Utrykningspolitiets tilstandsanalyse 2014

Transcription

Utrykningspolitiets tilstandsanalyse 2014
FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
1
UTRYKNINGSPOLITIETS
TILSTANDSANALYSE
Polititjeneste på vei 2014-2015
JANUAR 2015
2
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord............................................................................................................................................................................................3
Tema: Ulykkesutviklingen......................................................................................................................................................4
Generelt................................................................................................................................................................................4
Trafikantgrupper................................................................................................................................................................4
Hvem omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken?............................................................................................5
Type ulykker........................................................................................................................................................................5
Når skjer ulykkene?..........................................................................................................................................................6
Medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, eller til skadeomfanget......................................................6
Fordelt på region............................................................................................................................................................... 7
Tema: Fartsovertredelser......................................................................................................................................................8
Generelt................................................................................................................................................................................8
UPs kontrollaktivitet.........................................................................................................................................................9
Tema: Ruspåvirket kjøring...................................................................................................................................................10
Generelt.............................................................................................................................................................................. 10
UPs kontrollaktivitet........................................................................................................................................................12
Tema: Bruk av verneutstyr..................................................................................................................................................13
Bilbelte................................................................................................................................................................................ 13
Sikring av barn i bil......................................................................................................................................................... 15
Hjelm................................................................................................................................................................................... 15
UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 15
Tema: Trafikkfarlig atferd, uoppmerksomhet, mobiltelefonbruk..........................................................................16
Generelt.............................................................................................................................................................................. 16
UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 16
Tema: Tungbilkontroller........................................................................................................................................................ 17
Generelt...............................................................................................................................................................................17
Ulykker og risiko...............................................................................................................................................................17
Kabotasje.......................................................................................................................................................................... 18
Lønns- og arbeidsvilkår................................................................................................................................................ 19
Krav til vinterdekk for hengere.................................................................................................................................... 19
UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 19
Tema: Kriminalitetsbekjempelse..................................................................................................................................... 20
Generelt............................................................................................................................................................................. 20
UPs kontrollaktivitet...................................................................................................................................................... 20
Tema: Bistand og beredskap............................................................................................................................................. 21
Generelt...............................................................................................................................................................................21
Bistand................................................................................................................................................................................21
Beredskap..........................................................................................................................................................................21
Vedlegg..................................................................................................................................................................................... 22
Notater...................................................................................................................................................................................... 26
FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
3
FORORD
Tilstandsanalysen fra Utrykningspolitiet 2014-2015 retter seg
i første omgang mot egne medarbeidere. Den har forhåpentligvis også en nytteverdi for politiet generelt og for samarbeidende etater og aktører som har et ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet.
Tilstandsanalysen beskriver hvilke trusler vi står overfor på
veiene, og som er hovedårsaken til de alvorlige trafikkulykkene
som fører til at trafikanter skades alvorlig eller omkommer.
Denne kunnskapen vil forhåpentligvis bidra til en felles
situasjonsforståelse av de utfordringer vi står overfor. Og er
viktig kunnskap når mål og strategi skal fastsettes for polititjeneste på vei.
Gjennom mer effektiv forebyggende tjeneste og økt kontrolltreffsikkerhet vil vår innsats bidra til å redusere antall hardt
skadde og drepte på norske veier. Det forutsetter at
ressursene prioriteres riktig, at politiressursene har den riktige
kompetansen og at metodene vi benytter er effektive.
Rapporten beskriver en tilstand av at det fortsatt er førerfeil
som forårsaker de aller fleste dødsulykker. Kjøreatferd som
høy hastighet, ofte i kombinasjon med å ta andre store
sjanser i trafikken, kjøring i rus og manglende bruk av bilbelte
- er fortsatt årsaker som tar flest liv på veiene. Kriminelle som
benytter veiene er fortsatt en trussel for trafikksikkerheten.
Tilstandsbeskrivelsen er bearbeidet på grunnlag av kunnskap
fra flere kilder.
Runar Karlsen
Sjef for Utrykningspolitiet
4
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / ULYKKESUTVIKLING
Tilstandsanalysen 2014-2015
4
Tema: Ulykkesutviklingen
TEMA: ULYKKESUTVIKLINGEN
Generelt
Etter en markant reduksjon i antall drepte i trafikken i 2012 (145), økte antall trafikkdrepte i 2013 til
187, forårsaket i 170 dødsulykker. Det var fem prosent høyere enn året før. Det gav et brudd i den
GENERELT
nedadgående trenden vi har sett de siste 5 år. I et langsiktig perspektiv følger vi derimot fortsatt den
nedadgående
trendlinjen.
For
2014
er deti 2012
for tidlig noe
å kunne
si noe for
omdrepte
utviklingen
for drepte
oghardt
om utviklingen
og hardt skadde.
Tallet på
Etter
en markant reduksjon
i antall
drepte
i trafikken
skadde
blir trolig
en det som
er registrert
i tabell
(145),
økte
antall trafikkdrepte
2013 tilskadde
187, forårsaket
i 170 høyere
hardt
skadde.
Tallet på ihardt
blir trolig
en det
somhøyere
er registrert
i tabell
1. Når
det1.
Foreløpige
tall viser
152 personer
dødsulykker.
Det var
fem prosent
høyere ennså
året
før. Det
gjelder antall
drepte,
ser utviklingen
langt
ut til å ligge
på samme
nivåatsom
i 2013. omkom i 2014.
gav et brudd i den nedadgående trenden vi har sett de siste
5 år. I et langsiktig perspektiv følger vi derimot fortsatt den
nedadgående trendlinjen. For 2014 er det for tidlig å kunne si
2010
2011
2012
2013
1.halvår
2014
12 378 11 438 11 368 12 315 11 123 10 056 9 338
8 531
8340
7029
3529
2004
Drept eller skadd i alt
2005
2006
2007
2008
2009
Ulykker
8 425 8078 7 925 8 182 7 726 6 922 6 434 6079 6154 5241
2439
1.halvår
2004 2005 20062007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Drept i alt
257
224
Drept eller skadd i alt 12 378 11 438
242
233
11 368 12 315
Dødsulykker
202 7 925
226 8 182
209
Ulykker
8 4252278078
255
212
11 123 10 056
7237
726
208
9 338
168
145
8 531
187
8340
186
170
6 922 190
6 434 1586079139 6154
78
7029
3529
524170
2439
Drept
Skaddi ialt
alt
257
242
233
212 9 130
2088 363 168
12 121224
11 214 11
126 12
082 10255
868 9 844
8195 145
6842 187
3451
Dødsulykker 227 202 226209 237 186 190 158 139 170
Hardt skadd i alt
980
977
Skadd i alt 12 121
11 214
Hardt skadd i alt
980
977
Uoppgitt skadegrad i alt 1 652
782
Lettere skadd i alt
9 489
9 455
940
879
867
8 866
8 843
8 806
1 320 2 360
1 195
11 126 12 082 10 868
940
879
867
751
714
7 790
7 319
9 844
751
679
699
9 130 8 363
7 009
6713
703
253
8195
6842
5753
2346
679
699
703
1 097
675
783
386
70
3451
253
Uoppgittskadd
skadegrad
i alt
1 652
782 8 866
1 320 8 2843
360 81 806
195 1 7303
386 5753
852 2346
Lettere
i alt 9 489
9 455
790 1 097
7 319 6757 009783 6713
1 303
714
78
852
Tabell 1. Antall drept eller skadde i alt 2004-2014. Kilde: SSB
Tabell 1. Antall drept eller skadde i alt 2004-2014. Kilde: SSB
Trafikantgrupper
Det er fortsatt førere og passasjerer i bil som hyppigst omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken.
TRAFIKANTGRUPPER
Denne gruppen utgjør derimot noe mindre andel i 2013 sammenlignet med hva den gjorde for 10 år
Figur 1 viser
trafikantgruppene
er mest
utsatt i
Det
er fortsatt
førere
og passasjerer
bil passasjerer
som hyppigsti omsiden.
I 2004
utgjorde
førere iog
bil 56 prosent
av dededrepte
og hardt som
skadde
i trafikken.
alvorlige
ulykker.
Skadegrad
henger
ofte
sammen
kommer,
eller
blir
hardt
skadd
i
trafikken.
Denne
gruppen
utAndelen var 47 prosent i 2013. Det er gruppen ”fotgjengere/syklister” som andelsmessig harmed
økt
kjøretøygruppe. Dette gjelder særlig tungbil. Tunge kjøretøy var
gjør derimot noe mindre andel i 2013 sammenlignet med hva
mest
i
denne
perioden,
fra
17
til
24
prosent.
Drepte
og
hardt
skadde
på
MC
og
moped
utgjorde
17involvert i 32 prosent av dødsulykkene i 2013, mens majoriden gjorde for 10 år siden. I 2004 utgjorde førere og passa18 prosent,
med unntak
av 2010-2012,
hvor
den var noe
Tungbilandelen
varvar
også
noetrafikantgrupper
høyere
tetenlavere.
av omkomne
i disse ulykkene
andre
sjerer
i bil 56 prosent
av de drepte
og hardt skadde
i trafikken.
i
2013
(9
prosent),
sammenlignet
med
tidligere
år.
enn tungbilførere.
Andelen var 47 prosent i 2013. Det er gruppen ”fotgjengere/
syklister” som andelsmessig har økt mest i denne perioden,
fra
17 til 24
Drepte
og hardt skadde på
MC og
Figur
1 prosent.
viser de
trafikantgruppene
som
ermoped
mest utsatt i alvorlige ulykker. Skadegrad henger ofte
utgjorde
17-18
prosent,
med
unntak
av
2010-2012,
hvor
den vartungbil. Tunge kjøretøy var involvert i 32 prosent
sammen med kjøretøygruppe. Dette gjelder særlig
noe lavere. Tungbilandelen var også noe høyere i 2013
dødsulykkene
i 2013,
majoriteten
av omkomne i disse ulykkene var andre trafikantgrupper
(9av
prosent),
sammenlignet
medmens
tidligere
år.
enn tungbil førere.
Figur 1. Fordeling av drepte og hardt
skadde i trafikken på
trafikantgrupper, 2004-2013.
