Program og abstracts for Årskonferansen i medisinsk mikrobiologi

Transcription

Program
årskonferansen 2015
Folkehelseinstituttets 50. årskonferanse
i mikrobiologi og immunologi
3.–4.
desember
2015
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Divisjon for smittevern
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Tlf.: 21 07 70 00
e-post: [email protected]
www.fhi.no
Årskonferansen
3.–4. desember 2015
ÅRSKONFERANSEN 2015
3.–4. DESEMBER 2015
OSLO
Utgitt av Folkehelseinstituttet
Programkomité:
Hanne Nøkleby (leder)
Nils Olav Hermansen
Øyunn Holen
Anne Torunn Mengshoel
Jann Storsæter
Joakim Øverbø
Design og lay out: Per Kristian Svendsen
Opplag: 160
2
Velkommen
Hjertelig velkommen til Årskonferansen 2015 som i år arrangeres for femtiførste gang.
Som vanlig er programmet temamessig vidt, fra smittevernregistre, vaksiner, antibiotika
resistens, hurtigdiagnostikk til flyktninger og asylsøkere. Vi håper at dere alle får to
utbytterike dager.
Oslo 27. november 2015
Programkomiteen.
3
4
Årskonferansen 2015
Innhold
Program___________________________________________________________6
Plenumsforedrag____________________________________________________9
Postersammendrag_________________________________________________39
Deltakere_________________________________________________________55
5
Program
Torsdag 3. desember
9:15
Registrering
ÅPNING
Ordstyrer: Hanne Nøkleby
09:30
Velkommen
Hanne Nøkleby
09:40
Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen, Helse- og omsorgsdepartementet
FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
Ordstyrer: Hanne Nøkleby
10:00
1
Flyktningkrisen i Norge sett fra et smittevernperspektiv – grunn til bekymring?
Hans Blystad, Folkehelseinstituttet
10:30
2
Hverdagen for en smittevernlege ved haste-etablering av transittmottak, erfaringer fra Sør-Varanger.
Drude Brattlien, Sør-Varanger kommune
Pause
11:00
11:20
3
IGRA-testing av alle flyktninger og asylsøkere – til nytte eller besvær?
Anne-Marte Bakken Kran, OUS
11:30
4
IGRA-undersøkelsens rolle i screening for tuberkulose
Trude Arnesen, Folkehelseinstituttet
11:40
5
Syndrombasert infeksjonsovervåking i flyktningmottak
Folkehelseinstituttet
Diskusjon
11:50
VAKSINER
Ordstyrer: Ingeborg Aaberge
12:00
6
Ebolavaksinen VSV-ZEBOV – effekt, sikkerhet og mulig bruk
Gunnstein Norheim, Folkehelseinstituttet
12:15
7
Om evolusjon av patogene mikroorganismer i en verden som vaksinerer
Jann Storsæter, Folkehelseinstituttet
12:30
8
Malariavaksine
Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet
12:45
9
Kikhoste og premature – økt risiko
Øystein Riise, Folkehelseinstituttet
Lunsj
13:00
FRIE FOREDRAG 1
Ordstyrer: Nils Olav Hermansen
13:45
10
Erfaringer med diagnostikk av kusmatilfeller i Trondheim
Svein Arne Nordbø, St. Olavs hospital
14:00
11
Mikroskopi ved Laane/Mysterud-metoden kan ikke brukes for å påvise infeksjon med Borrelia eller Babesia i
humant blod
Audun Aase, Folkehelseinstituttet
14:15
12
Borrelia seroprevalens i Norge, 2012-2013
Didrik F. Vestrheim, Folkehelseinstituttet
14:30
13
Has tularemia appeared in the County of Oslo?
Terje Hoel, OUS
Pause
14:45
15:00
14
The healthcare burden of varicella and herpes zoster in Norway, 2008-2012
Grazina Rimseliene, Folkehelseinstituttet
15:15
15
Analyse av Klamydia-tester solgt i Boots-apotek i Norge
Nils Reinton, Fürst medisinsk laboratorium
15:30
16
Bacterial load in daily urine samples of patients infected with Mycoplasma genitalium, mutation analysis and
response to treatmen
Svein Arne Nordbø, St. Olavs hospital
6
15:45
17
Primærdiagnostikk av HIV-infeksjon – muligheter for effektivisering?
Anne-Marte Bakken Kran, OUS
Slutt
16:00
Fredag 5. desember
SMITTEVERNREGISTRE
Ordstyrer: Astrid Wester
09:00
18
Målbildet for nasjonalt infeksjonsregister
Geir Bukholm, Folkehelseinstituttet
09:20
19
MiBa, The Danish Microbiology Database
Marianne Voldstedlund, SSI, Danmark
09:50
20
RAVN – Resistensovervåking av virus i Norge
Anita Kanestrøm, Folkehelseinstituttet
10:05
21
Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus?
Hege Salvesen Blix, Folkehelseinstituttet
10:20
22
Norsk laboratoriekodeverk – duger det for mikrobiologi?
Astrid Wester, Folkehelseinstituttet
10:35
23
Helsemessige og økonomiske konsekvenser av MRSA i Norge
Petter Elstrøm, Folkehelseinstituttet
Pause
10:50
ANTIBIOTIKARESISTENS
Ordstyrer: Ulf Dahle
11:05
24
Utkast handlingsplan: 30% redusert bruk i befolkningen innen utløpet av 2020
Jørgen Bjørnholt, Folkehelseinstituttet
11:30
25
Multiresistent Bengal Bay Klon st772-MRSA-v i Norge
Anita Blomfeldt, AHUS
11:45
26
Overvåkning av resistens mot tredje generasjon cefalosporiner samt de hyppigste resistensmekanismer
blant kliniske Enterobacteriaceae isolater
Haima Mylvaganam, Haukeland universitetssykehus
12:00
27
High prevalence of faecal carriage of resistant Enterobacteriaceae in children with cystic fibrosis
Per Kristian Knudsen, OUS
12:15
28
ESBL- produserende og fluorokinolon-resistente Escherichia coli og Klebsiella spp fra tarmflora hos friske
mennesker i Norge.
Charlotte R. Ulstad, folkehelseinstituttet
12:30
29
Husdyrassosiert MRSA på svin i Norge: Overvåkning og kontroll
Carl-Andreas Grøntvedt, Veterinærinstituttet
12:45
30
Highly similar cephalosporin resistant Escherichia Coli and AmpC resistance plasmids found in both patients
and poultry meat in Norway
Einar Berg, Folkehelseinstituttet
Lunsj
13:00
HURTIGDIAGNOSTIKK
Ordstyrer: Inger Sofie Samdal Vik
13:45
31
Hurtigdiagnostikk i medisinsk mikrobiologi
Fredrik Müller, OUS
14:00
32
Molekylær diagnostikk av leishmaniasis og malaria
Cathrine Fladeby , OUS
14:15
33
Kan en enkel PCR differensiere Shigella spp. fra enteroinvasive E. coli?
Lin T. Brandal, Folkehelseinstituttet
14:30
34
Hurtig og sensitiv dyrkning av mykobakterier
Irena Szpinda, OUS
14:45
35
Enkelt å analysere, enkelt å kontaminere?
André Ingebretsen, OUS
7
Frie foredrag 2
Ordstyrer: : Joakim Øverbø
15:00
36
Re-emergence of serogroup C meningococcal meningitis in the african meningitis belt
Dominique A. Caugant, Folkehelseinstituttet
15:15
37
Meningococcal carriage epidemiology in Southern Ethiopia
Paul A. Kristiansen, Folkehelseinstituttet
15:30
38
Epidemiology of Listeria monocytogenes in Norway 2005-2015 with whole genome sequencing
Umaer Naseer, Folkehelseinstituttet
15:45
8
Slutt
Plenumsforedrag
9
Torsdag 3. desember
FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
1) FLYKTNINGKRISEN I NORGE SETT FRA ET SMITTEVERNPERSPEKTIV – GRUNN TIL
BEKYMRING?
Siri Hauge
Folkehelseinstituttet.
Den økte tilstrømmingen av flyktninger til Norge og resten av Europa i 2015 har medført store
utfordringer for flere sektorer, inkludert helsesektoren. Flertallet av flyktningene kommer fra land og
regioner med en annen epidemiologisk situasjon enn Norge. I tillegg til at sykdomsforekomsten kan
være høyere samt forskjellig fra norsk medisinsk hverdag, er faktorer som lavere vaksinasjonsdekning,
dårligere screening- og behandlingstilbud i hjemlandet, resistensproblematikk være aktuelle problemstillinger som må tas stilling til. I tillegg er logistikk, informasjonsutveksling, språkbarrierer, manglende
pasientjournaler, manglende id-nummer og usikker sykdomshistorikk faktorer som kan medføre forsinket
behandling, under- og/eller overbehandling. Utfordringene håndteres både på primær- og spesialisttjenestenivå. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har begge viktige roller i rådgivningen for håndtering av flyktningsituasjonen både i flyktningmottak og i helsetjenesten. Folkehelseinstituttet gir som
statens smitteverninstitutt råd og vurderinger rundt smittsomme sykdommer og forebygging av disse. Vi
vil i foredraget gjennomgå risikovurderinger for økning av ulike smittsomme sykdommer i Norge relatert
til flyktningkrisen, og tiltak som iverksettes for å hindre eventuelle utbrudd.
2) HVERDAGEN FOR EN SMITTEVERNLEGE VED HASTE-ETABLERING AV TRANSITTMOTTAK,
ERFARINGER FRA SØR-VARANGER.
Drude Brattlien
Sør-Varanger kommune
Grensen på Storskog i Sør-Varanger kommune er Schengen-grense til Russland. Det har de siste å rene
kommet et lite antall asylsøkere over denne grense, antallet har vært håndterbart for PU ( politiets
utlendingeenhet)
Fra sommeren 2015 så man en økning og i september var antallet over grensen per dag å stort at
kommunen ble anmodet om å åpne et transittmottak. Dette ble etablert på svært kort tid ( < 1 uke), i en
sportshall.
Jeg som smittevernlege var involvert allerede i planleggingen og fikk gehør for innspill på smittevern
tiltak.
Vi måtte etablere lovpålagt TBC-screening med rtg.thorax og IGRA. Det ble i full fart utarbeidet rutiner og
prosedyrer i samarbeid med Kirkenes Sykehus.
Vi synes det virket som gode planer, vi hadde grei bemanning av helsepersonell og en plan for både
smittevern og TBC-kontroll, så steg antallet av asylsøkere over grensen dramatisk og ting kom « ut av
kontroll».
Jeg har ledet en liten gruppe helsepersonell og hatt tett dialog med driftsoperatør i en svært krevende
situasjon hvor vi per idag fortsatt har drift i et anlegg med for liten kapasitet, samtidig med at planlegging
av nytt ankomstsenter går i ekspressfart, i regi av DSB.
I perioden på 6 uker har vi hatt 6 innlagt på sykehuset med suspekte rtg.thorax, vi har hatt folk på helsehold og etablert kohort isolat i sportshalen.
10
Torsdag 3. desember
Hver dag bringer nye utfordringer, rutiner og avtaler må endres flere ganger per uke.
Regional smittevernlege, TBC-koordinatorer i Finnmark og Tromsø har vært viktige støttespillere og jeg
har hatt dialog med både FHI, h-dir, fylkeslege, DSB og UDI mange ganger.
En uvirkelig situasjon for en «vanlig» fastlege som hadde 30% bi-stilling som smittevernlege da dette
startet...
3) IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE – TIL NYTTE ELLER BESVÆR?
Anne-Marte Bakken Kran, Helvi Holm Samdal
Mikrobiologisk avd. OUS Ullevål
I Norge gjennomfører man tuberkuloseundersøkelse av alle migranter fra land med høy forekomst av
tuberkulose. Tuberkuloseveilederen angir at man primært skal undersøke med henblikk på tuberkuløs
sykdom mens selekterte grupper også skal utredes for latent infeksjon. Det gjøres røntgenundersøkelse
av lungene hos alle personer som har fylt 15 år og kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose.
Etter at IGRA nylig ble likestilt med Mantoux som screeningundersøkelse for latent tuberkulose, har det
utviklet seg en praksis som innebærer at det i tillegg til røntgen thorax også tas prøve til IGRA på alle asylsøkere og flyktninger som ankommer Norge.
UDI estimerer at det i løpet av 2015 vil komme mellom 20-25000 asylsøkere til Norge. Den største a ndelen
av disse kommer fra Syria, et land med lav forekomst av tuberkulose. Mange har derimot vært på reise i
lang tid, og en del har også bodd i andre land. Den reelle risikoen for tuberkulosesmitte hos disse menneskene er dermed usikker. De fleste av disse prøvene tas på Refstad transittmottak og sendes til Mikrobiologisk avd OUS Ullevål for analyse. Kostnadene skal dekkes av spesialisthelsetjenesten og det regionale helseforetaket.
Antall mottatte prøver fra Refstad har ligget stabilt omkring 200-300 pr mnd, inntil vi begynte å se en
økning gjennom sommeren 2015. I august mottok vi 1192 prøver fra Refstad, i september 2254 prøver, og
økningen ser ut til å fortsette. Omkring 16 % av prøvene er positive. Dette er prøver som kommer i tillegg
til prøver fra ordinære rekvirenter. Denne prøvemengden presser laboratoriets kapasitet til det ytterste,
og håndtering av prøvemengden går på bekostning av annen diagnostikk ved avdelingen. Det er usikkert
hvordan disse funnene vil følges opp i kommunene. Forebyggende behandling er vanligvis ikke indisert
hos persiner med positiv IGRA uten annen risiko. Den kliniske nytteverdien av disse masseundersøkelsene
bør evalueres sett i lys av hvor store ressurser som brukes på gjennomføringen.
11
Torsdag 3. desember
4) IGRA-UNDERSØKELSENS ROLLE I SCREENING FOR TUBERKULOSE
Trude Arnesen
5) SYNDROMBASERT INFEKSJONSOVERVÅKING I FLYKTNINGMOTTAK
12
Torsdag 3. desember
VAKSINER
6) EBOLAVAKSINEN VSV-ZEBOV – EFFEKT, SIKKERHET OG MULIG BRUK
Gunnstein Norheim
7) OM EVOLUSJON AV PATOGENE MIKROORGANISMER I EN VERDEN SOM VAKSINERER
Jann Storsæter
For mikroorganismer gjelder generelt at populasjonene er store, at de ofte har høy mutasjonsfrekvens, og
at nye generasjoner med endrede genetiske egenskaper derfor kan oppstå svært fort.
Det finnes nå data som tyder på at visse patogener har evnet å tilpasse seg endrede immunologiske
forhold i vaksinerte populasjoner. Noen ganger har tilpasningen medført økt virulens og andre ganger
minsket virulens, uten at det har vært mulig i forkant å forutsi hvilken retning utviklingen vil ta.
Vaksiner har tradisjonelt hatt som mål å etterligne naturlig immunitet, og problemet med «vaccine-
induced evolution of microorganisms» har vært mindre enn for andre deler av medisinen slik som for
eksempel demonstrert gjennom den raske utviklingen av antibiotikaresistens.
Relativt nylig – i 2005 og 2013 - har det vært gjennomført internasjonale konferanser på dette temaet.
Blant de sykdommer som der har blitt diskutert skal denne presentasjonen gå litt nærmere inn på den
mulige vaksinedrevne evolusjonsutviklingen ved
•
Mareks sykdom (en herpesvirusinfeksjon hos fugl),
•
Influensa A (en virusinfeksjon hos mange dyrearter, fugl og menneske),
•
Kikhoste (en bakterieinfeksjon hos menneske) og
•
Difteri (en toksinsykdom koplet til bakteriell infeksjon hos menneske).
Av disse fire sykdommene kan en helt entydig årsakssammenheng mellom bruk av vaksine og økt
virulens av en mikroorganisme bare påvises for Mareks sykdom.
13
Torsdag 3. desember
8) MALARIAVAKSINE
Hanne Nøkleby
Malaria er utbredt i store deler av verden, men rammer særlig befolkningen i Afrika og deler av Asia.
