docUtrykningspolitiets tilstandsanalyse 2014
download 
Report Transcription
Utrykningspolitiets tilstandsanalyse 2014
FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 1 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Polititjeneste på vei 2014-2015 JANUAR 2015 2 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord............................................................................................................................................................................................3 Tema: Ulykkesutviklingen......................................................................................................................................................4 Generelt................................................................................................................................................................................4 Trafikantgrupper................................................................................................................................................................4 Hvem omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken?............................................................................................5 Type ulykker........................................................................................................................................................................5 Når skjer ulykkene?..........................................................................................................................................................6 Medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, eller til skadeomfanget......................................................6 Fordelt på region............................................................................................................................................................... 7 Tema: Fartsovertredelser......................................................................................................................................................8 Generelt................................................................................................................................................................................8 UPs kontrollaktivitet.........................................................................................................................................................9 Tema: Ruspåvirket kjøring...................................................................................................................................................10 Generelt.............................................................................................................................................................................. 10 UPs kontrollaktivitet........................................................................................................................................................12 Tema: Bruk av verneutstyr..................................................................................................................................................13 Bilbelte................................................................................................................................................................................ 13 Sikring av barn i bil......................................................................................................................................................... 15 Hjelm................................................................................................................................................................................... 15 UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 15 Tema: Trafikkfarlig atferd, uoppmerksomhet, mobiltelefonbruk..........................................................................16 Generelt.............................................................................................................................................................................. 16 UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 16 Tema: Tungbilkontroller........................................................................................................................................................ 17 Generelt...............................................................................................................................................................................17 Ulykker og risiko...............................................................................................................................................................17 Kabotasje.......................................................................................................................................................................... 18 Lønns- og arbeidsvilkår................................................................................................................................................ 19 Krav til vinterdekk for hengere.................................................................................................................................... 19 UPs kontrollaktivitet....................................................................................................................................................... 19 Tema: Kriminalitetsbekjempelse..................................................................................................................................... 20 Generelt............................................................................................................................................................................. 20 UPs kontrollaktivitet...................................................................................................................................................... 20 Tema: Bistand og beredskap............................................................................................................................................. 21 Generelt...............................................................................................................................................................................21 Bistand................................................................................................................................................................................21 Beredskap..........................................................................................................................................................................21 Vedlegg..................................................................................................................................................................................... 22 Notater...................................................................................................................................................................................... 26 FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 3 FORORD Tilstandsanalysen fra Utrykningspolitiet 2014-2015 retter seg i første omgang mot egne medarbeidere. Den har forhåpentligvis også en nytteverdi for politiet generelt og for samarbeidende etater og aktører som har et ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet. Tilstandsanalysen beskriver hvilke trusler vi står overfor på veiene, og som er hovedårsaken til de alvorlige trafikkulykkene som fører til at trafikanter skades alvorlig eller omkommer. Denne kunnskapen vil forhåpentligvis bidra til en felles situasjonsforståelse av de utfordringer vi står overfor. Og er viktig kunnskap når mål og strategi skal fastsettes for polititjeneste på vei. Gjennom mer effektiv forebyggende tjeneste og økt kontrolltreffsikkerhet vil vår innsats bidra til å redusere antall hardt skadde og drepte på norske veier. Det forutsetter at ressursene prioriteres riktig, at politiressursene har den riktige kompetansen og at metodene vi benytter er effektive. Rapporten beskriver en tilstand av at det fortsatt er førerfeil som forårsaker de aller fleste dødsulykker. Kjøreatferd som høy hastighet, ofte i kombinasjon med å ta andre store sjanser i trafikken, kjøring i rus og manglende bruk av bilbelte - er fortsatt årsaker som tar flest liv på veiene. Kriminelle som benytter veiene er fortsatt en trussel for trafikksikkerheten. Tilstandsbeskrivelsen er bearbeidet på grunnlag av kunnskap fra flere kilder. Runar Karlsen Sjef for Utrykningspolitiet 4 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / ULYKKESUTVIKLING Tilstandsanalysen 2014-2015 4 Tema: Ulykkesutviklingen TEMA: ULYKKESUTVIKLINGEN Generelt Etter en markant reduksjon i antall drepte i trafikken i 2012 (145), økte antall trafikkdrepte i 2013 til 187, forårsaket i 170 dødsulykker. Det var fem prosent høyere enn året før. Det gav et brudd i den GENERELT nedadgående trenden vi har sett de siste 5 år. I et langsiktig perspektiv følger vi derimot fortsatt den nedadgående trendlinjen. For 2014 er deti 2012 for tidlig noe å kunne si noe for omdrepte utviklingen for drepte