Hva sier Bibelen? - Guds og Kristi kirke

Hva sier Bibelen?
Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro
Den nye pakten
kainos diathekes
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Hva sier Bibelen?
Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro
Omslag: Puslespill,
symbol for Bibelen som et gedigent puslespill
der du må få én brikke på plass om gangen
for å få et klart og forståelig totalbilde. Denne
boken vil gi deg brikkene.
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Distribusjon:
www.jordly.com
ISBN: Softcover 978-82-8310-158-4
Ebook
978-82-8310-159-1
Ny, revidert utgave
Copyright © Arne Jordly, 2014
All rights reserved
3
Innledning
Mange hevder at det er umulig for oss mennesker å forstå Bibelen. Ja, mange såkalt
kristne er faktisk stolte over at de ikke forstår den. ‘Bibelen er ingen kunnskapskonkurranse!’ hevder de. ‘Sann gudstjeneste er basert på tro!’ Sant nok, men er det
da det samme hva vi tror? Kan vi dermed tolke Bibelen slik det passer oss selv, eller
må vi forholde oss til at Bibelen er Guds ord, hans faste plan og vilje?
Svaret gir seg egentlig selv! Men da må vi jo vite hva Guds plan og vilje er. Og den
finner vi verken hos opphøyde prester i Den norske kirke eller hos noen av de karismatiske fabelpredikantene, men bare i Bibelen! De fleste kristne er enige i dette.
Likevel bruker de ofte Bibelen bare som grunnlag for egne fablerier!
Men hvordan skal vi da gå frem for å forstå Bibelen? Er det ikke sant som så mange
sier, at det er komplett umulig å forstå den? Nei, det er langt fra sant! Gud har gitt
oss denne boken for at vi skal forstå den, og for at vi skal kunne følge med etter hvert
som utviklingen frem til opprettelsen av Guds rike går sin faste, bestemte og ufravikelige gang.
Da er det praktisk å betrakte innholdet i Bibelen som et gedigent puslespill der det
er viktig å få alle brikkene på rett plass for å få et så klart bilde av dens innhold som
mulig. Og da er ett forhold viktigere enn noe annet: Vi må tro det vi leser der for at
vi skal forstå dens innhold. Det nytter ikke å lese Bibelen for å få den til å passe inn
med Pavens, Luthers eller andre menneskers lære, for vi har ingen garanti for at de
har forstått den. Det er blitt slik i dag at de fleste ‘tolker’ Bibelen ut fra det de selv
mener. Slike tolkninger fører oftest på ville veier i forhold til Bibelens budskap. Vi
må forstå den — ikke tolke den!
Men hvordan kan vi være sikre på om vår forståelse er korrekt? Den er grei. Når du
er kommet så langt i din bibelforståelse at du vet at Bibelen ikke på noe punkt motsier seg selv, da har du forstått den! Men vær klar over at det kan ta tid. Bibelen er
ikke en bok som du kan lese igjennom og så legge den til side som en bok du har lest
ferdig. Men vær klar over at mange av oversettelse heller ikke alltid stemmer med
Bibelens opprinnelige innhold!
Artiklene i denne boken er basert på mange års intense studier av Bibelen. De er
samlet til en bok i den gode hensikt å gjøre en rett bibelforståelse lettere tilgjengelig
for den som er interessert. Men tro endelig ikke det du leser før du har kontrollert
med Bibelen om dette stemmer med det som står skrevet!
Det er bare Bibelen som gir rett svar.
Arne Jordly
4
Bibelens omfattende puslespill
Bibelen er ikke skrevet etter roman-prinsippet der en forfatter forteller en enkel historie fra begynnelse til slutt. Den kan best betraktes som et gedigent puslespill der
du ma få en brikke på plass om gangen. Og det kommer mye som et resultat av at den
er skrevet av over 40 forskjellige forfattere over et tidsspenn på rundt 2000 år, fra
Moses’ fortelling om Job, Bibelens eldste bok, for over 3500 år siden, rundt 1500 år
etter Adams fødsel, til Johannes skrev sitt tredje brev så seint som i år 98 etter Kristus bare to år før Johannes, Jesu lengstlevende disippel, døde.
Det er nesten ufattelig at en bok som er blitt skrevet på den maten, ikke på noe
punkt motsier seg selv. De eneste selvmotsigelsene du finner i Bibelen, er et resultat
av dårlige oversettelser. Og nettopp dette er beviset for at det må ha stått en overordnet intelligens bak. Verken Koranen eller Mormons bok har en slik stilling.
I Hva sier Bibelen? presenterer jeg en rekke artikler som vil gjøre det mulig for
en hvilken som helst leser å forstå Bibelens totale innhold. Hver av disse artiklene
utgjør en brikke i Bibelens store puslespill. Og da er det viktig å få den på rett plass
i det store puslespillet som Bibelen egentlig utgjør.
Jeg bygger alle brikkene rundt den mest sentrale brikken, Jesu gjerning, og presenter Jesus som denne verden timeglass som en kort, men sentral brikke.
T01: Jesus — verdens timeglass.
Deretter følger de fire hjørnene som også er av avgjørende betydning for å få hver
brikke på rett plass og ikke komme på avveier.
T01: Er Gud Kristus?
T02: En Satans løgn!
T03: Død i kjøttet, levende i ånden
T04: Guds rike
Videre følger hver enkelt av de viktigste brikkene som må på plass for at Bibelens totalbilde skal bli fullstendig og klart. Eksempler på slike brikker er:
T01: Guds og Kristi kirke
T02: Guds himmelske presteskap
T03: Det himmelske mysterium
T04: Om blodets hellighet
T05: Om dåpen
T06: Mennesket Jesus Kristus, osv.
Jeg har forsøkt å presentere disse prikkene noenlunde etter hverandre basert på
deres betydning for å kunne forstå Bibelens innhold.
Det er viktig å være klar over at for å få en klar forståelse av Den nye pakten, er
det av avgjørende betydning også å ha grunnleggende kjennskap til Den første paken.
Alle bildene til å forstå Åpenbaringen, f.eks. finner du i Den første pakten.
Arne Jordly
5
Innhold
Innledning ....................................................................................... side 003
Bibelens omfattende puslespill ...................................................... “ 004
Innhold ............................................................................................ “ 005
KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS ......................................
“ 008
Er Gud Kristus? ............................................................................. “ 009
Tre ord — yehovah, yehowda, yehowshuwa’ .............................
“ 056
Treenighetslæren med kommentarer .......................................... “ 060
I Guds bilde ...................................................................................
“
065
Mennesket Jesus Kristus ..............................................................
“
066
En Satans løgn! .............................................................................. “ 067
Guds og Kristi kirke / menighet ................................................... “ 075
Hva vil det si å bli døpt .................................................................
“
077
Den nye skapningen ......................................................................
“
084
I Jesu navn .....................................................................................
“
087
Hvem døde på korset / stauren ....................................................
“
089
Vær modne, for deres Far i himlene er moden ..........................
“
091
Gr. aggelos — engel eller budbringer ........................................
“
093
Peters nøkler til himlenes rike ....................................................
“ 097
Den rike mannen og Lasarus .......................................................
“
105
6
Som på Noahs tid .......................................................................... side 110
Rikets sønner .................................................................................
“ 111
Dere har aldri kjent meg ..............................................................
“ 114
Om blodets hellighet ....................................................................
“ 118
Teltet i ødemarken .........................................................................
“ 128
Teltet, tabernaklet, templet — den ytre forgården ................... “ 133
Jødenes tid — De sytti uker ........................................................... “ 136
Antikrist ..........................................................................................
“ 139
Jerusalems ødeleggelse ..................................................................
“ 140
Folkeslagenes tid — De sju tider ................................................... “ 142
Død i kjøttet, levende i ånden .......................................................
“ 146
Beseglet med Den hellige ånd ........................................................ “ 156
I tider eller i evighet ......................................................................
“ 161
Gjenopprettelsen ...........................................................................
“ 163
Guds rike ......................................................................................... “ 167
Den første oppstandelsen, I ........................................................... “ 173
Den første oppstandelsen, II .......................................................... “ 177
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret .............. “ 179
Rovdyret fra avgrunnen ................................................................ “ 186
7
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ..................... side 193
Guds to vitner ................................................................................
“ 196
Gresshoppene fra avgrunnen .......................................................
“ 205
Guds himmelske presteskap .........................................................
“ 220
Det himmelske mysterium ............................................................
“ 227
Guds trone .....................................................................................
“ 255
Bibelen i kortversjon ....................................................................
“
258
Bibelen i et nøtteskall ...................................................................
“
262
Englands innflytelse på fremveksten av USA ............................ “
271
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten .......
“
274
Hva er sann gudstjeneste? ................. Av Sverre Løype Dyrskog “
282
8
KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS
For millioner av år siden lot Gud Kristus utgå som den første av sitt skaperverk.
(KOL 01:15, ÅPB 03:14) Etter dette skapte Kristus gjennom Guds fullmakt og kraft
alt som siden ble skapt. Derfor blir Kristus kalt ‘den første og den siste,’ for Gud
skapte bare ham. Alt annet ble til ved Kristus. (JOH 01:03)
Til slutt skapte Kristus ved Guds kraft adamah, mennesket av jord, Adam. ‘La oss
skape et menneske i vårt bilde —’ (1MO 03:21)
Og Guds plan var at Adam skulle ete av livets tre og leve på jorden — uten synd.
Men da Adam falt, bestemte Gud at det Adam forskuslet, skulle Mikael, Messias,
Kristus eller Jehovshuwah (Josva), gjenopprette. (1MO 03:15, GJE 03:21) Og hele
Den første pakten handler om frembringelsen av den Sæden som Gud talte om i 1MO
03:15. Uansett hva som kom til å skje, skulle Sæden føres frem til Kristus!
Se for deg timeglasset!
Tiden frem til Kristi fødsel har begynt å renne ut, den nærmer seg og Kristus blir
født. Den første halvparten av timeglasset har rent ut! Etter dette får vi en ny tidsregning. Og gjennom Kristi død og oppstandelse gikk både loven og profetiene i
oppfyllelse! Ja, Jesus sa det best selv i det øyeblikket han utåndet:
‘Det er fullført.’
Men, kan dette stemme! Tenk bare på Åpenbaringen og de profetiene som Johannes skriver om der! Og alle Paulus’ profetier! De var ikke gått i oppfyllelse ved
Jesu oppstandelse! De var ikke engang skrevet!
Korrekt! Men alle de profetiene som ikke gikk i oppfyllelse ved Kristi oppstandelse, skal likevel gå i oppfyllelse gjennom Kristus, men nå som himlenes og jordens
hersker.
I tillegg: Det var Jesus selv som valgte ut Johannes, (MAT 04:21) som en av sine
apostler. Og det var også Jesus som valgte ut Paulus (GJE 09:05-06) direkte fra sin
himmelske tilværelse, da Paulus var på vei til Damaskus for å arrestere kristne. Det
var også han som valgte ut Peter.
Snu timeglasset!
Når timeglasset har rent ut denne gangen, er vi inne i tid og tider — tilbake til der
Adam var før han syndet. Og da er hele loven og alle profetiene gått i oppfyllelse til
minste detalj — ved Kristus! Når Jesus da overlater riket til God, (1KO 15:24-28)
vil han igjen kunne si:
‘Det er fullført!’
DA HAR JESUS GJENNOMFØRT BETYDNINGEN AV JEHOVAHS NAVN
FULLT UT, FOR DET ER VED JEHOVAHS KRAFT JESUS HAR FULLFØRT
SINE GJERNINGER:
 HEBR. HAYAH HAYAH = JEG SKAL FULLFØRE, JEG SKAL FULLFØRE
(2MO 03:14)
KAN ALDRI VÆRE ET HJELPEVERB!
9
Den første av fire hjørnesteiner til en korrekt bibelforståelse:
Er Gud Kristus?
Alle oversettelser fra gresk til engelsk er hentet fra Strong’s Hebrew / Greek.
Vi er her direkte inne på det sentrale spørsmålet i treenighetslæren: Noen hevder at
da Maria fra Magdala og de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg ned
foran føttene hans (og tilbad ham), (MAT 28:09. Se også LUK 24:52) beviser Kristus
at han er Gud den allmektige, fordi han ikke avviste hennes tilbedelse, for i Skriften
står det, PAKTEN: ‘Jehovah din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’ (LUK
04:08 etter sitat fra 5MO 06:13)
Dette er den samme grunnargumentasjonen som katolikkene bruker i sin opphøyelse
av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus og Maria er Kristi mor. Dermed blir jomfru
Maria også Guds mor, jfr. Guds moders kirke! Se ROM 01:25 og 2TE 02:09.
T01. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo.
 Gr. proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene
på i respekt, ære.
Ordet har utviklet seg fra grunnbetydningen av ‘å slikke sin herres hånd’ (som en
hund). I de greske skriftene blir ordet brukt hele 60 ganger i 54 vers, men aldri i
betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt bare 10 ganger
i de greske skriftene.
Proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor både Gud og Kristus, eller en
hvilken som helst annen person man ønsker å vise ærbødighet, selvfølgelig med
unntak av der hvor ærbødigheten / ærefrykten tilhører Gud. (ÅPB 10:25, 19:10,
22:08) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med tilbe, stemmer det ikke
overens med ordets opprinnelige betydning på gresk.
LUK 04:08, PAKTEN: ‘For det står skrevet: Jehovah din Gud skal du ære, og bare
ham skal du tjene.’
SHG:
grapho proskuneo kurios theos monos latreuo
Trans.: skrive ære
herre gud bare tjene
Her blir proskuneo oftest oversatt med tilbe i tråd med god bibeltradisjon.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: proskuneo, pros-koo-neh’o; meaning: to kiss,
like a dog licking his master’s hand; to fawn or crouch to, i. e. (lit. or fig.) prostrate
oneself in homage, (do reverence to, adore): - worship.
10
Er Gud Kristus?
T02. En annen form for tilbedelse / lovprising er eulogeo.
Et annet ord som blir brukt i De greske skriftene, er eulogio. (LUK 24:53) Hvis vi
sammenligner LUK 24:52 med LUK 24:53, (Se tabell) ser vi at grunnteksten bruker
ordet eulogeo i tilbedelse og lovprising av Gud.
Ordet eulogeo blir også brukt i betydningen velsigne, altså om både den velsignelsen
som kommer fra Gud, eller går til Gud. Ordet blir også brukt om Kristus, da underforstått at all sann velsignelse kommer fra Gud den allmektige og ikke direkte fra
hans Sønn Jesus Kristus, men ved ham.
LUK 24:53
SHG: enanti hieron aineo eulogeo theos amen
Trans.: foran tempel prise velsigne gud amen
PAKTEN: Og de var fremfor templet og lovpriste [og velsignet] Gud. [Amen.]
Ordets betydning fra gresk til engelsk: eulogeo, yoo-log-eh-o; to speak well of, i.e.
(religiously) to bless (thank or invoke benediction upon, prosper): - bless, praise
T03. Ordet for påkallelse er epikaleomai.
Dette ordet blir brukt i den greske grunnteksten om både Gud og Kristus, alt etter
hvem man påkaller. Noen påstår at dette ordet bare viser til Gud, men det er ikke
tilfellet. (GJE 07:59, ROM 10:12) Ordet betyr også kalle, (hete, gi navn) i tillegg til
etternavn, kallenavn.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: epikaleomai. ep-ee-kal.eh-om-ahee; to en-title,
by impl. to invoke (for aid, worship, testimony, decicion, etc.): - appeal (unto), call
(on); surname.
T04. Ordet for den sanne gudstilbedelse / gudstjeneste er latreuo.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: latreuo, lat-ryoo’o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. render religious homage: - serve, do the service,
worship(-per).
T05. Ordet for den praktiske tjeneste / hjelp er diakoneo, jfr. forskjellen mellom
gudstjeneste / kirketjeneste og mellom prest / diakon.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: diakoneo, dee-ak-on-eh-o; to be an atten-dant,
i.e. wait upon (menially or as a host, friend or (fig.) teacher; techn. to act as a Chr.
deakon: — (ad-) minister (unto), serve, use the office as a deacon.
Selv om det kan være interessant å skjelne mellom betydningen av proskuneo,
eulogeo og epikaleomai hva tilbedelsen angår, er ikke disse ordene av avgjørende
betydning i forholdet mellom Gud og Kristus. For Jesus siterer ikke sin Far bak-
Er Gud Kristus?
11
vendt. Han sier ikke: ‘Jehovah din Gud skal du tjene, og bare ham skal du ære,’ slik
mange tolker dette bibelverset. Nei, i MAT 04:10 sier han: ‘Jehovah din Gud skal du
ære, og bare ham skal du tjene.’
Derfor blir ordet tjene avgjørende i forholdet mellom Gud og Kristus, for hvis ordet
tjene blir brukt i like stor grad om Kristus som om Gud den allmektige, kan argumentet om at Gud er Kristus, fordi han tillot og bli tilbedt / tjent, ha et fastere fundament.
Derfor vil ordet tjene være av helt avgjørende betydning for vår forståelse av Gud /
Kristus. Det greske ordet for tjene er latreuo. Det blir brukt 21 ganger i 20 vers i Den
greske teksten. Dette ordet blir bare brukt i betydningen å tjene Gud, og aldri om
Jesus Kristus!
Ordet blir riktig nok i GJE 07:42, ROM 01:25 og HEB 08:05 brukt om det som ikke
direkte viser til Gud den allmektige, men da under den klare forståelse at dette er
falsk tilbedelse / tjeneste. Men likevel, kan dette stemme? For allerede i neste vers,
i MAT 04:11, King James, står det om Jesus: ‘Da forlot djevelen ham, og engler kom
og tjente ham.’
Korrekt, men dette er en annen form for tjeneste. Ordet som blir brukt her, er ikke
latreuo, men diakoneo. (Se tabell) Latreuo står bare for den sanne gudstjenesten,
mens diakoneo står for den praktiske hjelpetjenesten. Igjen; sammenlign gudstjeneste
/ kirketjeneste eller prest / diakon.
NB! Det kan lett føre til forvirring at norske bibeloversettere ikke konsekvent skiller
mellom den opprinnelige betydningen av disse ordene, for i den greske grunnteksten
kommer det klart frem. Derfor blir den bibelske grunnsannhet som blir presentert av
Gud ved Moses, bekreftet av Jesus Kristus og gjentatt av Jesu halvbror Jakob, ugjendrivelig: ‘Jehovah din Gud er Den eneste!’
TA. Guds klare bud til Moses i 5MO 06:13, PAKTEN: ‘Jehovah din Gud skal du
ære, og bare ham skal du tjene!’ Det samme blir bekreftet av Jesus overfor
Satan i MAT 04:10 og LUK 04:08.
TB. Hva svarte Jesus da han ble spurt hvilket som var det største bud i loven i MAR
12:29? Han sa: ‘Det største budet i loven er dette: Hør Israel, Jehovah din Gud!
Jehovah er Den eneste! Og du skal elske Jehovah din Gud av hele ditt hjerte, av
hele din sjel, av all din forstand, og av all din kraft. Dette er det største budet!’
TC. Og hva sier så Jakob, Jesu halvbror, om dette i JAK 02:19? ‘Du tror at Gud er
Den eneste. Du tror rett! Det tror også demonene, og de skjelver!’ Altså: Også
Satans demoner frykter Gud fordi han er den eneste allmektige.
12
Er Gud Kristus?
KONKLUSJON:
Ordet latreuo blir bare brukt om den sanne (eller falske) gudstjenesten, og
aldri, ikke en eneste gang, om Jesus Kristus! Ordet er i alle sammenhenger forbeholdt Gud den allmektige og henspeiler aldri på Jesus Kristus som en del av
denne guddommeligheten! Derfor kommer det helt klart frem at treenighetslæren, slik den fremstilles i Konkordieboken, aldri har vært, og heller aldri
kommer til å bli, en del av Bibelens grunnsannheter.
I tillegg kommer det faktum at treenighetsfilosofien ikke var en del av den kristne
forkynnelse før i år 325 v.t. (vår tidsrekning) på kirkemøtet i Nikosea da den romerske keiseren, Konstantin, krevde en slik tilføyelse etter at kristendommen var blitt
statsreligion i Romerriket.
Dette ble stadfestet i 390 v.t. på kirkemøtet i Kartagena. (Vi vet jo alle ut fra dagens
situasjon i Norge at Guds ord må ‘gi tapt’ i forhold til statsmakten, jfr. spørsmålet
om abort, kvinnelige og / eller homofile biskoper, prester og kirketjenere.)
Dette krevde keiseren for å roe ned noen opprør i hedenske provinser, særlig i Egypt,
der innbyggerne nektet å godkjenne en religion med bare én Gud, og særlig ikke
Israels Gud, ettersom samtlige av deres religioner bestod av forskjellige former for
treenige guddommer. (Ikke bibelsk, men historisk begrunnet.)
Treenighetslæren blir dermed opprinnelig en hedensk dogme, læresetning.
Det er helt klart at treenighetslæren, denne greske (hedenske) filosofien, (Platon)
aldri har vært en del av Kristi lære. Tvert imot, Jesus sier ved flere anledninger at
hans Far er større enn ham, jfr. MAT 24:36, JOH 05:19, JOH 14:28, 1KO 08:06,
2KO 05:28. Sammenlign så med punkt 06, 24 og 25 i Konkordieboken. Er det sann
gudstilbedelse å drive hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus, til løgner?
Om fariseerne og overprestene: ‘Først slo de i hjel Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus.
Deretter tilbad de Gud.’ Kan slik gudstilbedelse gi velsignelse?
Hva så med Jesu uttalelse i JOH 10:30: ‘Jeg og min Far vi er ett?’ Les JOH 17: 21
inngående, og glem det aldri! Der står, PAKTEN:
‘Jeg ber om at de alle må være ett med oss, slik du, Far, er med meg og jeg med deg,
at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Betyr det faktum at ‘alle troende skal være ett med Gud slik Kristus er ett med Gud,
at de blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus. Det betyr at
Gud, Kristus og menigheten skal utgjøre ett fellesskap i den sanne tro, ‘for at verden
skal tro at du har sendt meg.’
Er Gud Kristus?
13
‘BARE GUD SKAL DU TJENE’
Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne Sønn
Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer! Og dermed blir de hver for seg
en tredjedel av en guddom.
Kan en sønn være sin egen far? Og kan en persons personlighet bli en egen person?
— Det må da være grenser!
I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den
‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke er et
løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under!
Og i sitt andre og aller siste brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus
skriver Paulus i Andre Timoteus 04:04, NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort fra
sannheten, og de skal vende seg til myter.’ Denne villfarelsen har ført til at det er
blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus. Særlig gjelder det Den norske kirke
gjennom treenighetslæren. Og Pinsemenigheten er ikke så mye snauere, de heller.
En kvinnelig prest* som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det
slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp fra de døde:
‘Som Den allmektige Gud hadde han selvfølgelig kraft til selv å reise seg selv opp
fra de døde. Og like selvfølgelig regjerte han fra himmelen samtidig som han lå død
i graven!’ Stort lenger på avveier enn dette i forhold til Guds ord er det knapt nok
mulig å komme!
*Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 2505-2004, kl. 12:10.
Sitat fra en annen kvinnelig prest under en påskeandakt på NRK: ‘Så steg Gud ned
fra himmelen, la seg inn i magen på jomfru Maria og lot seg selv bli født som Jesus
Kristus.’ Uff! Er slik gudsbespottelse et resultat av at vi i Norge, i strid med Guds
ord, har innsatt kvinnelige prester? Kanskje, men det stikker enda dypere: Det er et
resultat av at vi har et falskt presteskap som ikke er opprettet av Gud!
I MAT 04:10, Norsk King James, sier Jesus til Satan ’Herren din Gud skal du tilbe,
og bare ham skal du tjene.’ Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i den
greske teksten bare brukt om Gud den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn
Jesus Kristus. Gudstjenesten har Gud forbeholdt for seg selv!
Det krever litt, men hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se
hvor klart Bibelen skiller mellom Gud og Kristus — uten unntak.
14
Er Gud Kristus?
proskuneo = ære; blir
brukt 60 ganger i følgende 54 vers i på gresk
eulogeo = velsigne; blir
brukt 42 ganger i følgende 40 vers i på gresk
MAT 02:02, 02:08, 02: 11,
04:09, 04:10, 08:02, 09:18,
14:33, 15:25, 18: 26,
20:20, 28:09, 28:17
MAR 05:05, 15:09
LUK 04:07, 04:08, 24: 52
JOH 04:20, 04:21, 04: 22,
04:23, 04:24, 09:38, 12:20
GJE 7:43, 08:27, 10:25,
24:11
1KO 14:25
HEB 01:06, 11:21
ÅPB 03:09, 04:10, 05: 14,
07:11, 09:20, 11:01, 11:16,
13:04, 13:08, 13:12, 13:15,
14:07, 14: 09, 14:11,
15:04, 16:02, 19:04, 19:10,
19:20, 20:04, 22:08, 22:09
MAT 05:44, 14:19, 21:09,
23:39, 25:34, 26:26
MAR 06:41, 08:07, 10:
16, 11:09, 11:10, 14:22
LUK 01:28, 01:42, 01: 64,
02:28, 02:34, 06:28, 09:16,
13:35, 19:38, 24:30, 24:50,
24:51, 24:53
JOH 12:13
GJE 03:26
1KO 04:12, 10:16, 14:16
GAL 03:09
ROM 12:14
EFE 01:03
HEB 6:14, 07:01, 07:06,
07:07, 11:20, 11:21
JAK 03:09
diakoneo = hjelpe; blir
brukt hele 40 ganger i 32
vers i De greske tekstene
MAT 04:11, 08:15, 20: 28,
25:44, 27:55
MAR 01:13, 01:31, 10:45,
15:41
LUK 04:39, 08:03, 10:40,
15:41
JOH 12:02, 12:26
GJE 06:02, 19:22
2KO 03:03, 08:19, 08:20
ROM 15:25
FLM 01:13
HEB 06:10
1TI 03:10, 03:13
2TI 01:18
1PE 01:17
sebomai = tilbe; frykte
blir brukt hele 10 ganger
i følgende vers på gresk
MAT 15:09
MAR 07:07
GJE 13:43, 13:50, 16: 14,
17:04, 17:17, 18:07, 18:13,
19:27
proseuchomai = be, (om,
til, for); blir brukt hele 90
ganger i 82 vers
MAT 05:44, 06:05, 06: 06,
06:07, 06:09, 14:23, 19:13,
23:14, 24:20, 26:36, 26:39,
26:41, 26:42, 26:44
epikaleomai = påkalle; brukt 38 ganger i
følgende 32 vers i på
gresk
MAT 10:03
LUK 22:03
GJE 01:23, 02:21, 04:
36, 07:59, 09:14, 09: 21,
10:05, 10:18, 10: 32,
11:13, 12:12, 12: 25,
15:17, 15:22, 22: 16,
25:11, 25:12, 25: 21,
25:25, 26:32, 28:19
1KO 01:02, 01:23
2KO 01:23
ROM 10:12, 10:13,
10:14
HEB 11:16
2TI 02:22
HEB 11:16
1PE 01:17
latreuo = tjene; blir
brukt 21 ganger i de 20
følgende vers i de greske tekstene
MAT 10:03
LUK 01:74, 02:37, 04:08
GJE 07:07, 07:42, 24:
14, 26:7, 27:23
ROM 01:09, 01:25
FIL 03:03
HEB 8:5, 9:9, 9:14, 10:2,
12:28, 13:10
ÅPB 07:15, 22:03
NB! Ordet latreuo er
pa gresk bare brukt
om Gud den allmektige og aldri om hans
enbårne Sønn Jesus
Kristus.
Er Gud Kristus?
15
‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’
av adventisten Finn Myklebust
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.
Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer
i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to
streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for.
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker den
forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk i sin
opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.
Men om man bruker ordet ‘tusenårsrike’ om en bibelsk periode på tusen år, er det
ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord.
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og Den
Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde århundre.
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt
vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller innflytelse. Striden varte i
flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag.
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og Den
hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens og Den
hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord.
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og Gud
sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal merke
oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform. For det
andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos. 3,22:
‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen her er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede ved
skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke
noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren
er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut fra
Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle være ‘ett kjød.’
1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, og det står i
begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet. Det er interessant å legge merke
til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i Faderens
og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette
tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og Sønnen og Den
hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall.
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I ham
er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet Jesus
gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og ville gjøre seg Gud lik.
16
Er Gud Kristus?
I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud.
Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på
å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus til jødene.
Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp steiner for å drepe
ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3. Mos. 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et gresk uttrykk
som i Septuaginta LXX, en gresk oversettelse av Det gamle testamente, var i bruk
som Jehovah.
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i Joh.
10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud.
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det gamle
og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.Kr., ble de
guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis Kurios
og Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han Faderen
Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte også andre om Kristus.
Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas
utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne sannhet sier
Kristus selv.’Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er
det.’
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye
testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og for å
stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7.
Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova og Elohim,
navn og titler som hører Guddommen til.
Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg
selv.
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som
Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel nevnt
som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’
Men Jesus svarte: ‘Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De ropte det
som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh. 5,20.
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men
at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med følgende utsagn fra
profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for
at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til, og
etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘førstefødte’ (Kol.
1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag. Det finnes
ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når det gjelder den
Er Gud Kristus?
17
førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det var han som hadde den
spesielle rett og skulle ha den dobbelte del av arven. Verken David eller Efraim var
førstefødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han den første som ble
skapt, ville situasjonen vært en annen, for det skapte er forskjellig fra Skaperen, men
det fødte er av samme slag.
Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud og
Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter Den
Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 Mos. 1,2),
og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin siste
oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble unnfanget ved Den Hellige
Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i Guddommen, og gang på gang viser
Kristus til ham.
Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare
som en guddommelig som Faderen benyttet for å utøve sin vilje. Bibelen beskriver
imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøkkelen til Den Hellige Ånds
vesen og funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be Faderen, og
han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er et
interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ og sammenhengen forteller hva
som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer fra det greske prekletos som betyr
en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er også er også Kristus omtalt som talsmann,
og Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus, og er på like fot med ham.
Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av samme slag. Den
Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus. Legg merke til at det i samme tekst
er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt som en selvstendig
person, ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir beviser på Den Hellige
Ånds egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt (1 Kor. 2,11), vilje
(1 Kor. 12,11) og følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan bare være knyttet til personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet når han taler
(Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser (Joh. 11,8) veileder,
hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj.
15,28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går i forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og ikke en kraft eller en innflytelse. Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opptatt av, forstår vi at
han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til Jordan, så skal du
se treenigheten.’
Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd
og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker som
inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånds
navn. Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er
fullkommen.
18
Er Gud Kristus?
Svar til
‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’
av Arne Jordly.
Jeg takker for tilsendt skriv angående TREENIGHETEN. Når jeg skriver at jeg ikke
tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennomgang av hele
temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Konkordie-bokens fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg også gjerne få svare på de påstandene
som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Myklebust setter frem. Forfatteren Finn
Myklebusts påstander er uthevet.
TAVSNITT 01:
‘Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.’
Enig! Det eneste vi har å forholde oss til i så henseende er Bibelen, Guds ord. Der
forklarer Gud selv hvem han er. Han sier: ‘Hør Israel, Jehovah, din Gud! Jehovah er
Den eneste!’ Dette er det største budet! (Markus 12:29) Dette viser til Guds klare tale
til Moses i Femte Moses 06:04. ‘Hør Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er Den eneste.’ Se også Jakob 02:19.
TAVSNITT 02:
‘Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans
omsorg og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han
åpenbarer i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar
man kan sette to streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske
har behov for.’
Greit, men hva nytter det om Gud i Bibelen gir en begrenset forklaring på hvem han
er, hvis vi nekter å tro selv det? Det virker for meg at Guds uttalelse om at ‘Jehovah
er Den eneste,’ er så klar at den trenger ingen videre ‘uttømmende forklaring’ eller
‘dypere forståelse.’ Det eneste vi kan gjøre med en så klar uttalelse, hvis vi ikke vil
tro den, er å forsøke å bortforklare den! Hvorfor skulle noen ha interesse av å gjøre
det? Finn Myklebust? Ja, men hvorfor?
TAVSNITT 03:
‘Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker
den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk
i sin opprinnelse, fordi uttrykket ikke forekommer i Bibelen.’
Det er ikke fordi uttrykket TREENIGHET ikke forekommer i Bibelen den så klart er
hedensk vranglære. Det er fordi det den forfekter, ikke stemmer med Bibelens innhold!
Er Gud Kristus?
19
Men i tillegg har den også en hedensk opprinnelse. Den var ikke en del av Kristi forkynnelse, og den ble heller ikke en del av kirkens trosbekjennelse før etter kirkemøtet
i Nikosia i år 325 etter Kristus, og da etter pålegg fra keiser Konstantin som hadde
gjort kristendommen til Romersk statsreligion i år 321. Treenigheten ble innført fordi
folkeslagene, og særlig egyterne, som på den tiden var underlagt romerne, gjorde
opprør mot å tilbe jødenes ene Gud Jehovah. I tillegg bestod alle deres hedenske
religioner av treenige, hedenske guddommer. Først etter at treenigheten var innført
som en del av den kristne lære, roet de seg ned, jfr. også avviklingen av sabbaten.
Vi vet jo alle fra våre egne norske forhold at når staten utøver sin makt, må Guds ord
‘gi tapt,’ jfr. selvbestemt abort, kvinnelige prester, homofile og lesbiske biskoper,
prester og kirketjenere, osv. Om få år vil alt dette etter all sannsynlighet være akseptert praksis i Den norske kirke, og kanskje også i andre religiøse samfunn som ikke
er opprettet av Gud. De som våger å tale imot, vil da bli stemplet som vranglærere
og utstøtt!
TAVSNITT 04:
‘Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år,
er det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord.’
Ja, dette stemmer, men under den helt klare forutsetningen at uttrykket ‘tusenårsrike’
ikke blir forvrengt til å bety noe annet enn det Bibelen beskriver.
TAVSNITT 05:
‘Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og
Den Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det
fjerde århundre.’
Kan det være noen tvil om at Faderen er Gud? Men påstanden om at Kristus, Sønnen,
er Gud den allmektige, er blasfemisk! Den har i det siste, både fra kirken og karismatiske bevegelser, medført at en mengde predikanter står frem og staurfester Gud,
og ikke Kristus. Det er også denne påstanden som førte til Maria-tilbedelsen, basert
på dette argumentet: Gud er Kristus. Maria er Kristi mor. Og dermed blir Maria også
Guds mor! (Les for all del Romerbrevet 01:18-32.)
Tenk på at også i forholdet Gud / Kristus blir Gud Skaperen og Kristus skapningen. Dessuten, ringer det ikke en bjelle når du hører at også Finn Myklebust er
fullt klar over at dette ikke var et aktuelt spørsmål før ‘i begynnelsen av det fjerde
århundre?’
TAVSNITT 06:
‘Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et
skapt vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller innflytelse. Stri-
20
Er Gud Kristus?
den varte i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere
den dag i dag.’
Om Kristus er gjort, skapt eller født, blir flisespikkeri. Det kan også være av underordnet interesse å vite hva en gammel menighetsforstander fra Alexandria mente om
dette for 1700 år siden. Men det Gud selv sier om dette, skal det bli vanskeligere å
bortforklare! ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (GJE 13:33, viser til SAL
02:07.) Kan Far og Sønn være den samme? Er ikke treenighetslæren det Paulus i
Andre tessaloniker 02:09 omtaler som ‘løgnens under?’
Kanskje denne presten Arius likevel visste hva han snakket om? Det synes å stå verre
til med adventisten Finn Myklebust!
TAVSNITT 07:
‘Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og
Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens
og Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord.’
Hvorfor skulle det være at problem at Faderen er Gud? Hvordan kan det være et
problem at Kristus er Guds enbårne sønn, når Gud selv sier at så er tilfellet? (Johannes 03:16.) Og hvorfor er det så vanskelig å akseptere det Jeus selv tilkjennegir
om at han selv og hans Far har samme ånd (væremåte)? Det er dette som blir åpenbart i Guds ord. Johannes 20:22: ‘Da han (Kristus) hadde sagt dette, åndet han på
dem og sa til dem: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i
dem? Selvfølgelig ikke! Se GJE 01:04 og JOH 17:21.
TAVSNITT 08:
‘Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og
Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi
skal merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform. For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet
i 1. Mos. 3,22: ‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen
her er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person
til var til stede ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til
ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.
Dette ble fryktelig mye bibelfabling! Det faktum at ‘elohim’ (ingen store bokstaver
i det hebraiske språket) blir brukt i flertall, tilsvarer bare det norske språkets høflighetsform De, Dem, Deres, altså også det kongelige Vi. Korrekt: I Johannes 01:03
står: ‘Alt ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til.’ Ja, her står ‘ham’ og ikke
‘dem.’ Dermed ser vi klart hvem Gud talte til, og da skal en legge til mye mellom linjene for å få plassert Guds hellige ånd inn i alt dette, etter først å ha gjort Den om til
en person! Heter det ikke Den hellige ånd? Eller er det Han hellige ånd?
Er Gud Kristus?
21
TAVSNITT 09:
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres
ut fra Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle
være ‘ett kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er
brukt, og det står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet.
Dette var en rar argumentasjon! Først tar en utgangspunkt i sin egen ubibelske påstand om at Gud er tre personer og presenterer den som den absulutte bibelske sannhet! Dermed blir Guds egen klare påstand om at han er én, omgjort til en løgn! Ja,
her blir det påstand mot påstand! Men hvem har best forutsetning for å kunne vite
dette, Finn Myklebust eller Gud den allmektige? ‘Hvis han er Den eneste?’ Hvorfor
skulle ikke Gud være Den eneste når han selv sier dette? Sitter kanskje Finn Myklebust inne med kunnskap om dette som Gud den allmektige selv ikke har kjennskap
til? Har Gud forfalsket fakta? Eller kan Finn Myklebust ha gjort det?
I tillegg argumenterer Myklebust direkte mot seg selv når han viser til bruken av ordet echad. Alle forstår jo at når Gud sier om Adam og Eva at de skal være ‘ett kjød,’
så omdanner han ikke dermed disse to adskilte individene til én og samme person!
Og selv om de blir ett gjennom kjønnsakten, kan det bare bety at de skal utgjøre ett
nært fellesskap! Så også med Gud den allmektige og hans enbårne, el. eneste, Sønn
Jesus Kristus! Igjen blir Johannes 17:21 veldig klar her. Og etter å ha lest Johannes
17:21 blir spårsmålet: ‘Skal jeg tro Bibelen eller Finn Myklebust?’
TAVSNITT 10:
Det er interessant å legge merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus
sier at dåpen skal utføres i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’
Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som ett, idet
han viser til dem i entall. (Uff! På norsk heter det ett navn, flere navn!)
Selvfølgelig omtaler Jesus seg selv, sin Far, og deres felles ånd som ett (fellesskap).
‘Jeg og Faden vi er ett.’ (Johannes 10:30) Men han antyder aldri, ikke i hele Bibelen,
at de dermed blir én og samme person. Les nå Johannes 17:21, grundig, og glem det
aldri, for da blir dette klinkende klart! Forresten, her er innholdet i Johannes 17:21:
‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik som du, Far, er med meg, og jeg med deg, at
også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Betyr det faktum at de kristne skal være ett med Gud og Kristus, at de dermed blir
Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus! Men her skal alle være
ett, både Gud, Kristus og alle* kristne. Dermed forstår vi, hvis vi vil, at det er ett fellesskap i samme ånd (væremåte) det er snakk om.
*viser egentlig til Guds utvalgte presteskap, de ett hundre og førtifire tusen.
22
Er Gud Kristus?
TAVSNITT 11:
‘De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I
ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller
ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og
ville gjøre seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og
apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var
sann Gud.’
Hvorfor skulle ikke Jesus ‘hentyde’ til sin guddommelige opprinnelse? Det faktum
at han var Guds himmelske Sønn, var jo hans hovedbudskap, men han påsto aldri at
han var Gud den allmektige! Tvert imot! Han sa ved flere anledninger at han var
Guds Sønn og at hans Far var større enn ham. Blant de flere hundre bibelversene der
Jesus sier dette, vil jeg vise til den klare uttalelsen han gir i MAR 13:32, PAKTEN:
‘Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang budbringerne i himlene, og
heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ I Johannes 14:28 sier Jesus helt klart, blant
annet: ‘— Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’
Hvorfor har Finn Myklebust så vanskelig for å tro på disse klare uttalelsene som Jesus selv kommer med? Er det fordi han er så fæl til å lyve?
Så til tilbedelsen: Jeg er usikker på hvor det står at Gabriel nektet å ta imot tilbedelse,
for han blir bare nevnt fire ganger i Bibelen, og bare to ganger i Det nye testamentet,
i Lukas 01:19 og 26, og da som budbringer. Muligenens kan henvisningen gjelde det
tilfellet i Åpenbaringen 19:10 der Johannes ville ‘tilbe,’ kaste seg ned, foran budbringeren, men ble advart mot dette? Ja, her er mange misforståelser ute og går. Det
greske ordet som blir brukt i dette tilfellet er proskuneo. I Matteus 28:09 står det om
kvinnene som møtte ham etter hans oppstandelse at ‘de kom frem og grep etter føttene hans (og tilba ham). Hovedbetydningen av ordet proskuneo er ‘å kaste seg ned
foran føttene på i ærbødighet,’ ikke tilbe. Vi kan vise ærbødighet for hvem vi vil,
Gud, Kristus eller en fant i gaten, men under den klare forutsetning at den man viser
ærbødighet, er den som fortjener ærbødighet. At de viste Kristus ærbødighet, og at
han tillot dette, beviser langt ifra at han er Gud den allmektige! Det står: ‘Herren din
Gud skal du ære (proskuneo), og ham alene skal du tjene (latreuo).’ (Matteus 04:10)
Det er altså ‘tjene,’ på gresk ‘latreuo,’ som her står for den tilbedelsen som bare skal
komme Gud til gode, og ordet latreuo blir bare brukt om Gud den allmektige i grunnteksten, og ikke én enste gang om noen som helst andre, medregnet Jesus Kristus,
budbringere ellers disipler! (Se medfølgende oversikt, tabellen på side 13.) Den som
gidder å sette seg inn i den, vil se hvor klart de greske teksten skiller mellom Gud
den allmektige og hans eneste genererte Sønn, Jesus Kristus.
For bevisets skyld legger jeg med utskrift fra grunnteksten Strongs H / G:
Er Gud Kristus?
23
MAT 04:10
SHG: tote lego iesous hupago hupago satanas grapho pruskuneo kurios
Trans.: da sa jesus forsvinn forsvinn satan skrevet ære
herre
theos monos latreuo
gud bare tjene
PAKTEN: Da sa Jesus: “Forsvinn, Satan. For det står også skrevet: ‘Jehovah din
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’”
5MO 06:13
Jeg inkluderer også den fulle betydning av ordene proskuneo og latreuo, de to ordene
om gjennom hele Bibelen bare blir brukt om Gud den allmektige. Gudstjenesten og
tilbedelsen deler han ikke engang med sin eneste Sønn! (Sorry, english only.)
4352. proskuneo, pros-koo-neh'-o; from G4314 and a prob. der. of G2965 (mean. to
kiss, like a dog licking his master's hand); to fawn or crouch to, i.e. (lit. or fig.)
prostrate oneself in homage (do reverence to, adore):--worship.
3000. latreuo, lat-ryoo'-o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e.
render religious homage:--serve, do the service, worship (-per).
TAVSNITT 12:
‘Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav
på å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus til
jødene. Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp steiner
for å drepe ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3MO 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte
et grest uttrykk som i Septuaginta (LXX - gresk oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk som Jehovah.’
Jesus hevdet hele tiden at han var Guds Sønn, og aldri, ikke en eneste gang, at
han var Gud den allmektige! Det var Kristi gjentatte påstand om at han var Guds
himmelske Sønn, fariseerne avviste! At Jesus skulle ha påstått noe annet, blir en
latterlig tanke, særlig basert på jødenes klare forståelse av at Gud var Den eneste. Det
var deres daglige bønn helt siden utvandringen fra Egypt!
Dette er den greske teksten av Johannes 08:58:
JOH 08:58
SHG: iesous epo amen amen lego prin abraam eimi
Trans.: jesus si sant sant si før abraham er jeg
PAKTEN: Men Jesus svarte: “Denne sannhet sier jeg: Fra før Abraham var, har jeg
vært.”
24
Er Gud Kristus?
På norsk: ‘Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er*, før Abraham
var.’ (NKJ) Mi 5,1, Åp 1,8 *Gresk: ego eimi, Guds eget navn, Herren.
Ikke et eneste sted i denne grunnteksten bruker Jesus noe ord som jødene kan ta anstøt av, bortsett fra påstanden om at Jesus hadde vært til fra før Abraham ble til, altså
i det himmelske som Guds Sønn. Å påstå noe annet, blir en usannhet, og å blande
Septuaginta-oversettelsen inn i dette, skaper bare forvirring for en som ikke har satt
seg grundig inn i dette, for påstanden er irrelevant. Dessuten: Septuaginta er en oversettelse fra hebraisk til gresk. Det er ikke mange nordmenn som fortår den, og
sannsynligvis heller ikke Finn Myklebust! Det hebraiske ordet for betydningen av
Guds navn Jehovah i 2MO 03:14 er hayah hayah (jeg skal fullføre, jeg skal fullføre),
men noen påstår at Guds egennavn er gresk, ego eimi, jeg er, og at hver gang Jesus
sier ‘jeg er’ påstår han at han er Gud den allmektige. Dette er og blir en bibelforfalskning av dimensjoner! Guds egennavn har da aldri vært gresk!
TAVSNITT 13:
‘Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han
påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å
være Gud.’
Påstanden om at Jesus ‘gav seg ut for å være Gud,’ er en direkte løgn! Det fariseerne
ville steine ham for, var hans klare uttalelse om at han var Guds Sønn! Les Johannes
10:25, bare 08 vers ovenfor. Forresten, her er Johannes 10:25. ‘Jeg har sagt det til
dere, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om
meg.’
TAVSNITT 14:
‘Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det
gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.
Kr., ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene on Faderen. I Joh. 17,3
kaller han Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte
også andre om Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus
Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh.
20,28. For å understreke denne sannhet sier Kristus selv. ‘Dere kaller meg
Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.’
Her vrimler det av ukorrekte og utspekulerte påstander. Jehovah er aldri blitt oversatt
med Kurios. Det hebraiske navnet som tilsvarer kurios i grunnteksten er adonai, det
hebraiske ordet for Herre. Resten blir så vanvittig at det blir nesten umulig å svare
på det. ‘Min Herre og min Gud’ er da bare et utbrudd som verken forteller hvem som
er Gud eller hvem som ikke er Gud!
Er Gud Kristus?
25
Og når Jesus sier at de kaller ham ‘Mester og Herre’ med rette, da skal en trekke
sannheten ganske langt hvis en vil forsøke å få dette til å bety at Jesus selv påstår at
han er Gud den allmektige.
JOH 17:03
SHG: touto zoe aionios ginosko monos alethinos theos iesous christos hos
Trans.: dette liv tiders kjenne eneste sann
gud jesus kristus so
apostello
utsende
PAKTEN: ‘Og dette er tidernes liv: Å kjenne deg, den eneste sanne Gud, og Jesus
Kristus, ham som du har utsendt.’
Hva er så rart med at Jesus kaller sin Far ‘Gud?’ Dessuten, finnes det noe bibelvers
som klarere skiller mellom Gud og Kristus enn dette?
LUK 10:21
SHG: hora iesous agalliao pneuma epo exomologeo pater kurios ouranos ge
Trans.: tid jesus fryde
ånd
si erkjenne
far herre det høye jord
apokrupto tauta sophos sunetos apokalupto nephis nai
narkissos pater
skjule
dette vis
forstandig åpenbare nyfødt sannelig herlighet far
houto ginomai -eudokia emprosthen
dette skje
stor glede fremfor deg
PAKTEN: Samtidig ble Jesus jublende glad i ånden og sa: ‘Jeg erkjenner, Far,
himlenes og jordens Herre, at du har holdt dette skjult for de vise og forstandige,
men åpenbart det for slike som er som nyfødte. For sannelig, herlighetens Far, det
som har skjedd, er til stor glede for deg.’
Ja, i dette verset kaller Jesus Gud for ‘Far’ to ganger. I tillegg viser han til sin Far
som ‘Herre over himmel og jord.’ Igjen skal en trekke sannheten ganske langt for å
få dette til å bety at Jesus påstår at han selv er Gud den allmektige!
TAVSNITT 15:
‘Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye
testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og
for å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’
Matt. 4,7. Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova
og Elohim, navn og titler som hører Guddommen til. Hvis Kristus ikke var Gud,
kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg selv.’
26
Er Gud Kristus?
I denne påstanden ligger en formidabel bibelforvirring. Igjen: Jehovah er Guds egennavn, og ikke en tittel, slik ‘Herre’ er. Og igjen: Det er langt fra Guds egennavn som
i grunnteksten er ‘Herren,’ men det hebraiske navnet ‘adonai.’ Noe annet er det at
moderne oversettere har sluttet å bruke Guds egennavn, Jehovah, og i stedet erstatter
det med ‘Herren’ i alle sammenhenger. Og her ser du et godt eksempel på den forvirringen det har skapt!
Men her kommer den store villfarelsen inn: Når Jesus sier at ‘du skal ikke sette
Herren (i grunnteksten ‘adonai jehovih) din Gud på prøve,’ er det selvfølgelig ikke
seg selv han snakker om, men sin Far, Gud den allmektige! Kristus har da aldri brukt
Guds egennavn, Jehovah, om seg selv! Noe eksempel på det finnes ikke en eneste
gang i hele Bibelen! Jesu egennavn på hebraisk er Jehowshuwah, kortversjon Josva,
som betyr: Jehovahs Redningsmann.
Se forklaringen i artikkelen Tre ord på side 056.
Jeg legger med bevis for mine påstander også fra den hebraiske teksten:
Første Moses 15:02: 'abram 'amar 'adonay yehovih mah nathan halak 'ariyriy ben
mesheq bayith huw' 'eliy'ezer dammeseq
NB! Dette er første gang uttrykket Herren Jehovah blir brukt i Bibelen. Uttrykket
blir brukt hele 304 ganger i 294 vers. Den vanligste skrivemåten for Guds egennavn
er Jehovah, (brukt hele 6528 ganger i 5522 vers) og ikke Jehovih, men dette er på
grunn av en hebraisk lydregel som blir benyttet når Jehovah (Guds egennavn) står
sammen med tittelen ‘Adonai.’
Norsk King James oversetter uttrykket ‘adonay jehovih’ med ‘Herre Gud.’ Det norske bibelselskap sier ‘Herre, min Gud.’ Som du ser har begge oversettelsene utelatt
Guds egennavn. Ny verden oversettelsen til Jehovas vitner bruker ‘Suverene Herre
Jehovah.’ De har selv satt inn ordet ‘Suverene.’
TAVSNITT 16:
‘Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som
Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel
nevnt som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba
Jesus irettesette disiplene som ropte: ‘Velsignet i Herrens navn er Kongen, han
som kommer!’ Men Jesus svarte: ‘Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk.
19,38.40. De ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var
virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh.
5,20.’
SAL 45:07-08. ‘Din trone, Gud, står i tid og tider. En rettferdighetens kongestav er
ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud,
Er Gud Kristus?
27
din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.’ Her ser vi klart og tydelig at David omtaler Gud den allmektige også som Kristi Gud.
Hebreerne 01:08-09, NKJ: Men til Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i evigheters
evighet. Et rettferdighetens septer er ditt rikes septer. Du har elsket rettferdighet og
hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine
følgesvenner.’
Salme 45:07-08
Ja, i den setningen som er understreket, virker det unektelig som om Kristus blir omtalt som Gud den allmektige av Gud den allmektige selv. Så er selvfølgelig ikke tilfellet! Se vedlagt tekst og oversettelse:
HEB 01:08
SHG: huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes
rhabdos basileia
Trans.: sønn trone gud tid tid septer rettfergighet septer rike
PAKTEN: Til Sønnen sier han: ‘Din trone er fra Gud i tid og tider, og ditt rikes
kongestav skal være en kongestav til rettferdighet.’
For den som ønsker å sette seg inn i grunnteksten, vil en enkelt se at korrekt oversettelse skal være: ‘Men om Sønnen: Din trone er fra Gud i tid og tider —>
Her ser vi klart at Salmene stemmer med Hebreerne, og det skulle da bare mangle!
Hebreerne er jo et direkte sitat fra Salmene! En kan da ikke forandre innholdet fordi
om en oversetter til et annet språk!
NB! Noen oversettere er så opphengt i treenighetsfilosofien at de ukritisk oversetter
Bibelen til å passe sin tro — i strid med grunnteksten!
Så til Første Johannes 05:20. ‘Vi vet at Gus sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn,
Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og et tiders liv.’
Mange bibelfablere bruker dette verset som det klareste beviset for at Gud er Kristus.
De tror da at ‘han’ i den siste linjen viser tilbake til Jesus Kristus, men det blir ikke
grammatisk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake til et kompliment,
i dette tilfellet til ‘i hans Sønn, Jesus Kristus.’ ‘Han’ viser heller ikke tilbake til ‘Den
Sanne’ i forrige linje, som også er et kompliment, ‘i ham, Den Sanne.’ Nei, ‘Han’
viser tilbake på ‘Den Sanne,’ de to siste ordene i den første linjen. Da blir korrekt
betydning basert på korrekt grammatikk som følger: ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet,
og at han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne, han som er Den sanne Gud
og et tiders liv, —’ Ved å få påpekt dette gir de fleste opp å bruke dette bibelverset
som bevis på at Gud er Kristus, og finner seg heller noen andre som er mer uklare.
28
Er Gud Kristus?
TAVSNITT 17:
‘Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det,
men at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn
fra profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen
Gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.’
Ja, her sier Gud den allmektige ganske klart at før ham har det ikke vært noen allmektig Gud, og etter ham skal det heller ikke komme noen! Hvor plasserer det Kristus? Som Gud Sønn, selvfølgelig! Og her er Bibelen klinkende klar! Forresten, hvis
Gud oppreiste Kristus fra de døde, hvordan kan Kristus da selv være Gud? Kan en
død vekke opp en død? Og når døde Gud? På korset? (GJE 10:40, 13:30, ROM
04:24, GAL 01:01 og 1PE 01:21)
TAVSNITT 18:
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘førstefødte’
(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag.
Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når
det gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det
var han som hadde den spesielle rett og skulle ha den dobbelte del av arven.
Verken David eller Efraim var førstefødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28,
Jer. 31:9). Var han den første som ble skapt, ville situasjonen vært en annen, for
det skapte er forskjellig fra Skaperen, men det fødte er av samme slag.
Dette stemmer ikke! Om Jesus i Johannes 03:16 blir omtalt som Guds eneste Sønn
eller Guds enbårne Sønn, kan være like rett, men da ut fra en fullverdig forståelse av
det greske ordet monogenes. Hva betyr det? Jo, den eneste utgått fra, at Kristus var
den eneste som Gud fødte uten andres medvirkning. Dermed blir han også ‘den førstefødte av hele Guds skaperverk.’ Etter dette ble alt skapt av Kristus. (JOH 01: 03)
Derfor omtales også Kristus som ‘den første og den siste,’ (ÅPB 02:08) for ingen
andre er direkte født av Gud — verken før eller senere!
Forresten, hvis Kristus er Gud, har Kristus da født seg selv? I så tilfelle blir det som
Gud sier i SAL 02:07, i GJE 13:33, i HEB 01:05 og 05:05 ren løgn! Er også Gud fæl
til å lyve? Resten i denne argumentasjonen av Finn Myklebust blir ren fabling som
forfatteren selv må forklare, om mulig.
Det greske ordet for eneste eller enbårne er monogenes. Det blir brukt 16 ganger i
følgende 09 vers: LUK 07:12, 08:42, 09:38, JOH 01:14, 01:18, 03:16, 03:18, HEB
11:17 og i 1JO 04:19. Les disse versene etter hverandre. Ordet blir brukt om Kristus
som Guds eneste Sønn, men også om enken i Nains sønn. Og i Hebreerne blir det
brukt om Isak som Abrahams eneste el. enbårne sønn. Hvordan kan vi forstå det?
Abraham hadde jo flere sønner enn Isak?
Er Gud Kristus?
29
TAVSNITT 19:
‘Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud
og Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter
Den Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1
Mos. 1,2), og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble
unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i
Guddommen, og gang på gang viser Kristus til ham.’
Hele det første kapitlet i Første Moses omhandler det fysiske skapelsesverket, og
ikke mer! At ‘Guds ånd svevde over vannflatene’ betyr ganske enkelt at det blåste
på jorden! (Det er i slike vers som dette at de dyktigste bibelfablerne kommer til sin
rett!) Det hebaiske ordet for ‘ånd’ er ‘ruwach.’ Hovedbetydningen er pust, vind,
storm, stank, osv. Jeg legger ved utskrift fra grunnteksten som bevis for min påstand!
(I JOH 03:08 blir ‘pneuma, ånd’ oversatt med ‘vind.’ Og i Første Moses 27: 27 blir
‘ruwach, ånd’ oversatt med ‘lukt, duft.’)
Første Moses 01:02. <307. ruwach, roo'-akh; from H7306; wind; by resemb-lance
breath, i.e. a sensible (or even violent) exhalation; fig. life, anger, unsub-stantiality;
by extens. a region of the sky; by resemblance spirit, but only of a rational being
(includ. its expression and functions):--air, anger, blast, breath, X cool, courage,
mind, X quarter, X side, spirit ([-ual]), tempest, X vain, ([whirl-]) wind (-y). (Sorry,
English only)
TAVSNITT 20:
‘Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare
som en guddommelig som Fderen benyttet for å utøve sin vilje. Bibelen beskriver imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøkkelen til Den Hellige
Ånds vesen og funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be
Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er et interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ og
sammenhengen forteller hva som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer
fra det greske prekletos som betyr en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er også
er også Kristus omtalt som talsmann, og Den Hellige Ånd er altså av samme
slag som Kristus, og er på like fot med ham. Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av samme slag. Den Hellige Ånd er altså av det
samme slag som Kristus. Legg merke til at det i samme tekst er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt som en selvstendig person,
ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir beviser på Den Hellige Ånds
egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt (1 Kor. 2,11), vilje (1
Kor. 12,11) og følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan bare være knyttet til
personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet når han
taler (Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser (Joh. 11,8)
30
Er Gud Kristus?
veileder, hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15:28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går i forbønn (Rom.
8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og ikke en kraft eller
en innflytelse.’
Jesus talte bare i bilder og lignelser. (Markus 04:33-34.) Når Jesus i Johannes 20: 22
åndet (pustet) på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd,’ var det da en person han
pustet inn i disiplene? Selvfølgelig ikke!
Da blir det lettere å forstå, men kanskje vanskeligere for mange å akseptere, at når
Jesus omtar sin egen og sin Fars felles ånd som ‘en talsmann’ taler han i bilder. Dette
ville vært lettere å akseptere hvis en hadde ovarsatt ‘talsmann’ med ‘veileder’ slik
de fleste engelske oversettere gjør. Men fordi vi på norsk bruker ordet ‘talsmann,’
ser mange derfor lettere for seg en person. Det er så langt fra tilfellet! Den hellige
ånd er, all bibelfabling lagt til side, Guds og Kristi felles ånd (væremåte og kraft),
verken mer eller mindre. (Galaterne 05:16-26) Det skulle være unødvendig å gå noe
nærmere inn på dette, for enten er en ydmyk og retter sin tro etter Guds ord, eller så
tror en at en vet dette best selv. Et forhold som klart illustrerer dette, kan være: Når
Kristus i Johannes 01:29 og 36 blir omtalt som Guds Lam, ser du ham da for deg på
alle fire mens han tygger gress? Alle forstår at dette er billedtale. Så også med ‘talsmannen.’
TAVSNITT 21:
‘Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opptatt av,
forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til
Jordan, så skal du se treenigheten.’
Hvem er denne Augustin? Er det en som har større bibelsk troverdighet enn Gud den
allmektige? Les Kolosserne 02:08.
TAVSNITT 22:
‘Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd
og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker
som inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Sønnens og Den Hellige
Ånds navn.’
Hvordan kan Jesus ta imot Guds ånd og høre Faderens ord hvis han selv er både
ånden og Faderen? Blir ikke en slik påstand ‘et løgnens under?’ Eller som vrøvl fra
gamle kjerringer?
TAVSNITT 23:
‘Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er
fullkommen.’
Er Gud Kristus?
31
Ja, så ble vi da enige om noe til slutt! Men resten av disse påstandene er noe av den
verste vranglæren jeg har vært utsatt for. Så det blir nok ingen Adventist av meg!
Til avslutning:
Hva er Den hellige ånd? I disse to følgende bibelversene forklarer Jesus ganske klart
hva det vil si å få Den hellige ånd. Skal vi så tro Kristus, eller skal vi tro alle disse
religiøse fablerne som står frem og driver Kristus til løgner?
LUK 24:49. ‘Jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli
i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.’ (Og kraften var Den hellige
ånd.)
GJE 01:08 ‘Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og
dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.’ (Også her var kraften Den hellige ånd.)
Forresten —
Hvem reiste Kristus opp fra de døde? Han selv? (Gjerningene 10:40, 13:30, Romerne 04:24, Galaterne 01:01, Kolosserne 02:12, Første Peter 01:21)
Hvem ropte han på da han døde på korset / stauren? Seg selv? (MAT 27:46)
Hvem ba han til i Getsemane? Seg selv? Var det da et narrespill? Kan Kristus ha
vært så falsk? (MAT 26:39)
Kan Kristus ha født seg selv? Hvis ‘ja,’ kan han da være Guds enbårne Sønn? (JOH
03:16) Når Kristus satte seg ved sin Fars høyre hånd, var det da seg selv han satte seg
ved siden av? (LUK 22:69, HEB 10:12)
Når Kristus etter de tusen år skal overgi Riket til sin Far, hvem er det da han overgir
Riket til? Seg selv? (1KO 15:24)
Kan Far og Sønn noensinne bli flere eller færre enn to? Hvis ‘ja,’ blir ikke en slik
påstand da et ‘løgnens under?’ Se Andre tessaloniker 02:09!
Svaret på det opprinnelige spørsmålet ‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre
personer?’ blir derfor enkelt: Det er ikke bare en umulighet, men det er også en
påstand som klart strider mot Guds ord! Det er en direkte løgn!
Sitat fra Jesus Kristus: ‘Hør, Israel, Herren din Gud er Den eneste! (MAR
12:29) Dette er det største budet!’
32
Er Gud Kristus?
Svar til påstanden om at Gud er Kristus
Sitatene er hentet fra DNB, Det norske bibelselskap
av Arne Jordly
T01. JES 09:06, NKJ: For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt
på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far
og Fredsfyrste.
JES 09:06 på hebraisk, fra Strongs Hebrew / Greek: yeled yalad ben nathan misrah
shekem shem quara’ pele’ ya’ats gibbowr ‘el ‘ad ‘ab sar shalowm
Betydningen av ordet ‘el i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk:
‘el, ale; (fork. for eloyhim = Gud) strength; as adj. mighty; espec. the Almighty (but
used also of any deity): - God (god), godly, great, idol, might(-y) one); power, strong.
Compare names in -el.
Betydningen av ordet Gud (gud) fra hebraisk via engelsk til norsk: Legg merke til
at ordet Gud betyr mektig. Det brukes både om Gud den allmektige, og om alle andre
som er mektige, f.eks. forskjellige avguder. Selvfølgelig er Kristus mektig, men han
blir aldri Gud den allmektige. NB! Ingen store bokstaver i det hebraiske skriftspråket! — SAL 82:06: ‘Jeg har sagt: Dere er guder, for den høyestes sønner er dere
alle.’ At Kristus er Underfull Rådgiver er greit, men nå forstår vi også at han er ‘veldig gud,’ fordi han er en av Guds mange sønner!
Betydningen av ordet ‘ab i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk:
‘ab, awb; a prim. word; father (in a lit, and immed., or fig. and remote application): chief, (fore-)father, patrimony, principal. Comp. names in Abi-.
Gjennom å oversette fra hebraisk via engelsk ser vi at ordet for far ikke bare betyr
far, men det også har mange andre betydninger, som f.eks høvding, fører. Da blir
uten tvil Fører den rette oversettelsen her, og ikke Far! Hvordan vet jeg det? Jo,
Jesus sier det selv i MAT 23:09. ‘Og kall ikke noen på jorden for far, for dere har
bare én Far, han som er i himmelen.’ (Nå forstår du hvorfor mange bruker dette
bibelverset som bevis på at Gud er Kristus.) Hvorfor blir Fører korrekt? Jo, også det
har jeg direkte fra Jesus! Allerede i neste vers, i MAT 23: 10, sier han: ‘Og la dere
ikke kalle førere, for bare én er Fører, og det er Kristus.’ Og hvem var Abimelek? Jo,
han var føreren for filisterne, kongen. (1MO 20:02) Grunnbetydningen av ordet ‘ab
er den fremste. (1MO 20:02) Da blir korrekt oversettelse av dette verset: ‘For et Barn
er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre, og hans navn skal
være: Underfull Rådgiver, veldig gud, tiders Fører og Fredsfyrste.’ —
En ting kan jeg garantere: Bibelen motsier aldri seg selv! Når det virker slik,
er det alltid vår forståelse som kommer til kort! Eller det er en vrang oversettelse!
Er Gud Kristus?
33
Legg spesielt merke til at ‘ingen på jorden skal kalles Far,’ jfr. ‘den store Far i Rom.’
T02. ROM 09:04
SHG: hostis israelites hos huiothesia doxa
diatheke nomothesia nomothesia
Trans.: slik israelitt som sønnekår herlighet pakt
lovgivning lovgivning
latreia
epaggelia hos pater hos kata sarx christos
tilbedelse løfte
som far som etter kjøtt christos
PAKTEN: For det var de som var israelitter som hadde sønnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er
Kristus nedstammet etter kjøttet.
ROM 09:05
SHG: ho epi pas theos eulogetes aion amen
Trans.: som over all gud velsigne tid amen
PAKTEN: Han som står over alle, Gud, være velsignet i tider! Amen.
Det norske bibelseskapet:
ROM 09:04-05: ‘De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret* (adopsjonen som sønner), Guds herlighet og paktene. Deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 dem
tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet, han som er Gud over alle ting.’
*rett oversettelse er sønnekåret
Det står stor strid om oversettelsen av dette bibelverset. NIV, New International Version, USA, 1984, har oversatt det i tre alternativer: Det er første gang jeg har sett en
bibeloversettelse i tre alternativer:
TA. ‘Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ,
who is God over all, forever praised.’* Amen.
TB. Or: ‘Christ, who is over all. God be forever praised!’
TC. Or: ‘— Christ. God, who is over all be forever praised!)
Hva er korrekt? Språkkyndige er stort sett enige om følgende skrivemåte, alt III i
NIV: ‘Alt dette tilhørte våre forfedre, og fra dem nedstammet Kristus! Vår Gud, han
som står over alle, være velsignet i tider! Amen.’
Det skulle være unødvendig å si at denne oversettelsen stemmer med den bibelske
grunnsannhet om at Gud den allmektige er uten begynnelse og ende, og at Jesus
Kristus er hans enbårne Sønn! Men de fleste bibelhylerne er uenige i det!
34
Er Gud Kristus?
T03. KOL 01:16-20: ‘For i ham ble alt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige
og det usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter. Alt
er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Han er hodet
for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett
og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og
ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og alt på jorden, da han skapte
fred ved hans blod, på korset.’
At noen kan bruke disse bibelversene som bevis for at Kristus er Gud, er ufattelig!
Hver eneste setningsdel i disse versene skiller jo helt klart mellom Gud og Kristus!
Når det skrives, ‘at det var Guds vilje å la hele (Guds) fylde ta bolig i ham (Kristus),’
er det denne setningsdelen som tolkes slik at Gud selv sier han er Kristus. Men hva
da med den neste setningsdelen: ‘— for ved (gjennom) ham å forsone alle ting med
seg selv?’
Stemmer dette med at Gud er Kristus? Nei, se, da blir de fleste svar skyldig!
T04. KOL 02:08-09: ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden,
og ikke fra Kristus. (Grunnkreftene i verden: GAL 04:03) I ham er hele guddomsfylden til stede.’
At ‘hele guddomsfylden er legemlig til stede’ i Kristus, kan umulig gjøre ham til Gud
den allmektige. Det betyr ganske klart at Jesus Kristus totalt sett utgjør et bilde av
Den usynlige Gud som er det nærmeste noe menneske kan komme ham. Les GAL
04:03: ‘Men i tidens fylde (når den bestemte tiden var gått i oppfyllelse) sendte Gud
sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.’ Kan det sier klarere en dette? Og
sikter ikke Paulus nettopp til treenighetslæren når han advarer mot ‘visdomslære
og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden (de verdslige), og ikke fra Kristus? Han kaller den også for ‘et
løgnens under.’
T05. HEB 01:05-09, NKJ: ‘For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: ‘Du er
min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det står: Jeg vil være en Far for
ham, og han skal være en Sønn for meg.’ 6 Og når han skal føre sin førstefødte inn
i verden igjen, sier han: ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’ 7 Om englene har han
sagt: ‘Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.’ 8 Men om Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i tider, rettferds stav er din kongestav. 9 Du har
elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje
fremfor dine fiender.’
Den første uthevde teksten taler for seg selv. Hvordan noen kan bruke den som bevis
for at Gud er Kristus, ligger over min fatteevne, for her sier Gud akkurat det mot-
Er Gud Kristus?
35
satte, ikke bare én gang, men to! Men i vers 08 og 09, NKJ, står jo helt klart at Gud
selv kaller Jesus for Gud! Det er oversettelsen som er feil. Jeg skal her ta frem grunnteksten og gå nærmere inn på den.
Jeg skal nøye meg med å oversette de fem første ordene, så skal du klart se hvor
feilen ligger: huios thronos theos aion aion.
Feilen ligger i bruken av det første ordet, som betyr sønn. Rett oversettelse, ord for
ord, blir: ‘Sønnens trone (er fra) Gud i tid og tider,’ (For å vurdere rett oversettelse
fra gresk til norsk, er det viktig å være klar over at gresk er uten både ubestemt artikkel og hjelpeverb. I tillegg er bruken av preposisjoner meget begrenset.) Legg merke
til ordet lego i vers 07. Det betyr å si. Dette ordet blir ikke brukt i vers 08, men det
er likevel tatt med i oversettelsen! Jeg kunne vist til flere eksempler, men dette får
holde for denne gang!
HEB 01:08-09), Stroggs Hebrew / Greek: 8 aggelos lego hos poieo aggelos pneuma
leitourgos phlox pur 8 huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos
basileia 9 agapao dikaiosune miseo anomia dia touto theos theos chrio elaion
agalliasis para metochos
PAKTEN: 08 Men Sønnens trone er fra Gud i tid og tider, og rettferdighetens stav
skal være ditt (Sønnens) rikes kongestav. 09 Fordi du har elsket rettferdigheten og
hatet lovløsheten, har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg
over dine medarvinger.’
Paulus viser til SAL 45:07-08, jfr. MAT 26:06-13
Forresten: La meg nevne én ting til: metochos betyr ikke fiender, men medarvinger.
Og hvem er Kristi medarvinger?
metochos, met'-okh-os; participant, i.e. (as noun) a sharer; by impl. an associate: -fellow, partaker, partner. (NB! Som du ser, betyr ikke dette ordet fiende, men medarving, en som har fellesskap med.
Det er rimelig å tro at de som har oversatt denne teksten, ikke har forstått hvem som
er Kristi medarvinger, men det skal likevel en stor grad av fri fantasi til for å få ordet
medarving til å bety fiende.
T06. SAL 45:08: ‘Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav.’
Jeg viser her til punkt 05. Likevel, legg merke til hvor grunnleggende forskjellen blir
bare med en liten justering i oversettelsen. Her er det bare et spørsmål om hvor man
setter inn hjelpeverb og pronomen.
DNB: ‘Du har elsket rettferd og hatet urett, derfor Gud, har din Gud salvet deg med
gledens olje fremfor dine fiender.’ Her er Gud direkte omgjort til Kristus.
36
Er Gud Kristus?
PAKTEN: ‘Fordi du har elsket rettferdigheten og hatet lovløsheten, (anomia = lovløshet) har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine
medarvinger.’ Her ser du at Kristus er Guds Sønn og at Gud også er Kristi Gud.
T07. 2MO 03:14, DNB: ‘Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Slik skal du svare
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.’
(Kom.: Jeg Er: Slik tydes det hebraiske navnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord
for ‘å være.’ I oversettelser oversettes det vanligvis med Herren.)
2MO 03:14, hebraisk: ‘elohiym ‘amar mosheh hayah hayah ‘amar koh ‘amar ben
yisra’el hayah shalach
Jeg har aldri opplevd så bye bibelfabling som når det gjelder betydningen av Guds
egennavn, JHVH, Jahve, Jahveh eller Jehovah, kanskje med unntak av opprykkelsen.
Samtlige grunntekster bruker formen Jehovah. Når Gud den allmektige selv forklarer
betydningen av sitt navn, sier han at det er hayah hayah. Han gjentar det, eller sier
det samme ordet to ganger. Ordet blir brukt 1116 ganger i 1114 vers i Den hebraiske
grunnteksten, og betydningen er: Jeg skal fullføre (det) jeg skal fullføre.
Fra hebraisk til engelsk: hayah, haw-yah; a prim. root; to exist, i.e. be or become, (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary): — beacon, altogether, be(come, accomplished, committed, like) break, cause, come (to pass), continue, do,
faint, fall, follow, happen, have, last, pertain, quit(one) self, require, use.
Fra hebraisk via engelsk til norsk: Som det kommer frem av oversettelsen til engelsk, blir hovedbetydningen av ordet hayah å gjøre, la skje, fullføre, gjennomføre.
Dette kommer også klart frem de 1116 gangene ordet blir brukt i grunnteksten. Da
blir betydningen av Guds ord følgende; hayah, hayah = jeg skal fullføre, jeg skal
fullføre. Guds egennavn er det eneste i Bibelen som er et verb og ikke et substantiv.
Som du ser i fremhevet tekst på engelsk, er ordet alltid et gjerningsord, og aldri et
tilleggsord eller et hjelpeverb. Ordet å være er et hjelpeverb. Derfor kan Guds
egennavn ikke inneholde å være, eller Jeg Er. Oversettelsen Jeg Er bygger på det
greske uttrykket ego eimi = jeg er, men Guds egennavn har da aldri vært gresk!
T08. JOH 08:54-59: ‘Jesus svarte: ‘Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting
verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner
ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en
løgner, slik dere er. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far Abraham
jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.’ ‘Du er
ennå ikke femti år og har sett Abraham?’ sa jødene. Jesus svarte: ‘Sannelig, sannelig,
jeg sier dere: Før Abraham er jeg.’ Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men
Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.
Er Gud Kristus?
