, teknikk
og industriell produksjon, byggfag,
20
Skolelederen 5 | 2015
medier og kommunikasjon og design og
håndverk. Skolen har dessuten landsdekkende linje for flyfag.
Det er omtrent 130 ansatte og 550
elever. 80 av elevene bor på skolens
internat.
Ny skole er heldigvis under plan­
legging. Da skal alt samles under ett
tak.
Pedagogisk ledelse
Krudtå ønsker å være pedagog – også
som skoleleder. I skolens lederteam er
det ansatt personalrådgiver og økonomisjef – noe som frigjør tid til pedagogisk ledelse for de andre lederne.
Økonomisjef er i forkant og har
møter med teamene hvor hun gjennomgår regnskap og budsjett. Teamene kan
komme med innspill til hvordan ressursene kan utnyttes best mulig, og
dette gir rom for fleksibilitet. – Vi kan
for eksempel bruke midler fra drift til å
styrke det som vi vet virker. Vi skal nå
ta et løft for påbygningselevene. Her
kommer vi til å sette kretsrekord i gjennomføring! sier Krudtå.
Rektor er opptatt av prosessene og å
stille spørsmål om hvorfor «vi gjør som
vi gjør». Han skriver blogg, som også
leses av elever, med synspunkter på
skoleutvikling, og bruker både formelle
og uformelle samtaler for å påvirke
prosessene. Han påpeker imidlertid at
kontroll ikke en nødvendig del av det å
drive ledelse. Folke leder seg selv i hverdagen. Det de gjør, det gjør de med
vilje. Pedagogisk utvikling drives av den
enkeltes selvbestemte handlinger. – Vi
må selvfølgelig se til at virksomheten er
i samsvar med verdiplattformen vår og
at vi følger lov og regelverk, men mennesker som gjør autonome handlinger,
trives bedre, gjør mer og opplever
mening i sitt arbeid. Vi har også satset
bevisst på å redusere møtetrykk og
unødvendig dokumentasjon, forteller
Krudtå.
I tråd med dette har de utarbeidet
mandat som teamene skal jobbe etter
– ikke instrukser: “Et effektivt team er en
gruppe mennesker med komplementerende
ferdigheter som forplikter seg til felles hensikt,
innsats og ytelser, som har felles oppfatninger
om samarbeidsformer for hvorledes dette kan
oppnås og som påtar seg et gjensidig ansvar
for dette.”
Gjennomføringskraft
Målet er at utviklingsarbeidet skal føre
til varige endringer. Ledelsen må ta
ansvar for å tilrettelegge for at retningslinjer og nye rutiner blir institusjonalisert.
– Vi bruker refleksjon og evaluering
som metode for å styrke organisasjonen
og enkeltmenneskers bevissthet om hva
som endres og hvordan det fungerer.
Rikelig motivering og involvering av
personalet er en viktig faktor, og det er
en lønnsom investering. Alt går ikke
som smurt hele tiden så det er viktig at
lederen er med på å styrke gjennom­
føringskraften når det oppstår krevende
situasjoner.
Til slutt kommer rektor inn på lærlingeordningen – som også er en del av
frafallsproblematikken. Han er opptatt
av et fleksibelt system – og at det er
skolen som skal ta ansvaret for elevene.
Alternativ til 2 + 2-modellen kan for
eksempel være en vekslingsmodell hvor
elevene er i bedrifter i kortere perioder
gjennom hele utdanningen. – Det er
bedrifter som vil bidra, men dagens ordning passer dem ikke. Det skal gjøres
forsøk i Troms med nye modeller, og der
vil vi gjerne være med!
Påmeldingsfrist: 20.juni 2015
Mer info: www.hargreaves.imtec.org
Påmelding: http://imtec.org/pamelding/uplifting-leadership-2015
?
Spørrespalten
God kommunikasjon mellom virksomhetene
og personalavdelingen i sykepengesaker
er god butikk!
En av våre lærere er gravid. Hun har fått omfattende bekkenløsning og har blitt
sykmeldt. Jeg mener at jeg har lest et sted at det ikke er noen arbeidsgiverperiode
når gravide er sykmeldte, stemmer det?
Hovedregelen er at arbeidsgiver er
ansvarlig for sykepenger i arbeidsgiverperioden og at Nav er ansvarlig for
sykepengene når fraværet varer utover
arbeidsgiverperioden.
Folketrygdloven har noen viktige
unntak fra denne hovedregelen om
ansvar i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgivere som utbetaler lønn under sykdom
i disse tilfellene, kan kreve refusjon fra
NAV allerede fra første fraværsdag.
Dette gjelder
• Arbeidstakere som er sykmeldte på
grunn av svangerskapsrelatert sykdom eller plager
•Arbeidstakere som er unntatt fra
arbeidsgiverperioden på grunn av
kronisk eller langvarig sykdom
• Arbeidstakere som er sykmeldt for
kontrollundersøkelser som krever
minst 24 timers fravær
• Fravær fordi arbeidstakeren er donor
•Nyansatte arbeidstakere (ansatt i
mindre enn 4 uker), som har sykepengerettigheter i behold fra tidligere arbeidsforhold
•Nyansatte arbeidstakere (ansatt i
mindre enn 4 uker) som har sykepengerettigheter i behold fordi de har
mottatt ytelser som er likestilt med
arbeid (dagpenger, foreldrepenger,
sykepenger, pleiepenger)
• Arbeidstakere som har vært i permisjon i mer enn 14 dager og blir sykmeldt før de har vært i jobb i minst 4
uker, men som likevel har sykepengerettigheter i behold (for eksempel
fordi de har mottatt foreldrepenger)
Som du ser er det gjort unntak for svangerskapsrelatert sykefravær. Etter folketrygdloven § 8-20, kan arbeidsgiver og
arbeidstaker søke om fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden for svangerskapsrelatert sykefravær. Ved omfattende bekkenløsning er det vanskelig å
legge til rette slik at sykmeldingen kan
unngås, så her er det gode muligheter
for at dere vil få refusjon. Det kan også
søkes om fritak for arbeidsgiverperioden for fravær som fant sted før arbeidsgiver visste om graviditeten. Fristen er
3 måneder.
For at arbeidsgiver skal ha mulighet
til å kreve refusjon, er det viktig at de
som har ansvaret for å kreve refusjon fra
NAV, som oftest lønn/personalavdelingen, vet om årsaken til fraværet. Vet de
ikke om at fraværet er svangerskapsrelatert, kan de vanskelig søke om fritak
eller kreve refusjon.
For en lærer med 450.000 kroner i
årslønn, yter NAV refusjon på kroner
1.730 per arbeidsdag ved full sykemel-
ding. I en hel arbeidsgiverperiode er det
opptil 12 arbeidsdager, som tilsvarer
20.760 kroner. Dette er penger som
arbeidsgiver kan gå glipp av dersom
viktige opplysninger ikke kommer frem.
Etter vår erfaring setter en del
arbeidsgivere frem for få krav om refusjon av sykepenger fra NAV. En viktig
årsak er for dårlig eller for sen kommunikasjon mellom den enkelte virksomhet og lønn/personalavdelingen. En
annen viktig årsak er at ledere ute i
virksomhetene ikke har god nok kunnskap om folketrygdlovens regler både
om fritak fra arbeidsgiverperioden og
beregningen av den, slik at viktig informasjon ikke blir videreformidlet i tide.
Virksomhetene må vite hva det er viktig
å rapportere raskt og lønn/personal må
gi informasjon om hva slags opplysninger de trenger.
For Skolelederen
22
Skolelederen 5 | 2015
Gjensidige
ann.
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
SMART Notebook – standard i norske klasserom
SMART Notebook er norske læreres prefererte plattform for interaktivitet og samhandling. Dette
fordi Notebook samler alle verktøyene de trenger på ett sted. Her er er noen av kommunene som
har tegnet en Notebook Site Advantage-avtale det siste året.
Tromsø
Bykle
Oslo
Lom
Porsgrunn
Asker Lørenskog
Iveland Valer
Værnes
Bergen
Fræna
Eidskog Vennesla
Askøy
Jevnaker
Grimstad
Sund
Kragerø
Trondheim
Kristiansand Askim
Disse kommunene har sett fordelene ved å tegne et
abonnement for 1, 2 eller 3 år:
• Rimelig! - fra kr. 107,- per klasserom per år
• Ubegrenset bruk – Notebook til alle elever og lærere
• Enkelt å administrere – èn produktnøkkel til hele
kommunen
SMART leverer en komplett løsning med produkter. Alle har samme enkle brukergrensesnitt, styres med fingertouch og
benytter programvaren SMART Notebook.
SMART Board tavle
SMART Board skjerm
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no.
SMART interaktiv projektor
SMART Podium
Norsk distributør av SMART Board og
Norges ledende kompetansesenter
innen interaktive tavler.

Similar documents