Prosjektkatalogen 2015

Transcription

Kjære leser!
FoU-avdelingens Prosjektkatalog har blitt etablert som en årlig oppdatering av all FoU-virksomhet i
Klinikk for psykisk helse og rus. Nå er 2015-utgaven klar og den omfatter beskrivelser av
doktorgradsprosjekter og andre forskningsprosjekter, fagutviklingsprosjekter, masterprosjekter og
ulike typer publikasjoner.
I helsetjenesten ønskes en felles retning på den faglige virksomheten. Utredning og behandling må
baseres på oppdatert og dokumentert kunnskap. Vi helsearbeidere må basere prioriteringer og tiltak
på den kunnskap som finnes tilgjengelig. Vi må kjenne kunnskapsfronten. Selv om de aller fleste
bidrar selv til å holde seg oppdatert, må også ledelsen ta et samlet og koordinert ansvar for å holde
en høy faglig kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet ønsker FoU-avdelingen å være en god støtte for
alle klinikkens ledere og medarbeidere.
FoU-avdelingen i PHR har nå eksistert i 12 år. Vår avdeling, i et ikke-universitets-sykehus, hviler på
fire pilarer; legitimitet i de kliniske avdelingene, et samlet forskningsmiljø, en fast grunnfinansiering
og kanskje mest av alt, ledervilje til forskning. Vi er svært fornøyd med at alle disse pilarene er på
plass i PHR. De kliniske lederne og klinikkledelsen ser på FoU-virksomhet ikke bare som lovpålagt,
men som en etterspurt og nødvendig del av en klinikk som skal skape og forvalte kunnskap om helse.
Ved 10-års-passeringen for snart to år siden blinket vi ut tre satsingsområder. I året som har gått har
vi hatt fin fremgang på alle tre områder:
I satsningen på Basal EksponeringsTerapi (BET) har vi tatt betydelige steg videre. Arbeidet med å
dokumentere effekt av behandlingen gjennom systematisk forskning er godt i gang, blant annet
gjennom utvikling av egne instrumenter, og 11 psykologer og leger startet i februar på en helt
nyutviklet BET-utdanning.
Klinikkens solide og brede virksomhet innen psykoedukasjon ved psykose og bipolar lidelse ble også
løftet framover i 2014 både ved at klinikken valgte å styrke virksomheten med ytterligere en 50 %
stilling, og at det faste driftsbudsjettet blir økt. Ny medarbeider tiltrer våren 2015.
Arbeidet med å etablere et større kompetanseløft og et kombinert forsknings- og fagutviklingsprosjekt innen psykosefeltet i BUPA fortsetter. Eksternt finansiert prosjektkoordinator er godt
etablert, og vi har gode utsikter til at en meget godt kvalifisert ph.d.-stipendiat i prosjektet kan
komme i gang i slutten av året.
Jeg vil takke en stadig økende gjeng av dyktige og hyggelige medarbeidere for et spennende
fellesskap med bred innsats på en rekke felter. Jeg takker også klinikkledelsen for fortsatt avgjørende
støtte og oppmuntring til FoU-avdelingen.
God lesning!
Paul Møller
forskningssjef i PHR, leder av FoU-avdelingen
1
1.
INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS VIRKSOMHETSOMRÅDER.................... 3
2.
INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER ........................................................................................... 5
3.
4.
5.
2.1
Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I)........................................................... 5
2.2
Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? .......... 5
2.3
God psykisk helse – fra hva til hvordan ................................................................................... 6
2.4
Coping among elderly depressed (CO-PRODE) ....................................................................... 6
2.5
Collaborative assessment and management of suicidality (CAMS): en RCT-studie. .............. 7
2.6
Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) .......................................... 7
2.7
Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose – en forløpsstudie (under utvikling) ..... 8
EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER ......................................................................................... 9
3.1
The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk
subjects: a prospective multicenter study .............................................................................. 9
3.2
Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? ............................................................... 9
3.3
ReConnect ............................................................................................................................. 10
ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER ............................................................................................... 11
4.1
Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and bipolar psychosis. .......... 11
4.2
Barn som pårørende.............................................................................................................. 11
4.3
Basal eksponeringsterapi (BET) ............................................................................................. 12
4.4
BUPGEN – kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser ............. 12
4.5
Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression ................................ 13
4.6
Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum .. 13
4.7
Jobbmestrende oppfølging (JMO) ......................................................................................... 14
4.8
Livskvalitet, depresjon og mestring hos hjemmeboende eldre personer............................. 14
4.9
Prognosis and depression in the elderly (PRODE). ................................................................ 15
4.10
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: Delstudie om unge pårørende. ............................. 15
4.11
Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser – klinisk implikasjon... 16
4.12
Substance use disorders and co-morbid mental disorders in first-admission patients
from a catchment area – a five year follow-up. (SAMROP-2) .............................................. 16
4.13
Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in Norwegian populations.
(PCERA) .................................................................................................................................. 17
4.14
Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord.................................................................. 17
FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER........................................................................................................ 18
5.1
Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie.. 18
5.2
Barn som pårørende fra fosterliv til skolealder, – Utvikling av knutepunktfunksjon for
Forebyggende familieteam i VV. ........................................................................................... 18
5.3
Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk............................................... 19
5.4
Bekreftende kommunikasjon: etablering av et felles terapeutisk verktøy som
operasjonaliserer verdiene empati, respekt og likeverd....................................................... 19
FoU-avdelingen 20.02.2015
2
6.
7.
5.5
Pilotprosjekt: Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse,
akuttinnlagt på grunn av mani .............................................................................................. 20
5.6
Implementering av mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT) ............................................. 20
5.7
Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse ....................................................... 21
5.8
Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid .......................................................... 21
5.9
Implementering av ROP–retningslinjen i ARA ....................................................................... 22
5.10
Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP ........................................ 22
5.11
Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med
behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgnbehandling .......................................... 23
5.12
Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter
med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser (SPHR) ........................................................ 23
5.13
Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS........................................... 24
5.14
Samhandlingsteam for unge i Bærum ................................................................................... 24
5.15
Sømløs samhandling .............................................................................................................. 25
5.16
Videreutvikling og implementering av basal eksponeringsterapi ......................................... 25
MASTERSTUDIER ........................................................................................................................... 27
6.1
Brukermedvirkning, og unge voksne med psykoseerfaring. ................................................. 27
6.2
Helsepersonells forståelse av risiko for barna når gravide og småbarns-foreldre
belastes av psykiske eller rusrelaterte vansker ..................................................................... 27
6.3
Hvordan beskriver innlagte selvmordstruede pasienter erfaringene sine med bruk av
Suicide Status Form i forhold til brukermedvirkning?........................................................... 27
6.4
Hvordan erfarer sykepleiere samarbeidet med pårørende til pasienter med psykose
i en akuttavdeling? ............................................................................................................... 28
6.5
Kompetanseoverføring i team............................................................................................... 28
6.6
Pasienttilfredshet i psykiatrisk døgnavdeling. Evaluering av erfaringer. .............................. 29
PUBLIKASJONER ............................................................................................................................ 30
7.1
Avhandlinger og artikler ........................................................................................................ 30
7.2
Bøker, bokkapitler, rapporter & kronikker ............................................................................ 32
7.3
Foredrag og postere .............................................................................................................. 32
7.4
Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver........................................................... 34
3
1. INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS
VIRKSOMHETSOMRÅDER
Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus
(PHR) i Vestre Viken helseforetak (VV). Klinikken har ni kliniske avdelinger: fem distriktspsykiatriske
sentra (DPS); Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt avdeling for rus og
avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad og
Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen vil årlig oppdatere denne presentasjonen av forsknings- og
utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved begynnelsen av 2015.
Prosjektene er organisert under overskriftene:
•
•
•
•
•
•
Interne doktorgradsprosjekter
Eksterne doktorgradsprosjekter
Øvrige forskningsprosjekter
Fagutviklingsprosjekter
Masterstudier
Publikasjoner
FORSKNING
Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap
om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan finne sted i internasjonale eller
nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert
vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet.
FAGUTVIKLING
Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap
eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt
også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling:
•
•
Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell
seksjon
Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen)
FAGLIG KVALITETSSIKRING
Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder
etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og
kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av
løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende
trekk kjennetegner kvalitetssikring:
•
•
Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon
Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning
4
FORKORTELSER
AAT
=
ACT
=
AUP
=
A-hus
=
ARA
=
BUP
=
BUPA
=
DPS
=
EASE
=
FFT
=
FHI
=
FoU
=
FU
=
HBV
=
HiBu
=
HiVe
=
HOD
=
HSØ
=
LMS
=
NAPHA
=
NFR
=
NKVTS
=
NORMOOD
=
NSSF
=
NTNU
=
OUS
=
PiV
=
PHR
=
PUT
=
PVO
=
RBUP
=
RCT
=
REK
=
RIO
=
RKDD
=
ROP
=
SERAF
=
SiB
=
SIHF
=
SIPS
=
SPS
=
TAU
=
TIPS Sør-Øst =
TSB
=
TOP
=
UHR
=
UiO
=
UNN
=
VV
=
Ambulant akutt team
Assertive community treatment
Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse
Akershus universitetssykehus
Avdeling for rus og avhengighet
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Distriktspsykiatrisk senter
Examination of Anomalous Self-Experience
Forebyggende famileteam.
Norsk Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet)
Forskning og utvikling
Forskningsutvalget i Vestre Viken
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (fra januar 2014)
Høgskolen i Buskerud (nå HBV)
Høgskolen i Vestfold (nå HBV)
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse Sør-Øst
Lærings- og mestringssenteret
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Norges forskningsråd
Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress
Norwegian research network on mood disorders
Nasjonalt kompetansesenter for selvmordsforskning og -forebygging
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Oslo universitetssykehus
Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold
Klinikk for psykisk helse og rus
Psykiatrisk ungdomsteam
Personvernombudet
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør
Randomized controlled trial (Randomisert kontrollert forsøk)
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri
Ruslidelse og psykisk lidelse (Rus og Psykiatri)
Senter for rus- og avhengighetsforskning
Samhandlingsteam i Bærum
Sykehuset Innlandet HF
Strukturert intervju for psykoserisiko syndrom
Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS
Treatment as usual
Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Tematisk område psykose
Ultra High Risk
Universitetet i Oslo
Universitetssykehuset Nord-Norge
Vestre Viken
5
2.
INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER
Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, VV.
2.1 Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I)
Prosjekteiere og samarbeidspartnere
Doktorgradsstipendiat, psykolog Nor Christian Torp, [email protected], er i 100% stilling
ved BUP Bærum og er i avslutningen av stipendiat v/RBUP og UiO. NordLOTS er et
samarbeidsprosjekt mellom klinikker i Danmark, Sverige og Norge og finansieres av Helse og
rehabilitering med en stipendiatstilling over 3 år og ved RBUP og BUP Bærum med kliniske stillinger.
Sammenfatning
Tvangslidelse, Obsessive-Compulsive Disorder (OCD), består av tvangstanker og tvangshandlinger,
forekommer hos barn og ungdom (1-2 %) og har et kronisk langvarig forløp hos flertallet som
rammes (40-60%). Kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioural Therapy = CBT) og Selektiv Serotonin
Reopptakshemmende medikamenter (SSRI) har i randomiserte placebokontrollerte studier vist god
effekt og kombinasjonen av disse viser enda bedre effekt i mange studier. Allikevel har ca. 30 % av
pasientene utilstrekkelig effekt og langtidseffekten er dårlig undersøkt.
Dagens kliniske retningslinjer anbefaler CBT som førstevalg for behandling. Pasienter som ikke
responderer tilstrekkelig bra skal tilbys medikamentell behandling med SSRI. Alle pasienter følges
opp over 3 år (intervaller: 6, 12, 24 og 36 måneder), så det er mulig å studere stabiliteten av
behandlingen over tid. Studien vil forhåpentligvis bidra til at vi kan tilby en mer målrettet og
individuelt tilpasset behandling for barn og ungdom med OCD. Barn og ungdom (7 -17 år) med
diagnosen OCD kan delta i undersøkelsen, med mindre de har en tilleggslidelse som gjør evaluering
og behandling vanskelig.
Fremdrift og publisering
NordLOTS har inkludert pasienter fra september i 2008 og avsluttet i mai 2012. 269 pasienter har
blitt inkludert, 40 ved BUP Bærum. Studien avsluttes i løpet av 2015. Resultater som effekt av
behandlingene og hva som kan predikere behandlingseffekt av CBT, respektive SSRI, publiseres i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Barnepsykiatriske miljøer i Norden nås via nordiske fagtidsskrifter, kongresser/seminarer og undervisning. To artikler er akseptert for publikasjon. (7.1.2)
2.2 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed
outpatients?
Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl, [email protected], Ringerike DPS. Hovedveileder
er professor Ole Andreassen, OUS og UiO. Professor Heidi Ormstad, HBV ermedveileder sammen
med Professor dr.med. Ulrik F. Malt, UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS.
Sammenfatning
Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og ser ut til å bli den viktigste årsak til funksjonstap på
verdensbasis. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling, og tilbakefall er hyppige. Det er nå
anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner. Kliniske observasjoner tyder på
at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende
behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte anti-inflammatoriske midler kan også
muligens bedre depresjoner. Det er tidligere forsket på forskjellige mekanismer som man regner med
at kan knytte immunforsvaret til depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken
grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner og relaterte biokjemiske
parametre) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner. Vi har inkludert pasienter henvist til
Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Ringerike DPS for behandling av depresjoner. Deres depresjoner ble
relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien ga ny informasjon om
6
sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon
og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed
utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden.
Første artikkel er publisert i tidsskriftet ”Psychoneuroendocrinology” (7.1.2). Den omhandler at vi
fant forhøyede verdier for både pro- og anti-inflammatoriske immunmarkører (cytokiner) hos
deprimerte, samt en nedgang i disse verdiene etter at depresjonene ble behandlet. Artikkel 2 er
innsendt til samme tidsskrift. Den omhandler funn knyttet til et enzymsystem som er mye omtalt
som en potensiell årsak til depresjoner. Et førsteutkast til artikkel 3 er til revisjon hos medforfattere.
2.3 God psykisk helse – fra hva til hvordan
Prosjektet inngår i ph.d.-utdanningen ved NTNU for cand.san., spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund,
[email protected]. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for
helsefremmende forskning. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, HBV og docent
Monica Eriksson, Högskolan Väst, Trollhättan, Sverige. I tillegg er det etablert samarbeid med
professor Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA. Prosjektet har mottatt midler fra FU og et
treårig doktorgradsstipend fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.
Sammenfatning
Helse kan forstås som et menneskelig fenomen som eksisterer uavhengig av sykdom, selv om det kan
være relatert til sykdom. Psykisk helse er dermed noe annet enn fravær av psykisk lidelse. Vi trenger
mer kunnskap om hvordan vi kan fremme og beskytte en god psykisk helse i ulike sammenhenger.
God psykisk helse øker motstandsdyktigheten mot sykdom og har betydning for å komme seg etter
sykdom. Kunnskapsgrunnlaget i sykehus er hovedsaklig basert på patogeneseperspektivet
(sykdommers årsak). En komplementær kunnskapsutvikling basert på salutogenese (helsens
opprinnelse) kan gi fagfeltet andre verktøy. Livskvalitet kan styrkes gjennom utvikling av tiltak som
øker en god psykisk helse i tillegg til den bedring som oppnås ved behandling av psykisk lidelse.
Formålet er å utvikle kunnskap om opplevd psykisk helse hos personer med en psykisk lidelse og
hvordan god psykisk helse kan styrkes og beskyttes i psykisk helsevern. Prosjektet benytter den
kvalitative metoden IPA, fortolkende fenomenologisk analyse. Tolv tidligere døgninnlagte pasienter
er intervjuet. Intervjuene analyseres både hver for seg og samlet. Prosjektets teoretiske
utgangspunkt er inspirert av Antonovsky’s salutogene helsemodell og Keyes’ psykiske helsemodell.
Brukermedvirkning i prosjektet ivaretas gjennom hele forskningsprosessen ved samarbeid med en
rådgivningsgruppe, sammensatt av personer med pasient- og pårørendeerfaringer.
Datainnsamlingen er avsluttet. Tre artikler er planlagt publisert i internasjonale tidsskrifter. Studien
er planlagt avsluttet i 2015.
2.4 Coping among elderly depressed (CO-PRODE)
Prosjektet eies av Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse ved Psykiatrien i Vestfold (PiV)
og ledes av fag- og forskningssjef, Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er Alderspsykiatrisk
forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, Institutt for folkehelse og generell praksis, NTNU og
Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, VV. Lokal prosjektleder og stipendiat
er Guro Hanevold Bjørkløf, [email protected], klinisk spesialist i gerontopsykologi. Syv
norske avdelinger for alderspsykiatri deltar i datainnsamlingen. Internasjonal samarbeidspartner er
Professor Jerson Laks, Centre for Alzheimer’s disease, Federal University of Rio de Janeiro, Brazil.
7
Sammenfatning
Studien er en treårig longitudinell multisenterstudie. Målet for prosjektet er å undersøke
sammenhengen mellom mestringsressurser og strategier og depresjon ved høy alder med kvalitative
og kvantitative metoder. Data blir samlet inn via standardiserte spørreskjema og dybdeintervjuer.
Mestringsressurser og strategier i forhold til depresjon hos eldre er lite studert. Prosjektet forventes
å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling,
prognose og oppfølging av depresjon hos eldre.
Datainnsamlingen i CO-PRODE startet opp våren 2010 og baseline innsamling ble avsluttet ved
utgangen av 2012. Første artikkel er publisert. Artikkel 2 og 3 er innsendt, og 4. artikkel planlegges
ferdig medio 2015.
2.5 Collaborative assessment and management of suicidality (CAMS):
en RCT-studie.
Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, [email protected], FoU-avdelingen, PHR.
Stipendiat er psykolog Wenche Ryberg og prosjektmedarbeidere er psykolog Inge Brorson og
forskningssjef Paul Møller. Eksterne samarbeidspartnere er Gudrun Dieserud og Per-Henrik Zahl ved
FHI og David Jobes, professor i psykologi ved The Catholic University of America, USA.
Sammenfatning
Selv om selvmordsvansker forekommer hos en betydelig andel av pasientene som møtes i
spesialisthelsetjenesten, foreligger det svært lite forskning om effektive behandlingsmetoder. Blant
et lite antall nye behandlingsformer er CAMS spesielt lovende. Vi bruker et randomisert kontrollert
studiedesign til å sammenlikne CAMS med ordinær behandling som gis ved fire DPS’er (akuttenheter
og poliklinikker), akuttseksjon på sykehusnivå og enheter i ARA. Sentrale utfallsmål er
selvmordstanker, selvmordsforsøk og generell psykisk helse, samt en rekke parametre som vil hentes
fra Nasjonalt pasientregister, som død, gjeninnleggelser og intoksikasjon. Studien har et betydelig
potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å
belyse om CAMS er en effektiv behandling.
Prosjektmidler ble innvilget fra HSØ og FU ultimo 2013. I løpet av 2014 er studien godkjent av REK,
kliniske enheter er rekruttert og behandlere er rekruttert til hhv. CAMS og kontrollbetingelsen
(TAU). CAMS behandlere er kurset. Wenche Ryberg er ansatt som stipendiat, og øvrige
prosjektmedarbeidere er engasjert. Pasienter inkluderes i studien fra februar 2015.
2.6 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam)
Et samarbeidsprosjekt mellom Spedbarnsteamet, BUPA Drammen, FoU-avdelingen, RBUP Øst og Sør,
og UiO. Prosjektleder og veileder er forsker Dag V. Skjelstad ved FoU-avdelingen. Forsker Kari
Slinning ved RBUP er veileder. Forskningsprosjektet er planlagt som doktorgradsprosjekt for
psykologspesialist Teija Anke, [email protected], ved Spedbarnsteamet, BUPA Drammen.
Sammenfatning
Spedbarns utvikling skjer i nært samspill med foreldrene. Forskning og klinisk erfaring tilsier at det å
ha en psykisk lidelse kan medføre ekstra utfordringer både i egen opplevelse av å mestre
foreldrerollen og i samspillet med spedbarnet. Det finnes lite kunnskap om hvordan bipolar lidelse
(BP) kan påvirke opplevelsen av å være forelder og det tidlige samspillet med spedbarnet. Graviditet
og tiden etter fødselen er sårbare perioder med økt risiko for stemningssvingninger hos kvinner med
8
BP. I behandlingshverdagen er erfaringen at kvinner med BP etterlyser informasjon om å være ”spedog småbarnsmamma”, stiller spørsmål om effekter på barnet og uttrykker behov for støtte. Studien
vil bidra til kunnskapsfeltet gjennom prospektivt å undersøke samspillkvaliteten mellom mødre med
BP og deres spedbarn, og påvirkningen på spedbarnets utvikling det første leveåret. Modererende
eller risikoøkende faktorer som mors sykdomsbelastning i barnets første leveår, egenskaper ved
barnet, og kvaliteten på far-barn samspillet, undersøkes også. Det er i tillegg ønskelig å få kunnskap
om hvordan stemningsleie kan påvirke mors subjektive vurdering av samspill.
Målgruppen er kvinner med BP-1 eller BP-2 diagnose (n=50) med spedbarn og samboende partner,
som sammenlignes med spedbarnsmødre uten psykiske lidelser. Forskjeller innad i målgruppen
utforskes. Anerkjente metoder brukes for å undersøke foreldre-barn samspill (PCERA), stemningsleie
hos mor (IDS, YMRS), samt spedbarnets kapasitet og egenskaper (NBO, IBQ). I tillegg benyttes
intervjuer. Uavhengige kodere skårer samspillkvalitet og barnets kapasitet og egenskaper.
Planlegging av prosjektet startet våren 2013. Studiens design ble utviklet høsten 2013. REKgodkjennelse forelå juni 2014. Datainnsamlingen startet høsten 2014. Ca. 10 familier er inkludert ved
utgangen av 2014. Prosjektet er noe forsinket pga. sykemeldinger i 2014 og mindre finansiering i
2015 enn forutsatt. Det søkes om interne og eksterne forskningsmidler til prosjektet t.o.m. 2018-19.
Ankes søknad om opptak på ph.d.-programmet på Psykologisk institutt, UiO, avhenger av at
prosjektet innvilges 3-årig finansiering. Resultater publiseres i internasjonale tidskrifter.
2.7 Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose – en forløpsstudie
(under utvikling)
Et samarbeidsprosjekt mellom FoU-avdelingen og BUPA. Prosjektleder er forsker Dag V. Skjelstad,
[email protected], ved FoU-avdelingen. Forskergruppen består for øvrig av forskningssjef
Paul Møller, FoU-rådgiver BUPA Lise Baklund, forsker Roar Fosse og koordinator Suzanne Moore.
Sammenfatning
Fokuset på psykoseforebygging er sterkt både i Norge og internasjonalt. Internasjonale studier
indikerer at å oppfylle såkalte Ultra High Risk (UHR) kriterier mangedobler risikoen for psykose. Hos
barn og ungdom er psykoselignende symptomer ofte forbigående. Det er behov for forløpsstudier av
