Miljøterapi som redskap i sikkerhetspsykiatri - EK

Informasjon Felles SØ
Miljøterapi som redskap i sikkerhetspsykiatri
Pasientforløp sikkerhetspsykiatri
Endring siden forrige versjon
[]
MILJØTERAPI SOM REDSKAP I SIKKERHETSPSYKIATRIEN
Miljøterapi er et av de grunnleggende behandlingselementene i sikkerhetspsykiatrien i kombinasjon med adekvat
medikamentell behandling, individualsamtaler, familiearbeid, sysselsetting og psykososialt arbeid.
Miljøterapi
Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill
med pasientene og oppleves av disse.
Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personalet innenfor fysiske bygningsmessige forhold, hvor også
bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en viktig faktor.
På en sikkerhetsseksjon anvendes miljøterapi for å strukturere og systematisere tenkning, holdning og handling.
Alle miljøterapeutiske tiltak struktureres i henhold til START (Short Term Assessment of Risk and Treatability)
I forhold til det kliniske arbeidet er det viktig å definere fem miljøterapeutiske prosesser;
Beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og gyldiggjøring.
BESKYTTELSE
Beskyttelse utøves med beviste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som sikrer fysisk velvære, og som
letter belastningen med selvkontroll eller allmaktsfølelse
Med beskyttelse er hensikten å hindre destruktiv og utflytende adferd. Ved å lette belastningen for pasienten
med tanke på utilstrekkelig selvkontroll eller allmaktsfølelser vil pasientens indre kontroll styrkes. Dette er
spesielt viktig ved psykotiske gjennombrudd. I slike faser vil pasienten være ute av stand til å ta vare på seg selv,
og er avhengig av at andre tar kontroll over ham. Kravene helsearbeidere i slike situasjoner vil være, og er store
med tanke på handlinger og holdninger. Det blir viktig å ha med seg et "kritisk blikk" under omsorgsutøvelse.
STØTTE
Støtte utøves med bevisste planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten føler seg bedre/
er mer fornøyd og som øker selvfølelsen
Med støtte er hensikten at pasienten skal føle velvære og sikkerhet, samtidig som den skal gi ham økt selvfølelse,
og gjennom det minske fortvilelse og angst. Utfordringen vil være å vurdere hvor mye støtte og hva slags støtte
det er riktig å gi pasienten til enhver tid. Alle mennesker er avhengig av å kjenne støtte fra andre for å våge nye
utfordringer i sine liv. Støtte kan være direkte verbal oppmuntring, gjennom råd og veiledning. Å erkjenne det
menneskelige hos pasienten er også støtte. Å møte pasienten med oppmerksomhet og empati blir nødvendig om
vi skal kunne hjelpe.
STRUKTUR
Struktur utøves med bevisste, planlagte ytringer og handlinger (rutiner) i miljøet som skaper forutsigbarhet
over tid og skaper forutsigbarhet for sted og situasjon
Utarbeidet av: pasientforløp sikkerhetspsykiatri
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D33054
Versjonsnummer: 1.00
Gjelder fra: 18.05.2015
Side 1 av 3
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D33054
Versjonsnummer: 1.00
Side 2 av 3
Struktur er de aspekter ved miljøet som legger vekt på forutsigbarhet, og som tillater pasientene å føle seg trygg
på omgivelsene. Struktur kan også hjelpe pasientene
med å se konsekvenser, og den kan være med på å bremse på tendenser til å reagere på vonde følelser eller
impulser. For mye struktur kan være med på å maskere
psykopatologi og derved gjøre pasientene lite forbredt på å hanskes med den mindre strukturerte verden de skal
overflyttes/utskrives til.
ENGASJEMENT
Engasjement utøves med bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasientene knytter
seg aktivt til sitt sosiale miljø innenfor og utenfor sikkerhetsseksjonen
Dette inkluderer felleskap, samhandling og aktivitet. Målet er at pasientene kommer inn i en aktiv handlende
fase, opplevelse av å mestre tilværelsen. Samtidig må pasienten ta mer ansvar for sine handlinger. Pasienten
trenger trygghet og tillit. Når vi skal oppfordre til aktivitet og trening i sosiale ferdigheter, må dette oppleves
meningsfylt. Oppgaven blir å motivere pasienten og gi forsikringer om at han vil klare denne
sosialiseringsprosessen.
GYLDIGGJØRING
Gyldiggjøring utøves med bevisste og planlagte handlinger og ytringer i miljøet som bekrefter pasientens
individualitet og egenart.
