Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for de med moderat kognitiv

Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for
de med moderat kognitiv svikt?
Christina Mol Slettenes og Nina Braathen
Ergoterapeuter ved Sunnaas Sykehus HF
Norsk Attføringsforum, Høstkonferanse 29. og 30. Oktober 2014
1
Agenda
•
•
•
•
•
•
•
•
•
2
Presentasjon av Sunnaas
Basis om hjernen og kognisjon
Begrepsavklaringer
Kognitiv rehabilitering
Vurdering av arbeidsevne
Kognitive utfall og tiltak
Generelle råd og tips på jobben
Case
Oppsummering
Læringsmål
• Økt basiskunnskap om hjernen og hvordan den
fungerer
• Få innblikk i usynlige skader og hvordan dette påvirker
hverdagsliv og arbeidssituasjon
• Få praktiske råd og tips om hvordan man kan
tilrettelegge for arbeidsdeltagelse ved moderat kognitiv
svikt
3
Begrepsavklaring
•
•
•
•
•
•
•
•
4
Utfall= konsekvens av en skade
Vansker= resultatet av utfallet, hvordan dette viser seg/oppleves i en konkret
situasjon
Funksjon= en persons fungering, enten kognitivt, fysisk eller psykisk
Kognitivt= alt det hjernen gjør innklusiv tankeprosesser
Premorbid= slik man var før skade
Psykoedukativ prosess/metode= en teoretisk og pedagogisk læringsprosess om
et emne for å gi innsikt og forståelse
Fatigue= en organisk hjernetretthet
Prossesering= det som foregår i hjernen fra man tar inn et stimuli gjennom
sansene, til dette bearbeides og blir overført til tanker eller handling
Sunnaas Sykehus HF
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
5
Tverrfaglige behandlingstilbud
159 senger (Nesodden og Askim)
Ca 750 ansatte
2800 utskrevne pasienter i året
Ca 4500 polikliniske konsultasjoner
62% menn og 38% kvinner
100 barn under 18 år
Carf akkredierte behandlingsprogram
Forskningsavdeling,
kompetansesenter, lærings og
mestringssenter
Poliklinisk tilbud og ambulante
tjenester
Hjernen og de ulike hovedfunksjonene
10kr
6
Anatomisk inndeling av hjernen
Venstre
• Analytisk
• Konkret
• Detaljer
• Matte
• Språk
7
Høyre
• Kreativ
• Abstrakt
• Rom-retning
• Helhet
Ervervede hjerneskader
•
•
•
•
•
•
8
Hjerneslag
Traumatisk skade
Hjernesvulst
Anoksiskader
Betennelser
Løsemiddelskader
Hjerneskader og alvorlighetsgrad
Lette/milde hjerneskader omfatter skader uten eller kortvarig bevissthetstap (under
en time), uten klare nevrologiske tegn på hjerneskade, men med symptomer på
hjernerystelse. Posttraumatisk forvirring (PTF) inntil 6 timer.
Moderate hjerneskader omfatter skader hvor en person har
vært bevisstløs mellom en time og ett døgn, med nevrologiske
tegn, og hvor en noen ganger finner endringer når hjernen
undersøkes med CT og MR. PTF over 6 timer.
Alvorlige hjerneskader omfatter skader hvor en person har vært bevisstløs utover ett
døgn, med sikre nevrologisk tegn, og sikre funn når hjernen undersøkes med CT og
MR. PTF over 24 timer.