Kilde: Straks-registeret,
Statens
Figur vegvesen
1. Fordeling av drepte
og hardt skadde i trafikken
på trafikantgrupper, 20042013. Kilde: Straks-registeret,
Statens vegvesen
ULYKKESUTVIKLING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
Tilstandsanalysen
2014-2015
Tilstandsanalysen
2014-2015
5
5
5
Hvem omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken?
Hvem
omkommer,
blir
hardtogskadd
i trafikken?
I 2013
var det
en klar nedgangeller
i andel
av drepte
hardt skadde
fra 35 år og yngre. Denne gruppen
I 201356OMKOMMER,
var
det enav
klar
i andel
avskadde
drepte
hardt
skadde
fra
35utgjorde
år og yngre.
Denne gruppen
HVEM
ELLER
BLIR
HARDT
SKADD
utgjorde
prosent
denedgang
drepte
og
hardt
i og
2004,
mens
deI iTRAFIKKEN?
2013
41 prosent.
utgjorde
56
prosent
av
de
drepte
og
hardt
skadde
i
2004,
mens
de
i
2013
utgjorde
41 prosent.
Nedgangen gjaldt særlig for gruppen 18-25 år. I 2004 var det 304 personer i alderen 18-25 år som
I 2013
var
det
en
klar
nedgang
i
andel
av
drepte
og
hardt
omkom
eller
ble
hardt
skadd
i
trafikken.
I
2013
varårantallet
Nedgangen
gruppenI 2013
18-25var
år.antallet
I 2004141.
var Med
det 304
personer
i alderen
18-25
som 141.
omkom
eller blegjaldt
hardt særlig
skadd ifor
trafikken.
hensyn
til fordeling
på kjønn
skadde fra 35 år og yngre. Denne gruppen utgjorde 56
Med hensyn til fordeling på kjønn er det små forskjeller fra år
omkom
eller ble fra
hardt
skadd
i trafikken.
I 2013
varmellom
antallet30141.
Med
hensyn
til
på kjønn
erprosent
det
små
forskjeller
år til
år. Kvinner
utgjorde
i 2004
og
35
prosent
de fordeling
drepte
av de
drepte og hardt
skadde
i 2004, mens
de i 2013
til år. Kvinner
utgjorde
i 2004av
mellom
30 og og
35 prosent av de
er
det
små
forskjeller
fra
år
til
år.
Kvinner
utgjorde
i
2004
mellom
30
og
35
prosent
av
de
drepte
hardt
skadde,
mensNedgangen
samme gruppe
prosent i 2013.
utgjorde
41 prosent.
gjaldt utgjorde
særlig for 35
gruppen
drepte og hardt skadde, mens samme gruppe utgjordeog
35
hardt
mens
35 prosent
i 2013.
18-25
år. I skadde,
2004 var det
304samme
personergruppe
i alderenutgjorde
18-25 år som
prosent
i 2013.
Figur 2. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på
aldersgrupper, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens
Figur 2. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på
vegvesen
Figur 2. 2004-2013.
Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på
aldersgrupper,
Kilde:aldersgrupper,
Straks-registeret, 2004-2013.
Statens vegvesen
Kilde: Straks-registeret, Statens
vegvesen
Type ulykker
Figur 3. Fordeling av drepte og hardt
skadde i trafikken på kjønn, 2004-2013.
3. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken
Kilde:Figur
Straks-registeret,
Statens vegvesen
Figur2004-2013.
3. Fordeling av drepte og hardt
på kjønn,
Kilde:skadde
Straks-registeret,
vegvesen
i trafikkenStatens
på kjønn,
2004-2013.
Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen
Det var utforkjøringsulykker og møteulykker som dominerte ulykker med drepte og hardt skadde i
TYPE
ULYKKER
2013.
Andelen
var noe lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen). I 2010 var
Type
ulykker
andelen
høyest
med 69 prosent.
Ser man
bare
på dødsulykkene
dominerer
møteulykker
i siste
DetDet
var utforkjøringsulykker
og møteulykker
som
dominerte
Fordelingen
på typeutforulykke
har
vært og
relativt
stabil
var utforkjøringsulykker
og møteulykker
som dominerte
ulykker
med og
drepte
hardt
skadde i
enda
sterkere
grad,
og
utgjorde
72
prosent
av
ulykkene
i
2013.
ulykker med drepte og hardt skadde i 2013. Andelen var noe
10-årsperiode. Det kan imidlertid være grunn til å tro at vi ser
2013. Andelen var noe lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen). I 2010 var
lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen).
en nedadgående trend i møteulykker. Andelen har gradvis gått
andelen høyest
med
69 69
prosent.
Ser
man
bare
på dødsulykkene
dominerer
utforoggrunn
møteulykker i
Fordelingen
på type
ulykke
vært relativt
stabil
Det
være
I 2010 var andelen
høyest
medhar
prosent.
Ser man
baresiste
på 10-årsperiode.
nedover siste
5 år,kan
-fraimidlertid
35 til 28 prosent.
enda
sterkere
grad,
og
utgjorde
72
prosent
av
ulykkene
i
2013.
dominerer
utfor- og møteulykker
i enda sterkere
tildødsulykkene
å tro at vi ser
en nedadgående
trend i møteulykker.
Andelen har gradvis gått nedover siste 5 år, grad,
og
utgjorde
72
prosent
av
ulykkene
i
2013.
fra 35 til 28 prosent.
Fordelingen på type ulykke har vært relativt stabil siste 10-årsperiode. DetFigur
kan4. imidlertid
væreog
grunn
Fordeling av drepte
hardt skadde i
trafikken
på
type
ulykke,
2004-2013.
til å tro at vi ser en nedadgående trend i møteulykker. Andelen har gradvis gått nedover siste 5 år, Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen
fra 35 til 28 prosent.
Figur 4. Fordeling av
drepte og hardt skadde i
trafikken på type ulykke,
2004-2013.
Figur 4. Fordeling av
Kilde: Straks-registeret,
Statens vegvesen
drepte og hardt skadde i
trafikken på type ulykke,
2004-2013.
Kilde: Straks-registeret,
Statens vegvesen
6
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / ULYKKESUTVIKLING
Tilstandsanalysen 2014-2015
6
Når skjer ulykkene?
Andelen
av ulykkene
som har skjedd i helgene de siste 10 årene har variert mellom 27 og 35
NÅR
SKJER
ULYKKENE?
prosent. Lavest andel av ulykkene som skjedde i helgen var i 2013. Det er derimot ikke grunnlag for
drepte
og hardt
skaddei iforhold
forhold tiltil
tidtid
på på
døgnet,
er forholdsAndelen
av ulykkene
som har skjeddtrend.
i helgene
de siste 10av drepte
å si at det
er en nedadgående
Fordeling
og hardt
skadde
døgnet,
vis stabil fraeller
år til blitt
år. Rundt
9 avi 10
har omkommet,
eller blitt
årene
har variert mellom
Lavest
andel
er forholdsvis
stabil 27
fraogår35tilprosent.
år. Rundt
9 av
10avhar omkommet,
skadd
ulykke
mellom kl.
skadd i ulykke mellom kl. 06 og midtnatt, med en majoritet
ulykkene
som
skjedde
i
helgen
var
i
2013.
Det
er
derimot
ikke
06 og midtnatt, med en majoritet mellom kl. 12-18.
grunnlag for å si at det er en nedadgående trend. Fordeling av
5. Fordeling
drepte
og hardt
skadde
i på
FigurFigur
5. Fordeling
av drepte av
og hardt
skadde
i trafikken
på tid
trafikken
på tid på døgnet, 2004-2013. Kilde: Straksdøgnet,
2004-2013.
Kilde:registeret,
Straks-registeret,
Statens
vegvesen
Statens
vegvesen
mellom kl. 12-18.
Figur 6.avFordeling
av drepte
hardt på
Figur 6. Fordeling
drepte og hardt
skaddeog
i trafikken
skadde i trafikken på ukedag, 2004-2013.
ukedag, 2004-2013.
Kilde: Straks-registeret,
Statens vegvesen
Kilde: Straks-registeret,
Statens vegvesen
Medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, eller til skadeomfanget
MEDVIRKENDE
FAKTORER
TIL ATav DØDSULYKKENE
SKJER,
I følge Statens vegvesens
”Dybdeanalyser
dødsulykker i vegtrafikken
2013”1 er manglende
førerdyktighet
den hyppigst forekommende faktoren som medvirket til at ulykkene skjedde, og er
ELLER
TIL SKADEOMFANGET
oppgitt som faktor i 46 prosent av ulykkene. Herunder kommer manglende
feil beslutning,
manglende
teknisk
kjøretøybehandling,
hasardiøsangitt
kjøring,
I informasjonsinnhenting,
følge Statens vegvesens ”Dybdeanalyser
av dødsulykker
i
I 16 prosent
av ulykkene var ruspåvirkning
som med1
virkende
faktor
til
at
ulykkene
skjedde,
noe
som
er lavere enn
vegtrafikken
2013”
er
manglende
førerdyktighet
den
manglende erfaring med kjøretøyet og overdreven tro på egen kjøreferdighet.
tidligere år. Tretthet var oppgitt som medvirkende faktor i 15
hyppigst forekommende faktoren som medvirket til at
ulykkene skjedde, og er oppgitt som faktor i 46 prosent av
prosent av ulykkene, og sykdom i 17 prosent av ulykkene.
Høy fart er oppgitt som medvirkende faktor til at ulykkene
skjedde i 35 prosent av dødsulykkene.
ulykkene. Herunder kommer manglende informasjonsinnAndelen av ulykker hvor sykdom var oppgitt som medvirkende
Fart
som
medvirkende
årsak
har
vist
en
nedadgående
trend
frahøyere
2007 enn
til 2012,
lavest
henting, feil beslutning, manglende teknisk kjøretøybehandfaktor var
tidligere
år. i 2012 med 28
prosent.
ling, hasardiøs kjøring, manglende erfaring med kjøretøyet og
Av faktorer som har medvirket til skadeomfanget vil vi først
overdreven tro på egen kjøreferdighet.
fremst nevne manglende
bruk
av sikkerhetsutstyr.