Anerkjennelse og bekreftelse er uttrykk som er beslektet med gyldiggjøring. Med et helhetlig miljøterapeutisk
tilbud hører det med å tilrettelegge gyldiggjøringsprosesser.
For at pasienten skal kunne nyttiggjøre seg disse prosessene bør pasienten ha gått gjennom en utvikling hvor de
kognitive funksjonene er styrket og funksjonsnivået forbedret.
Innenfor sikkerhetsseksjonen bør/må det være en felles kunnskap om - og forståelse - for pasientens historie,
funksjonsnivå og symptombilde.
Gyldiggjøringsprosesser skjer ikke bare under samtaler, men også via aktiviteter.
Brukermedvirkning
Pasientene skal være aktivt med i behandlingsprosessen ut fra funksjonsnivå. Et eksempel på dette er at
pasienten deltar på behandlingsmøte, utarbeidelse av behandlingsplaner, utarbeidelse av egne varselstegn på
tilbakefall og sikre pasientens uttalelser i henhold til behandling og eventuelle tvangsvedtak.
Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene
Ved å tilrettelegge utflytting av pasienter fra sikkerhetspsykiatrien, spesialisthelsetjenesten til
kommunehelsetjenesten, evnt. DPS, er det nødvendig å få til et forpliktende samarbeid på tvers av
forvaltningsnivåene ved hjelp av individuell plan (IP), som skal sikre at pasienten får de nødvendige tjenester på
en koordinert effektiv og tilfredsstillende måte.
Kontinuitet skal bidra til at pasienten opplever sammenheng i behandlingen uansett hvem utøveren er og hvor
behandlingen skjer. Ansvarsgruppen skal til enhver tid vurdere hva pasienten trenger ut fra en helhetsforståelse
av behandlingen. Koordinatoren er pasientens kontaktperson.
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D33054
Versjonsnummer: 1.00
Side 3 av 3
Familiearbeid
Familien er en viktig samarbeidspartner i et behandlingsforløp. Familien påvirkes av pasientens symptomutvikling
og trenger kunnskap for å bidra til bedring. Familien trenger også ofte hjelp til å gjenopprette en god dialog og for
å kunne føle seg trygg i kontakten med pasienten.
Hva trenger familien å vite for å være til hjelp?
 Hvordan forstå og forholde seg til tidlige tegn på psykose
 Forståelse for symptomutvikling og kognitiv svikt
 Virkning og bivirkning av medikamenter
 Generelle råd om hva familien bør gjøre
 Rettigheter
 Ulike behandlingsmetoder
 Mulig prognose
 Gunstige psykososiale tiltak
 Hva fremmer og hva hemmer bedring
 Hvordan løse dagligdagse utfordringer
 Hvordan snakke med en person som har psykotiske symptomer
 Hvordan gjenkjenne tegn på tilbakefall
 Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt
Et tilbud om samarbeid vil kunne være:
Psykoedukativt enkeltfamilietilbud
Dette innebærer at pasient og familie sammen tilbys regelmessige møter med en eller to behandlere. Disse
møtene består av:
• Individual- og familiesamtaler med vekt på å etablere en
samarbeidsallianse
• Kartlegging av familiens ressurser og behov
• Undervisning om psykoseforståelse og tidlige tegn på psykose
• Trene på problemløsning og kommunikasjonsferdigheter
Psykoedukative flerfamiliegrupper
En psykoedukativ flerfamiliegruppe blir satt sammen av 4 – 6 pasienter
som hver har med seg 2- 3 familiemedlemmer inn i en gruppe som ledes av to gruppeledere. Gruppemøtene
gjennomføres etter en strukturert mal.
Dette familietilbudet består av:
• Individual- og familiesamtaler med vekt på å etablere en samarbeidsallianse
• Undervisningsseminar om psykoseforståelse og behandling
• Gruppemøter annenhver uke med vekt på problemløsning av dagligdagse problemer.
Det anbefales at gruppen drives i to år. Flere av gruppene blir drevet videre som selvhjelpsgrupper etter at
gruppelederne har avsluttet arbeidet. Familietilbudet må ha en varighet på minst ni måneder og minimum ti
møter. Forskning over flere tiår har dokumentert at et psykoedukativt familietilbud vil ha gunstig effekt i forhold
til å bedre pasientens prognose. Forskningsresultatene er i hovedsak hentet fra lengre psykoseforløp.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Informasjon