Årsplan

ÅRSPLAN
2014-2015
STÅVI BARNEHAGE
BORKENHAGEN-HUSET
SKUI-HUSET
EVALUERING AV BARNEHAGEÅRETS FOKUSOMRÅDE 2013 /
2014
Prosjektet «Like muligheter» handler om at alle barna i
barnehagen skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, alder
eller ferdigheter.
Barn lærer gjennom å leke, være i aktivitet og i relasjon med
andre. Leken er barnets viktigste læringsarena. I leken er alt lov
og barnet utvikler sin kreativitet og problemløsningsevne. Når
barnet leker, lærer og erfarer de noe om hvordan verden
fungerer både sosialt og fysisk. I Ståvi barnehage har vi derfor
valgt å være spesielt oppmerksomme på leken og på å hjelpe
barna til å inkludere hverandre og være med på å utvikle leken.
Leken skal være en god arena for læring og utvikling for alle.
Ståvi barnehage er opptatt av:
Like muligheter
Vennskap
Mangfold
Undring og refleksjon
Lek og læring
Nettverksbygging
Kunst og litteratur
Tilstedeværelse
Kjennskap til nærmiljøet
Kunnskap om lokalmiljøets historie
Samarbeid
At barnehagen er første trinnet på
utdanningsstigen
Vi har erfart at vi må:
- Dele barna inn i grupper med få deltakere
- Være støttende og nære i barnas lek
- Reagere raskt på uønsket adferd
- Sette av tid til de gode samtalene med barna
- Tilby lekemateriell som støtter oppunder barnas
interesser
- Sette ord på det som skjer
- Skjerme god lek for unødvendige avbrytelser og avbrudd
- Ha fokus på mestring og utvikling
Vi erfarer at barna har det best i lekegrupper med få deltagere.
Når vi er nære og støttende voksne og har fokus på mestring og
glede, utvikler barna ulike sosiale ferdigheter. De øver seg på
viktige sosiale ferdigheter som de trenger for å være i god lek
sammen med vennene sine. Barna lærer å vente på tur, lytte til
andre og bidra med egne innspill og ideer. De erfarer at
samarbeid er nyttig og spennende. I små grupper tør barna
utfolde seg og prøve ut roller og ferdigheter som er ukjente for
dem. I små grupper blir det enkelte barn hørt, lyttet til og kan
lettere korrigere og endre atferd og handlinger. Den voksnes
rolle er å lytte og bidra slik at leken oppleves god for alle.
STÅVI BARNEHAGES ANSATTE OG UKEPLAN
TJENESTELEDER:
Ragnhild Oma, [email protected]
mob: 913 78 881
FAGLIG VEILEDER:
Anne Line Bie, [email protected]
mob: 990 19 139
BORKENHAGEN-HUSET:
Pedagogisk leder
Pedagogisk leder
(Fagarbeider)
Assistent
Assistent
Vikar på fridager
Ekstra assistent
Ekstra assistent
Språkpraksis
MAURTUA 417 59 960
Jofrid Bakken Grindvold 100 %
Kjersti Nilsen (disp)
90 %
BIKUBEN 912 42 945
Margrethe Hødnebø 100 %
Gerd Stoltz Vernegg 100%
Linda Aasen
Elisabeth H. Svendsen
Hasine Zafari
Bjørg Olsen Horne
80 %
Hasine Zafari
Marit Rasten
Jonas Barsøe
Agata Olszewska
10%
40 %
20 %
100 %
90 %
100 %
20 %
SKUI-HUSET:
BLÅ 468 22 755
Marianne Høvik (disp)100 %
RØD 468 33 162
Monicha Bredesen(disp) 100%
GUL 468 27 574
Britt Skau-Jacobsen 80%
Fagarbeider
/Assistent
Fagarbeider/
Assistent
Jobber på
fridager
Bente Indergård
80 %
Santhira Kamaladas 100%
Winny Helgerud
Agnieszka Glab
Jonas Barsøe
Hasine Zafari
50 %
50 %
20 %
Gerd-Elisabeth Bjørnestad 100% Trine Hansen
80%
Hasine Zafari
40%
Ekstra
assistent
Heidi Sundsli
Jonas Barsøe
60 %
20 %
Heidi Sundsli
Pedagogisk
leder
Lærling
20 %
Emilie Lindstrand 100 %
UKEPLAN:
MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
Borkenhagen Møte for:
Bikuben:
Utedag
Ledermøter
Friluftsgruppe
Møte for: Gruppedag
Maurtua: Maxi,Midi,Mini
Skui
Utedag
Ledermøter
Utedag
Møte for: Se kalender
Blå
Gruppedag
Maxi,Midi,Mini
Friluftsgruppe
Møte for:
Gul Rød
FREDAG
100 %
PROSJEKTET LIKE MULIGHETER 2012 - 2015
Ståvi barnehage er en del av Rykkinn område. Vi er til sammen 9 barnehager
som samarbeider i prosjektet vi har kalt «Like muligheter» Barnehagene heter:
Berger, Belset, Dønski, Emma Hjorth, Gommerud, Glitre, Ås og Jongskollen.