I 16 prosent av ulykkene var ruspåvirkning angitt somog
medvirkende
faktor til at
ulykkene
skjedde, Av
Høy fart er oppgitt som medvirkende faktor til at ulykkene
omkomne i bil hadde 33 prosent ikke brukt bilbelte, av tre omnoe som er lavere enn tidligere år. Tretthet var oppgitt som medvirkende faktor i 15 prosent av
skjedde i 35 prosent av dødsulykkene. Fart som medvirkende
komne på moped hadde én brukt hjelm feil, og av 10 omkomne
ulykkene,
i 17 trend
prosent
av ulykkene.
Andelen
ulykker
sykdom
var (tall
oppgitt
som
på av
sykkel
haddehvor
tre ikke
brukt hjelm
for 2013).
årsak
har vistog
en sykdom
nedadgående
fra 2007
til 2012, lavest
i
medvirkende
faktor
var
høyere
enn
tidligere
år.
2012 med 28 prosent.
1
1
Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14
Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport
302/14
Tilstandsanalysen 2014-2015
7
ULYKKESUTVIKLING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
7
Av faktorer som har medvirket til skadeomfanget vil vi først og fremst nevne manglende bruk av
sikkerhetsutstyr. Av omkomne i bil hadde 33 prosent ikke brukt bilbelte, av tre omkomne på moped
hadde én brukt hjelm feil, og av 10 omkomne på sykkel hadde tre ikke brukt hjelm (tall for 2013).
Fordelt på region
FORDELT
Figur
7 viser atPÅ
detREGION
var regionene Sør, Øst og Vest som hadde flest dødsulykker i 2013. Grafen viser
atFigur
det7 var
flest
omkomne
i region
men
flest
dødsulykker
i region
Sør. I forhold
befolkning
på Østlandet,
sammenlignet
med detiløvrige
regionene. I 2013
viser at det var regionene
Sør, ØstVest,
og Vest
som
hadde
og
trafikkarbeid
er
det
derimot
færre
dødsulykker
på
Østlandet,
sammenlignet
med
de
øvrige
flest dødsulykker i 2013. Grafen viser at det var flest omkomne var det en nedgang i dødsulykkene i region Øst, i motsetning
til de øvrige
i region Vest,Imen
flest
i region Sør.
I forhold til
regionene.
2013
vardødsulykker
det en nedgang
i dødsulykkene
i region
Øst,regionene.
i motsetning til de øvrige
befolkning
og
trafikkarbeid
er
det
derimot
færre
dødsulykker
regionene.
Figur 7.7.Dødsulykker,
drepte,
trafikkarbeid
(kjørte(kjørte
km) ogkm)
befolkning
fordelt på
regionpå2013.
Figur
Dødsulykker,
drepte,
trafikkarbeid
og befolkning
fordelt
region 2013. Kilde: Straks-registeret,
Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen
Statens
vegvesen
FAKTA:
Fakta:
• Førere og passasjerer i bil er de største trafikantgruppene i alvorlige trafikkulykker
• Førere og passasjerer i bil er de største trafikantgruppene i alvorlige trafikkulykker
• Andelen av drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister har økt mest i forhold til andre
• Andelen av drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister har økt mest i forhold til trafikantgrupper de siste 10 år
andre trafikantgrupper de siste 10 år
• En klar nedgang i andel av drepte og hardt skadde fra 35 år nedover. Over en halvering
• En klar nedgang i andel av drepte og hardt skadde fra 35 år nedover.
for gruppen 18-25 år, fra 304 personer i 2004 til 141 i 2013
Over en halvering for gruppen 18-25 år, fra 304 personer i 2004 til 141 i 2013
• Utforkjøringsulykker og møteulykker dominerer ulykker med drepte og hardt skadde
• Utforkjøringsulykker og møteulykker dominerer ulykker med drepte og hardt skadde
• •Førerdyktighet,
høy fart og ruspåvirkning er de viktigste medvirkende faktorer til at
Førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning er de viktigste medvirkende faktorer
dødsulykker skjer
til at dødsulykker skjer
Tilstandsanalysen 2014-2015
8
8
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / FARTSOVERTREDELSER
Tema: Fartsovertredelser
TEMA: FARTSOVERTREDELSER
Generelt
Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken, viste at i 35 prosent av
dødsulykkene i 2013 (60 ulykker) hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller
kjørt
godt over fartsgrensen2. I 14 prosent av dødsulykkene i 2013 (23 ulykker) kjørte kjøretøyene
GENERELT
godt over fartsgrensen. Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var
3
Tilsvarende tall fra perioden 2005 -2013 viser at i 44 prosent
Statens vegvesens dybdeanalyser
i vegtrafikutforkjøringsulykker,
mens 20 av
vardødsulykker
møteulykker.
av dødsulykkene hadde høy fart etter forholdende, eller at
ken, viste at i 35 prosent av dødsulykkene i 2013 (60 ulykker)
kjøring godt over fartsgrensen hadde vært en medvirkende
hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller
Tilsvarende tall fra perioden
2005 -2013 viser at i 44 prosent
av dødsulykkene hadde høy fart etter
faktor. Tallet for 2013 (35 prosent) er fortsatt godt under
kjørt godt over fartsgrensen2. I 14 prosent av dødsulykkene i
forholdende,
eller
at
kjøring
godt
over
fartsgrensen
hadde
vært
en medvirkende
for periode.
gjennomsnittet
(44 prosent) i faktor.
forhold tilTallet
ovennevnte
2013 (23 ulykker) kjørte kjøretøyene godt over fartsgrensen.
2013
(35
prosent)
er
fortsatt
godt
under
gjennomsnittet
(44
prosent)
i
forhold
til
ovennevnte
Tabell 8 viser at andelen av dødsulykker med høy fart som
Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var
3
medvirkende
økte noe i 2013,
etterøkte
en jevn
nedgang
fra
utforkjøringsulykker,
møteulykker.
periode.
Tabell 8 mens
viser 20
at var
andelen
av dødsulykker
med høy
fart somfaktor
medvirkende
faktor
noe
i
2008 – 2012.
2013, etter en jevn nedgang fra 2008 – 2012.
Figur 8. Andel av dødsulykkene i perioden 2005-2012 hvor høy fart har vært medvirkende faktor.
Figur 8. Andel av dødsulykkene i perioden 2005-2012 hvor høy fart har vært medvirkende faktor.
Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14
Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14
Ovennevnte utviklingen sammenfaller med en nedgang i registrert gjennomsnittsfart, og en
tilsvarende nedgang i antall drepte i trafikken i samme periode.4
Ovennevnte utviklingen sammenfaller med en nedgang i
registrert gjennomsnittsfart, og en tilsvarende nedgang i
antall drepte i trafikken i samme periode.4
alvorlig trafikkulykke ved å kjøre for fort. En promille på 0,5,
femdobler risikoen for å bli involvert i en alvorlig ulykke. Ved
å overskride fartsgrensen med 50 prosent, femdobles også
faren tilsvarende som ved en promille på 0,5. Den økte risikoen
2
Med høy
fart ettererforholdene
menes at føreren
harfortilpasset
farten
ut frai 75
vegforhold,
vær og120
føreforhold
eller sone eller
Førere
av kjøretøy
vanligvis oppmerksom
på atikke
faren
å
ved
å kjøre
km/t i 50 sone,
km/t i 80 km/t
trafikksituasjonen
for øvrig.
Med godtøker
overved
fartsgrensen
menes en 150
fartkm/t
som iville
ført tilsone,
inndragning
bli involvert i en alvorlig
trafikkulykke
kjøring i beruset
100 km/t
er derforav
lik førerretten.
risikoen ved å kjøre med
3 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen
Vegdirektoratet. Rapport
tilstand, men undervurderer risikoen for å bli involvert i en
en promille på 0,5. 5
302/14:
4http://www.vegvesen.no/_attachment/642214/binary/966644?fast_title=Dybdeanalyser+av+d%C3%B8dsulykker+i
+vegtrafikken+2013.pdf
Med høy fart etter forholdene menes at føreren ikke har tilpasset farten ut fra vegforhold, vær og føreforhold eller trafikksituasjonen for øvrig.
Med godt over fartsgrensen menes en fart som ville ført til inndragning av førerretten
3
Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14:
4
http://www.vegvesen.no/_attachment/642214/binary/966644?fast_title=Dybdeanalyser+av+d%C3%B8dsulykker+i+vegtrafikken+2013.pdf
5
http://etsc.eu/wp-content/uploads/pin
2
FARTSOVERTREDELSER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
9
UPS KONTROLLAKTIVITET
I 2013 utferdighet UP 72.197 forenklede forelegg (FF) for
hastighetsovertredelser. Det var en nedgang på 4 prosent i
forhold til 2012. I 1. halvår 2014 var antallet FF for hastighetsovertredelser 34.021. Tilsvarende tall for 2013 var 30.327. 6
prikk var 76 prosent, noe som var likt de to foregående år.
I tillegg anmeldte UP 5.421 sjåfører for grove hastighetsovertredelser7, og foretok 5.180 førerkortbeslag for fart8.
Tilsvarende tall for 2012 var henholdsvis 5.076 og 5.067.
Det var i 2013 en nedgang på 13 prosent for overtredelser
reagert på i 70-sone eller høyere, mens det var en økning på
4 prosent for overtredelser i 60-sone eller lavere. Andel med
Politidistriktene reagerte i 2013 med 8.436 FF for hastighetsovertredelser. Tilsvarende tall for 2012 var 9.586.
FAKTA:
•
•
•
•
•
8
6
7
I 35 prosent av dødsulykkene i 2013 (60 ulykker) hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller kjørte
godt over fartsgrensen
I 14 prosent av dødsulykkene i 2013 (23 ulykker) hadde kjøretøyene hastigheter godt over fartsgrensen
Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var utforkjøringsulykker, mens 20 var møteulykker
Andelen av dødsulykker med høy fart som medvirkende faktor økte noe i 2013, etter en jevn nedgang fra 2008 – 2012
UP hadde en nedgang (13 prosent) i antallet FF for fartsovertredelser (72.197) i 2013, og en liten økning i anmeldelser
(5.421) og førerkortbeslag (5.180)
Statistikk fra Statens Innkrevningssentral.
