Første Johannes En forfører og en antikrist

Transcription

Første Johannes En forfører og en antikrist
Første Johannes
En forfører og en antikrist
— er han som fornekter at Kristus er kommet som menneske
Den nye pakten
kainos diathekes
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
En forfører og en antikrist
— er han som fornekter at Kristus er kommet som menneske
Første Johannes
og Første Johannes med kommentarer
og Første Johannes med den greske teksten.
Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek
Omslag, forside:
Portrett av en ung Johannes fra Jesu tid
slik kunstneren har forestilt seg ham.
Distribusjon:
www.jordly.com
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-82-8310-146-1
Ebook
978-82-8310-147-8
Ny, revidert utgave
Copyright © Arne Jordly, 2014
All rights reserved
INNHOLD
Innledning: Om PAKTEN: ........................................................ Side 005
Den første paktens bøker ............................................................. “
006
Den nye paktens bøker ................................................................. “
007
Paulus bøker i rett rekkefølge ..................................................... “
008
Om Guds pakt ..............................................................................
“
009
Den nye paktens historie .............................................................
“
010
Oversikt over kapitler i Første Johannes ..................................
“
011
Oversikt over avsnitt i Første Johannes ..................................
“
011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Første Johannes .
“
012
Første Johannes ..........................................................................
“
013
Første Johannes med kommentarer .........................................
“
019
Første Johannes med den greske teksten ................................
“
046
Feil oversatte bibelvers i Første Johannes ...............................
“
070
Mennesket Jesus Kristus ...........................................................
“
073
Guds og Kristi kirke / menighet ...............................................
“
074
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret .........
“
076
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke .................
“
083
Den første oppstandelsen ..........................................................
“
086
Herrenes tid — Jehovahs dag ..................................................
“
091
Den lovløses nærvær ................................................................ Side
103
Guds to vitner ...........................................................................
“
107
Hvem døde på stauren / korset ...............................................
“
116
Som på Noahs tid .....................................................................
“
118
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov ......................................
“
119
Den nye skapningen .................................................................
“
124
Beseglet med Den hellige ånd ..................................................
“
127
Hva vil det si å bli døpt ............................................................
“
132
Om blodets hellighet ................................................................
“
139
Gr. aggelos — engel eller budbringer ....................................
“
149
‘I evighet’ eller ‘I tider’ ...........................................................
“
153
Død i kjøttet, levene i ånden ....................................................
“
155
Guds rike ....................................................................................
“
165
Guds himmelske presteskap ...................................................
“
171
Det himmelske mysterium ......................................................
“
177
Gjenopprettelsen .......................................................................
“
203
Guds endelige plan ...................................................................
“
207
Far i himlene .............................................................................
“
208
5
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse
opp-fatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og
lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde
religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det
er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte
er et slikt språk-bruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i
mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke
finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine
kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som
leser disse kom-mentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens)
øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen
slik!’ Slike tolknin-ger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet!
Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og
å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med
menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
6
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
7
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54
55
56
57
FLM
HEB
TIT
1TI
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(15)
(16)
(17)
(18)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
8
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
9
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på
jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes
i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev,
var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter
11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og
‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle
Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor
PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen.
Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år
etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
10
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
11
En oversikt over
kapitler i Første Johannes
Bok 23 (62): 1JO — Første Johannes
Kapittel
Tekst
01
02
03
04
05
Side
Fellesskap med Kristus
Sannhet og rettferdighet
I kjærlighet
Kjærlighetens oppfyllelse
Guds Sønn
013
013
015
016
017
En oversikt over
avsnitt i Første Johannes
Avsnitt
Innhold
Side
1JO
“
1JO
“
“
“
“
“
1JO
“
1JO
“
“
1JO
“
“
“
01:01-04
01:05-10
02:01-06
02:07-11
02:12-14
02:15-17
02:18-27
02:28-29
03:01-15
03:16-24
04:01-06
04:07-16
04:17-19
05:01-05
05:06-13
05:14-17
05:18-21
Livets ord
Lev etter Guds bud
Hold Jesu Kristi bud
Ikke et nytt bud
Jeg skriver til dere
Elsk ikke verden
Bli i sannheten
Født av Gud
Lev ikke i synd
Den sanne ånd
Sanne og falske ånder
Guds kjærlighet
Den modne kjærligheten
Tro gir seier
Guds vitneforklaring
Etter hans vilje
Verden er underlagt den onde
013
013
013
014
014
014
014
015
015
015
016
016
016
017
017
017
017
12
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Første Johannes
Avsnitt
1JO 01:01-04
“ 01:05-10
1JO 02:01-06
“ 02:07-11
“ 02:12-14
“ 02:15-17
“ 02:18-27
“ 02:28-29
1JO 03:01-15
“ 03:16-24
1JO 04:01-06
“ 04:07-16
“ 04:17-19
1JO 05:01-05
“ 05:06-13
“ 05:14-17
“ 05:18-21
Innhold
KOM #
Livets ord
Vandre i lyset
Hold Jesu Kristi bud
Ikke et nytt bud
Jeg skriver til dere
Elsk ikke verden
Bli i sannheten
Født av Gud
Lev ikke i synd
Den sanne ånd
Sanne og falske ånder
Guds kjærlighet
Den fullmodne kjærlighet
Tro gir seier
Guds egen vitneforklaring
Etter hans vilje
Hele verden er underlagt den onde
KOM. 001
“
002
KOM. 003
“
004
“
005
“
006
“
007
KOM. 008
“
009
“
010
KOM. 011
“
012
“
013
KOM. 014
“
015
“
016
“
017
Side
019
020
021
022
023
024
024
029
030
032
033
035
038
039
040
042
044
Litt om PAKTEN — GUDS ORD:
Denne oversettelsen er så langt som mulig fristilt fra tradisjonelle bibeloversettelser
og går konsekvent på den greske grunnteksten for å klarlegge Paktens sannheter med
minst mulig påvirkning fra religiøse organisasjoner eller kirker. Da kommer blant
mange andre disse tre grunnsannhetene frem:
Ordet hustru finnes ikke i Paktens grunntekst. Det er kun snakk om kvinne. Det
står heller ingen plass at du må til presten for å gifte deg. Heller ikke taler Bibelen
om noe kors. Ordet er staur, gr. stauros — bare for å nevne noen omstridte fakta.
I tillegg har PAKTEN et språk som i stor grad er frigjort fra gammelmodige
bibelske ord og uttrykk. Den bygger på et moderne, dagligdags norsk ordforråd som
vil gjøre det lettere for leseren å forstå Guds opprinnelige hensikt med skaperveket
og Guds ufravikelige plan for å gjenopprette for alle tider det som Adam ødela ved
sin ulydighet — et tiders liv for mange mennesker her på jorden.
13
23 Første Johannes
Jesu disippel Johannes har skrevet fem
av Den nye paktens bøker. Han skrev
Åpenbaringen omkring år 96 etter det synet han fikk inn i himlene mens han var
fange på øya Patmos. Deretter skrev han
budskapet etter Johannes, det åndelige
budskapet. Og til slutt skrev han tre brev,
deriblant det minste og det nest minste av
Den nye paktens 27 bøker. Johannes er
Den nye paktens åndelige skribent, og
det virker klart og tydelig at han har hatt
en spesiell opplevelse som har gitt ham
en innsikt inn i Herrens dag, (ÅPB 01:
10) i tillegg til det som har med himlene
å gjøre, som ikke noen annen har fått erfare.
Johannes var sluppet fri fra fangenskapet og bosatt i Efesos da han, sannsynligvis mot slutten av år 98, skrev sitt
første brev til alle kristne menigheter,
Paktens 62. bok.
Johannes første brev inneholder Paktens grunnsannheter sett fra et åndelig
standpunkt. Han advarer mot vranglære
og understreker Kristi kjærlighet.
Det er Johannes, og bare Johannes,
som advarer mot antikrists ånd, den som
allerede på den tiden var virksom i verden.
03 Det jeg har sett og hørt, forkynner
jeg for dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss gjennom det fellesskapet vi har med vår Far og hans Sønn Jesus Kristus.
04 Dette skriver jeg for at deres glede
skal være fullstendig.
1JO 01:05-10. Lev i lyset
05 Dette er det budskap som jeg har
hørt, og som jeg forkynner for dere:
Gud er lys. I ham kan det aldri finnes
noe mørke.
06 Hvis vi hevder å ha fellesskap med
ham, men lever i mørke, lyver vi.
Og da gjør vi ikke etter sannheten.
07 Men hvis vi lever i lyset, slik han
er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre i Jesu Kristi, hans Sønns, blod, det
som renser oss fra all synd.
08 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i
oss.
09 Men hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig. Da tilgir
han oss for våre synder og renser oss for
all urettferdighet.
10 Hvis vi hevder at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord
er ikke i oss.
1JO 02
Sannhet og rettferdighet
1JO 01
1JO 02:01-06. Hold Jesu Kristi bud
01 Små barn, dette skriver jeg til dere
for
at dere ikke skal synde. Men hvis
1JO 01:01-04. Livets ord
01 Det som var fra begynnelsen, det noen synder, har han en talsmann hos vår
jeg har hørt, det jeg har sett med mine Far — Jesus Kristus, han som er rettferøyne, det som jeg har betraktet og vur- dig.
02 Han er soningen for våre synder —
dert, og det som mine hender har berørt
— det er min forkynnelse om Livets ord. og ikke bare for våre, men for hele
02 Livet ble åpenbart for oss, vi har verdens.
03 På dette vet vi at vi kjenner ham:
sett det og vitner om det, og vi forkynner
Vi holder hans bud.
et tiders liv fra vår Far, det som er blitt
04 Men den som påstår at han kjenner
åpenbart for oss.
Fellesskap med Kristus
14
Første Johannes
ham uten å holde hans bud, er en løgner,
og sannheten er ikke i ham.
05 Men for den som holder hans ord,
har virkelig kjærligheten til Gud blitt
fullstendig, og derved kjenner han ham.
06 Og den som sier at han blir i ham,
skylder også selv å leve slik som han levde.
1JO 02:07-11. Ikke et nytt bud
07 Brødre, det er ikke et nytt bud jeg
skriver til dere om, men et gammelt som
har vært fra begynnelsen. Og det gamle
budet er det ordet dere hørte fra begynnelsen av.
08 Igjen er det ikke et nytt bud jeg
skriver til dere om, men om et som er
blitt virkelig for dere gjennom ham. For
mørket blir borte og det sanne lyset skinner allerede.
09 Den som sier at han er i lyset, men
som hater en bror, har vært i mørket inntil nå.
10 Men den som elsker en bror, blir i
lyset, og ingenting vil være en snublesten
for ham.
11 Og den som hater en bror, er i
mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke
hvor han skal gå, for mørket har forblindet ham.
1JO 02:12-14. Jeg skriver til dere
12 Jeg skriver til dere, små barn,
for deres synder er dere tilgitt.
De er tilgitt for hans navns skyld.
13 Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har seiret over den onde.
Og jeg skriver til dere, små barn,
for dere har lært å kjenne vår Far.
14 Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har vist å ha stor styrke.
Guds ord er gjort levende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1JO 02:15-17. Elsk ikke verden
15 Elsk ikke verden eller noe som er
av verden. For den som elsker det som er
av denne verden, kan ikke ha vår Fars
kjærlighet i seg.
16 For alt som er av verden — kjøttets begjær og øyets begjær, og oppblåst
stolthet over egne midler, er ikke av vår
Far, men av verden.
17 Det som er av verden, skal bli tatt
borte sammen med dens begjær.
Men den som gjør Guds vilje, skal bestå i tider.
1JO 02:18-27. Bli i sannheten
18 Små barn, vi er i de siste tider, og
dere har hørt at antikrist skal komme.
Men allerede nå er det mange antikrister, og derav vet vi at vi er i de siste
tider.
19 De utgikk fra oss, men de var ikke
av oss. For hvis de hadde vært av oss,
ville de ikke blitt borte fra oss. Men det
skulle bli åpenbart for alle at de ikke var
av oss.
20 Men dere som har salvelsen som
hellige, kjenner til alt dette.
21 Jeg har ikke skrevet dette til dere
fordi dere ikke kjenner sannheten, men
fordi dere alle vet at ingen løgn er av
sannheten.
22 Hvem er en løgner? Er det ikke
han som fornekter at Jesus er Kristus?
Han er en antikrist, og han fornekter
både vår Far og Sønnen.
23 Ingen som fornekter Sønnen, har
heller vår Far. Men den som ikke fornekter Sønnen, har også vår Far.
24 Vær derfor slik dere hørte fra begynnelsen, for hvis det dere hørte fra be-
Første Johannes
gynnelsen, blir i dere, blir også dere i
Sønnen og i vår Far.
25 For dette er det løftet han har gitt
oss — tiders liv!
26 Dette skriver jeg om dem som villeder dere.
27 La den salvelsen dere har fått, bli
i dere. Da trenger dere ikke at noen lærer
dere. For hans salvelse lærer dere om alt
som er sant. Det er ingen løgn, forutsatt
at dere blir i hans lære.
1JO 02:28-29. Født av Gud
28 Nå, små barn, bli i ham, for at
dere, når han åpenbarer seg, skal ha frimodighet og ikke bli til skamme under
hans nærvær.
29 For hvis dere vet at han er rettferdig, forstår dere også at alle som utøver
rettferdighet, er født av ham.
15
07 Små barn, la ingen villede dere.
For den som gjør rettferdighet, er rettferdig slik han* er rettferdig.
*Jesus
08 Den som gjør synd, er av Djevelen, for Djevelen har syndet fra begynnelsen av. Derfor ble Guds Sønn åpenbart for oss for å løse oss fra Djevelens
gjerninger.
09 Ingen som er født av Gud, vil fortsette i synd, for hans sæd blir i ham. Ingen kan fortsette i synd som er født av
Gud.
10 Slik blir det åpenbart hvem som er
Guds barn eller Djevelens barn: Alle som
gjør rettferdighet, er av Gud, og de elsker
også brødrene.
11 Det er det samme budskapet som
dere har hørt fra begynnelsen av: Elsk
hverandre!
12 Vær ikke lik Kain som var av den
1JO 03
onde
og slaktet sin bror. Og hvorfor slakI kjærlighet
tet
han
ham? Det var fordi hans gjernin1JO 03:01-15. Lev ikke i synd
01 Se hvilken kjærlighet vår Far gir ger var av den onde mens hans brors var
dere ved at dere er kalt til å være Guds rettferdige.
13 Bli ikke overrasket, brødre, om de
barn. Og det er dere. Derfor vil ikke de
av
verden
hater dere.
av verden vite av dere, for de av verden
14 For vi vet at dere har gått over fra
kjenner ham ikke.
døden
til livet fordi dere elsker brødrene.
02 Kjære, fra nå av er dere Guds barn.
Men
den
som ikke elsker brødrene, blir
Men det er til nå ikke blitt åpenbart hva
værende
i
døden.
dere skal bli. Men vi vet at når han
15
Alle
som hater brødrene, er som
åpenbarer seg for oss, skal vi bli lik ham
drapsmenn, og alle vet at ingen drapsog se ham som han er.
03 Alle som har dette håpet, må rense mann kan ha tiders liv i seg.
1JO 03:16-24. Den sanne ånd
seg og deretter være rene slik han er.
16 På dette skal dere kjenne kjærlig04 Alle som synder, gjør også lovheten:
brudd, for den som gjør lovbrudd, synHan gav sin sjel for oss. Derfor skylder. Og lovbrudd fører til lovbrudd.
der
vi å gi våre sjeler for brødrene.
05 Og dere vet at han ble åpenbart for
17 Hvis noen har av verdens goder og
å ta bort all synd, for i ham er det ingen
ser
en bror i nød, men utelukker medfølsynd.
else
med ham, hvordan kan han da bli
06 Ingen som er i ham, fortsetter å
værende
i Guds kjærlighet?
synde. For alle som synder, har verken
18 Små barn, vis ikke deres kjærlighet
sett ham eller lært ham å kjenne.
16
Første Johannes
med ord eller talemåter, men med sanne
gjerninger.
19 For dermed skal vi kjenne at vi er
av sannheten, og våre hjerter kan være
trygge fremfor ham.
20 Og hvis vi i våre hjerter fordømmer oss selv, er Gud større enn våre hjerter, og han vet alt.
21 Men, kjære, hvis vi i våre hjerter
ikke fordømmer oss selv, da skal vi ha
frimodighet fremfor Gud.
22 Den som ber, skal få, fordi han
holder hans bud og gjør det som er godt
fremfor ham.
23 Og dette er hans bud: At vi skal tro
på hans Sønns, Jesu Kristi, navn, og at vi
elsker hverandre slik han har gitt bud om.
24 Den som holder hans bud, blir i
ham, og vi kjenner at han er i oss gjennom den ånden han har gitt oss.
1JO 04
Kjærlighetens oppfyllelse
1JO 04:01-06. Prøv ånden i menigheten
01 Kjære, tro ikke enhver ånd, men
sett ånden på prøve for å se om den er av
Gud, for mange falske profeter er gått ut
i verden.
02 Slik skal dere vite om ånden er av
Guds:
Enhver ånd som bekjenner at Jesus
Kristus er kommet i kjøttet, er av Gud.
03 Enhver ånd som ikke bekjenner
at Jesus er kommet i kjøttet, er ikke av
Gud.
Dette er antikrist som dere har hørt
skal komme, og som allerede nå er i verden.
04 Men dere, små barn, er av Gud, og
dere har seiret over dem,* for han som er
i dere, er større enn han som er av verden.
*de falske forkynnerne
05 De er av verden, og derfor taler de
av verden, og de som er av verden, hører
dem.
06 Men dere er av Gud, og den som
kjenner Gud, vil høre på dere. Men de
som ikke er av Gud, vil ikke høre på
dere. På dette skal dere kjenne sannhetens ånd fra villfarelsens ånd.
1JO 04:07-16. Gud er kjærlighet
07 Kjære, elsk hverandre, for den som
elsker, er av Gud. For alle som elsker, er
født av Gud og kjenner Gud.
08 Den som elsker, er av Gud, for
Gud er kjærlighet.
09 Slik har Gud vist sin kjærlighet for
oss: Han sendte sin eneste Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.
10 Dette er kjærligheten — ikke at vi
elsker Gud, men at Gud har elsket oss,
og at han sendte sin Sønn som soning for
våre synder.
11 Kjære, når Gud har elsket oss på
den måten, skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud, men
hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss,
og det å elske blir fullmodent i oss.
13 Av dette vet vi at vi blir i ham, og
han i oss: Fordi han har gitt oss ånden.
14 Jeg har sett og vært vitne til at vår
Far sendte sin Sønn som verdens Redningsmann.
15 Hvis noen bekjenner at Jesus er
Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
16 Da har vi erfart og tror på den
kjærlighet Gud har for oss, for Gud er
kjærlighet. Og den som blir i hans kjærlighet, blir i Gud og Gud i ham.
1JO 04:17-19. Den modne kjærligheten
17 For kjærligheten må bli moden
blant oss for at vi skal ha frimodighet på
dommens dag, for slik han var, slik skal
også vi være i denne verden.
Første Johannes
18 Kjærligheten er uten frykt, for en
moden kjærlighet driver bort frykten.
Men den som frykter, engster seg for
straffen. Derfor er den som frykter, ikke
moden i sin kjærlighet.
19 Men vi elsker ham, fordi han elsket oss først.
20 Hvis noen sier at han elsker Gud,
men hater brødrene, er han en løgner. For
hvis han ikke elsker en bror, som han har
sett, hvordan kan han da elske Gud som
han ikke har sett?
21 For det budet har vi fra ham: Den
som elsker Gud, må også elske brødrene.
17
09 Selv når vi får vitneforklaringer
om ham fra mennesker, er Guds vitneforklaring om ham sterkere. Og dette er en
vitneforklaring fra Gud, den som han avgav om sin Sønn.
10 Den som tror på Guds Sønn, har
vitneforklaringen i seg. Men den som
ikke vil tro Gud på dette, gjør ham til en
løgner, fordi han ikke vil tro den vitneforklaringen Gud har avgitt om sin Sønn.
11 Og dette er Guds vitneforklaring:
At han gir tiders liv, og at dette livet er
gjennom Sønnen.
12 Han som har Sønnen, har livet.
Men han som ikke har Guds Sønn, har
1JO 05
heller ikke livet.
Guds Sønn
13 Dette skriver jeg for at dere skal
1JO 05:01-05. Tro gir seier
tro
på Guds Sønns navn, og for at dere
01 Hver den som tror at Jesus er Krisskal
vite at dere skal ha tiders liv gjentus, er født av Gud, og alle som elsker
ham, elsker også den som er født av ham. nom troen på Guds Sønns navn.
1JO 05:14-17. Etter hans vilje
02 På dette vet vi at vi elsker Guds
14 Denne frimodigheten skal dere ha
barn: Når vi elsker Gud og holder hans
at hvis dere ber om noe etter hans vilje,
bud.
vil han høre på dere.
03 Dette er kjærlighet til Gud:
15 Og hvis dere vet at han hører hva
Å holde hans bud.
det er dere ber om, vet dere at dere skal
Og hans bud er ikke byrdefulle.
04 Alle som er født av Gud, har seiret ha det som er i den bønnen dere ber.
16 Hvis noen ser at en bror begår en
over verden, og gjennom denne seieren
synd
som ikke fører til døden, skal han
har de overvunnet verden med sin tro.
05 Og den som seirer over verden, er be for ham, og han skal få liv — hvis det
ikke er en synd som fører til døden. For
den som tror at Jesus er Guds Sønn.
1JO 05:06-13. Guds vitneforklaring det er synder som fører til døden. Jeg sier
06 Han er den som kom med vann og ikke at dere skal be for dem.
17 All urettferdighet er synd, men det
blod, Jesus Kristus — ikke bare med
vann, men også med blod. Det blir det er ikke en synd som fører til død.
1JO 05:18-21. Verden er underlagt
også vitnet om ved ånden, og det som er
den onde
av ånden, er sannhet.
18 Vi vet at en som blir født av Gud,
07 Det er tre som vitner om ham fra
himlene: Hans Far, Ordet og Den hellige kan synde, men en som blir født av Gud,
vokter seg for at den onde ikke skal røre
ånd. Og disse tre er ett.
08 Og det er tre som vitner om ham ham.
19 Vi vet at vi er av Gud, men hele
på jorden: Ånden, vannet og blodet.
verden er underlagt den onde.
Også disse tre er ett.
18
Første Johannes
20 Vi vet at Guds Sønn er kommet,
og at han har gitt oss forstand slik at vi
kan kjenne Den sanne.
Og vi er i ham, Den sanne, vi som er
i hans Sønn Jesus Kristus.
For han er den sanne Gud og et tiders
liv.
21 Små barn, hold dere borte fra avgudsdyrkelse!
Amen.
19
23 Første Johannes med kommentarer
Jesu disippel Johannes har skrevet fem av Den nye paktens bøker. Han skrev Åpenbaringen omkring år 96 etter det synet han fikk inn i himlene mens han var fange på
øya Patmos. Deretter skrev han budskapet etter Johannes, det åndelige budskapet. Og
til slutt skrev han tre brev, deriblant det minste og det nest minste av Den nye paktens
27 bøker. Johannes er Den nye paktens åndelige skribent, og det virker klart og tydelig at han har hatt en spesiell opplevelse som har gitt ham en innsikt inn i Herrens
dag, (ÅPB 01:10) i tillegg til det som har med himlene å gjøre, som ikke noen annen
har fått del i.
Johannes var sluppet fri fra fangenskapet og bosatt i Efesos da han, sannsynligvis
mot slutten av år 98, skrev sitt første brev til samtlige kristne menigheter, Paktens 62.
bok.
Johannes første brev inneholder Paktens grunnsannheter sett fra et åndelig standpunkt. Han advarer mot vranglære og understreker Kristi kjærlighet.
Det er Johannes, og bare Johannes, som advarer mot antikrists ånd, den som allerede på den tiden var virksom i verden.
1JO 01
Fellesskap med Kristus
1JO 01:01-04. Livets ord
01 Det som var fra begynnelsen, det jeg har hørt, det jeg har sett med mine øyne,
det som jeg har betraktet og vurdert, og det som mine hender har berørt — det er min
forkynnelse om Livets ord.
02 Livet ble åpenbart for oss, vi har sett det og vitner om det, og vi forkynner et
tiders liv som er fra vår Far; det som er blitt åpenbart for oss.
03 Det jeg har sett og hørt, forkynner jeg for dere, for at også dere skal ha
fellesskap med oss gjennom det fellesskapet vi har med vår Far og hans Sønn Jesus
Kristus.
04 Dette skriver jeg for at deres glede skal være fullstendig.
KOMMENTAR 001:
Johannes begynner sine brev noenlunde på samme måte som han innledet budskapet
— ved å vise til Jesu unike stilling i forhold til et tiders liv — Jesus, Ordet, og Gud,
Lyset.
I vers 01 forklarer han at han, og de andre som stod Jesus nær, selv har vært vitner
til det som skjedde.
I vers 02 viser han til Jesus som Livet — ‘det tiders liv som er hos vår Far.’ Nå
er dette blitt åpenbart for en gruppe spesielt utvalgte, trofaste mennesker. Og grunnen
til at Johannes skriver dette, er at de som han skriver til, skal få et fellesskap med
dem som opplevde dette.
Vi (de som skriver om Jesus) skriver dette for at vår felles glede skal være fullstendig!
20
Første Johannes med kommentarer
Når du har forstått Guds hensikt med det levittiske presteskapet og utvelgelsen av
det melkisediske presteskapet til en himmelsk herlighet, skal da dette fellesskapet
som Johannes viser til, bare gjelde for dem? Ja, først og fremst. Men det som Johannes skriver her, er igjen et godt eksempel på Bibelens parallellisme — den handler
om både det himmelske, det åndelige, og det jordiske, det sjelelige, på samme tid.
For selv om Jesu offerdød først og fremst gjaldt for de himmelske, de som får del i
den første oppstandelsen, er også de som skal får tiders liv på jorden, de aller fleste,
de som får del i den andre oppstandelsen, inkludert.
Det er viktig, selv om det er vanskelig for mange, å være klar over at Jesu offerdød ikke var et mål i seg selv, men et middel til opprettelsen av Guds rike. Og Guds
rike, den himmelske delen, blir da som en universal regjering som gjennom sin
åndelige kraft skal gjenopprette det som Adam forskuslet for oss mennesker her på
jorden da han tok stilling for Satan på bekostning av et rett forhold til Gud, Jehovah.
Da Johannes skrev dette brevet, hadde han allerede full kjennskap til Det himmelske mysterium, presteskapet, og han visste også tallet på dem. (ÅPB 07:04)
1JO 01:05-10. Lev i lyset
05 Dette er det budskap som jeg har hørt, og som jeg forkynner for dere:
Gud er lys. I ham kan det aldri finnes noe mørke.
06 Hvis vi hevder å ha fellesskap med ham, men lever i mørke, lyver vi. Og da
gjør vi ikke etter sannheten.
07 Men hvis vi lever i lyset, slik han er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre
i Jesu Kristi, hans Sønns blod, det som renser oss fra all synd.
08 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
09 Men hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig. Da tilgir han
oss for våre synder og renser oss for all urettferdighet.
10 Hvis vi hevder at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er
ikke i oss.
KOMMENTAR 002:
Her understreker Johannes kjernen i deres forkynnelse — at Gud er Lyset.
Hvis vi hevder å ha fellesskap med Gud, men likevel lever i mørke, da lyver vi.
Da lever vi ikke i sannheten.
Hva vil det si å leve i mørke i motsetning til å leve i Lyset. Jo, når jeg stiller
spørsmålet på denne måten, gir svaret seg nesten selv: Du vandrer i mørke når du
ikke følger Guds bud. Og her er det lett å komme på avveier slik at din livsførsel blir
en slags bekvemmelighetskristendom der du vil ha fordelene av å være en kristen, det
å bli sett opp til av mennesker, men uten at du bryr deg så mye om Bibelens egentlige
budskap.
‘Bibelen er ingen kokebok,’ sier sognepresten Einar Gelius. Han har en bedre
oppskrift selv. Han er et typisk eksempel på slike som vil være opphøyd blant mennesker, men uten å ta konsekvensene av Guds klare bud.
Og da skal du være klar over én ting i forhold til Bibelens budskap: En omfat-
Første Johannes med kommentarer
21
tende fremvekst av homofili og avgudsdyrkelse har alltid, uten unntak, vært foranledningen til de store domsperiodene verden er blit utsatt for. Slik var det under vannflommen da hele menneskeslekten ble utryddet — unntatt åtte sjeler! Og slik var det
da Sodoma og distriktene deromkring ble avfolket — med unntak av kun tre sjeler.
Og slik var det også da Gud lot kananeerne utrydde til fordel for Israels sønner.
Homofili og avgudsdyrkelse var normen, ikke unntaket. Bare et lite mindretall ble
spart. Slik var det også da jødene ble bortført til Babylon, og slik skal det også være
ved den neste domsutryddelsen da denne verdens ordning skal bli avviklet en gang
for alltid. Les Matteus 24:36-44.
Men hvis vi vandrer i lyset, altså følger Guds bud, da har vi fellesskap med hverandre, og med det som Jesu blod representerer, en renselse fra synd.
Hvis vi ikke ser på oss selv som syndere, da bedrar vi oss selv, og sannheten, det
som Gud og Kristus i fellesskap representerer, er ikke i oss. men hvis vi bekjenner
våre synder, er han trofast og rettferdig. Da tilgir han våre synder og renser oss for
all urettferdighet.
Dette er et spørsmål om å vise ydmykhet overfor Gud, for hvis vi påstår at vi ikke
har syndet, da opphøyer vi oss selv og gjør Gud til løgner. Og hans Ord er ikke i oss.
da har vi ikke Kristus.
1JO 02
Sannhet og rettferdighet
1JO 02:01-06. Hold Jesu Kristi bud
01 Små barn. Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men hvis noen
synder, har han en talsmann hos vår Far — Jesus Kristus, han som er rettferdig.
02 Han er soningen for våre synder — og ikke bare for våre, men for hele verdens.
03 På dette vet vi at vi kjenner ham:
Vi holder hans bud.
04 Men den som påstår at han kjenner ham uten å holde hans bud, er en løgner,
og sannheten er ikke i ham.
05 Men for den som holder hans ord, har virkelig kjærligheten til Gud blitt fullstendig, og derved kjenner han ham.
06 Og den som sier at han blir i ham, skylder også selv å leve slik som han levde.
KOMMENTAR 003:
I begynnelsen av dette brevet setter Johannes mennesket på rett plass i forhold til
Gud. I det andre kapitlet viser han til Jesu gjerning som offer for synder; ikke bare
for ‘våre,’ de helliges, synder, men ‘for hele verden;’ de som ikke får en himmelsk
oppstandelse.
‘Den som påstår at han kjenner Kristus uten å holde han bud, er en løgner, og
sannheten er ikke i ham.’
Hva da med homofile prester? Er sannheten, det som Gud representerer, i dem?
Er jeg alltid fordømmende mot homofile? Nei, mennesker kan leve i homofile for-
22
Første Johannes med kommentarer
hold så mye de vil for meg så lenge de aksepterer Bibelens budskap om at deres livsførsel er en styggedom i Guds øyne. Det er først når de forsøker å tvinge Gud til å
godta deres livsførsel, f.eks. gjennom innsettelse som prester, jeg reagerer med avsky.
Du kan selv lese hva Gud mener om homofili i Romerne 01:18-32. Der er hans
konklusjon klinkende klar: ‘Disse kjenner Guds rettferdige dom og vet at de som
driver med slikt, fortjener døden.’ Og så kommer han med en direkte advarsel til
Rosemarie Køhn, Gunnar Stålsett og Einar Gelius, slike som er så høyt opphøyet i
dagens norske samfunn at de har fått full aksept for å sette Guds ord ut av kraft:
‘Likevel gir de også sin støtte til andre som gjør det!’
Du må holde Guds ord for å være i Guds kjærlighet. Og den som vil ha fellesskap
med Gud, må leve slik Jesus gjorde. Og det fellesskapet Johannes viser til, er først
og fremst en himmelsk tilværelse, men gjelder i andre rekke også for oss som skal
leve på jorden.
Husk: Den første oppstandelsen er åndelig. Den andre oppstandelsen er sjelelig.
1JO 02:07-11. Ikke et nytt bud
07 Brødre, det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere om, men et gammelt som har
vært fra begynnelsen. Og det gamle budet er det ordet dere hørte fra begynnelsen av.
08 Igjen er det ikke et nytt bud jeg skriver til dere om, men om et som er blitt
virkelig for dere gjennom ham. For mørket blir borte og det sanne lyset skinner
allerede.
09 Den som sier at han er i lyset, men som hater en bror, har vært i mørket inntil
nå.
10 Men den som elsker en bror, blir i lyset, og ingenting vil være en snublesten
for ham.
11 Og den som hater en bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor
han skal gå, for mørket har forblindet ham.
KOMMENTAR 004:
Johannes viser at det ikke er noe nytt bud han skriver til den. Og da viser han til Jesu
kjærlighetsbud som en del av Den første pakten:
I 3MO 19:18 står: ‘Du skal ikke ta hevn, og du skal ikke bære nag til ditt folks
barn. Du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Jehovah.’ Dette var ikke et nytt
bud.
Men i neste vers sier Johannes at det likevel er et nytt bud, og da er det Jesu
kjærlighetsbud han viser til, det budet som bygger på at ‘du skal elske din neste som
deg selv.’ I Johannes 13:34 trekker Jesus dette budet enda lengre:
‘Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal
dere elske hverandre.’ Og Jesus var villig til å gi sitt liv for den han elsket. Slik skal
også de elske hverandre.
‘For mørket (hat og synd) skal svinne bort, mens det sanne lyset (kjærlighet og
rettferdighet) blir klarere og klarere.’
Første Johannes med kommentarer
23
Og dette bekrefter Johannes i neste vers; ‘Den som hater sin bror, er ennå i mørket. Og da er det rimelig at det motsatte, lyset, er å elske sin bror. Det bekrefter Johannes i neste vers:
‘Den som elsker sin bror, er i lyset. Og han får ingen til å snuble.’
Her ser vi altså at det å elske en bror, ikke er forbundet med heftige og overveldende følelser.
Tvert imot, det er slike følelser som fører til ut utskeielser.
Det gudskjærligheten innebærer, er et ønske om tiders liv for hverandre, at han
ikke får noen til å snuble.
Men den som hater sin bror, (fører ham på avveier) er og blir i mørket. Han vet
ikke hvor han går, for mørket har forblindet ham.
1JO 02:12-14. Jeg skriver til dere
12 Jeg skriver til dere, små barn,
for deres synder er dere tilgitt.
De er tilgitt for hans navns skyld.
13 Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har seiret over den onde.
Og jeg skriver til dere, små barn,
for dere har lært å kjenne vår Far.
14 Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har vist å ha stor styrke.
Guds ord er gjort levende i dere,
og dere har seiret over den onde.
KOMMENTAR 005:
I dette poetiske avsnittet henvender Johannes seg til tre grupper: Små barn, unge
menn og fedre. Og dette avsnittet er så enkelt å forstå at ytterligere kommentarer
skulle være unødvendige. Men les det med omtanke.
1JO 02:15-17. Elsk ikke verden
15 Elsk ikke verden eller noe som er av verden. For den som elsker det som er av
verden, kan ikke ha vår Fars kjærlighet i seg.
16 For alt som er av verden — kjøttets begjær og øyets begjær, og oppblåst stolthet over egne midler, er ikke av vår Far, men av verden.
17 Det som er av verden, skal bli borte sammen med dens begjær. Men den som
gjør Guds vilje, skal være i tider.
24
Første Johannes med kommentarer
KOMMENTAR 006:
I dette korte avsnittet advarer Johannes oss mot at vi blir for nært knyttet til det som
hører denne verden til. For den som elsker verden, har ikke vår Fars kjærlighet i seg.
For alt som er av denne verden — kjøttets syndige lyster (sex) øynenes begjær
(materialismen) og oppblåst stolthet over egne midler (stormannsgalskap) er ikke fra
vår Far, men av verden. Peter forklarer dette enda mer direkte. Han sier at hele den
verden er underlagt den onde. Johannes sier det samme, men litt mer forsiktig.
Og så kommer konklusjonen: ‘For denne verdens begjær skal smuldre bort, men
den som gjør Guds vilje, skal leve i tid og tider.’
1JO 02:18-27. Bli i sannheten
18 Små barn. Vi er i de siste tider, og dere har hørt at antikrist skal komme. Men
allerede nå er det mange antikrister, og derav vet vi at vi er i de siste tider.
19 De utgikk fra oss, men de var ikke av oss. For hvis de hadde vært av oss, ville
de ikke blitt borte fra oss. Men det skulle bli åpenbart for alle at de ikke var av oss.
20 Men dere som har salvelsen som hellige, kjenner til alt dette.
21 Jeg har ikke skrevet dette til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi
dere alle vet at ingen løgn er av sannheten.
22 Hvem er en løgner? Er det ikke han som fornekter at Jesus er Kristus? Han er
en antikrist, og han fornekter både vår Far og Sønnen.
23 Ingen som fornekter Sønnen, har heller vår Far. Men den som ikke fornekter
Sønnen, har også vår Far.
24 Vær derfor slik dere hørte fra begynnelsen, for hvis det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, blir også dere i Sønnen og i vår Far.
25 For dette er det løftet han har gitt oss — tiders liv!
26 Dette skriver jeg om dem som villeder dere.
27 La den salvelsen dere har fått, bli i dere. Da trenger dere ikke at noen lærer
dere. For hans salvelse lærer dere om alt som er sant. Det er ingen løgn, forutsatt at
dere blir i hans lære.
KOMMENTAR 007:
I dette avsnittet er det første gang vi hører in antikrist i Bibelen. Og la det være sagt
med én gang: Bortsett fra treenigheten, den udødelige sjelen og en tiders pine i et
tiders brennende helvete, finnes det knapt noe annet tema i hele Bibelen som det fables mer omkring enn antikrist. Og det til tross for at Johannes forklarer det så enkelt
og greit som han gjør.
Gr. antichristos = antikrist, den som er mot Kristus
La meg gjøre det klart med én gang: Antikrist er ikke en bestemt person. Det er
en utvikling i tiden — en utvikling som var i full gang på Johannes’ tid. Ja, det er en
holdning som Jesus fikk erfare til gagns da han var her på jorden, for den første antikrist var jødene da de avviste mennesket Jesus Kristus som Gud himmelske Sønn.
I tillegg sier Johannes i vers 18 at det allerede er kommet mange antikrister, da
skal det ikke særlig mye sunt vett til for å forstå at antikrist ikke er en person, men
Første Johannes med kommentarer
25
en utvikling i tiden. Og den utviklingen er blitt sterkere og sterkere helt frem til våre
dager.
‘Derfor vet vi at det går mot den siste tid.’
Ja, det tok nå lang tid da. Men for at dette ikke skal gå helt i surr, er det viktig å
vite at hele Bibelen er inndelt i bare sju tider, og da Johannes skrev dette var han inne
i den nest siste tiden, folkeslagenes tid.
 Gr. hora = dag, time, øyeblikk, sesong, tid (den korte tiden)
 Gr. hemera = tid, tidsalder, dag, stund, år (den mellomlange tiden)
På gammelgresk, koiné, var det ikke forskjellige ord for tid, dag og time. Ordene
ble brukt om hverandre etter som det passet ut fra den situasjonen som ble beskrevet.
Johannes var jøde, og jødene var den første store antikristen. De avviste at Jesus
var Guds himmelske Sønn som var kommet til jorden som menneske. men det er ikke
jødene Johannes viser til, for i vers 19 sier han at antikrist utgikk fra oss, de kristne.
Og siden de forlot den sanne lære, viser Johannes at de ‘ikke hørte hjemme hos
oss,’ de sanne kristne.
Allerede på Johannes’ tid, rundt hundre år etter Jesu fødsel var det vanlig, stikk
i strid med Paulus’ klare advarsler, (1KO 01:10-17, 1KO 03:01-04) at de kristne
delte seg opp i forskjellige religiøse partier basert på enkelte menneskers egne dogmer. Og den største fremveksten av disse var Den katolske kirke, som også over tid
har utviklet seg til å bli den største av alle antikrister nettopp fordi de avviser Jesus
som menneske og gjør ham om til Gud den allmektige.
Og så kommer det klart frem i vers 20 at dette har å gjøre med Guds himmelske
presteskap, de som er salvet.
Og det å være salvet, betyr å være utvalgt til en stilling. At de da får salve på hodet, er bare en symbolikk som formelt understreker dette.
Johannes skriver da til de hellige at de ikke er uvitende om dette, men han gjør
det likevel for å advare dem om den utviklingen, den store løgnen, som er på gang
— det store frafallet som Paulus viser til i Andre tessaloniker 02:04.
Johannes forklarer dette i større detalj i vers 22. Der spør han: ‘Hvem er en løgner?’ Og han svarer selv: ‘Er det ikke han som benekter at Jesus er Kristus?’
Og hva vil det si at Jesus er Kristus på eller Messias på hebraisk? Begge ord betyr
Den salvede. Og det at han var salvet, betyr igjen at at var utvalgt som Guds enbårne
Sønn av Gud selv til å utføre en gjerning. Han skulle som det eneste rettferdige mennesket av hankjønn etter Adam, gjenopprette det som Adam hadde ødelagt da han
syndet. Til det måtte Gud sende at rettferdig menneske tilsvarende Adam.
Men gjennom Den katolske kirke begynte det å utvikle seg en dogme om at Jesus
ikke var menneske, men Gud den allmektige.
‘Et menneske som avviser vår Far og hans Sønn, han er en antikrist.’
Og det er nettop det treenighetsfilosofien gjør når den gjør Jesus Kristus om til
Gud den allmektige. Dette er løgnens under som Paulus advarer mot i 2TE 02:09.
Og dette er det vanskelig å argumentere mot, for hvis du spør en prest i Den
korske kirke om han tror at Jesus Kristus er Guds enbårne Sønn, svarer han klart og
tydelig ‘ja.’ Men hvis du spør ham om han tror at Jesus Kristus er Gud den allmek-
26
Første Johannes med kommentarer
tige, svarer han like tydelig ‘ja.’ Og hvis du da spør om han tror det er mulig at Jesus
som Guds Sønn har født seg selv svarer han diffust: ‘Ingenting er umulig for Gud.’
Ikke rart at Paulus kaller dette for ‘et løgnenes under.’
Ned gjennom tidene har denne læren utviklet seg til å bli den største av alle antikrister.
Dagen i dag er lille julaften 2004. (Første utgave) Jeg lyttet til andakten på NRK
P1. Prestens budskap var at Gud steg ned til jorden tok bolig iblant oss og døde for
våre synder. Og dette er ikke første gangen jeg får servert den blasfemien i en andakt
på NRK. Det er blitt normen, ikke unntaket. Og det er forutsett av Gud at denne villfarelsen skal bli står i de siste dager, og det stemmer, for selv om treenighetslæren
stod sterkt også på 50-tallet, er det ikke før i de senere år det er blitt helt vanlig å
korsfeste Gud den allmektige. Og hvis du forsøker å fortelle dem sannheten, kan du
bokstavelig talt se hvordan sløret, eller jernteppet, faller ned foran øynene på dem.
I forhold til Bibelens budskap er dette den største av alle vranglærer.
Mange forvirrer antikrist med den lovløse i nettopp det samme verset, 2TE 02:09,
men det bygger på egne tolkninger og ikke på Bibelens fremstilling.
Også rovdyret i Åpenbaringen blir for vekslet med antikrist, men rovdyret er langt
fra identisk med en antikrist.
 Gr. therion = rovdyr, det som river i stykker. I Bibelsk sammenheng er rovdyret, det som river i stykker, forbundet med militærmakter. Har du aldri undret deg
over hvorfor Norge har valgt en løve som sitt nasjonalsymbol?
 Gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Hvem er antikrist?
Antikrist er alle som benekter at Jesus er kommet til jorden som menneske, Guds
enbårne Sønn, som Kristus, Guds salvede, for å redde denne verden fra Satans innflytelse.
‘Et menneske som avviser Gud som Gud den allmektige og Jesus Kristus som
hans enbårne Sønn, han er en antikrist.’
I budskapet skriver Johannes dette enda klarere: ‘Dette gir tiders liv: Å kjenne den
eneste sanne Gud, og ham som han har utsendt — Jesus Kristus.’
Forstår du da hva som er konsekvensen hvis du tror at Jesus er Gud den allmektige?
Den største av alle antikrister ned gjennom tidene, er altså treenighetslæren!
Den første antikrist, de første som avviste at Jesus var Guds himmelske Sønn, var
jødene.
Når du vet at forklaringen på en antikrist, er en som fornekter at Jesus Kristus er
Guds Sønn, kjenner du da flere antikrister?
Vi har jo hatt kommunismen. Dens lære avviser både Gud og Jesus Kristus. Kommunismen var en stor antikrist, og er det til dels ennå. Men en enda større antikrist
gjør seg gjeldenede i dagens situasjon — den muslimske lære! Hva med humanetikerne?
Men, hva med den lovløse oppi alt dette?
Hvem er ‘den lovløse?’ (2TE 02:09)
Første Johannes med kommentarer
27
Når det i Bibelen snakkes om lovløshet, er det ulydighet mot Guds ord den viser
til. Den bibelske lovløshet han ingenting med lovløshet mot verdslige myndigheter
å gjøre selv om også det til tider kan være lovløshet mot Guds ord.
‘Den lovløse’ står som bilde på alle som driver med falsk forkynnelse, og slike
som forvrenger Guds ord til egen fordel, jfr. forskjellige religiøse partier.
En av de store lovløse blir derfor den katolske kirke gjennom deres selvforkynte
dogmer som strider mot Bibelens budskap, f.eks. kravet om sølibat og tilbudet om
avlat.
Også Hitler var en stor lovløs — ikke bare i denne verden, men også i forhold til
Guds ord. Hvordan det? Jo, Hitler benyttet bevisst religionen til å fremme sin egen
maktposisjon i Tyskland, blant annet utnevnte han en av Pevens kardinaler som sin
nestkommanderende. Og det var avgjørende for hans maktposisjon, for det var få
som hadde mot til å gå imot en av Pavens kardinaler!
Hitler brukte Guds ord også på andre måter: Med henvisning til Guds ord om de
tusen år lovet han tyskerne ‘fred i tusen år.’ Når du nå har forstått prinsippene om
hvem som er antikrist, den lovløse og rovdyret, vil du selv være i stand til å skille
disse når du leser i Bibelen. Men det kan til tider være vanskelig å skille dem. Stalin,
f.eks. var både en antikrist og et rovdyr, mens Hitler, derimot, ikke var en antikrist.
Men han var likevel en lovløs og et rovdyr.
Hvorfor blander så mange av de verste bibelfablerne antikrist med den lovløse?
Det baserer seg opprinnelig på en feiltolkning av Daniels profeti om De sju årsuker,
jødenes fastsatte tid. Der forklarer Daniel om sytti uker. Men de som tolker dette, har
tatt den siste av disse ukene, den viktigste som omhandler Kristus, ut av sammenhengen og plassert den helt på slutten av denne verdens ordning. Da blir ikke jødenes
bestemte tid sytti uker, men først sekstini uker, og deretter en hel mengde uker helt
frem til endetiden, før de så avslutter med den syttiende og siste uken. Og i de sju årene som denne siste uken utgjør, har de gjort antikrist om til Satans sønn, et motbilde
til Kristus, og satt ham på tronen i sju år. Det er stort sett Pinsemenigheten og karismatiske krefter som står bak det verste av denne bibelfablingen.
Profetien om de sytti ukene kan du lese om i Daniel 09:20-27. Vær da klar over
at fyrsten i vers 25 ikke er antikrist, men den romerske keiseren. Det var nemlig
Romerne som ødela Jerusalem i år 70 e. Kr. Og for at det ikke skal gå i surr for deg
når du leser det, er det viktig å vite at dette avsnittet inneholder to profetier innviklet
i hverandre:
T01. Profetien om jødenes tid.
T02. Profetien om Jerusalems ødeleggelse.
Hvis du vil ha flere detaljer om dette, kan du lese Daniel og ÅPB — Jeg så nye
himler og en ny jord.
At det skulle skje en slik utvikling som den jeg har beskrevet, var Johannes klar
over. Derfor formaner han de som skal få del i salvelsen: ‘La derfor den sannhet dere
hørte fra begynnelsen av, forbli i dere, for hvis den blir i dere, skal dere forbli i Sønnen og i vår Far.’
Hvem blant dagens kirker, menigheter eller organisasjoner forkynner ‘den sannhet
28
Første Johannes med kommentarer
dere hørte fra begynnelsen av?’ Ingen! Ingen som helst, men noen er kommet mye
nærmere enn andre. Og slik vil utviklingen gå sin gang helt frem til alt skal bli klart
igjen. For den fulle og hele sannheten finner du bare i Bibelen. Les om de to vitnene
i Åpenbaringen kap. 11. Les om Guds to vitner på side 107.
Hvis du ikke forstår det du leser der, vil du finne en detaljert, men kortfattet, vers
for vers forklaring i ÅPB — Jeg så nye himler og en ny jord.
I vers 25 forklarer Johannes konsekvensen av at de holder fast ved ‘den sannhet
de hørte fra begynnelsen av:’ Gud skal innfri sitt løfte og gi dem tiders liv!
I vers 26 sier Johannes rett ut at han skriver dette for å forhindre at de blir villedet
i det virvar av forkynnelse som etter hvert utviklet seg, for Johannes er klar over at
de nå står ved innledningen til det store frafallet.
‘La den salvelsen dere har fått,’ altså utvelgelsen til Guds himmelske presteskap,
‘bli værende i dere.’
Og så sier Johannes videre, og dette er det viktig å få med seg for at vi i dagens
virvar ikke skal la oss villede bort fra det opprinnelige budskapet: ‘Da trenger dere
ingen lærere, for hans salvelse lærer dere alt — og salvelsen er sann — den er ingen
løgn! Så forbli i hans fellesskap, slik salvelsen har lært dere.’
Og salvelsen er identisk med utvelgelsen til Guds himmelske presteskap.
Så til Den hellige ånd, for det er gjennom Den hellige ånd de lærer alt som har
med salvelsen å gjøre.
Jeg har ved flere anledninger opplevd forkynnere som hevner at det ikke er nødvendig for dem å lese i Bibelen, for Den hellige ånd forklarer alt for dem etter hvert
som de trenger det! Hvis dette var tilfellet, hvorfor er det da så mange sprikende
meninger om alt som har med Gud og Guds ord å gjøre?
Vet ikke Den hellige ånd forskjell på rett og galt?
Vær klar over én ting, og glem det aldri, så slipper du å bli en del av alt dette virvaret. De som har fått denne spesielle gaven, er uten unntak de som har fått del i
Guds salvelse, de hellige, de 144.000 medlemmene av Guds himmelske presteskap.
Les dette verset, Første Johannes 02:27, om igjen og om igjen til dette går opp for
deg en gang for alltid! Og hvis du ikke vil tro Johannes, så sier Paulus akkurat det
samme i Efeserne 04:12:
‘Han (Kristus) gjorde det (gav dem spesielle evner til å profetere, osv.) for å utruste de hellige (de som skal utgjøre Guds himmelske presteskap) så de kan utføre
sin tjeneste, —’
Hvis du bare vil ta til deg dette som Bibelen viser så klart, vil du forstå det som
har å gjøre med tungetale, helbredelse og alt dette uverdige hokus-pokuset om å reise
folk opp fra de døde. Da vil du vite at de evnene bare gjelder for en bestemt utvalgt
gruppe.
Og når du har sett det, vil du ikke lenger være en del av dette største og mest
uverdige av alle verdens store skuespill!
Er du klar over hvor mange fornuftig tenkende mennesker som ser dette, og med
rette avviser dette skuespillet, men som samtidig avviser alt som har med Guds ord
å gjøre?
Første Johannes med kommentarer
29
1JO 02:28-29. Født av Gud
28 Nå, små barn, bli i ham, for at dere, når han åpenbarer seg, skal ha frimodighet
og ikke bli til skamme under hans nærvær.
29 For hvis dere vet at han er rettferdig, forstår dere også at alle som utøver
rettferdighet, er født av ham.
KOMMENTAR 008:
Så kommer belønningen: Ved Jesu komme skal de være helt trygge.