Hovedmål :
Barnehagen har utviklet en pedagogisk praksis som fremmer likeverd og
mangfold.
Delmål 1:
Barn og foreldre opplever at barnehagens rom inspirerer til likeverd og mangfold
Delmål 2:
Personalet har økt sin bevissthet om hvordan de kommuniserer i møte med barn
og voksne
Styrere og faglige veiledere i prosjektbarnehagene laget høsten 2012 en
prosjektplan som sikrer at vi holder riktig kurs og har fokus på hovedmålet og
delmålene frem mot våren 2015. Den stadfester tidsfrister for den enkelte
barnehages egne miniprosjekter innenfor temaet, samt tidspunkt for
forelesninger hvor personalet får tilført ny kunnskap om emnet. Det er også lagt
opp til ulike møteplasser hvor det blir mulighet for personalet å drøfte og
reflektere over egen praksis i tillegg til å dele hverandres erfaringer og læring.
Like muligheter, likeverd og likestilling handler om at alle barn skal få samme
muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller
funksjonsevne.
Alle har samme verdi, og alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og
kunne delta på de ulike aktivitetene vi velger å tilrettelegge for i barnehagen.
I rammeplanen står det at personalet i barnehagen må reflektere over sine egne
holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Målet vårt er å ha en
bevisst holdning til hvordan vi møter barna, og anerkjenner dem for deres
egenart og indre kvaliteter. Det er også viktig å være bevisst hvilke leker og
lekemuligheter vi tilbyr.
I Ståvi barnehage har vi fokus på leken. Vi er opptatt av å hjelpe og støtte barna
slik at de både blir inkludert i leken og inkluderer hverandre. I tillegg skal leken
være en arena hvor barna utvikler seg og lærer underveis.
Hvordan hjelpe og støtte barna slik at de inkluderer hverandre
og utvikler leken sin?
Leken har en framtredende plass i barnets liv og er barnets viktigste
læringsarena. Å få være sammen med andre i et lekende fellesskap er en del av
”den gode barndom”. Her utvikler de språket sitt og øver på ulike sosiale
ferdigheter. Arbeidet med leken krever at de voksne er til stede, har innlevelse og
deltar aktivt sammen med barna.
Barn som har lekekompetanse leker mye. De utviser høyt engasjement over tid
og må konsentrere seg for å holde leken i gang. Barna må forholde seg til
hverandre, skape gode relasjoner og danne vennskap. Barn som mangler denne
lekekompetansen trenger støtte og veiledning. De vet ikke hvordan de skal
invitere seg inn i leken og trenger derfor trygge lekende voksne som støtter og
bidrar med et godt blikk eller aktiv deltagelse. Gjennom de voksnes aktive
deltagelse gir vi barna et godt grunnlag for utvikling og læring. Vi skal observere
barna i leken. Det gir oss nyttig informasjon om deres utvikling, interesser og
behovet for støtte og oppmuntring.
