Veileder i akuttpsykiatri - EK

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Uro, aggresjon og utagering
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Definisjon
Agitasjon og aggresjon er uspesifikke begreper. Atferdsmessige uttrykk for uro/agitasjon er økt aktivitetsnivå,
rastløshet, anspenthet og nervøsitet. Ordene beskriver en tilstand der den psykomotoriske aktiviteten er
formålsløs eller uhensiktsmessig. Aggressiv atferd vil si å påføre et annet individ (eller gjenstander) fysisk eller
psykisk smerte, skade eller krenkelse. Vold brukes som den alvorligste delen av dette spekteret. Vold kan være
planlagt, og vi tenker da mer at det er et uttrykk for voldsønsker knyttet til kriminell atferd.
Årsaker/risikofaktorer
Årsaken til aggressiv og utagerende atferd kan være sammensatt og varierende og behøver ikke nødvendigvis
være relatert til en psykiatrisk tilstand eller diagnose.
Aggresjonsproblematikk kan foreligge hos pasienter med angsttilstander, affektive tilstander,
personlighetsproblematikk, demens og/eller kognitiv svikt, rusutløste psykoser, andre psykoser og
psykosetilstander, psykisk utviklingshemming.
Glem aldri somatikk: Delirium av forskjellige årsaker (alkohol, abstinens, infeksjon), cerebrale hendelser,
hodeskader osv. Vær spesielt observant ved nyoppståtte forandringer og nytilkomne endringer i atferd eller
symptombilde.
Systematisk tilnærming




Graden av aggresjon, uro og irritabilitet kan man få innblikk i under samtaler og ved observasjon av pasienten.
Lytt alltid til personalets erfaring og vurdering av pasienten, da dette gir nyttig informasjon. Innhent
komparentopplysninger dersom indisert. OBS taushetsplikt.
Vurder urinscreening for rusmidler/medikamenter (OBS begjæring av faglig ansvarlig).
Somatisk undersøkelse for å utelukke somatisk årsak. Vurder behov for cerebral billeddiagnostikk og andre
typer somatiske undersøkelser. Konferer med lege ved somatisk sykehus ved minste tvil og usikkerhet.
For vurdering av pasientens tilstand og risiko for voldshandlinger er det flere metodiske tilnærminger som kan
benyttes (her nevnes noen):
1. Skjema for oversikt over forvarsel til aggressiv atferd (SOFA): Skjemaet gir en meget god kartlegging av
autonome/ nevrologiske, motoriske, intrapsykiske, interaktive og andre forvarsler til aggressiv atferd.
2. Registreringsskjema for aggressiv atferd (REFA): Dette gir oversikt over situasjonen som gikk forut for den
aggressive atferden, og kartlegger fysisk kontakt, grensesetting, kommunikasjonsproblem, omstillinger,
personer, risikokontakt, stoff og tilleggsområder. Alle med underkategorier.
3. I psykiatrisk akuttmottak (ved Sykehuset Østfold) benyttes Brøsets voldsskala (BVC). BVC registrerer endring i
atferd med risiko for utagering.
4. Voldsrisiko sjekkliste -10 (V-RISK-10) gir en samlet vurdering basert på klinisk skjønn.
5. Historical clinical risk -20 (HCR-20) er et internasjonalt screeningverktøy for risikovurdering av farlighet.
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26759
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 06.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D26759
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 3
Akutt behandling/tiltak
Når det gjelder samtaleteknikk ved uro, aggresjon og utagering er det vanskelig å generalisere da pasienter og
situasjoner er forskjellige. Der er et ønske om å opptre rolig, men tydelig, ta kontroll over situasjonen, men med
hovedfokus på sikkerhet. Ved fare for pasientens, personalets eller andres sikkerhet, må man iverksette
nødvendige tiltak for å sikre og trygge situasjonen på nødvendig måte. Dette kan arte seg på mange vis, men det
nevnes her:








