"Årskonferansen i mikrobiologi og immunologi 2014"

Transcription

50 år1964
2014
Program
årskonferansen 2014
Folkehelseinstituttets 50. årskonferanse
i mikrobiologi og immunologi
4.–5.
desember
2014
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Divisjon for smittevern
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Tlf.: 21 07 70 00
e-post: [email protected]
www.fhi.no
Årskonferansen
4.–5. desember 2014
ÅRSKONFERANSEN 2014
4.–5. DESEMBER 2014
OSLO
Utgitt av Folkehelseinstituttet
Programkomité:
Hanne Nøkleby (leder)
Einar Berg
Dagny Dorenberg
Hilde Kløvstad
Tor Molden
Per Sandven
Anneke Steens
Design og lay out: Per Kristian Svendsen
Opplag: 160
2
Årskonferansen 2014
Velkommen til
50-årsjubileum!
Årskonferansen arrangeres i år for femtiende gang. Det skal feires med jubileumsforedrag
og en sammenkomst torsdag ettermiddag, i tillegg til et tettpakket program og for
håpentligvis en fullsatt sal.
Årskonferansen er en blitt tradisjon. Møtet har i årenes løp vært diskutert flere ganger:
Er det plass til et slikt møte? Er dette noe folk vil ha? Kan vi konkurrere med de utallige
andre kongresstilbudene? Hensikten har vært en å skape en nisje som skal gi deltakere fra
hele Norge interessante foredrag som skal favne et bredt felt innen infeksjonsimmunologi
og medisinsk mikrobiologi. Etter å ha prøvd litt forskjellig tilnærminger de siste årene, er vi
tilbake til den tradisjonelle formen: et sted der mange deltakere kan få vise frem sitt arbeid
gjennom en rekke korte innlegg. Det er en mulighet som ikke finnes mange andre steder.
Samtidig har det vært en unik mulighet å treffe kollegaer fra fjern og nær, utveksle er faringer
og ha gode faglige diskusjoner, ikke minst over en julelunsjtallerken.
Årets hovedtemaer er beredskap med mye fokus på Ebola, hepatitt, dyrkningsuavhengig
diagnostikk og globale prosjekter. Det er også meldt inn mange spennende frie foredrag.
Vi ønsker velkommen til to dager med store muligheter for både faglig og sosialt utbytte.
Oslo 24. november 2014
Programkomiteen.
3
4
Innhold
Program___________________________________________________________6
Plenumsforedrag____________________________________________________9
Postersammendrag_________________________________________________39
Deltakere_________________________________________________________45
5
Program
Torsdag 4. desember
9:15
Registrering
ÅPNING
Ordstyrer: Hanne Nøkleby
09:30
Velkommen
Hanne Nøkleby
09:40
Statssekretær Cecilie Brein Karlsen, Helse- og omsorgsdepartementet
10:00
Jubileumsforedrag: Fra antibiosens lange historie
Jørgen Lassen
10:45
Kaffepause
BEREDSKAP
Ordstyrer: Line Vold
11:00
1
Epidemiologiske aspekter ved Ebola-utbruddet i Vest-Afrika
Line Vold, Folkehelseinstituttet
11:10
2
Første Ebolavirus-infeksjon i Norge – virologiske erfaringer fra primærlaboratoriet
Anne-Marte Bakken Kran, OUS
11:20
3
Første ebolavirusinfeksjon i Norge – bakteriologiske erfaringer fra primærlaboratoriet
Frank O. Pettersen, OUS
11:30
4
Beredskapsdiagnostikk for Ebolavirus
Susanne Dudmann, Folkehelseinstituttet
Diskusjon
11:40
12:00
5
Nasjonalt beredskapslaboratorium ved FHI
Siri Feruglio, Folkehelseinstituttet
12:10
6
Rapidly deployable outbreak investigation team – RDOIT
Terje Hoel, OUS / FML
12:20
7
Beredskap mot influensa og andre respiratoriske virus
Karoline Bragstad, Folkehelseinstituttet
Diskusjon
12:30
FRIE FOREDRAG 1
Ordstyrer: Hilde Kløvstad
12:40
8
Helgenomsekvensering av M. tuberculosis stammer fra danseinstitutt-utbruddet i Oslo
Gunnstein Norheim, Folkehelseinstituttet
12:50
9
Evolusjon fra følsom til super-resistent tuberkulose (XDR-TB) hos én pasient studert ved hjelp av genom- og
transkriptomanalyser
Vegard Eldholm, Folkehelseinstituttet
Lunsj
13:00
13:45
10
Unraveling unique posttranslational modification profiles in Mycobacterium tuberculosis lineage 7 strains
from Ethiopia
Solomon Yimer, UiO
13:55
11
For smittsom til å jobbe?
Christina Edwards, Folkehelseinstituttet
14:05
12
Predikert forekomst av invasiv pneumokokksykdom hos eldre 2014–2019; betydning for bruk av vaksiner
Anneke Steens, Folkehelseinstituttet
14:15
13
Genetisk manipulert Neisseria lactamica til bruk som vaksine
Tone Tønjum. UiO
14:25
6
Diskusjon
14:35
14
Sentinelovervåking av alvorlig rotavirusinfeksjon før introduksjon av rotavirusvaksinen i det norske
barnevaksinasjonsprogrammet
Tone Bruun, Folkehelseinstituttet
14:45
15
Aktiv sykehusovervåking av rotavirus i Norge
Kirsti Vainio, Folkehelseinstituttet
Diskusjon og pause
14:55
HEPATITT
Ordstyrer: Inger Sofie Samdal Vik
15:15
16
Kan vi eliminere hepatitt?
Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet
15:25
17
Direktevirkende antivirale legemidler mot HCV - trenger vi resistenstesting?
Olav Dalgard, Ahus
15:35
18
Molekylær epidemiologi av hepatitt B-viruset i Norge: En oversikt over HBV-genotype distribusjon,
opprinnelse og transmisjonsdynamikk
John Pettersson, Folkehelseinstituttet
15:45
19
Påvisning av hepatitt C-virusresistensmutasjoner i NS3-regionen og betydningen for antiviral terapi
Nadeem Yaqoob, Folkehelseinstituttet
15:55
20
Hepatitt E i Norge
Joakim Øvrebø, Folkehelseinstituttet
16:05
Diskusjon
16:30
Jubileumsfeiring i kantinen i L6, 5. etasje
19:00
Slutt
Fredag 5. desember
Globale helseprosjekter
Ordstyrer: Ingeborg Aaberge
09:00
21
WHO Global Action Plan on Antimicrobial resistance
Cecilia Kållberg, Folkehelseinstituttet
09:10
22
Klinisk utprøving på Cuba med meningokokk AW vaksine
Lisbeth Næss, Folkehelseinstituttet
09:20
23
Meningokokksykdom og bærerskap i Etiopia – Effekt av vaksiner
Paul Kristiansen, Folkehelseinstituttet
Diskusjon
09:30
09:40
24
Kapasitetsbygging i Nepal – molekylær mikrobiologie – våre erfaringer
Åshild Andreassen, Folkehelseinstituttet
09:50
25
Forekomst av og årsak til meningitt i Gaza
Susanne Dudman, Folkehelseinstituttet
10:00
26
Høy mortalitet ved sepsis i Addis Ababa, Etiopia
Thor-Henrik Henriksen, Sykehuset i Vestfold
10:10
Diskusjon
>>
7
Dyrkningsuavhengig diagnostikk
Ordstyrer: Ulf Dahle
10:20
27
Hvorfor er dyrkningsuavhengig diagnostikk valgt som hovedtema?
Ulf Dahle, Folkehelseinstituttet
10:30
28
PCR based detection of shiga toxin–producing Escherichia Coli (stec) in a routine microbiology laboratory
over 16 years: molecular characterization of strains
Kjersti Haugum, NTNU
10:40
29
Sammenligning av ESBL screeningmedier for diagnostikk av ESBL-produserende Salmonella og Shigella
Kjersti Sturød Folkehelseinstituttet / UIO
Diskusjon og pause
10:50
11:20
30
Erfaringer med påvisning av diarefremkallende tarmpatogener ved PCR
Trond Ranheim, Ahus
11:30
31
Direkte identifikasjon av bakterier i positive blodkulturflasker med matrix-assisted laser desorption ionization-time of flight mass spectrometry (maldi-tof ms)
Aleksandra Jakovljev, St. Olavs hospital
11:40
32
Comparative genomics to delineate pathogenic potential in non-o157 shiga toxin-producing Escherichia
Coli (stec) from patients with and without haemolytic uremic syndrome (HUS) in Norway
Kjersti Haugum, NTNU
11:50
33
False negative results by antibiotic multi-resistance genotyping with use of real-time PCR and melt analysis
Einar Berg, Folkehelseinstituttet
Diskusjon
12:00
12:10
34
Metagenomics: neste generasjons sekvensering av fæces fra kvinner med Hyperemesis gravidarum
Mariann Nilsen, OUS/Rikshospitalet
12:20
35
A rapid PCR test for macrolide resistance Mycoplasma genitalium and association with treatment failure
Fürst
12:30
36
Phenotypic characterization of Candida glabrata from blood, respiratory and gastrointestinal tracts.
Kari-Mette Andersen, UiO
12:40
Diskusjon
12:50
Lunsj
Frie foredrag 2
Ordstyrer: Einar Berg
13:30
37
Et mysterium i Tønsberg
Heidi Cecilie Villmones, Sykehuset i Vestfold
13:40
38
Kan den immunmodulerende soppen Agaricus blazei brukes mot multiresistente infeksjoner?
Geir Hetland OUS/UiO
13:50
39
Validering av 4 kommersielle tester for påvisning av chlamydia trachomatis, mycoplasma genitalium og
neisseria gonorrhoeae
Svein Arne Nordbø, St. Olavs hospital
Diskusjon
14:00
14:10
40
Diagnostikk av humant adenovirus hos barn med luftveisinfeksjoner
Hans-Johnny Schjelderup Nilsen, St. Olavs hospital
14:20
41
Seroprevalens av kikhoste i Norge og Sverige
Audun Aase, Folkehelseinstituttet
14:30
42
Immunrespons i spyttskreter som et korrelat til induksjon av IGA-antisfotter i tarmen
Audun Aase, Folkehelseinstituttet
Diskusjon og pause
14:40
15:00
43
Nasjonale mål for antibiotikabruk
Jørgen Bjørnholt, Folkehelseinstituttet
15:10
44
Risiko for TBE basert på humane data og flåttanalyser: vaksineråd fra Folkehelseinstituttet
Katrine Mørk Paulsen og Yohannes Okbaldet, Folkehelseinstituttet
15:20
8
Diskusjon
Plenumsforedrag
9
Torsdag 4. desember
ÅPNING
Jubileumsforedrag
FRA ANTIBIOSENS LANGE HISTORIE
Jørgen Lassen, Folkehelseinstituttet
BEREDSKAP
1) EPIDEMIOLOGISKE ASPEKTER VED EBOLA-UTBRUDDET I VEST-AFRIKA
Line Vold, Folkehelseinstituttet
2) FØRSTE EBOLAVIRUS-INFEKSJON I NORGE – VIROLOGISKE ERFARINGER FRA
PRIMÆRLABORATORIET
Anne-Marte Bakken Kran, Kirsti Jakobsen
Enhet for molekylærdiagnostikk og virologi, Mikrobiologisk avd. Ullevål, Oslo Universitetssykehus
For første gang har man behandlet en pasient med Ebolavirusinfeksjon i Norge. Sykehuset og labora
toriene har forberedt seg på dette i lang tid – men hvordan oppleves det når det plutselig er alvor?
Fungerer rutinene? Har man tenkt på alt? Mikrobiologisk avdeling OUS Ullevål hadde ansvar for den
virologiske oppfølgingen av pasienten. Erfaringer fra dette arbeidet vil bli presentert.
3) FØRSTE EBOLAVIRUSINFEKSJON I NORGE – BAKTERIOLOGISKE ERFARINGER FRA
PRIMÆRLABORATORIET
Frank O. Pettersen
Enhet for bakteriologi, Mikrobiologisk avd. Ullevål, Oslo Universitetssykehus
For første gang har man behandlet en pasient med ebolavirusinfeksjon i Norge. Sykehuset og laboratoriene
hadde forberedt seg på dette i lang tid, men hvordan opplevdes det når det plutselig ble alvor? F ungerte
rutinene? Hadde man tenkt på alt? Mikrobiologisk avdeling, Ullevål, Oslo universitetssykehus, hadde ansvar
for den bakteriologiske oppfølgingen av pasienten. Erfaringer fra dette arbeidet vil bli p
resentert.
10
Torsdag 4. desember
4) BEREDSKAPS DIAGNOSTIKK FOR EBOLAVIRUS
Susanne G. Dudman, Siri L. Feruglio, Karoline Bragstad, Dagny Dorenberg, Joakim Øverbø,
Olav Hungnes og Kirsti Vainio. B
Folkehelseinstituttet
Den 8 August 2014 erklærte WHO at Ebola utbruddet i Vest Afrika var “Public Health Emergency of
International Concern” (PHEIC). Utbruddet er det største som noensinne har forekommet, startet i Guinea
i desember 2013 og skyldes Ebola Zaire virus. Utbruddet spredte seg så fra Guinea til Sierra Leone og
Liberia der det har vært hurtig økning av tilfeller, og videre lokalisert spredning har også skjedd til
Nigeria, Senegal, Spania og USA. Per 10. oktober 2014 melder WHO at har det vært rapportert 8399 til
feller (laboratoriebekreftede, sannsynlige eller mistenkte), inkludert 4033 døde. De fleste tilfellene og mer
enn halvparten av dødsfallene har vært rapportert fra Liberia. Men en underrapportering er svært sannsynlig både på grunn av mangel på system for infeksjonsregistrering og laboratorietesting.
På grunn av at utbruddet foreløpig ikke har vært mulig å stoppe og at risiko for importerte tilfeller til
Norge kan påregnes ble det igangsatt etablering av ebola virus diagnostikk ved Folkehelseinstituttet
(FHI). Påvisning av nukleinsyre ved PCR i EDTA-blod er den aktuelle metoden og positiv ebola PCR skal
konfirmeres ved alternativ PCR rettet mot annet genområde for endelig laboratoriebekreftelse i henhold
til algoritme fra ECDC. FHI har etablert diagnostikk med både et kommersielt PCR kit (Altona Diagnostics,
Hamburg Tyskland) og en in-house real time PCR metode for bekreftelse og viruskvantitering. Positive
prøver kan også sekvenseres og types. Avdeling for Virologi ved FHI distribuerer EDTA-rør tilsatt lysisbuffer til pasient nær inaktivering av blod til slik diagnostikk og mottar prøver etter direkte avtale med
Virusavdelingen eller via Mikrobiologisk Beredskapsvakt.