oghardt om utviklingen og hardt skadde. Tallet på Etter en markant reduksjon i antall drepte i trafikken skadde blir trolig en det som er registrert i tabell (145), økte antall trafikkdrepte 2013 tilskadde 187, forårsaket i 170 høyere hardt skadde. Tallet på ihardt blir trolig en det somhøyere er registrert i tabell 1. Når det1. Foreløpige tall viser 152 personer dødsulykker. Det var fem prosent høyere ennså året før. Det gjelder antall drepte, ser utviklingen langt ut til å ligge på samme nivåatsom i 2013. omkom i 2014. gav et brudd i den nedadgående trenden vi har sett de siste 5 år. I et langsiktig perspektiv følger vi derimot fortsatt den nedadgående trendlinjen. For 2014 er det for tidlig å kunne si 2010 2011 2012 2013 1.halvår 2014 12 378 11 438 11 368 12 315 11 123 10 056 9 338 8 531 8340 7029 3529 2004 Drept eller skadd i alt 2005 2006 2007 2008 2009 Ulykker 8 425 8078 7 925 8 182 7 726 6 922 6 434 6079 6154 5241 2439 1.halvår 2004 2005 20062007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drept i alt 257 224 Drept eller skadd i alt 12 378 11 438 242 233 11 368 12 315 Dødsulykker 202 7 925 226 8 182 209 Ulykker 8 4252278078 255 212 11 123 10 056 7237 726 208 9 338 168 145 8 531 187 8340 186 170 6 922 190 6 434 1586079139 6154 78 7029 3529 524170 2439 Drept Skaddi ialt alt 257 242 233 212 9 130 2088 363 168 12 121224 11 214 11 126 12 082 10255 868 9 844 8195 145 6842 187 3451 Dødsulykker 227 202 226209 237 186 190 158 139 170 Hardt skadd i alt 980 977 Skadd i alt 12 121 11 214 Hardt skadd i alt 980 977 Uoppgitt skadegrad i alt 1 652 782 Lettere skadd i alt 9 489 9 455 940 879 867 8 866 8 843 8 806 1 320 2 360 1 195 11 126 12 082 10 868 940 879 867 751 714 7 790 7 319 9 844 751 679 699 9 130 8 363 7 009 6713 703 253 8195 6842 5753 2346 679 699 703 1 097 675 783 386 70 3451 253 Uoppgittskadd skadegrad i alt 1 652 782 8 866 1 320 8 2843 360 81 806 195 1 7303 386 5753 852 2346 Lettere i alt 9 489 9 455 790 1 097 7 319 6757 009783 6713 1 303 714 78 852 Tabell 1. Antall drept eller skadde i alt 2004-2014. Kilde: SSB Tabell 1. Antall drept eller skadde i alt 2004-2014. Kilde: SSB Trafikantgrupper Det er fortsatt førere og passasjerer i bil som hyppigst omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken. TRAFIKANTGRUPPER Denne gruppen utgjør derimot noe mindre andel i 2013 sammenlignet med hva den gjorde for 10 år Figur 1 viser trafikantgruppene er mest utsatt i Det er fortsatt førere og passasjerer bil passasjerer som hyppigsti omsiden. I 2004 utgjorde førere iog bil 56 prosent av dededrepte og hardt som skadde i trafikken. alvorlige ulykker. Skadegrad henger ofte sammen kommer, eller blir hardt skadd i trafikken. Denne gruppen utAndelen var 47 prosent i 2013. Det er gruppen ”fotgjengere/syklister” som andelsmessig harmed økt kjøretøygruppe. Dette gjelder særlig tungbil. Tunge kjøretøy var gjør derimot noe mindre andel i 2013 sammenlignet med hva mest i denne perioden, fra 17 til 24 prosent. Drepte og hardt skadde på MC og moped utgjorde 17involvert i 32 prosent av dødsulykkene i 2013, mens majoriden gjorde for 10 år siden. I 2004 utgjorde førere og passa18 prosent, med unntak av 2010-2012, hvor den var noe Tungbilandelen varvar også noetrafikantgrupper høyere tetenlavere. av omkomne i disse ulykkene andre sjerer i bil 56 prosent av de drepte og hardt skadde i trafikken. i 2013 (9 prosent), sammenlignet med tidligere år. enn tungbilførere. Andelen var 47 prosent i 2013. Det er gruppen ”fotgjengere/ syklister” som andelsmessig har økt mest i denne perioden, fra 17 til 24 Drepte og hardt skadde på MC og Figur 1 prosent. viser de trafikantgruppene som ermoped mest utsatt i alvorlige ulykker. Skadegrad henger ofte utgjorde 17-18 prosent, med unntak av 2010-2012, hvor den vartungbil. Tunge kjøretøy var involvert i 32 prosent sammen med kjøretøygruppe. Dette gjelder særlig noe lavere. Tungbilandelen var også noe høyere i 2013 dødsulykkene i 2013, majoriteten av omkomne i disse ulykkene var andre trafikantgrupper (9av prosent), sammenlignet medmens tidligere år. enn tungbil førere. Figur 1. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på trafikantgrupper, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens Figur vegvesen 1. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på trafikantgrupper, 20042013. Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen ULYKKESUTVIKLING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Tilstandsanalysen 2014-2015 Tilstandsanalysen 2014-2015 5 5 5 Hvem omkommer, eller blir hardt skadd i trafikken? Hvem omkommer, blir hardtogskadd i trafikken? I 2013 var det en klar nedgangeller i andel av drepte hardt skadde fra 35 år og yngre. Denne gruppen I 201356OMKOMMER, var det enav klar i andel avskadde drepte hardt skadde fra 35utgjorde år og yngre. Denne gruppen HVEM ELLER BLIR HARDT SKADD utgjorde prosent denedgang drepte og hardt i og 2004, mens deI iTRAFIKKEN? 2013 41 prosent. utgjorde 56 prosent av de drepte og hardt skadde i 2004, mens de i 2013 utgjorde 41 prosent. Nedgangen gjaldt særlig for gruppen 18-25 år. I 2004 var det 304 personer i alderen 18-25 år som I 2013 var det en klar nedgang i andel av drepte og hardt omkom eller ble hardt skadd i trafikken. I 2013 varårantallet Nedgangen gruppenI 2013 18-25var år.antallet I 2004141. var Med det 304 personer i alderen 18-25 som 141. omkom eller blegjaldt hardt særlig skadd ifor trafikken. hensyn til fordeling på kjønn skadde fra 35 år og yngre. Denne gruppen utgjorde 56 Med hensyn til fordeling på kjønn er det små forskjeller fra år omkom eller ble fra hardt skadd i trafikken. I 2013 varmellom antallet30141. Med hensyn til på kjønn erprosent det små forskjeller år til år. Kvinner utgjorde i 2004 og 35 prosent de fordeling drepte av de drepte og hardt skadde i 2004, mens de i 2013 til år. Kvinner utgjorde i 2004av mellom 30 og og 35 prosent av de er det små forskjeller fra år til år. Kvinner utgjorde i 2004 mellom 30 og 35 prosent av de drepte hardt skadde, mensNedgangen samme gruppe prosent i 2013. utgjorde 41 prosent. gjaldt utgjorde særlig for 35 gruppen drepte og hardt skadde, mens samme gruppe utgjordeog 35 hardt mens 35 prosent i 2013. 18-25 år. I skadde, 2004 var det 304samme personergruppe i alderenutgjorde 18-25 år som prosent i 2013. Figur 2. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på aldersgrupper, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens Figur 2. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på vegvesen Figur 2. 2004-2013. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på aldersgrupper, Kilde:aldersgrupper, Straks-registeret, 2004-2013. Statens vegvesen Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen Type ulykker Figur 3. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på kjønn, 2004-2013. 3. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken Kilde:Figur Straks-registeret, Statens vegvesen Figur2004-2013. 3. Fordeling av drepte og hardt på kjønn, Kilde:skadde Straks-registeret, vegvesen i trafikkenStatens på kjønn, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen Det var utforkjøringsulykker og møteulykker som dominerte ulykker med drepte og hardt skadde i TYPE ULYKKER 2013. Andelen var noe lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen). I 2010 var Type ulykker andelen høyest med 69 prosent. Ser man bare på dødsulykkene dominerer møteulykker i siste DetDet var utforkjøringsulykker og møteulykker som dominerte Fordelingen på typeutforulykke har vært og relativt stabil var utforkjøringsulykker og møteulykker som dominerte ulykker med og drepte hardt skadde i enda sterkere grad, og utgjorde 72 prosent av ulykkene i 2013. ulykker med drepte og hardt skadde i 2013. Andelen var noe 10-årsperiode. Det kan imidlertid være grunn til å tro at vi ser 2013. Andelen var noe lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen). I 2010 var lavere enn hva den har vært tidligere (57 prosent til sammen). en nedadgående trend i møteulykker. Andelen har gradvis gått andelen høyest med 69 69 prosent. Ser man bare på dødsulykkene dominerer utforoggrunn møteulykker i Fordelingen på type ulykke vært relativt stabil Det være I 2010 var andelen høyest medhar prosent. Ser man baresiste på 10-årsperiode. nedover siste 5 år,kan -fraimidlertid 35 til 28 prosent. enda sterkere grad, og utgjorde 72 prosent av ulykkene i 2013. dominerer utfor- og møteulykker i enda sterkere tildødsulykkene å tro at vi ser en nedadgående trend i møteulykker. Andelen har gradvis gått nedover siste 5 år, grad, og utgjorde 72 prosent av ulykkene i 2013. fra 35 til 28 prosent. Fordelingen på type ulykke har vært relativt stabil siste 10-årsperiode. DetFigur kan4. imidlertid væreog grunn Fordeling av drepte hardt skadde i trafikken på type ulykke, 2004-2013. til å tro at vi ser en nedadgående trend i møteulykker. Andelen har gradvis gått nedover siste 5 år, Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen fra 35 til 28 prosent. Figur 4. Fordeling av drepte og hardt skadde i trafikken på type ulykke, 2004-2013. Figur 4. Fordeling av Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen drepte og hardt