37
‘Før Abraham er jeg.’ (Egentlig skal det stå har jeg vært, men da passer det ikke med
filosofien om betydningen av Guds navn.) Denne vesle setningen blir av mange brukt
som bevis på at Kristus selv sier at han er Gud den allmektige, (og hvem kan vel da
benekte det) siden han påstår å bruke Jeg Er om seg selv. Så er ikke tilfellet. Det
Jesus her forteller fariseerne, er ganske enkelt at han har vært til, eksistert, fra lenge
før Abraham ble til.
Og igjen: Det greske språket har ingen eller få hjelpeverb, derfor er det korrekt å si:
‘Jeg har vært fra før Abraham ble til.’ Og dette stemmer med innholdet i teksten, for
det Jesus her viser til, er sin før-jordiske tilværelse i det himmelske som Guds enbårne Sønn, den eneste som er direkte utgått fra Gud.
Til avslutning: Jeg forsøker ikke på noen måte å overbevise med dette, men jeg vil
gjerne forklare deg hvorfor jeg selv ikke kan tro på treenighetslæren, denne greske
(hedenske) filosofien (Platon) som ikke var en del av den kristne forkynnelse før
etter år 325 e.Kr. Den er historisk, ikke bibelsk.
Da vi snakket om dette på Sabbatsskolen, ble jeg overrasket over at alle uten unntak
trodde på treenighetslæren uten at de hadde det minste kjennskap til dens innhold. Derfor legger jeg med en fullstendig kopi til deg som jeg har skrevet av direkte
fra Konkordieboken. Det er Den norske kirkes bekjennelse av treenighetslæren. Noen
annen beskrivelse enn denne finnes ikke, med unntak av den katolske, som er noe
enklere.
Og helt til slutt: Jeg sender med min egen betenkning angående treenighetslæren ‘Er
Gud Kristus?’ for å vise hvorfor jeg ikke tror på den. Jeg synes selv at denne betenkningen helt klart og utvetydig underbygger min tro på at Gud er Kristi Far, og at
Kristus ikke kan være sin egen Far all den tid han er Guds enbårne Sønn. Jeg håper
dette er av interesse for deg.
Noen andre bibelvers som ofte blir brukt til å bevise at
Gud er Kristus, og Kristus dermed Gud den allmektige.
T01. 1JO 05:20: ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi
kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus.
Han er Den sanne Gud og det evige liv.’
Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror
at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatisk
korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kompliment, i dette tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i forrige
linje, som også er et kompliment. Nei, han i den siste linjen viser tilbake på Den
Sanne som er de to siste ordene i den første linjen.
38
Er Gud Kristus?
Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som
bevis på at Gud er Kristus, og benytter seg i stedet av andre som er mer uklare.
Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag
for en så viktig del av din tro, når det finnes flere hundre, for ikke å si tusener, av bibelvers som er klinkende klare?
T02. JOH 01:01-02: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’
For å finne den rette betydningen av disse to versene må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til grammatikk.
Gresk: 1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos
JOH 01:01, translitterært (oversatt ord for ord):
arche
logos
logos
theos
logos
theos
begynnelse
ord
ord
gud
ord
gud
(I) begynnelsen (var) Ordet.
Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (ble) gud
Hvis vi også oversetter betydningen av ordet gud, blitr helt korrekt oversettelse slik:
‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Den mektige, og Ordet ble mektig.’
JOH 01:02, translitterært (oversatt ord for ord)
huotos arche
theos
denne begynnelse gud
Han var i begynnelsen hos Gud
Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til
brukbart norsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte artikkelen. Og hvis
vi leser vers 01 og 02 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud’ er gjentatt to ganger
etter hverandre. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var
fra Gud og Ordet ble gud. Han var i begynnelsen hos Gud. (Det er lite sannsynlig
at forfatteren har ment å gjenta at ‘han var hos Gud’ når hovedinnholdet i Johannes’
budskap var at Kristus var fra Gud.) Her har jeg i vers 01 brukt ‘gud.’ Kan det være
korrekt? Vi skal se.
I Gjerningene 28:06 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død
om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de
helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste
setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han
måtte være en gud,’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i
begge versene, både i Johannes og Gjerningene, men at den er tatt med i oversettel-
Er Gud Kristus?
39
sen i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med Kristus? Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! Men
fordi det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på norsk, må
den selvfølgelig tas med — på begge steder! Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst
utelatt i JOH 01:01 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus?
Og er den ikke satt inn i APG 28:06 fordi det ville vært absurd å påstå at Paulus var
Gud den allmektige? Dette er bevisst og utspekulert bibelforfalskning!
T03. ÅPB 01:11, NKJ: ‘Den sa: ‘Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,’
og: ‘Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene i Efesos,
Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’
ÅPB 01:11, i DNB er dette verset oversatt slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du
skrive ned i en bok og sende den til de sju menighetene; til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tiatyra, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’ Som du ser er Alfa og Omega utelatt
her, og det er det også i de fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand
at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i dette verset
taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid like klart hvem
budbringeren taler på vegne av i ÅPB, for han taler av og til på vegne av Gud og av
og til på vegne av Kristus. I vers 22:13, hvem taler budbringeren på vegne av der,
Gud eller Kristus?
T04. JOH 10:30, DNB: ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i
pinsemenigheten og av baptistene som bevis på at Gud og Kristus er én og den
samme. Men husk, det står ett, og ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart
frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning,
for engelsk har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette verset
helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, liksom
du; Far, er med meg og jeg med deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal
tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH
17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. Jeg
ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Hvis dette kan tolkes slik at Gud og Kristus er den samme, betyr det også at enhver
som tror, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før Gud fødte
Kristus i hans himmelske tilværelse!
T05. ÅPB 22:12-16, NKJ: ‘Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å
gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste,
begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av
livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og trollmennene
og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler
løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg
er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.’
40
Er Gud Kristus?
Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for her klarer
jeg ikke helt å skjelne om Alfa og Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus
Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud
og Kristus, og at Alfa og Omega viser til Gud den allmektige. Han er uten begynnelse eller ende. Men Kristus også er Den Første og Den Siste ved to anledninger:
Først da han ble skapt / født som Guds enbårne Sønn. Han var både den første og den
siste som Gud skapte / fødte egenhendig, for etter Kristi fødsel, ble alt annet skapt
av ham. Kristus var også den første og den siste da han ble oppreist fra de døde. Gud
reiste ham opp og gav ham deretter nøklene til døden og graven, (dødsriket i norske
oversettelser, men haides eller graven i engelske) slik at alle unntatt Kristus selv, er
det Kristus som skal oppreise. Men selv om denne ene fremstillingen kan være noe
uklar for meg, kan jeg ikke la dette ene uklare verset overstyre alle de hundre gangene Bibelen er klinkende klar på dette området. Da blir jeg nødt til å forholde meg
til teksten i Salme 119:160, NKJ:
‘Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.’
Avslutning: Jeg har i de senere år gått grundig til verks for å finne frem til den ufravikelige sannheten i dette spørsmålet, for det har alltid vært viktig for meg. Allerede
som barn avviste jeg treenighetslæren, uten å vite det, basert på den enkle barnslige
tankegangen at en pluss en, en far og en sønn, aldri kan bli flere eller færre enn to.
De kan aldri bli tre, og heller ikke en tredjedel! Når noen, medregnet presten som jeg
gikk og les for, og som jeg også hadde som lærer i kristendomsfaget på realskolen,
Meinich Gundersen, forsøkte å fortelle meg noe annet, svarte jeg: ‘Det er bare tull,
det der!’ Han smilte litt overbærende av meg, men jeg ser nå at jeg hadde rett. Den
barnslige intuisjonen som gjorde at jeg avviste dette, stemmer helt og fullt med bibelske fakta! Og jeg tror faktisk at Gundersen var enig med meg.
Om Jehovas vitner:
Den eneste religiøse organisasjon som har avvist denne ubibelske filosofien, er Jehovas vitner. Dermed har Jehovas vitner også avskåret seg fra enhver mulighet til å bli
godtatt i Det felleskristelige råd, som setter denne trosbekjennelsen som en klar og
ufravikelig betingelse for medlemskap.
Om Adventistene:
Opprinnelig avviste også Adventistne denne hedenske og ubibelske læren, men for
å bli opptatt som medlem i Det felleskirkelige råd, har Adventistene nå godtatt dette.
Denne endringen i trosbekjennelse har medført stor strid og splittelse innenfor Adventistene, og mange blant Adventistene avviser den fremdeles, men ledelsen innefor
adventistkirken fastholder nå hardnakket på denne læren.
Et annet problem Adventistene hadde for å bli opptatt som medlem av Det felleskristlige råd, er deres klare forståelse av sjelen om noe dødelig av kjøtt og blod, og
Er Gud Kristus
41
ikke noe usynlig og udødelig som enten kommer til himmelen når et menneske dør,
eller farer rett til helvete og en tiders pine. Denne læren var Adventistene ikke villige
til å gi avkall på, og det ble da godtatt som et kompromess ettersom de var villige til
offisielt å adoptere treenighetslæren. Og slik kjøpslår de om Guds ord.
Læren om et tiders brennende helvete blir heller ikke lenger aktivt forkynt verken av
Den katolske kirke eller Den norske kirke, men de har begge likevel unnlatt å ta noe
endelig oppgjør med denne ufyselige vranglæren.
Guds navn og ‘jeg er.’
av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, fra Dagen den 9. oktober 2003
I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap om
at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58,
18:05, 18:06, 18:08), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet vi
angivelig finner i 2MO 03:14, og som i de fleste bibeloversettelser gjengis slik: Da
sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn:* JEG
ER har sendt meg til dere.’
*korrekt: sønner
I Norsk Bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den jeg
er,’ med følgende forklaring:
*hebr. JHWH
Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 2MO
03:14 i de aller fleste bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk lyder
vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han sa: ‘Så
skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er oversatt
rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil være med
deg —’
Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 03:14 er m.a.o. AHJH og ikke
JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer
ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, Han-somer-i-evighet.
2MO 03:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ Underforstått;
(med dere i denne prøvelsen) slik jeg vil være.’ Underforstått; (med dere i alle andre
prøvelser).
Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være (underforstått: den Gud som
alltid vil være med sitt folk) har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet
42
Er Gud Kristus
vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, Ltd., New York, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 03:12 der samme ordet er
brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.
Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN
(JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 03:15)
Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 03:14 er det nærmeste vi kommer hva navnet betyr). Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. Uttrykket forekommer 48 ganger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ (se f.eks. JOH 09:09, MAT 14:27 og MAT 26:22,
26:25.
Når Jesus bruker uttrykket i JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58, 13:19, 18:05, 18:06 og
18:08, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det er jeg
som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Se sammenhengen utsagnet står i).
Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som angivelig fikk
vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til å
falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam,
sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.
‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel
av Gunnar Johnstad, 1. amanuensis ved NLA,
fra Dagen den 30 oktober 2003
I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen og oversettelsen
av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell fra se syv ‘jeg
er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg er livets
brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 08:24, 08:28, 08:58,
13:19, jfr. 04:26, 06:20 0g 18:05-06.
De absolutte ‘Jeg er’ - ordene
Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH i
2. Mosebok 3:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl.a. Norsk bibel (NB88),
som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet
Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant og utfordrende kommentar til 2. MO
3:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de fleste bibler er gal.’
Er Gud Kristus?
43
Denne påstand kan og bør diskuteres, men skal ikke kommenteres her. I stedet vil jeg
kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannes-evangeliet. Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjonsuttrykk, = ‘det er
meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ og at de skal her
som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer, f.eks.
i JOH 09:09, være en likefram og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.
Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord
i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene
som en hverdagslig vending vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der er
valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 8:24, 8:28 og 13:19 gjengis ikke som en identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’
Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for
disse ordene er å finne, ikke i 2MO 03:14, selv om man nok vil mene at også denne
teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajasboken, altså i JES
40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten.
De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne med
‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen bibelen, Guds
Ord, også kalt Den norske King James oversettelsen, som konsekvent gjengir ani hu
med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen ‘ani
JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18, Hosea
13:04, og Joel 2:27.
‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55.
Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel: Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer
seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forståelsen av de johanniske
‘Jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er denne
greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til GT. Og
forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesaja-bokens andre hoveddel,
bl.a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:04, 48:12 og 52:6, oversetter det hebraiske ani hu
med det greske ego eimi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu absolutte
‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til Joh 8:24, 8:28 og 13:19.
I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon: De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste
sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som
et guddommelig navn. Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten har:
‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk på en
måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’
44
Er Gud Kristus?
Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter: ‘Jeg
er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar for
øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært
gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon.
NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet i lys av de stedene i Jesaja-boken der den greske bibelen oversetter den
hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibeloversettelser gjør det
samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner
for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på det
her.
GTs guddommelige ‘jeg.’
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder fra
Jesaja-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus anvender,
på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans samtid, Guds hellige ‘jeg er’
på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er for øvrig på
linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar det guddommelige
‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.
Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som
i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ånd og vind, og
i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye.
Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel klang:
Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidentifikasjon og oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig.
På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og
åpenbaringsformel, og det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar
dette majestetiske ‘jeg er.’
Ingen ‘mystisk presentasjon.’
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddommelige
dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en
‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva
det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør
bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr. Jesu
ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30. ‘Jeg og Faderen vi er ett.’
Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i sin
munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12.
Er Gud Kristus
45
Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med
døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørere på en helt sakssvarende måte som
reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ og tok opp steiner for å kaste på
ham. (JOH 08:58-59)
‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende vis!
Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’
av Arne Jordly
Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate dem, og dette medførte stor sorg og tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene:
(Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går
bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere glede dere
når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette sa Jesus rett
før sin død i år 33, for snart 2000 år siden.
Nøyaktig ett tusen ni hundre og tjuefire år senere, i 1957, skrev Dr. Philos ValenSenstad i sin treenighetslære, punkt 24: ‘Og i denne treenigheten er intet først eller
sist, intet større eller mindre.’ Denne uttalelsen er helt klart og tydelig direkte i
strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi
tro vår Redningsmann Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen-Senstad?
Beklageligvis har hele Den norske kirke og størsteparten av det norske folk tatt stilling mot Kristus til fordel for Valen-Senstad! Det er dette som gjør at slik en stor del
av det norske folk tror at Gud den allmektige og Jesus Kristus er en og samme person
— stikk i strid med Bibelens budskap! De er kommet så langt på avveier at de til og
med staurfester Gud den allmektige! Denne filosofien om at Jesus selv sier at han er
Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte absolutte ‘jeg
er,’ er en av menneskenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte eller indirekte,
hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært i sin fulle rett når
de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Moses lov. (Femte Moses 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå, og akseptere, var at han
var Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias.
Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod at
han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar her stilling til fordel for fariseerne
når det på side 07 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud den
allmektige. De viser da til farisernes falske anklage mot Jesus og påstår at den er
sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken
av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjer-
46
Er Gud Kristus
ning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske,
gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette slik at Jesus selv,
direkte eller indirekte, her påstår at han er Gud den allmektige?
Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju
forskjellige skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 08:24, 08:28, 08:58, 13:19,
04:26, 06:20 og 18:05-06.
T01. JOH 08:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For
hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’
JOH 08:24, New International Version: ‘I told you that you would die in your sins;
if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your
sins.’
JOH 08:24
SHG: epo oun apothnesko humon hamartia ean pisteuo eimi apothnesko
Trans.: si for dø
deres synd
om tro
jeg er død
humon hamartia
deres synd
PAKTEN: Derfor sa jeg at dere kom til å dø i synden. Og hvis dere ikke vil tro at jeg
er den jeg er, skal dere forbli døde i deres synd.”
Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? Guds enbårne Sønn, selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’ Legg
også merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er Guds enbårne Sønn:
‘De skal forbli døde i sin synd!’ Med andre ord: De får ingen oppstandelse fordi de
spottet Den hellige ånd.
T02. JOH 08:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da
skal dere forstå at "jeg er Han", og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik
Faderen har lært meg.’
JOH 08:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you
will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but
speak just what the Father has taught me.’
JOH 08:28
SHG: tote
epo iesous hotan hupsoo huios anthropos oun ginosko
Trans.: samtidig si jesus når opphøye sønn menneske da forstå
Er Gud Kristus
47
eimi poieo oudeis emantou pater didasko laleo tauta
jeg er gjøre ingen meg selv far lære
tale dette
PAKTEN: Samtidig sa Jesus: “Når Menneskesønnen er blitt opphøyd, skal dere
forstå at jeg er den jeg sier jeg er.* For jeg gjør ikke noe av meg selv, men sier det
min Far har lært meg.’
*Guds Sønn
Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariseerne der Jesus viser til sin
død på korset, gresk stauros; staurfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er
Jesus Kristus, Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo her klart til
at han ikke gjør noe etter eget ønske, men bare det som hans himmelske Far, Gud den
allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige? Nei,
en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med Guds ord!
T03. JOH 08:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."
JOH 08:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I am.’
JOH 08:58, SHG: iesous epo: amen lego prin abraham eimi
Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning og bibelfabling. Mange hevder at Jesus her sier direkte at han er Gud den allmektige. Så er
ikke tilfellet! Jesus viser her til sin førjordiske tilværelse som Guds himmelske Sønn,
Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil her, men ikke den amerikanske.
Og selvfølgelig ikke den greske teksten. Hvorfor? De er jo oversatt temmelig likt?
På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra før Abraham var, har jeg
vært.’
Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold til norsk grammatikk,
hadde vi sluppet all denne fablingen. Men dessverre, det er ikke i alles interesse å
formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den offisielle læren for å beholde jobben.
Hvorfor er korrekt oversettelse har vært og ikke er? På norsk er det slik at hvis vi viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter, og
Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. Der
skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, og er fremdeles. Derfor
skal det på gresk og engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har vært. Et lite
eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i tre år, selv om
han fremdeles var statsminister. Slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk.
På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three years.’ Da forutsatt
at han fremdeles var president. Hvis han hadde gått av etter tre år, hadde han sagt:
‘I have been president for three years.’
48
Er Gud Kristus
Og da ville enhver engelsk-kyndig person ha forstått at han ikke lenger var president.
Her er gresk og engelsk grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk og engelsk grammatikk: ‘Fra før Abraham er jeg.’ Og ingen vil vel benekte at Jesus fremdeles er, selv om han her viser til sin himmelske tilværelse som universets første
skapning? På korrekt norsk skal det være: ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’
Dette er bare elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelsk-klassen på
realskolen eller i ungdomsskolen. Men kanskje dette er for grunnleggende for en 1.
amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til side før
de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det filosofi. Er du ikke klar over
hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom?
T04. JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er
skjedd, skal tro at "jeg er Han."’
JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens
you will believe that I am He.’
JOH 13:19, SHG: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi
Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrekket disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme 41:
09. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi til for
å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!
Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men
bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego bare brukes på gresk hvis jeg’et
skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, og heller ikke i noen av de
andre versene det her vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått gjennom
bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste ordet i den
norske og engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være interessant å
vite at når du oversetter fra gresk til norsk, og også engelsk, må du bruke omtrent
dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få fram betydningen fra gresk. Det nye
testamente på norsk består av ca. 200.000 ord. På gresk bare rundt 90.000. En av
grunnene til dette er at mange småord som preposisjoner og personlige pronomener
ligger skjult i bøyingen av selve verbet og blir derfor utelatt. Det gammelgreske
koiné inneholder heller inne den ubestemte artikkelen, noe feil-oversettelsen av JOH
01:01 ikke har tatt hensyn til.
T05. JOH 04:26, DNB: Jesus sier til henne: "Det er jeg, jeg som taler med deg."
JOH 04:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’
JOH 04:26, SHG: iesous lego: laleo eimi
Er Gud Kristus
49
Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus:
‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han
forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus bekreftende til den samaritanske kvinnen: ‘Jeg er
han, jeg som nå taler til deg.’
Her skal de jammen fables mye for å gjøre Jesus om til Gud den allmektige! Det Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise
for sitt folk, i Femte Moses 18:15, Guds salvede; Messias på hebraisk og Kristus på
gresk. Profetien om Guds salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele Det
gamle testamente, og da som den Gud skal sende som Mellommann mellom Gud og
mennesker, i Første Timoteus 02:05, for å bringe menneskene tilbake i et rett forhold
til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet.
Ser du nå hvor lett det er å bli forvirret av menneskers filosofi og vranglære?
T06. JOH 06:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!"
JOH 06:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be afraid.’
JOH 06:20, SHG: lego: phobeo
Ordet lego på gresk er her et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult
i verbet. Lego = han sa. Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego:
phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset.
Derfor er den norske oversettelsen feil og den amerikanske rett i dette tilfellet.
NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en snedig tilføyelse.
Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet og skremte vettet av disiplene. Det står i Matteus 14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han
prøvde å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde.’
At Jesus i denne situasjonen, og i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å
fortelle dem at han var Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten
ufattelig at normale menneske med vett og forstand kan bli ført så langt på avveier!
NB! Legg i tillegg merke til at det verken står ‘det er jeg’ eller ‘jeg er han’ i den
greske teksten. Det er tilføyd av treenighetsforkjempere som senere har bygget opp
en omfattende filosofi omkring denne forfalskningen.
T07. JOH 18:05-06, Det norske bibelselskap:
JOH 18:05.
‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’ sier Jesus. Forræderen
Judas var også der sammen med dem.
JOH 18:06.
Da Jesus sa: ‘Det er meg,’ vek de tilbake og falt til jorden.
50
Er Gud Kristus
JOH 18:05-06, New International Version:
JOH 18:05.
‘Jesus of Nazareth,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas
the traitor was standing there with them.)
JOH 18:06.
When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back and fell to the ground.
JOH 18:05-06, Strong’s Hebrew / Greek:
JOH 18:05.
apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi histemi
JOH 18:06.
oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai
Også den sjuende og siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige, er lett å forstå for den som vil ta til seg den bibelske sannheten og sette all
filosofi og bibelfabling til side. Prestene og soldatene med Judas i spissen leter etter
Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham, gikk da fram
og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus fra Nasaret.’ Jesus bekrefter da at han er Jesus fra Nasaret med å bekrefte: ‘Det er meg.’
Så enkel og så klar er den bibelske sannheten! Men mennesker som på filosofisk
grunnlag ønsker å fremstille Guds salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige må
ty til mange knep og forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle på
plass. Og i strid med Guds sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier!
Hør hva Jesus sier i JOH 17:33, NKJ: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste sanne
Gud og ham som han har utsendt, Jesus Kristus.’
Kan du si at du virkelig kjenner to personer når du ikke engang vet forskjell på dem?
Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet:
Redningsmannen Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren
driver filosofen Valen-Senstad Jesus til løgner og sier: ‘Dette er ikke sant! Dere er
like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 og 16.) Hvem skal vi tro,
frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen-Senstad? Eller skal vi tro 1. amanuensis
Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den ‘kristologi på
fortettet og særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til den bibelske
sannhet er og blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl!
I Efeserne 01:17 står det at Gud også er Jesu Kristi Gud, (slik han er vår Gud). Jesus
bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt
meg?’ Eller — var alt sammen bare narrespill?
Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik påstand blir latterlig, ja, rent gudsbespottelig, for hvis du bruker sunt folkevett når du
Er Gud Kristus
51
påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død Gud
som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd? Nei, det står klinkende
klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud den allmektige som
reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde!
Les Gjerningene 02:24, 10:40, 13:30, Galaterne 01:01 og Første Peter 01:21, m.fl.
Detter er noen av de stedene der det står at det var Gud som reiste Jesus opp fra de
døde.
Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige som døde på korset / stauren?
Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’
Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen Dagen den 30.
oktober 2003.
Av Arne Jordly
‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av oversettelsen av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de
står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell for de
syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH
08:24, 08:28, 08:58, 03:19, jfr. 04:26, 06:20 og 18:05-06. Her påstår 1. amenuensis
Gunnar Johnstad at Jesus bare bruker uttrykket jeg er sju ganger i tillegg til de sju
gangene han bruker det absolutte jeg er, uten påfølg-ende predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er bare totalt 14 ganger i budskapet etter Johannes? Vi skal se.
Alle disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske grunnteksten, fra Strong’s
Hebrew / Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt
i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne* og egen kommentar.
Skriftsteder som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert og framhevet. Alle sitater er fra Det norske bibelselskap, DNB.
NR
VERS
TEKST
01
JOH 04:26
02
03
04
JOH 06:35
JOH 06:48
JOH 06:51
T01 Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som taler med
deg.’
‘Jeg er livets brød, —’
‘Jeg er livets brød, —’
‘Jeg er det levende brød som er kommet ned fra
himmelen —’
52
Er Gud Kristus
05
JOH 07:28
06
JOH 07:29
07
JOH 07:33
08
09
10
11
JOH 07:34
JOH 08:12
JOH 08:16
JOH 08:18
12
13
JOH 08:23
JOH 08:24
14
JOH 08:28
15
16
17
18
19
20
21
22
23
JOH 08:58
JOH 09:05
JOH 10:07
JOH 10:09
JOH 10:11
JOH 10:14
JOH 11:25
JOH 12:26
JOH 13:13
24
JOH 13:19
25
26
27
28
JOH 13:33
JOH 14:03
JOH 14:06
JOH 14:09
29
30
JOH 15:01
JOH 15:05
‘— Dere både kjenner meg og vet hvor jeh kommer* fra,
—’
*hvor jeg er fra
‘Jeg kjenner ham, for jeg kommer* fra ham, og han
sendte meg.’
*jeg er fra
‘Ennå en liten stund er jeg hos dere, og så går jeg til ham
som har sendt meg.’
‘—for der jeg er, kan dere ikke komme.’
‘— Jeg er verdens lys, —‘
‘— For jeg er ikke alene, men —‘
‘Jeg vitner* om meg selv, og Faderen som har sendt
meg, vitner også om meg.’
*jeg er et vitne
‘— Jeg er ovenfra.’ — ‘Jeg er ikke av denne verden.’
T02 ‘— Hvis dere ikke vil tro at jeg er Han,* skal dere dø
i deres synder.’
*Han med stor bokstav er en forfalskning.
T03 ‘— Da skal dere forstå at jeg er Han,* —’
*Han med stor bokstav er en forfalskning.
T04 ‘— før Abraham var, er jeg.’
‘Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.’
‘Jeg er døren til sauene.’
‘Jeg er døren, —‘
‘Jeg er den gode hyrde, —‘
‘Jeg er den gode hyrde, —‘
‘Jeg er oppstandelsen og livet, —‘
‘— og der jeg er, skal også min tjener være.’
‘Dere kaller meg Herre og Mester, og dere gjør det med
rette, for jeg er det.’
T05 ‘— for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er
Han.’*
*Han med stor bokstav er en forfalskning
‘Mine barn, ennå en stund er jeg hos dere, —’
‘Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted —’
Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet, —‘
Jesus svarte: ‘Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har
vært* hos dere så lenge?’ *jeg er, for Jesus er der ennå
NB! Her er jeg er av Det norske bibelseskap oversatt
med jeg har vært helt i tråd med norsk grammatikk.
Hvorfor har ikke selskapet oversatt JOH 08:58 på samme
måten når det står likt i den greske teksten? I stedet for ‘Fra
stedet for ‘Før Abraham var er jeg,’ skal korrekt oversettelse
være ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’
Her er Bibelselskapet i direkte strid med seg selv!
‘Jeg er det sanne vintre, —‘
‘Jeg er vintreet, dere er greinene, —‘
Er Gud Kristus
31
32
JOH 16:32
JOH 17:11
33
34
35
JOH 17:14
JOH 17:16
JOH 18:05
36
37
JOH 18:08
JOH 18:37
53
‘Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.’
‘Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden —‘
*Jeg er ikke lenger i verden, —’
NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han
er fremdeles i denne verden selv om bare for en kort tid.
Den greske teksten er hele tiden konsekvent her, selv om
oversettelsen ikke er det. Blir er likevel grammatisk korrekt.
‘— liksom jeg ikke er av verden.’
‘— liksom jeg ikke er av verden.’
T06 ‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’* sier Jesus.
*jeg er han
NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men
med
‘det er meg,’ noe som er korrekt
nok. Men det rokker med påstanden om at Jesus sier han er
Gud den allmektige. Han gir seg bare kjenne som Jesus fra
Nasaret.
T07 ‘Jeg har sagt at det er meg,’* sa Jesus. *at jeg er han
‘— Jeg er konge, —‘
NB! Vers 06:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt slik: Det er meg.
Vær ikke redd.’ Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut
fra dette påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus hevder han er Gud den allmektige.
Det kan umulig være korrekt, for den vesle setningen det er meg er tilføyd i oversettelsen. Den finnes ikke i den greske teksten. Der står det bare: “Han sa: ‘Vær
ikke redd.’” På gresk: lego: phobeo.
Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, og ikke ego eimi, hele 41 ganger i 39 vers
i budskapet etter Johannes, og ikke bare 14, derav sju såkalt absolutte, slik 1. amenuensis Gunnar Johnstad påstår.
Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi jeg er på gresk heter bare eimi. Det
personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Men det heter ego eimi når jeg’et skal
fremheves, altså jeg er flink, men ikke han. Og derav uttrykket en egoist. Men Jesus
fremhevet aldri seg selv på bekostning av andre.
I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomenet ego skjult i bøyningen av verbet eimi.
Vil du fremdeles påstå at Jesus gir seg ut for å være Gud den allmektige?
54
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Tre ord
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'
 Ord 01: yehovah
Strongs Hebrew / Greek:
Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah 'elohiym
'asah 'erets shamayim
Det norske bibelselskap:
1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid
Herren Gud skapte jorden og himmelen, —
KOMMENTAR:
Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04.
Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir erstattet med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk
oversettelse unntatt Jehovas vitners Ny verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett
ikke!
Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger:
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God:--Jehovah
KOMMENTAR:
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av
hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si
hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.
Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben
yisra'el hayah shalach
2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet
Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med
Herren.]
Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren,
fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.
Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.
*korrekt: Israels sønner
Tre ord
55
hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always
emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be
(-come, accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do,
faint, fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.
KOMMENTAR:
NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger
i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det
utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til
uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid
et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av Guds navn bli ‘å
være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’
Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverandre, blir dette gjentatt, forsterket,
slik at den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg
skal fullføre!’
Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har bestemt meg for å fullføre!’ Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ego eimi,
stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har da aldri vært
gresk!
Men hva med skriftformen Jahve eller Jahveh? Selv om det blir hevdet at formen
Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt
i grunntekstene til Strong’s Hebrew / Greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele
6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skriftene. Kortversjonen av Guds navn, yahh,
blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt
hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih adonay, 299 ganger
i 289 vers.
NB!Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er på grunn
av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet adonay,
Herren, og betyr ‘Herren Jehovah.’
 Ord 02: yehuwdah
Strongs Hebrew / Greek:
Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken
qara' shem yehuwdah 'amad yalad
Det norske bibelselskap:
1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg
prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.]
56
Tre ord
KOMMENTAR:
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn
med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte
hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’
Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise
Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste
fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet. Ordet for ‘jøde’ er også avledet av
dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda. Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet yehuwdah (yehudiy) blir brukt om
hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05.
Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben shim'iy
ben qiysh ben-yemiyniy
3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or Jew),
or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew.
EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var
sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønn av Kisj fra Benjamins stamme. [sønnesønn av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.]
 Ord 03: yehowshuwa’
Strongs Hebrew / Greek:
Matteus 01:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia
2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of
our Lord and two (three) other Isr.:--Jesus.
Det norske bibelselskap:
MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse
sitt folk fra deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr
"Herren frelser".]
KOMMENTAR:
Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den
greske versjonen av navnet budbringeren Gabriel befalte at Jesus skulle kalles, det
var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på
hebraisk at Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’
som oversatt fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’
Da forstår vi hvorfor budbringeren kom med denne befalingen til Josef etter selv å
ha fått budskapet av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som
førte Israels sønner inn i Det lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som
Tre ord
57
i enda større utstrekning skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’ Første gangen vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09.
Denne Josva hette opprinnelig Hosea, Redningsmann. Men etter at han var blitt godkjent av Gud som den som skulle føre Israels sønner inn i Det lovte landet, fikk han
av Gud navnet yehowshuwah, Jehovah’s redningsmann.
Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham
'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad
Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved;
Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.
KONKLUSJON:
NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme!
På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke
vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det har
samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det
også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er sann jøde,
altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 02:09 når Paulus sier om Jesus:
‘Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet (gjerningen) over alle navn.’
Og navnet var Jehoshua, Jehovahs Redningsmann. Ved å erstatte Guds egennavn,
Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette.
Enhver tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære!
58
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Direkte utskrift fra
Dogmatikken for lekmenn fra Konkordieboken
Treenighetslæren
De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side
43 og 44.
Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot
arianerne.
Satsene 1-26.
01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.
02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.
03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og
treenigheten i den ene Gud.
04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.
05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den Hellige Ånds person atter en annen.
06 Men Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet.
07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den Hellige Ånd.
08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den Hellige Ånd er uskapt.
09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den Hellige Ånd er umålelig.
10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den Hellige Ånd er evig.
11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.
12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én
uskapt og én umålelig.
Treenighetslæren
59
13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den Hel-lige
Ånd allmektig.
14. Og dog er det ikke tre allmektige, men en allmektige.
15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den Hellige Ånd er Gud.
16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.
17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den Hellige Ånd er Herre.
18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.
19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver per-son
både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller
tre Herrer.
20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men
utgående.
23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig
ånd, ikke tre hellige ånder.
24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.
25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som
ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må
æres.
26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).
En kommentar direkte til treenighetslæren
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske og gudsbespottende filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan
forstås — men det må tros!
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og
60
Treenighetslæren
dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.
Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere den punkt for punkt:
Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 07:01-02) Og hva er den
felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken?
Punkt 02: Denne ubibelske læren må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du
uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen?
Punkt 03: Dette forstår ingen.
Punkt 04: Dette forstår ingen.
Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra
Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står
det i Bibelen?
Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige
majestet.
Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at
jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver?
Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en
person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var
det da en person han pustet inn i dem?
Punkt 08: Javel.
Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare.
Punkt 10: Greit nok.
Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som
forsvinner?
Punkt 12: Dette forstår ingen.
Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt
om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander blir
gudsbespottelse.
Treenighetslæren
61
Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigelse enn
denne?
Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den
hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige!
Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob
i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15!
Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange
andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke
en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til skamme?
Punkt 18: Igjen, dette er akkurat det motsatte av den påstanden de kom med i forrige
vers!
Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen!
Punkt 20: Korrekt! Gud er fra tider og til tider! Det står blant flere andre steder i
Nehemjah 09:05.
Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 03:16)
Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd
er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person!
Punkt 23: Korrekt igjen!
Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med
Jesu klare tale!
Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med
svada for å bortforklare løgnen!
Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til
å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete!
Hør hva Gud sier om å dømme andre i Matteus 07:01-02?
‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer
andre, skal dere selv bli dømt!’
62
Treenighetslæren
Hva er korrekt?
Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt,
men utgående.
Disse tre punktene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet
enn hjemmebrygget filosofi.
KOMMENTAR TIL PUNKT 20:
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid
har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet.
KOMMENTAR TIL PUNKT 21:
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan
de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en
Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig? Og deretter utviklet seg som
en og den samme?
KOMMENTAR TIL PUNKT 22:
Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og
væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at
Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv
etter Guds norm.
Samtlige andre av disse punktene utgjør direkte usannheter og er en filosofisk
svada som bare er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende.
De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, min
Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom dere
elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er
større enn meg.’
LES NÅ PUNKT 24 I DENNE FABELEN!
63
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
I Guds bilde
Hvem er Guds Sønn? Jo, når ordet sønn på norsk skrives med stor -S er det ingen
tvil: Sønnen er Kristus Jesus.
Uttrykket blir brukt 40 ganger i Bibelen, og bare i Den nye pakten. Men bare 39
ganger gjelder uttrykket Jesus. Hvem bli da den andre som direkte blir omtalt som
Guds sønn? — uten stor -S denne gangen. Det er Adam.
Mikael er den eneste Gud har skapt selv i det himmelske. Alt annet er skapt av den
øverste budbringeren Mikael, men ved Guds kraft. (JOH 01:03)
Det gjaldt det himmelske. På samme måten skapte Gud Adam som det første mennesket på jorden. Han skapte også Eva. Etter den tid har menneskene klart å formere seg
ved egen kraft, men etter Guds klare plan. ‘Som hannkjønn og hunnkjønn skapte han
dem.’ (1MO 01:27, PAKTEN)
 Hebr. mikael = lik gud (Jesu himmelske navn) Bare én blir kalt ‘Den øverste budbringeren,’ og det er Mikael — han som er lik Gud. (ÅPB 12:07)
Det første mennesket, Adam, blir også omtalt som Guds sønn. (LUK 03:38) Og
Adam ble skapt direkte av Mikael, men ved Guds kraft. Altså er både den første himmelske personen Mikael og den første jordiske personen Adam skapt med Guds direkte medvirkning og uten synd. De ble Guds sønner.
Fra 1MO 01:26, PAKTEN: ‘La oss skape et menneske i vårt bilde, —’
I grunnteksten står adam, ikke menneske. Men ordet adam har utviklet seg til å bety
menneske samtidig som det er Adams egennavn. Dette gjør det vanskelig å oversette,
for hvis du sjekker de forskjellige oversettelsene, vil du se at de går over fra å skrive
menneske til å bruke Adam som navn i ulike bibelvers. Det skaper lett misforståelser,
for det var bare Adam som ble skapt i Guds bilde; deretter Eva. Og det gjelder ikke
fysisk utseende eller kjønn, men i ånd, væremåte.
Etter at Adam (hebr. adamah) falt i synd, er ikke noe menneske skapt i Guds bilde
unntatt ett — Mennesket Jesus Kristus!
Og hvis du bare tenker litt etter, vil du se hvor nøkternt dette er, for ingen vil vel påstå at Gud kan være et avbilde på synd?
Også dette skal Gud gjenopprette (GJE 03:21) når han oppretter sitt rike.
64
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Mennesket Jesus Kristus
I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger i 503 vers; i Matteus 117
ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen eller Sønn av mennesket hele 33 ganger i 32 vers bare i Matteus. Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg selv, men uttalelsen gjelder også
generelt for alle mennesker. I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT
26:72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket.’ I Matteus 09: 08 blir Jesus
omtalt som menneske av de som så hans kraftfulle gjerninger: ‘Folket æret Gud som
hadde gitt slik kraft til et menneske.’
 Gr. anthropos = mann, menneske
 Gr. huios = sønn, avkom (blir brukt både om dyr og mennesker).
 Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom)
Jesus kom til jorden som et motstykke (antilutron) til Adam som var født uten synd
på samme måten som Jesus ble født uten synd, alså i Guds bilde. Adam falt, men
Jesus var trofast. Og bare et menneske tilsvarende Adam kunne gjøre opp for Adams
synd. Og det mennesket var Jesus Kristus!
I 1KO 15:45 skriver Paulus, PAKTEN: ‘Det første mennesket, Adam, ble en levende
sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd.
1MO 02:07
Jesus blir omtalt som menneske eller omtaler seg selv som Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:08,
12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16:27, 16:28, 17:9, 17:12, 17:22, 18:11, 19:28,
20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:2, 26:24,* 26:45
og 26:64.
*2 ganger
Jesus blir aldri i Bibelen omtalt som Gud den allmektige! Gud presenterer ham
som den første av sitt skaperverk (KOL 01:15, APB 03:14) og den fremste blant
sine tjenere, bl.a. i GJE 03:13, 03:26, 04:47 og 04:30. I MAT 12:18, som er et
sitat fra JES 42:01, sier Gud om Kristus: ‘Se, dette er den tjeneren jeg har valgt
meg.’
Kan den skapte være Skaperen, og er en Herre den samme som sin tjener?
I Første Timoteus 02:05 står: ‘Det er én Gud og én mellommann mellom Gud
og mennesker — Mennesket* Jesus Kristus.’
 *Gr. anthropos = menneske
65
Den andre hjørnesteinenen til en korrekt bibelforståelse:
En Satans løgn!
Rett på sak: Hva er en sjel? Er den synlig eller usynlig? Kan den dø eller er den
udødelig? Her skal du få en forklaring som er så grundig at hvis du vil akseptere Bibelens fakta, skal du aldri mer være usikker på dette!
I De hebraiske skriftene blir ordet sjel (hebr. nephesh) brukt hele 749 ganger, første
gang i Første Moses 01:20, der alle de store sjødyrene som Gud skapte, blir omtalt
som sjeler. PAKTEN bruker ordet sjel her, helt i tråd med grunnteksten. Det norske
bibelselskap bruker ordet liv. Norsk King James bruker ordet skapning, men setter
inn ordet sjel som en fotnote.
PAKTEN, 1MO 01:21. ‘Så skapte Gud de store sjødyrene og alle de levende sjelene
som svømmer i stimer i havet, alt etter sin egen art; og alt som flyr med vinger, alt
etter sin art. Og Gud så at det var godt.’ Jeg tar ikke med alle de 749 gangene der sjel
blir brukt i den hebraiske teksten, men for hver bok jeg skriver kommentarer til, tar
jeg bakerst i boken med en oversikt over hvert bibelvers der ordet sjel blir brukt,
sammen med også andre ord av spesiell betydning for en fullstendig bibelforståelse.
I de greske skriftene blir ordet sjel (gr. psuche) brukt hele 105 ganger, den første
gangen i Matteus 02:20 der gutten Jesus blir omtalt som en sjel.
PAKTEN: ‘Han sa: ‘Gjør deg klar, ta med deg mor og barn og dra tilbake til Israel,
for de som stod det vesle barnet etter sjelen, er nå døde.’ Her bruker både DNB og
NKJ ‘stod det vesle barnet etter livet.’ Det kan nevnes at i Det norske bibelselskaps
oversettelse er bruken av ordet sjel redusert fra hele 854 ganger i grunnteksten til
bare 106 ganger i oversettelsen! Hvorfor er det da så vanskelig å akseptere korrekt
bruk av dette ordet? Er det ikke nettopp fordi den vanlige tolkningen representerer
Satans første løgn? — Hvordan det?
Hør hva Satan sa til Eva, i 1MO 03:04. ‘— Dere skal slett ikke dø!’ Det er denne
uttalelsen Jesus viser til når han i Johannes 08:44 kaller Satan for løgnens far, for det
er verdens første løgn! For at menneskene skal tro på denne løgnen, har Satan funnet
på myten om den udødelige sjelen. Det er blant annet dette Paulus viser til når han
i Første Timoteus 04:07 ber oss avvise myter som vrøvl fra kjerringer!
PAKTEN, JOH 08:44. ‘Dere har Djevelen til far, og dere ønsker å gjøre deres fars
vilje! Han var en morder helt fra begynnelsen av; han holdt seg ikke til sannheten,
for det fantes ikke sannhet i ham! Når han taler løgner, gir han bare av seg selv! For
ikke bare er han en løgner — han er løgnens far!’
66
En Satans løgn!
I motsetning til Satan, hva sa Gud om døden etter at Eva hadde trodd Satans løgn og
også lokket Adam til å gjøre det samme?
1MO 03:19, PAKTEN:
‘Med svette i ansiktet
skal du ete ditt brød
til du er tilbake i jorden,
for av den er du tatt!
Av støv er du skapt
og til støv skal du bli!’
Her forklarer Gud til siste støvkorn hva det vil si å dø! Og uten tvil, det er mye
hyggeligere å tro på Satans første løgn enn på Guds knallharde, men klare dom!
Hva skjer egentlig når et menneske går i forråtnelse? Er det sant at vi går tilbake til
jorden? Ja, så menn! Det er nå vitenskapelig bevist hvilke bestanddeler et menneske
blir omgjort til når det går i forråtnelse — vi blir omgjort til mange av de besanddelene som jord, mold og leire består av!
I adventisten Derek M. Marleys hefte Død, hva så? (side 12 og 13) blir dette presentert på en interessant måte. Jeg siterer ordrett: ‘I en gjennomsnittlig mann på 75 kilo
er det nok vann til å fylle en 50 liters tønne, nok fett til sju såpestykker, nok karbon
til sju tusen blyanter, nok fosfor til 2.200 fyrstikker, nok magnesium til salt i grøten,
nok jern til en middels spiker, nok kalk til å kalke en liten gressplen og nok svovel
til å avluse en hund.’ Og alle disse stoffene finnes i jorden!
Så tilbake til Første Moses 02:07. Der står: ‘Og Jehovah Gud formet mennesket av
jordens støv og blåste livspusten inn gjennom hans nese, slik at mennesket ble en
levende sjel.’ Jeg bruker ordet Jehovah her, for det blir brukt i samtlige grunntekster!
Vi ser at mennesket ble en levende sjel. Det fikk ikke en levende sjel. Men aller klarest kommer dette frem i Første Moses 09:04, PAKTEN:
‘Men kjøtt av en sjel med blod i, skal dere ikke ete.’
Stort klarere enn dette kan det vel ikke sies at en sjel består av kjøtt og blod! Og noe
som består av kjøtt og blod, kan umulig være udødelig!
NKJ: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’
DNB: ‘Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’
Ser du her hvordan DNB unngår å bruke ordet sjel? Og dermed blir det også umulig
å vite hva en sjel er! Det blir da åpnet for forskjellige tolkninger basert på en gal, i
beste fall uklar, oversettelse! Igjen: Av i alt 854 ganger blir ordet sjel i DNB bare
oversatt 106 ganger, og i samtlige av disse vers er bruken så uklar at den lett kan
tolkes til å være noe usynlig og udødelig!
En Satans løgn!
67
Den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete!
Hvordan kommer så helvete inn i alt dette? Jo, den er grei, for uten en udødelig sjel
heller ikke noen tiders pine — langvarig, kanskje, men ikke i tider! Og dermed heller
ikke noe helvete!
Hvor kommer læren om helvete fra? Jo, den bygger på manglende forståelse for at
når Jesus forklarte noe, forklarte han alltid i bilder! Dessuten var det heller ikke i
pavemaktens, opphavet til denne vranglærens, interesse å gi klarhet i dette, for gjennom menneskenes redsel for en tiders pine, ble pavmaktens pengekister fylt til randen! Prestene gikk rundt og solgte syndenes forlatelse til uvitende middelaldermennesker — og de kunne kreve nesten hva de ville for et såkalt avlatsbrev, en
skriftlig forlatelse for synder! Og dette trodde menneskene på!
Ž Les Andre tessaloniker 02:01-12.
Fra De hebraiske skriftene
I de hebraiske skriftene leser vi 13 ganger i 11 vers om ben Hinnoms dal (Hinnoms
sønns dal). Jeg tar med samtlige av disse bibelversene for at du klart skal se det bildet
Jesus viser til når han snakker om dette.
T01. JOS 15:18. Første gangen vi hører om ben Hinnoms dal, er i Josva 15:08, altså
etter at Israels sønner hadde inntatt Kanaans land. Der står, DNB: ‘Derfra går grensen opp gjennom Ben-Hinnom-dalen langs sørsiden av Jebusitt-høyden, det er Jerusalem, opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refa'im-dalen.’ Her ser vi at denne dalen ligger i nærheten av det som på
den tid var Jebus, jebusttittenes, den folkegruppen som bodde i distriktets by. Og den
byen ble senere kalt Jerusalem. Ben Hinnoms dal ligger altså rett sør for Jerusalem!
T02. JOS 18:16. ‘Så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot
Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa'im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom- dalen
på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden.’ Her beskriver Josva grensen til
det landområdet som tilfalt Israels sønn Juda, senere deler av Judea.
T03. 2KO 23:10. ‘Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle
la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.’ Nå begynner vi å nærme oss litt
av dette helvete som Jesus viser til i sin billedtale: Det var her kanaaneerne hadde sitt
offersted der de ofret sine sønner på alterilden til guden Molek. Det var altså et avgudsalter hvor de ofret mennesker — sine førstefødte sønner! Sannsynligvis var dette
en hedenskgjøring av Guds påbud til Israels sønner om at alt som åpnet morslivet,
alle førstefødte sønner, skulle tilhøre ham. (2MO 13:02) Det var for å oppfylle dette
budet Jesus ble tatt med til Jerusalem som liten gutt. (LUK 02:22) Har du lest at Gud
sa til Abraham at hans etterkommere først skulle få overta landet når Kanaans sønners ondskap hadde nådd sitt fulle mål? (1MO 15:16) Denne barneofringen utviklet
seg i slikt omfang at tiden for lengst var inne!
68
En Satans løgn!
T04. 2KR 28:03. ‘Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sine sønner gå gjennom
ilden, en avskyelig skikk som han overtok etter de folkeslag Herren* hadde drevet
ut av landet for israelittene.’ Vi ser nå at kong Akas fulgte skikkene til kananeerne.
Han gjorde det som var ondt i Jehovahs øyne. *JHVH, altså ikke Jesus, men Gud
T05. 2KR 33:06. ‘Manasse lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han
drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens* øyne, og vakte hans harme.’
Vi ser igjen at denne dalen var gjenstand for mye avgudsdyrkelse og trolldom, alt det
som var ondt i Jehovahs øyne. Kong Manasse står nå for fortsettelsen av denne ondskapen.
T06. NEH 11:30. ‘— i Sanoah, i Adullam og landsbyene som hører til, i Lakisj med
markene omkring, i Aseka og byene der omkring. Slik hadde de sine bosteder fra
Be'er-Sjeba til Hinnom-dalen.’ Her hører vi om noen av Israels sønner og hvor de bosatte seg.
07. JER 07:31. ‘De har bygd offerstedet Tofet i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner
sine sønner og døtre i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i
mine tanker.’ Gud sier klart at slik ofring aldri har vært i hans tanker. Det var ikke
slik det skulle være fordi om hver førstefødte skulle tilhøre ham! De skulle selvfølgelig ikke ofres på ilden!
T08. JER 07:32. ‘Derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da det ikke len
ger skal hete Tofet eller Ben-Hinnom-dalen, men Drapsdalen. I Tofet skal de begrave
de døde, fordi det ikke er plass andre steder.’ Dette er en profeti av Jeremia som helt
klart var gått i oppfyllelse på Jesu tid. De som ikke fikk gravsted andre steder, ble
begravd der, jfr. de to røverne som døde sammen med Jesus. De ble rett og slett kastet på ilden uten noen form for begravelse! Stedet ble også utsatt for en massenedslakting da kaldeerne ved kong Nebukadnessar angrep Jerusalem.
T09. JER 19:02. ‘— og gå ut i Ben-Hinnom- dalen, til inngangen til Potteskårporten.
Der skal du forkynne de ord jeg taler til deg.’
T10. JER 19:6. ‘Derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da dette stedet
ikke lenger skal kalles Tofet og Ben-Hinnom-dalen, men Drapsdalen.
T11. JER 32:35. ‘De bygde offerhauger for Ba'al i Ben-Hinnom-dalen, for å ofre
sine sønner og døtre til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, og det har aldri vært
i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og på den måten lokke Juda til
synd.’ Dette var det siste av de 11 stedene der ordet Ben Hinnoms dal blir brukt i
Den første pakten. Som du ser et det et hedensk offersted hvor det ble ofret levende
En Satans løgn!
69
mennesker, helst barn, på ilden. Det er dette bildet Jesus viser til i sine lignelser.
Denne dalen ble av den gudfryktige kong Jisjia dømt til å være uren, (2KO 23:10)
og etter som tiden gikk, ble den stedet for Jerusalems søppelfylling, Gehenna.
NB! Jeg har valgt å ta med bare de versene der Ben Hinnoms dal, Hinnoms
sønns dal, blir nevnt ved navn. Men for å få en full forståelse av det bildet som
Jesus bruker, kan det være viktig å lese noen vers både før og etter.
Fra De greske skriftene
Videre skal vi se litt nærmere på De greske skriftene og de bibelversene Jesus viser
til med denne alltid brennende søppelfyllingen som bilde. På gresk blir denne dalen
kalt Ge-Hinnom eller Gehenna og blir omtalt i 12 bibelvers. Og fordi vi har begynt
med Det norske bibelselskaps oversettelse, kan det være like greit og fortsette med
den.
T01. MAT 05:22. ‘Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og
den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.’ (skal være
skyldig til å bli kastet på søppelfyllingens, Ge-Hinnoms, ild.)
Her ser vi for første gang at Ben Hinnoms dal, hebr., og Geenna, eller Ge-Hinnom,
gresk, er blitt omgjort til helvete! Og la oss ta det med én gang — ordet helvete
eksisterer ikke i opprinnelig i Bibelsk sammenheng! Det er konstruert!
Som du også ser, er det ikke navnet på en tilstand — det er et stedsnavn. Det var
navnet på en dal litt sør for Jerusalem! Vi skal se videre på de andre stedene der GeHinnom, eller geenna, er omgjort til helvete:
T02. MAT 5:29. ‘Om ditt høyre øye lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra
deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes
i helvete. (kastes på søppelfyllingen) [i Ben Hinnoms dal = i geenna]
T03. MAT 5:30. ‘Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast
den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt
legeme kommer til helvete.’ (havne på søppelfyllingen, Ge-Hinnom.)
T04. MAT 10:28. ‘Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe
sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete. (kaste både
sjel og legeme på søppelfyllingen, Ge-Hinnom.) [= ikke bli oppreist til tiders liv.]
T05. MAT 18:09. ‘Om øyet lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det
er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.’
(og bli kastet på søppelfyllingens ild, i Ge-Hinnom.)
70
En Satans løgn!
T06. MAT 23:15. ‘Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere drar land
og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart det, gjør dere
ham til en som fortjener helvete (å bli kastet på søppelfyllingen, Ge-Hinnom)
dobbelt så mye som dere selv.’ [tilhenger: på gresk proselytt, en ikke-jøde som er gått
over til jødedommen.]
T07. MAT 23:33. ‘Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til
helvete?’ (til å bli kastet på søppelfyllingen, Ge-Hinnom)
T08. MAR 09:43. ‘Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for
deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, (havne på
søppelfyllingen, Ge-Hinnom) til ilden som aldri slokner.
T09. MARK 09:45. ‘Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre
å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, —’ (kastet på søppelfyllingen —’)
T10. MAR 09:47. ‘Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå
enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, —’ (på søppelfyllingen, Ge-Hinnom.)
T11. LUK 12:05. ‘Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan
slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. (kaste på søppelfyllingen, Ge-Hinnom)
Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!’
T12. JAK 03:06. ‘Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant
våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes
den i brann av helvete.’ (søppelfyllingens ild, Ge-Hinnoms ild) [livshjulet: gresk
uttrykk for det omskiftende menneskeliv.]
NB! Jeg har her satt inn den egentlige betydningen av disse versene i parentes,
og uthevet. Da er jeg overbevist om at du vil se dette bildet temmelig klart!
Disse sitatene var fra Det norske bibelselskap. PAKTEN skriver konsekvent Gehenna, ikke helvete, der teksten viser til stedsnavnet for søppelfyllingen, geenna.
 Hebr. ben hinnoms dal, ge-hinnom = søppelfyllingen sør for Jerusalem
 Gr. ge-hinnom, geenna = søppelfyllingen sør for Jerusalem
Fra dagens situasjon
Tenk litt på dette med søppelfyllinger og hvor dagsaktuell Jesu bruk av bilder egentlig er: Utenfor enhver by, stor eller liten, har det vært nødvendig å anlegge søppelfyllinger. I Karmøy kommune, som jeg kjenner best, har det alltid blitt utvalgt dal-
En Satans løgn!
71
fører til slike fyllinger, og slik er det den dag i dag. Men av miljømessige hensyn blir
søppelet vanligvis ikke lenger brent. Den blir i stedet tildekket med matjord. Når så
dalene er blitt oppfylt, blir det mange steder anlagt flotte golfbaner over de forskjellige fyllingene, eller, som andre steder — den blir utnyttet til industritomter.
Likevel, et nær identisk forhold til sammenligning med Jerusalem finner vi i Haugesund. Der ligger søppelfyllingen et stykke utenfor byen og kalles Årabråt. Og når noe
ikke lenger duger, men skal forkastes, er det dagligtale å si: ‘Kast det på Årabråt!’
De sa det samme i Jerusalem: ‘Kast det på Gehennas ild!’ Noen steder blir ennå
søppelfyllingen nøret med væsker slik at ilden aldri slokner.
Dagens menigheter
Brenner helvete ennå like hett som tidligere, eller er det i ferd med å slokne?
Pinsemenigheten er nok den menigheten som i dag forkynner denne læren, bokstavelig talt, med størst brennende iver. De fleste av dem jeg har snakket med, nekter
å høre på noen annen fremstilling. De velger å kalle alle forsøk på å fremstille dette
i tråd med Bibelen, for vranglære! Så der brenner nok helvetes ild like sterkt som tidligere — om ikke enda sterkere!
Den katolske kirke har ikke offisielt gått bort fra læren om et tiders brennende helvete, for det ville medføre at den måtte innrømme tidligere tiders vranglære, men den
har sluttet å aktivt forkynne denne læren. Så selv om pavekirken ikke offisielt har
slokket helvetes ild, brenner den iallfall mye svakere enn før.
Den norske kirke har hatt noenlunde lignende utvikling som Den katolske. Den har
ikke tatt noe klart oppgjør med denne ufyseskapen, men det er helt klart at også der
er helvetes ild i ferd med å legge seg. Den blir ikke lenger aktivt forkynt. Men den
blir likevel forsvart.
Jakob Jervel
Tidligere universitesrektor, Jakob Jervel, er også ifølge de aller siste nyheter, (høsten
2002) i sin egen oversettelse av evangeliene, kommet til at Ge-Hinnom (Gehenna)
er, og alltid har vært, en søppelfylling utenfor Jerusalem der flammene alltid ble
holdt ved like, ikke bare av søppelet, men av brennende væsker som gjorde søppelbrenningen mer effektiv — ‘der ilden aldri slokner.’
Ifølge nyhetene har Jakob Jervel nå avviklet hele helvete. I stedet sender han samtlige avdøde rett til himmels — uten avlatsbrev! Og det etter at han har forkynt den
udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete i en livsalder!
Adventistene har en del områder der de ganske klare, ja, klarere enn de fleste andre,
og læren om den udødelige sjelen og det tiders brennende helvete er ett slikt område.
72
En Satans løgn!
De har for lengst slokket helvetes ild, selv om de ikke så aktivt forkynner dette. Det
er vel gammelt nytt for dem, kan jeg tenke meg.
Jehovas vitner må nevnes spesielt her, om til slutt, så ikke minst, for det er de som
har kjempet hardest for å komme denne vranglæren til livs! De er blitt kraftig spottet
og fordømt på grunn av dette — av presteskapet! Men ‘æres den som æres bør’ —
og i dette tilfellet er det Jehovas vitner. De skal ha all ære for å ha slokket helvetes
ild!
Og nå har de fått drahjelp av Jakob Jervel. Men det blir nok et noe ujevnt hestespann
— Jehovas vitner og Jakob Jervel!
KONKLUSJON: Læren om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete er ikke forenlig med en kjærlig Gud. Det har heller aldri vært en
bibelsk lære, naturlig nok, for den bygger på Satans første løgn: ‘Dere skal slett
ikke dø!’ (1MO 03:04)
At Satan forsøker å tegne et vrangbilde av Gud, er forståelig nok, men at fornuftige kristne mennesker kan tro på denne myten, er vanskeligere å fatte. Les
Andre Timoteus 04:04-05.
Kan du tenke deg en grunn til hvorfor det er så viktig for de fleste ‘kristne’ å
bevare den ufyselige vranglæren om helvete?
Kan det være at de går rundt og gleder seg over en upopulær nabos fremtidige
elendighet mens de gleder seg over at de selv skal slippe unna?
73
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Guds og Kristi kirke / menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg
stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10) Så hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før
Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. Og i Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden
lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! —
ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite
å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold
i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er
altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du
ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed
fraskriver de seg også enhver mulighet til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
74
Gods og Kristi kirke / menighet
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med
Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan?
For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske
kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår menneskelige natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:
18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11: 02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
75
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Hva vil det si å bli døpt?
Da jeg begynte å bli interessert i Bibelen, spurte jeg ofte i begynnelsen hva dåp betydde, altså den nøyaktige betydningen av selve ordet.
Hvis jeg spurte en luthersk prest, sa han at det betydde å bli sprinklet med vann.
Hvis jeg spurte en baptist, forklarte de at det betydde å bli dukket under i vann.
Da jeg spurte en pinsevenn, sa han at det betydde å gå over i en annen dimensjon.
Da jeg ba ham om en forklaring på hva det betydde, begynte han å fable om at det
var det samme som å gå over fra kjøttets dimensjon til åndens dimensjon gjennom
den karismatiske evnen å kunne tale i tunger.
På en måte hadde de rett alle sammen, for de forklarte bare hva det betydde for dem,
med utgangspunkt deres egen måte å praktisere dåpen på. Men de hadde også feil alle
sammen. Og når jeg slo opp i ordbøker, fikk jeg også forklart praksisen, men ikke
den egentlige betydningen av selve ordet. Det som forvirret meg, var Pulus’ forklaring i Første Korinter 10:01-02. Der sier han:
Første korinter 10:01-02, PAKTEN:
1KO 10:01. ‘Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var
under skyen og at alle gikk gjennom havet.
1KO 10:02. Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.’
I Efeserne 04:05 sa Paulus også at det bare var en dåp samtidig som han selv viste
til tre forskjellige former for dåp:
T01. Dåpen til Moses.
T02. Johannes’ dåp.
T03. Dåpen til Kristus.
I tillegg hører vi også om at noen blir døpt med Den hellige ånd.
Og på toppen av det hele, i Første korinter 15:29-34, viser Paulus til at noen også blir
døpt til de døde! Det var forvirrende! Men, hva betyr det egentlig å bli døpt til noen?
Det var først da jeg leste i en amerikansk ordbok, eller kanskje det var en artikkel,
at den egentlige betydningen av å døpe, var å underlegge, det å bli underlagt noen.
Og da ble det innlysende:
T01. Når du blir døpt til noen, eller noe, blir du underlagt den personen eller det
76
Hva vil det si å bli døpt
systemet. Og de ble døpt til Moses ved havet, fordi da havet lukket seg bak dem og
oversvømte Farao’s hær, var det ingen vei tilbake. De ble alle som én underlagt Moses enten de ville eller ikke, ref. Korah og hans tilhengere som gjorde opprør mot å
være døpt til, underlagt, Moses.
Det var på samme måte med skysøylen. De ble de døpt til, underlagt, Kristi rettledning, symbolisert ved skyen. Da skyen flyttet seg, måtte også de andre flytte. Og alt
dette var underlagt Moses’ ledelse. De var døpt til, underlagt, Moses.
T02. Johannes’ dåp var bare en symbolsk handling i påvente av Kristus. Dette er lett
å forstå, for ingen var egentlig underlagt Johannes i den tiden han døpte. Han døpte
ingen til sitt eget navn, gjerning. Han døpte alle til Kristus, unntatt Jesus selv.
Men , hvem ble da Jesus døpt til, underlagt? Jo, til Gud den allmektige! Og da ble
Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle utføre
den gjerningen han var utsendt for. Han ble innsatt som Messias, den Salvede. Og
det å bli salvet betyr nettopp å bli innsatt i en stilling. Jesus ble Guds fremste tjener!
I Matteus 12:15-21, der vers 18-21 er sitat fra Jesajah 42:01-04, viser Jesajah ved
Guds ånd at Gud omtaler Jesus som ‘den tjeneren jeg har utvalgt meg.’ Og i dåpen
ble Jesus direkte innsatt i den tjenesten Gud hadde utvalgt ham til! Han ble direkte
underlagt Guds vilje.
Hovedhensikten med Johannes’ dåp var nettopp at han skulle døpe Jesus til den gjerningen Gud hadde utvalgt ham til! Det var slik han ‘ryddet vei for Jehovah og gjorde
hans stier rette.’ (MAR 01:03)
T03. Når Paulus sier at det er bare en dåp, viser han til dåpen, underkastelsen, til
Kristus. Og dette er den eneste reelle dåpen som har en langvarig verdi, for bare
gjennom dåpen til Kristus, vil det være mulig å oppnå tiders liv.
Hvis du har forstått dette, og for din egen del aksepterer det, har du forstått at hver
eneste person som blir født på jord, blir automatisk døpt til Gud og Kristus, for enten
du godtar det eller avviser det, har du ikke noe alternativ: Du er underlagt Guds plan
gjennom Kristi død og oppstandelse.
Da vil også alle som er ved sine fulle fem forstå at det ikke finnes noen redning gjennom dåpen. Peter forklarer dett temmelig direkte i Første Peter 03:20, PAKTEN. Og
jeg siterer dette nøyaktig slik det står skrevet i den greske teksten: ‘Den (dåpen) er
ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men et spørsmål om å ha god samvittighet
med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.’
Hva vil det si å bli døpt
77
Med andre ord: Når du har døpt deg til Kristus, har du tatt et standpunkt mot denne
verden, og du gir klart uttrykk overfor God, Kristus og hele verden at du vil stille deg
på Guds side i prosessen frem til opprettelsen av Guds rike, først i himlene, så på jorden.
Det har ingenting å gjøre med å bli reddet eller ikke å bli reddet, men er et spørsmål
om å ha en ren samvittighet overfor Gud gjennom Kristi oppstandelse.
Så langt angående God og Kristus. Men — blir vi døpt til noen eller noe som har å
gjøre med denne verden?
Ja, hvis du er født nordmann, blir du automatisk døpt til, underlagt, der norske samfunn med dets lover og reguleringer. Og da blir du også automatisk døpt til ham eller
hun som er den øverste representanten for dette samfunnet, og i år 2014 blir han kalt
kong Harald!
Hvis du er født i England, er du automatisk døpt til dronning Elisabeth og alt som er
engelsk, engelsk lov og kultur.
Hvis du er født i Danmark, er du døpt til den danske dronningen, til dansk lov og kultur. Og gjennom å offentlig vise din støtte, tilkjennegir du at du har god samvittighet
i forhold til den ledelsen du er døpt til. Noen er i lovlig opposisjon gjennom lovlige
politiske partier. De er da ikke motstandere av sitt land, men landets nåværende ledelse. Noen går mye lenger i deres motstand og begynner med opprørske aktiviteter
eller til og med slutter seg til terrorist organisasjoner innenfor det landet og det systemet som de er døpt til, direkte underlagt.
Så mye hva den vanlige dåpen angår. Men da gjenstår enda et stort spørsmål: Det å
bli døpt til, eller med, Den hellige ånd. Og det er langt fra noe som skjer automatisk
bare fordi du har tatt vannets dåp.
Den åndelige dåpen gjelder bare for dem som har en spesiell utvelgelse, de som i Bibelen blir omtalt som hellige, ‘de utvalgte.’
Da Jesus ble døpt av Johannes, ble han direkte underlagt den Guds kraft som var
nødvendig for at han skulle kunne utføre sin gjerning: Han reiste opp døde, helbredet
syke, drev ut demoner, datidens talemåte for å helbrede mentale lidelser, han mettet
sultne mennesker, stilnet storm og gikk på dypt vann, osv. Og beviset for at Jesus nå
var underlagt Guds kraft, fikk han ved at en due dalte ned over ham. Men Jesus var
ikke den eneste som ble døpt med Den hellige ånd. Også de tolv apostlene ble døpt
med Den hellige ånd på pinsedag i år 33. Da ble også de direkte underlagt den Guds
kraft som var nødvendig for at de skulle kunne utføre de kraftfulle gjerningen de var
utvalgt til.
78
Hva vil det si å bli døpt?
Det synlige beviset denne gangen var ikke en due eller duer, men ildtunger som satte
seg på hver av dem.
Hva var så spesielt med apostlene at også de fikk Den hellige ånd? Jo, de var sammen med Jesus utvalgt av Gud som er førstgrøde til Guds himmelske presteskap. De
skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Til sammen
skal de utgjøre et himmelsk presteskap på ett hundre og førtifire tusen medlemmer,
inndelt på samme måten som det levittiske presteskapet som var et jordisk forbilde
på det himmelske, det melkisediske, presteskapet. Og det var bare medlemmer av
dette himmelske presteskapet som fikk av Guds hellige ånd i den grad at de kunne
utføre slike kraftfulle gjerninger som også Jesus gjorde, f.eks. hadde også Peter kraft
til å reise opp de døde, jfr. Tabitha i Gjerningene 09:40.
Også Paulus fikk senere den samme evnen. Det står om Paulus at det var bare han
som fikke denne evnen blant de av folkeslagene, men det er tatt vekk i samtlige norske oversettelser. (GJE 19:17, PAKTEN) Sammenlign med den greske teksten!
(I de andre oversettelsene er dette verset Gjerningene 19:11. Det kommer av at PAKTEN er inndelt etter Paulus’ misjonsreiser) Les og sammenlign!
Men så kommer det vanskeligste: Hva vil det si å bli døpt til de døde? Og hvem er
disse døde som vi blir døpt til? Alle som har dødd?
Forutsetningen for at noen skal bli døpt til de døde, er at det skal finnes en oppstandelse fra de døde. Og da er den første av disse døde selvfølgelig Kristus! Han var
død, men ble gjort levende. Men det gjelder ikke bare Kristus. Det står ‘de døde’ i
flertall. Hvem er de andre?
Du har kanskje allerede forstått det? De andre døde som alle mennesker her på jord
vil automatisk bli døpt til, er medlemmene av Guds himmelske presteskap, de ett
hundre og førtifire tusen.
De skal herske med Kristus i De tusen år, og da vil alle som lever i De tusen år automatisk var underlagt, døpt til, disse som har ligget døde i graven, men som nå har fått
del i den første oppstandelsen som en førstegrøde med Kristus, medlemmene i Guds
himmelske presteskap. Og mange av disse, f.eks. de tolv apostlene, har ligget døde
i graven i ubevisst påvente av dette i nesten 2000 år før de fikke sin åndelige oppstandelse!
Litt repetisjon med noen flere detaljer, men kortfattet:
I Første korinter 10:01-04, DNB, står: ‘Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre
fedre i ørkenen var alle under skyen,* og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt
til Moses i skyen og havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat 4 og drakk
Hva vil det si å bli døpt?
79
av den samme åndelige drikk. For de drakk av den samme åndelige klippe som fulgte
dem; denne klippen var Kristus.’
*skysøylen
Da hebreerne flyktet fra Egypt og kom frem til Sivhavet, virket det som om de satt
fast i en uunngåelig felle. Faraos soldater var rett bak dem. Da åpnet havet seg slik
at de klarte å komme over til den andre siden før Faraos hær fikk alle vannmassene
over seg. Etter at de var kommet helskinnet gjennom havet, var de alle underlagt Moses, de ble døpt til Moses ved havet. Dette var basert på den situasjonen de var i. Det
var ingen vei tilbake og deres eneste mulighet var å underlegge seg Moses’ herredømme! De ble døpt til Moses ved havet.
Det samme gjelder skysøylen om dagen og ildsøylen om natten. Hvis de skulle ha
noen mulighet om å komme helskinnet frem, hadde de bare ett valg: Å følge Moses
dit skysøylen og ildsøylen førte dem. De ble døpt til Moses ved sky- og ildsøylen.
Noen som nektet å godta denne dåpen, gjorde opprør mot Moses’ herredømme over
dem, men de ble slått i hjel av Gud.
Vi som i dag lever i Norge, har vi måttet godta en lignende dåp? Det er ingen som
tenker på det slik, men det er likevel et faktum at enhver nordmann er døpt til kong
Haralds herredømme, vi er underlagt den norske kongen enten vi vil eller ikke!
Eller er du republikaner og ønsker kongehuset dit pepperen gror? Ja vel, men så
lenge du er i Norge og underlagt kongens lov, er du likevel døpt til kong Harald. På
samme måten er amerikanerne i dag døpt til Barak Obama enten de stemte på ham
eller ikke, for det er han som i dag er den offisielle ‘kongen’ over alle amerikanere,
også for republikanerne. Og på samme måten ble også Israels sønner døpt til den
kongen de var underlagt.
Men vi hører lite om noen dåp i Den første pakten. Den ble først aktualisert i forbindelse med Jesu komme, og da først og fremst ved døperen Johannes. Og den dåpen var symbolsk frem til den virkelige dåpen, dåpen til Kristus.
 Gr. baptizo = døpe, underlegge, dykke under. Denne underdykkingen var da med
vannet som symbol, tegnet på at du fullt og helt underla deg den personen de døpte
deg til. Og det er ikke et spørsmål om tiders liv eller ikke. Peter skriver rett ut at det
er et spørsmål om å ha god samvittighet med Gud. (1PE 03:21)
Så, høsten år 29, kom Jesus til døperen Johannes og ville at han skulle døpe ham. Og
det var nettopp dette Johannes’ symbolske dåp skulle føre frem til: Dåpen av Kristus.
Og hva eller hvem døpte så Jesus seg til? Han døpte seg helt konkret til Gud den allmektige og den gjerning Gud hadde utvalgt ham til. Og beviset på at Gud hadde godkjent ham til denne gjerningen, fikk han og alle andre som så det, bevis for da duen
80
Hva vil det si å bli døpt?
dalte ned over ham og satte seg på ham. Det var det synlige beviset på at Jesus nå var
underlagt Guds vilje ved Den hellige ånd. For det var først i dåpen Jesus ble underlagt Den hellige ånd, den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare å
gjennomføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre. Og første gang Jesus benyttet seg av denne spesielle kraften fra Gud, var da han gjorde vann til vin i
Kana. Jesus var altså nå døpt til Gud ved Den hellige ånd, fullstendig underlagt Guds
vilje og plan — og Guds kraft.
Så hører vi om mange som ble døpt, alle som symbol på at de frivillig ville underlegge seg Jesu gjerning. Men det ville de vært enten de ville eller ikke, for enten du
godtar eller avviser Jesus, er du likevel underlagt hans gjerning gjennom Guds plan.
Men når du viser at du frivillig underlegger deg Jesus, gjør du det som tegn på at du
ønsker å ha god samvittighet med Gud.
Legg merke til at i de femti dagene som gikk mellom påsken, Jesu død, og frem til
pinsen, skjedde det ingen kraftfulle gjerninger blant apostlene. De ventet på å bli
døpt med Den hellige ånd, tegnet på Guds godkjennelse av Jesu gjerning og Jesu
bekreftelse på deres utvelgelse til det himmelske, det melkisediske presteskapet.
Og dette presteskapet består bare av dem som Gud har satt sitt segl på; Jesus og de
ett hundre og førtifire tusen. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av
da han valgte ut de tolv apostlene. Og på pinsedag i år 33 fikk de første medlemmene
av dette presteskapet, de tolv apostlene, av Den hellige ånd. Denne gangen skjedde
det i form av ildtunger, igjen det synlige beviset for at de var direkte underlagt Guds
kraft.
Og det er bare disse ett hundre og førtifire tusen som skal få del i den første, den
åndelige, oppstandelsen som Guds adopterte sønner, sønnekåret, og Jesu himmelske
brødre. Og alle disse som skal få del i den åndelige oppstandelsen, går den samme
skjebnen i møte: De må dø før de kan bli oppreist i ånden. Det er dette Paulus forklarer i Første korinter kap. 15. Les det kapitlet nøye, så vil du forstå det.
