Planbeskrivelse

Transcription

Planbeskrivelse - Lillehammer kommune

PLANBESKRIVELSE
Plan ID:
for detaljregulering
2014P190E04
KVARTAL 71B NORD
LILLEHAMMER KOMMUNE
Dato:
2015-09-28 (versjon2h)
Sist revidert:
Godkjent dato:
(gbnr 200/138 m.fl.)
ANDERSSEN + FREMMING AS
SIVILARKITEKTER MNAL
I samarbeid med PLANMAKER.no
Innholdsfortegnelse
1
1. Sammendrag
Side 02
2. Bakgrunn
Side 03
3. Planprosessen
Side 06
4. Planstatus
Side 06
5. Beskrivelse av planområdet (eksisterende forhold)
Side 16
6. Beskrivelse av planforslaget (planlagt bebyggelse/forandring)
Side 24
7. Virkninger av planforslaget på samfunn og miljø
Side 42
8. Vurdering om krav til konsekvensutredning
Side 50
9. Innkomne innspill med kommentarer
Side 51
10. Avsluttende kommentar
Side 56
SAMMENDRAG
Planområdet ligger i Lillehammer sentrum, i den nordlige del av kvartal 71B. Gjeldende
reguleringsplan for område er tenkt endret. Planen er å videreutvikle og fortette området på en
måte så kvartalet i sin helhet fremstår med god kvalitet i forhold til boligtilbud og mulighet til
forretningsvirksomhet. Dette innebærer utvidelse av handelsarealet for sportsbutikken mot
bakgården og kombinert bebyggelse for bolig og næring i øvrige deler av kvartalet samt
nødvendige arealer for parkering og uteopphold. Planlagt maks høyde på bebyggelse er 4
etasjer, i tillegg inntrukket 5.etasje. Deler av kvartalets indre rom er tenkt sikret som grønn
struktur til rekreasjon og lek.
Følgende endringer til gjeldende reguleringsplan forslåes:
-
En del av nåværende områder for parkering og grønt ønskes endret til byggeområde for
forretning
-
Nåværende byggeområde FKB3 foreslås forstørret (innover i kvartalet)
-
Nåværende vernestatus for bebyggelse i Kirkegate 51 (innenfor FKB3) ønskes opphevet
-
På hjørnet Jernbanegata / Grønstads gate (FKB1) foreslåes større høyde og fri takform.
Gjennomføring av tiltak vil bidra med positive virkninger for miljø og samfunn. Områdets
sentrumsfunksjon vil bli styrket, kvartalet vil fremstå revitalisert. Tiltak og tilhørende
planforslag er i sine hovedtrekk utviklet i tråd med statlige og regionale føringer og
bestemmelser.
Planbeskrivelse til reguleringsplanendring, Lillehammer sentrum plannavn Kvartal 71B Nord
ANDERSSEN + FREMMING / i samarbeid med PLANMAKER.no
status 2015-09-28
side 2 av 56
Det har blitt gjennomført møter med alle direkte berørte grunneiere. Det er samsvar i forhold
til planens intensjon og innhold. Kun én av grunneierne (Jernbanegaten borettslag) er meget
kritisk til planlagt utbygging, i forbindelse med sol og utsikt og nærhet av biltrafikk og
parkering.
Det har kommet flere innspill fra offentlige myndigheter og berørte naboer, det meste av mer
formel karakter, men og positive innspill som er tatt med i videre utforming av planforslag.
Forslag om oppheving av vernestatus for Kirkegate anses imidlertid noe kritisk av
fylkeskommunen.
2
2.1
BAKGRUNN
Hensikten med planen
Området er en del av reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt 24.03.2010. Planlagte
formål medfører omregulering av gjeldende plan. Deler av områder for parkering og
grøntareal er planlagt endret til byggeområder.
Kirkegata 51 er tenkt revet. Det er planlagt oppføring av nytt bolig- og forretningsbygg på
samme eiendom. Videre ombygging av Kirkegata 53 innenfor dagens formål bolig/forretning,
nybygg for bolig/forretning på hjørnet Jernbanegata/Grønstads gate og utvidelse av
forretningsareal i Kirkegata 55/Jernbanegata 7 i ett plan + kjeller. Parkering for Kirkegata 51
og 53 er planlagt i P-hus med uteopphold på tak. Parkering i nordre del av kvartalet er planlagt
på tak over for forretningsutvidelse.
Uteoppholdsarealer er planlagt på det nevnte parkeringsdekke og grøntareal mot boligbygget i
Grønstadsgate. Hovedadkomst inkl. all vareleveranse/logistikktrafikk til den indre del av
kvartalet blir som i dag fra Kirkegata. Adkomst til privat parkering over butikkareal i nord blir
fra Grønstads gate med bomløsning. Fotgjengerforbindelse mellom Grønstadsgate og
Kirkegata opprettholdes. Antall boenheter er ca. 32 i Kirkegata 51/53, i tillegg ca. 20 i
hybelbygg på hjørnet Jernbanegata / Grønstads gate.
2.2
Medvirkende i planprosess, eierforhold
Forslagstiller/utbygger: KIRKEGATA 55 AS /v Per Tore Teksum
Prosjekterende arkitekt /planfaglig konsulent: ANDERSSEN + FREMMING AS
SIVILARKITEKTER MNAL, Torggt. 52, P.b. 556, 2304 Hamar. www.sivilarkitekter.no
/v siv.ark.mnal Steinar Anderssen, [email protected], t. 95751425.
status 2015-09-28
side 3 av 56
Planarbeid i samarbeid med: PLANMAKER
Åskammen 4A, 3159 Melsomvik, www.planmaker.no
/v siv.ark.mnal Andreas Corneliussen, [email protected], t.96229102
Planområdet omfatter eiendommer med gårdsnr. 200 og bruksnr.: 138, 1700, 1699, 1462,
1277, 1471, 146, 1505, 1504 og 136 (delvis).
Hovedeiere av eiendommene i området er:
Kirkegata 55 AS (eiendommen Kirkegata 55, gbnr. 200/138)
Jernbanegate 7 AS (eiendommen Jernbanegata 7, gbnr. 200/1700)
Kirkegaten 53 AS (eiendommen Kirkegaten 53, gbnr. 200/1277)
Lillehammer kommune (indre gårdsrom med trafikkareal/parkering, gbnr. 200/136)
Jernbanegate 9 AS (eiendommen Jernbanegata 9, gbnr. 200/1699 og eiendommen på hjørnet
Jernbanegate/Grønstads gate, gbnr. 200/1462)
Jernbanegaten Borettslag (eiendommen Grønstadsgate 52, gbnr. 200/1471 og 200/1504)
Kirkegata 45 Lillehammer AS (eiendommen Kirkegata 45, gbnr. 200/181 og Kirkegata 47,
gbnr. 200/297: Kirkegata 49, gbnr. 200/170)
Bankgaten Borettslag (eiendommen Grønstadsgate 46, gbnr. 200/250)
Ringerud Invest AS (eiendommen Kirkegata 51, gbnr. 200/146)
Grønstadsgaten Garasjelag SA (eiendommen med garasjer, gbnr. 200/1505)
I tillegg kommer enkeltpersoner som eier deler av eiendommer eller bygninger. Komplett liste
se veleggi 1.
status 2015-09-28
side 4 av 56
Grunnkart av planområde. Markering av planavgrensning med stiplet linje.
Det pågår forhandlinger om nødvendig grunnerverv fra kommunal eiendommen 200/136 for å
gjennomføre tiltakene, formell gjennomføring av oppmåling og fradeling er under behandling
i kommunen.
2.3
Tidligere vedtak i saken
Ingen tidligere vedtak i saken. Gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum se avsnitt
4.2 Gjeldende reguleringsplaner.
2.4
Utbyggingsavtale
Det er ikke inngått utbyggingsavtale mellom kommunen og tiltakshavere. Planforslaget sikrer
nødvendige forhold, så som adkomst til eventuelt fremtidig parkeringsanlegg under Stortorget.
status 2015-09-28
side 5 av 56
2.5
Konsekvensutredning
Tiltaket ligger utenfor krav til omfattende konsekvensutredning, se nærmere begrunnelse
under pkt. 8.
3
3.1
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
Kunngjøring/medvirkning
Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort 2014-12-02 i lokal avis og elektronisk på
Lillehammer kommunens nettsted. Hjemmelshavere, rettighetshavere, fagmyndigheter, naboer
og organisasjoner ble varslet ved brev. I tillegg har det vært gjennomført et informasjonsmøte
med styret i Jernbanegaten Borettslag. Frist for Innsending av innspill var 2015-01-06.
3.2
Eventuelle avklaringer med offentlige myndigheter
Det ble avholdt oppstartsmøte med Lillehammer kommune 2014-10-28. Referat ble skrevet av
Lillehammer kommune. Planforslaget er utarbeidet i dialog med kommunen og andre
offentlige myndigheter.
3.3
Fremdriftsplan
1. gangsbehandling
høst 2015
Offentlig ettersyn
høst 2015
2. gangsbehandling,
høst/vinter 2015
Vedtak i kommunestyret
vinter 2015/2016
Det er planlagt å sette i gang med videre oppføring av ny bebyggelse umiddelbart etter vedtak
av planforslaget.
4
4.1
PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER
Overordnede planer
Fylkesplaner
Det er ingen fylkesplaner som er relevante for planområdet.
Kommuneplan
Gjeldende kommuneplanens arealdel gjelder for tidsrom 2011-2024. Planområdet er satt av til
sentrumsformål (brun farge). Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt 2012-06-21.
status 2015-09-28
side 6 av 56
Kommuneplan for Lillehammer.
Kommunedelplan, sentrumsplan
Gjeldende kommunedelplan for det sentrale byområdet i Lillehammer ble vedtatt 2006-06-15.
Planområdet er innenfor det sentrale byområdet.
Sentrumsplan for Lillehammer.
status 2015-09-28
side 7 av 56
4.2
Gjeldende reguleringsplaner:
Gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum ble vedtatt 24.03.2010.
Gjeldende reguleringsplan for området.
4.3
Tilgrensende reguleringsplaner:
Områder rundt planområdet er innbefattet i gjeldende reguleringsplan for Lillehammer
sentrum.
4.4
Temaplaner
Det foreligger 18 temakart til Lillehammer kommuneplan (del 8).
Temakart 6 (Fjernvarme) viser at Lillehammer sentrum er del av konsesjonsområde for
fjernvarme. Temakart 7 (Kulturminner) viser forekomster eller merknader i planområdet.
Følgende temakart er relevante for planområdet og vist med kartutsnitt:
status 2015-09-28
side 8 av 56
Temakart 5, Støy. Gul støysone i Kirkegata.
Kommuneplan, støykart. Området med skravur tilsvarer gul støysone. Pil viser til Kvartal
71B.
Støy er nevnt i generelle bestemmelser i gjeldende reg.plan (2010)
§6 Prinsipper og støygrenser i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442 skal legges til
grunn for alle tiltak i planområdet.
status 2015-09-28
side 9 av 56
Temakart 8 og 9, Kulturmiljø. Kirkegata hører til hensynssone Sti.
Kommuneplan, tema kulturmiljø. Bevaringssone sti med rød skravur.
Temakart 18, Sykkelveier. Kirkegata er en del av en sykkelveinettet.
Kommuneplan, kart med sykkelveier. Kirkegata som hovedvei (rute 1).
status 2015-09-28
side 10 av 56
Temakart Butikksenterområde
Temakart Butikksenterområde, gult område. Her er ingen restriksjoner på lokalisering av
varehandel. Lilla område maks areal for enkeltforretninger 1.500 m2, for kjøpesentre 3.000
m2. Blå stiplet linje tilsvarer ”Handelssentrum” i Byplanen av 2006.