skadde i trafikken på type ulykke, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen 6 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / ULYKKESUTVIKLING Tilstandsanalysen 2014-2015 6 Når skjer ulykkene? Andelen av ulykkene som har skjedd i helgene de siste 10 årene har variert mellom 27 og 35 NÅR SKJER ULYKKENE? prosent. Lavest andel av ulykkene som skjedde i helgen var i 2013. Det er derimot ikke grunnlag for drepte og hardt skaddei iforhold forhold tiltil tidtid på på døgnet, er forholdsAndelen av ulykkene som har skjeddtrend. i helgene de siste 10av drepte å si at det er en nedadgående Fordeling og hardt skadde døgnet, vis stabil fraeller år til blitt år. Rundt 9 avi 10 har omkommet, eller blitt årene har variert mellom Lavest andel er forholdsvis stabil 27 fraogår35tilprosent. år. Rundt 9 av 10avhar omkommet, skadd ulykke mellom kl. skadd i ulykke mellom kl. 06 og midtnatt, med en majoritet ulykkene som skjedde i helgen var i 2013. Det er derimot ikke 06 og midtnatt, med en majoritet mellom kl. 12-18. grunnlag for å si at det er en nedadgående trend. Fordeling av 5. Fordeling drepte og hardt skadde i på FigurFigur 5. Fordeling av drepte av og hardt skadde i trafikken på tid trafikken på tid på døgnet, 2004-2013. Kilde: Straksdøgnet, 2004-2013. Kilde:registeret, Straks-registeret, Statens vegvesen Statens vegvesen mellom kl. 12-18. Figur 6.avFordeling av drepte hardt på Figur 6. Fordeling drepte og hardt skaddeog i trafikken skadde i trafikken på ukedag, 2004-2013. ukedag, 2004-2013. Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen Medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, eller til skadeomfanget MEDVIRKENDE FAKTORER TIL ATav DØDSULYKKENE SKJER, I følge Statens vegvesens ”Dybdeanalyser dødsulykker i vegtrafikken 2013”1 er manglende førerdyktighet den hyppigst forekommende faktoren som medvirket til at ulykkene skjedde, og er ELLER TIL SKADEOMFANGET oppgitt som faktor i 46 prosent av ulykkene. Herunder kommer manglende feil beslutning, manglende teknisk kjøretøybehandling, hasardiøsangitt kjøring, I informasjonsinnhenting, følge Statens vegvesens ”Dybdeanalyser av dødsulykker i I 16 prosent av ulykkene var ruspåvirkning som med1 virkende faktor til at ulykkene skjedde, noe som er lavere enn vegtrafikken 2013” er manglende førerdyktighet den manglende erfaring med kjøretøyet og overdreven tro på egen kjøreferdighet. tidligere år. Tretthet var oppgitt som medvirkende faktor i 15 hyppigst forekommende faktoren som medvirket til at ulykkene skjedde, og er oppgitt som faktor i 46 prosent av prosent av ulykkene, og sykdom i 17 prosent av ulykkene. Høy fart er oppgitt som medvirkende faktor til at ulykkene skjedde i 35 prosent av dødsulykkene. ulykkene. Herunder kommer manglende informasjonsinnAndelen av ulykker hvor sykdom var oppgitt som medvirkende Fart som medvirkende årsak har vist en nedadgående trend frahøyere 2007 enn til 2012, lavest henting, feil beslutning, manglende teknisk kjøretøybehandfaktor var tidligere år. i 2012 med 28 prosent. ling, hasardiøs kjøring, manglende erfaring med kjøretøyet og Av faktorer som har medvirket til skadeomfanget vil vi først overdreven tro på egen kjøreferdighet. fremst nevne manglende bruk av sikkerhetsutstyr. I 16 prosent av ulykkene var ruspåvirkning angitt somog medvirkende faktor til at ulykkene skjedde, Av Høy fart er oppgitt som medvirkende faktor til at ulykkene omkomne i bil hadde 33 prosent ikke brukt bilbelte, av tre omnoe som er lavere enn tidligere år. Tretthet var oppgitt som medvirkende faktor i 15 prosent av skjedde i 35 prosent av dødsulykkene. Fart som medvirkende komne på moped hadde én brukt hjelm feil, og av 10 omkomne ulykkene, i 17 trend prosent av ulykkene. Andelen ulykker sykdom var (tall oppgitt som på av sykkel haddehvor tre ikke brukt hjelm for 2013). årsak har vistog en sykdom nedadgående fra 2007 til 2012, lavest i medvirkende faktor var høyere enn tidligere år. 2012 med 28 prosent. 1 1 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14 Tilstandsanalysen 2014-2015 7 ULYKKESUTVIKLING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 7 Av faktorer som har medvirket til skadeomfanget vil vi først og fremst nevne manglende bruk av sikkerhetsutstyr. Av omkomne i bil hadde 33 prosent ikke brukt bilbelte, av tre omkomne på moped hadde én brukt hjelm feil, og av 10 omkomne på sykkel hadde tre ikke brukt hjelm (tall for 2013). Fordelt på region FORDELT Figur 7 viser atPÅ detREGION var regionene Sør, Øst og Vest som hadde flest dødsulykker i 2013. Grafen viser atFigur det7 var flest omkomne i region men flest dødsulykker i region Sør. I forhold befolkning på Østlandet, sammenlignet med detiløvrige regionene. I 2013 viser at det var regionene Sør, ØstVest, og Vest som hadde og trafikkarbeid er det derimot færre dødsulykker på Østlandet, sammenlignet med de øvrige flest dødsulykker i 2013. Grafen viser at det var flest omkomne var det en nedgang i dødsulykkene i region Øst, i motsetning til de øvrige i region Vest,Imen flest i region Sør. I forhold til regionene. 2013 vardødsulykker det en nedgang i dødsulykkene i region Øst,regionene. i motsetning til de øvrige befolkning og trafikkarbeid er det derimot færre dødsulykker regionene. Figur 7.7.Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid (kjørte(kjørte km) ogkm) befolkning fordelt på regionpå2013. Figur Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning fordelt region 2013. Kilde: Straks-registeret, Kilde: Straks-registeret, Statens vegvesen Statens vegvesen FAKTA: Fakta: • Førere og passasjerer i bil er de største trafikantgruppene i alvorlige trafikkulykker • Førere og passasjerer i bil er de største trafikantgruppene i alvorlige trafikkulykker • Andelen av drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister har økt mest i forhold til andre • Andelen av drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister har økt mest i forhold til trafikantgrupper de siste 10 år andre trafikantgrupper de siste 10 år • En klar nedgang i andel av drepte og hardt skadde fra 35 år nedover. Over en halvering • En klar nedgang i andel av drepte og hardt skadde fra 35 år nedover. for gruppen 18-25 år, fra 304 personer i 2004 til 141 i 2013 Over en halvering for gruppen 18-25 år, fra 304 personer i 2004 til 141 i 2013 • Utforkjøringsulykker og møteulykker dominerer ulykker med drepte og hardt skadde • Utforkjøringsulykker og møteulykker dominerer ulykker med drepte og hardt skadde • •Førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning er de viktigste medvirkende faktorer til at Førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning er de viktigste medvirkende faktorer dødsulykker skjer til at dødsulykker skjer Tilstandsanalysen 2014-2015 8 8 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / FARTSOVERTREDELSER Tema: Fartsovertredelser TEMA: FARTSOVERTREDELSER Generelt Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken, viste at i 35 prosent av dødsulykkene i 2013 (60 ulykker) hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller kjørt godt over fartsgrensen2. I 14 prosent av dødsulykkene i 2013 (23 ulykker) kjørte kjøretøyene GENERELT godt over fartsgrensen. Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var 3 Tilsvarende tall fra perioden 2005 -2013 viser at i 44 prosent Statens vegvesens dybdeanalyser i vegtrafikutforkjøringsulykker, mens 20 av vardødsulykker møteulykker. av dødsulykkene hadde høy fart etter forholdende, eller at ken, viste at i 35 prosent av dødsulykkene i 2013 (60 ulykker) kjøring godt over fartsgrensen hadde vært en medvirkende hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller Tilsvarende tall fra perioden 2005 -2013 viser at i 44 prosent av dødsulykkene hadde høy fart etter faktor. Tallet for 2013 (35 prosent) er fortsatt godt under kjørt godt over fartsgrensen2. I 14 prosent av dødsulykkene i forholdende, eller at kjøring godt over fartsgrensen hadde vært en medvirkende for periode. gjennomsnittet (44 prosent) i faktor. forhold tilTallet ovennevnte 2013 (23 ulykker) kjørte kjøretøyene godt over fartsgrensen. 2013 (35 prosent) er fortsatt godt under gjennomsnittet (44 prosent) i forhold til ovennevnte Tabell 8 viser at andelen av dødsulykker med høy fart som Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var 3 medvirkende økte noe i 2013, etterøkte en jevn nedgang fra utforkjøringsulykker, møteulykker. periode. Tabell 8 mens viser 20 at var andelen av dødsulykker med høy fart somfaktor medvirkende faktor noe i 2008 – 2012. 2013, etter en jevn nedgang fra 2008 – 2012. Figur 8. Andel av dødsulykkene i perioden 2005-2012 hvor høy fart har vært medvirkende faktor. Figur 8. Andel av dødsulykkene i perioden 2005-2012 hvor høy fart har vært medvirkende faktor. Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14 Kilde: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14 Ovennevnte utviklingen sammenfaller med en nedgang i registrert gjennomsnittsfart, og en tilsvarende nedgang i antall drepte i trafikken i samme periode.4 Ovennevnte utviklingen sammenfaller med en nedgang i registrert gjennomsnittsfart, og en tilsvarende nedgang i antall drepte i trafikken i samme periode.4 alvorlig trafikkulykke ved å kjøre for fort. En promille på 0,5, femdobler risikoen for å bli involvert i en alvorlig ulykke. Ved å overskride fartsgrensen med 50 prosent, femdobles også faren tilsvarende som ved en promille på 0,5. Den økte risikoen 2 Med høy fart ettererforholdene menes at føreren harfortilpasset farten ut frai 75 vegforhold, vær og120 føreforhold eller sone eller Førere av kjøretøy vanligvis oppmerksom på atikke faren å ved å kjøre km/t i 50 sone, km/t i 80 km/t trafikksituasjonen for øvrig. Med godtøker overved fartsgrensen menes en 150 fartkm/t som iville ført tilsone, inndragning bli involvert i en alvorlig trafikkulykke kjøring i beruset 100 km/t er derforav lik førerretten. risikoen ved å kjøre med 3 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport tilstand, men undervurderer risikoen for å bli involvert i en en promille på 0,5. 5 302/14: 4http://www.vegvesen.no/_attachment/642214/binary/966644?fast_title=Dybdeanalyser+av+d%C3%B8dsulykker+i +vegtrafikken+2013.pdf Med høy fart etter forholdene menes at føreren ikke har tilpasset farten ut fra vegforhold, vær og føreforhold eller trafikksituasjonen for øvrig. Med godt over fartsgrensen menes en fart som ville ført til inndragning av førerretten 3 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14: 4 http://www.vegvesen.no/_attachment/642214/binary/966644?fast_title=Dybdeanalyser+av+d%C3%B8dsulykker+i+vegtrafikken+2013.pdf 5 http://etsc.eu/wp-content/uploads/pin 2 FARTSOVERTREDELSER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 9 UPS KONTROLLAKTIVITET I 2013 utferdighet UP 72.197 forenklede forelegg (FF) for hastighetsovertredelser. Det var en nedgang på 4 prosent i forhold til 2012. I 1. halvår 2014 var antallet FF for hastighetsovertredelser 34.021. Tilsvarende tall for 2013 var 30.327. 6 prikk var 76 prosent, noe som var likt de to foregående år. I tillegg anmeldte UP 5.421 sjåfører for grove hastighetsovertredelser7, og foretok 5.180 førerkortbeslag for fart8. Tilsvarende tall for 2012 var henholdsvis 5.076 og 5.067. Det var i 2013 en nedgang på 13 prosent for overtredelser reagert på i 70-sone eller høyere, mens det var en økning på 4 prosent for overtredelser i 60-sone eller lavere. Andel med Politidistriktene reagerte i 2013 med 8.436 FF for hastighetsovertredelser. Tilsvarende tall for 2012 var 9.586. FAKTA: • • • • • 8 6 7 I 35 prosent av dødsulykkene i 2013 (60 ulykker) hadde ett eller flere kjøretøy for høy fart etter forholdene eller kjørte godt over fartsgrensen I 14 prosent av dødsulykkene i 2013 (23 ulykker) hadde kjøretøyene hastigheter godt over fartsgrensen Nesten halvparten av ulykkene med høy fart (29 ulykker) var utforkjøringsulykker, mens 20 var møteulykker Andelen av dødsulykker med høy fart som medvirkende faktor økte noe i 2013, etter en jevn nedgang fra 2008 – 2012 UP hadde en nedgang (13 prosent) i antallet FF for fartsovertredelser (72.197) i 2013, og en liten økning i anmeldelser (5.421) og førerkortbeslag (5.180) Statistikk fra Statens Innkrevningssentral. Iflg. tall fra strasak over saker med saksopprinnelse UP Iflg. tall fra politiets kontrollstatistikk (TTS Trafstat) 10 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / RUSPÅVIRKET KJØRING TEMA: RUSPÅVIRKET KJØRING GENERELT Det er beregnet at det i Norge daglig finner sted ca. 126.000 kjøreturer hvor fører er ruspåvirket. 9 Tallet er beregnet ut fra ca. 21.000 kjøreturer hvor førerne kan være alkoholpåvirket, mens tallet for narkotika og rusgivende legemidler til sammen er 5 ganger høyere, det vil si 105.000 daglige kjøreturer. Antall sjåfører som pågripes årlig for mistanke om ruspåvirket kjøring er imidlertid ca. 9.00010. De aller fleste nordmenn har en klar holdning til at når det skal nytes alkohol, blir bilen stående i garasjen. Og det ser ikke ut til at økt alkoholkonsum i den voksne befolkning11, har ført til endringer i holdningene. Dette er i kontrast til andre land, som for eksempel Belgia og Italia, hvor det å kjøre etter å ha drukket alkohol, er mer vanlig. 12 Bruk av rusmidler medfører økt risiko for trafikkulykker, og dermed økt risiko for å skade seg selv og andre. Statens vegvesens dybdeanalyse av dødsulykker i trafikken i perioden 2005-2013, viste at ruspåvirkning har vært en medvirkende faktor til at ulykkene skjedde i 21 prosent av tilfellene.13 I 2013 var andelen 16 prosent. Andelen er trolig enda høyere, siden politiet av ulike årsaker ikke anmoder om blodprøve fra 37 prosent av de omkomne førerne14. I 2013 utførte Folkehelseinsituttet (FHI) rusmiddelanalyser i 8.550 saker hvor bilfører var mistenkt for påvirket kjøring.15 Ca. 3.200 av disse var for kun alkohol, og i omlag 5.300 saker ble det bedt om analyse for både alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer. I tillegg kommer 1.369 utåndingsprøver for alkohol som var utført av politiet. Ca. 1.000 av utåndingsprøvene på Evidenzer var over lovens grense på 0,10 mg/L. Av disse prøvene var ca. 40 prosent i verdiområdet 0,26-0,6 mg/L og ca. 45 prosent i verdiområdet 0,61-1,25 mg/L.16 Alkohol var det rusmiddelet FHI fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som var mistenkt for kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass. Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam (virkestoffet i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i bruken av rusmidler. Av blodprøvene analysert for både alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, ble det i snitt påvist ca. tre stoffer i samme blodprøve. FHI undersøker i slike saker rutinemessig for over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer. Fra 1. februar 2012 har vi i Norge, som første land i verden, hatt faste grenser for andre rusmidler enn alkohol når det gjelder bilkjøring. For flere av stoffene ble påvisningsgrensen senket i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser. Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere etter innføringen. FHI påviser rusgivende stoffer i 94 prosent av alle innsendte prøver fra politiet. 17 Hurtigtestere for å avdekke andre rusmidler enn alkohol, utprøvd av UP i 2013, fungerte ikke tilfredsstillende. Politiet mangler i dag et instrument for effektivt å avdekke annen rus enn alkohol, ut over metoden ”tegn & symptomer”. Gjerde H, Christophersen AS, Normann PT, Assum T, Pettersen BS, Rognerud AJ, et al. Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011 10 FIH. Trafikkulykker og rusmidler –faktaark. [Internett]. Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6 12&Main_6157=6263:0:25,639757&MainContent_6263=6464:0:25,6399&List_6212=6218:0:25,6406:1:0:0:::0:0 11 SIRUS, (2014) Rusmidler i Norge 2013 12 Gjerde H, Christophersen AS, Normann PT, Assum T, Pettersen BS, Rognerud AJ, et al. Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011 13 Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet. Rapport 302 14 Gjerde og Christophersen (2012) Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker 2001-2010. Folkehelseinstituttet 15 Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisinske fag (2014). Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 http://www.fhi.no/dokumenter/2dc10d7642.pdf 16 Tall fra Utrykningspolitiet 17 Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=110336 9 RUSPÅVIRKET KJØRING / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Tilstandsanalysen 2014-2015 11 11 (virkestoffet i blant annet Valium og Vival). Statistikken viser også at det er regionale forskjeller i bruken av rusmidler. Av blodprøvene analysert for både alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, ble det i snitt påvist ca. tre stoffer i samme blodprøve. FHI undersøker i slike saker rutinemessig for over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer. Fra 1. februar 2012 har vi i Norge, som første land i verden, hatt faste grenser for andre rusmidler enn alkohol når det gjelder bilkjøring. For flere av stoffene ble påvisningsgrensen senket i forbindelse med innføringen av straffbarhetsgrenser. Noen stoffer blir dermed påvist hyppigere etter innføringen. FHI påviser rusgivende stoffer i 94 prosent av alle innsendte prøver fra politiet.17 Hurtigtestere for å avdekke andre rusmidler enn alkohol, utprøvd av UP i 2013, fungerte ikke tilfredsstillende. Politiet mangler i dag et instrument for effektivt å avdekke annen rus enn alkohol, ut over metoden ”tegn & symptomer”. 