Hovedtale 1 mai 2015 av Ivar Granum Hurum Aps ordførerkandidat

Hovedtale 1. mai 2015 av Ivar Granum, Hurum Aps ordførerkandidat
Partikamerater
Våre venner i Sosialistisk Venstreparti, Engene Arbeiderlag og Fagforbundet
Sympatisører, venner og tilhørere
Gratulerer med dagen!
Først og fremst tusen takk for at jeg ble spurt om å holde hovedtalen her i dag. På sjølveste
1.mai. Det er en stor tillitserklæring. Og en ny utfordring.
Og en spesiell takk til våre venner fra Engene Arbeiderlag, det er over 30år siden Engene
Arbeiderlag har feiret sammen med oss her på Tofte Samfunnshus.
Bare det er vært en applaus.
Jeg vil starte med å se kort på 1.maitradisjonene før jeg går over til de mer dagsaktuelle politiske
sakene.
1.mai er en dag med mer enn ett hundre år lang historie. Dagen ble stiftet i Paris i 1889 av den
internasjonale arbeiderkongressen som sluttet seg sammen i organisasjonen ”Den annen
Internasjonale.” En felles markering for Internasjonal solidaritet.
Arbeiderbevegelsens gamle demonstrasjonsdag startet i utgangspunktet som en
demonstrasjonsdag i kampen for 8–timersdagen. Det var den gamle drømmen blant arbeidsfolk
om et bedre og mer menneskeverdig liv, et mer regulert liv, drømmen om en tilværelse der
arbeid, hvile og fritid utgjorde like store deler, med særlig vekt på fritid.
Selv om dette opprinnelige kravet for lengst har gått i oppfyllelse, er det faktisk like sentralt i
dag, når den blå-blå regjeringa angriper Arbeidsmiljøloven.
Også her på Tofte har 1.mai stått som en påla i mange, mange år. Industristedet Tofte var fullt på
høyde med de store industristedene i Norge som for eksempel Odda.
Innen treforedlingsindustrien var Tofte blant de aller mest kjente. Demonstrasjonstogene på
Tofte har inneholdt alle de krav som Norge forøvrig til enhver tid har kjempet for, ordnet
arbeidstid og lønnsforhold, organisasjonsfrihet og likestilling. Den første markeringen av 1.mai
på Tofte har jeg ikke historikken på, men Tofte Arbeiderforening ble stiftet så tidlig som
26.august 1906.
Fagforeninga har stått sterkt på Hurum. Det har betydd at mange sterke personligheter også
utenfor bygdas grenser har kommet til Tofte for å holde hovedtalen, Torbjørn Jagland, Martin
Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Mikalsen osv………
Men fabrikken har stoppa, røyken fra pipa er borte, anleggsarbeiderne river nå maskiner og
utstyr og sender vekk.
Sødra Cell Tofte er historie, det har flere fortalt mye om tidligere, de kan mer om det enn meg,
så det skal få ligge.
Men en ny industri her på Tofte kan bli en realitet, et moderne omstillingsprosjekt som kan bidra
til overta etter oljeindustrien, fornybar energi, biodrivstoff. Dette temaet kommer jeg naturlig litt
tilbake til senere.
På en dag hvor internasjonal solidaritet står på dagsorden kommer man ikke utenom katastrofen
som utspiller seg i Syria. Når Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jon Egeland uttaler at han
aldri har sett at verden står ovenfor en større katastrofe, så må vi tro ham på det. Situasjonen i
1
Syria og i flere land på det afrikanske kontinentet er av de verste humanitære katastrofene siden
andre verdenskrig. I følge FN er over 50 millioner mennesker på flukt.
Når Jon Egeland beskriver Norges humanitære bistand til prosjektet i Syria med et bidrag på
10øre pr. innbygger, så forteller det meg at det simpelthen ikke er godt nok.
Jeg skal ikke påta meg en rolle som utenriksminister, men antallet kvoteflyktninger er en side av
det, økonomisk bistand er en annen.
Vi bør ta imot flere Syriske flyktninger i Norge.
Vi klarer det.
Men sammen med flyktninger til kommunene, må det også følge statlige midler.
Vi må uansett forbedre asylpolitikken generelt. At barn sitter innelåst i mottak i årevis uten å få
sin skjebne avklart er ikke godt nok.
Uansett regjering.
På NRK-nyhetene ble det referert at to 10-årige småjenter fra Hordaland, som er født og
oppvokst i Norge, har fått beskjed om at de må sendes ut av landet. Det ble resultatet etter at den
avtalen med for tidlig utsendte asylsøkere mellom den blå-blå regjeringen, Venstre og KRF ble
forhandlet frem.