hjelpsøkende ungdom i en generell poliklinisk setting. Til nå har forskningen i stor grad fokusert på
voksne hjelpsøkende til spesialenheter for tidlig oppdagelse. Det er behov for å utforske om andre
faktorer isolert, eller i kombinasjon med UHR-kriteriene, kan bidra til å styrke prediksjonen av
psykoselidelser. Forskning og klinisk erfaring indikerer at forstyrret identitetsopplevelse
(selvforstyrrelser) kan være en spesifikk tidlig prediktor for utvikling av schizofrenispektrumlidelser.
Vi ønsker å undersøke den prediktive verdien av selvforstyrrelser, hvordan disse uttrykkes språklig
hos de yngste i studien, selvforstyrrelsers forløp/stabilitet over tid, samt betydningen av
traumeeksponering og stressensitivitet.
Prosjektet er et forsknings- og fagutviklingsprosjekt som systematisk kartlegger og følger opp mulig
psykoserisiko hos unge (12-18 år). En tre-trinnsprosedyre benyttes: (1) screening av alle nyhenviste
med rett til helsehjelp ved bruk av et selvutfyllingsskjema; (2) nærmere utredning av psykoserisiko,
først ved bruk av instrumentet SIPS (UHR-kriterier), og senere ved bruk av EASE (selvforstyrrelser) for
de som skårer over terskel på screeningen; (3) årlig oppfølgende evaluering av, og evt. tiltak overfor,
risikopasienter. Inklusjon av nye deltagere er foreløpig ikke tidsavgrenset.
Planleggingen startet i januar 2013. Studiens design er åpen for tilleggsprosjekter. Screeningspørreskjemaet ”MULige VARselsymptomer på Psykoselidelse” (MULVARP) er prøvd ut i en pilotundersøkelse i BUPA i 2014. Funnene skal publiseres. Planlagt oppstart av hovedprosjektet er 2015.
9
3.
EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER
Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt
involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor
prosjektet utgår fra en annen institusjon.
3.1 The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in
ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study
Prosjekteier: OUS/TIPS Sør-Øst, prosjektet er knyttet til TOP ved Seksjon for psykoseforskning, OUS.
Doktorgradskandidat: psykologspesialist Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør-Øst. Prosjektleder og
medveileder: 1. amanuensis, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, TIPS Sør-Øst. Hovedveileder: forskningssjef
MD, ph.d. Paul Møller, [email protected].
Sammenfatning
Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og
kan utsette eller endog forhindre utvikling av psykose. Det er økende fokus på selvforstyrrelser (SF)
som kjernesymptom ved schizofreni, og disse kan være blant de tidligste varselfenomener. Kun én
studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vårt prosjekt
undersøker dette prospektivt i en gruppe pasienter definert som ultra-high risk (UHR). Examination
of Anomalous Self-Experience (EASE) benyttes i kartlegging av SF. Det skal undersøkes om SF er
assosiert med positive og negative psykosesymptomer, psykososial funksjon, premorbid fungering og
barndomstraumer. Heterogeniteten i UHR-status vil også bli analysert. Det foretas også fMRI
(functional Magnetic Resonance Imaging) og nevrokognitive tester. Pasienter (tentativt 40-45
pasienter; 15-30 år) rekrutteres ved 6 TIPS-sentra, psykoseteam og poliklinikker i Oslo og i VV.
Kandidaten arbeider i 50 % stilling med prosjektet og sikter mot dr.philos. Inklusjonen startet august
2012, per november 2014 er det inkludert og utredet 26 pasienter i baseline. På 1-års oppfølging er
17 pasienter utredet. Artikler for internasjonal publisering og en oversiktsartikkel er under utvikling.
3.2 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose?
Studien er forankret ved TIPS Sør-Øst og i kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser,
HSØ. Forskningsmessig tilknytting er Seksjon for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og
avhengighet, OUS. Spesialsykepleier Liv Nilsen, MNSc er stipendiat. Professor dr. med Jan Ivar
Røssberg, OUS/UiO er prosjektleder og hovedveileder. Professor dr.med. Svein Friis, OUS/UiO og
professor dr.med. Jan Christian Frich, UiO er bi-veiledere. Pasientene rekrutteres fra PHR, VV. Lokal
prosjektmedarbeider er spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], FoUavdelingen, PHR.
Sammenfatning
For personer med psykoselidelse kan deltakelse i et psykoedukativt familiearbeid redusere faren for
tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser, øke samarbeidet rundt medisineringen, samt sosiale
ferdigheter og nivå av Expressed Emotion (EE) i familien. Familiearbeid er godt dokumentert for
pasienter som har vært syke over en lengre periode. Resultatene er mer sprikende for pasienter med
førstegangspsykose. Flere forfattere hevder at familiearbeidet ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset
pasienter som nettopp er blitt syke og deres familier. Svært få kvalitative studier beskriver
psykoedukativ familieintervensjon.
Studien utforsker psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det erfares av pasienter,
familiemedlemmer og behandlere. Ønsket er å se om funnene kan bidra til forbedringer av praksis.
10
Inkludering av pasienter startet i august 2011 og ble sluttført våren 2012. Det er publisert to artikler i
2014 (7.1.2) og en tredje er ferdigstilt for publisering. I tillegg ble to postere presentert på IEPA
konferansen i Tokyo i november 2014 (7.3.2).
3.3 ReConnect
Videreutvikling, implementering og evaluering av et nettbasert verktøy for bedring og samarbeid
innen psykisk helse (tidligere PsyConnect).
Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN og Senter for
pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, som gjennomføres av stipendiat og
prosjektkoordinator Monica Strand, [email protected]. Øvrige partnere er Psykiatrisk
senter for Tromsø og omegn, UNN og kommunene Balsfjord og Asker, Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FoU-avdelingen, PHR. Prosjektleder og hovedveileder er
cand.psychol., ph.d. Deede Gammon, OUS og biveileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS.
Finansiering: NFR og ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.
Sammenfatning
For brukere av psykiske helsetjenester er formidling av kunnskap om seg selv og eget liv viktig som
grunnlag for et likeverdig samarbeid med helsetjenesten. Et samarbeid tuftet på deltagelse og
myndiggjøring kan styrke den enkeltes bedringsprosess. Internettbaserte verktøy har vist seg å være
til støtte i aktiv mestring av helseplager og i samarbeidet mellom brukere og helsepersonell. Utvikling
av det nettbaserte verktøyet ReConnect for psykisk helse (www.communicaretools.org) er utviklet i
tett samarbeid mellom brukere, forskere, teknologer og klinikere. Verktøyet er diagnoseuavhengig
med fokus på bedringsprosesser og samarbeid, muliggjør sikker kommunikasjon mellom brukere og
helsepersonell og er ment som et supplement til ordinær oppfølging og behandling. Studien
utforsker og beskriver hvordan nettbaserte verktøy best kan støtte den enkelte brukers
bedringsprosess og samarbeid med helsetjenesten ved bruk av deltagende aksjonsforskning.
Brukere og helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjenesten i Asker og Balsfjord skal i 2015
prøve ut ReConnect i en periode på seks måneder. Prosjektet vil resultere i avlagt ph.d.-grad og
tilhørende fagfellevurderte vitenskapelige artikler høsten 2017.
11
4. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER
4.1 Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and
bipolar psychosis.
Prosjektet er knyttet til TOP-prosjektet (OUS) og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige
psykoser, Helse Sør-Øst. Prosjektleder er overlege, ph.d. Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk
helsevern. Prosjektet er en forlengelse (postdoc) av ph.d.-prosjektet med samme navn, og er
finansiert av SIHF. Professor Merete Øie, SIHF, professor Ingrid Melle, OUS og forskningssjef Paul
Møller, [email protected], PHR, VV deltar i veilednings- og forskningsgruppen og er
medforfattere på publikasjonene.
Sammenfatning
Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser er gunstig prognostisk, særlig i forhold til suicidalitet og
utvikling av negative symptomer. Karakteristiske forstyrrelser av selvopplevelsen (selvforstyrrelser;
SF) er vist å forekomme tidlig i psykoseutvikling, alt i prodromalfasen, og bidrar dessuten vesentlig til
psykosens utforming. I Hedmark og Oppland (370.000 innbyggere), ble alle førstegangspsykoser
(schizofrenispektrum og bipolar psykose) over en 1,5 års periode undersøkt med bl.a. instrumentet
EASE. Dette utgjorde grunnlaget for Elisabeth Haugs ph.d.-arbeid (2012). Den aktuelle forlengelsen
av studien undersøker SFs relasjon til hhv. sosial dysfunksjon og traumebelastning. I tillegg kommer
en detaljert frekvensanalyse av forekomst av undertyper av selvforstyrrelser ved hhv. schizofreni og
bipolar psykose.
Fra ph.d.-prosjektet med samme navn ble det publisert fire artikler i internasjonale tidsskrifter. Trefire artikler ble planlagt i dette postdoc-prosjektet. Tre er publisert pr. 1.2.15. (7.1.2)
4.2 Barn som pårørende
Prosjektet er et samarbeid mellom A-hus HF, VV, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF/Rogaland
A-senter, Nordlandssykehuset HF, RBUP Øst og Sør og Barns Beste. Prosjektleder er Torleif Ruud, Ahus. Prosjektet har fått midler fra NFR i perioden 2012-2015. Det er et forskningsteam med
koordinator i hvert HF. I VV er dette Elin Kufås, [email protected].
Sammenfatning
Barn med alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre, har økt risiko for utvikling av psykiske og
sosiale problemer. Forskning med barn selv som informanter og kunnskap om hvilke tilbud som kan
hjelpe barna er sparsom. Prosjektets mål er å gi ny kunnskap om prevalens, omfang og situasjon og
om barns tilpasning der foreldre er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Videre vil prosjektet
undersøke hvor godt prosedyrene for de spesialiserte helsetjenestene er i stand til å identifisere
barna og bistå familiene, jfr helsepersonelloven §10a .
Det rekrutteres foreldre som er pasienter i somatisk klinikk (kreft og nevrologi) og klinikk for psykisk
helse og rus, til sammen 5-600 familier, hvorav 105 i VV. Første del av datainnsamling er avsluttet og
arbeidet med publisering er i gang. I follow up utelukkes helsepersonell og lærere som informanter.
Studiestart var i 2013 og rekruttering T1 ble sluttført i 2014. Rekruttering T2 gjennomføres i 2015.
Prosjektet er presentert på to internasjonale konferanser i 2014 (7.3.1), og beskrives i ”Barn i Norge”
2014 (7.2). 2015: Analyser og artikkelproduksjon. VV har fått på plass ny forsker/prosjektleder til
dette arbeidet; psykiater, ph.d. Anne Faugli. Første resultater publiseres høsten 2015.
12
Helsedirektoratets oppdrag; å supplere studien med kvalitative undersøkelser med fokus på
levekårene til barn og voksne som er pårørende til personer med rusbruk, gjennomføres i VV på
barn. Brukerorganisasjoner deltar i alle faser av arbeidet. Intervjuer med barn er gjennomført,
analyse er i gang og 1. utkast til rapport ferdigstilles i februar 2015.
4.3 Basal eksponeringsterapi (BET)
Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, [email protected]. For forskning
knyttet til BET deles prosjektledelsen mellom Didrik Heggdal og psykolog, dr.philos. Roar Fosse,
[email protected]. Prosjektets eier er Klinikksjef Kirsten Hørte, PHR, VV.
Sammenfatning
Siden år 2000 har behandlingsmodellen BET vært utviklet og implementert ved Seksjon for psykose
og sammensatte lidelser ved Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. (Se 5.17). BET evalueres med
kvantitative tidsserieanalyser og kvalitative undersøkelser. En større evalueringsstudie med
kontrollgrupper er under utvikling. Per dato foreligger tidsseriedata (før BET, innskrivning/
utskrivning, oppfølging) for 20 pasienter. For perioden før BET innhentes data fra journal ved bruk av
en sjekkliste, mens semi-strukturerte intervjuer og psykometriske instrumenter brukes fra og med
inntak til behandlingen. Pilotanalyser viser en sterk og høyst signifikant bedringseffekt ved
utskrivning fra BET, med ytterligere økt bedring ved oppfølging. Kvalitative intervjuer gjøres
regelmessig og fokuserer på ulike sider ved brukernes og personalets erfaringer og vurderinger.
Den første kvalitative studien av pasienter som har gjennomgått BET, ble levert som hovedoppgave i
psykologi ved UiO i 2011. En annen gjennomført kvalitativ studie fokuserte på personalets opplevelse
av utfordringer ved implementering og forvaltning av strategien komplementær ytre regulering
(KYR). Også denne studien ble levert som hovedoppgave i psykologi ved UiO (2013). En artikkel om
pasientenes erfaringer med BET publiseres i Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid våren 2015. En artikkel
med kvantitative analyser av tidsseriedata er under utarbeiding for internasjonal publisering i 2015.
Utvikling av instrument for eksistensiell katastrofeangst (BET-EKa) er påbegynt og videreføres i 2015.
4.4 BUPGEN – kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved
utviklingsforstyrrelser
BUPGEN studien er tilknyttet et nasjonalt nettverk og er et felles prosjekt mellom norske
universiteter, en rekke helseforetak, samt FHI. OUS har databehandler- og biobankansvar. Studien
finansieres ved bidrag fra de samarbeidende institusjonene og gjennom fortløpende søknader om
forskningsmidler og har fått midler fra NFR, RHF’er, EU og andre. Nasjonal prosjektleder er overlege,
professor Ole A. Andreassen. VV deltar i studien gjennom Bærum og Drammen BUP. Prosjektleder VV
er psykologspesialist Tonje Torske, [email protected].
Sammenfatning