Iflg. tall fra strasak over saker med saksopprinnelse UP
Iflg. tall fra politiets kontrollstatistikk (TTS Trafstat)
10
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / RUSPÅVIRKET KJØRING
TEMA: RUSPÅVIRKET KJØRING
GENERELT
Det er beregnet at det i Norge daglig finner sted ca. 126.000
kjøreturer hvor fører er ruspåvirket. 9 Tallet er beregnet ut fra
ca. 21.000 kjøreturer hvor førerne kan være alkoholpåvirket,
mens tallet for narkotika og rusgivende legemidler til sammen er 5 ganger høyere, det vil si 105.000 daglige kjøreturer.
Antall sjåfører som pågripes årlig for mistanke om ruspåvirket
kjøring er imidlertid ca. 9.00010.
De aller fleste nordmenn har en klar holdning til at når det skal
nytes alkohol, blir bilen stående i garasjen. Og det ser ikke ut
til at økt alkoholkonsum i den voksne befolkning11, har ført til
endringer i holdningene. Dette er i kontrast til andre land, som
for eksempel Belgia og Italia, hvor det å kjøre etter å ha drukket alkohol, er mer vanlig. 12
Bruk av rusmidler medfører økt risiko for trafikkulykker, og
dermed økt risiko for å skade seg selv og andre. Statens
vegvesens dybdeanalyse av dødsulykker i trafikken i perioden
2005-2013, viste at ruspåvirkning har vært en medvirkende
faktor til at ulykkene skjedde i 21 prosent av tilfellene.13 I 2013
var andelen 16 prosent. Andelen er trolig enda høyere, siden
politiet av ulike årsaker ikke anmoder om blodprøve fra 37
prosent av de omkomne førerne14.
I 2013 utførte Folkehelseinsituttet (FHI) rusmiddelanalyser i
8.550 saker hvor bilfører var mistenkt for påvirket kjøring.15 Ca.
3.200 av disse var for kun alkohol, og i omlag 5.300 saker ble
det bedt om analyse for både alkohol, rusgivende legemidler
og narkotiske stoffer. I tillegg kommer 1.369 utåndingsprøver
for alkohol som var utført av politiet. Ca. 1.000 av utåndingsprøvene på Evidenzer var over lovens grense på
0,10 mg/L. Av disse prøvene var ca. 40 prosent i verdiområdet 0,26-0,6 mg/L og ca. 45 prosent i verdiområdet
0,61-1,25 mg/L.16
Alkohol var det rusmiddelet FHI fant hyppigst i blodprøver fra
bilførere som var mistenkt for kjøring. Cannabis er nå nummer
to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass. Andre stoffer som påvises hyppig
er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoffet i
blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er
regionale forskjeller i bruken av rusmidler.
Av blodprøvene analysert for både alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, ble det i snitt påvist ca. tre stoffer
i samme blodprøve. FHI undersøker i slike saker rutinemessig
for over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske
stoffer.
Fra 1. februar 2012 har vi i Norge, som første land i verden, hatt
faste grenser for andre rusmidler enn alkohol når det gjelder
bilkjøring. For flere av stoffene ble påvisningsgrensen senket
i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser. Noen
stoffer blir dermed påvist hyppigere etter innføringen. FHI
påviser rusgivende stoffer i 94 prosent av alle innsendte
prøver fra politiet. 17
Hurtigtestere for å avdekke andre rusmidler enn alkohol,
utprøvd av UP i 2013, fungerte ikke tilfredsstillende. Politiet
mangler i dag et instrument for effektivt å avdekke annen rus
enn alkohol, ut over metoden ”tegn & symptomer”.
Gjerde H, Christophersen AS, Normann PT, Assum T, Pettersen BS, Rognerud AJ, et al. Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant
bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011
10
FIH. Trafikkulykker og rusmidler –faktaark. [Internett]. Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6
12&Main_6157=6263:0:25,639757&MainContent_6263=6464:0:25,6399&List_6212=6218:0:25,6406:1:0:0:::0:0
11
SIRUS, (2014) Rusmidler i Norge 2013
12
Gjerde H, Christophersen AS, Normann PT, Assum T, Pettersen BS, Rognerud AJ, et al. Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant
bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011
13
Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet. Rapport 302
14
Gjerde og Christophersen (2012) Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker 2001-2010. Folkehelseinstituttet
15
Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisinske fag (2014). Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013
http://www.fhi.no/dokumenter/2dc10d7642.pdf
16
Tall fra Utrykningspolitiet
17
Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013
Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=110336
9
RUSPÅVIRKET KJØRING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
Tilstandsanalysen 2014-2015
11
11
(virkestoffet i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i
bruken av rusmidler.
Av blodprøvene analysert for både alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, ble det i
snitt påvist ca. tre stoffer i samme blodprøve. FHI undersøker i slike saker rutinemessig for over 40
forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer.
Fra 1. februar 2012 har vi i Norge, som første land i verden, hatt faste grenser for andre rusmidler
enn alkohol når det gjelder bilkjøring. For flere av stoffene ble påvisningsgrensen senket i
forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser. Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere
etter innføringen. FHI påviser rusgivende stoffer i 94 prosent av alle innsendte prøver fra politiet.17
Hurtigtestere for å avdekke andre rusmidler enn alkohol, utprøvd av UP i 2013, fungerte ikke
tilfredsstillende. Politiet mangler i dag et instrument for effektivt å avdekke annen rus enn alkohol,
ut over metoden ”tegn & symptomer”.
9 viser
store
forskjeller
mellom
politidistriktene
i omfang
av
Figur 9Figur
viser store
forskjeller
mellom
politidistriktene
i omfang
av kjøring i ruspåvirket
tilstand.
kjøring i ruspåvirket tilstand.
Figur 9. Antall anmeldte førere for kjøring i ruspåvirket tilstand per 100.000 innbyggere per politidistrikt.
Kilde: Befolkningstall fra SSB og anmeldelsestall fra Strasak
Figur 9. Antall anmeldte førere for kjøring i ruspåvirket tilstand per 100.000 innbyggere per politidistrikt.
Kilde: Befolkningstall fra SSB og anmeldelsestall fra Strasak
Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013
Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=110336
17
12
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / RUSPÅVIRKET KJØRING
UPs KONTROLLAKTIVITET
UP anmeldte 943 personer mistenkt for kjøring i ruspåvirket
tilstand i 2013. Det er flere enn noen gang tidligere, og 6
prosent høyere enn i 2012. For 1. halvår 2014 var antallet 550.
Til tross for økningen, står UP for en liten andel av det totale
antall anmeldelser for ruspåvirket kjøring i Norge. I 2013 var
det i Strasak registrert 8.895 anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand. Dessverre klarer ikke politiet å kontrollere alle
de nærmere 130.000 mulige ruskjørere som kjører hver dag.
FHI anslår at de fleste som kjører i ruspåvirket tilstand har
benyttet andre rusmidler enn alkohol. I forbindelse med
rusuken i 2014 ble ca. 80 prosent av de rusførerne som UP
pågrep, anmeldt for kjøring i alkoholrus. Det ble i løpet av uken
kontrollert 30.416 førere, og 43 førere ble anmeldt for kjøring
i ruspåvirket tilstand, noe som utgjorde 0,14 prosent av de
kontrollerte førerne.
FAKTA:
•
•
•
•
•
Det er beregnet at det i Norge daglig finner sted ca. 126.000 kjøreturer hvor fører er ruspåvirket
Det utføres ca. 21.000 kjøreturer hvor førerne kan være alkoholpåvirket, og ca. 105 000 daglige kjøreturer med narkotika
og rusgivende legemidler (5 ganger høyere enn for alkohol)
I 2013 var det i Strasak registrert 8.895 anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand
UP anmeldte 943 personer mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2013. Det var 6 prosent høyere enn i 2013.
1. halvår 2014 var antallet 550
Alkohol var det rusmiddelet FHI fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som var mistenkt for kjøring.
Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass.
Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam
BRUK AV VERNEUTSTYR / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
13
TEMA: BRUK AV VERNEUTSTYR
BILBELTE
Trafikksikkerhetshåndboken18 viser at bruk av bilbelte
reduserer sannsynligheten for å bli drept i en ulykke med
40-50 prosent for fører og forsetepassasjer, og med ca. 25
prosent for baksetepassasjer. Tallene er beregnet ved å
sammenligne forskjell i skadegrad i tilnærmet like ulykker.
Bilbeltekontroll har positiv effekt på bilbeltebruken, spesielt
sammen med andre holdningsskapende tiltak. Effekten er
størst der bilbeltebruken i utgangspunktet er lav, slik at
effekten reduseres etter som bilbeltebruken økes. I Trafikksikkerhetshåndboken har Transportøkonomisk institutt (TØI)
beregnet en forventet nedgang i antall drepte på over 20
personer per år ved 100 prosent bruk av bilbelte.
Statens vegvesens dybdeanalyse av dødsulykker i trafikken
viste at av i alt 128 personer som omkom i bil i 2013, brukte
42 personer ikke bilbelte (33 prosent).19
UP har gjennomført en studie av data fra dødsulykker på
norske veier i perioden 2005-2011 (904 personer)20, hvor det
viste seg at 59 prosent av de omkomne hadde brukt bilbelte.
Bruksprosenten var forskjellig avhengig av flere forhold:
− Tid på døgnet: 29 prosent om natten, og 65 prosent om
dagen
− Ukedag: 65 prosent på hverdager, og 46 prosent i helgen
− Sted: 61 prosent utenfor tettbygd strøk, og 35 prosent
innenfor tettbygd strøk
− Type ulykke: 39 prosent i enpartsulykker, og 70-77 prosent
i flerpartsulykker
− Antall i bilen: 52 prosent der person er alene i bilen, og
65 prosent der person ikke er alene
− Kjønn: 72 prosent for kvinner, og 54 prosent for menn
− Alder: 49 prosent i gruppen under 30 år, og 66 prosent i
gruppen 30 år og eldre
− Alder på bil: 69 prosent i bil som er10 år eller mindre, og
51 prosent i bil som er mer enn 10 år
− Ruspåvirkning: 29 prosent av de ruspåvirkede, og
68 prosent av de ikke ruspåvirkede
− Hastighet: 39 prosent i ulykker der hastigheten var godt
over fartsgrensen, og 63 prosent i øvrige
− Tidligere anmeldt for kriminelle forhold: 71 prosent i gruppen som hadde ingen andre forhold, og 39 prosent blant
dem som var anmeldt for andre forhold
Tabell 2 viser resultat av Statens vegvesen sine bilbeltetellinger i 2013. 21 Sammenlignet med resultat fra bilbeltetelling
fra 2012, har bruksprosenten for førere innenfor tettbygd strøk
økte med 1,7 poeng, og for førere utenfor tettbygd strøk og på
motorveg med 1 poeng. Bilbeltebruk for forsetepassasjerer var
noe lavere enn for førere. Totalt 95,1 prosent av de registrerte
forsetepassasjerene brukte bilbelte i 2012.