Temakart Byrom
Temakart Byrom, Felles Friområde i kvartal 71 B
status 2015-09-28
side 11 av 56
Temakart Byggtetthet
Temakart Byggtetthet, kvartal 71 B i midten. Boligblokk BYA 60%,
resten av kvartalet skal styres på andre måter.
status 2015-09-28
side 12 av 56
Temakart Byggehøyder og takform
Temakart Byggehøyder og takform (tilhørende gjeldende reguleringsplan
Lav bebyggelse: gesims 7,5 møne 11,5 / skråtak
Middels bebyggelse: gesims 10,5 møne 14,5 / fri takform
Høy bebyggelse: gesims 14,5 møne 14,5 / fri takform
status 2015-09-28
side 13 av 56
Temakart Parkering
Temakart Parkering. Restriksjonsområder med angitt antall plasser for offentlig parkering.
Temakart Bygningsvern
Temakart Bygningsvern. Kirkegata 51og Jernbanegata 7: 1850 – 1890; Jernbanegata 9: før 1850
status 2015-09-28
side 14 av 56
4.5
Statlige planretningslinjer/rammer/føringer
Retningslinjer som er relevante for planen ifm følgende tema:
4.5.1
Barn og unge
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge (T-2/08)
Retningslinjer er relevante særlig i forhold til nødvendige leke- og oppholdsarealer.
4.5.2
Klima og energi
Statlige retningslinjer for klima og energiplanlegging i kommunene (SPR klima energi, 2009)
Retningslinjer er relevante bl.a. i forhold til bestemmelser i forbindelse med energikilder for
oppvarming.
4.5.3
Transport
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-atp, T-5/93)
Retningslinjer er relevante i forhold til tema fortetting.
4.5.4
Strandsonen/Oslofjorden
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) (SPR
strandsonen). Ikke relevant pga avstand til strandsonen.
4.5.5
Støy
Miljøverndepartementets rundskriv T-1442 (Støy)
Støy fra trafikk og støy i bygge- og anleggsfase er relevant.
4.5.6
Kulturminner
Kulturminneloven.
Loven er relevant i forbindelse med vernet bygg Kirkegt.51 og hensyn i forhold til nye
arkeologiske funn.
4.5.7
Verna vassdrag
Statlige retningslinjer (RPR-O) for verna vassdrag (T-1078)
Ikke relevant.
4.5.8
Landbruk
Nasjonal landbrukspolitikk
Ikke relevant.
4.5.9
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven (PBL) 2008
status 2015-09-28
side 15 av 56
4.6
Plankrav
Antall boenheter/fortetting tilsier krav om godkjent reguleringsplan, det vil si nødvendig
endring av gjeldende plan.
5
5.1
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Beliggenhet
Planområdet ligger i Lillehammer sentrum i kvartal 71 B, i den nordlige del.
Avgrensning
Tilgrensende veier er Kirkegata, Jernbanegata, og Grønstads gate. Mot syd er tilgrensende
bebyggelse rett ved eiendomsgrensen i form av kontorbygg, bruker bl.a. Telenor. Eiendommer
200/170 og 200/297.
Størrelse
Planområdet utgjør et areal på ca. 6,4 daa.
5.2
Dagens arealbruk
Planområdet er en del av et forholdsvis kompakt kvartal, med forretningsvirksomhet, kontorer,
og boligbruk i øvre etasjer, i tillegg en boligblokk med ren boligbruk langs Grønstads gate.
Kvartalets indre rom blir i dag i sin helhet brukt til parkering.
Tilstøtende arealbruk
Arealbruk i tilgrensende områder er variert. Mot nord ligger Stortorget med
forretningsvirksomhet og kulturbygg rundt. Mot øst forholdsvis tett bebygd forretnings-,
kontor- og boligbruk. Mot syd kontor og boligbruk, kompakt bebygd, tett inntil
eiendomsgrensen. Mot vest boligbruk, forsamlingslokale (pinsemenigheten), en bensinstasjon
og hotellvirksomhet.
5.3
Stedets karakter
Planområdet ligger i bysentrum, bebyggelsen er variert – delvis eldre trehusbebyggelse med 23 etasjer og saltak, delvis nyere bebyggelse med 4-5 etasjer og flate tak.
status 2015-09-28
side 16 av 56
Bilder av gateløp med bebyggelse:
Hjørnet Jernbanegata / Grønstads gate
Indre gårdsrom, nordre del, sett fra Grønstads gate
status 2015-09-28
side 17 av 56
Indre gårdsrom, sørlig del, sett fra Grønstads gate. Arealet mellom inngjerding og garasjer i
rekke brukes som uteoppholdsareal av beboere i boligene langs Grønstads gate (til høyre i
bildet)
Kirkegata, ved biladkomst til indre gårdsrom, perspektiv mot Stortorget. Midt i bildet, bygning
Kirkegata 51 som er tenkt revet.
status 2015-09-28
side 18 av 56
Kirkegata, sett fra krysning med Jernbanegata, perspektiv mot syd. Midt i bildet bygning
Kirkegata 53, som er tenkt påbygd med en 5.etasje). Til høyre bygning Kirkegata 53, som er
tenkt revet.
5.4
Landskap, klima, vegetasjon
Planområdet ligger midt i Lillehammer, ca. 550 meter fra Mjøsa. Terrenget stiger svakt fra
182 meter over havet til 190 m.o.h. Det er mildt lokalklima i området, gode solforhold ingen
skyggende trær. Det indre gårdsrom brukes mest til parkering, fravær av grønt.
5.5
Kulturminner og kulturmiljø
Planområdet omfatter 3 bygninger vist i temakart bygningsvern som verneverdige.
Jernbanegata 7 og 9, og Kirkegata 51.
5.6
Naturverdier
Det er ikke registrert naturverdier innenfor planområdet.
status 2015-09-28
side 19 av 56
5.7
Rekreasjon, uteområder
Det er mye natur i nærmere omgivelse. Parkområde Søndre Park ved Lillehammer kirke i ca.
200 meter avstand, idrettsplasser i ca. 600 meter avstand og store naturområder med vann og
skog i ca. 700 meter avstand. Tilbud spesielt for barn og unge, som ballbinge og lekeplass, se
under pkt. 5.10 Barns og unges interesser.
5.8
Landbruk
Planområdet grenser ikke til områder for landbruk.
5.9
Trafikkforhold
Det er god kjøreadkomst til planområdet fra Kirkegata, som er kommunal vei. Det er pt også
kjøreadkomst til ubebygget tomt på hjørnet Jernbanegata/Grønstads gate. I tillegg er det
adgang for gående fra Grønstads gate over to trapper. Det er fortau langs alle veier rundt
området. Busstopp for kollektiv trafikk ligger rett ved Stortorget – rett over Jernbanegata.
Indre gårdsrom blir brukt til parkering. Oversikt over nåværende parkeringsplasser i området
som følgende:
Garasjer i indre gårdsrom: 10 plasser
Parkering i indre gårdsrom: ca. 46 plasser
Parkering ved hjørnet Jernbanegata / Grønstads gate (adkomst fra Jernbanegata): 10 plasser
Parkering langs Grønstads gate / boligblokk: 8 plasser
Samlet nåværende parkeringstilbud: ca. 74 plasser
status 2015-09-28
side 20 av 56
Bilde fra planområdet, fra luften, Google Earth (2015)
5.10 Barns interesser
Planområdet inneholder i følge gjeldende reguleringsplan et felles grøntareal i kvartalets indre
rom. Dette brukes imidlertid til parkering, det er ikke/lite opparbeidet til uteopphold.
Nærmeste mulighet for uteopphold og lek spesielt tilrettelagt for barn og unge er Hammartun
barne- og ungdomsskole, kun 100 meter fra planområdet. Videre tilbud for fritid og
uteopphold se nærmere under pkt 5.7 Rekreasjon.
status 2015-09-28
side 21 av 56
5.11 Sosial infrastruktur (skole, barnehage,m.m.)
Det ligger flere barnehager i omkrets ca. 500 – 1000 meter.
Nærmeste barne- og ungdomsskole er Hammartun skole, kun 100 meter fra planområdet.
Nærmeste videregående ligger i kun 200 meters avstand.
5.12 Universell tilgjengelighet
Planområdet ligger godt til rette for universell tilgjengelighet. Begge hovedadkomster for bil,
sykkel og fotgjengere fra Kirkegata og Grønstads gate (til parkering over butikk) er gunstige
med tanke på høydeforskjeller. Kun snarveien igjennom kvartalet er begrenset tilgjengelig,
siden det er 2 trapper fra Grønstads gate ned i gårdsrommet.
5.13 Teknisk infrastruktur
Tilkoblinger for vann, avløp, strøm, fjernvarme og telekommunikasjon er tilgjengelige.
5.14 Grunnforhold
Det er stabile grunnforhold i området. Skredatlas og NGUs løsmassekart viser ingen
registreringer eller faresoner, kartet viser tykk morene i hele sentrumsområdet.
5.15 Støyforhold
Planområdet er omgitt av kjøreveier med tilsvarende støy fra trafikk. I gjeldende reg.plan
(2010), i temakart støy, er det vist gul støysone i deler av kvartalet, langs Kirkegata.
Det indre gårdsrom midt i planområdet brukes hovedsakelig til parkering. Dette medfører også
støy for tilgrensende boliger og arbeidsplasser. Det vises til aktuell støyrapport, som er
vedlagt.
5.16
Luftforurensning
I forbindelse med trafikk og parkering i gårdsrommet er luftforurensning et tema til vurdering
i likhet med støy. Sett i sammenheng av den urbane situasjon, så vurderes forhold å ha et
vanlig nivå på forurensning. Det er ikke registrert generell ekstraordinær luftforurensning i
området Lillehammer sentrum (jf. www.luftkvalitet.info).
status 2015-09-28
side 22 av 56
5.17 Risiko- og sårbarhet
Grunnforhold og forhold rundt støy og luftforurensning er beskrevet over. Alle videre
risikomomenter er vurdert i enkel sjekkliste i tabellform, som følger planbeskrivelsen som
vedlegg.
5.18 Næring
Det er en del næringsvirksomhet i planområdet. I Jernbanegata er det forretningsvirksomhet
(sportsbutikk), i Kirkegata en apotek.
5.19 Andre analyser/utredninger
Utover nevnte tema er det ingen andre utredninger. Aktuell rapport til støyforhold er vedlagt.
status 2015-09-28
side 23 av 56
6
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
Plankart utsnitt.
status 2015-09-28
side 24 av 56
6.1
Planlagt arealbruk, oversikt over typer formål
Planen skal legge til rette for utvidet forretnings- og kontorvirksomhet og boligbebyggelse,
samt gode oppholdsarealer og sikker adkomst og parkering. Formål, feltnavn og koder er valgt
i henhold til aktuelle forskrifter/planregister. Arealer i planområdet er regulert til følgende
formål:
Formål (pbl §12-5)
Bebyggelse og anlegg (pbl §12-5 ledd nr. 1)
- Boligbebyggelse, blokkbebyggelse (BBB) (SOSI-kode 1113)
- Bolig/forretning/kontor (BFB1 – BFB5) (SOSI-kode 1802)
- Forretning/kontor (BFK) (SOSI-kode 1810)
- Uteoppholdsareal/Lek (BUT1 – BUT3) (SOSI-kode 1600)
Samferdselsanlegg (pbl §12-5 ledd nr.2)
- Kjørevei (SKV) (SOSI-kode 2011)
- Fortau (SF) (SOSI-kode 2012)
- Gatetun (SGT) (SOSI-kode 2014)
- Gangvei SG (SOSI-kode 2016)
- Parkeringsanlegg (SPA) (SOSI-kode 2083)
Soner (pbl §12-6)
Sikringsssoner a.1) (pbl §12-6)
- Frisikt (SOSI-kode 140) (Frisiktsone gjenstår å etablere)
Hensynssone c) (pbl §12-6)
- Hensynssone Bevaring (SOSI-kode 570)
6.2
6.2.1
Gjennomgang og generell beskrivelse av aktuelle reguleringsformål og løsninger
Boligbebyggelse - blokkbebyggelse
Området for ren boligbebyggelse er uforandret i forhold til gjeldende plan. Det er kun en
meget liten utvidelse i det nord-vestre hjørnet i forbindelse med mulighet til en utvidet terrasse
status 2015-09-28
side 25 av 56
for tilgrensende boenhet. Det utvidete område for boligformål er i gjeldende plan (fra 2010)
felles grøntareal.