Tryggende samtaler, miljøterapi: Personal gjøres tilgjengelig for pasienten. Forsøk å kartlegge årsaken til
uroen, aggresjonen eller utageringen. Utløsende faktorer forsøkes dempes eller fjernes fra situasjonen der
det lar seg gjøre.
Eventuell medikasjon: For å trygge eller dempe pasienten (se under).
Utløsing av alarm: Der personalet er utrygge og det er fare for pasienten, medpasienter og/eller personale.
Kortvarig avlåsning av rom (§ 4-8b i PHL) der pasienten oppholder seg kan bli nødvendig hos alvorlig truende
og utagerende pasienter. Dette frem til man klarer å løse situasjonen på en trygg måte, og/eller nok
personale er til stede for å takle situasjonen.
Skjerming (§ 4-3 i PHL) på rom eller skjermingsenhet. Faglig ansvarlig skal kontaktes før skjerming
gjennomføres. Vedtak fattes ved skjerming på rom over 24 timer, 12 timer der det foreligger
skjermingsenhet/-rom.
Bruk av enkeltstående korttidsvirkende legemiddel (§ 4-8c).
Beltelegging (§ 4-8a i PHL) dersom ovenfor nevnte tiltak er forsøkt eller ikke anses som gjennomførbare. Før
ev. beltelegging kan det være aktuelt med fastholding (§ 4-8d i PHL). Noen ganger kan pasienten roe seg
såpass at man unngår beltelegging.
Overføring til psykiatrisk akuttmottak (PAM): Husk da gjeldende prosedyrer (Sykehuset Østfold).
Seksjonsledere på dagtid, ellers ansvarsvakter på aktuelle avdelinger snakker sammen.
Ved bruk av tvangsmidler, husk vurdering og vedtak av faglig ansvarlig og føring i protokoll. Se kap. 22 Juridiske
forhold
Medikamentell behandling
Husk alltid å kontakte bakvakt ved intramuskulære injeksjoner. Ved bruk av medikamenter som tvangsmiddel er
dette en spesialistoppgave der det må fattes vedtak.
Per oral behandling
Tbl. olanzapin (Olanzapin ®) 10-20 mg p.o. og/eller tbl. oxazepam (Sobril ®) 10-25 mg inntil x 3-4 p.o.
Injeksjonsbehandling
Inj.væske olanzapin (Zyprexa ®) 10 mg i. m. eller inj.væske haloperidol (Haldol ®) 5-10 mg i. m. Dosen kan gjentas
etter 2 timer. Maks døgndose 20 mg Haldol, OBS ekstrapyramidale bivirkninger. Til de over 50 år og de med
hjertelidelser, brukes inj.væske Haldol 5 mg i.m. som førstevalg. Hos eldre brukes initialt ca. ¼ av dosen til voksen
ved samme indikasjon.
Inj.væske zuklopentiksol (Cisordinol-Acutard ®) 50-150 mg i.m. (maks 400 mg over 2 uker) kan bli aktuelt hos
pasienter der annen injeksjonsbehandling ikke har hatt tilfredsstillende effekt.
Ved behov for sederende effekt kan det vurderes bruk av inj.væske lorazepam (Lorazepam®) 2 mg i.m. Dette kan
gjentas hver halve time inntil effekt. Maks 10 mg pr. døgn.
Dersom det foreligger mindre grad av uro eller angst, kan andre tiltak og medisiner være aktuelle. Se kap. 9
Angst.
Skade på pasient/ansatte
Ved skade på pasient, personal eller andre skal vaktlege kontaktes og vurdere behov for videre tiltak. Ved
mistanke om smitte finnes prosedyrer (Sykehuset Østfold) for dette. Kontakt somatisk sykehus ved usikkerhet
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D26759
Versjonsnummer: 3.00
Side 3 av 3
rundt somatiske skader. Debrifing etter vold og utagering kan være nyttig og nødvendig. Vær obs på
etterreaksjoner på hendelser, og sørg for at alle involverte har noen de kan kontakte ved behov. Ved behov skal
seksjonsleder informeres for å kunne iverksette nødvendige tiltak. Vurder anmeldelser til politiet.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje