La oss utdype Dysfagi Maribeth Rivelsrud

Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker);
ikke bare en test for aspirasjon
1
Maribeth C Rivelsrud
M.S. CCC SLP / Logoped MNLL
“Eating and drinking is a highly complex, multi-system
skill involving anatomic stability, neuromuscular control
and coordination, sensory perception, gastrointestinal
function, cardio-respiratory support and integration from
the autonomic nervous system.”
- Royal College of Speech and Language Therapists, 2006
2
[email protected]
Nevrologisk kontroll av svelging
”Swallowing is critical to human survival because it
involves the regulation of airway protection and oral
nutrition”
- Robbins et.al. 2008
• hjernenerver V, VII, IX, X, XI, XII
• hjernestamme (medulla)
• høyere sentre i hjernebarken
3
[email protected]
Fysiologi av svelging
Pre-oral fase – syn, lukt, kognitivfunksjon, hode-/sittestilling og kontroll, evnen til å
føre mat til munnen.
Oralfase – orofacial sensorikk og motorikk; opplevelse av smak, temperatur,
konsistens, tempo, bevegelsesutslag, kontroll. Varierer for hver konsistens.
Faryngealfase – utløsing av svelgerespons ved bakre tunge, løfting av bløtegane,
oppbygging av trykk (velofaryngeal, leppe- og stemmeleppelukking), løfting av
strupelokke, lukking av strupelokke, sammentrekking av konstriktør musklene,
åpning av øvre øsofageal sfinkter. Varer ca 1 sek.
Øsofagealfase – peristaltikk av mat/drikke til magesekken. Vansker her kan føre til
vansker i orofaryngealsvelging.
Fasene overlapper hverandre. Hvis det er et problem i en a fasene kan det føre til
vansker i andre fasene.
[email protected]
4
Dysfagi
”Vansker med å spise /
svelge”
• Spise- og ernæringsvansker
• Orofaryngeal dysfagi
• Øsofageal dysfagi
5
[email protected]
Tverrfaglighet
• Lege, logoped, sykepleier, fysioterapeut,
ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog
• Radiolog, ØNH, Tannlege, Gastroenterologi
6
[email protected]
Forekomst av dysfagi hos barn
• 30-80% hos barn med forsinket utvikling eller
kronisk sykdom
• 57-92% Cerebral parese
• Medisinske tilstander og prematuritet (10-49%)
Arvedson, JC 2008 ; Lefton-Greif, M 2008
• Traumatisk hjerneskade 15-68% (mod-alvorlig)
Morgan, A et.al. 2003
7
[email protected]
Forekomst av dysfagi hos voksne
Hjerneslag 37-78% avhengig av undersøkelsesmetodikk (Martino 2005)
• Screening avdekket 35-37%
• Klinisk utredning avdekket 51-55%
• Instrumentell utredning avdekket 64-78%
Traumatisk hjerneskade 38-65% (Terre & Mearin 2009)
Parkinsons sykdom 32-82% (Walker, Dunn & Gray 2011, Rofes. 2011)
Kreft hals/munn 50% (Brodsky, McFarland, Dozier, Blair, Ayers, Michel et al., 2010)
KOLS 27-84% (McKinstry, Tranter & Sweeney, 2010; Good-Fraturelli, Curlee, Hollee 2000)
Eldre 13-38% (Kawashima 2004, Serra-Prat 2011, Roy 2007)
[email protected]
8
Forekomst av dysfagi i henhold til
helse- og omsorgsinstitusjoner
61% av voksne innlagt på akutt trauma avdelinger
41% innlagt på rehabiliteringsavdelinger
30-70% beboere på sykehjem
- Communication facts; Dysphagia, ASHA 2008
9
[email protected]
Underdiagnostisert,
feildiagnostisert eller feilbehandlet
Underernæring
Dehydrering
Aspirasjonspneumoni
Økt morbiditet og mortalitet
10
[email protected]
Andre Indikatorer - risiko for pneumoni
Mennesker med
nevrologiske sykdom
/ skade med redusert
kognitive evner eller
redusert fysiske
evner som har behov
for hjelp til ADL.