6.2.2
Bolig/forretning/kontor
Formålet for områdene for bolig, forretning og kontor er uforandret i forhold til gjeldende
plan. Samme SOSI-kode 1802, Kun navn og omfang/areal er endret (Formål: BFB).
6.2.3
Forretning/kontor
Området for tilbygg til butikk er regulert til formål forretning og kontor. Formålet er nytt i
planen. Det er tillatt parkering på takflaten over forretningslokalene.
6.2.4
Uteopphold/Lek
Områder for uteopphold og lek er regulert til uteoppholdsareal/lek.
6.2.5
Kjørevei
Ingen endringer.
6.2.6
Fortau
Ingen endringer.
6.2.7
Gangvei
Adkomst fra Grønstads gate er regulert til formål gangvei. Området er nåværende trapp, 2
trappeløp med repos i mellom. Det er ikke planlagt endringer i bruk eller utforming.
6.2.8
Gatetun
Gårdsrommet er regulert til formål gatetun, for felles bruk til gående og syklende trafikk, samt
biltrafikk i forbindelse med parkering og varelevering. Sikker ferdsel for gående og syklende
mellom trappene fra Grønstads gate og fortau langs Kirkegata er sikret i planbestemmelsene
ved krav om tydelig markering i gatebelegg.
Formål Gatetun sikrer også kjøreforbindelse til mulig fremtidig parkeringsanlegg under
stortorget.
6.2.9
Parkeringsanlegg
Nåværende rekke med 10 garasjer er regulert til formål parkeringsanlegg. Det er ikke planlagt
endringer.
6.2.10 Frisikt
Det er regulert sone med hensyn til frisikt ved adkomst fra Kirkegata. Beregnet frisikt-trekant
er 4 x 20 meter.
status 2015-09-28
side 26 av 56
Beregning:
Stoppsikt for adkomstvei (A1) med fartsgrense 30 km/h er 20 m (jf håndbok N100, tabell c.2,
side 36).
Krav til stoppsikt for eksisterende veier er også 20 m. (jf Statens vegvesens håndbok 263
(utforming av vei og gatekryss) tabell 3.8, side 53).
Årsdøgntrafikk (ÅDT) i avkjørsel fra eiendommen er over ÅDT 50, siden over 10 boenheter
er tilknyttet parkeringsanlegget (jf håndbok N100, side 122).
Siktkrav, dvs avstand fra veikant (L2), for fartsgrense 30 km/h og ÅDT >50 er 4 m (jf
Håndbok N100, side 123).
Beregnet frisikt-trekant er 4 x 20 m. Beregninger er gjennomført på grunnlag av Veinormalens
håndbøker N100 (tidligere 017) og 263.
Frisikt i utkjørsel fra bolig- og forretningsbebyggelse ut på Grønstads gate er ikke optimal på
grunn av begrenset bredde i passasjen. Det foreslås fartsdempende tiltak i Grønstads gate for å
kompensere denne ulempen i forhold til sikt. Kjører biler i Grønstads gate ved
utkjørsel/passaje langsomt vil de bli sett lettere og tidligere. Tiltak vil sikre trafikken i
utkjørselen.
6.3
6.3.1
Bebyggelsens Plassering og utforming
Visuell utforming/arkitektur
Gjeldende lover og rammer for tiltak i området:
Plan- og bygningsloven
Grunnlag for utredning og vurdering er Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser om
hensyn til kvalitet i den visuelle utforming, PBL 2008 § 29-2:
”Ethvert tiltak etter kapittel 20 (søknadspliktige tiltak) skal prosjekteres og utføres slik at det
etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets
funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.”
Lillehammer Kommuneplan
Bestemmelsen er presisert i Lillehammer Kommuneplan som følgende:
status 2015-09-28
side 27 av 56
§ 2.2 Estetikk og landskapstilpasning
a) Bygninger og anlegg skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form.
Bebyggelsen skal ha en helhetlig form og volumoppbygging, samt fremme gode gate- og
uterom. et skal legges s rlig vekt på tiltakets/bygningenes form, fasade og materialvalg, slik
at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket. Alle reguleringsplaner skal angi
tillatt utnyttingsgrad og byggehøyder i koter.
Gjeldende reguleringsplan for sentrum
I reguleringsplanen er bestemmelsen mer detaljert. Det er en generell bestemmelse, som
gjelder for alle områdene/kvartaler:
§5 Arkitektonisk utforming i samspill med omgivelsene
Det skal legges til grunn at det meste av planområdet er kategorisert som ”område med
nasjonal verneverdi”. Se § 4.1 om ”område med nasjonal verneverdi”.
Ny bebyggelse skal utformes i et nåtidig formspråk, men underordne seg omgivelsene og
spesielt den historiske bebyggelsen når det gjelder volum, fasadeuttrykk og
bebyggelsesstruktur.
I områder med overveiende trepanelt bebyggelse skal det brukes trepanel som ytterkledning
på vegg.
Skråtak skal ha en takvinkel som er tilpasset nabobygningene. Se egen generell bestemmelse
om takform.
Fasadelengde mot gate skal som hovedregel samsvare med opprinnelig eiendomsstruktur.
(Opprinnelig var mange eiendommer lange og smale med kortsiden ut mot gaten.)
Dersom en enkeltbygnings fasade mot gate overskrider gesimshøyden ganget med 3, skal
denne deles i deler med ulike arkitektoniske uttrykk.
Søknad om ny bebyggelse skal vise fasadeoppriss av ny bebyggelse sammen med eksisterende
bebyggelse på egen og naboers eiendom.
Kommunen kan kreve at fjernvirkningen av større tiltak skal vurderes med tanke på utsikt,
siktlinjer, eksponering i landskapet og lignende.
Sammenfattende kan sies at planlagt fortettende bebyggelse føyer seg godt inn i nåværende
kvartalsstruktur, i forhold til plassering, høyder og takform.
Her følger enkeltvis beskrivelse av planlagt bebyggelse. Viser også til illustrasjoner fra
arkitektene Code arkitekter, RAM arkitektur, Anderssen+Fremming AS.
Virkninger av bebyggelse i forhold til sin omgivelse er vurdert under pkt. 7 Virkninger og
konsekvenser.
status 2015-09-28
side 28 av 56
6.3.1.1
Butikkutvidelse (BFK, formål forretning/næring)
Det er planlagt en utvidelse av nåværende sportsbutikk inn mot gårdsrommet. Utvidelsen vil
fylle hele gårdsrommet mellom eksisterende bygninger i den nordlige del. Taket med
parkering vil være ca. på høyde med Grønstads gate. Slik blir bilatkomst fra Grønstads gate
mulig gjennom en passasje i bygget.
6.3.1.2
Jernbanegata 11 (BFB1)
Planlagt bygning på hjørnet Jernbanegata/Grønstads fyller ut hele rommet mellom
boligbebyggelse i Grønstads gate og vernet forretningsbygg i Jernbanegata. Det er foreslått en
passasje til gjennomkjøring i 1.etasje.
6.3.1.3
Bygningen Jernbanegata 9 er ikke tenkt forandret.
6.3.1.4
Bygningen Jernbanegata 7 er ikke tenkt forandret.
6.3.1.5
Kirkegata 53 (BFB4)
Kirkegata 53 er i hovedsak et eksisterende bygg. Det er planlagt påbygg av 5.etasje med 2
leiligheter, noe tilbaketrukket i forhold til gaten. I tillegg er det foreslått påbygg av svalganger
mot gårdsrommet som forbinder begge bygg, eksisterende Kirkegata 53 og nybygg Kirkegata
51.
6.3.1.6
Kirkegata 51 (BFB5)
Det er foreslått å oppheve vernestatus for bygningen Kirkegata 51 (i området BFB5) slik at
nybygg på eiendommen blir mulig. Det er planlagt ny bebyggelse i samsvar med tilgrensende
nabobebyggelse Kirkegata 53 og 55. Det vil si 4 etasjer, med tilbaketrukket 5. etasje. Jf. også
pkt. 6.15 Kulturmiljø, 7.5 Kulturminner, 7.19 Interessemotsetninger og 7.20Avveiing av
virkninger.
6.3.2
Bebyggelsens høyde
Den planlagte bebyggelse innordner seg stort sett i kvartalets struktur og nåværende
bygningers profil. I detalj overskrider foreslåtte høyder i midlertid de fastsatte begrensninger i
gjeldende plan noe. Dette særlig i området Kirkegata 51 og inntil Jernbanegata 9.
status 2015-09-28
side 29 av 56
6.3.2.1
Butikkutvidelse (BFK)
Tilbygget er planlagt med 2 etasjer, den øvre etasje for forretning med kjelleretasje under.
Passasje for eventuell fremtid adkomst til parkering under Stortorget er planlagt på høyde med
kjelleretasjen. Dette området er i gjeldende reguleringsplan også tenkt bebygd, men med
parkeringsanlegg og grønt uteopphold på tak. Taket var tenkt ca. på høyde med gulvnivå i
boliger i Grønstads gate. Foreslått høyde på tilbygg er tenkt ca. 1 meter høyere, slik at det blir
plass til forretningslokal på riktig høyde.
6.3.2.2
Hybelbygg med forretning (BFB1)
Planlagt bygning på hjørnet Jernbanegata/Grønstads er tenkt oppført i 4 etasjer.
Den foreslåtte høyden overskrider imidlertid høydebegrensningene som er satt for dette
område i gjeldende plan (F/K/B1, gesimshøyde maks 7,5 m). Høyden inntil vernet bygning i
Jernbanegata 9 overskrider likeledes begrensningen satt i følgende generelle bestemmelse, i
gjeldende reguleringsplan (2010), § 4.5:
Høydebegrensning ved ”bygninger som skal bevares”
Nytt bygg som grenser mot bygning som skal bevares, skal ha en gesims som ikke er mer enn
1,0 m høyere enn bygningen som skal bevares. Denne høydebegrensningen gjelder ikke når
bygningen som skal bevares har en gesimshøyde på under 4 m. I slike tilfeller gjelder planens
øvrige bestemmelser om gesimshøyder.
Se nærmere begrunnelse og avveiing under pkt. 7.4 Byform og 7.20 Avveiing av virkninger.
6.3.2.3
Kirkegata 53 (BFB4)
Det er planlagt påbygg av 5.etasje på eksisterende bygg, noe tilbaketrukket i forhold til gaten.
Planlagt gesimshøyde er uforandret. Bestemmelse for gesimshøyde er overtatt fra
gjeldendende plan: 10,5 m.
Planlagt mønehøyde er noe høyere en tillatt i gjeldende reguleringsplan. Dette av den grunn at
takhøyden er tenkt videreført fra nabobebyggelse Kirkegata 55, mens terrenget faller mot syd.
Den relative høyde i forhold til terrenget blir derfor større. Tillatt mønehøyde for toppetasje i
gjeldende plan er 14,5 m – i foreslått plan er tillatt mønehøyde for toppetasje 16,5 m.
6.3.2.4
Kirkegata 51 (BFB5)
Tak på nybygget i Kirkegata 51 er planlagt på samme høyde som nabobebyggelsen nr. 53 og
55. Av den grunn blir den relative høyde i forhold til terrenget enda litt høyere en for
nabobygget nr. 53.
Tillatt gesimshøyde i gjeldende plan er 10,5 m – i foreslått plan er tillatt gesimshøyde 14,5 m.
Tillatt mønehøyde for toppetasje i gjeldende plan er 14,5 m – i foreslått plan er tillatt
mønehøyde for toppetasje 18,5 m.
status 2015-09-28
side 30 av 56
6.3.3
Grad av utnytting
I gjeldende plan er grad av utnytting i hovedsak regulert ved formålsgrenser og
høydebegrensninger. Kun i området for ren boligbebyggelse (B1=BBB) er grad av utnytting
regulert ved BYA (60%). Foreliggende planforslag følger samme prinsipp for alle områder.
