Årsplan for 10. klasse

Transcription

Årsplan for 10. klasse
,
Årsplan for 10. klasse
Skoleåret 2015-2016
Klasselærere: Greta Hembre og Kristine Evjen
Norsk
Kompetansemål









Lytte- og leseferdigheter, tydelig uttale og variert ordforråd av allmenn art.
Elevene skal kunne trekke ut det essensielle av en tekst og gjengi det presist.
Samtale- og skriveferdigheter, ferdigheter i ortografi og grammatikk.
Elevene skal kunne uttrykke seg på sidemålet, vise god kunnskap om grammatikk og
rettskrivning og dertil kunne bruke det i egne arbeider.
Forståelse av mening og sammenheng i tale og skrift.
Fremme forståelsen for andre menneskers kulturelle uttrykk og tenkemåter, noe som
inkluderer skikker og levevis i målspråklandet.
Elevene skal kjenne sin egen og noen norske dialekter og vite noe om den sammenheng
de står i.
De skal ha kjennskap til det særegne ved norsk språkutvikling etter 1814 og forklare
hvorfor vi har to skriftspråk i Norge.
De skal kunne gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett.
Faglærer
Kristine Evjen
Antall uketimer/periodeuker
2 uketimer og 8 periodeuker
Faglig innhold









Litteraturhistorie: Oppsummering av norsk litteraturhistorie fra den tidligste litteraturen
til i dag.
Sakprosatekster og skjønnlitterære tekster. Å kunne analysere og tolke tekster, og skrive
utvalgte typer tekster selv.
Stilistiske virkemidler. Kjennskap til de viktigste og å kunne gjenkjenne form og funksjon.
Kildebruk og referanser.
Sammensatte tekster og hvordan vi påvirkes av reklame.
Repetisjon av grunnleggende grammatikk.
Dialektlære.
Språkhistorie.
Nynorsk.
Metode




Elevene lager arbeidsbøker selv
Diverse prosjekt- og gruppearbeid
Muntlige fremføringer presentasjoner av ulike slag.
Tekstproduksjon i ulike sjangre.
Matematikk
Kompetansemål







Elevene skal kunne benytte et tydelig matematisk språk i arbeidet med en problemstilling.
Beherske regning med brøk og desimaltall og innenfor de fire regneartene.
Ha forståelse for og ferdigheter innenfor praktisk regning i prosent og bruk av formler.
Anvende passer, linjal og gradskive på en presis måte.
Behandle enkle algebraiske uttrykk, lineære funksjoner og løse førstegradsligninger,
ulikheter og enkle andregradsligninger.
Kunne velge hensiktsmessige måleredskaper og kjenne til kjeglesnittene.
Bruke og tolke tabeller og diagrammer samt utføre sannsynlighetsberegninger.
Faglærer
Antall uketimer/periodeuker
3 uketimer og 6 periodeuker
Faglig innhold









Tallsystemenes utvikling.
Koordinatsystemet og lineære funksjoner.
Videre arbeid med potenser og røtter av hele tall, kvadratrot og kubikkrot.
Repetisjon av negative tall, tallinjen, prosentregning, algebra med parenteser og
faktorisering.
Generaliseringsaktiviteter og bygging av formler gjennom figurtall.
Vi skal også berøre bevisføring av både visuell og skriftlig karakter som en videreutvikling
av algebraisk tenkning.
Førstegradsligninger og ulikheter med rasjonale tall, enkle andregradsligninger.
Videreføring av sannsynlighetsregning og kombinatorikk.
Repetisjon av grunnleggende konstruksjoner, før vi går videre med kjeglesnitt og praktiske
problemer med regulære polyedre.
Metode
Variasjon mellom gruppearbeid, individuelt arbeid og presentasjoner i plenum. Gruppearbeid skal
gi øvelse i å argumentere for, og begrunne en hypotese eller påstand. Det blir fem til åtte prøver i
løpet av året. For en del av leksene blir det delt ut løsningsforslag som elevene skal benytte aktivt.
Disse blir et supplement til eksemplene de har i bøkene, og bør benyttes ved leksearbeid og
forberedelser til prøvene.
Religion
Kompetansemål


Kjennskap til de store verdensreligionene
Kjennskap til religion som et allmennmenneskelig fenomen
Faglærer
Helge A. Olsen
Antall uketimer/periodeuker
1 uketime
Faglig innhold