Høye, mfl. (2013). Trafikksikkerhetshåndboken. http://tsh.toi.no/
Haldorsen, I. (2014). Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen rapport nr 302.
20
Pasnin, L (2014). Trafikkdrepte uten bilbelte – hvem er de? En studie av personer omkommet i bil 2005-2011 på norske veier. Politihøgskolen.
21
Nygaard, L. M. (2013). Tilstandsundersøkelse Kap 1/2013 – Bruk av bilbelter. Notat. Statens Vegvesen
18
19
14
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / BRUK AV VERNEUTSTYR
Førere tunge
kjøretøy
Førere lette kjøretøy
Forsetepassasjerer lette kjøretøy
TettbygdUtenfor
TettbygdUtenfor
Utenfor
strøk
tettbygd strøk Motorveg
strøk
tettbygd strøk
Utenfor tettbygd
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder (tall for 2012)
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Totalt
Totalt vektet for trafikkarbeid
97,895,6 94,5 94,391,4 94,5 71,7
95 97,1 98 95,796,7 97,4 72,5
93,6 93,585,4 90,4
95,297,5 92,897,2 89,3
95,597,8 91,5 95,7 70,1
94,498,1 95 92,794,9 91,7 67,5
97,397,9 97,4 97,897,5 97,8 78
98,997,1 97,597,5 85,2
95,9
94,9
93,1
91
81,9
97,294,3 92,688,8 38,1
98,496,7 97,4 95,5 95 97,3 79,2
95,998,8 95,6 93,998,3 93,1 97,2
96,7
97,5
90,7
96
74,8
99,1
98,5
98,6
96,9
89,8
96,798,2 95,7 93,1 86,4
96,592,8 94,795,4 84
97,1 97,6 96,796,5 93,1
91,8 91,2 82,494,6 94,3
97,497,2 98,1 97,1 86,7
96,4 97 96,4 94,695,7 95,5 87,8
96,3
96,9
96,2
93,8
95,5
94,9
80
Tabell 2. Andel som bruker bilbelte 2013, fordelt på fylke. Kilde: Statens vegvesen
Bilbeltebruken blant førere av tunge kjøretøyer var 80 prosent,
det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2012.
brukte bilbelte på korte turer i byer og tettsteder, og om lag
97 prosent av bilførerne/forsetepassasjerene brukt bilbelte
utenfor tettbygd strøk22.
Statens vegvesen gjennomførte en bilbeltetelling våren 2014,
hvor om lag 92 prosent av bilførerne/forsetepassasjerne
22 Statens vegvesen, http://www.vegvesen.no/_attachment/680450/binary/981366?fast_title=Bruk+av+bilbelte+2014.pdf
BRUK AV VERNEUTSTYR / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
15
SIKRING AV BARN I BIL
UPs KONTROLLAKTIVITET
En veikantundersøkelse gjennomført av Skjerven-Martinsen
m.fl.23 , med bistand fra patruljer fra UP, vist at 38 prosent av
barn under 16 år var mangelfullt eller feil sikret. I tillegg viste
undersøkelsen at det for 24 prosent av barna også fantes
usikrede objekter som kunne ført til skader i en kollisjon. Det
var blant aldersgruppen 4 -7 år det var flest feilsikrede.
UPs kontrollaktivitet i 2013 på dette området resulterte i 11.583
gebyr for manglende bruk av bilbelte, og 26 gebyr for unnlatt
bruk av hjelm. I tillegg ble det utstedt 131 FF for mangler/feil
ved sikring av barn. Antall gebyr var tilnærmet likt året før,
men lavere enn foregående år25.
Trygg Trafikk har oppsummert de skadereduserende effektene
ulike beskyttelsessystemer har ved sikring av barn i bil24:
•
•
•
•
Bakovervendt barnesete
Forovervendt barnesete/bilpute
Bilbelte for barn under 10 år
Bilbelte for voksne
90-95 prosent
50-60 prosent
20-30 prosent
50-60 prosent
HJELM
Alle de 21 omkomne i trafikken på MC i 2013 brukte hjelm. Av
tre omkomne personer på moped, brukte én person hjelmen
feil, og av 10 omkomne personer på sykkel var det tre som ikke
brukte hjelm. I Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken hevdes det at bruk av sikkerhetsutstyr i
mange MC-ulykker sannsynligvis har hatt begrenset betydning for skadeomfanget, da det ofte dreier seg om store
kollisjonskrefter, og sikkerhetsutstyr i liten grad kunne
forhindre at ulykken ble en dødsulykke.
I tillegg til UPs aktivitet hadde politidistriktene skrevet 7.430
gebyr for manglende bilbelte, og 396 gebyr for manglende
hjelm.
FAKTA:
•
•
•
Statens vegvesens analyse av dødsulykker viste at av i alt 128 personer som omkom i bil i 2013,
brukte 42 personer ikke bilbelte (33 prosent)
UP-studie av data fra dødsulykker i perioden
2005-2011 (904 personer), viste at bare 59 prosent
av de omkomne i bil hadde brukt bilbelte
Statens vegvesen oppgir at om lag 92 prosent av
bilførerne/forsetepassasjerne brukte bilbelte
innenfor tettbygd strøk, og om lag 97 prosent
utenfor tettbygd strøk
For perioden 2005-2013 i sin helhet, har 20 prosent av
MC-førerne ikke brukt hjelm. For mopedistene og syklistene
var andelen henholdsvis 45 og 60 prosent. Her er riktignok
antallet forulykkede lavere enn for motorsyklistene.
Skjerven-Martinsen m.fl. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: Restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis and Prevention 59 (2013) s. 479-486.
24
http://www.tryggtrafikk.no/tema/sikring-av-barn-i-bil/bakovervendt-sikring-er-best/
25
Statistikk fra Statens Innkrevingssentral.
23
16
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / TRAFIKKFARLIG ATFERD, UOPPMERKSOMHET, MOBILTELEFONBRUK
TEMA: TRAFIKKFARLIG ATFERD,
UOPPMERKSOMHET, MOBILTELEFONBRUK
GENERELT
Trafikkfarlig eller aggressiv kjøreatferd kan karakteriseres
som en atferd eller kjørestil som går på bekostning av andre
trafikanter, og som virker truende eller skremmende. Farlige
forbikjøringer eller kort avstand til forankjørende er typiske
eksempler.
Uoppmerksomhet er en viktig medvirkende faktor ved mange
trafikkulykker i Norge. I Statens vegvesens dybdestudier av
dødsulykker26, oppgis manglende førerdyktighet som faktor i
46 prosent av ulykkene, herunder manglende informasjonsinnhenting (uoppmerksomhet) og hasardiøs kjøring. Det
finnes ingen pålitelig statistikk som viser hvor ofte uoppmerksomhet medvirker ved trafikkulykker i sin alminnelighet.
Studier av føreres atferd viser imidlertid at uoppmerksomhet
er vanlig.27
I Norge ble bruk av håndholdt mobiltelefon i bil forbudt i 2000.
Holdningene til bruk av mobiltelefon under kjøring ser ikke ut til
å ha endret seg vesentlig, når vi ser på UPs utstedelse av FF.
26 27 28 29 I følge internasjonal forskning mangedobler bruken av
mobiltelefon under kjøring risikoen for å bli involvert i en
trafikkulykke. Uoppmerksomhet, eller oppmerksomhet på
annet enn selve bilkjøringen, utgjør i følge undersøkelser en
risikofaktor i hver tredje ulykke i Europa.28
I undersøkelser som det finske Trafikkskyddet har foretatt,
oppgav fire av ti bilister som har brukt mobiltelefon under
kjøring, at en farlig situasjon har oppstått p.g.a. at de har brukt
mobiltelefonen. Spesielt øker risikoen for trafikkulykke om
man skriver eller leser SMS.28
UPs KONTROLLAKTIVITET
I første halvår i 2014 har UP økt antall FF for kjøring med kort
avstand til forankjørende til 611 overtredelser mot 178 i 2013.
UP utstedte 14.047 FF i 2013 for bruk av elektronisk utstyr i
motorvogn (mobiltelefon).
S Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14
Trafikksikkerhetshåndboka, TØI, http://tsh.toi.no/?136952
Trafikskyddet, Finland - https://www.liikenneturva.fi/sv/aktuellt/meddelanden/fyra-av-tio-har-anvandning-av-mobiltelefon-orsakat-en-farlig-situation-i
ibid
Tilstandsanalysen 2014-2015
17
TUNGBILKONTROLLER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
17
TEMA:
Tema:TUNGBILKONTROLLER
Tungbilkontroller
Generelt
GENERELT
OGenn
RISIKO
Norske lastebiler fraktet i alt 4,6 prosent mer gods iULYKKER
1. kvartal 2014,
i samme kvartal i fjor.
Transportarbeidet økte med 7,7 30. Det ser dermed ut til at økning fra 2012 og 2013 fortsetter.
Norske lastebiler fraktet i alt 4,6 prosent mer gods i 1. kvartal
TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politi2014, enn i samme kvartal i fjor. Transportarbeidet økte med
rapporterte trafikkulykker med personskader i Norge fra og
perioden
2009-2012
sto norske
for den klart
største
avI disse
trafikkarbeidet
alleinvolvert
ser dermed
ut til at økning
fra 2012 godsbiler
og 2013 fortsetter.
7,730.IDet
med 2007
til ogandelen
med 2012.
ulykkene var idet
fylkene. Samlet sto utenlandske biler for noe under 3.716
6 prosent
av innenriks trafikkarbeid med tunge
tunge godsbiler.