Målet er mer kunnskap om utviklingsforstyrrelser; kliniske, miljømessige og genetiske forhold.
Prosjektet er organisert som en tematisk studie med en rekke selvstendige underprosjekter. De har
en felles REK sør-øst tilråding, konsesjon fra Datatilsynet og biobankgodkjenning. Prosjektet er tilrådd
av internt personvernombud ved de HF som krever dette. Hvert underprosjekt må benytte BUPGENs
minsteprotokoll. De får så tilgang til felles biobank og database, samt infrastruktur med driftshjelp og
støttefunksjoner, blod- og genetiske analyser. Det er felles opplegg for forskeropplæring og
veiledning. Faglige planer samt bruk og prioritering av midler bestemmes av styringsgruppen.
Datainnsamling startet i 2012, og vil foregå ut 2015. Publikasjoner planlegges i 2015 og 2016.
13
4.5 Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression
Post.doc.-prosjektet er finansiert av HSØ. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Christine Mohn.
Forskningsdirektør, professor, dr. philos. Bjørn R. Rund, [email protected] er
forskningsansvarlig. Professor Kjetil Sundet, Psykologisk Institutt, UiO, er samarbeidspartner.
Sammenfatning
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner, som
retrograd amnesi. De få prospektive studier som finnes har ikke fulgt pasienter som har fått ECT i mer
enn 6 måneder. Vi vet derfor ikke om eventuelle hukommelsesplager vedvarer utover dette
tidsrommet. Prosjektet vil evaluere nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for
depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger vil bli foretatt i denne
toårsperioden. Et bredt sammensatt nevropsykologisk testbatteri, MATRICS Consensus Cognitive
Battery (MCCB) vil bli benyttet sammen med tester som måler endring i depresjonsstatus. Dette gir
oss mulighet til både å undersøke andre kognitive ferdigheter enn hukommelse og å kontrollere om
endringer i depresjonsplager påvirker nevrokognitiv funksjon etter ECT.
Testbatteriet MCCB måler syv former for nevrokognitiv funksjon: prosesseringshastighet
arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse,
resonnering/problemløsning og sosial kognisjon. Vi har oversatt og standardisert MCCB for bruk i
Norge for aldersgruppen 12-59 år. I forlengelsen av det aktuelle ECT-prosjektet har vi foretatt en
norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen 60-69 år.
Datainnsamlingen ble igangsatt i mars 2011. Hittil er 34 deltakere med depresjonslidelser inkludert i
studien. Av disse er 27 testet pånytt etter 6 uker, 24 etter 6 måneder og 14 etter 2 år.
Standardiseringen av testbatteriet MCCB for aldersgruppen 60-69 er gjennomført. Resultatene er
publisert på norsk og engelsk (7.1.2). Prosjektslutt anslås til juli 2016.
4.6 Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk
helse og rus i Bærum
Prosjektet utgår fra Bærum DPS og gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune. Prosjektleder
er ph.d. Bror Just Andersen, [email protected]. Prosjektet er finansiert gjennom
forskningsmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for ROP, HSØ og HOD. Det er etablert et uformelt
samarbeid med den nasjonale evalueringen av 12 ACT-team i regi av Nasjonal kompetansetjeneste
for ROP og FoU-avdelingen, A-hus.
Sammenfatning
Samhandlingsteam i Bærum (SiB) er organisert som et prosjekt for metodeutprøving og
modellutvikling. Det er et tilbud til personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og/eller
ruslidelse med behov for sammensatte tjenester som ikke har et stabilt behandlingsopplegg.
Forskningsprosjektet er godkjent av REK og undersøker effekter av SiB etter C-Flex metoden på
målgruppens funksjonsnivå, livskvalitet og psykiske helse, samt betydning av modellutprøvingen for
tjenesteapparatets praksis. Prosjektet gjennomføres ved kartleggig og vurdering av endring i kjente
risiko og beskyttelsesfaktorer. Den kvantitative evalueringen gjennomføres som en observasjonsstudie med et prospektivt kohortstudiedesign av 30-35 brukere av tjenestene i Bærum. Samlet
besvares problemstillingene ved innhenting av data fra brukere, offentlige registre, helsepersonell og
samarbeidspartnere. Ettersom forsøk med modellutprøving nasjonalt sett er ulikt organisert er det
etablert en sammenliknende studie der ACT-team i den nasjonale evalueringen blir kontrollgruppe.
14
Innhenting av data startet januar/november 2012 og løper t.o.m. 31.12.14. Prosjektet er presentert
gjennom i alt 6 foredrag på 3 internasjonale forskningskongresser (7.3.1), en rekke nasjonale
konferanser og har foreløpig publisert én fagfellevurdert artikkel i nasjonalt tidsskrift. Det er planlagt
publisert en til to artikler i internasjonale, akkrediterte tidsskrifter i løpet av 2015.
4.7 Jobbmestrende oppfølging (JMO)
Prosjektet gjennomføres i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 20072012, og eies av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. En nasjonal prosjektgruppe
styrer prosjektet. OUS, Aker ved prof. dr.med. Erik Falkum, OUS, Ullevål ved dr. psykol. Torill Ueland
og prof.dr.med. Egil Martinsen er faglig ansvarlige. Internasjonalt samarbeides det med associate
professor Susan McGurk ved Dartmouth Psychiatric Research Centre, New Hampshire, USA. For
gjennomføringen i Buskerud er avdelingssjef ved DDPS faglig ansvarlig og Christine L. C. Arka,
[email protected], er lokal prosjektleder. Ansvarlig i NAV Buskerud er
Camilla Smith-Hanssen.
Sammenfatning
JMO er en randomisert og kontrollert studie som undersøker effekten av å anvende kognitiv
atferdsterapeutisk metode eller kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for pasienter med alvorlig
psykisk lidelse (F 20-29). Målet med begge intervensjonene er å øke pasientenes evne til å mestre og
å holde på en jobb. Fylkene Nord-Trøndelag, Oppland og Oslo gjennomfører kognitiv terapi, mens
kognitiv trening gjennomføres i Vest-Agder, Telemark og Buskerud. I Buskerud samarbeider vi med
Fretex, attføringsbedriften ansvarlig for gjennomføring av selve arbeidsrehabiliteringsopplegget.
Prosjektperioden var opprinnelig 2009 – 2011. De siste deltakerne i forskningsdelen av prosjektet
fullførte intervensjonen i september 2012. Da hadde totalt 17 deltaker gjennomført hele
intervensjonen. Det har vært langt flere henvisninger, men noe drop-out før og under
intervensjonen. Prosjektperioden er utvidet til 2015 - 2016 for follow-up-testing av deltakerne. For
øvrig drives tiltaket som før i påvente av analyser av forskningsdata. Resultatene vil påvirke hvordan
prosjektet drives etter 2015.
4.8 Livskvalitet, depresjon og mestring hos hjemmeboende eldre personer
Prosjekteier og samarbeidspartnere
Studien eies av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse med prosjektansvarlig Fag- og
forskningssjef Geir Selbæk, og er en longitudinell kohortstudie. En del av baseline data er også
kontrollgruppedata for et 3-årig, større multisenterprosjekt - CO-PRODE (2.4) i regi av Nasjonalt
kompetansesenter for aldring og helse, i samarbeid med NTNU, SIHF og VV. Ekstern
samarbeidspartner for kohortstudien er HBV. Prosjektansvarlig i VV er Guro Hanevold Bjørkløf,
[email protected].
Sammendrag
Kontrollgruppestudien (CO-PRODE) er en prospektiv undersøkelse av eldre, hjemmeboende personer
som ikke har depressiv lidelse eller moderat til alvorlig kognitiv svikt, i alderen 60 til 90 år. Eldre
personer uten depresjon og kognitiv svikt og deres pårørende er undersøkt med et bredt utvalg av
instrumenter for mestring, helse, depresjon og kognisjon. Inkluderingen har blitt utført av siste års
sykepleiestudenter ved HBV som i sin praksis har screenet eldre, hjemmeboende personer for
symptomer på depresjon og kognitiv svikt. Inkludering har også foregått fra andre samfunnsarenaer
hvor man møter eldre personer og gjennom media.
15
Datainnsamlingen startet opp i februar 2013 og baseline ble ferdig innsamlet i 2013. Data vil inngå i
en artikkel ved ph.d.-studien CO-PRODE.
4.9 Prognosis and depression in the elderly (PRODE).
Prosjektet eies av Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse ved PiV, og OUS, Ullevål, og ledes
av Fag- og forskningssjef Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er SIHF, Institutt for folkehelse
og generell praksis ved NTNU, og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, VV.
Lokal prosjektleder er klinisk spesialist i gerontopsykologi Guro Hanevold Bjørkløf,
[email protected]. Syv norske enheter for alderspsykiatri deltar i datainnsamlingen.
Sammenfatning
Målet for prosjektet er å øke kunnskap om hvordan forstå og behandle depresjon hos eldre med og
uten komorbid demens. Det er en treårig longitudinell multisenterstudie, en case-control studie av
eldre deprimerte og ikke-deprimerte pasienter. Data vil bli samlet inn via standardiserte
spørreskjema og analysert med statistiske metoder. Det er samlet inn spytt og blod for analyser og
MR -bilder. Karakteristika ved eldre pasienter henvist med depresjon til spesialisthelsetjenesten har
aldri vært undersøkt systematisk i Norge før, og få er utført i andre land. Prosjektet forventes å
bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling og
oppfølging av eldre pasienter, og til utvikling av tilbud til pårørende.
Datainnsamlingen i PRODE (baseline og 1 års kontroll) startet opp våren 2010 og ble ferdigstilt i 2014.
Tre års oppfølgingsdata ferdigstilles i 2015. Resultater vil bli publisert i egnede tidsskrifter, nasjonalt
og internasjonalt, og via rapporter, seminar og kurs. Artikkel 1 er innsendt og er under review.
4.10 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: Delstudie om unge pårørende.
En delstudie under prosjektet Psykiske helsetjenester, etikk og tvang (PET-prosjektet), som utgår fra
Senter for medisinsk etikk, UiO. Prosjektleder er forsker Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk
etikk, og deltakere i forskningsgruppen om unge pårørende er delprosjektleder og forsker Reidun
Norvoll og forsker Bente Weimand. Prosjektmedarbeider i VV er lege i spesialisering, ph.d. Elin
Håkonsen Martinsen, [email protected]. Studien er finansiert av HOD.
Sammenfatning
Prosjektet omhandler etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykiske helsetjenester, og hvordan
slike utfordringer best kan håndteres, sett fra både ansatte, pasienter og pårørendes side. Et av
delprosjektene tar for seg pårørendes erfaringer, deriblant de unge pårørende. I delstudien om unge
pårørende ønsker vi å utforske erfaringene til barn og søsken av pasienter som har
behandlingserfaring fra tvungent psykisk helsevern. Etter det vi vet har ingen i Norge studert unge
pårørendes opplevelser av tvangsrelaterte situasjoner eller deres synspunkter på tvang og
medvirkning, i et etisk perspektiv. Det anses viktig å øke kunnskapen om tvang og medvirkning for
denne aldersgruppen. Prosjektet er en kvalitativ studie med individuelle intervju av unge pårørende,
samt fokusgruppeintervju med barneansvarlige i de ulike helseforetakene som deltar i studien.
Det er planlagt 1-2 artikler i dette prosjektet for publisering i internasjonale tidsskrifter.
Datainnsamlingen avsluttes i løpet av høsthalvåret 2015. Analyse- og skrivearbeidet planlegges
ferdigstilt i løpet av 2015.
16
4.11 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser –
klinisk implikasjon.
Prosjektleder er nevropsykolog Tonje Torske, [email protected], fra nevroteamet, Bærum
BUP. Det er innledet et spesifikt samarbeid med BUP ved SIHF og OUS. Hovedveileder er ph.d. Terje
Nærland. Biveiledere er MD, professor Ole A. Andreassen og professor Merete Glenne Øie.
Organisatorisk er prosjektet et underprosjekt av BUPGEN studien (4.4).
Sammenfatning
Formålet med prosjektet er å se på sammenhengen mellom sosiale og eksekutive vansker hos barn
henvist med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF). Hypotesen er at en del av de sosiale
vanskene som barna har kan ha sammenheng med eksekutive vansker. Dette vil ha viktige kliniske
implikasjoner. Barn henvist til nevroteamet ved Bærum BUP med spørsmål om ASF vil bli inkludert.
Ingen tilstand (somatisk eller psykiatrisk) fungerer som eksklusjonskriterium, jfr. BUPGEN
protokollen. For å kartlegge sosiale vansker benyttes spørreskjemaet Sosial Responsivitets Skala
(SRS). For å kartlegge eksekutive funksjoner benyttes spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of
Executive Function (BRIEF), og for en undergruppe vil det foreligge nevropsykologiske
testerresultater av eksekutive funksjoner.
Datainnsamlingen startet i januar 2013. VV har forbeholdt seg rettigheter til forskningsdata som
fremkommer ved deltakelse i studien. Vi ønsker å publisere resultatene i nasjonale og internasjonale
fagtidsskrift, da som en del av større BUPGEN publikasjoner. Det er ønskelig å utvikle prosjektet til å
bli et ph.d.-prosjekt.
4.12 Substance use disorders and co-morbid mental disorders in firstadmission patients from a catchment area – a five year follow-up.
(SAMROP-2)
Prosjektet ledes av forskningssjef Paul Møller, [email protected], FoU-avdelingen, PHR.
Prosjektmedarbeidere er psykiater, ph.d. Anne-Marit Langås og Lege i spesialisering Jannike Junge
Strand. Datainnsamlingen har i hovedsak foregått ved Kongsberg DPS. Det er opprettet dialog med
den nasjonale ROP-tjenesten ved SIHF, som også holder på med en oppfølgingsstudie av ROPpasienter (ROP-III), om et videre samarbeid.
Sammenfatning
Prosjektet er en 5-års oppfølgingsstudie av utvalget fra ph.d.-studien SAMROP. Dette var en studie av
pasienter med rusmiddellidelser bosatt i lokalsykehusområdet for Kongsberg DPS, som ble mottatt til
behandling i spesialisthelsetjenesten for psykiatri eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling,
poliklinisk eller innleggelse, for første gang i 2008/2010. I denne oppfølgingsstudien, SAMROP- 2, er