Et sammendrag over store verdensreligioner som jødedom, islam, buddhisme, hinduisme
og kristendom samt nyreligiøsitet.
Det vil bli lagt vekt på religiøse forestillinger, etikk, ritualer, og myter.
En historisk oversikt over eldre religioner som Vedareligion, iransk religion, og gresk
filosofi.
Metode



Forelesinger i de respektive religionene med ekskursjoner til menigheter i byen.
Elevene lager egen fagbok.
Gruppearbeid med felles presentasjon
Biologi
Kompetansemål







Redegjøre for hva et økosystem er, gi eksempler på ulike økosystemer
Kjenne til den grunnleggende omsetningen i et økosystem og betydningen av planter, dyr
og nedbrytere
Vite hva som menes med biologisk mangfold
Kjenne til de sentrale miljøfarene som truer være økosystemer
Redegjøre for hovedtrekkene i fotosyntesen
Kjenne til klimaproblematikken og CO2 sin rolle
Kjenne til grunntrekkene ved regionale økosystemer (biomer)
Faglærer
Wenche Ødegård
Antall uketimer/periodeuker
Periodeundervisning to uker
Faglig innhold
Gjennomgå nøkkelbegrep innen økologi som anrikning i næringskjeden, framvekst av den
økologiske tenkningen gjennom presentasjon av forkjempere som Rachel Carson, James Lovelock
og Gaiahypotesen. Susan Simards forsøk. Definere hva et økosystem er, biologisk mangfold,
gjennomgå den grunnleggende omsetningen i et økosystem og betydningen av planter, dyr og
nedbrytere. Presentere næringsnett, beskrive utvalgte økosystemer som Arktis, lavlands- og
høyvannsinnsjøen. Omtale sentrale miljøfarer, repetere hovedtrekk ved fotosyntesen. Diskutere
klimaproblematikk og CO2 sin rolle.
Metode




Tavleundervisning/dialog
Elevene leser utvalgte fagtekster
Elevene lager arbeidsbøker
Muntlig fremføring med presentasjon av en gitt aktuell art.
Fysikk
Kompetansemål





Kjenne til, forstå og beskrive grunnleggende fenomener innen varmelære som varmens og
kuldens karakter, utvidelse og sammentrekning, temperaturskalaer og termometer.
Forstå hvordan varmelærens og mekanikkens lover kommer til anvendelse i en
dampmaskin og ulike typer forbrenningsmotorer.
Øve systematisk iakttakelse av naturfenomener og eksperimenter og bygge opp gode
rutiner med hensyn til beskrivelser, loggføring o.l.
Øve en begynnende vitenskapelig metode i den tankemessige bearbeidelse av det
iakttatte.
Øve faglig samtale og diskusjon med henblikk på begrepsdannelse og konklusjoner.
Faglærer
Antall uketimer/periodeuker
3 periodeuker
Faglig innhold











Varme og arbeid: Hvordan varme fører til utvidelse og sammentrekning, og hvordan
utvidelse og sammentrekning kan føre til varme (adiabatiske prosesser).
Utvidelseskoeffisienter: Stoffer i fast, flytende og gassform (Charles lov).
Varmekapasitet og varmeledningsevne: Hva er det ene, og hva er det andre?
Smeltevarme og fordampningsvarme (kokepunkt og smeltepunkt): Latent varme.
Termometeret: virkemåte, ulike skalaer
Tåke, damp og skyer.
Rakettmotoren: Virkemåte (Newtons 3. lov).
Dampmaskinen: Virkemåte, utvikling fra Newcomens modell (1712).
Crookes Radiometer.
Drikkefuglen: Virkemåte.
Kjøleskapet.
Metode
Opplæringen vil i stor grad bli basert på demonstrasjonsforsøk. Elevene fører loggbok
(periodebok) fra forsøkene. I tillegg skal de skrive/eventuelt holde et lite foredrag om en selvvalgt
teknisk innretning med tilknytning til varmelæra (miniprosjekt). Perioden vil bli avsluttet med en
totimers skriftlig prøve.
Kjemi
Kompetansemål


Elevene skal ha grunnlag for å ha oversikt over fotosyntesen og grunnleggende
biokjemiske prosesser i levende organismer.
Få en forståelse for enkle synteser og forbindelser i organisk kjemi.
Faglærer
Bao Quoc Le
Antall uketimer/periodeuker
3 periodeuker
Faglig innhold







