Årg. 3 1950 Hefte 1 - Mars
Transcription
Årg. 3 1950 Hefte 1 - Mars
Haukuglebiotop. Fot. E . K . B . INNHOLD: IAKTTAGELSER OVER HAUKUGLEN. Av Yngvar Hagen og Edvard K. Barth. DVERGSPETTEN PÅ VESTLANDET. Av Erling Christiansen og Trygve Serck Hansen. NORSKE PADDER. Av C. Støp -Bowitz. SMÅNOTISER - BOKANMELDELSER FORENINGS MEDDELELSER Årg. 3 1950 Hefte 1 - Mars Hettemåke Også i år ber vi medlemmene ber vi medlemmene komme med opplysninger om hettemåken. Vi vil gjerne understreke at vi er interressert i enhver opplysning om fugten,i tilfeldige besøk, fast bestand, hekningsforhold osv. For kartleggingen av hettemåkens utbredelse er det av viktighet å få opplysninger om steder hvor fuglen ikke finnes også. Opplysninger om hettemåken bes sendt til Universitetets Zoologiske Laboratorium, Blindern, Oslo. I a k t a g e l s e r o v e r h a u k u g l e n ( s u r i n a u l u a ) Av Yngvar Hagen og Edvard Barth. Så vidt vites finnes det ingen opplysninger om ai hauk uglen har hekket. i det sønnenfjellske Norge i de siste 30-40 år. Selvsagt kan det tenkes å være gjort enkelte spredte redefunn uten at disse er omtalt, men det ligger nærmere å anta ai haukuglen i den siste menneskealder har vært mindre utbredt her i landet enn tidligere. Så vidt en kjenner til har den alltid vært mest alminnelig nordenfjells, og fra Nord-Trøndelag og nordover synes den å opptre noenlunde regelmessig. Haukuglen er ellers kjent for å være svært, lunefull i sin opptreden. I en lang årrekke kan den i store deler av landet være som sunket i jorden, men plutselig viser den seg igjen både her og der. Professor Collett nevner fra tiden omkring århundreskiftet at haukuglen somme tider hekket i Nordmarka ved Oslo, men så vidt vi vet kjennes ikke noe slikt tilfelle fra de senere årtier. Professor Knut Dahl så ofte haukuglen i øvre Numedal i perioden 1905-13, men senere har den vært helt borte. Det synes altså som temporære fremstøt, av arten sørover i forbindelse med yngleår ikke har forekommet i større skala på lange tider. I våre dager har bare enkelte omstreifende eksemplarer vært å finne sønnenfjells og da helst om høsten og vinteren etter rike smågnagerår i Nord-Skandinavia. Det er derfor interessant å kunne registrere et tydelig yngleår for haukuglen så vel i Nord-Tr¢ndelag som i øvre Hedmark fylke i 1949. Således fant Kristen Krogh og Yngvar Hagen arten hekkende i Lierne i Nord-Trøndelag i mai dette år. Videre fant Hager, og Barth to haukuglereder nær Atnasjøen ved Rondane i juni. Det er de to siste som her skal omtales nærmere. Den 14. juni var vi en tur i Nordre Atnedal og lette etter en hubro-redeplass langs det dype juvet som Rånåbekken danner vest far Morken. Det står en god del gamle tørrtrær der, spredt mellom frisk furuskog og med enkelte bjørker iblant. Høyden over havet er ca. 900 meter, og skogen står glissent oppover mot snaufjellet som begynner i ca. 950 meters høyde. Hubroen lot ikke til å ruge der i år. Vi hadde rundet juvet fra sør øverst oppe i fjellskogen og dro nedover rabbene langs nordsiden. Ingen av oss tenkte på. haukugle i det hele tatt. Noe rede av den er ikke funnet i de traktene så langt en kan huske tilbake, men i fjor høst ble haukugler sett av og til et par mil lenger sør. Hank2iqle7c pa, en t~rrtogy. Plutselig skar et kvasst, høylydt «kvitt. . . . kvitt .... kvitt» opp fra skogen like østenfor. Hagen kjente låten fra Nord 2 Trøndelag og overraskelsen var stor. Etter som vi nærmet oss bie skrikingen mer intens, og snart var vi nær nok til å se en haukugle sitte på øverste spissen av er_ tørrtopp. Stadig hørte vi bare den ene uglen, og de tørrtrærne i nærheten som det var hulheter i ble nøye undersøkt. Redet ble tiI slutt funnet i ett av disse, men hele familien hadde forlatt det (rede nr. 1). Som en vil se av skissen, dannet redet rett og slett bunnen i en loddrett sjakt i den tørre furustammen. Høyden fra marken opp til redet var 4,1 m. Et par vertikale spalter og noen gamle hakkespetthull langs sidene ga fullstendig gjennomlufting. Sjakten var så åpen oventil at regnet hadde uhindret adgang ned til redet. I redebunnen lå en flere cm tykk kake av ekskrementer men lite av hår og boller. Vi fant etter hvert 5 unger sittende i trærne omkring i en avstand av 20-40 meter fra redet. Tre av ungene satt samlet og de andre to hver for seg. Mens vi lette etter ungene, kom den andre voksne uglen plutselig settende og gikk straks så energisk til angrep på oss at det ble helt sjenerende. Ungene derimot ble sittende aldeles urørlige og lot seg lett ta, på tross av at de fleste av dem etterpå viste seg å være .flyvedyktige. Den minste kunne dog neppe fly og hadde sikkert klatret opp i det treet den satt i. (Uglenes skarpe klør gjør deres føtter til gode klatreredskaper, og i alminnelighet vender også to tær forover og to bakover). Ungene ble ringmerket og veide 310, 295, 265, 260 og 230 g. Den nest største ungen tok 3 vi med oss hjem for å ha den til nærmere studier. Den ble sloppet ved Atnasjøen ca. 14 dager senere. Etter tre dager, den 17. juni, besøkte vi redeplassen på nytt. Av de 4 gjenværende ungene fant vi nå de tre. De satt denne gang mere spredt og i større avstand fra redet enn sist. Til dels satt de nå nokså høyt i trærne, men innfangingen gikk lett ved hjelp av en snare i spissen av en lang stang, da ungene fremdeles ikke gjorde noe forsøk på å flykte. I rekkefølgen nr. 1, 3 og 5 veide de nå 325, 275 og 240 g. De hadde altså øket 10-15 g i vekt. Vi skulle møte enda en overraskelse i nærheten av Atnasjøen i sommer. Den 22. juni ble et annet haukuglekull funnet ved Bjørndalen nær Vollum i Sollia, et par mil sønnenfor det stedet der vi fant det første. Redeplassen lå ca. 900 meter over havet i helt åpen skog av spredte fjellfuruer iblandet småbjørk trede nr. 2). Det forlatte redet viste seg å ligge i en skålformet fordypning i top Tørrfuru med rede 4 pen av en avbrukket tørrstamme, slik som vist på skisse og fotografi. Stammen raket 4,5 meter over bakken og redegropen i toppen var 15---20 cm dyp. Den lå helt åpen for vind og regn. Opprinnelig hadde den vært dypere, idet den nå var fylt av et &-10 cm tykt lag av nedtrampete oppgulp og ekskrementer. Oppå dette hadde ungene under den siste delen av redeoppholdet sittet så høyt at de utvilsomt må ha vært synlige over stammetop 0,3 ekskrr,.,e~te ~ pens kant. Eggene og de nyklekte rki:~se a h Iz.~~~kn.ylen Pde ungene har derimot ligget helt nede i fordypningen og derved hatt en del beskyttelse fra sidene. Den rugende fuglen må ha oppfylt nesten hele den trange plassen. På forskjellige kanter satt 2-3 unger i furutrærne eller tørrtoppene 70-100 meter fra redet. De var fullt flyvedyktige, og det var ikke mulig å fange dem. Antall_ unger kunne ikke fastslåes med sikkerhet, fer de skiftet stadig plass mellom trærne. 26. juni ble familien funnet akkurat på samme sted. Ungene var nå forholdsvis mer sky. Stadig lokket de ivrig på foreldrene uanfektet av vårt nærvær; lokk etonen lød som et kraftig, hvesende «kssssss'itt» av ca. 1 1 , / 2 sekunds varighet. Den kunne høres opp til 2-300 meter borte og til de forskjelligste tider på dagen. Hvis en av oss kom nær hen til en av ungene, ble den imidlertid taus, og isteden inntok den en typisk «skrekkstilling» ved å ranke seg opp og bli sittende ur¢rlig med fjærene trykket tett inn til kroppen og med de sammenlagte vingene viket noe ut til siden. De virket da komisk tynne og langstrakte. 