Det forteller meg at vedtaket ikke har gjort forholdene bedre for alle asylbarna. Og når vedtaket i
tillegg har strammet inn innvandrings politikken for voksne asylsøkere, da har jussen i
innvandringspolitikken overtatt det politiske budskap.
Og det er det vanskelig for folk flest å begripe.
På Arbeiderpartiets landsmøte forrige helg ble vedtaket om ekstraordinært å ta imot 10 000
syriske flyktninger over to år, applaudert stående.
Vedtaket er godt begrunnet og historien er lang, den startet da FN ba verden om å ta imot
100 000 flere flyktninger fra Syria i 2014.
Norge er en økonomisk og politisk overskuddsnasjon i en verden av alt for mye underskudd. Vi
har et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De som har
behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den
beskyttelsen de har krav på i Norge.
Arbeiderpartiet sentralt stemte imot regjeringens forslag om å øke kommunenes egenandel til
barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger. Vår gruppe fulgte opp i Kommunestyret i
Hurum med det samme vedtaket, men ble stemt ned av Høyre og samarbeidspartiene.
Sentrale føringer må følges opp med midler. Kommunene har det anstrengt nok.
Slik treffer sentrale beslutninger i Stortinget og regjering også lokale vedtak for oss i Hurum.
Kommunestyret vedtok med 11 mot 18 stemmer Arbeiderpartiets forslag om å videreføre
bofellesskap for mindereårige flyktninger.
Med Arbeiderpartiets opplegg for kommuneøkonomien ville kommunene hatt 5 milliarder
kroner mer i år, penger som ville gjort kommunene bedre i stand til å ta sin del av ansvaret.
Et samlet Storting ba regjeringen komme tilbake med en redegjørelse om hvordan Norge kan
hjelpe mer i nærområder, samt å gi en vurdering av hvor mange Norge kunne ta imot.
Denne anmodningen har regjeringen aldri svart på.
Men Statsminister Erna Solberg; en ting må være enkelt å svare på. Norge som sjøfartsnasjon
må stille med fartøy i Middelhavet umiddelbart. Å besvare dette med muligens å kunne bidra i
løpet av august er helt ute av kurs. Mennesker dør på havet nå, da blir det vel seint med
hjelpefartøyer i august.
2
Avslutningsvis har jeg mitt eget ønske. Og det er at et samlet Storting kunne bli enige om
rammebetingelser hvor det valgte Storting og de juridiske retningslinjer sammen, hadde funnet
den beste løsningen for innvandrings politikken generelt og asylsøkere i Norge spesielt.
Nå jobber Jonas med et omforent forslag med alle partiene på Stortinget, jeg håper han lykkes.
En slik felles uttalelse i forbindelse med skattepolitikken er i alle fall ikke nødvendig. Her er det
stor enighet på tvers av hele det politiske Norge.
Unntatt Høyre og FRP som fortsatt gnir inn, at de aller rikeste, skal få ennå bedre betingelser ved
redusering av formueskatten. Regjeringsdrømmen besto i at skattene skulle senkes, og ved
revidert statsbudsjett i høst kom velgernes svar på dette.
En reell nedgang i oppslutning.
Og det vil selvfølgelig fortsette med ytterligere skattereduksjoner. Og det er fordi at den Norske
modellen med en rettferdig fordeling svekkes sterkt og vi lager et samfunn med ennå større
forskjeller.
En slik fordelingspolitikk kan ikke fortsette.
Og når den blå-blå regjeringen topper sine politiske utspill med radikale endringer i
Arbeidsmiljøloven, da er det pånytt et forsøk på å svekke arbeidstagernes rettigheter, som det har
vært kjempa for i flere tiår.
Fast ansettelse skal skiftes ut med flere deltids ansatte. Flere får dermed problemer med å
etablere seg, få lån til egen bolig, komme inn i det norske samfunnet slik det er bygd opp i dag.
Før valget lovet Høyre kun moderate justeringer av arbeidsmiljøloven. De opprettet sågar
nettstedet arbeidspartiet.no.
Nå, halvannet år etter valget, er nettstedet fjernet og regjeringen går inn for endringer som er alt
annet enn moderate. Dette viser hva slags politikk Høyre og Frp faktisk står for, en politikk de
ikke ønsket å vise frem i valgkampen
Det er et angrep på arbeiderbevegelsen, de varme henda, på lærere og på industrien.