Og hva er Guds hensikt med dette presteskapet? Det er at de sammen med Kristus
skal herske over jorden i De tusen år. (ÅPB 05:09-10) Så enten vi godtar dette med
en symbolsk dåp, eller vi avviser dem, vil de som ikke blir utryddet i den store trengselen likevel være underlagt deres herredømme i De tusen år. Og derfor er det også
helt naturlig at dåpen er basert på frivillighet.
Vi blir altså døpt til Kristus og de hellige som Gud har satt sitt segl på. I Johannes
06:27 ser vi at Gud har satt sitt segl på Kristus som Den første, Førstegrøden. Og vi
ser i Åpenbaringen 07:04 at Gud også hadde satt sitt segl på, beseglet, de ett hundre
og førtifire tusen som skal herske med Kristus. Og alle disse må først dø før de kan
Hva vil det si å bli døpt?
81
få en åndelig oppstandelse. De blir ikke skutt opp med rakettpinner i baken! ‘Kjøtt
og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og Guds rike gjelder da for de himmelske.
I Første korinter 15:29, PAKTEN, spør Paulus: ‘Hvorfor skulle noen bli døpt til de
døde, hvis de døde ikke blir oppreist? —’
Hvilke døde er det da Paulus snakker om? Jo, igjen, det er nettopp de som skal utgjøre det himmelske presteskapet, det melkisediske, med Jesus som øversteprest og
de ett hundre og førti fire tusen som medprester.
Og menigheten er da alle som bor på jorden!
Det er disse døde vi døper oss til, bevisst eller ubevisst, og det ville vært fullstendig
nytteløst hvis de ikke ble oppreist til det himmelske herredømmet Gud og Kristus har
lovet dem.
Og tro meg elle la vær, men det er utvelgelsen og opprettelsen av dette himmelske
presteskapet hele Bibelen handler om. Det er disse som skal utgjøre den himmelske
delen av Guds rike!
Det er også disse som blir den nye skapningen; et menneske av kjøtt og blod oppreist
til en åndelig herlighet.
En slik skapning har ikke eksistert før!
Vi andre som skal ha mulighet for tiders liv her på jorden, blir for det meste nevnt
i bisetninger gjennom hele Bibelen. (SAL 37:29, MAT 05:05, JOH 10:16, JOH
11:24, EFE 01:10, ÅPB 07:09-17, m. m. fl.)
Og da er alt gjenopprettet av det som Adam ødela gjennom sin ulydighet mot
Gud. Det er det hele Guds nye plan går ut på. (1MO 03:15)
82
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Den nye skapningen
INNLEDNING
Galaterne 06:15, PAKTEN: ‘For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret
eller ikke å være omskåret noen ting, men den nye skapningen.’ Paulus viser til den
nye skapningen også i Andre korinter 05:17.
Blir du en ny skapning når du begynner å tro på Jesus? Er det da slik at alle som går
rundt og tror på Jesus, er blitt nye skapninger?
Vanlig oppfatning er at den nye skapningen er identisk med omvendelsen. Da blir du
en ny skapning, for da begynner du å leve etter det som er av ånden, altså etter det
som Gud representerer. Og vi har sett hvilke egenskaper det er: Kjærlighet, godhet,
omsorgsfullhet, osv.
Oppfyller ikke like mange verdslige disse egenskapene som kristne? Er det slik at
såkalt kristne mennesker blir noe bedre etter at de ‘har tatt imot Jesus?’ Nei, de bli
langt fra nye, men fortsetter i den samme skapningen som før, selv om de få ærlige
blant dem gjør iherdige forsøk på å leve bedre liv; de forsøker å følge det som er
Guds vilje, altså vandre etter det som er av ånden. Men det er jammen, ja amen, ikke
alle som såkalt ‘omvender seg,’ som blir bedre mennesker av den grunn.
Jeg har sett like ofte at kristne mennesker bruker Jesus som skalkeskjul for sine onde
økonomiske handlinger, såkalt ‘søndagskristne.’ De lurer og bedrar hele uken for
vinnings skyld, men sitter på første benk i Bedehuset hver søndag! Å påstå at slike
mennesker er blitt nye skapninger, blir å ta litt for hardt i.
GUDS SKAPERVERK
Utgangspunket for menneskets eksistens, slik Bibelen beskriver det, er den kraften
som utgår fra Gud, en åndelig person. Og vær da klar over at en person ikke er identisk med et menneske av kjøtt og blod, men også åndelige vesener. Når Gud blir presentert som en person, viser det til at han ikke bare er en kraft, men en avgrenset,
intelligent enhet. Hvordan denne enheten ville sett ut viss vi fikk se ham i et fysisk
bilde, er det ingen som vet, men sunn fornuft tilsier at en himmelsk åndelig skapning
ikke rent fysisk kan se ut som et jordisk menneske av kjøtt og blod. Paulus sier det
samme ved flere anledninger.
Og, vær klar over at når det står i Første Moses at Gud ved Kristus skapte Adam i sitt
bilde, så viser ikke det til Adams fysiske utseende, men til hans åndelighet som et
syndefritt menneske. Etter Adams synd, ble vi alle bastarder.
Den nye skapningen
83
Vi ser altså at de åndelige himmelske er én skapning, og at mennesker av kjøtt og
blod er en annen skapning. Og da Gud skape Adam, var også han en ny skapning, for
noe slikt hadde universet aldri sett tidligere. Men tiden gikk sin gang, og i dag vil ingen finne på å kalle et menneske for en ny skapning.
Er dette de eneste to former for skapninger, bortsett fra dyr, da, som denne verden
har sett? Nei, verden har også vært utsatt for en tredje form for skapning, oldtidens
kjemper, nefilimene. Slik dette blir presentert av Moses, så noen av gudesønnene,
altså Guds himmelske skapninger, at jordens døtre var vakre. De hadde da evnen til
å materialisere seg og tok dem som de begjærte til ekte. Og slikt fører vanligvis, før
eller senere, til at det blir født avkom. Men dette avkommet var i strid med Guds
skaperverk og ble derfor fulle av ondskap. De var Satans avkom.
Det var for å utrydde denne ondskapen fra jorden, Gud sendte vannflommen. Og dermed var universet tilbake til de to opprinnelige skapningene som var av Gud; de
åndelige himmelske og de sjelelige jordiske.
Alt det kan du lese om i Første Moses kap. 06.
Da Adam gjennom sin ulydighet mot Gud hadde lagt hele verden under synd, la Gud
sammen med Mikael, Kristus i sin før-jordiske tilværelse, en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt; en tiders tilværelse på jorden uten synd, død og
elendighet. Og under den nye ordningen skulle ikke bare Kristus og Guds himmelske
budbringere være Guds tjenere, slik det hadde vært under Den første pakten. Nei,
Gud bestemte at sammen med Kristus skulle han også utvelge en gruppe rettferdige
mennesker, et presteskap av menn uten lyte, (3MO 21:16-24) som skulle bli Jesu
medprester, medherskere og meddommere i prosessen frem til gjenopprettelsen av
det Adam hadde ødelagt, var fullført.
Det var utvelgelsen av dette presteskapet Jesus begynte på da han valgte ut de tolv
apostlene, alle sammen menn uten fysiske lyter. Det levittiske presteskapet var forbildet på dette himmelske presteskapet, det melkisediske.
Hvis du studerer inndelingen av det levittiske presteskapet, vil du se at det var inndelt
i 24 skift á 2 uker. Og etter lengre studier vil du også se at det himmelske presteskapet har den samme inndelingen og utgjør til sammen ett hundre og førtifire prester
av menn uten lyte, inndelt i tolv avdelinger. Og tolv ganger to er tjuefire.
Det er dette presteskapet som er bruden, og det er bare disse ett hundre og førtifire
tusen som får del i den første, den åndelig, oppstandelsen til en himmelsk tilværelse.
Det er da de får sønnekåret, altså blir adoptert som Guds himmelske sønner og Jesu
himmelske brødre. Og at de skal være uten lyte, er da billedlig for Jesu fullkommenhet og deres egen rettferdiggjørelse, renselse, av Gud.
84
Den nye skapningen
Disse ett hundre og førtifire tusen, pluss den ene som Gud har satt sitt segl på, skal
tilhøre Gud. At Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsbevis, på Kristus, får du bekreftet
i Johannes 06:27. Det er den eneste plassen i hele Bibelen det står rett ut. Og at Gud
også har satt sitt segl på de ett hundre og førtifire tusen blir direkte bekreftet i Åpenbaringen 07:04.
Tro meg eller la vær, eller enda bedre — finn ut av det selv — det er utvelgelsen av
dette himmelske presteskapet hele Bibelen handler om. Vi andre som ikke blir utvalgt til en himmelsk tilværelse, blir hele tiden vist til som underordnet, f.eks i JOH
10:16, i JOH 11:24, i GJE 24:15, og ikke minst i ÅPB 07:09-17. Vi på jorden skal
være underlagt dette presteskapet, dette riket og denne domstolen under Guds endelige ordning.
DEN NYE SKAPNINGEN:
Men hvordan blir disse menneskene, de ett hundre og førtifire tusen, omskapt fra
mennesker til himmelske vesener? Det er ikke så lett å forstå, men Jesus er forbildet.
Bibelen omtaler det som et mysterium, men enkelt forklart skjer det ved at et menneske av kjøtt og blod som har levd her på jorden, etter sin fysiske død vil få en oppstandelse i ånden, slik også Jesus fikk. Peter skriver om Jesus at ‘han døde i kjøttet,
men ble gjort levende i ånden.’ (1PE 03:18) Og da ser du at disse ett hundre og førtifire tusen og Kristus får den samme oppstandelsen.
Og det er disse som er den nye skapningen, for en skapning fra mennesker av kjøtt
og blod til åndelige, himmelske vesener, har aldri skjedd tidligere. Det er også dette
som er redningen.
Og nå forstår du også hva det vil si å bli født på ovenfra slik Jesus forteller til Nikodemus i Johannes, kapittel 03. Men vær obs. Det er mange feiloversettelser i det kapitlet. F.eks, skal det i vers 08 ikke stå ‘vinden,’ men ‘de av ånden.’ Og da ser du at
Jesus forklarer Nikodemus om den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner
og Jesu himmelske brødre.
Du kan også lese om Den første oppstandelsen i Første tessaloniker 04:13-18 og i
Første korinter 15:20-28. Forresten, jeg har også tatt med begge disse oppstandelsene som egne forklaringer på sidene 173 og 177.
Det er litt trist at så mange såkalt kristne avviser Guds løsning og heller foretrekker
Pavens, Luthers og sine egne meninger. Det er også litt vanskelig å forstå, for da bedrar de seg selv! Men det heter jo at verden vil bedras.
85
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
I Jesu navn
La oss se litt på hva en persons navn betyr i bibelsk sammenheng: Abram betyr far,
men da Gud hadde godkjent ham, byttet Gud navn på ham fra Abram, far, til Abraham, far til mange — alle som får et liv i tider gjennom Kristus.
Og Sarai, som betyr kranglevoren, døpte Gud om til Sarah, som betyr prinsesse. Vi
ser at Gud selv skiftet navn på dem ut fra den gjerning de ble utpekt til.
Jacob kjempet for å bli født før Esau, og han hold Esau i helen for å holde ham tilbake. Derfor ble Jakob, han som holder i hælen, hetende Jakob. Enda klarere blir det
at navnet er knyttet til selve gjerningen når Gud skifter navn på Jakob til Israel, fra
Jakob, han som holder i helen, til Israel, etter at han kjempet med budbringeren.
Han som holdt i hælen, Jakob, ble til Israel, han som har holdt ut i kamp med Gud.
Først etter denne kampen fikk Jakob bekreftet at han hadde Guds velsignelse, og det
var den han kjempet for. Han hadde holdt ut i kamp med Gud = Israel, og ikke mot
Gud, som mange hevder. Først da våget han å møte Esau som tidligere hadde bestemt
seg for å drepe ham.
Da Hosea gikk inn i Det lovte landet, gav Moses ham er nytt navn, Josva: 4MO 13:
16. ‘Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å speide ut landet. Men han
gav Hosea, sønn av Nun, navnet Josva. [Josva: Navnet ble siden uttalt Jesjua, som
på gresk ble til Jesus.] Jeg tar med verset på engelsk, (New International Version) og
på hebraisk: Engelsk: These are the names of the men Moses sent to explore the land.
(Moses gave Hosea son of Nun the name Joshua.) Hebraisk: ‘el-leh shem ‘enowsh
‘asher moshe shalach tuwr ‘erets moshe qara’ howshea ben nuwn jehowshuwa’
Hosea betyr ifølge ordboken redningsmann. Som du ser var navnet profetisk. Når
Moses så skifter navn på howshea til jehowshuwa, viser dette klart til gjerningen.
Hosea var fra fødselen av utpekt til den som skulle føre jødene inn i Det lovte landet.
Dermed var han et forbilde på Kristus som også gjennom sin gjerning skulle føre
jødene og hele menneskeheten inn i Det lovte landet, det som Abraham fikk lovnad
om gjennom Kristus. Derfor gav God ved Moses Hosea det samme navnet som budbringeren Gabriel gav Josef påbud om å kalle Jesus, på gresk iesous, på hebraisk jehowshuwa,’ som betyr Jehovahs Redningsmann.
Moses skiftet altså navn på Hosea i tråd med den gjerning han ble utpekt til, fra Hosea = redingsmann, til Jehowshuwa’ = Jehovahs redningsmann. Vi ser igjen hvordan
86
I Jesu navn
navnet er knyttet til selve gjerningen! Det var derfor ingen tilfeldighet at budbringeren gav Josef påbud om å kalle sin ‘sønn’ for Jesus, hebr. jehowshuwah, gr. iesous.
Hebr. yehowshuwah (joshua) = Jehovahs redningsmann
Gr. iesous = Jehovahs Redningsmann
Enda klarere at navnet er knyttet til gjerningen, ser vi i Misjonsbefalingen i Matteus
28:19, PAKTEN: ‘Gå derfor ut og gjør disipler fra alle folkeslag.’ (Alle forstår ved
ettertanke at DNBs oversettelse ‘gjør alle folkeslag til disipler,’ er en umulighet. Den
stemmer heller ikke med grunnteksten.
‘Døp dem til (underlegg dem) Faderens (navn, gjerning), Sønnens (navn, gjerning)
og Den hellige ånds navn.’
Navnet står her helt klart for den gjerningen Faderen, Sønnen og Den hellige ånd i
fellesskap representerer, redningen gjennom Jesu offerdød, og er ikke knyttet direkte
til det fysiske navnet, noe som blir helt klart med tanke på at Den hellige ånd som
utgår både fra Faderen og Sønnen, ikke har noe navn. Men det klareste eksemplet er
Jesus selv. ‘Når Jesus i Johannes 14:14, DNB, sier til disiplene: ‘Dersom dere ber
(meg) om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det,’ betyr ikke det at bare vi avslutter våre
bønner med ‘i Jesu navn,’ så går våre bønner i oppfyllelse. Alle vet av erfaring at så
ikke er tilfellet. Dessuten var det verken deg eller meg han sa det til, men apostlene!
Nei, når de, apostlene, ber til Gud om noe i Jesu navn, må det de ber om, være
i tråd med Jesu gjerning, Guds redning, så skal de få det — når det passer Gud
ifølge hans forutbestemte plan. Og det vil bare skje som et resultat av den første
oppstandelsen — opprettelsen av Guds himmelske avdeling av Guds rike!
Navnet jehowshuwa er her helt klart identisk med Jesu gjerning som Jehovahs redningsmann.
NB! Ordet meg skal utelates i dette verset. Det er i strid med Jesu befalinger at vi
skal be til Gud og ikke til ham selv, jfr. Far i himlene: ‘Slik skal dere be: ‘Far i himlene, la ditt navn (gjerning) være hellig, la ditt Rike komme, osv.
Og hva er Guds fremste, hellige, gjerning? Jo, å opprette Guds rike, først i himlene,
så på jorden. Det står rett ut i Efeserne 01:10 at ‘himlene og jorden skal være en
enhet under Kristus.’ Les og sjekk!
Jesu død var selvfølgelig ikke et mål i seg selv, men et middel til opprettelsen av Gud
rike. Og vi vet alle at Guds rike på jorden ikke er opprettet ennå. Det er nok å bare
se deg omkring. Hvis all den djevelskapen som foregår rundt omkring i verden rett
nå, var av Kristus, altså etter at Guds rike er opprettet, da har Jesus dødd forgjeves!
87
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Hvem døde på korset / stauren?
Var det Gud den allmektige eller var det hans enbårne Sønn Jesus Kristus som
døde på korset / stauren?
Det blir mer og mer vanlig å forkynne at det var Gud den allmektige som døde på
korset / stauren. Og dette til tross for at Bibelen uttrykkelig forteller at det var Gud
som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. I minst fem bibelvers i
Den nye pakten kommer dette klart frem.
 Gr. stauros = staur  Gr. stauroo = staure
T01. Første gang dette står i Den nye pakten, er i Gjerningene 02:24.
Det norske bibelselskap. Dette er fra Peters tale til jødene på pinsedag i år 33: ‘Men
Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden
å holde ham (Kristus) fast.’
Norsk King James: ‘Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter (fødselsveer), for det var ikke mulig at han (Kristus) kunne bli holdt igjen av døden.’
T02. Andre gang dette kommer klart fram er i Gjerningene 10:40. Der taler Peter til
Kornelius, den første av folkeslagene (ikke-jøde) som ble døpt.
Det norske bibelselskap har en fin og nyansert oversettelse av dette verset: ‘Men Gud
reiste ham opp på den tredje dag og lot ham* tre synlig fram. At ‘Gud lot ham
(Kristus) tre synlig fram, viser klart til hans åndelige oppstandelse som himlenes
førstegrøde.
*Jesus
Norsk King James: ‘Ham (Kristus) oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham vise
seg åpenlyst.’
T03. Neste gang Bibelen bekrefter at Gud reiste opp Kristus, er under Paulus’ tale
i synagogen i Pisida i Antiokia i Gjerningene 13:30.
Det norske bibelselskap: ‘Men Gud reiste ham opp fra de døde, —’
Norsk King James: ‘— men Gud reiste ham opp fra de døde.’
T04. Fjerde gangen Bibelen bekrefter at det var Gud som reiste Kristus opp fra de
døde, er i Paulus’ innledning til Galaterne, GAL 01:01.
88
Hvem døde på korset / stauren
Det norske bibelselskap: ‘Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham (Kristus) opp fra de
døde —’
Norsk King James: ‘Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved mennesker, men
ved Jesus Kristus og Gud Faderen som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’
T05. Femte gang dette blir bekreftet direkte i Bibelen, er av apostelen Peter i Første
Peters brev 01:21.
Det norske bibelselskap: ‘Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham
(Kristus) opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.’
Norsk King James: ‘— dere som ved ham tror på Gud, som oppreiste ham (Kristus)
fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.’
Så klart sier Bibelen at det var Gud den allmektige som reiste sin enbårne (den eneste
utgått fra) Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. Å påstå at Gud døde på korset, blir
derfor latterlig, for konsekvensen av en slik lære må jo bli at det var en død Gud
som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd?
 Gr. monogenes = eneste generert, utgått, fra.
 Gr. mono = eneste
 Gr. genes = eng. generate, norsk generere.
Dette er vanlig forkynnelse i Den norske kirke: ‘Det var Gud som døde på korset, og
at det var Gud som reiste seg selv opp fra de døde. Og like selvfølgelig som Gud
hadde kraft til å reise seg selv opp fra de døde, like selvfølgelig hadde han kraft til
å regjere fra ‘himmelen’ samtidig som han lå død i graven!’
Slik forkynnelse er å gjøre Guds ord en stor bjørnetjeneste — for, har ikke verdslige
mennesker problemer nok med å akseptere at Gud reiste Jesus opp fra de døde selv
om iallfall logikken er på plass i en slik forkynnelse? Og slik stenger de mange ute
fra Guds redning.
Jeg lurer av og til på om disse fablerne kan ha forvekslet Bibelen med Asbjørnsen
og Moe? Og det selv om de presenterer seg selv i kappe og krage som seriøse mennesker. — Uff da!
89
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Vær modne,
for deres Far i himlene er moden
Kan et menneske være fullkomment i forhold til Gud?
PAKTEN:
Det norske bibelselskap:
Norks King James:
Norsk Ny verden:
‘Vær derfor modne, for deres Far i himlene er moden.’
‘Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far
er fullkommen.’
‘Derfor skal dere være fullkomne, slik som deres
Far i himlene er fullkommen.’
‘Dere skal derfor være fullkomne, slik som deres
himmelske Far er fullkommen.’
PAKTEN bruker her ordet moden, mens DNB, NKJ og NNV alle bruker ordet fullkommen. Hva er rett?
I Første korinter 10:13 står, DNB: ‘Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere friste over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.’ Denne uttalelsen står i direkte
motsetning til det Jesus påstås å befale når han sier ‘vær fullkomne,’ for vi vet alle
at ikke noe menneske kan være fullkomment fremfor Gud. Derfor er dette et urimelig
påbud fra Jesus, et påbud han vet ingen kan holde. Er det da Jesu hensikt å føre
mennesker ut i uunngåelig synd?
MAT 05:43-48, PAKTEN, Elsk din neste!
43 “Dere har hørt at det blir sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’
3MO 19:18
44 Men jeg sier: Elsk dine fiender og be for dem som hater deg. Slik kan dere vise
at dere er deres Fars sønner. (Dette er et eksempel på en moden holdning.)
45 For han som er i himlene, lar solen gå opp over både onde og gode, og han lar
det regne over både rettferdige og urettferdige. (Dette er et eksempel på Guds modenhet.)
46 For hvis dere bare gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken lønn
fortjener dere da? Gjør ikke skattefutene det samme? (Dette er et eksempel på menneskers umodenhet.)
47 Og hvis dere bare hilser på deres venner, hva er vel så storartet med det? Gjør
ikke også de fra folkeslagene det samme? (Dette er et nytt eksempel på menneskers
umodenhet.)
48 Vær derfor modne, for deres Far i himlene er moden.” (Dette er konklusjonen.)
90
Vær modne, for deres Far i himlene er moden
Vi ser at i dette avsnittet viser Jesus til umodne gjerninger og holdninger. Han viser
hvordan et modent menneske skal forholde seg til slike spørsmål, og gir helt klare
eksempler på det.
Poenget med hele dette avsnittet er at de som følger ham, skal oppføre seg som
modne mennesker i forhold til Guds lov, og ikke som verdslige. Han krever ikke av
noe menneske at det skal være fullkomment. Han visste selvfølgelig at et slikt påbud
ville være i strid med resten av Guds budskap, for hvis et menneske var fullkomment,
var det uten synd.
Ordet som er oversatt med fullkommen, er teleios, gr. Hovedbetydningen er moden,
voksen, fullstendig, hel, men blir også oversatt med fullkommen. Ordet blir brukt 21
ganger i følgende 18 bibelvers i Den nye pakten, 3 ganger i to vers i Matteus: MAT
05:48,* MAT 19:21. Videre i 1KO 02:06, 13:10, 14:20, ROM 12:02, EFE 04:13, FIL
03:15, EFE 04:13, FIL 03:15, KOL 01:28, 04:12, HEB 05:14,* 09:11, JAK 01:04,*
01:17, 01:25, 03:02, 1PE 01:13, 1JO 04:18.
*2 ganger
Noen ganger blir ordet brukt to ganger i samme betydning. PAKTEN skriver da moden begge steder. I andre vers blir ordet brukt 2 ganger rett etter hverandre som en
forsterkelse. PAKTEN skriver da fullmoden.
Også dette er en av Jesu mange lignelser. Når Jesus bruker uttrykket at disiplene skal
være modne, viser han til dem som modne frukter som er klar til innhøsting når deres
himmelske Far er klart til å høste dem inn.
Det skjer enten ved en plutselig død eller ved Jesu hurtige gjenkomst.
Den første modne frukten som Gud høstet inn, etter Jesus, var martyren Stefanus.
(GJE 07:60) Hans død var plutselig og utenkt, men han var moden for innhøstingen.
Et ord som er nært beslektet med adjektivet teleios, er verbet teleioo. Det betyr å
modne, gjøre ferdig, avslutte, fullføre, være fullendt (om tid). Egentlig er betydningen å være sprekkferdig.
Og en sprekkferdig frukt er så absolutt moden og klar til å hentes.
Dette verbet blir brukt 34 ganger i følgende 25 bibelvers i Den nye pakten: LUK
02:43, LUK 13:32, JOH 04:34, 05:36, 17:04, 17:23,* 19:28, GJE 20:24, 2KO
12:09,* FIL 03:12, HEB 02:10, 05:09,* 07:19, 07:20, 07:28, 09:09, 10:01, 10:14,
11:40,* 12:23,* JAK 02:22,* 1JO 02:05, 04:12, 04:17,* 04:18.
*2 ganger
91
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Gr. aggelos — engel eller budbringer
Det greske ordet aggelos skaper stor forvirring i de aller fleste oversettelsene. Jeg
har bare sett en Bibel som har brukt dette ordet rett i sine oversettelser, nemlig New
Living Bible, amerikansk.
Hva består forvirringen i? Jo, når oversetterne tror at aggelos viser til et him-melsk
vesen, oversetter de ordet med engel. Men når aggelos viser til et jordisk vesen, bruker de ordene sendebud, budbærer eller budbringer. Og dette fører til noen rare oversettelser som jeg her vil vise noen eksempler på.
PAKTEN har valgt å bruke budbringer i alle de vers der ordet aggelos blir brukt på
gresk. Oversatt til norsk betyr nemlig aggelos budbringer. PAKTEN har valgt å ikke
bruke sendebud, fordi ordet er et konstruert gammelmodig bibelsk ord uten innhold,
og budbærer dekker ikke hele begrepet, for budskapet skal ikke bare bæres, det skal
også bringes frem. Derfor bruker PAKTEN konsekvent budbringer.
Her er noen eksempler fra Norsk King James sammenlignet med PAKTEN:
MAT 01:20, NKJ. ‘Mens han grunnet på dette, se, da viste en Herrens engel seg for
ham i en drøm, og sa: —’
PAKTEN: ‘Han grublet over dette. Og, se! — da kom en Jehovahs budbringer til
ham i en drøm! Han sa: —’
NKJ bruker engel. PAKTEN budbringer. Sannsynligheten taler for at denne budbringeren var et himmelsk vesen, men likevel — det var en drøm.
MAT 11:10, om døperen Johannes, NKJ. ‘Se, jeg sender min budbærer foran ditt
åsyn.’
PAKTEN: ‘Og, se, — jeg vil sende min budbringer foran ditt ansikt,—’
Her forstår alle at Johannes ikke er et usynlig himmelsk vesen. Derfor bruker de et
av de norske ordene for engel her. Jeg forklarte en gang til et Jehovas vitne at det i
grunnteksten stod engelen Johannes, og at aggelos betydde budbringer. Da snøftet
han foraktelig og utbrøt: ‘Høhh! Engelen Johannes! Det er det dummeste jeg har
hørt!’
I MAT 13:39 skriver NKJ. ‘— og høstarbeiderne er englene.’ Hvilket høstarbeid er
det englene gjør?
92
Gr. aggelos — engel eller budbringer
PAKTEN: ‘Høstfolket er budbringerne, —’
Hva er det høstfolket eller høstarbeiderne gjør? Jo, de går rundt og forkynner slik Jesus sendte ut de tolv og de sytti. Og da forstår vi at høstarbeiderne er de som bringer
frem budskapet. Usynlige ‘engler’ går da ikke rundt og forkynner!
Et Jehovas vitne forklarte en gang troskyldig: ‘Du vet, vi Jehovas vitner blir ledet av
engler, vi.’ Hun var ikke klar over at når hun forkynner et budskap, er det hun selv
som er budbringeren, ‘engelen.’
HEB 13:02, NKJ. ‘Glem ikke gjestfriheten, for ved den har noen hatt engler på
besøk uten å vite det.’
Hver gang jeg leser dette verset, smiler jeg litt. For, — er det mulig å vise gjestfrihet
mot noen når du ikke engang vet om du har besøk? En pinsevenn tok dette så bokstavelig at han satte frem en ekstra plett hver gang han dekket på bordet. Jeg lurer på
om han noen gang har sett at noe av maten har forsvunnet ut i løse luften? Hvordan
skal dette da forstås? Jo, her nytter det ikke å bare skifte engel ut med budbringer,
for det blir like rart. Her må vi se hvordan det står på gresk. Og da ser vi at hele verset er oversatt feil, nettopp fordi oversetterne har trodd at de hadde med usynlige vesener å gjøre.
NB! Når en oversetter ikke forstår innholdet, bør de iallfall konsekvent holde seg til
teksten!
PAKTEN: ‘Glem ikke å vise stor gjestfrihet mot fremmede budbringere, for at dere
ikke skal forbli uvitende.’
Og hvem er de fremmede budbringerne? Jo, det er slike som går rundt og forkynner
et budskap, jfr. apostlene på Jesu tid og Jehovas vitner og Mormonerne i dag. Hvis
du bare kleiser døra igjen i ansiktet på dem, er det du selv som forblir uvitende. Det
er nå alltid greit å vite, uansett. ‘Kunnskapen er lett å bære. Det er vankunna som kan
bli tung,’ sier et gammlet ordspråk som min far ofte siterte. Og nettopp fordi jeg har
åpnet opp og diskutert med Jehovas vitner, vet jeg nå hvor de har rett i forhold til
Bibelen — og hvor de tar grovt feil. F.eks. er de helt på viddene i forhold til det å ete
blod eller ta blodoverføring. Men de har forstått Guds totale plan om er at både himler og jord skal utgjøre en enhet under Kristus. (EFE 01:10) Luther forstod ikke det.
Og derfor finner du heller ikke en eneste prest i Den norske kirke som vil innrømme
det!
Jeg skal ta ett eksempel til som også får meg til å trekke på smilebåndene når jeg
leser det. Og hver av budskapene til de sju menighetene i Asia begynner på samme
måte, men jeg bruker bare første gangen som eksempel:
Gr. aggelos — engel eller budbringer
93
ÅPB 02:01, Det norske bibelselselskap, Norsk King James og norsk Ny verden:
‘Skriv til engelen for menigheten i Efesos: —’
Hvem er ‘engelen’ for menigheten i Efesos? Er det sant som også mange karismatikere hevder at de har en Guds engel i hver menighet? Ja, men ingen av dem er himmelske vesener, bare jordiske budbringere. Alle forstår jo, etter litt omtanke, at Johannes ikke kan sende noe brev til et himmelsk vesen og så få brevet opplest i menigheten etterpå. — Uff da!
Hvem er da ‘engelen’ for menigheten i Efesos? Jo, det er uten unntak han som formidler budskapet til menigheten enten han nå gjør det fra talerstolen eller fra et hvilket som helst annet sted i menigheten.
I dette tilfellet var budbringeren (engelen) han som leste opp det budskapet Johannes
hadde skrevet til hver av de sju menighetene i provinsen Asia. Det var selvfølgelig
ikke noe usynlig himmelsk vesen! Og på samme måte er det med de ‘englene’ som
utgjør høstarbeiderne. Det er ingen usynlige vesener, men vanlige forkynnere! — Det
må da være grenser!
Bildet Jesus bruker i Matteus 13:39 er at tiden fra Jesu død til opprettelsen av Guds
rike, blir kalt en ‘høst.’ I Matteus 09:37 og Lukas 10:02 sier Jesus: ‘Høsten er stor,
men arbeiderne er får.’
Her står høsten som bilde på det store forkynnelsesarbeidet som står for døren, men
arbeiderne, de som går rundt og forkynner, enten de gjør det fra dør til dør, eller på
andre måter, er få.
Når du bare blir gjort oppmerksom på dette med ‘engler,’ er det ikke vanskelig å forstå, men mange som lever på bibelske misforståelser, vil likevel hardnakket benekte
at det er korrekt.
Men for at du skal kunne bli helt trygg på dette, hvis du er blant dem som tviler eller
ikke ønsker å akseptere fakta, finner du en oversikt over alle de bibelversene der
ordet aggelos blir brukt i Den nye pakten på side xxx.
Det er ikke noe stort spørsmål, men det kan være greit å få avklart misforståelser —
uansett.
Aggelos — engel eller budbringer
Ordet aggelos blir brukt 185 ganger i 180 vers i Den nye pakten. Under KOMMENTAR 52 i kommentarene til Hebreerne har jeg forklart korrekt bruk av dette
ordet samtidig som jeg viste til noen vanvittige oversettelser.
94
Gr. aggelos — engel eller budbringer
Her følger en oversikt over de versene i Den nye pakten der det greske ordet aggelos
blir brukt.
MAT, 19 ganger: 01:20, 01:24, 02:13, 02:19, 04:16, 11:10, 13:39, 13:41, 13:49,
16:27, 18:10, 22:30. 24:31, 24:36, 25:31, 25:41, 26:53, 28:02, 28:05.
MAR, 6 ganger: 01:02, 01:13, 08:38, 12:25, 13:27, 13:32
LUK, 26 ganger: 01:11, 01:13, 01:18, 01:19, 01:26, 01:28, 01:30, 01:34, 01:35,
01:38, 02:9, 02:10, 02:13, 02:15, 02:21, 04:10, 07:24, 07:27, 09:26, 09:52, 12:08,
12:09, 15:10, 16:22, 22:43, 24:23.
JOH, 4 ganger: 01:51, 05:04, 12:29, 20:12
GJE, 20 ganger: 05:19, 06:15, 07:30, 07:35, 07:38, 07:53, 08:26, 10:03, 10:07,
10:22, 11:13, 12:07, 12:08, 12:09, 12:10, 12:11, 12:23, 23:08, 23:09, 27:23
2TE, 1 gang: 01:07.
GAL, 3 ganger: 01:08, 03:19, 04:14.
1KO, 4 ganger: 04:09, 06:03, 11:10, 13:01, 2KO, 2 ganger: 11:14, 12:07.
ROM, 1 gang: 08:38.
KOL, 1 gang: 02:18.
HEB, 12 ganger: 01:04, 01:05, 01:06, 01:07, 01:13, 02.02, 02:05, 02:07, 02:09,
02:16, 12:22, 13:02
JAK, 1 gang: 02:25
1PE, 2 ganger: 01:12, 03:22, 2PE, 2 ganger: 02:04, 02:11.
JUD, 1 gang: 01:06
ÅPB, 70 ganger: 01:01, 01:20, 02:01, 02:08, 02:12, 02:18, 03:01, 03:05, 03:07,
03:14, 05:02, 05:11, 07:01, 07:02, 08:02, 08:03, 08:04, 08:05, 08:06, 08:07, 08:08,
08:10, 08:12, 08:13, 09:01, 09:11, 09:13, 09:14, 09:15, 10:01, 10:05, 10:07, 10:08,
10:09, 10:10, 11:01, 11:15, 12:07, 12:09, 14:06, 14:08, 14:09, 14:10, 14:15, 14:17,
14:08, 14:19, 15:01, 15:06, 15:07, 15:08, 16:01, 16:03, 16:04, 16:05, 16:08, 16:10,
16:12, 16:17, 17:01, 17:07, 18:01, 19:17, 20:01, 21:09, 21:12, 21:17, 22:06, 22:08,
22:16
95
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Peters nøkler til himlenes rike
(Alle utskrifter er fra DNB, Det norske bibelselskap, med kommentarer)
Jesus gir Peter nøklene til himlenes rike i Matteus, kapittel 16, vers 13-20.
Og hvor mange nøkler fikk Peter til himlenes rike — en, to, tre, eller flere?
MAT 16:13-20. PETERS BEKJENNELSE
13 Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene:
"Hvem sier folk at Menneskesønnen er?"
14 De svarte: "Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia
eller en annen av profetene."
15 "Og dere," spurte han, "hvem sier dere at jeg er?"
16 Da svarte Simon Peter: "Du er Messias, den levende Guds Sønn."
17 Jesus tok til orde og sa: "Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke
kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.
18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og
dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
[Peter: Det greske ordet Petros er en oversettelse av det arameiske Kefas og betyr
stein, klippe.]
19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet
i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." [binde, løse: uttrykk som ble brukt av de skriftlærde.
Å "binde" betydde å forby, "løse" å erklære for tillatt. Ordene kunne også brukes
om å utelukke fra felleskap (bann) eller gi adgang til det. Se 18, 15-18; Joh 20, 23.]
20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias.
NB! Her blir det overstatt som om Gud gir Peter fullmakt til å bestemme hvem som
skal, eller ikke skal, få adgang til himlenes rike, men det kan umulig være tilfellet.
Det Jesus sier til Peter er dette, PAKTEN:
‘Det som du binder (godkjenner) på jorden, skal være det som er godkjent i
himlene. Og det du løser (avviser) på jorden skal være det som er avvist i himlene.’
Og det som nå var løst, avvist, i himlene, var det levittiske presteskapet. Og det
som nå var bundet, godkjent i himlene, var de fra folkeslagene, jfr. Kornelius.
Apostlene skal være vitner om Kristus
APG 01:8. ‘Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere
skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.’
96
Peters nøkler til himlenes rike
PETER OG JØDENE
Peter bruker den første nøkkelen til himlenes rike, Gjerningene, kap. 02
APG 02:01-47. ÅNDEN BLIR GITT PÅ PINSEDAGEN
01 Da pinsedagen kom, var de alle (de tolv apostlene) samlet.
02 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det
fylte huset hvor de satt.
03 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt
av dem.
04 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål
etter som Ånden gav dem å forkynne.
05 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land.
06 En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvir-ret;
for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt.
07 Forskrekket og forundret spurte de: "Er de ikke galileere, alle disse som taler?
08 Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget
morsmål?
09 Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne,
11 vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere - og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk."
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: "Hva er dette
for noe?"
13 Men noen gjorde narr og sa: "De har drukket søt vin og er fulle."
PETERS TALE OG DEN FØRSTE MENIGHETEN
14 Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som
her skjer. Hør nå på det jeg sier!
15 Disse mennene er ikke fulle som dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16 Men her skjer det som profeten Joel talte om:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer.
18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og
de skal tale profetisk.
19 Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og
røkskyer.
20 Solen skal forvandles til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den store og strålende.
21 Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere
Peters nøkler til himlenes rike
97
gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, og
som dere selv kjenner til.
23 Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og
ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte
ham.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig
for døden å holde ham fast.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid mine øyne vendt mot Herren, for han
er ved min høyre side, for at jeg ikke skal vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv mitt legeme skal bo
med håp.
27 For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket og ikke la din Hellige gå til grunne.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt
åsyn.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og
ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans
etterkommere på hans trone.
31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han skulle
ikke ble i dødsriket, og hans legeme skulle ikke gå til grunne.
32 Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.
33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd
som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.
34 For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
35 til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har
Gud gjort både til Herre og Messias.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre
apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
38 Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av
dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. [så
dere får tilgivelse for syndene: tidligere gjengitt: til syndenes forlatelse.]
39 For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som
Herren vår Gud kaller på."
40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: "La dere
frelse fra denne vrange slekt."
41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt
til menigheten.
42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og
bønnene. [brødsbrytelsen: vanlig navn på nattverden.]
43 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apost-lene.
44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles.
98
Peters nøkler til himlenes rike
45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver
trengte det.
46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i
hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede.
47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og
Herren la dem til menigheten.
Her ble altså Den hellige ånd utøst over den første menigheten, de tolv apostlene som
var trofast mot Kristus, men altså ikke over prestene. Dette stemmer med det som Peter fikk beskjed om av Jesus. Legg merke til hvor sentral Peter var i forbindelse med
at apostlene fikk Den hellige ånd. Det var han som holdt talen. Dermed stadfestet Jesus sin første kirke / menighet i Jerusalem på Klippen, Kefas, Peter.
GJE 08:01-25 PETER OG SAMARITANERNE
Peter bruker den andre nøkkelen til himlenes rike, Gjerningene kap. 08.
Etter at Saulus (Paulus) hadde sprengt meningheten i Jerusalem, flyktet
disiplene til Samaria der bl. andre Filip forkynte blant samaritanerne.
APG 8:1-25. FORFØLGELSE Saulus var enig i mordet på ham.
01 Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem.
Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.
02 Noen gudfryktige menn begravet Stefanus og holdt en stor dødsklage over
ham.
03 Men Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte
ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
04 {FILIP I SAMARIA} De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte
evangeliet.
05 Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.
06 Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde.
07 For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange
lamme og halte ble helbredet.
08 Det var stor glede der i byen.
09 En mann ved navn Simon holdt til i byen og drev med trolldom, slik at samaritanerne var helt overveldet av dette. Han påstod at han var noe stort.
10 Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: "Han er Guds kraft, den som
kalles den store."
11 De sluttet opp om ham, fordi han i lang tid hadde gjort inntrykk på dem med
trolldomskunstene sine.
12 Men nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi
navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner.
13 Simon selv kom også til troen, og etter sin dåp holdt han seg stadig til Filip og
var overveldet av de tegn og mektige gjerninger som han så.
Peters nøkler til himlenes rike
99
14 Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de
sendte Peter og Johannes dit ned.
15 De kom ned og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd.
16 For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren
Jesu navn.
17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød
han dem penger
19 og sa: "Gi også meg denne makt, slik at den jeg legger hendene på, får Den
Hellige Ånd!"
20 Men Peter sa til ham: "Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at
du kan kjøpe Guds gave for penger!
21 Du har ingen lodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.
22 Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at
du kunne tenke på noe slikt.
23 For jeg ser at du er full av bitter galle og fanget i ondskap."
24 Da sa Simon: "Dere må gå i forbønn for meg hos Herren, så jeg ikke skal bli
rammet av det dere har sagt."
25 Etter at de hadde båret fram sitt vitnesbyrd og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av Samarias landsbyer.
NB! Legg merke til at Den hellige ånd ikke blir utøst før Peter kommer til dem.
Når Den hellige ånd blir utøst i Peters nærvær, bruker han den andre nøkkelen
til himlenes rike, og den første kristne menighet blant samaritanerne er et faktum, slik Jesus hadde sagt: ‘På denne klippen vil jeg bygge min menighet.’
APG 10:1-48 PETER OG KORNELIUS
Peter bruker den tredje nøkkelen til himlenes rike, Gjerningene kap. 10.
01 I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske
bataljon. [Cæsarea: viktig havneby ved Middelhavskysten, sete for den romerske
landshøvding.]
02 Han var en from mann, og både han og familien hørte til dem som trodde på
jødenes Gud. Han gav ofte almisser til folket og bad stadig til Gud. [dem som trodde
på jødenes Gud: De av folkeslagene som var tilhengere av jødedommen, men som
ikke var omskåret.]
03 En dag omkring den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds
engel som kom inn til ham og sa: "Kornelius!"
04 Kornelius stirret forferdet på ham og sa: "Hva vil du, herre?" Engelen svarte
ham:
"Dine bønner og almisser har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg.
05 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon, også kalt Peter.
100
Peters nøkler til himlenes rike
06 Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen."
07 Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte han to tjenere og en gudfryktig
soldat, en av hans oppassere.
08 Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
09 Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på
taket for å be; det var ved den sjette time.
10 Han ble sulten og ville spise. Da de holdt på å lage maten, kom han i henrykkelse og fikk et syn.
11Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor
duk som ble senket ned mot jorden etter de fire hjørnene.
12 I den var alle slags dyr som lever på jorden, firbente, krypdyr og himmelens
fugler. 13 Og en røst talte til ham: "Peter, ta for deg, slakt og spis."
14 Men Peter svarte: "Det kan jeg ikke, Herre. For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent."
15 For annen gang talte røsten til ham: "Det som Gud har sagt er rent, må ikke
du kalle urent."
Her får Peter beskjed direkte fra himlene at det som Gud har godkjent i himlene (folkeslagene) skal også Peter godkjenne på jorden. Guds rike tilhører ikke
lenger bare jødene.
Legg merke til hva Jesus sa til ham i MTT 16:19. Da fikk han akkurat det
samme budskapet.
16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var usikker på hva dette synet skulle bety, kom utsending-ene
fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og stod nå foran porten.
18 De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19 Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa: "Tre menn spør etter deg.
20 Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å betenke deg, for jeg har
sendt dem."
21 Peter gikk ned til mennene og sa: "Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere
kommet hit?"
22 De svarte: "Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig
mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en
hellig engel som sa at han skulle hente deg til sitt hus og høre hva du har å si."
23 Så bad Peter dem inn, og de var hans gjester. Neste dag gav han seg på vei
sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med.
24 Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte og kastet seg for føttene
hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: "Reis deg, jeg er også bare et menneske."
Peters nøkler til himlenes rike
101
27 Peter samtalte med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker
hadde samlet seg.
28 Han sa til dem: "Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med
eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at
noe menneske er vanhellig eller urent.
29 Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger. Men nå spør
jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?"
30 Kornelius sa da: "På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time,
var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg
31 og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser.
32 Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest
hos garveren Simon som bor nede ved sjøen.
33 Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå
er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si."
34 Peter begynte da å tale: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på
folk, (egentlig: mennesker fra forskjellige folkeslag)
35 men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. (altså: vurderer ethvert menneske som enkeltindivid)
36 Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved
Jesus Kristus, han som er alles Herre.
37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp,
og som siden spredte seg over hele Judea,
38 nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at
han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.
39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem,
han som de hengte på et tre og drepte.
40 Men Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram,
41 ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt, for oss
som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.
42 Og han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har
satt til dommer over levende og døde.
43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse
for syndene ved hans navn.
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.
45 De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over
at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over folkeslagene.
46 For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
47 "Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem
vannet og hindre at de blir døpt?"
48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå bad de ham bli hos
dem noen dager.
102
Peters nøkler til himlenes rike
NB! Her ble altså Kornelius, den første av folkeslagene, døpt, og Peter brukte
den tredje og siste nøkkelen til himlenes rike. Deretter hører vi ikke mer til
Peter i forbindelse med forkynnelsen, unntatt de to gangene han blir nevnt av
Paulus.
Peter har utført den delen av tjenesten som han ble spesielt utpekt til, nemlig
utøselsen av Den hellige ånd:
T01 Først blant jødene.
T02 Så blant samaritanerne .
T03 Og til slutt over folkeslagene.
Dermed er alle jordens folkegrupper dekket.
Denne hendelsen i år 36 v.t. markerer også slutten på jødenes tid, De sytti uker,
jfr. Daniels profeti. Jfr. også Daniels profeti om Folkeslagenes tider som nå trer
klarere fram, helt til de går over i Herrens dag i 1913.
NB! Jehovahs vitner har regnet dette ut til 1914. Men da har de bare lagt til et
ekstra år på grunn av den såkalte null-problematikken, nemlig at vi taper et år
når vi regner fra minus til pluss. Jeg har selv trodd på dette i alle år, men ved
nærmere utregninger stemmer det ikke. Prøv selv!
Vi er i dag langt inne i Herrens dag, jfr. Åpenbaringen 01:10.
Og flettet inn i profetien om jødenes sytti uker ligger også profetien om Jerusalems ødeleggelse. Den profetien gikk i oppfyllelse allerede i år 70 da romerne
beleiret, angrep og nesten utslettet Jerusalem sammen med store deler av Judea.
103
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Den rike mannen og Lasarus
LUK 16:19-31. Den rike mannen og Lasarus
19 “En rik mann gikk kledd i purpur og lin og levde i luksus hver eneste dag.
20 Foran døren hans lå en fattig mann som hette Lasarus. Han var full av byller
og sår som hundene kom og slikket.
21 Lasarus forsøkte å livnære seg på det som falt fra den rike mannens bord.
22 Så døde den fattige tiggeren, og budbringerne kom og bar ham til Abrahams
fang. Også den rike mannen døde og ble begravd.
23 I gravens dyp, hvor han var i pine, slo han opp øynene. Og langt borte fikk han
se Abraham med Lasarus ved hans side.
24 Da ropte han: ‘Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus til
meg slik at han kan dyppe fingeren sin i vann og fukte tungen min, for jeg pines i
denne ilden!’
25 Men Abraham svarte: ‘Sønn, husk at du fikk nyte dine gode gaver mens du
ennå var i live. Da fikk Lasarus de onde gavene. Derfor blir han trøstet nå, mens du
pines.
26 Det er en dyp kløft mellom oss, slik at de som ønsker å gå herfra til deg, ikke
kan krysse den, og ingen kan heller komme derfra til oss.’
27 Da svarte han: ‘Far Abraham, jeg bønnfaller deg, send Lasarus hjem til min
far, for jeg har fem brødre.
28 La han dra og advare dem slik at ikke de også skal komme til dette pinefulle
stedet.’
29 Abraham svarte: ‘De har Moses og profetene! La dem lytte til dem!’
30 ‘Nei, far Abraham!’ sa han, ‘men om noen fra de døde kommer til dem, vil de
vise anger!’
31 Da svarte Abraham: ‘Hvis de ikke vil lytte til Moses og profetene, vil de heller
ikke tro om noen står opp fra de døde!’”
 Hebr. Elieser = den som Gud hjelper
 Gr. Lasarus = den som Gud hjelper
Fabel eller fakta?
Vers 19: En rik mann gikk kledd i purpur og lin og levde luksus hver eneste dag.
Fabel: Foreløbig fraværende.
Fakta: Jesus innleder her en ny lignelse. Den rike mannen står som bilde på en
gruppe som levde et liv i opphøyd luksus — det jødiske presteskapet.
Vers 20: Foran døren hans lå en fattig mann som hette Lasarus. Han var full av byller og sår som hundene kom og slikket.
Fabel: Fortsatt fraværende.
104
Den rike mannen og Lasarus
Fakta: Denne Lasarus er ikke den samme som Jesus reiste opp fra de døde.
Lasarus står her som et bilde på fattigfolk og hverdagsslitere — tømmermenn,
jorddyrkere og fiskere, den typen mennesker som disiplene ble utvalgt fra. Han er
et bilde på det himmelske presteskapet under Den nye pakten.
Vers 21: Lasarus fortsatte å livnære seg på det som falt fra den rike mannens bord.
Fabel: Fortsatt fraværende. Alt er jo så nøkternt til denne tid at det ikke er så mye
å fable om. Men noe er på gang!
Fakta: Her beskriver Jesus fattigfolks tilværelse på den tiden.
Vers 22: Så døde den fattige tiggeren, og budbringerne (englene) kom og bar ham
til Abrahams fang. Også den rike mannen døde og ble begravd.
Fabel: Her våkner de dyktigste bibelfablerne til live! ‘Det står at englene kom og
hentet ham, og da er han helt sikker i himmelen! Og da er den rike mannen uten tvil
havnet i helvete!’
Fakta: Abraham, Isak og Jakob står gjennom hele Bibelen som bilde på Guds utvalgte. At Lasarus ble båret til Abrahams fang, er et bilde på at nå hører også Lasarus, som igjen er et bilde på disiplene, med blant Guds utvalgte.
Vers 23: I graven, (NKJ og DNB bruker dødsriket, og NNV Hades, her. Noen engelskbaserte oversettelsene skriver graven) hvor han var i pine, slo han opp øynene.
Og langt borte fikk han se Abraham med Lasarus ved sin side.
Fabel: Den rike mannen er nå ankommet dødsriket, som er helvetes venteværelse.
Og der må han vente til det blir avklart om han får en ny sjanse, eller havner direkte
i ilden. Og Lasarus er helt opplagt kommet til himmelen sammen med Guds trofaste
tjener Abraham. Det står jo at Lasarus var sammen med Abraham, og at den rike
mannen kunne se dem langt borte.
Fakta: Dette er bilder som Jesus bruker for å vise at den rike mannen, presteskapet, er falt i unåde hos Gud, mens fattigfolk, disiplene, nå har overtatt deres stilling.
Pinen, egentlig smerten, viser til at de har tapt sin opphøyde stilling, symbolisert i
vers 19 med luksus og vakre klær.
PS: Graven er i noen oversettelser omgjort til dødsriket. Jeg har vært inne på det
flere ganger tidligere: Ordet dødsrike eksisterer ikke opprinnelig i Bibelsk sammenheng. Det er konstruert. Det blir heller ikke brukt i engelske oversettelser, bare i norske. Men King James (1611) skriver helvete, og det er jo ikke så mye bedre.
Vers 24: Da ropte han: ‘Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus
til meg slik at han kan dyppe fingeren sin i vann og fukte tungen min, for jeg pines
i denne ilden!’
Fabel: Det er helt klart at den rike mannen har havnet i helvete, for det står at han
pines i ild! Og han er tørst, derfor ber han Abraham om å komme ned fra himmelen
og gi ham vann så han kan drikke seg utørst! Abraham må ta en tur fra himmelen og
Den rike mannen og Lasarus
105
ned til helvete med litt vann på fingertuppen så den rike mannen kan drikke seg
utørst!
Fakta: Igjen taler Jesus i bilder. Alle forstår jo etter litt omtanke at ingen kan
sløkke tørsten på en fingertupp vann, og spesielt ikke om noen skulle befinne seg i
et evig brennende helvete! Det skulle derfor ikke være vanskelig å forestille seg at
dette er et bilde. Abraham er heller ikke i himlene, for da lyver Jesus når han i Johannes 03:13 sier: ‘Ingen er steget opp til himlene unntatt han som steg ned fra himlene
— og det er Menneskesønnen.’
Vers 25: Men Abraham svarte: ‘Sønn, husk at du fikk nyte dine gode gaver mens du
ennå var i live. Da fikk Lasarus de onde gavene. Derfor blir han trøstet nå, mens du
pines.’
Fabel: Det finnes ikke tvil! Den rike mannen er havnet i helvete, for også Abraham sier at han pines, og da er det helt klart den evige pinen i det evig brennende
helvete det er snakk om!
Fakta: Jesus er ganske dyp her. Han viser til at den rike mannen, bildet på presteskapet, hadde det ganske godt mens han var i live. Men da hadde Lasarus, som er
bilde på disiplene, det ganske tøft. Dermed sier han indirekte at det er først etter deres legemlige død og åndelige oppstandelse disiplene skal få del i den himmelske
herlighet.
Vers 26: ‘Det er en dyp kløft mellom oss, slik at de som ønsker å gå herfra til deg,
ikke kan krysse den, og ingen kan heller komme derfra til oss.’
Fabel: Her kommer det helt klart frem at det er snakk om himmel og helvete, for
det står at det er en stor kløft mellom dem! Og ingen kan gå fra helvete til himmelen
og ingen kan heller komme fra himmelen til helvete!
Fakta: Det er fremdeles avviklingen av presteskapet og opphøyelsen av disiplene
til et himmelsk presteskap Jesus forteller om, og fremdeles i bilder. Den store kløften
mellom dem, altså mellom prestene og vanlige folk, illustrerer det faktum at det var
umulig for et vanlig menneske å bli prest — du måtte være født levitt! Derfor blir
kløften fra den ene til den andre helt uoverstigelig. Og slik hadde det vært fra overpresten Arons dager 1500 år tidligere og helt frem til Kefas, overpresten på Jesu tid.
Vers 27: Da svarte han: ‘Far Abraham, jeg ber deg; send Lasarus hjem til min far,
for jeg har fem brødre.’
Fabel: Selvfølgelig ønsker den rike mannen, som er havnet i helvete, at Lasarus
på en eller annen måte må få gitt beskjed til hans far, slik at han kan advare de andre
sønnene sine slik at ikke de også havner i helvete! Kanskje Lasarus kan vende tilbake
fra himmelen som en engel og advare hele familien hans?
Fakta: Den rike mannen, presten, gjør et tappert forsøk på å berge sin opphøyde
stilling som prest i det levittiske presteskapet. Og selv om det er for sent for ham
selv, er det kanskje ennå håp for hans nærmeste og hans etterkommere? Presteskapet
må reddes!
106
Den rike mannen og Lasarus
Vers 28: ‘La ham dra og advare dem slik at ikke de skal komme til dette pinefulle
stedet.’
Fabel: Det er klart at en god sønn og bror vil advare både sin far og sine brødre
mot å havne i helvete!
Fakta: Den rike mannen forsøker ennå ivrig å redde det som reddes kan av det
levittiske presteskapet.
Vers 29: Abraham svarte: ‘De har Moses og profetene! La dem lytte til dem!’
Fabel: Her blir fableren usikker. Bildet stemmer ikke lenger. Hva betyr det at de
har Moses og profetene når de egentlig er i helvete? Men i stedet for å tenke seg om,
fables det bare videre.
Fakta: Det er igjen presteskapet Jesus viser til. Det var prestene som forvaltet
både loven, Moses, og skriftene, profetiene om Messias. Ut fra deres opphøyde stilling var det egentlig deres plikt å oppfatte at Jesus var Den lovte Messias! Det var
for å forberede Kristi komme Gud egentlig hadde utvalgt dem! ‘Han kom til sine
egne (prestene), men hans egne tok ikke imot ham.’
Vers 30: ‘Nei, far Abraham,’ sa han. ‘Men om noen fra de døde kommer til dem, vil
de vise anger!’
Fabel: Ja, selvfølgelig vil folk vende om hvis noen kommer direkte fra helvete
og forteller hvor fælt det er der nede!
Fakta: Igjen var prestene ute etter et tegn som helt klart skulle overbevise dem
om at Jesus var Den lovte Messias. De hadde forsøkt seg mange ganger, men Jesus
viste hele tiden til Jonas tegn — en av profetene. De hadde jo loven og profetiene —
og løftene!
Vers 31: Da svarte Abraham: ‘Hvis de ikke vil tro Moses og profetene, vil de heller
ikke tro om noen står opp fra de døde!’
Fabel: Ja, selvfølgelig, hvis noen hadde stått opp fra de døde og advart dem,
hadde de nok voktet seg vel for å unnslippe helvete!
Fakta: Det var jo det som skjedde. Jesus stod jo opp fra de døde, og selv da avviste de ham med sjofle løgner!
Det jødiske presteskapet var ubønnhørlig forkastet!
En advarsel: Nesten hele Bibelen er slik som dette: Dobbel — ja, tredobbel eller til
og med firedobbel! Da er det viktig å holde tunga rett i munnen når du leser den, eller
så kan du havne rett ut i hengemyra, og da er det jammen ikke lett å komme opp
igjen!
Ser du hvor viktig det er å få tak i de rette tråene helt fra begynnelsen av? Av og til,
hvis Bibelen er gått helt i surr, og det gjør den for mange, kan det være nødvendig
å tømme hele harddisc’en og begynne helt på nytt! Men få er ærlige nok til å innrømme at de ikke forstår Bibelen. Derfor tolker de.
Den rike mannen og Lasarus
107
Husk puslespillet. Der begynner du først med de fire hjørnene, deretter de rette kantene, og til slutt får du én brikke på plass om gangen helt til bildet blir klart og oversiktlig.
Men hva er egentlig grunnlaget for at disse to forklaringene spriker så veldig? Begge
synes jo å følge teksten. Jo, det svaret er enkelt, og du har kanskje allerede oppdaget
det?
Fabelen tar Jesu lignelse helt bokstavelig, og selv om en ser at noe ikke stemmer,
velger en å justere dette slik at det virker troverdig. Hvis en da blir konfrontert med
at det ikke stemmer helt, blir svaret som oftest: ‘Ja, men det er ikke meningen at vi
skal forstå alt.’
Fakta: Jo, det er meningen at vi skal forstå alt! Tror du at Gud har overlatt oss dette
verket for at vi ikke skal forstå det? Og, egentlig er Bibelen enkel å forstå hvis vi
bare begynner i den rette enden og er villige til å akseptere det Bibelen forteller oss!
Det største problemet er å få bukt med kristen oppblåsthet or århundreder med vranglære!
Dette er en lignelse, ut fra den kjensgjerning at Jesus bare forklarte i lignelser og
handlet i tegn — uten unntak! (MAR 04:34) Og når du forstår hvilke bilder Jesus
bruker, faller innholdet på plass nesten av seg selv som brikkene i et puslespill.
Sankt Peter og fariseeren
Etter alt dette helvetespratet kan det passe å avslutte med en liten Sankt Peter vits.
Du har sikkert lest mange slike, for ett av de mest brukte emnene fra Bibelen i så
henseende er Sankt Peters nøkler til himlenes rike. Han blir ofte fremstilt som himlenes dørvokter:
En dag kom en fariseer og banket på himlenes port. Han ville inn.
Sankt Peter, som stod med nøklene til himlenes rike, (MAT 16:19) ble synlig
forbauset og utbrøt: ‘Men — hva vil du her? Du har da ikke gjort en god gjerning i
hele ditt liv!’
‘Jo, Sankt Peter,’ svarte fariseeren ydmykt, ‘jeg har tjent Gud helt siden jeg var
en ung mann, og jeg har holdt mange vakre taler i synagogene. Etter at jeg ble gammel, har jeg også gitt til de fattige.
Og rett før jeg døde, gav jeg til og med femti kroner i kollekt!’
Da snudde Sankt Peter seg til engelen Gabriel og utbrøt: ‘Du, gi ham tilbake den
femtilappen! Og så kan du sende ham rett til helvete!’
Gikk denne over streken, eller ikke? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Moralen er: Du kan ikke kjøpe deg inn i Guds rike.
Og noe helvete finnes ikke!
108
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
MAT 24:36-44. Som på Noahs tid
‘For den dagen eller timen kjenner ingen,’ sier Jesus, ‘ikke budbringerne i himlene,
og heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ (MAR 13:32)
Klarere enn dette kan det vel ikke komme frem at Gud og Kristus ikke er den samme? Og det er Jesus selv som sier det! Kan noen da påstå at de har bedre greie på det
enn han selv?
Videre bruker Jesus den elendighet som rådde på Noahs dager som bilde på hvordan
det skal bli rett før hans gjenkomst, altså under hans nærvær. Og akkurat som på
Noahs dager skal de rettferdige bli reddet — men for de andre skal det være for sent!
Han bruker to eksempler på dette: To menn skal være på åkeren, og den ene skal bli
tatt bort, men den andre skal bli igjen. Og to kvinner skal male på kvernen. Den ene
blir tatt bort, den andre skal bli igjen.
Disse to bibelversene skaper stor forvirring hos de aller fleste, for de tror at det å ‘bli
tatt bort’ betyr at de kommer ‘til himmelen.’ Det stemmer helt klart ikke.
De som blir tatt bort, er de som blir utryddet!
De som får være igjen, er de som overlever trengselen — her på jorden!
Hvordan kan jeg påstå slikt? Det er enkelt. Jesus sier det rett ut!
La du ikke merke til at i verset ovenfor, i 39, sammenlignet Jesus med ‘slik det
var på Noahs tid,’ og sier at slik skal det også bli under hans nærvær?
Hvem var det som druknet? Jo, ‘de som ble tatt bort.’ Og hvem var det som ble
reddet? Jo, de som ‘ble igjen’ — de åtte sjelene i Noahs ark! (1MO kap. 07-09)
Nå ble det kanskje klarere hvorfor Jesus bruker situasjonen på Noahs tid som et
bilde på sin egen gjenkomst?
Videre understreker han hvor viktig det er å være klar når dette skjer. Vers 43 er
igjen et bilde på en praktisk forholdsregel.
‘Hold dere derfor klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke
venter ham!’
All form for bibelfabling satt til side — begynner du ikke å se hvordan alt dette kan
stemme?
Det greske ordet for å ‘bli igjen’ er parlambano. Det betyr også ‘å bli innsatt i en
stilling / til en gjerning,’ og da forstår vi at de som blir igjen, (ÅPB 07:09-17) har en
jobb å gjøre — akkurat som Noah som måtte begynne helt på nytt!
109
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Rikets sønner
Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare
brukt av Matteus i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38. Det rår stor forvirring omkring
dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske
bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk Ny verden, NNV.
MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en
gråter og skjærer tenner.’
MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal
det være gråt og tenners gnissel.’
MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
MAT 08:12, Strongs Hebrew / Greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous
*rikets sønner
Vi ser her at både NKJ og NNV har korrekt oversettelse, men at DNB skriver ‘arvingene til riket.’ Hvorfor?
Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? Det er det levittiske presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom til
sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det levittiske presteskapet. Han var deres himmelske øversteprest i tider.
Mange lever i den villfarelsen at det var jødene som folk som opprinnelig forkastet
Jesus. Det stemmer ikke! Jødene som folk samlet seg om ham i ærbødighet til enhver
tid, men det var de religiøse lederne som, og da særlig prestene, som forkastet Jesus
som Guds himmelske Sønn. Det gjør forresten også dagens prester! Når det er snakk
om jødene i forhold til Jesu forkastelse, gjelder dette lederne blant jødene, i motsetning til romerne. Det var også det jødiske lederskapet som som satte Pilatus opp mot
Jesus. Glem ikke at jødene var okkupert av romerne. Og slik ble det tale om de jødiske lederne i motsetning til de romerske lederne. Det er lett å forholde seg til dette
hvis du tenker tilbake til da nordmennene var okkupert av tyskerne. Hele ledelsen var
da nazister — fordelt på nordmenn og tyskere. Folk snakket da ofte om nordmennene, ikke som folk, men som ledere. Slik skilte folket mellom de to ledergruppene
— nordmennene og tyskerne. Slik var det også på Jesu tid. Det var også de jødiske
lederne som førte Guds forbannelse over hele folket: ‘La hans blod komme over oss
og våre barn!’ (MAT 27:25) Videre: Når Gud oppretter sitt himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det
110
Rikets sønner
levittiske presteskapet, men slik gikk det ikke. De ble ikke funnet verdige. Den første
pakten førte ikke frem.
Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der:
MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,
ugresset er de som hører den onde til.’
MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset
er den ondes barn.’
*NB! skal være rikets sønner
MAT 13:38, NNV: ‘— åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men
ugresset er den ondes sønner.’
MAT 13:38, SHG, gresk: agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios
poneros**
*rikets sønner **den ondes sønner
agros = åker, kosmos = verden, kalos = god, sperma = sæd el. såkorn, huios = sønn,
basileia = rike, zizanion = ugress, poneros = den onde. Som du ser blir mange greske
ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at gammelgresk er uten hjelpeverb,
preposisjoner og personlige pronomen?
Vi ser at DNB snakker om ‘de som hører riket til,’ og ‘de som hører den onde til,’
og her har også NKJ oversatt ‘rikets sønner’ med ‘rikets barn,’ og ‘den ondes sønner’ med ‘den ondes barn.’ Hvorfor? Hvorfor forfalsker de Bibelen så bevisst som
dette?
Bare Norsk Ny verden fra Jehovas vitner har korrekt oversettelse her.
PAKTEN:
Vers 01, MAT 08:12 ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
Vers 02, MAT 13:38 38 ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og
ugresset er den ondes sønner.’
I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er rikets
sønner som er det gode såkornet?
Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner
kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de ‘det gode såkorn.’ Hvordan kan dette harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene
til de mange forvirrende oversettelsene.
Her er forklaringen: I den første pakten valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som
Rikets sønner
111
til slutt skulle utgjøre hans tiders, himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette
presteskapet skulle bare bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som skulle være
dette presteskapets tiders øversteprest. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet
å ta imot Kristus som sin øversteprest. Derfor ble dette presteskapet forkastet. De
som opprinnelig var utvalgt som ‘rikets sønner,’ ble nå kastet ut i det dypeste mørke.
Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han
må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast
at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel
som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette
falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av
Gud, men av mennesker!
Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for et forkastet presteskapet opprettet Gud en
ny menighet på pinsedag i år 33, Guds og Kristi menighet. Dette er den eneste
gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det
bare Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02: 47) og
dermed er det også bare Gud selv som kan utstøte! Fra denne menigheten skal Gud
nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Og det var for å velge dette
presteskapet han inngikk Den nye pakten med alle mennesker. Før var presteskapet
adskilt, men fra nå av skal rikets sønner og den ondes sønner vokse opp sammen,
(MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige, og Gud velger selv ut hvem blant Guds og
Kristi kirke som skal tilhøre presteskapet, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de
et hundre og førtifire tusen. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til
tiders liv i himlene som rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17)
Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, ‘det gode såkorn.’
Også dette presteskapet skal bare bestå av menn uten lyte, for — hvor mange kvinner
valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig
å oversette dette med ‘rikets arvinger’ eller ‘rikets barn’ når det står ‘rikets sønner.’
Du ser at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk! Heller ikke
kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens, Luthers eller andre
menigheters mange falske læresetninger!
Les om det melkisiske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-09.
112
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Dere har aldri kjent meg
Lignelsen fra Jesu bergpreik i Matteus 07:21-23 om de som vil inn i himlenes rike,
men som Jesus skal avvise, er et av de aller mest kjente avsnittene fra Bibelen. Og
mange tolker da dette slik at de som Jesus avviste, av den grunn skal gå fortapt og
brenne evig i helvetes pine. Det er langt fra tilfellet!
Dette er en parallellignelse til De fem kloke og de fem uforstandige jomfruene
i Matteus 25:01-13.
NB! Jomfruene viser ikke her til kvinner, men står som bilde på renhet, se f.eks.
Åpenbaringen 14:04.
Norks King James skriver slik:
MAT 07:21. Ikke alle som sier til meg: “Herre, Herre, skal komme inn i himlenes
rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
MAT 07:22. Mange skal si til meg på den dag: “Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftgjerninger i ditt
navn?”
MAT 07:23. Men da skal jeg bekjenne for dem: “Jeg har aldri kjent dere. Gå bort
fra meg dere som driver med lovløshet.’
PAKTEN skriver:
21 “Ikke alle som sier ‘Herre, Herre’ skal komme inn i himlenes rike, men de som
gjør min himmelske Fars vilje.
22 For mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i
ditt navn, og har vi ikke drevet ut demoner og gjort mange kraftfulle gjerninger i ditt
navn?’
23 Og likevel skal jeg si dem rett ut: Dere har aldri kjent meg. Gå bort fra meg,
dere som driver med lovløshet.”
Rett oversettelse skal her være: ‘Dere har aldri kjent meg,’ Og det er helt naturlig,
for Jesus har selvfølgelig kjent dem. Han vet jo, i vers 23, at de har drevet med lovløshet. Så Jesus har så absolutt kjent dem, men poenget er at de aldri har kjent Jesus.
Og bekreftelsen på at det er korrekt, finner vi i Johannes 09:28-29. Der hånte
fariseerne, som er forbildet på alle disse som driver med lovløshet, Jesus og sa:
‘Du er disippel av ham (Gud), men vi er disipler av Moses. For vi vet at Gud talte
til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra, vet vi ikke.’
Og det er nettopp dette Jesus skal vise til når han avviser dem. Og når han kaller
dem lovløse, viser han til at alle de gjerningene de er så stolte av å ha utført, ikke er
av Gud.
De har drevet med lovløshet, og selv om det kan være tøft å akseptere for mange,
Dere har aldri kjent meg
113
er all lovløshet i forhold til Guds ord, altså alt som ikke stemmer med Bibelen, direkte av Satan.
Jeg tar med LUK 13:27 på gresk:
ereo lego eido pothen aphistemi pas ergates adikia Det er de to korte ordene eido
pothen som betyr ‘(dere) visste ikke hvorfra (jeg kom).’
I MAT 07:23 blir brukt de to greske ordene oudepote ginosko, som betyr ‘(dere
har) aldri kjenne (meg).’
Hvem er disse som Jesus skal avvise fra å oppnå en himmelsk herlighet? Jo, han sier
det selv:
T01. Det er slike som går rundt og innbiller seg og andre at de har evnen til å profetere, men som gjør det på eget initiativ, og ikke i Jesu navn, siden de aldri har kjent
ham. Som eksempler på slike falske profetier nevnes læren om den udødelige sjelens
tiders pine i helvete, treenighetslæren, innføring av barnedåp, konfirmasjon, prestevielser og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få:
‘Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet. Dere har aldri kjent meg.’
T02. Det er slike som har drevet ut demoner. Og dagens demonutdrivelser er såmenn en av dagens største villfarelser, for de fleste som driver med slikt, vet ikke engang hva en demon er. De ser dem for seg som noen små rare vesener med horn og
hale som farer ut og inn av mennesker.
Hva er en demonbesettelse? Det er datidens beskrivelse for mentale lidelser. Og
det er ikke vanskelig å forstå, å heller ikke å akseptere, hvis du er litt ærlig da, for av
alle de kraftfulle gjerningene Jesus gjorde, hører vi aldri at han helbredet noen som
hadde mentale lidelser. Men hvis vi leser hvert enkelt tilfelle der det står at Jesus
drev ut demoner, ser vi at disse menneske var mentalt forstyrret. Og inkludert i dette
er også nedfallsyke eller epilepsi.
Har du noengang vært vitne til en slik demonutdrivelse? Det har jeg da en forkynner fra Den frie evangeliske forsamling skulle drive ut demoner fra min mor! Det var
en uverdig seanse som langt fra var av Gud eller Jesus!
‘Gå bort fra meg dere som driver med lovløshet. Dere har aldri kjent meg!’
T03. Det er slike som utfører kraftfulle gjerninger i Jesu navn. Og hvilke gjerninger
er det? Jo, det er slike som går rundt og innbiller seg at de har evnen til å helbrede
og å vekke opp døde mennesker. De lager store show ut av dette og fører mange
mennesker på avveier — ja, de har til og med den frekkhet at de viser seg frem for
hele folket på TV! De drar også på lange utenlandsreiser og påstår når de kommer
hjem, at de har vekket opp mennesker fra de døde!
All den fablingen som foregår på dette området, stikk i strid med Guds ord, er
114
Dere har aldri kjent meg
verdens største og mest uverdige skuespill. Hvis noen nordmenn har slike evner i
dag, så la dem gå inn på norske sykehus og helbrede, gjøre friske, de mange som ligger i smerter og dødsangst der! Men det gjør de ikke, for da ville deres bedrag så mye
lettere bli gjennomskuet! Hvis det derimot skjer i Afrika eller India, er dette så langt
borte at deres bedrag virker tryggere, ja, kanskje til og med mer troverdig!
‘Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet. Dere har aldri kjent meg.’
Hvorfor har det utviklet seg slik? Jo, det sier Jesus rett ut: ‘Dere har aldri kjent meg!’
Og grunnen til at de ikke har lært Jesus å kjenne, er ikke at de ikke har søkt ham, men
de har søkt ham på feil grunnlag. De søker selvopphøyelse gjennom Jesu gjerning!
Og de ser det heller ikke som bryet verdt å sette seg inn i Guds ord! F.eks. hvor
mange kristne kan i dag forklare hva Guds rike er? ‘Uff,’ sier de fleste, ‘det er noe
fryktelig som Jehovas vitner driver med!’ Og det sier de til tross for at Jesus hele tiden understreket at det nettopp var for å forkynne om Guds rike han var blitt sendt
til jorden! (LUK 04:43)
Uttrykket Guds rike blir brukt hele 70 ganger i budskapene, og det tilsvarene
‘himlenes rike,’ eller ‘himmelriket’ som Det norske bibelselskap skriver, blir brukt
hele 22 ganger. Og likevel går det hus forbi! Ikke rart Jesus sier at når noen hører
ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at Satan røver bort det som blir
sådd i hans hjerte!
