Sør-Amerika?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Ule:..
8. ARGANG
LØRDAG
25.
APRIJ.J
O
~
OG
O
OG
NR. 15 -
-d
OQ
p..
5»
.,
=
Gl
..... c.
...
<
lU59
LØSSALG 65 ØRE"
....
O
(I
..
Of:
I
Apen erkjennelse av britenes Hva er def lsom fore•
angrepsplaner mot Norge går I Sør-Amerika?
.Og mange andre interessante opplysninger i
Sverre Kjelstadlis bok om «Hjemmestyrkene»
ninger og da det gjaldt hel··
ler ikke kunnne
Ang~epene
seg.
på «diktatoren» i Paraguay et ledd
den store kommunististiske plan
SN
O
Et nitid men utvilsomt
overdimensjonert arbeid Vil USA la det vokse frem et kommunistisk Latinamerika ?
om et overvurdert tema.
Da britiske hjelpetropper, som to langer sviktet
mer som forSØker å sette seg
Universitetsstipendiat Svernordmennene under kampene i Norge, Iteklaget seg re Kj elstadli har u tvilsom t
til doms over de pOlitiske regimer i Amerika? Og hvorfor
hatt den beste hensikt med
over norsk defaitisme!
holder den seg i skyggen i
sItt verk «Hjemmestyrkene.
form
av
,et
hemmeUg
Hovedtrekk av den militære
selskap
hvis
den
eksistemotstanden under okkuparer? Hvem er tilsluttet pa,ksjonen», 491.sider.
ten og hvem har inspirert
;Hvor svært anlagt det hele
den?
Elr det helt sikkert at
el' fremgår av at denne skildet
ikke
er tale om en ekdring av den «militære motstrakiontinental orientering
stand»
i
det okkuperte
og finansiering?
,Norge er skrevet aven mann
Kjennsgjerningene har alsom ser den mest mikroskolerede begynt å svare for seg
piske umiIitære motstand
selv. Det er helt tydelig at
. på en i vitenskapens lys
Caracaspakten
eksisterer. Den
kraftig forstØrret måte. Detdannes
aven
samling vente fØrste bind dekker «milistrefiglUrer som står nærmere
tær» motstand i Norge i årekommunismen enn demokra1940-44. Elt annet og se
tiet. Flere av disse personer
bobndes å ville om",w.r. delld,e amerikanske regjeringer og ennskjønt grupkrigsåret. Når dette er unpen maskerer sine hensikter
nagjort, viI hr. Kjelstadli etter planen ta fatt på noe trenezuelas kommunis t presiden t ved å rette skytset mot Trujillo, Somoza og Stroessner,
enda mer apokryfisk og en- Romula Betancourt.
da mindre merkbart fenomen dengang: Skildringen
Buenos Aires i april.
av det sivile motstykke til
Den paraguayske innen,·
den militære motstandsbeve- riksminister Edgar Insfran
gelse!»
holdt for noen tid siden en
Det er noe dypt rØrende tale som vakte stor oppmerkved hele arbeidet: Den na- somhet innen de latinamerisj onale selvaktelse skal søkes kanske regjeringer.
Dens
gjenreist! Og muligens skal hensikt var å. sette fingrene
. Kj elstadli bekle en lærestol i på visse politiske karibiske
illegal motstand?
lederes erklæringer om en
intervensjonsplan
for
en
*
Mange blant de gode nlord- rekke land, blant dem ;Pamenn mener dog at alt dette raguay. Denne intervensj10n
rare tussmØrkespill fra Mil- skulle ha sin opprinnelse i
orgs og andres side selvom den såkalte Caracas-pakten
Stor innsats av hjemnefrontledelsen 6. mai 1945 (!) Tilhoyre
hensikten var patriotiSk og som den kontinentale presse
og lyttende selveste sjefen Paal Berg, og lyttende i ba1cflrJtnr.en
de fallne bØr huskes for sitt har hentydet til mer enn en
rettssvikfaderen Solem. Vasen oppgis å være en slags
hØytstore offer - burde man ha gang. Eksisterer virkelig en
taler som formidler flis musters voice fra London.
latt ligge i mØrket - av
mange lett forståelige grun- sådan pakt, som en del av GeneraZ stroessner, so·",. ang'reSprengningen av Lysaker- gere,
tildels
landskjente ner som vi ikke idag skal pressen påstår, med medlem- pene tilsynatende er rettet mot.
broen natten til 14. april 1940 nordmenn forklarte almen- komme inn på. (Forts. s. 8).
var en militært sett ubeha- heten at «sabotasje gavner
så er den rette adressat inikke fedrelandet, og utsetter
gen av disse tre.
gelig og velplasert sabotasje- befolkningen for fare. EnDe Forente Stater har sanhandling, som satte general hver må nå fio'rstå, at vi lenelig sjelden utmerket seg
von F'alkenhorst i hans da- ver i en hærtatt by, hvor krived noe politisk klarsyn, men
Tærende penible situasjon grå gens lov gjelder. Ro, orden ognå er det snart på tide at de
hår i hodet. Tyskerne over- disiplin 'er under disse f&l'begynner å gjØre' det. I den
veiet - med hjemme[ i fol- hold en bydende nØdvendigantikommunistiske kamp er
keretten - alVlorlige .repre- het og enhvers ubetingede
det mange som har sluttet
salier. Sprengningen ble fore- plikt». Dette var i de dager
seg sammen og stilt seg på
tatt av brødrene Leif og Kåre da 15000 tyske soldater deres side. Deinne solidariMoe og Oluf Reed Olsen. provosert og narret til det av
tets:stØtte må ikke bare bli
Imidlertid fremkom straks et Ivestmaktene gikk i land i
besvart med materiell hjelp,
opprop mot sabotasje, tiltross' Norge, mens 300000 nordmen også med en vilje til
for at den på det for den ty- menn i vernepliktig alder sto
forståelse av det amerikanske
skeinvasjon kritiske tids-og så på, fordi regjeringen
nåtidsbildes realiteter, om
punkt kunne ha noe for seg hadde forsømt de mest ele- .
man så må se Ulnder vannet
- id.et 184 ledende Oslobor-I mentære sikkerhetsforanstla- Britiske Ily
(i;bl18. s. .,.
ti
C
...
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
«Skal vi -og kan vi glemme 1», Landss'vikeren";Svensk
G ifJen1e ld t
prest tar avstand
I
Ad Halvdan Hydles artikkel i Aftenposten 28-3-55
Hvorledes skal vi da kun(Fom. fra s.4:).
Halvdan Hydle kan ikke altså laget museum av det rl'
sk,al ne stå frem og si: «Jeg er så.
'
' t
ne i Tyskland hvis det
glemme - og en får vel si: ja hvorf'o[' ikke? - godt a
være nloen rettferdighet. Men glad jeg ikke er som de der
Ære være ham for det, for man der er kommet så langt
Hans historie er så kjent noe kan en kanskje minne forferdelige tyskerne, russerdet viser at det stadig er noe Men heller ikke, besøket j at jeg ikke skal gjenta den om. Vi skal ikke bare huske ne, engelskmennene O.S.V.»
t l s t un- F n'h e t smuseet ser ut til å ha'. her, men bare mmne
.
som plager ham i sile
om a t «mordet på seks millioner jø- Nei, vi er alle av samme IllIO['·" me d• Griffenfeid arbeidet for fred der», men også de millioner derslekt. Og vi trenger alle
der, og ikke gi ham fred: - styrket troen, f or f erd L~
<~GJ'orde vi rett dengang vi besØke!t sier. han: «Jeg tryk~ med Sverige. Av den grunn tyskere, polak.ker og balte- at vår store skyld blir strøket
tilgitt,
var med og hjalp til med å ket vaktmesteren i hånden ble han stemplet som lands- re som ble myrdet av russer- ut,Det
er braglemt.
for oss at det
legge Europa åpent for Øs- og går, mens hodet summer sviker.
ne med og uten nakk,eskudd. midt i all denne åpne .og
tens tallØse millioner, med som en bikube. De skjønne
Kongen (Kristian 5), Gyl..., Vi får da hener ikke glemme
blod t d l
.
l'19 Ul"kk
hemmelige
, s u gy
e se
deres livsfremmede og livs- små erantis f orme
,e r denlØve og andre danske de krigsfanger som ble pint som
roper mot himlen
finne::;
t
ihjel
i
engelske,
franske
og
l
, f, arlige j{ult,ur, for, oss i ves - til farvel der ute på p enen adelsmenn Ønslket nemlig
et blod som roper, ikke på
amerikanske
fange leire
i
landene?»
og ,nå kommer solen og for- krig med Sverige.
årene etter krisgoppgjøret. Vi hevn men på forsoning, bloMen åpent å erj{jenne for året, - er ,det n:oe iveien?"':"Griffenfeid ble dØmt til får ikke glemme voldsdåden det som ble utgydt på Golgaseg selv at han deng,ang lot Måtte de bare bringe sitt lys- dØden, men i siste Øyeblikk i Algeriet. Vi får ikke glem- ta den fØrste langfredag;
. d ·og nve
.
øs menne . ., «benådet» til «eVIg
. f engse»
l
«Det skal vi ikke glem~e».
seg forblme
me d av bud ti i 'var nerve"
;rue lje ,engelskekonsentraden europafiendtlige propa- skehet . . . »
(Griffenfeld hadde da gjell.- sjonsleire og de utallige mord
Hvoriedeser det så med
ganda, og den kortsynte hur-, Jo, det er ganske sikkert nomlevet dØdsangs.ten. BØd- på fargete, som vi hvite har den selvgode og selvrettfercli' ra-naSjonale
sten'lningsrus noe iveien, for Russland med delen hadde hevet ø,ksen for gjort seg skyldig i. Vi får hel- ge del av det norske f,olket,
som flinke og durkdrevne pro- sine 160 millioner står i da;g å hugge hodet av ham, da ler ikke glemme bombene den som i motsetning til
d · ter drev mot Euro
" er sa kongens representant ve dover HI·l'Ioshima. Japanerne «landssvikerne,» ikke har fått
pagan IS
,
, - i hjertet av' Eu ropa, og
'kk
'h
t
g
fremtid
pas Sl' er e o
- uhyre mye sterkere enn, no- rettersredet ropte: «Pardon i er J'o også mennesker.
alle sine handlinger offentlig
n
Og vi skal ikke tro at vi gransket. Hvilkem rett har
.
så langt er h an ein ...
a l' k'ke engang fØr i historien ,.- og kongens navn»).
kommet. At han s k u Il e f orst a hvem har hjulpet dem dit?