Sykdommen er mest alvorlig, og gir flest dødsfall, hos barn under 5 år. Tiltak som impregnerte myggnett
og målrettet behandling har redusert antall dødsfall av malaria betydelig i løpet av de siste 15 årene, men
det er fortsatt en utbredt og fryktet sykdom, først og fremst i Afrika.
Malariavaksinen RTS,S har blitt utprøvd i store beskyttelsesforsøk i Afrika. Målgruppene har vært spedbarn (6 – 12 uker) og litt større barn (5 – 17 måneder). Tre vaksinedoser gir ca. 50 % beskyttelse det første
året hos barn over 5 måneder mot malaria generelt, men beskyttelsen avtar over tid. I den yngste aldersgruppen er beskyttelsen dårligere, bare ca. 33 % det første året. Vaksinen oppfattes imidlertid som et
viktig tilskudd til de beskyttelsesmetodene som foreligger. Den er derfor godkjent til bruk av de europe
iske legemiddelmyndighetene, EMA.
WHO anbefaler at vaksinen blir tatt i bruk i den eldste aldersgruppen (5 – 17 måneder), men ikke som et
vanlig vaksinasjonsprogram før det finnes mer kunnskap om effekt og uønskede hendelser. De anbefaler
store «demonstrasjonsprosjekt» eller fase 4 utprøvinger, som til sammen bør inkludere flere 100 000 barn.
Bare på den måten kan vi få tilstrekkelig kunnskap om vaksinens effekt mot alvorlig malaria og dødsfall av
malaria, og om sjeldne, men muligens alvorlige uønskede hendelser.
14
Torsdag 3. desember
9) KIKHOSTE OG PREMATURE: ØKT RISIKO
Øystein Riise¹, Ida Laake¹, Marianne Bergsaker¹, Elmira Flem¹, Didrik Vestrheim¹, Dag Moster² og Jann Storsæter¹.
Folkehelseinstituttet¹, Universitetet i Bergen²
Bakgrunn: Kikhoste er en svært smittsom sykdom. For de yngste barna kan kikhoste medføre komplikasjoner og død. Prematurt fødte barn (født før uke 37) får i mindre grad overført beskyttende antistoffer fra
mor. I barnevaksinasjonsprogrammet anbefales tre doser kikhostevaksine i første leveår (3,5 og 12 md.).
Barn født før svangerskapsuke 32 som er minst 8 uker bør få første dose av kikhostevaksine før utskrivelse
fra sykehus.
Formål: Vi ville studere forekomst av kikhoste de to første leveår og effekt av kikhostevaksine blant premature barn og barn født til termin.
Metode: Data fra medisinsk fødselsregister (MFR) ble koblet med meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS), nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt 727 587 barn
født 1998-2010 ble inkludert i analysene. Den statistiske modellen ble justert for alder, barnets kjønn,
mors utdanning, ikke-norske foreldre, paritet og kikhostevaksinasjon. For beregning av vaksineeffekt
inkluderte vi vaksinedoser gitt minst 14 dager før sykdomsdebut.
Resultater:
Premature barn, risiko for kikhoste sammenlignet
med barn født til termin
Kikhostevaksine og vaksineeffekt
Premature
Født til termin
1.dose 74,4 % (49,0-88,1)
57,3 % (46,1-66,2)
2.dose 76,0 % (57.0-86,6)
79,7 % (72,3-85,1)
3.dose 91,2 % (81,3-95,8)
84,5 % (77,9-89,1)
Vaksineeffekt var ikke signifikant forskjellig for
terminfødte og premature (p = 0.14)
Konklusjon: Premature barn i Norge hadde økt risiko for kikhoste sammenlignet med barn født til
termin. Studien fant ingen forskjell i vaksineeffekt mellom gruppene. Premature barn bør vaksineres mot
kikhoste uten forsinkelser.
15
Torsdag 3. desember
FRIE FOREDRAG 1
10) ERFARINGER MED DIAGNOSTIKK AV KUSMATILFELLER I TRONDHEIM
Svein Arne Nordbø1, Sidsel Krokstad1, Eli Sagvik2,
1
Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital, 2 Vaksinasjon og smittevernkontoret, Trondheim
kommune
I løpet av høsten 2015 ble det diagnostisert over 30 tilfeller av kusma med PCR og/eller dyrkning i cellekultur fra personer i studentmiljøet i Trondheim. I starten var de fleste av tilfellene utvekslingsstudenter,
men etter hvert ble det påvist smitte av flere norske studenter, til tross for at majoriteten av dem var
MMR-vaksinert. Den siste gruppen synes å skille ut lite virus, til tross for klassisk klinikk. I enkelte tilfeller
hvor PCR var negativ ble virus påvist i cellekultur etter flere døgns inkubasjon. Dette medførte en endring
av PCR-metoden som økte sensitiviteten betydelig. Prøvetakingsmetode hadde også en betydelig innvirkning på sensitiviteten.
Serologisk testing viste seg å være av meget begrenset verdi under utbruddet, da det i de fleste tilfellene
dreide seg om infeksjoner hos vaksinerte individer. Ved primærinfeksjon var som regel både IgM og
IgG-testen positiv litt ut i forløpet, men det ble også registrert enkelte falske positive IgM-resultater hos
pasienter med primær EBV-infeksjon. I enkelte tilfeller var imidlertid PCR positiv for både EBV og parotittvirus i samme pasientprøve.
Hos vaksinerte pasienter som ble smittet var IgM-testen som regel negativ eller svak positiv i akuttstadiet,
mens IgG titeret var høyt. Hos noen av disse pasientene kunne vi se en signifikant titerstigning når
tidligere sera ble retestet sammen med akuttserumet. Oppfølgingssera fra denne pasientgruppen ga lite
da IgG-nivået allerede var høyt i akuttstadiet. Siden flere av disse pasientene skilte ut levende virus var de
potensielt smittefarlige, og ringvaksinering av nærkontakter ble derfor vurdert..
Konklusjon: Serologisk diagnostikk ved mistanke om kusma er av begrenset verdi. Det anbefales derfor å
ta prøver til direkte viruspåvisning (PCR) i slike situasjoner.
16
Torsdag 3. desember
11) MIKROSKOPI VED LAANE/MYSTERUD METODEN KAN IKKE BRUKES FOR Å PÅVISE
INFEKSJON MED BORRELIA ELLER BABESIA I HUMANT BLOD
Audun Aase1, Ondrej Hajdusek2, Øivind Øines3, Hanne Quarsten4, Peter Wilhelmsson5, Tove K Herstad1, Vivian
Kjelland6,7, Per-Eric Lindgren5,8, Ingeborg S Aaberge1
1
Department of Immunology and Bacteriology, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway,
2
Institute of Parasitology, Biology Centre, Czech Academy of Sciences, Ceske Budejovice, Czech Republic,
3
Section for Virology, Norwegian Veterinary Institute, Oslo, Norway, 4Department of Medical Microbiology,
Sørlandet Hospital Health Enterprise, Kristiansand, Norway, 5Department of Clinical and Experimental
Medicine, Division of Medical Microbiology, Linköping University, Linköping, Sweden, 6Department of
Engineering and Science, University of Agder, Kristiansand, Norway, 7Research Unit, Sørlandet Hospital Health
Enterprise, Kristiansand, Norway, 8Medical Services, County Hospital Ryhov, Jönköping, Sweden.
Bakgrunn: En modifisert mikroskopimetode for å påvise Borrelia spiroketer og Babesia i humant blod ble publisert av Laane og Mysterud (LM-metoden)1,2. Metoden har fått mye publisitet blant pasienter og i media, men ble
aldri validert eller undersøkt mot et kontrollmateriale.
Metode: I en blindet studie ble blod fra 21 pasienter, som tidligere var funnet positive for Borrelia og/eller
Babesia ved LM-metoden, og 41 friske kontroller, uten kjent flåttbitt, undersøkt for disse mikrobene ved mikroskopi med LM-metoden av Laane og Mysterud og ved standard mikroskopimetode for Babesia ved et annet
laboratorium, ved PCR for mikrobespesifikt DNA i fem laboratorier, og for antistoffer mot Borrelia i ett
laboratorium.
Resultater: I pasientgruppen ble det ved LM-metoden påvist strukturer som ble tolket som Borrelia i 52 %, som
Babesia i 57 %, og begge i 43 % av blodprøvene. Tilsvarende funn i kontrollgruppen var 61 %, 85 % og 59 %.
Mikroskopi for Babesia ved standard metode påviste ingen Babesia i noen av prøvene. Ved PCR ble det funnet
Borrelia-spesifikt DNA i en pasientprøve ved ett laboratorium; denne prøven var imidlertid negativ ved mikroskopi med LM-metoden. I tillegg ble det påvist Borrelia-spesifikt DNA hos 8 av kontrollpersonene.
Konklusjoner: Strukturene som ble tolket som Borrelia og Babesia ved LM-metoden kunne ikke verifiseres ved
PCR. Resultatene indikerer at det man ser i mikroskopet ved LM-metoden ikke er Borrelia og Babesia, og
metoden kan ikke brukes for å identifisere pasienter som bør behandles for infeksjoner med disse agens.
Studien understreker viktigheten av å utføre grundig validering av metoder før de tas i bruk.
1. Laane MM, Mysterud I. A simple method for the detection of live Borrelia spirochaetes in human blood using
classical microscopy techniques. Biological and Biomedical Reports, 3(1), 15-28) 2013.
2. Laane MM, Mysterud I. Babesia, vanlig hos antatte borreliosepasienter? Biolog, 31(2), 23-25, 2013.
17
Torsdag 3. desember
12) BORRELIA SEROPREVALENS I NORGE, 2012-2013
Didrik F. Vestrheim, I.S. Aaberge, R. White, A. Aase
Insidensen av Lyme borreliose meldt til MSIS varierte mellom 5,0 og 7,3 tilfeller per 100.000 i perioden
2004-2013. Insidensen var høyest langs kysten i den sørlige delen av landet. I endemiske områder kan
Borrelia spesifikke IgG hos friske personer representere tidligere eksponering. I Agderfylkene har det vært
påvist en seroprevalens av IgG hos opptil 18 % av friske blodgivere. Vi gjorde en tverrsnittsstudie for å
beregne prevalens av spesifikke antistoff mot Borrelia i Norge fordelt på aldersgruppe og fylke.
Vi brukte 3057 restsera som var samlet inn fra laboratorier for klinisk kjemi i 10 av 19 fylker i løpet av
2012-2013. Vi identifiserte Borrelia IgG ved hjelp av et kommersielt ELISA kit (Enzygnost Lyme link VlsE,
Siemens, Marburg, Germany). Vi brukte produsentens tolkningskriterier og definerte seroprevalens som
andelen positive sera. Vi beregnet seroprevalens for aldersgruppe og fylke med 95 % konfidensintervall
(KI) med en logistisk regresjonsmodell.
Totalt var seroprevalensen 4,0 % (95 % KI: 2,4 % - 6,6 %). Den aldersstandardiserte seroprevalensen
varierte med fylke, fra 1,8 % (95 % KI: 1,0 % - 3,0 %) i Troms til 8,8 % (95 % CI: 5,4 % - 14,0 %) i Vest-Agder.
Seroprevalensen økte med alder, og var 1,8 % (95 % KI: 1,1 % - 2,9 %) i aldersgruppen 2-4 år og 6,3 %
(95 % KI: 3,6 % - 10,7 %) blant voksne ≥ 50 år.
Vi fant en lavere seroprevalens enn det som tidligere har vært rapportert i regionale studier fra Norge.
Seroprevalensen varierte med geografi, og økte med alder. Resultatene fra denne studien gir kunnskap
om regionale forskjeller i pre-test sannsynlighet for positivt resultat, og kan gi støtte til å tolke resultater
av borreliaserologi.
13) HAS TULAREMIA APPEARED IN THE COUNTY OF OSLO?
Terje Hoel1, Sandra Helland2, Olaf Scheel2
1
Department of Infectious Diseases, Oslo University Hospital, Ullevål, 2Institute of Microbiology,
Armed Forces Medical Services
Human tularemia must be reported to the Nationwide Notification System for Infectious Diseases (MSIS).
Some cases of tularemia have been reported in patients living in Oslo, but they have probably been
infected near their cottages in other parts of Norway.
We here report three cases of tularemia, most probably infected in the county of Oslo, an area in which
tularemia has not previously been known to occur. One patient who had not been outside the county of
Oslo was probably infected by inhalation of contaminated dust and presented with pulmonary tularemia.
The other two were probably infected by tick- or insect bites presenting ulcero-glandular tularemia.
Diagnosis was made late in all three cases causing delay in appropriate treatment.
We are now going to compare these three isolates of Francisella tularensis with our collection of
F. tularensis strains from various parts of Scandinavia in order to subtype the strains and, even more
importantly, perform antibiotic susceptibility testing.
18
Torsdag 3. desember
14) THE HEALTHCARE BURDEN OF VARICELLA AND HERPES ZOSTER IN NORWAY, 2008-2012
Grazina Rimseliene, MPH, Beatriz Valcarcel Salamanca, PhD, and Elmira Flem, MD, PhD
Background: Varicella and herpes zoster are estimated to cause considerable healthcare burden and
economic costs due to healthcare visits and work absenteeism. This study quantifies varicella- and herpes
zoster associated consultation rates in primary and specialist health care in Norway.
Methods: The study included entire population of Norway. We used individual case-based data from the
Norwegian Health Economics Administration (HELFO-KUHR) and the Norwegian Patient Registry (NPR)
for a period of 2008-2012. We estimated age- and sex-specific consultations rates in primary healthcare
and rates of outpatient visits and hospitalizations. We assessed the differences between the rates using
the chi-square test and multivariate logistic regression.
Results: Varicella. During the study period, 56,134 persons had 73,065 varicella-associated encounters
with primary healthcare. In specialist healthcare, 1,944 patients were hospitalized, representing 5,948
hospitalizations days, and 987 patients encountered outpatient hospital visits. About 80% of varicella
patients in primary healthcare were children under 10 years. The average annual consultation rate was
231 varicella cases per 100,000 population in primary care, with 2,627 cases per 100,000 in children aged
1 year old. Hospitalization rates were estimated at 4 cases/100,000 pop with 34 cases/100,000 among
children under 3 years of age. Herpes zoster. During the study period, 54,000 herpes zoster patients
consulted primary healthcare 121,726 times and 2,890 patients were treated at hospital, representing
24,403 hospitalization days. The annual consultation rate for HZ was estimated at 223 cases per 100,000
pop in primary care with a highest rate of of 702 cases/100,000 pop in adults 80+ year old. The annual
rate for hospital outpatient visits was estimated at 14 cases per 100,000 pop, and hospital inpatient cases
accounted for 12 cases per 100,000 pop.
Conclusions: Annually, comparable numbers of varicella and herpes zoster cases are treated in primary
and specialist healthcare in Norway. Most of varicella-associated healthcare visits occur in young children,
whereas herpes zoster-related consultations occur predominantly in adults and elderly. Herpes zoster-
related disease accounts for higher use of health care services by comparison to varicella.
15) ANALYSE AV KLAMYDIA-TESTER SOLGT I BOOTS-APOTEK I NORGE
Nils Reinton*1, Stig Ove Hjelmevoll2, Håkon Håheim2, Kjersti W. Garstad3, Lisa Therese Mørch-Reiersen3 og Amir
Moghaddam1
1
Fürst Medisinsk Laboratorium, Oslo, 2ProCelo AS, Tromsø og 3Boots Norge AS, Oslo
Prøvetakingsutstyr for Klamydia-analyse har blitt solgt i Boots apotek siden april 2014. Vi presenterer
prevalensen av Klamydia i denne pasientpopulasjonen og en sammenligning med prevalensen i prøver
fra fastleger og spesialklinikker.
Vi fant en høy andel positive pasientprøver i prøver fra Boots-apotekene (11 %). Andelen positive
analysesvar var 6-7 % i pasientprøver fra helsevesenet for øvrig. Dette er en indikasjon på at de som
kjøper prøvetakingsutstyr på Boots kommer fra en populasjon av pasienter som har forhøyet risiko for
kjønnssykdommer.
Vi fant en lav andel Mycoplasma genitalium-positive analysesvar (mellom 1 og 3,5 %) i et anonymisert
utvalg av prøver fra Boots apotek. Det var ingen Gonoré-positive i dette utvalget. Å teste for M. genitalium eller N. gonorrheae i denne populasjonen gjennom apotek, eller internett, har derfor liten eller ingen
nytteverdi.
19
Torsdag 3. desember
16) BACTERIAL LOAD IN DAILY URINE SAMPLES OF PATIENTS INFECTED WITH MYCOPLASMA
GENITALIUM, MUTATION ANALYSIS AND RESPONSE TO TREATMENT
Marianne Gossé1, Svein Arne Nordbø2, 3 and Brita Pukstad1, 4
1
Department of Cancer Research and Molecular Medicine, NTNU, 2Department of Laboratory Medicine,
Children’s and Women’s Health, NTNU, 3Department of Medical Microbiology, St.Olavs Hospital, Trondheim
4
Department of Dermatology, St. Olavs Hospital, Trondheim
Background: Mycoplasma genitalium is a bacterium able to cause NGU (non-gonococcal urethritis) in
men and NGU, cervicitis, and PID (pelvic inflammatory disease) in women. The macrolide azithromycin
has shown to be effective on wild type strains, but we do not know how long it takes to eradicate the
bacteria from the site of infection. Macrolide resistance is increasing for Mycoplasma genitalium, and it is
important to know at an early stage who will respond to standard treatment, and who will not.
Objective: The aim of the study was to monitor the course of the infection after five days of treatment
with azithromycin, to look at response to treatment and time of cure, and to compare this with type of
strain (wild or mutant).
Methods: Nineteen patients with positive PCR for Mycoplasma genitalium in urine were treated with
azithromycin, and provided urine samples daily for two weeks and on day 21, 28 and 35. The samples
were quantified using nucleic acid amplification and sequenced using sanger sequencing. Results were
compared with clinical outcome.
Results: Eight patients had a wild type strain of Mycoplasma genitalium and responded successfully to
azithromycin. All had negative samples less than 4 days after initiation of treatment. Eleven patients had a
mutant strain and experienced little or no effect of azithromycin.
Conclusions: Due to a high rate of resistance of Mycoplasma genitalium to azithromycin, a pretreatment
mutation analysis is preferable. Optimal DNA-extraction is essential to detect very low levels of mutated
strains following macrolide treatment. In this study, we show good correlation between mutation analysis
and clinical outcome of treatment. We also show a daily analysis of response to treatment indicating how
quickly adequate treatment eradicate the bacterium from urine samples.
20
Torsdag 3. desember
17) PRIMÆRDIAGNOSTIKK AV HIV-INFEKSJON – MULIGHETER FOR EFFEKTIVISERING?
Anne-Marte Bakken Kran
Mikrobiologisk avd OUS Ullevål, Nasjonalt referanselaboratorium for HIV
De senere år har det blitt økt fokus på viktigheten av tidlig diagnostikk av HIV-infeksjon. I nyere retningslinjer anbefales det å starte antiviral behandling tidligere enn før, både fordi det er prognostisk gunstig
for pasienten, men også som smittereduserende behandling. Rask og sikker avklaring av diagnosen er
derfor av stadig større betydning.
Anbefalt testalgoritme for primærdiagnostikk av HIV-infeksjon, er at man starter med en 4. generasjons
HIV-1/2 Ag/As kombinasjontest i serumprøve. Denne analysen utføres i dag ved de fleste mikrobiologiske
laboratorier i Norge. Dersom denne testen blir gjentatt reaktiv, videresendes serumprøven til regions
laboratorium for konfirmasjonsundersøkelse. Der utføres vanligvis en HIV-spesifikk Western blot eller et
tilsvarende rekombinant immunoblotassay. Dette er analyser som ofte utføres kun en gang pr uke, og i
praksis kan det i enkelte tilfeller gå opptil 2-3 uker fra prøven er tatt til bekreftet svar foreligger.
Det er nå godkjent en alternativ test for konfirmasjonsundersøkelse av reaktive HIV primærtester (Bio-Rad
Geenius HIV-1/2 Confirmatory Assay), en test som allerede har erstattet western blot som konfirmasjonstest ved flere laboratorier i Europa. Testen er rask å utføre, og kan utføres fortløpende etter hvert som
serumprøver blir reaktive i primærtesten. Dette betyr at den åpner mulighet for betydelig raskere diagnostikk enn man har i dag, med ferdig konfirmert svar samme dag som primæranalysen foretas. Testen
er teknisk lite krevende, og resultatet er betydelig enklere å tolke enn western blot. Man kan derfor tenke
seg muligheten for at testen kan implementeres også i mindre laboratorier som ikke utfører HIV konfirmasjonsundersøkelser i dag. Referanselaboratoriet er i gang med en utprøving av denne testen, med den
hensikt å utarbeide retningslinjer for hvilke prøver som kan håndteres i primærlaboratoriet, og hvilke som
bør videresendes regionslaboratorium eller referanselaboratorium for videre undersøkelser.
Foreløpige data fra denne studien vil bli presentert.
21
Fredag 4. desember
SMITTEVERNREGISTRE
18) MÅLBILDET FOR NASJONALT INFEKSJONSREGISTER
Geir Bukholm
19) MIBA, THE DANISH MICROBIOLOGY DATABASE
Marianne Voldstedlund
SSI, Danmark
MiBa is an important milestone in the developement of a digital surveillance system for infectious
diseases integrated in the Danish heath care infrastructure.
MiBa is a nationwide, automatically updated database of microbiological test results.
The objectives of MiBa are:
1. to provide access for healthcare professionals to microbiological test results from all of Denmark for
patients in their care.
2. to provide the fundament for a flexible, timely and complete national surveillance of infectious
diseases and micro-organisms.
3. to serve as a shared resource for research projects
4. to ensure automatic transfer of data to other databases monitoring e.g. antibiotic resistance and
hospital infections.
MiBa was launched in 2010 as the result of collaborative efforts made by the departments of clinical
microbiology, providers of laboratory information systems, MedCom and Statens Serum Institut (SSI).
Each month, microbiology-reports of more than 100.000 unique patients are accessed through different
direct-access solutions from the local EHR. In addition, the patients themselves have access to their own
reports.
MiBa is one of the key data sources for HAIBA - a digital surveillance system for hospital-acquired
infections.
The development of the MiBa-based surveillance of infectious diseases and microorganisms are in progress. This is a complex process involving collaboration across professions and organizations. The tasks
include standardization of data, clarification of concepts and goals that are constantly moving, a revision
of the legislation, as well as the technical and economic issues.
Our prime visions are that data should be used intelligently and for as many purposes as possible for the
benefit of patients, for an efficient health-care system and for the achievement of new insights within
health sciences. The visions are important to keep in focus to navigate in a dynamic landscape and
because such projects are highly dependent on personally engaged persons.
22
Fredag 4. desember
20) RAVN – RESISTENSOVERVÅKING AV VIRUS I NORGE
Anita Kanestrøm
RAVN ble etablert høsten 2010 i henhold til Helsedepartementets «Nasjonal strategi for forebygging av
infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens» (2008-2012). RAVN består av RAVN-sentralen som
er tilknyttet Avdeling for virologi ved FHI, og RAVN fagrådet. RAVN-sentralen er fra høsten 2015 fast
bemannet med en medisinsk mikrobiolog og en forsker.
Det finnes i dag cirka 50 tilgjengelige antivirale medikamenter i Norge. Økende forbruk har ført til utvikling av virusresistens, slik man tilsvarende har sett det ved bruk av antibakterielle midler. Overvåking
av virusresistens er viktig som grunnlag for forebyggende tiltak, veiledning i behandling av den enkelte
pasient og ved utarbeidelse av nasjonale behandlingsstrategier. Kunnskap om resistensforhold kan bidra
til å opprettholde en ansvarlig bruk av antivirale medikamenter.
Resistensbestemmelse av virus utføres i stor grad med genotypiske metoder. Det er utfordringer knyttet
til sensitivitet og tolkning av klinisk relevans.
Resistens hos influensavirus i Norge utføres ved FHI, og har blitt systematisk overvåket siden 2005.
Resistensbestemmelse i prøver fra pasienter med nydiagnostisert HIV-1 infeksjon utføres ved referanselaboratoriet på Ullevål, OUS. Overvåking av disse resistensdataene på nasjonalt nivå ble implementert i
januar 2006. I dag inngår også resistensdata for hepatitt B-virus, cytomegalovirus og herpes simplex virus
i RAVN. Resistensbestemmelse av CMV utføres ved Rikshospitalet, OUS.
Hepatitt C-behandling er i rask endring, og nye direktevirkende antivirale legemidler er svært e
ffektive.
Behandlingssvikt ses relativt sjelden, men forekommer. Dette har aktualisert behovet for resistens
bestemmelse også mot hepatitt C-virus.
23
Fredag 4. desember
21) HVA KAN SMITTEVERN- OG LEGEMIDDELREGISTRE SI OSS OM BRUKEN AV ANTIBIOTIKA
I SYKEHUS?
Hege Salvesen Blix
Bruk av antibiotika er den viktigste årsak til utvikling av resistente mikrober. Et viktig tiltak for å mot
virke resistens er derfor å unngå overforbruk og å forbedre bruken av antibiotika, f.eks ved å velge riktig
antibiotikum og riktig dose i forhold til indikasjon og pasientens risikoparametre. Helseanalyse av anti
biotikaforskrivning og resistensutvikling vil kunne gi viktig overordnet bakgrunnsinformasjon for hvordan
antibiotikabruken kan optimaliseres.
I Norge har vi flere datakilder for antibiotikabruk i sykehus. For nasjonal oversikt er dette hovedsakelig
innkjøpsstatistikk og data fra punktprevalensundersøkelser.
Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk har, siden 2006, tilrettelagt for «antibiotikakuben» som gir oss
mulighet for å analysere all antibiotikainnkjøp til sykehus. Salgsstatistikk gir oversikt over hva og hvor
mye som kjøpes inn (brukes) slik at så trender og endringer i bruk kan følges over tid. Men uten detaljerte
opplysninger om risikofaktorer hos pasient og diagnose kan vi ikke vurdere potensielt overforbruk eller
evaluere kvaliteten av forskrivningspraksis
NOIS punktprevalensregistrering av antibiotikabruk i sykehus ble obligatorisk fra 2015. Èn en-dags punktprevalensundersøkelse er gjennomført i mai 2015. Prevalensundersøkelsen er en grov metode som viser
all bruk av antibiotika brukt i sykehus denne dagen. I punktprevalensundersøkelser er det vanskelig å
kontrollere for tilfeldige forhold, men gjentatte registreringer vil gi mer presise estimater.
Begge metoder har sine begrensninger, men begge gir estimater for total antibiotikabruk og terapi
mønster. Ved å sammenstille data kan man få mer presis kunnskap om hvordan antibiotika brukes. Foredraget vil fokusere på hvordan punktprevalensundersøkelsene og innkjøpsstatistikkene samsvarer.
Nasjonale analyser av antibiotikabruken vil gi mulighet for å beskrive norske forhold, men for å forbedre
antibiotikapraksisen er det i tillegg viktig at resultater fra undersøkelsene diskuteres og brukes lokalt. Nye
retningslinjer for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten og i helseinstitusjoner kan bidra til å bedre
forskrivningspraksis, men antibiotikastatistikk viser at det fortsatt er rom for forbedring. Det er derfor
viktig å finne gode, enkle løsninger for hvilke intervensjoner som egner seg til å optimalisere antibiotikabruken i sykehus.
22) NORSK LABORATORIEKODEVERK – DUGER DET FOR MIKROBIOLOGI?
Astrid Wester
24
Fredag 4. desember
23) IMPACT OF MRSA ON LENGTH OF STAY, COSTS AND READMISSION: A REGISTER-BASED
CASE-CONTROL STUDY OF PATIENTS HOSPITALIZED IN NORWAY, 2012
Ariz Elisabeth Salas Andreassen1, Caroline Jacobsen1, Ivar Sønbø Kristiansen1, Birgitte Freisleben deBlasio1,2,
Petter Elstrøm2.
1
Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo, P.O. 1072 Blindern, 0316 Oslo,
2
Department of Infectious Disease Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health , P.O. Box 4404 Nydalen,
0403 Oslo
Background
Patients with Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) are thought to incur additional costs for
hospitals due to longer length of stay and contact isolation. The aim of our study was to assess the costs
of MRSA diagnosed inpatients in Norwegian hospitals.
Methods
Analyses were based on 2012 data from the South-Eastern Norway Regional Health Authority as
registered in the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases and the Norwegian Patient
Registry. We used a matched case-control method to compare MRSA diagnosed inpatients with non-
MRSA inpatients regarding length of stay (LOS), costs (DRG reimbursement), and number of readmissions.
Results
Mean LOS for MRSA inpatients was 8.5 and 8.2 days compared with 5.4 and 4.6 days among controls
when matched on DRG code and ward, respectively. DRG reimbursement for MRSA inpatients was
NOK71,206 and NOK74,644 compared with NOK56,653 and NOK49,511 for controls matched on primary
diagnosis and ward, respectively.
Conclusion
The results of this study indicate that patients with MRSA diagnoses have 26%-50% higher costs than
others. Cost-effectiveness analysis is recommended for policy makers to make informed decisions
regarding infection control measures.
25
Fredag 4. desember
ANTIBIOTIKARESISTENS
24) UTKAST HANDLINGSPLAN:
30% REDUSERT BRUK I BEFOLKNINGEN INNEN UTLØPET AV 2020
Jørgen V. Bjørnholt
Folkehelseinstituttet fikk mars 2015 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide utkast til
handlingsplan med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet
av 2020. Handlingsplanen skulle være i overensstemmelse med den nasjonale tverrsektorielle strategien
mot antibiotikaresistens, som da var under utarbeidelse og ble publisert juni 2015, og frist for ferdigstillelse var 31. juli 2015. Handlingsplanen ble forutsatt utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet,
de regionale helseforetakene, Antibiotikasenteret for primærmedisin, Nasjonal kompetansetjeneste for
antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, relevante yrkesorganisasjoner og Antibiotikakomitéen.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra FHI (som også hadde sekretariatfunksjon) og
Helsedirektoratet, Antibiotkasenteret for primær medisin samt Kompetansetjeneste for antibiotikabruk i
spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppen inviterte bredt til innspill og høringsprosess.
Utkast til handlingsplan ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 10. august 2015. Utkastet innledes med en kort beskrivelse av sammenhengen mellom antibiotika resistens og bruk, problematiserer
hvorledes en måler antibiotikabruk og beskrivelse av antibiotikabruken i Norges befolkning, samt forslag
til hensiktsmessige kvalitative og kvantitative mål og delmål for handlingsplanen.
Utkastet til handlingsplan beskriver en lang rekke tiltak systematisk, de viktigste overordnede tiltak kan
oppsummeres i følgende punkter:
•
Nasjonal koordinering av arbeidet med rasjonell antibiotikabruk – etablering av NORA
•
Tiltak overfor befolkningen og helsepersonell – nasjonal kommunikasjonsplan
•
Styrking av smittevern i helsetjenesten
•
Implementering av retningslinjer i primærhelsetjenesten
•
Antibiotikastyringsprogram i sykehus
•
Overvåking/analyse av effekt av handlingsplanen
Eksempler på tiltak beskrives og diskuteres i presentasjonen, herunder forslag til organisering av
plattform/styringsfunksjon for implementering av tiltakene.
Endelig handlingsplan forventes å forelegge ultimo 2015.