2. 5 Fortsatte vi å oppholde oss i nærheten, kunne de bli sittende slik en halv time eller mer før de slappet av. Under våre besøk ved redene var begge foreldre meget hdyrøstede. (Det samme var for øvrig tilfellet ved de reder som ble funnet i Nord-Trøndelag.) En særlig karakteristisk låt var et kraftig og trillende «kiiiiiiiirrl» av ca. 1 sekunds varighet. Den lød nærmest som gnissing av en usmurt maskinaksel. Når begge makene var sammen lot de ofte høre et «pllllllrr'itt» i en intim, nesten katte aktig kjelen tone. Låtene var de samme hos begge kjønn. Litteraturen forteller at haukuglen er svært aggressiv overfor mennesker som kommer i nærheten av redet, og dette understrekes av våre egne iakttagelser. Imidlertid var det en tydelig forskjell mellom kjønnene i så måte, noe som kanskje henger sammen med en viss arbeidsdeling mellom makene i forplantningstiden. Selv etter at ungene hadde forlatt redet og befant seg i nærheten av dette, holdt en av makene alltid vakt på stedet. Denne gjorde øyeblikkelig anskrik når vi nærmet oss, idet den startet med det vedholdende og høylydte «kvitt .... kvitt 6 .... », bare av og til variert med de andre låtene som er nevnt. Mens fuglen urolig skiftet plass, lød skrikene snart fra en tretopp, snart fra en annen. Fuglen kastet seg oftest i dyp bue nedover og opp til neste tørrtopp. I timevis kunne den holde på med denne ensformige varsellåten, selv om den ble nokså matt på slutten, da vi en gang oppholdt i redeområdet i 6 timer. Som oftest gikk denne maken ikke til angrep, men reagerte på de mest kritiske situasjoner ved å seile ned på bakken og flakse og pipe, f. eks. når en kom tett hen til en av ungene. Den andre maken viste seg uten unntagelse mer aktiv i forsvar av ungene. Istedenfor å skrike uopphørlig, forholdt denne seg mer taus og foretok til gjengjeld uopphørlige angrep idet den forsøkte å komme inn på oss så overraskende og ubemerket som mulig. Av og til skiftet den taktikk, idet også den seilte med på marken, hvor den med ynkelige pip forsøkte å henlede oppmerksomheten på seg. Som oftest kom denne maken til stede først etter 1/2 time til 3 kvarter, noe som kunne tyde på at dette var harmen.' (Makene viste ingen tydelig størrelsesforskjell, selv ikke på fotografiene, skjønt hannen gjennomsnittlig veier ca. 275 g, hunnen ca. 310 g hos haukuglen). Ettersom ungenes flyvedyktighet tiltok, og disse ble skyere og vanskeligere å komme inn på, forandret de voksnes oppførsel seg. Siste gang vi var ved rede nr. 2 (26. juni), nøyde de gamle seg med noen enkelte varselskrik og tok noen turer mellom tretoppene, men mistet snart interessen for hva vi foretok oss. Den ene maken var borte fra redeområdet til forskjellige tider av dagen, og antagelig var den da ute på jakt. Våre kontroller faller mellom kl. 13,35 og ca. 18,30. Ifølge P. O. Swanberg, som kontrollerte et rede med store unger i Pite Lappmark i Nord-Sverige, viste det seg at haukuglen midt på dagen kom med mat til ungene med 1 times mellomrom, men etter kl. 17 bare noen få ganger. Ved Ifølge Hagemann er det hunnen som er den aggressive part. 7 en anledning så han haukuglen ute på jakt kl. 2-3 om natten (i dagslys). Kalkulerer vi med runde tall siden beregningene er usikre, kan vi sette tidspunktet for oppnådd flyvedyktighet i begge de observerte kull til ca. 15. juni. Så vidt vi vet er haukugleungenes alder på dette stadium ukjent, likeså hvor lang tid eggene ruges. Men, hvis en trekker analogislutninger fra kjente forhold hos andre uglearter, skulle en rugetid på 25-30 døgn og en ungeutvikling til flyveferdighet i løpet av 35-40 døgn passe. Holder sammenligningen, har klekkingen i begge reder funnet sted ca. 5.-10. mai og eggene må være lagt omkring 10. april. Dette stemmer godt med det tidspunkt for eggleggingen som oppgis i litteraturen. Hva kullenes størrelse angår, kjenner vi sluttresultatet så noenlunde, nemlig ungeproduksjonen. Ved rede nr. 2 fantes det imidlertid rester av en liten ugleunge i det ernæringsmateriale vi samlet inn, så minst en av kullet er vel falt som offer for kannibalisme. 22. juni fantes dessuten rester av en fullvoksen og nylig drept haukugleunge på et hubrorede like i nærheten av rede nr. 2. Enn videre fant vi mytefjær etter hubroen ved haukuglens redeplass. Rimelig var det jo da å tro at kullet hadde tapt en unge også på den måten. Kullet i rede nr. 2 har vel opprinnelig vært på minst 4 eller 5. De store ungene ved rede nr. 1 veide 17. juni gjennomsnittlig 277 g. Dette er bare ubetydelig under gjennomsnittet av de voksne fuglenes vekt. På dette stadium virket ungene som fullfjærete å se til, men den innerste delen av svingfjærene var ennå innkapslet i hornskjeder, og halen hadde neppe nådd halve lengden ennå. Haukuglen synes ikke å stille store krav til det landskapet den bosetter seg i. Selv det fattigste lende synes å tilfredsstille den, så sant skogen bare er åpen eller der finnes åpne strekninger like i nærheten. Som oftest vil en vel nå til dags finne den oppe i skoggrensen, særlig i furuskogens ytterste forposter mot bjørkeregionen eller mot 8 snaufjellet, kanskje mest fordi det her som regel er noen døde trær med egnede redehuller. De to biotoper der vi fant haukuglen bosatt var forbausende like hverandre. Det karakteristiske var furuskogen, som i begge tilfelle kunne oppvise tallrike døde topper som raket opp som slanke spir hvorfra det var god utsikt til alle kanter. De voksne haukugler hadde en rent komisk forkjærlighet for å sitte akkurat på disse. Skogbunnen var i begge tilfeller fattig på undervegetasjon - for det vesentlige bestående av et ensformig teppe av reinlav på grunn jord eller bare på morenegrus. Dyrelivet er under normale forhold selvsagt ytterst fattig i en slik terrengtype, og det er bare smågnagernes tallrikhet i enkelte år som gir seg merkbare utslag. Uten dem ville det her knapt være livsbetingelser for ugler eller rovfugl. Det sier da seg selv at det bare i visse år er mulig for et haukuglepar å gå til forplantning og ungeoppdrett i slikt terreng. Hvor vidt haukuglen ruget i Sollia-Nordre Atnedal i 1948 er ukjent, men våren og sommeren 1948 oppviste en nokså rik bestand av mus og lemen i Dovre-Rondaneområdet. I Sollia og Nordre Atnedal dominerte klatremusen (Clethrionomys glareolus) i denne periode, mens det dessuten opptrådte ganske mye spissmus og enkelte markmus (Microtus agrestis) og gråsidemus (Clethrionomys rufocanus). Lemenbestanden kulminerte der i septemberoktober 1948. I de 4 første måneder av 1949 var det lite lemen å merke, men mus (overveiende klatremus) opptrådte i omtrent samme antall som våren året før. Omkring midten av mai blusset lemenmengden nokså plutselig opp igjen, idet vi iakttok en tydelig lemenvandring mot N.O. i 3-4 dager. Etter dette tidspunkt forsvant lemenen så å si fullstendig fra Atnasjøtrakten. Til gjengjeld øket antallet av mus meget kraftig i slutten av mai og utover i juni. Det var nå gråsidemusen som dominerte, med ganske få klatremus iblant. Fra begynnelsen av juli minket musebestanden hurtig. Helt til ut i september var det mest gråsidemusen som viste seg. (Opplysningene om disse forhold beror bl. a. på fellefangster foretatt ved Rondabu på nordsiden av Atnasjøen i. 970 meters høyde). De fleste ugleartene har er. så tidlig egglegging at de nød godt av den rike smågnagerbestanden i vår (1949) helt til ungene ble flyvedyktige. Verre gikk det med