Her kan du lese rapporten
Transcription
Her kan du lese rapporten
Rapport 2-2015 Bestandsestimater for norske hekkefugler Norsk ornitologisk forening Paul Shimmings & Ingar Jostein Øien Bestandsestimater for norske hekkefugler PaulShimmings&IngarJosteinØien NorskOrnitologiskForening2015 ©NorskOrnitologiskForening(NOF) E‐post:[email protected] Publikasjonstype:Digitaltdokument(PDF)+100trykteeks.november2015 Forside:Lundebestandenhargåttkraftigtilbakedesistetiårene.I2015erbestandenlangsnorskekystenestimerttil 1465000par.Foto:TomasAarvak Anbefaltreferanse:Shimmings,P.&Øien,I.J.2015.Bestandsestimaterfornorskehekkefugler.NOF‐rapport2015‐2. 268s. StrektegningeravTrondHaugskott. ISSN:0805‐4932 ISBN:978‐82‐78‐52126‐7 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 SAMMENDRAG Dennerapportenerenoppsummeringavkunnskapom bestandsstørrelsentilsamtligehekkefugleriNorge, SvalbardogJanMayen.Tilsammenhekkerdet255 fuglearterinnenfordetteområdet.Rapporteninne‐ holderinformasjonomhvilkenmetodikksomer benyttettilåberegnebestandsstørrelsene.Itillegg presenterestidligerepubliserteestimater.Derdethar værtmuligharviogsåkommentertomvariasjon mellomnåværendeogtidligereestimatergjenspeiler reelleendringeribestandsstørrelser,elleromdette skyldesbrukavannenmetodikkenntidligere. tydeligetilbakegangeribestandenehosflerearter tilknyttetkulturlandskapet,blantannetvipeogstor‐ spove.Trearter(hauksanger,hortulanogvierspurv)ser uttilåkunneforsvinnesomhekkefugleriløpetavden kommendetiårsperioden. For88avartene(34%)somhekkeriNorgeer bestandsutviklingenikkekjentellerusikker.Detfinnes trenddataforflereavdisseartene,mendataeneerikke entydigenoktilåkunnesinoesikkertombestands‐ utviklingen.Flereavfuglearteneerogsådårligkartlagt, elleromfattesikkeavpågåendeovervåkingsprogram somf.eks.TOV‐Eog3Q. Tilsammenhekkerdetmellom29og55millionerpar fugleriNorge,ogitilleggover3millionerparfuglerpå SvalbardogJanMayen.Artsmangfoldeterstørstpå fastlands‐Norge,ogdeflesteartersomhekkerpå SvalbardogJanMayenersjøfugler,selvomdetogså forekommernoenfåterrestriskefuglearterpå øygruppen. For20(8%)artererdetstoresvingningeriantall hekkendeparilandet.Flereavdissefugleartererfrø‐ spisende,menendelerogsåsmågnagerspesialister. Fellesfordissearteneeratbestandenegenereltsvinger itaktmedtilgangenpåmat. Iløpetavdesiste10‐20åreneharfirefuglearterfor‐ svunnetsomhekkefuglerfranorskfauna–avosett, splitterne,dvergterneogpirol.Ingenavdisseartenehar noengangfåttskikkeligfotfestehertillands,ogNorge eriutkantenavderesnormaleutbredelsesområde. Kornspurvharhattenlitenhekkebestandhososs,men statusfornåværendehekkebestanderusikker. Bestandsutviklingenfordensistetiårsperioden(2005‐ 2014)forhverarterpresentertirapporten.Totaltsett hardetværtenøkningibestandenehos37arter(15 %),hvoravfireernyehekkefugleriperioden(polarjo, blåstjert,busksangeroggulirisk).For48arter(19%) kanbestandsutviklingenkarakteriseressomstabil,og trenddataviserhverkennedgangelleroppgangi hekkebestandenene. Fordearterdervihartilstrekkeligmedinformasjontil åkunnesinoeombestandsutviklingen,erdennei hovedtrekkisamsvarmedbestandsutviklingenfordisse arteneivårenaboland.Noenunntakfinnes,ogdisseer nærmereomtaltiartsgjennomgangen. For57fuglearter(22%)erbestandeneitilbakegang,og fornoenerdennenedgangenbetydelig.Spesieltfor enkeltevadefuglarterogflereavsjøfuglarteneer situasjonenbekymringsfull.Deterogsådokumentert NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 SUMMARY Thisreportsummarisescurrentinformationonall breedingbirdspeciesinNorway,SvalbardandJan Mayen.Atotalof255birdspeciescurrentlybreedin thisarea.Thereportdetailsmethodologyusedin estimatingthesizeofeachpopulation.Inaddition previouslypublishedestimatesarealsopresented. Wherepossible,noteismadeastowhetherany populationchangessincepreviousestimates representgenuinechangesinpopulationsizeor whethersuchchangesaretheresultofuseofdifferent methodology. Atotalofaround29to55millionpairsofbirdsbreed inNorway,withanadditionalover3millionpairson SvalbardandJanMayen.Speciesdiversityishighest onmainlandNorwayandadjacentislands.Mostofthe breedingbirdsonSvalbardandJanMayenare seabirds,althoughtherearealsoafewterrestrial species. WarblerSylvianisoria,OrtolanBuntingEmberiza hortulanaandRusticBuntingEmberizarustica)are likelytodisappearfromthecountry’sbreeding avifaunawithinthecomingdecade. For88species(34%)breedingontheNorwegian mainlandandadjacentislandspopulationtrendsare eitherunknownorunclear.Eventhoughtrenddatais availableformanyofthesespecies,thedataisnot clearenoughtoreachanyconclusionregarding populationtrend.Manybirdsspeciesareinsufficiently surveyed,orarenotcoveredbythecurrent standardizedmonitoringprogrammes. Therearehugevariationsintheminimumand maximumnumbersfor15species.Manyoftheseare seedspecialists,andothersspecializemainlyon rodentprey.Theseareallspecieswhosenumbers varyannuallyinconjunctionwithfoodavailability. Populationdevelopmentduringtheten‐yearperiod 2005‐2014ispresentedforeachspecies.Intotal37 species(15%)haveexperiencedapopulation increaseduringthisperiod,ofwhichfourspeciesare newasbreedingbirdsinthisperiod(PomarineSkua Stercorariuspomarinus,Red‐flankedBluetailTarsiger cyanurus,Blyth’sReedWarblerAcrocephalus dumetorumandEuropeanSerinSerinusserinus).In thecaseofafurther48species(19%),trenddata doesnotshoweitheranincreasenordecreasein breedingnumbers,andtheseareregardedasstable. Fourspecieshavedisappearedfromthebreeding avifaunaduringthelastcoupleofdecades.Theseare PiedAvocetRecurvirostraavosetta,SandwichTern Thalasseussandvicensis,LittleTernSternulaalbifrons andEuasianGoldenOrioleOriolusoriolus.Neitherof thesespecieshadagoodfootholdinNorway,whichis ontheperipheryofthesespecies’normalbreeding distribution.CornBuntingEmberizacalandrahasalso beenproventobreedonanumberofoccasions, althoughthecurrentbreedingstatusisatpresent uncertain. Populationsofatleast57species(22%)arein decline,andforsomespeciesthedeclineissignificant. Thesituationforcertainwadersandseveralseabirds isratherworrying.Seriouspopulationdeclinesare documentedformanyspeciesbreedingintraditional rurallandscapehabitats,suchasthecaseforNorthern LapwingandEurasianCurlew.Threespecies(Barred Forthosespecieswherewehavegoodinformation, thepopulationdevelopmentinNorwayismoreorless inlinewithneighbouringcountries(Swedenand Finland).Therearehoweversomeexceptions,and thesearediscussedmorefullyunderthespecies’ texts. 4|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Innhold SAMMENDRAG .............................................................................................................................................. 3 SUMMARY .................................................................................................................................................... 4 1. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 13 1.1 METODER I ARBEIDET ................................................................................................................................... 13 2. OVERVÅKING OG RINGMERKING ....................................................................................................... 14 3. OPPSUMMERING AV RESULTATER ..................................................................................................... 14 4. TRUSLER ............................................................................................................................................ 17 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 4.5. 4.6. 4.7. 4.8. 4.9. 4.10. 4.11. 4.12. 4.13. 4.14. 5. FAUNAKRIMINALITET .................................................................................................................................... 17 KOLLISJONER OG ELEKTROKUSJON – VINDMØLLER OG KRAFTLEDNINGER ................................................................. 17 FORURENSNING ........................................................................................................................................... 17 SYKDOMMER/PARASITTER ............................................................................................................................. 17 BIFANGST I FISKERIENE .................................................................................................................................. 17 OVERBESKATNING/JAKT ................................................................................................................................ 18 MENNESKELIGE FORSTYRRELSE ....................................................................................................................... 18 HABITATENDRINGER ..................................................................................................................................... 18 KLIMAENDRINGER ........................................................................................................................................ 18 PREDASJON ............................................................................................................................................. 18 NÆRINGSKONKURRANSE ............................................................................................................................ 19 NÆRINGSSVIKT ........................................................................................................................................ 19 GENFORURENSNING/HYBRIDISERING ............................................................................................................ 19 FORTRENGING PGA. INTRODUSERTE ARTER .................................................................................................... 19 ARTSOMTALER .................................................................................................................................. 20 Sangsvane ........................................................................................................................................................ 21 Knoppsvane ...................................................................................................................................................... 23 Sædgås ............................................................................................................................................................. 25 Kortnebbgås ..................................................................................................................................................... 27 Dverggås .......................................................................................................................................................... 27 Grågås ............................................................................................................................................................. 30 Kanadagås ....................................................................................................................................................... 30 Hvitkinngås ..................................................................................................................................................... 31 Ringgås ............................................................................................................................................................ 31 Gravand .......................................................................................................................................................... 31 Brunnakke ....................................................................................................................................................... 32 Snadderand...................................................................................................................................................... 33 Krikkand ......................................................................................................................................................... 34 Stokkand ......................................................................................................................................................... 34 Stjertand .......................................................................................................................................................... 35 Skjeand ............................................................................................................................................................ 37 Knekkand ........................................................................................................................................................ 39 Taffeland ......................................................................................................................................................... 41 Toppand .......................................................................................................................................................... 41 Bergand ........................................................................................................................................................... 41 5|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Ærfugl ............................................................................................................................................................. 43 Praktærfugl ...................................................................................................................................................... 44 Havelle ............................................................................................................................................................ 44 Svartand .......................................................................................................................................................... 45 Sjøorre ............................................................................................................................................................. 47 Kvinand .......................................................................................................................................................... 49 Lappfiskand ..................................................................................................................................................... 49 Siland .............................................................................................................................................................. 50 Laksand ........................................................................................................................................................... 51 Jerpe ................................................................................................................................................................ 51 Lirype .............................................................................................................................................................. 52 Fjellrype ........................................................................................................................................................... 52 Orrfugl ............................................................................................................................................................ 53 Storfugl ............................................................................................................................................................ 53 Vaktel .............................................................................................................................................................. 54 Smålom ........................................................................................................................................................... 55 Storlom ............................................................................................................................................................ 55 Islom ............................................................................................................................................................... 57 Dvergdykker ..................................................................................................................................................... 58 Toppdykker ...................................................................................................................................................... 59 Gråstrupedykker ............................................................................................................................................... 61 Horndykker ...................................................................................................................................................... 61 Svarthalsdykker ................................................................................................................................................ 62 Havhest ........................................................................................................................................................... 62 Havsvale .......................................................................................................................................................... 62 Stormsvale ........................................................................................................................................................ 63 Havsule ........................................................................................................................................................... 63 Storskarv .......................................................................................................................................................... 63 Toppskarv ........................................................................................................................................................ 63 Gråhegre .......................................................................................................................................................... 64 Vepsevåk .......................................................................................................................................................... 64 Havørn ............................................................................................................................................................ 65 Sivhauk ........................................................................................................................................................... 67 Myrhauk .......................................................................................................................................................... 69 Hønsehauk ....................................................................................................................................................... 71 Spurvehauk ...................................................................................................................................................... 73 Musvåk ............................................................................................................................................................ 73 Fjellvåk ............................................................................................................................................................ 74 Kongeørn ......................................................................................................................................................... 75 Fiskeørn ........................................................................................................................................................... 75 Tårnfalk .......................................................................................................................................................... 78 Dvergfalk ......................................................................................................................................................... 78 Lerkefalk .......................................................................................................................................................... 78 Jaktfalk ............................................................................................................................................................ 80 Vandrefalk ....................................................................................................................................................... 82 Vannrikse ........................................................................................................................................................ 84 Myrrikse .......................................................................................................................................................... 87 6|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Åkerrikse .......................................................................................................................................................... 89 Sivhøne ............................................................................................................................................................ 90 Sothøne ............................................................................................................................................................ 93 Trane .............................................................................................................................................................. 94 Tjeld ............................................................................................................................................................... 95 Avosett ............................................................................................................................................................. 96 Dverglo ............................................................................................................................................................ 96 Sandlo ............................................................................................................................................................. 98 Boltit ............................................................................................................................................................... 99 Heilo ............................................................................................................................................................. 100 Vipe ............................................................................................................................................................... 100 Polarsnipe ...................................................................................................................................................... 102 Sandløper ....................................................................................................................................................... 102 Dvergsnipe ..................................................................................................................................................... 102 Temmincksnipe .............................................................................................................................................. 103 Fjæreplytt ....................................................................................................................................................... 103 Myrsnipe ........................................................................................................................................................ 104 Fjellmyrløper .................................................................................................................................................. 105 Brushane ........................................................................................................................................................ 107 Kvartbekkasin ................................................................................................................................................ 110 Enkeltbekkasin ............................................................................................................................................... 110 Dobbeltbekkasin ............................................................................................................................................. 110 Rugde ............................................................................................................................................................ 111 Svarthalespove ................................................................................................................................................ 111 Lappspove ...................................................................................................................................................... 113 Småspove ....................................................................................................................................................... 113 Storspove ........................................................................................................................................................ 115 Strandsnipe .................................................................................................................................................... 115 Skogsnipe ....................................................................................................................................................... 116 Grønnstilk ..................................................................................................................................................... 116 Sotsnipe ......................................................................................................................................................... 118 Gluttsnipe ...................................................................................................................................................... 118 Rødstilk ......................................................................................................................................................... 119 Steinvender .................................................................................................................................................... 119 Svømmesnipe .................................................................................................................................................. 120 Polarsvømmesnipe ........................................................................................................................................... 121 Polarjo ........................................................................................................................................................... 121 Tyvjo ............................................................................................................................................................. 121 Fjelljo ............................................................................................................................................................ 122 Storjo ............................................................................................................................................................. 123 Hettemåke ..................................................................................................................................................... 123 Fiskemåke ...................................................................................................................................................... 125 Sildemåke ...................................................................................................................................................... 126 Gråmåke ........................................................................................................................................................ 127 Polarmåke ...................................................................................................................................................... 128 Svartbak ........................................................................................................................................................ 128 Krykkje .......................................................................................................................................................... 129 7|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Ismåke ........................................................................................................................................................... 129 Sabinemåke.................................................................................................................................................... 129 Dvergmåke ..................................................................................................................................................... 129 Splitterne ....................................................................................................................................................... 131 Makrellterne .................................................................................................................................................. 132 Rødnebbterne ................................................................................................................................................. 132 Dvergterne ..................................................................................................................................................... 133 Lomvi ............................................................................................................................................................ 133 Polarlomvi ..................................................................................................................................................... 134 Alke ............................................................................................................................................................... 134 Teist .............................................................................................................................................................. 135 Alkekonge ...................................................................................................................................................... 136 Lunde ............................................................................................................................................................ 136 Bydue ............................................................................................................................................................ 137 Skogdue ......................................................................................................................................................... 137 Ringdue ......................................................................................................................................................... 137 Tyrkerdue ...................................................................................................................................................... 137 Gjøk .............................................................................................................................................................. 140 Hubro ........................................................................................................................................................... 140 Snøugle .......................................................................................................................................................... 143 Haukugle ....................................................................................................................................................... 145 Spurveugle ..................................................................................................................................................... 145 Kattugle ......................................................................................................................................................... 145 Slagugle ......................................................................................................................................................... 146 Lappugle ........................................................................................................................................................ 147 Hornugle ....................................................................................................................................................... 148 Jordugle ......................................................................................................................................................... 149 Perleugle ........................................................................................................................................................ 149 Nattravn........................................................................................................................................................ 149 Tårnseiler ...................................................................................................................................................... 151 Isfugl ............................................................................................................................................................. 152 Vendehals....................................................................................................................................................... 152 Gråspett ......................................................................................................................................................... 154 Grønnspett ..................................................................................................................................................... 155 Svartspett ....................................................................................................................................................... 157 Flaggspett ....................................................................................................................................................... 158 Hvitryggspett .................................................................................................................................................. 159 Dvergspett ...................................................................................................................................................... 161 Tretåspett ....................................................................................................................................................... 163 Trelerke ......................................................................................................................................................... 164 Sanglerke ....................................................................................................................................................... 167 Fjellerke ......................................................................................................................................................... 167 Sandsvale ....................................................................................................................................................... 167 Låvesvale ....................................................................................................................................................... 168 Taksvale ........................................................................................................................................................ 168 Trepiplerke .................................................................................................................................................... 169 Heipiplerke .................................................................................................................................................... 169 8|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lappiplerke .................................................................................................................................................... 170 Skjærpiplerke .................................................................................................................................................. 170 Gulerle .......................................................................................................................................................... 170 Vintererle ....................................................................................................................................................... 171 Linerle ........................................................................................................................................................... 174 Sidensvans...................................................................................................................................................... 174 Fossekall ......................................................................................................................................................... 175 Gjerdesmett .................................................................................................................................................... 175 Jernspurv ....................................................................................................................................................... 176 Rødstrupe ....................................................................................................................................................... 176 Nattergal ....................................................................................................................................................... 177 Blåstrupe ........................................................................................................................................................ 180 Blåstjert ......................................................................................................................................................... 180 Svartrødstjert .................................................................................................................................................. 180 Rødstjert ........................................................................................................................................................ 182 Buskskvett ...................................................................................................................................................... 182 Svartstrupe ..................................................................................................................................................... 183 Steinskvett ...................................................................................................................................................... 184 Ringtrost ........................................................................................................................................................ 185 Svarttrost ....................................................................................................................................................... 185 Gråtrost ......................................................................................................................................................... 185 Måltrost ......................................................................................................................................................... 186 Rødvingetrost .................................................................................................................................................. 186 Duetrost ......................................................................................................................................................... 186 Gresshoppesanger ............................................................................................................................................ 186 Gulsanger ...................................................................................................................................................... 188 Sivsanger ........................................................................................................................................................ 188 Busksanger ..................................................................................................................................................... 189 Myrsanger ...................................................................................................................................................... 189 Rørsanger ....................................................................................................................................................... 191 Hauksanger .................................................................................................................................................... 191 Møller ........................................................................................................................................................... 193 Tornsanger ..................................................................................................................................................... 193 Hagesanger ..................................................................................................................................................... 194 Munk ............................................................................................................................................................ 194 Lappsanger ..................................................................................................................................................... 194 Bøksanger ....................................................................................................................................................... 195 Gransanger .................................................................................................................................................... 196 Løvsanger ....................................................................................................................................................... 196 Fuglekonge ..................................................................................................................................................... 196 Gråfluesnapper ............................................................................................................................................... 196 Dvergfluesnapper ............................................................................................................................................ 197 Svarthvit fluesnapper ...................................................................................................................................... 197 Skjeggmeis ...................................................................................................................................................... 198 Stjertmeis ....................................................................................................................................................... 199 Løvmeis ......................................................................................................................................................... 199 Granmeis ....................................................................................................................................................... 200 9|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lappmeis ....................................................................................................................................................... 201 Toppmeis ....................................................................................................................................................... 201 Svartmeis ....................................................................................................................................................... 202 Blåmeis .......................................................................................................................................................... 202 Kjøttmeis ....................................................................................................................................................... 203 Spettmeis ........................................................................................................................................................ 204 Trekryper ....................................................................................................................................................... 204 Pirol .............................................................................................................................................................. 205 Tornskate ....................................................................................................................................................... 205 Varsler ........................................................................................................................................................... 207 Nøtteskrike ..................................................................................................................................................... 209 Lavskrike ....................................................................................................................................................... 209 Skjære ............................................................................................................................................................ 210 Nøttekråke ..................................................................................................................................................... 210 Kaie ............................................................................................................................................................... 213 Kornkråke ...................................................................................................................................................... 213 Kråke............................................................................................................................................................. 215 Ravn .............................................................................................................................................................. 216 Stær ............................................................................................................................................................... 216 Gråspurv........................................................................................................................................................ 216 Pilfink ........................................................................................................................................................... 216 Bokfink .......................................................................................................................................................... 218 Bjørkefink ...................................................................................................................................................... 218 Gulirisk ......................................................................................................................................................... 219 Grønnfink ...................................................................................................................................................... 219 Stillits ............................................................................................................................................................ 219 Grønnsisik ..................................................................................................................................................... 220 Tornirisk ....................................................................................................................................................... 220 Bergirisk ........................................................................................................................................................ 221 Gråsisik ......................................................................................................................................................... 222 Brunsisik ........................................................................................................................................................ 223 Polarsisik ....................................................................................................................................................... 223 Båndkorsnebb ................................................................................................................................................ 224 Grankorsnebb................................................................................................................................................. 225 Furukorsnebb ................................................................................................................................................. 226 Rosenfink ....................................................................................................................................................... 226 Konglebit ....................................................................................................................................................... 229 Dompap ........................................................................................................................................................ 230 Kjernebiter ..................................................................................................................................................... 231 Lappspurv ...................................................................................................................................................... 231 Snøspurv ........................................................................................................................................................ 231 Gulspurv ........................................................................................................................................................ 232 Hortulan ....................................................................................................................................................... 232 Vierspurv ....................................................................................................................................................... 234 Dvergspurv ..................................................................................................................................................... 236 Sivspurv ......................................................................................................................................................... 237 Kornspurv ...................................................................................................................................................... 237 10|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 6. TAKKSIGELSER ................................................................................................................................. 238 7. REFERANSER ................................................................................................................................... 239 8. VEDLEGG ......................................................................................................................................... 264 11|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 12|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 1. INNLEDNING INorgehekkerdetidagrundt250fuglearter.Dealler flesteerregelmessigehekkefugler,mennoenfåarter harikkeetablertfastehekkebestander.Fordetmeste gjelderdettenyinnvandredeartersomennåikkehar fåttfotfestesomhekkefuglerilandet. Tidligerebestandsestimaterforhekkendefuglearteri Norgehartidligereblittpubliserttoganger.I1994 publiserteNOFboka«NorskFugleatlas:hekkefuglenes utbredelseogbestandsstatusiNorge»,medJanOve Gjershaug,PerGustavThingstad,SteinarEldøyogStein Byrkjelandsomredaktører.Tiårsenere,i2004, publiserteBirdLifeInternationalenboksom oppsummertebestandsestimaterforsamtligefuglearter fraalleeuropeiskeland:«BirdsinEurope:population estimates,trendsandconservationstatus».Sidendette vardenandreutgivelsenfraBirdLifeInternationalsom oppsummertebestandsestimaterforallearteriEuropa, blirdenofterefererttilsom«BirdsinEuropeII».Også tildennepublikasjonenvardetNOFsombidromed oppdatertedataombestandstallogtrenderfraNorge. Hogstad&Øien(2001)oppsummerteendringerog noenavårsakenetildisseiløpetavforrigeårhundre. Dennerapportenoppsummererbestandsstatusforalle fugleartersomhekkeriNorge(inkl.SvalbardogJan Mayen).Viharimidlertidikkevurdertartermed bestandersomikkeopprettholdesutenutsettinger, f.eks.fasanPhasaniuscolchlicusograpphønePerdix perdix.Rapportenbyggertildelspåenseriemed faktaarksomNOFutarbeidetmedøkonomiskbidragfra Artsdatabanken.Informasjonenfrafaktaarkeneble bruktiforbindelsemedvurderingavstatusforflere fugleartersomermuligekandidatertilennyutgaveav dennorskerødlistaforarter,somskalværeklari november2015. 1.1 Metoderiarbeidet Iforbindelsemedarbeidetmedfaktaarkenebleet opproppublisertiNOFsmedlemsblad«VårFuglefauna» vinteren2013,ogettilsvarendeoppropblepublisertpå NOFsinternettside.Vihenvendteossdirektetilde Lokalerapport‐ogsjeldenhetskomitéeneforfugl (LRSK)iallelandetsfylker,medenlisteoverarterder LRSKkunnetenkesåsitteinnemedoppdatert kunnskapomstørrelsenpåhekkebestandeneisittfylke. IkkealleLRSKhaddedennødvendigekunnskapeneller kapasitetentilåkunneforeslåbestandsestimaterfor sinerespektivefylker.FlereavLRSK‐eneavholdtmøter foråkunnekomframtilbestandsestimaterforsine respektivefylker.MedlemmeriLRSKiflerefylkervar ogsåbehjelpeligmedåkommenterevåreforslagtil fylkesvisebestandsestimater,ogpådenmåtenvardet muligåkvalitetssikreenstordelavdeestimatenesom varforeslått. Paralleltmedarbeidetmedålagefaktaarkenefor enkeltearter,arbeidetogsåNOFmedenoppdateringav bestandsestimaterforallefugleartersomhekkerpå fastlandetiNorgeogpåSvalbardogJanMayen.Dataene skullebenyttesavBirdLifeInternationalbådeforå oppdaterebestandsestimaterforallehekkende fuglearterialleeuropeiskeland,ogsomendelav arbeidetmedålageeneuropeiskrødlisteforfugler (EuropeanRedListofBirds:ERLoB).Itilleggtil hekkendefugler,varBirdLifeInternationalogså interessertiestimaterpåantallovervintrendeindivider foretliteutvalgarter.Deneuropeiskerødlistenfor fugler(BirdLifeInternational2015)bleutarbeidetpå bakgrunnavdetmestoppdatertekriteriesettetfraden internasjonalenaturvernunionen(InternationalUnion forConservationofNature:IUCN)bådepå felleseuropeisk‐ogpåEU‐nivå. Vipresentererartsomtalerbådeforartersomhekkerpå fastlands‐Norge,ogpåSvalbardogJanMayen. EstimateneforSvalbardogJanMayenerpresentert samlet.Fornoenavarteneerbestandsestimaterogså oppgittforhvertfylke.Arbeidetmedfaktaarkenepågikk overtoår(2014‐2015).Bestandsestimateneerså oppdatertsommuligpådettidspunktetfaktaarkeneble skrevet,ogfornoenarterharfaktaakeneblitt ytterligereoppdatertførferdigstillelseavrapporten. Hosmangeartererdataenepresentertfraperioden 2008‐2012,oginoentilfellerfra2013‐2015.Forarter derviikkeharsåoppdatertregionalkunnskaperogså eldreopplysningerbenyttet. Bakgrunnskunnskapensomerbruktforåkommefram tilbestandsestimateneerhentetfraenrekkeulike kilder.Detteinkludererbådetidsskrifter,rapporter, vitenskapeligepublikasjoner,internettsideroglignende. Enomfattendelitteraturlistefinnesbakirapporten.Vi tokdirektekontaktmedmangeressurspersonerforå henteinndetaljertkunnskapombestandsstørrelserog bestandsutviklingforenkeltearter Noenarterpresenteresmedenomfattendetekst,mens andrekunpresenteresmednoenfålinjer.Demer omfattendeteksteneerhentetdirektefrafaktaarkene somvilagetmedstøttefraArtsdatabanken.Forde øvrigearteneharviskrevetenkortereoppsummerings‐ tekstsomihovedsakforklarerhvordanviharkommet framtildetgjeldendebestandsestimatet. Nøyaktighetsgradenpåestimatenevarierermye.For fåtalligearterhvorvihargodregionaloversikt,eller somdetdrivesintensivkartleggingellerovervåkingpå, ernøyaktighetennærmestpåindividnivå.Motsetningen erdetallrikeartenesomervidtutbredtoverstoredeler avlandet.Hererdetvanskeligåanslåstørrelsenpå bestandeneogdetblirofteetstortspennmellom minimumsestimatetogmaksimumsestimatet.Detsom 13|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 imidlertidernyttidennerapporten,eratvisålangt sommuligharoppgitthvilkenmetodeviharbruktforå kommeframtilestimatet,ogogsåistorgradpresentert grunnlagsmaterialetderdetfinnes.Fordevanlige artenemedvidutbredelseharviistorgradbenyttet tetthetsdata(stortsettfraundersøkelseriSverige)og vurdertdisseiforholdtilforekomstenavulikehabitater iNorge.Pådennemåtenvildetkunneværemuligå ettergåvårevurderinger,ogforbedrebestands‐ estimatenefordissearteneiframtiden.Fordefleste sjøfuglarteneharvibenyttetnyligpubliserte bestandsestimaterfradetnasjonaleovervåkings‐ programmetforsjøfugler(SEAPOP).Hererikke estimateneoppgittmedminimums‐ogmaksimums‐ verdier,mensomenmiddelverdisomersånærtsom determuligåkommeetnøyaktigestimat.Fordisse arteneharvioppgittdensammemiddelverdienbåde somminimums,‐ogmaksimumsestimat.Spennet mellomminimums‐ogmaksimumsverdienevilforde flestearteneværeetuttrykkforusikkerheteni bestandsanslaget,menfornoenartervildetværeet uttrykkforatbestandeneharfluktuasjonermellomår. Bestandsestimateneforrovfugleroguglereristorgrad hentetdirektefraNOF‐rapporten«Conservationstatus ofbirdsofpreyandowlsinNorway»(Heggøy&Øien 2014a).Forflereavdissearteneertekstenogtabellene fordeaktuelleartenefrarovfuglrapportenistorgrad lagttilgrunnforbeskrivelseneogtabelleneforde sammearteneidennerapporten,menmedoppdaterte tallforenkeltefylker. 2. OVERVÅKINGOGRINGMERKING I1996startetNOFprosjektet«Hekkefugltaksering» (HFT)derantallethekkendefuglerbleregistrertinoen utvalgteområderoverstoredeleravlandet.Siden2005 hardenneaktiviteteninngåttsomendelavMiljø‐ direktoratetsovervåkingi«Programforterrestrisk overvåking–ekstensiv»(TOV‐E)iregiavNOFogNorsk instituttfornaturforskning(NINA).I2014bledetgittut enomfattenderapportiNOFsrapportseriesom oppsummererresultatenefra18årmedovervåkingav vårefuglebestanderderdatafrabådeHFTogTOV‐Eer presentert(Kålåsmfl.2014).Myeavtrenddataene presentertiKålåsmfl.(2014)erbenyttetivåre vurderingeriforbindelsemedutarbeidingav bestandsestimatenepresentertidennerapporten. Detforegårstandardisertfangstforringmerkingog trekkfugltellingervedNOFsfuglestasjonerpåListaog Jomfruland.Resultatenefradenneovervåkingener tilgjengeligiårligerapportersomoppsummererdenne overvåkingen(sef.eks.Woldmfl.2015). 3. OPPSUMMERINGAVRESULTATER Vipresentererbestandsstørrelseogeventuellbestands‐ trendfor255fugleartersomerpåvisthekkendeiNorge densiste20‐årsperioden.Tiltrossforattallenesom presenteresherimangetilfellerinnebærerenstorgrad avusikkerhet,erdetlikeveldenbesteogmest oppdatertesamleteoversiktenviharoverbestands‐ situasjonenforsamtligenorskehekkefugleriNorgei dag.Medetstortforbeholdomvarierendegradav feilmargin(somsannsynligviserstørrefordehøyeste tallene)ogkunnskapsgrunnlag,hekkerdetetsted mellom32og59millionerparfugleriNorge(middel‐ verdi:45millioner).Avdisseharioverkantav3 millionerpartilholdpåSvalbard,hvorsjøfugler(her: stormfugler,joer,måkerogalkefugler)utgjørden desidertstørsteandelen(ca.97%). Demesttallrikeartenefinnesblantspurvefuglene,og løvsangererfortsattNorgesvanligstefugleart(Tabell 1).Engrovinndelingviseratsangere(ogfuglekonger), trostefugler(ogjernspurver)ogspurver/finker/‐ buskspurverutgjørdemesttallrikegruppene.Spurve‐ fugleneutgjørmellom25og50millionerhekkendepar. Sermanbortfraspurvefugleneerdetalkefuglenesom erdemesttallrike,medmellom5og8millionerpar. Forenstorandel(34%)avfugleartenesomhekkeri Norgeerbestandstrendeneusikre.Formangearter manglerdatapåbestandsutviklinghelt,mensfornoen viserdetforeliggendematerialetingenklaretrender. Stabilebestandererpåvisthos19%avartene.Andelen avarteritilbakegang(22%)erstørreennandelenarter iframgang(15%).Fornoenfuglearter(8%)varierer størrelsenpåhekkebestandeneitaktmedforandringeri f.eks.næringstilgangellerklima,mensenlitengruppe arter(2%)regnessomsværturegelmessigeeller utdøddehekkefugleriNorge. 14|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 1. Norges ti vanligste fuglearter med utgangspunkt i middelverdien for estimert antall hekkende par i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Art Min. antall par Maks. antall par Middelverdi antall par Løvsanger 4 500 000 11 000 000 7 750 000 Heipiplerke 3 500 000 4 000 000 3 750 000 Bokfink 2 000 000 4 000 000 3 000 000 Bjørkefink 1 500 000 2 500 000 2 000 000 Rødvingetrost 1 000 000 2 500 000 1 750 000 Kjøttmeis 1 000 000 2 400 000 1 700 000 Lunde 1 480 000 1 480 000 1 480 000 Trepiplerke 1 000 000 1 700 000 1 350 000 Gråsisik 900 000 1 750 000 1 325 000 Fuglekonge 950 000 1 600 000 1 275 000 25000000 Antall par 20000000 15000000 10000000 5000000 0 Min Maks Figur 1. Antall hekkende par fordelt på de mest tallrike artsgruppene av hekkende fuglearter i Norge. Søylene viser minimums- og maksimumsnivåer for hver artsgruppe. 15|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Positiv Negativ Stabil Usikker Fluktuerende Utdødd eller svært uregelmessig Figur 2. Sammendrag av bestandstrender for de mest tallrike artsgruppene av hekkende fuglearter i Norge. Fargene på søylene indikerer hvor stor andel av artene i hver artsgruppe som har en gitt bestandstrend. 15 % 34 % 22 % 2 % 8 % 19 % Positiv Negativ Stabil Fluktuerende Utdødd eller svært uregelmessig Usikker Figur 3. Sammendrag av bestandstrender for alle hekkende fuglearter i Norge, uansett artsgruppe. Usikre trender skyldes først og fremst manglende datagrunnlag, men for noen arter (n = 3) skyldes disse mangel på entydige trender i datagrunnlaget. 16|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 4. TRUSLER Overvåkingogkartleggingviseratca.22%,eller nærmere¼,avfugleartenesomhekkeriNorgeharvært itilbakegangdensistetiårsperioden.Truslermotvåre fuglebestanderermange,entendetgjeldernaturlige årsakerellermenneskeskapte.Dettekapitteletnevner noenavdeviktigstetruslenesomtruernorskefugle‐ bestanderidag.Listenerlangtfrakomplett,menpeker pånoenavdeutfordringerogfarersomfugle‐ bestandeneutsettesfor.Selvomtrusleneenkeltviskan habegrensetnegativeffektpåenfuglebestand,såkan denkumulativeeffektenavatflerenegativefaktorer virkersammenfåstornegativinnvirkningpåen fuglebestand. 4.1. Faunakriminalitet Detfinnesfleredokumentertetilfelleravfauna‐ kriminalitetsominvolvererfugleriNorge.Dette inkludererulovliginnsamlingavfugleegg,ødeleggelse avegg/reir/reirplasser,ulovligjakt(entenjaktpåarter somikkeerjaktbareellerjaktpåarterutenomde lovbestemtejakttidene),samtbruktavgiftåte.Egg og/ellerungeravrovfuglersomharblitttatttilbruk enteniprivate(ogulovlige)samlingerellerf.eks.til falkoneringnevnesofteimedia. Nårmansnakkeromeggsamlingtenkermanoftepå samlingaveggfrarovfugler,ogdeterkanskjedisse tilfellenesomharfåttmestoppmerksomhetimedia. Imidlertidutsettesalleartsgrupperavfuglerforulovlig eggsamling,inkludertbådevanligeogsjeldnearter. 4.2. Kollisjonerogelektrokusjon–Vindmøller ogkraftledninger Hvertårkollidereretukjentantallfuglermedkraft‐ ledninger,vindmøller,vinduerogandremenneskelige installasjoner.Spesieltutsattforåkollideremed kraftledningerellervindmøller,samtåbliutsattfor strømgjennomgang(elektrokusjon)erfugleartermed stortvingespenn.Dettegjelderisærliggradhønse‐ fugler,gjessogsvaner,storerovfuglerogstoreugler. Foreksemplerharmangehubroerblittdreptav elektrokusjoniSolværøyeneiLurøyiNordlandførdet bleiverksattavbøtendetiltakder.Iandredelerav landeterdettefortsattentrusselmothubrobestandene. Etvelkjenteksempelpåkollisjonermedturbinbladene påvindmøllererdemangetitallshavørnenesomhar blittdreptavvindmølleriøygruppenSmølaiMøreog Romsdal(Dahlmfl.2011). 4.3. Forurensning Enavdemestdramatiskeogsynligeformerfor forurensningeroljeutslipp.Detfinnesmangeeksempler pådettebådefraNorgeogutlandetdermangesjøfugler ogandremarineorganismerharblitttilgrisetavoljesøl, oftemedfatalekonsekvenser.Foreksempeldødeminst 3000ogtroligrundt8000sjøfugleretteratskipetMS ServerforlisteutenforkystenavHordalandijanuar 2007(Lorentsenmfl.2008). Imidlertiderikkeallmiljøforurensinglikesynligsom oljeutslipp.På1960‐talletlaforskeremerketilatdet gikkurovekkendedårligmedungeproduksjonenhos hekkendevandrefalkerifleredeleravdenvestlige verden,inkludertNorge.Vandrefalkenelaeggsomgikk istykkerunderrugingen,ogårsakenvarfortynningav eggeskallene(Cademfl.1968,Ratcliffe1965).Detviste segateggeneinneholdthøyeverdieravDDE,et nedbrytningsproduktfrainsektmiddeletDDT.DDTble bruktsomsprøytemiddelijordbruket,ogble oppkonsentrertnårdethavnethøytoppinærings‐ kjeden.Detgikkderforhardestutoverrovfugleneetter somdisseerøverstinæringskjeden.Enliknende bestandsnedgangbleogsåobserverthosandre rovfuglartersomf.eks.spurvehaukiStorbritannia (Newton&Bogan1974,1978). 4.4. Sykdommer/parasitter Utbruddavsykdomellerparasitterkanhastore innvirkningerpåfuglebestander,spesieltderdeter storekonsentrasjoneravfuglerietbegrensetområde. Foreksempelblehekkebestandenavgrønnfink CarduelischlorisiSør‐Finlandredusertmed47%og vinterbestandenmed65%iperioden2006‐2010etter utbruddavdenencelledeparasittenTrichomonas gallinae(Lehikoinenmfl.2013a).Trichomonas‐utbrudd erogsådensannsynligeårsakentildenobserverte tilbakegangenivinterbestandenavgrønnfinkiNorgei desisteårene.Utbruddavsykdommersomf.eks. fuglebotulismeClostridiumbotulinumkanogsåføretil høydødelighetspesieltiområdermedhøytetthetav fugler. 4.5. Bifangstifiskeriene Omfangetavbifangstavfuglerfraulikefangstmetoderi fiskerierervanskeligåvurdere.Ienundersøkelseav bifangstavsjøfugleriNorgefantFangelmfl.(2011)stor variasjoniantallsjøfuglersombletattsombifangstved brukavulikefiskeredskaper.Denneundersøkelsen beregnetantallsjøfuglersombletattpertonnfiski fangsten,ogbasertesegpåbifangstitorskefiskemed garnogline,rognkjeksfiskemedgarn,blåkveitefiske medgarnogline,breiflabbfiskemedgarnogsjølakse‐ fiskemedfastståenderedskap.Mellom10000–12000 sjøfuglerbledreptårligi2009og2010idisse fiskeriene. 17|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hekkendedykkenderblirårligfangetifiskeredskaper vedfjellvann.Detteinkluderersvartand,sjøorre,og havellehvorsamtligebestanderertilbakegang. 4.6. Overbeskatning/jakt Iprinsippetskalmankunnehøsteavetoverskuddfra åretsproduksjonavenjaktbarartutenåpåvirke bestandsstørrelsennegativtsålengejaktutbyttetikke overstigernaturligdødelighet.Jaktdødelighetenkan imidlertidværeadditiv,dvs.atdenkommeritilleggtil naturligdødelighet(f.eks.predasjon,sykdomosv.).Hvis effektenavjakt,predasjonogandreregulerende faktorerikkevirkernegativtinnpåbestandsutviklingen, betegnesdettesomkompensatoriskdødelighet.Deter vistatjaktdødelighetenhosryperiNorgeistorgrader additiv(Pedersenmfl.2013). Overbeskatningavbestandeneavryper(lirypeog fjellrype)redusererderfortilgangentilbyttedyrfor enkelterovfuglarterikritiskeperioderiårssyklusen. Foreksempelerryperviktigebyttedyrforsnøugle utenomhekkesesongen(bådevinterstidogrettførde gårtilhekking).Deflestesnøuglenesomerblittmerket avdennorskesnøugleprosjektetovervintreriområder derdeterhøystsannsynligatrypererdeviktigste byttedyrene(Detnorskesnøugleprosjektetpers.medd., Potapov&Sale2012). fullstendigmytingavflygefjærerheltuteavstandtilå flyinoenukerpåsensommeren). 4.8. Habitatendringer Endringerijordbrukslandskapeterutvilsomtenavde størstehabitatendringeneilandetinyeretid.Skiftefra småskalalandbruksomsærpregesavenmosaikkav mindrejordlappertilnstoreåkremedmonokulturer harværtugunstigfordeflestefugleartenesomer tilknyttetkulturlandskapet.Foreksempelharvipahatt endramatisknedgangihekkebestandeniNorgepåhele 75%iløpetaven15‐20årsperiode(Heggøy&Øien 2014b).Ogsåskogsdriftkanhamerkbarnegativeffekt påfuglefaunaen,spesieltderdetforegåromfattende flatehogst.Ukritiskhogstkanogsåføretiltapav reirtrærforartersomhønsehaukellertapaveldre, råtnetrærsomerviktigfornæringssøkendespetter. Deterogsåpåvisthabitatendringersomfølgeav klimaendringer.Detteerutdypetinesteavsnitt. 4.9. Klimaendringer Somresponspåklimaendringererdetmange eksemplerpåattrekkfuglerharframskyndetvårtrekket ogankommertidligeresomresponspåtidligerevår (Jonzénmfl.2006).Ennåvedårtusenskiftetvardet imidlertidikkepåvistmålbarendringiankomsttiderfor trekkfugleriNord‐Norge(Barrett2002). Detforegårenomfattendeogliteselektivjaktpåmange fuglearterundertrekketienkeltemiddelhavsland.Slik hensynsløsjaktførertilatmangebestanderavhekke‐ fuglerframangelandårligbliroverbeskattet.Denårlige massivefangstenavsibirspurverEmberizaaureolai forbindelsemedenstormatfestivaliGuangdong‐ provinseniKina(Tamada2006),erenavmange faktorersomkanhapåvirketdenglobalebestandenav vierspurv.Deterblantannetgjortfleregjenfunnav vierspurverringmerketiSverigeblantdeinnfangede sibirspurvene. VårtrekkethoskortnebbgåsAnserbrachyrhynchushar blittframskyndetsomfølgeavklimaendringer(Tombre mfl.2008),ogtrekketobservertvedNOFsfugle‐ stasjonerpåListaogJomfrulandernå25dagertidligere ennpå1980‐tallet(Woldmfl.2014).Vårtrekkethos grågåsAnseranserharogsåblittframskjøvetmedåtte dagersiden1990‐tallet(Woldmfl.2014).Somen konsekvensavtidligereankomst,hekkernådenorske grågjessenetidligereenndegjordepå1970‐tallet (Pistoriusmfl.2006). 4.7. 4.10. Menneskeligeforstyrrelse Menneskeligeforstyrrelserkantamangeformer,ofteer detutilsiktet.Medenøkningifriluftsaktiviteterer naturenunderstadigmerpress.Dessutenermange områder,somforbarefornoenfåårsidenvarregnet somrelativtutilgjengelige,någjortmertilgjengeligmed nyeveier.Nyehyttefeltblirbaserforutflukteri terrenget,ogdetteførerogsåtiløktpresspånaturen. Fuglersomutsettesforforstyrrelserbrukerressursertil åforflyttesegbortfraforstyrrelsesfaktoren.Ved gjentatteforstyrrelserkandeforlateetområdehelt. Dettekanhamerkbarenegativeeffekterogfåstore konsekvenserifuglenesmestsårbareperioder.Dette gjeldersærlighekkesesongen(spesieltunderegglegg‐ ingen),ikuldeperioder,dafuglenemåredusere energiforbruketog«gåpåsparebluss»foråoverleve, ellerimyteperioder(derfuglersomgjennomgår Predasjon BestandenavtraneGrusgrusbleberegnettil1000‐1500 parvedbegynnelsenav1990‐tallet(Gjershaugmfl. 1994),1000‐3000pari2002(BirdLifeInternational 2004),ogidagerbestandenvurderttilrundt1500‐ 2500par(JosteinSandvikpers.medd.).Artens utbredelsesområdeerutvidetsiden1990‐talletog tranenernålangtvanligereidennordligedelenav landetenntidligere.Tranenspiserfugleegg,ogdette kanhaennegativinnvirkningpå(lokale)bestanderav våtmarksfugler. RødrevenVulpesvulpesharspredtsegtilnyeområder. Årsakenetildetteermange,menblantfaktorersomofte ersiterterbedretilgangtilmat(matavfallfra mennesker,slakteavfallfrahjorteviltjakt).Predasjonfra 18|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 rødrevkanogsåværeenbelastningfordenrand‐ populasjonenavtaigasædgåsaAnserfabalisfabalissom erigjeniNord‐Trøndelagogderrødrevbestandeni hekkeområdeterrelativtstor(egneobservasjoner). UttakavrødrevihekkeområdetfordverggåsAnser erythropusiFinnmarkharetteraltådømmehatten positiveffektmedenbedringiungeproduksjonen(bl.a. Øien&Aarvak2009,2011). Itilleggtilpredasjonfraartersomerhjemmehørendei Norgeerogsåpredasjonfraintrodusertearteren trussel.Alleredepå1920‐talletvardetpopulærtmed oppdrettavminkNeovisonvisontilpelsdyrindustrien. Noendyrklarteårømmefrainnhegningenesineog klarteåoverleveogformeresegidetfri.Nårmink‐ oppdrettblemindrelønnsomt,bledetinoentilfeller sluppetutdyrinaturen.Negativpåvirkningframinki norsknaturergodtdokumentertettersomdeneren effektivreirpredatorpåbakkehekkendefugler.Skade‐ omfangetienkeltesjøfuglkolonierharværtbetydelig (Skåtanmfl.2013).Deterlagetenegennasjonal handlingsplanmotmink(Direktoratetfornatur‐ forvaltning2011). MårhundNyctereutesprocyonoidesharsittnaturlige utbredelsesområdeiØst‐Asia.Denbleintroduserttil RusslandogFinlandsompelsdyrogharsidenspredt segvestoverogerpåvistfleregangeriFinnmarkogi Nordlanddesistetiårene.Ilikhetmedmink,er mårhundkjentforågjørestorskadeikolonierav sjøfugler/våtmarksfugler.Ifølgedennorskesvartelisten overfremmedearter(Gederaasmfl.2012),utgjør mårhundenensværthøyrisikoinorsknatur. 4.11. Næringskonkurranse Vedmangevannerdetblittsattutfiskeartertilsports‐ fiske,entenforåøkemangfoldetavarterietvanneller forågifiskemuligheterivannderdetikkefantesfiskfra før.PåHardangerviddaharintroduksjoneravørret Salmotruttaifjellvannderdenikkefantesfrafør resultertinæringskonkurransemellomfjellenderog fisk(MiljøstatusiHordaland2014). GjeddeEsoxluciusharblittintrodusertiflerevannder dentidligereikkefantes.Gjeddeerenpredator,og forekomstavartenkanreduserebestandeneavsmåfisk (bytteforandrearter),oggjeddaerogsåkjentforåha ungenetilvannfuglerpåmenyen.Menutsettingav fiskearterkanogsåhapositivinnvirkningpåandre arter.Gjeddeerkjentsometviktigbyttedyrforbl.a. fiskeørnPandionhaliaetus,ogmangevannfuglerer fiskeetende.Ifølgenorskloverdetulovligmed utsettingavfiskiferskvann. 