Rådmannens budsjettforslag. Samlet dokument

Transcription

Forsidebilde: Bjørn Isaksen/3600.no
Budsjett og handlingsprogram 2016-2019
Rådmannens forslag
Side 2
Innhold:
1
Innledning ........................................................................................................................................ 6
1.1
Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 2016 og
handlingsprogram 2016-2019 ............................................................................................................. 6
2
3
4
1.2
Rådmannens forslag til innstilling ......................................................................................... 10
1.3
Føringer for handlingsprogrammet 2016-2019..................................................................... 12
1.4
Risikovurdering av handlingsprogrammet 2016-2019 .......................................................... 13
Det kommunale styringssystemet ................................................................................................. 18
2.1
Plan- og styringssystemet ...................................................................................................... 18
2.2
Kommunens planstrategi ...................................................................................................... 21
Prioriterte satsingsområder .......................................................................................................... 22
3.1
Kommuneplanens satsingsområder ...................................................................................... 22
3.2
Vekst og utvikling .................................................................................................................. 22
3.2.1
Befolkningsutvikling ...................................................................................................... 22
3.2.2
Næringsutvikling ............................................................................................................ 25
3.2.3
Transport ....................................................................................................................... 25
3.2.4
Attraktivt sentrum ......................................................................................................... 26
3.2.5
Folkehelse ...................................................................................................................... 27
3.3
Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen ............................................................ 27
3.4
Overordnede mål og prioriterte områder for perioden ........................................................ 29
3.5
Enhetsovergripende mål for perioden .................................................................................. 29
Rammebetingelser og finansielle forhold ..................................................................................... 31
4.1
Finansplan for budsjettperioden 2016-2019......................................................................... 31
4.2
Inntekts- og formuesskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten ......................... 32
4.2.1
Inntekts- og formuesskatt ............................................................................................. 32
4.2.2
Eiendomsskatt ............................................................................................................... 33
4.2.3
Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning ........................................................................... 34
4.2.4
Rammetilskudd .............................................................................................................. 35
4.2.5
Tiltakspakke for økt sysselsetting .................................................................................. 36
4.2.6
Korreksjonssaker ........................................................................................................... 37
4.3
Gjeld og egenkapital .............................................................................................................. 37
4.3.1
Lånegjeld ....................................................................................................................... 38
4.3.2
Avsetning til fond og bruk av fond ................................................................................ 38
4.4
Renter og avdrag ................................................................................................................... 38
4.5
Driftsbudsjett – hovedtall/sammendrag ............................................................................... 40
Rådmannens forslag
Side 3
4.6
5
6
7
8
9
Investeringsbudsjett – hovedtall/sammendrag .................................................................... 42
Oppvekst........................................................................................................................................ 44
5.1
Organisasjon .......................................................................................................................... 44
5.2
Status ..................................................................................................................................... 44
5.3
Utfordringer........................................................................................................................... 45
5.4
Rådmannens budsjettforslag................................................................................................. 46
5.5
Mål ......................................................................................................................................... 46
5.6
Innsatsmidler/ressursbruk .................................................................................................... 48
5.7
Utenfor budsjettrammen/tilleggsforslag .............................................................................. 50
Helse og omsorg ............................................................................................................................ 51
6.1
Organisasjon .......................................................................................................................... 51
6.2
Status ..................................................................................................................................... 51
6.3
Utfordringer........................................................................................................................... 52
6.4
6.5
Mål ......................................................................................................................................... 53
6.6
6.7
Kultur og velferd ............................................................................................................................ 56
7.1
Organisasjon .......................................................................................................................... 56
7.2
Status ..................................................................................................................................... 56
7.3
Utfordringer........................................................................................................................... 59
7.4
7.5
Mål ......................................................................................................................................... 61
7.5
7.6
Tekniske tjenester ......................................................................................................................... 64
8.1
Organisasjon .......................................................................................................................... 64
8.2
Status ..................................................................................................................................... 64
8.3
Utfordringer........................................................................................................................... 65
8.4
8.5
Mål ......................................................................................................................................... 67
8.6
8.7
Kommuneledelse, stabog støttefunksjoner ................................................................................ 70
9.1
Organisasjon .......................................................................................................................... 70
9.2
Status ..................................................................................................................................... 70
9.3
Utfordringer........................................................................................................................... 71
Rådmannens forslag
Side 4
9.4
9.5
Mål ......................................................................................................................................... 72
9.6
9.7
10 Vedlegg .......................................................................................................................................... 75
10.1
Vedlegg 1 – forslag til betalingssatser ................................................................................... 75
10.1.1
Enhet for oppvekst ........................................................................................................ 75
10.1.2
Enhet for helse og omsorg ............................................................................................ 75
10.1.3
Enhet for kultur og velferd ............................................................................................ 75
10.1.4
Kirkelig fellesråd ............................................................................................................ 78
10.1.5
Tekniske tjenester ......................................................................................................... 78
10.2
Vedlegg 2 – forslag til tilskuddssatser 2016 .......................................................................... 85
10.3
Vedlegg 3 – Kongsberg kommunes låneportefølje per 31.08.2015 ...................................... 86
10.4
Vedlegg 4 – investeringsprosjekter 2016-2019 ..................................................................... 87
10.5
Vedlegg 5 – Økonomiske oversikter ...................................................................................... 93
Rådmannens forslag
Side 5
1 Innledning
1.1 Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for
2016 og handlingsprogram 2016-2019
Med dette legger rådmannen frem sitt beslutningsgrunnlag for budsjett 2016 og handlingsprogram
2016-2019 til politisk behandling. Det er et omfattende dokument, men vi har forsøkt å bygge det
opp på en logisk og oversiktlig måte.
Status 2015
Økonomi
Selv om regnskap 2015 ennå ikke er avsluttet, kan det se ut som om vi i år kan klare de finansielle
målene. Det vil si et budsjett i balanse, 8,1 mill. kroner i egenkapital til investeringer og 13,2 mill.
kroner til ubundet disposisjonsfond. Dette skyldes god budsjettdisiplin og økonomistyring, men også
at skatteinntektene ser ut til å bli bedre enn budsjettert. Imidlertid er det knyttet meget stor
usikkerhet til dette. Det gjenstår en stor skattemåned, november, og små endringer kan gi store
konsekvenser begge veier. Pensjonskostnadene er også et usikkerhetsmoment som kan slå begge
veier og utgjøre store forskjeller. I skrivende stund ser det imidlertid lovende ut.
I handlingsprogrammet 2015-2018 foreslo rådmannen å avsette 5 mill. kroner til ubundet
disposisjonsfond. Fra 2016 foreslår rådmannen å øke dette til 20 mill. kroner i hvert av årene.
Rådmannen er av den oppfatning at realveksten bør brukes til å sikre en buffer mot naturlige
svingninger i driften. Renten kommer til å øke. Det usikre er når og hvor mye. I en organisasjon med
1 800 ansatte og et budsjett rett i underkant av 2 mrd. kroner vil det skje svingninger i driften i løpet
av året. Pensjonsutgiftene utgjør alene en stor risiko. Forslaget om avsetning til disposisjonsfond vil
sikre stabilitet og forutsigbarhet både overfor innbyggere og ansatte, og det trygger både
tjenestenivået og de ansattes arbeidsplasser. Dette er helt nødvendig for å begrense et eventuelt
underskudd til ett år, og for på sikt å kunne opparbeide egenkapital til investeringer.
Brukerundersøkelser 2015
Kongsberg kommune gjennomfører regelmessige brukerundersøkelser for en rekke av de tjenestene
som kommunen yter. Brukerundersøkelser er med på å sikre god styringsinformasjon til politisk og
administrativ ledelse og er en del av styringssystemet. Resultatene er gjennomgående gode og viser
fremgang på flere områder. Tjenesteområdene er ulike, og resultatene vurderes i lys av dette.
Våren 2015 ble det gjennomført brukerundersøkelse på byggesak. På en skala fra 1-6 (hvor 6 er best)
var gjennomsnittscore for alle spørsmål 3,6 (snitt land 4,3). Forrige undersøkelse (2013) var
gjennomsnittsscore 3, og det er gjort flere endringer og tiltak i oppfølgingsarbeidet. Årets
undersøkelser viser forbedring på nær alle punkter, men det er fremdeles forbedringspotensiale.
Høsten 2015 gjennomføres brukerundersøkelse for alle foreldre til barn i alderen 0-5 år som er
brukere av helsestasjonen i Kongsberg og for foresatte for elever på 3. trinn i barneskolene knyttet til
skolehelsetjenesten. Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke klare når handlingsprogrammet
2016-2019 trykkes.
Følgende brukerundersøkelser skal gjennomføres i 2016:



MTU – 10-faktor (Medarbeidertilfredshetsundersøkelse)
Barnehager
Barnevern
Rådmannens forslag
Side 6
Sykefravær 2015
Fraværet i 2015 viste markant økning i 1. kvartal, spesielt i Helse- og omsorg. I 2. og 3.kvartal har
fraværet gått betydelig ned, slik at vi ved inngangen til 4.kvartal ligger på 7,7 pst., noe som er lavere
enn fjoråret og positivt i forhold til målet på 6,9 pst. Det er igangsatt en rekke tiltak for å begrense
sykefraværet, både i form av forebygging og oppfølging når fraværet er et faktum. Vi ser at tiltakene
er i ferd med å virke, og vi vil fortsette arbeidet med full styrke.
Risikovurdering
Det er viktig å analysere kjente faktorer og hendelser for å danne seg et inntrykk av hva det er
vesentlig å ha et kritisk blikk på. I dokumentet fremstilles dette detaljert i kapittel 1.4. Rådmannen vil
rapportere på risikoelementene i forbindelse med 1. og 2. tertial. Det er ingen grunn til å tro at alle
risikoelementene inntreffer samtidig. Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig å synliggjøre
konsekvensene slik at de folkevalgte har anledning til å ta hensyn til dem i sine beslutninger.
Profil i budsjett 2016 og handlingsprogram 2016-2019
Budsjettet legger i all hovedsak opp til at nye tiltak skal finansieres gjennom omdisponeringer.
Imidlertid er det en realvekst i dette budsjettet som gjør det mulig å finansiere noen tiltak med friske
midler og som gjør det mulig med en avsetning til et ubundet disposisjonsfond.
Pris- og lønnsjustering
Budsjettet er i år prisjustert fullt ut, og enhetene får kompensert for lønnsvekst på 2,7 pst. slik
statsbudsjettet legger opp til. Dette vil kreve stram styring av lønnsoppgjøret. Lønn utgjør
majoriteten av kommunebudsjettet, og det er viktig å signalisere en ambisjon om måtehold.
Gjennom dette bidrar vi også til å trygge arbeidsplassene på lang sikt.
Forutsigbarhet i tjenestene gjennom en trygg og forutsigbar økonomi
Det er et konservativt anslag på frie inntekter som ligger til grunn. Rådmannen legger seg på samme
nivå som statsbudsjettet, 1,347 mrd. kroner. I disse usikre økonomiske tider er det ingen grunn til å
legge til grunn et mer optimistisk inntektsanslag.
Det legges opp til en avsetning på 20 mill. kroner til ubundet disposisjonsfond i hvert av årene i
perioden. Dette for å kunne opparbeide reserver for å håndtere svingninger i driften vi vet vil
komme. Renten vil øke. Det er bare et spørsmål om når og hvor mye.
Planlagte behov kan endres i løpet av et år, og pensjonskostnadene vil også i årene fremover være
usikre og varierende. Det vises forøvrig til risikokapittelet i dokumentet der dette beskrives. Det er
anbefalt et netto driftsresultat på 2 pst. Dette budsjettet legger opp til et netto driftsresultat på 0,97
pst. Budsjettet legger også opp til at vi betaler noe mer enn minimumsavdrag, og det foreslås å
overføre egenkapital til investeringer på 2,029 mill. kroner i 2016.
Samarbeid med frivillige lag/foreninger og museer
Frivillighet er et viktig supplement til kommunale tjenester, og en viktig del av samfunnsutviklingen.
Tilskuddene til lag og foreninger har vært frosset i mange år. Rådmannen velger å innstille på en 10
pst. økning i disse tilskuddene. Dette utgjør i overkant av 0,5 mill. kroner. Dette som et insitament til
videreutvikling av samarbeidet og ikke minst fordi det vil kunne bidra til økt kvalitet og volum på det
arbeidet de frivillige gjør. Rådmannen foreslår også å øke tilskuddet til Lågdalsmuseet med
kr 25.000,- fra kr 75.000,- til kr 100.000,-. Det foreslås videre et kommunalt tilskudd på kr 175.000,til Bergverksmuseet.
Rådmannens forslag
Side 7
Økt fokus på forebygging og tidlig innsats
Som en del av strategien med å vektlegge forbygging gjennom tidlig innsats, styrkes lærertettheten
på 1.-4 trinn, og i barnehagene styrkes tiltak til barn med spesielle behov. Ett av de strategiske
prosjektene vektlegger samskaping mellom ulike aktører for at barn og unges oppvekstvilkår skal bli
best mulig. Vi vil igangsette dette i Skavanger skolekrets og i Hvittingfoss. Det foreslås å avsette 0,5
mill. kroner til en koordinerende ressurs.
Vi foreslår også å innføre et helt nytt tiltak, “Aktiv på timen” som er et program som målretter
innsatsen med raskest mulig å tilbakeføre arbeidsledige til jobb. Dette vil bidra til økt livskvalitet for
den enkelte, og til at utgiftene til økonomisk sosialhjelp fryses/reduseres.
Velferdstiltak
Personalet er den viktigste ressursen i en organisasjon. Omtrent 60 pst. av driftsbudsjettet er bundet
opp i lønninger. Det er viktig å sørge for trivsel og mestring. Det var lenge tradisjon at det var avsatt
en liten sum per ansatt til velferdstiltak, men dette har ikke vært gjennomført de siste årene. Nå
foreslår rådmannen å gjeninnføre dette med kr 175,- per person.
Utfordringer i handlingsprogramperioden
Utfordringen med tilpasning mellom aktivitet og rammer vil i aller høyeste grad prege perioden,
særlig når effekten av økte investeringer slår inn.
Kommunen har også behov for på sikt å bygge opp et disposisjonsfond som kan brukes til
egenfinansiering av investeringer og til uforutsette svingninger i driften. Det tas høyde for å avsette
20 mill. kroner til dette i hvert av årene i handlingsprogrammet. Det vil derfor innenfor alle områder
være nødvendig med kontinuerlig vurdering av effektivitet, standard og volum. Nedbemanning skal
gjennomføres i henhold til Arbeidsmiljøloven, og det skal sørges for involvering og gode prosesser.
Vi innfører nye IT-systemer. De er lite verdt og gir ingen gevinst dersom de ikke følges av endrede
arbeidsmåter. Mange fortsetter å gjøre det samme bare med nye systemer, og da blir gevinsten liten
eller fraværende. Dette følges tett opp gjennom kursing og lederoppfølging.
Vi legger opp til å prosjektorganisere fem strategiske prosjekter:
1. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel
2. Posisjonering av Kongsberg regionalt og nasjonalt – rekruttering av nye virksomheter,
Kongsbergbanen og veiprosjekter
3. Samhandling politikk og administrasjon
4. Nærmiljøutvikling gjennom samskaping (Skavanger skolekrets og Hvittingfoss)
5. Kongsbergskolen
Slik rådmannen ser det, er prosjektet som omhandler posisjonering av Kongsberg regionalt og
nasjonalt svært viktig på mange måter. Det vil bli viktig å beholde og videreutvikle tilbudet ved
Kongsberg sykehus. Dette er viktig i forhold til attraktivitet og partnerarbeidsplasser. To tog i timen
og stoppested på Gomsrud må inn i neste rullering NTP (Nasjonal Transportplan). Alt dette krever et
systematisk administrativt og politisk arbeid. Det er foreslått avsatt 0,5 mill. kroner til dette
prosjektet for å spisse innsatsen på best mulig måte.
Prosjektet som omhandler forholdet politikk og administrasjon er spesielt viktig fordi det har vært
valg og mange nye politikere er valgt inn. Det er ingen tvil om at innbyggerne i Kongsberg vil tjene på
et avklart, omforent og tillitsfullt forhold mellom politikk og administrasjon. Vi har lagt opp til en
relativt omfattende opplæring og avklaringsrunde det første året.
Rådmannens forslag
Side 8
Involvering og medvirkning er viktige elementer i samfunnsutviklingen. Rådmannen vil bidra til, og
initiere prosesser som gjør at de folkevalgte får til en god samhandling med innbyggerne i sentrale
prosesser, som for eksempel når arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal starte opp.
Oppsummering
Kongsberg kommune er en godt fungerende organisasjon som er rustet til å møte muligheter og
utfordringer i kommende år. Handlingsprogrammet legger opp til gode tjenester også i årene
fremover. En av hovedutfordringene blir posisjonering av Kongsberg regionalt og nasjonalt –
beholde/rekruttere arbeidsplasser og satsing på tog og vei slik at det er attraktivt å bo og arbeide
her. En annen utfordring er å få til en balansert vekst som ivaretar et sunt forhold mellom drift og
investering.
Heia Kongsberg!
Rådmannens forslag
Side 9
1.2 Rådmannens forslag til innstilling
Del A:
1) Det fremlagte forslag til årsbudsjett for 2016 og handlingsprogram 2016-2019 for Kongsberg
kommune vedtas.
2) Forskuddstrekk og forskuddsskatt for skattepliktige beregnes for inntektsåret 2016 med
maksimalt tillatt sats på formue og inntekt.
3) I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 gjelder følgende for utskriving av eiendomsskatt i
2016:
a) Kommunen viderefører utskriving av eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen, jf.
esktl. § 3 bokstav a.
b) Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7
promille. I medhold av eiendomsskatteloven § 12 bokstav a differensieres satsene ved at den
skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2 promille.
c) I medhold av eiendomsskatteloven § 7 bokstav a fritas alle barnehager i Kongsberg
kommune under forutsetning av at eiendommen ikke har som hovedmål å gi
bedriftsøkonomisk overskudd. Fritaket gjelder for den delen av eiendommen som benyttes til
barnehagedrift.
d) Etter § 7 bokstav b fritas bygninger som er fredet med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50
om kulturminner §§ 4 og 15.
e) Eiendomsskatten betales i fire terminer.
f) Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte
eiendomsskattevedtekter.
4) Forslag til endringer i kommunale avgifter og satser/priser for 2016 vedtas i samsvar med
spesifikasjonen i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 1. Priser på selvkostbaserte tjenester er
beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene som inngår i
enhet 215 (feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, arealplan og byggesak).
5) Forslag til kommunale tilskuddssatser for drift av private barnehager i 2016 vedtas i samsvar med
spesifikasjon i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 2.
6) Til delvis dekning av de investeringsprosjekter som det vedtatte budsjett forutsetter gjennomført
i år 2016, vedtas låneopptak på kr 258.663.000,- herav kr 20.000.000,- som “startlån”.
7) For låneopptak som Kongsberg kirkelige fellesråd skal gjøre i 2016 for å dekke investeringer i
henhold til fellesrådets plan for rehabilitering av Kongsberg kirke samt investeringer i nye stoler i
kapellene på Kongsberg gravlund og ferdigstillelse av rehabiliteringen av kapellet ved Kongsberg
gravlund, stiller Kongsberg kommune selvskyldnergaranti for lån på inntil kr 5.500.000,-.
Garantien gjelder for lånets hovedstol maksimalt kr 5.500.000,- med tillegg av eventuelle renter
og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter
20 år med tillegg av inntil to år, jf. garantiforskriftens § 3. Garanti gjelder for lån med løpetid 20
år, hvorav fem år er avdragsfrie. Kongsberg kommune dekker merutgifter til finanskostnader.
8) Rådmannen gis anledning til å refinansiere lån gjengitt i vedlegg 3.
Rådmannens forslag
Side 10
9) Driftsrammer (utgifter og inntekter) per ansvarsenhet i perioden 2016-2019 er bindende for den
aktivitet som drives i 2016. Eventuelle omdisponeringer må ikke innebære igangsetting av nye
tiltak/prosjekter med tilhørende økonomiske konsekvenser i kommende budsjetter.
10) Rådmannen gis fullmakt til å se merutgifter til sykevikarer etter arbeidsgiverperiodens utløp i
sammenheng med merinntekter fra trygdeforvaltningen i form av refusjon sykelønn m.m.
Rådmannen gis videre fullmakt til å fordele eventuelle øremerkede merinntekter knyttet til
politisk behandlede handlingsplaner og prinsippvedtak, herunder også statstilskudd til
ressurskrevende tjenester.
11) Endringer i kommunestyrets vedtatte rammer og premisser gitt i budsjett og handlingsprogram
2016-2019 skal tas opp som egen sak og vedtas av kommunestyret selv. For
investeringsprosjekter gis fagutvalgene fullmakt til å gjøre rokkeringer for egne prosjekter som
forutsettes sluttført innen kalenderåret.
12) Stillingsopprettelser foretas i samsvar med vedtatt tallbudsjett.
13) Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i
kommunestyresak 67/15 09.09.2015.
14) Varaordførers godtgjørelse settes til 15 pst. av ordførers godtgjørelse. Øvrige folkevalgtes
godtgjørelse settes til en prosentsats av ordførers godtgjørelse iht. godtgjøringsreglement, ref.
kommunestyresak 67/15 09.09.2015.
15) Kommunens likviditet vurderes å være rimelig tilfredsstillende for 2016. Det avsettes ikke midler
til styrking av likviditeten. Innenfor budsjettåret 2016 gis rådmannen fullmakt til å benytte
kassekreditt.
Kongsberg, 28. oktober 2015
Wenche Grinderud
rådmann
Rådmannens forslag
Side 11
1.3 Føringer for handlingsprogrammet 2016-2019
Hovedmål for budsjett og handlingsprogrammet 2016-2019 er som følger:



Legge til rette for vekst og utvikling
Opprettholde gode tjenestetilbud til innbyggerne
Sikre Kongsberg kommunes økonomiske handlingsrom i årene som kommer
Følgende strategier, som skal legge til rette for vekst og sikre en robust økonomi, er lagt til grunn for
arbeidet med budsjett og handlingsprogram for 2016-2019. Strategiene er forankret i
Formannskapet:









Være kritisk i gjennomgangen av investeringsbehovet og ta hensyn til hvilke konsekvenser
investeringene får for driftsutgiftene.
Analysere driften og sammenligne med andre kommuner. Bruke data fra Kostra systematisk i
analysene.
Bruke begrepene kjernevirksomhet og tilleggstjenester som verktøy for å systematisere det
kommunale tjenestetilbudet, og som grunnlag for å prioritere mellom tjenester i budsjettet.
Videreutvikle samarbeidet med frivillige.
Videreutvikle utbyggingsavtaler og bidragsmodeller som verktøy for å underbygge
målsettingene i kommuneplanen.
Synliggjøre alle kjente faktorer i budsjettarbeidet slik at hele utfordringsbildet er avklart før
saldering.
Synliggjøre handlingsrommet for politikerne slik at de kan ta bevisste, politiske valg.
Innspill fra innbygger- og brukerundersøkelser.
Tydeliggjøre risikoområdene – gjennomføre risikoanalyser.
De siste årene er det to områder som har hatt særlig store økonomiske utfordringer. Dette er
økonomisk sosialhjelp og barnevernet. Dette har rådmannen betraktet som en felles utfordring for
hele kommunen. Alle enheter har derfor bidratt ved å foreslå sparetiltak som samlet sett skal dekke
disse utfordringene. I tillegg har en viktig føring vært at nye tiltak i enhetene primært skal finansieres
med innsparinger. Dette har vært helt nødvendig for å håndtere vekst i tjenestene og skape rom for
videreutvikling av tjenestetilbudet.
Som et verktøy i prioriteringsarbeidet har begrepene kjernevirksomhet og tilleggstjenester blitt
benyttet. Alle oppgaver har blitt kategorisert. Forslag til innsparinger og nye tiltak har blitt vurdert
etter om de støtter opp under kommunens kjernevirksomhet eller ikke. Det har likevel ikke vært slik
at oppgaver som etter en streng vurdering ikke har blitt definert til kjernevirksomhet, nødvendigvis
er foreslått redusert eller avviklet. Mange slike oppgaver har blitt vurdert tidligere og rådmannen har
fulgt opp tydelige politiske signaler og ikke foreslått disse tiltakene som innsparinger.
Kongsberg kommune har i mange år blitt driftet med relativt høy økonomisk risiko. Innsparingskrav
kombinert med svært knappe driftsmarginer understøtter dette. Det har vært et mål å få en mer
robust kommuneøkonomi som kan håndtere uforutsette hendelser. I opprinnelig budsjettvedtak for
2015 ble det satt av 5 mill. kroner til disposisjonsfond. I budsjettjustering i starten av 2015 ble dette
økt slik at samlet budsjettert avsetning for 2015 er på 13,2 mill. kroner. Rådmannen foreslår å øke
budsjettert avsetning til disposisjonsfond til 20 mill. kroner hvert år i kommende
handlingsprogramperiode. På denne måten vil kommunen på noe sikt ha et disposisjonsfond som er
stort nok til å ta unna store uforutsette hendelser. Dette forutsetter imidlertid at driften går omtrent
som planlagt og at fondet ikke tappes ved innføring av kostbare, varige nye driftstiltak.
Rådmannens forslag
Side 12
Det er fortsatt forventninger om effektivisering av tjenestene, men dette skal skje på en måte som
viderefører eller hever kvaliteten. Som et risikoreduserende tiltak er alle enheter kompensert for
framtidig prisvekst på varer og tjenester.
Statsbudsjettet for 2016 gav betydelig realvekst i inntektene for Kongsberg kommune. Det har
dermed vært noe mindre krevende enn tidligere år å finne en god balanse mellom drift på dagens
nivå og nødvendig videreutvikling av tjenestene. Det er lagt til rette for en begrenset vekst i utgifter
knyttet til demografisk utvikling og eksterne forhold som påvirker kommuneøkonomien.
Endringer i enhetenes budsjetter og konsekvensene av dette er beskrevet i hvert enhetskapittel.
1.4 Risikovurdering av handlingsprogrammet 2016-2019
Forslaget til budsjett for 2016 og handlingsprogram for 2016-2019 inneholder en rekke usikre
forhold. Noen av disse forholdene er knyttet til kommunens drift og usikkerheten kan reduseres
gjennom målrettet arbeid. Annen usikkerhet skyldes forhold som ligger utenfor kommunens kontroll.
I det følgende drøftes ulike risikoelementer i handlingsprogrammet og der det er mulig, er den
økonomiske konsekvensen tallfestet. Det er gjort noen forutsetninger og forenklinger for å kunne
utarbeide denne risikovurderingen.
Avslutningsvis gis en samlet vurdering av de ulike risikoområdene i et risikokart der det enkelte
risikoområde vurderes i forhold til økonomisk konsekvens og sannsynlighet for at risiko inntreffer.
Flyktninger (1)
Det må antas at Kongsberg kommune blir påvirket av den økende tilstrømmingen av flyktninger til
Europa. Presset på norske kommuner vil øke dess flere flyktninger man på nasjonalt nivå bestemmer
at man skal ta imot. Kommunen mottar introduksjonstilskudd i fem år, med full sats de første to
årene og deretter med en nedtrapping de siste tre årene.
Erfaringstall på landsbasis (SSB) indikerer at det å få mange nok flyktninger tidsnok inn i adekvat
arbeid, er en utfordring. NAV Kongsbergs erfaring er at seks av ti flyktninger går over på sosialhjelp
etter endt introduksjonsprogram. Gitt at det utbetales i gjennomsnitt om lag 8 200 kroner per
støttemottaker per måned, innebærer dette i underkant av 2,4 mill. kroner i økte utgifter til
sosialhjelp, dersom kommunen mottar 40 flyktninger per år. Dersom kommunen eksempelvis mottar
80 flyktninger per år, vil dette tallet dobles til 4,8 mill. kroner. I forslaget til handlingsprogram er
økonomisk sosialhjelp styrket med 3 mill. kroner sammenliknet med inneværende år. Prognosen for
2014 er et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på om lag 4 mill. kroner. Som et ytterligere
kompenserende tiltak foreslås prosjektet “Aktiv på timen”, noe som innebærer ekstra trykk i arbeidet
med å få enkelte grupper raskere ut i jobb. En generelt mer krevende situasjon på arbeidsmarkedet
øker risikoen knyttet til å få flyktninger ut i arbeid. Økonomisk konsekvens av usikkerheten settes til 2
mill. kroner i 2016.
Den svært usikre framtidige flyktningsituasjonen, gjør at konsekvensene kan bli større mot slutten av
handlingsprogramperioden.
Vekst (2)
Vekst i antall innbyggere koster fordi utgiftene gjerne kommer før inntektene. Dette gjelder særlig
dersom veksten kommer innenfor grupper i ytterkantene av aldersskalaen. Disse gruppene er gjerne
de største mottakerne av kommunale tjenester. Kommunen har god oversikt over eldre
tjenestemottakere og venter ikke vesentlige endringer innenfor de eldste aldersgruppene som det
Rådmannens forslag
Side 13
ikke allerede er planlagt for. Innenfor de yngste aldergruppene (barnehage og grunnskole) er det
allerede planlagt for vekst. Dersom veksten blir sterkere enn anslått, utfordres kapasiteten.
Innenfor barnehage er det dimensjonert for en årlig befolkningsvekst på to prosent i aldersgruppa 05 år. De siste årene har ikke veksten vært så sterk, noe som gjør at kommunen har en viss
overkapasitet i bygningsmassen. Det er tatt høyde for en vekst på 20 barn i 2016. Dersom veksten
blir høyere enn anslått, kan det bli behov for å bemanne en avdeling mer enn det som er planlagt.
Dette vil utløse lønn til tre ansatte fra 1. august 2015, noe som gir en økonomisk konsekvens på om
lag 0,625 mill. kroner første år, økende til 1,5 mill. kroner fra 2017.
I de nærmeste årene vil det være kapasitetsutfordringer ved flere skoler i kommunen. Forutsatt at
kretsgrenser ved Madsebakken og Wennersborg justeres, vil dette i hovedsak handle om Vestsiden
og Skavanger. Dersom veksten fortsetter, vil det fra høsten 2016 kunne bli aktuelt med 1-2 nye
klasserom på begge skolene som må løses gjennom leie av paviljonger. Leie av en paviljong er
beregnet til om lag 0,4 mill. kroner per år per klasserom. Maksimal økonomisk konsekvens vil i 2016
da være 0,67 mill. kroner og 1,6 mill. kroner etterfølgende år.
Investeringer, renter og avdrag (3)
Investeringene
I risikovurderingen forutsettes det at samtlige investeringsprosjekter i rådmannens forslag
gjennomføres og at dette skjer med 20 pst. merforbruk i forhold til opprinnelig anslag.
KKE opererer med en sikkerhetsmargin i byggeprosjektene på mellom 8 og 10 pst. Dermed kan en
kalkyle på eventuell overskridelse på prosjekter i regi av KKE reduseres til 10 pst. For øvrige
prosjekter estimeres det her med en overskridelse på 20 pst. Under forutsetning om rentesatser som
i rådmannens forslag, flytende rente som en forenkling og 20 års løpetid på lån, vil renter og avdrag
øke med fra 2,4 mill. kroner i 2016 til 16,2 mill. kroner i 2019.
Effekt av renteendringer
Dersom norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser, vil dette kunne føre til plutselige
renteendringer. Kraftige rentesjokk har blitt relativt sjeldne de siste årene. Dersom det oppstår en
situasjon med kraftig økning i oljeprisen uten at den norske krona samtidig styrker seg og med en
inflasjon som blir like høy eller høyere enn anslått i statsbudsjettet (2,7 pst.), kan rentenivået øke.
Dersom man forutsetter en rask renteheving på ett prosentpoeng i 2016 fra utgangspunktet i
rådmannens forslag og ellers forutsetter at renta øker gradvis med 0,25 prosentpoeng mer enn
rådmannens forslag legger opp til for resten av perioden, vil renteutgiftene for kommunen øke
markert. Ved utgangen av 2015 vil om lag halvparten av låneporteføljen ha flytende rente, og således
være eksponert for endringer i markedsrentene. Ved å ta utgangspunkt i dette vil beregnet effekt
første år være 10,2 mill. kroner, økende til 21 mill. kroner i 2019.
Den samlede økonomiske konsekvensen av inntil 20 pst. merforbruk på investeringer og en plutselig
renteheving med ett prosentpoeng settes dermed til 12,6 mill. kroner i 2016.
Pensjon (4)
Pensjonspremien har økt de siste årene som følge av lønnsutvikling, lav rente og
oppkapitaliseringskrav fra Finanstilsynet. Pensjonskostnadene har også økt, men beregnes ut fra
andre forutsetninger enn pensjonspremien. Derfor er premie og kostnad nesten aldri like.
Premieavviket uttrykker differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Dersom årets
premie er høyere enn årets pensjonskostnad, blir premieavviket positivt. Et positivt premieavvik
bidrar til å forbedre regnskapsresultatet med et beløp tilsvarende premieavviket. Siden det er
pensjonskostnaden som føres i regnskapet og det er den betalte premien som uttrykker kommunens
Rådmannens forslag
Side 14
reelle forpliktelser, må premieavviket utgiftsføres mot kortsiktig gjeld. Dette gjøres gjennom
amortisering over syv år, dvs. at årets premieavvik utgiftsføres med en sjudel hvert av de påfølgende
syv år. Flere år med positive premieavvik gjør at amortiseringskostnaden har økt.
Inkludert arbeidsgiveravgift, er premieavviket for 2016 estimert til 38,6 mill. kroner og økende videre
utover i perioden. De økende premieavvikene øker de framtidige amortiseringskostnadene
ytterligere.
Premieavvik inneholder en iboende usikkerhet som er vanskelig å forutsi. Kommunen har opplevd
situasjoner der endelig premieavvik har avveket med omlag 10 mill. kroner i forhold til opprinnelig
budsjett. Økonomisk konsekvens settes dermed til 10 mill. kroner.
Budsjettoppfølging og øvrige driftsutgifter (5)
Enhetenes driftsbudsjetter er preget av relativt stramme rammer. I samtlige enheter forventes det at
tjenestene driftes effektivt. Noen enheter er også pålagt innsparinger. Det er alltid knyttet risiko til
innsparinger. Innsparingstiltak kan f.eks. ta lenger tid enn forutsatt å gjennomføre eller situasjoner
kan oppstå som gjør innsparingene vanskelige å realisere.
Enhet for Oppvekst har de siste årene gått i balanse eller med mindreforbruk. Det er grunn til å anta
balanse for 2015 også, selv om utgiftene til barnevernet kan være vanskelige å forutsi. Utfordringene
innen barnevernet er foreslått kompensert gjennom en økt bevilgning på 4,0 mill. kroner i 2016. Det
er alltid noe usikkerhet knyttet til befolkningsveksten. Vekstproblematikk knyttet til skole og
barnehage er omtalt ovenfor.
Fra 1. januar vil Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) være en del av Kongsberg kommune.
Uavhengig av dette, skal det utarbeides en samarbeidsavtale mellom kommunene og
fylkeskommunen som blant annet skal spesifisere de økonomiske konsekvensene for partene. Hvilke
kriterier som blir lagt til grunn for fordeling av kostnadene vil påvirke Kongsberg sin andel. Jo høyere
vekting av elevvekst desto høyere utgift for Kongsberg. Konsekvensen er svært usikker, men settes til
1 mill. kroner.
Innenfor Helse og omsorg er det kompensert for vekst innenfor flere områder. Dette gjelder også
hjemmetjenesten, noe som bidrar til å redusere risikoen. Det er også noe økonomisk usikkerhet
knyttet til statstilskuddet til ressurskrevende tjenester, særlig som følge av endringer i antall brukere
og endringer i vedtaksnivå gjennom året. I tillegg kommer usikkerhet til ressursdreining i Helse og
omsorg og om man klarer å hente ut de ønskede effektene. Økonomisk konsekvens for Helse og
omsorg settes til 3 mill. kroner i 2016.
Kultur og velferd har i 2015 hatt betydelige merutgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. SSB
forventer en nedgang i arbeidsledigheten fra 2017. Dette bidrar isolert sett til å redusere risikoen for
økte sosialhjelpsutgifter, men den usikre flyktningsituasjonen trekker i motsatt retning. Det anslås
ikke noen økonomisk konsekvens ut over hva som er omtalt i avsnittet om flyktninger.
For tekniske tjenester er det uforutsette hendelser som representerer den største risikoen. Enheten
har blant annet ansvar for kommunens vannforsyning og avløpsnett og hendelser som inntreffer må
alltid håndteres. Dette er omtalt lenger ned under avsnittet om beredskap. I tillegg kommer store
infrastrukturprosjekter som alltid vil ha en iboende risiko. Det anslås en økonomisk konsekvens for
disse områdene på 1 mill. kroner.
Kommuneledelse, stab og støtte har de siste årene hatt betydelige innsparingskrav. Hovedtyngden av
enhetens utgifter er knyttet opp til lønn. Enheten har i 2016 et samlet innsparingskrav på 1,8 mill.
Rådmannens forslag
Side 15
kroner. Enheten har lav turnover blant de ansatte, noe som understreker usikkerheten knyttet til å
effektuere innsparingskravet. Økonomisk konsekvens settes til 1,8 mill. kroner.
For enhetenes driftsutgifter beregnes det en samlet økonomisk konsekvens på 6,8 mill. kroner.
Beregningsrisiko (6)
Det vil alltid være en mulighet for at beregninger i handlingsprogrammet inneholder feil eller
mangler. På forhånd er det umulig å si hvor disse befinner seg. Beregningsfeil utgjør sannsynligvis en
liten andel av totalen. Det kan tas utgangspunkt i en beregningsrisiko på 0,5 pst. av enhetenes (inkl.
felleskapittelet drift) utgifter fratrukket inntekter. Dette utgjør om lag 6,7 mill. kroner.
Skatt og rammetilskudd (7)
Kommunens frie inntekter består av skatt og rammetilskudd.
Rammetilskuddet er i utgangspunktet gitt, men justeres i salderingen gjennom skatteanslaget.
Inntektsutjevnende trekk på rammetilskuddet vil være avhengig av hvor store skatteinntekter
kommunen har i forhold til landsgjennomsnittet per innbygger. Regner vi med en høy lokal realvekst i
skatteinntekter, i tillegg til ordinær deflatorjustering som gjelder hele landet, må det
inntektsutjevnende trekket vurderes økt.
I rådmannens forslag legges det til grunn skatteinntekter på 844 mill. kroner. Beløpet tar
utgangspunkt i inntekter på 787 mill. kroner fra 2015 som er justert for skattøre, deflator og 1,2 pst.
lokal realvekst.
Samlet sett innebærer dette at rådmannen foreslår frie inntekter på samme nivå som regjeringen
legger opp til i statsbudsjettet. Noe mer usikre forhold i det lokale næringslivet, gjør at rådmannen
ikke legger opp til en like sterk lokal realvekst i skatteinntektene som tidligere år.
Det ligger i første rekke en usikkerhet knyttet til den lokale realveksten som utgjør 9,4 mill. kroner i
2016, økende til 10,4 mill. kroner i 2019.
Beredskap (8)
Ut fra det totale risikobildet synes Kongsberg å være et trygt lokalsamfunn. Det er ingen
overraskelser i risiko- og sårbarhetsanalysen som ble gjennomført i 2011.
Rangert etter risikoverdi er sårbarhetene:




Smittespredning, mye med bakgrunn i hyppighet. Kommunen har gode systemer for slike
hendelser, og konsekvensene blir da håndterlige.
Psykososial sårbarhet.
Storbrann, farlig gods og veitrafikkulykker. Dette er kjente risikoforhold, hvor kommunen har
beredskap, planer og prosedyrer innenfor lovens krav.
Naturbaserte sårbarheter
o Overvannsproblematikk. De siste års nedbørsintensitet, og ikke minst
ekstremnedbøren 2.-4. september 2015, har gitt oss erfaringer med
underdimensjonerte anlegg.
o Flom i Numedalslågen og sidevassdrag. Prognosene tilsier mer vann i de store
flommene. NVE arbeider med nye flomsoneberegninger som kan danne grunnlag for
en mer helhetlig gjennomgang av konsekvensreduserende tiltak.
o Kvikkleire og jordskred får en lav totalrisiko. Konsekvensene av slike hendelser er
imidlertid store, og kommunen har stor oppmerksomhet på temaet.
Rådmannens forslag
Side 16
o

Radon er en reell trussel i flere områder i kommunen, og kommunen har
programmer og bestemmelser knyttet til dette.
Terrorhandlinger og tilsvarende har en lav sannsynlighet. Samtidig har de meget alvorlige
konsekvenser, og er en viktig del av kommunens beredskapsplaner.
Kommunens Risiko- og sårbarhetsanalyse revideres i 2015-2016. Den reviderte utgaven vil bygge på
detaljanalysene fra 2011, og i tillegg fokusere på hvordan sårbarhetene påvirker hverandre.
Det er krevende å estimere et beløp for risiko knyttet til beredskap. Relevante referansetall finnes i
liten grad, men flommen i 2007 kostet kommunen 1,2 mill. kroner. Større hendelser eller hendelser
som utløser kostnader flere steder innenfor risikoområdet kan medføre langt høyere kostnader enn
dette. Samlet økonomisk konsekvens settes dermed til 3 mill. kroner.
Oppsummering
Samlet risiko framgår av risikokartet nedenfor. Risiko er en funksjon av sannsynlighet og økonomisk
konsekvens. Alvorlig økonomisk konsekvens og høy sannsynlighet gir eksempelvis høy risiko.
Risikoområder i de grønne feltene trenger ikke like stor oppmerksomhet og oppfølging som
risikoområder i de gule eller røde feltene.
Sannsynlighet
Høyest risiko er angitt for pensjon (4) og skatt og rammetilskudd (7). Utviklingen innen begge disse
områdene er utenfor kommunens påvirkningsmulighet, men det er likevel viktig å følge utviklingen
tett for å kunne iverksette avhjelpende tiltak på andre områder ved uønsket utvikling. Det er kun
beredskap som ligger i det grønne feltet med lav risiko. Øvrige ligger i det gule feltet. Innenfor alle
disse områdene har kommunen større eller mindre grad av påvirkningsmulighet og vil dermed være
gjenstand for jevnlig oppfølging. Ved store avvik mellom budsjett og regnskap, vil korrigerende tiltak
bli vurdert.
Svært
stor
1
Stor
2
Moderat 3
Liten
4
Meget
liten
5
Risikoområder:
( 1 ) Flyktninger
( 2 ) Vekst
( 3 ) Investeringer, renter og avdrag
( 4 ) Pensjon
( 5 ) Budsjettoppfølging og øvrige driftsutgifter
( 6 ) Beregningsrisiko
( 7 ) Skatt og rammetilskudd
( 8 ) Beredskap
(4)
(1)(2)
(6)
(8)
(5)
(7)
(3)
1
2
3
4
Ubetydelig
Lav
Moderat
Alvorlig
5
Svært
Alvorlig
Økonomisk konsekvens
Lav risiko
Moderat risiko
Høy risiko
Rådmannens forslag
Side 17
2 Det kommunale styringssystemet
2.1 Plan- og styringssystemet
Kommunens styringssystem skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse og
rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak. Styringssystemet i Kongsberg kommune består
av to hovedelementer:


Kommunens plansystem (styringsdokumentene)
Ledelsesprosesser (lederavtaler, resultatvurdering, læring osv.)
Styringssystemet skal gi grunnlag for å vurdere om vi når de mål vi har satt oss og hvordan
utviklingen er over tid. Det er lagt vekt på å gi klare styringssignaler på et overordnet nivå med
oppfølging av kommuneplanens satsingsområder.
Plansystemet
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av
Kongsbergsamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunestyret skal minst en gang i hver
valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal
planstrategi. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og
revideres i valgperioden.
Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer og viktigst er kommunens handlingsprogram.
Handlingsprogrammet inneholder overordnede målsettinger, økonomiplan og årsbudsjett.
Planperspektivet for handlingsprogrammet er fire år, med en årlig rullering.
Rådmannens forslag
Side 18
Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Temaplanene skal fungere som
forberedende dokumenter og prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram.
Årsplanen for hver enhet er kommunens operative styringsdokumenter utarbeidet på grunnlag av
kommunestyrets budsjettvedtak. Årsplanen danner grunnlag for lederavtalen mellom rådmannen og
kommunalsjefene.
Administrasjonen legger fram regnskapsrapporter til formannskapet og de respektive fagutvalgene
etter en nærmere fastsatt plan, samt tertialrapporter til kommunestyret. Hvert år legges det frem en
årsmelding som er rådmannens utkvittering i forhold til vedtatte mål og vedtatte drifts- og
investeringsbudsjett.
Nøkkeltall
I handlingsprogrammets tekst og tabeller henvises det til Kostra f.eks. ved beskrivelse av status og
ved fastsetting av ambisjoner i måltabellene. Kostra er et felles system for rapportering av regnskapsog tjenestedata fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som er bearbeidet og offentliggjort
gjennom Statistisk sentralbyrå, gjør det mulig å se utvikling over tid og sammenligne kommuner på
tvers.
Utvalgte indikatorer skal gi grunnlag for å vurdere om vi når de mål vi har satt oss og hvordan
utviklingen er over tid. Indikatorene er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være
fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, f.eks. fra 1-6.
Innbygger- og brukerundersøkelser
Kongsberg kommune gjennomfører regelmessige brukerundersøkelser for en rekke av de tjenestene
som kommunen yter. Tabellen under viser plan for gjennomføring av brukerundersøkelser i perioden
2016-2019.
2016
2017
Elevundersøkelsen 5 – 10 klasse
Lokal brukerundersøkelse - NAV
MTU – 10-faktor
Barnehager
Barnevern
Opp
KV
Personal
Opp
Opp
1.år
1.år
2.år
2.år
4.år
MTU – 10-faktor
Barnehager
Kulturskole
Opp
KV
Rådm
Opp
KV
1.år
1.år
2.år
2.år
4.år
Sykehjem
HO
4.år
2018
Hjemmetjenesten
Byggesak
Bibliotek
Innbyggerundersøkelse
Opp
KV
HO
Tekn
KV
Rådm
1.år
1.år
4.år
2.år
4.år
4.år
Oppv
KV
Oppv
Tekn
1.år
1.år
4.år
2.år
2019
Helsestasjon
Byggesak
Verktøy for oppfølging av kommuneplanen i handlingsprogrammet
Kommunens planog styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike
plannivåene, og det skal være kobling mellom økonomiske bevilgninger og ambisjoner.
Kongsberg kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer (tre måltabeller):

Nivå 1: "Mål for programperioden 2016-2019" synliggjør mål og prioriterte områder i
perioden (kap.3.4 i handlingsprogrammet).
Rådmannens forslag
Side 19


Nivå 2 "Enhetsovergipende mål" er mål og ambisjoner som er felles for alle enhetene.
(Kap.3.5 i handlingsprogrammet).
Nivå 3 “Mål og ambisjoner per enhet” viser hvordan den enkelte enhet følger opp prioriterte
områder i perioden. (Kap. 5-9 i handlingsprogrammet).
Administrativ styring
Hoveddelen av tjenesteproduksjonen gjennomføres i linjen i kommunens basisorganisasjon.
Kongsberg kommune har utviklet “Arbeidslag” som metode i tverrfaglig oppgaveløsning.
Arbeidslagene opprettes av rådmannen, er oppgaveorientert og med klare forventninger til
resultater. Arbeidslagsmetodikken er rådmannens verktøy for å sette et særskilt trykk på prioriterte
tverrfaglige oppgaver.
Når rådmannen skal løse en definert oppgave innenfor en planlagt tids- og ressursramme og som
krever koordinering og samordning på tvers i organisasjonen, kan det være hensiktsmessig å
opprette et prosjekt. Kongsberg kommune bruker “Strategiske prosjekt” som verktøy for å sette kraft
i gjennomføringen av prioriterte enhetsovergripende og tidsavgrensede oppgaver. Tabellen nedenfor
gir oversikt over kommunens strategiske prosjekter kommende periode.
Strategiske prosjekter – prosjektnavn
Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel
Posisjonering av Kongsberg regionalt og nasjonalt – rekruttering av nye virksomheter,
Samhandling politikk – administrasjon
Nærmiljøutvikling gjennom samskaping
Kongsbergskolen
Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og
retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen utarbeides for en periode på 12 år, den
revideres hvert fjerde år og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.
Rådmannen anbefaler revidering av kommuneplanens samfunnsdel i kommende periode og
organiserer arbeidet som et strategisk prosjekt.
Posisjonering av Kongsberg regionalt og nasjonalt – rekruttering av nye virksomheter,
Rådmannen velger å organisere disse aktivitetene under et felles strategisk prosjekt: Posisjonering av
Kongsberg. Delprosjektet “Rekruttere nye virksomheter til Kongsberg” innebærer bl.a. oppsøkende
og selgende aktivitet for å rekruttere privat og offentlig virksomhet, koordinere lokale aktører og
utarbeide konkrete tilbud på hva Kongsberg kan tilby.
Det andre delprosjektet “Kongsbergbanen og veiprosjekter” skal bygge oppunder effektiv
trafikkavvikling, samt fremtidig vekst og attraktivitet. Det er spesielt knyttet til handlingsplan for
fylkesveier, dobbelt togspor og hyppigere togavganger.
Samhandling politikk – administrasjon
Et viktig grunnlag for en god utvikling av kommunen er at det politiske arbeidet fungerer godt, at
folkevalgte er tidlig inne i beslutningsprosessene og har den reelle styringen av kommunen.
Samhandling og samarbeid mellom folkevalgte og rådmann/administrasjon er en annen viktig
forutsetning. I oppstarten av en ny periode ønsker rådmannen å rette særskilt oppmerksomhet på
suksessfaktorer for godt samspill.
Rådmannens forslag
Side 20
Nærmiljøutvikling gjennom samskaping
Gjennom konkrete aktiviteter skal det utvikles samarbeidsformer rundt barn og unges oppvekstmiljø
som bidrar til livsmestring og inkludering. Formålet er å styrke leve- og oppvekstsvilkårene i forhold
til både bomiljø, kultur- og fritidstilbud og kvaliteten i barnehager og skoler. Aktivitetene skal utvikles
i samarbeid mellom kommunen, frivilligheten og innbyggerne selv. Fra 2016 vil det prøves ut ulike
aktiviteter og modeller i Skavanger og Hvittingfoss skolekrets.
Kongsbergskolen
Kongsbergskolen er et samarbeidsprosjekt som har som overordnet målsetting å skape økt interesse
for og kompetanse i realfag, innovasjon og teknologi gjennom hele utdanningsløpet fra barnehage til
yrkeslivet.
2.2 Kommunens planstrategi
Gjeldende planstrategi for Kongsberg kommune 2012-2015 er vedtatt i kommunestyret i sak
0041/12. Kommunestyret skal utarbeide og vedta en planstrategi for sin nye kommunestyreperiode.
I dette arbeidet skal kommunestyret drøfte kommunens strategiske valg knyttet til
samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en
vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ved behandlingen av planstrategien skal
kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller
om kommuneplanen skal videreføres uten endringer. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter
konstituering av nytt kommunestyre.
Samfunnsdelen til kommuneplanen ble vedtatt i 2009. Det er betydelige endringer i kommunen og i
samfunnet rundt oss siden forrige planprosess. Rådmannen vil legge opp til at planprogrammet til
samfunnsdelen til kommuneplanen inngår som en del av planstrategien.
Rådmannens forslag
Side 21
3 Prioriterte satsingsområder
3.1 Kommuneplanens satsingsområder
Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 ble vedtatt av Kommunestyret i september 2009. I tråd
med visjonen “Vi skaper verdier – i samspillet mellom teknologi, natur og kultur” har
kommuneplanen tre satsingsområder i planperioden:
1. Natur, miljø og bærekraftig utvikling.
1.1. Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner
er sikret et helsefremmende og godt miljø.
2. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet.
2.1. Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av
kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser.
3. Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø.
3.1. Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og
legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere
seg.
I budsjett- og handlingsprogram 2016-2019 trekkes det opp to overordnede mål for planperioden:
 Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet.
 Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og
faglig forsvarlig måte.
3.2 Vekst og utvikling
3.2.1 Befolkningsutvikling
Ambisjonen for handlingsprogrammet er å legge til rette for vekst og utvikling, opprettholde gode
tjenestetilbud til innbyggerne og sikre Kongsberg kommunes økonomiske handlingsrom i årene som
kommer.
I vedtatt kommuneplan for 2009-2020 er Kongsberg med 40 000 innbyggere en ambisjon som er
førende for samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at 2,0 pst. befolkningsvekst
skal legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden.
I løpet av 2014 ble det 305 nye innbyggere i Kongsberg. Ved inngangen til 2015 var det 26 711
innbyggere i kommunen. Dette tilsvarer 1,16 pst. befolkningsvekst. Dette er en nedgang fra året før,
der befolkningsveksten var på 509 personer eller 2,0 pst. I perioden 2007-2012 har den årlige
befolkningsveksten ligget intervallet i 1,4-1,6 pst. Veksten siste år er på nivå med befolkningsveksten
på landsbasis, tidligere år har Kongsbergs vekst vært høyere enn landssnittet. Kongsbergs innbyggertall utgjør 0,52 pst. av landets innbyggere.
Diagrammet nedenfor viser tilveksten i Kongsbergs befolkning fra 2006 til 2014 og hvordan den er
sammensatt.
Rådmannens forslag
Side 22
Diagrammet viser at fødselsoverskuddet har vært relativt stabilt på om lag 100 innbyggere per år,
men med en midlertidig nedgang til om lag 50 innbyggere i 2013. Netto innflytting fra andre
kommuner varierer over tid. Særdeles stor innflytting i 2013 forklarer høy befolkningsvekst fra
1.1.2013 til 1.1.2014. I 2014 har netto innvandring gått noe ned, samtidig som netto innflytting fra
andre kommuner er lik null.
Hovedårsaken til befolkningsvekst i Kongsberg i hele denne perioden er netto innvandring. Høyest
netto innvandring observeres i 2013 med 337 innbyggere. Et godt arbeidsmarked og stor aktivitet
innen boligbygging har forklart mye av befolkningstilveksten de siste årene, men i løpet av 2014 ser
man effekter av en svakere økonomi med lavere vekst og økt arbeidsledighet.
Vekst er ønsket, men vekst gir også utfordringer. Befolkningsveksten vil påvirke alle kommunens
tjenester. Det gir også økt behov for kommunale anlegg som for eksempel nye skolebygg og
barnehager.
Tabellen viser forventet befolkningsvekst i Kongsberg i handlingsprogramperioden:
Kongsberg
0-5 år
6-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år eller eldre
Sum
Endring
Endring i pst
Befolkning per 1.1
2013
2014
2015
1 945
1 920
1 887
3 014
3 111
3 182
1 234
1 277
1 251
8 672
8 871
8 908
7 425
7 456
7 537
2 450
2 611
2 763
911
920
927
236
240
256
25 887
26 406
26 711
408
519
305
1,6 %
2,0 %
1,2 %
2016
1 881
3 292
1 287
9 152
7 612
2 897
900
242
27 263
552
2,1 %
Prognose per 1.1
2017
2018
2019
1 859
1 866
1 854
3 361
3 429
3 491
1 281
1 272
1 283
9 271
9 360
9 412
7 707
7 786
7 901
3 058
3 190
3 253
898
902
940
237
226
237
27 672
28 031
28 371
409
359
340
1,5 %
1,3 %
1,2 %
2020
1 883
3 503
1 281
9 464
7 966
3 347
985
222
28 651
280
1,0 %
Kilde: SSB befokningsstatistikk og befolkningsframskriving, MMMM-alternativet
I følge SSBs befolkningsframskriving vil Kongsberg kommune, sammenliknet med inngangen til 2015,
ha om lag 1 940 flere innbyggere ved utgangen av handlingsprogramperioden. Dette er en vekst på
7,3 pst. for hele perioden og en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 pst. Befolkningsprognosen anslår at
veksten vil være høyest tidlig i handlingsprogramperioden for deretter å avta mot 2020.
Rådmannens forslag
Side 23
Veksten fordeler seg ulikt på ulike aldersgrupper. Aldersgruppen 67-79 år øker med 584 innbyggere,
en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,9 pst. Aldersgruppen 6-15 år øker med 321 innbyggere, en årlig
vekst på 1,9 pst. Aldersgruppene 20-44 år og 45-66 år øker også i perioden, disse viser en
gjennomsnittlig årlig vekst mellom 1,1-1,2 pst, dvs. lavere enn samlet befolkningsvekst i prosent. Det
er disse aldersgruppene som står for kommunens skatteinntekter. Aldersgruppen 0-5 år er tilnærmet
konstant i perioden, aldersgruppen og 80-89 år viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 pst. og
aldersgruppen 90 år viser en nedgang.
For kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste
aldersgruppene som vil ha konsekvenser for tjenestetilbudet som skal gis. Diagrammet nedenfor
viser vekst i relevante aldersgrupper i fire fireårs perioder fra 2016-2031.
Innbyggere i barnehagealder viser en reduksjon i perioden 2016-2019, deretter en beskjeden og
avtakende vekst. Innbyggere i grunnskolealder viser en gjennomsnittlig vekst på 6,4 pst. fra 2016 til
2019, veksten avtar deretter fram mot 2031. Når det gjelder de eldste innbyggerne viser
framskrivingen at Kongsberg i 2016-2019 vil få en stor vekst i aldersgruppen 67-79 år, veksten i
denne aldersgruppen avtar fram mot 2031. Man kan videre se hvordan denne gruppen innbyggere
etter hvert blir eldre og gir en høy vekst i innbyggergruppen 80 år og eldre fra 2024 og framover. Det
vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av konsekvensene av
befolkningsveksten for hvert enkelt tjenesteområde.
Utfordringene med høy vekst i de eldste aldersgruppene, samtidig som aldersgruppen som
produserer tjenester vokser i mindre grad, gjelder for hele landet. Spørsmålet er om det etablerte
velferdsnivået kan opprettholdes på lang sikt, og i hvilken grad staten kompenserer kommunens
utgifter.
Det samlede utfordringsbildet tilsier behov for fortsatt omstilling, og vil stille store krav til hvordan
Kongsberg kommune kan forberede seg på å møte fremtidens utfordringer.
Rådmannen legger i dette handlingsprogrammet opp til nøktern drift for å ivareta en bærekraftig og
robust økonomi. Samtidig skal handlingsprogrammet sikre vekst gjennom planer og utvikling av
hovedområder. Rådmannen vil tilrettelegge for at prioriteringer for kommende periode forankres i
en bevisst vekststrategi for Kongsberg kommune. Det vil også fremover være nødvendig å ha
oppmerksomhet på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede
rammebetingelser.
Rådmannens forslag
Side 24
Arbeidet følges opp med løpende risikoanalyser, slik at risikoreduserende tiltak kan iverksettes når
dette er nødvendig.
3.2.2 Næringsutvikling
Næringsutvikling, vekst og attraktivitet er et av kommuneplanens tre satsingsområder. Målet er at
Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet. Dette innebærer satsing
på gode tjenester til innbyggerne, velfungerende transportinfrastruktur og videreutvikling av et
attraktivt sentrum.
Med unntak av 2014 har Kongsberg de siste fem årene hatt vekst i antall arbeidsplasser. Industrien
har gått svært bra, men er samtidig den eneste vekstfaktor for Kongsberg og Kongsbergregionen.
Samlet for alle andre bransjer (unntatt industrien) har Kongsberg tapt 500 arbeidsplasser fra 20082013.
Sysselsatte personer med arbeidssted i Kongsberg
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
18000
17000
16000
15000
14000
13000
12000
11000
10000
Kilde: SSB.
Figuren viser total sysselsetting i Kongsberg i perioden 2000-2014. Oransje stolper viser år med
nedgang i sysselsettingen i forhold til året før.
Næringsstrategiens visjon er at Kongsberg skal fortsette å videreutvikle seg som ett av verdens mest
attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske systemer. Nasjonale og
internasjonale trender er redusert aktivitet i olje- og gassindustrien. Når industrien nå nedbemanner
er det et varsko for Kongsberg. Utfordringene møtes i samarbeid med eksterne aktører som
bedrifter, næringsorganisasjoner, regionale aktører som Kongsbergregionen, Osloregionen og
fylkeskommunen. Viktige områder i kommende periode:



Rekruttere nye virksomheter til Kongsberg, privat og offentlig
Regional/nasjonal posisjonering av Kongsberg i forhold til næringsutvikling og
transportinfrastruktur
Satsing på en innovasjons- og bedriftsutviklingsarena
3.2.3 Transport
Velfungerende transportinfrastruktur i og til/fra Kongsberg er et prioritert område for kommunen.
Kommuneplanen 2009-2020 fastslår at utbyggingsområder skal lokaliseres slik at transportbehovet
begrenses og andelen miljøvennlige transportformer øker. Ved redusert transportbehov og en
økende andel miljøvennlig transport, oppnås reduserte klimautslipp i Kongsberg. I
folkehelsesammenheng representerer kommuneplanens prioriteringer et viktig bidrag til økt
Rådmannens forslag
Side 25
hverdagsaktivitet. Velfungerende transportinfrastruktur er helt sentralt for næringslivet og for våre
innbyggere.
E134 Damåsen-Saggrenda er nå under bygging og vil kreve mye oppfølging også fra kommunen.
Prosjektet omfatter bygging av 13,2 kilometer vei i ny trasé forbi Kongsberg. Om lag 8,5 kilometer
bygges som firefelts vei, og resten som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Fire
tunneler med en samlet lengde på om lag 4,5 kilometer inngår også i prosjektet, sammen med om lag
10 kilometer med lokale sideveier.
Togtilbudet til/fra Kongsberg er relativt bra, men en rask utbygging av Kongsbergbanen er svært
viktig for Kongsbergs videre utvikling. Først og fremst er det et stort behov for hyppigere avganger og
kortere reisetid til Oslo. Trafikken med tog til og fra Kongsberg har økt kraftig de seneste årene.
Kongsberg står bl.a. for mer enn 100 000 reisende bare over Oslo Lufthavn årlig.
Prioritering av Kongsbergbanen som del av jernbanesatsingen i Norge krever sterkt politisk arbeid
ovenfor sentrale myndigheter og samarbeidspartnere, særlig inn i mot de politiske prosessene til
Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. Tett oppfølging og prioritering av Jernbaneverkets (JBV)
utredning av strekningen Hokksund-Kongsberg i 2015-2016 blir viktig. Kongsberg må aktivt være
med for å påvirke beslutningene.
Bedre kollektivtilbud med buss i Kongsberg er etterspurt av innbyggerne. Det forutsetter at folk
bruker bussen og at kommunen bidrar gjennom sin areal- og parkeringspolitikk til å legge til rette for
å øke markedsgrunnlaget. Busstilbudet er i stor grad finansiert av fylket via tilskudd fra staten, og
statlige midler til belønningsordningen. Stat og fylke markedsretter og differensierer sin politikk i
forhold til kollektivtransport, og områder med markedspotensiale prioriteres. Viktige strategier for å
kunne bedre kollektivtransporttilbudet i Kongsberg er en arealpolitikk som bygger opp under
markedsgrunnlaget for buss samt fortsatt deltakelse i Buskerudbysamarbeidet for å kunne ta del i
kommende belønningsmidler.
Kongsberg har en ambisiøs sykkelplan med mål om å øke sykkelandelen til 15 pst. Måloppnåelse
krever økt oppmerksomhet på infrastruktur for gående og syklende, både gjennom investeringer og
drift av veinettet.
3.2.4 Attraktivt sentrum
Utvikling av et attraktivt sentrum handler i korte trekk om å videreutvikle og bevare byen vår,
stimulere til befolkningsvekst og legge til rette for private investeringer i sentrumsutviklingen. Bruk,
drift og tilrettelegging av byrommene med parker, torg og møteplasser er sentralt. Hovedmålet er å
tilrettelegge for at folk bruker stedene.
Kommunen har siste periode prioritert samarbeidet om etablering av Krona på Vestsida. Store deler
av ny parkeringspolitikk er vedtatt. Det er etablert flerbrukskryss ved bruenden og det er
gjennomført parallelloppdrag for Skolegata der grunneiere har ansvar for videre oppfølging. Arbeidet
med gateutvikling i Hasbergtjerndalen, som er aktualisert pga. omlegging av E134, er godt i gang.
Sentrumsplanen er kommunestyrets politikk for sentrum, videre arbeid må bygge på denne.
Rådmannen vurderer at det nå er tid for revidering av handlingsdelen i sentrumsplan for å sikre
samlet innsats og god koordinering av ulike tiltak.
Samfunnsdelen til kommuneplanen ble vedtatt i 2009. Det er betydelige endringer i kommunen og i
samfunnet rundt oss siden forrige planprosess. Rådmannen vil legge opp til at planprogrammet for
samfunnsdelen i kommuneplanen inngår som en del av planstrategien.
Rådmannens forslag
Side 26
3.2.5 Folkehelse
Hovedmålet med folkehelsearbeid er flest mulige år med god livskvalitet, og at dette er rettferdig
fordelt mellom ulike sosiale lag.
For å nå dette målet må de sunne valgene være det som er lettest å gjennomføre i hverdagen.
Påvirkningen må starte hos de unge, men for å få en vedvarende effekt må de sunne valgene
fremdeles være enklest ved overgang til voksen alder.
Helsekonsekvens må derfor prioriteres og vurderes ved utarbeidelse av planer, og utforming av
tjenester og tilbud i kommunen.
Folkehelseprofilen for Kongsberg er hovedsakelig positiv sett i forhold til landet og fylket. Dette har
vært vedvarende over flere år, og det er de samme markørene som er like positive hvert år. Som
eksempler kan det nevnes at andelen barn i husholdninger med lav inntekt og arbeidsledigheten
blant unge er lavere enn landssnittet, Kongsberg har en lavere andel barn på laveste mestringsnivå i
lesing og regning, andelen innbyggere med høyere utdanning er høy, andelen gravide kvinner som
røyker er lav og vaksinedekningen hos barn er høy.
Det er også noen faktorer som holder seg stabilt dårligere enn snittet, men det er ikke store avvik.
Det gjelder et lite antall pasienter innen psykiske lidelser og hjertesykdom.
De overordnede og absolutt viktigste faktorene for kommunen å påvirke er:




Å utjevne sosioøkonomiske forskjeller.
Å ha et sosialt nettverk der man føler tilhørighet og støtte.
Å være i arbeid eller skole der man føler mestring, og unngår mobbing.
Følelse av inkludering/tilhørighet i lokalsamfunnet.
I tillegg til de overordnede faktorene, bør kommunen ha fokus på å legge til rette for:


Bedre psykisk helse. Hovedmålet er å bedre egenmestring og redusere behovet for
individuell behandling, spesielt blant unge.
Økt fysisk aktivitet. Her er hovedmålet å nå de som er lite aktive fra tidligere. Det er også
viktig å tenke inkludering ved å ha fokus på hvilke tilbud som kan gi økt aktivitet hos de som
kommer fra andre kulturer.
3.3 Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen
Kongsberg kommune henter informasjon om egne resultater fra flere kilder. Den sentrale nøkkeltallsrapporteringen (Kostra) gir grunnlag for å sammenlikne kommunens egne resultater over tid, samt
sammenlikne med resultatene andre kommuner oppnår. Det gjennomføres også regelmessige
brukerundersøkelser rettet mot brukerne av de viktigste tjenestene, og medarbeiderundersøkelser
annet hvert år.
Kommunebarometeret
De siste årene er det etablert flere indekser, i hovedsak basert på tall fra Kostra, som rangerer
kommunene etter oppnådde resultater. Kommunebarometeret er en slik rangering. Kommunebarometerets styrke i sammenlikning av kommuner, er omfanget og bredden i nøkkeltallene.
Enkelttall gir begrenset informasjon, men sammenstilling av flere, med vekting basert på viktighet, gir
et overordnet bilde av hvordan kommunen driver sin virksomhet sammenliknet med andre. Tabellen
Rådmannens forslag
Side 27
nedenfor gir en samlet oversikt over Kongsbergs status på ulike tjenesteområder. Bak hvert område
ligger en sammenstilling av nøkkeltall som ikke vises her.
Grunnskole
Eldreomsorg
Barnevern
Barnehage
Helse
Sosial
Kultur
Økonomi
Kostnadsnivå
Miljø og ressurser
Saksbehandling
Vann, avløp, renovasjon
2013
32
81
178
348
262
263
91
201
217
108
332
127
Plassering
2014
34
138
178
323
164
199
142
174
201
223
317
146
2015
42
83
155
251
254
185
132
312
175
198
218
82
Endring
2014-2015
↑
↑
↓
↑
↓
↑
↑
↑
Merknad: Plassering viser Kongsbergs plass i en rangering av alle kommuner fra 1 (beste resultat) til 428
(svakeste resultat). Kommunebarometeret 2015 viser statistikk og indikatorer knyttet til kalenderåret 2014.
Kilde: Kommunal rapport.
Som de aller fleste kommuner, har Kongsberg gode resultater og områder med utfordringer. På en
del områder er 2015-resultatene bedre enn resultatene fra 2013 og 2014. På andre områder har det
skjedd en forverring sammenliknet med øvrige kommuner. Hovedbildet er at Kongsberg kommune
kommer godt ut av sammenlikningen, rangert som nr. 66 av landets 428 kommuner. I 2013 var
Kongsbergs plassering nr. 105, i 2014 nr. 106. Satsingen på grunnskole vises gjennom svært god score
og plassering på dette området. Øvrige områder viser varierende score og plassering. Alt i alt bør
man være god fornøyd med Kongsbergs resultat i kommunebarometeret 2015.
Brukerundersøkelser
Kongsberg kommune gjennomfører systematisk bruker- og innbyggerundersøkelser innenfor utvalgte
tjenesteområder, jf. kapittel 2.1. Resultatene er gjennomgående gode og viser fremgang på flere
områder. Detaljer for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egne rapporter som er tilgjengelig
på kommunens hjemmeside. http://www.kongsberg.kommune.no/Planer-ogprosjekter/Styringssystemet-til-Kongsberg-kommune/Undersokelser/
Bruker-/innbyggerundersøkelse
Elevundersøkelsen 5.-10. klasse*
Lokal brukerundersøkelse NAV
Innbyggerundersøkelse
Barnehager
Barnevern
Bibliotek
Byggesak
Helsestasjon
Hjemmetjenesten
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse
Kulturskole
SFO
Sykehjem
Siste resultat
4,9
4,0
5,1
4,9
3,3
4,9
4,9
4,6
5,3/5,5
4,4
4,5
Rådmannens forslag
Side 28
Merknader:
*Det foreligger ingen samlescore for elevundersøkelsene. Enkeltresultater framgår av enhetskapittel Oppvekst.
Tabellen viser resultatet for siste gjennomførte undersøkelse, disse undersøkelsene er gjennomført i
perioden 2012-2015.
Kommunebarometeret og brukerundersøkelser må også suppleres med annen informasjon for å gi et
godt bilde av virksomheten i kommunen. Ytterligere omtale av kommunens virksomhet er gitt
gjennom omtale av status og utfordringer, samt presentasjon av mål, indikatorer og ambisjonsnivå i
enhetskapitlene, kapittel 5-9.
3.4 Overordnede mål og prioriterte områder for perioden
Kommunens planog styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike
plannivåene. Kongsberg kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer, hvor nivå 1 synliggjør
mål og prioriterte områder for perioden. Ansvar for oppfølging av prioriterte områder er fordelt
mellom kommunens fem enheter. Enhetenes oppfølging med ambisjoner på måloppnåelse fremgår i
kapitlet til den enkelte enhet.
Rådmannen har i dette handlingsprogrammet valgt å spisse satsningsområdene som ligger i
kommuneplanen. Utvalgte mål med prioriterte områder, samt arbeidet med oppfølgingen av disse,
skal i større grad gis oppmerksomhet. To mål er gitt særskilt oppmerksomhet i perioden.
Nivå 1. Mål for programperioden 2016-2019
Kommuneplanens
Mål for perioden Prioriterte områder
satsingsområder
2016-2019
1. Natur, miljø og
bærekraftig utvikling
2. Næringsutvikling,
vekst og attraktivitet
3. Kommunale tjenester,
livskvalitet og levevilkår
med vekt på barn og
unges oppvekstmiljø
Oppv HO KV Tekn Adm
Det arbeides aktivt med temaet men det er ikke løftet opp som prioritert område i
2016-2019
Kongsberg skal
Velfungerende
X
X
videreutvikle gode
rammevilkår for
Videreutvikle attraktivt
X
X
X
næringslivet
sentrum
Den enkelte
Kapasitet på tjenester
X
X
X
X
innbyggers behov
tilpasset ønsket
for tjenester skal
befolkningsvekst
dekkes på en
Tidlig innsats
X
X
X
X
X
samordnet,
Grunnskolesatsing på
X
forutsigbar og
realfag i samhandling
faglig forsvarlig
med næringslivet
måte
Utvikle nye konsepter i
X
X
X
X
X
samhandling med
eksterne aktører
3.5 Enhetsovergripende mål for perioden
Nivå 2 "Enhetsovergripende mål" er, som overskriften sier, mål og ambisjoner som er felles for alle
enhetene. Ambisjoner for den enkelte enhet settes i enhetenes årsplan. Det rapporteres på
enhetsnivå i årsmeldingen.
Rådmannens forslag
Side 29
Nivå 2. Enhetsovergripende mål 2015-2018
Mål 2016-2019
Indikator
Kongsberg skal være
foregangskommune innen
miljøarbeid
Redusert energiforbruk i
egne bygg(a)
Forrige
resultat
2014:
211 kWt /
m2 år
Ambisjon
2016
Ambisjon Rapport2019 ering
200 kWt /
m2 år.
190 kWt /
m2 år
1.år
EPC-prosjekt gjennomført i
2013 har redusert
forbruket med 12% i 2014
og vil redusere med
ytterligere 5% innen 2016.
Bevisst valg av
415 521 km 415 521 km 415 521 km
1.år
transportmidler i egen
virksomhet (antall km.
arbeidsreiser, egen bil) (b)
Videreutvikle et godt
Mestringsorientert ledelse
2.år
arbeidsmiljø(c)
Relevant
kompetanseutvikling
Fleksibilitetsevne
Sykefravær i pst
7,9
7,9
7,9
1.år
Lojalitet til
Netto driftsresultat inkl.
-3,067
0,0
0,0
1.år
kommunestyrets vedtatte avsetning til fond for
enhetsramme
kommunen (mill. kroner)
Prosent avvik mellom
3,3
0,0
0,0
1.år
regnskap og godkjent/
korrigert budsjett for brutto
driftsutgifter
Andel av planlagte
1.år
investeringsprosjekter som
er gjennomført
a) Antall prosjekter
a) 105,3
a) 100%
a) 100%
b) Bruk av bevilgning
b) 92,2
b) 100%
b) 100%
Robust kommuneøkonomi Årlig avsatt til
0
20
20
1.år
disposisjonsfond
Merknader:
(a) Mål for kommunens miljøarbeid er nye for handlingsprogram 2016-2029. Tallene er beregnet fra vår
bygningsmasse på 103 000 m2. Alle tall er klimakorrigerte.
(b) Fra 01.01.2016 overtar Kongsberg kommunearbeidsgiveransvaret for PPT. PPT har mange arbeidsreiser, en
ambisjon om å videreføre 2014-nivå på antall km arbeidsreiser (der PPT ikke er inkludert) innebærer derfor en
reell reduksjon i arbeidsreiser i bil i kommunens virksomhet.
(c) Fra 2016 tas KS nye medarbeiderundersøkelse “10-FAKTOR” i bruk. Undersøkelsen fokuserer på
medarbeiderskap, motivasjon og engasjement og viser resultater for ti faktorer som er avgjørende for utvikling
av god ledelse og et godt arbeidsmiljø. Tre av faktorene er inkludert i måltabellen. Undersøkelsen
gjennomføres første kvartal annenhvert år. Det opereres det med skala 1-5, hvor 5 er beste resultat.
Rådmannens forslag
Side 30
4 Rammebetingelser og finansielle forhold
4.1 Finansplan for budsjettperioden 2016-2019
SAMLET FINANSPLAN Budsjett i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
vedtak
2015
Økonomiplanperioden
2016
2017
2018
2019
A
A1
2
3
5
6
7
8
Drift
Skatter
Eiendomsskatt
Rammetilskudd
Amortiseringstilskudd - totalt
Inntekter fra driften
Politiske prioriteringer
SUM DRIFTSINNTEKTER
-787 000
-97 374
-495 700
-9 768
-400 863
0
-1 790 705
-844 000
-89 942
-503 154
-8 132
-558 251
0
-2 003 479
-860 000
-91 302
-495 237
-7 591
-560 022
0
-2 014 152
-870 000
-92 689
-490 311
-7 028
-566 239
0
-2 026 267
-881 000
-94 106
-491 272
-7 140
-574 845
0
-2 048 363
B1
2
3
4
5
6
Fritak eiendomsskatt
Utgifter knyttet til driften
Politiske prioriteringer
SUM DRIFTSUTGIFTER
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
BRT. DR.RESULTAT EKSKL. AMORTISERINGSTILSK.
8 764
1 685 976
1 193
1 695 933
-94 772
-85 004
0
1 888 639
0
1 888 639
-114 840
-106 708
0
1 896 820
0
1 896 820
-117 332
-109 741
0
1 882 340
0
1 882 340
-143 927
-136 899
0
1 913 816
0
1 913 816
-134 547
-127 407
C1
SUM renteutgifter
SUM renteinntekter, ekskl. kapitalmodell
SUM netto avdragsutg. Ekskl. kapitalkostnader i husleie
SUM utbytte og eieruttak
NETTO RENTER OG AVDRAG OG UTBYTTE
Finansmål I
Netto driftsresultat
Finansmål II
37 298
-80 974
133 052
-3 900
85 476
4,99%
-9 296
0,30%
34 735
-17 008
77 724
-4 200
91 251
4,76%
-23 589
0,97%
32 383
-17 129
83 033
-4 200
94 087
4,88%
-23 245
0,95%
34 483
-17 249
85 468
-4 200
98 502
5,07%
-45 425
2,03%
38 316
-17 397
86 977
-4 200
103 696
5,27%
-30 851
1,30%
Investeringer
Brutto investeringsutgifter
Formidling av "Startlån"
Bruk av refundert mva, overført fra driftsbudsjettet
Økning i AK (avsetning)
Inntekt i forbindelse med invest.
Netto avdrag i investeringsbudsjettet
NETTO INVESTERINGER
535 841
20 000
0
0
-119 046
1 265
438 060
291 532
20 000
0
0
-48 048
1 808
265 292
148 226
20 000
0
0
-35 524
2 808
135 510
151 452
20 000
0
0
-44 198
3 808
131 062
110 602
20 000
0
0
-9 938
4 308
124 972
-429 974
-258 663
-127 677
-103 078
-112 617
-9 296
-4 269
5 480
-438 059
-23 589
-3 115
20 075
-265 292
-23 245
-4 588
20 000
-135 510
-45 425
-2 557
20 000
-131 060
-30 851
-1 504
20 000
-124 972
2016
265 292
-258 663
6 629
28,10%
4 600
2 029
2017
135 510
-127 677
7 833
33,70%
4 800
3 033
2018
131 062
-103 078
27 984
61,60%
5 000
22 984
2019
124 972
-112 617
12 355
40,05%
5 200 1)
7 155
2
3
4
5
D
E
1
2
3
4
5
6
7
F
1
2
3
5
6
G
Finansiering
Bruk av fremmedkapital:
Låneopptak inkl. "Startlån"
Bruk av udisponerte lånemidler fra tidligere år
Egenkapital i driften:
Netto driftsresultat
Bruk av arbeidskapital (AK)
Økning i AK (avsetning)
SUM FINANSIERING
Hvor stor del av netto driftsresultat brukes til å finansiere netto investeringsutgift?
2015
Netto investeringskostnad
438 060
Låneopptak og bruk av ubrukte lånemidler
-429 974
1 Bidrag fra driften
8 086
Andel i % av netto driftsresultat
86,98%
2 Budsjettert egenkapitalinnskudd i KLP
3 300
3 Til egenkapital i investeringer
4 786
Merknader:
1) Egenkaptialinnskudd i KLP kan ikke finansieres ved bruk av lånemidler.
Rådmannens forslag
Side 31
4.2 Inntekts- og formuesskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra
staten
Statsbudsjettet anslår frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for Kongsberg kommune til å være
1348 mill. kroner i 2016. Dette er inklusiv anslag på oppgavekorrigert vekst fra 2015 til 2016. Det
vises forøvrig til kapittel 4.2.6. Korreksjonssaker. I rådmannens forslag er anslag på frie inntekter
1347 mill. kroner. Statens anslag ligger til grunn både for beregning av skatteinntekter og netto
rammetilskudd.
4.2.1 Inntekts- og formuesskatt
Skatteinngangen for kommunene har de siste månedene vært i tråd med anslagene i revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2015. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en
samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Det er knyttet usikkerhet om utviklingen i norsk
økonomi og kommunenes skatteinntekter. Regjeringen sier derfor at den følger nøye med på den
økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering ifb RNB 2016.
I Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016 er den kommunale skattøren for personlige skatteytere
satt til 11,8 pst., en økning på 0,45 prosentpoeng fra 2015. Endringen skyldes regjeringens målsetting
om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst av kommunenes samlede inntekter. Revidert
nasjonalbudsjett (RNB) anslår at skatteandelen vil være vel 39 pst. i 2015. Dette trekker i retning av å
øke det kommunale skatteøre i 2016. Anslaget på kommunesekstorens skatteinntekter bygger videre
på en sysselsettingsvekst på 0,5 pst. og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget
innebærer en vekst i skatteinntekter på 7,4 pst. fra 2015 til 2016 for kommunene. I dette
budsjettforslaget foreslår rådmannen en vekst i skatteinntekter for Kongsberg på 7,24 pst.,
tilsvarende 844 mill. kroner I 2016.
SKATT AV INNTEKT OG
FORMUE
Forskuddstrekk *)
Forskuddstrekk
SUM
Skattøre
2015
11,35%
11,35%
Forventet
resultat
2015
Deflator 2015-2016
%
-787 000
-787 000
2,70%
2,70%
kroner
-21 249
-21 249
Beregnings- Skattøre Fra
grunnlag
1.1.16
-808 249
-808 249
2015
2016
2017
2018
2019
-840 294
-840 294
-840 294
-787 000
-700 245
-134 708
-834 953
-840 294
-840 294
-840 294
-9 444
-9 444
-9 444
1,20%
-10 133
-859 871
-10 133
-10 133
1,20%
-10 318
-870 189
-10 318
11,80%
11,80%
Realvekst 2013-2014 i %
Realvekst i kroner
SUM
1,20%
-9 444
-844 397
Realvekst i kroner
SUM
Realvekst i kroner
SUM
Realvekst i kroner
SUM
1,20%
-10 442
-880 632
SUM
-787 000
-844 397
-859 871
-870 189
-880 632
SUM I SALDERTE BUDSJETT
-787 000
-844 000
-860 000
-870 000
-881 000
Budsjetterte skatteinntekter for 2015 var opprinnelig satt til 787 mill. kroner. Etter budsjettjustering i
februar ift. vedtatt statsbudsjett ble skatteinntektene korrigert ned til 784 mill. kroner. Etter RNB
2015 og regjeringens forslag til statsbudsjettet forventes skatteinngangen for Kongsberg å bli 787
mill. kroner i 2015. Etter september ligger årets skatteinntekter ca. 0,230 mill. kroner over periodisert
budsjett. Rådmannen velger å legge statsbudsjettet til grunn for skatteinntekter i 2015 og har
dermed valgt å sette 787 mill. kroner som beregningsgrunnlag når skatteanslaget for
handlingsprogramperioden skal beregnes. I budsjettet for 2015 ble det lagt en forutsetning om 1,5
Rådmannens forslag
Side 32
pst. lokal realvekst. I dette budsjettforslaget er den lokale realveksten redusert til 1,2 pst.
Hovedbegrunnelsen for fortsatt lokal realvekst er lokal lønnsvekst og høy sysselsettingsgrad.
Redusert vekst ift. 2015 begrunnes i økende arbeidsledighet som følge av oljerelaterte virksomheter i
byen. Anslaget for lokal realvekst i skatt for årene 2016-2019 anser rådmannen for øvrig som usikker.
I 2015 er skatteinntekt per innbygger budsjettert til 112 pst. av landsgjennomsnittet. Skatteinntekten
per innbygger er variert gjennom året, som tidligere år. Etter skatteinngangen i september ligger
Kongsberg på 109,4 pst. av landsgjennomsnittet. I 2013 og 2014 endte skatteinntekt per innbygger
på hhv. 112,8 og 113 pst. av landsgjennomsnittet. Rådmannen velger derfor en skatteinntekt per
innbygger som ligger på samme nivå som resultatet i 2014, 113 pst. Dette gir et noe høyere
inntektsutjevnende trekk i rammetilskuddet fra staten. Det vises til kapittel 4.2.4 Rammetilskudd.
4.2.2 Eiendomsskatt
I rådmannens forslag legges det opp til i underkant av 90 mill. kroner i inntekt av eiendomsskatt i
2016. Dette forutsetter en eiendomsskattesats på 2 promille av takstgrunnlaget for bolig- og
fritidseiendom og 7 promille for øvrig eiendom. Det foreslås ikke bruk av bunnfradrag. Rådmannen
velger med dette å videreføre skattenivået fra vedtatt handlingsprogram. Tabellen nedenfor gir en
oversikt over de samlede inntektene av eiendomsskatt i rådmannens forslag fordelt på hovedgrupper
av skattbare objekter.
2016
-44 357
-37 107
-8 478
-89 942
Bolig og fritidseiendom
Næringseiendom, verk og bruk
Vannkraftanlegg
Sum inntekt
2017
-44 789
-38 035
-8 478
-91 302
2018
-45 225
-38 985
-8 478
-92 689
2019
-45 668
-39 960
-8 478
-94 106
I tabellen er det lagt til grunn en årlig volumvekst i takstgrunnlaget på 1,2 prosent for alle typer
eiendom sett under ett.
Tabellen nedenfor viser inntekter av eiendomsskatt ved alternative promillesatser i 2016.
Promillesats bolig- og fritidseiendom
Promillesats
næringseiendom,
verk og
bruk
2
3
2
-57 381
-79 560
-101 738
4
-123 917
5
-146 095
6
-168 274
7
3
-63 894
-86 072
-108 251
-130 429
-152 608
-174 786
4
-70 406
-92 584
-114 763
-136 941
-159 120
-181 298
5
-76 918
-99 097
-121 275
-143 454
-165 632
-187 811
6
-83 430
-105 609
-127 787
-149 966
-172 144
-194 323
7
-89 942
-112 121
-134 299
-156 478
-178 656
-200 835
Eventuell bruk av bunnfradrag for bolig- og fritidseiendom
Bunnfradraget er et fast beløp som kommer til fratrekk på taksten for bolig- og fritidseiendom.
Bunnfradraget kan endres hvert år, men det er ikke anledning til å fjerne bunnfradraget og heve
promillesatsen samme år. Bruk av bunnfradrag vil isolert sett redusere skatteinntektene.
Rådmannen har valgt å ikke foreslå bruk av bunnfradrag. I rådmannens forslag søkes det å oppnå en
rimelig balanse mellom hensynet til det totale skattenivået og hensynet til innbyggernes økte
avgifter. Dette gjør rådmannen gjennom bruk av differensierte promillesatser. Dersom
kommunestyret ønsker en annen fordeling av skattetrykk, kan bunnfradrag benyttes.
Rådmannens forslag
Side 33
Bunnfradrag som virkemiddel vil relativt sett medføre størst reduksjon i skatten på de rimeligste
boligene og for fritidseiendom siden bunnfradraget vil utgjøre en større andel av taksten for disse
eiendommene. Bunnfradraget kan ikke differensieres.
4.2.3 Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning
Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. Rammetilskuddet til
kommunene består av et innbyggertilskudd og særtilskudd (primært regionalpolitiske tilskudd).
Innbyggertilskuddet blir i all hovedsak fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. I
2016 utgjør innbyggertilskuddet kr. 22 668,- per innbygger, og samlet innbyggertilskudd til Kongsberg
utgjør 610,866 mill. kroner før utgiftsutjevning.
Gjennom utgiftsutjevning reduseres de lettdrevne kommunenes rammetilskudd og de relativt sett
tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet
gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp
kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i
innbyggertilskuddet, avhenging av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn
landsgjennomsnittet.
I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Folketallsøkningen i Kongsberg de
siste årene påvirker størrelsen på rammetilskuddet i positiv retning. Når befolkningsveksten i tillegg
er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i
kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov.
Bergning av av utgiftsbehov - utgiftsutjevnende tilskudd
HELE LANDET
Vekt
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
67-79 år
80-89 år
over 90 år
Basistillegg
Sone
Nabo
Landbrukskriterium
Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia
Norskfødte med innv foreld 6-15 år
ekskl Skandinavia
Flyktninger uten integreringstilskudd
Dødlighet
Barn 0-15 med enslige forsørgere
Lavinntekt
Uføre 18-49 år
Opphopningsindeks
Urbanitetskriterium
PU over 16 år
Ikke-gifte 67 år og over
Barn 1 år uten kontantstøtte
Innbyggere med høyere utdanning
1 Kostnadsindeks
Antall
KONGSBERG
UtgiftsbehovsAntall indeks Pst. utslag
0,0055
119 434
0,1268
252 867
0,2880
624 443
0,0210
463 560
0,0938 2 994 310
0,0453
514 829
0,0693
176 493
0,0464
43 584
0,0226
428
0,0132 20 423 994
0,0132 9 255 496
0,0029
1
0,0083
43 501
548
1 317
3 259
2 194
15 568
2 884
927
251
1
77 570
37 382
0
280
0,88359
1,00298
1,00506
0,91145
1,00124
1,07878
1,01147
1,10904
0,44994
0,73140
0,77779
0,71311
1,23954
-0,06 %
0,04 %
0,15 %
-0,19 %
0,01 %
0,36 %
0,08 %
0,51 %
-1,24 %
-0,35 %
-0,29 %
-0,08 %
0,20 %
0,0009
43 136
0,0047
137 550
0,0460
31 327
0,0115
130 341
0,0062
240 864
0,0046
87 649
0,0139
208
0,0177 44 631 326
0,0461
18 564
0,0437
328 412
0,0296
39 202
0,0188 1 241 076
1,0000
115
634
147
660
1 082
381
1
205 130
80
1 665
185
7 603
0,51340
0,88763
0,90365
0,97513
0,86508
0,83710
0,54226
0,88509
0,82989
0,97633
0,90696
1,17974
0,96720
-0,04 %
-0,05 %
-0,44 %
-0,03 %
-0,08 %
-0,07 %
-0,64 %
-0,20 %
-0,78 %
-0,10 %
-0,28 %
0,34 %
-3,28 %
Rådmannens forslag
Bruk av folketall
Tillegg/ fradrag i
utgiftsutjevning
kr per
1000 kr
-31
-830
18
491
70
1 889
-89
-2 410
6
150
172
4 625
38
1 030
243
6 558
-598
-16 112
-171
-4 595
-141
-3 802
-40
-1 078
96
2 577
-21
-25
-213
-14
-40
-36
-306
-98
-377
-50
-132
163
-1 577
-568
-685
-5 745
-371
-1 084
-971
-8 247
-2 636
-10 164
-1 341
-3 569
4 380
-42 508
Side 34
I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen
ovenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slår ut for Kongsberg ved beregning av
samlet rammetilskudd for 2016.
Totalt sett har Kongsberg kommune har et noe lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Indeks
for beregnet utgiftsbehov i 2016 er 96,720 pst., en økning på omlag 0,04 prosentpoeng i forhold til
2015.
I 2016 blir Kongsberg trukket 42,508 mill. kroner i utgiftsutjevning, basert på kriteriene i
inntektssystemet. Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 0-1 år utgjør en lavere
andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer et relativt sett
lavere utgiftsbehov knyttet til denne aldersgruppen i Kongsberg og dermed et utgiftsutjevnende
trekk på 0,830 mill. kroner.
Fram til og med 2015 fikk Kongsberg kommune også et utgiftsutjevnende trekk knyttet til
aldersgruppen 6-15 år. Dette skyldtes at selv om befolkningsgruppen 6-15 år var i vekst, utgjorde
denne innbyggergruppen en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn den gjorde i gjennomsnitt
for landet. Denne innbyggergruppen har imidlertid vokst mer i Kongsberg enn i landet forøvrig de
siste årene, slik at i 2016 får Kongsberg et utgiftsutjevnende tilskudd på 1,889 mill. kroner knyttet til
denne aldersgruppen.
Innbyggergruppene 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre utgjør også en større andel av befolkningen i
Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer isolert sett et større utgiftsbehov
knyttet til eldreomsorg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på henholdsvis 4,625 mill. kroner,
1,030 mill. kroner og 6,558 mill. kroner i 2016.
Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving prognostiserer noe høyere befolkningsvekst i
Kongsberg enn i landet forøvrig i handlingsprogramperioden. Dette vil gi utslag i høyere
innbyggertilskudd i årene framover. Siden veksten er større enn landsgjennomsnittet i de fleste
aldersgruppene i befolkningen, vil dette isolert sett bidra til å øke kommunens utgiftsbehov og
dermed redusere det utgiftsutjevnende trekket. Effekten av befolkningsveksten kan imidlertid både
bli utjevnet og forsterket av endringer i øvrige kriteriedata.
I tillegg til det utgiftsutjevnende trekket på 42,508 mill. kroner vist i tabellen ovenfor, reduseres også
Kongsbergs innbyggertilskudd med 5,491 mill. kroner knyttet til elever i statlige og private skoler.
4.2.4 Rammetilskudd
Rammeoverføringer er beskrevet i eget rundskriv som følger Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD) sitt forslag til statsbudsjett. Rådmannen benytter i tillegg en
prognosemodell som administreres av Kommunenes Sentralforbund (KS) til å gjøre en mer nøyaktig
beregning av netto rammetilskudd. Rådmannen baserer prognosen på følgende lokale faktorer:



En årlig befolkningsvekst på landsnivå, basert på SSBs (MMMM) framskrivingstall, ligger fra
2,0 pst. i 2016 til 1,0 pst. i 2019.
Lokal befolkningsvekst er beregnet til 1,2 pst. i handlingsprogramperioden. Det vises til
kapittel 4.2.1.
Skatteinntekt per innbygger er forventet å være 113 pst. i forhold til landsgjennomsnittet.
Inntekts- og formuesskatt er som vist i tabellen i eget avsnitt ovenfor.
Tabellen nedenfor viser prognose for netto rammetilskudd i handlingsprogramperioden:
Rådmannens forslag
Side 35
Rammetilskudd – Kongsberg
(tall i 1000-kroner)
Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger)
Utgiftsutjevning
Overgangsordninger (INGAR fra 2009)
Saker særskilt fordeling
Veksttilskudd
Ordinært skjønn
Skjønn – tap endringer av inntektssystemet
Endringer saldert budsjett 2015 - tilleggsproposisjon
RNB 2012-2015, samt Dok:135S (2014-15)
Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning
«Bykletrekket» (anslag etter 2010)
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd – endring i pst.
2015
2016
2017
2018
2019
-596 499
46 059
1 687
-2 055
-1 723
0
-2 800
881
-5 810
-560 260
0
59 184
-501 076
-610 866
47 999
1 544
-3 497
-1 305
-2 300
-2 800
0
0
-571 225
0
68 071
-503 154
-613 125
58 528
0
-3 497
-3 716
0
-2 800
0
0
-564 610
0
69 373
-495 237
-614 659
61 220
0
-3 497
-1 145
0
-2 800
0
0
-560 881
0
70 370
-490 511
-615 573
61 297
0
-3 497
-1 913
0
-2 800
0
0
-562 486
0
71 214
-491 272
0,41%
-1,57%
-0,95%
0,16%
Kompensasjons- og trekkgraden er 60 pst. i inntektsutjevningen i inntektssystemet. I 2016 får
dermed kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen
mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under
landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og
landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen.
I 2016 utgjør innbyggertilskuddet 610,866 mill. kroner for Kongsberg. Kongsberg har et beregnet
utgiftsnivå som ligger under gjennomsnittet for landet og trekkes i 2016 47,999 mill. kroner i
utgiftsutjevning. Det vises til omtale i kap. 4.2.3.
Det gis kompensasjon (inntektsgarantitilskudd – INGAR) til kommuner som taper over kr 100,- per
innbygger som følge av omleggingen av inntektssystemet i 2009. Fra 2011 til 2014 mottok Kongsberg
denne kompensasjonen. Fra og med 2015 trekkes kommunen for å finansiere
inntektsgarantiordningen. I 2016 trekkes Kongsberg 1,544 mill. kroner.
Kommunen mottar følgende kompensasjoner:




I handlingsprogramperioden mottar Kongsberg kommune 3,497 mill. kroner ift. saker med
særskilt fordeling.
Kommuner som har en gjennomsnittlig høyere vekst enn 1,5 pst. mottar kr 56.485,- per nye
innbygger over vekstgrensen. I 2016 er tilskuddet for Kongsberg beregnet til 1,305 mill.
kroner, en reduksjon på 0,418 mill. kroner fra 2015.
Som følge av tap ved omlegging av inntektssystemet i 2011 mottar kommunen
skjønnstilskudd på 2,8 mill. kroner i alle år handlingsprogramperioden.
I 2016 mottar Kongsberg ordinært skjønn på 2,3 mill. kroner fra Fylkesmannen i Buskerud
som utbetales via rammetilskuddet.
Med utgangspunkt i et anslag på at gjennomsnittlig skatt per innbygger vil ligge på 113 pst. av
landsgjennomsnittet, foretas det et inntektsutjevnende trekk på 68,071 mill. kroner i 2016. Netto
rammetilskudd i 2016 for Kongsberg kommune beregnes dermed til 503,154 mill. kroner.
4.2.5 Tiltakspakke for økt sysselsetting
I statsbudsjettet for 2016 fremmer regjeringen forslag om en særskilt tiltakspakke for økt
sysselsetting. Tiltakene i denne pakken et engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og
rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Midlene er foreslått fordelt med likt
kronebeløp per innbygger uten søknad og kommer i tillegg til veksten i kommunenes frie inntekter.
Rådmannens forslag
Side 36
Kongsberg sin andel av tiltakspakken er 2,596 mill. kroner. Rådmannen foreslår å overføre
tilsvarende beløp til KKE KF i sitt budsjettforslag da det er KKE som forvalter kommunens
formålsbygg.
4.2.6 Korreksjonssaker
Ved pålegg om nye eller endrede oppgaver i kommunesektoren som har økonomiske konsekvenser
skal kommunene kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i
økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenfor veksten i frie inntekter. Endringen for
Kongsberg utgjør 3,021 mill. kroner. Etter egne beregninger har rådmannen innarbeidet følgende i
sitt budsjettforslag for 2016:








Pris for barnehageplass opprettholdes på samme reelle nivå som i 2015, dvs. at pris per plass
oppjusteres med deflator. Dette utgjør en samlet merinntekt på 0,314 mill. kroner. Tilskudd
til private barnehager reduseres som følge av økt pris og utgjør en besparelse for kommunen
på ca. 0,941 mill. kroner
Foreldremoderasjon og gratis kjernetid i barnehager ble innarbeidet i budsjettet for 2015
med 0,615 mill. kroner i økte utgifter. Utgiftsøkningen er beregnet til 0,433 mill. kroner i
2016.
Regjeringen foreslår økt bevilgning for å gi likeverdige rammevilkår for kommunale og private
barnehager. Denne endringen fører til at private barnehager fra 2016 får samme finansiering
som kommunale barnehager (økning fra 98 til 100 pst. finansiering). Kongsberg kommune
har beregnet 100 pst. finansiering av de private barnehager i 2015. Effekten for Kongsberg er
dermed innarbeidet i basisbudsjettet og vil ikke føre til ytterligere økning av utgifter i 2016.
Som følge av endringer i finansieringsordningen for de private barnehagene reduseres
kommunenes overføring med 6,954 mill. kroner i 2016. Endringene innebærer et påslag på
pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et
differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. De private barnehagene som kan
dokumentere høyere pensjonskostnader har krav på høyere overføring. Kommunen er klar
over at mange private barnehager i Kongsberg har en høyere pensjon enn 13 pst.
Rådmannen har dermed valgt et beregningsgrunnlag på 15 pst. pensjonsutgifter.
Regjeringen foreslår å øke timetallet i naturfag med en uketime fra høsten 2016. Endringen
gjelder 5.-7. trinn og er en del av Regjeringens realfagsstrategi. Rådmannen har økt
budsjettet til enhet for Oppvekst med 0,379 mill. kroner for å kompensere for økte utgifter.
Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold
for pasienter med somatiske sykdommer. Helse og omsorg er dermed kompensert med
6,130 mill. kroner.
For å kunne møte veksten i BPA (brukerstyrt personlig assistanse) har enhet for Helse og
omsorg fått økte driftsrammer med 1,004 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten
med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen fører til en besparelse på 2,521 for
kommunene i 2016 (halvårseffekt).
4.3 Gjeld og egenkapital
Høyt lånevolum gir økte rente- og avdragsutgifter ved uendret rentesats. Renter og avdrag belastes
driftsregnskapet og jo høyere utgifter til renter og avdrag, jo lavere utgifter må man ha på andre
områder. Etter høye låneopptak i 2014 og 2015 som følge av store investeringer, går både
investeringer og låneopptak ned til mer normale nivåer i kommende fireårsperiode. Rådmannen har
også vektlagt å skape forutsigbarhet i finanskostnadene gjennom å binde en større andel av
Rådmannens forslag
Side 37
låneporteføljen til fast rente. Dermed er også kommunens evne til å tåle svingninger i rentemarkedet
bedret siden høsten 2014. Ved utgangen av 2. tertial 2015, hadde 54 prosent av lånevolumet fast
rente. Rådmannen har i budsjettforslaget regnet med at flytende rente vil ligge på 1,80 pst. i 2016 og
2017, for deretter å øke til 2,00 pst. i 2018 og 2,35 pst. i 2019.
4.3.1 Lånegjeld
Kongsberg kommunes samlede langsiktige lånegjeld, inkl. startlån, var ved inngangen til 2015 1343
mill. kroner. I rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram 2016-2019 legges det opp til
et samlet brutto investeringsnivå på 701,811 mill. kroner fordelt på 291,5 mill. kroner i 2016 og 148,2
mill. kroner i 2017. Deretter 151,5 og 110,6 mill. kroner de to siste årene. For kommentarer
vedrørende investeringer og finansiering vises det til kapittel 4.6.
I Kommunestyrets vedtak om budsjett og handlingsprogram 2015-2018 ble det besluttet en
avdragsutsettelse av lånegjeld på til sammen 203,4 mill. kroner. I det budsjettforslaget som
rådmannen her legger fram, er sum avdragsutsettelse på 149,8 mill. kroner. Det foreslås å redusere
avdragsutsettelsen noe, men rådmannen ser fortsatt nødvendigheten av å utsette låneavdrag for å
kunne opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Det framgår
av finansmål III at årlig låneavdrag skal være høyere enn 4 pst. av langsiktig gjeld fratrukket
formidlingslån. Kravet er oppfylt i alle år i handlingsprogramperioden.
UTVIKLING I LÅNESTRUKTUREN, inkl. Startlån
2015
2016
2017
2018
2019
Saldo totalt låneopptak pr. 1.1.
Opplån i året
Avdrag i året
Utsatt avdrag / økt avdrag
Avdrag på Husbank I lån ("Startlån") i låneporteføljen ført i kapitalbudsjettet
Saldo totalt låneopptak pr. 31.12.
Endring fra foregående år
1 343 611
389 974
-107 098
44 000
-7 880
1 662 607
259 923
-113 055
34 800
-8 308
1 835 967
128 667
-121 620
37 000
-10 308
1 869 706
104 360
-126 112
38 000
-11 308
1 874 646
113 774
-130 183
40 000
-11 808
1 662 607
1 835 967
173 360
1 869 706
33 739
1 874 646
4 940
1 886 429
11 783
Kongsberg kommune har målsetting om at lånegjelden ikke skal øke i løpet av en planperiode.
Betalte avdrag skal minimum tilsvare nye låneopptak (Finansmål V). Utsettelse av avdrag påvirker
denne måloppnåelsen. Kongsberg kommunes lånegjeld vil øke i planperioden, og budsjettert
lånegjeld vil ved utgangen av 2018 være 1 886,4 mill. kroner inkl. Startlån.
4.3.2 Avsetning til fond og bruk av fond
Fondsdisposisjoner gjøres i driftsbudsjettet i handlingsprogramperioden. Rådmannen foreslår i
denne handlingsprogramperioden å avsette 20 mill. kroner årlig i disposisjonsfond for å opparbeide
en buffer for uforutsette hendelser i driften. Resterende avsetning og bruk av fond gjelder
selvkostområdene og ligger til grunn for foreslåtte betalingssatser i 2016.
4.4 Renter og avdrag
Renter og avdrag
Finansreglement for Kongsberg kommune ble vedtatt av kommunestyret i april 2011. Reglementets
kap. 6.5 har følgende bestemmelse om rentebinding:
“Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold
til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet
ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen legges opp i henhold til følgende:
Rådmannens forslag
Side 38
a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall.
b) Gjennomsnittlig vektet gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en
hver tid være mellom 1 og 5 år.
c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 20 % (lån med rentebinding 1 år
fram i tid og over).”
25.09.2015 satte Norges bank styringsrenta ned til 0,75 pst. Begrunnelsen var svekkede vekstutsikter
for norsk økonomi og forventning om lavere inflasjon. Det forventes at styringsrenta blir omtrent på
dagens nivå ut 2017 for deretter å øke gradvis. Norges bank har som utgangspunkt for sin vurdering
av pengepolitikken at renten settes slik at inflasjonen er nær 2,5 pst. Underliggende inflasjon har
vært nær målet gjennom 2015 og regjeringen forventer i statsbudsjettet en prisvekst på 2,7 pst, noe
som er i overkant av inflasjonsmålet. Dette gir en viss risiko for at rentene kan bli hevet raskere enn
hva Norges bank og markedet for øvrig legger til grunn. Blant annet som følge av økte krav om
kapitalbuffer i bankene, har bankenes marginpåslag økt det siste året. Dette bidrar til å øke
avstanden mellom styringsrenta og kommunens lånerente.
Rådmannen forventer en differanse på 1,05 prosentpoeng mellom styringsrente og flytende rente.
Budsjetterte, gjennomsnittlige rentesatser for fast og flytende rente framgår av tabellen nedenfor.
Det er i handlingsprogrammet simulert med 20 pst. fastrente og 80 pst. flytende rente ved opptak av
nye lån.
År
2015
2016
2017
2018
2019
Rente brukt i finansplanen
Flytende
Fast
2,06%
1,80%
1,80%
2,00%
2,35%
2,70%
2,10%
2,10%
2,35%
2,60%
Låneopptak gjøres normalt med 20 års løpetid og like årlige avdrag (serielån). For lån knyttet opp til
statlige handlingsplaner hvor vi mottar investeringstilskudd, er det tillatt å bruke 30 års løpetid. For
anlegg innen VAR-området kan det brukes 40 års løpetid, fordi dette brukes i beregning av selvkost
for disse tjenestene. Handlingsprogrammet for 2016-2019 er simulert med samlet avdrag for nye
låneopptak ut fra en slik profil. Normalt vil man gjøre ett låneopptak i året for Startlån
(formidlingslån) og ett opptak for øvrige lån. Rådmannen må da forholde seg til bestemmelsen i
Kommunelovens § 50, pkt. 7a, hvor det står:
“Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter pkt. 7 nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like
årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan
ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste
årsskifte.”
Fylkesmannen har tillatt en enklere beregningsmåte, dette er fastsatt som finansmål III, hvor årlig
låneavdrag minimum skal være 4 pst. av brutto langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån.
Rådmannens budsjettforslag oppfyller dette vilkåret - også etter at avdragsutsettelse er innarbeidet i
finansplanen. Det vises også til kap. 4.3.1 ovenfor.
Rådmannens forslag
Side 39
Finansmål III (Årlig låneavdrag > 4 % av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån)
2016
4,11%
77 724
75 728
1 996
Denne planen gir følgende resultat:
Budsjetterte avdrag
4 % av langsiktig lånegjeld per 1.1. i beregningsåret
Måltallavvik i kroner
2017
4,33%
83 033
76 654
6 379
2018
4,47%
85 468
76 458
9 010
2019
4,54%
86 977
76 564
10 413
4.5 Driftsbudsjett – hovedtall/sammendrag
Forslag til budsjett og handlingsprogram 2016-2019 bygger på utgifter og inntekter per enhet i
kommunestyrets budsjettvedtak fra desember 2014 – k-sak 95/14 – og korrigeringer gjennom året.
Nedenfor vises et sammendrag av foreslåtte driftsutgifter og -inntekter for enhetene og kommunens
felleskapittel for drift.
ENHETENES DRIFTSRAMMER (Beløp i 1.000 kroner)
Korrigert
UTGIFTER
budsjett
2016
2017
2018
2019
2015
1 863 497 1 888 639 1 896 820 1 882 340 1 913 816
210 OPPVEKST
Konsekvensjustert basisbudsjett fra 2015-18
Herav nye tiltak:
Herav sparetiltak
Herav endringer ift. Statsbudsjettet
777 945
777 945
212 HELSE OG OMSORG
Herav nye tiltak:
Herav sparetiltak:
213 KULTUR OG VELFERD, inkl. Tilskudd til Kirkelig fellesråd
Herav nye tiltak:
Herav sparetiltak:
214 TEKNISKE TJENESTER
Herav nye tiltak:
Herav sparetiltak:
Herav endringer ift. Statsbudsjettet:
Korrigert
budsjett
2015
-527 076
-558 251
-560 022
-566 239
-574 845
-97 683
-98 802
-97 379
-98 489
-96 791
-97 892
-96 340
-97 892
1 000
119
1 000
110
1 000
101
1 473
79
2016
INNTEKTER
2017
2018
2019
781 994
786 680
7 151
-4 321
-7 516
785 283
787 975
7 151
-4 321
-5 522
789 042
794 290
7 151
-4 321
-8 078
794 425
797 682
7 151
-4 794
-5 614
-98 386
-98 386
604 961
604 961
647 299
626 992
15 498
-2 325
7 134
649 877
629 570
15 498
-2 325
7 134
649 877
629 570
15 498
-2 325
7 134
649 877
629 570
15 498
-2 325
7 134
-134 538
-134 538
-149 604
-138 734
-870
-10 000
0
-149 604
-138 734
-870
-10 000
0
-149 604
-138 734
-870
-10 000
0
-149 604
-138 734
-870
-10 000
0
152 054
152 054
183 630
154 139
14 573
0
0
69 817
68 994
823
0
0
179 220
149 753
14 573
0
0
69 774
68 951
823
0
0
182 418
152 243
14 573
0
0
68 232
68 209
23
0
0
182 722
152 172
14 573
0
0
68 231
68 208
23
0
0
-32 302
-32 302
-45 065
-33 588
-9 295
-2 182
0
-20 822
-20 822
0
0
0
-42 595
-31 118
-9 295
-2 182
0
-20 853
-20 853
0
0
0
-44 772
-33 295
-9 295
-2 182
0
-20 853
-20 853
0
0
0
-44 772
-33 295
-9 295
-2 182
0
-20 853
-20 853
0
0
0
215 TEKNISKE TJENESTER – SELVKOST
88 106
86 929
101 518
100 209
Herav forventet overskudd: innsamling og behandling av produksjonsavfall
91 791
107 139
91 942
109 568
97 206
117 374
-97 029
-101 518
-97 272
-100 209
-421
-102 777
-107 139
-408
-107 290
-109 568
-395
-116 177
-117 374
-381
220 KOMMUNELEDELSE, STAB OG STØTTE
Herav nye tiltak:
Herav sparetiltak:
116 821
113 784
112 740
111 653
1 183
2 425
-2 521
111 226
112 314
1 319
2 635
-5 042
109 576
111 510
683
2 425
-5 042
110 555
112 279
683
2 635
-5 042
-6 248
-6 248
0
-3 864
-3 864
0
0
0
-3 890
-3 890
0
0
0
-3 864
-3 864
0
0
0
-3 890
-3 890
0
0
0
290 FELLESKAPITTEL DRIFT
Herav nye tiltak
Herav endringer ift. statsbudsjettet
57 462
-98 694
6 230
-29 722
1 426
2 596
9 649
-31 965
1 426
-8 747
-48 963
1 426
10 800
-29 416
1 426
-140 630
115 924
-143 941
112 395
-142 924
111 816
-143 065
109 599
-143 209
109 485
66 148
66 148
-17 943
-19 393
-2 596
Merknad: Enhet 215: Utgifter og inntekter skal balansere. I denne tabellen er det trukket ut kalkulerte renter
og avdrag på utgiftssiden som er en del av kommunens samlede finanskostnader. I tillegg budsjetteres det med
et overskudd for tjenesten “innsamling og behandling av produksjonsavfall”.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av enhetsbudsjettene:

Lønnsbudsjettering på enhetsnivå er gjort med utgangspunkt i lønnsregulativ per 01.05.2015.
Rådmannens forslag
Side 40





Arbeidsgiverandel til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er satt til 18,9 pst. i 2016 og
videre i handlingsprogramperioden, en reduksjon på 2 prosentpoeng ift. vedtatt budsjett for
årene 2016 og 2018. For Statens pensjonskasse brukes 11,15 pst. arbeidsgiverandel, en
reduksjon på 0,4 prosentpoeng ift. vedtatt budsjett for handlingsprogramperioden 20152018. Samlet innebærer reduserte pensjonskostnader en innsparing på 14,111 mill. kroner i
2016.
Betalingssatser er som hovedregel økt med 2,7 pst. (deflator gitt i Statsbudsjettet) for de
tjenester som ikke er regulert gjennom selvkostkalkyler eller andre forskrifter. Det vises til
vedlegg nr. 1, som også inngår som pkt. 4 i rådmannens forslag til budsjettinnstilling.
Lønnsvekstkomponenten i deflator er 2,7 pst. Rådmannen foreslår å følge deflator ift.
lønnsoppgjør 2016. Beløpet er avsatt på felleskapittelet for inntekter og utgifter for å dekke
lønnsoppgjør per 01.05.2016 og helårseffekten av dette i 2017 og etterfølgende år.
Enhetene foreslås kompensert for prisvekst lik deflator på 2,7 pst.
I enhetenes utgifter inngår husleie- og kapitalkostnader tilsvarende KKE sitt budsjettforslag.
Fra korrigert budsjett i 2015 til budsjettforslag 2016 øker driftsutgiftene med 25,142 mill. kroner,
tilsvarende 1,35 pst. Inntektene økes med 31,175 mill. kroner, tilsvarende 5,9 pst.
Rådmannen foreslår en rekke nye tiltak i driftsbudsjettene som beløper seg til netto
30,489/30,625/29,189 og 29,189 mill. kroner i handlingsprogramperioden. Disse tiltakene er bl.a.:














Økt tilskudd til frivillige lag og foreninger.
Tilskudd til Laagdalsmuseet og Bergverksmuseet.
Rammeøkning til barneverntjeneste.
Rammeøkning for økonomisk sosialhjelp.
Styrking av og tidlig innsats 1.-4. trinn.
Strategisk prosjekt “Nærmiljøutvikling gjennom samskaping”.
Økte rammer innenfor Helse og omsorg til brukerstyrt personlig assistanse.
Økt bemanning til ressurskrevende tjenester.
Økte utgifter til samordnede tjenester.
Rammeøkning til NAV for “aktiv på timen”.
Økt bosetting (integrering) – veksten dekkes av økt tilskudd fra staten.
Kvalitetssikring av matrikkelen innen Kart og geodata.
Strategisk prosjekt “Posisjonering av Kongsberg regionalt og nasjonalt”.
Økte driftsutgifter til administrasjon av eiendomsskatt.
I tillegg til at rådmannen ønsker å avsette en buffer til disposisjonsfond er det i
handlingsprogramperioden utfordringer knyttet til opprettholdelse av tjenestetilbudet sett i forhold
til frie inntekter fra staten. Sparetiltak som ble vedtatt i 2015 er videreført og i tillegg foreslås det
nye. I budsjettforslaget er det innarbeidet nye spareforslag for til sammen 15,403 mill. kroner netto i
2016.
Husleie og kapitalutgifter for formålsbygg er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag i samsvar med
budsjettforslag fra KKE KF. Husleien reduseres med 2,178 mill. kroner i 2016 inklusiv økt overføring til
Kongsberg kirkelige fellesråd som følge av økt husleie. I 2016 er det besluttet å redusere renten i
kapitalmodellen mellom kommunen og KKE KF med 1 prosentpoeng. Kapitalkostnader er dermed
beregnet med utgangspunkt i en rente på 4 pst. Dette gir en nettoreduksjon i kapitalutgiftene på 1,3
mill. kroner.
KKE KF har i sitt budsjettforslag innarbeidet en vedlikeholdskomponent på kr 140,- per kvm. I
budsjettvedtaket fra 2015-2018 er det innarbeidet eieruttak fra KKE KF med 3,0 mill. kroner årlig.
Rådmannens forslag
Side 41
Tiltaket ble begrunnet i kommunens totale utfordringer fremover og forutsetning om at alle
kommunens virksomheter bidrar med effektivisering og innsparing. Tiltaket er videreført i dette
handlingsprogrammet.
Kapitalmodellen mellom KKE og kommunen viser en margin på 1,434 mill. kroner i 2016. Marginen
øker til 3,070, 3,376 og 3,889 mill. kroner i handlingsprogramperioden. Av dette foreslår KKE å
tilbakeføre 1,359, 1,329, 1,298 og 1,269 mill. kroner til eiendomsfond for bruk til byggutvikling og
redusert låneopptak. Rådmannen har innarbeidet dette i budsjettforslaget. Resterende margin
foreslår rådmannen å innarbeide som tilbakeføring fra KKE.
Som i vedtatt budsjett foreslår rådmannen å dekke 1,883 mill. kroner av ny husleie i Krona for KF
Kongsberg kino. Rådmannen forutsetter at økt inntjening ved kinodriften dekker resterende økning i
husleien.
Budsjettforslaget omfatter følgende overføringer/tilskudd i 2016 (inngår i enhet 220):











Kongsbergregionen IKT 20,132 mill. kroner i handlingsprogramperioden.
PPT OT (grunnskole og videregående skole) 7,202 mill. kroner årlig i
Buskerud 110-sentral IKS 0,735 mill. kroner årlig i handlingsprogramperioden.
Kongsbergregionen 1,842 mill. kroner årlig i handlingsprogramperioden.
Buskerud kommunerevisjon IKS inkl. kontrollutvalget 2,024 mill. kroner årlig i
Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 2,521 mill. kroner i 2016. Beløpet er et halvt års
drift.
ASVO 1,688 mill. kroner i handlingsprogramperioden.
Kongsberg krisesenter 3,245 mill. kroner årlig i handlingsprogramperioden.
Buskerudbyen 0,300 årlig i handlingsprogramperioden.
Interkommunal arkivtjeneste 0,908 mill. kroner i handlingsprogramperioden.
Kongsberg næringsforum 0,704 mill. kroner i handlingsprogramperioden (tilskudd og
serviceavgift).
Felleskapitlet dekker bl.a. korrigeringer for premieavvik i pensjonsordningene. Ift. vedtatt budsjett
for 2016 reduseres kostnadsføringen (amortisert premieavvik i KLP) med 6,679 mill. kroner.
Inntektsføringen i 2016 reduseres med 21,842 mill. kroner som følge av beregninger fra KLP.
4.6 Investeringsbudsjett – hovedtall/sammendrag
For investeringsbudsjettet har man tatt utgangspunkt i vedtatte prosjekter, i tillegg til at rådmannen
foreslår en rekke endringer og tillegg.
Nedenfor vises sammendrag av investeringer per enhet.
Rådmannens forslag
Side 42
Investeringer (tall i 1000 kr)
210 – OPPVEKST
Utgifter
Inntekter
212 – HELSE OG OMSORG
Utgifter
Inntekter
213 – KULTUR OG VELFERD
Utgifter
Inntekter
214 – TEKNISKE TJENESTER
Utgifter
Inntekter
215 – TEKNISKE TJENESTER – SELVKOST
Utgifter
Inntekter
220 – KOMMUNELSEDELSE, STAB OG STØTTE
Utgifter
Inntekter
KKE KF – KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF og FELLESKAPITTEL
Utgifter
Inntekter i KKE's regnskap
Opprinnelig
vedtak 2015
Utgifter i handlingsprogramperioden
Totalt
2016
2017
2018
2019
376 560
-75 312
41 851
-8 370
1 938
-15 099
0
0
1 000
-200
44 788
-23 669
10 280
-2 056
120 062
-22 932
22 512
-4 502
350
-70
0
0
142 924
-27 505
53 520
-30 234
16 225
-3 375
9 000
-1 930
9 000
-1 930
7 500
-1 500
41 725
-8 735
24 718
-4 944
28 045
-5 392
30 447
-6 089
40 000
-35 000
5 000
-1 000
103 492
-47 481
37 400
0
35 750
0
36 900
0
58 000
0
52 600
0
183 250
0
13 300
-2 000
11 631
-385
9 461
-310
8 761
-130
8 961
-130
38 814
-955
18 494
-5 265
37 968
-7 594
37 968
-7 594
35 341
-7 068
35 541
-7 108
146 818
-29 364
291 532
-48 048
243 484
148 226
-35 524
112 702
151 452
-44 198
107 254
110 602
-9 938
100 664
701 811
-137 708
564 103
35 750
0
35 750
36 900
0
36 900
58 000
0
58 000
52 600
0
52 600
183 250
0
183 250
11 250
0
11 250
17 725
0
17 725
0
0
0
0
0
0
28 975
0
28 975
TOTALT saldert forslag
SUM UTGIFTER
534 272
SUM INNTEKTER
-119 810
SUM NETTO
414 462
Herav investeringer som finansieres med avgifter og andre inntekter (Selvkost):
SUM UTGIFTER
37 400
SUM INNTEKTER
0
SUM NETTO (LÅNEBEHOV)
37 400
Herav investeringer som finansieres ved inv.tilskudd og amortisertingstilskudd over 30 år
SUM UTGIFTER
7 655
SUM INNTEKTER
0
7 655
Sum investeringsutgifter i rådmannens forslag utgjør til sammen 701,811 mill. kroner i
handlingsprogramperioden 2016-2019. Dette finansieres på følgende måte:






Låneopptak for investeringsprosjekter 522,036 mill. kroner.
Salg av eiendom 27,000 mill. kroner.
Fra driften 54,801 mill. kroner.
Refusjon merverdiavgift 95,607 mill. kroner.
Andre inntekter i investering 15,101 mill. kroner.
Avdrag på startlån i investeringsregnskapet -12,733 mill. kroner.
En fullstendig oversikt over rådmannens forslag til investeringsprosjekter er tatt med i trykket
vedlegg nr.4 til dette budsjettdokumentet.
Rådmannens forslag
Side 43
5 Oppvekst
5.1 Organisasjon
Barnehage
Det er totalt 31 barnehager i Kongsberg kommune, hvorav 22 er private og ni er kommunale. Som
barnehagemyndighet har kommunen ansvar for kvaliteten i samtlige barnehager uavhengig av
eierskap.
Grunnskole
Innenfor grunnskole er det ni barneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole, tre ungdomsskoler
og ett voksenopplæringssenter. Skolefritidsordninger er organisert ved alle barneskolene.
Helsestasjon for barn og unge
Det er to helsestasjoner for barn 0-5 år. Alle grunnskoler har helsesøstertjeneste. For ungdom 13-20
år er det tilbud om skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
Barnevern
Det er to funksjonsområder innen seksjonen barnevern: Barneverntjenesten og Løvåsen som er et
bosettingstiltak for enslig mindreårige flyktninger.
5.2 Status
Oppvekst
Prioritering
Andel netto driftsutgifter til Oppvekst
Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år
Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år
Andel netto driftsutg. til barn som ikke er plassert av barnevernet
Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren per elev
Antall barn korr. for alder per årsverk i basisvirksomhet – komm.bhg
Antall barn korr. for alder per årsverk i basisvirksomhet – priv. bhg
Brutto driftsutgifter per barn i barnevernstjenesten
Kvalitet og dekningsgrader
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10.årstrinn
Andel elever i grunnskolen med enkeltvedtak (spesialundervisning)
Andel barn 0 år med barnehageplass
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst
2012
2013
2014
Grp.13
43,7
90 130
124 245
6,0
61,3
45,6
94 459
123 546
9,6
61,3
44,9
95 044
137 518
5,6
63,4
92 919
127 549
-
103 498
6,8
6,4
31 468
110 198
6,7
6,2
32 676
110 553
6,4
5,9
39 858
104 156
6,2
6,3
-
41,0
13,2
8,1
6,7
98,5
8,9
71
41,5
12,8
7,7
8,1
95,7
8,4
115
41,2
13,7
7,9
12,2
95,0
8,4
80
14,6
7,6
4,7
91,4
9,0
84
Tabellen viser status for noen utvalgte nøkkeltall for Oppvekst. Nøkkeltallene er hentet fra Kostra og
viser utvikling i Kongsberg 2012-2014 samt resultat for Kostra kommunegruppe 13 i 2014.
Andel netto driftsutgifter til oppvekst viser en reduksjon fra 2013 til 2014 sammenlignet med andre
tjenester.
Rådmannens forslag
Side 44
Barnehage
Det har vært en stor økning av 0-åringer i barnehagene. Befolkningsveksten har vært mindre enn
forventet slik at kommunen for øyeblikket har noe overkapasitet på barnehageplasser. Barnehagene
har derfor hatt mulighet til å gi tilbud til barn uten lovfestet rett til plass. Oversikten viser at
voksentettheten er lavere i de kommunale barnehagene enn i de private.
Skole
Grunnskolen har gode resultater som kommer til syne i grunnskolepoeng. Gjennomsnittlig
gruppestørrelse er økende, men fortsatt lavere enn kommunegruppe 13, og andel elever med
spesialundervisning er noe høyere.
Barnevernet
Kongsberg har over tid hatt relativt lav andel netto driftsutgifter til barn som bor hjemme.
Tilsvarende har vi hatt høy andel netto driftsutgifter til plasserte barn. Barneverntjenesten har
arbeidet aktivt for å forhindre plasseringer så langt det lar seg gjøre. Dette arbeidet tar tid, men det
er godt i gang. Familieråd er et satsningsområde i dette langsiktige arbeidet.
Helsestasjonen
Tjenestetilbudet fra helsesøster og lege i skolehelsetjenesten er 2,8 stillinger under
Helsedirektoratets anbefalte norm i forhold til oppgaver. Det mangler 0,5 stilling jordmor for å dekke
oppgaver knyttet til nasjonale retningslinjer for barselomsorgen. Andel nyfødte med hjemmebesøk
innen 2 uker etter hjemkomst ligger på 80 pst. i 2014. Dette er lik målsettingen for oppgaven.
5.3 Utfordringer
Kapasitet på tjenester og tidlig innsats
Det overordnede målet for det daglige arbeidet med barn og unge er at alle skal oppleve mestring og
være inkludert i fellesskapet. Det er utfordrende å utvikle tjenestene som samhandler rundt barn og
unges oppvekstmiljø på måter som ivaretar både vekst og kvalitet. Over tid har bemanningen blitt
svekket i barnehager, skoler og SFO. Når skoler og barnehager likevel leverer gode resultater, og
greier å redusere nivået på spesialpedagogisk hjelp, handler dette om systematisk
kompetanseutvikling og god organisering. Det er imidlertid en bekymring for at ressurssituasjonen
gjør det krevende å kunne yte god og tidlig innsats i barnas hverdag. Dette vil kunne gi utslag på både
læringsresultater og læringsmiljø.
Helsestasjonen har vært skjermet for budsjettreduksjoner de senere årene, men bemanningen ligger
fortsatt under Helsedirektoratets anbefalte bemanningsnorm for både helsesøstertjeneste,
legetjeneste og i svangerskapsomsorgen. Utfordringen er spesielt knyttet til arbeidet med
forebygging og tidlig intervensjon i forhold til barns psykiske helse.
Barneverntjenesten har de siste årene arbeidet særskilt med brukermedvirkning og tiltak i hjemmet.
Dette er langsiktig satsing, og resultatene er i ferd med å komme. Det arbeides kontinuerlig med å
utvikle tiltak i hjemmet for å motvirke flere plasseringer utenfor hjemmet.
Grunnskolesatsing på realfag i samhandling med næringslivet
Kongsberg kommune er en realfagskommune, og i det ligger det både muligheter og forpliktelser.
Først og fremst er dette en døråpner i forhold til tilgang på kompetansemiljøer og prioritet i forhold
til nasjonale innsatsområder som f.eks. videreutdanning. Kommunen prioriterer ressursbruk i forhold
til realfagskoordinatorer, læremidler, nettverk, videre- og etterutdanning og IKT. Denne satsingen
sees i sammenheng med arbeidet i Kongsbergskolen, og det er naturlig at disse elementene
Rådmannens forslag
Side 45
forsterker hverandre. Utfordringene er blant annet knyttet til ressurser, samarbeidspartnere,
opplevd nytteverdi og kanskje det viktigste; evne til å satse langsiktig og tålmodighet i forhold til å
oppleve resultater. Det er viktig at både barnehagene, grunnskolen, videregående skole, høgskolen
og arbeidslivet samhandler godt for å lykkes.
5.4 Rådmannens budsjettforslag
I rådmannens budsjettforslag er skole og SFO styrket med 2 mill. kroner. Dette fordeles med 1,5 mill.
kroner til økt lærertetthet på 1-4 trinn og 0,5 mill. kroner til voksentetthet i SFO. Det innebærer ikke
at veksten kompenseres fullt ut, men det er likevel en tydelig prioritering av tidlig innsats.
Innenfor barnehage er det som følge av vekst lagt inn en økning på 0,5 mill. kroner til styrkingstiltak.
Dette er midler som skal komme alle barnehagene til gode og som skal gi et styrket tilbud til barn
med særskilte behov. Denne budsjettposten ble redusert med 1,2 mill. kroner i 2015-budsjettet.
Rådmannens forslag innebærer også her en styrking av tidlig innsats og forebyggende arbeid.
I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
innenfor veksten i frie inntekter. Rådmannen har ikke prioritert å øke rammene til dette i Kongsberg i
2016.
Innenfor barnevernet har bortfall av inntekter og reduserte refusjonsinntekter bidratt til at tjenesten
vil ha et merforbruk i 2015. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er tjenesten styrket med 4 mill.
kroner slik at den skal være riktig budsjettert i forhold til de tjenester som ytes.
Det strategiske prosjektet “Nærmiljøutvikling gjennom samskaping” er gitt en ramme på 0,5 mill.
kroner og skal fordeles mellom Hvittingfoss og Skavanger. Midlene skal fortrinnsvis gå til aktiviteter
for barn og unge i nærmiljøene. Gjennom prosjektet vil kommunen prøve ut ulike former for tidlig og
forsterket innsats.
5.5 Mål
Tabell 1:
Prioriterte
områder
Kapasitet på
tjenester tilpasset
ønsket
befolkningsvekst
Mål for enhet
2016-2019
Skole
Skolene i
Kongsberg skal
være anerkjent
for høy kvalitet
på
undervisningen
Indikator
Forrige
resultat
Ambisjon
2016
Ambisjon
2019
Nasjonale prøver:
snitt
Lesing 5. trinn
Regning 5. trinn
Engelsk 5. trinn
50
50
50
51
51
51
52
53
52
Lesing 8. trinn
Regning 8. trinn
Engelsk 8. trinn
51
52
52
52
53
53
54
55
55
Lesing 9. trinn
Regning 9. trinn
55
55
56
56
57
57
Rådmannens forslag
Rapportering
Å
Side 46
Prioriterte
områder
Mål for enhet
2016-2019
Skolene i
Kongsberg skal
ha et trygt og
utfordrende
læringsmiljø
Indikator
Forrige
resultat
Ambisjon
2016
Ambisjon
2019
55,42%
57%
58%
Å
1,2
1,0
1,0
Å
45,60%
48%
50%
Å
Mobbing 10.kl.
Andel nyfødte med
hjemmebesøk
innen 2 uker etter
hjemkomst
1,2
80
1,0
80
1,0
80
Å
Å
Andel netto
driftsutgifter til
barn som bor
hjemme.
5,6
6,4
8
Å
63,4
61,3
59
Å
75
80
90
Å
17,8
16,5
16,0
Å
Elevundersøkelse:
Trivsel og motivasjon 5.,6. og 7. kl.
Mobbing 7.kl.
Trivsel og
motivasjon 8., 9.,
10. kl.
Helsestasjon
Helsestasjon for
barn skal øke
andel hjemme
besøk innen 2
uker etter
nyfødtes
hjemkomst
Barnevernet
Barnevernet skal
ha økt fokus på
tiltak i hjemmet
- jobbe
forebyggende
Barnevernet skal
ha fokus på å
involvere barn
/ungdom og
foreldre i
tiltaksutvikling
Tidlig innsats
Barnehage
Forebygge og
stabilisere nivå
på tjenester til
barn med
styrket tilbud
ved å styrke det
allmennpedagogiske
arbeidet i
barnehage samt
ved overgang
barnehage/skole
Andel netto
driftsutgifter til
barn som bor
utenfor sin
opprinnelige
familie.
Andel barn,
ungdom og
foreldre som er
involvert i
utformingen og
evalueringen av sin
egen tiltaksplan
Andel barn som får
ekstra ressurser til
styrket tilbud i
forhold til alle barn
i barnehage (Inkl.
minoritetsspråklige
barn)
Rådmannens forslag
Rapportering
Side 47
Prioriterte
områder
Grunnskolesatsing
på realfag i
samhandling med
næringslivet
Mål for enhet
2016-2019
Implementering
av
departementets
strategiplan for
realfag
Indikator
Forrige
resultat
Etablert arb.grupper
næringsliv/
skole
Etablere
forpliktende
avtaler mellom
utdanning og
næringsliv
Igangsette
arrangementer og
konkurranser for å
skape
nysgjerrighet og
interesse for
realfag
Skape gode
overganger
mellom utd.nivåene på alle
nivåer
Utvikle nye
konsepter i
samhandling med
eksterne aktører
Kongsbergskolen
Ambisjon
2016
Gjennomført
arrangementer på
flere nivåer
Nettverk
barneh./1.kl.
og
barneskole/
ungdomsskole
2 møter
per år
Ambisjon
2019
Rapportering
Å
Utvides
og
etableres
fast
Å
Opprettholdes
Å
Samhandling med
alle
utdanningsnivåer
og næringslivet.
Satsing på realfag
og teknologifag.
5.6 Innsatsmidler/ressursbruk
Tabell 2: Personell
Seksjon
1110 Fellesutgifter
1111 Vestsiden skole
1112 Raumyr skole
1113 Wennersborg skole
1114 Tislegård skole
1115 Skrim skole
1116 Kongsgårdmoen skole
1117 Efteløt skole
1118 Jondalen skole
1119 Hvittingfoss skole
1121 Skavanger skole
1122 Gamlegrendåsen skole
1123 Madsebakken skole
1124 Berg skole
1150 Voksenopplæring
1200 Fellesutgifter
2015
25,52
41,52
61,90
34,38
38,15
26,96
32,45
15,71
9,12
26,69
24,91
56,67
33,62
9,78
23,07
17,30
2016
21,19
42,19
67,99
34,10
35,47
28,09
35,34
14,91
9,65
26,73
26,27
57,60
36,40
10,35
23,73
13,27
2017
21,19
42,19
67,99
34,10
35,47
28,09
35,34
14,91
9,65
26,73
26,27
57,60
36,40
10,35
23,73
13,27
Rådmannens forslag
2018
21,19
42,19
67,99
34,10
35,47
28,09
35,34
14,91
9,65
26,73
26,27
57,60
36,40
10,35
23,73
13,27
2019
21,19
42,19
67,99
34,10
35,47
28,09
35,34
14,91
9,65
26,73
26,27
57,60
36,40
10,35
23,73
13,27
Side 48
1211 Skavanger barnehage
1212 Rekrutten barnehage
1213 Venåsløkka barnehage
1214 Tislegård barnehage
1215 Kragsgate barnehage
1216 Hvittingfoss barnehage
1217 Gamlegrendåsen barnehage
1218 Vibehaugen barnehage
1219 Idrettsparken barnehage
1310 Helsestasjon for barn og unge
1550 Barnevernstjenester
4600 ROM – ressurssenter for
oppvekstmiljø
SUM godkjente årsverk
14,80
7,00
10,00
19,40
7,00
7,00
14,00
10,00
13,0
20,39
32,05
6,00
8,5
7,0
10,0
19,4
7,0
7,0
13,0
10,0
17,0
20,59
31,28
6,00
8,5
7,0
10,0
19,4
7,0
7,0
13,0
13,0
17,0
20,59
31,28
6,00
11,8
7,0
10,0
19,4
7,0
7,0
13,0
13,0
17,0
20,59
31,28
6,00
11,8
7,0
10,0
19,4
7,0
7,0
13,0
13,0
20,0
20,59
31,28
6,00
638,39
640,05
643,05
646,35
649,35
Kommentarer:
Grp.avd. 1110 omfatter avd. 11100, Grunnskole, felles, (8,53 stillinger inkl. 5 lærlinger) og avd. 11400,
Spesialundervisning, felles (8,96 stillinger). I tillegg kommer 3,11 stillinger i forbindelse med styrkingstiltak,
tidlig innsats 1. - 4. trinn og 0,59 stillinger som gjelder ny naturfagstime. Grp.avd. 1200 omfatter 5 lærlinger,
6,77 årsverk styrkning, 0,9 årsverk minoritet og 0,6 pst. flyktningebarnehage.
Tabell 3: Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget
Tiltak eller endringer
Nr. Tekst
1 Lønnsjustering
2 Redusert pensjon KLP og SPK
3 Økt husleie fra KKE
4 Prisjustering
5 Driftsutgifter flyttet til HO
6 Økt leie svømmehallen
7 50 pst. IKT-stilling overflyttet K-IKT
8 Rammeøkning i barnevernet
Prosjekt Nærmiljøutvikling gjennom
9 samskaping
10 Veferdstiltak - 175,- per ansatt
11 Tidlig innsats 1.-4. trinn
12 Styrkingsmidler barnehage
13 Makspris barnehage
Redusert tilskudd private bhg jf økt
14 makspris
Bhg: makspris, gratis kjernetid,
15 minstebetaling
16 Endr. Finansiering ikke-kommunale bhg
17 Ny naturfagstime
Lavere vekst i bhg enn tidligere
18 budsjettert
Sum til tabell 3 (1000 kroner)
2016
Utg.
Innt.(-)
9 688
-3 853
-17 035
1 257
-58
115
-309
4 000
500
151
2 000
500
2017
Utg.
Innt.(-)
9 612
-740
-17 707
1 257
-58
115
-309
4 000
500
151
2 000
500
-314
-941
-14 881
151
2 000
500
-323
1 000
1 734 -10 522
151
2 000
500
-996
1 048
-4 932
379
-4 321
1 000
2019
Utg.
Innt.(-)
9 612
-750
-17 707
1 257
-58
115
-309
4 000
500
-332
-969
1 048
-6 954
379
-4 321
2018
Utg.
Innt.(-)
9 688
-4 218
-17 707
1 257
-58
115
-309
4 000
500
-354
-1 061
1 048
-7 461
379
-4 321
1 725 -16 480
1 048
-4 932
379
-4 794
1 473
1 716 -11 097
2 167
1 000
Kommentarer:
Pkt. 1-7 gjelder endringer i basis.
Rådmannens forslag
Side 49
Pkt. 8-17 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme inkl. endringer i statsbudsjettet.
Pkt. 18 gjelder innarbeidede sparetiltak.
Tabell 4: Økonomi – driftsutgifter, driftsinntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i
2014
Drift (1000 kr)
2013
Utgift
689 351
Korrigeringer fra tabell 3
Korrigert utgift
Inntekt (-)
-108 748
Korrigert inntekt
Netto
580 603
2014
719 163
2015
778 786
-95 282
-98 874
623 881
679 912
Budsjett
2016
796 875
-14 881
781 994
-99417
1 734
-97 683
684 311
2017
795 805
-10 522
785 283
-99104
1 725
-97 379
687 904
2018
805 522
-16 480
789 042
-98 507
1 716
-96 791
692 251
2019
805 522
-11 097
794 425
-98 507
2 167
-96 340
698 085
Merknad:
Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor.
5.7 Utenfor budsjettrammen/tilleggsforslag
Dette er tiltakene som rådmannen til slutt i budsjettprosessen står igjen med som prioriterte, men
utenfor disponibel ramme. Tiltakene er faglig begrunnet, og kan brukes av politikerne i tillegg til
rådmannens forslag eller til erstatning for noen av de tiltakene som rådmannen legger inn i
budsjettforslaget.
Tabell 6: Driftstiltak i prioritert rekkefølge
Tiltak
Nr. Type
1
D
2
D
Nettoutgift (1000 kroner)
Tekst
2016
2017
2018
Lærertetthet
6 100
6 100
6 100
Reversere merinntak av barn i
17 330
17 330
17 330
barnehage
3
D
Styrking av skolehelsetjenesten
1 000
1 000
1 000
4
D
Voksentetthet SFO
1 750
1 750
1 750
5
D
Videreutdanning lærere
1 000
1 000
1 000
Netto driftseffekt
27 180
27 180
27 180
Type tiltak:
D=driftstiltak og DI=driftskonsekvenser av investeringer
K=kompetansetiltak og HMS=HMS-relaterte tiltak
Rådmannens forslag
2019
6 100
17 330
1 000
1 750
1 000
27 180
Side 50
6 Helse og omsorg
6.1 Organisasjon
Helse- og omsorgstjenesten ledes av kommunalsjef for helse og omsorg. Tjenesten er organisert med
et skille mellom forvaltning og drift. Forvaltningsavdelingen behandler søknader og fatter vedtak om
tjenester til den enkelte bruker. Vedtakene, dvs. det faktiske tjenestetilbudet som gis, gis av seks
driftsseksjoner:






Forebyggende og rehabiliterende tjenester
Samordnede tjenester til hjemmeboende
Institusjonstjenester
Hvittingfoss
Bo, aktivitet og avlastning
Interkommunal Legevakt
Den interkommunale legevakta favner Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Fagstøtte til
tjenestene ytes av stab og service med bl.a. IKT-ansvar for enhetens fagsystemer, turnuskompetanse
og avdeling kjøkken/vaskeri.
6.2 Status
Helse- og omsorgstjenesten skal gi tilbud til alle som har behov for det, dette gjelder om lag 1 400
innbyggere i alle aldre i vår kommune. Tjenesten tar sikte på å komme tidlig inn, slik at det
forebyggende perspektivet er utgangspunktet i det tilbudet som gis den enkelte. Kommunen har et
mangfold av tilbud, og det tilbudet som gis skal være tilpasset og på rett nivå.
Helse og omsorg
Prioritering
Andel netto driftsutgifter til Helse og omsorg
Institusjoner – andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg
Tjenester til hjemmeboende – andel av netto driftsutgifter til pleie
og omsorg
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og
omsorgstjenester
Årsverk ekskl. fravær i brukerrettet tjeneste per mottaker
Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning
Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere 80 år og eldre
Plasser i institusjon i pst av innbyggere 80 år og eldre
2012
2013
2014
Grp.13
38,2
50,8
44,1
36,3
48,2
45,5
35,8
46,8
45,5
43,2
51,2
376 729
380 619
412 469
395 712
0,47
0,50
0,50
0,49
75
379
16,6
75
388
16,4
77
367
15,8
75
315
16,9
Tabellen viser status for noen utvalgte nøkkeltall for Helse og omsorg. Nøkkeltallene er hentet fra
Kostra og viser utvikling i Kongsberg 2012-2014 samt resultat for Kostra kommunegruppe 13 i 2014.
Helse og omsorg sin andel av kommunens totale netto driftsutgifter er redusert de siste årene, fra
38,2 pst. i 2012 til 35,8 pst. i 2014. Dette gjenspeiler omstillingsprosessen i Helse og omsorg, der det
er foretatt en dreining av ressurser internt i enheten fra institusjonsbasert omsorg til mer
forebyggende tjenester i hjemmet og til dag- og aktiviseringstilbud. Samhandlingsreformen har
medført en økning av utskrivningsklare pasienter med omfattende behov, disse er i dag kommunens
ansvar. Helse og omsorg har utviklet et bredt tilbud og en høy fagkompetanse hos ansatte, slik at
Rådmannens forslag
Side 51
flere får tilbud tidligere og dermed også til en lavere totalkostnad. I 2014 hadde 77 pst. av
årsverkene i brukerrettede tjenester godkjent fagutdanning i Kongsberg. Dette er en økning og et
godt resultat som følger av målrettet satsing på å øke fagkompetansen blant de ansatte. Det er 45
pst. som har videregående utdanning og 32 pst. har høgskoleutdanning eller mer. Det er et mål å
fortsatt øke andelen fagutdannede, dette vil beskrives nærmere i Kompetanseutviklingsplanen for
Helse og omsorg 2016.
Å møte nye behov med alternative tiltak og å forebygge mer fremfor å vente til behandling er
påkrevet, har vært strategien de siste årene. I de neste årene vil tjenesten satse mer på ulike dag- og
aktivitetstilbud, bruk av frivillige og inkludering av velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi skal gi
større trygghet hos brukeren slik at flere kan bo hjemme lenger til tross for sykdom (eksempelvis
varslingssystemer og alarmer).
6.3 Utfordringer
I tråd med samhandlingsreformen får kommunene ansvar for døgntilbud øyeblikkelig hjelp fra 2016.
Kongsberg skal sammen med Rollag og Flesberg kommuner etablere tilbudet ved legevakta høsten
2016, i nybygde lokaler ved Kongsberg sykehus. Fra desember 2015 til de nye lokalene står klare,
kjøper kommunene denne tjenesten fra sykehuset. Hjemmetjenesten skal også samlokaliseres i
samme bygg. Som følge av ny barneskole på Raumyr, bygges det også ny avlastningsbolig for
funksjonshemmede “Nye Lundeløkka”.
Det er innført en lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra 1. januar 2015. Vi erfarer
en økning av denne tjenesten, uten at det følger med tilstrekkelige statlige midler. Hittil i år har vi
hatt en vekst i størrelsesorden 6 årsverk.
De hjemmebaserte tjenestene er Helse og omsorg sin hovedaktør, og har de siste årene vært den
tjenesten som har hatt størst vekst. Hjemmetjenesten ivaretar flere av de med omfattende behov for
tjenester og har en høy “ansikt til ansikt-tid” (ATA-tid) på om lag 77 pst. Hjemmetjenesten drifter
med flere årsverk enn budsjettert som en følge av vedtaksnivå. For å komme ned på et nivå på om
lag 70 pst. ATA-tid må hjemmetjenesten tilføres rundt 6 årsverk (4,8 mill. kroner). Utfordringen er
også å dreie ressurser fra tradisjonelle tjenester i hjemmet over til mer forebyggende tiltak, dag- og
aktiviseringstilbud. Tiltak på et lavere trinn i omsorgstrappa skal bidra til at innbyggerne får tidligere
hjelp, men skal også avlaste hjemmetjenesten slik at de kan rette oppmerksomheten mot brukere
med større bistandsbehov. Rådmannen vil derfor prioritere å hente ut effekter av samorganisering av
hjemmetjenesten og utvikling av Nymoensenteret som helse- og aktivitetssenter i 2016.
Helse og omsorg har også en økning i ressurskrevende tjenester, noe som utfordrer både faglig og
økonomisk. Kommunen mottar tilskudd fra staten til dekning av ressurskrevende tjenester for
innbyggere 67 år og yngre. Dette gjelder i hovedsak innenfor bo- og dagtilbud, men også innen
institusjonstjenesten. Den statlige refusjonen er basert på vedtak og reelle kostnader knyttet til den
enkelte bruker og det er knyttet en reell usikkerhet til avvik i forhold til budsjett fra år til år. Noen
brukere faller ut av ordningen som følge av alder, nye brukere kommer til og vedtaksnivå for den
enkelte kan endres gjennom året. Pensjon er også et usikkerhetsmoment. Budsjett for 2015 er på
62,357 mill. kroner, mens tilskuddsbeløp for 2014 ble om lag 72 mill. kroner. Budsjett for 2016 er
foreslått til 72 mill. kroner.
Rådmannens forslag
Side 52
Frivillige lag og foreninger bidrar med betydelig innsats som et supplement til de kommunale
tjenestene. Tilskudd til Åpent Verksted og Fontenehuset har de siste årene ligget konstant og foreslås
nå økt med 10 pst. Rådmannen har styrket hjemmetjenesten med 4,0 mill. kroner, tilsvarende om lag
5 årsverk. Dette gir en gjennomsnittlig ATA-tid i hjemmetjenesten på om lag 71 pst. Dette gir
hjemmetjenesten bedre forutsetninger for å gi god bistand i eget hjem og bidra med forebyggende
og tidlig innsats. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er kompensert slik at dagens vedtaksnivå og
deler av forventet vekst er ivaretatt.
Innsparingskravet til Helse og omsorg er på 2,3 mill. kroner i 2016. Tiltak for å realisere dette vil være
knyttet til alle seksjoner og bl.a. innebære nye bemanningsplaner og effektiviseringstiltak.
Rådmannen vil legge frem aktuelle forslag til tiltak så raskt som mulig. I tillegg går enheten inn i 2016
med et høyere aktivitetsnivå enn det som er budsjettert. Utfordringen er særlig innenfor seksjon
Samordnede tjenester til hjemmeboende. Samordnede tjenester har en plan med tiltak for
innsparingen, denne er politisk forankret gjennom tidligere vedtak.
6.5 Mål
Tabell 1:
Prioriterte
områder
Mål for enhet 20162019
Indikator
Kapasitet på
tjenester
tilpasset ønsket
befolkningsvekst
Utvikle et godt og
differensiert HO-tilbud
etter BEON-prinsippet
og samhandlingsreformen
Andel av HOs netto
driftsutgifter til
tjenester til
hjemmeboende
Andel plasser i
skjermet enhet for
demens
Andel innbyggere
80 år og eldre i
bolig med
heldøgnsbemanning
Andel av HOs netto
driftsutgifter til
aktivisering og
støttetjenester
Tidlig innsats
Utvikle et godt og
differensiert HO-tilbud
etter BEON-prinsippet
og samhandlingsreformen
Delta i 3-årig program
om velferdsteknologi,
herunder gjennomføre
prosjekt digitalt tilsyn
Forrige
resultat
45,5%
Ambisjon
2016
48%
Ambisjon
2019
52%
Rapport
-ering
17%
25%
30%
Årlig
2,7%
3,4%
5,5%
Årlig
8%
9%
10%
Årlig
Årlig
Utvikle nye
Gjennomføre
x
x
x
X
konsepter i
prosjektet, teste ut
samhandling
ulike piloter, ta i
med eksterne
bruk ny teknologi
aktører
Kommentarer: Ambisjonene innebærer en fortsatt satsning på tilrettelagte tjenester i hjemmet og tidlig innsats
gjennom aktivisering og forebyggende tiltak. Dette i tråd med nasjonale føringer og egen Helse- og
omsorgsplan. Kommunen ligger lavt når det gjelder andel skjermede plasser for demente i institusjon, her er
det lagt inn en økning. Kongsberg mangler også heldøgns bemannede omsorgsboliger som et viktig trinn i
omsorgstrappa, og har derfor en ambisjon om å styrke dette tilbudet i fremtiden.
Rådmannens forslag
Side 53
Tabell 2: Personell
Seksjon
1400 Stab og service
2015
38,92
2016
36,49
2017
36,49
2018
36,49
2019
36,49
1401 Legetjenester
6,41
6,41
6,41
6,41
1405 Forvaltning
11,50
12,5
12,5
12,5
1410 Hvittingfoss*
59,88
64,84
64,84
64,84
1420 Samordnede tjenester for
149,32
153,65
153,65
153,65
hjemmeboende
1434 Institusjonstjenester
118,16
118,16
118,16
118,16
1435 Bo, aktivitet og avlastning
170,81
179,44
179,44
179,44
1440 Legevakt
10,29
11,19
11,19
11,19
1450 Forebyggende og rehabiliterende
56,41
55,81
55,81
55,81
tjenester
621,70
638,49
638,49
638,49
Kommentarer:
Hvittingfoss har i tillegg syv årsverk knyttet til kjøpte tjenester Brukerstyrt personlig assistanse.
6,41
12,5
64,84
153,65
118,16
179,44
11,19
55,81
638,49
2016
2017
2018
2019
Nr. Tekst
Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-)
1 Lønnsjustering
11 331
10 657
11 331
3 309
2 Redusert pensjon i 2016 og 2018
-8 022
-8 022
3 Lønnsjustering legevakt
3 853 -3 441
3 995 -3 441
3 853 -3 441
3 853 -3 441
4 Driftsavtaler leger - lønnsjustering
757
757
757
757
5 Driftsavtale fysioterapeuter - lønnsjustering
74
74
74
74
6 Kjøp av private plasser - lønnsjustering
338
338
338
338
357
3 059
3 059
3 059
10 Prisjustering
999
999
999
999
Driftsutgifter flyttet fra Oppvekst og
59
59
59
59
11 stab/støtte
12 Trygghetsalarmer - 2,7 pst økt inntekt
-87
-87
-87
-87
13 Praktisk bistand - 2,7 pst økt inntekt
-56
-56
-56
-56
Oppholdsbetaling institusjon - 2,7 pst økt
-690
-690
-690
-690
14 inntekt
15 Salgsinntekter kjøkken - 2,7 pst økt inntekt
-85
-85
-85
-85
16 Refusjon fra andre kommuner
-387
-387
-387
-387
17 BPA - økt bemanning
3 804
-870
3 804
-870
3 804
-870
3 804
-870
18 Peckelsgt. 4 - økt bemanning
5 200
5 200
5 200
5 200
19 Tømmeråsgården - økt bemanning
1 280
1 280
1 280
1 280
20 Sentrumsveien - økt bemanning
940
940
940
940
21 Vaktordning leger tilknyttet legevakt
250
550
350
350
22 Legevakt - øyeblikkelig hjelp
6 530
6 230
6 430
6 430
23 Samordende tjenester - økt årsverksramme 4 000
4 000
4 000
4 000
120
120
120
120
25 Økt tilskudd til frivillige lag og foreninger
138
138
138
138
26 Psykososialt kriseteam
370
370
370
370
27 Økte inntekter ressurskrevende tjenester
-10 000
-10 000
-10 000
-10 000
28 Driftsmessige endringer
-2 325
-2 325
-2 325
-2 325
30 053 -15 616 40 245 -15 616 32 755 -15 616 32 755 -15 616
Rådmannens forslag
Side 54
Kommentarer:
Pkt. 27-28 gjelder innarbeidede sparetiltak.
2014
Drift (1000 kr)
Budsjett
2013
2014
2015
2016
Utgift
615 927
624 031
617 741
617 246
30 053
Korrigert utgift
647 299
Inntekt (-)
-148 694 -130 452 -137 429 -133 988
-15 616
Korrigert inntekt
-149 604
Netto
467 233
493 579
480 312
497 695
Merknad:
2017
609 632
40 245
649 877
-133 988
-15 616
-149 604
500 273
2018
617 122
32 755
649 877
-133 988
-15 616
-149 604
500 273
2019
617 122
32 755
649 877
-133 988
-15 616
-149 604
500 273
budsjettforslaget.
Tiltak
Nr. Type
1
D
2
D
Tekst
Hjemmetjenesten
Legevakt
2016
800
270
2017
2018
800
800
570
370
2019
800
370
Netto driftseffekt
Type tiltak:
Merknad:
1. For å komme ned på en ansikt-til-ansikt tid (ATA) tilsvarende 70 pst. har hjemmetjenesten behov for å
få tilført 6 årsverk (4,8 millioner kroner). Rådmannen styrker tjenesten med 4,0 millioner kroner. Dette
utgjør 5 årsverk og en ATA-tid på om lag 71 pst. En effektiv ATA tid anslås å ligge på 65-70 pst.
2. Det er ikke lagt inn midler til prosjektledelse, planlegging og kompetansetiltak i forbindelse med
etablering av kommunale øyeblikkelig døgntilbud på Legevakta.
Rådmannens forslag
Side 55
7 Kultur og velferd
7.1 Organisasjon
Kultur og velferdsenheten har følgende seksjoner:








Utvikling og anlegg
Integrering
Kulturskole (inkl. Flesberg kulturskole)
Idretts- og svømmehall
Bibliotek
Ungdomskontor
Frivilligsentral
NAV
7.2 Status
Kultur og velferd
2012 2013 2014 Grp.13
Prioritering
Andel netto driftsutgifter til Kultur og velferd
8,4
8,2,
8,0
Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger
742,0 267,9 323,5
881,0
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 20-66 år
1 243 1 445 1 544
1 793
Netto driftsutgifter til idrett per innbygger*
729
585
608
148
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge per innbygger*
154
152
204
169
Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger*
205
204
278
259
Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger*
281
304
428
241
Besøk i folkebibliotek per innbygger
5,3
4,9
4,7
4,3
Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole
11,5
13,7
11,1
11,0
Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år per innbygger 20-66 år
3,2
3,3
3,6
Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp, mottakere 25-66 år
4,4
4,6
5,4
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
47,2
51,7
43,8
Merknad:
*Kongsberg kommune fører husleieordning på den enkelte leietaker, driftskostnader som KKE har i forbindelse
med bygg med idrettsfaglig aktivitet på kostrafunksjon idrett, kulturskoletilbud for Den kulturelle skole- og
barnehagesekk, gratis kulturskoletime og særskilte tiltak barn med særskilte behov på kostrafunksjon
kulturskole, samt skolenes bruk av devotek på kostrafunksjon aktivitetsttilbud barn og unge.
Tabellen viser status for noen utvalgte nøkkeltall for Kultur og velferd. Nøkkeltallene er hentet fra
Kongsberg kommune har venteliste hos kulturskole, utlån aktuell litteratur samt tidsflater
idrettsanlegg etter skoletid. Devoteket er avhengig av ressurser fra næringslivet for å tilby ungdom
verksteder i fritiden – omfanget vil følgelig variere fra år til år. Attraktive festivaler, scener og
foreningsliv betyr forventninger om ressursinnsats, spenstige samarbeidsavtaler og vekst i
produksjoner. Antall lekeplasser samt grøntområder øker i forbindelse med overtakelser av nye
utbyggings- og reguleringsplaner. Dette krever vedlikehold og utviklingsmidler for å tilrettelegge for
attraktive møteplasser. En befolkning i vekst øker med andre ord etterspørselen etter kultur- og
velferdstjenester.
Rådmannens forslag
Side 56
Videreutvikle attraktivt sentrum
Det ryddes og sikres badeplasser, trær, mur, steinsetting og lekeplasser. Det vedlikeholdes god
siktlinje ned til Lågen. Enheten oppgraderer grøntområder og friområder, skiløyper, isflater, to parker
(Kølabunn og Fosseparken) og to badeplasser (Saggrendadammen og i sentrum) etter tilgjengelige
ressurser. Innen “blågrønne tiltak” forventer befolkningen tilrettelagte adkomster (HC tiltak og
sikkerhetstiltak), sittegrupper, søppelhåndtering, stier, grøntområder, tilrettelegging for grilling,
badebrygger mv. i friområder/badeplasser. Enheten vil arbeide for statlige tilskudd, finne ytterligere
tilskuddsordninger og samarbeidspartnere for å øke attraktiviteten, men det forutsetter en
kommunal egenandel. Volumendring som følge av vekst, nye reguleringsplaner mv. og oppfølging av
eksisterende forpliktelser har et etterslep. Forvaltning av drift av park, lek og friområder er
kostnadsberegnet mht. nivå. Dette forutsetter en kommunal egenandel enheten ikke har fullt ut i
dag. I kostnadsberegningen har vi forutsatt delfinansiering i form av gaver og tilskuddsordninger.
Tidlig innsats
Drift og vedlikehold av sentrumsområdene er en prioritert oppgave hos park og idrett.
Sentrumsplanens føringer om blant annet flere sitteplasser, møteplasser, økt sikt og tilgjengelighet til
Lågen og oppgradering av parker og grøntområder legges til grunn innenfor tildelt budsjettramme.
Videre prioriteres generelt vedlikehold og oppgraderinger av grøntområder, friområder, drift av
skiløyper og isflater. Tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming prioriteres ved alle
oppgraderingstiltak. Økt bruk av fellesområder medfører økte drifts- og vedlikeholdskostnader
knyttet til stier, grøntområder, sittegrupper, installasjoner og ikke minst søppelhåndtering i parker,
grøntområder, lekeplasser, idrettsanlegg og badeplasser. I planperioden ligger det inne betydelig
volumøkning i oppgaver som ikke er kompensert gjennom budsjettet. Volumøkningen kommer som
følge av generell vekst (nye reguleringsplaner) og ikke minst overtagelse av tidligere
utbyggingsområder som inntil nå har ligget på utbyggers hånd. I denne sammenheng vil park og
idrett overta et stort antall grøntområder og lekeplasser som vil belaste driften (se egen sak til Utvalg
for miljø og utvikling). Dette forutsetter en kommunal egenandel enheten ikke har fullt ut i dag. Det
arbeides systematisk for å benytte statlige tilskuddsordninger og finne forskjellige typer
samarbeidspartnere for å medfinansiere aktivitet og investering innenfor disse områdene.
Etter avvikling av kinobygg, erstattes kulturlivets behov for stor scene av musikkteatret. Det er
utviklet og igangsatt nytt bibliotek og ungdomskontor. Ungdomskontor, kulturskole og bibliotek
samarbeider om arealer, tiltak og bemanning. Barn gis prioritet på litteraturformidling gjennom
samarbeid med Oppveksttjenesten om skolebibliotekar-/barnebibliotekarstilling.
Kommunen prioriterer et ungdomsteam hos NAV, og UngInfo hos ungdomskontoret. Kommunen har
ungdomsarbeidere og utekontakter på vitensenter, fritidsklubber og “ute” der ungdom samles. Politi,
skoler, helsestasjon og ungdomskontoret samarbeider, og har felles forståelse av utfordringsbildet.
Barn og unge får undervisning innen musikk, kunstfag, teater og direksjon. Barnefamilier vil gjerne
involveres i kulturskolen, og tilbudet har derfor lange ventelister. Avvikling av ventelister koster om
lag 4 mill. kroner, men det er ikke funnet handlingsrom til dette. Det produseres musiske opplevelser
til barnehager, skoler, festivaler og eldreinstitusjoner i hovedsak via eksterne tilskudd. Tilbudet i
kulturskolen systematiseres fra 2016 i “grunnprogram”, “kjerneprogram” og “fordypningsprogram”.
Kulturskolen vil med dette grepet fremstå tydeligere som musisk ressurssenter for samfunnet.
Kapasitet til skolesvømming følger dagens hallkapasitet. Svømmehallen (folkehelse) er oppgradert til
god standard med en levetid som kommunen vil følge opp i fremtidige investeringsprogram.
Rådmannens forslag
Side 57
Kommunen har mottak for flyktninger (inntak etter vedtak i kommunestyret) og mottak for særskilte
behov (lovverk om sosiale tjenester). Kommunen bosetter 48 flyktninger i 2015, og kommunestyret
har bedt om en sak om inntak på 79 flyktninger fra 2016.
Nedgang antall utlån til voksne, må ses i sammenheng med at medium innkjøpt per innbygger er
betydelig redusert i perioden 2011-2014. Antall besøk er likevel høyere enn gjennomsnittet i
kommunegruppe 13, noe som tyder på god faglig bistand på biblioteket. Antall utlån barn er også
høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, noe som tyder på god tverrfaglig samhandling.
Ved brukerundersøkelsen i 2013 ble det uttrykt misnøye med antall avis- og tidsskriftabonnement
samt venteliste på bøker. Jevn tilvekst i mediestammen gir bibliotek aktualitet tilpasset
befolkningsvekst og som læringsarena. Etter satsing på nytt bibliotek med nye teknologiske tilbud til
barn og voksne, samt tilgjengelighet 105 timer per uke mot tidligere 46 timer per uke, forventes økt
bruk av bibliotekets mediesamling. Samlokalisering med høyskolen og Kongsberg norsksenter antas
også å føre til økt bruk. Ekstern samhandling om ressurser også her vektlegges.
Frivilligsentralen samarbeider med mange aktører for både å supplere med frivillige, samt rekruttere
til frivillige etter innmeldte behov. Frivilligsentralen er god til å styrke eksisterende arenaer ved å
supplere/oppfordre til frivillighet til disse, fremfor å lage “konkurrerende” tilbud. Eksempler er
språkkafeer på biblioteket og flyktningeguider hos Røde kors.
Kongsberg er en kommune med relativt få sosialhjelpsmottakere, i 2014 mottok 3,6 pst. av
innbyggerne i aldersgruppen 22-60 år økonomisk sosialhjelp. Det har vært en nedgang i gjennomsnitt
utbetaling per stønadsmåned i 2014, men antall mottakere har økt over tid. Gjennomsnittlig
stønadslengde (antall måneder en bruker får økonomisk sosialhjelp) har også økt for voksne
mottakere, mens det for unge (18-24 år) er likt som i 2013. Tendensen i 2015 er at veksten i antall
mottakere øker i takt med økt arbeidsledighet, erfaringstall for 2015 er 25 flere brukere i måneden.
Rådmannens forslag
Side 58
7.3 Utfordringer
Når det gjelder målsettingen om å være en kommune med et bredt og spennende kulturliv,
oppfattes et gap mellom forventninger og tildelte ressurser.
Forventningsavklaring blir en viktig oppgave fremover. Regjeringens forslag om å stille vilkår om
aktivitet for stønad til livsopphold er vedtatt i Stortinget, men det er ikke avgjort når lovendringen
trer i kraft. Kongsberg har ikke aktivitetstilbud for denne brukergruppen per i dag, men vil følge med
på ev. tilskuddsordninger også her.
Grønn: prioritert Gul: sårbart Rød: utfordringer
Støtter opp under
satsingsområdene
vekst, tidlig innsats,
attraktivt sentrum
og satsing på
realfag:
•ny infrastruktur til bibliotek,
ungdomskontor og scener
•tilgang på stier og løyper i
nærmiljøet
•tilgang fritidskontakter og
utekontakter
•driftskonsepter, samarbeid med
eksterne aktører
•økt tilgang til bibliotekavdelingene
gjennom selvbetjent åpningstid
•"Aktiv på timen" - NAV
Utfordrer
satsingsområder vekst,
tidlig innsats, attraktivt
sentrum og realfag:
Sårbart mht vekst,
tidlig innsats og
attraktivt sentrum:
•vedlikehold kulturanlegg
•vedlikehold grønne og blå tiltak
•maskiner og utstyr til drift av
anlegg og områder
•forutsigbar økonomisk
avsetning til rehab./nytt via
kulturanleggsplan
•lønn devoteket via
samarbeidsavtaler med næring
•tilskuddsmidler foreningsliv
•økonimisk sosialhjelp NAV
•venteliste kulturskole
•mediebudsjett bibliotek
•driftsmidler ungdomsklubber
•sentrumstiltak park og idrett
•drift og vedlikehold av
lekeplasser og nærmiljøanlegg
for å holde 2015-nivå
Innsparing
Kultur og velferd har redusert budsjettrammen med 2,2 mill. kroner. Reduksjonen er i hovedsak
foretatt via reforhandling av avtaler om eksternt salg av tidsflater hos Idretts- og svømmehallen.
Rådmannens forslag
Side 59
Dette var mulig grunnet oppgradert bygg. I tillegg gjennomføres en meget stram styring av
bemanning og generell drift hos Kultur og velferd. Kultur og velferd vil fortsatt ha betydelig fokus på
tilskuddsordninger og samhandling med næringsliv.
Kapasitet
NAV sin prognose på 4 mill. kroner i merutgifter til økonomisk sosialhjelp inneværende år, er
kompensert med en økning på 3 mill. kroner i 2016. I tillegg får NAV dekket merutgifter til "Aktiv på
timen". NAV kan følgelig stille vilkår om aktivitet ved tildeling av sosialhjelp fra 2016 med et
nødvendig eksternt "apparat" som følger disse omgående og raskt opp. Målgruppen er nye, unge
sosialhjelpsmottakere samt langvarige mottakere av sosialhjelp. Formålet er å styrke
stønadsmottakernes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Tiltaket vil få flere i arbeid
raskere.
Attraktivt sentrum
Sentrumsmidler på 1,0 mill. kroner videreføres. Det innebærer videreføring av 2015-nivå, herunder
fortsatt arbeid med en trinnvis oppgradering av Kølabunn og Fosseparken, samt en ryddig siktlinje
ned til Lågen. Tilrettelegging av Saggrendadammen ligger i investeringsprogrammet for 2016.
Tidlig innsats
Frivillig arbeid styrkes med en 10 pst. økning av årlig driftstilskudd til frivillige lag og foreninger
(driftstilskudd tildeles etter årlig evaluering av tidligere vedtatt fordelingsnøkkel). Tilskuddet til
Lågdalsmuseet økes med 0,025 mill. kroner og det foreslås et tilskudd på 0,175 mill. kroner til
Bergverksmuseet.
Vedlikehold, rehabilitering og utvikling av kulturanlegg vedtatt i Kulturanleggsplanen
(kommunedelplan) 2014-2017 kan videreføres i tråd med tidligere vedtak.
Kirkelig fellesråd
Kongsberg kommunes tilskudd til Kongsberg kirkelige fellesråd er teknisk plassert innenfor
budsjettområdet Kultur og velferd og omtales derfor her. Rådmannen foreslår et driftstilskudd til
fellesrådet på 14,918 mill. kroner i 2016. Dette er en økning fra 2015 og innebærer at det
kompenseres for lønnsoppgjør, prisvekst, renteutgifter ved låneopptak, låneavdrag knyttet til
tidligere opptatte lån og økt husleie.
Rådmannen foreslår at kommunestyret stiller selvskyldnergaranti for låneopptak tilsvarende 4,4 mill.
kroner til rehabilitering av Kongsberg kirke og låneopptak tilsvarende 0,300 mill. kroner til nye stoler i
kapellene på Kongsberg gravlund og 0,800 mill. kroner til å ferdigstille rehabiliteringen av Kapellet
ved Kongsberg gravlund.
Rådmannens forslag
Side 60
7.5
Mål
Tabell 1:
Prioriterte
områder
Mål for enhet
2016-2019
Indikator
Videreutvikle
attraktivt sentrum
Kultur og velferd
tilrettelegger for
tidsriktige
møteplasser
Kultur og velferd
tilrettelegger
tidsriktige
kulturarenaer og
møteplasser
Oppgraderingstiltak i
sentrumsområdet.
Parker, stier, torg,
møteplasser
Dekningsgrad
“kjernetilbud”
kulturskole gr.skole
alder (a)
Kapasitet på
tjenester tilpasset
ønsket
befolkningsvekst
Kultur og velferd
sikrer rett
utnyttelse av
personalet
Tidlig innsats
Kultur og velferd
sikrer tilgang til
mestringsopplevel
ser for å unngå
“utenforskap”
Resultat
2014
Ant oppgrad.
lekeplasser/ca antall
totalt (b)
Prosentandel
selvbetjent bokutlån
Antall timer tilgj.
hovedbibliotek
(betjent åpningstid)
Antall timer tilgj. filial
(betjent åpningstid)
Antall bosettinger
flyktninger
Andel flyktninger i arb
(c)
Antall uketimer for
unge i svhall/antall
uketimer tot. (d)
Antall ord
kulturskoleplass/vent
Ant barn i Sølvtråden
Ant uketimer
ung.klubb
Kulturanleggsplan
04.12.13, gj.føring
tiltak
Antall gjeldssaker
m/veiledning
Antall rekrutterte årsv
frivillige
Antall barn med
fritidskontakttjeneste
(voksne)
Antall nye, markante
konsepter (e)
Ambisjon
2019
8 av 8
Rappor
tering
2 av 8
Ambisjon
2016
4 av 8
11,1 %
11,1 %
11,1 %
Å
5/80
10/100
25/120
Å
50 %
80 %
90 %
Å
46(46)
105(46)
105(46)
Å
12(12)
105(12)
105(12)
Å
35
79
79
Å
53%
40 %
40 %
Å
70/91
70/88
70/88
Å
495/378
531/400
538/400
Å
7087
33
7000
33
7000
33
Å
Å
100 %
100 %
100 %
Å
150
75
75
4
4,5
5
Å
74(203)
70(200)
70(200)
Å
9
Å
Utvikle nye
Kultur og velferd
9
konsepter i samh.
utvikler konsepter
m/eksterne aktører med eksterne
Merknader:
(a)Fra 2014 brukes GSI/Kostratall, avvikling av venteliste koster om lag 4 mill. kroner.
Rådmannens forslag
9
Å
Side 61
(b)Antall lekeplasser øker i forbindelse med overtakelse av nye utbyggingsområder
(c) andel flyktninger i arbeid etter endt introprogram, nasjonal måling ga 44 pst.
(d) redusert bemanning k-styret des 2014
(e) lyd i musikkteatret/meråpent bibliotek/QR koder utbredt, bokautomater som viser tilgjengelig bok på
hylle/devotek/interaktive vegger og skjermer/booking/musikkteknologi/ kraftsenter Kirketorget 2.
Tabell 2: Personell
Seksjon
2015
2016
2017
2018
2019
1600 Frivilligsentral
1,00
1
1
1
1
1610 Utvikling og anlegg (a og c)
12,50
15,20
15,20
15,20
15,20
1620 Kulturskole (a)
15,30
14,89
14,89
14,89
14,89
1630 Ungdomskontor
9,10
9,10
9,10
9,10
9,10
1640 Bibliotek
9,40
9,40
9,40
9,40
9,40
1650 Integrering (b)
7,80
11,30
11,30
11,30
11,30
1660 Idretts- og svømmehall (1)
6,55
6,30
6,30
6,30
6,30
1680 NAV/Sosial
21,70
21,70
21,70
21,70
21,70
83,35
88,89
88,89
88,89
88,89
Kommentarer:
(a) I tillegg kommer oppdragsavtaler knyttet til prosjektering og anleggsutbygging (kulturanleggsplanen),
oppdragsavtaler knyttet til aktivitet i Sølvtråden, Den blå timen og kulturskoletimen, svømmeopplæring for
grunnskolen samt oppdragsavtaler for fritidskontakter (ca70). (b) Bemanning av flyktningeteamet speiler
politiske vedtak – øker jf. vedtak om tilnærmet dobling av inntaket. (c) Funksjoner til drift av musikkteatret må
dekkes inn av utleieinntekter mv, Musikkteatrets leiekostnader ligger for øvrig i rammen på lik linje med alle
andre formålsbygg.
2016
2017
2018
2019
Nr. Tekst
Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-)
1 Lønnsjustering
1 209
1 098
1 209
228
-910
-910
5 538
5 538
5 538
5 538
4 Prisjustering
399
399
399
399
5 Prisjust. betalingssatser Kulturskole,
-59
-60
-61
-61
bibliotek, svømmehall
6 Økt leie svømmehallen
-115
-115
-115
-115
7 Parallelle rammejusteringer
-700
700
-700
700
-700
700
-700
700
8 Kirkelig fellesråd - lønnsjustering
366
366
366
366
9 Kirkelig fellesråd - prisjustering
124
124
124
124
10 Kirkelig fellesråd - økt husleie
302
302
302
302
11 Kirkelig fellesråd - rentekomp. og låneavdrag
17
33
-1
374
12 Rammeøkning økonomisk sosialhjelp
3 000
3 000
3 000
3 000
13 Aktiv på timen, NAV
1 700
1 700
1 700
1 700
14 Integrering, økt bosetting
9 295 -9 295 9 295 -9 295 9 295 -9 295 9 295 -9 295
18
18
18
18
16 Økt tilskudd frivillige lag og foreninger
360
360
360
360
17 Tilskudd til Bergverksmuseet
175
175
175
175
18 Økt tilskudd Lågdalsmuseet
25
25
25
25
19 Nye driftsavtaler idretts- og svømmehall
-2 182
-2 182
-2 182
-2 182
20 918 -10 951 21 733 -10 952 20 900 -10 953 21 204 -10 953
Kommentarer:
Rådmannens forslag
Side 62
Pkt. 19 gjelder innarbeidede sparetiltak.
2014
Drift (1000 kr)
2013
Utgift
138 545
Korrigert utgift
Inntekt (-)
-32 979
Korrigert inntekt
Netto
105 566
2014
139 729
-29 343
110 386
Budsjett
2016
162 712
20 918
183 630
-33 930
-34 114
-10 951
-45 065
119 603
138 565
2015
153 533
2017
157 487
21 733
179 220
-31 643
-10 952
-42 595
136 625
2018
161 518
20 900
182 418
-33 819
-10 953
-44 772
137 646
2019
161 518
21 204
182 722
-33 819
-10 953
-44 772
137 950
Merknad:
Kommentarer:
I budsjettforslaget er innarbeidet videreføring av avtaler om kjøp tjenester/tilskudd når det gjelder Stiftelsen
EnergiMøllaDrift, Stiftelsen Kongsberghallen, Vittingen kulturhus BA, Vittingen vel AS (Hvittingfosshallen),
Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestspillene, Kongsberg Krim, Snowstock, Lågdalsmuseet og Lågen
teaterverksted. Tilskudd til trossamfunn, drift: Kongsberg kommunes utgifter til dette formålet er lovpålagt.
Kommunen skal gi trossamfunnene et tilskudd likt det kommunen gir til Den norske Kirke per medlem. Hvilket
beløp som skal betales til trossamfunn avhenger av følgende forhold: a) Hvor mange medlemmer Den norske
Kirke har b) Hvor mange medlemmer trossamfunnene har c) kommunens bevilgninger til Den norske Kirke
(både investeringer og drift). I rådmannens budsjettforslag er det innarbeidet full dekning basert på
erfaringstall fra 2015 og estimater for 2016.
budsjettforslaget.
Tiltak
Nr. Type
Tekst
2016
2017
2018
1
D
Vedlikehold grøntområder
1 000
1 000
1 000
2
D
Bokbudsjett biblioteket
200
200
200
3
D
Vedlikehold lekeplasser
1 000
1 000
1 000
4
D
Sentrumstiltak
1 000
1 000
1 000
5
D
Kulturskoletiltak Hvittingfoss
400
400
400
Netto driftseffekt
3 600
3 600
3 600
Type tiltak:
2019
1 000
200
1 000
1 000
400
3 600
Merknad:
1. Jf. sak til Utvalg for miljø og utvikling.
Rådmannens forslag
Side 63
8 Tekniske tjenester
8.1 Organisasjon
Teknisk enhet består av fem seksjoner innenfor følgende fagområder:





Vei
Brann og redning
Vann, avløp og renovasjon (VAR)
Plan, byggesak og landbruk
Kart og geodata
8.2 Status
Tekniske tjenester
Prioritering
Andel netto driftsutgifter til Tekniske tjenester
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per km kommunale veier og gater
Gj.snittlig saksbehandlingstid vedtatte reguleringsplaner (dager)
Gj.snittlig saksbehandlingstid byggesaker med 12 ukers frist
Gj.snittlig saksbehandlingstid byggesaker med 3 ukers frist
Vann – driftsutgifter per innbygger tilknyttet komm. vannforsyning
Avløp - driftsutgifter per innbygger tilknyttet komm. avløpstjeneste
Vann – årsgebyr vannforsyning (året etter rapporteringsåret)
Avløp - årsgebyravløpstjenesten (året etter rapporteringsåret)
Renovasjon – årsgebyr avfallstjenesten
Vann – andel fornyet ledningsnett (snitt siste tre år)
Avløp – andel fornyet spillvannsnett (snitt siste tre år)
Renovasjon – Husholdningsavfall per innbygger, kilo
Renovasjon – andel husholdningsavfall levert til matr.gjenvinning og
biologisk behandling per innbygger
2012
2013
2014
Grp.13
3,3
3,4
3,6
-
188 118
355
56
35
525
788
930
1 335
2 573
176 636
265
46
27
595
773
1 023
1 402
2 573
162 516
265
25
22
505
871
1 2801 6832 573
158 953
21
2 236
3 118
2 352
0,08
0,40
449
0,39
0,08
0,35
456
0,36
0,13
0,32
451
0,37
466
0,40
Tabellen viser status for noen utvalgte nøkkeltall for Tekniske tjenester. Nøkkeltallene er hentet fra
Saksbehandlingstiden for plan og byggesaker har gått vesentlig ned siden 2012 og er videre på vei
ned i 2015. Det er lagt opp til en høyere fornyingstakt av vann- og avløpsledninger fremover, for å
kunne håndtere et økende behov for utskiftning og vedlikehold.
Rådmannens forslag
Side 64
Tekniske tjenester utvikler, drifter og vedlikeholder teknisk infrastruktur som vann, avløp, gang- og
sykkelveier og veier. Enheten er en sentral del av kommunens beredskapsapparat gjennom brannog redningstjenesten og den kommunale døgnvakten på vei/VAR. Sammen bidrar disse til å trygge og
ivareta kommunens innbyggere og store samfunnsverdier.
Seksjon plan, bygg og landbruk er forvaltingsorgan av planog bygningsloven og en rekke andre
lovverk og ordninger. Plan arbeider med private reguleringsplaner, samt to områdereguleringsplaner
i kommunal regi. Landbruksavdelingen behandler søknader etter jordlov og konsesjonslov og
forvalter nærmere 12 mill. kroner ut til næringsdrivende i landbruket gjennom ulike ordninger.
Seksjon Geodata forvalter Matrikkelloven og sikrer at opplysninger i matrikkelen er korrekte.
8.3 Utfordringer
Klima
Endret klimasituasjon bidrar til økt behov for kommunens beredskapskapasitet ved døgnvakt på
vei/VAR og Brann. To flommer på høsten 2015 er eksempler på dette, samt 2014 da det var mange
skogbranner. Flommen har gitt store skader på private hus, men også kommunal eiendom som veier
og gang- og sykkelveier. Det er ikke avsatt midler til reparasjon ved slike typer skader. Det er behov
for å utarbeide en hovedplan overvann med tiltaksliste. Denne vil ta for seg dagens situasjon og en
prioritert tiltaksliste for å gjøre utbedringer i de områdene som er mest utsatt for overvann. Dette vil
bidra til forbyggende tiltak for senere flomsituasjoner. Det er en risiko for ikke overholdte budsjetter,
for seksjon vei og brann ved større hendelser.
Vekst
Kommunen overtar årlig nye veier og vann- og avløpsanlegg fra private ved utbygging av
boligområder. Det er ikke lagt opp til økning av veibudsjettet for å ta unna økende kostnader til drift
og vedlikehold av disse. Flere meter vei uten økning i budsjettet, medfører lavere innsats drift og
vedlikehold per meter.
Kommunen har lite ressurser til å regulere arealer som ikke eies av kommunen, men som er viktige
for det kommunale veinettet. Ved å regulere disse vil kommunen stille seg i bedre posisjon for å få
midler fra staten. Eksempler er krysset Baneveien sør og gangbru Hvittingfoss som begge eies av
fylkeskommunen.
Det er innført beboerparkering på Vestsiden. Denne skal være selvkostfinansiert, dvs. gå i null.
Gebyrene er bestemt i kommunestyret, men man har ingen erfaring lokalt om gebyrene treffer i
Rådmannens forslag
Side 65
forhold til kostnadsnivået. Det vil være et eget regnskap for ordningen og erfaringene i 2016 vil vises i
budsjett/politisk sak høsten 2016.
Seksjon Geodata har fått overført nye oppgaver knyttet til eiendomsskatt. Arbeidet med
eiendomsskatten viser at det er uregelmessigheter i matrikkelen som må rettes opp for at dette skal
kunne brukes som et fullverdig verktøy til å utmåle kommunale avgifter på. Matrikkelen er også
utgangspunkt for vedtak innen planog bygningsloven, konsesjonsloven, jordloven m.m.
Investeringer
Hovedplan vann- og avløp (vedtatt 2013) har satt mål om 1150 meter utskifting av vann- og
avløpsledninger. Utfordringene er spesielt i byområdet. Slike utskiftninger er kostbare og vil variere i
pris etter behov, grunnforhold mv. Mest sannsynlig vil en meterpris variere mellom 10-20 000 kroner
per meter. I praksis betyr dette et sted mellom 11,5-20 mill. kroner per år. Hovedplan vann og avløp
er budsjettert med 15 millioner årlig, og tar derfor unna brorparten av investeringsløpet. Kostnader
til veidelen er avsatt i investeringsmidler.
De siste arbeidene på Hvittingfoss torg er ute på anbud høsten 2015 for oppstart våren 2016. Det
avsettes 1 mill. kroner i tillegg til tidligere avsetting på bakgrunn av valgt standard og løsning. Dette
vil bidra til økt attraktivitet i Hvittingfoss sentrum.
Drift
Rådmannens budsjettforslag er å opprettholde dagens nivå. Det er prioritert å sikre bemanning til
døgnvakt VAR/vei og lovpålagt bemanning på Brann. I tillegg er nødvendige ressurser til
forvaltningsoppgaver og dagens nivå på veivedlikehold prioritert. Det er ikke kompensert for at
kommunen overtar drift og vedlikehold av veier fra utbygninger hvert år. Over tid innebærer dette en
reduksjon av vedlikeholdet. Rådmannen prioriterer å oppholde dagens nivå, istedenfor å gjøre
innsparinger i driften for å dekke andre tiltak eller behov. Overtid knyttet til hendelser som brann og
flom er videreført, da det er sannsynlig at slike hendelser kan inntreffe igjen. Det er behov for dagens
bemanning på vei, for å kunne ha nok ressurser inn i døgnvakta. Felles døgnvakt for VAR og vei er et
viktig tjenestetilbud og beredskap for kommunens innbyggere. På felleskapitlet er det lagt inn
kostnadsdekning for nye oppgaver i drift, som følge av at teknisk overtar ansvaret for
eiendomsskatten i løpet av 2016.
Investering
Rådmannen har økt bevilgningen til Hvittingfoss torg, for å sikre at torget blir gjennomført i løpet av
2016. Det er også satt av midler til å utarbeide Hovedplan overvann. Erfaringer med klimaet de siste
årene, fordrer en høyere kunnskapsnivå og gjennomføring av flere forbyggende tiltak.
Selvkost
Store deler av tjenestene i teknisk enhet utføres etter selvkostprinsippet. Det er minimale endringer
på gebyrene for vann, avløp og renovasjon. Det er en økning på hytterenovasjon, dette skyldes en
oppdatering av kostnadsgrunnlaget. På geodata, plan og byggesak er det lagt opp til en gebyrøkning
på 10 pst. For plan og bygg kompenserer dette for prisog lønnsvekst de siste fire årene, på geodata
er det mange saker med rabatter som har redusert fondet. Feiing øker med 15 pst. på grunn av prisog lønnsvekst samt økte kostnader knyttet til lokaler.
Rådmannens forslag
Side 66
8.5 Mål
Tabell 1:
Prioriterte
områder
Velfungerende
Mål for enhet
2016-2019
Økt bruk av
kollektivtransport
Sikre effektiv
transport i og
rundt bykjernen
Indikator
Reguleringsplan for nytt
togstopp
Avklart hensetning av tog
Reguleringsplan ny bro
over Lågen
Utreding
jernbaneløp til
Kongsberg er i
gang.
Utarbeidelse av
innspill til
Handlingsplan for
fylkesveier
Innført
parkeringsordning i hele
byen
Prosjektert/
avklart 2 tiltak
Parkeringsordning
Tiltak i
Sykkelplanen
Kapasitet på
tjenester
tilpasset ønsket
befolkningsvekst
Behandle
klagesaker til
sentrumsplanen
Arbeid med
sluttføring av
torg Hvittingfoss
Vedtak i
kommunestyret
Vedtak i
kommunestyret
Sikre
vannforsyning
Nytt
høydebasseng
prosjekteres
Nye brønner
bikjenn
Regulering
renseanlegg
Tidlig innsats
Gjennomføre
sikringstiltak på
dammer
Ambisjon 2016
Tilrettelegge
for buss i
tiltak og
planverk
Avklart
fylkesveinett
Videreutvikle et
attraktivt
sentrum
Forrige
resultat
Mindre risiko
for dambrudd
Områdene lagt ut
på høring
Alle avklaringer
gjort slik at
torget kan
sluttføres i 2016
Høydebasseng
klar til bygging
Eiendommer
ervervet og
planlegging
startet
Renseanlegg
regulert
Garasjeanlegg
påbegynt
Tiltak vurdert
Rådmannens forslag
Ambisjon
2019
E134 er
ferdigstilt
Nye
muligheter
med bru for
buss i
Sellikdalen
Togstopp og
bro regulert
Rapportering
Å
Innspilte tiltak
er vedtatt og
påbegynt
Å
Velfungerende
parkering
Å
6
gjennomførte
tiltak
Gjennomført
Å
Torget ferdig
og i bruk
Å
Høydebasseng i bruk
Å
Brønner i drift
Å
Renseanlegg
regulert/
Prosjektert
Å
Tiltak
gjennomført
Å
Å
Å
Å
Side 67
Prioriterte
områder
Utvikle nye
konsepter i
samhandling
med eksterne
aktører
Mål for enhet
2016-2019
Økt
forutsigbarhet
for utbyggere
Samarbeid med
Statsbygg og
Tomteselskapet
for utvikling på
Raumyr
Indikator
Samarbeid med
Tomteselskapet
om områderegulering
Kongsberg syd
Planområde
avklart
Beregne
infrastrukturkostnader
Arbeid med
generalplan
infrastruktur
Reguleringsplan
Forrige
resultat
Ambisjon 2016
Vedtak i
kommunestyret
Ambisjon
2019
Innarbeidet
rutine
Vedtak i
kommunestyret
Områdene
tatt i bruk
Å
Ferdig
regulert
Å
Vedtatt områdereguleringsplan i
kommunestyret
Planen varslet
Rapportering
Å
Tabell 2: Personell
Seksjon
2015
2016
2017
2018
2019
Seksjon Vei
17,30
17,30
17,30
17,30
17,30
Seksjon Brann og redning
36,70
37,19
37,19
37,19
37,19
Seksjon Plan, bygg og landbruk
18,75
18,05
18,05
18,05
18,05
Seksjon Kart og geodata
7,05
7,35
7,35
7,35
7,35
Seksjon VAR
27,10
27,60
27,60
27,60
27,60
Sum
106,90
107,49
107,49
107,49
107,49
Kommentarer: Man har valgt å ikke ansette i to ledige stillinger på byggesak på grunn av endring i lovverket.
Dersom det ikke medfører nedgang oppgaver kan en av disse bli utlyst i 2016.
2016
2017
2018
2019
Nr. Tekst
Utg.
Innt.(-)
Utg.
Innt.(-)
Utg.
Innt.(-)
Utg.
Innt.(-)
1 Lønnsjustering
3 233
-2 195
3 162
-2 195
3 233
-2 195
2 512
-2 195
-720
-720
-431
-431
-431
-431
4 Prisjustering
318
318
318
318
5 Lønn Kart/geodata som internfaktureres VAR
314
-314
314
-314
314
-314
314
-314
6 Prisjustering betalingssatser utenfor selvkost
-253
-254
-254
-254
7 Parallell rammejustering
97
-97
97
-97
97
-97
97
-97
8 Utbyggingsavtaler overf. fra Vei til Plan
-365
-365
-365
-365
9 Kjøpte tjenester fra Kart/geodata til eiend.skatt
-375
-375
-375
-375
10 Kvalitetssikring av matrikkelen
800
800
23
23
23
23
2 894
-2 859
3 543
-2 860
2 094
-2 860
2 093
-2 860
Kommentarer:
Rådmannens forslag
Side 68
Tabell 4a: 214 Tekniske tjenester: Økonomi – driftsutgifter, driftsinntekter og netto med endringer
i forhold til vedtatt i 2014
Drift (1000 kr)
Budsjett
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Utgift
78 704
66 772
67 690
66 923
66 231
66 138
66 138
2 894
3 543
2 094
2 093
Korrigert utgift
69 817
69 774
68 232
68 231
Inntekt (-)
-34 992
-19 461
-19 005
-17 963
-17 993
-17 993
-17 993
-2 859
-2 860
-2 860
-2 860
Korrigert inntekt
-20 822
-20 853
-20 853
-20 853
Netto
43 712
47 311
48 685
48 995
48 921
47 379
47 378
Merknad:
Tabell 4b: 215 Selvkost: Økonomi – driftsutgifter, driftsinntekter og netto med endringer i forhold
til vedtatt i 2014
Drift (1000 kr)
Budsjett
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Utgift
94 355
96 962
101 518
100 209
107 139
109 568
117 374
Inntekt (-)
-96 031
-97 658 -101 518 -100 630 -107 547 -109 963 -117 755
Netto
-1 676
-696
0
-421
-408
-395
-381
Merknad:
Det er innført skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester knyttet til husholdningsavfall fra andre
kommuner og næringsavfall, gjeldende fra 2014. Tjeneste 3205 Innsamling/behandling av produksjonsavfall
kommer inn under denne lovendringen. Det er i budsjettet beregnet et overskudd og avsatt skatt på den
skattepliktige virksomheten.
budsjettforslaget.
Tiltak
Nr.
1
2
3
Tekst
2016
2017
2018
Drift av gatelys – økte strømutgifter
480
400
400
Ny vedlikeholdsavtale
220
220
220
Økning i antall meter vei – årlig drift og
vedlikehold
300
300
300
4
D
Pålagte bruinspeksjoner
155
35
35
5
D
Oppstart av bruk av NVDB
150
30
30
Netto driftseffekt
Type tiltak:
Type
D
D
D
Rådmannens forslag
2019
400
220
300
35
30
Side 69
9 Kommuneledelse, stabog støttefunksjoner
9.1 Organisasjon
Enheten består av rådmann, rådmannens ledergruppe samt stab og støttetjenester:






Kommuneadvokater
Innbyggerkontakt og informasjon (servicetorg, arkiv, politisk sekretariat)
IT-drift
Personal (personal, lønn, tillitsvalgte)
Økonomi (regnskap, fakturering, budsjett, kommunal innkjøpskoordinator, statlige
boligvirkemidler)
Avdeling for samfunnsutvikling – SUV
9.2 Status
Kommuneledelse, stab og støtte
Prioritering
Andel netto driftsutgifter til Kommuneledelse, stab og støtte
Produktivitet
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kr. pr. innbygger
Lønnsutgifter til administrasjon og styring, kr. pr. innbygger
2012
2013
2014
Grp.13
6,4
6,5
7,6
-
5 057
2 708
4 532
2 218
4 704
2 267
3 493
2 491
Tabellen viser status for noen utvalgte nøkkeltall for Kommuneledelse, stab og støtte. Nøkkeltallene
er hentet fra Kostra og viser utvikling i Kongsberg 2012-2014 samt resultat for Kostra
kommunegruppe 13 i 2014.
Netto driftsutgifter per innbygger var i 2014 langt lavere enn i 2012, noe høyere enn i 2013 og høyere
enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13 i Kostra. En sammenlikning mot noen kommuner i
kostragruppe 13, viser at Kongsberg kommune har høyere administrative kostnader enn de fleste
andre kommuner. Dette gjelder ikke lønnsutgifter.
Lønn til administrasjon og styring er lavere i Kongsberg kommune enn i gjennomsnittet for gruppe 13
i Kostra. Dette indikerer en nokså lav bemanning av de administrative tjenestene. Dette bekreftes av
en nedbemanning (om lag 10 årsverk) i stab og støtte de siste årene, samt en gjennomgang av
kommunens regnskapsføring iht. kostraveileder som innebærer en overføring av lønnskostnader fra
administrasjon til korrekte tjenesteområder.
En nærmere analyse av driftsutgiftene viser for øvrig at Kongsberg kommune har nesten tre ganger
så høye utgifter til eiendomsforvaltning som gjennomsnittet for gruppe 13. Tilsvarende har
kommunen også høye utgifter til administrasjonslokaler. Dette er med på å dra kommunens
administrative kostnader opp. Det er noe uklarhet vedr. om KKEs føring av utgiftene på ulike
funksjoner i Kostra er tilstrekkelig presis.
Det er opprettet flere trådløse soner i byrommet slik at befolkningen har tilgang til internett ute og
inne (Vestsida og i Krona). Det er lagt til rette for fulltekstinnsyn i byggesaker, men ikke for
fulltekstinnsyn i øvrige deler av digitalt arkiv. Dette avventes til etter etablering av nytt sak- og
arkivsystem. Det er videre tilrettelagt for at all utgående post kan sendes elektronisk (Svar Ut).
Rådmannens forslag
Side 70
Kongsbergregionen IKT Drift (K-IKT) ble etablert 01.06.2015. Kommunens IKT-seksjon ble da
innlemmet i K-IKT. Det er 25 ansatte i K-IKT som har ansvar for drift av all IKT-infrastruktur i alle syv
kommuner i regionen. Fra 01.06.2015 har Notodden kommune overtatt arbeidsgiveransvaret for KIKT og i 2016 ytes tilskudd til samarbeidet.
For at kommunens ledere skal nå sine avtalte mål er det gjennomført en rekke kurs innenfor
personalområdet, samt kurs i økonomi og økonomistyring. Innbyggerkontakten er omorganisert og
tilført ny kompetanse.
Det jobbes strukturert med å få ned sykefraværet blant annet ved ansettelse av en ressurs som
jobber både med ledere og med verktøy og rutiner som hjelper personalansvarlige i
sykefraværsarbeidet.
9.3 Utfordringer
Stab og støtte leverer i relativt liten grad tjenester direkte til befolkningen. Hovedaktiviteten er å
tilrettelegge for at driftsenhetene kan levere så gode tjenester som mulig. Stab og støttes aktiviteter
støtter derfor opp under driftsenhetenes oppgaver for å nå kommunens enhetsovergripende mål –
jf. kap. 3.
Reduksjon av sykefraværet vil ha mye oppmerksomhet også i kommende fireårsperiode.
Sykefraværet er for høyt og det må jobbes målrettet med problematikken over tid.
Stab- og støttetjenestenes arbeidsinnhold er i utvikling. Rådgivningstjenester innenfor områder der
ledere i kommunen ikke kan forventes å ha spisskompetanse blir stadig viktigere. Dette utfordrer
organiseringen av stabog støttefunksjoner i alle enheter.
Kommunens behov for dyktige medarbeidere med riktig kompetanse er en kritisk suksessfaktor.
Kommunens rykte som arbeidsgiver og evne til å ha konkurransedyktige betingelser er avgjørende
for å tiltrekke oss kompetanse og for å nå målene.
Rådmannens forslag legger til rette for at stab og støtte fortsatt skal kunne yte gode tjenester til
driftsenhetene og til kommunens innbyggere. Fra tidligere handlingsprogram er det vedtatt en
innsparing på kommuneledelse, stab og støtte på 5,472 mill. kroner. Rådmannen har realisert 1,284
mill. kroner av dette. Resterende sparebeløp er redusert til 1,763 mill. kroner. Opprinnelig
sparebeløp ble satt før Ressurssenter for oppvekstmiljø ble flyttet til Oppvekst og it-drift ble
overflyttet til K-IKT. Rådmannen har de seneste årene redusert stab og støtte med om lag 10
stillinger. For å kunne opprettholde stabog støttefunksjonen til enhetene på et godt faglig nivå ser
rådmannen det vanskelig å redusere ytterligere årsverk.
Det er videre bevilget 0,5 mill. kroner som prosjektmidler til det strategiske prosjektet Posisjonering
av Kongsberg regionalt og nasjonalt – rekruttering av nye virksomheter, Kongsbergbanen og
veiprosjekter.
Prosjektet “Fra leie til eie” har 01.04.2016 vært finansiert med statlige tilskudd i tre år. Rådmannen
foreslår å videreføre arbeidet med å skaffe bolig til de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet
Rådmannens forslag
Side 71
med en halv stilling fra 01.04.2016. Disse midlene sparer kommunen for betydelige utgifter i
tjenesteapparatet for øvrig. Kommuneadvokaten styrkes med overføring av 80 pst. stilling fra
byggesak.
9.5 Mål
Tabell 1:
Prioriterte områder
Velfungerende
Videreutvikle
attraktivt sentrum
tilpasset ønsket
befolkningsvekst
Utvikle nye konsepter
i samhandling med
eksterne aktører
Mål for enhet
2016-2019
Togtilbud på
Kongsbergbanen
tilsvarende
InterCity
standard.
Økt bosetting i
sentrum også
barnefamilier
Kompetente
ledere
Indikator
Effektive
rekrutteringsprosesser med
høy kvalitet
Mindre
ressursbruk
Raskere
saksbehandling
Ny
organisering
iverksatt
Ledere
opplever at
prosessene er
mer effektive
Samarbeid
er realisert
Kongsberg
kommune er
rigget for
oppgaven
Fakturascanning- for
Hjartdal
Optimal
organsiering av
kommunens
samlede stabog
støttefunksjon
Felles
sentralbord for
hele Kongsbergregionen
Regionalt
samarbeid om
personal- og
økonomioppg.
Forrige
resultat
Ambisjon
2016
Ambisjo
n 2019
X
Rapportering
4 år
Ca 1100
1200
1350
Å
Heving av
kompetanse i
økonomi,
ledelse og
bruk av
datasystem
Kompetansekartlegging
.
Ny MTU
med oppfølging.
Lederutv.
på
mell.led.nivå
X
X
Å
X
Å
X
X
Å
X
Å
Nye samarbeidsformer i
drift
Å
Tiltak
innarbeidet
i NTP 20182019
Antall
boenheter i
sentrum
Ledere når
sine avtalte
mål
Nye
samarbeidsflater
Eksisterende
organisering
er til
vurdering
Forprosjekt
gjennomført
Forprosjekt
gjennomført
Rådmannens forslag
Side 72
Tabell 2: Personell
Seksjon
2015
4200 IT-drift
10,50
4400 Kommuneadvokat
2,20
4500 Politisk ledelse
1,50
4700 SUV – Samfunnsutvikling
4,0
5100 Personal og lønn (inkl. innbygger22,20
kontakt/informasjon)
5200 Økonomi
13,40
9000 Kommuneledelse (inkl.
5,55
kommunalsjefer)
59,35
Kommentarer:
It-drift inngår i Kongsbergregionen IKT (K-IKT) fra 01.06.15.
2016
0
2,50
1,20
3,0
22,85
2017
0
2,50
1,20
3,0
22,85
2018
0
2,50
1,20
3,0
22,85
2019
0
2,50
1,20
3,0
22,85
13,90
5,55
13,90
5,55
13,90
5,55
13,90
5,55
49,00
49,00
49,00
49,00
Nr. Tekst
1 Lønnsjustering
2 Redusert pensjon 2016 og 2018
4 Prisjustering
5 Parallelle rammejusteringer
6 Utgift flyttet til HO
7 Utgifter til valgavvikling 2019
8 Krisesenteret, budsjettjustering
9 ASVO, økning
10 Vestviken 110 IKS
11 Kongsbergregionen
12 Kongsbergregionen - IKT (K-IKT)
13 Buskerud kommunerevisjon
14 Kontrollutvalget
15 Skatteoppkreveren Kongsberg og Numedal
16 Effektuering av innsparing i basis
17 Rekrutteringspatruljen
18 0,35 pst. vakant stilling sentralbord
19 Overtid valgavvikling
20 Sentrale kompetansemidler
21 Fakturering VAR-områdene
22 Tilskudd til BK Miners
23 80 pst. stilling flyttet fra byggesak til kom.advokat
24 Videref. 50 pst. boligrådgiver "Fra leie til eie"
25 Omdisp. Fra tilsk NCE til strategisk prosjekt
27 Strategisk prosjekt Posisjonering av Kongsberg
28 Overføring av skatteoppkreverfunksj. til staten
29 Reversert innsparingskrav
30 Innsparing stillinger administrasjon
2016
2017
2018
2019
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-) Utg.
Innt.(-)
77
53
77
-517
-606
-606
33
33
33
33
349
349
349
349
-2 497 2 497 -2 509 2 509 -2 497 2 497 -2 509 2 509
-1
-1
-1
-1
769
-38
-632
-632
-632
-632
110
110
110
110
10
10
10
10
-4 294
-4 294
-4 294
-4 294
2 521
2 521
2 521
2 521
219
219
219
219
7
7
7
7
508
508
508
508
1 284
1 074
1 284
1 074
-215
-215
-215
-215
-198
-198
-198
-198
-210
-210
-410
-410
-410
-410
-251
-251
-251
-251
100
100
100
100
636
636
239
375
375
375
-300
-300
-300
-300
8
8
8
8
500
500
500
500
-2 521
-5 042
-5 042
-5 042
4 188
4 398
4 188
4 398
-1 763
-1 763
-1 763
-1 763
-2 858 2 246 -4 463 2 258 -5 879 2 246 -4 900 2 220
Utg.
Kommentarer:
Rådmannens forslag
Side 73
Pkt. 29-30 gjelder innarbeidede sparetiltak.
2014
Drift (1000 kr)
Budsjett
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Utgift
126 370
111 375
115 726
115 598
115 689
115 455
115 455
-2 858
-4 463
-5 879
-4 900
Korrigert utgift
112 740
111 226
109 576
110 555
Inntekt (-)
-20 366
-6 403
-6 798
-6 110
-6 148
-6 110
-6 110
2 246
2 258
2 246
2 220
Korrigert inntekt
-3 864
-3 890
-3 864
-3 890
Netto
106 004
104 972
108 928
108 876
107 336
105 712
106 665
Merknad:
budsjettforslaget.
Tiltak
Nr. Type
1
D
2
D
Tekst
Innovasjonsloft
Fortettingsanalyse sone A
2016
300
250
2017
2018
300
300
Netto driftseffekt
550
Type tiltak:
300
Rådmannens forslag
300
2019
300
Side 74
10 Vedlegg
10.1 Vedlegg 1 – forslag til betalingssatser
Vedlegget viser brukerbetaling/satser som er lagt til grunn for inntektsberegning i budsjettforslaget.
10.1.1 Enhet for oppvekst
Betalingsordning
SFO, 5-dagers plass – per mnd
Barnehage, heltidsplass – per mnd
Barnehage, deltidsplass – per mnd
Deltidsplass, påslag per mnd
Kost i barnehage, (kostnadsdekning) per mnd
Kost i barnehage, deltidsplass per mnd
Sats i 2015
2 454,0
2 123,0
1 791,0
2 580,0
Sats i 2016
2 520,0
2 180,0
1 839,0
2 650,0
Forholdsmessig
231,0
255,0
Forholdsmessig
Forholdsmessig
237,0
262,0
Forholdsmessig
Sats i 2015
Statlig forskrift
147,0
77,0
Sats i 2016
Statlig forskrift
Statlig forskrift
Statlig forskrift
Ingen betaling
180,0
230,0
255,0
285,0
71,0
Ingen betaling
185,0
236,0
262,0
293,0
72,0
77,0
93,0
3264,0
79,0
96,0
3360,0
%-endring
2,7%
2,7%
2,7%
Makspris jf.
statsbudsjettet
2,7%
2,7%
-
10.1.2 Enhet for helse og omsorg
Betalingsordning
Oppholdsbetaling i institusjon (langtidsopphold)
Korttidsopphold i institusjon (dag og natt)
Dagopphold i dagsenter
Egenbetaling hjemmehjelp – betaling per time
Inntekt under 2G
Inntekt 2-3G
Inntekt 3-4G
Inntekt 4-5G
Inntekt over 5G
Varm mat hjemmeboende som har
hjemmebaserte tjenester, per porsjon
Varm mat kantiner, besøkende (honnørpris)
Varm mat, besøkende, kafépris
Trygghetsalarm
%-endring
-
2,7%
1,4%
2,7%
3,2%
2,9%
10.1.3 Enhet for kultur og velferd
Betalingsordning
Bibliotek
Purregebyr, voksne
Purregebyr, barn
Erstatningsgebyr ødelagte bøker mv.
Svømmehall
Billett, voksne
Billett, morgenbading voksne
Billett, barn og pensjonister, også morgenbading
Familiebillett for 2 voksne og inntil 3 barn
Klippekort, voksne (10 klipp)
Klippekort, barn og pensjonister (10 klipp)
Årskort svømmehall, voksne
Sats i 2015
Sats i 2016
55,0/115,0/165,0
10,0/20,0/25,0
Etter verdi
55,0/120,0/175,0
10,0/20,0/25,0
Etter verdi
3,8%
Ingen
-
70,0
40,0
40,0
165,0
75,0
40,0
40,0
170,0
7,0%
Ingen
Ingen
3,0%
560,0
300,0
3100,0
600,0
320,0
3100,0
7,0%
6,7%
Ingen
Rådmannens forslag
%-endring
Side 75
Betalingsordning
Sats i 2015
Årskort svømmehall, barn, pensjonister,
1850,0
morgenbading
Halvårskort svømmehall, voksne
1650,0
Halvårskort svømmehall, barn, pensjonister,
1030,0
morgenbading
Dusj utenom svømmehallens åpningstider
40,0
Svømmehall, aktivitet for voksne, per time
335,0
Svømmehall, stevner og aktivitet utenfor
565,0
ordinær åpningstid, per time
Svømmehall, stevner og aktivitet i ordinær
775,0
åpningstid, per time
Idrettsanlegg, barn og ungdom - pris per time
Idrettsanlegg
Gratis
Kamper i ballhall
190,0
Kamper i Tislegårdhallen
115,0
Idrettsanlegg, voksne og seniorlag – pris per time
Trening og kamper i ballhall
340,0
Skolens gymsaler, uten vaktmesteroppfølging
175,0
Trening og kamper i Tislegårdhallen
220,0
Trening og kamper i Hvittingfosshallen
180,0
Idrettsparken, gressbane
335,0
Øvrige gressbaner
175,0
Kunstgressbaner 11’er (halv pris 7’er)
330,0
Kunstgressbaner 11’er (halv pris 7’er) vinter
600,0
Idrettsparken, hopp (ekskl. skitau)
300,0
Idrettsparken, friidrett
145,0
Idrettsparken, skøyter
Gratis
Idrettsanlegg uavhengig av alder
Møterom, kafeteria og kiosklokaler ved trening,
150,0
stevner, arr., mv. per time
Møterom/kafeteria Idrettsparken, per time
155,0
Styrkerom Skrimhallen
Etter avtale
Gressbaneavtale – klubbeide anlegg per 11’er
38 000,0
bane
Idretts-/kulturanelgg utenom ordinær
Etter avtale
åpningstid samt leie med ekstraordinær
bemanningsinnsats
Øvrige idretts-/kulturanlegg, herunder innleie/formidling
Fritidslokaler, møterom voksne per gang (a)
200,0
Sats i 2016
1850,0
%-endring
Ingen
1650,0
1030,0
Ingen
Ingen
40,0
345,0
600,0
Ingen
3,0%
6,2%
800,0
3,2%
Gratis
200,0
120,0
5,2%
4,3%
350,0
180,0
230,0
190,0
350,0
190,0
350,0
625,0
310,0
150,0
Gratis
2,9%
2,9%
4,5%
5,6%
4,5%
8,6%
6,1%
4,2%
3,3%
3,4%
-
155,0
3,3%
160,0
Etter avtale
40 000,0
3,2%
Etter avtale
5,3%
Etter avtale
Etter avtale
210,0
5,0
Fritidslokaler, møterom, arrangement (a)
600,0
610,0
1,7%
Kulturskole/musisk ressurssenter
Elevavgift kulturskole, per år
2 546,00
2 615,0
2,7%
Materialer mv.
Etter forbruk
Etter forbruk
Etter forbruk
Klubbkvelder ungdom
Ohana, Bruket nærmiljøsenter, devoteket (b)
Gratis
Gratis
Gratis
Kommentarer:
(a) Videreformidler lokaler etter avtale med KKE. (b) Devoteket tar betalt for forskerkurs som kommunen ikke
kan finansiere innenfor rammen.
Rådmannens forslag
Side 76
Betalingsordning
Sats i 2015
Sats i 2016
%-endring
Hovedprisliste for arrangementer i Kongsberg Musikkteater 1. halvår 2016
Lokalt kulturliv - Musikkteateret
Arrangement inkl. basis teknikk og oppsett
Arrangement dagtid mandag-fredag pr. time
Arrangementsavgift pr. besøkennde
Billettgebyr pr. billett ved bruk av
billettsystemet
Ekstra service og teknikerbistand
Ekstra teknikkpakker, utstyr, møblering m.v.
Andre aktører - Musikkteateret
Pristrappavtale ved spesielle arr. billettsalg.
billettsystemet
Lokalt kulturliv - Sølvsalen
billettsystemet
5 000
1 000
10
10
ny
ny
ny
ny
E. forbruk/avtale
E. forbruk/avtale
ny
ny
25000
5 000
Etter avtale
20
15
ny
ny
ny
ny
ny
ny
E. forbruk/avtale
E. forbruk/avtale
ny
ny
ny
2 000
500
10
10
ny
ny
ny
ny
E. forbruk/avtale
E. forbruk/avtale
ny
ny
Andre aktører - Sølvsalen
Pristrappavtale ved spesielle arr. billettsalg.
billettsystemet
5 000
2 000
Etter avtale
20
15
ny
ny
ny
ny
ny
ny
E. forbruk/avtale
E. forbruk/avtale
ny
ny
Øvrige rom og fasiliteter
Avtale om fast aktiviet / arrangementsrekke
E.forbruk/avtale
E.forbruk/avtale
ny
ny
Ordinær fast kulturaktivitet i Kongsberg Musikkteater innenfor tilgjengelig kapasitet (øvelser m.v)
Barne og ungdomsaktivitet
Gratis
ny
Voksenaktivitet
E. forbruk/avtale
ny
Faste brukere av Musikkteateret gis anledning til å kvalifisere egne dugnadsteknikere gjennom Musikkteaterets
kursordning og sertifisering. Sertifiserte dugnadsteknikere vil gis anledning til å styre utvalgte tilleggsfunksjoner
i Musikkteateret og Sølvsalen ut over standard teknikk og oppsett for daglig bruk og arrangement.
Rådmannens forslag
Side 77
10.1.4 Kirkelig fellesråd
Betalingsordning
Festeavgift for graver, per år
Kremasjonsavgift
Sats i 2015
250,0
6 115,0
Sats i 2016
257
6280,0
%-endring
2,7%
2,7%
10.1.5 Tekniske tjenester
Betalingsordning
Sats 2015
Kommunale veier, priser oppgitt ekskl. mva
Forringelsesgebyr graving, per oppmålt kvm, min. 10 m²
Utarbeidelse av varslingsplaner, liten
Utarbeidelse av varslingsplan, stor
Kontroll/behandlingsgebyr gravesøknad
Utleie grunn, riggplann, container o.l. utenfor sentrum kr/kvm/dag.
Pris per m²/mnd(=dag*30).
Pris per m²/år(=dag*360).
Utleie Kirketorget kommersielt, kr per dag
Utleie Nytorget kommersielt, kr per dag
Parkeringsavgift - gateparkering Nymoen, mandag-lørdag
Heldagsparkering Vestsida og Nymoen
Forslag sats
2016
Pst.
endring
145,0
500,0
1 650,0
3 300,0
11,0
149,0
514,0
1 695,0
3 389,0
11,0
2,8 %
2,8 %
2,7 %
2,7 %
0,0 %
1 650,0
1 100,0
23,0
40,0
1 695,0
1 130,0
24,0
41,0
2,7 %
2,7 %
4,3 %
2,5 %
VAR: Vann - avløp - renovasjon
Vannavgift per m³
8,5
7,9
-7,4 %
Vannmålerleie, hus - per år
198,0
198,0
Ingen
Vannmålerleie, industri - per år
1 408,0
1 408,0
Ingen
Vannmålerleie, kombinsasjon - per år
2 819,0
2 819,0
Ingen
Tilknytningsavgift for vann
5 000,0
5 000,0
Ingen
Vann stenging på kommunal hovedledning
1 500,0
1 500,0
Ingen
Varsling av vannavslag (+ evt annnonse)
1 000,0
1 000,0
Ingen
Sommervann åpne eller stenge
1 000,0
1 000,0
Ingen
Kloakkavgift, per m³
11,2
10,9
-2,9 %
Tilknytningsavgift for kloakk
5 000,0
5 000,0
Ingen
Slamavskiller inntil >4m³, pris per m³
1 800,0
1 800,0
Ingen
Slamtømming utover minstevolum, pris per m³
360,0
360,0
Ingen
Levering Sellikdalen renseanlegg
levering av septikslam, per m³ (Sellikdalen)
208,0
208,0
Ingen
Husholdningsrenovasjon - innsamlingsordningen
Standard renovasjon (140 liters beholdere)
2 753,0
2 800,0
1,7 %
Deling standard renovasjon (deling 140 liters beholdere)
1 800,0
ny
Fellesløsning nedgravd 50-60 enheter (pr. enhet)
2 700,0
ny
Fellesløsning nedgravd 60-70 enheter (pr. enhet)
2 400,0
ny
Utvidet volum restavfall
1 400,0
ny
Blå Ekstra sekk
40,0
40,0
0,0 %
Hytterenovasjon (felles containerløsning)
756,0
1 200,0
58,7 %
Fellesløsninger fra 2 hustander og oppover i samarbeid. Literpris beregnes ut fra fra antall liter restavfall, andre fraksjoner tilpasses
behovet (gjelder fra 240 liters beholder).
Fellesrenovasjon pr. liter
22,00
ny
Rådmannens forslag
Side 78
Betalingsordning
Sats 2015
Forslag sats
2016
Pst.
endring
Utvidet tømmefrekvens, gjelder kun fellesløsninger- 4 hustander mer (tilleggspris )
140 liter restavfall
3 080,0
ny
4 800,0
ny
11 880,0
ny
13 090,0
ny
18 000,0
ny
Merk, gjelder primært gamle fellesløsninger
Matavfall storhusholdning pr. beholder pr. tømming (140 liter)
205,0
ny
Container 8 m3 restavfall
35 200,0
ny
container 10 m3 restavfall
43 000,0
ny
Container 8m3 papp-papir
16 000,0
ny
Container 10 m3papp -papir
19 000,0
ny
Levering
Levering
Gomsrud
Gomsrud
og Hvittingfoss
og Hvittingfoss
miljøstasjoner
miljøstasjoner
Personbil, leveranse til sortering kun privatavfall, pr stk inkl mva
50,0
50,0
Ingen
Personbil/varebil med tilhenger kun privatavfall, pr stk inkl mva
100,0
100,0
Ingen
Varebil, leveranse til sortering kun privatavfall, pr stk inkl mva
100,0
100,0
Ingen
Dekk på felg, per stk. Kun privatavfall, pr stk inkl mva
30,0
30,0
Ingen
Hageavfall, privatavfall, (bil + henger) , pr stk inkl mva
50,0
50,0
Ingen
Kun levering på Gomsrud
Hageavfall næring, og all leveranse med lastebil, traktor, container per tonn
500,0
500,0
Ingen
Sandfangslam, sand fra kummer uten farlig avfall, per tonn
500,0
500,0
Ingen
Asbest fra næring , levert Gomsrud, pakket forskriftsmessig og deklarert, per tonn
1 300,0
1 300,0
Ingen
Mottak av tungmasser uten innehold av farlig avfall:
Jord, sand, stein, grus,takstein,murstein fra næring, per tonn
350,0
350,0
Ingen
Betong uten armering, leca, keramikk, porselen fra næring, per tonn
350,0
350,0
Ingen
Toaletter og servanter (egen binge), fra næring, per tonn
550,0
550,0
Ingen
Masser sorteres etter gjeldende instruks på Gomsrud. For alle leveranser av tungmasser fra næring må kunde fylle
utbasisdeklarasjonsskjema før levering.
Alle priser er uten mva, hvor annet ikke er angitt. Det tas forbehold om at Statlig avgift kan tilkomme på fraksjoner. Eventuell levering av
andre fraksjoner fra næring etter avtale.
Brann- og feietjenester
Tilsyns- og feieavgift, per pipe, per år
477,0
549,0
15,1 %
Tilsyns- og feieavgift, ekstra pipeløp, per år
240,0
276,0
15,0 %
Utrykning til brannalarmanlegg ved unødige og falske alarmer, etter brannsjefens vurdering
4 310,0
4 741,0
10,0 %
Utrykning innbruddsalarm, uten avtale, per gang
4 310,0
4 741,0
10,0 %
Oppfølging av ordinær søknad fra aktør som tidligere har hatt tillatelse til salg av fyrverkeri inkludert tilsyn
2 200,0
med utsalgsstedet
2 420,0
i salgsperioden
10,0 %
Oppfølging av nye søkere, samt søkere der det har skjedd endringer med vesentlig betydning, inkludert et
2 900,0
tilsyn under behandlingen
3 190,0
10,0
av søknaden
%
Ekstra oppfølging dersom utsalsstedet ikke er i samsvar med tillatelsen
1 500,0
1 650,0
10,0 %
Behandling av søknad klasse IV
1 500,0
1 650,0
10,0 %
Må det i tillegg gjennomføres tilsyn i forbindelse med handel med fyrverkeri klasse IV faktureres det for medgått tid etter gjeldende
timesatser
Egen prisliste
Tilfeldige oppdrag. Administrativt utarbeidet prisliste etter normer og markedstilpasninger
Plan, bygg, oppmålingsforetning, matrikulering og eierseksjonering
Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i:
- § 33-1 i Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71.
- § 32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr. 101 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71 og §
16 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)
- § 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71
- §§ 5 - 7 i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet utsatt vilt
- § 40 i viltloven og nye foreslåtte forskrifter til denne, når disse blir vedtatt
Kap. A: Generelle bestemmelser
1 Betalingsplikt
Alle som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet.
Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver hvis vedkommende står som bestiller og forøvrig fra rekvirent. Unntak gjelder ved ulovlige
byggearbeider hvor gebyrkravet rettes mot den ansvarlige. Saksgebyr etter planog bygningsloven skal betales selv om søknaden
skulle bli avslått.
Rådmannens forslag
Side 79
Betalingsordning
Sats 2015
Forslag sats
2016
Pst.
endring
2
Hvilket regulativ skal brukes?
3
Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller
begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/matrikkelloven), et komplett planforslag, eller den dato kommunen starter arbeidet for å få
rettet opp ulovlige byggearbeider/tiltak etter planog bygningsloven.
Betalingstidspunkt
4
5
6
Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 12 % av
rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med
morarenteloven fra forfallsdato.
Til vanlig faktureres gebyrer etterskuddsvis.
Utstedelse av attest eller tillatelse (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i byggesaker), oppmålingsforretninger, opprettelse av
matrikkelenhet kan gjøres betinget av at gebyr , eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift er innbetalt. Også for andre arbeider
kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter.
Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist.
Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt tilbakebetale for mye
betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg av for mye betalt gebyr.
Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kost-nadene kommunen
har hatt, kan rådmannen etter egen vudering eller etter begrunnet søknad, fastsette et passende gebyr. Frist for søknad er tre uker
etter man har mottatt krav om betaling av gebyret.
Fritak for gebyr
Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter egen vurdering eller begrunnet søknad helt eller delvis gi fritak for betaling av
kommunale gebyrer i en konkret sak. Frist for søknad er tre uker etter man har mottat krav om betaling av gebyret.
Klage
Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak av gebyrregulativ. Det kan bare klages på enkeltvedtak fattet i medhold av
regulativet dersom gebyret størrelse er fastsatt ved skjønn. Klagefristen er på tre uker fra vedtaksbrevet er mottatt, eller fra krav om
gebyr er mottatt for reguleringsplaner. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Fylkesmannen er klageinstans.
7 Avbrutt arbeid
Når en tiltakshaver/rekvirent trekker søknad/planleveranse eller kommunens arbeid av andre grunner må avbrytes /avsluttes før det
er fullført, skal det betales en forholdsmessig andel av fullt gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre. Ved opphold
på mer enn 12 mnd i leveranser til kommunen, kan kommunen sende faktura på utført arbeid uten forvarsel. Gebyret begynner å
løpe fra det tidspunkt saksbehandler har mer enn vanlig veiledningsarbeid med saken. Gebyret begynner senest å løpe ved svar på
anmodning om forhånds-konferanse / oppstartsmøte i de tilfellene dette er aktuelt.
8 Udekket krav
Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker, kan kommunen utsette behandlingen av en ny søknad inntill det udekte
kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet.
9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene
Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for
kommende år.
10 Gebyr til statlige etater
Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og
kommunale gebyrer samordnes.
11 Merverdiavgift
Om det skal betales merverdiavgift for tjenester , avgjøres av de til enhver tid gjeldende statlige regler for merverdiavgift på de
spesifikke tjenester som er dekket av dette gebyrregulativet.
12 Merkad til kapittel D 3
Prisen er ikke hjemlet i Pbl. § 33-1, men er en pris som settes i et konkurranseutsatt marked. Oppgitte priser tillegges 25 pst.
merverdiavgift.
Sats 2015
Kap. B: Tjenester som skal betales etter medgått tid
For tjenester som kommunen kan kreve betaling for i medhold av planog bygningsloven
og matrikkelloven, og som ikke er spesifisert i regulativets kap. C, D, E og F, kan det
kreves gebyr utregnet på basis av medgått tid.
Timesats fastsettes til:
Rådmannens forslag
Forslag 2016
1090,0
1090,0
Pst.
endring
Ingen
Side 80
Betalingsordning
Sats 2015
Forslag sats
2016
Pst.
endring
Kap. C Gebyrer/betaling for arbeid etter planog bygningsloven § 33-1
Sats 2015
Pst.
Forslag 2016
endring
60,0
60,0
Ingen
230,0
230,0
Ingen
C 1 Gebyr for tilrettelagte kopier av (plan)kartverk, tegninger o.l.
Plott/kopier i farger, A3 og mindre, per stk.
Plott/kopier i farger, større enn A3, per stk.
C 2 Plasserings- og beliggenhetskontroll i marken, jf. kap A, pkt. 12
7 172,0/
8 965,0
3 575,0/
4 469,0
1 331,0/
1 664,0
Bygning over 50 m² grunnflate (inkl. garasje) - ekskl./inkl. mva
7 172,0/
8 965,0
3 575,0/
4 469,0
1 331,0/
1 664,0
Ingen
Mer enn en bestilling samtidig - ekskl./inkl. mva
Ingen
Avtalt husplassering som ikke kan gjennomføres grunnet forhold forårsaket av utbygger ekskl./inkl. mva
Ingen
C 3 Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 (uten ansvarsrett)
Byggetiltak mindre eller lik 15 m² og andre mindre tiltak
3 000,0
3 300,0
10,0 %
Byggetiltak større enn 15 m²
6 350,0
6 985,0
10,0 %
Endring av godkjent søknad
3 000,0
3 300,0
10,0 %
Driftsbygning i landbruket inntil 200 m² BRA
6 650,0
7 315,0
10,0 %
Driftsbygning i landbruket over 200 m² BRA
10 650,0
11 715,0
10,0 %
Driftsbygning i landbruket over 500 m² BRA
20 000,0
22 000,0
10,0 %
Midlertidige eller transportable bygninger
6 650,0
7 315,0
10,0 %
Søknad om tillatelse til tiltak - pbl §20-1 (med ansvarsrett)
C 4 Søknad om nybygg med mindre variable størrelser (gebyr per bygg)
Enebolig
24 550,0
27 005,0
10,0 %
Tillegg for ekstra boenhet over 60 m2
10 000,0
11 000,0
10,0 %
Hytte
16 650,0
18 315,0
10,0 %
Frittstående garasje/uthus/lysthus
6 650,0
7 315,0
10,0 %
Tillegg for hybler/sokkelleilighet under 60 m2
5 000,0
5 500,0
10,0 %
Driftsbygninger over 1 000 m²
30 000,0
60 000,0 100,0 %
*sammenkjedede eneboliger/rekkehus/tomannsboliger beregnes etter C 5
C 5 Andre bygg som ikke er i C4
Inntil 500 kvm. BRA (bruksareal), per m² (500)
120,0
132,0
10,0 %
Tillegg for 500-2000 kvm. BRA, per m² (501-2000)