f. eks. fjellvåkens kuli som vokste opp senere på sommeren, idet disse fikk oppleve den sterke reduksjon i matfatet ved overgangen til juni/juli Det er kjent at haukuglen lever omtrent utelukkende av smågnagere. Den sies også for en del å ete spissmus. Som de fleste andre ugler tar den leilighetsvis små fugler, og om vinteren er den enkelte steder til plage for snarefangerne, da den av og til eter ryper ut av snarene. For så vidt er det lite nytt å føye til, men det kan være av interesse å se litt på den kvantitative siden av haukuglens ernæring, både behovet og næringens prosentvise sammensetning av ulike dyregrupper. Etter sin størrelse skulle en voksen haukugle trenge noe slikt som 20-40 g føde pr. døgn. Alt etter byttets størrelse svarer dette til 1 å 2 markmus. Den ungen vi hadde i bur et par uker, og som vi ga helt naturlig kost, fikk som regel så rikelig at den nektet å ta mere, gjennomsnittlig ca. 65 g pr. døgn. Dette svarer omtrent til vekten av 2-3 markmus og er altså med enn hva en voksen haukugle skulle trenge. Dette kom vel av at ungen ennå ikke var fullt utviklet, særlig var fjærkledningen i rask vekst. Om en på grunnlag av disse fakta prøver å anslå en haukuglefamilies samlete behov gjennom hele rugetiden og ungeoppdrettet, skulle en komme til noe slikt som 6-700 byttedyr av markmus-størrelse, forutsatt en familie med 5 unger. For å undersøke næringens sammensetning, samlet vi inn en del materiale ved de to reder. Dette består vesentlig av de velkjente gulpeboller - de sammenballete ufordøyete rester av byttedyrenes hår og ben. Disse var lette å finne. De lå ikke bare i selve redet men dessuten samlet her og der ved roten av de høyeste tørrfurutopper.e i et begrenset område inntil ca. 70-80 meter fra redet. De markerte således på sin måte meget tydelig hvor de voksne hadde sine mest brukte hvileplasser innenfor redeområdet. I begge tilfeller fant vi en særlig foretrukket plass, ved rede nr. 1 i ca. 50-60 meters avstand fra redet i en d¢d-furu som ikke på noen måte skilte seg fra de andre tørrtrærne i området. Ved rede nr. 2 fantes den pussig nok på taket av en mosebu ca. 60-70 meter fra redetreet, foruten i en furu som stod inntil denne. Enkelte byttedyr eller levninger av slike fantes også spilt på marken, der de utfløyne ungene holdt til, således ved rede nr. 1 forparten av I. lemen, I hel gråsidemus med istykkerbitt hode og en bakpart av samme art. Ved rede nr. 2 fantes på samme måten tallrike rester av lemen. Listen nedenfor gir en oversikt over de forskjellige byttedyrs andel i ernæringen. 10 11 Dvergspetten pa Vestlandet. Av Erling Christiansen og Trygve Serck-Hanssen. Ernæringen viser seg altså å være temmelig ensformig, noe en ellers måtte vente i et smågnagerår, særlig etter det som foran er sagt om biotopene. Gråsidemusens andel i ernæringen er bemerkelsesverdig, særlig hvis en antar at den er representert i et tilsvarende antall også blant de halvannet hundre smågnagere hvis art ikke lot seg bestemme nøyaktig. I så fall består over halvparten av hele byttedyrmengden av denne arten alene. Forholdet antyder for så vidt gråsidemusen som det dominerende element i smågnagerbestanden i Atnatraktene allerede fra våren av i 1949, litt avvikende fra fellesfangstens resultater. Det viste seg at familien ved rede nr. 1 hadde den mest ensformige næring, idet bare en eneste spissmus kunne påvises ved siden av hele 293 smågnagere. Alle de andre dyr og fugler i byttelisten ovenfor skriver seg fra rede nr. 2. . . Undersøkelsen gir ikke direkte noe svar på hvorledes haukuglen skaffer seg føde når smågnagerbestanden er liten, men en kan nok tenke seg at den da i noe større utstrekning etterstreber mindre fugler. 12 Dvergspetten (Dryobates minor minor L.) er sjelden på Vestlandet. Ifølge litteraturen er den bare sett i vinterhalvåret, og da som oftest enkeltvis, en sjelden gang 2 sammen. Således har Lie-Pettersen (N.G.T. av 1924) sett 2 stykker den 3/1 1900 og 4,/2 1909; foruten noen enkelte av og til. Både i «Norges fugler» (Løvenskiold) og «-Norges dyreliv» nevnes den som svært sjelden på Vestlandet. I tidligere år har vi sett der_ av og til, dessverre uten å nedtegne data. Våren 1949 begynte dvergspetten å opptre tallrikere i Bergens-dalen, særlig omkring Paradis, 7 km syd for Bergen. Således ett individ den 23/4, 24,/4, 26/4, 27/4, 30/4 og 3/5. Den 4/5 ble 2 individer sett på hvert sitt sted. Den 11/5 ble for første gang 2 individer sett sammen, foruten ett tidligere på dagen. Ved flere av disse observasjoner gjorde den seg bemerket ved sin intense tromming på stolpenes blikkhette. - I begynnelsen av mai fant vi 2 uferdige huller i gamle lønnetrær på Fantoft nær Paradis. Disse var tydeligvis laget av dvergspett. Dessuten kan nevnes at konservator Sigurd Johnsen så et dvergspettpar på Minde 3,5 km syd for Bergen. Det holdt seg der i en ukes tid i første halvdel av mai. Den 26/5 fant vi i en tørr askestamme, et uferdig uthult redehull, som etter alle mål å dømme var hult ut av dvergspett. Hullet var imidlertid tatt i besittelse av et par vendehals (Jynx torquilla torquilla L.), som sannsynligvis hadde fordrevet dvergspetten. Vendehalsen fikk senere 7 egg i dette. Samme dag fant vi i nærheten et nytt dvergspetthull. Både hannen og hunnen ble sett ved dette. Senere på dagen observerte vi begge arbeidende med redet. Så vidt vi kunne se var hannen den ivrigste. Arbeidet var kommet så langt at vi kunne kjenne redebunnen med fingeren. 13 Arbeidsmetoden var følgende: fuglen forsvant inn i hullet og hakket ivrig løs materiale en stund. Derpå brakte den det løshogne materiale ut i flere vendinger ved hjelp av nebbet. Dette hadde den fullt av fliser, og ved å stikke hodet ut av hullet og riste kraftig på det fl¢y flisene i alle retninger. Da vi gjorde havens eier, herr avdelingssjef -Næss oppmerksom på hvilken sjelden fugl som hadde slått seg ned i haven hans, gav han oss på det mest elskverdigste lov til å gå der så meget vi ville. Han gav oss dessuten en del opp lysninger: Spetten var kommet i midten av mai. Særlig stæren var da etter den en stund. Arbeidsintensiteten var størst i de tidlige morgentimer. Den satte seg ofte på husets radiomast ( ' av tre) og vannbord, hvor den kunne tromme meget ivrig. Biotop: Terrenget rundt Paradis er sterkt kupert med villabebyggelse. I omegnen er der mange, til dels gamle løvtrær, særlig eik. Dei fins også spredte bartrær. Redestubben stod på en liten skyggefull haug, omgitt av flere gamle løvtrær (bøk, bjørk og alm) ca. 15 m fra huset. Bergens største innkjørselsvei går bare 50 m fra redeplassen. Redestub'oen var en gammel bjørkestamme avsagd i mannshøyde for ca. 12 år siden. Like over redehullet var der festet en streng. Ved 2 senere besøk ved redet så vi fuglene bare ved en anledning. Noen egg i redet så vi ikke. - Først den 4/6 konstaterte vi 2 egg. Noen økning i eggantallet fant senere ikke sted. Den 6/7 hørtes ungepip. Den 8/7 kom vi for å besøke redet. Vi fikk da vite at en unge var kommet 14 ut av redet om morgenen og etter en stund forsvunnet fra haven med foreldrene. Herr Næss mente det bare var denne som kom fram. På grunn av de mange iakttagelser på til dels forskjellige steder, ligger det nær å tro at det har ruget flere dvergspettpar i 33ergensdalen våren 1049. Siden i høst har vi sett dvergspetten med jevne mellomrom i Paradis' omegn. Ifølge herr Næss holdt en dvergspett seg rundt haven hans i midten