26
Fredag 4. desember
25) MULTIRESISTENT BENGAL BAY KLON ST772-MRSA-V I NORGE
A Blomfeldt1, A Moghen2 og H V Aamot1,3
1
Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog; 2Avdeling for medisinsk
mikrobiologi, St. Olavs Hospital, Trondheim; 3Avdeling for klinisk molekylærbiologi (EpiGen), Akershus Universi
tetssykehus og Universitetet i Oslo, Lørenskog
Bengal Bay klonen ST772-MRSA-V ble første gang påvist i India i 2004/2005. Klonen er multiresistent,
vanligvis positiv for Panton-Valentine leukocidin (PVL) gen og assosiert med dype hud- og bløtdels
infeksjoner og abscesser. Klonen viste en overraskende økende forekomst i Oslo og Akershus i 20132014 og forårsaket mindre utbrudd i sykehus. Genotyping viste at klonen var sterkt konservert. Dette
ga utfordringer ved utbruddsoppklaring, da man ikke klarte å skille mellom epidemiologisk relaterte og
sporadiske tilfeller.
Målet med studien var å karakterisere feno- og genotypisk alle Bengal Bay isolater påvist i Norge, og
koble resultatene med kliniske og demografiske data. Vi ville kartlegge bakterienes virulensegenskaper
og genetiske slektskap, samt finne årsaker til den plutselig økte forekomsten i Norge, inkludert mulige
smitteveier.
Alle ST722-MRSA-V isolater med spa-type t657 og genetisk nært beslektede spa-typer påvist i Norge
og sendt inn til referanselaboratoriet for MRSA ved St. Olavs hospital ble kartlagt, og første isolat per
person ble inkludert. Virulens- og resistensgener ble påvist ved DNA microarray analyse. Genetisk slektskap mellom isolatene ble analysert ved multiple-locus variable number tandem repeat analysis (MLVA).
Demografiske og kliniske data ble hentet fra MSIS-registeret.
ST772-MRSA-V ble påvist hos 145 personer fra 2004-2014 hvorav 60 % de to siste årene. Median alder var
31 år (range 0 – 83 år) og 54 % var hankjønn. Personene hadde bosted i 15 fylker dominert av Oslo
(52 %) og Akershus (15 %). Innvandrerbakgrunn var vanligste herkomst (77 %) og 21 % var rapportert
som norske. Sannsynlig smittested ble angitt som utlandet (42 %), ukjent (39 %) eller Norge (19 %). MRSA
infeksjon ble rapportert hos 108 (75 %) pasienter og bærertilstand hos 36 (25 %) personer. Infeksjonene
var primært relatert til sårinfeksjoner og abscesser (93 %). Ett isolat ble påvist i blodkultur.
Resistensbestemmelse viste at 91-95 % av isolatene er resistente mot erytromycin, tetracyclin og
norfloxacin og 5 % mot gentamicin. Bengal Bay klonen bestod av 9 genetisk beslektede spa-typer
dominert av t657 (83 %) og t345 (7 %). 95 % var PVL positive. MLVA differensierte isolatene i 25 MLVA-
typer hvorav 96 (66 %) isolater hadde identisk type, 26 (18 %) isolater avvek i én VNTR fra hovedtypen og
23 (16 %) isolater hadde forskjell i to eller flere VNTR’er.
Det er sjelden vi ser multiresistente MRSA i slikt omfang i Norge. Det er derfor viktig å finne årsaker til den
uventede fremmarsjen av Bengal Bay klonen for best å kunne forebygge ytterligere spredning av klonen
og av resistensgener. MLVA bekrefter at klonen er svært konservert og videre analysering med kobling av
genotyping og MSIS-data kan gi informasjon om spredningsmønstre og mulige smitteveier.
27
Fredag 4. desember
26) OVERVÅKNING AV RESISTENS MOT TREDJE GENERASJON CEFALOSPORINER SAMT DE
HYPPIGSTE RESISTENSMEKANISMER BLANT KLINISKE ENTEROBACTERIACEAE ISOLATER
Haima Mylvaganam, Dag Harald Skutlaberg
Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus
Overvåkning av resistens mot bredspektrede β-laktamantibiotika innen Enterobacteriaceae samt kartlegging av resistensmekanismer i kliniske isolater er viktig både for å følge opp lokal epidemiologi samt
overvåke effekten av tiltak for å hindre resistensutvikling. Laboratorieundersøkelsene som ble brukt tar
utgangspunkt i strategien presentert ved Årskonferansen i 2006. Resultatene for hvert år fra 2006 til 2013
presenteres.
Den vanligste resistensmekanismen hos både Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae var det klassiske
plasmid-mediert ekstendert spektrum β-laktamase (ESBLA). De fleste ble funnet hos E. coli i urinveis-isolater. Andel ESBLA-produserende isolater av kliniske relevante E. coli økt jevnt fra 0.6 % i 2006 til 4.3 % i
2012, i samsvar med NORM. Det var ingen økning i 2013 mens NORM viste en nedgang fra 4.3 % til 4.0 %.
Andelen av ESBLA hos K. pneumoniae var lik som for E. coli i 2006 (0.6 %) og 2013 (4.4 %) men høyere verdier
ble funnet i mellomperioden med høyeste andel (10.9 %) i 2011. Dette kan indikere importerte isolater/
utbruddsituasjoner og trenden gjenspeiles i NORM. Andre resistensmekanismer hos E. coli, inkludert AmpC,
varierte mellom 0.3 % - 0.7 %.
ESBLA i Enterobacter og Citrobacter species var < 4.4 %. Andel isolater med de-repressert AmpC-produksjon
økte fra henholdsvis 18.0 % og 12.2 % til 28.3 % og 26.1 %. Høyeste andel for ESBLA hos Klebsiella oxytoca var
1.6 % i 2013, resistens grunnet hyperproduksjon av kromosomal β-laktamase varierte mellom 3.4 % 9.5 %. Det er oppsiktsvekkende at andel av hyperproduksjon/de-represjon hos Enterobacter, Citrobacter
og K. oxytoca viste lave verdier i 2012, som kan indikere mindre bruk av antibiotika som induserer
β-laktamase-produksjon rundt den tiden.
Vår overvåkning har avdekket økende prevalens av både ESBLA innen E. coli/K. pneumoniae og hyper
produksjon of AmpC innen Enterobacter/Citrobacter i Helse-Bergen sitt nedslagsområde. Videre resistens
utvikling må hindres ved økte hygienetiltak samt riktig valg/bruk av antibiotika.
28
Fredag 4. desember
27) HIGH PREVALENCE OF FAECAL CARRIAGE OF RESISTANT ENTEROBACTERIACEAE IN
CHILDREN WITH CYSTIC FIBROSIS
Per Kristian Knudsen1, Karianne Wiger Gammelsrud2,4, Martin Steinbakk3, Tore G. Abrahamsen1,4,
Fredrik Müller2,,
1
Department of paediatrics, Oslo University Hospital, 2Department of Microbiology, Oslo University Hospital,
3
Division of Infectious Disease Control, Norwegian Institute of Public Health, 4University of Oslo
Background
Due to frequent and chronic lung infections, patients with cystic fibrosis (CF) are treated with extensive
amounts of antibiotics from early childhood. The aim of this study was to longitudinally study the pre
valence of faecal carriage of antibiotic resistant Enterobacteriaceae in children with CF compared to
healthy children.
Material/methods
Sixty serially collected faecal samples from 32 children with CF and 127 samples from 70 age-matched
healthy controls were examined. A new direct Etest method, with a sensitivity of 10-5, was used to d
etect
resistant bacteria. Antibiotic consumption was recorded from questionnaires and review of medical
records.
Results
In the group of CF patients 64.5% were treated with trimethoprim-sulphametoxazole (SXT) for median
60 (range 8-92) days per calendar year during the study period. 54.8% were treated with amoxicillin for
19 (6-52) days and 22.6% were treated with oral ciprofloxacin (CIP) for 40 (7-57) days. Only five of the
healthy children received antibiotics during the study period. The prevalence of SXT resistant E.coli was
significantly higher in CF patients compared to healthy controls in both the first sample (48.3% vs. 14.9%,
p=0.001) and the last sample (45.2% vs. 18.3%, p=0.007). Also the prevalence of ampicillin (AMP) resistant
E.coli was higher among CF patients in the first (58.6% vs. 28.4%, p=0.005) and the last sample (61.3% vs.
33.3%, p=0.01). The prevalence of CIP resistant Enterobacteriaceae in any of the two samples was 12.5% in
the CF group compared to 1.4% in the control group (p=0.02).
Conclusions
A very high prevalence of faecal carriage of AMP resistant and SXT resistant E.coli was found in children
with CF. Prevalence of CIP resistance was also higher in CF children. This may be explained by a high level
of exposure to these antibiotics in these children..
29
Fredag 4. desember
28) ESBL- PRODUSERENDE OG FLUOROKINOLON-RESISTENTE ESCHERICHIA COLI OG
KLEBSIELLA SPP FRA TARMFLORA HOS FRISKE MENNESKER I NORGE.
Charlotte R. Ulstad1, Sophie Berg1, Morten Lindbæk2, Astrid L. Wester1 og Ulf Dahle1
1
Folkehelseinstituttet, 2Antibiotikasenteret for primærmedisin
Bakgrunn: NORM-tall viser at prevalensen av ESBL positive urinveis-E.coli i Norge ble nesten doblet
(fra 2,1 % i 2013 til 3,8 % i 2014), mens andelen ciprofloxacinresistente E.coli fra urinveisisolater økte fra
7,3 % til 9,4 %. Det er få data på forekomst av resistente tarmbakterier hos friske nordmenn. I Sverige ble
det nylig estimert at 4,8 % av befolkningen var bærere av ESBL-produserende E. coli (2014, ESBL-bildande
E.coli i vår omgivning. Livsmedel som spridningsväg til människa). Slike data kan bidra til å identifisere
risikofaktorer for kolonisering og bærerskap av resistente tarmbakterier, og til å gjøre tiltak for å hindre
kolonisering og spredning. Målet med denne pågående undersøkelsen var derfor å bestemme fore
komsten av tarmbærerskap av ESBL-produserende og fluorokinolon-resistente E. coli og Klebsiella spp hos
friske nordmenn
Metoder: I prosjektet samles rektalpensler inn fra frivillige personer i et samarbeid mellom Antibiotika
senteret for primærmedisin, fastleger, og Folkehelseinstituttet. Eksklusjonskriterier er blant annet
antibiotikabehandling og sykehusinnleggelse. Deltakere oppgir informasjon om, og hvor, de har vært
på reise de siste 3 og 12 månedene. Prøvene sås ut på MacConkey uten og med tilsetning av cefotaxim
1mg/L, ceftazidim 2 mg/L, ciprofloxacin 0,125 mg/ml og ciprofloxacin 0,25 mg/ml, i tillegg til Mac
Conkeybuljong tilsatt 1 mg/L cefotaxim. E.coli og Klebsiella spp blir identifisert ved hjelp av MALDI- TOF
MS. Resistente isolater blir resistenstestet, og fenotypisk testet for ESBL/AmpC egenskaper.
Foreløpige resultater: Vi har hittil analysert rektalpensler fra 209 personer. Forekomsten av ESBL-produserende E.coli eller Klebsiella spp var 8 %, mens 20 % var ciprofloxacinresistente. Fem % av prøvene hadde
isolater med begge disse resistensegenskapene.
Foreløpig konklusjon: Selv om resistensforekomsten blant kliniske isolater i Norge er lav, så tyder disse
foreløpige funnene på at prevalens av ciprofloxacinresistente og ESBL produserende E.coli og Klebsiella er
høyere blant friske nordmenn
30
Fredag 4. desember
29) HUSDYRASSOSIERT MRSA PÅ SVIN I NORGE: OVERVÅKNING OG KONTROLL
Carl Andreas Grøntvedt1, Øystein Angen1, Aina Steihaug Barstad1, Solfrid Åmdal2, Siri Løtvedt2,
Kjersti Wik Larssen3, Petter Elstrøm4, Marc Stegger5, Robert Leo Skov5 and Anne Margrete Urdahl1
The Norwegian Veterinary Institute, P.O Box 750 Sentrum, N-0106 Oslo, Norway, 2The Norwegian Food Safety
Authority, P.O Box 383, 2381 Brumunddal, Norway, 3St. Olavs Hospital, PO Box 3250 Sluppen, N-7006 Trond
heim, Norway, 4The Norwegian Institute of Public Health, P.O. Box 4404 Nydalen, 0403 Oslo, Norway, 5Statens
Serum Institut, 5 Artillerivej, DK-2300 Copenhagen S, Denmark
1
Introduction
Since 2013, Norway has practiced contact tracing and extensive sampling when detecting methicillin
resistant Staphylococcus aureus (MRSA) in samples from pig farms. From 2014 a national surveillance
program for MRSA in pigs was introduced (1). This presentation describes the first detection of MRSA
clonal complex (CC) 1, spa-type t177 in Norwegian pig farms and the preliminary results of the following
epidemiological and bacteriological investigation.
Materials and methods
Collection of pooled swab cloths from pigs and the environment of pig farms identified through contact
tracing was performed by personnel from the Norwegian Food Safety Authority (NFSA). Samples were
analyzed at the Norwegian Veterinary Institute using methods previously described by EFSA (2). Selected
MRSA isolates were spa-typed and analyzed for mecA at the Norwegian Reference Laboratory for MRSA
and whole genome sequencing was performed at Statens Serum Institut in Denmark.
Results
MRSA CC1 t177 were detected in samples from two consecutively sampled fattening pig farms in the
national surveillance program for MRSA in pigs. Contact tracing revealed that the two fattening pig farms
had received grower pigs from the same sow farm. Samples from the sow farm also demonstrated CC1
t177. The sow farm did not purchase replacement pigs from others, and personnel were considered the
most likely source of MRSA introduction to the sow farm.
In addition to the two fattening pig farms described, the sow farm also supplied ten other fattening pig
farms. MRSA t177 was detected in samples from six of these. All the fattening pig farms also kept other
livestock and/or companion animals, which were also sampled as a part of the contact tracing. From
other animals, MRSA t177 was only detected in samples from sheep housed in the same building as one
of the MRSA positive finisher herds. Measures were imposed by the NFSA to eradicate MRSA from all
positive pig holdings
Conclusion
The preliminary results from this outbreak of MRSA CC1 t177 indicate human introduction of MRSA CC1
t177 to a sow herd and further transmission by the trade of live pigs to eight out of twelve finisher pig
herds. These results indicate that it could be relevant to define MRSA CC1 t177 as a livestock associated
MRSA.
References
1. NORM/NORM-VET 2014. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in
Norway. G. S. Simonsen and A. M. Urdahl. Tromsø/Oslo, The University Hospital of North Norway URL:
www.vetinst.no/Publikasjoner/NORM-NORM-VET/NORM-NORM-VET-2014
2. EFSA. Technical specifications on the harmonised monitoring and reporting of antimicrobial resistance in methicillin-resistant Staphylococcus aureus in food-producing animals and food. EFSA Journal
2012;10(10):2897 [56 pp.]
31
Fredag 4. desember
30) HIGHLY SIMILAR CEPHALOSPORIN RESISTANT ESCHERICHIA COLI AND AMPC
RESISTANCE PLASMIDS FOUND IN BOTH PATIENTS AND POULTRY MEAT IN NORWAY
Berg, E.S.*1 Wester, A.L.1 Ahrenfeldt, J.2 Mo, S.S.3 Slettemeås, J.S.3 Steinbakk, M4. Dahle, U.R.1 Samuelsen, Ø.5,
Grude, N.6 Simonsen, G.S.5,7 Løhr, I.H.8 Jørgensen, S.B.9 Sunde, M3,4 .
1
Department of Foodborne Infections, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 2Center for Bio
logical Sequence Analysis, Department of System Biology, Technical University of Denmark, Kongens Lyngby,
Denmark, 3Department of Diagnostic services, Norwegian Veterinary Institute, Oslo, Norway, 4Department
of Bacteriology and Immunology, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 5Norwegian National
Advisory Unit on Detection of Antimicrobial Resistance, Dept. of Microbiology and Infection Control, University
Hospital of North Norway, Tromsø Norway, 6Department of Clinical Microbiology, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway, 7Research group for Host-Microbe Interactions, Faculty of Health Sciences, University of Tromsø
- The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway, 8Department of Medical Microbiology, Stavanger University
Hospital, Stavanger, Norway,9Akershus University Hospital, Dpt. of Clinical Microbiology and Infection Control,
Lørenskog, Norway
Objectives: The aim of this study was to investigate if humans may have acquired cephalosporin resistant
Escherichia coli isolates and/or their resistance plasmids from a poultry reservoir.
Methods: Cephalosporin resistant E. coli isolates (n=313) with an AmpC phenotype from humans with
infections (mostly urinary tract infection or blood stream infection) were forwarded from Norwegian
clinical microbiology laboratories and tested by PCR for the blaCMY-2 gene encoding resistance to 3rd generation cephalosporins and for the IncK plasmid replicon target. These two markers have previously been
shown to be common in cephalosporin resistant E. coli on chicken fillets produced and sold at retail in
Norway. The blaCMY-2 and IncK positive isolates (n =28) from humans, and a subset of isolates from poultry
(n=15) which represented a common cephalosporin resistant E. coli genotype in chicken fillets, were
subjected to whole genome sequencing (WGS) by use of Illumina HiSeq 2500 sequencing platform (BGI
Hong Kong). For each strain the sequence reads were assembled and analyzed by DTU (Technical University of Denmark) software (https://cge.cbs.dtu.dk/services/) for in silico typing and phylogeny.
Results: Most of the isolates from humans were genetically diverse but seven clustered together with
the ten isolates from poultry meat with multi locus sequence type 38 (ST38), and most of them had the
O7:H18 antigen and shared two unique and nearly identical MLVA profiles. These typing results were
revealed both for the human and poultry isolates. The genomes of the human and poultry isolates were
further investigated by CSI Phylogeny SNP analysis which revealed a very close genetic relationship
between subsets of isolates from both reservoirs. The number of SNP differences was nearly in the same
order as if re-sequencing of the same isolates had been done. The WGS analysis further showed that
highly similar blaCMY-2 containing IncK plasmids with core size of 79 kb were present both in these isolates
as well as in more distantly related E. coli from human patients. This indicates that closely related blaCMY-2
containing plasmids circulate in the E. coli population.
Conclusion: Highly similar E. coli isolates carrying blaCMY-2 were found in both poultry meat and from
humans with infection. Furthermore, these isolates carried closely related IncK plasmids with blaCMY-2 that
also were detected in genetically unrelated clinical E. coli isolates. These findings indicate that E. coli from
poultry may be a source of resistance plasmids and resistant E. coli infecting humans.
32
Fredag 4. desember
HURTIGDIAGNOSTIKK
31) HURTIGDIAGNOSTIKK I MEDISINSK MIKROBIOLOGI
Fredrik Müller
OUS
Det foreligger ingen entydig definisjon av «mikrobiologisk hurtigdiagnostikk». Kanskje kan en hensiktsmessig definisjon være en metode som anvendes direkte på prøvemateriale og som gir et resultat innen
ca 2 timer. Et viktig poeng er at testresultatet skal være til nytte for pasientbehandlingen, f eks når det
gjelder vurdering av antibiotikabehandling eller vurdering av innleggelse på sykehus.
Tradisjonelt har mikrobiologi vært et «langsomt» fag med utstrakt bruk av dyrkningsmetoder som
krever dager (av og til uker) for å gi et resultat. En tidlig hurtigmetode var mikroskopi av prøvemateriale
etter anvendelse av ulike fargemetoder. Etter som immunologiske teknikker kom i bruk med påvisning
av spesifikke antigener og antistoffer, har antall hurtigmetoder økt betydelig – og mange av disse
testene anvendes i dag. Ekempler er metoder som påviser pneumokokkantigen, influensa, gruppe A
streptokokker, heterofile antistoffer ved mononukleose og HIV. Den hittil siste gruppen hurtigtester er
molekylærbiologiske tester der mikrobielle nukleinsyresekvenser gjerne påvises ved forskjellige amplifikasjonsteknikker som PCR og i økende grad isoterme teknikker som LAMP (Loop-mediated isothermal
amplification). De isoterme teknikkene kan utføres med enklere og billigere apparatur enn PCR, men
isoterme teknikker har noen andre begrensninger i forhold til PCR. Disse og kommende molekylære
hurtigmetoder vil bli beskrevet med eksempler på bruksområder.
Innen sykehus kan de nyere hurtigtestene enten etableres som «Point of care» tester (POCT) = pasientnære tester (PNA) på aktuelle kliniske avdelinger, eller de kan samles ved den mikrobiologiske avdelingen
ved sykehuset. Fordeler og ulemper ved ulike organisasjonsformer vil bli diskutert.
32) MOLEKYLÆR DIAGNOSTIKK AV LEISHMANIASIS OG MALARIA
Cathrine Fladeby , Gunilla Løvgården
Seksjon for utvikling, Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Leishmaniasis er en infeksjonssykdom forårsaket av protozoer av slekten Leishmania som overføres til
menneske via bitt av infiserte sandfluer. Parasitten kan gi sykdom i hud, slimhinner eller indre organer
avhengig av hvilken art man infiseres av. For å kunne gi målrettet behandling er det nødvendig med
artsidentifikasjon, og vi har nylig etablert påvisning og artsbestemmelse av Leishmania ved real-time PCR
og sekvensering. Diagnostikken av Leishmaniasis er todelt, først avklares infeksjon av Leishmania ved
18S PCR på DNA ekstrahert direkte fra prøvemateriale (biopsi, benmargsaspirat eller fullblod). Ved påvist
Leishmaniasis brukes Hsp70 som target i en ny PCR for artsidentifikasjon ved sekvensering. Hsp70 genet
er vist å være godt egnet til sekvens-basert artsbestemmelse; det er ingen variasjon i genets størrelse på
tvers av ulike arter og sekvensen skiller alle de medisinsk relevante artene fra hverandre. Hittil er 5 ulike
Leishmania arter påvist og identifisert i forskjellige pasientprøver ved vår avdeling.
Malaria er en infeksjonssykdom forårsaket av protozoer av slekten Plasmodium, og sykdommen spres til
menneske gjennom bitt av infiserte hunn-mygg av slekten Anopheles. Det er 5 Plasmodium arter som
kan gi malaria hos menneske, P.falciparum, P.vivax, P.ovale, P.malariae og P.knowlesi. Dobbeltinfeksjoner
er utbredt i endemiske regioner, og disse i tillegg til prøver med lav parasittemia kan være vanskelig å
diagnostisere ved mikroskopi og hurtigtest. Avdelingen har derfor etablert multiplex real-time PCR for
påvisning av de fem aktuelle Plasmodium-artene i fullblod. PCR-oppsettet har høy sensitivitet og for
P.falciparum er deteksjonsgrensen 6 parasitter/100 μl blod. Analysen er aktuell der artsbestemmelse ved
mikroskopi er usikker og ved klinisk mistanke tross negativ mikroskopi og antigentest. Resultater fra
validering av PCR-oppsettet viste at 6 av 39 positive prøver var feil-identifisert ved mikroskopi/hurtigtest.
33
Fredag 4. desember
33) KAN EN ENKEL PCR DIFFERENSIERE SHIGELLA SPP. FRA ENTEROINVASIVE E. COLI?
Løbersli I, Wester AL, Hindrum M, Kristiansen Å, Brandal LT
Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner, Referanselaboratoriet for enteropatogene bakterier,
Shigella spp. og enteroinvasive Escherichia coli (EIEC) er viktige humanpatogene bakterier som begge er
invasive med like patogene egenskaper. Både fra et epidemiologisk perspektiv og fordi Shigella spp. kan
gi mer alvorlig sykdom enn EIEC, er det viktig å kunne skille disse bakteriene fra hverandre. Ved hjelp av
tradisjonelle biokjemiske og serologiske metoder kan denne diskrimineringen være både tidkrevende
og vanskelig. Vi ønsket derfor å etablere og validere en real-time PCR som formodentlig raskt og enkelt
kunne skille Shigella spp. fra EIEC.
Real-time PCRen amplifiserte laktose permease (lacY), som er sentral i laktosefermentering, og invasivt
plasmid H antigen (ipaH) (intern amplifikasjonskontroll). Den ble kjørt på 121 stammer fenotypisk klassi
fisert som Shigella spp. (n=52), EIEC (n=21) og EIEC O “non-typable” (ONT) (n=48). Alle stammene ble
videre genotypet med en E. coli «multiple-locus variant repeat analysis» (MLVA) og en Shigella MLVA.
Molekylært fikk vi samme resultat som tidligere fenotypi for alle Shigella spp. (lacY negativ), samt for alle
EIEC O121 (n=15) og EIEC O124 (n=2) (lacY positiv). EIEC O164 stammene ble derimot enten påvist som
Shigella (lacY negativ) (n=2) eller EIEC (lacY positiv) (n=2). Hovedtyngden av EIEC ONT isolatene (43/48,
95%) ble klassifisert som Shigella (lacY negativ) molekylært og i tilnærmet alle disse stammene (40/43,
93%) støttet genotyperesultatene fra de to MLVA-metodene opp om real-time PCR funnene.
Real-time PCR metoden viste seg å være rask og pålitelig for å differensiere Shigella spp. fra EIEC, med
unntak av EIEC O164 gruppen. Den var spesielt egnet til å klassifisere den fenotypisk utfordrende og tidkrevende EIEC ONT gruppen. Real-time PCR metoden vil være et nyttig supplement for laboratorier som
ønsker PCR-basert differensiering av Shigella spp. og EIEC.
34) HURTIG OG SENSITIV DYRKNING AV MYKOBAKTERIER
Irena Szpinda1, Amine Namouchi1, Marta Gómez Muñoz1, Seetha V. Balasingham1, Jörg Vogel2 and Tone
Tønjum1,3.
1
Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus, Oslo, Norge, 2Institute for Molecular Infection Biology
(IMIB), University of Würzburg, Würzburg, Germany, 3Avdeling for mikrobiologi, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge.
Effektiv og hurtig dyrkning av Mycobacterium tuberculosis-komplekset og ikke-tuberkuløse mykobakterier
fra klinisk prøvemateriale er vesentlig for hurtig og sikker diagnose ved tuberkulose og andre myko
bakterieinfeksjoner, samt behandling og epidemiologisk typing av mykobakteriestammer. Det første
målet med denne studien var derfor å øke sensitiviteten for dyrkning og redusere tiden til påvisning
av mykobakterievekst i rutinediagnostikk. Dette ble utført ved å dyrke 1635 kliniske prøvematerialer i
det standardiserte BACTEC MGIT 960 systemet (Beckton, Dickinson & Co, BD) med og uten tilsetning
av et næringstilskudd (Fastidious Organism Supplement, SOS, BD). Tilsetning av næringstilskudd økte
sensitiviteten ved dyrkning med 22.6% og 38.7% for henholdsvis M. tuberculosis-komplekset og ikke-
tuberkuløse mykobakterier. I tillegg ble tiden for påvist vekst redusert med redusert med 5 og 3.7 dager
for henholdsvis M. tuberculosis-komplekset og ikke-tuberkuløse mykobakterier. Denne vekstfremmende
effekten ble testet videre med M. tuberculosis referansestamme H37Rv. Det globale transkriptomet med
og uten næringstilskudd ble karakterisert ved dypsekvensering av totalt RNA for å kartlegge potensielle
mekanismer for effekten av næringstilskudd. Effektene på RNA-nivå som ble registrert ble verifisert ved
kvantitativ realtids-PCR og northern blotting. Derved ble mekanismen som ligger bak økt sensitivitet
og redusert tid til positiv dyrkning oppdaget. Detaljene i forbedret dyrkningsmetode for klinisk prøve
materiale og den molekylære mekanismen ved tilsetting av næringstilskudd vil bli presentert.
34
Fredag 4. desember
35) ENKELT Å ANALYSERE, ENKELT Å KONTAMINERE?
André Ingebretsen
Oslo universitetssykehus
Illumigene C.difficile er en enkel LAMP – basert test for påvisning av toksigen C.difficile i fæces. Den er
enkel å utføre og består i hovedsak av to trinn; et lyseringstrinn og et amplifiseringstrinn. Amplifiseringen
blir utført på instrumentet Illumipro-10. Dette er testen som Oslo universitetssykehus (OUS) har valgt for
å påvise toksigen C.difficile i sykehusets pasienter, mye på grunn av dens enkle utførelse. Kombinasjonen
enkel utførelse og enkel instrumentering vil kunne friste noen og enhver til å plassere testen pasientnært,
selv om produsenten av denne testen fraråder dette.
I perioden 4. juli til 24. juli 2015 ble det på OUS Rikshospitalet oppdaget 21 tester hos til sammen 17
pasienter som var falske positive med denne testen. Undersøkelser tydet på DNA-kontaminering på
laboratoriet. Dette på tross av at erfarent laboratoriepersonale utførte testen og at testen skulle ha forblitt
lukket etter amplifisering.
Den beskrevne situasjonen på OUS RH belyser en rekke fallgruver ved å innføre tilsynelatende enkle
tester både på laboratoriet og i pasientnære omgivelser. Kvalitetssikringen skal være god når det gjelder
innkjøp av utstyr, validering av analysemetode, opplæring, kvalitetskontroll, vedlikehold, sporbarhet og
IKT. Dette må gjelde både for laboratorieanalyser og pasientnære analyser.
35
Fredag 4. desember
FRIE FOREDRAG 2
36) RE-EMERGENCE OF SEROGROUP C MENINGOCOCCAL MENINGITIS IN THE AFRICAN
MENINGITIS BELT
Dominique A. Caugant, Ola Brønstad Brynildsrud
Department of Bacteriology and Immunology, Norwegian Institute of Public Health (NIPH)
In 2013 an outbreak of meningococcal meningitis occurred in the Sokoto State and neighbouring a reas
of Kebbi State, Nigeria. The outbreak was caused by a serogroup C strain (NmC) belonging to a new
sequence type (ST-10217). The outbreak continued in 2014 and then the ST-10217 strain spread to Niger,
leading this year to an epidemic involving 8,500 cases across 4 regions. A total of 2655 cases was still
recorded in Nigeria in 2015. This is the first NmC outbreak in the meningitis belt since the late 1970s.
Of 51 cerebrospinal samples from patients in Nigeria received at the WHO Collaborating Centre for
Reference and Research on Meningococci, NIPH, all but one of were NmC ST-10217, while 75 of the 94
isolates from patients in Niger belonged to the same clone. The remaining isolates from Niger were NmW
ST-11, a clone that has been causing disease in the meningitis belt since 2002. The genetic relationships
among the ST-10217 isolates were analysed by whole genome sequencing. Phylogenetic analyses con
firmed the similarity of the Nigerian and the Niger NmC isolates. This new clone was unrelated to all other
NmC isolates recovered from the African continent in the past decades.
Further analyses showed that ST-10217 is a new hypervirulent clone that probably originated from a
carrier isolate that acquired the serogroup C capsule and additional virulence genes by recombination.
The clone is still evolving and has now spread to Mali and likely to Burkina Faso. As the population in
sub-Saharan Africa likely lacks immunity against NmC disease, further outbreaks may be expected for the
coming season.
36
Fredag 4. desember
37) MENINGOCOCCAL CARRIAGE EPIDEMIOLOGY IN SOUTHERN ETHIOPIA
Paul A. Kristiansen1, Guro K. Bårnes1, Inger Marie Saga1, Bereket Workalemahu2, Paulos Fissiha3, Demissew Bey
ene4, Dominique A. Caugant1,5.
1
Norwegian Institute of Public Health (NIPH), Oslo, Norway, 2 Arba Minch College of Health Sciences, Arba
Minch, Ethiopia, 3 Arba Minch General Hospital, Arba Minch, Ethiopia, 4 Armauer Hansen Research Institute,
Addis Ababa, Ethiopia, 5 University of Oslo, Norway
Objective
Meningococci are transmitted between individuals by air-borne droplets and asymptomatic carriers
are the principal source of spread of the organism. The objective of this study was to determine the
prevalence and epidemiology of meningococcal carriage in Ethiopia before the introduction of the
monovalent serogroup A conjugate vaccine, MenAfriVac.
Methods
A cross-sectional meningococcal carriage study was implemented in 4 villages (kebeles) around Arba
Minch, southern Ethiopia. Collection of oropharyngeal samples from 1-29 year old volunteers was per
formed between March 18 and October 1, 2014. Swabs were directly inoculated onto agar plates in the
field and analyzed at the microbiology laboratory of Arba Minch General Hospital. Isolates identified as
Neisseria meningitidis were serogrouped by slide agglutination and a copy of each isolate was sent to
NIPH/Oslo for confirmation and molecular characterization.
Results
The microbiology laboratory in Arba Minch was provided with equipment and training to be able to perform the study. A total of 7722 participants were enrolled and 7479 (96.8%) swabs with link to participant
information were obtained. The participants were equally distributed by gender and 58% were under the
age of 10.
The laboratory in Arba Minch identified 603 individuals (8.1%) as carriers of N. meningitidis. Carriage of
serogroup A (0.59%), X (0.46%), Y (0.29%) and W (0.16%) was identified, but the majority of isolates were
non-groupable (NG).
Of the 603 isolates sent to NIPH, 496 (82.3%) were confirmed as Nm. Overall carriage prevalence was thus
6.63%. There was no significant difference in overall carriage between male (6.82%) and female participants (6.45%). Highest carriage prevalence (9.6%) was found in the age group 15-19 years. Carriage
among females was highest in 15-19 year olds (10.5%) peaking at 16 years of age (28.3%), while pre
valence among males was highest in 20-24 year olds with a peak at 23 years (17.1%).
The majority of the isolates (n=466) were NG and most of those were assigned to sequence type (ST)-192.
The isolates identified as serogroup A in Ethiopia were identified as NG isolates both by agglutination
and PCR at NIPH. These were assigned to ST-192, 53, 35, 175 or 11372. Among the encapsulated bacteria,
serogroup W was the most prevalent (0.2%). Serogroup W and X isolates were assigned to ST-11 and
ST-181, respectively; both STs have been associated with epidemics in Africa.
Conclusion
The carriage study was successfully implemented despite logistical and practical constraints with field
work in rural Ethiopia, especially during the rainy season. Serogroup A was not found among the carriage
isolates in this area of Ethiopia. Most carried meningococci were NG, which is consistent with previous
studies elsewhere in Ethiopia. The discrepancies between serogroup results from the two laboratories are
probably due to the difficulty of assigning serogroup to carriage isolates using slide agglutination only.
37
Fredag 4. desember
38) EPIDEMIOLOGY OF LISTERIA MONOCYTOGENES IN NORWAY 2005-2015 WITH WHOLE
GENOME SEQUENCING
Umaer Naseer,1, 2 Jon Bolin,1 Torbjørn Bruvik,1 Ulf R. Dahle,1 Lin T. Brandal1
1
Norwegian Institute of Public Health, 2European Programme for Public Health Microbiology Training
(EUPHEM), European Centre for Disease Prevention and Control, (ECDC), Stockholm, Sweden
Background
Listeria monocytogenes is a food-borne pathogen that can cause severe infections in the immuno
compromised and children. Listeria isolates are routinely typed at the National Reference Laboratory for
Enteropathogenic Bacteria (NRL) using multi-locus variable number of tandem repeat analyses (MLVA). In
this study we investigate the discriminatory power of whole-genome sequencing (WGS) in typing L. mono
cytogenes and understanding its epidemiology in Norway (2005-2015).
Material and Method
Twenty-four L. monocytogenes lineage II, serotype 1/2a isolates were selected based on frequency, a ssociation
with past outbreaks and occurrence over time. DNA was extracted and sent to the Norwegian S equencing
Centre for Nextera XT DNA Library preparation and Paired-end (2x150) sequencing on I llumina MiSeq. Raw
sequences were used for online multi-locus sequence typing (MLST). Sequences were assembled using SAM
and Bowtie 2. SNP calling performed against assembled L. monocytogenes strain 10403S. Sequence alignment
was performed using MAFFT, estimation of nucleotide substitution matrix in R and the PhyML program was
used for maximum likelihood estimation. Phylogenetic analyses were carried out with MEGA 6.
Results
Raw sequences were recovered for all isolates; one isolate was removed due to poor quality. The genomic
diversity found by MLST matched that found by MLVA. Genomes were distributed into two divergent groups,
sub-group 1 clustered closely to L. monocytogenes La111, and Sub-group 2 clustered to L. monocytogenes
10403S. Isolates included in Sub-group 1 were implicated in outbreaks of 2005 and 2007 (MLVA type 7-7-1010-6) while isolates in Sub-group 2 were associated with an outbreak in 2013 (MLVA type 6-10-17-22-6). Difference in similarity in terms of SNP’s was 18264 in Sub-group 2 compared to 374 SNP’s in Sub-group 1.
Conclusion
WGS results indicate the presence of two distinct sub-groups of L. monocytogenes circulating in Norway. One
highly diverse and the other highly conserved. The evolution of these lineages is unknown; however WGS has
provided new insight into the epidemiology of Listeria and may serve as an important tool for typing Listeria
in the future.
38
Postersammendrag
39
Postere
LEGIONELLA PNEUMOPHILA IN MUNICIPAL SHOWER SYSTEMS IN STAVANGER, NORWAY;
A LONGITUDINAL STUDY OF INCIDENCE AND TYPES.
Anne Vatland Krøvel1*, Eva Bernhoff2, Kjell Rangnes1 and Olav B. Nataas2
1
The International Research Institute of Stavanger (IRIS). 2Department of Medical Microbiology, Stavanger
University Hospital.
Objectives: The Legionella bacteria are opportunistic pathogens that may cause severe and potentially
fatal pneumonia called Legionnaires’ disease. Identification and typing of the bacteria from environ
mental sources are essential for identifying the origin of outbreaks and provide information for risk
assessment and disease prevention. In this study, water samples from 256 municipal shower systems
in Stavanger, Norway, have been analyzed for L.pneumophila over a period of five years. Occurrence,
quantity and types of L.pneumophila were surveyed.
Method: Water samples were cultivated on selective media. Species were identified by Mass spectro
scopy (MALDI-TOF) and serotyped by latex-agglutination (Legionella-latex-test, OXOID) and indirect
immunofluorescence (Dresden-panel, non-Lp1). Further, all isolates were genotyped by sequence based
typing (EWGLI protocol) and L.pneumophila serogroup1 isolates subtyped by indirect immunofluor
escence using monoclonal antibodies (Dresden-panel serogroup1). The water of cultivation-positive
systems was analyzed by quantitative PCR targeting the ssrA-gene (Legionella spp), the mip-gene
(L.pneumophila) and the wzm-gene (L.penumophila serogroup1).
Results: Approximately 11% of the shower systems were positive for L.pneumophila. Serotyping showed
an even distribution between serogroup 1 and serogroup 2-14. Only a limited number of sequence types
were represented and the sequence types of a system did not change over time. The quantitative PCR
showed a good correlation with the cultivation results.
Conclusions: Only a limited number of sequence types of L.pneumophila were present over time in the
Stavanger area. The results from this study will be useful both in cases of outbreak investigations and in
developing a more targeted risk assessment for Legionella in the Stavanger municipality.
40
Postere
VARICELLA-ZOSTER VIRUS SUSCEPTIBILITY AND PRIMARY HEALTHCARE CONSULTATIONS IN
NORWAY
Grazina Rimseliene, MPH1, Kirsti Vainio, PhD2, Moustafa Gibory, MSc in Microbiology 2, Beatriz Valcarcel
Salamanca, PhD1, Elmira Flem, MD, PhD1 ,
1
Norwegian Institute of Public Health, Department of Vaccines, 2 Norwegian Institute of Public Health,
Department of Virology
Background: Currently, universal varicella vaccination of healthy children is not implemented in N
orway;
vaccination is recommended only for specified risk groups. This study, for the first time, examined
susceptibility to varicella-zoster virus (VZV) in a sample of the Norwegian population.
Methods: A national convenience sample of residual sera was tested for anti-VZV IgG by ELISA. We
estimated age-specific VZV seropositivity proportions, controlling for sex and geographical distribution.
We assessed the differences between the proportions using the chi-square test and multivariate logistic
regression. Seroprevalence data were compared to the varicella and herpes zoster-associated consultation rates in patients attending primary healthcare. National data on primary care consultations were
obtained for a period from 2008 to 2012 from the Norwegian Health Economics Administration
(HELFO-KUHR).
Results: A total of 2,103 samples were tested from patients aged 0 to 92 years, 51.9% of which were
males. Although 73% (n=1,540) of all samples were positive for VZV, only 11% of samples collected from
1-year olds were seropositive. There was a sharp increase in the proportion of seropositive in 3- and
5 year-olds (40% (95%CI: 31–50) and 65% (95%CI: 55–74), respectively). By the school entry age of 6
years, 70 % of children were seropositive, and about 80% were seropositive by age 10 years. The average
proportion of seronegative females aged 15 to 49 years was 5.3% (95%CI: 3.3-8.2). This proportion was
highest, 13%, in young adulthood (20–24 years). The age-specific annual consultation rate for v aricella
in primary healthcare peaked in 1-year-olds, with 2,627 cases per 100,000 population. The profile of
varicella-related consultations in primary healthcare somehow mirrored the VZV seropositivity profile.
The herpes zoster-related consultations in primary healthcare peaked in people over 70 years of age (702
cases per 100,000 population).
Conclusions: The VZV seroprevalence proportions in Norway were somewhat lower compared to some
other European countries. The age-specific varicella–related consultation rates in primary healthcare
somehow mirrored the age profile of VZV seroprevalence. Further research is required to estimate the
VZV seroprevalence by ethnicity and to examine the health burden of varicella and herpes zoster cases in
Norway.
41
Postere
FOREKOMST AV ENTEROVIRUS D68 I LUFTVEISPRØVER FRA BARN I 3 SESONGER
Ingvild Klundby, Bente Krog, Kirsti Jakobsen, Mona Holberg-Petersen og Anne-Marte Bakken Kran
Avdeling for Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS)
Enterovirus D68 (EVD68) er assosiert med mild luftveisinfeksjon, men kan av og til gi et mer alvorlig forløp. Viruset ble først beskrevet i 1962 og har blitt sporadisk påvist frem til 2008. Flere utbrudd er oppdaget
de siste årene, og det største i Nord-Amerika sommeren 2014, der viruset også ble assosiert med flere
tilfeller av akutte lammelser. Siden overvåkningen av enterovirus startet i Norge i 1965, har EVD68 sjelden
blitt påvist. Luftveisprøver undersøkes kun unntaksvis for enterovirus, vanligvis med en generisk PCR som
ikke skiller mellom de forskjellige serotypene.
Høsten 2014 ble det påvist svært mange tilfeller av enterovirus D68 (EVD68) infeksjon hos barn i Osloområdet. Mange av disse barna var innlagt med alvorlig luftveisinfeksjon. Spørsmålet er om dette var et
tidsbegrenset utbrudd, eller om viruset har sirkulert i befolkningen også tidligere år. Med denne studien
ønsket vi å kartlegge forekomst av EVD68 i luftveisprøver fra barn i årene før utbruddet høsten 2014.
Alle luftveisprøver fra barn < 15 år (n=2986) mottatt ved Mikrobiologisk avdeling, OUS i månedene
juni – desember i årene 2012, 2013 og 2014, er undersøkt for EVD68 med en inhouse real time RT-PCR.
Primerene og TaqMan proben er rettet mot 5´ ikke-kodende område av enterovirusgenomet. Proben er
semi-spesifikk for EVD68, og vil også kunne reagere med poliovirus og enkelte andre sjeldent forekommende enterovirusarter. I prøvene fra 2014, ble EVD68 bekreftet enten med PCR spesifikk for EVD68 eller
ved sekvensering.
I 2014 ble EVD68 påvist i totalt 63 (5 %) av 1185 undersøkte prøver i perioden juni – desember. Høyest
forekomst fant man i månedene september og oktober 2014, da EVD68 ble påvist i 10 % av alle mottatte
prøver. Til sammenlikning ble EVD68 påvist i kun 10 (1.1 %) av 925 prøver i 2012 og 11 (1.2 %) av 826
prøver i 2013. Vi konkluderer med at EVD68 kun ble påvist sporadisk i prøver tatt høsten 2012 og 2013,
og ser ikke ut til å ha sirkulert i særlig grad i befolkningen før det aktuelle utbruddet høsten 2014. Selve
utbruddet hadde sin topp i oktober 2014, med avtakende forekomst etter dette.
42
Postere
EVALUATION OF THE STANDARDISED S. TYPHIMURIUM MULTIPLE LOCUS VARIABLE
NUMBER OF TANDEM REPEATS ANALYSIS (MLVA) AS A TOOL FOR INVESTIGATING
S. CHESTER OUTBREAKS
Natacha Milhano1,2, Inger Løbersli1, Lin Thorstensen Brandal1, Ingeborg Aaberge1, Ulf R. Dahle1.
1
Folkehelseinstituttet, 2ECDC, Sverige
Background
Salmonella Chester is rarely reported as a causative agent of foodborne outbreaks. However, since
August 2014 an unexpected number of Salmonella Chester cases have been notified from several
European countries, the majority travel-related to Morocco. This serovar is usually examined using the
pulse-field gel electrophoresis (PFGE). Since S. Chester belongs to the same group as S. Typhimurium we
aimed to investigate whether it could be typed using the standard MLVA used for S. Typhimurium, and
therefore serve as a useful tool in outbreak investigations.
Methods
Sixteen isolates of S. Chester from 15 individuals hospitalised in Norway from 2012 to 2014 were analysed with S. Typhimurium MLVA. This technique is based on PCR amplification of five variable number
of tandem repeats (VNTR) loci and identification of fragment sizes by capillary electrophoresis, each of
which is assigned an allele number.
Results
Seven MLVA profiles were obtained, one included a cluster of seven cases that traveled to M
editerranean
countries. The six remaining profiles were from individuals with different travel destinations to other
global regions. The MLVA amplification profile was incomplete, as only two of five loci amplified, using S.
Typhimurium specific primers, for all isolates tested.
Conclusions
The standard S. Typhimurium MLVA allowed for a degree of discrimination between S. Chester strains,
identifying a geographical cluster, albeit the resolution was low due to incomplete profiles. As MLVA is a
more timely and comparable method than the PFGE currently in use, MLVA development by identification
of VNTRs unique to S. Chester should be pursued allowing investigation of future outbreaks. The current
S. Typhimurium MLVA may serve as a guideline for identifying appropriate S. Chester VNTRs.
43
Postere
A COMPARATIVE STUDY OF TRANSPORT MEDIA FOR UPPER RESPIRATORY TRACT CARRIAGE
OF STREPTOCOCCUS PNEUMONIAE IN NORWAY.
Natacha Milhano1,2, Anneke Steens1, Didrik Vestrheim1,2, Ingeborg Aaberge1.
1
Background
Monitoring of Streptococcus pneumoniae in carriage and surveillance of pneumococcal has been
paramount to evaluate the impact of pneumococcal conjugate vaccine introduction into childhood
immunisation programmes. Since 2006, three pneumococcal carriage studies have been performed in
Norway, using serum broth for transport of nasopharyngeal swabs. This method has been sensitive for
detection of carriage of multiple serotypes by latex agglutination from incubated broths. However, the
method differs from the standard method for carriage studies recommended by WHO, in which specimens are transported and stored in a medium containing skimmed milk, tryptone, glucose, and glycerin
(STGG). In order to adhere to this recommendation and still be able to compare retrospective and prospective Norwegian carriage studies, we compared pneumococcal recovery in both media.
Methods
Recovery of serotypes 19F, 4 and 3 of S. pneumoniae was compared between incubation in each transport media, serum broth and STGG, by counting colony forming units (CFU), by latex agglutination for
detection of capsular polysaccharide and by quantification of pneumococcal DNA by real-time PCR
targeting the autolysin gene (lytA).