Og når er Jesu komme? Jo, det er når han tar dem til seg som sine himmelske
brødre, Guds adopterte sønner. Det er dette som er den første oppstandelsen. Og det
skjer åndelig, naturlig nok, for de har ligget i graven i påvente av dette.
Hvordan det skal skje i detalj, kan du lese om i Første korinter 15:20-28. Men les
også fra 35-58 for der forklarer Paulus forskjellen på den første, den åndelige, og den
andre, den sjelelige, oppstandelsen. Men les det med omtanke og vârhet uten forutinntatte meninger. Forstå selve teksten.
Jesu nærvær er ikke det samme som hans komme, slik mange oversetters gjør seg
skyldige i å oversette det. De oversetter både parouseia, gr. = nærvær, og sunteleia,
gr. = komme med ‘komme’ på norsk.
Jesu nærvær er den perioden han gjennom sin åndelige kraft, til slutt sammen med
sitt presteskap, skal utgjøre en åndelige kraft over jorden som skal føre til den endelige opprettelsen av Guds rike — først i himlene, så på jorden. (MAT 05:03, MAT
05:05)
Det Johannes forklarer i vers 29, er at for å få del i dette, må de utøve rettferdighet — ikke denne verdens rettferdighet, men Guds rettferdighet.
1JO 03
I kjærlighet
1JO 03:01-15. Lev ikke i synd
01 Se hvilken kjærlighet vår Far gir dere ved at dere er kalt til å være Guds barn.
Og det er dere. Derfor vil ikke de av verden vite av dere, for de av verden kjenner
ham ikke.
02 Kjære, fra nå av er dere Guds barn. Men det er til nå ikke blitt åpenbart hva
dere skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg for oss, skal vi bli lik ham og se
ham som han er.
03 Alle som har dette håpet, må rense seg og deretter være rene slik han er.
04 Alle som synder, gjør også lovbrudd, for den som gjør lovbrudd, synder. Og
lovbrudd fører til lovbrudd.
05 Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort all synd, for i ham er det ingen
synd.
06 Ingen som er i ham, fortsetter å synde. For alle som synder, har verken sett
ham eller lært ham å kjenne.
07 Små barn. La ingen villede dere. For den som gjør rettferdighet, er rettferdig
slik han er rettferdig.
30
Første Johannes med kommentarer
08 Den som gjør synd, er av Djevelen, for Djevelen har syndet fra begynnelsen
av. Derfor ble Guds Sønn åpenbart for å løse dem fra Djevelens gjerninger.
09 Ingen som er født av Gud, vil synde, for hans sæd blir i ham. Ingen kan synde
som er født av Gud.
10 Slik blir det åpenbart hvem som er Guds barn eller Djevelens barn:
Alle som gjør rettferdighet, er av Gud, og de elsker også brødrene.
11 Det er det samme budskapet som dere har hørt fra begynnelsen av: Elsk hverandre!
12 Vær ikke lik Kain som var av den onde og slaktet sin bror. Og hvorfor slaktet
han ham? Det var fordi hans gjerninger var av den onde mens hans brors var rettferdige.
13 Bli ikke overrasket, brødre, om de av verden hater dere.
14 For vi vet at dere har gått over fra døden til livet fordi dere elsker brødrene.
Men den som ikke elsker brødrene, blir værende i døden.
15 Alle som hater brødrene, er drapsmenn, og alle vet at ingen drapsmann kan ha
tiders liv i seg.
KOMMENTAR 009:
‘Hvor stor er ikke den kjærlighet vår Far har vist oss, at vi kan kalle oss Guds barn.’
De fleste kristne som leser dette, tror det gjelder dem. Ja, alle sanne kristne er
Guds barn, men disse er det på en spesiell måte: De skal få en himmelsk oppstandelse som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre! Slik blir de direkte Guds
barn! Og siden de da skal leve etter de normer som fører frem til dette, vil denne
verden som er underlagt Satan, ikke ha noe med dem å gjøre.
Men de vet at de er Guds barn, utvalgt til en himmelsk herlighet, selv om de ikke
fullt ut vet hva det vil innebære.
‘Vi vet bare at når han blir åpenbart, skal vi bli som ham og se ham som han er.’
‘Enhver som har Kristi håp i seg, må la seg rense, slik han er renset.’
Hva vil det si å ha ‘Kristi håp’ i seg? Johannes viser her til den første oppstandelse som Jesu brødre.
‘Enhver synder bryter loven, for synd er lovløshet.’ Og ut fra dette verset, ser vi
at det er Guds lov det hele tiden er snakk om, ikke et lands lover. Og det er jo helt
rimelig, for et verdslig samfunns lover er langt fra alltid i samsvar med Guds lover.
F.eks. godkjenner ikke Gud homofili, selv om det ikke lenger er forbudt ifølge norsk
lov.
I vers 05 viser Johannes til at Jesus ble åpenbart, gjort kjent for oss, for å ta bort
synder. Og selv er han uten synd.
Ingen som lever i ham, med ham som forbilde, eller har sett ham, ikke med egne
øyne, men forstått hva han representerer, kan fortsette å leve i synd.
‘Den som gjør rette gjerninger, er rettferdig, slik Jesus er rettferdig.’
Og her har vi også den bibelske forklaring på hva det vil si å være rettferdig. Når
vi i dagens samfunn hører snakk om rettferdighet, er det som oftest ikke Guds
rettferdihet vi tenker på, men samfunnets. For medlemmer av LO kan parolen ‘stå på
Første Johannes med kommentarer
31
krava,’ være et rop om rettferdighet, men det betyr ikke at det er rettferdig i Guds
øyne, for et slikt krav bygger verken på ydmykhet eller gudskjærlighet. Nei, det som
er rettferdig ifølge Bibelen, er å være trofast mot Gud og følge hans bud. Og ofte
strider et lands lover direkte mot Guds bud, jfr. de homofiles kamp for å bli prester.
Dette er særlig aktuelt i disse dager da det skal ansettes en ny biskop i Oslo som sier
rett ut at han vil følge Guds bud og ikke de homofiles krav. I slike situasjoner vil
Guds ord oftest måtte gi tapt til fordel for de verdsliges krav.
Vi ser også at det er gått politikk i spørsmålet, så vi kan være trygg på at denne
prosessen ikke er av Gud!
Likevel, om vi i Den norske kirke har kvinnelige prester, homofile prester eller
bare prester, er det av underordnet betydning, for det presteskapet som utgjør Den
norske kirke, er ikke opprettet av Gud. Hvis Bibelen stemmer, er det et falskt og selvoppnevnt presteskap (HEB 05:04) som Gud skal utrydde. (ÅPB 18:21-24)
‘’Den som synder, er av Djevelen,’ sier Johannes, ‘for Djevelen har syndet fra begynnelsen av. Derfor stod Guds Sønn frem, for å ødelegge Djevelens verk.’
Har det skjedd ennå? Nei, det er bare å se deg rundt, så ser du at Guds rike ennå
ikke er opprettet. Først når det er blitt en realitet, er Djevelens verk ødelagt og Djevelen kastet i ildsjøen, et bilde på at han ikke lenger eksisterer.
Ingen som er født av Gud, vil fortsette i synden, for Guds sæd er i ham. Han kan
ikke fortsette i synden når han er født av Gud.
Og hvem er født av Gud? Jo, det er de samme som hele Bibelen handler om, Guds
barn, de hellige.
‘Slik vet vi hvem som er Guds barn og hvem som er Djevelens barn: Den som
ikke gjør rett, er ikke Guds barn, og heller ikke den som ikke elsker sin bror.’
Så et enkelt lite spørsmål som du kanskje kan finne svaret på selv: ‘Når alle dagens menigheter står imot hverandre som bitre fiender og stadig rakker ned på hverandre, er det av Gud? Nei, ifølge Bibelen finnes det bare én menighet som er opprettet av Gud: — Guds og Kristi kirke / menighet. (ROM 16:16, 1TI 3:15)
I vers 11 viser Johannes til Jesu nye kjær lighetsbud: ‘Slik jeg har elsker dere,
skal dere elske hverandre.’
Når Jesus sier at et tre skal kjennes på sine frukter, er det dette budet han viser til.
Det er ikke et spørsmål om evne til å tale i tunger, helbrede eller reise opp fra de
døde, eller om en er flinke forkynnere. Det er først og fremst et spørsmål om vi i det
daglige har omsorg og kjærlighet for hverandre.
Så viser Johannes til Kain og stiller et spørsmål som mange har stilt både før og
senere: Hvorfor slo Kain Abel i hjel? Jo, for Kains gjerninger var onde, men Abel
var rettferdig. Og spiren til Kains onde handling, var misunnelse.
Har du hørt om janteloven? Kjenner du noen misunnelige kristne nordmenn? Eller
er vi alle bare prektige?
‘Bli ikke overrasket, mine brødre, om verden hater dere.’ Finnes det noen spesielle kristne grupper i dag som verden hater? Og hva vil det si ‘å gå fra døden til livet?’
De døde i Bibelen, er ikke de som må dø på grunn av Adams synd. Den døden,
32
Første Johannes med kommentarer
den første død, kaller Jesus for en søvn. (MAT 09: 24) Den andre død, den som vi
må lide for egne synder, er den andre, en tiders død.
Men Johannes og de hellige er gått fra en tiders død til et tiders liv. Og det er bl.a.
et resultat av at de har elsket hverandre, sier Johannes. Men den som hater sin bror,
er en morder, og ingen morder får tiders liv.
Betyr det at det ikke finnes tilgivelse for drap? Nei, enhver synd, med unntak av
spott mot Den hellige ånd, skal menneskene bli tilgitt, sier Jesus, jfr. Moses og kong
David.
1JO 03:16-24. Den sanne ånd
16 På dette skal dere kjenne kjærligheten: Han gav sin sjel for oss. Derfor skylder
vi å gi våre sjeler for brødrene.
17 Hvis noen har av verdens goder og ser en bror i nød, men utelukker medfølelse
med ham, hvordan kan han da bli værende i Guds kjærlighet?
18 Små barn. Vis ikke deres kjærlighet med ord eller talemåter, men med sanne
gjerninger.
19 For dermed skal vi kjenne at vi er av sannheten, og våre hjerter kan være
trygge fremfor ham.
20 Og hvis vi i våre hjerter fordømmer oss selv, er Gud større enn våre hjerter og
vet alt.
21 Men, kjære, hvis vi i våre hjerter ikke fordømmer oss selv, da skal vi ha frimodighet fremfor Gud.
22 Den som ber, skal få, fordi han holder hans bud og gjør det som er godt fremfor ham.
23 Og dette er hans bud: At vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi, navn, og at vi
elsker hverandre slik han har gitt bud om.
24 Den som holder hans bud, blir i ham, og vi kjenner at han er i oss gjennom den
ånden han har gitt oss.
KOMMENTAR 010:
Johannes viser igjen til Jesu nye kjærlighetsbud, og her forklarer han det i praksis:
Jesus gav sin sjel, sitt liv, for dem. Og derfor forplikter også de å gi sine sjeler for
hverandre.
Så spør Johannes et dagsaktuelt spørsmål: Hvis noen har av denne verdens goder
og ser en bror i nød uten å hjelpe ham, kan han da ha Guds kjærlighet i seg?
Og svaret kjenner vi. Likevel er det lett å vise kjærlighet i ord med tungen, men
uten å følge opp i handling. Slik skal det ikke være. Bare gjennom rettferdige gjerninger kan vi føle oss trygge fremfor Gud og Kristus.
Når fordømmer våre hjerter oss? Det er når vi er så sterkt i tvil at vi ikke er sikre
på om vi holder mål.
Men Gud er større. Hans nåde overgår den enkeltes tvil.
Hvis vi da føler oss trygge på at vi holder mål, kan vi tale frimodig overfor Gud.
‘De som holder hans bud, skal leve i fellesskap med ham.’ Og selv om dette
Første Johannes med kommentarer
33
fellesskapet først og fremst gjelder de utvalgte, skal også vi andre ha et fellesskap
med ham, men langt fra så direkte som de som får ta del i den himmelske herlighet.
Likevel trenger ingen å engste seg, eller være misunnelig, for også det å få en jordisk oppstandelse, er en stor velsignelse. (SAL 37:29, MAT 05:05)
Og så kommer en viktig klargjøring:
‘Hvordan vet vi at han (Gud) bor i oss?’ Ja, hvordan kunne de vite at de var utvalgt til en himmelsk herlighet? Kunne de være helt sikre?
Johannes gir svaret: Vi kjenner det på ånden han gav oss! Og ånden var Guds hellige ånd, den som er satt til side fra resten av verden, og gjennom den fikk de bekreftet at de var beseglet til en himmelsk herlighet.
Hvis du lurer på om dette er en rett forståelse av det Johannes sier her, bekrefter
Paulus det samme ved flere anledninger, f.eks. i Romerne 08:15-17, Efeserne 01:1314.
Vi ser gjennom hele Bibelen hvor viktig gjerningene er, ikke gjerninger som bygger på lovens bud, men de gjerningene som bygger på Jesu nye kjærlighetsbud.
1JO 04
Kjærlighetens oppfyllelse
1JO 04:01-06. Prøv ånden i menigheten
01 Kjære, tro ikke enhver ånd, men sett ånden på prøve for å se om den er av Gud,
for mange falske profeter er gått ut i verden.
02 Slik skal dere vite at ånden er av Guds: Enhver ånd som bekjenner at Jesus
Kristus er kommet i kjøttet, er av Gud.
03 Enhver ånd som ikke bekjenner at Jesus er kommet i kjøttet, er ikke av Gud.
Dette er antikrist som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.
04 Men dere, små barn, er av Gud, og dere har seiret over dem,* for han som er
i dere, er større enn han som er av verden.
*de falske profetene
05 De er av verden, og derfor taler de av verden, og de som er av verden, hører
dem.
06 Men dere er av Gud, og den som kjenner Gud, vil høre på dere. Men de som
ikke er av Gud, vil ikke høre på dere. På dette skal dere kjenne sannhetens ånd fra
villfarelsens ånd.
KOMMENTAR 011:
Jeg er fristet til å påstå at Johannes 4:1 er det viktigste verset i hele Den nye pakten:
‘Tro ikke enhver ånd, men sett ånden på prøve for å se om den er av Gud, for
mange falske profeter er gått ut i verden.’
Hva vil det så å sette ånden på prøve?
Vi skal da vurdere ganske nøye om det som en menighet representerer, er sannhet.
Og hvorfor er det så viktig?
Det er av avgjørende betydning for vår redning om det vi tror på, er rett i forhold
til Guds ord eller ikke!
Men, hvordan kan vi sette ånden på prøve?
34
Første Johannes med kommentarer
Det er bare én måte å gjøre det på: Å kontrollere med Bibelen om det som blir
forkynt, stemmer med Guds ord eller ikke. Og Guds ord finner du kun i Bibelen.
Dermed forstår du også at det å sette ånden på prøve, krever en innsats.
Dette er gullkorn på gullkorn, for Johannes forklarer her hvordan vi skal kjenne
Guds ånd. Og Ånden, Guds ånd, eller Den hellige ånd er det som utgår fra Gud, hans
kraft og væremåte.
‘Enhver ånd som erkjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er av Gud.’
Hva vil det si at han er kommet i kjøttet? Det betyr ganske enkelt at han er kommet som et menneske av kjøtt og blod.
Og hvem er kommet i kjøtt og blod? Er det Guds Sønn, eller er det Gud den allmektige? Eller er det slik som treenighetslæren hevder, at Gud den allmektige og
Guds enbårne Sønn er én og samme person?
Nei, Far og Sønn kan aldri være den samme person!
Og vi ser av det Johannes sier i vers 02 at det er Jesus, Guds Sønn, som er kommet til jorden som menneske. Å påstå noe annet, sier Johannes rett ut, er ikke etter
Guds ånd.
Men enhver ånd som ikke anerkjenner at Jesus er kommer i kjøttet, som Guds
Messias og som menneske, er ikke av Gud. Den ånden tilhører antikrist — som dere
har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden!
‘Små barn! Dere er av Gud og har seiret over dem (de som representerer antikrist). For han som er i dere (Gud) er større enn han som er i verden (Satan).
‘De er av denne verden, derfor taler de av verden, og verden hører på dem.’
Se deg nå rundt og spør deg selv: Hvem er det som forkynner antikrist, at Jesus
er Gud den allmektige og ikke et vanlig menneske av kjøtt og blod. De er av denne
verden underlagt denne verdens gud. Og derfor hører denne verden på deres budskap.
Dette er knallharde ord når du vet hvordan situasjonen er i dag. Og disse som
ennå lever når Gud setter strek for denne verdens ondskap, skal han utrydde!
De er ikke av Gud!
‘Men vi er av Gud, og enhver som kjenner Gud, hører på oss. Men de som ikke
er av Gud, hører ikke på oss.’ (Guds sanne budskap).
Slik skal vi kjenne om ånden er sann eller falsk.
1JO 04:07-16. Gud er kjærlighet
07 Kjære, elsk hverandre, for den som elsker, er av Gud. For alle som elsker, er
født av Gud og kjenner Gud.
08 Den som elsker, er av Gud, for Gud er kjærlighet.
09 Slik har Gud vist sin kjærlighet for oss: Han sendte sin eneste Sønn til verden
for at vi skulle ha liv ved ham.
10 Dette er kjærligheten — ikke at vi elsker Gud, men at Gud har elsket oss, og
at han sendte sin Sønn som soning for våre synder.
11 Kjære, når Gud har elsket oss på den måten, skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud, men hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og
det å elske blir fullmodent i oss.
Første Johannes med kommentarer
35
13 Av dette vet vi at vi blir i ham, og han i oss: Fordi han har gitt oss ånden.
14 Jeg har sett og vært vitne til at vår Far sendte sin Sønn som verdens Redningsmann.
15 Hvis noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
16 Da har vi kjent og tror på den kjærlighet Gud har for oss, for Gud er kjærlighet. Og den som blir i hans kjærlighet, blir i Gud og Gud i ham.
KOMMENTAR 012:
Du har sikkert lagt merke til at Johannes ikke formidler de store opplysningene om
Guds plan. Det gjorde han seg ferdig med da han skrev Åpenbaringen et par år tidligere. Men hvis du har lest Johannes med en våkent sinn, har du sikkert også lagt
merke til at han tar spesielt for seg det som er av åndelig karakter. Og i dette avsnittet
tar han spesielt for seg Guds kjærlighet.
‘Den som har kjærlighet, er født av Gud og kjenner Gud. Men den som ikke har
kjærlighet, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.’
Og hvordan har Gud vist sin kjærlighet? Jo, ved at han sendte sin eneste (sin
eneste genererte) Sønn til verden for at vi skulle få (tiders) liv ved ham.’
Hva er forskjellen på Guds enbårne, eller Guds eneste, Sønn?
Det er det samme om du sier Guds eneste eller Guds enbårne Sønn, så lenge du
er klar over hva det innebærer. Og her er forklaringen:
 Gr. monogenes = eneste, enbåren; egentlig: den eneste utgått fra
Ordet monogenes blir brukt 16 ganger i 09 vers i Den nye pakten, og selv om
dette ikke er det viktigste av Bibelens mange spørsmål, tar jeg likevel med samtlige
09 vers, for måten dette ordet blir brukt på illustrerer forholdsvis klart en av Bibelens
fortellingsteknikker. Og vi skal være klar over at gammelgresk inneholder talemåter
som for oss i dag ikke virker naturlige.
T01. LUK 07:12, NKJ: ‘Og da han kom nær byporten, se, da ble en død mann
båret ut; han var sin mors eneste sønn. Og hun var dessuten enke. —’
Her ser vi at monogenes er oversatt med eneste, for slik vi forstår denne fortellingen, hadde denne enken bare denne ene sønnen.
T02. LUK 08:42, NKJ: ‘— for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og
hun lå for døden. —’
Her er det også rimelig å tro det slik det står skrevet: den mannen hadde bare en
dat ter. Og også her blir monogenes oversatt med eneste.
T03. LUK 09:38, NKJ: ‘Plutselig var det en mann fra folkemengden som ropte
ut og sa: “Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er mitt eneste barn.’
Også her blir monogenes oversatt med eneste. Her var det også slik at denne mannen bare hadde denne ene sønnen.
NB! Fra og med dette verset blir monogenes brukt to ganger etter hverandre uten
at jeg kan forklare hvorfor, annet enn at på gresk blir to ord brukt etter hverandre for
å understreke, forsterke, noe.
T04. JOH 01:14, NKJ: ‘Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet; den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.’
36
Første Johannes med kommentarer
Her ser vi at monogenes ikke lenger blir oversatt med eneste, men med enbårne.
Men hvorfor, når det står likt i grunnteksten?
T05. JOH 01:18, NKJ: ‘Aldri har noen sett Gud, men Den enbårne Sønn, som er
i Faderens favn, han har forklart ham.’
Her ser vi også at monogenes blir oversatt med enbårne. Hvorfor?
JOH 03:16, NKJ: ‘For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha tiders liv.’
Også her blir monogenes oversatt med enbårne. Hvorfor?
JOH 03:18, NKJ: ‘Den som tror på ham, skal ikke bli dømt. Men den som ikke
tror på ham, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.’
Også her blir monogenes oversatt med enbårne. Og igjen; hvorfor?
Er det slik at når monogenes gjelder Jesus, blir det brukt et mer bibelsk ord enn
når det gjelder vanlige, dødelige mennesker? Det kan virke slik, men i neste vers skal
vi se at det ikke stemmer helt.
Dessuten, kan det være for å skille Jesus som en av Guds mange sønner fra disse
andres barn, for Jesus er jo ikke Guds eneste barn. Men det kan heller ikke stemme,
for de som skrev grunnteksten burde da visst det de også.
HEB 11:17, NKJ: ‘Ved tro bar Abraham fram Isak da han ble satt på prøve. Og
han som hadde fått løftene, ofret sin enbårne sønn.’
Også her ser vi at monogenes blir oversatt me enbåren.
1JO 04:09, NKJ: ‘Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at han sendte
sin enbårne Sønn inn i verden, for at vi skal leve ved ham.’
Og igjen ser vi at monogenes blir oversatt med enbåren.
Hvorfor blir ikke et likt ord i grunnteksten oversatt likt til norsk? Nei, egentlig er
det ingen spesiell grunn til det annet en at dette kan ha litt med tradisjoner å gjøre.
Jehovas vitners Ny Verden bruker konsekvent enbåren i alle disse versene. PAKTEN har konsekvent valgt å bruke eneste. Men Jehovas vitner steiler når de hører Jesus omtalt som Guds eneste Sønn, for det stemmer ikke, påstår de. Men det bygger
mer på deres litt fanatiske, konservative holdning til Bibelen: ‘Alle vet jo at Jesus
skal omtales som ‘Guds enbårne Sønn!’ Basta. Men eneste er like rett, bare at det er
litt uvant.
At de som døde, var foreldrenes eneste barn, er greit. Men hvordan kan vi si at
Jesus er Guds eneste Sønn? Jo, det stemmer med virkeligheten det også, for Kristus
var den første, og eneste, Gud skapte, fødte, formet, dannet uten andres medvirkning.
Slik stemmer det at Jesus er Guds eneste Sønn. Så selv om Gud har mange sønner,
omhandler Bibelen bare ett forhold om gangen.
Dette ser vi enda klarere i forbindelse med Abraham, for Isak var langt fra Abrahams eneste sønn. Han var ikke engang den eldste. Men i forhold til utvelgelsen som
en av Jesu forfedre, var Isak Abrahams eneste sønn.
Og dette prinsippet går igjen gjennom hele Bibelen. F.eks. når vi leser om Jesus
brødre, gjelder det i de aller fleste tilfeller de som er utvalgt til en himmelsk herlighet
som en av Guds himmelske prester. Men de er likevel ikke de eneste som kalles Jesu
brødre.
Første Johannes med kommentarer
37
Når du så er klar over dette, vil du ha mye lettere for å forstå Bibelens parallellisme, forutsett at du leser den med omtanke og vârhet. Og tro nå endelig ikke at alt
dette kommer til deg ‘flytende på ei fjøl.’
Så forteller Johannes videre om kjærligheten: Den største kjærligheten er ikke at
de elsker Gud, men at Gud elsket oss så høyt at han sendte sin Sønn som soningsoffer
for våre synder.
‘Oss’ i dette tilfellet er ikke alle som leser dette, men de som har Guds salvelse.
‘Kjære! Siden Gud har elsket oss (de hellige) så høyt, skylder vi (de hellige) å
elske hverandre.’
Hvis du nå har forstått det bibelske prinsippet om bruken av ord, skal vi gå tilbake
til et bibelvers som jeg forklarte forholdsvis enkelt: I Første Johannes 03:15 står:
‘Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har tiders liv.’
Dette verset er er tilsynelatende en direkte motsetning til det som Jesus sier i
Markus 03:28. ‘Alle synder og enhver bespottelse de uttaler, skal bli tilgitt menneskenes barn.’
Hvordan kunne Johannes da påstå at en morder ikke får tiders liv?
Det tiders liv Johannes viser til, er utvelgelsen til Guds himmelske presteskap. Og
motsetningen til det er ikke tiders død, men tiders liv på jorden, som rettferdig. For
også en morder kan bli rettferdiggjort, jfr. Moses og kong David.
Og jeg nevner ikke her kong David helt tilfeldig, for det er kong David som i et
forbilde fra Den første pakten viser dette. Det var han som kjøpte Aravnas (Ornan
i Første krøniker) treskeplass der Guds tempel skulle ligge. Men på grunn av sine
mange kriger ble ikke David funnet verdig til dette arbeidet. Det ble overgitt til hans
sønn Salomo.
Les Andre Samuel kap. 06 og 07, og legg spesielt merke til vers 05 og vers 12-14
i kap. 07. I Andre Samuel 24:18-25 kan du lese om da kong David kjøpte tempelhøyden fra Aravna.
Dette templet var et forbilde på de hellige, Guds himmelske presteskap.
Nå så Johannes sier at ‘dere vet at ingen morder skal bli reddet,’ er redningen
(norrønt frelse) selve utvelgelsen til denne helligdommen.
Og i dette tilfellet, hvem er en bror?
Igjen: En bror kan i Bibelen være din fysiske bror. En bror kan også være en vanlig medkristen, men i de aller fleste tilfeller i Den nye pakten er en bror en som er
utvalgt til Guds himmelske presteskap som Guds adopterte sønn og Jesu himmelske
brødre.
Og slike nyanser som dette er et bilde på, finner du gjennom hele Bibelen, jfr.
f.eks. bruken av ordene israel, jøde og elijah.
‘Ingen har noen gang sett Gud, men ved Gud blir kjærligheten fullendt.’
Og igjen stadfester Johannes at han, Gud, har gitt oss, de hellige, ånden. Og igjen
bekrefter han sin, og flere andres, troverdighet som vitne, ‘for vi har sett, og vi kan
bevitne, at Gud sendte Jesus som verdens Redningsmann.’
Så kommer det igjen et viktig vers for å kunne forstå forholdet Gud / Jesus: ‘Hvis
noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, skal Gud bli i ham, og han i Gud.’
38
Første Johannes med kommentarer
Og så dette evindelige spørsmålet en gang til: Hvis vi bekjenner at Jesus er Guds
Sønn, kan vi da samtidig bekjenne at Jesus er Gud den allmektige?
Videre understreker Johannes: ‘Slik kan vi lære å ha tillit til Guds kjærlighet, for
Gud er kjærlighet. Og den som blir i hans kjærlighet, blir i Gud, og Gud i ham.’
1JO 04:17-19. Den modne kjærligheten
17 For kjærligheten må bli moden blant oss for at vi skal ha frimodighet på dommens dag, for slik han var, slik skal også vi være i denne verden.
18 Kjærligheten er uten frykt, for en moden kjærlighet driver bort frykten. Men
den som frykter, engster seg for straffen. Derfor er den som frykter, ikke moden i sin
kjærlighet.
19 Men vi elsker ham, fordi han elsket oss først.
20 Hvis noen sier at han elsker Gud, men hater brødrene, er han en løgner. For
hvis han ikke elsker en bror, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud som han
ikke har sett?21 For dette budet har vi fra ham: Den som elsker Gud, må også elske
brødrene.
KOMMENTAR 013:
I dette avsnittet viser Johannes at deres kjærlighet, ønsket om gjensidig rettferdighet,
til hverandre, må bli fullmoden for at de skal føle seg trygge på dommens dag.
Når er dommens dag for Guds himmelske prester?
Jo, da er det ikke de selv som skal dømmes, for på dommens dag har alle disse
allerede fått en himmelsk oppstandelse. De har vært for Guds domstol, billedlig, og
de er blitt frikjent, altså utvalgt, til en himmelsk tilværelse som Guds domsmenn og
Jesu meddommere. Det er de selv som skal dømme dem som har fått del i den andre,
den jordiske, oppstandelsen. Og det er som medlemmer av Guds himmelske domstol,
når de vandrer i Guds ferdige gjerninger, de skal føle trygghet.
‘Slik han var, slik skal også vi være i denne verden.’
De skal leve rett etter Jesu bud. Og når de så har lidd en død som er lik Jesu død,
skal de også få en oppstandelse som er lik Jesus oppstandelse, den åndelige. (ROM
06:03)
‘Kjærligheten er uten frykt, for en fullmoden kjærlighet driver bort frykten. Ja,
det er sant, men vær klar over at den kjærligheten Johannes her snakker om, ikke er
en kjærlighet som er bygget på overveldende følelser, men på et ønske om gjensidig
rettferdighet for hverandre. Det er det som er gudskjærlighet
 Gr. agape = (guds)kjærlighet
‘Den som frykter, engster seg for straffen.’ Så sant, så sant. Fornuftsbasertfrykt
har allid et element av engstelse for straff i seg.
‘Den som frykter, er ikke fullmoden i sin kjærlighet. Men vi elsker ham fordi han
har elsket oss først.’
Johannes legger stor vekt på kjærligheten, spesielt hvor viktig det er å elske
hverandre som himmelske brødre.
‘For hvis noen sier at han elsker Gud, men hater sin bror, er han en løgner. For
Første Johannes med kommentarer
39
enhver som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan umulig elske Gud som han
ikke har sett.’
Og dette budet har vi fra ham: ‘Den som elsker Gud, skal også elske sin bror.’
1JO 05
Guds Sønn
1JO 05:01-05. Tro gir seier
01 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud, og alle som elsker ham,
elsker også den som er født av ham.
02 På dette vet vi at vi elsker Guds barn: Når vi elsker Gud og holder hans bud.
03 Dette er kjærlighet til Gud: Å holde hans bud. Og hans bud er ikke byrdefulle.
04 Alle som er født av Gud, har seiret over verden, og gjennom denne seieren har
de overvunnet verden med sin tro.
05 Og den som seirer over verden, er den som tror at Jesus er Guds Sønn.
KOMMENTAR 014:
I dette verset viser Johannes til at alle som tror at Jesus er av Gud, og som elsker
Gud, også vil elske ham som er av Gud. Og grunnen til at noen kan si at de elsker
Guds barn, er at de elsker Gud og holder hans bud.
Altså: Tegnet på om du virkelig elsker Gud, at du søker hans rettferdighet, er om
du holder Guds bud. Du kan ikke, for din egen bekvemmelighets skyld, si at du elsker
Gud og likevel leve ditt liv som det passer deg best selv. Du må holde Guds bud. Og
et av Guds strengeste bud er forbudet mot å drive hor, både i et naturlig forhold til
kvinnen eller i et unaturlig for hold til en mann, eller motsatt for kvinnen.
‘Å elske Gud er å holde hans bud.’
Tenk om norske prester hadde vært klar over dette før de tok på seg krage og
kappe!
‘Og hans bud er ikke byrdefulle, for alle som er født av Gud, skal seire over
verden.’
Mange tror at dette verset viser at de som holder Guds bud, skal til ‘himmelen.’
Men det dette verset betyr, er at alle som holder Guds bud, skal seire over denne
verden underlagt Satans ordning. Det betyr ikke at alle som blir reddet, skal til
himmelen, Ifølge Bibelen skal de aller fleste oppholde seg på jorden i tid og tider.
(SAL 37:11, SAL 37:29)
I Forkynner 01:04, NKJ, står:
‘Slekter går og slekter kommer, men jorden skal bestå i tider.’
Hvorfor avvise dette? Tror du ikke Gud vet hva han snakker om? For, er det ikke
de som påstår at jorden fysisk skal brenne opp, som ikke vet hva de snakker om?
Dette er den kraft som gir seier over verden — troen.
Men hva er betingelsen for at vi skal seire over verden? Hvem er de?
Bare de som tror at Jesus er Guds Sønn, skal seire over denne verden.’
Tror du at Jesus er Guds Sønn? Eller tror du at han er Gud den allmektige? Hvem
tror du det var Gud den allmektige som døde for våre synder?
40
Første Johannes med kommentarer
1JO 05:06-13. Guds vitneforklaring
06 Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus — ikke bare med vann,
men også med blod. Det blir det også vitnet om ved ånden, og det som er av ånden,
er sannhet.
07 Det er tre som vitner om ham fra himlene: Hans Far, Ordet og Den hellige ånd.
Og disse tre er ett.
08 Og det er tre som vitner om ham på jorden: Ånden, vannet og blodet. Disse tre,
de er ett.
09 Selv når vi får vitneforklaringer om ham fra mennesker, er Guds vitneforklaring om ham sterkere. Og dette er en vitneforklaring fra Gud, den som han avgav om
sin Sønn.
10 Den som tror på Guds Sønn, har vitneforklaringen i seg. Men den som ikke vil
tro Gud på dette, gjør ham til en løgner, fordi han ikke vil tro den vitneforklaringen
Gud har avgitt om sin Sønn.
11 Og dette er Guds vitneforklaring: At han gir tiders liv, og at dette livet er
gjennom Sønnen.
12 Han som har Sønnen, har livet. Men han som ikke har Guds Sønn, har heller
ikke livet.
13 Dette skriver jeg for at dere skal tro på Guds Sønns navn, og for at dere skal
vite at dere skal ha tiders liv gjennom troen på Guds Sønns navn.
KOMMENTAR 015:
Han som har seiret over denne verden, er han som kom med vann og blod. Altså, han
innførte ikke bare dåpens symbolikk, men han ofret sitt eget blod. I tillegg førte Jesu
gjerning til at Gud utøste av Sin hellige ånd for mange mennesker.
Derfor er det tre forhold som vitner om Gud den allmektige; ånden, (den Guds
kraft disiplene ble underlagt da de på pinsedag i år 33 fikk Den hellige ånd) vannet,
(det symbolske middel til redning, dåpen) og blodet. (Jesu offerblod da han døde på
stauren).
‘Og disse tre er ett.’
Hva vil det si at disse tre er ett? Betyr det at tre plutselig blir én? Nei, men slike
falske påstander er kristenheten i dag gjennomsyret av, og særlig gjelder det Faren,
Sønnen og Den hellige ånd. Disse er ett, og forklaringen på det er at de er én og
samme person, hevdes det. Helt spesielt blir denne påstanden brukt som bevis for at
Gud og Kristus er én og samme person! I strid med Guds ord har Jesus født seg selv,
påstås det.
Det påstår også fra Den norske kirke med stor kraft at det var Gud som døde på
korset, og at Gud hadde kraft til å reise seg selv opp
fra de døde. Og det gjorde han som død samtidig som han regjerte fra himlene!
Hvordan blir dene enkle setningen oversatt i andre Bibler?
Det norske bibelselskap skriver: ‘— og disse tre samstemmer.’
Norsk King James skriver: ‘Og disse tre er ett.’
Norsk Ny verden skriver: ‘— og de tre stemmer overens.’
Første Johannes med kommentarer
41
Hvordan står det på gresk: ‘houtos treis eisi heis’ Ord for ord står det i grunnteksten: ‘disse tre er ett.’
La oss gå til et annet bibelvers som kan minne om dette, JOH 10:30.
DNB: ‘Jeg og Faderen er ett.’
NKJ: ‘Jeg og Faderen, vi er ett.’
NNV: ‘Jeg og faderen er ett.’
Gresk: pater heis
Koiné (gammelgresk) bruker ikke personlige pronomener, og heller ikke bindeordet og. Da må disse settes inn slik at rett oversettelse blir:’ (Jeg og) Faderen
(Faren, eller min Far) er ett.’
Legg merke til det lille ordet heis på slutten av begge de to greske setningene. Det
er det greske tallordet for en eller ett, men brukes også i andre sammenhenger som
f.eks, eneste, den ene, osv.
Av disse tre oversettelsene er det bare NKJ som har klart å oversette dette korrekt.
Hvorfor?
Det er min klare personlige vurdering at DNB her driver bevisst bibelforfalskning,
for de har som mål med sin oversettelse å følge Den norske kirkes lære om at Gud
og Jesus er én og samme person. Deres oversettelse av Johannes 10:30 dekker dette
behovet, for det er blitt et av de vanligste bibelversne som blir brukt som bevis for
at Guds enbårne (eneste) Sønn Jesus Kristus er Gud den allmektige.
Men hvis de skulle brukt den samme oversettelsen i 1JO 5:8, ville alle forstått at
det å være ett er det samme som å være samstemt på samme måte som Jesus er
samstemt med Gud i alt han foretar seg.
Det rare er at Jehovas vitner, som ikke driver falsk forkynnelse på dette området,
ikke har fått dette med seg, nettopp fordi rett oversettelse av dette verset er med på
å understreke sannheten i deres egen forkynnelse. Det må være en falitterkæring for
deres egne oversettere.
Men sannsynligheten taler for at Det norske bibelselskapets professjonelle bibeloversettere har vært mer oppegående her enn Jehovas vitners amatøroversettere. Men
det nytter ikke å vise dem, for de nekter fanatisk å tro på noe som helst som ikke er
kommet fra ‘de hellige i Brooklyn.’
‘Jeg har den tillit til den tro og kloke slave at han gir rett mat i rett tid.’ Sitat fra
et Jehovas vitne som nektet å tro at engel betyr budbringer. Med andre ord: ‘Jeg har
den tillit til organisasjonen Vakttårnet at den til enhver tid tolker Bibelen korrekt, og
i rett tid.’
Full honnør til Norsk King James som har klart å få dette korrekt selv på et så
omstridt område som dette. Og når NKJ nå også oversetter det sjelelige korrekt, er
dette uten tvil sterkt tillitsvekkende.
Vers 09: ‘Vi godtar menneskers vitneforklaringer, —’ Ja, selv om de er falske,
men Guds vitneforklaring om sin egen Sønn som han presenterer med stor styrke,
den avviser vi. Og hva er Guds vitneforklaring: Jo, at Jesus Kristus er Guds Sønn!
I Matteus 17:05 står: ‘Dette er min Sønn. Hør ham!’ Og: ‘Alle som tror på Gud
bærer denne vitneforklaringen i sitt hjerte.’ (1JO 05:10)
42
Første Johannes med kommentarer
Johannes var heldig som ikke kjente noen av prestene i Den norske kirke, for de
avviser dette. ‘Jesus er ikke bare Guds Sønn,’ hevder de hardnakket,’ han er Gud den
allmektige!’
Johannes sier videre at den som hevder noe slikt, er en løgner! — ‘for de har ikke
trodd den vitneforklaringen Gud har gitt om sin Sønn!’ Og hva er Guds vitneforklaring? Jo, at han har gitt oss (de hellige) tiders liv gjennom sin Sønn.’ Og da nytter
det ikke å forkynne tiders liv kun gjennom Gud.
Alle med litt sunn fornuft vet at Gud og Kristus ikke kan være én og samme person! Og dette vet innerst inne de fleste av prestene også, selv om de fult vitende
velger å forkynne løgnen. Er det lommeboken og opphøyelsen blant mennesker som
er viktigst?
‘Han som har Sønnen har livet, (et tiders liv i himlene) men han som ikke har
Sønnen, har heller ikke livet.’ Tenk litt over det som Johannes her sier så direkte,
dere som ikke vet forskjell på Gud og Kristus!
‘Jeg skriver dette til dere som tror på Guds Sønns navn (gjerning) for at dere skal
vite at dere har tiders liv.’
Kan du si at du tror på Guds Sønns gjerning hvis du tror at det var Gud selv som
utførte gjerningen, dvs. døde på stauren?
1JO 05:14-17. Etter hans vilje
14 Denne frimodigheten skal dere ha at hvis dere ber om noe etter hans vilje, vil
han høre på dere.
15 Og hvis dere vet at han hører hva det er dere ber om, vet dere at dere skal ha
det som er i den bønnen dere ber.
16 Hvis noen ser at en bror begår en synd som ikke fører til døden, skal han be for
ham, og han skal få liv — hvis det ikke er en synd som fører til døden. For det er
synder som fører til døden. Jeg sier ikke at dere skal be for dem.
17 All urettferdighet er synd, men det er ikke en synd som fører til død.
KOMMENTAR 016:
‘Med denne tillit kan vi nærme oss Gud: Hvis vi (de hellige) ber om noe etter hans
vilje, hører han på oss.’
La oss se vurdere dette bibelverset nøye, for det har skapt kaos blant kristne
mennesker:
Først: Hvem er ‘vi?’ Det er de hellige.
Hva vil det si å be om noe ‘etter Guds vilje?’
Når du ber om at en sønn eller datter skal gjøre det godt på eksamen, er det etter
Guds vilje? Helt klart ikke, for en slik bønn er ikke etter Guds vilje, men av denne
verden. Og det er nettopp for at din sønn eller datter skal ha fremgang i denne verden, du ber en slik bønn!
Hva om du ber om fred på jorden? Det må da være etter Guds vilje! Og her
trenger du ikke høre på verken hva presten eller klokkeren mener, for Jesus har selv
uttalt seg om dette da han var på jorden. I Matteus 24:06 sier han: ‘Dere skal høre om
Første Johannes med kommentarer
43
kriger, og det skal være rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir skremt. For alt
dette må skje, men avslutningen er ikke ennå.’
Tror du det nytter å be om at noe ikke skal skje som Jesus så klart som dette, må
skje? Hvordan skal det da kunne bli fred på jorden? Svaret finner du i Vår Far.
‘Hvis vi ber om noe etter hans vilje, —’ Her ser du hvor viktig det er å vite Guds
vilje. Og hva den er, finner du kun i Bibelen — ikke i kirken, ikke i bedehuset, ikke
i noen menighet eller organisasjon, men kun i Bibelen.
Sier Johannes noe om at selv om du innfrir alle disse kravene til rett bønn, at det
du ber om skal gå i oppfyllelse? Nei, han sier bare at ‘Gud skal høre på oss.’
Som du ser skal Gud gjennomføre sin vilje enten vi ber om det eller ikke! Beyr
det at det ikke er nødvendig å be? Nei, tvert imot, dess mer du ber, dess nærmere
kommer Gud og det han representerer, Guds ånd. Men ut fra dette ser du at det er
viktig å be rett. Neste vers kan virke som en motsigelse til dette, men det er det ikke,
for når de (de hellige) blir hørt av Gud, vet de at det de ber om, vil gå i oppfyllelse,
uansett hva de ber om — etter Guds vilje.
Målet med bønnen er da å utgjøre et så nært fellesskap med Gud som mulig i den
prosessen som fører til opprettelsen av Guds rike!
Du kan altså glemme å be om noe som har å gjøre med materielle fordeler og alt
som vil øke din eller dine nærmestes innflytelse under denne verden ordning. Å påstå
det motsatte er å sette Guds ord ut av kraft, men kan hende det finnes en annen som
også vil ha et ord med på laget?
Vers 16 er vanskelig, for de fleste kristne ser ikke forskjell på synd som fører til
døden eller synd som ikke fører til døden. For dem er en synd en synd, og hvis du
ikke får Guds tilgivelse for synden, havner du rett i helvete.
Johannes sier her noe annet. Han viser at ikke all synd fører til døden. Hvis vi
oversetter dette til dagens samfunn, vet vi at det er stor forskjell på en forseelse og
et lovbrudd. Slik er også Gud. Han ser på vår hjertetilstand, og hvis vi uten å vite
bedre skulle begå en liten feil, vil ikke det autoamtisk føre til fortapelse.
Hvis vi ser at noen begår slike småsynder, skal vi be for dem, og de skal få tiders
liv. Men det nytter ikke å be for slike synder som fører til døden. Slike synder må den
enkelte skvære opp med selv.
‘All urettferdighet er synd, men ikke all synd fører til døden.’ Og da vet vi fra
tidligere at den synd som ubønnhørlig fører til døden, er spott mot Den hellige ånd.
Vers 18 viser også et viktig prinsipp hva synd angår: ‘Den som er født av Gud,’
er uten unntak en som er utvalgt til en himmelsk herlighet. Også et slikt menneske
kan synde, men hans forsterkede samvittighet gjennom Guds ånd, vil forhindre at han
fortsetter å leve i synd.
Hvis du lever med en fraskilt kvinne, eller mann, kan du da ‘være født av Gud?’
En som er født av Gud, vil Gud bevare slik at den onde ikke rører ham. Og da
forstår vi at dette nødvendigvis må gjelde en spesielt utvalgt gruppe, for det er ikke
slik blant de fleste kristne at Satan ikke rører dem.
De er underlagt synden, ja, kanskje i enda sterkere grad enn verdslige, jfr. Knutby,
selv om de følger ritualene og hevder å være kristne.
44
Første Johannes med kommentarer
1JO 05:18-21. Verden er underlagt den onde
18 Vi vet at en som blir født av Gud, kan synde, men en som blir født av Gud,
vokter seg for at den onde ikke skal røre ham.
19 Vi vet at vi er av Gud, men hele verden er underlagt den onde.
20 Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss forstand slik at vi kan
kjenne Den sanne. Og vi er i ham, Den sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus.
Han er den sanne Gud og tidernes liv.
21 Små barn, hold dere borte fra avgudsdyrkelse! Amen.
KOMMENTAR 017:
‘For vi vet at selv om vi (de hellige) er av Gud, er hele verden underlagt den onde.’
Mange kristne tror at ‘vi’ i dette verset, er om dem. Det stemmer som oftest ikke.
Likevel, selv om de tror at det gjelder dem, avviser de dette verset. En grunn til det
kan være at de ikke har forstått Guds rike.
De tror, slik det blir forkynt av både kirke og menigheter, at Jesus er Guds rike,
og at de blir medlemmer av Guds rike når de tar imot Jesus.
Det er vanlig forkynnelse under barnedåpen at et spedbarn som blir døpt, får
tiders medlemskap i Guds rike gjennom dåpen. Og prestene hevder i tillegg at du er
med og bygger Guds rike når du støtter byggingen av kirker, f.eks. gjennom å gi kollekt.
Stort lenger på avveier enn dette er det umulig å komme, for i Matteus 13:19 sier
Jesus noe helt annet:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Du har fritt valg. Hvem vil du tro — prestene eller Jesus? De er ikke ett!
Johannes avslutter sitt første brev med en grunnleggende sannhet:
‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss kunnskap til å kjenne Den
sanne. Og vi er i ham, Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den
sanne Gud og det tiders liv.’
Dette verset blir av mange treenighetsforkjempere brukt som selve kronbeviset
på at Jesus er Gud den allmektige. De påstår stivnakket at han i den siste linjen viser
til bake til Jesus Kristus i den forrige linjen, og at Jesus dermed blir ‘den sanne Gud.’
Lenge leve en villet villfarelse! For gjennom hele dette verset viser Johannes til
Jesus som Guds Sønn.
Men her forvirrer grammatikken, for alle som kan litt grammatikk fra folkeskolen,
vet at et personlig pronomen, i dette tilfelle han, ikke kan vise tilbake til et komplement, i dette tilfellet i hans Sønn, Jesus Kristus. Det kan han heller ikke vise tilbake
til komplementet i ham, Den sanne, som er Gud.
Nei, for å finne ut hvem han viser tilbake på, må du helt tilbake til den første
linjen der Den sanne er objekt. Og som kjent kan et personlig pronomen vise tilbake
til både et subjekt og et objekt.
Da skulle det bli klinkende klart at Den sanne er Gud den allmektige, og at hans
Sønn er Jesus Kristus.
Første Johannes med kommentarer
45
‘Små barn, hold dere borte fra å dyrke avguder! Amen.’
NB! Uttrykket ‘som ikke elsker en bror, som han har sett, hvordan kan han da
elske Gud som han ikke har sett? barn’ viser tilbake til slike som bare har en begrenset forståelse av Guds ord, slike som ikke kan ta til seg fast mat, men som fremdeles
er på melkestadiet.
De er ‘små barn i Kristus.’
Til slutt advarer Johannes mot avgudsdyrkelse, enten det nå er direkte eller indirekte. Den direkte avgudsdyrkelse kjenner de fleste som direkte tilbedelse av andre
guder, som f.eks. Baal, Budda, osv.
Den indirekte avgudsdyrkelsen er det vanskeligere å få øye på, f.eks. dyrkelse av
popidoler og det å sette materielle goder og opphøyelse fra mennesker høyere enn
Gud og opphøyelse fra Gud.
 Gr. idol = avgud
Få tenker over at det er avgudsdyrkelse.
Det gjorde heller ikke jeg i ungdommen. Jeg hadde lite rom for Gud og Guds ord.
De måtte begge vike for mine to store avguder: Elvis Presley og min Pontiac Star
Chief 4-dørs sedan. Guds ord slo bare inn sånn innimellom. Men det fikk heldigvis
overtaket til slutt.
Elvis døde og min kjære Pontiac så sine siste dager som totalt vrak. Men Gud
lever ennå.
46
23 Første Johannes med grunntekst og translitterære
(ord for ord) oversettelser
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av grunntekstene, Strong’s
Hebrew / Greek. Den er oversatt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord,
altså translitterært, til moderne norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike
forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus,
Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der.
Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert
i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det
skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være
bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve
grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme
nærmere den originale kilden.
Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordly
1JO 01
Fellesskap med Kristus
1JO 01:01-04. Livets ord
1JO 01:01
SHG: hos arche
hos akouo hos horao opthalmos hos theaomai cheir
Trans.: som begynnelse som høre som se
øyne
som vurdere hånd
pselaphao logos zoe
berøre
ord liv
PAKTEN: Det som var fra begynnelsen, det jeg har hørt, det jeg har sett med mine
øyne, det som jeg har betraktet og vurdert, og det som mine hender har berørt — det
er min forkynnelse om Livets ord.
Første Johannes med den greske teksten
47
1JO 01:02
SHG: zoe phaneroo horao martureo martureo apaggello aionios zoe hostis pater
Trans.: liv åpenbare se
vitne
vitne
åpenbare tidløs liv som far
phaneroo
åpenbare
PAKTEN: Livet ble åpenbart for oss, vi har sett det og vitner om det, og vi forkynner et tiders liv som er fra vår Far; det som er blitt åpenbart for oss.
1JO 01:03
SHG: hos horao akouo apaggello kai echo koinonia de koinonia pater huios
Trans.: som se
høre forkynne også ha fellesskap ved fellesskap far sønn
iesous christos
jesus kristus
PAKTEN: Det jeg har sett og hørt, forkynner jeg for dere, for at også dere skal ha
fellesskap med oss gjennom det fellesskapet vi har med vår Far og hans Sønn Jesus
Kristus.
1JO 01:04
SHG: tauta grapho humon chara pleroo
Trans.: dette skrive deres glede fullstendig
PAKTEN: Dette skriver jeg for at deres glede skal være fullstendig.
1JO 01:05-10. Vandre i lyset
1JO 01:05
SHG: houtos kai epaggelia hos akouo anaggello theos phos ou
skotia oudeis
Trans.: slik også budskap som høre forkynne gud lys ingen mørke aldri
oudeis
aldri
PAKTEN: Dette er det budskapet som jeg har hørt, og som jeg forkynner for dere:
Gud er lys. I ham kan det aldri finnes noe mørke.
1JO 01:06
SHG: ean epo echo koinonia peripateo skotos pseudomai poieo aletheia
Trans.: hvis si ha fellesskap vandre
mørke lyve
gjøre sannhet
48
Første Johannes med den greske teksten
PAKTEN: Hvis vi hevder å ha fellesskap med ham, men vandrer i mørke, lyver vi.
Og da gjør vi ikke sannheten.
1JO 01:07
SHG: ean peripateo phos phos echo koinonia mia allelon
haima iesous
Trans.: hvis vandre lys lys ha fellesskap ene hverandre haima jesus
christos huios katharizo pas hamartia
kristus sønn rense
all synd
PAKTEN: Men hvis vi vandrer i lyset, slik han er i lyset, da har vi fellesskap med
hverandre i Jesu Kristi, hans Sønns, blod, som renser oss fra all synd.