For boligområdet BBB er BYA begrenset til på 60% (uforandret). For alle andre
byggeområder er BYA begrenset til 100%. Nåværende bebyggelse i områdene BFB2, BFB3
og BFB4 grenser nære til BYA 100%. Planlagt bebyggelse i området BFB5 tilsvarer også
BYA 100%. Planlagt bebyggelse i området BFB1 (arealstørrelse 312m2) omfatter ca. 264m2,
som tilsvarer BYA 83,5%. I forhold til foreliggende bebyggelseskonsept kunne derfor %BYA
for BFB1 begrenses til eksempelvis 90% eller muligens 85%, siden planlagt bebyggelse
Jernbanegata 11 holder noe avstand fra nåværende bebyggelse Jernbanegata 9. BYA er
allikevel satt til 100% - også i området BFB1 – slik at det er mulighet for tett
blokkbebyggelse, som ellers i kvartalet.
6.3.4
Antall arbeidsplasser, næringsarealer
Kirkegata 51
Nytt forretningslokale i 1.etasje, areal: 108 m2 Arbeidsplasser: ukjent
Jernbanegata 11 (hjørnet Jernbanegata/Grønstads gate)
Nytt forretningslokale i 1.etasje, areal: under 100 m2 Arbeidsplasser: ukjent
6.3.5
Antall boliger, leilighetsfordeling, størrelse
Kirkegata 51-53
Bebyggelse er planlagt med til sammen 32 boenheter, med følgende størrelser:
Antall leiligheter med ca. 50-55m2 (2-roms): 23
Antall leiligheter med ca. 60m2 (2-roms): 4
Antall leiligheter med ca. 70m2 (3-roms): 3
Antall leiligheter med ca. 85-90m2 (3-roms): 2
Totalt antall leiligheter: 32
Antall 2-roms-leiligheter: 27
Antall 3-roms-leiligheter: 5
Jernbanegata 11 (hjørnet Jernbanegata/Grønstads gate)
Antall hybel-leiligheter: 20
status 2015-09-28
side 31 av 56
6.4
Bomiljø, bokvalitet
Det nye bolig- og forretningshuset har sentral beliggenhet, parkering i 1.etasje, felles
uteoppholdsarealer på tak over parkering i 2.etasje og i 6.etasje og heis for alle leiligheter.
Private terrasser og balkonger er planlagt mot syd og vest.
Skjema for oversikt i forhold til bokvalitet, fra Lillehammer Kommuneplan:
OK
Er forbindelsene fra boligen til omgivelsene sikre og enkle?
1
Veier med fortau.
- Lett tilgjengelige tjenester og service
ja
- Enkel veg til sentrum og til holdeplasser for kollektivtrafikk
ja
- God forbindelse til større grønne områder
ja
Yter prosjektet kvaliteter til den omgivende byen?
2
Merknad
Komplettering av kvartalet.
- Harmoniske ”skjøter” mellom ulike prosjekter
ja
Grønt fellesareal er allment
- Uteområdet åpent for allmennheten
ja
tilgjengelig.
- Forbindelse gjennom det nye området
ja
Forretningstilbud styrker
- Funksjoner som området rundt kan nyte godt av
ja
sentrumsfunksonen.
- Et positivt hovedtrekk i bebyggelsen
ja
Tilpasset omgivelsen
- Innarbeide eksiterende vegetasjon i planen
-
Ingen vegetasjon
- Nærheten til vann bør utnyttes til beste for alle
-
Ikke nærhet til vann
Er eksisterende natur og bygninger utnyttet på en positiv måte?
3
Er det effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler?
4
Uteareal over parkering er
- Trafikksikkert bevegelsesmønster for barn
ja
godt skjermet. Gangarealer
- Parkeringspl. plassert slik at bilene ikke forstyrrer lek og opphold
ja
på gatetun ikke helt
- Utearealer og bygn. skjermet mot støy og forurensn. fra biltrafikk
ja
optimale, men skal
- Underjordisk fellesparkering – sikker og enkel
ja
markeres.
Grønn buffer mellom
Er utearealene differensierte og området lett å orientere seg i?
5
- Tydelige skiller mellom arealer av ulik offentlighetsgrad
ja
- God størrelsesfordeling mellom utearealer
ja
- Enkelt å orientere seg i området
ja
- God og hensiktsmessig belysning av arealene
ja
gatetun og grøntareal.
Høydeforskjell mellom
gatetun og lekeareal.
Er det avsatt tilstrekkelig areal for utendørs lek og opphold?
6
- Utearealer tilr.lagt både for barn, voksne, eldre og funksj.hemm.
ja
Ulike tilbud
- Tilrettelegge for tilfeldige møter
ja
Ja, på vei til sykkelpark.
status 2015-09-28
side 32 av 56
- God plassering og utform. av priv. uteareal på balkong eller terr.
ja
Balkonger mot syd/vest
- Enkel bortsetting av barnevogner og sykler for daglig bruk
ja
På tak (BUT1).
- Praktisk, men diskret plassering av anlegg for kildesortering
ja
Renovasjon innendørs.
- Tilstrekkelig og hensiktsmessig plass for snølagring
ja
Snølagring på BUT2.
Er utearealene solbelyste og lune?
ja
- Min. 1⁄4 del av uteområdet solbelyst i 5 tim. eller mer v. jevndøgn
ja
- Minimum 5 soltimer på balkongen og terrasse ved jevndøgn
ja
- Felles møte- og lekepl. plassert i den gunstige delen av uteområdet
ja
- Bebyggelse og vegetasjon som skaper le
ja
- Prioritering av sol, utsikt eller vindforhold?
sol
- Skape best mulige løsninger i forhold til passiv solenergi og
ja
Er det avsatt tilstrekkelig plass for praktiske formål utendørs?
7
8
sol/skyggeforhold for bygningsplasseringer
11
12
Lukket kvartalsbebyggelse
Utsikt så langt mulig
Opphold og balkonger mot
syd og vest
- Arealdisponering som gir lite vedlikehold
ja
uteoppholdsareal blir
- Materialer og beplantning som tåler vanlig bruk
ja
godkjent av kommunen ved
- Utstyr som tåler slitasje fra voksne og barns bruk
ja
søknad.
- Unngått vegetasjon som framkaller allergi
ja
- Tilstrekkelig jordsmonn til levedyktig vegetasjon
ja
Fordrøyning av overvann
Er overvannet håndtert lokalt?
10
Balkonger mot syd og vest
Detaljert plan for
Har utearealet robuste materialer, beplantning og utstyr?
9
Ja, takterrassen.
- Større andel permeable flater som gir infiltrasjon
nei
ikke gjennomførbar på egen
- Åpne eller lukkede bassenger som gir fordrøyning
nei
grunn, lite permeable flater.
- Rensing på vegen til eksisterende vassdrag
nei
- Overvann bør utnyttes estetisk og biologisk
-
Er området planlagt kriminalitetsforebyggende og
Spørsmål gjelder ikke en
trygghetsskapende?
urban situasjon, men delvis
- Innsyn i parkerings-, felles- og lekeområder
ja
- Smale og dype tomter
-
- Halvprivate rom foran boligene
-
- ”Langsomme” interne kjøreveier
-
- Trygge veier og stier
-
- God belysning på kvelden/vinter av fellesområder, stier m. f.
ja
besvart.
Er universell utforming og tilgjengelighet for alle ivaretatt?
- Generell sikring av tilgjelighet til området
ja
status 2015-09-28
side 33 av 56
6.5
- Adgang til området og de enkelte bygg
ja
- Adgang til uteoppholds- og friarealer
ja
- God tilgjengelighet internt i bygget
ja
- Tydelige markeringer og ledelinier (sommer som vinter)
ja
Gangsone er markert
Trafikkløsning
Kjøreveiene rundt kvartalet er uforandret. Hovedkjøreadkomst til planområdet er også som
nåværende, fra Kirkegata. Den kjørbare delen i gårdsrommet er regulert til formål gatetun, til
felles bruk for gående og syklende trafikk, samt biltrafikk i forbindelse med parkering og
varelevering. Sikker ferdsel for gående og syklende mellom trappene fra Grønstads gate og
fortau langs Kirkegata er sikret i planbestemmelsene ved krav om tydelig markering i
gatebelegg. Tiltak for trafikksikkerhet jf. også pkt. 6.19 Avbøtende tiltak
Kommunal standard
Gatetun og oppholdsareal i gårdsrommet er offentlige arealer.
Rekkeføgekrav
Ingen rekkefølgekrav ift. trafikkområder som veier og parkering.
Tilgjengelighet
Alle veier er godt tilgjengelige, også for gående og syklende, stigningsforhold er lavere 1:20.
Gangadkomst fra Grønstads gate til indre gårdsrom er utformet med 2 trapper. Her er ingen
forandring planlagt, disse er ikke tilgjengelige med rullestol.
Trafikkøkning/reduksjon
Trafikk vil øke en del i forbindelse med ca. 50 nye boenheter og økt areal forretning.
Tilgrensende veisystem vurderes å være tilstrekkelig dimensjonert for denne økning.
6.6
Parkering
I gjeldende reguleringsplan for sentrum er det lagt til rette for parkeringsanlegg under
grøntareal. Det er av tiltakshaverne i planområdet derfor undersøkt grundig ulike muligheter
for parkering i flere plan i gårdsrommet, også under bakken. Størrelse og geometri av
eiendommene som er til rådighet er lite egnet for et slikt parkeringsanlegg. Utnyttelse av
arealer ville bli dårlig, kostnader ville bli uforholdsmessig høye.
status 2015-09-28
side 34 av 56
Grunnlag for krav til parkering er nedfelt i kommunens gjeldende reguleringsplan for sentrum.
Det er der henvist til parkeringsvedtekter (i §10.1), som er fastsatt i kommuneplanens
utfyllende bestemmelser, § 1.11. Krav til parkering i sentrum er:
Kontor- og forretningsbygg, pr. 100 m2 BRA*: 1,0 plass
2-roms-leiligheter: 1,0 plasser
3-roms-leiligheter:, 1,5 plasser
4-roms-leiligheter og større: 2,0 plasser
Hybler: 0,3 plasser
* Kommunen vurderer hvilke arealer som skal regnes med til BRA.
Gjeldende reguleringsplan (§10.2) omhandler parkeringsplasser med universell utforming, og
gjelder for parkeringsanlegg med minst 20 biler. Det er nedfelt krav om universell utforming
for 5% av plassene, anbefalt er 10%.
Gjeldende reguleringsplan (§10.4) henviser også til restriksjonsområder for parkering. Antall
plasser for planområdet er i plankart fastsatt til 100. Kommunen har i midlertid i anledning av
pågående planarbeid revurdert dette kravet. Det er aktuelt ikke krav om offentlige
parkeringsplasser. Dette med tanke på styrking av bruk av kollektiv trafikk.
Krav til parkering / planlagt parkering
Tilbygg forretning Kirkegata 55 (hjørnet Kirkegata/Jernbanegata)
Næringsareal i tilbygg. 1.etasje: 472 m2; kjeller: 465 m2; sum: 937 m2
Krav til parkering: 1,0 plasser per 100m2, tilsvarer 10 plasser for 937 m2.
Planlagt parkering på tak: 17 plasser
Bolig- og forretningsbygg Kirkegata 51/53
Antall 2-roms-leiligheter: 27; krav til park./leiligh.: 1,0; krav til parkering: 27 plasser
Antall 3-roms-leiligheter: 5, krav til park./leiligh.: 1,5; krav til parkering: 8 plasser
Næringsareal: 108 m2; krav til park./m2: 1,0 ; krav til parkering: 1 plass
Samlet krav til parkering ifg. gjeldende kommuneplan: 36 plasser
Krav til parkering er foreslått begrenset til 0,5 plasser per leilighet.
Krav til parkering for forretningsarealer er foreslått begrenset til 1 parkeringsplass per 120 m2.