31
I perioden
2009-2012
sto norske
godsbiler
for den klart største
godsbiler
i nevnte
periode.
andelen av trafikkarbeidet i alle fylkene. Samlet sto utenlandFigur 10 viser at utenlandskregistrerte tunge godsbiler har
ske biler
for
noe
under
6
prosent
av
innenriks
trafikkarbeid
ulykkesrisiko enn biler
norskregistrerte
godsbiler.
Blant de utenlandske godsbilene sto svenske, danskehøyere
og baltiske/polske
for en relativt
storDanske
med tunge godsbiler i nevnte periode. 31
og norske godsbiler hadde lavest ulykkesrisiko. Godsbiler
andel av kjørte km. Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU nasjoner utenfor
fra øvrig EU15 (de 15 første medlemsstatene) hadde over
2,5
2
øker. Størst
økning
står godsbiler
fra Polenganger
og Baltikum
for, med 64
på fire av
år.polBlantNorden
de utenlandske
godsbilene
sto svenske,
danske og
høyere ulykkesrisiko
ennprosent
disse, etterfulgt
baltiske/polske biler for en relativt stor andel av kjørte km.
ske og baltiske kjøretøy, svenske og øvrig EU27 (de 12 siste
Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU
medlemsstatene). Gjennomsnittlig ulykkesrisiko for tunge
nasjoner
utenfor Norden
øker. Størst økning står godsbiler fra
godsbiler i Norge var 0,34 ulykker per million kjørte km.
Ulykker
og risiko
Polen
og
Baltikum
for,
med
64
prosent
på
fire
år.
TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politirapporterte trafikkulykker med
At svenske tunge godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn
personskader i Norge fra og med 2007 til og med 2012.
I disse ulykkene var det involvert 3.716
norske og danske er overraskende, gitt tidligere forskning som
tunge godsbiler.
viser forholdsvis lik risiko i disse landene.
Figur 10. Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte
for tunge
i Norge 2007-2012,
fordelt
på kjøretøyenes
registreringsland.
Kilde: TØI
Figurkm
10. Antall
tunge godsbiler
godsbiler i politirapporterte
trafikkulykker
med personskader
per million
kjørte km for tunge godsbiler
i Norge 2007-2012,
fordelt på kjøretøyenes registreringsland. Kilde: TØI
30
31
http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunasj
Lastebilundersøkelsen. SSB.no
http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunas
Lastebilundersøkelsen. SSB.no
30
31
18
I perioden 2009-2012 sto norske godsbiler for den klart største andelen av trafikkarbeidet i alle
fylkene. Samlet sto utenlandske biler for noe under 6 prosent av innenriks trafikkarbeid med tunge
31
UTRYKNINGSPOLITIETS
TILSTANDSANALYSE / TUNGBILKONTROLLER
godsbiler
i nevnte periode.
Blant de utenlandske godsbilene sto svenske, danske og baltiske/polske biler for en relativt stor
andel av kjørte km. Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU nasjoner utenfor
Norden øker. Størst økning står godsbiler fra Polen og Baltikum for, med 64 prosent på fire år.2
Ulykker og risiko
TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politirapporterte trafikkulykker med
personskader i Norge fra og med 2007 til og med 2012. I disse ulykkene var det involvert 3.716
tunge godsbiler.
Figur 10. Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte
Figurkm
11. Antall
tunge godsbiler
i politirapporterte
trafikkulykker
med personskader
per million
kjørte km i Norge per Kilde:
år 2007-2012,
for tunge
godsbiler
i Norge 2007-2012,
fordelt
på kjøretøyenes
registreringsland.
TØI fordelt på
kjøretøy registrert i Norge og øvrige land. Kilde: TØI
30 http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunasj
Figur3111Lastebilundersøkelsen.
viser en nedadgåendeSSB.no
trend i ulykkesrisiko for både
TØI undersøke betydningen av minst fire risikofaktorer i fortsettelsen av prosjektet, og undersøke om det også foreligger
norske godsbiler, og godsbiler registrert i øvrige land. Utenlandske godsbiler hadde nesten dobbelt så høy risiko for
flere forhold som kan kaste lys på forskjellene i ulykkesrisiko:
1) sikkerhetskultur, 2) kompetanse og opplæring, 3) teknologi
personskadeulykker som norske i hele perioden sett under
og utstyr, og 4) rammebetingelser.
ett, henholdsvis 0,62 og 0,32 ulykker per million kjørte km.
Studien har videre identifisert to faktorer som i noen grad
kan bidra til å forklare forskjellen i ulykkesrisiko. Den første
er vinterkjøring, der vi har sett at godsbiler fra Europa har
en større andel ulykker i vinterhalvåret enn norskregistrerte
godsbiler. Den andre faktoren er at det ser ut til å være mer
krevende å kjøre i noen norske landsdeler (Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge) for utenlandske sjåfører.
TØI vet foreløpig lite om årsak til hendelser, og årsakene til forskjellene mellom de nasjonale grupperingene. Imidlertid skal
32 TØI rapport 1327/2014
KABOTASJE
Eventuell liberalisering av kabotasjereglene er utsatt til 2015,
etter at en nyvalgt EU kommisjon er på plass.
Kabotasjekjøring i Norge er tilnærmet uendret fra 2006 – 2012.
Økningen av eksport og import har imidlertid økt betraktelig i
samme periode. Størsteparten av denne transporten foregår
med norske og svenske kjøretøy. 32
TUNGBILKONTROLLER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
Det gjennomføres for tiden en skandinavisk studie om kabotasjekjøring i Skandinavia. Foreløpige tall fra denne studien
kan tyde på at omfanget av ulovlig kabotasje er mindre enn
antatt. 33
LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR
Yrkestrafikkforbundet er i gang med en undersøkelse av
lønns- og arbeidsvilkår for godsjåfører på veg. Foreløpige
tall viser at en fjerdedel av sjåførene tjener så lite at det må
karakteriseres som sosial dumping, og mulig faller inn under
begrepet arbeidsmarkedskriminalitet. 34
KRAV TIL VINTERDEKK FOR HENGERE
Forskrift om bruk av kjøretøy endres fra 01.01.2015, slik at også
hengere får krav til vinterdekk når det gjelder tyngre kjøretøy.
Likeledes forventes det at veitrafikkloven § 36 b endres, slik
at tilbakeholdsrett i motorvogn kan gjøres uten at forelegg er
vedtatt.
UPs KONTROLLAKTIVITET
UPs tungbilpatruljer kontrollerte 10.603 førere av tunge
kjøretøy i 2013. 152.751 sjåførarbeidsdøgn ble kontrollert, og
314 overtredelser for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene ble avdekket.
I tillegg ble det skrevet skriftlige reaksjoner på følgende
forhold:
Fart201
Rus6
Manglende bilbelte
113
ADR18
Feil ved sikring
65
Feil ved kjøretøy
219
FAKTA:
• I politirapporterte trafikkulykker med personskade,
viser en studie at utenlandsregistrerte tunge
godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn norskregistrerte
• Danske og norske godsbiler hadde lavest ulykkes
risiko
• Godsbiler fra øvrig EU15 hadde over 2,5 ganger
høyere ulykkesrisiko enn disse, etterfulgt av polske
og baltiske kjøretøy, svenske og øvrige EU27
http://www.cabotagestudien.se/
https://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mail&sub=redirect&url=http://www.ytf.no/wp-content/uploads/2014/08/
Forrapport-om-l%C3%B8nns-og-arbeidsvilk%C3%A5r-p%C3%A5-vei_endeligversjon2.pdf
33 34 19
20
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / KRIMINALITETSBEKJEMPELSE
TEMA: KRIMINALITETSBEKJEMPELSE
GENERELT
Menneskehandel, smugling av varer, forflytting av tyvegods
og narkotika er forhold som avdekkes i en politikontroll på vei.
Det er både i norsk, men også europeisk sammenheng, økt
fokus på såkalt ”Road Policing” i kombinasjon med politiets
trafikktjeneste. Med åpne grenser er det enklere å forflytte
seg mellom land, og for kriminelle å bruke veien til transport
for deres kriminelle aktivitet. For politiet er samarbeid over
grensene stadig mer viktig.
Cannabisprodukter, etterfulgt av (met)amfetamin og benzodiazepiner er fortsatt de stoffene som hyppigst beslaglegges.35
Det er de samme stoffene som er representert ved ruspåvirket kjøring, jf. analyser fra FHI, og som i hovedsak beslaglegges ved politikontroll på vei av UPs mannskaper.
Vinningsforbrytelser begått av tilreisende organiserte mobile
vinningskriminelle, forventes fortsatt å utgjøre en økende
trussel, selv om den totale registrerte vinningskriminaliteten
fortsatt domineres av nordmenn. Tilreisende vinningskriminelle er ingen homogen gruppe, men preges av personer
fra Polen, Litauen og Romania. Tendenser fra Europa som kan
bli potensielle trusler i Norge er transporttyverier, metalltyverier og kriminalitet rettet mot eldre.
I 2013 ble det registrert 764 misbruk av identitetsdokumenter.
Pass og ID-kort utgjorde 70 prosent av de misbrukte dokumentene. Italienske dokumenter, etterfulgt av iranske, greske
og svenske, var hyppigst forekommende. Nesten to tredeler
var ID-dokumenter fra EU/Schengen. I Europa, som i Norge,
utgjør personer med oppgitt nasjonalitet fra Syria den største
andelen. For øvrig er det forskjeller mellom Norge og resten av
Europa hva gjelder nasjonaliteter som har misbrukt identitetsdokumenter, og typen dokumenter som blir avdekt36.
Eksempler på typiske former for kriminalitet er bedrageri,
hvitvasking, distribusjon av narkotika/doping, annonsering og rekruttering av potensielle ofre for menneskehandel,
arbeidsmarkedskriminalitet og forenkling av ulovlig innreise
og opphold. Narkotikamarkedet er det som involverer flest
organiserte nettverk.
Det er estimert 3.600 kriminelle nettverk i Europa. Det finnes
ingen tall for Norge, men Kripos peker på litauiske kriminelle
nettverk, MC-miljøer og gjengmiljøer rundt Oslo som særlig
viktige37.
