Smerte - Drammen kommune

Smerte og smertekartlegging
Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte?
Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og
forventning
Akutt vs. kronisk smerte (>90%)
Pain avoidance effect
Smerte i muskel- og skjelettsystemet vs. indre organer
Smertenettverk i hjernen kan rammes av demensutviklingen
Smerteatferd kan ligne på demensatferd
Hva er smerte?
”Smerte er hva som helst pasienten sier at det
er, og den oppstår når pasienten selv sier at den
opptrer” (Mc. Caffery 1983)
”Smerte
er en ubehagelig sensorisk og
følelsesmessig opplevelse, knyttet til truende
eller eksisterende vevsødeleggelse, eller
beskrevet som slik ødeleggelse” (Association for
the Study of Pain, 1986)
Akutte og kroniske smerter
• Akutte smerter er meningsfulle fordi de
innebærer en ”varsling” om fare, det kan
være tegn på sykdom eller skade
• Kroniske smerter har ikke en biologisk
funksjon, men er destruktiv følelsesmessig,
fysisk, økonomisk og sosialt for pasienten
og hans nettverk
Kroniske smerter
Kroniske smerter, oppfattes ikke bare som et
symptom, men som et sykdomskompleks som
kommer i tillegg til den grunnleggende lidelsen,
og som vil prege så vel sjel som legeme på en
dyptgripende måte (Næss)
Nociseptiv somatisk smerte
Oppstår i skjelett, hud og bindevev (Moroz a 2008)
•Lett å lokalisere
•Skarpt avgrenset
•Murrende
•Stikkende
Nociseptiv visceral smerte
Smerte fra indre organer (Norsk
legemiddelhåndbok, 2009)
•Inntrer mer langsomt
•Diffus
•Verkende
•Murrende
•Vanskelig å lokalisere
•Ofte med smerte referert til
kroppens overflate
Nevropatisk smerte
Smerte oppstått ved skade eller
dysfunksjon av nervevev (Jørum E,
2009)
•Perifer og sentral nevropatisk
smerte
•Spontan (uavhengig av
stimulus)
•Vedvarende
•Anfallsvis (lynsmerter)
•Verkende, brennende,
sviende, skjærende
•Provosert smerte
Smerte er et plagsomt symptom
• 19 % ( 1 av 5) i den voksne befolkning er rammet
av smerte
• 1 av 3 europeiske husstander har minst ett
familiemedlem som lider av smerte
• 1 av 6 med kroniske smerte forteller at smerten av
og til er så sterk at de ønsker å dø (Pain in Europ 2003)
Smerte er et plagsomt symptom
• Mennesker som rapporterer kroniske smerte har i snitt
lidd i 7 år
• 21% ( totale populasjon 46.000) har levd med smerte i
mer enn 20 år
• 1/3 av disse opplever kronisk smerte hele tiden, 24
timer i døgnet, 365 dager i året
• 1/3 rapporterer så sterke smerte at det er på grensen til
det de kan makte (Pain in Europ 2003)
Smerte hos sykehjemspasienter med demens
 Pasienter på sykehjem lider av vedvarende,
underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGSPanel 1998; Frampton 2003).
 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som
fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet
(Ferrell 1995).
 Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn
pasienter med demens (Cohen-Mansfield 2002).
 43–57% i Nederlande og Finland (Achterberg 2012), 57-60%
(Husebo 2008, Sandvik 2014)
Situasjonen for de eldre?
• 30 % av eldre over 80 år rapporterer smerte (Ramm 2001)
• Forekomst av kronisk smerte hos pasienter på sykehjem er
mellom 45-80% (Ferell et al. 1995)
• Forventing om at smerter er en del av alderdommen og
redsel for bivirkninger (Closs 1996)
• Kvalitet på smertebehandlingen betinger kvalifisert
personale (Strindberg og Billing 1999)
• Kun 3 av 24 sykepleiere mener selv de har nok kunnskap
om smertebehandling (Strindberg og Billing 1999)
Situasjonen for de eldre?