9
Kognisjon = alt hjernen gjør
->Tankeprosesser
• Regulering av følelser
• Hukommelse
• Oppmerksomhet
• Konsentrasjon
• Evne til å kommunisere
• Planlegging/ organisering
10
Den kognitive prosess
• Hjernen får informasjon
gjennom sansene
• Informasjonen tolkes og
vurderes
• Informasjonen brukes til
handling
->Disse prosessene
skaper mening og
sammenheng mellom oss
selv og verden vi lever i
11
Vanlige kognitive vansker
• Har utfordringer med
tidsforståelse og tidsbruk
• Lære nytt materiale og huske
detaljer
• Lite oversikt over hverdagens
aktiviteter –opplever kaos
• Problemer med å sette i
gang, opprettholde og
avslutte en aktivitet
• Problemer med å planlegge
en eller flere aktiviteter eller
handlingsrekker
12
• Vansker med å snakke og
med å forstå hva andre sier
• Orker ikke like mye og bruker
lengre tid enn tidligere
• Vansker med å forholde seg
til flere oppgaver på en gang
• Regulere adferd/ hemme
impulser
• Er sensitive for lys og lyd
Hvordan ivareta kognitiv rehabilitering?
• Spontanbedring
• Kartlegging/bevisstgjøring
av skade og utfall
• Sette realistiske mål
• Kognitiv trening/ bygge på
ressurser/ lære nye måter
å utføre aktiviteter på
• Kompensere for vanskene
ved bruk av ulike strategier
13
Faktorer som kan påvirke behandlingen
•
•
•
•
•
•
•
•
14
Innsikt
Tid siden skade
Omfang av skaden
Premorbid funksjon
Følelsesmessige reaksjoner
Familie/nettverk
Rusmidler
Forutsetning til å mestre
store påkjenninger
(Resiliens)
Faktorer som påvirker retur til arbeid
•
•
•
•
•
•
•
15
Uklare tanker om egen situasjon og fremtid
Tanker om familiens økonomiske fremtid
Tanker om endret/ uklar familiesituasjon
Støtteapparat
Forhold NAV/ arbeidsgiver
Uavklart forsikringssituasjon
Annet
Vurdering av arbeidsevne på Sunnaas
• To ulike oppholdstyper
• Medisinskfaglig vurdering/
tverrfaglig team
• Kartlegging av ressurser
og vansker
• Evaluering underveis
• Dokumentasjon og
anbefaling av videre tiltak
• Samarbeid med eksterne
aktører
16
Hvem av disse kan ha kognitive
utfall/vansker?
17
Redusert kapasitet
• Kapasiteten påvirker andre kognitive funksjoner
• Sliten i ”ny form” (Fatigue/ trettbarhet)
• Det er ikke at personen ikke vil, men faktisk slik at man
ikke orker
• Kan forveksles med å være lat
• Oppgaver som før kunne utføres automatisk krever nå
mer energi og konsentrasjon
• Bruker lengre tid på å planlegge aktiviteter og hente
seg inn igjen hvis uforutsette ting skjer
18
Tiltak ved redusert kapasitet
• Skap gode arenaer der personen finner ro og
nødvendig hvile
• Forebygge med god søvnrytme og faste måltider
• Hjelp personen til å fordele energien utover dagen
• Fokuser på korte arbeidsøkter istedenfor lange
• Fokuser på det som er viktig for personen
• Viktig at personen lærer å lytte til kroppen og kjenner
sin egen kapasitet
• Legge inn små fysiske aktivitetsøkter, korte
mosjonsturer etc
19
Oppmerksomhet og konsentrasjon
• Handler om å rette fokus mot noe og holde fokuset
over tid
• Kan lett bli distrahert
• Gjør at man får utfordringer med å gjøre flere ting på
en gang
• Utfordringer med å skille ut viktig informasjon
• Blir vanskeligere å huske og å lære
• Hurtighet og nøyaktighet blir nedsatt
20
Tiltak ved oppmerksomhet og
konsentrasjonsvansker
•
•
•
•
•
•
Skjerming- både fra lyd og synsinntrykk
Unngå mye stimuli- lys, lyd
Unngå tidspress (om mulig)
