Samfunnsfag/naturfag

Transcription

Samfunnsfag/naturfag
ÅRSPLAN I NATUR­ OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN
Lærerverk: Gaia, K06, IKT­plan, Tid
34
35
Emne
Samfunnsfag
Elevene er med og bestemmer Kompetansemål
­
Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved å bryte normene
Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet
Gi eksempel på hvordan mennesker mener ulikt, at møte mellom ulike mennesker kan være både
givende og konfliktfylt, og samtale om empati og menneskeverd.
36
Samfunnsfag
Rettferdighet
Drøfte oppfatninger av rettferd og likeverd
Delmål
Viktige begreper :
Demokrati, medbestemmelse, folkestyre, leder, samarbeid, elevråd, elevrådsrepresentant, sekretær, ordstyrer, valg.
Regler på skolen og i klasserommet
Hva er en regel?
Jeg vet hva medbestemmelse er
Jeg vet hva et elevråd er og hvorfor vi har det.
Jeg vet hvordan jeg skal samarbeide med andre på en god måte
Arbeidsmåte
Klassemøter
Viktige begreper:
Rettferdighet, urettferdighet, likhet
og ulikhet.
Jeg vet hvordan man er rettferdig.
Klassemøter
Observasjon
Samtale i klassen
Egenvurdering
Jeg kan skrive opp tre ting som jeg er flink til.
Bruk av refleksjonskort
Ordkart
Tankekart
Vurdering
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Ordbankord
Tankekart
Ordbankord
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
37­
38
39­
40
og
42
Naturfag
Hva gjør en forsker?
Naturfag
Broer og andre byggverk
Bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler Viktige begreper :
Forsker, undersøkelse, prosjekt, horisont, stolpediagram
Jeg vet hvordan en forsker kan bruke diagram
Forskningsoppgaver
Bruke materiell fra «Nysgjerrigper»
Stasjonsundervisning
Refleksjonskort
Skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekste.
Jeg vet hva en forsker er
og gjør
Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner Jeg vet hvordan en hengebru, pålebru og bjelkebru ser ut.
Dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjonsbeskrivelse Jeg vet hvordan jeg kan gjøre et byggverk stabilt
Samtale i klassen
Jeg kan bygge en bro i papir.
Uteundervisning­ studere/tegne Alversundbrua
Jeg vet noe om Alversundbrua.
Ordbankord
Diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre
Uteunderv. Observasjoner/databehandling av ulike observasjoner
Naturfag
Kroppen min.
Beskrive i grove trekk hvordan menneskekroppen er bygd opp.
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Ordbankord
Bygge broer av et materiale
( se Terella)
Bygge en kopi av Alversund broen
Gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet
41
43­
48
Oppgaver, muntlig og skriftlig
Høstferie
Viktige begreper : Kroppsdeler, bakterier, betennelse, knokler, røntgenstråler, fordøyelse, byggesteiner, næring, tarmer, lunger, oksygen, astma, energi, Samtale i klassen
Ordbankord
Filmen: ”Det var en gang et menneske” og «Jakten på Vurdere arbeidsprosess og ferdig produkt.
Observasjon av gruppearbeid og samarbeid
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Individuelle observasjoner
nerver, egg
Jeg vet at det er skjelettet som holder kroppen oppe.
nyresteinen»
(Kroppen. Trond Viggo)
Leselos






Jeg kan noen fakta om fordøying.
Jeg vet litt om hvordan kroppen endrer seg gjennom livet.
Jeg vet hvorfor vi har lunger.
49­
51
Samfunnsfag
Hjemsted
Sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen og hjemfylket på kart.
Jeg vet hvordan blodet pumpes rundt i kroppen.
Jeg kan adressen min.
Jeg kan navnet på de fem landsdelene i Norge.
Jeg vet hva en kommune
og et fylke er
Jeg vet hva et kart er.
Jeg kan de fire himmelretningene.
52 ­
53
Jeg vet hvordan kommunevåpenet til Lindås ser ut.
JULEFERIE
Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Bruke kart over hjemstedet, kommunen, fylket og landet
Stasjonsarbeid
Bruk av digitale verktøy
Uteunderv. – kartoppgaver
Natursti
Observasjoner av grupper og med vekt på samarbeid
1­5
Naturfag
Været
Beskrive egne observasjoner av vær og skyer.
Jeg kan lese av et termometer
Registrere vær og temperatur hjemme
Jeg vet forskjellen på pluss­ og minusgrader
Lage veggavis med værkart
Måle temperatur og nedbør.
Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjoner
Jeg vet hvordan lyn og torden blir til
Jeg vet hva en regnmåler er
Samtale i klassen
Jobbe i elevboka 9­11
Samfunnsfag
Landskap
Naturfag
Luft og lyd
Fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge og noen andre land.
utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer
Jeg vet hva kyst, halvøy, sund og bukt er
Kjenne igjen landskapsformene når vi går på tur
Jeg kan lese kart
Samtale i klassen
Jeg vet at et stedsnavn kan fortelle noe om stedet
Jeg vet at luft består av ulike gasser
Jobbe alene eller i grupper
Jeg vet at luft kan presses KIS – lesing
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Leselos





Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Bruke kart
Jeg vet hva et landskap erJ
Jeg vet at luft tar plass og veier noe
Jeg vet at varm luft er lettere enn kald luft
Vurdere hjemmearbeid
Uteundervisning­værobservasjoner/målinger
Jeg kan måle nedbør og temperaturer 6­8
Vurdere arbeidsprosess og ferdig veggavis
Bruke materiell fra Nysgjerrigper
Uteundervisning

Metakognisjon
sammen
Jeg vet at lyd er svingninger i lufta
12 ­
13
14­
15
Vinter­ påskeferie
Naturfag
Et liv i luften
Samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante­ og dyrearter
Jeg kan se forskjellen på noen fugletyper
Jeg vet hva en trekkfugl er
Jeg vet hvordan fuglene finner veien
16­
18
Samfunnsfag
De første nordmennene.
Samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere
Fantasere om de første menneska som kom til landet etter istida.
Viktige begreper :
Steinalder, is, istiden, kysten, reinsdyr, hval, sel, tang, rype, mose, redskaper, flint, horn, skrape, gamme, flodbølge, jern, inuitter, harpun, helleristninger, arkeolog, isbre
Bli kjent med noen fugler på utseende og lyd
Tegne/male en utvalgt fugl og lage veggavis
Samtale i klassen
Presentere oppgaven sin for medelevene.
Ferdig produkt
Kameratvurdering
Uteundervisning­ studere/observere i naturen
Forme en steinalderby i gips og naturmateriell
Gruppearbeid
Kunne noen fakta om istiden
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Leselos






Målretting
Førforståelse
Koding
Ordforråd
Leseforståelse
Metakognisjon
Kunne noen fakta om de første menneskene som kom til landet 19­
22
Naturfag
Livet i vannet.
­ samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante­ og dyrearter
Kunne noen fakta om steinalderen
Viktige begreper :
Ferskvann, innsjø, bytteetere, nedbrytere, planteetere, larver, næringskjeder, karbondioksid, oksygen, planteplankton, overflatehinne, gjeller, dvale­
Fakta om bytteetrer
Fakta om nedbrytere
Fakta om planteetere
Fakta om planter i ferskvann
Fakta om dyr i ferskvann
Fakta om næringskjede ­
Observere og registrere Samtale i klassen
Stasjonsarbeid
Lese fagtekster
Finne fakta i tekst
Refleksjonsskjema
Tankekart
Uteundervisning
(Hillandsvatnet)