[email protected]
11
• Hjelp til spising
• Hjelp til munnhygiene
• Antall råtnende tenner
• Sondeernæring
• Flere medisinske diagnoser
• Antall medikamenter
• Røyker
- Langmore et. al. 1998
Screening vs klinisk undersøkelse
Screening
Klinisk undersøkelse
•Består / ikke består
•Rask, enkelt å administrere
•Identifisere risiko
•Avgjør behov for videre
utredning
•Fokus på aspirasjonsrisiko =
under diagnostisere dysfagi
•Gir ingen info om prognose
eller anbefalt tiltak
•Større formål
•Kognitiv tilstand, oralmotor/strupehodefunksjon, testing av
hjernenervene og
måltidsobservasjon
•Lokalisering, alvorlighetsgrad og
prognose
•Gir informasjon som kan brukes i
behandling og planlegging av vfs
12
[email protected]
Klinisk vurdering svelgefunksjon
Screening (vann test)
”Svelgtest” – nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag
- Konsensus Helse Sør-Øst 2007
Klinisk undersøkelse
Mann assessment of swallowing ability (MASA)
- Mann, G 2002
13
[email protected]
Klinisk vurdering
•
•
•
•
•
•
•
•
•
14
diagnose
respirasjonsstatus
ernæringsstatus
våkenhet/kognitiv funksjon
kroppsholdning
orofacial sensorikk og motorikk
laryngealfunksjon (stemme/pust)
munnhygiene
sikling, svelgeaktivitet
[email protected]
Instrumentell tilleggsundersøkelse
Videofluoroskopi av svelgefunksjon
Modified Barium Swallowing Impairment Profile
(MBSImP)
- Bonnie Martin-Harris (2008)
Fiberendoskopisk undersøkelse av svelging
(FEES/FUS)
- Susan Langmore (2001)
15
[email protected]
MBSImP – 17 komponenter i vurdering
Oralfasen
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Leppelukke
Tunge kontroll mens bolus
holdes i munnen
Forberedelse av bolus/tygging
Transport av bolus
bakover/tungebevegelse
Oral residuum/rester
Initiering av faryngal
svelgerespons
17. Øsofageal fase
Tømming i oppreist stilling
16
[email protected]
Faryngeal fase
7. Løfting av bløte ganen
8. Løfting av larynks
9. Anterior bevegelse av tungebenet
10. Epiglottis bevegelse (inversjon)
11. Lukking av laryngeal vestibule
12. Bevegelse av faryngeal konstriktør
musklene
13. Faryngeal sammentrekking (kun A/P
stilling)
14. Åpning av øvre øsofageal sfinkter
15. Retraksjon av tungeroten /posterior
bevegelse
16. Faryngeal residuum/rester
Gradering av orofaryngal svelgevansker
Dysphagia Outcome and Severity Scale
- O´Neil et.al 1999
Full per-oral ernæring: Normal diet
Nivå 7: Normalt i alle situasjoner
Nivå 6: Funksjonell / modifisert selvstendighet
Full per-os: Modifisert diett og /eller
selvstendighet
Nivå 5: Lett dysfagi
Nivå 4: Lett-moderat dysfagi
Nivå 3: Moderat dysfagi
Behov for sondenæring
Nivå 2: Moderat-alvorlig dysfagi
Nivå 1: Alvorlig dysfagi:
17
[email protected]
Functional Oral Intake Scale
- Crary et.al. 2005
Avhengig av sonde (nivå 1-3)
1. Ingen oral inntak
2. Avhengig av sonden med minimale eller
inkonsekvent oral inntak
3. Sonde tilskudd med konsekvent oral inntak
Total oral inntak (nivå 4-7)
4. Total oral inntak av én konisistens
5. Total oral inntak av flere konsistenser med
behov for spesielle forberedelser
6. Total oral inntak med ingen spesielle
forberedelser, men må unngå spesifikk mat eller
væske typer
7. Total oral inntak uten restriksjoner
18
[email protected]
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
19
Jones, B., editor. (2003 )Normal and abnormal swallowing: imaging in diagnosis and therapy. 2nd ed.. Springer-Verlag;
New York
Mackay LE, Morgan AS, Bernstein BA. (1999) Factors affecting oral feeding with severe traumatic brain injury, Journal
of Head Trauma Rehabilitation, 14:435–447.