Den planlagte parkeringen er i samsvar med de nedfelte krav; 16 plasser for 32 leiligheter, i
tillegg 1 plass for den planlagte forretningen; tilsammen 17 plasser, plassert under boligblokk
og uteoppholdsareal.
status 2015-09-28
side 35 av 56
Bolig- og forretningsbygg Jernbanegata 11 (hjørnebygg Jernbanegata/Grønstads gate)
Antall hybel-leiligheter: 20; krav til park./leiligh.: 0,3; tilsvarer: 6 plasser
Næringsareal: under 100 m2; krav til park./100 m2: 1,0 ; tilsvarer: 1 plass
Samlet krav til parkering ifg. gjeldende kommuneplan: 7 plasser
Krav til parkering er foreslått begrenset til 0 plasser.
Planlagt parkering: ingen plasser
Planlagt parkeringstilbud er lavere en krav i forhold til parkeringsvedtekter – dette med
hensyn til sentral beliggenhet og særlig gode muligheter for bruk av kollektiv trafikk.
Det er i foreliggende plan også foreslått å fjerne nåværende parkeringstilbud for offentlig
parkering på bakken i gårdsrommet – til fordel for en økning av grønt areal i gårdsrommet.
Det er ikke satt krav til antall parkeringsplasser med universell utforming i de nye
planbestemmelsene, siden størrelse på parkeringsplasser er under 20 plasser.
Sykkelparkering
Gjeldende reguleringsplan for sentrum og Lillehammer kommuneplan inneholder ingen
føringer for antall sykkelparkering. Det er de nye planbestemmelsene foreslått krav om
minimum 1 sykkelparkeringplass per leilighet og per 100 m2 næringsareal. Plassering er vist i
plankartet.
6.7
Tilknytning til infrastruktur
Ledninger for vann, avløp, strøm og telekommunikasjon tilknyttes eksisterende nett i eller
eksisterende nett som grenser til kvartalet.
6.8
Planlagte offentlige anlegg
Nåværende veier og fortau er regulert til offentlig formål, som i gjeldende reguleringsplan.
Adkomst til parkeringsplass i indre gårdsrom er også offentlige.
6.9
Miljøtiltak
Klima og energi
Fylkesmannen anbefaler vurdering av fellesløsninger for oppvarming (feks fjernvarme),
vannbåren varme, tre som bygningsmateriale.
Gjeldende reguleringsplan (2010) inneholder en generell bestemmelse om energi:
status 2015-09-28
side 36 av 56
§9 Energi
” lternative metoder for oppvarming skal utredes før det gis byggetillatelse eksempelvis
vannbåren varme. Det skal også dokumenteres at kapasiteten på strømnettet vil bli
tilstrekkelig.
(Et fjernvarmeanlegg med varmesentral i ordre l er under planlegging. Kommunen
arbeider for tiden med vedtekter som krever tilknytning til dette fjernvarmeanlegget.)”
Fjernvarme
Bestemmelse fra gjeldende plan vurderes å være tilstrekkelig, den vil også gjelde for ny plan.
Fjernvarmenettet er bygd ut i Jernbanegata og Kirkegata. (Info fra Eidsiva, tel. 2015-01-22)
Overvann
I Lillehammer kommuneplan finnes en generell bestemmelse.
Lillehammer Kommuneplan, § 3.3:
ed ny bebyggelse og eller større ombygginger rehabiliteringer (fortetting eller nye områder)
gjelder følgende hovedprinsipper:
vervann skal håndteres lokalt dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på
annen måte.
ed fortetting planlegging av nye bebyggelsesområder gater veger eller endringer av
eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av
gater veger -plasser grøntanlegg overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal
utredes. et må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger på overflaten slik
at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår.
I gjeldende reg.plan (2010) finnes det ikke bestemmelser i forbindelse med håndtering av
overvann.
Det finnes lite med permeable flater i planområdet. Det er derfor ikke nedfelt krav i foreslåtte
planbestemmelser om fordrøyning av overflatevann.
Tre som bygningsmaterial
Fylkesmannen anbefaler vurdering av tre som bygningsmaterial. I gjeldende reguleringsplan
(2010) og kommuneplan finnes ingen bestemmelser om dette.
Det er derfor ikke tatt med bestemmelser om krav til bygningsmaterialer i planforslaget.
status 2015-09-28
side 37 av 56
6.10 Universell utforming
Grunnlag for utredning og vurdering er Plan- og bygningslovens generelle bestemmelse om
universell utforming:
§29-3 Krav til universell utforming og forsvarlighet (PBL 2008)
Tiltak etter kapittel 20 (søknadspliktige tiltak) skal innenfor sin funksjon være universelt
utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter
arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig
evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven.
Lillehammer kommuneplan inneholder bestemmelser som utdyper plan- og bygningsloven:
§ 1.9 Universell utforming
Ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal det vektlegges at alle boliger, næringsbygg,
fellesområder og utearealer skal kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som
mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.
For prosjekter med åtte boliger eller flere skal minimum 50 % tilrettelegges for
livsløpsstandard.
For prosjekter med færre enn åtte boliger skal det synliggjøres hvordan deler av bebyggelsen
på sikt kan oppnå livsløpsstandard.
d) Planer og tiltak skal baseres på prinsippene om universell utforming i samsvar med
anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter.
Bestemmelse om andel boliger med universell utforming er gjentatt i gjeldende
reguleringsplan for sentrum (vedtatt 2010) og spesifisert i forhold til bruk av heis, i §8:
For prosjekter med 8 boenheter eller flere skal min. 50 % tilrettelegges for livsløpsstandard.
Slike boenheter som ligger over bakkeplan skal være tilgjengelige med heis.
Gjeldende tekniske forskrifter (TEK10) inneholder også klare krav om universell utforming,
særlig i forbindelse med offentlige bygg, men også i forbindelse med boliger,
uteoppholdsarealer og parkeringsplasser.
I forbindelse med kunngjøring om oppstart av planarbeid har det kommet innspill både fra
Fylkesmannen og Fylkeskommunen som ”..forventer grundig vurdering av universell
utforming s rlig i forbindelse med utearealer og adkomster og sikring i planbestemmelser.”
Planlagt bebyggelse, likesom foreslått reguleringsplan er utarbeidet og grundig vurdert i
henhold til ovennevnte lover og forskrifter for universell utforming.
status 2015-09-28
side 38 av 56
Gjeldende bestemmelser i kommuneplan, og kommunedelplan for sentrum, samt gjeldende
tekniske forskrifter ansees å sikre den universelle utformingen tilstrekkelig. Det er derfor ikke
nedfelt ytterlige nye planbestemmelser eller spesielle bestemmelser for kvartal 71B Nord i
foreliggende forslag.
6.11 Uteoppholdsareal
Oversikt over gjeldende bestemmelser og forskrifter i forbindelse med uteoppholdsarealer:
Byplan (2006), planbeskrivelse, side 22
Utearealer/lekeplasser
Større lekeplasser i form av områdelekeplasser og nærmiljøanlegg er i hovedsak et offentlig
ansvar. Nye boligprosjekter må imidlertid selv tilrettelegge for nærlekeplasser. Krav til alle tre
typer lekeplasser baseres på lekeplassvedtektene. Felles uteareal må løses i prosjektene, enten
på egen eiendom eller i et samarbeid.
Kommuneplan, utfyllende bestemmelser, § 1.12 (regner med at dette er ”lekeplassvedtekter”)
Nærlekeplass kan ha maks 50 meter fra inngangsdør. Regner med at nærlekeplass bør være i
kvartalets indre gårdsrom. Maks. 50 boliger for én lekeplass. Størrelse 100 – 200 m2. (På
felles uteareal, 15 m2 per bolig)
Kvartalslekeplass kan ha maks 150 m avstand til boliger. Regner med at Hammartun barne- og
ungdomsskole kan være kvartalslekeplass for beboere i planområdet??
§ 1.12.2
Alle arealer skal tilrettelegges med universell utforming, jf bestemmelsenes § 1.8.
§1.12.5 Uteoppholdsareal i sentrum
Minimum uteoppholdsareal per bolig er 15 m2 på bakkeplan. 50% av dette arealet kan
erstattes med takterrasser e.l.
Krav til uteoppholdsarealer/planlagte uteoppholdsarealer
Bolig- og forretningsbygg Kirkegata 51/53
Krav: 32 leiligheter x 15 m2 = 480 m2
Planlagt: 32 leiligheter x 12 m2 = 380 m2
Uteoppholdsarealer er planlagt i gårdsrommet på tak av parkeringsanlegg (ca. 230 m2,
tilsvarer 58%) og på takterrasse (6.etasje, ca. 150 m2, tilsvarer 42%).
status 2015-09-28
side 39 av 56
Bolig- og forretningsbygg Jernbanegata 11
Krav: 20 hybel leiligheter x 15 m2 = 300 m2
Planlagt: 20 leiligheter x ca.6 m2 = 126 m2
Uteoppholdsarealer er planlagt i gårdsrommet, på svalganger og takterrasse (jf. illustrasjoner
fra arkitekt).
Planlagte arealer for uteopphold på privat felles grunn er noe mindre en krav ihht.
kommuneplanen. Imidlertid kan det offentlige arealet som er regulert til uteopphold også
brukes av beboere i kvartalet, og anføres derfor også i denne sammenheng. Det offentlige
uteoppholdsarealet midt i gårdsrommet har en størrelse på 303 m2.
Samlet krav til uteoppholdsareal er: 480 + 300 = 780 m2
Samlet planlagt uteoppholdsareal (privat og offentlig) er: 230 + 150 + 303 = 683 m2
Samlet planlagt areal er ikke langt fra krav ihht. kommuneplanen.
6.12 Landbruksfaglige vurderinger
Planområdet grenser ikke til områder for landbruk.
6.13 Kollektivtilbud
Planforslag inneholder ingen nye kollektivtilbud. Eksisterende tilbud er beskrevet under pkt. 5.9
6.14 Kulturminner/kulturmiljø
Det er 3 gamle bygninger i planområdet som er oppført i temakart bygningsvern, som
verneverdige. Bygningen i Jernbanegata 9 er oppført før 1850. Vernestatus for bygningen er
tenkt opprettholdt. Bygningen i Jernbanegata 7 er oppført i perioden 1850 – 1890. Vernestatus
for bygningen er også tenkt opprettholdt.
Bygning i Kirkegata 51 er også oppført i perioden 1850 – 1890. Denne bygning er tenkt revet,
til fordel for et nytt bolig- og forretningsbygg. Se nærmere beskrivelse av virkninger under
pkt. 7.5 Virkninger, pkt. 7.19 Interessemotsetninger og pkt. 7.20. Avveiing.
Varslingsplikt i forbindelse med oppdagelse av kulturminner er nedfelt i planbestemmelsene.
Også anbefaling om nåværende bygningers og bygningsdelers grundig fotodokumentasjon før
og under riving er tatt med i planbestemmelser.
status 2015-09-28
side 40 av 56
6.15 Sosial infrastruktur
Planforslaget inneholder ingen nye tilbud på sosial infrastruktur. Eksisterende tilbud er
beskrevet.
6.16 Vann og avløp, offentlig nett
Vannforsyning, avløp, slokkevann, strøm og telekommunikasjon er tilgjengelig i området.
Det er nedfelt i gjeldende reguleringsplan (§11.2 pkt.14) at illustrasjonsplan skal vise anlegg
for vann og avløp.
6.17 Renovasjon
Renovasjonsbeholdere er planlagt plassert i bygninger. Det er nedfelt i gjeldende
reguleringsplan (§11.2 pkt.15) at illustrasjonsplan skal vise anlegg for renovasjon.
6.18 Avbøtende tiltak ifm Risiko og Sårbarhet (ROS)
Grunnforhold
Det er ikke planlagt spesielle tiltaket i forbindelse med grunnforhold, siden disse vurderes å
være stabile, innenfor planområdet og i tilgrensende områder. Skredatlas og NGUs
løsmassekart viser ingen registreringer eller faresoner, kartet viser tykk morene i hele
sentrumsområdet.
