SITS – Hva gjør vi egentlig? Mål og bakgrunn for arbeidet

SITS – Hva gjør vi egentlig?
Semantikk og
Informasjonsarkitektur i
Skatteetaten
Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur
Semantikk og informasjonsarkitektur
10.09.2015
Etatsgjennomgående begreper
og datadefinisjoner
Mål og bakgrunn for arbeidet
lønnsinntekt:
”vederlag,
godtgjøring for et
arbeid el. en
tjeneste”
• Understøtte politisk mål om at forvaltningens kommunikasjon
med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 2)
• Bidra til at etatens informasjon kan tilgjengeliggjøres for
viderebruk
Lov og regelverk
§
lønnsinntekt
<<entitetstype>>
Part
og gjera han enklare overfor næringslivet og innbyggjarane
står ombruk og elektronisk samhandling sentralt.
lønnsinntekt: Beløp
Database-tabell
create table Person
(lønnsinntekt number(28),
….,
,,,,,)
(Finansdepartementet, Prop 1S, 2014, side 93)
• Formålet med en metadataløsning er å bidra til at offentlige virksomheter har
ensartede data og begrepsdefinisjoner
• Inkludere Informasjonsarkitektur og informasjonsforvaltning
XSD
som en en del av etatens eksisterende arbeidsprosesser.
XML
• (Prosjektmandat GMS fase 2, april 2015, side 5)
10.09.2015
Begrep
Informasjonsmodell
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 4)
• I regjeringa sitt arbeid med å fornya den offentlege sektoren
Semantikk og informasjonsarkitektur
2
3
<complexType name=”Person”>
<element name= ”lønnsinntekt” type=”xsd:integer>
</complexType>
Programkode
public class Person{
private integer lønnsinntekt;
….;
…..;}
<Person>
<lønnsintekt>111111</lønnsinntekt>
</Person>
1
Informasjonsfabrikken
Snakke samme språk!
Forretning
og
fag
• Mye av verdien vi kan og skal skape fremover ligger i å kunne
Lovverk
(regler og
begreper)
sette sammen informasjon på nye måter
• God arkitektur og styring sikrer at delene samspiller slik at
Prosesser
informasjonsfabrikken kan fungere optimalt på kort og lang sikt.
Brukere
(saksbehandlere,
skattytere,
evt. Andre.)
Felles
begrepsapparat
Once –only
Rydde i eget hus
Analyse
Samordning
Leverandører,
produsenter,
oppgavegivere,
partnere,
systemer, etc
Datavarehus
Gjenbruk
Applikasjonsutvikling
(info-/domenemodeller)
Tjenesteutvikling
Rapportering
Deling
(tjenestemodeller)
Forståelse
Semantikk og informasjonsarkitektur
Semantikk og informasjonsarkitektur
GMS –
6
Felles språk, felles struktur og gjenbrukbarhet
Rammeverk for informasjonsmodellering i Skatteetaten
GMS Gjenbruk
GMS
Dokumentert
felles forståelse
GMS Gjenbruk
GMS Gjenbruk
• Metode- og prosessbeskrivelser
• Regler og retningslinjer
• Byggeklosser
•
Gode eksempler
To parter skal utveksle informasjon. De
oppdager at de bruker ulike navn
på ting. For effektiv utveksling må de
etablere et felles vokabular slik at de
snakker samme språk
Konsistent bruk og forståelse av informasjon i hele virksomheten
Semantikk og informasjonsarkitektur
7
Partene bruker GMS rammeverk og
metodikk for å etablere en felles
informasjonsmodel.
Partene kan nå effektivt og presist
utveksle informasjon med felles
forståelse
GMS tilgjengeliggjør felles
informasjonsmodell slik at nye parter
kan gjenbruke modellen i nye
utvekslinger og løsninger.