I Ståvi barnehage skal vi:
- Sette av tid og rom til lek.
Vi må være oppmerksomme på at barnehagens rutiner og for mange
planlagte aktiviteter kan forstyrre barnas lek og konsentrasjon over tid.
- Innrede barnehagens rom slik at de tilbyr varierte opplevelser og
støtter oppunder barnas lek.
Tydelige lekesoner som gir barna inspirasjon og ideer til leketema
Materiellet skal være tilpasset barnas alder, interesse, modning og
funksjonsnivå
Tilrettelegge slik at lekesonene ikke kommer i konflikt med hverandre
Tilstedeværende og deltagende voksne som veileder barna etter behov.
Endre/justere lekesonene slik at de er i takt med barnas ulike interesser
og behov
- Innrede lekesonene med barna som aktive deltagere.
- Sosiale ferdigheter
Lekemateriellet vi tilbyr skal stimulere barna slik at de kan utfolde seg,
være kreative og utforskende.
- Tilby fellesopplevelser som gir felles erfaringer i barnegruppen
Vi skal legge til rette for felles opplevelser i barnehagen. De gir plattform
for lek. Felles opplevelser, tid og kontinuitet gir barna en fellesnevner i
leken og hindrer at enkelte barn faller utenfor.
-
Dele barna inn i lekegrupper basert på modenhet, interesser og
alder
Grupper med få deltagere gjør at hvert enkelt barn kan utfolde seg og «ta
sin plass» i leken. Hvert barn er unikt og trenger en raus og trygg voksen
som er tett på for å hjelpe og støtte i leken. I lek med andre barn utvikler
barnet ulike sosiale ferdigheter som trengs for å kunne danne vennskap og
være en del av fellesskapet. Det er vanskeligere å mobbe en venn.
Vi skal hjelpe barna med å sette ord på det som skjer i leken og undre oss
sammen med dem. Stoppe opp når noe skjer og hjelpe barna til å sette ord
på hva de opplever og på følelsen som er knyttet til dette. Vi skal ha fokus
på å lytte, veilede, gi ros og støtte barna slik at de utvikler sosiale
ferdigheter som hjelper dem i samspill med andre.
Etter hvert som barnet blir eldre blir språket barnets viktigste ressurs til
samhandling og læring. Språket blir et verktøy som barnet trenger å
mestre for å kunne uttrykke egne og følelser og behov.
-
Lære gjennom å reflektere sammen med utgangspunkt i
praksisfortellinger fra barnehagehverdagen og lage øvemål
Se side: 9
Tilby tett foreldrekontakt.
En åpen og god dialog mellom foreldre og personalet bidrar til å hjelpe
barnet på best mulig måte. Barnet skal opplever at det er en naturlig
sammenheng mellom det som skjer hjemme og i barnehagen. På den
måten kan vi samarbeide om felles verdier og til det beste for barnets
utvikling og trivsel.
LEKENS BETYDNING
«Jeg har bare lekt i dag
KROPPSOPPFATNING
GROVROM-
MOTORIKK
SELVSTENDIG-HET
FLEXIBILITET
OPPFATTELSE
FANTASI
INN-LEVELSE
KJØNNSROLLER
IDENTITET
LIKEVERD
REGLER OG
SPRÅK
NÆRHET
PROBLEMLØSNING
BEGREPSINNLÆRING
KREATIVITET
LEKEN
HUMOR
NORMER
KrerANSVAR
UOPPMERKSOM-HET
GLEDE
FIN-MOTORIKK
TRYGGHET
TENKE
PLANLEGGE
TURTAGING
J
BARNEKULTUR
KONFLIKTLØSNING
HENSYN
ROLLE-UTPRØVING
FRIGØRING
HUMOR
SANSEFORNEMMELSER
FØLELSES-REGULERING
FELLESSKAP
SKUFFELSE
KOMMUNIKASJON
KONSENTRASJON
KAN SMÅ BARN MOBBE HVERANDRE
I BARNEHAGEN?