hovedhensikten å se på hvordan det har gått med disse pasientene. Vi vil beskrive forløpet av
rusmiddellidelsene og de psykiatriske tilleggslidelsene i utvalget. Pasientene vil bli undersøkt med
mange av de samme diagnostiske intervjuene og kartleggingsverktøyene som ved
basisundersøkelsen. I tillegg vil livssituasjon, viktige livshendelser, rusmiddelbruk og behandling for
rusmiddellidelsene og/eller de psykiske lidelsene, bli nøye kartlagt. Resultatene fra oppfølgingen av
de nysyke i SAMROP-2, vil kunne sammenliknes med oppfølgingen av de mer kronifiserte pasientene
i ROP-III. Dette kan bidra til mer differensiert kunnskap om pasienter med dobbeltdiagnose.
17
Datainnsamlingen fullføres i løpet av januar 2015, og variablene legges inn i statistikkprogram og
klargjøres for analyser. Resultatene fra studien vil bli publisert som artikler i internasjonale
tidsskrifter og formidlet lokalt og nasjonalt.
4.13 Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in
Norwegian populations. (PCERA)
Prosjektleder er overlege, ph.d. Anne Faugli, [email protected], Bærum BUP.
Medarbeidere er professor Trond H. Diseth, UiO, professor Torbjørn Moum, UiO, cand. psychol, ph.d.
student Sari Ahlqvist-Björkroth, Universitetet i Turku, Finland, cand.psychol, ph.d. student Monica
Sarfi, UiO, cand.ed, ph.d. Eline Wiese, University of Birmingham, UK, professor Roseanne Clark,
University of Wisconsin, USA og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, PHR, VV.
Sammenfatning
Et pilotprosjekt som tar utgangspunkt i behovet for norsk oversettelse av gode, validerte mål for
kvalitet på tidlig foreldre-barn samspill til bruk i klinikk og forskning. Målsettingen med studien er å
validere en semistrukturert videobasert observasjonsmetode som måler kvalitet på tidlig foreldrebarn samspill for norske forhold; PCERA. Diskriminerende validitet til den norske oversettelsen vil bli
testet i spedbarnspopulasjoner med forskjellige typer biomedisinsk risiko og i friske kontroller.
Materialet vil bli skåret og analysert i løpet av 2015. Resultatene antas publisert i internasjonale
tidsskrifter i løpet av 2016.
4.14 Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord.
Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, [email protected], FoU-avdelingen, PHR.
Prosjektmedarbeidere er Wenche Ryberg, Inge Brorson, Jan Hammer og Merete Kvalsvik Carlsson.
Ekstern samarbeidspartner er Per-Henrik Zahl ved FHI.
Sammenfatning
En utfordrende oppgave i akuttpsykiatrien er å vurdere pasientenes risiko for selvmord. Det er
imidlertid uklart hvorvidt risikofaktorene for selvmord som er identifisert frem til i dag har noen reell
prediktiv verdi, hvilket vanskeliggjør klinikeres oppgave. Storskala, prospektive studier er spesielt
velegnet til å undersøke dette spørsmålet videre. Vi vil studere hvorvidt standard vurderinger av
selvmordsrisiko basert på strukturerte sjekklister og klinikeres subjektive vurderinger ved inntak til to
psykiatriske akuttposter over en seksårsperiode er knyttet til (kan forutsi) senere selvmord. Studien
kombinerer data fra elektronisk pasientjournal om vurdering av selvmordsrisiko for ca. 3 000
pasienter med informasjon fra dødsårsaksregisteret om selvmord. Dette vil gjøres i en kasus-kontrollstudie der pasienter som har tatt sitt liv sammenliknes med pasienter som ikke har tatt sitt liv. En
sjekkliste er utformet for gjennomgang av journalene til de inkluderte pasientene.
Prosjektmidler ble innvilget fra FU i 2013. REK har godkjent prosjektet. Data om selvmord/
dødsårsaker er mottatt fra Dødsårsaksregisteret. Journalgjennomganger ble igangsatt høsten 2014
og avsluttes våren 2015. Data vil analyseres og skrives opp for publisering i 2015.
18
5.
FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER
5.1 Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/
intervensjonsstudie.
Kontaktpersoner
ved
psykiatrisk
avdeling
er
nevropsykolog
Elisabeth
Wigaard,
[email protected] og vernepleier med mastergrad Monica Stolen Dønnum,
[email protected], ved Regionalt senter for utviklingshemmede. De representerer
Regionalt senter for utviklingshemmede i prosjektgruppen (AUP-nettverket), som ledes av Sissel
Berge Helverschou ved Nasjonal kompetanseenhet for autisme.
Sammenfatning
Det er begrenset forskningsmessig grunnlag for å anbefale hvordan intervensjoner for psykiske
lidelser bør tilrettelegges og gjennomføres for pasienter med samtidig autisme, utviklingshemning og
psykisk lidelse. Prosjektet er en multisenterstudie hvor fagmiljøer med ansvar for å gi regionale
spesialisthelsetjenester til denne gruppen samarbeider for å få bedre kunnskap om hvordan
intervensjonene best kan tilrettelegges. Erfaringer skal samles, systematiseres og dokumenteres.
Prosjektets hovedmål på sikt er, på bakgrunn av systematiserte erfaringer, å utvikle et bedret
behandlingstilbud.
Det gis mulighet for publisering, samt master og ph.d.-prosjekter.
5.2 Barn som pårørende fra fosterliv til skolealder, – Utvikling av
knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam i VV.
Forebyggende familieteam (FFT) ble opprettet som prosjekt i det tidligere sykehusområdet Asker og
Bærum (SAB) som en del av myndighetenes satsing på å bedre tjenester til gravide og familier med
spedog småbarn der foreldre strever med psykiske vansker og/eller rusproblematikk. Kjernen i
arbeidet er styrking av foreldreskapet og barnets omsorgssituasjon, for å forebygge ruseksponering i
fosterlivet og psykososiale vansker hos barna. I overgangen fra prosjekt til fast drift, fikk teamet i
oppdrag fra klinikkledelsen å utvikle en knutepunktfunksjon i PHR. Arbeidet gjøres av Kari Gutterud
og Bente Lindboe, [email protected]. Det er opprettet samarbeid med FoU-avdelingen.
Sammenfatning
Innledende fase av prosjektet belyser hvordan helsepersonell som møter gravide, barn og foreldre
forstår barnas situasjon i lys av foreldrenes belastninger. Tjenestetilbudet til gravide og familier og
relaterte samarbeidsforhold undersøkes. Dette for å kunne vurdere hvordan en knutepunktfunksjon
for FFT kan utformes slik at det bidrar til videreutvikling av hjelpsomme tjenester til målgruppen.
Fremdrift
Fase 1 – fullført. Høst 2013/2014: Planlegging, etablering av referansegruppe, gjennomføring av
kvalitative intervju med fagpersoner fra føde-/barselavdelingene, enheter for voksne innen PHR og
spedog småbarnsteamene i BUP. Samarbeidsmøter med spedog småbarnsteam i forkant og
etterkant av intervjuene. Resultater fra intervjuene ble rapportert i kortversjon til referansegruppen.
Fase 2 – påbegynt. Vår 2015: Videre møter og undersøkelser basert på kunnskap fra fokusgruppeintervjuene. Fokus på lokalt tverrfaglig samarbeid
Fase 3 – påbegynt. Vår 2015: Rapport fra intervjuene med beskrivelse av helsepersonells vurderinger,
tjenester til målgruppen og aktuelle forbedringsbehov.
Fase 4. Vår 2015: Beskrivelse av knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam.
19
5.3 Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk avdeling Lier, Drammen DPS og Drammen
Kommune. Prosjektet er delvis finansiert av midler fra HOD ved ”forpliktede samhandlingstiltak
mellom kommune og spesialisthelsetjenesten”. Prosjektgruppen og styringsgruppen består av
representanter fra Psykiatrisk avdeling Lier, DDPS og Drammen Kommune. Prosjektleder er Christian
Berg, [email protected]. Prosjekteier er avdelingssjef Heidi Taksrud, Psykiatrisk avdeling Lier.
Sammenfatning
Hensikten med prosjektet er å sikre at pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk,
som skrives ut fra Seksjon psykose, Psykiatrisk avdeling Lier, tilbys en forsvarlig behandling og
oppfølging. Det jobbes derfor med å utvikle en forpliktende modell som skal forbedre samhandlingen
mellom kommunen, DDPS og seksjonen. Modellen skal ivareta et helhetlig pasientforløp og sømløse
overganger. Prosjektet planlegges med tre faser:
1.
2.
3.
Oppstartsfase med kartlegging av nå-situasjonen som hovedtema
Utviklingsfase hvor eventuelle tiltak iverksettes
Evalueringsfase for å se mulig effekt av tiltak
Prosjektet er nå i utviklingsfasen
Utviklingsfasen startet i oktober 2014. Ansvarlige nøkkelpersoner fra hver avdeling er med i
prosjektet for å sikre samhandling og bedre overganger for pasienter med voldsproblematikk. Det vil
bli gitt opplæring og veiledning for å øke kompetansen. Prosjektet skal implementeres på tvers av
nivåene. Det arbeides med voldsrisiko-håndteringsplaner. Benyttede verktøy blir ERM og Hcr 20v3.
5.4 Bekreftende kommunikasjon: etablering av et felles terapeutisk
verktøy som operasjonaliserer verdiene empati, respekt og likeverd.
Prosjektet ved Kongsberg DPS er knyttet opp til VV’s satsning på videreutvikling av og forskning på
behandlingsmodellen basal eksponeringsterapi (BET). Prosjektet er en pilot som utforsker om
elementer fra BET er nyttige å anvende i et DPS. Prosjektleder er psykolog Heidi Gjerde,
[email protected]. Prosjekteier er avdelingssjef Mona Grindrud, Kongsberg DPS. Veileder
er psykologspesialist Didrik Heggdal ved Seksjon for Psykoser og sammensatte lidelser, Psykiatrisk
avdeling Blakstad.
Sammenfatning
Prosjektet implementerer utvalgte elementer fra BET; som bekreftende kommunikasjon, en
operasjonalisering av viktige verdier som empati, respekt og likeverd. Målet er at det skal være
tydelig for ansatte og pasienter hvordan disse verdiene forvaltes i Kongsberg DPS. Samtidig
implementeres kontekstuelle intervensjoner som underregulering, overregulering, instrumentell ytre
regulering og intervensjoner som fremmer internalisering av regelstyring for et utvalg av pasienter
som står i fare for å utvikle regressive forløp. Formålet er å utforske om dette kan effektivisere
behandlingen. Implementeringen skjer gjennom undervisning, veiledning og utprøving av
intervensjonene i seksjonene/konkrete pasientforløp.
Det har vært kontinuerlig veiledning i døgnseksjonene på Kongsberg DPS i 2014 hvor intervensjonene
prøves ut parallelt. Det veiledes konkret i enkelte saker i poliklinikkene. Dette videreføres i 2015.
Seriemål er definert for å observere endring. En kvalitativ studie er planlagt for å utforske hvordan
personalet opplever at ny kunnskap har påvirket deres arbeid. Målet er at studien blir publisert.
20
5.5 Pilotprosjekt: Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med
bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani
Prosjekteier er Heidi Taksrud, avdelingssjef ved Psykiatrisk avdeling Lier. Prosjektet ledes av
avdelingsoverlege Odd Skinnemoen, [email protected], ved Psykiatrisk avdeling
Lier. Ansvarlig for evalueringen av prosjektet er FoU-rådgiver Jan Hammer,
[email protected], FoU-avdelingen, PHR. Prosjektet inngår som en del av klinikkens
overordnete prosjekt; Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse ledet av
spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], ved FoU-avdelingen, PHR.
Sammenfatning
Prosjektet er et psykoedukativt tiltak for pasienter med bipolar lidelse 1 som legges inn ved
akuttseksjonene på grunn av en manisk episode. Modellen er inspirert av ”Bipolarskole-modellen”
fra Sykehuset Levanger. Pasienten selv og samboer/ektefelle vil bli tilbudt fire sesjoner med
psykoedukasjon etter at pasienten er utskrevet fra akuttseksjonen og er i nøytral fase
stemningsmessig. Undervisningen vil munne ut i utarbeidelsen av en individuell mestringsplan, hvor
ett av tiltakene vil være at pasienten selv vurderer behov for innleggelse ved tegn på begynnende
mani. Tiltaket er ment å forebygge maniske episoder hos pasientene og styrke pasientenes
egenkontroll. Utover det antas det at tiltaket vil kunne redusere eventuelle tvangsinnleggelser
og/eller langvarige innleggelser hos pasientgruppen.
Prosjektet er i oppstartsfasen.
5.6 Implementering av mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT)
Mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT) skal implementeres ved Seksjon Døgnbehandling, Ringerike
DPS. Prosjektleder er fagutviklingssykepleier Tone Bjørnstad Lund, [email protected].
Prosjekts eiere er avdelingssjef Kent Håpnes og seksjonsleder Jorunn Søberg. Eksterne veiledere er
professor Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt.
Sammenfatning
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) og mentaliseringsbegrepet har vakt betydelig interesse i løpet av
få år. Mentalisering viser til vår kompetanse til å forstå egne og andres sinn. Det er rikelig beskrevet
hvordan psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon, og spiseforstyrrelser kan
fortolkes til dels som alvorlige former for mentaliseringssvikt. Mentalisering er ikke egentlig en ny
terapiform, men et overordnet begrep som veileder det kliniske arbeidet og vektlegger kognitive,
nevropsykologiske og emosjonelle prosesser, og på den måten bygger bro mellom psykopedagogiske,
kognitive og psykoanalytiske teknikker. Tradisjonens grunnleggere, A. Bateman og P. Fonagy, hevder
at fellesfaktoren ved virksomme samtalebaserte terapiformer nettopp er at de fremmer
mentalisering, altså mer fleksible måter å forstå seg selv og andre på. MBmT er både praksis og
systematiske refleksjoner over praksis. Begrepet og modellen er relevante for pasienter og
behandlere.
Ledelsen ved Ringerike DPS legger til rette for et spesifikt utdannings- og veiledningsprogram for
MBT ved Røyse døgnavdeling for at prosjektet kan gjennomføres. Det utarbeides et program for den
samlede kompetanseheving innen MBT i samarbeid med eksterne veiledere.
Prosjektet startet i februar 2013 og skal gå over to år. Det vil bli foretatt evaluering av
behandlingseffekter før og etter innleggelse. Drop-out blir registrert. I tillegg vil pasienter og