4.12. Næringssvikt næringssviktgrunnetnaturligeårsakerinkluderer svingningeribestanderavbyttedyr(f.eks.smågnagere) ellerdårligfrøsetting(f.eks.bærogkongleprodukjon hosbartær).Bestandenehosflererovfugl,‐oguglearter påvirkesnegativtnårbestandeneavsmågnagere kollapser.Denorskebestandeneavflereartersomf.eks. korsnebberLoxiasp.,ogsmåfinkersomgråsisik CarduelisflammeaoggrønnsisikCarduelisspinus variererveldigitaktmedfrøsetningen. 4.13. Genforurensning/hybridisering FlerefalkearterFalcosp.blirholdtifangenskapi nordeuropeiskeland,spesieltiStorbritanniaog Tyskland.Mangeavfalkeneerhybridermedinnslagav generfratoellerflerearter.Detfinneseksemplerfra flerelandpåatrømtefangenskapsfuglerharetablert seginaturenogparetsegmedindividerfradenaturlig forekommendebestandene.Idagerdettefenomenet liteutbredtiNorge,mendeterenreellfareforatrømte fangenskapsfuglerkandanneparmedf.eks.jaktfalk ellervandrefalkhertillands.Mangeavderømtefalkene erhybrider,ogdissevisersegfaktiskåværefertile (Koskimies1999). Genforurensningerenalvorligtrusselmotdenkritisk truetedverggåsaAnsererythropusiFennoskandia.I Sverigeerdettidligeresattutdverggåssomeravlet framifangenskapogsomvisersegåhaDNAfra tundragåsAnseralbifrons(Ruokonenmfl.2004).Ide sisteårene(fra2010)erdetårligsattutfleretitalls dverggjessavrussiskopphaviSverige,ogmangeavde svenskegjessene,somidesistefemåreneersattut utenforeldre,enderoppderomvinteren. Nårde etterpåbegynneråbevegesegsøroverkandedramed segfuglerfradenvillefennoskandiskebestandenenten tilområderiSverigeelleriNederland,ogdermed utveksleindividermeddensvenskegjeninnførte dverggåsbestanden.Detteutsetterikkedenfenno‐ skandiskedverggåsbestandenkunforfareforgenetisk forurensing,menogsåforfarerknyttettilendringav trekkrute,endretehabitatpreferanser,sykdoms‐ spredningogandreuforutsigbarenegativeøkologiske effekter. 4.14. Fortrengingpga.introdusertearter KanadagåsBrantacanadensisbleinnførttilNorgeflere gangermellom1930‐og1960‐talletsomjaktvilt (Gederaasmfl.2012).INord‐Trøndelagerdetikke usannsynligatkanadagåskanhafortrengtandre stedegnebestander,somf.eks.taigasædgås,frasine hekkeområder.Kanadagåsaerdetenestefugleartenpå dennorskesvartelistaoveruønskedearter(Gederaas mfl.2012). Næringssviktkanhanaturligeårsaker,menkanogså skyldesmenneskeligeaktiviteter.Eksemplerpå 19|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 5. ARTSOMTALER Dettekapitletmedartsomtalerutgjørdenmest omfattendedelenavdennerapporten.Herpresenterer vibestandsestimaterforsamtligefugleartersomhekker iNorgeogpåSvalbardogJanMayen.Arteneer presentertitaksonomiskrekkefølge.Hverart Bestand i tilbakegang Bestand i vekst Stabil bestand ? Bestandsstatus usikker/ukjent Somnevntiinnledningskapitlet,erartsomtaleneav varierendelengde.Demestomfattendeartsomtaleneer skrevetiforbindelsemedsammenstillingavfaktaark forartersomArtsdatabankenvurderteiarbeidetmed dennorskerødlisteni2015.Vilagetfaktaarkfor68 arter.Artsomtalenefordeøvrigearteneharenkort‐ fattettekstsomoppsummerernasjonalstatus,menikke gåridybdenpåfylkesnivå.Grunnlagetfordissearts‐ omtaleneerbestandsestimatenesomviiperioden januar‐april2015utarbeidetoversendtetilBirdLife Internationaliforbindelsemedarbeidmedden europeiskerødlista(ERLoB). introduseresmeden«informasjonsboks»,som oppsummererminimum‐ogmaksimumstallfor bestandsstørrelse,samtgjeldendebestandstrendfor denaktuelleartenfordensistetiårsperioden(2005‐ 2014).Bestandstrendererillustrertmedsymboler. Fluktuerende bestand x Utdødd eller svært uregelmessig Arealstatistikkensomvibenyttetforåberegne bestandsestimateneerhentetentenfraStatistisk Sentralbyrå(SSB),StatensKartverk,Landskogs‐ taksering(SkogogLandskap2014),ellerfraJohansen (2009).Datafortetthetavhekkendeparerhentetfra ulikelitteraturkilder,fordetmestefraSverige(Ottosson mfl.2012).Derikkeanneternevnt,harvibenyttetdata fraenoppsummeringstabellforundersøkelserav bestandstettheteriNorgesomTerjeLislevandhar opprettet.Dissedataerhentetfraulikelitteraturkilder. 20|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sangsvane Cygnus cygnus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sangsvanenhekkerhovedsakeligpå Island,iFennoskandiaognordligedeleravRusslandøst tilStillehavet(Frantzen1994a).Sangsvanerovervintrer istoredeleravEuropa,hvorover50%avdenglobale bestandenbefinnersegvinterstid.Størrelsenpåden nordvest‐europeiskevinterbestandenblevedårtusen‐ skiftetestimerttil59000individer(Laubeckmfl.1999). Globalterbestandenpåover180000individer(Delany &Scott2006).I2004bledeneuropeiskebestanden estimerttil16000‐21000hekkendepar,ogbestanden varøkende(BirdLifeInternational2004).Bestandeni Norgeutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske bestanden. ForekomstiNorge:IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekket 100‐400parsangsvaneriNorgeihekkefuglatlas‐ perioden1970‐1990.Artenblepåvistihekkesesongeni Finnmark,Troms,Nordland,Nord‐Trøndelag,Sognog FjordaneogØstfold.Sangsvanenharsidensluttenav atlasperiodenspredtsegsørover,oghekkernåiSør‐ Trøndelag,MøreogRomsdal,Hordaland,Rogaland, Aust‐Agder,Vestfold,Buskerud,Oppland,Hedmarkog OsloogAkershus.Hovedtyngdenavdennorskehekke‐ bestandenfinnesimidlertidiFinnmark,Tromsog Nordland. Etteråhaspredtsegtilnyeområderharsangsvane‐ bestandenøktdesistepartiårene.Gjershaugmfl. (1994)estimertebestandeniFinnmarkogTromstilå værepåhhv.30og50par,mensidagerdettilsvarende tallfordissetofylkenepåhhv.80‐110og100‐120par.I nordligedeleravNordlandhardetværtensterkog stadigøkningiantallhekkendesangsvaner,spesielti VesterålenogOfoten,samtiNord‐Salten(Karl‐Birger Strannpers.medd.).Underhekkefuglatlas‐prosjektet bledetkungjortnoenfåhekkefunnavsangsvanei Nordland(Gjershaugmfl.1994),menidaghekkerdet flereparbådepåHelgelandogiområdetFauske/ Beiarn/Bodø/Sørfold(Karl‐BirgerStrannpers.medd.). Detharogsåværtentendenstilenøkningiantall oversomrendeindivideriegnedehabitaterfleresteder påHelgelandskystendesisteårene. BestandenharogsåøktiNord‐Trøndelagsidenden førstehekkingeni1985(Viemfl.1990).Detvarkunto 10x10kmruteriNord‐Trøndelagdersangsvanevar påvisthekkendepåsluttenav1980‐tallet(Gjershaug mfl.1994),mensdetidaghekker35‐60parifylket (LRSKNord‐Trøndelagpers.medd.).Denførste hekkingeniSør‐Trøndelagvarmidtpå1980‐tallet (Haldås1985),ogdethekkeridag10‐20pariSør‐ Trøndelag,derbestandenregnessomstabil(Tabell2). OpplysningenefraMøreogRomsdalermangelfulle, mendethekketminstsjuparpåNordmøreog 350 par 600 par Sunnmørei2006(Folkestad2010).Detrapporteres 5‐10parsomentenerstasjonæreellermedpåvist hekkingfraMøreogRomsdalhvertår. SangsvanenharhekketiSognogFjordanesiden1972 (Frantzen1994a),ogbestandeni2014erestimerttil5‐ 10par(Tabell2).InabofylketHordalandhekketettpar vedSandtjørniEidfjordi2011(LRSKHordalandpers. medd.,Tabell2),ogparetbleobservertsammested påfølgendeår.Rogalanderetviktigfylkeforover‐ vintrendesangsvaner(jfr.Artsobservasjoner2014), mendetersværtfåfunnavartenihekkesesongen (Tabell2).Ettparfikkframfireungeri2013(LRSK Rogalandpers.medd.)ogdeterrapporterttrepar (deravénvellykkethekking)i2014. OgsåiVest‐Agderersangsvanenenrelativtnyhekkeart, med2‐3pariLyngdalogLindesnesiperioden2007‐ 2013(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Førstehekkingi Aust‐AgderfantstediTvedestrandkommunei2008 (Bengtsonmfl.2009),ogidagerdet1‐3parifylket.Den førstebekreftedehekkingeniTelemarkerfraHjartdal kommunei2014(Artsobservasjoner2014).Sangsvanen hekketiVestfoldforførstegangi2005(Lohne2005),og dethekkernå3‐4parifylket(Tabell2).Bestandeni Buskeruderpå5‐10par,ogertroligøkende(Tabell2). HekkebestandeniOpplanderlitenogestimerttil3‐4 par,mensbestandenermyestørreinabofylket Hedmark,med50‐100par.Detharværtensterkøkning ibestandenavhekkendesangsvaneriHedmarksiden atlasperioden(1970‐1990),dadetikkeforelånoenfunn ifylketihekketiden(Gjershaugmfl.1994). DenførstehekkingeniOsloogAkershusfantstedi Maridaleni2010(Falkenberg2014).Hekkebestandeni fylketerestimerttil5‐10par(Tabell2).Sangsvanen hekketiØstfoldforførstegangi1988(Frantzen1994e), ogbestandenernåpå10‐25par(Tabell2). HekkebestandeneharogsåøktiSverige(5400par; Ottossonmfl.2012)ogFinland(5000‐7000par, Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorskebestanden avsangsvaneidagtilåværemellom350og600par (Tabell2). Deenestegjenfunneneavsangsvanerringmerketi Norgevarfemfuglermerketutenomhekkesesongen (Bakkenmfl.2003).Følgeligertrekkruterogover‐ vintringsområderfordesangsvanenesomhekkeri Norgelitekjent. Påvirkningsfaktorer:Tidligerevarblyforgiftningsett påsomenfaktorsomkanpåvirkesangsvanennegativt (f.eks.Frantzen1994e).Iperioden2005‐2014varbruk avblyhagliNorgetotalforbudt.I2014bledetlevertet 21|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 forslagtilStortingetomåoppheveforbudetogtillate brukavblyhagltiljaktutenforvåtmarksområderog skytebaner,ogforbudetbleoppheveti2015.Nårbruk avblyhaglnåigjenblirtillattvildettekunnefånegative konsekvenserformangefuglearter. Sangsvanenerogsåutsattforåblidreptelleralvorlig skaddpågrunnavkollisjonmedkraftledninger.Det finnesenrekketiltakforåreduserefarenforkollisjoner hoslangvingedeartersomsvaner,ogenavdeviktigste erjordkablingavstrømlinjernærvannogandre områdersomaktivtbrukesavsangsvaner.Motorisert ferdsel(f.eks.barmarkskjøring)ogandreforstyrrelser kanpåvirkehekkingennegativt. Oljeforurensningkanogsåværeetproblemforsang‐ svaner.Enomfattendeoljelekkasjefraetindustrianlegg iFredrikstad,Østfoldtidligimars2006resulterteiat mangetusenfuglerbleoljeskadet,blantannetminst21 sangsvaner(Tvedtmfl.2006). Relevantestudier:Detpågåringenstudierrettetmot sangsvaneriNorge,mennorskeornitologerbidrariden internasjonalesvanetellingensomerkoordinertav WetlandsInternationalogutføresijanuarhvertfemte år(sistetellingvari2015).INorgeerdetNOFsom gjennomnettsideneharoppfordretvåremedlemmertil ådeltaidennetelledugnaden. Tabell2.FylkesvisbestandsoversiktforsangsvaneiNorge.Detlavestetallet(min)viserantalldokumentert hekkendepar,mensdethøyestetallet(maks)visersannsynligogmulighekkendepar. Sangsvane Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 80 100 40 35 10 5 5 1 1 1 1 0 3 5 3 50 5 10 110 120 100 60 20 10 10 1 3 3 3 1 4 10 4 100 10 25 Norge 355 594 Forrige estimat 100 400 Trend + + 0 + +? + År Kilde 2013 2013 2013 2013 2013 2006-2014 2013 2011-2012 2013-2014 2007-2013 2014 2013 2010 2012 2006-2011 2013 2005-2014 2013 Karl-Birger Strann pers. medd. Karl-Birger Strann pers. medd. LRSK Nordland pers. medd. LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. Folkestad 2010, Artsobservasjoner 2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd., Artsobservasjoner 2014 LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Vestfold pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd., Stueflotten 2013b Opheim mfl. 2010, Opheim 2011 Ole Petter Blestad pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. 1970-1990 Gjershaug mfl. 1994 + Rugende sangsvane i Finnmark. Sangsvanen har de siste 20 årene økt sin utbredelse i Sør-Norge. © Ingar Jostein Øien 22|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Knoppsvane Cygnus olor Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Knoppsvanenerutbredtihele Europa,somtroligutgjørover50%avartensglobale utbredelse.KnoppsvanenhekkerfraVest‐Europaog østovertilKina.Deneuropeiskehekkebestandenblei 2004estimerttilunder86000‐12000par.Bestanden økteiperiodene1970‐1990og1990‐2000,tiltrossfor ennedgangienkelteeuropeiskeland(BirdLifeInter‐ national2004).Dennorskebestandenutgjørmindre enn1%avdenglobalebestanden,oglittunder1%av deneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:IfølgeBakkenmfl.(2003)stammer dennorskebestandentroligfratammefugler(Bakken mfl.2003).Likevelfinnesdetikkelitteratursom bekrefterdette,ogartenkanogsåhakommethituten hjelpframennesker.Riktignokerdetkjentatartenhar blittsattutienkeltebyparker,somiBergenogi Kristiansund(Hauge1994a).Etterenøkningi bestandeneavknoppsvaneiDanmarkogSverigeetter 1920,bledetenbetydeligøkningiobservasjonerav arteniSør‐Norge(Haftorn1971),noesomstøtterat knoppsvanenkanhakommethitpånaturligvis. DetførstehekkefunnetavknoppsvaneiNorgeblegjorti SandnesiRogalandi1926(Herredsvela1985).Knopp‐ svanenharsinhovedutbredelseikyst‐oglavlands‐ kommunerfrasvenskegrensatilSunnhordland,og dessutenhekkerdeniinnlandetiOpplandogiHedmark (Hauge1994a).Inntil95%avdennorskehekke‐ bestandenfinnespåØstlandet,SørlandetogiRogaland (Tabell3). Knoppsvanenforetrekkeråhekkeigrunneognærings‐ rikeinnsjøer,menogsåivikermedsiv‐ellertakrøri skjærgården,spesieltiAust‐Agder,ØstfoldogVestfold. Artenerlettåtelle,mendeterlikevelnoenutfordringer medåestimereantallhekkendeparbasertpåantall observerteparmedunger,sidenfamiliegrupperer sværtmobileogkanforflyttersegoverlengredistanser ‐tilogmedmellomvassdrag.Dettegjørdobbelt‐ registreringermulig.Tiltrossfordetteharvitemmelig godoversiktoverantallhekkeparihvertfylke. Knoppsvanenerfunnethekkendenoenfågangeri Nordland.EttparhekketvedStavsengvatnetpåDønnai årene1992‐1995ogi1999(NorskOrnitologisk Foreningavd.Nordland2004),ogettparhekketved GrunnvatnetiØksnesi2011(Stenersenmfl.2012).Det erogsåflereobservasjoneravknoppsvanevedGrunn‐ vatnetihekkesesongen,men2011vardetførsteåret medpåvisthekkeforsøk.Denførstevellykkete hekkingeniSør‐Trøndelagblepåvisti2010,daetpar medtreungerbleobservertiÅfjordkommune (Falkenberg2014).Etterdettehar1‐2parhekketårligi 480 par 725 par Åfjordiårene2010‐2014(Artsobservasjoner2014).Ett parhekketogsåiOsenkommunei2012.Hekke‐ bestandeniMøreogRomsdalernåpåtrepar(Morten HelbergogCarstenLomepers.medd.).Selvomknopp‐ svanenikkeerkonstatertsomhekkefugliSognog Fjordane,observeresdetårliginntiltoparihekke‐ sesongeniegnedehekkehabitater(Artsobservasjoner 2014). I1992blehekkebestandeniOpplandestimerttilåvære 38‐40par(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland 1997).I2006gikk18partilhekking(Opheimmfl. 2010).Dethekketmellom45‐51pari2013(Morten HelbergogCarstenLomepers.medd.),såbestandeni fylketernoenlundestabilogmuligenssvaktøkende. HekkebestandeniSverigeerfordobletsiden1970‐tallet, ogernåpå7500par(Ottossonmfl.2012).Bestandeni Finlandharogsåøkt,ogerpå6000‐10000par (Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorskebestanden avknoppsvanei2014tilåværemellom480og725par (Tabell3). DeflesteringmerkedeknoppsvaneriNorgeforflytter segrelativtkort,medengjennomsnittligforflytnings‐ avstandpå144kmforfuglermerketomsommerenog gjenfunnetomvinteren.Deterogsånoengjenfunnfra utlandet,deflestefraDanmark,menogsånoenfra Sverige,TysklandNederlandogSkottland(Bakkenmfl. 2003). Påvirkningsfaktorer:Øktforurensningsomførertil eutrofieringavinnsjøerharværtpositivtforknopp‐ svanen,oggittartenbedrelevevilkårogmulighettilå ekspandere(Hauge1994a). Enomfattendeoljelekkasjefraetindustrianleggi Fredrikstad,Østfoldtidligimars2006resulterteiat mangetusenfuglerbleoljeskadet,blantannetminst 226knoppsvaner(Tvedtmfl.2006).Ijuli2009forliste skipet«FullCity»utenforLangesund,noesomførtetil betydeligoljesøllangskystenavTelemarkogVestfold. Totaltbledetrapportert30oljeskadedeknoppsvaner somfølgeavforliset(Winnemmfl.2009).Ifebruar2011 grunnstøtteskipet«Godafoss»utenforHvaleriØstfold. Skipetvarlastetmed800tonntungoljeogenuviss mengdeoljelekketut.Oljenbleobservertfleresteder langskystenmellomØstfoldogAust‐Agder.Blant mangefugleartersombleforurensetavdenneoljenvar toknoppsvanersomblerehabilitert(Pedersen& Solbakken2011). Av30ringmerkedeknoppsvanersomblerapportert dreptavikke‐naturligeårsaker,vardødsårsakenfor hele20individerkollisjonmotelektriskeledninger. 23|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Mangeknoppsvanerharblittrapportertmedfysiske skaderetterkollisjoner,ogharblittavlivet(Bakkenmfl. 2003). Relevantestudier:Flereknoppsvanerharblitt ringmerketiNorge,ogidesisteåreneerdettattibruk svartefotringermedentresifretkodesomkanavleses påavstand. Tabell3.FylkesvisbestandsoversiktforknoppsvaneiNorge. Knoppsvane Min Maks Trend År Nordland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder 1 1 3 0 18 86 59 1 4 3 2 23 117 100 ? ? ? ? + ? + 2011 2010 2014 2008-2014 2014 2014 2011-2013 Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark 50 35 47 30 45 11 99 41 67 50 51 13 ? ? ? ? 0/+ ? 2014 2014 2014 2013 2013 2008-2014 Oslo og Akershus Østfold 42 50 53 100 ? ? 2014 2011 Norge 478 725 Forrige estimat 400 800 1990-2002 Kilde Stenersen mfl. 2012 Falkenberg 2014, Artsobservasjoner 2014 Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014, Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Bekken mfl. 2012, Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 BirdLife International 2004 Det er usikkert hvorvidt den norske knoppsvanebestanden har sin opprinnelse i utsetting av tamfugler eller naturlig spredning fra sør. Bestanden i Norge øker, og arten etablerer seg stadig lenger nord langs norskekysten © Oddvar Heggøy 24|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den samlede norske bestanden av sædgås er nå anslått til å være i intervallet 237-475 par, som er høyere enn tidligere estimater. Tundrasædgåsa (u.a. rossicus) er i økning, mens taigasædgåsa (u.a. fabalis) sannsynligvis er i tilbakegang. Bildet viser taigasædggjess ved rasteplass i Nord-Trøndelag. © Tomas Aarvak Sædgås Anser fabalis ? Minimum hekkebestand A.f. fabalis: Maksimum hekkebestand A.f. fabalis: Minimum hekkebestand A.f. rossicus: Maksimum hekkebestand A.f. rossicus: Globalforekomst:SædgåsahekkeriPalearktis,fra FennoskandiaogNord‐RusslandtilStillehavet (Follestad1994),medenbestandpåca.140000par. Deneuropeiskehekkebestandenbleregnetsomstabili perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Den fennoskandiskebestandenavtaigasædgås(nominat‐ underartenA.f.fabalis)sominkludererfuglerfrasvensk Lappland,Nord‐Norge,ogmuligensogsånordvestlige deleravfinskLapplandbleestimerttil5000‐6000 individerperioden2002‐2006(Skyllbergmfl.2008). Langtidstrendenforbestandenavtaigasædgåshar muligensværtstabil,menskorttidstrendenviseren nedgangsiden1999(Foxmfl.2010).Deneuropeiske bestandenavtundrasædgås(underartenA.f.rossicus) bleestimerttil550000individeri2008‐2009(Foxmfl. 2010). ForekomstiNorge:Sædgåsahekkeridagnestenbarei Finnmark(Aarvak&Øien2009).Deteridagigjenkun enlitenandelaventidligerestørrebestandpågrensen mellomNord‐TrøndelagogNordland(Øien&Aarvak 2013,JanEivindØstnesogRolfTerjeKroglundpers. medd.).Årligobserveresdetmellom100og200 rastendesædgjesspåValdakmyra,Porsanger.Våren 30 par 60 par 207 par 415 par 2012bledettalt152sædgjesspådetmestepå Valdakmyra(Øien&Aarvak2013).Sædgjesssomer observertrastendeomvåreneravunderartenA.f. rossicus.Merenn95%avallesædgjesssommyteriet viktigmyteområdepåVarangerhalvøya,somårlig overvåkesavNOF,eravunderartenA.f.rossicus.Hele 1659sædgjessbleobservertpådennemyteplasseni 2012(Øien&Aarvak2013). Upublisertegenetiskeundersøkelserviserathekke‐ bestandeniFinnmarkdreiersegomtounderarter,der underartenA.f.rossicushekkeritundrahabitateri Finnmark,mensA.f.fabalisharværtantattåhekkei skogtrakteneiøst(Aarvak&Øien2009).I2014bledet påvisthekkendetaigasædgjessvedflerelokaliteteri Sør‐VarangeriØst‐Finnmark(Karvonenmfl.2014).Det erusikkerthvorstorandelenavdesædgjessenesom rasteriPasvikdaleniØst‐Finnmarkpåvårtrekketsom faktiskhekkeriNorge,ogdetergodtmuligatdette dreiersegomfinskehekkefugler(Frafjordmfl.2012, MortenGüntherpers.medd.). IfølgeStrann&Bakken(2004)ersædgåsaenfåtallig hekkefugliTroms,somhovedsakeligforekommeride 25|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 indrefjellområdenenærriksgrensenmotSverigeog Finland.Hvorregelmessigdenhekkeridisseområdene erukjent.Deterogsåpåvisthekkendeparilavere‐ liggendefuruskogsområdernærstørrevannog bebyggelseiSalangen/Bardu.Bestandenhargåtttilbake sidenmidtenavforrigeårhundre.Sædgåserogså registrertihekketideniReisanasjonalpark(Birkeland &Strann2012).HekkebestandeniTromsermuligens på5‐10par,basertpåmulige,sannsynligeog konstatertehekkefunniStrann&Bakken(2004). StatusforsædgåsaiNord‐Trøndelagerogsånoe usikker.Observasjoneriårene2009‐2013vedvår‐ rasteplasseniHudningsdaleniRøyrvikkommuneviser mellom15‐31individeriapril‐mai,deralleerav underartenA.f.fabalis(Artsobservasjoner2014).Fire gjessharblittmerketmedsatellittsendereblantannet foråavslørehvordissehekker,ognoenhekkeområder erfunnet(JanEivindØstnesogTomRogerØsteråspers. medd.).EnbefaringiNord‐Trøndelagi2013fant2‐3 kull(tilsammenåtteunger)vedetvanniRøyrvik (AdriaandeJongpers.medd.).FuglermerketiRøyrviki Nord‐TrøndelagovervintreriDanmark.Overvintrings‐ områdeternoenfåmilfrarasteplassenebenyttetavde skotskefugleneundervårtrekk. Siden2008ersædgåspåvistsomhekkefuglveden lokalitetiNoreogUvdaliBuskerud(Stueflotten2009, LRSKBuskerudupublisert,EgilSoglopers.medd.).Det bleførstobservertnoesomkanhaværtsædgåsi områdeti2007,ogartenharhekketvellykketmed1‐2 parhvertåriperioden2008‐2013(medunntakavi 2012,dahekkingensannsynligvisbleødelagtpågrunn avhøyvannstand).Artenharmuligenshekketpå Hardangerviddaimangetiår,ogbleblantannet observertibegynnelsenav1980‐tallet(SteinByrkjeland pers.medd.).Engjennomgangavbildematerialetviser atdetherersnakkomtundrasædgjess.Detteertrolig detsørligstehekkefunnetavdenneunderartenihele utbredelsesområdet.Gjesseneerobservertiethøyfjells‐ område,hvorhabitatetkanbetraktessomtypisk hekkehabitatfordenneunderarten. MuligenshekkersædgåsaogsålengstøstiHedmark,der detforeliggerobservasjoneravgjessi,ellerinærheten av,egnedehekkeområdersommerstid.Detble observert17voksnesædgjesspåKvislaflået,Engerdal, 11.juni2008.Dettekanindikereatsædgjesshekkeri området,mendeteruvisstomdehekkerpånorskeller svensksideavgrensa.Nyligharsædgjessisentral‐ Skottlandblittinstrumentertmedsatellittsendere.Disse erblittobservertiAkershusundervårtrekk,ogi DalarnaiSverigepåseinvår/sommer(Scotland’sBean Geese2013,CarlMitchellpers.medd.).Fuglene oppholdtsegisammevassdragsomfugleneblesetti Engerdal.DesomerblittunderartsbestemtiEngerdal varavunderartenA.f.fabalis,somersomforventet, bådenårdetgjelderutbredelseninabolandetog habitatkravettildenneunderarten. FuglermerketiFinnmarkovervintrerhovedsakeligi Sør‐Sverige.Densvenskehekkebestandenerpå850par (Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderpå1700‐ 2500par,ogeritilbakegang(Valkamamfl.2011).Vi vurdererdennorskebestandenavsædgåstil207‐415 parA.f.rossicusog30‐60parA.f.fabalis(Tabell4). Påvirkningsfaktorer:Habitatødeleggelsefrahogst, dreneringavvåtmark,hytte‐ogveibyggingogvannkraft erdestørstetruslenepåhekkeplassene.Sædgåsaer sårbarforforstyrrelserframenneskeligaktivitet.Arten ersværtsky,noesomgjørdetvanskeligåkartlegge hekkebestanden,sidengjessenestikkeravselvom observatørenerpåstoravstandfrafuglene. EnoppsummeringavjaktstatistikkiNilssonmfl.(1999) viseratmellom50000‐60000taigasædgjessblirskutt årligiEuropa,ogifølgevandenBergh.(1999)skytes detkanskje60000‐80000tundrasædgjesshvertåri Europa.Foråvernedenlillebestandenavtaigasædgås somhekkeriSverigeogovervintreriSkottland/‐ Danmark,erdetinnførtlokalejaktrestriksjonerbådei Nordvest‐JyllandogiSentral‐Skottland(Nilssonmfl. 1999).Slikelokalerestriksjonerkanværeavgjørende foromenlitenlokalbestandklareråoverleveellerikke. INorgeharsædgåsaværttotalfredetsiden2002. Sædgåskanforvekslesmedandrejaktbarearter,ogen delsædgjessblirantakeligskuttiNorge(sef.eks.Mjøs 2012).Ioktober2013bleensædgåsringmerketpåen vårrasteplassiNord‐Trøndelagimai2010rapportert skuttiovervintringsområdetiDanmark(TomasAarvak pers.medd.). INord‐Trøndelagerkonkurransemedkanadagås Brantacanadensisihekketidenenmulignegativfaktor. Artenekankommeikonfliktspesieltvedhekke‐ plassene.KanadagåsaerforøvrigeninnførtartiNorge, ogstårpådennorskesvartelistaoverfremmedearter (Gederaasmfl.2012). Sædgåsakommerikkeivesentliggradikonfliktmed landbrukiNorge,sannsynligvisfordibestandenerliten, ogatdetikkeerstoreansamlingeravartenilandet utenomunderrastingpåvårenogpåsommeren.Selv slikeansamlingeravgjessbeståravkunrelativtfå individer(pådetmesteetparhundregjess).ISverige opptrersædgjesseneilangtstørreflokker,ogarten kommerikkeikonfliktmedbønder. Relevantestudier:NOFharovervåketsædgåsi Finnmarksiden2003,medårligovervåkingpå vårrasteplassenpåStabbursnes(Porsanger)ogpå myteplassenpåVarangerhalvøya.Endelfuglerharblitt fangetogmerketmedhalsringerbådevedvårraste‐ plassen(10)ogpåmyteplassen(120),ogettitallsfugler harogsåblittutstyrtmedsatellittsendere.I2013ble40 sædgjessimyteområdetutstyrtmedlysloggereitillegg tilhalsringer.Blodprøvererogsåsamletinnrutine‐ messigforåkunnestuderesystematikkenhosarten. 26|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 HøyskoleniNord‐Trøndelag(HiNT)harfangetsædgjess påvårrasteplasseniHudningsdaleniRøyrvikiperioden 2010‐2013.Determerketfireindividermedbåde halsringogsatellittsender.Måletmedmerkingenerå finneuthvorgjesseneovervintreroghvordehekker. Deterogsåmerketendelsædgjessavbeggeunder‐ artenemedhalsringerivårenaboland,ognoensomhar blittmerketiUmeåogLuleåiSverigeersettpå ValdakmyravedStabbursnespåvårenog/ellerpå myteplasseniVaranger. Tabell 4. Bestandsstørrelse for sædgås i Norge fordelt på de to forekommende underartene. A.f. rossicus A.f. fabalis Trend År 200-400 10-30 A.f. rossicus: + A.f. fabalis: 0/(-) 2014 5 0 0 10 0-5 10-15 0(?) 2005-2014 2013 2013 2-10 0 0 2008-2013 Norge 207-415 30-60 Forrige estimat 50-200 (begge underarter) Sædgås Finnmark Troms Hedmark Nord-Trøndelag Buskerud Kilde Øien mfl. 2013, Ingar Jostein Øien og Tomas Aarvak pers. medd. Egne vurderinger Egne vurderinger Jan Eivind Østnes og Rolf Terje Kroglund pers. medd. Stueflotten 2009, LRSK Buskerud, Stein Byrkjeland og Egil Soglo pers. medd. BirdLife International 2004 Kortnebbgås Anser brachyrhynchus Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:NoenfåparharhekketpåfastlandetiNorge sidendetførstehekkefunneti2003(Irgens2004).Vi vurdererbestandenidagtil1‐2parbasertpå observasjoneriArtsobservasjoner. SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational (2004)bleSvalbardbestandenestimerttil12.250‐ 18.800par.Detteestimatetvarforhøytogbleberegnet utfraopplysningeromandelungfugleribestanden, menutenåtahøydefordenikke‐hekkendeandelenav bestanden.HekkebestandenpåSvalbardharøkt 1 par 2 par 7 000 par 14 000 par betydeligiløpetavdesistetiårene.Imidtenav1960‐ talletvarbestandenunder15000individer.Vinteren 2013‐2014bledetestimertåvære76000individeri Svalbardbestanden,somvarenlitennedgangfraforrige sesong(Madsenmfl.2014).Basertpådataomunge‐ produksjonenmellom2008‐2012,bledetestimertå hekkeetstedmellom7000og14000par(Jesper Madsen,UniversitetetiAarhus(DK)pers.medd.). Dverggås Anser erythropus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Dverggåsaerenpalearktiskartsom hekkeriFennoskandia,ogøstovergjennomNord‐ RusslandogSibirtilStillehavet(BirdLifeInternational 2004,Lorentsen1994a).Deneuropeiskebestandenble 20 par 25 par estimerttil240‐450pariperioden1990‐2000,hvorav inntil400parhekkeriRussland(BirdLifeInternational 2004).Dennorske(fennoskandiske)bestandenutgjør mindreenn1%avdenglobalebestanden.Sågodtsom 27|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 heledenfennoskandiskebestandenhekkeriNorge. Dennebestandenergenetiskunik,ogregnessomen egenforvaltningsenhet(Ruokonenmfl.2004,2010). ForekomstiNorge:Framtilmidtenavdet20.århundre vardverggåsaenvanligartsomhekketistoredelerav Fennoskandia,ogNorderhaug&Norderhaug(1984) estimertedennorskebestandentilrundt10000 individervedbegynnelsenavdet20.århundret.Siden 1940‐tallethardenfennoskandiskebestandenhatten dramatisketilbakegang,til60‐90hekkendeparpå sluttenav1970‐tallet(Norderhaug&Norderhaug 1984).Somfølgeavdendramatiskebestands‐ reduksjonenbleartenfredetiNorgei1970.Bestands‐ nedgangenfortsattetiltrossforfredningeniNorge,og på1990‐talletvardetunder100individerigjen (inkludertdenikke‐reproduserendedelenav bestanden).Artenharforsvunnetsomhekkefuglfra storedeleravdenstidligereutbredelsesområde.F.eks. finnesdenikkelengerhekkendeiNordland(Øien& Aarvak1993).Nestenheledenfennoskandiske bestandenhekkerinnenforetbegrensetområdepå Finnmarksvidda.Sannsynligvishekkernåenkeltepar andrestederiFinnmark,samtitilgrensendedelerav FinlandogSverige.I2007‐2010varbestandennedei under15produksjonspar(Aarvakmfl.2009,NOFs overvåkingsprosjektpådverggås).Imidlertidserdetut tilatdensterkenegativetrendenharsnudd,ogantallet harøktiperioden2010‐2015tilrundt25‐30par(Øien &Aarvak2012,NOFsdverggåsprosjekt). Denviktigsterasteplassenfordverggjessomvåreni NorgeerValdakmyraiIndrePorsangerfjordiFinnmark. Herrasterdverggjesseneframidtenavmaiogframtil førsteukaijuniførdedrarinntilhekkeområderpå vidda.OmhøstenerIndrePorsangerfjord(Valdakmyra‐ /Oldereidneset/øyeneiPorsangerfjorden)ogsåetviktig områdeforrastendedverggjess.Omfangetav dverggjessenesrastingidetteområdetomhøstener knyttettilgjessenesungeproduksjon.Mislykkesparene medhekkingendrardeøstovertilmyteområderiNord‐ Russland(blantannetTaymyrhalvøya).Ikke‐ kjønnsmodnefuglertrekkerilikhetmeddisseparene tidligereennparmedvellykkethekking,ogdrarøstover alleredeimånedsskiftetjuni‐juli.Dissetrekkerderetter søroverlangsenøstligtrekkrute(Øien&Aarvak2012). Dverggjessmedungerstartervanligvishøsttrekketi sluttenavaugustellertidligiseptember.Dissefuglene følgerenmervestligtrekkruteennikke‐hekkende fuglerogfuglermedmislykkethekking.Dissedrarførst østovertilKaninhalvøya,videreviadetøstligeUngarn tilKerkinisjøeniNord‐Hellas,ogsåtilEvrosdeltaet mellomHellasogTyrkia.Returtrekkfravinter‐ kvartereneermerdirekteviadebaltiskestateneog Finland(Øienmfl.2009). Årligetellingeravantallparmedungerogstørrelsenpå ungekulliPorsangerfjordengirengodindikasjonpå hekkesuksessen.Detbleobservert33individerpå Valdakmyraiseptember2014,derav22voksneog11 årsunger,fordeltpåsekskull.Iseptember2015bledet registrertrekordproduksjonmedminst73ungerfordelt på22ungekull(kilde:www.piskulka.net). BestandeniSverigevari2012på20par,deralle stammerfrautsettinger(Ottossonmfl.2012).IFinland erartenmuligensutdøddsomhekkefugl(Valkamamfl. 2011),ogdetbleikkefunnettegntilhekkende dverggjessiartenstidligerekjerneområdeisiste halvdelav2000‐tallet(Sulkavamfl.2009). Påvirkningsfaktorer:Deterutarbeidetbådeen nasjonalogeninternasjonalhandlingsplanfordverggås (Direktoratetfornaturforvaltning2009a,Jonesmfl. 2008).Hovedmåleteråbevaredenfennoskandiske dverggåsbestandenogsikrebådeeksisterendeog tidligereraste‐,hekke‐ogfjærfellingsområderfor dverggjessene.Dverggåsaerenprioritertarti Naturmangfoldloven,ogdeterlagetenegenforskriftfor artensomblefastslåttvedkongeligresolusjonvåren 2011(Miljøverndepartementet2011a).Hensiktenmed forskrifteneråivaretaartenisamsvarmed forvaltningsmålforarteriNaturmangfoldloven. Forskriftenfastslåratenhverformforuttak,skadeeller ødeleggelseavdverggås,herundereggogreir,er forbudt.Somødeleggelseregnesallehandlingersomer egnettilåskade,forstyrreellerpåannenmåteforringe individeravarten. Porsangerkommuneharutarbeidetenforvaltningsplan forgrågås(Birkeland&Wegener2013).Området omfattetavdenneplaneninkludererviktigelokaliteter fordverggjess(bådelokalitetersomerbenyttetidagog lokalitetersomtidligereerbruktavdverggjessogsom fremdeleserintakte).Skremmingavgrågjessvillkunne føretilforstyrrelseravdverggjess.Deteravgjørendeat gjessenefårbeiteifredmedminstmuligforstyrrelser. Forstyrrelserkanføretilatdverggjessenefårdårligere kondisjonførhekking,Dettekanføretilatde produsererfærreegg,elleratdemåtilbringemertidtil næringssøkbortfrareiret,noesomkanøkefarenfor eggpredasjon. Deviktigstefaktorenesomkanmedvirketilenfortsatt tilbakegang,ellersomhindrerbestandsøkning,erde somforårsakerdødelighethosvoksnefuglerbådeved raste‐,hekke‐ogovervintringsområdene.Dette inkludererjakt,selvomartenerfredetisamtligeland derdenopptrer,ogtildelspredasjon(Jonesmfl.2008). Dverggjesssomikkehekker(yngrefuglerellerfugler utenpartner),ellersomharmislyktesmedhekkingen, tarenøstligtrekkrutetilmyteområderiTajmyriSibir. Påtrekketvideresøroverderfrautsettesdeforetstort ulovligjaktpress(Øienmfl.2009). Foråreduserepredasjonstrykkpådverggjesspå hekkeplasseneblirdetårlig(etter2008)tattutrødrev 28|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 påvårenførhekkesesongensstart.Vanligantaller mellom50og80individer,meni2012,åretetteret stortsmågnagerår,blehele265rødreverfeltikjerne‐ hekkeområdetiFinnmark(StatensNaturoppsynAlta pers.medd).Enpotensielltrusselfordverggjess kommerframårhundNyctereutesprocyonoides,somer underinnvandringfraFinlandogRussland,ogsomer kjentforågjørestoreskaderikolonieravsjøfuglerog våtmarksfugler.Mårhunderpåvistfleregangeri Finnmarkdesistetiårene. BådeiSverigeogiFinlanderdetblittsattutdverggjess somharblittoppfostretmedhvitkinngjessBranta leucopsissomfosterforeldre(vonEssen1991).Noenav gjessenesomharblittsattutharopphavfradyrehager ogvannfuglsamlinger,derdetikkeharblitttatthøyde fortilstedeværelseaveventuellegenerfraandrearter, somf.eks.tundragåsAnseralbifronsoggrågåsAnser anser.Analyserharvistatmangeavfuglenesomhar blittsattuter«forurenset»medgenerfrabåde tundragåsoggrågås(Ruokonenmfl.2007).Dessuten hybridisererdverggjessmedhvitkinngjesssomerbrukt somfosterforeldre,ogderesavkomkanværefruktbare. Inyeretidharsvenskenebruktgenetisk«renere»gjess, somblirsluppetututenforeldre.Disseharvandretialle retninger,ogmangeharblittobservertibl.a.Norgeog Estland.Deterenstorfareforatdissefinnerveieninni utbredelsesområdetfordenfennoskandiske dverggåsbestanden.Imai2015bleenavdesvenske utsattedverggjesseneobservertsammenmeddeville fennoskandiskedverggjessenepåValdakogdette individetblefeltavStatensNaturoppsynforåhindre negativpåvirkningpådenfennoskandiske dverggåsbestanden. Ødeleggelseavområderbruktavdverggåsundertrekk, mytingellerkanpåvirkeartennegativt.Aktivitetersom kanføretilødeleggelserinkludererdrenering, oppdyrkingogforurensing. Relevantestudier:Siden1990hardverggåsablitt overvåketveddenviktigsterasteplassenilandet,ved Valdakmyra/StabbursnesiPorsangeriFinnmark.Dette arbeidetutføresavNOF.Overvåkingenskjerbådepå vårenogpåhøsten.Undervårrastingenidentifiseres alleindivideneifeltbasertpådeunikemønstreneav mørkebukflekker.Itilleggermangemerketmed fargeringer.I1995,1997,2006og2009blenoengjess utstyrtmedsatellittsenderesomblebenyttettilå avslørebådetrekkruteogovervintringsområderforde fennoskandiskedverggjessene(Lorentsenmfl.1998, Aarvak&Øien2003). Dverggjesseneblirogsåovervåketpårasteplasserogi overvintringsområdeneiutlandet.Observatørene notererbådeantallgjess,aldersfordelingoghvor gjessenebeiterog/ellerraster,samtomdeterjakti området.Slikinternasjonalovervåkingerviktigforå kunnebevaredenresterendebestandenavdverggås. NOFharværtsentralibevaringsarbeidetfordverggjess bådeiNorgeogiutlandet. Hele den nåværende fennoskandiske bestanden av den kritisk truete dverggåsa hekker antakelig i Finnmark, og Norge har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten. Internasjonalt samarbeid, satellitt-telemetristudier og predatorkontroll i hekkeområdene har bidratt til at det fremdeles er et håp om å redde artens forekomst hos oss. © Tomas Aarvak 29|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Grågås Anser anser Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 18 000 par 21 000 par Ibegynnelsenav1990‐talletbledennorskebestanden avgrågåsestimerttil7000‐10000par(Gjershaugmfl. 1994).I2002haddebestandenøkttil10000‐12000 par.Bestandenharsidenøktytterligereogharutvidet utbredelsensin,ogblei2015estimerttilåværemellom 18000og21000par(ArneFollestadpers.medd., Norskinstituttfornaturforskning). Den norske grågåsbestanden har i lang tid vært økende, og bestanden er nå dobbelt så stor som den var for 20 år siden. © Paul Shimmings Kanadagås Branta canadensis ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: KanadagåsableintroduserttilNorgeførstpå1930‐ tallet.Somfølgeavutsettingerinyeområderogen vekstibestandenbledetantattåvære1500‐2000pari Norgetidligpå1990‐tallet(Gjershaugmfl.1994).Selv ombestandenkanskjeharøktinoendeleravlandet sidendette,erdetlitedatapåbestandsutviklingenfra myeavartensutbredelsesområde.Inoenområderer detrapportertentilbakegang.IOsloogAkershushar forvaltningstiltakmedeggpunkteringtroligbidratt sterkttildenbetydeligebestandsnedgangensomhar værtobservertrundtindreOslofjordsiden1990‐tallet (Andersen&Bergan2013). Bestandenharsomfølgeavtiltaketgåtttilbakeiindre OslofjordogAkershusfra58hekkendepari1992til11 pari2009(Isaksen2010).Utviklingeniinnlandeter mindrekjent,menmanharikkesettnoenbetydelig reduksjonder(Haaverstad2012).Jaktutbyttetfor kanadagåseriunderkantav3000individerårlig,ogde flesteavdisseerungfugler(Statistisksentralbyrå 2015).Deterknyttetusikkerhettilhvorstorandelav 2 000 par 4 000 par kanadagåsbestandensomblirskutt,menforgrågås estimeresdetatrundt10‐15%avhøstbestandenblir skuttårlig(ArneFollestad,Norskinstituttfornatur‐ forskningpers.medd.).Hvisviantarat10%av kanadagjesseneblirskutthvertår,fårvientotal høstbestandførjaktapå30000individer. UndersøkelseriOsloogAkershusiperioden2007‐2010 viserenungfuglandelpå15‐30%hoskanadagåspå dennetiden(Isaksen2010).Hvisungfuglandelener tilsvarendeirestenavlandet,betyrdetatrundt450‐ 900avdeskuttekanadagjesseneerårsunger.Isnitt produsertehvertvellykkethekkepar(n=81)iOslocirka treungerpå1990‐tallet(PaulShimmings,upubliserte data).De450‐900ungekanadagjesssomblirskuttårlig vildatilsvare150‐300ungekull.Hvisdettetilsvarer10 %avbestanden,fårvi1500‐3000parmedvellykket hekking.Sidenikkealleparfårframungervildenreelle hekkebestandenværenoehøyere,ogviantyderderfor enbestandpå2000‐4000parkanadagåsiNorge. 30|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hvitkinngås Branta leucopsis Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:ArtenhekketførstrundtOslofjordeni1979, oghaddeibegynnelsenav1990‐talletspredtsegtil hekkelokaliteteriTelemark,ØstfoldogVestfold (Bengtsonmfl.1994).Gjershaugmfl.(1994)estimerte dennorskebestandenvedbegynnelsenav1990‐tallet tilrundt15par.Etterdetteharartenspredtseg videre,bådetilinnlandslokaliteter(f.eks.Hedmarkog Oppland)oglengervestovertilAgder‐fylkeneog Rogaland,ogmedhekkefunnsålangtnordsomiSør‐ Trøndelag(Artsobservasjoner2014). Dethekkernærmere300pariindredeleravOslo‐ fjorden(Andersen&Bergan2011),ogi2014bledet estimertåhekkerundt160pariskjærgårdeni Vestfold(EgilSoglopers.medd).Itilleggkommerover 50parfradenøvrigekystenavSør‐ogSørvestlandet, over100parfraØstfoldsskjærgård,samtenhåndfull parfraOpplandogHedmark(Artsobservasjoner 2014,Finne&Fjellbakk2013).Detforeliggerogså hekkefunnavhvitkinngåsfraHornøyaiFinnmarkfra desisteårene(Artsobservasjoner2014),mendisse fuglenesopprinnelseeruklar.Meddissetallenesom utgangspunktanslårviatdeter600‐700parsom hekkeriSør‐Norgeidag. Ringgås Branta hrota ? 600 par 700 par 12 000 par 15 500 par SvalbardogJanMayen:Svalbardbestandenav hvitkinngåsvarnærutryddelseetterdenandre verdenskrig,ogi1948vardennedeikun300 individer(Owen&Norderhaug1977).Sidenfredning bådeiovervintringsområdetiStorbritanniaogi Norge/Svalbardharbestandenøkt.I2002ble bestandenangitttilåværepå9500‐11000hekkende par(BirdLifeInternational2004).I2004ble bestandenberegnetsomenprosentandelavden totalebestandenmedvellykkethekking,menutenåta høydefordenikke‐hekkendedelenavbestanden,slik atestimatetbleforhøyt. Basertpåenvinterbestandpå31000individeri 2012,ogvedåtahøydeforandelenavindividerisitt første(1k)ogandrekalenderår(2k)(desomikkehar enpartner)isammesesong,blehekkebestanden estimerttilrundt12900par(LarryGriffin,The WildfowlandWetlandsTrustpers.medd.).Bestanden harfluktuertmellom30000og38000individerde sistetiårene(Griffin2014),ogvivurdererhekke‐ bestandentilåliggepåmellom12000og15500par. Hekkebestand Svalbard: > 1 000 par SvalbardogJanMayen:UnderartenB.h.hrota (lysbuketringgås)hekkerpåSvalbard.Hekke‐ bestandenbleiperioden1995‐2003vurderttil500‐ 1500par(BirdLifeInternational2004).Total‐ bestandeniDanmarkogEnglandvinteren2012‐2013 varpå6800individer.Fuglenehekkerbådepå SvalbardogpåGrønland(Clausenmfl.2003),ogdet Gravand Tadorna tadorna ? eridaguvissthvorstorandelavbestandensom faktiskhekkerpåSvalbard(PrebenClausen, UniversitetetiAarhus(DK)pers.medd.).BådePreben Clausen(pers.medd.)ogBangjordmfl.(2013) estimertebestandentilåværepåminst 1000parpåSvalbard. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavgravandblevurderttil2000‐5000pari perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),ogble antattåværeiøkning.Bestandenbleregnetsomstabili perioden1990‐2003,ogbestandsestimatetforble uendret(BirdLifeInternational2004).Etterdetteer 1 600 par 3 200 par trendenfordennorskebestandenuklar,ogdetfinnes endellokalevariasjoneribestandstrendene.Basertpå bestandsestimaterfrarundthalvpartenavlandets fylkerderartenforekommer,harvivurdertbestanden til1600‐3200par. 31|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Brunnakke Anas penelope ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avbrunnakkeiperioden1970‐1990til3000‐6000 hekkendepar.Detbleikkeangittbestandsestimaterfor hvertlandi«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational 2004).Hvisvitarutgangspunktientetthetpå0,5‐1,5 par/km2(Ottossonmfl.2012),ogatca.enfjerdedelav 5 000 par 15 000 par våtmarksområdeneiNorgeeregnetsomhekkehabitat forbrunnakke,vurderervidennorskebestandentil 5000‐15000par.Vipresisererimidlertidatvimangler godedataforlokalehekkebestanderogutviklingenav bestandeniNorge,såestimateternoksåusikkert. Det nye bestandsestimatet for brunnakke tar utgangspunkt i svenske hekketettheter og areal av norske våtmarker, og er dobbelt så høyt som det tidligere estimatet for arten. Bildet viser en voksen hann. © Oddvar Heggøy Mye tyder på at den norske hekkebestanden av snadderand er i svak økning, men arten er fremdeles en svært sjelden hekkefugl hos oss. Framgangen henger trolig sammen med økende hekkebestander både i våre naboland og i Europa for øvrig. © Emil Krokan 32|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Snadderand Anas strepera Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Snadderandaerenholarktiskart somhekkeroverstoredeleravdennordligehalvkule, inkludertmyeavEuropa(Størkersen1994a).Både antallogutbredelsehossnadderandiNordvest‐Europa øktemed8‐10%peråriperioden1967‐1990,og bestandenvarantakeligstabiliperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Myeavøkningenskyldes antakeligklimaendringer,somskapermeregnet habitat.Artentarogsåibruknyelokaliteteridelerav utbredelsesområdet,somf.eks.kunstigedammer(Fox& Mitchell1988). Denglobalebestandenblei2006estimerttilmellom3,2 og3,8millionerindivider(WetlandsInternational 2006),deravca.60000individeriNordvest‐Europa (BirdLifeInternational2004).IfølgeWetlands International(2014)erbestandstalleneiNordvest‐ Europaøkende.DetfinnesfåhekkendepariNorge,og dennorskebestandenavsnadderandutgjørmindreenn 1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Snadderandaerensjeldenog sporadiskhekkefugliNorge.Norgeliggeriutkantenav artensutbredelsesområde.Artenhekkervedgrunneog næringsrikesjøermedfrodigvegetasjon(bådefersk‐ vannogbrakkvann),helstiåpnelandskap(Scott&Rose 1996).Underfeltarbeidettil«Norskfugleatlas»mellom 1970og1990(Gjershaugmfl.1994)bleartenpåvist hekkendeiNorgemednihekkefunnvedsjuforskjellige lokaliteter(Størkersen1994a). SelvomsnadderrandaikkeerpåvisthekkendeiTroms erdetmistankeomhekkingetteratparerobserverti egnetevanntidligisesongen.Detfinnesdessuten mangevannmedegnethabitatifylketsomikkeblir besøktavornitologer(Karl‐BirgerStrannpers.medd.). Deterestimertatdethekkerinntil5pariNordland (LRSKNordlandpers.medd.,seTabell5). SnadderandaerkonstaterthekkendepåTautraiFrosta, Nord‐Trøndelag,vedtreanledninger;hhv.i1993,2006 og2008(Falkenberg2014).Årlighekkerdet0‐3pari Nord‐Trøndelag(LRSKNord‐Trøndelagpers.medd.),og inntil1pariSør‐Trøndelag(LRSKSør‐Trøndelagpers. medd.).ArtenerikkekonstatertsomhekkefugliMøre ogRomsdal,mendetforeliggerfunnihekkesesongen,så enkelteparkanhahekketifylket(Artsobservasjoner 2014).MuligenskandetogsåhekkeenkeltepariSogn ogFjordane(LRSKSognogFjordanepers.medd.).Det foreliggeringenhekkefunnfraHordaland(LRSK Hordalandpers.medd.). LandetsstørstehekkeforekomstfinnespåJæreni Rogaland,dersnadderandablepåvisthekkendeseks gangeriperioden1978‐1997og28gangeriperioden 12 par 51 par 1999‐2007(Dagsland2008).Isistnevnteperiodeble detårligpåvistmellomettogåttekull,deflestei Ergavannet,Klepp.LRSKRogaland(pers.medd.)anslår bestandenavsnadderandifylkettil10‐20par(Tabell 5).DenrelativtgodehekkeforekomsteniRogalandhar sammenhengmedetrikeligutvalgavegnedenærings‐ rikeferskvannslokalitetersomjevnligbesøkesav ornitologer. DetenestesikrehekkefunnetavsnadderandiVest‐ Agdererfra2005,daetparhekketpåFlekkerøyai Kristiansandkommune(Gustavsen2009).Artener ellerssettihekkesesongenvedenrekkeanledninger,og fylkesbestandeneravLRSKVest‐Agder(pers.medd.) anslåtttil0‐2par(Tabell5). SnadderandablefunnetiBuskerudforførstegangi 1968,ogharsiden2002blittobservertårvisst (Stueflotten2007,Artsobservasjoner2014).Selvom hekkingikkeerpåvist,erartenfunnetihekketideni passendehabitater,ogdenkanmuligenshekkeifylket (LRSKBuskerudpers.medd.).Detforeliggeringen hekkefunnellerrapporteromsannsynlighekkingav snadderandfrafylkeneFinnmark,Hordaland,Telemark, Aust‐Agder,OpplandellerOsloogAkershus. Somdatamaterialetvisererdetrelativtfåbekreftede hekkefunnavsnadderandiNorge,tiltrossforatet flersifretantallindividerblirsetthvervår.Dettekan sannsynligvisforklaresbådevedatsnadderandakan værevanskeligåoppdageihekkesesongen,ogatarten kanhekkevedvannsomsjeldentbesøkesav ornitologer.Vedenoppsummeringavdefylkesvise estimatenefårviennorskbestandiintervallet12‐51 par(Tabell5).Imidlertiderdetlitesannsynligat maksimumstalletfordeulikefylkenevilhekkeiénog sammesesong,slikatdetårligemaksimumstalletnoker endellavereenndette. Forfåårsidenbledenfinskehekkebestandenvurdert til500‐1000par(Valkamamfl.2011).Densvenske bestandenerpåsinsidevurderttil1600par(Ottosson mfl.2012).Ibeggedisselandeneerbestandenøkende. SnadderandbestandeneharforøvrigøktiheleEuropa desistetiårene(WetlandsInternational2014). Påvirkningsfaktorer:Norgeliggeriutkantenav snadderandasutbredelsesområde.Klimaendringerog habitatendringerernokviktigefaktorersomkan påvirkeframtidigforekomstavarten.Dennorske bestandenerliten,ogernokavhengigavpåfyllav individerfravårenaboland.Somhosandrevannfugler ersnadderandautsattforvannforurensning. 33|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Relevantestudier:Detpågårfortideningenspesielle studierrettetmotsnadderandiNorge.Artenblirtalt undervintertellingeriflereeuropeiskelandiregiav nasjonalevannfuglinventeringer,somrapporterer videretilWetlandsInternational. Tabell 5. Fylkesvis bestandsoversikt for snadderand i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Snadderand Min Maks Trend År Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland Vest-Agder Telemark Buskerud Hedmark Østfold 1 1 0 0 0 0 10 0 0 0 0 0 5 5 3 1 1 1 20 2 2 1 5 5 ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? 2000-2013 2000-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2014 2008-2013 2008-2013 2007-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 Kilde Norge 12 51 + Forrige estimat 1 10 2002 Karl-Birger Strann pers. medd. LRSK Nordland pers. medd., egne vurderinger LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. BirdLife International 2004 Krikkand Anas crecca ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avkrikkandiperioden1970‐1990til30000‐50000 hekkendepar.Tiårsenereblebestandenantattåvære stabilogbestandsestimatetvarfortsattuendret (BirdLifeInternational2004).Vikjennerikketil grunnlagetfordissetidligerebestandsestimatene.Selv omdetkunergroveanslag,harLRSKinoenfylker foreslåttbestandsestimaterisinerespektivefylker,og detfinnesnoenpublisertefylkesviseestimater.Deter estimertåvære150‐300pariSognogFjordane,400‐ 600pariVest‐Agder(LRSKVest‐Agderpers.medd.), 800‐1000pariAust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers. 20 000 par 30 000 par medd.),200‐2000pariTelemark(LRSKTelemarkpers. medd.),750‐1500pariBuskerud(Stueflotten2007), 1000‐1500pariOppland(LRSKOpplandpers.medd.), 50‐150pariOsloogAkershus(LRSKOsloogAkershus pers.medd.)og300‐700pariØstfold(Fredriksenmfl. 2011).Viharekstrapolertdissetallenetilrestenav landet,ogvurdererdennorskebestandentilåliggei intervallet20000‐30000par.Dettebetyrikke nødvendigvisatbestandenhargåtttilbakesiden1970, menhelleratdatagrunnlageterforskjellig.Selvom talleneergrove,anservidetteestimatetforåværenoe mernøyaktigenndetforrige. Stokkand Anas platyrhynchos Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Stokkandaervårdesidertvanligstegressand.Iperioden 1970‐1990blebestandenvurdertavGjershaugmfl. (1994)til40000‐70000par.Bestandenbleantattå værestabilmellom1990og2003,ogdetsamme estimatetblebrukti«BirdsinEuropeII»(BirdLife 43 000 par 75 250 par International2004).IfølgeDalbymfl.(2013)vardeten økningibestandenpå7,5%mellom1996og2010.Hvis viantarattidligereestimaterforartenerkorrekte,vil denneøkningenresultereietnyttbestandsestimatpå 43000‐75250hekkendepariNorge. 34|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Stjertand Anas acuta ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Stjertandaharenholarktisk utbredelse,ogerenutbredthekkefuglinordligeog sentraledeleravEuropa.Artenharenmernordlig hekkeutbredelseenndeandregressendene(Berndt& Kauppinen1997).Deneuropeiskebestandeneri størrelsesordenen320000‐360000par(BirdLife International2004).BestandeniEuropaøkterasktpå førstehalvdelav1970‐tallet(Owenmfl.1986),men detharværtenmoderatnedgangideneuropeiske bestandeniperioden1990‐2000(BirdLife International2004).IfølgeWetlandsInternational (2014)erbestandstalleneiNordvest‐Europaigjen økende.Dennorskebestandenutgjørmindreenn1% avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Stjertandahekkerspredtover helelandet,hovedsakeligilavereliggendefjellstrøki Sør‐NorgeogiindredeleravFinnmark(Jacobsen& Ugelvik1994b).Gjershaugmfl.(1994)anslo hekkebestandenavstjertandtilmellom200og1000 par,ogi2004bledennorskebestandenvurderttil 500‐2000par(BirdLifeInternational2004).Vår fylkesvisegjennomgangavantallpargiretnytt estimatpå215‐550pariNorge(Tabell6).Det manglerimidlertidgodetallfraNord‐Norge,dervi forventeratdeflesteparenehekker. BestandenavstjertandhargåtttilbakeiFinlandog Sverige(Valkamamfl.2011,Ottossonmfl.2012),og detersannsynligatdetogsåideleravNorgeharvært entilbakegang.Likevelskyldesnokulikhetenemellom detnyebestandsestimatetogeldreestimateriminst likestorgradetbedredatagrunnlagidenne gjennomgangen.IStorbritanniaerdetregistrerten nedgangpåover50%iløpetavensjuårsperiode (vintrene2005/06‐2012/13),utenatdetforeligger noengodforklaringpådette(Austinmfl.2014).Selv ommyeavnedgangeniantallovervintrende stjertenderiStorbritanniakanforklaresavetskiftetil overvintringsområderlengerøst(detharværten økningiNederland;Austinmfl.2014),kannedgangen iantallhekkendeparideskandinaviskelandeneogså spilleenrolle.Detenesteutenlandskegjenfunnetav enstjertandringmerketiNorgevarfraSkottland (Bakkenmfl.2003). Selvomartenerrelativtlettåoppdage,erdetforflere fylkerdårligkunnskapomforekomstenavarteni hekketiden.Artenerikkepåvisthekkendeinyeretidi fylkeneHordaland,Vest‐Agder,Vestfold,Osloeller Akershus. DetviktigstefylketforstjertandaiNorgeerFinnmark. Hererartenvanligstindrestrøk,selvomdenogså 215 par 550 par finnesiytrestrøk(Frantzenmfl.1991).Artener, sammenmedkrikkandAnascreccaogbrunnakke Anaspenelope,blantdevanligstegressenderved egnedevannifylket.Fravårogtidligsommererdet rapportertmangeindividerfralavlandslokaliteterog fjordarmeriFinnmark(Artsobservasjoner2014). Detteerfuglersomsamlersegipåventeavatisenblir bortefravannenepåhekkelokalitetene.Troligdreier detsegomrundt50‐90par.Imidlertiderdisse observasjonerstortsettfrastedermedbra observatørdekning,ogdeterselvfølgeligmangesom forbliruoppdaget.Deterderforikkeusannsynligat dethekker100‐300parstjertandiFinnmark. StjertandaerenforholdsvisvanlighekkefugliTroms. Hovedutbredelseneriindrestrøk,menartenhekker ogsåiytrekyststrøksomf.eks.pådestørsteøyene. Bestandenifylketblei2004ansettåhaværtstabilde siste30årene(Strann&Bakken2004).Detblir rapportert15‐25parfraTromsfravårogtidlig sommerhvertår(Artsobservasjoner2014).Vedåta høydeformanglenderapporteringpågrunnavdårlig dekningistoredeleravfylket,erfylkesbestanden sannsynligvishøyere,ogviantaratdetkanhekke50‐ 100parstjertenderiTroms.Avde25‐50parenesom hekkeriNordlandfinnesmellom10‐30pariLofoten ogVesterålen,mensrestenavbestandenhekker spredtifylket(JohnStenersenpers.medd.). IVest‐Agdererstjertandakunpåvistsomhekkefugli Sirdalkommune,ogdasisti2005(LRSKVest‐Agder pers.medd.).Artenerensjeldenhekkefuglihøyere‐ liggendedeleravBuskerud,ogdetbleantattåhekke 5‐20parifylketpåmidtenav2000‐tallet(Stueflotten 2007).Detteestimateterfortsattuendret(LRSK Buskerudpers.medd.).IOpplandblehekkebestanden iperioden1970‐1992anslåtttil10‐25par(Norsk OrnitologiskForening,avd.Oppland1997).I1998ble hekkebestandenvurderttilåværeidenøvredelenav intervalletfraperioden1970‐1992(Opheim1998). Opheimmfl.(2010)rapporterteatdetvarsværtfå observasjonerihekketidadesenereårene,noesom kanindikereennedgangibestanden. ISverigeharbestandenavstjertandgåtttilbakede sistetiårene,ogerestimerttil820par(Ottosson 2012).Denfinskehekkebestandenharogsågått tilbake,ogerperidagpå8000‐15000par(Valkama mfl.2011). Påvirkningsfaktorer:Stjertendersamlersegistore konsentrasjonerivinterhalvåret.Halvpartenavde overvintrendestjertendeneiNordvest‐Europable funnetvedkun13lokaliteter(Ridgill&Fox1990). 35|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Dettegjørartenutsattforforurensning,sykdommer, parasittero.l. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågående studierrettetmotstjertandiNorge.Artenblir innrapportertundervintertellingeriflerelandiregi avnasjonalevannfuglinventeringersomrapporterer videretilWetlandsInternational. Stjertandas hekkeutbredelse i Norge har sitt tyngdepunkt i nord. Det nye bestandsestimatet er lavere enn tidligere estimater, men det er samtidig knyttet usikkerhet rundt representativiteten for de nordnorske fylkesanslagene. © Oddvar Heggøy Tabell 6. Fylkesvis bestandsoversikt for stjertand i Norge. Stjertand Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland Vest-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark Østfold 100 50 25 1 5 5 0 0 0 0 5 20 5 0 300 100 50 5 10 10 2 2 2 2 20 25 15 5 Norge 216 548 Forrige estimat 500 2 000 Trend - (?) År Kilde 2010-2014 2010-2014 2014 2004-2014 2013 2010-2014 2013 2014 2000-2013 2013 2007 1998-2006 2013 2013 Egne vurderinger Egne vurderinger LRSK Nordland pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. Stueflotten 2007 Opheim 1998 LRSK Hedmark pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. 1990-2003 BirdLife International 2004 36|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Det nye bestandsestimatet for skjeand antyder at tidligere estimater for denne arten har vært for høye, og trolig hekker i underkant av 100 par hos oss. Arten er utvilsomt langt mer fåtallig hos oss enn den er hos våre naboland i øst. © Ingar Jostein Øien Skjeand Anas clypeata ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Skjeandahekkergjennomheleden holarktiskeregionen,ogerenfåtallighekkefugli Norden(Størkersen1994b).Denhekkeroverstore deleravEuropa,somutgjørca.enfjerdedelavartens globaleutbredelsesområde.Deneuropeiskehekke‐ bestandenblei2004estimerttil170000‐210000par (BirdLifeInternational2004).Deneuropeiskevinter‐ bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,menmeden nedgangimangelandiperioden1990‐2000.Ifølge WetlandsInternational(2014)ervinterbestandeni Nordvest‐Europapårundt40000individer.Trenden fordeneuropeiskehekkebestandenvarukjenti perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiske. ForekomstiNorge:Skjeandahekkervanligstilavlandet iSør‐Norge,menkanogsåhekkeiegnetebiotoperi fjelletogiheleNord‐Norge.Artenertypisktilknyttet vegetasjonsrikeogproduktiveferskvann,mener sjeldenvedsalt‐ellerbrakkvann(Størkersen1994b). 20 par 100 par Artensflekkviseutbredelsekanforklaresavdens habitatkravihekketiden.Vedflereavdelokalitetene derskjeanderkonstatertellersannsynlighekkendeer denobservertfleresesongerpårad. DetersværtfårapportertehekkingerfraNord‐Norge, tiltrossfordetatdetantakelighekkertilsammen11‐45 parivårtrenordligstefylker(Tabell7).INordlander allehekkefunnfrarelativtstore,grunneognæringsrike vannsomf.eks.Sveavatnet(Vega),Altervatnet(Dønna), ogStoreidvatnet(Vestvågøy).Disseerallelokaliteter derdeterrapporterthekkingellermistankeom hekkingfrafleresesonger(LRSKrapporter,Arts‐ observasjoner2014). OgsåiNord‐Trøndelagerartenregelmessigpåvisteller antatthekkendevedfleretradisjonellelokaliteter.Ved Hammervatnet(Levanger)hekketdettrepari2001og 2002.Selvomskjeandaikkeerkonstaterthekkendeved lokalitetensiden2002erdensettderihekketiden (Artsobservasjoner2014),ogdetersannsynligatarten kanhaforsøktåhekkeogsådesenereårene.Skjeanda 37|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 harhekketvellykketfleregangervedMåsdammenpå øyaTautra;i2004,2007,2008‐2011og2013 (Artsobservasjoner2014,Reinsborgmfl.2008a, Reinsborg2010,Falkenberg2014).Muligensgjør skjeandahekkeforsøkiSør‐Trøndelag,menartener ennåikkekonstaterthekkendeifylket(LRSKSør‐ Trøndelagpers.medd.).Detforeliggeretthekkefunnfra SmølaiMøreogRomsdalfra2005(Artsobservasjoner 2014),ogselvomdetikkeforeliggerkonkretehekke‐ funnfraSognogFjordaneerdetmistankeomatarten kanhahekket(LRSKSognogFjordanepers.medd.).Det foreliggeringenkjentehekkefunnavskjeandi Hordaland. 1994),ogtil100‐300pari2004(BirdLifeInternational 2004).Vivurdererbestandentilåværepåinntil100 par(Tabell7).Artenkanværevanskeligåpåvise hekkendesidendenhekkeritilknyttingtilnæringsrike innsjøermedfrodigkantvegetasjon.Likevelstøtter observasjoneroverlengretidvårvurderingavatdeter relativtfåhekkendeskjeandpariNorge. BestandenavskjeandiSverigeharværtstabildesiste tiårenepåca.2400par(Ottossonmfl.2012).Denfinske bestandenregnesogsåsomstabil,med10000‐14000 par(Valkamamfl.2011). Påvirkningsfaktorer:Skjeandaerutsattfordrenering avvåtmarksområdersombrukestilhekkingog/eller næringssøk.Someksempelbleenviktiglokalitetfor rastendeskjeenderogenrekkeandrevåtmarksfugleri HerøyiNordlanddrenerttidligpå1990‐talleti forbindelsemednydyrking(JeffreyBlackpers.medd.). Artenerogsåutsattforforurensingavvåtmarker. PredasjonframinkNeovisonvisonkanogsåværeen negativfaktor. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier rettetmotskjeandiNorge.Artenblirovervåketom vintereniflereeuropeiskelandgjennomnasjonale vannfuglinventeringer,somistorgradrapporteres videretilWetlandsInternational. Rogalanderdetfylketmedflestkonstatertehekkefunni Norge,naturlignokfradegrunneognæringsrike våtmarksområdenepåJæren.Selvomartenregnessom enregelmessighekkefuglifylketblirdetinnmeldtfå hekkefunnhvertår,ogdetantasatdeteretstort misforholdmellomantatthekkebestandogantall rapportertehekkefunn(Reinsborgmfl.2008a). Bestandeni2014eranslåtttil5‐20pariRogaland (LRSKRogalandpers.medd.).PåSørlandetogpå Østlandeterdetfåfunnavskjeandihekketiden,tiltross forobservasjoneriegnedehabitateriflereavdisse fylkene(Tabell7). Dennorskehekkebestandenavskjeandbleanslåtttil 100‐500parpåsluttenav1980‐tallet(Gjershaugmfl. Tabell 7. Fylkesvis bestandsoversikt for skjeand i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Skjeand Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold Min Maks År 1 5 5 3 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 2 0 0 0 5 20 20 10 1 1 2 0 20 3 0 1 0 2 3 5 1 5 2014 2013 2013 2013 2013 2000-2014 2014 2014 2014 2007-2013 2014 1999-2013 2014 2012 2000-2014 2013 2014 2013 Artsobservasjoner 2014 Karl-Birger Strann pers. medd. LRSK Nordland pers. medd. LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. Solvang 1999, LRSK Telemark pers. medd. LRSK Vestfold pers. medd. Stueflotten 2007, LRSK Buskerud pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. 1990-2003 BirdLife International 2004 Norge 21 99 Forrige estimat 100 300 38|S i d e Kilde NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Knekkand Anas querquedula ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Knekkandahekkeridensørlige delenavPalearktis,ogharsineviktigstehekkeområderi deasiatiskesteppeområdene(Størkersen1994c).Den europeiskebestandenavknekkandblei2004estimert til390000‐590000par,ogdenblevurderttilåhahatt tilbakegangiperioden1970‐2000(BirdLifeInter‐ national2004).Dennorskebestandenutgjørmindre enn1%avdeneuropeiskebestanden.IfølgeWetlands International(2014)erbestandenavknekkandi Nordvest‐Europanåvurderttilåværestabil,eller muligensnoeavtagende,mendeterfortsattennedgang globalt. ForekomstiNorge:Knekkandaerenlangdistanse‐ trekker,somimotsetningtilandreendersomhekker hosossovervintreriAfrika.Artenerenfåtallig hekkefugliNorge,ogdetersærligtogrunnertildette: Fordetførsteerdetfåegnetebiotoperilandet,ogfor detandreerNorgeiutkantenavartensutbredelses‐ område.Detførstehekkefunnetilandetblegjortsåsent somi1947(Størkersen1994c).Deflesteobservasjoner avknekkandiNorgeblirgjortundervårtrekket. Individerforflyttersegmellomvåtmarkslokaliteter,og deterderforvanskeligåfåoversiktoverhvormange individerdetersomrasterhvervår.Pågrunnav knekkandasskjultelevesettihekketida,erdetsvært vanskeligåkonstaterehekkefunnavarten. KnekkandablepåvisthekkendeiFinnmarki1992,daet reirblefunnetvedNeideniSør‐Varanger.Deterikke påvisthekkingiFinnmarketterdette(Artsobser‐ vasjoner2014).Detobserveresimidlertidparregel‐ messigbådeiØst‐FinnmarkogVest‐Finnmark,ogdeter sannsynligatdetregelmessighekkernoenfåparifylket (LRSKFinnmarkpers.medd).ITromserartenikke sikkertpåvisthekkende(Karl‐BirgerStrannogKarl‐ OttoJacobsenpers.medd.). EthekkefunnavknekkandpåDønnai2003vardet førstehekkefunnetiNordland(Reinsborgmfl.2008b). Forekomstenavparogenkeltindividerifylketi hekketidenkanantydeatdetidagerflereparsom hekkerifylket(LRSKNordlandpers.medd.).Det foreliggerkunettrapporterthekkefunnavknekkandfra Sør‐Trøndelag,daetkullbleobservertvedLitjvatneti Agdenesi2003(Reinsborgmfl.2008b).Detvar mistankeomhekkingvedflerelokaliteteriSør‐ Trøndelagi2004,menutenatdetteblekonstatert (Reinsborgmfl.2008b). KnekkandblepåvisthekkendeiVest‐AgderiFarsund kommunei2008(Falkenberg2014).Deterikkeumulig atdetkanhekkeinntiltrepariVest‐Agderenkelte sesonger(LRSKVest‐Agderpers.medd.).FraVestfold 10 par 20 par bledetmeldtomtoknekkandparsomtroliggikktil hekkingvedIlene,Tønsbergi2002(Reinsborgmfl. 2007.ArtenhekketogsåiGjennestadvannet,Stokkei 2014. IBuskerudbleknekkandobservertførstegangi1952. Detforeliggerfåkonkretehekkefunnifylket,ogarten regnessomensjeldenhekkefugliBuskerud(Stueflotten 2007).DetførstehekkefunnetvarfraNordreTyri‐ fjordeni1992(Ree1995).Tolvårsenerebledet observertetkullvedFiskumvannet,ØvreEiker (Stueflotten2007,Falkenberg2014).Knekkandahekket ogsåifylketi2009,iSvarstadvikaiHole(Falkenberg 2014).I2012bledetigjenkonstatertenhekkingved Fiskumvannet(Artsobservasjoner2014). IRingebuiOpplandbleenknekkandhunndreptog kulletmed9eggbleødelagtavenslåmaskinisluttenav juni1997(Stokkemfl.2006).Hedmarkerdetfylket medflesthekkefunnilandet,oghekkebestandenkan væresåhøysominntil10par(LRSKHedmarkpers. medd.).DeretterfølgerRogalandmedinntil5par(LRSK Rogalandpers.medd.).Deflesteobservasjoneneav arteniNorgestammerogsåfradissetofylkene. Knekkandaerogsåenfåtallighekkefuglivårenaboland, med600pariSverigeog1000‐2000pariFinland (Ottossonmfl.2012,Valkama2011).Deteringenklar utviklingstrendiSverige,mendenfinskebestandener avtagende(Valkama2011).Vårfylkesvisegjennomgang girennorskhekkebestandpåmellom0og48par (Tabell8).Ettersomartenikkeseruttilåhafaste hekkeplasservilforekomstenvarierefraårtilår.Vi vurdererderforden«årligenorskehekkebestanden»av knekkandtilåværeetstykkefrabeggedisseytter‐ punktene,ogsannsynligvisistørrelsesordenen10‐20 par.Detteertemmeligliktbestandsestimateti«Birdsin EuropeII»(BirdLifeInternational2004). Påvirkningsfaktorer:Ødeleggelseavvåtmarks‐ habitater(drenering,uttørking,demninger)regnessom denstørstetrusselenmotknekkandaihekkeområdenei Europa(Kear2005,Scott&Rose1996).Hvertårbliren halvmillionknekkenderskuttiRussland,Ukraina, FrankrikeogPolentilsammen(Kear2005).Somde flesteandefuglererknekkandautsattforpredasjon,og minkNeovisonvisonutgjørenreelltrussel.Iover‐ vintringsområdeneiAfrikaerartenutsattforendringer ivannstand,gjengroingogørkendannelse(Scott&Rose 1996). Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avknekkandiNorge. 39|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 8. Fylkesvis bestandsoversikt for knekkand i Norge. Knekkand Min Maks År Kilde Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 2 5 3 3 1 0 0 5 3 0 1 2 1 3 2000-2014 2000-2013 2013 2008-2014 2000-2013 2008-2014 2000-2013 2000-2013 2013 2007-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2012 1995-2014 Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0 0 10 1 5 2013 2000-2013 2000-2013 Artsobservasjoner 2014 Karl-Birger Strann og Karl-Otto Jacobsen pers. medd. LRSK Nordland pers. medd. Artosbservasjoner 2014 LRSK Sør-Trøndelag, Falkenberg 2014 Artsobservasjoner 2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. LRSK Vestfold pers. medd., Reinsborg mfl. 2007 Stueflotten 2007, LRSK Buskerud pers. medd. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997, Artsobservasjoner 2014 LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. Norge 0 48 2000-2014 (gjennomsnitt = 10-20 par) Forrige estimat 5 20 2002 BirdLife International 2004 Norge ligger i utkanten av knekkandas utbredelsesområde, og det finnes samtidig få egnete hekkebiotoper for arten hos oss. Dette bidrar til en svært sparsommelig norsk hekkebestand. Bildet viser en knekkand hann. © Vegard Bunes 40|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Taffeland Aythya ferina Hekkebestand: Taffelanderenfåtallighekkefuglhososs.Iperioden 1970‐1990bledennorskebestandenestimerttil0‐20 par(Gjershaugmfl.1994).Somfølgeavenbestands‐ nedgangbledetanslåttåvære0‐10pari1999(BirdLife Toppand Aythya fuligula ? Bergand Aythya marila International2004).Bestandenharfluktuert,ogbasert påopplysningerfraLRSK‐eneideulikefylkene,samt funniArtsobservasjoner,vurderervibestandenav taffelandtilåværemindreenn15par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avtoppandiperioden1970‐1990tilåværeiintervallet 7000‐10000par.Idenneperiodenhaddebåde bestandsstørrelsenogutbredelsenøkt.Ienny vurderingforperioden1990‐2003blebestanden betraktetåværestabil,ogfremdelesidetsamme Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: IfølgeWetlandsInternational(2014)erbestandeni Nordvest‐Europaavtagende.Bergandaantasogsååha gåtttilbakeiNorge.Flereundersøkelseridetsiste tiårenestøtterdenneantakelsen,ettersomdeterpåvist regionaltilbakegangiantallhekkendepar. Haapanen&Nilsson(1979)anslohekkebestandenav bergandiNorgenordfor68°N(sominkluderer nordligstedelavNordland,menhovedsakeligTromsog Finnmark)tilåværepå270parpåmidtenav1970‐ tallet.BestandenibådeFinnmarkogTromshar sannsynligvisgåtttilbakeetterdette,ilikhetmed 6 500 par 9 000 par intervalletpå7000‐10000par(BirdLifeInternational 2004).Basertpåfylkesviseestimaterforflerefylkeri Sør‐ogMidt‐Norge,ogetestimatbasertpåentetthetpå 1,1par/km2iNord‐Norge(Haapanen&Nilsson1979), vurderervidennorskebestandenavtoppandtil6500‐ 9000par. Globalforekomst:Bergandahekkeridenholarktiske regionen,medenbestandiNord‐Europapå180000‐ 190000par.Deneuropeiskehekkebestandenble regnetsomstabiliperioden1990‐2000,menantallet vinterstidgikkdrastisknedisammeperiode(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:Bergandaerenfåtallighekkefugli Norge.Denhekkerhovedsakeligvedfjellvann,men påvisesunntaksvishekkendeogsåilavlandet(Jacobsen &Ugelvik1994a).Denforetrekkergrunneognærings‐ rikeinnsjøerihekkesesongen.Artenovervintrerved kysten,ogenukjentandeltrekkersannsynligvisutav landetvinterstid. < 15 par 150 par 320 par utviklingeniandredeleravlandet.Hekkebestandenei Nord‐TrøndelagogiOpplandhargåtttilbakemedinntil 75%iløpetavdesistetjueårene.Hvisbestandeni TromsogFinnmarkharhattentilsvarendenedgang,er kanbestandennåværesålavsom75‐100par. IHemnesiNordlandhekketdet10pariStormyr‐ bassengetiperioden1975‐1980,bare2pari1996,og ingenpari2002(NorskOrnitologiskForeningavd. Nordland2004).ArtenertroligbortefraStormyr‐ bassengetsomregelmessighekkefugl,ogdeterkun noenfåfunnavenkeltindividerellerparrapportertde siste15årene(Artsobservasjoner2014,PerOle Syvertsenpers.medd.). Einvik&Solberg(1999)anslohekkebestandenav bergandiNord‐Trøndelagtil20‐50parvedårtusen‐ skiftet,menbestandenantasåhagåtttilbakeoghar forsvunnetframangetidligerehekkelokaliteter. Bestandifylketernyligantydetåværepåmaksimum 10par(Kroglund&Østnes2012). I2005bledetstartetmålrettetkartleggingav forekomsteneav«fjellender»(bergand,havelle, svartandogsjøorre)iHedmarkogtilgrensendedelerav Oppland.Kartleggingsprosjektetbleutvidetogvidere‐ førtibåde2006og2007.Hekkendebergenderble funnetpåénlokalitetiDovrekommune,Opplandi 2006,menbleikkefunnethekkendenoenstederide 41|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 undersøkteområdeneiHedmarkogOpplandi2005 eller2007(Isaksen2007,2008).Medbakgrunnidisse undersøkelseneerdetforeslåttenbestandpå1‐5pari Hedmark(KjellIsaksenpers.medd.). DetenestegjenfunnetavenbergandringmerketiNorge varavetindividsomblemerketiØyeriGudbrands‐ dalenijuli1936sombleskuttinovembersammeår innerstiOslofjorden(Bakkenmfl.2003). BestandenavbergandiSverigeharværtstabilsiden 1970‐tallet(1400par,Ottossonmfl.2012),mens bestandeniFinlandhargåtttilbakeogerpå400‐600 par(Valkama2011).NOFvurdererdennorske bestandenavbergandidagtilmellom150og320par (Tabell9). Påvirkningsfaktorer:Truslermotbergandainkluderer drukningifiskegarnogforstyrrelserfraøktferdselog friluftsaktivitetervedhekkeplasser.Vinterstidkan oljesølværeenaktuelltrussel.Artenerjaktbariflere landdernorskebergendermuligensovervintrer,f.eks.i Danmark(Bregnballemfl.2006). Relevantestudier:NOFavd.Opplandstarteti2011et overvåkingsprosjektforbergand,svartandogsjøorrei ca.20områderforhveravartene(BjørnHaraldLarsen pers.medd.).NOFavd.Opplandplanleggeroppfølgende overvåkinghverttredjeår. Hekkebestandenavbergandharogsågåtttilbakei Oppland,fra75‐150pari1992tiletestimertantallpå 20‐40pari2011(Opheim1998,Opheim2012),ogen ytterligenedjusteringtil20‐30parbasertpåfeltarbeid utførti2014(Opheim2014b).Bergandahekkernå høyereoppifjelletiOpplandenntidligere.Idaghekker artenpå1300‐1400m.o.h.,mensdentidligerevar vanligstpå900‐1000m.o.h.(regelmessigheltnedtil 800m.o.h.).ArtenseruttilåhaforsvunnetfraSør‐og Midt‐Gudbrandsdalensfjelltrakter(BjørnHaraldLarsen pers.medd.). IHordalanderHardangerviddadetenesteområdeti fylketderbergandahekker(Falkenbergmfl.2013). Bestandenherhargåtttilbake,ogernåpåetkritisklavt nivå.Enavårsakenetiltilbakegangenantasåvære næringskonkurransemellomenderogørretSalmo trutta(MiljøstatusiHordaland2014).Garnfiskeutgjør ogsåetproblemfordykkendefjellenderpåHardanger‐ vidda(Mjøs&Overvoll2006). Tabell 9. Fylkesvis bestandsoversikt for bergand i Norge. Bergand Min Maks Trend År Finnmark og Troms* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 75 5 5 5 2 5 5 0 0 0 15 0 10 20 1 0 0 100 40 10 15 2 10 15 0 0 2 50 0 30 30 5 0 0 ? ? ? ? 2000-2014 2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2013 2013 2005-2014 2013 2014 2000-2013 2013 2013 Norge 148 309 1 000 1 500 Forrige estimat ? (?) (?) - - Kilde Egne vurderinger LRSK Nordland og Per Ole Syvertsen pers. medd. Artsobservasjoner 2014, Kroglund & Østnes 2015 LRSK Sør-Trøndelag Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009, LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. LRSK Vestfold pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. Opheim 2014b, Isaksen 2007, 2008 Kjell Isaksen pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. 2000-2014 1970-1990 *Finnmark og Troms er slått sammen. Se teksten for forklaring. 42|S i d e Gjershaug mfl. 1994 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Berganda er i tilbakegang over store deler av landet, og nåværende bestandsestimat er langt lavere enn tidligere estimater. Det mye lavere estimatet skyldes en kombinasjon av bestandsnedgang og ny beregningsmetodikk. © Frank Steinkjellå Ærfuglen har hatt en tilbakegang på 15-30 % i Norge i de siste 15 årene. © Lars Løfaldli Ærfugl Somateria mollissima Hekkebestand Norge: 87 000 par Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: 17 000 par 27 500 par Norge:Dennorskebestandenaværfuglbleestimerttil 100000‐150000parmellom1970og1990(Gjershaug mfl.1994).Bestandsestimatetvaridetsammeinter‐ valletiperioden1990‐2001(BirdLifeInternational 2004).Bestandernyligvurderttilrundt87000par,og denhargåtttilbakemed15‐30%desiste15årene (Anker‐Nilssenmfl.2015). SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational (2004)varbestandenaværfuglpåSvalbardpåca. 43|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 13500‐17500hekkendepariperioden1990‐2001. Bestandenerblevurderttilminst20000parav Bangjordmfl.(2013),menermuligenssåstorsom27 500par(NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers. medd.).Nyligbledetpublisertetnyttestimatpå17000 parforSvalbardogJanMayen(Anker‐Nilssenmfl. 2015).Viantaratbestandenliggerinnenfordisse ytterpunkteneogsetterintervallettil17000‐27500 par. Praktærfugl Somateria spectabilis Hekkebestand Norge: < 5 par Hekkebestand Svalbard: 500 par Norge:Determangerapporterompraktærfuglersom eriparmedærfuglS.mollissima,ogdissekanfåavkom. Selvomhekkingikkeerbekreftet,antyder observasjoneratinntil5parkanhahekketiTromsi perioden2000‐2013(Karl‐BirgerStrannpers.medd.). Havelle Clangula hyemalis Svalbard:Tidligereerdetanslåttåhekkerundt500par medpraktærfuglpåSvalbard,ogbestandenansessom stabildesistetiårene(NorskPolarinstitutt,Hallvard Strømpers.medd.).Nyligpubliserteopplysningertilsier ogsåatbestandenavpraktærfuglpåSvalbardfremdeles erpårundt500par(Anker‐Nilssenmfl.2015). Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: 3 000 par 7 000 par Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: 500 par 1 000 par Norge:Dennorskehekkebestandenavhavelleer tidligerevurderttil5000‐10000par(Gjershaugmfl. 