Leslie P, Carding PN, Wilson JA, (2003) Investigation and management of chronic dysphagia, BMJ, 326:433–6
Arvedson, J. C. (2008) Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental
approaches. Developmental Disabilities Research Reviews, 14, 118-127
Robbins J, Butler SG, Daniels SK Gross RD, Langmore S, Lasarus CL, Martin-Harris B, McCabe D, Musson N,
Rosenbek JC, (2008) Swallowing and Dysphagia Rehabilitation: Translating Principles of Neural Plasticity Into
Clinically Oriented Evidence, , Joural of Speech, Language, and Hearing Research, Vol 51, 276-300
Martin-Harris B, Brodsky MB, Michel Y, Castell DO, Schleicher M, Sandidge J, Maxwell R, Blair J (2008) MBS
measurement tool for swallow impairment – MBSImP: Establishing a standard, Dysphagia, 23(4); 392-405
Langmore SE (2001) Endoscopic Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders: Thieme Publishers NY
Logemann J.A. (1998) Evaluation and Treatment of Swallowing Disorders . 2 nd ed. Austin TX: Pro-ED
Martino R, Foley N, Bhogal S, Diamant N, Speechley M, Teasell R, (2005) Dysphagia after stroke: Incidence,
Diagnosis, and Pulmonary Complications, Stroke, 36:2756-2763
Stevenson RD, Allaire JG, (1991) The deveopment of normal feeding and swallowing, Pediatr Clin North Am.
38(6):1439-53
Hansen, T. S., Larsen, K., & Engberg, A. W. (2008) The association of functional oral intake and pneumonia in patients
with severe traumatic brain injury, Arch Phys Med Rehabil, 89, 2114-2120
Carnaby-Mann GD, Crary MA. McNeill Dysphagia Therapy Program: a case-control study. Arch Phys Med Rehabil
2010;91:743-9.
[email protected]
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
20
Arthur J. Miller (2008) Neuroscience of Swallowing: Strategies in Rehabilitation, Perspectives on Swallowing and
Swallowing Disorders (Dysphagia), 17(4): 121-127
Nacci A, Ursino F La Vela R, Matteucci F Mallardi V, (2008) Fiberoptic endoscopic evaluation of swallowing
(FEES): proposal for informed consent, Acta Otorhinolaryngol Ital. 8(4): 206–211
Peck KK, Branski RC, Lazarus C, Cody V, Draus D, Haupage S, Ganz C, Holodny AI, Kraus DH, (2010) Cortical
activation during swallowing rehabilitation maneuvers: A functional MRI study of healthy controls, The
Larynggoscope, 120 (11), 2153-2159
Morgan, A., Ward, E., Murdoch, B., et. al. (2003) Incidence, characteristics, and predictive factors for dysphagia
after pediatric traumatic brain injury. Journal of Head Trauma & Rehabilitation, 18 (3): 239-251
Communication Facts: Special Populations: Dysphagia - 2008 Edition, www.asha.org/research/reports/dysphagia
Mann, G., Hankey, G.J., & Cameron, D. (2000) Swallowing disorders following acute stroke: Prevalence and
diagnostic accuracy. Cerebrovascular Disease, 10, 380-386.
Marik, P.E., & Kaplan, D. (2003) Aspiration pneumonia and dysphagia in the elderly. Chest, 124 (1): 328-336.
Pauloski, BR, (2008) Rehabilitation of Dysphagia Following Head and Neck Cancer, Phys Med Rehabil Clin N Am.
19;(4): 889-928
Katzan, I.L., Cebul, R.D., Husak, S.H., et. al. (2003) The effect of pneumonia on mortality among patients
hospitalized for acute stroke. Neurology, 60 (4): 620-625
Crary MA, Carnaby-Mann GD, Groher ME. Initial psychometric assessment of a functional oral intake scale for
dysphagia in stroke patients. Arch Phys Med Rehabil 2005;86:1516-1520.
[email protected]