5) NASJONALT BEREDSKAPSLABORATORIUM VED FHI
Beathe K. Granerud, Veronica K. Jensen og Siri L. Feruglio
Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for smittevern, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for drift av «Nasjonalt beredskapslaboratorium for medisinsk
mikrobiologi» etter tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Beredskapslaboratoriet har vært i
drift siden 2005 og vi analyserer prøver for påvisning av følgende patogener: Bacillus anthracis, B
rucella
sp, Burkholderia mallei, Burkholderia pseudomallei, Yersinia pestis, Francisella tularensis sp, Coxiella
burnetii og filovirus (Ebola og Marburg). I tillegg kan laboratoriet analysere miljøprøver for påvisning av
botulinum nevrotoksin, ricin og stafylokokk enterotoksin type B ved hjelp av hurtigtester. Laboratoriet
vedlikeholder og utvikler sin kompetanse blant annet ved å delta i flere nasjonale og internasjonale nettverk: QUANDHIP (EU-prosjekt for påvisning av BSL3-bakterier), EQUATOX (EU-prosjekt for påvisning av
bakterielle toksiner) og FBD (nordisk beredskapsnettverk). Åtte leger og ti ingeniører er involvert i døgnkontinuerlig beredskapsvakt og deltar i fortløpende opplæring i regi av Beredskapslaboratoriets ansatte.
11
Torsdag 4. desember
6) RAPIDLY DEPLOYABLE OUTBREAK INVESTIGATION TEAM – RDOIT
Terje Hoel1,2, Per Ballangrud2 and Olaf Scheel2
1
Department of Infectious Diseases, Oslo University Hospital, Ullevål.
2
Institute of Microbiology, Armed Forces Medical Services, Norway.
The Norwegian Armed Forces Medical Services is closely integrated with Norwegian civilian health care. It
is staffed with medical personnel from civilian hospitals, on military contracts.
Our Rapidly Deployable Outbreak Investigation Team (RDOIT) has expertise trained for unknown agents.
The major tasks are to identify the cause of an outbreak at the earliest stage, and to differentiate b
etween
normally occurring outbreaks of disease and alleged use of biological weapons. The team is ready for
deployment within 48 hours with deployment time 3 to 5 days.
The 3-person team will hand-carry all personal and medical equipment, perform clinical examinations,
and use rapid diagnostic tests with backup from the Norwegian Defence Institute of Microbiology.
7) BEREDSKAP MOT INFLUENSA OG ANDRE RESPIRATORISKE VIRUS
Karoline Bragstad, Ragnhild Tønnessen, Kristian Waalen, Siri H. Hauge, Susanne Dudman, Olav Hungnes
I Norge overvåkes forekomstene av influensa kontinuerlig ved Folkehelseinstituttet. Antall influensa til
feller overvåkes via Sykdomspulsen og laboratoriesvar og influensapositive prøver fra hele landet sendes
til influensasenteretved FHI. Det er estimert at influensa i gjennomsnitt forårsaker 900 dødsfall i Norge
(FHI) og mellom 250 000 og 500 000 dødsfall på verdensbasis hvert år (WHO) og utgiftene for samfunnet er
store. Influensavirus er i stadig endring og god overvåkning er essensielt for å kunne bestemme sammen
setningen av den mest optimale vaksinen, for å overvåke sykdomsbyrden av influensa og for å kunne
reagere hurtig dersom viruset skulle endre seg eller nye virus starter å smitte mellom mennesker. I 2009
hadde vi en mild pandemi, men nye pandemier er overhengende. Siden 2006 har fugleinfluensa H5N1
smittet fra fugl til mennesker ved flere anledninger. Hittil er 668 smittet og 393 er døde (WHO, 2. oktober
2014). H5N1 viruset har likevel ikke hatt evne til effektivt å smitte mellom mennesker. H6-, H7-, H9- og
H10-virus har også krysset artsbarrieren mellom fugl og mennesker. I 2013, ble mennesker for første gang
smittet med et H7N9 virus, med 450 tilfeller og 165 dødsfall så langt (WHO, juni 2014). Foruten influensa,
er det for tiden bekymring i forhold til de mange Middle East Respiratory Syndrome (MERS) Coronavirus
tilfellene i Midtøsten og oppblussingen av enterovirus D68 i USA høsten 2014. Siden slutten av august i år
har flere stater i USA meldt om uvanlig mange tilfeller av enterovirus D68 luftveisinfeksjoner hos barn hvorav mange har trengt sykehusinnleggelse pga. pusteproblemer Hvilken beredskap har Folkehelseinstituttet
i forhold til de nye helsetruslene og hva er viktig beredskap i forhold til fremtidige respiratoriske virus?
12
Torsdag 4. desember
FRIE FOREDRAG 1
8) HELGENOMSEKVENSERING AV M. TUBERCULOSIS STAMMER FRA DANSEINSTITUTTUTBRUDDET I OSLO
Gunnstein Norheim, Vegard Eldholm, Janne O. Rønning, Anne Torunn Mengshoel, Siri Seterelv, Trude Arnesen
I april 2013 ble det meldt et tilfelle av smitteførende lungetuberkulose hos en student på et danse
institutt på Østlandet. Samme uke ble to andre studenter ved samme institutt innlagt for behandling
av lungetuberkulose. Per oktober 2014 var det meldt til sammen ni tuberkulosesyke med epidemiologisk tilknytning til hverandre, hvorav syv var elever ved det samme instituttet. Referanselaboratoriet mottar M.tuberculosis (Mtb) stammer fra landets mikrobiologiske laboratorier og det utføres
fortløpende molekylær epidemiologisk undersøkelse Ved MIRU-VNTR analyse og utbruddsetterforsk
ning, knyttes i alt 24 tuberkulosetilfeller meldt i perioden 2009 til 2014 til det samme utbruddet, kalt
danseinstitutt-utbruddet. Av disse tuberkulosetilfellene mottok referanselaboratoriet Mtb stammer
fra 22 av pasientene. Disse var primært isolert ved mikrobiologisk avdeling ved Oslo universistetssykehus (20 stammer; 11 Ullevål og 9 Rikshospitalet), Haukeland universitetssjukehus og Universistetssykehuset Nord-Norge (en stamme hver). Sammenlignende analyser av DNA fra M. tuberculosis-stammer
(molekylær-epidemiologisk analyse) kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om pasienter fra danse-
institutt-utbruddet i Oslo kan ha smittet hverandre. MIRU-VNTR analyser viste at et større antall pasienter
ble identifisert til å tilhøre samme stamme-cluster, uten å ha fått påvist epidemiologisk sammenheng.
Helgenomsekvensering kan med større oppløselighet skille mellom ulike enkeltstammer enn MIRU-VNTR.
Nyere studier har vist nytten av helgenomsekvensering av M. tuberculosis-DNA for å undersøke hvor nær
beslektet disse kan være, for å kunne gi relevant informasjon om hvem som kan ha smittet hvem. Dette
kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om pasienter fra danseinstitutt-utbruddet i Oslo kan ha smittet hverandre, innad i clusteret bestemt ved MIRU-VNTR.
Analysesvar fra helgenomsekvensering viste at de 19 stammene i det norske MIRU-VNTR clusteret 1027 (alle
med samme MIRU-VNTR kode) viste svært liten variasjon seg i mellom. Dette indikerer at de tilhører det
samme epidemiologiske utbrudd, er såkalt «genomisk koblet» og sannsynligvis tilhører samme s mittekjede.
13
Torsdag 4. desember
9) EVOLUSJON FRA FØLSOM TIL SUPER-RESISTENT TUBERKULOSE (XDR-TB) HOS ÉN
PASIENT STUDERT VED HJELP AV GENOM- OG TRANSKRIPTOMANALYSER
Vegard Eldholm1, Gunnstein Norheim1, Bent von der Lippe2, Wibeke Kinander1, Ulf R. Dahle1, Dominique A.
Caugant1, Turid Mannsåker1, Anne Torunn Mengshoel1, Anne Ma Dyrhol-Riise2,3, Francois Balloux4
1
Folkehelseinstituttet, Oslo, 2Oslo universitetssykehus, 3Universitetet I Oslo, 4UCL Genetics Institute, Department
of Genetics, Evolution and Environment, University College London, London, United Kingdom
Mycobacterium tuberculosis is characterized by a low mutation rate and a lack of genetic recombination. Yet, the rise of extensively resistant strains paints a picture of a microbe with an impressive adaptive
potential. Here we describe the first documented case of extensively drug resistant tuberculosis evolved
from a susceptible ancestor within a single patient.
Genome sequences of nine serial M. tuberculosis isolates from the same patient uncovered a dramatic turnover of competing lineages driven by the emergence, and subsequent fixation or loss of single
nucleotide polymorphisms. For most drugs, resistance arose through independent emergence of mutations in more than one clone, of which only one ultimately prevailed as the clone carrying it expanded,
displacing the other clones in the process. The vast majority of mutations identified over 3.5 years were
either involved in drug resistance or hitchhiking in the genetic background of these. Additionally, RNA-
sequencing of isolates grown in the absence of drug challenge revealed that the efflux-associated iniBAC
operon was up-regulated over time, whereas down-regulated genes include those involved in mycolic acid
synthesis.
We observed both rapid acquisitions of resistance to antimicrobial compounds mediated by individual
mutations as well as a gradual increase in fitness in the presence of antibiotics, likely driven by stable
gene expression reprogramming. The rapid turnover of resistance mutations and hitchhiking neutral
mutations has major implications for inferring TB transmission events in situations where drug resistance
evolves within transmission chains.
14
Torsdag 4. desember
10) UNRAVELING UNIQUE POSTTRANSLATIONAL MODIFICATION PROFILES IN
MYCOBACTERIUM TUBERCULOSIS LINEAGE 7 STRAINS FROM ETHIOPIA
Solomon A. Yimer1, Ephrem D. Zegeye1, Wolfgang Egge-Jacobsen1, Carol Holm-Hansen2, Gunnstein Norheim2,
Wibeke Kinander2, Anne Torunn Mengshoel2, Abraham Aseffa3, Tone Tønjum1,4
1
Oslo University Hospital, Norway, 2Norwegian Institute of Public Health, Norway, 3Armauer Hansen Research
Institute, Ethiopia, 4University of Oslo, Norway
Background
Genomic studies on Mycobacterium tuberculosis (Mtb) have significantly contributed to improved understanding of the evolution and epidemiology of TB. However, given the potential implications for pathogenesis and virulence of Mtb, proteomics studies, particularly on component quantitation and defining
their post-translational modifications (PTM), are highly warranted. At this time, knowledge on PTMs in
Mtb is very limited. Recently, a new phylogenetic Mtb lineage (lineage 7) was discovered in Ethiopia. The
objective of this study was to determine and quantify the Mtb peptide profile and to search for possible
PTMs among Mtb lineage 7 strains.
Methods
The BACTEC MGIT 960 culture system (Beckton-Dickinson) was used to cultivate Mtb isolates. Next
generation high-end mass spectrometry (MS) was performed by electrospray-based Q-Exactive OrbiTrap
(Thermo-Fischer) to achieve high resolution strain characterization. MaxQuant and Proteome Discoverer
1.4 software was used to perform the bioinformatics analyses, and PTMs were also identified by manual
inspection.
Results
The Mtb strains included in the analysis were three lineage 7 isolates and three controls (CAS/Delhi,
H37Rv, and T3-Eth). The Mtb isolates showed identical characteristics by routine MALDI-TOF analyses
while advanced high resolution MS analyses revealed more lineage-specific features. Mtb glycosylation,
phosphorylation, methylation and acetylation signatures were assessed. For instance, several chaperones
were less acetylated in H37Rv than in Lineage 7 strains, with GroEL exhibiting no less than 4 acetylation
sites in H37Rv. Lineage 7 strains were also less methylated than H37Rv. A unique PTM profile was thus
discovered in lineage 7 strains.
Conclusion
This study generated novel knowledge regarding the protein profile of lineage 7 Mtb strains. The results
showed unique characteristics of the Mtb strains including pioneering identification of Mtb PTMs. Lineage 7 strains had less PTMs than H37Rv, which may have implications in the pathogenesis and transmission of this lineage in the human population.
15
Torsdag 4. desember
11) FOR SMITTSOM TIL Å JOBBE?
Christina Hansen Edwards1, Gianpaolo Scalia Tomba2, Ivar Sønbø Kristiansen3, Birgitte Freiesleben de Blasio1,3
1
Folkehelseinstitutt, 2Department of Mathematics, University of Rome Tor Vergata, 3Universitetet i Oslo
Folkehelseinstituttet råder ansatte til å være hjemme fra arbeid når de opplever symptomer på influensa.
Selvsagt bør de som føler seg for syke til å dra på jobb holde seg hjemme, men hva med de som har milde
symptomer? Er de for smittsomme til å jobbe? Har vi noen bevis for kostnadseffektiviteten av at ansatte
er hjemme fra jobb når de har influensa?
Vi har benyttet norske census og demografiske data til å utvikle en alders-strukturert dynamisk modell
(i=0, 1..99+ år) delt inn i 4 settinger 1) arbeidsplasser 2) skoler 3) nærmiljøet generelt og 4) hjemme. Vi
har brukt modellen til å se på hvordan sykefravær påvirker influensa smitte i befolkningen. Vi har sett på
effekten av 1) å øke antall ansatte som tar sykefravær når de opplever influensa symptomer (fra 65% til
80% og 90%), og 2) at ansatte som tar sykefravær starter sitt fravær tidligere (0.5, 1, 1.5 og 2 dager etter
symptomstart). Effektene ble testet under pandemisk influensa (R0: 1.2, 1.4 og 1.6) og sesong influensa
(Reff: 1.1, 1.2 og 1.3), og med ulike forutsetninger om andel symptomatiske tilfeller og ekstra smitte i husholdningen. Resultatene ble benyttet til å måle nytten og kostnadene forbundet med de ulike scenariene
i netto helsegevinster (målt i kvalitetsjusterte leveår (QALYs)). Det er en trade-off mellom: 1) kostnadene
ved at flere syke ansatte tar sykefravær, og tar lengre sykefravær, og 2) de resulterende kostnadsbesparelsene som følger av at sannsynligheten for smitte og dermed antall sykdomstilfeller blir redusert.