Konkrete (skriftlige) arbeidsoppgaver
Jobbe med en arbeidsoppgave av gangen
Lag gode rutiner for å huske viktige beskjeder og
avtaler, bruk av kalender, fremdriftslister, ”to do list”
• Gi personen utfordringer, men ikke større enn at
mestring oppleves
• Sett opp arbeidsøkt med innlagt pause
21
Pause
22
Hukommelse
•
•
•
•
•
To hovedtyper hukommelse
Vansker kan skape utfordringer i hverdag og jobb
Gi utfordringer med nyinnlæring
Glemmer viktige avtaler/ gjøremål
Gir utfordringer med gjennomføringen av praktiske
handlinger
• Simultankapasitet
23
Tiltak ved hukommelsesvansker
• Alvorlighetsgraden ved hukommelsesvanskene påvirker hvilke
tiltak som benyttes
• Bygg på det personen allerede kan
• Skap rutiner i hverdagen
• Viktige beskjeder gis både muntlig og skriftlig
• Plasser gjenstander på samme sted hver gang og gi dem en
logisk plass
• Legg viktige papirer på fast sted. Sorter dem tematisk og
kronologisk i ringpermer eller i mapper på pc
• Repeter hva som skal skje i løpet av dagen på morgen
• Repeter hva som har skjedd i løpet av dagen på kvelden
24
Hukommelseshjelpemidler
• Informasjonsplakat, dagsplan/ ukeplan, memotavle
• Diverse elektroniske hjelpemidler, GPS, smarttelefon
og ”apper”
• Kalender, avtalebok/ almanakk
• Klokke
• Lister over daglige rutiner
• Post–it lapper i farger
• Permer, fotoalbum, notatbøker, loggbok
• Komfyrvakt og timere
• Film og lydopptak
25
Eksempler
26
Eksekutive vansker
Eksekutivfunksjon/ mentale kontrollfunksjoner:
• Vansker med å strukturere, vurdere,
planlegge og korrigere handlinger
• Kan ha vanskeligheter med igangsetting og
derfor oppleves som initiativløs
• Kan ha vanskeligheter med å regulere og
kontrollere sin egen adferd, kan derfor
oppleves som udannet og ukritisk
• Har vanskeligheter med å forholde seg til
flere ting samtidig
• Nedsatt utholdenhet
• Kan ha manglende innsikt/forståelse for
egen situasjon og det som har skjedd
27
Tiltak ved eksekutive vansker
• Har personen selv forståelse for hva som ikke
fungerer ?
• God struktur og forutsigbarhet i
omgivelser/arbeidssituasjon
• Gjøre en konkret arbeidsoppgave av gangen
• Dele opp arbeidsoppgaven i mindre deler
• Lære seg nye rutiner
• Bruke strategier eller kompenserende teknikker
• Bruke nedskrevne sjekklister for å kunne utføre
arbeidsoppgaver
• Føre dagsplan og ukeplan
28
Igangsetting og tempo
• Startvansker/
startknapp
• Trenger lengre tid både
i tanker og i handling i
enhver situasjon
• Kan også forveksles
med å være lat og treg
• Kan variere med
dagsform
29
Tiltak ved igangsetting og tempovansker
• Ta hensyn til at
dagsformen kan
variere, og planlegg
aktiviteter etter dette
• Når har personen mest
energi? Legg aktiviteter
ut fra dette
• Finn «startknappen»
• Lag lister over det som
skal gjøres
30
Generelle tips
og råd på
arbeidsplassen
31
Kommunikasjon og samhandling
•
•
•
•
•
•
•
•
32
Ha tålmodighet og gi nok responstid
Bruk korte setninger
Snakk en om gangen
Unngå bakgrunnsstøy
Ha blikk-kontakt
Gi skriftlige beskjeder om mulig
Vær kreativ; bruk visuelle hjelpemidler
Ha papir og blyant tilgjengelig; tegn og skriv stikkord
Tilrettelegging av samtaler og møter
• Send en skriftlig innkalling på forhånd, ring gjerne kort tid i
forveien for å minne om møtet
• Vær forberedt til møtet, les sakspapirer og møteagenda
• Unngå forstyrrelser