UPs KONTROLLAKTIVITET
UP pågriper stadig flere i forbindelse med politikontroll på
veien, og gjør stadig flere beslag både av narkotika og annet.
Nærmere 2.000 personer ble pågrepet av UP i 2013. Det ble
registrert 1.224 saker utenfor vegtrafikkloven med saksopprinnelse ”UP” i Strasak. Statistikk fra UPs kontrollaktivitet viste
885 narkotikabeslag i 2013.38
UPs bruk av varslingssystemet ANPR (automatisk nummergjenkjenning) har vært foranledningen til flere av UPs
pågripelser. Som ”et automatisert politiblikk” skanner
systemet alle kjennetegn fra kjøretøy opp mot 230.000
politirelaterte data om kjøretøy som per i dag er i systemet.
Til og med august 2014 hadde vi kontrollert 1,3 millioner
kjøretøy gjennom ANPR systemet.
Flere utenlandske statsborgere med tilknytning til Norge,
såkalte fastpunkter med jobb og bopel, tilrettelegger for den
kriminelle aktiviteten som utføres av tilreisende kriminelle.
35 36 37 38 Narkotika – og doping statistikk 2013, Kripos og Narkotikastatistikk 1.halvår 2014, Kripos
Misbruk av ID-dokumenter 2013, Nasjonalt ID-senter.
Tendenser i kriminaliteten, utfordringer i Norge, 2014. Politidirektoratet
Det er frivillig å oppgi saksopprinnelse når en sak blir registrert i BL, det er derfor å anta at ikke alle saker her blir registrert med saksopprinnelse ”UP”
BISTAND OG BEREDSKAP / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
21
TEMA: BISTAND OG BEREDSKAP
GENERELT
BEREDSKAP
Det generelle trusselbildet er at det norske samfunnet i
hovedsak er fredelig og stabilt. Til tross for økt beredskap
i forbindelse med terrortrussel sommer i 2014, er det ingen
utviklingstrekk som tyder på at dette vil endre seg vesentlig.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) anser imidlertid i sin Ӂpne
trusselvurdering 2014”39 at terrortrusselen mot Norge er
skjerpet. Etter nye analyser har Politidirektoratet iverksatt økt
årvåkenhet de nærmeste 12 månedene, som risikoreduserende tiltak i forbindelse med politiets egen sikkerhet.
UP utgjør en betydelig bredskapsressurs med totalt 286 IP-4
og 3 godkjente mannskaper. Alle tilgjenglige UP-mannskaper
skal kunne omdisponeres fra ordinær tjeneste til umiddelbar
innsats, ved akutte behov og ekstraordinære hendelser.
Distriktsleder skal på selvstendig grunnlag vurdere egen
bistandskapasitet opp mot kritiske hendelser i dialog med
lokalt politi. Alle UP-patruljer disponerer eget kjøretøy og
personlig utstyr.
Våpeninstruksens § 541 er endret, noe som medfører obligatorisk fremskutt lagring i politiets kjøretøy for å styrke politiberedskapen i landet. Som en følge av dette har UP fremskutt
lagring i alle nye kjøretøy.
BISTAND
Ved utløpet av 2013 var det rulleført nærmere 800 operative
politireservemannskaper. Et regjeringsoppnevnt utvalg har
foreslått en avvikling av Politireserven, jf. NOU 2013:5 ”Når det
virkelig gjelder…”.42 Det er så langt ikke tatt stilling til forslaget. Oppdraget er fortsatt å kurse politireservister. Noen
reservister ble forhåndsvarslet om mulig oppmøte under
terrortrusselen sommeren 2014 – OP Sommer. Responsen var
meget god.
Samlet bistand for UPs tjenestemenn utgjorde omtrent 1.360
dagsverk i 2013. Det vil si ca. 2 prosent av samlet arbeidstid40.
Politidistriktene vil fortsatt ha behov for bistand fra UP til
å håndtere ordinære ordensoppdrag. Patruljene som nå
har fremskutt lagring av våpen, vil formentlig få flere akutte
væpnede oppdrag via politidistriktenes OPS. Også ved planlagte arrangementer er UP en bistandsressurs for politidistriktet. UP samarbeider med politidistriktet om lokale utfordringer.
UP hadde registrert 66 bevæpninger 1. halvår 2014.
39 40 41 42 http://www.pst.no/media/67044/PSTs_tv2014.pdf
Situasjonen er nok slik at det er en underrapportering av bistandsoppdrag, da det fortsatt kan være en uklarhet blant tjenestemennene
om hva som skal registreres.