9 viser store forskjeller mellom politidistriktene i omfang av Figur 9Figur viser store forskjeller mellom politidistriktene i omfang av kjøring i ruspåvirket tilstand. kjøring i ruspåvirket tilstand. Figur 9. Antall anmeldte førere for kjøring i ruspåvirket tilstand per 100.000 innbyggere per politidistrikt. Kilde: Befolkningstall fra SSB og anmeldelsestall fra Strasak Figur 9. Antall anmeldte førere for kjøring i ruspåvirket tilstand per 100.000 innbyggere per politidistrikt. Kilde: Befolkningstall fra SSB og anmeldelsestall fra Strasak Rusmiddelstatistikken: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=110336 17 12 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / RUSPÅVIRKET KJØRING UPs KONTROLLAKTIVITET UP anmeldte 943 personer mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2013. Det er flere enn noen gang tidligere, og 6 prosent høyere enn i 2012. For 1. halvår 2014 var antallet 550. Til tross for økningen, står UP for en liten andel av det totale antall anmeldelser for ruspåvirket kjøring i Norge. I 2013 var det i Strasak registrert 8.895 anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand. Dessverre klarer ikke politiet å kontrollere alle de nærmere 130.000 mulige ruskjørere som kjører hver dag. FHI anslår at de fleste som kjører i ruspåvirket tilstand har benyttet andre rusmidler enn alkohol. I forbindelse med rusuken i 2014 ble ca. 80 prosent av de rusførerne som UP pågrep, anmeldt for kjøring i alkoholrus. Det ble i løpet av uken kontrollert 30.416 førere, og 43 førere ble anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand, noe som utgjorde 0,14 prosent av de kontrollerte førerne. FAKTA: • • • • • Det er beregnet at det i Norge daglig finner sted ca. 126.000 kjøreturer hvor fører er ruspåvirket Det utføres ca. 21.000 kjøreturer hvor førerne kan være alkoholpåvirket, og ca. 105 000 daglige kjøreturer med narkotika og rusgivende legemidler (5 ganger høyere enn for alkohol) I 2013 var det i Strasak registrert 8.895 anmeldelser for kjøring i ruspåvirket tilstand UP anmeldte 943 personer mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 2013. Det var 6 prosent høyere enn i 2013. 1. halvår 2014 var antallet 550 Alkohol var det rusmiddelet FHI fant hyppigst i blodprøver fra bilførere som var mistenkt for kjøring. Cannabis er nå nummer to på landsbasis, med det beroligende legemiddelet klonazepam på tredjeplass. Andre stoffer som påvises hyppig er metamfetamin, amfetamin og diazepam BRUK AV VERNEUTSTYR / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 13 TEMA: BRUK AV VERNEUTSTYR BILBELTE Trafikksikkerhetshåndboken18 viser at bruk av bilbelte reduserer sannsynligheten for å bli drept i en ulykke med 40-50 prosent for fører og forsetepassasjer, og med ca. 25 prosent for baksetepassasjer. Tallene er beregnet ved å sammenligne forskjell i skadegrad i tilnærmet like ulykker. Bilbeltekontroll har positiv effekt på bilbeltebruken, spesielt sammen med andre holdningsskapende tiltak. Effekten er størst der bilbeltebruken i utgangspunktet er lav, slik at effekten reduseres etter som bilbeltebruken økes. I Trafikksikkerhetshåndboken har Transportøkonomisk institutt (TØI) beregnet en forventet nedgang i antall drepte på over 20 personer per år ved 100 prosent bruk av bilbelte. Statens vegvesens dybdeanalyse av dødsulykker i trafikken viste at av i alt 128 personer som omkom i bil i 2013, brukte 42 personer ikke bilbelte (33 prosent).19 UP har gjennomført en studie av data fra dødsulykker på norske veier i perioden 2005-2011 (904 personer)20, hvor det viste seg at 59 prosent av de omkomne hadde brukt bilbelte. Bruksprosenten var forskjellig avhengig av flere forhold: − Tid på døgnet: 29 prosent om natten, og 65 prosent om dagen − Ukedag: 65 prosent på hverdager, og 46 prosent i helgen − Sted: 61 prosent utenfor tettbygd strøk, og 35 prosent innenfor tettbygd strøk − Type ulykke: 39 prosent i enpartsulykker, og 70-77 prosent i flerpartsulykker − Antall i bilen: 52 prosent der person er alene i bilen, og 65 prosent der person ikke er alene − Kjønn: 72 prosent for kvinner, og 54 prosent for menn − Alder: 49 prosent i gruppen under 30 år, og 66 prosent i gruppen 30 år og eldre − Alder på bil: 69 prosent i bil som er10 år eller mindre, og 51 prosent i bil som er mer enn 10 år − Ruspåvirkning: 29 prosent av de ruspåvirkede, og 68 prosent av de ikke ruspåvirkede − Hastighet: 39 prosent i ulykker der hastigheten var godt over fartsgrensen, og 63 prosent i øvrige − Tidligere anmeldt for kriminelle forhold: 71 prosent i gruppen som hadde ingen andre forhold, og 39 prosent blant dem som var anmeldt for andre forhold Tabell 2 viser resultat av Statens vegvesen sine bilbeltetellinger i 2013. 21 Sammenlignet med resultat fra bilbeltetelling fra 2012, har bruksprosenten for førere innenfor tettbygd strøk økte med 1,7 poeng, og for førere utenfor tettbygd strøk og på motorveg med 1 poeng. Bilbeltebruk for forsetepassasjerer var noe lavere enn for førere. Totalt 95,1 prosent av de registrerte forsetepassasjerene brukte bilbelte i 2012. Høye, mfl. (2013). Trafikksikkerhetshåndboken. http://tsh.toi.no/ Haldorsen, I. (2014). Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen rapport nr 302. 20 Pasnin, L (2014). Trafikkdrepte uten bilbelte – hvem er de? En studie av personer omkommet i bil 2005-2011 på norske veier. Politihøgskolen. 21 Nygaard, L. M. (2013). Tilstandsundersøkelse Kap 1/2013 – Bruk av bilbelter. Notat. Statens Vegvesen 18 19 14 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / BRUK AV VERNEUTSTYR Førere tunge kjøretøy Førere lette kjøretøy Forsetepassasjerer lette kjøretøy TettbygdUtenfor TettbygdUtenfor Utenfor strøk tettbygd strøk Motorveg strøk tettbygd strøk Utenfor tettbygd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder (tall for 2012) Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Totalt vektet for trafikkarbeid 97,895,6 94,5 94,391,4 94,5 71,7 95 97,1 98 95,796,7 97,4 72,5 93,6 93,585,4 90,4 95,297,5 92,897,2 89,3 95,597,8 91,5 95,7 70,1 94,498,1 95 92,794,9 91,7 67,5 97,397,9 97,4 97,897,5 97,8 78 98,997,1 97,597,5 85,2 95,9 94,9 93,1 91 81,9 97,294,3 92,688,8 38,1 98,496,7 97,4 95,5 95 97,3 79,2 95,998,8 95,6 93,998,3 93,1 97,2 96,7 97,5 90,7 96 74,8 99,1 98,5 98,6 96,9 89,8 96,798,2 95,7 93,1 86,4 96,592,8 94,795,4 84 97,1 97,6 96,796,5 93,1 91,8 91,2 82,494,6 94,3 97,497,2 98,1 97,1 86,7 96,4 97 96,4 94,695,7 95,5 87,8 96,3 96,9 96,2 93,8 95,5 94,9 80 Tabell 2. Andel som bruker bilbelte 2013, fordelt på fylke. Kilde: Statens vegvesen Bilbeltebruken blant førere av tunge kjøretøyer var 80 prosent, det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2012. brukte bilbelte på korte turer i byer og tettsteder, og om lag 97 prosent av bilførerne/forsetepassasjerene brukt bilbelte utenfor tettbygd strøk22. Statens vegvesen gjennomførte en bilbeltetelling våren 2014, hvor om lag 92 prosent av bilførerne/forsetepassasjerne 22 Statens vegvesen, http://www.vegvesen.no/_attachment/680450/binary/981366?fast_title=Bruk+av+bilbelte+2014.pdf BRUK AV VERNEUTSTYR / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 15 SIKRING AV BARN I BIL UPs KONTROLLAKTIVITET En veikantundersøkelse gjennomført av Skjerven-Martinsen m.fl.23 , med bistand fra patruljer fra UP, vist at 38 prosent av barn under 16 år var mangelfullt eller feil sikret. I tillegg viste undersøkelsen at det for 24 prosent av barna også fantes usikrede objekter som kunne ført til skader i en kollisjon. Det var blant aldersgruppen 4 -7 år det var flest feilsikrede. UPs kontrollaktivitet i 2013 på dette området resulterte i 11.583 gebyr for manglende bruk av bilbelte, og 26 gebyr for unnlatt bruk av hjelm. I tillegg ble det utstedt 131 FF for mangler/feil ved sikring av barn. Antall gebyr var tilnærmet likt året før, men lavere enn foregående år25. Trygg Trafikk har oppsummert de skadereduserende effektene ulike beskyttelsessystemer har ved sikring av barn i bil24: • • • • Bakovervendt barnesete Forovervendt barnesete/bilpute Bilbelte for barn under 10 år Bilbelte for voksne 90-95 prosent 50-60 prosent 20-30 prosent 50-60 prosent HJELM Alle de 21 omkomne i trafikken på MC i 2013 brukte hjelm. Av tre omkomne personer på moped, brukte én person hjelmen feil, og av 10 omkomne personer på sykkel var det tre som ikke brukte hjelm. I Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken hevdes det at bruk av sikkerhetsutstyr i mange MC-ulykker sannsynligvis har hatt begrenset betydning for skadeomfanget, da det ofte dreier seg om store kollisjonskrefter, og sikkerhetsutstyr i liten grad kunne forhindre at ulykken ble en dødsulykke. I tillegg til UPs aktivitet hadde politidistriktene skrevet 7.430 gebyr for manglende bilbelte, og 396 gebyr for manglende hjelm. FAKTA: • • • Statens vegvesens analyse av dødsulykker viste at av i alt 128 personer som omkom i bil i 2013, brukte 42 personer ikke bilbelte (33 prosent) UP-studie av data fra dødsulykker i perioden 2005-2011 (904 personer), viste at bare 59 prosent av de omkomne i bil hadde brukt bilbelte Statens vegvesen oppgir at om lag 92 prosent av bilførerne/forsetepassasjerne brukte bilbelte innenfor tettbygd strøk, og om lag 97 prosent utenfor tettbygd strøk For perioden 2005-2013 i sin helhet, har 20 prosent av MC-førerne ikke brukt hjelm. For mopedistene og syklistene var andelen henholdsvis 45 og 60 prosent. Her er riktignok antallet forulykkede lavere enn for motorsyklistene. Skjerven-Martinsen m.fl. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: Restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis and Prevention 59 (2013) s. 479-486. 24 http://www.tryggtrafikk.no/tema/sikring-av-barn-i-bil/bakovervendt-sikring-er-best/ 25 Statistikk fra Statens Innkrevingssentral. 