Hvordan kan vi kjenne igjen mobbeatferd i barnehagen?
Kjennetegn på slik plaging er:
-
Slåing, dytting og lugging
-
Erting, bli ledd av, kalt dumme ting
-
Ødelegger og gjemmer ting for hverandre
-
Utestengning
HVA GJØR VI?
I Ståvi barnehage har vi fokus på at leken skal være en god arena for alle. Vi må
tilrettelegge for og skape vennskap mellom barn.
Derfor må vi:
-
være sammen med barna slik at mobbing oppdages
-
være nær nok til å se og høre
-
være aktive, rause og engasjerte
-
bry oss
-
snakke sammen og finne gode tiltak som støtter oppunder barns vennskap
-
samarbeide med foreldrene
Dette betyr at vi ofte og systematisk må dele barna i grupper med få deltagere
slik at vi kan være nære og tilstedeværende.
Vi må være tydelige rollemodeller og reagere raskt på uønsket atferd.
PEDAGOGISKE METODER
Eksempler på ulike verktøy vi bruker for å reflektere over egen praksis og
videreutvikle barnehagens innhold.

PRAKSISFORTELLINGER
En praksisfortelling er en personlig opplevelse fra barnehagelivet som
skrives ned. En opplevelse du vil stoppe opp ved og tenke litt nøyere over.
Praksisfortellingen hjelper oss å gjøre praksisen vår synlig, og refleksjonen
i personalgruppen skal medvirke til at det utvikles en bedre praksis.
Det kan dreie seg om et valg som du har gjort i møte med noen av barna.
Eller kanskje du observerte noe viktig i samspillet mellom noen barn eller
mellom de voksne?
Rett og slett en viktig opplevelse eller erfaring som du og dine kollegaer
ønsker å se nærmere på.
Mål: Bli mere bevisst på egne handlinger og mer til stede i samspillet med
barna og dine kollegaer.

ØVEMÅL
Et øvemål er en spesifikk handling den enkelte arbeidstaker ønsker å
ha fokus på for å utvikle en god praksis knyttet opp mot barnehagens
mål.
Mål: Den enkelte arbeidstaker skal rette sin oppmerksomhet mot på hva
hun bidrar med i arbeidet mot barnehagens uttalte mål.

OBSERVASJON
Vi observerer og følger med på det som skjer i barnehagen. Det gjør vi for
å sikre at hvert enkelt barn trives og utvikler seg som forventet. Det vi ser
og erfarer danner utgangspunktet for refleksjon i personalet og samtaler
med barn og foreldre.
Vi observerer slik at vi kan sette inn egnede tiltak der det trengs. Når vi
kan vise til observasjoner og konkrete situasjoner er det mer troverdig enn
om vi bare synser og mener noe.
Mål: Sette inn tiltak og endre praksis der det er behov.
BARN OG MEDVIRKNING
”FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som
vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt”. (rammeplan punkt 1.5 s. 13)
MÅL:
Å skape et klima hvor hvert enkelt barn blir sett og hørt
Vi er opptatt av at medvirkning for enkeltbarnet styrker fellesskapet i gruppen.
Barnas ulikheter er en ressurs i barnehagen. Medvirkning handler om å bli hørt,
men også om å ta hensyn til andres meninger. Enkeltbarnet skal oppleve at det er
verdifull og at det det kommer med av innspill og ideer er viktig. Samtidig må vi
forklare og vise barnet hvorfor det ikke alltid blir helt slik barnet ønsker.