terapeuter bli intervjuet om deres erfaringer knyttet til behandling og prosjekt.
21
5.7 Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse
Prosjektet eies av klinikksjef og mandatet har fått tilslutning fra ledergruppen i PHR. Prosjektet ledes
av spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], FoU-avdelingen. LMS bidrar som
aktiv samarbeidspartner ved leder Tone Finvold, [email protected]. I tillegg deltar en
representant fra hvert DPS, en erfaringsformidler samt ytterligere to medarbeidere fra FoUavdelingen.
Sammenfatning
Målsettingen er at PHR skal kunne tilby psykoedukasjon til personer med bipolar lidelse (BP) som en
del av et helhetlig behandlingstilbud. I nye nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og
oppfølging av BP anbefales psykoedukasjon så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. PHR tilbyr
dette i form av et gruppetilbud: ”Kurs for personer med bipolar lidelse”. Målet med kurset er å øke
forståelsen for BP, fokusere på hvordan man kan forebygge, eventuelt mildne og redusere
symptomer ved nye sykdomsepisoder. Ulike mellommenneskelige sider ved det å ha en alvorlig
psykisk lidelse blir også berørt. Kurs tilbys kontinuerlig, ved behov. I tillegg utvikles stadig ulike tilbud
til pårørende og undervisning til behandlere. Fagutvikling og samarbeid med nasjonalt nettverk for
BP kurs ivaretas også. I arbeidet benyttes evalueringsverktøy for systematisk kartlegging av
deltakernes tilfredshet med tilbudet. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med
kommunene vektlegges.
Arbeidet startet som et prosjekt i 2007, og med unntak av et par år hvor tilbudet lå som en
driftsoppgave under DPS, har det fortsatt som prosjekt. Det har vist seg hensiktsmessig å
implementere og koordinere tilbudet på tvers av klinikkens DPS’er. Dette sikrer kontinuitet, samt at
befolkningen i hele foretakets opptaksområde får tilbudet. En fagartikkel om erfaringer knyttet til
psykoedukasjon ved bipolar lidelse er under utvikling.
5.8 Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid
Prosjektet eies av klinikksjef, og ledergruppen i PHR har gitt tilslutning til prosjektets mandat.
Prosjektet er forankret i FoU-avdelingen i PHR, og ledes av spesialkonsulent Irene Norheim,
[email protected].
Sammenfatning
Prosjektets målsetting er å bidra til at PHR kan tilby psykoedukativt familiesamarbeid som en del av
et helhetlig behandlingstilbud. I nye nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging
av psykoselidelser og bipolar lidelse anbefales psykoedukativt familiesamarbeid enten som tilbud til
enkeltfamilier eller i form av en flerfamiliegruppe. Gjennom kunnskap om sykdommen,
erfaringsutveksling og metoder for problemløsning, blir familien en viktig støttespiller i behandling og
rehabilitering. I tillegg rustes familien til å mestre situasjoner som kan oppleves som belastende både
praktisk og følelsesmessig. Denne måten å jobbe sammen med familier på anses å være nyttig også
for mennesker med andre typer alvorlig psykisk lidelse.
Prosjektets mål er å iverksette flere psykoedukative flerfamiliegrupper, følge opp og veilede
gruppeledere, arrangere undervisningsseminar for familier og øke kompetanse om og veilede i
oppstart av enkeltfamilie tilbud. Fagutvikling, forskning og samarbeid med regionalt nettverk for
tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Sør-Øst) ivaretas. I arbeidet vektlegges å benytte anbefalte
kartleggingsverktøy og evalueringsverktøy for systematisk kartlegging av deltakernes tilfredshet med
tilbudet. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med kommunene vektlegges.
22
Arbeidet startet som et forprosjekt i 2005, og har siden pågått som et prosjekt. Prosjektet og ulike
underprosjekter har vært presentert på nasjonale og internasjonale konferanser og blitt beskrevet i
ulike publikasjoner. Erfaringer fra arbeidet har blitt formidlet til ledere ved flere helseforetak i Norge.
5.9 Implementering av ROP–retningslinjen i ARA
Prosjektet eies av ARA ved avdelingssjef Olaf Bergflødt. Prosjektleder er FoU-rådgiver Hilde N.
Nymoen, [email protected], PHR. Prosjektet mottar økonomisk støtte fra HOD.
Sammenfatning
Hovedmål for prosjektet er å implementere Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og
oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse. I forhold til ROP- retningslinjen skal de
som arbeider innen tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser (TSB) ha nødvendig kompetanse
for å behandle pasienter med (moderat) alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig ruslidelse. Videre
er det nedfelt i retningslinjen at TSB bør ha kompetanse til å utføre diagnostisk utredning av psykiske
lidelser og kognitive ferdigheter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som står for fremdriften i
prosjektet i samarbeid med seksjonsleder ved hver seksjon. Arbeidsgruppen har gjennomført en
GAP-analyse ved alle fem seksjoner i avdelingen. I 2014 har det blitt iverksatt en rekke
forbedringstiltak både felles for hele avdelingen og for hver av seksjonene. Hovedsatsningsområdene
har vært implementering av Motiverende Intervju og å øke kompetansen om psykiske lidelser.
Prosjektet ble startet våren 2013, og fikk økonomisk støtte fra HOD høsten 2013. Avsluttes i 2015.
5.10 Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP
Prosjektet eies av NKVTS ved dr.psykol. Tine Jensen med midler fra HOD. Bærum BUP har vært med
fra starten av studien. Fra høsten 2014 implementeres behandligen i hele BUPA ved avdelingsleder
Lars Hammer og seksjonslederne i BUP-poliklinikkene; Kristin Breda, BBUP, [email protected],
Torun Valø Balchen, DBUP, Jørgen Blom, ABUP, Anselm Kirsch, RBUP og Marit Steigre, KBUP.
Sammenfatning
Prosjektets hovedfokus er å implementere og sikre kunnskapsbasert behandling av alle traumesaker i
poliklinikken. I regi av NKVTS har det vært gjennomført en randomisert kontrollert studie i norske
BUPer som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) virker signifikant bedre enn vanlig
terapi for barn og unge med symptomer på posttraumatisk stress. Studien viser at metoden lar seg
implementere i vanlige klinikker. På bakgrunn av disse resultatene ønsker NKVTS å spre en
dokumentert effektiv behandlingsmodell, som viser svært gode resultater gjennom flere RCT-studier,
til flest mulig poliklinikker for barn og unges psykiske helse (spesialisthelsetjenesten). For å oppnå
dette er det satt i gang et utviklingsprosjekt for å implementere TF-CBT i BUP med midler fra HOD.
For å kunne implementere en modell i klinikk og sørge for at kompetansen holdes på samme nivå
over tid, følges en del viktige prinsipper. Modellen implementeres i klinikken og hos den enkelte
terapeut og forankres på ledernivå. Det sørges for opplæring og oppfølging som skal sikre god praksis
og at modellen følges.
Målet er å rekruttere ca. 1/3 av samtlige BUPer i landet til implementering av TF-CBT innen
sommeren 2014. Bærum BUP var med i den første del av studien og er med i utviklingsprosjektet på
implementering i hele poliklinikken. Fra 2014 er alle poliklinikker i BUPA, VV inkludert i opplæring og
implementering av TF-CBT i BUP - poliklinikk.
23
5.11 Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for
pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset
døgnbehandling
Prosjektet utgår fra DDPS, Døgnenheten, Post E (Psykodynamisk team) og ledes av psykologspesialist,
førsteamanuensis Ole A. Solbakken, [email protected], i samarbeid med behandlere
og miljøpersonell. Ekstern samarbeidspartner er professor Allan Abbass, «The Centre for Emotions
and Health», Dalhousie University, Halifax, Canada, som bidrar både med klinisk veiledning og
vitenskapelig kompetanse.
Sammenfatning
Ikke alle pasienter responderer godt på behandlingstiltak for sine psykiske lidelser. Generelt tenderer
de fleste empirisk validerte behandlinger mot å hjelpe omkring halvparten av pasientene i vesentlig
eller moderat grad, samt om lag en ytterligere fjerdedel i noen grad. De resterende pasienter forblir
uforandret eller forverres i løpet av behandling. Pasienter som ikke responderer til behandling er,
imidlertid, i liten grad blitt underlagt systematisk forskning. Det er fremdeles stort sett ukjent om
tilpasset behandling vil kunne bedre responsen hos en andel av disse. Utgangspunktet for prosjektet
er nettopp denne gruppen pasienter og baserer seg på data fra et spesialisert behandlingstilbud ved
DDPS, Døgnenheten. Prosjektet er en del av det systematiske kvalitetssikringsarbeidet ved DDPS.
Tilbudet ble etablert for å hjelpe pasienter som ikke responderer på standard behandling i psykisk
helsevern. Fokus er primært lagt på behandlingsresistente angst- og depressive lidelser. Majoriteten
av pasientene har i tillegg personlighetsforankrede plager, med en eller flere personlighetsforstyrrelser utover sine symptomlidelser. Behandlingen gis intensivt gjennom åtte ukers innleggelse
og resultater av behandlingen undersøkes ved utskrivelse, samt etter 6 og 12 måneder.
Inntakskriterier er at det sannsynliggjøres at pasienten har mislyktes med tre eller flere
behandlingstiltak knyttet til den aktuelle "sykdomsepisoden", samt at de er i stand til å innta et
intrapsykisk fokus på sine problemer i en vurderingssamtale.
Innsamling av data startet i mars 2009. Til nå har nærmere 180 pasienter gjennomført behandlingen.
Data samles kontinuerlig. Resultater formidles på konferanser og i fagpublikasjoner med en nasjonal
og en internasjonal publikasjon i 2013, samt en internasjonal publikasjon i 2014 (7.1.2).
5.12 Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av
pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser (SPHR)
Dette er en etterutdanning organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Bærum DPS og Bærum
kommune. Prosjektet er forankret i BDPS, og har fått midler fra Helsedialog. Prosjektledere er Bror
Just Andersen [email protected] og Anne-Grethe Skjerve, BDPS. Styringsgruppen er
ledere i kommune og DPS.
Sammenfatning
I forbindelse med Samhandlingsreformen har DPS og kommunen i samarbeid utviklet et praksisrettet
tverrfaglig etterutdanningstilbud. Utdanningen er på deltid over ett år. Den utøves som en integrert
del av praksis og har til hensikt å bygge opp den enkeltes samhandlingskompetanse i nær
sammenheng med praksis. Utdanningsprogrammet fokuser på en helhetlig forståelse og består av 10
dagssamlinger én gang i måneden. Programmet retter fokus mot samarbeidsrelasjoner og utvalgte
emner som forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, kunnskapsbasert praksis,
psykisk helsearbeid i kommunen, arbeid og psykisk helse/rus, etikk, tvang og alternativer til tvang.
Målgruppe er ansatte i, og brukere av, psykisk helse og rustjenester i Bærum. Omfanget er 80 timer,
24
likt fordelt på forelesninger og diskusjon/oppgaveløsing i gruppe. Det er krav til oppmøte og
obligatorisk innlevering av refleksjonsnotater.
Første kull (feb 2012 – feb 2013) bestod av 34 ansatte fra kommune og DPS. Andre kull (aug 2013 –
mai 2014) bestod av 35 ansatte fra kommune og DPS + brukere. Første og andre kull har evaluert
utdanningen. Analyser av data er pågående. Tredje kull hadde oppstart i august 2014 og består av 31
ansatte i DPS og kommune (inkl. NAV) og brukere. I alle tre kullene har alle faggrupper vært
representert. Publisering er planlagt våren 2015.
5.13 Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS.
Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier Kommune, Drammen DPS og NAV med midler fra
HOD. Prosjektets eier er Drammen DPS. Prosjektleder er spesial sykepleier Helen Kvalheim,
[email protected]. Styringsgruppen består av representanter fra de deltagende
partene.
Sammenfatning
Etableringen av Samhandlingsteam er i tråd med klinikkens strategi, oppdragsdokumenter og
anbefalingene til DPS veilederen om ambulante tjenester til mennesker med alvorlig psykisk lidelse
og rus, Nasjonale retningslinjer for ROP lidelser samt Stortingsmelding nr 47, 2008-2009,
Samhandlingsreformen.
Overordnet mål er å utvikle og prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell mellom Drammen og
Lier Kommune, DPS og NAV. Dette håper vi kan bidra til at mennesker med stor funksjonssvikt som
følge av psykisk lidelse og/eller rusavhengighet samt svak eller manglende tilknytning til
tjenesteapparatet og høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall, får et helhetlig og
sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. For å oppnå dette opprettes et ambulant,
tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam.
Mennesker med denne problematikken har behov for samtidige tjenester fra både kommunale tiltak
og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsteamet vil bidra til at hjelpeapparatet får et bedre
samarbeid, med sømløse overganger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Samtidig bidrar
en slik samhandling til økt kompetanseoverføring mellom tjenesteyterne, økt felles forståelse, kultur
og felles språk.
HOD innvilget tilskudd til etablering og drift av et tverrfaglig, aktivt oppsøkende team 22.06.2012.
Videre tilskudd til utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk
helsevern ble innvilget i 2013. Samhandlingsteamet ble etablert august 2013. Teamet består av 6,6
årsverk fordelt på 12 personer fra Drammen og Lier kommune, Nav og DPS. Prosjektet har vært
etablert i 1 år.
5.14 Samhandlingsteam for unge i Bærum
Samarbeidsprosjekt mellom Bærum DPS og Bærum kommune. Prosjektet er forankret i Poliklinikk for
rus og avhengighet, Bærum DPS og finansiert av Helsedirektoratet, Bærum kommune og Bærum DPS.
Prosjektleder er Aslak Wøien Augedal, [email protected], Bærum DPS. Styringsgruppen er