Results
For the serotypes tested the results for DNA quantification were comparable (p>0.05, F-test) between
both media, however small differences in CFU counts were observed. All serotypes were detected by
the pneumococcal latex agglutination test in both transport media, according to DNA quantification
detection limits.
Conclusions
We found STGG to be as sensitive as the serum broth for detecting S. pneumoniae, however a limitation to
this study is that few serotypes were tested. Based on these results, previous Norwegian pneumococcal
carriage studies can be compared to similar studies performed in other countries, and also to future
Norwegian ones using the transport medium recommended by WHO.
44
Postere
INVASIVE GROUP A STREPTOCOCCAL INFECTIONS IN NORWAY 2010-2014: A CHANGE IN
EPIDEMIOLOGY.
Umaer Naseer1,2, Martin Steinbakk1, Hans Blystad1, Dominique A. Caugant1.
1
Strain emm1 of Streptococcus pyogenes, group A streptococci (GAS) was responsible for severe disease in
the 1980s. In Nordic countries emm28 replaced emm1; in Norway 19% of the isolates were emm28 and
14% emm1 in 2006-2007. Recently an increase in GAS infections and resurgence of emm1 was reported
from Sweden. In this study we investigate the epidemiology of invasive GAS (iGAS) infections and the
association of emm-types with clinical presentations in Norway, 2010-2014.
Methods
We collected data from 2010-2014 on antimicrobial susceptibility, multi-locus sequence-type and
emm-type of iGAS isolates from the National Reference Laboratory, and linked it to demographic and
clinical presentation data from the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases. We
calculated the age and sex distribution, major emm- and sequence-types (ST), and prevalence ratios (PR)
with 95% confidence intervals (CI) on the association of emm-types with clinical presentations.
Results
We analysed 756 isolates, incidence 3.4 per 100 000 (2014), median age 59 years (range: <1-102), male
56%. Most common presentation was sepsis (43%) followed by necrotizing fasciitis (9%). Emm1 was the
most prevalent strain in all years (33% in 2014), and 15% of the isolates were emm28 (2014). All isolates
were susceptible to penicillin and <4% resistant to erythromycin. No significant association was seen
between emm-type and the most frequent clinical presentations. Exposure to emm12 had a PR of 3.55
(95%CI; 1.45-8.66) for osteomyelitis or arthritis.
Conclusion
This study documents a re-emergence of emm1 in Norway. The clinical presentation of iGAS infections
has not changed and no significant association was observed between emm-type and clinical presen
tation. We recommend research into the epidemiology of non-invasive GAS infections, for better understanding of GAS strains circulating in Norway.
45
Postere
PREVALENCE OF MULTIDRUG RESISTANCE, ESBL AND AMPC IN ISOLATES OF NOTIFIED TRAVEL
ACQUIRED SALMONELLOSIS IN NORWAY 2005—2013
Margot Einöder-Moreno 1,2, Umaer Naseer3,4, Astrid Louise Wester3, Katrine Borgen1, Karin Nygård1.
1
Department of Infectious Disease Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 2European
Program for Intervention Epidemiology Training (EPIET), European Centre for Disease Prevention and Control
(ECDC), Stockholm, Sweden, 3National Reference Laboratory for Enteropathogenic Bacteria, Norwegian Institute
of Public Health, Oslo, Norway, 4European Program for Public Health Microbiology Training (EUPHEM), European
Centre for Disease Prevention and Control, (ECDC), Stockholm, Sweden
Background
Norway is a low-incidence country of salmonellosis with around 80% of cases travel acquired. S almonellosis
is mandatorily notifiable and all Salmonella isolates are tested for antimicrobial susceptibility. We describe
the proportion of antimicrobial resistance among travel acquired Salmonella isolates to increase knowledge
about importation of resistance through travelling.
Methods
We performed a cross-sectional study including all Salmonella notifications in Norway 2005-2013. We
described cases by country of acquisition, antimicrobial resistance and serovars. Isolates non-susceptible to
third generation cephalosporins were tested for presence of Extended Spectrum Beta-lactamase (ESBL) and
AmpC genes. Multidrug-resistance (MDR) was defined as non-susceptibility to three or more antimicrobial
classes (beta-lactams, fluoroquinolones, trimethoprim-sulfamethoxazole and chloramphenicol).
Results
We analysed 13,718 records. From 10,561 isolates (77%) travel acquired, 888 (8.4%) were MDR, 57 (0.54%)
ESBL and 25 (0.24%) AmpC. The most frequent serovars were S. Enteritidis (5402, 51.2%) and S. Typhimurium
(1028, 9.7%).The top three foreign countries of acquisition of Salmonella were: Thailand (1457, 13.8%), Turkey
(1443, 13.7%) and Spain (1180, 11.2%). For Thailand, 168/1457 isolates (11.5%) were MDR, 23 (1.6%) ESBL and
14 (0.96%) AmpC. For Turkey, 48/1443 (3.3%) isolates were MDR, 5 (0.35%) ESBL and none AmpC. For Spain,
76/1180 (6.4%) isolates were MDR, 3 (0.25%) ESBL and one isolate AmpC. The most frequent serovars isolated
from Thailand was S. Stanley 357 (24.5%), and S. Enteritidis from Turkey (1191, 82.5%) and from Spain (857,
72.6%).
Conclusions
Isolates acquired in Thailand showed the highest proportion of MDR, ESBL and AmpC from the top three
countries of acquisition. We recommend strengthening advice on food and water hygiene measures in
travellers to Thailand in order to lower salmonellosis and resistance importation.
Keywords: Salmonella, Antibacterial Drug Resistance, Travel, Multiple Antibacterial Drug Resistance
46
Postere
EVALUATION OF THE NORWEGIAN SURVEILLANCE SYSTEM FOR PERTUSSIS, 1996—2014
Margot Einöder-Moreno1,2, Didrik Frimann Vestrheim1,3, Hanne Nokleby1, Katrine Borgen1.
Division of Infectious Disease Control, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, 2. European Program for
Intervention Epidemiology Training (EPIET), European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC),
Stockholm, Sweden, 3. European Program for Public Health Microbiology Training (EUPHEM), European Centre
for Disease Prevention and Control, (ECDC), Stockholm, Sweden
1.
Background
In the last decade Norway has reported the highest incidence of pertussis in Europe, despite vaccination
coverage above 90%. The vaccination program objective is to prevent severe disease in children under
two years of age. We evaluated Norway’s surveillance for pertussis in terms of data completeness, to
assess the reliability of the data used for estimating the incidence and impact of preventive measures.
Methods
We used all records of notified pertussis cases in the Norwegian Surveillance System for Communicable
Diseases from 1996-2014. Cases are defined as pertussis-compatible symptoms with epidemiological
link, or laboratory diagnosis. We assessed completeness of the variables: symptoms, laboratory diagnosis,
epidemiological link, onset date, hospitalization, and disease outcome by calculating the proportion of
complete values overall and in children under two years of age.
Results
Of 68,130 pertussis records analysed, 21,204 (31.1%) had complete symptoms information and 44,111
(64.8%) complete laboratory information. The system does not have a variable for epidemiological link.
Onset date was complete in 24,170 (35.5%) records, hospitalization in 35,209 (51.7%) and disease out
come in 23,358 (34.3%). Of 2,222 records of children under two years, 1122 (50.5%) had complete symptoms and 1837 (82.7%) complete laboratory information, 1412 (63.6%) had complete onset date, 2166
(97.5%) hospitalization and 1468 (66.1%) disease outcome.
Conclusion
Low completeness of symptoms, laboratory diagnosis and epidemiological link reduce the accuracy of
the system for assessing incidence. Low completeness of hospitalization and disease outcome limits
the ability to verify the severity of the cases notified, hampering the evaluation of the effectiveness of
the immunization program in preventing severe disease among those under two years. We recommend
active collection of clinical information in children under two years to improve completeness.
Keywords: Whooping Cough, Bordetella pertussis, Evaluation Studies, Public Health Surveillance
47
Postere
WHOLE GENOME SEQUENCING OF MRSA CC398 – INDICATION OF SEVERAL INTRODUCTIONS TO
NORWAY
Øystein Angen1,2, Marc Stegger1,6, Carl Andreas Grøntvedt2, Petter Elstrøm3, Jørgen Vildershøj Bjørnholt3, Paal Skytt
Andersen1, Marianne Sunde2,3, Anne Margrete Urdahl2, Kjersti Wik Larssen4, Solfrid Åmdal5, Siri Løtvedt5, and Robert
Leo Skov1.
1
Statens Serum Institut, Artillerivej 5, DK-2300 Copenhagen S, Denmark, 2The Norwegian Veterinary Institute, P.O.
Box 750 Sentrum, N-0106 Oslo, Norway, 3The Norwegian Institute of Public Health, P.O. Box 4404 Nydalen, 0403 Oslo,
Norway, 4St. Olavs Hospital, P.O. Box 3250 Sluppen, N-7006 Trondheim, Norway, 5The Norwegian Food Safety Authority, P.O. Box 383, 2381 Brumunddal, Norway, 6Division of Pathogen Genomics, Translational Genomics Research
Institute, Flagstaff, Arizona, USA
Introduction
Until recently, the Norwegian pig population was regarded as nearly free from MRSA. MRSA CC398 was first
detected in samples from Norwegian pigs in anonymized surveys conducted in 2011 and 2012, both s tudies
indicating a very low prevalence. The first detections of CC398 from an identifiable swine herd occurred in
2013 where MRSA CC398 spa-type t034 was isolated. These initiated epidemiological investigations and
subsequent contact tracing.
Material and methods
From 41 positive herds, 1-2 MRSA isolates were selected for whole genome sequencing and SNP analysis. In
addition, CC398 isolates collected from Norwegian slaughterhouses in 2011-14 and anonymized swine herds
in 2012 were included. Finally, 83 CC398 isolates from humans living in Norway were included, among these
were isolates from 36 individuals with known contact to the affected swine herds and slaughterhouses. The
genome sequences were compared to a global reference collection of both MSSA and MRSA CC398 isolates1.
Results and Discussion
From 2013 to 2015, 4 epidemiologically separate clusters with MRSA CC398 positive herds were identified
through contact tracing from initial findings. In total, 41 herds were found positive for MRSA CC398.
The SNP analysis showed that the Norwegian CC398 isolates were clearly divided into 4 clusters which
completely corresponded to the clusters identified through the epidemiological investigation. Cluster I-II and
IV contained isolates of spa-type t034 whereas isolates in cluster III belonged to spa-type t011.
Cluster I and II corresponded to outbreaks in Eastern and South- Western Norway, respectively. These
clusters were, however, closely related to each other and to a group of isolates collected from swine herds in
Denmark. Furthermore, isolates collected at a slaughterhouse in 2011 were located in cluster I. Cluster III was
most closely related to spa-type t011 isolates originating from across Central and Southern Europe. Cluster
IV contained an isolate collected from an anonymized swine herd in 2012 and was also related to a distinct
genotype found in Denmark.
The import of live pigs to Norway is negligible. However, there has been a quite extensive use of farm workers
from different European countries in addition to Danish farm consultants. The genetic analyses suggest a
close relationship between the Norwegian CC398 isolates and isolates from Denmark and also other European
countries. Furthermore, the typing of the slaughterhouse isolates indicates that the primary introduction to
Norway occurred several years before MRSA-positive swine herds were identified in 2013.
1. Price et al. 2012. Staphylococcus aureus CC398: Host adaptation and emergence of methicillin resistance in
livestock. mBio, 3: e00305-11
48
Postere
IMPACT OF MRSA ON LENGTH OF STAY, COSTS AND READMISSION: A REGISTER-BASED
CASE-CONTROL STUDY OF PATIENTS HOSPITALIZED IN NORWAY, 2012
Ariz Elisabeth Salas Andreassen1, Caroline Jacobsen1, Ivar Sønbø Kristiansen1, Birgitte Freisleben deBlasio1,2, Pet
ter Elstrøm2
1
Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo, P.O. 1072 Blindern, 0316 Oslo,
2
Department of Infectious Disease Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health , P.O. Box 4404 Nydalen,
0403 Oslo
Background
Patients with Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) are thought to incur additional costs for
hospitals due to longer length of stay and contact isolation. The aim of our study was to assess the costs
of MRSA diagnosed inpatients in Norwegian hospitals.
Methods
Analyses were based on 2012 data from the South-Eastern Norway Regional Health Authority as
registered in the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases and the Norwegian Patient
Registry. We used a matched case-control method to compare MRSA diagnosed inpatients with non-
MRSA inpatients regarding length of stay (LOS), costs (DRG reimbursement), and number of readmissions.
Results
Mean LOS for MRSA inpatients was 8.5 and 8.2 days compared with 5.4 and 4.6 days among controls
when matched on DRG code and ward, respectively. DRG reimbursement for MRSA inpatients was
NOK71,206 and NOK74,644 compared with NOK56,653 and NOK49,511 for controls matched on primary
diagnosis and ward, respectively.
Conclusion
The results of this study indicate that patients with MRSA diagnoses have 26%-50% higher costs than
others. Cost-effectiveness analysis is recommended for policy makers to make informed decisions
regarding infection control measures.
49
Postere
MRSA CC1 T177, LIVESTOCK ASSOCIATED?
Carl Andreas Grøntvedt1, Øystein Angen1, Aina Steihaug Barstad1, Solfrid Åmdal2, Siri Løtvedt2, Kjersti Wik Larssen3,
Petter Elstrøm4, Marc Stegger5, Robert Leo Skov5 and Anne Margrete Urdahl1 .
The Norwegian Veterinary Institute, P.O Box 750 Sentrum, N-0106 Oslo, Norway, 2The Norwegian Food Safety Authority, P.O Box 383, 2381 Brumunddal, Norway, 3St. Olavs Hospital, PO Box 3250 Sluppen, N-7006 Trondheim, Norway, 4The Norwegian Institute of Public Health, P.O. Box 4404 Nydalen, 0403 Oslo, Norway, 5Statens Serum Institut, 5
Artillerivej, DK-2300 Copenhagen S, Denmark
1
INTRODUCTION
Since 2013, Norway has practiced contact tracing and extensive sampling when detecting methicillin r esistant
Staphylococcus aureus (MRSA) in samples from pig farms. From 2014 a national surveillance program for
MRSA in pigs was introduced (1). This presentation describes the first detection of MRSA clonal complex (CC)
1, spa-type t177 in Norwegian pig farms and the preliminary results of the following epidemiological and
bacteriological investigation.
MATERIALS AND METHODS
Collection of pooled swab cloths from pigs and the environment of pig farms identified through contact
tracing was performed by personnel from the Norwegian Food Safety Authority (NFSA). Samples were analyzed at the Norwegian Veterinary Institute using methods previously described by EFSA (2). Selected MRSA
isolates were spa-typed and analyzed for mecA at the Norwegian Reference Laboratory for MRSA and whole
genome sequencing was performed at Statens Serum Institut in Denmark.
RESULTS
MRSA CC1 t177 were detected in samples from two consecutively sampled fattening pig farms in the national
surveillance program for MRSA in pigs. Contact tracing revealed that the two fattening pig farms had received
grower pigs from the same sow farm. Samples from the sow farm also demonstrated CC1 t177. The sow farm
did not purchase replacement pigs from others, and personnel were considered the most likely source of
MRSA introduction to the sow farm.
In addition to the two fattening pig farms described, the sow farm also supplied ten other fattening pig farms.
MRSA t177 was detected in samples from six of these. All the fattening pig farms also kept other livestock and/
or companion animals, which were also sampled as a part of the contact tracing. From other animals, MRSA
t177 was only detected in samples from sheep housed in the same building as one of the MRSA positive
finisher herds. Measures were imposed by the NFSA to eradicate MRSA from all positive pig holdings
CONCLUSION
The preliminary results from this outbreak of MRSA CC1 t177 indicate human introduction of MRSA CC1 t177
to a sow herd and further transmission by the trade of live pigs to eight out of twelve finisher pig herds. These
results indicate that it could be relevant to define MRSA CC1 t177 as a livestock associated MRSA.
References
NORM/NORM-VET 2014. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway.