• La vedkommende ha med en venn eller pårørende
• Bruk navnskilt
• Bruk enkle korte setninger uten fremmedord og billedlig tale
• 20-25 min økter med 10 min pause
• Skriv referat eller hovedpunkter med ansvarsfordeling
• Oppsummering og gjentagelse
33
Tilrettelegging av fysisk miljø
•
•
•
•
•
•
•
•
34
Arbeidsplass
Møter
Pauser/ hviletid
Reisevei
Lys/ lyd
Sosialt
Rammer
Tidspress
Ulike strategier i omgivelsene
35
36
55år gammel familiefar i hektisk yrke; innsatsteam,
utrykningstjeneste, turnusjobbing
Hjerneskade og følgetilstand: Høsten 2010 Hjernebetennelse/infeksjon som gav redusert
mental kapasitet, betydelig fatigue/trettbarhet, redusert oppmerksomhet, lydømfiendtlighet,
problem med å holde fokus, nedstemthet og liten kapasitet til å takle hverdagenes oppgaver, samt
varierende nattesøvn. Ingen spesielle fysiske endringer.
Mål: Få tilbake energi og krefter, komme tilbake til jobb.
Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter med balansering av måltider, fysisk trening, aktivitet og hvile
Psykoedukasjon: Lære om hjernen og hvordan den fungerer, informasjon til pårørende og
arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til utfallene. Hvordan
støtte hverandre på en riktig måte.Trening av utholdenhet, kapasitet og kortidshukommelse
gjennom cog.med.
Retur til jobb: Sykemeldt ca 6 mnd. Informasjon til arbeidsgiver og kollegaer om utfallene:
følelsesmessig mer labil, tretthet, redusert kapasitet, behov for lydskjerming, ikke konsekvenser
for IQ. Tilpasning av arbeidsoppgaver og mengde innenfor kjente oppgaver fra tidligere. Fortsette
med jevnlig fysisk trening og jevnlig hvile. Startet med 60% dag, økte til 80% etter 3mnd og 100%
etter nye 3mnd. Fra 1.februar 2012 var han tilbake på ordinær turnus med døgnkontinuerlige
vakter.
37
48 år gammel kvinne, mor til tre, samboer, lederstilling i
hektisk yrke
Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneslag, trombose sommeren 2013. Utfall: Afasi, delvis
lammelser i høyre side, mildere til moderate kognitive problemer. Stor fremgang vedrørende
motoriske utfall etter kort tid, men finmotorikk i høyre hånd er redusert samt psykomotorisk tempo.
Kognitivt: ordletingsvansker, følelseslabil, problemer med innlæring og hukommelse, redusert
simultankapasitet, lydsensitiv, søvnvansker, tretthet-fatigue.
Mål: Takle hverdagen bedre, komme tilbake til jobb, få tilbake overskudd.
Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter, energiøkonomisering. Psykoedukasjon: informasjon til
pårørende og arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til
utfallene. Hvordan støtte hverandre på en riktig måte. Trening av utholdenhet, kapasitet og
kortidshukommelse gjennom cog.med.
Retur til jobb: Startet opp i 20% etter 7mnd og holdt på med dette i 2 mnd. Fordelte dette på to
formiddager med fridag i mellom. Fikk gå sammen med vikar i stillingen, fulgte passivt med på
møter. Slippe ansvar men delta i rådgivning. Arbeidsgiver meget tålmodig og oppmuntrende.
Kvinnen fikk følge sitt eget tempo, skjerme seg når hun hadde behov. Økte til 30% og en hel dag,
mandagen. 15min time-out var viktig midt på dagen. Etter 1mnd. økte til 40% og to hele dager
med en hviledag i mellom. 2mnd. i 40%, før ferie. 50% etter ferien i 5mnd. Litt flere oppgaver, men
fremdeles med stedfortreder med hovedansvar.