I Ståvi barnehage sikrer vi barnas medvirkning gjennom at voksne
- observerer barna i lek og ulike aktiviteter
- øver sammen med barna på å ta avgjørelser basert på flertall og mindretall
- synliggjør gjennom ord og handling hva det vil si å være deltager i et demokrati
- deltar i leken og ulike aktiviteter sammen med barna
- har evne, lyst og mot til å endre planlagte opplegg og aktiviteter
- trer til side slik at barn kan «klare selv»
- oppmuntrer barna til å prøve nye ting ved å gi tilpasset støtte underveis
- setter av tid til samtaler med barna enkeltvis og i smågrupper
- støtter aktivt oppunder barnas innspill og ideer
- viser iver og nysgjerrighet for barns nonverbale og verbale uttrykk.
- jobber sammen med barna i ulike temaarbeid og små prosjekt
Barna er med på å prege sin barnehagehverdag når vi er åpne og nysgjerrige på
barnas innspill og interesser. Det betyr at vi skal:
-
Bruke praksisfortellinger og kollegaveiledning til å reflektere over egen og
barnehagens praksis på ulike områder.
ALF PRØYSEN
Årets forfatter og komponist er ALF PRØYSEN. I 2014 er det 100 år siden han
ble født. Alf Prøysen var en norsk visesanger og forfatter som var aktiv fra 1945
til han døde i 1970. På planleggingsdagen vår i mai bestemte vi oss for å bruke
noe av hans rikholdige repertoar av sanger, eventyr, regler og ulike tekster
sammen med barna. Både tekstene, måten Prøysen formidler dem på og de
temaene han berører appellerer til barna. Vi skal bruke tekstene som
utgangspunkt for samtale og undring sammen med barna. var en viktig kultur
Alf Prøysens tekster er varme, fulle av humor og ofte sett fra barns eller ulike
dyrs synsvinkel. Temaene er ulike og varierte og handler om folk flest. Alf
Prøysen skiller ikke på fattig eller rik, men er opptatt av at vi skal være snille og
vise omsorg og raushet ovenfor hverandre.
Gjennom året skal vi presentere mange kjente og kjære sanger og eventyr for
barna. Vi skal ta utgangspunkt i barnas interesser, alder og modenhet når vi
velger blant Prøysens tekster. Alle avdelingene skal velge sanger, regler og
eventyr de mener er best egnet for sin gruppe. Samt se på at tekstene
sammenfaller med ulike årstider, temaer og høytider vi går gjennom.
Dyr er alle barns favoritt og Prøysen har mange å velge blant. Vi har valgt oss
noen viser/regler som har dyr som hovedperson. Disse dyrene lever også i barnas
eget nærmiljø og vi skal gå på tur å jakte etter spor fra de ulike dyrene. Vi skal
presentere sangene sammen med konkreter og bilder som illustrerer innholdet i
tekstene. På denne måten kan vi snakke med barna om hva som skjer i
fortellingen og prøve å forstå det Prøysen forteller oss. Det er også laget små
filmer som viser frem sangene og budskapet i dem på en veldig fin måte. Disse
skal vi kose oss med sammen med barna. Her er noen eksempler på sanger vi
skal lære å kjenne:
«Bolla Pinnsvin»
«Nøtteliten»
«Helene Harefrøken»
«Musa i bua»
Vi skal også velge noen eventyr som vi synes gir oss et godt utgangspunkt for
samtale og refleksjon sammen med barna. «Geitekillingen som kunne telle til ti»
handler om å lære å telle, men mest om å hjelpe hverandre. Barna skal få høre
eventyret mange ganger slik at de kan oppfatte innholdet og budskapet i teksten.
Vi skal tydeliggjøre og synliggjøre innholdet gjennom konkreter, bilder og ulike
formingsaktiviteter og sanger. Både voksne og barn skal dramatisere eventyret
slik at vi får kjenne på hvordan det er å være de ulike karakterene i historien.
Sanger som «Lillebrors vise, «I Bakvendtland» og «Hompetitten» er eventyr med
melodi til. Også i disse tekstene formidler Prøysen mye humor og varme som
barna lett tar til seg og liker. «Teddybjørnens vise» handler om lengsel,
tilhørighet og kjærlighet og den visa skal vi se nærmere på før vi har pysj og
bamsefest i november.