23 16 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / TRAFIKKFARLIG ATFERD, UOPPMERKSOMHET, MOBILTELEFONBRUK TEMA: TRAFIKKFARLIG ATFERD, UOPPMERKSOMHET, MOBILTELEFONBRUK GENERELT Trafikkfarlig eller aggressiv kjøreatferd kan karakteriseres som en atferd eller kjørestil som går på bekostning av andre trafikanter, og som virker truende eller skremmende. Farlige forbikjøringer eller kort avstand til forankjørende er typiske eksempler. Uoppmerksomhet er en viktig medvirkende faktor ved mange trafikkulykker i Norge. I Statens vegvesens dybdestudier av dødsulykker26, oppgis manglende førerdyktighet som faktor i 46 prosent av ulykkene, herunder manglende informasjonsinnhenting (uoppmerksomhet) og hasardiøs kjøring. Det finnes ingen pålitelig statistikk som viser hvor ofte uoppmerksomhet medvirker ved trafikkulykker i sin alminnelighet. Studier av føreres atferd viser imidlertid at uoppmerksomhet er vanlig.27 I Norge ble bruk av håndholdt mobiltelefon i bil forbudt i 2000. Holdningene til bruk av mobiltelefon under kjøring ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig, når vi ser på UPs utstedelse av FF. 26 27 28 29 I følge internasjonal forskning mangedobler bruken av mobiltelefon under kjøring risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke. Uoppmerksomhet, eller oppmerksomhet på annet enn selve bilkjøringen, utgjør i følge undersøkelser en risikofaktor i hver tredje ulykke i Europa.28 I undersøkelser som det finske Trafikkskyddet har foretatt, oppgav fire av ti bilister som har brukt mobiltelefon under kjøring, at en farlig situasjon har oppstått p.g.a. at de har brukt mobiltelefonen. Spesielt øker risikoen for trafikkulykke om man skriver eller leser SMS.28 UPs KONTROLLAKTIVITET I første halvår i 2014 har UP økt antall FF for kjøring med kort avstand til forankjørende til 611 overtredelser mot 178 i 2013. UP utstedte 14.047 FF i 2013 for bruk av elektronisk utstyr i motorvogn (mobiltelefon). S Halvorsen, Ivar (2014) Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013. Statens Vegvesen Vegdirektoratet. Rapport 302/14 Trafikksikkerhetshåndboka, TØI, http://tsh.toi.no/?136952 Trafikskyddet, Finland - https://www.liikenneturva.fi/sv/aktuellt/meddelanden/fyra-av-tio-har-anvandning-av-mobiltelefon-orsakat-en-farlig-situation-i ibid Tilstandsanalysen 2014-2015 17 TUNGBILKONTROLLER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 17 TEMA: Tema:TUNGBILKONTROLLER Tungbilkontroller Generelt GENERELT OGenn RISIKO Norske lastebiler fraktet i alt 4,6 prosent mer gods iULYKKER 1. kvartal 2014, i samme kvartal i fjor. Transportarbeidet økte med 7,7 30. Det ser dermed ut til at økning fra 2012 og 2013 fortsetter. Norske lastebiler fraktet i alt 4,6 prosent mer gods i 1. kvartal TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politi2014, enn i samme kvartal i fjor. Transportarbeidet økte med rapporterte trafikkulykker med personskader i Norge fra og perioden 2009-2012 sto norske for den klart største avI disse trafikkarbeidet alleinvolvert ser dermed ut til at økning fra 2012 godsbiler og 2013 fortsetter. 7,730.IDet med 2007 til ogandelen med 2012. ulykkene var idet fylkene. Samlet sto utenlandske biler for noe under 3.716 6 prosent av innenriks trafikkarbeid med tunge tunge godsbiler. 31 I perioden 2009-2012 sto norske godsbiler for den klart største godsbiler i nevnte periode. andelen av trafikkarbeidet i alle fylkene. Samlet sto utenlandFigur 10 viser at utenlandskregistrerte tunge godsbiler har ske biler for noe under 6 prosent av innenriks trafikkarbeid ulykkesrisiko enn biler norskregistrerte godsbiler. Blant de utenlandske godsbilene sto svenske, danskehøyere og baltiske/polske for en relativt storDanske med tunge godsbiler i nevnte periode. 31 og norske godsbiler hadde lavest ulykkesrisiko. Godsbiler andel av kjørte km. Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU nasjoner utenfor fra øvrig EU15 (de 15 første medlemsstatene) hadde over 2,5 2 øker. Størst økning står godsbiler fra Polenganger og Baltikum for, med 64 på fire av år.polBlantNorden de utenlandske godsbilene sto svenske, danske og høyere ulykkesrisiko ennprosent disse, etterfulgt baltiske/polske biler for en relativt stor andel av kjørte km. ske og baltiske kjøretøy, svenske og øvrig EU27 (de 12 siste Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU medlemsstatene). Gjennomsnittlig ulykkesrisiko for tunge nasjoner utenfor Norden øker. Størst økning står godsbiler fra godsbiler i Norge var 0,34 ulykker per million kjørte km. Ulykker og risiko Polen og Baltikum for, med 64 prosent på fire år. TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politirapporterte trafikkulykker med At svenske tunge godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn personskader i Norge fra og med 2007 til og med 2012. I disse ulykkene var det involvert 3.716 norske og danske er overraskende, gitt tidligere forskning som tunge godsbiler. viser forholdsvis lik risiko i disse landene. Figur 10. Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte for tunge i Norge 2007-2012, fordelt på kjøretøyenes registreringsland. Kilde: TØI Figurkm 10. Antall tunge godsbiler godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte km for tunge godsbiler i Norge 2007-2012, fordelt på kjøretøyenes registreringsland. Kilde: TØI 30 31 http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunasj Lastebilundersøkelsen. SSB.no http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunas Lastebilundersøkelsen. SSB.no 30 31 18 I perioden 2009-2012 sto norske godsbiler for den klart største andelen av trafikkarbeidet i alle fylkene. Samlet sto utenlandske biler for noe under 6 prosent av innenriks trafikkarbeid med tunge 31 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / TUNGBILKONTROLLER godsbiler i nevnte periode. Blant de utenlandske godsbilene sto svenske, danske og baltiske/polske biler for en relativt stor andel av kjørte km. Andelen av nordiske aktører reduseres, mens andelen av EU nasjoner utenfor Norden øker. Størst økning står godsbiler fra Polen og Baltikum for, med 64 prosent på fire år.2 Ulykker og risiko TØI har gjort en undersøkelse basert på data fra 3.531 politirapporterte trafikkulykker med personskader i Norge fra og med 2007 til og med 2012. I disse ulykkene var det involvert 3.716 tunge godsbiler. Figur 10. Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte Figurkm 11. Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskader per million kjørte km i Norge per Kilde: år 2007-2012, for tunge godsbiler i Norge 2007-2012, fordelt på kjøretøyenes registreringsland. TØI fordelt på kjøretøy registrert i Norge og øvrige land. Kilde: TØI 30 http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/lbunasj Figur3111Lastebilundersøkelsen. viser en nedadgåendeSSB.no trend i ulykkesrisiko for både TØI undersøke betydningen av minst fire risikofaktorer i fortsettelsen av prosjektet, og undersøke om det også foreligger norske godsbiler, og godsbiler registrert i øvrige land. Utenlandske godsbiler hadde nesten dobbelt så høy risiko for flere forhold som kan kaste lys på forskjellene i ulykkesrisiko: 1) sikkerhetskultur, 2) kompetanse og opplæring, 3) teknologi personskadeulykker som norske i hele perioden sett under og utstyr, og 4) rammebetingelser. ett, henholdsvis 0,62 og 0,32 ulykker per million kjørte km. Studien har videre identifisert to faktorer som i noen grad kan bidra til å forklare forskjellen i ulykkesrisiko. Den første er vinterkjøring, der vi har sett at godsbiler fra Europa har en større andel ulykker i vinterhalvåret enn norskregistrerte godsbiler. Den andre faktoren er at det ser ut til å være mer krevende å kjøre i noen norske landsdeler (Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge) for utenlandske sjåfører. TØI vet foreløpig lite om årsak til hendelser, og årsakene til forskjellene mellom de nasjonale grupperingene. Imidlertid skal 32 TØI rapport 1327/2014 KABOTASJE Eventuell liberalisering av kabotasjereglene er utsatt til 2015, etter at en nyvalgt EU kommisjon er på plass. Kabotasjekjøring i Norge er tilnærmet uendret fra 2006 – 2012. Økningen av eksport og import har imidlertid økt betraktelig i samme periode. Størsteparten av denne transporten foregår med norske og svenske kjøretøy. 32 TUNGBILKONTROLLER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Det gjennomføres for tiden en skandinavisk studie om kabotasjekjøring i Skandinavia. Foreløpige tall fra denne studien kan tyde på at omfanget av ulovlig kabotasje er mindre enn antatt. 33 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Yrkestrafikkforbundet er i gang med en undersøkelse av lønns- og arbeidsvilkår for godsjåfører på veg. Foreløpige tall viser at en fjerdedel av sjåførene tjener så lite at det må karakteriseres som sosial dumping, og mulig faller inn under begrepet arbeidsmarkedskriminalitet. 34 KRAV TIL VINTERDEKK FOR HENGERE Forskrift om bruk av kjøretøy endres fra 01.01.2015, slik at også hengere får krav til vinterdekk når det gjelder tyngre kjøretøy. Likeledes forventes det at veitrafikkloven § 36 b endres, slik at tilbakeholdsrett i motorvogn kan gjøres uten at forelegg er vedtatt. UPs KONTROLLAKTIVITET UPs tungbilpatruljer kontrollerte 10.603 førere av tunge kjøretøy i 2013. 