http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1989-08-01-4872
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-5.html?id=721192
22
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / STATISTIKK
Vedlegg UPs kontrollstatistikk
UPs
KONTROLLSTATISTIKK
2008
Kontrollerte førere
Anmeldte trafikkforhold
Forenklede forelegg
Gebyrer
Andre skriftlig pålegg
Antall skriftlige reaksjoner totalt
Førerkortbeslag -fart
Førerkortbeslag - rus
Førerkortbeslag - atferd
Antall førerkortbeslag totalt
Feil v/kjøring - fart
Feil v/kjøring - ruspåvirket
Feil v/kjøring - atferd
Feil v/kjøring - dokument
Feil v/kjøring - verneutstyr
Feil ved kjøretøy
Feil ved last
Avskilting begjæring
Avskilting annet
851
10
75
23
3
113
5
6
67
15
5
21
3
1
Pågripelser straffeprosessloven og
utlendingsloven
Arbeidsdøgn totalt
Antall kontrollerte tungbilsjåfører
Anmeldelser kjøre-hviletid
Feil ved – kjøre-og-hviletid
Feil ved – farlig gods
Feil ved - last/annet
Pålagt døgnhvil
Tilstandsanalysen 2014-2015
2009
698
633
069
905
593
200
283
411
452
146
926
665
137
110
370
654
199
375
335
2010
815
11
77
25
3
117
5
6
66
19
4
23
4
1
579
122
081
390
612
205
651
409
410
470
095
708
179
690
481
111
180
699
330
2011
875
10
85
23
3
123
5
6
72
21
4
21
3
1
225
730
720
479
567
496
385
431
452
268
810
679
029
240
478
657
143
520
365
2012
859
9
95
19
3
128
4
5
82
20
4
17
4
1
342
680
414
835
652
581
654
472
310
436
107
739
431
402
658
840
170
188
308
diff 1.halvår 1.halvår
12-13
2011
2012
2013
842
10
98
17
6
131
5
6
85
20
4
15
6
1
161
265
035
503
048
851
067
573
394
034
113
892
460
507
603
511
111
172
320
652
10
97
16
5
129
5
6
85
19
3
14
6
1
630
157
208
073
855
293
180
537
372
089
329
943
878
484
578
140
111
273
327
1 038
1 223
1 427
1 688
1 968
1 927
127 545
15 915
276
484
218
143
49
159 951
15 276
309
347
114
33
22
149 506
9 736
269
358
47
16
7
134 200
9 481
361
355
76
9
33
138 976
9 641
223
236
32
13
5
152 751
10 603
333
314
18
72
30
-23
-1
-1
-8
-3
-2
2
-6
-6
1
0
6
-3
-23
-7
-6
0
9
2
1.halvår
2014
% 454 645 439 319 301 527 333 813
%
4 983
5 460
5 030
5 377
% 52 897 53 332
52 065
50 953
% 12 015
9 978
8 547
7 939
%
1 864
3 053
3 047
2 861
% 71 759 71 823
68 689
67 130
%
2 324
2 643
2 450
2 662
%
229
272
277
315
%
156
207
166
301
%
2 709
3 122
2 893
3 278
% 44 556 45 783
44 444
44 046
%
363
459
479
550
% 11 927 11 551
11 336
11 284
%
2 460
2 566
1 764
1 788
% 10 745
8 879
7 882
7 131
%
2 550
3 329
3 303
2 972
%
110
56
56
98
%
554
564
594
597
%
166
176
143
140
-2 %
10
10
49
33
-44
454
500
1.halvår
2013
%
%
%
%
%
%
%
970
1 032
1 005
1 056
62 530
5 214
170
228
47
6
30
77 627
5 073
126
134
17
5
2
81 876
5 391
182
182
4
11
10
60 561
5 418
113
156
7
45
9
diff
halvår
11
7
-2
-7
-6
-2
9
14
81
13
-1
15
0
1
-10
-10
75
1
-2
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
5%
-26
1
-38
-14
75
309
-10
%
%
%
%
%
%
%
STRASAK
Strasak
hvorav UP
statistikkgruppe
8901 Påvirket/beruset $22,1.
2010
2011
2012
2013
diff 1.halvår 1.halvår
12-13
2013
2014
diff
halvår
2010 2011 2012 2013
1.halvår
2013
1.halvår
2014
428
7234
6904
7496
7778
4%
3787
4135
9%
539
606
689
760
436
8902 Påvirket/beruset m/personskade
229
226
275
226
-18 %
120
113
-6 %
4
14
9
3
5
9
8903 Påvirket/beruset m/materiell skade
829
871
988
781
-21 %
399
376
-6 %
22
27
23
22
18
12
8904 Personskade $3
4597
4359
4549
4289
-6 %
1924
1960
2%
66
60
64
79
36
34
8905 Materiell skade $3
4350
4151
4259
4509
6%
2024
2178
8%
80
67
56
62
46
40
8906 Kjøretøy teknisk $23
1261
1110
1221
1127
-8 %
531
537
1%
205
108
67
95
69
59
916
837
753
705
-6 %
379
367
-3 %
112
87
79
57
36
28
14777
13668
14178
12975
-8 %
6536
6512
0%
1858
1798
1539
1311
787
683
8566
7193
7687
8136
6%
3960
4012
1%
5662
4964
5076
5421
3269
2780
884
783
730
791
8%
393
380
-3 %
83
70
64
73
47
46
4738
3965
4579
3924
-14 %
2233
2583
16 %
29
14
12
23
21
17
5
3
5
7
40 %
3
2
-33 %
8908 Overlatelses medvirkning § 17 2.ledd
8909 Kjøring u/gyldig førerkort $24
8910 Hastighet $$ 5 og 6
8911 Skilt/Signal/Oppmerking $5
8912 Hastighet, Atk $$ 5 og 6
8913 Signal, Atk § 5
8914 Avstand til forankjørende § 4
1
26
418
94
92
83
-10 %
41
121
195 %
371
49
44
45
169
93
8915 Kjøre- og hviletid § 21 2.ledd
8916 Transport av farlig gods (lov om brann
og eksplosjonsvern)
2666
2829
3498
2761
-21 %
1466
1313
-10 %
277
252
161
213
3
95
55
62
46
60
30 %
25
21
-16 %
25
9
5
5
8917 Ikke stoppet trafikkontroll § 10
1140
1049
1117
1021
-9 %
519
531
2%
115
92
100
83
56
32
8918 Uaktsom kjøring, mulig fare § 3
2783
2320
2359
2665
13 %
1408
1388
-1 %
270
183
165
180
111
118
8919 Plikter v/trafikkuhell $12
1986
1780
1732
1727
0%
849
832
-2 %
1
4
3
2
8920 Bruk av uregistrert motorvogn $17
1
1757
1363
1316
1247
-5 %
650
608
-6 %
145
116
89
88
56
38
8921 Uskikket fører $21,1.ledd
316
291
289
295
2%
130
171
32 %
15
19
9
6
4
8
8922 Etterfølgende alkoholnytelse $22 5.ledd
135
93
133
110
-17 %
51
71
39 %
1
2
1
8923 Overlast § 13
237
241
232
241
4%
135
156
16 %
25
25
9
21
11
20
8924 Sikring av last $ 13,2.ledd
354
332
331
398
20 %
203
193
-5 %
56
47
31
51
30
32
490 1300 %
242
361
49 %
0
0
3
24
15
12
1098
29106
955
29876
-13 %
3%
192
153
137
176
10153 8765 8433 8802
81
5334
65
4650
8951-8983 ERRU
8999 Trafikk, div
Sum
35
2281
2200
2167
2164
62514 56724 60067 58510
0%
-3 %
24
STATISTIKK / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
Tilstandsanalysen 2014-2015
ANTALL GEBYR (UP)
Gebyr (UP)
Parkeringsgebyr
101 - skilt 370 stans forbudt
102 - Skilt 172 parkering forbudt
103 - skilt 552 parkering
104 - Vegtrafikkloven § 3
105 - Trafikkreglene § 17
106 - Annet
sum
Trafikkgebyr
201 - unnlatt bruk av bilbelte
202 - unnlatt bruk av hjelm
203 - unnlatt å ha med seg førerkort
204 - unnlatt å ha med seg mopedførerbevis
205 - unnlatt å med seg vognkort under kjøring
206 - kjørt uten hastighetsmåler
207 - unnlatt å ha med seg varseltrekant
208 - kjørt ulovlig med piggdekk
209 - kjørt ulovlig med kjettinger
210 - kjørt uten å medbringe kjettinger
211 - mønsterdybde under lovlig minimum
212 - signalhorn med varierende tonehøyde
213 - piggdekkrestiksjoner
214 - unnlatt å ha med kompetansebevis
216 - kjørt uten vinterdekk i den perioden der vinterdekk er særskilt påbudt
sum
sum gebyr
1.halvår 1.halvår
2013
2014
7
13
56
44
1
3
3
1
6
36
25
24
98
121
diff
12-13
-53 %
26 %
-50 %
300 %
20 %
-23 %
-5 %
diff
halvår
86 %
-21 %
200 %
-67 %
500 %
-4 %
23 %
4
-6
-22
100
-31
-50
9
33
200
500
-30
-13
18
6
-100
-27
0
-38
-6
-100
-55
146
2009
58
41
12
3
34
9
157
2010
13
49
14
1
26
8
111
2011
20
163
8
0
24
29
244
2012
36
82
14
1
15
53
201
2013
17
103
7
4
18
41
190
21 651
130
1 176
8
113
2
19
100
13
8
220
3
13
19 638
97
1 224
7
92
1
20
62
15
13
182
1
4
0
14 737
74
1 154
4
79
1
14
68
6
7
172
0
0
11 124
54
979
1
118
2
11
48
1
2
148
0
0
0
6 175
22
396
1
44
1
8
33
2
11
41
0
0
23 456
21356
16316
12488
11 583
51
763
2
81
1
12
64
3
12
104
0
0
2
3
12681
6734
5 379
26
419
0
32
1
5
31
0
5
101
0
0
1
48
6048
23613
21 467
16 560
12 689
12 871
6 832
6 169
2011 68559 351 702 235 301 404 1054 104 5 3 1 14950 74 86743 2012 74838 600 787 195 301 511 795 89 5 2 3 14952 213 93291 1.halvår 1.halvår diff diff 2013 2013 2014 12-­‐13 halvår 72197 30327 34021 -­‐4 % 12 % 597 307 838 -­‐1 % 173 % 1004 552 672 28 % 22 % 243 107 171 25 % 60 % 309 97 173 3 % 78 % 333 188 272 -­‐35 % 45 % 1064 800 736 34 % -­‐8 % 59 15 32 -­‐34 % 113 % 3 2 2 -­‐40 % 0 % 3 1 2 50 % 100 % 2 1 8 -­‐33 % 700 % 14047 7688 6509 -­‐6 % -­‐15 % 147 56 97 -­‐31 % 73 % 90008 40141 43533 -­‐4 % 8 % %
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
2%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
-10 %
Tilstandsanalysen 2014-2015
ANTALL FORENKLEDE FORELEGG (UP)
Forenklede forelegg (UP)
25
2008 2009 2010 Fartsoverskridelser 58899 56018 65301 Lyssignal 172 234 236 Trafikkskilt 1057 834 904 Sperrelinje, feltvalg, fortau, sykkelveg.. 351 334 261 Forbikjøring 282 287 290 Vikeplikt 793 729 488 Tegngiving, lys, utsyn, kjennemerker, antall pers. 1013 820 1167 Trimming 140 127 123 Feil med brems 7 7 3 Traktor/moped på motorveg 5 0 3 Brudd på regler forbundet med kjøring av sykkel 4 0 10 El.utstyr 9605 13760 16266 Sikring av barn Sum 72328 73150 85052 Kilde: Statens Innkrevningssentral
26
23
24
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / STATISTIKK
Tilstandsanalysen 2014-2015
NARKOTIKABESLAG
AV UP
Narkotikabeslag
Nark-beslag Antall
Antall Cannabis(g)
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
61
95
188
234
361
419
556
2013
1.halvår
2014
Antall Marihuana (fom 2012)
158
167
96
Antall Hasj (fom 2012)
437
431
237
Antall Amfetamin(g)
42
57
85
146
203
253
276
294
170
Antall Kokain(g)
1
7
14
16
20
24
21
38
21
Antall Ecstasy(tab)
4
1
2
8
6
10
8
8
3
Antall Heroin(g)
2
9
11
21
25
19
25
13
13
Antall Doping (ampuller)
1
2
4
3
1
6
11
7
Antall Khat(g)
Antall Nark -annet
Sum ant nark
3
3
11
3
8
7
16
9
4
56
61
109
145
213
223
291
280
206
170
235
420
577
839
956
970
885
537
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1.halvår
2014
5 042
7 869
6 607
23 338
12 366
72 863
35 285
50 575
6 624
10 236
10 150
27 586
40 339
18 024
Nark-beslag Mengde
Cannabis(g)
Marihuana (g) (fom 2012)
Hasjisj (g) (fom 2012)
Amfetamin(g)
Kokain(g)
Ecstasy(tab)
3 224
419
2 416
7 653
12 505
19 241
33 098
15 158
6 961
3
116
211
80
382
103
1 775
699
278
1 010
95
52
437
533
2 083
133
18 907
1
102
108
60
66
55
1 594
114
59
160
5
0
6 582
394
5 955
222 720
120 590
20 122
10 895
26 589
274 404
12 920
Heroin(g)
Doping (ampuller)
Khat(g)
156
27
STATISTIKK / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
Tilstandsanalysen
2014-2015
ANDRE
BESLAG
AV UP
Andre beslag
Antall Våpen/kniv/amunisjon
2006
2007
2008
2009
2010
2012
2013
32
25
28
36
52
80
76
Antall Sigaretter
8
3
4
7
12
45
29
Antall Penger
6
5
17
25
26
35
31
Antall bil (kjøretøy)
29
25
39
49
58
50
49
Antall Alkohol
10
5
8
9
18
55
35
Antall kjennemerke
16
9
11
21
15
29
24
Antall tekn.utstyr
37
47
28
36
38
37
27
6
14
26
21
35
23
39
39
39
35
41
59
103
86
152
136
162
198
249
349
313
2010
2011
2012
2013
1.halvår
2012
1.halvår
2013
1.halvår
2014
VINNING
105
131
166
114
83
60
57
NARKOTIKA
605
786
801
806
489
427
437
16
Antall dok/kort
Antall Annet
Summer andre beslag
Strasak, UP-initierte saker
VOLD
14
28
23
20
13
10
SKADEVERK
9
2
4
8
3
6
3
ØKONOMI
6
5
14
10
4
3
12
MILJØ
4
12
4
1
1
6
ARBEIDSMILJØ
1
3
2
UNDERSØKELSESSAKER
24
31
24
SEDELIGHET
ANNEN
29
10
1
9
19
1
207
237
188
232
96
114
108
975
1 232
1 224
1 224
698
633
658
28
25
26
UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / NOTATER
NOTATER
NOTATER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE
NOTATER
27
28
www.politi.no/utrykningspolitiet
Følg oss på facebook: www.facebook.no/utrykningspolitiet
Takk til elever fra Thor Heyerdahl videregående skole (THVGS).
Høsten 2014 har Utrykningspolitiet hatt et godt samarbeid med
«Medier og kommunikasjon»-linjen på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Elevene har hjulpet UP med
bilder, film og ideer til vinkling på saker slik at ungdom kan bli ennå mer interessert i trafikksikkerhet.
De aller fleste bildene i denne tilstandsanalysen er tatt av Stian Huus, Karl Filip Kronstad,
Fredrik Fredriksen og Rune Gangsø, elever ved THVGS.
www.losdigital.no // 323276
UTRYKNINGSPOLITIET
Postboks 100, 3291 Stavern
Besøksadresse: Fredriksvern Verft
Helgeroa, 3290 Stavern

Similar documents