Støy
I gjeldende reguleringsplan (2010) er det nedfelt krav i forbindelse med støy (§6): Prinsipper
og støygrenser i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442 skal legges til grunn for alle tiltak
i planområdet.
Det har blitt gjennomført en aktuell vurdering av støyforhold i området, denne ble også
etterspurt i innspill fra Fylkesmannen. Støyvurdering er vedlagt.
I følge støyrapport så er planområdet utsatt for støy fra trafikk. Det er foreslått støydempende
tiltak i fasader mot gate, som innglassing av balkonger og støydempende viduer. Krav er
nedfelt i planbestemmelser i tillegg til ovennevt generell bestemmelse fra gjeldende
reguleringsplan
Luftforurensning
status 2015-09-28
side 41 av 56
Det er ikke planlagt spesielle tiltak i forbindelse med luftforurensning eller luftkvalitet.
Forhold vurderes å være tilfredsstillende, jf. også pkt. 7.19 Interessemotsetninger og 7.20
Avveiing av virkninger.
Trafikkfare
Frisikt
Ved utkjørsel fra sørlig del av kvartalet ut på Kirkegata er forhold i forbindelse med frisikt
tilstrekkelig og uproblematisk. Frisikt-trekant er sikret i kart og bestemmelser.
Ved utkjørsel fra nordre del av kvartalet ut på Grønstads gate er frisikt i forhold til trafikk i
Grønstads gate noe knapp, siden bebyggelsen er forholdsvis nær kjørebanen. Det foreslås
fartsdempende tiltak i Grønstads gate, jf. pkt. 6.2.10.
Blandet trafikk
Trafikkarealet i indre gårdsrom er regulert som Gatetun, det vil si felles trafikk for gående,
syklende, kjørende (til garasjer og parkering) og varelevering (til sportsbutikk). Sikkerhet for
myke trafikkanter er forbedret ved planlagt markering
ROS-analyse i enkel tabellform er vedlagt.
6.19 Rekkefølgebestemmelser
Rekkefølgebestemmelser i forbindelse med uteoppholdsområder/lekeplasser er nedfelt i
planbestemmelsene.
7
VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Tiltaket ligger utenfor krav til omfattende konsekvensutredning (jf. Nærmere beskrivelse
under pkt. 8). Noen punkter av betydning er beskrevet og vurdert under.
7.1
Forhold til overordnede planer og mål
Planforslaget er i hovedtrekk i samsvar med overordnede planer og nasjonale mål. Det vil
være et bidrag til at det kan bygges fortettende i eksisterende sentrumsområde, både nye
boliger og nye forretningsarealer. Dette imøtekommer den antatte befolkningsveksten iht.
Kommuneplanen og styrker Lillehammer sentrum. Tilrettelegging for sentrumsutbygging
motvirker etablering av forretninger i periferien og utvanning av sentrum, som er nasjonale
mål.
Planforslag inneholder også momenter som kan vurderes litt forskjellig, avhengig av ståsted.
Disse tema er særlig bevaring av vernete bygg og bokvalitet for nåværende boliger i
status 2015-09-28
side 42 av 56
forbindelse med lys, sol, støy, lukt og utsikt. Tema er beskrevet og vurdert grundig i
respektive pkt., se også avsluttende kommentarer under pkt. 7.19 Interessemotsetninger og
7.20 Avveining av virkninger.
7.2
Landskap/bebygd omgivelse
Planlagte bygningskropper med enkle klare volumer faller godt inn i eksisterende
bebyggelsesstruktur, uten uønskete fjernvirkninger på omgivelsen.
7.3
Stedets karakter
I hovedtrekk bevares stedets karakter ved forelagt planforslag. Veisystem, kvartalsstruktur,
snarveier, og formål opprettholdes i store deler av området, og videreføres og utvikles i mindre
deler av området. Se nærmere beskrivelse av virkninger under pkt. 7.4 Byform og estetikk.
7.4
Byform og estetikk
Nytt bolig- og forretningshus Kirkegata 51
Den største synlige forandringen i planområdet er riving av bygg i Kirkegata 51 og oppføring
av et forholdsvis stort bolig- og forretningsbygg på samme eiendom og naboeiendommen
Kirkegata 53. Bygget i Kirkegata 53 forblir i hovedprofil som nåværende, men det er planlagt
påbygg av svalganger og en tilbaketrukket 5.etasje.
Det nye bygget kan ved første øyekast virke noe ruvende, sammenlignet med nåværende
situasjon - bygget fyller delvis det indre gårdsrom, der det har vært romslig og fritt til i dag.
Ved andre øyekast så blir det i midlertid synlig en ny struktur. Den nye bebyggelsen
viderefører og supplerer den nåværende kvartalsstruktur ved at passasjen (mellom Grønstads
gate og Kirkegata) defineres tydelig på begge sider. Den sydlige del av kvartalet er allerede
tydelig avsluttet inntil passasjen ved nåværende tett bebyggelse, den nordlige del har vært
åpen. Ved den nye bebyggelsen blir delingen mellom Kvartal 71 syd og nord mer konsekvent
på begge sider.
Selvsagt så fyller den nye bebyggelsen ikke hele gårdsrommet, den holder tilstrekkelig avstand
fra nåværende boligbebyggelse i Grønstads gate, slik at uteoppholdsarealer og oppholdsrom til
nåværende boliger får nok lys og sol. Dette er særlig avgjørende siden det er vestsiden av
nåværende bebyggelse som er rettet mot den nye planlagte bebyggelsen.
Den nye bebyggelsen er også begrenset i dybden (mot nord), slik at det indre rommet i
kvartalet har gode proporsjoner og oppleves positivt. Nåværende bygg på naboeiendommen
(Kirkegata 53) er av den grunn ikke påbygd i dybden – til fordel for et romslig og grønt
uteoppholds- og lekeareal, som tilfører gårdsrommet en viktig oppholds-kvalitet.
status 2015-09-28
side 43 av 56
Uteoppholdsarealet er plassert på taket av parkeringsanlegget under bolig- og
forretningsbygget.
Nytt hybel- og forretningsbygg Jernbanegata 11 (hjørnet Grønstads gate)
En videre forandring i kvartalet er det planlagte hybel- og forretningsbygget på hjørnet
Jernbanegata / Grønstads gate. Bygget vil komme til å lukke nåværende åpning i
kvartalsstrukturen. Det vil kun forbli en passasje inn i gårdsrommet, en gjennomkjøring i
1.etasje ved siden av nåværende boligblokk i Grønstads gate. Gjennomkjøringen er planlagt
overbygd med boliger. Nybygget er planlagt med ca. samme høyde og takform som
boligblokken. På den andre siden (mot Jernbanegata) vil det derimot skille seg noe ut i forhold
til nåværende småhusbebyggelse, som er betydelig lavere og med skråtak.
Det kan sikkert vurderes positivt at kvartalets struktur suppleres og får en markant utforming
på hjørnet. Overgangen til nåværende lavere bebyggelse i Jernbanegata er i midlertid noe brå
og må sees i sammenheng av hele kvartalet. Se også nærmere vurdering under pkt. 7.19
Interessemotsetninger og 7.20 Avveiing av virkninger.
Butikklokalet i gårdsrommet
Den tredje forandringen i kvartalet er utvidelsen av butikklokalet inn i gårdsrommet.
Utvidelsen vil fylle det hele nordlige gårdsrommet mellom eksisterende bygninger, men med
lav høyde. Den planlagte bygningskropp føyer seg derfor godt inn i omgivelsen. Hovedplan og
kjeller med vareinntak er kun synlig mot det indre gårdsrom. Mot Grønstads gate danner det
planlagte hybel- og forretningsbygget en naturlig avslutning. Kun parkeringsplassen på taket
av tilbygget vil kunne sees gjennom adkomstpassasjen fra Grønstads gate. Den ligger litt
høyere en Grønstads gate og høydeforskjellen overvinnes ved en rampe med lav stigning i
passasjen.
7.5
Kulturminner/kulturmiljø
Den planlagte nye boligblokk i Kirkegata forutsetter riving av nåværende bygning Kirkegata
51, et vernet gammelt bygg oppført i perioden 1850 – 1890. Fortidsminneforeningen ønsker å
bevare bygget.
En annen vernet bygning som også er berørt av foreslått utbygging er Jernbanegata 9. Denne
bygning grenser direkte til det planlagte hybel- og forretningsbygget på hjørnet Jernbanegata /
Grønstads gate. Den planlagte bebyggelse er tenkt bygget høyere en tillatt i gjeldende
reguleringsplan, dette innebærer den faren at den gamle lave småhusbebyggelsen kan bli for
sterkt dominert av nyere bebyggelse.
status 2015-09-28
side 44 av 56
Se nærmere vurderinger til bevaring av bygg under pkt. 7.19 Interessemotsetninger og 7.20
Avveiing av virkninger.
7.6
Naturmangfold
Planområdet inneholder kun bebygde eller asfalterte arealer, nesten uten vegetasjon. Det
finnes kun helt få små busker ved biladkomst til området og ved gangadkomst (trapper). Det
vurderes derfor at tiltaket ikke vil ha konsekvenser for biologisk mangfold i nærområdet.
De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 som skal legges til grunn ved
utøvelse av offentlig myndighet og beslutningstaking vurderes å være oppfylt.
Opparbeidelse av lek- og uteoppholdsarealer gir mulighet til ny beplantning med passende
arter. Det er nedfelt i planbestemmelser at plan for lekeplass skal godkjennes av kommunen –
også i forhold til planlagt ny vegetasjon.
7.7
Rekreasjonsinteresser /-bruk
Den nye nærlekeplassen i planområdet vil komme omgivelsen til gode. Den er lett tilgjengelig,
med kort veiforbindelse til eksisterende veinett.
7.8
Uteområder
Som nevnt under pkt. 7.4 Byform og estetikk, så berører planlagt utbygging nåværende boliger
i Grønstads gate. Særlig uteområder og balkonger mot vest er berørt. Jf. pkt.
Interessemotsetninger og 7.20 Avveiing.
7.9
Trafikk, parkering
Vegforhold
Planforslaget inneholder ingen store forandringer i forhold til veisystemet. Mulighet for
fremtidig tilkomst til parkering under stortorget blir opprettholdt. Snarvei mellom Grønstads
gate og Kirkegata blir også opprettholdt.
Trafikkøkning/reduksjon
Trafikk vil øke en del i forbindelse med ca 50 nye boliger og økt areal for
forretningsvirksomhet, men tilgrensende veisystem vurderes å være tilstrekkelig dimensjonert
for denne økning.
status 2015-09-28
side 45 av 56
Kollektivtrafikk
Kollektivtilbudet i området er bra. Økt antall brukere i forbindelse med nye boenheter vil ikke
medføre negative konsekvenser for kollektivtrafikken.
Parkering
Nødvendig parkering vil foregå på egen eiendom, og derved ikke medbringe arealmessige
uheldige konsekvenser for omgivelsen.
Parkering på tak av butikkutvidelsen vil medføre biltrafikk gjennom passasjen rett ved siden
av nåværende boligblokk i Grønstads gate. Dette ansees naturlig nokk som problematisk av
tilgrensende beboere på grunn av støy og lukt fra biltrafikk, siden det vil være en forandring i
forhold til nåværende situasjon. Jf. Nærmere vurdering under pkt. 7.19 Interessemotsetninger
og 7.20 Avveiing av virkninger.
7.10 Barn og unges interesser
Planforslaget ivaretar barn og unges interesser med gode uteoppholdsarealer og sikker
adkomst. Nye tilbud i planområdet vil også være berikende for omkringliggende kvartaler.
7.11 Sosial infrastruktur
Sosial infrastruktur i nærområdet er godt tilrettelagt. Planforslaget tilføyer ingen nye tilbud.