av september. Den foreløpig siste dato dvergspetten ble sett ved Paradis var den 20!10 (Willgohs). Norske padder Av C. Støp-Bowitz. I forbindelse med planene om å få Norsk Zoologisk Forenings medlemmer med i arbeidet med å sarr3le opplysninger om norske dyrearter, deres forekomst og utbre delse, er det meningen først å samle seg om paddene (A7nphinia). Jeg skal derfor nedenfor gi en kort redegjørelse for de norske arter av denne dyregruppe. Paddene er vekselvarme hvirveldyr, d.v.s. deres legemstemperatur varierer med omgivelsenes temperatur, De er livligst i varmt vær, og temperaturen setter en grense for deres utbredelse mot polene. Paddene er derfor langt rikere representert i varmere land enn hos oss, idet vi i Norge bare har 5 arter av denne dyregruppe. Da våre arter er forholdsvis små og lever temmelig stille og skjult, blir de ikke lagt så meget merke til, og dette er grunnen til at vårt kjennskap til deres utbredelse i Norge ennå er nokså mangelfullt. Det er merkelig hvor meget overtro som k nytter seg til paddene ennå i våre dager, og det samme gjelder også kryp dyrene (Reptitia). De beskyldes for å bringe all slags ulykker både til folk og fe, til tross for at de alle (med unntagelse av en krypdyrart, huggormen) er fullkomment harmløse dyr. Alle sammen lever de vesentlig av skadeinsekter o. lign., og må således i realiteten regnes som 15 verdifulle «nyttedyr». Det var å ønske at foreningens medlemmer ville bidra til å spre kunnskap om disse dyr blant folk. Derved ville man hjelpe til å få slutt på uvettig og meningsløs forfølgelse av fullstendig uskyldige dyr og bidra til å skape forståelse for deres betydning. Svært mange mennesker blander sammen padder og krypdyr, til tross for at det er meget klare forskjeller mellom de to grupper. Lettest kjennes paddene på at de har naken, kjertelrik hud, så de virker klamme, ofte slimete å ta i, mens kxypdyrenes hud er kledt med skjell og plater, så de er tørre og behagelig å ta i. Padden (Bufo bufo Linne). Padden kjennes fra froskene på at huden på ryggen er besatt med en mengde runde vorter, og på at bakbenene er forholdsvis meget kortere enn hos froskene, slik at de vanligvis mere kryper enn hopper. Lengden på en voksen padde er omkring 10-12 cm når bakbenene ikke regnes med, men hunnen er noe større enn hannen. Farven på ryggsiden er nærmest gråbrun, på undersiden gråhvit eller brunlig, ofte kan de ha litt gult eller rødlig skjær og en del mørke flekker. Om dagen holder paddene seg skjult på fuktige, skyggefulle steder, om natten er de ute på jakt etter spiselige smådyr. ®m høsten oppsøker de et frostfritt hi under trer¢tter o. lign., hvor de ligger i dvale hele vinteren. Om våren, etter sneløsningen, kommer de fram og søker da ned til dammer og småvann for å gyte. Eggene legges i lange slimsnorer som henges opp på vannplantene, de enkelte egg ser ut som små sorte perler i de vannklare snorene. Etter gytningen, som finner sted i første halvdel av mai, går de voksne på land igjen. Eggene klekkes etter 2-3 uker, og larven vokser i løpet av et par uker ut til et rumpetroll, som har en lang hale, men ingen lemmer. Etter 6-8 uker får rumpetrollene bakben, så forben, halen skrumper inn, og de små padder går på land. De går da ikke i vannet igjen før de er blitt kj¢nnsmodne, d.v.s. når de er ca. 3 år gamle. Paddene kan bli meget gamle. 16 Etter hva vi vet om paddens utbredelse, er den vanlig i de lavere strøk i hele det sydlige Norge. Nord for Trondhjemsfjorden forsvinner den i det indre av landet, men fortsetter i kyststrøkene fra Namdalen opp til Velfjord og Visten. Lengre nord mangler den. Vanlig frosk (Rana temporaria Linne). Froskene kjennes fra padden på at huden er glatt, uten vorter, og på at bakbenene er meget lengere, slik at dyrene kan bevege seg i lange hopp. Den vanlige frosken kjennes fra den spissnutede ved at fatrotsknuten, ved grunnen av tommeltåen, er liten, bløt og rundaktig, mens den hos den spisssnutede frosk står fram som en hard kjøl. Kroppslengden varierer fra 7 til 10 cm, og hunnene er litt større enn hannene. Farven varierer fra lyst lerbrunt til sortiarunt; samme individ er også lysere i tørt vær enn i fuktig. Om sommeren oppholder frosken seg for det meste på land, helst på fuktige steder eller i nærheten av vann. Om høsten graver hannene seg ned i mudderet på bunnen av dammer og tjern, mens hunnene overvintrer på land under løvhauger o. lign. Om vårer. kommer de tidlig fram. Gytningen foregår som hos paddene i dammer og småvann, eller til og med i pytter og myrhull; i sydlige og lavere liggende deler av landet begynner gytningen allerede i midten av april, i nordlige og høytliggende deler opptil en måned senere. Eggene legges i store klumper; selve det mørke egget er omgitt av en klar, tynn egghinne, og utenom denne igjen er det en klar, slimet masse, og når denne svulmer opp i vannet, flyter hele klumpen opp til overflaten. Utviklingen og forvandlingen foregår som hos padden. Unntagelsesvis hender det at frosken gyter lengre ut på sommeren, slik at ungene må overvintre i dammene som rumpetroll, på høyfjellet og i Nord-Norge er dette vanlig. Den vanlige frosken er utbredt over hele landet, helt opp til Nordkapp og Vadsø, men den synes å mangle på en del, kanskje de fleste, av øyene nordover. I høyden finnes den helt opp mot snegrensen. 17 Spissnutet frosk (Rana arvalis Nilsson). Denne art kjennes fra den vanlige frosken ved at fotrotsknuten, ved grunnen av tommeltåen, er sammenklemt fra sidene til en forholdsvis høy, hard kjøl, minst halvt så lang som tåen. For øvrig er den svært lik den vanlige frosken, bare noe mindre, 5-6 cm lang. Rumpetrollene er noe lysere brune enn hos deal foregående art (paddens er nærmest sorte). Om den spissnutede frosks levevis vet vi ikke så meget fra Norge. Gytningen foregår i begynnelsen av mai. Eggklumpene er mindre enn hos den vanlige frosk, og de flyter ikke opp til overflaten, men blir liggende på bunnen. Den spissnutede frosk er i Norge tidligere bare kjent fra Hvaler, Aremark, Vestre Aker og Vestfold, i større tall bare fra Arekilen på Hvaler. Hertil kommer at den 18. mai 1949 ble funnet i Østensjøvannet i Østre Aker av deltagere i Norsk Zoologisk Forenings ekskursjon, og 2 eksemplarer innlevert til Zoologisk Museum. Da den imidlertid er så lik den vanlige frosken, er det meget mulig den er mere utbredt, uten at man har vært oppmerksom på den. I Sverige finnes den i hvert fall betydelig lengre nordover. Liten vannsalamander (Triturus vulgaris (Linne». Salamandrene beholder halen hele livet. Den lille salamanderen kjennes fra den store på at huden er helt glatt, og på farven, som på oversiden er olivenbrun, mens undersiden er lyst hvitaktig med mørke flekker. Hunnene er mindre og lysere enn hannene. I forplantningstiden har hannen en høy rundtakket ryggkam, som går jevnt over i halebremmen. Lengden holder seg gjerne mellom i og 9 cm. Den lille salamanderen sover vintersøvn på land, i nærheten av den dammen hvor den har vært om sommeren, nedgravet såpass at den ligger frostfritt, ofte sammen med andre amphibiearter. Fra slutten av april kommer salamandrene fram og vandrer til yngledammene, hvor de kommer omtrent samtidig med paddene, men etternølere kan ankomme til dammene langt utover sommeren. Farvene er nå matte og blasse, men friskner snart på i vannet, likesom hannens ryggkam, som mangler mens dyret er på land, nå 18 begynner å vokse fram. Så begynner parringsleken, og gytningen skjer fra begynnelsen av mai og utover. Sala mandrene legger eggene sine enkeltvis på blader av vannplanter, og bretter bladet omkring egget. Hos den lille salamanderen er eggene brunlige. Eggene klekkes etter et par uker. Larven har utvendige gjellebusker cg får alt etter få dager forben, men bakben først etter 3-4 uker. Etter 3-4 måneder forvandler de seg til voksne, gjellene og halebremmen svinner inn, og de går opp på land. .