Kong Kristian og Gylden- svensker går' fri. Vi har det norske folk til å bebreide
grusomme
utlevering tyskerne for grusomhe t er
at det var Stalin og a Ile h ans - og Kina med sine 600 mil- lØve fikk sin krig m,e,d Sve- den
av
baltene
og
vi har mot jØder når det selv lar
l:eiesvenner i hele den kristne lioner har felles grense med rige (den skånske krig). Den 5000
«legale»' barnemord
og siviliserte verden som sto Russland og densamme ideo- ble blodig, og kostet ogSå pr. år. Er det noen som ikke sine retter blanktfrij{jenne
bak og trakk i trådene når logi, og er deres allierte.
man:ge nordmen,n livet.
t
°
ro
°
k
de tapre heimefrontfolk som
. ldt propagand a",ul, og
'E
sa de ye,
sa an myrdet det jødiske ektepar
det gJa
Det var noen
få iu
,ropa
Men enkelte forsto å tje- synes
en J'o de
leggeer til,
«illegale»,
fremstilte kommunistene som som så faren fra øst, men de ne seg rike også på den kri- som en kan regne er like Feldmann? Hvilken rett har
k
det tyske
norske grusomheter
folk til å snak
Vestens redningsmenn mot var så altfor få, og jøssinger gen. Således var det en ung mange. Og trekker noen om
mote
barbarene, det er kanskje litt i det ganske Vesterland, had- dansk prest, somtjenstgjor- fortsatt på skuldrene, så fanger, når det selv stilltienfor mye å vente aven mann de, etter å ha beskuet sin cllesom løytnant i den dan- kunne man gjøre en sam- de finner seg i at Gulosten
som tilhØrer en såkalt kon- 'egen navle lenge nok, be- skehær i Skåne. Hån for frem menligniJng med innbygger.,. straffe fritt fikk myrde tyske
servativ avis.
stemt seg for å slå, disse som den rene røver. Ved en a?tanet ~ Tysklan(l. lI3idde krigsfanger? Hvilken rett
Men tvilen gnager og vranglærere ihjel, og la seg anledning så han en adelig v~vært Ilke malloge som der, har det norske folk til å
angsten for Nemesis er der beskytte av 760millionerasi- frØken, som' hadde en,', gu'11- sa skulle det altsa vært myr- grøsse over tyske Jernpudet bortimo~ 100 000 ufødte
",
' . ," tt
At man var så. ut.rolig '. naiv ater:' ·~jede.'Olnhalsen .. ,.. :p•. ,l'um '6tri-ri'flt!":. ,c;~"·~m,:it~~,,(&~.r,,*,... " .utlf§b'O'~kt:" np,år
ao" ,i;.b9o~" ~~er:er
og gikk på den propagaridaM~n. Nemesis er det ingen :'ikk~k~~ne-1å '~pp"lås~;;h~~~
skrønen, er selvfØlelIg van- gitt å stanse eller unnfly, og tig nok, hugget han hodet av ""''VV\I\o'"'''''''~'''''''''''''''
' .
om hvorledes de som i ettel"krigstiden var blefanger
hos
skelig,å komme over.
en gang til får ikke Europa henne og snappet til seg
Ann e li 5 e P a r o w . nordmennene
behandDa Oslo for tiden ikke bar igjen den sjansen det hadde gullkjeden.
TANNINNSETNING
let? Hvilj{en rett har det
noe teater eller kinostykke i 1940.
Som belØnning for tapper
Tro n d hei m
norske ,flOllk til å snakke om
. gående som 'kan styrke herr
- Ja, det går iglen mot dåd, ble. han aV konge?- ut- Gisle Johnsonsgt. 5 _ V. Lade- andres bloddåd, når det selv
H. H. i hans vaklende tro på vår med sol og blomster i na- nevnt til sogneprest tIl In- moen kirke _ Volcl8minde ikke forlanger full etterat han dengang stilte seg på turen, men hva med våren i . derØy i Trøndelag (et fett
forskning av de bestialske
Europas Side i kampen, tar vårt gamle Europa, hvor, vin- embede). Prestens navn var
TANNLEGE MAAMOEN
mord som i patriotismens
·han seg likesågodt en snartur terkulden ser ut til å bli per- Jakob Wisseltoft.
Hanstleensgt. 2
misbrukte navn ble begått
til KØbenhavn, hvor et
av manent - en ny istid, hvor
Griffenfeid hadde uttalt
Tele!. 44 43 33
av heimefronten under okteatrene spiller et drama av kanskje millionene fra øst at krig mellom nordens folk
kupasjonen?
H. C. B ranner«Thermophy
'
.
- bygger det neste «Frihetsmu- bare ville sve kke d em a Ile
Tannlege
Men den norske kirke tier
lae» for å bli styrket i sin seum»?
Det viste seg at hans spå...
MARTIN KJELDAAS
og tier. Dens rike er i sannhet
vaklende tro. Han skriver:
dom i så henseende var rikHansteensgt. 2
av denne verden, heimefron«Jeg gikk mere rystet fra
Hvalstad 30. 3. 1959.
tig. (Med tiden vil det nok
Tlf. 44: 7554
tens og Gerhardsens verdenne kvelden i det gamle
Ferd. R. Arild.
vise seg at også Quislings D l. ti. k hl
;d.en
..._ _ _ _ _ _ _ _ __
teater, enn jeg noensinne har
spådommer holder stikk).
ag 19 ris e
omster
gått fra en kirke». (Det skulle Sommerferie i Danmark?
De som dØmte Griffenfeld
KRANSER ill alle priser
jo forresten ikke så mye til
var alle slike, som aspirerte
SYN N N ø V E L I E
Dansk ektepar vil gjerne til kongens gunst. Akt:r
B
' -....-rforre tning
for en pleier jo ikke ne tt opp
avuuo~
Fro........
Oslo
bli rystet i en kirke). Men bytte leilighet med Oslo-fa- (Otto Mauritius) var den
~ ervelen GA
OlU,
milie for ca. 14 dage i juni
Tlf 44 Z2 30
han sier ikke noe lom hvor- eller juli. Leilighet på 2 stuer verste av dem alle. Men alli- _ _ _ _ _._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _~
vidt det var hans tro eller og 2 kamre med tre senge- kevel falt han i kongens unåtvil som var blitt rystet, der- steder i Københavns umid- de, og ble kastet i fengsel
imot at han er så heldig å delbare nærhet (20 min. hvor han ble levende opplAksjonærene innkalles herved til ordinær generalfortreffe en venn fra «hine år» kjØrsel fra Hovedbanegår- spist av rotter. En annen av
som gir ham et fast hånd- den). Lemgneten i Oslo el- dommerne ble gal, og ville samling torsdag den 30. april 1959 kl. 12 i Lærerinnelatrykk formodentlig ler omegn bØr være noe lig- skjære halsen over på hele gets Hus, Peder Clausens gt. 4, Oslo, til behandling av:
1. Beretning om selSkapets stilling.
styrket ham i den ryste de nende, eller litt mindre. Bil- familien og seg selv tilsist.
sinnstemning han var i - og letter til ekspedisjonen.
I Bibelen står det at Gud 2. Regnskap for 1958.
3. Valg. Herunder eventup.lt valg av avviklingsstyre.
anbefalte ham å ta seg en tur
er herrers herre og kong,ers
4. Forslag fra styret om at selskapet skallopplØses og a vut til Esplanaden neste dag:
Stigefabrik~ konge. Han er da selvsagt vikles og at aktiva og ;::lassiva skal overdras til ForbGl1- •
«Der får du alt på et brett»
også dommeres dommer. Det det for Sosial oppreisning på betingelse av at de disposier han.
lnneh. ALF T. LUNDE,
bØr vi ikke glemme.
nible midler i i fØrste rekke skal benyttes til trykning og
På Esplanaden fikk han se
Mosseveien 8. Oslo
R. Sandstad.
utgivelse av «Folk og Land» eller eventuelt tilsvarende
«Frihetsmuseet» som er laget
Tlf. 688837, priv. 8707,79
avis samt til andre publikaSjoner, som går helt inn for
av dans,ke motstandsfolk
~yvestiger oljet ml cadiForbundets formå!. JOverdragelsen skal skje vederlagsArkitekt
med alt til faget henhørende merte baslag. Taksti<'l'<>~ a.v
fritt.
fra «hine år».
jern, malertrapper og heisbaOslo, 15;. april 1959.
_ I Danmark har man re loftstrapper.
Sambandstrykkeriet AlS
BÆRUMSV. 5, ø. ULLERN
styr e t.
Telefon
55
81
29
Oslo
2
LØRDAG 25. APRIL 19b9
*
o
o
o
O
o
SN
OJYI
.
.
Har du skaffet
en ny abon nent?
Ordinær generalforsamling
som
Oslo
HU STAD
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
:I'
FOLK
OG
~
1"-----UA.VIlENGIG U,KE" VIS
R~clakt.r~r:
OODMElSOM, ansvarlig
ALEXANDER LANG E
Da Erieh Koeh
Deutsche Handelskammer
LAND _ _-
in.
Jr"
-
Enig med Griniklubben
'-'l'
ble dømt til døden
Medlemsfortegnelse
Walter BohnstedtAjS, Elektr
Beleuchltungsartilæl
engros,
stenersgt. 16, Oslo.
Bøndernes Bank, ø. Slottsgt. 23,
Oslo.
Bøndernes Bank, Kongensgrt. .3,
Trondheim.
IngeniØr Harald S. Borchgrevink,
Den Norske Tremasseforening,
Kirkegt. 14/18, Oslo.
Dan Borgen, Schuh-Ver<Lretungen
Strømborgm. 214, BygdØY.
Borgestad Fabrikker, Schamott
fabrik, Borgestad p. å.
A/S Borregaard, Papier- u. Cellulosefahrik, Sarpsborg.
Bon1gs & Rosling, ManUfakturwaren engros, Lilletorget l,
Oslo.
Gunnar Bradley, Maschinen u.
Giessereiartikel, C. Sundts gt.
22, Bergen.
Et nydelig vitne fra Øst-Berlin gjør skandale
Etter mange års sje~elig og oppdrag å undersØke masselegemlig tortur i polske gravene, saes å ha fastslått
fengsler har Erich Koch, at offiserenes dØd fant sted
tidlig på hØ sten 1941
som under krigen fungerte altså var tyskerne de skyldisom stattholder i den av ty- geo I virkeligheten er det jo
skerne okkuperte del av Po- slik at den nØytrale kommilen, måttet figurere i en stor sjon fastlo at de dØde var
sirkusprosess
i
Warsjava. blitt skutt tidlig om v åre n
Han var fullstendi nedbrutt 1941, da den røde arme og
fysisk, og de siste prosessda- ikke Wehrmacht befant seg
ger møtte han frem med an- på dette sted. Dette er ogSå,
siktet helt inntullet i ban- som senere amerikanske undasjer - for å skjule hva?
dersøkeiser har bekreftet,
Dommen ble dØdenl for sannheten.
krigsforbi'j'telser. etter - som Da forsvarsadvokat~n presdet, neter i det polske referat set mannen fra Øst-Berlin
- den lengste og mest kiost- nærmere, tilsto han at han
bare prosess i den polske fol- helt plutselig av utenriksmikerepublikks historie. Han nisteriet i Pankow var blitt
ble «funnet skyldig» i an- ut:pzstet med pasSQg billett
svar for likvideringen av og at han mot sm vilje var
hundretusener av menne- sendt til Warsjava som vitsker, alt tilbØrlig klarlagt ne».
gjennom edfestede vitner.
Episoden er belysende. Men
Et typisk eksempel på ar- det er ingen grunn til å væten av disse vitneprov gir re hØY i hatten på denne siden kristelige tyske avis d.en av jernteppet. Metoden
«Christ und Welb, et ;organ med kjøpte og truede vitner
som visselig ingen kan kalle ble satt i system for hele
for, nazi-vennlig:
verdens øyne ved Niimberg«!Warsjava-prosessen mot rettergangen. Og den som
IWch kom det til et pinlig ,fremdeles ikke :Ilorstår no
intermesso. Det fremtrådte kan bare lese referatet fra
et vitne fra øst-Berlin ved Quislingsaken for å bli klar
navn Paul Bedlow og hevdet over hvorledes vitner under
at Koch personlig var an- direkte trusler ble truet til å
svarlig for avlivelsen av de avgi vitneprov en hadde'
SN
O
Det er ikke så svæt"t oftev'i er på bølgelengde me.d den
berømmelige Griniklubben. Riktignok har ikke så få av oss
sittet på samme s1ed'Som klubbens medlemmer - selvom
vi naturligvis lenge fiKk dårligere behandling, - men likevel har det vært ~terke divergenser i synsmåter. For mens
vi synes at urett .og .overgreper ll(lehvor 'og når det
forekommer, så er klubbens medlemmer så overmåte demokratiske, at de uten å blunke aksepterer «-demokratisk»
vold, mens de avskyr enhver urett som tilfØyes dette eiendommelige demokratis forkjempere. Og på dertte punkt
stemmer de da helt og holdent overens med herrer som
Stalin, Hitler, Krusjtsjov og mange flere av .de siste tiders
store busemenn, som etter sigendehelle,r ikke har hatt noe
imot litt vold mot anderledestenkende, mens de sterkt fordømte enhver opposisjon mot e g et styre. Og således møtes
da motsetningene på denne smukke og overbevisende måte.