1994,BirdLifeInternational2004).Deterrapporterten nedgangibestandeniheleNord‐Europa,meden nedgangiØstersjøenpåover65%mellom1993‐1995 og2007‐2009(Skovmfl.2011)ogpå59%idennorske vinterbestandeniperioden1980‐2011(SEAPOP).Det erlitesomtyderpåatutviklingenidennorskehekke‐ bestandengårimotsattretning.Medenantattmoderat bestandsnedgang,ogenantagelseomattidligere estimatererkorrekte,vurderervidennorske hekkebestandenavhavelletil3000‐7000par. Svalbard:BestandenavhavellepåSvalbardblevurdert til500‐1000hekkendepariperioden1990‐2003 (BirdLifeInternational2004).Estimateteruendretidag (NorskPolarinstituttpers.medd.,Bangjordmfl.2013). Den globalt truete havella er sannsynligvis i tilbakegang også i Norge. Det nasjonale bestandsestimatet for arten er nedjustert fra 5 000-10 000 par til 3 000-7 000 par. © Kjetil Aadne Solbakken 44|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 I likhet med flere andre ender som hekker i norske fjellområder ser også svartanda ut til å være i tilbakegang i deler av Norge. Den norske hekkebestanden er nå vurdert til å være i intervallet 635-1 255 par. © Jan Erik Røer Svartand Melanitta nigra Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Svartandaharendiskontinuerlig holarktiskutbredelse(Båtvik1994b),oghekkeri boreale‐oglavarktiskesoneriEurasiaogNord‐Amerika (Leopold&Skov1997).Deneuropeiskehekke‐ bestandenbleregnetsomstabiliperioden1990‐2000 medenbestandpå100000‐130000par(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden.Ifølge WetlandsInternational(2014)erbestandstallenei Nordvest‐Europasynkende. ForekomstiNorge:SvartandahekkerspredtiNorge,og foretrekkeråhekkevedferskvannihøyereliggende områderoppmottregrensa.Somhekkefuglerdenmest tallrikibjørkebeltet.Unntaksviskanartenhekkehelt utevedkysten(Båtvik1994b). Haapanen&Nilsson(1979)estimertehekkebestanden avsvartandiNorgenordfor68°N(sominkluderer nordligstedelavNordland,menhovedsakeligTromsog Finnmark)til470parpåmidtenav1970‐tallet.Flere meldingerantyderatbestandeneibådeFinnmarkog Tromssannsynligvishargåtttilbakeilikhetmedandre deleravlandet.Hvisvitarutgangspunktihekke‐ bestandeneiNord‐Trøndelag,OpplandogVest‐Agder, somhargåtttilbakemedminst50%iløpetavdetsiste tjueår,ogantarentilsvarendetilbakegangiNord‐ Norge,erbestandeneiTromsogFinnmarktilsammen kanskjepåbare150‐250par. Liteerkjentomhekkeforekomsteneavsvartandi Nordland,ogbestandenergrovtanslåtttilmellom5og 100par(LRSKNordlandpers.medd.).INord‐Trøndelag hekkersvartandaspredtlangsriksgrensa,fraMeråkeri sørtilRøyrvikinord,medobservasjonerihekketideni kommuneneGrong,Lierne,Namsskogan,Røyrvik, 635 par 1 255 par Snåsa,Steinkjer,Namdalseid,Levanger,Verran,Verdal ogMeråker(Kroglund&Østnes2015).Hekkebestanden iNord‐Trøndelagertidligereanslåtttil50‐150par (Nygård1994).Etkartleggingsprosjekti2013og2014 (Kroglund&Østnes2015)inkludertobservasjonerav svartandfratonasjonalparkersomliggerdelvisutenfor Nord‐Trøndelag,ogdetbleestimertenbestandpå200‐ 300hekkendepariundersøksleseområdet.Selvom undersøkelsesområdetdekkernoenarealerutenfor fylket,kanartenhahekketivannsomikkebleunder‐ søkt,ogfylkesbestandeniNord‐Trøndelagestimerestil 200‐300par(RolfTerjeKroglundpers.medd.). I2005startetenmålrettetkartleggingavforekomsten av«fjellender»(bergand,havelle,svartandogsjøorre)i HedmarkogtilgrensendedeleravOppland.Kartlegg‐ ingsprosjektetbleutvidetogvidereførti2006og2007. Hekkendesvartenderblefunnetpåtilsammento lokaliteter(3kull)i2006,ogpåsekslokaliteter(7kull)i 2007(Isaksen2007,2008).Medbakgrunnidisse undersøkelseneerbestandeniHedmarkvurderttil5‐40 par(KjellIsaksenpers.medd.).Hekkebestandenav svartandhargåtttilbakeiOppland,fra50‐100pari 1992tiletestimertantallpå30‐50pari2011(Opheim 1998,Opheim2014a,2014b).Svartandahekkernå høyereopppåfjelletifylketenntidligere.Idaghekker artenpå1300‐1400m.o.h.,mensdentidligerehekketi lavereliggendestrøk(BjørnHaraldLarsenpers.medd.). PåHardangerviddaharogsåbestandenavsvartandgått tilbake.Enavårsakenetiltilbakegangenantasåvære næringskonkurransemellomenderogørretSalmo trutta(MiljøstatusiHordaland2014).Garnfiskeerogså etproblemfordykkendefjellenderpåHardangervidda (Mjøs&Overvoll2006). 45|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 OgsåiVest‐Agderharbestandengåttkraftigtilbake, medmerennenhalveringsiden2000,ogernåtroligpå 50‐100par(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Deterikke utenkeligatdetsammeertilfelletinabofylketAust‐ Agder,selvomLRSKiAust‐Agdermeneratbestanden fremdeleseristørrelsesordenen100‐200par,somer detsammesombestandsestimatetfraBengtsonmfl. (2009). Svartandaerikkekjentsomhekkefugl(iallefallinyere tid)ifylkeneVestfold(LRSKVestfoldpers.medd.),Oslo ogAkershus(LRSKOsloogAkershus/SveinDalepers. medd.)ogØstfold(LRSKØstfoldpers.medd.). INorskfugleatlas(Gjershaugmfl.1994)bledensamlete norskehekkebestandenanslåtttil1000‐5000par,og detsammeestimatetbleogsåpubliserti«Birdsin EuropeII»(BirdLifeInternational2004)utenatnye vurderingerellerreferanserlåtilgrunnfordette.Det bleogsåantattenovervintrendebestandpå 2000‐6000individeriNorge(BirdLifeInternational 2004).Vivurdererdennorskebestandenavsvartandi dagtilmellom635og1250par(Tabell10) BestandeniSverigeharøktmarkantdesiste30årene, ogblei2012estimertåværepå6100par(Ottosson mfl.2012).Denfinskebestandenblei2011vurdertsom stabilpå1000‐2000par(Valkamamfl.2011). Deenestegjenfunneneavsvartenderringmerketi Norgeeralleavungerfunnetinærhetenavmerke‐ plassen.Ungesvartendersamlersegvedkysteni august,ogdeflesteforlatersannsynligvisNorgei september‐oktoberforsååvendetilbakeiapril‐mai (Bakkenmfl.2003).VinterbestandeniNorgeerstabil, ogerpårundt5500individer(SEAPOP2014). Påvirkningsfaktorer:Trusselfaktorermotsvartanda inkludererdrukningifiskegarnogforstyrrelserfraøkt ferdselogfriluftsaktivitetervedhekkeplassene.Toav tregjenfunnavsvartendermerketiNorgevarav ungfuglersomblefunnetdruknetifiskegarninærheten avmerkeplassen,mensdensistebleskutt(Bakkenmfl. 2003).Jaktkanogsåværeenmedvirkendefaktortil tilbakegangenhossvartanda. Vinterstidkanoljesølværeenaktuelltrussel.Svartanda foretrekkervannmedlavepH‐verdierihekketida,ogi enstudieavhekkendevannfugleriNordøst‐Skottland bleendringeripH‐verdieneigrunnvannetsomfølgeav treplantingvurdertsomentrussel(Foxmfl.1989). Relevantestudier:NOFavd.Opplandstarteti2011et overvåkingsprosjektforbergand,svartandogsjøorre, medca.20overvåkingsområderforhveravartene (BjørnHaraldLarsenpers.medd.).NOFavd.Oppland planleggeroppfølgendeovervåkinghverttredjeår.I Norgepågårdetetstudiumforåfinneutmerom vandringenehosartenvedhjelpavlysloggere.Hunnene blirfangetpåreiretogfårpåmontertlysloggere.Deblir gjenfangetsenereslikatdatalagretpåloggernekan hentesut(IbKragPedersen,AarhusUniversitetpers. medd.). Tabell 10. Fylkesvis bestandsoversikt for svartand i Norge. Svartand Min Maks Trend År Finnmark og Troms* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark 150 5 200 15 5 5 20 0 50 100 20 250 100 300 25 10 20 50 10 100 200 50 ? ? ? ? ? ? - (?) - (?) 2000-2014 2000-2013 2013-2014 2008-2014 2000-2014 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2007-2013 2000-2013 1999-2013 Buskerud Oppland Hedmark 10 30 25 30 50 40 - (?) - (?) 2000-2013 2011-2014 2005-2014 Egne vurderinger LRSK Nordland pers. medd. Kroglund & Østnes 2015 og pers.medd. Artsobservasjoner 2014 Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009, LRSK Aust-Agder pers. medd. Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., LRSK Telemark pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. Opheim 2014a, 2014b Kjell Isaksen pers. medd. 635 1 255 - 1 000 5 000 1990-2003 BirdLife International 2004 Norge Forrige estimat *Finnmark og Troms er slått sammen. Se tekst for forklaring. 46|S i d e Kilde NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sjøorre Melanitta fusca Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sjøorrenharennærsirkumpolar holarktiskutbredelse,menhekkerikkeiBering‐ stredet,Nordøst‐Canada,GrønlandellerIsland(Båtvik 1994a).ArtenhekkeriFennoskandiaogNord‐ Russland,medenadskiltbestandiKaukasus. Bestandenerestimerttil85000‐100000par,men hargåtttilbakeiperioden1990‐2000(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiske.IfølgeWetlands International(2014)erbestandeniNordvest‐Europa minkende. ForekomstiNorge:SjøorrenhekkerspredtiNorge, hovedsakeligiindrestrøk.Denhekker,ilikhetmed svartanda,helstiferskvanniellerovertregrensa (Båtvik1994a). Haapanen&Nilsson(1979)estimertehekke‐ bestandenavsvartandiNorgenordfor68°N(som inkludererTromsogFinnmark)til330parpåmidten av1970‐tallet.Iettertidharbestandeneibåde FinnmarkogTromssannsynligvisgåtttilbake,ilikhet medandredeleravlandet.Hvisvitarutgangspunkti atbestandeniNord‐Norgehargåtttilbakeisamme gradsomhekkebestandeneiNord‐Trøndelagogi Oppland,somhargåtttilbakemedminst25‐35%i løpetavdetsistetjueårene,erbestandeniTromsog Finnmarknåkanskjebarepå200‐250partilsammen. Einvik&Solberg(1999)estimertehekkebestandenav sjøorreiNord‐Trøndelagtil10‐30parvedårtusen‐ skiftet.I2012blebestandenifylketantydettilåvære påmaksimum10par(Kroglund&Østnes2012). I2005bledetstartetmålrettetkartleggingav forekomstenav«fjellender»(bergand,havelle, svartandogsjøorre)iHedmarkogitilgrensendedeler avOppland.Kartleggingsprosjektetbleutvidetog videreførtbådei2006og2007.Hekkendesjøorrerble funnetpåtilsammen10lokaliteter(12kull)i2006, ogpå11lokaliteter(19kull)i2007(Isaksen2007, 2008).Medbakgrunnidisseundersøkelsenebledet foreslåttetbestandsestimatpå70‐120pariHedmark (KjellIsaksenpers.medd.).Hekkebestandenav sjøorrehargåtttilbakeiOppland,fra50‐100pari 1992til30‐40pari2011(Opheim1998,Opheim 2014a,b).Artenhekkernåhøyereopppåfjelleti Opplandenntidligere.Idaghekkerartenkunpå900‐ 1200m.o.h.,mensdentidligerehekketi 400 par 650 par lavereliggendeområder.Artenseruttilåha forsvunnetfraSør‐ogMidt‐Gudbrandsdalens fjelltrakter(BjørnHaraldLarsenpers.medd.). BestandenharogsågåtttilbakepåHardangervidda, ogernåpåetkritisklavtnivå.Enavårsakenetil tilbakegangenantasåværenæringskonkurranse mellomenderogørretSalmotrutta(Miljøstatusi Hordaland2014).DykkendefjellenderpåHardanger‐ viddaerogsåutsattforutstraktgarnfiske(Mjøs& Overvoll2006).Sjøorrenerikkekjentsomhekkefugl (iallefallinyeretid)ifylkeneRogaland(LRSK Rogalandpers.medd.),Vest‐Agder(LRSKVest‐Agder pers.medd.),Aust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers. medd.),Vestfold(LRSKVestfoldpers.medd.),Osloog Akershus(LRSKOsloogAkershuspers.medd./Svein Dalepers.medd.)elleriØstfold(LRSKØstfoldpers. medd.). BestandenavsjøorreiSverigeblei2012vurderttil ca.10000par.Detharværtenmarkantnedgangi bestandensøriØstersjøen,menenøkningidelerav Bottenvika,samtennedgangiinnlandet(Ottosson mfl.2012).IFinlandblebestandenestimerttil9000‐ 11000pari2011ogervurdertåværeitilbakegang (Valkama2011).Vivurdererdennorskebestandenav sjøorreidagtilmellom400og650par(Tabell11). Detenestegjenfunnetavensjøorreringmerketi NorgeerfraSkottland,daetindividmerketiOppland i1943bleskuttiSkottlandsammeår(Bakkenmfl. 2003). Påvirkningsfaktorer:Truslermotsjøorren inkludererdrukningifiskegarnogforstyrrelserfra øktferdselogfriluftsaktivitetervedhekkeplassene.I vinterhalvåretkanoljesølværeenaktuelltrussel. Næringskonkurransemedfiskerogsåenmuligårsak tiltilbakegangienkeltebestander.I2007bledet observertettilfelleavulovligjaktpåsjøorreihekke‐ tideniHedmark,hvorenungebleskadeskuttog måtteavlives(Isaksen2008). Relevantestudier:NOFavd.Opplandstarteti2011et overvåkingsprosjektforbergand,havelle,svartandog sjøorremedca.20overvåkingsområderforhverav artene(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).NOFavd. Opplandplanleggeroppfølgendeovervåkinghvert tredjeår. 47|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 11. Fylkesvis bestandsoversikt for sjøorre i Norge. Sjøorre Min Maks Trend År Finnmark og Troms* Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Telemark 200 5 5 30 3 5 1 15 250 20 10 60 3 20 3 25 - (?) ? ? ? ? - 2000-2014 2000-2013 2000-2013 2008-2014 2000-2014 2000-2013 2007-2013 1999-2013 Buskerud Oppland Hedmark 10 20 70 30 40 120 - (?) 2014 2011-2014 2005-2014 Egne vurderinger LRSK Nordland pers. medd. Artsobservasjoner 2014, Kroglund & Østnes 2015 Artsobservasjoner 2014 Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., LRSK Telemark pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. Opheim 2014a, 2014b Kjell Isaksen pers. medd. Kilde Norge 394 641 - Forrige estimat 500 1 500 1970-1990 Gjershaug mfl. 1994 *Finnmark og Troms er slått sammen. Se tekst for forklaring. Sjøorren er kategorisert som «sårbar» (VU) på den globale rødlista for arter i 2015. En nedgang i hekkebestanden ser også ut til å være gjeldende i flere deler av Norge, hvor den samlede hekkbestanden nå er vurdert til 400-650 par. © Paul Shimmings 48|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kvinand Bucephala clangula ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskehekkebestandenavkvinandbleav Gjershaugmfl.(1994)vurderttilåværeistørrelses‐ ordenen10000‐20000pariperioden1970‐1990. Bestandsestimatetvaruendretiperioden1990‐2002 (BirdLifeInternational2004).Viharforsøktåspisse bestandsestimatetvedåsepåtetthetenavkvinandi våtmarkiSverigesomliggerpå1,7‐2,3parisnitti 15000 par 20 000 par uliketypeinnsjøer(Ottossonmfl.2012).Selvom kvinandikkehekkervedallepassendeinnsjøeri Norge,ogitillegghekkeriendelandrehabitater,er detsannsynligathekkebestandenavarteniNorgeeri størrelsesordenen15000‐20000par.Bestands‐ utviklingenforarteniNorgeerdårligkjent. Lappfiskand Mergellus albellus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:LappfiskandahekkeriFennoskandia ogiNord‐Russland,østovertilKamtsjatka,samti avgrensedeområderlengerøstogiDonaudeltaet (Frantzen1994c).Artenersterkknyttettildetnordlige barskogbeltet.Deneuropeiskehekkebestandenerliten, ogpåmellom5300og8400par(BirdLifeInternational 2004).Deneuropeiskehekkebestandenutgjørca.¼av artensglobalebestand.Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiske.IfølgeWetlands International(2014)erbestandstalleneiNordvest‐og Sentral‐Europaøkende. ForekomstiNorge:Tidligpå1990‐talletvarlappfisk‐ andakunkjentsomhekkefugliFinnmark(Frantzen 1994c).Bådetidligpå1990‐talletogiperiodenframtil 2003bledennorskebestandenestimerttil10‐20par (BirdLifeInternational2004,Gjershaugmfl.1994). HovedtyngdenavlappfiskenderiNorgefinnesfortsatti Finnmark,ogsærligiPasvik.Selvomdetikkeergjort noenundersøkelseravhekkendevannfugleriområdet, tydertellingerfravåroghøstpåat20‐40parhekkeri Pasvik.NoenfåparhekkerogsåandrestederiSør‐ Varanger,iTana,KautokeinoogPorsanger(Morten GüntherogPaulEricAspholmpers.medd.).Sannsynlig‐ visliggerbestandenavlappfiskandiFinnmarkpå25‐50 par.UtfratellingeriPasvikomvårenserbestandenut tilåhaværtganskestabilsidenmidtenav1990‐tallet (MortenGüntherogPaulEricAspholmpers.medd.). TidligereestimateravbestandsstørrelseniFinnmark kanhaværtlittforlave. LappfiskandbleførstobservertiVikna,Nord‐Trøndelag sommeren1996,ogdetførstehekkefunnetble dokumenterti2003(Værnesbranden2006).Iperioden 2003‐2009bledetobserverttilsammen14kulliVikna, oghekkebestandenbleanslåtttilminstfempar (Værnesbranden2009).NyereregistreringeriViknai 2011og2012indikererenhekkebestandpå10‐15par 35 par 65 par (Østnesmfl.2013).Sommeren2013bledetobservert 12hunner,deravfemmedungekull(RolfTerje Kroglundpers.medd.). Lappfiskandaerhullruger,oghekkerofteigamlereir‐ hullavbl.a.svartspettellerioppsatteholker(Cramp& Simmons1997).Derdeterfraværavegnedehuletrær kanlappfiskandaogsåhekkeihulrompåbakken,f.eks.i sprekkermellomsteiner.Bakkehekkingharogsåblitt antydetiFinnmark(Frantzen1994c),ogmangelpå storetrærmedpassendehulromsamtsvartspettens fraværiViknagjørdethøystsannsynligatlappfiskanda ogsåhekkerpåbakkender(Østnesmfl.2013). Dethekkerca.1600pariSverige,ogbestandenharøkt detresistetiårene(Ottossonmfl.2012).Bestandeni Finlandharogsåøkt,ogerpå2000‐3000par(Valkama 2011).Artenharogsåblittmerregelmessigihekketiden påHelglandskysten,ogdeterkanskjebareettids‐ spørsmålførdetførstehekkefunnetiNordlandblir dokumentert(LRSKNordlandpers.medd.).Om sommerenoppholderlappfiskenderpåHelgelandsegi næringsrikevannsomertemmeliglikedesomarten hekkervediNord‐Trøndelag.Vivurdererdennorske bestandenavlappfiskandtilmellom35og65par (Tabell12). Påvirkningsfaktorer:Eggpredasjonfralandpattedyr (f.eks.mårMartesmartesogminkNeovisonvison)eren reelltrusselmotlappfiskanda,oginnvandringav mårhundNyctereutesprocyonoidesfravårenabolander enpotensielltrusselmotflerebakkehekkendearter. MårhundbleinnførttilRussland,ogharsidenspredt segtilFinlandogdeleravSverige.Detharblitt rapportertendelfunnavartenfraNord‐Trøndelagog nordover,menfåavdisseerbekreftet.Mårhundeneren dyktigsvømmer,ogklareråkommesegtilholmeri innsjøerderdethekkervannfugler.Enannenpotensiell 49|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 trusselmotlappfiskandungererulovligutsettingav gjeddeEsoxluciusivannderartenikkefinnesfrafør. Relevantestudier:Sidenlappfiskandaførstble observertiViknaiNord‐Trøndelagi1996,ogpåvist somhekkefugli2003,hardetforegåttstudieriområdet foråkartleggeforekomstenavarten,ogforovervåke hekkebestanden(Værnesbranden2006,2009,Østnes mfl.2013).BioforskNordforetarårligeregistreringer avvannfuglerbådevåroghøstiPasviknaturreservat (bådepånorskogrussisksideavgrensa). Tabell 12. Bestandsstørrelse hos lappfiskand i Norge. Lappfiskand Min Maks Trend År Kilde Finnmark 25 50 0 1996-2013 Nord-Trøndelag 10 15 0/+ (?) 2013 Morten Günther og Paul Eric Aspholm pers. medd., Ingar Jostein Øien og Tomas Aarvak upubl. Østnes mfl. 2013, Rolf Terje Kroglund pers.medd. Norge 35 65 Forrige estimat 10 20 1994 Gjershaug mfl. 1994 Den norske hekkebestanden av lappfiskand er hovedsakelig begrenset til et lite geografisk område i Nord-Trøndelag og noen få områder i Finnmark. Den relativt nyoppdagete hekkeforekomsten i Nord-Trøndelag gjør at nåværende bestandsestimat er høyere enn tidligere estimater. © Ingar Jostein Øien Siland Mergus serrator ? Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorske bestandenavsilandiperioden1970‐1990tilåvære stabil,ogiintervallet10000‐30000par.Bestands‐ estimatetforbleuendretiperioden1990‐2003 (BirdLifeInternational2004).Imangelpåbåde Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 10 000 par 30 000 par tetthetsdataogtrenddataforartenfordesiste10 årene,erbestandsestimatetuendretfratidligere estimater.Viunderstrekerimidlertidatviikke kjennertilgrunnlagetfortidligerebestandsestimater forarten. 50|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Laksand Mergus merganser ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Størrelsenpådennorskebestandenavlaksandble anslåtttil1000‐5000parbådeiperioden1970‐1990 (Gjershaugmfl.1994)ogiperioden1990‐2003 (BirdLifeInternational2004).IfølgeOttossonmfl. (2012)liggertetthetenevedsvenskeinnsjøertypiskpå 0,5‐0,7par/km2.Hososshekkerartenhovedsakeligi Hedmark,Oppland,Buskerud,Telemarkog 3 500 par 5 000 par Trøndelagsfylkene,ogmedspredtehekkeforekomsteri noenandrefylker.Detfinnesrundt7000km2med innsjøinnenforartensutbredelsesområde.Brukervi svensketetthetsdataogtarhøydeforatartenikke finnessomhekkefuglvedalleegnedeinnsjøer,fårviet bestandsestimatpårundt3500‐5000parlaksandi Norge. En betydelig nedgang er påvist i den norske lirypebestanden siden starten av 1990-tallet. Bildet viser en hann i vårdrakt. Nåværende bestandsestimat på 150 000-250 000 par er kun 25-30 % av forrige norske bestandsestimat for arten. © Ingar Jostein Øien Jerpe Bonasa bonasia Mellom1970og1990bledetrapportertomenliten tilbakegangijerpebestanden,ogpåmidtenav1990‐ talletbledennorskebestandenanslåtttil10000‐ Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 12 000 par 40 000 par 40000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandenbleantatt åhagåttnoetilbakemellom1990og2002,ogetnytt anslagpå10000‐38000parblepubliserti2004 (BirdLifeInternational2004).Swenson(1994)vurderte 51|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 dennorskevårbestandenavjerpetil25000‐40000par itoppår,og12000‐20000ibunnår.Detfinneslite tilgjengeliginformasjonombestandsutviklingenfor dennearten(JonSwensonpers.medd,),ogjaktutbyttet varierermellomåritaktmednaturligesvingningeri Lirype Lagopus lagopus hekkebestandoghekksuksess.Utifradisse opplysningeneforholderviosstiltidligereestimater,og vurdererbestandentilåværeistørrelsesordenen 12000‐40000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskelirypebestandenbleestimerttil500000‐ 1000000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994),ogpåsammenivåmellom1990og2003 (BirdLifeInternational2004).Bestandenerkjentforå hastorelokaleogregionalesvingninger,mennyere dataviseratdetiseneretidharværtenbetydelig 150 000 par 250 000 par bestandsnedgang(Lehikoinenmfl.2013b,Kålåsmfl. 2014).Engrovberegningavlirypebestandenutfra jaktstatistikkentilsierenvårbestandpårundt200 000par(HansChristianPedersenpers.medd.).Vi vurdererderforbestandentilåværeiintervallet150 000‐250000par. Det antas at fjellrypa, i likhet med lirypa, har gjennomgått en betydelig bestandsnedgang siden 1990-tallet. © Ingar Jostein Øien. Fjellrype Lagopus muta Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:Iperioden1970‐1990bledetestimertåvære 200000‐500000parfjellrypeilandet(Gjershaugmfl. 1994),ogdetsammebestandsestimatetblepublisertti årsenere(BirdLifeInternational2004).Påsammemåte somhoslirypeerdetbruktjaktstatistikktilåberegne envårbestandpårundt150000parfjellryper(Hans ChristianPedersenpers.medd.).Vivurdererderfor 100 000 par 200 000 par 5 000 par 10 000 par bestandentilåværeistørrelsesordenen100000‐200 000par.Ogsådenneartenharhattentydeligbestands‐ nedgangiseneretid(bl.a.Kålåsmfl.2014). SvalbardogJanMayen:UnderartenL.m.hyperborea (Svalbardrype)erenstandfuglpåSvalbard.Arten hekkeroverstoredeleravøygruppa,menharvært 52|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 bortefraBjørnøyainyeretid(Bangjordmfl.2013). Artenertallrik,mendetfinnesikkenoegodtgrunnlag foråestimerebestandsstørrelsen.Bestandenble estimerttil1000‐10000pariperioden1990‐2002 (BirdLifeInternational2004).Selvomdetblirmye Orrfugl Tetrao tetrix gjetningrundtbestandsstørrelsen(ifølgeNorsk Polarinstitutt(v.HallvardStrøm)erdetmangetusen par),vurderervidetsomsannsynligatdeneri størrelsesordenen5000‐10000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Mellom1970og1990bledennorskebestandenav orrfuglvurdertsomstabilpåmellom100000og200 000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandsstørrelsenble vurderttilåværeuendrettiårsenere(BirdLife International2004).Basertpådatapåbestands‐ tettheteniSverigepå0,65‐1par/km2(Ottossonmfl. 2012),ogmedca.120500km2skogiNorge(mender ikkeallskogeregnetsomhekkehabitatforarten),samt 50 000 par 100 000 par ennedgangidennorskebestanden(Kålåsmfl.2014), vurderervibestandentilåværelavereenntidligere estimater,iintervallet50000‐100000par.Viharogså tatthøydeforhekkingiåpnelyngheierpåkysten. Begrepet«par»erbruktselvomdetteerenpolygynart, ogantallethanneroghunnerikkeerlikien reproduserendepopulasjon. Storfugl Tetrao urogallus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavstorfuglbleiperiodene1990‐ 1970og1990‐1991estimerttil50000‐100000par (Gjershaugmfl.2014,BirdLifeInternational2004). Korttidstrendenforartenerusikker(Kålåsmfl.2014). VitarutgangspunktitetthetsdatafraSverige(Ottosson mfl.2012),hvortettheterpårundt0,88par/km2skoger dokumentert.MedenlaverebestandstetthetiNord‐ Norge,ogmedca.70000km2barskogiNorge,vurderer vibestandentilåværelavereenntidligerepubliserte 40 000 par 50 000 par estimater,ogiintervallet40000‐50000par.ISverige vurderteOttossonmfl.(2012)bestandentil350000 par,ogiFinlandvurderteValkamamfl.(2011) bestandentil270000‐340000par.Densvenske bestandenøker,mensbestandeniFinlandhargått tilbake.Begrepet«par»erbruktselvomdetteeren polygynart,ogantallethanneroghunnerikkeerlikien reproduserendepopulasjon. På bakgrunn av svenske tetthetsdata er den norske storfuglbestanden nå anslått til 40 000-50 000 par, noe som er lavere enn det forrige bestandsestimatet for arten i Norge. © Ingar Jostein Øien 53|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Vaktel Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Coturnix coturnix Globalforekomst:VaktelenerenutbredtfugliEuropa sommerstid.Deneuropeiskebestandenerstor,ogble estimerttil2,8‐4,2millionerpariperioden1990‐2000. Bestandsstørrelsenfluktuerer,ogstorelokale svingningererobservertienkelteland(BirdLife International2004).Artenerentrekkfuglsom overvintreriAfrika. ForekomstiNorge:Vaktelenerenfåtallighekkefugli Norge,ogervedsinnordligegrensehososs.Ilikhet medandrelandiNordvest‐Europafluktuererantallet vaktleriNorgemye,ogertroligavhengigavmengden medfuglersomnårsålangtnordogvestsomfølgeav forlengetvårtrekk.Klimatiskeforholdpåvirkertrolig antalletvaktlersomforekommeriNorge.Enkelteårkan artenværesværttallrik,mensandreårkandenvære merellermindrefraværende(Størkersen1994d). IGjershaugmfl.(1994)blebestandeniNorgeanslåtttil inntil100par,mensiBirdLifeInternational(2004)ble enbestandpå50‐300pari2002oppgitt.Viantaratdet sistebestandsestimatetfortsatterdekkendefor vaktelensforekomstilandet,ogatintervalletpå50‐300 pargjenspeilerartensfluktuerendeopptreden. DeterusikkerthvorvidtallefunnavvakteliNorge gjeldervillefugler,elleromnoenogsådreiersegom rømtefangenskapsfugler(Fjærbumfl.2012).Vaktelen holdesifangenskapiflereeuropeiskeland,bådeforå produsereeggforsalgogtiltreningavjakthunder. AntallfunnavvakteliNorgeitiårsperioden2001‐2010 erpresentertiTabell13.Dobbeltregistreringereren muligfeilkilde,sidenmangeavfugleneikkeslårsegtil roogsannsynligvisforflyttersegmellomlokaliteter. Likevelviserfunnmassenhvormyeantalletharvarierti denneperioden,med64‐339individerrapportert. ISverigeharantallobservasjoneravvakteløktdesiste 30årene,menogsådererdetstoreårligesvingninger. Densvenskebestandenblei2012vurderttilåværepå rundt1000par(Ottossonmfl.2012).IFinlandhardet værtenøkningbådeiutbredelseogantall,ogbestanden blei2011anslåtttil10‐100hekkendepar(Valkamamfl. 2011). Påvirkningsfaktorer:Hekkebestandenavvaktel påvirkesnegativtavintensivtjordbruk.Brukavulike sprøytemidler(insekticider,herbicidero.l.)førertil redusertnæringstilgang.Deflestenorskefugler oppholdersegigrasmarkderdeerutsattfortidligslått. Storemengdervaktlerskytesogfangestilmatunder trekket,spesieltiMiddelhavsområdet.ISpaniaskytes det1,1‐1,4millionervaktlerhvertår(Mustinmfl.2011, Puigcervermfl.2001).IPortugalskytes400000vaktler årlig(FouturasitertiEuropeanCommission2009), mensiFrankrikeerdettilsvarendeantallet340000 (Boutinmfl.2000). Genetiskforurensingfrautsettingavdenasiatiske engvaktelenCoturnixjaponicaogfrautsettingav hybridererrapportertfraflereland.Selvomdetikkeer rapportertomstoreproblemeritilknytningtilutsetting avhybrider,erdeterreellrisikoforatdissekanhaen vissinnvirkningpårenebestander(European Commission2009). Relevantestudier:Detpågåringenstudieravvakteli Norge. Tabell 13. Antall funn av vaktel i Norge 2001-2010. År Antall funn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 64 ind. 328 ind. 158 ind. 119 ind. 183 ind. 146 ind. 329 ind. 184 ind. 339 ind. 121 ind. 50 par 300 par Kilde Stokke mfl. 2006 Reinsborg mfl. 2007 Reinsborg mfl. 2008b Reinsborg mfl. 2008a Reinsborg & Størkersen 2009 Reinsborg 2009 Reinsborg 2010 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 54|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Forekomsten av vaktel i Norge varierer mye fra år til år. Klimatiske forhold, forekomsten i våre naboland og observasjonsaktivitet er faktorer som trolig kan påvirke antallet vaktler som rapporteres hos oss. © Magne Myklebust Smålom Gavia stellata ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard: Norge:Bestandenavsmålombleestimerttil2000‐ 5000parbådeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994)iperioden1990‐2003(BirdLifeInternational 2004).BasertpåtallfraLRSKiflerefylker,supplert meddatafraArtsobservasjoner,vurderervibestanden tilfortsattåliggeiintervallet2000‐5000par. Bestandsutviklingenforartenerukjent. 2 500 par 5 000 par > 1 000 par SvalbardogJanMayen:Smålomhekkervedferskvann overstoredeleravSvalbard.Ifølge«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004)hekketdet500‐1000par påøygruppaiperioden1990‐2000.BådeNorskPolar‐ institutt(HallvardStrømpers.medd.)ogBangjordmfl. (2013)meneratbestandenerpåover1000par. Storlom Gavia arctica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Storlommenharennordlig holarktiskutbredelse,oghekkerovermyeavNord‐ Europa(Kauppinen&Pakarinen1997).Artener utbredtfraSkottlandogSkandinaviaøstovertilSibir (Folkestad1994b).Deneuropeiskehekkebestandenpå 51000‐92000parvaritilbakegangiperioden1990‐ 1 250 par 2 500 par 2000(BirdLifeInternational2004).Ogsåifølge WetlandsInternational(2014)erdennordeuropeiske bestandenavstorlomitilbakegang.Dennorske bestandenutgjørmindreenn1%avdenglobale,og mellom1og5%avdeneuropeiskebestanden. 55|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ForekomstiNorge:Artenhekkerisamtligenorske fylker,menmedettyngdepunktiøst.Denersterkere knyttettilinnlandetennsmålommen,ogforetrekkerå hekkeistørre,fiskerikeogstortsettvegetasjonsfattige, klarevannoginnsjøer(Folkestad1994b).Hekkebest‐ andenavstorlomiNorgegikknediperioden1990‐ 2000,tiltrossforenstabilsvenskbestandogenøkende finskbestandidensammeperioden(BirdLife International2004). Deterusikkerthvornorskestorlommerovervintrer, ettersomdetnestenikkeharblittringmerketindivider avarteniNorge.DeterantattatindividerfraSør‐Norge overvintrerlangskystenavVest‐Europa,mensdefra Nord‐NorgedrarøstovertilSvartehavetogKaspihavet, dermajoritetenavdeskandinaviskefuglenetrolig overvintrer(Bakkenmfl.2003). Detfinneslitetilgjengeligedataomtettheterav hekkendestorlom.Lislevand(1995)vurdertetettheten hosstorlomtilca.0,2par/km2vannflateiSør‐Norge. Medettotalarealpå2620km2tjernoginnsjøeri Finnmarkog915km2iTroms(arealdatafraStatistisk Sentralbyrå)girdennetetthetenetmaksimumpå525 parog185parihhv.FinnmarkogTroms.Sidenikkealle vannoginnsjøernødvendigviseraktuelthekkeområde forstorlomforeslårvietkonservativtestimatpå250‐ 500pariFinnmarkog100‐200pariTroms. Hekkingellerhekkeforsøkhosstorlomblepåvisti tilsammen23forskjelligevanniLofotenetter2004 (Våge2011).NorskOrnitologiskForeningavd. NordlandanslobestandeniNordlandtil200‐250 hekkendeparvedårhundreskiftet(NorskOrnitologisk Foreningavd.Nordland2004),mentalleternedjustert til75‐200pari2013(LRSKNordlandpers.medd.). IfølgeArtsobservasjonersåerstorlompåvisti hekkesesongeniNord‐Trøndelagvedrundt140 lokaliteteriperioden2010‐2013.Noenavdisse lokalitetererikkeegnetforhekking,mensandreligger såpassnærhverandreatdetersannsynligatsamme individ(er)erregistrertvedflerenærliggende lokaliteter.Ifleretilfellererstorlomobservert næringssøkendeihekketidenivannhvordenikke hekker.Etkonservativtestimatpå100‐150hekkende parforeslåsforNord‐Trøndelag(egenvurderingbasert påinnmeldtefunniArtsobservasjoner). EnundersøkelseiMøreogRomsdalfant29hekkinger avstorlomi2011og2012,ogdetbleanslåttat bestandenifylketvarpåunder50par(Soot2013). Tidligereharbestandensannsynligvisvært overestimert.Enkelteparharogsåterritoriersomkan beståavflerevann.Danielsen(1996)anslobestandeni Hordalandtilmaksimum50par.Bestandsutviklingeni fylketerusikker(OddvarHeggøypers.medd.).Basert påtilgjengeligeopplysningerfraseneretidvurderes bestandeniHordalandtil10‐25par(LRSKHordaland pers.medd.). IRogalandmenteMjølsnes(2009a)athekkebestanden avstorlomtroligerlavereennettidligere bestandsestimatpåomtrent40par,menatmanvetlite omartensutbredelsesomhekkefuglifylket.Etsøki Artsobservasjoner(2014)etterfunnavartenmed hekkekriteriergainnnrapportertefunnfraca.15 lokaliteter.Påbakgrunnavdisseopplysningene vurderervibestandenavstorlomiRogalandtilåværei intervallet15‐30par. Oversiktenoverantallhekkendeparmedstorlomer bedreifylkenepåSørlandetogØstlandetennirestenav landet,medunntakavOpplandderdetikkefinnesnoe godtestimatetter1992(Tabell14).Hvisviregnermed entetthetpå0,2parkm2(tilsvarende tetthetsvurderingeriLislevand1995),ogathalvparten avvannoginnsjøeriOpplanderstorenokogegnetsom hekkelokaliteterforstorlom(halvpartenav1277km2, arealstatistikkfraStatistiskSentralbyrå)såerdetca. 125parmedOppland,somerinnenforestimatetfra 1992(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997). ISverigeharlangtidstrendenforstorlomværtpositiv, ogbestandenharidesisteårenestabilisertseg. Bestandenbleestimerttil6200pari2012(Ottosson mfl.2012).BestandeniFinlanderstabilpå11000‐13 000par(Valkamamfl.2011).Detførsteestimatetpå landsbasisforarteniNorgevarpå5000‐10000par (Gjershaug1994),ogvedbegynnelsenav2000‐talletble detteestimatethalverttil2000‐5000par(BirdLife International2004).Etterenfylkesvisgjennomgang vurdererviatestimatetforNorgepånyttmåtilnærmet halveres,ogvianslårbestandentilmellom1250og 2500par(Tabell14).Selvomviharrelativtlite trenddataforstorlomideulikefylkene,kanviikkeseat detharværtnoenentydignegativtrendforstørredeler avlandetoverlangtid.Vårtbestandsestimatgjenspeiler derforiførsterekkeetbedreogmerpresist faktagrunnlaghellerennenbetydelignedgangi bestanden. Påvirkningsfaktorer:Storlomermegetømfintligfor vannstandsvariasjonerirugetida(Folkestad1994b),og endringerivannstandenkanføretilmislykkethekking. Forstyrrelserihekketidenkanogsåresulterei mislykkethekking(Götmarkmfl.1990).Drukningi garn,oljesølogkollisjonermedkraftlinjererogså aktuelletrusler. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier rettetmotstorlomiNorge. 56|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Storlommens forekomst i Norge har sitt tyngdepunkt i nordlige og østlige deler av landet. Bestandstrenden er usikker, og at det nasjonale estimatet nå er lavere enn tidligere estimater skyldes i første rekke et bedre kunnskapsgrunnlag. © Ingar Jostein Øien Tabell 14. Fylkesvis bestandsoversikt for storlom i Norge. Storlom Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark 250 100 75 100 50 29 15 10 15 20 80 50 500 200 200 150 200 50 30 50 30 30 120 150 Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 1 100 100 150 50 50 2 300 150 200 100 100 Norge 1 245 2 560 Forrige estimat 2 000 5 000 Trend År 2008-2014 2008-2014 2013 2000-2014 2000-2013 2011-2012 2000-2013 2000-2013 2000-2014 2000-2014 2013 1995-2013 - 2001-2014 2005 1992 2013 2000-2013 2013 1994 Kilde Egne vurderinger Egne vurderinger LRSK Nordland pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. Soot 2013 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Artsobservasjoner.no, egne vurderinger LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014 LSRK Aust-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang og LRSK Telemark pers.medd. Artsobservasjoner 2014 Stueflotten 2005a Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997 LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. BirdLife International 2004 Islom Gavia immer Hekkebestand Svalbard: SvalbardogJanMayen:Islomerfunnethekkendepå Bjørnøyaflereganger,ogfunnavvoksneindivideri størreferskvannpåVest‐Spitsbergenantyderatarten antakeligogsåhekkeridetteområdet(Bangjordmfl. < 3 par 2013).Bestandenbleestimerttil0‐3parmellom1995 og2003(BirdLifeInternational2004),ogviharingen opplysningersomtilsierenendringibestandsstatusi nyeretid. 57|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Detfinnesflereunderarterav dvergdykkeriverden,dernominatunderartenT.r. ruficollishekkeroverstoredeleravVest‐ogSentral‐ Europa(Folkestad1994a,Gorban1997).Den europeiskebestandenerestimerttil99000‐170000 parogregnessomstabil(BirdLifeInternational 2004).IfølgeWetlandsInternational(2014)er bestandeniEuropaøkende.Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Dvergdykkerenbyggerreiret godtskjultikantvegetasjonenrundtnæringsrikevann ogdammer,ogkombinertmedartenstilbaketrukne livstilgjørdettedvergdykkerentilenvanskeligartå påvisehekkende.Dvergdykkerenkanofteogsåhekke vedsmådammerogtjernsomerlitebesøktav ornitologer.Dissekanhasålitesom0,1havannspeil (Gorban1997).Artenerutvilsomtunderrapporterti hekkesesongen. DvergdykkerenblepåvisthekkendeiNorgeførste gangi1973,medhekkingsammeårbådeiØstfoldogi MøreogRomsdal(Fjellbakk1974,Folkestad& Hundvebakke1974).IfølgeNorskFugleatlasble dvergdykkerenpåvistihekkesesongenifylkeneSør‐ Trøndelag(ingenkonstatertehekkinger),Møreog Romsdal,Rogaland,Vestfold,Hedmark,Oslo, AkershusogØstfoldiperioden1970‐1990(Gjershaug mfl.1994). Tiårsenerebledvergdykkerensstatusoppsummert pånytt,ogartenblepåvisthekkendeiMøreog Romsdal(14par),Hordaland(0‐2par),Rogaland5‐15 par,Vest‐Agder(0‐1par),OsloogAkershus(2par)og Østfold(2‐3par)(Holtan2001).Idagfinneshekkende dvergdykkerrundtOslofjordenogfraVest‐Agderog nordovertilMøreogRomsdal,medisolertefunni hekketidaiSør‐Trøndelag(Artsobservasjoner2014). Falkenberg(2014)nevnerkuntoinnrapportertefunn avdvergdykkeriMøreogRomsdaliperioden2008‐ 2010,somerlangtfærreenndettidligereestimatet på14par(Holtan2001).Mellom2010og2014er artenrapportertihekkesesongenfrasjuulike lokaliteterifylket(Artsobservasjoner2014).Tatti betraktningdårligdekningogmanglende rapporteringerdetrimeligåantaenbestandiMøre ogRomsdalpå10‐15par. IHordalandble3‐5parpåvisthekkendeiperioden 2008‐2010(Falkenbergmfl2013,Falkenberg2014), mot0‐2parforeslåttavHoltan(2001).Dettekan indikereenreelløkningibestandenifylket,menkan ogsågjenspeilebedredekningavegnedelokaliteter.I perioden2008‐2010erdetrapportertkun1‐2 24 par 42 par hekkendeparfraRogaland(Falkenberg2014).En gjennomgangavrapportertefunnavdvergdykkeri årene2011‐2014iArtsobservasjonerviseratartener påvistihekkesesongenvedniulikevann,ogveddet eneerdetrapportertominntiltrehekkingeriløpetav sammesesong(Harvalandsvatnet,Sola).Etnyttog konservativtestimatforRogalander10‐15par. Deterrapportert1‐2pariVest‐Agderiperioden 2010‐2014(Artsobservasjoner2014).Detforeligger ingenkonstaterthekkingerfraVestfold,tiltrossforat artenerobservertenrekkegangerihekkesesongeni egnethabitat(Artsobservasjoner2014). IOpplandblefylkesbestandenanslåtttil0‐2parpå 1990‐tallet(NorskOrnitologiskForeningavd. Oppland1997).Artenvardaikkesettårlig,ogdetvar helleringenfunnsomindikertehekking(Gjershaug mfl.1994,NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland 1997).Holtan(2001)nevnerikkehekkingavdverg‐ dykkeriOppland,ogdeterhellerikkerapportert observasjonermedhekkekriterieri Artsobservasjoner. Dvergdykkerenblepåvisthekkendevedkunén lokalitetiHedmarkiperioden1970‐1990(Gjershaug mfl.1994).Sidendetteerdetrapportertomen hekkingiTynseti2007ogetparmedsang/spillfraet tjerniRingsakeri2011(Artsobservasjoner2014). DvergdykkerenerpåvisthekkendeiSyverstad‐ dammeniAskeriAkershusvedflereanledninger, menblesistrapporterthekkendederi2007(Gylseth 2008).Artenerogsårapportertspillendei hekkesesongenfraValle‐HoviniOslo,menutenat hekkingerkonstatert(NOFavd.OsloogAkershus’ observasjonssider,Artsobservasjoner2014). Fredriksenmfl.(2011)antaratbestandeniØstfold harøktlittdetsistetiåret,ognåerpåinntil5par. ISverigehardetværtenpositivutviklingibestanden avdvergdykkerdesiste30årene,ogi2012bledenne anslåtttil390par(Ottossonmfl.2012).Pågrunnav vanskelighetermedåkartleggeforekomstenover storeområderkandensvenskebestandengodtvære høyere(Ottossonmfl.2012).Deterenliten,men muligensstabil,bestandiFinlandpåinntil25par (Valkamamfl.2011). Vivurdererdennorskebestandenavdvergdykkertil 24‐42par(Tabell15).Detteeretganskepresist estimat,somkunerlitthøyereennestimateti BirdLifeInternational(2004),somvarbasertpå Holtan(2001). 58|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Påvirkningsfaktorer:Dvergdykkerenerutsattfor strengevintrer,ogobservasjonerif.eks.Sverigeviser ennedgangiantalletetterkaldevintrer(Ottossonmfl. 2012).Endringerivannstand,utfyllingavsmå‐ dammerogforurensningavegnedevåtmarksområder vilhanegativinnvirkningpådvergdykkeren,mens eutrofieringavvåtmarkerogvassdragkanskape gunstigeforholdforarten. Relevantestudier:Detpågåringenstudierpå dvergdykkeriNorge. Tabell 15. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergdykker i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Dvergdykker Min Maks Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 10 3 10 0 0 1 15 5 15 1 1 5 Norge 24 42 Forrige estimat 23 37 Trend + + År 2010-2014 2008-2012 2010-2014 2000-2014 2005-2014 2000-2010 Kilde Egne vurderinger Falkenberg mfl. 2013, Falkenberg 2014 Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Falkenberg 2014, Fredriksen mfl. 2011 + 2000 BirdLife International 2004 Dennorskehekkebestandenavdvergdykkerertroligisvakøkning,basertpåframgangiØstfoldogHordalandog tilnærmetstabilebestanderforøvrig.RogalandogMøreogRomsdalerfylkenemedflestehekkendepariNorge. ©IngarJosteinØien Toppdykker Podiceps cristatus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Toppdykkerenhekkeroverstore deleravEuropa,ogiSentral‐AsiaøsttilKina,itilleggtil iAfrika,AustraliaogpåNewZealand(Fjeldså&Lammi 1997,Fjeldså1994).Deneuropeiskehekkebestanden bleestimerttil300000‐450000par,medenmoderat nedgangiperioden1990‐2000(BirdLifeInternational 2004).IfølgeWetlandsInternational(2014)har 220 par 380 par bestandeniNordvest‐ogVest‐Europagåtttilbake.Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiske. ForekomstiNorge:Toppdykkerenharensørlig utbredelseiNorge,oghekkerinæringsrikeferskvann hovedsakeligpåØstlandetogSørlandet,samti 59|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rogaland.Denforetrekkeråhekkevedstørreinnsjøer, ogdetkanofteværeflereparveddetsammevannet.En undersøkelseiDanmarkfantatantallpar/havannflate økeriforholdtilstørrelsenpåinnsjøen(Asbirk& Dybbro1978),ogdelokalitetenemedflestpariNorge erogsårelativtstore,grunneognæringsrikeinnsjøer. ogiHellesjøvannetiAurskog‐Høland).Antallparsom hekkeriØstfolderogsåhøyt(Tabell16). AvtotoppdykkereringmerketiNorgeforeliggerdetett gjenfunn.DettevaravenfuglmerketiStavangeri1953 somblegjenfunnetfiremånedersenereøstfor IJsselmeeriNederland(Bakkenmfl.2003). Enkeltetoppdykkerekangåigangmedreirbygging relativtseintisesongen,entenfordideharventetmedå gåtilhekkingellerfordideleggeråretsandrekull (Fjeldså1994).Etterklekkingdelerofteparetopp kullet,ogforeldrenepasserpåhversinunge/unger. Detteerdetviktigåværeoppmerksompåforåunngåå overestimereantallhekkendepar. IJsselmeereretsværtviktigmyte‐ogovervintrings‐ områdeforarten,medfleretusenindividerdeleravåret (Piersma1987,vanRoomenmfl.2012). Etterenøkningibådebestandenogutbredelsenfra 1800‐talletoggjennomdet20.århundre,sannsynligvis somfølgeaveutrofieringavvåtmarker,hardensvenske bestandenavtoppdykkerværtisvaktilbakegangde siste30årene.I2012bledetantattatdetfinnesrundt 22000pariSverige(Ottossonmfl.2012).Ennedgangi hekkebestandenerogsåobservertiFinland,derdeti 2011var25000‐35000hekkendepar(Valkamamfl. 2011).Vivurdererdennorskebestandeni2014tilet stedmellom220og380par(Tabell16). ArtenharingenfastbestandiNord‐Trøndelag,somer nordgrensenforarteniNorge.Enungfuglbleobservert påTautra,Frosta,i1994,ogetvoksentindividble observertmedmattilungeriLekdalsvatnet,Verdali 1998(Artsobservasjoner2014).Artenerobservert relativtregelmessigiLekdalsvatnetihekketida.Deter ingenhekkefunnfranabofylketSør‐Trøndelag. Påvirkningsfaktorer:Artenbyggerflytendereiri takrørskogivannsomkanværeutsattforstore endringerivannstanden.Forstyrrelserihekketidenkan ogsåværeetproblem,ogkanføretilateggeneblirkalde overtidhvisdeblirforlatt,ellerateggeneblirpredatert. Ilikhetmedandefuglermistertoppdykkerenevnentilå flyimyteperioden,noesomgjørartenspesieltsårbar forpredasjon.Forurensingavvannfrakjemikalier/olje erogsåetreeltproblemsomallevannfuglererutsatt for.Toppdykkerenhekkervedeutrofevann,menhyper‐ eutrofieringsomfølgeavavrenningfrajordbruksland, kanføretiloksygenmangelogpåfølgendefiskedød,slik atvannetikkelengerbliregnetsomhekkehabitatfor toppdykker. Relevantestudier:Detpågåringenspesifikkestudier påtoppdykkeriNorgefortiden. BestandeniOpplandbleanslåtttil9‐13parpå1990‐ tallet,ogtil15pari2006(NorskOrnitologiskForening avd.Oppland1998,Opheimmfl.2010).IHedmarkble entoppdykkerungeobservertiGjessåssjøeniÅsnes kommuneiaugust1998,ogenvoksenmedtreunger bleobservertsammestedi2013(Artsobservasjoner 2014).I2014bledetrapportertomenvoksensom besøkteetreirvedNessjøeniEidskogkommune (Artsobservasjoner2014).Toppdykkerenerregel‐ messigrapportertfrabådeGjessåssjøenogNessjøen,i tilleggtilandrevannifylket,mendissetofunneneerde enestekonstatertehekkingeneiHedmarksomer rapportertiArtsobservasjoner. DethekkertoppdykkervedflerelokaliteteriOsloog Akershus(f.eks.10‐15parbådeiØstensjøvannetiOslo Tabell 16. Fylkesvis bestandsoversikt for toppdykker i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Toppdykker Min Maks År Nord-Trøndelag Rogaland Vest-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 45 0 0 25 10 15 1 50 75 1 55 3 1 35 15 15 2 100 150 2000-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2000-2013 2006-2010 2008-2014 2008-2014 2000-2010 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Stueflotten 2003, LRSK Buskerud pers. medd. Opheim mfl. 2010 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Fredriksen mfl. 2011 Norge 221 377 Forrige estimat 250 400 1990-2002 BirdLife International 2004 60|S i d e Kilde NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gråstrupedykker Podiceps grisegena Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: GråstrupedykkererennyhekkefugliNorge.Detførste kjentehekkefunnetilandetvariTroms(Sagelvvatnet, Balsfjord)i1998(Solbakkenmfl.2003).Neste godkjentehekkefunnavartenvariNord‐Trøndelagi 2011,medhekkingpåsammelokaliteti2012(LRSK 1 par 3 par Nord‐Trøndelagpers.medd.).Deterogsårapportert hekkefunniTromsiseneretid,ogbasertpånyere undersøkelserhekkerdetsannsynligvisetttiltopari fylket(Strannmfl.2014). Det nye bestandsestimatet for toppdykker i Norge er omtrent på nivå med forrige nasjonale estimat for arten, og antyder at den norske bestanden er tilnærmet stabil. Bildet viser en toppdykker i sommerdrakt. © Trond Haugskott Horndykker Podiceps auritus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avhorndykkertil1000‐1500pariperioden1970‐ 1990.Sammeestimatblebenyttettiårsenere(BirdLife International2004).Etlandsomfattendekartleggings‐ prosjekti2007gaetnyttogbedredatagrunnlag,og bestandenbleestimerttil745‐846par(Øienmfl. 2008a).Sidentidligerebestandsestimaterikkeerbasert påkartleggingsdata,erdetvanskeligåsinoesikkertom bestandsutviklingen.Likevelhardetværtlokaleog 650 par 750 par regionaleendringer,medf.eks.enkraftignedgangi Troms,nedgangiNordlandogenøkningiSør‐Norge (Strannmfl.2014,Øienmfl.2008). NedgangenietundersøkelsesområdeiTromsharværti størrelsesordenen90%iperioden2001‐2013, tilsvarendeca.115parsidenkartleggingeni2007. BestandsestimatetfraØienmfl.(2008a)nedjusteres derfortil650‐750par. 61|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Svarthalsdykker Podiceps nigricollis Hekkebestand: SvarthalsdykkererennyhekkefugliNorge.Detførste hekkefunnetforlandetvarpåJæreniRogalandi2003 (Mjølsnesmfl.2005).Detforeliggerogsåetthekkefunn fraGjøvikkommuneiOpplandi2007,ogfraenlokalitet Havhest Fulmarus glacialis iLillehammeri2009(Larsen2009).Artenerogså observertvedflerepotensiellehekkeplasserutenat hekkingerkonstatert(Larsen2009).Bestandener følgeliginntil2par. Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Iperioden1970‐1990bledennorskebestanden avhavhestestimerttil6000‐7000par,medenstor økning(påminst50%)ibestandsstørrelseogen mindreøkningiutbredelse(Gjershaugmfl.1994). Bestandenfortsatteåøke,ogiperioden1990‐2001ble denestimerttil7000‐8000par(BirdLifeInternational 2004).Detfinnesidagikkenoegodtdatagrunnlagforå kunneestimerebestandsstørrelsen.Ettidligere overvåkingsprogramforsjøfugleriRogaland,somogså omfattethavhest,bleavslutteti1998.IMøreog Romsdalhardetaldriforegåttsystematiskovervåking avhavhest,selvikkepådenellersgodtundersøkteøya Runde.RogalandogMøreogRomsdalansessomdeto viktigstefylkeneforhavhestiNorge.Likevelerdet ingentvilomathavhestbestandenehargåttkraftig tilbakepåRundesamtpåRøst(Nordland).PåRøster detpåvistennedgangpå60‐70%iperioden1997‐2006 (hvor2006varetgodtårforarten),og bestandsnedgangenherharværtpåhele90%fra1997 til2015.I2015erdennorskehavhestbestanden vurderttil500‐1000hekkendepar(Tycho‐Anker NilssenogSvein‐HåkonLorentsenpers.medd.). SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational (2004)varbestandenavhavhestpåSvalbardogJan Mayenanslåtttil500000‐1000000par.Forfåårsiden blebestandenansettåværeisammestørrelsesorden (NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers.medd., < 2 par 500 par 1 000 par > 1 000 000 par Bangjordmfl.2013).Anker‐Nilssenmfl.(2015) estimererimidlertidmerpresistbestandenpåJan Mayentilover170000par,ogbestandenpåSvalbardtil iunderkantav1millionpar. Havsvale Hydrobates pelagicus ? Hekkebestand: Dennorskebestandenavhavsvalebleestimerttil mellom1000og10000pariperioden1970‐1990 (Gjershaugmfl.1994),ogpåsammenivåmellom1990 og2000(BirdLifeInternational2004).Artenersvært < 10 000 par vanskeligåkartlegge,ogdisseestimateneerikkebasert pågodedatagrunnlag.Anker‐Nilssenmfl.(2015) vurdererdennorskebestandenavhavsvaletilåværei underkantav10000par. 62|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Stormsvale Oceanodrama leucorhoa ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Somhoshavsvalefinnesdetingengodoversiktover antallparstormsvaleiNorge.Stormsvalenermer fåtalligennhavsvalen,ogbestandenbleestimertav Gjershaugmfl.(1994)til100‐1000par.Detsamme estimatetblebrukti«BirdsinEuropeII»(BirdLife International2004).Anker‐Nilssenmfl.(2015) Havsule Morus bassanus vurdertedennorskebestandenavstormsvaletilå væreiunderkantav1000hekkendepar.Imangelpå bedrekunnskapomartensstatusogutvikling, vurderervibestandentilåliggemellom500og1000 hekkendepar. Hekkebestand Norge: Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:HavsuleharøktiantalliNorgedesiste tiårene.Bestandenbleiperioden1970‐1990estimert til3500‐4000par(Gjershaugmfl.1994),ogi2002til 4200par(BirdLifeInternational2004).IAnker‐ Nilssenmfl.(2015)blebestandenpåfastlandet anslåtttil5700par. Storskarv Phalacrocorax carbo 500 par 1 000 par 1 par 10 par SvalbardogJanMayen:Havsuleblefunnethekkende påBjørnøyaforførstegangi2009,ogdetvar12‐14 individerikolonieni2013(GeorgBangjordpers. medd.).BestandenpåBjørnøyaervurderttil1‐5par (GeorgBangjordpers.medd.),menkanmuligensvære påover10par(Anker‐Nilssenmfl.2015). Minimum hekkebestand P.c. carbo Maksimum hekkebestand P.c. carbo Hekkebestand P.c. sinensis Storskarvforekommerlangshelenorskekysten.Det finnestounderarterP.c.carboogP.c.sinensis. Sistnevnteunderartharblittendelavdennorske faunaenrelativtnylig,ogførstehekkefunnblegjorti 1996(SEAPOP,Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.). Tidligerebestandsestimaterforstorskarver24000 pariperioden1970‐1990(Gjershaug1994)og20 000‐25000parmellom1996og2001(BirdLife International2004).I«BirdsinEuropeII»(BirdLife 5 700 par 16 500 par 21 000 par 2 500 par International2004)bledetikkeskiltmellomunder‐ artene.I2012blebestandenestimerttil19000par, derav16500paravunderartenP.c.carboog2500 paravunderartenP.c.sinensis(Lorentsen2014a, 2014b).I2015blebestandenestimerttil21000par forP.c.carbo(Anker‐Nilssenmfl.2015).Bestandenav P.c.carboharværtitilbakegangiflerekolonierlangs norskekystendetsistetiåret(Anker‐Nilssenmfl. 2015),menP.c.sinensiseriframgangisør(Lorentsen 2014a).Viantaratbestandensamletsetterstabil. Toppskarv Phalacrocorax aristotelis Hekkebestand: Dennorskebestandenavtoppskarvbleiperioden 1970‐1990estimerttil15000par(Gjershaugmfl. 2004).Iperioden1980‐2001blebestandenestimert til15500‐16500par(BirdLifeInternational2004). 28 000 par Tiltrossfornedgangiendelkolonier,serlangtids‐ trendenforarteniNorgeuttilåværemereller mindrestabil.Anker‐Nilssenmfl.(2015)estimerte dennorskebestandenavtoppskarvtilca.28000par. 63|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gråhegre Ardea cinerea Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 5 000 par 10 000 par Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 500 par 1 000 par Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestanden avgråhegretil5000‐10000par,ogdetsamme estimatetblebrukttiårsenere(BirdLife International2004).Selvomdetharværtnoen lokalebestandsendringer,bådeipositivognegativ retning,erbestandssituasjonenmesttroliguendret sammenlignetmedhekkeatlasperioden (Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Vi vurdererderfordennorskebestandenavgråhegre tilfremdelesåliggeiintervallet5000‐10000par, menpåpekeratgrunnlagetforestimateti utgangspunktetermangelfullt. Gråhegra har etter alt å dømme en stabil bestandsutvikling i Norge. Hekkekoloniene flytter seg imidertid relativt hyppig, og dermed forekommer det også en del lokale svingninger i forekomsten. © Paul Shimmings Vepsevåk Pernis aviporus ? Globalforekomst:Vepsevåkenhekkeristoredelerav EuropaogiVest‐Asia(Bijlsma1997a),meden hekkebestandestimerttil110000‐160000par. Hekkebestandenvarmerellermindrestabili perioden1970‐2000(BirdLifeInternational2004). HekkeutbredelsestrekkersegfraSentral‐Spania, gjennomEuropaogdesørligedeleneavSibirtilOb,og sålangtøstsomJenisej(Hansen1994,BirdLife International2014c).Dennorskebestandenutgjøri bestefallrundt1%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:Vepsevåkenhekkeri skogsområderilavlandetpåSørlandetogpå Østlandet,fraVest‐AgderogvideretilValdres, GudbrandsdalenogØsterdalen(Hakemfl.1999, Fransson&Petterson2001,Bakkenmfl.2003). EnkelteårerdenfunnethekkendeiLierneiNord‐ Trøndelag,derdetsannsynligvishekker1‐2par (Venås2013).Bestandensvingeravhengigav tilgangentilinsekter,ogdeterpåviststoreårlige variasjoneritetthetavhekkendeparutfraklima‐ forholdene.Vepsevåkenvarsannsynligvisvanligerei Norgeframtilrundt1950,dakulturandskapetvar merriktpåinsekterennidag(Hansen1994).En avstandpå4kmmellomreireneblefunnetidelerav TelemarkogVestfoldpå1970‐og1980‐tallet,og tilsvarendetettheterogsåobservertiAust‐Agder,i HedmarkogiSverigeinyeretid(Hansen1994,Knoff mfl.2005,Steen2012b).Iårmedgodnæringstilgang kanavstandenmellomterritorieneværeendamindre, ogtoparblefunnethekkendebare1kmfrahver‐ andreiLågendaleni2010(Steen2012b). BestandeniNorgebleestimerttil500‐1000pari 1994(Hansen1994),ogtil500‐1500hekkendepari 1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Bestands‐ estimatetiperioden1990‐2000ersannsynligvisen gjetninghellerennbasertpåfaktisketall(Heggøy& 64|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Øien2014a).Selvomdatagrunnlagetermangelfullt, såliggerdennorskebestandentroligiintervallet500‐ 1000hekkendepar(Heggøy&Øien2014a),menmed storeårligeogregionalevariasjoner.Deeneste fylkenemednyerebestandsestimatererBuskerud (LRSKBuskerudpers.medd.)med5‐10parog Hedmarkmed25‐50par(RoarSvenkerudpers. medd.).Artenleveretanonymtlivihekkesesongen, noesomgjørdetvanskeligåestimerelokale bestander.Denbestemetodenforåpåviseartenerå leteetterfluktspillendeindividertidligihekke‐ sesongen. OvervintringsområdeneliggersørforSaharaivestlige deleravAfrika,bl.a.iGhana,SierraLeoneog Elfenbenskysten.Deterfiregjenfunnavnorsk‐ merkedevepsevåkerfrautlandet;trefraFrankrikeog ettfraGhana(Bakkenmfl.2003).Vepsevåken ankommerNorgeimidtenavmai,ogforlaterlandeti august‐september(Knoffmfl.2005). AntallvepsevåkerobservertvedFalsterboiSverige hargåttneddetosistetiårene,medkunentredjedel avdetantalletsombleobservertårliggjennom1970‐ tallet(FalsterboFågelstation2012).Vepsevåkener sjeldenpåvårenvedNOFsfuglestasjonerpåListaog Jomfruland,menpåJomfrulandhardetværten signifikantøkendetrend.ArtensforekomstpåListapå høstenerstabil(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012). Påvirkningsfaktorer:Myeregnpåvirkerforekomsten avveps,somerdenviktigstematkildenforvepse‐ våken.Iårmedmyenedbørihekkesesongenfår vepsevåkenframfærreungerenninedbørfattige somrer.DettevarblantannettilfelleiHedmarki 2009,damyeregnførtetildårligungeproduksjon (Svenkerud2009). Havørn Haliaeetus albicilla Ilikhetmedandreskogshekkendefuglearterkan hogstværeenbetydeligtrusselfaktorforvepsevåken. Artenforetrekkeråhekkeistørre,eldretrær‐oftei solrikeogbratteåssider,hvordenermindreutsattfor hogstennrovfuglartersomhekkeriflate skogspartier. Mangefennoskandiskevepsevåkerblirskuttunder trekket,spesieltiMiddelhavslandene(Knoffmfl. 2005).TreavfirevepsevåkermerketiNorgeog gjenfunnetiutlandetbleskuttiFrankrike,mensden tredjeble«fanget»iGhana(Bakkenmfl.2003).Andre truslersomkanpåvirkenorskevepsevåkerinkluderer urbaniseringogbrukavpesticideri overvintringsområdene(Heggøy&Øien2014a). Relevantestudier:EtprosjektpåvepsevåkiLågen‐ daleniBuskerud/Vestfoldblestarteti2011av rovfuglgruppeneiBuskerud,TelemarkogVestfold,og erplanlagtsomet5‐årigprosjekt.Måleteråkartlegge forekomsten,senærmerepåtetthetenavhekkende parforåevaluerebestandsstørrelsenogsamleinn dataomungeproduksjon. IHedmarkhardetpågåttarbeidforåfinnehekkende vepsevåksiden2001,menetreirharblittovervåket førdennetiden(fra1996).Årligblirdetgjorten innsatsforåfinnereirognotereantallungersomer produsert.Ca.25hekkelokaliteterharblittfunneti prosjektperioden,inkluderteldrelokalitetersomikke lengereribrukognyelokaliteter.Høyestetettheter funnetfraElverumogsøroverlangsGlomma. Bestandenerregnetsomstabil,mendetharmuligens værtenlitennedganginoenområder(Roar Svenkerudpers.medd.iHeggøy&Øien2014a,Knoff mfl.2005). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavhavørnbleestimerttilrundt 1500pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994). Bestandenøktetil1900‐2200pari2002(BirdLife International2004).Bestandsøkningenharfortsatt,ogi 2012‐2013blebestandenestimerttil2800‐4200par (Heggøy&Øien2014a). OppsummeringenerpresentertheriTabell17. Territoriellepar«T.par»itabelleninkludererantall bekreftedehekkeparitilleggtilsannsynligehekkepar (medunntakavtalletforTroms,someretanslag). 2 800 par 4 200 par Estimatene(minogmaks)erbasertpåtetthetenav territorielleparigodtstuderteområdersomer sammenholdtmedområdersomikkeergrundig undersøkt. Touliketotalestimatererpresentert,ettsombaserespå tallfraNOFshavørnprosjekt(untattTroms)ogettsom inkludereralternativetallfraNordlandogNord‐ Trøndelag.VihenvisertilartsomtaleniHeggøy&Øien (2014a)fordetaljeromkringbestandsutviklingen. 65|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 17. Fylkesvis bestandsoversikt for havørn i Norge, gjengitt fra Heggøy & Øien 2014a. Havørn Finnmark Troms Nordland I Nordland II Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag II Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold Total bestand I Total bestand II Forrige estimat T. par 144 (600) 716 716 155 131 387 152 103 41 5 1 1 1 1 3 1 2 1 2 445 Min 200 600 800 1200 175 300 300 360 200 100 40 8 1 0 0 1 1 0 1 0 2 787 3 312 1 900 Maks 300 800 1200 1500 175 350 350 400 250 150 45 10 2 1 1 1 3 1 2 1 3 692 4 167 2 200 År 2013 2013 2013 2013 2013 2004 2013 2013 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2012 2013 2012 2012 2013 2013 2002 Kilde Karl-Otto Jacobsen pers. medd., NOFs havørnprosjekt Karl-Otto Jacobsen pers. medd. Karl-Otto Jacobsen pers. medd. NOFs havørnprosjekt Torgeir Nygård pers. medd. NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt Fylkesmannen i Hordaland, NOFs havørnprosjekt Kjell Ove Hauge pers. medd., NOFs havørnprosjekt Runar Jåbekk pers. medd., NOFs havørnprosjekt Roar Solheim pers. medd., NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt Stueflotten 2012, NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt NOFs havørnprosjekt Svein Dale pers. medd., NOFs havørnprosjekt Artsobservasjoner 2014, NOFs havørnprosjekt Nordland I/Nord-Trøndelag I inkludert Nordland II/Nord-Trøndelag II inkludert BirdLife International 2004 Ung havørn på reinkadaver i Finnmark. Bestanden i Norge ble i 2014 vurdert til 2 800-4 200 par. © Ingar Jostein Øien 66|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Vepsevåkens bestandsstørrelse i Norge er dårlig kjent, og behovet for tetthetsdata fra flere områder er derfor stort. Tilsvarende mangler også data for bestandsutviklingen hos oss. Trekktellinger fra Falsterbo i Sør-Sverige tyder imidlertid på en negativ bestandstrend i Fennoskandia. © Gunnar Numme Sivhauk Circus aeruginosus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sivhaukenhekkeroverstoredelerav EuropaogietbelteøstovertilStillehavet.Dessuten finnesdetflereunderarteriAfrika,Asia,Australiaogi Stillehavsområdet(Bavoumfl.1997,Olsen1994a).Den europeiskebestandenblei2004beregnettil93000‐ 140000par(BirdLifeInternational2004).Hoved‐ trendenvaratbestandenøkteiperioden1970‐1990.En nedgangbleimidlertidobservertiSørøst‐Europai perioden1990‐2000,menshekkebestandeneøkteeller varstabileiandrelandisammeperiode.Den europeiskehekkeutbredelsenutgjørmindreenn halvpartenavdenglobalehekkeutbredelsen(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Sivhaukeretrelativtnytttilskudd tildennorskefuglefaunaen.Detblekungjortto observasjoneriNorgefør1950(Haftorn1971).Arten bleobserverthyppigereiløpetav1950‐og1960‐årene 24 par 44 par langskystenfraVestfoldtilRogaland(Olsen1994a). SivhaukenhekketiNorgeforførstegangi1975,iVest‐ Agder(Olsen1976).Idagerartenmestvanligisørlige deleravNorge,meddehøyesteantallhekkendepari RogalandogiØstfold(Fredriksenmfl.2011,TorAudun Olsenpers.medd.).Underhekkeatlasperiodenble hekkingavsivhaukregistrertkunpåtolokaliteteri Norge(Olsen1994). Iperioden1990‐2000bledetantattåhekke0‐5pari Norge(BirdLifeInternational2004).I2013var bestandenmyestørre:24‐44hekkendepar(Heggøy& Øien2014a),derav7‐8pariRogalandog10‐16pari Østfold(PeterSjolteRankepers.medd.iHeggøy&Øien 2014a,Fredriksenmfl.2011).Iløpetavdetsistetiåret harsivhaukblittsettårligiHedmark,ogantall observasjonerharværtøkendeifylket(NFKF/LRSK‐ arkiver,Artsobservasjoner2014).Sivhaukenblepåvist 67|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 hekkendeiHedmarkførstegangi2013medtre hekkendepar(Wernberg2013). Densvenskebestandenavsivhauktidobletsegfra1950‐ tallettiltidligpå1990‐tallet.Sidenharbestanden stabilisertseg.Enlandsdekkendeinventeringi1995 fant1500par(Ottossonmfl.2012).Denfinske hekkebestandenharogsåøkt,ogbestandenblei2011 estimerttil700‐1000par(Valkamamfl.2011).En økningidenfennoskandiskebestandengjenspeileside årligetrekkfugltellingenevedFalsterboiSør‐Sverige, medentydeligpositivtrendiperioden1973‐2010 (FalsterboFågelstation2012).Detharogsåværten tilsvarendepositivtrendiantalltrekkendesivhauker vedNOFsfuglestasjonerpåListaogJomfruland,spesielt omvåren(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012).Vi vurdererdennorskebestandenavsivhaukidagtilå væremellom24og44par(Tabell18). Påvirkningsfaktorer:Muligreirplyndringsamt forstyrrelserkanienkelteårværtårsaktildårlig hekkesuksesshossivhaukiNorge(Olsen1994). Habitatendringersomf.eks.dreneringavvåtmarkerog gjengroingavtakrørskogermedkrattkantenkesåha negativinnvirkningpåhekkendesivhauker.Økt vannstandihekkesesongenkanogsåføretil oversvømmelseavreiret. Muligetiltak:Sivhaukenhekkerivåtmarksområderog myrerdominertavsivogtakrørPhragmitesaustralis. SlikehabitaterersjeldneiNorgesammenlignetmed lengersøriEuropa,ogdefåområdenesomfinnesbør bevares.Deterviktigåbegrenseaktivitetersomkan forstyrrehekkendesivhaukf.eks.båtbruk,fiskingog svømming(Heggøy&Øien2014).Sivhaukerogsåkjent foråbenyttedyrketmarksomhekkehabitatf.eks.i StorbritanniaogiSverige.Vedeventuellhekkingi dyrketmarkiNorgevilengoddialogmedgrunneier væreavgjørende,slikatsannsynlighetenforvellykket hekkingøkes. Relevantestudier:EnstudieiSpaniaundersøkte effekteneavmenneskeligeforstyrrelserpåetlavtnivå oghvordandettepåvirketreproduktivatferdhos sivhaukeriSpania(Fernández&Azkona1993). Forstyrrelserførtetilatungenefikkoverlevertfærre byttedyr,ogatforeldrefuglenebruktemindretidved reiretunderperiodermedforstyrrelser,spesielti rugeperioden. Atferdsomindikertestresshosdevoksnefuglenesom varslelyder,prosentandeltidbrukttilflygeaktivitetog jagingavandrefugleriterritorietøkteunderperioder medforstyrrelser.Dessutenøktemengdenmedureai blodettilungenesomfølgeavforstyrrelser.Øktmengde medureaiblodeterettegnpåstress.Selvomårlig hekkesuksessikkeblepåvirketavstressidettestudiet, såkanforstyrrelserpåvirkeindivideneskondisjonhvis debrukermyetidtilandreaktiviteterunderhekkingen. Tabell 18. Fylkesvise bestandsstørrelser for sivhauk. Det laveste tallet (min) viser antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) viser sannsynlig og mulig hekkende par. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a). Sivhauk Finnmark Nord-Trøndelag Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Min Maks Trend År 0 0 7 1 0 0 1 0 0 3 2 1 1 8 3 1 1 2 1 2 4 4 0 0 + + + + + + + + + 2014 2012 2012 2012 2009 2013 2012 2011 2014 2014 2014 2012 Østfold 10 16 + Norge 24 44 + Forrige estimat 0 5 1990-2003 Kilde Artsobservasjoner 2014 Magne Myklebust pers. medd. Tor Audun Olsen pers. medd. Rune Jåbekk og Tor Audun Olsen pers. medd. Bengtson mfl. 2009, Terje Lislevand pers. medd. Øyvind Wathne Johannesen pers. medd. Per Kristian Slagsvold pers. medd. Steinar Stueflotten pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Wernberg 2013, Artsobservasjoner 2014 Svein Dale og Simon Rix pers. medd., Artsobservasjoner 2014 Fredriksen mfl. 2011, Peter Sjolte Ranke pers. medd. BirdLife International 2004 68|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Som i store deler av Europa for øvrig, er bestanden av sivhauk i Norge økende. Siden det første dokumenterte hekkefunnet i Norge i 1975 har bestanden nå økt til minst 24 hekkende par. © Gunnar Numme. Myrhauk Circus cyaneus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Myrhaukenerenflekkvisutbredt hekkefuglimyeavNord‐ogSentral‐Europa,somutgjør mindreennfjerdedelavartensglobaleutbredelse.Hos osshekkernominatunderartencyaneus,somerutbredt fraIrlandivesttilSakhaliniSibiriøst(Etheridge& Hustings1997).Deneuropeiskebestandenbleestimert til32000‐59000pari2004.Enstornedgangble observertiperioden1970‐1990,menmeden stabiliseringiperioden1990‐2000(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Myrhaukenharenspredt forekomstisentraleogsørligedeleravNorge,men finnesogsålengernord(Gjershaug1994).Flest hekkendeparfinnesiOppland,medhøyestbestands‐ tetthetpåDovrefjell(NorskOrnitologiskForeningavd. Oppland1997).NoenparfinnesogsåpåHardanger‐ vidda,ogdenkanogsåhekkeiFinnmarkiårmedgod forekomstavsmågnagere(Heggøy&Øien2014a). Gjershaug(1991)antokathekkebestandenvar50‐100 parigodeår,mensestimatetpublisertiBirdLife 25 par 140 par International(2004)antyderenlangtmindrebestand (5‐50par),noesomvarbasertpåatdetvarrelativtfå observasjoneravhekkeforsøkogetliteantall observasjonerundertrekket(IngarJosteinØienog TorborgBergeibrevtilBirdLifeInternational2003). Idennorskerødlistapubliserti2010(Kålåsmfl.2010) erhekkebestandenavmyrhaukvurdertåværenoe størreenndetidligereestimatene,med125‐250 reproduserendeindivider.BestandeniOpplander antakeligstabil(JonOpheimpers.medd.iHeggøy& Øien2014a),medetmindreantallhekkendepari Hedmark,Buskerud,Sør‐Trøndelag,Nord‐Trøndelagog Finnmark,ogbestandenernåantattåværeistørrelses‐ ordenen25‐140hekkendepar(Tabell19),dvs.noen‐ lundeisamsvarmedestimatetfra1991(Heggøy&Øien 2014a). ISverigeerdetantattåhekkerundt860parmyrhauk, mendetteeretkonservativtestimatetterat utbredelseninordmuligenskrymper.Artenforsvant somhekkefuglveddensistehekkelokaliteteniSør‐ Sverigeiløpetav1990‐tallet,ogidaghekkerdenistore 69|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 myrområderidennordligehalvdelenavlandet (Ottossonmfl.2012).Tallenefortrekkendemyrhauker vedFalsterboiSverigeerstabileellerantyderensvak nedgang,menutennoentydeligtrend(Falsterbo Fågelstation2012).Deterimidlertidsannsynligatden svenskebestandenhargåttnoetilbake(Ottossonmfl. 2012).Bådebestandsstørrelsenogutbredelsenhos myrhaukhargåtttilbakeiFinland,ogbestandenblei 2011anslåtttil1500‐2500par(Valkamamfl.2011).Få myrhaukerovervintreriNorge,ogdeflestetrekkertil kontinentet.LangtidstrendenvedNOFsfuglestasjoner vedListaogJomfrulanderentenstabilellermeden liten(menikkesignifikant)økning(Rankemfl.2011, Woldmfl.2012). Påvirkningsfaktorer:Myrhaukenleveristorgradav smågnagere,ogbådeforekomstoghekkesuksesser påvirketavforekomstogtetthetavsmågnagere.Toppi smågnagerbestandenegirgunstigeforholdogda produserermyrhaukenflereungerennisesongermed middelsellerlavforekomstavsmågnagere.Habitat‐ endringersomforeksempelgjengroing(somfølgeav opphøravbeiteellerannenskjøtsel)ihekkeområdene kanhanegativekonsekvenserformyrhaukeniNorge. Vedbehovbørdetvurderesåiverksetteskjøtselstiltak motgjengroing,spesieltiverneområderdermyrhauken hekkeroghvordetperidagikkegjennomføres nødvendigskjøtsel.Veibygging(f.eks.iforbindelsemed utbyggingavhyttefeltogliknende)erogsåenmulig trussel.Bell(1990)identifisertefleremuligenegative påvirkningervedutbyggingavenveiietområdei Skottlandderdethekketfleremyrhaukpar.Dette inkludertefaktorersomforstyrrelse(bådefraselve veibyggingenogpga.lettereadgangtilområdetetterav veienvarferdigbygd),lydforurensning,og habitatødeleggelse. Muligetiltak:Flere,menikkealle,hekkelokaliteterfor myrhaukiNorgeerfredet.Disselokaliteteneersvært rikeogviktigogsåforandrearter,såvernavde lokalitetenesomikkealleredeervernetbørprioriteres. Deterogsåetbehovforstudieravtrekkruterog vandringermellomhekkesesongerforåhaetgrunnlag forvernetiltakogbevaringavdennorskebestanden. Relevantestudier:EnundersøkelseiStorbritanniaog IsleofManviserathekkebestandenhargåttnedmed 18%iperioden2004til2010.Habitatendringerog ulovligetterstrebelseerantattåhahattennegativ effektpåantallhekkendeparmyrhaukiSkottlandog IsleofMan,ogdetteerbegrensendefaktorersom holderbestandeniStorbritanniapåetlavtnivå (Hayhowmfl.2013). Whitfield&Madders(2006)gjennomgikkpubliserte studieraveffektenavvindmøllerpåmyrhauk.Bareiett avåttestudierblemyrhaukfortrengtavvindmølle‐ bygging.Imaterialetfra10studieravfuglerdreptav vindmøllerblemyrhaukfunnetdødvedtreavdisse.Det atartenflyrlavtiterrengetgjørdetmindresannsynlig atmyrhaukblirdreptavvindmøllersammenliknetmed endelandrearter.Likeveltrengermanlengretidsserier meddataforåkunnesinoemerkonkretomhvordan vindmøllerpåvirkermyrhauk. Basert på fylkesvise vurderinger anslås den norske hekkebestanden av myrhauk til å være i intervallet 25-140 par. Artens har sitt tyngdepunkt hos oss i Midt-Norge, men flere titalls par kan trolig også hekke i Finnmark i gode år. © Gunnar Numme 70|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 19. Bestandsstørrelse for myrhauk. Både antallet av påviste og mulige hekkende par svinger mellom gode og dårlige år. Det laveste tallet (min) antyder antall par i et dårlig hekkeår, mens det høyeste tallet (maks) antyder antall par i et godt hekkeår. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a). Myrhauk Min Maks Finnmark 0 30 2014 Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland 0 0 1 5 0 0 0 0 0 5 10 5 2 5 15 1 1 1 1 1 10 50 2013 2004 2012 2010 2014 2014 2014 2009 2009 2010 2012 Hedmark 5 15 Norge 26 137 125 ind. 250 ind. Forrige estimat Trend År 0 1998-2014 2010 Kilde Tomas Aarvak og Karl-Otto Jacobsen pers. medd., Artsobservasjoner 2014 Karl-Otto Jacobsen pers. medd. Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland 2004 Rapporter fra LRSK Nord-Trøndelag Georg Bangjord og Per Willy Bøe pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Bengtson mfl. 2009 Steen 2009 Steinar Stueflotten pers. medd. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland 1997, Jon Opheim pers. medd. Strøm mfl. 1998, Artsobservasjoner 2014 Kålås mfl. 2010 Hønsehauken sliter i flere av Norges fylker som følge av tap av gammelskog. Bestanden er nå anslått til 1 375-1 880 par, som er en justering av estimatet som ble publisert av Grønlien (2004a). © Paul Shimmings Hønsehauk Accipiter gentilis Globalforekomst:Hønsehaukenerutbredtover mestepartenavVest‐Palearktis(Bergo1994).Den europeiskehekkebestandenbleestimerttil160000‐ Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 1 384 par 1 856 par 210000par.Detvarenstorøkningibestandeni perioden1970‐1990.Ennedgangihekkebestandenble observertiflerelandiperioden1990‐2000,mens 71|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 trendenvarpositiviRusslandisammeperiode (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Hønsehaukenerutbredtihele Norge,menermindrevanligidennordligstedelenav landet.ISør‐Norgeforetrekkerdengammelfurueller granskog,menenkeltestedererdenogsåfunnet hekkendeiløvskog.INord‐Norgehekkerhønsehauken oftestibjørkeskogsamtigranplantinger.Deter indikasjonerpåatbestandenvarlangtstørrepå1800‐ talletogtidligidet20.århundretenndeneridag. Medfredningavallerovfuglarteri1971fikkflerearter enpositivbestandsutvikling,mendettevarikketilfelle hoshønsehauken.Pågrunnavatdenrådende oppfatningblantjegeretidligerevarathønsehaukener envesentligårsaktiltilbakeganghosflereskogs‐ fuglarter,bledettidligerebruktmyeressurserpåå bekjempehønsehauk.Pågrunnavdenantattnegative utviklingenibestandenogpågrunnavmanglende kunnskapomartensstatusiNorgeblehønsehauken valgttil«ÅretsFugl»avNOFi1998(Hagen1998).Ettav målenemedåøkefokuspåhønsehaukdetåretvaråfå samletmestmulignykunnskapomartenmedtankepå åfålagetetnyttnasjonaltbestandsestimatfor hønsehaukeniNorge,samtenoversiktoverinngrepog andretruslervedhekkelokaliteter(Grønlien2004b). Dennorskebestandenavhønsehaukbleestimerttil 2000‐2700pari1992(Bergo1992),ogi2000ble bestandenestimerttil1453‐2055hekkendepar,med ennedgåendetrend(Grønlien2004a,b).Dennedad‐ gåendetrendenharsannsynligvisfortsattframtilidag, ogbestandensernåuttilåliggeinedredelavdette estimatet.Densvenskehekkebestandenavhønsehauk erestimerttilåværepå7600par,ogbestandenregnes foråhaværtstabililøpetavdetsiste30år(Ottosson mfl.2012).IFinlanderbestandenberegnettil4800‐5 400parogbestandsstørrelsenhargåtttilbakemens utbredelseneruendretiløpetavdesiste30år (Valkama2011).Vivurdererdennorskebestandenav hønsehaukidagtilåværemellom1384og1856par (Tabell20). DeterrapportertnedgangibestandeneiTroms, Finnmark,Aust‐AgderogOpplandsiden2000,og bestandeneiNord‐TrøndelagogSør‐Trøndelagharogså troliggåtttilbake.BestandstalleneforFinnmark,Osloog AkershusogØstfolderhøyereenndesomble presentertiGrønlien(2004a,2004b),mendette reflektererbedrekunnskapomartenidissefylkene snarereennenreelløkningibestandene(Heggøy& Øien2014a).IBuskerudharartengåtttilbakei skogområdene,mensdenholderstandiområdernær kulturlandskapet(ThorErikJelstadpers.medd.). ForekomstenavhønsehaukundertrekketvedFalsterbo iSverigeharværtstabil(FalsterboFågelstation2012), mensdatafranorskefuglestasjonerermertvetydige. Trendenomhøstenseruttilåværepositiv(menikke signifikant),menstrendenomhøstenpåListaernegativ (hellerikkesignifikant)(Rankemfl.2011,Woldmfl. 2012).Detforeliggermangegjenfunnavhønsehauk somerringmerketiNorge.Deflesteavdisseerfra Norge,ogioverkantav15prosentfrautlandet,nesten utelukkendefraSverige(Bakkenmfl.2003). Påvirkningsfaktorer:Deterfleretrusselfaktorermot hønsehaukbestandene,blantannetmoderneskogsdrift, ulovligforfølgelse,pesticiderogreduksjonibestandene avbyttedyr.Alledisseansesåhaværtmedvirkendetil nedgangenibestandeneiNorge(Grønlien2004a, 2004b).IRogalandharhønsehaukentattibrukgran‐ plantingerderdetfortidenerliteskogsdrift,ogdethar værtenlitenoppgangibestandenifylket(Heggøy& Øien2014a).HogstavbjørkeskogeniTromsharførttil enreduksjonihekkebestandenavhønsehauk(Johnsen mfl.2010). Muligetiltak:Deterdokumentertfleretilfellerder skogbruketharødelagthekkelokaliteterforhønsehauk. Hønsehaukenerspesieltutsattpågrunnavartens preferanseforgammelskog.Dagenslovverkgirikke tilstrekkeligvernavhønsehaukenshekkelokaliteter.Det anbefalesatreiravhønsehaukvernesførhogsten,ogat detikkeforegårhogstinnenenradiuspå50meterfra selvereirtreet,menutenatdetlages«øyermedskog» rundtreiret.Viderebørforstyrrelserinnenforenradius av200meterfrareiretunngåsihekkesesongen(mars‐ august),oghogstbørikkegjennomføresmindreenn5 åretterathekkingsistbleregistrertvedlokaliteten (NorgesSkogeierforbund2011,Saga&Selås2012). Fredningavgammelskogsområdervilogsåværeen fordelforhønsehauken,bådeforåbeskytteselvereir‐ plassen,ogdetvilsannsynligvisogsåføretilenøkningi mengdenavbyttedyr. Detharblittsattoppkunstigereirogreirplattformerfor hønsehaukflerestederilandetognoenavdisseharblitt tattibruk(Grønlien2004b). Relevantestudier:Bestandenavhønsehaukharvært, ellerer,overvåketiflerenorskefylkerbl.a.iBuskerud, Telemark,Vestfold,Sør‐TrøndelagogNord‐Trøndelag. Datapåbestandsforholdogreproduksjonharblitt samletiNord‐Trøndelagiperioden1994‐2012. Reproduksjonsratenforbestandenharværtstabileller svaktnedadgåendeiprosjektperioden.Unge‐ produksjonenviserstoreårligevariasjonerogårsakene erikkesikkertfastslått,menværforholdogtilgangpå byttedyrermedvirkendefaktorer.Bestandenseruttilå hastabilisertsegpåetlaverenivåenntidligere,kanskje påvirketavskogsdrift(NINA2013). ISør‐Trøndelagharhønsehaukblittfunnetpå134 hekkelokalitetersiden2000,medbekreftethekkingved 72|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 111avdisse.Imidlertiderhekkingpå53lokaliteterdet høyesteantalletbekreftedehekkingerisamme sesongen. Flerenyehekkelokaliteterharblittfunneti prosjektperiodenmenflereharblittødelagt, hovedsakeligavskogbruk.Storevariasjoneriantall hekkendeparerogsåobservertiSør‐Trøndelag,men utenatengenerelløkningerobservert.Bestandener vurdertsomstabilellerisvaktilbakegangiSør‐ Trøndelag(RunarJacobssonpers.medd.iHeggøy& Øien2014a,Jacobsson&Sandvik2013). Tabell 20. Fylkesvis bestandsoversikt for hønsehauk i Norge. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a), men med oppdaterte tall for Sør-Trøndelag, Buskerud og Troms. Hønsehauk Min Maks Trend År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 10 50 54 50 90 50 60 100 130 90 100 140 30 125 50 80 100 50 30 100 96 100 130 100 85 130 150 140 100 150 40 150 75 160 150 100 ? ? 0 ? ? 0 ? ? ? ? 0 ? ? 2015 2015 2000 2000 2013 2000 2000 2012 2000 2000 2009 2000 2000 2014 2011 2012 2012 2011 Norge 1 384 1 856 - Forrige estimat 1 453 2055 Kilde Arve Østlyngen pers. medd. Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen pers. medd. Kristensen 2003 Grønlien 2004a, 2004b Jacobsson & Sandvik 2014 Grønlien 2004a, 2004b Grønlien 2004a, 2004b Fylkesmannen i Hordland pers. medd. Grønlien 2004a, 2004b Grønlien 2004a, 2004b Bengtson mfl. 2009 Grønlien 2004a, 2004b Grønlien 2004a, 2004b Steen 2004, Thor Erik Jelstad pers. medd. Jon Opheim pers. medd. Grønlien 2004a, 2004b, Carl Knoff pers. medd. Vidar Selås pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 Grønlien 2004a, 2004b Spurvehauk Accipiter nisus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avspurvehaukiperioden1970‐1990til3000‐6000 par.Selvombestandenfluktuererlitt,såerdentrolig overveiendestabil,ogbestandsestimatetvaruendreti Musvåk Buteo buteo ? «BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004).I mangelpånyerebestandsdatavelgerviåbeholdedette estimatetogsåidennerunden. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavmusvåkbleestimerttil1000‐ 2000pariperidoen1970‐1990(Gjershaugmfl.1994), ogestimatetvaruendretiperioden1990‐2002 (BirdLifeInternational2004).Musvåkenhekkerhososs hovedsakeligifylkeneVest‐Agder,Aust‐Agder, 3 000 par 6 000 par 2 750 par 5 500 par Telemark,Vestfold,Buskerud,OsloogAkershus,og Østfold,samtideleravHedmarkogOppland.Forå kunneestimerebestandsstørrelsenharvisettpåarealet aveldreskog(hogstklasseIVogV)idissefylkene(og forartensutbredelsesområdeiHedmarkogOppland) 73|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 somerpårundt18250km2.Selås(2001)oppgirtett‐ heterpå0,15‐0,3par/km2iskogiVest‐Agder.Hvisvi benyttersammetettheterforeldreskogideaktuelle fylkenefårvietbestandsestimatpå2750‐5500par. BestandenavmusvåkiSverigeerestimerttilrundt 31000par,ogharværtstabilellermuligenssvakt økendedesiste30år(Ottossonmfl.2012),mens bestandeniFinlandharværtitilbakegangogerpå 3500‐4500par(Valkamamfl.2011). Fjellvåk Buteo lagopus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavfjellvåksvingerveldigavhengigavtilgang tilbyttedyr.Igodesmågnagerårkandenværeganske tallrik.Klimaendringerkanogsåhapåvirket forekomsteninyeretid(Heggøy&Øien2014a). Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestandeni perioden1970‐1990til5000‐10000par,ogdetsamme 2 000 par 5 000 par estimatetblepubliserti«BirdsinEuropeII»(BirdLife International2004).I2014blefjellvåkenvalgttil«Årets Fugl».ResultatenefraNOFskartleggingsarbeidble publiserti2015,ogbestandeni2014,somvaret middelsgodtårforarten,bleestimerttil2000‐5000 par(Heggøymfl.2015a). Den norske bestanden av kongeørn regnes for å være stabil og ligger etter vår vurdering i intervallet 1200-1540 par. Bildet viser en kongeørn i sin første vinterdrakt. © Karl-Otto Jacobsen 74|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kongeørn Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Aquila chrysaetos Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avkongeørntil700‐1000par,ogdablebestanden ansettsomstabil.I2003blebestandenestimerttil 860‐1040par(BirdLifeInternational2004).Dahlmfl. (2015)vurdertedennorskekongeørnbestandentil 652‐1139pariperioden2010‐2014,basertpå opplysningerfraenrekkeovervåkingsområderfor arten.Heggøy&Øien(2014a)anslobestandentilå væreiintervallet1225‐1550par.Detteestimateter 1 207 par 1 537 par basertpåenfylkesvisgjennomgang,ogvibenytterdet hermedmindrejusteringerfornoenfylkeroghavner på1207–1537par(Tabell21).Økningeni bestandstalleneskyldesbedrekunnskapsgrunnlagde sisteårene(Heggøy&Øien2014a).Bestandener troligmerellermindrestabil.Vihenvisertil artsomtaleniHeggøy&Øien(2014a)fordetaljer omkringbestandsestimatetogbestandsutviklingen. Tabell 21. Fylkesvis bestandsoversikt for kongeørn i Norge modifisert fra Gjershaug & Kålås (2008) og Heggøy & Øien (2014a). Det laveste tallet inkluderer dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet indikerer mulig og sannsynlig hekkende par. Tallene fra de ulike fylkene er ikke helt sammenlignbare på grunn av ulike metoder og ulike år for datainnsamling. Bestandstallene for Buskerud og Nord-Trøndelag er forandret i forhold til Heggøy & Øien (2014a). Kongeørn Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark Norge Forrige estimat Min 140 202 200 Maks 160 210 300 År 2015 2015 2015 56 60 95 66 57 46 26 35 53 55 50 66 1 207 1 224 66 70 123 109 86 73 44 40 60 60 60 76 1 537 1 545 2013 2008 2008 2011 2011 2011 2011 2008 2008 2014 2012 2012 Kilde Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen pers. medd. Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen, pers. medd. Strann 2008, Karl-Birger Strann og Trond Vidar Johnsen, pers. medd. Nygård & Østerås 2014 Gjershaug & Kålås 2008, Georg Bangjord pers. medd. Gjershaug & Kålås 2008 Tysse & Bergo 2011 Tysse & Bergo 2011 Tysse & Bergo 2011 Tysse & Bergo 2011 Gjershaug & Kålås 2008 Gjershaug & Kålås 2008 Jelstad 2014 Gjershaug & Kålås 2008 Gjershaug & Kålås 2008 2014 Heggøy & Øien 2014a Fiskeørn Pandion haliaetus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Fiskeørnenerenkosmopolitiskart, somfinnesialleverdensdelermedunntakavAntarktis, menartenhekkerikkeiSør‐Amerikaellermesteparten avAfrika(Saurola&Sablevicius1997,Nordbakke 1994).Deteuropeiskehekkeområdetutgjørmindreenn enfjerdedelavartensglobaleutbredelse.Hekkebest‐ andenbleestimerttil7600‐11000par,medenøkende trendiantallpariperioden1970‐2000(BirdLife International2004).Globaltfinnesdetrundtenhalv millionreproduserendeindivider(BirdLife 400 par 600 par International2014d).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdenglobalebestanden,og3,5‐7,5% avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:FiskeørnenvarvanligiNorgefram tilsluttenav1800‐tallet.Bestandengikktilbakemellom 1850og1930somfølgeavbådejaktogsurnedbør (Hagen1952,Haftorn1971).Daartenblefredetvedlov i1962fantesdetkunnoenfåtitallsparigjen(Lislevand 2004).Bestandenøkteframtilmidtenav1970‐tallet, 75|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 forsåågjennomgåenlitentilbakegang.Vedsluttenav 1980‐tallethaddefiskeørnenekspandertvestoveriSør‐ Norge,ogbestandenøkteigjen.Detteermuligensen rekoloniseringavtidligerehekkeområder(Lislevand 2004).Dennorskebestandenbleestimerttil150‐200 pari1991(Nordbakke1991,Gjershaugmfl.1994),og varfremdelespåsammenivåiperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004,Lislevand2004). Fiskeørnenfinneshovedsakeligidensørøstligedelenav Norge,menerogsåfunnethekkendeiRogalandog Oppland.Detfinnesogsåsmåhekkebestanderi TrøndelagsfylkeneogiFinnmark(Kroglundmfl.2011). Fiskeørnensutbredelsesamsvarerforenstordelmed utbredelsentilkarpefiskerCypriniformesspp.,gjedde Esoxlucius,abborPercafluviatilis,sikCoregonus lavaretusogharrThymallusthymallus.Deterogsåviktig medtilgangtilegnedetrærtilhekking.Undersøkelser harvistatkarpefisk,gjeddeogabborerdeviktigste byttedyrderdissefiskenefinnes(Nordbakke1980, 1983).Imidlertidharingenavinnsjøenederfiskeørnen hekkeriNord‐TrøndelagforekomsteravCipriniformes ellergjedde.Observasjoneravfiskeørnpåjaktved lokaliteterlangtfrahekkeplasserindikereratmangemå flylangtforåfinnemattilungene(Kroglundmfl. 2011).VedFalsterboiSverigeharfiskeørnenblittmer vanligpåtrekketdesenereårene,medenstabiløkning siden1973(FalsterboFågelstation2012).Årlige tellingerpåJomfrulandviserentydeligogpositiv økningsiden1980.TrendenpåListaerogsåpositivom høsten,menstellingeromvårenharantydetnedgang. Dissetrendeneerimidlertidikkesignifikanteoger basertpåetlitedatasett(Rankemfl.2011,Woldmfl. 2012).Basertpåfylkesvisebestandsanslagertroligden norskefiskeørnbestandenistørrelsesordenen400‐600 par(Heggøy&Øien2014a;Tabell22). Påvirkningsfaktorer:Fiskeørnenerutsattforsur nedbør,ogerletteksponertforsprøytemidler, kunstgjødselogtungmetallerivassdrag(Nordbakke 1994).Flereavdegjenfunnedefiskeørnenesomble merketiNorgeharblittskutt.Itilleggharflereblitt dreptetteråhafløyetmotkraftledninger,blittdreptav elektrokusjon,kollidertmedfly,blittdreptifiskegarn ellerblittinntulletisnor(Bakkenmfl.2003).IFinland harandelenfuglersomerrapportertsomskuttavtatt etter1970(Saurola1985,1994). Relevantestudier:Deterfleregjenfunnavfiskeørner merketsomreirungeriNorge.Deflestegjenfunn midtvinterserfraSentral‐ogVest‐Afrika.Fuglerfra FinnmarkharblittgjenfunnetlengreøstiAfrikaennde merketiSentral‐ogSør‐Norge,ogdissefuglererregnet somendelavdenfellesbestandenmedFinland (Bakkenmfl.2003).Bestandenavfiskeørnerundersøkt flerestederiNorge.EtprosjektbleutførtiBuskerudfra 2007til2011.Bestandsstørrelserharogsåblitt undersøktiHedmark,Østfold,Aust‐Agder,Vest‐Agder ogOpplanddesenereår.Etprosjekt«Fiskeørni Trøndelag»bleiverksattavmiljøvernavdelingenhos FylkesmanneniNord‐Trøndelagi2005,ogarbeideter blittutførtavHiNT.Måleterålokalisereogbeskrive hekkelokaliteter,overvåkehekkesuksess,kartlegge utviklingenihekkebestanden,itilleggtilåevaluere lokaliteteriforholdtilforstyrrelser(Kroglundmfl. 2011).Inntil2010vartolvhekkelokaliteterregistrert, alleidenøstligedelenavNord‐Trøndelag(Kroglund mfl.2011).Itillegghartomuligelokaliteterblitt innrapportertetterdet(ØivindSpjøtvoldogRolfTerje Kroglundpers.medd.).Resultaterantyderatbestanden erøkende,ogdetvarsannsynligvisingenhekkingav fiskeørnifylkettidligpå1990‐tallet(Nordbakke1994). Deterobservertreetableringvedtidligere hekkelokaliteter(Kroglundmfl.2011).Bestands‐ økningeniNord‐TrøndelagogiandredeleravNorgeer troligenfølgeavkalkingavvanneneogenreetablering avfiskebestander(Østnes1999).INord‐Trøndelager envidereårsaktiløkningenatbestandeneharøktbåde iSørøst‐NorgeogiSverige(Kroglundmfl.2011). ProsjektermedbrukavsatellittsendereibådeNord‐ TrøndelagogiØstfoldharhittilgittmyenyttig informasjonbådeomtrekkruterogovervintrings‐ områderfornorskefiskeørner.MangeavungeneiNord‐ Trøndelagharblittmerketmedfargeringer,ogåtteav disseharfåttpåmontertsatellittsendere(RolfTerje Kroglundpers.medd.).FuglenemerketiNord‐ TrøndelagovervintrersørforSahara,inærhetenav Nigerelva(Nigeria,Guinea).Detvarforventetatfuglene ikkeskullekryssestorestrekningermedhav,mendet vistesegatnoenfløyoverØstersjøenogover Middelhavet(Stene2011). IØstfoldhardetpågåttetsamarbeidsprosjektmellom NOFogHøyskoleniØstfold(HiØ)siden2011,ogflere fiskeørner,bådeungerogvoksne,harblittpåsatt satellittsendere(RuneAaepers.medd.iHeggøy&Øien 2014).AvfiskeørnermerketmedsendereiØstfoldhar ettindividovervintretvedkystenavGambiatovintrer pårad,ettindividbleskuttiNigeria.Senderentilto andreindividersluttetåvirkehenholdsvisiBurkina FasoogTsjad(Aae2014).Satellitt‐telemetriharogså vistatnoennorskefiskeørnerharenmervestlige trekkruteenntidligereantatt(Heggøy&Øien2014a, Stene2011,Aae2014).EtfiskeørnprosjektiBuskerudi perioden2007til2011kartlautbredelsenogovervåket bestandenifylket,itilleggtilkommuneneSandeog SvelvikiVestfold.Truslerogendringerilevevilkårble ogsåundersøkt.Resultatenevistehekkingeriminst38 reiri2011ogatetestimertantallpårundt50par hekkeriBuskerud,itilleggtilåtteparsomhekkeri SandeogSvelvik.Deflestehekkelokalitetererisørlige ogøstligedeleravBuskerud(Stueflotten2011). 76|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 22. Fylkesvis bestandsoversikt for fiskeørn i Norge. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a), med oppdatert tall for Buskerud. Stor usikkerhet er knyttet til flere av fylkesanslagene, og en bestandsstørrelse på 500 par er derfor tidligere foreslått (Torgeir Nygård pers. medd.). Fiskeørn Min Maks År Kilde Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 8 2 12 10 0 5 50 30 40 35 30 20 60 30 65 30 3 15 15 1 10 80 50 60 40 45 20 70 50 100 2012 2014 2013 2013 2014 2012 2012 2009 2012 2012 2015 2012 2012 2012 2012 Trond Vidar Johnsen pers. medd. Torgeir Nygård Artsobservasjoner 2014 Rolf Terje Kroglund pers. medd. Winnem mfl. 2013, Georg Bangjord og Magne Myklebust pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Gunnar Skjærpe pers. medd. Runar Jåbekk pers. medd. Bengtson mfl. 2009, Terje Lislevand pers.medd. Odd Frydenlund Steen og Torgeir Nygård pers. medd. Odd Frydenlund Steen og Torgeir Nygård pers. medd. Stueflotten 2011, Stueflotten mfl. 2012, Thor Erik Jelstad pers. medd. Jon Opheim pers. medd, Geir Høitomt og Torgeir Nygård pers. medd. Carl Knoff, Ole Petter Blestad og Torgeir Nygård pers. medd. Svein Dale pers. medd. Rune Aae og NOF Østfold pers. medd. Norge 400 589 Forrige estimat 150 200 1991 Nordbakke 1991, Gjershaug mfl. 1994, BirdLife International 2004 Den norske fiskeørnbestanden gikk kraftig tilbake gjennom hele siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, først og fremst på grunn av jakt. En ny bestandsnedgang fra midten av 1970-tallet og framover mot midten av 1980-tallet ble delvis tilskrevet sur nedbør, som forårsaket dårligere mattilgang i vassdragene. Arten er nå i framgang flere steder i Norge, og bestanden er trolig på rundt 500 par © Ingar Jostein Øien 77|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tårnfalk Falco tinnunculus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavtårnfalkbleestimerttil2000‐ 4000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994), ogdetsammebestandsestimatetblebenytteti«Birdsin EuropeII»(BirdlifeInternational2004).ITrysili Hedmarkharbestandenøktkraftigsomfølgeavet storstiltkasseprosjektforarten.I2012hekket384pari Trysil,ogavdissevar355hekkingerifuglekasser (BjørnFoynpers.medd.iHeggøy&Øien2014a). TettheteniSverige(ogFinland)liggeriintervallet0,01‐ 3 000 par 10 000 par 0,04par/km2(Ottossonmfl.2012).Medetnorsk landarealpåca.324000km2,menderartenantakelig ermerfåtalligiNord‐Norge,ogdermedopptreri mindretettheterder,erdennorskebestanden sannsynligvisistørrelsesordenen3000‐10000par.Til sammenligninghekkerdetrundt6400pariSverige (Ottossonmfl.2012)og5000‐10000pariFinland (Valkamamfl.2011).Ibeggelandharbestandenøkti løpetavdetsiste30årene. Dvergfalk Falco columbarius ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avdvergfalktil3000‐8000par,menestimatetbletiår senerenedjusterttil2500‐6500(BirdLifeInternational 2004).Bestandenerimidlertidvanskeligåvurdere sidendetharforegåttlitekartleggingogovervåkingav arten.IfølgeOttosonmfl.(2012)hekkerdvergfalkien tetthetpå0,03‐0,07par/km2ifjellbjørkeskogenog 0,01‐0,03par/km2iandreegnedehabitateriSverige. Med31500km2fjellbjørkeskogiNorgegirtilsvarende 2 000 par 5 000 par tettheterenbestandpåca.1000‐2000paridet habitatetalene.Itillegghekker0,01‐0,03iandretyper skogogmyrområderiSverige(Ottossonmfl.2012). Medettilleggavhekkendepariandrehabitatererden norskehekkebestandenavdvergfalksannsynligvisi størrelsesordenen2000‐5000par.Tilsammenligning erbestandeniSverigeestimerttil6200par(Ottosson mfl.2012),ogiFinlandtil2000‐3000par(Valkama mfl.2011). Lerkefalk Falco subbuteo ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Lerkefalkenerenvidtutbredt hekkefuglidenpalearktiskeogorientalskeregion,fra PortugalogSør‐EnglandgjennomNord‐Afrika, Europa,Sentral‐AsiaogNord‐KinatilKamtsjatka, SakhalinogNord‐Japan(Bekken1994a,Bijlsma 1997b).Likevelerdeneuropeiskebestandenliten med71000‐120000par,ogbestandenvarstabili perioden1970‐2000(BirdLifeInternational).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:LerkefalkenhekkeriSørøst‐ Norge,hovedsakeligiHedmark,Buskerud,Oppland, OsloogAkershus,VestfoldogØstfold(Bekken1994a, Steenmfl.2008).Artenerogsåfunnethekkendei Telemark,ogAust‐Agder(Artsobservasjoner2014, Heggøy&Øien2014a).HeggøyogØien(2014a) foreslårenbestandpå0‐2pariVest‐Agderpå bakgrunnavenobservasjonavtofuglersombarmat tilungene.Denneobservasjonenhariettertidblitt 145 par 230 par vurdertavdenlokalerapport‐ogsjeldenhets‐ komitéeniVest‐Agder(LRSKVest‐Agder pers. medd.) somikkegodkjentefunnet.Deterdermedingen bekreftetehekkefunnavlerkefalkidettefylket. MuligenshekkerlerkefalkensålangtnordsomiNord‐ Trøndelag(Reinsborgmfl.2012).Deteringenkjent hekkebestandifylkeneFinnmark,Troms,Nordland, Sør‐Trøndelag,MøreogRomsdal,SognogFjordane, Hordaland,ellerRogaland(Heggøy&Øien2014a). Dennorskehekkebestandenerlitenogbletidligere estimerttil70‐75pariperioden1990‐2000(BirdLife International2004),noesomerganskeliktbestands‐ talletforeslåttavSteen(1994).Idennorskerødlista fra2010(Kålåsmfl.2010)blebestandenestimerttil 25‐125par,mensSteenmfl.(2008)foresloennorsk bestandpå150‐250par,særligbasertpåkartlegging avarteniBuskerud.Båderesultatenefrakart‐ leggingeniBuskerudsamteksisterendedatafra Hedmark,Oppland,OsloogAkershusogØstfold, 78|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 tilsierennorskbestandpåover120hekkendepar (Steenmfl.2008,Fredriksenmfl.2011,JonOpheim, CarlKnoff,SveinDalepers.medd.).Noenavdataene antyderatbestandenerøkende,mendettekanogså gjenspeileøktoppmerksomhetomkringarten,noe sombleantydetavSteen(1994).Vivurdererden norskebestandenavlerkefalktilåværeistørrelses‐ ordenen145‐230par(Tabell23). Lerkefalkenforetrekkerbarskoginærhetenavmyrer ellersmåinnsjøerogjordbruksområdersom hekkehabitater(Bekken1994a,Steenmfl.2008).De flestereirfunneneiHedmarkharværtifuruPinus sylvestris,helstmedutsynovernærområdet(Hagen mfl.1994).Artenbenyttergamlereiretterandrearter, ogspesieltgamlereiravkråkeCorvuscornix(Hagen 1994).Lerkefalkenbrukernormaltikkesamme reirplasspåfølgendesesong,ogdettehar sannsynligvisensammenhengmedatkråkereirsom regelerheltnedslittetterkunénsesongsbruk. LerkefalkenankommerNorgefraovervintrings‐ områdeneiAfrikaimaiogreturtrekketmotsør foregårhovedsakeligiseptember.Itrekkfugl‐ tellingenevedFalsterboiSverigeharlerkefalkenhatt stabilforekomstsiden1973(FalsterboFågelstation 2012).DetteerogsåtilfelletvedJomfruland,meden stabiltrendsidenovervåkingenbegyntei1980.Arten ersjeldenpåLista(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012). Detforeliggertregjenfunnavnorskmerkede lerkefalkeriutlandet,deravtofraFrankrikeogettfra Tsjekkia.Alletrebleringmerketsomreirunger,ogto avdetrebledreptmotledninger(Bakkenmfl.2003). Påvirkningsfaktorer:Sidenlerkefalkenbrukergamle reiretterandrefugler,spesieltkråkereir,erden avhengigavtilgangpåbruktereir.IHedmarkhar lokaleornitologerbyggetkunstigereirplattformer somflereparnåhartattibruk(Hagenmfl.1994). Relevantestudier:Hekketetthetogungeproduksjon harværtundersøktiutvalgteområderiBuskerudog VestfoldavrovfuglgruppeniBuskerud,Telemarkog Vestfold.Undersøkelseneharavdekketenlangtstørre bestandennantatt.Mangeavungeneharblittring‐ merket,ogsiden2010hardetblittbruktfargeringer medindividuellekodersomerlesbareifelt(Steen mfl.2011).PåHedmarkhardetilengretidblittsattut kunstigereirplattformerogdetharblittringmerket reirungersystematisk(PerNøklebypers.medd.). Målrettedeundersøkelserforåleteettermulig hekkendelerkefalkeriSør‐TrøndelagogiNord‐ Trøndelagerønskeligforåavdekkeihvilkengrad artenhekkeridissetofylkene(Heggøy&Øien 2014a). Tabell 23. Fylkesvis bestandsoversikt for lerkefalk i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. De fleste tallene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a). Lerkefalk Min Maks Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0 0 1 1 3 30 20 50 15 25 1 3 2 1 1 5 60 25 80 25 25 Norge 145 228 Forrige estimat 142 190 Trend År 2012 2008-2014 2014 2014 2009 2012 2008 2012 2012 2012 2012 2014 Kilde Reinsborg mfl. 2012 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Terje Lislevand, Artobservasjoner 2014 Bengtson mfl. 2009 Steen 2013c Steen mfl. 2008 Jon Opheim pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. Fredriksen mfl. 2011, Morten Viker og Peter Sjolte Ranke pers. medd. Heggøy & Øien 2014a 79|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den norske hekkebestanden av lerkefalk har antakelig blitt underestimert gjentatte ganger på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. Mye tyder på at det hekker mellom 150 og 250 par hos oss. © Gunnar Numme Jaktfalk Falco rusticolus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Jaktfalkenhekkerpådenarktiske tundraenogtaigaen.Bortsettfraatartenmanglerpå SvalbardogpåNovajaSemlja,harjaktfalkenen sirkumpolarutbredelse(Cramp&Simmons1980, Tømmeraas1994).ArtenhekkeriAlaska,Canada, Grønland,Island,Fennoskandiaogdennordligedelen avRussland(Potapov&Sale2005).Denglobale bestandenbleestimerttilåværerundt110000 individeravRichmfl.(2004),menifølgeengjennom‐ gangimonografien«TheGyrfalcon»avPotapov&Sale (2005),erverdensbestandenkunpåmellom7880og 10990hekkendepar.Deneuropeiskebestandener liten,med1300‐2300hekkendepar.Bestandenvar noksåstabiliEuropaiperioden1970‐2000bortsett fraiRussland,derenlitennedgangblepåvist (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmellom3‐7%avdenglobalebestanden,og mellom15%og50%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:ISør‐Norgeerjaktfalken tilknyttetfjellområder,menidenordligstefylkene hekkerdenilikestorgradlangskysten(Tømmeraas 1994).Bestandenblepåsluttenav1990‐tallet estimerttil300‐481hekkendepariNorge(Steen 316 par 518 par 1999).Idesenereårhardennorskebestandenenten værtstabilellerisvaktilbakegang,iallefallienkelte regioner(JonOpheimogCarlKnoffpers.medd., Johansen&Østlyngen2011).Deterderforgodgrunn tilåantaatbestandenfortsatternærdetsomble estimerti1998,mendenervurdertåværelitthøyere basertpånyeundersøkelserienkeltefylker. Bestandenblei2014estimerttilåværepå370‐650 par(Heggøy&Øien2014a).Detnoehøyerebestands‐ estimatetgjenspeiletikkeenøkningibestanden,men nykunnskap.Viharimidlertidfåttytterligerefornyet kunnskapetterdette,ogforNord‐Trøndelag, NordlandogTromsredusertdefylkesviseanslagene betydelig. Detskalogsåbemerkesatbestandsestimatetbenyttet iforbindelsemedarbeidetmeddenforrigenorske rødlistaforarter(Kålåsmfl.2010)harblittkritisert foråværeforhøyt(Koskimies2011),mendeter viktigåværeklaroveratbestandenkanligge innenforIUCN‐intervalletpå500‐1000par,ogikkeat selvebestandenerpå1000par.IfølgeJohansen& Østlyngen(2011)erbestandeniFinnmarkpåsamme 80|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 nivåsomdenvarfor200årsiden,ogdeter sannsynligatbestandenogsåerstabilirestenav landet(Heggøy&Øien2014a).Detsistebestands‐ estimatetforSverigeerpå110par,ogbestandenhar værtstabildesiste30år(Ottossonmfl.2012).Den finskebestandenerilikhetmeddensvenskestabilog eranslåtttil37‐40par(Valkamamfl.2011).Vi vurdererdennorskebestandenavjaktfalkidagtilå væremellom316og518par(Tabell24). JaktfalkenblefredetiNorgesåsentsomi1971 (Holmemfl.1994).Eninternasjonalhandlingsplanfor jaktfalkenblepubliserti1999(Koskimies1999). Ungfuglerstreifermeromkringenndevoksne,og flyttersegoftetilkystenetterhekkesesongen.Femav sjugjenfunnavjaktfalkermerketiSverigeerfra Norge,deravfirefrakysthabitater(Fransson& Petterson2001).Kuntoav17jaktfalkermerketi Norgeergjenfunnetiutlandet(ettgjenfunnhveri hhv.DanmarkogSverige).Deflestegjenfunnavunger merketiFinnmarkerfrakystenavNord‐Norge,og mangegjenfunnavjaktfalkerringmerketifjel‐ lområderiSør‐Norgeerfrakystlokaliteterisør (Bakkenmfl.2003).Antallfunnavjaktfalkharvært stabilt(menlavt)vinterstidpåListasiden1989,men medenmuligøkningisenereår(Rankemfl.2011, Woldmfl.2012). Påvirkningsfaktorer:Svingningeribestandeneav fugler,ogspesieltryper(lirypeLagopuslagopusog fjellrypeL.muta)somerjaktfalkenshovedfødei fjellhabitatene,påvirkerbådeungeproduksjonog overlevelse(Cademfl.1998,Kålås&Gjershaug2004). Someteksempelsvingerantallterritorielleparav jaktfalkiIslandmedenfaktorpå1,5mellomdårlige oggodeår(Nielsen1999).IVest‐Finnmarkhardet vistsegåværesåmyesomenfaktorpå8iantall hekkendeparmellombunnårogtoppårforjaktfalk (ArveØstlyngenogKennethJohansenpersmedd.) Størrebestandsnedgangerimangelokalerype‐ bestanderidesisteåreneharsannsynligvishatten innvirkningpåbestandenavjaktfalk. Rapportertedødsårsakerforjaktfalkerviseratde flestefugleneharblittskutt(60%avgjenfunneneav norsk‐ringmerkedefugler).Deøvrigevardreptav ledningerogfiskegarn,itilleggtilnaturligeårsaker (Bakkenmfl.2003).Somflereandrerovfuglerer jaktfalkenutsattforforstyrrelserframenneskeri hekketiden.Deterdessutenfleredokumenterte tilfellerderreirharblittplyndretaveggsamlereeller falkonerer.Genforurensningfrarømtehybridfalker frafangenskaperogsåentrusselforbådejaktfalkog vandrefalkFalcoperegrinus(Koskimies1999). Relevantestudier:Jaktfalkenovervåkesiflerefylker, ogtreområdererovervåketgjennomTOV‐ programmet(Åmotsdalen,BørgefjellogMøsvatn). Ungeproduksjonenfluktuertebetydeligmellom1992 og2011,spesieltiÅmotsdalen.Ungeproduksjonenvar høyestiÅmotsdalen(0,91ungerperårper territorium),etterfulgtavMøsvatn(0,79)og Børgefjell(0,7).DenlaveverdienforBørgefjellkan forklaresavdårligproduksjonmidtpå1990‐tallet (Framstad2012).Itillegghardetværtutført overvåkingavarteniOppland,Buskerud,Nord‐ Trøndelag,Sør‐Trøndelag,TromsogFinnmarkien årrekke,ogi2010bleetprosjektstartetiHordaland (Målsnes2012).Flereavdisseprosjekteneutføresav NOFpålokaltnivå. Jaktfalken er en av de rovfuglene vi har relativt god oversikt over i deler av Norge. Den norske hekkebestanden er i størrelsesordenen 300-500 par © Tomas Aarvak 81|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 24. Fylkesvis bestandsoversikt for jaktfalk i Norge. Tallene er i hovedsak basert på oversikten i Heggøy & Øien (2014a), men tall fra Vest-Agder, Buskerud, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er oppdatert. Jaktfalk Min Maks Finnmark Troms Nordland 60 40 40 120 70 70 Trend År - 2015 2015 2015 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark 8 24 39 2 13 7 5 5 19 18 20 16 15 25 54 4 24 20 10 10 25 22 25 24 - Norge 316 518 usikker Forrige estimat 372 651 Kilde 2015 1999 1999 2012 2012 1999 2014 2009 1999 2014 2007 2012 Arve Østlyngen og Kenneth Johansen pers. medd. Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen pers. medd. Per Lorentzen og Jim Tovås Kristensen, Statskog pers. medd., egne vurderinger Nygård & Østerås 2015 Steen 1999 Steen 1999 Agnar Målsnes pers. medd. Målsnes 2012 Steen 1999 Bengtson mfl. 2009, LRSK Vest-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009 Steen 1999 Furuseth & Furuseth 2014 Opheim 2007 Steen 1999, Carl Knoff pers. medd. 2014 Heggøy & Øien (2014a) Vandrefalk Falco peregrinus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Vandrefalkenharenkosmopolitisk utbredelse,menmangleristoredeleravverden(Sør‐ Amerika,ørkenområderogdeleravArktis).Globalter detestimertåværeca.1,2millionerindivider(Richmfl. 2004).Avde19forskjelligeunderartenefinnesdetsjui Palearktis,inkludertperegrinussomhekkerherhososs (Steen1994).Deneuropeiskebestandenbleestimerttil åvære12000‐25000par,medenmarkantøkningi perioden1970‐2000(BirdLifeInternational1994).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avdenglobale bestanden,ogmellom3%og9%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:INorgefinnesvandrefalkenbåde langskystenogiinnlandet.Artenhekkerhososs utelukkendeibrattebergvegger,meniutlandethekker denogsåf.eks.påhøyebygningerogtilogmedpå bakken(Ratcliffe1993).Eggeneleggesrettpåunder‐ lagetpåberghylla.Berghyllaerofteståpen,mengjerne medetliteoverhengsombeskyttermotværogvind.I enkeltetilfellerhekkervandrefalkenihulromelleri sprekkerifjellveggen.Vandrefalkenbrukeravogtil gamleravnereir,sjeldneregamlereiravandre rovfugler.Pareneharoftestenfavoritthyllesomde oftesthekkerpå,mendeterikkeuvanligmed alternativereirhyllerinærheteninnenfordetsamme territoriet(Ratcliffe1993,Steen1994). 715 par 1 035 par Vandrefalkengjennomgikkkraftigtilbakegangoverhele dennordligehalvkuleiperioden1950‐1980.Grunnen tildettevarfortynningaveggeskallforårsaketav miljøgifter,ogspesieltDDE(Cademfl.1968,Ratcliffe 1965,1993),somerennedbrytningsproduktavDDT somblebrukteistortomfangsompesticidistoredeler avUSAogiEuropa.INorgebledetogsåpåvistandre miljøgiftersomkanhapåvirketvandrefalkennegativt (Schei1984).Denstørstenedgangenbleobserverti jordbruksområder(sef.eks.Cademfl.1968).I1976var bestandenpåetlavmålmedkunsjukjenteterritorie‐ hevdendepariheleNorge(Schei1984).Sidenhar bestandenværtøkende. I1992blebestandenestimerttil135‐195par(Steen 1994),ogi1998bledennorskebestandenvurdertåha økttil350‐500hekkendepar(Steen2002).Bestanden bleanslåtttil800‐1000territoriehevdendepari2006 (Steen2008),somtroligerinærhetenavbestands‐ størrelsenførnedgangeniperioden1950‐1970(500‐1 000par,Schei1984).Såsentsomi2008blebestanden betegnetsomøkendeoverdemesteavlandet.Heggøy& Øien(2014a)estimertebestandentilåværeminst700 parogmuligenspåover1000par.Vivurdererden norskebestandenavvandrefalkidagtilåværemellom 715og1035par(Tabell25). 82|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 DeflestenorskevandrefalkerovervintreriVest‐Europa, medhovedmengdenavringmerkingsgjenfunnfra Belgia,FrankrikeogStorbritannia(Bakkenmfl.2003). DenøkendebestandenavvandrefalkiSkandinavia gjenspeilesitellingeravtrekkendefuglervedFalsterbo iSverige.Årligbledetobservertetgjennomsnittpåfem individeriperioden1973‐1979,67individeriperioden 2000‐2009,og100individeriperioden2010‐2012 (FalsterboFågelstation2012).Signifikantpositive trendererogsåpåvistvedNOFsfuglestasjonerpåLista ogJomfruland(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012). Påvirkningsfaktorer:Somandrerovfuglerer vandrefalkenutsattforforstyrrelserframenneskeri hekketiden.Deterdessutenfleredokumentertetilfeller avdirekteforfølgelsederreiriNorgeharblittplyndret entenaveggsamlereellertilfalkonér‐virksomhet. Miljøgiftersomf.eks.pesticiderhartidligereblittpåvist åreduserehekkesuksessenhosenrekkerovfuglerog ikkeminstvandrefalken.Utfasingavbrukavdemest alvorligemiljøgifteneharhjulpetbestandentilåbygge segopptildagensnivå.Imarineområdererdetfunnet konsentrasjoneravgiftstoffersomf.eks.polyklorerte bifenyler(PCBer)isjøfugler(sef.eks.Sagerupmfl.2013 forenoppsummeringavstudierpåmiljøgifterhos sjøfugler)ogdettekanføretilopphopingavgiftstofferi arterhøyereoppinæringskjedensomf.eks.hos vandrefalken.BestandeniNord‐Skottlandøkteikkei taktmedrestenavlandetetteratDDTbleforbudt, muligensfordivandrefalkeridetområdetbleutsattfor ulikemarinemiljøgifter(Ratcliffe1993).Genetisk forurensningfrahybridfalkerrømtfrafangenskaper ogsåentrusselmotbådevandrefalkogjaktfalkFalco rusticolus(Koskimies1999). Relevantestudier:Overvåkingavvandrefalki TrøndelagsfylkeneerkoordinertavNOF.Letingetter nyehekkelokaliteteriNord‐Trøndelagstarteti1976,på ettidspunktdadetikkevarmerennåttekjentehekke‐ lokaliteteriheleNorge(Schei1984).Sidenhar bestandenhattenjevnøkning(Noteng2006,Nygård& Reinsborg2014).PåØstlandethardetpågått overvåkingavvandrefalkimangeår.Framtil1998 begrensettilfylkeneOsloogAkershus,Buskerud, Vestfold,TelemarkogØstfold,mensenereogsåiAust‐ Agder,HedmarkogOppland(Steen2013b). Detharværtomfattenderingmerkingsaktiviteti forbindelsemedflerenorskeovervåkingsprosjekterpå vandrefalk.DetharværtenstorinnsatsiSørøstNorge,i fylkeneAkershus,Oslo,Buskerud,Telemark,Vestfoldog Østfold,ogsåmedsamarbeidsprosjekteriAust‐Agder, HedmarkogOppland.Idissestudierharungeneblitt fargeringmerket.Ringmerkingsaktivitetenavtokide flestefylkeri2011(Steen2012a). Tabell 25. Fylkesvis bestandsoversikt for vandrefalk i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Tallene er i hovedsak basert på oversikten i Heggøy & Øien (2014a), men med oppdaterte tall for Hedmark, Hordaland og Buskerud. Vandrefalk Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 100 40 60 25 60 60 8 40 140 30 19 21 18 49 19 12 10 3 150 50 100 40 100 90 22 60 190 45 23 37 18 53 26 13 11 5 Norge 714 1 033 Forrige estimat 800 1 000 Trend + + År Kilde 2015 2015 2013 2013 2013 2005 2014 2014 2012 2014 2011 2011 2011 2015 2009 2013 2012 2012 Arve Østlyngen pers. medd. NINA-Tromsø pers. medd. NINA-Tromsø pers. medd. Nygård & Reinsborg 2014 Lorentz Noteng pers. medd. Stenberg 2005, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Artsobservasjoner 2014 LRSK Hordaland pers. medd. Gunnar Skjærpe pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Steen 2013a Steen 2013a Steen 2013a Tore Gunnarsen pers. medd. Steen 2009 Steen 2013b Svein Dale pers. medd., Steen 2013b Steen 2009, Fredriksen mfl. 2011 2009 Steen 2008 + 83|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Miljøgifter var en alvorlig trussel for vandrefalken over store deler av Europa mellom 1950-1980, men bestandene har i ettertid tatt seg kraftig opp. Det er mulig at den norske bestanden nå består av over 1 000 hekkende par. © Jan Erik Røer Vannrikse Rallus aquaticus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Vannriksaerenpalearktiskart,oger enutbredthekkefugliEuropa.Deneuropeiske hekkebestandenvarstabiliperioden1970‐1990,men bestandenegikknediflerelandiperioden1990‐2000. Hekkebestandenbleestimerttil140000‐360000pari sistnevnteperiode(Bengtson&Steel1994,BirdLife International2004).IfølgeWetlandsInternational (2014)harbestandenavvannrikseiEuropaogNord‐ Afrikagåtttilbake,ogdetharogsåværtantydningtilen nedgangglobalt(BirdLifeInternational2014a).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Vannriksafinnesvednæringsrike våtmarker,spesieltderdetergodeforekomsterav takrørPhragmitesaustralis(Bengtson&Steel1994). VannriksaerenspredtogfåtallighekkefugliNorge.I følgeGjershaugmfl.(1994)blevannriksafunnet hekkendefraOslofjordentilMøreogRomsdali perioden1970‐1990,medkunspredtefunnlenger nord. Detatvannriksahekkergodtskjultitakrørvegetasjonen gjørdetsværtvanskeligåpåvisehekkeforsøk.Selvom artenharenmegetkarakteristisksang,kanmange vannrikserforbliuoppdaget.Ihekkesesongener vannriksaidesistetiåreneobservertregelmessigfra OslofjordenognordovertilHordaland,menmed 70 par 170 par spredtefunnsålangtnordsomHelgelandskysteni Nordland(Artsobservasjoner2014).Godefylkes‐ estimaterforbestandeniNorgemanglerfordefleste fylker.Hvertårinnrapporteres50‐100individerpå vårparten/tidligsommer(Artsobservasjoner2014).De flestefunneneeravsyngendeindivider.Vannriksakan syngeåretrundt,ogdenrespondererpålydavspilling, noesomeretnyttighjelpemiddelforåregistrere forekomstenavarten.Blantannetharbrukavlyd, kombinertmedletingettersportegnisnøen,gitt verdifullkunnskapomartensforekomstpåHelgeland vinterstid(egneobs.). INord‐Trøndelagervannriksehørtdesistefemårene vedflereanledningerihekkesesongenvedHammer‐ vatnet,Levanger(1‐2individer),Lekdalsvatnet,Verdal (1ind.)ogvedLømsen,Steinkjer(1‐2ind.).Artener ikkekonstaterthekkendeifylket,mendeterrimeligå antaatdenhekkervedHammervatnet,derdenerhørt syngendeflereårpårad(Nybergmfl.2011).Antall syngendehanneriNord‐Trøndelagersannsynligvis2‐5 parårlig.DeflestefunnfraSør‐Trøndelagerfra vinteren(rapporterfraLRSKSør‐Trøndelagpers. medd.,Artsobservasjoner2014).Ijuli2011bleett syngendeindividhørtvedLitjvatnet,Agdenes,somer enegnethekkeplassforarten(Winnemmfl.2013). DeterrapportertenkeltesyngendevannrikserfraMøre ogRomsdalihekkesesongendesistefemårene,blant 84|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 annetvedFrelsvatnet,Frænai2013(Artsobservasjoner 2014).FraSognogFjordaneforeliggerdetkunnoen vinterfunn(Artsobservasjoner2014). IHordalandhøres1‐3syngendeindividerårligihekke‐ tiden(Artsobservasjoner2014).Deterrapportertom fleresyngendevannrikserfraRogaland,etfylkesom tradisjoneltharværtviktigforarten.Deterutfordrende åtolkeopplysningeneiArtsobservasjoner,sidenenkelte individertroligforflyttersegunderletingetterpartner ogsyngerfraflerelokaliteter,mensandreindivider troligkanværetemmeligtause.Iperioden2010‐2014 bledetårligrapportert8‐15spillendeindivider.I Rogalanderdetmangevannsomeregnetforhekkende vannrikser,ogselvomdeflestevåtmarksområderblir oppsøktavornitologer,erbestandensannsynligvis høyereenndettilgjengeligedataviser.Vivurderer fylkesbestandeniRogalandtilåværepå15‐30par. Iperioden(2010‐2014)bledetårligrapportert5‐15 syngendevannrikserihekkesesongeniVest‐Agder (Artsobservasjoner2014).Deflesteavdissefunneneer franoenfålokaliteterderartenmåregnessomen regelmessighekkefugl.SomiRogalandvurderervi fylkesbestandentilåværehøyere,på10‐30par. Detforeliggerflerefunnavhekkendevannrikserfra Aust‐Agder(Artsobservasjoner2014).Bengtsonmfl. (2009)skrevatbestandeniAust‐Agdervarpåflere titallsparenkelteår.I2009bledet11.hekkefunneti Aust‐Agdergodkjent(Fjærbumfl.2010).Etterdetteer detikkerapportertkonstatertehekkefunnfrafylket, mendetermeldtom1‐2syngendeindividerhver vår/sommer(Artsobservasjoner2014).Detteindikerer atbestandsestimatetiBengtsonmfl.(2009)varfor optimistisk,ogmistankenforsterkesvedatdetersvært fårapporteravsyngendevannrikserihekkesesongen. Riktignokerartensværtvanskeligåpåvisesom hekkefugl,ogdeterderforstorusikkerhetknyttettil størrelsenpåfylkesbestanden.Vivurdererbestandenav vannrikseiAust‐Agdertilminst2parogkanskjeinntil 15par.Vedhjelpavfargeringmerkingbledetpåvistat etparfikkframtokullvedØreslandkilen,Høvågi2009 (Rislaa&Kjøstvedt2009).Deterrelativtnormaltmed tokullhosarteniandredeleravEuropa(Cramp& Simmons1980),mendettevardetførstepåvistetilfellet iNorge. UtfrainnrapportertefunniArtsobservasjonerfra Vestfoldhekkerdetsannsynligvis5‐10parifylket.De flesteobservasjonerihekketidenerfraområdermed myetakrørskog,somf.eks.BorrevatnetiHortenog PresterødkileniTønsberg. ArtenerobservertiBuskerudfleregangerihekketida, foreksempelvedFiskumvannetogiNordreTyrifjorden (Stueflotten2004b).Denblepåvisthekkendeifylketfor førstegangiLieri2013(LRSKBuskerudpers.medd.). LRSKBuskerudvurdererbestandenifylkettil1‐10par. FørstefunnavvannrikseiOpplandvari1962,ogfram til1992bleartenobservertiegnedehekkebiotopertre ganger(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland 1997).Iperioden2010‐2014bleartenrapportert syngendevedénlokaliteti2010ogvedfirelokaliteteri 2011.Detbleikkerapportertsyngendevannrikseri hekkesesongenhverkeni2012,2013,eller2014.Det kanhekkeenkelteparifylket,mendetersannsynligvis ikkenoenfastbestand,ogvivurdererhekkebestandeni Opplandtil0‐5par. IHedmarkervannriksekunobserverti sommerhalvåret.Alleobservasjonererfraegnet hekkehabitat.Forflereavlokaliteteneerarten observertflereårpårad,ogpåenkeltestedererdet rapportertom2‐4syngendeindivider.Iperioden2010‐ 2014erdetrapportert4‐8individerperår.Detfinnes mangeegnedelokaliteterforartenifylketsomikkeblir besøktavornitologer,ogbestandenernokhøyere.Vi vurdererfylkesbestandeniHedmarktil10‐15par. Vannriksablirårligrapportertfraflereområdermed takrørskogiOsloogAkershus,ogiperioden2010‐2014 erdetårligefunnihekketidenfraStorøykilenogomegn vedFornebu(Bærum)ogfraHellesjøvannet(Aurskog‐ Høland).Itilleggerdetfunnfrafleresesongerfraen rekkeandrelokaliteter.Artenerrapportertfratil sammen12forskjelligelokaliteteriløpetavperioden 2010‐2014.RapportertefunniArtsobservasjonerogfra NorskOrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus’eget rapporteringsverktøyviserfunnav5‐7spillende individerhversesongiperioden2010‐2014.Hekkinger påvistvedStorøykilenbådei2011og2014,ogdetvar mistankeomhekkingi2013.Hvisartenhekkerregel‐ messigvedalledelokaliteterhvordenerrapportertfra iperioden2010‐2014,oghvisviantaratdetkanvære 2‐3parvedhhv.FornebuogHellesjøvannet,kandet være12‐16pariOsloogAkershus.BestandeniØstfold ernoenlundestabilellermuligensitilbakegang,oger vurderttil10‐25par(Fredriksenmfl.2011). Deterforlitegjenfunnsmaterialeforvannriksermerket iNorgetilåkunnesinoeomtrekkforholdeneeller overvintringsområdetfornorskefugler.Fuglermerket andrestederiFennoskandiaovervintreriVest‐Europa (Bakkenmfl.2003,Franssonmfl.2008). ISverigehekkerdetrundt4700parvannrikse.Deter uvisstombestandenharendretsegdesiste30årene (Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderøkende,og blei2011estimerttil500‐800hekkendepar(Valkama mfl.2011).INorskfugleatlasblehekkebestanden vurderttil100‐200par(Gjershaugmfl.1994).Vi vurdererdennorskebestandenavvannrikseiperioden 2010‐2014tilåværeiintervallet70‐170par(Tabell 26).Selvombestandenfluktuererendel,ogartener vanskeligåpåvisehekkende,erdetteidentiskmed bestandsvurderingeni«BirdsinEuropeII»(BirdLife 85|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 International2004).Dermedvurderervibestandensom stabil. Påvirkningsfaktorer:Truslermotvannriksainkluderer endringerivannstand(bl.a.dreneringogutfylling)og forurensningavvåtmarksområder.Overvintrende fuglereravhengigavatnoenvannivåtmarkenblir isfrieforåkunneklarerseg. Relevantestudier:DetpågåretstudiumiAust‐Agder dervannriksererblittmerketmedfargeringerforå kunnefølgemedbevegelserogstedtrohethos overvintrendevannrikser(Rislaa&Kjøstvedt2009).I forbindelsemeddettestudieterogsåflereindivider utstyrtmedlysloggereforåkartleggeeventuelle trekkruteroghekkeområderfordissefuglene(Terje Lislevandpers.medd.). Tabell 26. Fylkesvis bestandsoversikt for vannrikse i Norge. Vannrikse Min Maks Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus 2 0 0 0 1 15 10 2 1 5 0 0 10 12 5 1 1 0 3 30 30 15 10 10 2 5 15 16 Østfold 10 25 Norge 68 169 Forrige estimat 70 170 Trend År 2010-2014 2010-2014 2010-2014 2010-2014 2010-2014 2010-2014 2010-2014 2010-2014 1999-2013 2010-2014 2013 2010-2014 2010-2014 2014 0/-(?) 2000-2010 2002 Kilde Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Solvang 1999, Rune Solvang pers.medd. Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger LRSK Buskerud pers. medd. Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, NOF Oslo og Akershus’ observasjonssider, egne vurderinger Fredriksen mfl. 2011, BirdLife International 2004 Vannriksa lever gjerne hele sitt liv i tette takrørskoger. Den kan dermed, til tross for sin relativt høylytte og avslørende sang, være svært vanskelig å påvise i hekketiden. Den norske hekkebestanden har etter alt å dømme sitt tyngdepunkt på Sørvestlandet og i lavereliggende deler av Østlandet. © Gunnar Gundersen 86|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Myrrikse Porzana porzana ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Myrriksaerenpalearktiskartsom hekkerspredtovermyeavEuropa,fraVest‐Europaog sørligedeleravFennoskandiaøstovertilSibir (Koskimies&Dvorak1997,Steel&Bengtson1994).Den europeiskebestandenfluktuerermye,ogbleestimerttil 120000‐260000individeriperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004). BestandeniEuropaogAfrikablevedbegynnelsenav detteårhundretantattåværestabil(BirdLife International2004),ogblefortsattvurdertslikav WetlandsInternational(2014).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Pågrunnavatmyrriksaleveret sværtskjultliv,erdetvanskeligåkartleggearten,og følgeligvanskeligågiengodoversiktoverantallpar. Hanneneslutteråsyngeetterparring,ogdeterdermed kunetlitetidsvinduderdetermuligåkartlegge myrriksasforekomst(Koskimies&Dvorak1997). Myrriksapåtreffesvedferskvanninæringsrike småtjern,myrer,sumperogannenvåtmarkmedstarr‐ ellersiv‐vegetasjon(Carex,Eleocharis,Cyperus,Juncus osv.)samtsneller(Equisetum)(Steel&Bengtson1994, TaylorogvanPerlo1998).EnstudieiDanmarkfantat forekomstenavgruntvanngjennomhelesommer‐ sesongenvaretviktigfellestrekkforlokalitetermed forekomstavmyrrikse,ogatdettevarviktigereenn andrehabitatparametere(Foxmfl.2013). ArtenerfåtalligiNorge,ogbleiforrigeårhundrekun påvisthekkendeiVestfold(i1954)ogiNord‐Trøndelag (i1960).Beggehekkefunndreidesegomfunnavreir medegg.Myrriksableogsåfunnethekkendeisiste halvdelav1800‐talletiØstfoldogiRogaland(Haftorn 1971).Myrriksaantasåhekkefratidtilannenidefleste fylker,selvomdetikkeforeliggerkonkretehekkefunn franyeretid(Steel&Bengtson1994). Detergjortfåfylkesviseanslagpåantallmyrriksepar.I Telemarkhekkerantakelig0‐2par(RuneSolvangpers. 25 par 30 par medd,Solvang1999),mensiAust‐Agderhekker0‐1par (Bengtsonmfl.2009).Dennorskebestandenbleanslått til20‐100pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994),og30‐100pariperioden1990‐2003(BirdLife International2004). Påbakgrunnavdetinnrapporterteobservasjons‐ materialetidesenereårenevurderervihekke‐ bestandeniNorgetilåliggeiintervallet25‐30par,men bådedetteogtidligereestimaterertemmeligusikre. Mellom16og29individerblerapportertårligi perioden2008‐2010.DeflestefunnenevarfraØstlandet ogSørlandet,menartenbleogsåpåvistsålangtnord somNesnaiNordland(Falkenberg2014). Deteruvissthvornorskemyrrikserovervintrer,men myrrikserfraandrenordeuropeiskelandtrekkeri sørvestligretningmotMiddelhavsområdetellertil AfrikasørforSahara(Koskimies&Dvorak1997). Ivårenabolandiøsterbestandeneanslåtttil250 hekkendepariSverige(Ottossonmfl.2012),ogtil500‐ 1000pariFinland(Valkamamfl.2011).Bestandeni Sverigeansesåhaværtstabildesiste30årene,selvom deterfærrerapporteravspillendeindividerdesiste årene(Ottossonmfl.2012).IFinlandderimothar bestandengåttned,mensutbredelseniperioden1974‐ 2010varuforandret(Valkamamfl.2011). Påvirkningsfaktorer:Myrriksaersårbarforuttørking avvåtmarkshabitater.Denforetrekkerderforstørreog stabilevåtmarker,menunngårstoreåpnevannflater (Steel&Bengtson1994).Artenerderforsårbarfor endringerivannstanden,bådesomfølgeav menneskeligeaktivitetersomf.eks.dreneringogpå grunnavklimaendringer. Relevantestudier:Detforegåringenstudierav myrrikseiNorge.IDanmarkpågårdetstudierav stedtrohet,forflytningerogbestandsstørrelsevedbruk avdataloggereogradiosendere(TonyFox,Universitetet iÅrhuspers.medd.,Foxmfl.2013). 87|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Myrriksa er en svært fåtallig hekkefugl i Norge, men kan være vanskelig å påvise som følge av sitt skjulte levesett. På bakgrunn av antall syngende individer rapportert de siste årene vurderes den norske hekkebestanden til å være mellom 25 og 30 par. © Steinar Myhr Forkjærlighetentilfuktiggressmarkmedføreratåkerriksavanligvispåtreffesiaktivtdrevetjordbrukslandskapi Vest‐Europa.Dettegjørdensårbarforslått,ogavsettingavarealerhvoråkerriksapåtreffeserderforetsentralt virkemiddelidennorskehandlingsplanenforarten.Tiltrossforsliketiltakhardetikkeværtnoenmarkantøkningi hekkebestandenhosossdetsistetiåret.©IngarStøyleBringsvor 88|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Åkerrikse Crex crex Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Åkerriksaerenpalearktiskartsom hekkerfraIrlandivest,påOrknøyene,Shetlandog omtrenttilpolarsirkeleniFennoskandia,østoveri RusslandtilJenseiogAltai,ogmotsørtilFrankrike, Nord‐Italia,Balkan,Tyrkia,IranogTurkestan(Eldøy 1994a).Deneuropeiskehekkebestandenharværtutsatt forenbetydelignedgangiperioden1970‐1990.Antall parienkeltehekkebestanderøkteiperioden1990‐ 2000,samtidigsomdetvarstoresvingningeriden russiskebestanden.Deneuropeiskehekkebestandenble estimerttil1,3‐2millionerpariperioden1990‐2000. Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Deterstoreårligevariasjoneri antalletåkerriksersomblirrapportertiNorge. Dessutenkanindividerforetaforflytningerbådelokalt ogregionalt,noesomkanføretildobbeltregistreringer. Tidligerebestandsestimaterharværtbasertpåantall syngendehanneriløpetavénsesong.Nykunnskapom forflytningeroghabitatvalghosartentyderpåat tidligereestimaterharværtforhøye.Analyserav lydopptakindikereratenkelteindividerkanforflytte seglangtiløpetavenkortperiode(Mikkelsen2010). Dettehargittgrunnlagforetmermoderatbestands‐ estimatenndetsomvarbasertkunpåantallsyngende hanner(Holtskog2010,Mikkelsen2010).Defleste syngendehannerfinnesientenikornåkrereller slåtteengeroghovedsakeligienvegetasjonshøydepå 40‐50cm(Heggøymfl.2014). Destørstefylkesforekomsteneavåkerriksefinnesi RogalandogiOsloogAkershus.IRogalandbledetårlig registrertmellom20og41syngendehanneriperioden 2009‐2013(Heggøymfl.2014).I2014bledet rapportert31syngendeindivider(Heggøymfl.2015b).I OsloogAkershusbledetårligregistrertmellom23og 51syngendeindivideriperioden2009‐2013og35 syngendeindivideri2014(Heggøymfl.2014,2015b). HedmarkogOpplandharogsårelativtgodeforekomster avåkerrikse,medårligeregistreringerpåhenholdsvis 7‐42og3‐36syngendeindivideriperioden2009‐2013 (Heggøymfl.2014).Destoreårligevariasjoneneiantall syngendehannerertroligdelvisforårsaketavvær‐ forholditrekkperiodenogtidligihekkesesongen (Heggøymfl.2014).Detfinnesmindreforekomsteri landetsøvrigefylker.Nordgrensenforhekkefunneri Nordland,ogåkerriksavartidligereenvanligfuglnord tilHelgeland(Collett1921,Eldøy1994a).Sommeren 2011bleåkerriksepåvisthekkendepåVega,daetkull bleobservert(Olsen2012).Detteerdetførste bekreftedehekkefunnetiNordlandfylkesidenet hekkefunnpåLovundiLurøykommunei1982. 50 hanner 125 hanner Detbleinnrapportertusedvanligmangesyngende åkerrikserfraAust‐Agderi2014,med10individermot 0‐6syngendeindividerårligiperioden2009‐2013 (Heggøymfl.2014,2015b).Detvarogsåenstorefore‐ komsti2014sammenlignetmeddefemforutgående sesongeneiMøreogRomsdal,med11syngende individermot4‐6individerårligi2009‐2013(Heggøy mfl.2014,2015b).Detvarogsåensterkereforekomsti Hordalandi2014(8syngende)mot0‐6individerårligi perioden2009‐2013(Heggøymfl.2014,2015b). BestandenavåkerrikseiNorgegikkdrastiskned,i likhetmeddeflesteandrelandiEuropa,somfølgeav moderniseringavjordbrukmedmaskinellhøsting, overgangtilmonokulturermedhurtigvoksende gresstyperogdreneringavvåtmarksområder. Dennorskebestandenbleanslåtttil75‐125syngende hanneriperioden2009‐2013(Heggøymfl.2014). Bestandstrendeniperioden2009‐2013erstabil,men hvismanserpåutviklingenmellom1995og2013har detværtensignifikantøkningiantallsyngendehanner somerrapportert(Heggøymfl.2014).Økningeniantall rapportertesyngendeindividersidenmidtenav1990‐ talletantasåhaensammenhengmedenreelløkningi bestandenidesenereårene. BestandenavåkerrikseiNorgeersannsynligvisen «sink‐bestand»somopprettholdesvedtilførselavfugler fraandreland(Isaksen2006).Økningenibestandeni Norgeerisamsvarmedenøkningibestandeneiflere østeuropeiskeland.ModerniseringilandbruketiØst‐ Europaognydyrkingkommersannsynligvistilå påvirkebestandeneidisselandenepåennegativmåte (Koffijberg&Schäffer2006).Etavmåleneihandlings‐ planenforåkerrikseeråsikreenselvrekrutterende norskbestandavarten(Direktoratetfornatur‐ forvaltning2008). BestandeniSverigeharøktdesistetiårene,etteren nedganggjennomdetmesteavdet20.århundret,ogble i2012anslåtttil1900par(Ottossonmfl.2012).I Finlandhardetogsåværtenpositivutviklingbådei bestandsstørrelseogutbredelseinyeretid,og bestandenblei2011vurderttil3000‐7000par (Valkamamfl.2011). Grunneteventuelledobbeltregistreringerogårlige variasjoneriantallsyngendeåkerrikseriNorge,kan ikkefylkesantalleneiTabell27slåssammenforå beregneminimumogmaksimumantallparilandet.Vi harderforbruktbestandsestimatetiHeggøymfl. (2014),somvurdererdennorskebestandenav åkerriksetilåværeiintervallet50‐125syngende individer.Ihvilkengradantallhekkendepargjenspeiles 89|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 iantallsyngendeindividerersværtvanskeligåavgjøre, mentroligvildettetalletværeengoddellavere (Heggøymfl.2014). Påvirkningsfaktorer:Deterutarbeidetenegen handlingsplanforåkerriksedereterforeslåttenrekke tiltakforåsikreartenshekkeforekomstiNorge(Isaksen 2006,Direktoratetfornaturforvaltning2008).Etavde viktigstetiltakeneforåsikrefuglene,ogsomer avgjørendeforvellykkethekking,eravsettingav områder(såkalte«set‐aside»)somikkeblirslått,eller hvorslåttenutsettes. Relevantestudier:NOFsovervåkingsprosjektetpå åkerrikseharpågåttsiden1995.Resultatenefra prosjekteterblittpresentertiregelmessigerapporter utgittiNOFsrapportserie.Dessutenerdetpubliserten rekkeomtaleromartenogNOFovervåkingavdeni NOFsmedlemstidsskriftVårFuglefauna. Tabell 27. Fylkesvis bestandsoversikt for åkerrikse i Norge. Oversikten viser antall syngende individer av åkerrikse i perioden 2009-2014. Åkerrikse Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0 1 1 0 4 0 0 20 1 0 0 1 0 3 7 23 4 1 1 4 6 5 11 6 8 41 5 10 14 26 11 36 42 51 17 Norge 50 125 Forrige estimat 20 40 Sivhøne Gallinula chloropus Trend År Kilde 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 2009-2014 Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Artsobservasjoner 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014 Heggøy, 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a Heggøy mfl. 2014, 2015a 1995-2003 BirdLife International 2004 Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sivhønaharenkosmopolitisk utbredelse,menmangleriAustralasia(Gibbons1997, Øien1994b).Deneuropeiskebestandenerstor,ogble regnetsomstabiliperioden1970‐2000,menmedlokal nedgangienkeltelandiperioden1990‐2000. Bestandeniperioden1990‐2000bleestimerttil900 000‐1700000par(BirdLifeInternational2004). BestandeniEuropaogNord‐Afrikaerstabil(Wetlands International2014).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiske. 110 par 215 par ForekomstiNorge:Sivhønavelgernæringsrike lavlandsvannsomhekkelokaliteter,ilikhetmed sothøna.Beggeartenepåtreffesoftepåsamme lokaliteter.Sivhønahekkervedeutrofevannmed sumpvegetasjonsomgirbådenæringogbeskyttelse. ArtenforekommerpåØstlandetogviderevestover langskystentilVestlandet.Denfinnesogsåsporadisk nordtilTrøndelag(Øien1994b).Sivhønaerikkepåvist somhekkefugliNord‐Trøndelag,selvomdeterflere observasjoneravårsungeriområdetByavatnet‐ 90|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 HammervatnetiLevanger.Dissekanlikegjernevære rastendetrekkfuglersomlokalehekkefugler (Artsobservasjoner2014).Artenerhellerikkepåvist hekkendeiSør‐Trøndelag(LRSKSør‐Trøndelagpers. medd.). SivhønaerikkepåvisthekkendeiMøreogRomsdal, menkartetiNorskfugleatlasviserflerefunnihekke‐ tidenfra1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).Kunett mulighekkendepardesisteårenekanimidlertidtyde påenlitentilbakegangifylket(Artsobservasjoner 2014),selvomdetmåtasetstortforbeholdomunder‐ rapporteringfrafylket.Deterfåobservasjonerav sivhøneiSognogFjordane,ogdetenestehekkefunnet erfraFlorøi1992(Artsobservasjoner2014).Bestanden iRogalanderestimerttil30‐40par,ogdeterantatten nedgangibestandenifylket(TorAudunOlsenpers. medd.). SivhønaervanligstpåØstlandet,spesieltrundt Oslofjorden(Øien1994b).Deterogsåflerehekkefunni innlandet,ogdenerfunnethekkendebådeiOpplandog iHedmark(Øien1994b).Artensynesåværeiframgang iHadeland‐regioneniOppland(Opheimmfl.2010). Underhekkefuglatlas‐registreringeneiperioden1970‐ 1992blebestandenanslåtttil2‐4parifylket(Norsk OrnitologiskForeningavd.Oppland1997).Engrundig undersøkelseiGrankommunei2009påviste10 hekkinger,ogpåbakgrunnavdetteblebestandenihele Opplandestimerttilca.15hekkendepar(Dehli2009). BestandeniHedmarkantasåværestabil,medrundt10 par(JonBekkenpers.medd.,Østby2006). I1982blebestandenavsivhøneiOsloogAkershus anslåtttil50‐60par,mendetbleantattatbestandenvar høyeredaartenholderseggodtskjultihekketiden (Dalemfl.2001).Bestandengikktilbakeiløpetav1980‐ og1990‐tallet.Artenerbortefranoenområder,spesielt Aurskog‐Høland,ogtroligogsåfraendelstørrevann andresteder(bl.a.iFollo).Ismådammerrundt Oslofjordenholderartenstand(SveinDalepers.medd.). Bestandenharværtnoenlundestabildetsistetiåret,og bestandenifylketernåanslåtttil30‐70par(SveinDale pers.medd.). IØstfoldvardetennegativutviklingibestandenframtil 2003(Johansen2004),ogfylkesbestandenbleanslåtttil 5‐10pari2011(Fredriksenmfl.2011). Overvintringsområdettilnorskesivhønererdårlig kjent.DeterfågjenfunnavsivhønermerketiNorge,og kunettfunnfrautlandet(Frankrike).Noenovervintrer langsnorskekystenpåSør‐ogVestlandet(Bakkenmfl. 2003).Mangefennoskandiskesivhønerovervintrerså langtsørsomiSør‐Frankrike,Spania,ItaliaogiNord‐ Afrika,ogdetantasatnorskesivhønerovervintreridet sammeområdet(Øien1994b). BestandeniSverigehargåtttilbakedesistetretiårene, ogblei2012estimerttil3100par(Ottossonmfl.2012). BestandeniFinlandharderimotøkt,ogliggerpå50‐ 200par(Valkamamfl.2011). Deterikkeusannsynligatsivhønaerunderrapporterti deflestefylkene.Artenkanværevanskeligåoppdage sidendenleverskjultivegetasjonen.Dentarvidere gjerneibrukmindrevannsomerlitebesøktav ornitologer(delHoyomfl.1996).Likevelerartenikke tallrikiNorge,ogvivurdererdennorskebestandenav sivhønetilmellom110og215par(Tabell28). Påvirkningsfaktorer:Strengevintrerførertilhøy dødelighethossivhøne(Gibbons1997).Habitat‐ forringelse,somdreneringavvåtmark,harogsåen negativinnvirkning.Artenjaktespåienkelteland,og selvomovervintringsområdenefornorskesivhønerer dårligkjent,kandettenkesatnorskefuglerblirskutt vinterstid. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avsivhøneiNorge. 91|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den norske hekkebestanden av sivhøne er anslått til mellom 110 og 215 par. Arten er vanligst hos oss på Østlandet og i Rogaland © Jan Erik Røer Tabell 28. Fylkesvis bestandsoversikt for sivhøne i Norge. Det laveste tallet (min) inkluderer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) inkluderer sannsynlig og mulig hekkende par. Sivhøne Min Maks Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0 0 0 30 0 5 5 5 5 15 10 30 5 2 2 2 2 40 5 10 15 215 15 15 10 70 10 Norge 110 215 Forrige estimat 500 2 000 Trend - + 0 0 0 År Kilde 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2009 2008-2014 2008-2014 1995-2014 2008-2014 2008-2014 2013 2009 2010-2014 2005-2014 2010 Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger LRSK Sør-Trøndelag pers.medd., egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Falkenberg 2014, egne vurderinger Tor Audun Olsen pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Bengtson mfl. 2009, Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. Dehli 2009 Jon Bekken pers. medd. Svein Dale pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 1995-2003 BirdLife International 2004 92|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sothøne Fulica atra Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sothønaerenutbredtfugleartide palearktiske,orientalskeogaustralskeregionene(Øien 1994c).Deneuropeiskebestandenerstor,ogble estimerttil1,3‐2,3millionerpariperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Bestandenhaddeen markantøkningiperioden1970‐1990.Selvom bestandenvarnoenlundestabilellerøkendeovermye avEuropaiperioden1990‐2000,vardetennedgangi noenavnøkkelbestandene(iRussland,Ungarnog Polen),slikatdengenerelletrendenidenneperioden viserennedgangihekkebestanden(BirdLife International2014b).Vinterbestandenavsothønei Europaregnessomstabil(WetlandsInternational 2014).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%av deneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Ilikhetmedsivhønaforetrekker sothønanæringsrikevannilavlandet,ogbeggeartene påtreffesoftepådesammestedene.Artenhartilpasset segbymiljøer,ogfinnesgjerneistørreparkdammerog lignende.INorgeharsothønatyngdepunktenei utbredelsenpåØstlandet,påJæren,iBergensområdet ogvedTrondheimsfjorden.Artenforekommermer sparsomtpåkyststrekningenfraTelemarktilRogaland. InyeretiderartenogsåfunnethekkendeiNordland, bl.a.iRanaogVestvågøy(Øien1994c,Våge2008). SothønaerikkefunnethekkendeiFinnmarkelleri Troms,ogerenfåtallighekkefugliNordland (Artsobservasjoner2014).Artenharhekketflereårpå radiVestvågøy(1‐2par;Våge2008).Deterogsåen rekkeobservasjoneriegnedehabitaterpåHelgeland, menutenathekkingerkonstatert. Dethekkerca.7‐10parvedHammervatnetiLevanger, ognoenfåparerobservertvedandrelokaliteteriNord‐ Trøndelagutenathekkingerpåvistveddeflesteav disse(ToreReinsborgogPerIngeVærnesbrandenpers. medd.).EtgrovtanslagpåantallpariNord‐Trøndelag, basertpåantallparvedegnetehekkelokaliteterlagtinn iArtsobservasjoner,giretfylkesestimatpå10‐15par. SothønaerikkebekreftethekkendeiSør‐Trøndelag,og artensynesåhablittmerfåtalligifylketetter1990‐ tallet(LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.). DeterusikkertomsothønahekkeriMøreogRomsdal, mendataiArtsobservasjonerindikereratdetminstkan hekkeettparenkelteår.Deteringenkjentehekkefunn fraSognogFjordane(Artsobservasjoner2014).I HordalandhekkerflestepartenavpareneiBergenogi Os,medkunnoenytterstfåfunnutenomdisseto kommunene(Falkenbergmfl.2013,Falkenberg& Heggøy2014).BestandeniHordalandersvaktøkende (OddvarHeggøypers.medd.).Bestandsutviklingeni Rogalanderukjent(MartinDagslandpers.medd.),og 270 par 475 par bestandenerestimerttil100‐200parpåJæren,ogmed spredtforekomstiandredeleravfylket(TorAudun Olsenpers.medd.). HekkebestandenavsothøneiBuskeruderibestefall stabil,menmuligenshardetværtensvaktilbakegang. Detobserveresfærreindivideromhøstennåennfor5‐ 10årsiden(SteinarStueflottenpers.medd.). IOpplandblebestandenberegnettil16‐22pari perioden1970‐1992(NorskOrnitologiskForeningavd. Oppland1997).I2010bledenantattåhaøktistørrelse, menutenatetkonkrettallerangitt(Opheimmfl.2010). I2014erdetåpenbartatfylkesbestandenharøktide senereårene,ogdenneblirnåanslåtttil30‐50par(Jon OpheimogBjørnHaraldLarsenpers.medd.). Detharværtennedgangibestandenavsothønei Hedmarkdesiste5‐10årene,ogkanskjesærligdesiste femårene.DeterikkepåvisthekkingvedÅkersvika (Stange/Hamar)iperioden2012‐2014,detervesentlig færrevedStandsjøeniÅsnes,ogfærrefuglerersettved TjønnområdetiTynsetetter2010.Deterogså rapportertfærrefuglerpåtrekkfraStareneiStange kommuneinyeretid.Fylkesbestandeneri2014anslått til10‐15par(JonBekkenpers.medd.). I1982bledetanslåttat45parhekketiOsloog Akershus.Utover1980‐talletgikkbestandentilbake, mendetvarigjentendensertilenøkningmotsluttenav 1990‐tallet(Dalemfl.2001).Hekkebestandenav sothøneiOsloogAkershusergodtkartlagt.IAurskog‐ Hølandvarbestandenpådetmeste15‐20pariHelle‐ sjøvannet,ogopptil5pariHemnessjøen.Idager situasjonenenheltannen.Idesenereårenehardetsom regelbareblittpåvist1‐2individermeduregelmessig hekkingvedHellesjøvannet,deterneppehekking lengervedHemnessjøen,ogbestandenernærmest utdøddikommunen.Sothønebestandenharogsågått tilbakevedLeira/Stilla,derdettidligerevaropptil11 hekkendepar.I2014blehekkebestandenheranslåtttil inntiltrepar.DeterfortsattenbrabestandiOslo,og spesieltvedØstensjøvannet,medrundt20par.Det hekkernoenfåpariAsker,Bærum,UllensakerogFollo. FylkesestimatetforsothøneiOsloogAkershusernåpå 30‐40par(SveinDalepers.medd.). DeterkunnoenfågjenfunnavsothønermerketiNorge, ogdeflesteergjenfunnetinnenforegnelandegrenser. ArtenkanovervintreidesørligedeleneavNorge,men troligtrekkerdeflesteindividenetilStorbritanniaog detkontinentaleEuropa.Detforeliggerkunettgjenfunn frautlandet,avensothønemerketpåØstlandetog senereskuttiTyskland(Bakkenmfl.2003). 93|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 BestandenavsothøneiSverigeblekraftigredusertiden hardevinteren1978/1979,ogtoksegførstoppigjeni sistehalvdelenav1990‐talletogbegynnelsenav2000‐ tallet.Bestandenerfremdeleslavereennpåsluttenav 1970‐tallet(dadenvarpå50000par),ogblei2012 estimerttilrundt42000par(Ottossonmfl.2012). BestandeniFinlandharogsågåttned,ogerpå5000‐10 000par(Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorske bestandenavsothønetilåværerundt270‐475par (Tabell29).Ilikhetmedsituasjonenforsivhøne,er dettemyelavereennestimatetiGjershaugmfl.(1994) på500‐2000par,somogsåblegjentatti«Birdsin EuropeII»(BirdLifeInternational2004).Dettidligere estimatetbyggerikkepågrundigfylkesvis gjennomgang,ogvimåantaatetlangtmersparsomt datagrunnlaglåtilgrunnforestimatet,somsynesåha værtforhøyt.Detharimidlertidværtenreellnedgangi antallhekkendepariflerefylker,ogspesieltpå Østlandet.Konkreterdetrapportertomnedgangi bestandeneiNord‐Trøndelag,Hedmark,Akershusogi Østfold,ogenmuligtilbakegangiBuskerud(Tabell29). Påvirkningsfaktorer:Sothønaerutsattfor forstyrrelserframenneskeligaktiviteter(Tuitemfl. 1983).Iflerelandderartenovervintrerrisikererden forgiftningfrablyhagl(Mondain‐Monvalmfl.2002). Artenerjaktbariflereavlandenederdenovervintrer (BirdLifeInternational2014b).Andretruslerinkluderer negativeeffektersomfølgeavhabitatendringer (drenering).PredasjonfraintrodusertminkNeovison visonertroligogsåentrussel,spesieltihekkesesongen. Relevantestudier:Sidenmars2013erdetpåsatt grønnefargeringerpåsothøneriNorge.Disse fargeringenesettespåfuglerfangetibyeneOslo, StavangerogBergen(OsloogAkershusRingmerkings‐ gruppe2014).Pådennemåtenblirdetmuligåfølge merkedeindividerutenåmåttegjenfangedem. Tabell 29. Fylkesvis bestandsoversikt for sothøne i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Sothøne Min Maks Trend År Kilde Nordland Nord-Trøndelag 1 10 2 15 0 - 2008 2000-2014 Møre og Romsdal Hordaland 0 18 1 20 0 + 2008-2014 2008-2014 Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 100 0 1 1 15 30 30 10 30 25 200 5 5 3 20 50 50 15 40 50 ? 0 0 0 0 (-)? + - 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2013 2014 2010-2014 2014 2008-2013 Våge 2008 Tore Reinsborg og Per Inge Værnesbranden pers. medd., Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014 Falkenberg mfl. 2013, Falkenberg 2014, Artsobservasjoner 2014 Tor Audun Olsen pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Bengtson mfl. 2009, Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. Jon Opheim og Bjørn Harald Larsen pers. medd. Jon Bekken pers. medd. Svein Dale pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 Norge 271 476 0 Forrige estimat 500 2 000 1990-2002 BirdLife International 2004 Trane Grus grus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tranehekkeridagiallelandetsfylker.Dennorske bestandenbleanslåtttil1000‐1500pariperioden 1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).Detnestepubliserte 1 500 par 2 500 par estimatetvar1000‐3000par,medenøkningi bestanden(BirdLifeInternational2004).Dettevar basertpåentellingpå2300rastendeindivideri2002. 94|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Denøvregrensenavdetintervalletvarsannsynligvisfor høyt,oginkluderteenandelungfugler.Dethekker sannsynligvis20‐40pariFinnmark,1‐3pariTroms,40‐ 80pariNordland,300‐400pariNord‐Trøndelag,300‐ 500pariSør‐Trøndelag,150‐200pariMøreog Romsdal,10‐20pariSognogFjordane,0‐5pariHorda‐ land,0pariRogaland,3‐5pariVest‐Agder,20‐80pari Telemark,1‐2pariVestfold,50‐100pariBuskerud, 300‐400pariOppland,250‐500pariHedmark,30‐50 pariOsloogAkershus,og40‐70pariØstfold(Jostein Sandvikpers.medd.,Artsobservasjoner2014,LRSKi hhv.Rogaland,Vest‐Agder,Aust‐Agder,Telemark,Oslo ogAkershus,ogØstfold).Basertpådisseopplysningene, vurderervitranebestandentil1500‐2500par.Detteer høyereennestimatetiGjershaugmfl.(1994),menden øvregrensenerlavereenniBirdLifeInternational (2004).Vihartattutgangspunktifylkesviseestimater påantallhekkepar,ogikketellingeravindividersom kaninkludereungfugler.Vårtestimatgjenspeiler følgeligenreelløkningidennorskehekkebestanden. Mye tyder på at tidligere bestandsanslag for den norske sothønebestanden har vært for høye. Det nye anslaget på ca. 270-475 par er lavere enn tidligere minimumsestimat for den norske hekkebestanden. © Frode Falkenberg Tjeld Haematopus ostralegus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tjelderenvanligartlangshelenorskekysten. Bestandenerstor,ogbleestimerttil30000‐50000 pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994,Kålås &Byrkjedal1981).Detsammeestimatetbleogså publiserti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational 2004).IfølgeKålås&Byrkjedal(1981)hekkerdetca. 0,5par/kmkystlinjeiSør‐Norgeogca.1par/km kystlinjeiNord‐Norge.Lorentsen(1994b)angiren tetthetpåomkring1par/kmkystlinje,medden størstetetthetenNord‐Norge.Tjeldenfinnessom hekkefugllangsheledennorskekysten.Meden kystlinjepålittover100000kmfårviisåfallen 50 000 par 100 000 par bestandpå50000‐100000.Detteeromtrentdobbelt såhøytsomtidligereestimater,selvomestimatene frabådeGjershaugmfl.(1994)ogKålås&Byrkjedal (1981)tarutgangspunktitilsvarendetettheterpå0,5‐ 1par/kmkyst.ÅrsakentildifferanseneratNorges kystlinjenåeroppgittsommyelengerenndenblefor 30årsiden,grunnetmernøyaktigekartdata.Ved NOFsfuglestasjonerhartjeldenhattensignifikant negativbestandstrendiperioden1990‐2014(Heggøy mfl2015),mensnorskehekkefugltakseringer indikererenrelativtstabilhekkebestandforarteni perioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). 95|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Avosett Recurvirostra avocetta x Siste hekkefunn 2000 Hekkebestand AvosettenharkunhekketsporadiskiNorge,med inntil2parfordeltpåfylkeneØstfoldogRogaland (BirdLifeInternational2004).Artenhekketsisti 0 par 2000,ogregnesnåsomutdøddsomhekkefuglilandet (rapporterfraNorskSjeldenhetskomitéenforfugler– NSKF,Artsobservasjoner2014). Dverglo Charadrius dubius Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Dvergloenertranspalearktiskart somhekkerovermyeavEuropa,itilleggtiliNord‐ AfrikaogAsia.Globaltfinnesdet280000‐530000 individer,ogdenglobalebestandenansessomstabil (Delany&Scott2006).Deneuropeiskebestandenøktei perioden1970‐1990,medenlitennedgangiantallpari perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004, Geister1997,Sæther1994).Deneuropeiskebestanden bleestimerttil110000‐240000pari2004(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:Dvergloenerlettåoverseved hekkeplassen,oguerfarneobservatørerkanlett forveksledenmeddenlangtvanligeresandloen.Arten hekkeritørre,åpneogvegetasjonsfattigeområderhos oss,blantannetpåelvebredder,grusbankerog sandstrendervedferskvann.Dvergloenharogsåtatti brukmenneskeskaptehabitatersomgrustakog industriområder. DvergloenfinneshovedsakeligpåØstlandet,menogså sålangtnordsomTrøndelagsfylkeneogmednoen ytterstfåfunniNordland.Selvomartenikkeerpåvist hekkendeiNordland,kandetikkeutelukkesatdet hekkerettogannetparifylket(LRSKNordlandpers. medd.).BestandeniNord‐Trøndelagbleanslåtttil2‐5 pariårene2006‐2009(LRSKNord‐Trøndelagpers. medd.),menshekkebestandeniSør‐Trøndelager anslåtttil5‐20par(LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.). 150 par 275 par Agderliggernåpårundt2‐5par(LRSKVest‐Agderpers. medd.).Bengtsonmfl.(2009)anslohekkebestandeni Aust‐Agdertilantakeligåværepåminst20par,basert påresultaterfrakartleggingavhekkefuglermellom 1995‐2004.LRSKiAust‐Agderanslobestandeni2009 tilmellom15og25par.Bengtsonmfl.(2009)ansloogså bestandeninabofylketTelemarktil20‐30par. BestandsestimatetforTelemarkerfortsattuendreti forholdtilestimatetiBengtsonmfl.(2009)(LRSK Telemarkpers.medd.). Etgrovtestimatbasertpåinnrapporterteobservasjoner avdvergloiVestfoldsomerlagtinniArtsobservasjoner gir10‐15parifylket.Påsammemåtegiropplysningeri Artsobservasjonerenindikasjonpåatdeter15‐25 hekkendepariBuskerud,ogdetsammeantalletble ogsåforeslåttavLRSKiBuskerud.Deterikkepublisert noeoppdatertbestandsestimatforOppland,meni1992 blebestandenanslåtttil40‐50par(NorskOrnitologisk Foreningavd.Oppland1997).Talletkanimidlertidha værtforhøyt.Bestandenansesåhaværtstabildesiste 30årene,ogbestandeniOpplandvurderesnåtilåligge på30‐40par(BjørnHaraldLarsenpers.medd., Artsobservasjoner2014).IfølgeLRSKiHedmark(pers. medd.)finnesdet15‐30pariHedmark.Detfinnes30‐ 50pardvergloiOsloogAkershus(LRSKOsloog Akershuspers.medd.)og5‐25pariØstfold(LRSK Østfoldpers.medd.). PåVestlandetforekommerartensværtsparsomt.Deter ingenkjentehekkeforekomsteravdvergloiMøreog Romsdal,oghelleringeniSognogFjordane (Artsobservasjoner2014,LRSKSognogFjordanepers. medd.).Lengersørerdetantattåvære0‐1pari Hordaland(LRSKHordalandpers.medd.),og0‐2pari Rogaland(LRSKRogaland pers.medd.). DefylkesviseestimatenepresentertiTabell30tyderpå atbestandensamletsettharværtstabildetsistetiåret. Dennorskebestandenbleanslåtttil200‐300bådei perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.194)ogiperioden 1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Tilpasningtil menneskeskaptehabitaterhartroligmedvirkettilåsnu entidligerenegativtrendibestandsutviklingensomble observertframidtenav1800‐talletoglangtinnidet forrigeårhundret(Sæther1994). Gjennometgrundigregistreringsarbeidi1995bledet funnet10‐15pardvergloiVest‐Agder(Olsen1996).I ettertiderdetpåvistensterknedgangiantallpari fylket,ogartenhaddenestenutgåttsomhekkefuglpå 2000‐talletmedkun2‐3hekkefunn.BestandeniVest‐ BestandenavdvergloøkteiSverigeidet20.århundret, forsååstabiliseresegdesistetretiårene.Detnyeste bestandsestimateterpå1800par(Ottossonmfl.2012). ArtenshekkeutbredelseharblittredusertiFinland,og bestandenharmuligensogsågåtttilbake.Denerrelativt 96|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 nyligestimerttil4000‐6000par(Valkamamfl.2011). NOFvurdererdennorskebestandenavdvergloidagtil mellomca.150og275par(Tabell30). DvergloenankommervanligvisNorgeisluttenavapril ogtidligimai,ogdrarigjenfrasistehalvdelavjuliogtil utiseptember.Skandinaviskedvergloerharto forskjelligetrekkruterogovervintringsområder.Den enegårisørøstligretning,muligenstilPersiabukta, mensdenandregårtilAfrikasørforSahara.Fugler merketiNorgetrekkerienklarsørvestligretning,i likhetmedfuglerfraStorbritanniaogdeteuropeiske kontinentet.Detantasatvåredvergloerovervintreri tropiskAfrika,påsammemåtesomfuglenefra Storbritanniaogdeteuropeiskekontinentet(Bakken mfl.2003). Påvirkningsfaktorer:Denstørstetrusselenmot dvergloenertrolighabitatforringelse(delHoyomfl. 1996).Itilleggerartenutsattforforstyrrelserfra menneskeligeaktiviteter,ogdenerutsattforutbrudd avsykdommersomf.eks.fuglebotulisme(Hubalekmfl. 2005).IVest‐AgderrapporterteOlsen(1996)øde‐ leggelserogtruslervedhekkeplasserfordverglosom eksempelvisfyllingavjordpågrusbankeneogpressfra friluftsinteresser. Relevantestudier:Etstudiumavdverglomerketmed lysloggereiSør‐Sverigeharvistatfugleneomhøsten trekkermotsørøstviaMiddelhavettilovervintrings‐ områderiSaharaogsub‐SaharaelleriIndia,ogat vårtrekketgårmerdirekteinordligretning.Selvom fuglenesomblemerketvarfrasammelokalebestand, overvintretdepålokaliteterlangtfrahverandre.Bruk avlysloggereharvistatdvergloentrekkerikorte etappermedmangestoppunderveis,imotsetningtil flereandrelangdistansetrekkendevadefugler,som ententrekkeriettstrekkellermedkunnoenfåmen langefluktdistanser(Hedenströmmfl.2013). Tabell 30. Fylkesvis bestandsoversikt for dverglo i Norge. Dverglo Min Maks Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark 0 2 5 0 0 2 15 20 2 5 20 1 2 5 25 30 Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 10 15 30 15 30 5 15 25 40 30 50 25 Norge 149 275 Forrige estimat 200 300 Trend År 0 0 2005-2014 2006-2009 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2000-2013 2013 1995-2004 0 Kilde 2010-2013 2013 2000-2013 2013 2000-2013 2013 LRSK Nordland pers. medd. LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014 LRSK Aust-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd., Artsobservasjoner 2014 Bjørn Harald Larsen pers. medd., Artsobservasjoner 2014 LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. 