12) PREDIKERT FOREKOMST AV INVASIV PNEUMOKOKKSYKDOM HOS ELDRE 2014–2019;
BETYDNING FOR BRUK AV VAKSINER
Anneke Steens1, Didrik F Vestrheim1, Birgitte Freiesleben de Blasio1,2
1
Folkehelseinstitutt, 2Universitetet i Oslo
Since recently there is choice between two different vaccines to use for prevention of pneumococcal
disease in risk-groups: a 23-valent polysaccharide vaccine (PPV23) and a 13-valent conjugate vaccine (PCV13). One of them may confer better protection against the covered serotypes, while the other
covers a larger number of pneumococcal serotypes. The decision on which one (or both) to recommend
for use in the population aged 65 years and older (65+), should therefore be made in consideration
with the vaccine effectiveness, the vaccine uptake and the expected incidence of vaccine-type disease
in the near future. We therefore explored the preventive potential of vaccination strategies to prevent
invasive pneumococcal disease in the 65+ in 2014–2019, using quasi-Poisson regression models. We used
those results to determine the number of people needed to be vaccinated to prevent one case and to
calculate the potential public health impact at different levels of vaccine uptake. We show that in the era
of childhood vaccination, which changes the pneumococcal epidemiology, the vaccine with the highest
effectiveness may not be the one to choose to protect the 65+. Our study stresses the importance of
increasing the PPV23 uptake and for developing vaccines that confer broader immunity.
16
Torsdag 4. desember
13) GENETISK MANIPULERT NEISSERIA LACTAMICA TIL BRUK SOM VAKSINE
Jens Eriksson1, Dominique Caugant2, Mike Koomey3, og Tone Tønjum1,4
1
Oslo Universitetssykehus, 2Folkehelseinstituttet, 3Universitetet i Oslo, Institute of Molecular biosciences,
4
Universitetet i Oslo, Department of Microbiology, Genome Dynamics and Microbial Pathogenesis Group
Neisseria meningitidis (Nm) i normal halsflora kan spre seg i kroppen og forårsake alvorlig blodforgiftning
og hjernehinnebetennelse. Neisseria lactamica (Nla) er en helt ufarlig nær slektning av Nm som også oppholder seg i halsslimhinnen. Personer som bærer Nla utvikler immunitet/beskyttelse mot Nla samt antistoffer som kryss-reagerer mot den farlige Nm. Genetisk manipulering av Nla slik at den kan uttrykke en
optimalisert profil av Nm-antigener eller andre antigener, relevant for vaksineformål, er derfor en m
eget
attraktiv modell. Imidlertid er Nla, i motsetning til Nm, svært motstandsdyktig mot genetisk forandring.
Dette er den store hindringen for å bruke Nla som en normalflorabærer av vaksineantigener. Mens Nm
hele tiden kan ta opp DNA ved transformasjon, er Nla mye mer restriktiv mot opptak og integrering av
DNA. Derfor lette vi etter årsaken til denne transformasjonsbarrieren, slik at vi kan bli i stand til å mani
pulere Nla-stammer genetisk.
Først søkte vi i alle tilgjengelige Nla genomsekvenser etter gener som koder for Restriksjons-Modifika
sjonssystemer (RM). Vi kartla disse, inkludert NlaIII som er et restriksjonsenzym som gjenkjenner
4-nukleotid-sekvensen CATG, og som bare finnes i Nla-, men ikke i Nm-sekvenser. Vi oppdaget også at
dette CATG-motivet i DNA ble signifikant unngått i alle Nla-genomene, sammenlignet med Nm.
Vi foreslo at NlaIII-mediert restriksjon er hovedbarrieren mot genoverføring hos Nla. For å teste d
enne
hypotesen, syntetiserte vi et NlaIII gen-konstrukt som mangler alle RM gjenkjennelsesmotiver og
brukte dette for å slå ut genet som koder for NlaIII. Straks NlaIII var borte, kunne vi transformere en
selektiv markør inn i Nla-genomet ved transformasjon, noe som tidligere var umulig. Ved bruk av dette
konstruktet kan vi, for første gang, manipulere Nla genetisk. Derved har vi utviklet en ny måte å lage en
potensiell vaksinestamme på, som kan uttrykke spesifikke antigener og for eksempel kan sprayes inn i
halsslimhinnen. Denne Nla-stammen utvikler og tester vi nå videre.
17
Torsdag 4. desember
14) SENTINELOVERVÅKING AV ALVORLIG ROTAVIRUSINFEKSJON FØR INTRODUKSJON AV
ROTAVIRUSVAKSINEN I DET NORSKE BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET
Tone Bruun
Background
Rotavirus vaccination is introduced in the Norwegian childhood immunization program from September
2014. Previous studies demonstrated that rotavirus accounted for over 60% of diarrheal hospitalizations
among Norwegian children <5 years of age. Prior to vaccine introduction, we established a surveillance
platform to monitor short- and long-term impact of the vaccination program.
Methods
Since January 2014, we initiated active population-based hospital surveillance for rotavirus gastroenteritis
in children <5 years of age at four hospitals with a combined catchment population of 31% of Norway. We
prospectively survey all children hospitalized for acute gastroenteritis and collect data on demographics
and clinical picture. We collect stool samples from enrolled cases and test for rotavirus antigen by an
enzyme immunoassay.
Results
Since January through August 2014, we enrolled 249 children <5 years of age. Of these, 167 (67%) had
ELISA results available. Rotavirus was detected in 74% of all samples. Detection rates differed between
study hospitals from 30% to 83%. Children aged 6-24 months of age accounted for 63.4 % of all con
firmed rotavirus cases; 4.1 % of cases were <3 months old. Among rotavirus cases, 72% were classified as
severe and 11% as moderate according to the Vesikari severity scale. The mean duration of hospital stay
among rotavirus cases was 1.6 (range 0-7) days. No rotavirus-associated deaths were reported.
Conclusions
Preliminary data from active hospital surveillance demonstrate that rotavirus remains to be the most
important cause of gastroenteritis in children in Norway. The established surveillance platform will be
essential for future monitoring of the impact of rotavirus vaccination
15) AKTIV SYKEHUSOVERVÅKING AV ROTAVIRUS I NORGE
Kirsti Vainio1, Tone Bruun1, Terese Bekkevold1, Astrid Rojahn2, Gunnar Størvold2 , Kirsti Jakobsen2 , Kirsti Egge
Haugstad2 , Ketil Størdal3 , Anita Kanestrøm3 , Henrik Døllner4 , Lars Høsøien Skanke4 , Svein Arne Nordbø4, Ann
Marit Gilje5, Elisebet Haarr5, Moustafa Gibory1 , Susanne Gjeruldsen Dudman1 and Elmira Flem1
1
Folkehelseinstituttet, 2Oslo Universitetssykehus, Oslo, 3Sykehuset i Østfold Hospital, 4St. Olavs Hospital,
5
Stavanger Universitetssykehus
Rotavirusvaksine ble tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2014. Den forrige
studieni Norge (2006-2008) viste at rotavirus stod for over 60% av diarésykehusinnleggelser blant norske
barn <5 år. Studien viste også at G1P8 var den dominerende genotypen. For å overvåke effekt av vaksina
sjonsprogrammet ble en ny aktiv sykehusovervåking av rotavirus gastroenteritt hos barn < 5 år ved fire
sykehus startet februar 2014. Disse fire sykehusene har et samlet nedslagsfelt på 31% av befolkningen i
Norge. I studien kartlegges alle barn som innlegges på sykehusene med akutt gastroenteritt og det tas
en avføringsprøver av hvert barn. I tillegg innsamles data bl. a. om demografi og klinisk bilde. Avførings
prøvene testes for rotavirus med ELISA og PCR. Fom. studiestart til oktober er 212 prøver testet med
ELISA, og rotavirus er påvist i 147 (69%) prøver. Påvisningsraten varierer mellom sykehusene. Rotavirus
er påvist i 84% av prøvene med PCR og G9P8 er den dominerende genotypen. Foreløpige data fra aktiv
sykehusovervåking viser at rotavirus fremdeles er den viktigste årsaken til gastroenteritt hos barn i Norge.
18
Torsdag 4. desember
HEPATITT
16) KAN VI ELIMINERE HEPATITT?
Hanne Nøkleby, Hilde Kløvstad og Kathrine Stene-Johansen
Virale hepatitter er et globalt helseproblem som rammer millioner av mennesker hvert år. Rundt 500
millioner har en kronisk hepatitt B eller C-infeksjon, og 1 million dør hvert år som følge av dette. WHO
har de senere årene jobbet aktivt for å løfte de virale hepatittene på den globale agenda. De har kartlagt
forekomst og policy globalt og utarbeidet strategiske dokumenter som «Prevention and Control of Viral
Hepatitis Infection: Framework for Global action». I mai 2014 vedtok Verden helseforsamling en resolusjon som oppfordrer alle medlemsland til å utarbeide og implementere en «koordinert, multisektoriell,
nasjonalstrategi for forebygging, diagnostisering og behandling av virale hepatitter». I tråd med dette
har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å utarbeide utkast til en slik
strategi innen utgangen av 2015, i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante aktører.
Anslagsvis 50 000 personer lever med kroniske hepatitter i Norge. Infeksjonene rammer i hovedsak
sårbare grupper som innvandrere smittet før ankomst til Norge og injiserende stoffmisbrukere. Mange
kjenner ikke sin smittestatus.
Strategien skal omfatte hepatitt A, B, C og E. Målet må være å lage et system av effektive tiltak som vil
redusere forekomsten av hepatitt gjennom å finne de smittede, sikre god oppfølging og behandling og
forebygge nye tilfeller.
17) DIREKTEVIRKENDE ANTIVIRALE LEGEMIDLER MOT HCV-TRENGER VI RESISTENSTESTING?
Olav Dalgard
Infeksjonsmedisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus
I Norge har om lag 20 000 personer kronisk hepatitt C og står i fare for å utvikle cirrhose og dens komplikasjoner
leverkreft og leversvikt. I over tyve år har interferon alfa vært grunnstammen i hep C behandling. Fra 2014 har
dette endret seg. Nye direktevirkende antivirale legemidler som hemmer enten virusets polymerase, protease
eller NS5A enzym er lansert, og i kombinasjon kan disse gi varig virusfrihet hos over 90% uten bruk av interferon
alfa. Den nukleosidanaloge polymerasehemmeren sofosbuvir er i ferd med å bli den nye grunnstammen i hep C
behandling. Medikamentet har sterk antiviral effekt og høy genetisk barriere. I kombinasjon med proteasehemmeren simeprevir eller NS5A hemmeren daclatasvir, som hver i sær har sterk antiviral effekt, men lav genetisk
barriere, vil de aller fleste bli varig virusfri. Den sterkeste prediktoren for behandlingssvikt er infeksjon med
genotype 3 a. Resistent assosierte varianter (RAV) av andre genotyper finnes og blir påvist hos et ikke ubetydelig
antall mot simeprevir og daclatasvir, men kun i enkelt tilfeller mot sofosbuvir. Av en viss klinisk betydning er
allikevel kun en Q80K varianter av genotype 1a. Denne er assosiert med dårligere respons til kombinasjonen
interferon og simeprevir. Av de som opplever behandlingsvikt til proteasehemmere og NS5a hemmere vil de
fleste ha selekterte RAV, men etter noen måneder vil disse stort sett ikke lenger være påvisbare. Den kliniske
betydning av selekterte RAV er uviss.
I Norge anbefales ikke kombinasjonen interferon og simeprevir. Simeprevir blir kun brukt i kombinasjon
med sofosbuvir og Q80K eller andre RAV predikere ikke behandlingssvikt til denne kombinasjonen.
Konklusjon: De fleste med hepatitt C kan nå oppnå å bli varig virusfri etter behandling med kombina
sjoner av direkte virkende antivirale legemidler. Resistens assosierte varianter av HCV finnes ofte før
behandling og kan selekteres under, men påvisning av slike ser ikke ut til å klinisk betydning. Resistenst
esting før hep C behandling anbefales derfor ikke.
19
Torsdag 4. desember
18) MOLEKYLÆR EPIDEMIOLOGI AV HEPATITT B-VIRUSET I NORGE: EN OVERSIKT OVER
HBV-GENOTYPE DISTRIBUSJON, OPPRINNELSE OG TRANSMISJONSDYNAMIKK
John Petterson, Hilde Elshaug, Solveig Myking, Kirsten Irene Bygdås, Hans Blystad og Kathrine Stene-Johansen
Hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon kan føre til kronisk leverbetennelse med risiko for utvikling av cirrhose og
leverkreft, og derav for tidlig død. På verdensbasis lever mer enn 240 millioner mennesker med kronisk
HBV-infeksjon. Anslagsvis dør 780 000 mennesker årlig som følge av HBV-infeksjon. HBV-infeksjon fører til
ulike sykdomsforløp avhengig av alder ved smittetidspunktet, og de som feks smittes ved fødsel eller i ung
alder utvikler i større grad kronisk infeksjon. Innføring av HBV-vaksinasjon av barn i høyendemiske områder
har redusert forekomsten av kronisk infeksjon i mange land. Både akutt og kronisk HBV-infeksjon er meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er meldt ca 16 000 tilfeller med kronisk
HBV i MSIS, men det antas at dette tallet er langt høyere ut i fra innvandrer populasjonen i Norge.
HBV deles inn i ulike genotyper, A-H med ulik geografisk tilknytning. Genotype A og D er relativt globalt
utbredt, mens genotype B og C dominerer i sørøst-Asia, genotype E i Afrika, genotype B, C og G i Nor- og
Sør-Amerika samt at genotype F og H dominerer i Sør-Amerika. Ved utredning av kronisk aktiv HBV-infeksjon er genotype en av flere parametere for vurdering av sykdomsforløp for videre oppfølging og valg av
behandling.
Lite er kjent om HBV-genotypefordeling og smitte spredningen av ulike genotyper i Norge. HBV-genotype bestemmelse utføres ved sekvensering av overflate antigenet (S-genet) ved FHI. I dette studiet er
sekvensdata for perioden 2002-2011 er koblet sammen med smittevei og smittested fra MSIS for å se
nærmere på genotype distribusjon i Norge, samt å visualisere fylogenetiske og fylogeografiske sammenheng. Preliminære data fra studien vil bli presentert.