• Smerte er et omfattende problem som påvirker
fysisk funksjon og livskvalitet hos eldre (Ferell 1991)
• God smertelindring→ økt aktivitet, bedre søvn og
bedre konsentrasjonsevne (Ersser et al 1999,Casarett et al 2002)
• Lite forskning på smerter hos eldre, temaet lite
omtalt i geriatriske lærebøker
Hensikten med ”vår” studie
• Kartlegge smerte hos eldre pasienter over 65 år i
sykehjem, for å få kunnskap om smertens karakter
og i hvilken grad smerter påvirker den gamles
daglige liv og funksjon
• Resultatene fra studien, vil i samarbeid med
sykehjemmene, bli benyttet for å bedre
smertebehandlingen hos eldre sykehjemspasienter
Spørsmål vi ønsket svar på
1.
2.
3.
4.
5.
Hvor mange eldre sykehjemspasienter opplever
smerter?
Hvordan beskriver den eldre smertens
lokalisasjon, intensitet og varighet?
I hvilken grad opplever den eldre at smerter
påvirker deres daglige liv og funksjon?
I hvilken grad verbaliserer eldre
sykehjemspasienter sin smerte?
Hvordan opplever eldre sykehjemspasienter
smertelindringen?
http://www.healio.com/~/media/Journals/RGN/2013/1_January/10_3928_1940492
1_20121204_01/10_3928_19404921_20121204_01.pdf
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23244567
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20925754
VAS – visuell analog skala
Kartlegging
MOBID-2 smerteskala
Mobilization
Observation
Behaviour
Intensity
Dementia
MOBID-2 Del 1
MOBID-2 Del 2
Når bør MOBID-2 brukes?
• Ved mistanke om akutt eller langvarig smerte
– minst 2 ganger i året
• Ved atferdsproblemer: agitasjon, aggresjon,
depresjon
• 2-4 dager etter oppstart av smerte behandling
• Ved endring av smertemedikasjon
Hva vet vi?
 60
% av sykehjemspasientene har smerte
(Husebø 2009, Achterberg 2012)
 70 % av pasientene med demens har
adferdsproblemer (Selbæk 2007)
Hvilken virkning har smerter på adferd?????
Reaksjon på smerte påvirkes av en rekke
ulike faktorer
Personlighet
Livshistorie
Reaksjon
Livsfase
Angst
Viten
Livssyn
Religion
Kultur
Sosioøkonomiske
Opplevelse
av smerte
påvirkes av
Omgivelsene
Reaksjon/
forventninger
forhold
Fysiologiske
forhold
Behandling
Prognose
Faktorer som påvirker
smerteopplevelsen i negativ retning
•
•
•
•
frykt
angst
å be om medisiner
usikkerhet, uro og
bekymringer
• sorg og depresjon
•
•
•
•
•
tretthet
søvnvansker
ufrivillig ensomhet
isolasjon
sinne
Faktorer som påvirker
smerteopplevelsen i negativ retning
•
•
•
•
•
•
•
tidligere ”negative” erfaringer
obstipasjon
kvalme, brekninger
åndenød - dyspnoe
immobilitet
anemi/andre symptomer på sykdom
behandling, eksempelvis cellegift
Faktorer som påvirker smerteopplevelsen
i positiv retning
•
•
•
•
•
•
•
•
snakke om smertene
opplysning/informasjon
medansvar
søvn/hvile
”godt” sengeleie
berøring/massasje
fysioterapi
ergoterapi
Faktorer som påvirker smerteopplevelsen
i positiv retning
•
•
•
•
•
•
•
meningsfulle aktiviteter
forståelse/, medfølelse
tillit
oppmuntring
håp
nærhet til familie og venner
medikamentell smertelindrende behandling
Smertelindring innebærer at du har
”grepet”
•
•
•
•
•
•
•
•
Faglig kompetanse og engasjement
Trygghet på seg selv, faglig og menneskelig
Menneskelig innsikt og engasjement
Intuisjon, dvs. taus kunnskap ervervet gjennom
praksis
Evne og vilje til å kommunisere
Tid
Vennlighet, sjenerøsitet, karisma og humor
Kontinuitet – at pasient og pårørende forholder
seg til færrest mulig leger og pleier
(P. Hjort, 2003)
Ved god smertelindring kan en oppleve livskvalitet og velvære