42,0
46,0
9,5 %
Tillegg utover 2000 kvm. BRA, pr m2 (2001 -)
30,0
33,0
10,0 %
Inntil 500 m2 BRA per m2 (Enkle uisolerte næringsbygg - min. 50% av bygg)
60,0
66,0
10,0 %
Tillegg for 500 - 2000 m2 BRA per m2 (Enkle uisolerte næringsbygg - min. 50% av bygg)
21,0
23,0
9,5 %
Tillegg utover 2000 m2 per m2 (Enkle uisolerte næringsbygg - min. 50% av bygg)
15,0
17,0
13,3 %
Minimum
6 650,0
7 315,0
10,0 %
Maksimum
393 000,0
432 300,0
10,0 %
C 6 Søknad om bruksendring
For den nye bruken
Bolig 100% av gebyret for til-svarende nytt
tiltak. Annet: 80% av gebyret for tilsvarende nytt tiltak
C 7 Søkad om vesentlig terrenginngrep, veianlegg, parkeringsplass, jordrenseanlegg, avløp m.m.
Inntil 500 m²
4 050,0
4 455,0
10,0 %
1500-1000 m²
10 150,0
11 165,0
10,0 %
Utover 10 000 m²
20 250,0
22 275,0
10,0 %
C 8 Søknad om skilt og reklame
For skiltsøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1
og Type 2. Type 3 gjelder skiltplan for større forretningsbygg med vesentlig større arbeidsmengde.
Skilt Type 1
2 040,0
2 244,0
10,0 %
Skilt Type 2
4 050,0
4 455,0
10,0 %
Skilt Type 3
9 850,0
10 835,0
10,0 %
Søknad om skilt og reklame, saker med mer enn 5 timer saksbehandlingstid, pris pr. time
1 090,0
1 199,0
10,0 %
C 9 Søknad om rivingstillatelse
Riving av mindre bygning- søknad uten ansvarsrett (per bygning)
4 050,0
4 455,0
10,0 %
Riving av bygning - søknad med ansvarsrett (per bygning)
9 850,0
10 835,0
10,0 %
C 10 Søknad om tekniske innstallasjoner
For søknader om tekniske installasjoner skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over
2 ½ time, hhv Type 1 og Type 2.
Rådmannens forslag
Side 81
Betalingsordning
C 11
C 12
C 13
C 14
C 15
Sats 2015
Forslag sats
Pst.
2016
endring
2 255,0
10,0 %
4 455,0
10,0 %
Tekniske innstallasjoner Type 1 (rehab. pipe, oppføring pipe m.m.)
2 050,0
Tekniske innstallasjoner Type 2 (minirenseanlegg, heis m.m.)
4 050,0
Søknad om deling og bortfeste for mer enn 10 år
Søknad om fradeling eller opprettelse av festetomt av inntil to tomter i område som ikke
er regulert eller i regulert område hvor hvor tomtedeling ikke inngår i vedtatt
reguleringsplan.
10 000,0
11 000,0
10,0 %
Søknad om fradeling eller opprettelse av festetomt av 3-6 tomter i område som ikke er
regulert eller i regulert område hvor tomtedeling ikke inngår i vedtatt reguleringsplan.
20 000,0
22 000,0
10,0 %
Tilleggssats per tomt utover 6 tomter i regulert område hvor tomtedeling ikke inngår i
vedtatt reguleringsplan.
2 000,0
2 200,0
10,0 %
Søknad om fradeling av inntil to tomter i samsvar med vedtatt reguleringsplan.
5 000,0
5 500,0
10,0 %
Søknad om fradeling 3-6 tomter i samsvar med vedtatt reguleringsplan.
10 000,0
11 000,0
10,0 %
Tilleggssats per tomt utover 6 tomter i samsvar med vedtatt reguleringsplan.
1 000,0
1 100,0
10,0 %
Søknad om punktfeste, per punktfeste
5 000,0
5 500,0
10,0 %
Fradeling til tilleggsareal, inntil 250 m²
3 600,0
3 960,0
10,0 %
Fradeling til tilleggsareal, utover 250 m²
10 000,0
11 000,0
10,0 %
Diverse søknader
For igangsettingssøknader og endringssøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under
og over 2 ½ time, hhv. Type 1 og Type 2. Type 3 utover 5 timer.
Igangsettingatillatelser utover den første - Type 1
4 050,0
4 455,0
10,0 %
Igangsettingatillatelser utover den første - Type 2
9 850,0
10 835,0
10,0 %
Søknad om endring av godkjent søknad - Type 1
2 050,0
2 255,0
10,0 %
4 050,0
4 455,0
10,0 %
9 850,0
10 835,0
10,0 %
Søknad om lokal godkjenning første gang
4 050,0
4 455,0
10,0 %
Senere søknader om lokal godkjenning
2 050,0
2 255,0
10,0 %
Forhåndskonferanse (Trekkes fra i senere faktura for byggesaksbehandling)
2 180,0
ny
Søknad som avsluttes uten vedtak, gebyr pr.time etter mottatt
1 090,0
ny
Ulovlige byggetiltak gebyr pr. time arbeid
1 090,0
ny
Økning av gebyret per mangelbrev kommunen må sende ut
10% økning av gebyret, maks. kr. 2500,Sakkyndig bistand
Den sakkyndiges timesats
Søknad om dispensasjon, jf. kap. 19
For dispensasjonssøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 5 timer, hhv.
Type 1 og Type 2. Type 3 og 4 gjelder dispensasjonssøknader med vesentlig større arbeidsmengde. (Bl.a vil dispensasjon fra plankrav
vanligvis være en Type 3- eller Type 4-sak). Det beregnes et gebyr for hver dispensasjon.
Dispensasjonssøknad Type 1
5 000,0
5 500,0
10,0 %
10 000,0
11 000,0
10,0 %
20 000,0
22 000,0
10,0 %
40 000,0
44 000,0
10,0 %
Overtredelsesgebyr, jf. pbl. § 32-8
Plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av planog bygninglovgivningen. Overtredelsesgebyrets størrelse fremgår av Forskrift om byggesak av 26. mars 2010 nr. 488 kap. 16.
Reguleringsplaner
- Det kreves gebyr for behandling av alle private reguleringsplaner fram til de vedtas fremmet etter pbl § 12-11, uansett formål.
- Beregningsgrunnlaget er planens flateareal og teoretisk bruksareal (BRA) og justeres deretter prosentvis etter
- Der en reguleringsplan også tar med seg rene landbruks-/
natur -eller friluftsformål uten vesentlige bygge/anleggstiltak holdes disse områdene utenfor ved arealberegningen.
- For reguleringsplaner som kun inneholder formål som nevnt i unntakene, skal det betales for 0-2000 m².
Beregningsgrunnlag:
0 - 2 000 m² (planareal)
31 110,0
34 221,0
2 001 - 4 000 m²
46 670,0
51 337,0
4 001 - 8 000 m²
62 210,0
68 431,0
8 001 - 12 000 m²
93 330,0
102 663,0
12 001 - 20 000 m²
124 460,0
136 906,0
20 001 - 40 000 m²
140 000,0
160 000,0
Tillegg per påbegynt 1000 m² for reguleringsplaner over 40 000 m²
1 560,0
1 000,0
Tillegg per teoretisk m² BRA som planen åpner for. Bygning eller bygningsdel helt under
terreng regnes ikke med.
8,40
9,24
Reguleringsendring der det kan beregnes planareal og/eller BRA for den del av planen
100 pst. av satsene
endringen gjelder
Rådmannens forslag
10,0 %
10,0 %
10,0 %
10,0 %
10,0 %
14,3 %
-35,9 %
10,0 %
Side 82
Betalingsordning
Sats 2015
Andre reguleringsendringer som det ikke kan beregnes areal av
Mindre reguleringsendringer behandlet i planutvalget
Små reguleringsendringer behandlet administrativt
Tillegg for forelegging av forhåndsvurdering eller planprogram i planutvalget
Maksimum beregningsgrunnlag for reguleringsplaner
C16 Justering av og tillegg til beregningsgrunnlaget for reguleringsplaner
Planer/endringer med en vesentlig mindre saksbehandlingsmengde
Planer/endringer med mindre saksbehandlingsmengde
Planer/endringer med ordinær saksbehandlingsmengde
Planer/endringer med større saksbehandlingsmengde
Planer/endringer med vesentlig større saksbehandlingsmengde
Kjennetegn ved planer med mindre - større saksbehandlingsmengde kan være:
Godt tilrettelagt planforslag - Lite bearbeidet eller mangelfullt planforslag
I samsvar med kommuneplan - Ikke i samsvar med kommuneplan
Enkle grunneierforhold - Mange parter involvert
Interessemotsetninger er avklart - behov for mange avklaringer i saksbehandlingen
Lite/ingen konflikter - Stor kompleksitet
Uten - med konsekvensutredning
31 110,0
31 110,0
15 550,0
15 550,0
381 150,0
60 pst.
80 pst.
100 pst.
120 pst.
140 pst.
Forslag sats
Pst.
2016
endring
34 221,0
10,0 %
34 221,0
10,0 %
17 105,0
10,0 %
17 105,0
10,0 %
600 000,0
57,4 %
60 pst.
80 pst.
100 pst.
120 pst.
140 pst.
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Etter fastsatt times-sats iflg. Kap.B
Det kreves tilleggsgebyr for ekstraarbeid når forslagsstiller endrer sitt forslag etter at
komplett planleveranse er mottatt, og ved behov for nytt oppstartsmøte når det har gått
mer enn ett år mellom oppstartsmøte og komplett planleveranse
Annonsering og utredning som kommunen foretar på tiltakshavers vegne.
Alle utgifter skal refunderes til kommunen
Kap. D: Gebyrer for arbeider etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), § 16 i forskriften om eiendomsregistrering
(matrikkelforskriften)
D 1 Oppretting av matrikkelenhet
Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Areal fra 0 - 500 m²
15 700,0
17 250,0
Areal fra 501 - 2 000 m²
20 500,0
22 500,0
Areal fra 2 001 - 8 000 m² - økning per påbegynt 1000 m²
1 400,0
1 540,0
Areal fra 8 001 - 25 000 m² - økning per påbegynt 1000 m²
500,0
550,0
Areal over 25 000 m²: Gebyret avtales med Kart- og geodataseksjonen
Mer enn 5 tomter samtidig rekvirert i bolig/hyttefelt (10 pst. rabatt)
20 250,0
19 125,0
18 000,0
15 750,0
Forretning uten oppmåling, f.eks. nylig oppmålt festegrunn
10 000,0
11 000,0
Oppretting av uteareal på eierseksjon
Gebyr for tilleggsareal per eierseksjon
8 050,0
8 900,0
10 350,0
11 400,0
Areal fra 251 - 2 000 m²
12 650,0
13 900,0
Areal fra 2 001 - økning per påbegynt 1000 m²
1 150,0
1 265,0
Mer enn 5 tilleggsareal samtidig rekvirert (10 pst. rabatt)
10 260,0
9 690,0
9 120,0
7 980,0
Oppretting av anleggsvolum
Volum fra 0 - 2 000 m³
25 300,0
27 800,0
Volum fra 2001 m³ - økning per påbegynt 1000 m³
1 150,0
1 265,0
Registering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid
D 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
2 880,0
3 170,0
Viser til overstående punkter. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre
oppmålingsforretning
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikkulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar
seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene.
Rådmannens forslag
9,9 %
9,8 %
10,0 %
10,0 %
Ny
Ny
Ny
Ny
10,0 %
10,6 %
10,1 %
9,9 %
10,0 %
Ny
Ny
Ny
Ny
9,9 %
10,0 %
10,1 %
Side 83
Betalingsordning
Sats 2015
Forslag sats
2016
Pst.
endring
D 3 Grensejustering
Grunneiendom
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 pst. av eiendommens areal.
(maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 pst. av eiendommens areal
før justeringen.
5 450,0
6 000,0
10,1 %
7 650,0
8 400,0
9,8 %
9 830,0
10 800,0
9,9 %
Annleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 pst. av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til
1000 m³. Faktureres etter medgått tid.
D 4 Arealoverføring
Grunneiendom
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift.
15 700,0
17 250,0
9,9 %
Areal fra 501 - 2 000 m²
20 500,0
22 500,0
9,8 %
Arealoverføring pr. nytt påbegynt 1000 m² medfører en økning av gebyret på
1 400,0
1 540,0
10,0 %
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje
matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten
skal utgjøre et sammenhengende volum. Faktureres etter medgått tid.
D 5 Nymerking av eksisterende grensepunkt fastsatt i oppmålingsforretning/tilsvarende forretning
For inntil 2 punkter
4 700,0
5 150,0
9,6 %
For overskytende grensepunkter, per punkt
418,0
460,0
10,0 %
D 6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av
rettigheter
For inntil 2 punkter
6 600,0
7 250,0
9,8 %
For overskytende grensepunkter, per punkt
480,0
528,0
10,0 %
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
D 7 Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
175,0
175,0
Ingen
Matrikkelbrev over 10 sider
350,0
350,0
Ingen
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen
Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg
Kap. E: Gebyrer etter § 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71
E 1 Søknad om seksjonering
Søknader med befaring - 5 ganger det gjeldende rettsgebyret
Staten fastsetter gebyret
Søknader uten befaring - 3 ganger det gjeldende rettsgebyret
Staten fastsetter gebyret
Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg
Kap. F: Gebyrer for arbeid etter jordlov, konsesjonslov og viltlov. Sentrale forskrifter
F 1 Konsesjonssaker
Konsesjonssaker med prisvurdering
Konsesjonssaker uten prisvurdering
F 2 Søknad om delingssamtykke etter lov om jord
F 3 Søknad om oppdrett av vilt i fangenskap
Maksimumssats
F 4 Fellingsavgift
Elg, voksen
Elg, kalv
Hjort, voksen
Hjort, kalv
Gebyrsatsene forutsetter statlig godkjenning
Sats 2015
5 000,0
3 000,0
2 000,0
Staten
fastsetter
gebyret
4 080,0
490,0
290,0
375,0
230,0
Rådmannens forslag
Forslag sats
Pst.
2016
endring
5 000,0
Ingen
3 225,0
7,5 %
2 000,0
Ingen
7 000,0
71,6 %
510,0
300,0
390,0
235,0
4,1 %
3,4 %
4,0 %
2,2 %
Side 84
10.2 Vedlegg 2 – forslag til tilskuddssatser 2016
Kunngjøring foreløpige tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager
Anslag på satser for kommunalt tilskudd til private barnehager 2016 basert på rådmannens salderte
budsjettforslag. Endelig beregning foretas etter budsjettvedtaket og kunngjøres innen 1. februar
2016.
Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, foreløpig beregnet pris
Ordinær barnehage – små barn
Ordinær barnehage – store barn
Barn i familiebarnehage – sentral sats
Kapitaltilskudd – sentral sats
Foreløpig sats
192 839
91 470
Ikke offentliggjort
Ikke offentliggjort
Rådmannens forslag
Side 85
10.3 Vedlegg 3 – Kongsberg kommunes låneportefølje per 31.08.2015
ISIN/
lånenummer
Fast/
flyt
Långiver og type lån
NO0010732522
11500843
11503544
11505909
11508868
11512921.10
11512921.40
11520566
11528975.10
11528975.40
11528975.50
11532002
11524375
11532002.40
20110877
20110863
20120635
20140528
20140616
20150190
8317 52 27345
8317 50 28326
8317 50 28849
8317 53 08272
8317 50 32080
Flyt
Fast
Fast
Fast
Fast
Fast
Fast
Flyt
Flyt
Flyt
Flyt
Flyt
Flyt
FLYT
Fast
Flyt
Flyt
Flyt
Fast
Fast
Fast
Fast
Fast
Flyt
Fast
Kongsberg - DNB - Sertifikat
Kongsberg - HB - Startlån
Kongsberg - KBN - Fast
Kongsberg - KBN - FRN
Kongsberg - KBN - FRN
Kongsberg - KBN - Sertifikat
Kongsberg - KBN - Fast
Kongsberg - KBN - Oblig 5 år
Kongsberg - KLPK - Fast
Kongsberg - KLPK - FRN
Saldo
31.8.2015
Rentesats
300 000 000
12 800 000
7 000 000
7 200 000
7 600 000
8 000 000
4 100 000
8 700 000
7 872 000
4 803 278
6 664 451
17 200 000
4 927 498
2 800 000
88 047 350
66 265 650
79 087 750
138 890 000
298 882 000
126 745 590
75 209 544
121 017 717
71 392 691
117 431 100
43 897 394
1,335 %
3,100 %
3,100 %
3,100 %
3,100 %
3,100 %
3,100 %
1,985 %
1,990 %
1,990 %
1,990 %
1,990 %
1,990 %
1,990 %
3,520 %
1,720 %
1,800 %
1,825 %
1,900 %
1,690 %
3,550 %
3,580 %
3,890 %
1,590 %
2,350 %
Forfall
09.03.2016
01.05.2031
01.12.2032
01.06.2033
01.08.2034
01.07.2035
01.01.2036
01.11.2037
01.04.2039
01.10.2039
01.10.2039
01.04.2040
01.04.2038
01.10.2040
27.12.2022
23.12.2031
17.12.2032
11.09.2015
23.10.2017
10.04.2020
15.03.2025
15.12.2025
21.03.2022
23.08.2033
01.02.2030
Rådmannens forslag
Gjenst.
Kan
løpetid refinansieres
0,52
15,68
17,27
17,76
18,93
19,85
20,35
22,19
23,60
24,10
24,10
24,60
22,60
25,10
7,33
16,32
17,31
0,03
2,15
4,61
9,55
10,30
6,56
17,99
14,43
X
X
X
X
X
X
X
X
Side 86
10.4 Vedlegg 4 – investeringsprosjekter 2016-2019
Prosj. INVESTERINGER
nr.
Hvit bakgrunn = basisbudsjett fra 2015-2015
Grå bakgrunn = Samordningslagets forslag
Gul bakgrunn = Rådmannens endringer
Orange bakgrunn = Politiske endringer
Opprinnelig
vedtak
2015
210 – OPPVEKST
Barnehage:
B153 Ny kommunal barnehage
51 828
B172 Utstyr i Barnehager
890
B173 Uterommet i barnehagene som pedagogisk arena og medhjelper 750
B173 Uterommet i barnehagene som pedagogisk arena og medhjelper
Skole:
* U117 Inkluderingstiltak i grunnskolen
100
Skolepakke barneskoler
* U135 Raumyr og Kongsgårdmoen skole
321 992
U135 Raumyr og Kongsgårdmoen skole - investeringstilskudd Lundeløkka
Inventar i skolene
U133 Inventar i skoler
1 000
Tilleggsforslag fra rådmannen
U140 Helsestasjonen - oppgradering av utstyr
U137 Prosjektmidler ny ungdomsskole
mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 2015
Utgifter
Inntekter
212 – HELSE OG OMSORG
Tiltak som utløser investerings- og amortiseringstilskudd:
A P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan
A P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan
Delsum
P152
P153
P154
P155
P156
P156
Investeringer ifm samhandlingsreformen
Utstyr velferdsteknologi
Utstyr Lundeløkka
Utstyr/møbler dag og aktivitetstilbud
Ny legevakt
Ny legevakt - tomt
Utgifter i handlingsprogram
2016
2017
2018
2019
19 500
750
188
750
188
750
-750
19 500
0
2 250
-375
0
0
100
0
20 000
0
0
2 000
0
313
1 000
0
0
44 788
-23 669
100
20 000
1 000
1 000
313
1 000
376 560
-75 312
41 851
-8 370
1 938
-15 099
7 655
17 750
-6 500
11 250
17 725
17 725
0
1 600
1 250
250
90 500
5 400
1 600
100
250
250
7 655
150
1 600
625
250
SUM
2016 – 2019
1 000
-200
0
35 475
-6 500
28 975
0
0
3 300
1 250
750
90 500
5 400
Opprinnelig
vedtak
2015
Inntekter i handlingsprogram
2016
2017
2018
2019
-14 711
-75 312
-8 370
-388
0
-200
0
-10 305
10 305
0
0
0
0
P157
P158
P153
P159
Ny legevakt - utstyr
Trygghetsalarmer - digitalisering
Utstyr velferdsteknologi
Nødaggregat - Solstad
Delsum
Utgifter
Inntekter
213 – KULTUR OG VELFERD
K452 Kino - div utstyr
K561 Ombygging av NAV kontoret jmf sikkerhetspålegg
* K600 Kulturanleggsplan - samlet bevilgning
K690 Maskiner og utstyr
K790 Badedam Saggrenda
K798 Kommuneplan/byområder sentrum - div trivselstiltak
K799 Lekeplasser
K833 Bibliotek, KKP
K834 Ungdomskontor,KKP
K835 MTK - div utstyr
K836 Musikkteater - etableingskostnader
K790 Saggrenda Badedam
K235 Inventar i kulturskolen og andre kulturfaglige arenaer
Utgifter
Inntekter
214 – TEKNISKE TJENESTER
N303 Geodata
R114 Kommandobil
R152 Hvittingfoss brannstasjon – Mesanin
R153 Ny adkomstvei Hvittingfoss brannstasjon
R154 HMS - vernebekledning - brann og redning
R155 Vaskemaskin for verneutstyr
R156 Brann og redning - kaldt lager
6 625
1 687
1 250
250
1 250
1 687
2 625
108 812
4 787
350
0
113 949
10 280
-2 056
120 062
-22 932
22 512
-4 502
350
-70
0
0
142 924
-27 505
4 000
350
6 000
1 000
3 000
1 250
500
12 200
1 620
23 000
600
7 875
3 374
1 250
250
6 875
250
250
250
250
0
350
24 000
3 000
0
5 000
1 500
0
0
0
0
6 875
1 000
53 520
-30 234
16 225
-3 375
9 000
-1 930
9 000
-1 930
7 500
-1 500
0
41 725
-8 735
500
500
687
250
350
6 000
1 000
6 000
1 000
6 000
1 000
6 000
1 250
500
1 250
500
1 250
500
1 250
750
687
0
0
0
0
2 000
2 000
1 500
400
100
2 000
Rådmannens forslag
Side 88
-2 056
-2 056
-22 932
-22 932
-4 502
-4 502
-70
-70
-130
-130
-130
-3 245
-1 800
-1 800
0
0
-1 000
-130
-18 400
-10 704
-1 500
T503
T503
T504
T505
T506
T507
T751
T766
T798
T811
T836
T835
T837
T837
T902
T771
R157
R152
R153
N210
T504
T830
T820
Reguleringer og infrastruktur
Reguleringer og infrastruktur - overflyttes T835
Hvittingfoss torg
Feieutstyr
Utstyr - vei
Witsgate 13
Aksjon skolevei
Universell utforming
Renovering Dyrmyrgata - etappe 2
Lovpålagte tiltak på gatelysnettet
Hovedplan vei
Hovedplan overvann
Ny driftssentral Vei og park
Ny driftssentral Vei og park
Innkjøp av biler og maskiner
Veiseksjonens andel av veiopprusting
Brann og redning - innkjøp av brukt mannskapsbil
Hvittingfoss brannstasjon – Mesanin
Ny adkomstvei Hvittingfoss brannstasjon
Utkjøp eiendom Raumyr
Hvittingfoss Torg
Beredskap
Nytt vann- og avløpsanlegg i Jondalen
Utgifter
Inntekter
215 – TEKNISKE TJENESTER – SELVKOST
T T721 Avløp renseanlegg nye områder
T T741 Vannforsyning - hovedplan
T T749 Bevertangen vannbehandling
T T817 Nytt høydebasseng
T T846 Utskifting av varebiler
T T852 Utvidelse av administrasjonsbygg Gomsrud
T T854 Ny vannledning Bevergrendveien
T T856 Omlegging ledningsanlegg Kongsgårdmoen
T T858 Etablering av ny trykksone Rigelsbakken
3 250
650
1 850
850
500
500
150
4 400
5 068
3 000
3 250
-3 250
4 000
2 250
-2 250
1 250
-1 250
5 039
1 800
2 250
1 250
6 750
-6 750
4 000
0
240
500
500
150
0
10 107
4 800
6 750
27 000
6 750
1 500
20 000
400
1 500
1 500
6 000
1 250
500
6 608
240
500
500
150
5 068
3 000
3 250
27 000
-27 000
1 500
5 000
400
33 750
5 000
5 000
5 000
5 000
-1 000
1 500
1 500
6 000
1 250
500
6 608
24 718
-4 944
28 045
-5 392
30 447
-6 089
40 000
-35 000
8 000
7 000
5 000
12 500
400
1 500
8 000
7 000
8 000
7 000
8 000
7 000
400
400
0
103 492
-47 481
24 000
21 000
0
0
800
0
9 000
5 000
1 000
9 000
5 000
1 000
Rådmannens forslag
Side 89
-27 000
27 000
-4 944
-5 392
-27 000
-6 089
-8 000
-1 000
T
T
T859
T905
T907
T908
T909
T910
T913
T721
T741
T820
T914
T915
Etablering av nye grunnvannsbrønner
Innkjøp av krokbil
Vaskehall renovasjon
Tilbakeføring av areal til renovasjon
Varebil renovasjon
Takoverbygg på containere og EE-avfall
Utskifting av hjullaster renovasjon
Hovedplan avløp
Hovedplan vann
Nytt vann- og avløpsrenseanlegg i Jondalen
VA - E134
Rundetjern og Tangenkjern - riving/utbedring - prosjekteirng
Utgifter
Inntekter
1 000
2 000
4 000
5 000
1 600
12 000
7 000
8 000
7 500
1 000
32 000
32 000
0
0
500
2 000
350
2 000
1 600
16 000
12 000
8 000
15 000
65 000
36 900
0
58 000
0
52 600
0
183 250
0
500
2 000
350
2 000
7 500
37 400
0
35 750
0
220 – KOMMUNELSEDELSE, STAB OG STØTTE
F100 Nytt krisesenter (ferdigstilles 1/10/2014) (4,850 mill kroner forskyves fra 2013 til 2014/2015)
F101 EDB-utstyr
850
850
850
F101 EDB-utstyr
-425
-425
F106 Oppgrad. av telefonsentraler /IP-telefoni
200
200
200
F106 Oppgrad. av telefonsentraler /IP-telefoni - overflyttes K-IKT
-200
-200
F110 Bredbåndutbygging / komm. nettverk
150
150
150
F110 Bredbåndutbygging / komm. Nettverk - overflyttes K-IKT
-150
-150
F111 ESA
150
F111 ESA - overflyttes K-IKT
-150
F121 Skoleprosjekt - ny og bedre infrastruktur
1 000
F163 Strategisk it-plan
2 500
2 500
2 500
F163 Strategisk it-plan - overflyttes K-IKT
-2 500
-2 500
F167 It-infrastruktur
2 000
2 000
2 000
F167 It-infrastruktur - overflyttes K-IKT
-2 000
-2 000
F801 Egenkapitalinnskudd i KLP
3 300
3 500
3 700
F801 Egenkapitalinnskudd i KLP
1 100
1 100
F311 Flytteutgifter
4 000
F312 Kunngjøring
300
F171 Oppgradering av programvare ift. eiendomsskatt
250
125
Rådmannens forslag
1 050
-525
200
-200
150
-150
525
2 500
-2 500
2 000
-2 000
3 900
1 100
5 200
125
125
Side 90
0
2 750
-850
600
-600
450
-450
150
-150
1 000
7 500
-7 500
6 000
-6 000
11 100
8 500
0
0
625
Andre endringer
F172 Bynett - Nymoen
F199 Diverse investeringer, Kongsberg sin andel i K-IKT
F200 Diverse investeringer, Kongsberg sin andel i Kongsbergregionen
Utgifter
Inntekter
13 300
-2 000
KKE KF – KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF og FELLESKAPITTEL
Formålsbygg
* E001 Til foretaksstyrets disposisjon
18 984
E001 Til foretaksstyrets disposisjon
Andre endringer:
Byggelånsrenter KKE-KK trekkes ut (inkludert i byggeprosjektene)-490
Utgifter
Inntekter i KKE's regnskap
18 494
-5 265
1 250
3 111
1 995
3 111
3 111
3 111
11 631
-385
9 461
-310
8 761
-130
8 961
-130
37 968
37 968
35 341
35 541
37 968
-7 594
37 968
-7 594
Rådmannens forslag
35 341
-7 068
35 541
-7 108
0
1 250
12 444
1 995
0
0
38 814
-955
111 277
35 541
0
0
0
0
146 818
-29 364
Side 91
-2 000
-385
-310
-130
-130
-7 594
-7 594
-7 068
-7 108
-978
-3 797
TOTALSUM saldert forslag
SUM UTGIFTER
SUM INNTEKTER
SUM NETTO
T
A
534 272
-119 810
414 462
291 532
-48 048
243 484
148 226
-35 524
112 702
151 452
-44 198
107 254
110 602
-9 938
100 664
701 811
-137 708
564 103
Herav investeringer som finansieres med avgifter og andre inntekter (merket T i venstre kolonne):
SUM UTGIFTER
37 400
35 750
36 900
SUM INNTEKTER
0
0
0
37 400
35 750
36 900
58 000
0
58 000
52 600
0
52 600
183 250
0
183 250
Herav investeringer som finansieres ved inv.tilskudd og amortisertingstilskudd over 30 år
[merket A i venstre kolonne]
SUM UTGIFTER
7 655
11 250
17 725
SUM INNTEKTER
0
0
0
7 655
11 250
17 725
0
0
0
0
0
0
28 975
0
28 975
Investeringer fratrukket utgifter til "A" og "T":
SUM UTGIFTER
SUM INNTEKTER
SUM NETTO
489 217
-119 810
369 407
244 532
-48 048
196 484
93 601
-35 524
58 077
93 452
-44 198
49 254
58 002
-9 938
48 064
489 586
-137 708
351 878
Investeringer fratrukket utgifter til "T":
SUM UTGIFTER
SUM INNTEKTER
SUM NETTO
496 872
-119 810
377 062
255 782
-48 048
207 734
111 326
-35 524
75 802
93 452
-44 198
49 254
58 002
-9 938
48 064
518 561
-137 708
380 853
-98 714
-47 918
-20 683
-17 068
-9 938
-95 607
Investeringer fratrukket utgifter til "T" og bevilgning / netto overføring til KKE KF
SUM UTGIFTER
478 378
217 814
SUM INNTEKTER
-114 546
-40 454
SUM NETTO
363 832
177 359
Budsjett og handlingsprogram
2016-2019
Rådmannens forslag
73 358
-27 930
Side45
92427
58 111
-37 130
20 981
22 461
-2 830
19 631
371 743
-108 344
263 399
Beregnet merverdiavgiftrefusjon
10.5 Vedlegg 5 – Økonomiske oversikter
Rådmannens forslag
Side 93
Budsjettskjema 1A (tall I hele tusen)
210 OPPVEKST
212 HELSE OG OMSORG
213 KULTUR OG VELFERD
214 TEKNISKE TJENESTER
215 TEKNISKE TJENESTER - SELVKOST
220 KOMMUNELEDELSE, STAB OG STØTTE
290 FELLESKAPITTEL
SUM
2016
2017
2018
2019
692 903
502 197
165 854
48 995
-10 343
108 876
-83 302
1 425 180
696 496
504 775
161 420
48 921
-10 986
107 336
-83 359
1 424 603
700 843
504 775
164 593
47 379
-15 348
105 712
-103 907
1 404 047
706 677
504 775
164 897
47 378
-18 971
106 665
-86 621
1 424 800
Rådmannens forslag
Side 95
Budsjettskjema 2A (tall i hele tusen)
B153
B173
E001
F101
F121
F171
F172
F199
F200
K235
K561
K600
K690
K790
K798
K799
N210
N303
P151
P153
P154
P155
P156
P157
P158
P159
R114
R152
R153
R156
R157
T504
T506
T507
T721
T741
T751
T766
T771
T811
T820
T830
T835
T836
T837
T846
T854
T856
T858
T902
T907
T908
T909
T910
T913
T914
T915
U117
U133
U135
U137
U140
NY KOMMUNAL BARNEHAGE
UTEROMMET I BARNEHAGER
TIL FORETAKSSTYRETS DISPOSISJON
EDB-UTSTYR
SKOLE-INFRASTRUKTUR
OPPGRADERING AV PROGRAMVARE EIENDOMSSKATT
BYNETT - NYMOEN
DIV INVESTERINGER - KONGSBERG SIN ANDEL I K-IKT
DIV INVESTERINGER - KONGSBERG SIN ANDEL I KONGSBERGREGIONEN
INVENTAR I KULTURSKOLEN OG ANDRE KULTURFAGLIGE ARENAER
OMBYGGING NAV
KULTURANL. (TIDL. EGENAND.STUI)
MASKINER OG UTSTYR
SAGGRENDADAMMEN M.V.
KOMMUNEPLAN BYOMRÅDER/SENTRUMSPLAN, KULTUR
LEKEPLASSER - INVESTERING
UTKJØP EIENDOM RAUMYR
GEODATA
OMSORGSPLANEN
UTSTYR VELFERDSTEKNOLOGI
UTSTYR LUNDELØKKA
UTSTYR/MØBLER DAG OG AKTIVITETSTILBUD
NY LEGEVAKT
NY LEGEVAKT - UTSTYR
TRYGGHETSALARMER - DIGITALISERING
NØDAGGREGAT - SOLSTAD
KOMMANDOBIL
HVITTINGFOSS BRANNSTASJON - MESANIN
HVITTINGFOSS BRANNSTASJON - NY ADKOMSTVEI
KALDT LAGER - KBR
MANNSKAPSBIL
HVITTINGFOSS TORG
UTSTYR - VEI
WITSGATE 13
AVLØP RENSEANLEGG I NYE OMRÅDER
VANNFORSYNING HOVEDPLAN
AKSJON SKOLEVEI
UNIVERSELL UTFORMING AV KOLLEKTIVTILBUDET
KOMMUNALE VEIER
UTSKIFTING AV GATELYS
NYTT VANN OG AVLØPSANLEGG I JONDALEN
BEREDSKAP
HOVEDPLAN OVERVANN
HOVEDPLAN VEI
NY DRIFTSSENTRAL VA, VEI OG PARK
UTSKIFTING AV VAREBILER
BEVERGRENDVEIEN, NY VANNLEDNING
KONGSGÅRDMOEN, OMLEGGING LEDNINGSANLEGG
RIEGELSBAKKEN, NY TRYKKSONE
INNKJØP AV BILER OG MASKINER
VASKEHALL RENOVASJON
TILBAKEFØRING AV AREAL TIL RENOVASJON
VAREBIL RENOVASJON
TAKOVERBYGG PÅ CONTAINERE OG EE-AVFALL
UTSKIFTING AV HJULLASTER RENOVASJON
E134 - VA
RUNDETJERN OG TANGENTJERN - RIVING/UTBEDRING
INKLUDERINGSTILTAK I SKOLEN
INVENTAR I SKOLER
SKOLEPAKKE BARNESKOLER
NY UNGDOMSSKOLE
HELSESTASJONEN - OPPGRADERING AV UTSTYR
TOTALT
Budsjett
2016
19 500
938
37 969
425
0
250
1 250
3 111
1 995
250
350
6 000
1 000
6 875
1 250
500
0
500
11 250
2 850
1 250
250
95 900
6 625
1 687
250
687
0
1 500
0
400
5 250
240
500
8 000
7 000
500
150
5 000
5 068
0
500
3 250
3 000
0
400
9 000
0
1 000
1 500
500
2 000
350
0
0
7 500
0
100
1 000
20 000
0
313
286 933
Budsjett
2017
0
938
37 969
425
1 000
125
0
3 111
0
250
0
6 000
1 000
0
1 250
500
6 000
250
17 725
1 600
0
250
0
1 250
1 687
0
0
1 500
0
2 000
0
0
0
0
8 000
7 000
0
0
5 000
5 039
14 608
0
2 250
1 800
0
400
0
5 000
0
0
0
0
0
0
0
7 500
1 000
0
1 000
0
0
0
143 427
Rådmannens forslag
Budsjett
2018
0
0
35 341
525
0
125
0
3 111
0
250
0
6 000
1 000
0
1 250
500
0
0
0
100
0
250
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
12 000
12 000
0
0
5 000
0
0
0
1 250
0
33 750
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000
0
0
32 000
0
0
0
0
0
146 452
Budsjett
2019
0
0
35 541
525
0
125
0
3 111
0
250
0
6 000
0
0
1 250
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
12 000
7 000
0
0
5 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 600
0
32 000
0
0
0
1 000
0
105 402
Side 96

Rådmannens budsjettforslag. Samlet dokument

Transcription

Similar documents

Tilskudd for veiledning av turnuskiropraktor.pdf

Sektor Barn og unge

VEDTAKSPROTOKOLL - Krødsherad kommune

PROGRAM LØRENSKOG VEST ROTARYKLUBB 2.HALVÅR 2014

Disco Mafia - tendenslov.info

Fiskets Gang. Nr. 44-1947. 33. årgang

ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Saksgang: Kunnskapshavna

Undersøkelse av påstander om politisk overvåking - EOS

LOVLIGHETSKONTROLL I HENHOLD TIL

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak

Vedlegg til drøftingssak i kommuneplanutvalget