lederforum psykisk helse, Bærum. Prosjektgruppen består av representanter fra deltakende parter
og skal suppleres med representanter fra brukerorganisasjonene.
25
Sammenfatning
Prosjektet har utviklet og prøver ut en forpliktende samhandlingsmodell mellom kommunen og DPS.
Samhandlingsteamet består av ansatte fra det eksisterende tjenesteapparatet innen psykisk helse og
rustjenester i BDPS, Bærum kommune, BUP og barnevernet. NAV Ung og Tidlig Intervensjon ved
Psykose (TIPS) har tilknytning til teamet. Tjenesteutøverne er ansatt på sitt ordinære tjenestested,
men tjenestegjør i teamet i en viss stillingsprosent i en gitt tid. Målgruppen er unge personer i
Bærum kommune med en svak eller ingen etablert tilknytning til tjenesteapparatet, som trenger
tjenester og/eller har et uavklart bilde i forhold til psykisk helse og/eller rus. Diagnose er ikke et
kriterium for inntak i teamet. Fokus er rettet mot gruppen 13-23 år. Målsetningen er at unge
mennesker som er i ferd med å utvikle funksjonssvikt og sosial mistilpassing, får tilpasset hjelp i det
ordinære tjenesteapparatet i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Prosjektet startet i mars 2014 og er berammet til 3 år. En parallell effektevaluering (til den allerede
etablerte evalueringen av Samhandlingsteamet i Bærum) med forskningsbasert dokumentasjon
basert på delvis ekstern finansiering, søkes etablert. Presentasjon på nasjonale og internasjonale
kongresser og artikler i nasjonale/internasjonale tidsskrifter er målsetningen. Før utgangen av 2016
skal det foreligge grunnlag for vurdering av tiltaket som et formålstjenelig og eventuelt varig tilbud.
5.15 Sømløs samhandling
Et ettårig utviklingsprosjekt mellom Kongsberg DPS, Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og
Numedalskommunene.
Prosjektets styringsgruppe består av Anne H. Rese, KDPS, Anne-Sissel Hove, Kongsberg kommune, Eli
Julton, Øvre Eiker kommune, Christianne Stroop, Numedalskommunene, Inger Lene Bekkjorden,
NAV, Pål Ager-Wick, kommunelegene, Terje Sandvik praksiskonsulent/ fastlege og Marit Steigre, BUP.
Prosjektleder er Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, inn- og utskrivningskoordinator, KDPS i 50 %
stilling. Prosjektet har fått midler fra HOD.
Sammenfatning
”Sømløs samhandling” er et samhandlingsprosjekt mellom Kongsberg DPS og omliggende kommuner,
og har som målsetting å etablere en sømløs samhandlingsmodell som kan leve innenfor ordinær drift
innen 1.3.2015. Målgruppen er pasienter med omfattende hjelpe- og behandlingsbehov,
utfordrende pasienter som trenger samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
5.16 Videreutvikling og implementering av basal eksponeringsterapi
Basal eksponeringsterapi (BET) er utviklet og implementeres ved Seksjon for psykose og
sammensatte lidelser (SPS), Psykiatrisk avdeling Blakstad. Det tidligere fagutviklingsprosjektet er blitt
avløst av FoU-prosjekt (BET-FOU) i regi av FoU-avdelingen, PHR i tett samarbeid med SPS.
Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, [email protected]. Prosjektets eier er
klinikksjef Kirsten Hørthe, PHR.
Sammenfatning
BET har vært under utvikling ved SPS siden 2000. Behandlingen er nå integrert i tilbudet til
pasientene og alle ansatte ved seksjonen arbeider etter de samme prinsippene. Modellen er
forankret i kybernetikk, utviklingspsykologi, kognitiv atferdsterapi og eksistensialisme. Den tar
utgangspunkt i at unngåelse er en sentral faktor i psykopatologiske tilstander og vektlegger
terapeutiske intervensjoner som aksept og eksponering fremfor lindring av smerte og symptomer.
Formålet med BET er å gi et behandlingstilbud til pasienter med kompliserte, sammensatte lidelser
og lavt funksjonsnivå (GAF < 30).
26
BET-modellen og BET-programmet ved SPS videreutvikles med utgangspunkt i resultater fra
behandlingsevalueringer og evaluering av implementeringsprosessen. Målsetninger for FoUprosjektet
er:
•
•
reduksjon av både behandlingstid, bruk av psykofarmaka, polyfarmasi og tvang
videreutvikling av en funksjonell behandlingskultur, med BET som psykoedukativt tilbud med
fokus på samhandling med nettverket og BET som medisinfritt tilbud for de pasienter som
ønsker dette
Et annet aspekt er integrering av BET-elementer med andre typer behandlingsformer og ved andre
behandlingsenheter. En nasjonal utdanning i BET for leger og psykologer er i gang.
BET er et av satsingsområdene til FoU-avdelingen. Grunnprinsippene i BET er beskrevet i manualer på
flere språk og presentert ved forelesninger og seminar internt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Personer som har mottatt BET bidrar i undervisningsvirksomheten. Flere artikler har blitt publisert
nasjonalt og internasjonalt (7.1.2). Ytterligere vitenskapelige artikler er under utarbeidelse med
utgangspunkt i pilotdata og i kvalitative undersøkelser.
27
6.
MASTERSTUDIER
Flere ansatte i PHR gjennomfører masterstudier. Tema eller problemstillinger for noen av
masteroppgavene presenteres her.
6.1 Brukermedvirkning, og unge voksne med psykoseerfaring.
Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved HBV. Studien gjennomføres av
spesialsykeleier innen psykisk helsearbeid Britt Eriksen, [email protected], TIPS Asker og
Bærum, Asker DPS. Veileder er professor i psykisk helsearbeid Stian Biong.
Sammenfatning
Studien er kvalitativ og hensikten med masteroppgaven er å undersøke hvordan brukermedvirkning i
behandling kan føre til bedring i forhold til unge voksne med psykoseerfaring, samt pasientenes
forståelse av brukermedvirkning. Studien har et fenomenologisk design. Målet er å få ny kunnskap
om brukermedvirkning i behandling. Et utvalg pasienter vil bli spurt om å delta i individuelle
forskningsintervju.
Masteroppgaven planlegges fremstilt og levert i mai 2015.
6.2
Helsepersonells forståelse av risiko for barna når gravide og
småbarns-foreldre belastes av psykiske eller rusrelaterte vansker
Studien er en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HBV og gjennomføres av jordmor,
psykiatrisk sykepleier Bente Lindboe, Asker DPS, [email protected]. Professor Bengt
Karlson, HBV, er veileder for prosjektet.
Sammendrag
Mastergradsoppgaven er basert på en studie som er en del av et fagutviklingsprosjekt i VV som
utføres av Forebyggende familieteam, Asker DPS: «Små barn som pårørende fra fosterliv til
skolealder – utvikling av knutepunktfunksjon for Forebyggende Familieteam» (5.2)
Hensikten med delstudien er å utforske og beskrive helsepersonells forståelse av fosterets og barnets
situasjon sett i lys av foreldrenes belastninger. Målet er å få kunnskap som kan bidra til
videreutvikling av tjenester til den nevnte gruppen gravide, barn og foreldre.
Studien baserer seg på kvalitative data samlet inn i fokusgruppeintervju og individuelle intervju med
helsepersonell fra VV i PHR, BUP spedog småbarnsteam og føde-/ barselavdelingene, og støtter seg
på erfarings- og forskningsbasert kunnskap om foreldre som sliter psykisk eller med rus, om deres
barn som pårørende, utviklingspsykologi og nyere spedbarnsforskning.
Masteroppgaven planlegges levert 15.01.15, som en monografi.
6.3
Hvordan beskriver innlagte selvmordstruede pasienter erfaringene
sine med bruk av Suicide Status Form i forhold til brukermedvirkning?
Studien gjennomføres av klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Anne Helene Madsen ved Drammen
DPS, [email protected], som en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved
HBV. Veileder er professor Stian Biong, HBV og bi-veileder er FoU-rådgiver Jan Hammer, ved FoUavdelingen, PHR.
28
Sammenfatning
Utgangspunkt for valg av tema er mange innleggelser av pasienter med selvmordsatferd i psykisk
helsevern, samt egen erfaring ved kartlegging av selvmordsnære pasienter. Ønsket er å bidra til å få
kunnskap om pasienters erfaringer med bruk av Suicide Status Form (SSF) i forhold til
brukermedvirkning ved kartlegging, vurdering og behandling av selvmordsfare.
Data vil bli samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju, hvor det utarbeides intervjuguide.
Utvalget vil være inntil seks pasienter. Dataene vil bli analysert i et fenomenologisk perspektiv hvor
ønsket er å innhente beskrivelser fra selvmordstruede pasienter i forhold til brukermedvirkning ved
kartlegging, vurdering og behandling av egen situasjon.
Masteroppgaven leveres som artikkel og en utdypende refleksjonsoppgave våren 2015.
6.4 Hvordan erfarer sykepleiere samarbeidet med pårørende til pasienter
med psykose i en akuttavdeling?
Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helse ved HBV. Studien gjennomføres av
spesialsykepleier Evy Torgersen, [email protected], Akuttseksjon 1, Psykiatrisk avdeling
Lier. Veileder er Siren Eriksen Kouwenhoven, postdoktor/førsteamanuensis, HBV. Biveileder er
spesialkonsulent Irene Norheim, FoU-avdelingen, PHR, VV.
Sammenfatning
Både nasjonal og internasjonal forskningslitteratur viser at pårørende opplever seg lite ivaretatt og
inkludert i de psykiske helsetjenestene. Studiens mål er å utforske hvordan helsepersonell opplever
å samarbeide med pårørende og hva som eventuelt fremmer og/eller hemmer dette samarbeidet.
Det vil bli gjennomført fokusgruppeintervjuer med sykepleiere som har erfaring med pårørende til
pasienter med psykose i en akuttavdeling. Studien vil ha et fenomenologisk- hermeneutisk design.
Fremdrift
Masteroppgaven leveres som en monografi våren 2015
6.5 Kompetanseoverføring i team.
Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved HBV. Studien gjennomføres av
klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Trude Irene Gusgaard, [email protected],
inntakskoordinator ved Drammen DPS, med veiledning av ph.d. Rolf Sundet ved HBV.
Sammenfatning
Den kvalitative studien har som mål å undersøke fagpersoners opplevelse av hvordan de kan lære av
hverandre. En ønsket sekundær gevinst er å identifisere faktorer som fremmer og hemmer
kompetanseoverføring, slik at dette kan overføres til andre situasjoner for å tilrettelegge for
kompetanseoverføring. I løpet av våren 2014 vil data bli samlet inn gjennom semistrukturerte
forskningsintervjuer av ansatte i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Studien vil ha et
fenomenologisk - hermeneutisk design.
Masteroppgaven planlegges ferdigstilt og levert mai 2015.
29
6.6 Pasienttilfredshet i psykiatrisk døgnavdeling. Evaluering av erfaringer.
Studien gjennomføres som en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HBV. Psykiatrisk
sykepleier Trude Hverven, [email protected], gjennomfører prosjektet. Veileder er
Siren Eriksen Kouwenhoven, postdoktor/førsteamanuensis, HBV.
Sammenfatning
Kvalitetssikring av helsetjenester gjennom å lytte til erfaringene til pasienter og pårørende, er viktig,
også innen feltet psykisk helse og rus. Litteraturen viser at det er gjort lite forskning på erfaringene
til pasienter som er innlagt i psykiatriske seksjoner.
Åpen akuttseksjon, avdeling Blakstad, PHR har gjennom flere år utført brukerundersøkelser for å
evaluere og kvalitetssikre egen praksis. Pasientene er blitt intervjuet ved utskrivelse ved hjelp av et
standardisert skjema utarbeidet av SINTEF i 2001. Brukerundersøkelsen omfatter spørsmål om
opplevelsen av: respekt og støtte fra personalet, sosialt miljø på avdelingen, medvirkning i egen
behandling, planlegging ved utskrivelse, informasjon til pasient og pårørende samt opplevd nytte av
behandlingen. Spørsmålene har tre svaralternativer: ja/delvis/nei. I tillegg kommer to åpne spørsmål
der pasienten beskriver hva hun/han har vært minst og mest fornøyd med under oppholdet.
Studien evaluerer brukerundersøkelsens to åpne spørsmål. Hensikten er å belyse hvilke faktorer som
oppleves betydningsfulle og dermed er viktige for pasienttilfredshet ved en psykiatrisk døgnseksjon.
Materialet blir bearbeidet kvalitativt.
Fremdrift
Oppgaven er planlagt ferdig mai 2015 og leveres som monografi.
30
7.
PUBLIKASJONER
Her presenteres publikasjoner hvor ansatte i Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) er
medforfattere. Ansatte i PHR er i uthevet skrift.
7.1 Avhandlinger og artikler
7.1.1 Avhandlinger
I løpet av 2014 er ingen avhandlinger blitt fullført i PHR.
7.1.2 Artikler
Aamodt, I. (2014). Profesjonalitet og prioritering; Makt som styringens resultat.
Fokus på familien, 42, (2), 158-179.
Aamodt, I. (2014). ”Vi vegrer oss for å sette psykiatrilappen på ungen”; Rettighetsfesting og
barnevernsbarnas tilgang til BUP. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 11 (3), 221-230.
Amble, I., Gude, T., Stubdal, S., Andersen, B.J. & Wampold, B. (2014). The effect of implementing the
Outcome Questionnaire-45.2 feedback system in Norway: A multisite randomized clinical trial in a
naturalistic setting. Psychotherapy Research. DOI: 10.1080/10503307.2014.928756
Bakken, T.L., Kalvenes, G., Wigaard, E., Johansen, P.A., Myrbakk, E., Nygaard, S., Dønnum, M.S.,
Helverschou, S.B. (2014). Personer med utviklingshemning, autisme, psykisk lidelse og
atferdsvansker: På anbud i 2013. Fontene (1), 48-54.
Bjørkly. S., Eidhammer, G., & Selmer, L. (2014). Concurrent Validity and Clinical Utility of the HCR20V3 Compared With the HCR-20 in Forensic Mental Health Nursing: Similar Tools but Improved
Method. Journal of Forensic Nursing. DOI: 10.1097/JFN.0000000000000047
Bratlien, U., Øie, M., Haug, E., Møller, P., Andreassen, O., Lien, L., & Melle, I. (2014). Environmental
factors during adolescence associated with later development of psychotic disorders- a nested casecontrol study. Psychiatry Research. 215, (3) 579-585. DOI: 10.1016/j.psychres.2013.12.048
Dahl, J., Ormstad, H., Aass, H.C., Malt, U.F., Bendz, L.T., Sandvik, L., Brundin, L., Andreassen, O.A.
(2014). The plasma levels of various cytokines are increased during ongoing depression and are