Med utgangspunkt i fra fotosyntesen skal vi jobbe med karbohydrater, alkoholgjæring,
kondensering og destillasjon.
Vi skal se på de viktigste alkoholene og alkoholens historiske og samfunnsmessige
betydninger og virkning.
Vi skal og se på metoder for eter fremstilling, eddikfremstilling og esterfremstilling.
Mettede og umettede fettsyrer.
Oksidering av alkoholer til aldehyder og ketoner.
Eteriske oljer.
Den petrokjemiske industrien og hydrokarboner.
Metode




Demonstrasjonsforsøk og delvis med elevdeltagelse.
Muntlig og skriftlig bearbeidelse av nytt stoff.
Føring av arbeidsbok.
Perioden avsluttes med en 2 timers skriftlig prøve.
Geografi
Kompetansemål







Oppbyggende og nedbrytende prosesser (vulkanisme, omdanning og fjellkjedefolding - og
erosjon pga. vann, is og kjemisk forvitring)
Kvartærtiden: Om istidene og isens arbeid, landskapets utforming i fjell, dal, fjord og sjø.
Om Raet og de store moreneavsetningene. Isbreen og dens virksomhet i dag.
Om de forskjellige bretypene, isens bevegelser, etc.
Trondheimsområdets geologi.
Den marine grense, grønnsteinen, de store avleiringene: - leire, sand og grus.
Oslofeltet – om vulkanismen og de ulike eruptive bergartene som ble dannet og om den
senere erosjonen av bergartene.







Bergarter og mineraler: kort beskrivelse av oppbygning, utseende, glans, farge og hardhet.
Krystaller og edelstener: funnsteder, etc.
Oversikt over bergartene (eruptive, sedimentære og metamorfe)
Jordas utviklingshistorie – fra Pangaia til vår tid.
Platetektonikk og kontinentalforskyvning.
Hvordan høyfjell blir dannet: Sedimentering og dannelsen av geosynklinaler,
fjellkjedefoldingen – overskyvning – forkastning.
Havbunnspredning (vulkanisme, jordskjelvområder, dyphavsgrøfter, jordas fjellkjedekors i
tertiær tid)
Faglærer
Ingar Hegli
Antall uketimer/periodeuker
3 periodeuker
Faglig innhold














Oppbyggende og nedbrytende prosesser (vulkanisme, omdanning og fjellkjedefolding - og
erosjon pga. vann, is og kjemisk forvitring)
Kvartærtiden: Om istidene og isens arbeid, landskapets utforming i fjell, dal, fjord og sjø.
Om Raet og de store moreneavsetningene. Isbreen og dens virksomhet i dag.
Om de forskjellige bretypene, isens bevegelser, etc.
Trondheimsområdets geologi.
Den marine grense, grønnsteinen, de store avleiringene: - leire, sand og grus.
Oslofeltet – om vulkanismen og de ulike eruptive bergartene som ble dannet og om den
senere erosjonen av bergartene.
Bergarter og mineraler: kort beskrivelse av oppbygning, utseende, glans, farge og hardhet.
Krystaller og edelstener: funnsteder, etc.
Oversikt over bergartene (eruptive, sedimentære og metamorfe)
Jordas utviklingshistorie – fra Pangaia til vår tid.
Platetektonikk og kontinentalforskyvning.
Hvordan høyfjell blir dannet: Sedimentering og dannelsen av geosynklinaler,
fjellkjedefoldingen – overskyvning – forkastning.
Havbunnspredning (vulkanisme, jordskjelvområder, dyphavsgrøfter, jordas fjellkjedekors i
tertiær tid)
Metode
Opplæringen vil bli basert på forelesninger og noen demonstrasjoner. Innlagt i perioden er en hel
ukes ekskursjon til Soleggen i Lom. Der vil elevene få stifte bekjentskap med ulike landskapsformer
og en rekke av de bergartene og mineralene som tidligere har blitt behandlet i undervisningen.
Elevene fører periodebok.
Engelsk
Kompetansemål







Forstå grunnleggende grammatikalsk terminologi på engelsk.
Bruke ulike hjelpemidler.
Kunne løse hverdagslige situasjoner gjennom språklig interaksjon.
Snakke og lese med god flyt.
Ha et variert vokabular.
Kjenne til vesentlige sider ved britisk og amerikansk kultur og den engelskspråklige verden
samt historie og samfunn fra disse områdene.
Kunne skrive og gjenkjenne tekster i forskjellige sjangre.
Faglærer
Kristine Evjen
Antall uketimer/periodeuker
3 uketimer
Faglig innhold