Nå forstår sikkert våre lesere at vi har forvillet oss inn
på en sidevei. Det var om enigheten med Griniklubbens
medlemmer vi skulle skrive, og ikke om..det som skiller.
Og det vi er enig med klubben i, er den henvendelse den
nettopp har rettet til Kirke- og Undervisningsdepartementet om at ,«en innføring i det som skjedde i Norge og andre
tysk.;.okkuperte land under .den siste verdenskrigen, bØr inn
gå som obligatorisk tilleggslesning i skolene på alle trinn».
Vi er fortsatt helt enig når klubben anfører at «mye tyder på at de unge idag ikke har kjennskap til okkupasjonstiden», idet «de lesestykkene som omhandler begivenheter
noe riktig og samlet bilde.
No~w~gen
over titusen.polske Off!sererll.,~;~~~~~~~::e~va:n~~::j,o~~
';'~·;~~!{;~n~e~:.:"~ii~;m~~~;~~'~~i!l~~~~d~ejt~ifiil~iilt~
for det som skjedde, og selve hendelsene· Så å si hver eneste omtale av okkupasjonstiden gjør det. Offisielt og privat lyves det over en lav sko om det som· foregikk i Norge
fØr, under og etter den tyske okkupasjon. Det er bygget opp
en forloren heltelegende som hver eneste julJilant og hver
eneste en som karrer til seg en offentlig stilling i dette
land, låner en bit av for å pynte på sine noe tamme levnetsløp. Og det har vel nesten ikke vært bragt en prominent
avdød i jorden i Norges land i de siste år uten at det ble
omstendelig berettet om dengang vedkommende i hine
hårde dage talte den lede nazisme midt imot ved å knytte
hendene i bukselommen, eller la seg transportere til KirIænes som protest mot det Lærersamband som de noen måneder senere lot seg innskrive i for å komme hjem igjen.
Eller lot seg innlemme i Griniklubben etter en heltemodig
i Il ega l innsats og Iike,vel var «ulovlig» satt fast.
Så, la oss som Griniklubben foreslår, fortelle ungdommen
i et lite hefte hva som v i r kei i g foregikk. La oss fortelle om det parti, og deres borgerligeunderstØttere, som
Ødela Norges forsvar, som fortalte det norske folk at vi skulle
være nøytrale og holde oss utenfor stormaktskrigen, men
bak folkets rygg gjorde sin kuhandel med England. La oss
fortelle om de stolte styresmenn, som heller ikke den stund
da de tyske tropper stevnet mot norsk jord, kunne manne se,g
opp til å mobiIiserepå en forståelig og anstendig måte, som
veiet for og imot, snart villige til å forhandle om en fredelig ordning med tyskerne, og snart - etter et oppmuntrende spark i baken fra engelsk side, erklærte seg rede til å la
ungdommen kjempe, uten anstendige våpen mot verdens
best utstyrte og trenede soldater.
Og la oss fortelle mere· La oss fortelle at den norske
overkommando etter ordre av den norske \-egjering, som selv
i hui og hast stakk av i sammenbruddets stund, undertegnet en høytidelig kapitulasjonsavtale, og lovet ikke å gripe
til våpen mot tyskerne igjen sålenge verdenskrigen varte. Og
------------la oss ikke glemme at den
norske regjering i London da
konjunkturene bedret seg satte igang nye fiendtligheter,
det de hadde .' lovet ikke å
gjøre.
La oss fortelle hva folkeretten sier om styret i et okkupert land. La oss forteUe
hva den sier om «kamp» uten
uniform og med skjulte våpen - det som andre steder
kalles snikmord og barbari,
Og la oss fortelle om det
«retts»oppgjør som en samling av Sveriges mest kjente
folkerettsjurister karakteriserer slik, at det ikke hadde
Iloe med r ett å gjøre.
La oss fortelle hvorledes
medlemmene av det lovlige
politiske, parti Nasjonal Sam~
Hng ble sperret inne i konsentrasjonsleire, hvor de satt
i årevis uten lov og dom, og
hvor de ble plaget og mishand_
let slik det er skildret i en
lang rekke bØker og skrifter.
Og fortelle hvorledes de endelig ble dømt etter lover
gitt
med
tilbakevirkende
kraft i re,ttsfiorhandlinger
som ikke gir Castros revolusjonstribunal ' p,å ,Cuba stort
etter. Fortelle om hvorledes
de ved rettenes hjelp ble
plyndret stikk i strid med
grunnlovens klare ord.
La oss kort og godt fortelle
san n het e n både om det
ene og det annet.
nale 'legekonunisjon, :som grad som gjorde seg bemerHitler i sin tid hadde gitt i ket i denne forbindelse. '
Forbauset Ringsakerkommunist
i dagens Tyskland
Det kommunistiske medlem av
var svært 'liten, og det at man
Ringsaker herredstyre Harald
hadde arbeid og forholclsvis
Ed h seiler for tiden i utenriksbra forhold, gjorde . ogsd at
fart og har i etpar artikler i
interessen for faglig organisaRingsaker Blad fo1'lUalt om det
sjonsarbeid var . liten. Ingen
han opplev'et i dagens Tyskland.
jeg har snakket med merket
Han strever svært for Il få det
det politiske
diktaturet
på
han opplevel!i til å passe inn i pro
kroppen ~elv - -».
,pagandamønstret, og lykk!es da Ringsaker kommunisten som
heller ikke så svært godt med det. er så bekymret for dikta,turets
På en rekke punkJter er hall1 misgjertninger forsøker en av de
imidlertid forbaiusende ærlig gode gamle innvendingene:
når det gjelder å gjengi det
"Jeg har fremhevd at de
inntrykk han fikk av det ommåtte betale sine gode levejorskolerte og denazifiserte 'n.."skhold med en krig dengang, men
land. Blant armet skriver han:
har fått det pessimistiske svar
«Jeg har ofte spurt om d'e
at det må de kanhende gjøre
synes det var bed7"e å leve unnå også».
der Hitler i mellomkrigsårene
Og så treffer han en tysk læenn nå, og pussig nok har all- rer som lærer ham følgende regtid, svarene fvært at det 'Var le:
mye bedre ieveforhold i!lnder
«Wlihlst CDU wirst du SolHitler. Prisene var stabilere og .. dXLt im Nu.
lØnningene
høyere.
Likedan
(Velger du CDU (Adenauers
fantes det bedre sosialforsikparti) blir du soldat med ett).
ringer da.
"WiihZst
SoziaZ-Demokrat
Dette er jo litt pinlige uttalelwirst auch Soldat». (Velger du
ser å .1Ja med seg hjem, særlig
Sosialdemokrat blir du også
fordi det er tyske arbeidere som soldat).
kommer med dem og så forsØker
Wiihlst
Kommunist
wirst
da vår kommunistiske velllili å
Volkpolizist». (Velger du kombøte litt på det, men det hjelper
munist blir du jolkepolisist ikke mort:
den øst-tyske soldat).
«Hva gjaldt det Politiske sy«Darum bleia 1008 du bist stem har man forklart at inNationalsozialist». (Derfor forteressen jor politikk overhodet bli hva du er - nasjonalsosialist.
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
BAK KULISSENE:
Svensk prest tar offentlig
FRANSK MELLOMSPILL 1934 avstand
Uten riksdepartementet
«Hva er dette for noe?> spØr
Doumergue.
«A, herr president>, sier pol'1tneren, «hver ny minister bringer så· mange gode venner med
seg til miniSlæriet at vi slett ikk~
har mere plass; En av herrene
må derfor sitte herinne!>
Doumergue går tilbake til sitt
rom. Han vil trekke fra villdusforhengene som fremdeles henger som aftenen før _ da rykt-r
snoren tvers av _ den er oppspist av møll. Ha.n er ~ av ~g.
cHvorleqes . bar. en latt dette
vakre palass forfalle!. roper
han. «Før var det et palass, nå
er det et hotell ga.rni av femte klasse! Hvorledes skal folk
som liker seg i slØV, skitt og uorden. kunne regjere en stat?:.
SN
Den franske minisrerpresident
hadde i året 1934 ennå ikke 00en egentlig embetsbygning. Vanligvis
styrte
jo ministerpresidenten også samtidig et annet
milndsterium og hadde da kontor
i dettes bygning.
Gaston Doumergue var imidlertid ikke i
den stilling og måtte be utenriksminister Barthou om gjestevennskap i Quai d'Orsay.
Klokltern er halv ni morgen.
GasrXln DOIU1nergue, som pleide
å stå tidlig opp, hadde allerede
arbeidet i to timer i sitt hotellværelse og går nå tilfots·ove:t t\;l
Quai d'Orsay. Det er ikke lamge
veien - hotellet ligger i begynnelsen av Rue de RivoU ~og han
behØver således bare å gå gjennom den lille Tuilerieha.ven og
så over den stille Solferinobro.
Han tar imidlert:id den lille omvei over Piace de la Conoorde
- det er velgjørende å gå på
dette sted nå med bevisstheten
om at det ikke kom til noen revolusjon.eiIter de blodige opptrinn, at det ikke er flere demonstrasjoner og at pariserne
Igjen har slått seg '..Uro etter
at han, Gaston Doumergue står
i spissen Jor ministeriet. Klokken
slår ni fra byens tårn da han
går imli i ministeriet og til sin
fOI1bauselse
finner <kIL ganske
tomt. Ingen av embetsmennene
er der, ingen Slkrivemaskindamer,
ingen - ~. Han ringer og ringer, tilslutt viser portneren seg,
helt forba.uset. «Herr president»,
sier han, «De vil ikke ha noe
hell med Dem her så tidlig. Herskapet kommer aldri før bortimot halv elleve--elleve!»
Ministerpresidenten kan ikke
tro dette. Han lar seg fØre av
manneIll gjennom kontorene men finner ikke en sjel noe sted.
Han åpner en l~n dør, og står
foran en gåte: det ikke særlig store rom er åpenbart beregnet som ,a,vtrede - men over det
i
den forbindelse nødvendige
porselensbekken står delJ en kasse som utvilsomt tjener som
skrivebord.
Men den norske kirke tier og tier til det Gnde.
I Norge har det alltid vært Det er visselig forbudt i lov,
pinlig taust fra kirkens side særlig når det gjelder visse
når det gjelder å ta avstand folk, og det bl.ir drØy straff
fra urett og lØgn. Desto mer for den som for e,ksempel siprisverdig er det utrettelige er noe ufordelaktig om jØder.
arbeid en mann som prost Men når det gj elder tyskerne
Hedem har nedlagt for å ansees delt fremdeles som
ruske opp i samvittighetene. fair play innen visse kretser
Men noe fØlge blant sine· jevnt og stadig å trekke
egne kolleger later det iikke frem det fio,rgangne og spytte
til at han får, og når det på de nålevende som om de
gj elder å tre opp mot den· alle sammen skulle ha like
evige hets som drives både skyld i grusomhetene fØr og
mot tyskere og mot tidligere under siste verdenskrig.
NS-folk, så er stillheten på
Et typisk utslag av denne
kirkelig hold direkte pinlig. mentalitet er en artikkel i
Forholdene i Sverige er no- Ht for 3/3 av Bo Jiirborg
enlu\l1de like, for den demo- «Fornedrelsens
stra.tegi:..
kratiske ånds- og menings- Han skriver tilslutt:
frihe:t gir se~ de samme sel«LØnner det seg» å rote i det
somme utsl:ag verden rundt.
forgangne? Skal vi ikke la
Desto mere gledelig er det å
dette være de'Lte, trekke en
finne nedenstående ~.rtikkel
sluttstrek under det hele og gå
i GOteborgs stifts-Ticining,
videre?