G. S. Simonsen and A. M. Urdahl. Tromsø/Oslo, The University Hospital of North Norway URL:
www.vetinst.no/Publikasjoner/NORM-NORM-VET/NORM-NORM-VET-2014
EFSA. Technical specifications on the harmonised monitoring and reporting of antimicrobial r esistance
in methicillin-resistant Staphylococcus aureus in food-producing animals and food. EFSA Journal
2012;10(10):2897 [56 pp.]
50
Postere
IDENTIFICATION OF STREPTOCOCCUS MITIS COMPETENCE PHEROMONE RESPONSIVE GENES BY
TRANSCRIPTOME ANALYSIS
Salvadori G1, Junges R1, Åmdal HA1, Chen T2, Petersen FC1 .
1
Department of Oral Biology, University of Oslo, Norway, 2 Department of Microbiolgy, The Forsyth Institute, Cambridge,
MA, USA
Pheromones, known as quorum-sensing signals, orchestrate the transition of bacteria from an individual to a
social lifestyle. In several streptococci, pheromone sensing mediated by competence-stimulating peptides (CSP)
is associated with development of competence for transformation and biofilm formation. This system has been
characterized in detail in Streptococcus pneumoniae, a close relative of the predominant oral colonizer Strepto
coccus mitis. It is not known, however, the extent to which the S. mitis response to CSP, a human commensal, may
resemble that in the human pathogen S. pneumoniae.
Objective: To characterize the global transcriptional response to CSP pheromone in the oral commensal bacterium
Streptococcus mitis strain NCTC12261.
Methods: Streptococcus mitis transcriptome analysis using RNA sequencing was performed for a thorough assessment of differential gene expression in response to CSP. After analyzing RNA sequencing results, we searched for
homologues to competence genes in S. pneumoniae. RT-PCR was conducted to establish whether the upregulated
genes in response to CSP, with no homologues in S. pneumoniae, were early or late CSP-induced genes.
Results: S. mitis transcriptome analysis revealed that 100 genes were upregulated at least two-fold by CSP. Homologues of S. pneumoniae genes acting in transport and fratricide were identified, as well as essential genes involved
in foreign DNA uptake and recombination. Among these, we could find 13 genes that did not present any homology with S. pneumoniae. Two CSP-induced unique genes of S. mitis were identified as early genes, while the other
11 are late genes.
Conclusions: This is the first transcriptome analysis of S. mitis showing the effect of the CSP pheromone. The
results showed that the induced genes corresponded to approximately 6% of the S. mitis genome, and revealed
upregulated sequences not previously identified in S. pneumoniae. Elucidating mechanisms used by S. mitis to
orchestrate group behavior may lead to novel strategies to control dental biofilm associated diseases.
51
Postere
ANTIBIOTIC STRESS PROLONGS THE STATE OF COMPETENCE IN STREPTOCOCCUS PNEUMONIAE
Kjersti Sturød1, Roger Junges1, Ulf R. Dahle2, Didrik F. Vestrheim3, Fernanda C. Petersen1.
1
Department of Oral Biology, Faculty of Dentistry, University of Oslo, 2 Department of Foodborne Infections,
Norwegian Institute of Public Health, 3 Departments of Bacteriology and Immunology, Norwegian Institute of Public
Health
Introduction: Bacteria are able to become resistant against antibiotics by two different mechanisms,
mutations or horizontal gene transfer. Antibiotic stress can activate the com-regulon and induce the
competent state in S. pneumoniae. The competent state allows genetic transformation, and thus may increase the acquisition and spread of resistance genes. Studies on the effect of antibiotics on S. pneumoniae
competence have been mostly restricted to highly transformable strains derived from the well-characterized
D39 isolate, and examined using chemically defined media. The aim of this study was to evaluate the effect of
various antibiotic agents on D39 competence during growth in a rich medium.
Methods: To monitor the effect of antibiotics on competence induction, we constructed a sigX-luciferase
reporter in D39. sigX encodes the alternative sigma factor SigX, which is upregulated during competence
and is essential for induction of effector genes for DNA uptake and recombination. The reporter strain was
inoculated in TSB medium at 37°C for 30 minutes before antibiotics were added. Growth and competence
were measured by OD600 and luciferase activity every 15 minutes for 15 hours. The antibiotic agents used in
this study were ciprofloxacin, amoxicillin, and erythromycin,
Results: S. pneumoniae showed endogenous induction of competence with and without antibiotic stress, but
in the presence of subinhibitory concentrations of ciprofloxacin and erythromycin it stayed activated for a
period that was up to 3-fold longer. Amoxicillin was not found to prolong competence.
Conclusion: This novel finding indicates that the use of antibiotics may prolong the period that S. pneumoniae
can take up foreign DNA. This may contribute to increased acquisition and spread of antibiotic resistance.
CONSERVED PRODUCTION AND REPONSE OF STREPTOCOCCUS MUTANS COMPETENCE
INDUCING PHEROMONES IN CHEMICALLY DEFINED MEDIUM
Rabia Khan1, Ricomini Filho A.P2, Petersen F.C1.
1
Department of Oral Biology, Faculty of Dentistry, University of Oslo, Norway, 2Department of Prosthodontics
and Periodontology, Piracicaba Dental School, University of Campinas, Piracicaba, São Paulo, Brazil.
CSP and XIP pheromones trigger competence for natural transformation in Streptococcus mutans. XIP has
optimal activity in chemically defined medium (CDM) while CSP is more effective in complex medium and
has limited activity in CDM. Our aim was to study the conservation of production and response to XIP phero
mone in different strains of S. mutans in CDM and to explore the mechanism of ineffective CSP signaling in this
medium. S. mutans strains were grown in CDM. pVA838 was used to monitor transformation levels. Bioassay
of CSP and XIP activity in culture supernatants was used to measure the activity of exogenously added CSP
and extracellular native XIP. We found that synthetic CSP activity in S. mutans supernatants of UA159 and four
other strains was significantly reduced during growth in CDM. The reduced CSP activity was observed not only
in the WT but also in an htrA mutant. The reduction in CSP activity was also competence independent due to
its occurrence in the absence of oppD and sigX. Conservation of XIP production and synthetic XIP responses
tested for 34 S. mutans strains showed that thirty-one strains produced signals that complemented a comS
mutant. Transformation in the presence of XIP was observed in all but one of the S .mutans. Conserved XIP
production in CDM indicates that S. mutans may be organized in a single XIP pherotype. The finding that XIP
production and XIP-induced competence occurred concomitantly with suppression of exogenous CSP activity
by S. mutans highlights the central role of XIP signaling during competence in CDM.
52
Postere
TRANSCRIPTOME RESPONSE OF STREPTOCCOCUS MUTANS TO THE SIGX-INDUCING PEPTIDE
(XIP)
Junges R1, Khan R1, Åmdal HA1, Chen T2, Morrison DA3, Petersen FC1.
1
Department of Oral Biology, University of Oslo, Oslo, Norway, 2 Department of Microbiology, The Forsyth
Institute, Cambridge, MA, USA, 3 Department of Biological Sciences, University of Illinois at Chicago, Chicago, IL,
USA
Objective: Streptococcus mutans, a bacterium associated with dental caries, has two different pheromones responsible for induction of competence for natural transformation. The most studied is the
competence stimulating peptide (CSP) and the other is the recently discovered sigX inducing peptide
(XIP). Competence is a physiological state that allows bacteria to take up and incorporate extracellular
DNA, such as antibiotic resistance and virulence genes. XIP induces a robust competence response that is
independent of the CSP system in chemically defined media (CDM). The aim of this study was to investigate the XIP effect on S. mutans global transcriptome profile.
Methods: Whole RNA sequencing was conducted for a comprehensive assessment of changes in gene
expression. S. mutans cultures were grown in CDM with or without XIP. RNA-seq reads were aligned to the
S. mutans UA159 genome and visualized using JBrowser. DESeq was used for comparative analysis. Deletion mutants were constructed by PCR-ligation mutagenesis.
Results: Among the upregulated transcripts were four distinct loci involved in bacteriocin production,
as well as the CSP receptor gene, comD, and its cognate regulator comE. Induction of comED was a late
response, and depended on sigX expression, the alternative sigma factor that activates the genes for DNA
uptake and recombination. Analysis of the comED upstream region revealed a putative SigX-box. Inversion of the SigX-box sequence abolished the XIP inducing effect on comED expression, but had no effect
on sigX expression or on transformation efficiency. Thus, the results suggest that SigX may be the proximal regulator of comED.
Conclusions: In defined medium XIP acted upstream of the CSP-signaling pathway, indicating a h
itherto
unknown link between the two S. mutans pheromone systems. Understanding cell-to-cell communication among oral streptococci, the most predominant bacteria in dental biofilms, may lead to new
strategies to fight oral diseases.
53
54
Deltakere
55
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
E-post
Aaberge
Ingeborg
[email protected]
Aase
Audun
FHI
[email protected]
Abesha-Belay
Emnet
Institutt for Oral Biologi
Andersen
Cecilie Torp
Ullevål
Andreassen
Åshild
FHI
[email protected]
Astrup
Elisabeth
FHI
[email protected]
Bakkehøi
Gine
FHI
[email protected]
Balasingham
Anusha
FHI
[email protected]
Barlinn
Regine
FHI
[email protected]
Berger
Eva
FHI
[email protected]
Bernhoff
Eva
Stavanger universitetssykehus
[email protected]
Bioingeniør
Ullevål
Bioingeniør
Ullevål
Bioingeniør
Rikshospitalet
Bjerner
Johan
Fürst Medisinsk Laboratorium
[email protected]
Borgersen
Aina F.
Sykehuset Vestfold HF, Tønsberg
[email protected]
Bragstad
Karoline
FHI
[email protected]
Brandal
Lin Thorstensen
FHI
[email protected]
Brekke
Hanne
Ullevål
Bævre-Jensen
Roar Magne
Vestre Viken HF, Drammen sykehus
Bøvre
Magli
Ullevål
Caugant
Dominique
FHI
[email protected]
Dahle
Ulf
FHI
[email protected]
Debes
Sara Molvig
Sykehuset Østfold Kalnes
[email protected]
Dedi
Lumnije
Ullevål
Dorensberg
Dagny Haug
FHI
[email protected]
Dudman
Susanne Gjeruldsen
FHI
[email protected]
Dyrhovden
Ruben
Helse Bergen HF, Haukeland sykehus
[email protected]
Eilertsen
Kjersti
Ullevål
Ekman
Grete
FHI
[email protected]
Emilsen
Marie
[email protected]
Emmert
Andreas
Unilabs Laboratoriemedisin AS
[email protected]
Feiring
Berit
FHI
[email protected]
Fjeldsæter
Kaja Linn
St.Olavs Hospital HF
[email protected]
Fladeby
Cathrine
Ullevål
Flem
Elmira
FHI
Flugsrud
Liv Birkeland
Pensjonist
Gaustad
Peter
Glende
Jane
Ullevål
Greve-Isdahl
Margrethe
FHI
[email protected]
Grub
Carola
Forsvarets allmennhelsetjeneste
[email protected]
Grude
Nils
Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
[email protected]
Haarr
Elisebet
Stavanger universitetssykehus
[email protected]
56
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
Hansen
Gorm
Ullevål
Hermansen
Nils Olav
FHI
[email protected]
Herstad
Tove Karin
FHI
[email protected]
Hoel
Hedda
Ullevål
Holberg-Petersen
Mona
Ullevål
Holen
Øyunn
FHI
[email protected]
Holten
Eirik
Pensjonist
[email protected]
Holter
Ellen
Ullevål
Hungnes
Olav
FHI
Jespersen
Rolf Hugo
Ullevål
Johannessen
Asgeir
Vestre Viken HF, Bærum sykehus
[email protected]
Johannessen
Nina M
FHI
[email protected]
Johansen
Jostein
FHI
[email protected]
Jørgensen
Silje Bakken
AHUS
[email protected]
Kanestrøm
Anita
FHI
[email protected]
Karlsen
Terese Louise Schmidberger
Vestre Viken HF, Drammen sykehus
[email protected]
Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål
[email protected]
Knudsen Per Kristian
E-post
[email protected]
Kran
Anne-Marte Bakken
Ullevål
Kristiansen
Paul
FHI
[email protected]
Kristiansen
Åse
FHI
[email protected]
Kristoffersen
Anne Karin
[email protected]
Kro
Grete Birkeland
Ullevål
Larsen
Astri Lervik
Sykehuset Østfold Kalnes
Lind
Andreas
Ullevål
Lindstad
Torstein
HOD
[email protected]
Lindstad
Julie Katrine
FHI
[email protected]
Liverød
Christina
Melby
Kjetil Klaveness
UiO
Messel
Isabelle
Milhano
Natacha
FHI
[email protected]
Moe
Aase
Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål
[email protected]
Moe
Ingvild Tronstad
Ullevål
Moghaddam
Amir
Fûrst Medisinsk Laboratorium
[email protected]
Müller
Fredrik
Ullevål
[email protected]
Naseer
Mohammed Umaer
FHI
[email protected]
Nilsen
Mariann
Ullevål
Nordbø
Svein Arne
[email protected]
Nyquist
Nora Elisabeth
Akershus universitetssykehus HF
[email protected]
Reinton
Nils
Fûrst Medisinsk Laboratorium
[email protected]
Riise
Øystein R
FHI
[email protected]
Rimseliere
Grazina
FHI
[email protected]
Rydland
Kjersti
FHI
[email protected]
Rykkvin
Rikard
FHI
[email protected]
2015
[email protected]
[email protected]; [email protected]
57
Etternavn
Fornavn
Institutt/bedrift
Samdal
Helvi Holm
Ullevål
Sandbu
Synne
FHI
[email protected]
Sandven
Per
FHI
[email protected]
Skjeggedal
Sissel
FHI
[email protected]
Spinda
Irena
Ullevål
Steinbakk
Martin
FHI
[email protected]
Stene-Johansen
Kathrine
FHI
[email protected]
Stubhaug
Tore Taksdal
Ullevål
Syversen
Gaute
Ullevål
Sønsteby
Liv Jorunn
Ullevål
[email protected]
Thoresen
Lars
Sykehuset Vestre Viken, Ringerike
[email protected]
Tjade
Trygve
[email protected]
Tofteland
Ståle
Sørlandet sykehus HF Kristiansand
[email protected]
Tunheim
Gro
FHI
[email protected]
Tveteraas
Ingun H
FHI
Tveteraas, Ingun Heiene
Tønjum
Tone
Ullevål
Ulstad
Charlotte Rosenberg
FHI
charlotte.rosenberg.ulstad @fhi.no
Urquita
Zoraida
FHI
[email protected]
Vik
Inger Sofie Samdal
FHI
[email protected]
Viken
Anne
NMBU Veterinærhøgskolen
[email protected]
Wathne
Karl-Olaf
HOD
[email protected]
Watle
Sara
FHI
[email protected]
Wågø
Anne Grete
[email protected]
Yaqoob
Nadeem
FHI
[email protected]
Ytterhaug
Ingun
Ullevål
Økstad
Ole Andreas Løchen
Farmasøytisk institutt, UiO
[email protected]
Ørstavik
Ivar
Pensjonist
[email protected] Øverbø
Joakim
FHI
[email protected]
58
E-post
Program
årskonferansen 2015
3.–4.
desember
2015
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Divisjon for smittevern
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Tlf.: 21 07 70 00
e-post: [email protected]
www.fhi.no

Program og abstracts for Årskonferansen i medisinsk mikrobiologi

Transcription

Similar documents

Diabetes og hjerte

2015 - Prosjekter og manuskripter med data fra Dødsårsaksregisteret

Prosjekter i Mor- og barnundersøkelsen:

Mikrobiologisk skjema for pasient i helseforetak

Prosjekter i Mor- og barnundersøkelsen:

Smitteoppsporing, Ingvild Bjørnelykke

"Årskonferansen i mikrobiologi og immunologi 2014"

miljøgifter versus omega 3/6 - Norsk Selskap for Farmakologi og

Hygienesertifikater for skip - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utviklingsforstyrrelser hos barn