1JO 01:08
SHG: ean epo echo ou
hamartia planao heautou aletheia
Trans.: hvis si ha ingen synd
planao selv
sannhet
PAKTEN: Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke
i oss.
1JO 01:09
SHG: ean homologeo hamartia pistos dikaios aphiemi hamartia katharizo pas
Trans.: hvis bekjenne synd
trofast rettferdig tilgi
synd
rense
all
adikia
urett
PAKTEN: Men hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig. Da tilgir
han oss for våre synder og renser oss for all urettferdighet.
1JO 01:10
SHG: ean epo hamartano poieo pseustes logos
Trans.: hvis si synde
gjøre løgner ord
PAKTEN: Hvis vi hevder at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord
er ikke i oss.
1JO 02
Sannhet og rettferdighet
1JO 02:01-06. Hold Jesu Kristi bud
Første Johannes med den greske teksten
49
1JO 02:01
SHG: teknion teknion tauta grapho hamartano ean tis hamartano echo
Trans.: små barn små barn dette skrive synde
hvis noen synde
ha
parakletes pater iesous christos dikaios
talsmann far jesus kristus rettferdig
PAKTEN: Små barn. Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men hvis
noen synder, har han en talsmann hos vår Far — Jesus Kristus, han som er rettferdig.
1JO 02:02
SHG: hilasmos hamartia hemeteros monon kai holos kosmos
Trans.: soning synd
vår
bare også hele verden
PAKTEN: Han er en soningen for våre synder — og ikke bare for våre, men for hele
verdens.
1JO 02:03
SHG: en -toutoi ginosko ginosko tereo entole
Trans.: ved dette kjenne kjenne holde bud
PAKTEN: På dette vet vi at vi kjenner ham: Vi holder hans bud.
1JO 02:04
SHG: lego ginosko tereo entole pseustes aletheia
Trans.: si kjenne holde bud løgner sannhet
PAKTEN: Men den som påstår at han kjenner ham uten å holde hans bud, er en
løgner, og sannheten er ikke i ham.
1JO 02:05
SHG: hos -en tereo logos alethos agape
theos teleioo
en -toutoi ginosko
Trans.: den som holde ord virkelig kjærlighet gud fullstendig ved dette kjenne
PAKTEN: Men for den som holder hans ord, har virkelig kjærligheten til Gud blitt
fullstendig, og derved kjenner han ham.
1JO 02:06
SHG: lego meno opheilo autos kai houto peripateo kathos peripateo
Trans.: si forbli skylde selv også slik vandre ifølge vandre
PAKTEN: Og den som sier at han blir i ham, skylder også selv å vandre slik som
han vandret.
50
Første Johannes med den greske teksten
1JO 02:07-11. Det sanne lyset
1JO 02:07
SHG: adelphos grapho ou
kainos entole palaios entole hos echo arche
Trans.: bror
skrive ingen nytt bud gammel bud som ha begynnelse
palaios entole logos akuou arche
gammel bud ord høre begynnelse
PAKTEN: Brødre, det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere om, men et gammelt
som har vært fra begynnelsen. Og det gamle budet er det ordet dere hørte fra begynnelsen av.
1JO 02:08
SHG: palin kainos entole grapho hos alethos hoti skotia parago alethinos
Trans.: igjen nytt
bud skrive som sant fordi mørke bli borte sanne
phos ede
phaino
lys allerede skinne
PAKTEN: Igjen er det ikke et nytt bud jeg skriver til dere om, men om et som er
blitt virkelig for dere gjennom ham. For mørket blir borte og det sanne lyset skinner
allerede.
1JO 02:09
SHG: lego phos miseo adelphos skotia heos arti
Trans.: si lys hate bror
morke inntil nå
PAKTEN: Den som sier at han er i lyset, men som hater en bror, har vært i mørket
inntil nå.
1JO 02:10
SHG: agapao adelphos meno phos ou
skanalon skandalon
Trans.: elske bror
forbli lys ingenting snublesten snublesten
PAKTEN: Men den som elsker en bror, blir i lyset, og ingenting vil være en snublestein for ham.
1JO 02:11
SHG: miseo adelphos skotia peripateo skotia eido pou
hupago hoti skotia
Trans.: hate bror
mørke vandre mørke vite hvorhen gå
fordi mørke
Første Johannes med den greske teksten
51
tophloo opthalmos
forblinde øyne
PAKTEN: Og den som hater en bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke
hvorhen han skal gå, for mørket har forblindet ham.
1JO 02:12-14. Jeg skriver til dere
1JO 02:12
SHG: grapho teknion teknion hoti ho
hamartia aphiemi onoma
Trans.: skrive små barn små barn fordi deres synd
tilgi
navn
Jeg skriver til dere, små barn,
for deres synder er dere tilgitt.
De er tilgitt for hans navns skyld.
1JO 02:13
SHG: grapho pater hoti echo ginosko arche
grapho neaniskos neaniskos hoti
Trans.: skrive far fordi ha kjenne begynnelse skrive ung mann ung mann fordi
mikao poneros grapho paidion paidion hoti ginosko pater
seire ond
skrive små barn små barn fordi kjenne far
PAKTEN:
Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har seiret over den onde.
Og jeg skriver til dere, små barn,
for dere har lært å kjenne vår Far.
1JO 02:14
SHG: grapho pater hoti ginosko arche grapho neaniskos neaniskos hoti ischuros
Trans.: skrive far ford kjenne begynnelsei ung mann ung mann fordi styrke
logos theos meno nikao poneros
ord gud forbli seire onde
PAKTEN:
Jeg skriver til dere, fedre,
for dere har lært å kjenne ham
som har vært fra begynnelsen av.
52
Første Johannes med den greske teksten
Jeg skriver til dere, unge menn,
for dere har vist å ha stor styrke.
Guds ord er gjort levende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1JO 02:15-17. Elsk ikke verden
1JO 02:15
SHG: agapao kosmos mede kosmos ean tis agapao kosmos agape
pater
Trans.: elske verden eller verden hvis noen elske verden kjærlighet far
PAKTEN: Elsk ikke verden eller noe som er av verden. For den som elsker det som
er av verden, han ikke ha vår Fars kjærlighet i seg.
1JO 02:16
SHG: pas kosmos epithumia sarx epithumia opthalmos alazoneia bios
pater
Trans.: all verden begjær kjøtt begjær
øye
skryt
middel far
kosmos
verden
PAKTEN: For alt som er av verden — kjøttets begjær og øyets begjær, og oppblåst
stolthet over egne midler, er ikke av vår Far, men av verden.
1JO 02:17
SHG: kosmos parago epithumia autos poieo thelema theos meno aion
Trans.: verden bli borte begjær samme gjøre vilje
gud forbli tid
PAKTEN: Det som er av verden, skal bli borte sammen med dens begjær. Men den
som gjør Guds vilje, skal være i tider.
1JO 02:18-27. Bli i sannheten
1JO 02:18
SHG: paidion paidion eschatos hora akouo antichristos erchomai kai nun
Trans.: små barn små barn siste
tid høre antichrist komme også nå
polus antichristos hothen ginosko eschatos hora
mange antikrist
derav vite
siste
tid
PAKTEN: Små barn. Vi er i de siste tider, og dere har hørt at antikrist skal komme.
Men også nå er det mange antikrister, og derav vet vi at vi er i de siste tider.
Første Johannes med den greske teksten
53
KOMMENTAR: Jeg skal ikke her gå i detalj inn på all den vanvittige forkynnelsen,
særlig av karismatikere, som blir presentert i forbindelse med antikrist som mange
tror er en person. Norsk King James bidrar aktivt til denne villfarelsen ved å skrive
Antikrist med stor forbokstav. Men legg merke til at Johannes her sier at det allerede
nå, for snart 2000 år siden, var kommet mange antikrister, slike som fornekter at
Kristus er kommet i kjøttet, altså som menneske. Antikrist betyr mot Kristus, og den
først store antikristen var jødene selv. Og de er det den dag i dag, og de kommer også
til fortsatt å være det så lenge de fornekter at Kristus er kommet i kjøttet, altså som
menneske.
Kjenner du noen grupper i dag som fornekter at Kristus kom i kjøttet, altså som menneske, men som hevder at det var Gud selv som kom til jorden? Her er et sitat fra en
kvinnelig prest fra Den norske kirke fra en gudstjenesten på NRK en påske for noen
år siden: ‘Gud selv kom ned til jorden. Og han la seg inn i magen på jomfru Maria
og lot seg selv bli født som Jesus Kristus.’
1JO 02:19
SHG: exerchomai
Trans.: utgå
ei en aporeo meno phaneroo phaneroo pas
hvis av bli borte forbli åpenbare åpenbare all
PAKTEN: De utgikk fra oss, men de var ikke av oss. For hvis de hadde vært av oss,
ville de ikke blitt borte fra oss. Men det skulle bli åpenbart for alle at de ikke var av
oss.
1JO 02:20
SHG: echo chrisma hagios eido pas
Trans.: ha salvelse hellig vite all
PAKTEN: Men dere som har salvelsen som hellige, kjenner til alt dette.
1JO 02:21
SHG: grapho hoti eido aletheia hoti eido pas -ou pseutos aletheia
Trans.: skrive fordi vite sanhet fordi vite all ingen løgn sannhet
PAKTEN: Jeg har ikke skrevet dette til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men
fordi dere alle vet at ingen løgn er av sannheten.
1JO 02:22
SHG: tis
peustes arneomai iesous christos antichristos erneomai pater huios
Trans.: hvem løgner fornekte jesus kristus antikrist
fornekte far sønn
PAKTEN: Hvem er en løgner? Er det ikke han som fornekter at Jesus er Kristus?
Han er en antikrist, og han fornekter både vår Far og Sønnen.
54
Første Johannes med den greske teksten
KOMMENTAR: Hva vil det si at de fornekter at Kristus er Jesus? Kristus betyr Den
salvede, han som Gud hadde utvalgt til å gjøre sin gjerning på jorden. Striden blant
prestene gikk ut på om Jesus var denne salvede, eller om han var en bedrager. Deres
konklusjon kjenner vi. Her viser også Johannes til at slike er løgnere og antikrister.
1JO 02:23
SHG: pas -ho arneomai huios oude echo pater echo kai
Trans.: all som fornekte sønn heller ha far ha også
PAKTEN: Ingen som fornekter Sønnen, har heller vår Far. Men den som ikke fornekter Sønnen, har også vår Far.
1JO 02:24
SHG: oun
meno hos akouo arche
ean hos akouo arche
meno kai
Trans.: derfor bli slik høre begynnelse hvis som høre begynnelse bli også
meno huios pater
bli
sønn far
PAKTEN: Vær derfor slik dere hørte fra begynnelsen, for hvis det dere hørte fra
begynnelsen, blir i dere, blir også dere i Sønnen og vår Far.
1JO 02:25
SHG: houtos epaggekia epagello aionios zoe
Trans.: dette løfte
love
tidløs liv
PAKTEN: For dette er det løftet han har gitt oss — tiders liv!
1JO 02:26
SHG: tauta grapho peri planao
Trans.: dette skrive om villede
PAKTEN: Dette skriver jeg om dem som villeder dere.
1JO 02:27
SHG: chrisma hos lambano meno -chreia tis didasko autos chrisma didasko pas
Trans.: salvelse som få
bli trenge noen lære selve salvelsen lære all
alethos pas -ou pseudos kathos didasko meno
sant
all ingen løgn
hvis
lære
bli
PAKTEN: La den salvelsen dere har fått, bli i dere. Da trenger dere ikke at noen
lærer dere, for alt er sant. Det er ingen løgn, forutsatt at dere blir i hans lære.
Første Johannes med den greske teksten
55
1JO 02:28-29. Født av Gud
1JO 02:28
SHG: nun teknion teknion meno hotan phaneroo echo parrhesia aischunomai
Trans.: nå små barn små barn bli
når åpenbare ha frimodighet skamme
apo en parousia
ved hans nærvær
PAKTEN: Nå, små barn, bli i ham, for at dere, når han åpenbarer seg, skal ha frimodighet og ikke bli til skamme under hans nærvær.
1JO 02:29
SHG: ean eido dikaios ginosko pas poieo dikaiosune gennao
Trans.: hvis vite rettferdig forstå all gjøre rettferdighet føde
PAKTEN: For hvis dere vet at han er rettferdig, forstår dere også at alle som utøver
rettferdighet, er født av ham.
1JO 03
I kjærlighet
1JO 03:01-15. Lev ikke i synd
1JO 03:01
SHG: eido potapos potapos agape
pater didomi kaleo teknon theos dia -touto
Trans.: se hvilken hvilken kjærlighet far gi / få kalle barn gud ved dette
kosmos ginosko hoti ginosko
verden vite
fordi kjenne
PAKTEN: Se hvilken kjærlighet vår Far gir dere ved at dere er kalt til å være Guds
barn. Og det er dere. Derfor vil ikke de av verden vite av dere, for de av verden
kjenner ham ikke.
1JO 03:02
SHG: agapetos nun teknon theos oupo phaneroo tis eido ean phaneroo homoios
Trans.: kjær
nå barn gud til nå åpenbare hva vite når åpenbare lik
optanomai
se
56
Første Johannes med den greske teksten
PAKTEN: Kjære, fra nå av er dere Guds barn. Men det er til nå ikke blitt åpenbart
hva dere skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg for oss, skal vi bli lik ham og
se ham som han er.
1JO 03:03
SHG: pas echo tautei elpis hagnizo heautou kathos hagnos
Trans.: all ha dette håp rense
seg
følgelig ren
PAKTEN: Alle som har dette håpet, må rense seg og deretter være rene slik han er.
1JO 03:04
SHG: pas -ho poieo hamartia anomia poieo kai poieo -anomia hamartia
Trans.: all som gjøre synd
lovbrudd gjøre også gjøre lovbrudd hamartia
anomia
poieo -anomia
lovbrudd gjøre lovbrudd
PAKTEN: Alle som synder, gjør også lovbrudd, for den som gjør lovbrudd, synder.
Og lovbrudd fører til lovbrudd.
1JO 03:05
SHG: eido phaneroo airo hamartia pas -ou
hamartia
Trans.: vite åpenbare ta bort synd
all ingen synd
PAKTEN: Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort all synd, for i ham er det
ingen synd.
1JO 03:06
SHG: pas -ho meno hamartano pas -ho hamartano horao oude ginosko
Trans.: all som forbli synde
all som synde
se
eller kjenne
PAKTEN: Ingen som er i ham, fortsetter å synde. For alle som synder, har verken
sett ham eller lært ham å kjenne.
1JO 03:07
SHG: teknion teknion medeis medeis planaoo poieo dikaiosune dikaios
Trans.: små barn små barn ingen ingen villede gjøre rettferdighet rettferdig
kathos dikaios
slik rettferdig
PAKTEN: Små barn. La ingen villede dere. For den som gjør rettferdighet, er rettferdig slik han er rettferdig.
Første Johannes med den greske teksten
57
1JO 03:08
SHG: poieo hamartia diabolos diabolos hamartano arche
touto huios theos
Trans.: gjøre synd
djevelen djevelen synder
begynnelse dette sønn gud
phaneroo luo ergon diabolos
åpenbare løse gjerning djevelen
PAKTEN: Den som gjør synd, er av Djevelen, for Djevelen har syndet fra begynnelsen av. Derfor ble Guds Sønn åpenbart for å løse dem fra Djevelens gjerninger.
1JO 03:09
SHG: pas -ho gennao theos poieo hamartia sperma meno ou dunamai hamartano
Trans.: all som føde gud gjøre synd
sæd
forbli ingen evne synde
hoti gennao theos
som føde gud
PAKTEN: Ingen som er født av Gud, vil synde, for hans sæd blir i ham. Ingen kan
synde som er født av Gud.
1JO 03:10
SHG: toutoi teknon theos phaneros teknon diabolos pas -ho poieo dikaiosune
Trans.: slik barn gud åpenbare barn djevelen all som gjøre rettferdighet
theos agapao adelphos
gud elske bror
PAKTEN: Slik blir det åpenbart hvem som er Guds barn eller Djevelens barn: Alle
som gjør rettferdighet, er av Gud, og de elsker også brødrene.
1JO 03:11
SHG: autos aggelia akouo arche
agapao allelon
allelon
Trans.: samme budskap høre begynnelse elsk hverandre hverandre
PAKTEN: Det er det samme budskapet som dere har hørt fra begynnelsen av: Elsk
hverandre!
1JO 03:12
SHG: kain poneros sphazo adelphos charin -tis sphazo hoti ergon poneros
Trans.: kain ond
slakte bror
hvorfor han slakte fordi gjerning ond
58
Første Johannes med den greske teksten
adelphos dikaios
bror
rettferdig
PAKTEN: Vær ikke lik Kain som var av den onde og slaktet sin bror. Og hvorfor
slaktet han ham? Det var fordi hans gjerninger var av den onde mens hans brors var
rettferdige.
1JO 03:13
SHG: thaumazo adelphos ei kosmos miseo
Trans.: overraske bror
om verden hate
PAKTEN: Bli ikke overrasket, brødre, om de av verden hater dere.
KOMMENTAR: Det greske ordet miseo betyr egentlig ikke å hate, men å sette lavt,
lavere enn. Hvis Jesus hadde pålagt noen å hate sin far og sin mor, hadde han utvetydig drevet dem til synd, jfr. Lukas 14:26, Norsk King James.
1JO 03:14
SHG: eido metabaino thanatos zoe hoti agapao adelphos agapao adelphos meno
Trans.: vite gå over fra død
liv fordi elske bror
elske bror
forbli
thanthos
død
PAKTEN: For vi vet at dere har gått over fra døden til livet fordi dere elsker
brødrene. Men den som ikke elsker brødrene, blir værende i døden.
1JO 03:15
SHG: pas -ho miseo adelphos anthropoktonos eido pas -ou anthropktonos
Trans.: all som hate bror
menneskedreper vite all ingen menneskedreper
aionios zoe meno
tiders liv forbli
PAKTEN: Alle som hater brødrene, er drapsmenn, og alle vet at ingen drapsmann
kan ha tiders liv i seg.
1JO 03:16-24. Den sanne ånd
1JO 03:16
SHG: en -toutoi ginosko agape
hoti tithemi psuche opheilo tithemi
Trans.: på dette kjenne kjærlighet ved gi
sjel
skylde gi
Første Johannes med den greske teksten
59
psuche adelphos
sjel
bror
PAKTEN: På dette skal dere kjenne kjærligheten: Han gav sin sjel for oss. Derfor
skylder vi å gi våre sjeler for brødrene.
1JO 03:17
SHG: hos -an echo ho kosmos bios theoreo adelphos echo chreia kleio
Trans.: hvis noen ha det verden gode se
bror
ha nød lukke
splaghnon pos
meno agape
theos
innvoll
hvordan forbli kjærlighet gud
PAKTEN: Hvis noen har av verdens goder og ser en bror i nød, men utelukker
medfølelse med ham, hvordan kan han da bli værende i Guds kjærlighet?
1JO 03:18
SHG: teknion teknion agapao logos mede glossa ergon aletheia
Trans.: små barn små barn elske ord eller tunge gjerning sannhet
PAKTEN: Små barn. Vis ikke kjærlighen verken med ord eller tunge, men med
sanne gjerninger.
1JO 03:19
SHG: en -toutoi ginosko aletheia peitho kardia emprosthen
Trans.: ved dette kjenne sannheten trygg hjerte fremfor
PAKTEN: For dermed skal vi kjenner at vi er av sannheten, og våre hjerter kan være
trygge fremfor ham.
1JO 03:20
SHG: ean kardia kataginosko theos meizon kardia ginosko pas
Trans.: hvis hjerte fordømme gud større hjerte vite
all
PAKTEN: Hvis vi i våre hjerter fordømmer oss selv, er Gud større enn våre hjerter
og vet alt.
1JO 03:21
SHG: agapetos ean kardia kataginosko echo parrhesia pro
theos
Trans.: kjær
hvis hjerte fordømme ha frimodighet fremfor god
PAKTEN: Men, kjære, hvis vi i våre hjerter ikke fordømmer oss selv, skal vi ha
frimodiget fremfor Gud.
60
Første Johannes med den greske teksten
1JO 03:22
SHG: hos -ean aiteo lambano poieo ho arestos enopion
Trans.: den som be få
gjøre det godt fremfor
PAKTEN: Den som ber, skal få, fordi han holder hans bud og gjør det som er godt
fremfor ham.
1JO 03:23
SHG: houtos entole pisteuo onoma huios iesous christos agapao allelon
Trans.: dette bud tro
navn sønn jesus kristus elske hverandre
allelon
didomi entole
hverandre gi
bud
PAKTEN: Og dette er hans bud: At vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kriti navn, og
at vi elsker hverandre slik han har gitt bud om.
1JO 03:24
SHG: tereo entole meno en -toutoi ginosko meno pneuma hos didomi
Trans.: holde bud forbli ved dette kjenne forbli ånd
som gi
PAKTEN: Den som holder hans bud, blir i ham, og vi kjenner at han er i oss
gjennom den ånden han har gitt oss.
1JO 04
Kjærlighetens oppfyllelse
1JO 04:01-06. Sanne og falske ånder
1JO 04:01
SHG: agapetos pisteuo pas pneuma dokimazo pneuma ei theos hoti polus
Trans.: kjære
tro
all ånd
prøv
ånden om gud fordi mange
pseudoprophetes pseudoprophetes exerchomai eis kosmos
falsk profet
falsk profet
komme ut i verden
PAKTEN: Kjære, tro ikke enhver ånd, men sett ånden på prøve for å se om den er
av gud, for mange falske profeter er gått ut i verden.
1JO 04:02
SHG: en -toutoi ginosko pneuma theos pas pneuma homologeo iesous christos
Trans.: ved dette vite
ånd
gud all ånd
bekjenne jesus kristus
Første Johannes med den greske teksten
61
erchomai sarx theos
komme kjøtt gud
PAKTEN: Slik skal dere vite at ånden er av Guds: Enhver ånd som bekjenner at
Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er av Gud.
1JO 04:03
SHG: pas pneuma homologeo iesous christos erchomai sarx theos touto antichristos
Trans.: all ånd
begkjenne jesus kristus komme kjøtt gud dette antikrist
hos akouo erchomai kai nun ede
kosmos
som høre komme også nå allerede verden
PAKTEN: Enhver ånd som ikke bekjenner at Jesus er kommet i kjøttet, er ikke av
Gud. Dette er antikrist som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.
1JO 04:04
SHG: theos teknion teknion nikao hoti
Trans.: Gud små barn små barn seire fordi
meizon e
kosmos
større enn kosmos
PAKTEN: Men dere, små barn, er av Gud, og dere har seiret over dem,* for han som
er i dere, er større enn han som er av verden.
*de falske profetene
1JO 04:05
SHG: kosmos dia -touto laleo kosmos kosmos akouo
Trans.: verden vet dette tale verden verden høre
PAKTEN: De er av verden, og derfor taler de av verden, og de av verden hører på
dem.
1JO 04:06
SHG: theos ginosko theos akouo theos akouo ek -touto ginosko pneuma aletheia
Trans.: gud vite
gud høre gud høre fra dette vite
ånd
sann
pneuma plane
ånden falsk
PAKTEN: Men dere er av Gud, og den som kjenner Gud, vil høre på dere. Men de
som ikke er av Gud, vil ikke høre på dere. På dette skal dere kjenne sannhetens ånd
fra villfarelsens ånd.
1JO 04:07-16. Gud er kjærlighet
62
Første Johannes med den greske teksten
1JO 04:07
SHG: agapetes agapao allelon allelon agapao theos pas agapao gennao theos
Trans.: kjære
elske hverandre hverandre elske gud all elske føde gud
ginosko theos
kjenne gud
PAKTEN: Kjære, elsk hverandre, for den som elsker, er av Gud. For alle som elsker,
er født av Gud og kjenner Gud.
1JO 04:08
SHG: agapao ginosko theos theos agapao
Trans.: elske kjenne gud gud kjærlighet
PAKTEN: Den som elsker, er av Gud, for Gud er kjærlighet.
1JO 04:09
SHG: toutoi phaneroo agape
theos apostello monogenes monogenes huios
Trans.: slik åpenbare kjærlighet gud sende
eneste utgått eneste utgått sønn
eis kosmos zao dia
til verden liv ved
PAKTEN: Slik har Gud vist sin kjærlighet for oss: Han sendte sin eneste Sønn til
verden for at vi skullel ha liv ved ham.
1JO 04:10
SHG: en -toutoi agape
agapao theos agapao apostello huios hilasmos hamartia
Trans.: ved dette kjærlighet elske gud elske sende sønn soning synd
PAKTEN: Dette er kjærligheten — ikke at vi elsker Gud, men at Gud har elsket oss,
og at han sendte sin Sønn som soning for våre synder.
1JO 04:11
SHG: agapetos ei theos houto agapao opheilo kai agapao allelon
allelon
Trans.: kjære
når gud slik elske skylde også elske hverandre hverandre
PAKTEN: Kjære, når Gud har elsket oss på den måten, skylder også vi å elske
hverandre.
1JO 04:12
SHG: oudeis oudeis theomai theos popote
popote
popote
ean agapao
Trans.: ingen ingen se
gud noen gang noen gang noen gang hvis elske
Første Johannes med den greske teksten
63
allelon
allelon
theos meno agapao teleioo
hverandre hverandre gud bli
elske fullstendig
PAKTEN: Ingen har noen gang sett Gud, men hvis vi elsker hverandre, blir Gud i
oss, og det å elske blir fullmodent i oss.
1JO 04:13
SHG: en toutoi ginosko meno hoti didomi pneuma
Trans.: av dette vite
forbli fordi gi
ånd
PAKTEN: Av dette vet vi at vi blir i ham, og han i oss: Fordi han har gitt oss ånden.
1JO 04:14
SHG: theomai martureo pater apostello huios soter
kosmos
Trans.: se
vitne
far sende
sønn redningsmann verden
PAKTEN: Jeg har sett og vært vitne til at vår Far har sendt sin Sønn som verdens
Redningsmann.
1JO 04:15
SHG: hos -an homologeo iesous huios theos theos meno theos
Trans.: hvis som bekjenne jesus sønn gud god forbli gud
PAKTEN: Hvis noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
1JO 04:16
SHG: ginosko pisteuo agape
theos echo theos agape
meno agape
Trans.: kjenne tro
kjærlighet gud ha gud kjærlighet bli kjærlighet
meno theos theos
bli
gud gud
PAKTEN: Da har vi kjent og tror på den kjærlighet Gud har for oss, for Gud er
kjærlighet. Og den som blir i hans kjærlighet, blir i Gud og Gud i ham.
1JO 04:17-19. Den modne kjærligheten
1JO 04:17
SHG: en -toutoi agape
teleioo
teleioo
echo parrhesia hemera krisis
Trans.: av dette kjærlighet fullmoden fullmoden ha frimodighet dag
dom
64
Første Johannes med den greske teksten
hoti kai toutoi kosmos
slik også denne verden
PAKTEN: For kjærligheten må bli moden blant oss for at vi skal ha frimodighet på
dommens dag, for slik han var, slik skal også vi være i denne verden.
1JO 04:18
SHG: ou
phobos agape
teleios agape
ballo phobeo hoti phobos echo
Trans.: ingen frykt kjærlighet moden kjærlighet kaste frykt for frykt ha
kolasis phobeo teleioo teleioo agape
straff frykte moden moden kjærlighet
PAKTEN: Kjærligheten er uten frykt, for en moden kjærlighet driver bort frykten.
Men den som frykter, engster seg for straffen. Derfor er den som frykter, ikke moden
i sin kjærlighet.
1JO 04:19
SHG: agapao hoto proton agapao
Trans.: elske fordi først elske
PAKTEN: Men vi elsker ham, fordi han elsket oss først.
1JO 04:20
SHG: ean epo agapao theos miseo adelphos pseustes agapao adelphos horao
Trans.: hvs si elske gud hate bror
løgner elske adelphos se
pos
dunamai agapao theos hos horao
hvordan evne
elske gud som se
PAKTEN: Hvis noen sier at han elsker Gud, men hater brødrene, er han en løgner.
For hvis han ikke eksker en bror, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud
som han ikke har sett?
1JO 04:21
SHG: tautei entole echo agapao theos agapao adelphos kai
Trans.: dette bud ha elske gud elske bror
også
PAKTEN: For dette budet har vi fra ham: Den som elsker Gud, må også elske
brødrene.
1JO 05
Første Johannes med den greske teksten
65
Guds Sønn
1JO 05:01-05. Seier over verden
1JO 05:01
SHG: pas -ho pisteuo iesous christos gennao theos pas agapao gennao agapao
Trans.: all som tror
jesus kristus føde
gud all elske føde
elske
kai gennao
også føde
PAKTEN: Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud, og alle som elsker
ham, elsker også den som er født av ham.
1JO 05:02
SHG: toutoi ginosko agapao teknon theos hotan agapao theos tereo entole
Trans.: dette vite
elske barn gud når elske gud holde bud
PAKTEN: På dette vet vi at vi elsker Guds barn: Når vi elsker Gud og holder hans
bud.
1JO 05:03
SHG: houtos agape
theos tereo entole entole barus
Trans.: dette kjærlighet gud holde bud bud byrdefull
PAKTEN: Dette er kjærlighet til Gud: Å holde hans bud. Og hans bud er ikke
byrdefulle.
1JO 05:04
SHG: pas gennao theos nikao kosmos houtos nike nikao kosmos pistis
Trans.: all føde gud seire verden denne seier seire verden tro
PAKTEN: Alle som er født av Gud, har seiret over verden, og gjennom denne
seieren har de overvunnet verden med sin tro.
1JO 05:05
SHG: tis nikao kosmos pisteuo iesous huios theos
Trans.: den seire verden tro
jesus sønn gud
PAKTEN: Og den som seirer over verden, er den som tror at Jesus er Guds Sønn.
1JO 05:06-13. Guds vitneforklaring
66
Første Johannes med den greske teksten
1JO 05:06
SHG: houtos erchomai hudor haima iesous christos monon hudor haima pneuma
Trans.: han
komme vann blod jesus kristus bare
vann blod ånd
martureo martureo hoti pneuma aletheia
vitne
vitne
for ånd
sannhet
PAKTEN: Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus — ikke bare med
vann, men også med blod. Det blir det også vitnet om ved ånden, og det som er av
ånden, er sannhet.
KOMMENTAR: Mange har problemer med å forstå dette verset. Da er det viktig
å vite at vannet står som bilde på liv mens blodet står som bilde på død. Jesus
representerer begge deler: Liv for den som tror på ham, død for den som avviser ham.
Det er det som er dommen — troen på, eller forkastelsen av, Jesus. Så skal du også
vite at det å fremstille ånden som en person, er en av religionens største fabler. Din
ånd er det som utgår fra deg, din personlighet. Guds ånd er det som utgår fra Gud,
og den ånden som utgår fra Jesus, er den samme som utgår fra Gud. Slik blir de ett.
1JO 05:07
SHG: treis martureo martureo ouranos pater logos hagios pneuma houtos treis heis
Trans.: tre vitne
vitne
det høye far ord hellig ånd
disse tre ett
PAKTEN: Det er tre som vitner om ham fra himlene: Hans Far, Ordet og Den
hellige ånd. Og disse tre er ett.
1JO 05:08
SHG: treis martureo martureo ge pneuma hudor haima houtos treis eisi heis
Trans.: tre vitne
vitne
jord ånd
vann blod disse tre de er ett
PAKTEN: Og det er tre som vitner om ham på jorden: Ånden, vannet og blodet.
Disse tre, de er ett.
1JO 05:09
SHG: ei lambano marturia
anthropos marturia
theos meizon houtos
Trans.: når få
vitneforklaring menneske vitneforklaring gud større dette
marturia
theos hos martureo huios
vitneforklaring gud som vitne
sønn
PAKTEN: Selv når vi får vitneforklaringer om ham fra mennesker, er Guds vitneforklaring om ham sterkere. Og dette er en vitneforklaring fra Gud, den som han
avgav om sin Sønn.
Første Johannes med den greske teksten
67
KOMMENTAR: Til selve språket: På gammelgresk heter det å vitne en vitneforklaring. Det heter også å si et spørsmål. På norsk sier vi å avgi en vitneforklaring og
å stille et spørsmål. I en oversettelse til norsk er det viktig å bruke et korrekt og
levende norsk selv om noen da vil påstå at du avviker fra den greske teksten.
1JO 05:10
SHG: pisteuo eis huios theos echo marturia
heautou pisteuo theos poieo
Trans.: tro
på sønn gud ha vitneforklaring seg
tro
gud gjøre
pseustes hoti pisteuo marturia
theos martureo huios
løgner
fordi tro
vitneforklaring gud vitne
sønn
PAKTEN: Den som tror på Guds Sønn, har vitneforklaringen i seg. Men den som
ikke vil tro Gud på dette, gjør ham til en løgner, fordi han ikke vil tro den vitneforklaringen Gud har avgitt om sin Sønn.
1JO 05:11
SHG: houtos marturia
theos didomi aionios zoe houtos zoe huios
Trans.: dette vitneforklaring gud gi
tiders liv dette liv sønn
PAKTEN: Og dette er Guds vitneforklaring: At han gir tiders liv, og at dette livet
er gjennom hans Sønn.
1JO 05:12
SHG: echo huios echo zoe echo huios theos echo zoe
Trans.: ha sønn ha liv ha sønn gud ha liv
PAKTEN: Han som har Sønnen, har livet. Men han som ikke har Guds Sønn, har
heller ikke livet.
1JO 05:13
SHG: tauta grapho pisteuo eis onoma huios theos eido echo aionios zoe pisteuo
Trans.: dette skrive tro
på navn sønn gud vite ha tiders liv tro
eis onoma huios theos
på navn sønn gud
PAKTEN: Dette skriver jeg for at dere skal tro på Guds Sønns navn, og for at dere
skal vite at dere skal ha tiders liv gjennom troen på Guds Sønns navn.
1JO 05:14-17. Etter hans vilje
68
Første Johannes med den greske teksten
1JO 05:14
SHG: houtos parrhesia echo ean aiteo tis kata thelema akouo
Trans.: denne frimodighet ha hvis be noe etter vilje
høre
PAKTEN: Denne frimodigheten skal dere ha at hvis dere ber om noe etter hans vilje,
vil han høre på dere.
1JO 15:15
SHG: ean eido akouo hos -an aiteo eido echo aitema aiteo
Trans.: hvis vite høre som det be vite ha bønn be
PAKTEN: Og hvis dere vet at han hører hva det er dere ber om, vet dere at dere skal
ha det som er i den bønnen dere ber.
KOMMENTAR: I noen oversettelser står at de skal få det de ber om, uansett hva
de ber om! Det er direkte i strid med forrige vers, der Gud setter som klar betingelse
at det de ber om, må være etter hans vilje. Og Guds vilje er identisk med Jesu gjerning.
Det er altså helt nytteløst å be om verdslige ting, som f.eks. at en sønn eller datter
skal få gode karakterer til eksamen, eller at de må få store, fine hus. Det er ikke av
Gud!
1JO 05:16
SHG: ean tis eido adelphos hamartano hamartia thanatos aiteo didomi zoe
Trans.: hvis noen se bror
synde
synd
død
be
få
liv
hamartano thanatos hamartia thanatos lego erotao
synd
død
synd
død
si be
PAKTEN: Hvis noen ser at en bror begår en synd som ikke fører til døden, skal han
be for ham, og han skal få liv — hvis det ikke er en synd som fører til døden. Med
det er synder som fører til døden. Jeg sier ikke at dere skal be for dem.
KOMMENTAR: Dette er også et vanskelig vers, for hvordan kan vi vite om en synd
fører til døden eller ikke — selv om vi ber om tilgivelse?
Da må vi gå til Matteus 12:31-32 og Markus 03:29-30 der Jesus forklarer at spott mot
Den hellige ånd er en utilgivelig synd.
Og hva det vil si å spotte Den hellige ånd, finner du forklaring på side 127 i denne
boken.
Første Johannes med den greske teksten
69
1JO 05:17
SHG: pas adikia
hamartia hamatia thanatos
Trans.: all urettferdighet synd
synd
død
PAKTEN: All urettferdighet er synd, men det er ikke en synd som fører til død.
1JO 05:18-21. Verden er underlagt den onde
1JO 05:18
SHG: eido pas -ho gennao theos hamartano gennao theos tereo heautou poneros
Trans.: vite all som føde gud synde
føde
gud vokte selv
ond
haptomai
røre
PAKTEN: Vi vet at en som blir født av Gud, kan synde, men en som blir født av
Gud, vokter seg for at den onde ikke skal røre ham.
1JO 05:19
SHG: eido theos holos kosmos keimai
poneros
Trans.: vite Gud hele verden underlegge ond
PAKTEN: Vi vet at vi er av Gud, men hele verden er underlagt den onde.
1JO 05:20
SHG: eido huios theos heko didomi dianoia ginosko alethinos alethinos huios
Trans.: vite sønn gud komme gi
forstand kjenne sann
sann
sønn
iesous christos houtos alethinos theos aionios zoe
jesus kristus denne sanne
gud tiders liv
PAKTEN: Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss forstand slik at vi
kan kjenne Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og et tiders liv.
1JO 05:21
SHG: teknion teknion phulasso
heautou eidolon amen
Trans.: små barn små barn holde seg fra dere
avgudsdyrkelse amen
PAKTEN: Små barn, hold dere borte fra avgudsdyrkelse! Amen.
70
Bibelvers i Første Johannes som ofte blir feil oversatt
i norske oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Første Johannes som enten er
direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse
av Guds ord.
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James,
opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden
fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med
grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravet, for mye av dette er så godt innarbeid i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt!
1JO 02:18 — Mine barn, nå er den siste tid.
DNB: ‘Mine barn, nå er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og
mange antikrister har stått fram. Derfor vet vi at den siste tid er kommet.’
NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen*
kommer, er det allerede nå kommet flere antikrister. Av dette ser vi at det er den siste
time!’
NNV: ‘Små barn, det er den siste time, og liksom dere har hørt at antikrist kommer,
så er det allerede nå kommet mange antikrister; av dette skjønner vi skjønner vi at
det er den siste time.’
SHG: paidion paidion eschatos hora akouo antichristos erchomai kai nun
Trans.: barn
barn
siste
tid høre antikrist
komme selv nå
polus antichristos hothen ginosko eschatos hora
mange antikrist
derav vite
siste
tid/time
PAKTEN: Barn, barn, det er de siste tider. Dere har hørt at antikrist skal komme, og
allerede nå er det mange antikrister. Derav vet vi at det er de siste tider.
Feil oversatte bibelvers i Første Johannes
71
KOMMENTAR: Det er snart 2000 år siden dette ble skrevet, og da burde alle forstå
at det er rent vanvidd å påstå at det for snart 2000 år siden, var den siste timen.
Riktignok kan ordet hora (eng.: hour) bety time, men det betyr også, som i dette
tilfellet, tid. Men det er også galt å skrive tid i entall, for det var helt klart ikke den
siste tid da Johannes skrev dette. Bibelen viser hele tiden til de siste tider, og da kan
det være greit å vite at Jesus, og også Johannes, levde i den tredje siste tiden, jødenes
tid. Deretter følger unyansert folkeslagenes tid og Herrens tid, som er den aller siste
tiden. Og den er nå!
Vær klar over at hele Bibelen er inndelt i bare sju tider. Og det er langt fra umulig
å følge overgangen fra en tid til den neste. Du kan regne det ut til nøyaktige årstall,
men det krever en del kjennskap til Bibelens totale budskap. I noen tilfeller ligger det
godt skjult i til dels vanskelige profetier, jfr. bant andre Daniel.
Hvem er antikrist? Antikrist er langt fra et spesielt menneske som skal herske over
jorden, slik det fables om. Og vær klar over at det ikke er en bibelsk lære å sammenblande antikrist, den lovløse og rovdyret. De er helt forskjellige krefter i utviklingen
frem til opprettelsen av Guds rike.
Antikrist blir bare nevnt i fire vers, og bare av Johannes. En antikrist er en som avviser at Jesus er kommet i kjøttet, altså født som menneske som Guds himmelske
Sønn. Den første store antikristen var jødene selv, som ikke bare avviste Jesus som
Guds himmelske Sønn, men til og med henrettet ham!
NB! Vær klar over at også treenighetslæren som avviser at Jesus kom til jorden som
et vanlig menneske tilsvarende Adam, også kan utgjøre en stor antikrist.
Den største antikristen verden har sett, er den kommunistiske lære. Dagens største
antikrist er den muslimske løre. Også human-etikerne utgjør både nasjonalt og internasjonalt en stor antikrist.
Mange mener at også Hitler var en antikrist, men Hitler avviste aldri at Jesus var
Guds himmelske Sønn. Tvert imot, han brukte Bibelen som grunnlag for sin maktposisjon ved å love tyskerne fred i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler
som sin nestkommanderende.
Og dermed ble han en stor lovløs slik alle er når de bruker Guds ord som grunnlag
for egen politisk makt, jfr. Bondevik og Stålsett.
Les Andre tessaloniker kap. 02.
Les også hva Johannes skriver om antikrist i 1JO 02:18, 1JO 02:23, 1JO 04:03 og
2JO 01:07.
72
Feil oversatte bibelvers i Første Johannes
1JO 05:19 — Vi vet at vi er av Gud, —
DNB: ‘Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde.’
NKJ: ‘Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger under den ondes herredømme.’
NNV: ‘Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt.’
SHG: eido theos holos kosmos keimai
poneros
Trans.: vite gud hele verden underlegge onde
PAKTEN: Vi vet at vi er av Gud, men hele verden er underlagt den onde.
KOMMENTAR: Hvem er vi i dette verset? Alle kristne?
DNB skriver ‘i det onde,’ NKJ skriver ‘under den ondes herredømme’ og NNV
skriver ‘i den ondes makt.’ Det er ingen stor sak, men det står verken herredømme
eller makt i den greske teksten.
NIV skriver : ‘We know that we are all the children of God, —’ Stemmer det? Forresten, hvem er vi? Alle som leser det?
73
Mennesket Jesus Kristus
I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger i 503 vers; i Matteus 117
ganger i 105 vers.
Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen eller Sønn av mennesket hele 33 ganger
i 32 vers bare i Matteus.
Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg
selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker.
I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26: 72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket.’
I Matteus 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av de som så hans kraftfulle gjerninger: ‘Folket æret Gud som hadde gitt slik kraft til et menneske.’
anthropos, gr. = menneske
huios, gr. = sønn, avkom (blir brukt både om dyr og mennesker).
Jesus blir omtalt som menneske eller omtaler seg selv som Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:08, 12:32,
12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16:27, 16:28, 17:9, 17:12, 17:22, 18:11, 19:28, 20:18,
20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:45 og
26:64.
*2 ganger
Jesus blir aldri i Bibelen omtalt som
Gud den allmektige!
I Første Timoteus 02:05 står:
‘For det er én Gud og én mellommann
mellom Gud og mennesker —
Mennesket* Jesus Kristus.’
*anthropos, gr.
74
Guds og Kristi kirke / menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved
navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus
sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke
ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten
eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
Guds og Kristi kirke / menighet
75
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
76
Den faske profeten, den lovløse,
antikrist og rovdyret
Den falske profeten
Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre like
godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe.
Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter
og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse
en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds
lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret.
Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og
grupper, da med utgangspunkt i at ethver system består av enekltmennesker som i
flertall danner større grupper.
I Femte Moses forklare Moses hva som kjennetegner en falsk profet.
5MO 18:15, Norsk King James, NKJ: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud
oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
*Jehovah i grunnteksten
Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv
skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både
Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for
de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første
pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten
også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud.
Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet
på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn,
som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten
skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er
HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke
skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har
profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’
*Jehovah i grunnteksten
Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot?
Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for
at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen,
ikke en gang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ,
MAR 13:32)
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
77
Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til
1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned
lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det
årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligst i
templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så
et spesielt lys omkring sabbatsbudet.
Og dette budet ble introdusert i Egens hage, hevder hun. Dette er i beste fall fri
fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen G. Whites mange falske profetier
fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, fremhever de alle Ellen G.
Whites profetier og forfalskninger som korrekte, jfr. ÅPB 02:20.
Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst:
Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men
ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods)
som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet
er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra
Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis
de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svare de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i
Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med
Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen ‘frelsesorganisasjon
på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning
finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’
Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt
konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en engel
senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være
manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder
at de tror på Bibelen, og de har lange, men overflatiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen
ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, hevder de,
for den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om
Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut
profeter i dag. Men — les det med omtanke!)
Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i
Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli
tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til det av
Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere.
78
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem
alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’
Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker
etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter
nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther?
Den lovløse
‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN skal ødelegge med sin munns
ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens
forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten
så de kunne bli frelst.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10)
Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste
mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02
i 2TE vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven
i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver,
enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra
Adam til Kristus.
Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da
være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore
har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord.
Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjels evige pine i
helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg
fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i
det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell tilfredstillelse i menigheten.
I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den
protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile
prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv.
Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold
til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med
verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om
homofile ekteskap.
Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til
at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er blitt nevnt en eneste
gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses
virksomhet.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
79
Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære
klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den
lovløse, antikristen og rovdyret.
Antikristen
Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes:
01) Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik som
dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av
dette vet vi at det er den siste time.’
02) 1JO 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?
Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’
NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer
at oversetterne betrakter ham som en konkret person. Det er langt fra tilfellet.
03) 1JO 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød,
er ikke av Gud. og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som
allerede nå er i verden.’
Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’
Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme
person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygd tempel i
Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som reger store villfarelser.
Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller såørsmålet ligge
til en gang senere.
Rovdyret
gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i
stykker).
Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten
Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhoder). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon,
Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den
80
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som
lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’
Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Eller G. White har tolket
antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra
havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje,
(hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnessar, kongen over Babylon. (Daniel kap.
02) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene
at dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti
stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et
tegn. Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju.
Ti fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet ti i Åpenbaringen står altid som
tegn på det totale jordiske.
Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke lenger bare ti. Men
det lukker de øynene for.
Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist
og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellon disse fire bibelske personifiserte
kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som
eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være
identiske, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler.
At den falske profeten er en personifisering av enhver persom eller gruppering som
driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er
underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle
profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus,
er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har
vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger
nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02.
Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler:
Johannes skriver i 2JO 01:07 at en antikrist er en som benekter at Kristus, Den
salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden)
er kommet i verden. Hvem blir ut fra dette den egentlige første antikrist? Det skulle
ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var
Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør en
stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
81
til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en
halvgud, er etter dette egentlig antikrister.
Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham kun som en vanlig profet — en som
var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle
antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er
Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske.
Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk
retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen
som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles.
— Jødene også? Ja, hvis de ikke angrer!
Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med
Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds
eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk
makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med
henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen
år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med
Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt
konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast
sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann.
Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt
Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt?
Ble ikke presten Bondevik statsminisker gjennom sin holdning til Guds ord? Og
styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som
‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller
Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den
lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens rovdyr.
Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss
selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr,
løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart,
tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten,
også Norge er en militærmakt, gr. theirion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge
en lovløs?
82
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det
store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju
rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at
Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikristen og den lovløse.
Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør
de kun antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse
kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat,
f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de
også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske
profeten Muhammed).
Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien
bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de
rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle
Guds lover, var de også to store lovløse.
Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds
ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat
og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men
avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor
blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs.
Når vi etterhvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens menge
henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets
merke og hvilke konsekvenser det vil få for dem.
Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke.
Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du
gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05)
83
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette
er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers.
Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de
bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og
noe av det som kommer etterpå.
Merke 01.
Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. NKJ: ‘Men
Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.’” Og
Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel.
Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk,
og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain
tok seg to kvinner og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene
som finnes i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte
på Kain, men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la
ham inn under sin beskyttelse.
Merke 02.
Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire
påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09, NKJ, står: ‘Det skal
være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på
pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’
*JHVH
Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette
må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud
som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden
viser at de må handle deretter.
Merke 03.
Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du
skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som
minnesedler mellom dine øyne.”
Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som
‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et
tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem.
Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet
rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi hele husker og handler etter
Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd.
84
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Merke 04.
Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems
porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de
var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått
med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne.
Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem
var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: ‘Herren sa til ham (en av Guds
budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.’”
Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut alle
de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen som
har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og
igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt
med Guds bud.
Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det
ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om
slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker
og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med Guds
bud!
Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk
enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser
rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for
gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, som er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens
verdslige interesser.
I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle,
både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd
eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har
merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans
tall er 666.’
‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette
bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve
rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste.
Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer.
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
85
Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså
drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer.
I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff.
Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke
noe som er spesielt for Norge.
Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan
vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business
identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg
var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive
handel.
Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok
å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus,
bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve
å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og
printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da
gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted.
Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet
på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette
konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå
det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både
navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske.
Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke?
Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets
merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler
og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker
ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark?
I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og
vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer.
Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter
strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44)
Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er
bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død.
86
Den første oppstandelsen
Menneskene på Jesu tid var klar over at det skulle finne sted en oppstandelse fra de
døde. I Johannes 11:11 sier Jesus om Lasarus: ‘Lasarus sover.’ Ordet som er brukt
for å sover, er koimai, dvs. å ligge i koma. Og det er slik Jesus ser på den første død,
den som alle har måttet lide på grunn av Adams synd. Og fra denne død skal det finnes en oppstandelse, jfr. de som Jesus brukte som forbilder ved å vekke dem opp,
midlertidig, fra de døde. Lukas skriver rett ut i Gjerningene 24:15 at det skal finnes
en oppstandelse av ‘både rettferdige og urettferdige.’
Alle skal altså stå opp til den dommen som kommer etter den himmelske. Det er den
andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden.
I Åpenbaringen 02:11, 20:06, 20:14 og 21:08 leser vi om den andre død. Hva er da
forskjellen på den første og den andre død? Det er forholdsvis nøkternt og lett forståelig slik Bibelen fremstiller det, men det er stor forvirring i forkynnelsen på dette
området.
Den enkle forklaringen er denne: Adam brøt Guds lov, og derfor dømte Gud ham til
døden sammen med hans kvinne Eva. Og dermed ble hele menneskeheten underlagt
denne døden. Men det virker jo unektelig noe strengt at vi mennesker må være tiders
døde for noe en mann gjorde for rundt 6000 år siden. Og derfor sendte Gud Kristus
for å oppheve denne dommen over menneskene slik at det ble gitt en oppstandelse
fra den første død.
Hva da med den andre død? For å lide den andre død, må vi mennesker utvetydig ha
vært underlagt Guds kraft, og avvist den. Vi har da spottet Den hellige ånd og må
lide en tiders død, ikke på grunn av Adams ulydighet, men på grunn av vår egen. Det
er den andre død.
Men det skal også være en første og en andre oppstandelse. En liten gruppe rettferdige mennesker skal stå opp til en himmelsk, åndelig, tilværelse. De skal være en
førstegrøde med Kristus som hans himmelske brødre og Guds adopterte sønner, de
hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144 000, osv. Og det er bare denne gruppen, et
presteskap av menn uten lyte, som får del i den første oppstandelsen. Og den skal
skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i ubeviss påvente av dette, de
som er døde til Kristus. Og deretter kommer ‘de som lever og er igjen til Jesu nærvær.’ De blir ikke tatt opp til himlene som en felles gruppe, men Gud ved Jesus tar
dem til seg etter hver som de dør, én og én. Og det er denne oppstandelsen Paulus
forteller tessalonikerne om i dette sitt første skriv til dem, i kap. 04, vers 13-18.
Og jeg tar forklaringen på dette vers for vers basert på PAKTENs korrekte bruk av
preposisjoner:
Den første oppstandelsen
87
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn.
Sørg ikke som de andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt
i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under
Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens
røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp
først.
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss
i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
Vers 13, PAKTEN: ‘Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som
har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.’