-,,.',lange overvintrer som larver. Etter gytningen går en del hunner på land, andre hunner og hannene blir i vannet langt utover sommeren. I'å land er salamandrene sjelden å se, da de bare er ute på jakt i skumringen. Den lille vannsalamander er vanlig langs kysten fra svenskegrensen til Stavanger. I Gudbrandsdalen er den kjent opp til Ringebu, i Østerdalen til Solør, og den er :funnet i Ytre Rendalen sammen med den store. Oppover i Seljord og Kviteseid er der funnet salamander, men man vet ikke hvilken art det er. Ved Bergen skal det være funnet et enkelt eksempler av den lille art. Den lille salamander er videre kjent i Trøndelag fra Selbu og Rissa oppover til Steinkjer, Snåsa og Grong. Endelig skal det finnes salamander oppover til Sømna og Brønnøysund, men dat vites ikke hvilken art det dreier seg om. Stor vannsalamander (Triturus palustris (Linne)). Den store salamanderen kjennes fra den lille på at huden er knudret, og på farven som på ryggen er brunsort, på buken gul eller rødgul, og på strupen mere olivenfarvet, med mørke flekker over hele kroppen. Hos enkelte individer er også buken sort. Hunnen er noe større enn hannen. Hannen har i forplantningstiden en høy, spisstakket ryggkam, som er tydelig skilt fra halebremmen. Lengden pleier å ligge omkring 12-13 cm. Levevis og forplantning er for den store vannsalamanders vedkommende det samme som for den lille, men eggene er grønnlig-hvite av farve. Med vårt nåværende kjennskap til den store vannsala 19 manders utbredelse i Norge later den til å finnes i 3 vidt adskilte strøk av landet. Den finnes forholdsvis tallrik rundt Oslofjorden, på vestsiden nedover til Skien, nordover er den funnet på Helgøen i Mjøsa og visstnok i Løten samt i Ytre Rendalen sammen med den lille vannsalamander. Så mangler den på Sørlandet, men er funnet ved Haugesund og øst for Bergen (Samnanger, Nordheimsund). Endelig er den funnet ved Stjørna på Fosenhalvøen i Trøndelag. Som nevnt under den lille salamander er det usikkert hvilken av artene som går oppover i Telemark og nordover til Sømna og Brønnøysund. Den store finnes ofte sammen med den lille art, som da pleier å være i flertall. Paddeartene er ofte meget lokale i sin opptreden. Salamandere kan f. eks. finnes i e± vann, mens de fullstendig mangler i nabovannet, som ser like innbydende ut. Det er derfor av betydning å få alle opplysninger om hvor de enkelte arter finnes, såvel utenfor som innenfor de atbredelsesområder som ovenfor er angitt, og like verdifullt er det å få pålitelige opplysninger om hvor de ikke finnes. Når det gjelder nye finnesteder, og særlig hvis disse ligger utenfor artens hittil kjente utbredelsesområde; må selve dyrene sendes inn; det samme gjelder hvis man er i tvil om arten. Da salamanderartene er vanskelig å kjenne, bør disse helst sendes inn, og det gjelder i ennå høyere grad om dyr man mistenker for å være spissnutet frosk. Dyr som skal sendes inn, drepes og fikseres lettest ved at man legger dem i 4 ~ - ' o formalin. Man kjøper 4 0 ~ 7 o formalin på apotek, og blander 1 del av denne med 9 deler vann. Det må bare være dyr fra ett sted i hvert glass når de sendes inn. Både ved innsendelse av observasjoner og av dyr må følgende opplysninger vedlegges: nøyaktig stedsangivelse, dato, opplysning om jordbunn, vegetasjon og vær, finnerens navn og adresse. Alt vedr r6rende denne sak bes sendt forfatteren av denne artikkel, Universitetets Zoologiske Museum, Vertebratavdelingen, Trondhjemsvn. 2 3 , O s l o 4 5 . 20 Smånotiser . Noen notater om bøksangeren på Ljan. I «Fauna», 4. hefte 1949, har Halvdan og Dagfinn Møller angitt en del ankomsttider for bøksangeren i Vestfold. Selv har jeg bare observasjoner fra 1946, -48 og -49, eg det er dessverre bare «søndagsobservasjoner». Jeg har heller ikke med siste søndag i april. H. og D. Møllers obs. Egne obs. I Vestfold Li an I 1946 fant jeg et par i ferd med redebygging i en veikant (lite trafikkert bilvei, vegetasjon: ungbjørk og selje, litt gran og furu). 25/5 var der to egg i redet. 27/5 var to nye kommet til og 3/6 ytterligere tre. Kullet kom lykkelig på vingene, men klekningsdagen ble ikke notert. Tar man hensyn til at «ankomsttider» er notert på søn- og helligdager (6/5-48 er himmelfartsdag), ser det ikke ut til å ha vært noen vesentlig forskjell i tiden for ankomsten til Osloområdet og Sandefjord-Tønsberg-distriktet i de årene jeg har notert observasjoner. I redet jeg fant 1946 var vel første egg lagt 24/5. H. & D. Møller fant reder i 1948 og 1949 og anslår eggleggingens begynnelse henholdsvis til 20/5 og 25/5. Jeg har imidlertid også merket at de fleste fuglene blir borte omkring 20. mai. I 1947 hørte jeg i slutten av mai bare en syngende hann, og den holdt til i et område av ren granskog, til tross for at der var høystammet løvtrebestand 100 m borte. I denne klyngen av bjørk, ask og asp iakttok jeg i første halvdel av mai 1949 tre syngende hanner som tilsynelatende hadde besatt hvert sitt område. I siste halvdel av mai var her ingen. Mitt observasjonsområde er 3-400 m av et lunt dalsøkk langs Ljansbekken som krysser jernbanen mellom Ljan og Hauketo st. Terreng og vegetasjon er meget variert. Her er mørke holt av svær gran og åpen furumo like ved, høyvokst bj¢rk og asp og or, litt ask og lind, pil og hegg langs bekken og rikelig med buskvegetasjon. Her er tørre blomsterenger og fuktige søkk med «bregneskog», hasselkrattstrøk med blåveis og konvall. Morkne trestammer er det nok av, og kvist og kvass får ligge i fred overalt. For å gi et (sannsynligvis ufullstendig) inntrykk av fuglerikdommen i dette området kan jeg anføre hva jeg har funnet her siden 1946, om det kan ha noen interesse. 21 BOKANMELDELSER. ErliNGKvalheim. Leif R. Natvig: Culicini. Contributions to the knowledge of the danish and fennoscandian mosquitoes, utgitt som Supp1. I til Norsk entomologisk Tidsskrift er den første entomologiske avhandling som har vært forsvart for doktorgråden ved Oslo universitet. Men kommer den sent, så kommer den til gjengjeld godt, som et gedigent opus på over 500 trykksider og bortimot 120 originaltegninger foruten diverse utbredelseskarter og fotografier av typiske ynglelokaliteter for den store gruppe av stikkmygg som heter Culicider. Dette er det imponerende resultat av forfatte rens samlervirksomhet og studier i marken gjennom 18 ar og av hans revisjon av et stort materiale fra museer og privatsamlinger i de nordiske land. De første kapitler orienterer leseren om den alminnelige morfologi hos egg, larver, pupper og imagines som en innledning til avhandlingens tyngdepunkt: de utførlige bestemmelsesnøkler og 22 detaljerte systematiske beskrivelser av de 35 arter monografien omfatter. Men selv om disse skrivelser støtter seg til klare teg ninger av myggenes og larvenes anatomi, er det umulig for en ikkespesialist å vurdere denne del av arbeidet etter fortjeneste. Det kan derfor være på sin plass å sitere et par av vår tids framstående