En sluttSll:rek under
undertegnet av ~cmminister
det utstuderte mord på 6 milJohannes Eriksson:
lioner jØder, en sluttstrek
«Nå og da finner en i presunder, konsentrasjonsleirettJies
sen fremdeles avskrekkende
redsler?
uttrykk for hatpropaganda.
Ja, kanskje den dag da den
~..,....-..-.
siste overlevende har fått rimelige livsvilkår garantert a.v
den tyske stat, den dag da .ikke
17. april 1934. Tyskland hadde
lenger tyske massemordere lØda tilbudt å gi avkall på anper fritJU omkring i atlantfelgrepsvåpen som bombefly, tungt
lesskapet, den dag da ikke
artilleri og llIunge stridsvogner
lenger mordernes håndtlan,..
mot å få adga.ng til å holde en
ståend~ bær. på 30 000 mann. Det geI"fi sitter på offisiene poster,
den· dag kan vi trekke sluttlvar Barthou' som da foretok en
streken.
reiJSe til ØS/L-Europa. for igjen å
Men vi skal ikke glemme>.
binde alle de makter til Frankrike som hadde undertegnet VerNå mener naturligvis Bo
sailles-diktatet som ..seirherrer». Jårborg at han er i sin fulle
rett til å felle slike dommer.
Han mener det er et tegn på
en særskilt fin humanisme å
advarsel
vise en slik avsky overfor
konsentrasjonsleire og! gass«Ja», svarer herr Sarraut, «der ovner. Og det er jo ogSå noe
kan en atter se hva de baktalte å ikke synes om legalisert
«gamle menn» kan få istand. Det mord.
er vår Barthou som har æren av - Men nå er han så patetisk
det! Han trenger bare å reise roper ut: «Men vi skal ikke
bOl'U dit og straks får han kon- glemme», så må en være klar
t
ke b are er i
gen så langt a.t han laget et for- over at de Ik
bund med oss! For mellom oss Tyskland det har foregått
sagt, ,s~ er det det egenlilige skurkestreker.· Verden er jo
formål med reisen _ ikke den fu~l av slike. Den har vært
store mottagelse, det overdådige det helt siden det fØrste brodennordet. Og den har ikke
(1I'Ort8. 8. 6).
blitt bedre siden en forSØk-
O
Et hotell garni
kjedelige tilbØyeligheter. Man
kjenner til de hus han oppsØker
drevet av denne trang, og - siden en er i Frankrike, morer en
seg over det. Det kommer til
pinJige scener. Engang forlater
han det kjente lokale Lipp på
Boulevard Saint Germain, hvor
det blir skjenkel~ eI:saASk Øl og
hvor mange studenter ferdes.
På gaten roper hans sjåfØr, som
har ventet på ham, hØyt: «Hvorhen nå, herr premdent?» - «Til
Jacqueline!» roper studentene Så.
det runger over hele ~aten. De
har hørt spØrsmålet og nevner
navnet på en kvinne som ministeren i dm senere tid har ha.tt
forbindelse med.
I poU,tisk henseende hører den
forslagne ~n helt ut til epoken Poincare. Under Ruhrokkupasjonen hadde han engang et
mØlæ med en tysk deputasjon, og
dennes formann ropte til ham:
«Her sitLer De bekvemt i Deres
klubbstol og gir Dem god tid,
men i Ruhrområdet sulter imens
kvinner og barn ihjel!» Da spur_
te han kynisk: «Si meg engang,
hvorledes staver De egentlig ordet - «Ruhrgebiel~ eller «RUhrgebiet»?
Doumergue vet hvorfor han
har tatt Barthou til utenriksminister. Ingen av dem kjenner
noen annen tilstand enn den
som ble skapt av Versailles-diktatet. De anser den for uforanderlig, og så k!laim.rer diSse to
gamle menb seg til derm~ forestil_\l~"ii.f&"',$t. (ieI1.;,har
slnul.dr'etbOr.c i løPet av den siste tids utvikling. Det er Doumergue og Barthou som avslår
det tyske (!ilbud om nedrustning
dettl! skjebnesvangre note av
fra hetsen
n.. sukkende går han over til
'V15
sin venn' Bartlhous kontor, han
En første
som han har gjort til utenriksm~r og som sk;vIJ.dsomt har
15. ~mber 1934. I innenilImfunnet !Seg i de~J:Il~riientet,
riksministeriet har direktøren.
varslet av portneren.
for Surete Generale (Sik:kerhets-'
72 år gammel er herr Ba.r1;hou politiet) møte frem for å tale
ni, Og denne heldige politiker med minister Sarraut. Han hader en mann som er sammensatt de bare behøvet ~ gå rundt
av mange motstridende elemen- hjørnet, for innemiksdeparteter. Han lever i et lykkelig ek- mentet og Surete Generale ligteskap og han sørger dypt over ger like i nærheten av hveransin sønn som falt i første ver- dre.
denskrig. Han er ikke bare po«Jeg hører at vi skal få besØk
litiker, men har også utgitt li- av den jugoslaviske konge», sier
terære verker og er dessuten en pOlitidirektøren.
kyndig samler av håndskrifter og
gamle trykk - hans samling
har' en verdi på flere millioner
francs. Men man vet også at
denne samling er kommet istand
på mange underlige måter. Ministeren har betalt mange sjeldne stykker, ikke med rede penger, men med statsstillinger .
Man vet også - det er tilogmed
blitt sagt ham åpent i deputerlkamret - at han i sin samlerlidenskap har tilegnet seg manukripter som ikke tilhØrte
ham, men sta.ten. De bØker som
er utgitt i hans navn skal han
ha latt skrive av fa.ttige forfattere, og det er også kjent i hele
b~'\enl a.t han .ligger . ~d\er for
I
4
APRr.
Kong Alexander og utenriksminister Barthou fOtografert
1959 noen minutter før de drel,ende SKudd falt.
bilen
te å erstatte kristendommen
med humanisme. Hvis vi ikke
skal glemme, så blir det
sannelig mye å huske på. Da
blir det ikke slik at det blir
en nytelse å huske på det
stygge, men det blir noe tyngende for en selv. Og så hender det at den som har uttalt skarpe flordØmmelsesdommer får se dem ,komme
tilbake som en bumerang:
«Du er den mannen».
Det er umulig å komme
med noen liste over alle de
voldsgjernin.ger og skammeligheter som har blitt bedrevet og som må nevnes ved
siden av konsentrasjonsleire-
(J'orts. a.2).
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LEVENDE OG DØDE
det gjaldt henstillingen til
kongen om abdikasjon, da
holdt royalisten B. seg ikke i
bakgrunnen.
Berggravs
egne utallige a,rtikler i Kirke og Kultur etter krigen vitner om en fiOl'l'Virret geskjeftighet som er helt påfallende
hvis den ikke skulle tjene til
å dekkel over egne manipuleringer. Det var da han ogSå
skrev det famØse opus: '«Folkedommen over NS», som for
all fremtid' vil stå som et
minneskrift 10m og over Berggrav.
Dette beryktede og dØmme
syke anklages~rift, som ble
opptakten til det såkalte
«rettsoppgjØr» og la det moralske grunnlag for oppgjørret, det har hverken kirken
eller ,dens biskoper tatt avstand fra eller moderert. Ikke en eneste biskop har offentlig sagt fra, at han er
uenig i Berggravs folkedom,
og det skal vi merke oss og
ta konsekvensen av, hva jeg
også selv har gjmt ved ikke
å sette mine ben i en norsk
kirke, etter at dette 'skamskrift så dagens ly!?
(Selv ikke etter at et hØyt
ansett videnskapelig svensk
juridisk kollegium offentlig
har avgitt kjennelse for at
det nors'ke retts\Oppgjør ikke
har noe med rett å gjøre
hørte vi et kvekk fra bispe;
og kirke som var så sterkt
engasjert, og- som så omgående suspenderte en hel rekke av sine egne kolleger og lo'
Omar Amin von Leers:
Bakgrunnen f"or kommunismenl'i trak
Maktkampen mellom den
arabiske nasjonalisme og
kommunismen i et
religiøst og folkelig'
konglomerat
SN
O
Klommunismens uhyggelige
maktovertagelse i Irak i ly av
Abd ul Kerim Kassems blodige og ergjerrige skikkelse
har fØrt til at det hersker
åpen terror fra Basra til
Mosul i det store Oljeland.
Kan dette endelig bringe Vestens samvittighetsløse statsmenn til e'ttertanke, disse
som på ztonistenes bud stadig har sØkt å skade arabernes forsvarspotensial mot
den kommunistiske fare. En•
hver som kjenner litt til saDet har vært god sedvane
ken, vil vite at når kommuher i bladet, at man ikke
nistene i Irak plutselig kuntalte vondt om de døde, selv
ne oppvise slik slagkraft, så
om de i levende live var våre
var det fordi de blir underbeske motstandere og forfØIstøttet av Israel, som på
gere. _ Endog når det gjeldenne måte håper å svekke
der den mann som fremfor
den arabiske nasjonalisme.
andre har spredt hatet til NS
Det er jo ikke slik at alle
i det norske folk.
jødene. har utvandret fra
Når imidlertid hele landets
!rak til Israel. De er tvertpresse, med Berggravs eget
~mot blitt igjen som en tl'lOblad KIRKE OG KULTUR i
lansk hest. Så lenge England
spissen, i sine nekrologer
utøvet det faktiske overher- Israels kommunistmedløpe" Kassem sammen 1'led rØde ve~ninnpr.
fremhevet som Berggravs
redØmme i Irak, kunne jØdestørste fortjeneste:
hans
ne gjøre se.g sterkt. gjeldende som talte flytende arabisk; nistpropagandaen fra Sovu.nder ~illlsterpresldent Nu- har i mange år vært skolert jet-Armenien, den eneste
«innsats» under og etter krigen - da er forutsetningene
ri-Es Salds styre. Hans sØnn som fanatiske marxister og stat som det ulykkelige ar_', jk"a~
harc>,tifuake. Videt til å forDigå
dere finnnes det omkring
:hensynsfull taushet, slik som mens alle de «fryktelig na
munismen gjorde alt fo!; 100000 protestantiske armevi hadde tenkt.
sjonale» prester sto rundt på
engang å kunne gripe mak- niere, som er omvendt av
I Kirke og Kultur, Berg- prekestolene og skjelte ut siten i spissen for et sjelelig og amerikanske
misjonærer.
gravs organ, fremhevet kol ne utstøtte kolleger. - Når NS-folks gravsteder
kulturelt rotlØst proletariat. Dertil kommer de såkarte
lega Smemo, som ble Berg- det i et kjent ukebmct sto underlegges kontroll.
Disse unge jØdiske intellek- kaldæer,
omkring
40.000
gravs heldige arvtager til skrevet i 1947, at pressens ikke det også den samme kir- tuelle hadde i dette nedbryt- gammelorientalske kriå~e,
Oslo bispestol, at Berggravs holdning siden 1945 har vært kas velsignelse? - Og ansva- ningsarbeid full støtte a,v som er blitt foranlediget til
største fortjeneste var hans dum, urettferdig og pØbelak- ret for alt dette. - H;vem den mektige amerikanske jø- å slutte seg til den romerskledeise av kirkefronten, og tig, da er dertil bare å si, at har ansvaret?
dedom, som t;krek opp hvis katolske kirke. Videre de såingen kan vel i d~g lenger det var, gudbedre,' ikke pres
La oss ikke tale vondt om politiet ville gripe inn mot kalte «assyrer» som ikke har
finne på å tro, at denne virk- sen alene
de dØde!:.
dette undergravningsarbeid. noe å gjøre med de gamle
somhet hadde andre motiver
Det gikk jo endog såvidt at
.
Sokneprest.