Det Paulus sier her, gjelder ikke generelt for alle som er døde, sovnet inn i den første
død, men han viser til en helt bestemt gruppe utvalgte og trofaste Guds tjenere, de
som skal være medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske. Det var
dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte de tolv apostlene: Og
tro det eller ei, men det er utvelgelsen av denne gruppen, pluss Kristus, hele Bibelen
handler om, de 144 000, de som Gud har satt segl på (ÅPB 07:01-08) pluss den ene
i tillegg som Gud har satt sitt segl på. (JOH 06:27) Der står, PAKTEN: ‘Arbeid ikke
for den mater som forgår, men for den maten som varer til tiders liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud, min Far, har satt sitt segl på ham.’ Og det er
bare Kristus sammen med de 144 000 Gud har satt sitt segl på, altså beviset for at de
tilhører ham, jfr. kvegmerking i Det ville vesten. Og selve pantet for utvelgelsen var
at de fikk av Den hellige ånd i større eller mindre grad. (EFE 01:13-14)
De som skal få del i den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden, blir bare
nevnt med få henvisninger. Og når Paulus viser til slike som ikke har håp, er det slike
som ikke får del i den første oppstandelsen han viser til.
Vers 14, PAKTEN: ‘For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også
disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.’
Her setter Paulus en av betingelsene for å bli med i den første oppstandelsen: De må
tro at Jesus døde og stod opp igjen! For da skal de som er døde med, eller til, Kristus,
bli ført sammen med ham av Gud. Og vær nå endelig klar over at ikke alle døde, selv
de beste kristne, er falt i søvn med Kristus. Det gjelder bare for de som er utvalgt til
en himmelsk herlighet som medlemmer av Gud himmelske presteskap, et presteskap
av menn uten lyte. (3MO 21:17-24)
88
Den første oppstandelsen
Vers 15, PAKTEN: ‘For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er
igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.’
Først et kontroversielt spørsmål: Når er Herrens nærvær? (Her skriver norske oversettelser vanligvis komme i stdedenfor nærvær. Dermed tar de fra leseren enhver
mulighet til å forstå dette.) Jesu nærvær, altså hans åndelige oppmerksomhet mot jorden, skjedde etter at han hadde kastet Satan ut av himlene, men før han hadde samlet
inn hele sitt himmelske presteskap, bruden. De første han da tok til seg etter at han
hadde kastet Satan ut av himlene, var alle disse som hadde falt i søvn.
Det er denne oppmersomheten mot jorden, og Jesu herredømme i De tusen år, som
billedlig kalles for bryllupsfesten av Matteus. Men under begynnelsen av Jesu nærvær er ikke presteskapet fulltallig. Det er derfor denne oppstandelsen skjer i to faser.
Og Jesu nærvær startet som nevnt ikke før han hadde kastet ut Satan fra himlene. Det
kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Men disse som lever på den tiden, skal
ikke komme foran dem som har falt i søvn, bokstavelig fra grunnteksten er ‘falt i
koma.’
Når Paulus hevder at de sier dette ved Jehovahs eget ord, så er det ikke forklart noe
annet sted i Bibelen, og derfor må Paulus ha fått denne kunnskapen åpenbart direkte
fra Gud ved Kristus gjennom Den hellige ånd.
Vers 16, PAKTEN: ‘For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med
overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus
skal stå opp først.’
Dette er mektig! For nå skal Herren selv, altså Jesus i sin himmelske tilværelse, selv
stige ned for vekke opp ‘de som er døde til Kristus.’ Det er dette som er Jesu annet
komme for denne spesielle gruppen, og det var dette Jesus lovte dem da han i Johannes 14:19 sa til apostlene:
‘Ennå en liten stund og verden skal ikke se meg mer. Men dere skal se meg. For
jeg lever og dere skal leve.’
Her sier Jesus rett ut at verden ikke skal se ham mer, men de skal de som får del i den
første oppstandelsen. Det er litt trist, men få er klar over at de driver Jesus til løgner
når de forkynner om hans annet komme til jorden som et fysisk menneske. Og hvorfor skulle han det? Fullførte han ikke sin gjerning i kjøttet da han var her sist? (JOH
19:30)
Det er liten tvil om at denne hendelsen kan tidfestes ut fra Daniels profetier. Årstallet
er 1913/14, noe som jeg forklarte i artikkelen Herrens tid — Jehovahs dag under
avsnittet om Jødenes tid, og også i kommentarene til dette avsnittet.
Den første oppstandelsen
89
Hvorfor måtte de ligge så lenge i graven før Jesus tok dem til seg? Da må vi helt til
Åpenbaringen 21:27 for å få svar: ‘Men det skal aldri komme noen inn i den (Den
nye Jerusalem, Guds nye himmelske ordning) som gjør den uren, eller er årsak til
styggedom, eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets bok hos Lammet.’
Og denne forutsetningen var ikke innfridd før Satan og hans demoner var kastet ut
av himlene og ned mot jorden! (ÅPB 12:07-12) Først da hadde Gud lagt Jesu fiender
som skammel for hans føtter. Og husk at jorden i Matteus 05:35 blir omtalt som
Guds fotskammel.
Denne oppstandelsen skjer samtidig for alle som er døde til Kristus og som har ligget
i graven i lengre eller kortere tid. Og dermed er den første fasen av den første oppstandelsen fullført. Hvor mange dette gjelder, vet vi ikke, men vi vet at begge fasene
til sammen skal være 144.000 — pluss én.
La oss så ta dette med tallet 144.000 som mange avviser som symbolsk. De har delvis
rett, for tallet 12 er alltid symbolsk for det himmelske. Også da Jesus valgte ut 12
apostler, var dette tallet symbolsk for det himmelske. Men de 12 apostlene var likevel
konkret 12 personer. Slik er det også med de 144.000, som er 12 000 x 12 000 = 144.
000. Bibelforfalsknere hevder også at disse 144.000 bare gjelder for Israel, for de
viser til Israels 12 stammer. Men det gjør de ikke, for det er ikke Israels 12 stammer
som blir oppramset i Åpenbaringen 07:01-08, for verken Levi eller Josef var en av
Israels 12 fysiske stammer. ‘Israels barns 12 stammer’ står som bilde på det som er
totalt. Eller vil du avvise at alle skal frem for dommen? Du vil se at de som skal frem
for dommen, også blir kalt for ‘Israels tolv stammer.’ (MAT 19:28) Og da kan det
umulig være slik at dommen bare skal gjelde for det fysiske Israel. Det er bilde på
det totale!
I Åpenbaringen 05:10 står at de som er frikjøpt fra jorden, er av ‘hver stamme og
tungemål og folk og folkeslag.’ De som avviser de 144 000 som kun Israel, driver
altså Gud til løgner! Og husk den egentlige betydningen av ordet Israel — den som
har kjempet med Gud og vunnet (hans velsignelse).
Vers 17, PAKTEN: ‘Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være
sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.’
Nå kommer den gruppen som ennå lever under Jesu nærvær, altså etter 1913/14.
Etter hvert som de som er utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap,
det melkisediske (HEB kap. 07 og 08) nå dør, slipper de å ligge i graven i påvente
av en oppstandelse, for det er ikke lenger noe urent i himlene. Satan og hans demoner
er kastet ut. Gud ved Kristus tar dem da til seg etter hvert som deres legemer dør,
men deres personlighet dør ikke, for i samme sekund tar Gud dem til seg som ånde-
90
Den første oppstandelsen
lige personer. Da blir de forenet med dem som allerede har fått del i den første fasen
av den første oppstandelsen, og slik skal de alltid være sammen med Herren i en
åndelig tilværelse.
Og da er den første oppstandelsen fullført.
De som får del i den første oppstandelen, er Guds adopterte Sønner og Jesu himmelske brødre. I dette korte skrivet, hans første brev til tessalonikerne, bruker Paulus
brødre hele 18 ganger. Det er ikke tilfeldig. Bibelen skriver også sønner der norske
oversettere skriver barn. Og nå har noen kommet så langt på avveier, f.eks. Studiebibelen, at de har begynt å skrive søsken der Bibelen (den greske teksten) skriver
brødre.
Dette gjør de av to grunner:
01: For å bevisst skjule at Bibelen handler om et himmelsk presteskap av menn ute
lyte.
02. For å tilpasse Bibelen med norsk likestillingspolitikk. Husk at Den norske kirke
er et mektig politisk redskap i hendene på ateistiske politikere som Trond Giske.
Etter dette vil Gud ved Kristus rette sin oppmerksomhet, sitt åndelige nærvær, mot
jorden. Og da vil en noenlunde lik prosess som det som skjedde i himlene, også skje
på jorden. De ugudelige, de som er av Satan, skal alle bli utryddet, jfr. da Satan ble
kastet ut fra himlene. Det er dette som er den store trengselen. Og de som overlever
den, de rettferdige, den store, hvite flokk, skal da gå inn i De tusen år uten at de først
måtte dø, jfr. de rettferdige under vannflommen.
Men de som overlever den store trengselen her på jorden, får ikke tiders liv før etter
at de har bestått den siste og endelige prøven etter at Satan for en kort tid er sluppet
løs. De som består den prøven etter at de tusen år er over, vil da bli gjort levende,
(ÅPB 20:05) altså få tiders liv.
Da er vi tilbake til der Adam var før han syndet, og gjenopprettelsen av Guds plan
har funnet sted!
Vers 18, PAKTEN: ‘Derfor, trøst hverandre med disse ord.’
91
Herrens tid — Jehovahs dag
BIBELENS SJU TIDER
Hele Bbelen er inndelt i bare sju tider, og det er langt fra tilfeldig, for tallet sju i
bibelsk sammenheng viser alltid til det som angår jorden. Og da betyr tallet sju ikke
alltid bokastavelig sju, men står som bilde på det som er totalt, vanligvis det som er
av Gud, men ikke alltid. Det kan også vise til det som er av Satan, men det viser
alltid, når tallet blir brukt billedlig, til det som er totalt, jfr, tidenes sju verdensriker,
de sju rovdyrene, som igjen er bilder på det politiske og militære systemet som disse
sju verdensrikene representerer. Det siste av disse sju verdensrikene, det angloamerikanske, er nå. Når f.eks den sjuende dagen er hellig, hellig = satt til side, da
gjelder også dette totalt, men det er av Gud. Og når Bibelen er inndelt i sju tider, er
også den ordningen av Gud.
Få er klar over at Bibelen er inndelt i sju tider. Derfor er det mye fabling i forbindelse med de siste tider. Men når Bibelen viser til de siste tider, er det ikke den såkalt
endetiden den viser til, men til de tre siste av Bibelens sju tider.
Og det er bare de tre siste tidene i Bibelen som har fått navn. De er jødenes tid, folkeslagenes tid og Herrens tid.
For å gjøre de fire første tidene klarere og lettere oversiktlig, har jeg også satt navn
på disse tidene, men da er det viktig å være klar over at det kun er gjort av praktiske
hensyn. Det er ikke et forsøk på å presentere de navnene som bibelske. Selve tidene
er bibelske, men ikke betegnelsen av navnene, jfr. f.eks De tusen år. Det er ikke en
bibelsk betegnelse. Bibelen skriver De tusen år.
Skillet mellon en tid til en annen i Bibelen, viser til drastiske hendelser i verdensutviklingen basert på Guds plan for gjenopprettelsen av det Adam ødela da han brøt
Guds bud. Hele Bibelen handler om det. Og her får du Guds plan presentert i kronologisk rekkefølge og med korrekte tidshenvisninger.
01. BIBELENS FØRSTE TID: DEN FØRSTE URTID
Naturlig nok begynner Bibelens første tid med Adam og skapelsen. Og det gikk da
ikke lenge før jorden ble underlagt synden, ulydigheten mot Gud. Johannes skriver
i Første Johannes 03:04, PAKTEN: ‘Alle som gjør synd, bryter loven, for synd er
lovbrudd.’ Og hvilken lov brøt Adam? Han var jo ikke underlagt Moses’ lov. Helt
korrekt. Han var underlagt Guds direkte lov. I 1MO 02:16-17, NKJ, står: ‘Og Herren
(Jehovah) Gud bød Adam og sa: “Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17 men av
treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For for på den dagen du gjør det,
skal du sannelig dø!”
92
Herrens tid — Jehovahs dag
Og det var den loven Adan brøt da han førte verden ut i synd. Og slik fortsatte verden
å utvikle seg helt til synden var så omfattende at Gud angret på at han hadde skapt
mennesket. Og derfor sendte han vannflommen for å utrydde all djevelskap fra jorden, bortsett fra åtte rettferdige sjeler. Og da det skjedde, var det slutt på den første
tiden. Den varte fra anno domino, det Herrens år, 01-1656. Vannflommen skjedde
altså i det tiende slektsledd etter Adam, i år 1656. Dette kan du selv regne ut hvis du
følger Bibelens oversikt over ættetavlene, og de som blir nevnt, er alltid de som fører
sæden videre frem til Kristus. — Nå er den første av Bibelens sju tider over.
02. BIBELENS ANDRE TID, DEN ANDRE URTID
På’n igjen. Nå er Noah i den samme situasjonen som Adam var i for 1656 år siden.
Og Gud pålegger Noah å formere jorden og legge den under seg. Og denne gangen
fungerer det, for Gud har nå avviklet den muligheten som førte til at gudesønnene
kom til jorden og formerte seg med jordens vakre kvinne, dem som de begjærte. Og
det var avkommet av disse gudesønnene og jordens vakre kvinner Gud sendte vannflommen for å utrydde. (1MO 06:01-08) Men det var likevel bare et tidsspørsmål før
synden igjen utvikler seg.
Så kommer neste trinn i Guds totale plan. I år 2048 etter Adam blir Abram født, og
han var et rettferdig menneske som Gud hadde en helt spesiell plan for. Abrams fødsel danner skillet mellom den andre tiden, den andre urtid, og den tredje tiden, patriarkenes tid. Bibelen forteller forholdsvis lite om tiden mellom Noah og Abram, men
tiden går sin gang og Gud velger hele tiden ut de mest rettferdige menneskene for å
føre sæden videre frem mot Kristus.
03. BIBELENS TREDJE TID, PATRIARKENES TID
Nå tar Gud et stort skritt i retning av å gjennomføre sin nye plan. Og hva går den ut
på? Det hele Bibelen handler om, er å gjenopprette den opprinnelige Guds plan som
Adam ødela med sin ulydighet: Et sorgfritt og tiders liv her på jorden uten nød, død
og elendighet helt i pakt med Guds lov, altså uten synd. Og det er nettopp derfor han
velger ut Abram og ber ham dra bort fra sin fars hus til et fremmed land som Gud vil
vise ham. Og på grunn av Abrams trofasthet og rettferdighet gir Gud Abram to løfter;
den ene bare som et løfte, det andre også som et løfte, men det ble gitt med en ed.
Det første løftet som Abram fikk var dette, i 1MO 13:14-15, NKJ: ‘Etter at Lot hadde
skilt lag med ham, sa Herren (Jehovah) til Abram:
“Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. 15
For hele det landet* du ser, gir jeg deg og de av din sæd i tider.”
*jorden
Det er Guds løfte til Abraham om at hans etterkommer skal leve et tiders liv på jorden gjennom Kristus. Og da Jesus døde, døde han like klart for den store, hvite flokk,
de jordiske, som han døde for de få utvalgte, de himmelske. Hvis du leser Efeserne
01:10 vil du se hvor klart det står der.
Herrens tid — Jehovahs dag
93
Og hvis du leser disse to versene med omtanke, vil du se at dette ikke har noe som
helst med Israels grenser å gjøre, men viser til alt det Abram kunne se av jorden. Og
det er det jordiske som er den egentlige gjenopprettelsen. (GJE 03:21)
Det løftet som Abraham fikk ved en ed, kan du lese om i Første Moses 22:15-18.
Dette viser også til Jesus, men nå til den vesle flokken som skal regjere med Kristus
fra himlene i De tusen år, førstegrøden med Jesus som skal få en himmelsk oppstandelse, de hellige, de utvalgte, de 144 000. (ÅPB 14:01-05)
Det står stor strid om tallet 144.000. mye fordi det er en del av Jehovas vitners forkynnelse. Men her er Bibelen helt klar, for det levittiske presteskapet var et forbilde
for dette himmelske presteskapet. Hvis du setter deg grundig inn i inndelingen av det
levittiske presteskapet, vil du se at det melkisediske presteskapet er inndelt etter
samme mønster. Så om du godtar eller avviser dette, er bare et spørsmål om hvor ærlig du vil være mot Guds ord, og til sjuende og sist mot deg selv. Og det er ikke slik
at det er viktig å ta vare på din barnetro. Hvis den er feil, er det viktigere å forkaste
den! Jeg kejenner en muslim også, jeg, som holder fast på sin barnetro. Og hvis du
hadde vært født i Roma, ville din barnetro høyst sannsynlig vært katolisismen.
Patriarkenes tid går noe lenger frem i tid enn bare under patriarkene, som vanligvis
regnes som Abraham, Isak, Jakob, og Jakobs tolv sønner. Deretter følger Guds plan
gjennom et styre av dommere. Og slik er det helt til Israels sønner begynner å jamre
seg og vil heller ha en konge til å regjere over seg enn et dommerstyre. Og Gud godtar til slutt dette. Og dermed ble benjamitten Saul innsatt som konge over Israels tolv
stammer. Han regjerte i rundt 40 år. Men det fulgte lite velsignelse med hans kongedømme fordi han var ikke utvalgt av Gud. Og han var heller ikke av Juda slik kong
David var. ‘Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven.’ (1MO
49:10) Og vi skal se at denne profetien ikke bare viser til den israeittiske kongeslekten, som var Judas etterfølgere, men direkte til Kristi tiders herredømme. Ut fra den
profetien ser vi også at Gud hadde forutsett at israelittene ville ha et kongedømme.
Og for at det skulle fungere etter Guds plan, valgte han ut en ung gjeter som sin fremtidige konge over israelittene, David. Og ved innsettelsen av David som konge i
Israel, går vi inn i den fjerde og siste tiden som Bibelen ikke presenterer ved navn,
kongenes tid.
04. BIBELENS FJERDE TID, KONGENES TID
Innsettelsen av David som konge setter et klart skille for utviklingen i Israel, for
Davids kongedømme er et klart forbilde på Jesu himmelske kongedømme, slik også
det levittiske preseskapet var at forbilde på Jesu himmelske presteskap. Det er med
utgangspunkt i Davids kongedømme Jesus viser til det himmelske Sions berg og det
nye Jerusalem. Men jeødene var ikke klar over at opprettelsen av Davids kongedømme viser til Jesu himmelske herredømme, hans nærvær. De tok det bokstavelig
og trodde at Jesus rent fysisk skulle gjenopprette Davids kongedømme på jorden slik
94
Herrens tid — Jehovahs dag
at de da ville gå inn i en ny storhetstid. Men husk hva Jesus sa til Pilatus: ‘Mitt rike
er ikke av denne verden.’ (JOH 08:23)
Davids slekt fortsatte å regjere i Israel, noen på godt, andre på ondt, helt til den siste
selvstendige kongen av Davids hus, Jojakin, ble bortført til Babylon av kong Nebukadnessar i år 607 f.v.t. Jerusalem ble beleiret og inntatt ved to forskjellige anledninger, men det var ved denne andledningen kong Davids rike opphørte. Riktignok ble
enda en av Davids sæd innsatt på tronen, men da som vasallkonge under Nebukadnessar. Davids egentlige kongedømme opphørte altså i år 607 f.v.t. Og etter det ble
ikke Israel et fritt land før i 1948 da FN godkjente opprettelsen av den verdslige
staten Israel. Men legg merke til at da det skjedde, inkluderte det ikke hele Jerusalem. ‘Jerusalem skal ligge nedtrampet av folkeslagene inntil folkeslagenes tider er
utgått.’ (LUK 21:24, NKJ)
Og Israel fikk ikke full kontroll over Jerusalem før etter 06-dagers krigen i 1967.
Da hadde altså Jerusalem ligget under fremmed styre i hele 2574 år! Og ut fra Lukas,
selv om vi ikke ut fra denne profetien kan finne et bestemt år, vet vi iallfall at når
dette skjer, da er folkeslagenes tid forbi og Herrens tid begynt.
Men, hvor langt inn i Herrens tid er vi når dette skjer?
05. FOLKESLAGENES TID
Etter at Davids kongedømme er lagt i grus av Nebukadnessar, går vi rett over i folkeslagenes tid, og forbildet for den tiden er nettopp kong Nebukadnessar. Det er også
han som utgjør forbildet for folkeslagenes tid. Og nå går vi inn i den tredje siste av
Bibelens sju tider, og dermed de siste tider. Og da forstår vi også at de siste tider
langt fra er identisk med selve endetiden. Men i den forbindelse er det mange rare
tolkninger.
Og nå gjelder det å følge med, for nå skal kong Nebukadnessar utgjøre forbildet for
folkeslagenes tid, og vi skal se at vi med Nebukadnessar som forbilde kan regne ut
folkeslagenes tid fra førte til siste år. Og da må vi også være klar over at et bibelsk
år, eller en bibelsk tid, alltid er 360 dager. De brukte altså ikke vår tidsregning på den
tiden.
Fortellingen om kong Nebukadnessar finner vi i Daniel. Og i Daniel, kap. 04 og 05,
leser vi om kongens drøm og Daniels tydning av drømmen. Med det samme Danie
hadde tydet den, mistet kongen forstanden og trodde han var et dyr. Og i sju år åt han
gress sammen med dyrene. Denne sjuårs perioden står som bilde på folkeslagenes
herredømme over Israel. Og hvis du gjør noe så enkelt som å regne en dag for ett år,
noe som er Bibelens norm for utregning av profetier, og særlig blir denne normen
brukt som straff for ulydighet mot Gud.
Herrens tid — Jehovahs dag
95
I Fjerde Moses 14:34, NKJ, står, og dette er igjen straffen over Israels sønner fodi
de ikke stolte på Gud og vegret seg mot å innta landet Kanaan: ‘Ut fra hvor mange
dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for
hver dag. Dere skal kjenne at jeg står imot dere.’
Etter det samme prisippet for straff, og Nebukadnessars erobring av Israels var nettopp en straff for Israels ulydighet, vil du se at tiden etter at Davids kongedømme var
lagt i grus og frem til Jesus overtar herredømmet i himlene, går 360 dager x 07 =
2520 år. Og hvis vi regner 2520 år fra år 607, kommer vi frem til 1913. Da ble jeg
temmelig paff, for her mangler bare ett år på å samstemme med Jehovas vitners
forståelse av at Jesus overtok makten i det himmelske i 1914. Da la jeg det vekk en
stund, men ikke uten at det av og til dukket opp i tankene. Hvorfor manglet jeg et år?
Så tro meg eller ei, men det såkalte null-problemet eksisterer ikke! Rett årstall er
egentlig 1913, ikke 1914. Jehovas vitner kan heller ikke forklare hvor de får dette ene
ekstra året fra! De har bare tatt det for gitt at den såkalte null-problematikken er reell
og dermed plusset på et år! Og slik stemmer det også med utbruddet av Den første
verdenskrigen.
Du husker kanske det hysteriet som oppstod omkring årskiftet fra 1999 til år 2000?
Det var ikke ende på alt det fryktelige som kom til å skje da! En teori var at vi kom
til å miste ett helt år, året null. Men ved nøkern omtanke var det lett å forstå at det
ikke kunne skje, for da ville vi ha mistet ett år for hvert tiende. Men det har bare
skjedd en gang i verdenshistorien at vi har gått fra minus ett år, til året null, og så til
pluss et år. Og det er når vi går fra pluss til minus de hevder at vi mister ett år, ikke
i virkeligheten, men under utregningen. Det stemmer ikke!
Når jeg så, etter flere års grublinger, plusset på det ene året, kom jeg frem til 1914.
Og da var jeg også 100% sikker på at det stemte med selve profetien. Jeg har også
mange flere indisier enn dette som underbygger den påstanden, og de kommer etter
hvert, og da med henvisning til aktuelle bibelvers. Men det stemte ikke!
Folkeslagenes tid fortsetter altså helt frem til 1913. Og deretter går vi inn i Herens
tid, altså Jesu nærvær, når han begynner å utøve sin makt fra himlene. Men, hvis
forkeslagenes tid er den tredje siste av Bibelens sju tider og Herrens tid er den siste,
hvir blir det da av den nest siste tiden, jødenes tid? Og da er det av avgjørende
betydning å være klar over at de sju tidene ikke følger etter hverandre, for jødenes
tid løper parallelt med folkeslaenes tid, fra år 455 f.v.t til år 36 v.t.
Jødenes tid blir grundig forklart av Daniel i profetien og De sytti ukene. Den er ikke
vanskelig å forst, men det virker forvirrende at det her er to profetier flettet inn i en
og samme profeti. Det er det som gjør den vanskelig, for den andre profetien som
ligger flettet inn sammen med profetien om jødenes tid, De sytti ukene, handler om
Jerusalems ødeleggelse i år 70 v.t.
96
Herrens tid — Jehovahs dag
Jeg skriver her ned hele profetien, men den delen av profetien som handler om
Jerusalems ødeleggelse, setter jeg da i klammer. Og etterpå skriver jeg hver profeti
for seg. Og da vil du oppdage at det blir forholdsvis klart, men alt etter hvor mye
bibelkunnskap du sitter inne med.
NB! Hvis du har over tid vært underlagt andre menigheters forvirring på dette
området, vil du sannsynligvis ha vanskelig for å skjelne det. For det er ikke selve
Guds ord som er vanskeligst å forstå for en bibelleser, men det er å sortere ut fra Bibelen all vranglæren som vi er oppdradd på, særlig gjennom Den norske kirke. Hvis
Bibelens budskap var blitt presentert korrekt uten Pavens og Luthers innflytelse,
hadde alle forstått Bibelen, tro det eller ei.
06. JØDENES TID
De sytti uker:
DANIEL 9:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å
innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det
aller helligste.’
DANIEL 9:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og
bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju
uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med
trengsel.’
DANIEL 9:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker, og
da er dedt bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. [Folket
til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det
skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt].’
DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. (Sju uker,
seksti to iker og en uke er tilsammen sytti uker.) Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. [På styggedommens vinger skal det komme en som ødelegger.
Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.]
For å gjøre profetien om jødenes sytti uker og Messias’ komme med oversiktlig tar
jeg ut profetien om Jerusalems ødeleggelse som en adskilt profeti:
‘Folket (Romerrikets hær) til en fyrste (den romerske keiseren) skal ødelegge staden
(Jerusalem) og helligdommen (templet) Slutten på det skal være som en flom (romerhæren som kom over hele Judea som en oversvømmelse) Inntil enden (til Jerusalem
og templet er ødelagt) skal det være krig, (romerhæren kriget både med Egypt og
Judea på samme tid. Og i Judea var det ikke bare Jerusalem som ble nærmest utslet-
Herrens tid — Jehovahs dag
97
tet, men også mange andre av byene rundt om i Judea og Galilea, bl.a. Peter og Jakob, Filip og Matteus’ hjemby, jfr. Jesu fordømmelse over byene i Matteus 11:20-24)
ødeleggelse er fast bestemt. (Jerusalems ødeleggelse var Guds straffedom over
jødene for å ha drept Jesus, jfr. Jesu dom over Jerusalem i Lukas 21:20-24. Han gråt
over byen, for han visste at det var ingen vei tilbake).
Så til profetien om jødenes sytti uker:
DANIEL 9:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for dit folk og for den hellige stad for å
innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besgle syn og profet, og til å salve det aller helligste.’
Dette første verset er en generell beskrivelse av det som skal skje. Hvor lenge er sytti
uker? Bibelen følger samme prinsipp som før, én dag er ett år. Sju uker er 07 dager
= ett år = 49 år, 62 uker = 434 dager = 434 år, en uke = 7 dager = 7 år, tilsammen 490
år. I løpet av denne tiden skal de ‘innelukke overtredelsen, gjøre slutt på syndene,
gjøre soning for misgjerning, føre fram tiders rettferdighet, besegle syn og profeti,
og til å salve Det aller helligste.’
Alle disse oppramsingene viser til den siste uken da Jesus skal lide og dø med det resultat at alt det da skjer. At han skl salve Det aller helligste, viser da ikke til templet
i Jerusalem. Det har vært salvet, innsatt, i århundreder. Det aller helligste som nå blir
salvet, innsatt, er Guds himmelske ordning. Da forhenget revnet i templet, viste det
at Det aller helligste nå var tilgjengelig for de få som var utvalgt til en himmelsk herlighet, det melkisediske presteskapet.
DANIEL 09:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og
bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju
uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med
trengsel.’
Her kommer et avgjørende utsagn: ‘Fra ordet om å gjenreise å bygge opp igjen Jerusalen går ut —’ Når var det?
Da må vi til profeten Nehemjah som viser til kong Ataxerxes tjuende regjeringsår.
Ut fra verdenshistorien var det i år 457 f.v.t. Men ordet om å bygge opp igjen
Jerusalem gikk ikke ut før to år senere, da kongen i Nehemjah 02:08 sendte ut brev
om at Nehemjah skulle få tømmer fra kongens skoger til dette. Da begynte den først
uken i år 455 f.v.t. Til å bygge opp igjen muren og byportene gikk det 49år, den første uken. Da er vi kommet til år 406 f.v.t. Og denne perioden, de ca siste 450 år før
Kristus, blir ikke omtalt i Bibelen.
Og så begynner livet i Jerusalem sakte men sikkert å komme tilbake til det normale
98
Herrens tid — Jehovahs dag
selv om tidene var vanskelige. Og tilsammen går det da først de 47 år, og så nye 434
år = til sammen 484 år. Og hvis vi nå legger sammen disee årene, kommer vi frem
til år 29 v.t., det året da Jesus ble salvet som Messias og innsatt til å utføre sin gjerning. Og nå er det bare en uke igjen av jødenes tid, altså sju år, fra år 29 til år 36.
DANIEL 09:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker,
og da er det bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha.’
Denne profetien viser så til Jesu død. ‘Ingenting skal han ha,’ for han ble drept ved
at de hengte ham på en staur. Men dette skjedde midt i uken, så jødenes tid er ennå
ikke over, for vi er bare kommet frem til våren, påsken, år 33.
DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. Midt i
uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer.’
Han stadfester sin pakt med mange den uken, hele uken, og det til tross for at han
døde midt i uken. Det var da han gjorde slutt på slaktoffer og grødeoffer, for etter at
Jesus hadde utøst sitt eget blod, noe ofringen i templet hadde vært et forbilde på, var
det ikke lenger behov for slaktoffer og grødeoffer. Heller ikke var det lenger behov
for templets funksjon. På tre dager hadde Jesus revet det ned, symbolsk sett. Og på
tre dager hadde han også reist det opp igjen, for nå var den endelige ordningen trådt
i kraft. Det var slik han salvet Det aller helligste.
Men vi har ennå tre og et halvt år igjen av jødenes tid. Hva skjer da? Jo, deretter
hører vi om forkynnelsen til jødene, og bare til jødene. Og den mest fremtredende
blant apostlene var Peter. Det er nå han bruker nøklene til himlenes rike. (MAT
16:19) Jesus hadde sagt i verset tidliger at han ville bygge, stadfeste, sin kirke på Peter, ‘Klippen.’ Og det gjorde han etter hvert som Den hellige ånd bøe utøst, først over
jødene (GJE kap. 02), så over samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt over de fra
folkeslagene (GJE kap. 10). Og først da Peter brukte den tredje og siste nokkelen til
himlenes rike, og det gjorde han da den første av folkeslagene fikk den hellige ånd
i år 36, var det slutt på jødenes tid. Før den tid var forkynnelsen om Jesus Kristus forbeholdt jødene ved Peter og de elleve apostlene. Etter den tid gikk forkynnelsen over
til de fra folkeslagene ved apostelen Paulus. Og etter det trådte folkeslagenes tid mye
klarere frem.
5b. FOLKESLAGENES TID, forts.
Deretter fortsatte forkynnelsen til de fra folkeslagene. Det skjedde i en tid da jødene
hadde forkastet Jesus som sin redningsmann. Og det er hele tiden utvelgelsen til
medlemmer av Guds rike som er hovedpoenget. ‘Guds rike skal bli tatt fra dere
(jødene) og gitt til et folk (de av folkeslagene) som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43)
Hva da med jødene? Har Gud forkastet dem? Nei, slett ikke, sier Paulus. Men nå har
de ikke lenger enerett på utvelgelsen til Guds himmelske presteskap. De er likestilt
Herrens tid — Jehovahs dag
99
med de fra folkeslagene som enkeltpersoner. Men deres hjerter var forherdet slik at
de aller fleste av dem fortsatte å avvise Jesus som Guds Sønn, deres redningsmann.
Denne prosessen med å velge ut medlemmer til Guds himmelske presteskap fortsatte
helt frem til folkeslagenes tid var utgått til begynnelsen av Herrens tid. Og da skjedde
noe drastisk i himlene som også fikk store konsekvenser på jorden. Hva var det?
07. HERRENS TID
Det er da Jesus rir ut på den hvite hesten. (ÅPB 06:02) Og i den hvite hestens kjølvann dro også den røde, den svarte og den blakke hesten ut, billedlig for død, krig og
nød på jorden. Og alle hestene rir fremdeles, og de vil alle fortsette åri helt til Guds
rike er opprettet, Guds herredømme i himlene og over jorden. (EFE 01:10)
Detaljene omkring hva som skjedde i det himmelske da Jesus red ut på den hvite
hesten, kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Da går han til krig mot Satan
og kaster ham ut av himlene sammen med sine demoner. Og han kaster dem ned mot
jorden! Og Djevelen kom da ned til jorden med stor vrede, for han vet at han bare har
en kort tid igjen. Og da ble den gamle jordens ordning snudd på hodet og den først
verdenskrigen brøt ut. Og siden har det ikke vært snakk om annet enn krig, elendighet og umoral på jorden. Det var jo slik før også, men langt fra i den grad som det har
utviklet seg etterpå. Også mennesker som ikke vil akseptere Guds ord, historikerne,
er stort sett enige om at verden endret karakter etter 1913. Jeg tror det var Winston
Churchill som en gang sa at verden vil aldri ble den samme som den var før 1914. Og
dette forsterker seg fra år til år. Hestene rir og rir, og ondskapens innflytelse blir stadig sterkere!
Først nå begynner den direkte innsamlingen til Guds himmelske presteskap!
I Johannes 14:02, PAKTEN, sa Jesus sa til apostlene: ‘Min Fars hus er bosted for
mange. Hvis ikke, hadde jeg fortalt dere det. Jeg går dit for å forberede et sted for
dere.’
Hvorfor måtte Jesus vente i nesten to tusen år før han kunne ta til seg apostlene og
de andre som var døde til Kristus? Det bygger på en profeti av kong David i Salme
110:01: ‘Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for
dine føtter.’ Og denne profetien blir det vist til av Matteus i MAT 22:44, av Markus
i MAR 12:36, av Lukas i LUK 20:42, igjen av Lukas i GJE 02:34 og til slutt av Paulus i HEB 01:13.
Han måtte vente til Gud hadde ‘lagt hans fiender som skammel for hans føtter.’ Og
det skjedde da Satan ble kastet ned til jorden. Først da kunne han ta dem til seg i en
åndelig oppstandele. Og det var slik han kom igjen, til hver enkelt av dem. Han skal
aldri komme tilbake til jorden som et fysisk menneske. ‘Bare en liten stund til og
100
Herrens tid — Jehovahs dag
verden skal ikke se meg mer. Men dere (de 144 000 åndelige, de melkisediske prestene) skal se meg. For jeg lever, og dere skal leve.’ (JOH 14:19)
Først i Åpenbaringen 21:27 får vi greie på hvorfor Jesus måtte vente så lenge før han
fikk ta dem til seg: ‘Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den (den himmelske Jerusalem) som gjør den uren, eller er årsak til styggedom, eller løgn, men
bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.’ Og da forstår vi hvorfor Jesus
ikke fikk ta dem til seg før etter at han ved Guds kraft hadde kastet ut Satan og hans
demoner, for det var de som var årsak til styggedom og løgn. Han var uren og stod
ikke oppskrevet i Livets Bok hos Lammet.
Og så begynner den første oppstandelsen av dem som er døde til Kristus, de som skal
utgjøre medlemmene i Guds himmelske presteskap.
Etter at Jesus har tatt til seg hele det himmelske presteskapet, de utvalgte, de beseglede, de hellige, de 144 00, osv., begynner selve bryllupsfesten, for det er denne
gruppen som billedlig blir kalt bruden, noe som viser til deres nærhet til Kristus. Han
er som deres ektefelle, og de er som en brud for ham. Og da begynner utryddelsen
av all djevelskap fra jorden. Og da begynner også Jesu nærvær sammen med alle
hans hellige. Og da begynner innhøstingen av den store hvite flokk, de som lever og
går rett inn i De tusen år uten først å måtte dø. (JOH 11:26, ÅPB 07:14)
JEHOVAHS DAG = GUD DEN ALLMEKTIGES STORE VREDES DAG
Utviklingen går sin gang helt i tråd med Guds nye plan. (1MO 03:14) Og gjennom
hele Bibelen hører vi snakk om en vredens dag, jfr. JOB 20:28, SAL 110:05, JES
13:13, KLA 01:12, KLA 02:01, KLA 02:21, KLA 02:22, ESE 07:19, SEF 01:18,
SEF 02:02, SEF 02:03, ÅPB 06:17.
Jesus har nå tatt til seg hele sitt himmelske presteskap, bruden, og bryllupsfesten kan
begynne, billedlig for at Gud ved Kristus nå skal gjøre sitt nærvær kjent og begynne
opprettelsen av Guds rike på jorden. og på samme måten som det skjedde at Jesus
utryddet all djevelskap i himlene da han overtok makten der, vil det samme nå skje
på jorden. All ugudelighet på jorden vil da bli utryddet! Og etter det skal menneskene
på jorden bli like skjeldne som gull fra Ofir. (JES 13:12)
Det er denne prosessen som Paulus nå forteller tessalonikerne om som Jehvahs dag,
den grusamme. Og i Bibelen kan en dag være ganske lang, for en bibelsk dag er noe
helt annet enn et døgn på 24 timer. En bibelsk dag betyr tidsfase. Men han går ikke
i detalj. Han sier tvert imot at tid og tidspunkt er det ikke nødvendig å snakke om, for
denne dagen skal komme som en tyv om natten, altså plutselig og uten forvarsel for
de ugudelige. Også Jesus sa at ingen kjenner den dagen unntatt Gud — ‘ikke budbringerne i himlene, ikke engang Sønnen, men bare min Far.’ (MAR 13:32) Også i
Åpenbaringen 10:04 får vi bekreftet at dette skal være skjult for de aller fleste, for
Herrens tid — Jehovahs dag
101
det er denne perioden med kraftige omveltninger på jorden som blir omtalt som De
sju tordener: ‘Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive.
Men jeg hørte en røst fra himlene som sa: ‘Sett segl for det som de sju tordener talte,
og skriv det ikke ned!’
Men så sier Paulus: ‘Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at denne dagen skulle
komme over dere som en tyv.’ Med andre ord er det noen som skal forstå dette ut fra
de tegn Gud har gitt oss gjennom hele Bibelen. (ÅPB 01:03) Og Paulus gir noen
svake hint: ‘Når noen sier ‘fred og sikkerhet’ skal en plutselig ødeleggelse komme
over dem, som fødselsriene over en som skal føde.’
NB! Hvis du leser feiloversettelser som skriver ‘fred og ingen fare,’ har du ingen forutsetning til å forstå dette. Og ikke bare det, men du må være obs på det og hele tiden
følge årvåkent med på verdensutviklingen, igjen, ÅPB 01:03. Og glem ikke det som
står i Åpenbaringen 01:03, for, når det er rett oversatt, er det forutsetningen for at du
skal forstå det. Der står, PAKTEN: ‘Velsignet er den som leser og holder fast ved
ordene i denne profetien, og følger med på det som er skrevet, for tiden er nær.’
Og følg nå med for her kommer en avgjørende forklaring på det som skjer, og også
det som har skjedd: Når i verdensutviklingen var det noen som har snakket om ‘fred
og sikkerhet?’ Eller har det ikke skjedd ennå? Jo, det har det! Da Sovjet Unionen falt,
snakket den amerikanske presidenten, en representant for det sjuende og siste verdensriket, til stadighet om ‘fred og sikkerhet.’ Jeg oppholdt meg i USA på den tiden,
så jeg hørte hans uttalelser gang på gang uten å legge så mye i det. Men dette var hva
han sa, ordrett, på engelsk: ‘We are now entering a period of peace and security.’ Og
han gjentok det ved flere anledninger: ‘We are now entering a period of peace and
security.’ Men da skulle det komme en plutselig ødeleggelse over dem! Og ironisk
nok var det sønnen til Bush, president George Walker Bush, som fikk oppleve dette
da de to tårnene kollapset i New York. Og det er ingen i dag som er uenige i at det
var et epokegjørende øyeblikk i verdenshistorien, for da begynte den såkalte ‘kampen
mot terrorismen.’ Det er bare begynnelsen, for det skal være som ‘veene for en fødende kvinne.’ Uttrykket er ikke tilfeldig, for kvinnen står som bilde på det noe utgår
fra, og det som nå skal bli født på jorden, er Guds rike.
Det står også at ‘de skal slett ikke slippe unna.’ Og det stemmer, for nettopp gjennom
kampen mot terrorismen må de nå stå til rette for sine handlinger!
Og da statsminister Tony Blair, den andre representanten for det sjuende og siste rovdyret, verdensriket, gikk til kamp mot Iraq og Saddam Hussein sammen med amerikanerne, brukte han én hovedbegrunnelse: ‘We need peace and security.’ ‘We need
peace and security.’ ‘We need peace and security.’ Og han brukte det samme uttrykket tre eller fire ganger i samme talen som begrunnelse for å gå til krig mot Iraq! —
Kan alt dette være tilfeldig.Vi er altså inne i den prosessen som i Bibelen kalles Jeho-
102
Herrens tid — Jehovahs dag
vahs dag, eller vredens dag. Hvor lenge den vil vare før den når sitt endelige
klimaks, er ikke godt å si, men det kan i disse dager være fornuftig å følge med på
utviklingen i Iran og hva som vil skje når de får ferdig utviklet sin atomteknologi.
Den iranske presidenten Mahmoud Ahmedinejad har sagt at da skal han utslette
Israel og bombe Storbritannia til Alaska! — Vi går spennende tider i møte.
NB! Vær klar over at Gud også bruker naturkreftene i denne prosessen!
Denne forholdsvis korte perioden som kalles Jehovahs dag løper parallelt med Herrens tid slik også Jødenes tid løp parallelt med Folkeslagenes tid. Begynnelsen vet
vi ikke, men avslutningen vi falle samtidig som Gud oppretter sit rike på jorden, jfr,
Daniel 02:44, NKJ:
‘I disse kongers (Storbritannia og USA, det anglo-ameri-kanske verdensriket, det
sjuende og siste) skal Gud oppreise et rike som aldri i tider skal bli ødelagt. Riket
skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse
andre rikene, men det skal selv bli stående i tider.’
Og da er vi inne i De tusen år.
Og først etter at De tusen år er over, skal Jesus igjen overgi riket til Gud den allmektige. (IKO 15:20-28) Og da skal Gud slippe Satan løs fra sitt fangenskap en kort
tid. Og han skal igjen å forføre dem som bor på jorden. (ÅPB 20:07) Men da skal
Gud la det falle ild fra himlene, jfr. Sodoma og Gomorra, som skal utrydde både Satan og hans tilhengere en gang for alltid. ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Og da er vi endelig tilbake der Adam var før han syndet, og de som får bli med på
det, her på jorden, vil da bli gjort levende, altså få tiders liv.
Tenk deg godt om nå: Hvis Adam ikke hadde syndet, hvor hadde han da vært? På
jorden eller i himlene?
Gud har nå fullført hele sin plan om å gjenopprette det som Adam ødela med sin
ulydighet! (GJE 03:21) Og det har vært en langvarig og omfattende prosess!
Tenk deg godt om nå: Hvorfor har det tatt så lang tid?
103
Den lovløses nærvær
Først et viktig bibelsk prinsipp: Er den lovløse, presentert i bestemt form, entall, en
helt spesiell lovløs? Nei, det er et klart bibelsk prinsipp at omfattende systemer også
blir personifisert. Det heter også den falske profeten uten at det viser til en bestemt
falsk profet, men til enhver falskhet i forhold til Guds ord. Og hvorfor presenter
Bibelen det på denne måten? Jo, også store og omfattende falske systemer blir presentert av falske enkeltindivider som til sammen utgjør en stor falsk enhet. Bibelen
viser også på den måten til at redningen ikke er kollektiv, men går på den enkeltes
forhold til Gud og Kristus.
Altså: Når Bibelen viser til den trofaste og kloke slaven, den falske profeten, den
lovløse, antikristen, osv., gjelder det for alle enkeltpersoner som til sammen utgjør
denne kraften, enten av det gode eller av det onde. Da forstår vi at den lovløse ikke
viser til en bestemt person eller organisasjon, men til den lovløsheten, ugudeligheten,
som denne personen eller organisasjonen presenterer. Og da forstår vi også at det kan
finnes mange lovløse som til sammen representer selve lovløsheten.
Men denne lovløsheten har et utgangspunkt, en begynnelse, og noen som representerer denne lovløsheten i større grad enn andre. Og det er opphavet til denne omfattende lovløsheten, og hele dens utvikling frem til dens endelige avvikling som Paulus
viser til i avsnittet om den lovløses komme.
Jesus er selv kristendommens grunnstein, og Paulus bygde videre en grunnmur på
denne grunnsteinen. Men de ble begge møtt med så kraftige motkrefter til dette, at
de begge måtte bøte med livet. Likevel, i kristendommens begynnelse var forkynnelsen korrekt i forhold til Jesu og Paulus’ lære. Apostelen Johannes viser til noe av
dette da han i 3JO 04:93 skriver: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus
er kommet i kjøttet, er ikke av Gud. Og dette er en antikrists* ånd, den som dere har
hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’
* mot Kristus
Jødene selv var den først store antikristen, men det er ikke først og fremst jødene Johannes viser til, men de omfattende motkreftene som var i ferd med å utvikle seg i
hele den daværende verden. Likevel, også disse motkreftene måtte erkjenne kristendommens vekstkraft, og den første fremtredende lederen som valgte å bruke kristendommen som sitt egen maktredskap i stedet for å motarbeide den, var keiser Konstantin da han i år 321 erklærte kristendommen som Romerrikets offisielle religion.
Men for at Romerriket undersåtter skulle akseptere dette, begynte Konstantin å reformere kristendommen i hedensk retning, blant annet nektet egypterne å tilbe jødenes
suverene Gud. De hadde jo heller hatt negative erfaringer med ham i tidligere tider.
De gjorde opprør mot keiseren, og roet seg ikke ned før Konstantin i år 325 på kirkemøtet i Nikosia fikk erklært kristendommen som en treening religion slik også
egyterne tilbad treenige avguder. Og da roet de seg ned.
104
Den lovløses nærvær
Dette var begynnelsen til fremveksten av den lovløse, og det er nettopp dette Johannes viser til i Åpenbaringen 11:07 når han viser til at rovdyret steg opp fra avgrunnen
for å drepe de to vitnene. Og Guds to store vitner er Den første pakten ved Moses og
Den nye pakten ved Kristus, tilsammen Guds ord. Og når noe i Bibelen står opp fra
avgrunnen, er dette alltid av det onde. Det er kanskje derfor folk innbiller seg at Satan bor der nede i avgrunnen et sted.
Men Konstantin var ikke fornøyd med bare dette, og han fortsatte å endre Bibelens
innhold i retning av sin egen hedenske tro. Dermed innførte han en rekke ubibelske
dogmer, læresetninger, som f.eks. den usynlige og udødelige sjelen, en tiders pine,
det brennende helvete, at døde går igjen, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke,
barnedåp, konfirmasjon og prestevielser, osv.
Det er denne utviklingen som Johannes i Åpenbaringen viser til som den prostituertes ritt på rovdyret; den prostituerte står da som bilde på enhver form for falsk religionsutøvelse mens rovdyret står som bilde på den verdslige stat. Til sjuende og sist
viser dette til forskjellige ugudelige statsreligioner, som f.eks. keiser Konstantins
religionsutøvelse, senere pavemaktens lovløshet, og for dagens nordmenn Den norske kirkes maktutøvelse med ateistene Trond Giske og Jens Stoltenberg som øverste
ledere.
 Gr. therion = rovdyr (det som river i stykker) Viser til en verdslig militærmakt.
Keiserens lovløshet i forhold til Guds ord fortsatte å utvikle seg, og det var dette som
etter hvert dannet grunnlaget for fremveksten av Den katolske kirke. Og at denne kirken har utøvd lovløshet i forhold til Guds ord, kan ingen tvile på. I løpet av 400 år
(den mørke tidsalder) drepte pavemakten rundt 50 millioner retttroende mennesker
for å forhindre fremveksten av en rett forståelse av Guds ord. Det er denne kraften
Johannes viser til som ‘mor til skjøgene og styggedommene på jorden.’ (ÅPB 17:05)
Og dette er helt nøkternt, for det er ut fra pavemakten alle andre såkalt kristne organisasjoner har utviklet seg, f.eks protestantismen. Luther forsøkte rett nok å få bukt
med noe av Pavens grådighet, f.eks. salg av avlatsbrev, en gedigen lovløshet i forhold
til Guds ord. men det var likevel bare småplukk han klarte å forandre i retning av en
rett forståelse av Guds ord. Og her i Norge som et luthersk kristent land, rir den prostituerte på rovdyret som aldri før! Tenk bare tanken: Vi har den luthersek lære som
statsreligion. Og det er nedfelt i grunnloven!
Vi ser altså at det er fremveksten av pavemakten som Paulus viser til som den lovløse. Og det skjedde i kjølvannet av keiser Konstantins mange religiøse reformer. Og
på den tiden var det helt umulig for folk flest å vite hva som var rett. For det første
hadde Paven innført dødsstraff for å ha en egn bibel i huset. Og i tillegg ble enhver
gudstjeneste forrettet på latinsk slik at få mennesker, også blant romere, hadde evnen
til å ta til seg Pavens forkynnelse. Og dermed kunne Paven innføre de dogmene han
Den lovløses nærvær
105
ønsker, f.eks. innførelsen av avlatsbrev. ‘Straks pengene i kisten kling, sjelen ut or
skjærsilden spring.’ Slik ble pavemakten den rikeste organisasjonen på den tiden, en
stilling den har beholdt frem til våre dager.
Og Paven er fremdeles den største av alle lovløse med snart 1,5 milliarder medlemmer på verdensbasis. Den nest største lovløse er i dag den muhammedanske tro
mens den ortodokse kirke vel kommer som er god nummer tre. I tillegg kommer alle
de kirker og menigheter som i denne siste tiden har vokst frem som paddehatter, alle
sammen grunnleggende basert på Pavens lovløshet eller på egne villfarelser som
strider mot Guds ord. Så selv om pavemakten skulle miste sin innflytelse, ville vi
likevel vært underlagt den lovløses nærvær. Og det vil vi være helt til alle lovløse
dogmer er blitt avviklet.
Paulus skriver i Andre tessaloniker: ‘— Det er bare det at han som holder igjen, (den
lovløse, først og fremst representert ved forskjellige falske presteskap) vil gjøre det
inntil han blir tatt bort.’ Hva er det disse kreftene holder igjen for? Det sier seg nesten selv: En rett forståelse av Guds ord. Og det sier seg også nesten av seg selv at de
som har makt innenfor dette systemet, jfr. Trond Giskes og kong Haralds motvilje
mot å skille staten (rovdyret) fra kirken (den prostituerte) slik at Bibelens sanne innhold kunne blitt presentert. For dem er det bare et spørsmål om politisk makt!
Husker du diskusjonene som førte frem til en noe endret bastardløsning for Den
norkse kirke i forhold til Guds ord? Var det noen som i det hele tatt nevnte Bibelen
i den prosessen. Nei, det var hele tiden snakk om hvem som skulle ha makten! Og
den ville verken kong Harald eller Trond Giske gi fra seg frivillig!
Menneskene har altså til denne tid vært underlagt den lovløses nærvær ved forskjellige ubibelske organisasjoner i over 1500 år. Men dette skal altså Kristus selv avvikle
under sitt nærvær, og Kristi nærvær er allerede trådt i kraft! Men hvor lenge det vil
gå før avviklingen av all falsk forkynnelse blir en realitet, sier Bibelen ingenting om,
for hele den prosessen som kalles ‘Gud den allmektiges store vredes dag’ ligger
skjult i De sju tordener som Johannes ikke fikk skrive ned. (ÅPB 10:01-04)
Men én ting er sikkert: Før verdensutviklingen er kommet så langt at de rettferdige
får gå inn i De tusen år, skal alle denne falske forkynnelsen, den lovløse, være avviklet. Men hvordan det i detalj skal skje, vet vi altså ikke noe om på forhånd. Det er
Guds krav at vi må følge med i utviklingen for å kunne forstå det. (ÅPB 01:03)
Det er for å kunne unngå den prostituretes skjebne Johannes skriver i Åpenbaringen
18:04. ‘Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.’