19) PÅVISNING AV HEPATITT C-VIRUSRESISTENSMUTASJONER I NS3-REGIONEN OG
BETYDNINGEN FOR ANTIVIRAL TERAPI
Nadeem Yaqoob and Kathrine Stene-Johansen
Hepatitis C virus is a single, plus strand, 9.6kilo base (kb) RNA virus and affecting 180million people worldwide. The virus is classified into 7 genotypes and more than 100 subtypes. Type 1a and 3 is most common
in Norway. Due to high replication rate and faulty polymerase the virus escapes from the drug effects.
Currently, there are three available direct-acting antiviral agents’ therapies that targets non-structural
(NS3) protease. NS3 is a 2kb region encodes ca.180 amino acids. It is more conserved region than other
NS regions of RNA virus. NS3 region displays some mutations that decide the effectiveness of the applied
drug. Q80K mutation is most common naturally occurring mutation. Norwegian institute of public health
is providing Sanger sequencing drug resistance tests for Q80K and other mutations of NS3protease. This
will help the physician to decide about application of appropriate drug and its monitoring to achieve
sustainable viral response.
20
Torsdag 4. desember
20) HEPATITT E I NORGE
Joakim Øverbø
Hepatitt E er forårsaket av hepatitt e viruset (HEV), et RNA virus som deles inn i fire genotyper med to
ulike kliniske og epidemiologiske karakteristika. Viruset er kjent for å forårsake større og mindre utbrudd
av akutt hepatitt i lav-inntektsland med høy maternell og neonatal dødelighet. HEV har fått økende oppmerksomhet de siste årene da det har vist seg å ha større utbredelse i den rike delen av verden enn tidligere antatt. Viruset er sannsynligvis en av hovedårsakene til akutt hepatitt også i vår del av verden, men
her er det særlig blant immunsupprimerte og pasienter med annen kronisk leversykdom at HEV utgjør en
betydelig risiko. I motsetning til fattige land der viruset smitter mellom personer er smitte mellom gris og
menneske sannsynligvis den hyppigste smitteårsaken i høy – og mellominntektsland, men hvordan dette
skjer er fortsatt uklart. Den høye forekomsten av asymptomatiske infeksjoner gjør at blodgivere kan være
viremiske under tapping uten at dette oppdages. Flere studier viser nå at dette forekommer og screening
av blodgivere for HEV er noe som nå diskuteres i flere land.
Det finnes per i dag ingen etablert direkte behandling av sykdommen, men ulike medikamenter har vist
sannsynlig effekt i case-studier. Vaksine er ikke tilgjengelig utenfor Kina.
Det er lite informasjon om HEV i Norge, men pågående studier ved Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet viser at innenlands smitte forekommer og at en betydelig del av befolkningen viser tegn til
gjennomgått infeksjon.
Foreløpige data fra de norske studiene vil bli lagt frem på årskonferansen og implikasjoner av disse vil bli
diskutert.
21
Fredag 5. desember
GLOBALE PROSJEKTER
21) WHO GLOBAL ACTION PLAN ON ANTIMICROBIAL RESISTANCE
Cecilia Kållberg, Martin Steinbakk og John-Arne Røttingen
WHO bestemte våren 2014 at det skal lages en Global Action Plan to combat Antimicrobial resistance
(WHA 67/39). Utkastet til GAP skal behandles i Helseforsamlingen i mai 2015.
I en resolusjon våren 2014 ba Helseforsamlingen FNs medlemsland om å øke innsats for å bekjempe AMR
gjennom blant annet:
(1) øke politisk oppmerksomhet for å sikre tilgang til og ansvarlig bruk av antibiotika
(2) til umiddelbart å bidra (på nasjonalt, regional og lokalt nivå) å styrke infeksjonskontroll inklusive bruk
av grunnleggende hygienetiltak
(3) å utvikle og styrke nasjonale planer og strategier samt internasjonalt samarbeid for å avgrense
problemet med AMR
(4) å mobilisere menneskelige og finansiell resurser for å få på plass planer og strategier for å avgrense
problemet med AMR
(5) å styrke farmasøytiske systemer for forskrivning, inklusive regulatoriske tiltak samt sikre forsynings
linjer og laboratoriefasiliteter
(6) å overvåke forekomst av AMR og antibiotikabruk både innen human helse og dyrehelse, men også i
landbruk
(7) å forbedre kunnskap og kompetanse om antibiotika og antibiotikaresistens hos alle relevante helse
arbeidere og andre
(8) å stimulere til forskning og utvikling for å bekjempe AMR inklusive mer ansvarlig bruk av eksisterende
antibiotika, bedre diagnostikk samt utvikling av nye midler
(9) samarbeide med sekretariatet for å utvikle “Global Action Plan to combat antimicrobial resistance
including antibiotic resistance, based on all available evidence and best practices”
(10) Medlemslandene anmodes om å utvikle system for å overvåke forekomst av AMR I tre sektorer: (i)
for pasienter i sykehus (ii) for pasienter utenfor sykehus (inklusive sykehjem) (iii) samt for dyr og non-
human bruk av antimikrobielle midler
22
Fredag 5. desember
22) KLINISK UTPRØVING PÅ CUBA MED MENINGOKOKK AW VAKSINE
Lisbeth Meyer Næss1, Rodrigo Valera2, Luis Garcia2, Daniel Cardoso2, Gunnstein Norheim1, Gro Tunheim1, Audun
Aase1, Karin Bolstad1, Åse-Karine Fjeldheim1, Einar Rosenqvist1.
1
Avd. for Bakteriologi og Infeksjonsimmunologi, Folkehelseinstituttet, 2Finlay Instituto, Havana, Cuba
Neisseria meningitidis (meningokokker) av serogruppe A og W er hovedårsak til meningokokksykdom
i det afrikanske «meningittbeltet» som strekker seg fra Senegal og Gambia i vest til Etiopia i øst. Det er
nylig tatt i bruk en effektiv konjugatvaksine mot serogruppe A, MenAfrivac, som virker mot gruppe A
sykdom, men som ikke beskytter mot sykdom forårsaket av serogruppe W.
Folhelseinstituttet har i samarbeid med Finlay Instituttet på Cuba utviklet en proteinbasert vaksine mot A
og W meningokokksykdom som er ‘skreddersydd’ for Afrika. Vaksinen er basert på yttermembranvesikler
(OMV) fra A og W meningokokkstammer fra Afrika (25µg A-OMV+5µg W-OMV+Al(OH)3). Vaksinen ble i
desember 2013 testet ut i en kontrollert, randomisert, dobbel-blind fase I studie på Cuba der 30 friske frivillige i alderen 18-50 år deltok. 15 fikk AW OMV vaksinen og 15 fikk kontrollvaksine (B-OMV vaksine) gitt
intramuskulært i armen. To doser vaksine ble gitt med 6 ukers mellomrom og det ble tatt blodprøver før
vaksinering og 6 uker etter hver dose. AW-OMV vaksinen viste seg å være trygg, ingen alvorlige uønskede
hendelser ble rapportert. Vondt i armen og hardhet og rødhet på stikkstedet var de vanligste rapporterte
bivirkningene, men det var ingen forskjell på AW- OMV vaksinen og kontrollvaksinen.
Baktericide antistoffer (antistoffer som induserer komplement-mediert drap av bakterier) er vist å være
beskyttende mot meningokokker og er ‘gullstandard’ når det gjelder å måle effekt av meningokokkvaksiner. AW-OMV vaksinen viste seg å indusere beskyttende nivåer av baktericide antistoffer mot begge
vaksinestammer i nesten alle vaksinerte. I tillegg induserte vaksinen opsoniserende antistoffer (som
bidrar til effektiv fagocytose av meningokokker) mot både A og W meningokokker, noe som også ansees
for å være viktig for beskyttelse.
Disse svært lovende resultatene har ført til at det nå planlegges en fase II studie med AW- OMV vaksinen i
Etiopia med 240 deltagere i 2015.
23
Fredag 5. desember
23) MENINGOKOKKSYKDOM OG BÆRERSKAP I ETIOPIA – EFFEKT AV VAKSINER
Paul Kristiansen
Bakteriell meningitt er et spesielt stort folkehelseproblem i et område sør for Sahara som kalles “meningittbeltet”. Folkehelseinstituttet leder et forskningsprosjekt i Etiopia der vi i samarbeid med det etiopiske
folkehelseinstituttet, Armauer Hansen Research Institute i Etiopia, Finlay Institute i Cuba, CDC i Atlanta og
WHO bidrar til bedre laboratoriebasert overvåking, studerer bærerprevalens av meningokokker og effekt
av konjugatvaksiner på bærerskap. Vi planlegger også en fase II klinisk utprøving av en serogruppe A og
W meningokokkvaksine.
Prosjektet har bidratt til etableringen av et nasjonalt nettverk for innsamling og analyse av spinalvæske-prøver fra pasienter. Ved landets to referanselaboratorier har vi innført RT-PCR metoder for identifisering av Neisseria meningitidis, Haemophilus influenzae og Streptococcus pneumoniae i pasientprøver.
I en tversnittstudie har prosjektet samlet inn og analysert 7681 halsprøver fra aldersgruppen 1-29 år.
Foreløpige resultater viser at 7,65% av deltakerne var friske bærere av meningokokker. Serogruppe A
dominerte (0,57%) etterfulgt av gruppe X (0,42%), Y (0,27%) og W (0,16%). 65 personer som var bærere av
serogruppe A, W eller Y meningokokker ble inkludert i en longitudinell studie for å undersøke om konjugatvaksiner kan forhindre pågående bærerskap og for å studere sammenhengen mellom bærerskap og
antistoffnivåer i blod og i saliva.
Vi har etablert multiplex metoder for kvantifisering av IgG og IgA mot A, C, Y og W polysakkarid i serum
og saliva som vil også være aktuelle å benytte i Norge.
24) KAPASITETSBYGGING I NEPAL – MOLEKYLÆR MIKROBIOLOGI - VÅRE ERFARINGER
Åshild K Andreassen, Susanne Dudman, Kirsti Vainio, Hege Fremstad, Hilde Elshaug, Richard Rykkvin, Tor A
Strand2, Inger Sofie Samdal Vik
Folkehelseinstituttet og 2Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen
Senter for Internasjonal Helse (Bergen) har i en årrekke hatt samarbeidsprosjekter med Nepal for kapasitetsbygging ved Tribhuvan University Teaching Hospital (TUTH). TUTH er et stort universitetssykehus i
Nepals hovedstad Katmandu. Universitetssykehuset har stort behov for moderne diagnostiske metoder
på laboratoriet og bygging av laboratoriekapasitet er derfor ett av målene for samarbeidet. Avdeling for
virologi ble i 2009 kontaktet av forskere ved Senter for internasjonal helse for å bidra med kvalitetssikring
av deres DNA analyser. Som en videre føring av dette samarbeidet har avdeling for Virologi ved FHI siden
2009 hatt et samarbeid med TUTH. Ved siden av kapasitetsbygging på laboratoriesiden, er det også ønske
om å etablere et prosjekt for å bidra til kunnskap om genteknologiske metoder. Det er stort behov for å
kunne bekrefte virologiske sykdommer genteknologisk ved helseforetak som for eksempel TUTH, og å
bygge opp kompetanse innenfor molekylær mikrobiologisk diagnostikk.. Derfor har vi etablert et årlig
seminar for ansatte og PhD/Masterstudenter. Dette er et langvarig samarbeid der vi har bygd opp et
undervisningsopplegg som etter hvert er tenkt skal videreføres av TUTH. To til tre personer fra SMVI har
vært år siden 2009 reist til Katmandu for å holde et teoretisk og praktisk seminar i molekylær mikrobiologi
for master og PhD studenter fra medisinsk mikrobiologi. Som et resultat av dette samarbeidet har vi fått i
gang 3 PhD studenter fra Nepal, 2 ved AFRIMS-WARUN (Armed Forces research institute of Medical Science - Walther Reed Unit Nepal) i samarbeid med senter for Internasjonal Helse i Bergen og 1 ved TUTH.
24
Fredag 5. desember
25) FOREKOMST AV OG ÅRSAK TIL MENINGITT I GAZA
Siri L. Feruglio, Susanne Dudman, Dominique A. Caugant, Kirsti Vainio Majdi Dher, Abdelnasser Soboh,
Mahmoud Daher og Bjørn Iversen
Folkehelseinstituttet.
Bakgrunn:
Forekomsten av bakterielle og aseptiske meningitter er svært høy i Gaza og mye høyere enn på Vest-
bredden. Laboratoriediagnostikk av bakterielle agens baserer seg bare på dyrkning og molekylær
metoder er ikke tilgjengelig; for virale agens er diagnostikken svært begrenset og det utføres kun
antistoffundersøkelse for kusma, meslinger og røde hunder. Det brukes bredspektret antibiotika i de
fleste tilfeller av klinisk mistenkt meningitt, og det er en utbredt skepsis blant klinikerne overfor labora
torienes evne til å påvise agens for meningitt.
Mål:
Kartlegge forekomsten av bakterielle og virale meningitter på tilsendte meningitt pasientprøver ved hjelp
av konvensjonell dyrkning og/eller RT-PCR.
Metode:
Spinalvæske (spv) fra 123 meningitt pasienter ble samlet i perioden november 2013 – mai 2014 fra
sykehuslaboratorier i Gaza og sendt til FHI for analyse. For 106 pasienter var spv også inokulert i trans-
isolat medium for dyrkning av bakteriell agens. Spv ble analysert med RT-PCR for påvisning av Neisseria
meningitidis, Hemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae. Identifiserte patogen ble videre karakterisert ved DNA sekvensering. 102 spinalvæsker ble undersøkt med enterovirus PCR.
Resultat:
Serogruppe B meningokokker ble dyrket fra bare én transisolat, men RT-PCR viste at serogruppe B
meningokokk var årsak til meningitt hos 8 andre pasienter. Vi fant en høy forekomst av enterovirus i
analysert materiale, totalt i perioden ble det i 62% av prøvene påvist enterovirus.
Konklusjon:
Våre data tyder på at de årlige rapporterte meningittutbruddene i Gaza er reelle og forårsakes av enterovirus, sannsynligvis på grunn av trangboddhet, dårlig vannkvalitet og sviktende infrastruktur. Vi fant en
relativt høy forekomst av meningokokk serogruppe B, en vaksine forebyggbar sykdom. Siden de fleste
pasientene som innlegges med klinisk meningitt behandles med bredspektret antibiotika peker våre
funn på et betydelig overforbruk av antibiotika. Implementering av virus diagnostikk vil være nødvendig
for å tilstrebe korrekt behandling av meningitt i Gaza, redusere overforbruk av antibiotika og forebygge
resistensutvikling.