Nå er jo ikke jØdene den
(Forla. B. 7).
enn rent politiske, skjønt det
eneste f{)lkegruppe i denne
krampaktig ble hevdet ,å
store, sammensatte stat. Al1
være kristelig og kirkelig
den samlede l?efolkning, ommo.tivert.
kring 4,8 millioner menneAllerede sommeren 1940 ga
sker er 3,1 million muselB. overfor en yngre geistlig
menn, 101000 kristne og
kollega uttrykk for, at den
90000 jØder. De «andre» uteneste som i denne kritiske
gjør 41 009 og omfatter de
Situasjon for Norge kunne Det er bare fader Frank som har sett originalen egenartede yezider, som folklare brasene, det var nett- og det er på det rene at den er omarbeidet en ket kaller «djeveltilbedere».
opp ham, B. - Og på det
Av muhamedanerne er omtidspunkt var iallfall ikke de rekke ganger
kring 1162.000 schiiter, som
kristelige motiver i forgruni nabostaten Iran (Persia),
nen. - Men hrun oppnådde
og er for det meste a.v perfra våren 1940 det Slom
sisk avstamning. OgSå de
tid hadde vært hans lyst,
«normalt» ortodokse> sunninemlig å befinne seg ukallet
Tross uhyre sterk mot- anvende «dagbcJten» i hetsen tise
muhamedanere,
ialt
i
begivenhetenes sentrum, stand ser det nå ut til at mot tyskerne, bygger helt 1031.000, er delt opp i forder hvor det skjedde noe av det skal, bli mulig å få ori- og holdent på at «dagboken» skjellige retming;er, av hvilke
ginalen til «A~ne Franks slik den presenteres stam- muntefikernes og schammaviktighet.
Det er vel også bakgrun- dagbok» frem l dagslyset, mer fra p~ken Annes hånd, renes store stamme har
nen for en omtale av B. i to skriver det svenske ukeblad og at den Ikke. har vært ut- gamle religiØse tilknytninger
skrifter som kom etter kri- «,Fria Ord». Pikens far Otto satt for bearbeidelse.
t"l Egypt til universitetet i
gen, av to «gOde nordmenn», Frahk er hårdt presset - og At så har skjedd er imid- ~ Azhar'
Bonnevie' og Kr.og. Den ene en kan forstå den uvilje han lertid allerede åpanbart:~ de
De ~istne i Irak er ialt
skriver: så er han ute den viser på dette punkt. For den tydeligvis meget enkle opp- 110.000, derav 10.000 gregorireven igjen, og den annen legende en har laget istand tegneiser som det her
ansk-armenske k:ristne som Irak: et 1ronglomerat av joik OrJ
betegner B. SOllIl ulykkesfug- og som med stort hell har seg om' opprinnelig, har.
stadig er utsatt fiOIr Itommu- re'ligion,er.
len i norsk politikk - sin vært utnyttet til å skaffe omarbeidet flere ganger megen tusenfryd! Den gang fabelaktige gevinster ved i
~ l. 7.
LØRDAG~. APBr.... 1~
FOLK OG LAR'D
5
om.
Rett55a k ·I T y5 kl an d
om «Anne Franks dagbok»
' "n aIen sk'aI frem
'I egges
an-I Ster ke krav om atongl
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Hva.foregår lSør-Am,erika?
/
" . , . IN a.l).
llitiske problemer, Ecuador,
for å oppnå det, for på dette hvis
fattigd~m b~gunstig~r
begivenhetenes
hØydepunkt enhver endring: .Colo~bla
har ingen rett til å begå noe med en borgerkrig l emnmg,
mistak.
Brasil som med s~e 45 milRio de la Plata-området er lioner av negermnbygge1re
til kontinenkontinentets hel, kanskje den kan
te· ts s·omvendes
+~"keste prokorlununismest interessante sone ~tt
~
fra den internasjonale kom- tiske baluarte,
Vi sier ikke at det er snakk
mUlUismes synspunkt. HVa er
om
en Øyeblikkelig kommuså Moskvas muligheter i øyeblikket over la Plata? (Ar- Ili.istisk omeltning i Latinvi sier
heller
ikke
gentina; Uruguay og .p ara- Amerika
at det e·rogdette
som
er S'OV.-
Fransk m,Uømspili
Mina Øvsteli:
,~.~..
(Ports; fra. $, " .
..'
KJærringmøte
•
I
festprogram. Kongen vil her i
Paris, undertegne avtale om et
Hu Minda KrokOOi kom innom
omfattende forbund og tro meg, meg en dag.
når en har gjort dau, så vil de
Je skaJ på kjærringmøte. Vil
andre fØlge etter!»
t b .. ~ li du itte bli med?
«Det tilbake
er sikkerlig
es...poA nei, je har vel itte noe der
vende
rLil dendegamle
å gjøra.
tø
ta
litikk
med
militærallianser»,
Jamen døU skal væra foredrag
fortsetter politidirek ren
d samtore- utav ei som som taler om håslen, «men hva angar
endådi
s
dan det skal bli
d
.. mindretrrubelt
mottagehse og
eU over'
ge for oss J...~n"~·kJ·ærr;,nD'er,
IJV '""
~ ...
og et
festprogram
så vil jeg spØrre støvandes kvinnfolk skal hu væom det nØdvendigvis må avvikles
o
Kjærringdalen .
Ja detta var itJl;e noe nytt for
meg, så je spekkulerte på åffer
hu fortelte oss det. Men hu dreiv
på i det uendelige.
Je blei 'l.irØtt og så gikk tan:.
kenesine egne veier. Det var' blitt
lite med sømn siste natta, for.j~
måtte passe hu Kranslin som
hadde kalva. Det va.r rekti en
pen kviekalv hu fikk, så den
måtte vi nok setta på tel ku.t
SN
O
ra au.
Og fØr je visste ordet av de
guay).
jets umiddelbare mål. Den i Marseille? Hvorfor kan en ikke
Nå ja, det kunne jo VæTa ar- hadde je hrun Ola LukkØye påbeI Argentina søker Frondizi fØrste operasjon vil gå ut på å henlegge fes1;lighetene til Paris1» l\.ii.g å høre på det, så det vart tel SØk.
å 110rbedre forbindelsene med innsette regjeringer som vil
«Paris ska;l nok ikke bli skjø- at je slo fØlle med.
Men så kvakk je i, for detta
De F10rente Stater og hans tjene det som gode feller på vet tiLside, men De forstår: i
Je skal si det var et artig mø- talaJndes kvinnfolket skreik sa
reise til dette land har utlØst veie.n, og når dette mål er i Marseilles betrer kongen fØrst te, og jeg domma meg ut som det smalt i veggene:
en voldsom opposisjonskam- n!ådd j hele Syd-Amerika vil fransk jord og da må en jo mot- je pla.r gjøra, kan du tenke. Sa.-'
Vann, vann, det trengs vaI1l1,
panje imot «yanqui-imperial- De Forente Stater se seg stilt ta ham festlig der!»
len val' full av kjærringer,. og hu sluIif ,vann!
ismen». I Paraguay, - stro';'overfor det alvorrligste prob«Herr minister, Marseille er som tala var et svært kvitmfolk,
Men i aHvæla, dåner hu tru,
essner, energisk og konstruk- lem i sin historie. Man må den by i Frankrike hvor politiet fin og fjcmg. Så børja hu.
et'Lersom hu
roper på vann,
tiv fØrer, støttet av et· stort bare ikke la seg bedra. Den har mest v,anskeligheiter - denHu tala om å mye bondekjær- tenkte je.
naSjonalistisk parti som ald:i, kamp som er rettet mot Stro.;. ne haivneby går det faktisk ikke ringene har å skjøtte om. at de
Men ingen rørte seg, dom var
hverken fØr eller uIl;der SIn essner Trujillo og Somoza . er an å overvåke. DetU ville virkelig må væra fØrst om mårraJn og vel så fortomla at dom itle sanmaktperioder har ir:ngått en kOliossal lØgn. Kampen er være bra om De kunne gjøre De- sist om kvelden. ærbe inne og sa. Men hu Mina er i\Jte den som
pakter
med kommurusmen mot De Forente stater hvis res innflytelse gjeldende slik at ute, på åker og eng og i fjøse1\), mankerer tanker i et knipetak,
slik som alle de Øvrige para- drama vil· bli, om det ikke k.ongen straks ble brakt fra ski- har det like trabelt heile året. og je skjønte jo at her måtte
guayske partier har gjort. I reageres 1 tide - å måtte bet til toget Ulien ytterligere festje hjelpe en søster i nød. Og
Uruguay, det brennende bekref.te ~at sovjetrusserne ligheter. Bruk en lukket bil og ~~...,.. ettersom je satt yttersifpå hennasjonalist.iske partido Blan- oppnår det her som ikke kjør med hØyeste ihastigh€!u!»
ken så la je i vegen ut i kjØkkeco pånytt l makten etter ne- nordam~rikanerne har kun«Men, hvilket inntrykk skulle hans vesen, en vilSIS lettferdighet net, reiV til meg en koPP, tappa
sten et århundres fravær. net i Korea og Midt-Østen. det gjøre?»
kommer ennå en gang til uttrykk vann i den og flaug telbake det
Caracaspakten og kampen I caribene trekker man riet«Herr miiIlister» , sier politi- hos 72-åringen. «Nei», sier ha;n fortie!ste je orka og satte koppen
mot stroessner trer i aksjon tet sammen rundt De Foren.., direktøren, og nå mege'!J bestemt, tilslutJU, «vi lar oss ikke jage inn på ta~el1Stolen.
og begynner sin V'oldsomh?t te S'tater.
..
«jeg skal overta ansvaret for at i bukkehornet! Jeg reiser til
Her har du !lJvann, sa je.
samtidig med. Herreras tnDet er ikke sant at RomuIo det ikke hender noe i Paris, men Marseille!»
j Men kvinnfolket 'bare glodde
umf i Uruguay og bekjent- Betaneourt,
venezuelansk jeg gjør det ikke for Marseille!»
10. oktOlber1934. I havneområ- på meg som om hu trudde je itte
gjØreisen av Frondizis reise president, er en angrende
Herr Saurraut stUsser, «Ten- det i. Marseille. vaier utallige var rektig rett oppe i hue.
til USA, eller rettere sagt et- kommunist han er tertimot ker De på et aA:'tentat?» spør flagg -fra.n,s)ce og jugoslaviske.
Hva., hva skal de/ute bety? spØr_
ter at en avgjortantikom- en fordekt 'Sådan. l{ansutta- han hurtig.
Nøyaktig ltlo)tken. fire'llo~~er te hu og var heilt rød i toppen.
munisti:Sk.~o~t.... for f~rste.l~lse.cjeg er Og vil a.lltld~«Jeg er~'nødt .. ~. .å k~~~--'f·~M;""'~:,~,.,.+ Men dU ropte jo på· vann.. så
gangihistonenautottlattsk re k!ommun1st~ til redaktØren tenke på det:!>. svarer politidirek~ den jugoslaviske t,o;rpedobåt som je trudde du holdt på a dane.
har konsolidert seg i de tre av La Hora i San Jose, Costa tøren. «Kongen har motstandere førerkOillgeflagget har nettopp Du ser itte så rett fresk uti hella Plata-la,ndene.
Målet er Rica i 1934 står ved full gyl~ - vi er underrettet om at det lØpt iIpn på reden i Marseille. ler, la jeg tel, men det gii,r .nok
klart. Kampen er ikke mot diighet den dagi dag. Laraza- biaJnt jugoslaver som bor i En motorbåt bringer kongen over. Og så er du litt for tjukk,
stroessner. Den er re.ttet mot bal ofret seg nettopp for ciet- Frankrike er. en .vl.ss opphisselse, ilaJnd. Her mottar u4mriksmini- ser du, og det er jeau.
den atgentLnske,- ~araguay- te, og Betancourt, dyktig po- og jeg nærer ingen 'lvil ornat ster Bårthou ham, det 141: inVil De fornerme meg?
ske-uruguayske llli3iSJ10lla!e lin litiker og vel belært i sine ett eller annet er igjære>.
fanteriregiment og en avdeling
Hu så heil'\! vill ut i ,ruua.
je.