Den som lever lenge nok, går spennende tider i møte. Og de som ikke får oppleve
106
Den lovløses nærvær
dette, ligger trygt i graven i Guds minne i påvente av en oppstandelse til dommen her
på jorden. De er egntlig priviligert i forhold til slike som lever og må gå gjennom den
store trengselen.
Personlig er jeg såpass forviten på dette at jeg gjerne skulle vært med under prosessen frem til den lovløses totale avvikling — uansett hva det kommer til å innebære
av lidelser for meg personlig!
Det er den lovøses virksomhet som er identisk med det frafallet som Paulus viser til
i Andre tessaloniker 02:03. Alt det denne lovløse representerer i forhold til Guds ord,
er et avvik fra sannheten.
107
Guds to vitner
ÅPB 11:03. ‘Og jeg skal gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett
tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.’
Her får vi opplyst at Guds to vitner skal profetere i ett tusen to hundre og seksti
dager? Hvor lenge er det? Jo, igjen er det et tidsrom på tre og et halvt år. Er disse
tre og et halvt årene symbolsk, eller står de for et konkret tidsrom? At disse to
vitnene var kledd i sekkestrie, er et bilde som viser at de skal arbeide under vanskelige forhold — eller for å bruke et godt gammeldags uttrykk; de skal ha kummerlige
kår.
HVEM ER GUDS TO VITNER?
Dette har det vært grunnet og grublet på ned gjennom tidene.
I Studiebibelen (side 1660) blir de to vitnene vurdert å være Moses og Elijah, jfr.
fortellingen om det som skjedde på forvandlingens fjell i Matteus 17:01-13.
Dette er delvis korrekt, men mange av Studiebibelens forklaringer bygger på et
sammensurium av fablerier uten grunnlag i Bibelens fremstilling. Særlig gjelder dette
sammenblandingen med dyret og antikrist, noe som ikke har noe som helst med de
to vitnene å gjøre.
Pinsemenighetens Edvard Ruan bygger på samme grunnholdninger i sin bok fra
1948, Endetiden sett i Bibelens lys. Og igjen blir det gjort et stort nummer av at en
person som er Satans sønn, et motbilde til Kristus som Guds Sønn, skal komme til
jorden som Antikrist og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Derfra skal han regjere
verden i sju år. Dette er igjen rene fablerier i forhold til Bibelens fremstilling.
Johovas vitner har også en bok med forklaringer fra Åpenbaringen. Den heter: Åpenbaringen: Dens store klimaks er nær! Deres forklaring går ut på at de to vitnene er
deres egen organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet. Den perioden der vitnene ligger døde
i tre og en halv dag, faller sammen med den perioden der Vaktårnets ledelse ble fengslet i Philadelfia, Pennsylvania.
Hvis du vil lese Jehovas vitners versjon av dette, kan du be om å få et eksemplar av
boken deres. Men da må du ta direkte kontakt, for boken er ikke til salgs hos bokhandlere. Jehovas vitners forklaring om de to vitnene kan du lese om fra side 161171. De har en ganske omfattende og detaljert beretning om dette.
Også Mormonerne har sin egen forklaring på de to vitnene. De tror at ‘den store
byen’ er Jerusalem. Derfor har de sendt to av sine forkynnere til Jerusalem der de
oppholder seg ‘i sekk og strie.’ Og der forventer de at de rent fysisk skal bli tatt av
108
Guds to vitner
dage, slik at verden skal forstå at de er Guds utvalgte kirke. De tar dette som bevis
for at det som står i Åpenbaringen, stort sett gjelder deres egen organisasjon på jord,
den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus gjennom Joseph Smith.
Mange av disse villfarelsene har sitt utgangspunkt i Halley’s Bible Handbok skrevet
av amerikaneren Henry H. Halley. Den første utgaven ble utgitt så tidlig som i 1924,
og er etterpå blitt utgitt med en rekke tilføyelser helt frem til år 1965. Det må likevel
understrekes at Halley er forsiktig i sine forklaringer om antikrist, men bygger likevel på samme forståelse som Pinsemenigheten.
Blant dem som ikke blander antikrist opp i dette, er Jehovas vitner, men også mange
av deres forklaringer er mer eller mindre ordrett hentet fra Halley’s Bible Handbook,
f.eks. forklaringen på Åpenbaringens symbolikk angående tall. Den som har tid og
vilje til å sette seg inn i dette, vil få det bekreftet ved en nøye sammenligning.
HVA ER RETT?
Dette er et stort spørsmål, men ved nærmere ettertanke helt nøkternt og lett forståelig.
De fleste er enig i at ett av vitnene er Moses, og dette stemmer. Men det er ikke
Moses som person som er dette vitnet, men Moses’ stilling som Guds mellommann
mellom Gud og mennesker gjennom Den første pakten. Det egentlige vitnet blir da
Guds første pakt, den som han inngikk med Israels sønner. Da Moses ble utpekt som
mellommann mellom Gud og Israels sønner, kan du lese om i Andre Moses 20:18-21.
Også Paulus bekrefter i Galaterne 03:19-25 at Moses var Guds mellommann mellom
Gud og mennesker etter Den første pakten. I GAL 03:20 skriver Paulus at ‘en mellommann (Moses) ikke er mellommann for bare en, men Gud er én.’
Og det stemmer med at Moses var mellommann mellom Gud og mennesker.
Det første vitnet er Den første pakten, for nettopp gjennom Den første pakten presenterer Moses en mektig vitneforklaring om Gud den allmektige. Og selv om Den første pakten ikke førte frem til evig liv, representerte den likevel Guds herlighet. Paulus forklarer dette ganske forståelig i Andre korinter 03:07-09, Norsk King James:
‘Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at
Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns
herlighet — det som var en herlighet som ble borte — hvor mye rikere på herlighet
skal ikke da åndens tjeneste bli? For dersom fordømmelsens tjeneste var herlighet,
så skal rettferdighetens tjeneste så mye mer overgå den i herlighet.’
Det var altså som representant for Den første pakten og som mellommann for Israels
sønner overfor Jehovah Gud Moses utstrålte sin herlighet. (2MO 34:29-25) Han var
det første av Guds to vitener. (ÅPB kap. 11)
Guds to vitner
109
Hvem blir da det andre vitnet? Moses forteller i Femte Moses 18:15, NKJ, hvem det
andre vitnet er: ‘En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din
midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
Vi har sett et bilde på Den første paktens herlighet ved Moses. Hvis vi nå går til
Matteus 17:02, NKJ, får vi et bilde av Den nye paktens herlighet ved Kristus: ‘Og
han ble forklaret* for dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som
lyset.’ Dette skinnet, denne herligheten, viser til Den nye paktens herlighet akkurat
slik Paulus forklarte det.
* forandret utseende, gr. metamorfoo
Vi vet at Moses’ gjerning som mellommann ikke førte frem. Derfor ble det nødvendig med en ny mellommann som kunne fullføre gjerningen. Og den mellommannen
var Kristus. Også dette er det Paulus som forklarer, i Første Timoteus 02:05, NKJ:
‘For det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.’
De to store Guds vitner er Moses og Kristus, begge som mellommenn for mennesker
overfor Gud, Moses gjennom Den første pakten og Kristus gjennom Den nye pakten. Og hver av disse to paktene har vært, er og vil være de to store vitnene, vitneforklaringene, om Jehovah, Gud den allmektige.
ÅPB 11:04, PAKTEN
Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre.
Forklaringen på dette bibelverset finner vi i Sakarjah 04:01-14, NKJ: I vers 06-07
skriver Sakarjah: ‘Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved
kraft, men ved min ånd, sier hærskarenes Herre. Hvem er du, du store fjell?* Bli en
slette fremfor Serubabel! Han skal føre frem Toppsteinen* til høye rop og si: ‘Nåde,
nåde være med den!’ Det store fjellet er Guds himmelske tempel, Den nye Jerusalem.
Toppsteinen er Kristus. Begge representerer Guds nåde.
Fra ÅPB 01:20 vet vi også at lysetaken står som bilde på menigheten. Den har som
hovedoppgave å lyse opp, gi opplysning. I vers 14 blir det sagt rett ut om de to
oliventrærne: ‘Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.’ Vi
vet at Messis, hebr. og Kristus, gr. betyr den salvede. Men det finnes også et annet
hebraisk ord for å være salvet, yitshar. Og da ser vi at også Moses er en av Guds to
salvede sønner.
SAK 04:14. 'amar 'el-leh shenayim ben yitshar* 'amad 'adown kol 'erets
*de to salvede sønner
Verset står altså som bilde på Guds hus, templet, og Guds ånd, ordet. Og Guds ord
består som kjent både av Den første og Den nye pakten, Guds to vitner. De står
fremfor jordens Herre, Gud den allmektige.
110
Guds to vitner
ÅPB 11:05, PAKTEN
Hvis noen ønsker å skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som
skal fortære deres fiender. Og de som ønsker å skade dem, skal bli drept i ilden.
Dette er jo så selvinnlysende at det skulle nesten være unødvendig å forklare det. Og
husk: Åpenbaringen er gitt i tegn. (ÅPB 01:01) De som motarbeider Guds ord, enten
det er ved Den første eller Den nye pakten, skal bli fortært som fiender. Og den ilden
som da utgår fra deres munn, er Guds ord. De som motarbeider Guds ord, skal bli
brent på ilden. Og ilden er ikke helvete, men står som bilde på den evige fortapelse,
den andre død.
ÅPB 11:06, PAKTEN
Disse har makt til å lukke himlene slik at det ikke faller regn i de dagene de
profeterer. De har også fått makt til å gjøre vann om til blod og til å slå jorden
med så mange plager som var bestemt.
Vi får igjen presentert Guds budskap i mektige bilder: De to vitnene får makt til å
lukke himlene slik at det ikke kommer regn. Forbildet til denne profetien finner vi
i Første konge 17:01-07. Der leser vi om en periode da det ikke falt regn over jorden
rent fysisk. Men i dette verset er det billedlig. Vi har allerede i Andre korinter 03:0709 lest at Den nye pakten er åndelig. Og da står regnet som bilde på Guds ånd.
De hadde også makt til å gjøre vann om til blod. Og da står vannet som bilde på evig
liv (JOH 04:14) og blod som bilde på evig død. (ÅPB 16:03) De fikk også makt til
‘å slå jorden med så mange plager som var bestemt.’
Mange oversettelser skriver her ‘sa ofte de ville.’ Men plagene skal slett ikke være
på slump. De skal være så mange som Gud har bestemt, jfr. Moses’ plager over
Egypt og Guds siste plager over de ugudelige ved Jesus Kristus.
ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept
07 Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å gå til kamp mot dem, overvinne dem og drepe dem.
08 Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
09 Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
10 Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til
hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
ÅPB 11:07, PAKTEN
‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å kjempe mot dem, overvinne dem og drepe dem.’
Guds to vitner
111
Dette verset er spesielt, for når fullførte de to vitnene sine vitneforklaringer? Den
første vitneforklaringen var ferdig da Moses og profetene hadde skrevet ferdig Den
første pakten. Men Den nye pakten ble ikke ferdig før etter Johannes’ død, for først
da han skrev Åpenbaringen, budskapet og de tre brevene, var vitneforklaringen fullført. Og først da steg dyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, jfr. Romerrikets forfølgelser og Pavens omfattende falske forkynnelse.
Når det i Åpenbaringen blir brukt et bilde om at noe kommer opp av avgrunnen, står
det som bilde på at noen, eller noe, som alt eksisterer, blir aktiv, da ikke til det gode.
Hvilket rovdyr er det snakk om? Er det Antikrist, slik så mange fabler om? Nei, rovdyret står som et bilde på denne verdens verdslige myndigheter og herskere. Og det
rovdyret som først gikk til angrep på de to vitnene etter at de hadde fullført sin
vitneforklaring, var Romerriket gjennom forfølgelser av de som vitnet om de to vitnene. Det skjedde rent fysisk.
Etter den tid har verdslige myndigheter med visse mellomrom forsøkt å gå til kamp
mot vitnene for å overvinne dem og drepe dem, f.eks. kommunismens forsøk på å
utrydde kristendommen i Sovjetunionen.
På det åndelige plan har situasjonen vært like vanskelig. Paven, Luther og et virvar
av falske presteskap har forvrengt innholdet i Guds ord for å tilpasse det til sin egen
situasjon, og til sin egen vinnings skyld. Tenk bare på alle de tradisjoner som blir
opprettholdt av slike presteskap — stikk i strid med Guds ord.
Eksempler på det er innføring av statsreligioner for å bruke Guds ord i en maktkamp
mellom myndigheter, jfr. Kristendemokratene i Tyskland og Kristelig folkeparti i
Norge.
ÅPB 11:80, PAKTEN
Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
Også dette bibelverset er gjenstand for en fryktelig forvirring, men jeg skal ikke nå
ta for meg noen av de tolkningene som verserer. Igjen, husk at dette er gitt i tegn, bilder. (ÅPB 01:01, PAKTEN)
NB! De fleste oversettelsene har tatt bort at det er gitt i tegn, men slik står det i
grunnteksten. Og er ikke også det et aldri så lite forsøk på å ‘drepe’ noe av det
vitnene representerer?
ÅPB 01:01. apokalupsis iesous christos hos theos didomi deiknuo doulos hos dei en
tachos ginomai apostello semaino aggelos doulos ioannes
semaino, gr. = tegn
112
Guds to vitner
De døde legemene deres viser billedlig at rovdyret til å begynne med klarer å
overvinne de to vitnene, hovedsakelig ved å forvrenge innholdet i Guds ord, jfr.
treenighetslæren, sjelens udødelig, evig pine i helvete, barnedåp, konfirmasjon,
prestevigsel og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få eksempler. Og slik ‘dreper’
de Guds ord.
I Matteus 15 viser Jesus til eksempler på fariseernes vranglære. Og han trekker en
helt klar konklusjon i vers 06: ‘< Slik setter dere Guds ord ut av kraft gjennom deres
egne forskrifter.’ Og et ord som er ‘satt ut av kraft,’ er et dødt ord.
Hvor ligger ‘den store byen?’ Nei, dette er ingen konkret by, men billedlig for mange
mennesker. Polis, gr. = by, egentlig: mange mennesker. Og er ikke det nettopp hva
en by er — et sted med mange mennesker? Og de mange mennesker det her er snakk
om, er slike som motarbeider Guds ord, enten direkte eller ved forfalskning. I begge
tilfeller forsøker de å sette Guds ord ut av kraft, ‘drepe’ det.
Husk: De to vitnene står som bilder på Den første og Den nye pakten. Og til sammen utgjør de Guds ord.
Hva representerer Sodoma? Jo, forfall og umoral og lovløshet i forhold til Guds ord.
Og hva representerer Egypt? Jo, avgudsdyrkelse, undertrykkelse og lovløshet i
forhold til Guds ord. Og det var nettopp slike forhold blant prestene og fariseerne i
Jerusalem som førte til at de staurfestet selve Livets formidler, Herren Jesus Kristus.
ÅPB 11:09, PAKTEN
Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
Dette verset kan virke innfløkt, men er såre enkelt. Noen mennesker fra alle folkeslag
og tungemål vil holde fast ved sannheten i Guds ord. Og slik vil de forhindre at
rovdyret og dets tjenere, f.eks. slike som Paven, Luther, falske prester og falske forkynnere, osv., skal klare å sette Guds ord ut av kraft. De forhindrer at de to vitnene,
Guds ord, blir begravd.
I Norge heter det både fra politisk og religiøst hold at vi har ‘en demokratisk
folkekirke.’ Hva betyr det? Demokrati betyr jo folkestyre. Blir ikke uttrykket da smør
på flesk — en folkestyrt folkekirke? På TV 2s program Holmgang satt presten Einar
Gelius og proklamerte bestemt at Bibelen ikke var noen kokebok. Hvis Bibelen ikke
er Guds kokebok, hvor får da presten Gelius sine oppskrifter fra? Lager han dem
selv? Ja, det er det som ligger i begrepet ‘demokratisk.’ Det er ikke lenger Guds ord
som skal være retningsgivende, men det som en biskop eller prest til enhver tid selv
måtte mene, jfr. spørsmålet om kvinnelige prester, selvbestemt abort, homofilt samliv, homofile prester, homofile ekteskap, homofil adopsjon, osv., osv., nesten i det
Guds to vitner
113
uendelige. De er typiske eksempler på slike falske kristne som i åndelig forstand vil
forsøke å ‘drepe’ de to vitnene, Guds ord.
Også muslimene utgjør en del av den prosessen.
ÅPB 11:10, PAKTEN
Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre,
for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
Men de ugudelige skal juble og glede seg, for det disse to profetene, vitnene, Guds
ord, representerer, hadde vært til stor plage for dem.
Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, et drøss, men jeg skal begrense meg til noen få:
Gleder ikke human-etikerne seg når de får satt noe av Guds sannhet ut av kraft?
Ønsker de ikke å avvikle alt som har med kristendom å gjøre? Gleder ikke norske
kvinner seg når de i strid med Guds ord får anledning til å tiltre et presteembede?
Jubler ikke de homofile over at biskoper og prester forsvarer deres ufyselige samlivsform? Og setter ikke slike som biskop Rosemarie Køhn og presten Einar Gelius
Guds ord ut av kraft når de hevder at homofilt samliv er en del av Jesu kjærlighetsbud? De vet jo ikke engang forskjell på gudskjærlighet og homofilt seksualbegjær!
Slike mennesker skal snart ha utspilt sin rolle sammen med Satan. (ÅPB 20:10)
ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår
11 Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
12 Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
13 Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de som overlevde ble fylt av ærefrykt og
æret himlenes Gud.
14 Den andre smerten var nå over, men, se! — den tredje smerten kommer snart!
KOMMENTAR:
ÅPB 11:11, PAKTEN
Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
ÅPB 11:02. ‘Og de skal tråkke Den hellige by under sine føtter i førtito måneder.’
ÅPB 11:03. ‘—, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager.’
ÅPB 11:11. ‘Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, —’
ÅPB 12:06. ‘— for de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti
dager.’
ÅPB 12:14. ‘— hvor hun ble næret i en tid, tider og en halv tid, —’
114
Guds to vitner
Hvor lang tid er det her snakk om? Jo, disse forskjellige skrivemåtene er like lange
— tre og et halvt år. Kan vi regne ut dette til konkrete tidspunkt? Nei, og de som
har prøvd seg, er kommet frem til mange rare løsninger, for uansett hvordan du
regner, vil ingenting stemme. Hvordan skal vi da forstå det?
Når du hører om en periode på tre og et halvt år, ringer det ikke da en bjelle hos
deg? Er det ikke slik at den mest betydningsfulle begivenhet som noen gang har
hendt på jorden, hadde en varighet på tre og et halvt år?
Jesus tjenestetid, fra han ble døpt av døperen Johannes høsten år 29 og til han døde
på stauren påskedag i år 33, er nettopp tre og et halvt år. Og vi vet at Åpenbaringen
er en bok skrevet i tegn, bilder og symboler. Derfor kan vi forstå at tre og et halvt
år står for en tjenestetid av variabel lengde. Den variable måten de er skrevedt på,
er en klar indikasjon på det. Derfor, når Guds rette tid er kommet, skal vitnene reise
seg på føttene igjen. Og når det skjer, og konsekvensen av det, skal vi lese om senere
i Åpenbaringen. Og når det skjer, skal de som har forsøkt å utrydde Guds ord, bli
grepet av stor frykt!
ÅPB 11:12, PAKTEN
Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
At de ‘steg opp til himlene i en sky,’ er billedlig for den opphøyelsen Guds ord skal
bli gjenstand for når den sanne forkynnelsen igjen blir enerådende. Det er det røsten
forteller når den sier: ‘Kom opp hit!’ Også Jesus steg opp i en sky, usynlig, men opphøyet. (GJE 01:09)
ÅPB 11:13, PAKTEN
Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt
og æret himlenes Gud.
Det kraftige jordskjelvet, tiendedelen av byen som falt sammen og de sju tusen som
ble drept i dette jordskjelvet, står alle som bilder på de kraftige omveltningene som
skal skje når de to vitnene får reist seg og igjen utøver den fulle kraft av Guds ord.
Vi vet at tallet sju står som bilde på det som er totalt og jordisk etter Guds vilje. Og
da forstår vi at dette er et bilde på den totale utryddelsen av all falsk forkynnelse,
ethvert presteskap og enhver menighet som ikke har rettet seg etter Guds ord. Men
de gjenlevende, de som klarte å forhindre at de to vitnene ble begravd, ‘skal bli fylt
av ærefrykt og ære himlenes Gud.’
Er dette rene bibelfablerier, eller utgjør det en klar forståelse av Guds ord? Har jeg
noe bibelvers som klart og utvetydig står frem og bekrefter at de to vitnene er Moses
og Kristus representert ved Guds to pakter med menneskene, Den første pakten og
Den nye pakten?
Guds to vitner
115
Ja, jeg har det! Hvis du slår opp i Åpenbaringen 15:03, vil du se dette like klart som
jeg har sett det.
Åpeenbaringen 15:03. ‘Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets
sang, (hyllest) og sier: (men den egentlige hyllesten skal tilfalle Gud som har gjort
alt dette mulig) “Store og underfulle er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du De helliges konge!”’
Når vi er kommet så langt i utviklingen som dette, da vil Babylon den store
være lagt i grus, og all falsk forkynnelse vil være historie!
116
Hvem døde på stauren / korset
Var det Gud den allmektige eller var det hans enbårne Sønn Jesus Kristus som
døde på korset?
Det blir mer og mer vanlig å forkynne at det var Gud den allmektige som døde på
korset, gresk stauros; korsfeste, staurfeste = stauroo.
Og dette til tross for at Bibelen uttrykkelig forteller at det var Gud som reiste sin
enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. I minst fem bibelvers i Den nye pakten
kommer dette klinkende klart fram:
T01. Første gang dette står i Den nye pakten, er i Gjerningene 02:24.
Det norske bibelselskap. Dette er fra Peters tale til jødene på pinsedag i år 33: ‘Men
Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å
holde ham (Kristus) fast.’
Norsk King James: ‘Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter (fødselsveer),
for det var ikke mulig at han (Kristus) kunne bli holdt igjen av døden.’
T02. Andre gang dette kommer klart fram er i Gjerningene 10:40. Der taler Peter til
Kornelius, den første av folkeslagene (ikke-jøde) som ble døpt.
Det norske bibelselskap har en fin og nyansert oversettelse av dette verset: ‘Men Gud
reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram.’
At ‘Gud lot ham (Kristus) tre synlig fram, viser klart til hans åndelige oppstandelse
som himlenes førstegrøde.
Norsk King James: ‘Ham (Kristus) oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham vise
seg åpenlyst.
T03. Neste gang Bibelen bekrefter at Gud reiste opp Kristus, er under Paulus’ tale
i synagogen i Pisida i Antiokia i Gjerningene 13:30.
Det norske bibelselskap: ‘Men Gud reiste ham opp fra de døde, —’
Norsk King James: ‘— men Gud reiste ham opp fra de døde.’
T04. Fjerde gangen Bibelen bekrefter at det var Gud som reiste Kristus opp fra de
døde, er i Paulus’ innledning til Galaterne, GAL 01:01.
Hvem døde på stauren?
117
Det norske bibelselskap: ‘Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe
menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham (Kristus) opp fra
de døde —’
Norsk King James: ‘Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved mennesker, men
ved Jesus Kristus og Gud Faderen som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’
05. Femte gang dette blir bekreftet direkte i Bibelen, er av apostelen Peter i Peters
første brev 01:21.
Det norske bibelselskap: ‘Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham
(Kristus) opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.’
Norsk King James: ‘— dere som ved ham tror på Gud, som oppreiste ham (Kristus)
fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.’
Så klart sier Bibelen at det var Gud den allmektige som reiste sin enbårne (eneste)
Sønn Jesus Kristus opp fra de døde.
Å påstå at Gud døde på stauren / korset, blir derfor latterlig, for konsekvensen av
en slik lære må jo bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de
døde samtiditg som han regjerte fra himlene! Kan det ha skjedd?
Slik forkynnelse er å gjøre Guds ord en stor bjørnetjeneste — for, har ikke verdslige
mennesker problemer nok med å akseptere at Gud reiste Jesus opp fra de døde selv
om iallfall logikken er på plass i en slik forkynnelse?
Og slik stenger de mange ute fra Guds redning samtidig som de selv, ifølge Bibelen,
har en streng dom i vente.
118
Som på Noahs tid (MAT 24:36-44.)
‘For den dagen eller timen kjenner ingen,’ sier Jesus, ‘ikke budbringerne i himlene,
og heller ikke Sønnen, men bare min Far.’
Klarere enn dette kan det vel ikke komme frem at Gud og Kristus ikke er den
samme? Og det er Jesus selv som sier det! Kan noen da påstå at de har bedre greie
på det enn han selv?
Videre bruker Jesus den elendighet som rådde på Noahs dager som bilde på hvordan
det skal bli rett før hans gjenkomst, altså under hans nærvær. Og akkurat som på
Noahs dager skal de rettferdige bli reddet — men for de andre skal det være for sent!
Han bruker to eksempler på dette: To menn skal være på åkeren, og den ene skal bli
tatt bort, men den andre skal bli igjen. Og to kvinner skal male på kvernen. Den ene
blir tatt bort, den andre skal bli igjen.
Disse to bibelversene skaper stor forvirring hos de aller fleste, for de tror at det å ‘bli
tatt bort’ betyr at de kommer ‘til himmelen.’ Det stemmer helt klart ikke. De som blir
tatt bort, er de som blir utryddet! De som får være igjen, er de som overlever trengselen — her på jorden!
Hvordan kan jeg påstå slikt? Det er enkelt. Jesus sier det rett ut!
La du ikke merke til at i verset ovenfor, i 39, sammenlignet Jesus med ‘slik det var
på Noahs tid,’ og sier at slik skal det også bli under hans nærvær?
Hvem var det som druknet? Jo, ‘de som ble tatt bort.’ Og hvem var det som ble reddet? Jo, de som ‘ble igjen’ — de åtte sjelene i Noahs ark! (1MO kap. 07-09)
Nå ble det kanskje klarere hvorfor Jesus bruker situasjonen på Noahs tid som et bilde
på sin egen gjenkomst?
Videre understreker han hvor viktig det er å være klar når dette skjer. Vers 43 er
igjen et bilde på en praktisk forholdsregel.
‘Hold dere derfor klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter
ham!’
All form for bibelfabling satt til side — begynner du å se hvordan alt dette stemmer?
Det greske ordet for å ‘få bli igjen’ er parlambano. Det betyr også ‘å bli innsatt i en
stilling/til en gjerning,’ og da forstår vi at de som blir igjen, (ÅPB 07:09-17) har en
jobb å gjøre, akkurat som Noah.
119
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov
ROMERNE 07:08, DNB: ‘Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær
i meg, for uten loven er synden død.’
Her viser Det norske bibelselskapet direkte til loven i bestemt form, og da er ikke rart
at den som leser det, tenker på Moses’ lov. Kan det stemme?
Norks King James skriver: ‘Men synden som tok anledning av budet, virket all slags
ondt begjær i meg. For uten lov er synden død.’ Her vises det ikke til loven, Moses’
lov, men til lov rent generelt. Er det rett?
Men først: Hva betyr det at synden benyttet seg av budet? Det sier seg nesten selv,
men er likevel litt vanskelig å komme på i farten. For slik det er i dag, slik var det
også den gang, for det ligger nedlagt i menneskets natur at når vi får beskjed om ikke
å gjøre noe, er det nettopp det vi brenner etter å gjøre.
Jeg var en gang med på en grundig bibelestudie av Romerbrevet i en liten menighet
i Bergen og hørte på en forklaring på dette. Da brukte læreren DNBs oversettelse og
viste hele tiden til loven, Moses’ lov: Uten loven er synden død. Jeg var noe skeptisk
til dette og tenkte at Adam var da ikke underlagt Moses’ lov. Og helt tilfeldig ble jeg
spurt om jeg forstod dette. ‘Nei,’ svarte jeg. ‘hvordan kunne Gud da dømme Adam
til døden? Han var ikke underlagt Moses’ lov.’ Dette ikke bare forvirret ham som
underviste, men han ble ganske irritert og mumlet noe om å følge med i timen. Men
han gav ingen forståelig forklaring på det problemet jeg satt og grublet på. ‘Hvilken
lov var det som gav Gud rett til å dømme Adam til døden all den tid han ikke var
underlagt Moses’ lov?’
Gud dømte Adam til døden basert på den loven han hadde gitt ham direkte! Og det
var bare Adam som fikk denne loven, før Gud skapte Eva. ‘Jehovah Gud bød Adam
og sa: ‘Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og
ondt skal du ikke ete. For fra den dagen du eter av det, skal du sannelig dø!’ Ikke
bare gav Gud sin lov direkte til Adam, men han advarte ham også mot den dommen
han ville få! Og da stemmer det at uten lov, er synden død, for uten at Gud hadde
advart Adam mot å ete av kunnskapens tre, hadde Gud ikke hatt noe grunnlag for å
dømme ham. Slik er det også i dagliglivet. Du kan ikke få bot for å kjøre for fort på
en tysk motorvei, for det er ingen fartsgrenser der. Dette prinsippet er også nedfelt
i den norske grunnloven ved at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Noe helt
annet er det at norske politikere bryter grunnloven hele tiden uten at det får noen
konsekvenser for dem, jfr. f.eks. SVs Øystein Djupedals forbud mot å bygge privatskoler, og det etter at de var godkjente av den forrige regjeringen. Og nå vil Siv Jensen endre lovverket slik at hun kan få deportert mulla Krakar, da direkte i strid mot
120
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov
grunnlovens forbud mot å innføre lover med tilbakevirkende kraft. For meg viser
dette hvor nøktern Bibelen er i forhold til det som skjer omkring oss i det daglige.
Det er bare så trist at så mange (u)vitende mennesker har gjort denne nøkterne
boken om til en fabel.
En ting til: På den tiden hadde ikke Gud nedlagt noe forbud mot incest, for hvis han
hadde gjort det, kunne ikke verden ha formeret seg ettersom Adams sønner og døtre
måtte formere seg med hverandre for å innfri Guds bud om å bli mange og legge
verden under seg. (1MO 05:04) I Første Moses 01:28 sa Gud til Adam og Eva: ‘Vær
fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere.’ Også Abraham levde
i incest med sin halvsøster Sarah. I Første Moses 20:12 sier Abraham til Abimelek,
datidens konge over palestinerne: ‘Dessuten er hun også min søster i virkeligheten.
Hun er datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kvinne.’ Først
under Moses ble det innført et offisielt forbud mot incest.
Hvem flere enn Adam var direkte underlagt Guds lov? Den første pakten har mange
eksempler på det, og den neste som det er naturlig å tenke på, er Noah. Han ble også
direkte underlagt Guds lov. Men han var lydig mot Guds lov, og ble dermed reddet
fra vannflommen. Hvilken lov gav Gud Noah? Den første og viktigste finner vi i Første Moses 06:14. ‘Bygg deg en ark av sypresstre! Lag rom i arken og dekk den med
bek utvendig og innvendig.’ Og i vers 15: ‘Slik skal du lage den —’ Og så får Noah
forklart hvordan han skulle bygge arken; en oppskrift som han fulgte til minste detalj.
Og fordi Noah adlød Guds lov, ble han og hans familie reddet fra vannflommen og
underlagt Guds velsignelse. Men hva med alle som ikke hadde hørt Guds lov, de som
druknet under vannflommen? Å bygge arken tok hele 70 år, og i løpet av den tiden
hadde Noah og hans sønner forkynt Guds plan om en vannflom, men det var ingen
som ville tro dem. Til den tid hadde det jo aldri regnet på jorden! Og på grunn av sin
manglende tro, ble alle utryddet. Og dette er et forbilde på utryddelsen under Den
store trengselen. ‘Men slik det var på Noahs tid —’ (MAT 24:36-44)
Så er vi kommet frem til Abraham, Isak og Jakob, og Jakobs tolv sønner, patriarkene. Hele tiden henvendte Gud seg til Abraham med den ene loven etter den andre. Men Abraham fikk ikke bare lovbud. Han fikk også løfter for hva han skulle få
i belønning for sin lydighet, men de løftne vil ikke bli innfridd for Abraham før etter
den andre oppstandelen her på jorden. Riktignok viser Guds løfter til Abraham frem
til Kristus, og det er innfridd. Men Abraham har selv ikke fått oppleve dette, og han
vil heller ikke få oppleve det før etter sin sjelelige oppstandelse her på jorden. Mange
fabler om at Abraham allerede er i himmelen, og da mye basert på lignelsen om Den
rike mannen og Lasarus. Og dermed demonstrerer de klart og tydelig deres egen
manglende forståelse av Guds ord, for hvis Guds trofaste menn og kvinner fra Den
første pakten kom til himlene når de døde, da døde jo Jesus til ingen nytte. Dessuten,
det var bare prestene som hadde adgang til selve helligdommen, slik at da forhenget
revnet, revnet det bare for dem som hadde adgang til det hellige, prestene.
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov
121
Heller ikke Isak, Jakob og Jakobs sønner var underlagt Moses’ lov, eller hebreerne
som var i fangenskap i Egypt, men de som ble direkte utvalgt av Gud fikk hans påbud
og befalinger direkte fra Gud, og til denne tid ikke gjennom en mellommann.
Så er vi kommet frem til Moses, og også han var direkte underlagt Guds lov helt frem
til den dagen han trådte frem som mellommann mellom Gud og Israels sønner, og da
ved loven. Og legg merke til en ting: Vi hører hele tiden om Guds plan og utvelgelsen av dem som innfrir hans krav til å bli hans medarbeidere i denne prosessen. Men
vi hører lite eller ingenting om dommer over slike som Gud ikke utvalgte til sin plan
— bortsett fra den generelle dommen menneskene overtok etter Adam — døden! Og
de som har dødd, skal få del i den sjelelige oppstandelsen her på jorden med mulighet
for tiders liv både for rettferdige og urettferdige. ‘Jeg har den tro til Gud, som også
disse har, at det skal være en oppstandelse av både retferdige og urettferdige.’ (GJE
24:15)
NB! Legg godt merke til ordlyden i dette verset. Det står ikke at det skal være en
oppstandelse av rettferdige og frelste, men av rettferdige og urettferdige. Og hvem
er de rettferedige? Det er de som har trodd på Gud, jfr. Abraham. Og da sier det seg
nesten selv at de urettferdige er slike som ikke har trodd på Gud. Hvordan stemmer
da Bibelens budskap med slike som står og hyler at hvis du ikke tar imot Jsuas i dag,
og dør, så havner du rett i helvete? Men de gode kommer til himmelen når de dør.’
Hva da med Abraham? Og David?
Ifølge Guds plan vil de ligge i graven helt frem mot slutten av De tusen år. Og da
eksisterer de bare i Guds minne, alså i pakt med Guds plan for oppstandelsen.
Hva skjer når du setter poteter? Jo da må først såpoteten råtne for at en ny skal vokse
frem. Og da er det ikke slik at bonden som sådde potene, husker hver eneste potet
han sådde, men han vet at alle potene er underlagt naturens kraft slik de vokser opp
og gir ny frukt. Og et menneske som blir lagt i graven og går i forråtnelse, består i
grove trekk av de samme ingrediensene som en potet eller et såkorn. Og slik eksisterer de i Guds minne til de får en oppstandelse.
Hvorfor ble Israels sønner underlagt Moses’ lov? Det samme spørsmålet stiller
Paulus i Galaterne 03:19, og i det samme avsnittet, fra 19-25, gir han svaret. Og loven ble generelt gitt til alle Israels etterkommer, men når Bibelen viser til Israels sønner, viser den spesielt til det levittiske presteskapet, forbildet på tidernes himmelske,
det melkisediske, presteskapet. Loven var spesielt rettet inn mot dem, for det var bare
de som skulle få en himmelsk oppstandelse. Men som kjent førte ikke loven frem og
forhenget revnet ikke for dem før ved Jesus død. Men da var levittene allerede forkastet og Gud og Kristus var i ferd med å opprette en ny ordning til erstatning for
prestene. Og det var i den hensikt han først valgte ut de tolv apostlene, men Guds nye
plan trådte ikke i kraft før på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, de første med-
122
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov
lemmene av Guds himmelske presteskap, fikk Den hellige ånd i form av ildtunger.
Først da godtok Gud apostlenes utvelgelse som fullverdige sammen med Jesus
Kristus. Og etter dette har Gud aldri innsatt noe nytt presteskap! (HEB 05:04)
NB! Legg merke til at levittene ikke utgjorde en av Israels tolv stammer, og de fikk
demed ikke egne landområder. De bosatte seg utenfor byportne rundt omkring blant
alle de tolv stammene, noe som er symbolsk for deres himmelske utvelgelse. Husk:
hele Den første pakten er et forbilde på Guds endelige plan. Derfor er det av avgjørende betydning å ha et grundig kjennskap til Den første pakten for å kunne forstå
Bibelens fasit, Åpenbaringen.
Så er vi kommet frem til Kristus, og etter hans død er vi alle underlagt Kristi lov,
også de som tidligere var underlagt Moses’ lov. Og Kristi lov er det bare Paulus som
viser til i Bibelen, og bare to ganger, i Galaterne 06:02 og Første korinter 09:21.
Paulus skriver i Galaterne 06:02: ‘Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten
Kristi lov.’ Er det nok å bare bære hverandres byrder. Nei, Kristi lov kan best forståes gjennom budet ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Dette budet var også en
del av Den første pakten, i Tredje Moses 19:18, men ble ikke sentralt før etter Jesu
død. Da er det dette budet hele Den nye pakten bygger på, og det blit nevnt i Matteus
19:19 og 22:39, i Markus 12:31, Lukas 10:22, Romerne 13:09, Galaterne 05:14 og
Jakob 02:08. Og under dette budet er det ikke lenger snakk om ‘du skal ikke,’ ‘du
skal ikke,’ for hvis du elsker din neste som deg selv, vil du ikke slå ham i hjel, stjele
fra ham, drive hor med hans kvinne, osv. Vi forstår da at Kristi lov blir veldig forenklet i forhold til Moses’ lov, men bygger likevel i hovedtrekk på de samme prinsippene. Men i tillegg til dette avviklet Jesus mange av Den første paktens bud. Han
viser først til Den første pakten før han sier: ‘Men jeg sier dere: —’ Og så avvikler
han mange av Den første paktens bud. Ett eksempel er nok: I Matteus 05:38 viser
Jesus til loven om øye for øye, —. (2MO 21:24) Så sier han: ‘Men jeg sier: —’ Og
da hender det ofte at han forkaster et av de gamle budene og erstatter det med et av
sine egne. Og i Matteus 28:20, Misjonsbefalingen, sier han: ‘— og lære dem å holde
alt det jeg har befalt dere.’
Men Jesu gav også et nytt bud som ikke bygger på loven: ‘Slik jeg har elsket dere,
skal dere elske hverandre.’ (JOH 13:34) Han viser da til sin død og med seg selv som
forbilde hvor lang de kristne skal gå i å bære hverandres byrder.
De verste fablerne sier hele tiden at ‘Gud er den samme i dag som i går.’ Ja, men
hans plan for menneskene er ikke alltid den samme, for den blir endret etter hvert
som gjenopprettelsen av det Adam ødela med sin ulydighet, går sin gang. Utviklingen av Guds lov, først direkte, så med Moses som mellommann for få, og til slutt
med Kristus som mellommann for alle, viser dette. Og vi vet at den endelige løsningen skal skje gjennom Kristus — først opprettelsen av et himmelsk, åndelig prsteskap og rike som skal herske over jorden. Det er den første oppstandelsen. Og når
Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov
123
den er fullført, har Gud innfridd det løftet overfor Abraham som ble gitt med en ed.
Men det løftet får ikke Abraham del i direkte. Først når den andre oppstandelsen
finner sted her på jorden, vil Abraham også få det løftet innfridd som ikke ble gitt
med en ed — oppstandelsen her på jorden. Og først når Abraham mot slutten av De
tusen år får del i den andre oppstandelsen til en tiders tilværelse her på jorden, har
Gud innfridd sine løfter til Abraham.
Etter det skal Gud slippe Satan løs for en kort tid, men da skal han utrydde dem som
igjen stiller seg på Satans side med ild fra himlene. Og da skal Satan bli kastet i ildsjøen — billedlig for hans utryddelse.
Og da er vi tilbake der Adam var før han syndet! Først da har gjenopprettelsen funnet
sted. (GJE 03:21) Og deretter skal vi leve under Kristi lov i tid og tider.
124
Den nye skapningen
INNLEDNING:
Galaterne 06:15, PAKTEN: ‘For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret
eller ikke å være omskåret noenting, men den nye skapningen.’ Paulus viser til den
nye skapningen også i Andre korinter 05:17.
Blir du en ny skapning når du begynner å tro på Jesus? Er det da slik at alle som går
rundt og tror på Jesus, er nye skapninger?
Vanlig oppfatning er at den nye skapningen er identisk med omvendelsen. Da blir du
en ny skapning, for da begynner du å leve etter det som er av ånden, alså etter det
som Gud representerer. Og vi har sett hvilke egenskaper det er: Kjærlighet, godhet,
omsorgsfullhet, osv. Oppfyller ikke like mange verdslige disse egenskapene som
kristne? Er det slik at såkalt kristne mennesker blir noe bedre etter at de ‘har tatt imot
Jesus?’ Nei, de bli langt fra nye, men fortsetter i den samme skapningen som før, selv
om de få ærlige blant dem gjør iherdige forsøk på å leve bedre liv; de forsøker å følge
det som er Guds vile, altså vandre etter det som er av ånden. Men det er jammen, ja
amen, ikke alle som såkalt ‘omvender seg,’ som blir bedre mennesker av den grunn.
Jeg har sett like ofte at kristne mennesker bruker Jesus som skalkeskjul for sine onde
handling, såkalt ‘søndagskristne.’ Å påstå at slike mennesker er blitt nye skapninger,
blir å ta litt godt i.
GUDS SKAPERVERK:
Utgangspunket for menneskets eksistens, slik Bibelen beskriver det, er den kraften
som utgår fra Gud, en åndelig person. Og vær da klar over at en person ikke er identisk med et menneske av kjøtt og blod, men også åndelige vesener. Når Gud blir presentert som en person, viser det til at han ikke bare er en kraft, men en avgrenset enhet. Hvordan denne enheten ville sett ut viss vi fikk se ham i et fysisk bilde, er det
ingen som vet, men sunn fornuft tilsier at en himmelsk åndelig skapning ikke rent
fysisk kan se ut fom et jordisk menneske av kjøtt og blod.
Og, vær klar over at når det står i Første Moses at Gud ved Kristus skapte Adam i sitt
bilde, så viser ikke det til Adams fysiske utseende, men til hans åndelighet som et
syndefritt menneske. Etter Adams synd, ble vi alle bastarder.
Vi ser altså at de åndelige himmelske er én skapning, og at mennesker av kjøtt og
blod er en annen skapning. Og da Gud skape Adam, var også han en ny skapning, for
noe slikt hadde universet aldri sett tidligere. Men tiden gikk sin gang, og i dag vil ingen finne på å kalle et menneske for en ny skapning.
Er dette de eneste to former for skapninger, bortsett fra dyr, da, som denne verden
har sett? Nei, verden har også vært utsatt for en tredje form for skapning, oldtidens
Den nye skapningen
125
kjemper, nefilimene. Slik dette blir presentert av Moses, så noen av gudesønnene,
altså Guds himmelse skapninger, at jordens døtre var vakre. De hadde da evnen til
å materialisere seg og tok dem som de begjærte til ekte. Og slikt fører vanligvis, før
eller senere, til at det blir født avkom. Men dette avkommet var i strid med Guds
skaperverk og ble derfor fulle av ondskap. Og det var for å utrydde denne ondskapen
fra jorden, Gud sendte vannflommen. Og dermed var universet tilbake til de to opprinnelige skapningene som var av Gud; de åndelige himmelske og de sjelelige jordiske. Alt det kan du lese om i Første Moses kap. 06.
Da Adam gjennom sin ulydighet mot Gud hadde legt hele verden under synd, la Gud
sammen med Mikael, Kristus i sin før-jordiske tilværelse, en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt; en tiders tilværelse på jorden uten synd, død og
elendighet. Og under den nye ordningen skulle ikke bare Kristus og Guds himmelske
budbringe være Guds tjenere, slik det hadde vært under Den første pakten. Nei, Gud
bestemte at sammen med Kristus skulle han også skulle utvelge en gruppe rettferdige
mennesker, et presteskap av menn uten lyte, (3MO 21:17-24) som skulle bli Jesu
medprester, medherskere og meddommer i prossen frem til gjennopprettelsen av det
Adam hadde ødelgt, var fullført. Det var utvelgelsen av dette presteskapet Jesus begynte på da han valgte ut de tolv apostlene, alle sammen menn uten fysiske lyter. Det
levittiske presteskapet var forbildet på dette himmelske presteskapet, det melkisediske. Hvis du studerer inndelingen av det levittiske presteskapet, vil du se at det var
inndelt i 24 skift á 2 uker. Og etter lengre studier vil du også se at det himmelske
presteskapet har den samme inndelingen og utgjør til sammen 144.000 prester av
menn uten lyte, inndelt i told avdelinger. Og tolv ganger to er tjuefire. Det er dette
presteskapet som er bruden, og det er bare disse 144.000 som får del i den første, den
åndelig, oppstandelsen til en himmelsk tilværelse. Det er da de får sønnekåret, altså
blir adoptert som Guds himmelske sønner og Jesu himmelske brødre. Og at de skal
være uten lyte, er da billedlig for Jesu fullkommenhet og deres egen rettferdiggjørelse, renselse, av Gud.
Disse 144.000, pluss den ene som Gud har satt sitt segl på, skal tilhøre Gud. At Gud
har satt sitt segl, sitt eiendomsbevis, på Kristus, får du bekreftet i Johannes 06:27.
Det er den eneste plassen i hele Bibelen det står rett ut. Og at Gud også har satt sitt
segl på de 144.000 blir direkte bekreftet i Åpenbaringen 07:04. Og tro meg eller la
vær, eller enda bedre — finn ut av det selv — det er utvelgelsen av dette himmelske
presteskapet hele Bibelen handler om. Vi andre som ikke blir utvalgt til en himmelsk
tilværelse, blir hele tiden vist til som underordnet, f.eks i JOH 10:16, i JOH 11:24,
i GJE 24:15, og ikke minst i ÅPB 07:09-17. Vi på jorden skal være underlagt dette
presteskapet, dette riket og denne domstolen under Guds endelige ordning.
DEN NYE SKAPNINGEN:
Men hvordan blir disse menneskene, de 144.000, omskapt fra mennesker til himmelske vesener? Det er ikke så lett å forstå, Bibelen omtaler det som et mysterium, men
126
Den nye skapningen
enkelt forklart skjer det ved at et menneske av kjøtt og blod som har levd her på jorden, etter sin fysiske død vil få en oppstandelse i ånden, slik også Jesus fikk. Peter
skriver om Jesus at ‘han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ (1PE 03:18)
Og da ser du at disse 144.000 og Kristus får den samme oppstandelsen.
Og det er disse som er den nye skapningen, for en skapning fra mennesker av kjøtt
og blod til åndelige, himmelske vesener, har aldri skjedd tidligere. Det er også dette
som er redningen.
Og nå forstår du også hva det vil si å bli født på ovenfra slik Jesus forteller til Nikodemus i Johannes, kapittel 03. Men vær obs. Det er mange feiloversettelser i det
kapitlet. F.eks, skal det i vers 08 ikke stå ‘vinden,’ men ‘de av ånden.’ Og da ser du
at Jesus forklarer Nikodemus om den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre.
Du kan også lese om Den første oppstandelsen i Første tessaloniker 04:13-18 og i
Første korinter 15:20-28. Forresten, jeg har også tatt den med fra side 087 i denne
boken.
Det er litt trist at så mange såkalt kristne avviser Guds løsning og heller foretrekker
Pavens, Luthers og sine egne meninger. Det er også litt vanskelig å forstå, for da bedrar de seg selv.
127
Beseglet med Den hellige ånd
‘La oss skape et menneske (Adam) i vårt bilde.’
Det er vel ingenting som i bibelsk sammenheng har skapt større forvirring enn dette
med Den hellige ånd. La oss derfor ta det grundig og med en såpass nøktern holdning
til det at hjernevirkomheten ikke blir få kraftig utkoplet et det setter grenser for forstanden.
Har du som enkeltmenneske en ånd? Ja, så menn har du det. Du har faktisk to. Opprinnelig ble begge disse åndene gitt direkte av Gud, og det var slik Adam ble født,
gjort, skapt, dannet eller formet i Guds bilde.
hebr. neshama = ånd, pust.
hebr. ruwah = ånd, personlighet
gresk. pneuma = ånd, pust, personlighet
NB! Gresk har ikke to forskjellige ord for dette slik det hebraiske språket har!
Denne ånden får du direkte fra Gud i fødselen. Det er den tekniske pustefunksjonen
som du er avhengig av for å kunne eksistere som menneske, og det var denne tekniske pustefunksjonen Gud blåste inn i Adams nese, i Første Moses 01:07, NKJ: ‘Og
HERREN * Gud formet mennesket (skal være Adam) av jordens støv, og han blåste
livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket (skal være Adam) ble en levende sjel.’
Legg merke til at Adam ble en levende sjel! Det står ingen plass i noen bibelsk
grunntekst at Adam fikk en levende sjel. Og vær også klar over at det var den tekniske bustefunksjonen, neshama, Gud blåste inn i Adams nese slik at han ble en levende sjel, og ikke gode eller dårlige egenskaper, ruwah. Husk: Den som sover, synder
ikke. Men han puster.
Men i Første Moses 01:26 sa Gud: ‘La oss gjøre mennesker (skal være et menneske,
Adam) i vårt bilde, i vår likhet. >’
Her viser mange karismatikere til at Gud taler til Den hellige ånd når han sier ‘la oss
gjøre et menneske i vårt bilde.’ Det er fri fantasi. Den Gud taler til i dette tilfellet,
er han som alltid har utført Guds vilje, overbudbringeren Mikael, senere Messias (gr.
Kristus), senere Jesus. Og når Gud sier at de (Mikael ved Guds kraft) skal gjøre et
menneske i deres bilde, viser Gud til deres syndfrie personlighet, deres syndfrie
væremåte ved Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd. Disse tre er identiske. Den
ånden Gud da viser til, er ruvah, deres syndfrie natur. Det er slik de skal være i Guds
bilde. Alle forstår, etter litt omtanke, at åndelige vesener umulig kan ha samme fysiske utseende som mennesker av kjøtt og blod.
128
Beseglet med Den hellige ånd
Guds ånd, Ånden og Den hellige ånd blir da identisk med Guds personlighet, hans
væremåte og styrke, altså alt som utgår fra Gud.
Å påstå at Den hellige ånd er en person, er og blir religiøs svada uten grunnlag
i noen opprinnelige bibelske tekster.
NB! På gresk finnes det bare ett ord for disse to åndene, pneuma. Det er likevel slik
at når et menneske dør, går begge disse to åndene tilbake til Gud, biledlig for at et
menneske etter sin død verken har pustefunksjon eller personlighet.
Den hellige ånd i Den første pakten.
Uttrykket Den hellige ånd blir ikke brukt i Den første pakten. Der er det bare snakk
om Den hellige Guds ånd eller bare Guds ånd.
Uttrykket ‘Guds ånd’ blir brukt i 21 av 50 bibelvers, og uttrykket ‘Den hellige Guds
ånd’ finner du i JES 63:11.
Det er likevel slik at også mennesker fra Den første pakten, f.eks.de ekte profene,
talte ved Den hellige ånd. (1PE 01:21)
Den hellige ånd i Den nye pakten.
Det er føst i Den nye pakten at Den hellige ånd blir mer fremtredende. Og den første
ganger vi leser i Bibelen om at noen direkte ble underlagt Guds kraft, alstså fikk av
Den hellige ånd, er i Matteus 03:16 da det står at Guds ånd (identisk med Den hellige
ånd) ‘fõr ned over Jesus i form av en due.’ Og dette var det synlige beviset på at
Jesus nå var godkjent av Gud til den gjerningen han skulle utføre og at han nå var
underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å utføre den gjerningen han var
sendt for å fullføre, jfr. Jesu bønn i Getsemane.