Det
blir
ingen jul
uten
Prøysens «Julekveldsvise», eventyret om «Snekker Andersen» eller «Musevisa». Alf
Prøysen gir oss både et artig glimt inn i musefamiliens forberedelser til jul,
samtidig som han i Julekveldsvisa forteller om Maria og Josefs strabasiøse ferd
mot Betlehem i desember. Vi skal på ulike måter gi barna innblikk i begge
historiene. Konkreter og bilder vil også her hjelpe barna til å forstå innholdet i
tekstene og sette historiene sammen med alt det andre som skjer i forbindelse
med julehøytiden vår.
Når påsken nærmer seg skal vi dukke ned i fortellinger og sanger som for
eksempel «Det var en gang en hønemor» Den historien er lang med mange vers og
mange spennende detaljer om det å være liten, gå seg bort og finne hjem igjen.
NÆRMILJØ, LOKALHISTORIE og NATUR
I Ståvi barnehage er vi opptatt av nærmiljøet vårt. Vi ønsker at barna skal få
oppleve å ha en tilhørighet her. I barnehagen kan vi hjelpe nye innflyttere med
kunnskap om Vøyenenga og Skuidalen. Vi har et positivt fokus på hvilke
muligheter som finnes i nærområdet vårt.
Borkenhagen- og Skui-huset bruker sine nærmeste omgivelser til lek, læring og
kreativ utfoldelse. Mange av turene våre tas i skog, mark og på lekeplassene i
nærheten.
Vi ønsker å gjøre barna kjent med de kulturhistoriske stedene som omgir dem og
lære dem historien på en lettfattelig måte.
I dette arbeidet må vi ta hensyn til barnets alder, utvikling og forståelse.
MÅL:
 Gi barna kunnskap og tilhørighet til nærmiljøet sitt
DETTE GJØR VI:
I løpet av årene i barnehagen snakker vi om og besøker:
Skuibakken
Tanum kirke
Kalkovnen
Isi gjenvinningsstasjon
Ulvegraven
Skui, Emma Hjort skole og
Vøyenenga skole
Idrettsanleggene: Kirkerudbakken og Skuisletta
Enkelte av barnehagene i nærområdet.
Vi tar imot besøk av:
Naboer, studenter, tidligere barnehagebarn, skoleelever m.m.
I barnehagen:
Vi går på tur og tar bilder av det vi ser. Disse studeres nøye og vi snakker
sammen om det vi ser på fotografiene. Vi samler naturmaterialer, maler og
tegner det vi har opplevd. Noen ganger dramatiserer og leker vi ut opplevelsene i
barnehagen.
VÅRHALVÅRET 2015
HVA
Planleggingsdag
Nyttårfest med gjester
NÅR
2. januar
10.jan
Foreldremøte for skolestartere
Familietreff på alle avdelinger
Karneval
Planleggingsdag
Friluftsuke
Barnehagedagen «Natur og friluftsliv»
Påskelunsj
Trafikkuke
Dugnad i Borkenhagen
Dugnad på Skui
Vårfest (prosjektavslutning?)
Planleggingsdag
Prosjektavslutning «Like muligheter»
For alle barnehagene i Rykkinn område
Sommerfest på Borkenhagen
Sommerfest i Skui
22. januar
10. februar
13. februar
6. mars
9-13. mars
10. mars
27. mars
27.-30.april
6. mai
7. mai
13. mai
15. mai
27. mai
Barnehagen er stengt
Borkenhagen- Kirkerudbakken
Skui- Berghoff barnehage
Maxiforeldre
Personal, barn og foreldre
Barn og personal
Barnehagen er stengt
Barn og personal
Personal, barn og foreldre
Barn og personal
Barn og personal
Personal, barn og foreldre
Personal, barn og foreldre
Barn og personal
Barnehagen er stengt
Maxibarn, personal og foreldre
16. juni
15. juni
Personal, barn og foreldre
Personal, barn og foreldre