7.12
Universell tilgjengelighet
Planområdet er godt tilrettelagt for universell tilgjengelighet. Dette gjelder for utearealer,
adkomster og boliger. Et lite minus er eksisterende trappeanlegg ved Grønstads gate, som er
en del av snarveien mellom Grønstads gate og Kirkegata. Trappeanlegg er ikke universelt
tilgjengelig (rullestolbruk), det vil si at snarveien og tilgang til gårdsrommet fra Grønstads
gate ikke er brukbar for rullestolbrukere. Indre gårdsrom er i midlertid godt tilgjengelig fra
Kirkegata, også for rullestolbrukere.
7.13 Energibehov/energiforbruk
Foreliggende planforslag med planbestemmelser støtter energiriktige og miljøvennlig
løsninger. Krav om tilkobling til eksisterende fjernvarmenett er nedfelt i planbestemmelser.
Krav til bruk av alternative energikilder er sikret ved tekniske forskrifter (TEK10).
status 2015-09-28
side 46 av 56
7.14 Risiko og sårbarhet
Støy
Planlagt endring med parkeringsplass på tak av tilbygg vil bety noe mer trafikk rett forbi den
nordlige balkongen ved bolig i Grønstads gate. Dette er sikkert til ulempe for direkte berørte
beboere, men det er også positive momenter i saken (bl.a. antall parkering totalt sett) , jf.
videre vurdering under pkt. 7.19 Interessemotsetninger og 7.20 Avveiing av virkninger.
Luftforurensning
Ovennevnt vurdering i forbindelse med støy gjelder likeledes for tema luftkvalitet, jf. også pkt.
7.19 Interessemotsetninger og 7.20 Avveiing av virkninger.
Trafikkfare
Ved utkjørsel fra nordre del av kvartalet ut på Grønstads gate er frisikt i forhold til trafikk i
Grønstads gate noe knapp, siden bebyggelsen er forholdsvis nærme kjørebanen. Det foreslås
fartsdempende tiltak i Grønstads gate, jf. pkt. 6.2.10.
Grunnforhld
Tiltaket har ingen negative konsekvenser for grunnforholdene innenfor planområdet eller i
tilgrensende områder. Disse vurderes å være stabile. Skredatlas og NGUs løsmassekart viser
ingen registreringer eller faresoner, kartet viser tykk morene i hele sentrumsområdet.
7.15 Jordressurser/landbruk
Fortettende bebyggelse i sentrum har positive konsekvenser for jordressurser og landbruk
utenfor byen. Disse kan bli bevart og videreutvikles, som også er en nasjonal målsetting.
7.16 Teknisk infrastruktur
Eksisterende infrastruktur for vann, avløp, strøm og telekommunikasjon vurderes å være
tilstrekkelig dimensjonert for økning av tilkoblete bolig- og næringsarealer. Det ansees som en
fordel å bruke/utnytte eksisterende nett for enda flere brukere.
7.17 Økonomiske konsekvenser
Tiltaket vil bli finansiert privat. En utbyggingsavtale vil sikre offentlige interesser.
Planforslaget legger til rette for økt byggevirksomhet – som har positive virkninger på
næringslivet i regionen.
status 2015-09-28
side 47 av 56
7.18 Konsekvenser for næringsinteresser
Konsekvenser for næringsinteresser er betydelig. Planforslaget legger til rette for flere nye
forretning- og kontorlokaler, som medfører mulighet for økt næringsvirksomhet og nye
arbeidsplasser.
Særlig mulighet for utvidelsen av nåværende sportsbutikk vil ha avgjørende betydning for
rasjonell drift og konkurransemulighet overfor andre store aktører i bransjen. Det ansees som
viktig å styrke virksomheter (særlig forretningsvirksomheter) i bysentrum, for å sikre
variasjon, mangfold og liv i byen.
7.19 Interessemotsetninger
Bevaring – fornying
Det planlagte nye bolig- og forretningsbygget i Kirkegata forutsetter riving av den vernete
gamle bygningen i Kirkegata 51.
Bygningen i Jernbanegata 9 er ikke tenkt forandret, vernestatus skal opprettholdes, men
interessekonflikten oppstår ved at planlagt nabobygg, hybel- og forretningsbygget på hjørnet
Jernbanegata/Grønstads gate er høyt i forhold til det vernete bygget i Jernbanegata 9. Høyden
overskrider også bestemmelser i gjeldende reguleringsplan for sentrum. Ny nabobebyggelse
ved den vernete bygningen skal være maks 1m høyere en den vernete bygningen.
Her møtes interesse for bevaring og interesse for fornying, begge er vesentlige mål i
planleggingen og krever nøye vurdering. Jf. nærmere avveiing under pkt. 7.20.
Utsikt – fornying
En annen interessemotsetning berører nåværende beboeres ønske om sol og utsikt fra sine
leiligheter i boligblokk i Grønstads gate. Den planlagte nye boligblokk i Kirkegata tar en del
sol og utsikt fra nåværende leiligheter i Grønstads gate. På den annen side gir den nye
boligblokk et sted å bo for nye beboere, som også ønsker å bo i sentrum. Hvem har mer rett på
sitt – nåværende beboere på uhindret utsikt og maksimal sol, eller nye beboere på et nytt sted å
bo? Jf. nærmere avveiing under pkt. 7.20.
Ro og luftkvalitet – parkering og fornying
Parkering på tak av tilbygg for butikkutvidelse medfører noe støy og lukt i forbindelse med
nødvendig biltrafikk. Interessen for parkeringsarealer står mot interessen for maksimal ro og
luftkvalitet i forbindelse med uteoppholdsarealer. Jf. nærmere avveiing under pkt. 7.20.
status 2015-09-28
side 48 av 56
7.20 Avveiing av virkninger
Bevaring - fornying
Kirkegata 51
Det er forståelig at bygninger ønskes bevart – men det burde imidlertid ikke være et mål i seg
selv å bevare så mange gamle bygg som mulig (det er mange hus av denne type bebyggelse i
Lillehammer). Byen må utvikles og brukes videre, etter dagens behov.
Det må også tas med i vurderingen at bygget står ganske ensomt mellom store bygg fra nyere
tid, og kan virke litt fremmed i sin omgivelse. Det kan neppe sies at huset er til berikelse for
stedet. Bygget tilhører ingen ”Verdifull sammenheng”, som er vist i temakart bygningsvern.
En fornyende og fortettende bebyggelse vurderes som forsvarlig og tilrådelig for å legge til
rette for byens vekst inn i fremtiden. Fortidsminneforeningens merknad om å opprettholde
vernestatus for alle gamle bygg i planområdet vil unødvendig hemme denne utviklingen og
fornyelsen av byen. Bykjernen ville på den måten bli til et ”museum”, mens
forretningsvirksomhet, aktivitet og liv ville foregå i periferien av byen med store kjøpesenter
og parkeringsplasser som i tillegg utvanner sentrum.
Planforslaget støtter meget viktige nasjonale mål som går ut på styrking av bysentrum,
arealøkonomisering og trafikkminimering.
Jernbanegata 9
Den planlagte høyde til hybel- og forretningsbygget på hjørnet Jernbanegata / Grønstads gate
over skrider høyden til det vernete bygget i Jernbanegata 9 mer en tillatt (i gjeldende plan).
Det kan på én måte sies at nybygget dominerer – men nybbygets planlagte volume kan likevel
sies å føye seg godt inn i omgivelsen, sett i en større sammenheng. Høyden samspiller med
tilgrensende blokkbebyggelse i Grønstads gate og likeledes med hjørnebygg
Jernbanegata/Kirkegata. Det er kun den eldre vernede bebyggelse som skiller seg ut med
mindre høyde. Det vurderes positivt at hjørnebyggene i Jernbanegata på begge sider av
kvartalet (både Kirkegata og Grønstads gate) har en tidsriktig, urban utforming som danner en
god ramme for kvartalet
Planforslaget balanserer mellom disse motstridende krav (bevaring og fornyelse). På den ene
side blir deler av gammel bebyggelse bevart (Jernbanegata 7 og 9), og utbyggingen tar godt
hensyn til kvartalets struktur. På den andre side har den nye bebyggelse forholdsvis høy
utnyttelse (i areal og høyde) og imøtekommer dermed krav om arealøkonomisk utnyttelse av
byggegrunn (til fordel for bevaring av landbruksområder) og behov for nye boliger og
næringsarealer både regionalt og nasjonalt.
Sett i dette lys så ansees den planlagte utbygging å være en berikelse for stedet og for byen,
den tilfører stedet noe nytt og tidsaktuelt.
status 2015-09-28
side 49 av 56
Utsikt - fornying
Interessemotsetningen i forbindelse med utsikt og sol for nåværende og planlagt bebyggelse er
meget vanlig, den kan sjeldent unngås helt. Ny bebyggelse oppleves ofte som at den står ”i
veien” for den gamle bebyggelsen. Selvfølgelig skal planleggingen ta alvorlig hensyn til
nåværende beboeres behov og bokvalitet, å velge løsninger som medbringer minst mulig
ulemper. Allikevel vil den nye bebyggelsen alltid bety en forandring for sine omgivelser, som
kan føles ubehagelig, særlig for dem som mister kvaliteter de har i nåværende situasjon.
I denne sammenheng kan det hjelpe å henvise til at uhindret livslang utsikt og sol ikke er sikret
i grunnloven – og dette kun for noen få, som var så heldige at de bygget først. Det må være et
mål at bokvalitet, som utsikt og sol, deles best mulig for flest mulig.
Dette gjelder særlig i en urban omgivelse, som Lillehammer bysentrum er. Tett urban
bebyggelse gir den fordel at forholdsvis mange folk lever og arbeider sammen, med korte
avstander og mindre trafikk. Prisen for denne urbane livskvalitet er at bygninger står tettere
sammen og at utsikt og sol er noe mer begrenset, i sammenligning med en mer landlig
situasjon.
Ro og luftkvalitet – parkering og fornying
Betenkelighet fra tilgrensende beboere i forhold til den planlagte fremtidige biltrafikk rett forbi
uteoppholdsarealer og oppholdsrom er registrert. Det vil være en forandring i forhold til
nåværende situasjon. Virkningen må i midlertid vurderes som forholdsvis liten, og innenfor en
ganske vanlig og forventet ramme i en urban situasjon som Lillehammer sentrum. Et tilbud på
sentrale parkeringsplasser for ansatte og kunder til forretninger vurderes derfor som viktigere.
Dette særlig på bakgrunn av at både indre gårdsrom som også plassen på hjørnet Grønstads
gate / Jernbanegata har vært brukt til parkering uansett. Parkeringen og biltrafikken kommer
riktig nokk litt nærmere ”på”, parkeringsplassen på tak av tilbygg blir jo liggende høyere en
nåværende parkering på grunnen, men forskjellen er dog ikke så avgjørende at den burde
hindre hele utbyggingen i gårdsrommet.
I tillegg kommer at det totalt sett er planlagt færre parkeringsplasser i det åpne gårdsrommet
en nåværende, siden mange parkeringsplasser er planlagt i parkeringsanlegg under
uteoppholdsareal (Kirkegata 51 og 53). Av den grunn vil støy og luftforurensning totalt sett
også bli mindre en nåværende.
status 2015-09-28
side 50 av 56
8
KONSEKVENSUTREDNING
Planforslaget er vurdert iht. plan- og bygningslovens §12-9 (Planer med vesentlige virkninger,
PBL 2008) hhv. Miljøverndepartementets Forskrift om Konsekvensutredninger (2009) for
planer med vesentlige virkninger.
Planlagte tiltak i planforslag ligger utenfor krav til omfattende konsekvensutredninger og
planprogram, siden:
-
planforslag er i samsvar men gjeldende kommuneplan
-
planforslag inneholder ikke tiltak nevnt i vedlegg til forskrift om konsekvensutrednig
(vedlegg 1 og 2)
-
planforslag inneholder ikke tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn
(paragraf 4)
9
INNKOMNE MERKNADER FRA BERØRTE PARTER
MED FORSLAGSTILLERS KOMMENTARER
9.1
Fylkesmannen i Oppland
Merknad datert 2014-12-18
Fylkesmannen har følgende innspill:
-
Ønsker planskjema (www.planoppland.no) tilsendt ifm høring av planforslag.