Mange karismatikere hevder at for å få Den hellige ånd, må du være såkalt åndsdøpt,
noe du bare kan få når du døper deg til Jesus. Det står ingenting om det i Bibelen.
Lukas er den evangelisten som går lengst til bake i tid fra før Jesus ble født. Der
skriver hani LUK 01:15 at Johannes skal være fylt av Den hellige ånd, og i vers 1:35
sier budbringeren til Maria: ‘Den hellige ånd skal komme over deg, og kraften fra
Den høyeste skal overskygge deg.’
Her ser du at Den hellige ånd blir direkte knyttet til Guds kraft. Videre ser vi i vers
01:67 at Sakarjah, far til døperen Johannes, også ble fylt av Den hellige ånd da han
begynte å profetere. Og det var før Jesus ble født.
Vi ser også i vers 02:26 at Simeon var blitt åpenbart ved Den hellige ånd at han
skulle få se Jesus og at han ved Ånden ble ledet inn i templet der Jesus var.
Beseglet med Den hellige ånd
129
Peter forklarer også i 1PE 01:12 at profetene fra gamle dager ble ledet ved Den hellige ånd, altså ved Guds direkte påvirkning.
Vi ser altså at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, hans kraft og væremåte. Og de som fikk Den hellige ånd under Den førte pakten, var de menneskene
som var direkte utvalgt av Gud til å utføre hans gjerning, f.eks. å presentere profetier
etter Guds ønske. De fikk da Den hellige ånd bare innenfor et bestemt åmråde, f.eks
evnen til å profetere. Og da forstår du også hva det vil si at Gud ikke gir ånden etter
mål. (JOH 03:34) Altså: Alle får ikke samme evnen fra Gud, og alle får den heller
ikke i like stor grad, altså etter mål.
Jesus, derimot, var underlagt Guds kraft fullt ut. Det eneste Gud ikke har delt med
Jesus, er tilbedelsen, proseuchomai, og tjenesten, latreuo. Disse to ordene viser aldri
til Jesus i den greske teksten.
Beseglet med Den hellige ånd.
Når du blir beseglet, eller satt segl på, med Den hellige ånd, viser det til at du får så
mye av den Guds kraft som er nødvendig til å gjennomføre den planen Gud har
utvalgt deg til.
I Første Moses 03:15 blir Guds himmelske Sønn, overbudbringeren Mikael, utvalgt
som Messias, den slavede. Det betyr at han er utpekt til en gjerning og skal innsettes
i en stilling. Og denne stillingen ble Jesus først innsatt i ved sin dåp. Først da godkjente Gud ham som sin Messias når han sier i MAT 03:17 sier:
‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt.’
Og akkurat da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å
fullføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre, han ble innsatt som Guds
Messias, Guds salvede. Gud satte da sitt segl på ham, eller han ble beseglet.
I Johannes 06:27 får du bekreftet direkte av Jesus at Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsstempel, på ham. Jesus var altså det første medlemmet av Guds rike som Gud
satte sit segl på, sitt eiendomsstempel. Men er han den eneste?
Nei, i Efeserne 01:10, PAKTEN, skriver Paulus: ‘’Også dere, etter at dere hadde hørt
sannhetens ord, det som er budskapet til deres redning, dere som også trodde på ham,
ble satt segl på (beseglet) med Den hellige ånd, løftets ånd.’
her skriver altså paulus til menigheten i Efesus at ogse de har fått Guds segl på seg,
de er beseglet med Den hellige ånd. Og hvis du leser videre, vil du se at Den hellige
ånd er pantet på deres utvelgelse til den himmelske arv Gud har utvalgt dem som
medeiere av.
130
Beseglet med Den hellige ånd
Og så er vi kommet til et stort spørsmål som kristenheten ikke engang vil ta stilling
til: Gjelder denne utvelgelsen alle som tror på Jesus, eller gjelder det bare for en
bestemt utvalgt gruppe? Var Paulus klar over hvem det gjaldt for?
For å få et klart svar på det, må du først lese Efeserne 01:13 og deretter gå rett over
til Åpenbaringen 07:04. Johannes fortsetter akkurat der Paulus slutter: ‘Og jeg hørte
tallet på dem som var satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av av alle Israels
barns stammer var satt segl på (beseglet).’
Og hold deg fast: Det er i hovedsak disse 144.000 hele Bibelen handler om! Og det
er bare disse som Gud har satt sitt segl på ved å legge dem inn under sin kraft og
væremåte. Og disse 144.000 skal utgjøre Guds himmelske presteskap med Jesus som
tiders øversteprest! Det er også disse som utgjør den himmelske delen av Guds rike
som sammen med Jesus skal herske over jorden i tid og tider. Og det var de første
medlemmene av dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de
tolv første medlemmene til dette presteskapet, de tolv apostlene.
Det levittiske presteskapet.
Hvis Israels sønner, og da spesielt medlemmene av det levittiske presteskapet, ikke
hadde brutt den pakten de hadde inngått med Gud, og også tatt imot Jesus som deres
tiders himmelske øversteprest, ville alle disse 144.000 vært levitter. Men de brøt
palten og avviste sin egen tiders øversteprest, ja, de til og med tok livet av ham,
hadde alle disse som skulle bli beseglet, vært Israels sønner, og helt spesielt levitter.
Det var disse som var sådd, men som ikke ble høstet. I stedet valge Jesus ut de tolv
apostlene som en førstegrøde sammen med seg selv, og det er bare disse som på en
helt spesiell måte ble underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd.
Men du kan jo tenke litt selv også: Var det noen kvinner blant dem?
Det levittiske presteskapet var inndelt på samme måte som disse 144.000. Ett år var
inndelt i 24 skift som varte i to uker hvert, altså til sammen 24 skift. og hvert av disse
skiftene skulle ha sin egen overprest.
Det melkisediske presteskapet.
I Åpenbaringen 04:04, PAKTEN, står: ‘Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem
så jeg tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av
gull.’
Det er disse tjuefire som tilsvarer de tjuefire overprestene fra det levittiske presteskapet! Og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen: Det er bare disse 24 som er
underlagt Den hellige ånds kraft i den grad at de kan utføre Guds kraftfylle gjerninger! Og da er det også slik at det bare er disse tjuefire som er beseglet med Guds
kraft i den grad at de representerer Guds kraft. Vær da klar over at de på samme måte
Beseglet med Den hellige ånd
131
som Gud, sitter på troner, og tronen står som bilde på der kraften utgår fra, og også
disse utøver Guds kraft med variabel styrke. Og slik er og Jesus direkte underlagt
Guds kraft sammen med disse tjuefire overpresten i Guds himmelske presteskap, det
melkisediske. De skal regjere sammen med Gud og Kristus i De tusen år, og det er
bare disse som får del i den åndelige, den himmelske, oppstandelsen.
Det er dette som Bibelen viser til som den første oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen at over dem som får del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen
makt, naturlig nok for de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen, er
allerede godkjent til tiders liv av Gud. Og det er bare disse som Gud setter sitt segl
på ved at de blir underlagt Den hellige ånd.
Les nå Efeserne 01:10-14 så vil du se hvor klar det står der. Men du kan også lese
Romerne 08:14-17.
NB! Der norske oversettelsene skriver barn, står det i den greske teksten med få unntak sønner. For dette himmelske presteskapet skal uten unntak bestå av menn uten
lyte.
Du kan lese om betingelsene for å bli prest i det levittiske presteskapet, forbildet på
det melkisediske ved Kristus, i Tredje Moses 17:16-24.
KONKLUSJON: Det er bare de tjuefire eldste i Guds himmelske presteskap som
er beseglet med Den hellige ånd sammen med Jesus.
På grunn av århundreder med vranglære er det vanskelig å akseptere dette, men ha
det for øye når du leser resten av Guds ord så vil du bli overrasket over hvor lett alt
faller på plass nesten av seg selv. Men da er det en forutsetning at du ikke avviser
noe av det budskapet, den Guds plan, som Bibelen presenterer.
132
Hva vil det si å bli døpt?
Da jeg begynte å bli interessert i Bibelen, spurte jeg ofte i begynnelen hva dåp betydde, altså den nøyakige betydningen av av selve ordet.
Hvis jeg spurte en luthersk prest, sa han at det betydde å bli sprinklet med vann.
Hvis jeg spurte en Baptist, forklarte de at det betydde å bli dukket under i vann.
Da jeg spurte en Pinsevenn, sa han at det betydde å gå over i en annen dimensjon.
Da jeg ba ham om en forklaring på hva det betydde, begynte han å fable om at det var
det samme som å gå over fra kjøttets dimensjon til åndens dimensjon gjennom den
karis-matiske evnen å kunne tale i tunger.
På en måte hadde de rett alle sammen, for de forklarte bare hve det betydde for dem,
med utgangspunkt deres egen måte å praktisere dåpen på. Og når jeg slo opp i ordbøker, fikk jeg også forklart praksisen, men ikke den egentlige betydningen av selve
ordet. Det som forvirret meg, var Pusus’ forklaring i Første Korinter 10:01-02. Der
sier han:
Første korinter 10:01-02, PAKTEN:
1KO 10:01. ‘Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var
under skyen og at alle gikk gjennom havet.
1KO 10:02. Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.’
I Efeserne 04:05 sa Paulus også at det bare var en dåp mens han selv viste til tre forskjellige former for dåp:
T01. Dåpen til Moses.
T02. Johannes’ dåp.
T03. Dåpen til Kristus.
I tillegg hører vi også om at noen blir døpt med Den hellige ånd.
Og på toppen av det hele, i Første korinter 15:29-34, viser Paulus til at noen også blir
døpt til de døde!
Det var forvirrende! Men, hva betyr det egentlig å bli døpt til noen?
Det var først da jeg leste i en amerikansk ordbok, eller kanskje det var en artikkel,
at den egentlige betydningen av å døpe, var å underlegge, det å bli underlagt noen.
Og da ble det innlysende:
Hva vil det si å bli døpt
133
T01. Når du blir døpt til noen, eller noe, blir du underlagt den personen eller det
syste-met. Og de ble døpt til Moses ved havet, fordi da havet lukket seg bak dem og
over-svømte Farao’s hær, var det ingen vei tilbake. De ble alle som én underlagt
Moses enten de ville eller ikke, ref. Korah og hans tilhengere som gjorde opprør mot
å være døpt til, underlagt, Moses.
Det var på samme måte med skysøylen. De ble de døpt til, underlagt, Kristi rettledning, symbolisert ved skyen. Da skyen flyttet seg, måtte også de andre flytte. Og alt
dette var underlagt Moses’ ledelse. De var døpt til, underlagt, Moses.
T02. Johannes’ dåp var bare en symbolsk handling i påvente av Kristus. Dette er lett
å forstå, for ingen var egentlig underlagt Johannes i den perioden han døpte. Han
døpte ingen til sitt eget navn, gjerning. Alle han døpte, døpte han til Kristus, unntatt
Jesus selv.
Men , hvem ble da Jesus døpt til, underlagt? Jo, til Gud den allmektige! Og da ble
Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle utføre
den gjerningen han var utsendt for. Han ble innsatt som Messias, den Salvede. Og
det å bli salvet betyr nettopp å bli innsatt i en stilling. Jesus ble Guds fremste tjener!
I Matteus 12:15-21, der vers 18-21 er sitat fra Jesajah 42:01-04, viser Jesajah ved
Guds ånd at Gud omtaler Jesus som ‘den tjeneren jeg har utvalgt meg.’ Og i dåpen
ble Jesus direkte innsatt i den tjenesten Gud hadde utvakgt ham til! Han ble direkte
underlagt Guds vilje.
Hovedhensikten med Johannes’ dåp var nettopp at han skulle døpe Jesus til den gjerningen Gud hadde utvalgt ham til! Det ver slik han ‘ryddet vei for Jehovah og gjorde
hans stier rette.’ (MAR 01:03)
T03. Når Paulus sier at det er bare en dåp, viser han til dåpen, underkastelsen, til
Kris-tus. Og dette er den eneste reelle dåpen som har en langvarig verdi, for bare
gjennom dåpen til Kristus, vil det være mulig å oppnå tiders liv.
Hvis du har forstått dette, og for din egen del aksepterer det, har du forstått at hver
eneste person som blir født på jord, blir automatisk døpt til Gud og Kristus, for enten
du godtar det eller avviser det, har du ikke noe alternativ: Du er underlagt Guds plan
gjennom Kristi død og oppstandelse.
Da vil også alle som er ved sine fulle fem forstå at det ikke finnes noen redning gjennom dåpen. Peter foklarer dett temmelig direkte i Første Peter 03:20, PAKTEN. Og
jeg siterer dette nøyaktig slik det står skrevet i den greske teksten: ‘Den (dåpen) er
ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men et spørsmål om å ha god samvittighet
med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.’
134
Hva vil det si å bli døpt
Med andre ord: Når du har døpt deg til Kristus, har du tatt et standpunkt mot denne
verden, og du gir et klart uttrygg overfor God, Kristus og hele verden at du vil stille
deg på Guds side i prosessen frem til opprettelsen av Guds rike, først i himlene, så
på jorden. Det har ingenting å gjøre med å bli reddet eller ikke å bli reddet, men er
et spørsmål om å ha en ren samvittighet overfor Gud gjennom Kristi oppstandelse.
Så langt angående God og Kristus. Men — blir vi døpt til noen eller noe som har å
gjøre med denne verden?
Ja, hvis du er født nordmann, blir du automatisk døpt til, underlagt, der norske samfunn med dets lover og reguleringer. Og da blir du også automatisk døpt til ham eller
hun som er den øverste representant for dette samfunnet, og i år 2012 blir han kalt
kong Harald!
Hvis du er født i England, er du automatisk døpt til dronning Elisabet og alt som er
engelsk, engelsk lov og kultur.
Hvis du er født i Danmark, er du døpt til den danske dronningen, til dansk lov og kultur. Og gjennom å offentlig vise din støtte, tilkennegir du at du har god samvittighet
i forhold til det lederskapet du er døpt til. Noen er i lovlig opposisjon gjennom lovlige politiske partier. De er da ikke motstandere av sitt land, men landets nåværende
ledelse. Noen går mye lenger i deres motstand og begynner med opprørske aktiviteter
eller til og med slutter seg til terrorist organisasjoner innenfor det landet og det systemet som de er døpt til, direkte underlagt.
Så mye hva den vanlige dåpen angår. Men da gjenstår enda et stort spørsmål: Det å
bli døpt til, eller med, Den hellige ånd. Og det er langt fra noe som skjer automatisk
bare fordi du har tatt vannets dåp.
Den åndelige dåpen gjelder bare for dem som har en spesiell utvelgelse, de som i Bibelen blir omtalt som hellige, ‘de utvalgte.’
Da Jesus ble døpt av Johannes, ble han direkte underlagt den Guds kraft som var
nødvendig for at han skulle kunne utføre sin gjerning: Han reiste opp døde, helbredet
syke, drev ut demoner, datidens talemåte for å helbrede mentale lidelser, han mettet
sultne mennesker, stilnet storm og gikk på dypt vann, osv. Og beviset for at Jesus nå
var underlagt Guds kraft, fikke han ved at en due dalte ned over ham.
Men Jesus var ikke den eneste som ble døpt med Den hellige ånd. Også de tolv
apost-.lene ble døpt med Den hellige ånd på pinsedag i år 33. Da ble også de direkte
under-lagt den Guds kraft som var nødvendig for at de skulle kunne utføre de
kraftfulle gjer-ningen de var utvalgt til. Det synlige beviset denne gangen var ikke
en due eller duer, men ildtunger som satte seg på hver av dem.
Hva vil det si å bli døpt
135
Hva var så spesielt med apaostlene at også de fikk Den hellige ånd? Jo, de var sammen med Jesus utvalgt av Gud som er førstegrøde til Guds himmelske presteskap. De
skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Til sammen
skal de utgjøre et himmelsk presteskap på 144.000 medlemmer, inndelt på samme
måten som det levittiske presteskapet som var et jordisk forbilde på det himmelske,
det melkisediske, presteskapet. Og det var bare medlemmer av dette himmelske
presteskapet som fikk av Guds hellige ånd i den grad at de kunne utføre slike karaftfulle gjerninger som også Jesus gorde, f.eks. hadde også Peter kraft til å reise opp de
døde, jfr Tabitha i Gjerningene 09:40.
Også Paulus fikk senere den samme evnen. Det står om Paulus at det var bare han
som fikke dennee evnen blant de av folkeslagene, men det er tatt vekk i samtlige norske oversettelser. (GJE 19:17, PAKTEN)
(I de andre oversettelsene er dette verset Gjerningene 19:11. Det kommer av at PAKTEN er inndelt etter Paulus’ misjonsreiser) Les og sammenlign!
Men så kommer det vanskeligste: Hva vil det si å bli døpt til de døde? Og hvem er
disse døde som vi blir døpt til? Alle som har dødd?
Forutsetningen for at noen skal bli døpt til de døde, er at det skal finnes en oppstandelse fra de døde. Og da er den første av disse døde selvfølgelig Kristus! Han var død,
men ble gjort levende. Men det gjelder ikke bare Kristus. Det står ‘de døde’ i flertall.
Hvem er de andre?
Du har kanskje allerede forstått det? De andre døde som alle mennesker her på jord
vil automatisk bli døpt til, er medlemmene av Guds himmelske presteskap, de 144.
000. De skal herske med Kristus i De tusen år, og da vil alle som lever i De tusen år
automatisk var underlagt, døpt til, disse som har ligget døde i graven, men som nå har
fått del i den første oppstandelsen som en førstegrøde med Kristus, medlemmene i
Guds himmelske presteskap. Og mange av disse, f,eks. de tolv apostlene, har ligget
døde i graven i ubevisst påvente av dette i nesten 2000 år før de fikke sin åndelige
oppstandelse!
Litt repetisjon med noen flere detaljer, men kortfattet:
I Første korinter 10:01-04, DNB, står: ‘Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre
fedre i ørkenen var alle under skyen,* og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt
til Moses i skyen og havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat 4 og drakk av
den samme åndelige drikk. For de drakk av den samme åndelige klippe som fulgte
dem; denne klippen var Kristus.’
*skysøylen
Da hebreerne flyktet fra Egypt og kom frem til Sivhavet, virket det som om de satt
136
Hva vil det si å bli døpt
fast i en uunngåelig felle. Faraos soldater var rett bak dem. Da åpnet havet seg slik
at de klarte å komme over til den andre siden før Faraos hær fikk alle vannmassene
over seg. Etter at de var kommet helskinnet gjennom havet, var de alle underlagt
Moses, de ble døpt til Moses ved havet. Dette var basert på den situasjonen de var
i. Det var ingen vei tilbake og deres eneste mulighet var å underlegge seg Moses’
herredømme, de ble døpt til Moses ved havet.
Det samme gjelder skysøylen om dagen og ildsøylen om natten. Hvis de skulle ha
noen mulighet om å komme helskinnet frem, hadde de bare ett valg: Å følge Moses
dit skysøylen og ildsøylen førte dem. De ble døpt til Moses ved sky- og ildsøylen.
Noen som nektet å godta denne dåpen, gjorde opprør mot Moses’ herredømme over
dem, men de ble slått i hjel av Gud.
Vi som i dag lever i Norge, har vi måttet godta en lignende dåp?
Det er ingen som tenker på det slik, men det er likevel et faktum at enhver nordmann
er døpt til kong Haralds herredømme, vi er underlagt den norske kongen enten vi vil
eller ikke!
Eller er du republikaner og ønsker kongehuset dit pepperen gror? Ja vel, men så
lenge du er i Norge og underlagt kongens lov, er du likevel døpt til kong Harald. På
samme måten er amerikanerne i dag døpt til Barak Obama enten de stemte på ham
eller ikke, for det er han som i dag er den offisielle ‘kongen’ over alle amerikanere,
også for republikanerne. Og på samme måten ble også Israels sønner døpt til den
kongen de var underlagt.
Men vi hører lite om noen dåp i Den første pakten. Den ble først aktualisert i forbindelse med Jesu komme, og da først og fremst ved døperen Johannes. Og den dåpen var
symbolsk frem til den virkelige dåpen, dåpen til Kristus.
Baptizo = døpe = underlegge, dykke under. Og denne underdykkingen var da med
vannet som symbol, tegnet på at du fullt og helt underla deg den personen de døpte
seg til. Og det er ikke et spørsmål om tiders liv eller ikke. Peter skriver rett ut at det
er et spørsmaål om å ha god samvittighet med Gud. (1PE 03:21)
Så, høsten år 29, kom Jesus til døperen Johannes og ville at han skulle døpe ham. Og
det var nettopp dette Johannes’ symbolske dåp skulle føre frem til: Dåpen av Kristus.
Og hva eller hvem døpte så Jesus seg til? Han døpte seg helt konkret til Gud den
allmektige og den gjerning Gud hadde utvalgt ham til. Og beviset på at Gud hadde
godkjent ham til denne gjerningen, fikk han og alle andre som såg det, bevis for da
duen dalte ned over ham og satte seg på ham. Det var det synlige beviset på at Jesus
nå var underlagt Guds vilje ved Den hellige ånd. For det var først i dåpen Jesus ble
Hva vil det si å bli døpt
137
underlagt Den hellige ånd, den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare
å gjennomføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre. Og første gang
Jesus benyttet seg av denne spesielle kraften fra Gud, var da han gjorde vann til vin
i Kana. Jesus var altså nå døpt til Gud ved Den hellige ånd, fullstendig underlagt
Guds vilje og plan — og Guds kraft.
Så hører vi om mange som ble døpt, alle som symbol på at de frivillig ville underlegge seg Jesu gjerning. Men det ville de vært enten de ville eller ikke, for enten du
godtar eller avviser Jesus, er du likevel underlagt hans gjerning gjennom Guds plan.
Men når du viser at du frivillig underlegger deg Jesus, gjør du det som tegn på at du
ønsker å ha god samvittighet med Gud.
Legg merke til at i de femti dagene som gikk mellom påsken, Jesu død, og frem til
pinsen, skjedde det ingen kraftfulle gjerninger blant apostlene. De ventet på å bli
døpt med Den hellige ånd, tegnet på Guds godkjennelse av Jesu gjerning og Jesu
bekreft-else på deres utvelgelse til det himmelske presteskapet, det melkisediske.
Og dette presteskapet består bare av dem som Gud har satt sitt segl på; Jesus og de
ett hundre og førtifire tusen. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av
da han valgte ut de tolv apostlene. Og på pinsedag i år 33 fikk de første medlemmene
av dette presteskapet, de tolv apostlene, av Den hellige ånd. Og denne gangen
skjedde det i form av ildtunger, igjen det synlige beviset for at de var direkte underlagt Guds kraft. Og det er bare disse ett hundre og førtifire tusen som skal få del i den
første, den åndelige, oppstandelen som Guds adopterte sønner, sønnekåret, og Jesu
himmelske brødre. Og alle disse som skal få del i den åndelige oppstandel-sen, går
samme skjebne i møte: De må dø før de kan bli oppreist i ånden. Det er det Paulus
forklarer i Første korinter kap. 15. Les det kapitlet nøye, så vil du forstå det.
Og hva er Guds hensikt med dette presteskapet? Det er at de sammen med Kristus
skal herske over jorden i De tusen år. (ÅPB 05:09-10) Så enten vi godtar dette med
en symbolsk dåp, eller vi avviser dem, vil de som blir reddet likevel være underlagt
deres herredømme i De tusen år. Og derfor er det også helt naturlig at dåpen er basert
på frivillighet.
Vi blir altså døpt til Krisus og de hellige som Gud har satt sitt segl på. I Johannes
06:27 ser vi at Gud har satt sitt segl på Kristus som Den første, Førstegrøden. Og vi
ser i Åpenbaringen 07:04 at Gud også hadde satt sitt segl på, beseglet, de ett hundre
og førtifire tusen som skal herske med Kristus. Og alle disse må først dø før de kan
få en åndelig oppstandelse. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og Guds rike
gjelder da for de himmelske.
I Første korinter 15:29, PAKTEN, spør Paulus: ‘Hvorfor skulle noen bli døpt til de
døde, hvis de døde ikke blir oppreist? —’
138
Hva vil det si å bli døpt
Hvilke døde er det Pauls snakker om? Jo, det er nettop de som skal utgjøre det himmelske presteskapet, det melkisediske, med Jesus som øversteprest og de ett hundre
og førti fire tusen som medprester.
Og menigheten er da alle som bor på jorden!
Det er disse døde vi døper oss til, bevisst eller ubevisst, og det ville vært fullstendig
nyttesløst hvis de ikke ble oppreist til det himmelske herredømmet Gud og Kristus
har lovet dem.
Og tro meg elle la vær, men det er utvelgelsen og opprettelsen av dette himmelske
presteskapet hele Bibelen handler om. Det er disse som skal utgjøre den himmelske
delen av Guds rike!
Det er også disse som blir den nye skapningen; et menneske av kjøtt og blod oppreist
til en åndelig herlighet.
En slik skapning har ikke eksistert før!
Vi andre som skal ha mulighet for tiders liv her på jorden, blir for det meste nevnt
i bisetninger gjennom hele Bibelen. (SAL 37:29, MAT 05:05, JOH 10:16, JOH
11:24, EFE 01:10, ÅPB 07:09-17, m. m. fl.)
Og da er alt gjenopprettet av det som Adam ødela gjennom sin ulydighet mot
Gud. Det er det hele Guds nye plan går ut på. (1MO 03:15)
139
En brikke til fullmoden bibelforståelse:
Om blodets hellighet
Fra Den første pakten
I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både
reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet
også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette kun har med Guds forhold til
jødene å gjøre, for det var kun med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konskvens av dette er at De ti bud aldri
ble gjort gjeldende for hedningene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle
betydning bekreftet i Bibelen.
Blodets betydning fremfor Gud
Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain
for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort?
Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår
vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning.
Guds påbud om blodet til Noah
Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har
Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet
ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en prakatisk nødvendighet, for
etter flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde
tatt med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for
at menneskene skulle få lov å ete kjøtt:
Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som
livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’
Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har
sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’
Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel —
dets blod — skal dere ikke spise.’
Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer
med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod.
Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut
ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir
140
Om blodets hellighet
rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd
ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet
som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus
for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve
kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det
er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det
gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en
klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene
— et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr.
1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: . basar nephesh dam ‘akai
1MO 09:04, translitterært:
kjøtt sjel
blod ete
PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord:
‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’
I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes
blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil
kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi
til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er
livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning:
Et tidlig eksempel på blodets frelseskraft (kraft til å redde).
Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den
førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30)
Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle
slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det
(husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de
to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på
dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07)
Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet
hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod
blir menneskene nå reddet fra den evige død. Etter Jesu død ble dette konkret, men
frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på
tiders liv.
Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde
selve livet.
Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene
som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme.
Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse
Om blodets hellighet
141
til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest
til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes
førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til
ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet
Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire
i påvente av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah
= jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19)
Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger
i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod.
Guds påbud om blodet gjennom Mose lov
I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som
utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er
knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse
blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når
Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’
er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg
selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og
virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’
er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med
soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange
forkeslag. Det var symbolsk.
At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte:
‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter
Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske
så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slagtet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slagtet på løpende bånd.
I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en
geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran
Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld.
Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter
Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var
for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones
for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06)
142
Om blodets hellighet
NB! Iraels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels
sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også
slaver og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av
Israels hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin
stamme var en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da
han i Matteus 15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn
de fortapte sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og
Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i
fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men
selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik
Ismael, Abrahams sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av
en fremmed.
I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av
Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel
(menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde
ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett
at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke
selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod
(Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med
den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige
funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans
påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som
blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61)
Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da
viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At
dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk kun for jødene frem til Kristus, ser vi også
i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr,
enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og
han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’
Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan
gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan
selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren* din Gud.’ *JHVH
Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en
sjel sjel med blodet i segi, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige
smerter under prosessen. Det skulle slagtes først, og ikke pines. For hvis et dyr var
selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var
mennesket selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de
kunne gi det til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne
selge det til fremmede.
Om blodets hellighet
143
Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR
DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT,
SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER,
DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER)
ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH.
Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet kun gjaldt for Israels sønner, de
som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene.!
Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er
viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og
fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde
seg borte fra: 1: det som var ofret til avguder, 2: fra blod, 3: det som var kvalt,
4: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21)
DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR
AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS:
01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger
ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de
har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les
3MO 17:01-09.
KOMMENTAR 01:
Her ser vi at de hedningene som blir underlagtlagt Moses’ lov, (altså en som blir
delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen)
ikke lenger må oftre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke
gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk hor.
Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne Gud,
driver du åndelig hor.
02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen
blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’
KOMMENTAR 02:
Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem.
Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med
jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld,
men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod
symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen.
144
Om blodets hellighet
03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise
noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så
han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig
folk for Herren (Jehovah) din Gud.’>
KOMMENTAR 03:
Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er
selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som
ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr.
Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem
til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending.
Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah).
04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang
med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’
KOMMENTAR 04:
Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den
som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse,
ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt
likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for
enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer.
Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen,
var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres
rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds
hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså
uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral.
Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for
seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del
av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06
drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse.
Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var
klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn
Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne
være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra
fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er
som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir
sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor.
Om blodets hellighet
145
Fra Den nye pakten
Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid
mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte
også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å
legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den
første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden.
I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det
vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at
de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra
seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir
gjentatt i GJE 15:29.
I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’
KOMMENTAR 05:
Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses?
Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob
viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det foholdet mellom jøder og hedninger
han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De
ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt.
Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å
avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse,
han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap,
men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til
Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også
omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som
var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham og
hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæ-der)
som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’ Vi ser
altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus!
Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår
vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke
skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten
med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er
innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter
146
Om blodets hellighet
Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller
ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye
testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne
at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest.
Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde ikke
forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom Kristus.
Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjøre seg? (GJE 16:03) Jo,
det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende
klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidg respekt!
Men, hvorfor krever Jakob at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre
fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra
hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også
dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om
en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant
hedningene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av
dem, og da i forhold til Mose lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE
21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de
Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som
er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra
dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er
klar over at hans frelse ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds
nåde gjennom Jesu Kristi offerblod.
Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom
Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen.
(JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder,
men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis
ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds
eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er
tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her
gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt! Les Markus 07:15 og 07:
21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika?
Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20.
‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å
ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og
ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i
Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus:
Om blodets hellighet
147
‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten
du eter det eller drikker det!
I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er
fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene,
kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke
gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke.
Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de
av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi
jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et
spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket
i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært
underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og
er det heller ikke til denne dag!
Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for
jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer
å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke
bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel.
Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse,
forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21.
Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer
mot gjerninger som fører til evig fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro,
avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle
løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre
død!’
Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder
eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører
til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det
er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.)
Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke
vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller
verre.’
148
Om blodets hellighet
Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at
han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’
Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står isedenfor å tviholde på
egne falske dogmer?
KONKLUSJON:
Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter
kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige
grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette førdømt i Guds ord.
Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT
11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud,
verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15)
Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på
manglend forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud!
Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner.
149
Gr. aggelos — engel eller budbringer
Det greske ordet aggelos skaper stor forvirring i de aller fleste oversettelsene. Jeg har
bare sett en Bibel som har brukt dette ordet rett i sine oversettelser, nemlig New
Living Bible, amerikansk.
Hva består forvirringen i? Jo, når oversetterne tror at aggelos viser til et himmelsk
vesen, oversetter de ordet med engel. Men når aggelos viser til et jordisk vesen,
bruker de ordene sendebud, budbærer eller budbringer. Og dette fører til noen rare
oversettelser som jeg her vil vise noen eksempler på.
PAKTEN har valgt å bruke budbringer i alle de vers der ordet aggelos blir brukt på
gresk. Oversatt til norsk betyr nemlig aggelos budbringer. PAKTEN har valgt å ikke
bruke sendebud, fordi ordet er et konstruert gammelmodig bibelsk ord, og budbærer
dekker ikke hele begrepet, for budskapet skal ikke bare bæres, det skal bringes.
Derfor bruker PAKTEN konsekvent budbringer.
Her er noen eksempler fra Norsk King James sammenlignet med PAKTEN:
MAT 01:20, NKJ. ‘Mens han grunnet på dette, se, da viste en Herrens engel seg for
ham i en drøm, og sa: —’
PAKTEN: ‘Han grublet over dette. Og, se! — da kom en Jehovahs budbringer til han
i en drøm! Han sa: —’
NKJ bruker engel. PAKTEN budbringer. Sannsynligheten taler for at denne
budbringeren var et himmelsk vesen, men likevel — det var en drøm.
MAT 11:10, om døperen Johannes, NKJ. ‘Se, jeg sender min budbærer foran ditt
åsyn.’
PAKTEN: ‘Og, se, — jeg vil sende min budbringer foran ditt ansikt,—’
Her forstår alle at Johannes ikke er et himmelsk vesen. Derfor bruker de et av de
norske ordene for engel her. Jeg forklarte en gang til et Jehovas vitne at det i
grunnteksten stod engelen Johannes, men at aggelos betydde budbringer. Da snøftet
han og utbrøt foraktelig: ‘Høhh! Engelen Johannes! Det er det dummeste jeg har
hørt!’
I MAT 13:39 skriver NKJ. ‘— og høstarbeiderne er englene.’ Hvilket høstarbeid er
det englene gjør?
PAKTEN: ‘Høstfolket er budbringerne, —’
150
Engel eller budbringer
Hva er det høstfolket eller høstarbeiderne gjør? Jo, de går rundt og forkynner slik
Jesus sendte ut de tolv og de sytti. Og da forstår vi at høstarbeiderne er de som
bringer frem budskapet. Usynlige engler går da ikke rundt og forkynner! Et Jehovas
vitne forklarte en gang troskyldig: ‘Du vet, vi Jehovas vitner blir ledet av engler, vi.
Vi har én i hver menighet.’ Hun var ikke klar over at når hun forkynner et budskap,
er det hun selv som er ‘engelen.’
HEB 13:02, NKJ. ‘Glem ikke gjestfriheten, for ved de har noen hatt engler på besøk
uten å vite det.’
Hver gang jeg leser dette verset, smiler jeg litt. For, er det mulig å vise gjestfrihet
mot noen når du ikke engang vet om du har besøk? En pinsevenn tok dette så
bokstavelig at han satte frem en ekstra plett hver gang han dekket på bordet. Jeg lurer
på om han noen gang har sett at noe av maten har forsvunnet ut i løse luften? Hvordan skal dette da forstås? Jo, her nytter det ikke å bare skifte engel ut med budbringer, for det blir like rart. Nei, her må vi se hvordan det står på gresk. Da ser vi at hele
verset er oversatt feil, nettopp fordi oversetterne har trodd at de hadde med usynlige
vesener å gjøre. Når oversettere ikke forstår innholdet, bør de iallfall holde seg til
teksten!
PAKTEN: ‘Glem ikke å vise stor gjestfrihet mot fremmede budbringere, for at dere
ikke skal forbli uvitende.’
Og hvem er de fremmede budbringerne? Jo, det er slike som går rundt og forkynner
et budskap, jfr. apostlene på Jesu tid og Jehovas vitner i dag. Hvis du bare kleiser
døra igjen i ansiktet på dem, er det du selv som forblir uvitende. Det er alltid greit å
vite, uansett. ‘Kunnskapen er lett å bære. Det er vankunna som kan bli tung,’ sier et
gammlet ordtak. Nettopp fordi jeg har åpnet opp og diskutert med Jehovas vitner, vet
jeg nå hvor de har rett i forhold til Bibelen — og hvor de tar grovt feil. F.eks. er de
helt på viddene i forhold til det å ete blod eller ta blodoverføring. Men de har forstått
at Guds tiders plan er at både himler og jord skal utgjøre en enhet under Kristus.
(EFE 01:10) Luther forstod ikke det. Som sagt, det er nå greit å vite, uansett.
Jeg skal ta ett eksempel til som også får meg til å trekke på smilebåndene når jeg
leser det. Og hver av budskapene til de sju menighetene i Asia begynner på samme
måte, men jeg bruker bare første gangen som eksempel:
ÅPB 02:01, Det norske bibelselskap, Norsk King James og norsk Ny verden: ‘Skriv
til engelen for menigheten i Efesos: —’
Hvem er engelen for menigheten i Efesos? Er det sant som mange karismatikere
hevder at de har en Guds engel i hver menighet? Ja, men ingen av de er himmelske
vesener, bare jordiske budbringere. Alle forstår jo, etter litt omtanke, at Johannes
Engel eller budbringer
151
ikke kan sende noe brev til en himmelsk engel og så få brevet opplest i menigheten
etterpå. Uff da!
Hvem er da ‘engelen’ for menigheten i Efesos? Jo, det er uten unntak han som
formidler budskapet til menigheten enten han nå gjør det fra talerstolen eller fra et
hvilket som helst annet sted i menigheten.
I dette tilfellet var budbringeren (engelen) han som leste opp det budskapet Johannes
hadde skrevet til hver av de sju menighetene i provinsen Asia. Det var selvfølgelig
ikke noe usynlig himmelsk vesen! Og på samme måte er det med de ‘englene’ som
utgjør høstarbeiderne. Det er ingen usynlige vesener! Det må da være grenser!
Bildet Jesus bruker i Matteus 13:39 er at tiden fra Jesu død og til opprettelsen av
Guds rike, blir kalt en ‘høst.’ I Matteus 09:37 og Lukas 10:02 sier Jesus: ‘Høsten er
stor, men arbeiderne er få.’ Her står høsten som bilde på det store forkynnelsesarbeidet som står for døren, men arbeiderne, de som går rundt og forkynner, er få.
Når du bare blir gjort oppmerksom på dette med ‘engler,’ er det ikke vanskelig å
forstå, men mange som lever på bibelske misforståelser, vil likevel hardnakket
benekte at det er korrekt. Men for at du skal kunne bli helt trygg på dette, hvis du er
blant de som tviler eller ikke ønsker å akseptere fakta, finner du en oversikt over alle
de bibelversene der ordet aggelos blir brukt i Den nye pakten. Det er ikke noe stort
spørsmål, men det er greit å få avklart misforståelser — uansett.
Hva er hensikten med å lese Bibelen hvis vi forvrenger det som står der?
152
Engel eller budbringer
Aggelos — en himmelsk engel,
en jordisk budbringer eller begge deler?
Ordet aggelos, gr. = (engel), sendebud, budbærer, budbringer
Ordet aggelos, gr. blir brukt 185 ganger i 180 vers i Den nye pakten. Under
KOMENTAR 52 i Hebreerne med kommentarer forklarte jeg korrekt bruk av dette
ordet samtidig som jeg viste til noen vanvittige oversettelser. Her følger en full
oversikt over alle de versene i Den nye pakten der det greske ordet aggelos blir
brukt.
MAT, 19 ganger: 01:20, 01:24, 02:13, 02:19, 04:16, 11:10, 13:39, 13:41, 13:49,
16:27, 18:10, 22:30, 24:31, 24:36, 25:31, 25:41, 26:53, 28:02, 28:05
MAR, 06 ganger: 01:02, 01:13, 08:38, 12:25, 13:27, 13:32
LUK, 26 ganger: 01:11, 01:13, 01:18, 01:19, 01:26, 01:28, 01:30, 01:34, 01:35,
01:38, 02:09, 02:10, 02:13, 02:15, 02:21, 04:10, 07:24, 07:27, 09:26, 09:52, 12:08,
12:09, 15:10, 16:22, 22:43, 24:23, JOH 04 ganger: 01:51, 05:04, 12:29, 20:12
GJE, 20 ganger: 05:19, 06:15, 07:30, 07:35, 07:38, 07:53, 08:26, 10:03, 10:07,
10:22, 11:13, 12:07, 12:08, 12:09, 12:10, 12:11, 12:23, 23:08, 23:09, 27:23
2TE, 01 gang: 01:07. GAL, 03 ganger: 01:08, 03:19, 04:14
1KO, 04 ganger: 04:09, 06:03, 11:10, 13:01. 2KO, 02 ganger: 11:14, 12:07
ROM, 01 gang: 08:38. KOL, 01 gang: 02:18
HEB, 12 ganger: 01:04, 01:05, 01:06, 01:07, 01:13, 02:02, 02:05, 02:07, 02:09,
02:16, 12:22, 13:02
JAK, 01 gang: 02:25. 1PE, 02 ganger: 01:12, 03:22. 2PE, 02 ganger: 02:04,
02:11, D, 01 gang: 01:06
ÅPB, 70 ganger: 01:01, 01:20, 02:01, 02:08, 02:12, 02:18, 03:01, 03:05, 03:07,
03:14, 05:02, 05:11, 07:01, 07:02, 08:02, 08:03, 08:04, 08:05, 08:06, 08:07, 08:08,
08:10, 08:12, 08:13, 09:01, 09:11, 09:13, 09:14, 09:15, 10:01, 10:05, 10:07, 10:08,
10:09, 10:10, 11:01, 11:15, 12:07, 12:09, 14:06, 14:08, 14:09, 14:10, 14:15, 14:17,
14:08, 14:19, 15:01, 15:06, 15:07, 15:08, 16:01, 16:03, 16:04, 16:05, 16:08, 16:10,
16:12, 16:17, 17:01, 17:07, 18:01, 19:17, 20:01, 21:09, 21:12, 21:17, 22:06, 22:08,
22:16
153
Evig, evighet, i evighet, i all evighet,
i evigheters evigheter
Ordet aion, gr. = tid, tidsalder
Oversettelen av ordet aion, gr. = tid, tidsalder skaper stor forvirring i bibelsk sammenheng. Det blir i de aller fleste oversettelser på norsk oversatt med evig. På
engelsk er oversettelsene noe mer nyansert, og ordet eternal blir stadig oftere erstattet med forever, ever lasting, osv. I noen vers blir aion, gr. også oversatt med tidsalder på norsk.
Ordet aion, gr. har i De greske tekster ikke betydningen uten ende, endeløs slik vi
vanligvis forbinder med ordet evig. Aion betyr rett ut tid, av ubestemt og varierende
varighet. Aion viser alltid til en lengre tidsepoke, men den er ikke alltid endeløs slik
vi forbinder med ordet evig.
Et klart eksempel på dette er oversettelsen av Matteus 12:32, NKJ: ‘Den som taler
et ord mot Menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot Den hellige ånd,
skal ikke få det tilgitt, verken i denne tiden* eller i den kommende.’ *aion
DNB, Det norske bibelselskap skriver: — ‘verken i denne verden* eller den
kommende.’ Det er langt fra korrekt, for grunnteksten viser til en tid, en tidsalder.
*aion = tid, (tidsalder)
Når vi kjenner til Bibelen budskap om at denne verden skal slutte å eksistere, men
gå sin ødeleggelse i møte, forstår vi at ordet aion, gr. (ofte oversatt evig) ikke alltid
betyr uten ende, uten avslutning (evig, evighet).
I noen vers blir ordet aion, gr. bare brukt en gang. PAKTEN skriver konsekvent tid,
tider der aion blir brukt i grunnteksten.
I mange vers blir aion aion brukt to ganger etter hverandre som en forsterkelse. Da
skriver PAKTEN tid og tider. Når aion blir brukt som adjektiv, skriver PAKTEN
tiders, ikke evig som er et konstruert ord i bibelsk sammenheng.
aion, gr. = tid eller tider
aion aion, gr. = tid og tider
aionios, gr = tiders, tidenes, (en lang tid)
Sjekk hvordan aion, gr = tid, blir oversatt i din Bibel. Der det står tid og tider i
grunnteksten, forsterker noen oversettelser dette og oversetter med evigheters
evigheter, men uten å være konsekvent.
154
I evighet eller i tider
Her følger en oversikt over alle bibelvers i Den nye pakten der ordet aion, gr.
= tid, blir brukt i De greske tekster:
*= 02 ganger etter hverandre
AION, gr. = tid, tidsalder, (evig, evighet). Brukt 129 ganger i 103 vers i Den nye
pakten.
MAT 06:13, 12:32, 13:22, 13:39, 13:40, 13:49, 21:19, 24:03, 28:20
MAR 03:29, 04:19, 10:30, 11:14
LUK 01:33, 01:55, 01:70, 16:08, 18:30, 20:34, 20:35
JOH 04:14, 06:35, 06:51, 06:58, 08:35, 08:51, 08:52, 09:32, 10:28, 11:26, 12:34,
13:08, 14:16
GJE 03:21, 15:18. GAL 01:04, 01:05*
1KO 01:20, 02:06, 02:07, 02:08, 03:18, 08:13, 10:11
2KO 04:04, 09:09, 11:31
ROM 01:25, 09:05, 11:36, 12:02
EFE 01:21, 02:02, 02:07, 03:09, 03:11, 03:21,* 06:12
FIL 04:20.* KOL 01:26
HEB 01:02, 01:08,* 05:06, 06:05, 06:20, 07:17, 07:21, 07:24, 07:28, 09:26, 11:03,
13:08, 13:21*
TIT 02:12
1TI 01:17, 06:17. 2TI 04:10, 04:18*
1PE 01:23, 01:25, 04:11,* 05:11.* 2PE 02:17, 03:18
1JO 02:17. 2JO 01:02, JUD 01:13, 01:25
ÅPB 01:25,* 01:06, 01:18,* 04:09,** 04:10,* 05:13,* (05:14, bare NKJ*), 07:12,*
10:06,* 11:15,* 14:11,* 15:07,* 19:03,* 20:10,* 22:05*
* = 2 ganger etter hverandre i samme vers, ** = 4 ganger
155
Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Død i kjøttet, levende i ånden
Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2.
kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 7: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert
der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er
de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de
24 eldste Johannes får se?’
Om Enok
Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på
Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting
om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO
05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt
bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene.
1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter
at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele
Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen
Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og
han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med
Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was
no more, because God took him away.
1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach
laqach:H3947 .
3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place,
receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win.
HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham
mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd
at han behaget Gud.
HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God.
156
Død i kjøttet, levende i ånden
JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer
i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i
tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle
ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de
gudløse syndere.’
JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men:
‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge
everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the
ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her
kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden,
den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for
å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok
i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til
himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt
levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første
korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’
Og da forstår vi også at noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse!
Om Moses
5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik
som Herren hadde sagt. 6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot
Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og
tjue år da han døde. Hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’
5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the
LORD had said.’
06 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one
knows where his grave is.
07 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not
weak nor his strength gone.
NB! Legg merke til at det står at Herren begravde Moses, ikke at han tok ham
opp til himmelen.
JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå
i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte
Herren straffe deg!"
Død i kjøttet, levende i ånden
157
JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the
devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against
him, but said, "The Lord rebuke you!"
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var
tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’
legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men
den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød!
Om Elijah
2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a
chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah
went up to heaven in a whirlwind.
Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig?
Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig?
Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah!
2KR 21:12 Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier
Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat
og Juda-kongen Asa, — osv
Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said:
"This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked
in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv.
Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til
himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig
ha vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om
at ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og
vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble
tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et
profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er
at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke
den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel,
Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05
158
Død i kjøttet, levende i ånden
at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i
Juda.’
Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte
som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE
08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger
med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger
Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.)
Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange
skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes
rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt
og tenners gnissel.’
Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at
gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte, jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15,
06:03, 06:08 osv. Da blir det klart!
Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn
i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og
Elijah profetene.
Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og
profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart!
Om Kristus
I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet!
JOH 3:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget
ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er
det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står
jo der!
Og videre i JOH 14:06:
JOH 14:06 Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen
uten ved meg. Her viser Jesus til sin offerdød.
(Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere
andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye
testamente, side 86 og 87.)
Død i kjøttet, levende i ånden
159
Så til førstegrøden —
1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av
dem som er sovnet inn.
Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er
noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde.
— og Jesu offerdød
MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav
ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og
klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod
legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige
by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert
imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange)
De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et
videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe
slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike
for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle
testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like
godt holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet
revnet ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene, medlemmene av det melkisediske presteskapet (MAT 27:50-56)
Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han
ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til
et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp
i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18,
NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de
urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men
ble gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første
menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’
*dere
Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste
ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter
15:20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt
oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene!
Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på
samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den måten
et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen.
160
Død i kjøttet, levende i ånden
Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie
og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og
LUK 24:36.
Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke
blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra
talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og
dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav
sitt blod for menneskene!’ — Uff da!)
Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som
han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir
det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av
dette.
Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din
tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange
misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og
mot slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke.
Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en
grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden
anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de
skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige.
I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde
på den verdslige stat.
therion, gr. = rovdyr, (det som river i stykker)
Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge har valgt en
løve, et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet?
Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i
Gresshoppene fra avgrunnen.
NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så
mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være tatt opp til
himlene.
Død i kjøttet, levende i ånden
161
En oversikt over konger og profeter
i Israel og Judea fra 931-721
År
JUDA RIKE
PROFETER
ISRAEL
PROFETER
931
927
913
910
909
895
886
885
887
882
874
872
853
852
848
841
841
835
814
798
796
793
790
753
752
752
751
742
740
732
721
Rehabeam, 17 år
Sisaks invasjon
Abia, 3 år
Asa, 41 år
Seras invasjon
Josjahfat, 25 år
Joram, 8 år
Akasjah, ca. 1 år
Ataljah, 6 år
Joas, 40 år
Amasjah, 29 år
Asarjah-Ussia, 52 år
Jotam
Hiskia, 29 år
Semajah
Iddo
Asarjah
Hamani
Jehu
Jehasiel, Elieser
Samaria, hoveds.
Jojahdas
Sakarjah
Jesajah
-
Jeroboam, 22 år
Nadab, 2 år
Basea, 24 år
Ela, 2 år
Simri, 7 dager
Omri, 12 år
Akab, 22 år
Akasjah, 2 år
Joram, 12 år
Jehu, 28 år
Jojahkas, 17 år
Joas, 16 år
Jeroboam, II, 41 år
Sakarjah, 6 mndr.
Sallum, 1 mnd.
Menahem, 10 år
Pekajah, 2 år
Pekajah, 20 år
Hosea, 9 år
-
Akia
Jehu
Mika
Elijah
Elisa, Joel
Jonas
Amos
Hosea
Obed
Samaria
inntas av
Sargon II.
Nordrikets
befolkning
føres til
Assyria,
721 f. Kr.
En direkte avskrift fra Studiebibelen
Om Elijah:
Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap:
2KO 02:01.
Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det
slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal.
[Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.]
2KO 02:02.
Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men
162
2KO 02:03.
2KO 02:04.
2KO 02:05.
2KO 02:06.
2K0:02:07.
2KO 02:08.
2KO 02:09.
2KO 02:10.
2KO 02:11.
2KO 02:12.
2KO 02:13
2KO 02:14.
2KO 02:15.
Død i kjøttet, levende i ånden
Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil
ikke skille lag med deg.’ Så gikk de ned til Betel.
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at
Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte:
“Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!”
Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg
vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko.
Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet
du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han
svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!”
Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.”
Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil
ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen.
Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem
et stykke unna, mens de to stod ved Jordan.
Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte
vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn.
<2 Mos 14, 21; Jos 3, 16>
Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre
for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd
i dobbelt mål!”
<5 Mos 21, 17>
Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg
når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.”
Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn
med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór
opp til himmelen i stormen.
<1 Mos 5, 24>
Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og
hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne
sine og rev dem i to stykker.
[min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23,
9.]
Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og
stilte seg ved bredden av Jordan.
<1 Kong 19, 19>
Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor
er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han
gikk over.
Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa:
“Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til
jorden for ham.’
Død i kjøttet, levende i ånden
163
Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første
pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var
et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på
Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe
samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd.
Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet som hele tiden viser til gjerningen:
elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim,
mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah.
hallelujah = lovpris Jehovah
elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus.
Så til påstaden om at Elijah ble tatt opp til ‘himmelen.’ Det kan umulig stemme, for
noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med
stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på
jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de
hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand
til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte?
Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette
skjedde i Nordriket under kong Joram.
Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra?
Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt
på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20)
Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar
over at det ikke kan finnes soe som helt materielt i en åndelig tilværelse!
DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort.
Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det
slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp
til himmelen.’
Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser
på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det
står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’
1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
<6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5>
Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror
han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at
Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud
lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God
lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke
minst Jesus.
Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13?
164
Død i kjøttet, levende i ånden
Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda:
Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap.
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så
sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne
og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner
av din egen far, enda de var bedre enn du,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner
og alt det du eier.