Hør hva Jesus selv sier i Matteus 13:19. ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke
forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i deres hjerter.’
I tillegg mangler de forståelse av Guds plan, for hadde kristne mennesker bare
vært villig til å ta til seg at Jesus mange kraftfulle gjerninger på jord bare var forbilder på de forhold som skal rå etter at Guds rike er blitt opprettet, her på jorden, og
at alle hans gjerninger sett under ett, er identisk med bortfallet av resultatet av Adam
synd, ville all denne uverdige bibelforfalskningen ha opphørt! Men få kristne er ærlige mot Guds ord!
Til slutt, hva vil skje med slike som Jesus her avviser? Går de ‘evig fortapt i et evig
brennende helvete’ slik de selv forkynner om andre? Nei, Guds nåde mot de aller
fleste av dem er større enn de selv forstår, for det de blir avvist som, er medlemmer
av Guds himmeske, det melkisediske, presteskapet. De vil av den grunn ikke få del
i den første oppstandelsen til en åndelig herlighet sammen med Gud og Kristus i det
himmelske. De er kalt, men blir ikke utvalgt. (MAT 22:14)
Men hva skjer med dem? De som lever til de dør, vil bli frikjøpt i døden. Det står
rett ut i Bibelen, og her er det ikke et spørsmål om dette passer med Pavens eller
Luthers lære. Det er bare et spørsmål om hva Bibelen sier:
I Romerne 06:07, NKJ, står dette rett ut: ‘Den som er død er rettferdiggjort fra
synden.’
PAKTEN har en temmelig identisk ordlyd: ‘Den som har dødd, er frikjent fra sin
synd.’
Dere har aldri kjent meg
115
Og selv om dette ikke er en del av den såkalt ‘kristne forkynnelse,’ er det helt
klart i tråd med Bibelen, for gjennom døden har et menneske måttet betale den største av alle straffer for sin synd: De har måttet lide døden. Og da har ikke et menneske
mer å gi for sin synd. Men det er Satans første løgn om at et menneske ikke skal dø,
(1MO 3:4) de flestne kristne velger å tro på.
Gud sa noe helt annet: ‘Av støv er du, og til støv skal du vende tilbake.’ Og det
var alt han sa. (1MO 03:19)
Men hva vil skje med dem? Jo, svaret på det finner vi i Gjerningene 24:14 der
Paulus forklarer at det skal finnes en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige; den sjelelige oppstandelsen her på jorden. Det er det valget et menneske tar
etter sin oppstandelse i de tusen år, som er dommens dag, som da vil avgjøre om vedkommende får evig liv her på jorden, eller om han til slutt må lide en tiders død. Men
over det melkisediske presteskapet har den andre død ingen kraft. (ÅPB 20: 06) De
er allerede funnet verdige til en tiders himmelsk herlighet sammen med Gud og Kristus.
Javel, dette gjelder for dem som har dødd. Men hva med dem som ennå lever ved
Jesu gjenkomst? Da skal han igjen si til dem som driver med lovløshet: ‘Dere har
aldri kjent meg.’ Og sammen med Adam og Eva, Judas og mange av prestene og
fariseerne på Jesu tid, skal disse bli utryddet til den andre, en tiders, død, jfr. Jesu
lignelse om hveten og ugresset. (MAT 13:24-30)
‘Gå bort fra meg dere som driver med lovløshet. Dere har aldri kjent meg.’
116
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Om blodets hellighet
Fra Den første pakten
I Den første pakten, De hebraiske skriftene, har blodet en helt spesiell betydning
både reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen, mennesket eller
dyret. Derfor blir blodet også brukt i symbolsk betydning som et bilde på et tiders liv.
Og siden vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette bare har med
Guds forhold til Israels sønner å gjøre, for det var bare med Israels sønner Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konsekvens
av dette er at De ti bud aldri ble gjort gjeldende for de av folkeslagene. Men også før
Moses’ lov blir blodets spesielle betydning bekreftet i Bibelen.
Blodets betydning fremfor Gud
Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud
Kain for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har
gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’
forstår vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning.
Guds påbud om blodet til Noah
Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har
Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet
ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en praktisk nødvendighet, for etter
flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde tatt
med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en klar betingelse
for at menneskene skulle få lov å ete kjøtt:
Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som
livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’
Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har
sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’
Norsk Ny verden: ‘Men kjøtt med dens sjel — dets blod — skal dere ikke spise.’
Vi ser av disse versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer
med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod.
Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut
ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir
rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd
Om blodets hellighet
117
ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet
som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus
for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve
kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det
er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det
gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en
klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene
— et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr!
1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: . basar .. nephesh .... dam .... ‘akai
1MO 09:04, translitterært:
kjøtt sjel
blod
ete
PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre
ord: ‘Slakt dyret ved å tappe det for blod til det er dødt. Først da kan dere ete av det!’
I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes
blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil
kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi
til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er
livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning:
Et tidlig eksempel på blodets kraft til redning
Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den
førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slås i hjel. (Andre Moses 12: 01-30)
Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle
slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det
(husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de
to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12: 06-07)
Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet
hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod
blir menneskene nå reddet fra en tiders død. Etter Jesu død ble dette konkret, men
frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble tegnet på et
tiders liv. Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde
livet.
Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene
som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme.
Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte sin egen blodsutgytelse til
menneskenes redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest til minne
om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes første-
118
Om blodets hellighet
fødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til ære
for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen
skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet Den nye
pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire i påvente
av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah = jøde =
som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham,
men nå til minne om ham. (LUK 22:19)
Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger
i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov.
Guds påbud om blodet gjennom Moses’ lov
I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som
utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er
knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse
blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når
Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’
er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg
selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og
virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’
er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med
soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange
folkeslag. Det var symbolsk.
At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte:
‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter
Moses’ lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at den samme straffen også gjaldt for slike som på en uverdig måte slaktet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå. I dag blir dyr slaktet på løpende bånd.
I 3MO 17:03-04, NKJ, står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam
eller en geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til
Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah)
foran Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld. Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså
at etter Moses’ lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som
det var for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare
sones for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06)
NB! Israels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Alle Israels sønner,
sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også slaver og
Om blodets hellighet
119
deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av Israels hus.
Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin stamme var en del
av Israels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da han i Matteus 15:16
svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de tapte sauene av
Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og Bejamins etterkommere, han
var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i fortellingen om Abraham. Han fikk
sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, Hagar, men selv om hun opprinnelig var
en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik Ismael, Abrahams sønn, også
ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av en fremmed.
I 3MO 17:10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av
Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel
(menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde
ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett
at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke
selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod
(Lammets blod) er et bilde på Jesu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med
den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige
funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse, helt frem til Jesu offerdød. Det var hans
påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som
blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61) Det var
templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da viste til.
Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At dødsstraffen
for å ete blod, var symbolsk bare for jødene frem til Kristus, ser vi også i 3MO 17:
15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr, enten han
er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han skal
være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’
Les nå 5MO 14:21. Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Dere kan gi det
til den fremmede som er innenfor deres porter, så han kan spise det, eller dere kan
selge det til en utlending. For dere er et hellig folk for Herren deres Gud.’
Ut fra dette forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en sjel med blodet i seg, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige smerter under
prosessen. Det skulle slaktes først, og ikke pines. For hvis et dyr var selvdødt eller
revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var mennesket selv ikke
skyldig i dets død. Men jødene skulle ikke ete det. De kunne gi det til tilfeldig besøkende (en som ikke bodde iblant dem), eller de kunne selge det til fremmede.
Nå er vi kommet frem til et punkt i Den første pakten som er viktig å huske for at vi
også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og fremst angikk omskjærelsen som Paulus strevde med, men som munnet ut i at folkeslagene måtte holde seg
borte fra:
120
Om blodets hellighet
01 det som var ofret til avguder, 02 fra blod, 03 det som var kvalt, 04 og hor. De
samme krav ble stilt til fremmede under Den første pakten for at de skulle bli godtatt
som en del av Israels hus:
01. Holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger
ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de
har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les
3MO 17:01-09.
KOMMENTAR 01: Her ser vi at de menneskene som blir tillagt Moses’ lov, (altså
blir delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen,) ikke lenger må oftre til avguder, som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette
ikke gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et
ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk
hor. Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne
Gud, driver du åndelig hor.
02. Holde seg borte fra blod: 3MO 17:12. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen
blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’
KOMMENTAR 02: Ingen av Israels barn må ete blod, og heller ingen fremmede
som bor iblant dem. Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en
del av Guds pakt med jødene, kalt proselytter. Vi har også sett at det ikke var å ete
selve blodet som medførte blodskyld, men å behandle blodet på en uverdig måte. Og
dette er igjen fordi et dyrs blod symboliserte Jesu offerblod.
03. Holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise
noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han
kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig folk for
Herren (Jehovah) din Gud.’>
KOMMENTAR 03: Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke
skal ete noe som er selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså
en fremmed som ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan
ete slike dyr. Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller
ikke omskårne. Og det samme gjaldt en utlending. Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Jehovah.’
Vi ser altså at blodets hellighet bare gjaldt for Israels sønner og de fremmede som
bodde iblant dem, på samme måte som omskjærelsen bare gjaldt for Israels sønner
og de fremmede som bodde iblant dem. Dette viser klart til Jesus komme som en av
Israels sønners etterkommere.
Om blodets hellighet
121
NB! Verken budet om blodets hellighet eller budet om omskjærelsen har noen gang
vært gyldig for de av folkeslagene, for begge bud gjaldt Guds pakt med Israels sønner
om å binge frem Sæden, som var Kristus.
04. Holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang
med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’
KOMMENTAR 04: Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og
åndelig hor. Og for den som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at
åndelig hor (avgudsdyrkelse) ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor,
men de to formene er ikke helt likestilt. I 3MO 18:01-27 presenterer Moses de
seksualnormene som skal gjelde for enhver som er underlagt Den første pakten. Det
skulle nesten være en selvfølge at folkeslagene som ble omvendt til jødedommen, var
klar over dette, men for mange folkeslag var seksuell umoral en del av deres rituelle
tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds hellige tempel.
Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså uren! Tredje Moses 18:01-27 omhandler forbud mot seksuell umoral. Budet gjelder for alt som står
nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del av et tilbedelsesrituale, står
ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringen 02:06 drev med denne form for
utskeielser i sin tilbedelse.
Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var
klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn
Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne
være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra
fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er
som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud, avgudsdyrkelse, blir altså sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor.
Fra Den nye pakten
Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid
mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli reddet, var
de også nødvendog for folkeslagene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus
bestemte seg for å legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der
Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse
at Jakob var den første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke.
I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det
vanskelig for dem blant folkeslagene som vender seg til Gud, men skriver til dem at
de skal holde seg borte fra: 01. Alt det som er gjort urent ved avguder. 02. Fra
122
Om blodets hellighet
seksuell umoral (hor). 03. Fra det som er kvalt. 04. Fra blod. Det samme blir
gjentatt i GJE 15:29.
I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner
ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’
KOMMENTAR 05: Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor
viser Jakob til Moses? Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant folkeslagene og jødene, og når Jakob viser til disse betingelsene fra Moses’ lov, er det forholdet mellom jødene og de av folkeslagene han viser til, og ikke hva som fører til
redning eller ødeleggelse, f.eks. blir ikke De ti bud nevnt, og eller ikke Jesu to nye
kjærlighetsbud.
Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å
avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til redning, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius
Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse, han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til
drap, men til den respekt folkeslagene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt
frem til Kristus. Men, hvis Jakob pålegger folkeslagene disse fire budene, hvorfor da
ikke også omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med
Abraham, som var fremførelsen av Sæden, som var Kristus.
I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene
gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæder) som om det var mange, men som til én: ‘Og
til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’ Vi ser at redningen kommer gjennom Kristus!
Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår
vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke
skal gjøre det vanskelig for dem blant folkeslagene som vender seg til Gud.’ Pakten
med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er
innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter
Jesu oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias.
Men heller ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, natur-lig
nok. Det nye testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus for-klarer
også i Hebreerne at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom
sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest.
Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med
Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som oppholdt seg i Antiokia, hadde
ikke forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom
Kristus.
Om blodets hellighet
123
Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjære seg? (GJE 16:03) Jo,
det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende
klart at dette er et spørsmål om gjensidig respekt og ikke et spørsmål om redning!
Men, hvorfor krever Jakob at de kristne folkeslagene skal forholde seg til disse andre
fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra
hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med redningen å gjøre?
Jo, også dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne av folkeslagene. De
er påbud om en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de
kristne blant folkeslagene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av dem, og da i forhold til Moses’ lov. Derfor viser han i vers 21 til Moses’
lov. Også i GJE 21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte
det, æret de Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener
av jøder som er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’
Vi ser ut fra dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all
den tid han er klar over at hans redning ikke lenger ligger i det å holde loven, men
i troen på Guds nåde gjennom Jesu Kristi offerblod. Hva med blodet? På samme
måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom Kristus, er også blodets
hellighet opphørt, innfridd, gjennom Jesu offerblod, den symbolske blodsbestenkelsen av alle mennesker. (JES 52:15)
Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder, men blodets
livgivende kraft, sjelen (hebr. nephesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis ingen tar
anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds eller Kristi
bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er tilfellet! I
Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør
et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her gjør han ikke
noe unntak verken for blod eller grisekjøtt!
Les Markus 07:15 og 07:21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika?
Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20.
‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å
ete noe som en annen tar anstøt av.’
Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og ikke at den eller den form for mat
fører til fordervelse! Det samme gjelder vedtaket i Jerusalem!
I Kolosserne 02:16 sier Paulus: ‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette
gjelder også for blodet enten du eter det eller drikker det!
124
Om blodets hellighet
I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er
fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den
eneste, kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal
ikke gjøre det hvis en som er til stede, kan komme i fare for å tro at Paulus dermed
aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke.
Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de
av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi jødekristne ikke skulle ta anstøt av de kristne av folkeslagenes oppførsel. Det var ikke et
spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket
i Jerusalem, også for blodet.
For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu
blodsutgytelse. For de av folkeslagene som aldri har vært underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldene, og er det heller ikke på denne
dag!
Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer å
leve etter enn folkeslagene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke bare
var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand av en slik livsførsel.
Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til tiders ødeleggelse, (gr. olethros = ødeleggelse)
f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21.
Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer
mot gjerninger som fører til tiders fordervelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro,
avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er dette som er den
andre død!’
Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder
eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som
fører til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han i
Matteus 15:11 sier:
‘Det er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent, men
det som går ut av munnen, kan gjøre det urent.’
Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, PAKTEN, når han sier: ‘Mat endrer
ikke vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller
verre.’
Om blodets hellighet
125
KONKLUSJON: Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller
ikke, (når vi eter kjøtt, har det jo alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at
vi av helsemessige grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette fordømt i
Guds ord.
Budet om blodets hellighet opphørte for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT 11:
13) Det er også klart at folkeslagene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud,
verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller under Den nye pakten. (MAR
07:15)
Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på
manglende forståelse, f.eks. de jødene som forfulgte Paulus, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud!
Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner.
126
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Teltet i ødemarken —
forbildet på Guds himmelske ordning
(Andre Moses kap. 20 - kap. 40)
Opprinnelig skrev Moses loven (alle 5 Moses’ bøker) på en stor skriftrull. Dette var
i lengden upraktisk. Derfor ble den etter hvert delt opp i fem forskjellige bøker. Og
da er inndelingen ikke alltid like logisk, f. eks. inneholder Andre Moses to hovedavsnitt: Utvandringen fra Egypt og byggingen av helligdommen i ødemarken. Og det
at Israels sønner fikk befaling om å bygge denne helligdommen som noe av det første
de skulle gjøre etter utvandringen fra Egypt, var langt fra tilfeldig, selv om det for
en uinnvidd kan virke som en slags galskap, en slags stormannsgalskap, fra Guds
side. For her har vi et forkomment folk uten hjemland på vandring i en ødemark uten
faste vannkilder, uten normal produksjon av mat og bare med flyttbare telt som boliger.
Og likevel fikk de påbud av Gud om å bygge dette teltet av gull, sølv, kopper og fint
lintøy midt ute i ingenmannsland. Og til å ta seg av dette teltet med dets forgård, ble
valgt en hel stamme, levittene. De hadde ikke noen annen oppgave under vandringene i ødemarken enn å transportere, montere og demontere dette teltet og dets forgård. Og vi ser at skysøylen som fulgte Israels sønner på deres vandringer gjennom
ødemarken, hele tiden stod over tabernaklets helligdom, Det aller helligste, symbolsk
for Guds bolig, det himmelske.
Hva var Guds hensikt med alt dette? Jo, gjennom denne konstruksjonen forklarte
Gud hele sin nye plan til Israels sønner for gjenopprettelsen av det som Adam hadde
ødelagt for menneskene ved sin ulydighet mot Gud til fordel for Satan.
Den symbolske betydningen av Det aller helligste
Dette symboliserer Guds bolig, det himmelske. Og ingen kunne komme inn til dette
hellige stedet uten etter nøye å ha fulgt Guds detaljerte plan, og denne detaljerte planen er et forbilde på Moses’ lov. Bare øverstepresten fikk anledning til å gå gjennom
forhenget og inn i helligdommen — etter et bestemt ritual: Det skulle bare skje en
gang om året, og før øverstepresten, på denne tid Aron, kunne gå inn i rommet, måtte
det være fylt med røkelse. Og denne røkelsen symboliserte syndenes tilgivelse, noe
som igjen viser at ikke noe menneske kunne komme inn i Det hellige sted, det himmelske, uten først å ha blitt renset for sine synder. Forhenget som ble hengt opp mellom Det aller helligste, Guds bolig, og Det hellige, der prestene utførte sin tjeneste,
symboliserte helt klart adskillelsen mellom Gud og mennesker, ikke bare symbolsk
gjennom synden, men også helt konkret ved at et menneske av kjøtt og blod ikke
kunne eksistere i en åndelig tilværelse. Det måtte bli en ny skapning.
Teltet i ødemarken
127
Presteskapets viktigste oppgave var å fungere som et mellomledd mellom Gud og
mennesker gjennom ofringer for synd. Deres fremste oppgave var å utøse ofret dyreblod over syndere, et blodsoffer som ikke førte frem. Det var likevel en viktig tjeneste, for blodsofringen var symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Kristus. Først
da Jesus utøste sitt offerblod, ble det mulig for prestene og nå frem til en tiders, åndelig tilværelse. Det faktum at forhenget i templet revnet i to ovenfra og ned, var det
klare tegnet på dette. Men innen det skjedde, hadde Israels sønner, og særlig prestene, ref. presten Arons gullkalv, brutt den pakten de hadde inngått med Gud på fjellet Sinai.
I tillegg nektet de å ta imot Kristus som deres tiders øversteprest. ‘Han kom til sine
egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ Derfor forkastet Jesus dette presteskapet,
og han opprettet aldri noe annet presteskap til erstatning for det levittiske. Presteordningen hadde utspilt sin rolle én gang for alltid. Det finnes ikke noe presteskap
i dag som er innsatt av Gud slik Aron og levittene ble. (HEB 05: 04)
Men Gud endret likevel ikke sin plan om å opprette et himmelsk presteskap, det
melkisediske. Derfor, til erstatning for det levittiske presteskapet, opprettet Gud og
Kristus i fellesskap en ny menighet med utvalgte eldste for å erstatte det opprinnelige
presteskapet. Utvelgelsen gikk nå over fra et presteskap til vanlige mennesker, som
f. eks. de tolv apostlene.
Det var disse tolv, og bare disse, som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33! Og
beviset for at ingen prester har oppnådd å bli blant de tjuefire søylene, finner vi blant
flere steder i Åpenbaringen 04:04. Ingen prester sitter på Guds 24 troner; bare eldste.
Den symbolske betydningen av Det hellige
Det hellige var det stedet der prestene rent praktisk utførte sin prestetjeneste, nær
Guds bolig, men uten adgang til den. Deres tjeneste var altså foreløpig jordisk, men
målet var at de aller mest rettferdige blant dem skulle bli utvalgt til en himmelsk
prestetjeneste. Vi ser altså av den måten helligdommen ble bygget på, at prestene
hadde en mellomposisjon mellom Gud og mennesker. Og den tjenesten de utførte var
en symbolsk renselse for å sette menneskene i et rett forhold til Gud. Men også prestene var vanlige, syndige mennesker, noe Arons bygging av gullkalven er et klart
eksempel på. Hvordan skulle de bli renset til et rett forhold overfor Gud?
Rett utenfor inngangen til Det hellige sted var det satt opp et renselseskar av kopper,
og før prestene kunne gå inn til Det hellige sted, måtte de symbolsk rense seg for
synd i dette renselseskaret.
I Åpenbaringen finner vi igjen dette renselseskaret som et krystallhav, symbolsk for
at den som får en himmelsk oppstandelse som Guds adopterte sønner og Jesu medbrødre, har fått sine synder renset.
128
Teltet i ødemarken
At dette presteskapet ikke skal ha en jordisk tilknytning, bli klart gjennom den symbolikken som ligger i at levittene ikke fikk egne landområder, men måtte bosette seg
rundt omkring utenfor byene i hele landet.
Josef var også et klart forbilde på Kristus. Derfor blir heller ikke han og hans etterkommere tildelt egne jordområder da Iseaels sønner inntar Det lovte landet. Men hvis
verken Levi eller Josefs etterkommere får tildelt landområder i Det lovte landet, blir
det bare ti, og ikke tolv, stammer. Dette blir kompensert for ved at Jakob adopterte
Josefs to sønner, Manasse og Efraim. Og slik ble det likevel tolv stammer i Israel.
Den symbolske betydningen av Forgården
Et presteskap må ha en menighet, og det levittiske presteskapets menighet var Israels
sønner og døtre. Forgården var for disse. Og i sin ytterste konsekvens, med utgangspunkt i at Det aller helligste sted symboliserer det himmelske der presteskapet skal
utøve sin tjeneste fra, symboliserer Forgården det jordiske, de som det melkisediske
presteskapet skal betjene.
Mange velger å avvise denne ganske klare Guds plan, for de blånekter å se for seg
det himmelske og det jordiske som en tiders enhet under Kristus, (SAL 27: 29, EFE
01:10) men hevder stivnakket at alle som blir reddet til tiders liv, skal til himmelen.
Det er ikke en bibelsk lære. Tvert imot, Jesus advarer ganske klart mot slike holdninger i Lukas 16:16-17.
En av grunnene til denne villfarelsen, i tillegg til en omfattende uærlighet og manglende respekt for Guds ord, er at hele Paulus’ forkynnelse omhandler de som skal få
del i det himmelske presteskapet. Og sant nok, når vi leser Paulus, kan det unektelig
virke som om alle har en himmelsk herlighet i vente, men hvis vi leser det han skriver
med ettertanke, vil vi klart se at også Paulus omtaler to helt forskjellige grupper. Men
det er viktig å være klar over et forhold: Paulus visste ikke hvor mange det himmelske presteskapet skulle bestå av. Det ble ikke forkynt, og heller ikke opplyst av Gud,
før Johannes får se det i et av sine tjuefire syn, i Åpenbaringen 07:04. Der skriver
han: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var satt segl på (beseglet, utvalgt, de hellige,
Jesu brødre, Guds adopterte sønner, osv.)
Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var satt segl på.’
Hvis du er blant de mange vranglærerne som avviser dette og hevder at dette gjelder
helt konkret for Israels sønner, slå da opp i Matteus 19:28 og les det som står der med
ettertanke. Er det bare Israels sønner som skal frem for dommen? Selvfølgelig ikke!
Israels 12 sønner står som et bilde på det totale! Og nå når du ser dette klinkende
klart, blir det helt og holdent opp til deg selv hvor ærlig eller uærlig du vil være i forhold til Guds ord!
Teltet i ødemarken
129
Den symbolske betydningen av Skysøylen
Paulus skriver i Første korinter 10:01-04. ‘Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal
være uvitende om at alle våre (for)fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet og
alle ble døpt til Moses i skyen og havet. Og alle spiste den samme åndelige maten,
og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den samme åndelige klippen som fulgte dem, og Klippen var Kristus.’
Klippen som fulgte dem, var altså Kristus i sin før-jordiske tilværelse som Mikael.
Og gjennom sitt nærvær påvirket Kristus dem til et rett liv samtidig som han viste
hvilken vei de skulle vandre gjennom ødemarken.
Og da er det ikke vanskelig å forstå at ødemarken er et bilde på jorden underlagt
denne verdens hersker slik den fortsatt vil være helt frem til Gud oppretter sitt nye
rike, både i himlene og på jorden!
Likevel, selv om Jesus viste vei som en åndelig klippe, forhindret ikke det at Israels
sønner fortsatte å synde på mange forskjellige måter, for husk hvem som ennå er
denne verdens egentlige hersker. Og slik vil det fortsette å være helt frem til etter De
tusen år, når Kristus igjen overgir all makt til Gud den allmektige. Først etter at Satan
er kastet i ildsjøen, kan de menneskene som da måtte være i live, være trygge på et
tiders liv uten synd, sorg, smerter og elendighet.
Guds endelige ordning
Når noe er symbolsk for noe, eller er et bilde på noe, eller er en lignelse, forstår vi
at det symbolske er et forbilde på det som blir det endelige. Og hva blir den endelige
Guds plan som teltet og forgården i ødemarken var et forbilde på? Jo, den er helt
klart et forbilde på den prosess som skal føre frem til Guds endelige ordning, gjenopprettelsen av det som Adam ødela for alle mennesker gjennom sin ulydighet — et
tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet.
For å gjenopprette det som Adam ødela, var det Guds plan at han skulle sende Kristus som et endelig offer for synd. Og det skjedde da Jesus døde på korset / stauren.
Først da revnet forhenget mellom Det aller helligste og Det hellige sted slik at Gud
kunne begynne innsamlingen av det melkisediske presteskapet, det som skal herske
over jorden sammen med Kristus i tid og tider. Det er alle de eldste som skal utgjøre
det himmelske presteskapet samlet inn i den første, den åndelige, oppstandelsen. Da
er Saten kastet ned til jorden, og hans vrede er stor for han vet at han bare har en kort
tid. (ÅPB 12:07-09)
Først etter at den første oppstandelse er over, skal Kristus sammen med sitt presteskap rette sin oppmerksomhet mot jorden for å sette alt i rett stand der. Da er det slutt
på nådens tid, for da blir all urettferdighet på jorden, Forgården, utryddet en gang for
alltid.
130
Teltet i ødemarken
Etter at det har skjedd, skal de som overlever den store trengsel, sette alt i rett orden
på jorden, akkurat slik Noah gjorde etter vannflommen. Et godt stykke inn i De tusen
år begynner så den andre oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige. Så skal
Gud slippe Satan løs for en kort tid. Og da skjer en ny og endelig dom: Da vil de som
nå lever på jorden, få det samme valget Adam fikk:
Vil du tjene Gud eller Satan? Og de som da tar feil valg, vil bli utryddet en gang for
alltid slik Adam og Eva allerede er blitt sammen med Judas og en del av prestene og
fariseerne. De vil da lide den andre, en tiders, død.
Etter at det har skjedd, godt tusen år etter vår tid, fra der vi befinner oss i dag, er vi
kommet inn i tid og tider. Og da skal Kristus styre over jorden gjennom sin åndelige
kraft sammen med sitt himmelske presteskap. Det er nettopp dette åndelige styret fra
Guds Sion, Den nye Jerusalem, Skystøtten, Klippen ved Kristus, var et forbilde på.
Da er Satan tilintetgjort og Guds fulle plan gjennomført! Og alt har skjedd gjennom
Kristus!
131
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Teltet, tabernaklet og templet – den ytre forgården:
Under Israels sønners vandringer i ødemarken hører vi om to telt, Moses’ telt og
Tabernaklet. Moses’ telt var en midlertidig ordning frem til Tabernaklet var bygd ferdig. Skysøylen stod utenfor Moses’ teltåpning til Tabernaklet var feridgstilt. Deretter
stod skysøylen over Tabernaklet, Det aller helligste, Guds bolig. Begge disse teltene
ble kalt Møteteltet, og til forskjellige tider stod skysøylen over begge teltene; i forbindelse med Moses’ telt ved inngangen og i forbindelse med Tabernaklet rett over
Det aller helligste.
Fordi begge teltene ble kalt Møteteltet, og siden skysøylen i perioder var plassert
over begge teltene, er det lett å bli forvirret og tro at det er det samme teltet.
Dette kan du lese om i detalj i Andre Moses, fra kapittel 24.
Det teltet Gud befalte Moses å bygge var Tabernaklet. Det var det han fikk streng
beskjed om å bygge etter den plan Gud hadde vist ham på fjellet. Det var dette teltet
som skulle symbolisere Guds bolig på jorden, og det var det teltet som skulle være
et forbilde på det himmelske teltet, Guds tempel.
Det var til dette teltet Gud befalte Moses å bygge en forgård. (2MO 27:09-19)
Men utenfor Det aller helligste var også et forrom, ofte oversatt med Det hellige.
Dette forrommet ble brukt av prestene til prestetjenesten. Det var til dette teltet Moses ble befalt å bygge en forgård. (2MO 27:09)
Den levittiske prestetjenesten var et bilde på Guds himmelske helligdom, og disse
prestene var fra begynnelsen av utvalgt til å utgjøre de ett hundre og førtifire tusen.
Den indre forgården var for prestene, den ytre forgården var for folket.
Profeten Esekiel taler ved flere anledninger om templets indre og ytre forgård.
ESE 44:27, NKJ. ‘Og den dagen han går inn i helligdommen igjen, i den indre
forgård, for å gjøre tjeneste i helligdommen, da skal han bære frem syndoffer for
seg, lyder ordet fra Herren Gud.’
ESE 44:19, DNB: ‘Når de så går ut til folket i den ytre forgård, skal de ta av seg
de klærne de brukte mens de gjør tjeneste, og la dem ligge i de hellige rom. De skal
ta på seg andre klær, så de ikke fører helligheten over på folket gjennom klærne.’
Vi ser her at den ytre forgård var forbeholdt folket, og blant folket var det både
jøder og de etniske, proselytter.
Det som i de fleste oversettelser blir kalt Det hellige, er egentlig Den indre forgården, som du i ESE 24:27 ser var en del av helligdommen. Men den ytre forgården
var ikke en del av denne helligdommen, selve teltet.
Ved Jesu død revnet forhenget i templet i to ovenfra og ned. Det symboliserte at
Guds rike, helligdommen, nå var åpnet for det melkisediske presteskapet. Frem til
år 36 da Kornelius ble døpt, gjaldt dette bare for jødene, deretter også for de av
folkeslagene. Dette var adgangen inn til det himmelske!
I Efeserne 02:14 står: ‘For han er vår fred, han som gjorde de to til ett da han rev
ned det gjerdet som skilte, fiendskapet.’ Og det som skilte i dette tilfellet, var ikke
132
Teltet, tabernaklet og templet – den ytre forgården
forhenget til Det aller helligste, men muren mellom den ytre og den indre forgården!
Det norske bibelselskap har en god forklaring på dette i kommentaren til Efeserne 02:14. [Det gjerde som skilte: I templet i Jerusalem var det en mur mellom
‘hedningenes forgård’ og det indre tempelområdet.]
Og da kommer den klare konklusjonen: Også de som befinner seg i den ytre forgården, Den store, hvite flokk, tjener Gud i Guds tempel, ikke i Det aller helligste,
og heller ikke i den indre forgården, men i den ytre forgården!
Selve teltet symboliserer det himmelske; den ytre forgården det jordiske.
Videre ser vi at ‘han som sitter på tronen, (Gud) skal reise sitt telt over dem.’ Og
det viser til Guds nærvær ved Kristus, som var skysøylen, her på jorden slik han
gjorde det i ødemarken og slik Adam opplevde det.
I 1KO 10:04 står, NKJ: ‘Alle (som vandret i ødemarken) drakk av den samme
åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.’
Vi ser altså hvor nøye de som vandret i ødemarken var knyttet til Guds påvirkning gjennom Kristus. Og dette er forbildet på forholdene etter gjenopprettelsen.
(GJE 03:21)
OM JESU HELLIGHET
DNB: ‘De gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.’
NKJ: ‘Så kom de frem og grep om føttene hans og tilbad ham.’
NNV: Så gikk de frem og grep ham om føttene og bøyde seg ærbødig for ham.’
Det er helt klart at det at noen tilbad Jesus verken stemmer med grunnteksten eller
med resten av Bibelens lære. Men i dette verset skriver samtlige at kvinnene grep om
føttene til Jesus. Kan det stemme?
PAKTEN skriver at ‘de grep etter føttene hans i ærbødighet.’ Her var det altså ingen som berørte Jesus. Var det noen som berørte Jesus etter hans oppstandelse? Nei,
absolutt ikke!
I Johannes, det åndelige budskapet, får vi en dypere innsikt i dette, for der sier Jesus til Maria fra Magdala:
‘Ikke rør meg, for jeg er ennå ikke fart opp til min Far.’
Hvis Johannes forteller at Maria ikke fikk berøre Jesus etter hans oppstandelse,
er det lite trolig at Matteus skriver dette annerledes.
Og det gjør han heller ikke!
Men oversettelsene er feil, og det er gjort bevisst for at Bibelen skal stemme med
Pavens og Luthers lære!
Slik setter de Guds ord i vanry, for det forvirrer leserne at de grep om føttene hans
i Matteus, men at Maria ikke fikk røre ham i Johannes.
Det finnes mange rare forklaringer, eller bortforklaringer, på akkurat dette.
Noen hevder til og med at Maria fra Magdala ikke fikk ta på Jesus fordi hun var
kvinne.
Andre igjen hevder at de som fikk berøre ham, måtte være en disippel.
Og gjennom slike tolkninger der de forsøker å stå frem som kunnskapsrike, blottlegger de bare sin manglende forståelse og kunnskap.
Teltet, tabernaklet og templet – den ytre forgården
133
Hvorfor fikk de ikke røre Jesus?
Jesus var stått opp fra gravkammeret som en førstegrøde av de hellige, og det er
et klart bibelsk prinsipp at hvis en hellig blir berørt av en uren, smitter urenheten
over på en hellig.
Det er også motsatt. Et vanlig menneske under Den første pakten fikk ikke lov å
ta på eller komme borti drakten til en prest for at helligheten ikke skulle smitte over
på folket.
Også barn der begge foreldrene er ikke-troende blir av Paulus betegnet som urene.
Og det er det mange som avviser, men uten å ha forstått hvorfor.
‘Men,’ hevder mange, ‘Thomas fikk jo ta på sårene til Jesus etter oppstandelsen!’
Det er også Johannes som forteller om den episoden, i JOH 20:24-29. Men hvis
du leser det som står der med omtanke, vil du se at Tomas fikk tilbud om å ta på ham,
men han gjorde det ikke. Jesus visste at ved å vise seg for Tomas, ville han tro på
ham.
For, hvis urenheten ville ha smittet over fra Maria, ville den også ha gjort det
samme fra Tomas.
For å forstå dette er det viktig å være klar over, og ikke minst akseptere, at Jesus
etter sin oppstandelse var den første av den nye skapningen — et vanlig menneske
av kjøtt og blod som er blitt oppreist til en åndelig person.
En slik skapning har ikke eksistert før!
Og da er det også slik at når Jesus viste seg for de utvalgte, var han en av Guds
materialiserte budbringere.
Hvis ikke, kunne ingen ha sett ham eller forstått at han var blitt oppreist, men Gud
lot ham tre synlig frem.
Vi kan trygt trekke den slutningen at ikke noe menneske tok på Jesus fra hans
oppstandelse og frem til opprykkelsen!
Mange sliter også med at Jesus åt vanlig mat etter oppstandelsen, men også materialiserte budbringere fra Den første pakten åt fysisk mat! Og ingen mat er uren!
Du må få med deg alle nyansene når du leser Bibelen.
I tillegg er det av avgjørende betydning at du ikke foretrekker egne tolkninger på
bekostning av Bibelens fakta.
Få med deg nyansene!
134
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Jødenes tid — de sytti uker
NB! Vær klar over at også profetien om Jerusalems ødeleggelse ligger flettet inn
sammen med profetien om De sytti tidsuker.
Når vi leser i Bibelen og på Paulus’ tid hører snakk om de siste tider, så er det helt
korrekt, (1KO 10:11) for hele Bibelen er bare inndelt i sju tider. Men da må vi være
klar over at de siste tider, ikke er det samme som de siste dager slik det så ofte blir
tolket.
I denne forklaringen som for det meste handler om Den nye pakten, skal jeg bare forholde meg til de tre (3) siste tider, som er: Jødenes tid, Folkeslagenes tid og Herrens
tid. Og Herren er her Kristus, ikke Gud. Jødenes tid, som Daniels profeti handler om,
er altså den tredje siste bibelske tiden.
Og så til selve profetien om jødenes tid, De sytti tidsuker, fra Daniel 09:24-27,
Norsk King James:
DAN 09:24. ‘Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige stad, til å innelukke
overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre
fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profetier, og til å salve Det aller helligste.
DAN 09:25. Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp
igjen Jerusalem, går ut, til Fyrsten Messias kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Til sammen sekstini uker.
Men husk at profetien gjelder for sytti uker. Gaten og vollgraven skal bli oppbygd
igjen, men i tider med trengsel.
DAN 09:26. Etter de sekstito ukene skal Messiss bli utryddet. Ingenting skal han ha.
[Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten
på det skal komme som en flom. Inntil enden skal det være krig, for ødeleggelsen er
fast bestemt.]
DAN 09:27. Han skal stadfeste sin pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han
slutt på slaktoffer og grødoffer. [På styggedommens ving skal det komme en som
ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.’]
Dette er altså profetien om jødenes fastsatte tid. Men profetien om Jerusalems øde-
Jødenes tid — De sytti uker
135
leggelse, som Jesus viser til i Lukas 23:24, er flettet inn i samme profetien. Og for
at det ikke skal gå i surr for deg når du leser det, har jeg utskilt profetien om Jerusalems ødeleggelse fra profetien om jødenes tid ved å sette den inn i klammer.
Først forklaringen på profetien om jødenes tid, De sytti uker:
I vers 24 leser vi at jødenes fastsatte tid skal være 70 årsuker. Profetien viser da til
Jesu første komme. Og det var jødene klar over, for ut fra denne profetien visste de
i hvilket år de kunne vente Jesus. Etter at Andreas hadde vært vitne til at Johannes
hadde døpt Jesus, løp han hjem til Peter og utbrøt: ‘Vi har funnet Messias!’ (JOH
01:41)
Det at det skal ta slutt på synd, viser til Jesus offerdød.
I vers 25 hører vi at det skal gå ut et ord om å gjenoppbygge Jerusalem. Og dette gjelder etter jødenes frigjørelse fra Babylon.
Når gikk ordet ut om å gjenoppbygge Jerusalem? Da må vi gå til profeten Nehemjah,
kap. 02. Der viser han i vers 01 til kong Artaxerxes’ tjuende regjeringsår. Rent historisk vet vi da at Artaxerxes’ tjuende regjeringsår var i år 455 f. Kr. Fra dette årstallet og frem til Messias skal det gå sju uker og sekstito uker = sekstini uker. Og ut
fra en profetisk regel som Daniel benytter seg av, er en dag identisk med ett år, jfr.
4MO 14:34 og ESE 04:06.
Den første uken gjaldt oppbyggingen av templet og bymuren. Til å fullføre dette arbeidet brukte jødene de første sju ukene, og sju ganger sju = førtini år. (JOH 02:20)
Og dette skjedde under stor trengsel, for jødene ble til stadighet angrepet av sine naboer. Og slik er det vel fremdeles?
Etter de sju ukene skal det gå enda sekstito årsuker, sekstito uker ganger sju = firehundreogtrettifire år. Til sammen blir det 483 år. Hvis vi nå tar utgangspunkt i det
året ordet gikk ut om å gjenoppbygge Jerusalem, år fire hundre og femtifem f.v.t., og
så plusser på de firehundre og åttitre årene som er gått, kommer vi frem til år 28 v.t.
(var tidsrekning) Jeg har da unnlatt å legge til et år på grunn av null-probelatikken.
NB! Om dette året, det året Jesus ble født, skal legges til eller ikke, er noe usikkert.
Men Jesus var 29 år da han begynte sin gjerning.
Nå gjenstår en én årsuke av jødenes fastsatte tid, fra år 29 til år 36. Og det utgjør til
sammen sju nye år.
Det er i denne uken Jesus blir innsatt som Messias ved sin dåp, og det er midt i uken,
tre og et halvt år senere, han lider offerdøden på stauren. Det er slik han midt i uken
136
Jødenes tid — De sytti uker
gjør slutt på slaktoffer og grødoffer. Husk at all denne ofringen til Gud fra Den første
pakten var bare symbolsk frem til Kristus. Etter at Jesus utøste sitt blod som offer for
synder, var det ikke lenger nødvendig med symbolske ofringer. Gud har gjennom
Kristus stadfestet sin pakt med mange mennesker!
Men — ennå er det tre og et halvt år igjen av den siste årsuken. Hva skjer da? Jo, i
løpet av denne perioden er utvelgelsen til Guds himmelske presteskap bare forbeholdt jødene. I denne tiden blir det ikke forkynt for noen folkeslag! Og når vi leser
om Peter og disiplene i Gjerningene, er det denne perioden fra Jesu død helt frem til
den første av folkeslagene, Kornelius, ble døpt i år 36 vi leser om. Først da er jødenes fastsatte tid over og folkeslagene likestilt med jødene hva utvelgelsen til Guds
himmelske presteskap angår.
Fra denne tid finnes ikke noe fortrinn for jødene, for fra år 36 e. Kr. blir jødene likestilt med folkeslagene. Da er det ikke lenger spørsmål om ‘jøde eller greker, for dere
er alle fri i Jesus Kristus.’ (GAL 03:28, KOL 03:11)
Etter dette trer folkeslagenes tid, Bibelens nest siste tid, mye klarere frem. Og vi hører heller ikke mer til Peter, de omskårnes apostel. Fra nå av, fra kapittel 13 i Gjerningene, hører vi bare om Paulus, folkeslagenes apostel.
137
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Antikrist
Her er det mange som fabler fælt, for mange knytter den siste tidsuken til endetiden
og antikrist. Det er ikke tilfellet, for hvis den siste uken blir flyttet helt frem til endetiden, blir ikke jødenes tid sytti uker.
Da blir jødenes tid først sekstini uker, deretter mangfoldige uker frem til endetiden
før den sjuende uken blir lagt til. Slike tolkninger stemmer ikke!
Det som skaper denne forvirringen, er at slike bibeltolkere forvirrer profetien om jødenes fastsatte tid med profetien om Jerusalems ødeleggelse. Og siden vi er inne på
dette nå, skal jeg også ta for meg forklaringen på profetien om Jerusalems ødeleggelse. Heller ikke den har noe å gjøre med antikrist.
PS. Antikrist er ikke en person. Antikrist utgjør en personifisert symbolikk på slike
som avviser at Kristus er kommet i kjøttet, altså som menneske, jfr. treenighetslæren.
Les 1JO 02:18, 1JO 02:23, 1JO 04:03 og 2JO 01:07. Det er alt som står om antikrist
i Bibelen.
Har jeg noen eksempler på en antikrist?
Ja, enhver person som benekter at Jesus er kommet i kjøttet, altså som menneske, og
som fornekter at han var Guds Sønn. Den første store antikristen var jødene, deretter
muslimene og også den kommunistiske ideologi.
Les de versene som omhandler antikrist, så vil du se at det stemmer.
NB! Antikrist må ikke forveksles med den løvløse, (2TE 02:08) eller et av rovdyrene
i Daniel eller Åpenbaringen. De rovdyrene Daniel beskriver, er de samme som går
igjen i Åpenbaringen.
Jeg har forsøkt å forklare rovdyrene ganske grundig, og forhåpentligvis lett forståelig, i Åpenbaringen.
En mer detaljert forklaring på rovdyrene finner du i Daniel.
Mer om antikrist kan du lese i Første og Andre Johannes. Det er bare Johannes som
skriver om antikrist og antikrists ånd.
 Gr. antikrist = mot kristus
138
Jødenes tid — De sytti uker
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Jerusalems ødeleggelse
Så til profetien om Jerusalems ødeleggelse. Og siden den er flettet inn i to forskjellige bibelvers, skriver jeg den om igjen som en frittstående profeti, fra Norsk King
James:
DAN 09:26.
DAN 09:27.
‘Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det skal komme som en flom. Inntil enden
skal det være krig, for ødeleggelsen er fast bestemt.
På styggedommens vinger skal det komme en som ødelegger.
Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som
ødelegger.’
Staden og helligdommen det her er snakk om, er Jerusalem og templet. Og den fyrsten det er snakk om, er den romerske keiseren.
Og folket til denne fyrsten er den romerske hæren.
Det skjedde da den romerske hærføreren Gallus gjorde seg klar til å innta Jerusalem
i år 67 v.t. Hele byen var omringet og det var bare et tidsspørsmål før byen falt i hendene på romerne. Men plutselig drog hele hæren seg tilbake. Den ble beordret å slå
ned et opprør i Egypt. Dette er historisk bekreftet.
Og det er dette Jesus snakker om i MAT 24:15-16, PAKTEN, når han direkte viser
til denne profetien i Daniel.
MAT 24:15.
‘Derfor, når dere ser ødeleggelsens styggedom stå oppstilt på hellig
grunn, slik det er skrevet ved ptofeten Daniel, da må den som leser
det, forstå.
DAN11:31, DAN 12:11
MAT 24:16. For da må de ssom oppholder seg i Jerusalem, flykte opp i fjellene.’
Og ‘ødeleggelsens styggedom som står på hellig grunn,’ er den romerske hæren. ‘Når
dere ser dette, må alle som er i Judea, flykte opp i fjellene,’ sier Jesus. Og de som var
klar over det, og fulgte hans råd, reddet på den måten livet.
For — etter ca. tre år, i år 70, kom romerhæren tilbake og nærmest utslettet Jerusalem fullstendig! Det første som ble jevnet med jorden, var templet, jfr. Jesu profeti
bl. fl. steder i MAT 24:02. Og dermed ble alle ættetavlene også utslettet. Ingen skulle
etter dette, med ættetavlene som bevis, komme og fremstå som Kristus av kong Davids sæd! Under dette angrepet ble rundt en million jøder utryddet. Resten ble ført
til Rom eller andre land som slaver.
Jødenes tid — De sytti uker
139
Og det var ikke bare Jerusalem som falt. Mange andre byer gikk også med i dragsuget, flommen.
I Lukas 21:24, PAKTEN, forteller Jesus om Jerusalems ødeleggelse på denne måten:
‘De skal enten falle for sverdets egg eller bli bortført som fanger til mange folkeslag.
Og Jerusalem skal ligge nedtråkket av folkeslagene til folkeslagenes tider er utløpt.’
Og hvor lenge lå Jerusalem nedtråkket av folkeslagene? Var det til år 1948 da Israel
etter 2555 år under fremmed styre, ble et fritt land? Nei, det skjedde ikke før etter 6dagers krigen i 1967. Først etter 2574 år fikk jødene fullt herredømme over Jerusalem.
Og den skal være temmelig naiv som tror at jødene etter dette noen gang vil gi opp
sitt herredømme over Jerusalem!
Og hvis vi nå leste Jesu profeti med omtanke, ser vi at også folkeslagenes tid er over.
Men, kan vi regne ut i hvilket årstall det skjedde? Kan vi med Bibelen som utgangspunkt regne ut i hvilket år folkeslagenes tid tok slutt og Herrens tid begynte?
Vi kan ikke med utgangspunkt i Bibelen følge verdensutviklingen år for år. Men med
utgangspunkt i de profetiene som jeg har vist til, ser du at vi kan følge verdensutviklingens høydepunketer basert på Bibelens tidsrammer ganske nøyaktig.
Men — kan vi regne oss frem til i hvilket år Jesus overtok makten i himlene da han
red ut på den hvite hesten?
Ja, vi kan det. Men da må vi sette oss grundig inn i Daniels profeti om folkeslagenes
tid! Jeg har ikke truffet en eneste prest til denne tid som har gjort det. I utdannelsen
til prest er både Hebreerne og Åpenbaringen utelatt fra pensum!
140
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Folkeslagenes tid — de sju tider
I Daniels profeti, som egentlig er forklaringen på en drøm, står Nebukadnessar som
bilde på folkeslagene. Drømmen som Daniel forklarer, kan du lese om i DAN 04: 1316, NKJ.
Kong Nebukadnessars drøm:
13 ‘Mens jeg lå i sengen, så jeg synene som fôr gjennom hodet mitt. Og, se, det
var en hellig vekter. Han steg ned fra himmelen.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene på det, plukk av løvet og spre frukten av det. Dyrene under det skal flykte og fuglene rømme fra grenene.
15 Men rotstubben skal stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse, i
gresset på marken. Han skal vætes med doggen fra himmelen, han skal ha sin del
sammen med dyrene i gresset på jorden.
16 Hans hjerte skal bli forvandlet fra en manns hjerte, og han skal få et dyrehjerte.’
Dette var drømmen. Deretter følger Daniels forklaring, DAN 04:20-26.
Profeten Daniels forklaring:
20 ‘Treet som du så, ble stort og kraftig. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det kunne sees over hele jorden.
21 Løvet på det var vakkert, og det bar rikelig med frukt, så det gav mat til alle.
Markens dyr holdt til under det, fuglene under himmelen bodde i grenene.
22 Det er du selv, konge, som er blitt så stor og mektig. For din stolthet har vokst
og når til himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
23 Kongen så en hellig vekter. Han steg ned fra himmelen og sa: Hogg ned treet
og ødelegg det! Men rotstubben skal stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og
bronse, i gresset på marken. Han skal vætes med doggen fra himmelen, og han skal
ha sin del sammen med dyrene på marken, inntil sju tider har fart frem over ham.
24 Dette er tydningen, konge, og dette er rådsslutningen fra Den høyeste, som
kommer over min herre, kongen:
25 De skal drive deg bort fra menneskene. Din bolig skal være blant dyrene på
marken, de skal la deg ete gress som oksene. De skal væte deg med doggen fra himmelen. Sju tider skal fare over deg, inntil du erkjenner at Den høyeste hersker i menneskenes rike, og han gir det til hvem han vil.
26 De befalte at rotstubben til treet skulle stå igjen. Det betyr at ditt rike på ny
skal oppreises for deg, etter at du erkjenner at det er (han som er i) himmelen, som
hersker.’
Ja, dette var Daniels forklaring på Nebukadnessars drøm om De sju tider, en
Folkeslagens tid — De sju tider
141
drøm og en forklaring som er høyaktuell for oss som lever i dag. Men først; hvor
lenge er en bibelsk tid? Den er på ett år á 360 dager. Mange fnyser av dette og sier
at det er umulig å vite hvor lang en bibelsk tid er. Alle vet jo at et år har 365 dager,
ikke 360. Ja, men vær klar over at dette er profetier, ikke vitenskap. Og på toppen av
det hele, hvis vi uten å yte motstand er villig til å ta til av den Guds ånd vi finner
gjennom hele Bibelen, faller brikkene på plass nesten av seg selv. Og dette blir forklart ganske tydelig i to vers i Åpenbaringen:
T01. ÅPB 12:06. ‘Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort
i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti
dager.’
Hvor lenge er ett tusen to hundre og seksti dager? Det er konkret tre og et halvt år.
Men hva har det med en bibelsk tid å gjøre? Jo, dette er for å vise at en bibelsk tid
er ett år!
Det får vi svar på allerede i vers 14:
T02. ‘Men kvinnen ble gitt de to vingene fra den store ørnen, for at hun skulle fly
ut i ørkenen til sitt eget sted, hvor hun blir næret for én tid, tider og en halv tid.’
Og én tid, tider og en halv tid blir igjen tre og et halvt år!
Og slik vet vi at en bibelsk tid består av tre hundre og seksti dager = ett år.
Selve betydningen av disse versene tar jeg når vi kommer til dem litt senere i
Åpenbaringen. Her tar jeg kun forklaringen på hvordan vi kan vite at en bibelsk tid
er ett år på tre hundre og seksti dager. Det var forresten slik tiden ble utregnet på den
tiden.
Så tilbake til Daniels forklaring:
Kong Nebukadnesar ble sinnsyk. Han trodde han var et dyr og holdt seg ute blant
dyrene og åt gress i sju tider, i sju år. Men etter at de sju tidene var over, fikk Nebukadnesar tilbake kongemakten over Babylon!
Javel, men hvordan kan denne profetien ha betydning for oss som lever i dag?
Da må vi over på et nytt bibelsk prinsipp: En dag = ett år. Dette prinsippet finner
vi klart i Fjerde Moses 14:34. ‘Ut fra hvor mange dager dere speidet på landet, førti
dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for hver dag.>
Det samme prinsippet finner vi igjen i Esekiel 04:06. ‘<Du skal bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på deg en dag for hvert år.’
La du merke til at disse eksemplene viste til Guds straff? At jødene ble fratatt eneretten på utvelgelsen til Guds himmelske presteskap, og i stedet likestilt med folkeslagene, var også en straff for å ha brutt pakten og forkastet Kristus.
Derfor blir utmålingen av folkeslagenes tid en straff for jødene, for nettopp i
denne perioden blir folkeslagene utvalgt som medlemmer av Guds presteskap. Og
derfor må vi også regne ut folkeslagenes tid som en domsperiode for jødene.
Og husk; en dag = ett år.
142
Folkeslagens tid — De sju tider
Kong Nebukadnessar, som er et bilde på folkeslagene, ble altså fratatt makten i
sju år, og 360 dager ganger 7 = 2520 dager. Men — vet vi når hedningenes tid
begynte? Ja, kong Nebukadnessar er et bilde på det. Det var han som avviklet kong
Davids herredømme her på jorden én gang for alltid da han fanget kong Hiskia og
drepte alle hans sønner. Han stakk også ut øynene på Nebukadnesars vasallkonge
konge for å forhindre at han noensinne skulle komme tilbake til makten. Og slik ble
det.
Alt dette kan du lese om i Jeremijah.
I hvilket årstall ble det jødiske kongedømmet lagt i grus? Det skjedde i år 607
f.v.t.
Men dette årstallet står det strid om, mye på grunn av at jødene ble bortført til
Babylon i tre grupper. Historisk blir den første gangen lagt til grunn for utregningen,
og det var da Daniel og vennene hans ble bortført. Og selv om kongen ble bortført
da, ble hans brorsønn, Hiskia, innsatt på tronen, og også han var av Davids sæd. Det
var først da Hiskia gjorde opprør mot Babylon, Nebukadnessar avsatte ham med
katasrofal virkning for jødene. For etter dette ble ikke Israel en fri nasjon igjen før
i 1948. Men kong Davids herredomme falt da jødenes konge ble avsatt under
Nebukadnesars første angrep, for Hiskia var ikke jødenes egentlige konge, men kong
Nebukadnesars vasallkonge.
Og dette skjedde i 607 f. Kr.
Som sagt strides det om dette årstallet, men vi kan legge all strid til side hvis vi
bare vil akseptere hva Bibelen sier om dette. For ett årstall er alle enige om, nemlig
at kong Kyros inntok Babylon i år 539 f. Kr. og at jødene ble satt fri fra det babylonske fangenskapet to år senere, i år 537, etter et dekret fra kong Kyros.
Fra Daniel 09:02 leser vi: ‘I det første året av hans (kong Dareios’) regjeringstid,
forstod jeg, Daniel, ved hjelp av bøkene (de hebraiske skrifter) tallet på de årene som
Herrens ord til profeten Jeremia (JER 29:10) hadde omtalt. Han ville la det gå hele
sytti (70) år etter at Jerusalem ble lagt i ruiner.’
Dette sier Gud ved sin profet Jeremia. Og han stadfester dette gjennom Daniel.
Derfor har jeg ingen problemer med å legge dette til grunn for mine utregninger. Og
når jeg så legger de sytti årene til året 537, kommer jeg igjen tilbake til tallet 607!
Folkeslagenes tid begynte altsåganske forsiktig å tre frem i år 607 da Davids kongedømme ble lagt i grus én gang for alltid!
I en fotnote til Jeremia 25:11 skriver Det norske bibelselskap: ‘Sytti år: et rundt
tall for det Babylonske rikets varighet. Perserkongen Kyros erobret Babylon i år 539
f. Kr.’
Det stemmer ikke at den babylonske riket hadde en varighet på rundt sytti år, for
riket hadde eksistert lenge før det inntok Jerusalem. Det var jødenes fangenskap som
varte i sytti år. Fotnoten bekrefter likevel det årstallet kong Kyros erobret Babylon.
Vi vet at Davids kongedømme tok slutt i år 607 f. Kr. Og vi har også regnet ut at
folkeslagenes tid skal vare i 7 ganger 360 år = 2520 år. Når vi så trekker de 607 år
f. Kr. fra de totale år folkeslagenes tid skal vare, kommer vi frem til 1913.
Det var da Kristus red ut på den hvite hesten for å kjempe mot Satan. (ÅPB 12:
Folkeslagens tid — De sju tider
143
07-12) Det var da Satan ble kastet ned til jorden, og det var da den røde rytteren red
ut. ‘Og han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden.’
Og høsten 1914, bare ett ar etter at Satan var kastet ned mot jorden, brøt den første verdenskrigen ut.
(Ut fra den såkalte nullproblematikken mener mange at vi mister ett år, året null,
når vi går fra minus til pluss i tidsregningen, og derfor mener de at det er korrekt å
legge til ett ar. Men det stemmer ikke, for hvis vi taper ett år på grunn av året null,
ville vi også ha mistet ett år vert tiende år. Men slik er det ikke. Mange vil sikkert
huske alle dommedagsprofetiene i forbindelse med overgangen til år 2000. Da skulle
mye av det som var oppbygd på data, gå i stå på grunn av denne nullproblematikken.
Men ingenting skjedde.)
Kristus har nå overtatt makten i himlene, og Satan er kastet ned til jorden sammen
med sine demoner. Dermed har Kristus ryddet ut all urenhet fra himlene, (ÅPB 21:
27) og han er nå klar til å ta til seg disiplene slik han lovet i Johannes 14:02. De skal
fra nå av få en himmelsk, åndelig, herlighet som Jesu brødre og medlemmer av Guds
presteskap.
Guds den himmelske avdelingen av rike er i ferd med å bli opprettet! (JES 66:0708)
Fra Første Tessaloniker 04:16, NKJ. ‘For Herren skal selv, med Overbudbringerens røst, og med Guds trompet, stige ned fra himmelen.
Og de døde i Kristus skal stå opp først!’
Og dette er den første, den åndelige, oppstandelsen. (ÅPB 20:05) Hvor mange
dette gjelder, vet vi ikke. Men vi vet fra 1TE 04:17 at de som dør i Herren fra nå av,
skal bli opprykket etter hvert som de dør, helt til Guds himmelske presteskap er fulltallig. (ROM 11:12, ROM 11:25)
Hvis du går tilbake til profetien om jødenes tid, De sytti årsuker, ser du at Daniels
profetier om Jesu første komme, i kjøttet, er gått i oppfyllelse med 100% nøyaktighet, årstall for årstall.
Det samme kan vi si om Daniels profeti om Jerusalems ødeleggelse i år 70 v.t.,
en profeti som ble bekreftet og forklart enda klarere av Jesus.
Du la sikkert merke til hvor nøyaktig profetien om jødenes tid, De sytti årsuker,
stemte med virkeligheten helt ned til nøyaktige årstall.
Du så også at Daniels profeti om Jerusalems ødeleggelse gikk i oppfyllelse i miste
detalj slik også Jesus bekreftet den.
Profetien om folkeslagenes tid, De sju tider, er regnet ut etter de samme prinsippene som profetien om jødenes tid, De sytti årsuker. Kan du da tenke deg en eneste
grunn til at denne profetien ikke skulle være like nøyaktig som den første?
144
Død i kjøttet, levende i ånden
Den tredje hjørnesteinen til en fullmoden bibelforståelse:
Død i kjøttet, levende i ånden
Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2.
kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 7: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert
der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er
de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er det
de 24 eldste Johannes får se?’
Om Enok
Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på
Bibelens framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingenting om
at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten.
I 1MO 05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok
tatt bort, så han ikke skulle se døden.’
1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter
at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han
fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med Gud.
Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was
no more, because God took him away.
1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach
laqach:H3947 .
3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of app-lications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place,
receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win.
HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham
mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd
at han behaget Gud.
HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God.
Død i kjøttet, levende i ånden
145
JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer
i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i
tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle de
ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de
gudløse syndere.’
JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men:
‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge
everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the
ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp ‘til himmelen.’ Men her
kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden,
den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for
å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Det er alt som står om Enok
i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt
levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første
korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’
Om Moses
5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik
som Herren hadde sagt. 06 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot
Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 07 Moses var hundre og
tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’
5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the
LORD had said.’
06 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one
knows where his grave is.
07 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not
weak nor his strength gone.
NB! Legg merke til at det står at Herren begravde Moses, ikke at han tok ham
opp til himmelen.
JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå
i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte
Herren straffe deg!"
146
Død i kjøttet, levende i ånden
JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the
devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against
him, but said, "The Lord rebuke you!"
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var
tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’
legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men
den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød!
Om Elijah
2KG 02:11. Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a
chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah
went up to heaven in a whirlwind.
Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig?
Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig?
Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah!
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier
Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat
og Juda-kongen Asa, — osv
Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said:
“This is what the LORD, the God of your father David, says: ‘You have not walked
in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, —” osv.
Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram
minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen,’ og da kan det umulig ha
vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at
ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og
vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble
tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er at
Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke
den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel,
Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tiden. Og det står klart i Andre krøniker
Død i kjøttet, levende i ånden
147
21:05 at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er
konge i Juda.’
Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte
som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evnukken, jfr. GJE 08:
39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger
med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger
Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.)
Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange
skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes
rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt
og tenners gnissel.’
Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte,
jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03,
06:08 osv. Da blir det klart!
Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn
i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og
Elijah profetiene.
Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og
profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart!
Om Kristus
I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet!
JOH 03:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget
ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’
Hvorfor er det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Det står jo der!
Og videre i JOH 14:06.
JOH 14:06. Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen
uten ved meg.” Her viser Jesus til sin offerdød.
(Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere
andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye
testamente, side 86 og 87.)
148
Død i kjøttet, levende i ånden
Så til førstegrøden —
1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av
dem som er sovnet inn. Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra
Den første pakten er noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde.
— og Jesu offerdød
MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav
ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og
klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod
legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige
by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert
imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange) De som her
stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et videre liv på
jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, det står
i klar tekst at de stod legemlig opp!
Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere
til å åpne himlenes rike for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme
måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de
døde, kunne Jesus like godt holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves!
At forhenget i templet revnet ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger
er stengt for menneskene, og da spesielt for medlemmene av det melkisediske presteskapet. (MAT 27:50-56)
Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han
ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til
et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp
i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18,
NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; han led døden i kjødet, men ble gjort
levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske,
Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’
*dere
Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste
ham opp fra de døde som Førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter
15:20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene.
Og ingen før ham er blitt oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene!
Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på
samme måten som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble dermed et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen.
Død i kjøttet, levende i ånden
149
Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie
og med evnen til ved Guds kraft å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK
24:31 og LUK 24:36.
Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske,
jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke blod. Jeg
har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra talerstolen
påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og dette stemmer
med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav sitt blod for
menneskene!’ — Uff da!)
Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som
han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert
seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir det
lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av dette.
Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din
tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdratt på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdratt som katolikk, og mot slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirken. Men han ble
avvist og døde i frykt for å havne i helvete.
Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en
grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden
anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de
skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige. I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:01-06) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde på den verdslige stat.
 Gr. therion = rovdyr, (det som river i stykker)
Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge har valgt en
løve, et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet?
Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i Jeg så
nye himler og en ny jord.
NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så
mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være tatt opp til
himlene.
150
Død i kjøttet, levende i ånden
En oversikt over konger og profeter
i Israel og Judea fra 931-721
År
JUDA RIKE
PROFET
ISRAEL
PROFET
931
927
913
910
909
895
886
885
887
882
874
872
853
852
848
841
841
835
814
798
796
793
790
753
752
752
751
742
740
732
721
Rehabeam, 17 år
Sisaks invasjon
Abia, 3 år
Asa, 41 år
Seras invasjon
Josjahfat, 25 år
Joram, 8 år
Akasjah, ca. 1 år
Ataljah, 6 år
Joas, 40 år
Amasjah, 29 år
Asarjah-Ussia, 52 år
Jotam
Hiskia, 29 år
Semajah
Iddo
Asarjah
Hamani
Jehu
Jehasiel
Elieser
Samaria
Jojahdas
Sakarjah
Jesajah
-
Jeroboam, 22 år
Nadab, 2 år
Basea, 24 år
Ela, 2 år
Simri, 7 dager
Omri, 12 år
Akab, 22 år
Akasjah, 2 år
Joram, 12 år
Jehu, 28 år
Jojahkas, 17 år
Joas, 16 år
Jeroboam, II, 41 år
Sakarjah, 6 mndr.
Sallum, 1 mnd.
Menahem, 10 år
Pekajah, 2 år
Pekajah, 20 år
Hosea, 9 år
Akia
Jehu
Mika
Elijah
Elisa, Joel
Jonas
Amos
Hosea
Obed
Samaria
inntas av
Sargon II.
Nordrikets
befolkning
føres til
Assyria,
721 f. Kr.
En direkte avskrift fra Studiebibelen
Om Elijah:
Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap:
2KO 02:01, Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik
til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal.
[Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.]
2KO 02:02. Elia sa til Elisja: "Bli du her; for Herren sender meg til Betel." Men
Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil
ikke skille lag med deg." Så gikk de ned til Betel.
Død i kjøttet, levende i ånden
151
2KO 02:03. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?" Han svarte: "Ja,
jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!"
2KO 02:04. Så sa Elia til ham: "Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko." Han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg
vil ikke skille lag med deg." Så gikk de til Jeriko.
2KO 02:05. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: "Vet
du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?" Han
svarte: "Ja, jeg vet det. Ti bare stille!"
2KO 02:06. Nå sa Elia til ham: "Bli du her; for Herren sender meg til Jordan."
Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du lever
selv: Jeg vil ikke skille lag med deg." Så gikk de videre sammen.
2K0:02:07. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem
et stykke unna, mens de to stod ved Jordan.
2KO 02:08. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte
vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn.
<2 Mos 14, 21; Jos 3, 16>
2KO 02:09. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: "Si hva du vil at jeg skal gjøre
for deg før jeg blir tatt fra deg." Elisja sa: "La meg da få din ånd i
dobbelt mål!" <5 Mos 21, 17>
2KO 02:10. Elia svarte: "Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg
når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke."
2KO 02:11. Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn
med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór
opp til himmelen i stormen.
<1 Mos 5, 24>
2KO 02:12. Da Elisja så dette, ropte han: "Min far, min far! Israels vogner og
hestfolk!" Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne
sine og rev dem i to stykker.
[min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23,
9.]
2KO 02:13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake
og stilte seg ved bredden av Jordan.
<1 Kong 19, 19>
2KO 02:14. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor
er Herren, Elias Gud?" Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han
gikk over.
2KO 02:15. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa:
"Elias ånd hviler over Elisja." Og de kom imot ham og kastet seg til
jorden for ham.’
Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første
pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var
152
Død i kjøttet, levende i ånden
et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe samtidig som han fikk dobbelt opp av Elijahs ånd.
Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet
som hele tiden viser til gjerningen:
 Hebr. elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk,
elohyim, mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah.
 Hebr. hallelujah = lovpris Jehovah
 Hebr. elisha = min Gud er redning. Navnet viser frem til Kristus.
Så til påstaden om at Elijah ble tatt iopp til ‘himmelen.’ Det kan umulig stemme, for
noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med
stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på
jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de
hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand
til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte. Det
var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Dette skjedde
i Nordriket under kong Joram.
Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra?
Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt
på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20)
Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar
over at det ikke kan finnes noe som helst materielt i en åndelig tilværelse!
DNB viser også til Femte Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort.
Og han ble ikke bare flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det
slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp
til himmelen.’
Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser
på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det
står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’
1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
<6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5>
Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror
han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at
Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud
lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God
lot ham dø og selv begravde ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke
minst Jesus.
Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13?
Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda:
Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap.
Død i kjøttet, levende i ånden
153
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så
sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene
til din far Josjafat og Juda-kongen Asa,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne
og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akab
gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner
av din egen far, enda de var bedre enn du,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner
og alt det du eier.
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene
som vil føre til at tarmene til sist faller ut.
<2 Kong 8, 16-24>
Dette skjedde 6-8 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var tilfellet,
kunne han da ha skrevet brev til kong Joram av Juda 6-8 år senere?
Og — ville Jesus da vært Førstegrøden?
Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han
‘ble tatt opp til himmelen?’ Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på
side 152 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men
er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette.
I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig
kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt
holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til Gjerningene og apostelen Filip:
Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN.
GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evnukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra vannet
med stor glede.
*Jehovah
GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte
budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’
Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud
utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nor-driket Israel
da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref.
brevet han sendte til kong Joram av Juda. Det var dit han ble forflyttet.
Og igjen: Det kan ikke finnes noen ting materielt i en åndelig tilværelse.
Derfor døde Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en
åndelig person og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen.
Ž Les Andre korinter 05:17.
154
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Beseglet med Den hellige ånd
‘La oss skape et menneske (Adam) i vårt bilde.’
Det er vel ingenting som i bibelsk sammenheng har skapt større forvirring enn dette
med Den hellige ånd. La oss derfor ta det grundig og med en såpass nøktern holdning
til det at hjernevirkomheten ikke blir så kraftig utkoplet et det setter grenser for forstanden.
Har du som enkeltmenneske en ånd? Ja, så menn har du det. Du har faktisk to. Opprinnelig ble begge disse åndene gitt direkte av Gud, og det var slik Adam ble født,
gjort, skapt, dannet eller formet i Guds bilde.
 Hebr. neshama = ånd, pust
 Hebr. ruwah = ånd, personlighet
 Gresk. pneuma = ånd, pust, personlighet
NB! Gresk har ikke to forskjellige ord for dette slik det hebraiske språket har!
Denne ånden får du direkte fra Gud i fødselen. Det er den tekniske pustefunksjonen
som du er avhengig av for å kunne eksistere som menneske, og det var denne tekniske pustefunksjonen Gud blåste inn i Adams nese, i Første Moses 01:07, NKJ: ‘Og
HERREN * Gud formet mennesket (skal være Adam) av jordens støv, og han blåste
livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket (skal være Adam) ble en levende sjel.’
Legg merke til at Adam ble en levende sjel! Det står ingen plass i noen bibelsk tekst
at Adam fikk en levende sjel. Og vær også klar over at det var den tekniske pustefunksjonen, neshama, Gud blåste inn i Adams nese slik at han ble en levende sjel,
og ikke gode eller dårlige egenskaper, ruwah.
Husk: Den som sover, synder ikke. Men han puster.
I Første Moses 01:26 sa Gud: ‘La oss gjøre mennesker (skal være et menneske,
Adam) i vårt bilde, i vår likhet. >’
Her viser mange karismatikere til at Gud taler til Den hellige ånd når han sier ‘la oss
gjøre et menneske i vårt bilde.’ Det er fri fantasi. Den Gud taler til i dette tilfellet,
er han som alltid har utført Guds vilje, overbudbringeren Mikael, senere Messias (gr.
Kristus), senere Jesus. Og når Gud sier at de (Mikael ved Guds kraft) skal gjøre et
menneske i deres bilde, viser Gud til deres syndfrie personlighet, deres syndfrie
væremåte ved Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd. Disse tre er identiske. Den
ånden Gud da viser til, er ruvah, deres syndfrie natur. Det er slik de skal være i Guds
Beseglet med Den hellige ånd
155
bilde. Alle forstår, etter litt omtanke, at åndelige vesener umulig kan ha samme fysiske utseende som mennesker av kjøtt og blod.
Guds ånd, Ånden og Den hellige ånd blir da identisk med Guds personlighet, hans
væremåte og styrke, altså alt som utgår fra Gud.
Å påstå at Den hellige ånd er en person, er og blir religiøs svada uten grunnlag
i noen som helst opprinnelige bibelske tekster.
NB! På gresk finnes det bare ett ord for disse to åndene, pneuma. Det er likevel slik
at når et menneske dør, går begge disse to åndene tilbake til Gud, billedlig for at et
menneske etter sin død verken har pustefunksjon eller personlighet.
Den hellige ånd i Den første pakten.
Uttrykket Den hellige ånd blir ikke brukt i Den første pakten. Der er det bare snakk
om Den hellige Guds ånd eller bare Guds ånd.
Uttrykket ‘Guds ånd’ blir brukt i 21 av 50 bibelvers, og uttrykket ‘Den hellige Guds
ånd’ finner du i JES 63:11.
Det er likevel slik at også mennesker fra Den første pakten, f.eks. de ekte profetene,
talte ved Den hellige ånd. (1PE 01:21)
Den hellige ånd i Den nye pakten.
Det er først i Den nye pakten at Den hellige ånd blir mer fremtredende. Og den første
ganger vi leser i Bibelen om at noen direkte ble underlagt Guds kraft, altså fikk av
Den hellige ånd, er i Matteus 03:16 da det står at Guds ånd (identisk med Den hellige
ånd) ‘fõr ned over Jesus i form av en due.’ Og dette var det synlige beviset på at Jesus nå var godkjent av Gud til den gjerningen han skulle utføre og at han var underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å utføre den gjerningen han var sendt for
å fullføre, jfr. Jesu bønn i Getsemane.
Mange karismatikere hevder at for å få Den hellige ånd, må du være såkalt åndsdøpt,
noe du bare kan få når du døper deg til Jesus. Det står ingenting om det i Bibelen.
Lukas er den evangelisten som går lengst tilbake i tid fra før Jesus ble født. Der skriver han i LUK 01:15 at Johannes skal være fylt av Den hellige ånd, og i vers 01:35
sier budbringeren til Maria:
‘Den hellige ånd skal komme over deg, og kraften fra Den høyeste skal overskygge
deg.’ Her ser du at Den hellige ånd blir direkte knyttet til Guds kraft. Videre ser vi
i vers 01:67 at Sakarjah, far til døperen Johannes, også ble fylt av Den hellige ånd
da han begynte å profetere. Og det var før Jesus ble født.
156
Beseglet med Den hellige ånd
Vi ser også i vers 02:26 at Simeon var blitt åpenbart ved Den hellige ånd at han
skulle få se Jesus og at han ved Ånden ble ledet inn i templet der Jesus var.
Peter forklarer også i 1PE 01:12 at profetene fra gamle dager ble ledet ved Den
hellige ånd, altså ved Guds direkte påvirkning.
Vi ser altså at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, hans kraft og
væremåte. Og de som fikk Den hellige ånd under Den førte pakten, var de menneskene som var direkte utvalgt av Gud til å utføre hans gjerning, f.eks. å presentere
profetier etter Guds ønske. De fikk da av Den hellige ånd bare innenfor et bestemt
område, f.eks. evnen til å profetere.