reduced to normal levels after recovery. Psychoneuroendocrinology, 45, 77-86.
DOI: 10.1016/j.psyneuen.2014.03.019
Daltveit, J.T., Hammer, J., Bjørnstad, T., Skinnemoen, O.E. & Skjøtskift, S. (2014). Norsk oversettelse
av kartleggingsverktøy for alkoholabstinens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134 (21), 2026.
DOI: 10.4045/tidsskr.14.1175
Drejer, S., & Skjelstad, D.V. (2014). Heldøgns Kenguruomsorg i en Intensivavdeling for Premature
Barn - Foreldres erfaringer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening (12), 1006-1016.
Egaas Bøhren, I., Stabrun, R., Tjersland, O.A. (2014). ”De har litt sånn bob-bob-stemme.” En studie
av ”In My Shoes” brukt i barnesamtaler ved skilsmissekonflikter. Fokus på familien (4), 272-294.
Eidhammer, G., Fluttert, F.A., & Bjørkly, S. (2014). User involvement in structured violence risk
management within forensic mental health facilities – a systematic literature review. Journal of
Clinical Nursing, 23 (19-20), 2716–2724. DOI: 10.1111/jocn.12571
Fosse, R. (2014). Lone Frank: "Mine vidunderlige gener" - Bokanmeldelse
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51 (1), 60-65.
Fosse, R. (2014). Tvillingstudier og psykoser. - Debattinnlegg
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51 (1), 71-73.
31
Fosse, R. (2014). Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier. - Debattinnlegg
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(3), 247-249.
Gammon, D., Strand, M., & Eng, L. (2014). Service users' perspectives in the design of an online tool
for assisted self-help in mental health: A case study of implications.
International Journal of Mental Health Systems, 8 (1), 2. DOI: 10.1186/10.1186/1752-4458-8-2
Hammer, J., Wilhelmsen, K., Strand, M., Vråle, G.B. (2014). Kvinner som selvskader opplever at
innleggelse i akutt psykisk helsevern kan fremme bedring. Psykiatrisk Sygepleje, 22 (1), 26-32.
Hammer, J. & Ørbeck, B. (2014). Selektiv mutisme i Norge. Mutismus.de 6 (12), 18-20.
Haug, E., Øie, M., Andreassen, O.A., Bratlien, U., Nelson, B., Aas, M., Møller, P., Melle, I. (2014).
Anomalous self-experience and childhood trauma in first-episode schizophrenia. Comprehensive
Psychiatry. 56, 35-41. DOI: 10.1016/j.comppsych.2014.10.005
Haug, E., Øie, M., Andreassen, O.A., Bratlien, U., Nelson B., Melle, I., Møller, P. (2015). "High levels of
anomalous self-experience are associated with longer duration of untreated psychosis. Early
Intervention in Psychiatry. DOI: 10.1111/eip.12220
Heggdal, D., Hammer, J., Alsos, T., Malin, I., & Fosse, R. (2015). Erfaringer med å få og ta ansvar for
bedringsprosessen og sitt eget liv gjennom Basal eksponeringsterapi (BET). Tidsskrift for Psykisk
Helsearbeid. In Press.
Langås, A.-M. (2014). Komorbide lidelser ved rusmiddelavhengighet må behandles. Tidsskrift for Den
norske legeforening 134 (9), 918. - Personlig kommunikasjon
Mohn, C., Sundet, K. & Rund, B.R. (2014). The relationship between IQ and performance on the
MATRICS Consensus Cognitive Battery. Schizophrenia Research: Cognition, 1, 96-100.
Nilsen, L., Frich, J.C., Friis, S., Norheim, I. & Røssberg, J.I. (2014). Participants’ perceived benefits of
family intervention following a first episode of psychosis: a qualitative study. Early Intervention in
Psychiatry, 1-8. DOI: 10.1111/eip12153
Read, J., Fosse, R., Moskowitz, A., & Perry, B. (2014). Traumagenic neurodevelopmental model of
psychosis revisited. Neuropsychiatry, 4 (1), 1-15.
Skarphedinsson,G., Weidle, B., Thomsen, P.H., Dahl, K., Torp, N. Chr., Nissen, J.B., Melin, K.H., Hybel,
K., Valderhaug, R., Wentzel-Larsen, T., Compton, S.N., Ivarsson, T. (2014). Continued cognitivebehavior therapy versus sertraline for children and adolescents with obsessive-compulsive disorder
that were non-responders to cognitive-behavior therapy: a randomized controlled trial. European
Child & Adolescent Psychiatry, (9)
Solbakken, O.A. & Abbass, A. (2014). Implementation of an Intensive Short-term Dynamic treatment
program for treatment resistant disorders in residential care. BMC Psychiatry, 14 (12).
DOI: 10.1186/1471-244X-14-12
Stormbo, D., Hammer, J., Borgejordet, S. & Heggdal, D. (2014). Basal eksponeringsterapi – i møte
med lært hjelpeløshet og «splitting». Psykisk Helse & Rus, 25 (2), 12-17.
Torp, N. Chr., Dahl, K., Skarphedinsson, G., Thomsen, P.H., Valderhaug, R., . . . Ivarsson, T. (2015).
Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute
outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study. Behaviour Research and Therapy, 64
(15-23). DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.brat.2014.11.005
32
Torp, N. Chr., Dahl, K., Skarphedinsson, G., Compton, S., Thomsen, P.H., Weidle, B., Hybel, K.,
Valderhaug, R. (2015). Predictors Associated With Improved Cognitive-Behavioral Therapy Outcome
in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder. Journal of the Academy of Child and Adolescent
Psychiatry. In Press. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jaac.2014.12.007
Ullevoldsæter Lystad, J., Falkum, E., Mohn, C., Øksendal Haaland, V., Bull, H., Evensen, S., Rund, B.R.,
Ueland, T. (2014). The MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB): Performance and functional
correlates. Psychiatry Research. In Press. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.psychres.2014.08.060
7.2 Bøker, bokkapitler, rapporter & kronikker
Engedal, K. & Bjørkløf, G.H. (2014). Depresjon hos eldre. Hertervig Forlag. ISBN 978-82-8216-146-6
Larsen, F.L. & Wigaard, E. (2014). Lærebok Utviklingshemning og aldring. Forlaget Aldring og Helse.
Linderoth, l., Read, N. & Skjerve, A.-G. (2014). Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar.
I A. Almvik & L. Borge (Eds.), Å sette farge på livet (313-325). Fagbokforlaget, Bergen, Norway.
Martinsen, E.H. (2014). Caring in medicine: From a gentleman’s care to ‘a more sophisticated sense
of human interdependence. I G. Olthuis, H. Kohlen & J. Heier (Eds.), Moral Boundaries Redrawn. The
Significance of Joan Tronto’s Argument for Political Theory, Professional Ethics, and Care as Practice.
(113-132) Leuven: Peeters.
Naug, H., Schwensen, B.N. & Holm, F. (2014). ”Mellom stoler, bark og ved- det gjør vi noe med! Fordi
de fortjener det.” Implementering av retningslinje for ROP-lidelser i en tverrfaglig klinisk hverdag
med ungdom og unge voksne. Rapport fra prosjekt gjennomført ved PUT (psykiatrisk ungdomsteam)
for Asker og Bærum, 2011-2013.
Read, J., Bentall, R.P., Fosse, R. (2014). Time to abandon the bio-bio-bio model of psychosis.
I I.E. Speed, J. Moncrieff & M. Rapley (Eds.), De-Medicalizing Misery II: Society, Politics and the
Mental Health Industry. Palgrave Macmillan, London, UK.
Ruud, T., Kufås, E. (2014). Barn av pasienter med alvorlig sykdom eller rusmiddelmisbruk:
Prosjektplan og erfaringer underveis fra en multisenterstudie. Barn i Norge 2014 - Når barn er
pårørende. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Voksne for Barn.
Weidle, B., Christensen, K., Dahl, K., Englyst, I., Hybel, K. A., Ivarsson, T., Korsoski, I., Melin, K.H.,
Nissen, J.B., Thomsen, P.H., Torp, N. Chr., Valderhaug, R., Boman Vickhoff, I. (2014).
OCD-behandling for barn og unge. En praksismanual. 01/2014 Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo,
Norway, ISBN: 978-82-05-46381-3
7.3 Foredrag og postere
7.3.1 Foredrag
Andersen, B.J. (2014). ”Practice in the C-Flex team in Baerum.” Presentert på the international
conference; ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK.
Andersen, B.J. (2014). “All inclusive or not? ACT and FACT about practice, methods and the effect
evaluation of C-Flex in Norway.” Presentert på the international conference; ”Refocus on Recovery”,
King´s College, London, UK.
Heggdal, D., Lillelien, A., Nordstrand Jacobsen, T. & Svergja, T. (2014). Basal Exposure Therapy 24/7:
From Poly-Pharmacy and Mechanical Restraints to Second Order Change and Empowerment.
Pesentert på the 12th ACBS World Conference, Minneapolis, USA.
33
Heggdal, D., Lillelien, A., Nordstrand Jacobsen, T. & Svergja, T. (2014 ). How to implement a shared
contextual behavioral approach - in and across mental health care settings, from inpatient units to
first line providers. Presentert på the 12th ACBS World Conference, Minneapolis, USA.
Kufås, E. (2014). Children of Patients with Severe Illness or Substance Abuse: Prevalence,
Identification, Perceived Needs, Services Received and Outcome. Protocol and Progress by April
2014. Presentert på the 4th international conference on families with parental mental health
challenges, Berkeley, California.
Mjøsund, N.H., Vinje, H.F., Eriksson, M. & Espnes, G.A. (2014). Mental health promotion in a hospital
setting – the patients’ voice. Presentert på Health Promotion Research - An International Forum.
“Next Health", Trondheim, Norway.
Mohn, C. & Rishovd Rund, B. (2014). Neurocognitive improvement in depression patients after ECT.
Presentert på the International Forum for Mood and Anxiety Disorders, Vienna, Austria.
Skarphedinsson, G.A., Compton, S. Thomsen, P.H., Weidle, B., Dahl, K, Nissen, J.B., Torp, N. Chr.,
Hybel, K.A., Melin, K.A.H., Valderhaug, R., Wentzel-Larsen, T., Ivarsson, T. (2014). Tics Moderate
Treatment Effect of Sertraline but not Cognitive-Behavioral Therapy (CBT) in CBT Non-Responding
Pediatric Obsessive Compulsive Disorder (OCD): Data from the Nordic Long-Term OCD Treatment
Study. Presentert på the 61st Meeting of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.
Ivarsson, T., Skarphedinsson, G.A., Torp, N. Chr., Dahl, K, Melin, K.A.H., Englyst, I., Nissen, J.B.,
Hybel, K.A., Valderhaug, R., Weidle, B., Thomsen, P.H. (2014). The Nordic Long-Term Obsessive
Compulsive Disorder Treatment Study: Effectiveness of a Steeped Care Treatment. Presentert på the
61st Meeting of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.
Strand, M., Gammon, D. & Eng, L. (2014). eHealth and recovery – what are the potentials?
Presentert på the international conference "Refocus on Recovery", London, UK.
7.3.2 Postere
Andersen, B.J. & Skjerve, A.-G. (2014). “All inclusive or not?” Poster presentert på the international
conference ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK.
Baklund, L. & Møller, P. (2014). Anomalous self-experience: time to look closely at the temporal
course and stability. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo,
Japan.
Eng, L., Strand, M. & Gammon, D. (2014). PsyConnect – an online tool to promote recovery and
collaboration in mental health. Poster presentert på the international conference ”Refocus on
Recovery”, King´s College, London, UK.
Hansen, E.S. & Simonsen, M.R. (2014). The use of Neonatal Behavior Observation (NBO) in
Norwegian Primary Health Care. Poster presentert på the WAIMH World Congress, Edinburgh, UK.
Møller, P., Baklund, L., Fosse, R. & Skjelstad, D. (2014). Anomalous self-experience as an add-on
perspective to the UHR-criteria in adolescence: development of a dual-perspective screening
instrument. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan.
Nilsen, L., Frich, J.C., Friis, S., Norheim, I., Røssberg, J.I. (2014). Psychosocial intervention. Patients
and family members perceived benefits from psychoeducational family work in first-episode
psychosis. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan.
Norheim, I., Nilsen, L., Frich, J., Friis, S., Røssberg, J.I. (2014). Psychosocial intervention - challenges
with family work in early psychosis: a qualitative study of professionals' experiences. Poster
presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan.
34
7.4 Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver
Norup, E. (2014). Erfaringsutveksling i umodne systemer. En fenomenologisk – hermeneutisk studie
av psykisk helsearbeideres kartlegging av kognitiv svikt hos pasienter med en psykoselidelse innlagt
på døgnpost. Master i Klinisk Helsearbeid, HBV - Høyskolen i Buskerud og Vestfold.
Wandås, P.-C. (2014). ”Ikke bare si at det er et spill, for det er noe” En Goffmaninspirert casestudie
av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede. Master i
helsefagvitenskap UiO - Universitet i Oslo.
35
Klinikk for psykisk helse og rus
Klinikk for psykisk helse og rus er Vestre Vikens største klinikk, og har et av Norges mest komplette
tilbud innen psykisk helsevern. Det gjør klinikken i stand til å behandle et bredt spekter av psykiske
lidelser - med fagkunnskap og kvalifiserte spesialister.
FoU-avdelingen:
Klinikk for psykisk helse og rus har en egen forsknings- og utviklingsavdeling, FoU-avdelingen, som
bidrar til forbedring av pasienttilbudet gjennom forskning, faglig utvikling og evaluering av dagens
praksis. Forskning, i betydning av å fremskaffe ny eller endret kunnskap, drives på nasjonalt og
internasjonalt nivå. Fagutvikling, i betydning av å implementere etablert kunnskap i de kliniske
seksjonene, er en prioritert oppgave. FoUavdelingen er utgiver av denne Prosjektkatalogen som er en
samlingen av den forsknings- og utviklingsaktivitet som medarbeidere eller pasienter ved klinikken er
involvert i.
Kontaktadresse:
FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus,
Pb 135, 3401 Lier
[email protected]

Prosjektkatalogen 2015

Transcription

Similar documents

BIP Buskeruds Intensive program

En natt i oktober – hør Marius Løken, overlevende fra

Vurdere behov for - Sykehuset Østfold

Møtereferat 03.03.2015

Relasjoner og kommunikasjon Raskere tilbake Lovisenberg DPS

Kronstad DPS innlegg levevaner 14.04.15

Vi gir mennesker hjelp til å velge livet

ISTDP Drammen DPS 2012 - N

Rusbehandling i psykisk helsevern

Se fullstendig invitasjon - Oslo universitetssykehus