152.751 sjåførarbeidsdøgn ble kontrollert, og 314 overtredelser for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene ble avdekket. I tillegg ble det skrevet skriftlige reaksjoner på følgende forhold: Fart201 Rus6 Manglende bilbelte 113 ADR18 Feil ved sikring 65 Feil ved kjøretøy 219 FAKTA: • I politirapporterte trafikkulykker med personskade, viser en studie at utenlandsregistrerte tunge godsbiler har høyere ulykkesrisiko enn norskregistrerte • Danske og norske godsbiler hadde lavest ulykkes risiko • Godsbiler fra øvrig EU15 hadde over 2,5 ganger høyere ulykkesrisiko enn disse, etterfulgt av polske og baltiske kjøretøy, svenske og øvrige EU27 http://www.cabotagestudien.se/ https://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mail&sub=redirect&url=http://www.ytf.no/wp-content/uploads/2014/08/ Forrapport-om-l%C3%B8nns-og-arbeidsvilk%C3%A5r-p%C3%A5-vei_endeligversjon2.pdf 33 34 19 20 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / KRIMINALITETSBEKJEMPELSE TEMA: KRIMINALITETSBEKJEMPELSE GENERELT Menneskehandel, smugling av varer, forflytting av tyvegods og narkotika er forhold som avdekkes i en politikontroll på vei. Det er både i norsk, men også europeisk sammenheng, økt fokus på såkalt ”Road Policing” i kombinasjon med politiets trafikktjeneste. Med åpne grenser er det enklere å forflytte seg mellom land, og for kriminelle å bruke veien til transport for deres kriminelle aktivitet. For politiet er samarbeid over grensene stadig mer viktig. Cannabisprodukter, etterfulgt av (met)amfetamin og benzodiazepiner er fortsatt de stoffene som hyppigst beslaglegges.35 Det er de samme stoffene som er representert ved ruspåvirket kjøring, jf. analyser fra FHI, og som i hovedsak beslaglegges ved politikontroll på vei av UPs mannskaper. Vinningsforbrytelser begått av tilreisende organiserte mobile vinningskriminelle, forventes fortsatt å utgjøre en økende trussel, selv om den totale registrerte vinningskriminaliteten fortsatt domineres av nordmenn. Tilreisende vinningskriminelle er ingen homogen gruppe, men preges av personer fra Polen, Litauen og Romania. Tendenser fra Europa som kan bli potensielle trusler i Norge er transporttyverier, metalltyverier og kriminalitet rettet mot eldre. I 2013 ble det registrert 764 misbruk av identitetsdokumenter. Pass og ID-kort utgjorde 70 prosent av de misbrukte dokumentene. Italienske dokumenter, etterfulgt av iranske, greske og svenske, var hyppigst forekommende. Nesten to tredeler var ID-dokumenter fra EU/Schengen. I Europa, som i Norge, utgjør personer med oppgitt nasjonalitet fra Syria den største andelen. For øvrig er det forskjeller mellom Norge og resten av Europa hva gjelder nasjonaliteter som har misbrukt identitetsdokumenter, og typen dokumenter som blir avdekt36. Eksempler på typiske former for kriminalitet er bedrageri, hvitvasking, distribusjon av narkotika/doping, annonsering og rekruttering av potensielle ofre for menneskehandel, arbeidsmarkedskriminalitet og forenkling av ulovlig innreise og opphold. Narkotikamarkedet er det som involverer flest organiserte nettverk. Det er estimert 3.600 kriminelle nettverk i Europa. Det finnes ingen tall for Norge, men Kripos peker på litauiske kriminelle nettverk, MC-miljøer og gjengmiljøer rundt Oslo som særlig viktige37. UPs KONTROLLAKTIVITET UP pågriper stadig flere i forbindelse med politikontroll på veien, og gjør stadig flere beslag både av narkotika og annet. Nærmere 2.000 personer ble pågrepet av UP i 2013. Det ble registrert 1.224 saker utenfor vegtrafikkloven med saksopprinnelse ”UP” i Strasak. Statistikk fra UPs kontrollaktivitet viste 885 narkotikabeslag i 2013.38 UPs bruk av varslingssystemet ANPR (automatisk nummergjenkjenning) har vært foranledningen til flere av UPs pågripelser. Som ”et automatisert politiblikk” skanner systemet alle kjennetegn fra kjøretøy opp mot 230.000 politirelaterte data om kjøretøy som per i dag er i systemet. Til og med august 2014 hadde vi kontrollert 1,3 millioner kjøretøy gjennom ANPR systemet. Flere utenlandske statsborgere med tilknytning til Norge, såkalte fastpunkter med jobb og bopel, tilrettelegger for den kriminelle aktiviteten som utføres av tilreisende kriminelle. 35 36 37 38 Narkotika – og doping statistikk 2013, Kripos og Narkotikastatistikk 1.halvår 2014, Kripos Misbruk av ID-dokumenter 2013, Nasjonalt ID-senter. Tendenser i kriminaliteten, utfordringer i Norge, 2014. Politidirektoratet Det er frivillig å oppgi saksopprinnelse når en sak blir registrert i BL, det er derfor å anta at ikke alle saker her blir registrert med saksopprinnelse ”UP” BISTAND OG BEREDSKAP / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 21 TEMA: BISTAND OG BEREDSKAP GENERELT BEREDSKAP Det generelle trusselbildet er at det norske samfunnet i hovedsak er fredelig og stabilt. Til tross for økt beredskap i forbindelse med terrortrussel sommer i 2014, er det ingen utviklingstrekk som tyder på at dette vil endre seg vesentlig. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) anser imidlertid i sin ”Åpne trusselvurdering 2014”39 at terrortrusselen mot Norge er skjerpet. Etter nye analyser har Politidirektoratet iverksatt økt årvåkenhet de nærmeste 12 månedene, som risikoreduserende tiltak i forbindelse med politiets egen sikkerhet. UP utgjør en betydelig bredskapsressurs med totalt 286 IP-4 og 3 godkjente mannskaper. Alle tilgjenglige UP-mannskaper skal kunne omdisponeres fra ordinær tjeneste til umiddelbar innsats, ved akutte behov og ekstraordinære hendelser. Distriktsleder skal på selvstendig grunnlag vurdere egen bistandskapasitet opp mot kritiske hendelser i dialog med lokalt politi. Alle UP-patruljer disponerer eget kjøretøy og personlig utstyr. Våpeninstruksens § 541 er endret, noe som medfører obligatorisk fremskutt lagring i politiets kjøretøy for å styrke politiberedskapen i landet. Som en følge av dette har UP fremskutt lagring i alle nye kjøretøy. BISTAND Ved utløpet av 2013 var det rulleført nærmere 800 operative politireservemannskaper. Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått en avvikling av Politireserven, jf. NOU 2013:5 ”Når det virkelig gjelder…”.42 Det er så langt ikke tatt stilling til forslaget. Oppdraget er fortsatt å kurse politireservister. Noen reservister ble forhåndsvarslet om mulig oppmøte under terrortrusselen sommeren 2014 – OP Sommer. Responsen var meget god. Samlet bistand for UPs tjenestemenn utgjorde omtrent 1.360 dagsverk i 2013. Det vil si ca. 2 prosent av samlet arbeidstid40. Politidistriktene vil fortsatt ha behov for bistand fra UP til å håndtere ordinære ordensoppdrag. Patruljene som nå har fremskutt lagring av våpen, vil formentlig få flere akutte væpnede oppdrag via politidistriktenes OPS. Også ved planlagte arrangementer er UP en bistandsressurs for politidistriktet. UP samarbeider med politidistriktet om lokale utfordringer. UP hadde registrert 66 bevæpninger 1. halvår 2014. 39 40 41 42 http://www.pst.no/media/67044/PSTs_tv2014.pdf Situasjonen er nok slik at det er en underrapportering av bistandsoppdrag, da det fortsatt kan være en uklarhet blant tjenestemennene om hva som skal registreres. http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1989-08-01-4872 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-5.html?id=721192 22 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / STATISTIKK Vedlegg UPs kontrollstatistikk UPs KONTROLLSTATISTIKK 2008 Kontrollerte førere Anmeldte trafikkforhold Forenklede forelegg Gebyrer Andre skriftlig pålegg Antall skriftlige reaksjoner totalt Førerkortbeslag -fart Førerkortbeslag - rus Førerkortbeslag - atferd Antall førerkortbeslag totalt Feil v/kjøring - fart Feil v/kjøring - ruspåvirket Feil v/kjøring - atferd Feil v/kjøring - dokument Feil v/kjøring - verneutstyr Feil ved kjøretøy Feil ved last Avskilting begjæring Avskilting annet 851 10 75 23 3 113 5 6 67 15 5 21 3 1 Pågripelser straffeprosessloven og utlendingsloven Arbeidsdøgn totalt Antall kontrollerte tungbilsjåfører Anmeldelser kjøre-hviletid Feil ved – kjøre-og-hviletid Feil ved – farlig gods Feil ved - last/annet Pålagt døgnhvil Tilstandsanalysen 2014-2015 2009 698 633 069 905 593 200 283 411 452 146 926 665 137 110 370 654 199 375 335 2010 815 11 77 25 3 117 5 6 66 19 4 23 4 1 579 122 081 390 612 205 651 409 410 470 095 708 179 690 481 111 180 699 330 2011 875 10 85 23 3 123 5 6 72 21 4 21 3 1 225 730 720 479 567 496 385 431 452 268 810 679 029 240 478 657 143 520 365 2012 859 9 95 19 3 128 4 5 82 20 4 17 4 1 342 680 414 835 652 581 654 472 310 436 107 739 431 402 658 840 170 188 308 diff 1.halvår 1.halvår 12-13 2011 2012 2013 842 10 98 17 6 131 5 6 85 20 4 15 6 1 161 265 035 503 048 851 067 573 394 034 113 892 460 507 603 511 111 172 320 652 10 97 16 5 129 5 6 85 19 3 14 6 1 630 157 208 073 855 293 180 537 372 089 329 943 878 484 578 140 111 273 327 1 038 1 223 1 427 1 688 1 968 1 927 127 545 15 915 276 484 218 143 49 159 951 15 276 309 347 114 33 22 149 506 9 736 269 358 47 16 7 134 200 9 481 361 355 76 9 33 138 976 9 641 223 236 32 13 5 152 751 10 603 333 314 18 72 30 -23 -1 -1 -8 -3 -2 2 -6 -6 1 0 6 -3 -23 -7 -6 0 9 2 1.halvår 2014 % 454 645 439 319 301 527 333 813 % 4 983 5 460 5 030 5 377 % 52 897 53 332 52 065 50 953 % 12 015 9 978 8 547 7 939 % 1 864 3 053 3 047 2 861 % 71 759 71 823 68 689 67 130 % 2 324 2 643 2 450 2 662 % 229 272 277 315 % 156 207 166 301 % 2 709 3 122 2 893 3 278 % 44 556 45 783 44 444 44 046 % 363 459 479 550 % 11 927 11 551 11 336 11 284 % 2 460 2 566 1 764 1 788 % 10 745 8 879 7 882 7 131 % 2 550 3 329 3 303 2 972 % 110 56 56 98 % 554 564 594 597 % 166 176 143 140 -2 % 10 10 49 33 -44 454 500 1.halvår 2013 % % % % % % % 970 1 032 1 005 1 056 62 530 5 214 170 228 47 6 30 77 627 5 073 126 134 17 5 2 81 876 5 391 182 182 4 11 10 60 561 5 418 113 156 7 45 9 diff halvår 11 7 -2 -7 -6 -2 9 14 81 13 -1 15 0 1 -10 -10 75 1 -2 % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 5% -26 1 -38 -14 75 309 -10 % % % % % % % STRASAK Strasak hvorav UP statistikkgruppe 8901 Påvirket/beruset $22,1. 