Og da forstår du også hva det vil si at Gud ikke gir ånden etter mål. (JOH 03:34)
Altså: Alle får ikke samme evnen fra Gud, og alle får den heller ikke i like stor grad,
altså ikke etter mål.
Jesus, derimot, var underlagt Guds kraft fullt ut. Det eneste Gud ikke har delt med
Jesus, er tilbedelsen, proseuchomai, og tjenesten, latreuo. Disse to ordene viser aldri
til Jesus i den greske teksten, men uten unntak til Gud den allmektige.
Beseglet med Den hellige ånd.
Når du blir beseglet, eller satt segl på, med Den hellige ånd, viser det til at du får så
mye av den Guds kraft som er nødvendig til å gjennomføre den planen Gud har
utvalgt deg til.
I Første Moses 03:15 blir Guds himmelske Sønn, overbudbringeren Mikael, utvalgt
som Messias, den salvede. Det betyr at han er utpekt til en gjerning og skal innsettes
i en stilling. Og denne stillingen ble Jesus først innsatt i ved sin dåp. Først da godkjente Gud ham som sin Messias når han sier i MAT 03:17 sier:
‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt.’
Og akkurat da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å
fullføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre, han ble innsatt som Guds
Messias, Guds salvede. Gud satte da sitt segl på ham, eller han ble beseglet.
I Johannes 06:27 får du bekreftet direkte av Jesus at Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsstempel, på ham. Jesus var altså det første medlemmet av Guds rike som Gud
satte sitt segl på, sitt eiendomsstempel. Men er han den eneste?
Nei, i Efeserne 01:10, PAKTEN, skriver Paulus: ‘’Også dere, etter at dere hadde hørt
sannhetens ord, det som er budskapet til deres redning, dere som også trodde på ham,
ble satt segl på (beseglet) med Den hellige ånd, løftets ånd.’
Beseglet med Den hellige ånd
157
Her skriver altså Paulus til menigheten i Efesus at også de har fått Guds segl på seg,
de er beseglet med Den hellige ånd. Og hvis du leser videre, vil du se at Den hellige
ånd er pantet på deres utvelgelse til den himmelske arv Gud har utvalgt dem som
medeiere av.
Og så er vi kommet til et stort spørsmål som kristenheten ikke engang vil ta stilling
til: Gjelder denne utvelgelsen alle som tror på Jesus, eller gjelder det bare for en bestemt utvalgt gruppe? Var Paulus klar over hvem det gjaldt for?
For å få et klart svar på det, må du først lese Efeserne 01:13 og deretter gå rett over
til Åpenbaringen 07:04. Johannes fortsetter akkurat der Paulus slutter: ‘Og jeg hørte
tallet på dem som var satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns
stammer var satt segl på (beseglet).’
Og hold deg fast: Det er i hovedsak disse ett hundre og førtifire tusen hele Bibelen
handler om! Og det er bare disse som Gud har satt sitt segl på ved å legge dem inn
under sin kraft og væremåte. Og disse ett hundre og førtifire tusen skal utgjøre Guds
himmelske presteskap med Jesus som tiders øversteprest! Det er også disse som utgjør den himmelske delen av Guds rike som sammen med Jesus skal herske over
jorden i tid og tider. Og det var de første medlemmene av dette presteskapet Jesus
begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv apostlene.
Det levittiske presteskapet.
Hvis Israels sønner, og da spesielt medlemmene av det levittiske presteskapet, ikke
hadde brutt den pakten de hadde inngått med Gud, og også tatt imot Jesus som deres
tiders himmelske øversteprest, ville alle disse ett hundre og førtifire tusen vært levitter. Men de brøt pakten og avviste sin egen tiders øversteprest, ja, de til og med tok
livet av ham, hadde alle disse som skulle bli beseglet, vært Israels sønner, og helt
spesielt levitter. Det var disse som var sådd, men som ikke ble høstet. I stedet valge
Jesus ut de tolv apostlene som en førstegrøde sammen med seg selv, og det er bare
disse som på en helt spesiell måte ble underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd.
Men du kan jo tenke litt selv også:
Var det noen kvinner blant dem?
Det levittiske presteskapet var inndelt på samme måte som disse ett hundre of førtifire tusen. Ett år var inndelt i 24 skift som varte i to uker hvert, altså til sammen 24
skift. Og hvert av disse skiftene skulle ha sin egen overprest.
Det melkisediske presteskapet.
I Åpenbaringen 04:04, PAKTEN, står: ‘Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem
så jeg tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av
gull.’
158
Beseglet med Den hellige ånd
Det er disse tjuefire som tilsvarer de tjuefire overprestene fra det levittiske presteskapet! Og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen: Det er bare disse 24 som er
underlagt Den hellige ånds kraft i den grad at de kan utføre Guds kraftfulle gjerninger! Og da er det også slik at det bare er disse tjuefire som er beseglet med Guds
kraft i den grad at de representerer Guds kraft. Vær da klar over at de på samme måte
som Gud, sitter på troner, og tronen står som bilde på der kraften utgår fra, og også
disse utøver Guds kraft med variabel styrke. Og slik er og Jesus direkte underlagt
Guds kraft sammen med disse tjuefire overprestene i Guds himmelske presteskap,
det melkisediske. De skal regjere sammen med Gud og Kristus i tusen år, og det er
bare disse som får del i den åndelige, den himmelske, oppstandelsen.
Det er dette som Bibelen viser til som den første oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen at over dem som får del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen
makt, naturlig nok, for de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen, er
allerede godkjent til tiders liv av Gud. Og det er bare disse som Gud setter sitt segl
på ved at de blir underlagt Den hellige ånd.
Les nå Efeserne 01:10-14 så vil du se hvor klar det står der. Men du kan også lese
Romerne 08:14-17.
NB! Der norske oversettelsene skriver barn, står det i den greske teksten med få unntak sønner. For dette himmelske presteskapet skal uten unntak bestå av menn uten
lyte.
Du kan lese om betingelsene for å bli prest i det levittiske presteskapet, forbildet på
det melkisediske ved Kristus, i Tredje Moses 21:16-24.
KONKLUSJON: Det er bare de tjuefire eldste i Guds himmelske presteskap som
er direkte beseglet med Den hellige ånd sammen med Jesus. Også de andre hellige,
i tillegg til alle andre mennesker, har av Guds ånd, men i varierende grad.
På grunn av århundreder med vranglære er det vanskelig å akseptere dette, men ha
det for øye når du leser resten av Guds ord så vil du bli overrasket over hvor lett alt
faller på plass nesten av seg selv. Men da er det en forutsetning at du ikke avviser
noe av det budskapet, den Guds plan, som Bibelen presenterer.
159
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Evig, evighet, i evighet, i all evighet,
i evigheters evigheter
 Gr. aion = tid, tider
Oversettelen av ordet aion, gr. = tid, tidsalder skaper stor forvirring i bibelsk sammenheng. Det blir i de aller fleste oversettelser på norsk oversatt med evig. På engelsk er oversettelsene noe mer nyansert, og ordet eternal blir stadig oftere erstattet
med forever, ever lasting, osv. I noen vers blir aion, gr. også oversatt med tidsalder
på norsk, age på engelsk.
Ordet aion, gr. har i den greske teksten ikke betydningen uten ende, endeløs slik vi
vanligvis forbinder med ordet evig. Aion betyr rett ut tid, av ubestemt og varierende
varighet. Aion viser alltid til en lengre tidsepoke, men den er ikke alltid endeløs slik
vi forbinder med ordet evig. Et klart eksempel på dette er oversettelsen av Matteus
12:32, NKJ: ‘Den som taler et ord mot Menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som
taler imot Den hellige ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tiden* (tidsalder)
eller i den kommende.’
*aion
DNB, Det norske bibelselskap skriver: — ‘verken i denne verden* eller den kommende.’ Det er langt fra korrekt, for grunnteksten viser til en tid, eller en tidsalder.
Når vi kjenner til Bibelen budskap om at denne verden skal slutte å eksistere, men
gå sin ødeleggelse i møte, forstår vi at ordet aion, gr. (ofte oversatt evig) ikke alltid
betyr uten ende, uten avslutning (evig, evighet). I noen vers blir ordet aion bare brukt
en gang.
PAKTEN skriver konsekvent tid, tider der aion blir brukt i grunnteksten.
I mange vers blir aion aion brukt to ganger etter hverandre som en forsterkelse. Da
skriver PAKTEN tid og tider. Når aion blir brukt som adjektiv, skriver PAKTEN
tiders, ikke evig som er et konstruert ord i bibelsk sammenheng.
 Gr. aion = tid eller tider
 Gr. aion aion = tid og tider
 Gr. aionios = tiders, tidenes, (en lang tid)
Sjekk hvordan aion, gr = tid, blir oversatt i din Bibel. Der det står tid og tider i
grunnteksten, forsterker noen oversettelser dette og oversetter med evigheters evigheter, men uten å være konsekvent.
160
I tider eller i evighet
Her følger en oversikt over alle bibelvers i Den nye pakten der ordet aion, gr.
= tid, blir brukt i De greske tekster:
*= 02 ganger etter hverandre
 Gr. aion = tid, tidsalder, (evig, evighet). Brukt 129 ganger i 103 vers i Den nye
pakten.
MAT 06:13, 12:32, 13:22, 13:39, 13:40, 13:49, 21:19, 24:03, 28:20
MAR 03:29, 04:19, 10:30, 11:14
LUK 01:33, 01:55, 01:70, 16:08, 18:30, 20:34, 20:35
JOH 04:14, 06:35, 06:51, 06:58, 08:35, 08:51, 08:52, 09:32, 10:28, 11:26, 12:34,
13:08, 14:16
GJE 03:21, 15:18.
GAL 01:04, 01:05*
1KO 01:20, 02:06, 02:07, 02:08, 03:18, 08:13, 10:11
2KO 04:04, 09:09, 11:31
ROM 01:25, 09:05, 11:36, 12:02
EFE 01:21, 02:02, 02:07, 03:09, 03:11, 03:21,* 06:12
FIL 04:20.* KOL 01:26
HEB 01:02, 01:08,* 05:06, 06:05, 06:20, 07:17, 07:21, 07:24, 07:28, 09:26, 11:03,
13:08, 13:21*
TIT 02:12. 1TI 01:17, 06:17. 2TI 04:10, 04:18*
1PE 01:23, 01:25, 04:11,* 05:11.* 2PE 02:17, 03:18
1JO 02:17. 2JO 01:02.
JUD 01:13, 01:25
ÅPB 01:25,* 01:06, 01:18,* 04:09,** 04:10,* 05:13,* (05:14, bare NKJ*), 07:12,*
10:06,* 11:15,* 14:11,* 15:07,* 19:03,* 20:10,* 22:05*
* = 2 ganger etter hverandre i samme vers, ** = 4 ganger
161
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Gjenopprettelsen
Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan
med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men
betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud
dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden
uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker!
Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han
(Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra denne
tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes!
Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei, mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt det
som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste (enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron
= tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment menneske
uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide offerdøden for
våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én Gud og én
Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Jesus gav
sitt syndfrie legeme som offer for at vi mennesker skulle få vårt forhold i orden med
Gud og dermed ha en tiders fremtid her på jorden uten synd, sorg og elendighet!
Bibelen er klar. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal være én enhet
under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne
01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La ditt rike
komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La ditt rike
komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i himlene.’
Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik han hadde
planlagt det helt fra begynnelsen av!
Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall:
“Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal
bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk
opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge
hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt
når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det
162
Gjenopprettelsen
umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble fysisk ødelagt! Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes
med himler, betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne
verdens system? Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. —
alt det som er opphøyet over folk flest.
Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!
Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er
at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo!
Guds rike er da blitt en realitet også på jorden.
Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss mennesker!
Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige
mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus.
Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I
Åpenbaringen 20:06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud
og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal
herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke
får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden.
For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her
de ligger begravet. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.
Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det
stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams
ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i
graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH
08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet
inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi
selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den?
Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort,
men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:0811, SAL 37:29)
Gjenopprettelsen
163
Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet
i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl
på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke
lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller ‘budskapets
hemmelighet.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De
var de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB
14:03) Og ingen andre enn disse ett hundre og førtifire tusen er frikjøpt fra
jorden! Vi andre, både rettferdige og urettferdige, får en sjelelig (alt av kjøtt og blod
er sjelelig, gr. psuchikos) oppstandelse her på jorden. Igjen: Les Gjerningene 24:15.
Er det bare disse ett hundre og førtifire tusen som blir omtalt som Guds beseglede,
de som tilhører Gud, i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (JOH 06:27) Disse
ett hundre og førtifire tusen pluss den éne — Kristus, skal utgjøre Guds regjering,
som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen av det som Adam ødela for
oss mennesker — et tiders liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet!
Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det
betyr rekonstruere, gjenopprette.
Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å
gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft)
gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir
synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og
alt dette var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften,
gr. dunamis, Gud den allmektige.)
Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen
av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke
bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine
gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften,
(Gud) kraft, som er helt nødvendig for at gjenopprettelsen skal bli virkelig! Det
samme ble mange av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år
33 slik Jesus fikk det i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var
godkjent av Gud og hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å
gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til!
Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det
hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd?
Er du blant de mange som avviser de ett hundre og førtifire tusen? Tror du det er
symbolsk? Gjelder det bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du
deg selv å sette deg bedre inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som
164
Gjenopprettelsen
Israels 12 stammer. (MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid
symbolsk for det himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men
de var likevel konkret tolv stykker. Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for
det himmelske, men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter
inn til Jerusalem? Og hvorfor blir Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000
stadier (2220 km.) ganger 12000 stadier ganger 12000 stadier?
Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal
være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet
— det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden
— i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal
bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og
hans himmelske presteskap, de ett hundre og førtifire tusen, er en realitet!
Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet?
Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Matteus 24:13 at ‘den som holder ut til
enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt
for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være
før etter at de tusen år er over og de har bestått prøven etter at Satan er sluppet løs
igjen for en kort tid.
Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du
si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’
165
Den fjerde hjørnesteinen til en fullmoden bibelforståelse:
Guds rike
Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds
rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er
Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21)
Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet og
Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19.
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved
veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: ‘Men den som tok imot
såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT 24:
14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den
bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden
komme.’ Og da begynner vi å forstå hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds
rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43)
I MAT 05:03, i Bergpreken, sier Jesus: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for
himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noen skal få himlenes rike
i eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve
jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være
i himlene mens andre skal arve jorden. Og at noen skal arve jorden, viser til Salme
37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden og bo på
den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første pakten
klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller, noe som
få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette helt klart for oss ennå, ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det være to
adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i dag?
Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan
passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset:
‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (2PE 03:13) Og det er det som er det nye: Satans opprør
mot Gud i himlene skal knuses (ÅPB 12:07-12) og all djevelskapen menneskene
imellom her på jorden skal bort!
I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i
himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr:
‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje skje
på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene
166
Guds rike
og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått all makt
i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal skje både
på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske, hvordan kan
hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds rike utgjør
både jorden og himlene:
‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’
Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om
at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han
noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er
av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være
én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han også
skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det kan
virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen der
dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er ‘ja!’
To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:
21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt det skal
gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn siden
begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes! Og
en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller blitt
ødelagt. Har menneskene noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig
ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten
til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet. Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen klar for alle som vil
ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir det vist til? Nesten
alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om gjenopprettelsen av Guds rike
på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til himmelen og får tiders liv når
de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny storhetstid for staten Israel her på
jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les SAL 37, SAL 72, SAL 96, SAL 98,
Eseliel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos 09:11-15, Obadjah 17:21, Mika 07:14-20,
med flere.
Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om
hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10.
Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er
på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet!
Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både
det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket
Guds rike
167
‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger
om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det
er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden
og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike
enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere for noen å akseptere.
Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’
som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de
andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen?
På jorden
La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å
stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet, vært
ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdom-melig
som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han
hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det
han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes!
Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder,
skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden til
tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13, og
det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive Jesus til
løgner! Men veldig mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme det.
Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud
hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier:
‘For David fõr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min
Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’
(SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier
jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker
Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ‘For alle profetene og
loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under Den
første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte å leve
her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av Guds rike
ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52)
I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt før-
168
Guds rike
stegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker
som er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig frem.
Vi mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig.
Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt
opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans lidelse på jorden da vært nødvendig?
De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse.
Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han skal stå opp
igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den
siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne: ‘Den som lever
og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså en gruppe mennesker som aldri skal dø!
Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen som skal være her på jorden; den gruppen
som kommer ut av den store trengsel og går rett inn i de tusen år uten først å måtte
dø. Les om den gruppen i Åpenbaringen 07:09-17.
I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av
dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve
her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i kjøttet her
på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli utryddet
en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår den annen
død, skal så leve i tider her på jorden.
Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for
deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden!
I himlene
Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var Førstegrøden av dem som var sovnet
inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens dag
/ tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller få
tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som øversteprest,
konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap.
07 og 08)
Guds rike
169
Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i de tusen år?
Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som
sine åndelige medprester, medherskere og meddommere! Så tilbake til Efeserne, kap.
01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte til vers 13 og 14. Der står:
‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd,
som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen, til pris for
hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl på. Og hvem er satt segl
på? Forresten, hva vil det si å være beseglet? Jo, Guds segl viser at de tilhører Gud.
Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på dem som var satt segl på før Johannes
fikk se det i Åpenbaringen.
Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er det en direkte fortsettelse av der Paulus
sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og
førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’
Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de one hundred and førtifire tusen skal komme fra. Mange henger seg opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’
og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet
jødene, ikke som enkeltindivider, men som en utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det
åndelige himmelske med Jesus som overprest. Men alle er enige om at vi skal stå
frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også alle som skal stå for dommen for
‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer. F.eks. var ikke Josef en av de
opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene). Efraim er også utelatt, og til
slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at dette er profetisk billedtale.
Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står alltid som bilde på det som
er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler, 12 porter inn til Jerusalem,
og tallet ett hundre og førtifire tusen går også opp i 12, osv. I tillegg til disse ett
hundre og førtifire tusen som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på:
Jesus Kristus! (JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se,
et Lam stå på Sions berg, og sammen med ham de ett hundre og førtifire tusen
som hadde hans Fars navn (segl) skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare
to vers senere, står det ganske klart at det bare er disse ett hundre og førtifire tusen
som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne lære den sangen uten de
ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden.’ Stort klarere kan det vel
ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et begrenset antall på 144.000 til et
tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i himlene? Både Paulus og Johannes,
og Jesus, forklarer det ganske klart: ‘I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på
tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme
Israels tolv stammer.’
Her ser vi klart at de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus
170
Guds rike
bekrefter dette i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal
dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme
i småsaker?’ Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre
Timoteus 02:11-12: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også
leve med ham. Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over at de hellige også skal være Kristi medherskere.
I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer,
vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min
Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10, PAKTEN:
De sang en ny sang og sa: ‘Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for
du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål,
folk og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (de også skal være Guds presteskap med Jesus som øversteprest) for vår Gud. Og vi skal herske over jorden.’
Tenk litt nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske over
jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden skal ligge
tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i Bibelen. Det
bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes falske profetinne. Det
hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden i Judea, skal ligge
brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06. Og slik ble det!)
I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år
som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’
Konklusjon: Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av
Adam da han syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne
gjerningen har han utvalgt ett hundre og førtifire tusen trofaste tjenere som skal være
hans medprester, medherskere og meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen
år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme
sammen med de ett hundre og førtifire tusen som da skal herske fra himlene og utøve
sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter at de tusen år er over, skal
Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO 15:20-28)
Og først etter at de tusen år er over, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund før
han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn:
‘Hevnen er min. Jeg skal gjengjelde.’ (5MO 32:35)
Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli
gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv.
171
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen, I
Nå er vi kommet frem til første gangen Paulus forklarer om opprykkelsen. Han gjentar den samme forklaringen til korinterne, i kap. 15, vers 20-28. Det er dette kapitlet
som blir kalt Oppstandelseskapitlet.
Få har en klar forståelse av dette avsnittet, og det er ganske mye bibelfabling ute
og går. Det er dette avsnittet som har dannet grunnlaget for sangstrofen ‘vi skal ta en
tur til månen, vi skal fare bortom Mars,’ av Åge Samuelsen
For å kunne forstå dette avsnittet, må vi godta en del grunnleggende bibelopplysninger som kan virke i strid med en tradisjonell bibelforståelse, bl.a. avviser de aller
fleste trosretninger Jesu åndelige oppstandelse
Og vi må først og fremst forstå at dette er en åndelig oppstandelse til tiders liv i
himlene, slik også Jesus fikk en åndelig oppstandelse da han ble reist opp fra de døde,
for ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,’ sier Paulus i Første Korinter 15:50. Om
denne oppstandelsen gjelder alle eller bare et bestemt antall, er av mindre betydning
for å forstå dette, for prosessen blir nøyaktig den samme:
I vers 13, hvem har falt i søvn? Jo, det er alle som er avgått ved døden og ligger
i graven. Denne prosessen skal vi ikke sørge over, sier Paulus, men leve i et håp om
en oppstandelse til et tiders og åndelig liv i det himmelske.
‘For vi tror at Jesus døde og ble oppreist fra de døde.’
Og Jesus var den første av alle mennesker som døde og ble oppreist til en tiders
åndelig himmelsk herlighet. Derfor blir Kristus kalt Førstegrøden, (1KO 15:23) for
ingen andre er til denne tid blitt oppreist fra de døde til et tiders liv i himlene. (JOH
03:13)
Men mange er jo oppreist fra de døde? Ja, men da for å leve videre her på jorden
til de igjen måtte dø for Adams synd. Hvis Jesus oppstod i kjøttet, som menneske,
hadde han ikke vært noen førstegrøde for Gud, for mange andre var blitt oppreist fra
de døde før ham både under Den første pakten og Den nye pakten. Og siden vi vet og
tror at Gud hadde kraft til å reise opp Kristus, tror vi også at Gud har kraft til å reise
opp de meneskene som har dødd i fellesskap med Kristus, for å være sammen med
ham.
Dette er den åndelige, den første oppstandelse. (ÅPB 20:05-06)
Vers 15 er vanskelig for mange. Paulus sier dette ut fra Guds eget ord: ‘De som
lever frem til Herrens nærvær, skal ikke komme i forkjøpet for dem som er falt i
søvn.’ Altså, under Jesu nærvær, som er en periode før hans direkte komme, skal han
ta til seg de som har dødd til et himmelsk fellesskap med Kristus. De skal stå opp
først.
Det er ingen tvil om at Jesu gjenkomst skal skje i to faser, først hans nærvær, og
så hans komme som er den direkte avslutningen på denne tidsalder. Ut fra disiplenes
spørsmål i MAT 24:03 ser vi at de var klar over dette.
172
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen, I
Hvordan vet jeg det? Jo, jeg har et fantastisk redskap i den greske grunnteksten.
Der er det brukt to vidt forskjellige ord, parousia og sunteleia, der de fleste oversettelsene bare skriver om ‘Jesu komme.’ Det greske ordet for nærvær er parousia.
 parousia = nærvær. Ordet blir brukt 24 ganger i Den nye pakten, hvorav 4
ganger i Paulus’ brev til tessalonikerne, vers 02:19, 03:13, 04:15 og 05:23.
 sunteleia = komme. Ordet blir brukt 6 ganger i Den nye pakten, men ikke i
brevet til tessalonikerne.
 telos = avslutning. Ordet blir brukt hele 42 ganger i Den nye pakten. Paulus
bruker det bare en gang til tessalonikerne, i 1TE 02:16.
PAKTEN har valgt å følge dette slavisk, selv om de aller fleste oversettelsene har
valgt å overse det! Et hederlig unntak er Ny verden fra Jehovas vitner.
NB! Det er lett å huske disse tre greske ordene for de følger i alfabetisk rekkefølge.
I vers 16 ser vi at Herren selv, Jesus, skal stige ned fra himlene, og ‘de som døde
i Kristus, skal bli oppreist først.’ Altså skal han først ta til seg alle som har ligget i
graven, ‘de som er sovnet inn.’ ‘Den øverste budbringers røst,’ er Kristi røst, for det
finnes bare en overbudbringer i himlene, og det er Kristus.
Da er det de som har ligget i graven som først får ta del i den første oppstandelsen, som skal høre hans røst.
Etter at de som ‘har falt i søvn,’ altså ligget i graven, er blitt oppreist, ‘skal de som
lever og er igjen, bli rykket opp for å møte ham i skyene.’
Det er denne setningen som skaper så mye hodebry for mange, for de ser ikke for
seg at dette er en åndelig oppstandelse.
Dette skal skje ved det siste, det sjuende trompetstøt. Den siste trompet leser du
om i 1KO 15:52, Jesus nevner den i MAT 24:31 og du kan lese om alt som skal skje
ved den siste, den sjuende, trompet, i Åpenbaringen fra kap 11, vers 15 og frem til
slutten på boken.
En predikant forklarte det engang slik:
‘Da skal det bli så tett i tett med mennesker i himmelrommet at solen knapt kan
skinne på jorden. Vi skal bli som trekkfuglene når de i store flokker setter kurs mot
syden.’
Nei! Dette er en åndelig oppstandelse som ingen andre kommer til å se enn de som
får ta del i den! Og her må vi bruke Førstegrøden, Kristus, som forbilde for å forstå
det. Det vil skje slik at når Jesus ved Guds kraft har oppreist de som ligger i graven
til en åndelig, den første, oppstandelse, vil de som dør legemlig under Jesu nærvær
samtidig bli rykket åndelig opp til himlene etter hvert som de dør, for deretter å utgjøre en del av Jesu himmelske presteskap, hans medherskere og domsmenn. (ÅPB
20:06) ‘Trøst dere med disse ord.’
Les om den første oppstandelsen i Åpenbaringen kapittel 20.
Var dette vanskelig? Ja, for de aller fleste er det det! Derfor vil jeg ta det en gang
til, litt mer frigjort fra de forskjellige bibelversene:
Da Adam tok stilling for Satan mot Guds opprinnelige plan i Edens hage, dømte
Gud Adam til døden for sin ulydighet. Og gjennom Adams synd falt alle mennesker
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen, I
173
i unåde hos Gud. For å gjenopprette det opprinnelige forholdet mellom Gud og mennesker sendte Gud sin Sønn Jesus Kristus. Guds plan var at gjenopprettelsen skulle
skje gjennom Jesu offerdød. Hele tempelordningen under Den første pakten var et
forbilde på dette.
Jesus skulle gi sitt syndefrie legeme som et tilsvarende offer for synd som et motbilde til Adam som med sitt syndfrie legeme gikk inn i synden. Slik skulle et rett forhold mellom Gud og mennesker gjenopprettes, jfr. 1KO 15:45, Det norske bibelselskap. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble
en ånd som gir liv.’
Vi ser her helt klart at Jesus hadde en åndelig oppstandelse, og likevel strides det
om dette. I dette vesle verset ser vi også helt klart at mennesket er en levende sjel.
Dermed blir ikke sjelen lenger noe mystisk og udødelig som menneskene har inni seg
og som gjør at de ikke kan dø.
Husk at påstanden om at mennesket ikke skal dø, er Satans første løgn! I 1MO
03:04 sa slangen til kvinnen: ‘Dere skal slett ikke dø!’ Og denne løgnen har også kristenfolket trodd på ned gjennom århundredene!
Så tilbake til Jesu oppstandelse: Da Jesus stod opp i ånden, hadde han gitt sitt
syndefrie legeme som offer for synder en gang for alltid.
Hvis han ikke hadde stått opp i ånden, ville han ikke ha gitt sitt legeme som offer
for synd. Da ville han ha tatt sitt kjøttlige legeme tilbake, men det gjorde han ikke,
jfr. Maria fra Magdala som ikke kjente ham igjen, men trodde han var gartneren.
(JOH 20:15) Hun kjente ham ikke igjen, og det hadde hun selvsagt gjort hvis han
hadde gjenoppstått i sitt eget legeme!
Men, var han ikke menneske også? Han viste seg for dem, de snakket med ham,
og Tomas fikk til og med en mulighet til å ta på ham. Nei, han var ikke menneske!
Han var en himmelsk, åndelig person med evnen til å materialisere seg på samme måten som Guds himmelske budbringere.
Hvis vi mennesker bare ville akseptere Bibelens budskap om at både himmel og
jord til slutt skal bli en enhet under Kristus (EFE 01:10), ville dette slett ikke skape
noe hodebry, for da ville det vært enkelt for alle å forstå at Jesu oppstandelse var et
forbilde både på den himmelske, den første oppstandelsen, og den jordiske, den
andre oppstandelsen.
Det Jesus i tillegg gjorde da han var her på jorden, var å velge ut en gruppe rettferdige mennesker, noen av disiplene, som skulle få den samme død og oppstandelse
som Jesus selv hadde fått, nemlig martyrdøden på den samme måten som Kristus, og
også en åndelig oppstandelse på samme måten som Kristus, jfr. brevet til Romerne
06:05.
Der står, Norsk King James: ‘For hvis vi er blitt forenet med ham i en død som har
likhet med hans død, da skal vi også bli det i en oppstandelse som har likhet med hans
oppstandelse.
Dette gjelder altså den første, den åndelige oppstandelsen til tiders liv sammen
med Kristus i himlene.
Men symbolsk gjelder det også for de menneskene som skal være på jorden ved
174
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen, I
at de symbolsk i dåpen legger fra seg sin syndige livsførsel og gjenoppstår til et rent
liv sammen med Kristus.
Det Paulus forklarer til tessalonikerne i kapittel 04, vers 13-18, er hvordan den
første oppstandelsen, den åndelige, skal skje.
Da skal de som har ligget i gravene, høre Jesu, den øverste budbringerens, røst,
og de skal stå opp først, jfr. 1TE 04:16. Disse får en oppstandelse sammen med Jesus,
og de får også en gjerning å gjøre sammen med Jesus:
De skal utgjøre Guds himmelske presteskap med Jesus som tiders øversteprest
etter Melkisedeks ordning, (HEB 05:05-11) og de skal være Jesu medherskere i De
tusen år, jfr. ÅPB 20, NKJ: ‘Salig er den som får ta del i den første oppstandelsen.
Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
I tillegg skal de som får del i den første oppstandelsen, også være Jesu meddommere i de tusen år som egentlig er dommens dag, eller tid, jfr. det Paulus skriver til
korinterne i det 1. brevet, kap. 06, vers 03. Der står: ‘Vet dere ikke at vi skal dømme
budbringere?’
Men ikke alle som skal få en himmelsk tilværelse, var døde da Jesus opprettet sitt
herredømme i himlene.
 Gr. ouranos = det høye, det opphøyde, jfr.ÅPB 12:07-12.
De som ennå lever under Jesu nærvær, blir tatt opp til en åndelig tilværelse etter
hvert som de dør. De kommer altså ikke ‘i forveien for dem som er sovnet inn,’ slik
Paulus forklarer det i 1TE 04:15.
Det står altså at over dem som har fått del i den første oppstandelsen, har den annen død ingen makt. De har fått dommen. De er blitt frikjent som rettferdige sammen
med Kristus!
Den andre død er da en død i tider, som er det motsatte av tiders liv.
Den endelige dommen kommer først etter at De tusen år er omme, jfr. ÅPB 20:0710. Det er en tiders død som så mange forvirrer med en tiders pine i et tiders brennende helvete.
For de fleste som har dødsangst, er det ikke selve døden de engster seg for, men
usikkerheten for om de vil bli godtatt av Gud, eller om de havner i helvete. Dette er
klart en del av kristenhetens forkynnelse, med det er like klart ikke en bibelsk lære.
175
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
1KO 15:20-28 Den første oppstandelsen, II
Men Paulus er trygg på at Kristus er oppreist fra de døde. Han er blitt førstegrøden
av alle som er falt i søvn.
Hva vil det si at Kristus er blitt førstegrøden. Betyr det at Jesus er den første som
er blitt oppreist fra de døde? Nei, han reiste jo selv opp Lasarus bare kort tid før han
selv måtte dø. Dette gjorde Jesus som et tegn på Guds redningsskraft. (JOH 11:40-42)
Og hva skjedde med Lasarus etter at han ble oppreist? Jo, han levde videre til han
på nytt måtte dø for Adams synd.
Hva skjedde med Kristus ettter at han ble oppreist? Jo, han fikk en åndelig, himmelsk, oppstandelse og ble etter at han ved Guds kraft (GJE 10:40) hadde vist seg for
disiplene og noen spesielt utvalgte, ble han tatt opp til Gud. (GJE 01:09)
Han var det første mennesket som ble oppreist til en himmelsk herlighet. De andre
som skal få den samme oppstandelsen som Kristus, den åndelige, er de hellige, de utvalgte, de som tilhører Kristus. Det er også disse som i Eferne blir omtalt som beseglet; de som Gud har satt sitt eiendomsstempel på. Derfor blir de også omtalt som ‘den
kjøpte eiendommen.’ (EFE 01:13-14)
Men dette skal skje i rett orden slik Gud har bestemt — først Kristus; deretter de
som tilhører ham.
Og når Jesus har tatt til seg alle som tihører ham, de som skal herske med ham, er
himmelske delen av Guds rike blitt en realitet!
Jesus skal herske sammen med sine hellige til Gud har fått lagt alle hans fiender
under hans føtter. Og den siste fienden som skal overvinnes, er døden. Da er alle som
har sovnet inn, oppreist fra de døde og vi er kommet til slutten av de tusen år. (ÅPB
20:04)
Da er gjenopprettelsen fullført, og situasjonen er slik den var før Adam syndet.
Vers 27 er det mange som strever med, for det kan virke uklart hvem de forskjellige personlige pronomenene representerer. Jeg tar dette verset to ganger, først med
de personlige pronomenene; deretter erstatter jeg pronomenene med substantiver:
T01 Slik står det i Bibelen:
‘For han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans
føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt.’
T02 Så klart blir det når du erstatter pronomenene med substantiver:
‘For Gud har lagt alt under Kristi føtter. Men når Gud sier: ‘Alt er lagt under
Kristi føtter, er det klart at Gud som her lagt alt under Kristus, selv er unntatt.’
Ser du hvor klart det ble? Vil du nå påstå at Gud og Kristus er den samme?
Men et forhold gjenstår — Guds forhold til Satan. Og spørsmålet hva Satan angår,
har Gud ikke overlatt til Kristus, for: ‘Hevnen er min! Jeg skal gjengjelde’ sier Jehovah. Satan skal han selv ta seg av!
176
1KO 15:20-28. Den første oppstandelsen, II
I ÅPB 20:07-10, Det norske bibelselskap, står:
ÅPB 20:07. ‘Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.
ÅPB 20:08. Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog
og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand.
ÅPB 20:09. De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og
den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.
ÅPB 20:10. Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel,
hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og
natt i all evighet.’
Først etter at denne prosessen er over, blir det klart hvem som får tiders liv på jorden, den andre oppstandelsen. Først da har Gud sine ord i behold:
‘Hevnen er min!’ (5MO 32:35)
Etter dette skal Gud bli alt i alle!
I vers 09, hvem er de hellige? Det er ikke de samme hellige som Paulus snakker
om, de åndelige. Disse tilhører en annen gruppe hellige, de som er trofaste mot Gud
etter at de tusen år er omme.
I MAT 27:52, hvem er de hellige om ikke alle som har dødd? Å være hellig betyr
å være satt til side. Og hvem er vel mer hellig, mer ‘satt til side’ enn en som er lagt
i graven?
Å skille de forskjellige gruppene av hellige fra hverandre, er et godt eksempel på
Bibelens mange fine nyanser.
Det er alle nyansene som gjør den så spennende når du finner trådene.
Men det er også det som gjør den så frustrerende når du ikke finner dem!
177
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Den falske profeten, den lovløse,
antikrist og rovdyret
Den falske profeten
Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre like
godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe. Den
falske profeten er et personifisert uttrykk for enhver form for falske profeter og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse en
konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds lov,
helt fra Adam til Kristus.
Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og grupper, da med utgangspunkt i at ethvert
system består av enkeltmennesker som i flertall danner større grupper.
I Femte Moses forklare Moses hva som kjennetegner en falsk profet. Men først:
Femte Moses 18:15, Norsk King James, NKJ: ‘En profet som meg skal HERREN*
din Gud oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
*Jehovah i grunnteksten
Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv
skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både
Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for
de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første
pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet at det under Den første pakten
også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud.
Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet
på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn,
som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten
skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er
HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke
skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har
profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’ *Jehovah i grunnteksten
Har vi noen eksempler som viser til slike som Gud her advarer mot? Ja, et utall, og
særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for at Bibelen sier
klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen, ikke en gang
englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ, MAR 13:32)
178
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesu gjenkomst til
1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned
lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligste i
templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så
et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Edens hage,
hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen
G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, hever de alle at Ellen G. Whites profetier og forfalskninger er korrekte fordi
hun fikk dem av Gud etter at Bibelen ble skrevet, jfr. ÅPB 02:20.
Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst:
Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men
ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods)
som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet
er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra
Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis
de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svare de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i
Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med
Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen frelsesorganisasjon
på jord.’
Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker —
mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning finnes
ikke! Derfor har Jehovah heller ingen ‘frelsesorganisasjon på jord.’
Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt
konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en ‘engel’
senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være
manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammel guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder
at de tror på Bibelen, og de har lange, men overflatiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen
ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, hevder de,
for den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om
Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut
profeter i dag. Men — les det med omtanke!) Hva skal til slutt skje med slike falske
profeter og deres etterkommere? Det står i Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten
skal kastes i ildsjøen, billedlig for å bli tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså
en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske
profetier uten at de er utvalgt til det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike
forhold ikke lenger eksistere.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
179
Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene?
Den største av dem alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’
Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker
etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter
nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther?
Den lovløse
‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN skal ødelegge med sin munns
ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens
forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten
så de kunne bli reddet.’ (2TE 02:08-10, NKJ)
Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste
mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02
i 2TE vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven
i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver,
enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra
Adam til Kristus.
Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan Paven da
være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens historie
har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord.
Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjelens tiders pine
i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg
fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i det
uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell tilfredstillelse i menigheten. Kravet om å leve i sølibat er også i strid med Bibelen.
I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile prester,
homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv.
Nylig har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold
til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med
verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om
homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er
blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses virksomhet.
180
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære
klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den
lovløse, antikristen og rovdyret.
Antikrist
Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og bare av apostelen Johannes:
T01. Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik
som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.’
T02. 1JO 2:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?
Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’
NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer
at oversetterne betrakter ham som en konkret person. Det er langt fra tilfellet.
T03. 1JO 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød,
er ikke av Gud. og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som
allerede nå er i verden.’
Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’
Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem til en og samme person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et gjenoppbygget tempel i Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser i
forhold til Bibelens budskap.
Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller spørsmålet ligge til
en gang senere.
Rovdyret
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker).
Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes:
‘Det er sju konger (rovdyrets overhode). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon,
Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den
sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som
lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
181
Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Eller G. White har tolket
antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra
havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje,
(hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnesar, kongen over Babylon. (Daniel kap. 02)
Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene at
dette viser til Rom-traktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn.
Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti
fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet ti i Åpenbaringen står alltid som tegn
på det totale jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke
lenger bare ti. Men det lukker de øynene for.
Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist og
rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellom disse fire bibelske personifiserte kreftene
slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som eksisterer
på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være identiske,
men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler.
At den falske profeten er en personifisering av enhver person eller gruppering som
driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle profetier
skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus, er Johannes
og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har vi fått et
totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger nødvendig,
jfr. Hebreerne 01:02.
Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler:
Johannes skriver i 2JO 01:07 at en antikrist er en som benekter at Kristus, Den salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske.
I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra det den egentlige første antikrist? Det skulle ikke være
så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør en stor antikrist
til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet til jorden
som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en halvgud, er
etter dette egentlig antikrister.
Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham bare som en vanlig profet — en som
182
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle
antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er
Guds himmelske Sønn som er kommet i kjøttet; som menneske.
Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk
retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen
som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke
angrer og omvender seg!
Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med
Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds
eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk
makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med
henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen
år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med Guds
lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast
sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann.
Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt
Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt?
Ble ikke presten Bondevik statsminister gjennom sin holdning til Guds ord? Og styrer
ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som ‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken kong Gud eller kong
Kristus, men kong Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen
den lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens
rovdyr. (Før grunnloven ble kosmetisk revidert.)
Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss
selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr, løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart, tatt
i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er sirkusløver! Dessuten, også
Norge er en militærmakt, gr. therion, et rovdyr som river i stykker. Så Norge er så
absolutt et av Bibelens mange rovdyr! Er Norge en lovløs?
Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det
store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet hvordan
Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at Judea
på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikristen og den lovløse.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
183
Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør
de bare en antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse
kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat,
f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de
også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske profeten Muhammed).
Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien
bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de
rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle
Guds lover, var de også to store lovløse.
Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds
ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat.
De representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men
avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor
blir de helt klart en stor antikrist og en like stor lovløs.
Når du etter hvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens mange henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og
hvilke konsekvenser det vil få for dem.
Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke.
Bibelen er en nøktern bok selv om det som er åndelig kan være vanskelig å forstå for
materialistiske nordmenn. Men følg likevel Paulus’ advarsel om å være nøktern i alt
du gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05)
184
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Rovdyret fra avgrunnen
Vet du hvem rovdyret er i Bibelen? Det blir vist til rovdyret gjennom hele teksten,
både i den hebraiske og i den greske. Og rovdyret er billedlig for en verdslig politisk
stat, en militærmakt. Også den øverste representant for denne makten blir da vist til
som et rovdyr, enten han er en diktator, en konge eller en valgt president. Et rovdyr
er ikke underlagt Gud, men Satan, i Bibelen.
NB! Viser bare til verdensmakter som har spesiell betydning for fremveksten av Guds
ord!
I Åpenbaringen 17:10 står, PAKTEN: ‘Det er sju konger (verdensriker). Fem er falt.
Én er nå. En annen er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bare være
en kort tid.’
‘Fem er falt.’ Og de som var falt på Johannes’ tid, var: Egypt, Assyrerriket, Det babylonske riket, Medio-Persia og Det hellenske riket, Hellas.
‘En er nå.’ Romerriket. Johannes var fange på øya Patmos da han skrev dette.
‘En annet er ennå ikke kommet.’ Det anglo-amerikanske verdensriket.
Og det rovdyret som steg opp fra avgrunnen for å føre krig mot de to vitnene (Den
første og Den nye pakten) var Romerriket under keiser Konstantin. Da begynte det
store frafallet ved at Guds ord ble underlagt en verdslig makt som endret innholdet
til å passe sine egne inngrodde hedenske holdninger. Da ble det innført ubibelske
dogmer som den usynlige sjelen, helvete, dødsrike — og ikke minst den ubibelske
treenighetslæren. (Kirkemøtet i Nikosia i år 325 v.t.)
Og det ble gjort for å tilpasse den kristne lære slik at de som for tilbad avguder, nå
skulle akseptere Romerrikets nye statsreligion.
Men de to vitnene, Den første pakten ved Moses og Den nye pakten ved Kristus, skal
igjen reise seg fra sin ydmykelse. Gud selv omtaler sitt ord som dødt under denne
perioden. (ÅPB 11-07-08) Og husk: Hele Åpenbaringen er skrevet i tegn!
Da skal alle statsreligioner falle i grus! Det samme gjelder for all falsk forkynnelse
og enhver kirke og menighet som ikke er opprettet av Gud! (ÅPB kap. 17 — 18)
Hvor står du i denne prosessen?
Rovdyret fra avgrunnen
185
Rovdyret Romerriket
PAKTEN: Åpenbaringen 11:07: ‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp fra avgrunnen for å gå til kamp mot dem, for å overvinne
dem og for å drepe dem.’
Det norske bibelselskap: ‘Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret
som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.’
Selve rovdyret
 Gr. therion = rovdyr (det som river i stykker)
 Gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (det som river i stykker).
I dette verset ser vi at rovdyret kommer opp fra avgrunnen. Og det som kommer opp
fra avgrunnen er i bibelsk sammenheng et bilde på noe som har eksistert, men som
nå blir aktivt. Og det som kommer opp av avgrunnen, er i Bibelen ikke av det gode.
Det er ikke av Gud slik det politiske maktsystemet heller ikke er av Gud enten du
kaller det kommunisme eller demokrati.
Det rovdyret som det vises til i dette verset, er det sjette av Bibelens totalt sju hovedrovdyr, Romerriket. Og alle de gjerningene som Apostlenes gjerninger handler om,
skjedde under dette rovdyret. I kristendommens begynnelse skjedde forkynnelens
innhold uten påvirkning fra rovdyret. Men det forhindret ikke at Romerriket ved flere
anledninge forfulgte de kristne. Og slik var det helt frem til år 321 v.t., vår tidsrekning.
Men i år 321 skjedde noe som endret kristendommens karakter helt dramatisk! Keiser
Konstantin hadde lenge innsett at kristendommens spredning ikke kunne stanses. Så
i stedet for å motarbeide den, gjorde han den nå om til sitt eget politiske redskap og
innførte kristendommen som Romerikets offisielle statsreligion, slik vi også har det
i Norge i dag. Men for Konstantin skjedde det ikke uten problemer, for de av folkeslagene nektet konsekvent å tilbe jødenes ene, suverene Gud, Jehovah. Spesielt vanskelig var dette å godta for egypterne, som jo hadde hatt sine dårlige erfaringer med
jødenes Gud helt fra Moses’ dager. De gjorde opprør. De nektet å tilbe en suveren
Gud, for alle deres guder fra gammelt av, hadde bestått av triader, treenigheter. For
å roe ned egypterne, fikk keiser Konstantin presset gjennom læren om en treenig Gud
også for kristendommen. Dette skjedde på kirkemøtet i Nikosia i år 325. Da ble treenighetslæren offisielt inkorporert som en kristen doktrine, kraftig i strid med Bibelens opprinnelige lære. Og dermed roet egypterne seg. Rovdyret hadde vunnet en
186
Rovdyret fra avgrunnen
langvarig, men likevel midlertidig, seier over de to vitnene Moses og Kristus, som
igjen representerer hver sin pakt av Bibelens to pakter, Den første og Den nye pakten.
Og slik ble Guds ord liggende dødt på gaten hva det spørsmålet angikk.
Men det stoppet ikke med det, for keiser Konstantin innførte etter dette en lang rekke
hedenske dogmer, f.eks. læren om den udødelige og usynlige sjelen, læren om et
brennende helvete, læren om dødsriket, læren om at de døde kan gå igjen basert på
gammel folkelig overtro, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke, læren om at de gode
kommer til ‘himmelen’ når de dør, men at de onde havner i helvete, osv. Slik endret
Konstantin Bibelens innhold til å stemme med sin egen tidligere hedenske tro. Og
slik har det vært frem til denne dag, og slik blir det billedlig beskrevet at Guds to vitner ligger døde på gaten, altså til offentlig spott blant folk flest.
Slik er det også i Norge den dag i dag. Vi har overtatt keiser Konstantins lære, som
før det var blitt standardreligion i Den katolske kirke. Og da katolikken Martin Luther
forsøkte å reformere denne kirken, ble han lyst i bann som kjetter, altså en som driver
med vranglære. Men Luthers reformasjon var langt fra dyptgripende. Han fikk bare
bukt med den ubibelske læren om avlatskjøp, og om pine i skjærsilden. Et vanlig sitat
fra prestene på den tiden var: ‘Når pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden
spring.’
Etter dette har Den norske kirke utviklet seg lengre bort fra Bibelens lære enn den
katolske, f.eks. ved å støtte bruk av prevensjon, abort, gifte av fraskilte, kvinnelige
prester, forsvar av homofili, ‘Gud er kjærlighet,’ og litt etter litt har kirken også begynt å akseptere homofile ekteskap og homofile prester. Og det selv om de vet hvor
klart og sterkt dette blir fordømt i Bibelen. Og da heter det fra kirkelig hold: ‘Bibelen
er ingen kokebok. Vi må lage en religion som et flertall av folket kan godta.’ Sitat fra
sogneprest Einar Gelius. Når ble han Gud den allmektige?
De fire hovedhjørnene i Den norske kirkes forkynnelse er barnedåpen, konfirmasjonen, prestevielser og jordpåkastelse. Slik utøver Den norske kirke gjennom sine
ritualer en falsk innflytelse over menneskene fra vugge til grav:
T01. BARNEDÅP:
Det finnes ikke et eneste eksempel gjennom hele Bibelen på at et spedbarn ble døpt
til Kristus, og heller ikke at et spedbarn fikk av Den hellige ånd. Den læren og praksisen bygger på grove feiltolkninger av Guds ord, f.eks. den såkalte misjonsbefalingen, og det faktum at fangevokteren i Filippi, DNB, ‘ble døpt med alle sine,’ eller
‘med hele sitt hus,’ som det hette i tidligere oversettelser. Men dette, og ethvert forsøk på å forsvare den ubibelske læren om barnedåp, er og blir ubibelske tolkninger
av Guds ord.
Rovdyret fra avgrunnen
187
Så hver gang du ser en prest skvette noen vanndråper på et spedbarns hode og forkynner at dette barnet er tiders medlem i Guds rike, bygger det ritualet på en grov og
bevisst feiltolkning av Guds ord. Men slik går statskirken frem for å holde mest mulig
kontroll over innbyggerne. Og fremdeles, i år 2014, hevder prestene, som ikke lenger
aktivt forkynner den ufyselige vranglæren om helvete, likevel at et spedbarn som dør
udøpt, automatisk havner i helvete. Ja, av og til kunne læren om helvetets pine i tider
vært en passende straff, men da for slike som på falskt grunnlag forkynner den!
T02. KONFIRMASJON:
Hva er det du bekrefter, confirm, når du konfirmerer deg? Jo, Den norske kirke er
fullt klar over at barnedåpen ikke stemmer med Bibelen, for et lite spedbarn har ingen
forutsetning verken for å tro på Jesus eller ikke tro på Jesus, derfor kan et spedbarn
ikke bli døpt etter Bibelens budskap. (GJE 08:36-40) Først når du kommer opp i tenårene kan du, basert på egen tro, ta et standpunkt. Og det du bekrefter under konfirmasjonen, er at du aksepterer den ubibelske dåpen du ble utsatt for som spedbarn.
Men heller ikke konfirmasjonen har lenger noen bibelsk tilknytning. Den er blitt en
del av vårt moderne samfunns ritualer, og de fleste ungdommene finner seg i å måtte
gå gjennom prosessen fordi det medfører en belønning av store pengegaver. ‘Hvor
mye penger fikk du?’ ‘Hvor mye penger fikk du?’ Dessuten er det få som vil skille
seg ut som ‘annerledes.’
Noen påstår at Jesu besøk i templet som 12-åring, er en forløper for vårt moderne
konfirmasjonsrituale, men det finnes ingen bibelsk dekning for slike påstander. —
Hva med dansen rundt gullkalven hver jul?
T03. KIRKEVIELSE:
Hvor i Bibelen finner du et påbud om å gå til presten når du inngår et ekteskap? Nei,
det eksisterer ikke! Bibelens budskap går ut på at du inngår et ekteskap når du gir og
tar til ekte for første gang. Og beviset for at du har inngått et ekteskap i tråd med
Guds pakt, er selve jomfruhinnen. Når den blir brutt, har du inngått et ekteskap, det
eneste ekteskapet Gud vil akseptere. (JOH 04:16-18)
Det er altså ikke etter Guds vilje at du skal måtte bli velsignet av en falsk prest i en
falsk kirke som ikke engang er opprettet av Gud! (Heb 05:04) Inngåelsen av ekteskapet er selve kjønnsakten. For Gud gjelder regelen en mann pr. kvinne og en kvinne
pr. mann pr. liv. Du unngår ikke det kravet selv om du er blitt velsignet av en falsk
prest eller går til sorenskriveren. Det du da underlegger deg er Norges lover, og det
er noe helt annet enn å underlegge seg Guds lov.
Da Jakob inngikk ekteskap med Leah og Rakel kan du lese om i Første Moses 29:1530. Hvor ble det av presten?
Og hva med Isak og Rebekka? (1MO 24:67) Hvor ble det av presten?
188
Rovdyret fra avgrunnen
Da Josef inngikk ekteskap med Maria, kan du lese om i Matteus 01:18-25. Hvor ble
det av presten?
NB! For å underbygge ordningen med prestevielser, skiver norske oversettelser konsekvent hustru, der grunnteksten skriver kvinne. Ordet hustru blir aldri brukt i Bibelen. Det er bare snakk om kvinne.
T04. JORDPÅKASTELSE:
Det er ikke en bibelsk lære at du må begraves i velsignet, eller vigslet, jord. Det er
noe kristenheten har funnet på for å gjøre seg selv betydningsfull. Det er heller ikke
en bibelsk lære at en død sjel må få litt jord på seg for at den døde sjelen ikke skal gå
igjen. Denne ordningen bygger på førkristen overtro. Hedningene trodde at hvis du
ikke symbolsk fikk kastet litt jord på deg under begravelsen, ville du gå igjen som
spøkelse. Og denne overtroen bygger Den norske kirke fullt ut på.
Det er ingen logikk i at en død sjel skulle gå igjen fordi den ikke fikk litt jord kastet
ned på kisten. Det blir da jord i mengder kastet over liket når graven blir spadd igjen
helt opp til gravkanten!
Det hevdes at denne skikken består fordi hedningene ikke ville godta en begravelse
uten. De var redde for at den døde skulle gå igjen, og derfor har Den norske kirke beholdt den skikken helt til nå.
I tillegg til dette har en mengde ubibelske skikker innarbeidet seg og fått sterkt fotfeste i det norske samfunn som en manglende forståelse av, og direkte i strid med,
Bibelens budskap:
Julefeiring:
Det blir etter hvert klart for stadig flere at dagens julefeiring er en etterlevning av at
hedensk ritual til ære for at gudene nå lot landet gå mot lysere tider ved vintersolverv.
Det er det vi feirer i julen, og ikke Jesu fødselsdag, som etter all sannsynlighet var en
av de første dagene i oktober. Dette har Den norske kirke plikt til å fortelle enhver
som søker kirken, men på falsk vis ikke bare unnlater de å fortelle sannheten, men er
selv ivrige etter å forkynne løgnen.
Påskefeiring:
Å feire påsken var en særordning som Gud innførte for Israels sønner til minne om
utvandringen fra Egypt. Det var også en feiring i påvente av Jesu komme. Men etter
Jesu komme ble denne ordningen avviklet av Jesus selv da han innførte Herrens måltid eller Minnemåltidet (Nattverden). Og dette er den eneste feiringen menneskene
er blitt pålagt direkte av Kristus til minne om hans død og oppstandelse. Det er ikke
vanskelig å forstå at så må være tilfelle, for det var Israels sønner og døtre som var
slaver i Egypt, og det gjaldt bare for dem som var underlagt jødenes ordning — Isra-
Rovdyret fra avgrunnen
189
els sønner og de fremmede som bodde iblant dem. (Proselutter = omvendt til jødedommen). At folkeslagene har tatt til seg denne ordningen i strid med Bibelens budskap, må tilskrives de religiøse ledernes uvilje til å gå i rette med urett bibelsk lære.
Pinsefeiring:
Pinsen er også en ordning bare basert på de jødene som levde etter Den første pakten.
Påskelammet symboliserte Kristus, men under pinsefeiringen skulle Israels sønner
bære frem et offer av markens grøde, et nek med korn. Disse kornene symboliserte
dem som skal være en førstegrøde til det Melkisediske presteskapet sammen med
Kristus, og det var bare de tolv apostlene som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år
33 v.t. (v.t. = vår tidsregning)
Derfor bygger heller ikke folkeslagenes pinsefeiring på Bibelens lære, men på inngrodde ikke-bibelske ritualer. Og det at apostlene fikk av Den hellige ånd på pinsedag, viser til deres aksept av Gud som Jesu himmelske brødre og fremtidige medlemmer av Guds himmelske, det melkidediske, presteskapet med Jesus som deres tiders
øversteprest.
KONKLUSJON:
Den norske kirkes fire grunnsteiner bygger på fire bibelske forfalskninger. Og det har
den felles med samtlige kirker, enten det nå er Den katolske eller Den metodistiske
kirke. Det er ikke av Gud, og derfor utgjør de klare eksempler på at Guds ord ligger
dødt på gaten, til åpen spott blant folk flest. (ÅPB 11:08) Her ser vi altså at Gud selv
omtaler sitt ord som dødt på grunn av alle de menneskelagde ritualene som de selv
påstår bygger på Guds ord, men som er klare forfalskninger av Bibelens budskap.
Likevel er folk flest blinde for dette fordi de selv ikke leser.
Jesus sier selv at de som bygger på menneskelige ritualer, eller menneskebud, setter
Guds ord ut av kraft. (MAT 15:06, MAR 07:13) Og et ord som er satt ut av kraft, er
et dødt ord. Men Guds ord, de to vitnene, skal reise seg igjen, og da skal alle de falskheter som er i strid med Guds ord, avvikles en gang for alltid. Det er ikke godt å si
når dette skal skje, men en ting er sikkert:
For hver dag som går, kommer vi én dag nærmere! Og resultatet er uunngåelig.
Da blir spørsmålet: Hvilken side står du på når det skjer? Er du da en kvinnelig eller
homofil prest i Den norske kirke? Kanskje til og med biskop? (ROM 01:16-32) Eller
er du med og hjelper til slik at de to vitnene ikke blir begravd? (ÅPB 11:07-14)
Les i Åpenbaringen kap. 18 og 19 om avviklingen av ethvert falskt presteskap!
Og det at vi i dag er kommet så langt på avveier i forhold til Guds ord, er et resultat
av at rovdyret, Romerriket ved keiser Konstantin og etterfølgende pavemakt, gikk til
190
Rovdyret fra avgrunnen
kamp mot de to vitnene, Guds ord, for å seire over dem og for å drepte dem. Og de
har lyktes — midlertidig.
Hvis du nå leser kapittel 11 i Åpenbaringen, med omtanke, vil du se hva som skal
skje med disse falske, anti-kristelige kreftene når de to vitnene reiser seg igjen!
Dette er et forsøk på å få være med i den prosessen. Derfor følger PAKTEN kompromissløst den opprinnelige teksten — enten den er skrevet på hebraisk eller på gresk.
En forutsetning for å kunne gjøre det, er at PAKTEN ikke står tilknyttet noen som
helst kirke, menighet eller religiøs organisasjon! Men hele oversettelsen og alle forklaringene er tilgjengelige både på norsk og engelsk på www.jordly.com
Glem nå endelig ikke at Åpenbaringen er skrevet i tegn! (ÅPB 01:01)
Vær også klar over at i DNBs (Det norske bibelselskaps) og NKJs (Norsk King
James’) oversettelser er det tatt bort at Åpenbaringen er skrevet i tegn.
Norsk Bibel har lenge hatt det med, men i den sist reviderte utgaven har også de tatt
bort at Åpenbaringen er skrevet i tegn! I tillegg har de begynt å skrive søsken istedenfor brødre, noe som bare kan betraktes som er grov og bevisst forfalskning!
Men det går igjen i samtlige oversettelser — for hver revidert utgave kommer de
lenger og lenger bort fra Bibelens opprinnelige tekst til fordel for egne tolkninger!
Og slik er de med på å holde de to vitnene døde så lenge som mulig. Men Gud vil
ikke tillate at de blir begravd, for de to vitnene skal reise seg igjen. Da skal en stor
frykt komme over deres motstandere — slike som bevisst har forfalsket Guds ord —
Guds Første og Guds Nye Pakt — Guds to store vitner!
Bibelen er ingen fabel slik mange behandler den. Den er en nøktern beskrivelse av
hele verdenshistorien fra begynnelse til slutt. Ingen annen bok gjør det. Men det som
gjør Bibelen annerledes enn noen annen bok, er at den også inkluder den himmelske,
Guds, påvirkning i denne prosessen. Alt som skjer på jorden av godt eller ondt, har
sitt utgangspunkt i det som opprinnelig har skjedd i det himmelske under Satans mektige påvirkning. Men det skal bort, slik at alt som er av Satan både i himlene og på
jorden skal erstattes med det som Gud representerer gjennom Kristus.
Men himlene og jorden skal fortsatt være en enhet akkurat slik det er i dag — men
underlagt Krisus og de ett hundre og førtifire tusen som skal herske over jorden.
Åpenbaringen 05:10, PAKTEN: ‘Du* har gjort oss** til konger og prester for vår
Gud. Og vi skal herske over jorden! ’ *Kristus **de ett hundre og førtifire tusen,
Guds himmelske presteskap, det melkisediske.
191
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette
er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers. Det
er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og noe
av det som kommer etterpå.
Merke 01
Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. Men Herren sa
til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.” Og Herren satte
et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel. Hvilket merke satte
Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk, og at ingen våget å
komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain tok seg to kvinner
og fikk barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes i Bibelen, gikk
det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain, men at han tok
Kains merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn under sin beskyttelse.
Merke 02
Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire
påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09 står: ‘Det skal være
som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’ Ut fra dette verset forstår vi at
påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette må de huske, og at merket i
hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud som de husker. Altså;
merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden viser at de må handle
deretter.
*Jehovah
Merke 03
Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du
skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som
minnesedler mellom dine øyne.”
Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som
‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et
tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem.
Igjen: Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og
tegnet rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi husker og handler
etter Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd.
192
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Merke 04
Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hæren står utenfor Jerusalems
porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de
var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått
med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne.
Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem
var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: Herren sa til ham (en av Guds
budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som
sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems)
midte.” Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å
rydde ut alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud:
“Men kom ikke nær noen som har merket på seg.”
Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde
etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og igjen ser vi at merket
på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt med Guds bud.
Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det
ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om
slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor
det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker og
handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med Guds
bud!
Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk
enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser
rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for
gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens verdslige interesser.
I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle,
både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd
eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har
merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans
tall er 666.’
‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette
bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve
rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste.
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
193
Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer.
Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså
drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer.
I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff. Du må altså
ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke noe som er
spesielt for Norge.
Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan
vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business
identification number, please!’
For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive handel.
Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok å
si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus, bank,
osv. Hvis du ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve å bli avvist.
På det legesenter jeg har gått til, spør de ikke lenger etter navnet, men nummeret.
Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og printer. Og det
var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da gjaldt ikke
garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted.
Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet
på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette
konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå
det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både
navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske.
Og disse innstrammingene skjedde mens Kristelig folkeparti satt med statsministeren.
Har også han tatt rovdyrets merke?
Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets
merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler
og ivrer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker ikke
på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre
land, f.eks. Sverige eller Danmark? Oij — iallfall fra Amerika!
I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og
vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer. Det er slike
som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter strek, utrydder
all djevelskap på jorden, og oppretter sitt Rike. (DAN 02:44)
194
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Guds to vitner
ÅPB 11:03. ‘Og jeg skal gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett
tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.’
Her får vi opplyst at Guds to vitner skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager? Hvor lenge er det? Jo, igjen er det et tidsrom på tre og et halvt år. Er disse tre
og et halvt årene symbolsk, eller står de for et konkret tidsrom?
At disse to vitnene var kledd i sekkestrie, er et bilde som viser at de skal arbeide
under vanskelige forhold — eller for å bruke et godt gammeldags uttrykk; de skal ha
kummerlige kår.
HVEM ER GUDS TO VITNER?
Dette har det vært grunnet og grublet på ned gjennom tidene. I Studiebibelen (side
1660) blir de to vitnene vurdert å være Moses og Elijah, jfr. fortellingen om det som
skjedde på forvandlingens fjell i Matteus 17:01-13.
Dette er delvis korrekt, men mange av Studiebibelens forklaringer bygger på et sammensurium av fablerier uten grunnlag i Bibelens fremstilling. Særlig gjelder dette
sammenblandingen med dyret og antikrist, noe som ikke har noe som helst med de
to vitnene å gjøre.
Pinsemenighetens Edvard Ruan bygger på samme grunnholdninger i sin bok fra 1948,
Endetiden sett i Bibelens lys. Og igjen blir det gjort et stort nummer av at en person
som er Satans sønn, et motbilde til Kristus som Guds Sønn, skal komme til jorden
som Antikrist og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Derfra skal han regjere verden
i sju år. Dette er igjen rene fablerier i forhold til Bibelens fremstilling.
Johovas vitner har også en bok med forklaringer fra Åpenbaringen. Den heter: Åpenbaringen: Dens store klimaks er nær! Deres forklaring går ut på at de to vitnene er
deres egen organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet. Den perioden der vitnene ligger døde
i tre og en halv dag, faller sammen med den perioden der Vaktårnets ledelse satt fengslet i Philadelfia, Pennsylvania.
Hvis du vil lese Jehovas vitners versjon av dette, kan du be om å få et eksemplar av
boken deres. Men da må du ta direkte kontakt, for boken er ikke til salgs hos bokhandlere. Jehovas vitners forklaring om de to vitnene kan du lese om fra side 161171. De har en ganske omfattende og detaljert beretning om dette. Og selvfølgelig har
de skrevet seg selv inn i Bibelen!
Guds to vitner
195
Også Mormonerne har sin egen forklaring på de to vitnene. De tror at ‘den store
byen’ er Jerusalem. Derfor har de sendt to av sine forkynnere til Jerusalem der de
oppholder seg ‘i sekk og strie.’ Og der forventer de at de rent fysisk skal bli tatt av
dage, slik at verden skal forstå at de er Guds utvalgte kirke. De tar dette som bevis
for at det som står i Åpenbaringen, stort sett gjelder deres egen organisasjon på jord,
‘den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus gjennom Joseph Smith.’
Mange av disse villfarelsene har sitt utgangspunkt i Halley’s Bible Handbok skrevet
av amerikaneren Henry H. Halley. Den første utgaven ble utgitt så tidlig som i 1924,
og er etterpå blitt utgitt med en rekke tilføyelser helt frem til år 1965. Det må likevel
understrekes at Halley er forsiktig i sine forklaringer om antikrist, men bygger likevel
på samme forståelse som Pinsemenigheten.
Blant dem som ikke blander antikrist opp i dette, er Jehovas vitner, men også mange
av deres forklaringer er mer eller mindre ordrett hentet fra Halley’s Bible Handbook,
f.eks. forklaringen på Åpenbaringens symbolikk angående tall.
Den som har tid, vilje og krefter til å sette seg inn i dette, vil få det bekreftet ved en
nøye sammenligning.
HVA ER RETT?
Dette er et stort spørsmål, men ved nærmere ettertanke helt nøkternt og forståelig.
De fleste er enig i at ett av vitnene er Moses, og dette stemmer. Men det er ikke Moses som person som er dette vitnet, men Moses’ stilling som Guds mellommann mellom Gud og mennesker gjennom Den første pakten. Det egentlige vitnet blir da Guds
første pakt, den som han inngikk med Israels sønner. Da Moses ble utpekt som mellommann mellom Gud og Israels sønner, kan du lese om i Andre Moses 20:18-21.
Også Paulus bekrefter i Galaterne 03:19-25 at Moses var Guds mellommann mellom
Gud og mennesker etter Den første pakten. I GAL 03:20 skriver Paulus at ‘en mellommann (Moses) ikke er mellommann for bare en, men Gud er én.’ Og det stemmer
med at Moses var mellommann mellom Gud og mennesker.
Det første vitnet er Den første pakten, for nettopp gjennom Den første pakten presenterer Moses en mektig vitneforklaring om Gud den allmektige. Og selv om Den første
pakten ikke førte frem til tiders liv, representerte den likevel Guds herlighet. Paulus
forklarer dette ganske forståelig i Andre korinter 03:07-09, Norsk King James: ‘Men
dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at Israels
barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns herlighet —
det som var en herlighet som ble borte — hvor mye rikere på herlighet skal ikke da
åndens tjeneste bli? For dersom fordømmelsens tjeneste var av herlighet, så skal
rettferdighetens tjeneste så mye mer overgå den i herlighet.’
196
Guds to vitner
Det var altså som representant for Den første pakten og som mellommann for Israels
sønner overfor Jehovah Gud Moses utstrålte sin herlighet. (2MO 34:29-25) Han var
det første av Guds to store vitner. (ÅPB kap. 11) Hvem blir da det andre vitnet? Moses forteller i Femte Moses 18:15, NKJ, hvem det andre vitnet er: ‘En Profet som
meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal
dere høre på.’
Vi har sett et bilde på Den første paktens herlighet ved Moses. Hvis vi nå går til
Matteus 17:02, NKJ, får vi et bilde av Den nye paktens herlighet ved Kristus: ‘Og
han ble forklaret* for dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som
lyset.’ Dette skinnet, denne herligheten, viser til Den nye paktens herlighet akkurat
slik Paulus forklarte det.
*forandret utseende, gr. metamorfoo
Vi vet at Moses’ gjerning som mellommann ikke førte frem. Derfor ble det nødvendig med en ny mellommann som kunne fullføre gjerningen. Og den mellommannen
var Kristus. Også dette er det Paulus som forklarer, i Første Timoteus 02:05, NKJ:
‘For det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.’
De to store Guds vitner er Moses og Kristus, begge som mellommenn for mennesker
overfor Gud, Moses gjennom Den første pakten og Kristus gjennom Den nye pakten.
Og hver av disse to paktene har vært, er og vil være de to store vitnene, vitneforklaringene, om Jehovah, Gud den allmektige.
ÅPB 11:04, PAKTEN
Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre.
Forklaringen på dette bibelverset finner vi i Sakarjah 04:01-14, NKJ: I vers 06-07
skriver Sakarjah: ‘Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved ved makt og ikke ved
kraft, men ved min ånd, sier hærskarenes Herre. Hvem er du, du store fjell?* Bli en
slette fremfor Serubabel! Han skal føre frem Toppsteinen* til høye rop og si: ‘Nåde,
nåde være med den!’ Det store fjellet er Guds tempel, det himmelske, Den nye Jerusalem. Og Toppsteinen eller Hovedsteinen er Kristus. De representerer begge Guds
nåde.
Fra ÅPB 01:20 vet vi også at lysetaken står som bilde på menigheten. Den har som
hovedoppgave å lyse opp, gi opplysning. I vers 14 blir det sagt rett ut om de to oliventrærne: ‘Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.’ Vi vet at
Messis, hebr. og Kristus, gr. betyr den salvede. Men det finnes også et annet hebraisk
ord for å være salvet, yitshar. Og da ser vi at også Moses er en av Guds to salvede
sønner.
SAK 04:14. 'amar 'el-leh shenayim ben yitshar* 'amad 'adown kol 'erets
* de to salvede sønner
Guds to vitner
197
Verset står altså som bilde på Guds hus, templet, og Guds ånd, ordet. Og Guds ord
består som kjent både av Den første og Den nye pakten, Guds to vitner. De står
fremfor jordens Herre, Gud den allmektige.
ÅPB 11:05, PAKTEN
Hvis noen ønsker å skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som
skal fortære deres fiender. Og de som ønsker å skade dem, skal bli drept i ilden.
Dette er jo så selvinnlysende at det skulle nesten være unødvendig å forklare det. Og
husk: Åpenbaringen er gitt i tegn. (ÅPB 01:01) De som motarbeider Guds ord, enten
det er ved Den første eller Den nye pakten, skal bli fortært som fiender. Og den ilden
som da utgår fra deres munn, er Guds ord. De som motarbeider Guds ord, skal bli
brent på ilden. Og ilden er ikke helvete, men står som bilde på en tiders forrotnelse,
den andre død.
ÅPB 11:06, PAKTEN
Disse har makt til å lukke himlene slik at det ikke faller regn i de dagene de profeterer. De har også fått makt til å gjøre vann om til blod og til å slå jorden med
så mange plager som var bestemt.
Vi får igjen presentert Guds budskap i mektige bilder: De to vitnene får makt til å
lukke himlene slik at det ikke kommer regn. Forbildet til denne profetien finner vi i
Første Konge 17:01-07. Der leser vi om en periode da det ikke falt regn over jorden
rent fysisk. Men i dette verset er det billedlig. Vi har i Andre korinter 03:07-09 lest
at Den nye pakten er åndelig. Og da står regnet som bilde på Ånden, Guds ånd eller
Den hellige ånd.
De hadde også makt til å gjøre vann om til blod. Og da står vannet som bilde på tiders
liv (JOH 04:14) og blod som bilde på en tiders død. (ÅPB 16:03) De fikk også makt
til ‘å slå jorden med så mange plager som var bestemt.’ Mange oversettelser skriver
her ‘sa ofte de ville.’ Men plagene skal slett ikke være på slump. De skal være så
mange som Gud har bestemt, jfr. Moses’ plager over Egypt og Guds siste plager over
de ugudelige ved Jesus Kristus.
ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept
07 Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å gå til kamp mot dem, overvinne dem og drepe dem.
08 Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
09 Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
10 Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
198
Guds to vitner
ÅPB 11:07, PAKTEN
‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å kjempe mot dem, overvinne dem og drepe dem.’
Dette verset er spesielt, for når fullførte de to vitnene sine vitneforklaringer? Den
første vitneforklaringen var ferdig da Moses og profetene hadde skrevet ferdig Den
første pakten. Men Den nye pakten ble ikke ferdig før etter Johannes’ død, for først
da han skrev Åpenbaringen, budskapet og brevene, var vitneforklaringen fullført. Og
først da steg dyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, jfr. Romerrikets
forfølgelser endringer av Guds ord ved keiser Konstantin og Pavens omfattende
falske forkynnelse.
Når det i Åpenbaringen blir brukt et bilde om at noe kommer opp av avgrunnen, står
det som bilde på at noen, eller noe, som alt eksisterer, blir aktiv, og da ikke til det
gode.
Hvilket rovdyr er det snakk om? Er det Antikrist, slik så mange fabler om? Nei,
rovdyret står som et bilde på denne verdens verdslige myndigheter og herskere. Og
det rovdyret som først gikk til angrep på de to vitnene etter at de hadde fullført sin
vitneforklaring, var Romerriket gjennom forfølgelser av de som vitnet om de to vitnene. Det skjedde rent fysisk.
Etter den tid har verdslige myndigheter med visse mellomrom forsøkt å gå til kamp
mot vitnene for å overvinne dem og drepe dem, f.eks. kommunismens forsøk på å
utrydde kristendommen i Sovjetunionen. På det åndelige plan har situasjonen vært
like vanskelig. Paven, Luther og et virvar av falske presteskap har forvrengt innholdet
i Guds ord for å tilpasse det til sin egen situasjon, og for sin egen vinnings skyld.
Tenk bare på alle de tradisjonene som blir opprettholdt av slike presteskap — stikk
i strid med Guds ord.
Eksempler på det er innføring av statsreligioner for å bruke Guds ord i en maktkamp
mellom myndigheter, jfr. Kristendemokratene i Tyskland og Kristelig folkeparti i
Norge.