Den engelskspråklige verden: Historisk overblikk og kjennskap til dagens situasjon i noen
av de tidligere koloniene.
Kjennskap til vesentlige hendelser i Storbritannias og USAs historie og statsforfatning og
skolesystem i disse landene.
Lese aviser og andre sakprosatekster og kunne skrive innen disse sjangrene selv.
Generell sjangerkunnskap og øving av skriftlige ferdigheter.
Lese en roman hver og skrive bokanmeldelse.
Oppsummering av grunnleggende grammatikk.
Metode





Elevene lager arbeidsbøker selv.
De skal arbeide både individuelt og i par/grupper med forskjellige oppgaver.
Mye muntlig trening og fremføring av powerpointpresentasjoner og andre muntlige
presentasjoner.
Korte refleksjonsnotater og lengre skriftlige tekster skal skrives.
Hvert hovedemne avsluttes med en prøve.
Tysk
Kompetansemål
Språk og kommunikasjon
Eleven skal kunne
 beskrive og vurdere eget arbeid med å lære språket
 undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet, engelsk og fremmedspråket og bruke
dette i egen språklæring












gjenkjenne forskjeller i lyd- og tonekvaliteter i tysk sammenlignet med norsk og engelsk
bruke ordbøker og andre kilder i et selvstendig arbeid for å utvide ordforråd og øke
språkbeherskelsen
samarbeide konstruktivt med andre i muntlige øvelser og skriftlige oppgaver
ta i bruk reglene for rettskrivning i språket
bruke grunnleggende språklige strukturer
snakke og lese med forståelig uttale
forstå og gjengi hovedinnholdet i bearbeidete og autentiske tekster i ulike sjangre
forstå dagligtale og delta i samtaler om dagligdagse emner
forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
presentere muntlig ulike temaer
uttrykke egne meninger og følelser
tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner
Kultur, samfunn, historie og litteratur
Eleven skal kunne
 kjenne til og samtale om viktige sider ved kultur og historie i språkområdet
 lese og samtale om noen dikt og prosatekster av sentrale forfattere i språkområdet
 ha individuelle roller i sketsjer og skuespill på språket
 sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
 samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet
 gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur
 skrive korte tekster om selvvalgte emner/temaer eller biografier som er bearbeidet i
undervisningen
Faglærer
Miriam Sprenger
Antall uketimer/periodeuker
3 uketimer
Faglig innhold
Grunnleggende er elevens møte med det fremmede. I språkundervisningen øver eleven seg på å
tenke og oppleve verden på forskjellige måter. Dette skjer gjennom arbeid innen følgende
områder:
 språksituasjoner knyttet til elevens hverdagsliv og som krever et bestemt ordforråd
(familie, hjem, fritidsaktiviteter, skole, ungdom, været)
 grammatikkundervisningen tar utgangspunkt i hva eleven har bruk for i de nevnte
språksituasjonene og omfatter: presens perfektum, sammensatte verb, adjektiv,
preposisjoner, leddsetninger, tidsuttrykk
 tysk samfunns- og kulturliv, tradisjoner og skikker (3. Oktober, Sankt Martin, Nikolaus,
Weihnachten, Silvester, Ostern), Tysklands geografi og historie; Berlin
 autentiske tekster i ulike sjangere (vers, dikt, prosatekster, sanger, filmer)
Læreboka «Los geht’s 10» (Det Norske Samlaget 2006) brukes som en ressurs. I tillegg knytter
faglæreren bånd med periodeundervisningen (f.eks. «Modernisme i tysk litteratur»).
Metode