Om motstanderne av lekser vil ikke falle i samme
«Vi må straks underrette senegalskyttere står oppstillet til
Nei itte tale om, je ville bare
denne linje har mottatt klemme som Jacob Arbenz. Barthou om det», svarer SarraUIJ parade, og· så bestiger kOnge og hjølpe.
lØfter om hj elp fra Ca- Med hensy;n til Fidel Castro alvorlig, og Hare lenge etter be- ministeren åpen bil. Oberst GeDa kom hu Martine Blåshaug
racas-paktens
sammensver- er det ikke nødvendig å hen- finner de to herrer seg i uten- orges ta.r plass på au klappsete fram, hu er lissom formaJnn for
gelse, så er det fordi de, Vise til noen biografi. Det rikstninisterens
arbeidsværelse, r:ett overfor dem.· Nå kjører de denna foreninga, hu.
bevisst eller ubevisst, er in- er nok å minnes hans over- hvor politidirekl!.Øren påny fore- lalIlgsomt oppover Cannebiere,
Je trur hu Mina har SØvi ei
strumenter i en stor konti-_enskomst med Betaneourt el- bringer sine alvorlige betenke- den mest berømte gate i Mar- stønn, så hu har iltte fØllt med.
nental manØvre under reaIi- ler de attester som han fikk ligheter. Men herr Barthou vil l3eille. I havnen var det noen Frua tala om atte vi må få lagt
sasjon i Caribene rettet mot i «The National Police Ga- ikke vite noe av dem. Mottagel- kommunisLiske arbeidere som inn vaJnn i husa, ser du Mina.
De Forente Stater og konti- zette» august 1958:
sesprogrammet er fas!1satt, og pep, men her i byen vinker
Da haJng je litllJ med hua ..
nentets
antikommunistiske
cRebellsjefen Fidel Castro han forstår ikke hvorledes det meruneskemengden jublende til
A nei, je har nok søvi. Je vakenheter.
er en leiesvenn i Kremls in- skulle la. seg endre nå. Politiet kongen. Gatene er avsperret av te over hu Kranslin inatt. Hu
ManØvrens fØrste
skritt ternasjonale intriger. Han er' ser alltid .spøkelser. Slik forka.- politi, gendarmeriog mobilgar- har så ille vont for å kalve, så
består i å bryte la Platas na- støttet av rØde agenter som ster han de altfor vel begrun- dister. Så når bilen sØylefronten je måtte passe på å hjØlpe a.
sjonalistiske linje. Stroessner konspirerer for å få Cuba inn- nede advarsler. GrunndragelU i til bØrSbygningen ~ da springer Derfor er je trøtt. Jeg er lei for
er utvalgt i fØrste omgang p. uIlider kommunistisk domeen) velkledt mann frem, skyver atte je forsilyrra, men det er itte
g. a. Paraguays geopolitiske ne. bet nordamerikanske et- ,\IVVV\I\,,,,,,,,,,,,'VV\I\.,,,,,,,,,,'\N'\A. en f,ilmfotograf vekk, bryter noe å gjøra ved det.
interesse, men siden vil Her- terretningsvesen besitter en
.
gjennom. avsperringen, skvetter
Så tok kvinnfoiket tell att.
rera fØlge og deretter Fron- omfattende
rapplo:rt
om ~y. breSje som sØkes ~pnet for behendig forbi hesten til gendar- Husa, atlJ hu mente alle bondedi::o;i. Caracaspakten fortset- Gastro som identifiseres med a Innlemme landet l de alle- meriobersten, som ledsager j;,lilen, kjærringer skulle ha innlagt
ter imens virksomheten i sin den kommunistiske intrige i rede eksisterende kommunis- og springer opp på stigbre!iitet. I vann i kjøkken og Ulthus. Og så
tisk infiltrerte stater. Vi kan samme Øyeblikk braker skuddene prata hu om at ungdommen rel.
egen sone. Truji Il o og So mo- Syd-Amen·ka».
Za er unnSkyldningen, som
rI Caracaspak.ten deltar ikke være så troskyldige som fra den store maskinpistOl som ste fra jora fordi det er så traStroessner det lenger sydpå. dessuten en annen og så vel- vi har vært inntil nå. Kam- manJnen holder i hØyre hånd, og belt der. Hiu slmta med å Si at
Utviklingen
vil være 'den kjent figur at det skulle væ- pen er mot De Forente Sta- kongen og minister Bal'thou syn- hu håpet staten ville stelle det
samme som benyttet Ila Pl a- re nok til å :fjerne 'enhver ter mens Stroessner, Trujillo ker sammen.
Gendarmeriober- slik, at om ikke lenge ville Vanta-sonene. Batteriene tar sik- tvil: .Tose Figueres. Dette og Somo~a bare er etapper sten kaster hesGen rundt tilven- net~omme 'liil å renne. hos .alle
te på å bryte ethvert anstrØk bortsett fra at Ydigoras pre- som man nødvendigvis må stre og slår med sin sabel lØS husmØdre på landet, også .her i
av nasjlonalistisk tendens i sidencia er et resultat av passere for å kunne gjennom- på attentatmannen _ han fal- Kjærringdalen.
Mellom-Amerika og den ka- pakten mellom konservative fØre det siste avgjØrende slag ler overende og triller ned på bro_
Je flira litt i det samre, for je
ribiske sone. Hvis dette mål og kommunister.
mot De Forente Stater. Og leggingen. Det er imidlertid for syntes det var så konsiJig med
oppnås er resten lett. Chile
Kontinentets antiklommu- De Forente Stater må få øy- sent: oberst Georges er riktig- detta vaJnnet tel husmØdrene.
med en hØY kommunistisk og nistiske enhet er brutt og neen opp for dette både for nok bare såret, men kongen og
Hu Ma.rtine takka fax deIU .inneokommunistisk
prosent, vil fortsatt brytes 0Jll man sin egen sikkerhets skyld og ministeren er dØdelig truffell;, og iteressante og lærerike foredra..
t d t for å imØteklomme de anBolivia, som er oppe i de for- ikke blir klar over a «e
t
. l . ..
. tfØ.. . de· l lØpet a;y to tImer er begge dØ- get og spørte om noen hadde noe
en s renge ser som u· res l
ni
t 'lf ·'1
k
ferdeUgste Øko.n!omiske og po- paraguays e
l el e»
er
antiklommunistiske kamp.
. de. «Jeg>. har smerter. Jeg er på. hjertet, så fekk de komma
-----'---~-------:::--=--~~::-----::-=:c;-;---:-1:-n-;:::59
s.
tørst», var BartlhOOs siste ord.
med derU nå.
6
FOLK OG LAND
LØRDAG 25. APR!L
"
o
l
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
:! .
i
\
I
'.
'
('Forts. fra s. 5). dagbokens bOkutgave. Hvis en
nende ble fremlagt i den
merker seg disse opplysninvær«mde form.
ger i forbindelse ,med de som
Grunnern til at det· nå er er fremkommet', fra annet
visse utsikter til å få frem- hlo[d, så blottes det, temmelagt dagboksoriginalen er en lig' bemerkelsesverdige for'prosess som er inniedet i Lti- hold.
Allerede nå synes en å
beck mot studieråd Lothar
Stielau, som i et tidsskrift kunne slå fast, at intet anfor ,tidligere elever ved en net menneske enn 'fader
av byens skoler har hevdet Frank hlir sett og' lest
at dagboken varet falsum. Annes opptegnelser.
'To tyske forlag som har ut- vet hvor mye av dem som
gitt, dagboken i :
finnes i bOkutgaven.
Og
samt herr Otto Frank har samtlige Annesskolekameårt'meldt StielaU for lØgnakti- rater lOg intime 'venner har
:ge påstander. Sqm et bevis uttalt sinforbauseIse over
på det vesttyske
at «hun ku.nneskriv~ noe
sarme'karakter, kan
~likt». , Hennesba.~ltfisl1-in-'
nes at Stielau 1?le
teresser synes nærmest å ha.
fra sin stilling fØr saken
vært rettet mot å bli. en lybehandlet ved retten" og a sende HollYWIood-stjerne. :
kulturministeren i SChlesSelve fretnsk~tf~l&en da
Wig-Holstei.n ogSå har innle- Otto Frank etter' krigen
det tjenestesak ,mot ham.
vendte tilbake til Amsteæ'Samtidig har en imidlertid dam, viser i den fantasifulle
,ikke kunnet holde den vest- versjon
adskillige, dunkne
tyske almenhet ukjent med punkter: Det ;var l,den i dagden tvil som er reist om dag- boken omtalte «Miep», som
bokens ekthet. Dette har bl. tidligere hadde vært ansatt
å; foranlediget det store uke": hos Fr!ID k , som overleverte
,,'tidsskrift «Der Spiegeb _papirene; og, Mlepbevitner
'som sannelig ikk,e kan an- nå at Otto Frank 'fra :maitil
rkl~ges fbr noen kjærlighet tiloktobelI" 1945 'sammen med
de gamle «nazistene» ~ til. sin sekretær 'Isa: Cauvi!rn,-å gi en redegjØrelse for livd gift 'med 'FrankS venn AI"S'"m" hitti'l er kj'ent' ,gJ'ennom bert
Cauvernatbeidet
v
vitnet om dpprinnelsentil med' a'tfskrift"; a,vdagbokloPP'·
tegneIsene: Etter åt dette var
~~~
klart, holdt disse to på fra
oktober 1945 til januar fØlne1;"knøtt itte i noen.
gende"år'med å utarbeide et
JtanSkje
K(lmmUnismertilrak
Cauvenn, som i egenskap av;"
radiomann - han var lektor,
(Forts. fra side 5)..
nistisk med unntagelse "av
ved radioselskapet «De Vara» krigerske assyrer fra oldti- yezidenes lille gru~. Det
i Hilversum - var øvet i be- den, men er nestorianske finnes dessuten 120.000 iraarbeideIse av manuskripter.' kristne.
ner (persere) og 75.q()pturkOg Albert Cauvern innrøm-'
Allerede i fØrste verd6lns- mener, halvt arabise;rt og
mer idag uten videre at han' krig forsØkte ententen å meget antikommunistiske.
fo~~ en \Omfattende om-; b,isse disse assyrer opp mot
I det hele tatt støtter komredlgermg av den maskin- det osmanske rike,' og opp- munismen i Irak segikltlil på
skrevne, tekst, som fØr alt~å nådde også gode resultater i et industriproletariat" 'men
allerede hadde vært ?~arbel- den retning. Da britene skap- på store deler av det JØdiske
det to ganger f:a. ongmalen., te kongeriket Irak, var det mindretalL Videre på 'rotløse
Hvorledes origmalen har: ofte rivninger mellom mu- kristne som er brutt lØs" fra
sett ut, vet ,fur tiden bare hiimedarier.n,e og disse assy- sine småkirker (ne~torianer
Otto Frank. Det eneste vit- ''ter; som gjaldt som tilhen- og jakobi1il:!r) av a.ngel~ksi­
ne utenom ham som har sett gere av den britiske mandat- ske miSjonærer, og p'~'rot­
den. fru Isa Cauvern, begikk makt. Endel stammer av dis- lØse muhamedanere til l1vilnemli~ ~v ~kjent grunn selv~ se assyrer slo seg ned under keKassem selv hør~r:Igrunmord I JunI 1~46 v~d .å kas~Øoritisk beskyttelse vedRa~ nen dreier ,det, Seg ,!,lår ,det
~eg ut av et vmdu l Sln'bolI~ wandus, hvor 'de' var 'undeJ,' gjelder' k()til.trilm~n:ieil t Itak
l Amsterdam; '.