ÅPB 11:08, PAKTEN
Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
Også dette bibelverset er gjenstand for en fryktelig forvirring, men jeg skal ikke nå
ta for meg noen av de tolkningene som verserer. Igjen, husk at dette er gitt i tegn,
bilder. (ÅPB 01:01, PAKTEN)
NB! De fleste oversettelsene har tatt bort at det er gitt i tegn, men slik står det i
Guds to vitner
199
grunnteksten. Og er ikke også det et aldri så lite forsøk på å ‘drepe’ noe av det vitnene representerer?
ÅPB 01:01. apokalupsis iesous christos hos theos didomi deiknuo doulos hos dei en
tachos ginomai apostello semaino aggelos doulos ioannes
 Gr. semaino = tegn
De døde legemene deres viser billedlig at rovdyret til å begynne med klarer å overvinne de to vitnene, hovedsakelig ved å forvrenge innholdet i Guds ord, jfr. treenighetslæren, sjelens udødelighet, tiders pine i helvete, barnedåp, konfirmasjon, prestevielser og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få eksempler. Og slik ‘dreper’ de,
setter Guds ord ut av kraft.
I Matteus 15 viser Jesus til eksempler på fariseernes vranglære. Og han trekker en
helt klar konklusjon i vers 06: ‘< Slik setter dere Guds ord ut av kraft gjennom deres
egne forskrifter.’ Og et ord som er ‘satt ut av kraft,’ er et dødt ord.
Hvor ligger ‘den store byen?’ Nei, dette er ingen konkret by, men billedlig for mange
mennesker. Og er ikke det nettopp hva en by er — et sted med mange mennesker? Og
de mange mennesker det her er snakk om, er slike som motarbeider Guds ord, enten
direkte eller ved forfalskning. I begge tilfeller forsøker de å sette Guds ord ut av kraft,
‘drepe’ det.
 Gr. polis = by, egentlig: mange mennesker.
Husk: De to vitnene står som bilder på Den første og Den nye pakten. Og til sammen
utgjør de Guds ord.
Hva representerer Sodoma? Jo, forfall og umoral og lovløshet i forhold til Guds ord.
Og hva representerer Egypt? Jo, avgudsdyrkelse, undertrykkelse og lovløshet i forhold til Guds ord. Og det var nettopp slike forhold blant prestene og fariseerne i
Jerusalem som førte til at de staurfestet selve Livets formidler, Herren Jesus Kristus.
ÅPB 11:09, PAKTEN
Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
Dette verset kan virke innfløkt, men er såre enkelt. Noen mennesker fra alle folkeslag
og tungemål vil holde fast ved sannheten i Guds ord. Og slik vil de forhindre at rovdyret og dets tjenere, f.eks. slike som Paven, Luther, falske prester og falske forkynnere, osv., skal klare å sette Guds ord ut av kraft. De forhindrer at de to vitnene, summen av Guds ord, blir begravd.
200
Guds to vitner
I Norge heter det både fra politisk og religiøst hold at vi har ‘en demokratisk folkekirke.’ Hva betyr det? Demokrati betyr jo folkestyre. Blir ikke uttrykket da smør på
flesk — en folkestyrt folkekirke? På TV 2s program Holmgang satt presten Einar
Gelius og proklamerte bestemt at Bibelen ikke var noen kokebok. Hvis Bibelen ikke
er Guds kokebok, hvor får da presten Gelius sine oppskrifter fra? Lager han dem
selv? Ja, det er det som ligger i begrepet ‘demokratisk.’ Det er ikke lenger Guds ord
som skal være retningsgivende, men det som en biskop eller prest til enhver tid selv
måtte mene, jfr. spørsmålet om kvinnelige prester, selvbestemt abort, homofilt samliv, homofile prester, homofile ekteskap, homofil adopsjon, osv., osv., nesten i det
uendelige.
De er typiske eksempler på slike falske kristne som i åndelig forstand vil forsøke å
‘drepe’ de to vitnene, Guds ord. Også muslimene utgjør en del av den prosessen.
ÅPB 11:10, PAKTEN
Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hver-andre,
for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
Men de ugudelige skal juble og glede seg, for det disse to profetene, vitnene, Guds
ord, representerer, hadde vært til stor plage for dem. Hvorfor blir Guds ord fremstilt
som en plage for menneskene?
Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, et drøss, men jeg skal begrense meg til noen få:
Gleder ikke human-etikerne seg når de får satt noe av Guds sannhet ut av kraft? Ønsker de ikke å avvikle alt som har med kristendom å gjøre? Gleder ikke norske kvinner
seg når de i strid med Guds ord får anledning til å tiltre et presteembede? Jubler ikke
de homofile over at biskoper og prester forsvarer deres ufyselige samlivsform?
Og setter ikke slike som biskop Rosemarie Køhn og presten Einar Gelius Guds ord
ut av kraft når de hevder at homofilt samliv er en del av Jesu kjærlighetsbud? De vet
jo ikke engang forskjell på gudskjærlighet og homofilt seksualbegjær!
Slike mennesker skal snart ha utspilt sin rolle sammen med Satan. (ÅPB 20:10)
ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår
11 Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
12 Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
13 Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de som overlevde ble fylt av ærefrykt og
æret himlenes Gud.
14 Den andre smerten var nå over, men, se! — den tredje smerten kommer snart!
Guds to vitner
201
KOMMENTAR:
ÅPB 11:11, PAKTEN
Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
ÅPB 11:02. ‘Og de skal tråkke Den hellige by under sine føtter i førtito måneder.’
ÅPB 11:03. ‘—, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager.’
ÅPB 11:11. ‘Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, —’
ÅPB 12:06. ‘— for de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.’
ÅPB 12:14. ‘— hvor hun ble næret i en tid, tider og en halv tid, —’
Hvor lang tid er det her snakk om? Jo, disse forskjellige skrivemåtene er like lange
— tre og et halvt år. Kan vi regne ut dette til konkrete tidspunkt? Nei, og de som har
prøvd seg, er kommet frem til mange rare løsninger, for uansett hvordan du regner,
vil ingenting stemme. Hvordan skal vi da forstå det?
Når du hører om en periode på tre og et halvt år, ringer det ikke da en bjelle hos
deg? Er det ikke slik at den mest betydningsfulle begivenhet som noen gang har hendt
på jorden, hadde en varighet på tre og et halvt år? Jesus tjenestetid, fra han ble døpt
av døperen Johannes høsten år 29 og til han døde på stauren i påsken i år 33, er
nettopp tre og et halvt år.
Og vi vet at Åpenbaringen er en bok skrevet i tegn, bilder og symboler. Derfor kan
vi forstå at tre og et halvt år står for en tjenestetid av variabel lengde. Den variable
måten de er skrevet på, er en klar indikasjon på det. Derfor, når Guds rette tid er kommet, skal vitnene reise seg på føttene igjen. Og når det skjer, og konkvensen av det,
kan vi lese om i detalj i Åpenbaringen.
ÅPB 11:12, PAKTEN
Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
At de ‘steg opp til himlene i en sky,’ er billedlig for den opphøyelsen Guds ord skal
bli gjenstand for når den sanne forkynnelsen igjen blir enerådende. Det er det røsten
forteller når den sier: ‘Kom opp hit!’
Også Jesus steg opp i en sky, usynlig, men opphøyet. (GJE 01:09)
ÅPB 11:13, PAKTEN
Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt
og æret himlenes Gud.
202
Guds to vitner
Det kraftige jordskjelvet, tiendedelen av byen som falt sammen og de sju tusen som
ble drept i dette jordskjelvet, står alle som bilder på de kraftige omveltningene som
skal skje når de to vitnene får reist seg og igjen utøver den fulle kraft av Guds ord.
Vi vet at tallet sju står som bilde på det som er totalt og jordisk etter Guds vilje. Og
da forstår vi at dette er et bilde på den totale utryddelsen av all falsk forkynnelse,
ethvert presteskap og enhver menighet som ikke har rettet seg etter Guds ord. Men
de gjenlevende, de som klarte å forhindre at de to vitnene ble begravd, ‘skal bli fylt
av ærefrykt og ære himlenes Gud.’
Er dette rene bibelfablerier, eller utgjør det en klar forståelse av Guds ord? Har jeg
noe bibelvers som klart og utvetydig står frem og bekrefter at de to vitnene er Moses
og Kristus representert ved Guds to pakter med menneskene, Den første pakten og
Den nye pakten? Ja, jeg har det! Hvis du slår opp i Åpenbaringen 15:03, vil du se
dette like klart som jeg har sett det.
Åpeenbaringen 15:03. ‘Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang,
(hyllest) og sier: (men den egentlige hyllesten skal tilfalle Gud som har gjort alt dette
mulig) “Store og underfulle er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du De helliges konge!”’
203
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Gresshoppene fra avgrunnen
Få mennesker er klar over at Bibelen inneholder hele verdensutviklingen i et nøtteskall — presentert i mektige bilder. Særlig gjelder det for Åpenbaringen som i grove
trekk forteller om avslutningen på denne tidsalderen underlagt Satan og opprettelsen
av Guds rike. Likevel, de fleste moderne mennesker finner Bibelen lite troverdig. En
av flere grunner til dette er den forvrengning av fakta som Bibelen er blitt utsatt for
gjennom tidene — særlig av statsreligioner og halvhysteriske religiøse grupperinger.
Det jeg ønsker å vise, er hvor dagsaktuelt Guds ord egentlig er, og hvor enkelt det er
å forstå Bibelens innhold. Forutsetningen er at du leser den og får et nøkternt forhold
til den. Bibelen er ingen fabel!
Hva er det som kjennetegner den situasjonen verden er i i dag? Jo, etter angrepet på
tvillingtårnene i NYC, World Trade Center, har nyhetene for det meste handlet om
det som president George Walker Bush kaller ‘kampen mot terrorismen.’ Den begynte med angrepet på Afghanistan og førte også til USAs angrep på Irak for å fjerne
diktatoren Saddam Hussain, på ameriekansk So’ damn Insane. Og legg da godt merke
til at amerikanernes begrunnelse for å angripe Irak bygde helt fra begynnelsen av på
feilinformasjon fra Bush-adminsistrasjonen. Kanskje dette angrepet var langt fra uberettiget, men det er likevel slik at det bygde på falske premisser.
Tro det eller ikke, men dette er klart omtalt i Åpenebaringen. Jeg skal ikke ta de detaljene her, men jeg viser til KOMMENTAR 61 i ÅPB — Jeg så nye himler og en
ny jord. Der blir dette forklart i detalj, men i bilder.
Den form for terrorisme som hele verden i dag er underlagt, har utviklet seg sakte
men sikkert over lengre tid. Men det var først da World Trade Center ble lagt i ruiner,
at USA våknet opp av dvalen og gikk til motangrep på denne terrorismen som over
lengre tid hadde vært rettet mot USAs interesser, særlig i Midt-Østen, men også i
andre deler av verden, f.eks. i Afrika. Og de som stod bak disse angrepene på USA,
var uten unntak knyttet til den islamistiske lære, jødedommens hovedfiende. Disse
islamistene har som hovedmål å utrydde alt som har med jødedom å gjøre. Og nettopp fordi USA er Israels fremste beskytter, blir USA betraktet som islams fiende
nummer én — den store Satan. Da er det også viktig å vite at USA og Storbritannia
i Åpenbaringen blir omtalt som det sjuende og siste verdensriket, det som skal legges
i grus når Guds rike blir opprettet.
Men før det skjer, skal denne verden gjennomgå en omfattende og nådeløs tragedie
— utryddelsen av all ugudelighet på jorden. Og i dag er den omfattende!
204
Gresshoppene fra avgrunnen
Det som da vil skje, er at de tre religionene som har den samme Gud, skal stå mot
hverandre i en verdensomspennende konflikt, det som i Åpenbaringen blir omtalt som
Armageddon. Og den konflikten ser vi begynnelsen av rett nå!
Hvis du har fulgt med på nyhetene, har du sett at det strides om verden er inne i en
religionskonflikt. De aller fleste sier ‘nei!’ ‘Det som nå skjer har ingenting med religion å gjøre!’ Slike mennesker må være blinde, for denne verden står i dag midt inne
i en verdensomspennende religionskonflikt! Og noen har mot til å hevde dette, også
offisielt på nyhetene, selv om det ikke er politisk korrekt i dagens situasjon i Norge.
Det som er den korrekte politiske holdning i dagens Norge, er at det kan skapes fred
gjennom den innsats Abeiderpartiets og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre
står for gjennom FN. Med det som utgangspunkt har Norge som det eneste land i den
vestlige verden, anerkjent terrororganisasjonen Hamas — og den regjeringen som den
organisasjonen representerer. Og dette til tross for at Hamas’ offisielle hovedmål er
å utrydde staten Israel og alt som kalles jødedom. Også nasjonen Iran har dette som
sitt hovedmål. Og da er det på sin plass å vise til at terrororganisasjonen Hamas, på
samme måte som Irans regjering, representerer den islamske lære. Det som er Bibelens budsakp, er at disse tre religionene som i utgangspunktet tilber den samme gud,
Gud den allmektige, jødedom, kristendom og islamisme, skal stå mot hverande i en
verdensomspennende konflikt som vil føre til utryddelsen av all ugudelighet på jorden. Det er dette Bibelen omtaler som ‘den store trengsel,’ denne verdens avslutning.
Vi er allerede godt inne i den prosessen. Og selv om dette er klinkende klart ut fra
Bibelens profetier, er det få mennesker som er klar over det! Og enda færre vil innrømme det.
Fremveksten av den islamske lære slik den vil utarte seg på Herrens tid, er forklart
i detalj i Åpenbaringens kapittel 09. Men få mennesker forstår dette, heller ikke de
såkalt kristne, for det blir fremstilt i mektige bilder! Og forutsetningen for å kunne
forstå det, er å ha et nøkternt forhold til det! Bibelen fremstiller dette i et nøtteskall,
men hvis du tror at Bibelen er en fabel, har du allerede tapt før du begynner å lese i
den.
Det jeg nå forklarer, er det som Bibelen i Åpenbaringenn, kapittel 09, omtaler som
fremveksten av ‘gesshoppene fra avgrunnen.’ Disse gesshoppene er alle islamister.
Det er nok å se for deg disse islamistene i bønn i en moské der de ligger tett i tett med
baken i været. Ser du ikke gresshoppene? Et bedre bilde kan vel neppe tenkes!
Glem ikke når det gjelder Åpenbaringen, at hele Åpenbaringen, uten unntak, er skrevet i tegn, bilder! Glem heller ikke at hvis du gidder å sette deg grundig inn i Åpenbaringen, vil du kunne følge med i verdensutviklingen slik Gud presenterer den, nesten fra dag til dag. Særlig gjelder dette i dagens situasjon! Derfor, følg nøye med på
islamistenes fremmarsj! Den kan ikke på noen som helst måte stoppes før den har utspilt sin rolle.
Gresshoppene fra avgrunnen
205
Jeg har selv oversatt hele Den nye pakten, Det nye testamente, ord for ord fra koiné,
gammelgresk. Jeg har gjort dette for å få en 100 % korrekt forståelse av Bibelens
budskap. Likevel blir dette ofte brukt mot meg, særlig av såkalt kristne: ‘Ahh! Han
har laget sin egen Bibel! Det må du ikke tro!” Derfor velger jeg å bruke Norsk King
James som utgangspunkt for mine sitater. Det er den som av anerkjente oversettelser
ligger nærmest grunnteksten, det gammelgreske språket koiné.
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 01, Norsk King James:
‘Så blåste den femte engelen: Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til
jorden. Han ble gitt nøkkelen til avgrunnens brønn.’
Åpenbaringens budskap blir presentert av himmelske, budbringere, gr. aggelos =
budbringer. Den stjernen som falt ned fra himmelen, korrekt himlene, til jorden, er
ingen ringere enn Kristus. Det er alltid Kristus som bærer Guds nøkler, billedlig for
at han utfører Guds vilje gjennom Guds kraft. Nøkkelen står, naturlig nok, som bilde
på det som åpner opp for noe. Og at denne stjernen var falt fra himlene til jorden,
viser at det som nå skjer, definitivt har med jorden å gjøre.
Men, hva er ‘avgrunnen?’ Ordet ‘avgrunnen’ viser til noe som skal skje, noe som
ikke har vært før. Og det som kommer fra avgrunnen, er uten unntak noe som ikke
er av det gode, naturlig nok, for det som er i avgrunnen, er et bilde på noe som er forkastet.
Likevel, mye av det som er forkastet av Gud, fungerer effektivt i dagens samfunn underlagt Satan. Men nå går alt dette mot sin avslutning!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 02, Norsk King James:
‘Og han åpnet avgrunnens brønn, og røyk stek opp fra den, som røyken fra en smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.’
Det er altså Kristus i sin himmelske, åndelige, tilværelse som står bak dette. Og dermed vet vi at dette er fra Gud, en Guds straffedom! For, hva skjer når vi blir overmannet av røyk? Jo, da kveles vi! Dette er det bildet representerer. Hele den kristne
verden, og også den jødiske, er i ferd med å kveles av denne røyken. Tenk bare på
hvordan kristne samfunn har gått under i kjølvannet av fremveksten av den muslimske lære. Det er nok å vise til Tyrkia som før var en kristen nasjon, og også det som
skjedde på Balkan da muhammedanismen erobret kristne områder med umenneskelige lidelser. Hatet fra den tiden er ennå så sterkt på Balkan at nasjonene den dag i
dag står mot hverandre som bitre fiender. Det er dette hatet som har dannet grunnlaget for de krigene mellom kristne og muslimer som vi i de siste årene har vært vitner til. Det er nok å nevne Bosnia-Herzegovina og Kosovo, nasjoner som fremdeles
står steilt mot hverandre på grunn av de overgrepene som skjedde for snart tusen år
siden.
206
Gresshoppene fra avgrunnen
Røyken som steg opp fra avgrunnen, er et bilde på dette. Likevel, vi må være klar
over at de bildene som blir presentert i Åpenbaringen, bare gjelder for det som skjer
på Herrens dag, altså etter 1913, det året som i Bibelen viser til som begynnelsen på
Herrens tid. Året 1913 viser til avslutningen på folkeslagenes tid og begynnelsen på
Herrens tid, den siste av Bibelens sju tider. Mange avviser årstallet 1913 / 14 på
grunn av at de forbinder det med Jehovas vitners forkynnelse. Men, hvis du avviser
Bibelens budskap fordi noen andre har godtatt det, har du allerede dømt deg selv!
Hva står solen som bilde på i Åpenbaringen? Solen står alltid som bilde på det som
lyser opp, opplysning. Og denne opplysningen blir formørket på grunn av røyken fra
avgrunnen, fremveksten av den muslimske lære. Hvorfor? Jo, muslimene avviser
Kristus som Guds himmelske Sønn. De godkjenner ham bare som en profet, men en
som var mindre enn deres egen Guds profet Muhammed! Dette formørker den Guds
sannhet at Jesus Kristus er Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias, han som opprettelsen av Guds rike bygger på.
Igjen, husk at Åpenbaringen blir presentert i mektige bilder. Hvis ikke, ville denne
boken allerede ha vært forbudt lesestoff for folk flest! Både fremstående katolikker
og protestanter vil etter hvert som kunnskapen øker, ta denne boken ut av Bibelen!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 03, Norsk King James:
‘Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik
skorpionene på jorden har makt.’
Disse gresshoppene som kom ut fra røyken, spredde seg over hele jorden. Og, ærlig
talt, kan du nevne et eneste land der disse gresshoppene i dag ikke eksisterer og
utøver en omfattende religiøs innflytelse? Nei, ikke et eneste! Den muslimske lære
er i dag spredt til hvert eneste land på jorden, også som flyktninger gjennom De forente nasjoner. Selv i Norge, et land i verdens utkant, har disse gresshoppene inntatt
en ledende religiøs stilling. For få år siden utgjorde den lutherske lære hele 99 % av
Norges befolkning. Dette var et resultat av at religionen var underlagt Den norske
stat. I dag utgjør protestantismen bare 80 % av Norges befolkning, og det til tross for
at religionen fortsatt er underlagt Den norske stat. Hvilken religion i Norge er i dag
den nest største, større enn noen annen ikke-statlig kirke / menighet?
Er dette i Norges interesse som nasjon? Nei, helt klart ikke! Fremskrittspartiets holdning til dette ville helt klart vært til beste for det norske samfunn, men slik skal det
ikke være! Derfor vil Fremskrittspartiet aldri få gjennomslag for sin politikk på dette
området! For også Norge skal være underlagt fremveksten av disse gresshoppene!
Igjen — se for deg muslimer i bønn. Noe bedre bilde på en gresshoppsverm kan vel
ingen tenke seg! Og igjen — kan du tenke deg et eneste land der disse gresshoppene
i dag ikke eksisterer og har stor makt? Hva med USA? Russland? Israel? Kanskje
Kina er et unntak? Eller —?
Gresshoppene fra avgrunnen
207
‘Disse gresshoppene fikk stor makt — slik jordens skorpioner har makt!’ Og —
hvordan har jordens skorpioner makt? Det får vi ikke svar på i neste vers, slik det ofte
skjer i Bibelen, men i verset etterpå , i vers 05. Men først vers 04.
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 04, Norsk King James:
‘Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, eller noe som var grønt,
eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sine panner.’
Disse gresshoppene skulle ikke skade ‘gresset på jorden, eller noe som var grønt,
eller noe tre.’ Gresset og det grønne, og trær, står som bilde på denne verdens utvikling, det som vokser frodig. Alt dette skulle fortsette uten påvirkning av gresshoppene, og slik har det vært til denne dag! Den muslimske lære har altså ikke vært
til hinder for den generelle verdensutviklingen. Tvert imot, mange muslimske samfunn står i dag i frontlinjen for en verdslig utvikling, jfr. f.eks. Saudi-Arabia med sin
omfattende oljeproduksjon. Og De arabiske emirater står i dag som et forbilde for
denne verdens fremste forbrukersamfunn. Men alt dette er ifølge Bibelen underlagt
Satan.
Hvem er da de som disse gresshoppene ikke kan skade? Jo, de som ‘har Guds segl på
sine panner.’ Hva betyr det å ha Guds segl? Seglet står som bilde på det å tilhøre
noen. Derfor, de som tilhører Gud, skal disse gresshoppene ikke ha noen innflytelse
over. Og dermed forstår vi også at disse gresshoppene ikke er av Gud! Men — hvem
er så disse som har Guds segl? Og hva betyr det egentlig å ha ‘Guds segl?’
Seglet står som et merke, et brennmerke, jfr. kvegmerking i Det ville vesten. Og de
som har fått Guds segl, tilhører Gud på en helt spesiell måte. Det var lederne for
denne gruppen Jesus utvalgte da han var her på jorden. Men dette står det stor strid
om. Derfor skal jeg ikke komme nærmere inn på det nå. Her er det nok å konstatere
at den spesielle gruppen som har fått Guds segl, ikke skal la seg påvirke av fremveksten av den muslimske lære. Igjen – da forstår vi at denne læren ikke er av Gud, selv
om de tilber Gud — på arabisk Allah.
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 05, Norsk King James:
‘Og det ble ikke gitt å drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var
som plagen av en skorpion når den stikker et menneske.’
Vi får her presentert den virkningen fremveksten av den muslimske læren har både
på jødedom og kristendom. Muslimene har til denne tid ikke fått makt til fysisk å
drepe verken jøder eller kristne. Men det som muslimene presenterer, er likevel en
sviende smerte for dem. Tenk bare selv, helt nøkternt: Er du medlem i en pinsemenighet? Da representerer f. eks. Jehovas vitnes forkynnelse en sviende smerte for deg.
Vi vet alle at det er slik. Derfor står de forskjellige såkalt kristne kirkene og menighetene mot hverandre som fiender. Og enda sterkere gjelder dette for slike som repre-
208
Gresshoppene fra avgrunnen
senterer den muslimske lære! Disse muslimske gresshoppene fikk altså i utgangspunktet ikke makt til fysisk å drepe verken jøder eller kristne. Men jammen, ja, amen,
skal det sies at de fikk makt til å plage dem!
Men hvorfor bare i fem måneder? Glem nå ikke at Åpenbaringen er gitt i tegn, noe
som er helt nødvendig å vite for at du skal forstå den. Likevel har både Det norske
bibelselskap og Norsk King James tatt bort dette i sine oversettelser. Og dermed bidrar de til den omfattende forvirringen som rår angående forståelsen av Åpenbaringen, Bibelens fasit. Disse fem månedene står som bilde på det som er totalt, altså
hele tiden. Hvordan kan det forstås? Jo, en gjennomsnittlig levealder for en skorpion
er fem måneder! Og når en skorpion stikker, medfører dette en sviende smerte for den
som blir stukket! Så nøkternt er det. Hvorfor er det da så vanskelig for mange å forstå
det?
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 06, Norsk King James:
‘I de dager skal menneskene søke døden, men de skal ikke finne den. De skal ønske
å dø, men døden skal flykte fra dem.’
Dette er et spesielt vers som alle oversettelser presenterer på samme måte. Og vanskelig er det å påstå at deres oversettelse er feil. Det er likevel tilfellet! Å påstå at
ingen skal kunne dø, er langt fra en bibelsk lære. Tvert imot! Døden er ifølge Bibelen
en dyp skygge alle mennesker må leve under. Slik er det også i dette verset. Men, hva
er da galt? Jo, i grunnteksten finnes ikke ordet ikke, det må settes inn basert på tekstens innhold. Og her har de opprinnelige oversetterne av King James fra 1611, satt
inn ordet ikke i feil setningsdel. Rett oversettelse skal være, PAKTEN: ‘På den tid
skal menneskene søke døden, og de skal finne den. De skal ønske å dø, og døden skal
ikke vike fra dem.’ Og dette stemmer med resten av Bibelens budskap, for ikke på
noe sted antyder Guds ord at døden ikke skal finnes, tvert imot. Hva viser da dette
bibelverset til?
Det er helt klart og helt nøkternt: Dette verset viser til muslimenes paraksis med
selvmordsbombere! Det er disse som søker døden på en slik måte at ingen som står
bak dette, unnslipper. Tenk bare på disse selvmordsbomberne! De dør alle som en!
Og ikke bare dør de selv, men alle som er i nærheten av dem, må også dø! ‘De ønsker
å dø, og døden viker ikke fra dem!’
Det er kanskje ikke så rart at mange ikke klarer å ta dette til seg når vi tenker på den
feiloversettelsen mange Bibler representerer. Men selv om dette er feil oversatt, er
det ikke vanskelig å forstå den virkelige situasjoen. Det er bare å følge med på nyhetene fra dag til dag. Og igjen, det er ikke en bibelsk lære at mennesker ikke kan dø.
Tvert imot! Så lenge denne verden er underlagt Saten, er døden uunngåelig! Og vi vet
alle som har lest litt i Bibelen, at døden er et resultat av Guds dom over Adam etter
at han hadde stilt seg på Satans side i Satans opprør mot Den allmektige.
Gresshoppene fra avgrunnen
209
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 07, Norsk King James:
‘Gresshoppene var av utseende lik hester som var gjort klare til kamp. På hodene
deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som men-neskers
ansikter.’
Mektige tegn. Mektige bilder. Men hva betyr de? Det er langt fra vanskelig hvis du
bare har et nøkternt forhold til dette. Disse gresshoppene, muslimene, så ut som
hester klare til kamp. Ser du ikke da for deg den kampen disse gresshoppene
representerer i forhold til både jødedom og kristendom? De var klare til kamp! Er det
ikke dette som har kjennetegnet fremveksten av den muslimske lære helt fra dens
begynnelse? Enda klarere har dette manifestert seg etter som tiden går! Kunne du
som norsk borger for tretti år siden forestilt deg at om bare få år ville den muslimske
lære være den nest største religionen i landet? Nei, det skal jam-men, ja amen, sies
at muslimene har kjempet — og vunnet!
Hva betyr det at ‘de på hodene hadde kroner som lignet gull?’ Jo, en krone står som
bilde på maktutøvelse i Bibelen. Og slik er det i denne verden — en som har en
krone, utøver makt. Gullet står som bilde på det som er av Gud i denne verden, noe
som er opphøyd og verdifullt. Det er jo det gull er. Men disse var ikke av gull. De
lignet bare gull. Og derfor er det ikke vanskelig å forstå at det disse muslimene
representerer, ikke er av Gud! De gir likevel inntrykk av å være det! — Og hvis de
ikke representerer Gud, hvem representerer de da?
Det står også i dette verset at ‘ansiktene deres var som menneskers ansikter.’ Dette
viser helt klart at det de representerer, ikke er av Gud, men av mennesker, jfr. deres
profet Muhammed som bare var et vanlig menneske slik også Jesus var et menneske.
Men Jesus var likevel Guds himmelske Sønn, noe som langt fra kan sies om Muhammed.
Likevel, faktum er at muslimene også aksepterer at Jesus var en stor profet, men ikke
på noen måte så stor som Muhammed. Men de avviser at Jesus er Guds himmelske
Sønn. Dermed utgjør også muslimene en antikrist på samme måte som jødene utgjør
en antikrist. Hvordan det? Jo, enkelt. Både jøder og muslimer avviser at Jesus kom
til denne jorden som Guds himmelske Sønn.
Jødene utgjør derfor denne verdens første antikrist. I dag er muslimene desidert
denne verdens største antikrist!
Jesu apostel Johannes skrev for snart to tusen år siden, Norsk King James, i Første
Johannes 04:03. ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er ikke av Gud. Dette er antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som
allerede nå er i verden.’ Muslimene nekter altså for at Jesus er kommet til denne verden som Guds himmelske Sønn. De utgjør derfor i dag en stor antikrist.
210
Gresshoppene fra avgrunnen
Men husk at det har vært mange antikrister, og jødene var den første. Historisk er den
største av alle antikrister kommunismen, men dagens største antikrist er islamismen
som har spredt seg til alle verdens avkroker!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 08, Norsk King James:
‘De hadde hår som kvinnehår, men tennene deres var som løvers tenner.’
Det er rart, men når folk leser dette, forstår de ikke et kvekk! Det er likevel såre enkelt. Paulus skriver at håret er kvinnens pryd. At disse gresshoppene, billedlig, hadde
‘hår som kvinner,’ viser til deres pryd i menneskers, muslimenes, øyne. Og jammen,
ja amen, ser alle muslimer på deres lære som noe vakkert, prydefullt og opphøyd. Så
enkelt er det.
Men — de hadde også tenner ‘som løvers tenner.’ Dette står helt klart som bilde på
deres evne til å ødelegge, jfr. vers 11 der muslimene blir presentert som en Satans
budbringer, Ødeleggeren. Tenk nøkternt nå: Når en løve får noe i tennene, blir det
ikke da revet i stykker og ødelagt? Det er det dette er et bilde på! Og tenk bare på
muslimenes fremvekst! Uten unntak har de representert en kamp og ødeleggelse som
bare intensiveres for hver dag som går!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 09, Norsk King James:
‘Og de hadde brynjer som lignet brynjer av jern, og lyden av vingene deres var som
lyden av mange hester som springer ut til slaget.’
Igjen et fantastisk bilde som viser til den muslimske læres styrke. Gresshoppene,
muslimene, hadde ‘brynjer av jern.’ Og slik er det også i dagens situasjon. Få konverterer fra islamismen til noen som helst annen religion. Ja, de har faktisk innført
dødsstraff for dem som gjør det. Derimot er det mange såkalt kristne, som i dag konverterer til islam. Ser du ikke bildene? Ser du ikke hvor fantastisk treffende disse
bildene er i forhold til dagens virkelighet?
Fremveksten av den muslimske lære skaper rabalder blant såkalt kristne, altså ‘lyden
av vingene deres.’ Og vingene står nettopp som bilde på en hurtig fremvekst. Slik er
det også når ‘engler’ i Bibelen blir presentert med vinger. Det er et bilde på deres
evne til å bevege seg hurtig. Alle forstår, etter litt omtanke, at usynlige, åndelige, vesener ikke har konkrete vinger! Her er altså bildet gresshopper, og gresshoppene
beveger seg fremover med vinger. Igjen er dette helt realistiske bilder, for i løpet av
de siste tiår har ingen religion hatt en tilsvarende vekst som den muslimske lære! Ser
du ikke bildene? De er jo klare som blekk!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 10, Norsk King James:
‘De hadde haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres. Med disse hadde
de makt til å skade menneskene i fem måneder.’
Gresshoppene fra avgrunnen
211
Igjen fantastiske bilder. Men dette er en repetisjon av tidligere vers. Det blir derfor
å betrakte som en bekreftele. For igjen viser dette til den smerten verdens ledende
religiøse krefter, bøde jøder og kristne, opplever når muslimenes lære sprer seg over
jorden. Og i hovedtrekk skjer dette på bekostning av enten jødedom eller kristendom.
Tenk bare på situasjonen i Asia, dagens Tyrkia, og de sju menighetene som Johannes
skriver til der. Uten unntak har kristendommen her falt i grus og blitt erstattet med
den muslimske lære. Balkan har opplevd det samme. Og i dag er store deler av Asia
også underlagt den muslimske lære, jft. hele den arabiske verden, Pakistan, Afganistan, Palestina, Irak, Iran, osv. nesten uten unntak. Jfr. videre Indonesia og store deler av Mindanao på Filippinene. Nå står også Afrika for tur.
Og dette var bare noen eksempler. Den muslimske lære sprer seg i dag fortere over
verden enn det kommunismen gjorde da den var på høyden av sin vekst.
Du kan like det, eller la være, men dette er altså Guds plan. I Guds hånd vil muslimene utgjøre et viktig redskap når han utrydder all urettferdighet på jorden, og i den
prosessen utrydder han også muslimene. Hvorfor dreper muslimer hverandre som
fluer i dagens Irak? Det samme skjer i Pakistan og Indonesia. Og rett nå er det borgerkrig både i Irak og blant palestinerne. Det samme er tilfellet i Etiopia og Sudan,
jfr. Darfur. Og denne prosessen sprer seg hurtig!
Det er blitt en verdenssituasjon — Armageddon! Tror du det er tilfeldig?
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 11, Norsk King James:
‘Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon* på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon.*’
*på norsk: Ødeleggeren
Dette er et tøfft vers. Her viser det klart at muslimenes konge er selveste Satan,
Ødeleggeren. Og dette viser til slike som skal lide en tiders død. Det ordet som på
norsk blir oversatt med fortapelse, heter på gresk olethros, forråtnelse, ødeleggelse.
Og det er nettopp det som skjer med en sjel som dør, den blir ødelagt for all ettertid
når den går i forråtnelse uten mulighet for en oppstandelse. Det er den andre død.
Men ordet ødeleggelse viser i dette tilfellet også til mer konkrete forhold, for alt det
muslimene har representert i forhold til den vestlige verden, har ført til ødeleggelse.
Det er nok å vise til angrepet på World Trade Center i NYC. På samme måten ødela
Taliban-regimet i Afganistan uvurderlige skatter da de ødela buddistiske statuer fra
Afganistans tidligere sivilisasjon. Bare tenk deg om, og du vil se at fremveksten av
den muslimske lære nesten uten unntak har ført til omfattende ødeleggelser der den
har fått fotfeste. Deres ødeleggelse er så omfattende at det kunne vært skrevet bok på
bok om det. Likevel er det ingenting som ser ut til å kunne stoppe denne fremveksten.
Og — den vil ennå få katastrofale følger for den vestlige verden! Er det snart Norges
tur?
212
Gresshoppene fra avgrunnen
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 12, Norsk King James:
‘Ett ve er til ende. Se, det kommer enda to verop etter dette.’
Ja, fremveksten av den muslimske lære utgjør til nå to av de tre siste smerteskrik som
denne verden skal bli utsatt for før Gud oppretter sitt varige rike. Den første av disse
smertene er nå over, men den andre og nest siste står for tur — når gresshoppene ikke
lenger bare får makt til å gi menneskene smerte, men også til å drepe dem. Da skjer
det en klar endring i denne verdens utvikling. Og den prosessen ser vi også en forsiktig begynnelse på rett nå! Da vil jødedom, kristendom og islam støte sammen i et
kraftig og endelig oppgjør.
Vær klar over at dette er profetier presentert i grove tegn, bilder. Det er heller ikke
slik at alt sammen blir presentert i nøyaktig rekkefølge, f.eks. fører selvmordsbomberne til en direkte fysisk død. Men fra begynnelsen av var dette ikke et hvovedtrekk,
men en bivirkning. Profetiene viser til hovedtrekkene i verdensutviklingen. Og vi skal
se at dette bare blir klarere og klarere!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 13, Norsk King James:
‘Så blåste den sjette engelen: Og det hørtes en røst fra de fire hornene på gull-alteret
fremfor Gud.’
Det som står i kapittel 09, fra vers 01 til 12 blir i Åpenbaringen omtalt som det første
av tre smerteskrik. Dette smerteskriket viser til fremveksten av den muslimske lære
og dens innflytelse på jødedom og kristendom, en utvikling som for disse religionene
unektelig har vært smertefull.
Vers 13 til 21 blir omtalt som del av ‘det andre av tre smerteskrik. Det som da skjer,
er at fremveksten av den muslimske lære fører til voldelige konflikter mellom de tre
religionene, for nå får de også makten til å drepe. Og her er den ene ikke stort bedre
enn den andre. Tenk bare på situsjonen i Midt-Østen. Jøder og palstinere, jødedom
og islam, står mot hverandre. I tillegg har vi også fremveksten av Iran, enda en muslimsk nasjon, som har som hovedmål å utrydde staten Israel. Den vestlige verden går
heller ikke klar. Irans leder har uttalt at han skal ‘bombe Storbritannia helt til Alaska.’
Hvis du nå ser for deg denne verdens konflikter slik situasjonen var i 2012, er de nesten uten unntak stridigheter mellom de tre religionene — jødedøm, kristendom og
islamisme. De utgjør den store byen, de mange mennesker, som ble delt i tre deler.
Hva er ‘de fire hornene på gullalteret fremfor Gud?’ Igjen et mektig bilde som her
viser til det himmelske. Gull blir ofte i Bibelen fremstilt som det som er av Gud, jfr.
gater av gull. Det vises da spesielt til den renselsesprosessen som er nødvendig for
å fremstille rent gull. Hornet står som bilde på det som baner vei, bl.a. blir Jesus omtalt som ‘et frelsens horn,’ altså han som banet veien for Guds redning. Denne røsten
tilhører altså Kristus, og vi ser i dette verset, når vi vet hva bildene representerer, at
Gresshoppene fra avgrunnen
213
Gud nå skal bane vei for noe som er helt spesielt. Og at det er fire horn, viser at dette
er verdensomspennende, jfr. uttrykket ‘fra verdens fire hjørner.’ Paktens ark hadde
også fire horn, et på hvert hjørne. Da forstår vi at disse fire hornene på hvert hjørne
av Paktens ark, symboliserer at Jesus skal bane vei for Guds redning, og at dette er
en Guds pakt som skal gjelde for hele jorden. Det som nå er i ferd med å skje, vil
også få betydning for hele jordens befolkning.
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 14, Norsk King James:
‘Røsten sa til den sjette engelen som hadde trompeten: “Løs de fire englene som er
bundet ved den store elven Eufrat.”’
Nå skal de fire englene slippes løs. Har vi hørt om disse englene før i Åpenbaringen?
Ja, i ÅPB 07:01 der de holder tilbake jordens fire vinder, billedlig for at det som skal
skje når tiden er inne, ikke skal skje ennå. Men nå befinner disse englene seg ved
Aufrat, og nå er tiden inne til at de skal slippes løs over hele den store byen, de
mange mennesker, som tilber den samme Gud — Jehovah, Herren eller Allah. Og
hvor er disse fire englene holdt bundet? Jo, ved elven Aufrat. Hva er så spesielt med
det? Byen Babylon i det gamle babylonske riket ved kong Nebukadnesar, var et arnested for avgudsdyrkele, og da den ble tatt av kong Kyros, skjedde det på en natt etter
at elven Eufrat var blitt ledet bort fra sitt løp slik at soldatene kunne gå tørrskodd inn
i byen og på den måten legge hele det babylonske riket i grus på en natt. Men denne
Babylon skulle etter et utsagn fra Gud aldri mer bli oppbygd. Og det er den heller
ikke blitt. Da Alexander den Store hadde underlagt seg hele den daværende verden,
bestemte han seg for å gjenoppbygge Babylon og gjøre den til hovedstad i sitt omfattende rike. Mens han holdt på med dette, ble han rammet av feber og døde i forholdsvis ung alder. Var det tilfeldig?
Hvilken by ligger i dag ved Aufrat? Jo, er det ikke Bagdad, hovedstad for Saddam
Husseins irakiske rike? Hussein elsket å kalle seg selv for ‘den andre Nebukadnesar.’
Og nå er det altså Bagdad ved Aufrat som står for tur! Derfor kan vi med ganske stor
sikkerhet forstå at dette er billedlig for da USA angrep Irak. Og det slaget pågår ennå
nettopp på en slik måte som er beskrevet i vers 06: ‘På den tid skal menneskene søke
døden, og de skal finne den. De skal ønske å dø, og døden skal ikke vike fra dem.’
Kampen foregår i dag med selvmordsbombere som ødeleggende våpen. Men, hvorfor
dreper de hverandre?
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 15, Norsk King James:
‘De fire englene ble løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden
og året, da de skulle drepe en tredjedel av menneskene.’
Vi ser ut fra den første setningen at dette hadde vært planlagt i lang tid — en dag Gud
hadde planlagt, forutsett og sett frem til. Og hvorfor hadde Gud sett frem til denne
dagen med så stor forventning? Jo, for da skulle han, ved Kristus, drepe en tredjedel
214
Gresshoppene fra avgrunnen
(billedlig for et stort antall) av menneskene! Men hvordan kan Gud glede seg over å
drepe så mange mennesker? Har vi ikke en kjærlig Gud? Her fables det i vilden sky.
Gud er bare kjærlig mot slike som gjør hans vilje. Men slike som står Gud imot, hater
han og skal utrydde til siste mann, kvinne og barn! Dette er tøft, men det likevel klart
et av Bibelens fremste budskap! Jesus forklarte også om dette og kaller denne perioden for ‘den store trengsel’ som bare noen få rettferdige menneske skal overleve.
‘Hvis disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske overleve.’ Bibelen omtaler også denne perioden som ‘Gud den Allmektiges store vredes dag.’ I Åpenbaringen 16:16 blir denne perioden, som ikke er et konkret slag, men en verdenssituasjon, omtalt som Armageddon.
Og så et stort spørsmål: Stemmer dette med virkeligheten? Ja, uten tvil! Til denne tid
har alt dette skjedd uten det minste avvik fra slik det står skrevet! Ser du da noen
grunn til at det ikke også vil stemme i fremtiden? Men, igjen og igjen og igjen, glem
ikke at du må forstå bildene, hvert tegn for seg, før du kan forstå innholdet. Og det
er ikke gjort på en dag!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 16, Norsk King James:
‘Tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem.’
Her blir det korrekt vist til en konkret hær. Men tallet på hærens ryttere varier i de
forskjellige oversettelsene, for det er egentlig bare symbolsk for en hær med en veldig
slagkraft.
 Gr. = duo murios murios murios. Gr. murios = myriade
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 17, Norsk King James:
‘Og slik så jeg hestene i synet: De som satt på dem, hadde brynjer i flammende rødt,
hyasint-blått og svovel-gult. Og hestenes hoder var som løvehoder. Og det kom ild,
røyk og svovel ut av munnene deres.’
Her beskriver Johannes en helt spesiell type hester som denne hæren brukte — tanks.
Når du hører fargene flammende rødt, hyasint (mørk)-blått og svovel gult, ser du ikke
for deg den krigsilden som kommer ut av munningen, munnen, på denne tanken? Og
de som kjører disse tankene, hestene, er godt beskyttet av tankens jernplater, deres
brynjer.
Ser du ikke for deg Desert Storm? Ser du ikke for deg tankdivisjonene til den amerikanske hæren der de ruller over den irakiske ørkenen i retning Bagdad?
Så nøktern er Bibelen! Det er bare å ta det til seg! Men — dette har da ingenting med
fremveksten av den muslimske lære å gjøre! Nei, det stemmer, men også den irakiske
hæren hadde sine tankdivisjoner.
Gresshoppene fra avgrunnen
215
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 18, Norsk King James:
‘Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept — ved ilden, røyken og
svovelet som kom ut av munnen (munningen) deres.’
Vi ser igjen at resultatet av denne kampen var at en tredjedel (en stor andel) av menneskene ble drept. Og dette er det Kristus som står bak på en slik måte at det gleder
Gud den allmektige! Hvordan rimer det med en kjærlig Gud?
Igjen, Gud er langt fra kjærlig mot slike som står ham og hans plan imot! Det er helt
klart Guds plan at alle slike mennesker skal utryddes for å rydde vei for Guds rike.
‘Da skal det bli nye himler (rettferdige styringsformer) og en ny jord (rettferdige
mennesker), der rettferdighet skal bo.’ Og hvis denne verden til slutt skal underlegges
full rettferdighet, er det jo en absolutt nødvendighet at all urettferdigheten først må
utryddes.
‘Hvem kan da bli stående?’ Og hvem blir utryddet? Dette er et stort spørsmål, og det
finnes bare en kilde som kan gi svar på dette — Bibelen. Og det Bibelen er klinkende
klar på, er at enhver som skal oppleve denne rettferdigheten, fremst av alt må godkjenne Jesu jordiske gjerning som Guds himmelske Sønn. ‘Ingen kommer til min Far
uten gjennom meg.’
Hvordan er det med jødene i den situasjonen? Har de godtatt Jesu gjerning da han var
her på jorden, eller er det slik at de fremdelses går rundt og venter på Den lovte Messias? Og hvordan er det med muslimene? Ser ikke de på Jesus bare som en vanlig
profet, en som var mye mindre enn deres egen Muhammed? Er det da bare kristne
som skal overleve den store trengselen? Helt klart, men bare et mindretall rettferdige
kristne som bygger sin livsførsel på Bibelens sanne lære — og dem er det ikke mange
av i dag! Og hovedgrunnen til dette er at da kristendommen ble innført som Romerrikets statsreligion av keiser Konstantin i år 321 v. t., ble den ispedd så mange hedenske dogmer at Bibelens opprinnelige budskap nesten ble utvisket. Det var da det
store frafallet satte inn! Og større enn rett nå har dette frafallet aldri vært!
Så — hvordan ble menneskene drept i dette slaget? Det står rett ut! — av ilden, røyken og svovelet som kom ut fra hestenes munn, altså munningen på hver kanon. Dette
er så nøkternt. Alle vet at det er slik, men vil vi godta det?
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 19, Norsk King James:
‘For kraften deres (hestene) er i munnen og halene. For halene deres er som slanger
som har hoder. Og med dem gjør de skade.’
Se for deg en moderne tank. Kraften til å ødelegge blir spydd ut av munnen, munningen, på den. Men også i halen. Og da er det ikke vanskelig å se for seg en moderne
tank med nesten like stor kraft i halen, bakover, som i munnen, forover. ‘Halene deres
216
Gresshoppene fra avgrunnen
er som slanger som har hoder.’ Se for deg slangen som bukter seg frem og tilbake,
ikke alltid så mye fremover som fra side til side. Se så for deg et automatvåpen som
er montert bak på en tank når det er i kamp. Det beveger seg fra side til side som en
slange. Til og med munningen er beskrevet som slangens hode! Og på samme måten
som slangen sprer sin gift fra munnen, gjør også et automatvåpen det. ‘Med dem
(halene) gjør de skade.’ — Kan du tenke deg et bedre bilde? Er det tilfeldig? For den
prosessen som her beskrives, er langt fra avsluttet. Tvert imot, den fortsetter med
variabel styrke — og den sprer seg!
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 20, Norsk King James:
‘Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg
ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner, og avgudsbilder av gull.
sølv og kopper, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå.’
Ja, dette var jo enkle bilder som stort sett taler for seg selv. Resten av verden tok lite
hensyn til den tragedien som rammet disse menneskene, men fortsatte sin ugudelige
virksomhet i like stor grad som tidligere. De fleste forstod heller ikke at dette var
etter Guds vilje — et forvarsel. Refrenget er: ‘Hvordan kan en kjærlig Gud tillate at
noe slikt kan skje? En slik Gud kan vi ikke tro på!’
Åpenbaringen, kapittel 09, vers 21, Norsk King James:
‘Og de omvendte seg ikke fra sine mord, eller fra sin trolldom eller fra sin seksuelle
umoral (gr. porneia = seksuell umoral) eller fra sine tyverier.’
Verdensutviklingen fortsetter som før. Drapstallene går opp, ikke ned. Og det som
har skjedd, tar menneskene ikke inn over seg. Hvilken trolldom vises det til? Det kan
være så mye, men når vi leser om trolldom i bibelsk sammenheng, vises det som oftest til ubibelske riter. Og de er det mange av blant kristne mennesker, slike som setter
sine egne tradisjoner over det som er Guds klare budskap. Slik setter de Guds ord ut
av kraft og dømmer seg selv.
Er du døpt som barn i Den norske kirke slik at du, ifølge kirkens vranglære, er blitt
tiders medlem i Guds rike? Det er ikke en bibelsk lære. Er du konfirmert ifølge
tradisjonen og har fått mange konfirmasjonspresanger? Hvor mange tusen fikk du?
Dette er også en rite, et trylleri, som ikke er etter Bibelens lære. Har du giftet deg i
kirken og fått prestens velsignelse fremfor Gud selv om du har mange tidligere forhold bak deg før du giftet deg? Dette ritet er heller ikke etter Bibelens lære. Har du
vært vitne til en jordpåkastelse i en begravelse? Da har du kanskje ikke tenkt på at det
er en etterlevning fra førkristen hedenskap som i dag er blitt videreført som en kristen
tradisjon. Det er ikke en bibelsk lære. Og slik kunne jeg fortsatt nesten i det uendelige. Men verst av alt er at det i dag ikke finnes et eneste presteskap som er innsatt
av Gud. Alt sammen er av mennesker, både det katolske og det protestantiske presteskapet, og et hvilket som helst annet presteskap. Det de står for, har lite å gjøre med
Gresshoppene fra avgrunnen
217
Guds ord. Og det de presenterer, er som regel egenprodusert filosofi om en overbærende Gud som i sin kjærlighet til alle mennesker godtar og elsker all verdens form
for menneskelige uhumskheter.
Hvordan står det til på det seksuelle området? Har menneskene sluttet å drive hor?
Nei, i forhold til Bibelens budskap lever nesten 100% av menneskene i dag i hor.
Umoralen er i ferd med å nå sitt fulle mål — den kan snart ikke bli mer omfattende.
Forholdene ligger altså til rette for at Gud kommer til å foreta en utrenskning også
i den vestlige, såkalt kristne, verden. Vet vi når og hvordan? Nei, ikke i detalj, for
detaljene omkring dette ligger skjult i de sju tordener som Johannes ikke fikk lov til
å skrive ned. Men vi kan følge med på verdensutviklingen i forhold til resten av
Åpenbaringens budskap. Det er nok å følge med på den, så vil du se at foholdene i
den store byen, mellom jøder, kristne og muslimer, bare tilspisser seg. Og selv om det
meste i dag foregår rundt den muslimske lære, og konflikten er klarest mellom jøder
og muslimer, er det ingenting som tilsier at den såkalt kristne verden blir skånet.
Tvert imot.
‘Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var
kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil jeg spy
deg ut av min munn.’
Vi kan snart rette vår oppmerksomher mot utviklingen i Iran og de problemene den
vil medføre både for jøder og kristne. Og til sjuende og sist vil det også gå ut over
innbyggerne i Iran som da vil bli utryddet i en enda større målestokk enn det som i
dag skjer i Irak! — Vær våken! Bli ikke tatt med buksene nede.
Det gjenstår enda ett, det mest omfattende, av de tre smerteskrikene.
218
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Guds himmelske presteskap
Innledning:
Vi vet fra Første Moses at Gud skapte Adam i sitt bilde (som menneske uten synd)
for at han skulle leve i tider på jorden. (1MO 02:16-17) Men Satan klarte å forpurre
den planen. (1MO 03:04-08)
Straks etter la Gud en ny plan sammen med Michael for å gjenopprette det som Adam
hadde ødelagt:
Han ville sende sin eneste Sønn til jorden for at han skulle utgjøre et fullverdig offer
for å ta bort verdens synd, den som var et resultat av Adams ulydighet. (1MO 03:15,
GJE 03:21)
Til å gjenopprette dette bestemte Gud seg for å utvelge et himmelsk presteskap som
sammen med sin Sønn skulle få hovedansvaret for at det ville skje.
Vi skal følge utviklingen av dette presteskapet fra dets spede begynnele her på jorden
og helt frem til dets opprettelse i himlene.
Dette skal være Guds eget presteskap med Jesus som tiders øversteprest. Dette presteskapet blir omtalt med mange navn i Bibelen: De hellige, de som er satt segl på, de
utvalgte, Guds Israel, osv. Paulus forkynte hele tiden ivrig om dette presteskapet, men
han visste ikke hvor mange de var. Først da apostelen Johannes fikk sin åpenbaring,
gjorde Gud det kjent for Johannes hvor mange de skulle være. (ÅPB 07:04)
Fra Den første pakten:
Den første pakten ble inngått med Israels sønner ved fjellet Sinai rett etter at Moses
hadde ført Israels sønner ut fra fangenskapet i Egypt.
I Andre Moses 19: 04-06, PAKTEN, sier Gud til Israels sønner:
T04. ‘Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg holdt dere oppe som
på ørnevinger og førte dere til meg.
T05. Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være
min eiendom fremfor noe annet folk. For hele jorden er min.
T06. Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ord
du skal tale til Israels sønner.’
Guds himmelske presteskap
219
Andre Moses 19:07-08, PAKTEN:
T07. Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la frem for dem alle de ord
Jehovah hadde befalt ham.
T08. Da svarte hele folket med én røst. De sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre.’
Så tok Moses det ordet folket hadde talt, med tilbake til Jehovah.
La oss nå gå nøye gjennom teksten til det som Gud sa til Israels sønner: ‘Dersom
dere vil holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. Dere
skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
Mange mener at dette er Guds utvelgelse av jødene som sitt eget folk, men det er bare
delvis korrekt. Rett nok kan det tenkes at et helt folk ble utvalgt som hellig, men kan
et helt folk være konger og prester? Hvis de er konger, hvem skal de regjere over? Og
hvis de er prester, hvem er menigheten?
Vi har her funnet den første tynne tråden til Guds tiders presteskap! I vers 06 er det
ikke først og fremst Israels sønner som skal være et hellig folk, men de blant folket
som blir utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Vi skal nå følge
denne tynne tråden helt frem til opprettelsen av Guds rike.
Som tegn på Guds pakt fikk Israels sønner loven. Og det var gjennom å holde hvert
bud i loven hver enkel av Israels sønner skulle bli utvalgt til dette presteskapet. Det
første de fikk var de ti bud, Israels grunnlov. Og deretter gav Gud dem resten av
loven — alle de påbud de måtte holde for at de skulle bli utvalgt til Guds presteskap.
Det neste som skjer, er at Moses får påbud om å bygge en helligdom for Jehovah.
Dette påbudet finner du i Andre Moses 25:08-09:
T08.‘Du skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo iblant dem.’
T09. Etter det mønster jeg viste deg for teltet og det mønsteret jeg viste deg for
alt utstyret i det, slik skal du lage det.’
Og her får Moses tegningen til den himmelske helligdommen, nøyaktig slik Gud
hadde bestemt for opprettelsen av sitt himmelske presteskap. Det er ikke lett å se
dette ut fra det vi har lest til denne tid, men i motsetning til de som var underlagt Den
første pakten, har vi nå også fått Den nye pakten. Og dette forklarer Paulus ganske
forståelig i Hebreerne 08:05.
‘De tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre teltet (tabernaklet).
220
Guds himmelske presteskap
For han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på
fjellet.’
Og et av de bud Moses fikk på fjellet, var at han skulle lage klær til prestene, nøyaktig slik Gud hadde bestemt. (2MO 28:01) Og samtidig med dette innsetter Gud sitt
jordiske presteskap som forbilde på det himmelske: ‘Hent til deg din bror Aron, og
hans sønner sammen med ham, fra alle Israels sønner, så Aron kan gjøre tjeneste som
prest for meg. Og også hans sønner Nadab, Abihu, Elasar og Itamar. Og både Moses
og Aron var levitter, så da Gud valgte Aron som sin første øversteprest, var dette den
spede begynnelsen til det aronske, eller levittiske, presteskapet.
I Andre Moses 29:01-37 kan du lese om innvielsesseremonien for Aron og hans sønner. Nesten hele Andre Moses, bortsett fra utvandringen fra Egypt, handler om dette
presteskapet. Og det er slett ikke så rart med tanke på den gjerning dette presteskapet
var tiltenkt!
Jeg viste til Hebreerne hvor klart det kommer frem at teltet i ødemarken utgjorde et
bilde på Guds himmelske ordning. (HEB 08:05) Men vi behøver ikke å gå så langt
frem i tid, for Gud sier dette selv rett ut helt i slutten på Andre Moses. Og hvis vi er
vâr i ånden når vi leser det, vil vi også forstå det:
I Andre Moses 40:13-15 sier Gud til Moses:
T13. ‘Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham, så han kan
gjøre tjeneste som prest for meg.
T14. Og du skal føre hans sønner frem for meg og kle dem i kjortler.
T15. Du skal salve dem slik du salvet deres far, for de skal gjøre tjeneste som prester
for meg. For ved denne salvelsen skal de sannelig få et tiders prestedømme i alle
slekter som kommer.’
Og det var en selvfølge at dette presteskapet bare skulle bestå av menn — Aron og
hans sønner (etterkommere av hannkjønn). Her forklarer altså Gud dem om den himmelske utvelgelsen, noe de var klar over, for løftene var allerede gitt til Abraham.
Du kan lese om forskriftene for dette presteskapet i Tredje Moses, kapittel 21:15-24.
Der kommer det klart frem at presteskapet bare gjelder for menn uten lyte — et forbilde på Kristus og det himmelske.
At det bare var levitter som skulle utgjøre dette presteskapet, kommer frem i Fjerde
Moses, kapittel 03. Der står bl.a. i vers 09: ‘Du skal overgi levittene til Aron og hans
sønner. Blant alle Israels sønner skal de være fullstendig overgitt ham.’
Guds himmelske presteskap
221
Vers 40: Så sa Jehovah til Moses: ‘Du skal ta alle de førstefødte av hannkjønn blant
Israels sønner, fra en måned og eldre, og føre opp hvor mange navnene deres er. 41
Du skal ta ut alle levittene for meg — Jeg er Jehovah — i stedet for alle de førstefødte blant buskapen til Israels sønner.’
PS. I mange norske oversettelser blir noen ganger brukt sønner (der hvor det helt
klart er hannkjønn) og andre ganger barn (der hvor det ikke kommer klart frem at det
bare gjelder hannkjønn. Ordet er i begge tilfeller det samme, huios. Mange norske
oversettelser har her bøyd seg for det som er politisk korrekt. Det er en rar måte i
innføre likestilling på.
I Fjerde Moses kommer det stadig klarere frem at prestene skulle være levitter. I
4MO 18:02 står: ‘Sammen med deg skal du også føre frem dine brødre av Levi
stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og tjene deg mens du og dine
sønner står foran Vitneforklaringens telt.’ At levittene skulle utvelges til en himmelsk
prestetjeneste kommer også frem gjennom det faktum at da Israels sønner inntok Det
lovte landet, fikk ikke levittene egne landområder. De måtte bosette seg rundt omkring blant alle stammene for å tjene dem.
Før Israels sønner får adgang til Det lovte landet, repeterer Moses loven og alle forskriftene for dem. Dette kan du lese om i Femte Moses. På engelsk heter Femte Moses Deutoroneum (loven for andre gang). Og fra Femte Moses vil jeg vise deg symbolikken ved feiringen av påske og pinse. Mange tror at pinsen ble innført for første
gang i år 33 da Guds utvalgte fikk Den hellige ånd, men så er ikke tilfellet. De fleste
vet at påskefeiringen var en symbolsk feiring frem til Kristus, og at påskelammet som
ble slaktet, også var et bilde på Kristus, Guds Lam. Og lammet skulle være et førstefødt dyr av hannkjønn som forbilde på Kristus som er Førstegrøden.
Men det er få som har fått med seg at også pinsen er en gammel jødisk høytid. I pinsen skulle det også ofres en førstegrøde av korn. Og disse kornbandene med sine
mange kornaks var et forbilde på de som skulle utgjøre medlemmene i Jesu himmelske presteskap! Pinse betyr egentlig femti, og når Gud innførte denne høytiden for
snart 4000 år siden, ble det bestemt i detalj at det skulle gå femti dager fra påske til
pinse.
I Femte Moses 16:09 står: ‘Så (etter påskefeiringen) skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.’ Og vi vet at sju ganger
sju er 49 dager. ‘Så (neste dag, den femtiende) skal du holde Høytid.’
Og alt dette sammenfaller med Jesu død og oppstandelse. Han var Førstegrøden. Men
de som blir utvalgt til hans himmelske presteskap (kornaksene), blir også kalt en
førstegrøde med Kristus. Dette står rett ut i Åpenbaringen 14:03-04. Og det er såpass
viktig for en moden bibelforståelse at jeg tar med begge vers, fra Norsk King James:
222
Guds himmelske presteskap
T03. ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og
ingen kunne lære den sangen unntatt de 144.000 som var frikjøpt fra jorden.
T04. Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner (bilde på avgudsdyrkelse), for
de er som jomfruer. Dette er de (disiplene) som følger Lammet hvor han enn går.
De er frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’
Og gjennom hele Den første pakten blir det understreket av Gud at alt førstefødt* og
all førstegrøde** skal tilhøre ham. Og da er det hele tiden en symbolikk som viser
frem til opprettelsen av Guds himmelske presteskap: Kristus* og **de hellige, de utvalgte, de de ett hundre of førtifire tusen, de med segl på, Guds Israel.
Men, Gud hadde også advart dette presteskapet mot hva som ville skje hvis de ikke
holdt den inngåtte avtalen, Den første pakten. I Femte Moses 28:63-64 står:
T63. Det skal skje: ‘På samme måten som Jehovah frydet seg over å gjøre godt mot
dere og gjøre dere tallrike, slik skal Jehovah fryde seg over å utrydde dere og
ødelegge dere. Og dere skal bli revet bort fra det landet som dere er kommet inn
i for å ta til eie.
T64. Da skal Jehovah spre dere blant alle folkeslagene, fra den ene enden av
jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre
har kjent — tre og stein!’ — Jfr. bortførelsen til Babylon og senere til Rom. Det var
tøffe bud! Vet vi om det har skjedd?
Guds rike
Opprettelsen av Guds rike er beskrevet i detalj av profeten Jesaja i kapittel 66, vers
07-08: 07. ‘Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte
hun et guttebarn. 08 Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel
et rike bli født på én dag? Eller kan et folk bli født på én gang? For så snart Sion fikk
veer, fødte hun sine barn.’
Dette er den profetiske beskrivelsen av når Gud tar til seg de utvalgte og oppretter sitt
rike i himlene. Hovedstaden i dette riket blir Den nye Jerusalem. Maktsenteret er
Sion. Denne hendelsen blir bekreftet i Åpenbaringen kapittel 12. I Bibelsk sammenheng står kvinnen ofte som bilde på det noe utgår fra, naturlig nok. Og barnet står
som bilde på nyskapning, noe som er like naturlig. Her gjelder det ikke Jesu mor
Maria og hennes Sønn Jesus slik mange tror.
Templet
Til slutt vil jeg i forbindelse med Den første pakten vise til et enkelt lite vers i Første
konge 06:07 som forklarer dette på en fantastisk måte. Les og se om du forstår det:
Guds himmelske presteskap
223
‘Da huset ble bygget, var det med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap
i huset mens det ble bygget.’ Huset som ble bygget, er selve kong Salomons tempel.
Steinene som er gjort ferdige i steinbruddet, er de som gjennom Guds lov og tukt blir
funnet verdige til en tiders himmelsk tilværelse. Steinbruddet er denne verden, og at
steinene ble heist på plass uten at det hørtes lyd av meisel eller jernredskaper, viser
til deres åndelige oppstandelse til Guds himmelske presteskap. Og det er disse steinene Jesus viser til når han sier at ‘steinen (Kristus) som bygningsmenne (presteskapet) forkastet, er blitt selve hodesteinen (den himmelske Øverstepresten).’ MAT
21:42, MAR 12:10, LUK 20:17, 1PE 02:07.
Fra Guds opprettelse av det levittiske presteskapet og frem til Kristus, det him-melske
presteskapets Øversteprest i tider, er det gått nærmere 2000 år. Profetiene om Kristus
er i ferd med å gå i oppfyllelse og Gud er klar til å begynne innhøstingen av den himmelske førstegrøden. Derfor sendte han sin Sønn, Øverstepresten, til jorden. Hans
oppgave var, gjennom dette presteskapet, å gjenopprette det som Adam hadde forskuslet for menneskene. Men: ‘Kristus kom til sine egne, prestene, og hans egne tok
ikke imot ham!’ (JOH 01:11)
Fra Den nye pakten
Vi vet fra Den nye pakten at Jesu forhold til prestene og fariseerne ble problematisk.
Uansett gjerninger nektet de å godta ham som Guds Sønn, deres egen Øversteprest.
De sa: ‘Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra,
vet vi ikke.’ (JOH 09:29) Og ut fra det faktum at prestene avviste ham som Den lovte
Messias, hadde ikke Jesus stort annet valg enn å forkaste hele presteskapet: ‘Guds
rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som skal bære dets frukter.’ (MAT
21:43)
Men dette kom ikke som en overraskelse verken på Gud eller Kristus. Prestenes frafall og selvopphøyelse var et kjent forhold. De hadde allerede brutt pakten, så da Jesus begynte sin gjerning, valgte han med en gang ut sine trofaste blant folk flest, disiplene. Det jødiske presteskapet var forkastet en gang for alltid. De hellige skulle nå
utvelges fra trofaste, vanlige mennesker. Derfor opprettet ikke Gud noe nytt presteskap etter dette.
Etter dette opprettet Gud aldri noe nytt jordisk presteskap! Fra nå av blir det
himmelske presteskapet utvalgt fra vanlige, rettferdige mennesker! Og de tolv
første som ble utvalgt til dette presteskapet, var Jesu 12 apostler.
Dette bekrefter Jesus når Lukas i 22:27-30 skriver: 27 ‘For hvem er størst, han som
sitter ved bordet eller han som tjener? Likevel er jeg blant dere som den som tjener.
28 Men det er for dere som har holdt ut sammen med meg. 29 Og jeg overgir Riket
til dere, slik som min Far overgav riket til meg. 30 For dere skal ete og drikke ved
224
Guds himmelske presteskap
mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.’ I Johannes
06:27 skriver Johannes om Jesus at Gud har satt sitt segl på ham. Og det at Gud har
satt sitt segl på ham, betyr at han tilhører Gud. Er det bare Jesus Gud har satt sitt segl
på?
Nei, i Efeserne 01:13-14, NKJ, står: ‘I ham har også dere etter at dere fikk høre
sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse; i ham ble også dere, da
dere kom til tro, beseglet (satt segl på) med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Den
er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen til pris for hans
herlighet.’
Her ser vi at Paulus snakker om de som Gud har satt sitt segl på, de beseglede. Det
er de samme som blir kalt de utvalgte, de hellige. Men ingen visste hvor mange dette
gjaldt før det ble åpenbart for Johannes i det synet han fikk på Patmos. Hvis du nå
leser det Paulus har skrevet, og så blar opp i Åpenbaringen 07:04 er det som om Johannes fortsetter akkurat der Paulus avsluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var
satt segl på. Ett hundre og førtifire tusen fra alle Israels barns stammer var satt
segl på.’
I Første tessaloniker forklarer Paulus ganske detaljert hvordan den første oppstandelsen vil finne sted. Men jeg tar ikke hele forklaringen på det her. Du vil finne en
grundig gjennomgang i 1TE — Den første oppstandelsen Og selve opprettelsen av
Guds rike finner du i Åpenbaringen kapittel 12. Hele forklaringen på det kan du lese
i ÅPB — Jeg så nye himler og en ny jord..
I tillegg handler nesten hele Hebreerne om opprettelsen av dette presteskapet og dets
Øversteprest. Og i Åpenbaringen 05: 09-10 får du konklusjonen på hele Guds plan,
for da synger de hellige, de som Gud har satt sitt segl på, de utvalgte, de ett hundre
og førtifire tusen, Guds Israel, en ny sang:
‘Du er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglet på den. For du ble slaktet og
har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og
folkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske over jorden!’
Husker du nå begynnelsen på Guds plan i Andre Moses 19:06? ‘Dere skal være
konger og prester for meg — et hellig folk.’
Til slutt: Kan du tenke deg en eneste grunn til at dagens kristenhet viser slikt et ubegrenset hat mot Guds hellige, de ett hundre og førtifire tusen?
225
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Det himmelske mysterium
Forord
I mange av sine brev nevner Paulus dette mysteriet i en eller annen form. Og dette er
i dagens situasjon blant de kristne et like uforståelig mysterium som det var for fariseerne at Jesus var den lovte Messias. Det var ikke på grunn av at det var så vanskelig
å se det, men fariseernes hjertetilstand tillot ikke at det skjedde. Dessverre, situasjonen er ikke stort annerledes i dag, og det til tross for at henvisningen til Det himmelske mysterium går gjennom hele Bibelen, fra den første boken i Den først pakten til
den siste boken i Den nye pakten.
Les dette med et åpent hjerte, men før du tar det til deg, må du hele tiden nøye kontrollere at det stemmer med Bibelen. Du må ikke uten motforestillinger tro noe basert
på andre menneskers forklaringer — du må selv forvisse deg om at det du blir forkynt, er i overensstemmelse med Guds ord. Vær på vakt!
Og da er det er én ting til du skal være klar over: I dag har vi hele Bibelen, og derfor
kan vi forstå dette. Men for de som bare hadde loven, Moses’ fremstilling av dette,
var det ikke lett å forutforstå innholdet av f. eks. Guds korte profeti i Første Moses
03:15 som egentlig er en ekstrem kortversjon av hele verdenshistorien. Det er derfor
Paulus sier at vi bare ser stykkevis. (1KO 13:09) Men når det fullstendige kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt. (1KO 13:10) Og det skjedde da vi fikk hele Bibelen! Når jeg forklarer dette, gjør jeg det ut fra den fullstendige kunnskapen vi har
i dag, og ikke bare med utgangspunkt i stykkevise opplysninger fra Den første pakten.
Guds første profeti
Vi vet fra Bibelen at da Gud skapte Adam, var mennesket kronen på Guds skaperverk. Og det var Guds opprinnelige plan at Adam skulle leve i all ettertid slik at han
og alle hans etterkommere skulle nyte godene av og glede seg over Guds fullkomne
skaperverk. ‘Og Gud så at det var godt.’ (1MO 01:21)
Mange spør seg ofte: ‘Hva er hensikten med livet?’ Men Gud skapte oss ikke opprinnelig med noen dypere hensikt enn at vi skulle glede oss i all ettertid sammen med
Gud over hans fullkomne skaperverk. Og hvis Satan ikke hadde lokket Adam til ulydighet, hadde det vært situasjonen den dag i dag! Og da ville ingen spurt om hva som
er hensikten med livet, for det er et spørsmål menneskene bare stiller seg når de føler
seg nedfor og livet butter imot. Hvis Adam ikke hadde syndet, hadde vi fremdeles
vært i Guds bilde slik han skapte Adam uten noen som helst form for ondskap. (1MO
03:10-11) Men fordi Adam åt av treet til godt og ondt, ble vi også en del av Satans
bilde — vi ble underlagt ondskapen. Gud hadde advart Adam hva som ville skje hvis
226
Det himmelske mysterium
han tok til seg av Satans ånd — han skulle uten tvil dø! (1MO 02:17) Og da Adam
syndet, satte Gud dommen i kraft selv om det tok ca. åtte hundre år før den ble fullbyrdet! (1MO 03:19) Men Guds opprinnelige plan var nå lagt i grus!
Men skal Gud godta dette nederlaget som Satan påførte ham, slik at resultatet av
Adams synd skal vare i all ettertid? Nei, det første Gud gjorde, var å fordømme Satan,
slangen, fremfor alle dyr på jorden. Og i samme åndedrett forkynte Gud sin nye plan
for jorden sammen med dommen om Satans utslettelse! Guds nye plan kan du lese
i 1MO 03:15. Der står: ‘Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din sæd
og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.’ Og med utgangspunkt i at vi i dag har fått en tilnærmet fullstendig forståelse av Guds ord, skal
jeg forklare betydningen av denne første av alle profetier direkte fra Guds munn: ‘Jeg
vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, —’ Hvem er kvinnen? Er det Eva fordi
hun lokket Adam til å synde? Nei kvinnen i dette verset er ikke Eva, men kvinnen i
det neste verset er, for det er der hun får sin dom. Hvem er da kvinnen i vers15?
Gjennom hele Bibelen står kvinnen som et treffende bilde på det som noe utgår fra,
i dette tilfellet det himmelske. ‘— mellom din sæd og hennes sæd.’ Og hennes sæd,
kvinnens sæd, er Kristus. Og da forstår vi lettere Guds bilde, for Kristus utgår fra det
himmelske, kvinnen i Guds første profeti. ‘Han (kvinnens sæd, Kristus) skal knuse
ditt (Satans) hode, og du skal knuse hans (Kristi) hæl.’ I GAL 03:16 får vi også bekreftet at sæden var Kristus, men der gjelder det Guds løfte til Abraham.
Det var i dette øyeblikk Jesus ble utpekt til den gjerningen han skulle utføre på jorden. Han er nå blitt Guds Messias. Messias betyr Den salvede, og det å være salvet
betyr å bli utpekt til en oppgave eller innsatt i en stilling. Her blir Messias utpekt til
den oppgaven Gud ville han skulle utføre, og da han ble innsatt som Den salvede,
(MAT 03:16-17) bekreftet Gud det med sin egen røst. Det skjedde da Jesus ble døpt.
Og de aller fleste av oss vet hva det vil si å bli døpt til Kristus, og på samme måten
ble Messias av døperen Johannes døpt til den gjerning Gud hadde utvalgt ham til.
‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt!’ Og den fullmakten
Gud da gav ham, var nettopp å fullføre den gjerning som Gud ca. fire tusen år tidligere hadde utpekt ham til!
NB! Det er blitt bibelsk tradisjon å oversette dette verset, Matteus 03:17, slik: ‘Dette
er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.’ Dette stemmer ikke helt, noe du
ser er rimelig å tro, for hvorfor skulle Gud to ganger etter hverandre bekrefte at Jesus
var den som han hadde behag i? Ordet på gresk er oudekeo, og det betyr å approbere,
gi fullmakt, godkjenne, innsette.
Hvis du bruker uttrykket ‘som jeg har velbehag i,’ mister verset mye av sin betydning, og derfor mister også du, når du leser det, mye av poenget. Vi finner den samme
misforståelsen i oversettelsen av Johannes 01:01-02 der oversetterne to ganger etter
hverandre skriver at han, Ordet og Kristus, var hos Gud.’