uttaleøvelser og høytlesning













lytteøvelser
resitasjon og sang
skriftlige øvelsesoppgaver, selvstendige tekster (i egne arbeidsbøker)
tegninger og illustrasjoner (i egne arbeidsbøker)
samtaler og dramatiseringer
gruppearbeid
tyske sanger og filmer
lage mat
bevegelse og lek
muntlig presentasjon
internett og andre kilder, ordbok
korte glose- og grammatikkprøver
større prøver etter gjennomgått fagområde
Historie
Kompetansemål
Elevene skal kunne beskrive og drøfte linjer i den politiske utvikling fra 1500-tallets fyrstestat til
demokratiets gjennombrudd i det
20. århundre. De skal kunne samtale om politiske ideologier og standpunkter, både i historisk og
aktuelt perspektiv samt kjenne
eksempler på hvordan viktige historiske begivenheter tolkes ulikt ut fra ideologisk ståsted. De skal
også kunne reflektere kritisk over ulike
historiske kilder.
Faglærer
Helge A. Olsen og Kristine Evjen
Antall uketimer/periodeuker
4 periodeuker
Faglig innhold
Tidsrommet som behandles er mye det samme som i 9.klasse, men vekten legges nå på den
politiske utvikling og dens idémessige bakgrunn og så langt som mulig frem mot vår egen tid. Vi
tar for oss den amerikanske, franske og russiske revolusjon, de forskjellige ismene og
globalisering.
Metode
Elevene lager arbeidsbøker selv og skal presentere hvert sitt emne muntlig. Skriftlig prøve til slutt.
Kunsthistorie
Kompetansemål
Elevene skal kjenne til de ulike kunsthistoriske periodene.
Elevene skal kunne gjenkjenne og plassere enkelte sentrale kunstverk fra de ulike periodene.
Elevene skal kjenne noe til de kulturhistoriske faktorene, som var med å forme kunsten og de ulike
utrykkene i de kunsthistoriske periodene.
Faglærer
Heidi Mostad
Antall uketimer/periodeuker
To periodeuker
Faglig innhold
Kunsthistoriske perioder som vil bli belyst denne perioden er oldtidens Egypt, antikkens Hellas,
Romerriket og til slutt middelalderen.
Metode
Elevene lager hovedfagsbok med tekst og illustrasjoner av ulike bilder, relieffer, ikoner og
skulpturer fra kunsthistorien. Elevene skriver et særemne, med selvvalgt tema/ problemstilling fra
en av de kunsthistoriske epokene som blir gjennomgått. Prøve ved slutten av perioden.
Samfunnslære
Kompetansemål











Bli samfunnsengasjert.
Innsikt i demokratiske verdier.
Se verdien av et mangfoldig samfunn.
Få et overblikk på nyheter lokalt, nasjonalt og globalt.
Innsikt i menneskerettighetene.
Kunnskap om ulike organisasjoner.
Innsikt i samfunnsfaglige undersøkelser.
Kunnskap om konfliktløsning.
Økonomisk innsikt på et enkelt nivå.
Kunnskap om de tre (fire) statsmakter.
Bli styrket i troen på at samfunnet har bruk for ulike mennesker og selv føle seg som en
viktig del av samfunnet.
Faglærer
Helge Rønsåsbjørg
Antall uketimer/periodeuker
1 uketime
Faglig innhold







Nyheter.
Samfunnsfaglig undersøkelse.
Drøfte bruk av rusmidler.
Drøfte sosiale relasjoner.
Likestilling.
Rettigheter og lovgivning.
Konfliktløsning.









Enkel økonomi.
Hvorfor betale skatt.
Norske politiske partier.
Kriminalitet og rettspleie.
Demokrati som begrep.
Politiske institusjoner/statsmakter samt medias rolle og metoder.
Menneskerettighetene.
Internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.
Etniske minoriteters vilkår.
Metode






Ukentlige lekser som sjekkes hver samfunnsfagtime
Ukentlig gjennomgang av nyhetsbildet, med klassediskusjon om aktuelle saker.
Arbeidsbok (tas jevnlig inn for kommentar)
Fremlegg
Gruppearbeid
Jevnlige prøver i det stoffet som bearbeides
Form og bevegelse
Kompetansemål






Utrykke seg gjennom musikk og bevegelse
Aktiv deltakelse i bevegelsesdynamikk gjennom musikk
Utvikle selvinnsikt og sikkerhet i forhold til egen uttrykksevne, motorikk og kroppsspråk
Vise konsentrasjon og koordinere kroppsbevegelser
Styrke sosiale strukturer i elevgruppa
Øve seg på kreativt samarbeid
Faglærer
Trine P. Røstad
Antall uketimer/periodeuker
1 uketime
Faglig innhold







Øve bevegelse etter musikk
Bevegelse i geometriske former
Akrobatikk
Yoga
Kreativ dans
Kroppsrytmikk
Få kjennskap til noen enkle danseformer
Metode


Store deler av undervisningen blir lagt opp slik at elevene hermer etter lærer, vi jobber
også i par og små grupper.
Elevene lager korte koreografier til musikk.
Tre-/metallsløyd og skinnarbeid
Kompetansemål