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene
som vil føre til at tarmene til sist faller ut.
<2 Kong 8, 16-24>
Dette skjedde 6-8 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var tilfellet, kunne
han da skrevet brev til kong Joram av Juda 6-8 år senere?
Og — ville Jesus da vært Førstegrøden?
Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han ble tatt opp
til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på side 100 og bruke den
som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men er verdt innsatsen hvis du
virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette.
I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig kan
forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt holde
oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til Gjerningene og apostelen Filip:
Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN.
GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at
evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra
vannet med stor glede.
GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte
budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’
Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud
utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel
da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref.
brevet han sendte til kong Joram av Juda.
Og igjen: Det kan ikke finnes noenting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde
Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person
og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17)
165
Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse
av Bibelen:
Guds rike
Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds
rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er
Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21)
Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet
og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved
veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot
såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir
avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT
24: 14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den
bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden
komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds
rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43)
I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for
himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i
eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve
jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være
i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til
Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden og
bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første
pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller,
noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå,
ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det
være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i
dag?
Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan
passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset:
‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans
opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen
menneskene imellom her på jorden skal bort!
I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i
himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr:
‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje skje
166
Guds rike
på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene
og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått all makt
i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal skje både
på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske, hvordan kan
hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds rike utgjør
både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i
himlene.’
Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om
at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han
noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er
av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være
én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det
himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han
også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det
kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen
der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er
‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt
det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn
siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes!
Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller
blitt ødelagt. har menneskene noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet.
Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal
gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen
klar for alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir
det vist til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om
gjenopprettelsen av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til
himmelen og får tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny
storhetstid for staten Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les
SAL 37, SAL 72, SAL 96, SAL 98, Eseliel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos
09:11-15, Obadjah 17:21, Mika 07:14-20, med flere.
Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om
hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10.
Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er
på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet!
Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både
det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket
Guds rike
167
‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger
om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det
er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden
og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus.
Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike enkelt og greit å
forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle vinsekkene.
Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’
som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de
andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen?
På jorden
La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å
stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet, vært
ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig
som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han
hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det
han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes!
Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden
til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13,
og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har
steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive
Jesus til løgner! Men mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme det.
Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud
hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier:
‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min
Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’
(SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier
jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn
døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene
og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under
Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet
Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte
å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av
Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52)
168
Guds rike
I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som
er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort
levende i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var
oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig
frem. Vi mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig.
Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt
opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans
lidelse på jorden da vært nødvendig?
De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han skal
stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen
på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne: ‘Den
som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså en
gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen som
skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og
dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i
Åpenbaringen 07:09-17.
I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av
dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve
her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i
himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i
kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den
andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli
utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår
den annen død, skal så leve i tider her på jorden.
Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for
deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden!
I himlene
Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet
inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens
dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal
gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller
få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest,
konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap.
07 og 08) Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i
Guds rike
169
De tusen år? Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste
mennesker som sine åndelige medprester, medherskere og meddommere!
Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte
til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den
hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte
eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl
på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet?
Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på
på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen.
Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus
sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og
førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg
opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så
er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en
utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest.
Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også
alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer.
F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene).
Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at
dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står
alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler,
12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse
144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus!
(JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på
Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl)
skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart
at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne
lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra
jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et
begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i
himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I
gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som
har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at
de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette
i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’
Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:11-
170
Guds rike
12: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over
at de hellige også skal være Kristi medherskere.
I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer,
vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min
Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en
ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble
slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk
og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre
Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over
jorden.’
Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller
over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden
skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i
Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes
profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden
i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre
krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!)
I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år
som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’
Konklusjon:
Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han
syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har
han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og
meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal
herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter
at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO
15:20-28)
Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund
før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli
gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv.
171
Guds himmelske presteskap
Innledning:
Vi vet fra Første Moses at Gud skapte Adam i sitt bilde (som menneske uten synd)
for at han skulle leve i tider på jorden. (1MO 02:16-17) Men Satan klarte å forpurre
den planen. (1MO 3:04-08) Straks etter la Gud en ny plan for å gjenopprette det som
Adam hadde ødelagt: Han ville sende sin eneste Sønn til jorden for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for å ta bort verdens synd, den som var et resultat av Adams
ulydighet. (1MO 03:15, GJE 03:21) Til å gjenopprette dette bestemte Gud seg for å
utvelge et himmelsk presteskap som sammen med sin Sønn skulle få hovedansvaret
for at det ville skje.
Vi skal følge utviklingen av dette presteskapet fra dets spede begynnele her på jorden og helt frem til dets opprettelse i himlene. Dette skal være Guds eget presteskap
med Jesus som tiders øversteprest. Dette presteskapet blir omtalt med mange navn
i Bibelen: De hellige, de som er satt segl på, de utvalgte, Guds Israel, osv. Paulus
forkynte hele tiden ivrig om dette presteskapet, men han visste ikke hvor mange de
var. Først da apostelen Johannes fikk sin åpenbaring, gjorde Gud det kjent for Johannes hvor mange de skulle være. (ÅPB 07:04)
Fra Den første pakten:
Den første pakten ble inngått med Israels sønner ved fjellet Sinai rett etter at Moses
hadde ført Israels sønner ut fra fangenskapet i Egypt.
I Andre Moses 19:04-06 sier Gud til Israels sønner: 4 ‘Dere har sett hva jeg gjorde
med egypterne, hvordan jeg holdt dere oppe som på ørnevinger og førte dere til meg.
5 Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være min
eiendom fremfor noe annet folk. For hele jorden er min.
6 Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ord du
skal tale til Israels sønner.’
Andre Moses 19:07-08, PAKTEN: Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han
la frem for dem alle de ord Jehovah hadde befalt ham. 8 Da svarte hele folket med
én røst. De sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre.’ Så tok Moses det ordet folket
hadde talt, med tilbake til Jehovah.
La oss nå gå nøye gjennom teksten til det som Gud sa til Israels sønner: ‘Dersom
dere vil holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. Dere
skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
Mange mener at dette er Guds utvelgelse av jødene som sitt eget folk, men det er
bare delvis korrekt. Rett nok kan det tenkes at et helt folk ble utvalgt som hellig, men
172
Guds himmelske presteskap
kan et helt folk være konger og prester? Hvis de er konger, hvem skal de regjere
over? Og hvis de er prester, hvem er menigheten?
Vi har her funnet den første tynne tråden til Guds tiders presteskap! I vers 06 er det
ikke først og fremst Israels sønner som skal være et hellig folk, men de blant folket
som blir utvalgt som medlemmer av Guds prsteskap. Vi skal nå følge denne tynne
tråden helt frem til opprettelsen av Guds rike.
Som tegn på Guds pakt fikk Israels sønner loven. Og det var gjennom å holde hvert
bud i loven hver enkel av Israels sønner skulle bli utvalgt til dette presteskapet. Det
første de fikk var de ti bud, Israels grunnlov. Og deretter gav Gud dem resten av loven — alle de påbud de måtte holde for at de skulle bli utvalgt til Guds himmelske
presteskap.
Det neste som skjer, er at Moses får påbud om å bygge en helligdom for Jehovah.
Dette påbudet finner du i Andre Moses 25:08-09: ‘Du skal lage en helligdom for
meg, så jeg kan bo iblant dem.
9 Etter det mønster jeg viste deg for teltet og det mønsteret jeg viste deg for alt
utstyret i det, slik skal du lage det.’
Og her får Moses tegningen til det himmelske, selve helligdommen, nøyaktig slik
Gud hadde bestemt for opprettelsen av sitt himmelske presteskap. Det er ikk lett å
se dette ut fra det vi har lest til denne tid, men i motsetning til de som var underlagt
Den første pakten, har vi nå også fått Den nye pakten. Og dette forklarer Paulus
ganske forståelig i Hebreerne 08:05. ‘De tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre teltet.
For han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på
fjellet.’ Og et av de bud Moses fikk på fjellet, var at han skulle lage klær til prestene,
nøyaktig slik Gud hadde bestemt. (Andre Moses 28:01) Og samtidig med dette
innsetter Gud sitt jordiske presteskap som forbilde på det himmelske: ‘Hent til deg
din bror Aron, og hans sønner sammen med ham, fra alle Israels sønner, så Aron kan
gjøre tjeneste som prest for meg. Og også hans sønner Nadab, Abihu, Elasar og
Itamar.’ Og både Moses og Aron var levitter, så da Gud valgte Aron som sin første
øversteprest, var dette den spede begynnelsen til det aronske, eller levittiske, presteskapet. I Andre Moses 29:01-37 kan du lese om innvielsesseremonien for Aron og
hans sønner. Nesten hele Andre Moses handler om dette presteskapet, og det er slett
ikke så rart med tanke på den gjerning dette presteskapet var tiltenkt.
Jeg viste til Hebreerne hvor klart det kommer frem at teltet i ødemarken utgjorde et
bilde på Guds himmelske ordning. (HEB 08:05) Men vi behøver ikke å gå så langt
frem i tid, for Gud sier dette selv rett ut helt i slutten på Andre Moses. Og hvis vi er
vâr i ånden når vi leser det, vil vi også forstå det:
Guds himmelske presteskap
173
I Andre Moses 40:13-15 sier Gud til Moses: ‘Du skal kle Aron i de hellige klærne,
salve ham og hellige ham, så han kan gjøre tjeneste som prest for meg. 14 Og du skal
føre hans sønner frem for meg og kle dem i kjortler. 15 Du skal salve dem slik du
salvet deres far, for de skal gjøre tjeneste som prester for meg. For ved denne
salvelsen skal de sannelig få et tiders prestedømme i alle slekter som kommer.’
Og det var en selvfølge at dette presteskapet kun skulle bestå av menn — Aron og
hans sønner (etterkommere av hannkjønn). Her forklarer altså Gud dem om den
himmelske utvelgelsen, noe de var klar over, for løftene var alt gitt til Abraham.
Du kan lese om forskriftene for dette presteskapet i Tredje Moses, kapittel 21:15-24.
Der kommer det klart frem at presteskapet bare gjelder for menn uten lyte — et
forbilde på Kristus og det himmelske.
At det bare var levitter som skulle utgjøre dette presteskapet, kommer frem i Fjerde
Moses, kapittel 03. Der står bl.a. i vers 09: ‘Du skal overgi levittene til Aron og hans
sønner. Blant alle Israels sønner skal de være fullstendig overgitt ham.’ Vers 40: Så
sa Jehovah til Moses: ‘Du skal ta alle de førstefødte av hannkjønn blant Israels
sønner, fra en måned og eldre, og føre opp hvor mange navnene deres er. 41 Du skal
ta ut alle levittene for meg — Jeg er Jehovah — i stedet for alle de førstefødte blant
buskapen til Israels sønner.’
PS. I mange norske oversettelser blir noen ganger brukt sønner (der hvor det helt
klart er hannkjønn) og andre ganger barn (der hvor det ikke kommer klart frem at det
bare gjelder hannkjønn. Ordet er i begge tilfeller det samme, huios. Mange norske
oversettelser har her bøyd seg for det som er politisk korrekt. Det er en rar måte i innføre likestilling på. Det er den politiske fanatismen som rår.
I Fjerde Moses kommer det stadig klarere frem at prestene skulle være levitter. I
4MO 18:02 står: ‘Sammen med deg skal du også føre frem dine brødre av Levi
stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og tjene deg mens du og dine
sønner står foran Vitneforklaringens telt.’ At levittene skulle utvelges til en himmelsk prestetjeneste kommer også frem gjennom det faktum at da Israels sønner
inntok Det lovte landet, fikk ikke levittene egne landområder. De måtte bosette seg
rundt omkring blant alle stammene for å tjene dem.
Før Israels sønner får adgang til Det lovte landet, repeterer Moses loven og alle forskriftene for dem. Dette kan du lese om i Femte Moses. På engelsk heter Femte
Moses Deutoroneum (loven for andre gang). Og fra Femte Moses vil jeg vise deg
symbolikken ved feiringen av påske og pinse. Mange tror at pinsen ble innført for
første gang i år 33 da Guds utvalgte fikk Den hellige ånd, men så er ikke tilfellet. De
fleste vet at påskefeiringen var en symbolsk feiring frem til Kristus, og at påskelammet som ble slaktet, også var et bilde på Kristus, Guds Lam. Og lammet skulle
være et førstefødt dyr av hannkjønn som forbilde på Kristus som er Førstegrøden.
174
Guds himmelske presteskap
Men det er få som har fått med seg at også pinsen er en gammel jødisk høytid. I pinsen skulle det også ofres en førstegrøde av korn. Og disse kornbandene med sine
mange kornaks var et forbilde på de som skulle utgjøre medlemmene i Jesu himmelske presteskap! Pinse betyr egentlig femti, og når Gud innførte denne høytiden
for snart 4000 år siden, ble det bestemt i detalj at det skulle gå femti dager fra påske
til pinse. I Femte Moses 16:09 står: ‘Så (etter påskefeiringen) skal du telle sju uker.
Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.’ Og vi vet
at sju ganger sju er 49 dager. ‘Så (neste dag, den femtiende) skal du holde Høytid.’
Og alt dette sammenfaller med Jesu død og oppstandele. Han var Førstegrøden. Men
de som blir utvalgt til hans himmelske presteskap (kornaksene), blir også kalt en
førstgrøde med Kristus. Dette står rett ut i Åpenbaringen 14:03-04. Og det er såpass
viktig for en fullverdig bibelforståelse at jeg tar med begge vers, fra Norsk King
James: ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og
ingen kunne lære den sangen unntatt de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. 4 Dette
er de som ikke var blitt urene med kvinner (bilde på avgudsdyrkelse), for de er som
jomfruer. Dette er de (disiplene) som følger Lammet hvor han enn går. De er frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og gjennom hele Den første pakten blir det understreket av Gud at alt førstefødt og all
førstegrøde skal tilhøre ham. Og da er det hele tiden en symbolikk som viser frem til
opprettelsen av Guds himmelske presteskap, de hellige, de utvalgte, de 144.000, de
med segl på, Guds Israel.
Men, Gud hadde også advart dette presteskapet mot hva som ville skje hvis de ikke
holdt den inngåtte avtalen, Den første pakten. I Femte Moses 28:63-64 står: Det skal
skje: ‘På samme måten som Jehovah frydet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre
dere tallrike, slik skal Jehovah fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og
dere skal bli revet bort fra det landet som du er kommet inn i for å ta til eie. 64 Da
skal Jehovah spre deg blant alle folkeslagene, fra den ene enden av jorden til den
andre. Der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent — tre
og stein!’ — Jfr. bortførelsen til Babylon og senere til Rom og resten av verden.
Guds rike
Opprettelsen av Guds rike er beskrevet i detalj av profeten Jesaja i kapittel 66, vers
07-08: ‘Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte hun
et guttebarn. 8 Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et rike
bli født på én dag? Eller kan et folk bli født på én gang? For så snart Sion fikk veer,
fødte hun sine barn.’
Dette er den profetiske beskrivelsen av når Gud tar til seg de utvalgte og oppretter
sitt rike i himlene. Hovedstaden i dette riket blir Den nye Jerusalem. Maksenteret er
Sion. Denne hendelsen blir bekreftet i Åpenbaringen kapittel 12. I Bibelsk sammenheng står kvinnen ofte som bilde på det noe utgår fra, naturlig nok. Og barnet
Guds himmelske presteskap
175
står som bilde på nyskapning, noe som er like naturlig. Her gjelder det ikke Jesu mor
Maria og hennes Sønn Jesus slik mange tror.
Templet
Til slutt vil jeg i forbindelse med Den første pakten vise til et enkelt lite vers i Første
konge 06:07 som forklarer dette på en fantastisk måte. Les og se om du forstår det:
‘Da huset ble bygget, var det med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet,
slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset
mens det ble bygget.’
Huset som ble bygget, er selve kong Salomons tempel. Steinene som er gjort ferdige
i steinbruddet, er de som gjennom Guds lov og tukt blir funnet verdige til en tiders
himmelsk tilværelse. Steinbruddet er denne verden, og at steinene ble heist på plass
uten at det hørtes lyd av meisel eller jernredskaper, viser til deres åndelige oppstandelse til Guds himmelske presteskap. Og det er disse steinene Jesus viser til når
han sier at ‘steinen (Kristus) som bygningsmenne (presteskapet) forkastet, er blitt
selve hovedsteinen (den himmelske Øverstepresten).’ MAT 21:42, MAR 12:10, LUK
20:17, 1PE 02:07.
Fra Guds opprettelse av det levittiske presteskapet og frem til Kristus, det himmelske
presteskapets Øversteprest i tider, er det gått nærmere 2000 år. Profetiene om Kristus
er i ferd med å gå i oppfyllelse og Gud er klar til å begynne innhøstingen av den himmelske førstegrøden. Derfor sendte han sin Sønn, Øverstepresten, til jorden. Hans
oppgave var, gjennom dette presteskapet, å gjenopprette det som Adam hadde forskuslet for menneskene. Men: ‘Kristus kom til sine egne, prestene, og hans egne tok
ikke imot ham!’ (JOH 01:11)
Fra Den nye pakten:
Vi vet fra Den nye pakten at Jesu forhold til prestene og fariseerne ble problematisk.
Uansett gjerninger nektet de å godta ham som Guds Sønn, deres egen Øversteprest.
De sa: ‘Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra,
vet vi ikke.’ (JOH 9:29) Og ut fra det faktum at prestene avviste ham som Den lovte
Messias, hadde ikke Jesus stort annet valg enn å forkaste hele presteskapet: ‘Guds
rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43) Men
dette kom ikke som en overraskelse verken på Gud eller Kristus. Prestenes frafall og
selvopphøyelse var et kjent forhold. De hadde allerede brutt pakten, så da Jesus
begynte sin gjerning, valgte han med en gang ut sine trofaste blant folk flest,
disiplene. Det jødiske presteskapet var forkastet en gang for alltid. De hellige skulle
nå utvelges fra trofaste, vanlige mennesker.
Etter dette opprettet Gud aldri noe nytt jordisk presteskap! Fra nå av blir det
himmelske presteskapet utvalgt fra vanlige, rettferdige mennesker! Og de tolv
første som ble utvalgt til dette presteskapet, var Jesu 12 apostler.
176
Guds himmelske presteskap
Dette bekrefter Jesus når Lukas i 22:27-30 skriver: ‘For hvem er størst, han som
sitter ved bordet eller han som tjener? Likevel er jeg blant dere som den som tjener.
28 Men det er for dere som har holdt ut sammen med meg. 29 Og jeg overgir Riket
til dere, slik som min Far overgav riket til meg. 30 For dere skal ete og drikke ved
mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.’ I Johannes
06:27 skriver Johannes om Jesus at Gud har satt sitt segl på ham. Og det at Gud har
satt sitt segl på ham, betyr at han tilhører Gud. Er det bare Jesus Gud har satt sitt segl
på?
Nei, i Efeserne 01:13-14, NKJ, står: ‘I ham har også dere etter at dere fikk høre
sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse; i ham ble også dere, da
dere kom til tro, beseglet (satt segl på) med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Den
er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen til pris for hans
herlighet.’
Her ser vi at Paulus snakker om de som Gud har satt sitt segl på, de beseglede. Det
er de samme som blir kalt de utvalgte, de hellige. Men ingen visste hvor mange dette
gjaldt før det ble åpenbart for Johannes i det synet han fikk på Patmos. Hvis du nå
leser det Paulus har skrevet, og så blar opp i Åpenbaringen 07:04 er det nesten som
om Johannes fortsetter akkurat der Paulus avsluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem
som var satt segl på. Ett hundre og førtifire tusen fra alle Israels barns stammer
var satt segl på.’
I Første tessaloniker forklarer Paulus ganske detaljert hvordan den første oppstandelsen vil finne sted. Men jeg tar ikke hele forklaringen på det her. Du vil finne en
grundig gjennomgang i 1TE — Den første oppstandelsen Og selve opprettelsen av
Guds rike finner du i Åpenbaringen kapittel 12. Hele forklaringen på det kan du lese
i ÅPB — Gresshoppene fra avgrunnen. I tillegg handler nesten hele Hebreerne om
opprettelsen av dette presteskapet og dets Øversteprest. Og i Åpenbaringen 05: 09-10
får du konklusjonen på hele Guds plan, for da synger de hellige, de som Gud har satt
sitt segl på, de utvalgte, de 144.000, Guds Israel, en ny sang:
‘Du er verdig til å åpene bokrullen og bryte seglet på den. For du ble slaktet og
har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og
folkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal
herske over jorden!’
Husker du nå begynnelsen på Guds plan i Andre Moses 19:06? ‘Dere skal være
konger og prester for meg — et hellig folk.’
Til slutt: Kan du tenke deg en eneste grunn til at dagens kristenhet viser slikt et ubegrenset hat mot Guds hellige, de 144.000
177
Det himmelske mysterium
Forord
I mange av sine brev nevner Paulus dette mysteriet i en eller annen form. Og dette
er i dagens situsjon blant de kristne en like godt skjult mysterium som det var for
fariseerne at Jesus var den lovte Messias. Det var ikke på grunn av at det var så
vanskelig å se det, men fariseernes hjertetilstand tillot ikke at det skjedde. Dessverre,
situasjonen er ikke stort annerledes i dag, og det til tross for at forklaringen på Den
himmelske hemmelighet går gjennom hele Bibelen, fra den første boken i Den først
pakten til den siste boken i Den nye pakten.
Les dette med et åpent hjerte, men før du tar det til deg, må du hele tiden nøye kontrollere at det stemmer med Bibelen. Du må ikke uten motforestillinger tro noe basert
på andre meneskers forklaringer — du må selv forvisse deg om at det du blir forkynt,
er i overensstemmelse med Guds ord. Vær på vakt!
Det er én ting til du skal være klar over: I dag har vi hele Bibelen, og derfor kan vi
forstå dette. Men for de som bare hadde loven, Mose fremstilling av dette, var det
ikke lett å forutforstå innholdet av f. eks. Guds korte profeti i Første Moses 03:15
som egentlig er en kortversjon av hele verdenshistorien. Det er derfor Paulus sier at
vi bare ser stykkevis. (1KO 13:09) Men når det fullstendige kommer, skal det som
er stykkevis, ta slutt. (1KO 13:10) Og det gjorde det da vi fikk hele Bibelen! Når jeg
forklarer dette, gjør jeg det ut fra den fullstendige kunnskapen vi har i dag, og ikke
bare med utgangspunkt i Bibelens stykkevise opplysninger fra Den første pakt.
Guds første profeti
Vi vet fra Bibelen at da Gud skapte Adam, var mennesket kronen på Guds skaperverk. Og det var Guds opprinnelige plan at Adam skulle leve i all ettertid slik at han
og alle hans etterkommer skulle få nyte godene av og glede seg over Guds fullkomne
skaperverk. ‘Og Gud så at det var godt.’ (1MO 01:21)
Mange spør seg ofte: ‘Hva er hensikten med livet?’ Men Gud skapte oss ikke opprinnelig med noen dypere hensikt enn at vi skulle glede oss i all ettertid sammen med
Gud over hans fullkomne skaperverk. Og hvis Satan ikke hadde lokket Adam til
ulydighet, hadde det vært situasjonen den dag i dag! Og da ville ingen spurt spørsmålet om hva som er hensikten med livet, for det er et spørsmål menneskene bare
stiller seg når de føler seg nedfor og livet butter imot.
Hvis Adam ikke hadde syndet, hadde vi fremdeles vært i Guds bilde slik han skapte
Adam uten noen som helst form for ondskap. (1MO 03:10-11) Men fordi Adam åt
av treet til godt og ondt, ble vi også en del av Satans bilde — vi ble underlagt ondskapen. Gud hadde advart Adam hva som ville skje hvis han tok til seg av Satans ånd
178
Det himmelske mysterium
— han skulle uten tvil dø! (1MO 02:17) Og da Adam syndet, satte Gud dommen i
kraft! (1MO 03:19) Guds opprinnelige plan var nå lagt i grus!
Men skal Gud godta dette nederlaget som Satan påførte ham, slik at resultatet av
Adams synd skal vare i all ettertid? Nei, det første Gud gjorde, var å fordømme
Satan, slangen, fremfor alle dyr på jorden. Og i samme åndedrett forkynte Gud sin
nye plan for jorden sammen med dommen om Satans utslettelse! Guds nye plan kan
du lese i 1MO 03:15. Der står: ‘Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom
din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.’
Og med utgangspunt i at vi i dag har fått en tilnærmet fullstendig forståelse av Guds
ord, skal jeg forklare betydningen av denne første av alle profetier direkte fra Guds
munn: ‘Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, —’ Hvem er kvinnen? Er det
Eva fordi hun lokket Adam til å synde? Nei kvinnen i dette verset er ikke Eva, men
kvinnen i det neste verset er, for det er der hun får sin dom. Hvem er da kvinnen i
vers15? Gjennom hele Bibelen står kvinnen som et treffende bilde på det som noe
utgår fra, i dette tilfellet det himmelske. ‘— mellom din sæd og hennes sæd.’ Og
hennes sæd, kvinnens sæd, er Kristus. Og da forstår vi lettere Guds bilde, for Kristus
utgår fra det himmelske, kvinnen i Guds første profeti. ‘Han (kvinnens sæd, Kristus)
skal knuse ditt (Satans) hode, og du skal knuse hans (Kristi) hæl.’ I GAL 03:16 får
vi også bekreftet at sæden var Kristus, men der gjelder det Guds løfte til Abraham.
Det var i dette øyeblikk Jesus ble utpekt til den gjerningen han skulle utføre på
jorden. Han er nå blitt Guds Messias. Messias betyr Den salvede, og det å være
salvet betyr å bli utpekt til en oppgave eller innsatt i en stilling. Her blir Messias
utpekt til den oppgaven Gud ville han skulle utføre, og da han ble innsatt som Den
salvede, (MAT 03:16-17) bekreftet Gud det med sin egen røst. Det skjedde da Jesus
ble døpt. Og de aller fleste av oss vet hva det vil si å bli døpt til Kristus, og på samme
måten ble Messias av døperen Johannes døpt til den gjerning Gud hadde utvalgt ham
til. ‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt!’ Og den fullmakt
Gud da gav ham, var nettopp å fullføre den gjerning som Gud her, ca. 4000 år f.Kr.,
utpekte ham til!
NB! Det er blitt bibelsk tradisjon å oversette dette verset, Matteus 03:17, slik: ‘Dette
er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.’ Dette stemmer ikke helt, noe du
ser er rimelig å tro, for hvorfor skulle Gud to ganger etter hverandre bekrefte at Jesus
var den som han hadde behag i. Ordet på gresk er oudekeo, og det betyr å approbere,
gi fullmakt, godkjenne, innsette. Hvis du bruker uttrykket ‘som jeg har velbehag i,’
mister verset mye av sin betydning, og dermed mister også du når du leser det, mye
av poenget.
‘Han (kvinnens sæd, Messias) skal knuse ditt (Satans) hode, —’ Når knuste Messias
Satans hode? Mange mener at det skjedde da Jesus led offerdøden for Adams synd
Det himmelske mysterium
179
som et tilsvarende fullkomment menneske som Adam, og det kan være korrekt nok
bare din forståelse ikke ender med den troen. For Satans hode er ennå ikke knust! Det
er nok å se deg omkring, eller iallfall følge en eneste nyhetssending på TV’en, så ser
du at Satan er fullstendig oppgående og i fullt vigør. Nei, Satans hode blir ikke knust
før De tusen år, er over — etter at Jesus igjen har overlatt all makt i himlene og på
jorden til Gud den allmektige. Først da skal Satan slippes løs, (ÅPB 20:07) av Gud
selv, for så å gå sin ende i møte. (ÅPB 07:10) Hvordan kan vi da si at Satans hode
ble knust da Jesus led offerdøden? Jo, det var gjennom sin død la Jesus alle forutsetningene for at dette skal skje en gang i fremtiden — når Gud selv bestemmer det!
Men allerede nå aner vi at Guds nye plan har noe med det himmelske å gjøre. Dette
er første gangen vi hører noe om det himmelske i Bibelen.
‘— og du (Satan) skal knuse hans hæl.’ Og når knuste Satan Kristi hæl? Jo, det var
da Jesus måtte lide offerdøden for Adams synd.’ Og i den prosessen representerte
Judas Satan. Det er Judas’ forræderi mot Kristus kong David viser til når han i SAL
41:10 flere hundre år f. Kr. profeterer: ‘Selv den mann som jeg hadde fred med, som
jeg stolte på, og som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.’ Dette står også
skrevet i JOH 13:18. Der sier Jesus: ‘Jeg taler ikke om alle av dere. Jeg vet hvem jeg
har utvalgt for at Skriften skal gå i oppfyllelse: ‘Han som brøt brød med meg, har
løftet sin hæl mot meg.’ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, vitnet og
sa: ‘Denne sannhet sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.’ (JOH 13:21)
Noahs forbannelse og velsignelser
1MO 09:18. ‘Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var
far til Kanaan.’ Av Noahs tre sønner var Jafet eldst, Sem i midten, og Kam var yngst.
Og i dette verset hører vi også for første gang om Kanaan. Hvorfor hører vi i dette
verset spesielt om Kanaan, og hvorfor blir ikke Noahs sønner presentert etter alder
slik det bibelske prinsipp forutsetter?
Så følger historien om da Noah drakk seg full, og de konsekvensene det skulle få for
verden, fra 1MO 09:19-24, Det norske bibelselskap: ‘Disse tre var Noahs sønner, og
fra dem bredte menneskene seg ut over jorden. 20 Noah dyrket jorden, og han var
den første som plantet en vingård. 21 Da han drakk av vinen, ble han drukken og
kledde seg naken inne i teltet. 22 Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han
gikk ut og fortalte det til sine to brødre. 23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den
over skuldrene sine. Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De
vendte ansiktet bort, så de ikke skulle se faren naken. 24 Da våknet Noah av rusen
og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham.’
Vi ser av vers 21 at Noah drakk seg full, og at ‘han kledde seg naken i teltet sitt.’ I
vers 22 står: ‘Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken.’ Hvorfor blir Kanaan nevnt
i denne forbindelsen enda en gang? Hva hadde han med dette å gjøre? Så står det at
‘Kam gikk ut og fortalte det (at Noah var naken) til sine to brødre.’ Hva var så
180
Det himmelske mysterium
spesielt med at Noah var naken? Disse mennene må da ha sett hverandre nakne
tusener av ganger. Men det står videre at Sem og Jafet tok en kappe og gikk baklengs
inn i teltet og dekket til sin fars nakenhet uten å se på ham.
Hvorfor var det så viktig at de ikke skulle se på ham?
Så står det i vers 24: ‘Da våknet Noah av rusen og fikk vite hva hans yngste sønn
hadde gjort mot ham.’ Hvorfar var det så forferdelig at Kam hadde sett sin far naken?
Forresten, hvem var Noahs yngste sønn, Kam eller Kanaan? Det er naturlig ved
første øyekast å tro at det var Kam. Men vi vet at samtlige etterkommere ble kalt
sønner, f.eks. ble Jesus i MAT 01:01 kalt ‘Davids sønn, Abrahams sønn.’ Derfor er
den yngste sønnen ikke Kam, men Kanaan.
Videre leser vi, fra 25-27: Da Noah våknet av rusen, sa han: “Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!” 26 Og han sa: “Lovet være Herren, Sems
Gud! Kanaan skal være hans trell! 27 Måtte Gud gjøre Jafets land stort!
Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.”
Når Noah våkner av rusen, hva er da det første han gjør? Jo, han forbanner Kanaan,
ikke Kam. ‘Forbannet være Kanaan! Han skal være den ringeste blant treller for sine
brødre!’
La oss først ta for oss Kanaans forbannelse. All sannsynlighet taler for at Kanaan
hadde forgrepet seh på sin bestefar mens han lå naken i rus. Det var dette Kam hadde
fortalt sine brødre, og det er derfor Noah forbanner Kanaan, og ikke Kam, når han
våkner opp av rusen.
Vet vi hvordan Noahs forbannelse slo ut for Kanaan? Ja, det var Kanaan og hans
etterkommere som ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet. Og hvorfor
ble de utryddet? Jo, nettopp på grunn av ondskap og umoralsk livsførsel, særlig
homofili. Og de som ikke ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet, ble
holdt som slaver! Men ikke nok med det: Forbannelsen over Kanaan og hans
etterkommere er topp aktuel den dag i dag. For hvam var Kanaans etterkommere i
tilleg til de som bodde i Kanaans land? Jo, de var Kusj, Misjarim, Put og Kanaan.
Hvordan det gikk med Kanaans etterkommere vet vi, men hva med de andre?
JES 18:02. ‘Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket med glinsende hud,
som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket som tramper ned andre, i et land
som er gjennomskåret av elver. JES 18:07 På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt
omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av
elver, - til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.
Det himmelske mysterium
181
De med den glinsende huden, negrene, var direkte etterfølgere av Kam gjennom
sønnen Kusj. Og landet Kusj lå der hvor Sør-Egypt, Eritrea, Etiopia og Nord-Sudan
ligger i dag. Disse landene har slitt med sult og hungersnød gjennom alle tider, og
forholdene i Eritrea, Etiopia og Sudan er blant de kummerligste i hele verden! Og har
ikke negrene, det høyreiste folket med den glinsende huden, bokstavelig talt vært
hele verdens slaver? En annen av Kams sønner var Put. Hans setterfølgere slo seg
ned i dagens Libya, Algerie, Marokko og i deler av Nord-Sahara, igjen et av verdens
aller karrigste områder.
Noahs forbannelse gjør seg også gjeldende her — helt frem til denne dag!
Kams fjerde og siste sønn var Misrajim, egypterne. Egypt heter Misrajim på hebraisk
den dag i dag. Vi vet også hvordan det gikk med Egypt da Israels sønner skulle
forlate landet. Og ikke nok med det, men fra Misrajim stammet også filisterne! Og
når vi ser den situasjonen filisterne (palestinerne) befinner seg i i dag, forstår vi, hvis
vi vil tro Bibelen, at Noahs forbannelse er mer aktuell en noen gang tidligere. Det
står i en av Jeremias profetier, i kapittel 47, at Gud skal ødelegge filisterne! Det står
i kapitlet før, i Jeremias 47:27-28, at han skal bevare Israel. Er det oppfyllelsen av
den profetien vi opplever i dag?
NB! Her skal vi være ytterst forsiktigefør vi trekker for bastante slutninger, for vi kan
ikke være helt sikre på hvilken tidsepoke Jeremias viser til. Men ut fra Jesu lignelse
om fikentreet (MAT 24:32-35) er det viktig å holde øyne og ører åpne og hele tiden
sammenligne med Bibelens budskap. Da vil vi forstå det.
Men, sier du kanskje, det var Kanaan Noah forbannet; ikke Kam. Ja, men også Kam
var med på ugjerningen da han ikke dekket over sin fars nakenhet, men gikk og
fortalte det til sine brødre! Forbannelsen gjelder alle hans etterkommere! Les 1MO
kapittel 10. Du må studere stamtavlene for å få dette med deg. Dessuten må du ha
kart som viser folkevandringene vestover.
Men, det var ikke bare Noahs forbannelse vi skulle snakke om; det var også hans
velsignelse: Og velsignelsen finner vi i vers 27: ‘Måtte Gud gjøre Jafets land stort.
Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.’
Hvor ligger Jafets land? Jo, det er hele den vestlige verden! Alle Jafets etterkommere
reiste vestover, f.eks. befolket Magog hele Lilleasia og spredde seg nordover til
Kaukasus og videre vestover. Jafets sønn Javan bosatte seg ved øyene i Middelhavet
(Storhavet) som er områdene langs det nordre Middelhavet. Øya Rhodos er blitt
hetenede Javan på gresk helt fram til disse dager. Og Javans sønner Elisja, Tarsis,
Kittim og Dodanim er alle synonymer for vestlige områder. Disse folkeslagene befolket videre Vest-Eoropa, Amerika og Australia, ja, hele det området som vi i dag
kaller Den vestlige verden! Jafets land er uten tvil blitt stort!
182
Det himmelske mysterium
Men så sier Noah at Jafet skal bo i Sems telt, og da må du huske at i vers 26 sa Noah:
‘Lovet være Herren (Jehovah) Sems Gud,’ og det er dette som er den egentlige
velsignelsen. ‘Sems telt’ er tabernaklet i ørkenen, og senere Guds tempel i Jerusalem.
I dette teltet skal Jafet bo sammen med Sem. Og det viser utvetydig til Guds velsignelser, bl.fl., frembringelsen av Sæden, som er Kristus. Men det står: ‘Han skal bo
i Sems telt.’
Skal han da bo i Sems telt alene, eller sammen med Sem? Sem bodde alene i sitt eget
telt (templet) helt fram til Kristus, men etter Kristus stemmer Noahs profeti om Jafet:
‘Jafet skal bo i Sems telt.’
Og hvis du nå har fått alt dette med deg, forstår du at Noahs velsignelse av Jafet viser
til den delen av Den himmelske hemmelighet som gjør folkeslagene til medarvinger,
ja, hovedarvinger, til Jesu himmelske presteskap.
I ettertid kan vi forstå dette, men det var umulig å forstå noe av det den gangen det
ble skrevet, kanskje med unntak av Noah. Når vi også ser hvor tilsynelatende
utydelige og svake disse trådene egentlig er, kan vi lett forstå at Paulus hele tiden
viser til Guds plan, og da særlig til det som angår folkkeslagene, som en hemmelighet, evangeliets hemmelighet. Og dermed forstår vi igjen at det har å gjøre med
opprettelsen av Guds rike. ‘Jafet skal bo i Sems telt.’
I ÅPB 07:17 står: ‘Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem.’ I den
forbindelsen er teltet selve Guds rike som skal styre over jorden. Og da ser vi at
Noahs velsignelse ikke bare omfatter det himmelske, men også det jordiske!
Moses skrev dette ca. 1500 år f.Kr. — for hele 3500 år siden. Men Noah, som uttalte
denne profetien, levde rundt år 1500 etter Adam. Det er nå gått 4500 år siden den
gang. Og til tross for det har denne profetien blitt toppaktuell akkurat i disse dager!
Du kan få gåsehud av mindre.
Guds løfter til Abraham
Guds løfter til Abraham gjaldt først og fremst frembringelsen sv Sæden, som var
Kristus. Isak var et klart forbilde på Kristus, han var Den lovte sønnen. Dette var mer
enn et løfte; det var en pakt Gud inngikk med Abraham. Og som tegn på denne
pakten, ble Abrahms etterkommere pålagt å la seg omskjære. Ingenting skulle komme
i veien for frembringelsen av sæden: ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’
Mange tror at dette viser til at Abraham skal få mange fysiske etterkommer, og det
stemmer for såvidt, men det gjelder ikke denne verdensordning. Det gjelder den neste
under Kristus. Abrahams tallrikhet går dermed gjennom Kristus, både de som får en
himmelsk ettertid, og de som får en jordisk.
Det himmelske mysterium
183
01. Det himmelske: 1MO 17:02. ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’ Og denne tallrikdommen viser til alle som får
evig liv gjennom Kristus. Videre sier Gud i vers 04-07. ‘Og jeg vil være med deg ved
min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag (ved Kristus.) Du skal ikke lenger
kalles med navnet Abram (Far). Ditt navn skal være Abraham (Far til mange). For
jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og
jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. Jeg skal opprette
min pakt mellom meg og deg og din sæd i alle slektsledd som kommer. Den skal
være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din sæd etter deg.’
‘Konger skal utgå fra deg.’ Dette er et godt eksempel på Bibelens paralellisme. For
de kongene som utgikk fra Abraham, var hele Israels kongeslekt. Og gjennom Kristus
skulle denne kongeslekten føres videre, nå åndelig. I ÅPB 05:10 står: ‘Du har med
ditt blod frikjøpt oss til Gud og gjort oss til konger og prester,— ’ De nye kongene
som utgår fra Abraham gjennom Kristus, er Guds himmelske konger, Jesu medherskere, de 144.000.
Abraham hadde et problem. Sarah var steril. Men i 1MO 18:14 står: ‘Er noe for
vanskelig for Herren (Jehovah)? Etter den fastsatte tiden skal jeg komme tilbake til
dere, etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til. Da skal Sara få en
sønn.’ Og Den lovte sønnen var Isak, et forbilde på Kristus.
Men før dette skjedde, hadde Abraham fått sønnen Ismael med slavekvinnen Hagar,
som etter at Isak ble født, begynte å plage ham. Dette er et bilde på jødenes
behandling av Jesus. Derfor sa Sara til Abraham, i 1MO 21:10. ‘Kast ut denne slavekvinnens og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min
sønn Isak.’ Og dette gjelder ikke den fysiske arven, for Abraham gav av sin rikdom
til alle sine sønner. Nei, den gjelder den åndelige, Sæden, Kristus Jesus. Og vi ser i
tillegg at dette da gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. ‘Slavekvinnens
sønn skal ikke arve sammen med min sønn!’ Og dette er profetisk, for Guds opprinnelige utvelgelse gjaldt bare for jødene gjennom Den første pakten.
Jeg tar også med Guds endelige godkjennelse av Abraham som verdig til den pakten
Gud har inngått med ham. Dette skjedde på et av fjellene i landet, området, Moria
etter at Abraham hadde vært villig til å ofre sin enbårne sønn Isak, han som Gud
gjorde til et forbilde på Jesus: 1MO 22:15-1MO 22:18, NKJ: ‘Enda en gang ropte
Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: “Jeg sverger ved meg selv, lyder
ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din sæd (ætt) så tallrik som stjernene på himmelen og som
sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og
gjennom din sæd (ætt) skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.”’
Les nå Galaterne 3:16. Denne første delen av sin pakt med Abraham innfridde Gud
da Jesus utførte sin gjerning her på jorden. — Men Abraham fikk også et annet løfte:
184
Det himmelske mysterium
02. Det jordiske: I 1MO 13:14-15 sier Jehovah til Abram, etter at han hadde skilt
lag med Lot: ‘Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og
vestover. For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din sæd til evig tid.’ Også
i dette tilfellet viser sæden til Kristus og det evige livet, men i dette tilfellet på
jorden. Og dette løftet har Gud ennå ikke innfridd til Abraham. Løftet vil først bli
innfridd etter at Abraham som en av de som får del i den andre oppstandelsen, (GJE
24:15) får tiders liv her på jorden! (GJE 03:21)
NB! Egentlig er Guds løfter til Abraham nærmere knyttet til Bibelens andre røde tråd
— frembringelsen av Sæden, Kristus, enn til utvelgelsen av Guds himmelske presteskap. Men fordi Kristus er Førstegrøden og dermed himlenes tiders øversteprest og
konge, tar jeg også dette med som en del av Den himmelske hemmelighet.
Den første pakten
1MO 19:03-08. Moses gikk opp til Gud, og Jehovah kalte på ham fra fjellet og sa:
‘Dette skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn: Dere har sett hva jeg
gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og førte dere til meg.
Derfor, om dere nå virkelig vil holde min pakt, da skal dere være min eiendom
fremfor alle folk. For hele jorden er min. Dere skal være konger og prester for
meg — et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels folk.’ Da kalte Moses
til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Jehovah hadde befalt
ham. Da svarte hele folket enstemmig og sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi
gjøre!’
Så tok Moses folkets svar med seg tilbake til Jehovah.
Her inngår altså Gud Den første pakt med Israels sønner. Men la du merke til hva
Gud sa i vers 05? ‘Dere skal være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er
min.’ Hvem skulle være Guds eiendom? Hele Israels folk? Ja, de fleste tror det. Men
hør hva Gud sier videre: ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
Og ennå tror de fleste at dette gjelde Israel som nasjon! Men ved nærmere ettertanke:
Kan et jordisk rike bestå av bare prester? Ja, til og med både konger og prester!
Hvem blir da menigheten og undersåttene?
Hvis hele Israels folk skulle være et presteskap, hvem skulle da være menigheten?
Filisterne? Amerikanerne? Hele resten av verden? Nei, vi forstår alle hvis vi vil tenke
oss om at det ville være en umulighet. Hvem er da det hellige folket — presteskapet?
Det er det himmelske presteskapet, det melkisediske, Gud her legger et grunnlag for
å utvelge seg. Og dette presteskapet skulle bare bestå av Israels sønner. Men vi aner
en liten advarsel i vers 05: ‘Hele jorden er min!’ Og dette viser til en mulig utvelgelse av andre folkeslag enn bare Israels sønner — hvis de ikke holdt Guds pakt! At
også folkeslagene skulle bli en del av dette folket — hvis Israels sønner ikke holdt
sin del av pakten, var og ble et stort mysterium — og er det til denne dag!
Det himmelske mysterium
185
Pakten ble senere stadfestet ved Moses på Sinai. Det kan du lese om i 1MO kap. 24.
Jeg tar bare med de to siste versene som viser fram til Kristus: ‘Så tok han
Paktsboken og leste den høyt mens folket hørte på. De sa: ‘Alt det Jehovah har talt,
vil vi gjøre etter og lyde.’ Moses tok blodet, stenket det på folket og sa: ‘Se, dette
er paktens blod, den pakten Jehovah har opprettet med dere om alle disse ord.’
Blodet fra et offerdyr symboliserte utgytelsen av Jesu blod på samme måte som vinen
synboliserte Jesu blod da han han innstiftet Den nye pakt med disiplene. Som et
symbol på denne utvelgelsen gav Gud dem Paktens ark. Som kjent forsvant arken
under romernes inntog i Jerusalem, men Johannes fikk se den igen i Åpenbaringen
11:19. Der står: ‘Så ble Guds tempel i himmelen åpnet og Paktens ark ble sett i hans
tempel.’ Dette skjer samtidig med at Guds rike blir opprettet, og Paktens ark i Det
himmelske er det synlige bevis, i bilder, på at Guds pakt med menneske er innfridd!
Loven
Rett etter at Gud hadde inngått Pakten med Israels sønner fikk Moses de ti bud.
(1MO 20:01-17) Og deretter innførte Moses en rekke lover og forskrifter som regulerte deres liv slik Gud bestemte. Og hvis de klarte å holde denne pakten, ‘om dere
nå virkelig vil lyde min røst,’ ville Gud ta dem til seg som sitt himmelske
presteskap. Men — skulle de bli utvalgt blant hele folket? Nei, Gud utvalgte igjen
en spesiell gruppe som hans himmelse presteskap skulle utvelges fra — det aronske
el. levittiske (Aron var levitt) presteskapet. Men likevel ble hele folket, ikke bare
levittene, underlagt loven, Den første pakt.
Helligdommen
Har du, når du leser Mose bøker, noen gang lurt på hvorfor Israels sønner måtte dra
med seg et overmåte stort telt fult av all slags utstyr under sine førti års lange vandringer i ødemarken? Det var lenge et stengsel for meg, for jeg tenkte: ‘Nei, dette blir
for dumt!’ Men det var før jeg i det hele tatt forstod at dette teltet, og senere templet
i Jerusalem, var det jordiske bildet på Guds fremtidige himmelske rike! (HEB 08:05)
I Andre Moses 25:08-09 sier Jehovah til Moses: ‘Du skal lage en helligdom for meg,
så jeg kan bo iblant dem. Du skal lage alt nøyaktig etter det mønsterbildet av teltet
(tabernaklet) og det utstyret som er i det, som jeg viser deg.’ Og du la kanskje merke
til at Gud understreket overfor Moses hvor viktig det var at alt sammen ble laget
nøyaktig slik Gud hadde beskrevet det!
Alle detaljene for hvordan teltet skulle lages, kan du lese om i Andre Moses kap. 26.
Men jeg forklarer det i en forenklet utgave for at det ikke skal bli forlangt, men
likevel langt nok til at vi får med oss prinsippene:
Moses fikk bud om å lage et stort telt. Selve teltet skulle bestå av to rom, Det aller
helligste og Det hellige. Rundt teltet skulle han også lage en stor forgård. Det aller
helligste symboliserte Guds bolig og det ble adskilt fra Det helligste med et stort
186
Det himmelske mysterium
forheng. Inn i Det aller helligste fikk bare overpresten komme en gang om året, og
da først etter at hele rommet var blitt så fullt av røyk at det var umulig å se der inne.
Denne røykelsen symboliserte syndenes forlatelse, og overpresten som fikk komme
inn en gang om året, symboliserte Jesus Kristus. I Det hellige var det bare prestene
som fikk oppholde seg, og det etter helt spesielle renselsesritualer. Disse prestene var
et forbilde på Guds himmelske presteskap, det som skulle bli utvalgt blant levittene.
Rundt hele dette store teltet skulle det også bygges en forgård. Den skulle bygges
etter helt nøyaktige beskrivelser fra Gud, men Bibelen sier ingenting om hva den
skulle brukes til. Når Salomon senere bygde Guds tempel i Jerusalem, bygde han det
nøyaktig etter samme mønster som det Moses bygde i ødemarken, med da av varige
materialer og i en helt annen dimensjon.
Det aller helligste og Det hellige var adskilt med et stort forheng, og hver gang, en
gang i året, når overpresten som symboliserte Jesus, skulle tre inn fremfor Gud i hans
symbolske bolig, måtte han forbi forhenget. Dette gjorde han mens resten av presteskapet utførte sine pliker og ritualer i rommet utenfor, Det helligste.
Da Jesus måtte lide offerdøden rundt 1500 år senere, var det dette forhenget, ikke i
teltet, men i templet, som revnet ovenfra og ned. (MAT 27:51) Dette symboliserte
at Guds himmelske bolig ikke lenger var stengt for mennesker! Men gjaldt det alle
mennesker? Nei, det gjalt bare presteskapet, de som allerede gjorde tjeneste i helligdommen — de som senere skulle utgjøre Guds himmelske presteskap med Kistus
som øversteprest.
Men, da forhenget revnet i templet, hadde Jesus allerede forkastet det levittiske
presteskapet. Og når Johannes skriver i 01:11 at ‘han kom til sine egne, men hans
egne tok ikke imot ham,’ var det det levittiske presteskapet han viste til, og ikke
jødene som folk. Og det stemmer med virkeligheten, for hele det levittiske presteskapet som Gud hadde innsatt for å ta imot ham, avviste ham. Derfor sendte Gud
døperen Johannes for å rydde Guds vei for Kristus.
At det var presteskapet, og ikke jødene som folk, som avviste Kristus, stemmer jo
med at mange jøder begynte å tro på ham. Men prestene ville drepe ham. I den
prosessen ble de så ivrige at de oppviglet hele folket, de som var til stede, til å rope:
‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ De som da til sjuende og sist fikk lov
til å gå inn i Det aller helligste etter at forhenget var revnet, var de av disiplene som
Jesus utvalgte til sitt himmelske presteskap.
Til å begynne med var denne utvelgelsen forbeholdt jødene — helt fram til år 36 da
den første av folkeslagene ble døpt av Peter. I Matteus 21:43 sier Jesus til prestene:
‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ De som
tapte Guds rike, ar det levittiske presteskapet. De som bar dets frukter, var disiplene
og de av jødene som tok imot Kristus. Og slik var det fram til år 36.
Det himmelske mysterium
187
Etter det ble Guds rike også åpent for de utvalgte av folkeslagene.
Men hva med forgården rundt teltet? Hva ble den brukt til? Hvorfor var den hele
tiden tom? Nei, det får vi ikke helt konkret greie på før i ÅPB 11:02 da budbringeren
sier til Johannes: ‘Men la forgården som er utenfor templet være, og mål den ikke,
for den er gitt til folkeslagene.’ Alt var forusett av Gud!
Påsken
I Første Moses kap. 12 forteller Moses om hvordan hebreerne skal skagte et lytefritt
lamb og stryke noe av blodet av det på dørkarmene. Da skal hebreerne ikke bli en del
av den tiende plagen som Gud sendte over egypterne for at Farao skulle slippe hebreerne fri fra slaveriet i Egypt. Dette lytefrie lammet og blodet som skulle strykes på
dørstokkene, var et forbilde på Jesu offerdød mange hundre år senere. Og den dagen
Jesus måtte lide offerdøden, stemte nøyaktig med den samme dagen som jødene
hadde feiret utgangen fra Egypt på hele tiden, hvert eneste år, fra utgangenav Egypt
og fram til den dagen Jeus døde for våre synder. Og lammet som hele tiden ble
slaktet til påske, ble kalt offerlammet. Og det er dette lammet som ble et forbilde på
Jesus. Og vi vet at Jesus kom til jorden, at han ble drept og ble begravd. Og vi vet at
han ble oppreist fra de døde på den tredje dagen og at han nå sitter ved Guds høyre
hånd som himlenes overprest. Han er blitt Førstegrøden av de som er sovnet inn.