Culicideforskeres dom om verket. I «.Entomologists Monthly Magazine» nr. 1017 (Februar 1949) skriver P. F. Mattingly»: «The full descriptions of adults and larvae should be most useful to workers on the British fauna w ho are illserved in this respect by the standard work by Marshall. For the expert the book will be indispensable.» Og i «Zeitschrift fiår Tropenmedizin und Parasitologie» Bd. I, Heft 2 - 19 , 19 skriver F. 4Veyer: «Das klar und iiØersichtlich geschrieben.e VS'erk bildet ir. seiner Voilståndigkeit ein Standardwerk der entomologischen Literatur und wird als Qellentaerk und Monographie zu einem unentbehrlichen Hilfsmittel fur dell auf diesem Gebiet arbeitenden Forscher und Praktiker werden. Auch der Tiergeograph wird es mit Nutzen gebrauchen.» I kapitlene am myggenes biologi, yngleforhold og geografiske utbredelse vil selv en ikke-fagmann finne meget av interesse, b1. a. forfatterens oppfatning av 2 eller 3 arter som overlevere fra istiden og alle de andre fennoskandiske Culicider som postglaciale immigranter. Videre lærer vi at både han- og hunmyggen er vegetarianere som lever av plantesafter, fortrinnsvis blomsternektar, og at hunmyggen minst en gang i sitt liv må suge blod av et varmblodet dyr for å bli forplantningsdyktig. Dermed er vi midt inne i utredningen av myggenes betydning som sykdomsframbringere og overførere av blodparasitter hos mennesker og andre varmblodete dyr. Som forklaring på det enorme omfang myggeplagen har i «det høye nord» gir forfatteren sin fulle tilslutning til limnologen prof. Thienemanns teori om de klimatiske forutsetninger for denne: Ynglemulighetene er ubegrensete fordi de tallrike vasspytter etter solens snøl¢sning fyller alle sokk i terrenget og ikke oppsuges av den frosne jordbunn for de har tjent til utvikling av larvemassene. Men når det gjelder spørsmålet om hvilke vertsdyr det er som tjener som blodgivere og muliggjør den kolossale oppformering av myggene, slutter enigheten mellom de to eksperter. Thienemann som slumpet til å studere myggeplagen i svensk Lappland i et lemenår (1938) ble så overveldet av individrikdommer_ hos den lille gnager, at han utpekte lemenen som myggenes hovedblodgiver og betraktet bidragene fra andre pattedyr og fugler som underordnet. Natvig polemiserer mot dette ved å understreke lemenr.ens store periodisitet og dens relativt sjeldne 23 forekomst i mellomårene. I de år han studerte reinens ektoparasitter og fulgte tamreindriftene over fjellviddene kom Natvig til den overbevisning, at reinen måtte være myggenes viktigste blodgiver. Hundretusener tamrein i Nord-Norge gjennomstreifer enorme områder i løpet av sommeren og representerer en betydelig større og lettere tilgjengelig blodkilde for myggene enn småpatterdyr og fugler gjør. Denne teori får indirekte støtte av den svenske Zoolog prof. Lønnberg som anser myggeplagen som en av hovedårsakene til reinens vidstrakte vandringer. Avhandlingen avsluttes med en imponerende litteraturliste på 28 petittrykte sider og en utførlig index. T. H. S. .Foreningsmeddelelser Til medlemmene. . En av vår forenings formål er å bidra aktivt til utforskingen av Norges dyreliv. Mange av medlemmene har sendt inn til tidsskriftets redaksjon artikler og notiser om faunistiske iakttakelser, disse er og blir etter hvert gjort kjent gjennom tidsskriftet. Alle medlemmer har høve til å gjøre iakttagelser og hjelpe til med utforskingen av dyrelivet vårt. For de aller fleste dyrearter har vi bare et overfladisk kjennskap til utbredelsen og til hvilke krav de stiller til sitt leveområde. Ettersom man undersøker en arts utbredelse mere detaljert viser det seg som regel at innenfor grensene for utbredelsesområdet er det «huller» der arten ikke finnes, og ofte forekommer det «øyer» utenfor utbredelsesområdet. Disse «hullene» og «øyene» kan fortelle oss meget am artens biologi. Fra flere av medlemmene er det ytret ønske om å ta del i en alminnelig innsamling av data om enkelte dyrearter. Etter forslag fra konservator Soot-Ryen har arbeidsutvalget besluttet å forsøke om man ved medlemmenes hjelp kan få et mere detaljert bilde av våre amfibiearters utbredelse. En av grunnene til at nettopp amfibiene er valgt i første omgang er at alle har anledning til å gjøre iakttagelser over iallfall en del av artene, og artene er relativt lett å kjenne fra hverandre. Konservator C. Støp-Bowitz ved Zoologisk Museum har sagt seg villig til å ta seg av denne innsamlingen, vi viser til hans artikkel i dette hefte av tidsskriftet. Alle medlemmene oppfordres til å sende inn opplysninger om disse dyreartene. Gjennom tidsskriftet vil de bli underrettet om resultatene av arbeidet. Red . 24 Medlemsfortegnelse pr. 1/3 1950 (ordnet fylkesvis). Oslo. Andersen, Margareth, Gjetemyrsvegen 70, Oslo. Andreen, Omar, John Colletts alle 105, V. Aker. Andresen, Anthon G., Gyldenløvesgt. 39, Oslo. Andresen, Halvor M., Lambersetervegen 2, Nordstrand. Bache, Laura, lektor, Nordengvegen 14, Røa. Behrentz, Alyson, amanuensis, Norges tannlegehøgskole, Oslo. Bekkelaget skole, Bekkelagshøgda. Bergan, Kirsten, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Bergan, Per, cand. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Bergh, Ellen, Handelsdep.tets sjøfartsavdeling, Jernbanetorget 2, Oslo. Bestum skole, Bestum. Beyer, Fredrik, stud. real., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo. Bonnevie, Dorothea, Eckersbergsgt. 24, Oslo. Bowitz, Gustav, Gjetemyrsvegen 11, Oslo. Broch, Hjalmar, professor, dr., Zool. Lab., Univ. Blindern. Bryn skole, Teisenvegen 40, Bryn. Cappelen, W., Sophus Kirkegaten 15, 10, Oslo. Baalsrud, J. Bera, Liesgt. Oslo. Baalsrud, Gaute, Mogens Thorsensgt. 13, Oslo. Castberg, Kristian, c/o Eriksen, Thaulows veg 7, Frøen. Christensen, Nils Steen, Drammensvegen 35, Oslo. Christiansen, Bengt., stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Clausen, Claus, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Dahl, Jean Sømme, fru, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Dahl, Knut, professor dr., Bernh. Herres veg 45, Smestad. Dahm, Sverre, Aspehaugvegen 9, Smestad. Deichmanske Bibliotek, No. 11001, Oslo. Delphin, Kr., o.r.sakfører, Stortingsgt. 20, Oslo. Dreyer, Margrethe, o.r.sakfører, Cort Adelersgt. 12, Oslo. Eckblad, Finn E., Josefinegt. 21, Oslo. Enger, Per, Schønningsgt. 41, Oslo. Evensen, Øyvind, cand. mag., Tittutvegen 12, Alnabru. FayeLund, cand. jur., Ullevålsvegen 113 B, Oslo. Fjeld, Per, cand. mag., Zool. Lab., Univ. Blindern. Fleischer, Hjalmar, preparant, Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Frisch, Per, Sofiegt. 50 III, Oslo. Frogner skole, Nils Juelsgt. 52, Oslo. Føyn, Bjørn, professor dr., Zoologisk Lab., Univ. Blindern. Grande, Magne, Konglevegen 16, Nordberg, V. Aker. Groth, Henrik, forlagsdirektør, J. W. Cappelen, Kirkegt. 15, Oslo. Grønlie, Anne Margrethe, lektor, Riis skole, Vinderen. Hagberg, Olav, stud, real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Hagen, Thor, Kirkevegen 123 b, Oslo. Hammerstad, Marit, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Hauge, John, lektor, Sinsen høgre skole, Oslo. Hauknes, Arne, Pilestredet 100, Oslo. Hegdehaugen skole, Sporvegsgt. 20, Oslo. Helle, Ivar, stud. med., c/o Seim, Majorstuvegen 35 A, Oslo. Hennum, Erik, Stensgt. 42, Oslo. Hersleb skole, Herslebsgt. 20 b, Oslo. Hogwestad, Per, stud, real., Blindern studenthjem, Blindern. Holt, Edvard, cand. real., Laura Gundersensgt. 