Elevene skal lære seg det grunnleggende innen knivmaking
Elevene skal kjenne til hvordan man behandler stål for tilvirkning av eggverktøy
Elevene skal kjenne til bruken av forskjellige treslag
Elevene skal bli kjent med skinnarbeid
Elevene skal kunne modellere og tilvirke en kniv.
Faglærer
Bao Quoc Le
Daniel Eriksen
Heidi Mostad
Antall uketimer/periodeuker
3 uketimer
Faglig innhold

Tilvirking av kniv og slire
o Metallarbeid: Varmsmiing av knivblad
o Trearbeid: Utforming av knivskaft
o Skinnsløyd: Modellering og tilvirking av slire.
Metode
Elevene vil under veiledning arbeide selvstendig på hvert sitt prosjekt, og klassen vil få opplæring
og demonstrert bruken av de forskjellige verktøyene.
Musikk
Kompetansemål






Notenotasjon på G- og F-nøkkel. Rytmenotasjon.
Kunne akkompagnere sanger med gitar.
Øve samspill og sang i grupper og med hele klassen.
Delta i oppvarming og øvelser for tonedanning og klang.
Øve lytteevne.
Få positive opplevelser av å musisere.
Faglærer
Tiina Ulén
Antall uketimer/periodeuker
1 uketime
Faglig innhold



Akkompagnement på gitar, piano og rytmeinstrumenter
besifring; dur og moll
Sanger fra ulike sjangre
Metode





Individuelt- og gruppearbeid. Samspill og sang med hele klassen.
Notasjon, gehørslære og teorioppgaver.
Sangtekniske øvelser og sang.
Øving på et instrumentspill.
Vurderingsgrunnlag: skriftlig- og praktisk arbeid. Individuelt- og gruppearbeid.
Kroppsøving
Kompetansemål
Elevene får idrettslige utfordringer som bygger på deres modenhet, og faget skal videreutvikle
elevenes forutsetning for bevegelse. Elevene skal bygge på den erfaringen de har fra tidligere
skoleår, og anvende dette når de nå skal gi seg i kast med litt større utfordringer








Delta i et større utvalg idretter
Kjenne til teknikk og treningsprinsipper i individuelle og lagidretter
Øve opp motorikk, styrke og utholdenhet
Forklare og kunne utføre livbergende førstehjelp
Bevegelse etter musikk, samt kreativ dans
Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening av ulike slag
Kunne bruke kart og kompass
Elevene skal få kunnskap om hvordan opprettholde en sunn livsstil og god helse
Faglærer
Trine P. Røstad
Antall uketimer/periodeuker
2 uketimer
Faglig innhold



Friidrett øvelser
Ballspill
Generell styrketrening








Kondisjonstrening
Sprinttrening
Balanse og koordinasjonsøvelser
Ski og skøyter
Lekbaserte øvelser
Dans
Teori om veien til en sunn livsstil.
Teori om kart og kompass, samt tur
Metode



Tilrettelagt trening ute/ inne
Planlegging, gjennomføring og innlevering av treningsopplegg
Tester
Elevene skal under lærers ledelse arbeide sammen i lag, grupper, parvis og individuelt. Om høsten
og våren vil det meste foregå utendørs på friidrettsanlegget på Øya. Om vinteren vil mesteparten
av undervisningen foregå i Nidarøhallen.
Utdanningsvalg
Kompetansemål





Kunne forklare forskjellen på strukturen i studieforberedende utdanningsprogram og
yrkesfaglig utdanningsprogram.
Få egne erfaringer med selvvalgt utdanningsprogram i videregående skole.
Være bevisst egne interesser og evner.
Kjenne til strukturen i videregående opplæring og muligheter for videre utdannelse og
jobb.
Kjenne til innhold og de pedagogiske ideer i Steinerskolens videregående trinn.
Faglærer
Kristin Steinkjer
Antall uketimer/periodeuker
1 uketime (fram til 1. mars)
Faglig innhold





Struktur i studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram
Vise hvordan disse kan gi ulike karrieremuligheter.
Forberede hospitering og gjennomføre besøk ved et utdanningsprogram i videregående
skole.
Reflektere over utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og utfordringer.
Steinerskolens ulike tilbud på videregående trinn.
Metode










Arbeidsoppgaver.
Samtaler-gruppearbeid.
Nettsider: www.skoletest.no www.vilbli.no
Heftet «Min fremtid»
Gjennomføre hospitering.
«Åpen dag» på ulike skoler.
Besøke utdanningsmesser.
Samtaler i klassen og i grupper.
«Åpen dag» på Steinerskolens videregående trinn.
Hospitere på Steinerskolens videregående trinn.