Alt dette kjenner de fleste av oss, iallfall i grove trekk. Derfor skulle det ikke være
nødvendig å gå i detalj. Vi vet altså hvorfor jødene feiret påsken. Men hvorfor feiret
jødene også pinsen? Ble ikke pinsefeiringen innstiftet til minne om de som fikk Den
hellige ånd på pinsedag i år 33? — Langt ifra!
Hvis du vil sette deg grundigere inn i påsken og dens symbolske betydning fram til
Kristus, kan du lese om det i Andre Moses kap. 11, 12 og 13. Det blir igjen forklart
i Femte Moses kap.16. Der kan du også lese om jødenes feiring av pinsen.
Pinsen
I 5MO 16:09-12 pålegger Moses Israels sønner å feire pinsen, Ukens høytid. Og han
forklarer nøyaktig hvor mange dager som skal gå fra påskefeiringen til pinsefeiringen. Fra påskefeiringen og fram til pinsen skal det gå sju uker, nøyaktig slik det
er i dag! — Vi vet at påskelammet symboliserte Kristus. Men la du merke til at førstegrøden for pinsefeiringen bestod av korn? Hva eller hvem symboliserte kornet?
Jo, de mange som på pinsedag i år 33 fikk Den hellige ånd, førstegrøden av de hellige, de som skal utgjøre Jesu himmelske presteskap. Hvert aks i kornofferet symboliserer en av prestene i det melkisediske, det himmelske, presteskapet. I Åpenbaringen
14:04 står om disse som kornaksene er et symbol på: ‘De er frikjøpt fra menneskene
for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ — Dette er en del av Det himmelske
mysterium som har vært skjult for mange til denne dag! Og det er fremdeles skjult,
altså ikke forstått, av de aller fleste!
188
Det himmelske mysterium
Fordi så få har oppfattet pinsens betydning fra Den første pakt, og det dem symboliserer for oss som lever i dag, tar jeg med teksten, fra Femte Moses 16:09-10: ‘Så skal
du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, (altså innhøstingen)
skal du telle de sju ukene. Så skal du holde Ukens høytid for Jehovah din Gud. Du
skal bære frem et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal gi ut fra
hvordan Jehovah velsigner deg.’
Hvis vi nå går tilbake til Fjerde Moses 28:26 leser vi: ‘Også på førstegrødens dag,
når dere kommer fram med et offer av nytt korn til Jehovah på ukens høytid, skal
dere ha en hellig samlig. Dere skal ikke gjøre noe arbeid.’ Denne hellige samlig var
et forbilde på de hellige, de som en førstgrøde med Kristus, (ÅPB 14:04) de som
fikke Den hellige ånd på loftsalen i Jerusalem i år 33!
At førstegrøden av korn som ble ofret på pinsedag like lenge som jødene hadde ofret
påskelammet, og at kornaksene som ble ofret, var symbolsk for de som skulle utgjøre
Jesu himmelske presteskap, var et forbilde på de som fikk Den hallige ånd i 33, har
vært skjult for de fleste frem til denne dag. Derfor er det også mange som avviser det,
og dermed går de selv glipp av utvelgelsen.
Det er blitt en del av budskapets himmelske hemmelighet for de fleste kristne!
Israels 12 sønner
*Jacob’s 12 sønner
— etter alder
01 Reuben ----- m/ Lea
02 Simeon ----- m/ Lea
03 Levi --------- m/ Lea
04 Juda --------- m/ Lea
05 Dan ---------- m/ Bila
06 Naftali -------m/ Bila
07 Gad ---------- m/ Silpa
08 Asjer -------- m/ Silpa
09 Jissakar ----- m/ Lea
10 Sebulon ----- m/ Lea
11 Josef --------- m/ Rakel
12 Benjamin --- m/ Rakel
**Israels 12 stammer ***De 144.000
— etter rang
— etter besegling
01 Reuben
02 Simeon
03 Juda
04 Jissakar
05 Sebulon
06 Manasse
07 Efraim
08 Benjamin
09 Dan
10 Naftali
11 Gad
12 Asjer
Juda
Ruben
Gad
Asjer
Naftali
Manasse
Simeon
Levi
Jissakar
Sebulon
Josef
Benjamin
* Jacob fikk først 4 sønner med Lea, deretter 2 sønner med Rakels slavepike, Bila.
Så fikk han enda 2 sønner med Lea før han fikk 2 sønner med Leahs slavepike Silpa.
Sine to siste sønner fikk han med Rakel som tidligere hadde vært steril.
Det himmelske mysterium
189
** Josephs to sønner Menasseh og Ephrahim ble adoptert av Jacob, og kom derfor
til å utgjøre to av Israels stammer, slik at de til sammen utgjorde 13 stammer totalt.
Men fordi Levis stamme ble valgt av Gud til å utgjøre presteskapet, fikk de ikke eget
landområde da de inntok Kaanans land. Men fordi Josephs to sønner utgjorde hver
sin stamme, ble de allikevel 12 i tallet.
Vi ser altså at Levi som utgjprde presteskapet, ikke fikk egne landområder i Det lovte
landet. Levi skulle ikke få noen evig bolig på jorden, og det viste Gud ved å la
levittene bosette seg spredt omkring blant de 12 stammene.
*** De 12 Israels stammer som ifølge Åpenbaringen skal utgjøre de som er utvalgt
av Gud til å herske i, og fra, himlene, utelater Dan, men inkluderer Josef og hans ene
sønn Manasse. Da Åbenbaringen ble skrevet av apostelen Johannes i år 95 e.v.t., var
alle Isreals 12 fysiske stammer gått i oppløsning. Først ble tistammeriket angrepet av
Assyrerne i 740 f.v.t. De som ikke ble drept, ble ført bort som fanger. De fikk ikke
vende tilbake til sitt land. Historisk blir de omtalt som ‘Israels 10 tapte stammer’.
De to stammene som da var igjen, Juda og Benjamin, utgjorde Judea rike i sør. De
ble etter tre beleiringer bortført til Babylon i 607 f.v.t. Bare få av dem kom tilbake
til Judea 70 år senere, og da ikke som stammer, men som grupper. (ESR kap. 02)
De holdt likevel nøye greie på hvilke stammer de tilhørte, for profetien om at
Messias skulle bli født av Juda stamme var ennå ikke gått i oppfyllelse. ‘Israels barns
etterkommere (stammer)’ er derfor billedtale for alle de som har tatt imot Kristus,
blant folkeslagene så vel som blant jødene.
NB! Legg merke til at disse stammene ikke er identisk med Israels 12 fysiske
stammer. Dan er utelatt. Det samme er Efraim. Josef er tatt med. Men det som er
viktigst av alt å legge merke til, er at Levi, levittene, de som skulle utgjøre Guds
himmelske presteskap, nå er inkludert.
Mange hevder at de 144.000 kun er et symbolsk tall. Men de kan ikke si hva
det symboliserer. Det er heller ikke korrekt. Tallet 12 i Bibelen symboliserer riktig
nok det himmelske og 144.000 er delelig med 12, men selve tallet er likevel konkret.
Jesus valgte seg ut 12 apostler. Tallet tolv symboliserte det himmelske, men de var
likevel konkret 12 apostler. Det var 12 porter inn til Jerusalem, noe som symboliserer
adgangen til det himmelske Jerusalem, men det var likevel konkret 12 porter, osv.
I Åpenbaringen 07:04 blir disse 144.000 omtalt som ‘Israels barns stammer.’ Mange
hevder derfor at dette kun gjelder jødene. Men alle kristne er enige om at alle skal
frem for dommen. I MAT 19:28 blir også alle som skal for dommen, omtalt som
Israels 12 stammer. Vi forstår etter dette at tallet 12 symboliserer det som utgjør en
himmelsk helhet.
190
Det himmelske mysterium
Det er også slik at tempeltjenesten for det levittiske presteskapet var inndelt i 24
skift, hvert på 2 uker. Paulus sier i Hebreerne 08:05 at den jordiske tempeltjenesten
kun var et forbilde på den himmelske, noe vi får bekreftet i Åpenbaringen 04:04. Der
står: ‘I en sirkel rundt tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg de 24 eldste som
satt der, kledd i hvite kjortler med kroner av gull på hodene. På tolv av disse tronene
sitter Jesu 12 disipler, minus Judas pluss Mattias. Hvem de andre er, kan ikke sies
med sikkerhet, men de som sitter på tronen, er underlagt Guds kraft. Og hvis vi leter
etter hvem det var i tillegg til apostlene, nærmer vi oss svaret. Paulus er én. Vet du
flere?
Templet
Etter at Josva, yehowshuwah, hebr. = jehovahs redningsmann, hadde ført Israels sønner inn i Det lovte landet, er mye av Bibelens innhold identisk med jødenes historie
nesten på samme måte som Snorre er blitt hovedverket for vår kunnskap om norrøn
historie.
Kong David står fram, og hans kongedømme forbereder veien for den mest oppbyggende perioden i jødenes historie under kong Salomon. Men det ble kortvarig, for
etter kong Salomons død, blir Israel delt i to riker, nordriket Israel og sørriket Juda.
Kong Salomon blir mest husket for sin visdom, og også som den som bygde jødenes
storslagne tempel på en høyde i Jerusalem.
Som nevnt tidligere var teltet i ørkenen en billigversjon av det huset, templet, som
kong Salomo bygde. Templet bestod hovedsklig av steiblokker utvendig, og utsmykninger av gull, sølv, kopper og sedertre innvendig.
I Første konge 06:07 står noe helt spesielt: ‘Huset (templet) ble bygd med hele
steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller
meisel eller noe annet jernredskap mens huset ble bygd.’
Ja, dette er spesielt. Kan et av datidens største byggverk ha blitt oppført uten at det
ble hørt en lyd av meisel eller annet jernredskap mens det ble bygd? Ja, og det står
hvorfor. Steinblokkene var gjort ferdige i steibruddet og ble etter all sannsynlighet
heist på plass med rep og store tretaljer.
Men dette er likevel symbolsk. Templet er et bilde på måten Guds rike er organisert
på. Husk HEB 08:05. Steinblokkene er bilde på hver enkelt av medlemmene i Jesu
himmelske presteskap, de 144.000. Når det står et ‘steiene ble gjort ferdig i steinbruddet,’ viser det til hvordan de utvalgte etter hvert lot seg påvirke av Guds vilje og
hvordan de utviklet seg til å bli tilpasset etter Guds norm. Steibruddet er et bilde på
denne verden, og den lydløse måten de ble lagt lagt på plass på, viser til den første,
den åndelige, oppstandelsen som steiner på Guds åndelige tempel i himlene. Du kan
lese om den åndelige oppstandelsen i 1KO 15:20-28 og i 1TE 04:13-18. Når Jesus
Det himmelske mysterium
191
i MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17 og Peter 1PE 02:07 viser til ‘den steinen som
bygningsmennene (prestene) forkastet,’ er det en av disse steiene han viser til. Etter
sin oppstandelse ble Jesus hovedsteinen i dette byggverket.
Fra Den nye pakten
Forord
Det er nå gått ca. 4000 år siden Guds første profeti om gjenopprettelsen, og det er
gått over 1500 år siden Moses skrev den ned. Og paralelt med frembringelsen av
presteskapet, har også profetiene om Sæden, som er Kristus, utviklet seg. Og nå er
profetiene om Sæden gått i oppfyllelse. Jesus er født, og han er blitt voksen. I år 29
ble han døpt og innsatt til sin gjerning som Messias.
Jesu fremste gjerning på jorden, bortsett fra forsoningen, var å forkynne om Guds
rike. I Lukas 04:43 sier Jesus: ‘Jeg må forkynne budskapet om Guds rike til de andre
byene også, for det er derfor jeg er utsendt.’ Og dette var noe nytt for mange av
jødene. At de skulle gjenoppstå til evig liv på jorden, hadde de ingen problemer med,
(LUK 11:24) men at noen skulle få evig liv i himlene sammen med Gud og Kristus,
var helt utenkelig for dem! Jesus sier det rett ut til Nikodemus i Johannes 03:12. ‘Når
dere ikke tror meg når jeg taler til dere om det jordiske (som de hadde kjennskap til),
hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske (det som de ikke hadde
peiling på)?’ Med utgangspunkt i dette er det lettere å forstå et det himmelske var et
mysterie for dem. Og slik er det også for oss til denne dag. Men likevel kommer det
stadig fram i Den nye pakt at det er det himmelske den handler om.
Vi skal følge den tråden i Den nye pakt som handler om opprettelsen av Guds rike.
Det er det som er den hemmeligheten Satan kjmper for å holde skjult for menneskene, og det har han langt på vei lykkes i. Når kristne mennesker hører snakk om
Guds rike, krymper de seg. De er kun opptatt av redningen og nåden og blodet og
korset. Jesu fysiske gjerninger er jo åpenbare, men selve opprettelsen av Guds rike
er fremdeles en hemmelighet. De kristne vil helst ikke ha noe med den å gjøre, og i
Matteus 13:18 sier Jesus rett ut hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Men vi har ikke tenkt å gi Satan rom. (EFE 04:27) Derfor er det denne tråden vi skal
følge helt fram til selve opprettelsen da Guds rike og oppfyllelsen av en 6000 år
gammmel profeti er blitt virkelighet.
Fra Matteus
Matteus 03:14-15: Det er nettopp dette Jesus viser til da han ber Johannes døpe
ham. Først sier Johannes: ‘Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?’
Da svarer Jesus: ‘La det skje. For alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i
192
Det himmelske mysterium
oppfyllelse.’ (MAT 03:14-15) For at ‘rettferdigheten skal gå i oppfyllelse,’ er
opprettelsen av Guds rike en absolutt forutsetning. (Alle ser jo at mulighetene for en
rettferdig verden, enten det nå er gjennom Kirken eller FN, ikke er mulig.) Og for at
det skulle skje, måtte Jesus ha Guds godkjennelse, og den fikk han i dåpen. Og da
kan det være greit å vite at Jesus ikke døpte seg til Johannes, men til Gud og den
gjerning Gud haddde sendt ham for å utføre. Døperen Johannes fungerte kun som
mellommann mellom Gud og Kristus.
Matteus 05:03-05: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Hvordan kan det å ha en fattig ånd, være en velsignelse som skal gi en himmelsk
herlighet? Den er vanskelig, men når du er fattig på noe, ønsker du å fylle det opp,
bli rik på. Og for den som da erkjenner sin åndelige fattigdom og ønsker åndelig
påfyll i så sterk grad at de ønsker å bli Guds tjenere fullt ut, skal det bli en velsignelse. Himlenes rike = Guds rike skal bli deres. De er Guds prester og får den himmelske del av Guds rike som sin eiendom. (MAT 05:03) Men her viser Jesus også
til et tiders liv på jorden. Han viser til en profeti fra kong David, Salme 37:11. Der
står, NKJ: ‘Velsignet, makarios, gr., er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Det står
enda klarere i SAL 37:29, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden
og bo på den til evig tid.’
Hvis du får anledning, så spør en prest om han kan forklare deg dette verset. Jeg har
fått anledning til det i to forskjellige situasjoner. Begge ganger ble vedkommende
helt mørk i ansiktet. Etter å ha sampet seg snudde han ryggen til meg og gikk uten
å si ett ord. Du skal være klar over én sannhet: Verken det katolske presteskapet eller
det lutherske, eller et hvilket som helst annet, står i dagens situsjon nærmere Guds
sannhet enn det det levittiske presteskapet gjorde på Jesu tid! Det levittiske var tross
alt innsatt av Gud i en spesiell hensikt. Men det ble forkastet av Kristus. I MAT
21:43 sier Jesus: ‘Derfor (fordi de hadde forkastet bygningssteinen som var kommet
fra Jehovah, vers 42) sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som
bærer dets frukter.’ Jesus sier dette til de levittiske prestene. Og hvem er det folket
Riket skal bli gitt til? Jo, vanlig emennesker med evne og vilje til å utøve rettferdighet. Det ‘nye folket’ som skal utgjøre Guds rike er ikke lenger et presteskap, men en
blanding av rettferdige mennesker som blir utvalgt fra hele verden over en periode
på rundt 2000 år. De skal utgjøre Guds himmelske presteskap. I brevet til Hebreerne
forklarer Paulus dette ganske klart. Les detaljene der.
Matteus 05:19-20: Vers 19: ‘Den som bryter det minste av mine bud, skal kalles den
minste i himlenes rike.’ Og slik det hadde utviklet seg på den tiden, utgjorde disse
selve presteskapet. ‘Men den som gjør etter dem og lærer ande dem, skal kalles stor
i himlenes rike.’ Og igjen er det rettferdige enkeltindivider Jesus sikter til. I neste
vers kommer forklaringen på hvorfor: ‘Hvis deres (de utvalgtes) rettferdighet ikke
overgår den rettferdighet som praktiseres av fariseerne og de skriftlærde (prestene),
skal dere aldri komme inn i himlenes rike.’
Det himmelske mysterium
193
Matteus 13:31-32: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren
sin. Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det det største av alle
hagevekster og blir til et tre der fuglene kommer og bygger reir i grenene.’
Jeg tar disse versene en gang til, men nå fletter jeg inn forklaringen på dem etter som
jeg repeterer dem: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkern
sin.’ Sennepsfrøet er Kristus, mannen som sådde det, er Gud. Og åkeren er jorden.
Og målet er opprettelsen av Guds rike! ‘Det er det minste av alle frø.’ På den tid
hadde Guds rike ingen medlemmer, men Jesus var spiren, Rikets spede begynnelse.
(nasareer, hebr. = spire) ‘Men når det har vokst opp, —’ Når Guds rike er blitt til
virkelighet. ‘— er det det største av alle hagevekster.’ Hagen er altså jorden, og Guds
rike skal dekke hele hagen. ‘Og fuglene skal komme å bygge reir i greinene.’ Fuglene
er menneskene, og under Guds styre, etter at hans rike er opprettet, skal de bygge seg
bosteder i alle treets grener, over hele jorden.’
Jesu fremste gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike som igjen skal være
redskapet som skal gjenopprette det Adam ødela, evig liv for alle rettferdige mennesker. Forståelsen av dette er for de aller fleste mennesker båd en jordisk og himmelsk
hemmelighet. Les også lignelsen om hveten og ugresset. (MAT 13:24-30) Glem da
ikke å lese Jesu egen forklaring på lignelsen i MAT 36-43. Nå ser du at også den
lignelsen er en del av den himmelske hemmelighet. Den forklarer opprettelsen av
Guds rike og hvem som skal få oppleve det. Har du tenkt på at alle de kraftfulle
gjerningene Jesus utførte under sitt opphold på jorden, var det synlige beviset på at
han hadde den Guds kraft som var nødvendig for at gjenopprettelsen skulle kunne
gjennomføres? Legg sammen samtlige av hans gjerninger, tilgivelse av synd, helbredelse, mat til sultne mennesker, osv., så blir summen av dem bortfallet av resultatet av Adams synd — nød, død og elendighet.
Matteus 16:18-19: ‘Og jeg sier at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge,
befeste, min menighet. Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du
godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent i himlene, og alt det du avviser
på jorden, skal være det som er avvist i himlene.’
Denne uttalelsen av Jesus viser til den sentrale stilling Peter skulle få under opprettelsen av Guds rike. ‘På denne klippen (Petros, gr. = Peter. Men klippe er petra, gr.,
hunnkjønn. Peter betyr likevel klippe, men i hannkjønnsform) vil jeg bygge min
menighet. Og da er menigheten først og fremst hvorfra utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap skal finne sted, og til slutt blir selve menigheten identisk med dem
som blir utvalgt til å utgjøre presteskapet.
‘Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike.’ Og Peter brukte disse nøklene etter hvert
som Gud og Kristus i fellesskap opprettet sine menigheter på jorden. Peter fikk tre
nøkler. Han brukte den første på pinsedag da den første kristne menigheten som ble
194
Det himmelske mysterium
opprettet i Jerusalem, fikk Den hellige ånd. (GJE kap. 02) Han brukte den andre
nøkkelen Da samaritanerne fikk Den hellige ånd i Samaria, (GJE kap. 08) og han
brukte den tredje og siste nøkkelen da den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt. (Kap.10) Og etter dette hører vi ikke så mye
mer til Peter i Bibelen. Nå hadde Gud og Kristus opprettet sin menighet først blant
jødene, deretter blant samaritanerne og den tredje og siste menigheten der Pater
brukte sin nøkkel, var blant de fra folkeslagene. Hele verden var nå i prinsippet dekket. Sennepsfrøet hadde begynt å vokse, og mange av de som skulle utgjøre fremtidige medlemmer i Jesu himmelske presteskap var allerede blitt utvalgt, helliget. Å
bli helliget betyr å bli satt til side. Vi ser her at Guds og Kristi menigheter ble
velsignet med Den hellige ånd, tegnet direkte fra Gud på at han hadde godkjent dem.
Vet du om noe presteskap som har et slikt bevis på Guds godkjennelse?
Matteus 21:18-19: Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten. Da
han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det. Men han fant ikke annet på det
enn løv. Da sa han til det: ‘Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg.’ Og staks
visnet fikentreet.’ Her står fikentreet som bilde på presteskapet. Det var velvokst og
frodig, men det bar ikke Rikets frukter. Og når Jesus sier: ‘Aldri i evighet skal det
vokse frukt på deg,’ er dette bekreftelsen på hans forkastelse av presteskapet. Det er
lett å forstå at dette er et tegn, for hvis ikke, hadde ikke Jesus vist til evigheten i
forbindelse med et frukttre. Ingen frukttrær varer evig. Og nå ser vi gjennom klare
eksempler at ikke bare har Jesus forkastet Guds opprinnelige presteskap, men han har
også opprettet de menighetene som skal erstatte det presteskapet han har forkastet.
Matteus 21:20-22: Da displene så det, undret de seg og sa: ‘Hvordan kunne fikentreet visne med d et samme.’ Da svarte Jesus og sa til dem: ‘Sannelig sier jeg dere:
Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med
fikentreet. Men om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det
skje. Og alt dere ber om i bønn, som troende, skal dere få.’
Jesus viser igjen til forkastelsen av presteskapet. Prestene var et fullkomment bilde
på vantro, mens disiplene hadde klippetro på alt Jesus fortalte dem. Derfor flyttet de
‘dette fjellet,’ presteskapet, og overtok selv det levittiske presteskapets utvelgelse til
Guds himmelske presteskap. Mange fabler fælt over dette at ‘tro kan flytte fjell.’ De
tar det helt bokstavelig. Og når de så ser at ingen har klart å fysisk flytte et fjell med
bare tro, det må dynamitt til, så hevder de at det er deres tro som er for svak. Men
ennda sterkere fables det om neste vers der Jesus sier at det de ber om i bønn, skal
de få. Få forstå at Jesu løfter, på samme måte som Guds løfter til Abraham, først trer
i kraft etter at Guds rike er opprettet. Og Guds rike er ikke opprettet ennå, men jeg
skal bevise for deg at det ikke er så lenge igjen. På samme måte fables det om
profetien i Jeasjah 53:04 der Jesajah skriver: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og
bar våre sykdommer.’ Det er bare å se deg rundt så vet du at dette ikke har skjedd
ennå. Og det vil heller ikke bli en realitet før etter at Guds rike er opprettet. Mange
Det himmelske mysterium
195
kristne nekter å akseptere dette med opprettelsen av Guds rike, og derfor fabler de
videre helt etter egne meninger — helt bort i staur og stokk! Og Jesus har forklart
hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den
onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’ (MAT 13:18)
Matteus 25:34: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det riket som er gjort
ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.’ Jesus viser her til at Gud har bestemt
at noen skal arve Riket. De blir medlemmer av Jesu himmelske presteskap. Mange
hevder at dette var forutbestemt fra før Gud skapte verden, men da hadde han holdt
både Adam og levittene for narr. Denne verdens grunnvoll er ikke den fysiske
verden, men alt som er skapt etter syndefallet. Denne verdens grunnvoll blir derfor
Kain, Abel og Set. Og det som Jesus viser til her, er nettopp profetien i 1MO 03:15.
Gud la sin nye plan rett etter syndefallet, men før Kain, Abel og Set ble født, før
verdens grunnvoll ble lagt. Den egentlige nåværende verdens grunnvoll er Set, for
Kain slo i hjel Abel, og alle Kains etterkommere druknet i vannflommen. Dermed
nedstammet også Jesus fra Set. (LUK 03:38)
Matteus 26:28: ‘Dette er mitt blod, Den nye pakts blod, som utgytes for mange til
syndenes forlatelse.’ Vi har fra 2MO 19:05-06 sett hvordan Gud inngikk Den først
pakt med Israels sønner. Han inngikk pakten med hele folket selv om han utskilte
levittene fra resten av folket og gjorde dem til et jordisk presteskap for Gud. Men
denne pakten gjaldt også frembringelsen av Sæden, som var Kristus, og han var ikke
levitt, men jøde, av Juda stamme. Likevel, også frembringelsen av Kristus ble foretatt
gjennom en begrenset sædrekke, den kongelige. Men til tross for dette ble alle Israels
sønner underlagt pakten som ble regulert av Mose lov. Vi ser at dette var en nødvenighet, for Davids kongedømme ble lagt i grus en gang for alltid i år 607 f.Kr.
Deretter ble også Sæden utvalgt blant vanlige, rettferdige mennesker, men bare fra
Juda stamme.
Vi har sett at Jesus avsatte presteskapet. Derfor er også Den første pakt satt ut av
kraft hva utvelgelsen av Jesu himmelske presteskap angår. Men her innstifter Jesus
Den nye pakt med disiplene. Han bekrefter helt konkret overfor dem at de er utvalgt
og beseglet til å få del i det himmelske presteskapet. Det er først og fremst de som
skal utgjøre presteskapet, han inngår Den nye pakt med. Men Jesu offerdød skal ikke
bare gjelde for dette presteskapet, den skal også gjelde for alle som får evig liv på
jorden. Derfor er alle med stor sannsynlighet underlagt den samme pakten akkurat
på samme måten som alle var underlagt Den første pakt. Og vi begynner å se at alt
Jesus gjør mens han er her på jorden, skal føre til opprettelsen av Guds rike. ‘Det er
derfor jeg ble sendt.’
Det er trist å høre på alle de kristne som står og roper halleluja for redningen og
blodet og korset og nåden og den himmelske herlighet, men som samtidig ikke vil
høre snakk om Guds rike. De har ikke forstått at Jesu offerdød ikke var et mål i seg
196
Det himmelske mysterium
selv. Den var ikke målet, men midlet som var nødvendig for at Guds rike skulle bli
en realitet. Og uten Guds rike, ingen redning!
Det er medlemskapet i Guds rike, enten i himlene som medlemmer av presteskapet eller på jorden som medlemmer av menigheten, som egentlig er redningen fra Satans herredømme!
Matteus 27:50-51: Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og, se! —
forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. — Forhenget i templet mellom
det hellige, presteskapet, og det aller helligste, Guds egen bolig. At det nå revnet i
samme øyeblikk som Jesus døde, viser at Gud nå hadde åpnet for muligheten for
menneskene å bli en del av hans himmelske herlighet. Og de som nå fikk adgang, var
ikke alle kristne, men de som en gang i fremtiden skulle utgjøre Guds himmelske
presteskap. Dette er en vesentlig del av Den himmelske hemmelighet som det bare
er gitt et fåtall mennesker å forstå. I forsvar for å beholde sitt jordiske presteskap har
jødene kontant avvist opprettelsen av Guds rike, og blant folkeslagene tror de aller
fleste kristne at det gjelder dem! Og dette skjer mens sannheten om Det himmelske
mysterium ubønnhørlig utvikler seg mot fullbyrdelse.
Ved Jesu død gikk Bibelens første profeti som Gud uttalte til Satan, i oppfyllelse.
‘Han (Kristus) skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl.’ Satan knuste Jesu
hær da Jesus led offerdøden. Og som et resultat av Jesu død, skal Satan bli utryddet.
Gjerningen er gjort, men virkningen av den er ennå ikke trådd i kraft. På samme
måten er grunnlaget for opprettelsen av Guds rik lagt, men heller ikke det er trått i
kraft ennå. Men som vi allerede har sett, går utviklingen ubønnhørlig sin gang. Eller
skulle jeg heller si ‘bønnhørlig?’ For noen ser jo fram til dette og følger daglig med
i utviklingen med barnslig iver.
Matteus 28:18-20: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden. Gå derfor ut og gjør
disipler fra alle folkeslag. Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn,
og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.’
Jesus har nå lidd offerdøden og han har stått opp fra de døde. Og dermed er mange
av Bibelens profetier gått i oppfyllelse. Særlig gjelder dette oppfyllelsen av det som
påskelammet var et forbilde på — Jesu blodsutgytelse. Påskeofferet, enten fra
småfeet eller fra storfeet, som har vært slaktet i rundt 1500 år som forbilde på
Kristus, trenger ikke å bli slaktet lenger. (5MO 16:01-08) Det daglige offer har opphørt. Den symbolske blodsbestenkelsen kan opphøre. Det egentlige offeret har stått
fram. Offeret, Jesus, har nå bestenket menneskene med sitt eget blod. (JES 52:15,
Norsk King James)
NB! Det norske bibelselskap og Norsk Ny Verden bruker undres over og forskrekke
her, men da mister hele verset sin betydning. nazah, hebr. = oversprinkle, bestenke.
Det himmelske mysterium
197
Men de profetiene som ennå ikke er gått i oppfyllelse, skal gå i oppfyllelse etter som
tiden går og som et resultat av Jesu gjerning. Jesus er nå blitt Førstegrøden. Og det
betyr at han er det eneste mennesket som er blitt oppreist til en himmelsk herlighet.
Han er blitt den første av den nye skapningen — en som dør i kjøttet, men blir
oppreist i ånden. En slik skapning har aldri eksistert tidligere. Vi har også sett at
Jesus har utvalgt noen som skal bli hans medprester, men alle disse lever fremdeles
(etter Jesus oppstandelse). Men bare et fåtall av dem er blitt utvalgt til denne tid. Det
er mange som gjenstår. Derfor gir Jesus dem befaling om å gjøre disipler fra mange
folkeslag, og fra disse skal han utvelge den resterende delen av sitt presteskap, de
som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen
14:04 at disse skal utgjøre en førstegrøde sammen med Kristus. ‘De er frikjøpt fra
menneskene og skal være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og da forstår vi at
hele førstegrøden er identisk med Kristus og de 144.000, de utvalgte og hellige som
skal få del i den første oppstandelsen, innhøstingen av førstegrøden. Det står rett ut
i vers 03 ar disse er ‘de 144.000 som er frikjøpt fra jorden.’ Ingen andre er frikjøpt
fra jorden!
Den første utvelgelsen, godkjennelsen, av disse skjedde på pinsedag i år 33. Og
deriblant var de tolv apostlene. Da gikk det i oppfyllelse det som kornofferet hadde
vært et bilde på fra den tid Israels sønner inntok Det lovte land. Og kornofferet var
også en førstegrøde. Derfor blir disse 144.000 kalt en færstegrøde med Kristus. Og
da gjelder det ikke bare de som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33, men aksene
som var førstegrøden, var et forbilde på hele presteskapet slik også påskeofferet var
et forbilde på Kristus. (5MO 09-12) Også i 2MO 23:15-16 får vi et forbilde på disse
to høytidene, men det kommer ikke så klart fram der. Men slik er det gjennom hele
Bibelen — først en liten forsiktig opplysning, så en liten tilleggsopplysning, så en
enda klarere fremstilling, og til slutt blir hele bildet klart. Fremveksten av Guds rike
er et godt eksempel på det. Vi begynner å se tråden i Første Moses, men får ikke de
siste opplysningene før vi er kommet til Åpenbaringen. Og alt faller på plass som
små og store brikker i et puslespill.
Det er egentlig helt ufattelig at dette er skrevet av mange forskjellige forfattere, og
med hundreder av års mellomrom!
Sennepsfrøet er begynt å vokse. Og det skal fortsette å vokse til himlenes rike er
opprettet. Og deretter skal det vokse til det til slutt dekker hele jorden, De var i år 33
bare kommet et lite stykke inn i prosessen, mens vi nå, i år 2004, nærmer oss avslutningen. Det er rart, men hvis du først begynner å se dette, kan du følge med i verdensutviklingen nesten fra dag til dag.
Markus og Lukas: De tre budskapene etter Matteus, Markus og Lukas blir kalt de
synoptiske, sammenfallende, budskapene. Hvis du har lest Matteus, blir mye av det
som står i Markus og Lukas repetisjon. Men for all del; begge budskapene inneholder
198
Det himmelske mysterium
opplysninger som er helt avgjørende for en fullverdig bibelforståelse. Likevel, de
inneholder få tilleggsopplysninger som er nødvendig for en grunnleggende forståelse av Guds himmelske hemmelighet. Derfor går jeg rett over til budskapet etter
Johannes, det åndelige budskapet. Det er tydelig å se når du leser Johannes, at han
har en spesiell innsikt og forståelse av Guds åndelige tilværelse, noe som kan være
et resultat av at han før han skrev budskapet rundt år 98, hadde fått Guds åpenbaring
på øya Patmos i år 96.
Fra Johannes
Allerede i vers 01:11 skriver Johannes: ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok
ikke imot ham.’ Og da er det prestene det vises til. Nork King James skriver i en
fortnote* til dette verset: *Hans egen eiendom eller maktområde. Norsk Ny verden,
derimot, skriver: ‘Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.’
I grunnteksten står hverken nevnt hjem eller folk, men som så mange ganger ellers
forsøker Ny verden å legge forklaringen inn i selve oversettelsen. Men her står det
i grunnteksten igenting om ‘sitt eget hjem’ eller ‘hans eget folk.’ Tvert imot, folk
flest hyllet Jesus, men når Bibelen viser til ‘jødene,’ er det makthaverne, fariseerne
og prestene, det siktes til. I dagens situasjon blir presteskapet Den norske kirke og
farisererne Kristelig folkeparti. Fariserne på Jesu tid utgjorde også en maktgruppe
som blandet politikk og religion.
Allerede i kapittel 03 forklarer Jesus om det himmelske til Nikodemus. Når Jesus i
vers 03:05 sier at ‘den som ikke er født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds
rike,’ tror mange det er dåpen det vises til Så er ikke tilfellet. ‘Å bli født av vann,’
betyr å få tiders liv. (JOH 04:14) Vann blir ofte brukt som bilde på det livgivende i
Bibelen. ‘Å bli født av ånd’ betyr helt konkret å bli oppreist til en åndelig tilværelse,
den første oppstandelse. Jesus forklarer dette ganske klart i vers 12: ‘Når dere ikke
tror meg når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro meg når jeg
taler til dere om det himmelske? Og — at den første oppstandelsen er en åndelig
oppstandelse, har ligget skjult for de fleste kristne til denne dag! Men, når de bare
får tenkt seg om, forstår de fleste at det ikke finnes noe materielt i en åndelig
tilværelse. Alt dette er en del av Den himmelske hemmelighet som Paulus så ofte
viser til.
I Johannes 04:24 står: ‘Gud er av ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.’ Hvordan kan Gud være en person samtidig som han er av ånd?
At Gud er en person, betyr ikke at han er av kjøtt og blod, men at han utgjør en
avgrenset enhet, slik også et menneske er en avgrenset enhet. Men hva er da
forskjellen på Gud som person og Gud som ånd, med andre ord forskjellen på Gud
og Den hellige ånd. Her vrøvler mange når de gjør Den hellige ånd om til en person.
Du kan best forstå det ved å tenke på deg selv: Du er en person av kjøtt og blod, og
som person har du en personlighet, det som utgår fra deg. Noen har en sterk person-
Det himmelske mysterium
199
lighet, andre en svak. Gud er en åndelig person, og det som utgår fra ham, er hans
ånd, hans personlighet. Det er denne personligheten, hans kraft og væremåte, som er
Den hellige ånd. Stort vanskeligere er det ikke, men du verden som det fables!
Jeg kunne brukt mange eksempler fra budskapet etter Johannes, men nå som du vet
dette, vil du selv forstå det etter hvert som du leser — under den klare forutsetning
at du leser med et åpent sinn og er vâr i ånden når du leser det. Det samme gjelder
Gjerningene.
Fra Paulus’ brev
NB! Jeg viser til Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Du finner en oversikt
over det, også med henvisning til årstall, på side 20 i denne boken.
Allerede i det første brevet Paulus skrev, i det første av to brev til menigheten i
Tesalonika, forteller han om den åndelige oppstandelsen. Det gjelder kun for dem
som blir utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Du kan lese om den
første, den åndelige, oppstandelsen i 1TE 04:13-18. Paulus forklarer også om den
første oppstandelsen i Første korinter 15:20-28. Også den åndelige oppstandelsen er
en del av det himmelske mysterium, for få kristne vet forskjellen på den første, den
åndelige, oppstandelsen som medlemmer av Guds himmelske presteskap, og den
andre, den sjelelige, oppstandlse av både rettferdige og urettferdige til et videre liv
her på jorden.
Jesus var klar over at menneskene stort sett ville forsøke ‘å komme til himmelen.’
Derfor sier han i Lukas 16:16. ‘Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes,
men fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og enhver vil forsøke å trenge seg inn med
makt.’ Men dette var ikke Guds plan slik han hadde presentert den for Moses og
profetene i Den første pakt. Derfor sier han i neste vers: ‘Men før en tøddel av loven
skal falle bort, før skal himmel og jord forgå.’ Som du ser kan du like godt holde deg
til Guds plan, for du klarer ikke å tvinge igjennom noe annet likevel! Se også MAT
11:12.
Hele forklaringen på den åndelige oppstandelsen kan du lese i 1TE — Den første
oppstandelsen og 1KO — Størst av alt er kjærligheten.. Forklaringen på den andre
oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige finner du i GJE — Rovdyret fra avgrunnen . Verset der Paulus forklarer dette til guvernør Feliks, finner du i Gjerningene 24:15.
Så er vi kommet til et avsnitt i Romerne som de fleste kristne tror gjelder alle som
leser det, men som tvert imot kun gjelder for en liten gruppe, noen fra menigheten
i Rom som det er skrevet til: ‘For dere fikke ikke trelldommens ånd, så dere igjen
skulle bli ført inn i frykt, men ved ånden ble dere adoptert som sønner, og i ånden
roper vi: ‘Abba, Far.’ Og dette gjelder kun de som blir utvalgt til en himmelsk
200
Det himmelske mysterium
herlighet sammen med Jesus. Det er de som blir omtalt som ‘Guds sønner’ og ‘Jesu
brødre.’ Fra Den første pakt skulle disse sønnene bli utvalgt fra det levittiske presteskapet som Gud opprettet ved fjellet Horeb. Men de brøt som kjent pakten. Og i
tillegg forkastet de Jesus. Derfor valgte Jesus seg ut disiplene og deres likesinnede
som de som Guds himmelske presteskap nå skulle utvelges fra. Og dette gjaldt fra
begynnelsen av bare for Israels hus.
At denne utvelgelsen til Guds himmelske presteskap ikke for alltid skulle gjelde kun
Israels hus, vier Paulus til i ROM 25-27. Der skriver han om ‘en åpenbaring av en
hemmelighet som har vært skjult fra evige tider.’ Og denne hemmelighet går nettopp
ut på at utvelgelsen ikke bare skal gjelde for Israels hus, men også for de fra
folkeslagene. Det skjedde da den første av folkeslagene, altså ikke-jøde, Kornelius,
fikk Den hellige ånd og ble døpt i år 36 v.t. Etter dette var det ikke lenger snakk om
Israels hus. Fra nå av gjaldt uttrykket ‘for jøde først og så greker.’
Den mest utvetydige forklaringen på dette finner vi i Paulus’ brev til efeserne, og det
er også derfor jeg har lagt denne forklaringen til Efesrne. Mange leser det som Paulus
skriver der, men uten at innholdet går opp for dem. Og det er derfor dette blir omtalt
som et mysterium, for alt sammen står nedfelt i profetiene fra Den første pakt. Men
det skal innrømmes at den røde tråden som fører frem til Guds rike, er ganske tynn.
Den er likevel klar.
I Efeserne 01:10 skriver Paulus: — og få nå med deg hvert eneste ord! ‘Når tidene
er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er
i himlene og det som er på jorden.’ Så klart står det, og egentlig er det helt ufattelig
at så få som leser dette, får det med seg. Men i Matteus 13:19 forklarer Jesus hvorfor:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver
bort det som ble sådd i han hjerte.’ Og dette har så absolutt med opprettelsen av Guds
rike å gjøre!
Men konsekvensen av dette verset blir klinkende klar: Guds plan går ut på at tid og
tider skal består av både himlene og jorden; vanlige mennesker av kjøtt og blod her
på jorden, (Guds og Kristi menighet) og Guds presteskap i en åndelig tilværelse i
himlene. Det er de som blir oppreist til en åndelig tilværelse i det himmelske som
Paulus i Andre korinter 05:17 først og fremst omtaler som ‘den nye skapningen,’ for
noe lignende har aldri skjedd før.
Allerede i Efeserne 01:11-14 forklarer Paulus dette kanske direkte. Og det som står
her, er så viktige for en fullmoden bibelforståelse at jeg tar med samtlige fire vers:
‘11 Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til i samsvar
med hans plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt. 12
Dette gjorde han for at vi som var de første til å sette vårt håp til Kristus, skulle bli
til ære for hans herlighet. 13 Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord om
Det himmelske mysterium
201
redningens nåde, satte deres håp til ham. Og da dere kom til troen på ham, ble dere
beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Til ære for hans herlighet utgjør dere
pantet for arven frem til gjenløsningen av dem som er Guds kjøpte eiendom.’
Og det som Paulus forklarer her, viser helt klart til opprettelsen av den himmelske
del av Guds rike av et presteskap som skal være Jesu medprester, medheskere og
meddommere.
Jeg gjentar den siste linjen i vers 13: ‘Sammen med ham ble også dere, da dere
kom til troen, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd.’ Her hører vi snakk om
en gruppe som er beseglet sammen med Kristus. Og hvis du nå går tilbake til Johannes 06:27, vil du se at Gud også har satt sitt segl på Kristus. Det betyr at Kristus og
de andre beseglede tilhører Gud. Og da Johannes skrev dette, hadde han fått vite hvor
mange som var beseglet, for da hadde han allerede skrevet Åpenbaringen. (Johannes
skrev Åpenbaringen i år 96. Budskapet etter Johannes ble skrevet to år senere.) Og
les nå igjen det som Paulus skrev i vers 13, det som står med uthevet skrift. Ble
deretter opp i Åpenbaringen 07:04 så ser du at Johannes 37 år etter at Paulus skrev
brevet til efeserne, fortsetter akkurat det Paulus sluttet: ‘Og jeg hørete tallet på dem
som var beseglet. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var
beseglet: —’ Og først når Johannes skriver dette, har vi mennesker gjennom Jesu
apostel Johannes fårr vite den fulle og hele sannheten om Guds himmelske hemmelighet, for i Åpenbaringen forklarer Johannes både hvilken oppgave de beseglede
skal utføre sammen med Jesus, og også hvor mange de skal være!
Men før det har Paulus forklart om det melkisediske, det himmelske, presteskapet i
sitt brev til hebreerne. Og legg da merke til vers 08:05 der han forklarer at det levittiske presteskapet kun er et avbilde og en skygge at det himmelske: ‘De tjener etter
avbildet og skyggen av det himmelske, slik Moses fikk guddommelig befaling om da
han skulle oppføre tabernaklet, for han (Gud) sa:
‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’
Du kan lese om det himmelske, det melkisedske, presteskapet i Hebreerne kap. 0509. Det har Paulus forklart ganske detaljert om dette presteskapet der Jesus skal være
evig øversteprest som Guds fremste tjener. Hvis du vil ha det forklart enda mer detaljert, kan du lese HEB — Guds himmelske presteskap.
Legg merke til at når Paulus skriver til korinterne, sier han at hans forkynnelse til den
tid hadde kun vært melk. (1KO 05:13-14) Når han forklarer om det melkisediske
presteskapet, kaller han det fast føde. Som du forstår sammenligner han de som har
tatt imot budskapet i Korint med barn, men når han skriver til hebreerne, mener han
at de burde nå være så åndelig modne at de kunne ta til seg en dypere forståelse av
Guds plan, fast føde. (HEB 05:13-14, HEB 06:01-03)
202
Det himmelske mysterium
AVSLUTNING:
Gud utvalgte Israels sønner for at han fra dem skulle velge seg ut et himmelsk presteskap, et hellig folk, gjennom det levittiske presteskapet. (2MO 19:16) Betingelsen
var at Israels sønner holdt den pakten Gud inngikk med dem ved fjellet Horeb. Men
de brøt pakten, og derfor forkastet Gud dem som et utvalgt folk og likestilte dem med
folkeslagene. (GJE 15:14) Disse som ved Guds nåde ble utvalgt til dette presteskapet,
skal få en åndelig oppstandelse til tiders liv i det himmelske. Deres hovedoppgave
som Jesu medprester i De tusen år skal være gjennom sin åndelige kraft og med Jesus
som øversteprest, å gjenopprette på jorden det som menneskene tapte da Adam tok
stilling til fordel for Satan i Edens hage.
Når Gud så har tatt til seg sitt himmelske presteskap, skal han utrydde synden her på
jorden. (MAT 13:24-30, ROM 11:26-29) De rettferdige som da overlever den trengsel som skal komme når det skjer, skal få en mulighet til å leve evig på jorden.
At det skulle finnes en jordisk oppstandelse av både rettferdige og urettferdige, var
jødene klar over, (JOH11:24, GJE 24:15) men at noen mennesker skulle bli oppreist
til en himmelsk herlighet, var ukjent for dem. At de fleste av disse skulle bli utvalgt
blant folkeslagene, var utenkelig!
Det er utvelgelsen av Guds himmelske presteskap, de 144.000 pluss Jesus, som utgjør den himmelsek del av Guds rike. Når de sammen med Kristus har utryddet synden på jorden og dermed gjennopprettet det som Adam ødela for alle mennesker,
med evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet, da er Guds rike blitt opprettet
fullt ut som en enhet under Kristus; både det som er i himlene og det som er på
jorden. Det er dette Paulus viser til i Efeserne 02:10 som ‘gjerninger som Gud har
gjort ferdige på forhånd,’ og det er dette han hele tiden viser til som en stor mysterium — Guds himmelske mysterium.
For de fleste kristne er dette en hemmelighet den dag i dag, og de aller fleste
avviser Guds plan for selv å forsøke å oppnå en himmelsk herlighet. Jesus var klar
over dette, og han forklate det for disiplene.
I Lukas 16:16 sier han: ‘Loven og profetiene hadde sin tid inntil Johannes. Men fra
den tid skal Guds rike bli forkynt, og mange skal forsøke å trenge seg inn med makt.’
Så sier han videre, noe alle og enhver burde tenke nøye over: ‘Men før skal himmel
og jord forgå, før en tøddel av loven skal falle bort.’
Gud har altså ikke tenkt å endre sin plan samme hvor mange som forsøker å trenge
seg inn i himlene med makt. Er det ikke da bedre å akseptere Guds plan slik han
presenterer den, enn egenrådig forsøke å oppnå noe som Gud har sagt aldri vil skje?
203
Gjenopprettelsen
Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan
med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud
dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden
uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker!
Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han
(Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som har har talt om gjennom siden hellige profeters munn fra denne
tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes!
Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei,
mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt
det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste
(enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment
menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide
offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt
en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én
Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’
Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt forhold
i orden med Gud og dermed ha en tiders framtid her på jorden uten synd, sorg og
elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal
være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La
ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La
ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i
himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik
han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av!
Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall:
“Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal
bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk
opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge
hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt
når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’
204
Gjenopprettelsen
Og vi forstår alle at det umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene
hvis alt sammen ble fysisk ødelagt!
Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himler,
betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system?
Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er
opphøyet over folk flest.
Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!
Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er
at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo!
Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for
oss mennesker!
Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige
mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette
er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20: 06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen.
Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus,
og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal
herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke
får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden.
For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her
de ligger begravet. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.
Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det
stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams
ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i
graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH
08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet
inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi
selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den?
Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort,
men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:0811, SAL 37:29)
Gjenopprettelsen
205
Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet
i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl
på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘budskapets mysterium.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de
var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB 14:03) Og
ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige
og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos)
oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Gjerningene 24:15)
Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud,
i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én
— Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et tiders
liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet!
Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette.
Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd,
reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette
var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.)
Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen
av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke
bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine
gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften,
(Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av
disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det
i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og
hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til!
Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det
hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd?
Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det
bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du deg selv å sette deg bedre
inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som Israels 12 stammer.
206
Gjenopprettelsen
(MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de
samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer.
Tallet tolv er alltid symbolsk for det himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut
12 apostler. Ja, men de var likevel konkret tolv stykker.
Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve tallet er
likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem? Og hvorfor blir
Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000 stadier (2220 km.) ganger 12000
stadier ganger 12000 stadier?
Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal
være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet
— det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden
— i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal
bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og
hans himmelske presteskap, de 144.00, er en realitet! (Andre Peter 03:13)
Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet?
Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Mtteus 24:13 at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt
for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være
før etter at de tusen år er over og de har besått prøven etter at Satan er sluppet løs
igjen for en kort tid.
Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du
si:
‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’
207
Guds endelige plan
Når noe er symbolsk for noe, eller er et bilde på noe, eller er en lignelse, forstår vi at
det symbolske er et forbilde på det som blir det endelige. Og hva blir den endelige
Guds plan som teltet og forgården i ødemarken var et forbilde på? Jo, den er helt klart
et forbilde på den prosess som skal føre frem til Guds endelige ordning, gjeopprettelsen av det som Adam ødela for alle mennesker gjennom sin ulydighet — et tiders
liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet.
For å gjeopprette det som Adam ødela, var det Guds plan at han skulle sende Kristus
som et endelig offer for synd. Og det skjedde da Jesus døde på korset / stauren. Først
da revnet forhenget mellom Det aller helligste og Det hellige sted slik at Gud kunne
begynne innsamlingen av det melkisediske presteskapet, det som skal herske over
jorden sammen med Kristus i all evighet. Det er alle de eldste som skal utgjøre det
himmelske presteskapet samlet inn i den første, den åndelige, oppstandelsen. Da er
Saten kastet ned til jorden, og hans vrede er stor for han vet at han bare har en kort
tid.
Først etter at den første oppstandelse er over, skal Kristus sammen med sitt presteskap rette sin oppmerksomhet mot jorden for å sette alt i rett stand der. Da er det slutt
på nådens tid, for da blir all urettferdighet på jorden, forgården, utryddet. Etter at det
har skjedd, skal de som overlever den store trengsel, sette alt i rett orden på jorden,
akkurat slik Noah gjorde etter vannflommen.
Et godt stykke inn i De tusen år begynner den andre oppstandelsen av både rettferdige
og urettferdige. Så skal Gud slippe Satan løs for en kort tid. Og da skjer en ny og
endelig dom: Da vil de som nå lever på jorden, få det samme valget Adan fikk: Vil
du tjene Gud eller Satan? Og de som da tar feil valg, vil bli utryddet en gang for alltid
slik Adam og Eva allerede er blitt sammen med Judas og en del av prestene og
fariseerne. De vil da lide den andre, en tiders, død.
Og etter at det har skjedd, godt tusen år etter vår tid, fra der vi befinner oss i dag, er
vi kommet inn i Guds tider. Da skal Kristus styre over jorden gjennom sin åndelige
kraft sammen med sitt himmelske presteskap. Det er nettopp dette åndelige styret fra
Guds Sion, Den nye Jerusalem, Skystøtten, Klippen Kristus, var et forbilde på. Da
er Satan tilintetgjort og Guds fulle plan gjennomført!
208
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os'
Far i himlene,
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad'-zo on'-om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basileia erchomai
bas-il-i'-ah er'-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel'-ay-mah ghin'-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os'
på jorden og i himlene.
(på) jord (og) i det høye
didomi semeron
did'-o-mee say'-mer-on
Gi oss i dag
gi i dag
semeron epiousios artos
say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (det) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah
og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) tilgir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer'-o ice pi-ras-mos'
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss) føre ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo'-om-ahee pon-ay-ros'
men befri oss fra den onde.
fri oss (fra) det onde.
[sou basileia
[soo bas-il-i'-ah
[For Riket er ditt,
[ditt (er) riket
dunamis doxa
doo'-nam-is dox'-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn' am-ane']
i tider.]
(i) ev ighet amen]