Søndagen i NT - Norsk Bibelinstitutt
Transcription
Søndagen i NT - Norsk Bibelinstitutt
SØNDAGEN I DET NYE TESTAMENTET Jesus helligholdt lørdagen. De fleste i dag helligholder søndagen. Her er det noe som skurrer. Det nye testamente viser med all tydelighet at Jesus, apostlene og den første kristne menighet helligholdt sabbaten, ukens sjuende dag, som er lørdag. Hvordan kan det da ha seg at de fleste kristne på jorda i dag ser bort fra disse eksemplene og i stedet har antatt søndag, ukens første dag, som sin ukentlige helligdag? Det vises i denne sammenheng ofte til et knippe med såkalte førstedagstekster i Det nye testamente. La oss derfor studere disse nærmere. Jesu oppstandelse Det nye testamentes fire evangelieforfattere er samstemte når det gjelder fortellingen om at Jesu oppstandelse skjedde første dag i uken (Matteus 28:1, Markus 16:2, Lukas 24:1, Johannes 20:1). Selv om disse bibeltekstene ikke sier noe om etablering av en ny helligdag, verken direkte eller indirekte, er disse tekstene med fokus på Jesu oppstandelse, likevel blitt den vanligste teologiske begrunnelsen blant de fleste kristne for at hviledagen er flyttet fra lørdag til søndag, fra den sjuende dagen til den første dagen i uken. Det hevdes gjerne at apostlene i den første kristne tid valgte Kristi oppstandelsesdag for å minnes oppstandelsen, og at sann kristen gudstjeneste helt fra begynnelsen ble uttrykt ved å feire Herrens måltid på denne Herrens dag. Det kan selvfølgelig ikke bortforklares at alle de nytestamentlige tekstene som nevner Kristi oppstandelse, fremhever denne som en helt unik begivenhet. På den annen side gir ikke disse tekstene noen instruks om etablering av en ny minnedag, ingen veiledning om å feire oppstandelsesdagen, verken med gudstjeneste eller Herrens måltid på denne dagen. Det nye testamente for øvrig gir heller ikke noen indikasjon i den retning. Påskefeiringen og Herrens måltid Da Jesus innstiftet nattverden ble dette gjort under jødenes påskefeiring, tidsmessig i tråd med jødisk tradisjon som satte påskefeiringen til den 14. dagen i måneden Nisan. Historiske kilder gir grunn til å hevde at endog kristne helt fram til 135 e.Kr. fortsatte å feire påske, men denne feiringen skjedde ikke på søndager og ble ikke knyttet til noen feiring av Kristi oppstandelse. Den årlige påskefeiringen var fortsatt bestemt ut fra dato, ikke ut fra en gitt ukedag. Det var ved kirkemøtet i 325 e.Kr. i Nikea at en ny regel for fastsettelsen av påskefesten ble bestemt. Regelen sier at Påskesøndag skal være første søndag etter den første fullmåne etter 21. mars. I denne sammenheng er det vesentlig å vektlegge at både jødenes tradisjonelle påskefeiring og Herrens måltid har fokus på Kristi død og sonoffer, og ikke på Kristi oppstandelse eller www.norskbibelinstitutt.no [email protected] oppstandelsesdagen. Når det gjelder spørsmålet om hvilke dager den første kristne menighets møter og feiringer av Herrens måltid fant sted, gir Paulus ikke noe bestemt svar. Sannsynligvis ble Herrens måltid feiret på forskjellige dager og i forskjellige hjem, ikke minst av hensyn til romermaktens lover som begrenset husmøter av frykt for politiske sammensvergelser. Pengeinnsamling Det er tre velkjente bibeltekster fra Det nye testamente som ofte brukes for å «bevise» søndagshelligholdelse på apostlenes tid. En av disse er 1 Korinterbrev 16:1-2 (DNB 2005), «Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia. Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.» I et forsøk på å betrakte dette som en ny helligdagsordning, endog med veldedighet, henter noen gjerne teologien fra Jesu ord om at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten (Matteus 12:12), og overfører denne fra sabbaten til søndagen. Det er både unødvendig og uakseptabelt å gjøre slike teologiske krumspring, da saken egentlig dreier seg om en hensiktsmessig og regelmessig pengeinnsamlingsordning med tanke på fattige trosfeller i modermenigheten i Jerusalem. Jødenes forbud mot pengeinnsamling på sabbaten tatt i betraktning, gjør det også vanskelig å forestille seg at en pengeinnsamling på en søndag, om den var betraktet som en ny helligdag, ville blitt akseptert i den første kristne menighet. Videre kan det argumenteres at denne ordningen med å legge til side penger hjemme hos seg selv på den første dag i uken, er en indikasjon på at dette ikke dreide seg om fellesmøter med gudstjeneste på søndagene. Det er også grunn til å anta at dersom Paulus betraktet ukens første dag som en dag for gudstjeneste, ville han helt naturlig kalt dagen for Herrens dag, slik han ellers i sitt brev kaller nattverden for Herrens måltid. Samlet for å bryte brødet En annen førstedagstekst som brukes som argument for søndagshelligholdelse, er Apostlenes gjerninger 20:7 (DNB 2005), hvor det fortelles om Paulus´ avskjed i Troas, «Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.» Videre fortelles det om en ung