Det himmelske mysterium
227
‘Han (kvinnens sæd, Messias) skal knuse ditt (Satans) hode, —’ Når knuste Messias
Satans hode? Mange mener at det skjedde da Jesus led offerdøden for Adams synd
som et tilsvarende fullkomment menneske som Adam, og det kan være korrekt nok
bare din forståelse ikke ender med den troen. For Satans hode er ennå ikke knust! Det
er nok å se deg omkring, eller iallfall følge en eneste nyhetssending på TV’en, så ser
du at Satan er fullstendig oppgående og i fullt vigør. Nei, Satans hode blir ikke knust
før De tusen år er over — etter at Jesus igjen har overlatt all makt i himlene og på jorden til Gud den allmektige. Først da skal Satan slippes løs, (ÅPB 20:07) av Gud selv,
for så å gå sin ende i møte! (ÅPB 07:10)
Hvordan kan vi da si at Satans hode ble knust da Jesus led offerdøden? Jo, det var
gjennom sin død Jesus la alle forutsetningene for at dette skal skje en gang i fremtiden — når Gud selv bestemmer det! Men allerede nå aner vi at Guds nye plan har
noe med det himmelske å gjøre. Dette er første gangen vi konkret hører noe om det
himmelske i Bibelen.
‘— og du (Satan) skal knuse hans hæl.’ Og når knuste Satan Kristi hæl? Jo, det var
da Jesus måtte lide offerdøden for Adams synd.’ Og i den prosessen representerte
Judas Satan. Det er Judas’ forræderi mot Kristus kong David viser til når han i SAL
41:10 flere hundre år f.v.t. profeterer: ‘Selv den mann som jeg hadde fred med, som
jeg stolte på, og som spiste ved mitt bord, har løftet sin hæl mot meg.’
Dette står også skrevet i JOH 13:18. Der sier Jesus: ‘Jeg taler ikke om alle av dere.
Jeg vet hvem jeg har utvalgt for at Skriften skal gå i oppfyllelse:
Han som brøt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.’
Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, vitnet og sa: ‘Denne sannhet sier
jeg dere: En av dere skal forråde meg.’ (JOH 13:21)
Noahs forbannelse og velsignelser
1MO 09:18. ‘Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var
far til Kanaan.’ Av Noahs tre sønner var Jafet eldst, Sem i midten, og Kam var yngst.
Og i dette verset hører vi også for første gang om Kanaan. Hvorfor hører vi i dette
verset spesielt om Kanaan, og hvorfor blir ikke Noahs sønner presentert etter alder
slik det bibelske prinsipp forutsetter?
Så følger historien om da Noah drakk seg full, og de konsekvensene det skulle få for
verden, fra 1MO 09:19-24, Det norske bibelselskap: ‘Disse tre var Noahs sønner, og
fra dem bredte menneskene seg ut over jorden. 20 Noah dyrket jorden, og han var den
første som plantet en vingård. 21 Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde
seg naken inne i teltet. 22 Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han gikk ut
og fortalte det til sine to brødre. 23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den over
228
Det himmelske mysterium
skuldrene sine. Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De vendte
ansiktet bort, så de ikke skulle se faren naken. 24 Da våknet Noah av rusen og fikk
vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham.’
Vi ser av vers 21 at Noah drakk seg full, og at ‘han kledde seg naken i teltet sitt.’ I
vers 22 står: ‘Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken.’ Hvorfor blir Kanaan nevnt
i denne forbindelsen enda en gang? Hva hadde han med dette å gjøre? Så står det at
‘Kam gikk ut og fortalte det (at Noah var naken) til sine to brødre.’ Hva var så spesielt med at Noah var naken? Disse mennene må da ha sett hverandre nakne tusener av
ganger! Men det står videre at Sem og Jafet tok en kappe og gikk baklengs inn i teltet
og dekket til sin fars nakenhet uten å se på ham. Hvorfor var det så viktig at de ikke
skulle se på ham?
Så står det i vers 24: ‘Da våknet Noah av rusen og fikk vite hva hans yngste sønn
hadde gjort mot ham.’ Hvorfor var det så forferdelig at Kam hadde sett sin far naken?
Forresten, hvem var Noahs yngste sønn, Kam eller Kanaan? Det er naturlig ved første
øyekast å tro at det var Kam. Men vi vet at samtlige etterkommere ble kalt sønner,
f.eks. ble Jesus i MAT 01:01 kalt ‘Davids sønn, Abrahams sønn.’
Derfor er den yngste sønnen ikke Kam, men Kanaan.
Videre leser vi, fra 25-27, NKJ: Da Noah våknet av rusen, sa han: “Forbannet være
Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!” 26 Og han sa: “Lovet være Herren, Sems
Gud! Kanaan skal være hans trell! 27 Måtte Gud gjøre Jafets land stort! Han skal
bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.”
Når Noah våkner av rusen, hva er da det første han gjør? Jo, han forbanner Kanaan,
ikke Kam. ‘Forbannet være Kanaan! Han skal være den ringeste blant treller for sine
brødre!’
La oss først ta for oss Kanaans forbannelse. All sannsynlighet taler for at Kanaan
hadde forgrepet seg på sin bestefar mens han lå naken i rus. Det var dette Kam hadde
fortalt sine brødre, og det er derfor Noah forbanner Kanaan, og ikke Kam, når han
våkner opp av rusen.
Vet vi hvordan Noahs forbannelse slo ut for Kanaan? Ja, det var Kanaan og hans
etterkommere som ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet. Og hvorfor
ble de utryddet? Jo, nettopp på grunn av ondskap og umoralsk livsførsel, særlig homofili. Og de som ikke ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet, ble
holdt som slaver! Men ikke nok med det: Forbannelsen over Kanaan og hans etterkommere er topp aktuell den dag i dag. For hvem var Kanaans etterkommere i tillegg
til de som bodde i Kanaans land? Jo, de var Kusj, Misjarim, Put og Kanaan. Hvordan
det gikk med Kanaans etterkommere vet vi, men hva med de andre?
Det himmelske mysterium
229
JES 18:02. ‘Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket med glinsende huden,
som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket som tramper ned andre, i et land som
er gjennomskåret av elver. (JES 18:07) På den tid skal det bli brakt gaver til Herren,
Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende huden, de som er fryktet vidt
omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av
elver, — til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.
De med den glinsende huden, negrene, var direkte etterfølgere av Kam gjennom
sønnen Kusj. Og landet Kusj lå der hvor Sør-Egypt, Eritrea, Etiopia og Nord-Sudan
ligger i dag. Disse landene har slitt med sult og hungersnød gjennom alle tider, og
forholdene i Eritrea, Etiopia og Sudan er blant de kummerligste i hele verden!
Og har ikke negrene, det høyreiste folket med den glinsende huden, bokstavelig talt
vært hele verdens slaver?
En annen av Kams sønner var Put. Hans setterfølgere slo seg ned i dagens Libya,
Algerie, Marokko og i deler av Nord-Sahara, igjen et av verdens aller karrigste områder. Noahs forbannelse gjør seg også gjeldende her — frem til denne dag!
Kams fjerde og siste sønn var Misrajim, egypterne. Egypt heter Misrajim på hebraisk
den dag i dag. Vi vet også hvordan det gikk med Egypt da Israels sønner skulle forlate landet. Og ikke nok med det, men fra Misrajim stammet også palestinerne! Og
når vi ser den situasjonen palestinerne befinner seg i i dag, forstår vi, hvis vi vil tro
Bibelen, at Noahs forbannelse er mer aktuell enn noen gang tidligere. Det står i en
av Jeremias profetier, i kapittel 47, at Gud skal ødelegge palestinerne! Det står i
avsnittet før, i Jeremias 47:27-28, at han skal bevare Israel. Er det oppfyllelsen av den
profetien vi opplever i dag? Slik Jesus fulgte Bibelens profetier til punkt og prikke,
følger også dagens jøder Bibelens profetier!
NB! Her skal vi være ytterst forsiktige før vi trekker for bastante slutninger, for vi
kan ikke være helt sikre på hvilken tidsepoke Jeremia viser til. Men ut fra Jesu lignelse om fikentreet (MAT 24:32-35) er det viktig å holde øyne og ører åpne og hele
tiden sammenligne med Bibelens budskap. Da vil vi forstå det.
Men, sier du kanskje, det var Kanaan Noah forbannet; ikke Kam. Ja, men også Kam
var med på ugjerningen da han ikke dekket over sin fars nakenhet, men gikk og fortalte det til sine brødre! Forbannelsen gjelder alle hans etterkommere!
Les 1MO kapittel 10. Du må studere stamtavlene for å få dette med deg. Dessuten må
du ha kart som viser folkevandringene vestover. Men, det var ikke bare Noahs forbannelse vi skulle snakke om; det var også hans velsignelse: Og velsignelsen finner
vi i vers 27: ‘Måtte Gud gjøre Jafets land stort. Han skal bo i Sems telt, og Kanaan
skal være hans trell.’
230
Det himmelske mysterium
Hvor ligger Jafets land? Jo, det er hele den vestlige verden! Alle Jafets etterkommere
reiste vestover, f.eks. befolket Magog hele Lilleasia og spredde seg nordover til Kaukasus og videre vestover. Jafets sønn Javan bosatte seg ved øyene i Middelhavet
(Storhavet) som er områdene langs det nordre Middelhavet. Øya Rhodos er blitt hetende Javan på gresk helt fram til disse dager. Og Javans sønner Elisja, Tarsis, Kittim
og Dodanim er alle synonymer for vestlige områder.
Disse folkeslagene befolket videre Vest-Eoropa, Amerika og Australia, ja, hele det
området som vi i dag kaller Den vestlige verden! Jafets land er uten tvil blitt stort!
Men så sier Noah at Jafet skal bo i Sems telt, og da må du huske at i vers 26 sa Noah:
‘Lovet være Herren (Jehovah), Sems Gud,’ og det er dette som er den egentlige velsignelsen. ‘Sems telt’ er tabernaklet i ørkenen, og senere Guds tempel i Jerusalem.
I dette teltet skal Jafet bo sammen med Sem. Og det viser utvetydig til Guds velsignelser, bl.fl., frembringelsen av Sæden, som er Kristus. Men det står: ‘Han skal bo
i Sems telt.’ Skal han da bo i Sems telt alene, eller sammen med Sem? Sem bodde
alene i sitt eget telt helt fram til Kristus, men etter Kristus stemmer Noahs profeti om
Jafet: ‘Jafet skal bo i Sems telt.’ Og hvis du nå har fått alt dette med deg, forstår du
at Noahs velsignelse av Jafet viser til den delen av Det himmelske mysterium som
gjør folkeslagene til medarvinger, ja, hovedarvinger, til Jesu himmelske presteskap.
I ettertid kan vi forstå dette, men det var umulig å forstå noe av det den gangen det
ble skrevet, kanskje med unntak av Noah. Når vi også ser hvor tilsynelatende utydelige og svake disse trådene egentlig er, kan vi lett forstå at Paulus hele tiden viser til
Guds plan, og da særlig til det som angår folkeslagene, som et mysterium, evangeliets
mysterium. Og dermed forstår vi igjen at det har å gjøre med opprettelsen av Guds
rike. ‘Jafet skal bo i Sems telt.’
I ÅPB 07:17 står: ‘Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem.’ I den
forbindelsen er teltet selve Guds rike som skal styre over jorden. Og da ser vi at
Noahs velsignelse ikke bare omfatter det himmelske, men også det jordiske! Mo-ses
skrev dette ca. 1500 år før Kristus — for hele 3500 år siden. Men Noah, som uttalte
denne profetien, levde rundt år 1500 etter Adam. Det er nå gått 4500 år siden den
gang. Og til tross for det har denne profetien blitt topp aktuell akkurat i disse dager!
Du kan få gåsehud av mindre.
Guds løfter til Abraham
Guds løfter til Abraham gjaldt først og fremst frembringelsen av Sæden, som var
Kristus. Isak var et klart forbilde på Kristus, han var Den lovte sønnen. Dette var mer
enn et løfte; det var en pakt Gud inngikk med Abraham. Og som tegn på denne pakten, ble Abrahms etterkommere pålagt å la seg omskjære. Ingenting skulle komme i
veien for frembringelsen av sæden: ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’
Det himmelske mysterium
231
Mange tror at dette viser til at Abraham skal få mange fysiske etterkommer, og det
stemmer forsåvidt, men det gjelder ikke denne verdensordning. Det gjelder den neste
under Kristus. Abrahams tallrikhet går dermed gjennom Kristus, både de som får en
himmelsk ettertid, og de som får en jordisk.
T01. Det himmelske: 1MO 17:02. ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg,
og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’ Og denne tallrikdommen viser til alle som får
tiders liv gjennom Kristus. Videre sier Gud i vers 04-07. ‘Og jeg vil være med deg
ved min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag (ved Kristus.) Du skal ikke lenger
kalles med navnet Abram (Far). Ditt navn skal være Abraham (Far til mange). For jeg
har gjort deg til far for mange folkeslag. Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og jeg
skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. Jeg skal opprette min
pakt mellom meg og deg og din sæd i alle slektsledd som kommer. Den skal være en
tiders pakt, og jeg skal være Gud for deg og din sæd etter deg.’
‘Konger skal utgå fra deg.’ Dette er et godt eksempel på Bibelens paralellisme. For
de kongene som utgikk fra Abraham, var hele Israels kongeslekt. Og gjennom Kristus
skulle denne kongeslekten føres videre, nå åndelig. I ÅPB 05:10 står: ‘Du har med
ditt blod frikjøpt oss til Gud og gjort oss til konger og prester,—’ De nye kongene
som utgår fra Abraham gjennom Kristus, er Guds himmelske konger, Jesu medherskere, de ett hundre og førtifire tusen.
Abraham hadde et problem. Sarah var steril. Men i 1MO 18:14 står: ‘Er noe for vanskelig for Herren (Jehovah)? Etter den fastsatte tiden skal jeg komme tilbake til dere,
etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til. Da skal Sara få en sønn.’
Og Den lovte sønnen var Isak, et forbilde på Kristus.
Men før dette skjedde, hadde Abraham fått sønnen Ismael med slavekvinnen Hagar,
som etter at Isak ble født, begynte å plage ham. Dette er et bilde på jødenes behandling av Jesus. Derfor sa Sara til Abraham, i 1MO 21:10. ‘Kast ut denne trellkvinnens
og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.’
Og dette gjelder ikke den fysiske arven, for Abraham delte av sin rikdom til alle sine
sønner. Nei, den gjelder den åndelige, Sæden, Kristus Jesus. Og vi ser i tillegg at det
da gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. ‘Trellkvinnens sønn skal ikke
arve sammen med min sønn!’ Og dette er profetisk, for Guds opprinnelige utvelgelse
gjaldt bare for jødene gjennom Den første pakten.
Jeg tar også med Guds endelige godkjennelse av Abraham som verdig til den pakten
Gud har inngått med ham. Dette skjedde på et av fjellene i landet, området, Moria
etter at Abraham hadde vært villig til å ofre sin enbårne sønn Isak, han som Gud
gjorde til et forbilde på Jesus: 1MO 22:15-1MO 22:18. ‘Enda en gang ropte Jehovahs
budbringer til Abraham fra himlene og sa: ‘Jeg sverger ved meg selv,’ lyder ordet fra
Herren, ‘fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt
232
Det himmelske mysterium
og gjøre din sæd (ætt) så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets
strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og gjennom din sæd (ætt)
skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.’ Les nå Galaterne 03:16.
Denne første delen av sin pakt med Abraham innfridde Gud da Jesus utførte sin gjerning her på jorden. — Men Abraham fikk også et annet løfte:
T02. Det jordiske: I 1MO 13:14-15 sier Jehovah til Abram, etter at han hadde skilt
lag med Lot: ‘Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og
vestover. For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din sæd i tider.’ Også i dette
tilfellet viser sæden til Kristus og et tiders liv, men i dette tilfellet på jorden. Og dette
løftet har Gud ennå ikke innfridd til Abraham. Løftet vil først bli innfridd etter at
Abraham som en av de som får del i den andre oppstandelsen, (GJE 24:15) får tiders
liv her på jorden! (GJE 03:21)
NB! Egentlig er Guds løfter til Abraham nærmere knyttet til Bibelens andre røde tråd
— frembringelsen av Sæden, Kristus, enn til utvelgelsen av Guds himmelske presteskap. Men fordi Kristus er Førstegrøden og dermed himlenes tiders øversteprest og
konge, tar jeg også dette med som en del av Det himmelske mysterium.
Den første pakten
1MO 19:03-08. Moses gikk opp til Gud, og Jehovah kalte på ham fra fjellet og sa:
‘Dette skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn: Dere har sett hva jeg
gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og førte dere til meg.
Derfor, om dere nå virkelig vil holde min pakt, da skal dere være min eiendom fremfor alle folk. For hele jorden er min. Dere skal være konger og prester for meg
— et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels folk.’ Da kalte Moses til
seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Jehovah hadde befalt ham.
Da svarte hele folket enstemmig og sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre!’ Så
tok Moses folkets svar med seg tilbake til Jehovah.
Her inngår altså Gud Den første pakten med Israels sønner. Men la du merke til hva
Gud sa i vers 05? ‘Dere skal være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er
min.’ Hvem skulle være Guds eiendom? Hele Israels folk? Ja, de fleste tror det. Men
hør hva Gud sier videre: ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’
Og ennå tror de fleste at dette gjelder Israel som nasjon! Men ved nærmere ettertanke: Kan et jordisk rike bestå av bare prester? Ja, til og med av både konger og
prester?
Hvis hele Israels folk skulle være ett presteskap, hvem skulle da være menigheten?
Palestinerne? Amerikanerne? Hele resten av verden? Nei, vi forstår alle hvis vi vil
tenke oss om at det ville være en umulighet. Hvem er da det hellige folket — presteskapet? Det er det himmelske presteskapet, det melkisediske, Gud legger et grunnlag
for å utvelge for seg. Og dette presteskapet skulle bare bestå av Israels sønner. Men
Det himmelske mysterium
233
vi aner en liten advarsel i vers 05: ‘Hele jorden er min!’ Og dette viser til en mulig
utvelgelse av andre folkeslag enn bare Israels sønner — hvis de ikke holdt Guds pakt!
At også folkeslagene skulle bli en del av dette folket — hvis Israels sønner ikke holdt
sin del av pakten, var og ble et stort mysterium — og er det til denne dag!
Pakten ble senere stadfestet ved Moses på Sinai. Det kan du lese om i 1MO kap. 24.
Jeg tar bare med de to siste versene som viser fram til Kristus: ‘Så tok han Paktsboken og leste den høyt mens folket hørte på. De sa: ‘Alt det Jehovah har talt, vil
vi gjøre etter og lyde.’ Moses tok blodet, stenket det på folket og sa: ‘Se, dette er
paktens blod, den pakten Jehovah har opprettet med dere om alle disse ord.’ Blodet
fra et offerdyr symboliserte utgytelsen av Jesu blod på samme måte som vinen symboliserte Jesu blod da han han innstiftet Den nye pakten med disiplene. Som et symbol på denne utvelgelsen gav Gud dem Paktens ark som inneholdt bevisene på Guds
storhet overfor Israels sønner. Som kjent forsvant arken, muligens under kong Nebukadnesars inntog i Jerusalem, men Johannes fikk se den igen i Åpenbaringen 11:19.
Der står: ‘Så ble Guds tempel i himmelen åpnet og Paktens ark ble sett i hans tempel.’ Dette skjer samtidig med at Guds rike blir opprettet, og Paktens ark i Det himmelske er det synlige bevis, i bilder, på at Guds pakt med menneske er innfridd! Men
vi er ikke kommet så langt i utviklingen ennå.
Loven
Rett etter at Gud hadde inngått Pakten med Israels sønner fikk Moses de ti bud.
(1MO 20:01-17) Og deretter innførte Moses en rekke lover og forskrifter som regulerte deres liv slik Gud bestemte. Og hvis de klarte å holde denne pakten, ‘om dere
nå virkelig vil lyde min røst,’ ville Gud ta dem til seg som sitt himmelske presteskap. Men — skulle de bli utvalgt blant hele folket? Nei, Gud utvalgte igjen en spesiell gruppe som hans himmelse presteskap skulle utvelges fra — det aronske el. levittiske (Aron var levitt) presteskapet.
Men likevel ble hele folket, ikke bare levittene, underlagt loven, Den første pakten.
Helligdommen
Har du, når du leser Moses’ bøker, noen gang lurt på hvorfor Israels sønner måtte dra
med seg et overmåte stort telt fult av all slags utstyr under sine førti års lange vandringer i ødemarken? Det var lenge et stengsel for meg, for jeg tenkte: ‘Nei, dette blir
for dumt!’ Men det var før jeg i det hele tatt forstod at dette teltet, og senere templet
i Jerusalem, var det jordiske bildet på Guds fremtidige himmelske rike (HEB 08:05)
med himmel og jord som en tiders enhet under Kristus. (EFE 01:10) I Andre Moses
25:08-09 sier Jehovah til Moses: ‘Du skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo
iblant dem. Du skal lage alt nøyaktig etter det mønsterbildet av teltet (tabernaklet) og
det utstyret som er i det, som jeg viser deg.’ Og du la kanskje merke til at Gud understreket overfor Moses hvor viktig det var at alt sammen ble laget nøyaktig slik Gud
hadde beskrevet det!
234
Det himmelske mysterium
Alle detaljene for hvordan teltet skulle lages, kan du lese om i Andre Moses kap. 26.
Men jeg forklarer det i en forenklet utgave for at det ikke skal bli for langt, men
likevel langt nok til at vi får med oss prinsippene:
Moses fikk bud om å lage et stort telt. Selve teltet skulle bestå av to rom, Det aller
helligste og Det hellige. Rundt teltet skulle han også lage en stor forgård. Det aller
helligste symboliserte Guds bolig og det ble adskilt fra Det helligste med et stort
forheng. Inn i Det aller helligste fikk bare overpresten komme en gang om året, og
da først etter at hele rommet var blitt så fullt av røyk at det var umulig å se der inne.
Denne røykelsen symboliserte syndenes forlatelse, og overpresten som fikk komme
inn en gang om året, symboliserte Jesus Kristus. I Det hellige var det bare prestene
som fikk oppholde seg, og det etter helt spesielle renselsesritualer. Disse prestene var
et forbilde på Guds himmelske presteskap, det som skulle bli utvalgt blant levittene.
Rundt hele dette store teltet skulle det også bygges en forgård. Den skulle bygges
etter helt nøyaktige beskrivelser fra Gud, men Bibelen sier ingenting om hva den
skulle brukes til.
Når Salomon senere bygde Guds tempel i Jerusalem, bygget han det nøyaktig etter
samme mønster som det Moses bygde i ødemarken, med da av varige materialer og
i en helt annen dimensjon. Det aller helligste og Det hellige var adskilt med et stort
forheng, og hver gang, en gang i året, når øverstepresten som symboliserte Jesus,
skulle tre inn fremfor Gud i hans symbolske bolig, måtte han forbi forhenget. Dette
gjorde han mens resten av presteskapet utførte sine pliker og ritualer i rommet utenfor, Det helligste.
Da Jesus måtte lide offerdøden rundt 1500 år senere, var det dette forhenget, ikke i
teltet, men i templet, som revnet ovenfra og ned. (MAT 27:51) Dette symboliserte at
Guds himmelske bolig ikke lenger var stengt for mennesker! Men gjaldt det alle mennesker? Nei, det gjaldt bare presteskapet, de som allerede gjorde tjeneste i helligdommen — de som senere skulle utgjøre Guds himmelske presteskap med Kristus
som øversteprest. Men, da forhenget revnet i templet, hadde Jesus allerede forkastet
det levittiske presteskapet. Og når Johannes skriver i 01:11 at ‘han kom til sine egne,
men hans egne tok ikke imot ham,’ var det det levittiske presteskapet han viste til, og
ikke jødene som folk. Og det stemmer med virkeligheten, for det levittiske presteskapet som Gud hadde innsatt for å ta imot ham, som avviste ham. Derfor sendte Gud
døperen Johannes for å rydde Guds vei for Kristus.
At det var presteskapet, og ikke jødene som folk, som avviste Kristus, stemmer jo
med at mange jøder begynte å tro på ham. Men prestene ville drepe ham. I den prosessen ble de så ivrige at de oppviglet hele folket, de som var til stede, til å rope: ‘La
hans blod komme over oss og våre barn!’ De som da til sjuende og sist fikk lov til å
gå inn i Det aller helligste etter at forhenget var revnet, var de av disiplene som Jesus
utvalgte til sitt himmelske presteskap.
Det himmelske mysterium
235
Til å begynne med var denne utvelgelsen forbeholdt jødene — helt fram til år 36 da
den første av folkeslagene ble døpt av Peter. I Matteus 21:43 sier Jesus til prestene:
‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som skal bære dets frukter.’
De som tapte Guds rike, var det levittiske presteskapet. De som bar dets frukter, var
disiplene og de av jødene som tok imot Kristus. Og slik var det fram til år 36. Etter
det ble Guds rike også åpent for folkeslagene.
Men hva med forgården rundt teltet? Hva ble den brukt til? Hvorfor var den hele
tiden tom? Nei, det får vi ikke helt konkret greie på før i ÅPB 11:02 da budbringeren
sier til Johannes: ‘Men la forgården som er utenfor templet være, og mål den ikke,
for den er gitt til folkeslagene.’ Alt var forusett av Gud!
Påsken
I Første Moses kap. 12 forteller Moses om hvordan hebreerne skal slakte et lytefritt
lam og stryke noe av blodet av det på dørkarmene. Da skal hebreerne ikke bli en del
av den tiende plagen som Gud sendte over egypterne for at Farao skulle slippe hebreerne fri fra slaveriet i Egypt.
Dette lytefrie lammet og blodet som skulle strykes på dørstokkene, var et forbilde på
Jesu offerdød mange hundre år senere. Og den dagen Jesus måtte lide offerdøden,
stemte nøyaktig med den samme dagen som jødene hadde feiret utgangen fra Egypt
på hele tiden, hvert eneste år, fra utgangenav Egypt og fram til den dagen Jeus døde
for våre synder. Og lammet som hele tiden ble slaktet til påske, ble kalt offerlammet.
Og det er dette lammet som ble et forbilde på Jesus. Og vi vet at Jesus kom til jorden,
at han ble drept og ble begravd. Og vi vet at han ble oppreist fra de døde på den tredje
dagen og at han nå sitter ved Guds høyre hånd som himlenes Øversteprest. Han er
blitt Førstegrøden av de som er sovnet inn.
Alt dette kjenner de fleste av oss, iallfall i grove trekk. Derfor skulle det ikke være
nødvendig å gå i detalj. Vi vet altså hvorfor jødene feiret påsken. Men hvorfor feiret
jødene også pinsen? Ble ikke pinsefeiringen innstiftet til minne om de som fikk Den
hellige ånd på pinsedag i år 33? — Langt ifra!
Hvis du vil sette deg grundig inn i påsken og dens symbolske betydning fram til Kristus, kan du lese om det i Andre Moses kap. 11, 12 og 13. Det blir igjen forklart i
Femte Moses kap.16. Der kan du også lese om jødenes feiring av pinsen.
Pinsen
I 5MO 16:09-12 pålegger Moses Israels sønner å feire pinsen, Ukens høytid. Og han
forklarer nøyaktig hvor mange dager som skal gå fra påskefeiringen til pinsefeiringen. Fra påskefeiringen og fram til pinsen skal det gå sju uker, nøyaktig slik det er i
dag! — Vi vet at påskelammet symboliserte Kristus. Men la du merke til at førstegrøden for pinsefeiringen bestod av korn? Hva eller hvem symboliserte kornet? Jo,
236
Det himmelske mysterium
de mange som på pinsedag i år 33 fikk Den hellige ånd, førstegrøden av de hellige,
de som skal utgjøre Jesu himmelske presteskap. Hvert aks i kornofferet symboliserer
en av prestene i det melkisediske, det himmelske, presteskapet. I Åpenbaringen 14:04
står om disse som kornaksene er et symbol på: ‘De er frikjøpt fra menneskene for å
være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ — Dette er en del av Det himmelske mysterium som har vært skjult for mange til i dag!
Fordi så få har oppfattet pinsens betydning fra Den første pakten, og det den symboliserer for oss som lever i dag, tar jeg med teksten, fra Femte Moses 16:09-10: ‘Så
skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, (altså innhøstingen) skal du telle de sju ukene. Så skal du holde Ukens høytid (pinsen) for Jehovah
din Gud. Du skal bære frem et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal
gi ut fra hvordan Jehovah velsigner deg.’
Hvis vi nå går tilbake til Fjerde Moses 28:26 leser vi: ‘Også på førstegrødens dag,
når dere kommer fram med et offer av nytt korn til Jehovah på ukens høytid, skal dere
ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk.’ Og denne hellige samlingen var et forbilde på de hellige, de som skal være en førstgrøde med Kristus, (ÅPB
14:04) de apostlene som fikke Den hellige ånd på loftsalen i Jerusalem i år 33! At
førstegrøden av korn som ble ofret på pinsedag like lenge som jødene hadde ofret
påskelammet, og at kornaksene som ble ofret, var symbolsk for de som skulle utgjøre
Jesu himmelske presteskap, var et forbilde på de som fikk Den hallige ånd i 33, har
vært skjult for de fleste frem til denne dag. Derfor er det også mange som avviser det,
og dermed går de selv glipp av utvelgelsen.
Det er blitt en del av budskapets himmelske mysterium for de fleste kristne!
Israels 12 sønner
*Jakob’s 12 sønner
— etter alder
01 Reuben
m/ Lea
02 Simeon
m/ Lea
03 Levi
m/ Lea
04 Juda
m/ Lea
05 Dan
m/ Bila
06 Naftali
m/ Bila
07 Gad
m/ Silpa
08 Asjer
m/ Silpa
09 Jissakar
m/ Lea
10 Sebulon
m/ Lea
11 Josef
m/ Rakel
12 Benjamin m/ Rakel
**Israels 12 stammer
— etter rang
01 Reuben
02 Simeon
03 Juda
04 Jissakar
05 Sebulon
06 Manasse
07 Efraim
08 Benjamin
09 Dan
10 Naftali
11 Gad
12 Asjer
***De 144.000
— etter besegling
01 Juda
02 Reuben
03 Gad
04 Asjer
05 Naftali
06 Manasse
07 Simeon
08 Levi
09 Jissakar
10 Sebulon
11 Josef
12 Benjamin
Det himmelske mysterium
237
* Jakob fikk først 4 sønner med Lea, deretter 2 sønner med Rakels slavepike, Bila.
Så fikk han enda 2 sønner med Lea før han fikk 2 sønner med Leahs slavepike Silpa.
Sine to siste sønner, Josef og Benjamin, fikk han med Rakel som tidligere hadde vært
steril. Han ble også far til Dina.
** Josefs to sønner Menasse og Efraim ble adoptert av Jakob, og kom derfor til å utgjøre to av Israels stammer, slik at de til sammen utgjorde 13 stammer totalt. Og fordi
Levis stamme ble valgt av Gud til å utgjøre presteskapet, fikk de ikke eget landområde da Israels sønner inntok Kanaans land. Men fordi Josefs to sønner utgjorde
hver sin stamme, ble de likevel 12 i tallet.
Vi ser altså at Levi som utgjorde presteskapet, ikke fikk egne landområder i Det lovte
landet. Levi skulle ikke få noen tiders bolig på jorden, og det viste Gud ved å la levittene bosette seg spredt omkring blant de 12 stammene.
*** De 12 Israels stammer som ifølge Åpenbaringen skal utgjøre de som er utvalgt
av Gud til å herske i, og fra, himlene, utelater Dan, men inkluderer Josef og hans ene
sønn Manasse. Da Åbenbaringen ble skrevet av apostelen Johannes i år 95 e.v.t., var
alle Isreals 12 fysiske stammer gått i oppløsning. Først ble tistammeriket angrepet av
Assyrerne i 740 f.v.t. De som ikke ble drept, ble ført bort som fanger. De fikk ikke
vende tilbake til sitt hjemland. Historisk blir de omtalt som ‘Israels 10 tapte stammer.’
De to stammene som da var igjen, Juda og Benjamin, utgjorde Juda rike i sør. De ble
etter tre beleiringer bortført til Babylon i 607 f.v.t. Bare få av dem kom tilbake til Judea 70 år senere, og da ikke som stammer, men som grupper. (ESR kap. 02) Stammeordningen ble dermed avviklet.
De holdt likevel nøye greie på hvilke stammer de tilhørte, for profetien om at Messias
skulle bli født av Juda stamme var ennå ikke gått i oppfyllelse. ‘Israels barns etterkommere (stammer)’ er derfor billedtale for alle de som har tatt imot Kristus, blant
folkeslagene så vel som blant jødene.
NB! Legg merke til at disse stammene ikke er identisk med Israels 12 fysiske stammer. Dan er utelatt. Det samme er Efraim. Josef er tatt med. Men det som er viktigst
av alt å legge merke til, er at Levi, levittene, de som skulle utgjøre Guds himmelske presteskap, nå er inkludert. Mange hevder at de ett hundre og førtifire tusen
bare er et symbolsk tall. Men de kan ikke si hva det symboliserer. Det er heller ikke
korrekt. Tallet 12 i Bibelen symboliserer riktig nok det himmelske og de ett hindre
og førtifire tusen er delelig med 12, men selve tallet er likevel konkret. Jesus valgte
seg ut 12 apostler. Tallet tolv symboliserte det himmelske, men de var likevel konkret
12 apostler. Det var 12 porter inn til Jerusalem, noe som symboliserer adgangen til
det himmelske Jerusalem, men det var likevel helt konkret 12 porter, osv.
238
Det himmelske mysterium
I ÅPB 07:04 blir disse ett hundre og førtifire tusen omtalt som ‘Israels barns stammer.’ Mange hevder derfor at dette kun gjelder jødene. Men alle kristne er enige om
at alle skal frem for dommen. I MAT 19:28 blir også alle som skal for dommen, omtalt som Israels tolv stammer.
Vi forstår dermed at tallet 12 symboliserer det som gjelder det himmelske.
Det er også slik at tempeltjenesten for det levittiske presteskapet var inndelt i 24 skift,
hvert på 2 uker. Paulus sier i Hebreerne 08:05 at den jordiske tempeltjenesten bare
var et forbilde på den himmelske, noe vi får bekreftet i Åpenbaringen 04:04. Der står:
‘I en sirkel rundt tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg de 24 eldste som satt
der, kledd i hvite kjortler med kroner av gull på hodene. På tolv av disse tronene sitter
Jesu 12 disipler, minus Judas pluss Mattias. Hvem de andre er, kan ikke sies med
sikkerhet, men de som sitter på tronen, er underlagt Guds kraft. Og hvis vi leter etter
hvem det var i tillegg til apostlene, nærmer vi oss svaret. Paulus er én. Vet du flere?
Templet
Etter at Josva, yehowshuwah, hebr. = jehovahs redningsmann, hadde ført Israels sønner inn i Det lovte landet, er mye av Bibelens innhold identisk med jødenes historie
nesten på samme måte som Snorre er blitt hovedverket for vår kunnskap om norrøn
historie.
Kong David står fram, og hans kongedømme forbereder veien for den mest oppbyggende perioden i jødenes historie under kong Salomon. Men det ble kortvarig, for etter kong Salomons død, blir Israel delt i to riker, nordriket Israel og sørriket Juda.
Kong Salomon blir mest husket for sin visdom, og også som den som bygde jødenes
storslagne tempel på en høyde i Jerusalem.
Som nevnt tidligere var teltet i ørkenen en billigversjon av det huset, templet, som
kong Salomo bygde. Templet bestod hovedsaklig av steinblokker utvendig, og utsmykninger av gull, sølv, kopper og sedertre innvendig.
I Første Kongebok 06:07 står noe helt spesielt: ‘Huset (templet) ble bygd med hele
steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer
eller meisel eller noe annet jernredskap mens huset ble bygd.’
Ja, dette er spesielt. Kan et av datidens største byggverk ha blitt oppført uten at det
ble hørt en lyd av meisel eller annet jernredskap mens det ble bygd? Ja, og det står
hvorfor. Steinblokkene var gjort ferdige i steibruddet og ble etter all sannsynlighet
heist på plass med rep og store tretaljer.
Men dette er likevel symbolsk. Templet er et bilde på måten Guds rike er organisert
på. Husk HEB 08:05. Steinblokkene er bilde på hver enkelt av medlemmene i Jesu
Det himmelske mysterium
239
himmelske presteskap, de ett hundre og førtifire tusen. Når det står et ‘steiene ble
gjort ferdig i steinbruddet,’ viser det til hvordan de utvalgte etter hvert lot seg påvirke
av Guds vilje og hvordan de utviklet seg til å bli tilpasset etter Guds norm. Steinbruddet er et bilde på denne verden, og den lydløse måten de ble lagt på plass på,
viser til den første, den åndelige, oppstandelsen som steiner i Guds åndelige tempel,
det himmelske. Du kan lese om den åndelige oppstandelsen i 1KO 15:20-28 og i 1TE
04:13-18. Når Jesus i MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17 og Peter i 1PE 02:07
viser til ‘den steinen som bygningsmennene (prestene) forkastet,’ er det en av disse
steiene han viser til.
Etter sin oppstandelse ble Jesus hodesteinen (øverstepresten) i dette byggverket.
Fra Den nye pakten
Forord
Det er nå gått ca. 4000 år siden Guds første profeti om gjenopprettelsen, og det er gått
over 1500 år siden Moses skrev den ned. Og paralelt med frembringelsen av presteskapet, har også profetiene om Sæden, som er Kristus, utviklet seg. Og nå er profetiene om Sæden gått i oppfyllelse. Jesus er født, og han er blitt voksen. I år 29 ble
han døpt og innsatt til sin gjerning som Messias.
Jesu fremste gjerning på jorden, bortsett fra forsoningen, var å forkynne om Guds
rike. I Lukas 04:43 sier Jesus: ‘Jeg må forkynne budskapet om Guds rike til de andre
byene også, for det er derfor jeg er utsendt.’ Og dette var noe nytt for mange av
jødene. At de skulle gjenoppstå til tiders liv på jorden, hadde de ingen problemer
med, (LUK 11:24) men at noen skulle få tiders liv i himlene sammen med Gud og
Kristus, var helt utenkelig for dem! Jesus sier det rett ut til Nikodemus i Johannes
03:12. ‘Når dere ikke tror meg når jeg taler til dere om det jordiske (som de hadde
kjennskap til), hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?’ (det som de
ikke hadde peiling på) Med utgangspunkt i dette er det lettere å forstå at det himmelske var et mysterium for dem. Og slik er det også for oss til denne dag. Men likevel
kommer det stadig fram i Den nye pakten at det er det himmelske den handler om.
Vi skal følge den tråden i Den nye pakten som handler om opprettelsen av Guds rike.
Det er det som er det mysterium Satan kjemper for å holde uforståelig for menneskene. Og det har han langt på vei lykkes i. Når kristne mennesker hører snakk om
Guds rike, krymper de seg. De er bare opptatt av frelsen og nåden og blodet og korset. Jesu fysiske gjerninger er jo åpenbare, men selve opprettelsen av Guds rike er
fremdeles et mysterium. De kristne vil helst ikke ha noe med det å gjøre, og i Matteus 13:18 sier Jesus rett ut hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår
det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Men vi har ikke tenkt å gi Satan rom. (EFE 04:27) Derfor er det denne tråden vi skal
240
Det himmelske mysterium
følge helt fram til selve opprettelsen da Guds rike og oppfyllelsen av en 6000 år gammel profeti er blitt virkelighet.
Fra Matteus
Matteus 03:14-15: Det er nettopp dette Jesus viser til da han ber Johannes døpe ham.
Først sier Johannes: ‘Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?’ Da svarer Jesus: ‘La det skje. For alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i oppfyllelse.’
(MAT 03:14-15) For at ‘rettferdigheten skal gå i oppfyllelse,’ er opprettelsen av
Guds rike en absolutt forutsetning. (Alle ser jo at mulighetene for en rettferdig verden, enten det nå er gjennom Kirken eller FN, ikke er mulig.) Og for at det skulle
skje, måtte Jesus ha Guds godkjennelse, og den fikk han i dåpen. Og da kan det være
greit å vite at Jesus ikke døpte seg til Johannes, men til Gud og den gjerning Gud
haddde sendt ham for å utføre. Døperen Johannes fungerte bare som mellommann
mellom Gud og Kristus.
Matteus 05:03-05: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’
Hvordan kan det å ha en fattig ånd, være en velsignelse som skal gi en himmelsk herlighet? Den er vanskelig, men når du er fattig på noe, ønsker du å fylle det opp, bli
rik på. Og for den som da erkjenner sin åndelige fattigdom og ønsker åndelig påfyll
i så sterk grad at de ønsker å bli Guds tjenere fullt ut, skal det bli en velsignelse. Guds
rike skal bli deres. De er Guds prester og får den himmelske del av Guds rike som sin
eiendom. (MAT 05:03) Men her viser Jesus også til et tiders liv på jorden. Han viser
til en profeti fra kong David, Salme 37: 11. Der står: ‘Velsignet er de ydmyke, for de
skal arve jorden.’ Det står enda klarere i SAL 37:29, PAKTEN. ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden og bo på den i tid og tider.’
 Gr. makarios = velsignet
Hvis du får anledning, så spør en prest om han kan forklare deg dette verset. Jeg har
fått anledning til det i to forskjellige situasjoner. Begge ganger ble vedkommende helt
mørk i ansiktet. Etter å ha samlet seg snudde han ryggen til meg og gikk uten å si ett
ord. Du skal være klar over én sannhet: Verken det katolske presteskapet eller det lutherske, eller et hvilket som helst annet, står i dagens situasjon nærmere Guds sannhet
enn det det levittiske presteskapet gjorde på Jesu tid! Det levittiske var tross alt innsatt av Gud i en spesiell hensikt. Men det ble forkastet av Kristus. I MAT 21:43 sier
Jesus: ‘Derfor (fordi de hadde forkastet bygningssteinen som var kommet fra Jehovah, vers 42) sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som
skal bære dets frukter.’ Jesus sier dette til de levittiske prestene. Og hvem er de av
folkslagene Riket skal bli gitt til? Jo, vanlige mennesker med evne og vilje til å utøve
rettferdighet. Det ‘nye folket’ som skal utgjøre Guds rike er ikke lenger et presteskap,
men en blanding av rettferdige mennesker som blir utvalgt fra hele verden over en
periode på rundt 2000 år. De skal utgjøre Guds himmelske presteskap. I brevet til
Hebreerne forklarer Paulus dette ganske klart. Og vil du vite detaljene, kan du lese
kommentarene til Hebreerne. På www.jordly.com er det gratis.
Det himmelske mysterium
241
Matteus 05:19-20: Vers 19: ‘Den som bryter det minste av mine bud, skal kalles den
minste i himlenes rike.’ Og slik det hadde utviklet seg på den tiden, utgjorde disse
selve presteskapet. ‘Men den som gjør etter dem og lærer ande dem, skal kalles stor
i himlenes rike.’ Og igjen er det rettferdige enkeltindivider Jesus sikter til. I neste
vers kommer forklaringen på hvorfor: ‘Hvis deres (de utvalgtes) rettferdighet ikke
overgår den rettferdighet som praktiseres av fariseerne og de skriftlærde, (prestene)
skal dere aldri komme inn i himlenes rike.’
Matteus 13:31-32: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren
sin. Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det det største av alle
hagevekster og blir til et tre der fuglene kommer og bygger reir i grenene.’
Jeg tar disse versene en gang til, men nå fletter jeg inn forklaringen på dem etter som
jeg repeterer dem: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkern
sin.’ Sennepsfrøet er Kristus, mannen som sådde det, er Gud. Og åkeren er jorden.
Og målet er opprettelsen av Guds rike! ‘Det er det minste av alle frø.’ På den tiden
hadde Guds rike ingen medlemmer, men Jesus var spiren, Rikets spede begynnelse.
(nasareer, hebr. = spire) ‘Men når det har vokst opp, —’ Når Guds rike er blitt til
virkelighet. ‘— er det det største av alle hagevekster.’ Hagen er altså jorden, og Guds
rike skal dekke hele hagen. ‘Og fuglene skal komme å bygge reir i greinene.’ Fuglene
er menneskene, og under Guds styre, etter at hans rike er opprettet, skal de bygge seg
bosteder i alle treets grener, over hele jorden.’
Jesu fremste gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike som igjen skal være
redskapet som skal gjenopprette det Adam ødela, et tiders liv for alle rettferdige mennesker. Forståelsen av dette er for de aller fleste mennesker både et jordisk og himmelsk et mysterium. Les også lignelsen om hveten og ugresset. (MAT 13:24-30)
Glem da ikke å lese Jesu egen forklaring på lignelsen i MAT 36-43. Nå ser du at også
den lignelsen er en del av den himmelske hemmelighet. Den forklarer opprettelsen
av Guds rike og hvem som skal få oppleve det. Har du tenkt på at alle de kraftfulle
gjerningene Jesus utførte under sitt opphold på jorden, var det synlige beviset på at
han hadde den Guds kraft som var nødvendig for at gjenopprettelsen skulle kunne
gjennomføres? Legg sammen samtlige av hans gjerninger, tilgivelse av synd, helbredelse, mat til sultne mennesker, osv., så blir summen av dem bortfallet av resultatet av
Adams synd — nød, død og elendighet.
Matteus 16:18-19: ‘Og jeg sier at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge, befeste, min menighet. Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent i himlene, og alt det du avviser på
jorden, skal være det som er avvist i himlene.’
Denne uttalelsen av Jesus viser til den sentrale stilling Peter skulle få under opprettelsen av Guds rike. ‘På denne klippen (gresk Petros = Peter. Men klippe er petra, gr.,
242
Det himmelske mysterium
hunnkjønn. Peter betyr likevel klippe, men i hannkjønnsform) vil jeg bygge min menighet.’ Og da er menigheten først og fremst hvorfra utvelgelsen til Jesu himmelske
presteskap skal finne sted, og til slutt blir selve menigheten identisk med de som blir
utvalgt til å utgjøre presteskapet.
‘Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike.’ Og Peter brukte disse nøklene etter hvert
som Gud og Kristus i fellesskap opprettet sine menigheter på jorden. Peter fikk tre
nøkler. Han brukte den første på pinsedag da den første kristne menigheten som ble
opprettet i Jerusalem, fikk Den hellige ånd. (GJE kap. 02) Han brukte den andre nøkkelen da samaritanerne fikk Den hellige ånd i Samaria, (GJE kap. 08) og han brukte
den tredje og siste nøkkelen da den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk
Den hellige ånd og ble døpt. Og etter dette hører vi ikke særlig mer til Peter i Bibelen.
Nå hadde Gud og Kristus opprettet sin menighet — først blant jødene, deretter blant
samaritanerne og den tredje og siste menigheten der Peter brukte sin nøkkel, var blant
de fra folkeslagene. Hele verden var nå i prinsippet dekket. Sennepsfrøet hadde begynt å vokse, og mange av dem som skulle utgjøre fremtidige medlemmer i Jesu himmelske presteskap var allerede blitt utvalgt, helliget. Å bli helliget betyr å bli satt til
side. Vi ser her at medlemmene i Guds og Kristi menigheter ble velsignet med Den
hellige ånd, tegnet fra Gud på at han hadde godkjent dem. Vet du om noe presteskap
som har et slikt bevis på Guds godkjennelse? Noen forsøker seg, men det blir falskt
og tomt!
Matteus 21:18-19: Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten. Da
han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det. Men han fant ikke annet på det
enn løv. Da sa han til det: ‘Aldri i tider skal det vokse frukt på deg.’ Og staks visnet
fikentreet.’ Her står fikentreet som bilde på presteskapet. Det var velvokst og frodig,
men det bar ikke Rikets frukter. Og når Jesus sier: ‘Aldri i evighet skal det vokse
frukt på deg,’ er dette bekreftelsen på hans forkastelse av presteskapet. Det er lett å
forstå at dette er et tegn, for hvis ikke, hadde ikke Jesus vist til tider i forbindelse med
et frukttre. Ingen frukttrær varer i tider. Og nå ser vi gjennom klare eksempler at ikke
bare har Jesus forkastet Guds opprinnelige presteskap, men han har også opprettet de
menighetene som skal erstatte det presteskapet han har forkastet.
Matteus 21:20-22: Da displene så det, undret de seg og sa: ‘Hvordan kunne fikentreet visne med det samme.’ Da svarte Jesus og sa til dem: ‘Sannelig sier jeg dere:
Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med
fikentreet. Men om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det
skje. Og alt dere ber om i bønn, som troende, skal dere få.’
Jesus viser igjen til forkastelsen av presteskapet. Prestene var et fullkomment bilde
på vantro, mens disiplene hadde klippetro på alt Jesus fortalte dem. Derfor flyttet de
‘dette fjellet,’ presteskapet, og overtok selv det levittiske presteskapets utvelgelse til
Guds himmelske presteskap. Mange fabler fælt over dette at ‘tro kan flytte fjell.’ De
Det himmelske mysterium
243
tar det helt bokstavelig. Og når de så ser at ingen har klart å fysisk flytte et fjell med
bare tro, det må dynamitt til, så hevder de at det er deres tro som er for svak. Men
ennda sterkere fables det om neste vers der Jesus sier at det de ber om i bønn, skal de
få. Få forstår at Jesu løfter, på samme måte som Guds løfter til Abraham, først trer
i kraft etter at Guds rike er opprettet. Og Guds rike er ikke opprettet ennå, men jeg
skal bevise for deg at det ikke er så lenge igjen. På samme måte fables det om profetien i Jeasjah 53:04 der Jesajah skriver: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar
våre sykdommer.’ Det er bare å se deg rundt så vet du at dette ikke har skjedd ennå.
Og det vil heller ikke bli en realitet før etter at Guds rike er opprettet. Mange kristne
nekter å akseptere dette med opprettelsen av Guds rike, og derfor fabler de helt etter
egne meninger — helt bort i staur og stokk! Og Jesus har forklart hvorfor: ‘Når noen
hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det
som ble sådd i hans hjerte.’ (MAT 13:18)
Matteus 25:34: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det riket som er gjort
ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.’ Jesus viser her til at Gud har bestemt
at noen skal arve Riket. De blir medlemmer av Jesu himmelske presteskap. Mange
hevder at dette var forutbestemt fra før Gud skapte verden, men da hadde han holdt
både Adam og levittene for narr. Denne verdens grunnvoll er ikke den fysiske verden,
men alt som er skapt etter syndefallet. Denne verdens grunnvoll blir derfor Kain,
Abel og Set. Og det som Jesus viser til her, er nettopp profetien i 1MO 03:15. Gud
la sin nye plan rett etter syndefallet, men før Kain, Abel og Set ble født, før denne
verdens grunnvoll ble lagt. Den egentlige nåværende verdens grunnvoll er Set, for
Kain slo i hjel Abel, og alle Kains etterkommere druknet i vannflommen. Og dermed
forstår vi at også Jesus nedstammet fra Set. (LUK 03:38)
Matteus 26:28: ‘Dette er mitt blod, Den nye paktens blod, som utgytes for mange til
syndenes forlatelse.’ Vi har fra 2MO 19:05-06 sett hvordan Gud inngikk Den først
pakten med Israels sønner. Han inngikk pakten med hele folket selv om han utskilte
levittene fra resten av folket og gjorde dem til et jordisk presteskap for Gud. Men
denne pakten gjaldt også frembringelsen av Sæden, som var Kristus, og han var ikke
levitt, men jøde, av Juda stamme. Likevel, også frembringelsen av Kristus ble foretatt
gjennom en begrenset sædrekke, den kongelige. Men til tross for dette ble alle Israels
sønner underlagt pakten som ble regulert av Moses’ lov. Vi ser at dette var en nødvendighet, for Davids kongedømme ble lagt i grus en gang for alltid i år 607 f.v.t.
Deretter ble også Sæden utvalgt blant vanlige, rettferdige mennesker, men bare fra
Juda stamme.
Vi har sett at Jesus avsatte presteskapet. Derfor er også Den første pakten satt ut av
kraft hva utvelgelsen av Jesu himmelske presteskap angår. Men her innstifter Jesus
Den nye pakten med disiplene. Han bekrefter helt konkret overfor dem at de er utvalgt og beseglet til å få del i det himmelske presteskapet. Det er først og fremst de
som skal utgjøre presteskapet, han inngår Den nye pakten med. Men Jesu offerdød
244
Det himmelske mysterium
skal ikke bare gjelde for dette presteskapet, den skal også gjelde for alle som får tiders liv på jorden. Derfor er alle med stor sannsynlighet underlagt den samme pakten
akkurat på samme måten som alle var underlagt Den første pakten. Og vi begynner
å se at alt Jesus gjør mens han er her på jorden, skal føre til opprettelsen av Guds
rike. ‘Det er derfor jeg ble sendt.’ Det er trist å høre på alle de kristne som står og
roper halleluja for frelsen og blodet og korset og nåden og den himmelske herlighet,
men som samtidig ikke vil høre snakk om Guds rike. De har ikke forstått at Jesu offerdød ikke var et mål i seg selv. Den var ikke målet, men midlet som var nødvendig
for at Guds rike skulle bli en realitet. Og uten Guds rike, heller ingen redning!
Det er medlemskapet i Guds rike, enten i himlene som medlemmer av presteskapet eller på jorden som medlemmer av menigheten, som egentlig er frelsen
— redningen fra Satans herredømme!
Matteus 27:50-51: Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og, se! —
forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. — Forhenget i templet mellom
det hellige, presteskapet, og det aller helligste, Guds egen bolig. At det nå revnet i
samme øyeblikk som Jesus døde, viser at Gud nå hadde åpnet for muligheten for
menneskene å bli en del av hans himmelske herlighet. Og de som nå fikk adgang, var
ikke alle kristne, men de som en gang i fremtiden skulle utgjøre Guds himmelske
presteskap. Dette er en vesentlig del av Det himmelske mysterium som det bare er gitt
et fåtall mennesker å forstå. I forsvar for å beholde sitt jordiske presteskap har jødene
kontant avvist opprettelsen av Guds rike, og blant folkeslagene tror de aller fleste
kristne at det gjelder dem! Og dette skjer mens sannheten om Det himmelske mysterium ubønnhørlig utvikler seg mot fullbyrdelse.
Ved Jesu død gikk Bibelens første profeti som Gud uttalte til Satan, i oppfyllelse.
‘Han (Kristus) skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl.’ Satan knuste Jesu
hæl da Jesus led offerdøden. Og som et resultat av Jesu død, skal Satan bli utryddet.
Gjerningen er gjort, men virkningen av den er ennå ikke trådd i kraft. På samme måten er grunnlaget for opprettelsen av Guds rik lagt, men heller ikke det er trått i kraft
ennå. Men som vi allerede har sett, går utviklingen ubønnhørlig sin gang. Eller skulle
jeg heller si ‘bønnhørlig?’ For noen ser jo fram til dette og følger daglig med i utviklingen med uforfalsket barnslig iver.
Matteus 28:18-20: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden. Gå derfor ut og gjør
disipler fra alle folkeslag. Døp dem til min Fars, Sønnens og Den hellige ånds navn,
og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.’
Jesus har nå lidd offerdøden og han har stått opp fra de døde. Og dermed er mange
av Bibelens profetier gått i oppfyllelse. Særlig gjelder dette oppfyllelsen av det som
påskelammet var et forbilde på — Jesu blodsutgytelse. Påskeofferet, enten fra småfeet eller fra storfeet, som har vært slaktet i rundt 1500 år som forbilde på Kristus,
Det himmelske mysterium
245
trenger ikke å bli slaktet lenger. (5MO 16:01-08) Det daglige offer har opphørt. Den
symbolske blodsbestenkelsen kan opphøre. Det egentlige offeret har stått fram. Offeret, Jesus, har nå bestenket menneskene med sitt eget blod. (JES 52:15, Norsk King
James)
NB! Det norske bibelselskap og Norsk Ny Verden bruker undres over og forskrekke
her, men da mister hele verset sin betydning.
 Hebr. nazah = oversprinkle, bestenke
Men de profetiene som ennå ikke er gått i oppfyllelse, skal gå i oppfyllelse etter som
tiden går og som et resultat av Jesu gjerning. Jesus er nå blitt Førstegrøden. Og det
betyr at han er det eneste mennesket som er blitt oppreist til en himmelsk herlighet.
Han er blitt den første av den nye skapningen — en som dør i kjøttet, men blir oppreist i ånden. En slik skapning har aldri eksistert tidligere. Vi har også sett at Jesus
har utvalgt noen som skal bli hans medprester, men alle disse lever fremdeles (etter
Jesus oppstandelse). Men bare et fåtall av dem er blitt utvalgt til denne tid. Det er
mange som gjenstår. Derfor gir Jesus dem befaling om å gjøre disipler fra mange
folkeslag, og fra disse skal han utvelge den resterende delen av sitt presteskap, de
som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen
14:04 at disse skal utgjøre en førstegrøde sammen med Kristus. — Les og sjekk!
‘De er frikjøpt fra menneskene og skal være en førstegrøde for Gud og Lammet.’
Og da forstår vi at hele førstegrøden er identisk med Kristus og de ett hundre og
førtifire tusen, de utvalgte og hellige som skal få del i den første oppstandelsen, innhøstingen av førstegrøden. Det står rett ut i vers 03 at disse er ‘de ett hundre og
førtifire tusen som er frikjøpt fra jorden.’ Ingen andre er frikjøpt fra jorden!
Den første utvelgelsen, godkjennelsen, av disse skjedde på pinsedag i år 33. Og deriblant var de tolv apostlene. Da gikk det i oppfyllelse det som kornofferet hadde vært
et bilde på fra den tid Israels sønner inntok Det lovte land. Og kornofferet var også
en førstegrøde. Derfor blir disse ett hundre og førtifire tusen kalt en førstegrøde med
Kristus. Og da gjelder det ikke bare de som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33.
Aksene som var førstegrøden, var et forbilde på hele presteskapet slik også påskeofferet var et forbilde på Kristus. (5MO 09-12) Også i 2MO 23:15-16 får vi et forbilde på disse to høytidene, men det kommer ikke så klart fram der. Men slik er det
gjennom hele Bibelen — først en liten forsiktig opplysning, så en liten tilleggsopplysning, så en enda klarere fremstilling, og til slutt blir hele bildet klart. Fremveksten av
Guds rike er et godt eksempel på det. Vi begynner å se tråden i Første Moses, men
vi får ikke de siste opplysningene før vi er kommet til Åpenbaringen. Og alt faller på
plass som små og store brikker i et puslespill. Det er egentlig helt ufattelig at dette
er skrevet av mange forskjellige forfattere, og med hundreder av års mellomrom!
246
Det himmelske mysterium
Sennepsfrøet er begynt å vokse. Og det skal fortsette å vokse til himlenes rike er opprettet. Og deretter skal det vokse til det til slutt dekker hele jorden. De var i år 33 bare
kommet et lite stykke inn i prosessen, mens vi nå, i år 2014, nærmer oss avslutningen.
Det er rart, men hvis du først begynner å se dette, kan du følge med i verdensutviklingen nesten fra dag til dag.
Markus og Lukas: De tre budskapene etter Matteus, Markus og Lukas blir kalt de
synoptiske, budskapene. Hvis du har lest Matteus, blir mye av det som står i Markus
og Lukas repetisjon. Men alle budskapene inneholder opplysninger som er helt
avgjørende for en fullverdig bibelforståelse. Likevel, de inneholder få tilleggsopplysninger som er nødvendig for å få en grunnleggende forståelse av Guds himmelske
mysterium. Derfor går jeg rett over til budskapet etter Johannes, det åndelige budskapet. Det er tydelig å se når du leser Johannes, at han har en spesiell innsikt og forståelse av Guds åndelige tilværelse, noe som kan være et resultat av at han før han skrev
budskapet rundt år 98, hadde fått og skrevet ned Guds åpenbaring på øya Patmos i år
96.
Fra Johannes
Allerede i vers 01:11 skriver Johannes: ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok
ikke imot ham.’ Og da er det prestene det vises til. Norsk King James skriver i en
fotnote til dette verset: *Hans egen eiendom eller maktområde. Norsk Ny verden, derimot, skriver: ‘Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.’ I
grunnteksten står verken nevnt hjem eller folk, men som så mange ganger ellers forsøker Ny verden å legge forklaringen inn i selve oversettelsen. Men det står ingenting
i grunnteksten om ‘sitt eget hjem’ eller ‘hans eget folk.’ Tvert imot, folk flest hyllet
Jesus, men når Bibelen viser til ‘jødene,’ er det makthaverne, fariseerne og prestene,
det siktes til. I dagens situasjon blir presteskapet tilsvarende Den norske kirke og
fariseerne Kristelig folkeparti. Fariseerne på Jesu tid utgjorde også en maktgruppe
som blandet politikk og religion.
Allerede i kapittel 03 forklarer Jesus om det himmelske til Nikodemus. Når Jesus i
vers 03:05 sier at ‘den som ikke er født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds
rike,’ tror mange det er dåpen det vises til. Så er ikke tilfellet. ‘Å bli født av vann,’
betyr å få tiders liv. (JOH 04:14) Vann blir ofte brukt som bilde på det livgivende i
Bibelen.
‘Å bli født av ånd’ betyr helt konkret å bli oppreist til en åndelig tilværelse, den første
oppstandelse. Jesus forklarer dette ganske klart i vers 12: ‘Når dere ikke tror meg når
jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro meg når jeg taler til dere om
det himmelske?’ Og — at den første oppstandelsen er en åndelig oppstandelse, har
ligget skjult for de fleste kristne til denne dag! Men, når de bare får tenkt seg om, forstår de fleste at det ikke finnes noe materielt i en åndelig tilværelse. Alt dette er en
del av Det himmelske mysterium som Paulus så ofte viser til.
Det himmelske mysterium
247
I Johannes 04:24 sier Jesus: ‘Gud er av ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og
sannhet.’ Hvordan kan Gud være en person samtidig som han er av ånd?
At Gud er en person, betyr ikke at han er av kjøtt og blod, men at han utgjør en avgrenset enhet, slik også et menneske er en avgrenset enhet. Men hva er da forskjellen
på Gud som person og Gud som ånd, med andre ord forskjellen på Gud og Den
hellige ånd. Her vrøvler mange når de gjør Den hellige ånd om til en person. Du kan
best forstå det ved å tenke på deg selv: Du er en person av kjøtt og blod, og som person har du en personlighet, det som utgår fra deg. Noen har en sterk personlighet,
andre en svak. Gud er en åndelig person, og det som utgår fra ham, er hans ånd, hans
personlighet. Det er denne personligheten, hans kraft og væremåte, som er Den hellige ånd. Vanskeligere er det ikke, men du verden som det fables!
Jeg kunne brukt mange eksempler fra budskapet etter Johannes, men nå som du vet
dette, vil du selv forstå det etter hvert som du leser — under den klare forutsetning
at du leser med et åpent sinn og er vâr i ånden når du leser det.
Fra Paulus’ brev
NB! Jeg viser til Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Du finner en oversikt
over det, også med henvisning til årstall, på side 20 i denne boken.
Allerede i det første brevet Paulus skrev, i det første av to brev til menigheten i Tessalonika, forteller han om den åndelige oppstandelsen. Det gjelder bare for de som
blir utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Du kan lese om den første, den åndelige, oppstandelsen i 1TE 04:13-18. Paulus forklarer også om den første
oppstandelsen i Første korinter 15:20-28. Også den åndelige oppstandelsen er en del
av Det himmelske mysterium, for få kristne vet forskjellen på den første, den åndelige, oppstandelsen som medlemmer av Guds himmelske presteskap, og den andre,
den sjelelige, oppstandelse av både rettferdige og urettferdige med mulighet for et
videre liv her på jorden.
Jesus var klar over at menneskene stort sett ville forsøke ‘å komme til himmelen.’
Derfor sier han i Lukas 16:16. ‘Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes, men
fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og enhver vil forsøke å trenge seg inn med
makt.’ Men dette var ikke Guds plan slik han hadde presentert den for Moses og profetene i Den første pakten. Derfor sier han i neste vers: ‘Men før en tøddel av loven
skal falle bort, før skal himler og jord forgå.’ Som du ser kan du like godt holde deg
til Guds plan, for du klarer ikke å tvinge igjennom noe annet likevel! Så slutt å leke
blindebukk! Se også MAT 11:12.
Hele forklaringen på den åndelige oppstandelsen kan du lese i 1TE — Den første
oppstandelsen og 1KO — Størst av alt er kjærligheten. Forklaringen på den andre
oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige finner du i GJE — Rovdyret fra
248
Det himmelske mysterium
avgrunnen. Mens han er i fangenskap i Caesarea forklarer Paulus dette til guvernør
Feliks i Gjerningene 24:15.
Så er vi kommet til et avsnitt i Romerne som de fleste kristne tror gjelder alle som
leser det, men som tvert imot bare gjelder for en liten gruppe, noen fra menigheten
i Rom som det er skrevet til: ‘For dere fikke ikke trelldommens ånd, så dere igjen
skulle bli ført inn i frykt, men ved ånden ble dere adoptert som sønner, og i ånden roper vi: ‘Abba, Far.’ Og dette gjelder bare de som blir utvalgt til en himmelsk herlighet sammen med Jesus. Det er de som blir omtalt som ‘Guds sønner’ og ‘Jesu brødre.’ Fra Den første pakten skulle disse sønnene bli utvalgt fra det levittiske presteskapet som Gud opprettet ved fjellet Horeb. Men de brøt som kjent pakten. Og i tillegg forkastet de Jesus. Derfor valgte Jesus seg ut disiplene og deres likesinnede som
de som Guds himmelske presteskap nå skulle utvelges fra. Og dette gjaldt fra begynnelsen av bare for Israels hus.
At denne utvelgelsen til Guds himmelske presteskap ikke for alltid skulle gjelde bare
Israels hus, vier Paulus til i ROM 25-27. Der skriver han om ‘en åpenbaring av et
mysterium som har vært skjult fra tid og tider.’ Og dette mysterium går nettopp ut på
at utvelgelsen ikke bare skal gjelde for Israels hus, men også for de fra folkeslagene.
Det skjedde da den første fra folkeslagene, altså ikke-jøde, Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt i år 36 v.t. Etter dette var det ikke lenger snakk om Israels hus.
Fra nå av gjaldt uttrykket ‘for jøde først og så greker.’
Den mest utvetydige forklaringen på dette finner vi i Paulus’ brev til efeserne, og det
er også derfor jeg har lagt denne forklaringen til Efesrne. Mange leser det som Paulus
skriver der, men uten at innholdet går opp for dem. Og det er derfor dette blir omtalt
som et mysterium, for alt sammen står nedfelt i profetiene fra Den første pakten. Men
det skal innrømmes at den røde tråden som fører frem til Guds rike, er ganske tynn.
Den er likevel klar.
I Efeserne 01:10 skriver Paulus: — og få nå med deg hvert eneste ord! ‘Når tidene
er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er
i himlene og det som er på jorden.’ Så klart står det, og egentlig er det helt ufattelig
at så få som leser dette, får det med seg. Men i Matteus 13:19 forklarer Jesus hvorfor:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kom-mer det av at den onde røver
bort det som ble sådd i hans hjerte.’
Og dette har så absolutt med opprettelsen av Guds rike å gjøre!
Men konsekvensen av dette verset blir klinkende klar: Guds plan går ut på at tid og
tider skal bestå av både himlene og jorden; vanlige mennesker av kjøtt og blod her
på jorden, (Guds og Kristi menighet) og Guds presteskap i en åndelig tilværelse i
Det himmelske mysterium
249
himlene. Det er de som blir oppreist til en åndelig tilværelse i det himmelske som
Paulus i Andre korinter 05:17 omtaler som ‘den nye skapningen,’ for noe lignende
har aldri skjedd før.
Allerede i Efeserne 01:11-14 forklarer Paulus dette ganske direkte. Og det som står
her, er så viktig for en fullmoden bibelforståelse at jeg tar med samtlige fire vers: ‘11
Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til i samsvar med
hans plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt. 12 Dette
gjorde han for at vi som var de første til å sette vårt håp til Kristus, skulle bli til ære
for hans herlighet. 13 Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord om redningens nåde, satte deres håp til ham. Og da dere kom til troen på ham, ble dere satt segl
på med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Til ære for hans herlighet utgjør dere pantet
for arven frem til gjenløsningen av dem som er Guds kjøpte eiendom.’
Og det som Paulus forklarer her, viser helt klart til opprettelsen av den himmelske del
av Guds rike av et presteskap som skal være Jesu medprester, medheskere og meddommere.
Jeg gjentar den siste linjen i vers 13: ‘Sammen med ham ble også dere, da dere
kom til troen, satt segl på med Den hellige ånd, løftets ånd.’ Her hører vi snakk
om en gruppe som er satt segl på sammen med Kristus. Og hvis du nå går tilbake til
Johannes 6:27, vil du se at Gud også har satt sitt segl på Kristus. Det betyr at Kristus
og de andre med Guds segl tilhører Gud. Og da Johannes skrev dette, hadde han fått
vite hvor mange som var beseglet, for da hadde han allerede skrevet Åpenbaringen.
(Johannes skrev Åpenbaringen i år 96. Budskapet etter Johannes ble skrevet to år
senere.)
Og les nå igjen det som Paulus skrev i vers 13, det som står med uthevet skrift. Bla
deretter opp i Åpenbaringen 07:04 så ser du at Johannes 37 år etter at Paulus skrev
brevet til efeserne, fortsetter akkurat der Paulus sluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem
som var satt segl på. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer
var satt segl på: —’ Og først når Johannes skriver dette, har vi mennesker gjennom
Jesu apostel Johannes fått vite den fulle og hele sannheten om Guds himmelske
mysterium, for i Åpenbaringen forklarer Johannes både hvilken oppgave de som Gud
har satt sitt segl på, skal utføre sammen med Jesus, og også hvor mange de skal være!
Men før det har Paulus forklart om det melkisediske, det himmelske, presteskapet i
sitt brev til hebreerne. Og legg da merke til vers 08:05 der han forklarer at det levittiske presteskapet bare er et avbilde og en skygge at det himmelske:
‘De tjener etter avbildet og skyggen av det himmelske, slik Moses fikk guddommelig
befaling om da han skulle oppføre tabernaklet, for han (Gud) sa: ‘Se til at du lager
alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’
250
Det himmelske mysterium
Du kan lese om det himmelske, det melkisedske, presteskapet i Hebreerne kap. 05-09.
Det har Paulus forklart ganske detaljert om dette presteskapet der Jesus skal være
tiders øversteprest som Guds fremste tjener.
Hvis du vil ha det forklart enda mer detaljert, kan du lese HEB — Guds himmelske
presteskap.
Legg merke til at når Paulus skriver til korinterne, sier han at hans forkynnelse til den
tid hadde bare vært som melk. (1KO 05:13-14) Når han forklarer om det melkisediske presteskapet, kaller han det fast føde. Som du forstår sammenligner han de som
har tatt imot budskapet i Korint med barn, men når han skriver til hebreerne, mener
han at de burde nå være så åndelig modne at de kunne ta til seg en dypere forståelse
av Guds plan, fast føde. (HEB 05:13-14, HEB 06:01-03)
AVSLUTNING:
Gud utvalgte Israels sønner for at han fra dem skulle velge seg ut et himmelsk presteskap, et hellig folk, gjennom det levittiske presteskapet. (2MO 19:16) Betingelsen var
at Israels sønner holdt den pakten Gud inngikk med dem ved fjellet Horeb. Men de
brøt pakten, og derfor forkastet Gud dem som et utvalgt folk og likestilte dem med
folkeslagene. (GJE 15:14) Disse som ved Guds nåde ble utvalgt til dette presteskapet,
skal få en åndelig oppstandelse til tiders liv i det himmelske.
Deres hovedoppgave som Jesu medprester i De tusen år skal være gjennom sin åndelige kraft og med Jesus som øversteprest, å gjenopprette på jorden det som menneskene tapte da Adam tok stilling til fordel for Satan i Edens hage.
Når Gud så har tatt til seg sitt himmelske presteskap, skal han utrydde synden her på
jorden. (MAT 13:24-30, ROM 11:26-29) De rettferdige som da overlever den trengsel som skal komme når det skjer, skal få en mulighet til å leve i tider på jorden. At
det skulle finnes en jordisk oppstandelse av både rettferdige og urettferdige, var jødene klar over, (JOH 11:24, GJE 24:15) men at noen mennesker skulle bli oppreist
til en himmelsk herlighet, var ukjent for dem.
At de fleste av disse skulle bli utvalgt blant folkeslagene, var utenkelig!
Det er utvelgelsen av Guds himmelske presteskap, de ett hundre og førtifire tusen
pluss Jesus, som utgjør den himmelsek del av Guds rike. Når de sammen med Kristus
har utryddet synden på jorden og dermed gjennopprettet det som Adam ødela for alle
mennesker, et tiders liv på jorden uten synd, sorg og elendighet, da er Guds rike blitt
opprettet fullt ut som en enhet under Kristus; både det som er i himlene og det som
er på jorden. Det er dette Paulus viser til i Efeserne 02:10 som ‘gjerninger som Gud
har gjort ferdige på forhånd,’ og det er dette han hele tiden viser til som et stort mysterium — Guds himmelske mysterium, eller ifølge Paulus — budskapets mysterium.
Det himmelske mysterium
251
For de fleste kristne er dette et mysterium den dag i dag, og de aller fleste avviser
Guds plan for selv å forsøke å oppnå en himmelsk herlighet. Jesus var klar over dette,
og han forklarte det for disiplene.
I Lukas 16:16 sier han: ‘Loven og profetiene hadde sin tid inntil Johannes. Men fra
den tid skal Guds rike bli forkynt, og mange skal forsøke å trenge seg inn med makt.’
Så sier han videre, noe alle og enhver burde tenke nøye over: ‘Men før skal himmel
og jord forgå, før en tøddel av loven skal falle bort.’
Gud har altså ikke tenkt å endre sin plan uansett hvor mange som forsøker å trenge
seg inn i himlene med makt.
Er det ikke da bedre å akseptere Guds plan slik han presenterer den, enn egenrådig
forsøke å oppnå noe som Gud har sagt aldri vil skje?
252
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Guds trone
Jesus snakket ofte om sin Fars trone da han var på jorden, første gang i Bergpreken
i Matteus 05:35.
Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men det er ikke tilfellet, for Gud
er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en åndelig tilværelse sier det seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f. eks. en fysisk trone.
Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør det stedet der makten
utgår fra, og det er dette bildet Jesus bruker til å forklare Guds kraft. Hva er da Guds
trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han bruker uttrykket, i MAT 05:35.
Der sier han:
‘For himlene er Guds trone, jorden er hans fotskammel og Jerusalem er Den store
kongens by.’ Her sier altså Jesus rett ut at ‘himlene er Guds trone.’ Og dermed forstår
vi, hvis vi vil, at tronen står som bilde på den makt som utgår direkte fra Gud fra det
himmelske.
Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans trone,’
viser han til sin himmelske tilværelse og den Guds kraft han skal utøve som hele universets øversteprest.
Men Jesus sier også noe mer i ÅPB 03:21. Han sier: ‘Den som seirer, ham vil jeg la
sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min
Far på hans trone.’
Her ser vi at også de som seirer, de som holder ut med Gud og Kristus, (MAT 24:13)
også skal få en himmelsk tilværelse sammen med Gud og Kristus, og også de skal
være direkte underlagt Guds kraft sammen med Kristus. Jesus bekreftet at alle
apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i MAT 19:28 sier til dem:
‘Denne sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige
trone, skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.’
Når Jesus her bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske tilværelse der også de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt Guds
kraft som Jesu meddommere.
NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem for
Guds trone
253
dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod bare av
tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus valgte seg ut tolv apostler. Med tanke på Judas, kunne han jo ha valgt tretten.
Jesus viser her til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes med
en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre himmelske troner, Guds og Kristi. Består da det himmelske av til sammen 14 troner?
Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner,
og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde
kroner av gull på hodene sine.’
Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten,
som et forbilde på det himmelske. (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet
ikke var blitt forkastet, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske prester, men
som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed forstår vi at
de alle er utvalgt etter Den nye pakten.
Tolv av dem er altså Jesu disipler. Men hvem er de andre tolv? Kan vi uten å fable,
men helt nøkternt og konkret, finne ut hvem de andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi
det!
Vi vet at Jesus skal sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han var
her på jorden, var han direkte underlagt Guds kraft. Det var ved Guds kraft han tilgav
synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev ut demoner), mettet tusener av menneske med noen brødstykker, osv. Alt dette var kun
forbilder på den kraft han skal utøve som universets øversteprest når han oppretter
Guds rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksempler, men en
gang for alltid — for alle! Og Jesu medherskere i den prosessen er de tjuefire eldste.
Også de skal være direkte underlagt Guds kraft, altså sitte på tjuefire troner, sammen
med Kristus.
Men— har vi noen eksempler på det her fra jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler hadde
denne kraften fra Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud gir ikke
ånden etter mål.’ (JOH 03:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja, Paulus er
en av dem. Også han var direkte underlagt Guds kraft i nesten like stor grad som Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu klær, ble de
også friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem på seg. (GJE
19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte og talte i tunger. Men alt dette var bare
forbilder på den kraft han skal utøve sammen med Jesus som prest i det melkisediske
presteskapet.
254
Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefire eldste har den samme egenskapen,
evnen til å utføre Guds kraftfulle gjerninger? Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt, skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale
i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger.
I Første korinter 13:08 skriver Paules dette rett ut:
‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta
slutt.
Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi oss gjennom Paulus’ profetier og Johannes’ åpenbaring.
Om det er tunger, skal de opphøre.
Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens
begynnelse. Det var nettopp gjennom Guds kraft menneskene begynte å tro på Jesus.
‘For Guds rike består ikke av ord, men av kraft.’ Så klart står det i Første Korinter
04:20.
Og er det kunnskap, skal den bli borte.
Og her er det ikke snakk om kunnskapen om Guds ord. Den skal bare øke. Nei, her
er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre Guds kraftfulle gjerninger.
Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke
hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen til
å reise opp de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt det de
fabler om, skal skje når Guds rike er opprettet! Først da vil Jesajahs vakre profeti
(JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker:
‘Han tok selv på seg våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke
er slik i dag! Sykdom, død og elendighet rår.
Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt Guds
kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevne Kornelius, den første kristne av
folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyren? (GJE 07:5460) Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med tryllekunstneren Simon fra Samaria? (GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner?
Når du nå har forstått uttrykket ‘Guds trone,’ kan du selv vurdere hvem som, ifølge
Bibelen, var direkte underlagt Guds kraft. Vet vi alle tjuefire?
255
En liten brikke til rett forståelse av Guds ord
Bibelen i en nøtteskall
av Arne Jordly.
Denne fremstillingen er spesielt tilegnet Oddbjørn Alne som var interessert å høre Bibelens budskap i et nøtteskall.
‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.’ Det kunne like godt ha stått at ‘i begynnelsen skape Gud universet,’ men jorden er utskilt for det er den Guds ord skal
handle om. Og etter at Gud ved Mikael, som er Kristus, hadde gjennomført det fysiske skaperverket som kan ha tatt millioner av år, så han at resultatet var bra. Og som
kronen på sitt skaperverk skapte Gud Adam i sitt bilde, som et menneske uten synd.
Og Guds hensikt med å skape Adam, var bare at Adam og hans etterkommere skulle
få nyte gleden av Guds fullkomne skaperverk.
Men Gud satte én betinglse for Adam: ‘Vær lydig mot meg og hold Satan utenfor!’
Billedlig skulle de ha ett av treet som stod midt i Edens hage. Men Adam og Eva åt
billedlig av feil tre: De valgte å tro på Satan i stedenfor Guds klare advarsel om at
hvis de gjorde det, skulle de dø!
Satan ønsket å overta makten over jorden, og han lokket derfor Adam og Eva til å ete
av feil tre, og dermed ble Adam og alle han etterommere underlagt synden. Deres
etterkommere var ikke lenger i Guds bilde, men ble bastarder med noe av Gud og noe
av Satan i seg.
Satan hadde vunnet en midlertidig seir. Han overtok herredømmet over jorden og har
vært denne verdens hersker til denne dag!
Men Gud godtok ikke utfallet av denne striden, og sammen med Kristus la han en ny
og langsiktig plan for å gjenopprette for menneskene (GJE 03:21) alt det som var gått
tapt på grunn av Adams ulydighet. For å nullstille resultatet av Adams synd, krevde
Gud et tilsvarende offer, og derfor sendte han sin Sønn i et syndefritt menneskes skikkelse for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for Gud. Og derfor måtte Jesus dø
for menneskenes synder. Mye av Den første pakten handler om frembringelsen av
Sæden, som er Kristus og vi får lese om nesten alle hans forfedre frem til Maria for
at vi skal vite at Jesus er Guds utvalgte, Kristus, Den salvede.
Kristus skulle gjenopprette det som gikk tapt gjennom Adams synd for deretter å
herske ifølge Guds plan i tid og tider. Men Gud bestemte at Kristus ikke skulle være
alene om dette. Til å bistå Kristus med denne oppgaven skulle han sende Jesus til
jorden, ikke bare for å ofre seg selv, men også for å begynne utvelgelsen av et him-
256
Bibelen i et nøtteskall
melsk presteskap som skulle få en åndelig oppstandelse sammen med Kristus. De blir
omtalt som er førstegrøde for Gud og Lammet. Som forbilde for dette himmelske
presteskapet opprettet Gud et jordisk presteskap, det levittiske, og fra dette presteskapet skulle Gud utvelge sitt himmelske presteskap. Og han inngikk en pakt med
dem om dette. Men igjen satte Gud en klar betingelse: De måtte inngå en pakt med
Gud om dette, og den pakten måtte de holde til punkt og prikke. Og nettopp for at
disse fremtidig himmelske prestene skulle vite hva de hadde å forholde seg til, la Gud
dem under en lov. Før hadde alle Guds utvalgte forholdt seg til hans direkte påbud,
men nå ble Moses’ lov innført for generelt å gjelde for alle Israels tolv stammer, ikke
bare levittene som dette presteskapet skulle utvelges fra, men alle av Israels tolv sønners etterkommere skulle holde den loven Gud hadde gitt dem. Og loven var detaljert
og streng slik at ingen klarte å leve rett etter loven uten å bryte den, synde. Å synde
er altså ganske enkelt bryte Guds lov.
Gjennom hele Den første pakten kan vi derfor følge to kraftige røde tråder: Frembringelsen av Sæden, som er Kristus og opprettelsen av det levittiske presteskapet
som gjennom deres lydighet mot Gud skulle få en himmelsk oppstandelse til en himmelsk, åndelig tilværelse sammen med Jesus. Men da Jesus kom til jorden for å velge
ut dette presteskapet der han skulle være deres fremtidige himmelske Øversteprest,
avviste de ham. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH
01:11) Men det var lenge forutsett av Gud at disse prestene ikke var verdige, for de
hadde allerede brutt pakten så langt tilbake i tid som da presten Aron lagde en gullkalv til avgud for Israels sønner. Derfor valgte ikke Jesus ut sine tolv disipler (tallet
tolv viser alltid til det himmelske og tallet sju til det jordiske) blant prestene, men
blant folk flest, slike som ikke hadde høye posisjoner i samfunnet. Og disse tolv var
de første som ble utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Også utvelgelsen av dette presteskapet var en langvarig prosess som først i disse dager begynner å nærme seg slutten.
Jesus gav sitt syndefrie legeme som offer for at dette skulle skje, og det ble godtatt
av Gud nettopp fordi Jesus utgjorde et tilsvarende verdigfullt offer som Adam. Og
da Jesus døde, døde han og gikk i graven som et vanlig menneske av kjøtt og blod.
Men da han ble oppreist fra de døde, var han en livgivende ånd, en åndelig person
med evne til å materialisere seg og dematerialisere seg etter Guds vilje. Og nettopp
fordi Jesu ble en åndelig person, blir han omtalt som den første, Førstegrøden, av den
nye skapningen, altså mennesker av kjøtt og blod som får en åndelig oppstandelse.
Også de andre, de hellige, de utvalgte, de som Gud har satt segl på, de ett hundre og
førtifire tusen, bli i Bibelen omtalt som en førstegrøde for Gud og Lammet.
Vi vet altså at Jesus fikk en himmelsk oppstandelse etter sin død. Men hvordan skal
døden og oppstandelsen bli for de andre som får denne utvelgelsen, f.eks. de tolv
apostlene? Jo, Jesus sier at han skal gå og gjøre istand et sted for dem. Men de måtte
vente i graven til det var gjort. Og hva måtte Jesus gjennomføre i himlene før han
Bibelen i et nøtteskall
257
kunne ta til seg de som var døde i Kristus, altså de som skulle få en himmelsk oppstandelse. Jo, det står i slutten av Åpenbaringen at i Den nye Jerusalem, billedlig for
Jesu himmelske herredømme, skulle det ikke finnes noe urent. (ÅPB 21:27) Men
Satan og hans demoner befant seg fremdeles i det himmelske. Derfor måtte han først
kastes ut før Jesus kunne ta til seg de utvalgte som da vil få en åndelig oppstandelse
på samme måte som Jesus, naturlig nok, for i en åndelig tilværelse kan det ikke finnes
noe materielt. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,’ sier Paulus. Etter å ha ventet
i nærmere to tusen år, går så Mikael til kamp mot Dragen, som er Satan, og kaster
både ham og hans demoner ned til jorden, og først da kan han ta til seg de trofaste
Guds tjenere som har ligget i graven i varierende lengde og ventet på dette. (ÅPB
12:07-09)
Denne oppstandelsen til en himmelsk herlighet skjer så i to omganger. Først tar Jesus
til seg de som er døde i Kristus, altså har ligget i graven. Når han tar til seg disse, begynner den egentlige opprettelsen av Guds rike. Hvor mange disse er, vet vi ikke,
men vi vet at de ikke er fulltallige ennå. De andre som da blir utvalgt, tar Jesus til seg
etter hvert som de dør. Det er dette som forvirrer kristne forkynnere, for de tror at det
gjelder for alle som har vært gode i dette livet. Det stemmer ikke. Det gjelder bare for
en begrenset gruppe menn uten lyte som er utvalgt til dette presteskapet på grunn av
livslang trofasthet mot Gud. Og disse som da blir med i den andre avdelingen, slipper
å vente i graven. De dør i legemet, men får en øyeblikkelig åndelig oppstandelse på
samme måten som Jesus, med den forskjellen at han lå tre dager og tre netter i gravkammeret.
Hva skjer da med de andre døde som ikke får en himmelsk utvelgelse? Den er enkel,
men du verden som det fables. Både de rettferdige, de som tror på Gud, og de urettferdige, de som ikke tror på Gud, ligger i graven til de får en oppstandelse her på jorden. Og da er det ikke spørsmål om du er reddet eller ikke reddet, for alle får en oppstandelse til dommen. Og selve dommen er ikke et døgn på tjuefire timer, men hele
De tusen år mens Satan er lagt i lenker. Etter at de tusen år er over, skal han slippes
løs igjen for en kort tid. Og da vil han fortsette sin gjerning og forføre så mange som
mulig for igjen å forsøke å forpurre Guds plan. Og mange, selv om de har sett Guds
direkte kraft, vil igjen ta stilling for Satan mot Gud. De som gjør det, spotter Den
hellige ånd, altså det som Gud representerer, og må på grunn av sin egen synd, ikke
Adams, lide en endelig død uten mulighet til en oppstandelse.
Men hva med all djevelskapen som denne verden er så full av? Jo, de som lever ved
inngangen til de tusen år, er slike som har overlevd den store trengselen. Og den store
trengselen begynner når Guds himmelske presteskap er fulltallig. Først da er hele
bruden samlet inn og bryllupsfesten kan begynne. Og bryllupsfesten er billedlig for
utryddelsen av all djevelskap på jord. Når dette skjer, vil ca. 90% av jordens befolkning, samtlige som utøver urettferdighet og som er en del av rovdyret, det politiske
system, bli utryddet! Da vil bare de få rettferdige, omtalt som den store, hvite flokk,
258
Bibelen i et nøtteskall
gå rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Først mot slutten av de tusen år begynner oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige. Og tenk deg nå litt om: Hvis
så ikke var, hvordan skulle det ellers gå med alle de millioner mennesker som aldri
har hørt om verken Gud eller Kristus? Hva f.eks. med en kineser som døde for tusen
år siden? Vanig forkynnelse hevder at han allerede er havnet i helvete, men det er
ikke en Bibelsk lære. Andre tyr til frasen om at ‘Gud kjenner nok sine.’ Det blir tomt
prat.
Læren om helvete var noe Paven fant på for å skremme livet av uforstandige middelaldermennesker som kunne gå fra gård og grunn for et avlatsbrev fra Paven. Jeg
har kalt læren om den udødelige sjelens tiders pine i helvete for verdens beste forretningsidé, for gjennon den har pavemakten tilrøvet seg ufattelige rikdommer ned gjennom hele middelalderen.
De som nå har overlevd den store trengselen, de rettferdige i den store, hvite flokk
og de som står opp fra gravene, vil ikke få tiders liv før etter at de tusen år er over og
de har bestått den siste prøven. For da skal altså Satan igjen få anledning til å forføre
menneskene. Og det er det valget du da tar, for eller imot Gud, som bestemmer om
du til slutt vil få tiders liv eller må lide en tiders død. Det er det som er dommen. Og
da er Guds plan tilbake til der den var før Adam syndet, og Gud har gjenopprettet det
som var resultatet av Adams ulydighet. Og etter det skal Kristus styre sammen med
de utvalgte i tid og tider. Det står at han skal igjen overgi makten til Gud den allmektige. Det betyr at Gud skal bli mer aktiv igjen slik han var i forhold til Adam og Eva
— med én stor forskjell: Satan og hans demoner er utryddet en gang for alltid sammen med alle ugudelige og urettferdige mennesker.
Men hvis menneskene på jorden skal leve i tider uten å dø, vil ikke da jorden bli
overfolket innen kort tid? Nei, det er bare de som går inn i de tusen år uten først å
måtte dø, som skal føde barn. De aller, aller fleste, de som står opp fra gravene, skal
stå opp uten kjønnsdrift eller formeringsevne. Men også for den store hvite flokk, de
som går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø, vil formeringsevnen avta til den
ikke lenger eksister. Og da vil hele jorden være fullt befolket etter Guds plan og
ønske. Den skal være uten synd, nød, død og elendighet. Og da vil også alle former
for fysiske svakheter, sykdommer, invaliditet og mentale lidelser ikke lenger eksistere. Adam er et forbilde på det. Hvis han hadde vært lydig mot God, hadde han vært
like frisk og ungommelig som han var den dagen Gud blåste livspusten inn i hans
nese!
Verden er da tilbake til der den var før Adam syndet, og vi har fått det som mange
kaller en paradisisk jord.
259
En liten brikke til rett forståelse av Guds ord
Bibelen i kortversjon
av Arne Jordly
Guds opprinnelige plan for skaperverket
1MO 01:01, PAKTEN: ‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.’ Her kunne det
like godt ha stått at Gud skapte hele universet, men fordi Bibelen skal handle om
forholdene på jorden, er den utskilt fra resten av Guds skaperverk. Og det var nettopp
på jorden Gud satte Adam og Eva til å herske over sitt fullkomne skaper-verk. Men
Gud satte en betingelse for at de uten ende skulle få nyte denne herlig-heten: Han
krevde full lydighet i forhold til sine normer for rett og galt. Men vi vet at da Satan
fristet Eva, førte hun Adam på avveier slik at han billedlig spiste feil frukt, han tok
stilling til fordel for Satan mot Gud.
Med andre ord: Adam var ulydig og brøt Guds lov; han syndet og ble dermed ikke
lenger i Guds bilde, han ble en blanding av Gud og Satan. Og dermed ble hele Guds
skaperverk underlagt synden.
 Gr. kosmos = verden, utsmykket, jfr. kosmetikk.
Moses fremstiller hele Guds skaperverk som en periode på seks dager, og så hvilte
Gud på den sjuende. Og da er det viktig å være klar over at selve skapelsesprosessen
kan ha tatt millioner, ja, milliarder av år. En dag viser altså ikke til et døgn på tjuefire
timer, men til en tidsepoke av variabel varighet.
 Hebr. yown = dag, periode, tidsepoke, fase.
Dette burde ikke være noe problem å forstå for en nordmann, for vi bruker ordet
dag på samme måten. Vi snakker om korte og lange dager, og vi bruker også uttrykket ‘på alderdommens dag.’ Og de fleste er klar over at en dag ikke er identisk med
et døgn. Slik stemmer også Bibelen fremstilling med resultatet av all vitenskapelig
forskning.
Der Bibelen skiller lag med vitenskapen, er gjennom Darwinismen som hevder at
alt har utviklet seg helt av seg selv i en rett oppadstigende linje. Det er ikke tilfellet.
Mesteparten av denne verdens systemer fungerer som kretsløp, jfr, vannkretsløpet og
fotosyntesen, noe som viser at det må ha stått en intelligens bak.
Et resultat av denne villfarelsen er at vitenskapen leter etter det såkalt ‘manglende
mellomledd,’ beviset for at mennesken er utviklet fra aper. Men dess mer vitenskapen
leter etter dette ‘manglende mellomleddet,’ dess klarere kommer det frem at et slikt
manglende mellomledd ikke finnes. Og det stemmer med Bibelens fremstilling som
viser til at Gud skapte alt etter sin art. Og du må tilhøre samme art for å kunne formere deg. En kraftig, høyvokst nordmann kan reise ned til Afrika og formere seg med
en dverglignene pygmee, men en stor katt og en liten hund som nesten ser identiske
ut, kan ikke formere seg med hverandre fordi de ikke er av samme art.
Ut fra dette virker vitenskapens offisielle utviklingslære, darwinismen, lite troverdig, ja, latterlig. For én ting er sikkert; dette manglende mellomleddet, ‘the missing
260
Bibelen i kortversjon
link,’ eksisterer ikke! Derfor blir det eneste fornuftige å forholde seg til Bibelens forklaring på dette. Men se opp for mange rare, fanatiske tolkninger, som for eksempel
Adventistenes lære om at dette skjedde på seks dager, døgn.
Slike tolkninger stiller Bibelen i vanry, for alle normalt tenkende mennesker forstår at det ikke kan være tilfellet!
Javel, vi vet at Adam og Eva brøt Guds bud. De var ikke lenger i Guds bilde, men
hadde også tatt til seg av det Satan representerte. Mennesket var blitt bastarder med
noe godt fra Gud i seg, og noe ondt av Satan i seg i varierende grad. Vi vet jo at selv
de beste menneskene har noe ondt i seg, og også de mest ondskapsfulle har noe godt
i seg. Også Hitler var god mot sine nærmeste.
Etter dette stod Satan frem som denne verdens hersker! (LUK 04:07, 1JO 05:19)
Men dette aksepterte ikke Gud, og sammen med sine eneste genererte himmelske
Sønn, Mikael, la han en ny plan for å gjenopprette det som Adam gjennom sitt lovbrudd hadde ødelagt for menneskene.
 Heb. Mikael = lik Gud
 Gr. monogenes = eneste utgått fra, eneste generert fra, (eneste el. enbåren)
Guds nye plan ved Den salvede
Guds nye plan er sammenfattet i et kort Bibelvers. Dette verset gir oss hele verdensutviklingen i en meget konsentrert form, så konsentrert at få forstår det. Det viser
til Guds utvelgelse av sin eneste genererte Sønn Mikal som den som han skal sende
til jorden for å gjenopprette det som Adam ødela. Og det skal Mikael gjennomføre
på en slik måte at det vil gjeninnsette menneskene i et rett forhold til Gud samtidig
som det til slutt også vil føre ti Satans ødeleggelse.
Guds nye plan finner du iverset 1MO 03:15, PAKTEN, der han refser Satan: ‘Jeg
vil sette fiendskap mellom deg* og kvinnen,** og mellom de av din sæd og de av
hennes Sæd****. Han*** skal knuse ditt hode, og du* skal knuse hans*** hæl.’
*Satan ** det himmelske *** Messias **** Sæden er Messias
Gud satte altså et fiendskap mellom de som er av Satan og de som er av det himmelske, kvinnen. Kvinnen står gjennom hele bibelen som bilde på det noe utgår fra,
noe noe bedre bilde kan vel ikke tenkes. At Messias skal knuse Satans hode, viser til
at gjennom Jesu gjerning skal Satan bli utslettet. Og når det står at Satans skal knuse
Messias’ hæl, viser det til et dødelig sår, hans død på stauren. Jesu staurfestelse var
altså etter Guds vilje, men likevel et resultat av Satans påvirkning, jfr. et ugudelig
presteskap.
 Heb. Mikael = lik Gud
 Heb. Messias = gr. Kristus = Den salvede
Og det å være salvet betyr å være utpekt til en gjerning eller innsatt i en stilling.
Og i dette verset utpekte Gud sin himmelske Sønn Mikael til en gjerning, han ble salvet, han ble Messias. Men å være salvet, betyr også å bli innsatt i en stilling, jfr. da
biskop Birkeli salvet kong Olav i Nidarosdomen. Også Jesus ble innsatt i den stillingen Gud hadde utpekt ham til. Og det ble han da han ved Johannes døpte seg til
denne gjerningen i Matteus 03:15-16. Tegnet på at han da var innsatt i denne stillin-
Bibelen i kortversjon
261
gen og godkjent av Gud, fikk han da en due dalte ned over hodet på ham. Han begynte da sin gjerning som Guds Messias, på gresk Kristus. Det var også da Jesus fikk
av Den hellige ånd. Han fikk av Guds kraft til å gjennomføre den gjerningen han nå
ikke bare var utpekt til, men også innsatt til å gjennomføre fullt og helt etter Guds
forutbestemte plan.
Det som går gjennom hele Den første pakten som en kraftig rød tråd, er frembringelsen av Sæden, som er Kristus. Og gjennom hele Den første pakten lærer vi
Jesu forfedre å kjenne. Og legg merke til at det ikke var fra an mann Jesus skulle
være av Davids sæd, men gjennom en kvinne, Maria. Alle ættetavlene til Israels sønner ble regnet gjennom kvinnen. Derfor var det helt avgjørende for Gud at ingen av
disse kvinnene måtte være avgudsdyrkende kvinner. Det ble ikke akseptert av Gud,
jfr. historien om Juda og Tamar i Første Moses, kap. 38.
Og da Jesus til slutt ble født av Davids sæd, var dette ikke gjennom Josef, men
gjennom Maria.
Jesu to ættetavler, den gjennom Josef, kan du lese om i Matteus 01:01-17. Og Jesu
ættetavle gjennom Maria kan du lese om i Lukas 03:23-38. Den går helt tilbake til
Adam som er den eneste i Bibelen som i tillegg til Jesus blir omtalt som Guds sønn.
Hvis du er vãr når du leser Bibelen, vil du se at ingen syndige mennesker blir omtalt
som Guds sønn.
Guds nye plan ved det levittiske presteskapet
Men, skal Messias være alene om gjenopprettelsen (GJE 03:21)av det som Adam
ødela? Nei, til å bistå med denne formidable oppgaven skal Gud også reise opp et
presteskap av menn uten lyte, det levittiske med Moses’ bror Aron som dets første
Øversteprest. Derfor blir dette presteskapet også kalt Det aronske presteskapet, og
senere det jødiske presteskapet. PAKTEN viser konsekvent til det levittise presteskapet.
Mange venner av Israel hevder ivrig at ‘jødene er Guds utvalgte folk.’ Og de viser
da også til dagens jøder under den verdslige staten Israel. Men hvis du spør dem
hvorfor Gud utvalgte jødene, egentlig Israels sønner, som sitt folk, blir de fleste svar
skyldig. Ja, jeg har faktisk ikke truffet på noen som har kunnet forklare hvorfor Gud
valgte Israels sønner som sitt spesielle folk. Noen hevder at det har å gjøre med løftene til Abraham, og det er til dels korrekt, men Abraham var ikke jøde, han var hebreer, en av Ebers etterkommere.
Men det er helt klart i Bibelen hvorfor Gud utvalgte Israels sønner som sitt spesielle folk: Ut fra en av de tolv stammene skulle han velge en stamme som skulle
utgjøre sitt jordiske presteskap, og ut fra dette ene presteskapet var det Guds opprinnelige plan å velge ut ett hundre og førtifire tusen rettferdige menneske som skulle
utgjøre hans himmelske presteskap, det melkisediske. Det var bare disse forhenget
i helligdommen revnet for.
Og på samme måten som frembringelsen av Sæden som er Kristus, går gjennom
hele Bibelen som en kraftig rød tråd, går også utvelgelsen av Det melkisediske presteskapet som en rød tråd gjennom hele Bibelen, selv om denne tråden ikke på langt nær
262
Bibelen i kortversjon
er like kraftig som frembringelsen av Kristus som Guds redningsmann. Kristus blir
omtalt som Førtegrøden, og dette presteskapet blir i Åpenbaring omtalt som ‘en førstegrøde med Kristus.’
Hvis vi vil være vitne til at Gud inngår denne pakten om presteskapet med Israels
sønner, må vi gå til Andre Moses 19:05-06, PAKTEN: ‘
2MO 19:05. ‘Nå, hvis dere vil adlyde min røst og holde min pakt med dere, skal
dere være min øyensten blant alle forlkeslag, for hele jorden er min.
2MO 19:06. Dere skal bli konger og prester for meg —et hellig folk. Dette er
de ord du skal tale til Israels sønner.’
Mange tror at dette hellige folket er jødene. Det er langt fra tilfellet. Dette hellige
folket er de som Gud tar til seg som sine adopterte himmelske sønner. Det er disse
som sammen med Kristus skal utgjøre Guds rike. Og da forstår vi at Jesu gjerning
ikke var et mål i seg selv, men et Guds middel til opprettelsen av sitt Rike.
Vi vet også at dette presteskapet der Aron var den opprinnelige Øverstepresten,
ikke klarte å holde den pakten gud inngikk med dem, og derfor endret Gud sin opprinnelige plan fra å velgde sine himmelske sønner fra dette presteskapet til å velge ut
medlemmer til det melkisediske presteskapet blant folk flest. Og det var medlemmene
til dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv apostlene.
At de var tolv, viser klart til det himmelske. Tallet 12 står alltid symbolsk for det himmelske i Bibelen. tallet 7 viser konsekvent til det jordiske. Det samme gjør tallet 6,
men da til det av denne verden som ikke er av Gud.
Om de levittiske prestene står det i Johannes 01:11: ‘Han kom til sine egne, men
hans egne tok ikke imot ham.’
Og som et resultat av det gjorde også Jesus det klart overfor prestene at de var blitt
forkastet av Gud.
‘Derfor sier jeg til dere at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene
som skal bære dets frukter.’
Det er også dette den rike mannen og Lasarus er et bilde på. Den lignelsen har
ingenting å gjøre med verken himmel eller helvete.
Mange av dem spottet også Den hellige ånd ved at de avviste de gjerningene Jesus
utførte. De var uomtvistelig fra Gud, men de spottet dem og sa at det Jesus gjorde var
av Satan. Disse vil ikke få sine synder tilgitt verken i denne eller den neste tiden. Og
derfor vil de heller ikke få en oppstandelse. De har allerede måttet lide den andre død,
den som det ikke finnes en oppstandelse fra. Også Adam og Eva, Korah og Judas har
måttet lide den andre død for sine synder. De fikk oppleve Guds kraft direkte, men
gikk imot det som Gud representerte. Og dermed spottet de Den hellige ånd.
Tro det eller la vær, men hele Bibelen handler om opprettelsen av Guds rike. Det
var for å forkynne om Guds rike Jesus var sendt, sier han selv. Og hele hans forkynnelse gikk ut på opprettelsen av Guds rike. Vi ser altså at Bibelen stort sett handler
om opprettelsen av Guds rike, som er Jesus og de ett hundre og førtifire tusen. Det
er bare de Gud har satt sitt segl på. I Johannes 06:27 sier Jesus, PAKTEN:
‘Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til tiders liv,
den som Menneskesønnen gir dere. For God, min Far, har satt sitt segl på ham.’
Bibelen i kortversjon
263
Og når noe er satt segl på, er det beviset på at de tilhører den hvis segl de er blitt
påsatt, jfr, kvegmerking i det Ville Vesten. Her har vi altså beviset for at Jesus tilhører Gud den allmektige. Kan han da selv være Gud den allmektige?
Men, er Jesus den eneste som Gud har satt sitt segl på? Nei, i Efeserne 01:11-14
forteller også Paulus om en gruppe som var satt segl på, og han forklarer i detalj hva
det vil si å bli satt segl på: De fikk av Den hellige ånd. Og Paulus sier videre i vers
14: ‘Den (Den hellige ånd) er pantet på vår arv frem til gjenløsningen av hans kjøpte
eiendom til pris for hans herlighet.’
Paulus hadde altså fullt kjennskap til denne gruppen, og han regnet seg selv som
en av dem, naturlig nok, for Paulus var den aller siste av alle de utvalgte som hadde
fått Den hellige ånd i fullt mål som pant på sin utvelgelse. Akkurat det er tatt bort i
samtlige norske oversettelser, for de har konsekvent utelatt det vesle order ou på
gresk som betyr ingen.
I Gjerningene 19:17, PAKTEN, står: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikke utføre
kratfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender.’
NB! Vær klar over at PAKTEN er inndelt etter Pulus’ misjonsreisrer. Hvis du leser andre Bibler, vil dette verset være Gerningene 19:11. Og da tar jeg like godt med
Norsk King James’ oversettelse av dette verset: ‘Gud gjorde også uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.’ Ja, det stemmer nok det, men det er ikke det som står i
den greske tekste til dette verset.
Javel, vi vet at Paulus var klar over denne gruppen. Og hele Paulus forkynnelse
handler spesielt om denne gruppen, men han visst likevel ikke hvor mange det var.
Og det får vi først vite når Johannes får sin åpenbaring inn i det himmelske. Da skriver han i Åpenbaringen 07:04, PAKTEN: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var satt
segl på: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels sønners stammer skal bli satt segl
på.’
Og la deg ikke lure av uttrykket ‘alle Israels sønners stammer.’ Det viser langt fra
til jødene som har forkastet Kristus. Det er et bilde på det som utgjør noe som er totalt og himmelsk, jfr. tallet tolv (12).
Kjært barn har som kjent mange navn, og dette presteskapet er ikke noe unntak.
Det er disse som er de hellige, de utvalgte, de som er satt segl på, bruden, de som skal
fullkommengjøres, de som får sønnekåret, den lille flokk, Jesu brødre, en førstegrøde
for Gud og Lammet, det melkisediske presteskapet — sammen med Kristus utgjør de
den himmelske delen av Guds rike.
Men Guds rike skal også inkludere jorden. Det står blant mange flere steder direkte i Eferne 01:10, PAKTEN: ‘Men det skal være en administrasjon, for når tiden
går i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’
De aller fleste såkalt kristne forkynnerne hevder at ‘alle de frelste kommer til himmelen når det dør.’ Og i den forbindelse elsker de å lese fra Efeserne kapittel 01. Men
uten unntak stopper de når de kommer til Efeserne 01:10. Det passer ikke inn med
deres egne meninger, og derfor utelater de det akkurat på samme måten som der Lukas skriver at ingen fikk gjøre kraftfulle gjerninge unntatt ved Paulus’ hender. Det
264
Bibelen i kortversjon
vrimler av slike forhold i oversettelsene, for når det er noe som ikke passer, blir det
enten utelatt, omskrevet eller noe annet tilføyd.
Slike påstander er klare forfalskninger. Ikke engang Jesu utvalgte kom til himlene
da de døde.
I Johannes 14:02, PAKTEN; sier Jesus til disiplene: ‘Min Fars hus er bosted for
mange. Hvis ikke hadde jeg fortalt dere det. Jeg går dit for å forberede et sted for
dere.’
Hvorfor kunne ikke Jesus ta dem til seg med det samme? For det første måtte de
først dø i legemet for at han kunne gi dem en åndelig oppstandelse, akkurat slik det
skjedde med Jesus. Først da blir de født ovenfra som en ny skapning. (JOH 03:03)
Javel, men hvorfor kunne han da ikke ta dem til seg etter hvert som de døde? Det får
vi ikke greie på før helt på slutten av Åpenbaringen, i vers 21:27, PAKTEN:
‘Men det skal ikke noen gang komme noen inn i den (Den nye Jerusalem) som er
uren eller som gjør avskyeligheter, og heller ikke noen som lyver, men bare de som
er innskrevet i livets bok av Lammet.’
Har det noen gang vært noe urent i himlene? Ja, Satan og hans demoner! Og de
hadde fremdeles en himmelsk tilværelse da Gud tok Jesus til seg som Førstegrøden.
Derfor måtte Jesus først kaste ut Satan og hans demoner og slik rydde ut alt urent før
han tok sine utvalgte til seg.
Så, etter å ha sittet ved Guds høyre hånd og ventet på at Guds tid var den rette,
gikk overengelen Mikael, Jesus i sin himmelske tilværelse, til angrep på Satan og
hans demoner. I Åpenbaringen 12:09 står, PAKTEN: ‘Så ble den store dragen kastet
ut — den gamle slangen som kalles Djevel eller Satan, han som hadde forført hele
den bebodde verden. Han ble kastet ned til jorden, og hans budbringere ble kastet ned
sammen med ham.’
Dette skjedde, ifølge Daniels profetier, i 1913 eller 1914. Først da tok Jesus til seg
de trofaste som hadde ligget i gravene i påvente av dette, medregnet de tolv apostlene, og da ikke Judas, men Mattias. Da fikk de del i den første oppstandelsen som
den andre død ikke har noen makt over, naturlig nok, for de har allerede fått en himmelsk oppstandelse.
Men gjaldt dette for hele bruden, alle de ett hundre og førtifire tusen, hele Guds
presteskap? Nei, dette gjelder bare dem som Paulus skriver om i Første tesaloniker
04:15-16, PAKTEN:
1TE 04:15. ‘For deretter sier vi med HERRENs* eget ord: De som lever og er
igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt
i søvn.
*JHVH
1TE 04:16. For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med en overbudbringers røst, som om den var en Guds trompet, og de som er
døde i Kristus, skal stå opp først.’
Og det er de som er døde i Kristus, Jesus nå tar til seg i en åndelig, himmelsk,
oppstandelse. Men som du så i det forrige verset, er det noen som er igjen under Herrens nærvær. Og nå som Jesus har ryddet ut alt urent fra himlene, tar han nå disse til
seg etter hver som de dør. Og de vill ikke bli skutt opp til himlene som menneskelige
Bibelen i kortversjon
265
raketter, slik noen fremstiller det. Nei, det vil skje på samme måten som det skjedde
med Jesus. Apostelen Peter sktiver i 03:18 at ‘han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ Disse av bruden som ennå befinner seg på jorden, tar Gud da til seg
etter hvert som de dør, helt til de av folkeslagene er kommet inn i fullt antall. (ROM
11:12, ROM 11:25) Det er de som får del i dan andre gruppen til en åndelig oppstandelse Paulus skriver om i Første tessaloniker 04:17, PAKTEN: ‘Deretter skal de
som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte
Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.’ Og når alle disse ett hundre og førtifire tusen er kommet inn i fullt antall, er hele den første oppstandelsen
gjort ferdig. Og da begynner den store bryllupsfesten! Hva går egentlig den ut på?
Guds nye plan og den store, hvite flokk
Gud har en klar hensikt med å velge ut dette presteskapet: De skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere i de tusen år som er den egentlige dommens
dag. Da retter Gud sin oppmerksomhet mot jorden, og slik som det var i Noahs dager
da alle de ugudelige druknet i vannflommen, slik skal han nå ved Kristus og de ett
hundre og førtifire tusen også utrydde all ugudelighet fra jorden. Der er dette Bibelen
viser til som ‘den store trengsel’ eller ‘Gud den allmektiges store vredes dag.’
Og det er Jesus selv som forklarer det i Matteus 24:21, PAKTEN: ‘Etter den tid
(jødenes trengsel) skal trengslene bli større enn de noen gang har vært fra denne verdens begynnelse og frem til da — og de skal heller aldri bli det igjen.’
Dette er ironisk nok det som i Åpenbaringen blir vist til som innhøstingen. Da vil
de ugudelige bli utryddet, men de rettferdige, de som blir høstet, går da rett inn i de
tusen år uten først å måtte dø. Det er denne gruppen som Johannes i Åpenbaringen
07:09-17, PAKTEN; viser til som ‘den store, hvite flokk.’ Og i de tusen år vil de heller ikke bli utsatt for Satans påvirkning, for han skal være satt i lenker hele den tiden
som Bibelen viser til som De tusen når.
Det er denne perioden på tusen år Kristus og de hellige, sammen med de rettferdige som har overlevd den store trengselen, skal bruke til å gjenopprette det som
gikk tapt gjnnom Adams ulydighet. Og denne prosessen vil ikke by på de samme
problemene som det har vært i tidligere tider, nå som Satans innflytelse er borte.
De første århundreder av denne perioden vil bli brukt til å sette alt i rett stand slik
det hadde vært hvis Adam ikke hadde vært ulydig mot Guds første bud om, billedlig,
ikke å ete av kunnskapens tre.
Og så begynner oppstandelsen, den andre oppstandelsen her på jorden!
Og hvem får ta del i den? Det skriver Paulus rett ut i Gjerningene 24:15, PAKTEN: ‘Jeg har det håp til Gud, som også disse har: At det skal finnes en oppstandelse
[fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige.’
Og hvem er de rettferdige? Det er de som har trodd på Gud. ‘Abraham trodde på
Gud, og ble derfor regnet som rettferdig.’ Og hvem kan da de urettferdige være om
ikke slike som ikke har trodd på Gud. Begge grupper skal altså få en oppstandelse her
på jorden hvor de ligger begravd.
NB! Legg merke til at det ikke står at ‘det skal være en oppstandelse av alle frel-
266
Bibelen i kortversjon
ste,’ slik de fleste forkynnerne hevder. ‘Det er bare de urettferdige som skal for dommen,’ hevder de. Men slike påstander har de ikke fra Bibelen.
Og dermed ser du kanskje også hva som skjer med et menneske når det dør? Jo,
det blir liggende i graven, rettferdig som urettferdig, helt til de får en oppstandelse
her på jorden. De aller, aller fleste kommer ikke til himmelen når de dør, og ingen,
ikke en eneste en, havner i helvete. Læren om den usynlige sjelen tiders pine i et
tiders brennenede helvete, er en ufyseskap som pavemakten vil bli holdt ansvarlig for.
Men de har jo ikke vært alene om den ufyseskapen!
Ingen blir dømt til en tiders død basert på Adams ulydighet. I så tilfelle ville det
vært en råtten Gud, like råtten som mange kristne som tviholder på denne vranglæren. Nei, et menneske blir først holdt ansvarlig for det valget det tar etter at det er
underlagt Guds direkte kraft, jfr. Adam og Eva, eller at de utvetydig har vært vitne
til Guds kraft og avvist den, jfr. Korah, Judas og noen av prestene på Jesu tid. Da
spottet de Den hellige ånd og må lide en tiders død. Og dette er det eneste rettferdige.
Hvorfor det? Jo, det er mange som har dødd, milliarder faktisk, uten å ha hørt om
verken Gud eller Kristus. Vanlig forkynnelse er at disse er gått rett til helvete da de
døde, for Jesus har sagt: ‘Ingen kan komme til min Far uten gjennom meg.’ Den
uttalelsen gjelder selvfølgelig for alle som får del i den første oppstandelsen, de er
døde i Kristus. Men det gjelder i like stor grad for dem som får del i den andre oppstandelsen her på jorden. Da vil de utvetydig oppleve Guds kraft til redning for menneskene. Da vet de med sikkerhet, og deres holdning er ikke lenger basert på tro.
Først da blir de skyldige i det valget de tar. Og da får også en som aldri hørte om verken Gud eller Kristus, få oppleve Guds direkte kraft. Hvis han da tar stilling mot Gud
til fordel for Satan, vil han måtte oppleve den andre død.
Og det er det som kommer til å skje for noe, ja, ganske mange. For etter de tusen
år skal Satan igjen slippes fri for en kort tid, og da skal han igjen dra rundt for å forføre så mange som mulig til å ta stilling for seg selv mot det som Gud representerer.
Men den prosessen skal bare vare en kort til før Gud lar det regne ild fra himlene som
fortærer dem, jfr. Sodoma og Gomorra.
De døde som står opp fra gravene her på jorden, stod altså ikke opp til tiders liv,
selv om de kanskje kan ha levd i flere hundre år. Det er det valget de tar etter at Gud
has sluppet Satan løs for en kort tid, som avgjør om de enten vil få tiders liv eller vil
måtte oppleve en tider utryddelse, den andre død. Først da vil de som har vært trofaste mot Gud her på jorden, få tiders liv. Og da er de tilbake til der Adam var før han
syndet, og Guds plan om gjenopprettelsen (GJE 03:21) er fullført til minske detalj!
Husker du betydningen av Guds navn Jehovah? Det blir forklart til Moses i Andre
Moses 03:14, PAKTEN:
 Hebr. hayah hayah = jeg skal fullføre (det) jeg skal fullføre. Og Guds navn kan
aldri være et hjelpeverm, jeg er, men alltid et aktivt gjerningsord, et verb.
267
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Englands innflytelse på fremveksten av USA
ENGLAND
I Daniel, kap. 07, NKJ, får Daniel se et syn der fire store rovdyr, mektige verdensmakter, steg opp fra havet, menneskehavet. Det første av disse verdensmaktene var
Nedbukadnesar selv, det Babylonske riket. Det andre var Medio-Persia ved kong
Kyros, den eneste i Bibelen i tillegg til Kristus som Gud kaller Messias, Den salvede.
Og han var salvet til å sette jødene fri fra deres fangenskap i Babylon. Etter MedioPersia reiste det hellenske storriket seg ved Alexander den store. Og det fjerde av
disse rovdyrene var Romerriket. Og dette Romerriket var mektig!
I vers 08 i dette kapitlet skriver Daniel: ‘Jeg la nøye merke til hornene, og se, det
var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene
ble rykket opp for å slippe dette frem. Og, se, på dette hornet var det øyne som
menneskeøyne og en munn som talte store ord.’
De ti hornene er bilde på de mange nasjonene som til sammen utgjorde Romerriket, blant annet var hele Sør-Europa underlagt romerne. Også England, ikke Storbitannia, var underlagt romerne. Og denne vesle provinsen helt ute ved havet var den
minst betydningsfulle av alle romernes landområder. Det ble knapt nok regnet med
som en del av Romerriket.
Dette var det vesle hornet som Daniel så vokse frem på Romerrikets hode. Men
dette hornet skulle vokse frem til å bli det største og mektigste rovdyret som hadde
eksistet innenfor Romerrikets grenser.
ENGLAND, HOLLAND OG DE FORENTE STATER.
Fremveksten av England som stormakt begynte på 1700-tallet. Det fikke sin makt
gjennom oversjøiske erobringer og ble verdens største kolonimakt.
Før fremveksten av England var østkysten av USA underlagt Holland ved Wilhelm av Oranien. Holland var den første kolonimakten som England overvant, altså
det første hornet som ble brutt av for å gi rom for fremveksten av det Britiske Imperium. Og konsekvensen av dette var at østkysten av USA som til den tid hadde vært
underlagt Holland, nå ble underlagt britene. Og den største av byene, den daværende
hovedstaden i den nye verden, Ny Amsterdam, ble omdøpt til New York. Og det hollandske ordet for knekt, janke, ble ensbetydende med en som var fra østkysten av
USA, a yankee.
Det første hornet, Wilhelm av Oranien, var nå brutt av for å gi rom for fremveksten av den verdensmakten som senere skulle regjere sammen med England, USA.
ENGLAND, FRANKRIKE OG DE FORENTE STATER.
Det andre hornet som ble brutt av av engelskmennene, var enda en av verdens store
kolonimakter, Frankrike. Det hadde vokst seg stort og mektig gjennom Napoleons
erobringstokter. England gikk til kamp mot Napoleon og slo ham ved det kjente ste-
268
Englands innflytelse på fremveksten av USA
det Waterloo. Det hører til historien at Napoleon ble forvist av engelskmennene til
øya Helena ved vestkysten av Afrika.
Og der ble han holdt i fangenskap til han døde.
Dette banet veien for ‘the Lousianna purchase.’ Da valgte Frankrike gi fra seg, det
solge, alle sine kolonistiske interesser i USA. Men ‘the Lousiana purchase’ innebar
mye mer enn uttrykket gir inntrykk av, for gjennom ‘the Lousiana purchase’ overtok
USA rundt en femtepart av USAs totale landområder, helt fra Lousiana i sør til vidstrakte områder som Rocky Mountains i nord, og langt inn i dagens Canada.
Det andre hornet, Napoleon, var brutt av. Med det økte England sin innflytelse og
banet på den måten veien for en omfattende utvidelse av USAs landområder. Også
USA var i ferd med å vokse frem som en betydelig makt gjennom sine landområder
som nå strekte seg fra New York i øst til California i vest.
ENGLAND, SPANIA OG DE FORENTE STATER.
Englands nye maktposisjon falt spanskekongen tungt for brystet, og han ville sette
en stopper for Englands fremvekst. Derfor sendte han hele sin flåte, kjent som ‘den
spanske armada,’ mot England. Men han ble grundig slått av kaptein Nelson som etter dette stod frem som Englands store nasjonalhelt.
Spanjolenes mektige flåte var nå senket, og England stod frem som den ubestridte
verdensmakten på havet, rovdyret fra havet.
Det tredje hornet, den spanske kongen, var nå brutt av. Alle disse tre kolonimaktene hadde vært en del av Romerriket! Og dette medførte at USA overtok hele Florida
som tidligere hadde vært spansk, og California, Arizona og New Mexico. Under
denne prosessen ble også Texas erobret fra Mexico. Det var etter dette den meksikanske presidenten utbrøt:
‘Stakkars Mexico — så langt borte fra Gud og så nær USA!’
ENGLAND OG DE FORENTE STATER.
Alt lå nå til rette for fremveksten av den sjuende og siste av verdensmaktene, Det
anglo-amerikanske verdensriket, det sjuende og siste av denne verdens mektige militærmakter, rovdyr.
Og i de siste tider har England og USA stått klarere og klarere frem som en politisk enhet med samme språk og samme kultur. Dette ble tydelig under Falklanskrigen,
og det er blitt enda tydlige i deres angrep på Saddam Hussein og deres felles kamp
mot verdens terrorisme.
Selv ikke EU har klart å splitte dem!
Så skriver Daniel i DAN 02:44, NKJ: ‘I disse kongers dager,’ tidligere Tony Blair
og George Walker Bush, så George Brown og Barak Obama og nå David Cameron
og Barak Obama, ‘skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal bli
ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk (Guds folk). Det skal knuse og
gjøre ende på alle disse andre rikene, men selv skal det bli stående til evig tid.’
Slik står det. — ‘Men vi snille nordmenn kommer oss nok unna på et eller annet
vis!’
Englands innflytelse på fremveksten av USA
269
Det er den prosessen vi nå har foran oss. Og da stemmer det med det som Paulus
skriver i Efeserne 01:10 om ‘en administrasjon under Kristus, både av det som er i
himlene og av det som er på jorden.’
Resultatet kjenner vi, men vi har ikke fått detaljene verken for den prosessen som
skal føre frem til dette eller detaljene for hvordan dette skal skje rent praktisk. Det
ligger alt sammen skjult i De sju tordener som Johannes fikk beskjed om ikke å skrive
ned. Det vi har fått til denne tid, er svake omriss av prosessen som skal føre frem til
utryddelsen av all ugudelighet på jorden, en prosess som nå virker som vi ubønnhørlig går i møte!
Dette var en kortversjon av Englands innflytelse på fremveksten av USA.
Hvis du vil ha nøyaktige detaljer, er det bare å sette seg grundig inn i de vanlige
historiebøkene.
Selv forsøker jeg å holde meg mest mulig innenfor Bibelens noe snevre rammeverk. Men det hjelper med litt grunnleggende historiekunnskap.
270
En viktig brikke til rett forståelse av Guds ord
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
Fra Åpenbaringen 17:10, PAKTEN: ‘Det er sju konger. Fem er falt. Én er nå. En
annen er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bare være en kort tid.’
Hvem er disse sju kongene? Her vil jeg bare nevne dem kort, for hvis du ønsker å lese
om dem mer detaljert, kan du slå opp artikkelen under KOMMENTAR 042 på side
199 i Åpenbaringen — ÅPB — Jeg så nye himler og en ny jord.
Men legg merke til at Bibelen bare refererer til de verdensmaktene som har hatt innflytelse på gjennomføringen av Guds plan.
De sju kongene:
T01: Den første store kongen vi leser om i Bibelen som har innvirkning på Israels
sønner, er kongen av Egypt, jfr. Israels opphold i Egypt, først som priviligerte innvandrere, men mot slutten som slaver.
Denne kongen var falt da Johannes skrev dette.
T02: The andre verdensmakten som hadde innflytelse over Israel, var kongen av Assyria. Han angrep Nord-riket og førte ti av Israels tolv stammer til Assyria som slaver.
Denne kongen var falt da Johannes skrev dette.
T03: Den tredje kongen var Nebukadnesar av Babylon. Han angrep Jerusalem og
førte den siste kongen av Davids ætt til Babylon i lenker. Han ble ikke løslatt etter
dette. Og ved denne kongens død, var også kong Davids herredømme falt i grus!
Også kongedømmet til Nebukadnesar hadde så absolutt falt da Johannes skrev dette!
T04: Den fjerde kongen var kong Kyros av det Medio / Persiske kongedømmet. Det
var han som satte jødene fri fra sitt fangenskap i Babylon. Han er også den eneste
som i tillegg til Jesus blir kalt Messias i Den første pakten.
Kong Kyros’ kongedømme hadde så absolutt falt da Johannes skrev dette!
T05: Etter Medio / Persia kongens fall stod Alexander den store av Hellas frem som
den tidens store erobrer, men døde av feber da han forsøkte å gjenoppbygge det falne
Babylon.
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
271
Også Alexanders kongedømme var var så absolutt falt da Johannes skrev dette!
‘Fem er falt.’ Og dette er de fem kongene som var falt da Johannes skrev dette.
T06: ‘En er nå.’ Det romerske keiserdømmet utgjorde nesten hele den dakjente verden. Johannes levde under romersk herredømme hele sitt liv. Og av disse fem stormaktene var ingen mektigere en det romerske verdensriket.
‘En er nå.’ Og den kongen som regjerte da Johannes skrev dette, var Romerrikets
keiser Neva, han som satte Johnnes fri fra hans fangenskap på øya Patmos.
T07: ‘En annen er ennå ikke kommet, men når han kommer, vil han bare være en
kort tid.’ Hvilken verdensmakt fulgte etter Det romerske riket? Uten tvil England.
Men — er England fremdeles en verdensmakt? Ja, gjennom fremveksten og dets nære
forhold til De forente stater blir England fremdeles regnet som er verdensmakt, jfr.
the Commonwealth of Nations. For gjennom utviklingen av De forente stater som en
internasjonal stormakt, har også England beholdt sin posisjon som verdensmakt, jfr.
Den andre verdenskrigen. Nå snakker vi on det Anglo / Amerikanske verdensriket.
Slik ble det sjuende og siste verdensriket, som ennå ikke var kommet da Johannes
skrev dette, det Anglo / Amerikanske verdensriket. Og aldri før har verden vært så
dominert av en makt som av det Anglo / Amerikanske verdensriket, jfr. politikk
(demokrati), språk, kultur, økonomi, osv.
Og nå er det den rette tiden å lese ENGLANDS INNFLYTELSE PÅ FREMVEKSTEN AV DE FORENTE STATER på side 263.
Men når ble De forente stater den fremste verdensmakten sammen med England?
Under den kalde krigen var det vanskelig å se hvem som ville bli seiersherren —
Sovejetunionen eller De forente stater. Jeg husker at jeg var engstelig for at USA
skulle tape krigen, for jeg skal ikke skjule at jeg lele livet har vært en ivrig anglofil.
Og da jeg kom til De forente stater som 18-åring var noe av det første jeg oppleve i
den flotte staten New Jersy, min eneste livslange kjærlighet, lange køer med demonstranter da den skulle innføre en 3% omsetningsavgift. Og for den som kjenner sin
historie, skjedde det på 60-tallet.
Jeg betrakte den tiden som den beste perioden av alle for folket i USA, slik det også
var for meg.
Men jeg var fremdeles i tvil. Sovetunionen syntes bare å bli sterkere og sterkere idet
også kommunismen fikk et sterkere grep om verdensutviklingen, spesielt etter krigen
i Vietnam. Men vi vet hva som skjedde. De forente stater stod frem som seierherre,
og jeg gledet meg veldig!
272
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
Og etter at Sovletunionen og den kommunistiske ondskapen var falt, ble USA stadig
oftere referert til som ‘vendens eneste supermakt.’ Men selv om USA stod frem som
verdens eneste supermakt, lå de økonimiske problemene og vaket under overflaten.
Jeg bodde i USA og gledet meg over det hver eneste dag da det ble et økonomisk tilbakeslag i 1962. Og president Kennedys medisin for å sette ny fart på økonomien, var
å kutte skattene slik at det utgjorde en forskjell. Og det virket. Industrien generelt,
men spesielt bygningsindustrien som jeg var en del av, tok seg opp nesten over natten. Og da skal jeg ikke legge skjul på at president Kennedy ble min store helt, min
inspirasjon og fremtidshåp. Og det å være en del av det amerikanske samfunnet føltes
så fantastisk!
Så, da Ronald Reagan var blitt president, ble det er ny nedgang i den amerikanske
økonomien. Og Reagan gjorde det samme som Kennedy — han kuttet skattene drastisk! Og det virket denne gangen også, men ikke uten en bitter bismak — den amerikanske økonomien begynte å opparbeide store underskudd! Og fordi det amerikanske
samfunnet ikke lenger var selvforsynt på de fleste områder, skapte Reagans skattekutt
enda flere eksport arbeidsplasser i Tyskland og Japan enn bærekraftige arbeidsplasser i USA.
Men det brydde de fleste amerikanrne seg lite om. Det var visst bare jeg som engstet
meg. Jeg kunne ikke forstå hvorfor amerikanerne var så ivrige etter å grave sin egen
økonomiske grav ved å kjøpe stygge tyskproduserte Beetles når de hadde så mange
fantastiske amerikanske biler å velge mellom. De var jo verdens misunnelse!
Men dette var starten på svekkelsen av den amerikanske økonomien til USA i dag er
blitt verdens mest gjeldstyngte nasjon! We vet også at under president George Walker Bush utviklet underskuddet seg til astronomiske proporsjoner som bare synes å
forverre seg under Barak Obama.
Og akkurat, år 2013, nå har vi en ny fastlåst situasjon i Washington som bare kommer
til å gjøre situasjonen enda verre om den ikke fullstendig vil ødelegge en allerede
svekket økonomi. Er det en vei ut av uføret? Eller har dette slike bibelske proporsjoner at De forente stater står for fall som verdens eneste supermakt med en sterk
økonomi? Er verdens eneste supermakt i ferd med å gå under? —
‘Men når han kommer, skal han bare være en kort tid.’
Og nå er det den rette tiden til å studere en av profeten Daniels mange profetier mer
deataljert. Og da går vi til Daniel 02:36-45, Det norske bibelselskap. Der forklarer
Daniel den drømmen som hadde plaget kong Nebukadnesar over lengre tid.
Og jeg vil ta den vers for vers og forklare den i detalj, men kortfattet.
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
273
Men la meg først forklare betydningen av den store statuen som kong Nebukad-nesar
så i drømmen. Egypt og Assyria er ikke inkludert.
Og det er naturlig at Nebukasnesars drøm vier til fremtiden, ikke fortiden. Og derfor
begynner Nebukadnesars drøm med hans egen situasjon.
Og vær klar over at statuen symoliserer hele det politiske systemet!
T01: Hodet var av gull.
Den tredje verdensmakt, den babylonske.
‘Fem har vært —’
Og dette er det tredje av dem.
T02. Brystet og armene var av sølv.
Den fjerde verdensmakten var Medio / Persia. Dette kongedømmet bestod av to forente konger, jfr. armene i kross over brystkassen. ‘Fire har vært.’
Og dette er det fjerde av dem.
T03: Hoftene og lårene var av bronse. Den femte verdensmakten var Alexanders
kongdømme, ref. hoften og de to lårene.
For hans kongedømme ble delt mellom
hans fire generaler, jfr. de to lårene. ‘Fem
har vært.’
Og dette er det femte av dem.
T04: Leggene er av stål.
Den sjette verdensmakten er det romerske
imperium som også ble delt i to deler, det
østlige og vestlige, jfr. de to leggene av
stål. ‘En er nå.’
T05: Føttene er av stål og leire.
‘En annen er ennå ikke kommet.’ Det sjuende og siste av verdensmaktene er de
Anglo / Amerikanske kongene, Strorbritannia og De forente stater.
‘Men når den kommer, skal den bare
være en kort tid.’
Dette er så viktig for den tiden vi lever i, at jeg også inkluderer den drømmen som
kongen selv hadde glemt, men som Daniel var i stand til å gjenfortelle og tyde for
ham:
Daniel 02:29-35, Det norske bibelselskap.
DAN 02:29. “Da du lå på ditt leie, konge, steg det tanker opp i deg om det som skal
hende i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, fortalte deg det som skal
skje.”
DAN 02:30. “Og når denne hemmelighet er blitt åpenbart for meg, er det ikke fordi
274
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
jeg har større visdom enn alle andre som lever, men for at kongen skal få vite hva
drømmen betyr, så du får kjenne ditt hjertes tanker.” <1 Mos 41, 16>
DAN 02:31. “Konge, i synet så du en veldig billedstøtte. Den var stor og strålte
sterkt. Den stod rett foran deg og så fryktinngytende ut.”
DAN 02:32. “Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og
hoftene av kobber; —”
DAN 02:33. “— leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire.”
DAN 02:34. “Mens du stod og så på billedstøtten, ble en stein revet løs, men ikke av
menneskehender, og den traff føttene som var av jern og leire, og knuste dem.”
DAN 02:35. “Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet
og gullet. Det ble som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte
det bort, så det ikke fantes spor igjen. Men steinen som hadde truffet bildet, ble til et
stort fjell, som fylte hele jorden.”
<Sal 37, 10. 36; 83, 14; Jes 17, 13 ff; Jer 13, 24>
Hvis du er blant de mange som holder Bibelen som en fabel, vil du ikke forstå dette,
mye fordi du da sitter med piggene ute. Men hvis du er blant det økende antall mennesker som innser at Bibelen er en sammenfattet presentasjon av verdenshistorien,
er dette noe av det meste spennede lesestoff du kan komme over.
DAN 02:36. “Dette var drømmen, og nå skal vi* fortelle kongen hva den betyr.”
*Daniel og hans venner
Daniel har gjenfortalt drømmen til Nebukadnesar, og nå skal han forklare drømmen
for kongen.
DAN 02:37. “Konge, du kongenes konge, som Gud i himmelen har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!” <Jer 28, 14; Esek 26, 7; Dan 4, 22; 5, 18>
Daniel begynner sin forklaring med med en omfattende smisking for kongen. Det var
vel forventet som standard på den tiden, og kanskje er det slik ennå.
DAN 02:38. “Menneskene, overalt hvor de bor, dyrene på marken og fuglene under
himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til herre over dem. Det er
du som er hodet av gull.” <Jer 27, 6>
Daniel har ikke begynt forklaringen på drømmen ennå. Han fortsetter å smiske angående kongens storhet. Men så viser han til at kongen er hodet av gull.
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
275
DAN 02:39. “Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, også
et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden.”
Daniel forteller ikke direkte til kongen at hans kongerike skal falle, men han gjør det
indirekte da han viser til et annet kongerike etter Nebukadnesar, egentlig det fjerde
kongeriket som er Medio / Persia under kong Kyrus. Det var han som erobret det
babylonske kongeriket og satte jødene fri fra deres fangenskap. Alt detter er historisk
bekreftet til minste detalj.
Så forteller Daniel at en tredje konge, egentlig den femte, som er det hellenske kongedømmet under Alexander den store. Han erobret og regjerte over det som da ble betraktet som hele verden.
DAN 02:40. “Siden skal det komme et fjerde rike, sterkt som jern. Likesom jernet
slår i stykker og knuser alt, så skal dette riket - som knusende jern - slå i stykker og
knuse alle de andre.”
Vi ser nå at Daniel inkluderer både Romerriket og Det Anglo / Amerikanske verdensriket som ett, jfr. deres styrke, deres militærmakt, som av jern. Og vi ser at den romerske delen av dette riket allerede er falt. Derfor er det naturlig, slik også Daniel gjør,
å konsentrere seg om det siste av disse kongedømmene, det Anglo / Amerikanske
verdensriket.
DAN 02:41. “Føttene og tærne var, som du så, dels av pottemakerleire, og dels av
jern. Det betyr at riket skal være delt. Men det skal være noe av jernets styrke i det.
Du så jo at jernet var blandet med leire.”
På samme måten som leire ikke fester seg til jern, skal også dette være et delt rike.
Da jeg til å begynne med begynte å studere denne profetien, trodde jeg at den viste
til raseblandingen både i Storbritannia og De forente stater med alle deres opptøyer.
Og fordi jeg hadde opplevd kampen for sivil likestilling i USA med dens mange
opptøyer, lurte jeg på om det kunne vise til skillet mellom hvite og sorte, ikke bare
i USA, men også delvis i England. Men jeg følte meg ikke sikker, og derfor satte jeg
det på bakbrenneren. Men da jeg fortod at denne statuen representerer hele denne
verdens politiske systemer som har hersket over verden, er jeg blitt mer og mer overbevist om at leiren som ikke fester seg til jernet viser til det demokrtiske systemet der
hele verden er mer eller mindre delt i to avdelinger — høyre og venstre. Og aldri har
det vært mer tydelig enn i USA rett nå. Måten det blir styrt på mellom Demokrater
og Republikanere holder på å rive landet i stykker.
La du merke til at jernet og leiren ikke holder sammen? Med andre ord vil ikke denne
sjuende og siste verdensmakten ble ødelagt av utenforstående krefter. Delen av stål,
USA’s militære krefter, er for sterke til at det vil skje. Men delen av leire, det polit-
276
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
iske systemet som den vestlige verden setter slik tillit til, er det svakeste av alle verdens systemer fordi det deler menneskene langs midten. Et godt eksempel på det er
den demokratiske utviklingen i Iraq og enda klarere den demokratiske prosessen i
Egypt. Og rett nå sliter den De forente stater fra hverandre fra innsiden. Det har vært
slik siden Reagan, men ble mye klarere under Bill Clinton og har nå mer eller mindre
eksplodert under Barak Obama som blir direkte hatet av den ekstreme republikanske
høyresiden.
DAN 02:42. “At tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, betyr at riket for
en del skal være sterkt, men for en del svakt.”
Daniel forklarer dette detaljert. De forente stater, medregnet Storbritannia, er delvis
sterkt gjennom sin militære overmakt, delen av stål, og delvis skjør gjennom sitt
demokratiske politiske system. Og dette ser vi klarere og klarere etter som tiden går.
DAN 02:43. “Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande
seg ved giftermål. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan
blande seg med leire.” [de: kongene i disse rikene.]
NB! Her roter DNB litt. Det står ingenting om giftermål i den hebraiske teksten.
Men at de skriver giftermål har vært med å gjøre dette vanskelig for meg ved at jeg
demed tenkte på hvite og sorte.
Jeg legger ved teksten til NIV som korrekt sriver forenet. DAN 02:43. “And just as
you saw the iron mixed with baked clay, so the people will be a mixture and will not
remain united,* any more than iron mixes with clay.”
*jfr. the United States
Hør: ‘Slik jern og brent leire er en blanding som ikke fester seg sammen, slik skal
heller ikke menneskene i De forente stater holde sammen, noe som er klinkende klart
akkurat mens jeg skriver dette.
Det er ikke sikkert at den prosessen som foregår nå, vil fore til et endelig fall. Men
hvis det får utvikle seg videre, vil slutten på det amerikanske systemet med en sterk
økonomi og en omfattende innflytelse over resten av verden uunngåelig ble til virkelighet! USA har allerede nå mistet mye av sin innflytelse!
DAN 02:44. “Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et
rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk.
Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i
evighet.” <Sal 2, 8 ff; 110, 1. 2. 6; 1 Kor 15, 24>
‘Men på den tid da disse kongene rår,’ og da ikke nødvendigvis Barak Obama og
David Cameron, men bestemt en president fra USA og en statsminister fra Sor-
Fremvekst og fall av den sjuende og siste verdensmakten
277
britannia, skal dette politiske systemet under Satan få sin avslutning. Og da skal Gud
etablere sitt eget system, først i himlene, og så på jorden. Det er dette Biblen viser til
som Guds rike.
DAN 02:45. “Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå
kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er
pålitelig.” <Sal 118, 22>
Hele det politiske systemet som Biblen sier er av Satan, er nå lagt i grus!
Vi ser at dette nye systemet er direkte fra Gud. Menneskene har nå prøvd ut hvert
tenkelig system under Satan, men ingen av dem har virket. Menneskene har ikke
vært i stand til å skape fred og rettferdighet på sin vei — ikke gjennom De forente
nasjoner, ikke gjennom De forente stater og så absolutt ikke gjennom fredsinstituttet
i Oslo ledet av presten og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Det finnes
nå bare en mulighet åpen — en direkte inngripen av Gud den allmektige!
Hvordan dette skal skje i detalj, sier Bibelen ingenting om. Men det er derfor Gud
i Åpnebaringen oppfordrer alle til å holde øynene åpne, for dette er fremdeles skjult
i de sju tordener. (Åpenbaringen 10:01-01)
Fra Åpenbaringen 17:10, PAKTEN:
“Det er sju konger. Fem har falt. En er nå. En annen er ennå ikke kommet, men
når han kommer, skal han bare være en kort tid.’
278
En kort hyllest til Guds rettferdighet
Hva er sann gudstjeneste?
av Sverre Løype Dyrskog
Hva er sann gudstjeneste? Er det sann gudstjeneste når noen i sin iver vrangtolker
Guds ord, selv om det er ærlig ment? Eller er det sann gudstjeneste når vi i dagliglivet
gjør vårt beste for å være til hjelp for våre medmennesker?
Bibelen er ganske klar på dette. I Hebreerne 10:24 står: ‘La oss ha omtanke for
hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.’ Her ser vi at
kristne mennesker skal ha omtanke for hverandre og vise kjærlighet for hverandre
slik at vi blir inspirert til gode gjerninger. Og i Kolosserne 03:16-17 kommer det fram
at våre gode gjerninger skal være en takk til Gud: ‘La Kristi ord få rikelig plass hos
dere, så dere med visdom kan lære å rettlede hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger. Syng for Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i
Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.’
Slik blir vi også godt utstyrt til å motstå fristelser når vi møter dem: ‘Dere har ikke
møtt noen overmenneskelige fristelser. For Gud er trofast. Han vil ikke la dere friste
over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.’
(1KO 10:12)
Da skal vi ikke bli fristet til selvskryt: ‘Vi våger ikke å stille oss på linje med dem
som gir seg selv anbefaling. Vi sammenligner oss ikke med dem. De bruker seg selv
som målestokk og sammenligner seg med seg selv. Men dette viser bare deres uforstand.’ (2KO 12:12)
‘La en annen rose deg, og ikke du selv. Men en fremmed, og ikke dine egne
lepper.’ (OSP 27:02)
I Første korinter 01:11-15 advarer Paulus på det sterkeste alle kristne mot å dele seg
opp i forskjellige grupperinger, eller religiøse partier. Der står: ‘Det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til at noen
av dere sier: “Jeg er med Paulus.” Andre sier: “Jeg er med Åpollos.” “Jeg er med
Kefas,” (Peter) og: “Jeg er med Kristus.” Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus
som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn? Jeg takker Gud for
at jeg ikke har døpt noen andre av dere enn Kristus og Gaius, slik at ingen kan si at
han ble døpt til mitt navn.’
Paulus understreker dette enda en gang i Første korinter 03:01-05. Der sier han at
kristne som deler seg opp i grupper fremdeles er i kjøttet, altså i sin gamle menneskelige natur! Og her er Paulus temmelig direkte!
Hva er sann gudstjeneste
279
Og hvorfor er hele dagens kristenhet delt opp i forskjellige partier stikk i strid med
Guds ord? Er det ikke på grunn av mangel på respekt og forståelse for hverandre? Det
er iallfall ikke på grunn av kristen kjærlighet, men mer et resultat av mennesker med
spisse albuer — selvopphøyde uten sann kjærlighet og mildhet. Og har ikke det igjen
ført til at de forskjellige religiøse partiene står mot hverandre i ordkrig og fordømmelse?
Ser du da at det ikke er av Gud å melde seg inn som medlem i noen bestemt menighet, eller som Paulus sier, i noe som helst religiøst parti, (GAL 05:20) altså en bestemt menighet, verken som katolikk, lutheraner, Jehovas vitner eller pinsevenner —
eller noen som helst annen menighet?
Men, hvordan skal vi da gå fram? Jo, vær for all del klar over at Guds egen løsning
egentlig er den enkleste: Gjennom et liv i rett tro og gode gjerninger er det Gud selv
som legger til menigheten — Guds og Kristi menighet; den samme menigheten som
Gud opprettet på pinsedag i år 33 da han ga noen av sine trofaste tjenere Den hellige
ånd.
I vers 01:27 viser Jakob, Jesu halvbror, til et klart eksempel på hva det vil si å tjene
Gud: ‘En gudstjeneste som er ren og plettfri i Guds, vår Fars, øyne, er å hjelpe enker
og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av denne verden.’
Her er noen eksempler som viser det samme:
Romerne 12:02. ‘Og la dere ikke prege av den nåværende verden, men la dere
forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det
gode, det som er til hans behag, det fullkomne.’
Hebreerne 13:21. ‘Måtte han gjøre dere skikket til alt som godt er, slik at dere gjør
hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus virke i oss det som er etter Guds gode
vilje. Ham være ære i all evighet! Amen.’
Jakob 02:08-09. 08 ‘Dersom dere oppfyller den kongelige lov i skriften: Du skal
elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 09 Men gjør dere forskjell på folk,
synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.’
Vi ser hele tiden at sann gudstjeneste er identisk med å gjøre Guds vilje, og den som
gjør Guds vilje, gjør gode gjerninger. La oss gjøre det til en livsstil!
Guds ånds kjennetegn
Hva er kjennetegnet på at du har Guds ånd? Forresten, hva vil det si å ha Guds ånd?
Jo, da representerer du de samme egenskapene som Gud har og forsøker å leve etter
dem så godt som mulig. Og her følger en liste over noen av de egen-skapene som Gud
setter pris på i et menneske:
280
T01.
T02.
T03.
T04.
T05.
T06.
T07.
T08.
T09.
Hva er sann gudstjeneste
Sunn fornuft
Kjærlighet. Kjærligheter er størst av alt, sier Paulus i 1KO 13:13. Og er det
viktig å vite at Guds kjærlighet, gr. agape, ikke er forbundet med gjensidig
sterke følelser, men med ønske om gjensidig respekt og god-vilje.
Mildhet. Er det mildhet når de forskjellige kristne menighetene står steilere
mot hverandre enn politiske kamphaner?
Selvbeherskelse, både i gjerning, ord og tanke.
Ikke dømme andre. Og hvordan blir det praktisert i de forkjellige menighetene? Sier ikke de aller fleste av dem at hvis du ikke er medlem hos dem,
vil du gå evig fortapt? Hvor har de fått slike fullmakter fra?
Sannhet i alle ting.
Hjelpsomhet.
Unngå baksnakkelse og sladder.
Vise overbærenhet og tilgi hverandre.
Hvis du strekker deg etter disse ting, selv om du strever, da har du del i Guds hellige
ånd.
Til slutt er det fire viktige ting som Paulus og de andre krever at vi ved Den hellige
ånd skal avstå fra:
T01.
Avgudsdyrkelse (pengebegjær, karre til seg, egoisme, selvskryt, osv.
T02.
Avgudsoffer. (For at ingen skal ta anstøt)
T03.
Hor. (Ekteskapet er hellig)
T04.
Blod, dvs. ikke drepe eller forårsake en annen manns død, eller delta i mobbing eller erting som kan drive en annen til selvmord. Vi må forsøke å la
være å fornærme noen. Det samme gjelder for krig, terror, blodige demonstrasjoner og opptøyer.
Tror du dette, da er du en sann venn av Jesus, Guds Sønn. Og husk: Enhver synder
blir tilgitt ved å ta imot Jesus. Tror du på gode gjerninger, er ydmyk og tilgir andre
det de har gjort galt mot deg, så skal Gud tilgi deg i Jesu navn.
For Guds og Kristi kirke / menighet
Sverre Løype Dyrskog
281
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os'
Far i himlene,
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad'-zo on'-om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basileia erchomai
bas-il-i'-ah er'-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel'-ay-mah ghin'-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os'
på jorden og i himlene.
(på) jord (og) i det høye
didomi semeron
did'-o-mee say'-mer-on
Gi oss i dag
gi i dag
semeron epiousios artos
say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (det) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah
og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) tilgir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer'-o ice pi-ras-mos'
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss) føre ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo'-om-ahee pon-ay-ros'
men befri oss fra den onde.
fri oss (fra) det onde.
[sou basileia
[soo bas-il-i'-ah
[For Riket er ditt,
[ditt (er) riket
dunamis doxa
doo'-nam-is dox'-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn' am-ane']
i tider.]
(i) ev ighet amen]