docTredje Johannes Den som gjør godt, er av Gud
download 
Report Transcription
Tredje Johannes Den som gjør godt, er av Gud
Tredje Johannes Den som gjør godt, er av Gud — og den som ikke gjør godt, men ondt, har ikke sett Gud Den nye pakten kainos diathekes Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Den som gjør godt, er av Gud — og den som ikke gjør godt, men ondt, har ikke sett Gud Tredje Johannes, Tredje Johannes med kommentarer og Tredje Johannes med den greske teksten. Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek Omslag, forside: Et portrett av Johannes slik kunstneren har tenkt seg ham på hans gamle dager Distribusjon: www.jordly.com Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos ISBN: Softcover 978-82-8310-150-8 Ebook 978-82-8310-151-5 Ny, revidert utgave Copyright © Arne Jordly, 2014 All rights reserved 3 INNHOLD Innledning: Om PAKTEN: ....................................................... Side 005 Den første paktens bøker ........................................................... “ 006 Den nye paktens bøker ............................................................... “ 007 Paulus bøker i rett rekkefølge .................................................... “ 008 Om Guds pakt ............................................................................. “ 009 Den nye paktens historie ............................................................ “ 010 Oversikt over kapitler i Tredje Johannes ................................ “ 011 Oversikt over avsnitt i Tredje Johannes .................................. “ 011 Oversikt over avsnitt i Tredje Johannes med kommentarer “ 011 Tredje Johannes ......................................................................... “ 012 Tredje Johannes med kommentarer ........................................ “ 013 Tredje Johannes med den greske teksten ............................... “ 016 Mennesket Jesus Kristus ........................................................... “ 020 Guds og Kristi kirke/menighet ................................................. “ 021 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret ......... “ 023 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ................. “ 030 Den første oppstandelsen .......................................................... “ 033 Herrenes tid — Jehovahs dag .................................................. “ 038 Den lovløses nærvær ................................................................. “ 050 4 Guds to vitner ............................................................................ “ 054 Hvem døde på stauren/korset ................................................. “ 063 Som på Noahs tid ...................................................................... “ 065 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov ...................................... “ 066 Den nye skapningen ................................................................. “ 071 Beseglet med Den hellige ånd .................................................. “ 074 Hva vil det si å bli døpt ............................................................ “ 079 Om blodets hellighet ................................................................ “ 086 Aggelos, gr. — engel eller budbringer ................................... “ 096 ‘I evighet’ eller ‘I tider’ ........................................................... “ 100 Død i kjøttet, levene i ånden .................................................... “ 102 Guds rike .................................................................................... “ 112 Guds himmelske presteskap ................................................... “ 118 Det himmelske mysterium ...................................................... “ 124 Gjenopprettelsen ....................................................................... “ 150 Far i himlene ............................................................................. “ 154 5 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 6 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 7 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (15) (16) (17) (18) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 8 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 9 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 10 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 11 En oversikt over kapitler i Tredje Johannes Bok 25 (64): 3JO — Tredje Johannes NB! Tredje Johannes består av bare ett kapittel Kapittel 01 Tekst Side En siste hilsen 012 En oversikt over avsnitt i Tredje Johannes Avsnitt Innhold Side 3JO “ “ “ Til Gaius Diotrefes Demetrius Avskjedshilsen 012 012 012 012 01:01-08 01:09-11 01:12 01:13-14 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Tredje Johannes Avsnitt Innhold KOM # Side 3JO 01:01-02 “ 01:03-04 “ 01:05-11 “ 01:12-16 Til Gaius Diotrefes Demetrius Avskjedshilsen KOM. 001 “ 002 “ 003 “ 004 013 014 015 015 12 25 Tredje Johannes På samme måte som Paulus’ aller siste brev var en personlig hilsen til den medarbeideren som han satte størst pris på, Timoteus, er også Johannes’ tredje og siste brev en personlig hilsen til den disippelen og medarbeideren som Johannes satte størst pris på, Gaius Også for Gaius presenterer Johannes seg som ‘den eldste,’ noe som uten tvil er tilfellet både i tjeneste og alder I dette brevet skryter Johannes av Gaius for hans gavmildhet og trofasthet. Til slutt anbefaler han Gaius å fortsette å gjøre det som er godt. (3JO 01:11) Av alle Paktens brev er dette det siste som er skrevet. Det er også det korteste, og er Paktens 64 bok. En tidsepoke går nå mot slutten, og det store frafallet har allerede satt inn. (2TE 02:03, 1TI 01:15, 2TI 04:16) Se også JOH 02:07-11 Den disippelen Jesus elsket, døde i Efesos bare to år etter at han hadde skrevet dette brevet. Johannes fem bøker er de eneste som er skrevet etter Jerusalems ødeleggelse i år 70. Ikke med et ord nevner han dette direkte, men det er mulig han indirekte viser til det i 1JO 01:01. Om han fikk anledning til å møte Gaius igjen etter dette, vites ikke. Brevet sier heller ingenting om hvor Gaius befant seg. 3JO 01 En siste hilsen 3JO 01:01-08. Til Gaius 01 Fra en eldste til min kjære Gaius, ham som jeg elsker i sannheten. 02 Kjære, jeg håper at du har det godt på alle måter, at du er ved god helse og at din sjel dermed har det godt. 03 Det var en stor glede for meg da en bror kom og vitnet om sannheten, og at du dermed lever i sannheten. 04 Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn lever i sannheten. 05 Kjære, du er trofast i det du gjør, enten du gjør det for en bror eller for en fremmed. 06 De som har vitnet om din kjærlighet fremfor menigheten, bør du sende videre, for de er verdige fremfor Gud til å gjøre godt. 07 De dro virkelig ut for hans navn, og de har ikke tatt imot noen ting fra de av folkeslagene. 08 Derfor skylder vi å gi dem støtte som medarbeidere for sannheten. 3JO 01:09-11. Diotrefes 09 Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, han som elsker å være den fremste blant dem, vil ikke ta imot oss. 10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne ham på de gjerningene han gjør. For han sladrer ondskapsfullt om oss. Ikke nok med det, men han vil heller ikke ta imot brødrene. Og når noen andre vil gjøre det, hindrer han dem ved å kaste dem ut av menigheten. 11 Kjære, følg ikke det som er ondt, men det som er av det gode. Den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud. 3JO 01:12. Demetrius 12 Om Demetrius vitner alle at han er selve sannheten. Men også jeg vitner om ham, og alle vet at min vitneforklaring er sann. 3JO 01:13-14. Avskjedshilsen 13 Jeg har mye å skrive til deg om, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og strå. 14 Jeg håper å se deg snart, så vi kan tale muntlig. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Og hils til vennene ved navn. Tredje Johannes med kommentarer 13 25 Tredje Johannes med kommentarer På samme måte som Paulus’ aller siste brev var en personlig hilsen til den medarbeideren, Timoteus, som han satte størst pris på, er Johannes’ tredje og siste brev en personlig hilsen til den disippel og medarbeider, Gaius, som Johannes satte størst pris på. (3JO 01:01)Også for Gaius presenterer Johannes seg som ‘den eldste,’ noe som uten tvil er tilfellet både i tjeneste og alder. I brevet roser Johannes Gaius for hans gavmildhet og trofasthet. Til slutt anbefaler han Gaius å fortsette å gjøre det som er godt. (3JO 01:11) Av alle Paktens brev er dette det siste som er skrevet. Det er også det korteste, og utgjør Paktens 64 bok. En tidsepoke går nå mot slutten, og det store frafallet har allerede satt inn. (2TE 02:03, 1TI 01:15, 2TI 04:16) Se JOH 02:07-11. Den disippelen Jesus elsket, døde i Efesos bare to år etter at han hadde skrevet dette brevet. Johannes fem bøker er de eneste som er skrevet etter Jerusalems ødeleggelse Ikke med et eneste ord nevner han dette direkte, men det er mulig han indirekte viser til det i 1JO 01:01. Om han fikk anledning til å møte Gaius igjen etter dette, vet vi ikke.Brevet sier heller ingenting om hvor Gaius befant seg. 3JO 01 En siste hilsen 3JO 01:01-08. Til Gaius 01 Fra en eldste til min kjære Gaius, ham som jeg elsker i sannheten. 02 Kjære, jeg håper at du har det godt på alle måter, at du er ved god helse og at din sjel dermed har det godt. 03 Det var til stor glede for meg da en bror kom og vitnet om din sannhet, og at du dermed vandrer i sannheten. 04 Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannheten. 05 Kjære, du er trofast i det du gjør, enten du gjør det for en bror eller en fremmed. 06 De som har vitnet om din kjærlighet fremfor menigheten, bør du sende videre, for de er verdige fremfor Gud til å gjøre godt. 07 De drog virkelig ut for hans navn, og de har ikke tatt imot noenting fra de av folkeslagene. 08 Derfor skylder vi å gi dem støtte som medarbeidere for sannheten. KOMMENTAR 001: Johannes skrev sin første bok, Åpenbaringen, mens han ennå var på Patmos frem til år 96 etter Kristus. Etter sin frigjørelse reiste han så til Efesos der han ble en av menighetens eldste. Og fra Efesos skrev han så budskapet etter Johannes i år 98. Og etter det skrev Johannes kun tre korte brev; det første, andre og tredje av Johannes’ tre korte brev. De to første av sine tre siste brev, skrev Johannes generelt til dem som var utvalgt 14 Tredje Johannes med kommentarer til Guds himmelske presteskap. men i det tredje og siste brevet, tar han en kort avskjed min sin nærmeste venn og medarbeider Gaius, naturlig nok, slik også Paulus’ tre siste brev var personlige avskjedshilsener. ‘Den eldste hilser deg, kjære Gaius, du som jeg i sannhet har kjær.’ Johannes håper Gaius har det godt på alle måten, og at hans sjel er sunn, med andre ord at han er ved god helse. Johannes har tidlige vært opptatt av Gaius, og har fått bekreftet at han er trofast mot sannheten, utvelgelsen til Guds presteskap. ‘Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn, hans etterfølgere, vandrer i sannheten.’ I vers 05, hvem er brødrene? Alle kristne? Og hvem er de fremmede? Uansett, Gaius er trofast i alle sine gjerninger. De (folk fra menigheten) har vitnet om din kjærlighet fremfor menighetem — både mot brødrene og fremmede. Så viser Johannes til noen trofaste forkynnere som har kommet til menigheten, og de skylder Gaius å hjelpe, for de har ikke fått hjelp fra folkeslagene. Slike må Gaius støtte i arbeidet, for de dro ut for å forkynne Jesu navn. ‘La oss arbeide sammen for sannheten.’ 3JO 01:09-11. Diotrefes 09 Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, han som elsker å være den fremste blant dem, vil ikke ta imot oss. 10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne ham på de gjerningene han gjør, for han sladrer ondskapsfullt om oss. Ikke nok med det, men han vil heller ikke selv ta imot brødrene. Og når noen andre vil gjøre det, hindrer han dem ved å kaste dem ut av menigheten. 11 Kjære, følg ikke det som er ondt, men det som er av det gode. Den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud. KOMMENTAR 002: ‘Jeg skrev til menigheten (om å komme dit), men Diotrefes, som elsker å være den fremste blant dem (medlemmene i menigheten), har nektet å ta imot oss.’ Dette verset viser at alt ikke var fryd og velsignelse på den tiden heller, og at det da som nå var såkalt kristne med spisse albuer. Men Johannes har tenkt å ta det opp med ham, ‘for han sladrer ondskapsfullt om oss.’ Hen nektet også å ta imot brødrene når de kom. Og slik var det på den tiden — brødrene holdt moralen opp gjennom gjensidige kontakter. Men denne Diotrefes var annerledes, for ikke bare nektet han å ta imot brødrene, men han truet også andre som ville ta imot dem, med utstøtelse fra menigheten. Vør klar over at det er ubibelsk fremgangsmåte og utstøte noen fra en menighet! Johannes advarer Gaius mot å ha slike som Diotrefes som forbilde. ‘Lev ikke etter det som er ondt, men etter det som er godt. Tredje Johannes med kommentarer 15 Hver den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud,’ altså forstått hva Gud representerer. 3JO 01:12. Demetrius 12 Om Demetrius vitner alle at han er selve sannheten. Men også jeg vitner om ham, og alle vet at min vitneforklaring er sann. KOMMENTAR 003: Som motbilde til Diotrefes viser Johannes til Demetrius, som får god omtale av alle, ja, han er selve sannheten. ‘Også jeg gir ham godt vitnemål, og dere vet at min vitneforklaring er sant.’ 3JO 01:13-14. Avskjedshilsen 13 Jeg har mye å skrive til deg om, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og strå. 14 Jeg håper å se deg snart, så vi kan tale muntlig. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Og hils til vennene ved navn. KOMMENTAR 004: ‘Jeg har mye å skrive til deg om, men ikke med blekk og strå.’ Vi ser altså her at Johannes ikke var så glad i å skrive. Han ville helst møtes ansikt til ansikt. ‘Vennene hilser deg. Hils selv vennene fra meg — og nevn hver enkelt av dem ved navn. Fred være med deg.’ NB! Hvis du sjekker grunnteksten der PAKTEN skriver ‘muntlig,’ vil du se at Johannes i den greske teksten skriver ‘stoma stoma = munn til munn.’ 16 25 Tredje Johannes med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av grunntekstene, Strong’s Hebrew / Greek. Den er oversatt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, til moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordly 3JO 01 En siste hilsen 3JO 01:01-08. Til Gaius 3JO 01:01 SHG: prebuteros agapetos gaios hos agapao aletheia Trans.: eldste kjær gaios som elske sannhet PAKTEN: Fra en eldste til min kjære Gaius, ham som jeg elsker i sannheten. 3JO 01:02 SHG: agapetos euchomai peri pas euodoo hugiaino kathos psuche enodoo Trans.: kjær be ang. all godt sunn følgelig sjel godt Tredje Johannes med den greske teksten 17 PAKTEN: Kjære, jeg håper at du har det godt på alle måter, at du er ved god helse og at din sjel dermed har det godt. 3JO 01:03 SHG: chairo lian adelphos erchomai martureo aletheia kathos peripateo aletheia Trans.: glede stor bror komme vitne sannhet dermed vandre sannhet PAKTEN: Det var til stor glede for meg da en bror kom og vitnet om din sannhet, og at du dermed vandrer i sannheten. 3JO 01:04 SHG: echo ou meizoteros chara akouo teknon peripateo aletheia Trans.: ha ingen større glede høre barn vandre sannhet PAKTEN: Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannheten. 3JO 01:05 SHG: agapetos poieo pistos hos -ean poieo adelphos xenos Trans.: kjære gjør trofast som enn gjøre bror fremmed PAKTEN: Kjære, du er trofast i det du gjør, enten du gjør det for en bror eller en fremmed. 3JO 01:06 SHG: hos echo martureo agape enopion ekklesia hos propempo Trans.: som ha vitne kjærlighet fremfor kirke som sende videre propempo axios axios -theos axios poieo kalos sende videre verdig verdig gud verdig gjøre god PAKTEN: De som har vitnet om din kjærlighet fremfor menigheten, bør du sende vitere, for de er verdige fremfor Gud til å gjøre godt. 3JO 01:07 SHG: gar onoma exerchomai exerchomai lambano medeis ethos Trans.: sant navn dra ut dra ut få ingenting etnisk PAKTEN: De drog virkelig ut for hans navn, og de har ikke tatt imor noenting fra de av folkeslagene. 3JO 01:08 SHG: oun opheilo apolambano toioutos sunergos aletheia Trans.: derfor skylde gi støtte disse medarbeider sannhet 18 Tredje Johannes med den greske teksten PAKTEN: Derfor skylder vi å gi dem støtte som medarbeidere for sannheten. 3JO 01:09-11. Diotrefes 3JO 01:09 SHG: grapho ekklesia diotrephes ho philoproteuo philoproteuo en Trans.: skrive kirke diotrefes som elske fremst elske fremst blant epidechomai ta imot PAKTEN: Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, som elsker å være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. 3JO 01:10 SHG: dia -hos ean erchomai hupomimnesko ergon poieo phluareo phluareo Trans.: ved som når komme minne gjerning gjøre tale mot tale mot poneros logos arkeo epi -toutois oute autos epidechomai adelphos koluo ond ord nok med dette heller selv ta imot bror hindre boulomahee ekballo ønske kaste ekklesia kirke PAKTEN: Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne ham på de gjerningene han gjør, for han sladrer ondskapsfullt om oss. Ikke nok med det, men han vil heller ikke selv ta imot brødrene. Og når noen andre vil gjøre det, hindrer han dem ved å kaste dem ut av menigheten. 3JO 01:11 SHG: agapetos mimeomai kakos agathos agathopoieo agathopoieo theos kakopoieo Trans.: kjære følge ond god gjøre godt gjøre godt gud gjøre ondt kakopoieo horao theos gjøre ondt se gud PAKTEN: Kjære, følg ikke det som er ondt, men det som er godt. Den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud. 3JO 01:12. Demetrius Tredje Johannes med den greske teksten 19 3JO 01:12 SHG: demetrios matrureo pas aletheia autos de kai martureo eido Trans.: Demetrius vitne all sannhet selv men også vitne vite martureo alethes vitne sant PAKTEN: Om Demetrius vitner alle at han er selve sannheten. Men også jeg vitner om ham, og alle vet at min vitneforklaring er sann. 3JO 01:13-14. Avskjedshilsen 3JO 01:13 SHG: echo polus grapho thelo melan kalamos grapho Trans.: ha mye skrive ønske blekk strå skrive PAKTEN: Jeg har mye å skrive til deg om, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og strå. 3JO 01:14 SHG: elpizo eutheos eido laleo stoma stoma eirene philos aspazomai aspazomai Trans.: håpe straks se tale munn munn fred venn omfavne omfavne philos onoma venn navn PAKTEN: Jeg håper å se deg snart, så vi kan tale muntlig. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Og hils til vennene ved navn. 20 Mennesket Jesus Kristus I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger i 503 vers; i Matteus 117 ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen eller Sønn av mennesket hele 33 ganger i 32 vers bare i Matteus. Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker. I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26: 72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket.’ I Matteus 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av de som så hans kraftfulle gjerninger: ‘Folket æret Gud som hadde gitt slik kraft til et menneske.’ anthropos, gr. = menneske huios, gr. = sønn, avkom (blir brukt både om dyr og mennesker). Jesus blir omtalt som menneske eller omtaler seg selv som Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:08, 12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16:27, 16:28, 17:9, 17:12, 17:22, 18:11, 19:28, 20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:45 og 26:64. *2 ganger Jesus blir aldri i Bibelen omtalt som Gud den allmektige! I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket* Jesus Kristus.’ *anthropos, gr. 21 Guds og Kristi kirke / menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. 22 Guds og Kristi kirke / menighet I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 23 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Den falske profeten Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe. Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og grupper, da med utgangspunkt i at ethver system består av enekltmennesker som i flertall danner større grupper. I Femte Moses forklare Moses hva som kjennetegner en falsk profet. 5MO 18:15, Norsk King James, NKJ: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’ *Jehovah i grunnteksten Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud. Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’ *Jehovah i grunnteksten Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot? Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen, ikke en gang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ, MAR 13:32) 24 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til 1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligst i templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Egens hage, hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, fremhever de alle Ellen G. Whites profetier og forfalskninger som korrekte, jfr. ÅPB 02:20. Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst: Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods) som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svare de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en engel senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder at de tror på Bibelen, og de har lange, men overflatiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, hevder de, for den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut profeter i dag. Men — les det med omtanke!) Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere. Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 25 Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’ Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther? Den lovløse ‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN skal ødelegge med sin munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli frelst.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10) Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02 i 2TE vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver, enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra Adam til Kristus. Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord. Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjels evige pine i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksu-ell tilfredstillelse i menigheten. I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv. Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses virksomhet. 26 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret. Antikristen Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes: 01) Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.’ 02) 1JO 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’ NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer at oversetterne betrakter ham som en konkret person. Det er langt fra tilfellet. 03) 1JO 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’ Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’ Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygd tempel i Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som reger store villfarelser. Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller såørsmålet ligge til en gang senere. Rovdyret Gr. therion = rovdyr (det som river i stykker) Gr. tetrapous = dyr (firbeining) Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker). Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhoder). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon, Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 27 sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’ Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Eller G. White har tolket antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje, (hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnesar, kongen over Babylon. (Daniel kap. 02) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene at dette viser til Roma-traktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn. Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet ti i Åpenbaringen står alltid som tegn på det totale jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke lenger bare ti. Men det lukker de øynene for. Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellon disse fire bibelske personifiserte kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som eksisterer på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være identiske, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler. At den falske profeten er en personifisering av enhver persom eller gruppering som driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus, er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02. Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler: Johannes skriver i 2JO 01:07 at en antikrist er en som benekter at Kristus, Den salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra dette den egentlige første antikrist? Det skulle ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør en stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet 28 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en halvgud, er etter dette egentlig antikrister. Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham kun som en vanlig profet — en som var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske. Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke angrer! Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann. Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt? Ble ikke presten Bondevik statsminisker gjennom sin holdning til Guds ord? Og styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som ‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens rovdyr. Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr, løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart, tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten, også Norge er en militærmakt, gr. theirion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge en lovløs? Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 29 Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikristen og den lovløse. Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør de kun antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat, f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske profeten Muhammed). Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle Guds lover, var de også to store lovløse. Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs. Når vi etterhvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens menge henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og hvilke konsekvenser det vil få for dem. Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke. Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05) 30 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers. Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og noe av det som kommer etterpå. Merke 01. Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. NKJ: ‘Men Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.’” Og Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel. Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk, og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain tok seg to kvinner og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain, men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn under sin beskyttelse. Merke 02. Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09, NKJ, står: ‘Det skal være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’ *JHVH Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden viser at de må handle deretter. Merke 03. Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som minnesedler mellom dine øyne.” Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som ‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem. Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi hele husker og handler etter Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd. Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke 31 Merke 04. Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne. Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: ‘Herren sa til ham (en av Guds budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.’” Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen som har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt med Guds bud. Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med Guds bud! Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, som er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens verdslige interesser. I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle, både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666.’ ‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste. Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer. 32 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer. I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff. Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke noe som er spesielt for Norge. Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive handel. Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus, bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted. Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske. Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke? Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark? I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer. Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44) Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død. 33 Den første oppstandelsen Menneskene på Jesu tid var klar over at det skulle finne sted en oppstandelse fra de døde. I Johannes 11:11 sier Jesus om Lasarus: ‘Lasarus sover.’ Ordet som er brukt for å sover, er koimai, dvs. å ligge i koma. Og det er slik Jesus ser på den første død, den som alle har måttet lide på grunn av Adams synd. Og fra denne død skal det finnes en oppstandelse, jfr. de som Jesus brukte som forbilder ved å vekke dem opp, midlertidig, fra de døde. Lukas skriver rett ut i Gjerningene 24:15 at det skal finnes en oppstandelse av ‘både rettferdige og urettferdige.’ Alle skal altså stå opp til den dommen som kommer etter den himmelske. Det er den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden. I Åpenbaringen 02:11, 20:06, 20:14 og 21:08 leser vi om den andre død. Hva er da forskjellen på den første og den andre død? Det er forholdsvis nøkternt og lett forståelig slik Bibelen fremstiller det, men det er stor forvirring i forkynnelsen på dette området. Den enkle forklaringen er denne: Adam brøt Guds lov, og derfor dømte Gud ham til døden sammen med hans kvinne Eva. Og dermed ble hele menneskeheten underlagt denne døden. Men det virker jo unektelig noe strengt at vi mennesker må være tiders døde for noe en mann gjorde for rundt 6000 år siden. Og derfor sendte Gud Kristus for å oppheve denne dommen over menneskene slik at det ble gitt en oppstandelse fra den første død. Hva da med den andre død? For å lide den andre død, må vi mennesker utvetydig ha vært underlagt Guds kraft, og avvist den. Vi har da spottet Den hellige ånd og må lide en tiders død, ikke på grunn av Adams ulydighet, men på grunn av vår egen. Det er den andre død. Men det skal også være en første og en andre oppstandelse. En liten gruppe rettferdige mennesker skal stå opp til en himmelsk, åndelig, tilværelse. De skal være en førstegrøde med Kristus som hans himmelske brødre og Guds adopterte sønner, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144 000, osv. Og det er bare denne gruppen, et presteskap av menn uten lyte, som får del i den første oppstandelsen. Og den skal skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i ubeviss påvente av dette, de som er døde til Kristus. Og deretter kommer ‘de som lever og er igjen til Jesu nærvær.’ De blir ikke tatt opp til himlene som en felles gruppe, men Gud ved Jesus tar dem til seg etter hver som de dør, én og én. Og det er denne oppstandelsen Paulus forteller tessalonikerne om i dette sitt første skriv til dem, i kap. 04, vers 13-18. Og jeg tar forklaringen på dette vers for vers basert på PAKTENs korrekte bruk av preposisjoner: 34 Den første oppstandelsen 1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen 13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp. 14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud. 15 For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn. 16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren. 18 Derfor, trøst hverandre med disse ord. Vers 13, PAKTEN: ‘Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.’ Det Paulus sier her, gjelder ikke generelt for alle som er døde, sovnet inn i den første død, men han viser til en helt bestemt gruppe utvalgte og trofaste Guds tjenere, de som skal være medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte de tolv apostlene: Og tro det eller ei, men det er utvelgelsen av denne gruppen, pluss Kristus, hele Bibelen handler om, de 144 000, de som Gud har satt segl på (ÅPB 07:01-08) pluss den ene i tillegg som Gud har satt sitt segl på. (JOH 06:27) Der står, PAKTEN: ‘Arbeid ikke for den mater som forgår, men for den maten som varer til tiders liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud, min Far, har satt sitt segl på ham.’ Og det er bare Kristus sammen med de 144 000 Gud har satt sitt segl på, altså beviset for at de tilhører ham, jfr. kvegmerking i Det ville vesten. Og selve pantet for utvelgelsen var at de fikk av Den hellige ånd i større eller mindre grad. (EFE 01:13-14) De som skal få del i den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden, blir bare nevnt med få henvisninger. Og når Paulus viser til slike som ikke har håp, er det slike som ikke får del i den første oppstandelsen han viser til. Vers 14, PAKTEN: ‘For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.’ Her setter Paulus en av betingelsene for å bli med i den første oppstandelsen: De må tro at Jesus døde og stod opp igjen! For da skal de som er døde med, eller til, Kristus, bli ført sammen med ham av Gud. Og vær nå endelig klar over at ikke alle døde, selv de beste kristne, er falt i søvn med Kristus. Det gjelder bare for de som er utvalgt til en himmelsk herlighet som medlemmer av Gud himmelske presteskap, et presteskap av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) Den første oppstandelsen 35 Vers 15, PAKTEN: ‘For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.’ Først et kontroversielt spørsmål: Når er Herrens nærvær? (Her skriver norske oversettelser vanligvis komme i stdedenfor nærvær. Dermed tar de fra leseren enhver mulighet til å forstå dette.) Jesu nærvær, altså hans åndelige oppmerksomhet mot jorden, skjedde etter at han hadde kastet Satan ut av himlene, men før han hadde samlet inn hele sitt himmelske presteskap, bruden. De første han da tok til seg etter at han hadde kastet Satan ut av himlene, var alle disse som hadde falt i søvn. Det er denne oppmersomheten mot jorden, og Jesu herredømme i De tusen år, som billedlig kalles for bryllupsfesten av Matteus. Men under begynnelsen av Jesu nærvær er ikke presteskapet fulltallig. Det er derfor denne oppstandelsen skjer i to faser. Og Jesu nærvær startet som nevnt ikke før han hadde kastet ut Satan fra himlene. Det kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Men disse som lever på den tiden, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn, bokstavelig fra grunnteksten er ‘falt i koma.’ Når Paulus hevder at de sier dette ved Jehovahs eget ord, så er det ikke forklart noe annet sted i Bibelen, og derfor må Paulus ha fått denne kunnskapen åpenbart direkte fra Gud ved Kristus gjennom Den hellige ånd. Vers 16, PAKTEN: ‘For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal stå opp først.’ Dette er mektig! For nå skal Herren selv, altså Jesus i sin himmelske tilværelse, selv stige ned for vekke opp ‘de som er døde til Kristus.’ Det er dette som er Jesu annet komme for denne spesielle gruppen, og det var dette Jesus lovte dem da han i Johannes 14:19 sa til apostlene: ‘Ennå en liten stund og verden skal ikke se meg mer. Men dere skal se meg. For jeg lever og dere skal leve.’ Her sier Jesus rett ut at verden ikke skal se ham mer, men de skal de som får del i den første oppstandelsen. Det er litt trist, men få er klar over at de driver Jesus til løgner når de forkynner om hans annet komme til jorden som et fysisk menneske. Og hvorfor skulle han det? Fullførte han ikke sin gjerning i kjøttet da han var her sist? (JOH 19:30) Det er liten tvil om at denne hendelsen kan tidfestes ut fra Daniels profetier. Årstallet er 1913/14, noe som jeg forklarte i artikkelen Herrens tid — Jehovahs dag under avsnittet om Jødenes tid, og også i kommentarene til dette avsnittet. 36 Den første oppstandelsen Hvorfor måtte de ligge så lenge i graven før Jesus tok dem til seg? Da må vi helt til Åpenbaringen 21:27 for å få svar: ‘Men det skal aldri komme noen inn i den (Den nye Jerusalem, Guds nye himmelske ordning) som gjør den uren, eller er årsak til styggedom, eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets bok hos Lammet.’ Og denne forutsetningen var ikke innfridd før Satan og hans demoner var kastet ut av himlene og ned mot jorden! (ÅPB 12:07-12) Først da hadde Gud lagt Jesu fiender som skammel for hans føtter. Og husk at jorden i Matteus 05:35 blir omtalt som Guds fotskammel. Denne oppstandelsen skjer samtidig for alle som er døde til Kristus og som har ligget i graven i lengre eller kortere tid. Og dermed er den første fasen av den første oppstandelsen fullført. Hvor mange dette gjelder, vet vi ikke, men vi vet at begge fasene til sammen skal være 144.000 — pluss én. La oss så ta dette med tallet 144.000 som mange avviser som symbolsk. De har delvis rett, for tallet 12 er alltid symbolsk for det himmelske. Også da Jesus valgte ut 12 apostler, var dette tallet symbolsk for det himmelske. Men de 12 apostlene var likevel konkret 12 personer. Slik er det også med de 144.000, som er 12 000 x 12 000 = 144. 000. Bibelforfalsknere hevder også at disse 144.000 bare gjelder for Israel, for de viser til Israels 12 stammer. Men det gjør de ikke, for det er ikke Israels 12 stammer som blir oppramset i Åpenbaringen 07:01-08, for verken Levi eller Josef var en av Israels 12 fysiske stammer. ‘Israels barns 12 stammer’ står som bilde på det som er totalt. Eller vil du avvise at alle skal frem for dommen? Du vil se at de som skal frem for dommen, også blir kalt for ‘Israels tolv stammer.’ (MAT 19:28) Og da kan det umulig være slik at dommen bare skal gjelde for det fysiske Israel. Det er bilde på det totale! I Åpenbaringen 05:10 står at de som er frikjøpt fra jorden, er av ‘hver stamme og tungemål og folk og folkeslag.’ De som avviser de 144 000 som kun Israel, driver altså Gud til løgner! Og husk den egentlige betydningen av ordet Israel — den som har kjempet med Gud og vunnet (hans velsignelse). Vers 17, PAKTEN: ‘Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.’ Nå kommer den gruppen som ennå lever under Jesu nærvær, altså etter 1913/14. Etter hvert som de som er utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske (HEB kap. 07 og 08) nå dør, slipper de å ligge i graven i påvente av en oppstandelse, for det er ikke lenger noe urent i himlene. Satan og hans demoner er kastet ut. Gud ved Kristus tar dem da til seg etter hvert som deres legemer dør, men deres personlighet dør ikke, for i samme sekund tar Gud dem til seg som åndelige personer. Da blir de forenet med dem som allerede har fått del i den første fasen Den første oppstandelsen 37 av den første oppstandelsen, og slik skal de alltid være sammen med Herren i en åndelig tilværelse. Og da er den første oppstandelsen fullført. De som får del i den første oppstandelen, er Guds adopterte Sønner og Jesu himmelske brødre. I dette korte skrivet, hans første brev til tessalonikerne, bruker Paulus brødre hele 18 ganger. Det er ikke tilfeldig. Bibelen skriver også sønner der norske oversettere skriver barn. Og nå har noen kommet så langt på avveier, f.eks. Studiebibelen, at de har begynt å skrive søsken der Bibelen (den greske teksten) skriver brødre. Dette gjør de av to grunner: 01: For å bevisst skjule at Bibelen handler om et himmelsk presteskap av menn ute lyte. 02. For å tilpasse Bibelen med norsk likestillingspolitikk. Husk at Den norske kirke er et mektig politisk redskap i hendene på ateistiske politikere som Trond Giske. Etter dette vil Gud ved Kristus rette sin oppmerksomhet, sitt åndelige nærvær, mot jorden. Og da vil en noenlunde lik prosess som det som skjedde i himlene, også skje på jorden. De ugudelige, de som er av Satan, skal alle bli utryddet, jfr. da Satan ble kastet ut fra himlene. Det er dette som er den store trengselen. Og de som overlever den, de rettferdige, den store, hvite flokk, skal da gå inn i De tusen år uten at de først måtte dø, jfr. de rettferdige under vannflommen. Men de som overlever den store trengselen her på jorden, får ikke tiders liv før etter at de har bestått den siste og endelige prøven etter at Satan for en kort tid er sluppet løs. De som består den prøven etter at de tusen år er over, vil da bli gjort levende, (ÅPB 20:05) altså få tiders liv. Da er vi tilbake til der Adam var før han syndet, og gjenopprettelsen av Guds plan har funnet sted! Vers 18, PAKTEN: ‘Derfor, trøst hverandre med disse ord.’ 38 Herrens tid — Jehovahs dag BIBELENS SJU TIDER Hele Bbelen er inndelt i bare sju tider, og det er langt fra tilfeldig, for tallet sju i bibelsk sammenheng viser alltid til det som angår jorden. Og da betyr tallet sju ikke alltid bokastavelig sju, men står som bilde på det som er totalt, vanligvis det som er av Gud, men ikke alltid. Det kan også vise til det som er av Satan, men det viser alltid, når tallet blir brukt billedlig, til det som er totalt, jfr, tidenes sju verdensriker, de sju rovdyrene, som igjen er bilder på det politiske og militære systemet som disse sju verdensrikene representerer. Det siste av disse sju verdensrikene, det angloamerikanske, er nå. Når f.eks den sjuende dagen er hellig, hellig = satt til side, da gjelder også dette totalt, men det er av Gud. Og når Bibelen er inndelt i sju tider, er også den ordningen av Gud. Få er klar over at Bibelen er inndelt i sju tider. Derfor er det mye fabling i forbindelse med ‘de siste tider.’ Men når Bibelen viser til de siste tider, er det ikke den såkalt endetiden den viser til, men til de tre siste av Bibelens sju tider. Og det er bare de tre siste tidene i Bibelen som har fått navn. De er jødenes tid, folkeslagenes tid og Herrens tid. For å gjøre de fire første tidene klarere og lettere oversiktlig, har jeg også satt navn på disse tidene, men da er det viktig å være klar over at det kun er gjort av praktiske hensyn. Det er ikke et forsøk på å presentere de navnene som bibelske. Selve tidene er bibelske, men ikke betegnelsen av navnene, jfr. f.eks De tusen år. Det er ikke en bibelsk betegnelse. Bibelen skriver De tusen år. Skillet mellon en tid til en annen i Bibelen, viser til drastiske hendelser i verdensutviklingen basert på Guds plan for gjenopprettelsen av det Adam ødela da han brøt Guds bud. Hele Bibelen handler om det. Og her får du Guds plan presentert i kronologisk rekkefølge og med korrekte tidshenvisninger. T01. BIBELENS FØRSTE TID: DEN FØRSTE URTID Naturlig nok begynner Bibelens første tid med Adam og skapelsen. Og det gikk da ikke lenge før jorden ble underlagt synden, ulydigheten mot Gud. Johannes skriver i Første Johannes 03:04, PAKTEN: ‘Alle som gjør synd, bryter loven, for synd er lovbrudd.’ Og hvilken lov brøt Adam? Han var jo ikke underlagt Moses’ lov. Helt korrekt. Han var underlagt Guds direkte lov. I 1MO 02:16-17, NKJ, står: ‘Og Herren (Jehovah) Gud bød Adam og sa: “Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For for på den dagen du gjør det, skal du sannelig dø!” Herrens tid — Jehovahs dag 39 Og det var den loven Adan brøt da han førte verden ut i synd. Og slik fortsatte verden å utvikle seg helt til synden var så omfattende at Gud angret på at han hadde skapt mennesket. Og derfor sendte han vannflommen for å utrydde all djevelskap fra jorden, bortsett fra åtte rettferdige sjeler. Og da det skjedde, var det slutt på den første tiden. Den varte fra anno domino, det Herrens år, 01-1656. Vannflommen skjedde altså i det tiende slektsledd etter Adam, i år 1656. Dette kan du selv regne ut hvis du følger Bibelens oversikt over ættetavlene, og de som blir nevnt, er alltid de som fører sæden videre frem til Kristus. — Nå er den første av Bibelens sju tider over. T02. BIBELENS ANDRE TID, DEN ANDRE URTID På’n igjen. Nå er Noah i den samme situasjonen som Adam var i for 1656 år siden. Og Gud pålegger Noah å formere jorden og legge den under seg. Og denne gangen fungerer det, for Gud har nå avviklet den muligheten som førte til at gudesønnene kom til jorden og formerte seg med jordens vakre kvinne, dem som de begjærte. Og det var avkommet av disse gudesønnene og jordens vakre kvinner Gud sendte vannflommen for å utrydde. (1MO 06:01-08) Men det var likevel bare et tidsspørsmål før synden igjen utvikler seg. Så kommer neste trinn i Guds totale plan. I år 2048 etter Adam blir Abram født, og han var et rettferdig menneske som Gud hadde en helt spesiell plan for. Abrams fødsel danner skillet mellom den andre tiden, den andre urtid, og den tredje tiden, patriarkenes tid. Bibelen forteller forholdsvis lite om tiden mellom Noah og Abram, men tiden går sin gang og Gud velger hele tiden ut de mest rettferdige menneskene for å føre sæden videre frem mot Kristus. T03. BIBELENS TREDJE TID, PATRIARKENES TID Nå tar Gud et stort skritt i retning av å gjennomføre sin nye plan. Og hva går den ut på? Det hele Bibelen handler om, er å gjenopprette den opprinnelige Guds plan som Adam ødela med sin ulydighet: Et sorgfritt og tiders liv her på jorden uten nød, død og elendighet helt i pakt med Guds lov, altså uten synd. Og det er nettopp derfor han velger ut Abram og ber ham dra bort fra sin fars hus til et fremmed land som Gud vil vise ham. Og på grunn av Abrams trofasthet og rettferdighet gir Gud Abram to løfter; den ene bare som et løfte, det andre også som et løfte, men det ble gitt med en ed. Det første løftet som Abram fikk var dette, i 1MO 13:14-15, NKJ: ‘Etter at Lot hadde skilt lag med ham, sa Herren (Jehovah) til Abram: “Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. 15 For hele det landet* du ser, gir jeg deg og de av din sæd i tider.” *jorden Det er Guds løfte til Abraham om at hans etterkommer skal leve et tiders liv på jorden gjennom Kristus. Og da Jesus døde, døde han like klart for den store, hvite flokk, de jordiske, som han døde for de få utvalgte, de himmelske. Hvis du leser Efeserne 01:10 vil du se hvor klart det står der. 40 Herrens tid — Jehovahs dag Og hvis du leser disse to versene med omtanke, vil du se at dette ikke har noe som helst med Israels grenser å gjøre, men viser til alt det Abram kunne se av jorden. Og det er det jordiske som er den egentlige gjenopprettelsen. (GJE 03:21) Det løftet som Abraham fikk ved en ed, kan du lese om i Første Moses 22:15-18. Dette viser også til Jesus, men nå til den vesle flokken som skal regjere med Kristus fra himlene i De tusen år, førstegrøden med Jesus som skal få en himmelsk oppstandelse, de hellige, de utvalgte, de 144 000. (ÅPB 14:01-05) Det står stor strid om tallet 144.000. mye fordi det er en del av Jehovas vitners forkynnelse. Men her er Bibelen helt klar, for det levittiske presteskapet var et forbilde for dette himmelske presteskapet. Hvis du setter deg grundig inn i inndelingen av det levittiske presteskapet, vil du se at det melkisediske presteskapet er inndelt etter samme mønster. Så om du godtar eller avviser dette, er bare et spørsmål om hvor ærlig du vil være mot Guds ord, og til sjuende og sist mot deg selv. Og det er ikke slik at det er viktig å ta vare på din barnetro. Hvis den er feil, er det viktigere å forkaste den! Jeg kejenner en muslim også, jeg, som holder fast på sin barnetro. Og hvis du hadde vært født i Roma, ville din barnetro høyst sannsynlig vært katolisismen. Patriarkenes tid går noe lenger frem i tid enn bare under patriarkene, som vanligvis regnes som Abraham, Isak, Jakob, og Jakobs tolv sønner. Deretter følger Guds plan gjennom et styre av dommere. Og slik er det helt til Israels sønner begynner å jamre seg og vil heller ha en konge til å regjere over seg enn et dommerstyre. Og Gud godtar til slutt dette. Og dermed ble benjamitten Saul innsatt som konge over Israels tolv stammer. Han regjerte i rundt 40 år. Men det fulgte lite velsignelse med hans kongedømme fordi han var ikke utvalgt av Gud. Og han var heller ikke av Juda slik kong David var. ‘Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven.’ (1MO 49:10) Og vi skal se at denne profetien ikke bare viser til den israeittiske kongeslekten, som var Judas etterfølgere, men direkte til Kristi tiders herredømme. Ut fra den profetien ser vi også at Gud hadde forutsett at israelittene ville ha et kongedømme. Og for at det skulle fungere etter Guds plan, valgte han ut en ung gjeter som sin fremtidige konge over israelittene, David. Og ved innsettelsen av David som konge i Israel, går vi inn i den fjerde og siste tiden som Bibelen ikke presenterer ved navn, kongenes tid. T04. BIBELENS FJERDE TID, KONGENES TID Innsettelsen av David som konge setter et klart skille for utviklingen i Israel, for Davids kongedømme er et klart forbilde på Jesu himmelske kongedømme, slik også det levittiske preseskapet var at forbilde på Jesu himmelske presteskap. Det er med utgangspunkt i Davids kongedømme Jesus viser til det himmelske Sions berg og det nye Jerusalem. Men jeødene var ikke klar over at opprettelsen av Davids kongedømme viser til Jesu himmelske herredømme, hans nærvær. De tok det bokstavelig og trodde at Jesus rent fysisk skulle gjenopprette Davids kongedømme på jorden slik Herrens tid — Jehovahs dag 41 at de da ville gå inn i en ny storhetstid. Men husk hva Jesus sa til Pilatus: ‘Mitt rike er ikke av denne verden.’ (JOH 08:23) Davids slekt fortsatte å regjere i Israel, noen på godt, andre på ondt, helt til den siste selvstendige kongen av Davids hus, Jojakin, ble bortført til Babylon av kong Nebukadnessar i år 607 f.v.t. Jerusalem ble beleiret og inntatt ved to forskjellige anledninger, men det var ved denne andledningen kong Davids rike opphørte. Riktignok ble enda en av Davids sæd innsatt på tronen, men da som vasallkonge under Nebukadnessar. Davids egentlige kongedømme opphørte altså i år 607 f.v.t. Og etter det ble ikke Israel et fritt land før i 1948 da FN godkjente opprettelsen av den verdslige staten Israel. Men legg merke til at da det skjedde, inkluderte det ikke hele Jerusalem. ‘Jerusalem skal ligge nedtrampet av folkeslagene inntil folkeslagenes tider er utgått.’ (LUK 21:24, NKJ) Og Israel fikk ikke full kontroll over Jerusalem før etter 06-dagers krigen i 1967. Da hadde altså Jerusalem ligget under fremmed styre i hele 2574 år! Og ut fra Lukas, selv om vi ikke ut fra denne profetien kan finne et bestemt år, vet vi iallfall at når dette skjer, da er folkeslagenes tid forbi og Herrens tid begynt. Men, hvor langt inn i Herrens tid er vi når dette skjer? T05. FOLKESLAGENES TID Etter at Davids kongedømme er lagt i grus av Nebukadnessar, går vi rett over i folkeslagenes tid, og forbildet for den tiden er nettopp kong Nebukadnessar. Det er også han som utgjør forbildet for folkeslagenes tid. Og nå går vi inn i den tredje siste av Bibelens sju tider, og dermed de siste tider. Og da forstår vi også at de siste tider langt fra er identisk med selve endetiden. Men i den forbindelse er det mange rare tolkninger. Og nå gjelder det å følge med, for nå skal kong Nebukadnessar utgjøre forbildet for folkeslagenes tid, og vi skal se at vi med Nebukadnessar som forbilde kan regne ut folkeslagenes tid fra førte til siste år. Og da må vi også være klar over at et bibelsk år, eller en bibelsk tid, alltid er 360 dager. De brukte altså ikke vår tidsregning på den tiden. Fortellingen om kong Nebukadnessar finner vi i Daniel. Og i Daniel, kap. 04 og 05, leser vi om kongens drøm og Daniels tydning av drømmen. Med det samme Danie hadde tydet den, mistet kongen forstanden og trodde han var et dyr. Og i sju år åt han gress sammen med dyrene. Denne sjuårs perioden står som bilde på folkeslagenes herredømme over Israel. Og hvis du gjør noe så enkelt som å regne en dag for ett år, noe som er Bibelens norm for utregning av profetier, og særlig blir denne normen brukt som straff for ulydighet mot Gud. 42 Herrens tid — Jehovahs dag I Fjerde Moses 14:34, NKJ, står, og dette er igjen straffen over Israels sønner fodi de ikke stolte på Gud og vegret seg mot å innta landet Kanaan: ‘Ut fra hvor mange dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for hver dag. Dere skal kjenne at jeg står imot dere.’ Etter det samme prisippet for straff, og Nebukadnessars erobring av Israels var nettopp en straff for Israels ulydighet, vil du se at tiden etter at Davids kongedømme var lagt i grus og frem til Jesus overtar herredømmet i himlene, går 360 dager x 07 = 2520 år. Og hvis vi regner 2520 år fra år 607, kommer vi frem til 1913. Da ble jeg temmelig paff, for her mangler bare ett år på å samstemme med Jehovas vitners forståelse av at Jesus overtok makten i det himmelske i 1914. Da la jeg det vekk en stund, men ikke uten at det av og til dukket opp i tankene. Hvorfor manglet jeg et år? Så tro meg eller ei, men det såkalte null-problemet eksisterer ikke! Rett årstall er egentlig 1913, ikke 1914. Jehovas vitner kan heller ikke forklare hvor de får dette ene ekstra året fra! De har bare tatt det for gitt at den såkalte null-problematikken er reell og dermed plusset på et år! Og slik stemmer det også med utbruddet av Den første verdenskrigen. Du husker kanske det hysteriet som oppstod omkring årskiftet fra 1999 til år 2000? Det var ikke ende på alt det fryktelige som kom til å skje da! En teori var at vi kom til å miste ett helt år, året null. Men ved nøkern omtanke var det lett å forstå at det ikke kunne skje, for da ville vi ha mistet ett år for hvert tiende. Men det har bare skjedd en gang i verdenshistorien at vi har gått fra minus ett år, til året null, og så til pluss et år. Og det er når vi går fra pluss til minus de hevder at vi mister ett år, ikke i virkeligheten, men under utregningen. Det stemmer ikke! Når jeg så, etter flere års grublinger, plusset på det ene året, kom jeg frem til 1914. Og da var jeg også 100% sikker på at det stemte med selve profetien. Jeg har også mange flere indisier enn dette som underbygger den påstanden, og de kommer etter hvert, og da med henvisning til aktuelle bibelvers. Men det stemte ikke! Folkeslagenes tid fortsetter altså helt frem til 1913. Og deretter går vi inn i Herens tid, altså Jesu nærvær, når han begynner å utøve sin makt fra himlene. Men, hvis forkeslagenes tid er den tredje siste av Bibelens sju tider og Herrens tid er den siste, hvir blir det da av den nest siste tiden, jødenes tid? Og da er det av avgjørende betydning å være klar over at de sju tidene ikke følger etter hverandre, for jødenes tid løper parallelt med folkeslaenes tid, fra år 455 f.v.t til år 36 v.t. Jødenes tid blir grundig forklart av Daniel i profetien og De sytti ukene. Den er ikke vanskelig å forst, men det virker forvirrende at det her er to profetier flettet inn i en og samme profeti. Det er det som gjør den vanskelig, for den andre profetien som ligger flettet inn sammen med profetien om jødenes tid, De sytti ukene, handler om Jerusalems ødeleggelse i år 70 v.t. Herrens tid — Jehovahs dag 43 Jeg skriver her ned hele profetien, men den delen av profetien som handler om Jerusalems ødeleggelse, setter jeg da i klammer. Og etterpå skriver jeg hver profeti for seg. Og da vil du oppdage at det blir forholdsvis klart, men alt etter hvor mye bibelkunnskap du sitter inne med. NB! Hvis du har over tid vært underlagt andre menigheters forvirring på dette området, vil du sannsynligvis ha vanskelig for å skjelne det. For det er ikke selve Guds ord som er vanskeligst å forstå for en bibelleser, men det er å sortere ut fra Bibelen all vranglæren som vi er oppdradd på, særlig gjennom Den norske kirke. Hvis Bibelens budskap var blitt presentert korrekt uten Pavens og Luthers innflytelse, hadde alle forstått Bibelen, tro det eller ei. T06. JØDENES TID De sytti uker: DANIEL 09:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det aller helligste.’ DANIEL 09:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med trengsel.’ DANIEL 09:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker, og da er dedt bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. [Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt].’ DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. (Sju uker, seksti to iker og en uke er tilsammen sytti uker.) Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. [På styggedommens vinger skal det komme en som ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.] For å gjøre profetien om jødenes sytti uker og Messias’ komme med oversiktlig tar jeg ut profetien om Jerusalems ødeleggelse som en adskilt profeti: ‘Folket (Romerrikets hær) til en fyrste (den romerske keiseren) skal ødelegge staden (Jerusalem) og helligdommen (templet) Slutten på det skal være som en flom (romerhæren som kom over hele Judea som en oversvømmelse) Inntil enden (til Jerusalem og templet er ødelagt) skal det være krig, (romerhæren kriget både med Egypt og 44 Herrens tid — Jehovahs dag Judea på samme tid. Og i Judea var det ikke bare Jerusalem som ble nærmest utslettet, men også mange andre av byene rundt om i Judea og Galilea, bl.a. Peter og Jakob, Filip og Matteus’ hjemby, jfr. Jesu fordømmelse over byene i Matteus 11:20-24) ødeleggelse er fast bestemt. (Jerusalems ødeleggelse var Guds straffedom over jødene for å ha drept Jesus, jfr. Jesu dom over Jerusalem i Lukas 21:20-24. Han gråt over byen, for han visste at det var ingen vei tilbake). Så til profetien om jødenes sytti uker: DANIEL 9:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for dit folk og for den hellige stad for å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besgle syn og profet, og til å salve det aller helligste.’ Dette første verset er en generell beskrivelse av det som skal skje. Hvor lenge er sytti uker? Bibelen følger samme prinsipp som før, én dag er ett år. Sju uker er 07 dager = ett år = 49 år, 62 uker = 434 dager = 434 år, en uke = 7 dager = 7 år, tilsammen 490 år. I løpet av denne tiden skal de ‘innelukke overtredelsen, gjøre slutt på syndene, gjøre soning for misgjerning, føre fram tiders rettferdighet, besegle syn og profeti, og til å salve Det aller helligste.’ Alle disse oppramsingene viser til den siste uken da Jesus skal lide og dø med det resultat at alt det da skjer. At han skl salve Det aller helligste, viser da ikke til templet i Jerusalem. Det har vært salvet, innsatt, i århundreder. Det aller helligste som nå blir salvet, innsatt, er Guds himmelske ordning. Da forhenget revnet i templet, viste det at Det aller helligste nå var tilgjengelig for de få som var utvalgt til en himmelsk herlighet, det melkisediske presteskapet. DANIEL 09:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med trengsel.’ Her kommer et avgjørende utsagn: ‘Fra ordet om å gjenreise å bygge opp igjen Jerusalen går ut —’ Når var det? Da må vi til profeten Nehemjah som viser til kong Ataxerxes tjuende regjeringsår. Ut fra verdenshistorien var det i år 457 f.v.t. Men ordet om å bygge opp igjen Jerusalem gikk ikke ut før to år senere, da kongen i Nehemjah 02:08 sendte ut brev om at Nehemjah skulle få tømmer fra kongens skoger til dette. Da begynte den først uken i år 455 f.v.t. Til å bygge opp igjen muren og byportene gikk det 49år, den første uken. Da er vi kommet til år 406 f.v.t. Og denne perioden, de ca siste 450 år før Kristus, blir ikke omtalt i Bibelen. Og så begynner livet i Jerusalem sakte men sikkert å komme tilbake til det normale selv om tidene var vanskelige. Og tilsammen Herrens tid — Jehovahs dag 45 går det da først de 47 år, og så nye 434 år = til sammen 484 år. Og hvis vi nå legger sammen disee årene, kommer vi frem til år 29 v.t., det året da Jesus ble salvet som Messias og innsatt til å utføre sin gjer-ning. Og nå er det bare en uke igjen av jødenes tid, altså sju år, fra år 29 til år 36. DANIEL 09:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker, og da er det bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha.’ Denne profetien viser så til Jesu død. ‘Ingenting skal han ha,’ for han ble drept ved at de hengte ham på en staur. Men dette skjedde midt i uken, så jødenes tid er ennå ikke over, for vi er bare kommet frem til våren, påsken, år 33. DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer.’ Han stadfester sin pakt med mange den uken, hele uken, og det til tross for at han døde midt i uken. Det var da han gjorde slutt på slaktoffer og grødeoffer, for etter at Jesus hadde utøst sitt eget blod, noe ofringen i templet hadde vært et forbilde på, var det ikke lenger behov for slaktoffer og grødeoffer. Heller ikke var det lenger behov for templets funksjon. På tre dager hadde Jesus revet det ned, symbolsk sett. Og på tre dager hadde han også reist det opp igjen, for nå var den endelige ordningen trådt i kraft. Det var slik han salvet Det aller helligste. Men vi har ennå tre og et halvt år igjen av jødenes tid. Hva skjer da? Jo, deretter hører vi om forkynnelsen til jødene, og bare til jødene. Og den mest fremtredende blant apostlene var Peter. Det er nå han bruker nøklene til himlenes rike. (MAT 16:19) Jesus hadde sagt i verset tidliger at han ville bygge, stadfeste, sin kirke på Peter, ‘Klippen.’ Og det gjorde han etter hvert som Den hellige ånd bøe utøst, først over jødene (GJE kap. 02), så over samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt over de fra folkeslagene (GJE kap. 10). Og først da Peter brukte den tredje og siste nokkelen til himlenes rike, og det gjorde han da den første av folkeslagene fikk den hellige ånd i år 36, var det slutt på jødenes tid. Før den tid var forkynnelsen om Jesus Kristus forbeholdt jødene ved Peter og de elleve apostlene. Etter den tid gikk forkynnelsen over til de fra folkeslagene ved apostelen Paulus. Og etter det trådte folkeslagenes tid mye klarere frem. 5b. FOLKESLAGENES TID, forts. Deretter fortsatte forkynnelsen til de fra folkeslagene. Det skjedde i en tid da jødene hadde forkastet Jesus som sin redningsmann. Og det er hele tiden utvelgelsen til medlemmer av Guds rike som er hovedpoenget. ‘Guds rike skal bli tatt fra dere (jødene) og gitt til et folk (de av folkeslagene) som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43) Hva da med jødene? Har Gud forkastet dem? Nei, slett ikke, sier Paulus. Men nå har de ikke lenger enerett på utvelgelsen til Guds himmelske presteskap. De er likestilt 46 Herrens tid — Jehovahs dag med de fra folkeslagene som enkeltpersoner. Men deres hjerter var forherdet slik at de aller fleste av dem fortsatte å avvise Jesus som Guds Sønn, deres redningsmann. Denne prosessen med å velge ut medlemmer til Guds himmelske presteskap fortsatte helt frem til folkeslagenes tid var utgått til begynnelsen av Herrens tid. Og da skjedde noe drastisk i himlene som også fikk store konsekvenser på jorden. Hva var det? T07. HERRENS TID Det er da Jesus rir ut på den hvite hesten. (ÅPB 06:02) Og i den hvite hestens kjølvann dro også den røde, den svarte og den blakke hesten ut, billedlig for død, krig og nød på jorden. Og alle hestene rir fremdeles, og de vil alle fortsette åri helt til Guds rike er opprettet, Guds herredømme i himlene og over jorden. (EFE 01:10) Detaljene omkring hva som skjedde i det himmelske da Jesus red ut på den hvite hesten, kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Da går han til krig mot Satan og kaster ham ut av himlene sammen med sine demoner. Og han kaster dem ned mot jorden! Og Djevelen kom da ned til jorden med stor vrede, for han vet at han bare har en kort tid igjen. Og da ble den gamle jordens ordning snudd på hodet og den først verdenskrigen brøt ut. Og siden har det ikke vært snakk om annet enn krig, elendighet og umoral på jorden. Det var jo slik før også, men langt fra i den grad som det har utviklet seg etterpå. Også mennesker som ikke vil akseptere Guds ord, historikerne, er stort sett enige om at verden endret karakter etter 1913. Jeg tror det var Winston Churchill som en gang sa at verden vil aldri ble den samme som den var før 1914. Og dette forsterker seg fra år til år. Hestene rir og rir, og ondskapens innflytelse blir stadig sterkere! Først nå begynner den direkte innsamlingen til Guds himmelske presteskap! I Johannes 14:02, PAKTEN, sa Jesus sa til apostlene: ‘Min Fars hus er bosted for mange. Hvis ikke, hadde jeg fortalt dere det. Jeg går dit for å forberede et sted for dere.’ Hvorfor måtte Jesus vente i nesten to tusen år før han kunne ta til seg apostlene og de andre som var døde til Kristus? Det bygger på en profeti av kong David i Salme 110:01: ‘Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.’ Og denne profetien blir det vist til av Matteus i MAT 22:44, av Markus i MAR 12:36, av Lukas i LUK 20:42, igjen av Lukas i GJE 02:34 og til slutt av Paulus i HEB 01:13. Han måtte vente til Gud hadde ‘lagt hans fiender som skammel for hans føtter.’ Og det skjedde da Satan ble kastet ned til jorden. Først da kunne han ta dem til seg i en åndelig oppstandele. Og det var slik han kom igjen, til hver enkelt av dem. Han skal aldri komme tilbake til jorden som et fysisk menneske. ‘Bare en liten stund til og Herrens tid — Jehovahs dag 47 verden skal ikke se meg mer. Men dere (de 144 000 åndelige, de melkisediske prestene) skal se meg. For jeg lever, og dere skal leve.’ (JOH 14:19) Først i Åpenbaringen 21:27 får vi greie på hvorfor Jesus måtte vente så lenge før han fikk ta dem til seg: ‘Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den (den himmelske Jerusalem) som gjør den uren, eller er årsak til styggedom, eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.’ Og da forstår vi hvorfor Jesus ikke fikk ta dem til seg før etter at han ved Guds kraft hadde kastet ut Satan og hans demoner, for det var de som var årsak til styggedom og løgn. Han var uren og stod ikke oppskrevet i Livets Bok hos Lammet. Og så begynner den første oppstandelsen av dem som er døde til Kristus, de som skal utgjøre medlemmene i Guds himmelske presteskap. Etter at Jesus har tatt til seg hele det himmelske presteskapet, de utvalgte, de beseglede, de hellige, de 144 00, osv., begynner selve bryllupsfesten, for det er denne gruppen som billedlig blir kalt bruden, noe som viser til deres nærhet til Kristus. Han er som deres ektefelle, og de er som en brud for ham. Og da begynner utryddelsen av all djevelskap fra jorden. Og da begynner også Jesu nærvær sammen med alle hans hellige. Og etter dette begynner innhøstingen av den store hvite flokk, de rettferdige som lever og går rett inn i De tusen år uten først å måtte dø. (JOH 11:26, ÅPB 07:14) JEHOVAHS DAG = GUD DEN ALLMEKTIGES STORE VREDES DAG Utviklingen går sin gang helt i tråd med Guds nye plan. (1MO 03:14) Og gjennom hele Bibelen hører vi snakk om en vredens dag, jfr. JOB 20:28, SAL 110:05, JES 13:13, KLA 01:12, KLA 02:01, KLA 02:21, KLA 02:22, ESE 07:19, SEF 01:18, SEF 02:02, SEF 02:03, ÅPB 06:17. Jesus har nå tatt til seg hele sitt himmelske presteskap, bruden, og bryllupsfesten kan begynne, billedlig for at Gud ved Kristus nå skal gjøre sitt nærvær kjent og begynne opprettelsen av Guds rike på jorden. og på samme måten som det skjedde at Jesus utryddet all djevelskap i himlene da han overtok makten der, vil det samme nå skje på jorden. All ugudelighet på jorden vil da bli utryddet! Og etter det skal menneskene på jorden bli like skjeldne som gull fra Ofir. (JES 13:12) Det er denne prosessen som Paulus nå forteller tessalonikerne om som Jehvahs dag, den grusamme. Og i Bibelen kan en dag være ganske lang, for en bibelsk dag er noe helt annet enn et døgn på 24 timer. En bibelsk dag betyr tidsfase. Men han går ikke i detalj. Han sier tvert imot at tid og tidspunkt er det ikke nødvendig å snakke om, for denne dagen skal komme som en tyv om natten, altså plutselig og uten forvarsel for de ugudelige. 48 Herrens tid — Jehovahs dag Også Jesus sa at ingen kjenner den dagen unntatt Gud — ‘ikke bud-bringerne i himlene, ikke engang Sønnen, men bare min Far.’ (MAR 13:32) Også i Åpenbaringen 10:04 får vi bekreftet at dette skal være skjult for de aller fleste, for det er denne perioden med kraftige omveltninger på jorden som blir omtalt som De sju tordener: ‘Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himlene som sa: ‘Sett segl for det som de sju tordener talte, og skriv det ikke ned!’ Men så sier Paulus: ‘Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at denne dagen skulle komme over dere som en tyv.’ Med andre ord er det noen som skal forstå dette ut fra de tegn Gud har gitt oss gjennom hele Bibelen. (ÅPB 01:03) Og Paulus gir noen svake hint: ‘Når noen sier ‘fred og sikkerhet’ skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, som fødselsriene over en som skal føde.’ NB! Hvis du leser feiloversettelser som skriver ‘fred og ingen fare,’ har du ingen forutsetning til å forstå dette. Og ikke bare det, men du må være obs på det og hele tiden følge årvåkent med på verdensutviklingen, igjen, ÅPB 01:03. Og glem ikke det som står i Åpenbaringen 01:03, for, når det er rett oversatt, er det forutsetningen for at du skal forstå det. Der står, PAKTEN: ‘Velsignet er den som leser og holder fast ved ordene i denne profetien, og følger med på det som er skrevet, for tiden er nær.’ Og følg nå med for her kommer en avgjørende forklaring på det som skjer, og også det som har skjedd: Når i verdensutviklingen var det noen som har snakket om ‘fred og sikkerhet?’ Eller har det ikke skjedd ennå? Jo, det har det! Da Sovjet Unionen falt, snakket den amerikanske presidenten, en representant for det sjuende og siste verdensriket, til stadighet om ‘fred og sikkerhet.’ Jeg oppholdt meg i USA på den tiden, så jeg hørte hans uttalelser gang på gang uten å legge så mye i det. Men dette var hva han sa, ordrett, på engelsk: ‘We are now entering a period of peace and security.’ Og han gjentok det ved flere anledninger: ‘We are now entering a period of peace and security.’ Men da skulle det komme en plutselig ødeleggelse over dem! Og ironisk nok var det sønnen til Bush, president George Walker Bush, som fikk oppleve dette da de to tårnene kollapset i New York. Og det er ingen i dag som er uenige i at det var et epokegjørende øyeblikk i verdenshistorien, for da begynte den såkalte ‘kampen mot terrorismen.’ Det er bare begynnelsen, for det skal være som ‘veene for en fødende kvinne.’ Uttrykket er ikke tilfeldig, for kvinnen står som bilde på det noe utgår fra, og det som nå skal bli født på jorden, er Guds rike. Det står også at ‘de skal slett ikke slippe unna.’ Og det stemmer, for nettopp gjennom kampen mot terrorismen må de nå stå til rette for sine handlinger! Og da statsminister Tony Blair, den andre representanten for det sjuende og siste rovdyret, verdensriket, gikk til kamp mot Iraq og Saddam Hussein sammen med amerikanerne, brukte han én hovedbegrunnelse: ‘We need peace and security.’ ‘We need Herrens tid — Jehovahs dag 49 peace and security.’ ‘We need peace and security.’ Og han brukte det samme uttrykket tre eller fire ganger i samme talen som begrunnelse for å gå til krig mot Iraq! — Kan alt dette være tilfeldig. Vi er altså inne i den prosessen som i Bibelen kalles Jehovahs dag, eller vredens dag. Hvor lenge den vil vare før den når sitt endelige klimaks, er ikke godt å si, men det kan i disse dager være fornuftig å følge med på utviklingen i Iran og hva som vil skje når de får ferdig utviklet sin atom-teknologi. Den iranske presidenten Mahmoud Ahmedinejad har sagt at da skal han utslette Israel og bombe Storbritannia til Alaska! — Vi går spennende tider i møte. NB! Vær klar over at Gud også bruker naturkreftene i denne prosessen! Denne forholdsvis korte perioden som kalles Jehovahs dag løper parallelt med Herrens tid slik også Jødenes tid løp parallelt med Folkeslagenes tid. Begynnelsen var sannsynligvis da de to tvillingtårnene falt i New York City. Da begynte egentlig også kampen mot terrorismen. vi ikke, og avslutningen vi falle samtidig som Gud oppretter sit rike på jorden, jfr, Daniel 02:44, NKJ: ‘I disse kongers (Storbritannia og USA, det anglo-amerikanske verdensriket, det sjuende og siste) skal Gud oppreise et rike som aldri i tider skal bli ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående i tider.’ Og da er vi inne i De tusen år. Og først etter at De tusen år er over, skal Jesus igjen overgi riket til Gud den allmektige. (IKO 15:20-28) Og da skal Gud slippe Satan løs fra sitt fangenskap en kort tid. Og han skal igjen å forføre dem som bor på jorden. (ÅPB 20:07) Men da skal Gud la det falle ild fra himlene, jfr. Sodoma og Gomorra, som skal utrydde både Satan og hans tilhengere en gang for alltid. ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35) Og da er vi endelig tilbake der Adam var før han syndet, og de som får bli med på det, her på jorden, vil da bli gjort levende, altså få tiders liv. Tenk deg godt om nå: Hvis Adam ikke hadde syndet, hvor hadde han da vært? På jorden eller i himlene? Gud har nå fullført hele sin plan om å gjenopprette det som Adam ødela med sin ulydighet! (GJE 03:21) Og det har vært en langvarig og omfattende prosess! Tenk deg godt om nå: Hvorfor har det tatt så lang tid? 50 Den lovløses nærvær Først et viktig bibelsk prinsipp: Er den lovløse, presentert i bestemt form, entall, en helt spesiell lovløs? Nei, det er et klart bibelsk prinsipp at omfattende systemer også blir personifisert. Det heter også den falske profeten uten at det viser til en bestemt falsk profet, men til enhver falskhet i forhold til Guds ord. Og hvorfor presenter Bibelen det på denne måten? Jo, også store og omfattende falske systemer blir presentert av falske enkeltindivider som til sammen utgjør en stor falsk enhet. Bibelen viser også på den måten til at redningen ikke er kollektiv, men går på den enkeltes forhold til Gud og Kristus. Altså: Når Bibelen viser til den trofaste og kloke slaven, den falske profeten, den lovløse, antikristen, osv., gjelder det for alle enkeltpersoner som til sammen utgjør denne kraften, enten av det gode eller av det onde. Da forstår vi at den lovløse ikke viser til en bestemt person eller organisasjon, men til den lovløsheten, ugudeligheten, som denne personen eller organisasjonen presenterer. Og da forstår vi også at det kan finnes mange lovløse som til sammen representer selve lovløsheten. Men denne lovløsheten har et utgangspunkt, en begynnelse, og noen som representerer denne lovløsheten i større grad enn andre. Og det er opphavet til denne omfattende lovløsheten, og hele dens utvikling frem til dens endelige avvikling som Paulus viser til i avsnittet om den lovløses komme. Jesus er selv kristendommens grunnstein, og Paulus bygde videre en grunnmur på denne grunnsteinen. Men de ble begge møtt med så kraftige motkrefter til dette, at de begge måtte bøte med livet. Likevel, i kristendommens begynnelse var forkynnelsen korrekt i forhold til Jesu og Paulus’ lære. Apostelen Johannes viser til noe av dette da han i 3JO 04:93 skriver: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er ikke av Gud. Og dette er en antikrists* ånd, den som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’ * mot Kristus Jødene selv var den først store antikristen, men det er ikke først og fremst jødene Johannes viser til, men de omfattende motkreftene som var i ferd med å utvikle seg i hele den daværende verden. Likevel, også disse motkreftene måtte erkjenne kristendommens vekstkraft, og den første fremtredende lederen som valgte å bruke kristendommen som sitt egen maktredskap i stedet for å motarbeide den, var keiser Konstantin da han i år 321 erklærte kristendommen som Romerrikets offisielle religion. Men for at Romerriket undersåtter skulle akseptere dette, begynte Konstantin å reformere kristendommen i hedensk retning, blant annet nektet egypterne å tilbe jødenes suverene Gud. De hadde jo heller hatt negative erfaringer med ham i tidligere tider. De gjorde opprør mot keiseren, og roet seg ikke ned før Konstantin i år 325 på kirkemøtet i Nikosia fikk erklært kristendommen som en treening religion slik også egyterne tilbad treenige avguder. Og da roet de seg ned. Den lovløses nærvær 51 Dette var begynnelsen til fremveksten av den lovløse, og det er nettopp dette Johannes viser til i Åpenbaringen 11:07 når han viser til at rovdyret steg opp fra avgrunnen for å drepe de to vitnene. Og Guds to store vitner er Den første pakten ved Moses og Den nye pakten ved Kristus, tilsammen Guds ord. Og når noe i Bibelen står opp fra avgrunnen, er dette alltig av det onde. Det er kanskje derfor folk innbiller seg at Satan bor der nede i avgrunnen et sted. Men Konstantin var ikke førnøyd med bare dette, og han fortsatte å endre Bibelens innhold i retning av sin egen hedenske tro. Dermed innførte han en rekke ubibelske dogmer, læresetninger, som f.eks. den usynlige og udødelige sjelen, en tiders pine, det brennende helvete, at døde går igjen, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke, barnedåp, konfirmasjon og prestevielser, osv. Det er denne utviklingen som Johannes i Åpenbaringen viser til som den prostituertes ritt på rovdyret; den prostituerte står da som bilde på enhver form for falsk religionsutøvelse mens rovdyret står som bilde på den verdslige stat. Til sjuende og sist viser dette til forskjellige ugudelige statsreligioner, som f.eks. keiser Konstantins religionsutøvelse, senere pavemaktens lovløshet, og for dagens nordmenn Den norske kirkes maktutøvelse med ateistene Trond Giske og Jens Stoltenberg som øverste ledere. gr. thereion = rovdyr (det som river i stykker) Viser til enhver verdslig militærmakt. Keiserens lovløshet i forhold til Guds ord fortsatte å utvikle seg, og det var dette som etter hvert dannet grunnlaget for fremveksten av Den katolske kirke. Og at denne kirken har utøvd lovløshet i forhold til Guds ord, kan ingen tvile på. I løpet av 400 år (den mørke tidsalder) drepte pavemakten rundt 50 millioner retttroende mennesker for å forhindre fremveksten av en rett forståelse av Guds ord. Det er denne kraften Johannes viser til som ‘mor til skjøgene og styggedommene på jorden.’ (ÅPB 17:05) Og dette er helt nøkternt, for det er ut fra pavemakten alle andre såkalt kristne organisasjoner har utviklet seg, f.eks protestantismen. Luther forsøkte rett nok å få bukt med noe av Pavens grådighet, f.eks. salg av avlatsbrev, en gedigen lovløshet i forhold til Guds ord. men det var likevel bare småplukk han klarte å forandre i retning av en rett forståelse av Guds ord. Og her i Norge som et luthersk kristent land, rir den prostituerte på rovdyret som aldri før! Tenk bare tanken: Vi har den luthersek lære som statsreligion. Og det er nedfelt i grunnloven! Vi ser altså at det er fremveksten av pavemakten som Paulus viser til som den lovløse. Og det skjedde i kjølvannet av keiser Konstantins mange religiøse reformer. Og på den tiden var det helt umulig for folk flest å vite hva som var rett. For det første hadde Paven innført dødsstraff for å ha en egn bibel i huset. Og i tillegg ble enhver gudstjeneste forrettet på latinsk slik at få mennesker, også blant romere, hadde evnen til å ta til seg Pavens forkynnelse. Og dermed kunne Paven innføre de dogmene han 52 Den lovløses nærvær ønsker, f.eks. innførelsen av avlatsbrev. ‘Straks pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden spring.’ Slik ble pavemakten den rikeste organisasjonen på den tiden, en stilling den har beholdt frem til våre dager. Og Paven er fremdeles den største av alle lovløse med snart 1,5 milliarder medlemmer på verdensbasis. Den nest største lovløse er i dag den muhammedanske tro mens den ortodokse kirke vel kommer som er god nummer tre. I tillegg kommer alle de kirker og menigheter som i denne siste tiden har vokst frem som paddehatter, alle sammen grunnleggende basert på Pavens lovløshet eller på egne villfarelser som strider mot Guds ord. Så selv om pavemakten skulle miste sin innflytelse, ville vi likevel vært underlagt den lovløses nærvær. Og det vil vi være helt til alle lovløse dogmer er blitt avviklet. Paulus skriver i Andre tessaloniker: ‘— Det er bare det at han som holder igjen, (den lovløse, først og fremst representert ved forskjellige falske presteskap) vil gjøre det inntil han blir tatt bort.’ Hva er det disse kreftene holder igjen for? Det sier seg nesten selv: En rett forståelse av Guds ord. Og det sier seg også nesten av seg selv at de som har makt innenfor dette systemet, jfr. Trond Giskes og kong Haralds motvilje mot å skille staten (rovdyret) fra kirken (den prostituerte) slik at Bibelens sanne innhold kunne blitt presentert. For dem er det bare et spørsmål om politisk makt! Husker du diskusjonene som førte frem til en noe endret bastardløsning for Den norkse kirke i forhold til Guds ord? Var det noen som i det hele tatt nevnte Bibelen i den prosessen. Nei, det var hele tiden snakk om hvem som skulle ha makten! Og den ville verken kong Harald eller Trond Giske gi fra seg frivillig! Menneskene har altså til denne tid vært underlagt den lovløses nærvær ved forskjellige ubibelske organisasjoner i over 1500 år. Men dette skal altså Kristus selv avvikle under sitt nærvær, og Kristi nærvær er allerede trådt i kraft! Men hvor lenge det vil gå før avviklingen av all falsk forkynnelse blir en realitet, sier Bibelen ingenting om, for hele den prosessen som kalles ‘Gud den allmektiges store vredes dag’ ligger skjult i De sju tordener som Johannes ikke fikk skrive ned. (ÅPB 10:01-04) Men én ting er sikkert: Før verdensutviklingen er kommet så langt at de rettferdige får gå inn i De tusen år, skal alle denne falske forkynnelsen, den lovløse, være avviklet. Men hvordan det i detalj skal skje, vet vi altså ikke noe om på forhånd. Det er Guds krav at vi må følge med i utviklingen for å kunne forstå det. (ÅPB 01:03) Det er for å kunne unngå den prostituretes skjebne Johannes skriver i Åpenbaringen 18:04. ‘Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.’ Den som lever lenge nok, går spennende tider i møte. Og de som ikke får oppleve Den lovløses nærvær 53 dette, ligger trygt i graven i Guds minne i påvente av en oppstandelse til dommen her på jorden. De er egntlig priviligert i forhold til slike som lever og må gå gjennom den store trengselen. Personlig er jeg såpass forviten på dette at jeg gjerne skulle vært med under prosessen frem til den lovløses totale avvikling — uansett hva det kommer til å innebære av lidelser for meg personlig! Det er den lovøses virksomhet som er identisk med det frafallet som Paulus viser til i Andre tessaloniker 02:03. Alt det denne lovløse representerer i forhold til Guds ord, er et avvik fra sannheten. 54 Guds to vitner ÅPB 11:03. ‘Og jeg skal gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.’ Her får vi opplyst at Guds to vitner skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager? Hvor lenge er det? Jo, igjen er det et tidsrom på tre og et halvt år. Er disse tre og et halvt årene symbolsk, eller står de for et konkret tidsrom? At disse to vitnene var kledd i sekkestrie, er et bilde som viser at de skal arbeide under vanskelige forhold — eller for å bruke et godt gammeldags uttrykk; de skal ha kummerlige kår. HVEM ER GUDS TO VITNER? Dette har det vært grunnet og grublet på ned gjennom tidene. I Studiebibelen (side 1660) blir de to vitnene vurdert å være Moses og Elijah, jfr. fortellingen om det som skjedde på forvandlingens fjell i Matteus 17:01-13. Dette er delvis korrekt, men mange av Studiebibelens forklaringer bygger på et sammensurium av fablerier uten grunnlag i Bibelens fremstilling. Særlig gjelder dette sammenblandingen med dyret og antikrist, noe som ikke har noe som helst med de to vitnene å gjøre. Pinsemenighetens Edvard Ruan bygger på samme grunnholdninger i sin bok fra 1948, Endetiden sett i Bibelens lys. Og igjen blir det gjort et stort nummer av at en person som er Satans sønn, et motbilde til Kristus som Guds Sønn, skal komme til jorden som Antikrist og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Derfra skal han regjere verden i sju år. Dette er igjen rene fablerier i forhold til Bibelens fremstilling. Johovas vitner har også en bok med forklaringer fra Åpenbaringen. Den heter: Åpenbaringen: Dens store klimaks er nær! Deres forklaring går ut på at de to vitnene er deres egen organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet. Den perioden der vitnene ligger døde i tre og en halv dag, faller sammen med den perioden der Vaktårnets ledelse ble fengslet i Philadelfia, Pennsylvania. Hvis du vil lese Jehovas vitners versjon av dette, kan du be om å få et eksemplar av boken deres. Men da må du ta direkte kontakt, for boken er ikke til salgs hos bokhandlere. Jehovas vitners forklaring om de to vitnene kan du lese om fra side 161171. De har en ganske omfattende og detaljert beretning om dette. Også Mormonerne har sin egen forklaring på de to vitnene. De tror at ‘den store byen’ er Jerusalem. Derfor har de sendt to av sine forkynnere til Jerusalem der de oppholder seg ‘i sekk og strie.’ Og der forventer de at de rent fysisk skal bli tatt av Guds to vitner 55 dage, slik at verden skal forstå at de er Guds utvalgte kirke. De tar dette som bevis for at det som står i Åpenbaringen, stort sett gjelder deres egen organisasjon på jord, den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus gjennom Joseph Smith. Mange av disse villfarelsene har sitt utgangspunkt i Halley’s Bible Handbok skrevet av amerikaneren Henry H. Halley. Den første utgaven ble utgitt så tidlig som i 1924, og er etterpå blitt utgitt med en rekke tilføyelser helt frem til år 1965. Det må likevel understrekes at Halley er forsiktig i sine forklaringer om antikrist, men bygger likevel på samme forståelse som Pinsemenigheten. Blant dem som ikke blander antikrist opp i dette, er Jehovas vitner, men også mange av deres forklaringer er mer eller mindre ordrett hentet fra Halley’s Bible Handbook, f.eks. forklaringen på Åpenbaringens symbolikk angående tall. Den som har tid og vilje til å sette seg inn i dette, vil få det bekreftet ved en nøye sammenligning. HVA ER RETT? Dette er et stort spørsmål, men ved nærmere ettertanke helt nøkternt og lett forståelig. De fleste er enig i at ett av vitnene er Moses, og dette stemmer. Men det er ikke Moses som person som er dette vitnet, men Moses’ stilling som Guds mellommann mellom Gud og mennesker gjennom Den første pakten. Det egentlige vitnet blir da Guds første pakt, den som han inngikk med Israels sønner. Da Moses ble utpekt som mellommann mellom Gud og Israels sønner, kan du lese om i Andre Moses 20:18-21. Også Paulus bekrefter i Galaterne 03:19-25 at Moses var Guds mellommann mellom Gud og mennesker etter Den første pakten. I GAL 03:20 skriver Paulus at ‘en mellommann (Moses) ikke er mellommann for bare en, men Gud er én.’ Og det stemmer med at Moses var mellommann mellom Gud og mennesker. Det første vitnet er Den første pakten, for nettopp gjennom Den første pakten presenterer Moses en mektig vitneforklaring om Gud den allmektige. Og selv om Den første pakten ikke førte frem til evig liv, representerte den likevel Guds herlighet. Paulus forklarer dette ganske forståelig i Andre korinter 03:07-09, Norsk King James: ‘Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns herlighet — det som var en herlighet som ble borte — hvor mye rikere på herlighet skal ikke da åndens tjeneste bli? For dersom fordømmelsens tjeneste var herlighet, så skal rettferdighetens tjeneste så mye mer overgå den i herlighet.’ Det var altså som representant for Den første pakten og som mellommann for Israels sønner overfor Jehovah Gud Moses utstrålte sin herlighet. (2MO 34:29-25) Han var det første av Guds to vitener. (ÅPB kap. 11) 56 Guds to vitner Hvem blir da det andre vitnet? Moses forteller i Femte Moses 18:15, NKJ, hvem det andre vitnet er: ‘En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’ Vi har sett et bilde på Den første paktens herlighet ved Moses. Hvis vi nå går til Matteus 17:02, NKJ, får vi et bilde av Den nye paktens herlighet ved Kristus: ‘Og han ble forklaret* for dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.’ Dette skinnet, denne herligheten, viser til Den nye paktens herlighet akkurat slik Paulus forklarte det. * forandret utseende, gr. metamorfoo Vi vet at Moses’ gjerning som mellommann ikke førte frem. Derfor ble det nødvendig med en ny mellommann som kunne fullføre gjerningen. Og den mellommannen var Kristus. Også dette er det Paulus som forklarer, i Første Timoteus 02:05, NKJ: ‘For det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.’ De to store Guds vitner er Moses og Kristus, begge som mellommenn for mennesker overfor Gud, Moses gjennom Den første pakten og Kristus gjennom Den nye pakten. Og hver av disse to paktene har vært, er og vil være de to store vitnene, vitneforklaringene, om Jehovah, Gud den allmektige. ÅPB 11:04, PAKTEN Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre. Forklaringen på dette bibelverset finner vi i Sakarjah 04:01-14, NKJ: I vers 06-07 skriver Sakarjah: ‘Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min ånd, sier hærskarenes Herre. Hvem er du, du store fjell?* Bli en slette fremfor Serubabel! Han skal føre frem Toppsteinen* til høye rop og si: ‘Nåde, nåde være med den!’ Det store fjellet er Guds himmelske tempel, Den nye Jerusalem. Toppsteinen er Kristus. Begge representerer Guds nåde. Fra ÅPB 01:20 vet vi også at lysetaken står som bilde på menigheten. Den har som hovedoppgave å lyse opp, gi opplysning. I vers 14 blir det sagt rett ut om de to oliventrærne: ‘Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.’ Vi vet at Messis, hebr. og Kristus, gr. betyr den salvede. Men det finnes også et annet hebraisk ord for å være salvet, yitshar. Og da ser vi at også Moses er en av Guds to salvede sønner. SAK 04:14. 'amar 'el-leh shenayim ben yitshar* 'amad 'adown kol 'erets *de to salvede sønner Verset står altså som bilde på Guds hus, templet, og Guds ånd, ordet. Og Guds ord består som kjent både av Den første og Den nye pakten, Guds to vitner. De står fremfor jordens Herre, Gud den allmektige. Guds to vitner 57 ÅPB 11:05, PAKTEN Hvis noen ønsker å skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som skal fortære deres fiender. Og de som ønsker å skade dem, skal bli drept i ilden. Dette er jo så selvinnlysende at det skulle nesten være unødvendig å forklare det. Og husk: Åpenbaringen er gitt i tegn. (ÅPB 01:01) De som motarbeider Guds ord, enten det er ved Den første eller Den nye pakten, skal bli fortært som fiender. Og den ilden som da utgår fra deres munn, er Guds ord. De som motarbeider Guds ord, skal bli brent på ilden. Og ilden er ikke helvete, men står som bilde på den evige fortapelse, den andre død. ÅPB 11:06, PAKTEN Disse har makt til å lukke himlene slik at det ikke faller regn i de dagene de profeterer. De har også fått makt til å gjøre vann om til blod og til å slå jorden med så mange plager som var bestemt. Vi får igjen presentert Guds budskap i mektige bilder: De to vitnene får makt til å lukke himlene slik at det ikke kommer regn. Forbildet til denne profetien finner vi i Første konge 17:01-07. Der leser vi om en periode da det ikke falt regn over jorden rent fysisk. Men i dette verset er det billedlig. Vi har allerede i Andre korinter 03:0709 lest at Den nye pakten er åndelig. Og da står regnet som bilde på Guds ånd. De hadde også makt til å gjøre vann om til blod. Og da står vannet som bilde på evig liv (JOH 04:14) og blod som bilde på evig død. (ÅPB 16:03) De fikk også makt til ‘å slå jorden med så mange plager som var bestemt.’ Mange oversettelser skriver her ‘sa ofte de ville.’ Men plagene skal slett ikke være på slump. De skal være så mange som Gud har bestemt, jfr. Moses’ plager over Egypt og Guds siste plager over de ugudelige ved Jesus Kristus. ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept 07 Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, overvinne dem og drepe dem. 08 Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet. 09 Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres døde legemer og forhindre at de blir begravd. 10 Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. ÅPB 11:07, PAKTEN ‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for å kjempe mot dem, overvinne dem og drepe dem.’ 58 Guds to vitner Dette verset er spesielt, for når fullførte de to vitnene sine vitneforklaringer? Den første vitneforklaringen var ferdig da Moses og profetene hadde skrevet ferdig Den første pakten. Men Den nye pakten ble ikke ferdig før etter Johannes’ død, for først da han skrev Åpenbaringen, budskapet og de tre brevene, var vitneforklaringen fullført. Og først da steg dyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, jfr. Romerrikets forfølgelser og Pavens omfattende falske forkynnelse. Når det i Åpenbaringen blir brukt et bilde om at noe kommer opp av avgrunnen, står det som bilde på at noen, eller noe, som alt eksisterer, blir aktiv, da ikke til det gode. Hvilket rovdyr er det snakk om? Er det Antikrist, slik så mange fabler om? Nei, rovdyret står som et bilde på denne verdens verdslige myndigheter og herskere. Og det rovdyret som først gikk til angrep på de to vitnene etter at de hadde fullført sin vitneforklaring, var Romerriket gjennom forfølgelser av de som vitnet om de to vitnene. Det skjedde rent fysisk. Etter den tid har verdslige myndigheter med visse mellomrom forsøkt å gå til kamp mot vitnene for å overvinne dem og drepe dem, f.eks. kommunismens forsøk på å utrydde kristendommen i Sovjetunionen. På det åndelige plan har situasjonen vært like vanskelig. Paven, Luther og et virvar av falske presteskap har forvrengt innholdet i Guds ord for å tilpasse det til sin egen situasjon, og til sin egen vinnings skyld. Tenk bare på alle de tradisjoner som blir opprettholdt av slike presteskap — stikk i strid med Guds ord. Eksempler på det er innføring av statsreligioner for å bruke Guds ord i en maktkamp mellom myndigheter, jfr. Kristendemokratene i Tyskland og Kristelig folkeparti i Norge. ÅPB 11:80, PAKTEN Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet. Også dette bibelverset er gjenstand for en fryktelig forvirring, men jeg skal ikke nå ta for meg noen av de tolkningene som verserer. Igjen, husk at dette er gitt i tegn, bilder. (ÅPB 01:01, PAKTEN) NB! De fleste oversettelsene har tatt bort at det er gitt i tegn, men slik står det i grunnteksten. Og er ikke også det et aldri så lite forsøk på å ‘drepe’ noe av det vitnene representerer? ÅPB 01:01. apokalupsis iesous christos hos theos didomi deiknuo doulos hos dei en tachos ginomai apostello semaino aggelos doulos ioannes semaino, gr. = tegn Guds to vitner 59 De døde legemene deres viser billedlig at rovdyret til å begynne med klarer å overvinne de to vitnene, hovedsakelig ved å forvrenge innholdet i Guds ord, jfr. treenighetslæren, sjelens udødelig, evig pine i helvete, barnedåp, konfirmasjon, prestevigsel og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få eksempler. Og slik ‘dreper’ de Guds ord. I Matteus 15 viser Jesus til eksempler på fariseernes vranglære. Og han trekker en helt klar konklusjon i vers 06: ‘< Slik setter dere Guds ord ut av kraft gjennom deres egne forskrifter.’ Og et ord som er ‘satt ut av kraft,’ er et dødt ord. Hvor ligger ‘den store byen?’ Nei, dette er ingen konkret by, men billedlig for mange mennesker. Polis, gr. = by, egentlig: mange mennesker. Og er ikke det nettopp hva en by er — et sted med mange mennesker? Og de mange mennesker det her er snakk om, er slike som motarbeider Guds ord, enten direkte eller ved forfalskning. I begge tilfeller forsøker de å sette Guds ord ut av kraft, ‘drepe’ det. Husk: De to vitnene står som bilder på Den første og Den nye pakten. Og til sammen utgjør de Guds ord. Hva representerer Sodoma? Jo, forfall og umoral og lovløshet i forhold til Guds ord. Og hva representerer Egypt? Jo, avgudsdyrkelse, undertrykkelse og lovløshet i forhold til Guds ord. Og det var nettopp slike forhold blant prestene og fariseerne i Jerusalem som førte til at de staurfestet selve Livets formidler, Herren Jesus Kristus. ÅPB 11:09, PAKTEN Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres døde legemer og forhindre at de blir begravd. Dette verset kan virke innfløkt, men er såre enkelt. Noen mennesker fra alle folkeslag og tungemål vil holde fast ved sannheten i Guds ord. Og slik vil de forhindre at rovdyret og dets tjenere, f.eks. slike som Paven, Luther, falske prester og falske forkynnere, osv., skal klare å sette Guds ord ut av kraft. De forhindrer at de to vitnene, Guds ord, blir begravd. I Norge heter det både fra politisk og religiøst hold at vi har ‘en demokratisk folkekirke.’ Hva betyr det? Demokrati betyr jo folkestyre. Blir ikke uttrykket da smør på flesk — en folkestyrt folkekirke? På TV 2s program Holmgang satt presten Einar Gelius og proklamerte bestemt at Bibelen ikke var noen kokebok. Hvis Bibelen ikke er Guds kokebok, hvor får da presten Gelius sine oppskrifter fra? Lager han dem selv? Ja, det er det som ligger i begrepet ‘demokratisk.’ Det er ikke lenger Guds ord som skal være retningsgivende, men det som en biskop eller prest til enhver tid selv måtte mene, jfr. spørsmålet om kvinnelige prester, selvbestemt abort, homofilt samliv, homofile prester, homofile ekteskap, homofil adopsjon, osv., osv., nesten i det 60 Guds to vitner uendelige. De er typiske eksempler på slike falske kristne som i åndelig forstand vil forsøke å ‘drepe’ de to vitnene, Guds ord. Også muslimene utgjør en del av den prosessen. ÅPB 11:10, PAKTEN Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. Men de ugudelige skal juble og glede seg, for det disse to profetene, vitnene, Guds ord, representerer, hadde vært til stor plage for dem. Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, et drøss, men jeg skal begrense meg til noen få: Gleder ikke human-etikerne seg når de får satt noe av Guds sannhet ut av kraft? Ønsker de ikke å avvikle alt som har med kristendom å gjøre? Gleder ikke norske kvinner seg når de i strid med Guds ord får anledning til å tiltre et presteembede? Jubler ikke de homofile over at biskoper og prester forsvarer deres ufyselige samlivsform? Og setter ikke slike som biskop Rosemarie Køhn og presten Einar Gelius Guds ord ut av kraft når de hevder at homofilt samliv er en del av Jesu kjærlighetsbud? De vet jo ikke engang forskjell på gudskjærlighet og homofilt seksualbegjær! Slike mennesker skal snart ha utspilt sin rolle sammen med Satan. (ÅPB 20:10) ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår 11 Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen slik at de reiste seg på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem. 12 Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på. 13 Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de som overlevde ble fylt av ærefrykt og æret himlenes Gud. 14 Den andre smerten var nå over, men, se! — den tredje smerten kommer snart! KOMMENTAR: ÅPB 11:11, PAKTEN Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, slik at de reiste seg på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem. ÅPB 11:02. ‘Og de skal tråkke Den hellige by under sine føtter i førtito måneder.’ ÅPB 11:03. ‘—, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager.’ ÅPB 11:11. ‘Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, —’ ÅPB 12:06. ‘— for de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.’ ÅPB 12:14. ‘— hvor hun ble næret i en tid, tider og en halv tid, —’ Guds to vitner 61 Hvor lang tid er det her snakk om? Jo, disse forskjellige skrivemåtene er like lange — tre og et halvt år. Kan vi regne ut dette til konkrete tidspunkt? Nei, og de som har prøvd seg, er kommet frem til mange rare løsninger, for uansett hvordan du regner, vil ingenting stemme. Hvordan skal vi da forstå det? Når du hører om en periode på tre og et halvt år, ringer det ikke da en bjelle hos deg? Er det ikke slik at den mest betydningsfulle begivenhet som noen gang har hendt på jorden, hadde en varighet på tre og et halvt år? Jesus tjenestetid, fra han ble døpt av døperen Johannes høsten år 29 og til han døde på stauren påskedag i år 33, er nettopp tre og et halvt år. Og vi vet at Åpenbaringen er en bok skrevet i tegn, bilder og symboler. Derfor kan vi forstå at tre og et halvt år står for en tjenestetid av variabel lengde. Den variable måten de er skrevedt på, er en klar indikasjon på det. Derfor, når Guds rette tid er kommet, skal vitnene reise seg på føttene igjen. Og når det skjer, og konsekvensen av det, skal vi lese om senere i Åpenbaringen. Og når det skjer, skal de som har forsøkt å utrydde Guds ord, bli grepet av stor frykt! ÅPB 11:12, PAKTEN Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på. At de ‘steg opp til himlene i en sky,’ er billedlig for den opphøyelsen Guds ord skal bli gjenstand for når den sanne forkynnelsen igjen blir enerådende. Det er det røsten forteller når den sier: ‘Kom opp hit!’ Også Jesus steg opp i en sky, usynlig, men opphøyet. (GJE 01:09) ÅPB 11:13, PAKTEN Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt og æret himlenes Gud. Det kraftige jordskjelvet, tiendedelen av byen som falt sammen og de sju tusen som ble drept i dette jordskjelvet, står alle som bilder på de kraftige omveltningene som skal skje når de to vitnene får reist seg og igjen utøver den fulle kraft av Guds ord. Vi vet at tallet sju står som bilde på det som er totalt og jordisk etter Guds vilje. Og da forstår vi at dette er et bilde på den totale utryddelsen av all falsk forkynnelse, ethvert presteskap og enhver menighet som ikke har rettet seg etter Guds ord. Men de gjenlevende, de som klarte å forhindre at de to vitnene ble begravd, ‘skal bli fylt av ærefrykt og ære himlenes Gud.’ Er dette rene bibelfablerier, eller utgjør det en klar forståelse av Guds ord? Har jeg noe bibelvers som klart og utvetydig står frem og bekrefter at de to vitnene er Moses og Kristus representert ved Guds to pakter med menneskene, Den første pakten og Den nye pakten? 62 Guds to vitner Ja, jeg har det! Hvis du slår opp i Åpenbaringen 15:03, vil du se dette like klart som jeg har sett det. Åpeenbaringen 15:03. ‘Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang, (hyllest) og sier: (men den egentlige hyllesten skal tilfalle Gud som har gjort alt dette mulig) “Store og underfulle er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du De helliges konge!”’ Når vi er kommet så langt i utviklingen som dette, da vil Babylon den store være lagt i grus, og all falsk forkynnelse vil være historie! 63 Hvem døde på stauren / korset Var det Gud den allmektige eller var det hans enbårne Sønn Jesus Kristus som døde på korset? Det blir mer og mer vanlig å forkynne at det var Gud den allmektige som døde på korset, gresk stauros; korsfeste, staurfeste = stauroo. Og dette til tross for at Bibelen uttrykkelig forteller at det var Gud som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. I minst fem bibelvers i Den nye pakten kommer dette klinkende klart fram: 01. Første gang dette står i Den nye pakten, er i Gjerningene 02:24. Det norske bibelselskap. Dette er fra Peters tale til jødene på pinsedag i år 33: ‘Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham (Kristus) fast.’ Norsk King James: ‘Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter (fødselsveer), for det var ikke mulig at han (Kristus) kunne bli holdt igjen av døden.’ 02. Andre gang dette kommer klart fram er i Gjerningene 10:40. Der taler Peter til Kornelius, den første av folkeslagene (ikke-jøde) som ble døpt. Det norske bibelselskap har en fin og nyansert oversettelse av dette verset: ‘Men Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram.’ At ‘Gud lot ham (Kristus) tre synlig fram, viser klart til hans åndelige oppstandelse som himlenes førstegrøde. Norsk King James: ‘Ham (Kristus) oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham vise seg åpenlyst. 03. Neste gang Bibelen bekrefter at Gud reiste opp Kristus, er under Paulus’ tale i synagogen i Pisida i Antiokia i Gjerningene 13:30. Det norske bibelselskap: ‘Men Gud reiste ham opp fra de døde, —’ Norsk King James: ‘— men Gud reiste ham opp fra de døde.’ 04. Fjerde gangen Bibelen bekrefter at det var Gud som reiste Kristus opp fra de døde, er i Paulus’ innledning til Galaterne, GAL 01:01. 64 Hvem døde på stauren Det norske bibelselskap: ‘Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’ Norsk King James: ‘Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved mennesker, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’ 05. Femte gang dette blir bekreftet direkte i Bibelen, er av apostelen Peter i Peters første brev 01:21. Det norske bibelselskap: ‘Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham (Kristus) opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.’ Norsk King James: ‘— dere som ved ham tror på Gud, som oppreiste ham (Kristus) fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.’ Så klart sier Bibelen at det var Gud den allmektige som reiste sin enbårne (eneste) Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. Å påstå at Gud døde på stauren / korset, blir derfor latterlig, for konsekvensen av en slik lære må jo bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde samtiditg som han regjerte fra himlene! Kan det ha skjedd? Slik forkynnelse er å gjøre Guds ord en stor bjørnetjeneste — for, har ikke verdslige mennesker problemer nok med å akseptere at Gud reiste Jesus opp fra de døde selv om iallfall logikken er på plass i en slik forkynnelse? Og slik stenger de mange ute fra Guds redning samtidig som de selv, ifølge Bibelen, har en streng dom i vente. 65 Som på Noahs tid (MAT 24:36-44.) ‘For den dagen eller timen kjenner ingen,’ sier Jesus, ‘ikke budbringerne i himlene, og heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ Klarere enn dette kan det vel ikke komme frem at Gud og Kristus ikke er den samme? Og det er Jesus selv som sier det! Kan noen da påstå at de har bedre greie på det enn han selv? Videre bruker Jesus den elendighet som rådde på Noahs dager som bilde på hvordan det skal bli rett før hans gjenkomst, altså under hans nærvær. Og akkurat som på Noahs dager skal de rettferdige bli reddet — men for de andre skal det være for sent! Han bruker to eksempler på dette: To menn skal være på åkeren, og den ene skal bli tatt bort, men den andre skal bli igjen. Og to kvinner skal male på kvernen. Den ene blir tatt bort, den andre skal bli igjen. Disse to bibelversene skaper stor forvirring hos de aller fleste, for de tror at det å ‘bli tatt bort’ betyr at de kommer ‘til himmelen.’ Det stemmer helt klart ikke. De som blir tatt bort, er de som blir utryddet! De som får være igjen, er de som overlever trengselen — her på jorden! Hvordan kan jeg påstå slikt? Det er enkelt. Jesus sier det rett ut! La du ikke merke til at i verset ovenfor, i 39, sammenlignet Jesus med ‘slik det var på Noahs tid,’ og sier at slik skal det også bli under hans nærvær? Hvem var det som druknet? Jo, ‘de som ble tatt bort.’ Og hvem var det som ble reddet? Jo, de som ‘ble igjen’ — de åtte sjelene i Noahs ark! (1MO kap. 07-09) Nå ble det kanskje klarere hvorfor Jesus bruker situasjonen på Noahs tid som et bilde på sin egen gjenkomst? Videre understreker han hvor viktig det er å være klar når dette skjer. Vers 43 er igjen et bilde på en praktisk forholdsregel. ‘Hold dere derfor klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter ham!’ All form for bibelfabling satt til side — begynner du å se hvordan alt dette stemmer? Det greske ordet for å ‘få bli igjen’ er parlambano. Det betyr også ‘å bli innsatt i en stilling/til en gjerning,’ og da forstår vi at de som blir igjen, (ÅPB 07:09-17) har en jobb å gjøre, akkurat som Noah. 66 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov ROMERNE 07:08, DNB: ‘Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, for uten loven er synden død.’ Her viser Det norske bibelselskapet direkte til loven i bestemt form, og da er ikke rart at den som leser det, tenker på Moses’ lov. Kan det stemme? Norks King James skriver: ‘Men synden som tok anledning av budet, virket all slags ondt begjær i meg. For uten lov er synden død.’ Her vises det ikke til loven, Moses’ lov, men til lov rent generelt. Er det rett? Men først: Hva betyr det at synden benyttet seg av budet? Det sier seg nesten selv, men er likevel litt vanskelig å komme på i farten. For slik det er i dag, slik var det også den gang, for det ligger nedlagt i menneskets natur at når vi får beskjed om ikke å gjøre noe, er det nettopp det vi brenner etter å gjøre. Jeg var en gang med på en grundig bibelestudie av Romerbrevet i en liten menighet i Bergen og hørte på en forklaring på dette. Da brukte læreren DNBs oversettelse og viste hele tiden til loven, Moses’ lov: Uten loven er synden død. Jeg var noe skeptisk til dette og tenkte at Adam var da ikke underlagt Moses’ lov. Og helt tilfeldig ble jeg spurt om jeg forstod dette. ‘Nei,’ svarte jeg. ‘hvordan kunne Gud da dømme Adam til døden? Han var ikke underlagt Moses’ lov.’ Dette ikke bare forvirret ham som underviste, men han ble ganske irritert og mumlet noe om å følge med i timen. Men han gav ingen forståelig forklaring på det problemet jeg satt og grublet på. ‘Hvilken lov var det som gav Gud rett til å dømme Adam til døden all den tid han ikke var underlagt Moses’ lov?’ Gud dømte Adam til døden basert på den loven han hadde gitt ham direkte! Og det var bare Adam som fikk denne loven, før Gud skapte Eva. ‘Jehovah Gud bød Adam og sa: ‘Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For fra den dagen du eter av det, skal du sannelig dø!’ Ikke bare gav Gud sin lov direkte til Adam, men han advarte ham også mot den dommen han ville få! Og da stemmer det at uten lov, er synden død, for uten at Gud hadde advart Adam mot å ete av kunnskapens tre, hadde Gud ikke hatt noe grunnlag for å dømme ham. Slik er det også i dagliglivet. Du kan ikke få bot for å kjøre for fort på en tysk motorvei, for det er ingen fartsgrenser der. Dette prinsippet er også nedfelt i den norske grunnloven ved at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Noe helt annet er det at norske politikere bryter grunnloven hele tiden uten at det får noen konsekvenser for dem, jfr. f.eks. SVs Øystein Djupedals forbud mot å bygge privatskoler, og det etter at de var godkjente av den forrige regjeringen. Og nå vil Siv Jensen endre lovverket slik at hun kan få deportert mulla Krekar, da direkte i strid mot Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov 67 grunnlovens forbud mot å innføre lover med tilbakevirkende kraft. For meg viser dette hvor nøktern Bibelen er i forhold til det som skjer omkring oss i det daglige. Det er bare så trist at så mange (u)vitende mennesker har gjort denne nøkterne boken om til en fabel. En ting til: På den tiden hadde ikke Gud nedlagt noe forbud mot incest, for hvis han hadde gjort det, kunne ikke verden ha formeret seg ettersom Adams sønner og døtre måtte formere seg med hverandre for å innfri Guds bud om å bli mange og legge verden under seg. (1MO 05:04) I Første Moses 01:28 sa Gud til Adam og Eva: ‘Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere.’ Også Abraham levde i incest med sin halvsøster Sarah. I Første Moses 20:12 sier Abraham til Abimelek, datidens konge over palestinerne: ‘Dessuten er hun også min søster i virkeligheten. Hun er datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kvinne.’ Først under Moses ble det innført et offisielt forbud mot incest. Hvem flere enn Adam var direkte underlagt Guds lov? Den første pakten har mange eksempler på det, og den neste som det er naturlig å tenke på, er Noah. Han ble også direkte underlagt Guds lov. Men han var lydig mot Guds lov, og ble dermed reddet fra vannflommen. Hvilken lov gav Gud Noah? Den første og viktigste finner vi i Første Moses 06:14. ‘Bygg deg en ark av sypresstre! Lag rom i arken og dekk den med bek utvendig og innvendig.’ Og i vers 15: ‘Slik skal du lage den —’ Og så får Noah forklart hvordan han skulle bygge arken; en oppskrift som han fulgte til minste detalj. Og fordi Noah adlød Guds lov, ble han og hans familie reddet fra vannflommen og underlagt Guds velsignelse. Men hva med alle som ikke hadde hørt Guds lov, de som druknet under vannflommen? Å bygge arken tok hele 70 år, og i løpet av den tiden hadde Noah og hans sønner forkynt Guds plan om en vannflom, men det var ingen som ville tro dem. Til den tid hadde det jo aldri regnet på jorden! Og på grunn av sin manglende tro, ble alle utryddet. Og dette er et forbilde på utryddelsen under Den store trengselen. ‘Men slik det var på Noahs tid —’ (MAT 24:36-44) Så er vi kommet frem til Abraham, Isak og Jakob, og Jakobs tolv sønner, patriarkene. Hele tiden henvendte Gud seg til Abraham med den ene loven etter den andre. Men Abraham fikk ikke bare lovbud. Han fikk også løfter for hva han skulle få i belønning for sin lydighet, men de løftne vil ikke bli innfridd for Abraham før etter den andre oppstandelen her på jorden. Riktignok viser Guds løfter til Abraham frem til Kristus, og det er innfridd. Men Abraham har selv ikke fått oppleve dette, og han vil heller ikke få oppleve det før etter sin sjelelige oppstandelse her på jorden. Mange fabler om at Abraham allerede er i himmelen, og da mye basert på lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. Og dermed demonstrerer de klart og tydelig deres egen manglende forståelse av Guds ord, for hvis Guds trofaste menn og kvinner fra Den første pakten kom til himlene når de døde, da døde jo Jesus til ingen nytte. Dessuten, det var bare prestene som hadde adgang til selve helligdommen, slik at da forhenget revnet, revnet det bare for dem som hadde adgang til det hellige, prestene. 68 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov Heller ikke Isak, Jakob og Jakobs sønner var underlagt Moses’ lov, eller hebreerne som var i fangenskap i Egypt, men de som ble direkte utvalgt av Gud fikk hans påbud og befalinger direkte fra Gud, og til denne tid ikke gjennom en mellommann. Så er vi kommet frem til Moses, og også han var direkte underlagt Guds lov helt frem til den dagen han trådte frem som mellommann mellom Gud og Israels sønner, og da ved loven. Og legg merke til en ting: Vi hører hele tiden om Guds plan og utvelgelsen av dem som innfrir hans krav til å bli hans medarbeidere i denne prosessen. Men vi hører lite eller ingenting om dommer over slike som Gud ikke utvalgte til sin plan — bortsett fra den generelle dommen menneskene overtok etter Adam — døden! Og de som har dødd, skal få del i den sjelelige oppstandelsen her på jorden med mulighet for tiders liv både for rettferdige og urettferdige. ‘Jeg har den tro til Gud, som også disse har, at det skal være en oppstandelse av både retferdige og urettferdige.’ (GJE 24:15) NB! Legg godt merke til ordlyden i dette verset. Det står ikke at det skal være en oppstandelse av rettferdige og frelste, men av rettferdige og urettferdige. Og hvem er de rettferedige? Det er de som har trodd på Gud, jfr. Abraham. Og da sier det seg nesten selv at de urettferdige er slike som ikke har trodd på Gud. Hvordan stemmer da Bibelens budskap med slike som står og hyler at hvis du ikke tar imot Jsuas i dag, og dør, så havner du rett i helvete? Men de gode kommer til himmelen når de dør.’ Hva da med Abraham? Og David? Ifølge Guds plan vil de ligge i graven helt frem mot slutten av De tusen år. Og da eksisterer de bare i Guds minne, alså i pakt med Guds plan for oppstandelsen. Hva skjer når du setter poteter? Jo da må først såpoteten råtne for at en ny skal vokse frem. Og da er det ikke slik at bonden som sådde potene, husker hver eneste potet han sådde, men han vet at alle potene er underlagt naturens kraft slik de vokser opp og gir ny frukt. Og et menneske som blir lagt i graven og går i forråtnelse, består i grove trekk av de samme ingrediensene som en potet eller et såkorn. Og slik eksisterer de i Guds minne til de får en oppstandelse. Hvorfor ble Israels sønner underlagt Moses’ lov? Det samme spørsmålet stiller Paulus i Galaterne 03:19, og i det samme avsnittet, fra 19-25, gir han svaret. Og loven ble generelt gitt til alle Israels etterkommer, men når Bibelen viser til Israels sønner, viser den spesielt til det levittiske presteskapet, forbildet på tidernes himmelske, det melkisediske, presteskapet. Loven var spesielt rettet inn mot dem, for det var bare de som skulle få en himmelsk oppstandelse. Men som kjent førte ikke loven frem og forhenget revnet ikke for dem før ved Jesus død. Men da var levittene allerede forkastet og Gud og Kristus var i ferd med å opprette en ny ordning til erstatning for prestene. Og det var i den hensikt han først valgte ut de tolv apostlene, men Guds nye plan trådte ikke i kraft før på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, de første med- Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov 69 lemmene av Guds himmelske presteskap, fikk Den hellige ånd i form av ildtunger. Først da godtok Gud apostlenes utvelgelse som fullverdige sammen med Jesus Kristus. Og etter dette har Gud aldri innsatt noe nytt presteskap! (HEB 05:04) NB! Legg merke til at levittene ikke utgjorde en av Israels tolv stammer, og de fikk demed ikke egne landområder. De bosatte seg utenfor byportne rundt omkring blant alle de tolv stammene, noe som er symbolsk for deres himmelske utvelgelse. Husk: hele Den første pakten er et forbilde på Guds endelige plan. Derfor er det av avgjørende betydning å ha et grundig kjennskap til Den første pakten for å kunne forstå Bibelens fasit, Åpenbaringen. Så er vi kommet frem til Kristus, og etter hans død er vi alle underlagt Kristi lov, også de som tidligere var underlagt Moses’ lov. Og Kristi lov er det bare Paulus som viser til i Bibelen, og bare to ganger, i Galaterne 06:02 og Første korinter 09:21. Paulus skriver i Galaterne 06:02: ‘Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.’ Er det nok å bare bære hverandres byrder. Nei, Kristi lov kan best forståes gjennom budet ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Dette budet var også en del av Den første pakten, i Tredje Moses 19:18, men ble ikke sentralt før etter Jesu død. Da er det dette budet hele Den nye pakten bygger på, og det blit nevnt i Matteus 19:19 og 22:39, i Markus 12:31, Lukas 10:22, Romerne 13:09, Galaterne 05:14 og Jakob 02:08. Og under dette budet er det ikke lenger snakk om ‘du skal ikke,’ ‘du skal ikke,’ for hvis du elsker din neste som deg selv, vil du ikke slå ham i hjel, stjele fra ham, drive hor med hans kvinne, osv. Vi forstår da at Kristi lov blir veldig forenklet i forhold til Moses’ lov, men bygger likevel i hovedtrekk på de samme prinsippene. Men i tillegg til dette avviklet Jesus mange av Den første paktens bud. Han viser først til Den første pakten før han sier: ‘Men jeg sier dere: —’ Og så avvikler han mange av Den første paktens bud. Ett eksempel er nok: I Matteus 05:38 viser Jesus til loven om øye for øye, —. (2MO 21:24) Så sier han: ‘Men jeg sier: —’ Og da hender det ofte at han forkaster et av de gamle budene og erstatter det med et av sine egne. Og i Matteus 28:20, Misjonsbefalingen, sier han: ‘— og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.’ Men Jesu gav også et nytt bud som ikke bygger på loven: ‘Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.’ (JOH 13:34) Han viser da til sin død og med seg selv som forbilde hvor lang de kristne skal gå i å bære hverandres byrder. De verste fablerne sier hele tiden at ‘Gud er den samme i dag som i går.’ Ja, men hans plan for menneskene er ikke alltid den samme, for den blir endret etter hvert som gjenopprettelsen av det Adam ødela med sin ulydighet, går sin gang. Utviklingen av Guds lov, først direkte, så med Moses som mellommann for få, og til slutt med Kristus som mellommann for alle, viser dette. Og vi vet at den endelige løsningen skal skje gjennom Kristus — først opprettelsen av et himmelsk, åndelig prsteskap og rike som skal herske over jorden. Det er den første oppstandelsen. Og når 70 Guds lov — Moses’ lov — Kristi lov den er fullført, har Gud innfridd det løftet overfor Abraham som ble gitt med en ed. Men det løftet får ikke Abraham del i direkte. Først når den andre oppstandelsen finner sted her på jorden, vil Abraham også få det løftet innfridd som ikke ble gitt med en ed — oppstandelsen her på jorden. Og først når Abraham mot slutten av De tusen år får del i den andre oppstandelsen til en tiders tilværelse her på jorden, har Gud innfridd sine løfter til Abraham. Etter det skal Gud slippe Satan løs for en kort tid, men da skal han utrydde dem som igjen stiller seg på Satans side med ild fra himlene. Og da skal Satan bli kastet i ildsjøen — billedlig for hans utryddelse. Og da er vi tilbake der Adam var før han syndet! Først da har gjenopprettelsen funnet sted. (GJE 03:21) Og deretter skal vi leve under Kristi lov i tid og tider. 71 Den nye skapningen INNLEDNING: Galaterne 06:15, PAKTEN: ‘For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noenting, men den nye skapningen.’ Paulus viser til den nye skapningen også i Andre korinter 05:17. Blir du en ny skapning når du begynner å tro på Jesus? Er det da slik at alle som går rundt og tror på Jesus, er nye skapninger? Vanlig oppfatning er at den nye skapningen er identisk med omvendelsen. Da blir du en ny skapning, for da begynner du å leve etter det som er av ånden, alså etter det som Gud representerer. Og vi har sett hvilke egenskaper det er: Kjærlighet, godhet, omsorgsfullhet, osv. Oppfyller ikke like mange verdslige disse egenskapene som kristne? Er det slik at såkalt kristne mennesker blir noe bedre etter at de ‘har tatt imot Jesus?’ Nei, de bli langt fra nye, men fortsetter i den samme skapningen som før, selv om de få ærlige blant dem gjør iherdige forsøk på å leve bedre liv; de forsøker å følge det som er Guds vile, altså vandre etter det som er av ånden. Men det er jammen, ja amen, ikke alle som såkalt ‘omvender seg,’ som blir bedre mennesker av den grunn. Jeg har sett like ofte at kristne mennesker bruker Jesus som skalkeskjul for sine onde handling, såkalt ‘søndagskristne.’ Å påstå at slike mennesker er blitt nye skapninger, blir å ta litt godt i. GUDS SKAPERVERK: Utgangspunket for menneskets eksistens, slik Bibelen beskriver det, er den kraften som utgår fra Gud, en åndelig person. Og vær da klar over at en person ikke er identisk med et menneske av kjøtt og blod, men også åndelige vesener. Når Gud blir presentert som en person, viser det til at han ikke bare er en kraft, men en avgrenset enhet. Hvordan denne enheten ville sett ut viss vi fikk se ham i et fysisk bilde, er det ingen som vet, men sunn fornuft tilsier at en himmelsk åndelig skapning ikke rent fysisk kan se ut fom et jordisk menneske av kjøtt og blod. Og, vær klar over at når det står i Første Moses at Gud ved Kristus skapte Adam i sitt bilde, så viser ikke det til Adams fysiske utseende, men til hans åndelighet som et syndefritt menneske. Etter Adams synd, ble vi alle bastarder. Vi ser altså at de åndelige himmelske er én skapning, og at mennesker av kjøtt og blod er en annen skapning. Og da Gud skape Adam, var også han en ny skapning, for noe slikt hadde universet aldri sett tidligere. Men tiden gikk sin gang, og i dag vil ingen finne på å kalle et menneske for en ny skapning. Er dette de eneste to former for skapninger, bortsett fra dyr, da, som denne verden har sett? Nei, verden har også vært utsatt for en tredje form for skapning, oldtidens 72 Den nye skapningen kjemper, nefilimene. Slik dette blir presentert av Moses, så noen av gudesønnene, altså Guds himmelse skapninger, at jordens døtre var vakre. De hadde da evnen til å materialisere seg og tok dem som de begjærte til ekte. Og slikt fører vanligvis, før eller senere, til at det blir født avkom. Men dette avkommet var i strid med Guds skaperverk og ble derfor fulle av ondskap. Og det var for å utrydde denne ondskapen fra jorden, Gud sendte vannflommen. Og dermed var universet tilbake til de to opprinnelige skapningene som var av Gud; de åndelige himmelske og de sjelelige jordiske. Alt det kan du lese om i Første Moses kap. 06. Da Adam gjennom sin ulydighet mot Gud hadde legt hele verden under synd, la Gud sammen med Mikael, Kristus i sin før-jordiske tilværelse, en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt; en tiders tilværelse på jorden uten synd, død og elendighet. Og under den nye ordningen skulle ikke bare Kristus og Guds himmelske budbringe være Guds tjenere, slik det hadde vært under Den første pakten. Nei, Gud bestemte at sammen med Kristus skulle han også skulle utvelge en gruppe rettferdige mennesker, et presteskap av menn uten lyte, (3MO 21:17-24) som skulle bli Jesu medprester, medherskere og meddommer i prossen frem til gjennopprettelsen av det Adam hadde ødelgt, var fullført. Det var utvelgelsen av dette presteskapet Jesus begynte på da han valgte ut de tolv apostlene, alle sammen menn uten fysiske lyter. Det levittiske presteskapet var forbildet på dette himmelske presteskapet, det melkisediske. Hvis du studerer inndelingen av det levittiske presteskapet, vil du se at det var inndelt i 24 skift á 2 uker. Og etter lengre studier vil du også se at det himmelske presteskapet har den samme inndelingen og utgjør til sammen 144.000 prester av menn uten lyte, inndelt i told avdelinger. Og tolv ganger to er tjuefire. Det er dette presteskapet som er bruden, og det er bare disse 144.000 som får del i den første, den åndelig, oppstandelsen til en himmelsk tilværelse. Det er da de får sønnekåret, altså blir adoptert som Guds himmelske sønner og Jesu himmelske brødre. Og at de skal være uten lyte, er da billedlig for Jesu fullkommenhet og deres egen rettferdiggjørelse, renselse, av Gud. Disse 144.000, pluss den ene som Gud har satt sitt segl på, skal tilhøre Gud. At Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsbevis, på Kristus, får du bekreftet i Johannes 06:27. Det er den eneste plassen i hele Bibelen det står rett ut. Og at Gud også har satt sitt segl på de 144.000 blir direkte bekreftet i Åpenbaringen 07:04. Og tro meg eller la vær, eller enda bedre — finn ut av det selv — det er utvelgelsen av dette himmelske presteskapet hele Bibelen handler om. Vi andre som ikke blir utvalgt til en himmelsk tilværelse, blir hele tiden vist til som underordnet, f.eks i JOH 10:16, i JOH 11:24, i GJE 24:15, og ikke minst i ÅPB 07:09-17. Vi på jorden skal være underlagt dette presteskapet, dette riket og denne domstolen under Guds endelige ordning. DEN NYE SKAPNINGEN: Men hvordan blir disse menneskene, de 144.000, omskapt fra mennesker til himmelske vesener? Det er ikke så lett å forstå, Bibelen omtaler det som et mysterium, men Den nye skapningen 73 enkelt forklart skjer det ved at et menneske av kjøtt og blod som har levd her på jorden, etter sin fysiske død vil få en oppstandelse i ånden, slik også Jesus fikk. Peter skriver om Jesus at ‘han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ (1PE 03:18) Og da ser du at disse 144.000 og Kristus får den samme oppstandelsen. Og det er disse som er den nye skapningen, for en skapning fra mennesker av kjøtt og blod til åndelige, himmelske vesener, har aldri skjedd tidligere. Det er også dette som er redningen. Og nå forstår du også hva det vil si å bli født på ovenfra slik Jesus forteller til Nikodemus i Johannes, kapittel 03. Men vær obs. Det er mange feiloversettelser i det kapitlet. F.eks, skal det i vers 08 ikke stå ‘vinden,’ men ‘de av ånden.’ Og da ser du at Jesus forklarer Nikodemus om den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre. Du kan også lese om Den første oppstandelsen i Første tessaloniker 04:13-18 og i Første korinter 15:20-28. Forresten, jeg har også tatt den med fra side 087 i denne boken. Det er litt trist at så mange såkalt kristne avviser Guds løsning og heller foretrekker Pavens, Luthers og sine egne meninger. Det er også litt vanskelig å forstå, for da bedrar de seg selv. 74 Beseglet med Den hellige ånd ‘La oss skape et menneske (Adam) i vårt bilde.’ Det er vel ingenting som i bibelsk sammenheng har skapt større forvirring enn dette med Den hellige ånd. La oss derfor ta det grundig og med en såpass nøktern holdning til det at hjernevirkomheten ikke blir få kraftig utkoplet et det setter grenser for forstanden. Har du som enkeltmenneske en ånd? Ja, så menn har du det. Du har faktisk to. Opprinnelig ble begge disse åndene gitt direkte av Gud, og det var slik Adam ble født, gjort, skapt, dannet eller formet i Guds bilde. hebr. neshama = ånd, pust. hebr. ruwah = ånd, personlighet gresk. pneuma = ånd, pust, personlighet NB! Gresk har ikke to forskjellige ord for dette slik det hebraiske språket har! Denne ånden får du direkte fra Gud i fødselen. Det er den tekniske pustefunksjonen som du er avhengig av for å kunne eksistere som menneske, og det var denne tekniske pustefunksjonen Gud blåste inn i Adams nese, i Første Moses 01:07, NKJ: ‘Og HERREN * Gud formet mennesket (skal være Adam) av jordens støv, og han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket (skal være Adam) ble en levende sjel.’ Legg merke til at Adam ble en levende sjel! Det står ingen plass i noen bibelsk grunntekst at Adam fikk en levende sjel. Og vær også klar over at det var den tekniske bustefunksjonen, neshama, Gud blåste inn i Adams nese slik at han ble en levende sjel, og ikke gode eller dårlige egenskaper, ruwah. Husk: Den som sover, synder ikke. Men han puster. Men i Første Moses 01:26 sa Gud: ‘La oss gjøre mennesker (skal være et menneske, Adam) i vårt bilde, i vår likhet. >’ Her viser mange karismatikere til at Gud taler til Den hellige ånd når han sier ‘la oss gjøre et menneske i vårt bilde.’ Det er fri fantasi. Den Gud taler til i dette tilfellet, er han som alltid har utført Guds vilje, overbudbringeren Mikael, senere Messias (gr. Kristus), senere Jesus. Og når Gud sier at de (Mikael ved Guds kraft) skal gjøre et menneske i deres bilde, viser Gud til deres syndfrie personlighet, deres syndfrie væremåte ved Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd. Disse tre er identiske. Den ånden Gud da viser til, er ruvah, deres syndfrie natur. Det er slik de skal være i Guds bilde. Alle forstår, etter litt omtanke, at åndelige vesener umulig kan ha samme fysiske utseende som mennesker av kjøtt og blod. Beseglet med Den hellige ånd 75 Guds ånd, Ånden og Den hellige ånd blir da identisk med Guds personlighet, hans væremåte og styrke, altså alt som utgår fra Gud. Å påstå at Den hellige ånd er en person, er og blir religiøs svada uten grunnlag i noen opprinnelige bibelske tekster. NB! På gresk finnes det bare ett ord for disse to åndene, pneuma. Det er likevel slik at når et menneske dør, går begge disse to åndene tilbake til Gud, biledlig for at et menneske etter sin død verken har pustefunksjon eller personlighet. Den hellige ånd i Den første pakten. Uttrykket Den hellige ånd blir ikke brukt i Den første pakten. Der er det bare snakk om Den hellige Guds ånd eller bare Guds ånd. Uttrykket ‘Guds ånd’ blir brukt i 21 av 50 bibelvers, og uttrykket ‘Den hellige Guds ånd’ finner du i JES 63:11. Det er likevel slik at også mennesker fra Den første pakten, f.eks.de ekte profene, talte ved Den hellige ånd. (1PE 01:21) Den hellige ånd i Den nye pakten. Det er føst i Den nye pakten at Den hellige ånd blir mer fremtredende. Og den første ganger vi leser i Bibelen om at noen direkte ble underlagt Guds kraft, alstså fikk av Den hellige ånd, er i Matteus 03:16 da det står at Guds ånd (identisk med Den hellige ånd) ‘fõr ned over Jesus i form av en due.’ Og dette var det synlige beviset på at Jesus nå var godkjent av Gud til den gjerningen han skulle utføre og at han nå var underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å utføre den gjerningen han var sendt for å fullføre, jfr. Jesu bønn i Getsemane. Mange karismatikere hevder at for å få Den hellige ånd, må du være såkalt åndsdøpt, noe du bare kan få når du døper deg til Jesus. Det står ingenting om det i Bibelen. Lukas er den evangelisten som går lengst til bake i tid fra før Jesus ble født. Der skriver hani LUK 01:15 at Johannes skal være fylt av Den hellige ånd, og i vers 1:35 sier budbringeren til Maria: ‘Den hellige ånd skal komme over deg, og kraften fra Den høyeste skal overskygge deg.’ Her ser du at Den hellige ånd blir direkte knyttet til Guds kraft. Videre ser vi i vers 01:67 at Sakarjah, far til døperen Johannes, også ble fylt av Den hellige ånd da han begynte å profetere. Og det var før Jesus ble født. Vi ser også i vers 02:26 at Simeon var blitt åpenbart ved Den hellige ånd at han skulle få se Jesus og at han ved Ånden ble ledet inn i templet der Jesus var. 76 Beseglet med Den hellige ånd Peter forklarer også i 1PE 01:12 at profetene fra gamle dager ble ledet ved Den hellige ånd, altså ved Guds direkte påvirkning. Vi ser altså at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, hans kraft og væremåte. Og de som fikk Den hellige ånd under Den førte pakten, var de menneskene som var direkte utvalgt av Gud til å utføre hans gjerning, f.eks. å presentere profetier etter Guds ønske. De fikk da Den hellige ånd bare innenfor et bestemt åmråde, f.eks evnen til å profetere. Og da forstår du også hva det vil si at Gud ikke gir ånden etter mål. (JOH 03:34) Altså: Alle får ikke samme evnen fra Gud, og alle får den heller ikke i like stor grad, altså etter mål. Jesus, derimot, var underlagt Guds kraft fullt ut. Det eneste Gud ikke har delt med Jesus, er tilbedelsen, proseuchomai, og tjenesten, latreuo. Disse to ordene viser aldri til Jesus i den greske teksten. Beseglet med Den hellige ånd. Når du blir beseglet, eller satt segl på, med Den hellige ånd, viser det til at du får så mye av den Guds kraft som er nødvendig til å gjennomføre den planen Gud har utvalgt deg til. I Første Moses 03:15 blir Guds himmelske Sønn, overbudbringeren Mikael, utvalgt som Messias, den slavede. Det betyr at han er utpekt til en gjerning og skal innsettes i en stilling. Og denne stillingen ble Jesus først innsatt i ved sin dåp. Først da godkjente Gud ham som sin Messias når han sier i MAT 03:17 sier: ‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt.’ Og akkurat da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å fullføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre, han ble innsatt som Guds Messias, Guds salvede. Gud satte da sitt segl på ham, eller han ble beseglet. I Johannes 06:27 får du bekreftet direkte av Jesus at Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsstempel, på ham. Jesus var altså det første medlemmet av Guds rike som Gud satte sit segl på, sitt eiendomsstempel. Men er han den eneste? Nei, i Efeserne 01:10, PAKTEN, skriver Paulus: ‘’Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord, det som er budskapet til deres redning, dere som også trodde på ham, ble satt segl på (beseglet) med Den hellige ånd, løftets ånd.’ her skriver altså paulus til menigheten i Efesus at ogse de har fått Guds segl på seg, de er beseglet med Den hellige ånd. Og hvis du leser videre, vil du se at Den hellige ånd er pantet på deres utvelgelse til den himmelske arv Gud har utvalgt dem som medeiere av. Beseglet med Den hellige ånd 77 Og så er vi kommet til et stort spørsmål som kristenheten ikke engang vil ta stilling til: Gjelder denne utvelgelsen alle som tror på Jesus, eller gjelder det bare for en bestemt utvalgt gruppe? Var Paulus klar over hvem det gjaldt for? For å få et klart svar på det, må du først lese Efeserne 01:13 og deretter gå rett over til Åpenbaringen 07:04. Johannes fortsetter akkurat der Paulus slutter: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av av alle Israels barns stammer var satt segl på (beseglet).’ Og hold deg fast: Det er i hovedsak disse 144.000 hele Bibelen handler om! Og det er bare disse som Gud har satt sitt segl på ved å legge dem inn under sin kraft og væremåte. Og disse 144.000 skal utgjøre Guds himmelske presteskap med Jesus som tiders øversteprest! Det er også disse som utgjør den himmelske delen av Guds rike som sammen med Jesus skal herske over jorden i tid og tider. Og det var de første medlemmene av dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv første medlemmene til dette presteskapet, de tolv apostlene. Det levittiske presteskapet. Hvis Israels sønner, og da spesielt medlemmene av det levittiske presteskapet, ikke hadde brutt den pakten de hadde inngått med Gud, og også tatt imot Jesus som deres tiders himmelske øversteprest, ville alle disse 144.000 vært levitter. Men de brøt palten og avviste sin egen tiders øversteprest, ja, de til og med tok livet av ham, hadde alle disse som skulle bli beseglet, vært Israels sønner, og helt spesielt levitter. Det var disse som var sådd, men som ikke ble høstet. I stedet valge Jesus ut de tolv apostlene som en førstegrøde sammen med seg selv, og det er bare disse som på en helt spesiell måte ble underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd. Men du kan jo tenke litt selv også: Var det noen kvinner blant dem? Det levittiske presteskapet var inndelt på samme måte som disse 144.000. Ett år var inndelt i 24 skift som varte i to uker hvert, altså til sammen 24 skift. og hvert av disse skiftene skulle ha sin egen overprest. Det melkisediske presteskapet. I Åpenbaringen 04:04, PAKTEN, står: ‘Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem så jeg tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av gull.’ Det er disse tjuefire som tilsvarer de tjuefire overprestene fra det levittiske presteskapet! Og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen: Det er bare disse 24 som er underlagt Den hellige ånds kraft i den grad at de kan utføre Guds kraftfylle gjerninger! Og da er det også slik at det bare er disse tjuefire som er beseglet med Guds kraft i den grad at de representerer Guds kraft. Vær da klar over at de på samme måte 78 Beseglet med Den hellige ånd som Gud, sitter på troner, og tronen står som bilde på der kraften utgår fra, og også disse utøver Guds kraft med variabel styrke. Og slik er og Jesus direkte underlagt Guds kraft sammen med disse tjuefire overpresten i Guds himmelske presteskap, det melkisediske. De skal regjere sammen med Gud og Kristus i De tusen år, og det er bare disse som får del i den åndelige, den himmelske, oppstandelsen. Det er dette som Bibelen viser til som den første oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen at over dem som får del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen makt, naturlig nok for de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen, er allerede godkjent til tiders liv av Gud. Og det er bare disse som Gud setter sitt segl på ved at de blir underlagt Den hellige ånd. Les nå Efeserne 01:10-14 så vil du se hvor klar det står der. Men du kan også lese Romerne 08:14-17. NB! Der norske oversettelsene skriver barn, står det i den greske teksten med få unntak sønner. For dette himmelske presteskapet skal uten unntak bestå av menn uten lyte. Du kan lese om betingelsene for å bli prest i det levittiske presteskapet, forbildet på det melkisediske ved Kristus, i Tredje Moses 17:16-24. KONKLUSJON: Det er bare de tjuefire eldste i Guds himmelske presteskap som er beseglet med Den hellige ånd sammen med Jesus. På grunn av århundreder med vranglære er det vanskelig å akseptere dette, men ha det for øye når du leser resten av Guds ord så vil du bli overrasket over hvor lett alt faller på plass nesten av seg selv. Men da er det en forutsetning at du ikke avviser noe av det budskapet, den Guds plan, som Bibelen presenterer. 79 Hva vil det si å bli døpt? Da jeg begynte å bli interessert i Bibelen, spurte jeg ofte i begynnelen hva dåp betydde, altså den nøyakige betydningen av av selve ordet. Hvis jeg spurte en luthersk prest, sa han at det betydde å bli sprinklet med vann. Hvis jeg spurte en Baptist, forklarte de at det betydde å bli dukket under i vann. Da jeg spurte en Pinsevenn, sa han at det betydde å gå over i en annen dimensjon. Da jeg ba ham om en forklaring på hva det betydde, begynte han å fable om at det var det samme som å gå over fra kjøttets dimensjon til åndens dimensjon gjennom den karis-matiske evnen å kunne tale i tunger. På en måte hadde de rett alle sammen, for de forklarte bare hve det betydde for dem, med utgangspunkt deres egen måte å praktisere dåpen på. Og når jeg slo opp i ordbøker, fikk jeg også forklart praksisen, men ikke den egentlige betydningen av selve ordet. Det som forvirret meg, var Pusus’ forklaring i Første Korinter 10:01-02. Der sier han: Første korinter 10:01-02, PAKTEN: 1KO 10:01. ‘Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet. 1KO 10:02. Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.’ I Efeserne 04:05 sa Paulus også at det bare var en dåp mens han selv viste til tre forskjellige former for dåp: 01. Dåpen til Moses. 02. Johannes’ dåp. 03. Dåpen til Kristus. I tillegg hører vi også om at noen blir døpt med Den hellige ånd. Og på toppen av det hele, i Første korinter 15:29-34, viser Paulus til at noen også blir døpt til de døde! Det var forvirrende! Men, hva betyr det egentlig å bli døpt til noen? Det var først da jeg leste i en amerikansk ordbok, eller kanskje det var en artikkel, at den egentlige betydningen av å døpe, var å underlegge, det å bli underlagt noen. Og da ble det innlysende: 80 Hva vil det si å bli døpt 01. Når du blir døpt til noen, eller noe, blir du underlagt den personen eller det systemet. Og de ble døpt til Moses ved havet, fordi da havet lukket seg bak dem og oversvømte Farao’s hær, var det ingen vei tilbake. De ble alle som én underlagt Moses enten de ville eller ikke, ref. Korah og hans tilhengere som gjorde opprør mot å være døpt til, underlagt, Moses. Det var på samme måte med skysøylen. De ble de døpt til, underlagt, Kristi rettledning, symbolisert ved skyen. Da skyen flyttet seg, måtte også de andre flytte. Og alt dette var underlagt Moses’ ledelse. De var døpt til, underlagt, Moses. 02. Johannes’ dåp var bare en symbolsk handling i påvente av Kristus. Dette er lett å forstå, for ingen var egentlig underlagt Johannes i den perioden han døpte. Han døpte ingen til sitt eget navn, gjerning. Alle han døpte, døpte han til Kristus, unntatt Jesus selv. Men , hvem ble da Jesus døpt til, underlagt? Jo, til Gud den allmektige! Og da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle utføre den gjerningen han var utsendt for. Han ble innsatt som Messias, den Salvede. Og det å bli salvet betyr nettopp å bli innsatt i en stilling. Jesus ble Guds fremste tjener! I Matteus 12:15-21, der vers 18-21 er sitat fra Jesajah 42:01-04, viser Jesajah ved Guds ånd at Gud omtaler Jesus som ‘den tjeneren jeg har utvalgt meg.’ Og i dåpen ble Jesus direkte innsatt i den tjenesten Gud hadde utvakgt ham til! Han ble direkte underlagt Guds vilje. Hovedhensikten med Johannes’ dåp var nettopp at han skulle døpe Jesus til den gjerningen Gud hadde utvalgt ham til! Det ver slik han ‘ryddet vei for Jehovah og gjorde hans stier rette.’ (MAR 01:03) 03. Når Paulus sier at det er bare en dåp, viser han til dåpen, underkastelsen, til Kristus. Og dette er den eneste reelle dåpen som har en langvarig verdi, for bare gjennom dåpen til Kristus, vil det være mulig å oppnå tiders liv. Hvis du har forstått dette, og for din egen del aksepterer det, har du forstått at hver eneste person som blir født på jord, blir automatisk døpt til Gud og Kristus, for enten du godtar det eller avviser det, har du ikke noe alternativ: Du er underlagt Guds plan gjennom Kristi død og oppstandelse. Da vil også alle som er ved sine fulle fem forstå at det ikke finnes noen redning gjennom dåpen. Peter foklarer dett temmelig direkte i Første Peter 03:20, PAKTEN. Og jeg siterer dette nøyaktig slik det står skrevet i den greske teksten: ‘Den (dåpen) er ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men et spørsmål om å ha god samvittighet med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.’ Hva vil det si å bli døpt 81 Med andre ord: Når du har døpt deg til Kristus, har du tatt et standpunkt mot denne verden, og du gir et klart uttrygg overfor God, Kristus og hele verden at du vil stille deg på Guds side i prosessen frem til opprettelsen av Guds rike, først i himlene, så på jorden. Det har ingenting å gjøre med å bli reddet eller ikke å bli reddet, men er et spørsmål om å ha en ren samvittighet overfor Gud gjennom Kristi oppstandelse. Så langt angående God og Kristus. Men — blir vi døpt til noen eller noe som har å gjøre med denne verden? Ja, hvis du er født nordmann, blir du automatisk døpt til, underlagt, der norske samfunn med dets lover og reguleringer. Og da blir du også automatisk døpt til ham eller hun som er den øverste representant for dette samfunnet, og i år 2012 blir han kalt kong Harald! Hvis du er født i England, er du automatisk døpt til dronning Elisabet og alt som er engelsk, engelsk lov og kultur. Hvis du er født i Danmark, er du døpt til den danske dronningen, til dansk lov og kultur. Og gjennom å offentlig vise din støtte, tilkennegir du at du har god samvittighet i forhold til det lederskapet du er døpt til. Noen er i lovlig opposisjon gjennom lovlige politiske partier. De er da ikke motstandere av sitt land, men landets nåværende ledelse. Noen går mye lenger i deres motstand og begynner med opprørske aktiviteter eller til og med slutter seg til terrorist organisasjoner innenfor det landet og det systemet som de er døpt til, direkte underlagt. Så mye hva den vanlige dåpen angår. Men da gjenstår enda et stort spørsmål: Det å bli døpt til, eller med, Den hellige ånd. Og det er langt fra noe som skjer automatisk bare fordi du har tatt vannets dåp. Den åndelige dåpen gjelder bare for dem som har en spesiell utvelgelse, de som i Bibelen blir omtalt som hellige, ‘de utvalgte.’ Da Jesus ble døpt av Johannes, ble han direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle kunne utføre sin gjerning: Han reiste opp døde, helbredet syke, drev ut demoner, datidens talemåte for å helbrede mentale lidelser, han mettet sultne mennesker, stilnet storm og gikk på dypt vann, osv. Og beviset for at Jesus nå var underlagt Guds kraft, fikke han ved at en due dalte ned over ham. Men Jesus var ikke den eneste som ble døpt med Den hellige ånd. Også de tolv apost.lene ble døpt med Den hellige ånd på pinsedag i år 33. Da ble også de direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at de skulle kunne utføre de kraftfulle gjer-ningen de var utvalgt til. Det synlige beviset denne gangen var ikke en due eller duer, men ildtunger som satte seg på hver av dem. 82 Hva vil det si å bli døpt Hva var så spesielt med apaostlene at også de fikk Den hellige ånd? Jo, de var sammen med Jesus utvalgt av Gud som er førstgrøde til Guds himmelske presteskap. De skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Til sammen skal de utgjøre et himmelsk presteskap på 144.000 medlemmer, inndelt på samme måten som det levittiske presteskapet som var et jordisk forbilde på det himmelske, det melkisediske, presteskapet. Og det var bare medlemmer av dette himmelske presteskapet som fikk av Guds hellige ånd i den grad at de kunne utføre slike karaftfulle gjerninger som også Jesus gorde, f.eks. hadde også Peter kraft til å reise opp de døde, jfr Tabitha i Gjerningene 09:40. Også Paulus fikk senere den samme evnen. Det står om Paulus at det var bare han som fikke dennee evnen blant de av folkeslagene, men det er tatt vekk i samtlige norske oversettelser. (GJE 19:17, PAKTEN) (I de andre oversettelsene er dette verset Gjerningene 19:11. Det kommer av at PAKTEN er inndelt etter Paulus’ misjonsreiser) Les og sammenlign! Men så kommer det vanskeligste: Hva vil det si å bli døpt til de døde? Og hvem er disse døde som vi blir døpt til? Alle som har dødd? Forutsetningen for at noen skal bli døpt til de døde, er at det skal finnes en oppstandelse fra de døde. Og da er den første av disse døde selvfølgelig Kristus! Han var død, men ble gjort levende. Men det gjelder ikke bare Kristus. Det står ‘de døde’ i flertall. Hvem er de andre? Du har kanskje allerede forstått det? De andre døde som alle mennesker her på jord vil automatisk bli døpt til, er medlemmene av Guds himmelske presteskap, de 144. 000. De skal herske med Kristus i De tusen år, og da vil alle som lever i De tusen år automatisk var underlagt, døpt til, disse som har ligget døde i graven, men som nå har fått del i den første oppstandelsen som en førstegrøde med Kristus, medlemmene i Guds himmelske presteskap. Og mange av disse, f,eks. de tolv apostlene, har ligget døde i graven i ubevisst påvente av dette i nesten 2000 år før de fikke sin åndelige oppstandelse! Litt repetisjon med noen flere detaljer, men kortfattet: I Første korinter 10:01-04, DNB, står: ‘Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen,* og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat 4 og drakk av den samme åndelige drikk. For de drakk av den samme åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus.’ *skysøylen Da hebreerne flyktet fra Egypt og kom frem til Sivhavet, virket det som om de satt Hva vil det si å bli døpt 83 fast i en uunngåelig felle. Faraos soldater var rett bak dem. Da åpnet havet seg slik at de klarte å komme over til den andre siden før Faraos hær fikk alle vannmassene over seg. Etter at de var kommet helskinnet gjennom havet, var de alle underlagt Moses, de ble døpt til Moses ved havet. Dette var basert på den situasjonen de var i. Det var ingen vei tilbake og deres eneste mulighet var å underlegge seg Moses’ herredømme, de ble døpt til Moses ved havet. Det samme gjelder skysøylen om dagen og ildsøylen om natten. Hvis de skulle ha noen mulighet om å komme helskinnet frem, hadde de bare ett valg: Å følge Moses dit skysøylen og ildsøylen førte dem. De ble døpt til Moses ved sky- og ildsøylen. Noen som nektet å godta denne dåpen, gjorde opprør mot Moses’ herredømme over dem, men de ble slått i hjel av Gud. Vi som i dag lever i Norge, har vi måttet godta en lignende dåp? Det er ingen som tenker på det slik, men det er likevel et faktum at enhver nordmann er døpt til kong Haralds herredømme, vi er underlagt den norske kongen enten vi vil eller ikke! Eller er du republikaner og ønsker kongehuset dit pepperen gror? Ja vel, men så lenge du er i Norge og underlagt kongens lov, er du likevel døpt til kong Harald. På samme måten er amerikanerne i dag døpt til Barak Obama enten de stemte på ham eller ikke, for det er han som i dag er den offisielle ‘kongen’ over alle amerikanere, også for republikanerne. Og på samme måten ble også Israels sønner døpt til den kongen de var underlagt. Men vi hører lite om noen dåp i Den første pakten. Den ble først aktualisert i forbindelse med Jesu komme, og da først og fremst ved døperen Johannes. Og den dåpen var symbolsk frem til den virkelige dåpen, dåpen til Kristus. Baptizo = døpe = underlegge, dykke under. Og denne underdykkingen var da med vannet som symbol, tegnet på at du fullt og helt underla deg den personen de døpte seg til. Og det er ikke et spørsmål om tiders liv eller ikke. Peter skriver rett ut at det er et spørsmaål om å ha god samvittighet med Gud. (1PE 03:21) Så, høsten år 29, kom Jesus til døperen Johannes og ville at han skulle døpe ham. Og det var nettopp dette Johannes’ symbolske dåp skulle føre frem til: Dåpen av Kristus. Og hva eller hvem døpte så Jesus seg til? Han døpte seg helt konkret til Gud den allmektige og den gjerning Gud hadde utvalgt ham til. Og beviset på at Gud hadde godkjent ham til denne gjerningen, fikk han og alle andre som såg det, bevis for da duen dalte ned over ham og satte seg på ham. Det var det synlige beviset på at Jesus nå var underlagt Guds vilje ved Den hellige ånd. For det var først i dåpen Jesus ble 84 Hva vil det si å bli døpt underlagt Den hellige ånd, den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare å gjennomføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre. Og første gang Jesus benyttet seg av denne spesielle kraften fra Gud, var da han gjorde vann til vin i Kana. Jesus var altså nå døpt til Gud ved Den hellige ånd, fullstendig underlagt Guds vilje og plan — og Guds kraft. Så hører vi om mange som ble døpt, alle som symbol på at de frivillig ville underlegge seg Jesu gjerning. Men det ville de vært enten de ville eller ikke, for enten du godtar eller avviser Jesus, er du likevel underlagt hans gjerning gjennom Guds plan. Men når du viser at du frivillig underlegger deg Jesus, gjør du det som tegn på at du ønsker å ha god samvittighet med Gud. Legg merke til at i de femti dagene som gikk mellom påsken, Jesu død, og frem til pinsen, skjedde det ingen kraftfulle gjerninger blant apostlene. De ventet på å bli døpt med Den hellige ånd, tegnet på Guds godkjennelse av Jesu gjerning og Jesu bekreft-else på deres utvelgelse til det himmelske presteskapet, det melkisediske. Og dette presteskapet består bare av dem som Gud har satt sitt segl på; Jesus og de ett hundre og førtifire tusen. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv apostlene. Og på pinsedag i år 33 fikk de første medlemmene av dette presteskapet, de tolv apostlene, av Den hellige ånd. Og denne gangen skjedde det i form av ildtunger, igjen det synlige beviset for at de var direkte underlagt Guds kraft. Og det er bare disse ett hundre og førtifire tusen som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelen som Guds adopterte sønner, sønnekåret, og Jesu himmelske brødre. Og alle disse som skal få del i den åndelige oppstandel-sen, går samme skjebne i møte: De må dø før de kan bli oppreist i ånden. Det er det Paulus forklarer i Første korinter kap. 15. Les det kapitlet nøye, så vil du forstå det. Og hva er Guds hensikt med dette presteskapet? Det er at de sammen med Kristus skal herske over jorden i De tusen år. (ÅPB 05:09-10) Så enten vi godtar dette med en symbolsk dåp, eller vi avviser dem, vil de som blir reddet likevel være underlagt deres herredømme i De tusen år. Og derfor er det også helt naturlig at dåpen er basert på frivillighet. Vi blir altså døpt til Krisus og de hellige som Gud har satt sitt segl på. I Johannes 06:27 ser vi at Gud har satt sitt segl på Kristus som Den første, Førstegrøden. Og vi ser i Åpenbaringen 07:04 at Gud også hadde satt sitt segl på, beseglet, de ett hundre og førtifire tusen som skal herske med Kristus. Og alle disse må først dø før de kan få en åndelig oppstandelse. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og Guds rike gjelder da for de himmelske. I Første korinter 15:29, PAKTEN, spør Paulus: ‘Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? —’ Hva vil det si å bli døpt 85 Hvilke døde er det Pauls snakker om? Jo, det er nettop de som skal utgjøre det himmelske presteskapet, det melkisediske, med Jesus som øversteprest og de ett hundre og førti fire tusen som medprester. Og menigheten er da alle som bor på jorden! Det er disse døde vi døper oss til, bevisst eller ubevisst, og det ville vært fullstendig nyttesløst hvis de ikke ble oppreist til det himmelske herredømmet Gud og Kristus har lovet dem. Og tro meg elle la vær, men det er utvelgelsen og opprettelsen av dette himmelske presteskapet hele Bibelen handler om. Det er disse som skal utgjøre den himmelske delen av Guds rike! Det er også disse som blir den nye skapningen; et menneske av kjøtt og blod oppreist til en åndelig herlighet. En slik skapning har ikke eksistert før! Vi andre som skal ha mulighet for tiders liv her på jorden, blir for det meste nevnt i bisetninger gjennom hele Bibelen. (SAL 37:29, MAT 05:05, JOH 10:16, JOH 11:24, EFE 01:10, ÅPB 07:09-17, m. m. fl.) Og da er alt gjenopprettet av det som Adam ødela gjennom sin ulydighet mot Gud. Det er det hele Guds nye plan går ut på. (1MO 03:15) 86 En brikke til fullmoden bibelforståelse: Om blodets hellighet Fra Den første pakten I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette kun har med Guds forhold til jødene å gjøre, for det var kun med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konskvens av dette er at De ti bud aldri ble gjort gjeldende for hedningene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle betydning bekreftet i Bibelen. Blodets betydning fremfor Gud Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning. Guds påbud om blodet til Noah Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en prakatisk nødvendighet, for etter flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde tatt med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for at menneskene skulle få lov å ete kjøtt: Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’ Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’ Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel — dets blod — skal dere ikke spise.’ Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod. Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir Om blodets hellighet 87 rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene — et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr. 1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: . basar nephesh dam ‘akai 1MO 09:04, translitterært: kjøtt sjel blod ete PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord: ‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’ I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning: Et tidlig eksempel på blodets frelseskraft (kraft til å redde). Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30) Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det (husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07) Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod blir menneskene nå reddet fra den evige død. Etter Jesu død ble dette konkret, men frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på tiders liv. Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde selve livet. Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme. Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse 88 Om blodets hellighet til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire i påvente av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah = jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19) Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod. Guds påbud om blodet gjennom Mose lov I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’ er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’ er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange forkeslag. Det var symbolsk. At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte: ‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slagtet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slagtet på løpende bånd. I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld. Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06) Om blodets hellighet 89 NB! Iraels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også slaver og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av Israels hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin stamme var en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da han i Matteus 15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik Ismael, Abrahams sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av en fremmed. I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel (menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod (Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61) Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk kun for jødene frem til Kristus, ser vi også i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’ Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren* din Gud.’ *JHVH Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en sjel sjel med blodet i segi, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige smerter under prosessen. Det skulle slagtes først, og ikke pines. For hvis et dyr var selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var mennesket selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de kunne gi det til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne selge det til fremmede. 90 Om blodets hellighet Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT, SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER, DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER) ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH. Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet kun gjaldt for Israels sønner, de som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene.! Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde seg borte fra: 1: det som var ofret til avguder, 2: fra blod, 3: det som var kvalt, 4: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21) DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS: 01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les 3MO 17:01-09. KOMMENTAR 01: Her ser vi at de hedningene som blir underlagt Moses’ lov, (altså en som blir delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen) ikke lenger må ofre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk hor. Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne Gud, driver du åndelig hor. 02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’ KOMMENTAR 02: Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem. Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld, men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen. Om blodets hellighet 91 03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah) din Gud.’> KOMMENTAR 03: Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr. Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending. Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah). 04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’ KOMMENTAR 04: Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse, ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer. Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen, var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral. Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06 drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse. Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor. 92 Om blodets hellighet Fra Den nye pakten Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden. I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir gjentatt i GJE 15:29. I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’ KOMMENTAR 05: Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses? Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det foholdet mellom jøder og hedninger han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt. Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse, han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap, men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæ-der) som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’ Vi ser altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus! Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter Om blodets hellighet 93 Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest. Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde ikke forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom Kristus. Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjøre seg? (GJE 16:03) Jo, det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidg respekt! Men, hvorfor krever Jakob at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant hedningene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av dem, og da i forhold til Mose lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE 21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er klar over at hans frelse ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds nåde gjennom Jesu Kristi offerblod. Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen. (JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder, men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt! Les Markus 07:15 og 07: 21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika? Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20. ‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus: 94 Om blodets hellighet ‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten du eter det eller drikker det! I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene, kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke. Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og er det heller ikke til denne dag! Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel. Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse, forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21. Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer mot gjerninger som fører til evig fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre død!’ Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.) Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller verre.’ Om blodets hellighet 95 Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’ Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står isedenfor å tviholde på egne falske dogmer? KONKLUSJON: Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette førdømt i Guds ord. Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT 11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud, verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15) Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på manglend forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud! Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner. 96 Gr. aggelos — engel eller budbringer Det greske ordet aggelos skaper stor forvirring i de aller fleste oversettelsene. Jeg har bare sett en Bibel som har brukt dette ordet rett i sine oversettelser, nemlig New Living Bible, amerikansk. Hva består forvirringen i? Jo, når oversetterne tror at aggelos viser til et himmelsk vesen, oversetter de ordet med engel. Men når aggelos viser til et jordisk vesen, bruker de ordene sendebud, budbærer eller budbringer. Og dette fører til noen rare oversettelser som jeg her vil vise noen eksempler på. PAKTEN har valgt å bruke budbringer i alle de vers der ordet aggelos blir brukt på gresk. Oversatt til norsk betyr nemlig aggelos budbringer. PAKTEN har valgt å ikke bruke sendebud, fordi ordet er et konstruert gammelmodig bibelsk ord, og budbærer dekker ikke hele begrepet, for budskapet skal ikke bare bæres, det skal bringes. Derfor bruker PAKTEN konsekvent budbringer. Her er noen eksempler fra Norsk King James sammenlignet med PAKTEN: MAT 01:20, NKJ. ‘Mens han grunnet på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm, og sa: —’ PAKTEN: ‘Han grublet over dette. Og, se! — da kom en Jehovahs budbringer til han i en drøm! Han sa: —’ NKJ bruker engel. PAKTEN budbringer. Sannsynligheten taler for at denne budbringeren var et himmelsk vesen, men likevel — det var en drøm. MAT 11:10, om døperen Johannes, NKJ. ‘Se, jeg sender min budbærer foran ditt åsyn.’ PAKTEN: ‘Og, se, — jeg vil sende min budbringer foran ditt ansikt,—’ Her forstår alle at Johannes ikke er et himmelsk vesen. Derfor bruker de et av de norske ordene for engel her. Jeg forklarte en gang til et Jehovas vitne at det i grunnteksten stod engelen Johannes, men at aggelos betydde budbringer. Da snøftet han og utbrøt foraktelig: ‘Høhh! Engelen Johannes! Det er det dummeste jeg har hørt!’ I MAT 13:39 skriver NKJ. ‘— og høstarbeiderne er englene.’ Hvilket høstarbeid er det englene gjør? PAKTEN: ‘Høstfolket er budbringerne, —’ Engel eller budbringer 97 Hva er det høstfolket eller høstarbeiderne gjør? Jo, de går rundt og forkynner slik Jesus sendte ut de tolv og de sytti. Og da forstår vi at høstarbeiderne er de som bringer frem budskapet. Usynlige engler går da ikke rundt og forkynner! Et Jehovas vitne forklarte en gang troskyldig: ‘Du vet, vi Jehovas vitner blir ledet av engler, vi. Vi har én i hver menighet.’ Hun var ikke klar over at når hun forkynner et budskap, er det hun selv som er ‘engelen.’ HEB 13:02, NKJ. ‘Glem ikke gjestfriheten, for ved de har noen hatt engler på besøk uten å vite det.’ Hver gang jeg leser dette verset, smiler jeg litt. For, er det mulig å vise gjestfrihet mot noen når du ikke engang vet om du har besøk? En pinsevenn tok dette så bokstavelig at han satte frem en ekstra plett hver gang han dekket på bordet. Jeg lurer på om han noen gang har sett at noe av maten har forsvunnet ut i løse luften? Hvordan skal dette da forstås? Jo, her nytter det ikke å bare skifte engel ut med budbringer, for det blir like rart. Nei, her må vi se hvordan det står på gresk. Da ser vi at hele verset er oversatt feil, nettopp fordi oversetterne har trodd at de hadde med usynlige vesener å gjøre. Når oversettere ikke forstår innholdet, bør de iallfall holde seg til teksten! PAKTEN: ‘Glem ikke å vise stor gjestfrihet mot fremmede budbringere, for at dere ikke skal forbli uvitende.’ Og hvem er de fremmede budbringerne? Jo, det er slike som går rundt og forkynner et budskap, jfr. apostlene på Jesu tid og Jehovas vitner i dag. Hvis du bare kleiser døra igjen i ansiktet på dem, er det du selv som forblir uvitende. Det er alltid greit å vite, uansett. ‘Kunnskapen er lett å bære. Det er vankunna som kan bli tung,’ sier et gammlet ordtak. Nettopp fordi jeg har åpnet opp og diskutert med Jehovas vitner, vet jeg nå hvor de har rett i forhold til Bibelen — og hvor de tar grovt feil. F.eks. er de helt på viddene i forhold til det å ete blod eller ta blodoverføring. Men de har forstått at Guds tiders plan er at både himler og jord skal utgjøre en enhet under Kristus. (EFE 01:10) Luther forstod ikke det. Som sagt, det er nå greit å vite, uansett. Jeg skal ta ett eksempel til som også får meg til å trekke på smilebåndene når jeg leser det. Og hver av budskapene til de sju menighetene i Asia begynner på samme måte, men jeg bruker bare første gangen som eksempel: ÅPB 02:01, Det norske bibelselskap, Norsk King James og norsk Ny verden: ‘Skriv til engelen for menigheten i Efesos: —’ Hvem er engelen for menigheten i Efesos? Er det sant som mange karismatikere hevder at de har en Guds engel i hver menighet? Ja, men ingen av de er himmelske vesener, bare jordiske budbringere. Alle forstår jo, etter litt omtanke, at Johannes 98 Engel eller budbringer ikke kan sende noe brev til en himmelsk engel og så få brevet opplest i menigheten etterpå. Uff da! Hvem er da ‘engelen’ for menigheten i Efesos? Jo, det er uten unntak han som formidler budskapet til menigheten enten han nå gjør det fra talerstolen eller fra et hvilket som helst annet sted i menigheten. I dette tilfellet var budbringeren (engelen) han som leste opp det budskapet Johannes hadde skrevet til hver av de sju menighetene i provinsen Asia. Det var selvfølgelig ikke noe usynlig himmelsk vesen! Og på samme måte er det med de ‘englene’ som utgjør høstarbeiderne. Det er ingen usynlige vesener! Det må da være grenser! Bildet Jesus bruker i Matteus 13:39 er at tiden fra Jesu død og til opprettelsen av Guds rike, blir kalt en ‘høst.’ I Matteus 09:37 og Lukas 10:02 sier Jesus: ‘Høsten er stor, men arbeiderne er få.’ Her står høsten som bilde på det store forkynnelsesarbeidet som står for døren, men arbeiderne, de som går rundt og forkynner, er få. Når du bare blir gjort oppmerksom på dette med ‘engler,’ er det ikke vanskelig å forstå, men mange som lever på bibelske misforståelser, vil likevel hardnakket benekte at det er korrekt. Men for at du skal kunne bli helt trygg på dette, hvis du er blant de som tviler eller ikke ønsker å akseptere fakta, finner du en oversikt over alle de bibelversene der ordet aggelos blir brukt i Den nye pakten. Det er ikke noe stort spørsmål, men det er greit å få avklart misforståelser — uansett. Hva er hensikten med å lese Bibelen hvis vi forvrenger det som står der? Engel eller budbringer 99 Aggelos — en himmelsk engel, en jordisk budbringer eller begge deler? Ordet aggelos, gr. = (engel), sendebud, budbærer, budbringer Ordet aggelos, gr. blir brukt 185 ganger i 180 vers i Den nye pakten. Under KOMENTAR 52 i Hebreerne med kommentarer forklarte jeg korrekt bruk av dette ordet samtidig som jeg viste til noen vanvittige oversettelser. Her følger en full oversikt over alle de versene i Den nye pakten der det greske ordet aggelos blir brukt. MAT, 19 ganger: 01:20, 01:24, 02:13, 02:19, 04:16, 11:10, 13:39, 13:41, 13:49, 16:27, 18:10, 22:30, 24:31, 24:36, 25:31, 25:41, 26:53, 28:02, 28:05 MAR, 06 ganger: 01:02, 01:13, 08:38, 12:25, 13:27, 13:32 LUK, 26 ganger: 01:11, 01:13, 01:18, 01:19, 01:26, 01:28, 01:30, 01:34, 01:35, 01:38, 02:09, 02:10, 02:13, 02:15, 02:21, 04:10, 07:24, 07:27, 09:26, 09:52, 12:08, 12:09, 15:10, 16:22, 22:43, 24:23, JOH 04 ganger: 01:51, 05:04, 12:29, 20:12 GJE, 20 ganger: 05:19, 06:15, 07:30, 07:35, 07:38, 07:53, 08:26, 10:03, 10:07, 10:22, 11:13, 12:07, 12:08, 12:09, 12:10, 12:11, 12:23, 23:08, 23:09, 27:23 2TE, 01 gang: 01:07. GAL, 03 ganger: 01:08, 03:19, 04:14 1KO, 04 ganger: 04:09, 06:03, 11:10, 13:01. 2KO, 02 ganger: 11:14, 12:07 ROM, 01 gang: 08:38. KOL, 01 gang: 02:18 HEB, 12 ganger: 01:04, 01:05, 01:06, 01:07, 01:13, 02:02, 02:05, 02:07, 02:09, 02:16, 12:22, 13:02 JAK, 01 gang: 02:25. 1PE, 02 ganger: 01:12, 03:22. 2PE, 02 ganger: 02:04, 02:11, D, 01 gang: 01:06 ÅPB, 70 ganger: 01:01, 01:20, 02:01, 02:08, 02:12, 02:18, 03:01, 03:05, 03:07, 03:14, 05:02, 05:11, 07:01, 07:02, 08:02, 08:03, 08:04, 08:05, 08:06, 08:07, 08:08, 08:10, 08:12, 08:13, 09:01, 09:11, 09:13, 09:14, 09:15, 10:01, 10:05, 10:07, 10:08, 10:09, 10:10, 11:01, 11:15, 12:07, 12:09, 14:06, 14:08, 14:09, 14:10, 14:15, 14:17, 14:08, 14:19, 15:01, 15:06, 15:07, 15:08, 16:01, 16:03, 16:04, 16:05, 16:08, 16:10, 16:12, 16:17, 17:01, 17:07, 18:01, 19:17, 20:01, 21:09, 21:12, 21:17, 22:06, 22:08, 22:16 100 Evig, evighet, i evighet, i all evighet, i evigheters evigheter Ordet aion, gr. = tid, tidsalder Oversettelen av ordet aion, gr. = tid, tidsalder skaper stor forvirring i bibelsk sammenheng. Det blir i de aller fleste oversettelser på norsk oversatt med evig. På engelsk er oversettelsene noe mer nyansert, og ordet eternal blir stadig oftere erstattet med forever, ever lasting, osv. I noen vers blir aion, gr. også oversatt med tidsalder på norsk. Ordet aion, gr. har i De greske tekster ikke betydningen uten ende, endeløs slik vi vanligvis forbinder med ordet evig. Aion betyr rett ut tid, av ubestemt og varierende varighet. Aion viser alltid til en lengre tidsepoke, men den er ikke alltid endeløs slik vi forbinder med ordet evig. Et klart eksempel på dette er oversettelsen av Matteus 12:32, NKJ: ‘Den som taler et ord mot Menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot Den hellige ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tiden* eller i den kommende.’ *aion DNB, Det norske bibelselskap skriver: — ‘verken i denne verden* eller den kommende.’ Det er langt fra korrekt, for grunnteksten viser til en tid, en tidsalder. *aion = tid, (tidsalder) Når vi kjenner til Bibelen budskap om at denne verden skal slutte å eksistere, men gå sin ødeleggelse i møte, forstår vi at ordet aion, gr. (ofte oversatt evig) ikke alltid betyr uten ende, uten avslutning (evig, evighet). I noen vers blir ordet aion, gr. bare brukt en gang. PAKTEN skriver konsekvent tid, tider der aion blir brukt i grunnteksten. I mange vers blir aion aion brukt to ganger etter hverandre som en forsterkelse. Da skriver PAKTEN tid og tider. Når aion blir brukt som adjektiv, skriver PAKTEN tiders, ikke evig som er et konstruert ord i bibelsk sammenheng. aion, gr. = tid eller tider aion aion, gr. = tid og tider aionios, gr = tiders, tidenes, (en lang tid) Sjekk hvordan aion, gr = tid, blir oversatt i din Bibel. Der det står tid og tider i grunnteksten, forsterker noen oversettelser dette og oversetter med evigheters evigheter, men uten å være konsekvent. I evighet eller i tider 101 Her følger en oversikt over alle bibelvers i Den nye pakten der ordet aion, gr. = tid, blir brukt i De greske tekster: *= 02 ganger etter hverandre AION, gr. = tid, tidsalder, (evig, evighet). Brukt 129 ganger i 103 vers i Den nye pakten. MAT 06:13, 12:32, 13:22, 13:39, 13:40, 13:49, 21:19, 24:03, 28:20 MAR 03:29, 04:19, 10:30, 11:14 LUK 01:33, 01:55, 01:70, 16:08, 18:30, 20:34, 20:35 JOH 04:14, 06:35, 06:51, 06:58, 08:35, 08:51, 08:52, 09:32, 10:28, 11:26, 12:34, 13:08, 14:16 GJE 03:21, 15:18. GAL 01:04, 01:05* 1KO 01:20, 02:06, 02:07, 02:08, 03:18, 08:13, 10:11 2KO 04:04, 09:09, 11:31 ROM 01:25, 09:05, 11:36, 12:02 EFE 01:21, 02:02, 02:07, 03:09, 03:11, 03:21,* 06:12 FIL 04:20.* KOL 01:26 HEB 01:02, 01:08,* 05:06, 06:05, 06:20, 07:17, 07:21, 07:24, 07:28, 09:26, 11:03, 13:08, 13:21* TIT 02:12 1TI 01:17, 06:17. 2TI 04:10, 04:18* 1PE 01:23, 01:25, 04:11,* 05:11.* 2PE 02:17, 03:18 1JO 02:17. 2JO 01:02, JUD 01:13, 01:25 ÅPB 01:25,* 01:06, 01:18,* 04:09,** 04:10,* 05:13,* (05:14, bare NKJ*), 07:12,* 10:06,* 11:15,* 14:11,* 15:07,* 19:03,* 20:10,* 22:05* * = 2 ganger etter hverandre i samme vers, ** = 4 ganger 102 Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen: Død i kjøttet, levende i ånden Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2. kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 7: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de 24 eldste Johannes får se?’ Om Enok Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO 05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene. 1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ 1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was no more, because God took him away. 1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach laqach:H3947 . 3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place, receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win. HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God. Død i kjøttet, levende i ånden 103 JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.’ JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men: ‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’ Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden, den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da forstår vi også at noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse! Om Moses 5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. 6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og tjue år da han døde. Hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’ 5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the LORD had said.’ 06 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one knows where his grave is. 07 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not weak nor his strength gone. NB! Legg merke til at det står at Herren begravde Moses, ikke at han tok ham opp til himmelen. JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte Herren straffe deg!" 104 Død i kjøttet, levende i ånden JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against him, but said, "The Lord rebuke you!" Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’ legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød! Om Elijah 2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind. Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig? Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig? Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah! 2KR 21:12 Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, — osv Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said: "This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv. Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig ha vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel, Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05 Død i kjøttet, levende i ånden 105 at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i Juda.’ Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE 08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.) Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte, jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03, 06:08 osv. Da blir det klart! Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og Elijah profetene. Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart! Om Kristus I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet! JOH 3:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står jo der! Og videre i JOH 14:06: JOH 14:06 Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Her viser Jesus til sin offerdød. (Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye testamente, side 86 og 87.) 106 Død i kjøttet, levende i ånden Så til førstegrøden — 1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde. — og Jesu offerdød MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange) De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like godt holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet revnet ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene, medlemmene av det melkisediske presteskapet (MAT 27:50-56) Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18, NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men ble gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’ *dere Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter 15:20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene! Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den måten et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen. Død i kjøttet, levende i ånden 107 Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og LUK 24:36. Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et men-neske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav sitt blod for menneskene!’ — Uff da!) Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av dette. Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og mot slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke. Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige. I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde på den verdslige stat. therion, gr. = rovdyr, (det som river i stykker) Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge har valgt en løve, et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet? Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i Gresshoppene fra avgrunnen. NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være tatt opp til himlene. 108 Død i kjøttet, levende i ånden En oversikt over konger og profeter i Israel og Judea fra 931-721 År JUDA RIKE PROFETER ISRAEL PROFETER 931 927 913 910 909 895 886 885 887 882 874 872 853 852 848 841 841 835 814 798 796 793 790 753 752 752 751 742 740 732 721 Rehabeam, 17 år Sisaks invasjon Abia, 3 år Asa, 41 år Seras invasjon Josjahfat, 25 år Joram, 8 år Akasjah, ca. 1 år Ataljah, 6 år Joas, 40 år Amasjah, 29 år Asarjah-Ussia, 52 år Jotam Hiskia, 29 år Semajah Iddo Asarjah Hamani Jehu Jehasiel, Elieser Samaria, hoveds. Jojahdas Sakarjah Jesajah - Jeroboam, 22 år Nadab, 2 år Basea, 24 år Ela, 2 år Simri, 7 dager Omri, 12 år Akab, 22 år Akasjah, 2 år Joram, 12 år Jehu, 28 år Jojahkas, 17 år Joas, 16 år Jeroboam, II, 41 år Sakarjah, 6 mndr. Sallum, 1 mnd. Menahem, 10 år Pekajah, 2 år Pekajah, 20 år Hosea, 9 år - Akia Jehu Mika Elijah Elisa, Joel Jonas Amos Hosea Obed Samaria inntas av Sargon II. Nordrikets befolkning føres til Assyria, 721 f. Kr. En direkte avskrift fra Studiebibelen Om Elijah: Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap: 2KO 02:01. Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. [Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.] 2KO 02:02. Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men Død i kjøttet, levende i ånden 2KO 02:03. 2KO 02:04. 2KO 02:05. 2KO 02:06. 2K0:02:07. 2KO 02:08. 2KO 02:09. 2KO 02:10. 2KO 02:11. 2KO 02:12. 2KO 02:13 2KO 02:14. 2KO 02:15. 109 Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.’ Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!” Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!” Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.” Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. <2 Mos 14, 21; Jos 3, 16> Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd i dobbelt mål!” <5 Mos 21, 17> Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.” Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. <1 Mos 5, 24> Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. [min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23, 9.] Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. <1 Kong 19, 19> Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: “Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.’ 110 Død i kjøttet, levende i ånden Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd. Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve nav-net som hele tiden viser til gjerningen: elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim, mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah. hallelujah = lovpris Jehovah elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus. Så til påstaden om at Elijah ble tatt opp til ‘himmelen.’ Det kan umulig stemme, for noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte? Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette skjedde i Nordriket under kong Joram. Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra? Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20) Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar over at det ikke kan finnes soe som helt materielt i en åndelig tilværelse! DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort. Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp til himmelen.’ Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’ 1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ <6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5> Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke minst Jesus. Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13? Død i kjøttet, levende i ånden 111 Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda: Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap. 2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner og alt det du eier. <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene som vil føre til at tarmene til sist faller ut. <2 Kong 8, 16-24> Dette skjedde 6-8 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var tilfellet, kunne han da skrevet brev til kong Joram av Juda 6-8 år senere? Og — ville Jesus da vært Førstegrøden? Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han ble tatt opp til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på side 100 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette. I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til Gjerningene og apostelen Filip: Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN. GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede. GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’ Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref. brevet han sendte til kong Joram av Juda. Og igjen: Det kan ikke finnes noenting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17) 112 Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen: Guds rike Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21) Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT 24: 14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43) I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden og bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller, noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå, ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i dag? Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset: ‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen menneskene imellom her på jorden skal bort! I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje skje Guds rike 113 på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått all makt i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal skje både på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske, hvordan kan hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds rike utgjør både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er ‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes! Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller blitt ødelagt. har menneskene noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet. Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen klar for alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir det vist til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om gjenopprettelsen av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til himmelen og får tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny storhetstid for staten Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les SAL 37, SAL 72, SAL 96, SAL 98, Eseliel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos 09:11-15, Obadjah 17:21, Mika 07:14-20, med flere. Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10. Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet! Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket 114 Guds rike ‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle vinsekkene. Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’ som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen? På jorden La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet, vært ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes! Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13, og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive Jesus til løgner! Men mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme det. Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier: ‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’ (SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52) Guds rike 115 I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig frem. Vi mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig. Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans lidelse på jorden da vært nødvendig? De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han skal stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne: ‘Den som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså en gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen som skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i Åpenbaringen 07:09-17. I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår den annen død, skal så leve i tider her på jorden. Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden! I himlene Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest, konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap. 07 og 08) Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i 116 Guds rike De tusen år? Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som sine åndelige medprester, medherskere og meddommere! Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet? Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen. Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest. Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer. F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene). Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler, 12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse 144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus! (JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl) skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme ver-den? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’ Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:11- Guds rike 117 12: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham. Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over at de hellige også skal være Kristi medherskere. I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over jorden.’ Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!) I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’ Konklusjon: Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO 15:20-28) Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35) Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv. 118 Guds himmelske presteskap Innledning: Vi vet fra Første Moses at Gud skapte Adam i sitt bilde (som menneske uten synd) for at han skulle leve i tider på jorden. (1MO 02:16-17) Men Satan klarte å forpurre den planen. (1MO 3:04-08) Straks etter la Gud en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt: Han ville sende sin eneste Sønn til jorden for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for å ta bort verdens synd, den som var et resultat av Adams ulydighet. (1MO 03:15, GJE 03:21) Til å gjenopprette dette bestemte Gud seg for å utvelge et himmelsk presteskap som sammen med sin Sønn skulle få hovedansvaret for at det ville skje. Vi skal følge utviklingen av dette presteskapet fra dets spede begynnele her på jorden og helt frem til dets opprettelse i himlene. Dette skal være Guds eget presteskap med Jesus som tiders øversteprest. Dette presteskapet blir omtalt med mange navn i Bibelen: De hellige, de som er satt segl på, de utvalgte, Guds Israel, osv. Paulus forkynte hele tiden ivrig om dette presteskapet, men han visste ikke hvor mange de var. Først da apostelen Johannes fikk sin åpenbaring, gjorde Gud det kjent for Johannes hvor mange de skulle være. (ÅPB 07:04) Fra Den første pakten: Den første pakten ble inngått med Israels sønner ved fjellet Sinai rett etter at Moses hadde ført Israels sønner ut fra fangenskapet i Egypt. I Andre Moses 19:04-06 sier Gud til Israels sønner: 4 ‘Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg holdt dere oppe som på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. For hele jorden er min. 6 Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels sønner.’ Andre Moses 19:07-08, PAKTEN: Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la frem for dem alle de ord Jehovah hadde befalt ham. 8 Da svarte hele folket med én røst. De sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre.’ Så tok Moses det ordet folket hadde talt, med tilbake til Jehovah. La oss nå gå nøye gjennom teksten til det som Gud sa til Israels sønner: ‘Dersom dere vil holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’ Mange mener at dette er Guds utvelgelse av jødene som sitt eget folk, men det er bare delvis korrekt. Rett nok kan det tenkes at et helt folk ble utvalgt som hellig, men Guds himmelske presteskap 119 kan et helt folk være konger og prester? Hvis de er konger, hvem skal de regjere over? Og hvis de er prester, hvem er menigheten? Vi har her funnet den første tynne tråden til Guds tiders presteskap! I vers 06 er det ikke først og fremst Israels sønner som skal være et hellig folk, men de blant folket som blir utvalgt som medlemmer av Guds presteskap. Vi skal nå følge denne tynne tråden helt frem til opprettelsen av Guds rike. Som tegn på Guds pakt fikk Israels sønner loven. Og det var gjennom å holde hvert bud i loven hver enkel av Israels sønner skulle bli utvalgt til dette presteskapet. Det første de fikk var de ti bud, Israels grunnlov. Og deretter gav Gud dem resten av loven — alle de påbud de måtte holde for at de skulle bli utvalgt til Guds himmelske presteskap. Det neste som skjer, er at Moses får påbud om å bygge en helligdom for Jehovah. Dette påbudet finner du i Andre Moses 25:08-09: ‘Du skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo iblant dem. 9 Etter det mønster jeg viste deg for teltet og det mønsteret jeg viste deg for alt utstyret i det, slik skal du lage det.’ Og her får Moses tegningen til det himmelske, selve helligdommen, nøyaktig slik Gud hadde bestemt for opprettelsen av sitt himmelske presteskap. Det er ikk lett å se dette ut fra det vi har lest til denne tid, men i motsetning til de som var underlagt Den første pakten, har vi nå også fått Den nye pakten. Og dette forklarer Paulus ganske forståelig i Hebreerne 08:05. ‘De tjener etter avbildet og skyggen av de him-melske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre teltet. For han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’ Og et av de bud Moses fikk på fjellet, var at han skulle lage klær til prestene, nøyaktig slik Gud hadde bestemt. (Andre Moses 28:01) Og samtidig med dette innsetter Gud sitt jordiske presteskap som forbilde på det himmelske: ‘Hent til deg din bror Aron, og hans sønner sammen med ham, fra alle Israels sønner, så Aron kan gjøre tjeneste som prest for meg. Og også hans sønner Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.’ Og både Moses og Aron var levitter, så da Gud valgte Aron som sin første øversteprest, var dette den spede begynnelsen til det aronske, eller levittiske, presteskapet. I Andre Moses 29:01-37 kan du lese om innvielsesseremonien for Aron og hans sønner. Nesten hele Andre Moses handler om dette presteskapet, og det er slett ikke så rart med tanke på den gjerning dette presteskapet var tiltenkt. Jeg viste til Hebreerne hvor klart det kommer frem at teltet i ødemarken utgjorde et bilde på Guds himmelske ordning. (HEB 08:05) Men vi behøver ikke å gå så langt frem i tid, for Gud sier dette selv rett ut helt i slutten på Andre Moses. Og hvis vi er vâr i ånden når vi leser det, vil vi også forstå det: 120 Guds himmelske presteskap I Andre Moses 40:13-15 sier Gud til Moses: ‘Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham, så han kan gjøre tjeneste som prest for meg. 14 Og du skal føre hans sønner frem for meg og kle dem i kjortler. 15 Du skal salve dem slik du salvet deres far, for de skal gjøre tjeneste som prester for meg. For ved denne salvelsen skal de sannelig få et tiders prestedømme i alle slekter som kommer.’ Og det var en selvfølge at dette presteskapet kun skulle bestå av menn — Aron og hans sønner (etterkommere av hannkjønn). Her forklarer altså Gud dem om den himmelske utvelgelsen, noe de var klar over, for løftene var alt gitt til Abraham. Du kan lese om forskriftene for dette presteskapet i Tredje Moses, kapittel 21:15-24. Der kommer det klart frem at presteskapet bare gjelder for menn uten lyte — et forbilde på Kristus og det himmelske. At det bare var levitter som skulle utgjøre dette presteskapet, kommer frem i Fjerde Moses, kapittel 03. Der står bl.a. i vers 09: ‘Du skal overgi levittene til Aron og hans sønner. Blant alle Israels sønner skal de være fullstendig overgitt ham.’ Vers 40: Så sa Jehovah til Moses: ‘Du skal ta alle de førstefødte av hannkjønn blant Israels sønner, fra en måned og eldre, og føre opp hvor mange navnene deres er. 41 Du skal ta ut alle levittene for meg — Jeg er Jehovah — i stedet for alle de førstefødte blant buskapen til Israels sønner.’ PS. I mange norske oversettelser blir noen ganger brukt sønner (der hvor det helt klart er hannkjønn) og andre ganger barn (der hvor det ikke kommer klart frem at det bare gjelder hannkjønn. Ordet er i begge tilfeller det samme, huios. Mange norske oversettelser har her bøyd seg for det som er politisk korrekt. Det er en rar måte i innføre likestilling på. Det er den politiske fanatismen som rår. I Fjerde Moses kommer det stadig klarere frem at prestene skulle være levitter. I 4MO 18:02 står: ‘Sammen med deg skal du også føre frem dine brødre av Levi stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og tjene deg mens du og dine sønner står foran Vitneforklaringens telt.’ At levittene skulle utvelges til en himmelsk prestetjeneste kommer også frem gjennom det faktum at da Israels sønner inntok Det lovte landet, fikk ikke levittene egne landområder. De måtte bosette seg rundt omkring blant alle stammene for å tjene dem. Før Israels sønner får adgang til Det lovte landet, repeterer Moses loven og alle forskriftene for dem. Dette kan du lese om i Femte Moses. På engelsk heter Femte Moses Deutoroneum (loven for andre gang). Og fra Femte Moses vil jeg vise deg symbolikken ved feiringen av påske og pinse. Mange tror at pinsen ble innført for første gang i år 33 da Guds utvalgte fikk Den hellige ånd, men så er ikke tilfellet. De fleste vet at påskefeiringen var en symbolsk feiring frem til Kristus, og at påskelammet som ble slaktet, også var et bilde på Kristus, Guds Lam. Og lammet skulle være et førstefødt dyr av hannkjønn som forbilde på Kristus som er Førstegrøden. Guds himmelske presteskap 121 Men det er få som har fått med seg at også pinsen er en gammel jødisk høytid. I pinsen skulle det også ofres en førstegrøde av korn. Og disse kornbandene med sine mange kornaks var et forbilde på de som skulle utgjøre medlemmene i Jesu himmelske presteskap! Pinse betyr egentlig femti, og når Gud innførte denne høytiden for snart 4000 år siden, ble det bestemt i detalj at det skulle gå femti dager fra påske til pinse. I Femte Moses 16:09 står: ‘Så (etter påskefeiringen) skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.’ Og vi vet at sju ganger sju er 49 dager. ‘Så (neste dag, den femtiende) skal du holde Høytid.’ Og alt dette sammenfaller med Jesu død og oppstandele. Han var Førstegrøden. Men de som blir utvalgt til hans himmelske presteskap (kornaksene), blir også kalt en førstgrøde med Kristus. Dette står rett ut i Åpenbaringen 14:03-04. Og det er såpass viktig for en fullverdig bibelforståelse at jeg tar med begge vers, fra Norsk King James: ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen unntatt de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. 4 Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner (bilde på avgudsdyrkelse), for de er som jomfruer. Dette er de (disiplene) som følger Lammet hvor han enn går. De er frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og gjennom hele Den første pakten blir det understreket av Gud at alt førstefødt og all førstegrøde skal tilhøre ham. Og da er det hele tiden en symbolikk som viser frem til opprettelsen av Guds himmelske presteskap, de hellige, de utvalgte, de 144.000, de med segl på, Guds Israel. Men, Gud hadde også advart dette presteskapet mot hva som ville skje hvis de ikke holdt den inngåtte avtalen, Den første pakten. I Femte Moses 28:63-64 står: Det skal skje: ‘På samme måten som Jehovah frydet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Jehovah fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og dere skal bli revet bort fra det landet som du er kommet inn i for å ta til eie. 64 Da skal Jehovah spre deg blant alle folkeslagene, fra den ene enden av jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent — tre og stein!’ — Jfr. bortførelsen til Babylon og senere til Rom og resten av verden. Guds rike Opprettelsen av Guds rike er beskrevet i detalj av profeten Jesaja i kapittel 66, vers 07-08: ‘Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte hun et guttebarn. 8 Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et rike bli født på én dag? Eller kan et folk bli født på én gang? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.’ Dette er den profetiske beskrivelsen av når Gud tar til seg de utvalgte og oppretter sitt rike i himlene. Hovedstaden i dette riket blir Den nye Jerusalem. Maksenteret er Sion. Denne hendelsen blir bekreftet i Åpenbaringen kapittel 12. I Bibelsk sammenheng står kvinnen ofte som bilde på det noe utgår fra, naturlig nok. Og barnet 122 Guds himmelske presteskap står som bilde på nyskapning, noe som er like naturlig. Her gjelder det ikke Jesu mor Maria og hennes Sønn Jesus slik mange tror. Templet Til slutt vil jeg i forbindelse med Den første pakten vise til et enkelt lite vers i Første konge 06:07 som forklarer dette på en fantastisk måte. Les og se om du forstår det: ‘Da huset ble bygget, var det med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset mens det ble bygget.’ Huset som ble bygget, er selve kong Salomons tempel. Steinene som er gjort ferdige i steinbruddet, er de som gjennom Guds lov og tukt blir funnet verdige til en tiders himmelsk tilværelse. Steinbruddet er denne verden, og at steinene ble heist på plass uten at det hørtes lyd av meisel eller jernredskaper, viser til deres åndelige oppstandelse til Guds himmelske presteskap. Og det er disse steinene Jesus viser til når han sier at ‘steinen (Kristus) som bygningsmenne (presteskapet) forkastet, er blitt selve hovedsteinen (den himmelske Øverstepresten).’ MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17, 1PE 02:07. Fra Guds opprettelse av det levittiske presteskapet og frem til Kristus, det himmelske presteskapets Øversteprest i tider, er det gått nærmere 2000 år. Profetiene om Kristus er i ferd med å gå i oppfyllelse og Gud er klar til å begynne innhøstingen av den himmelske førstegrøden. Derfor sendte han sin Sønn, Øverstepresten, til jorden. Hans oppgave var, gjennom dette presteskapet, å gjenopprette det som Adam hadde forskuslet for menneskene. Men: ‘Kristus kom til sine egne, prestene, og hans egne tok ikke imot ham!’ (JOH 01:11) Fra Den nye pakten: Vi vet fra Den nye pakten at Jesu forhold til prestene og fariseerne ble problematisk. Uansett gjerninger nektet de å godta ham som Guds Sønn, deres egen Øversteprest. De sa: ‘Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra, vet vi ikke.’ (JOH 9:29) Og ut fra det faktum at prestene avviste ham som Den lovte Messias, hadde ikke Jesus stort annet valg enn å forkaste hele presteskapet: ‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43) Men dette kom ikke som en overraskelse verken på Gud eller Kristus. Prestenes frafall og selvopphøyelse var et kjent forhold. De hadde allerede brutt pakten, så da Jesus begynte sin gjerning, valgte han med en gang ut sine trofaste blant folk flest, disiplene. Det jødiske presteskapet var forkastet en gang for alltid. De hellige skulle nå utvelges fra trofaste, vanlige mennesker. Etter dette opprettet Gud aldri noe nytt jordisk presteskap! Fra nå av blir det himmelske presteskapet utvalgt fra vanlige, rettferdige mennesker! Og de tolv første som ble utvalgt til dette presteskapet, var Jesu 12 apostler. Guds himmelske presteskap 123 Dette bekrefter Jesus når Lukas i 22:27-30 skriver: ‘For hvem er størst, han som sitter ved bordet eller han som tjener? Likevel er jeg blant dere som den som tjener. 28 Men det er for dere som har holdt ut sammen med meg. 29 Og jeg overgir Riket til dere, slik som min Far overgav riket til meg. 30 For dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.’ I Johannes 06:27 skriver Johannes om Jesus at Gud har satt sitt segl på ham. Og det at Gud har satt sitt segl på ham, betyr at han tilhører Gud. Er det bare Jesus Gud har satt sitt segl på? Nei, i Efeserne 01:13-14, NKJ, står: ‘I ham har også dere etter at dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse; i ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet (satt segl på) med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Den er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen til pris for hans herlighet.’ Her ser vi at Paulus snakker om de som Gud har satt sitt segl på, de beseglede. Det er de samme som blir kalt de utvalgte, de hellige. Men ingen visste hvor mange dette gjaldt før det ble åpenbart for Johannes i det synet han fikk på Patmos. Hvis du nå leser det Paulus har skrevet, og så blar opp i Åpenbaringen 07:04 er det nesten som om Johannes fortsetter akkurat der Paulus avsluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var satt segl på. Ett hundre og førtifire tusen fra alle Israels barns stammer var satt segl på.’ I Første tessaloniker forklarer Paulus ganske detaljert hvordan den første oppstandelsen vil finne sted. Men jeg tar ikke hele forklaringen på det her. Du vil finne en grundig gjennomgang i 1TE — Den første oppstandelsen Og selve opprettelsen av Guds rike finner du i Åpenbaringen kapittel 12. Hele forklaringen på det kan du lese i ÅPB — Jeg så nye himler og en ny jord. I tillegg handler nesten hele Hebreerne om opprettelsen av dette presteskapet og dets Øversteprest. Og i Åpenbaringen 05: 09-10 får du konklusjonen på hele Guds plan, for da synger de hellige, de som Gud har satt sitt segl på, de utvalgte, de 144.000, Guds Israel, en ny sang: ‘Du er verdig til å åpene bokrullen og bryte seglet på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og folkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske over jorden!’ Husker du nå begynnelsen på Guds plan i Andre Moses 19:06? ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’ Til slutt: Kan du tenke deg en eneste grunn til at dagens kristenhet viser slikt et ubegrenset hat mot Guds hellige, de 144.000 124 Det himmelske mysterium Forord I mange av sine brev nevner Paulus dette mysteriet i en eller annen form. Og dette er i dagens situsjon blant de kristne en like godt skjult mysterium som det var for fariseerne at Jesus var den lovte Messias. Det var ikke på grunn av at det var så vanskelig å se det, men fariseernes hjertetilstand tillot ikke at det skjedde. Dessverre, situasjonen er ikke stort annerledes i dag, og det til tross for at forklaringen på Den himmelske hemmelighet går gjennom hele Bibelen, fra den første boken i Den først pakten til den siste boken i Den nye pakten. Les dette med et åpent hjerte, men før du tar det til deg, må du hele tiden nøye kontrollere at det stemmer med Bibelen. Du må ikke uten motforestillinger tro noe basert på andre meneskers forklaringer — du må selv forvisse deg om at det du blir forkynt, er i overensstemmelse med Guds ord. Vær på vakt! Det er én ting til du skal være klar over: I dag har vi hele Bibelen, og derfor kan vi forstå dette. Men for de som bare hadde loven, Mose fremstilling av dette, var det ikke lett å forutforstå innholdet av f. eks. Guds korte profeti i Første Moses 03:15 som egentlig er en kortversjon av hele verdenshistorien. Det er derfor Paulus sier at vi bare ser stykkevis. (1KO 13:09) Men når det fullstendige kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. (1KO 13:10) Og det gjorde det da vi fikk hele Bibelen! Når jeg forklarer dette, gjør jeg det ut fra den fullstendige kunnskapen vi har i dag, og ikke bare med utgangspunkt i Bibelens stykkevise opplysninger fra Den første pakt. Guds første profeti Vi vet fra Bibelen at da Gud skapte Adam, var mennesket kronen på Guds skaperverk. Og det var Guds opprinnelige plan at Adam skulle leve i all ettertid slik at han og alle hans etterkommer skulle få nyte godene av og glede seg over Guds fullkomne skaperverk. ‘Og Gud så at det var godt.’ (1MO 01:21) Mange spør seg ofte: ‘Hva er hensikten med livet?’ Men Gud skapte oss ikke opprinnelig med noen dypere hensikt enn at vi skulle glede oss i all ettertid sammen med Gud over hans fullkomne skaperverk. Og hvis Satan ikke hadde lokket Adam til ulydighet, hadde det vært situasjonen den dag i dag! Og da ville ingen spurt spørsmålet om hva som er hensikten med livet, for det er et spørsmål menneskene bare stiller seg når de føler seg nedfor og livet butter imot. Hvis Adam ikke hadde syndet, hadde vi fremdeles vært i Guds bilde slik han skapte Adam uten noen som helst form for ondskap. (1MO 03:10-11) Men fordi Adam åt av treet til godt og ondt, ble vi også en del av Satans bilde — vi ble underlagt ondskapen. Gud hadde advart Adam hva som ville skje hvis han tok til seg av Satans ånd Det himmelske mysterium 125 — han skulle uten tvil dø! (1MO 02:17) Og da Adam syndet, satte Gud dommen i kraft! (1MO 03:19) Guds opprinnelige plan var nå lagt i grus! Men skal Gud godta dette nederlaget som Satan påførte ham, slik at resultatet av Adams synd skal vare i all ettertid? Nei, det første Gud gjorde, var å fordømme Satan, slangen, fremfor alle dyr på jorden. Og i samme åndedrett forkynte Gud sin nye plan for jorden sammen med dommen om Satans utslettelse! Guds nye plan kan du lese i 1MO 03:15. Der står: ‘Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.’ Og med utgangspunt i at vi i dag har fått en tilnærmet fullstendig forståelse av Guds ord, skal jeg forklare betydningen av denne første av alle profetier direkte fra Guds munn: ‘Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, —’ Hvem er kvinnen? Er det Eva fordi hun lokket Adam til å synde? Nei kvinnen i dette verset er ikke Eva, men kvinnen i det neste verset er, for det er der hun får sin dom. Hvem er da kvinnen i vers15? Gjennom hele Bibelen står kvinnen som et treffende bilde på det som noe utgår fra, i dette tilfellet det himmelske. ‘— mellom din sæd og hennes sæd.’ Og hennes sæd, kvinnens sæd, er Kristus. Og da forstår vi lettere Guds bilde, for Kristus utgår fra det himmelske, kvinnen i Guds første profeti. ‘Han (kvinnens sæd, Kristus) skal knuse ditt (Satans) hode, og du skal knuse hans (Kristi) hæl.’ I GAL 03:16 får vi også bekreftet at sæden var Kristus, men der gjelder det Guds løfte til Abraham. Det var i dette øyeblikk Jesus ble utpekt til den gjerningen han skulle utføre på jorden. Han er nå blitt Guds Messias. Messias betyr Den salvede, og det å være salvet betyr å bli utpekt til en oppgave eller innsatt i en stilling. Her blir Messias utpekt til den oppgaven Gud ville han skulle utføre, og da han ble innsatt som Den salvede, (MAT 03:16-17) bekreftet Gud det med sin egen røst. Det skjedde da Jesus ble døpt. Og de aller fleste av oss vet hva det vil si å bli døpt til Kristus, og på samme måten ble Messias av døperen Johannes døpt til den gjerning Gud hadde utvalgt ham til. ‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt!’ Og den fullmakt Gud da gav ham, var nettopp å fullføre den gjerning som Gud her, ca. 4000 år f.Kr., utpekte ham til! NB! Det er blitt bibelsk tradisjon å oversette dette verset, Matteus 03:17, slik: ‘Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.’ Dette stemmer ikke helt, noe du ser er rimelig å tro, for hvorfor skulle Gud to ganger etter hverandre bekrefte at Jesus var den som han hadde behag i. Ordet på gresk er oudekeo, og det betyr å approbere, gi fullmakt, godkjenne, innsette. Hvis du bruker uttrykket ‘som jeg har velbehag i,’ mister verset mye av sin betydning, og dermed mister også du når du leser det, mye av poenget. ‘Han (kvinnens sæd, Messias) skal knuse ditt (Satans) hode, —’ Når knuste Messias Satans hode? Mange mener at det skjedde da Jesus led offerdøden for Adams synd 126 Det himmelske mysterium som et tilsvarende fullkomment menneske som Adam, og det kan være korrekt nok bare din forståelse ikke ender med den troen. For Satans hode er ennå ikke knust! Det er nok å se deg omkring, eller iallfall følge en eneste nyhetssending på TV’en, så ser du at Satan er fullstendig oppgående og i fullt vigør. Nei, Satans hode blir ikke knust før De tusen år, er over — etter at Jesus igjen har overlatt all makt i himlene og på jorden til Gud den allmektige. Først da skal Satan slippes løs, (ÅPB 20:07) av Gud selv, for så å gå sin ende i møte. (ÅPB 07:10) Hvordan kan vi da si at Satans hode ble knust da Jesus led offerdøden? Jo, det var gjennom sin død la Jesus alle forutsetningene for at dette skal skje en gang i fremtiden — når Gud selv bestemmer det! Men allerede nå aner vi at Guds nye plan har noe med det himmelske å gjøre. Dette er første gangen vi hører noe om det himmelske i Bibelen. ‘— og du (Satan) skal knuse hans hæl.’ Og når knuste Satan Kristi hæl? Jo, det var da Jesus måtte lide offerdøden for Adams synd.’ Og i den prosessen representerte Judas Satan. Det er Judas’ forræderi mot Kristus kong David viser til når han i SAL 41:10 flere hundre år f. Kr. profeterer: ‘Selv den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, og som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.’ Dette står også skrevet i JOH 13:18. Der sier Jesus: ‘Jeg taler ikke om alle av dere. Jeg vet hvem jeg har utvalgt for at Skriften skal gå i oppfyllelse: ‘Han som brøt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.’ Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, vitnet og sa: ‘Denne sannhet sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.’ (JOH 13:21) Noahs forbannelse og velsignelser 1MO 09:18. ‘Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.’ Av Noahs tre sønner var Jafet eldst, Sem i midten, og Kam var yngst. Og i dette verset hører vi også for første gang om Kanaan. Hvorfor hører vi i dette verset spesielt om Kanaan, og hvorfor blir ikke Noahs sønner presentert etter alder slik det bibelske prinsipp forutsetter? Så følger historien om da Noah drakk seg full, og de konsekvensene det skulle få for verden, fra 1MO 09:19-24, Det norske bibelselskap: ‘Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over jorden. 20 Noah dyrket jorden, og han var den første som plantet en vingård. 21 Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde seg naken inne i teltet. 22 Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han gikk ut og fortalte det til sine to brødre. 23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den over skuldrene sine. Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De vendte ansiktet bort, så de ikke skulle se faren naken. 24 Da våknet Noah av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham.’ Vi ser av vers 21 at Noah drakk seg full, og at ‘han kledde seg naken i teltet sitt.’ I vers 22 står: ‘Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken.’ Hvorfor blir Kanaan nevnt i denne forbindelsen enda en gang? Hva hadde han med dette å gjøre? Så står det at ‘Kam gikk ut og fortalte det (at Noah var naken) til sine to brødre.’ Hva var så Det himmelske mysterium 127 spesielt med at Noah var naken? Disse mennene må da ha sett hverandre nakne tusener av ganger. Men det står videre at Sem og Jafet tok en kappe og gikk baklengs inn i teltet og dekket til sin fars nakenhet uten å se på ham. Hvorfor var det så viktig at de ikke skulle se på ham? Så står det i vers 24: ‘Da våknet Noah av rusen og fikk vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.’ Hvorfar var det så forferdelig at Kam hadde sett sin far naken? Forresten, hvem var Noahs yngste sønn, Kam eller Kanaan? Det er naturlig ved første øyekast å tro at det var Kam. Men vi vet at samtlige etterkommere ble kalt sønner, f.eks. ble Jesus i MAT 01:01 kalt ‘Davids sønn, Abrahams sønn.’ Derfor er den yngste sønnen ikke Kam, men Kanaan. Videre leser vi, fra 25-27: Da Noah våknet av rusen, sa han: “Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!” 26 Og han sa: “Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans trell! 27 Måtte Gud gjøre Jafets land stort! Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.” Når Noah våkner av rusen, hva er da det første han gjør? Jo, han forbanner Kanaan, ikke Kam. ‘Forbannet være Kanaan! Han skal være den ringeste blant treller for sine brødre!’ La oss først ta for oss Kanaans forbannelse. All sannsynlighet taler for at Kanaan hadde forgrepet seh på sin bestefar mens han lå naken i rus. Det var dette Kam hadde fortalt sine brødre, og det er derfor Noah forbanner Kanaan, og ikke Kam, når han våkner opp av rusen. Vet vi hvordan Noahs forbannelse slo ut for Kanaan? Ja, det var Kanaan og hans etterkommere som ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet. Og hvorfor ble de utryddet? Jo, nettopp på grunn av ondskap og umoralsk livsførsel, særlig homofili. Og de som ikke ble utryddet da Israels sønner inntok Det lovte landet, ble holdt som slaver! Men ikke nok med det: Forbannelsen over Kanaan og hans etterkommere er topp aktuel den dag i dag. For hvam var Kanaans etterkommere i tilleg til de som bodde i Kanaans land? Jo, de var Kusj, Misjarim, Put og Kanaan. Hvordan det gikk med Kanaans etterkommere vet vi, men hva med de andre? JES 18:02. ‘Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av elver. JES 18:07 På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av elver, - til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet. 128 Det himmelske mysterium De med den glinsende huden, negrene, var direkte etterfølgere av Kam gjennom sønnen Kusj. Og landet Kusj lå der hvor Sør-Egypt, Eritrea, Etiopia og Nord-Sudan ligger i dag. Disse landene har slitt med sult og hungersnød gjennom alle tider, og forholdene i Eritrea, Etiopia og Sudan er blant de kummerligste i hele verden! Og har ikke negrene, det høyreiste folket med den glinsende huden, bokstavelig talt vært hele verdens slaver? En annen av Kams sønner var Put. Hans setterfølgere slo seg ned i dagens Libya, Algerie, Marokko og i deler av Nord-Sahara, igjen et av verdens aller karrigste områder. Noahs forbannelse gjør seg også gjeldende her — helt frem til denne dag! Kams fjerde og siste sønn var Misrajim, egypterne. Egypt heter Misrajim på hebraisk den dag i dag. Vi vet også hvordan det gikk med Egypt da Israels sønner skulle forlate landet. Og ikke nok med det, men fra Misrajim stammet også filisterne! Og når vi ser den situasjonen filisterne (palestinerne) befinner seg i i dag, forstår vi, hvis vi vil tro Bibelen, at Noahs forbannelse er mer aktuell en noen gang tidligere. Det står i en av Jeremias profetier, i kapittel 47, at Gud skal ødelegge filisterne! Det står i kapitlet før, i Jeremias 47:27-28, at han skal bevare Israel. Er det oppfyllelsen av den profetien vi opplever i dag? NB! Her skal vi være ytterst forsiktigefør vi trekker for bastante slutninger, for vi kan ikke være helt sikre på hvilken tidsepoke Jeremia viser til. Men ut fra Jesu lignelse om fikentreet (MAT 24:32-35) er det viktig å holde øyne og ører åpne og hele tiden sammenligne med Bibelens budskap. Da vil vi forstå det. Men, sier du kanskje, det var Kanaan Noah forbannet; ikke Kam. Ja, men også Kam var med på ugjerningen da han ikke dekket over sin fars nakenhet, men gikk og fortalte det til sine brødre! Forbannelsen gjelder alle hans etterkommere! Les 1MO kapittel 10. Du må studere stamtavlene for å få dette med deg. Dessuten må du ha kart som viser folkevandringene vestover. Men, det var ikke bare Noahs forbannelse vi skulle snakke om; det var også hans velsignelse: Og velsignelsen finner vi i vers 27: ‘Måtte Gud gjøre Jafets land stort. Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.’ Hvor ligger Jafets land? Jo, det er hele den vestlige verden! Alle Jafets etterkommere reiste vestover, f.eks. befolket Magog hele Lilleasia og spredde seg nordover til Kaukasus og videre vestover. Jafets sønn Javan bosatte seg ved øyene i Middelhavet (Storhavet) som er områdene langs det nordre Middelhavet. Øya Rhodos er blitt hetenede Javan på gresk helt fram til disse dager. Og Javans sønner Elisja, Tarsis, Kittim og Dodanim er alle synonymer for vestlige områder. Disse folkeslagene befolket videre Vest-Eoropa, Amerika og Australia, ja, hele det området som vi i dag kaller Den vestlige verden! Jafets land er uten tvil blitt stort! Det himmelske mysterium 129 Men så sier Noah at Jafet skal bo i Sems telt, og da må du huske at i vers 26 sa Noah: ‘Lovet være Herren (Jehovah) Sems Gud,’ og det er dette som er den egentlige velsignelsen. ‘Sems telt’ er tabernaklet i ørkenen, og senere Guds tempel i Jerusalem. I dette teltet skal Jafet bo sammen med Sem. Og det viser utvetydig til Guds velsignelser, bl.fl., frembringelsen av Sæden, som er Kristus. Men det står: ‘Han skal bo i Sems telt.’ Skal han da bo i Sems telt alene, eller sammen med Sem? Sem bodde alene i sitt eget telt (templet) helt fram til Kristus, men etter Kristus stemmer Noahs profeti om Jafet: ‘Jafet skal bo i Sems telt.’ Og hvis du nå har fått alt dette med deg, forstår du at Noahs velsignelse av Jafet viser til den delen av Den himmelske hemmelighet som gjør folkeslagene til medarvinger, ja, hovedarvinger, til Jesu himmelske presteskap. I ettertid kan vi forstå dette, men det var umulig å forstå noe av det den gangen det ble skrevet, kanskje med unntak av Noah. Når vi også ser hvor tilsynelatende utydelige og svake disse trådene egentlig er, kan vi lett forstå at Paulus hele tiden viser til Guds plan, og da særlig til det som angår folkkeslagene, som en hemmelighet, evangeliets hemmelighet. Og dermed forstår vi igjen at det har å gjøre med opprettelsen av Guds rike. ‘Jafet skal bo i Sems telt.’ I ÅPB 07:17 står: ‘Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem.’ I den forbindelsen er teltet selve Guds rike som skal styre over jorden. Og da ser vi at Noahs velsignelse ikke bare omfatter det himmelske, men også det jordiske! Moses skrev dette ca. 1500 år f.Kr. — for hele 3500 år siden. Men Noah, som uttalte denne profetien, levde rundt år 1500 etter Adam. Det er nå gått 4500 år siden den gang. Og til tross for det har denne profetien blitt topp aktuell akkurat i disse dager! Du kan få gåsehud av mindre. Guds løfter til Abraham Guds løfter til Abraham gjaldt først og fremst frembringelsen sv Sæden, som var Kristus. Isak var et klart forbilde på Kristus, han var Den lovte sønnen. Dette var mer enn et løfte; det var en pakt Gud inngikk med Abraham. Og som tegn på denne pakten, ble Abrahms etterkommere pålagt å la seg omskjære. Ingenting skulle komme i veien for frembringelsen av sæden: ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’ Mange tror at dette viser til at Abraham skal få mange fysiske etterkommer, og det stemmer for såvidt, men det gjelder ikke denne verdensordning. Det gjelder den neste under Kristus. Abrahams tallrikhet går dermed gjennom Kristus, både de som får en himmelsk ettertid, og de som får en jordisk. 130 Det himmelske mysterium 01. Det himmelske: 1MO 17:02. ‘Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.’ Og denne tallrikdommen viser til alle som får evig liv gjennom Kristus. Videre sier Gud i vers 04-07. ‘Og jeg vil være med deg ved min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag (ved Kristus.) Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram (Far). Ditt navn skal være Abraham (Far til mange). For jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg. Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg og din sæd i alle slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din sæd etter deg.’ ‘Konger skal utgå fra deg.’ Dette er et godt eksempel på Bibelens paralellisme. For de kongene som utgikk fra Abraham, var hele Israels kongeslekt. Og gjennom Kristus skulle denne kongeslekten føres videre, nå åndelig. I ÅPB 05:10 står: ‘Du har med ditt blod frikjøpt oss til Gud og gjort oss til konger og prester,— ’ De nye kongene som utgår fra Abraham gjennom Kristus, er Guds himmelske konger, Jesu medherskere, de 144.000. Abraham hadde et problem. Sarah var steril. Men i 1MO 18:14 står: ‘Er noe for vanskelig for Herren (Jehovah)? Etter den fastsatte tiden skal jeg komme tilbake til dere, etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til. Da skal Sara få en sønn.’ Og Den lovte sønnen var Isak, et forbilde på Kristus. Men før dette skjedde, hadde Abraham fått sønnen Ismael med slavekvinnen Hagar, som etter at Isak ble født, begynte å plage ham. Dette er et bilde på jødenes behandling av Jesus. Derfor sa Sara til Abraham, i 1MO 21:10. ‘Kast ut denne slavekvinnens og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.’ Og dette gjelder ikke den fysiske arven, for Abraham gav av sin rikdom til alle sine sønner. Nei, den gjelder den åndelige, Sæden, Kristus Jesus. Og vi ser i tillegg at dette da gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. ‘Slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn!’ Og dette er profetisk, for Guds opprinnelige utvelgelse gjaldt bare for jødene gjennom Den første pakten. Jeg tar også med Guds endelige godkjennelse av Abraham som verdig til den pakten Gud har inngått med ham. Dette skjedde på et av fjellene i landet, området, Moria etter at Abraham hadde vært villig til å ofre sin enbårne sønn Isak, han som Gud gjorde til et forbilde på Jesus: 1MO 22:15-1MO 22:18, NKJ: ‘Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: “Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din sæd (ætt) så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og gjennom din sæd (ætt) skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.”’ Les nå Galaterne 3:16. Denne første delen av sin pakt med Abraham innfridde Gud da Jesus utførte sin gjerning her på jorden. — Men Abraham fikk også et annet løfte: Det himmelske mysterium 131 02. Det jordiske: I 1MO 13:14-15 sier Jehovah til Abram, etter at han hadde skilt lag med Lot: ‘Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din sæd til evig tid.’ Også i dette tilfellet viser sæden til Kristus og det evige livet, men i dette tilfellet på jorden. Og dette løftet har Gud ennå ikke innfridd til Abraham. Løftet vil først bli innfridd etter at Abraham som en av de som får del i den andre oppstandelsen, (GJE 24:15) får tiders liv her på jorden! (GJE 03:21) NB! Egentlig er Guds løfter til Abraham nærmere knyttet til Bibelens andre røde tråd — frembringelsen av Sæden, Kristus, enn til utvelgelsen av Guds himmelske presteskap. Men fordi Kristus er Førstegrøden og dermed himlenes tiders øversteprest og konge, tar jeg også dette med som en del av Den himmelske hemmelighet. Den første pakten 1MO 19:03-08. Moses gikk opp til Gud, og Jehovah kalte på ham fra fjellet og sa: ‘Dette skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn: Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og førte dere til meg. Derfor, om dere nå virkelig vil holde min pakt, da skal dere være min eiendom fremfor alle folk. For hele jorden er min. Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels folk.’ Da kalte Moses til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Jehovah hadde befalt ham. Da svarte hele folket enstemmig og sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre!’ Så tok Moses folkets svar med seg tilbake til Jehovah. Her inngår altså Gud Den første pakt med Israels sønner. Men la du merke til hva Gud sa i vers 05? ‘Dere skal være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er min.’ Hvem skulle være Guds eiendom? Hele Israels folk? Ja, de fleste tror det. Men hør hva Gud sier videre: ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’ Og ennå tror de fleste at dette gjelde Israel som nasjon! Men ved nærmere ettertanke: Kan et jordisk rike bestå av bare prester? Ja, til og med både konger og prester! Hvem blir da menigheten og undersåttene? Hvis hele Israels folk skulle være et presteskap, hvem skulle da være menigheten? Filisterne? Amerikanerne? Hele resten av verden? Nei, vi forstår alle hvis vi vil tenke oss om at det ville være en umulighet. Hvem er da det hellige folket — presteskapet? Det er det himmelske presteskapet, det melkisediske, Gud her legger et grunnlag for å utvelge seg. Og dette presteskapet skulle bare bestå av Israels sønner. Men vi aner en liten advarsel i vers 05: ‘Hele jorden er min!’ Og dette viser til en mulig utvelgelse av andre folkeslag enn bare Israels sønner — hvis de ikke holdt Guds pakt! At også folkeslagene skulle bli en del av dette folket — hvis Israels sønner ikke holdt sin del av pakten, var og ble et stort mysterium — og er det til denne dag! 132 Det himmelske mysterium Pakten ble senere stadfestet ved Moses på Sinai. Det kan du lese om i 1MO kap. 24. Jeg tar bare med de to siste versene som viser fram til Kristus: ‘Så tok han Paktsboken og leste den høyt mens folket hørte på. De sa: ‘Alt det Jehovah har talt, vil vi gjøre etter og lyde.’ Moses tok blodet, stenket det på folket og sa: ‘Se, dette er paktens blod, den pakten Jehovah har opprettet med dere om alle disse ord.’ Blodet fra et offerdyr symboliserte utgytelsen av Jesu blod på samme måte som vinen synboliserte Jesu blod da han han innstiftet Den nye pakt med disiplene. Som et symbol på denne utvelgelsen gav Gud dem Paktens ark. Som kjent forsvant arken under romernes inntog i Jerusalem, men Johannes fikk se den igen i Åpenbaringen 11:19. Der står: ‘Så ble Guds tempel i himmelen åpnet og Paktens ark ble sett i hans tempel.’ Dette skjer samtidig med at Guds rike blir opprettet, og Paktens ark i Det himmelske er det synlige bevis, i bilder, på at Guds pakt med menneske er innfridd! Loven Rett etter at Gud hadde inngått Pakten med Israels sønner fikk Moses de ti bud. (1MO 20:01-17) Og deretter innførte Moses en rekke lover og forskrifter som regulerte deres liv slik Gud bestemte. Og hvis de klarte å holde denne pakten, ‘om dere nå virkelig vil lyde min røst,’ ville Gud ta dem til seg som sitt himmelske presteskap. Men — skulle de bli utvalgt blant hele folket? Nei, Gud utvalgte igjen en spesiell gruppe som hans himmelse presteskap skulle utvelges fra — det aronske el. levittiske (Aron var levitt) presteskapet. Men likevel ble hele folket, ikke bare levittene, underlagt loven, Den første pakten. Helligdommen Har du, når du leser Mose bøker, noen gang lurt på hvorfor Israels sønner måtte dra med seg et overmåte stort telt fult av all slags utstyr under sine førti års lange vandringer i ødemarken? Det var lenge et stengsel for meg, for jeg tenkte: ‘Nei, dette blir for dumt!’ Men det var før jeg i det hele tatt forstod at dette teltet, og senere templet i Jerusalem, var det jordiske bildet på Guds fremtidige himmelske rike! (HEB 08:05) I Andre Moses 25:08-09 sier Jehovah til Moses: ‘Du skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo iblant dem. Du skal lage alt nøyaktig etter det mønsterbildet av teltet (tabernaklet) og det utstyret som er i det, som jeg viser deg.’ Og du la kanskje merke til at Gud understreket overfor Moses hvor viktig det var at alt sammen ble laget nøyaktig slik Gud hadde beskrevet det! Alle detaljene for hvordan teltet skulle lages, kan du lese om i Andre Moses kap. 26. Men jeg forklarer det i en forenklet utgave for at det ikke skal bli forlangt, men likevel langt nok til at vi får med oss prinsippene: Moses fikk bud om å lage et stort telt. Selve teltet skulle bestå av to rom, Det aller helligste og Det hellige. Rundt teltet skulle han også lage en stor forgård. Det aller helligste symboliserte Guds bolig og det ble adskilt fra Det helligste med et stort Det himmelske mysterium 133 forheng. Inn i Det aller helligste fikk bare overpresten komme en gang om året, og da først etter at hele rommet var blitt så fullt av røyk at det var umulig å se der inne. Denne røykelsen symboliserte syndenes forlatelse, og overpresten som fikk komme inn en gang om året, symboliserte Jesus Kristus. I Det hellige var det bare prestene som fikk oppholde seg, og det etter helt spesielle renselsesritualer. Disse prestene var et forbilde på Guds himmelske presteskap, det som skulle bli utvalgt blant levittene. Rundt hele dette store teltet skulle det også bygges en forgård. Den skulle bygges etter helt nøyaktige beskrivelser fra Gud, men Bibelen sier ingenting om hva den skulle brukes til. Når Salomo senere bygde Guds tempel i Jerusalem, bygde han det nøyaktig etter samme mønster som det Moses bygde i ødemarken, med da av varige materialer og i en helt annen dimensjon. Det aller helligste og Det hellige var adskilt med et stort forheng, og hver gang, en gang i året, når overpresten som symboliserte Jesus, skulle tre inn fremfor Gud i hans symbolske bolig, måtte han forbi forhenget. Dette gjorde han mens resten av presteskapet utførte sine pliker og ritualer i rommet utenfor, Det helligste. Da Jesus måtte lide offerdøden rundt 1500 år senere, var det dette forhenget, ikke i teltet, men i templet, som revnet ovenfra og ned. (MAT 27:51) Dette symboliserte at Guds himmelske bolig ikke lenger var stengt for mennesker! Men gjaldt det alle mennesker? Nei, det gjalt bare presteskapet, de som allerede gjorde tjeneste i helligdommen — de som senere skulle utgjøre Guds himmelske presteskap med Kistus som øversteprest. Men, da forhenget revnet i templet, hadde Jesus allerede forkastet det levittiske presteskapet. Og når Johannes skriver i 01:11 at ‘han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham,’ var det det levittiske presteskapet han viste til, og ikke jødene som folk. Og det stemmer med virkeligheten, for hele det levittiske presteskapet som Gud hadde innsatt for å ta imot ham, avviste ham. Derfor sendte Gud døperen Johannes for å rydde Guds vei for Kristus. At det var presteskapet, og ikke jødene som folk, som avviste Kristus, stemmer jo med at mange jøder begynte å tro på ham. Men prestene ville drepe ham. I den prosessen ble de så ivrige at de oppviglet hele folket, de som var til stede, til å rope: ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ De som da til sjuende og sist fikk lov til å gå inn i Det aller helligste etter at forhenget var revnet, var de av disiplene som Jesus utvalgte til sitt himmelske presteskap. Til å begynne med var denne utvelgelsen forbeholdt jødene — helt fram til år 36 da den første av folkeslagene ble døpt av Peter. I Matteus 21:43 sier Jesus til prestene: ‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ De som tapte Guds rike, ar det levittiske presteskapet. De som bar dets frukter, var disiplene og de av jødene som tok imot Kristus. Og slik var det fram til år 36. 134 Det himmelske mysterium Etter det ble Guds rike også åpent for de utvalgte av folkeslagene. Men hva med forgården rundt teltet? Hva ble den brukt til? Hvorfor var den hele tiden tom? Nei, det får vi ikke helt konkret greie på før i ÅPB 11:02 da budbringeren sier til Johannes: ‘Men la forgården som er utenfor templet være, og mål den ikke, for den er gitt til folkeslagene.’ Alt var forusett av Gud! Påsken I Første Moses kap. 12 forteller Moses om hvordan hebreerne skal skagte et lytefritt lamb og stryke noe av blodet av det på dørkarmene. Da skal hebreerne ikke bli en del av den tiende plagen som Gud sendte over egypterne for at Farao skulle slippe hebreerne fri fra slaveriet i Egypt. Dette lytefrie lammet og blodet som skulle strykes på dørstokkene, var et forbilde på Jesu offerdød mange hundre år senere. Og den dagen Jesus måtte lide offerdøden, stemte nøyaktig med den samme dagen som jødene hadde feiret utgangen fra Egypt på hele tiden, hvert eneste år, fra utgangenav Egypt og fram til den dagen Jeus døde for våre synder. Og lammet som hele tiden ble slaktet til påske, ble kalt offerlammet. Og det er dette lammet som ble et forbilde på Jesus. Og vi vet at Jesus kom til jorden, at han ble drept og ble begravd. Og vi vet at han ble oppreist fra de døde på den tredje dagen og at han nå sitter ved Guds høyre hånd som himlenes overprest. Han er blitt Førstegrøden av de som er sovnet inn. Alt dette kjenner de fleste av oss, iallfall i grove trekk. Derfor skulle det ikke være nødvendig å gå i detalj. Vi vet altså hvorfor jødene feiret påsken. Men hvorfor feiret jødene også pinsen? Ble ikke pinsefeiringen innstiftet til minne om de som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33? — Langt ifra! Hvis du vil sette deg grundigere inn i påsken og dens symbolske betydning fram til Kristus, kan du lese om det i Andre Moses kap. 11, 12 og 13. Det blir igjen forklart i Femte Moses kap.16. Der kan du også lese om jødenes feiring av pinsen. Pinsen I 5MO 16:09-12 pålegger Moses Israels sønner å feire pinsen, Ukens høytid. Og han forklarer nøyaktig hvor mange dager som skal gå fra påskefeiringen til pinsefeiringen. Fra påskefeiringen og fram til pinsen skal det gå sju uker, nøyaktig slik det er i dag! — Vi vet at påskelammet symboliserte Kristus. Men la du merke til at førstegrøden for pinsefeiringen bestod av korn? Hva eller hvem symboliserte kornet? Jo, de mange som på pinsedag i år 33 fikk Den hellige ånd, førstegrøden av de hellige, de som skal utgjøre Jesu himmelske presteskap. Hvert aks i kornofferet symboliserer en av prestene i det melkisediske, det himmelske, presteskapet. I Åpenbaringen 14:04 står om disse som kornaksene er et symbol på: ‘De er frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ — Dette er en del av Det himmelske mysterium som har vært skjult for mange til denne dag! Og det er fremdeles skjult, altså ikke forstått, av de aller fleste! Det himmelske mysterium 135 Fordi så få har oppfattet pinsens betydning fra Den første pakt, og det dem symboliserer for oss som lever i dag, tar jeg med teksten, fra Femte Moses 16:09-10: ‘Så skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, (altså innhøstingen) skal du telle de sju ukene. Så skal du holde Ukens høytid for Jehovah din Gud. Du skal bære frem et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal gi ut fra hvordan Jehovah velsigner deg.’ Hvis vi nå går tilbake til Fjerde Moses 28:26 leser vi: ‘Også på førstegrødens dag, når dere kommer fram med et offer av nytt korn til Jehovah på ukens høytid, skal dere ha en hellig samling. Dere skal ikke gjøre noe arbeid.’ Denne hellige samling var et forbilde på de hellige, de som en førstgrøde med Kristus, (ÅPB 14:04) de som fikke Den hellige ånd på loftsalen i Jerusalem i år 33! At førstegrøden av korn som ble ofret på pinsedag like lenge som jødene hadde ofret påskelammet, og at kornaksene som ble ofret, var symbolsk for de som skulle utgjøre Jesu himmelske presteskap, var et forbilde på de som fikk Den hallige ånd i 33, har vært skjult for de fleste frem til denne dag. Derfor er det også mange som avviser det, og dermed går de selv glipp av utvelgelsen. Det er blitt en del av budskapets himmelske hemmelighet for de fleste kristne! Israels 12 sønner *Jacob’s 12 sønner — etter alder 01 Reuben ----- m/ Lea 02 Simeon ----- m/ Lea 03 Levi --------- m/ Lea 04 Juda --------- m/ Lea 05 Dan ---------- m/ Bila 06 Naftali -------m/ Bila 07 Gad ---------- m/ Silpa 08 Asjer -------- m/ Silpa 09 Jissakar ----- m/ Lea 10 Sebulon ----- m/ Lea 11 Josef --------- m/ Rakel 12 Benjamin --- m/ Rakel **Israels 12 stammer — etter rang 01 Reuben 02 Simeon 03 Juda 04 Jissakar 05 Sebulon 06 Manasse 07 Efraim 08 Benjamin 09 Dan 10 Naftali 11 Gad 12 Asjer ***De 144.000 — etter besegling Juda Ruben Gad Asjer Naftali Manasse Simeon Levi Jissakar Sebulon Josef Benjamin * Jacob fikk først 4 sønner med Lea, deretter 2 sønner med Rakels slavepike, Bila. Så fikk han enda 2 sønner med Lea før han fikk 2 sønner med Leahs slavepike Silpa. Sine to siste sønner fikk han med Rakel som tidligere hadde vært steril. 136 Det himmelske mysterium ** Josephs to sønner Menasseh og Ephrahim ble adoptert av Jacob, og kom derfor til å utgjøre to av Israels stammer, slik at de til sammen utgjorde 13 stammer totalt. Men fordi Levis stamme ble valgt av Gud til å utgjøre presteskapet, fikk de ikke eget landområde da de inntok Kaanans land. Men fordi Josephs to sønner utgjorde hver sin stamme, ble de allikevel 12 i tallet. Vi ser altså at Levi som utgjprde presteskapet, ikke fikk egne landområder i Det lovte landet. Levi skulle ikke få noen evig bolig på jorden, og det viste Gud ved å la levittene bosette seg spredt omkring blant de 12 stammene. *** De 12 Israels stammer som ifølge Åpenbaringen skal utgjøre de som er utvalgt av Gud til å herske i, og fra, himlene, utelater Dan, men inkluderer Josef og hans ene sønn Manasse. Da Åbenbaringen ble skrevet av apostelen Johannes i år 95 e.v.t., var alle Isreals 12 fysiske stammer gått i oppløsning. Først ble tistammeriket angrepet av Assyrerne i 740 f.v.t. De som ikke ble drept, ble ført bort som fanger. De fikk ikke vende tilbake til sitt land. Historisk blir de omtalt som ‘Israels 10 tapte stammer’. De to stammene som da var igjen, Juda og Benjamin, utgjorde Judea rike i sør. De ble etter tre beleiringer bortført til Babylon i 607 f.v.t. Bare få av dem kom tilbake til Judea 70 år senere, og da ikke som stammer, men som grupper. (ESR kap. 02) De holdt likevel nøye greie på hvilke stammer de tilhørte, for profetien om at Messias skulle bli født av Juda stamme var ennå ikke gått i oppfyllelse. ‘Israels barns etterkommere (stammer)’ er derfor billedtale for alle de som har tatt imot Kristus, blant folkeslagene så vel som blant jødene. NB! Legg merke til at disse stammene ikke er identisk med Israels 12 fysiske stammer. Dan er utelatt. Det samme er Efraim. Josef er tatt med. Men det som er viktigst av alt å legge merke til, er at Levi, levittene, de som skulle utgjøre Guds himmelske presteskap, nå er inkludert. Mange hevder at de 144.000 kun er et symbolsk tall. Men de kan ikke si hva det symboliserer. Det er heller ikke korrekt. Tallet 12 i Bibelen symboliserer riktig nok det himmelske og 144.000 er delelig med 12, men selve tallet er likevel konkret. Jesus valgte seg ut 12 apostler. Tallet tolv symboliserte det himmelske, men de var likevel konkret 12 apostler. Det var 12 porter inn til Jerusalem, noe som symboliserer adgangen til det himmelske Jerusalem, men det var likevel konkret 12 porter, osv. I Åpenbaringen 07:04 blir disse 144.000 omtalt som ‘Israels barns stammer.’ Mange hevder derfor at dette kun gjelder jødene. Men alle kristne er enige om at alle skal frem for dommen. I MAT 19:28 blir også alle som skal for dommen, omtalt som Det himmelske mysterium 137 Israels 12 stammer. Vi forstår etter dette at tallet 12 symboliserer det som utgjør en himmelsk helhet. Det er også slik at tempeltjenesten for det levittiske presteskapet var inndelt i 24 skift, hvert på 2 uker. Paulus sier i Hebreerne 08:05 at den jordiske tempeltjenesten kun var et forbilde på den himmelske, noe vi får bekreftet i Åpenbaringen 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg de 24 eldste som satt der, kledd i hvite kjortler med kroner av gull på hodene. På tolv av disse tronene sitter Jesu 12 disipler, minus Judas pluss Mattias. Hvem de andre er, kan ikke sies med sikkerhet, men de som sitter på tronen, er underlagt Guds kraft. Og hvis vi leter etter hvem det var i tillegg til apostlene, nærmer vi oss svaret. Paulus er én. Vet du flere? Templet Etter at Josva, yehowshuwah, hebr. = jehovahs redningsmann, hadde ført Israels sønner inn i Det lovte landet, er mye av Bibelens innhold identisk med jødenes historie nesten på samme måte som Snorre er blitt hovedverket for vår kunnskap om norrøn historie. Kong David står fram, og hans kongedømme forbereder veien for den mest oppbyggende perioden i jødenes historie under kong Salomon. Men det ble kortvarig, for etter kong Salomons død, blir Israel delt i to riker, nordriket Israel og sørriket Juda. Kong Salomon blir mest husket for sin visdom, og også som den som bygde jødenes storslagne tempel på en høyde i Jerusalem. Som nevnt tidligere var teltet i ørkenen en billigversjon av det huset, templet, som kong Salomo bygde. Templet bestod hovedsklig av steiblokker utvendig, og utsmykninger av gull, sølv, kopper og sedertre innvendig. I Første konge 06:07 står noe helt spesielt: ‘Huset (templet) ble bygd med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap mens huset ble bygd.’ Ja, dette er spesielt. Kan et av datidens største byggverk ha blitt oppført uten at det ble hørt en lyd av meisel eller annet jernredskap mens det ble bygd? Ja, og det står hvorfor. Steinblokkene var gjort ferdige i steibruddet og ble etter all sannsynlighet heist på plass med rep og store tretaljer. Men dette er likevel symbolsk. Templet er et bilde på måten Guds rike er organisert på. Husk HEB 08:05. Steinblokkene er bilde på hver enkelt av medlemmene i Jesu himmelske presteskap, de 144.000. Når det står et ‘steiene ble gjort ferdig i steinbruddet,’ viser det til hvordan de utvalgte etter hvert lot seg påvirke av Guds vilje og hvordan de utviklet seg til å bli tilpasset etter Guds norm. Steibruddet er et bilde på 138 Det himmelske mysterium denne verden, og den lydløse måten de ble lagt lagt på plass på, viser til den første, den åndelige, oppstandelsen som steiner på Guds åndelige tempel i himlene. Du kan lese om den åndelige oppstandelsen i 1KO 15:20-28 og i 1TE 04:13-18. Når Jesus i MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17 og Peter 1PE 02:07 viser til ‘den steinen som bygningsmennene (prestene) forkastet,’ er det en av disse steiene han viser til. Etter sin oppstandelse ble Jesus hovedsteinen i dette byggverket. Fra Den nye pakten Forord Det er nå gått ca. 4000 år siden Guds første profeti om gjenopprettelsen, og det er gått over 1500 år siden Moses skrev den ned. Og paralelt med frembringelsen av presteskapet, har også profetiene om Sæden, som er Kristus, utviklet seg. Og nå er profetiene om Sæden gått i oppfyllelse. Jesus er født, og han er blitt voksen. I år 29 ble han døpt og innsatt til sin gjerning som Messias. Jesu fremste gjerning på jorden, bortsett fra forsoningen, var å forkynne om Guds rike. I Lukas 04:43 sier Jesus: ‘Jeg må forkynne budskapet om Guds rike til de andre byene også, for det er derfor jeg er utsendt.’ Og dette var noe nytt for mange av jødene. At de skulle gjenoppstå til evig liv på jorden, hadde de ingen problemer med, (LUK 11:24) men at noen skulle få evig liv i himlene sammen med Gud og Kristus, var helt utenkelig for dem! Jesus sier det rett ut til Nikodemus i Johannes 03:12. ‘Når dere ikke tror meg når jeg taler til dere om det jordiske (som de hadde kjennskap til), hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske (det som de ikke hadde peiling på)?’ Med utgangspunkt i dette er det lettere å forstå et det himmelske var et mysterie for dem. Og slik er det også for oss til denne dag. Men likevel kommer det stadig fram i Den nye pakt at det er det himmelske den handler om. Vi skal følge den tråden i Den nye pakt som handler om opprettelsen av Guds rike. Det er det som er den hemmeligheten Satan kjmper for å holde skjult for menneskene, og det har han langt på vei lykkes i. Når kristne mennesker hører snakk om Guds rike, krymper de seg. De er kun opptatt av redningen og nåden og blodet og korset. Jesu fysiske gjerninger er jo åpenbare, men selve opprettelsen av Guds rike er fremdeles en hemmelighet. De kristne vil helst ikke ha noe med den å gjøre, og i Matteus 13:18 sier Jesus rett ut hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke for-står det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’ Men vi har ikke tenkt å gi Satan rom. (EFE 04:27) Derfor er det denne tråden vi skal følge helt fram til selve opprettelsen da Guds rike og oppfyllelsen av en 6000 år gammmel profeti er blitt virkelighet. Det himmelske mysterium 139 Fra Matteus Matteus 03:14-15: Det er nettopp dette Jesus viser til da han ber Johannes døpe ham. Først sier Johannes: ‘Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?’ Da svarer Jesus: ‘La det skje. For alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i oppfyllelse.’ (MAT 03:14-15) For at ‘rettferdigheten skal gå i oppfyllelse,’ er opprettelsen av Guds rike en absolutt forutsetning. (Alle ser jo at mulighetene for en rettferdig verden, enten det nå er gjennom Kirken eller FN, ikke er mulig.) Og for at det skulle skje, måtte Jesus ha Guds godkjennelse, og den fikk han i dåpen. Og da kan det være greit å vite at Jesus ikke døpte seg til Johannes, men til Gud og den gjerning Gud haddde sendt ham for å utføre. Døperen Johannes fungerte kun som mellommann mellom Gud og Kristus. Matteus 05:03-05: ‘Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Hvordan kan det å ha en fattig ånd, være en velsignelse som skal gi en himmelsk herlighet? Den er vanskelig, men når du er fattig på noe, ønsker du å fylle det opp, bli rik på. Og for den som da erkjenner sin åndelige fattigdom og ønsker åndelig påfyll i så sterk grad at de ønsker å bli Guds tjenere fullt ut, skal det bli en velsignelse. Himlenes rike = Guds rike skal bli deres. De er Guds prester og får den himmelske del av Guds rike som sin eiendom. (MAT 05:03) Men her viser Jesus også til et tiders liv på jorden. Han viser til en profeti fra kong David, Salme 37:11. Der står, NKJ: ‘Velsignet, makarios, gr., er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Det står enda klarere i SAL 37:29, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden og bo på den til evig tid.’ Hvis du får anledning, så spør en prest om han kan forklare deg dette verset. Jeg har fått anledning til det i to forskjellige situasjoner. Begge ganger ble vedkommende helt mørk i ansiktet. Etter å ha sampet seg snudde han ryggen til meg og gikk uten å si ett ord. Du skal være klar over én sannhet: Verken det katolske presteskapet eller det lutherske, eller et hvilket som helst annet, står i dagens situsjon nærmere Guds sannhet enn det det levittiske presteskapet gjorde på Jesu tid! Det levittiske var tross alt innsatt av Gud i en spesiell hensikt. Men det ble forkastet av Kristus. I MAT 21:43 sier Jesus: ‘Derfor (fordi de hadde forkastet bygningssteinen som var kommet fra Jehovah, vers 42) sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ Jesus sier dette til de levittiske prestene. Og hvem er det folket Riket skal bli gitt til? Jo, vanlig mennesker med evne og vilje til å utøve rettferdighet. Det ‘nye folket’ som skal utgjøre Guds rike er ikke lenger et presteskap, men en blanding av rettferdige mennesker som blir utvalgt fra hele verden over en periode på rundt 2000 år. De skal utgjøre Guds himmelske presteskap. I brevet til Hebreerne forklarer Paulus dette ganske klart. Les detaljene der. Matteus 05:19-20: Vers 19: ‘Den som bryter det minste av mine bud, skal kalles den minste i himlenes rike.’ Og slik det hadde utviklet seg på den tiden, utgjorde disse selve presteskapet. ‘Men den som gjør etter dem og lærer ande dem, skal kalles stor 140 Det himmelske mysterium i himlenes rike.’ Og igjen er det rettferdige enkeltindivider Jesus sikter til. I neste vers kommer forklaringen på hvorfor: ‘Hvis deres (de utvalgtes) rettferdighet ikke overgår den rettferdighet som praktiseres av fariseerne og de skriftlærde (prestene), skal dere aldri komme inn i himlenes rike.’ Matteus 13:31-32: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren sin. Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det det største av alle hagevekster og blir til et tre der fuglene kommer og bygger reir i grenene.’ Jeg tar disse versene en gang til, men nå fletter jeg inn forklaringen på dem etter som jeg repeterer dem: ‘Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann sådde i åkern sin.’ Sennepsfrøet er Kristus, mannen som sådde det, er Gud. Og åkeren er jorden. Og målet er opprettelsen av Guds rike! ‘Det er det minste av alle frø.’ På den tid hadde Guds rike ingen medlemmer, men Jesus var spiren, Rikets spede begynnelse. (nasareer, hebr. = spire) ‘Men når det har vokst opp, —’ Når Guds rike er blitt til virkelighet. ‘— er det det største av alle hagevekster.’ Hagen er altså jorden, og Guds rike skal dekke hele hagen. ‘Og fuglene skal komme å bygge reir i greinene.’ Fuglene er menneskene, og under Guds styre, etter at hans rike er opprettet, skal de bygge seg bosteder i alle treets grener, over hele jorden.’ Jesu fremste gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike som igjen skal være redskapet som skal gjenopprette det Adam ødela, evig liv for alle rettferdige mennesker. Forståelsen av dette er for de aller fleste mennesker båd en jordisk og himmelsk hemmelighet. Les også lignelsen om hveten og ugresset. (MAT 13:24-30) Glem da ikke å lese Jesu egen forklaring på lignelsen i MAT 36-43. Nå ser du at også den lignelsen er en del av den himmelske hemmelighet. Den forklarer opprettelsen av Guds rike og hvem som skal få oppleve det. Har du tenkt på at alle de kraftfulle gjerningene Jesus utførte under sitt opphold på jorden, var det synlige beviset på at han hadde den Guds kraft som var nødvendig for at gjenopprettelsen skulle kunne gjennomføres? Legg sammen samtlige av hans gjerninger, tilgivelse av synd, hel-bredelse, mat til sultne mennesker, osv., så blir summen av dem bortfallet av resul-tatet av Adams synd — nød, død og elendighet. Matteus 16:18-19: ‘Og jeg sier at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge, befeste, min menighet. Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent i himlene, og alt det du avviser på jorden, skal være det som er avvist i himlene.’ Denne uttalelsen av Jesus viser til den sentrale stilling Peter skulle få under opprettelsen av Guds rike. ‘På denne klippen (Petros, gr. = Peter. Men klippe er petra, gr., hunnkjønn. Peter betyr likevel klippe, men i hannkjønnsform) vil jeg bygge min Det himmelske mysterium 141 menighet. Og da er menigheten først og fremst hvorfra utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap skal finne sted, og til slutt blir selve menigheten identisk med dem som blir utvalgt til å utgjøre presteskapet. ‘Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike.’ Og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Gud og Kristus i fellesskap opprettet sine menigheter på jorden. Peter fikk tre nøkler. Han brukte den første på pinsedag da den første kristne menigheten som ble opprettet i Jerusalem, fikk Den hellige ånd. (GJE kap. 02) Han brukte den andre nøkkelen Da samaritanerne fikk Den hellige ånd i Samaria, (GJE kap. 08) og han brukte den tredje og siste nøkkelen da den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt. (Kap.10) Og etter dette hører vi ikke så mye mer til Peter i Bibelen. Nå hadde Gud og Kristus opprettet sin menighet først blant jødene, deretter blant samaritanerne og den tredje og siste menigheten der Pater brukte sin nøkkel, var blant de fra folkeslagene. Hele verden var nå i prinsippet dekket. Sennepsfrøet hadde begynt å vokse, og mange av de som skulle utgjøre fremtidige medlemmer i Jesu himmelske presteskap var allerede blitt utvalgt, helliget. Å bli helliget betyr å bli satt til side. Vi ser her at Guds og Kristi menigheter ble velsignet med Den hellige ånd, tegnet direkte fra Gud på at han hadde godkjent dem. Vet du om noe presteskap som har et slikt bevis på Guds godkjennelse? Matteus 21:18-19: Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten. Da han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det. Men han fant ikke annet på det enn løv. Da sa han til det: ‘Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg.’ Og staks visnet fikentreet.’ Her står fikentreet som bilde på presteskapet. Det var velvokst og frodig, men det bar ikke Rikets frukter. Og når Jesus sier: ‘Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg,’ er dette bekreftelsen på hans forkastelse av presteskapet. Det er lett å forstå at dette er et tegn, for hvis ikke, hadde ikke Jesus vist til evigheten i forbindelse med et frukttre. Ingen frukttrær varer evig. Og nå ser vi gjennom klare eksempler at ikke bare har Jesus forkastet Guds opprinnelige presteskap, men han har også opprettet de menighetene som skal erstatte det presteskapet han har forkastet. Matteus 21:20-22: Da displene så det, undret de seg og sa: ‘Hvordan kunne fikentreet visne med d et samme.’ Da svarte Jesus og sa til dem: ‘Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med fikentreet. Men om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. Og alt dere ber om i bønn, som troende, skal dere få.’ Jesus viser igjen til forkastelsen av presteskapet. Prestene var et fullkomment bilde på vantro, mens disiplene hadde klippetro på alt Jesus fortalte dem. Derfor flyttet de ‘dette fjellet,’ presteskapet, og overtok selv det levittiske presteskapets utvelgelse til Guds himmelske presteskap. Mange fabler fælt over dette at ‘tro kan flytte fjell.’ De tar det helt bokstavelig. Og når de så ser at ingen har klart å fysisk flytte et fjell med bare tro, det må dynamitt til, så hevder de at det er deres tro som er for svak. Men 142 Det himmelske mysterium ennda sterkere fables det om neste vers der Jesus sier at det de ber om i bønn, skal de få. Få forstå at Jesu løfter, på samme måte som Guds løfter til Abraham, først trer i kraft etter at Guds rike er opprettet. Og Guds rike er ikke opprettet ennå, men jeg skal bevise for deg at det ikke er så lenge igjen. På samme måte fables det om profetien i Jeasjah 53:04 der Jesajah skriver: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Det er bare å se deg rundt så vet du at dette ikke har skjedd ennå. Og det vil heller ikke bli en realitet før etter at Guds rike er opprettet. Mange kristne nekter å akseptere dette med opprettelsen av Guds rike, og derfor fabler de videre helt etter egne meninger — helt bort i staur og stokk! Og Jesus har forklart hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hans hjerte.’ (MAT 13:18) Matteus 25:34: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.’ Jesus viser her til at Gud har bestemt at noen skal arve Riket. De blir medlemmer av Jesu himmelske presteskap. Mange hevder at dette var forutbestemt fra før Gud skapte verden, men da hadde han holdt både Adam og levittene for narr. Denne verdens grunnvoll er ikke den fysiske verden, men alt som er skapt etter syndefallet. Denne verdens grunnvoll blir derfor Kain, Abel og Set. Og det som Jesus viser til her, er nettopp profetien i 1MO 03:15. Gud la sin nye plan rett etter syndefallet, men før Kain, Abel og Set ble født, før verdens grunnvoll ble lagt. Den egentlige nåværende verdens grunnvoll er Set, for Kain slo i hjel Abel, og alle Kains etterkommere druknet i vannflommen. Dermed nedstammet også Jesus fra Set. (LUK 03:38) Matteus 26:28: ‘Dette er mitt blod, Den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.’ Vi har fra 2MO 19:05-06 sett hvordan Gud inngikk Den først pakt med Israels sønner. Han inngikk pakten med hele folket selv om han utskilte levittene fra resten av folket og gjorde dem til et jordisk presteskap for Gud. Men denne pakten gjaldt også frembringelsen av Sæden, som var Kristus, og han var ikke levitt, men jøde, av Juda stamme. Likevel, også frembringelsen av Kristus ble foretatt gjennom en begrenset sædrekke, den kongelige. Men til tross for dette ble alle Israels sønner underlagt pakten som ble regulert av Mose lov. Vi ser at dette var en nødvenighet, for Davids kongedømme ble lagt i grus en gang for alltid i år 607 f.Kr. Deretter ble også Sæden utvalgt blant vanlige, rettferdige mennesker, men bare fra Juda stamme. Vi har sett at Jesus avsatte presteskapet. Derfor er også Den første pakt satt ut av kraft hva utvelgelsen av Jesu himmelske presteskap angår. Men her innstifter Jesus Den nye pakt med disiplene. Han bekrefter helt konkret overfor dem at de er utvalgt og beseglet til å få del i det himmelske presteskapet. Det er først og fremst de som skal utgjøre presteskapet, han inngår Den nye pakt med. Men Jesu offerdød skal ikke bare gjelde for dette presteskapet, den skal også gjelde for alle som får evig liv på jorden. Derfor er alle med stor sannsynlighet underlagt den samme pakten akkurat Det himmelske mysterium 143 på samme måten som alle var underlagt Den første pakt. Og vi begynner å se at alt Jesus gjør mens han er her på jorden, skal føre til opprettelsen av Guds rike. ‘Det er derfor jeg ble sendt.’ Det er trist å høre på alle de kristne som står og roper halleluja for redningen og blodet og korset og nåden og den himmelske herlighet, men som samtidig ikke vil høre snakk om Guds rike. De har ikke forstått at Jesu offerdød ikke var et mål i seg selv. Den var ikke målet, men midlet som var nødvendig for at Guds rike skulle bli en realitet. Og uten Guds rike, ingen redning! Det er medlemskapet i Guds rike, enten i himlene som medlemmer av presteskapet eller på jorden som medlemmer av menigheten, som egentlig er redningen fra Satans herredømme! Matteus 27:50-51: Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og, se! — forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. — Forhenget i templet mellom det hellige, presteskapet, og det aller helligste, Guds egen bolig. At det nå revnet i samme øyeblikk som Jesus døde, viser at Gud nå hadde åpnet for muligheten for menneskene å bli en del av hans himmelske herlighet. Og de som nå fikk adgang, var ikke alle kristne, men de som en gang i fremtiden skulle utgjøre Guds himmelske presteskap. Dette er en vesentlig del av Den himmelske hemmelighet som det bare er gitt et fåtall mennesker å forstå. I forsvar for å beholde sitt jordiske presteskap har jødene kontant avvist opprettelsen av Guds rike, og blant folkeslagene tror de aller fleste kristne at det gjelder dem! Og dette skjer mens sannheten om Det himmelske mysterium ubønnhørlig utvikler seg mot fullbyrdelse. Ved Jesu død gikk Bibelens første profeti som Gud uttalte til Satan, i oppfyllelse. ‘Han (Kristus) skal knuse ditt hode, men du skal knuse hans hæl.’ Satan knuste Jesu hær da Jesus led offerdøden. Og som et resultat av Jesu død, skal Satan bli utryddet. Gjerningen er gjort, men virkningen av den er ennå ikke trådd i kraft. På samme måten er grunnlaget for opprettelsen av Guds rik lagt, men heller ikke det er trått i kraft ennå. Men som vi allerede har sett, går utviklingen ubønnhørlig sin gang. Eller skulle jeg heller si ‘bønnhørlig?’ For noen ser jo fram til dette og følger daglig med i utviklingen med barnslig iver. Matteus 28:18-20: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden. Gå derfor ut og gjør disipler fra alle folkeslag. Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.’ Jesus har nå lidd offerdøden og han har stått opp fra de døde. Og dermed er mange av Bibelens profetier gått i oppfyllelse. Særlig gjelder dette oppfyllelsen av det som påskelammet var et forbilde på — Jesu blodsutgytelse. Påskeofferet, enten fra småfeet eller fra storfeet, som har vært slaktet i rundt 1500 år som forbilde på 144 Det himmelske mysterium Kristus, trenger ikke å bli slaktet lenger. (5MO 16:01-08) Det daglige offer har opphørt. Den symbolske blodsbestenkelsen kan opphøre. Det egentlige offeret har stått fram. Offeret, Jesus, har nå bestenket menneskene med sitt eget blod. (JES 52:15, Norsk King James) NB! Det norske bibelselskap og Norsk Ny Verden bruker undres over og forskrekke her, men da mister hele verset sin betydning. nazah, hebr. = oversprinkle, bestenke. Men de profetiene som ennå ikke er gått i oppfyllelse, skal gå i oppfyllelse etter som tiden går og som et resultat av Jesu gjerning. Jesus er nå blitt Førstegrøden. Og det betyr at han er det eneste mennesket som er blitt oppreist til en himmelsk herlighet. Han er blitt den første av den nye skapningen — en som dør i kjøttet, men blir oppreist i ånden. En slik skapning har aldri eksistert tidligere. Vi har også sett at Jesus har utvalgt noen som skal bli hans medprester, men alle disse lever fremdeles (etter Jesus oppstandelse). Men bare et fåtall av dem er blitt utvalgt til denne tid. Det er mange som gjenstår. Derfor gir Jesus dem befaling om å gjøre disipler fra mange folkeslag, og fra disse skal han utvelge den resterende delen av sitt presteskap, de som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen 14:04 at disse skal utgjøre en førstegrøde sammen med Kristus. ‘De er frikjøpt fra menneskene og skal være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og da forstår vi at hele førstegrøden er identisk med Kristus og de 144.000, de utvalgte og hellige som skal få del i den første oppstandelsen, innhøstingen av førstegrøden. Det står rett ut i vers 03 ar disse er ‘de 144.000 som er frikjøpt fra jorden.’ Ingen andre er frikjøpt fra jorden! Den første utvelgelsen, godkjennelsen, av disse skjedde på pinsedag i år 33. Og deriblant var de tolv apostlene. Da gikk det i oppfyllelse det som kornofferet hadde vært et bilde på fra den tid Israels sønner inntok Det lovte land. Og kornofferet var også en førstegrøde. Derfor blir disse 144.000 kalt en færstegrøde med Kristus. Og da gjelder det ikke bare de som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33, men aksene som var førstegrøden, var et forbilde på hele presteskapet slik også påskeofferet var et forbilde på Kristus. (5MO 09-12) Også i 2MO 23:15-16 får vi et forbilde på disse to høytidene, men det kommer ikke så klart fram der. Men slik er det gjennom hele Bibelen — først en liten forsiktig opplysning, så en liten tilleggsopplysning, så en enda klarere fremstilling, og til slutt blir hele bildet klart. Fremveksten av Guds rike er et godt eksempel på det. Vi begynner å se tråden i Første Moses, men får ikke de siste opplysningene før vi er kommet til Åpenbaringen. Og alt faller på plass som små og store brikker i et puslespill. Det er egentlig helt ufattelig at dette er skrevet av mange forskjellige forfattere, og med hundreder av års mellomrom! Sennepsfrøet er begynt å vokse. Og det skal fortsette å vokse til himlenes rike er opprettet. Og deretter skal det vokse til det til slutt dekker hele jorden, De var i år 33 Det himmelske mysterium 145 bare kommet et lite stykke inn i prosessen, mens vi nå, i år 2004, nærmer oss avslutningen. Det er rart, men hvis du først begynner å se dette, kan du følge med i verdensutviklingen nesten fra dag til dag. Markus og Lukas: De tre budskapene etter Matteus, Markus og Lukas blir kalt de synoptiske, sammenfallende, budskapene. Hvis du har lest Matteus, blir mye av det som står i Markus og Lukas repetisjon. Men for all del; begge budskapene inneholder opplysninger som er helt avgjørende for en fullverdig bibelforståelse. Likevel, de inneholder få tilleggsopplysninger som er nødvendig for en grunnleggende forstå-else av Guds himmelske hemmelighet. Derfor går jeg rett over til budskapet etter Johannes, det åndelige budskapet. Det er tydelig å se når du leser Johannes, at han har en spesiell innsikt og forståelse av Guds åndelige tilværelse, noe som kan være et resultat av at han før han skrev budskapet rundt år 98, hadde fått Guds åpenbaring på øya Patmos i år 96. Fra Johannes Allerede i vers 01:11 skriver Johannes: ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ Og da er det prestene det vises til. Nork King James skriver i en fortnote* til dette verset: *Hans egen eiendom eller maktområde. Norsk Ny verden, derimot, skriver: ‘Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.’ I grunnteksten står hverken nevnt hjem eller folk, men som så mange ganger ellers forsøker Ny verden å legge forklaringen inn i selve oversettelsen. Men her står det i grunnteksten igenting om ‘sitt eget hjem’ eller ‘hans eget folk.’ Tvert imot, folk flest hyllet Jesus, men når Bibelen viser til ‘jødene,’ er det makthaverne, fariseerne og prestene, det siktes til. I dagens situasjon blir presteskapet Den norske kirke og farisererne Kristelig folkeparti. Fariserne på Jesu tid utgjorde også en maktgruppe som blandet politikk og religion. Allerede i kapittel 03 forklarer Jesus om det himmelske til Nikodemus. Når Jesus i vers 03:05 sier at ‘den som ikke er født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds rike,’ tror mange det er dåpen det vises til Så er ikke tilfellet. ‘Å bli født av vann,’ betyr å få tiders liv. (JOH 04:14) Vann blir ofte brukt som bilde på det livgivende i Bibelen. ‘Å bli født av ånd’ betyr helt konkret å bli oppreist til en åndelig tilværelse, den første oppstandelse. Jesus forklarer dette ganske klart i vers 12: ‘Når dere ikke tror meg når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro meg når jeg taler til dere om det himmelske? Og — at den første oppstandelsen er en åndelig oppstandelse, har ligget skjult for de fleste kristne til denne dag! Men, når de bare får tenkt seg om, forstår de fleste at det ikke finnes noe materielt i en åndelig tilværelse. Alt dette er en del av Den himmelske hemmelighet som Paulus så ofte viser til. I Johannes 04:24 står: ‘Gud er av ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.’ Hvordan kan Gud være en person samtidig som han er av ånd? 146 Det himmelske mysterium At Gud er en person, betyr ikke at han er av kjøtt og blod, men at han utgjør en avgrenset enhet, slik også et menneske er en avgrenset enhet. Men hva er da forskjellen på Gud som person og Gud som ånd, med andre ord forskjellen på Gud og Den hellige ånd. Her vrøvler mange når de gjør Den hellige ånd om til en person. Du kan best forstå det ved å tenke på deg selv: Du er en person av kjøtt og blod, og som person har du en personlighet, det som utgår fra deg. Noen har en sterk personlighet, andre en svak. Gud er en åndelig person, og det som utgår fra ham, er hans ånd, hans personlighet. Det er denne personligheten, hans kraft og væremåte, som er Den hellige ånd. Stort vanskeligere er det ikke, men du verden som det fables! Jeg kunne brukt mange eksempler fra budskapet etter Johannes, men nå som du vet dette, vil du selv forstå det etter hvert som du leser — under den klare forutsetning at du leser med et åpent sinn og er vâr i ånden når du leser det. Det samme gjelder Gjerningene. Fra Paulus’ brev NB! Jeg viser til Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Du finner en oversikt over det, også med henvisning til årstall, på side 20 i denne boken. Allerede i det første brevet Paulus skrev, i det første av to brev til menigheten i Tesalonika, forteller han om den åndelige oppstandelsen. Det gjelder kun for dem som blir utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Du kan lese om den første, den åndelige, oppstandelsen i 1TE 04:13-18. Paulus forklarer også om den første oppstandelsen i Første korinter 15:20-28. Også den åndelige oppstandelsen er en del av det himmelske mysterium, for få kristne vet forskjellen på den første, den åndelige, oppstandelsen som medlemmer av Guds himmelske presteskap, og den andre, den sjelelige, oppstandlse av både rettferdige og urettferdige til et videre liv her på jorden. Jesus var klar over at menneskene stort sett ville forsøke ‘å komme til himmelen.’ Derfor sier han i Lukas 16:16. ‘Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes, men fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og enhver vil forsøke å trenge seg inn med makt.’ Men dette var ikke Guds plan slik han hadde presentert den for Moses og profetene i Den første pakt. Derfor sier han i neste vers: ‘Men før en tøddel av loven skal falle bort, før skal himmel og jord forgå.’ Som du ser kan du like godt holde deg til Guds plan, for du klarer ikke å tvinge igjennom noe annet likevel! Se også MAT 11:12. Hele forklaringen på den åndelige oppstandelsen kan du lese i 1TE — Den første oppstandelsen og 1KO — Størst av alt er kjærligheten.. Forklaringen på den andre oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige finner du i GJE — Rovdyret fra avgrunnen . Verset der Paulus forklarer dette til guvernør Feliks, finner du i Gjerningene 24:15. Det himmelske mysterium 147 Så er vi kommet til et avsnitt i Romerne som de fleste kristne tror gjelder alle som leser det, men som tvert imot kun gjelder for en liten gruppe, noen fra menigheten i Rom som det er skrevet til: ‘For dere fikke ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men ved ånden ble dere adoptert som sønner, og i ånden roper vi: ‘Abba, Far.’ Og dette gjelder kun de som blir utvalgt til en himmelsk herlighet sammen med Jesus. Det er de som blir omtalt som ‘Guds sønner’ og ‘Jesu brødre.’ Fra Den første pakt skulle disse sønnene bli utvalgt fra det levittiske presteskapet som Gud opprettet ved fjellet Horeb. Men de brøt som kjent pakten. Og i tillegg forkastet de Jesus. Derfor valgte Jesus seg ut disiplene og deres likesinnede som de som Guds himmelske presteskap nå skulle utvelges fra. Og dette gjaldt fra begynnelsen av bare for Israels hus. At denne utvelgelsen til Guds himmelske presteskap ikke for alltid skulle gjelde bare for Israels hus, vier Paulus til i ROM 2527. Der skriver han om ‘en åpenbaring av en hemmelighet som har vært skjult fra evige tider.’ Og denne hemmelighet går nettopp ut på at utvelgelsen ikke bare skal gjelde for Israels hus, men også for de fra folkeslagene. Det skjedde da den første av folkeslagene, altså ikke-jøde, Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt i år 36 v.t. Etter dette var det ikke lenger snakk om Israels hus. Fra nå av gjaldt uttrykket ‘for jøde først og så greker.’ Den mest utvetydige forklaringen på dette finner vi i Paulus’ brev til efeserne, og det er også derfor jeg har lagt denne forklaringen til Efesrne. Mange leser det som Paulus skriver der, men uten at innholdet går opp for dem. Og det er derfor dette blir omtalt som et mysterium, for alt sammen står nedfelt i profetiene fra Den første pakt. Men det skal innrømmes at den røde tråden som fører frem til Guds rike, er ganske tynn. Den er likevel klar. I Efeserne 01:10 skriver Paulus: — og få nå med deg hvert eneste ord! ‘Når tidene er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’ Så klart står det, og egentlig er det helt ufattelig at så få som leser dette, får det med seg. Men i Matteus 13:19 forklarer Jesus hvorfor: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i han hjerte.’ Og dette har så absolutt med opprettelsen av Guds rike å gjøre! Men konsekvensen av dette verset blir klinkende klar: Guds plan går ut på at tid og tider skal består av både himlene og jorden; vanlige mennesker av kjøtt og blod her på jorden, (Guds og Kristi menighet) og Guds presteskap i en åndelig tilværelse i himlene. Det er de som blir oppreist til en åndelig tilværelse i det himmelske som Paulus i Andre korinter 05:17 først og fremst omtaler som ‘den nye skapningen,’ for noe lignende har aldri skjedd før. Allerede i Efeserne 01:11-14 forklarer Paulus dette ganske direkte. Og det som står her, er så viktige for en fullmoden bibelforståelse at jeg tar med samtlige fire vers: 148 Det himmelske mysterium ‘11 Gjennom ham har vi også fått en arv, den som vi ble forutbestemt til i samsvar med hans plan — den som han har utarbeidet helt etter sin egen vilje og hensikt. 12 Dette gjorde han for at vi som var de første til å sette vårt håp til Kristus, skulle bli til ære for hans herlighet. 13 Også dere, etter at dere hadde hørt sannhetens ord om redningens nåde, satte deres håp til ham. Og da dere kom til troen på ham, ble dere beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Til ære for hans herlighet utgjør dere pantet for arven frem til gjenløsningen av dem som er Guds kjøpte eiendom.’ Og det som Paulus forklarer her, viser klart til opprettelsen av den himmelske del av Guds rike av et presteskap som skal være Jesu medprester, medheskere og meddommere. Jeg gjentar den siste linjen i vers 13: ‘Sammen med ham ble også dere, da dere kom til troen, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd.’ Her hører vi snakk om en gruppe som er beseglet sammen med Kristus. Og hvis du nå går tilbake til Johannes 06:27, vil du se at Gud også har satt sitt segl på Kristus. Det betyr at Kristus og de andre beseglede tilhører Gud. Og da Johannes skrev dette, hadde han fått vite hvor mange som var beseglet, for da hadde han allerede skrevet Åpenbaringen. (Johannes skrev Åpenbaringen i år 96. Budskapet etter Johannes ble skrevet to år senere.) Og les nå igjen det som Paulus skrev i vers 13, det som står med uthevet skrift. Ble deretter opp i Åpenbaringen 07:04 så ser du at Johannes 37 år etter at Paulus skrev brevet til efeserne, fortsetter akkurat det Paulus sluttet: ‘Og jeg hørete tallet på dem som var beseglet. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet: —’ Og først når Johannes skriver dette, har vi mennesker gjennom Jesu apostel Johannes fårr vite den fulle og hele sannheten om Guds himmelske hemmelighet, for i Åpenbaringen forklarer Johannes både hvilken oppgave de beseglede skal utføre sammen med Jesus, og også hvor mange de skal være! Men før det har Paulus forklart om det melkisediske, det himmelske, presteskapet i sitt brev til hebreerne. Og legg da merke til vers 08:05 der han forklarer at det levit-tiske presteskapet kun er et avbilde og en skygge at det himmelske: ‘De tjener etter avbildet og skyggen av det himmelske, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre tabernaklet, for han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’ Du kan lese om det himmelske, det melkisedske, presteskapet i Hebreerne kap. 0509. Det har Paulus forklart ganske detaljert om dette presteskapet der Jesus skal være evig øversteprest som Guds fremste tjener. Hvis du vil ha det forklart enda mer detaljert, kan du lese HEB — Guds himmelske presteskap. Legg merke til at når Paulus skriver til korinterne, sier han at hans forkynnelse til den tid hadde kun vært melk. (1KO 05:13-14) Når han forklarer om det melkisediske presteskapet, kaller han det fast føde. Som du forstår sammenligner han de som har tatt imot budskapet i Korint med barn, men når han skriver til hebreerne, mener han at de burde nå være så åndelig modne at de kunne ta til seg en dypere forståelse av Guds plan, fast føde. (HEB 05:13-14, HEB 06:01-03) Det himmelske mysterium 149 AVSLUTNING: Gud utvalgte Israels sønner for at han fra dem skulle velge seg ut et himmelsk presteskap, et hellig folk, gjennom det levittiske presteskapet. (2MO 19:16) Betingelsen var at Israels sønner holdt den pakten Gud inngikk med dem ved fjellet Horeb. Men de brøt pakten, og derfor forkastet Gud dem som et utvalgt folk og likestilte dem med folkeslagene. (GJE 15:14) Disse som ved Guds nåde ble utvalgt til dette presteskapet, skal få en åndelig oppstandelse til tiders liv i det himmelske. Deres hovedoppgave som Jesu medprester i De tusen år skal være gjennom sin åndelige kraft og med Jesus som øversteprest, å gjenopprette på jorden det som menneskene tapte da Adam tok stilling til fordel for Satan i Edens hage. Når Gud så har tatt til seg sitt himmelske presteskap, skal han utrydde synden her på jorden. (MAT 13:24-30, ROM 11:26-29) De rettferdige som da overlever den trengsel som skal komme når det skjer, skal få en mulighet til å leve evig på jorden. At det skulle finnes en jordisk oppstandelse av både rettferdige og urettferdige, var jødene klar over, (JOH11:24, GJE 24:15) men at noen mennesker skulle bli oppreist til en himmelsk herlighet, var ukjent for dem. At de fleste av disse skulle bli utvalgt blant folkeslagene, var utenkelig! Det er utvelgelsen av Guds himmelske presteskap, de 144.000 pluss Jesus, som utgjør den himmelsek del av Guds rike. Når de sammen med Kristus har utryddet synden på jorden og dermed gjennopprettet det som Adam ødela for alle mennesker, med evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet, da er Guds rike blitt opprettet fullt ut som en enhet under Kristus; både det som er i himlene og det som er på jorden. Det er dette Paulus viser til i Efeserne 02:10 som ‘gjerninger som Gud har gjort ferdige på forhånd,’ og det er dette han hele tiden viser til som en stor mysterium — Guds himmelske mysterium. For de fleste kristne er dette en hemmelighet den dag i dag, og de aller fleste avviser Guds plan for selv å forsøke å oppnå en himmelsk herlighet. Jesus var klar over dette, og han forklate det for disiplene. I Lukas 16:16 sier han: ‘Loven og profetiene hadde sin tid inntil Johannes. Men fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og mange skal forsøke å trenge seg inn med makt.’ Så sier han videre, noe alle og enhver burde tenke nøye over: ‘Men før skal himmel og jord forgå, før en tøddel av loven skal falle bort.’ Gud har altså ikke tenkt å endre sin plan samme hvor mange som forsøker å trenge seg inn i himlene med makt. Er det ikke da bedre å akseptere Guds plan slik han presenterer den, enn egenrådig forsøke å oppnå noe som Gud har sagt aldri vil skje? 150 Gjenopprettelsen Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker! Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han (Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som har har talt om gjennom siden hellige profeters munn fra denne tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes! Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei, mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste (enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt forhold i orden med Gud og dermed ha en tiders framtid her på jorden uten synd, sorg og elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av! Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall: “Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble ødelagt! Gjenopprettelsen 151 Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himler, betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system? Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er opphøyet over folk flest. Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden! Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo! Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss mennesker! Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20: 06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’ Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden. For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her de ligger begravet. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15. Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH 08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den? Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:0811, SAL 37:29) Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl 152 Gjenopprettelsen på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘budskapets mysterium.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB 14:03) Og ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos) oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Gjerningene 24:15) Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud, i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én — Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et tiders liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet! Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette. Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.) Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften, (Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til! Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd? Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du deg selv å sette deg bedre inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som Israels 12 stammer. (MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Gjenopprettelsen 153 Tallet tolv er alltid symbolsk for det himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel konkret tolv stykker. Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem? Og hvorfor blir Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000 stadier (2220 km.) ganger 12000 stadier ganger 12000 stadier? Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet — det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden — i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og hans himmelske presteskap, de 144.00, er en realitet! (Andre Peter 03:13) Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet? Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Mtteus 24:13 at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være før etter at de tusen år er over og de har besått prøven etter at Satan er sluppet løs igjen for en kort tid. Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’ 154 Far i himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os' Far i himlene, far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad'-zo on'-om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basileia erchomai bas-il-i'-ah er'-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel'-ay-mah ghin'-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranos ghay oo-ran-os' på jorden og i himlene. (på) jord (og) i det høye didomi semeron did'-o-mee say'-mer-on Gi oss i dag gi i dag semeron epiousios artos say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (det) trengende brød aphiemi opheilema af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) tilgir skyldnere eisphero eis peirasmos ice-fer'-o ice pi-ras-mos' La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss) føre ut i fristelser rhuomai poneros hroo'-om-ahee pon-ay-ros' men befri oss fra den onde. fri oss (fra) det onde. [sou basileia [soo bas-il-i'-ah [For Riket er ditt, [ditt (er) riket dunamis doxa doo'-nam-is dox'-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn' am-ane'] i tider.] (i) ev ighet amen]