1990-2003 BirdLife International 2004 97|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Med utgangspunkt i fylkesvise anslag på bestandsstørrelser anslår vi den norske hekkebestanden av dverglo til 150-275 par. Dette er på nivå med tidligere bestandsanslag for arten, og tyder på at bestanden er relativt stabil. © Morten Vang Sandlo Charadrius hiaticula Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:Kålås&Byrkjedal(1981)ansloatdethekketca. 12500parsandloiNorge.IGjershaugmfl.(1994)og BirdLifeInternational(2004)blebestandenantattå væreisammestørrelsesordenihhv.periodene1970‐ 1990og1990‐2003,med10000‐15000par.Sandloen hekkermedentetthetpå0,1par/kmkyst(Kålås& Byrkjedal1981).Norgeharlittover100000kmmed kyst.Itilleggtilåhekkevedkystenhekkerogså sandloenvedstrenderiinnlandetogifjellterreng.Arten hekkerisamtligeavlandetsfylker.Basertpådisse opplysningervurderervibestandentilgrovtåligge innenforintervallet10000‐15000par.Detharværten 10 000 par 15 000 par 300 par 400 par signifikantøkningibestandenavsandloiFennoskandia iperioden2002‐2013(Lindströmmfl.2015). SvalbardogJanMayen:Sandloerenfåtallighekkefugl påSvalbard(Bangjordmfl.2013).Bestandenble estimertetil50‐400pariperioden1990‐2003(BirdLife International2004).Bangjordmfl.(2013)estimert bestandentilåværeover300par,ogNorsk Polarinstitutt(HallvardStrøm,NorskPolarinstituttpers. medd.)meneratbestandenerpå50‐400par.Utfra disseopplysningervurderervibestandenavsandlopå Svalbardtil300‐400par. 98|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sandloen er et vanlig innslag på strender og i fjellet flere steder i Norge, og den nasjonale hekkebestanden ligger antakelig i intervallet 10 000-15 000 par. © Oddvar Heggøy Boltit Charadrius morinellus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)angiretbestandsestimatpå 5000‐15000pariperioden1970‐1990,noesomer betydeliglavereennestimatetfraKålås&Byrkjedal (1981)pårundt28000par.IfølgeBirdLife International(2004),varbestandenogsåiperioden 1990‐2003mellom5000og15000par.Begrepetpar erbrukt,tiltrossforatboltitenerpolyandrisk. BestandeniNorgeogiSverigeerantydetåvære stabil,mensbestandeniFinlandbleantattåhagått tilbakemed90%mellom1970‐og1980‐tallet.Siden 1990‐talletharimidlertiddenfinskebestanden stabilisertseg(Delanymfl.2009).Bestandeni Storbritanniaerliten,oghargåttnoetilbakeetteren litenøkningpå1970‐og1980‐tallet.Deterantattat deneuropeiskebestandenerinedgang(Delanymfl. 2009).VedåbruketetthetsdatafraOttossonmfl. 4 000 par 6 750 par (2012)på0,08‐0,135par/km2ilavfjellet,ogmedca. 50000km2egnetfjellområde,fårvienbestandpå mellom4000og6750par. 99|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Heilo Pluvialis apricaria Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard: 150 000 par 300 000 par 20 par (2012)neppeerrepresentativeforheleartens utbredelsesområdeiNorge.Bådeskandinaviskeog norskeundersøkelsertyderpåenstabilnorskhekke‐ bestand(Kålåsmfl.2014,Lehikoinenmfl.2013b). Norge:Dennorskebestandenavheiloblei1981 estimerttilca.130000par(Kålås&Byrkjedal1981),og iperioden1970‐1990til50000‐100000par (Gjershaugmfl.1994).Estimatetvaruendretiperioden 1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Vedåbruke tetthetsdatafraOttossonmfl.(2012)på2‐3par/km2, fordeltpåetarealavlavalpintterrengiNorgepå75 000‐100000km2,fårvienbestandpå150000‐300000 par.Itilleggkommerantallpariandrehabitater.Vi vurdererlikevelbestandentilåliggemellom150000og 300000par,dadeoppgitttetthetenefraOttossonmfl. SvalbardogJanMayen:Noenytterstfåparheilo hekkerpåSvalbard.BirdLifeInternational(2004) estimertehekkebestandentil1‐10par.Bestandenligger idagpårundt20par(HallvardStrøm,NorskPolar‐ instituttpers.medd.). Med anslagsvis 150 000-300 000 hekkende par er heiloen den vanligste vadefuglen i Norge. Den folkekjære fjellfuglen finnes over store deler av landet, og er flere steder også vanlig i kystlyngheiene. © Oddvar Heggøy Vipe Vanellus vanellus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avvipeiperioden1970‐1990til40000‐80000par.Et tidligereestimatfrasammeperiodeberegneten bestandpå58000par(Kålås&Byrkjedal1981),og detteerinnenforestimatettilGjershaugmfl.(1994).En nedgangihekkebestandenbleobservertalleredeunder Atlasperioden(1970‐1990),ogdennegativeutviklingen ibestandenharfortsattframtilidag.Deterflere 7 500 par 10 000 par eksemplerpålokaleogregionalenedgangerihekke‐ bestandenavvipe.Hekkebestandenliggernå sannsynligvisiintervallet7500‐10000par(Tabell31), ogresultatenefraNOFslandsdekkendekartleggingav vipesom«ÅretsFugl»i2012indikererensamlet nedgangpå75%iNorgeiløpetavdesiste15‐20år (Heggøy&Øien2014b). 100|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 31. Fylkesvis oversikt over den norske vipebestanden i perioden 2011-2013. De fleste tallene er anslag basert på tettheter og dekningsgrad, men for noen fylker tilsvarer tallene antallet viper rapportert i Artsobservasjoner. Tabellen er i sin helhet hentet fra Heggøy & Øien 2014b. Vipe Min Maks År Kilde Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 30 100 400 500 550 400 100 300 2 700 150 100 150 200 200 400 400 300 400 50 200 600 750 700 600 150 350 3 300 150 200 200 300 300 700 600 400 500 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 2011-2013 Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Mjølsnes 2014, Heggøy & Øien 2014b Olsen 2012, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b Norge 7 380 10 000 Forrige estimat 40 000 80 000 1990-2003 BirdLife International 2004 Vipa er en av mange arter tilknyttet kulturlandskapet som har gått sterk tilbake i nyere tid. Få arter har gjennomgått en så dramatisk nedgang, og vipebestanden har gått tilbake med hele 75 % i løpet av de siste 15-20 årene. © Ingar Jostein Øien 101|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Polarsnipe Calidris canutus ? Hekkebestand Svalbard: SvalbardogJanMayen:Bangjordmfl.(2013)beskriver polarsnipesomensværtfåtallighekkefuglpåSvalbard. SvalbarderdetenestestedetiVest‐Palearktisatarten < 10 par hekker.Bestandsstørrelsenerukjent,menertroligpå under10par. Sandløper Calidris alba ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: SvalbardogJanMayen:Ettidligereanslagpåantall hekkendeparmedsandløperpåSvalbardfra1995var på20‐100par(BirdLifeInternational2004).Bangjord mfl.(2013)anslåratbestandenerpåover50par,mens NorskPolarinstitutt(HallvardStrøm,Norsk 50 par 100 par Polarinstituttpers.medd.)antyderatbestanden sannsynligvisikkeoverstiger100par.Basertpådisse opplysningervurderervibestandenavsandløperpå Svalbardtilåliggeiintervallet50‐100par. Dvergsnipe Calidris minutus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Hildén(1978)estimerteatrundt200pardvergsnipe hekketiNorge.IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekketdet 200‐1000pardvergsniperiNorgeiperioden1970‐ 1990.Bestandenfluktuerer,ogi2000bledenestimert til500‐5000par(BirdLifeInternational).Detatarten erpågrensenavsittutbredelsesområdeiNorge,ogat 200 par 1 000 par antallhekkendeparvarierermyemellomsesongene, gjørdetvanskeligåestimerebestandsstørrelsen.Vi vurdererbestandentilåværenærmereestimateti Gjershaugmfl.(1994)enndeti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004),iintervallet200‐1000 par,mengodegrunnlagsdatamangler. 102|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 I Sør-Norge er temmincksnipas utbredelse begrenset til fjellområdene, men fra Trøndelag og nordover hekker arten også i elveutløp helt ned til kysten. Våre nordligste fylker har den største andelen av den norske hekkebestanden. © Ingar Jostein Øien Temmincksnipe Calidris temminckii ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Kålås&Byrkjedal(1981)estimertedennorske bestandenavtemmincksnipetilca.3400par.Detble anslåttatdethekketetstedmellom3000og10000par iperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),og bestandsestimatetvaruendretiperiodenframtil2003 (BirdLifeInternational2014).Basertpåsvenskedata ombestandstettheteniegnedehabitater(0,1‐0,3 par/km2,Ottossonmfl.2012)ogopplysningerfra 1 700 par 5 000 par enkelteLRSK(50‐100pariNordland,25‐50pariSør‐ Trøndelag,1‐5pariSognogFjordane,85‐140pari Hordaland,5‐40pariBuskerud,20‐40pariOppland,og 10‐50pariHedmark),vurderervidennorskebestand til1700‐5000par.Dettebetyrikkeatbestandenhar blitthalvertiløpetavdetsistetiåret,menatviharet annetgrunnlagforbestandsvurderingen. Fjæreplytt Calidris maritima ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:IfølgeKålås&Byrkjedal(1981)hekketdeti begynnelsenav1980‐talletrundt10500parfjæreplytti Norge,mensGjershaugmfl.(1994)antokatdethekket 5000‐10000parunderAtlas‐perioden(1970‐1990). Bestandsstørrelsenblevurdertsomuendrettiårsenere (BirdLifeInternational2004).Dissetidligerebestands 1 050 par 4 250 par 6 000 par 10 000 par estimateterbasertpåtetthetsdatapå0,2par/km2fra ca.53000km2medegnetehabitater(Kålås&Byrkjedal 1981).Benyttesdetsammearealetmedegnete habitaterognyeretetthetsdatafraSverigepå0,02‐0,08 par/km2(Ottossonmfl.2012),fårviennorskbestand på1050‐4250par. 103|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den største andelen av den norske hekkebestanden av fjæreplytt finnes på Svalbard, men en del fjæreplytter hekker også i fjellområder på fastlandet. Mange av hekkefuglene fra Svalbard overvintrer langs norskekysten. © Ingar Jostein Øien Basertpåtellingerfraovervintringsområdenefor norskefjæreplytterlangsStorbritanniasøstkyst,vardet enkraftigbestandsnedgangiårenerundt1990,meden påfølgendestabilisering(Austinmfl.2007). SvalbardogJanMayen:Hekkebestandenavfjæreplytt påSvalbardbleestimerttil2000‐10000pari1995 (BirdLifeInternational2004).Bangjordmfl.(2013) anslårbestandentilåtroligværepåmerenn6000par, mensNorskPolarinstitutt(HallvardStrøm,Norsk Polarinstituttpers.medd.)antyderenøvregrensepå10 000par.Vivurdererderforbestandenavfjæreplyttpå Svalbardtil6000‐10000par. Myrsnipe Calidris alpina ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard: Norge:Underatlasperioden(1970‐1990)estimerte Gjershaugmfl.(1994)dennorskebestandenav myrsnipetil30000‐40000par.EstimatetiKålås& Byrkjedal(1981)erinnenfordetteintervallet.Bestands‐ estimatetvaruendretiperioden1990‐2003(BirdLife International2004).Delvisbasertpåopplysningerfra LRSK‐ene(50‐200pariSør‐Trøndelag,10‐30pari Rogaland,0‐2pariVest‐Agder,0‐5pariAust‐Agder,50‐ 100pariTelemark,750‐1000pariBuskerudog50‐ 100pariOppland),ogdelvispåberegningerav bestandenvedhjelpavtetthetsdatapå0,3‐0,6par/km2i lavfjellet(Ottossonmfl.2012),vurderervidennorske 25 000 par 45 000 par < 300 par bestandentilåværeiintervallet25000‐45000par.Det eruvisstomdetharværtnoenendringibestandsfor‐ holdenehosmyrsnipe,menendringerihabitater benyttetbådeundertrekkogtilhekkinggjørdetnokså sannsynligatbestandenhargåtttilbake. SvalbardogJanMayen:Myrsnipaerenfåtallig hekkefuglmedflekkvisutbredelsepåSvalbard. Bestandenbleestimerttil100‐200parmellom1990og 2003(BirdLifeInternational2004).Ogsåifølge Bangjordmfl.(2013)hekkerdettroligfærreenn300 parpåøygruppen. 104|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den norske hekkebestanden av myrsnipe er anslått til 25 000-45 000 par. © Oddvar Heggøy Fjellmyrløper Calidris falcinellus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Fjellmyrløperenerenkryptisk,ogi storedeleravNorge,fåtalligvadefugliborealeog subarktiskeområder.Detfinnestreunderarter,dervåre hekkefugler(avnominatunderarten)finnesfraFenno‐ skandiaogøstovertildetvestligeSibir(Bangjord1994, Svensson&Tomkovich1997).Deneuropeiske bestandenerliten,medetestimatpå9200‐22000 hekkendeparforperioden1990‐2000(BirdLife International2004).Deneuropeiskebestandengikk drastisktilbakeiperioden1970‐1990.IFinlandbledet observertennedgangiantallpariperioden1990‐2000, mensbestandeneiNorgeogRusslandisammetidsrom fortsattvarantattåværestabile.Deterukjenthvordan bestandsutviklingeniSverigevaridensammeperioden (Bangjord1994,BirdLifeInternational2004,Svensson &Tomkovich1997).Nilsen&Strann(2000)estimerte dennorskebestandentil1000‐1500parpåslutten 1990‐tallet,ogat1‐3%avverdensbestandhekketi Norge. ForekomstiNorge:Fjellmyrløperenharenkryptisk atferd,ogerdermedlettåoverse.Itillegghekkerdeni sværtvåteogvanskeligtilgjengeligemyrområder,som 1 650 par 1 800 par ofteerlangtfraallfarvei.Dettegjørdettids‐ogressurs‐ krevendeåkartleggeforekomstenavarten.Deterhittil gjennomførtfåundersøkelseravartenihekketidai Norge,ogdahovedsakeligiSør‐NorgeogiTrøndelags‐ fylkene,samtideleravKautokeinokommunei Finnmark.Fjellmyrløperenankommerhekkeområdenei sluttenavmai.Detantasatdenflyrretttilhekke‐ plassene,sidendetersværtfåobservasjoneravarten påegneterasteplasseromvåren.Fjellmyrløperenharet karakteristiskfluktspillpåhekkeplassen,somkunpågår ienkortperiodeietableringsfasen.Deteretlangt oppholdmellomhverspillflukt,noesomogsåvanskelig‐ gjørregistreringeravartensforekomst(Bangjord 1994).Nårrugingenbegynnererdetliteelleringen sangellerfluktspill(Raemfl.1998).Artenkanhekkei løse«kolonier»ellergrupper,ogdeterikkeuvanligmed 2‐4hekkendeparvedenenkeltlokalitet(Bangjord 1994). IfølgeHaftorn(1971)rugerfjellmyrløperensparsomt tilsjeldentiØst‐FinnmarkogibjørkebeltetiSør‐Norge. Detfinnesfåopplysningeromhvorstorbestandenav fjellmyrløpereriFinnmark.Nilsen&Strann(2000) observerte30parlangsen78kilometerveistrekningi Finnmark,mendenfaktisketetthetenperarealenheter 105|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 vanskeligåtolkeutfradette.Detforeliggerflerehekke‐ unnavfjellmyrløperiMiljødirektoratetsNaturbase.Det flesteavdisseereldrefunnfra1990‐tallet,mendeter ogsånoenfunnfra2000‐tallet.Tilsammenforeligger detkonkretehekkefunnavfjellmyrløperfraKautokeino (16lokaliteter),Sør‐Varanger(4),Berlevåg(2), Karasjok(2),Porsanger(2),ogNesseby(1lokalitet).Det eringennyereregistreringerfradisselokalitetene,og deterdermeduvissthvorvidtdissefremdeleser intakte.DeregistreringenesomerlagtinniNaturbasen erutenopplysningeromantallparvedhverlokalitet.I tilleggfinnesdetopplysningeriArtsobservasjonerom hekkefunnfraytterligenilokaliteteriFinnmarksom ikkeermediNaturbasen(trelokaliteteriKautokeino, fireiSør‐Varanger,eniBåtsfjordogeniKvalsund).Med bakgrunniatdetkanvære2‐4parperlokalitet (Bangjord1994),girdetteetforsiktiganslagpåca.65‐ 130pariFinnmark.Sidendetersannsynligatkunfå egnedelokaliteterifylketerbesøktavornitologer,er dettetalletsannsynligvisforlavt.Detergjortenrekke forsøkpååestimerebestandsstørrelsenforfjellmyr‐ løperiFinnmark.IfølgeStrann&Nilsen(1996)hekket detrundt1500pariFinnmarkalene,menifølgeNilsen &Strann(2000)varbestandenforhelelandetpå1000‐ 1500par.VårtestimatetforFinnmarkeridaguendret sammenlignetmedestimatetfra1996,ogbestanden ansesåværerelativtstabil(SteinØrjanNilsenogRab Raepers.medd.). Selvomnoenavdebestelokaliteteneforfjellmyrløperi Tromsikkeharblittbesøktinyeretid,erdetantattå hekke20‐50parifylket(Karl‐BirgerStrannpers. medd.).Detfinnesingennyerebestandsestimatfor fjellmyrløperiNordland(LRSKNordlandpers.medd.). PåArtsobservasjonerforeliggerdetettfunnav hekkendefjellmyrløperfraSeinesodden,Bodøi2006. Artenhekkertroligpåfjellmyrervedbl.a.Børgefjellog Saltfjellet,menernokunderrapportert.IfølgeMiljø‐ direktoratetsNaturbaseerartenpåvisthekkendepåtre lokaliteteriGranekommuneiperioden1995‐2004, mendeteringennyereregistreringerfradisse lokalitetene.Hvisdeter2‐4parperlokalitet(Bangjord 1994),erdetkanskje10‐20pariheleNordland. Detblegjennomførtenundersøkelseavfjellmyr‐ løperensbestandsstatusiSør‐ogMidt‐Norgeiårene 2000‐2003.AllelokalitetersørforNordlandderdetvar kjenteregistreringeravartenihekketidableundersøkt 1‐2gangerihekketida.Resultatenefradettearbeidetga etbestandsestimatpå40‐70parifylkenefraogmed Sør‐Trøndelagogsørover,inkludertetanslåttantallpar påukjentelokaliteter(Isaksen2001,2003,KjellIsaksen pers.medd.).RegistreringeneiNord‐Trøndelagi2002, somilitengradinkluderteundersøkelseravnye lokaliteter,gaetanslagpå2‐10par(Isaksen2003). SeneremålrettedeundersøkelseriNord‐Trøndelaghar avdekketenrekketidligereukjentehekkelokaliteteri dettefylket,ogbestandeniNord‐Trøndelageridag estimerttil80‐170par(Østnes&Kroglund2015). Eldrefunn,blantannetomtaltiGjershaugmfl.(1994), indikerermulighekkingiTelemark.Deterimidlertid ingenindikasjonerpåhekkingiTelemarkidag. Basertpådesistefylkesvisetallenekommervioppien hekkebestandpå1650‐1800par,mendetmangler godeestimaterspesieltfraNordland(Tabell32).Dette ernoehøyereennantalletoppgittiBirdLifeInter‐ national(2004)på1000‐1500par,somvarbasertpå estimatettilNilsen&Strann(2000).Tiltrossforen antattbestandsnedgangiløpetavdesiste15årene,ble statusentilfjellmyrløperpådennorskerødlistafra 2010nedgradertfrasårbar(VU)tilnærtruet(NT) (Kålåsmfl.2010).Nedgraderingenblebegrunnetiat bestandeniFinland(somerderhovedtyngdenhekkeri Nordvest‐Europa)varbådestorogstabil. BestandenavfjellmyrløperiSverigeerestimerttil rundt5900par,ogharsannsynligvisværtstabilde siste30årene(Ottossonmfl.2012).IFinlander bestandentroligogsåstabil,ogerpå25000‐35000par (Valkamamfl.2011). Påvirkningsfaktorer:I1970bledetneddemmetet områdederfjellmyrløperforekomiSør‐Trøndelag, nemligNedalsmyrene(Brox1999).Dissemyrenehadde etsværtriktfugleliv,sominkludertefjellmyrløper.Det bleregistrertminstfirerugendepari1954(Haftorn 1954),ogettreirblefunneti1963(Haftorn1971). Neddemmingenførtetilathekkeområdeneforfjellmyr‐ løperbleødelagtpågrunnavoversvømmelser,ogarten hekkerikkelengeriområdet. Sværtmangeeggekullogskinnblesamletiområdet rundtFokstumyraiOpplandunderbyggingavjern‐ banen,ogdetteerangittsomenavårsakenetilat fjellmyrløperenforsvantsomhekkefuglfradette området(Haftorn1971). Øktferdsel,bla.iformavbarmarkskjøringdokumentert iFinnmark,erantattåværeenviktigårsaktilen observertnedgangihekkebestandenpåenenkelt lokalitet(Strann2010,Strann&Tømmervikinprep., Tømmervikmfl.2005). Relevantestudier:Somnevntiavsnittetomforekomsti Norge,erdettidligeregjennomførtundersøkelserav forekomstenavfjellmyrløperiSør‐ogMidt‐Norge (beggeTrøndelagsfylkene)mellom2000og2003.Det pågårfortidenundersøkelseravartensforekomsteri Nord‐TrøndelagiregiavetprosjektvedHøyskoleni Nord‐Trøndelag(HiNT)(JanEivindØstnespers.medd.). DetpågårogsåetindividmerkingsprosjektiFinnmark, hvorfjellmyrløpereblirmerketmedfargekoderinger. Noenavdissebliritilleggmerketmedlys‐/dataloggere 106|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 foråfinneuthvordebefinnersegutenforhekke‐ sesongen(RabRaeogStuartRaepers.medd.,Rae 2014). Tabell 32. Fylkesvis bestandsoversikt for fjellmyrløper i Norge. Fjellmyrløper Min Maks Trend År Kilde Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Hedmark 1 500 20 10 80 10 10 20 1 500 50 20 170 20 20 30 stabil ? ? ? ? ? ? 2000-2014 2013 2014 2012-2014 2013 2000-2003 2000-2003 Norge 1 650 1 800 ? Forrige estimat 1 000 1 500 1999 Stein Ørjan Nilsen og Rab Rae pers. medd. Karl-Birger Strann pers. medd. Egne vurderinger Østnes & Kroglund 2015 Kjell Isaksen pers. medd. Kjell Isaksen pers. medd. Kjell Isaksen pers. medd. Nilsen & Strann 2000, BirdLife International 2004 Bestanden av fjellmyrløper i Finnmark anses å være stabil, men utviklingen i resten av landet er ukjent. Det norske bestanden er anslått til 1 650-1 800 par. © Gunnar Gundersen Brushane Calidris pugnax Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:BrushanenhekkerfraStorbritannia ogSkandinaviatilBeringstredet.IEuropahekkerden hovedsakeliginordligeområder,menmedsmå bestanderiNederland,Tyskland,DanmarkogPolen (Girard&Kirby1997,Kålås1994).Verdensbestanden harblittestimerttil2‐2,6millionerindivider(Wetlands International2006).Deneuropeiskebestandener ganskestor,ogbleestimerttil200000‐510000pari perioden1990‐2000.Begrepet«par»erbruktselvom detteerenpolygynart,ogantallethanneroghunner ikkenødvendigviserliktienreproduserende populasjon.Bestandenharværtnoenlundestabili 1 030 par 1 710 par perioden1970‐1990,mendetharværtenmoderat nedgangiantallpariEuropaiperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Idetsisteestimatetfor dennorskebestandenbledetestimertantallhekkende hunner.Dennorskebestandenutgjørmindreenn1% avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:INorgeerbrushanenvanligstsom hekkefugliNord‐Norge,menfinnesogsåhekkendei fjellområdeneiSør‐Norge.Dennorskehekkebestanden bleberegnettilomkring15000hekkendehunneri begynnelsenav1990‐tallet(Kålås1994).Iperioden 107|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 1990‐2000bledennorskehekkebestandenestimerttil 10000‐20000«hekkendepar»(BirdLifeInternational 2004),someruendretfradetforrigeestimatet.Defleste gjenfunnavbrushanerringmerketiNorgeerfradet sammeområdetiMali.DetteområdetiSahel‐belteter kanskjedetviktigsteovervintringsområdetfornorske brushaner(Bakkenmfl.2003). I2003og2004blenoenutvalgtehekkelokaliteterfor brushaneiOpplandundersøkt.Detblelagtvektpåå undersøkelokalitetermedgodedatapåhekkestanden avartenfra20‐30årtilbake.Pådisselokaliteteneble detpåvistspillendehanner,mendetbleogsåutført registreringeriungetidainoenområder.Detblepåvist nedgangiantallindividervedalledeundersøkte lokaliteter,ogvednoenlokalitetervarartentotalt fraværende.Itilleggtilnedgangibestandeniunder‐ søkelsesområdet,bledetogsådokumentertbestands‐ nedganghosbrushanebl.a.iHedmark,Trøndelags‐ fylkeneogiNord‐Norge(Larsen2006). Brushanenblevalgttil«ÅretsFugl»i2009avNOF(Øien 2009).Årsakenvarførstogfremsttydeligeindikasjoner påenbestandsnedgang(sef.eks.Larsen2006).I2009 blefolkoppfordrettilårapporterealleobservasjonerav brushaneiNorge.Ikkeminstblekontaktnettverketi NOFsfylkesavdelingeroglokallagoppfordrettilåsjekke kjentespilleplasserforarten(Øien2009). Resultatenefradenlandsdekkendekartleggingenav brushaneiNorgei2009blepresentertiØien&Aarvak (2010).Detblekonkludertmedathekkebestanden liggeriintervallet1100‐1850brushanehunnerforhele landet.Isamtligenorskefylkerderbrushaneerkjent somhekkefuglvardetenbetydelignedgangiantall brushanehunnerregistrertsammenlignetmedstatusen rundt1990,medtilbakegangerpåmellom60og90%. INord‐Trøndelagblebestandeni2009vurderttil mellom100og200hekkendehunner(Øien&Aarvak 2010).IdettefylketbleNOFskartleggingfulgtopp alleredepåfølgendeåravHøyskoleniNord‐Trøndelag, somanslohekkebestandenifylkettilrundt100hunner (JanEivindØstnespers.medd.).Brushanenharblitt utryddetsomhekkefugliRogaland,Vest‐Agder, Telemark,OsloogAkershus,ogØstfold,ogartenernær utryddetiHordaland.Artenerikkekjentsomhekkefugl hverkeniSognogFjordane(bortsettfraettsannsynlig hekkefunnunderAtlas‐kartleggingen;Gjershaugmfl. 1994),Aust‐AgderellerVestfold(Øien&Aarvak2010). Deterogsåregistrertendramatisktilbakegangi bestandenavbrushaneiSverigegjennomdesiste30 årene,fra80000parpå1970‐tallettilenbestandpå rundt25000pari2012(Ottossonmfl.2012,Ulfstrand &Högstedt1976,Lindströmmfl.2015).Deterogså påvistensterkreduksjonbådeiantallparogi utbredelseniFinlanddesiste30årene,medenbestand på5000‐8000parfornoenfåårsiden(Valkamamfl. 2011).VivurdererbestandenavbrushaneiNorgetilå væreiintervallet1030‐1710par(Tabell33). Brushanen har forsvunnet som hekkefugl på en rekke av hekkelokalitetene som var aktive på midten av 1900-tallet. Årsaken til tilbakegangen er uklar, men mye kan tyde på at det ha skjedd en forskyvning av tyngdepunktet av den globale hekkebestanden mot øst. © Ingar Jostein Øien 108|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Påvirkningsfaktorer:Deterfleremuligeårsakertil nedgangenihekkebestandenavbrushane,bådelokalt, nasjonaltoginternasjonalt.Blantanneterdetobservert enforskyvningavtyngdepunktetfordenglobale hekkebestandenavbrushanemotøst.Artenhar forsvunnetellerblittmerfåtalligmangestederiEuropa, mendetharblittobservertenøkninglengerøst (Rakhimberdievmfl.2010).Itilleggtilenforskyvning avhekkeutbredelsenmotøst,erdetogsådokumentert endringeribrukavrasteplasserundertrekkiVade‐ havet,derartenharbegyntåtrekkelangsenmerøstlig rutetilVest‐Sibir.Ettersomdenvestsibirskebestanden erivekst,kandetikkeutelukkesatbrushanerfraNorge harflyttethekkeområdetsitttilSibir(Øien&Aarvak 2010). Dreneringavvåtmarksområdererenutbredtformfor habitatødeleggelseiområderderbrushanenfore‐ kommer,ogerenstortrusselmotenkelteavhekke‐ plassene.Dreneringogødeleggelseavvåtmarks‐ områdererogsåentrussellangstrekkruteneogi vinterkvarterene(Larsen2006,Øien&Aarvak2010). Deterblantannetvistatomfattendedreneringav våtmarksområderiFinlandharresultertienbetydelig reduksjonibestandenavbrushane(Koskimies1992). Enøkningipredasjonstrykksomfølgeavenøkningi bestandeneavbl.a.rødrevVulpesvulpesogkråkeCorvus cornixkanhainnvirkningpåbestandenavbrushane (Larsen2006,Øien&Aarvak2010),ihvertfallpålokalt nivå.IfølgeStroudmfl.(2004)kantilbakegangeniden europeiskebestandenavbrushaneforklaresmed dreneringavhekke‐ograsteplasser,øktbrukav kunstgjødsel(somførertillavereinsektproduksjon), øktpredasjonogøktjaktpress.Artenerikkejaktbari Norge,mendenjaktespåienkeltelandlangstrekkruta samtiflereavovervintringslandene.Hele82%av gjenfunneneavbrushanerringmerketiNorgeerav fuglersombleskutt,deflestefraFrankrikeogItalia (Bakkenmfl.2003).Kunnskapsnivåetomforholdenei overvintringsområdeneergenereltlavt,ogdeter vanskeligåsihvorstorinnvirkningnegativefaktoreri overvintringsområdeneharpåtilbakegangenforarten. INorgeerbrushanentruetavhabitatforringelse, spesieltdreneringavvåtmark.Artenkanogsåpåvirkes avendringeribeiteregimersommedførergjengroingav myrer,andrevåtmarksområderogstrandengermed buskogkratt.Øktforekomstavpredatorerpåhekke‐ plasseneifjellet,somkanknyttesbådetilklima‐ endringerogendringerismågnagerforekomst,erogså enfaktorsomkanpåvirkebestandenavbrushane negativt.Detjaktespåbrushanebådelangstrekkrutaog ivinterkvarterene.Etsamspillavalledissefaktorene hartroligennegativinnvirkningpåbestandsutviklingen hosbrushaneiNorge(Øien&Aarvak2010). Artenkanogsåpåvirkesnegativtavklimaendringer (Zöckler2002).Brushanenerogsåutsattforenrekke sykdommersomforeksempelfugleinfluensa,fugle‐ botulismeogfuglemalaria(Blaker1967,Hubalekmfl. 2005,Melville&Shortridge2006,Mendesmfl.2005, vanHeerden1974).Eventuellesykdomsutbruddkanha alvorligekonsekvenserspesieltiområderderdeter høyekonsentrasjoneravfugler. Relevantestudier:Detforegårfortsattlokale kartleggingsprosjekterpåbrushanesomenoppfølging avNOFslandsdekkendekartleggingi2009,mendeter fortideningenkoordinertovervåkingavarteniNorge. Tabell 33. Fylkesvis bestandsoversikt for brushane i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumenterte hunner i hekkehabitat, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende hunner. Fra Øien & Aarvak (2010) supplert med nedjusterte tall for Hedmark. Brushane Min Maks Trend År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Oppland Hedmark 600 150 100 100 20 5 1 5 15 30 800 300 200 200 50 20 5 20 40 60 - (80-90% 1990-2009) - (60-80% 1990-2009) - (80-90% 1990-2009) - (80-90% 1990-2009) - (60-80% 1990-2009) - (>90% 1990-2009) - (nær utryddet pr. 2009) ? - (>80% 1990-2009) - (60-80% 1990-2009) 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2009 2013 sterk tilbakegang Norge 1 030 1 710 Forrige estimat 10 000 20 000 109|S i d e Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 Øien & Aarvak 2010 LRSK Hedmarkpers.medd. Øien & Aarvak 2010 1990-2000 Kilde Birdlife International 2004 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Kålås&Byrkjedal(1981)estimertedennorske bestandenavkvartbekkasintilinntil60par.Gjershaug mfl.(1994)estimertebestandeniperioden1970‐1990 til1000‐5000par,ogdensammebestandsstørrelsen blepublisertforperioden1990‐2003(BirdLife International2004).IfølgeLarsen(1994b)ligger bestandenidennedredelenavdetteanslaget.Den svenskebestandeneranslåtttil9100par(Ottossonmfl. 2012),mensdenfinskebestandenerestimerttil 4000‐8000par(Valkamamfl.2011). Arteskryptiskelevesettgjørdetvanskeligåpåvise hekking,ogdetfinnesfå(ogtildelsganskegrove) estimaterforenkeltefylker.BestandeniFinnmarkble estimerttilåværerundt100par(Frantzenmfl.1991), mendetteestimateteretteraltådømmeforlavt(Stein ØrjanNilsenpers.medd.).Deterantattåhekke10‐30 pariTroms(Karl‐BirgerStrannpers.medd.).Det hekkernoenytterstfå(0‐5)pariNordland(LRSK 500 par 1 000 par Nordlandpers.medd.),ogettindividbleobserverti hekketideniNord‐Trøndelagi2010(LRSKNord‐ Trøndelagpers.medd.).Dethekkersannsynligvisogså noenfåpariHedmark(0‐5par,LRSKHedmarkpers. medd.). ISverigefinneskvartbekkasinenitettheterpåca.0,2‐ 0,4par/km2egnethabitat.IFinnmarkerdetrundt 3000km2myrer(Johansen2009).Hvisvibenytter dissetetthetsdataenetilågjøreennyberegningpå hekkebestandeniFinnmark,kommerviutmedrundt 600‐1200hekkendepar.Ikkeallemyrerifylketer egnetsomhekkeplassforkvartbekkasin,sådette anslagetersannsynligvisnoehøyt. Utfradettevurderervibestandenavkvartbekkasini Norgetil500‐1000par.Tilsammenligningerden svenskebestandenanslåtttil6000‐12000par (Ottossonmfl.2012),mensdenfinskeerpå4000‐8000 par(Valkamamfl.2011). Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avenkeltbekkasintil70000‐150000par,ogantokat bestandenvarstabil.Detteestimateterhøyereenndet somblepublisertpåbegynnelsenav1980‐tallet(55000 par,Kålås&Byrkjedal1981).Bestandsestimatetvar uendretiperioden1990‐2003(BirdLifeInternational 2004).TypisketettheterforarteniSverigeerpå1‐3 par/km2myr,0,1‐0,3par/km2jordbruksmark,0,1‐0,2 50 000 par 75 000 par par/km2skogog0,5‐1,5par/km2lavfjell(Ottossonmfl. 2012).Vivurdererpåbakgrunnavdette,samtarealav myr,dyrketmarkogandreaktuellehabitater,den norskebestandentil50000‐75000par.Norskehekke‐ fugltakseringerindikereratartenhargjennomgåtten moderatnedgangiperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2014). Dobbeltbekkasin Gallinago media Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Kålås&Byrkjedal(1981)estimerteatdetvar1400par dobbeltbekkasinilandet,deravrundt1100pariSør‐ Norgeog300iNord‐Norge.Gjershaugmfl.(1994) vurdertedennorskebestandeniperioden1970‐1990til åværemellom5000og15000par.I«BirdsinEurope II»(BirdLifeInternational2004)varbestandsanslaget 5000‐15000parvidereførtfor1990‐2003.Nylighar Østnesmfl.(2014)vurdertdennorskebestandentilå 5 000 par 15 000 par være13500spillendehanner,menpågrunnavendel usikkerhetrundtnøyaktighetenrundtdissetallene beholdervidetgamleestimatetpå5000‐15000par (JohnAtleKålåspers.medd.).Detantasatarteneri svaktilbakeganggrunnetpågåendegjengroingav spillplasserogdokumentertnedgangiNord‐Trøndelag siden1970‐og1980‐tallet(JanEivindØstnespers. medd.tilJohnAtleKålås). 110|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rugde Scolopax rusticola ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavrugdebleestimerttilrundt 35000par(Kålås&Byrkjedal1981).Gjershaugmfl. (1994)vurdertebestandeniperioden1970‐1990til 30000‐50000par,ogdetsammeanslagetble presentertforperioden1990‐2002(BirdLifeInter‐ national2004).Basertpådatapåtettheteravrugdei egnedehekke‐habitateriSverige(0,9‐10par/km2i løvskog,0,2‐12par/km2ibarskog,0,4‐6,2par/km2i 50 000 par 75 000 par blandingsskog,0,2‐7,4par/km2iuklassifisertskogog 0,3‐0,4par/km2ifjellbjørkeskog;Ottossonmfl.2012), fårvienbestandiNorgepå50000‐100000par.Deter imidlertidendelusikkerhetrundtdissetallene,og sannsynligvisliggerbestandsstørrelsennærmereden nedregrensenavdetteintervallet(rundt50000‐75000 par). Svarthalespove Limosa limosa ? Minimum hekkebestand L.l. limosa Maksimum hekkebestand L.l. limosa 13 par 30 par Minimum hekkebestand L.l. islandica Maksimum hekkebestand L.l. islandica 42 par 53 par Globalforekomst:Svarthalespovenerenpalearktisk art,ogerutbredtfraØst‐RusslandtilIsland.Globalt finnestreunderarter,hvoravto(L.l.limosaogL.l. islandica)hekkeriEuropa.Deneuropeiskebestanden gjennomgikkenkraftignedgangiperioden1970‐2000. Antallparideneuropeiskebestandenbleestimerttil99 000‐140000pariperioden1990‐2000(BirdLife International2004,Beintema&Melter1997).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Svarthalespovenerentrekkfugl somhovedsakeligankommerNorgeiapril.Artenhar relativtnyliginnvandrettilNorge,ogbleførstbekreftet hekkendepåAndøyaiVesteråleni1955(L.l.islandica). EtparbleogsåobserverttoårtidligereiKjøllefjordi Finnmark,menutenathekkingblepåvist.UnderartenL. l.limosableførstfunnetilandeti1969,medfore‐ komsterbådeiRogalandogiAkershus(Direktoratetfor naturforvaltning2010).Nominatunderartenhekkerpå JærenmensunderartenL.l.islandicahekker,ellerhar tidligerehekket,fraMøreogRomsdalognordovertil LofotenogVesterålen,medspredtehekkeforekomster ogsåiTromsogFinnmark(Sæther1994,Direktoratet fornaturforvaltning2010).BestandeniSør‐Trøndelag ernåutdøddsomfølgeavhabitatendringerihekke‐ områdetpåØrlandet(Direktoratetfornaturforvaltning 2010).Tidligerehekketsvarthalespoven(underartenL. l.limosa)iAkershusmed1‐2parvedNordreØyeren, menartenblesistobservertmedhekkeatferdheri1983 (Direktoratetfornaturforvaltning2010). Detounderartenesomhekkerhososseratskiltbåde geografiskogvedatdeharulikehabitatkrav.Under‐ artenL.l.limosahekkerpådyrketmark,ofteislåtteeng, mensunderartenL.l.islandicahekkerimyrerog lyngheier.MensNorskfugleatlasi1994presenterteet bestandsestimatpå100‐150par(Gjershaugmfl.1994), bledennorskebestandenvedbegynnelsenavdette århundretvurderttil40‐100par(BirdLifeInternational 2004).Bestandenbleogsåvurderttil40‐100pari handlingsplanenforsvarthalespove,somblepubliserti 2010(Direktoratetfornaturforvaltning2010). Iforbindelsemedsystematiskeundersøkelseri Rogalandi2008bledetfunnet24‐25hekkendeparpå Jæren.I2009bledetfunnet15hekkendepar,menda bledetikkegjennomførtsystematisketellinger,og antalleti2009erderforbareetestimat.Likevelvardet heltåpenbartathekkesesongeni2009vardårligereenn åretfør(Mjølsnes2009b).Iårene2003‐2013har13‐30 parforsøktåhekkeiRogaland(KjellR.Mjølsnespers. medd.,Mjølsnes2013).UndersøkelseriNordland, TromsogFinnmark,samtrapporterfraMøreog Romsdal,indikereratdennorskebestandenavL.l. islandicaerpå42‐53par.UnderartenL.l.limosahekker idagkuniKleppkommunepåJæren(Rogaland).Den samledenorskebestandenavdetounderartenevari 2014iintervallet55‐83par(Tabell34). Svarthalespovenhargåttraskttilbakesomhekkefugli Sverigedesiste15årene.Bestandeni2012varpårundt 75par,oghvisdennegativeutviklingenfortsetter forventesartenåværesomhekkefuglinnendeneste 10‐15år(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandhar økt,ogvari2011på70‐90par.Artenstårlikevelsom sterkttruet(EN)pådenfinskerødlista(Valkamamfl. 2011).IbeggedisselandeneerdetunderartenL.l. limosasomhekker. 111|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 SvarthalespovenerenprioritertartiNaturmangfold‐ loven,ogenegenforskriftforartenblefastslåttved kongeligresolusjonvåren2011(Miljøvern‐ departementet2011b).Hensiktenmedforskriftenvarå bevareartensomhekkefugliNorge.Forskriftenfastslår forbudmotuttak,skadeogødeleggelseavsvarthale‐ spove,ogatartenskaltashensyntilisitthekkeområde (økologiskefunksjonsområde).BestandenavL.l.limosa påJærenhekkernestenutelukkendepåintensivtdrevet jordbruksland,ogspesielteggogungerersværtutsatt foråbliødelagtunderslåtten. undertrekketogiovervintringsområdenekanpåvirke norskesvarthalespoveravbeggeunderartenenegativt. Forurensingavlokalitetersombenyttesavsvarthale‐ spoventilmatsøk,hekkingellersomrasteplasserunder trekketkanogsåhanegativefølger,spesielttatti betraktningatbestandenersåliteniNorge.Bakke‐ hekkendefugleartererspesieltutsattforpredasjonav eggogunger.Muligepredatorerpåsvarthalespove inkludererkråkefugler,måker,mårdyr(minkNeovison vison,røyskattMustelaerminea),rødrevVulpesvulpes ogforvilledehuskatter. Dessverrehardetikkekommetpåplassgodeøko‐ nomiskeordningerforåkompenseretaphosgrunn‐ eieresommåutsetteslåttenforåbevaresvarthale‐ spoven.Tiltrossforforskriftensintensjonomåbevare svarthalespoven,bledeti2012gittkollektiv dispensasjontilallegrunneiereomåbegynneslåtten før15.juliiområdethvorunderartenhekker.Ifølge forskriftenskalslåttikkeforegåførdennedatoen.Slike dispensasjonergårhardtutoverdennåværendelille bestandenavunderartenL.l.limosa,somalleredeer understerktpressfraandrehold(Solbakken2012).I desember2014bleforskriftenforeslåttopphevet,ogpr. november2015omfatterforskriftenkundennordlige underartenL.l.islandica. Påvirkningsfaktorer:Moderniseringavlandbruketog endringeridriftsformerdenmestalvorligetrusselen motdenalleredesterkbegrensedeforekomstenav svarthalespoveiNorge.Oppdyrkingogdreneringtruer mangeavdefåområderderartenfinnesiNorge.Tidlig slåtterogsåenårsaktilatflereartertilknyttetkultur‐ landskapethargåtttilbake,bådeiNorgeogellersi Europa,ogbådereir,eggogungerrisikereråbliødelagt avinnhøstingsmaskinene.Bådeendringerihekke‐ habitatogdegraderingavhabitatetirasteområdene Forstyrrelserframenneskeligeaktiviteter,spesielt friluftsaktiviteter,påvirkerogsåsvarthalespoven negativt.Artenharvistsegåværesværtsensitivfor forstyrrelser,ogkanrasktforlatehekkeområdetselvom presseterrelativtlavt(vanderZandemfl.1980,Reijnen mfl.1996).IFrankrikeersvarthalespoveenjaktbarart. Beggeunderarterblirskutt,ogdeteretårligjaktutbytte på6000‐8000fugler(EuropeanCommission2007).I 2008bledetinnførtenmidlertidstansijaktenpå svarthalespovemedfemårsvarighet(Jensenmfl.2008). ArtenerikkefredetiSerbiaelleriUkraina(Jensenmfl. 2008).Jaktpåsvarthalespoveerenalvorligtrusselmot bestandene,spesieltveduttakavindividerfrasmå bestandersomdennorske. Relevantestudier:Detpågårårligovervåkingav svarthalespovepåJæreniRogaland.Detharogsåblitt gjennomførtkartleggingerogovervåkingavhekkende fugleravunderartenL.l.islandicaiNordland,Tromsog Finnmark(LRSKNordlandpers.medd.,Strannmfl. 2012).Iflereland(Storbritannia,Island,Nederland)er detgjennomførtfargeringmerkingavsvarthalespovefor åavdekkeforflytningerogtrekkstrategierhosarten. Svarthalespove av underarten L. l. islandica hekker hos oss fra Nordland og nordover. I motsetning til den sørlige underarten L. l. limosa, som hekker på dyrka mark, hekker den nordlige underarten gjerne ved myrer og våtmarker. © Ingar Jostein Øien 112|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 34. Fylkesvis bestandsoversikt for svarthalespove i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Svarthalespove Min Maks Trend År Finnmark Troms Nordland Møre og Romsdal Rogaland 3 9 29 1 13 4 12 35 2 30 - 2011 2011 2011 2010 2003-2013 Strann mfl. 2012 Strann mfl. 2012 Strann mfl. 2012 Direktoratet for naturforvaltning 2010 Kjell Ruud Mjølsnes mfl. pers. medd. Kilde Norge 55 83 - Forrige estimat 40 100 2010 Direktoratet for naturforvaltning 2010 Lappspove Limosa lapponica ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: LappspovenhekkerhovedsakeligiFinnmark,mendet foreliggerogsånoenytterstfåhekkingerutenfordette fylket,bl.a.fraTroms(Strann&Bakken2004)ogfra FemundsmarkaiHedmark(Bengtson2007).Kålås& Byrkjedalestimertebestandentil150par.Mjelstad& Sætersdal(1986)estimertedennorskebestandentil 1300par.EtnyttestimatblepublisertiGjershaugmfl. (1994)på1000‐3000par,ogdetsammebestandstallet 1 750 par 2 500 par blebrukttiårsenerei«BirdsinEuropeII»(BirdLife International2004).IundersøkelsenetilMjelstad& Sætersdal(1986)bledetfunnetentetthetpå0,5 par/km2.TakseringerutførtavNOFviserentetthetpå rundt0,7par/km2(TomasAarvakpers.medd.).Deter ca.3535km2medmyreriFinnmark(Johansen2009). Vedåbruketetthetsdataogmyrarealetfårviet bestandsestimatforlappspovepå1750‐2500par. Som navnet tilsier er lappspoven i stor grad begrenset til nordlige deler av Norge. På bakgrunn av tetthetsberegninger er det sannsynlig at den norske hekkebestanden er på ca. 1 750-2 500 par. © Ingar Jostein Øien Småspove Numenius phaeopus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavsmåspovebleestimerttilrundt10000 parpåbegynnelsenav1980‐tallet(Kålås&Byrkjedal 1981),mensGjershaugmfl.(1994)vurdertedennorske bestandeniperioden1970‐1990til10000‐20000par. Bestandsanslagetvaruendreti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004).BasertpådatafraLRSKi 2 000 par 10 000 par noenfylker,antarviattidligerebestandsestimaterkan haværtforhøye,ogatbestandenerpåmellom2000og 10000par.Norskehekkefugltakseringerindikereren moderatnedgangihekkebestandenavsmåspovei perioden2006‐2013(Kålåsmfl.2014). 113|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 De fleste norske småspover hekker i fjellet, men noen finnes også i andre biotoper, som f.eks. kystlynghei. © Oddvar Heggøy 114|S i d e Som en av seksten hekkende fuglearter i Norge er storspoven med på den globale rødlista i 2015 (kategorisert som «nær truet» (NT). En tilbakegang har, i likhet med i flere andre europeiske land, sannsynligvis funnet sted også i den norske hekkebestanden siden 1990-tallet. © Ingar Jostein Øien NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Storspove Numenius arquata Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavstorspoveblevurderttil5100pari1981 (Kålås&Byrkjedal1981).EtterAtlas‐perioden(1970‐ 1990)blebestandenvurdertavGjershaugmfl.(1994) til5000‐10000par.Bestandsestimatetiperioden 1997‐2002varfremdelespå5000‐10000par,ogdet bledarapportertomentilbakegangibestanden (BirdLifeInternational2004).Ifølgedatafra overvåkingsprosjektetTOV‐E,harbestandenav 2 000 par 3 000 par storspovegåttytterligetilbakeiperioden1996‐2012, ogerkanskjesåmyesomhalvertsidenforrige vurderingavbestandsstørrelsen.Sidengrunnlagetfor estimatetiGjershaugmfl.(1994)erukjent,tarvi utgangspunktiestimatetfraKålås&Byrkjedal(1981). Enhalveringavbestandentilsieratdennåkanværei størrelsesordenen2500par.Vivurdererderfor bestandenavstorspovetilmellom2000og3000par. Strandsnipe Actitis hypoleucos Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Kålås&Byrkjedal(1981)estimertedennorske bestandenavstrandsnipetil150000hekkendepar. DetteerinnenforbestandsanslagetiGjershaugmfl. (1994),derbestandeniatlasperioden(1970‐1990)ble vurderttil100000‐200000par.Bestandenvarantattå værestabiliperioden1990‐2003,ogbestandstalletvar uendreti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational 2004).Viharberegnetbestandsstørrelsenutifra tetthetsdatafraandrestudier(ca.1par/km2innsjø,og 100 000 par 150 000 par ca.1par/kmelvestrekning),noesomgirenbestandpå 50000‐75000par.Detteregnestykkettarikkehøyde forpariandrehabitater,foreksempelmindrebekker, kystlinjeo.l.,ogvimenerderforatestimatetkandobles til100000‐150000hekkendepar.Norskehekke‐ fugltakseringerviserenstabilhekkebestandav strandsnipeiNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2013). Med 100 000-150 000 hekkende par er strandsnipa den vanligste småvaderen i Norge. © Ingar Jostein Øien 115|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Skogsnipa har en østlig utbredelse i Sør-Norge, og er en svært fåtallig hekkefugl over det meste av Vestlandet. Den norske hekkebestanden er nå anslått til 6 000-12 000 par. © Ingar Jostein Øien Skogsnipe Tringa ochropus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: SkogsnipebestandenbleavKålås&Byrkjedal(1981) estimerttilrundt13000par.Gjershaugmfl.(1994) anslobestandeniperioden1970‐1990til10000‐20 000par.Bestandsestimatetvaruendretforperioden 1990‐2002(BirdLifeInternational2004). Skogsnipahekkerhovedsakeligidenøstligedelenav Norge,ogerrelativtvanligsomhekkefuglvesttilAgder‐ fylkene.Denhekkerellersregelmessigsålangtnord somtilNordland.Inorderdenimidlertidmerspredt (Gjershaugmfl.1994).Detfinnesca.58280km2 barskoginnenforartensutbredelsesområde.Ifølge undersøkelseriSverigehekkerskogsnipameden 6 000 par 12 000 par tetthetpå0,17‐0,33par/km2foralleskogtyper (Ottossonmfl.2012).Basertpåtetthetsdataog arealstatistikk,vurderervibestandentilca.6000‐12 000par.Norskehekkefugltakseringerviseringenklare trenderforartensbestandsutvikling(Kålåsmfl.2014), mendetharværtensignifikantøkningibestandenbåde iSverigeogiFinlandiperioden2002‐2013(Lindström mfl.2015).ISverigeharbestandenavskogsnipevært noksåstabildesiste30årene,menmedenlitenøkning detsistetiåret.Densvenskebestandenerestimerttil42 000par(Ottossonmfl.2012),mensdenøkendefinske bestandenervurderttilhele100000‐200000par (Valkamamfl.2011). Grønnstilk Tringa glareola Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav grønnstilktil20000‐40000par,ogdetteanslaget forbleuendrettiårseinere(BirdLifeInternational 2004).Ettidligereestimatpå27000parerinnenfor detteintervallet(Kålås&Byrkjedal1981).Grønn‐ stilkenhekkeritettheterpå1,4‐2,3par/km2imyreri Sverige(Ottossonmfl.2012).Utbredelsendekker Agderfylkene,Østlandet,TrøndelagogNord‐Norge,og artenersågodtsomfraværendesomhekkefuglpå 20 000 par 35 000 par Vestlandet.IFinnmarkergrønnstilkenenavdemest tallrikevaderartene.Detfinnesca.15565km2med myrerogvåtmarkinnenforartensutbredelses‐ område,noesombasertpåtetthetsdatagiret bestandsestimatpå20000‐35000par.Detharvært enpositivutviklingibestandenavgrønnstilkiNorge ogellersiFennoskandiaiperioden2002‐2013 (Lindströmmfl.2015). 116|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den norske hekkebestanden av grønnstilk er anslått til 20 000-35 000 par. © Ingar Jostein Øien Det nye bestandsestimatet for sotsnipe i Norge er betydelig høyere enn tidligere nasjonale estimater for arten, og tar utgangspunkt i påviste tettheter fra takseringer som NOF har utført i Finnmark. © Oddvar Heggøy 117|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sotsnipe Tringa erythropus ? Minimum hekkebestand: 6 000 par Maksimum hekkebestand: 8 650 par HososshekkersotsnipahovedsakeligiFinnmark (Larsen1994c).BestandenbleavKålås&Byrkjedal (1981)anslåtttilrundt500par.Mjelstad&Sætersdal (1986)vurdertebestandentilåværemyehøyere,i størrelsesordenen5000par.Bestandenbleanslåtttil 2000‐6000pariperioden1970‐2003(Gjershaugmfl. 1994,BirdLifeInternational2004).Mjelstad& Sætersdal(1986)vurdertetetthetenhoshekkendepari Finnmarktil1,7par/km2medmyr.Kartleggingerutført avNOFvisteenlitthøyeretetthetpå2,45par/km2 (TomasAarvakpers.medd.).Basertpåberegningermed utgangspunktitetthetenfradissetoundersøkelsene,og atdetfinnesca.3535km2medmyriFinnmark(der nestenheledennorskebestandenhekker),fårvietnytt estimatpå6000‐8650par.Bestandstrendenhos sotsnipeiNorgeerukjent,meniperioden2002‐2013 hardetværtensignifikantnedgangbådeiSverigeogi Finland(Lindströmmfl.2015). Gluttsnipe Tringa nebularia ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavgluttsnipebleestimerttil17000partidlig på1980‐tallet(Kålås&Byrkjedal1981),ogmellom15 000og30000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994).Ipublikasjonen«BirdsinEurope»(BirdLife International2004)varbestandsestimatetuendreti forholdtildetsomblepublisertiGjershaugmfl.(1994). GluttsnipahekkerhovedsakeligifylkeneTelemark, Buskerud,Oppland,Hedmark,MøreogRomsdal,Sør‐ 7 300 par 16 000 par Trøndelag,Nord‐Trøndelag,TromsogFinnmark.Ifølge svenskeundersøkelserhekkergluttnipeitettheterpå 0,475‐1,05par/km2imyr(Ottossonmfl.2012).Det finnesca.15325km2medvåtmark(myrer,ikkeinnsjø ellerelv)idefylkeneartenerutbredt.Basertpådatapå hekketetthetiegnedehabitater,vurderervibestanden avgluttsnipetilåliggeiintervallet7300‐16000par. Bestandsutviklingenerusikker(Kålåsmfl.2014). Med utgangspunkt i svenske tetthetsdata er den norske hekkebestanden av gluttsnipe beregnet til å være i intervallet 7 300-16 000 par. © Oddvar Heggøy 118|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rødstilk Tringa totanus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavrødstilkblei1981estimerttilca.58000 par(Kålås&Byrkjedal1981).IfølgeGjershaugmfl. (1994)varbestandenunderatlasperioden(1970‐1990) på40000‐80000par,ogsammebestandsestimatble benyttetforperioden1990‐2003(BirdLifeInternational 2004).Deterregistrertenmoderatbestandsnedgangi perioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014,Lindströmmfl. 2015).LRSK‐eneinoenfylkerharkommetframtil følgendebestandsestimater:300‐500pariSognog Fjordane,30‐60pariVest‐Agder,100‐150pariAust‐ Agder,50‐80pariTelemark,1000‐2000pari Buskerud,700‐1000pariOppland,2‐3pariOsloog Akershusog25‐100pariØstfold.Enbetydelig 25 000 par 35 000 par bestandsnedgangerrapportertfraRogaland(LRSK Rogalandpers.medd.).Artenharogsågåtttilbakeover storedeleravHelgelandskysteniNordlandiløpetavde siste25årene(egneobservasjoner).Kålås&Byrkjedal (1981)basertesittestimatpåtetthetsdatafra1970‐ tallet,menvihardessverreingengodetetthetsdatafor arteninyeretidogdettegjørdetvanskeligåvurdere denreellebestandsstørrelsen.Påbakgrunnavden observertenedgangen,ogmedutgangspunktibestands‐ talleneoppgittavKålås&Byrkjedal(1981)ogdefylkes‐ visevurderingenefraLRSK‐ene,vurderervidennorske bestandenavrødstilktil25000‐35000par. Rødstilken hekker gjerne i kulturlandskapet, og er ellers en utbredt hekkefugl i myr og våtmark fra kyst til fjell over det meste av Norge. © Paul Shimmings Steinvender Arenaria interpres ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:Dennorskebestandenavsteinvenderble estimerttil8500parpåbegynnelsenav1980‐tallet (Kålås&Byrkjedal1981),ogGjershaugmfl.(1994) oppgaenbestandiperioden1970‐1990på5000‐15 000par.Bestandsestimatetforperioden1990‐2003 forbleuendretpå5000‐15000par(BirdLifeInter‐ national2004).Liteerkjentombestandsutviklingen, 10 000 par 20 000 par 250 par 500 par meniRogalandserdetuttilatsteinvenderenkanha forsvunnetsomhekkefugl.Viharvurdertbestandeni Norgebasertpåtetthetsdatasomangir0,1par/km kystlinjeforøyeriSør‐Norgeog0,5par/kmkystlinjefor øyeriNord‐Norge.Dettegiretveldiggrovtestimatpå nåværendebestand,ogtarikkehøydeforparsom hekkeriandreområder,somforeksempellangs 119|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 fjordeneiFinnmarkogifjellområdene.Tetthetenideler avFinnmarkersannsynligvisendelhøyereennellersi Nord‐Norge.Påbakgrunnavdetteerbestandennå estimerttilmellom10000og20000par. SvalbardogJanMayen:Bestandenavsteinvenderpå Svalbardbleanslåtttil50‐500pariperioden1990‐ 2003.BasertpåopplysningerfraNorskPolarinstitutt (HallvardStrømpers.medd.)ogiBangjordmfl.(2013), vurderervinåbestandenpåSvalbardtil250‐500par. Steinvenderen finnes i Norge i høyest tetthet i nord, hvor den både finnes langs kysten og i enkelte fjellområder. Den norske bestanden er anslått til mellom 10 000 og 20 000 hekkende par. © Tomas Aarvak Svømmesnipe Phalaropus lobatus ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:Bestandenavsvømmesnipebletidligpå1980‐ talletvurderttilca.9500par(Kålås&Byrkjedal 1981).Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorske bestandentil5000‐15000pariperioden1970‐1990, ogestimatetiperioden1990‐2003varuendreti forholdtildette(BirdLifeInternational2004).I Sverigeerbestandenvurdertsomstabilpårundt19 5 000 par 10 000 par 10 par 100 par 000par(Ottossonmfl.2012),mensdenfinske bestanden,vurderttil7000‐9000par,hargått tilbake(Valkamamfl.2011).Foråberegneden svenskebestandenbledettattutgangspunkti tettheterilavereliggendefjellområderpå0,05‐0,09 par/km2isør,0,2‐0,4par/km2imidtreområderog 0,4‐0,8par/km2heltinord.IfølgeKålås&Byrkjedal 120|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 finnesca.3000km2egnetarealforarteniSør‐Norge og8000km2iNord‐Norge.Benyttestetthetenepå 0,2‐0,4par/km2isørog0,4‐0,8par/km2inord,fårvi etestimatpå3800‐7600par.Tetthetenheltinorder imidlertidantakelighøyereennoppgittforNord‐ Sverige,ogvivurdererbestandenavsvømmesnipei Norgetil5000‐10000par.Dataforbestandsutvikling mangler,mendeterfåindikasjonerpåenpågående bestandsendringfordennearten. Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius ? SvalbardogJanMayen:Ifølge«BirdsEuropeII» (BirdLifeInternational2004)varbestandenpå Svalbardmellom10og100par.Utfraopplysninger fraNorskPolarinstitutt(HallvardStrømpers.medd.) ogBangjordmfl.(2013)vurderervifremdeles bestandentil10‐100par. Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: SvalbardogJanMayen:Ifølge«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004),varhekkebestandenav polarsvømmesnipepåSvalbardogJanMayenpåmellom 200 par 1 000 par 200og1000pari1995.NorskPolarinstitutt(Hallvard Strømpers.medd.)vurdereratdettebestandsestimatet fortsattgjelder. Polarjo Stercorarius pomarinus Hekkebestand: Polarjoerennyhekkeartidennorskefuglefaunaen,og bleforførstegangdokumentertsomhekkefugliNorgei 2011.Detteåretble6parmedhekkeatferdfunneti Finnmark(Øien2011).I2013ble1‐2parobserverti Tyvjo Stercorarius parasiticus < 10 par egnethekkehabitatifylket,ogi2015bledetpånytt funnettohekkendepariFinnmark(Artsobservasjoner 2015,egneobservasjoner).Vivurdererderforden norskebestandenavpolarjotil<10par. ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: 5 000 par 10 000 par ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: > 1 000 par Norge:Dennorskebestandenavtyvjobleiperioden 1970‐1990anslåtttil5000‐10000par(Gjershaugmfl. 1994).Idenneperiodenbledetobservertennedgangi bestanden.I1995blebestandenvurderttil9000‐ 14000par(BirdLifeInternational2004).Ogsåidenne periodenbledetantattenbestandsnedgang.Bestanden ernåvurderttilåfluktueremellom5000og10000par (Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfornatur‐ forskningpers.medd.).IfølgeAnker‐Nilssenmfl.(2015) hekkerdetrundt2000parlangsnorskekysten.Dette talletinkludererimidlertidikkeinnlandshekkere,som ikkefangesoppavSEAPOP‐programmet.Bestandeni Sør‐Norgehartroliggåttytterligeretilbakedensiste tiårsperioden,menssituasjonenlengernordseruttilå værebedre.Densamletebestandsutviklingener imidlertidukjent. SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational (2004)vardetennedgangityvjobestandenpåSvalbard iperioden1970‐1990,ogiperioden1990‐2003ble bestandenvurderttil1000‐2000par.Bestands‐ størrelsenernåpårundt1000parpåSvalbard,hvorav rundt100parhekkerpåBjørnøyaogiunderkantav50 parhekkerpåJanMayen(Anker‐Nilssenmfl.2015). 121|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Fjelljo Stercorarius longicaudus ? Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Norge:Iperioden1970‐1990bledennorskebestanden avfjelljovurderttil1000‐5000par(Gjershaugmfl. 1994),ogi2001bledenanslåtttil0‐1000par(BirdLife International2004).Smågnagere,ogspesieltlemen Lemmuslemmuserviktigebyttedyrforfjelljoen.Flere studierviseratartenistorgraderstedstrofast,ogat denergodttilpassetvariasjoneribyttedyrtilgangen (Anderson1981,Barraquantmfl.2014).Iårmedlite smågnagerehekkerfærrepar,ogdeparenesomhekker leggerfærreegg(Meltofte&Høye2007).Ottossonmfl. (2012)angirtetthetsintervallerpå0,15‐0,3par/km2i HärjedalenogsørligedeleravJämtland,og0,3‐0,6 par/km2inordligedeleravJämtlandogiLappland. IenstudieiTorneLappmarkiSverigefantAnderson (1981)tettheterfra0‐0,63par/km2,avhengigavmat‐ tilgangen(ingenhekketiårhvordetikkevarsmå‐ gnagere).I2011vardetetbraårforallesmågnager‐ arteriFinnmark,medenhøytetthetavhekkendefjelljo. FortreområderiFinnmark(Komagdalen,Vestre JakobselvogIfjordfjellet)vardeti2011ca.0,4‐1,6par fjelljopr.km2(Killengreenmfl.2014).I2015fantTomas 3 000 par 7 000 par 15 par 30 par Aarvak(pers.medd.)entetthetpåca.0,53par/km2iet områdepå116km2iVest‐Finnmarkmedstore bestanderavgråsidemusogfjellmarkmus(menikke lemen).Detteerpåsammenivåsomtetthetenepårundt 0,6par/km2isvenskLappland(seover). IFinnmarkfinnesdetca.4000km2medfjellvidder,og medentetthetpårundt0,4‐1,6par/km2kanviietgodt smågnagerårhaoppmot1600‐4000parifylket.Arten hekkerogsåifjellstrøkbådeiTroms,Nordland, Trøndelagsfylkene,OpplandogpåHardangervidda (Gjershaugmfl.1994).IfølgedatafraSverige(Ottosson mfl.2014)ertetthetenlaverelengresør,ogviantarat detteogsåertilfelleiNorge.Påbakgrunnavdette vurderervibestandenavfjelljoiNorgetil3000‐7000 par. SvalbardogJanMayen:Detbleantattåhekke3‐20par fjelljopåSvalbardiperioden2001‐2003(BirdLife International2004).NorskPolarinstitutt(Hallvard Strømpers.medd.)vurderernåbestandentil15‐30par. Tilgang på smågnagere er som regel avgjørende for at fjelljoen skal kunne gjennomføre vellykket hekking. Antallet hekkende par varierer dermed i takt med smågnagersyklusene. © Ingar Jostein Øien 122|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Storjo Stercorarius skua Hekkebestand Norge: > 110 par Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: 1 050 par Norge:StorjobleførstpåvistsomhekkefugliNorgei 1975(Vader1994).Bestandenbleestimerttil30‐40par underatlasperioden(Gjershaugmfl.1994).Mellom 1998og2003ansloogsåBirdLifeInternational(2004) bestandentil30‐40par.Bestandenharetterdetteøkt, ogeridaganslåtttilminst110par(Anker‐Nilssenmfl. 2015).Hele90‐100parhekkerpåRundeiMøreog Romsdal(AlvOttarFolkestadpers.medd.). SvalbardogJanMayen:Bestandenavstorjopå Svalbardbleestimerttil200‐500parmellom1998og 2003(BirdLifeInternational2004).Bestandenernå betydeligstørre,ogAnker‐Nilssenmfl.(2015)anslårat detnåhekkerrundt1000parpåSvalbard.Avdisse hekkerca.750parpåBjørnøya,ca.50parpåJanMayen og250parellerspåøygruppen. Storjoen er i framgang som hekkefugl i Norge. Rundt 85 % av den norske bestanden (unntatt Svalbard og Jan Mayen) har tilhold på Runde © Ingar Jostein Øien Hettemåke Larus ridibundus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Hettemåkenhekkeroverstoredeler avEuropaogAsia,fraKamtsjatkatilAtlanterhavet (Eldøy1994b,Källander&Lebreton1997).Omtrent halvpartenavverdensbestandenhekkeriEuropa,og bestandenbleanslåtttil1,5‐2,2millionerpariperioden 1990‐2000(BirdLifeInternational2004). 6 750 par 8 000 par ForekomstiNorge:Hettemåkenblepåvisthekkende førstegangiNorgei1867,daetparhekketpåJæren. Siden1880varartenenfasthekkefuglpåJæren. HettemåkenekoloniserteTrøndelagibegynnelseavdet 20.århundre,oghekketførstpåØstlandetpå1920‐ tallet(Eldøy1994b).IfølgeHaftorn(1971)var utbredelsenpåmidtenav1900‐talletbegrensettiltre hovedområder:Jæren,TrøndelagogOslofjorden,med 123|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 enutløpernordovertilMjøstraktene.Artenspredteseg tilnyeområderetter1971,medhekkingpåvisti samtligefylker(Eldøy1994b).Dennorskehekke‐ bestandenavhettemåkebleanslåtttil20000‐30000 pari1994(Eldøy1994b).Bestandsestimatetble oppjusterttil20000‐60000pariperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Artenvarfremdelesi framgangpå1980‐tallet,medenekspansjoniutbred‐ elsenmotnord,ogdetvardaogsåentilbakegangbåde påJæren,iTrøndelagogiOslofjorden. I2011blehettemåkevalgtsom«ÅretsFugl»avNOFpå bakgrunnavatbestandenvarantattåhaværtitilbake‐ gangiNorge.Observatøreroppfordrettilåbesøke kjentehekkelokaliteterforhettemåke,samtåsjekkenye potensiellehekkeplasser.Hettemåkenerkjentforå kunneflyttekoloniermellomår. ObservasjonerblelagtinniArtsobservasjoner,og dataeneblekvalitetssikretavNOF.Overvåkingav hekkebestandenepåJærenogiindreOslofjordviste tilbakegangerpå90%iperioden1975‐2009påJæren, ogpå80%iløpetav24åriindreOslofjord(Andersen &Bergan2011,Kjelland2009).Itilleggtildenevnte bestandsreduksjonenepåJærenogiindreOslofjord,ble detregistrertenkraftignedgangiflerefylker:Oppland: 90%nedgangfrabegynnelsenav1990‐tallettil2011; Buskerud:betydeligreduksjonikolonieneiskjær‐ gården,fra400‐500parvedFiskumvannetiårene1991 og1992tilåværeheltfraværendei2011,og60% nedgangiantallhekkendepariTyrifjordenogSteins‐ fjorden;Telemark:nedgangfra800paritoppåret1977 til41pari2011;Vest‐Agder:fra1000parpå begynnelsenav1990‐tallettil21pari2011;Sør‐ Trøndelag:denstørstekolonienpå1500pari1995var heltforsvunneti2011;Nord‐Trøndelag:påTautravar enkolonipå1400pari2001reduserttil70pari2011. OgsåiAust‐Agdervardetenmulignedgangibestanden frammot2011,mendetvarsparsomtmed opplysningerfradettefylket.Selvomdetbleregistrert en90%nedgangiantallhekkendeparpåJærenmellom midtenav1970‐talletog2011,varhekkesesongeni 2011enavdebestepålenge(Breistøl&Helberg2012). Nedgangenihekkebestandenavhettemåkeskjeddei mangeområderibegynnelsenogmotmidtenav1990‐ tallet. Iflerefylkerertrendennoemerusikker(Troms, Nordland,Aust‐Agder,VestfoldogØstfold).Fordisse fylkererårsakentilusikkerhetenentendårligdekning ellerusikkertrend.IHordalandogiMøreogRomsdal harartenaldrifåttskikkeligfotfestesomhekkefugl (Breistøl&Helberg2011). RundtentredjedelavhettemåkenesomhekkeriNorge finnesiOsloogAkershus.Herhekkerhele80%av fylketsbestandisekskolonierpåmellom200og400 pariindreOslofjord.Avinnlandskoloniererdeto størstevedØstensjøvannetogUlsrudvannet,medhhv. 250og130par(Breistøl&Helberg2012). Hettemåkenharogsåendrethekkeatferd,oghekkernå påmindreøyer,gjerneimarintmiljøhellerenni ferskvannsmiljøersomfør.Dettekanhaåpnetnye nisjerforarten,mensamtidigkandeteksponerefuglene fornyefarerietmiljøsomersuboptimaltfordem (Helberg&Breistøl2012).Hettemåkenerogsåkjentfor åflyttekoloniermellomår,slikatdeternødvendigå leteetteralternativestederderartenkanhekkenår manførstoppdageratmåkeneerbortefraenlokalitet. Bestandsnedganghosartenerogsåobservertiflere andreeuropeiskeland(Sverige,Danmark,Frankrike; Ottossonmfl.2012,Heldbjerg&Lerche‐Jørgensen2012, Cadiou2011).BestandeniFinlandharstabilisertseg etterenkraftignedgangpå1960‐tallet(Valkamamfl. 2011).Bestandeneharøktlittetterentidligerenedgang bådepåIslandogpåDebritiskeøyer(Holtmfl.2012, Petersen&Thorstensen2005).ISpaniahardetogså værtenbestandsøkning(Bermejomfl.2009).Bestands‐ talleneforhekkendehettemåkerivårenabolander estimerttil98000pariSverigeog110000pari Finland(Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).Det varensterktilbakegangibestandeniSverigeiperioden 1970‐1995(Källander1996).Vivurdererdennorske bestandenavhettemåkeidagtilåværemellomca.6 750og8000par(Tabell35). Påvirkningsfaktorer:IdetmesteavNorgekom bestandsnedgangenhoshettemåkaibegynnelsenav,og motmidtenav1990‐tallet,samtidigmedatandrearter tilknyttetjordbrukslandskapetbegynteågåkraftig tilbake.Deterderformuligatendringerilandbruket,og enmedfølgendeendringinæringstilgangen,ernoeav årsakentiltilbakegangen. Predasjonkanværeenviktignegativfaktorfor hekkendehettemåker,ogvarårsakentilnedgangeni flerekolonierif.eks.Trøndelag.Pattedyrsommink NeovisonvisonogrødrevVulpesvulpeserantakeligde mestbetydningsfulle,menogsåtranekangjørestor skadeihettemåkekolonier.Deterfleregangerobservert tranersomharpredaterteggogsmåungerihettemåke‐ kolonienvedSlettestjønnaiRennebu(GeorgBangjord ogMortenReepers.medd.).Menneskeligeforstyrrelser ogsabotasjepåhekkeplassenevarmedvirkendeårsaker tilnedgangenibestandeniBuskerud(Breistøl& Helberg2012).Erosjonavkanteneogundergravingav masseharførttilatflereavøyeneiØstensjøvanneti Osloharblittødelagt,ognoenavdemhartilogmed blitttilflytendeøyer.Flereavdisseøyeneblirbruktav hettemåkertilhekking.Foreningen«Østensjøvannets Venner»hargjortenrekketiltakforåsikredisseøyene, ogharogsågjorttiltakforåredusereerosjonen,samt fjernettrærfranoenavøyeneforåforbedreforholdene forhekkendefugler.Tiltakeneresulterteientredobling 124|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 avantallhekkendeparvedvannet,fra100pari2012til 300pari2013(ØstensjøvannetsVenner2013).Minker kjentforåkunnegjørestoreskaderisjøfuglkolonier. Deterutarbeidetenhandlingsplanmotminkderdet bl.a.nevnesmålrettedetiltakmedhensyntilsårbare fuglebestander(Direktoratetfornaturforvaltning 2011).Tiltakmotminkkanværeaktueltihettemåke‐ kolonier. Relevantestudier:Hettemåkeerblantdeartenesom bletaltårligundersjøfugltellingeriOslofjordeniregiav NOFavd.OsloogAkershus.Fylkesavdelingen koordinerertellingerbådeiOsloogAkershusog Buskerud.AllesjøfuglkolonieriVestfoldblirogsåtalt opphvertårogdetteinkluderertellingeravhettemåker (EgilSoglo,StatensNaturoppsynpers.medd.). Tabell 35. Bestandsstørrelse for hettemåke. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Tabellen er hentet fra Breistøl & Helberg (2012). Hettemåke Min Maks Trend År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 79 123 656 433 396 37 60 5 816 21 20 41 372 199 144 770 2437 140 79 128 691 480 431 38 60 5 968 21 28 41 425 199 192 1222 283 175 fluktuerende ? ? ? 0 - (?) ? ? ? 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 Norge 6 749 7 996 - Forrige estimat 20 000 60 000 - Kilde Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Anderson & Bergan 2011, Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 Breistøl & Helberg 2012 19902000 BirdLife International 2004 Fiskemåke Larus canus Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Dennorskebestandenavfiskemåkebleiperioden 1970‐1990anslåtttil100000‐200000par(Gjershaug mfl.1994).Idenneperiodenhaddebestandenøkt,til trossforenobservertbestandsnedgangellersiEuropai sammeperiode(BirdLifeInternational2004).Mellom 1989og2001bledetobservertennedgangogsåi Norge.Bestandenidenneperiodenbleanslåtttil60 000‐120000par(BirdLifeInternational2004).I2013 blebestandenestimerttilca.125000par,mentalleter 90 000 par 125 000 par < 55 par basertpåetlitedatamaterialeogerusikkert(SEAPOP, Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.).IfølgeAnker‐ Nilssenmfl.(2015)hekkerdetca.90000parlangs norskekystenalene.Detharværtennedgangiden norskebestandendesistetiårene(Lorentsen& Christensen‐Dalsgaard2009,Kålåsmfl.2014). SvalbardogJanMayen:IfølgeAnker‐Nilssen(2015) hekkerdetiunderkantav55parfiskemåkepåBjørnøya ogpåJanMayen. 125|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hettemåke i vinterdrakt. I 2011 var hettemåken «Årets Fugl» og NOF gjennomførte en landsdekkende kartlegging av arten. Kartleggingen viste at mellom 6 750 og 8 000 par hettemåker hekket i landet, og at det i mange fylker har vært en sterk bestandsnedgang siden begynnelsen av 1990-tallet. © Oddvar Heggøy Sildemåke Larus fuscus Hekkebestand L.f. fuscus Norge: Hekkebestand L.f. intermedius Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:TounderarteravsildemåkehekkeriNorge(L.f. intermediusogL.f.fuscus).Gjershaugmfl.(1994)nevner ogsåentredjeunderartsomhekker(L.f.graellsii),men forekomstenersåpasssparsommelig(0‐1parunder atlasperioden,1970‐1990)atdenikkeeromtalt nærmere. BestandenavL.f.fuscusbleanslåtttil500‐1000pari perioden1970‐1990,medenstortilbakegangi bestandsstørrelseogenlitentilbakegangiutbredelse 2 000 par 26 000 par < 55 par (Gjershaugmfl.1994).Isammeperiodeblebestanden avL.f.intermediusestimerttil25000‐35000par,med enlitenøkningibestandsstørrelsenutenatutbredelsen haddeendretseg.I«BirdsinEuropeII»bledetikkeskilt mellomdetounderartene,ogbestandenavsildemåkei Norgebleiperioden1990‐2001anslåtttil30000‐ 40000par,medenantattøkningiantallpar.Gjennom overvåkingsprogrammetSEAPOPerdetnåetbedre grunnlagforåvurderebestandavsildemåke.I2006ble 126|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 detanslåttåhekke1300parL.f.fuscusog49000parL. f.intermediusiNorge(Barrettmfl.2006).Anker‐Nilssen mfl.(2015)anslodennorskebestandenavsildemåketil 28000par,ogatca.2000avdissevaravunderarten L.f.fuscus.Beggeunderartereritilbakegangiflereavde størstehekkekolonienelangskysten. SvalbardogJanMayen:Mellom1995og2003bledet anslåttatdethekket0‐2parsildemåkepåSvalbard (BirdLifeInternational2004).Anker‐Nilssen(2014) oppgiratdethekker<50parpåJanMayenog<5par påBjørnøya. Det hekker to underarter av sildemåke hos oss; en nordlig og en sørlig. Fuglen på bilde er et voksent individ av den nordlige underarten L.f. fuscus, som hekker fra Trøndelag og nordover. Underarten L.f. intermedius hekker hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge, men også spredt helt nord til Finnmark. Begge underartene er i tilbakegang. © Ingar Jostein Øien Gråmåke Larus argentatus Hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:UnderAtlas‐perioden(1970‐1990)bleden norskebestandenavgråmåkeanslåtttil150000‐ 200000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandenøktei perioden1990‐2001,ogbledavurderttilåværei størrelsesordenen150000‐250000par(BirdLife International2004).Bestandenblei2006estimerttil 233000par(Barrettmfl.2006).Detharværtenkraftig nedgangibestandenavgråmåkedesistetiårene,og 72 000 par > 5 par Anker‐Nilssenmfl.(2015)estimertebestandentilkun 72000pari2014. SvalbardogJanMayen:Gråmåkeerenmegetfåtallig hekkefuglpåSvalbardogJanMayen.Detbleanslåttat dethekket1‐5parmellom1995og2003,ogidagerdet ioverkantav5hekkendepar(Anker‐Nilssenmfl.2015, Bangjordmfl.2013). 127|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Polarmåke Larus hyperboreus Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: SvalbardogJanMayen:Polarmåkeerdenvanligste hekkendemåkeartenpåSvalbard.Bestandenble estimerttil4000‐10000pariperioden1970‐1996 (BirdLifeInternational2004).Bestandernyligvurdert tilåværenærdennedregrensafordetteintervallet,på 4 200 par ca.4200par(Anker‐Nilssenmfl.2015).Enkraftig nedgangihekkebestandenharblittobservert,ogpå Bjørnøyaerbestandenredusertmed70%siden1985‐ 1986(Anker‐Nilssenmfl.2015). Svartbak Larus marinus Hekkebestand Norge: ? Minimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Maximum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Dennorskebestandenavsvartbakbleanslått til30000‐50000parmellom1970og1990 (Gjershaugmfl.1994).Somfølgeavenøkningi bestandenbledetantattatdethekket50000‐100000 pariNorgeiperioden1990‐2002(BirdLifeInter‐ national2004).Bestandeni2014bleestimerttil43 000par(Anker‐Nilssenmfl.2015). 43 000 par 140 par 300 par SvalbardogJanMayen:Mellom50og150par svartbakbleantattåhekkepåSvalbardiperioden 1990‐1992(BirdLifeInternational2004).Bestanden ernåanslåtttil140‐300par(Anker‐Nilssenmfl.2015, NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers.medd.). Svartbaken hekker langs hele den norske kystlinjen, og en stor andel av den europeiske bestanden finnes hos oss. Estimatet som presenteres her er noe lavere enn det forrige landsdekkende bestandsestimatet. © Ingar Jostein Øien 128|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Krykkje Rissa tridactyla Hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:KrykkjebestandeniNorgebleanslåtttil500 000‐700000parmellom1970og1990.Bestandenble vurdertsomøkendeisammeperiode,menutbredelsen forbleuendret(Gjershaugmfl.1994).Mellom1990og 2001blebestandenreduserttil300000‐600000par (BirdLifeInternational2004).Nedgangenharfortsatt, ogbestandenblei2015estimerttil87000hekkende par(Anker‐Nilssenmfl.2015). 87 000 par 255 000 par SvalbardogJanMayen:Bestandenavkrykkjepå Svalbardbleiperioden1980‐2001estimerttil265000‐ 275000par(BirdLifeInternational2004).Nåværende bestandervurderttilåværeca.245000parpå Svalbardoginntil10000parpåJanMayen(Anker‐ Nilssenmfl.2015). Ismåke Pagophila eburnea ? Minimum hekkebestand Svalbard: Maksimum hekkebestand Svalbard: Svalbard:BestandenavismåkepåSvalbardgikktilbake iperioden1980‐2003,ogblevedårtusenskiftetanslått til50‐200par(BirdLifeInternational2004).Detnye estimateterbetydelighøyere,påminst800par (Bangjordmfl.2013),ogsannsynligvismellom1000og Sabinemåke Xema sabini ? 2000par(Anker‐Nilssenmfl.2015,HallvardStrøm, NorskPolarinstituttpers.medd.).Økningenibestands‐ estimatetskyldesførstogfremstbedrekunnskap,og ikkeenreelbestandsøkning. Minimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Maksimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: SvalbardogJanMayen:Mellom1og50parsabine‐ måkererantattåhekkepåSvalbard(HallvardStrøm, 1 000 par 2 000 par 1 par 50 par NorskPolarinstituttpers.medd.).Artenharmuligens blittvanligereiseneretid(Bangjordmfl.2013). Dvergmåke Hydrocoloeus minutus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Dvergmåkenhekkerhovedsakeligi denøstligedelenavEuropaogiRusslandøstovermot Stillehavet.Iløpetav1960‐talletbegynteartenåhekkei Nord‐Amerika,oghekkernåregelmessigbådeiUSAogi Canada(Eldøy1994c,Viksne&Bourne1997).Den europeiskebestandenernåøkende,etterennedgangi perioden1970‐1990.Iperioden1990‐2000varden europeiskebestandenpå24000‐58000par(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avbådedenglobaleogdeneuropeiske bestanden. ForekomstiNorge:Dvergmåkenerenrelativny hekkefugliNorge.Artenharidesistetiårenespredtseg 80 par 160 par vestoverogsøroverfradettidligerekjerneområdeti Russland,Kasakhstan,Vest‐Sibir,Transbaikalogden sørligedelenavSakha(tidligereJakutia)(Günther 2000).Dvergmåkenekanofteetableremidlertidige kolonier,somogsåkanværeavbetydeligstørrelse.Slike midlertidigekolonierforekommerilangtstørregrad hosdvergmåkeennhosandrekolonihekkende måkearter(f.eks.hettemåkeLarusridibundus)(Viksne& Bourne1997).Artenfortrekkerogsååhekkeblant andremåkearterellerterner(Cramp&Simmons1983). DetførstehekkeforsøketiNorgevarfraJæren (Orrevannet)i1976,ogdetblegjortytterligerefem reirfunniRogalandiperioden1979‐1982(Berg1988, 129|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Eldøy1994a).Sannsynlighekkingerogsåtidligere beskrevetfrafylkeneVest‐Agder,AkershusogMøreog Romsdal(Eldøy1994a),mendetforeliggerikkefunn sombekrefterhekkeforsøkidissefylkeneinyeretid (Artsobservasjoner2014). DetførstehekkefunnetiFinnmarkvari1999,daminst femreirblefunnetvedSvanvikiSør‐Varanger(Günther 2000).Dethekker2‐3pariKautokeino(Karl‐Birger Strannpers.medd.).Ifølgeopplysningeri Artsobservasjonerhekketdet15pariSør‐Varanger kommunei2002,8pari2010,og12‐13pari2011. Laveellermanglendetallpåantalldvergmåkepar utenomdisseåreneskyldessannsynligvismanglende rapportering.Detharhekkerrundt10‐15pariPasvik desisteårene,ogbestandenernoemindreenndenvar for10årsiden(MortenGüntherpers.medd).Til sammenerdetanslåttatrundt40parhekkeriSør‐ Varangerkommune(PaulEricAspholmpers.medd.). MellomettogtreparbleobservertiKomagdaleni Vardøi2014,ogdetharværtenkeltepariegnethabitat ihekkesesongenibådeMåsøyogVadsøkommuner. Sannsynligvisharetableringavhekkendedvergmåkei Finnmarkhattensammenhengmedenøkendebestand pådenandresidenavriksgrensenvedEnaresjøeni Finland.Påbakgrunnavdetteanslårviatdethekker mellom50og65pardvergmåkeriFinnmark. DvergmåkeharhekketiTromsimerenntiår,meden litenbestandpåundertipar.Detfinnesogsåenny,men ustabil,kolonipågrensenmellomTromsogNordland vedEveneslufthavn,somerpå10‐15par(Frantz SortlandogKarl‐BirgerStrannpers.medd.).Hekke‐ bestandeniNordlanderestimerttilmellom20og40 par(LRSKNordlandpers.medd.). Idesisteårenehardetregelmessigblittobservert dvergmåkeriNord‐Trøndelagihekketiden,primært vedLeksdalsvatnet.Antallhekkeforsøkvariererfraårtil år.Året2013varetrekordårforartenpålokaliteten, medhele55individerobservertsamtidig,ogmedflere parsomgjordehekkeforsøk.Dvergmåkehartidligere hekketvedKvamsholmaniInderøy,derettparhekketi 2010.I2013bledetogsåsettsjuindividervedKvams‐ holman,menutenindikasjonerpåhekkeforsøk.I enkelteårerdetingenindikasjonerpåhekking,mendet kanhekkeinntil30parifylketienkeltesesonger(Tore ReinsborgogTomRogerØsteråspers.medd.).Dverg‐ måkeerogsåobservertihekketideniSør‐Trøndelag.De ytterstfåbekreftedehekkefunneneifylketerfraRøros‐ området.Deterogsåobservertdvergmåkerihekke‐ tideninæringsrikeinnsjøerikommuneneMidtre Gauldal,RennebuogOppdal,menutenatsikrehekke‐ funnforeligger(Artsobservasjoner2014). DenførstekjentehekkingeniHedmarkvariLille SølensjønaturreservatiRendaleni2007,dadethekket toparder.Påfølgendeårvardetettparsammested, menartenerikkesettsenere.Hekkingelleratferdsom indikererhekkingerpåvistvedLomnessjøeniRendalen deflesteårenesidenartenførsthekketderi2008.Inntil tidvergmåkererobservertsamtidigvedLomnessjøen, somhardenmeststabileforekomstenavarteni Hedmark.DvergmåkeersettfleregangeriTufsing‐ deltaetiFemundeniOskommune,ogdetblesetttre ungfuglerderijuli2011.ParringerobservertiGjedd‐ tjønna,OsdaleniRendalenkommunejuni2012,datil sammenfirefuglervartilstede.Detbleobserverttre individeriVeslbørsjøeniTynsetijuni2012.I2013ble detobserverttrevoksnedvergmåkerietikkenavngitt tjerniFemundsmarkaNasjonalpark,hvoravettindivid varpåreir.Artenobserveresogsåvedstadigflere egnedelokalitetersøriHedmark,menhekkinger foreløpigikkepåvist(JonBekkenpers.medd).Artener ennåikkepåvistsomhekkefugliOppland(JonOpheim pers.medd.).Mangeaktuellelokaliteterfordvergmåkei Norgebliraldriellersjeldenbesøktavornitologer. Artenblirofteobservertinæringsrikeinnsjøerogtjern, menideflestetilfellerutenathekkingblirpåvist. HekkebestandenavdvergmåkeharøktiSverigedesiste årene,ogblei2012vurderttil2800par(Ottossonmfl. 