25
Fredag 5. desember
26) HØY MORTALITET VED SEPSIS I ADDIS ABABA, ETIOPIA
Thor-Henrik Henriksen, Nils Grude, Teshale Seboxa2, Wondwosen Amogne2
Sykehuset i Vestfold, Tønsberg og 2Division of inf. dis. Black Lion Hospital, Addis Ababa, Etiopia
1. Vi registrerte 38 positive blodkulturer fra 299 voksne pasienter med mistenkt sepsis på Black Lion
Hospital i Addis Ababa. Pasienter med positiv blodkultur hadde en mortalitet på 44.7% mot 10.3% for
de med negativ blodkultur (X2 = 33.0, p<0,0005). Hos alle 9 som døde av gram negativ sepsis var ingen
stammer følsomme for 3. gen. cefalosporin, mens slik følsomhet ble påvist hos stammene til 8/10 som
overlevde (X2=9.4, p=0,003).
2. Ved gjennomgang av 95 gramnegative stammer av 166 pediatriske blodkulturisolater fra Black Lion
Hospital ble det påvist ceftazidimresistens hos 70%. Ved påvist ceftazidim-resistens ble det samtidig påvist resistens hos ≥ 71 % av stammene mot gentamicin, kloramfenikol, tetracyklin og trimetoprim-sulfa.
Interpretasjon: Høy dødelighet ved sepsis, overlevelse helt avhengig av resistensforhold. De fleste
gramnegative stammene er resistent mot ceftazidim, og oftest foreligger omfattende koresistens mot
alternative IV antibiotika.
26
Fredag 5. desember
DYRKNINGSUAVHENGIG DIAGNOSTIKK
27) HVORFOR ER DYRKNINGSUAVHENGIG DIAGNOSTIKK VALGT SOM HOVEDTEMA?
Ulf Dahle
For at helsemyndighetene skal ivareta folkehelserettede oppgaver, er det nødvendig at referanselaboratorier mottar smittestoff eller prøvemateriale fra landets laboratorier.
Tradisjonelle metoder for å diagnostisere infeksjonssykdommer innebærer dyrkning av pasientprøver på
kunstige medier. Metoder som ikke krever slik isolering, dyrkningsuavhengig diagnostikk (DUD), b
enyttes
stadig oftere og har mange fordeler, men også noen ulemper sammenliknet med dyrkningsbasert
diagnostikk.
DUD kan screene for flere agens samtidig og påvise patogener, selv i små mengder. Metodene hjelper
primærlaboratorier å ekskludere negative prøver fra videre undersøkelser. På tross av disse klare for
delene, har DUD også vesentlige ulemper sammenliknet med tradisjonelle metoder. Dette gjelder særlig
når folkehelsemessige aspekter skal ivaretas, men reduserer også mulighetene for å påvise uventede
agens.
Som navnet tilsier kan man ikke produsere mikrobeisolater ved bruk av DUD. Metoder som benyttes for å
detaljkarakterisere og sammenlikne patogener i folkehelseperspektiv trenger fortsatt isolater. Denne del
av mikrobiologien må ivaretas tross anledning og behov for hurtigere og rimeligere diagnostiske metoder. Videre kan DUD påvise agens som ikke nødvendigvis er årsak til sykdom og dermed medføre at det
meldes og registreres feilaktig høy forekomst av noen infeksjonsagens. Dette kan igjen medføre uheldige
konsekvenser for overvåkning, smitteverntiltak og utbruddsetterretning.
Det er foreløpig ikke registrert noen markert nedgang i antall isolater som mottas ved de nasjonale
referansela boratoriene i Norge. Likevel finnes det eksempler på at dyrkningsuavhengige diagnostikk
metoder dels har vært grunnen til at noen agens sjelden dyrkes og dermed forhindres etablering av
enkelte folkehelserelaterte oppgaver. Ett slikt eksempel er Bordetella pertussis. I tilfeller med sparsomt
prøvemateriale kan det være umulig å gjennomføre dyrkning etter at DUD analyser er avsluttet. I tilfeller
hvor krav om rasjonalisering er sterke, kan det være vanskelig å gjennomføre dyrkning etter at DUD
analyser er avsluttet. Det er viktig at denne utviklingen styres på en måte som ivaretar alle aspekter ved
smittevernarbeidet i Norge.
DUD er valgt som ett hovedtema på Årskonferansen i år, fordi dette er ett høyst aktuelt tema som opptar
mange. Vi ønsker at erfaringer deles og fordeler og utfordringer diskuteres, tas til etterretning og er med i
fremtidige vurderinger når laboratoriemetodikker etableres og videreutvikles.
27
Fredag 5. desember
28) PCR BASED DETECTION OF SHIGA TOXIN–PRODUCING ESCHERICHIA COLI (STEC)
IN A ROUTINE MICROBIOLOGY LABORATORY OVER 16 YEARS: MOLECULAR
CHARACTERIZATION OF STRAINS
Haugum, K.1, Brandal, L.T.2, Lindstedt, B.-A.3, Wester, A.L.2, Bergh, K.1,4, Afset, J.E1,4
1
Department of Laboratory Medicine, Children’s and Women’s Health, Faculty of Medicine, Norwegian
University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2Department of Foodborne Infections, Norwegian
Institute of Public Health, Oslo, Norway, 3 Gene Technology Section, Akershus University Hospital, Lørenskog,
Norway, 4Department of Medical Microbiology, St. Olavs University Hospital, Trondheim, Norway
Shiga toxin-producing Escherichia coli (STEC) is a heterogeneous group of bacteria causing disease r anging
from asymptomatic carriage and mild infection to hemolytic uremic syndrome (HUS). Here we d
escribe
patients with STEC infection and characterize STEC detected in our laboratory by use of PCR for stx1, stx2
and eae from 1996 through 2011. Patient information was collected from referral forms and from the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases. STEC isolates were characterized with respect to
serogroup or serotype, selected potential virulence genes and MLVA genotype. STEC was isolated from 138
(1.09%) of 12651 patients tested. STEC of serogroups O26, O103, O121, O145, and O157 were most f requent.
These serogroups, except non-sorbitol-fermenting O157, were also most frequent among the eleven
patients (all ≤5 years old) that developed HUS. Twenty-four STEC strains were classified as HUS-associated
based on epidemiological link to a HUS case, including identical MLVA genotype of the STEC strain. Age of
the patient ≤5 years and the genes eae and stx2a were significantly associated with HUS-associated STEC
(p<0.05 for each parameter), while stx1 was associated with non-HUS STEC (p<0.05). All the potential virulence genes analyzed, except ehxA, were significantly more frequent among HUS-associated than non-HUS
strains (p<0.05 for each gene). However, these genes were also present in some non-HUS STEC strains and
could therefore not reliably differentiate between HUS-associated and non-HUS STEC.
29) SAMMENLIGNING AV ESBL SCREENINGMEDIER FOR DIAGNOSTIKK AV ESBL-
PRODUSERENDE SALMONELLA OG SHIGELLA
Kjersti Sturød
Folkehelseinstituttet / UIO
Vi presenterer en studie hvor fire kommersielle kromogene screeningmedier testes for deres egnethet
til å isolere ESBL-produserende Salmonella og Shigella, direkte fra fæcesprøver. Totalt 92 Salmonella- og
Shigella-isolater ble benyttet, og hvert isolat ble blandet med en frisk fæcesprøve. Alle bakterieisolatene
hadde mekanismer for ESBL resistens (ESBLA og/eller AmpC). Sensitiviteten var god på alle mediene for
påvisning av ESBLA-produserende stammer, men bare to av mediene hadde god sensitivitet for å påvise
AmpC produserende mikrober. Ikke i noen av mediene var kromogen identifisering tilstrekkelig for diagnostisere ulike ESBL produserende bakterier. Følgelig bør man supplere bruk av slike medier med andre
undersøkelser, slik som PCR.
28
Fredag 5. desember
30) ERFARINGER MED PÅVISNING AV DIAREFREMKALLENDE TARMPATOGENER VED PCR
TM Leegaard, B Follin-Arbelet, TH Nguyen, H Esnaashari, HS Tunsjø, TE Ranheim, AK Kvissel
Avdeling for mikrobiologi og smittevern/Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi,
Akershus universitetssykehus (AHUS)
Hensikt
PCR er nå tilgjengelig for påvisning av tarmpatogene mikrober. Dette åpner for helt nye arbeidsmåter i
laboratoriene og en bedret påvisning av tarmpatogener.
Metoder
Fem kit fra en komersiell aktør benyttes (Rida®gene, Tyskland) som dekker de vanligste bakterielle
(Salmonella spp., Yersinia enterocolitica, Campylobacter spp., Shigella spp., Enterohaemorrhagic and
enteropathogenic Escherichia coli (EHEC/EPEC)), virale (norovirus, rotavirus, adenovirus) og parasit
tære (Giardia lamblia, Cryptosporidium parvum, Entamoeba histolytica) gastrointestinale infeksjonene.
I valideringsperioden (23/4 til 26/6 2013) ble PCR-metoden sammenlignet med tradisjonelle metoder
(dyrkning, mikroskopi og antigen-test).
Alle prøver ble kjørt mot alle agens uavhengig av klinsk problemstilling og rekvirentens ønsker. I tillegg
ble kjente kontrollstammer analysert.
Resultater
I valideringsperioden ble totalt 619 prøver analysert. Salmonella og Campylobacter hadde tilsvarende
følsomhet som dyrkning. EPEC finnes oftere med PCR; den kliniske betydningen av dette er usikker. For
parasitter og virus finner man langt flere patogener med PCR enn med tradisjonell mikroskopi og antigentester. Mange av patogenene er sjeldne i Norge. For Y. enterocolitica, Shigella spp., EHEC, C. parvum,
G. lamblia og E. histolytica er valideringen derfor basert på lagrede isolater, isolater fra andre laboratorier
og ringtestisolater. PCR påviste disse sjeldne patogenene uten problemer.
Siden november 2013 er det analysert over 3000 prøver ved AHUS.
Konklusjoner
PCR påviser tarmpatogener minst like godt som eller bedre enn tradisjonell diagnostikk. Den største fordelen ved omleggingen er imidlertid at ”tid til svar” har gått betydelig ned. For å sikre innsendingsplikten
til Folkehelseinstituttet blir prøver positive for bakterier ved PCR dyrket i etterkant. En evaluering av om
det er hensiktsmessig å analysere alt-på alle pågår
29
Fredag 5. desember
31) DIREKTE IDENTIFIKASJON AV BAKTERIER I POSITIVE BLODKULTURFLASKER MED
MATRIX-ASSISTED LASER DESORPTION IONIZATION-TIME OF FLIGHT MASS
SPECTROMETRY (MALDI-TOF MS)
Aleksandra Jakovljev¹, Kåre Bergh1,2
Avd. for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinne sykdommer, Det medisinske fakultetet, NTNU, Trondheim
1
2
Sepsis er ledende årsak til morbiditet og mortalitet hos inneliggende pasienter med behov for rask oppstart og korrekt antibiotika behandling. Etter MALDI -TOF MS ble innført i rutinelaboratorier, er det publisert flere in-house og kommersielle metoder for direkte identifikasjon fra positive blodkulturflasker med
betydelig varierende resultater (fra 48- >90%). De fleste av disse metodene er tids- og arbeidskrevende
og vanskelig å implementere i rutine laboratoriearbeid. Vi har ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi,
St.Olavs Hospital i perioden fra mai til september 2014 utført en prospektiv studie med sammenligning av
to hurtige in-house metoder på positive blodkulturer.
Materiale og metoder: 147 positive blodkulturflasker (fra 142 pasienter) ble analysert. Aerobe, anaerobe
og pediatriske blodkultur flasker var inkubert i BACTEC blodkultur system og testet snarest etter at de
slo ut som positive. En flaske per pasient ble testet parallelt med to ulike metoder, hvis morfologi i Gram
preparat ikke viste polymikrobiell infeksjon. Lysering av sediment fra blodkulturflasker er identisk for
begge metoder. Mens Metode I bruker kun maursyre som ekstraksjons middel, brukes i Metode II tillegg
av acetonitril.
Resultater: Metode I utført etter anbefalte cut-off verdier fra produsenten, gav korrekt identifikasjon
til species og/eller genus nivå (score >1.7) for 118 av totalt 147 (80,3%) kulturer. For gram-positive og
gram-negative bakterier var resultatet hhv 60/83 (72,3%) og 58/64 (90,6%) . Ingen identifikasjon (score
<1.7) ble funnet for 29/147 (19,7%); med hovedvekt av gram positive 23/83 (27,7%). Metode II avlest etter
samme kriterium gav korrekt identifikasjon til species og/eller genus nivå (score >1.7) for 97 (66%), og
ingen identifikasjon (score <1.7) for 50 (34%).
Konklusjon: MALDI TOF MS utført direkte på positive blodkulturer gav raskt identifikasjon i 80% av tilfeller.
Metode I er enkel og rask i utførelse og planlegges implementert i vår rutine diagnostikk.
30
Fredag 5. desember
32) COMPARATIVE GENOMICS TO DELINEATE PATHOGENIC POTENTIAL IN NON-O157 SHIGA
TOXIN-PRODUCING ESCHERICHIA COLI (STEC) FROM PATIENTS WITH AND WITHOUT
HAEMOLYTIC UREMIC SYNDROME (HUS) IN NORWAY
Kjersti Haugum1, Jostein Johansen2, Christina Gabrielsen1, Lin T. Brandal3, Kåre Bergh1, 5, David W. Ussery4,
Finn Drabløs2, Jan Egil Afset1, 5
1
Department of Laboratory Medicine, Children’s and Women’s Health, Faculty of Medicine, Norwegian
University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2Department of Cancer Research and Molecular
Medicine, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway,
3
Department of Foodborne Infections, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 4Biosciences
Division, Oak Ridge National Labs, Oak Ridge, Tennessee, USA, 5Department of Medical Microbiology,
St. Olavs University Hospital, Trondheim, Norway
Shiga toxin-producing Escherichia coli (STEC) cause infections in humans ranging from asymptomatic
carriage to bloody diarrhoea and haemolytic uremic syndrome (HUS). Here we present whole genome
comparison of Norwegian non-O157 STEC strains with the aim to distinguish between strains with the
potential to cause HUS and less virulent strains.