4 A V, Oslo. 25 Holter, Per, Nordbergvegen 57, V. Aker. Huun, E. J., Dælenenggt. 16 A III, Oslo. Haanshus, Bera, Kikutvegen 8, Grefsen. Haanshus, Kjell, Kikutvegen 8, Grefsen. Ila skole, Fougstadgt. 10, Oslo. Isachsen, Toril, Fagerborggt. 27 d II, Oslo. Jebsen, Minna, Nobelsgt. 8, Oslo. Johansen, Torbjørn, cand. mag., Tåsenvegen 89 a, V. Aker. Johansson, Arne Semb, amanuensis, Zool. Lab., Univ. Blindern. Jonsgård, Age, cand, real., Statens Inst. f. Hvalforskning, Fredriksgt. 3, Oslo. Jorde, Ingrid, lektor, Berles skole, Prof. Dahlsgt. 30, Oslo. Kampen skole, Normannsgt. 57, Oslo. Kirkevoll, G., Jomfrubråtvegen 25, Bekkelagshøgda. Kjær, Thorleif, Waldemar Thranesgt. 10, Oslo. Knaben, Nils, konservator, Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Kolstad, Knut, lektor, Ullern skole, Smestad. Krogh, Jon, cand. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Kvalheim, Erling, Ljan. Kvam, Vera, Langesgt. 6, Oslo. Kvifte, Gotfred, amanuensis, Fysisk Inst., Univ. Blindern. Libach, C., lektor, Fagerborggt. 27 c II, Oslo. Lilleaker skole, Lilleaker. Lund, Hjalmar Munthe-Kaas, cand. real., Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Lund, R., Sophus veg 19, Lofthus, Oslo. Løkensgard, Trygve, Fiskerikonsulent, Fiskeriinspekt. kontor, Landbruksdeptet., Oslo. Løkke, Harald, dept.sekretær, Poststyret, Dronningensgt. 15, Oslo. Låtun, Odd, Granbakken, Alnabru. Mathisen, Ase, stud. med., Jac. Aallsgt. 55, Oslo. Mikaelsen, Johs., stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Myre, Guri, lektor, Kirkevegen 104 III, Oslo. Mølbach-Petersen, Carl, lektor, N. Skogveg 15, Bestum. Møller, Dagfinn, stud. real., Fougstadgt. 7 B II, oppg. 1, Oslo. Natvig, Leif R., konservator, dr., Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Nerstad, Anna Sofie, Frichsgt. 2 B, Oslo. Nicolaisen, Otto, Oslo Sparebank, Ø. Slottsgt. 3, Oslo. Nordback, Karin, stud. real., Box 54, Bekkelagshøgda, Oslo. Norderhus, Inger, Univ., Blindern. Norsk Skuleblad, Kristian Augustsgt. 19 VII, Oslo. Nybø, Erik, lektor, Fredrik Stangsgt. 40, Oslo. Nystrøm, Hanna, Heimdalsgt. 26 V, Oslo. Nystrøm, Walther, Ostre Elvebakke 2, Oslo. Oslo off. lærerskole, Biol. avd., Wergelandsvegen 29, Oslo. Osvold, Erik, Oberst Angells veg 15, Holmenkollen. Otterbech, Finn, stud. real., Mogens Thorsensgt. 4 V, Oslo. Pala.eontologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo. Pappas, Irene, Blindernvegen 68 B, Vinderen. Paus, Dagfin, Borgenvegen 14 B, V. Aker. Pedersen, Knut, Seildugsgt. 23 III, Oslo. Rosseland, Leiv, fiskerikonsulent, Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Rui, Halvdan, gravør, Underhaugsvegen 9, Oslo. Ruud, Alf-Egil, Evensgt. 10 II, Oslo. Ruud, Gudrun, amanuensis, Zool. Lab., Univ. Blindern. 26 Ruud, Johan T., professor dr., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo. Sann, Jacob, kunstmaler, Apalvegen 56, Lille Frøen. Schøyen, T. H., statsentomolog, Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Semb, Lars, Sognsvegen 9 A, Oslo. Simers, Helene, fru, Bernh. Herres veg 36, Smestad. Sinsen folkeskole, Lørenvegen 7. Refstad. Skrinde, Ragnar, Akershus Fylkes Diagnosestasjon, St. Olavs plass 3, Oslo. Slemdal skole, Stasjonsvegen 1, Slemdal. Smestad skole, Smestad. Smith, Anne-Wenche, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Solberg, Trygve, østhornvegen 7, V. Aker. Sommerfeldt, Aksel, stud. filol., Sandbakken, Ø. Aker. Steen, Jon, Nypevegen 6, Sogn Hageby. Steigan, Oliver, cand. real., Kommunenes Filmsentral, N. Vollgt. 9, Oslo. Stensrud, Erling, Bredo Stabellsveg 8, Tåsen. Stenstadvold, Jens, S¢rkedalsvegen 1, Oslo. Strømme, Anny, Schåffersgt. 11, IV, Oslo. Støp-Bowitz, C., konservator, Stensgt. 22 b, Oslo. Stormer, Fredrik, Mogens Thorsensgt. 2, Oslo. Sundby, Ragnhild, cand. mag., Zool. Lab., Univ. Blindern. Sæther, Anne-Marie, cand. mag., Zool, Lab., Univ. Blindern. Sæther, Cai, cand. mag., Zool. Lab., Univ. Blindern. Sømme, Ingerid, Voksenkollstua, Voksenkollen. Somme, Olaug, magister, Prof. Dahlsgt. 17, Oslo. Sømme, Sven, fiskeriinspektør, Prof. Dahlsgt. 17, Oslo. Søetorp, Ragna, lektor, Foss skole, Steenstrupsgt. 20, Oslo. Tandberg, Erik, Gørbitzgt. 8, Oslo. Thorson, Edvin jr., Ljan st. Thorstensen, Hjørdis, Schønningsgt. 41, Oslo. Ullern skole, Smestad. Varkald, John, Monradsgt. 13 A III, Oslo. Vik, Rolf, cand. mag., O. Kristiansensveg 11, Røa. Vålerenga skole, Islandsgt. 5, Oslo. Wilberg, Arne, Krumgt. 1, Oslo. Wildhagen, Aage, cand, real., Statens Viltundersøkelser, Trondheimsvg. 23, Oslo. Wilse, Inger, Norges Jeger- og Fiskerforb., Prinsensgt. 21, Oslo. Zoologisk Museum, Tøyen, Oslo. økland, Fridtjof, dosent dr., Duevegen 6, V. Aker. økland, Jan. stud. real., Duevegen 6, V. Aker. økland, Mia, lektor, Duevegen 6, V. Aker. Østvedt, Elisabeth, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Østvedt. Ole Johan, cand. mag., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo. Øynes, Per, stud, real., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo. Aamodt, Egil, o.r.sakfører, Karl Johans gt. 45, Oslo. Aarflot, Allan, Kirkevegen 81, Oslo. Aarhus, Knut, Bergsalleen 6, V. Aker. Årnes, Liv, cand. mag., Niels Henrik Abels veg 17, Oslo. Aars og Voss skole, St. Olavs gt. 33, Oslo. Aass, Per, cand. mag., Blindern Studenthjem, Blindern. Akershus. Bjørkli, A., preparant, Norges Landbrukshøgskule, Vollebekk. 27 Branden, Jan, Hakadal. Bredal, E., disponent, H¢vik. Bredal, Erling, Høvik. Bredal, Jon, Høvik. Brenni, H., banksjef, Algarheim p. å., Jessheim st. Buen, Helge, Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll. Fearnley, N. O. Young, godseier, Aas gård, Hakadal. Fjeld, Arne, Bøhler, Ski. Flo, Asbjørn, Hus 22, Kjeller pr. Lillestrøm. Harstad, Joakim, fiskerilærer, Sem, Asker. Hoel, Jens, forstmester, Hakadal. Jørgensen, Lars, cand. real., Forsvarets forskningsinstitutt, Kjeller, pr. Lillestr¢m. Kolstad, Borghild, Skogvegen 6, Jar. Kolstad, Ingrid, Skogvegen 6, Jar. Krafft, Arne, stud. real., Jarvegen 21, Jar. Løvenskiold, Herman L., dr., Nesoddhøgda p. å. Norges Landbrukshøgskoles Bibliotek, Vollebekk. Nærb¢, Haakon, lærer, Jar. Ottestad, Per, dosent dr., Norges Landbrukshøgskole. Vollebekk. Røed, Lars O., Hølen. Saugen, Bernt, forstmester, Hakadal. Tryti, B., lektor, Asker. Evju, Tore, Løkkebergvegen 19, Drammen. Hafslund, Per, lektor, Bergstien 19, Drammen. Haftarn, Svein, stud. real., Frydenberggt. 8, Drammen. Halsen, Odd, lektor, Rådhusgt. 19, Drammen. Hansen, Olaf, formann, Skogervegen 21, Drammen. Hauge, H. Vegard, lektor, Hauges gt. 88 B III, Drammen. Heldal, J. B., landbruksskolebestyrer, Åmot, Modum. Haavaldsen, H., lektor, Drammen realskole, Drammen. Haavaldsen, Per, Hans Hansens veg 10, Drammen. Isaksen, N., lektor, Haugesgt. 84, Drammen. Jensen, Hans ingeniør, adr. Lillemoen, Gulskogen. Kalland, O., lektor, Lassebakken 1, Drammen. Kløvstad, Arne, adr. Sørensen, Hønefoss. Kongsberg komm. høgre almenskole, Kongsberg. Kongsberg skogskole, Kongsberg. Lundteigen, Arne, Vestfossen. Modum komm. h¢gre almenskole, Vikersund. Odden, Lars Oluf, Ål. Rognerud, T., Sokna. Skatvedt, Petter, Str¢msgodset, Drammen. Østfold. Hedmark Hagen, Yngvar, cand. real., Jeløy pr. Moss. .Barth, Edv. K., cand. real., Rondabu, Atnasj¢, Sollia. Eidskog komm. realskole, Skotterud. Hamar Katedralskole, Hamar. Langen, J., bestyrer, Storsjøen. Moen, Per S., Sollia pr. Atna st. Rost, Helen, Hamar. Skurdal, Ola, Koppang. Søberg, Sverre Th., adr. Gr¢nlund, Solvang, Hamar. Tynset Statsrealskole, Tynset. Opland . Akerblom, Paul. Kraby. Asheim, Nils, Leira st., Valdres. Bekkemellem, Trygve, Vardal pr. Gjøvik. Elsrud, Elling E., Storruste p. å. Reistad, Jon, Gausa. Vidvei, Tor, Slidre. Buskerud. Aralt, Tybring, adjunkt, Cappelensgt. 