38
Ung gutt i begynnelsen av tyveårene, fremdeles student.
Bor I kollektiv m/4 andre
Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneinfarkt i høyre hjernehalvdel i feb. 2012. Litt
ansiktslammelser og sikling i v. munnvik. Restpareser i venstre arm og v. fot. Kognitivt har han
nedsatt konsentrasjon, nedsatt kortidshukommelse, trettbar, problem med simultankapasitet og er
lydvar. Går uten hjelpemidler.
Mål: Mestre hverdag med studier og venner, lære å posjonere krefter, øke kortidsminne og
utholdenhet. Opparbeide bedre fysisk utholdenhet og kontroll på paretisk side.
Tiltak: Egentrening finmotoriske øvelser med paretisk hånd daglig, munnmotoriske øvelser,
Cog.med. Dataprogram for å øke kortidsminnet. Lært å lage realistiske studieplaner med innlagte
hvilepauser. Samtale m/studiested som har fått informasjon om utfordringene. Pårørendemøte og
informasjon til kameratene i boligen.
Retur til studiet: Har fått mulighet for tilrettelagt eksamenstid og forlenget studietid. Han ønsket
likevel å prøve seg selv innenfor gitte rammer. Han anbefales av Sunnaas og voksenopplæringen
å ta færre fag av gangen. Han bør også fortsette med å føre loggbok for å se på arbeidsmengde
og kapasitet, slik at han kan justere dette etter tretthet. Kameratene ivaretar huslige sysler og
måltider som støtte. Han anbefales å ha samtaler i forkant med kameratene rundt de ulike sosiale
aktivitetene, varighet og hvordan de skal legges opp i forhold til lydvarheten.
39
Oppsummering av noen viktige faktorer for å
få en god oppstart og retur tilbake til jobb
•
•
•
•
•
•
•
40
Nøktern og god informasjon fra fagpersoner til NAV og arbeidsgiver, vedrørende
skade og utfall som har konsekvenser for jobben og hvilke hensyn som bør tas
Viktig med avklaring og informasjon om personens ressurser og alt som fungerer
bra (IQ) etter skaden
Samarbeid arbeidsgiver, NAV og arbeidstager- med god oppfølging fra fastlege og
evnt. Poliklinisk oppfølging fra sykehus
Trygge rammer ved retur; forsikre om mulighet for opptrapping i eget tempo og
avklaring om hva NAV eventuelt må supplere eller støtte opp under økonomisk,
for å få dette til
Jevnlig evaluering og oppfølging av hvordan det går, faste evalueringsmøter over
lengre tid
Ta hensyn til kapasitet, dette skal være styrende ved nivåendring
(opptrappingsplan)
Avklare med NAV og arbeidsgiver om det skal settes inn økonomiske
tilskuddsordninger, coach eller støtte på annen måte
Nyttige artikler og linker
•
Tilbake i arbeid etter hjerneskade? Arbeidstakere og fagpersoners erfaringer.
Ergoterapeuten 11.09. Kjersti L. Ellingsen og Randi Wågø Aas (www.iris.no)
• Tilbakeføring til arbeid etter erhvervet hjerneskade. Tidsskrift for norsk
psykologforening. 2011. 48. 774-779
• www.sunnaas.no/pasient/brosjyrer -Hefter med ulike tema som omhandler
hjerneskader og kognitive vansker
• E-læring: www.sunnaas.no, behandlingstilbud- søke på e-læring og/el kognitivtprosjekt. Ulike program: Hjerneskade, PTF, kurs om kognitiv tilrettelegging
• www.slagrammede.org/uploads/USYNLIGEVANSKER.pdf
• www.slag.no
• www.hjernehjelp.no
• En pasienthistorie: http://janschwencke.com (Når hodet halter)
• Kontakt oss gjerne ved spørsmål:
[email protected]
[email protected]
41
Takk for oss!
42