Whole genome sequencing and comparisons were performed across 95 non-O157 STEC strains. Twenty-three of these were classified as HUS-associated, including strains from patients with HUS (n=19) and persons with an epidemiological link to a HUS-case (n=4). Genomic comparison revealed considerable heterogeneity in gene content across the 95 STEC strains. A clear difference in gene profile was observed between
strains with and without the Locus of Enterocyte Effacement (LEE) pathogenicity island. Phylogenetic analysis of the core genome showed high degree of diversity among the STEC strains, but all HUS-associated
STEC strains were distributed in two distinct clusters within phylogroup B1. However, also non-HUS strains
were found in these clusters. A number of accessory genes were found to be significantly overrepresented
among HUS-associated STEC, but none of them were unique to this group of strains, suggesting that
different sets of genes may contribute to the pathogenic potential in different phylogenetic STEC lineages.
In this study we were not able to clearly distinguish between HUS-associated and non-HUS non-O157
STEC by extensive genome comparisons. Our results indicate that STECs from different phylogenetic
backgrounds have independently acquired virulence genes that determine pathogenic potential, and
that the content of such genes is overlapping between HUS-associated and non-HUS strains.
31
Fredag 5. desember
33) FALSE NEGATIVE RESULTS BY ANTIBIOTIC MULTIRESISTANCE GENOTYPING WITH USE OF
REAL-TIME PCR AND MELT ANALYSIS
Einar S. Berg, Torbjørn Bruvik, Ulf R. Dahle
The use of antibiotics is crucial in modern medicine. The bacteria have developed systems for easily
sharing various antibiotic resistance (AR) mechanisms. Nowadays, the prevalence of AR increases, as
does the likelihood for infections with multiresistant bacteria. Accurate detection of the AR present in
the infective bacteria, usually supported by an anamnesis, reveals which antibiotics to use for infection
control and which not to use.
Multiresistant pathogens challenge traditional phenotypic detection methods and thus, gene
technology-based methods are used to confirm the presence of AR genes. Several multiplex AR PCR a ssays
have been developed, e.g., real-time PCR followed by DNA melting. The aim of this study was to test
commonly used multiplex AmpC real-time PCR assays with a special focus on detection of false n
egative
results, i.e., non-detected targets, by the testing E. coli isolates mixed into multiresistant s amples.
The commonly used Power SYBR® Green triplex PCR/melt analysis gave repeatedly false negative results
with drop-outs in multi-target samples, but not in corresponding singleplex PCR testing of single-target
samples. Replacement of the SYBR® Green mastermix with other master mixes based on use of different
double-stranded DNA binding dyes for trustworthy detection of each target in multiple amplification
product mixtures showed various success.
34) METAGENOMICS: NESTE GENERASJONS SEKVENSERING AV FÆCES FRA KVINNER MED
HYPEREMESIS GRAVIDARUM
Mariann Nilsen1, Aase Vikanes3, Gunilla Løvgården1, Fredrik Müller1,2 Kjetil K. Melby1,2*
1
Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo, 2Universitetet i Oslo og 3Divisjon for Epidemiologi,
Avdeling for Arv og Milø, Folkehelseinstituttet, Oslo.
Hyperemesis gravidarum (HG) rammer mellom 0,3% og 2% av alle gravide kvinner. Alvorlige former kan
føre til forstyrrelser i stoffskiftet, ernæringsmessige mangler og vekttap.
Tidligere studier har forsøkt å svare på om det er noen sammenheng mellom Helicobacter pylori
(H. pylori) og hyperemesis gravidarum. Dette er fremdeles uklart og trenger videre forskning. I denne studien
vil vi ikke bare se på fravær eller tilstedeværelse av H. pylori, men ha fokus på den totale sammensetningen
av bakterier. I studien ønsker vi å studere metagenomikk av tarmfloraen ved hjelp av prøver tatt fra gravide
kvinner diagnostisert med HG (n = 68) og sammenligne dem med friske gravide kvinner ( n = 155).
Vi har brukt neste generasjons sekvensering (NGS; Roche GS Junior) og har til nå sekvensert 112 prøver
som til sammen har gitt over 500 000 sekvenser fra den hypervariable regionen av 16S rRNA genet. For
hver kjøring har vi slått sammen 14 prøver ved hjelp av ulike multiplex identifikatorer (MID) for deretter
å splitte sekvensdataene. Totalt har alle sekvenskjøringene gitt oss mellom 2 000 og 19 000 sekvenser fra
hver pasientprøve. Sekvensdataene er analysert ved hjelp av sekvensanalyse programmet QIIME (Quantitative Insights into Microbial Ecology; www.qiime.org).
Vi har allerede analysert prøver fra 11 HG pasienter og 12 friske gravide kvinner. Etter kvalitetsjustering av
sekvensene har vi delt sekvensene opp i tilhørende grupper av bakteriearter, såkalte OTUs (operational
taxonomic units). Resultatene så langt viser at de HG positive pasientene har mindre variasjon i antall OTUs
seg imellom og har i tillegg et høyere antall OTUs. HG negative pasienter har mer variasjon i antallet OTUs.
Dataene som er presentert her vil bli benyttet som en del av det komplette datasettet for å analysere
sammensetningen av tarmfloraen fra kvinner med og uten HG.
32
Fredag 5. desember
35) A RAPID PCR TEST FOR MACROLIDE RESISTANCE MYCOPLASMA GENITALIUM AND
ASSOCIATION WITH TREATMENT FAILURE
Fürst
36) PHENOTYPIC CHARACTERIZATION OF CANDIDA GLABRATA FROM BLOOD, RESPIRATORY
AND GASTROINTESTINAL TRACTS
K-M. Andersen1, 2, M. Enersen2, A. K. Kristoffersen2, A. Ingebretsen3, U. Örtengren1, P. Gaustad3, and I. Olsen2.
1
Institute of Clinical Odontology, University of Tromsø, 2Department of Oral Biology (DOB), Faculty of Dentistry,
University of Oslo, 3Department of Microbiology, Oslo University Hospital (OUS), Rikshospitalet, University of
Oslo.
Background: The growing population of elderly and immunocompromized patients has resulted in an
increase in invasive fungal infections with high mortality rate. Candida albicans infections dominate, but
during the last decade Candida glabrata has increased in prevalence as a human pathogen, representing
the most prevalent agent in non-albicans infections in USA and northern Europe. Existing knowledge
about characteristics important for diagnosis and treatment of these infections is limited. A reliable
and fast diagnosis with antifungal susceptibility patterns are needed when treatments generally are
challenging, Objectives: The aims of the present study are to validate current diagnostic methods and
characterize susceptibility against antifungal medication in a population of clinical C. glabrata strains
isolated from blood, the respiratory and gastrointestinal tracts. Methods: Altogether, 259 C. glabrata
strains collected from the Norwegian Mycological Reference Laboratory (OUS) and from Microbiological Diagnostic Service (DOB) were included. As diagnostic methods, protein profiling by Maldi-TOF MS
(Matrix-assisted laser desorption/ionization Time-Of-Flight Mass Spectrometry) and Vitek® 2 (biochemical
reactions) were compared. Susceptibility to five antifungal drugs was determined by E-test™. Results: All
investigated isolates were successfully diagnosed as C. glabrata with the Maldi-Tof MS. For the VITEK®2
system, only 86% were identified correctly in the same population. Nearly all of the isolates were susceptible to amphotericin B (99.2%) and anidulafungin (98.2%). Full susceptibility to fluconazole was not
detected; 25% were resistant and 75% were intermediate susceptible. Conclusions: MALDI-Tof MS proved
to be a more efficient method for diagnostic purposes than VITEK®2. A wide diversity in protein profiles
was found. In most cases amphotericin B and anidulafungin could be the drug of choice, while the results
confirm earlier observations of fluconazole not being effective medication in C. glabrata infections.
33
Fredag 5. desember
FRIE FOREDRAG 2
37) ET MYSTERIUM I TØNSBERG
Heidi Cecilie Villmones og Nils Grude
Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
Mikrobiologisk laboratorium og infeksjonsmedisinsk avdeling i Tønsberg utfordres av en pasient som har
gjentatte innleggelser med bakteriemier med funn av flere uvanlige agens. Presentasjonen vil kort legge
frem klinikk og mikrobiologiske funn, samt problematisere noe rundt rutiner for utsvaring av isolater.
38) KAN DEN IMMUNMODULERENDE SOPPEN AGARICUS BLAZEI BRUKES MOT
MULTIRESISTENTE INFEKSJONER?
Geir Hetland
Avd for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS, og Inst. for klinisk medisin, UiO
Den økende forekomsten av infeksjoner med multi-resistente mikrober er et folkehelse-problem som må
løses bla. med nye behandlingsstrategier. Andosan er et varmebehandlet, vandig ekstrakt av den immunmodulerende matsoppen og sjampignon-slektningen, Agaricus blazei Murill (foto) i Basidiomycetes
familien og produseres som helsekost i Japan. Soppen kalles også Agaricus brasiliensis siden den stammer fra regnskogen i Brasil hvor den er brukt i folkemedisinen mot kreft, hepatitt og andre sykdommer.
Ved Folkehelseinstituttet har vi tidligere vist at dette Agaricus ekstraktet beskytter mot Gram positiv og
-negativ bakteriell sepsis i mus uten å ha direkte antibiotisk virkning (S. Bernardshaws dr.grad, 2008). Agaricus
blazei virker ved å stimulerer monocytter, granulocytter og NK celler i det medfødte immunsystem bla.
via TLR2 og dectin-1. En dose Andosan gitt oralt til NIH/Ola mus 0-24 t før i.p. injeksjon av S. pneumoniae
6B, økte overlevelsen etter 10 dgr fra ca 10% i saltvanns kontrollen til 50% (figur). I en fekal sepsis Balb/c
modell levde ca 30% av musene som fikk Andosan oralt 24 t før i.p. injeksjon av en musefekal-løsning
etter 7 dgr, mens alle PBS forbehandlede mus var døde etter 3 dgr. Andosan er klassifisert som næringsmiddel (soppjuice) og er testet ut i friske frivillige ved OUS, uten bivirkninger. Ved mikrobiologisk avdeling, OUS-RH, planlegges nå forsøk med Andosan behandling av blodprøver og leukocyttkulturer infisert
med antibiotika-følsomme og –resistente mikrober. Er resultatet positivt, vil man teste soppekstraktet
mot multi-resistente (ESBL) urinveisinfeksjoner ved Østfold sentralsykehus. Siden vi tidligere har funnet
at β-glukaner fra sopp både hemmer vekst av M. tuberculosis i makrofager og beskytter mot M. bovis, BCG
infeksjon i mus, har vi sammen med Armauer Hansen Research Institute (AHRI) i Addis Abeba, Etiopia,
søkt om EU finansiering av en klinisk studie med Andosan mot multi-resistent tuberkulose.
*
c v with pneumococci i.p.
*AndosanTM (Immunopharma) also containing (~20%) other
Basidiomycetes mushrooms; Hericeum erinaceus & Grifola frondosa
34
Fredag 5. desember
39) VALIDERING AV 4 KOMMERSIELLE TESTER FOR PÅVISNING AV CHLAMYDIA
TACHOMATIS, MYCOPLASMA GENITALIUM OG NEISSERIA GONORRHOEAE
Svein Arne Nordbø, Sidsel Krokstad, Silja Egilsdottir, Hege Enger og Janne Fossum Malmring
Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital.
Multiplex assays for Chlamydia trachomatis (CT), Mycoplasma genitalium (MG) og Neisseria g
onorrhoeae
(NG) fra 4 kommersielle produsenter (Bio-Rad, Fast-track Diagnostics, Seegene og Biotech-IgG AB)
ble validert mot våre in-house PCR-metoder med et panel bestående av anusprøver (n=4), cervix
prøver (n=28), urethraprøver (n=10), urin (n=76), urogenitalprøver (n=7) og vaginalprøver (n=29), samt
referansestammer for Neisseria meningitidis gr. A, B, C, W og Y, Neisseria lactamica, Mycoplasma hominis,
Mycoplasma pneumonie, LGV type 1 og LGV type 2. Resultatene med våre PCR-tester og samsvaret mellom de kommersielle testene ble valgt som gullstandard.
Sensitivitet for CT, MG og NG var henholdsvis 100%, 95,1-100% og 84,2-100%.
Spesifisitet for samme agens var 100%, 98,4%-100% og 97,2-100%. Ingen av de kommersielle testene
scoret 100% for både sensitivitet og spesifisitet for samtlige agens.
De fleste kitene var greie å kjøre i praksis, men det var relativ stor forskjell på analysetid og pris pr. test.
40) DIAGNOSTIKK AV HUMANT ADENOVIRUS HOS BARN MED LUFTVEISINFEKSJONER
Hans-Johnny Schjelderup Nilsen, Svein Arne Nordbø, Sidsel Krokstad og Andreas Christensen
Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital
Bakgrunn:
Humant adenovirus er et ikke-membrankledd, dobbelttrådet DNA-virus som hører til familien Adeno
viridae . Det finnes 7 species (A-G) og 52 typer. Adenovirus er en hyppig årsak til luftveisinfeksjoner,
konjunktivitter og diaré, spesielt hos barn og blant rekrutter i militærforlegninger. Viruset lar seg hyppig
påvise i prøver fra barn med luftveisinfeksjoner, men også hos asymptomatiske barn.
Material/metode:
Luftveisgruppen – Childhood Airway Infection Research (CAIR) group er et samarbeid mellom Barne- og
ungdomsklinikken, og Avdeling for medisinsk mikrobiologi på St. Olavs Hospital, og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU. Nasofarynxaspirater fra barn innlagt med luftveisinfeksjon har vært samlet inn siden juni 2007 og fram til nå. I samme periode er nasofarynxaspirater samlet inn
fra friske barn innlagt til elektive kirurgiske inngrep. I aktuelle studie er prøver fra perioden juni 2007 til
juni 2012 undersøkt for 23 ulike virale og bakterielle agens med PCR, i tillegg til bakteriologisk og viro
logisk dyrkning.
Resultater:
Totalt 4680 nasofarynxaspirater ble analysert, 4319 var pasienter med luftveisinfeksjon, 361 var kontroller.