-
Forventer oppdatert støyvurdering ifm støy i Jernbanegata og Kirkegata og innarbeidelse
av krav til nødvendige tiltak i planforslag.
-
Anbefaler vurdering av fellesløsninger for oppvarming (feks fjernvarme), vannbåren
varme, tre som bygningsmaterial.
-
Ønsker en detaljert redegjørelse for dagens parkering og fremtidig behov og forventer
alternativer til overflateparkering. Maksimumskrav til parkering bør også vurderes.
-
Henviser til barn og unges interesse ift. uteoppholdsarealer og nærlekeplass, og erstatning
av arealer som ev. bortfaller.
-
Anbefaler tilrettelegging for en høy andel tilgjengelige boenheter, i forbindelse med
generell anbefaling om universell utforming. Tema bør vurderes godt og omtales i
planbeskrivelsen. Andel tilgjengelige boenheter bør reguleres i planbestemmelser.
Forslagsstillers kommentarer :
-
Bruk av planskjema avklares med kommunen.
-
Støyvurdering er oppdatert og krav er sikret i planbestemmelser. Støyvurdering er vedlagt.
-
Krav om tilkobling av fjernvarme til nye bygninger er sikret i planbestemmelser.
status 2015-09-28
side 51 av 56
-
Krav til parkering er vurdert av kommunen og justert. Krav er sikret i planbestemmelser.
Parkering i parkeringskjeller og på tak tilfredsstiller ønske om alternativer til
overflateparkering.
-
Krav til uteoppholdsarealer er grundig vurdert i henhold til bestemmelser i kommuneplan.
Lite avvik er begrunnet.
-
Det er satt krav i gjeldende reg.plan (2010) i generelle planbestemmelser til andel boliger
med universell utforming: 50%. Bestemmelse gjelder også for foreliggende planområde.
Alle boliger i planområdet er planlagt universelt utformet.
9.2
Statens vegvesen
Merknad datert 12.12.2013
Statens vegvesen har følgende innspill:
-
Minner om restriksjon for privat parkering til fordel for offentlig parkering i gjeldende
reguleringsplan. Ny parkering bør legges i kjelleretasje, adkomst som nåværende.
-
Gode siktforhold for adkomst til parkering.
-
Revisjon av parkeringskrav for sentrum med redusert arealbehov for parkering - til fordel
for kollektiv, gående og syklende trafikk
-
Økt behov for sykkelparkering for bolig, næring og publikum
-
Opprettholding av snarveier som fra Grønstads gate til Kirkegata, gjerne oppgradering ift
adskillelse fra biltrafikk
Planforslaget følger innspill fra Statens vegvesen:
-
Krav til parkering er vurdert av kommunen og justert. Parkering i kjelleretasje er foreslått
under ny boligblokk i Kirkegata 51. Ifm med butikkutvidelse er det valgt
parkeringsløsning på tak. Adkomst til parkering er som nåværende, siktforhold er gode.
Frisikt i utkjørsel Grønstads gate er foreslått sikret ved fartsbegrensende tiltak.
-
Krav til sykkelparkering er sikret i planbestemmelser
-
Snarvei mellom Grønstads gate og Kirkegata er opprettholdt. Trygghet for gående og
syklende trafikk er tatt hensyn til i planbestemmelser ved krav om markering i gatebelegg.
9.3
Oppland fylkeskommune
Merknad datert 2015-01-06.
Fylkeskommunen har følgende innspill:
-
Fremhever fordel ved fortetting av området, med henvisning til statlige føringer (Areal og
transport).
status 2015-09-28
side 52 av 56
-
Påpeker nødvendig kvalitet og tilpasning i arkitektur, byrom og gaterom, og
-
Tilstrekkelig hensyn til utearealer/felles grøntareal.
-
Forventer grundig vurdering av universell utforming, særlig i forbindelse med utearealer
og adkomster, og sikring i planbestemmelser. Andel boliger med universell utforming bør
også sikres i bestemmelser.
-
Forventer vurdering av alternative energiformer for oppvarming av boliger og anbefaler
sikring i planbestemmelser.
-
Forventer god tilretteleggelse for medvirkning i planprosessen (spesielt for de grupper
som trenger det) og redegjørelse av tiltak.
-
Henviser til SEFRAK-registrering av bygning Kirkegata 51 og nødvendig vurdering i
sammenheng med øvrig verneverdig bebyggelse i området.
Planforslaget følger innspill fra fylkeskommunen, med unntak av ønske om bevaring:
-
Planlagt ny bebyggelse er tilpasset nåværende arkitektur, byrom og gaterom..
-
Det er funnet en tilfredsstillende løsning for grønne utearealer.
-
Det er satt krav i gjeldende reg.plan (2010) i generelle planbestemmelser til andel boliger
med universell utforming: 50%. Bestemmelse gjelder også for foreliggende planområde.
-
Krav om tilkobling av fjernvarme til nye bygninger er sikret i planbestemmelser. Videre
krav ifm klima og energi er ikke tatt med. Det forutsettes at krav i TEK10 er tilstrekkelig
-
Det er lagt godt til rette for medvirkning i planprosessen. Nærmere redegjør. se pkt 3.1
Kunngjøring/medvirkning.
-
Bevaring av bygning Kirkegata 51 er vurdert i sammenheng med øvrig verneverdig
bebyggelse i planområdet. Fornyelse og fortetting er prioritert ift bevaring, se nærmere
vurdering under pkt. 7.20 Avveining av virkninger.
Merknad datert 2004-11-09 (merknad ifm. med en tidligere planprosess, som ble stanset)
Fylkeskommunens innspill (kun innspill ifm. bevaring av Kirkegata 51):
-
Fylkeskommunen påpeker at ”bygningen står alene som lite trehus på denne siden av
Kirkegata, inneklemt mellom store murbygninger av nyere dato” og viser til mulighet at
bygningen kan flyttes til et miljø med tilsvarende bygninger.
Innspillet fra fylkeskommunen er av noe eldre dato (2004) og er ikke sendt inn ifm. den
løpende planprosessen (2015). Innspillet og derfor ikke likeverdig med de andre (aktuelle)
innspillene, men dog relevant. Fylkeskommunens vurdering støtter planforslaget som (ifm.
Kirkegata 51) prioriterer fornying fremfor bevaring.
status 2015-09-28
side 53 av 56
Viser også til separat brev fra Ringerud Invest AS /v Kristoffer Ringerud (pkt 9.9).
9.4
Fortidsminneforeningen /v Kåre Hosar
Fortidsminneforeningen godtar ikke endring av vernestatus for bygning i Kirkegata 51, og ser
det viktig å bevare dette huset sammen med bygningene langs Jernbanegata.
Forslagsstillers kommentar:
-
Planforslaget imøtekommer ikke ønske om bevaring av bygning Kirkegata 51. Fornyelse
og fortetting er prioritert ift bevaring, se nærmere vurdering under pkt. 7.20 Avveining av
virkninger.
9.5
Eidsiva Nett (strøm)
Merknad datert 30.11.2012.
Ønsker å bli involvert tidlig ifm endringer og økning av kapasitet. I fall av økning vil ny
trafostasjon bli nødvendig. Kostnader vil tilkomme utbygger.
Forslagsstillers kommentar :
Nødvendig kapasitet blir avklart i videre prosess.
9.6
Jernbanegaten borettslag, nabo Grønstads gate 52-56, gbnr. 200/1471 og 200/1504
/v advokat Henning Grønnern, merknad datert 2014-12-11.
Påpeker negative konsekvenser av utbygging i kvartalet:
-
Tap av fredete bygninger
-
Tap av sol og lys for flere av boligene
-
Biltrafikk med støy og helsefare nærme på balkong for flere av boligene
-
Tap av kjellerareal
og krav om konsekvensutredning ifm at tiltaket kan medføre vesentlige virkninger på miljø og
samfunn.
-
I foreliggende planforslag er vernestatus for Kirkegata 51 opphevet, se nærmere
begrunnelse under pkt. 7.20 Avveininger av virkninger.
-
Ny bebyggelse vil redusere sol og lys, se nærmere begrunnelse under pkt. 7.20
Avveininger av virkninger.
-
Biltraffikk til og fra parkeringsdekk vil medbringe ulemper, se nærmere begrunnelse
under pkt. 7.20 Avveininger av virkninger.
status 2015-09-28
side 54 av 56
-
Kjellerareal vil ikke gå tapt. Forretningstilbygget i gårdsrommet holder 4 meter avstand
fra nåværnde kjelleretasje.
-
Nødvendighet av konsekvensutredning er vurdert sammen med kommunen. Det er
konkludert med at planprosessen gjennomføres uten omfattende konsekvensutredning.
Viser til enkel konsekvensutredning, gjennomført under pkt. 7.
9.7
Gudbrandsdølen Dagningen, nabo, Jernbanegata 13, gbnr. 200/296
/v Jon Kristiansen (adm.dir.), merknad datert 2012-12-18.
Forutsetter at brutto høyde på ny bebyggelse ikke overskrider høyde på eksisterende
bebyggelse i Grønstads gate 56, gbnr. 200/1471 (boligblokk).
Forutsetter videre at all varetransport, drifts- og nyttekjøring til ny bebyggelse i Kvartal 71B
skal gå via Kirkegata og kvartalets indre rom.
Ny bebyggelse er planlagt litt høyere en høyde på boligblokken i Grønstads gate, se for
nærmere begrunnelse under 7.20 Avveining av virkninger. All adkomsttrafikk er planlagt via
Kirkegata, som nåværende.
9.8
GLØR (renovasjon)
GLØR har ansvar for all renovasjon for private husholdninger og ønsker tidlig samarbeid ift
løsninger i området.
Foreslått løsning for renovasjon er utarbeidet i samarbeid og samsvar med GLØR.
9.9
Ringerud Invest AS, hjemmelshaver for eiendommen Kirkegata 51, gbnr. 200/146
/v Kristoffer Ringerud, merknad er datert 2015-02-11, ble sendt kommunen som vedlegg til
planforslag.
Innspillet fra Ringerud Invest oppsummerer argumenter for riving av nåværende bygning
Kirkegata 51, og påpeker bl.a. tidligere merknad fra fylkeskommunen (jf. pkt. 9.3). I brevet
fremkommer også detaljer rundt historikken i kommunens vurderinger ifm. bevaring.
Innspillet er i tråd med foreliggende planforslag.
status 2015-09-28
side 55 av 56
10 AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Foreliggende planforslag legger godt til rette for fortettende og fornyende bebyggelse og
styrker på den måten sentrumsfunksjonen i Lillehammer bysentrum. Kvartalet 71B Nord vil
fremstå revitalisert, med et godt tilbud på tidsriktige arealer både for næringsliv og bolig.
Planlagte bygninger er utformet med noe større utnyttelse og høyde en nåværende eldre vernet
bebyggelse, men med respekt for den tradisjonelle kvartalsstruktur i bysentrum og
omkringliggende bebyggelse og landskap. Gjennomføring av planlagte tiltak vil derfor bidra
med positive virkninger for miljø og samfunn.
----- *** -----
Forslagsstiller/utbygger: KIRKEGATA 55 AS
Prosjekter. arkitekt og plankonsulent: ANDERSSEN + FREMMING, www.sivilarkitekter.no
Planarbeid med: PLANMAKER, www.planmaker.no
----- *** -----
status 2015-09-28
side 56 av 56

Planbeskrivelse - Lillehammer kommune

Transcription

Similar documents

MONO / SOFA

ROS-analyse - Trøgstad kommune

Frivilligsentralens første innflytterguide er ordfører Rune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Les mer - Vestmarka skiskytteranlegg

MAL FOR PLANBESKRIVELSE

Formingsveileder for GAMLE VESTBYGDA SKOLE

Østfoldfylkeskommune

Aftenposten Event - Sponsor og eventforeningen