84, Drammen. Dahl, Sverre, A1 i Hallingdal. Drammen off. høyere almenskole, Drammen. Drammen realskole, Drammen. Drammens Folkebibliotek, Drammen. Dunsrudhagen, Erling, Darbu. Eriksen, Kåre, Kreftingsgt. 5, Hønefoss. 28 Torgerud, Carl, herredsskogmester, Skogsbo pr. H¢nefoss. Tveito, VestfoldNoss, Ola, Ål, Hallingdal. Ytreberg, Nils-Jarle, stud. real., Kloptjernvegen .Bergmann, Bodil, Tordenskjoldsgt. 11, Larvik. 9, Drammen. Grøtting, H., tannlege, Svelvik. Hagelund, Olav, Kile, Stokke st. Telemark Nilsen, Olaf, c/o Berg, Str¢mm pr. Svelvik. Coward, Tom, brukseier, Skien. Danevad. .Haakon, Drangedal. Holmberg, Per Fr., Magnus gt. 3, Skien. Kittilsen, Chr., Tinnoset. Midtgarden, Knut T., Bandaksli. Teigen, Nils O., Homleid p. å. Tinn kom.n. h¢gre skole, Rjukan. T¢resby, Per, åner¢d, V. Porsgrunn. AustAgder. Dannevig, Alf, dr. philos., Statens Utklekningsanstalt, Flødevigen, pr. Arendal. Harstveit, Aslak H., Gj¢vdai. Harstveit, J., Gj¢vdal. Knutsen, Knut, Nesgrenda pr. Tvedestrand. Peersen, Per, Grimstad. Skibsrud, Arne, Evje. Skjevrak, Mikkjel, Longerak. Statens Utklekningsanstalt, Flødevigen pr. Arendal. Sørensen, A., lektor, Arendal. Vest-Agder. Barth, Fred., overingeniør, Kristiansand S. Flekkefjord Bykassererkontor, Flekkefjord. 29 Kristiansands off. lærerskole, Kristiansand S. Lindboe, Aage, ingeniør, Agder Alle 4, Kristiansand S . Mandal komm. høgre almenskole, Mandal. Nielsen, Reidar, Stokkeland, Søgne pr. Kristiansand S. Repstad, Oskar, Søgne pr. Kristiansand S. Rogaland. Bernhoft-Osa, A., konservator, Stavanger Museum, Stavanger. Gåsemyr, A., Kopervik. Holgersen, Holger, konservator, Stavanger Museum, Stavanger, Line, Einar, Bryne. Nielsen, Arne, dr., Sandnes. Stavanger Museum, naturhist. avd., Stavanger. Årebrot-Olsen, Arnold, adr. Gar, Skåre, Haugesund. Aarstad, Einar S., tannlege, Stavanger. Bergen Bjerkan, Paul, konsulent, «Holtet», Minde. . Brinkmann, A., amanuensis, Zoologisk Museum, Univ., Bergen. Dannevig, Gunnar, fiskerikousulent, Fiskeridirekt., Bergen. Devold, Finn, fiskerikonsulent, Fiskeridirekt., Bergen. Fiskeridirektoratets Bibliotek, Bergen. Kjennerud, Johanne, konservator, Jon Sm¢rgt. 11, V., Bergen. Løken, Astrid, konservator, Zoologisk Museum, Univ., Bergen. Lønøy, Norvald, stud. real., Kalfarveit 112, Bergen. Olsen, Håkon, konservator, Zoologisk Museum, Univ., Bergen. Rollefsen, G., direktør, Fiskeridirekt., Bergen. Sætersdal, Gunnar, stud, real., Zoologisk Museum, Univ., Bergen. Sætersdal, T., stud. real., Zoologisk Museum, Univ., Bergen. TambsLyche, Hans, konsulent, Fiskeridirekt., Bergen. Tjønneland, Audfinn, Krohnhaugen 7, Bergen, Valeur, Peter, preparant, Bergens Museum, Bergen. Wiborg, Kr. Fr., fiskerikonsulent, Fiskeridirekt., Bergen. Aasen, Olav, Fiskeridirekt., Bergen. Hordaland. Biologisk Stasjon, Espegrend, Blomsterdalen. Brynjulfsen, jr., Birger, Odda. Christiansen, Erling, Paradis. Dahl, Chr. Hysing, stud, real., Paradis. Eckhoff, Johan, stud. real., Paradis. Eskeland, Sigurd, lærer, Voss. Fana høgre skole, Fjøsanger. Koefoed, Einar, Fjøsanger. Rustad, D., amanuensis, Biol. stasjon, Espegrend. Blomsterdalen. Serck-Hansen, jr., Trygve, Paradis. Solemdal, O., lektor, Hop. Willgohs, J. F., lektor, Fj¢sanger. Sogn og Fjordane. Fantoft, Tomas, Eids gymnas, Nordfjordeid. Johansen, Sidsel, Sandane i Nordfjord. Johansen, Åge, lege, Sandane i Nordfjord. Klakegg, Lars, lektor, Florø. Willmann, B., tannlege, Florø. Mlfre og Romsdal. Aure, Jens Chr., Grensegt. 12, Ålesund. Devold, Gustav, Langevåg. Fiskarfagskulen, Aukra. Gj engedal, Audun, Langevåg. Grøndal, Sverre, Langevåg. Grønningseter, Børre L, Valldal. Grønningsæter, Arne, skolebestyrer, Aukra. Halling, Ralph, Molde. Haukeb¢, S., Molde. Helland, Palmar, Volda off. Landsgymnas, Volda. Høydal, Olav S., stud. ark., Volda. Kvalsvik, Gudmund, Hellandshamn. Mathiesen, Axel F., dr., Ålesund. Opstad, Kr., Midsund. Rønnestad, G., skattefogd, Fjeldgt. 77, Ålesund. Soløy, Odd, Volda off. landsgymnas, Volda. Vinje, Petter P., R¢isegt. 8, Ålesund. Volda off. landsgymnas, Volda. Volle, Sverre, Midsund. Ålesund kemnerkontor, Ålesund. årskog, Per, Volda off, landsgymnas, Volda. Sør-Trøndelag. Bottengård, Holger F., «Haugarå», Ugla pr. Trondheim. Brekke, Reidar, direktør, Trondheim. Carlsen, Emil, Orkanger. Dahlby, Rolf, Elvevegen 3, Trondheim. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Erling Skakkes gt. 47, Trondheim. Hagen, F. C., Tarva. Holaker, Per B., sakfører, Kongsvoll. Jenssen, Fr. Hagerup, ingeniør, Thamshamn. Liabø, Rolf Narve, Lønset. Sivertsen, Erling, konservator dr., Videnskabsselskabets Museum, Trondheim. Nord-Trøndelag. Trondheim Katedralskole, Trondheim. Trondheim off. h. skole, Trondheim. Heimbeck, J., skogforvalter. Levanger. Krogh, Kristen, skogforvalter, Namsos. Kvilaas, Bernt, Nordre Grong. Lykke, Leif, Vuku. Meråker Brug A/S. Meråker. Myrberget, Svein, Steinkjer landsgymnas, Steinkjer. Namsos komm. høgre almenskole, Namsos. Skaret, Gustav, Hell. Steinkjer off. Landsgymnas, Steinkjer. Verdal komm. realskole, Verdal. Nordland. Bjørkly, Celiot, Alsvåg. Einvoll, Kåre, Vågaholmen. Gimse, Kjell, lærer, Gimsøysand, Lofoten. Aandstad, Sigurd, cand. real., Sogndal i Sogn. 30 31 Narvik høgre skole, Narvik. Pedersen, Carsten, G rønfjelldal. Refsnes, Ole B., gårdbruker, Refsneshagen. Rist, Germund, lærer, Myr i Vesterålen. Svendsen, Gotfred, Mosjøen. Svolvær komm. høgre almenskole, Svolvær. Vikshammer, P., skogforvalter, Mosjøen. Troms ,Benum, P., lektor, Museet; Troms¢. Berg, Magnus, fiskerikonsulent, Tromsø Museum, Tromsø. Eriksen, Einar, postfullmektig, Postkontoret, Troms¢. Hansen, J. M., Tromsø. Iversen, Iver, adr. Værvarslinga, Troms¢. Johnsrud, S. J., Storsteinnes. Kollstrand, Knut, Dramsvegen 58, Tromsø. Koren, F., dr., Tromsø. Lind, Ernst, vaktmester, Museet, Tromsø. Mikkelsen, Helge, blikkenslager, Strandgt., Tromsø. Norberg, Lorentz, Solstrand, boks 7, Tromsø. Nordberg, H., malermester, Fr. Langesgt., Troms¢. Overå, Turid, Tromsø. Posti, Fritz, Tromsø Fryseri og Kj¢leanlegg, Tromsø. Saxhaug, L., lektor, Troms off. landsgymnas, Finnsnes. Soot-Ryen, T., konservator, Troms¢ Museum, Troms¢. Tromsø Museums Zool, avd., Tromsø. Østensen, Odd A., malermester, Tromsø. Finnmark . Bentsen, Einar, postfullmektig, Hammerfest. Carlsen, Roy, politikonstabel, Sør-Varanger politikammer, Kirkenes. Erichsen, Leiv Øyen, Idretsveien., Hammerfest. Grande, Eivind, Lærebruket, Vardb. Vorum, Kjell, Svartvik i Finnmark. Utlandet. Danmark .Dansk Ornithologisk Forening, Universitetsbibloteket, afd. 2, N¢rre Alle 49, København N. Sverige . Bergersen, Birger, ambassad¢r, Kongl. Norsk Legasjon, Stockh. Dyhrberg, Arne, Stockholm. Kolthoffs Naturaliemagasin, Kirkegaardsgatan 27, Upsala. Lunds Universitets Zool. Institution, Biblioteket, Lund, Sverige . Midttun, Magne, øster Malma jaktvårdsskola, Gnesta, Sverige. Otterlind, Gunnar, redaktør, Fiskebåckskil, Sverige. Svenska Naturskyddsforeningen, Måster Samuels gatan 3, Stockh. England. Blair, Hugh M. S., dr., Thorney House, Laygate, South-Shields, England. U.S.A. 32 Norberg, Ingrid, 4707-2 av. N. E. Seattle 5, U.S.A.