Av disse ble adenovirus påvist i 6.4% av prøvene (6,1% av pasientprøvene og 10,5% av kontrollene). Blant
prøvene med adenovirus, fant vi høy virusmenge (Ct<30) hos 42.2% av pasientene (111 av 263) og 7.9%
av kontrollene (3 av 38) (p = 0.001). Av de 301 prøvene som var positiv, ble 296 prøver ble dyrket for virus.
142 prøver var dyrkningspositive, hvorav 136 (95.8%) var pasienter og 6 (4.2%) kontroller (p < 0.001). 61
blodprøver var tilgjengelig for analysering med tanke på viremi. 16.4% hadde viremi med adenovirus, alle
var pasienter.
Konklusjon:
Adenovirus er en viktig årsak til luftveisinfeksjoner hos barn, men en positiv adenovirus-PCR byr på
utfordringer mht. vurdering av klinisk betydning. Det er viktig å ta med i betraktning hvorvidt viruset kan
påvises i høy eller lav mengde og om det kan detekteres andre virus samtidig. Påvisning av adenovirus i
nasofarynxaspirat ved dyrkning og i plasma med PCR (viremi/DNAemi) er de diagnostiske markørene som
er sterkest assosiert med luftveisinfeksjoner hos barn.
35
Fredag 5. desember
41) SEROPREVALENS AV KIKHOSTE I NORGE OG SVERIGE
Audun Aase og Tove Herstad
I 2012 rapporterte Norge nær 30 ganger høyere insidens av kikhoste enn Sverige. I Norge var ca. 40 % av
kikhostemeldingene basert på serologiske analyser, mens i Sverige ble det i hovedsak meldt på bakgrunn
av PCR/dyrkning. Vaksinasjonsprogrammene har vært ganske like mellom disse landene, med unntak av
at Sverige hadde et opphold i kikhoste-vaksinasjonen i perioden 1979 til 1996.
Hovedhensikten med denne studien var å se om vi ved hjelp av seroepidemiologiske analyser kunne
avsløre forskjeller i smittepress (sirkulerende B. pertussis) mellom landene. Restsera fra laboratoriene
samlet inn fra ulike deler av landet og ulike aldersgrupper ble analysert (n=3619 fra Sverige og n=3060 fra
Norge). Antistoffer mot pertussis toksin ble analysert ved ELISA, og høye antistoffer antyder nylig gjennomgått sykdom forutsatt fravær av nylig vaksinasjon.
Det var en signifikant høyere prevalens av nylig gjennomgått sykdom hos 16-29-åringer i Norge (8,2 %)
enn i samme gruppe i Sverige (1,4 %) (p<0,01). Denne aldersgruppa i Sverige er ikke vaksinert, men har
mest sannsynlig gjennomgått kikhoste som barn/unge pga. oppholdet i vaksinasjonsprogrammet. Noe
av den høye norske prevalensen kan forklares av vaksinasjon av rekrutter under førstegangstjenesten
(vi vil kontrollere for dette når vi får vaksinasjonsdata fra Forsvaret). I aldersgruppen ≥34 år, som er minst
påvirka av vaksinasjoner, finner vi ingen forskjell mellom landa. Dette taler for at det er liten forskjell i
smittepresset, dvs. sirkulerende B. pertussis mellom Norge og Sverige.
Denne studien tyder også på at personer som har gjennomgått kikhoste har beskyttelse mot ny sykdom i
15-20 år, mens vaksineindusert beskyttelse kun varer i 3-5 år.
42) IMMUNRESPONS I SPYTTSEKRETER SOM ET KORRELAT TIL INDUKSJON AV IGA-ANTI
STOFFER I TARMEN
A Aase1, M Bolstad1, LB Petersen1, H Sommerfelt1,2, RJ Cox2,3, S Skrede2,3, N Langeland2,3,
AB Guttormsen2,3, H Steinsland2, P Brandtzaeg4,5
1
Folkehelseinstituttet, 2Universitetet i Bergen, 3Haukeland Universitetssykehus, 4Rikshospitalet, 5Universitetet i Oslo
Det er behov for enklere metoder for å måle immunitet mot tarminfeksjoner. Spyttkjertlene tilhører det
integrerte slimhinne-immunsystemet og vi har undersøkt om IgA-antstoffer i spyttsekreter kan brukes som
et mål for tarmimmunitet. Tretti frivillige friske voksne personer drakk en suspensjon av ETEC-bakterier og
fikk en påfølgende tarminfeksjon, mange av dem også diaré. Vi tok spyttprøver (parotis og sublinguale/
submandibulære sekreter), blod (celler og serum) og tarmskyllevæske (intestinal lavage) som ble testet for
ETEC-spesifikke IgA-antistoffer. Leukocyttene fra blod ble brukt for å framstille «antibodies in lymphocyte
supernatants» (ALS) som før er vist å korrelere til indusert tarmimmunitet. Antistoffsvaret ble målt ved hjelp
av flowcytometri mot levende ETEC-bakterier av infeksjonsstammen og mot en heterolog ETEC-stamme.
Infeksjonen ga en signifikant økning av antistoffer mot infeksjonsstammen (IgA og IgG i serum; IgA i ALS
og intestinal lavage). Mot den heterologe stammen fant vi ingen respons. Vi observerte også en 9,3-folds
økning av spesifikt IgA mot infeksjonsstammen i sublingualt/submandibulært sekret og 8,4-folds økning
i paortissekret. Det var god korrelasjon mellom IgA- titret i disse sekretene og ALS IgA- titret (r=0,72) samt
lavage IgA-titret (r=0,71). Resultatene tyder på at spyttsekretenes IgA-antistoffer kan brukes for å vurdere
slimhinneimmunitet etter eksperimentell infeksjon i tarmen og kanskje også etter oral immunisering med
levende vaksiner.
36
Fredag 5. desember
43) NASJONALE MÅL FOR ANTIBIOTIKABRUK
Jørgen Bjørnholt
44) RISIKO FOR TBE BASERT PÅ HUMANE DATA OG FLÅTTANALYSER: VAKSINERÅD FRA
FOLKEHELSEINSTITUTTET
Katrine M Paulsen1, Yohannes B Okbaldet1, Moustafa Gibory1, Arnulf Soleng2, Benedikte N Pedersen1,
John Pettersson1, Kristin S Edgar2, Heidi H Lindstedt2, Preben Ottesen2, Susanne Dudman1, Berit-Sofie Wiklund3,
Synne Sandbu3, Kirsti Vainio1, Åshild K Andreassen1
1
Avdeling for virologi, 2Avdeling for skadedyrkontroll, 3Avdeling for vaksine, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Risiko for Flåttbåren encefalitt (TBE) kan beskrives ut i fra geografisk lokalisasjon for kliniske tilfeller ved
å undersøke flått for virus (realtime RT-PCR) eller virusantistoffer ved serologi på prøver fra vertsdyr eller
blodgivere. I tidsrommet 2009-2014 ble det samlet inn ca 40 000 nymfer og voksne flått langs kysten fra
Østfold til Nordland.
I ScandTick og Barentsregionprosjektene har vi sett på prevalens av TBEV i henholdsvis nymfer og voksne
flått. Forekomsten varierte fra 0,07 % - 9,09 %, der gjennomsnittet for alle analyserte områder i Norge lå
på 0,21 % og 1,72 % for henholdsvis nymfer og voksne flått.
I samarbeid med Veterinærinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i
Agder og Høyskolen i Telemark er vi i gang med å samle prøver fra mus, ku og sau for analyser av TBE virus
og Louping ill virus (LIV), og i tillegg analyseres 800 hjortedyrsera fra hele landet for TBE.
En tidligere studie av TBE IgG på 118 hjortesera fra Farsund og Molde er publisert i samarbeid med
Veterinærinstituttet i Oslo. LIV IgG i denne studien ble utført ved referanselaboratoriene i Skottland og
Wien.
Ca. 470 blodgivere fra Østfold er undersøkt for TBE IgG ved laboratoriet i Fredrikstad og positive sera
ble konfirmert ved FHI og Smittskyddsinstitutet (nåværende Folkhelsomyndigheten) i Stockholm. Dette
arbeidet ble publisert sammen med data fra flått analyser fra samme område.
I samarbeid med Helse Vest er serum fra ca. 1200 blodgivere fra Førdes blodbanken undersøkt ved FHI for
TBE IgG. Resultater er sendt inn for publisering.
Videre planlegges det å undersøke restsera fra et representativt utvalg av befolkningen langs norske
kystkommuner for TBE IgG.
TBE-virus er nå påvist i så mange kystkommuner med tilstøtende geografiske områder at vi ikke lenger
finner det fornuftig å peke ut enkeltkommuner der risikoen for slik smitte er høyere enn andre steder. Det
fokuseres heller på at personer som ferdes mye i kjente flåttområder i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og
Østfold bør vurdere å ta TBE-vaksinen hvis de ofte blir bitt av flått.
37
38
Postersammendrag
39
Postere
1) HIGH DEGREE AND INCREASING CEPHALOSPORIN AND FLUOROQUINOLONE RESISTANCE
IN UROPATHOGEN E. COLI IN ADDIS ABABA, ETHIOPIA
Ayelign Derebe Kindie1, Mette Lundstrøm Dahl2, Charlotte Markussen2, Øystein Haarklau Johansen2,
Nils Grude2
1
Dept. of Microbiology, Yekatit 12 Hospital, Ethiopia; 2Dept. of Microbiology, Vestfold Hospital Trust, Norway
Ethiopia is a country feared to have high prevalence of drug resistance in hospitals due to empirical or
blind treatment with antibiotics. Knowledge of local resistance patterns might lead to a more extensive
use of bacteriology laboratory services, as well as improving its quality. Treatment based on susceptibility
testing would lead to better outcomes and prevent further emergence of resistance.
Escherichia coli is the most common cause of urinary tract infection (UTI). Resistance towards 3rd generation cephalosporins is usually caused by plasmid mediated ESBL (Extended Spectrum Betalactamases).
Resistance genes for ciprofloxacin and ESBL are often located on the same plasmid, and indiscriminate
use of either class of antibiotics will lead to spread of resistance towards both.
The objective of this study was to investigate the prevalence of resistant E. coli strains from urine samples
tested at Yekatit 12 Hospital in Addis Ababa, Ethiopia, and to identify any increase in resistance towards
3rd generation cephalosporins and/or ciprofloxacin during the last five years. The study is based on retrospective data from 2008/09 and 2013/14.
The samples from the first period indicate 31 % resistance to 3rd generation cephalosporins and 24 %
resistance to ciprofloxacin. The resistance rate in the second period was 42 % and 36 %, respectively, and
16 % for cefuroxime. Further details will be presented in the poster.
We found an alarming rate of 3rd generation cephalosporin and ciprofloxacin resistance in E. coli causing
UTI, and the study confirms the impression of a rapid increase in bacterial resistance.
40
Postere
2) ER PCR UNDERSØKELSE I SERUM ET NYTTIG SUPPLEMENT TIL DEN ETABLERTE
SYFILIS-DIAGNOSTIKKEN?
Aslak Widerøe Kristoffersen, Kirsti Jakobsen, Anne Holm Røed, Ingvild Klundby, Helvi Holm Samdal og
Anne-Marte Bakken Kran.
Bakgrunn:
I de siste par år har antallet meldte syfilistilfeller økt betraktelig og gitt helsetjenesten en påminnelse
om at denne sykdommen i dag ikke er så uvanlig. Laboratorieutredning ved mistanke om syfilis gjøres
med serologiske analyser basert på EIA/CMIA metodikk og ved manuelle metoder. Direkte påvisning av
mikrobenmed PCR har vist seg spesielt nyttig i sårsekret fra primærlesjon.
Problemstilling:
Tilfeller der T. pallidum DNA er påvist i serum er beskrevet, men systematiske studier foreligger ikke. Vi
ønsket å kartlegge når i sykdomsforløpet spiroketen lar seg påvise med PCR i serum. Vi ønsket også å
undersøke om PCR kan være diagnostisk avklarende i tilfeller hvor serologi er inkonklusiv, som ved nylig
primærsmitte, eller ved reaktivering eller nysmitte hos pasient med latent eller tidligere gjennomgått
infeksjon.
Materiale og metoder:
Totalt 60 serumprøver fra 44 pasienter med verifisert syfilisinfeksjon ble undersøkt i perioden 22. juli 2013
– 16. september 2014. Utvalgte prøver der serologisk mønster og/eller kliniske opplysninger fra rekvirent
var forenlig med primærsmitte, resmitte, ny sykdomsaktivitet eller aktiv ubehandlet sykdom, eller der PCR
i sårprøve var positiv, ble inkludert.
Prøver til serologisk diagnostikk ble primært undersøkt med Abbott CMIA totalantistoff. Ved reaktivt
resultat ble prøvene analysert videre med to spesifikke treponematester; Syfilis IgM EIA (Lab 21) og
Treponema Pallidum Hemagglutinasjonstest (Immutprep, Omega), og en non-treponema test; Rapid
Plasma Reagin test (Immutprep, Omega). Til T. Pallidum PCR benyttet vi kitet FTD genital Ulcer (Fast-Track
Diagnostics, Medical Wire).
Resultater:
Treponema pallidum ble påvist ved PCR undersøkelse i 14 (23,3%) av totalt 60 serumprøver. Syfilis DNA
ble påvist i 1 av 7 (14,2%) tilfeller med primær syfilis og inkonklusiv serologi, og i 2 av 8 (25%) tilfeller der
det var mistanke om resmitte eller ny sykdomsaktivitet. Av 9 pasienter med T. pallidum påvist i primærlesjon, var 1 (11,1%) påvisbar også i serum. T. pallidum ble oftere påvist i serumprøver med høyt RPR titer
>8 eller forhøyet spesifikt IgM, sammenliknet med prøver med lav reaktivitet i de serologiske testene.
Konklusjon:
Treponema pallidum kan påvises med PCR i serum i forbindelse med infeksjon, men vinduet for når
spiroketen kan detekteres er sannsynligvis smalt. Våre resultater tyder på at analysen ikke er egnet som
et diagnostisk avklarende verktøy i tilfeller med inkonklusiv serologi, men derimot at det er størst sann
synlighet for å påvise spiroketen i tilfeller med høy reaktivitet i de serologiske testene.