2010 2011 2012 2013 diff 1.halvår 1.halvår 12-13 2013 2014 diff halvår 2010 2011 2012 2013 1.halvår 2013 1.halvår 2014 428 7234 6904 7496 7778 4% 3787 4135 9% 539 606 689 760 436 8902 Påvirket/beruset m/personskade 229 226 275 226 -18 % 120 113 -6 % 4 14 9 3 5 9 8903 Påvirket/beruset m/materiell skade 829 871 988 781 -21 % 399 376 -6 % 22 27 23 22 18 12 8904 Personskade $3 4597 4359 4549 4289 -6 % 1924 1960 2% 66 60 64 79 36 34 8905 Materiell skade $3 4350 4151 4259 4509 6% 2024 2178 8% 80 67 56 62 46 40 8906 Kjøretøy teknisk $23 1261 1110 1221 1127 -8 % 531 537 1% 205 108 67 95 69 59 916 837 753 705 -6 % 379 367 -3 % 112 87 79 57 36 28 14777 13668 14178 12975 -8 % 6536 6512 0% 1858 1798 1539 1311 787 683 8566 7193 7687 8136 6% 3960 4012 1% 5662 4964 5076 5421 3269 2780 884 783 730 791 8% 393 380 -3 % 83 70 64 73 47 46 4738 3965 4579 3924 -14 % 2233 2583 16 % 29 14 12 23 21 17 5 3 5 7 40 % 3 2 -33 % 8908 Overlatelses medvirkning § 17 2.ledd 8909 Kjøring u/gyldig førerkort $24 8910 Hastighet $$ 5 og 6 8911 Skilt/Signal/Oppmerking $5 8912 Hastighet, Atk $$ 5 og 6 8913 Signal, Atk § 5 8914 Avstand til forankjørende § 4 1 26 418 94 92 83 -10 % 41 121 195 % 371 49 44 45 169 93 8915 Kjøre- og hviletid § 21 2.ledd 8916 Transport av farlig gods (lov om brann og eksplosjonsvern) 2666 2829 3498 2761 -21 % 1466 1313 -10 % 277 252 161 213 3 95 55 62 46 60 30 % 25 21 -16 % 25 9 5 5 8917 Ikke stoppet trafikkontroll § 10 1140 1049 1117 1021 -9 % 519 531 2% 115 92 100 83 56 32 8918 Uaktsom kjøring, mulig fare § 3 2783 2320 2359 2665 13 % 1408 1388 -1 % 270 183 165 180 111 118 8919 Plikter v/trafikkuhell $12 1986 1780 1732 1727 0% 849 832 -2 % 1 4 3 2 8920 Bruk av uregistrert motorvogn $17 1 1757 1363 1316 1247 -5 % 650 608 -6 % 145 116 89 88 56 38 8921 Uskikket fører $21,1.ledd 316 291 289 295 2% 130 171 32 % 15 19 9 6 4 8 8922 Etterfølgende alkoholnytelse $22 5.ledd 135 93 133 110 -17 % 51 71 39 % 1 2 1 8923 Overlast § 13 237 241 232 241 4% 135 156 16 % 25 25 9 21 11 20 8924 Sikring av last $ 13,2.ledd 354 332 331 398 20 % 203 193 -5 % 56 47 31 51 30 32 490 1300 % 242 361 49 % 0 0 3 24 15 12 1098 29106 955 29876 -13 % 3% 192 153 137 176 10153 8765 8433 8802 81 5334 65 4650 8951-8983 ERRU 8999 Trafikk, div Sum 35 2281 2200 2167 2164 62514 56724 60067 58510 0% -3 % 24 STATISTIKK / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Tilstandsanalysen 2014-2015 ANTALL GEBYR (UP) Gebyr (UP) Parkeringsgebyr 101 - skilt 370 stans forbudt 102 - Skilt 172 parkering forbudt 103 - skilt 552 parkering 104 - Vegtrafikkloven § 3 105 - Trafikkreglene § 17 106 - Annet sum Trafikkgebyr 201 - unnlatt bruk av bilbelte 202 - unnlatt bruk av hjelm 203 - unnlatt å ha med seg førerkort 204 - unnlatt å ha med seg mopedførerbevis 205 - unnlatt å med seg vognkort under kjøring 206 - kjørt uten hastighetsmåler 207 - unnlatt å ha med seg varseltrekant 208 - kjørt ulovlig med piggdekk 209 - kjørt ulovlig med kjettinger 210 - kjørt uten å medbringe kjettinger 211 - mønsterdybde under lovlig minimum 212 - signalhorn med varierende tonehøyde 213 - piggdekkrestiksjoner 214 - unnlatt å ha med kompetansebevis 216 - kjørt uten vinterdekk i den perioden der vinterdekk er særskilt påbudt sum sum gebyr 1.halvår 1.halvår 2013 2014 7 13 56 44 1 3 3 1 6 36 25 24 98 121 diff 12-13 -53 % 26 % -50 % 300 % 20 % -23 % -5 % diff halvår 86 % -21 % 200 % -67 % 500 % -4 % 23 % 4 -6 -22 100 -31 -50 9 33 200 500 -30 -13 18 6 -100 -27 0 -38 -6 -100 -55 146 2009 58 41 12 3 34 9 157 2010 13 49 14 1 26 8 111 2011 20 163 8 0 24 29 244 2012 36 82 14 1 15 53 201 2013 17 103 7 4 18 41 190 21 651 130 1 176 8 113 2 19 100 13 8 220 3 13 19 638 97 1 224 7 92 1 20 62 15 13 182 1 4 0 14 737 74 1 154 4 79 1 14 68 6 7 172 0 0 11 124 54 979 1 118 2 11 48 1 2 148 0 0 0 6 175 22 396 1 44 1 8 33 2 11 41 0 0 23 456 21356 16316 12488 11 583 51 763 2 81 1 12 64 3 12 104 0 0 2 3 12681 6734 5 379 26 419 0 32 1 5 31 0 5 101 0 0 1 48 6048 23613 21 467 16 560 12 689 12 871 6 832 6 169 2011 68559 351 702 235 301 404 1054 104 5 3 1 14950 74 86743 2012 74838 600 787 195 301 511 795 89 5 2 3 14952 213 93291 1.halvår 1.halvår diff diff 2013 2013 2014 12-‐13 halvår 72197 30327 34021 -‐4 % 12 % 597 307 838 -‐1 % 173 % 1004 552 672 28 % 22 % 243 107 171 25 % 60 % 309 97 173 3 % 78 % 333 188 272 -‐35 % 45 % 1064 800 736 34 % -‐8 % 59 15 32 -‐34 % 113 % 3 2 2 -‐40 % 0 % 3 1 2 50 % 100 % 2 1 8 -‐33 % 700 % 14047 7688 6509 -‐6 % -‐15 % 147 56 97 -‐31 % 73 % 90008 40141 43533 -‐4 % 8 % % % % % % % % % % % % 2% % % % % % % % % % % % -10 % Tilstandsanalysen 2014-2015 ANTALL FORENKLEDE FORELEGG (UP) Forenklede forelegg (UP) 25 2008 2009 2010 Fartsoverskridelser 58899 56018 65301 Lyssignal 172 234 236 Trafikkskilt 1057 834 904 Sperrelinje, feltvalg, fortau, sykkelveg.. 351 334 261 Forbikjøring 282 287 290 Vikeplikt 793 729 488 Tegngiving, lys, utsyn, kjennemerker, antall pers. 1013 820 1167 Trimming 140 127 123 Feil med brems 7 7 3 Traktor/moped på motorveg 5 0 3 Brudd på regler forbundet med kjøring av sykkel 4 0 10 El.utstyr 9605 13760 16266 Sikring av barn Sum 72328 73150 85052 Kilde: Statens Innkrevningssentral 26 23 24 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / STATISTIKK Tilstandsanalysen 2014-2015 NARKOTIKABESLAG AV UP Narkotikabeslag Nark-beslag Antall Antall Cannabis(g) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 61 95 188 234 361 419 556 2013 1.halvår 2014 Antall Marihuana (fom 2012) 158 167 96 Antall Hasj (fom 2012) 437 431 237 Antall Amfetamin(g) 42 57 85 146 203 253 276 294 170 Antall Kokain(g) 1 7 14 16 20 24 21 38 21 Antall Ecstasy(tab) 4 1 2 8 6 10 8 8 3 Antall Heroin(g) 2 9 11 21 25 19 25 13 13 Antall Doping (ampuller) 1 2 4 3 1 6 11 7 Antall Khat(g) Antall Nark -annet Sum ant nark 3 3 11 3 8 7 16 9 4 56 61 109 145 213 223 291 280 206 170 235 420 577 839 956 970 885 537 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1.halvår 2014 5 042 7 869 6 607 23 338 12 366 72 863 35 285 50 575 6 624 10 236 10 150 27 586 40 339 18 024 Nark-beslag Mengde Cannabis(g) Marihuana (g) (fom 2012) Hasjisj (g) (fom 2012) Amfetamin(g) Kokain(g) Ecstasy(tab) 3 224 419 2 416 7 653 12 505 19 241 33 098 15 158 6 961 3 116 211 80 382 103 1 775 699 278 1 010 95 52 437 533 2 083 133 18 907 1 102 108 60 66 55 1 594 114 59 160 5 0 6 582 394 5 955 222 720 120 590 20 122 10 895 26 589 274 404 12 920 Heroin(g) Doping (ampuller) Khat(g) 156 27 STATISTIKK / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Tilstandsanalysen 2014-2015 ANDRE BESLAG AV UP Andre beslag Antall Våpen/kniv/amunisjon 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 32 25 28 36 52 80 76 Antall Sigaretter 8 3 4 7 12 45 29 Antall Penger 6 5 17 25 26 35 31 Antall bil (kjøretøy) 29 25 39 49 58 50 49 Antall Alkohol 10 5 8 9 18 55 35 Antall kjennemerke 16 9 11 21 15 29 24 Antall tekn.utstyr 37 47 28 36 38 37 27 6 14 26 21 35 23 39 39 39 35 41 59 103 86 152 136 162 198 249 349 313 2010 2011 2012 2013 1.halvår 2012 1.halvår 2013 1.halvår 2014 VINNING 105 131 166 114 83 60 57 NARKOTIKA 605 786 801 806 489 427 437 16 Antall dok/kort Antall Annet Summer andre beslag Strasak, UP-initierte saker VOLD 14 28 23 20 13 10 SKADEVERK 9 2 4 8 3 6 3 ØKONOMI 6 5 14 10 4 3 12 MILJØ 4 12 4 1 1 6 ARBEIDSMILJØ 1 3 2 UNDERSØKELSESSAKER 24 31 24 SEDELIGHET ANNEN 29 10 1 9 19 1 207 237 188 232 96 114 108 975 1 232 1 224 1 224 698 633 658 28 25 26 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / NOTATER NOTATER NOTATER / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE NOTATER 27 28 www.politi.no/utrykningspolitiet Følg oss på facebook: www.facebook.no/utrykningspolitiet Takk til elever fra Thor Heyerdahl videregående skole (THVGS). Høsten 2014 har Utrykningspolitiet hatt et godt samarbeid med «Medier og kommunikasjon»-linjen på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Elevene har hjulpet UP med bilder, film og ideer til vinkling på saker slik at ungdom kan bli ennå mer interessert i trafikksikkerhet. De aller fleste bildene i denne tilstandsanalysen er tatt av Stian Huus, Karl Filip Kronstad, Fredrik Fredriksen og Rune Gangsø, elever ved THVGS. www.losdigital.no // 323276 UTRYKNINGSPOLITIET Postboks 100, 3291 Stavern Besøksadresse: Fredriksvern Verft Helgeroa, 3290 Stavern