2012).Denfinskebestandenharogsåøkt,ogblei2011 vurderttil10000‐13000par(Valkamamfl.2011).Vi vurdererdennorskebestandenavdvergmåkeidagtil mellom80og160par(Tabell36). Påvirkningsfaktorer:Predasjonerennegativfaktor somkanpåvirkebestandeneavdvergmåke,spesielti forbindelsemedreirpredasjonihekketiden.TraneGrus grus,somharhattsterktøkendebestandergjennomde sistetiårene,erkjentsomenaktuellreirpredatori hettemåkekolonier,ogkanmuligensværeennegativ påvirkningsfaktorogsåfordvergmåke.Flereavde kjentekolonieneliggernærgrenseområdenemot FinlandogRussland,hvordeterrapportertforekomster avmårhundNyctereutesprocyonoides,somharspredt segvestoverfraRussland.Mårhundkangjørebetydelig skadeifuglekolonier. Forurensingerogsåenmuligtrusselmotdvergmåke. Forstyrrelserframenneskeligaktiviteterkanogsåhaen negativinnvirkningpåhekkesuksesshvisfuglene holdesbortefrareiretogeggenesåledeslettereblir utsattforpredasjonellerblirnedkjølt. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier rettetmotdvergmåkeiNorge.Artenersåpasssjeldeni Norgeatornitologerfølgermedpålokaltnivåderden forekommer. 130|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Juvenile dvergmåker har blitt et vanligere syn i Norge etter at det første hekkefunnet ble påvist på Jæren i 1976. I ettertid har arten blitt påvist hekkende i en rekke fylker, men har det siste tiåret først og fremst hekket i Hedmark og fra Trøndelag og nordover. © Ingar Jostein Øien Tabell 36. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergmåke i Norge. Dvergmåke Min Maks År Kilde Finnmark 50 65 2002-2014 Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hedmark 10 20 0 0 1 15 40 30 5 5 2014 2013 2010 2014 2007-2013 Norge 81 160 Forrige estimat 45 50 2002 Egne vurderinger, Karl-Birger Strann, Morten Günther og Paul Eric Aspholm pers. medd. Karl-Birger Strann og Frantz Sortland pers. medd. LRSK Nordland pers. medd. Tore Reinsborg og Tom Roger Østerås pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Jon Bekken pers. medd. BirdLife International 2004 Splitterne Thalasseus sandvicensis x Siste hekkefunn i 1987 Hekkebestand: SplitterneharhekketsporadiskiNorgeiperioden 1974‐1987,medkonstaterthekkingpåListaiVest‐ Agder(3reiri1974oginntil5hekkendepari1981)og iKlepp(reirmedeggi1987)iRogaland(Olsen1994b). Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avsplitternetil0‐5par.Meldingeromfuglersommater ungerinyeretid(jfr.ubehandledefunni 0 par Artsobservasjoner)erallefrasistehalvdelenavjulieller august.Dissedreiersegomflygedyktigeunger,ogkan dermedværestreifendefuglerfradestørrekolonienei f.eks.DanamrkogStorbritannia.Ingenbekreftede hekkefunnerrapportertfraNorgedetsistetiåret,men etparobservasjonerergjortavfuglermedhekkeatferd påKarmøyiRogaland. 131|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Makrellterne Sterna hirundo Hekkebestand: Bestandenavmakrellternebleanslåtttil10000‐20000 parmellom1970og1990,medennedgangibestands‐ størrelsenidensammeperioden(Gjershaugmfl.1994). Mellom1989og2002gikkbestandenbetydeligtilbake, ogi2004bledenvurderttil4000‐10000par(BirdLife 11 000 par International2004).Bestandernyligestimerttilrundt 11000par,oghargjennomgåttenkraftignedgangde siste20‐30årene(Anker‐Nilssenmfl.2015,Svein‐ HåkonLorentsenpers.medd.). Makrellterna har gått kraftig tilbake som hekkefugl i Sør-Norge de siste tiårene. Nåværende bestandsestimat på 11 000 par er imidlertid på nivå med tidligere bestandsestimater for arten i Norge, og gjenspeiler dermed denne nedgangen i liten grad. © Ingar Jostein Øien Rødnebbterne Sterna paradisaea Hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:BestandenavrødnebbterneiNorgebleanslått til20000‐60000hekkendepariperioden1970‐1990, medennedgangibestandsstørrelsenmenenøkningi utbredelsenisammeperiode(Gjershaugmfl.1994).En ytterligerenedgangbleobservertiperioden1990‐2000, ogi1995blebestandenvurderttilåværeiintervallet 30000‐40000par(BirdLifeInternational2004). Bestandenernyligvurderttilca.29000par,oger 29 000 par < 10 000 par antakeligmerellermindrestabilsamletsett(Anker‐ Nilssenmfl.2015,Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.). SvalbardogJanMayen:I1995blebestandenav rødnebbternepåSvalbardestimerttil5000‐10000par (BirdLifeInternational2004).Idagerbestanden estimerttilåværeiunderkantav10000par,hvoravca. 1000parhekkerpåJanMayen(NorskPolarinstitutt, HallvardStrømpers.medd.,Anker‐Nilssenmfl.2015). 132|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rødnebbterna har i motsetning til makrellterna hatt en tilnærmet stabil bestandsutvikling det siste tiåret. Arten har sitt tyngdepunkt lenger nord enn makrellterna, og er den desidert vanligste ternearten i våre nordligste fylker og på Svalbard. © Oddvar Heggøy Dvergterne Sternula albifrons x Siste hekkefunn i 1998 Hekkebestand: 0 par DvergterneharkunhekketsporadiskiNorge,medinntil toparmellom1992og1998.Detsisterapporterte hekkefunneterfra1998(Høylandmfl.2001),ogarten ansesnååværeutdøddsomhekkefuglilandet. Lomvi Uria aalge Hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Dennorskelomvibestandenbleestimerttil20 000‐30000pariperioden1970‐1990,medenstor tilbakegangidettetidsrommet(Gjershaugmfl.1994).I følge«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004) varbestandeniperioden1974‐1996påmellom5000 og11000par,ogmedenbetydeligbestands‐nedgang. Enlitenframgangerobservertinoenkolonierisenere tid.I2015blebestandenanslåtttil17000par(Anker‐ Nilssenmfl.2015).Informasjoninnsamletgjennom NOFsIBA‐prosjekttyderimidlertidpåatdettetalleter forlavt,ogatdennåværendehekkebestandenpådet 30 000 par 133 000 par norskefastlandeterpåca.30000par(Heggøymfl. 2015c). SvalbardogJanMayen:Bestandenavlomvipå SvalbardogJanMayenbleestimerttilca.100000pari sluttenavforrigeårhundre,medenforutgående betydelignedgangitidsrommet1974‐1996(BirdLife International2004).Bestandenharnåtattsegnoeopp igjen,ogerestimerttil132000parpåBjørnøyaogi underkantav1000parpåSvalbardogJanMayen (Anker‐Nilssenmfl.2015). 133|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lomvikolonien på Hornøya er nå antakelig den største for arten langs norskekysten, etter en kraftig bestandsnedgang i de fleste andre koloniene langs norskekysten de siste tiårene. © Ingar Jostein Øien Polarlomvi Uria lomvia Hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Mellom1000og2000parpolarlomvibleantatt åhekkeiNorgeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994),ogetestimatbasertpåbestandsstørrelseni1994 varuendretiforholdtildette(BirdLifeInternational 2004).Entilbakegangharblittpåvistidefåkoloniene artenfinnesilangsnorskekysten,ogernåanslåtttil under100par(Anker‐Nilssenmfl.2015). < 100 par > 725 000 par SvalbardogJanMayen:Bestandenavpolarlomvipå Svalbardbleestimerttilåværepårundt850000pari 1994(BirdLifeInternational2004).Bestandenernå estimerttil615000parpåSvalbardogtilover110000 påJanMayen(Anker‐Nilssenmfl.2015). Alke Alca torda Hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Mellom20000og40000paravalkebleantattå hekkeiNorgeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl. 1994),ogdetvaringenendringibestandsanslagetfor perioden1996‐2002(BirdLifeInternational2004). Barrettmfl.(2006)vurdertedennorskebestandentil < 55 000 par < 220 par 25000par.Artenersværtvanskeligåtellepågrunnav densskjultelevevis.Resultaterfradetnasjonale overvåkingsprogrammetforsjøfugl(SEAPOP)viseren nedgangidennorskebestanden.Nedgangenerpå90% påRøstiperioden1997‐2014,ogpå60%ideåpne, 134|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 eksponerteovervåkingsfeltenepåHjelmsøya.Imidlertid hardetværtenøkningpå35%isteinurapåHjelmsøya, noesomkansesisammnehengmednedgangenide åpnefeltene.Deterogsåobservertenøkningiantall alkerpåSklinnna,mendererbestandenliten(<50 par)(Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor naturforskningpers.medd.).Bestandsestimatenefra 1994og2006vurderesimidlertidåhaværtforlave (Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor naturforskningpers.medd.).Vedhjelpavbåde overvåkingsdataogdirektetellingersamtbrukav matematiskemodeller,vurderesbestandenavalkenå tilåværepåunder55000par(Svein‐HåkonLorentsen, Norskintsituttfornaturforskningpers.medd.,Anker‐ Nilssenmfl.2015). SvalbardogJanMayen:BestandenavalkepåSvalbard bleestimerttilrundt100parfra1996‐2002(BirdLife International2004).Idaghekkerca.120parpå Svalbardog<100parpåJanMayen(Anker‐Nilsenmfl. 2015,HallvardStrøm,NorskPolarinstitutt,pers.medd.). I likhet med flere andre sjøfugler ser det ut til å ha vært en betydelig nedgang i den norske hekkebestanden av alke de siste 3-4 tiårene. Estimatet på mindre enn 55 000 par er imidlertid høyere enn forrige bestandsestimat for arten i Norge. © Ingar Jostein Øien Teist Cepphus grylle ? Hekkebestand Norge: ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:Mellom20000og40000parteistbleestimertå hekkeiNorgeunderAtlas‐perioden(1970‐1990, Gjershaugmfl.1994),ogdetbleantattåhaværten nedgangibestandenisammeperiode.Nedgangen fortsatte,ogiperioden1990‐2000blebestanden estimerttil15000‐35000par(BirdLifeInternational 2004).Bådei2006ogi2014blebestandenestimerttil åværepåinntil35000par(Anker‐Nilssenmfl.2015, Barrettmfl.2006).Bestandsutviklingenforartener < 35 000 par 21 000 par dårligkjent,menmanregnermedatdetogsåinyeretid harværtennedgangfleresteder(Barrettmfl.2006, Kålåsmfl.2010). SvalbardogJanMayen:Mellom20000og50000par bleestimertåhekkepåSvalbardiperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Idagvurderesbestanden påSvalbardtilca.20000parogbestandenpåJan Mayentilunder1000par(Anker‐Nilssenmfl.2015). 135|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Alkekonge Alle alle ? Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: SvalbardogJanMayen:Alkekongenerdenmest tallrikehekkefuglenpåSvalbard.Deterimidlertid vanskeligåestimerestørrelsenpåhekkebestanden,da artenhekkerihulromogofteivanskeligtilgjengelig terreng.I1994bledetvurdertåhekkemellom1og3 millionerparpåSvalbardogJanMayen(BirdLife > 1 000 000 par International2004).Selvombestandsstørrelseog ‐utviklingfremdeleserukjent,antydesdetfraNorsk Polarinstituttatbestandenfremdeleserpåminst1 millionpar(HallvardStrømpers.medd.).Detsamme estimatetbleogsåpublisertiAnker‐Nilssenmfl.(2015). Lunde Fratercula arctica Hekkebestand Norge: 1 465 000 par Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen: Norge:LundebestandeniNorgehargåttkraftigtilbakei løpetavdesistetiårene.Mellom1970og1990bledet estimertåværerundt2millionerparlundelangs norskekysten,ogdetbleobservertennedgangisamme periode(Gjershaugmfl.1994).Mellom1990og2002 blebestandenestimerttilåliggemellom1,5og2 millionerpar(BirdLifeInternational2004).Iperioden 2001‐2011blebestandenestimerttil1610000par (Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor naturforskningpers.medd.).Etoppdatertbestands‐ estimatforlundeblepublisertiAnker‐Nilssenmfl. (2015),hvorbestandenervurderttil1465000par. 15 000 par Dettegjenspeilerdenpågåendenedgangenidennorske lundebestanden. SvalbardogJanMayen:Detbleantattåhekkemellom 10000og100000parlundepåSvalbardiperioden 1990‐2002(BirdLifeInternational2004).Bestandenble estimerttilåværepåminst10000pari2013,utenat enøvregrenseblevurdert(NorskPolarinstitutt, HallvardStrømpers.medd.).Anker‐Nilssenmfl.(2015) anslårbestandenpåSvalbardtilrundt10000par,og bestandenpåJanMayentilinntil5000par.Bestanden påSvalbardogJanMayenertroligstabil. Den norske hekkebestanden av lunde har gått dramatisk tilbake siden 1990-tallet. Nedgangen har vært tydeligst ved sjøfuglkoloniene i Nordland, og spesielt i koloniene på Røst. © Ingar Jostein Øien 136|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Bydue Columba livia var. domestica ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertdennorskebestandenav byduetil10000‐20000par.BirdLifeInternational (2004)presenterteethøyereestimatpå15000‐30000 par.Nårmansammenlignerutbredelseskartetforbydue iGjershaugmfl.(1994)medkartoverrapportertefunni Artsobservasjonerpr2015,erutbredelsentilbydue stortsettuendretidag.Artenertilknyttetmennesker, oghekkeribyene,ogiNord‐Norgeogsåismåfiskevær (Ree1994a).Sidendeterutførttiltakforåregulere bestandenavbydueimangenorskestorbyer,erdet muligatbestandenikkeharvokst,elleridetminsteer stabil.Vivurdererbestandentilåliggeetstediinter‐ vallet10000‐30000par,menviunderstrekeratvi manglergodedatapåhvormangebyduersomegentlig finnesinorskebyer. Skogdue Columba oenas ? Ringdue Columba palumbus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavskogduebleestimerttil 1000‐5000paravGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLife International(2004).Basertpåopplysningerfra LRSK‐eneideulikefylkenehekkerdet0‐10pari Nordland,0‐1pariNord‐Trøndelag,0‐1pariSør‐ Trøndelag,0‐1pariRogaland,0‐5pariVest‐Agder, 10‐20pariAust‐Agder,25‐75pariTelemark,10‐15 pariVestfold,20‐100iBuskerud,80‐100pari 500 par 1 000 par Oppland,40‐80pariHedmark,200‐300pariOsloog Akershus,og100‐200pariØstfold.Skogduahekker ikkeiFinnmark,Troms,SognogFjordaneelleri Hordaland.Dettegiretgrovtavrundetbestands‐ estimatpå500‐1000par.Artenerimidlertid vanskeligåkartleggesidendenkanværeforbausende vanskeligåoppdageihekkesesongen. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavringduebleestimerttil100 000‐500000paravGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLife International(2004).IfølgeOttossonmfl.(2012)finnes detisnittrundt3‐6par/km2ibarskogog4‐8par/km2i løvskog.INorgeharvilittunder70000km2barskog, 10 000 par 30 000 par 350 000 par 700 000 par littunder30000km2løvskogogrundt7500km2 blandingsskog.Dettegiretbestandsestimatpå350000‐ 700000pariNorge.Norskehekkefugltakseringergir tydeligeindikasjonerpåenstabilbestandiNorge(Kålås mfl.2014). Tyrkerdue Streptopelia decaocto ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:TyrkerduaervidtutbredtiEuropa, etteratartenspredtesegogkolonisertestoredelerav 550 par 1 200 par kontinentetiløpetav1900‐tallet,fradensopprinnelige utbredelsesområdeiAsia.Artensvoldsomme 137|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ekspansjonergodtdokumentert(f.eks.Fisher1953, Hengeveld1997).Deneuropeiskehekkebestandenvar på4,7‐11millionerpariperioden1990‐2000(BirdLife International2004). ForekomstiNorge:Tyrkerduafinnesidagover mestepartenavEuropa.Artenvartidligereutbredtkuni Asia,menharspredtsegbådevestoverognordover.Det førstehekkefunnetpådeteuropeiskekontinentetvar rundtår1900.I1928haddeartenspredtsegfraTyrkia tilheleBalkanhalvøyaunntattHellas(Hengeveld1997), ogpåsluttenav1940‐tallethaddetyrkerduakommetså langtnordogvestsomTysklandogFrankrike(Fisher 1953).DennåddeStorbritanniai1952(May&Fisher 1953).Spredningenharværtpåvirketavtopografien,og artenharspredtsegiEuropaviadalføreneilavlandet ogikkevedforflytningeroverfjellkjedene(Fisher1953, Hengeveld1997).Detførstefunnetidenordiske landenevarfraDanmarki1948.Åretetterblearten påvistbådeiSverigeogiNorge(Fisher1953,Ree1984, 1994b). TyrkerduablepåvisthekkendeiNorgeførstegangi 1952,bådeiMossiØstfoldogiOslosammeår(Ree 1984).Artenspredtesegoverdetmesteavlandeti perioden1950‐1980,ogpå1980‐tallethekketdenså langtnordsomTromsø(Ree1994b).Bestandennådde entoppiNorgepå1980‐tallet,ogsidendettehararten gåtttilbakefleresteder.Gjershaugmfl.(1994)anslo hekkebestandeniNorgetil800‐1500pariperioden 1970‐1990.Iperioden1990‐2003bledennorske bestandenanslåtttil500‐3000par(BirdLife International2004).Tyrkerduaerknyttettil menneskeligbebyggelse,oghekkerhosossihager, parker,gravlunder,ogpågårder.Reireteretenkelt kvistreirplassertitrærellerbusker,ellerpåbygninger. Artenssterketilknytningtilbebyggelsegjenspeilesiat deflestefunneriellerlikevedtettsteder,spesielti lavlandet(Artsobservasjoner2014).Idagfinnes tyrkerduaideflesteavlandetsfylker,menersvært fåtalligiNord‐Norge.Deteringenindikasjonerpå hekkingiFinnmark(Artsobservasjoner2014).Deter sværtfåfunnmedhekkekriterieretter2000fraTroms, NordlandogTrøndelagsfylkene(Artsobservasjoner 2014).Selvomdetikkeermeldtfunnavhekkende tyrkerduefraTroms,erdetflerefunnavsyngende individerfrasammelokaliteteroverflereårsomkan indikereenfasthekkebestandinoenavbyene. Densparsommefunnmassenavobservasjonerav tyrkerduamedhekkekriterieriTrøndelagsfylkenei Artsobservasjonerkanmuligensdelvisskyldes manglenderapportering.Ikkeuventeterdeflestefunn fraNord‐Trøndelagfradestørstetettstedeneifylket (Steinkjer,Verdal,LevangerogStjørdal).Datafra Artsobservasjonerfraperioden2008‐2014indikereren hekkebestandpå15‐25pariNord‐Trøndelag. HovedtyngdenavfunnmassenavtyrkerduererfraSør‐ Trøndelagogsørover.IRogalandhekketdeti2015 minst10partyrkerduerkuniReveparkenpåJæren,og artenerikkespesieltuvanligifylket(TorAudunOlsen pers.medd.).VivurdererbestandeniRogalandtil50‐ 100par.DeterantattåværeflesttyrkerdueriOsloog Akershus,med200‐400par(SveinDalepers.medd.). Deterlangtfærretyrkerdueriinnlandsfylkenepå Østlandet(HedmarkogOppland)enniOsloog Akershus,noesomkanskjekanforklaresmedatdeter vanskeligereåfinnematvinterstidiinnlandet.INorge ertyrkerduaoverveiendeenstandfugl,selvomdet finnesnoenfåringmerkingsgjenfunnmerenn100km framerkeplassen(Bakkenmfl.2006).Imidlertidkandet laveantalletienkeltefylkerogsåskyldesmanglende rapportering. HekkebestandenavtyrkerdueiSverigenåddeentopp på1970‐tallet,forderetterågåtilbakemedminst60% framtilennasjonalinventeringavarteni1998. Bestandenharværtnoenlundestabilidesiste15årene, ogblei2012estimerttil3100par(Ottossonmfl.2012). IFinlandholdtbestandensegstabilpå100‐200pari sistehalvdelav2000‐tallet(Valkamamfl.2011),mens deniDanmarkgikktilbakemed10‐20%mellom1970 og1990.Forrigeestimatfordendanskebestandenvar 26000pari2011(DanskOrnitologiskForening2014a). HekkebestandeniDanmarkharimidlertidværtstabil siden1990‐tallet,mensstørrelsenpåvinterbestanden hargåtttilbakeisammetidsrom(DanskOrnitologisk Forening2014a).Vivurdererdennorskebestandenav tyrkerdueidagtilmellom550og1200par(Tabell37), somermerpresistenndetforrigeestimatetpå500‐ 3000par(BirdLifeInternational2004).Bestands‐ estimatetfra2004varikkebasertpåfylkesvise estimater,mensvårtestimaterbasertpåopplysninger bådefraLRSK‐eneideenkeltefylkeneogfra Artsobservasjoner. Påvirkningsfaktorer:Omvinterenfinnesartenistørre gradinærhetenavkornlagre,fôringsplasserog lignende.Storesnømengderomvinterensomhindrer tilgangtilnæringenerenfaktorsomtroligpåvirker bestandenenegativt(Ree1994b). Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avtyrkerdueiNorge. 138|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 37. Fylkesvis bestandsoversikt for tyrkerdue i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Tyrkerdue Min Maks År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 5 20 15 10 25 15 50 50 50 15 15 5 20 15 25 200 25 0 10 50 25 30 50 20 100 100 150 25 30 10 50 20 50 400 100 2000-2014 2000-2014 2013 2008-2014 2013 2008-2014 2013 2013 2008-2014 2008-2014 2013 2013 2008-2013 2013 2008-2013 2009-2014 2013 2013 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 LRSK Nordland pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Sør-Trøndelag Artsobservasjoner 2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. LRSK Oppland pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011 Kilde Norge 560 1 220 Forrige estimat 500 3 000 1990-2003 BirdLife International 2004 Tyrkerdua ble påvist for første gang i Norge i 1949, og de første hekkefunnene ble gjort i 1952. Etter dette økte bestanden kraftig både i antall og utbredelse fram mot 1980-tallet, etterfulgt av en moderat tilbakegang flere steder etter dette. De fleste norske tyrkerduer hekket i 2015 på sentrale deler av Østlandet og på Sørvestlandet. © Ingar Jostein Øien 139|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gjøk Cuculus canorus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavgjøkhargåttkraftigtilbake sidenatlasperioden(1970‐1990).Pådentidenbledet antattåværemellom10000og50000pariNorge (Gjershaugmfl.1994),mendetvitenskapeligegrunn‐ lagetfordetteestimatetharblittregnetsommangelfullt (Moksnes1994).Detblealleredepådennetiden antydetenmuligtilbakeganghosartenilavlandet. Mellom1990og2003blebestandenvurderttil1000‐ 3000par,ogbleregnetsomstabil(BirdLifeInter‐ national2004).Grunnlagetfordetteforbausendelave bestandsestimateterhentetfraHusbymfl.(2004),som oppgiratdetunderHekkefugltakseringene(HFT)ble registrert25%nedgangiantalletgjøkregistrertfra 2002til2003,menatnedgangenikkevarsignifikanti perioden1996‐2003.Detersannsynligattallene presenterti«BirdsinEuropeII»forgjøkiNorgeenten skyldesenmistolkningavopplysningeriHusbymfl. 5 000 par 15 000 par (2004)ellertrykkfeilitabellen.Bestandsnedgangenhar avtattnoeinyeretid,noesomfremkommertydeligi resultatenefraTOV‐Eregistreringene(Kålåsmfl.2014). Medenbestandsnedgangpåover4%årligsiden1996 (Kålåsmfl.2014),erdetlikevelrimeligåantaat bestandenkanhagåtttilbakemed25‐50%iløpetav densistetiårsperioden. Datafrasvenskeundersøkelserindikerertettheterpå 0,15‐0,4par/km2ifjellbjørkeskog(størstepartenavden norskebestandenavgjøkhekkernåi,ellerover,tre‐ grensa).Medca.31500km2fjellbjørkeskogiNorge,får vietbestandsestimatpå4725‐12600par.Rundervi dettetalletnoeopp,foråtahøydeforhekkingiandre habitater,kommerviframtilenbestandsestimatpå 5000‐15000par. Hubro Bubo bubo Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Hubroenharenpalearktisk utbredelse,menmangleriSørøst‐Asia).Artenharen fragmentertutbredelse.Deneuropeiskebestandener relativtlitenogestimerttil19000‐38000pari perioden1990‐2000,dabestandenbleregnetsom stabiletterendramatisknedgangiperioden1970‐1990 (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdenglobalebestanden,og1‐2 %avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:Hubroenerfunnethekkendeialle landetsfylker,menersannsynligvisforsvunnetsom hekkefugliFinnmark(Øienmfl.2014).Denermest tallrikikystfylkenefraVest‐Agderognordovertilog medNordland,medmindrebestanderilandetsøvrige fylker.DeleravLurøykommuneiNordlandharenavde tettestekjenteforekomsteneavhubroiEuropaog kommunenhardethøyesteantalletaktivehekke‐ lokaliteterilandet(Øienmfl.2009,2014).Ifleretiårhar detværtantydetatbestandenhargåttdrastisktilbake (f.eks.Hagen1952,Fremming1986,Willgohs1977). BestandsnedgangenvarmesttydeligpåØstlandet,der detpå1920‐talletfantes600‐1100hubrolokaliteter, menhvorkun60‐240avdissefremdelesvarintaktei 1980(Fremming1986).Detharogsåblittobservert nedgangibestandeneavhubroandrestederennpå Østlandet,somiAust‐Agder,Rogaland,Sognog 451 par 681 par Fjordane,MøreogRomsdal,Trøndelagsfylkene,Nord‐ land(innlandslokaliteter)ogTroms(Jacobsenmfl. 2008,Øienmfl.2014). PågrunnavnedgangenibestandenpåØstlandetbledet startetetprosjektiregiavVerdensNaturfond(WWF‐ Norge)derrundt600hubroerblesattutmellom1975 og1989.Østfoldblebenyttetsomreferanseområdefor åkunnevurdereeffektenavutsettingene(Solheim 1994a,Stokke1989,Bakkenmfl.2006).Dødeligheten blanthubroenesomblesattutvarhøy,medover20% avfuglenefunnetdødhvertår,mestpågrunnav kollisjonmedkraftledningerellerelektrokusjon.Ikke alledødefuglerblegjenfunnetogdavarnokdenårlige dødelighetenhøyereenn20%(Grønlien1988,Stokke 1989).Selvomutsettingavhubroførtetil(re)etablering noensteder,erbestandenpåØstlandetfremdeleslav (Heggøy&Øien2014a,Shimmingsmfl.2013). Pågrunnavbekymringomkringdennorskebestanden ogdennegativeutviklingensomblerapportertimange områderblehubrovalgtsom«ÅretsFugl»avNOFi 2008(Øienmfl.2008b).Dennasjonalebestandenbleda estimerttil408‐658par(Jacobsenmfl.2008).Detble sattspesiellfokuspåregistreringavartenvedålytte etterropendefuglerpåvåren,ellerålytteettertiggende ungfuglerpåsensommerenellersøkettersportegni territorieneetterhekketiden.Detbleigangsattet omfattendelandsdekkendekartleggingsprosjektsom 140|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 varteifemår(2008‐2012).Resultatenefrakartlegg‐ ingsprosjektetblepresentertiØienmfl.(2014),som utarbeidetetbestandsestimatpå451‐681par(Tabell 38). Etablertehekkefuglereriutgangspunktetstandfugler, mensungfuglenesprersegutfrareirområdetiløpetav august‐september(Olsson1979).Hubroermerketpå kystentrekkerkorteredistanserennfuglermerketi innlandet.Gjennomsnittsdistansenframerkeplassenfor fuglermerketsomreirungervar38kmiførsteleveårog 43kmiandreleveår(Bakkenmfl.2006). BestandenavhubroiSverigehargåttnedsiden utsettingavfugleravletifangenskapstoppet.Artenble grundigkartlagti2008‐2009ogvaridenperiodenpå ca.470par(Ottossonmfl.2012).IFinlandøktehubro‐ bestandenframtil1990‐talletmenharsidengått tilbake,sannsynligvispågrunnavnedleggingav kommunaleavfallsplasser.BestandiFinlandblei2011 estimerttil1200‐1400par(Valkamamfl.2011). Påvirkningsfaktorer:Årsakenetildenobserverte nedgangenihubrobestandenermange.Blantannetkan følgendesannsynligeellerpåvistefaktorerpåvirke bestandennegativt:forfølgelse,forstyrrelse,dødsom følgeavstrømgjennomgang,kollisjonmedstrøm‐ ledninger,kollisjonmedtrafikk,opptakavgiftstofferfra åte,matmangel,gjengroingoginteraksjonermedandre fuglearter(Jacobsen&Gjershaug2014).Enavde viktigstedødsårsakenehoshubroerstrømgjennomgang frahøyspentmasteravmiddelsvoltstyrke,noesom gjenspeilesidødsårsakenhosringmerkedeindivider (Bakkenmfl.2006). Inyeretidharandretruslersomhyttebyggingielleri nærhetenavhubrolokaliteter,forstyrrelserfraøkt menneskeligferdsel,veibyggingogbyggingavandre strukturersomf.eks.vindmøllerogtilhørende infrastrukturførttilenrekkekonfliktersidendissekan påvirkehubroenpåennegativtmåte.Artenersåpass sårbaroverforforstyrrelserunderrugeperiodenog mensungeneersmåatdelettkangiopphekkingenog deterderforviktigåholdesegunnahubrolokaliteteri dennesårbareperioden.Somtoppredatorharhubroen værtspesieltutsattformiljøgifter.Gjengroingav hubroensjaktområderkangjøreområdeneuegnetsom jakthabitat.PåHelgelandskystenerdetregistrertat sauerofteliggerilyvedberghyllersomhubroenhar bruktsomreirlokalitetellersompotensielteregnet somreirlokalitet(egneobservasjoner).Påmange holmergårsåkaltevillsauerpåbeiteåretrundt,noesom kanføretilkonfliktmedhubroen. Hubroenforetrekkeråjakteetterbyttedyriåpent terreng.Imangeområderbegynnerlandskapetågro igjensomfølgeavendringerilandbruket.Foråavbøte gjengroingsproblematikkensomfølgeavopphørav skjøtselkandetværenødvendigmedtiltaksomfjerning avbuskerogkrattienkelteområder. Relevantestudier:Etterdetfemårigekartleggings‐ arbeidetiperioden2008‐2012harNOFstartetet overvåkingsprosjektifireregionerfraogmed2013som enoppfølgingavdennasjonalehandlingsplanenfor hubro(Direktoratetfornaturforvaltning2009b).Disse overvåkingsområdeneliggeriRogaland,Hordaland, TelemarkogAust‐Agder.NOFslokalavdelingiRanai Nordlandharkartlagtforekomstenavhubropå Helgelandsidensluttenav1980‐tallet(Norsk OrnitologiskForeningavd.Nordland2004),medsærlig fokuspåbestandeniSolværøyene/SlenesetiLurøy kommune.ItilleggtildefireområdeneiSør‐Norgesom NOFovervåker,foregårdetogsåovervåkingiSolvær‐ øyene/SlenesetiregiavHøyskoleniHedmark.Norsk instituttfornaturforskning(NINA)harogsåunder‐ søkelseridetteområdet,særligiforholdtilunder‐ søkelseravfarenforelektrokusjonavhubro(OPTIPOL‐ prosjektet).Detteinkludererogsåundersøkelserav byttedyrvalg,ringmerkingogsatellittsporingav merkedeindivider. NOFdriverundersøkelseravhubroensterritoriebruki ulikehabitattypervedhjelpavGPS‐basertesatellitt‐ sendereiflerefylker.I2014blesjuvoksnehubroer påsattslikesatellittsendereiAust‐AgderogVest‐Agder. ITrøndelagsfylkeneharNOFetprosjektmedanalyser avhubroensbyttedyr.Tilnåermerenn30000byttedyr analysertfraulikehabitattyper(Bangjord&Obuch 2014).Iflerefylkerharkartleggingavhubroblitt videreførtogsåetteratNOFslandsdekkendeprosjekt bleavsluttet,blantannetiHordaland(Husebø& Steinsvåg2013). 141|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 38. Bestandsestimat for hubro i Norge. Minimumstall indikerer antatt etablerte hekkepar, mens maksimumstall indikerer sannsynlige og mulige hekkepar for de respektive fylkene. Tabellen er hentet fra Øien mfl. (2014). Hubro Min Maks Trend År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 0 60 30 50 25 10 50 110 35 14 15 0 6 15 20 1 10 2 5 80 50 80 35 20 80 150 60 18 20 0 10 25 30 1 15 0/- (?) 0 (?) 0 (?) ? - (?) 0 0 (?) 0 (?) 0 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 2008-2013 Norge 451 681 Forrige estimat 408 658 0 (?) - (?) ? 0 - (?) 2008 Kilde Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Øien mfl. 2014 Jacobsen mfl. 2008 Hubroens bestandsstørrelse i Norge har i lang tid vært et omdiskutert tema. Det synes imidlertid å være enighet om at estimatene som ble publisert på 1990-tallet var for høye. I 2014 ble den norske bestanden anslått til 451-681 par. © Karl-Otto Jacobsen 142|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Snøugle Bubo scandiacus Hekkebestand: Globalforekomst:Snøuglaharensirkumpolar utbredelse,ogerknyttettiltreløstundraellerhøyfjells‐ vidderiFennoskandia,Russland,Alaska,Canada,Grøn‐ landogIsland(Solheim1994b).Artenhekkeruregel‐ messig,ogbestandenfluktuererbetydelig.Antall hekkendeparvariereravhengigavmattilgang,spesielt pålemenarterLemmusspp.(Heggøy&Øien2014a).Det seruttilåværeenfellesfennoskandisk‐russiskbestand (Fennoskandia–NovajaSemljaogTajmyr).Nye metoderforåberegnebestandsstørrelsenderverdens‐ bestandenerdeltoppidelpopulasjoner(såkalte«loose boids»)girenfennoskandisk‐russiskbestandpå2000‐ 3500par,avenverdensbestandpårundt14000par (Potapov&Sale2012).Detteestimateternærtdetsom bleforeslåttavMarthinsenmfl.(2008)basertpå genetiskestudier.Enverdensbestandpå14000parer mindreenn10%avestimatetpublisertiRichmfl. (2004)ogsomderetterblebruktavBirdLifeInter‐ national(2004). ForekomstiNorge:Snøuglaerdenstørsterovfugleni høyarktiskestrøk,meniNorgemådendeleplassenmed flereandrestorerovfuglersomjaktfalk,havørnog kongeørn.Ihekketidabestårsnøuglasdietthoved‐ sakeligavlemenogandresmågnagere,menved knapphetpådissebyttedyrene,kandeogsåihekke‐ tidenjaktepårelativtstorefugler.Omvinterener mellomstorefugler(f.eksryperogsjøfugler)sannsynlig‐ visdenviktigstenæringen.Forågåtilhekkinger imidlertidgodtilgangpåsmågnagereviktig,ogtidligom vårenkandeleggeutpåvandringerpåflerehundremil foråfinneområdermedhøynoktetthetavsmågnagere. Snøuglavarenregelmessig(menfåtallig)hekkefugli Norgeframtil1980‐tallet.Artenhekketiegnethabitat fraFinnmarkinordtilDovrefjellogHardangerviddai sør.DetsørligstehekkefunnetblegjortiSetesdalheiene iAust‐Agderi1933(Bengtson&Pfaff1996).Snøugla harblittsjeldneresomhekkefuglidesenereåreneog nedgangenblirsattisammenhengmedperiodevis bortfallavsmågnagersyklusenedesistetiårene. Inyeretidhaddedetfremtil2011blittregistrertet tosifretantallhekkendeparkuniårene1974(13par), 1978(minst28par)og1985(20par).I2011vardet sværtgodforekomstavlemenifjellområderoverhele landet,ogdettebledetbestehekkeåretforsnøugle siden1978.Minst43parhekketellergjordehekke‐ forsøkdetåret.I2015bledetpåvistioverkantav20 hekkingeriNord‐Norgeogtilsammen56iFenno‐ skandia(datafradetnorskesnøugleprosjektet–Norsk OrnitologiskForening,Norskinstituttfornatur‐ forskning,Agdernaturmuseumogbotaniskehage).Selv omartenantakeligikkehekkerårligiNorge,blirdet < 100 par rapportertsnøuglerhvertår,deflestefraNord‐Norge (Jacobsenmfl.2011).Allekjentehekkefunndesiste30‐ 40åreneharværtvedlokaliteterivåretrenordligste fylker,særligiFinnmarkogTroms.I«BirdsinEurope II»(BirdLifeInternational2004)bledetpublisertet bestandsestimatpå0‐5parforNorge.Etterdetstore snøugleåreti2011erdetklartatdetteestimateterfor lavt.Etbestandsestimatpåinntil100parsomforeslått avJacobsenmfl.(2014)eråpenbartmerriktig. GenetiskeanalyserharvistennærsammenhengiDNA‐ sekvensermellomsnøugleriNord‐Amerika,Fenno‐ skandiaogSibir,noesomforsterkerhypotesenomat snøugleneharenstørrefellesbestandmedenbetydelig utvekslingavgenmateriale(Marthinsenmfl.2008). SnøuglerutstyrtmedsatellittsendereiNorgei2007og 2011harforflyttetsegmyeframogtilbakemellom NorgeogRusslandsidenmerking,ognoensålangtøst somTajmyrhalvøya(Solheimmfl.2008,Jacobsenmfl. 2010,2014).Noensnøuglersommedsatellittsendere harreturnerttilettidligerehekkeområdeisenere sesonger,mensandreikkehargjortdet(Jacobsenmfl. 2014).Dettekanhasammenhengmedatindividene hekkerpådeførsteegnedestedenedernærings‐ tilgangenergod.Kjønnsforskjelleritrofasthettil hekkeområdeneerimidlertiddokumenterthosandre uglearter(Sonerudmfl.1988,Hipkissmfl.2002). DetharværtfåhekkingeriSverigesiden1982pågrunn avfraværavgodelemenår,medminsttohekkingeri 2001,énhekkingi2004ogénhekkingi2005(Ottosson mfl.2012).Detblefunnettrereirimidt‐Sverigei2011 somvardetførstegodelemenåretilandetpålangtid (Jacobsenmfl.2014),ogi2015hekketdetminst23par iNord‐Sverige(Detsvenskefjälluggleprojektetpers. medd.).INord‐Finlandbledeti2011funnettilsammen 10reir(Jacobsenmfl.2014),ogi2015bledetogså påvist10par(Metsähallituspersmedd.).Snøugla hekketogsåiFinlandi2007,dadetvartobekreftedeog sjumuligehekkefunn(Valkama2011). Påvirkningsfaktorer:ForekomstenavsnøugleriNorge (ogellersiartensutbredelsesområde)erheltavhengig avtilgangtilentensmågnagere(ihekketiden)ellertil fuglersomryper(spesieltivinterhalvåret,menogsåom sommerensomalternativtbytteimangelpåsmå‐ gnagere).Næringssviktførertilatartengiropphekke‐ forsøk.Mangelpåregelmessigesvingningerismå‐ gnagerbestandeneidesistetiåreneutenhyppigetopper gjørdetvanskeligåforutsenårdetnestegodesnøugle‐ åretinntreffer.Imidlertidkandetnåseutsomomde sykliskesvingningeneismågnagerbestandeneeriferd medåetableresegpånyttDeterfleredokumenterte funndervoksnesnøuglerharbittpredatertavandre 143|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 rovfugler,ogdetkannevnesflereartersomhar predatert,ellersannsynligviskanpredatere,voksne snøugleriNorge:kongeørnAquilachrystaetos,jaktfalk Falcorusticolus,vandrefalkF.peregrinusoghubroBubo bubo.HavørnHaliaetusalbicillakansannsynligvis predatereunger.BådeiNorgeogiFinlandbledeti 2011funnetsnøuglehunnersomhaddeblittsåhardt angrepetavinsekter(Simuliidae)atdevaruteavstand tilårugeellervarmeungene(Solheimmfl.2013). Deterfleremenneskeskaptefaktorersomkanpåvirke snøuglerpåennegativmåte.Artenersårbarfor forstyrrelserirugefasen.I2011bestemtesvenske myndigheteråsperreavetområdederdethekket snøuglerforåbeskyttefuglenemotforstyrrelserfra fotograferogornitologer,slikatuglenekunne observerespåtryggavstand(Lind2011).Deterantatt atetforstortjaktuttakavryperiNorgereduserer tilgangenpåbyttedyromvinterenforsnøugla,ogvil kunnepåvirkevinteroverlevelsenogogsåkondisjonog mulighetforågjennomførehekking(Jacobsenmfl. 2014).Ienundersøkelseavdødsårsakhossnøugleri AlbertaiCanadafantKerlinger&Lien(1988)athele66 %av71dødeuglerhaddeomkommetsomfølgeav kollisjonermedulikekonstruksjoner/objekter,ogatde resterendeentenhaddeblittskutt,døddavstrøm‐ gjennomgang,sattsegfastifiskeredskapellerdøddav sult.Detharblittbeslaglagtsnøuglersomerskutt ulovligiNorgebådepå1980‐talletogi2000.Snøugler bleogsåistorgradtattsombifangstifjellrevfelleri Russlandpålovligvisframtil1990‐tallet.Eggsamling vartidligereutbredtførdetbleulovligogiFinlandble eggsamlingansettåhaværtenavhovedårsakenetilat artenblesjelden(Mikkola1983).Detforekommer imidlertidfortsattulovligeggsamling,oginyerebeslag hosfaunakriminelleiSverigeerdetfunnetkullfra snøugle.Deterbekreftetatdetblegjort(mislykket) forsøkpååplyndredetohekkingeneiSverigei2011før detbleiverksattovervåkingavreirene. Klimaendringersommedførerendringeriegnethabitat forhekkingognæringssøksomfølgeavforflytningav tregrensen,forventesåhanegativinnvirkningpå snøuglebestanden.Dårligværsomregn,vind,eller snøbygerkanhafatalefølgerforhekkingen,særlighvis detteskjerikombinasjonmedmenneskeligefor‐ styrrelser.Regnogisingomvinterenpåvirkersnø‐ kvalitetennegativtogreduserersmågnagernes mulighetforåoverleveogreprodusereundersnøen.I 2011bledetpåvisttapavetheltungekulliFinnmarkpå grunnavenkombinasjonavkraftigregnoglave temperaturer(Jacobsenmfl.2011). Relevantestudier:Siden2005harDetnorskesnøugle‐ prosjektetovervåkethekkendesnøugleriNorge, primærtiNord‐Norge.Detnorskesnøugleprosjekteteret samarbeidmellomNorskOrnitologiskForening(NOF), Norsknstituttfornaturforskning(NINA)ogAgder naturmuseumogbotaniskehage(ANM).Måletmed prosjekteteråfåbedrekunnskapombestandsstatus, habitatbrukogforflytningerhosfennoskandiskesnø‐ ugler.Flereindividerharblittringmerketognoenav disse(18hunnerog4hanner)harfåttpåmontert satellittsendere.Øktkunnskapomforflytningerhos snøuglerogomartensbiologiforøvrigerhelt nødvendigforåkunneforvaltebestandenavsnøuglepå bestmuligmåte.I2014bledetblepublisertenrapport omkunnskapsstatusogtrusselfaktorerforsnøuglei Norge(Jacobsenmfl.2014). Antallet hekkende snøugler i Norge varierer kraftig i takt med sykliske svingninger i smågnagerbestandene. © Tomas Aarvak 144|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Haukugle Surnia ulula Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Somhosdeøvrigeugleartenefluktuererbestandenav haukugleitaktmedsvingningeribestandeneav byttedyr.Haukuglaerdessutennomadisk,ogforetar forflytningeriforholdtilmattilgangen.Bestandeni Norgeblevurderttil1000‐10000pariperioden1970‐ 2002(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational 2004).IfølgeHeggøy&Øien(2014a)finnesdetingen 1 000 par 10 000 par godeoppdatertebestandsestimaterforarten,men bestandenkanhagåtttilbakesomfølgeavdårligere næringstilgang(mindreutpregedeogmeruregel‐ messigesvingningerismågnagerbestandene).Imangel oppdatertedatafordennorskebestandsstørrelsen,har vivalgtåbeholdedetforrigeestimatetfordennorske bestanden. Den norske haukuglebestanden er antatt til å svinge mellom 1 000 og 10 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien Spurveugle Glaucidium passerinum ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavspurveuglebleanslåtttil 2000‐6000pariatlasperioden1970‐1990(Gjershaug mfl.1994).SomfølgeavopplysningerfraGeirSonerud blebestandsestimatetoppjusterttil5000‐10000pari 5 000 par 10 000 par perioden1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Det finnesingenoppdatertedatapådennorskebestands‐ størrelsenforspurveugle,ogbestandsutviklingener ukjent(Heggøy&Øien2014a). Kattugle Strix aluco Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavkattuglebleunder atlasperioden(1970‐1990)vurderttil10000‐30000 par(Gjershaugmfl.2004).Bestandsestimatetble nedjusterttil2500‐6000pari2002‐2003somfølgeav nyereopplysninger(BirdLifeInternational2004). 2 500 par 6 000 par Bestandsestimatetfra2004varbasertpåkvantitative data.Detfinnesingennyereoppdateringpåbestands‐ størrelsen,mendenseruttilåværestabil(Heggøy& Øien2014a). 145|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Slagugle Strix uralensis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Slaguglaharenpalearktisk utbredelseogfinnesidetnordligebarskogbeltetfra NorgeivesttilJapaniøst.DenfinnesogsåiSørøst Europa(Solheim1994c).Deneuropeiskebestanden bleestimerttil53000‐140000pari1990‐2000,og bleregnetsomstabil(BirdLifeInternational2004). Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:SlaguglaeriNorgekunfunnet hekkendeideøstligebarskogområdeneiHedmarkog iNord‐Trøndelag.Gjershaugmfl.(1994)estimerte dennorskebestandenavslagugletil10‐50par.I2002 bledennorskebestandenestimerttil1‐12hekkende par(BirdLifeInternational2004). Ca.300hekkekasserforslagugleharblittsattuti Hedmark(iTrysil,Elverum,Åsnes,VålerogKongs‐ vinger),samtrundt150iVärmlandogDalarnai Sverige.Tankenbakdeførstekassenesomblesattut 15 par 20 par varålageenkorridormellomhekkeområderiSverige ogegnedehekkeområderiHedmark(Nyhusmfl. 2005)foråforsøkeåfåenøktetableringpånorsk sideavgrensen.Dettegaresultater,ogantallpari HedmarkøktefrakunénkjenthekkingiÅsnes kommuneiperioden2001‐2004,tilnipari2011, fordeltpåkommuneneTrysil,Elverum,Åsnesog Kongsvinger(Nyhus&Solheim2011).Tiparhekketi Hedmarki2013(Heggøy&Øien2014a),ogi2014ble rekordenslåttmed14hekkingerifylket(Myklebust 2014).I2011bledetogsåforførstegangsiden YngvarHagenshekkefunnpå1940‐tallet(Hagen 1952),igjenpåvisthekkingiLierneiNord‐Trøndelag (Reinsborgmfl.2012).Slaguglaerogsåobserverti hekketidenandrestederutenomdetkjentekjerne‐ områdetpåØstlandet,f.eks.iPasvikiFinnmark (Artsobservasjoner2014),ogdetersannsynligatdet hekkernoenparilandetsomikkebliroppdageteller somikkeblirinnrapportert. Den lille norske hekkebestanden av slagugle er i økning, men er fremdeles begrenset til noen få titalls par. Artens kjerneområde i Norge er i Hedmark, hvor et storstilt kasseprosjekt trolig har bidratt til veksten i det som etterhvert ser ut til å kunne betraktes som en etablert hekkebestand. © Ingar Jostein Øien 146|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ISverigeharhekkebestandenavslagugleøktiden sørligedelenavutbredelsesområdetpågrunnavstor‐ stiltopphengingavhekkekasser,mensdensannsynlig‐ vishargåttnedinordsomfølgeavskogbruk.Bestanden blei2012vurderttil2700par(Ottossonmfl.2012). BestandenavslagugleharøktiFinlandogblei2011 estimerttil2500‐4000par(Valkamamfl.2011).Vi vurdererdennorskebestandenavslagugletilåvære mellom15‐20parogatdenfortidenerøkende. Påvirkningsfaktorer:Registrertehekkingeravslagugle forventesåvariereitaktmedsvingningerismågnager‐ bestandene,menetablerteparholdersomregeltili territorietselvomdeikkehekker.Forholdeneforslag‐ uglaiHedmarkharsannsynligvisbedretsegpågrunn avopphengingavhekkekasser,ogdettekanindikereat erdetermangelpåegnetenaturligehekkeplasser.Siden slaguglenebrukerdensammehekkelokaliteten gjennomflereårerdetviktigåtahensyntilartenved hogstogblantannetunngåfjerningavgamlestoretrær sompåsiktkanblinaturligehekkeplasser. Relevantestudier:Detharværtenøkningifeltaktivitet foråleteetterhekkendeslagugleriHedmarkdesiste årene,bådevedålytteettersyngendeindividerogvedå sjekkekjenterovfuglreiroghekkekasser.Informasjon omreproduksjonblirinnsamletveddekassenesomhar påvisthekking,ogungeneblirringmerket(Nyhus& Solheim2011). Lappugle Strix nebulosa Hekkebestand: Globalforekomst:Lappuglaharensirkumpolar utbredelse,oghekkeribarskog(Sonerud1994).Den europeiskebestandenvarrelativtstabiliperioden 1970‐2000på2100‐6700par,derav0‐10pariNorge (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdenglobalebestanden,og inntil3‐4%avdeneuropeiske. ForekomstiNorge:Lappuglahekkerigamle,brukte rovfuglreir(foreksempelmusvåkButeobuteo,vepsevåk PernisapivorusellerhønsehaukAccipitergentils).I nyeretidhardenogsåbegyntåtaibrukkunstigereir‐ plattinger(Bergmfl.2011).Igodeårkanparenehekke relativtnærhverandre(Bergmfl.2011,Berg2013). ArtenharhekketregelmessigiPasvikiFinnmark,med hele14reirfunneti1904(Haftorn1971).Deterogså etthekkefunnfraMålselviTromsi1979(Johnsen& Rolstad1979,Strannmfl.1985).Siden1989erdenogså funnethekkendeiTrysiliHedmark(Foyn&Blæstad 1989,Bækken&Bjørkeli1990). Enutvidelseavhekkeutbredelsenavartenmotsøri SverigebleetterfulgtaventilsvarendeøkningiNorge, ogdetteansesåværeenforflytningavsørgrensenav hekkeutbredelseniNorgehellerennnomadiskeforflyt‐ ninger(Solheim2009,2014).OgsåellersiFennoskandia ogiØst‐Europaharlappuglautvidetsittutbredelses‐ områdemotsørogvestdesisteårene(Ławickimfl. 2013). LappuglablepåvisthekkendeiElverumkommunei Hedmarki2010medtrehekkefunn(Berg2010).I2011 bledetfunnet22hekkendepariHedmark(Bergmfl. 2011),ogmensdeti2012ikkeblepåvistnoen < 70 par hekkingerpågrunnavsammenbruddismågnager‐ bestandene,bledeti2013funnethele30hekkendepar ifylket(Heggøy&Øien2014). Smågnagerbestandenhaddebegyntåtasegoppmen varfortsattpåetlavtnivåi2013.Mangeungerdødei reirenei2013.Determuligatlappugleneetablertesegi områdetunderdegodesmågnagerårene2010og2011 ogbleigjeniområdet(Berg2013).Detvarforventetat 2014kunneblietgodtårforuglerogandrerovfugler etteratdetblepåvistoppgangismågnagerbestandenei Hedmark.Detteåretbleetrekordårforhekkingerav arteniHedmarkmedhele62dokumentertehekkingeri fylketogitilleggbledetregistrerténhekkinginabo‐ fylketOppland(Myklebust2014).Tilsammenbledet produsert130‐140ungerfrade63kjentereirenei 2014.Deflesteparenebenyttergamlereiravmusvåkog hønsehauk,menogsåkunstigeplattingerertattibruk, ogca.enfjerdedelavhekkingenei2014varislike kunstigereir.I2015kollapsetsmågnagerbestanden,og detbleikkepåvistenenestehekkingiHedmarkdette året(Solheimmfl.2015a). DeflestehekkingeneiHedmarkharværtiElverum kommune,menogsånoeniRingsaker,Åmot,Trysil, Løten,StangeogValer(Bergmfl.2011,Berg2013).Selv omdetersannsynligatdetogsåhekkerlappuglersom ikkeharblittoppdagetiområdet,harmanlikevelen temmeliggodoversiktoverantallparikjerneområdet. DeterfåkjentehekkingerfraPasvikinyeretid.En muligårsakeratdetermangelpåegnedereirplasser. Detblesattopp20kunstigeplattformeri2012ihåpom åfålappugletilåtaibrukdem(Heggøy&Øien2014a, RoarSolheimpersmedd.).Enkelteårinnrapporteres detrelativtmangeobservasjoneravlappugleiPasvik 147|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 bådeiogutenomhekkesesongen.Selvomdetikke foreliggerkonkretehekkefunndesistepartiårene (Artsobservasjoner2014)erdet,basertpårapporterte funn,sannsynligatdetkanhekkeenkeltepariPasvik, muligensinntil5par. Deterogsåstorevariasjoneriantallhekkingerivåre naboland,medetbestandsestimatpå400pariSverige (Ottossonmfl.2012)og300‐1500pariFinland (Valkamamfl.2011).BestandennordøstiSverigehar gåtttilbakemensartenharutvidetutbredelsenmotsør ilandet.Vivurdereratdennorskebestandenavlapp‐ ugleerøkende,ogdenfortidenbeståravinntil70par. Påvirkningsfaktorer:Bestandenavlappuglepåvirkes avsvingningerismågnagerbestandene.Reirenehosde artenesomlappuglebrukergamlereirav(musvåk, vepsevåkoghønsehauk)byggesistoregamletræroger dermedpåvirketavhogst. Relevantestudier:Detforegårkartleggingogover‐ våkingavlappugleneiHedmark,bådevedålytteetter ugleneogvedåsjekkerovfuglreirogutsattehekke‐ plattinger.Ungeproduksjonenireireneblirregistrertog bådevoksnefuglerogreirungerblirringmerket.Iet samarbeidsprosjektmellomNOFogAgderNatur‐ museumbledetsattpåsatellittsenderepåtolappugle‐ hunneriHedmarki2014(Solheimmfl.2015b).Dethar ogsåblittsattpåVHF‐radiosendereitidligeresesonger (Bergmfl.2011,Berg2013). I likhet med slagugla har lappugla etablert seg som hekkefugl i de store barskogområdene i Hedmark de siste årene. Brukte rovfuglreir og oppsatte hekkeplattinger er populære hekkeplasser. © Ingar Jostein Øien Hornugle Asio otus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavhornugleblevurderttilåværemellom 1000og10000parunderatlasperioden1970‐1990 (Gjershaugmfl.1994),ogdetsammeestimatetblebrukt i«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational1994). DessverrefinnesdetlitedatafraNorgesomunder‐ byggerdetteestimatet.Densvenskebestandenavhorn‐ ugleerestimerttil2605‐14565par(Ottossonmfl. 2012),mensdenfinskebestandenerestimerttil2000‐ 10000par(Valkamamfl.2011).SverigesogFinlands 1 500 par 8 000 par landarealerpåhhv.450300km2og337000km2.Horn‐ uglaerutbredtsomenforholdsvisvanlighekkefuglover hhv.ca.⅔og½avdisselandeneslandareal(Ottosson mfl.2012,Valkamamfl.2011),noesomgirgjennom‐ snittligetettheterpåca.0,01‐0,06par/km2.Antarviat hornuglaerutbredtsomhekkefuglmedtilsvarendetett‐ heterinoeunderhalvpartenavNorgesareal(40%),gir detteenbestandpå1300‐7800par,noesomkan avrundestil1500‐8000par.Hvorvidtdetteer 148|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 realistiskervanskeligåsi.Uansettvariererbestanden hosennomadiskartsomhornuglemyemellomår.Data forbestandsutviklingiNorgemangler,menartens utbredelseertilnærmetuendretdesiste30årene (Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl.1994). Jordugle Asio flammeus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Jorduglaerennomadiskartmedstoresvingningeri bestanden.Bestandenavjorduglebleestimerttil 1000‐10000parbådeunderatlasperioden1970‐1990 ogi«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational1994, Gjershaugmfl.1994).Denøvregrensenavintervallet blei2014vurderttilåværeforhøy(Heggøy&Øien 2014a).Viharikkehargodedatapåbestandsstørrelsen Perleugle Aegolius funereus ? 5 000 par ellerbestandsutviklingeniNorge.ISverigeerhekke‐ tettheterpå0,01‐0,1par/km2myrmarkdokumentert. Enbestandsnedgangharogsåblittobservertdesiste30 åreneiSverige(Ottossonmfl.2012).Påbakgrunnav svensketetthetsdataantarviatdennorskebestanden sannsynligvisliggeriintervallet1000‐5000pa Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BestandenavperleugleiNorgebleestimerttil2000‐ 10000pariGjershaugmfl.(1994).Tiårsenereble bestandenvurderttil2000‐20000par(BirdLifeInter‐ national2004).Estimatetfra2004varbasertpåtett‐ hetsdataiegnedehabitater(Heggøy&Øien2014a). BestandenehargåtttilbakeibådeSverigeogiFinland (Ottossonmfl.2012,Korpimäki&Hakkarainen2012), ogdeteringentingsomsieratsituasjonener 1 000 par 2 000 par 15 000 par annerledesiNorge(Heggøy&Øien2014a).Selvomdet ikkeergodedatapåbestandsutviklingeniNorge,tilsier denpåvistenegativebestandsutviklingenivårenabo‐ landatdenøvredelenavestimatetsannsynligvisbør justeresnoened.Imangelpåtetthetsdataogtrenddata fraNorge,vurderervibestandentilåliggeinnenfor intervallet2000‐15000par. Nattravn Caprimulgus europaeus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:NattravnenerutbredtiEuropaog RusslandøstovertilBaikalsjøenogMongolia,ogfinnes ogsåiIranogvestligedeleravNord‐Afrika(Solheim 1994d,Cleere&Nurney1998).Europautgjøroverhalv‐ partenavartensglobaleutbredelse.Bestandenhar gjennomgåttenkraftignedgangbådeiantallog utbredelseoverstoredeleravEuropasiden1950‐tallet (Hoblyn&Morris1997).Nedgangenfortsatteiet langsommeretempoiperioden1990‐2000,da bestandenbleestimerttil470000‐1000000par (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:INorgehekkernattravnenhoved‐ sakeligpåØstlandet,spesieltidekystnærefylkene,men ogsåiinnlandet(OpplandogHedmark).Motvest hekkerartensålangtsomtilVest‐Agder.Nattravnen hekkeritørre,åpnelandskapstyper,ogiVestfoldog 715 par 1 225 par Østfolderdeviktigstehekkeområdenedominertav småkupertskoglandskapmedknauserogkollersomer bevokstmedskrinn,åpenfuruskog.Nattravnenkan ogsåutnyttetørrefurumoermedspredtstiltefrøtrær, hogstflater,storerydningeroggamlebrannfelt,gjerne medrøsslyngoginnslagavbjørkBetulapubescensog ospPopulustremula(Solheim1994d).Etfellestrekkfor lokalitetersombleundersøktiBuskerudvaratdevar soleksponerte,tørreogskrinne,ogbevokstmedfurui varmesørevendteellervestvendteåseroglier(Stue‐ flotten2004b). Nattravnhannenepatruljerergrenseneavterritoriene sinetidligihekkesesongen,derdeforetarenspillflukt. Selvomnattravnenssangerlettgjenkjennelig,kan artenværevanskeligåregistrere,ogdetertidkrevende åoppsøkelokaliteterderartenspillermidtpånatta. Artensgodekamuflasjegjørdetogsåsværtvanskeligå 149|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 leteetterrugendeindivider,såkartleggingermåbasere segpåantallspillendehanner. MyetyderpåatbestandenavnattravniNorgehadde gåtttilbakeførhekkefuglatlasprosjekteti1970‐og 1980‐årene,bådeiantallogiutbredelse.Tidligerevar nattravnenvanligiindredeleravØstlandet,ogpå sluttenav1800‐talletfantesartenheltnordtilDovre‐ fjell(Solheim1994d).I«Norskhekkefuglatlas»ble bestandsstørrelseniNorgeanslåtttilåværeiintervallet 100‐1000par(Gjershaugmfl.1994),mensdentidligpå 2000‐talletbleanslåtttil140‐400hekkendepar(Bird‐ LifeInternational2004).BestandsestimatetiGjershaug mfl.(1994)erikkebasertpådetaljundersøkelser. Estimatetpå140‐400presenterti«BirdsinEuropeII» varbasertpåfylkesviseestimater(BirdLifeInter‐ national2004),mengrunnetbegrensetkunnskapoget dårligeredatagrunnlagvartallenetidligpå2000‐tallet åpenbartforlaveiflerefylker. DeflestehekkendepareneiNorgefinnesilavlands‐ områderpåØstlandetogpåSørlandet,spesieltrundt Oslofjorden,ogmeddenhøyestetettheteniØstfold.Ien undersøkelseutførti2010iHaldenogAremark kommunerbledetfunnetminst104territorier,ogdet bleantattåvære120territorierietbegrensetområde påca.60km2(KjetilHansenpers.medd.).Nattravnen harenspredtforekomstiBuskerud,menmedensterk konsentrasjonavpariHurum(Stueflotten2004b).I innlandsfylkenepåØstlandeterartenfåtallig,medkun inntilfemparhveriHedmarkogOppland(Tabell39).I Vest‐Agdererartenkonsentrerttilkystnæreområderi denøstligedelenavfylket(Artsobservasjoner2014). Detfinnessåledesminst30syngendehanneriområdet Kristiansand‐Søgne,mensågodtsomingenvestfor dette(SvenRislaapers.medd.). Nattravnen er, som navnet tilsier, nattaktiv, og kartlegging av arten forutsetter at man er ute om natten for å lytte etter spillende hanner. Nyere undersøkelser i Norge har avdekket relativt høye tettheter av arten i enkelte områder, og det er svært sannsynlig at artens bestandsstørrelse hos oss har vært, og kanskje fremdeles er, undervurdert. © Gunnar Numme EtterenlangvarigbestandsnedgangiSverigehar situasjonennåsnudd,ogutviklingenidetsistetiårethar værtpositiv.Bestandenblei2012estimerttilrundt 7300pariSverige(Ottossonmfl.2012).Bestandeni 150|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Finlanderogsåøkende,ogblei2011anslåtttil3000‐ 5000par(Valkamamfl.2011).Basertpåoppdatert fylkesvisinformasjon,vurderervidennorskebestanden avnattravnidagtilåværemellomca.715og1225 spillendehanner(Tabell39). NattravnenovervintreriAfrika.Deteringenfunnav norskmerkedenattravnerfratrekkrutenellerover‐ vintringsområdene(Bakkenmfl.2006).Størstedelenav bestandenavnominatunderartenC.e.europaeusover‐ vintrerideøstligeogsørligedeleneavAfrika,mennoen overvintrerogsåiVest‐Afrika(Cleere&Nurney1998, Wernhammfl.2002). Påvirkningsfaktorer:Nattravnenkanværeutsattfor menneskeligeforstyrrelser.Bestandsnedgangensom bleobserverti1970‐og1980‐åreneerantattåskyldes habitatendringerogreduserttilgangtilinsektersom følgeavbrukavpesticider(Solheim1994d).Artener ogsåutsattforåblipåkjørtavbilernårfuglenesetter segpåveieneomnatta(Christensen&Eldøy1988). ForholdeneiovervintringsområdeneiAfrikakanogså påvirkenæringstilgangogoverlevelsehosnorske hekkefugler. Relevantestudier:Stueflotten(2004b)undersøkte vegetasjonoggeologiskeforholdvednattravnlokaliteter iBuskerud.KjetilHansen(pers.medd.)kartlaantall spillendehannerietbegrensetområdeiHaldenog Aremarkkommuneri2010.Detforegårnoering‐ merkingavartenikjentehekkeområderoglangsde fastetrekkrutene,menantalletmerkedefuglerårliger ikkespesielthøyt(bl.a.Bakkenmfl.2006).Artens kryptiskelevesettogenfantastiskgodkamuflasje medføreratmerkingavreirungerersværtvanskeligog tidkrevende. Tabell 39. Fylkesvis bestandsoversikt for nattravn i Norge. Nattravn Min Maks År Kilde Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 20 100 30 15 50 0 1 100 400 50 150 100 20 100 1 5 200 600 2000-2013 2013 2013 2011-2013 2004 2014 2013 2005-2014 2014 LRSK Vest-Agder og Sven Rislaa pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 Stueflotten 2004a LRSK Oppland pers. medd. Arnfinn Tøråsen pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. Norge 716 1 226 Forrige estimat 140 400 1990-2002 BirdLife International 2004 Tårnseiler Apus apus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tidligerehardennorskehekkebestandenavtårnseiler blittanslåtttil10000‐100000par(Gjershaugmfl. 1994,BirdLifeInternational2004).Viharnåberegnet dennorskebestandenutfratetthetsdatafraandre studier,ogharidennesammenhengtattutgangspunkti oppgittetettheteribebyggelse(8‐16parkm2)ogi jordbruksområder(1,2‐3,4par/km2)(Ottossonmfl. 2012).Viharca.2850km2bebyggelseiNorge,ogca. 11000km2jordbruksland.Regnestykketgirtroligetlitt 35 000 par 75 000 par forhøytestimat,såviharnedjustertdettenoeforåta høydeforujevnfordelingilandet,ogatdetikkefinnes bygningersomeregnetsomhekkeplassforartenover alt.Vivurdererderforbestandentil35000‐75000par. Detteestimateterinnenforintervalleneitidligere bestandsestimaterfortårnseileriNorge.Norske hekkefugltakseringertyderpåatbestandenav tårnseileriNorgeharværtrelativtstabiliperioden 1996‐2013(Kålåsmfl.2014). 151|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Isfugl Alcedo atthis x Hekkebestand: Isfuglenersværtfåtallig,ogblirikkepåvistsomhekke‐ fugliNorgeårlig.Gjershaugmfl.(1994)vurderteden norskebestandenavisfugltil0‐10par.I«Birdsin EuropeII»(BirdlifeInternational2004)ble Vendehals Jynx torquilla ? hekkebestandenestimerttil0‐5par.Basertpå opplysningerfraNSKFogobservasjonerlagtinni Artsobservasjoner,vurderervibestandentilfortsattå værepåmindreenn5par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Vendehalsenharentranspalearktisk utbredelse,fraNordvest‐AfrikaogVest‐Europaog østoverietbeltetilMandsjuriaogJapan,samti fjellområderiKashmirogVest‐Kina(Bekken1994c).I PalearktiserdetnominatunderartenJ.t.torquillasom hekker.Europautgjørmindreennhalvpartenavartens globaleutbredelse.BestandeniEuropagjennomgikken moderatnedgangiperioden1970‐2000,ogbleestimert til580000‐1300000pariperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Vendehalsenhekkerisamtlige norskefylker.DenervanligstiSør‐Norge,ogfinnes spredtheltnordtilFinnmark.Artenhekkeriløv‐og blandingsskog,gjerneiområdermedåpnepartieri nærheten.Vendehalsenhekkerogsåikulturlandskapog villabebyggelse,særligderdeterrestbiotopermed urørtløvskog(Bekken1994c).Artenhakkerikkeut reirhullselv,ogmåbenyttesegavgamlereirhullav andrespettearter,naturligehulromellerfuglekasser (Winklermfl.1995).ArtenovervintreriAfrika.Deter noenfågjenfunnavvendehalserringmerketiNorgefra utlandet.Selvomingenavdissegjenfunneneerfra Afrika,antasdetatnorskefuglerkrysserSaharaog overvintrerietbredtbeltesørforSahara,sliktilfellet synesåværeforandrebestanderavnominatunderarten (Bakkenmfl.2006). Detfinnesforslagtilbestandsestimaterfornoenfylker, menfordeflesteerbestandsstørrelsenukjentellermed etstortintervallmellomminimumogmaksimumstall (Tabell40).Artenerikkelettåregistrere,spesieltsiden denkunspillerienkortperiodeetterankomsten (Bekken1994c).Bestandsnedgangerdokumentertiden nordligedelenavRogaland(bl.a.Hauge2004,Omdal < 5 par 1 500 par 3 000 par 2003),mensdeterrapportertomenøkningiden sørligedelenavfylketiseneretid(LRSKRogalandpers. medd.).Vendehalsenharsannsynligvisblittsjeldnere bådepågrunnavforholdiovervintringsområdeneogi hekkeområdeneikulturlandskapet(bl.a.iAust‐Agder; Bengtsonmfl.2009).Deterfølgeligrapporterten tilbakegangfraAust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers. medd.),ogdetharogsåværtentilbakegangiOppland (Opheimmfl.2010). ISverigeharbestandenavvendehalsøktovermyeav utbredelsesområdet,etternoentiårmednegativ bestandsutvikling(Ottosson2012).Densamme negativeutviklingenbleogsåobservertiFinland gjennom1980‐og1990‐årene,medennedgangpåhele 75%,mensituasjonenharnåstabilisertseg(Valkama 2011).Hekkebestandeneerestimerttil25000pari Sverige(Ottossonmfl.2012),og10000‐20000pari Finland(Valkama2011).ForNorgeforeliggerdetgrove bestandsanslagfortolvfylker,ogvivurdererden norskebestandenavvendehalstilåliggeiintervallet 1500‐3000par(Tabell40).Detbetyrikkenødvendig‐ visatdetharværtenstorendringsammen‐liknetmed estimatetpå2000‐4000parpresenterti«Birdsin EuropeII»(BirdLifeInternational2004),mendet forrigeestimatetvarikkebasertpåfylkesvisgjennom‐ gangaveksisterendebestandstallogtrender. Påvirkningsfaktorer:Moderneskogbrukkanpåvirke vendehalsennegativt,spesielthvistrærmedhulrom sombrukestilhekkingfjernes.SomAfrikatrekkerer artenogsåutsattfornegativeforholdbådeunder trekketogiovervintringsområdene. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågående artsspesifikkestudieravvendehalsiNorge. 152|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 40. Fylkesvis bestandsoversikt for vendehals i Norge. Vendehals Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus ? ? 0 ? 10 ? 30 10 ? ? 100 50 40 200 200 150 200 ? ? 10 ? 20 ? 70 30 ? ? 200 400 50 400 500 250 300 Østfold 50 100 Norge 1 500 3 000 Forrige estimat 2 000 4 000 Trend År + +/- - Kilde 2013 Karl-Birger Strann pers. medd. LRSK Nordland pers. medd. 2013 LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. 2005-2014 2005-2014 2013 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. LRSK Rogaland pers. medd. 2013 2013 2010-2013 2013 2013 2013 LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. Egne vurderinger LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011 2013 2000-2013 2003 BirdLife International 2004 153|S i d e Vendehalsens bestandsstatus i Norge er dårlig kjent, og det er derfor knyttet en hel del usikkerhet til det nasjonale bestandsestimatet på 1 500- 3 000 hekkende par. © Johnny Henriksen NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gråspett Picus canus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 1 500 par 3 000 par Globalforekomst:Gråspettenharentranspale‐ arktisk/orientalskutbredelse,fraVest‐Europaog SkandinaviagjennomSibirogøstovertilStillehavs‐ kysten,samtifjelltrakteneiHimalaya(Stenberg 1994b).Artenfinneshekkendeideflesteeuropeiske landunntattDebritiskeøyerogdeniberiskehalvøya. Deneuropeiskebestandengjennomgikkenmoderat nedgangiperioden1970‐1990,menstabilisertesegi perioden1990‐2000,dabestandenbleestimerttil 180000‐320000par(BirdLifeInternational2004). Dennorskebestandenutgjørinntil1%avden europeiske. ForekomstiNorge:Gråspettenerpåvisthekkendeså langtnordsomFauskeiNordland,menhovedutbred‐ elsenerlangskystenfraOslofjordentilTrøndelag, samtpåsentraledeleravØstlandet.Denerikke funnethekkendeiTroms(Karl‐BirgerStrannpers. medd.). ArtenstyngdepunkterpåVestlandet(Stenberg 1994b).Gråspettenforetrekkerløv‐ogfuruskog,og helstskogkanterogåpenskog(Stenberg1996). BestandeniNorgebleanslåtttil1000‐2500parpå begynnelsenav1990‐tallet,ogtil2000‐4000 hekkendepariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐ national2004).Detfinnesingenopplysningerom bestandstrendenforgråspettendesistetiåreneforde norskefylkene.SelvomartenermesttallrikpåVest‐ landet,erdetogsåflerehundreparpåØstlandet (Tabell41). Gråspettenstreifermyepåmatsøkivinterhalvåret. GjenfunnsdatafragråspettermerketiNorgeviserat artenkanforetalengrestreifivinterhalvåret,itillegg tilåviseinvasjonsatferd.Gråspettenobserveresfra tidtilannetvedtrekklokaliteterlangskysten,spesielt iseptember/oktober,mendeteringenindikasjoner påatdissetrekkeroverhavettilf.eks.Danmark (Bakkenmfl.2006). I de frodige løv- og furuskogsliene på Vestlandet er det gode levekår for gråspetten. De fleste norske gråspetter hekker i disse områdene, men arten er utbredt som hekkefugl i store deler av Sør-Norge. Bildet viser en hunn. © John Øystein Berg 154|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ISverigeogFinlandharhekkebestandeneavgråspett økt,ogartenharogsåutvidetsinutbredelse.Desiste bestandsestimateneerpå1900pariSverige (Ottossonmfl.2012),og3000‐4000pariFinland (Valkamamfl.2011).Detmanglerbestandsestimater forNord‐TrøndelagogMøreogRomsdal,mendet finnesestimaterforNordlandogdeflestefylkenei Sør‐Norge(Tabell41).Basertpådefylkesestimatene somforeligger,sammenmedantattforekomstide øvrigefylkene,vurderervidennorskebestandenav gråspetttil1500‐3000par. Påvirkningsfaktorer:Gråspettenerilikhetmedde andrespetteartenesårbarforhabitatendringersom følgeavskogbruk.Denkreverbestandermed gammelskogogområdermedstoreløvtrær,spesielt ospPopulustremula.Gråspetteneravhengigav egnedetrærtilåhakkeutreirhulli,ogernærerseg stortsettavmaurogvedlevendeinsekter(Stenberg 1994b). Relevantestudier:Detforegårnoenlokaleunder‐ søkelserpåspetter,foreksempeliAust‐Agder (Kjøstvedt2011). Tabell 41. Fylkesvis bestandsoversikt for gråspett i Norge. Gråspett Min Maks Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark 30 ? 50 ? 100 100 400 ? 20 50 100 ? 100 ? 200 150 600 ? 50 150 Vestfold Buskerud Oppland 0 100 100 5 200 200 Hedmark Oslo og Akershus Østfold ? 50 5 ? 100 10 Norge 1 500 3 000 Forrige estimat 2 000 4 000 Trend År Kilde 2005-2014 LRSK Nordland pers. medd. 2005-2014 LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. 2005-2014 2005-2014 2005-2014 LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers. medd. 2005-2014 1999-2013 LRSK Aust-Agder pers. medd. Solvang 1999, Rune Solvang og LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997, Opheim 1998 LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale og LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011 2010-2013 2013 1998 2005-2014 2000-2013 0 2003 BirdLife International 2004 Grønnspett Picus viridis ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Grønnspettenfinnesoverstoredeler avVestpalearktis(Stenberg1994a),menerfraværende ideboreale‐,temperte‐ogmiddelhavskeklimasoneri østligedeleravRussland(Glue&Südbeck1997).Det varenmoderatnedgangideneuropeiskebestandeni perioden1970‐1990,mendenstabilisertesegi perioden1990‐2000på590000‐1300000par (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. 3 000 par 6 500 par ForekomstiNorge:Grønnspetteneroverveiendeen standfugl,selvomungfuglerkanstreifeomkring (Stenberg1994a).Grønnspettenernokdenmest stedbundneavvårespetter,ogallefunnavringmerkede fugleriNorgeerinnenforenradiuspå20kmfra merkeplassen(Bakkenmfl.2006).Imotsetningtil gråspettenklarergrønnspettenågraveframmaurtuer undersnøen,ogdenklarersegdermedbedreistrenge vintrer(Stenberg1994a,Bakkenmfl.2006). 155|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Grønnspettenfinnesiløvskogellerblandingsskog.Den eristørregradenlavlandsartenngråspetten,ogunngår renbarskog(Stenberg1994a).Grønnspettenerogså meravhengigavtilgangtilenstorandelløvtræri territorietenngråspetten(Winklermfl.1995).Arten hekkeridensørligedelenavNorge,merspredti Trøndelag,ogsparsomtiindrestrøkognordfor Trondheimsfjorden(Stenberg1994a).Deterenkelte forekomsteriNordland,spesieltvedHommelstø/ VelfjordeniBrønnøykommune,menogsåsålangtnord somBodø(NorskOrnitologiskForeningavd.Nordland 2004).ArtenerikkefunnethekkendeiTroms(Karl‐ BirgerStrannpers.medd.). DethekkermangepargrønnspettpåVestlandet,med blantannetanslagsvis400‐800pariSognogFjordane og200‐600pariHordaland(Tabell42).Dessverre foreliggerdetikkenoeestimatforMøreogRomsdal, somvaretavfylkenemedflestplottunderatlas‐ prosjektet(Gjershaugmfl.1994). PåØstlandetserdetuttilatdenstørstebestandeneri OsloogAkershus,medetestimatpå1000‐2000par, etterfulgtavØstfoldmed300‐500par(Tabell42). GrønnspettensynesåværeitilbakegangiOppland (Opheimmfl.2010),derdetvaranslåttåvære150‐300 parpåbegynnelsenav1990‐tallet(NorskOrnitologisk Foreningavd.Oppland1997).Omfangetavnedgangen erukjent,såviharvalgtåikkeendreantallparifylket (Tabell42). SelvomtidligerebestandsestimateriSverigekanha værtforhøye,harbestandenavgrønnspettiSverige troligblitthalvertdesistetrettiårene.Bestandenblefor korttidtilbakeestimerttilrundt18000par(Ottosson mfl.2012).ArtenhekkerikkeiFinland(BirdLifeInter‐ national2004).Detfinnesfylkesvisebestandsanslagfor grønnspettfraflereavfylkeneiNorge,medunntakav Nord‐Trøndelag,MøreogRomsdalogVest‐Agder.For defylkenederdetfinnesestimaterkommervioppi2 500‐5500par,oghvisviekstrapolererfordeøvrige fylkeneinnenforartensutbredelse,ervioppei3000‐6 500parforhelelandet(Tabell42). Påvirkningsfaktorer:Grønnspettenforetrekkereldre løvskog,oghogsterugunstigforarten.Bådetilplanting oggjengroingharnegativpåvirkningpåforekomstenav maur,somergrønnspettenshovednæring.Gjengroing somfølgeavreduksjoniutmarksbeitinghartroligvært enmedvirkendeårsaktiltilbakegangenhosarteni Sverige(Nilssonmfl.1992). Relevantestudier:Detforegårnoenlokaleunder‐ søkelserpåspetteriNorge,foreksempeliAust‐Agder (Kjøstvedt2011). Tabell 42. Fylkesvis bestandsoversikt for grønnspett i Norge Grønnspett Min Maks Trend År Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 5 ? 50 ? 400 200 100 20 ? 100 ? 800 600 140 2005-2014 2005-2014 2005-2014 Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold ? 100 75 25+ 200 150 30 1000 300 ? 200 500 25+ 400 300 60 2000 500 2013 2013 2014 2013 2013 2013 2005-2014 2000-2013 Norge 3 000 6 500 Forrige estimat 3 000 6 000 2005-2014 2005-2014 - 0 2003 156|S i d e Kilde LRSK Nordland pers. medd. LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. LRSK Aust-Agder pers. medd. LRSK Telemark pers. medd. Artsobservasjoner 2014 LRSK Buskerud pers. medd. Egne vurderinger LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011 BirdLife International 2004 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Grønnspetten er mer avhengig av tilgang til en stor andel løvtrær i sitt territorium enn gråspetten. Arten påtreffes dermed som regel i løvskog eller blandingsskog, og gjerne i tilknytning til kulturmark. Den norske bestanden er anslått til 3 000-6 500 hekkende par. © Tommy Andre Andersen Svartspett Dryocopus martius ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: SvartspettenhekkerhovedsakeligiTrøndelagsfylkene, påØstlandetogpåSørlandet,menmednoenspredte forekomsteriandrelandsdeler(Gjershaugmfl.1994). Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avsvartspetttil2000‐4000hekkendepar,ogbestands‐ størrelsenvarfremdelesestimerttilåliggeidetsamme intervalleti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational 2 000 par 4 000 par 2004).BasertpåfylkesviseestimaterfraLRSK‐enei flerefylkerdersvartspettenfinnessomhekkefugl, vurderervibestandentilfremdelesåliggeiintervallet 2000‐4000par.Ingenentydigbestandstrendkanleses utfraresultatenefranorskehekkefugltakseringer (Kålåsmfl.2014). 157|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Flaggspett Dendrocopos major Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: DennorskebestandenavflaggspettbleavGjershaug mfl.(1994)anslåtttil5000‐15000par.Bestanden fluktuerermye,ogartenopptrerinvasjonsartetihele Fennoskandiamedjevnemellomrom(3‐6år).Deter observertenøkningiantallhekkendeparhertillandsi påfølgendeårettergodfrøsettingpåbartrær(Stenberg 1994c). TetthetenavhekkendeflaggspettiOsloogAkershuser såhøysom1par/km2overstoredeleravfylket(Svein 10 000 par 35 000 par Dalepers.medd.).Viharikketilsvarendeopplysninger ombestandstetthetfordeøvrigefylkene.Likevelhar LRSK‐eneiflerefylkerforeslåttbestandsestimaterfor sinefylker.Basertpåfylkesviseestimatervurderervi bestandenavflaggspettenåliggeiinnenforintervallet 10000‐35000par.Norskehekkefugltakseringer (TOV‐E)tyderpåatvihaddeenrelativtstabilbestand avflaggspettiNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2014). Flaggspetten er vår vanligste spetteart, og arten er utbredt over store deler av Norge. Tettheter på ca. 1 par/km2 er funnet i Oslo og Akershus, og det er ikke usannsynlig at tilsvarende tettheter også finnes i andre deler av SørNorge. Bildet viser en voksen hann. © Paul Shimmings 158|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hvitryggspett Dendrocopos leucotos ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Hvitryggspettenharennærtrans‐ palearktiskutbredelse,fraNorgeivesttilJapaniøst. Dennåværendehovedutbredelsenertroligidet kontinentaleEuropa,spesieltidenøstligedelen (BirdLifeInternational2004,Stenberg1994d).Den europeiskehekkebestandenblevurdertsomstabili perioden1970‐2000,menmedbestandsnedgangi enkelteland.Bestandenbleestimerttil140000‐310 000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational 2004).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1% avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Hvitryggspettenharspesialisert segpååspisevedlevendeinsekter,inkludertarter tilknyttetbarken.Imotsetningtilflaggspettenspiser denikkekonglefrøvinterstid,ogerdermedavhengig avåkunnefinneinsektergjennomhelevinteren.Forå kunneernæresegoghatilgangtiltilstrekkelige arealermeddødeogdøendeløvtrær,måterritoriettil ethvitryggspettpartroligværepå1km2(Ahlénmfl. 1978,Rinden1991).Artenvelgerskogsarealermed enhøyandelløvtrær,ogforetrekkerområdermed høytetthetavospPopulustremula,rognSorbus aucupariaellereikQuercussp.,ogmedenlavtetthet avgranPiceasp.(Stenberg&Stokke2003).Osperdet viktigstereirtreet,ogbjørkersærligviktigsomreirtre ikystfuruskog(Stenberg&Stokke2003). NordgrensenforhvitryggspetteniNorgeeriNord‐ Trøndelag.Deterikkepåvisthekkendehvitryggspetti Nordland(LRSKNordlandpers.medd.).ISør‐ Trøndelagerbestandenanslåtttilmaksimum50par (LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.).Hovedtyngdenav bestandenfinnessørforTrøndelagskystenogpåVest‐ landet,meddenhøyestetetthetenidebrattelienepå Vestlandet(Stenberg2004).BestandenpåVestlandet bletidligpå2000‐talletestimerttil1200par(Sten‐ berg2004).Bestandsstørrelsenogbestands‐ utviklingendesisteåreneeruviss(IngvarStenberg pers.medd.). IsluttenavforrigeårhundrevarbestandeniVest‐ Agderestimerttil230par(Stenberg2001),og bestandsestimatetvaruendreti2004(Stenberg 2004).Bestandensstørrelseogutviklingifylketer ukjent,menharneppeendretsegvesentligsiden 2004.Vivurdererbestandenifylkettilåliggeiinter‐ vallet200‐250par.LRSKAust‐Agder(pers.medd.) anslobestandenavhvitryggspettifylkettil30‐50par i2013(Tabell43).Artenregnessomenspredtog fåtallighekkefugliAust‐Agder(Heggland2005). Heggland(2005)estimertbestandenavhvitryggspett iTelemarkmidtpå2000‐tallettil60‐85par.I2013 ansloLRSKTelemarkbestandentil20‐40par.Det 1 100 par 1 940 par betyrikkenødvendigvisatartenhargåttkraftig tilbakeiløpetavkorttid.Situasjonenerhelleratikke allelokaliteterharblittkontrollertinyeretid,ogat observasjoneravartenifylketharværtmertilfeldig. Viopprettholderderforestimatetpå60‐85par. HvitryggspetterikkepåvisthekkendeiBuskerud etter1990,ogartenerhellerikkemedsikkerhet observertifylketetter2008(LRSKBuskerudpers. medd.).ArtenernåutdøddsomhekkefugliVestfold (LRSKVestfoldpers.medd.).IØstfold,hvorhvitrygg‐ spettentidligerevarnoksåvanliginoenområder,har artennåforsvunnetsomhekkefugl.Detforeliggerkun fireobservasjoneretter2000,hvoravkunén observasjonvarihekketiden(Hardeng&Krohn 2007). Hvitryggspettenvartidligereutbredtovermyeav Sverige,menutbredelsenkrympetogbestandengikk drastisknedidet20.århundret.Detharblittavlet hvitryggspetteravnorskherkomstifangenskapmed tankepåutsetting.BestandeniSverigevarpåca.4par plussytterligeminst12individeri2011(Ottosson mfl.2012).BestandeniFinlandharøkttakketen ekspansjoniutbredelsenvestoveroginniFinlandfra denrussiskebestanden.Idagerdenfinskebestanden anslåtttil120‐180par(Valkamamfl.2011).Detbør understrekesatdetogsåharværtøktinnsatsi Finlandforåleteetterhvitryggspettiandrehabitater enndet«tradisjonelle»bjørkeskogshabitatet. I2004bledennorskebestandenavhvitryggspett estimerttil1780par(Stenberg2004),ogintervallet 1700‐1800parblebrukti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004).Vivurderernå bestandentilåværemellom1100og1940par (Tabell43).Dethøyestetalletiintervalleterhøyere enntidligerebestandsestimater(Stenberg2004, BirdLifeInternational2004).Dettegjenspeileratdet erendelstoreintervallermellomminimumog maksimumstalleneforenkeltefylker(Tabell43). Påvirkningsfaktorer:Moderneskogbrukkanimange tilfellerpåvirkehvitryggspettenpåennegativmåte. Blantannetkanerstatningavløvtrærmedf.eks.gran etterhogstgiugunstigeforholdforarten,somer avhengigavtrelevendeanimalskføde. Ibegynnelsenav1990‐talletkunnemankonstatereat skogbrukpåØstlandethaddegjorthvitryggspett‐ lokalitetenesåspredtogoppdeltatdetvarliten sjanseforatungfuglerskulleklareåfinneegnete leveområderellermaker(Rinden1991).Spesielt områdermedsvakebestandereravhengigavpåfyll fraandrenærliggendebestander,ogdeterviktigat 159|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 skogenersåsammenhengendesommuligogatdet finneskorridorermedskogsomgjørforflytningav individermulig. iVärmlandiSverigebledetvistatdisseistorgrad kanpåvirkeforekomsteneavosp,seljeogrogn,som ertreartersombeiteshardtned.Inngjerdingforå hindrebeitingetterskogbrannharværtgjennomført somtiltakiSverige. Kontrollertskogbrannharblittvurdertsomettiltak foråøkeandelendødeløvtrærforhvitryggspett,blant annetiØstfold(Hardeng&Krohn2007).Løvtre‐ oppslagholdesrasktnedeavbeitenderådyrogelg,og Tabell 43. Fylkesvis bestandsoversikt for hvitryggspett i Norge. Hvitryggspett Min Maks Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 0 10 300 150 100 250 3 50 400 400 300 400 Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 200 30 60 0 0 0 0 0 0 250 50 85 0 0 1 0 0 0 Norge 1 100 1 939 Forrige estimat 1 700 1 800 Trend ? År 2012-2013 2013 2014 2013 2013 2013 2014 2013 2004 2013 2013 2013 2013 2013 2013 1990-2000 Kilde LRSK Nord-Trøndelag pers. medd. LRSK Sør-Trøndelag pers. medd. Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvoll Larsen pers.medd. Egne vurderinger LRSK Aust-Agder pers. medd. Heggland 2004 LRSK Vestfold pers. medd. LRSK Buskerud pers. medd. LRSK Oppland pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd. Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd. LRSK Østfold pers. medd. BirdLife International 2004 DehøyestetettheteneavhvitryggspettiNorgefinnesidebratteløvskogslienepåVestlandet.©JohnØysteinBerg 160|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Dvergspett Dendrocopos minor Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 2 300 par 5 500 par Globalforekomst:Dvergspettenerutbredtbådeiden palearktiskeogdenorientalskeregionen.Arten hekkerfraPortugalivesttilKamtsjatkaogNord‐ Koreaiøst.Utbredelseninordligeområderfølger skoggrensen(Bekken1994b,Nilsson1997).Den europeiskebestandenerstor,ogbleestimerttil 450000‐1100000pariperioden1990‐2000. Bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,mendet varennedgangienkelteeuropeiskelandiperioden 1990‐2000.Likevelbledeneuropeiskebestandeni sinhelhetantattåværestabiliperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).IfølgeBirdLifeInter‐ national(2014e),hardenglobalebestandengåttnoe tilbake.Dennorskebestandenutgjørinntil1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Dvergspettenhekkerregelmessig iallelandetsfylker(Gjershaugmfl.1994).Pågrunnav bekymringforenantattnegativtrend,bledataom artensbestandsstatusiperioden1994‐2007sammen‐ stiltogpublisertavNOF(Lislevandmfl.2009). ResultatenefraNOFslandsomfattendekartleggingav dvergspettensforekomstidenneperiodenviserat artensutbredelseikkeharendretsegiløpetavde siste40årene.Imidlertidfremgårdetavdenne undersøkelsenatdvergspettenhargåtttilbakepå ØstlandetogstedvisogsåiNord‐Norgegjennom 1980‐og1990‐tallet,forsååstabiliseresegellerøkei desenereår(Lislevandmfl.2009,Myklebust& Lislevand2009).Dehøyestetettheteneavdvergspett finnesietbeltelangskystenfrasørligedeleravRoga‐ landtilAkershus. Dvergspettenersterktknyttettilløvskog,oger sjeldeniområderdominertavbarskog,somf.eks. storedeleravHedmark.Gammelløvskogmedinnslag avdødetræriflerestadierforetrekkes.Dvergspettens hekkerivarmekjæreløvskoger,ogiNorgeogsåi flommarkskogavgråorAlnusincanasamtifjell‐ bjørkeskogBetulapubescens.Diettenbestårhoved‐ sakeligavinsekteriløvverketihekkesesongen,ogav vedlevendeinsekterutenomhekkesesongen.Defleste (96%)avreirhulleneblirhakketutidødetrær,med bjørkogospPopulustremulasomdedominerende treartene(70%avreirhullene;Lislevandmfl.2009). Dvergspettenerstortsettenstandfugl,selvomdeler avpopulasjonenforetarvandringer.Vandrings‐ mønstrenetildvergspettenerlitekjent,mensiden denforetarvandringer,hardenetstortpotensialetil å(re)kolonisereområderpåkorttid. BestandenavdvergspettøkteiSverigeiårene2009‐ 2011,ogeridagpårundt3000par(Ottossonmfl. Dvergspetten er en relativt vanlig hekkefugl i alle landets fylker. Den norske hekkebestanden er anslått til 2 3005 500 par, som er på nivå med tidligere bestandsanslag for arten i Norge. © Ingar Jostein Øien 2012).IFinlandgikkbestandennedoverfratidligpå 1960‐tallettilmidtenav1980‐tallet,menharsiden stabilisertseg.Enpåvistøkningiutbredelsenhos arteniFinlandkanmuligensforklaresiøktfeltinnsats iforbindelsemeddetsisteatlasprosjektetilandet (Valkamamfl.2011).NOFvurdererdennorske bestandenavdvergspettidagtilåvære2300‐5500 par(Tabell44). Påvirkningsfaktorer:Habitatødeleggelsesomfølge avmoderneskogbrukantasåhaennegativinn‐ virkningpåbestanden.Flereundersøkelserviseren 161|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 klarsammenhengmellomforekomstenavdvergspett ogtilgjengelighetavløvskog.Artenertilknyttet temperertogborealløvskog,ogresponderernegativt tilfragmenteringoginnslagavbartrær,iallefalli forbindelsemedhekking(Winklermfl.1995).Skog‐ brukogskjøtselavløvskogssområdererderforantatt åhastorinnvirkningpådvergspetten.Riktignoker løvskogeroftemindreintensivtdrevetsammenliknet medbarskoger,medunntakavinord,derbjørkeskog dominererogderstørrearealerkanværeutsattfor hogsttilfyringsved.Flatehogstogskifteavtrearteri enkelteområdererantattåværeugunstigforarten. 2006).Variasjoninæringstilgangentidligomvårener sannsynligvisvelsåviktigsomtemperatur(Selåsmfl. 2008).Forekomstenavlarverogpupperavmøllarten Argyresthiagoedartellaseruttilåværespesieltviktig fordvergspettentidligomvåren,dafåandreinsekter ertilgjengeligsomføde(Olsson1998,Wiktandermfl. 2001).Dennemøllartenfinnernæringpåbjørkog almetrærUlmussp.Almesykeerforårsaketavto sekksporesopparterOphiostomaulmiogO.novo‐ulmi ogblirspredtfratretiltreavbilleartenalmesplitt‐ borerScolytuslaevis.Sidenalmesykenførstdukket oppiNorgepå1980‐talletharsykdommendrept almetræristoreområderpåØstlandet(Gederaasmfl. 2012).Spredningavalmesykekanhanegativekonse‐ kvenserfordenaktuellemøllarteniområderderalm erenvanlignæringsplante,ogfølgeliglokalenegative konsekvenserfordvergspetten. Relevantestudier:Ienkeltefylkerforegårdet registreringeravspettearterderdvergspettogsåer inkludert(f.eks.avNOF‐medlemmeriVest‐Agder). Enfaktorsomerantattåhaenpositiveffektpå dvergspettbestandenergjengroingavkulturland‐ skapet.Samtidigerdetviktigåbevarekantsoneri kulturlandskap,somkanværeviktighabitatfor dvergspetten. Ienundersøkelseavforekomstenavdvergspetti MøreogRomsdalogiVest‐Agderbleantall observasjonerpositivtkorrelertmedgjennomsnitts‐ temperatureneijuniogdesemberåretfør(Steenmfl. Tabell 44. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergspett i Norge. Tabellen er basert på tabellen i Myklebust & Lislevand (2009). Dvergspett Min Maks Trend År Finnmark Troms 50 50 250 150 ? 0 1990-2007 1990-2007 Nordland Nord-Trøndelag 50 50 250 250 ? ? 1990-2007 1990-2007 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 150 100 200 200 0/+ 0 1990-2007 1990-2007 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder 100 250 200 250 300 300 550 350 700 400 ? ? ? 0 0 1990-2007 1990-2007 1990-2007 1990-2007 1990-2007 Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 300 100 100 100 30 100 50 600 300 500 150 60 200 100 ? 0 0/0 0/- 1990-2007 1990-2007 1980-2007 1990-2007 1997-2007 1977-2007 1967-2007 Norge 2 330 5 510 Forrige estimat 1 000 5 000 Kilde Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009, Strann 2001 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Einvik & Solberg 1999, Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009, Stenberg & Hogstad 1992, Stenberg 2000 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009, Bengtson mfl. 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Gaarder mfl. 1998, Lislevand mfl. 2009, Opheim 1998 Lislevand mfl. 2009, Strøm mfl. 1998 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009 1994 Gjershaug mfl. 1994 162|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tretåspett Picoides tridactylus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Tretåspettenharenholarktisk utbredelse,ogfinnesietbeltefraFennoskandiaog østovergjennomSibirtilKamtsjatkaogJapan.Arten finnesogsåiNord‐Amerika(Hogstad1994a).Den europeiskebestandenvarimoderatnedgangiperioden 1970‐1990,ogdennegativeutviklingenfortsattei enkeltelandiperioden1990‐2000,dabestandenble estimerttil350000‐1100000par(BirdLifeInter‐ national2004).Dennorskebestandenutgjørinntil2% avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Tretåspettenharenpreferansefor barskog,ogfinnesførstogfremstigammelgranskog medtørretrær.INord‐Norgefinnesartenderimoti furuskogerogiblandingsskogmedfuruogbjørk.Arten hekkerdessutenavogtilirenfjellbjørkeskogiNorge (Hogstad1994a). 2 150 par 4 700 par sportegnetterartenderdenharhakketsmåhulli trestammenforåfåtakikvae,ogdenetterlatersegda karakteristiskeringermedsmåhullibarken.Estimater påtotalbestandeniNorgeerveldiggrove,ogdetknyttes storusikkerhettilhvormangeparsomegentligfinnesi landet.Gjershaugmfl.(1994)oppgaetbestandsestimat på5000‐10000par.Selvomdeterlitekunnskapom bestandsendringeriNorge,harartengjennomgåtten bestandsnedgangellersiEuropa,ogtiårsenerebledet norskebestandsestimatetnedjusterttil3000‐6000par (BirdLifeInternational2004).Bestandsnedgangeni perioden1996‐2005bleantattåværepå5%,basertpå utviklingeniSverigeisammeperiode(Artsdatabanken 2006a). IfølgeOttossonmfl.(2012)hekkertretåspettenitett‐ heterpå0,03‐0,07par/km2ibarskog,og0,1‐0,25 par/km2ifjellbjørkeskog.Viharbruktarealetmed barskogfordefylkenederartenerutbredt,ogbenyttet opplysningerfraLRSK‐enefordefylkenehvorartener sværtfåtallig.Itilleggharvitatthøydeforhekkingi fjellbjørkeskogivåretrenordligstefylker.Fylkesvise estimatererpresentertiTabell45.ISør‐Trøndelaghar NOFHemnelokallagholdtpåmedetkartleggings‐ prosjekt,HekkefugleriHemne,dermanhargjennom‐ førtsystematiskkartleggingikommunen.Blantannet brukeskvantitativedatatilåanslådenlokalebestanden forhverenkeltart.Prosjektetestimerteatbestandeni Hemnekommunevarpå45parvedutgangenav2013 (KnutTotlandpers.medd.). TretåspettenerfåtalligbådepåVestlandetogpåSør‐ landet(Gjershaugmfl.1994,Artsobservasjoner2014). DetfinnesendelfunniVest‐Agderihekketiden,men deterkunettkonkrethekkefunnfrafylket.Vest‐Agder hartroligenlitenbestandavarten,menantakeligpå underfempar(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Bengtson mfl.(2009)anslobestandeniAust‐Agdertilminst100 par.IfølgeLRSKiAust‐Agder(pers.medd.)er bestandenpå70‐100par. Selv om den er utbredt over store deler av Norge, og samtidig er relativt lite sky, er tretåspetten en vanskelig art å kartlegge, da den ofte kan være lett å overse. © Oddvar Heggøy Artenkanværelettåoverse,ogersannsynligvisunder‐ rapportert.Dessutenfinnestretåspetteniområdersom sjeldentbesøkesavornitologer.Artenerlitesky,men kanlikevelværevanskeligåfåøyepå.Oftefinnerman AntalltretåspetterpåØstlandetharavtattmerkbartde sistetiårene(Hogstad2006).Dennåværendebestanden iOpplanderukjent,oghellerikketrendendesiste åreneerkjent.Detsistepublisertebestandsestimatet forfylketvar300‐500pari1992(NorskOrnitologisk Foreningavd.Oppland1992).IHedmarkerdetantydet entilbakegangibestanden(LarsFrelsøypers.medd.). BestandeniSverigehargåttdramatisktilbakeidet20. århundret,mendeternoeuenighetomkringgradenav nedgang.TilbakegangeniSverigeskyldesantakelig endringeriskogbruket,inkludertmerflatehogst.Det nyestebestandsestimatetforSverigeer11000par 163|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 (Ottossonmfl.2012).TretåspettbestandeniFinland ansesåværestabilpå20000‐30000par(Valkamamfl. 2011).Populasjonsendringenehostretåspettsettes(i likhetenmedflereandreskogslevendearter)isammen‐ hengmedinnføringenavbestandsskogbruketogen minkendeandeldødvedogsumpskog(Väisänenmfl. 1986,Cederberg2001). Tretåspettenkanforetalangeforflytningerogopptre invasjonsartet.Detantasatinvasjonsfuglenekommer østfra,fradennordligedelenavRussland(Bakkenmfl. 2006.Hogstad1994c).Av194ringmerkedefuglervar detkunettgjenfunn,avenfuglsomhaddeforflyttetseg kun11kilometerframerkeplassen(Bakkenmfl.2006). Påvirkningsfaktorer:Tretåspettenfinnersågodtsom allnæringitrær,ogenbetydeligdelavdetteidøde trær.Flatehogsthardermedennegativinnvirkningpå bestanden,ogfjerningavdødttrevirkereduserer mattilgangenforarten. Relevantestudier:Detpågåringenartsspesifikke studierpåtretåspettiNorge. UtviklingenibestandeniNorgedesenereåreneer ukjent.Deterrimeligåantaatnegativeeffekterav skogbrukogsåiNorgeharpåvirketbestandenavtretå‐ spett.Dessverreerdetfåestimaterpåfylkesbestander, ogdesomfinneserstortsettfrafylkermedmindre populasjoner(Tabell45).Basertpådissefåtallene,og atartenervanligereiTrøndelagsfylkeneognordover, estimerervidennorskebestandenavtretåspetttilca. 2150‐4700par.Deterimidlertidstorusikkerhet omkringdetteestimatet. Tabell 45. Fylkesvis bestandsoversikt for tretåspett i Norge. Tretåspett Min Maks Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 100 150 150 300 125 50 5 0 0 200 300 300 600 300 125 10 0 1 Trend 2015 2015 2015 2015 2015 2015 2005-2014 2005-2014 2005-2014 Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 1 115 200 35 200 200 400 100 5 5 275 450 75 450 475 975 250 25 2005-2014 2015 2015 2015 2015 2015 2015 2015 2000-2013 Norge 2 135 4 700 Forrige estimat 3 000 6 000 0 År Kilde 2003 Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger LRSK Sogn og Fjordane pers. medd. LRSK Hordaland pers. medd. Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers. medd., LRSK Rogaland pers. medd. LRSK Vest-Agder pers. medd. Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011 BirdLife International 2004 Trelerke Lullula arborea Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Trelerkaharenholarktisk utbredelse,oghekkeroverstoredeleravEuropa unntattdenordligsteområdene.UtenforEuropahekker 110 par 240 par trelerkaiNord‐Afrika,middelhavslandeneogøstovertil KaukasusogIran(Bijlsma&Hoblyn1997,BirdLife International2004,Viker1994).Deneuropeiske 164|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 bestandenharfluktuertendel,medenstornedgangi perioden1970‐1990.Etterdenneperiodenhar bestandstallenestabilisertsegimestepartenavEuropa, medenestimertbestandpå1,3‐3,3millionerpari perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:INorgeforetrekkertrelerkatørre, glisnefuruskogerogskogtraktermednoejordbruks‐ driftellerbeitepreg.Hekkebiotopenmåhafleretrær somegnersegsomsangposter,ogsomgirgodoversikt overterritoriet.Reiretplasseresgodtskjultpåbakken (Viker1994). (Viker1994).LikevelerdetflerevinterfunniNorge (Bengtson2006,Artsobservasjoner2014,Falkenberg 2014).ArtenovervintrernordforSvartehavetogvest‐ overtilTyskland,samtsørovertilMiddelhavet.Det foreliggeringengjenfunnavnorskmerkedetrelerker (Bakkenmfl.2006),ogdeterkuntofunnfrautlandetav trelerkermerketiSverige(Fransson&Hall‐Karlsson 2008).BeggedisseerfraBelgia,noesomkanantydeen sørvestligtrekkruteforskandinaviskefugler. TrelerkasforekomstiNorgeerkonsentrertrundtOslo‐ fjorden.KjerneområdetforarteneriØstfold,ogdeter kungjortnoenfåkonkretehekkfunnutenfordette fylket.ArtenvartroligvanligereiNorgetidligere,og kanskjespesieltiVestfoldogiAkershus. Trelerkaerentrekkfuglsomnormaltankommeri februar‐marsogsomforlaterossiseptember‐oktober Med utgangspunkt i fylkesvise bestandsestimater finnes nærmere 90 % av den norske hekkebestanden av trelerke i Østfold. Noen få par hekker også i Hedmark, samt spredt fra Oslo og Akershus og vestover til Aust-Agder. © Per Kristensen IAust‐Agderblebestandenestimerttilåvære5‐10par mellom1995og2004,selvutenathekkingblepåvist (Bengtsonmfl.2009).BestandeniAust‐Agderkannok værenoemindre,medsyngendeindividerrapportert frakuntreforskjelligelokalitetersiden2002(derkun énlokalitetkansiesåhaenregelmessigforekomst; Artsobservasjoner2014).Bengtsonmfl.(2009)oppgir enbestandpå5‐10partrelerkeiKragerøkommunei Telemark.BestandeniTelemarkersannsynligvislitt høyere,ogeri2014anslåtttil10‐20par(RuneSolvang pers.medd.). Trelerkableobservertihekketidenpåetparegnede hekkelokaliteteriKongsberg,ØvreEikerogModumpå 1990‐talletogbegynnelsenav2000‐tallet.Ingenhekke‐ indikasjonererimidlertidkjentiBuskerudetter2004 (LRSKBuskerudpers.medd.),ogmyetyderpåatarten erutdøddsomhekkefuglifylket. 165|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 IHedmarkertrelerkarapportertregelmessigdetsiste tiåretfraElverumkommune,med1‐3syngende individervedStarmoenog1‐2parnoenkilometerunna iområdetJømna‐Heradsbygd(Artsobservasjoner2014). IOsloogAkershuserdetenestekjentehekkeområdet fortrelerkarundtGardermoeniUllensaker.Syngende individerhøresogsåandrestederifylket,menofteer slikeobservasjonerkunoverkorteperioder,ogtrenger såledesikkenødvendigvisågjeldefuglersomgårtil hekking.Fornoenårtilbakevardet3‐5parikjerne‐ områdetrundtGardermoen,hvorforekomstennåer anslåtttil1‐5par(SveinDalepers.medd.). Densvenskebestandenavtrelerkegikksterkttilbake framtiltidligpå1980‐tallet,menharsidenhatten markantøkning,spesieltgjennom1990‐tallet.I2012 bledetantattåfinnesrundt15000pariSverige (Ottossonmfl.2012).Bådeantallogutbredelsehos artenharøktiFinland,ogbestandenblei2012anslått til4000‐7000par(Valkamamfl.2011).IDanmarker detrapportertennedgangibestandensidenmidtenav forrigeårhundre.Bestandenstabilisertesegpå1970‐ tallet.Etterdetharartenforsvunnetframange områder,menharogsåetablertsegpånyelokaliteter (DanskOrnitologiskForening2014b).IStorbritannia bledetregistrert3064okkuperteterritorieri2006. Dettevarenbestandsøkningpå88%siden1997,ogen økningiutbredelsenpå46%isammeperiode.Den storeøkningenidenbritiskebestandenskyldes antakeligmålrettethabitatforvaltningog habitatrestaurering(Conwaymfl.2009). BestandsestimatetiNorskfugleatlasvarpå50‐200par (Gjershaugmfl.1994),ogiartsomtalenerbestandeni Østfoldaleneoppgitttil100‐150par(Viker1994). Østfolderfremdelesdetviktigstefylketforarteni Norge.Fredriksenmfl.(2011)oppgiratbestandeni Østfolderøkende,oganslårsamtidigfylkesbestanden til100‐200par.I«BirdsinEuropeII»bledennorske hekkebestandenvurderttil150‐260par(BirdLife International2004).Utfraopplysningergjennomdet sistetiåret,vurderervidennorskebestandenav trelerketilåværemellom110og240par(Tabell46). Påvirkningsfaktorer:Trelerkaleggerflerekulliløpet avénsesong.Denhekkertidligerepåvåreniårmed høyetemperaturertidligisesongen,ogleggerstørre kulliårmedlitenedbøroghøyeretemperaturertidligi eggleggingsperiodenogiperiodenrettforegglegging.Et gunstigklimamedvarmtogtørtværtidligisesongen girderforparenemulighettilåleggeflerekulliløpetav énsesong(Wrightmfl.2009).Sensnøsmeltingvilogså kunnepåvirkestartenavhekkesesongenogantallkull somparenerekkerålegge.Etvarmereklimakanderfor væretilfordelfortrelerkaiNorge. Sombakkehekkendeartertrelerkautsattforpredasjon fraenrekkepredatorersommårMartesmartes,mink Neovisonvison,røyskattMustelaerminaogrødrev Vulpesvulpes.Lokalevariasjoneribestandeneav bakkepredatorerkanhabetydeliginnvirkningpå hekkesuksessenhostrelerka.Detteerblantannetpåvist ietstudiumiEngland(Wrightmfl.2009). Habitattapellerandreendringerihekkehabitatetkan ogsåpåvirketrelerkebestandennegativt.Tilgjengjeld kandettenkesatartenmuligenskanetablereseginye områdervedåspresegtilhogstflateritidligestadierav gjengroing,sålengedetfinnesegnedesangposterog reirplasser.IEnglandhartrelerkabegyntåhekkei jordbruksområderderstubbåkreneharliggetbrakkiett år(såkalte«set‐aside»områder).Imidlertiderslike «set‐aside»områderikkeoptimalefortrelerka,som foretrekkeråhekkeitradisjonellehabitatersomglissen skogogtildelshogstflater(Wrightmfl.2007). Menneskeligforstyrrelsekanogsåforventesåhaen negativeffekt.Sombakkehekkendearterdetenrisiko foratreiretblirtråkketpåelleratløshundertaregg ellerunger. Relevantestudier:Lokaleornitologerfølgermed bestandeneideaktuellefylkene,menellerskjennervi ikketilstudierrettetmottrelerkeiNorge. Tabell 46. Fylkesvis bestandsoversikt for trelerke i Norge. Trelerke Min Maks 1 5 10 20 2002-2014 1995-2013 Hedmark Oslo og Akershus Østfold 2 1 100 5 5 200 + 2002-2014 2000-2014 2000-2010 Artsobservasjoner 2014, Bengtson mfl. 2009 Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., Artsobservasjoner 2014 Falkenberg 2014, Artsobservasjoner 2014 Svein Dale pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 Norge 109 240 + Forrige estimat 150 260 2002-2003 BirdLife International 2004 Aust-Agder Telemark Trend År Kilde 166|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sanglerke Alauda arvensis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Underatlasperioden(1970‐1990)ansloGjershaug mfl.(1994)atbestandenavsanglerkevarpå100000‐ 500000par,ogatdengikktilbakemed20‐50%i sammeperiode.Vedennyvurderingavbestands‐ størrelseniperioden1990‐2001,blebestanden anslåtttil100000‐400000par,ogfremdelesmeden negativbestandsutvikling(BirdLifeInternational Fjellerke Eremophila alpestris 2004).Sidendetteharbestandsnedgangenfortsatt, noesomerdokumentertiflerestudier(f.eks.Kålås mfl.2014).BasertpåtetthetsdatafraSverige(ca.8‐30 par/km2ijordbruksområder,Ottossonmfl.2012), samtpåenpågåendenegativbestandsutvikling, vurderervibestandentil100000‐300000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavfjellerkebleanslåtttil2000‐10000pari perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).BirdLife International(2004)vurdertebestandentilåværemye lavere,på1000‐5000par.PåHardangerviddahar antallparøktsiden1980‐tallet,menøkningenerikke signifikant(Byrkjedal&Kålås2012).IVardøiFinnmark harantalletværtstabiltsiden1995(GöranHögstedt pers.medd.tilTerjeLislevand).Artsdatabanken 100 000 par 300 000 par 1 000 par 1 500 par (2006b)vurdertebestandentilåværepåminst2000 reproduserendeindivider(1000par),basertpåIUCNs rødlistekriterier(JohnAtleKålåspers.medd.).Basertpå opplysningerombestandsutviklingeniVardøogpå Hardangervidda(Byrkjedal&Kålås2012,Göran Högstedtpers.medd.tilTerjeLislevand),vurderervi bestandentilåværepåca.1000‐1500par. Sandsvale Riparia riparia Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavsandsvalebleiperioden1970‐1990 vurderttilåværestabil,ogbleanslåtttil100000‐250 000par(Gjershaugmfl.1994).Pågrunnaven observertsterktilbakegang,blebestandeni2003 vurderttil50000‐100000par(BirdLifeInternational 2004).NOFgjennomførteenlandsomfattendekart‐ leggingi2010,ogdennevisteindikasjonerpåat bestandenavsandsvalehaddegåtttilbakemedmer enn50%iløpetav20år(Aarvakmfl.2012,Tabell 47).BasertpåtalleneiAarvakmfl.(2012)vurderervi bestandentil10000‐15000par. Sandsvalen hekker i vertikale jord- og sandvegger som har oppstått ved f.eks. sandtak, veiskjæringer eller utraste elvebredder. Dårligere tilgang til egnete hekkeplasser kan være en av grunnene til artens tilbakegang de siste to tiårene. © Ingar Jostein Øien 167|S i d e 10 000 par 15 000 par NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 47. Fylkesvis oversikt over antall registrerte sandsvalekolonier og antall reirhull (aktive og totalt) i 2010. Tabellen er i sin helhet hentet fra Aarvak mfl. 2012. Sandsvale # kolonier # akive reir # reirhull År Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 18 9 42 19 15 25 11 27 22 23 15 14 4 31 15 22 8 4 622 104 831 647 270 530 39 539 761 364 231 313 128 568 207 400 193 70 1 026 171 1 372 1 068 445 875 64 889 1 255 600 381 517 211 938 342 726 2 318 116 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 Sum 324 11 314 reir 2010 Aarvak mfl 2012 2003 BirdLife International 2004 Forrige estimat 6 856 reir Min 50 000 par Max 100 000 par Kilde Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012 Låvesvale Hirundo rustica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavlåvesvalebleanslåtttil 100000‐400000pariperioden1970‐1990 (Gjershaugmfl.1994).Isammetidsromvardet observertennegativbestandsutvikling.Bestandenble i1995vurderttilåvære40000‐50000parogmeden fortsattnegativutvikling(BirdLifeInternational 30 000 par 50 000 par 2004).Låvesvalebestandenharimidlertidvært ganskestabiliperioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014). ISverigehekkerdet3‐5par/km2ijordbruksområder (Ottossonmfl.2012).Basertpåenantagelseom tilsvarendetettheteriNorge,vurderervibestandentil åliggeiintervallet30000‐50000par. Taksvale Delichon urbicum Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavtaksvalebleestimerttil200000‐500000 underatlasperioden(1970‐1990),ogbleidenne periodenansettsomstabil(Gjershaugmfl.1994). Mellom1990og2003gikkbestandentilbake(inntil 30%nedgang)ogblevurderttil30000‐80000par (BirdLifeInternational2004).Datafrahekkefugl‐ takseringer(TOV‐E)iNorgeviserenusikkertrendi perioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014).Dette 30 000 par 50 000 par gjenspeilesienrapportertnedgangiflereområder,men økningiandre.ISverigeharmanantattatbestandenav taksvaleeromtrenthalvpartensåstorsombestanden avlåvesvale.INorgekankaninnlagteobservasjoneri Artsobservasjonerfradesiste15årenetydepåatdeto arteneperidagharomtrentlikestorebestander.I mangelpåbedregrunndataharviderforsattbestands‐ størrelsenhostaksvaletil30000‐50000par. 168|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Trepiplerke Anthus trivialis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavtrepiplerkebleanslåtttil1‐2millionerpar iperioden1970‐2003(Gjershaugmfl.1994,BirdLife International2004).Datafraovervåkingsprogrammet TOV‐Eviserenmoderattilbakegangibestandenmellom 1996og2012(Kålåsmfl.2014).Vedbrukavgjennom‐ snittligetetthetsdatafraflerestudieravarten(15par/ km2ifuru/bjørkblandingsskog,12‐15par/km2iren bjørkeskog,25par/km2irenfuruskog,6par/km2i 1 000 000 par 1 700 000 par granskog,10‐12par/km2iløvskogog5‐15par/km2i fjellbjørkeskog;Bekken1984,Bergo1982a,1982b, Byrkjelandmfl.1984,Eldøy1981,Fremming1997, Hogstad1968,1993,Håland&Storstein1985,Jerstad 1983,Moksnes1972,1973,Ottossonmfl.2012,Røv 1975,Thingstad1995),samttrenddatafraTOV‐E(Kålås mfl.2014),vurderervibestandentil1‐1,7millionerpar. Heipiplerke Anthus pratensis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: HekkebestandenavheipiplerkeiNorgebleestimert til1‐5millionerpariperioden1970‐2013(Gjershaug mfl.1994,BirdLifeInternational2004).Deter observertenmoderatnedgangibestandeniperioden 1996‐2012(Kålåsmfl.2014).Viharestimert bestandsstørrelsenutfragjennomsnittligetettheteri åpnehabitaterfradiverselitteraturkilder(f.eks.1,3‐ 3 500 000 par 4 000 000 par 4,5par/km2ijordbruksområder,2‐4,5par/km2i hogstflater,1‐2par/km2ifjellbjørkeskog,3,5‐6 par/km2imyrerog10‐20par/km2ilavfjellet;Eldøy 1981,Moksnes1972,1973,Ottossonmfl.2012, Ytreberg1972),ogvurdererbestandentilåvære innenfortidligereestimater,menmedetmindre intervall:3,5‐4millionerpar. Lappiplerka er en nordnorsk spesialitet hos oss, og utbredelsen i Norge er først og fremst begrenset til Finnmark. Basert på tetthetsdata fra Finland og Sverige, og tilgjengelig arealstatistikk fra Finnmark, vurderes den norske hekkebestanden til å være i intervallet 7 000-15 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien 169|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lappiplerke Anthus cervinus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavlappiplerkeblevurdertsomstabili perioden1970‐2003,ogbledaestimerttil5000‐20000 par(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational2004). HososshekkerartennestenutelukkendeiFinnmark.I JämtlandiSverigefinneslappiplerkeientetthetpå4,8 par/km2(Ottossonmfl.2012).Igjennomsnittfant Järvinen&Väisanen(1978)entetthetpå2,8par/km2i heiområderiSverigeogFinland,tettinntilnorske‐ grensen.UndersøkelseriVaranger,Finnmark,viser 7 000 par 15 000 par tettheterpåca.5par/km2(GöranHögstedtpers. medd.).Medutgangspunktidissetetthetene,bådefra heilandskapogandreegnedehabitatersombjørkeskog, ogetarealpåca.2700km2innenforutbredelses‐ områdettillappiplerkaiNorge,vurderervibestanden til7000‐15000par.Deteringentegntilbestands‐ endringidetnevntestudieområdetiVaranger,menvi kjennerikketilbestandsutviklingenirestenavartens utbredelsesområdeiFinnmark. Skjærpiplerke Anthus petrosus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavskjærpiplerkebleanslåtttilmellom 50000og200000pariperioden1970‐2003,og bestandenvartilsynelatendestabiliheledenne perioden(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational 2004).BestandeniSverigeerestimerttil1700‐3000 par(Ottossonmfl.2012).Sverigeharensamletkystlinje Gulerle Motacilla flava ? (bådefastlandogøyer)på3218km.Dettegirentetthet på1‐1,9par/kmiSverige.Norgeharca.100915km kystlinjemedregnetøyer.Hvisviantarsammeantall par/kmkystlinjesomiSverige,erdennorskebestanden avskjærpiplerkepå100000‐200000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: DetfinnestreunderarteravgulerlesomhekkeriNorge –Motacillaflavaflava,M.f.flavissimaogM.f.thunbergi (hhv.sørliggulerle,engelskgulerleogsåerle).Gjershaug mfl.(1994)estimertebestandeneavdissetre underartenetilhhv.50‐100,10‐20og100000‐500000 pariperioden1970‐1990.«BirdsinEuropeII»(BirdLife International2004)skilteikkemellomdeulike underartene,ogpresenterteetestimatpå100000‐500 000pargulerleforNorgeiperioden1990‐2002(Bird‐ LifeInternational2004).Artenerfraværendefrastore deleravVest‐Norge(Gjershaugmfl.1994),ogeriAust‐ AgderogTelemarkførstogfremstbegrensettilfjell‐ bjørkeskogen(Artsobservasjoner2014,Bengtsonmfl. 2009,Gjershaugmfl.1994).IØst‐Norge,Trøndelagog Nord‐Norgeerdenvanligstiindreoghøyereliggende strøk,menfinnesdagjerneiforskjelligebiotoper. SentraltijordbrukslandskapetpåJæren,påListaiVest‐ 100 000 par 200 000 par 75 000 par 150 000 par AgderogellersspredtlangskystenavSør‐Norgehekker densørligeunderartenM.f.flava.IMøreogRomsdal, SognogFjordaneogHordalanderartengenereltfåtallig somhekkefugl(Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl. 1994).Hvisviberegner0,2‐0,4par/km2ijordbruks‐ områder,2‐4par/km2imyrerog1‐2par/km2i fjellbjørkeskog(avrundetetallfraOttossonmfl.2012)i defylkene/biotopene(ca.15000km2myr,6000km2 jordbruksområderogrundt30000km2fjellbjørkeskog) dergulerlefinnessomhekkefugl,fårvietbestands‐ estimatistørrelsesordenen75000‐150000par.Disse eroverveiendeavunderartenthunbergi(bådeflavaog flavissimaforekommerfremdeles,menbeggedisse underarteneersværtfåtallige).Norskehekkefugl‐ takseringerviseringenklarebestandstrenderforarteni perioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). 170|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Det hekker tre ulike underarter gulerle hos oss. Fuglen på bildet er en hann av underarten M.f. thunbergi (såerle), som er den desidert vanligste underarten i Norge. © Ingar Jostein Øien Vintererle Motacilla cinerea Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Vintererlaharenusammenhengende transpalearktiskutbredelse.Detfinnesseksforskjellige underarter,ogdeternominatunderartenMotacilla cinereacinereasomhekkerhososs.Nominatunderarten hekkeriNordvest‐AfrikaogEuropanordovertilDe britiskeøyer,Sør‐Norge,Sør‐Sverige,PolenogSørvest‐ Russland,ogvidereøstovergjennomSibirtilUral (Aarvak1994b).Deneuropeiskebestandenvarstabili perioden1970‐2000på740000‐1600000par (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:INorgehekkervintererlaførstog fremstilavereliggendestrøkpåØstlandet,medspredte hekkefunnlangsSørlandettilJæren,ogiHordalandog Trøndelag.DeterogsåsporadiskefunniNordland, TromsogFinnmark(Artsobservasjoner2014,Aarvak 1994b).Vintererlahekkerhelstvedvassdragmed turbulentstrøm,mensetliteantallavreireneundersøkt avJensen(1990)blefunnetvedstilleflytendeeller 1 500 par 2 500 par stilleståendevann.Avstandentilvannvariertefra1til4 meteridettestudiet. Vintererlaermyemerutbredtidagenndenvarunder hekkefuglatlas‐registreringenemellom1970og1990 (Gjershaug1994).DatafraArtsobservasjonerviserat artennåforekommerimangeavdehvitefeltenepå kartetiNorskFugleatlas.Artenerlangtmerutbredti Agderfylkene,RogalandogiHordalandenntilfelletvar påsluttenav1980‐tallet(sammenligningavkarti Gjershaugmfl.1994motkartoverrapporterte observasjoneriArtsobservasjoner2014).Enøkningi forekomstenavvintererleerrapportertfraTrøndelags‐ fylkene(Reinsborg&Bangjord2007),Oppland(Opheim mfl.2010),ogØstfold(Fredriksenmfl.2011). VintererlableobservertforførstegangiNorgeiBergen i1874.Ijuli1923bledetførstehekkefunnetilandet gjort,ogsådetteiBergen.Artenharblittvanligerei Hordalandetter1950.Pågrunnavmangelpå systematisketellingerogartensvalgavutilgjengelige 171|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 reirplasser,hardetikkeværtmuligåtellehekke‐ bestandenifylketnøyaktig,menartenervanligstpå Vossmedmellom10til20hekkendepari2005,eller kanskjeendaflere(Heggøy2006).Idagfinnesdet sannsynligvis50‐100parifylket(OddvarHeggøypers. medd.). fylkesbestandpå5‐20par.Deterfårapportertefunn medhekkekriterierfraSognogFjordane,ogdethekker muligens5‐15parbasertpåfunniArtsobservasjoner.I beggedissefylkeneerdetnoelavinnrapporteringtil Artsobservasjoner,ogartenkanværevanligereennhva disseobservasjoneneantyder. Vintererlableregistrertved72potensiellehekke‐ lokaliteteriSør‐Trøndelagogved46potensiellehekke‐ lokaliteteriNord‐Trøndelagframtil2007(Reinsborg& Bangjord2007).Reinsborg&Bangjord(2007)ansloen bestandpåminst250parforheleTrøndelag.Artener tilsynelatendemerfåtalligiMøreogRomsdal,ogdeter fårapportertefunnmedhekkekriterier(Arts‐ observasjoner2014).Engrovgjennomgangantyderen Rogalanderblantdefylkenemedstørstøkningi observasjoneravvintererledesiste30årene.Ifylket finnesdet15998kmelv(statistikkfraNorgesvassdrag ogenergidirektoratet–NVE).HvisbestandeniRogaland ersåtettsominabofylketVest‐Agder(0,0143‐0,0215 par/kmelvestrekning),fårvienfylkesbestandpå230‐ 345par. Den vakre vintererla lever store deler av sitt liv langs bekker og elver, og gjerne i dype elvejuv. Dette gjør at den ikke nødvendigvis er så lett å oppdage. Mye tyder på at arten er i framgang i Norge, men vintererla er sårbar for strenge vintrer i overvintringsområdene. © Gunnar Numme 172|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 FørstehekkefunniVest‐Agdervari1983,ogsidenhar bestandenidettefylkethatteneksplosivutvikling.I Vest‐Agdererbestandenanslåtttil200‐300par vintererle(Brattfjord2005,LRSKVest‐Agderpers. medd.)fordeltlangs13986kmelv(NVE).Denførste hekkingeniAust‐Agdervari1977,ogblefornoenår sidenestimertatdethekker100‐200parvintererlei fylket(Bengtsonmfl.2009),sommedsine16855km elvestrekninggirenbestandstetthetforfylketpå 0,0059‐0,0119par/kmelv.ForTelemark(medsine25 809kmelv)havnervipåenfylkesbestandpå150‐300 parvedåbenyttedenhøyesteoglavestetetthetenfor nabofylketAust‐Agdersomutgangspunktfor beregningen.VintererlebestandeniBuskerudble estimerttilåvære310±20pari2002,ogsomfølgeav entilbakegangibestandenvinteren2010‐2011var bestandeni2013på250‐300par(Stueflotten2013aog SteinarStueflottenpers.medd.). hvisviantaratbestandstetthetenertilsvarendedeni Oppland,harHedmark100‐150parvintererle. Fredriksenmfl.(2011)estimertehekkebestandeni Østfoldiperioden2000‐2010tilåvære50‐150par,og bestandenifylketharøkt.Hvisviantarattetthetenei OsloogAkershusogiVestfoldernoetilsvarende tettheteneiØstfold(mellom0,01og0,03par/kmelv) fårvifylkesbestanderpåhhv.85‐250pariOsloog Akershusog30‐85pariVestfold. Bådeutbredelsenogbestandsstørrelsenhosvintererla harøktdesistetiåreneiSverige,ogbestandenblei 2012anslåtttil5600par(Ottossonmfl.2012). BestandenharogsåøktiFinland,ogerblei2011 estimerttil10‐40par(Valkamamfl.2011).Vivurderer dennorskebestandenavvintererleidagtilåvære mellom1500og2500hekkendepar(Tabell48). Påvirkningsfaktorer:Forurensing,ryddinglangselver ogbekkerogbyggingavsmåkraftverkkantrue vintererla. Relevantestudier:Detpågåringenkjentespesifikke studierpåvintererleiNorge.Endellokale ringmerkingsgruppersatserpåringmerkingavarten. IOpplandbledetanslåttåvære100‐150parpåslutten av1990‐tallet(NorskOrnitologiskForeningavd. Oppland1997).Detertilsammen32178kmmedelvi fylket(NVE),noesomgirenbestandstetthetpå0,0031 og0,0046par/kmelv.Hedmarkharkunmarginalt lengertotalelvestrekningennOppland(33421km),og Tabell 48. Fylkesvis bestandsoversikt for vintererle i Norge. Vintererle Min Maks Trend År Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 75 50 5 5 50 230 200 100 150 30 250 100 100 35 100 125* 125* 20 15 100 345 300 200 300 85 300 150 150 85 150 + + + 2007 2007 2005-2014 2005-2014 2014 2014 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2000-2010 1 480 2 500 + 2000-2014 600 1 500 Norge Forrige estimat + F + (-) 1990-2002 *Reinsborg & Bangjord (2007) anslo 250 par i hele Trøndelag 173|S i d e Kilde Reinsborg & Bangjord 2007 Reinsborg & Bangjord 2007 Egne vurderinger Egne vurderinger Oddvar Heggøy pers. medd. Egne vurderinger Brattfjord 2005, LRSK Vest-Agder pers. medd. Bengtson mfl. 2009, egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Stueflotten 2013a og Steinar Stueflotten pers. medd. Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Fredriksen mfl. 2011 BirdLife International 2004 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Linerle Motacilla alba Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: DethekkertounderarteravlinerleiNorge–Motacilla albaalbaogM.a.yarrellii.UnderartenM.a.albaerden mesttallrike,ogerutbredtoverhelelandet,mensM.a. yarrelliifinnespåVestlandetogSørlandet.Gjershaug mfl.(1994)estimertebestandenmellom1970og1990 til100000‐500000parM.a.albaog20‐100parM.a. yarrellii.Iperioden1990‐2003presenterte«Birdsin EuropeII»etuendretestimatpåbestandsstørrelsen 400 000 par 600 000 par (menutenåskillemellomunderartene).Basertpåen tetthetpårundt2par/km2(gjennomsnittsverdibasert påfleretitallsinventeringsundersøkelseriNorge),og medforbeholdomatutbredelseneruendretsiden Atlas‐perioden,vurderervibestandentil400000‐600 000par.Norskehekkefugltakseringerindikereren stabilhekkebestandavlinerleiNorgeiperioden1996‐ 2013(Kålåsmfl.2014). Sidensvans Bombycilla garrulus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Sidensvansenerenholarktiskart,og erenavdemesttypiskefuglearteneideboreale barskogeneiEurasia(Helle&Pakkala1997).Siden‐ svansenhekkerietbeltefraNorgeoggjennom Russland,samtiAlaskaogvestrehalvdelavCanada (Solheim1994e).Deneuropeiskebestandenerstor, menfluktuerermye.Bestandenvarstabiliperioden 1970‐1990.Detvarensignifikantøkningihekke‐ bestandeniFinlandiperioden1990‐2000,mens bestandeneiSverige,NorgeogRusslandvarmereller mindrestabileisammeperiode.Deneuropeiske bestandenbleestimerttil130000‐700000hekkende pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004). Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Artenhartildelsetnomadisk levevis,ogdethartidligereværtantattatdetikkefinnes noenfasthekkebestandiNorge.Imidlertidpåtreffes sidensvansenårligiegnethabitatialledenordligste fylkene(fraNord‐Trøndelagognordover),ogvi vurdererdetslikatdeterfaste,omennfluktuerende, hekkebestanderialledissefylkene.Enkelteåropptrer arteninvasjonsartetpåhøstenogvinterenforsåå forsvinneigjenpåvåren,menenkeltesomrekandet dukkeoppuvanligstoremengderavarteniNorge.I 2004blefleresidensvanserobservertpåforsommereni Nordland,ogiløpetavdennesommerenbledet konstaterthekkingflerestederifylket(Stenersen 2004). Artenersannsynligvisunderrapportertihekketiden, sidendendagjørrelativtliteavseg,ogofteopptreri områdersomerlitebesøktavornitologer.Hoved‐ tyngdenavobservasjonerihekketiden(bådeavfugler 100 par 2 000 par rapportertmedhekkekriterierogstasjonærefuglersom kangjørehekkeforsøk)erfradetrenordligstefylkene. Deterfårapportertehekkefunnfradesisteårene.Det blerapportertomtilsammenåttehekkingeriNorgei 2008,femi2009,ogtoi2010(Falkenberg2014).I2011 bledetrapportertinnsjuhekkefunn,mensdetble rapportertetti2012ogseksi2013(Artsobservasjoner 2014).I2014bledetinnrapportertfemhekkinger (Artsobservasjoner2014).Deflestehekkefunneneerfra Trøndelagsfylkeneognordover,menartenharogså hekketlengresør(iMøreogRomsdalogiHedmark). TidligerehekkebestandsestimateriNorgeharvariert fra500‐2000par(Gjershaugmfl.1994)ogfra0‐2000 par(BirdLifeInternational2004). HekkebestandeniSverigeerestimerttilca.80000par, ogbestandenharøktdesistetretiårene(Ottossonmfl. 2012).IFinlandblebestandeni2011estimerttilåvære på20000‐90000par(Valkamamfl.2011).Ilikhetmed bestandeniSverigehardenfinskebestandenøktbådei antallogutbredelse.Deterantattatantallhekkingeri Norgefluktuerermellomsesonger,avhengigav mengdenavfuglersomkommertillandetøstfrapå næringstrekkomhøstenogsomblirigjeniegnede hekkehabitaterpåfølgendevår.Deterderforvanskeligå vurderebestandsstørrelseniNorge,ogvårtestimat byggermerpåantakelserennkonkretefunn. Selvomdeterstorusikkerhetomkringdetfaktiske bestandstallet,vurderervidennorskebestandenav sidensvanstilåværeminst100par.Denøvrebestands‐ grensenerlikeusikker,menertroligunder2000par somtidligerepublisert(Gjershaugmfl.1994,BirdLife International2004). 174|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Påvirkningsfaktorer:Artenleggerutpåvandringer somstyresavnæringstilgangenutenomhekkesesongen. Ihekketidenspisersidensvansenstortsettinsekter, menpåhøstenogomvinterengårdenovertilbærog frukt.Antalletovervintrendesidensvanserilandetvil sannsynligvispåvirkebådehekkeutbredelsenog hekkebestandenpåfølgendeår. Sidensvans er en art som de fleste av oss forbinder med vinteren. Arten hekker også i Norge, men hekkeutbredelsen er begrenset til barskogsområdene øst og nord i landet. © Ingar Jostein Øien Relevantestudier:IStorbritanniagjennomføresflere omfattendefargeringerkingsprosjekterdermange hundreindividerblirfangetogmerket.Spesieltmange individerharblittpåsattfargeringeriogrundtbyen AberdeeniNordøst‐Skottland(GrampianRingingGroup 2015).NoenavdisseersenereobservertiNorgeogi andreskandinaviskelandvinterstidogundertrekk (RaymondDuncanpers.medd.).Deterogsåpåsatt fargeringeriNorge,ogminsténavdisseerobserverti AberdeeniSkottlandvinterstid(GrampianRinging Group2015).OgsåiFinlandringmerkesflerehundre individerenkeltevintrer,ognoenavdisseerkontrollert iandreskandinaviskeland(SamiTimonenpers.medd.). Fossekall Cinclus cinclus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavfossekallervanskeligåestimere. Gjershaugmfl.(1994)anslobestandentil5000‐25000 pariperioden1970‐1990.IfølgeBirdLifeInternational (2004)vardennorskebestandenmellom10000og15 000pariperioden1990‐2003.Utfraresultaterfra 10 000 par 40 000 par takseringeriLyngstadvassdragetiVest‐Agdervurderte Jerstad(2006)dennorskebestandentiltroligåvære mellom10000og40000par.Ettersomdetikkefinnes registreringersomgjøratvikansnevreinndetteinter‐ vallet,videreførervidetteestimatether. Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)ansloatdethekket100000‐500 000pargjerdesmettilandet.Antalletfluktuerermye,og vinterdødelighetikaldevintrerkanværehøy(Hogstad 1994b).Detsammebestandsestimatblepresenterttiår senerei«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational 2004).Ingenavdisseestimateneerbegrunnetmeddata påtettheteriegnedehabitater.Viharprøvdåestimere 350 000 par 700 000 par bestandenbasertpååeksisterendetetthetsdatai egnedehabitater.Dethekkerisnittrundt5‐10par/km2 iskogiSverige(Ottossonmfl.2012).Detfinnesca.70 000km2skogiSør‐Norge,dergjerdesmettenermest utbredt.ArtenerlangtmerfåtalligiNord‐Norge.Vi vurdererpåbakgrunnavdettebestandentil350000‐ 700000par. 175|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Med utgangspunkt i svenske tetthetsdata og arealstatistikk for Norge, har den norske jernspurvbestanden nå blitt beregnet til å være i størrelsesordenen 180 000-400 000 par. Dette er kun ca. 30 % av forrige bestandsestimat for arten i Norge. Artens stabile bestandsutvikling i Norge i perioden 1996-2013 tyder imidlertid på at forrige bestandsestimat var for høyt. © Ingar Jostein Øien Jernspurv Prunella modularis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Jernspurvbestandenhartidligereblittanslåtttil500 000‐1500000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife International2004).IfølgeOttossonmfl.(2012)hekker detrundt1‐2par/km2ifuruskog(ikkemedregnet tetthetenpåÖland),2‐3par/km2igranskogogøvrig barskog,3‐6par/km2iløvskogogblandingsskog,2‐6 par/km2ifjellbjørkeskog,og2‐3par/km2ved bebyggelseiSverige.Arealenefordissehabitatenei 180 000 par 400 000 par Norgeerhhv.26520km2,22685km2,13900km2,31 500km2og2850km2.Jernspurvenhekkeroverhele landet(Gjershaugmfl.1994,Artsobservasjoner2014). Basertpåtetthetsdataihovedhabitateneforartenfra Ottossonmfl.(2012),harviberegnetbestandentil180 000‐400000par.Norskehekkefugltakseringer indikererenstabilhekkebestandavjernspurviNorgei perioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). Rødstrupe Erithacus rubecula Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avrødstrupetil500000‐1500000par,ogmedenstabil bestandiperioden1970‐1990.Bestandsstørrelsenvar uendretiperioden1990‐2002(BirdLifeInternational 2004).Medentetthetpårundt6par/km2ibarskogog 3,7par/km2iløvskog(PerGustavThingstadpers. medd.sitertiMehlum1994),vurderervidennorske bestandenidagtilåværeminst500000par. Rødstrupenhekkerogsåiandrehabitater,f.eks.ved 500 000 par 1 000 000 par bebyggelseogkantsonerijordbruksområder.ISverige erbestandenestimerttil3,8millionerpar,menienkelte svenskelänhekkerdenåpenbartilangthøyeretett‐ heterenniNorge.Viantarderforatdetøvrebestands‐ estimatetkanværeinntil1millionpar.Norskehekke‐ fugltakseringerviserenstabilbestandmellom1996‐ 2008,ogderetterentydeligbestandsnedgangmellom 2008og2013(Kålåsmfl.2013).Nedgangenkankanskje skyldesflerekaldevintreridenneperioden. 176|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rødstrupen er en kjent og kjær fugl for mange, og er et vanlig innslag i urbane strøk i Norge. Majoriteten av norske rødstruper hekker imidlertid i skog. © Ingar Jostein Øien Nattergal Luscinia megarhynchos ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Nattergalenerutbredtidenpale‐ arktiskeregionen,fraøstiEuropagjennomdesentrale UralfjelleneogvideretilSentral‐Asia(Bogucki& Sorjonen1997,Thollefsen1994).Deneuropeiske bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Iperioden 1990‐2000gjennomgikknoenmarginalebestander nedgang,mensnøkkelbestandene,spesieltiRussland, varstabile.Vickerymfl.(2014)fantenøkningpå9%i bestandeniheleEuropaiperioden1980‐2009.Den europeiskehekkebestandenbleestimerttil3,7‐6.9 millionerpariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐ national2004).Dennorskebestandenutgjørmindre enn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Nattergalenernoksåkravstortil hekkehabitatet,ogeravhengigavløvskogsbiotopermed tettundervegetasjoninærhetenavkulturmark,oghelst medfuktigehabitaterinærheten.Denkanimidlertid ogsåhekkeitørrepartier(Thollefsen1994).Natter‐ galenharrelativtnyliginnvandrettilNorge,ogetablerte segførstpå1960‐tallet.Artenblerapportertvedflere 500 par 1 000 par anledningertidligiforrigeårhundre.Detførstesikre hekkefunnetvarfraTromøyavedArendal(Aust‐Agder) i1964(Haftorn1971). EtterinnvandringtilNorgepå1960‐tallet,økte bestandenkraftigiløpetav1970‐tallet.Nattergalen etablertesegførstiAust‐AgderogiVestfold,forsåå utvideutbredelsesområdet.Påbegynnelsenav1990‐ tallethekketartenikyststrøkenefraØstfoldtilVest‐ Agder.SelvomartenvarhørtvedMjøsa,iOslo,iAkers‐ husogpåJæreniforbindelsemedatlas‐registreringer, vardetingenpåvistehekkefunnidisseområdene (Thollefsen1994).DeflestefunnavartenerfraSør‐ landetogikkeminstfradeleravØstlandet,spesielt fylkeneTelemark,VestfoldogBuskerud(Tabell49). Artenssangaktiviteterstørstomnatten,ogdenkan derforværeunderrapportertimangeområder.På grunnavdetteerbestandsestimatetveldiggrovt.Deter ogsåvanskeligåsinoeombestandstrenden,sidenarten ilitengradfangesoppavovervåkingsprogrammersom 177|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 TOV‐Eellerovervåkingenvedfuglestasjonene.Det foreliggerfåfylkesvisebestandsestimaterfornattergali Norge.NoentitallsparhekkeriAust‐Agder(Bengtson mfl.2009),ogdeter5‐10pariBuskerud(LRSKBuske‐ rudpers.medd.)ogFredriksenmfl.(2011)estimerte bestandeniØstfoldtil25‐50par. ogblei2011vurderttil18000‐25000par(Valkama mfl.2011).Vivurdererdennorskebestandenavnatter‐ galtil500‐1000par.Detforeliggeringengjenfunnav ringmerkedenattergalerfraNorgetilutlandet(Bakken mfl.2006),menovervintrings‐områdeneertroligi østligedeleravAfrika(Thollefsen1994). I2010ansloArtsdatabankenatdetvar1000‐2000 reproduserendeindivideriNorge,tilsvarende500‐ 1000par.Dettekansammenlignesmedtidligere estimaterpåhenholdsvis300‐1000parbådei1994ogi 2004(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational 2004).Opplysningeromeventuelleendringeri bestandeninyeretidmangler. Påvirkningsfaktorer:Antallnattergalersom registrereshversommerpåvirkesavlytteforholdene. AntallindividersomforekommeriNorgekanpåvirkes avforholdbådeiovervintringsområdeneoglangs trekkruten. Relevantestudier:Detpågåringensystematiske studieravnattergaliNorge.Flereornitologergjøren innsatsforåregistrerenattaktivefugler,inkludert nattergal. Hekkebestandenhargåtttilbakeiløpetavdesistetre tiåreneiSverige,ogblei2012estimerttilrundt37000 par(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandharøkt, Tabell 49. Antall observasjoner (innrapporterte funn) av nattergal i Norge i perioden 2005-2013. Kilder: Artsobservasjoner 2014, Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, 2010, Reinsborg & Størkersen 2009. Nattergal Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold SUM # funn 2005 # funn 2006 # funn 2007 # funn 2008 # funn 2009 # funn 2010 1 2 2 2 # funn 2011 # funn 2012 # funn 2013 1 1 6 1 1 2 2 1 1 2 52 138 55 1 56 190 73 1 5 6 54 202 47 7 1 7 4 14 1 4 1 5 89 226 51 2 8 7 8 19 1 1 1 40 58 398 55 6 1 36 6 6 16 22 19 261 336 352 420 516 178|S i d e 6 1 10 61 350 38 21 41 499 32 5 1 23 1 1 29 46 513 47 6 1 16 1 2 2 64 110 534 83 7 1 24 24 21 64 54 622 645 725 889 2 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Nattergalenerførstogfremstkjentforsinvakresang,ogerlangtfraenfargerikfugl.Mellom500og1000parhekker antakeligiNorge.©SveinAndersen Blåstrupen kalles gjerne fjellets nattergal på grunn av sin vakre sang, og er med sin blå og røde smekke også en svært vakker fugl. Den er et relativt vanlig innslag i fjellet over hele landet, og bestanden er anslått til 250 000-500 000 par. © Ingar Jostein Øien 179|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Blåstrupe Luscinia svecica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avblåstrupetil500000‐1000000par,ogdette estimatetvaruendrettiårsenere(BirdLifeInter‐ national2004).Estimatetfra1994varbasertpået regnestykkeomtettheteniegnedehabitater(ses.15i Gjershaugmfl.1994).Artenhargjennomgåtten Blåstjert Tarsiger cyanurus 250 000 par 500 000 par bestandsnedgangpå6%årligiperioden2005‐2013 (Kålåsmfl.2012),såbestandenersannsynligvisengod dellavereenndetsomblepublisertiGjershaugmfl. (1994).Somfølgeavbestandsnedgangenvurderervi dennorskebestandenavblåstrupetilåliggeiinter‐ vallet250000‐500000par. Hekkebestand: < 5 par Blåstjertenerenøstligartsomharnyligharblittpåvist somhekkefugliNorge.Artenerobservertihekketideni 2007,2011,2012og2015.Detførste(oghittileneste) godkjentehekkefunnetvarvedKjerringneset,Øvre PasvikiFinnmarki2011(Heggøy&Olsen2015). Svartrødstjert Phoenicurus ochruros Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Svartrødstjertenharensørlig palearktiskutbredelse(Aarvak1994a).Denhekkeri Nordvest‐Afrikaogideflesteeuropeiskeland,og østovergjennomKaukasus,Lilleasia,Iranogden nordligedelenavAfghanistantilKashmir.Videre strekkerutbredelsensegnordovertilfjellenei Sentral‐AsiaogøstovertilHimalayaogVest‐Kina (Glue1997).Deneuropeiskebestandenvarstabili perioden1970‐1990.Noenbestandervarinedgangi perioden1990‐2000.Dettegjaldtspesieltdenstore bestandeniFrankrike,menellersvartrendenstort settstabilellerøkendeovermestepartenavEuropa.I perioden1990‐2000bledeneuropeiskehekke‐ bestandenestimerttil4‐8,8millionerpar(BirdLife International2004).Dennorskebestandenutgjør mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Detfinnesflereunderarterav svartrødstjert,derP.o.gibraltariensisforekommer hososs.Artenerentrekkfuglsomankommerimars/ aprilogforlaterNorgeiseptember‐november.Enkelte kanovervintre,spesieltiSør‐Norge.Vintrene2008‐ 2010bleovervintringpåvistiRogalandogVest‐Agder (Falkenberg2014).Etterdetteerartenitilleggfunnet vinterstidiVestfold,TelemarkogSognogFjordane (Artsobservasjoner2014).VedNOFsfuglestasjonpå ListaiVest‐Agderkandetisluttenavaprilobserveres opptil10individerenkeltedager,ogpåJærenopp 10 par 30 par mot20individerpåengodtrekkdagisamme tidsperiode(Artsobservasjoner2014).Deter imidlertidmuligatnoenavdissetilhørerbestandenei vårenabolandiøst.Svartrødstjerteropprinneligen arttilknyttetfjellogsteineteområder.INordvest‐ Europaharartentattibrukmenneskepåvirkede habitatersombyerogfabrikkområder.Oftehekker denvedfabrikker,byggeplasserogilignende habitatersomerlitebesøktavornitologer. SvartrødstjertenblesettforførstegangiNorgeiOslo i1864,ogetterdettetilfeldigogmedlangemellom‐ romfraJærentilFinnmark.Førstepåvistehekkingvar iOsloi1923,etterfulgtavhekkingvedTolgai Hedmarki1941ogpåKongsbergiperioden1951‐ 1954(Aarvak1994a).Sidenerartenobservertså godtsomårligihekkesesongen,medfleresikre hekkefunn.Detergjortetthekkefunnavsvartrød‐ stjertiSør‐Trøndelag,hvoretparfikkframfemunger vedRørosi2009(Artsobservasjoner2014,Falken‐ berg2014).Fra1996ogframtil2002varsvartrød‐ stjertenfastfuglvedFinsestasjoniHordaland,med sannsynlighekkingi2001daenterritoriellhannble observertfleredatoerijuli(Falkenberg2002).Etter noenårsfraværbledenigjenfunnethekkendeved Finsestasjoni2010.Dettevarkundenandrekjente hekkingenifylket(Falkenberg2014).Eneste rapportertehekkingfraAust‐AgdervarfraArendali 180|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 2001(ettparmed4unger)ogensyngendehann sammestedpåfølgendesesong(Reinsborg2010). Bengtsonmfl.(2009)anslobestandeniAust‐Agdertil 1‐5par.Detteestimateterkunbasertpåenkelte hekkefunn,ogkandermedværenoehøyt. IOpplandvarartenfåtalligiperioden1970‐1992(0‐2 par,NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997). Sidenhardetværtpåvisthekkingifylketi2001(1 par;Stokkemfl.2006),2003(1par;Reinsborgmfl. 2008b),2011(1par;Opheim2011)ogi2013(hunn medtreunger;Artsobservasjoner2014).Somenliten kuriositetkandetnevnesatpareti2011brukteet gammeltreiravtaksvaleDelichonurbica.IHedmark hekketettparpåtoulikelokaliteteriBrumunddal, Ringsakeri1999og2000(Stokkemfl.2006),ogigjen i2005(Reinsborg&Størkersen2009,Arts‐ observasjoner2014).Detvarogsåindikasjonerpå hekkingisammeområdei2003,datomulige årsungerbleobservertijuli(Reinsborg&Størkersen 2009).AllefunneneiHedmarkharkundreidsegom etthekkendepar. I2001hekketettparvedAkershusFestning,Osloog dettevardenførstepåvistehekkingeniOsloog Akershussiden1996(Stokkemfl.2006).Detteble etterfulgtavhekkingpåvistvedÅrnes,Nesi2002 (Artsobservasjoner2014,Reinsborgmfl.2007).To parblepåvisthekkendeiOslosentrumi2003 (Reinsborgmfl.2008b). IVestfoldhekketetparsvartrødstjertiSandefjordi 2008ogigjeni2010(Artsobservasjoner2014, Falkenberg2014). SvartrødstjerterenfåtallighekkefugliHaldeni Østfold(Johansen2008),ogdenhekketiHalden sentrumbådei2001,2003,2008ogi2009 (Artsobservasjoner2014,Falkenberg2014,Reinsborg mfl.2008b,Stokkemfl.2006).Artenerellers observertiHaldenutenomdisseårene,menutenat hekkingerbekreftet(Artsobservasjoner2014).Som dennefylkesgjennomgangenviser,ersvartrødstjert enfåtallighekkefugliNorge.Oftesterdetkun rapportertettparfradefylkenehvordenhekkeri løpetavénsesong.Deterogsåfåstederhvorarten blirrapportertnoenlunderegelmessig.Kunfra følgendeområdererdetrapporterthekkingeller mistankeomhekkingitoellerfleresesongersiden 2000:ArendaliAust‐Agder,Gjøviksentrummed omegniOppland,BrumunddaliHedmark,Oslo sentrum,SandefjordiVestfoldogHaldeniØstfold. Antallparerlavtogartenhekkeriområdersomikke nødvendigvisbesøkesavornitologer,slikatnoenpar kanforbliuoppdaget. Artenerogsåsværtsky,noesomgjørdetvanskeligå påvisetilstedeværelse.Detblirogsåårligsettfugleri egnedehekkehabitaterutenathekkingblir konstatert.INorskfugleatlasblebestandenanslåtttil 10‐100par(Gjershaugmfl.1994),mensi«Birdsin EuropeII»bleøvreverdihalvert(BirdLifeInter‐ national2004).Vivurdererdennorskebestandenav svartrødstjertidagtilåværepårundt10par,ogaten øvreverdipå50parfortsatternoehøyt.Viforeslår derforetbestandsestimatpå10‐30pariNorge. OgsåiSverigehekkersvartrødstjertenhovedsakelig vedindustriområder,ogfordetmestesørilandet. Bestandenøktepå1970‐og1980‐tallet,menseruttil åhagåttlitttilbakeinyeretid.Bestandenernylig estimerttilrundt600par(Ottossonmfl.2012).I Finlandharbestandenøktinyeretid,ogvari2011på 150‐300par(Valkamamfl.2011). Påvirkningsfaktorer:Svartrødstjerteneriutkanten avsittglobaleutbredelsesområdehososs.Forhold undertrekkogendringeriklimaforholdkankomme tilåpåvirkehvorvidtoghvormangesvartrødstjerter somhekkerhosossiframtiden. Relevantestudier:Vikjennerikketilstudierrettet motsvartrødstjertiNorge. Svartrødstjerten har en stor europeisk hekkebestand, men er en sjelden hekkefugl i Norge, med kun 10-30 par. © Oddvar Heggøy 181|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rødstjert Phoenicurus phoenicurus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Detbleanslåttåhekkemellom50000og500000par rødstjertiNorgemellom1970og1990,ogdavar bestandenitilbakegang(Gjershaugmfl.1994).Ned‐ gangenfortsattemellom1990og2002,menestimatet varuendreti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInter‐ national1994).INorgeharvi26520km2furuskog,22 685km2granskogog31500km2fjellbjørkeskog.Vi antaratviharsammebestandstetthetersomiSverige 175 000 par 375 000 par (3,5‐6,75par/km2ifuruskog,1,3‐2,7par/km2igran‐ skog,øvrigbarskog,blandingsskogogløvskog,og1,25‐ 2,5par/km2ifjellbjørkeskog;Ottossonmfl.2012),og vurdererdennorskebestandenpåbakgrunnavdettetil 175000‐375000par.Norskehekkefugltakseringer tilsierenstabilellersvaktøkendehekkebestandav rødstjertiNorge(Kålåsmfl.2014). Den norske hekkebestanden av rødstjert er på bakgrunn av tetthetsdata anslått til å være i intervallet 175 000-375 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien Buskskvett Saxicola rubetra Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: IfølgeGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational (2004)hekketdet50000‐300000parbuskskvetti landetiperioden1970‐2003.Vedbrukavtetthetsdata fraOttossonmfl.(2012)på1‐2par/km2ifjellbjørke‐ skog(31000km2iNorge),3‐5par/km2ijordbruks‐ områder(11045km2iNorge,menmyeeruegnetsom hekkehabitatforarten)og1‐2parkm2imyrer(83235 80 000 par 150 000 par km2iNorgeifølgeJohansen2009),harvivurdert bestandenavbuskskvetttil80000‐150000par.Norske hekkefugltakseringertilsieratbestandenavbuskskvett iNorgeerstabil(Kålåsmfl.2014),menilavlandetiSør‐ Norgeerdetindikasjonerpåatarteneritilbakegang (bl.a.Pedersen2011,Woldmfl.2015). 182|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Svartstrupe Saxicola rubicola Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Svartstrupenerutbredtoverdet mesteavdenpalearktiskeregionen,foruteniAfrika (Størkersen1994e).Deneuropeiskebestandener temmeligstor,ogblevurderttil2‐4,6millionerpari perioden1990‐2000.Detvarennedgangibestandeni perioden1970‐1990,menetterdettevardeten moderatøkningideflesteeuropeiskenasjonale bestander(BirdLifeInternational2004).Dennorske bestandenutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske bestanden. ForekomstiNorge:Svartstrupenhekketforførstegang iNorgei1974,daettparhekketpåSotraiHordaland. EnjuvenilfuglblefangetpåHareidiMøreogRomsdal sammeår(Størkersen1994e).Fra1975hekketarten flerestederpåVestlandet,fraRogalandtilAverøyi MøreogRomsdal.IMøreogRomsdalbledetpådet mestefunnet20‐30parpå1970‐tallet.I1977ble11par funnethekkendeiRogaland(Munkejord1981,Carlsson mfl.1988).Ibåde1977og1978blesvartstrupe observertvedHundorpjernbanestasjoniOppland,og artenhekkettroligder.FunnetiOpplanderdeteneste kjenthekkeforsøketiinnlandetavdennearten,som ellersforekommernestenutelukkendelangskystenav Vestlandet. Dennorskebestandenavsvartstrupehariettertidaldri værtsåstorsomdenvarpå1970‐tallet.Iåreneframtil 1980vardettrolig50‐100parårligpåVestlandet.Arten varbortegjennom1980‐talletframtil1989,daenrekke mildevintrergjordedetmuligforartenåetablereseg pånytt(Størkersen1994e).Etterreetableringi1989 medhekkingiMøreogRomsdal,klarteartensegi fylket,medca.21hekkendepar(medregnetsyngende hannersomkanhahekket)i2005(Sætre2005).Den norskebestandenblei2003estimerttilåvære5parpå detmeste(BirdLifeInternational2004).Iperioden 2008‐2010bledetregistrert7‐14par,deflestepå VestlandetmenmuligensmedettpariVest‐Agder (Falkenberg2014). 7 par 14 par Vestlandet,derklimaeterrelativtmildt.Selvomarteni hovedsakansessomenstandfugl,erdetmyesomtyder påatenkelteforflyttersegvinterstid(Sætre2005). Mangefuglerforsvantfralandetsomfølgeenstreng vinteri2009‐2010(Falkenberg2014).Sidenbestanden er(ogalltidharvært)sværtliten,erdenavhengigav innvandringavindividerforåopprettholdes.Svart‐ strupenesomhekkeriVest‐Norgeantasåhasittopphav fraDebritiskeøyer(Størkersen1994e,Sætre2005). ArtenhargåtttilbakeiStorbritanniainyeretid,meden nedgangpåmerenn25%bådeiSkottlandogiEngland iperioden2004‐2009(BritishTrustforOrnithology 2014a).Nedgangenidenbritiskebestandeninyeretid skyldestroligmyesnødesistevintrene(BritishTrust forOrnithology2014b).Danskefuglererogsåkjentfor åtrekkeutavlandetnårdetblirkaldt(DanskOrni‐ tologiskForening2006). SvartstrupenerogsåennyhekkefugliSverige,og hekketførsti2000.Densvenskebestandenvarpårundt 4pari2012(Ottossonmfl.2012).Svartstrupeneren uregelmessighekkefugliFinland,medfåhekkefunn(3 pari1992og1pari1997).Underdensisteatlas‐ periodeniFinland(2006‐2010)blekunettpar registrert(Valkamamfl.2011).Dendanskebestanden varpå15pari2000(DanskOrnitologiskForening 2014c).Vivurdererdennorskebestandenavsvart‐ strupetilåværemellom7og14par(Tabell50). Påvirkningsfaktorer:Gjengroingavtrærigras‐og lyngheierkanreduseretilgjengeligegnethekkehabitat forsvartstrupe.Skjøtselstiltaksomkontrollertbrenning avgras‐oglyngheierkanhapositivinnvirkningforå unngågjengroingisvartstrupenshekkeområder, spesieltderandreformerfortradisjonellskjøtselsom beitingogbrenningharopphørt.Utbyggingiartens hekkehabitaterogsåetproblemenkeltestederpå Vestlandet. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avsvartstrupeiNorge. Svartstupeneravhengigavmildevintrerforåkunne klareseghertillands.Artenharfåttetvisstfotfestepå 183|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Svartstrupen er ømfintlig for kalde og snørike vintrer, og den norske hekkebestanden svinger følgelig mye med klimatiske forhold i artens leveområder. Arten finnes kun hekkende på Vest- og Sørvestlandet hos oss. © Gunnar Gundersen Tabell 50. Fylkesvis bestandsoversikt for svartstrupe i Norge. Svartstrupe Min Maks Trend Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder 1 3 2 1 0 3 3 4 3 1 ustabil bestand ustabil bestand ustabil bestand ustabil bestand ustabil bestand Norge 7 14 ustabil bestand Forrige estimat 0 5 År Kilde 2008-2010 2008-2010 2008-2010 2008-2010 2008-2010 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 Falkenberg 2014 1990-2003 BirdLife International 2004 Steinskvett Oenanthe oenanthe Minimum hekkebestand Norge: Maksimum hekkebestand Norge: Hekkebestand Svalbard: Norge:SteinskvettenervidtutbredtiNorge,oghekkeri allelandetsfylker.Gjershaugmfl.(1994)ansloden norskebestandenavsteinskvetttil500000‐1000000 par.Tiårsenerevarbestandsestimatetuendret (BirdLifeInternational2004).DatafraTOV‐Eviseren svaktnedadgåendetrendibestandsutviklingenpå 1,9%årligiperioden2005‐2013(Kålåsmfl.2014).I følgeLehikoinenmfl.(2013b)harsteinskvettbestanden iNordenhattenårligtilbakegangpå2%iperioden 200 000 par 500 000 par < 20 par 2002‐2012.Ifølgesvenskeundersøkelserhekkerdeti snitt1‐2par/km2ifjellbjørkeskogog3‐7par/km2i fjellet(herharvislåttsammendatafralavfjellog høyfjell;Ottossonmfl.2012).Medca.31500km2 fjellbjørkeskogogca.24000km2fjell,fårvica.100000‐ 230000par.Sidenartenogsåerhekkefugliandre habitater,foreksempellangskysten,kommervikanskje oppientotalbestandiNorgepå200000‐500000par. 184|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational (2004)hekketdetinntil20parsteinskvettpåSvalbardi perioden1990‐2003.Bangjordmfl.(2013)anslo bestandentilbarenoentitallspar,fordeltpånoenfå områderpåBjørnøyaogVest‐Spitsbergen. Ringtrost Turdus torquatus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav ringtrosttil10000‐100000pariperioden1970‐1990, ogdetteestimatetvaruendrettiårsenere(BirdLife International2004).INorgefinnesdet75000‐100000 km2lavalpinehabitaterogca.31500km2fjellbjørke‐ skog(Gjershaugmfl.1994).Medentetthetpå0,05‐0,3 par/km2idissehabitatene(Ottossonmfl.2012), estimerervibestandenavringtrosttil5500‐40000par kunfordissetohabitatene.Itilleggerdetregistrert0,4‐ 2,7par/km2ikystlyngheiiRogaland(Munkejord1987). INaturbasenerdetlagtinnlokalittetermedkystlynghei 10 000 par 50 000 par somtilsvarerca.800km2(Miljødirektoratetinprep.), menarealomfangetavdennehabitattypenihelelandet eråpenbartvesentligstørre.Ringtrostenerimidlertid ikkeenvanlighekkefugloverheledettearealet.Artens utbredelsevirkeråværemerellermindreuendretsiden 1990‐tallet(Artsobservasjoner2014),ogdeterdermed ikkeusannsynligatdetkanhekke10000‐50000par ringtrostiNorge.Norskehekkefugltakseringerantyder enlitenvekstihekkebestandeniperioden2005‐2014, mentrendenerusikker(Kålåsmfl.2014). Svarttrost Turdus merula Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavsvarttrostbleibegynnelsenav 1990‐talletanslåtttilåliggeiintervallet100000‐1000 000par(Gjershaugmfl.1994).Estimatetvaruendret forperiodenframtiltidligpå2000‐tallet(BirdLife International2004). IfølgeOttossonmfl.(2012)finnessvarttrosteniulike tettheteriulikehabitater,med4‐8par/km2ifuruskog, 3‐8par/km2igranskogog7‐14par/km2iløvskog. ArtenerrelativtvanlignordtilNord‐Trøndelag,med 250 000 par 600 000 par laveretettheteriNordland,ogdenermegetfåtalligi TromsogFinnmark.Hvisviserpåarealstatistikkfor helelandetutenomTromsogFinnmark,harvica. 26000km2furuskog,ca.20500km2granskogogca. 14000km2løvskog(datahentetfraSkogogLandskap 2014).Dettegiretgrovtanslagpå263500‐568000par svarttrostiNorge.Vedåavrundedettetalletlitt,fårviet bestandsestimatpå250000‐600000par.Norske hekkefugltakseringerindikererenstabilhekkebestand forperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). Gråtrost Turdus pilaris Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: GråtrostenerenutbredthekkefugliheleNorge. BestandenblebådeiGjershaugmfl.(1994)ogBirdLife International(2004)vurderttil1‐3millionerpar. OpplysningeriOttossonmfl.(2012)angirgjennom‐ snittstettheterpå0,5‐1par/km2ifuruskog,0,7‐1,8 par/km2igranskog,2‐4par/km2ifjellbjørkeskog,6‐17 par/km2iedelløvskog,7‐18par/km2iøvrigløvskog,7‐ 20par/km2blandingsskog,0,75par/km2ijord‐ bruksområderog5‐10par/km2vedbebyggelse.Med 350 000 par 900 000 par arealerpåhhv.26520km2,22685km2,31500km2, 13225km2,13900km2,7500km2,11045km2og 2850km2fordissehabitateneiNorgefårviet bestandsestimatpå350000‐900000par.Norske hekkefugltakseringerindikererenmoderat bestandsnedgangforperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2014). 185|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Måltrost Turdus philomelos Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Hekkebestandenavmåltrostblemellom1970og1990 anslåtttil500000‐1000000par(Gjershaugmfl.1994). Etterdetteantokmanatbestandenøktenoe,og estimatetbleoppjusterttil1‐1,5millionerparframtil 2003(BirdLifeInternational2003).Hekkebestandenser 1 000 000 par 1 500 000 par uttilåhaøktinyeretid(Kålåsmfl.2014).Typiske tettheterforuliketyperskogiSverigeliggerpå10‐15 par/km2.HvisvibrukersammetetthetsdataheriNorge, hvorviharetskogsarealpå105000km2,fårvien bestandpå1‐1,5millionerpar. Rødvingetrost Turdus iliacus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: IGjershaugmfl.(1994)vardennorskebestandenav rødvingetrostanslåtttil1‐1,5millionerpariperioden 1970‐1990.Bestandenblevurderttilåværepåsamme nivåiperiodenframtil2003(BirdLifeInternational 2004).AntallparunderTOV‐Eregistreringerseruttilå værenoenlundestabilt(Kålåsmfl.2014),selvomdet Duetrost Turdus viscivorus kanhaværtenlitennedgangihekkebestandenifjellet (Lehikoinenmfl.2013b).Typisketettheterisvenske skogerer10‐25par/km2.Gårmanutifraatdisse tettheteneerrepresentativeogsåhososs,girdeten norskhekkebestandpåca.1‐2,5millionerpar. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav duetrosttil10000‐50000pariperioden1970‐1990. Bestandenhartroligøktetterdette,menbestands‐ estimatetpubliserti«BirdsInEuropeII»varuendreti forholdtilestimatetiGjershaugmfl.(1994)(BirdLife International2004).Detharværtenklarøkningiantall observasjoneravduetrostihekkesesongeninordlige deleravlandet,mendettekandelvisskyldesøkt rapportering.Likevelharartenantakeligblittvanligerei TrøndelagsfylkeneogiNordland(Syvertsen2012). 1 000 000 par 2 500 000 par 10 000 par 20 000 par Kunnskapenombestandssituasjonenirestenav utbredelsesområdeterimidlertidmangelfull.Etgrovt regnestykkebasertpåtetthetsdatafraSverige,tilsierat detkanværeminst10000pariNorge.Dettebaserer segpåentetthetpå1‐2par/km2ifuruskog(Ottosson mfl.2012),ogatdetfinnesca.10000km2furuskog innenforduetrostensnorskeutbredelsesområde.Vi vurdererderforbestandeniNorgetilåliggeiintervallet 10000‐20000par. Gresshoppesanger Locustella naevia ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Gresshoppesangerenerutbredtfra Irlandivest,gjennomSentral‐Europaogøstoverinni Russland(Berg1994,BirdLifeInternational2004, Callion&Koskimies1997).Deneuropeiskehekke‐ bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Iperioden 1990‐2000gikkbestandenenediflereland,mensden relativtstorebestandeniPolenvarstabil.Ienkelte andrelandvarbestandenestabileellerøkende.Den europeiskebestandenbleestimerttil840000‐2200 000pari2004(BirdLifeInternational2004).Den 200 par 250 par norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden, ForekomstiNorge:INorgehargresshoppesangeren sittkjerneområdepåJæreniRogaland,ogdefleste funnerfradettefylket(Tabell51).Underatlas‐ perioden(1970‐1990)hekketartenspredtpåØst‐ landetoglangskystentilNordvestlandetog Trondheimsfjorden(Berg1994).Iperioden2008‐ 2014erartenregistrertihekkesesongensålangtnord 186|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 somHelgelandskysteniNordland(Artsobservasjoner 2014,Tabell51).Artenerogsåpåvistihekkesesongen iinnlandetbådeiOpplandogHedmark(Arts‐ observasjoner2014,Tabell51).Kunetparfylkesvise bestandsanslagforeligger.BestandeniBuskeruder anslåtttilinntil2par(LRSKBuskerudpers.medd.),og iØstfolderbestandenanslåtttilinntil5par (Fredriksenmfl.2011). I1994blebestandenavgresshoppesangeriNorge vurderttil30‐100par(Gjershaugmfl.1994),ogdet sammebestandsanslagetblebenytteti1999(BirdLife International2004).I2006bledennorskebestanden vurderttilåliggeiintervallet60‐200individer (Artsdatabanken2006c).Ogsådensistevurderingen baserersegsannsynligvispåGjershaugmfl.(1994) sittestimat,ogvivetikkehvasomliggertilgrunnfor detteestimatetfra1994.Iperioden2008og2010ble mellom95og244individerregistrert,derav72‐215 syngende(Falkenberg2014).Ikkeuventeterdefleste funnfraRogaland.Basertpådesistepubliserte tallenevurderervibestandentilåliggeiintervallet 200‐250par. Den lille hekkebestanden av gresshoppesanger i Norge har sitt kjerneområde på Vestlandet, spesielt i Rogaland. I dette fylket ble det gjort over 200 funn av arten i 2011. © Ingar Støyle Bringsvor Deterusikkerthvorvidtdetharværtenreelløkningi bestandensidenforrigeatlasperiode,elleromdenøkte funnmassenskyldesøktfeltaktivitetograpportering. Noenavderegistrertsyngendefuglenekanimidlertid væresammeindividersomharforflyttetsegmellom lokalitetene,ogisåfallkandetforeslåttebestands‐ estimatetværelittforhøyt. BestandenavgresshoppesangeriSverigeøkteframtil rundt1990,menharsidendettetroliggåttlitttilbake. Bestandenblei2012estimerttil4600par(Ottosson mfl.2012).Denfinskebestandenharværtstabilisenere tid,ogblei2011anslåtttil2000‐4000par(Valkama mfl.2011).Gresshoppesangerenerantattåovervintrei Vest‐AfrikaogdenvestligedelenavSahel.Detforeligger ingenfunnavnorskeringmerkedegresshoppesangere fraovervintringsområdet,menflerefunnavfugler merketiStorbritanniafraNord‐ogVest‐Afrika(Bakken mfl.2006). Påvirkningsfaktorer:Somlangdistansetrekkerer gresshoppesangerenutsattforpåvirkningsfaktorer utenforlandetsgrenser,bådeundertrekketogi overvintringsområdene. Relevantestudier:Detforegåretfargemerkings‐ prosjektpågresshoppesangerepåVestlandet,utførtav Sunnmøreringmerkingsgruppe. 187|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 51. Antall observasjoner av gresshoppesanger i Norge 2005-2013. I perioden 2005-2010 har vi angitt antall syngende individer (sy.), mens i perioden 2011-2013 har vi angitt antall rapporterte funn. Data fra 2011-2013 inkluderer alle funn og viser følgelig høyere tall enn for årene 2005-2010 hvor det kun foreligger oversikt over antall syngende individer. Kilder: Artsobservasjoner 2014, Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, 2010, Reinsborg & Størkersen 2009. Gresshoppesanger Sy. 2005 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold SUM Sy. 2006 Sy. 2007 Sy. 2008 Sy. 2009 Sy. 2010 2 2 2 1 1 1 1 7 6 8 31 16 1 2 4 58 11 2 16 114 37 3 1 2 6 3 2 6 3 1 10 1 1 3 2 1 3 85 95 188 2 8 2 48 13 1 1 1 5 3 41 6 1 1 3 1 1 6 1 3 1 82 69 2 11 2 24 153 31 4 4 3 # funn 2011 # funn 2012 # funn 2013 2 2 1 1 2 3 3 3 50 8 39 204 31 4 4 1 5 5 1 4 5 2 42 1 22 38 11 1 1 7 3 5 6 1 1 4 4 30 244 364 142 214 50 2 19 77 17 1 4 2 Gulsanger Hippolais icterina ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskehekkebestandenavgulsangerertidligere blittestimerttil50000‐300000par(Gjershaugmfl. 1994,BirdLifeInternational2004).Basertpågjennom‐ snittetavflereoppgittetettheteriSverigepå1‐5par/ km2iløvskog(Ottossonmfl.2012),ogvedåtahøydefor artensutbredelseiNorge(artenerfåtalligiTromsog nestenfraværendeiFinnmark;Gjershaugmfl.1994, 20 000 par 100 000 par Artsobservasjoner2014),vurderervibestandenavgul‐ sangertil20000‐100000par.Dettetarutgangspunkti atviharca.20000km2løvskoginnenforartens utbredelsesområdehertillands.Norskehekkefugl‐ takseringervisertegntilnedgangibestanden,men grunnetbegrensetdatamengdeerbestandstrendennoe usikker(Kålåsmfl.2014). Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BestandenavsivsangeriNorgeertidligerevurderttilå værepå10000‐100000par(Gjershaugmfl.1994)og seneretil20000‐70000par(BirdLifeInternational 2004).Artenhekkerstortsettifuktigeogfrodige habitatersomtakrørskoger,forskjelligetypersump‐ vegetasjonoggjengroddeenger.Vårtestimatfor bestandenavsivsangerpå10000‐30000parerbasert 10 000 par 30 000 par påtetthetsdatafraSverige(0,1‐0,3par/km2ijordbruks‐ områder,0,5‐1,5parimyrer;Ottossonmfl.2012),ogpå atutbredelsentilsivsangerikkeseruttilåhaendretseg isærliggradsidenatlasperioden(Gjershaugetal.1994). Selvominformasjonenombestandsutviklingermangel‐ full,erdetindikasjonerpåatbestandenertilnærmet stabiliNorge. 