41
Postere
3) NASJONALT BEREDSKAPSLABORATORIUM VED FHI
Beathe K. Granerud, Veronica K. Jensen og Siri L. Feruglio
Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for drift av «Nasjonalt beredskapslaboratorium for medisinsk
mikrobiologi» etter tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Beredskapslaboratoriet har vært i
drift siden 2005 og vi analyserer prøver for påvisning av følgende patogener: Bacillus anthracis, B
rucella
sp, Burkholderia mallei, Burkholderia pseudomallei, Yersinia pestis, Francisella tularensis sp, Coxiella
burnetii og filovirus (Ebola og Marburg). I tillegg kan laboratoriet analysere miljøprøver for påvisning av
botulinum nevrotoksin, ricin og stafylokokk enterotoksin type B ved hjelp av hurtigtester. Laboratoriet
vedlikeholder og utvikler sin kompetanse blant annet ved å delta i flere nasjonale og internasjonale nettverk: QUANDHIP (EU-prosjekt for påvisning av BSL3-bakterier), EQUATOX (EU-prosjekt for påvisning av
bakterielle toksiner) og FBD (nordisk beredskapsnettverk). Åtte leger og ti ingeniører er involvert i døgnkontinuerlig beredskapsvakt og deltar i fortløpende opplæring i regi av Beredskapslaboratoriets ansatte.
4) DIAGNOSTIKK VED NASJONALT REFERANSELABORATORIUM FOR MYKOBAKTERIOLOGI
VED FOLKEHELSEINSTITUTTET
Wibeke Kinander, Kari Nilsen, Annika Reichmann, Janne Oseberg Rønning, Bente Tora Forsdahl, Gunnstein
Norheim, Anne Torunn Mengshoel
I 2013 ble det sendt inn 640 mykobakterie stammer til referanselaboratoriet, 368 tilhørte M. tuberculosis
(Mtb)-komplekset og resten var «nontuberculouse mycobacteria» (NTM). Stammene blir sendt inn på
flytende- eller fast medium fra mikrobiologiske laboratorier på regions nivå i Norge. Alle kulturene som
mottas blir dyrket på Löwenstein–Jensen medium og mikroskopert etter Ziehl-Neelsen farging, for å
vurdere makroskopisk og mikroskopisk morfologi. Immunkromatografisk påvisning av MPT64-protein
(hvis ikke allerede utført) og isolering av DNA til genteknologiske metoder blir utført umiddelbart etter at
kulturen er mottatt. Identifikasjon blir utført ved «line probe assay» (LIPA) (GenoType MTBC, CM eller AS
fra Hain) og ev 16S rDNA sekvensering. Stammer som tilhører Mtb-komplekset blir fenotypisk resistensbestemt ved hjelp av BACTEC MGIT 960 system (1. og 2. linjemedikamenter). Fom okt 2014 blir prothio
namide resistensbestemt i stedet for ethionamide. Mutasjoner i rpoB, katG eller inhA genet (assosiert
med hhv rifampicin og isoniazid resistens) blir undersøkt ved mistanke om MDR-TB, ved LIPA (GenoType
MTBDRplus fra Hain). Vi har et tett samarbeid med Folkhälsomyndigheten i Sverige for resistensbestemmelse av PAS og cycloserin. Per i dag resistensbestemmes kun de hurtigvoksende NTM stammene ved
hjelp av E-test, men buljong mikrofortynnings metoden blir snart implementert i rutinen. Alle Mtb-
stammer blir fortløpende molekylær-epidemiologisk karakterisert ved MIRU-VNTR og ev spoligotyping,
for kartlegging av genetisk slektskap mellom isolatene. Alle analyseresultater blir skriftlig rapportert
til innsendende laboratorium og blir i tillegg rutinemessig rapportert til MSIS/TB-register i henhold til
meldeforskriftene. Kulturene blir frosset og arkivert i nasjonal stammebank her på FHI. Referanselabora
toriet deltar i nasjonale- og internasjonale forskningsprosjekter og nettverk.
42
Postere
5) LABORATORIEBASERT OVERVÅKING AV ALVORLIG INFLUENSA – ET PILOTPROSJEKT
SESONGEN 2014/2015
RRagnhild Tønnessen1, Karoline Bragstad2, Siri H. Hauge1, Torstein Aune2, Svein Arne Nordbø3, Carola Grub4,
Reidar Hjetland5, Elling Ulvestad6, Olav B. Natås7, Nils Grude8, Anne-Marte Bakken Kran9, Olav Hungnes2
1
Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, 2Avdeling for virologi, Folkehelseinstituttet, 3Avdeling
for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital, 4Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Sykehuset Lillehammer,
5
Mikrobiologisk avdeling, Sentralsykehuset i Førde, 6Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus,
7
Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus, 8Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, 9Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Selv om influensa hos de fleste er en selvbegrensende infeksjon, kan influensasykdom hos enkelte
forårsake alvorlige komplikasjoner og død. Kunnskapen om sykdomsbyrden av alvorlig influensa i N
orge
er begrenset. For å øke kunnskapen om dette, er det nødvendig å opprette overvåking av influensa i
spesialisthelsetjenesten. Folkehelseinstituttet arbeider for å styrke overvåkingen av alvorlig influensa.
Som en del av dette gjennomføres et pilotprosjekt i influensasesongen 2014/2015 der et laboratorie
basert overvåkingssystem av alvorlig influensa testes ut. Syv medisinsk-mikrobiologiske sykehusl
aboratorier deltar i prosjektet. Disse rapporterer antall influensapåvisninger hos pasienter innlagt på
sykehus, i tillegg til den vanlige virologiske rapporteringen. Overvåkingen vil gi en indikasjon på hvor
mange som hver uke er innlagt på sykehus med laboratoriepåvist influensa fordelt på aldersgrupper og
influensatype (A, B).
6) UTPRØVING AV FLYTTENDE TRANSPORTMEDIER- EVALUERING
Lumnije Dedi, Behrouz Moayeri, Gaute Syversen, Tom Øystein Jonassen
Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Bakgrunn:
Det er kjent at optimal transportmedium er essensielt for overlevelsen av bakterier og andre infeksiøse
agens, fra prøven er tatt til prøven er ferdig analysert.
Per i dag finnes det flere typer av flyttende transportmedier, og i forbindelse med planlagt overgang til
automatisert utsæd av prøver, ønsket vi å se nærmere på overlevelsen av utvalgte bakterier i utvalgte
flyttende transportmedier.
Følgende transportmedier ble testet:
- Eswab LQ Amies- Prod. Copan, Italia.
- Sigma Transwab Single- United Kingdom.
- Puritan Liquid Amies Transport S- USA.
Et klinisk isolat og en ref. stamme av følgende bakterier er blitt testet:
Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Bordetella pertussis, Neisseria gonorrhoeae, Granulicatella/Abiotrophia, Escherichia coli og Bacteroides fragilis.
Metode:
0,5 McFarland suspensjon fortynnet i saltvann ble laget av fersk bakteriekultur.
En fortynningsrekke ble laget. Utvalgte fortynningen ble sådd ut i utvalgte transportmedier og opp
bevart i rom – og kjøleskap temperatur.
Utsæd på ikke selektive skåler ble utført på ulike tidspunkter etter oppbevaring i rom – og kjøleskap
temperatur.
Våre resultater av bakterievekst vil bli presentert i en poster.
43
44
Deltakere
45
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
E-postadresse
Adrian
Allan
Bydel Østensjø
[email protected]
Agdestein
Angelika
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
[email protected]
Andersen
Cecilie
Oslo Universitetssykehus
Andersen
Kari-Mette
Universitetet I Oslo
[email protected]
Andreassen
Åshild
[email protected]
Barkved
Pundharika
[email protected]
Barlinn
Regine
[email protected]
Berg
Einar Sverre
[email protected]
Bergsaker
Marianne
[email protected]
Bjørnholt
Jørgen Vildershøj
[email protected]
Borgersen
Aina F.
Vestre Viken HF
[email protected]
Bragstad
Karoline
[email protected]
Brandal
Linn Thorstensen
[email protected]
Bruun
Marit Hektoen
Rikshospitalet
[email protected]
Bruun
Tone
[email protected]
Bygdås
Kirsten
[email protected]
Bævre-Jensen
Roar
Vestre Viken HF, Bærum
[email protected]
Bøvre
Magli
[email protected]
Bårnes
Guro
[email protected]
Caugant
Dominique
[email protected]
Dahle
Ulf
[email protected]
Dalgard
Olav
Akershus Universitetssykehus HF
[email protected]
Dedi
Lumnije
Dorenberg
Dagny Haug
[email protected]
Dudmann
Susanne Gjeruldsen
[email protected]
Edwards
Christina
[email protected]
Eilertsen
Kjersti
[email protected]
Eldholm
Vegard
[email protected]
Enersen
Morten
Universitetet i Oslo
[email protected]
Feiring
Berit
[email protected]
Feruglio
Siri
[email protected]
Fjeldheim
Åse Karin
[email protected]
Flem
Elmira
Folkehelsinstituttet
[email protected]
Flugsrud
Liv Birkeland
Pensjonist
Gaustad
Petter
Gibory
Moustafa
[email protected]
Granerud
Beathe Kiland
[email protected]
Greve-Isdahl
Margrethe
[email protected]
Hage
Kjersti
[email protected]
Haugum
Kjersti
St. Olavs Hospital HF
[email protected]
Henriksen
Thor-Henrik
Sykehuset i Vestfold
[email protected]
Hermansen
Nils Olav
46
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
E-postadresse
Hetland
Geir
[email protected]
Hjetland
Reidar
Helse Førde
[email protected]
Hoddevik
Gunnar
[email protected]
Hoel
Terje
[email protected]
Holst
Johan
[email protected]
Holten
Eirik
Høie
Mina
Vestre Viken
[email protected]
Jakobsen
Kirsti
[email protected]
Jakovljev
Aleksandra
St. Olav Hospital
[email protected]
Jansen
Aina
Sykehuset Innlandet
[email protected]
Jespersen
Rolf Hugo
[email protected]
Johansen
Kathrine Stene
[email protected]
Johnsen
Jostein
[email protected]
Jonassen
Christine Monceyron
Sykehuset Østfold
[email protected]
Kanestrøm
Anita
Sykehuset Østfold
[email protected]
Kløvstad
Hilde
[email protected]
Kolstø
Anne-Brit
[email protected]
Kran
Anne-Marte Bakken
[email protected]
Kristiansen
Paul
[email protected]
Kristoffersen
Anne Karin
[email protected]
Kristoffersen
Aslak Widerøe
[email protected]
Kållberg
Cecilia
[email protected]
Landaas
Elisabeth Toverud
Larsen
Jonn
Vestre Viken HF
Larsen
Astri Lervik
Sykehuset Østfold
Lassen
Jørgen
Pensjonist
Ledal
Miriam Sare
Lind
Andreas
Lindstad
Julie
[email protected]
Madsen
Marie Paulsen
[email protected]
Magnusson
Åsa
[email protected]
Mannsåker
Turid
[email protected]
Melby
Kjetil
Oslo universitetssykehus
[email protected]
Mengshoel
Anne Torunn
[email protected]
Messel
Isabel
[email protected]
Moe
Ingvild Tronstad
mailto:[email protected]
Moghaddam
Amir
Fürst Medisinsk Laboratorium
[email protected]
Molden
Tor
[email protected]
Møller
Janne Stray
[email protected]
Nadeeem
Yakoob
[email protected]
Nilsen
Hans-Johnny Schjelderup
St Olavs hospital HF
[email protected]
Nilsen
Mariann
[email protected]>
[email protected]
[email protected]
47
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
E-postadresse
Nordbø
Svein
St Olavs hospital
[email protected]
Norheim
Gunnstein
[email protected]
Næss
Lisbeth
[email protected]
Nøkleby
Hanne
[email protected]
Okbaldet
Yohannes
[email protected]
Paulsen
Katrine Mørk
[email protected]
Pedersen
Benedikte
[email protected]
Petersen
Lizette Balle
[email protected]
Pettersen
Frank Olav
[email protected]
Petterson
John
[email protected]
Reinton
Nils
[email protected]
Ranheim
Trond
Akershus Universitetssykehus HF
[email protected]
Ristun
Steffen
Pifzer AS
[email protected]
Rødland
Ernst Kristian
Rygh
Marte
[email protected]
Rykkvin
Rikard
[email protected]
Samdal
Helvi Holm
[email protected]
Sivaperuman
Rajah
[email protected]
Sandven
Per
[email protected]
Schøyen
Rolf
Steens
Anneke
[email protected]
Steinbakk
Martin
[email protected]
Stene-Johansen
Kathrine
[email protected]
Sturød
Kjersti
[email protected]
Sønsteby
Liv Jorunn
Helse Fonna
[email protected]
Tjade
Trygve
[email protected]
Tunheim
Gro
[email protected]
Tveten
Yngvar
Sykehuset Telemark
[email protected]
Tønjum
Tone
[email protected]
Tønnessen
Ragnhild
[email protected]
Undeland
Kari
[email protected]
Vainio
Kirsti
[email protected]
Villmones
Heidi Cecilie
Sykehuset i Vestfold
[email protected]
Vestrheim
Didrik
[email protected]
Vik
Inger Sofie Samdal
[email protected]
Vold
Line
[email protected]
Waalen
Kristian
[email protected]
Watle
Sara
[email protected]
Wester
Astrid Louise
[email protected]
Winther-Larsen
Hanne
[email protected]
Wolden
Britt
[email protected]
48
[email protected]
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
E-postadresse
Yaqoob
Nadeem
[email protected]
Yimer
Solomon
[email protected]
Økstad
Ole Andreas Løchen
[email protected]
Ørstavik
Ivar Johannes
Øvrebø
Joachim
[email protected]
Aaberge Ingeborg
[email protected]
Aase
Audun
[email protected]
Ånestad
Gabriel
[email protected]
[email protected]
49
50 år1964
2014
Program
årskonferansen 2014
4.–5.
desember
2014
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Divisjon for smittevern
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Tlf.: 21 07 70 00
e-post: [email protected]
www.fhi.no

"Årskonferansen i mikrobiologi og immunologi 2014"

Transcription

Similar documents

Diabetes og hjerte

miljøgifter versus omega 3/6 - Norsk Selskap for Farmakologi og

Hygienesertifikater for skip - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utviklingsforstyrrelser hos barn

Program og abstracts for Årskonferansen i medisinsk mikrobiologi

Kurs TH-22715: Genteknologiske teknikker i medisinsk mikrobiologi

Anmodning om økt årvåkenhet vedrørende symptomer på autonom

2015_NSFT program_endelig_150124

Ny rekvisisjon Mikrobiologi Molde

REGISTER OVER SAKKYNDIGE