.
' sterk påvirkning av britiske mere 'om en" troskamp mot
Men- tydelIgVIS har otto o~ amerikanske misjonærer, ni~amedanerne under;r.naFrank latt ogSå det av Albert som dessverre også 'brakte sk.e av kommunisme. Til disCau~ernomredigert~ lOg be- med
seg
ve'l1lStreradilæ.le sefru,pper hØrer ogSå de
arbeldedemanuskrlpt om- tanker. Det er derfDr ikke brØlende kommunistiske masskrive ennå. en gang. Tre per .. 'overraskende at mange av ser i Bagdad, som stormet
soner, venner av Fr~nk, s?m disse omvendte «assyrer» er trykkeriet til den.' gamle
denne konsulteJr~ l :!jorbin.,. lidenskapelige kommunister. frOmme Sjeik SCha\yaf, far
deIse med bokutgivelsen vå~ ,Også store deler av yezi- til oberst &hB.waf som falt i
ren 1946" kunne nemlig:i:kk~ dene var lett å vInne for kamp motkomm~iStene i
huske at den tetkst ~e ble fo- kommunismen. Yezidene er Mossul. Den rasende 'mengde
relagt bar spor etter Cauvems en religiØst avsondret del trampet her Koranen i' størett~lser .. ~ av ;!em,~v~- av kurderfolket, som' bebor vet.
,', ' '
sOtr;~~vISVl e~s ?tevte K' t: størsteparten av det nord-Det er, derfiolI" ikke så rart
SS erucwhu't", unkl1versl.'. ur lige 'Irak og den østlige at det store ul)iversitet i Al
ase Wl zer ærer ogsa l en d l
Ty ki
Y'- Azhar har' erklært «hellig
uttalelse, at det nå er på W· 'de
av k l' rai'··
ebZl , krig» mot' de gudlØse kom
de t Ottlo Frank offentlig
enes mer eIge re 19lOn l e
'",
" : '. a, ' ',' ',,' .
-:- grunnlagt av den i 1162 av- m1.misteri lrak og gjort dengJør denJ:ullsrten~lge og u:e- dØde sjeik Adi, hvis gravsted ne trig til e~ "trosplikt for
digerte tekst, til den omstnd- i Ain Sifnt er' sektens midt- enhver niuh~edaner.
te dagbok@
"punkt. De lærer at GUd forI virkeligheten
pette,.krav bØr være sa
,.
"
' .. ,
,
SN
O
r
«A.uDeFraDk~ da;:bok»
de rotl_'og gudlØse hvis inhan
truk!Ket
seg
1tilbake
og
stinktive hat gjelder 'den
Nei - - - ja, je veit itte. ne bearbeidelse, den andre i
overgitt
verden
til
«Maktens
arabiske
nasjonalisme, fordi
Men så la.bba Je like godt opp rekkefølge, ble forelagt Albert
ånd», som de dyrker som dennetn.asjonalisme .er rettet
lJå talerstolen og laga meg tel
«Melek Tawuz» (Kong Pfau). molt den nedbrytende radlå komma fram med det je '\.enkMan må altså ha makt og kaIe ånd. Men også ,fordi iste på. Men da kom det ei røst 'Og så durte je 1.' vegen: Det
.ikke sky noe middel for å lam i en ateistisk verden er
som aven basUJn som det slår i er detta vannet da siam skal gjøskaffe seg makt. Denne et bolverk for troen på Gud,
skrefta. Det var hu Rosa Mel- ra !>Iike mir.aklerpA._ flukta fra
macchiavellistiSke religion blir og en religion' som i utpreget
lems\iU. Hu har en stemme som jorda. Nå spØr je flere å dere ...,..~~ Iileget fryktet av muhame- grad er tilpasset den arabien iltu1; og karslig er a., forresten mener., Såvidt jeveit er deU itte ut, de har ingen; til å se etter danerne" tiltross for at yezi- ske melIIDeskehet.
au· Men hu dri:ver garen sin fint, noen lier som itte har vann i de små.
dene personlig er harmlØse
Sjeik Ahmed Mubarrak i
'Og det ,har a gjort sea mannen kjØkken og uthus. og likevel reiTusen takk, svara je, de\) var kurdislt.e bønder. Det er nok Kairo formet sitt inntrykk
hennes dØde for mange år sla.
se ungdommen. Affer gjør dom rekti en ,fin tanke. Men håsdan at en yezid viser seg i en is- fra et lengere o-pphold i Irak
Kt:tSt a Mina ut, hu har vØr~ det? Fordi det å ærbe med jorda blir det. Er bondekjæn-ingene lamsk landsby med sin ild- slik: '«Dessverre har Nesten
n8ssis1U!
er dårligere beta.t1J' enn anna vælkomne, når dom kommer med røde turban for at alle barna selv utbredt den heslige venDa blei je Sinna.
ærbe. Her på garane sliter dom ku Og sau og gris og hØner i fØI- løper skrikende vekk og streradikale innstilling blant
Nei det har jeg itte. Je er itte alle, både mann, kjærring og je? For det er itte bare onga det landsbyboerne lukker sine folket i Irak, og be'klager seg
nassist for det om jeg har vØri onger, og likevel greier dom itte er vanskelig å komma frå, deiIJ er dØrer for «djeveltiloederen». altså med urette når denne
med i NS, det er bare 'Lyskera telsammens så mye som ein kar heile stellet på garden det.
Da det ikke gis noen enklere stat nå blir kommunistisk.
-det som ~r nassister. Derfor er gjør det andre staer. RetiU på
Men dette er da bare vrang- vei til makt enn via den kom- De am,erikanske og europeije itte mere nassistenn du er detta så retter det andre seg av het, sa hu med foredraget. De munistiske kommissar, har ske misjonærer som forsØker
bolsjevik fordi du er venn med seg sjøl. DeI1;' er sant at vi har skulle skamme' Dem.
endel av yezidenes ungdom å få muhamedanere til å forkommunista. Men ellers skulle det for trabelt, vi bondek,iærrinHu Mina har rett, ropte
sluttet seg'åpent til kommu- late sin tro og som svekker
du iMe tala vondt om nassista.. ger, det veit vi, så det, ~øver Rosa.
nistene.
de små kristne kirker i østen,
Det var nå tyskera du tente deg itte komma noen U'ilafra lOg forDenne
religiøse
splittelse
i
som
vi muhammedanere allDu skjemmer ut møtet for oss,
rik 'på under krigen. Du solgte telle oss; det. Trøtte blir, vi ja,
var det en som sa. Je skulle tel Irak tilsvarer også den folke- tid har skånet og beskyttet,
: materialer til flylemmer og tel og vi kunne t:[~enge litU ferie
å svare, men så bynte det å lok- lige oppdelthet. Det finnes vet ikke at de bare bereder
'd<llokk og mye anna, det gjorde imellom vi au. Mmi det' har vi
te så vederkvegende godt kafft 2106.000 arabere i Irak og de; veien for marxismen. Vi muitte vi i Øv:steiL
bare hår gong vi ligger i barselVær så god og gå inn i den utgjør den sterkeste folke,- hamedanere må vende oss
Men å gjorde tysker a og nas- seng, det.
andre salen og forsyn dere med gruppe. Til dem hØrer de sto- mot fOlrrederen Kassem og
sista da, spØr a. At opp maten
Hu Mina har rete, brØ'lte a
kalfi og biteti. Det var hu Mar": re beduinerstammer scha- mot kommunismen i Irak, som
for folk og slo ihjel en heil del. sa, la,t a flå bli.
mar, muntefik, schawalisch blir tiljublet i den israelske
tine som sto i dØra.
Nei 1,akke meg tel kommunista.
Men da for d€lt.ta' taler kvinnDet var godt at ka,ffin kom i ,og Toka, som alle er glØden- kringkasting og prefjse. Vi
Du kan så si, dom har iallfall folket opp igjen.
r€'Lte tid, ellers hadde vi IliOk tør,. de motstandere av Kassem må slutte enda fastere opp
slått ihjel mange fleire flOlk enn
Ferie ja, det er noe vi greier na ihop noen hver. Det s~tes og hans kommunister. Den om den liellige Koran og om
tyskera gjorde.
med. Vi - håkkendet nå var - vist den fremmede dama ogJså. sterkeste . folkegruppe
er den beste mann vi har, Gaså så, braut fOredragsdarna vi har tenkt å bygge folkehotel- Je tenkte je skulle fli. tala ved kurdene i :ru>rd, omkring mal Abd el Nasser. Han har
inn. Vi skal vel ikke ha noen po- ler hvor Også landsens hus- a, men da fekk hu det så tra- 800000
mennesker
soml nettopp vendt seg skarpt mot
'HtiSk' debatt her. Det! var vaImet mødre kan feriere Og hvile ut belt med å komma seg avsted.
snakker et indogermansk gudlØsheten og tatt stillilng
Vi skulle samtale om.
for en billig penge. 'Det skaJ bli
sprog. De er etterkommere for Islam. Han ser den sUOIre
Hilsen fra KjærriJngdalen.
Rekti, svarte le, det var detta barnehager med be'lijening, så
etter
de gamle medere og de- åndskamp i sm hele betydMinaØvsteli.
'vannet tel husmØdrene.
mØdrene kan ta med seg barna
,res flertall er ikke kommu- ning». Omar Amin von Leers.
La a. Mine prate, val' 'det noen når de reiser på ferie. :De har
som rop!f,e.
ellers ikke så lett for å kiomm.e Abonner på Folk og «Land» . LØRDAG
7
APRIL 191)9
stille originalen til disposisjon for en sakkyndig, ob:Jektivgranskning, så må
denne ,nek1!else ansees å væ:"
re en erkjennelse av at «Anne Franks dagbok» er en
åpenbar ,svindel.
å
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
'KJE'LDSTADLIS BOK H':~~>"ft:&P:
('MtII.·trø •• 1).
b~e
nen, planer som aldri
realisert annetsteds enn l hØYden på papiret. Faren ved
slike bindsterke verker e
imidlertid at de kan bringe
folk til å tro at disse ting
var så effektive overf'or tyslærne at de må tas i bruk
igjen ~verfor den okkupasjon
man i dag frykter Denne
antakelse har vi alltId advart
mot! Det folk som ikke vil
eller kan forsvare seg åpent
og militært, må ikke starte
med illegale snikløp. Det kan
føre til folkets utslettelse.
A~
dd ,,~
..----~
_
:
'.
~
_:::-: -:?-~-.~
fr«
~
tHj Har'!i~
.
Ij
:'(
-,
..F
"
For den som har delt det
.
.~.
C
dR
-;-norske folks kår under okkuDET TYSKE BUNDESWEBR av hærens styrke skal være Midt-østen. Som et ledd i
pasjonen og fulgt litt med,
må det dog virke påf~lende
Styrken av det tyske Bun- slike yrkessoldater og hele ~5 innsamlingsaksjonen skal den
med a~l. denne utmalmg av
deswehr har nå, etter hva pst. av mamnskapene i de to jØdiske dirigent Leopold Stokowski holde en veldedighetsen «ffilhtær motstamd», som
Deutsche
Soldaten-Zeitung andre våpenarter.