Nye parter sparer tid og ressurser
samt gjenbruker allerede utprøvd
modell av god kvalitet
Semantikk og informasjonsarkitektur
2
Type informasjonsmodeller og ansvar
Informasjonsarkitektur - viktige grep
• Felles metode, regler og retningslinjer
• Dedikert informasjonsarkitekt i prosjektene
2010
• Viktig med tilgang til skattefaglig ekspertise
• Sentral modellforvaltning
Scenario for modernisering – 5 hovedsteg
2015
2020
Samle grunnlag (MAG/EDAG)
Skatt &
avgift
Skatteberegning
Fastsetting
Innkreving
Folkeregister
• Koordinere (harmonisere eller avdekke ulikhet)
• Modellere og tilrettelegge for deling og gjenbruk
• Bygge «felles informasjonsmodell» bit for bit
• Samle begreper i felles begrepskatalog
• Forankre modeller og eierskap til modellene på forretning- og IT-
siden
• Tilgjengeligjøre modellene
Semantikk og informasjonsarkitektur
Semantikk og informasjonsarkitektur
Fødsel – begrepsmodell
(analyse av lovverk og gjeldende praksis)
Fødselsmelding - løsningsmodell
Begrepsbeskrivelse
URI
http://www.skatteetaten.no/begrep/folkeregistrering/319313436
Begrepsnavn
Fødselsmelding
Interesseområde
Folkeregistrering
Definisjon
Melding om fødsel fra jordmor eller lege til
folkeregistermyndigheten
Alternativt navn
-
Forvaltningstilstand
Kandidat
Kilde
Lov om helsepersonell, LOV-1999-07-02-64
Faglig ansvarlig
Ola Folkeregister, Folkeregisteret
Relaterte begrep
Fødsel, jordmor, barn, mor, far, fødselsnummer,
fødselslege, fødested,+++
Semantikk og informasjonsarkitektur
10.09.2015
11
Grunnlag for XSD (teknisk
meldingsformat)
10.09.2015
3
12
Hva må forvaltes?
Prosesskatalog
Interesseområder og begrepseiere
• Begrepene må forvaltes med klart eierskap
Regelverkskatalog
• Vi (GMS) fasiliterer forvaltningen
• Men vi trenger begrepseiere og endringsansvarlige
Datakatalog
Informasjonsmodeller
Begrepskatalog
Tjenestekatalog
Datatypekatalog
(verdidomener)
Informasjonsmodeller
Informasjonsmodeller
Kodeverk
(referansedata)
Applikasjonskatalog
Semantikk og informasjonsarkitektur
10.09.2015
Store målet: samlet kunnskap!
13
Semantikk og informasjonsarkitekur
10.09.2015
Beskrive og tilgjengeliggjøre informasjon
Samarbeid rundt felles registre
•
•
Hva slags informasjon
har Skatteetaten, hva
kan jeg få vite om den
og hvilke tjenester kan
gi meg tilgang på?
Inntekt?
Enhetsregisteret (Brreg)
AA registeret(NAV)
• Folkeregisteret (SKATT)
• Kontaktregisteret (Difi)
• Matrikkelen (Kartverket)
Felles
referansemodeller
Treff i begrepskatalogen (x)
Tjenester
Regelverk (x)
•
Prosesser (x)
Felles
Data
Meta
-data
Informasjonsmodeller (x)
•
Tjenester (x)
Sentral portal
for oppslag i
metadata
Begrepskatalog
Styring
Begrepsmodell
Skatteetaten
Må kunne søke i etatens kunnskap som vi søker i Google..
Samordningsfunksjon?
Strukturmodell
(forenkle og koordinere)
i
Løsningsmodell
Systemer (x)
Semantikk og informasjonsarkitektur
• prinsipper
• standarder
• retningslinjer
verktøy og metadataregistre
• formater
GMS
Analyse på tvers
Sporbarhet
• Person
• Enhet
• Parter
• Adresse
• Identifikasjon
Eiendomsinformasjon
• ....
Forum og
referansegrupper
-Arkitektur
-Referansemodeller
Semantikk og informasjonsarkitektur
4
14
Dele egne begreper, samarbeide om felles
begreper og tilgang til andres begreper
SKD er del av nasjonalt fellesskap
Felles
forvaltning av
kjernemodeller
SKE
Kommuner
NAV
metadata
metadata
Skatteetaten
Felles
løsning?
metadata
Brreg
NAV
Difi
?
Kjerne
Person
GMS
Enhet
Arbeidsforhold
Felles prinsipper
...
Brreg
metadata
metadata
SSB
Andre etater
Kartverket
SSB
Identifikator
Adresse
metadata
Arkivverket
?