gutt som satt i vinduet og hørte på Paulus. Etter hvert falt han i søvn og han falt ut av vinduet og døde. Men Paulus vekket ham til live igjen. Etter denne hendelsen kan man lese følgende i vers 11: «Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da dro han av sted.» Dette tekstavsnittet er av spesiell interesse, fordi det er det eneste stedet i Det nye testamente der det blir fortalt om en kristen samling på den første dagen i uken hvor brødet brytes. Det er likevel forskjellige syn på når dette møtet egentlig fant sted. Spørsmålet er om møtet fant sted kvelden før søndag, altså lørdag kveld, eller søndag kveld. Svaret man gir avhenger av hvor vidt man mener at det her brukes jødisk eller romersk tidsregning. Forfatteren av Apostlenes gjerninger er legen Lukas, som opprinnelig var en hedning. Noen forutsetter derfor at han benytter romersk tidsregning, hvilket innebærer at dagen www.norskbibelinstitutt.no [email protected] begynner ved midnatt. I så fall var det omtalte møtet i Apostlenes gjerninger 20:7 et møte på søndag kveld, og Paulus reiste videre på den andre dagen i uken, altså mandag. En annen interessant bibeltekst i denne sammenheng er Johannes 20:19, «Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ’Fred være med dere!’» Det interessante er at både Lukas og Johannes viser til søndag kveld som den første dagen i uken. I Johannes´ tilfelle er det kanskje naturlig å anta at han bruker jødisk tidsregning, det vil si at dagen begynner ved solnedgang. I så fall var denne kvelden allerede den andre dagen i uken, altså mandag. Det er en mulighet for at Johannes og Lukas bruker uttrykket på samme måte. Andre mener at møtet fant sted lørdag kveld, da ukens første dag ifølge jødisk tidsregning begynner med mørket etter solnedgang lørdag kveld. Denne måten å dele inn døgnet fortsatte i århundrer blant kristne, og det er sannsynlig at Lukas like gjerne benyttet denne modellen. Det som uansett og til slutt blir avgjørende i spørsmålet om kristen søndagshelligholdelse, er hvor vidt dette møtet var tilfeldig rent tidsmessig på grunn av Paulus´ besøk, eller om det var et regulært møte for søndagshelligholdere. En gjennomgang av Paulus´ reiseplan i Apostlenes gjerninger 20 gjør det mest nærliggende å tro at han ikke holdt møtet for å feire søndag, men for å ta avskjed med de troende i Troas, og i den forbindelse fant det passende å feire Herrens måltid. «Herrens dag» Den tredje teksten finner vi i Åpenbaringen 1:10 (DNB 2005), «På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.» Johannes skriver dette mens han er forvist på øya Patmos. I ulike forsøk på å knytte denne teksten til søndagshelligholdelse, har mange latt seg friste til å benytte senere tids språklige varianter som tilsynelatende kan knyttes til uttrykket Herrens dag i Åpenbaringen 1:10. For å belyse teksten bør man imidlertid lete etter løsninger i Johannes´ fortid eller samtid. Men selv om man for eksempel finner uttrykket Herrens dag i Det gamle testamentes profetiske skrifter, som gir assosiasjoner til Guds kommende dom (Joel 2:11, Joel 3:4, Sefanja 1:14, Malaki 4:5, Apostlenes gjerninger 2:20), er nok den mest opplagte argumentasjon å hente i uttrykkets tilknytning til sabbatens Herre. Bibelen viser aldri til noen religiøs forbindelse mellom søndag og Gud, men den anerkjenner gjentatte ganger sabbaten, den sjuende dagen, som Guds spesielle dag, den dagen som Han velsignet og som Jesus er herre over (1 Mosebok 2:3, 2 Mosebok 20:11, Jesaja 58:13, Markus 2:28). Historisk perspektiv Etter apostlenes tid ble det av ulike grunner vanlig å samles også på andre ukedager enn sabbaten. For eksempel var de hedningekristne vant med å tilbe solens dag, søndagen, og keiser Konstantin innførte i 321 e.Kr. søndagsloven som en samfunnslov, et taktisk grep for å skape politisk ro ved å forene kristne og hedninger. Men i et kirkemøte i 364-365 e.Kr. i Laodikea ble det tatt avstand fra jøder og sabbatshelligholdelse, og det ble et religiøst krav om å helligholde Herrens dag, som søndagen mer og mer ble kalt. Den første kristne www.norskbibelinstitutt.no [email protected] menighet i Roma fokuserte dessverre på sorg og faste i sin sabbatshelligholdelse. Med denne ensidige vektleggingen, fikk sabbatshelligholdelsen en teologisk slagside som satte den gledesfylte søndagsfeiringen i sterk kontrast. Etter hvert ble søndagshelligholdelsen tvunget på folk ved befalinger fra keisere og paver og gjennom strenge straffer for brudd på søndagsfeiringen. Kristendommen etablerte seg som statens religion, og søndagslovene ble et viktig redskap i denne sammenheng. Men søndagsfeiringen kan altså ikke utredes fra Bibelen, for denne feiringen er et senere menneskelig påfunn. Bibelen viser til kun én gyldig sabbat, ukens sjuende dag, og Gud har ikke avskaffet den. Tvert imot, hans velsignelse hviler fortsatt over sabbaten. David Havstein www.norskbibelinstitutt.no [email protected]