Det er et angrep på oss.
Arbeiderpartiet sier sammen med en samlet arbeiderbevegelse nei til regjeringens forslag om en
generell adgang til midlertidige ansettelser. Vi sier nei til endringene som svekker vernet av
arbeidstakerne. Vi vil ved første mulighet reversere den økte adgangen til midlertidige
ansettelser, og sette oss ned med arbeidslivets organisasjoner for å gjenopprette et trygt
arbeidsliv med et godt vern av arbeidstakerne.
Arbeidstilsynet sier om endringen i Arbeidsmiljøloven:
«Når det gjelder endringsforslagene om arbeidstid, er Arbeidstilsynet bekymret for de helse og
sikkerhetsmessige konsekvensene forslagene har»
«Lange arbeidsdager kan være skadelig både for arbeidstakers helse og sikkerhet, selv om
totalbelastningen pr. år ikke øker»
«Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial
dumping og arbeidsmarkedskriminalitet»
3
Og når vi først tar med oss endringer fra den blå-blå regjeringen kommer vi ikke utenom
søndagsåpne butikker. Dette forslaget vil kort oppsummert innebære;
Regjeringen ignorerer alle faglige og folkelige advarsler mot søndagsåpning.
Spørreundersøkelser viser at det store flertallet av befolkningen er imot forslaget.
Både fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO Handel har uttrykt sterk
motstand – i likhet med frivillige organisasjoner, miljøbevegelsen og kirken.
Flere butikker vil tvinges til å holde åpent, opptil 360 000 ansatte som jobber i varehandelen blir
tvunget til å måtte jobbe på søndager.
Tilfeldige barnepassordninger, organisering av kollektivtransporten, press på leverandører og
transportører, økt klimautslipp og ikke minst;
Frivilligheten frykter at det blir vanskeligere å få folk med på frivillig innsats når de har fri på
forskjellige tidspunkter.
Og forslaget kan bety dyrere varer.
Gitt at vi handler den samme mengde varer, så vil overskuddet reduseres når de ansatte skal
betales for en dag til. Over tid vil dette føre til at varene blir dyrere, for det er lite trolig at
butikkeierne vil dekke kostnaden med den «friheten» den enkelte forbruker vil få.
Det alternative forslaget om at det enkelte kommunestyre selv skal bestemme, er ikke noe godt
kompromiss. Da vil «tribuneeffekten» lett melde seg ved at nabokommunen vil føle press til å
åpne, når konkurrerende butikker nær kommunegrensen gjør det.
En slik utvikling vil gjelde både for store kjøpesentre og for små nærbutikker.
For dere!;
Vi står midt i en verdikamp. En kamp om hvilken retning vi ønsker for samfunnet. For Norge.
Sterke krefter – både nasjonalt og internasjonalt – legger press på samfunnet vårt.
Globalisering, fri flyt av varer og tjenester, store økonomiske forskjeller – både innad i enkelte
land og mellom land - preger verden i dag.
Dette påvirker også oss her hjemme. Det handler om politikk! Og få steder er verdikampen så
tydelig som i spørsmålet om arbeidstakernes rettigheter.
Det går en dyp skillelinje gjennom politikken.
Mellom høyre og venstre.
Mellom rød og blå.
Mellom de som ønsker å gi mer makt til arbeidstakerne og de som ønsker å gi mer makt til
arbeidsgiverne og kapitaleierne.
På 80-tallet fikk vi se hvordan Margareth Thatcher, forbildet til dagen finansminister Sin Jensen,
knuste fagforeningene i Storbritannia. Brutalt og rått. Hun hadde ikke tro på fellesskapet. Hun så
ikke verdien av at ved å stå sammen kunne man bygge noe sterkere.
Klassisk høyrepolitikk.
4
Den sittende regjerings nye mantra er «omstilling».
Vi er også for omstilling. Vi må hele tiden se på hvordan vi utvikler samfunnet vårt og
velferdstjenestene våre for framtida. Men deres «omstilling» er egentlig et kodeord for økt
utrygghet og mindre frihet.
For når situasjonen internasjonalt er tøff, og norske selskaper konkurrerer i det internasjonale
markedet, kommer presset på våre lønninger, helse, miljø, sikkerhet og sosial dumping.
Vi vet av erfaring at det er i slike tider man må forsterke grunnmuren.
At man må skru til boltene i bolteverket, ikke fjerne skruer og muttere.
Her gir vi oss ikke.