*
konsert
i Car:ru;!gie-Hall med'.
med særdeles få u~ntagelser
meddeler nådd over 200000
MERE
PENGER
TIL
ISRAEL
det
orkester
som tidligere blehverken var synhg for de
mann., hvorav på hæren ca.
hjemmeværende
nordmenn
125 000 mamn og resten forBlant de amerikanske jø- ledet av Toscanini.
eller for. den tyske vernedelt på flyvåpen og marine. der er det satt igang en :nnmakt! HJ,emmefl'l~nten, me~
Det er foruts~tt at fredsstyr- samlingsaksjon som det er PUSSIG
Berg, Berggrav, SChjelderup
ken i.I961 skal ha nådd opp forutsatt skal skramgle sam- SPROGFORVIRRING
i 350000 mann, hvorav halv- men det lille belØp av 100
Det er pussig med detteog Solem & Co. og de allerfleste av ~eres fØlgesvenner
parten på hæren og en fjer- millioner dollars til finansi- sprogbruket. SoVjets Krusjtinntok en l alt vesentlig lytdedel på hver av de andre ering av den planlagte nye sjov, som fyller 65 år, skal i
tende attityde, som billedet,
Kjelstadli er et
våpenarter. Det er mteres- inlIlvandringsbØlge til Isra I den anledni:qg gi ut en bok
viser.
oppkomme av
sant å notere seg at ()ver el fra Øst-Europa. De vil som skal hete intet mindre
På bakgrunn av nedenståinteressante
halvparten av de som har sikkert bli et uhyre bruk enn «Mot seier i fredeliK
ende dokumentasjon fra noropplysninger.
meldt seg til Bundeswehr er bart tilskudd til de israel kappstrid med kapitalismen».
ske retsannaler, virker over
Når den ovenstående kri tidligere soldater og offiserer ske kollektivbruk, siden d Det er dette med frede!l~ vi
hodet ordet «Hjemmestyrke- tikk er avlevert, kan 'Vi rolig og resten vernepliktige. Det. jlo er vant tilordnin fester oss ved. Det er
ne» sterkt overdrevet og alt- sette oss ved Kjeldstadlis fremholdes at det er behov gen fra sine konununistiske trent som når Roosevelt og'
for pompØst. uten å ha dek- fØtter. Han bringer et veId !lar enda flere yrkessoldater hjemland. Et annet spØrsmål Churchill (samt naturligvis
ning i historiske fakta slik av interessante opplysninger eller hvervede soldater som vi er naturligvis hvilken inter- Stalin) snakket om krig~for­
som alle kunne iaktta dem av varig verdi. Les således på vel vil kalle dem. Ide ovcr- esse de amerikanske finans- brytere og dermed mente'
(NB u n de r okkupasjonen) side 55: hva han skriver om fur angitte tall for 1961 e "1 jøder kan ha av denne kom- noen små detaljister i t~71~e
tilsikter ordet ~ i~ mot- britenes arbeid i forbindelse det forutsatt at halvparten munistiske bØlge inn over konse.ntrasjonsleire, ~He: de
standen her i landet en mi- med deres planer om l a n d - .
....
toneangivende norske jurilitæt karakter, hva'.den som' gang i ~orge fØr 9. april:. grantregjering i London pro-I ket. Fra britisk synspunkt ster (med politiske billcbekjent ikke hadde, men c! fo~~delse med de bntl. testerte flere ganger rasende var nordmennene preget av menn) snakker om rettsoppfØrst fikk etterat faren var ske ~ltære myndigheters over slike tokter som bomb- defaitisme. Flere av de bri- gjøret og dermed mener det
over. Enkelte valgte seg den op~ratlve planer ble fra ~- ingen av Vemork, HerØya og ter som hadde vært med i uhØrte overgrep som i rettens
beskjeftigelse - behØrig pla- skiftet 193~0 deres mill: VallØ, bombingen av Victoria felttoget i Norge sluttet seg navn bip. begått mo'. 100000
sert på nasjonalbudsjettet - tære ette~retrungsapparat .. l Terrasse og mange andre til SOE (organ for britisk landsmenn.
å dikte oss om til et nasjo: Norge utVIdet 'og deres .mill- nonchalante tiltak som Ødela motstlansarbeid) i London og - - - - - - - - - - - nalt helteflolk med samurai tære et~rretn~gsarb.eld. i norske liv og verdier til in- Stockholm. De hevdet at trykk av at den norske legaånd og det hele heroiske ut- Norge ble mtensIvert.. Bnte- gen nytte. K:jels1Jadli påViser nordmenn i sin alminneliig- sjon var den norske defaitisstyr.
ne opprettet flere ~shi~~ng- at det under hele 100kkupasjo- het ikke var særlig egnet til m?~s hØyborg. Den brit~keDe tyske politi- og krigs- kontorer»~yttet tll bntlSk~ nen var en norsk-britisk å delta i hemmelig militært mlhtærattasjeen
Suttonrettsdommere Latza, Regis og konsulater l Norge, som l hegemonistrid, som dog dab- motsu,mdsarbeid. De var gOd- Pratt ~appo~terte sommeren .
. Kehr ble frifunnet for' sine Stavanger, Bergen, Alesund, bet noe av På slutten av ver- troende åpne og snakkesali- 1940 hjem til Londion at «f
dommer over Milorg-melllIl, ~rondheim l~g Na~ik. De bri- denskrig TI. Forholdet mel- geo De ~åtte etter disse bri- stedet for å være. det travle
hjemmefrontfolk
etsetera, tl.ske . marmeofflserer
ved lom utefront og hjemme- tenes mening lære «the les- sentrwn for antI-tysk virk
fordi disse var franktirører ~lsse mteresserte , seg sæ~ front ble heller aldri har- son of security», og de måt- sombet ~g et hjem for norog ikke soldater i Haagerkon- hg ~:r norske havn.er, kal- monisk. Han kan jo ikke te lære den «in the bitter s~e patrl!oter som var rømt:
vensjonens forstand. ! Retts- ~nlegg, landingSmUlifghete~, god.t skrive det, men det SChool of experience».
til .sver~g:e, ligner den nortidende s. 693-1946 heter J~rnbane~, gater .og ... orplel- faktiske forhold var vel må~te fØrst lære å tie, fØr ske legasjon altfor meget en
det i lagmannsrettsdommen nmgsmullgheter . ror troppe~. at britene ved slike tiltak SOE kunne betro seg til slagen ha::rs hovedkvarter,
over Bruns, Schuberts og ~ rapporterte ",tIl den mar~- ville tvinge tyskerne til rep- dem. De måtte disiplineres der man sl~ter og ven~r på
Clemens:
«Retten finner' me gren. a~' :::tecret lntelll- resalier og henrettelser. Der- til å akseptere britenes he- å. mott:a fiendens kapltulaimidlertid at de tiltalte ikke gence servIse..
. ved ville det besatte folk gemoni i kampen mot den sJ.onsbetmgelser
overrakt
kan straffes for sitt forhold.
~Deres arbeId bl~ et ledd I kunne egges til hat mot ok- felles fiende.
gJennom. de nØytrale svenDet gjaldt her å få fengslet brItenes landgang 1 Norge. ! kupanten. Men hva hjalp det,
~ke myndlgheter. (Disse var
en mann som de visste var samme forbindelse ble der en all den stund den norske
Var den norske
JO forlengst godtatt og unvåpensjef for en avdeling av ukes ~id f~r. 9. april ~940 storindustri og de~ norske
defaitisme erkjennelse
dertegnet. (A. L.). U~ge nordMilorg». Og på side 703 står sendt fire SIvilkledte britIske næringsliv i egen interesse
av kapitulasjonen?
menn som hadde tIlbakelagt
det videre: «Milorg. ble fØrst offiserer til Norge. Captain gikk med full damp for ty«De (SOE) så at de nor- flere :t:tundre kil?meter, skrimobilisert ved tyskernes ka- J. Watt Torranee ble sendt skerne stort sett uhindret av ske militære myndigheter i ver brIten, ble bIttert skuffe,t
pitulasjon. Under okkupasjo- til Na~k, major .Palmer til allverdens sabotasje, bomb- London i hele 1940 ikke var og henve~dte seg i Den britinen har virksomheten ve Tl"ondh~lm, Captam Andr~w ing, Lingekompani lOg l\{il- interessert i militære etter- ske legaSJon».
A. L.
sentlig bestått i organisasjon, Croft tIl Bergen og Captam org?
.
retninger fra NOJ.;gie. (Som
soldat-utdannelse
etterret- Maleolm MuntJhe til Stav an
Men vår kjære hjemme- naturlig var! NorgJe hadde
ningstjeneste og 'endel sabo- ger.
Deres ordre gikk u franthistoriker
Kjelstadli jo kapitUlert! A. L.'s bemerkOG
tasjeaksjoner. Medlemmene på å opprette radioforbin blir under sitt forskingsar- ;nin,g). Den norske regjering
Ekspedisjon og kasse:
bar herunder ikke uniform deIse
med
Stnrbritannia beid, akkurat som tilfellet har og de norske militære mynKierschowsgt. 5, Oslo
eller kjennetegn. De bar hel- og å forberede mottagel vært med Hartmann, Skod- digheter viste i 1940 ingen
Telefon 37 76 96
ler ikke sine våpen åpent. De sen av de små avdelin vin, Wyller og kanskje spesi- tegn til å ville organiseæe
Boks 3214
har fØlgelig heller ikke hatt ger av britiske styrker. De elt Johan Vogt - i strid med en egen hemmelig norsk miAbonnementspriser
rettigheter som soldater et- skulle avvente et bestemt ra- eget affektbetonte hjemme- litær motstand. Fra London
Kr. 25,- pr. år, kr. 12.50
ter
Landskrigsreglementets diosignal. De skulle umiddel- frontsyn betydelig om- ble det derfor av SOE (Spepr. halvår. Sverige og
art. 1».
bart fØr landgangen ta kon- snudd i retning av «objek- cial Operations Executive)
Da.nmark: kr. 29.00 pr.
Jeg forstår ikke- den på takt med den øverste norske tiv» histOirieskrivning. Idet først innledet den hemmeliår, kr. 14.50 pr. halvår.
mange måter ellers solid vir militære befalshaver i sine Folkolg Land anbefaler våre ge militære motstand i NorUtlandet forØvrig: kr.
kende
hjemmefrontforsker respektive avsnitt:..
folk å lese K:jelstadlis bok ge». (I dette arbeid søkte
33.00 pr. år, kr. 16.50 pr.
Norsk-britisk
med forstand, skal vi avslut- imidlertid SOE snart kontakt
Kjeidstadli, ,når ovenstående
halvår. I nøYtralt omkan innrangeres som militær
hegemonistrid.
te anmeldelsen med noen yt- med Trygve L i e og L jun gslag kr. 35.00 pr. år, kr.
motstand av Hjemmestyrke- Hjemm~front-nordmennene terligere tekstprØver, f. eks. ber g jfr. Lie TI, s. 250, 285.
17.50 pr. halvår.
ne, når vi den hele. tid har mente at sabotasjeaksjDner fra side 89:
Jfr. SOE's «Progress Re.port»
LØssalg 65 Øre
for øye den norske militære var det 'mest fOrmålstjenlige.
«AllereCile under felttoget i av 7. 12. 40 i FA, hylle 20,
A.mlmlsepris:
kapitulasjonsavtale med Ity- Britiske
og
amerikanske Norge våren 1940 oppsto et jfr. «Norwegian Policy» av 11.
32 øre pr. millmetel'
skeme 10. 6. 40.
bombetokter var både fra visst
motsetningsforhold 12. 1940 i FA, 'hylle 28, mapover en spalte.
Noe annet er jo at man i utefronts og hjenimefrOlIlts mellom nordmenn og briter. pe 8/9).
Bruk: postgironr. 164S0.
det vide og brede kan beskri- innstilling delvis ansett som Dette ble utdypet etter at
Videre skriver K:jelstadli:
Utgiver All Folk og Land
ve patriotiske Ønskemål og uvettig.e, landsØdeleggende i selve nederlaget var et fak- «De britiske .offiserer ved
Sam~et
planer om en slik militær forhold til de oppnådd&<>t'e- turn. Fra norsk synspunkt Den britiske legasjon i
Oslo
motstand underokkupas.jo- ilultater. Den norske emi- var britenes prestisje svek- Stockholm fikk tidlig inn- - - - - . - - - - - - - e
e
.
*
SN
O
,,11-
I
ne
FOLK
LAND