Stortingsmelding 17 og 19 er grunnlag for nasjonal metadatastrategi
Stg.mld. 17 (2006-2007)– «Eit informasjonssamfunn for alle»
Stg.mld. 19 (2008-2009)– «Ei forvaltning for demokrati og felleskap»
Matrikkel
10.09.2015
Arkivverket
17
18
Takk for meg
[email protected]
Semantikk og informasjonsarkitektur
19
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
10.09.2015
5
20
Forholdet regel og begrep
Enraged cow injures farmer with axe
Skatteloven § 2-1 Person bosatt i riket
Regel:
Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet
Begreper:
Skatteplikt
Formue
Inntekt
Riket
Utlandet
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
Semantikk og informasjonsarkitektur
Begrepsidentifikator
Begrepsnavn
Teknisk term
Alternativ term (synonym)
Frarådet term
Begrepsdefinisjon
Kilde til definisjon
Merknad til definisjon
Eksempel til definisjon
Folkelig forklaring på begrep
Kilde til folkelig forklaring
Interesseområde
Faglig ansvarlig
Faglig godkjent
Språk
Forvaltningstilstand
Gyldig fra
Gyldig til
Organisasjon som ytrer
Informasjon
om
begrep
10.09.2015
21
Semantikk og informasjonsarkitektur
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
10.09.2015
6
24
Lover NAV forvalter
Har eller venter
felles barn
Har
vært gift
tidligere
Har eller
har hatt
felles barn
Bodd sammen i minst to år
Samarbeid rundt felles registre
Ugifte
personer
som lever
sammen
Bodd sammen
12 av de siste 18
månedene
Barnetrygdloven § 7
Samordningsloven § 22
Semantikk og informasjonsarkitektur
• Person
• Enhet
• Parter
• Adresse
• Identifikasjon
Eiendomsinformasjon
• ....
Felles
Felles
husholdning
Utlendingsloven § 41
Innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav p
Arvelova § 28 c
•
Data
•
Bidragsinnkrevingsloven § 11
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13
• prinsipper
• standarder
• retningslinjer
verktøy og metadataregistre
• formater
GMS
Sentral portal
for oppslag i
metadata
Forskotteringsloven § 5
Folketrygdloven § 3-2
Folketrygdloven § 9-6
Folketrygdloven § 25-4
Felles
referansemodeller
Meta
-data
Begrepskatalog
Folketrygdloven §§
§§ 19-6
19-6 og
og 20-9
20-9
Folketrygdloven
• Kontaktregisteret (Difi)
• Matrikkelen (Kartverket)
Tjenester
Ville hatt lov til
å gifte seg
eller inngå
partnerskap
Felles bopæl
Barnetrygdloven § 9
Enhetsregisteret (Brreg)
AA registeret(NAV)
• Folkeregisteret (SKATT)
eller
Har planer om å fortsette
samlivet
Folketrygdloven § 1-5
•
Hva slags informasjon
har Skatteetaten, hva
kan jeg få vite om den
og hvilke tjenester kan
gi meg tilgang på?
Forholdet har aldri
vært avbrutt i
løpet de siste fem
år før dødsfallet
Ugifte personer
som lever sammen
Bodd sammen
i minst 12
måneder
•
To personer over
18 år som
ikke er gift, registrert
partner eller samboer
med andre
To
personer som
vanligvis bor
sammen, selv om de
er midlertidig adskilt
eller
To personer som bor i
samme hus, selv om
de bor i hver
sin del av
huset
[…] med mindre de
bor i hver sin boenhet i et hus
med mer enn fire selvstendige og
klart atskilte boenheter.
Beskrive og tilgjengeliggjøre informasjon
Lover brukerne våre må forholde seg til
«Samboer»
Begrepsmodell
Samordningsfunksjon?
Strukturmodell
(forenkle og koordinere)
i
Løsningsmodell
Skattebetalingsloven § 10-32
Adopsjonsloven § 5a
Skatteetaten
Folketrygdloven § 17-2
Statsborgerloven § 11 Foretakspensjonsloven § 1-2 (2) bokstav f
Forum og
referansegrupper
-Arkitektur
-Referansemodeller
Informasjonsforvaltning i Skatteetaten
Begrepsmodellering - strategiområdet
Forretningsregler
Begreper
Informasjonsmodell
Alle regler (lover, forskrifter,
interne retningslinjer osv) som
styrer Skatteetatens virksomhet
(neste side viser hvilke regler vi har)
Kompetanseregler
Prosessregler
Materielle regler
Forretningsprosesser
Konsistent
informasjon
Informasjonsregel
10.09.2015
27
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
Prosessteg
10.09.2015
7
28
GMS – «Modellarkitektur»
Hvorfor informasjonsarkitektur?
Felles
forståelse
Samordning
I regjeringens arbeid med fornying og forenkling av
offentlig sektor står gjenbruk og elektronisk
samhandling sentralt
Gjenbrukbarhet
Formålet med en metadataløsning er å bidra til at
offentlige virksomheter har ensartede data og
begrepsdefinisjoner
Sporbarhet
Helhetlig
forvaltning
10.09.2015
29
Begrepsarbeid- eksempler
Forretningsforståelse
Forretnings
prosesser
Analyse
Datavarehus
SSB
Arbeidsgiver
Felles
forståelse
Innrapportere
alle
Bonusutbetalinger
÷ For upresist
EDAG
NAV
bare bonus basert på egeninnsats gir
grunnlag for sykepenger (*)
Samordning
Gjenbrukbarhet
Sporbarhet
Helhetlig
forvaltning
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
10.09.2015
Opplysningstypen
Bonus er et
transformert begrep
som forenkler
innrapporteringen fra
arbeidsgiver
All bonus er grunnlag for beskatning
Skatt
(*) men, ettersom sykepenger bare beregnes av utbetalinger fra arbeidsgiver opp til 6G per år, og de fleste som får bonus har høyere
grunnlønn enn 6G, er det kun mellom 5 og 10 tilfeller hvert år hvor bonusutbetalinger i praksis kan være relevant for den konkrete beregningen
av sykepenger. Det er således bare i disse tilfellene det blir nødvendig å avgjøre om bonusen skyldes egeninnsats eller ikke.
31
32
8
Uten gode informasjonsmodelleringen deling!
Strukturkapital vs humankapital
• Viktig at prosjektene fører nyervervet kunnskap tilbake til linjen
og til andre prosjekter
• Skal ikke være nødvendig å finne ut av samme tingene gang
etter gang...
• Kompleks arkitektur
• Historie med silo-løsninger
• Liten tradisjon for samordning på tvers
• Varierende rutiner og metoder for informasjonsmodellering
• For å lage endringsdyktige løsninger som snakker sammen og med
omverdenen må vi:
• Rydde opp i eget hus
• Modellere for felles forståelse og gjenbruk
• Gjør det «riktig» i moderniseringssprosjektene fremover
• Møte kravene til ekstern samhandling
• Entydig beskrivelse av informasjonsinnholdet i tjenestene
• Tilrettelegge for deling og forståelse på tvers ved åpne metadata
• Svaret er GMS
Skatteetaten – Generisk Metamodell Skatt- GMS fase 2
10.09.2015
33
FSUM (ny utviklingsmetodikk) – Arbeidsversjon av gjennomføringsmodell
Fødsel – logisk informasjonsmdoell
(strukturmodell)
10.09.2015
35
9
Prosjektfaser og informasjonsmodeller
Forprosjekt
Hovedprosjekt
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
10.09.2015
37
Endring av scope
Skatteetaten – tittel på presentasjonen
10.09.2015
38
Kontroll der endringer er kostbart
Virksomhetsområder
SERES var opprinnelig en sentral komponent i arbeidet med å ta
frem en felles metadataløsning. SERES løsningen ble imidlertid
ikke godkjent av Skatteetaten pga betydelige mangler, og
BRREG valgte å terminere prosjektet.
Foranalysen (i regi av veikartarbeidet) samordner nå behovene
innenfor informasjonsforvaltning og informasjonsutveksling i
forvaltningen og vil foreslå tiltak som kan iverksettes i etatene
NAV
Fastsetting
Ekstern
kommunikasjon
Innkreving
Veldefinerte
grensesnitt
og informasjonsstrukturer
Folkeregister
NAV
SKE
SSB
SKE
SSB
Felleskomponenter
SERES
UDI
Semantikkregister
for elektronisk
samhandling
Kommunene
?
Kartverket
TAD
Skatteetaten – Generisk Metamodell Skatt- GMS fase 2
UDI
Part
Kartverket
Kommunene
Prosess
...
TAD
10.09.2015
39
Skatteinfo
Dokument
håndtering
10.09.2015
10
40
Hvilke effekter forventes av prosjektet
Prosjektets mål
• Prosjektets hovedeffekter
• Interne effekter
• Skape orden i eget hus
• Raskere og mer strukturert vei til felles forståelse
• Reduserte forvaltningskostnader
• Eksterne effekter
• Tilrettelegge for gjenbruk og viderebruk av informasjon ved at vi
slipper å spørre om de samme tingene i ulike skjema og at etater
kan gjenbruke hverandres informasjon (once-only prinsippet)
• Proveny
• Ingen
• Understøtte politisk mål om at forvaltningens kommunikasjon
med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 2)
• Bidra til at etatens informasjon kan tilgjengeliggjøres for
viderebruk
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 4)
• I regjeringa sitt arbeid med å fornya den offentlege sektoren
og gjera han enklare overfor næringslivet og innbyggjarane
står ombruk og elektronisk samhandling sentralt.
(Finansdepartementet, Prop 1S, 2014, side 93)
• Hovedmålet er å bidra til at metodikken blir en integrert del av
etatens arbeidsprosesser. Det betyr blant annet at
begrepsarbeidet må integreres i eksisterende
arbeidsprosesser og at eierskapet til begrepene må fastsettes.
(Prosjektmandat GMS fase 2, april 2015, side 5)
Skatteetaten – Generisk Metamodell Skatt- GMS fase 2
10.09.2015
41
10.09.2015
11
42