Det har skapt stor oppmerksomhet når regjeringa på død og liv skal selge ut statlig eierskap. Her
er eksemplene mange, nesten ukritisk er signalet at privat eierskap er løsningen.
Norsk skog vokser vel ikke raskere med private eiere?
Bare det å foreslå noe sånt er reneste galematias.
Eller salg av større eierskap i Statoil. Selveste symbolet på norsk velstand de siste 40-50 år.
Eller Norske Statsbaner?
Flytoget.
Alt detta har vært bygd rundt Norsk velstandsutvikling og ønskes solgt?
Hvilke tanker er det som surrer rundt?
Helt uforståelig for meg.
Og helt sikkert for flere.
Alt dette må stoppes.
Og 2017 er datoen for det.
Og så over til status i Hurumpolitikken.
Da er naturlig på denne dag, i et valgår å gi et kort politisk tilbakeblikk fra de snart fire åra
Arbeiderpartiet har sittet i opposisjon, sammen med våre gode venner i SV.
Vi har fått utrettet mye selv om vi har vært i mindretall. Mange av våre forslag har tydeligvis
blitt sett på som svært gode, da har det bare vært å ta et lite gruppemøte for så å legge forslaget
på nytt frem med noen kosmetiske endringer.
For så å vedta med Høyre og samarbeidspartienes signatur.
Min oppgave var etter at jeg overtok som gruppeleder, å gjøre Arbeiderpartiet tydeligere som et
sosialdemokratisk parti litt lenger til venstre i det politiske landskapet, enn tidligere i perioden.
Det var helt nødvendig om vi skal i september fremstå som et tydelig alternativ til den borgerlige
alliansen. Et alternativ som viser at vi er der for kjernevelgerne og fjerner tvil for de som har
vært usikre på hvor Arbeiderpartiet står.
Og det er jo da gledelig at også Jonas ved sin tale til landsmøte legger Arbeiderpartiet sentralt
mer mot venstre i sitt valg for partiets politikk mot valget i 2017, uten sammenligning for øvrig.
Hele kommunestyregruppa har nå virkelig fått en solid forankring i våre saker og standpunkter
som gir trygghet. Samarbeidet med styret og kommunestyregruppa har blitt tettere og mer
sammensveiset. Etter hvert har vi som parti blitt mer offensive og det forsterker selvtilliten til
hver og en.
Detta merker velgerne der ute.
5
Vi har ført en strandsonepolitikk som har vært tydelig og gitt god pressedekning. Tilhørere har
under behandling av noen av de største overtrampene i strandsonen, stilt opp med advokater og
landskapsarkitekter for å påvirke den politiske diskusjonen. Arbeiderpartiet sammen med SV har
stått fast på sine standpunkter, om tilgang til strandsonen for alle og en utvidet allmenn ferdsel.
Og vi har nådd frem med våre vedtak, selv om posisjonen i mange tilfeller heller ville gi
dispensasjoner, har vi vedtatt å rive ulovlig oppsatte tiltak.
Og vi har i mange saker fått medhold av Fylkesmann i Buskerud og settefylkesmann i Akershus.
Det viser at vår fasthet i lokalpolitikken er forutsigbar, rettferdig og tydelig.
Det skal ikke være letter å få tilgivelse enn tillatelse.
Helse og Omsorgspolitikken er og har alltid vært kjerneområdet for Arbeiderpartiet. Etter hvert
har flere partier kommet etter, i alle fall i programmene og i pressen. Men å stemme for at våre
eldste skal dusjes en gang i uka vil de ikke. To ganger i månedene får holde.
Men det holder ikke.
Men det sier noe om hva som er det politisk innholdet i Høyres politikk.
Personlig mener jeg at det må satses stort på opplæring innen Helsefaget, nye lærlingeplasser må
etableres, pr. i dag er jeg usikker på hvor mange lærlinger vi har. Om vi i det hele tatt har noen.
Eldreomsorgen vil trenge veldig mange varme hender og det vil også skape arbeidsplasser som
det er behov for.
Og unge lærlinger som bosetter seg i Hurum.
Skolepolitikk er like viktig for Arbeiderpartiet som for skolepartiet Høyre. Blir det som
Arbeiderpartiet vil så bygges det ny skole sentrumsnært til Tofte og med idrettshall på Hurum
Ungdomsskole.
På landsmøtet ble det vedtatt at partiet ønsker å satse sterkt på yrkesfagene. Dette varmer
selvfølgelig mitt hjerte. Bygg og anlegg er fag som det står stor respekt av, alle må nødvendigvis
ikke foretrekke allmennfaglig utdanning, når de raskest mulig vil ut i arbeidslivet.
Og bygg og anlegg trenger alle disse unge som vil bygge Norge, og med et fagbrev på lomma er
fremtiden sikker.
Snekkere, elektrikere og rørleggere vil det alltid være behov for. Som en kuruositet kan det jo
nevnes at jeg snakka med Raymond Johansen på Landsmøte og fortalte ham at likheten mellom
Ordførerkandidaten i Oslo og Hurum er at vi begge er utdannet rørleggere.
Det syntes han var helt rått.
Etter at Sødra Cell Tofte la ned driften ble Hurum Kommune ansett som en omstillingskommune. Jeg har sittet i styret i Omstilling Hurum siden juni 2014. Dette kan bli et viktig
instrument for næringsutvikling som kommunen skal dra nytte av fremover. Og med økonomisk
bistand fra BFK får kommunen tildelt 2,5mill pr. år i 3år.
Og det kan bli ytterligere 3år til.
Men den blå-blå regjeringen hadde ikke noe midler å komme med. Buskerud Fylkeskommune
stilte opp, og der har vi vår mann som drar i trådene, veldig bra Roger Ryberg.
Det hviler et stort ansvar på styret i Omstilling Hurum og forventningene er til å ta og føle på.
For styret er det viktig å få en god oversikt over alle innsatsområder som kan forsterkes via
omstillingsmidler. Foreløpig har Abalonyx fått tilsagn, det samme med fire teknologibedrifter i
Hurum. Økonomiske bidrag til reiselivet for er tildelt, og Omstillingsstyret ser selvfølgelig nå til
Statkraft og Sødra som sammen kan skape nytt liv på det gamle industriområdet på Tofte.
6
Statkraft har kommet til bygda.
Sammen med Sødra ønsker Statkraft å produsere biodrivstoff i et selskap som har fått navnet
Silva Green Fuel AS.
Dette skaper ny entusiasme og tro på framtida her på Tofte spesielt og i Hurum generelt.
Troen på nye arbeidsplasser, ny teknologi og nytt produkt. Biodrivstoff kan bli det nye produktet
som igjen kan få liv i pipa, få fart på dreier benken på verkstedet og diskusjonen på lageret om
hvem som vinner fotballkampen på Bjerkelunden.
Og ikke minst for Handel standen og de lokale bedriftene som naturlig drar nytte av en slik
nasjonal satsning.
For det er det vi kanskje kan få være med på her på Tofte, etter at oljeindustrien har nådd toppen
og gitt landet vårt en utrolig opptur.
Men vi trenger et statlig engasjement, vi som lokalpolitikere må trekke i alle tråder vi kan for å
markedsføre disse signalene inn mot Stortinget.
Jeg var på et informasjonsmøte i regi av Statkraft Tofte på Gamle Folkets Hus og det er en
imponerende satsning vi fikk anledning til å få innblikk i.
Biodrivstoff er virkelig omstilling.
Og til våre venner i Engene Arbeiderlag vil jeg si; stå på videre, saken om regulering av Engene
og Kongsdelene er ikke ferdig ennå. Arbeiderpartiet vil fortsette med å legge til rette for fortsatt
produksjon av sprengstoff på Engene.
Chemring er truet av en Ordfører og en politikk som heller vil ha leiligheter på Engene enn 100
eksisterende arbeidsplasser. I tillegg er Dyneas 200 ansatte på Lillestrøm truet.
Vi har tatt denne saken opp lokalt politisk da vi fikk henvendelse fra fagforeninga på Dynea. Og
den gikk fra AP i Akershus til Martin og Lise, videre til Buskerud AP, Roger Ryberg og til meg.
Da saken ble presentert av undertegnede i Kommuneplanutvalget oktober 2014, hadde flere av
representantene som har jobbet med kommuneplanen, ikke hørt om intensjonsavtalen mellom
Orica og Hurum Kommune.
Om intensjonsavtalen for områdereguleringen på Engene som er undertegnet av
administrasjonen og dermed Ordfører i september 2012.
Orica har ved denne avtalen kunnet dytte kommunen foran seg. At arbeidsplasser på Chemring
og Dynea er truet vises ingen hensyn
Forstå det den som kan.
Også kommer Jon Tore Sanner med sin Kommunereform til Hurum. Samarbeidet mellom
Hurum og Røyken med felles Rådmann var jo midt i blinken for en reformkåt Sanner. Men nå er
det vel stille i fjøset antagelig.
Jeg skrev en Kronikk i DT og RHA for noen få uker siden, med spørsmålet om robusthet og
bærekraft. Robust er vel det mest brukte ordet fra regjeringen.
Hurum Kommune er ikke en liten kommune i norsk målestokk. Robuste kommuner må
nødvendigvis ikke bestå av 250.000 innbyggere.
Det holder veldig langt med 10.000 aktive innbyggere som vil styre seg selv.
Og det har vi her hos oss, her sydligst på Hurumhalvøya.
Det er derfor meget viktig at innbyggerne i vår kommune følger med i timen og blir med på å
bestemme hva som skal skje med kommunen vår.
Og vi må forlange en folkeavstemming
7
Med ultra kommersielle interesser kan fort mye av vår kystlinje og andre friområder bygges ned
på bekostning av industriarbeidsplasser, havner eller andre tungtveiende argumenter.
Helge Andre Njåstad, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen for FRP på Stortinget,
mener at spørsmålet om kommunesammenslåing er for komplisert til å bli avgjort med et ja
eller nei i en folkeavstemning. -Det er viktig at innbyggerne blir tatt med på prosessen. Men
dette er en for komplisert sak til at det kan avgjøres med et ja eller nei, sier Njåstad.
Sett i lys av min erfaring som lokalpolitiker i Hurum, er Njåstads formening om kompleksitet
helt uforståelig.
Ved å kunne påvirke lokalpolitikken slik innbyggerne i Hurum ønsker, vil det med en
storkommune som tidligere nevnt, være bort imot helt håpløst å finne frem til hvem som kan
påvirke beslutningene til fordel for vår kommune.
Man kan jo se for seg avstemning i Bærum kulturhus om lokale saker for Hurum. Som for
eksempel saken om testamenteringen av eiendommen i Færgestadveien. Som Kjell Noren ønsket
testamentert til glede og hygge for psykisk utviklingshemmede i Hurum. Men som posisjonen i
stedet ville benytte til å betale kommunal gjeld.
Arbeiderpartiet og SV fikk fokus på saken i kommunestyret og pressen bidro sterkt til at Høyre
og samarbeids partiene måtte snu i saken.
Et dårlig forslag ble tilslutt et riktig vedtak grunnet lokal kunnskap.
Forøvrig et supert forslag fremmet av Martin Berthelsen fra SV.
Dette er et eksempel på god lokal styring, det er dette Arbeiderpartiet også vil ha i framtida.
Det skal ikke være slik, at politikk skal avgjøres i de mørke rom. Arbeiderpartiet vil ha en
politikk som tåler dagens lys.
Med demokratiske beslutninger.
Og som ivaretar de siste industriarbeidsplassene vi har i Hurum i dag.
Noe annet er helt utenkelig.
Og det håper jeg dere er enige med oss om her i dag.
Men å drive lokalpolitikk er mye jobb.
At jeg i dag skulle holde hovedtalen her i Tofte Samfunnshus hadde jeg ikke tenkt på for et år
siden. Men da nominasjonskomiteen spurte meg om jeg var villig til å stille som Arbeiderpartiets
Ordførerkandidat til valget i september, måtte jeg ha litt betekningstid, snakke med Lisa om
denne utfordringen og tenke meg nøye om.
Men vi ble enige hjemme om hvordan vi kunne få dette til og dermed ble det et ja.
Jeg vil få benytte anledningen til å takke Lisa for at jeg ukritisk kan få bruke så mye tid på
lokalpolitikk.
Hadde du ikke holdt fortet hjemme, kontrollert alle avtaler og besøk fra familie, barnebarn og
venner hadde ikke denne kabalen gått opp.
Jeg må her referere til min gode kamerat Yngve Hågensen som jeg stort sett hver vinter treffer på
hopprenn;
”Ska ’ ru værra gift lenge, må du værra mye borte.” referer Yngve når han ser opp mot
hoppkanten.
8
Fire år i opposisjon er lenge nok. Valget 14.september skal gi Hurum kommune en ny
politikk.
Som i lokalpolitikken som i sentralpolitikken, detta er et verdivalg.
Ikke noe skattelette til de aller rikeste, men samtidig jobbe for en bedre fordelingspolitikk.
Benytt stemmeseddelen, og bidra til at politiske beslutninger ikke vedtas i de mørke rom, men
på talerstolen i Rådhuset.
Ved åpne demokratiske beslutninger
14.september er dagen.
Takk for oppmerksomheten.
9