188|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Sivsangeren er utbredt over store deler av Norge, men finnes antakelig i største tettheter på Sørvestlandet. Den norske bestanden er vurdert til å ligge i intervallet 10 000-30 000 par. Foto: Magne Myklebust Busksanger Acrocephalus dumetorum Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Busksangerenerenrelativtnyartidennorskefugle‐ faunaen,ogartenblepåvisthekkendeførstegangi2005 (Olsen2014).Idesisteåreneharbusksangerenblitt vanligere.Landetsandrekonstatertehekkefunnerfra StareneiHedmarki2009(Olsen2014).Flerefunnav bådevoksneogungeriegnethabitattyderpåatarten kanhahekketvedStareneogsåi2011(Heggøy&Olsen 1 par 10 par 2015).I2014bledetrapportertometparsombygget reirvedTuentangeniRælingenkommuneiAkershus (Artsobservasjoner2014).Detseruttilatarteneriferd medåfåfotfesteiNorge,menpreferansenfortett vegetasjongjørdetvanskeligåkonstaterehekking.Vi anslårbestandentil1‐10par. Myrsanger Acrocephalus palustris Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Myrsangerenharenvestpalearktisk utbredelse,oghekkerimidtreogøstligedelerav Europa,Sør‐EnglandogfrasørligeFennoskandia gjennomMidt‐RusslandtilUralfjellene(Røed1994a). Artenermerellermindrebegrensettillavlandsområder itemperertedeleravVest‐Palearktis(Schulze‐Hagen 2004).Deneuropeiskebestandenvarstabiliperioden 1970‐1990.Iperioden1990‐2000gjennomgikk bestandeniTysklandennedgang,mensdestore bestandeneiPolen,RomaniaogRusslandentenøkte 1 000 par 2 000 par ellervarstabile.Deneuropeiskehekkebestandenble estimerttil3,2‐6,8millionerpariperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Myrsangerenerenrelativt nyetablertartiNorge,meddetførstehekkefunneti 1970.ArtenhekkerspredtpåSørøstlandet,med hovedtyngderundtOslofjordenognordovertilsørlige deleravOpplandogHedmark.Iatlasperioden(1970‐ 189|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 1990)strakkutbredelsensegviderevestoverlangs SørlandskystentilRogaland(Røed1994a).Idagerdet indikasjonerpåhekkingsålangtnordsomiSør‐ Trøndelag(Artsobservasjoner2014).Hovedtyngdenav bestandenfinnerviimidlertidpåØstlandetogSørlandet (Tabell52). densegogøkteiantallframtil1994.Mangestederer detdokumentertenøkningiantallmyrsangereogså etteratlasperioden(somf.eks.iBuskerud;Stueflotten 2005b),ogogsåytterligereøkningsiden2004.Vi vurdererderforbestandenihelelandettil1000‐2000 par. Myrsangerenerknyttettilvåtmarker,iførsterekke sumpområderogvegetasjonskanterlangsgrøfterog kanaler(Bakken2006,Røed1994a).Denoppholderseg itettbusk‐ogurtevegetasjon(Røed1994a).Myr‐ sangerenerennattsanger,noesommedføreratdet krevesspesiellinnsatsforåregistreresyngende individer. Detharværtenkraftigøkningihekkebestandenav myrsangeriSverigesidenartenførsthekketilandeti 1934,ogbestandenblei2012anslåtttilca.24000par (Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandvarstabili åreneframmot2011på5000‐10000par(Valkama mfl.2011). Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandentil 50‐200pariperioden1970‐1990.I2002blebestanden anslåtttil400‐900par(BirdLifeInternational2004). DeterkunfraØstfoldatdetforeliggerbestandsestimat avnyeredato.Fylkesbestandenerderanslåtttil200‐ 500par,ogantasåværeiøkning(Fredriksenmfl. 2011).Detharværtendoblingiantallrapportertemyr‐ sangereiArtsobservasjonersiden2008,ogbestanden antasderforåhaøktiantallitilleggtilåhautvidet utbredelsesområdetsittogsåideallersisteårene.Etter atartenførstbledokumenterthekkendei1970,spredte MyrsangerenovervintreriØst‐ogSørøst‐Afrika.Deter foreløpigikkegjortnoenfunnavnorskeringmerkede myrsangereiovervintringsområdene. Påvirkningsfaktorer:Habitatendringersomdrenering, gjengroingellerfjerningavvegetasjonkanhaennegativ effektpåbestandeneavmyrsanger.Bestandeneav myrsangerkanogsåpåvirkesavforholdeneiovervint‐ ringsområdeneoglangstrekkruten. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avmyrsangeriNorge. Bestanden av myrsanger i Norge har økt kraftig de siste 20 årene, fra 50-200 par ved starten av 1990-tallet til anslagsvis 1 0002 000 par i dag. Arten innvandret til Norge fra sørøst, og har følgelig sitt tyngdepunkt i denne delen av landet. © Jens Erik Nygård 190|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 52. Antall observasjoner av myrsanger i Norge 2005-2013. I perioden 2005-2010 har vi angitt antall syngende individer, mens i perioden 2011-2013 har vi angitt alle rapporterte funn. Perioden 2011-2013 gir følgelig høyere tall enn perioden 20052010. Kilder: Artsobservasjoner 2014, Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, Reinsborg mfl. 2010, Reinsborg & Størkersen 2009. Myrsanger Sy. 2005 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 8 1 7 22 6 35 69 15 3 8 175 203 SUM 553 Sy. 2006 Sy. 2007 Sy. 2008 Sy. 2009 Sy. 2010 # funn 2011 # funn 2012 # funn 2013 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 3 3 1 26 40 19 21 192 29 9 9 41 106 11 44 32 24 210 28 12 19 74 119 1 9 17 60 22 184 30 9 20 73 87 3 27 46 40 13 323 37 17 39 119 284 3 16 2 1 11 54 66 26 412 21 43 26 105 399 1 6 18 10 31 79 14 9 6 142 199 3 1 5 3 4 1 7 27 16 32 72 32 12 9 182 239 1 14 35 132 39 462 30 38 21 170 326 521 645 495 575 514 955 1 187 1 271 4 Rørsanger Acrocephalus scirpaceus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav rørsangertil1000‐10000par,ogpåpekteenøkning bådeiantallogiutbredelseiperioden1970‐1990.Det finnesingenkvantitativinformasjonombestands‐ utviklingenforarteniNorge,menobservasjonsdata tyderpåatbestandenerstabil.Somfølgeaven gjennomgangavfylkesvisefunn,vurderteHafstad (2003)dennorskebestandentilåværemellom1600 Hauksanger Sylvia nisoria og2400par,ogdetteestimatetbleogsåbenytteti «BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004).Vi harsammenlignetutbredelseskartetiGjershaugmfl. (1994)ogutbredelseskartetiArtsobservasjoner(2014), ogutbredelsentilartensynesåværemerellermindre uendretidennetidsperioden.Vivelgerderforåbruke estimatetfraHafstad(2003)ogBirdLifeInternational (2004)på1600‐2400par. Hekkebestand: Globalforekomst:Hauksangerenerensentral‐ palearktiskart,medensentralogsørligutbredelsei Europa(Hansen1994b,Neuschulz1997,BirdLife International2004).Deneuropeiskebestandenvar stabiliperioden1970‐1990.Detvarennedgangi enkeltemarginalebestanderiperioden1990‐2000,men deflestebestandene–blantannetdenstorebestandeni Ukraina–varstabilellerøkende.Deneuropeiske 1 600 par 2 400 par < 5 par bestandenbleiperioden1990‐2000estimerttil460 000‐1000000par(BirdLifeInternational2004).Den norskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:Hauksangerenerennyinnvandret hekkefugltilNorge,ogbleførstpåvisthekkendeved MøleniVestfoldi1972(Nummemfl.1973).Etterdette 191|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 bleartenenmerellermindreårvisshekkefugl,med hekkefunniTelemarkogØstfold,itilleggtilVestfold (Gjershaugmfl.1994).Dennorskehekkebestandenhar aldriværtstor,ogpådetmestebledenestimerttilå værepå10‐20par(BirdLifeInternational2004).Hauk‐ sangerenhekketiVestfoldoginabofylketTelemarki nesten40år,meni2013vardetingenindikasjonerpå hekkingidissefylkene(Myklebust&Solbakken2013). Detvarhelleringenindikasjonerpåhekkingi2012,og densisteobservasjoneniVestfoldihekketidenerfra juni2011fralokaliteteneMølenogMalmøya,ogaven syngendehannfraMøleniVestfoldijuni2014(Arts‐ observasjoner2014,Slagsvold2013). Hauksangerenhekkerikystnæreområdermedtette busker,gjerneiområderdertidligerebeitemarkerog havnehagerbegynnerågroigjen.Detertohabitattyper somerviktigforarteniFennoskandia.Denenebestår avhøyvoksteinerognypebuskeromgittavungløvskog innendetoseaniskebjørkeskogsbeltet,mensdenandre habitattypenbeståravtettvokstenype‐,slåpetorn‐og einerbuskerirenebuskmarker.Opphøravhusdyr‐ beitingpå1970‐og1980‐talletharnokværtetviktig bidragtilartensinntredeniFennoskandia(Hansen 1993).IenstudieavhabitatpreferanserforSylvia‐ sangereiPolenbledetvistatstørrebusktetthet(«shrub volume»)varviktigforvalgavhekkeplassforhauk‐ sangerogmøllerS.curruca,menmindreavgjørendefor valgavhekkeplassfortornsangerS.communis (Szymański&Antczak2013).Imidlertidblirhabitatet uegnetsomhekkehabitatforhauksangerhvis gjengroingenfortsettertiletseneresuksesjonsstadium. SidenbestandenavhauksangeriNorgeermarginalog heltiutkantenavartensutbredelse,ertilførselavfugler østfraviktigforåopprettholdehekkebestanden.Ilikhet meddennorskehekkebestandenharbestandenav hauksangerogsågåtttilbakeiSverigeiløpetavdetre sistetiårene,ogvari2012pårundt350par(Ottosson mfl.2012).SituasjonenerdensammeiFinland,der bestandenhargåtttilbakeogi2011bledenestimerttil åværepå200‐800par(Valkamamfl.2011).Artenhar forsvunnetsomhekkefugliDanmark,oghekketsisti 1998(DanskOrnitologiskForening2014d).Bestandeni Norgeernåheltmarginal,ogvianslåratdetpådet mestekanhekkeinntil5par.Detteerimidlertidrelativt optimistiskmedtankepåmanglendeindikasjonerpå hekkingdetresisteårene. Detregistreres(ogringmerkes)flerehauksangerei Norgebådevåroghøst.Detteersannsynligvis hovedsakeligfuglersomikkehekkeriNorge,menpåvei tilogfrahekkeplasserlengerøst. Påvirkningsfaktorer:Nedgangenibestandeneivåre naboland,ogfraværavhauksangereiNorgeihekke‐ sesongen,gjørdetsannsynligatartenkommertilå forsvinnesomhekkefuglhosossiløpetavsværtkort tid.Skjøtseliaktuellehekkeområderkanværeaktuelt forågjenskapeegnethekkehabitat. Relevantestudier:Lokaleornitologerforventeså fortsetteåsjekketidligerekjentehekkelokaliteterfor hauksanger,ograpportereeventuellefunnviderevia Artsobservasjoner. Hauksangeren er i ferd med å forsvinne som hekkefugl i Norge, og den negative trenden går igjen i flere av de andre skandinaviske landene. Til tross for dette er den europeiske hekkebestanden av arten stabil eller økende. Den norske hekkebestanden, som hele tiden har vært begrenset til den ytre kystlinja av Sørlandet og ytre Oslofjord, er nå anslått til mindre enn 5 par. © Gunnar Numme 192|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Møller Sylvia curruca Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavmøllerertidligerevurderttil10000‐ 100000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInter‐ national2004).ArtenshovedutbredelseerpåØstlandet ogSørlandet,oghekkeforekomstenermerspar‐ sommeligiMøreogRomsdalogTrøndelagsfylkene, samtpåVestlandet.Artenersågodtsomfraværende somhekkefugliNord‐Norge. Møllerenhekkeritilknytningtilskogkantermedlav buskvegetasjon,åkerkanter,hekkerellerhager.Svenske 22 000 par 40 000 par undersøkelserviseratmøllerenfinnesitetthetersom bareer1/4avtetthetenehostornsangeren(Ottosson mfl.2012).Selvomdeterengrovtilnærming,kanman gåutfraatdennorskehekkebestandenavmøllerer omtrent1/3avhekkebestandenfortornsanger(se artsomtalenfortornsanger),ogatrundt22000‐40000 parmøllerdermedhekkeriNorge.Bestandstrendenfor mølleriNorgeerikkeentydigforperioden1996‐2013, menviserensterknedgangforperioden2006‐2013 (Kålåsmfl.2014). Den norske hekkebestanden av tornsanger ser ut til å være økende, og er anslått til 75 000-125 000 par. © Oddvar Heggøy Tornsanger Sylva communis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: IGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational(2004) bledennorskehekkebestandenavtornsangeranslåtttil 50000‐300000par.Iperioden1996‐2013har bestandenavtornsangeriNorgehattenmoderat økning(Kålåsmfl.2014).Ottossonmfl.(2012)beregnet densvenskebestandenbasertpåtettheterijordbruks‐ områderpå4,6‐8,6par/km2.INorgesørforTroms 75 000 par 125 000 par finnesca.10539km2jordbruksland.Anvendesde svensketetthetsdataene,fårvienbestandpå48000‐91 000par.Utengodedataforandrehabitatermåvi likevelantaatdennorskebestandenerhøyere,og sannsynligvisistørrelsesordenen75000‐125000par. 193|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hagesanger Sylvia borin Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavhagesangerhartidligereblitt anslåtttil200000‐700000par(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).Viharforsøktåestimere bestandsstørrelsenbasertpåtetthetsdatafrasvenske undersøkelser(Ottossonmfl.2012).Medutgangspunkti tettheterpå0,9‐2,3par/km2ifuruskog,1,9‐2,3par/km2 igranskog,10‐25par/km2iblandingsskog,16,25‐39,5 380 000 par 890 000 par par/km2iøvrigløvskog,og0,35‐1,2par/km2i fjellbjørkeskog,samttilsvarendearealeravdisse habitatenepåhhv.26520km2,22685km2,7535km2, 13900km2og31500km2,fårviennorskbestandpå mellom380000og890000par.Norskehekke‐ fugltakseringerindikererenstabilbestandavhage‐ sangeriNorge(Kålåsmfl.2014). Munk Syvia atricapilla Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavmunkhartidligereblitt anslåtttil200000‐700000par(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).Somforhagesangerhar viforsøktåestimerebestandsstørrelsenformunk basertpåtetthetsdatafrasvenskeundersøkelser (Ottossonmfl.2012).Oppgittetettheterer1,5‐3,8 par/km2ifuruskog,2,3‐4,85par/km2igranskog,10‐ Lappsanger Phylloscopus borealis ? 630 000 par 1 120 000 par 20par/km2iblandingsskog,32,5‐53,5par/km2iøvrig løvskog,og0,4‐0,6par/km2ifjellbjørkeskog.Disse habitatenedekkerhhv.26520km2,22685km2,7535 km2,13900km2og31500km2iNorge.Dettegiren norskbestandpåmellom630000og1,12millioner hekkendepar.Norskehekkefugltakseringerviserat arteneriklarframganghososs(Kålåsmfl.2014). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:LappsangerenerutbredtiPalearktis ogNearktis,iborealeogsubarktiskesonerfraNord‐ NorgetilKamtsjatkaogdetnordligeJapanogovertil Alaska(Tiainenmfl.1997,Frantzen1994d).Den europeiskebestandenbleantattåhaværtstabili perioden1970‐1990.Deterknyttetusikkerhetomkring bestandsutviklingeniperioden1990‐2000sidentrend‐ dataikkevartilgjengeligfraRussland,mendesmå bestandeneiNorge,SverigeogFinlandvarallestabilei denneperioden.Deneuropeiskebestandenblei2004 estimerttil4,5‐8millionerpar(BirdLifeInternational 2004).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%av deneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:LappsangerenhekkeriNorgekuni FinnmarkogTroms.Denforetrekkeråhekkeifrodig bjørkeskoginærhetenavvannellervassdrag,ogbygger reiretpåbakken(Frantzen1994d). IFinnmarkbledetårligrapportertinntil15syngende individeriperioden2008‐2010(Falkenberg2014). Dissebleimidlertidrapportertfrakjentelokaliteterfor arten,oggjenspeilerikkedenreellebestandsstørrelsen. Fra2011tilogmedsommeren2014blelappsanger 15 par 100 par rapportertihekkesesongenframellom5og11 lokaliteterifylket(Artsobservasjoner2014).FraTroms erartenrapportertsyngendeihekkesesongenfrato lokaliteteriperioden2011‐2014(Artsobservasjoner 2014).Ifølgedetsvenskehekkefuglatlaseterdet100 hekkendeparlappsangeriNord‐Sverige.Datafraden svenskehekkefugl‐takseringenindikereratdetkanskje ersåmangesom500syngendehannerilandet (Ottossonmfl.2012).Artenhekkeriområdersomerlite besøktavornitologer.Deteringenindikasjonerpåat detharværtnoenendringeribestandeninyeretid (Ottossonmfl.2012).Denfinskebestandenblei2011 estimerttilåværemellom500og2000par.IFinlander bestandsutviklingenikkekjent,menhekkeutbredelsen kanmuligenshablittnoemindreiseneretid(Valkama mfl.2011). Lappsangerenersannsynligvisenartsomerunder‐ rapportertiforholdtilforekomsten.DenhekkeriNorge kunidetonordligstefylkene,derstoreområderknapt besøkesavornitologer.Deterogsåslikatmangereiser tilkjentelokaliteter,særligiØst‐Finnmark,foråseetter ornitologiskespesialiteterforlandsdelen.Andre potensiellelokaliteterforlappsangerblirfølgeligikke 194|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 oppsøkt.Detforrigebestandsestimatetforlappsangeri Norgevarpå10‐100par(BirdLifeInternational2004). Dettetalletvarbasertpåetdårligdatagrunnlag,der artenbleantattåkunnehaøktiØst‐Finnmarkpågrunn avøktrapportering.Denneøkningenkanimidlertidlike gjernegjenspeileenøktkunnskapomarten.Tallet presentertiBirdLifeInternational(2004)eridentisk medantallparangittiGjershaugmfl.(1994).Detfinnes ingengodedataforbestandstrendenhosdennorske bestanden,oghelleringendataombestandstettheteni dedeleneavNord‐Norgederartenfinnes(TerjeLisle‐ vandpers.medd.).Dettegjørdetsværtvanskeligå vurderebestandsutviklingenilandet.Sidenantallpar ikkeharforandretsegiNord‐Sverigeidesiste30årene (Ottossonmfl.2012),antarviatdetsammegjelderfor dennorskebestanden.Vivurdererdennorskehekke‐ bestandenavlappsangertilåværemellom15‐100par, selvomdethøyestetalletersværtusikkert.Lapp‐ sangerenerenlangdistansetrekker,ogtrekketerblant delengsteforetattavfennoskandiskespurvefugler. ArtenovervintreriSørøst‐AsiaogiØst‐India(Tiainen mfl.1997). Påvirkningsfaktorer:Somlangdistansetrekkerkan lappsangerenværeutsattformangeulikefarerunder trekket,somf.eks.habitatendringerlangstrekkrutenog sannsynligvisogsåfangsttilmatformål. Relevantestudier:Detpågåringenkjentestudierpå lappsangeriNorge. Lappsangerens hekkebestand i Norge er begrenset til våre to nordligste fylker. Anslaget på bestandsstørrelsen er usikkert, da det ikke er gjennomført systematiske undersøkelser i artens utbredelsesområde som vi har kjennskap til. © Atle Espen Helgesen Bøksanger Phylloscopus sibilatrix ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Underatlasperioden(1970‐1990)vurderteGjershaug mfl.(1994)dennorskebestandenavbøksangertil 1000‐10000par.Bestandenvarsannsynligvisøkendei sammeperiode.I«BirdsinEuropeII»blebestanden ogsåanslåtttil1000‐10000parforperioden1990‐ 2002.Sidendettehardetværtenøkningiantall observasjoneravbøksangerspesieltiNord‐Norge,noe 2 000 par 15 000 par somframgårtydelignårutbredelseskartetiGjershaug mfl.(1994)sammenlignesmedkartoverobservasjoner medhekkekriterierrapportertiArtsobservasjoner. Artenhekkerhososshovedsakeligirikelavlandsskoger, ogiSverigeerdettypiskmedtettheterpå10‐20par/ km2iegnedehabitater.Selvombestandsestimateter spekulativt,vurderervibestandentilåværehøyereenn 195|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 tidligereestimater,istørrelsesordenen2000‐15000 par.Tilsammenligningerdensvenskebestandenpå rundt220000par(Ottossonmfl.2012),mensiFinland erbestandenpå100000‐200000par(Valkamamfl. 2011). Gransanger Phylloscopus collybita Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavgransangerhartidligereblitt anslåtttil100000‐500000par(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).Tetthetenavhekkende gransangerevariererveldigideulikelandsdelene,og artenermerspredtideleravNord‐Norgeennf.eks.i Midt‐ogSør‐Norge.Viharbruktdatafrasvenskeunder‐ søkelserforåforsøkeåestimerestørrelsenpå 250 000 par 500 000 par hekkebestandeniNorge.OppgittetettheteriOttosson mfl.(2012)er3,3‐6,3par/km2igranskog,0,76‐2par/ km2iøvrigbarskogogblandingsskog,3,5‐7,5par/km2i løvskogog7‐15par/km2iedelløvskog.Medarealerpå hhv.22685km2,26520km2,13900km2og13225km2 avdisseskogstypeneiNorge,vurderervibestandentilå væreiintervallet250000‐500000par. Løvsanger Phylloscopus trochilus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Løvsangerbestandenhartidligereblittanslåtttil2‐10 millionerpar(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInter‐ national2004).Datafrasvenskeundersøkelserviser følgendetettheteriulikehabitater:47,5‐77,5par/km2i furuskog,20‐50par/km2igranskog,45‐115par/km2i blandingsskog,65‐175par/km2iløvskog,10‐20par/ km2vedbebyggelse,og50‐140par/km2ifjell‐ bjørkeskog.Medarealerfordissehabitatenepåhhv. 4 500 000 par 11 000 000 par 26250km2,22685km2,7535km2,13900km2,2850 km2og31500km2,fårvietgrovtestimatforden norskehekkebestandenpå4,5‐11millionerpar.Hekke‐ fugltakseringerviserenmoderatnedgangihekke‐ bestandenavløvangeriNorgeiperioden1996‐2013 (Kålåsmfl.2014). Fuglekonge Regulus regulus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavfuglekongehartidligereblitt anslåtttil500000‐1000000(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).INorgehekkerfugle‐ kongenhovedsakeligiSør‐Norge.Denfinnesogså spredtiNordlandogTroms,menermerellermindre fraværendeiFinnmark(Artsobservasjoner2014, Gjershaugfl.1994).Basertpåtettheterpå15‐25 Gråfluesnapper Muscicapa striata par/km2isvenskebarskoger(Ottossonmfl.2012),og medca.64450km2barskogiSør‐Norge,vurderervi dennorskebestandenavfuglekongetil950000‐1600 000par.Hekkefugltakseringerviserathekkebestanden avfuglekongevarierermyefraårtilår,menatlangtids‐ trendenvartilnærmetstabiliperioden1996‐2013 (Kålåsmfl.2014). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational (2004)oppgisennorskbestandavgråfluesnapperpå 100000‐500000par.ISverigefinnesgråfluesnapperen 950 000 par 1 600 000 par 350 000 par 600 000 par itettheterpå6,5‐13parkm2ifuruskog,2,5‐5par/km2i granskog,5,5‐11par/km2iløvskog,2‐4par/km2i fjellbjørkeskogog1,5‐3par/km2vedbebyggelse.Med 196|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 arealerpåhhv.26250km2,22685km2,13900km2, 31500km2og2850km2fordissehabitatene,fårvien norskbestandpå350000‐600000parmedutgangs‐ punktidesvensketetthetene.Hekkefugltakseringer indikererenstabilbestandavgråfluesnapperiNorgei perioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). Dvergfluesnapper Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Ficedula parva DvergfluesnappererensværtfåtallighekkefugliNorge. Gjershaugmfl.(1994)anslohekkebestandentil1‐20 par,ogdetteblenedjusterttil1‐10parnoenårsenere (BirdLifeInternational2004).Deterrapportert1‐3 syngendeindividerårligiperioden2001‐2013 (Artsobservasjoner2014,Bunes&Solbakken2004, 1 par 5 par Mjølsnesmfl.2005,2006,Olsen2014,Olsen&Mjølsnes 2009,Olsenmfl.2008,2010,Solbakkenmfl.2003).Vi vurdererpåbakgrunnavdetteatdethekker1‐5par dvergfluesnapperiNorge,ogatbestandenerlitenmen stabil. Svarthvit fluesnapper Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Ficedula hypoleuca Dennorskehekkebestandenavsvarthvitfluesnapperer tidligereanslåtttil200000‐1000000par(Gjershaug mfl.1994,BirdLifeInternational2004).Viharsettpå tetthetsdataiulikehabitateriSverige,hvordethekker 1,8‐3,9par/km2ibarskog,9,25‐18,75par/km2i blandingsskog,18,75‐37,5par/km2iedelløvskog,øvrig løvskogogvedbebyggelse,og4‐8par/km2ifjellbjørke‐ skog(Ottossonmfl.2012).Viharfølgendearealermed aktuelthekkehabitatiNorge:68610km2barskog,7535 km2blandingsskog,13900km2løvskog,2850km2 bebyggelseogca.31500km2fjellbjørkeskog(Gjershaug mfl.1994).Vedåbrukesvensketetthetsdataog arealstatistikkenforNorge,fårviennorskhekke‐ bestandpå630000‐1350000par.Hekkefugl‐ takseringerantyderenlitennedgangihekkebestandeni perioden1996‐2013,medenmerstabiltrenddealler sisteårene(Kålåsmfl.2014). En nedgang ble påvist i den norske hekkebestanden av svarthvit fluesnapper i perioden 1996-2013. Den norske hekkebestanden er beregnet til mellom 630 000 og 1 350 000 hekkende par på bakgrunn av tetthetsdata. © Ingar Jostein Øien 197|S i d e 630 000 par 1 350 000 par NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Skjeggmeis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Panurus biarmicus Globalforekomst:Skjeggmeisenharenflekkvis utbredelseiEuropa,somrepresentererenvestligarm avartensekstensiveutbredelsegjennomSentral‐og Øst‐Palearktis.Skjeggmeisensutbredelsegjenspeiler utbredelsentiltakrørPhragmitesaustralissomdener avhengigav(Gosler&Mogyorósi1997).Deneuropeiske bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Tiltrossfor nedgangiflerelandiperioden1990‐2000vardeten økninginoenbestander(bl.a.inøkkelbestandenei Russland,UkrainaogRomania),slikatdengenerelle bestandstrendenvarstabil.Deneuropeiskehekke‐ bestandenbleestimerttil240000‐480000iperioden 1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Dennorske bestandenutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske bestanden. ForekomstiNorge:Skjeggmeisenerenrelativtny hekkefugliNorge.Detførstefunnetilandeterfra1980i ArekileniØstfold(Numme1981).Åretetterbleettpar settmedreirmaterialesammested,menutenathekking blepåvist(Viker1983).Detblerapportertmange individer(minst47)iØstfold,VestfoldogRogaland ettereninvasjoni1990(Clarke1992).Detførste bekreftedehekkefunnetforlandetvarpåListai1992 (Gjershaugmfl.1994).Idaghekkerartenspredtmellom ØstfoldogJæreniRogaland(Artsobservasjoner2014). Omsommerenernærerskjeggmeisasegavinsekter, menomvinterenspiserdenutelukkendefrø(spesielt takrørfrø;Cramp&Perrins1993). Detbleinnrapportert1‐2parihekketidenfraSøylands‐ vatnetiRogalandiperioden2010‐2014(Arts‐ observasjoner2014).I2013bledetringmerket200 skjeggmeiseriØstfold,hvoravdeflestevarungfugler. Deterantydetatdethekketflereparifylket,selvomde flestefuglenenokkommerfrahekkeplasseriSør‐ Sverige.Ellerserdetrapportertenkeltindivider/parfra TelemarkogfraVestfoldihekketiden,menutenat 6 par 16 par hekkingerbekreftet.INorskringmerkingsatlaserdet tregjenfunnavskjeggmeiserringmerketiNorge (Bakkenmfl.2006).ToavdisseerfuglermerketiVest‐ AgderogkontrollertiRogalandseneresammeår.Det tredjegjenfunneterogsåavetindividsomblemerketi Vest‐Agder,ogsomblekontrollertiEnglandnestenfem årsenere.Skjeggmeisenedannerflokkerpåhøsten. Enkelteavdisseforblirihekkeområdet,mensandre trekkervideretilnyeområder(Bakkenmfl.2006). Antallhekkendeparutenforartenskjerneområde fluktuererveldig(Gosler&Mogyorósi1997).Deter antakeligstoreårligesvingningeriantallhekkendepar. SlikesvingningerkanforklaresmedatNorgeeriranden avartensutbredelsesområde,ogatdeterstore variasjonerivintertemperaturen.Koloniseringavnye områderharofteskjeddsomfølgeavforflytningeretter strengevintrer.Fratidtilannenforekommer invasjoner,ogfugleneforflyttersegialleretninger. Fugleneforflyttersegdaparvisellerismågrupper,og deetablererseggjerneinyeområder(Cramp&Perrins 1993). HekkebestandeniSverigeharøktiløpetavdesiste30 årene,ogbestandenblei2012estimerttilrundt12000 par(Ottossonmfl.2012).Sidenskjeggmeisenførst hekketiFinlandi1987harbestandenøktbådeiantall ogutbredelse,ogblei2011anslåtttil500‐1000 hekkendepar(Valkamamfl.2011).Vivurderer bestandenavskjeggmeisiNorgetil6‐16par(Tabell 53). Påvirkningsfaktorer:Sterkkuldeogmyesnøogisom vinterenpåvirkerskjeggmeisenenegativt,ogunder slikeforholdmådeforflyttesegforåoverleve. Relevantestudier:Bortsettfraringmerkingav skjeggmeisiØstfoldforegårdetingenstudierav skjeggmeisiNorge. Tabell 53. Fylkesvis bestandsoversikt for skjeggmeis i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Skjeggmeis Min Maks År Rogaland Telemark Vestfold Østfold 1 0 0 5 2 1 1 12 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2013-2014 Kilde Norge 6 16 Forrige estimat 0 0 Falkenberg 2014, Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Egne vurderinger basert på opplysninger fra Rune Aae (pers. medd.) BirdLife International 2004 198|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Skjeggmeisen finnes helst i tilknytning til takrørskoger, og den lille norske hekkebestanden er først og fremst begrenset til noen få lokaliteter i Rogaland og Østfold. Normalt streifer arten en del på ettersommeren og høsten, og et større antall fugler blir vanligvis observert i egnete biotoper langs kysten fra Østfold til Rogaland. En stor andel av disse kommer antakelig fra hekkeplasser i Sør-Sverige. © Per Arne Johansen Stjertmeis Aegithalos caudatus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavstjertmeisbleanslåtttil5000‐20000 parmellom1970og1990(Gjershaugmfl.1994).For perioden1990‐2003bledettejusterttil5000‐15000 par(BirdLifeInternational2004).Vedåsammenligne hekkefunnfrahekkefuglatlasetmedkartoveralle funnmedhekkekriterieriArtsobservasjonerdesiste 10årene,synesdetåværefåendringerihekke‐ utbredelsen.Bestandensvingerbetydeligmellomår, Løvmeis Poecile palustris ? avhengigavvinterdødelighetogomfangetav invasjonerfraøst(Hauge1994b).Hvisvitarutgangs‐ punktiatstjertmeisenfordetmestehekkeriløvskogi Sør‐Norge(utgjørca.16050km2),fårviennorsk bestandpå24000‐40000parvedbrukavsvenske tetthetsdata(1,5‐2,5par/km2;Ottossonmfl.2012). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BestandenavløvmeisbleiGjershaugmfl.(1994)anslått til20000‐100000par,etanslagsomblejusterttil20 000‐80000pariBirdLifeInternational(2004).Arten hekkeriforskjelligeløvskogshabitater,ogerutbredti lavlandetfraNord‐Trøndelagogsørover(Arts‐ observasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Basertpåen 24 000 par 40 000 par 15 000 par 75 000 par tetthetpå1‐5par/km2(Ottossonmfl.2012),ogmedca. 14750km2løvskogifylkenefraNord‐Trøndelagog sørover(menminusHedmarkderartenknaptfore‐ kommer),harviestimertdennorskebestandentil15 000‐75000par. 199|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Løvmeisen er en av våre mest stasjonære fuglearter, og oppholder seg som regel på et ganske lite geografisk område året rundt. Estimatet for den norske hekkebestanden er noe lavere enn tidligere bestandsestimater for arten hos oss. © Ingar Jostein Øien Granmeis Poecile montanus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: TidligerebestandsestimaterforgranmeisiNorgeerpå 200000‐1000000pariperioden1970‐1990 (Gjershaugmfl.1994),og200000‐800000pari perioden1995‐2002(BirdLifeInternational2004). Lavereøvreintervallgrenseiestimatetforsistnevnte periodeskyldesennedgangibestanden.Tettheter hentetfraenrekkestudieravarteniNorgeviseret gjennomsnittpårundt5par/km2iegnedehekke‐ habitater(bl.a.Eldøy1981,Fremming1997,Hogstad 500 000 par 800 000 par 1993,Moksnes1972,Ytreberg1972),oglignende tetthetererfunnetisvenskestudier(Ottossonmfl. 2012).Basertpådettevurderervibestandenav granmeistilåværepåminimum500000par.Vi beholderdenøvregrensenavestimatetfra2004,men understrekeratdettetalletermerusikkert.Hekke‐ fugltakseringerindikererenstabilbestandavgranmeis iNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). Bestandstrenden for granmeisen i Norge ser ut til å være stabil. Den norske hekkebestanden er relativt stor, og teller antakelig minst en halv million hekkende par. © Ingar Jostein Øien 200|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lappmeis Poecile cinctus ? Hekkebestand: IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekketdet10000‐50000 parlappmeismellom1970‐1990.Bestandenbleregnet somstabiliperioden,ogblepånyttvurderttil10000‐ 25000parforperioden1990‐2003(BirdLifeInter‐ national2004).Andreassen(2013)rapporterteen nedgangpå86‐93%iSør‐Norgeoveren30‐årsperiode, oganslopåbakgrunnavdetteatbestandeniSør‐Norge 2 000 par haddegåttnedfraca.1000partil70‐140pariden sammetidsperioden.Iartensutbredelsesområdeinord erkunnskapenombestandstrendmangelfull.Basertpå entetthetpåca.0,5par/km2iskog(Ottossonmfl. 2012),anslårvibestandeniFinnmark(medca.3600 km2skog)til1800par.Dettegirennorskhekkebestand påca.2000par. Toppmeis Lophophanes cristatus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: ToppmeisenhekkeribarskogoverstoredeleravSør‐ Norge,menersågodtsomfraværendeiNord‐Norge. Dennorskebestandenbleanslåtttil50000‐200000par iGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational(2004). OppgittetettheterfraSverigegirca.1par/km2igran‐ skog,og4‐5par/km2ifuruskog(Ottossonmfl.2012). VedåtrekkefraskogarealetibådeNordland,Tromsog 120 000 par 145 000 par Finnmark,fårvica.20455km2granskogogca.25100 km2furuskogiNorge.Basertpåsvensketetthetsdatafår vidermedennorskbestandavtoppmeispåca.120000‐ 145000par.Hekkefugltakseringerindikererenusikker ellersvaktnegativbestandstrendforarteniperioden 1996‐2013,menmedensterknedgangiperioden2006‐ 2013(Kålåsmfl.2014). Med sin karakteristiske topp er toppmeisen lett gjenkjennelig når den dukker opp i skogen eller på fôringsbrettet. Arten er sjelden i våre tre nordligste fylker, men en relativt vanlig hekkefugl i Norge for øvrig, med ca. 120 000-145 000 par. © Ingar Jostein Øien 201|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Det nasjonale bestandsestimatet for svartmeisen er halvert i forhold til forrige estimat for den norske hekkebestanden, men hekkefugltakseringer viser at bestanden i Norge er relativt stabil. © Ingar Jostein Øien Svartmeis Periparus ater ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavsvartmeisertidligereanslått til100000‐500000par(BirdLifeInternational2004, Gjershaugmfl.1994).Svenskedatatilsierentetthetpå 2‐4par/km2igranskogog1‐5par/km2ifuruskog (Ottossonmfl.2012).Ihelelandetharvica.22685km2 granskogog26250km2furuskog.Sidenartenersågodt Blåmeis Cyanistes caeruleus somfraværendeiTromsogFinnmark,måvitrekkefra noearealfordissetofylkene.Viestimererpåbakgrunn avdettebestandenavsvartmeisiNorgetil50000‐ 225000par.Hekkefugltakseringerindikererenrelativt stabilbestandiperioden1996‐2013,mentrendener usikker(Kålåsmfl.2014). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: IGjershaugmfl.(1994)bledennorskehekkebestanden avblåmeisanslåtttil50000‐100000par.IBirdLife International(2004)oppgisethøyereestimatpå100 000‐200000parforperioden1990‐2002.Isvenske undersøkelsererdetfunnettettheterpå8‐17,5par/km2 ibebygdestrøkog9‐18par/km2iløvskog.INorgeer blåmeisenmestutbredtfraNord‐Trøndelagogsørover, medspredteforekomsterivåretrenordligstefylker. Utbredelseninordharøktendelsammenlignetmeddet someroppgittiGjershaugmfl.(1994)(Arts‐ observasjoner2014).Foråestimeredennorske 50 000 par 225 000 par 200 000 par 350 000 par bestandenavblåmeisharvibruktarealetmed bebyggelse(derartenoftehekkerifuglekasser)fra Nord‐Trøndelagogsørover(2485km2)ogarealetmed løvskog(16050km2)idesammefylkene.Dettegirca. 20000‐43500parvedbebyggelseiSør‐Norgeogca. 145000‐290000pariløvskogisammeområde.Medet tilleggpåantatthekkebestandiandrehabitaterogi Nord‐Norge,fårvientotalbestandiNorgeiintervallet 200000‐350000par.Hekkefugltakseringerindikerer enstabilbestandiperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2014). 202|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Blåmeis er en av de vanligste fugleartene i bebygde strøk i Sør-Norge, men både granmeis og kjøttmeis har større hekkebestander i Norge. © Ingar Jostein Øien Kjøttmeisen er vår desidert vanligste meis, og det er ikke usannsynlig at over 1 million par hekker hos oss. © Ingar Jostein Øien Kjøttmeis Parus major Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskehekkebestanden avkjøttmeistil500000‐1000000par.Ifølgetall publisertiBirdLifeInternational(2004)varbestanden påsammenivåiperioden1990‐2003.Kjøttmeisener merutbredtiNorgeennblåmeisen,oghekkernokså tallrikiallelandesfylker(Artsobservasjoner2014, Gjershaugmfl.1994).IfølgeOttossonmfl.(2012), hekkerkjøttmeisentypiskitettheterpårundt15‐35 1 000 000 par 2 400 000 par par/km2.Hovedsakelighekkerkjøttmeiseniløvskog ellerblandingsskog,menogsåirenbarskog.Vihartil sammenca.120500km2medskogiNorge.Nårvitar høydeforhekkingogsåiandrehabitater,somf.eks.ved bebyggelse(30‐60par/km2)ogjordbruksland(2‐4,5 par/km2),fårvietbestandsestimatpå1000000‐2400 000par.Hekkefugltakseringerindikererenstabil bestandiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). 203|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Spettmeis Sitta europea ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInternational (2004)bledennorskebestandenavspettmeisanslåtttil 10000‐50000par.Artenharspredtsegnordoversiden Gjershaugmfl.(1994)blepublisert,ogantasåhablitt vanligereiTrøndelagsfylkene.Svenskeundersøkelser hardokumenterttypisketettheterpå9‐14par/km2 (Ottossonmfl.2012).Selvomvimanglergodedatapå tetthetenheriNorge,antarviatartenvanligvisikke 64 000 par 145 000 par finnesisåstoretettheterhertillands.Byrkjelandmfl. (1984)fant4par/km2iløvskog.Vivetikkehvortypisk dennetetthetenerilandetforøvrig.Brukerviimidler‐ tidtetthetenfraByrkjelandmfl.(1984)sammenmed denlavestetetthetenisvenskeundersøkelser,ogtar utgangspunktietarealpåca.16050km2løvskog innenforartensutbredelsesområde,fårviennorsk bestandpå64000‐145000par. Spettmeisen har sin hovedutbredelse i løvskogsdominerte områder i Sør-Norge, og er relativt sjelden som hekkefugl spesielt nord for Trøndelag. Den har imidlertid trolig blitt vanligere i nordlige deler av utbredelsesområdet i senere tid. © Ingar Jostein Øien Trekryper Certhia familiaris ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskehekke‐ bestandenavtrekypertil20000‐100000par.Det sammeestimatetblebrukti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004). Ottossonmfl.(2012)angirentetthetpå2‐6par/km2i granskog,noesomtilsvarerdokumentertetettheterfra undersøkelseriHedmarkrefererttiliHogstad(1994c). ForløvskogiSør‐Norgeerdetogsåfunnettettheterpå 100 000 par 270 000 par 2‐6par/km2(Bekken1979,1982,Sonerud1982).I furuskogiSverigefinnesdet1‐2par/km2(Ottossonmfl. 2012).Detfinnesca.16050km2løvskoginnenfor artensutbredelsesområdeiNorge(Trøndelagsfylkene ogsørover),samt20455km2granskogogca.25100 km2furuskogisammeområde.Vedåtahøydeforde spredteforekomstenelengernordilandetsamthekking iandrehabitaterfårvietbestandsestimatpå100000‐ 270000par. 204|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Den norske hekkebestanden av trekryper er på bakgrunn av svenske tetthetsdata beregnet til å være mellom 100 000 og 270 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien Pirol Oriolus oriolus x Siste hekkefunn 1992 Hekkebestand: Pirolerenmegetsjeldenhekkefuglhososs,ogblesist påvisthekkendei1992(Røed1994b).Denblirimidler‐ tidpåvistårligihekketidaipassendehekkehabitati 0 par Norge,oggittartenskryptiskelevesettkandetderfor ikkeutelukkesatdenhekkeråromannet.Visetter likevelbestandentil0paridenneomgang. Tornskate Lanius collurio ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Tornskatenhekkerovermyeav Europa(Fornasarimfl.1997),hovedsakeligiområder sørfordetnordligebarskogbeltet(Solheim1994f). Antallhekkendepargikknediflereeuropeiskelandi perioden1970‐2000.Deneuropeiskehekkebestanden bleestimerttil6,3‐13millionerpariperioden1990‐ 3 700 par 4 700 par 2000(BirdLifeInternational2004).Dennorske bestandenutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske bestanden. ForekomstiNorge:TornskatenhekkerpåØstlandet,i AgderfylkeneogiRogaland.Noenfåfunnihekketiden 205|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 foreliggernordovertilNord‐Trøndelag,menutenat hekkingerkonstatertnordforHordaland(Arts‐ observasjoner2014).Detbleimidlertidgjort observasjoneravetnyligutfløyetkullpåenlokalitet vedTrondheimsfjordeni2013,noesomsterktindikerer hekkinginærheten(Artsobservasjoner2014).Artener tradisjonelttilknytteturte‐ogbuskrikekulturlandskap sombeiteengeroghamnehager,menhekkerogsåvanlig påhogstflaterogiplantefeltibarskog(Solheim1994f). ArtenovervintreritropiskeogsørligedeleravAfrika, noesomerbekreftetavfunnavnorskeringmerkede fuglerfraKongoogflerefunnlangstrekkruta(Bakken mfl.2006). Rundt1920hekkettornskatenhovedsakeligpå Østlandet.Denøktesinutbredelseetterca.1950,da skogbruketbleendretfraplukkhogsttilflatehogst. Artentokbl.a.ibrukhogstflatermedsmåtrærsom hekkebiotop(Solheim1994f).Tornskatenvarframtil 1970begrensettilØstlandsområdetnordtilHamar, samtkystenavSørlandettilRogaland(Haftorn1971). Etterdetteharartenutvidetsinutbredelsebetydelig, bådepåØstlandet,indredeleravSørlandetogiindre deleravRogaland(Solheim1994f). Detblegjort10funnavtornskate(hvoravtresikre hekkefunn)iHordalandi2012,noesomerenmeget godforekomstforartenifylket(Falkenbergmfl.2013). Bestandenavtornskatehargåttmarkerttilbakei Opplandsammenlignetmed1980‐og1990‐tallene (Opheimmfl.2010).Deterogsårapportertenbetydelig tilbakegangiØstfold(Fredriksenmfl.2011). Tornskatens utbredelse er begrenset til sørlige deler av landet, og den er en sjelden hekkefugl på Vestlandet og i fylkene nord for Dovre. Trolig er bestanden i størrelsesordenen 3 700-4 700 hekkende par. © Oddvar Heggøy Detmanglergodeestimaterfradeflestefylkerder tornskateforekommersomhekkefugl.IØstfoldhekker detanslagsvis50‐100parifølgeFredriksenmfl.(2011). IBuskeruderbestandenanslåtttil150‐300par(LRSK Buskerudpers.medd.).Tornskatenharblittmervanligi bl.a.Aust‐Agdersiden1970‐tallet,ikkeminstpåhogst‐ flatermedmyeeiner(Bengtsonmfl.2009).IEvjeog HornneskommuneiAust‐Agderhekkerdetkanskje rundt50par.Deflesteavdissehekkerpåhogstflateri skog,mendetfinnesogsånoenparikulturmark(Terje Lislevandpers.medd.).Hvismanantaratartenerjevnt utbredtiforholdtilskogarealetiEvjeogHornnes,får manentetthetpå0,125par/km2skog(TerjeLislevand pers.medd.).Hvisvitarutgangspunktiatdennetett‐ hetenerrepresentativforrestenavartensutbredelses‐ områdeiNorge,kommerviframtildefylkesvise estimatenesomvisesiTabell54.Selvomdisse estimateneerusikre,ogselvomartenhekkeriandre habitaterennegnedeområderiskogen(dvs.hogst‐ flater),fårvipådennemåtenetgrovtbestandsestimat forhvertfylke.ForRogaland,OpplandogHedmarker dettatthøydeforatartenkunhekkerideleravfylkene, ogestimateterjustertderetter.Vedåbenyttetetthets‐ datafårviethøyeremaksimumstallenndetsomLRSK‐ 206|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 eneideulikefylkeneharforeslåttforfylkeneBuskerud ogØstfold. BestandenavtornskatehargåtttilbakeiSverigeide siste30årene,ogblei2012estimertåværepårundt 44000par(Ottossonmfl.2012).IFinlandgikk bestandentilbakemed30%på1990‐tallet,menhar sidenstabilisertseg(BirdLifeInternational2004). Denfinskebestandenavtornskateblei2011estimert til40000‐80000par(Valkamamfl.2011).IDanmark harbestandenværtstabildetsistetiåret,medet bestandsestimatpå1500hekkendepari2011(Dansk OrnitologiskForening2014e).Vivurdererdennorske bestandenavtornskatetil3700‐4700par(Tabell54). Påvirkningsfaktorer:Endringiskjøtselavkultur‐ landskapogendringeriskogbrukvilkunnepåvirke forekomstenavtornskate.Somtrekkfuglerarten påvirketavforholdenebådelangstrekkrutenogi overvintringsområdet. Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier avtornskateiNorge. Tabell 54. Fylkesvis bestandsoversikt for tornskate i Norge. For en forklaring på metodikken benyttet i vurderingene, se teksten. Tornskate Min Maks Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo og Akershus Østfold 0 90 315 550 900 165 150 480 600 420 50 5 90 315 550 900 165 860 480 600 420 300 Norge 3 720 4 685 Forrige estimat 1 000 5 000 Trend - - År Kilde 2012-2014 2005-2014 2005-2014 2005-2014 2005-2014 2005-2014 2013 2014 2014 2014 2000-2010 Falkenberg mfl. 2013, egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger LRSK Buskerud pers. medd., egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Egne vurderinger Fredriksen mfl. 2011, egne vurderinger 1990-2003 BirdLife International 2004 Varsler Lanius excubitor ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Varslerenerutbredtistoredelerav Eurasia,Nord‐Amerika,Nord‐Afrikaogdenarabiske halvøy.ArtenmanglersomhekkefugliStorbritanniaog Island(Solheim1994g).KrattvarslerL.meridionalissom finnespådeniberiskehalvøybletidligereregnetsomen underartavL.excubitor,menharsenereblittskiltut somegenart.Deneuropeiskebestandeninkludert krattvarslerbleestimerttil250000‐400000pari perioden1990‐2000,deravca.210000‐300000pari SpaniaogPortugalalene(BirdLifeInternational2004). Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. ForekomstiNorge:INorgehekkervarslereni høyereliggende,åpenbarskogogmyrskogfraAgder‐ fylkenetilFinnmark,mendeterkunnoenfåspredte 1 000 par 5 000 par hekkefunnmellomRogalandogSognogFjordane (Solheim1994g,Artsobservasjoner2014).Bestands‐ størrelsensvingeritaktmedsmågnager‐bestandene, somutgjørenstorandelavdiettentilvarsleren(Cramp &Perrins1993).Detforeliggerimidlertidingen kvantitativedatapåhvorstoredissesvingningene egentliger.Dettekandelvisskyldesatartenopptrer nomadisk,ogforflyttersegtilområdermedgodmat‐ ilgang.Hekkendevarslereblirdermedilitengradfanget oppavdefasteovervåkings‐programmene. HekkebestandeniHemneiSør‐Trøndelagbleestimert til25parvedutgangenav2013(KnutTotlandpers. medd.).MagneMyklebust(pers.medd.)vurdereratdet ienkelteårtroligkanhekkenoenhundreparifylket. 207|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 IfølgeBengtsonmfl.(2009)hekkerdetnoentitallspari Aust‐Agderigodesmågnagerår,ogdenhekkerspredti høyereliggendetrakteriTelemark.BestandeniBuske‐ rudblei2013anslåtttil20‐40par(LRSKBuskerud pers.medd.).Detfinneskuneteldrebestandsestimatpå 20‐60parfraOppland(NorskOrnitologiskForening avd.Oppland1997).Bestandenavvarslerharsiden dettegåtttilbakehersammenlignetmed1980‐1990‐ årene(Opheimmfl.2010).ArtenhekkerikkeiØstfold (Fredriksenmfl.2011). Forrestenavlandetfinnesdetingenfylkesvise bestandsestimater.UtfrakartplottiArtsobservasjoner erdennåværendeutbredelsenuendretsammenlignet medGjershaugmfl.(1994).Hovedtyngdenavfunnenei ArtsobservasjonererfraHedmark,Nordmøre, TrøndelagsfylkeneogFinnmark. Underatlasperioden(1970‐1990)bledetanslåttåvære 5000‐10000parvarslereiNorge(Gjershaugmfl. 1994).Somfølgeavenantattnedgangblebestands‐ estimatetkraftignedjusterti2003,til400‐800par (BirdLifeInternational2004).Bestandenavvarsleri Sverigeharværtstabilpå6000pardesiste30årene (Ottossonmfl.2012),ogdenfinskebestandenpå6000‐ 9000paransesogsåsomstabil(Valkamamfl.2011). SidenbestandeneavvarslerbådeiSverigeogFinland harværtstabileimangeår,erdetoverraskendehvis dennorskebestandenhargjennomgåttenkraftig tilbakegang.Deterimidlertidsværtvanskeligåanslå størrelsenpådennorskebestandenavvarsler,men basertpåutbredelsenutfrakartiArtsobservasjoner, samtatbestandentroligernoelavereiNorgeenni Sverige,liggerdentroligiintervallet1000‐5000par. Mangevarsleretrekkerutavlandetvinterstid,men flereblirogsåigjenomdefinnergodeområderåjaktei. DetforeliggergjenfunnavvarslereringmerketiNorge bådefraTysklandogStorbritannia,menkunmedett individihvertland(Bakkenmfl.2006).Deterlangt fleregjenfunnavvarslereringmerketiSverige,bådefra Belgia,Nederland,TysklandogFrankrike(Franssonmfl. 2008). Varsleren livnærer seg mye av smågnagere, men tar også småfugler, insekter og firfirsler. I Norge finnes arten spredt i de fleste fylker, men er fåtallig som hekkefugl i vestlige deler av Sør-Norge og i kystnære strøk over det meste av landet. © Oddvar Heggøy Påvirkningsfaktorer:Enomfattendenedgangi varslerbestandeneiEuropaidetforrigeårhundret skyldtestrolighabitatødeleggelseoghabitatforringelse, somførtetilregionalfragmenteringavutbredelsen. Dettekombinertmedstrengevintrerogøktdødelighet, somikkeblekompensertforavinnvandring,førte antakeligtilennedgangibestandene.Artenerutryddet ienkeltelandiSentral‐Europa(Rothaupt& Nieuwenhuyse1997). Relevantestudier:Detpågåringenspesifikkestudier påvarsleriNorge. 208|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Nøtteskrike Garrulus glandarius ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavnøtteskrikebleanslåtttil 10000‐100000hekkendeparunderatlasperioden 1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),ogbleantattåvære påsammenivåiperioden1990‐2003(BirdLifeInter‐ national2004).Artenfinneshekkendeihelelandet, menersjeldeniTromsogFinnmark.Oppgittetettheter frasvenskeundersøkelseriforskjelligehabitaterersom følger:1‐1,35par/km2ifuruskog,2‐4,5par/km2i 45 000 par 170 000 par granskog,2‐4,5par/km2iøvrigbarskogog2‐4,5 par/km2iblandingsskog(Ottossonmfl.2012).Vedå trekkefraarealenefordissehabitateneiFinnmarkog Troms,fårviennorskbestandpå45000‐170000par. Datafrahekkefugltakseringer(TOV‐E)viseringen entydigtrendfordennorskebestanden(Kålåsmfl. 2014). Nøtteskrika er en forholdsvis vanlig hekkefugl i bar- og blandingsskog over store deler av Norge, men er sjelden i våre to nordligste fylker. Den norske hekkebestanden er nå anslått til 45 000-175 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien Lavskrike Perisoreus infaustus ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavlavskrikebleiperioden1970‐1990 vurdertsomstabil,ogistørrelsesordenen10000‐50 000par(Gjershaugmfl.1994).Bådebestandsestimatet ogtrendenhoslavskrikeblevurdertsomuendreti perioden1990‐2003(BirdLifeInternational2004). Svenskeundersøkelservisertettheterpå0,1‐0,4 par/km2,derca.halvpartenavbarskogover50år gammeleregnetsomhekkehabitat(Ottossonmfl. 2 500 par 10 000 par 2012).InnenforlavskrikasutbredelsesområdeiNorge finnesdet25000km2medbarskogover50årgammel. Basertpådettevurderervidennorskebestandentilå værelangtmindreenntidligereantatt,ogsannsynligvis mellom2500og10000par.Artenhekkernestenikkei Agder‐fylkeneellerpåVestlandet,sådisseområdeneer ekskludertfraberegningen. 209|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Lavskrika er fraværende fra store deler av Vestlandet og Agder-fylkene, men er en utbredt hekkefugl i skogsområdene på Østlandet, i Trøndelag og i indre deler av Nord-Norge. Den er imidlertid relativt kravstor til hekkehabitatet, og finnes generelt i lave tettheter. © Ingar Jostein Øien Skjære Pica pica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandentil 200000‐500000par,noesomblejusterttil300000‐ 600000partiårsenere(BirdLifeInternational2004). Skjærahekkerienrekkehabitateroverhelelandet,og gjerneinærhetenavmennesker.ISverigeerdetdoku‐ menterttettheterpåca.1‐3par/km2itilknytningdyrka markog9‐18par/km2ibebyggelse(Ottossonmfl. 100 000 par 200 000 par 2012).TilsvarendetettheteriNorge,hvorviharca.11 045km2dyrkamarkogca.5235km2bebyggelse,giren norskbestandpå65000–130000par.Hvisviogsåtar medpariandrehabitater,somf.eks.skogkanter,fårvi enbestandistørrelsesordenen100000‐200000pari Norge.Dennorskebestandenertilsynelatendestabil (Kålåsmfl.2014). Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Nøttekråkaertilknyttetdenboreale soneniPalearktis,ogerutbredtibarskogbeltetfra FennoskandiagjennomRusslandogSibirtilStillehavet. DessutenfinnesnøttekråkaifjellskogeriMellom‐og Sør‐Europa.FraSentral‐ogØst‐Sibirerdettoatskilte greneravutbredelsensomnårhhv.Øst‐Kasakhstanog Himalaya(Hogstad1994d,Mattes&Sackl1997).Den europeiskebestandenbleestimerttil400000‐860000 pariperioden1990‐2000,ogbestandenbleregnetsom stabiliperioden1970‐2000(BirdLifeInternational 2004).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%av deneuropeiskebestanden. 800 par 2 000 par ForekomstiNorge:Nøttekråkaforekommerhosossito underarter:nominatunderartencaryocatactesogden smalnebbeteunderartenmacrorhynchos(såkalt sibirnøttekråke).Nominatunderartenavnøttekråkeer ennæringsspesialistsomharspesialisertsegpå hasselnøtter.Vanligvisernøttekråkasværtstasjonær, meniårmedstorungeproduksjonkombinertmed påfølgendedårligfrøsettinghossibirskefuruartereller litenhasselnøttproduksjon,kandenforetavandringer. Dettegjelderspesieltunderartenmacrorhynchos (Hogstad1994d). ForekomstenavmacrorhynchosiNorgeopprettholdes avinvasjonersomharskjeddmedujevnemellomrom, 210|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ogsomkanværestore,somi1968(Hogstad1994d)ogi 1995(Bangjord1996,Thingstad2007).Enviktigmat‐ kildeformacrorhynchoserfrøavdenintroduserte treartensembrafuruPinuscembra.Forekomstenav macrorhynchusgjenspeilertroligforekomsterav beplantetogforvilletsembrafuru.Beggeunderarteneav nøttekråkehamstrermatpåsensommerenoghøsten somdefinnerigjensenerepåvinteren.Underarten macrorhynchushartroligbidratttilspredningenav sembrafuruiNorge,bl.a.iTrondheim(Prestømfl. 2013). Høsten1968vardetinvasjonavunderartenmacro‐ rhynchos,medca.100individertaltopppåDønnai Nordland.Etterenny,menmindre,invasjonvardet5‐ 10parpåDønnamedhekkingkonstatertialleår1980‐ 1985.MinstettreirblefunnetpåDønnaetterendaen invasjonavarteni1996(NorskOrnitologiskForening avd.Nordland2004).Artenvarogsåsettisamme områdepåDønnapåmidtenav2000‐tallet(Åsbjørn Løvdalpers.medd.),menutenathekkingblekonstatert. DetermangefunnavnøttekråkeiNordlanddesiste5‐ 10årene,spesieltiområdetrundtMoiRana,menogsåi andredeleravfylket,ogdaspesieltfraHelgeland.Et forsiktigestimatpåfylketshekkebestander5‐20par (egnevurderinger). INord‐Trøndelagerdetmangefunnavnøttekråkei løpetavdetosistetiårene(Artsobservasjoner2014), meddeflestefunninærhetenavTrondheimsfjorden,og spesieltfrabyene(Steinkjer,Verdal,Levangerog Stjørdal).Atfunnmassenstortsetterfrabyområderkan hatoforklaringer:atdetfinnesflestornitologeribyene, elleratdeterrundtbyeneatsembrafuruaharblitt plantet.Deflesteobservasjonereravnæringssøkende fuglerutenomhekkesesongen(Falkenberg2014). BasertpåfunnmasseniArtsobservasjonerihekke‐ sesongen,ogavstasjonærefugler,erdetrimeligåanta atdethekkermangepariNord‐Trøndelag.Artenser imidlertidikkeuttilåværelikeutbedtiNord‐Trøndelag somiSør‐Trøndelag.Basertpådetteforeslårvietgrovt anslagpå100‐200par,mendettetalletertemmelig usikkert. NøttekråkaernoksåvanligiTrondheim.Høsten2005 bledetsettminst150individeriBymarkaiTrondheim (Frengen2005).Idagerdettroligrundt100pariogi nærhetenavTrondheimby,ogdethekkersannsynligvis over200pariSør‐Trøndelag(GeorgBangjordpers. medd.).AllefunnibeggeTrøndelagsfylkeneersåvidt manvetavunderartenmacrorhynchos(KjetilAadne Solbakkenpers.medd.).SørforTrøndelagerdet nominatunderartensomhekker,mensmacrorhynchos kunhekkerunntaksvis. IHordalandharnøttekråkatyngdepunktetiindrestrøk (f.eks.iVossogflerestederlangsHardangerfjorden), mendeterogsåenbrabestandiytrestrøkavfylket (Askøy,Nordhordlandosv.).Deterhøystsannsynligat fylkesbestandeniHordalandidagtellerover250par, ogkanskjesåmyesom700par(OddvarHeggøyog FrodeFalkenbergpers.medd.). Nøttekråkahekkerkunspredtilavlandetidenedre deleneavBuskerud,fraKongsbergogHurumisørtil Steinsfjordeninord.Utbredelsesområdetsamsvarer medOslofeltetsgeologiskeutstrekningifylket.Dette hartroligsammenhengmedatberggrunnenidette områdetgiropphavtiletriktogvariertskoglandskap, derbarskogforekommerikombinasjonmedhassel‐ skog.IBuskerudhekkerdetmellom20og50par (Stueflotten2010). På1990‐talletblebestandenavnøttekråkeiOppland estimerttil15‐20par(NorskOrnitologiskForeningavd. Oppland1997).Bestandenharøktdesiste15‐20årene, ogdetfinnesminimum5‐10parpåHadeland,kanskje likemangeiområdetToten/Land,oppmot10pari Gjøvik,og5‐10pariLillehammer‐området,inkludert densørligedelenavGudbrandsdalen(JonOpheimog BjørnHaraldLarsenpers.medd.).Utfradisse opplysningeneerdetrimeligåantaenfylkesbestandpå 25‐50par.Detfinnesmuligens15‐30hekkendepar nøttekråkeidehasseldominertelienelangsMjøsapå Hedmarkssiden,frafylkesgrensenmotAkershusog nordovertilgrensenmotOppland(JonBekkenpers. medd.).Deterrapportert3‐4antattehekkefunnfra Moelv‐området(PerJanHagevikpers.medd.).Basertpå disseopplysningenevurdererviatdetsannsynligviser 25‐50pariHedmark. HekkebestandeniOsloogAkershusantasåværestabil. Dethekkersannsynligvisetstedmellom200og500par ifylket(SveinDalepers.medd.).BestandeniØstfolder estimerttil5‐25par,alleavnominatunderarten. Bestandenifylketerstabil(Fredriksenmfl.2011). Bådenominatunderartencaryocatactesogden smalnebbeteunderartenmacrorhynchoshekkeri Sverige.Nominatunderartenhekkeridensørlige tredjedelenavlandet,ogdensvenskebestandener regnetsomstabilellerharmuligensgåttlitttilbake.Den smalnebbeteunderarten,somhekkeriøstligeog nordligedeleravlandet,harøktiantall.Densvenske bestandenblei2012estimerttilåværerundt11000 par(Ottossonmfl.2012).Nøttekråkaharutvidetsin utbredelseiFinland.Muligensharbestandenogsåøkt, ogblei2011estimerttil2000‐3500par(Valkamamfl. 2011).Vivurdererdennorskebestandenavnøttekråke tilover800par,ogoppmot2000par(Tabell55). Påvirkningsfaktorer:Forekomstenavoghekke‐ suksessentilnøttekråkepåvirkesavnæringstilgang.Iår medgodmatproduksjonkanartenfåframflereunger ennidårligeår,ogdissekanleggeutpåvandringer. Relevantestudier:Detpågårfortideningenstudierav nøttekråkeiNorge. 211|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 55. Fylkesvis bestandsoversikt for nøttekråke i Norge. Nøttekråke Min Maks Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland 5 100 200 0 0 250 0 0 0 5 0 20 25 20 200 300 5 5 700 5 5 5 10 5 50 50 Trend Hedmark 25 50 Oslo og Akershus Østfold 200 5 500 25 0 0 Norge 835 1 935 + Forrige estimat 100 1 000 + + + År Kilde 2005-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2010 2014 2014 2001-2010 Egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Georg Bangjord pers. medd., egne vurderinger Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Oddvar Heggøy og Frode Falkenberg pers. medd. Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Stueflotten 2010 Bjørn Harald Larsen og Jon Opheim pers. medd., egne vurderinger Jon Bekken, Per Jan Hagevik og Jon Lurås pers. medd., egne vurderinger Svein Dale pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 1990-2003 BirdLife International 2004 2014 To underarter av nøttekråke hekker i Norge, og både den lille bestand i Nordland og hele den trønderske bestanden utgjøres av den sibirske underarten N. c. macrorhynchos. Sør for Trøndelag hekker nominatunderarten. Bestandsestimatet som er publisert i denne rapporten inkluderer begge underartene. © Ingar Jostein Øien 212|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kaie Corvus monedula ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavkaiebletidligereanslåtttilå væreiintervallet1000‐10000par(Gjershaugmfl. 1994).Tiårsenerebleestimatetjusterttil3500‐20 000par(BirdLifeInternational2004).Kaiehekker hovedsakeligpåØstlandetogiTrøndelagsfylkene, medmerspredteforekomsterpåSørlandetogdeler avVestlandet.Artenhekkerhovedsakeligitilknytning tilkulturlandskapetogspesieltiområdermed korndyrking,menogsåtilenvissgradibyerog tettsteder.Vitarutgangspunktitetthetsdatafra Sverigepå2‐4par/km2ijordbruksområder(Ottosson mfl.2012),ogatdetinnenforartensutbredelses‐ områdefinnesrundt1850km2medkorndyrkingpå Østlandetog475km2medkorndyrkingiTrøndelag. SidenartensutbredelseiTrøndelagermerbegrenset enndetoppgittearealetmedkorndyrkingtilsier, Kornkråke Corvus frugilegus benyttervietmindrearealpå250km2iTrøndelag.Vi fårdaenbestandpårundt1500‐3000pari jordbruksområder,mendetteestimateter sannsynligvisforlavtettersomvimåtahøydefor hekkingibyerogandrelandsdeler. Svorkmo‐Lundbergmfl.(2006)vurdertevinter‐ bestandenavkaietil20000‐25000individer. Kullstørrelsenhoskaieervanligvis4‐5egg.Hvisvi antaratgjennomsnittlighalvpartenavdette resultereriungersomoverleverogrekrutteresinni vinterbestanden,vilca.halvpartenavvinter‐ bestandenbeståavungfugler.Isåfallvilhekke‐ bestandenværehalvpartenavvinterbestanden,10 000‐12500individer,eller5000‐6250par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Kornkråkaerenpalearktiskart,og erenutbredthekkefugloverstoredeleravEuropaog Asia(Brenchley&Tahon1997,Røskaft1994).Den europeiskebestandenerstor,ogøkteidefleste europeiskelandiperioden1970‐2000.Bestandenble estimerttil10‐18millionerpariperioden1990‐2000 (BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Kornkråkaersterktknyttettil kulturlandskapet,oghekkerikolonieritreklynger,som regelnærtdyrketmark.Artenhekkeritrehoved‐ områderiNorge;vedTrondheim,iMjøstrakteneogi Rogaland.Kornkråkaharogsågjorthekkeforsøkiandre landsdeler,somf.eks.iNordland(MoiRana)ogiOslo (Røskaft1994).Detforeliggerogsåetthekkefunnfra Østfold,vedVærneklosteriRyggei2010(Art‐ sobservasjoner2014).IVestfoldfinnesdethekkende kornkråkerkuniHorten,mednoenfåpariselvebyen (Artsobservasjoner2014). Kornkråkenekanværebådestandfuglerogtrekkfugler. KornkråkeriTrøndelagermerstasjonæreenndei Mjøstraktenesomtrekkerutavlandet.Ungfuglerharen størretendenstilvandringennvoksnefugler.Sann‐ synligvistrekkerenstørredelavbestandenikalde vintrer(Bakkenmfl.2006,Røskaft1994).Hekke‐ bestandeniNorgeliggeretstedmellom265og300 hekkendepar(avrundettall,seTabell56).Detteer 5 000 par 6 250 par 267 par 294 par betydeliglavereennde500‐700parpubliserti«Norsk Hekkefuglatlas»i1994(Gjershaugmfl.1994),og500‐ 1000parmellom1990og2000(BirdLifeInternationali 2004).Estimatetpresenterti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004)varetsværtgrovtanslag. Vårtlavereogmerpresiseestimatrepresenterertilen vissgradbedredetaljkunnskapomdenåværende hekkekoloniene,menhovedsakeligskyldesdetenpåvist reduksjoniantallreirikolonienepåØstlandetogideler avTrondheim. AntallreiridetotidligerestørstekolonieneiTrøndelag, somvariområdetTunga/Reitgjerdet,harblittredusert temmeligmye.Detbletaltover100parvedhverav dissekolonienevedbegynnelsenav1980‐tallet(Røskaft 1994).I2013bledetfunnetminimum20individerog rundt15reirvedTunga,mensingenreirharblitt rapportertfraReitgjerdetinyeretid(Artsobservasjoner 2014).Detserimidlertiduttilatkornkråkanåharfått fotfesteiMidtbyeniTrondheim,medfleresmåkolonier spredtomkringibydelen(Artsobservasjoner2014). IOpplandblebestandenavkornkråkevurderttil50‐70 pari1986(Gaarder1986)og70‐80pari1992(Norsk OrnitologiskForening,avd.Oppland1997).Seksår senere,i1998,blebestandenanslåtttil105par (Opheim1998).I2010bledetutførtentellingvedalle kjentehekkeplasserifylket.Detblefunnet4kolonier medtilsammen85reir,hvorav44varibruk(Høitomt 2011).HekkebestandenavkornkråkeiOpplandharhatt 213|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ennegativutviklingiløpetavdesisteårene.Kornkråke‐ kolonieriOpplandliggerutsatttilforhogst(eldretrær nærbebyggelse).Alledefirekjentekolonienei2010var ieldretrær.Detatenkelteoppfatterkornkråkenesom etirritasjonsmomentharførttilgjennomføringavtiltak sombrukavvannslanger,nedrivingavreirogfellingav selvereirtrærne(Høitomt2011). I1993hekket60‐70parkornkråkeriHedmark (Tøråsen1993).KolonieneiHedmarkerogsåutsattfor hogst.ForeksempelblereirtrærnevedSandvikai Stangehogdnedførhekkesesongeni2009.Etterdette flyttetfuglenenoenhundremeterlengerunna(Tøråsen 2009).I2011bleskogenvedOttestadkirkeiStange hogdnedtilfordelforgangogsykkelbane(Tøråsen 2011).I2011bledetregistrert41‐46reiriHedmark (Tøråsen2013). Over90%avdensvenskebestandenfinnesisør (Skåne),ogidennedelenavlandetøktebestandenav kornkråkemellom1990og2000.Pålandsbasiser kornkråkebestandenentenstabilellersvaktøkende.Det erestimertåvære48000pariSverige(Ottossonmfl. 2012).IFinlandvarbestandenforfåårsidenvurdertå værestabilpå1000‐2000par(Valkamamfl.2011).Vi vurdererdennorskebestandenavkornkråkei2014til åværemellom267og294par(Tabell56). Påvirkningsfaktorer:Determangedokumenterte tilfelleravfellingavkornkråkasreirtrær,blantannetfra HedmarkogOppland.Inoentilfellererdettenokgjort medhensiktforåblikvitt«plagsomme»kråker. KornkråkaeringenvanligartiNorge,ogbestandener oppdeltifleresmåpopulasjoneri,ellerinærhetenav, noenfåbyeriMidt‐ogSør‐Norge.Ringmerkingviserat kornkråkerertrofastetilhekkeplassen,ogdefleste gjenfunnavfuglermerketsommerstidoggjenfunnet påfølgendesomrerharværtmindreenn10kmfra merkeplassen(Bakkenmfl.2006).Liteutvekslingav individermellomkolonienegjørartenutsattforlokal utryddelse. Kornkråkererbådestandfuglerogtrekkfugler,ogi kaldevintrerflyttermangetilSør‐Norgeellertilogmed tilSør‐SverigeellerDanmark.Detersærligungfugler somtrekker,ogdeflesterapportertegjenfunnav ringmerkedekornkråkerharværtavungfugler.De individenesomerrapportertgjenfunnetlengstunna merkeplassen,ogsomikkeharreturnerttilfødestedet, varalleungfugler(alder2K)(Bakkenmfl.2006). Relevantestudier:AntallreirsomeribrukiHedmark blirtaltopphvertannetår,ogresultatenefratellingene blirpresenterti«Kornkråka»somerfylkestidsskriftet forNOFavd.Hedmark.Detforetasogsåregelmessige, menikkeårlige,tellingeravantallkornkråkereiri Oppland. Kornkråka er vår sjeldneste kråkefugl med kun 267-294 hekkende par. Alle hekkekolonier for arten finnes i Sør-Norge (og SørTrøndelag), men er geografisk temmelig vidt adskilt. © Ingar Jostein Øien 214|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 56. Fylkesvis bestandsoversikt for kornkråke i Norge. Kornkråke Min Maks Trend År Sør-Trøndelag Rogaland Vestfold Oppland Hedmark Østfold 100 75 10 44 41 1 110 75 12 50 46 1 ? ? ? 2009-2013 2010 2008-2013 2010 2011 2010 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014 Høitomt 2011* Tøråsen 2013 Artsobservasjoner 2014 Kilde Norge 267 294 - Forrige estimat 500 1 000 1990-2003 BirdLife International 2004 * kun 44 av 85 reir var i aktiv bruk i 2010 Kråke Corvus cornix Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BestandenavkråkeiNorgeertidligereanslåtttil200 000‐600000par(Gjershaugmfl.1994),ogtil 200000‐700000par(BirdLifeInternational1994).Det hekker0,5‐1par/km2iskog,og1‐3par/km2itil‐ knytningtiljordbruk(Ottossonmfl.2012).Hvisvitar medallskogiNorge(inkludertuklassifisertskog)utgjør dettetilsammenetarealpå120050km2.Jordbruks‐ landutgjørca.11045km2.Medutgangspunktide 150 000 par 300 000 par svensketetthetenegirdetteenbestandavkråkeiNorge på70000‐150000par.Itillegghekkerendelkråker langskystenogpåfjelletimerellermindretreløse habitater.Vikandermedantaatbestandeneri størrelsesordenen150000‐300000par.Forperioden 1996‐2013indikererhekkefugltakseringeneatden norskehekkebestandenerrelativtstabil(Kålåsmfl. 2014). Det norske bestandsestimatet for ravn er oppjustert fra 20 000-50 000 par til 20 000-80 000 par. © Ingar Jostein Øien 215|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Ravn Corvus corax Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInter‐ national(2004)bledennorskebestandenavravn anslåtttil20000‐50000par.IfølgeOttossonmfl. (2012)hekkersvenskeravnerigjennomsnittlige tettheterpå0,03‐0,2par/km2forhelelandet.Den svenskebestandenavravnerpå32000par(Ottosson mfl.2012).Vedåbrukedesammetettheteneforå Stær Sturnus vulgaris Gråspurv Passer domesticus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: ? Passer montanus ? 130 000 par 260 000 par bebyggelse.Deterca.2855km2bebyggelseiNorge. Basertpåtetthets‐ogarealdata,ogatgråspurven hekkeroverstoredeleravlandet,vurdererviden norskebestandenavgråspurvtil130000‐260000par. Hekkefugl‐takseringervisertegntilnedgangi hekkebestandeniperioden1996‐2013,menstabiltrend isenereårgjøratdensamleteutviklingenerusikker (Kålåsmfl.2014). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav pilfinkiperioden1970‐1990til50000‐100000par. Bestandenøktemellom1990og2003,ogbleiperioden vurderttil50000‐150000par(BirdLifeInternational 2004).Sidendetteharpilfinkenøktsinutbredelsenord‐ overilandet(jfr.sammenligningavutbredelses‐karti Gjershaugmfl.(1994)medobservasjonerfrahekke‐ tideniArtsobservasjoner).ISverigehekkerdetisnitt 100 000 par 200 000 par par/km2itilknytningtiljordbruksområderiSverige.Vi antaratdetertilsvarendetettheteriNorge,hvordeter etsamletarealpå11045km2dyrkamark.Dethekker ogsåmangeparvedbebyggelse,spesieltderdetfinnes opphengtefuglekasser,menvimanglergodedatapå tettheteribebyggelse.Vivurdererpåbakgrunnavdette dennorskebestandenavstærtil100000‐200000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden avgråspurvtil300000‐800000par.Etterdettegikk bestandensannsynligvistilbake,ogbleestimerttil200 000‐700000pariperioden1990‐2003(BirdLife International2004).Dethekkerrundt6,5‐13par/km2i tilknytningtiljordbruksområderiSverige(Ottosson mfl.2012).INorgeharvica.11045km2dyrkamark.I følgeOttossonmfl.(2012)finnesgråspurvenien gjennomsnittligtetthetpå20‐40par/km2ved Pilfink beregnebestandeniNorge,fårvietestimatpå11 500‐77000par.Viantarlikevelatdetfinnesmer egnethabitatforravniNorgeenniSverige,og oppjustererderforestimatettil20000‐80000par.I perioden1996‐2013indikererhekkefugltakseringer atbestandenerrelativtstabil(Kålåsmfl.2014). Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden avstærtil200000‐500000par,ogdetsamme estimatetblebrukti«BirdsinEuropeII»(BirdLife International2004).Iperioden1996‐2013viser hekkefugltakseringeratbestandenharhattenårlig nedgangpå1,8%,mendennetrendenerikke signifikant(Kålåsmfl.2014).IfølgeOttossonmfl. (2012)hekkerartenmedtettheterpå6,25‐13,5 20 000 par 80 000 par 60 000 par 120 000 par 4,5‐9par/km2ijordbruksområderog15‐30par/km2 vedbebyggelse(Ottossonmfl.2012).INorgeer pilfinkenvanligstpåØstlandet,iRogalandogiTrønde‐ lag.Hvisvibrukerarealenefordisselandsdelene(ca. 7500km2dyrkamarkogca.1600km2bebyggelse)og tetthetsdatafraSverige,fårvirundt55000‐115000 par.MedetlitetilleggforSørlandet,VestlandetogNord‐ Norge,fårviiennorskbestandpå60000‐120000par. 216|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gråspurven er sterkt tilknyttet områder med menneskelig tilstedeværelse, og hele den norske hekkebestanden av gråspurv antas å hekke i bebygde strøk eller i jordbrukslandskapet. © Ingar Jostein Øien Pilfinken har over tid økt sin utbredelse mot nord og vest i Norge, og øker fremdeles i flere av randområdene. Hekkebestanden av pilfink i Norge antas å være noe mindre enn bestanden av slektningen gråspurven. © Ingar Jostein Øien 217|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Bokfinken er en av våre vanligste hekkefugler, og bestanden teller sannsynligvis mellom 2 og 4 millioner par. Dette er et høyere bestandsestimat enn tidligere publisert for denne arten i Norge. © Ingar Jostein Øien Bokfink Fringilla coelebs Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavbokfinkhartidligereblitt anslåtttil1‐1,5millionerpar(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).Viharvurdertbestanden utfrasvensketetthetsdataiOttossonmfl.(2012):11‐24 par/km2ifuruskog,27,5‐55par/km2igranskog,35‐75 par/km2iblandingsskog,53,75‐93,75par/km2iløv‐ skog,3‐6par/km2ijordbruksområder,15‐30par/km2 2 000 000 par 4 000 000 par vedbebyggelseog0,5‐1,4par/km2ifjellbjørkeskog. Dissehabitatenedekkerhhv.26520km2,22685km2,7 535km2,13900km2,11045km2,2850km2og31500 km2iNorge.Medenlittmersparsommeligforekomsti TromsogFinnmark,fårvietbestandsestimatpå2‐4 millionerpar.Hekkefugl‐takseringerindikererenstabil trendforarteniperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014). Bjørkefink Fringilla montifringilla Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavbjørkefinkhartidligereblitt anslåtttil1‐2millionerpar(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).IfølgeOttossonmfl. (2012)erdetdokumenterttettheterpå30‐60par/km2i fjellbjørkeskog,4‐9par/km2ifuruskog,20‐38par/km2 igranskog,15‐30pariblandingsskog,og13‐26par/ km2iløvskogiSverige.Medhhv.31500km2,26520 km2,22685km2,7535km2og13900km2fordisse habitateneiNorge,fårvienbestandpå1,8‐3,5millioner parbjørkefink.Men,sidenikkehelearealetavpassende hekkehabitatetertilgjengelighvertår,f.eks.somfølge 1 500 000 par 2 500 000 par avsensnøsmelting,ogsidenartenførstogfremst hekkerihøyereliggendeskogiNord‐Norge,harvivalgt ånedjusterebestandstallettil1,5‐2,5millionerpar. Hekkefugltakseringerantyderenmoderatnedgangi dennorskehekkebestandeniperioden1996‐2013 (Kålåsmfl.2014).Tilsammenligningerdensvenske bestandenpårundt2,1millionerparogbestanden ansesåværestabil,menmedstoreårligevariasjoner (Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderderimoti tilbakegangogerestimerttil1‐2,5millionerpar (Valkamamfl.2011). 218|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Gulirisk Serinus serinus x Hekkebestand: Guliriskeretnyttinnslagidennorskefaunaen.Den førstedokumentertehekkingeniNorgefantstedved HaslumkirkeiBærum,Akershusi2010,derettparfikk Grønnfink Carduelis chloris < 1 par framtreunger(Tveit2010).Detharværtenvissøkning iantallfunnihekketidendensistetiårsperioden (Artsobservasjoner2014). Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 135 000 par 400 000 par Tidligereanslagpådennorskehekkebestandenav grønnfinkharværtpå100000‐1000000par (Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational2004). Langtidstrendenforartenharværtstabil,mendeter sidenmidtenav2000‐talletregistrertennedgangi hekkebestanden(Kålåsmfl.2014). Svenskeundersøkelser(Ottossonmfl.2012)viser gjennomsnittligetettheterpå0,8‐2,3par/km2iskog, 1,8‐4,6par/km2ijordbruksområderog8‐33,7par/km2 vedbebyggelse.Medca.105200km2skog,11045km2 dyrkamarkog2855km2bebyggelseiNorge,fårviet grovtbestandsestimatpå135000‐400000par. Etter en økning fram mot starten av 2000-tallet, er det påvist en nedgang i den norske hekkebestanden av grønnfink etter midten av 2000-tallet. © Ingar Jostein Øien Stillits Carduelis carduelis Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Bestandenavstillitsbleestimerttil500‐2000par mellom1970og1990(Gjershaugmfl.1994).Bestanden øktebådeiantallogutbredelseiperiodenframtil2002, ogbledaanslåtttil1000‐5000par(BirdLifeInter‐ national2004).Stillitsharekspandertbådenordovertil TrøndelagsfylkeneogvestoverpåSørlandskystensiden 1990‐tallet,ogsamtidigblittvanligereidet «opprinnelige»utbredelesesområdet(Arts‐ observasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Entil‐ svarendeøkningerpåvistbådeiSverigeogiFinland (Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).Ifølge Ottossonmfl.(2012)hekkerstillitsmedentypisk 5 000 par 9 000 par tetthetpå0,5‐1par/km2ijordbruksland,ogmed gjennomstilligetettheterpå0,6‐1,2par/km2i bebyggelseiSverige.Ifølgedengeografiskefordelingen avobservasjonermedhekkekriterierrapporterti Artsobservasjoneriperioden2000‐2015,ermeste‐ partenavbestandenavstillitsiNorgekonsentrertfra ØstlandetoglangsSørlandskystenvestovertilRogaland. LengernordpåVestlandetogiTrøndelagerfore‐ komstenmerspredt.Tarviutgangspunktisamme tettheterijordbrukslandogbebyggelsefordisse aktuellefylkenesomiSverige,fårvienbestandpåca. 5000‐9000parstillitsiNorge. 219|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Grønnsisik Carduelis spinus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav grønnsisiktilåfluktueremellom100000og 1000000par.Svenskeundersøkelserhar dokumenterttettheterpå1‐3par/km2ifuruskog,5‐ 15par/km2igranskogog2‐6par/km2iblandings‐ skog.INorgeharvihhv.26520km2,22685km2og7 150 000 par 500 000 par 535km2avdisseskogstypene.Basertpådette vurderervibestandentilmellom150000og500000 par.Hekkefugltakseringerantyderenmoderat nedgangibestandeniperioden1996‐2013(Kålåsmfl. 2014). Hekkebestanden av grønnsisik fluktuerer mye fra år til år, og antas å ligge i intervallet 150 000-500 000 par. © Ingar Jostein Øien Tornirisk Carduelis cannabina ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tidligerehardennorskebestandenavtorniriskblitt anslåtttil10000‐15000par(Gjershaugmfl.1994, BirdLifeInternational2004).Bortsettfranoenspredte forekomsteriNordlandogTrøndelag,erutbredelsen merellermindreuendretdesiste20årene(sammen‐ ligningavkartiGjershaugmfl.1994ogkartover observasjonermedhekkekriterieriArtsobservasjoner 2014).Svenskeundersøkelserhardokumentert tettheteravtorniriskpå1,35‐2,7par/km2i 10 000 par 20 000 par jordbruksland(Ottossonmfl.2012).Hososshekker torniriskenhovedsakeligpåØstlandet,langsSørlands‐ kystenogiRogaland,ogviderenordovertilHordaland. LengernordfinnesartenmerspredtnordtilSaltfjorden. Foråberegnebestandenharvibenyttetarealetmed dyrkamarkinnenforhovedutbredelsen(littover6500 km2)ogsvensketetthetsdata,ogplussetpålittforfore‐ komstenenordforHordaland.Dettegiretbestands‐ estimatpå10000‐20000par. 220|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Bergirisk Carduelis flavirostris ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Bergiriskenharenfragmentert utbredelseiEuropa.Detertosentraleutbredelses‐ områderiverden;deteneiNordvest‐Europa,detandre 2500kilometerunnaiKaukasusogøstovertilSentral‐ ogØst‐Kina.IEuropahekkerbergiriskeniStorbritannia ogIrland,ogiSkandinavia.Deneuropeiskebestanden varstabiliperioden1970‐2000meniStorbritanniaog Irlandvardetennedgangibestandeniperioden1990‐ 2000.Deneuropeiskebestandenbleestimerttil170 000‐760000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐ national2004,Bubetal.1997,Størkersen1994f).Den norskebestandenharværtantattåutgjøreca.15‐30% avdenglobalebestanden.Størrelsenpådenglobale bestandenerdårligkjent,mendeneuropeiske bestandenutgjørsannsynligvis25‐49%avartens globaleutbredelse,ogenstordelavdeneuropeiske bestandenfinnesiNorge(BirdLifeInternational2004). ForekomstiNorge:ISkandinaviahekkerartensågodt sombareiNorge.Bergiriskenerutbredtlangskysten fraAust‐AgdertilFinnmark,menhekkerogsåpåfjelleti Sør‐Norge,samtinoenfjellområderiNord‐Norge (Størkersen1994f).Bergiriskenholdertilivegetasjons‐ fattigeberghamrerihekketiden.Utenforhekkesesongen opptrerdenlangsstrender,vedåkrerogenger,derden finnerfrø. Detfinnesestimaterpåantallparinoenfåfylker.Disse talleneerikkebasertpåtelledata,menerhellerbasert pågroveanslag/gjetinger.Bengtsonmfl.(2009) estimertebestandeniAust‐Agdertil100par,ogmeden negativbestandstrend.IBuskeruderbestandengrovt anslåtttil500‐1500par(LRSKBuskerudpers.medd.) mensiOpplandbledettidligpå1990‐talletantattå væreetstedmellom1000og5000par(NorskOrnito‐ logiskForeningavd.Oppland1997). BådeGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational (2004)anslodennorskebestandenavbergirisktilå liggeiintervallet100000‐500000par. I2006blebergiriskenkategorisertsomnærtruet(NT) pårødlista(Kålåsmfl.2006).Rødlistestatusenble begrunnetavensannsynlignedgangibestandende sisteårene,meddokumentertnedgangpåSunnmøreog iJotunheimen,samtatnedgangenskalhaværtmerenn 15%iløpetavde10sisteårene(Artsdatabanken 2006d).Rødlistestatusenvaruendretirødlistai2010 (Kålåsmfl.2010).PågrunnavNorgesantattstoreandel avbådeeuropeiskogglobalbestand,bleartenvurdert somennorskansvarsart(Sverdrup‐Thygesonmfl. 2008). I2013bledetgjennomførteninventeringavhekkende bergiriskiStorbritanniaogNord‐Irland,somen 10 000 par 20 000 par oppfølgingavenundersøkelsegjorti1999.Defleste parenefinnesiSkottland,medmindrebestanderibåde England,WalesogIrland.Bestandenehaddeblitt redusertmed71%iEnglandogmed18%iSkottlandi denneperioden(Hayhowmfl.2014).Tilsammenble reduksjoneniheleøyriketestimerttilåvære21% mellom1999og2013.Artensutbredelsehaddeogså blittredusertmed18%iokkuperte10x10kmruter underatlasperioden2007‐2011sammenlignetmeddet forrigebritiskeatlasprosjektetmellom1988og1991 (Balmermfl.2013).Hovedårsakentilnedgangeni Storbritannniaskyldesendringerilandbrukfraengslått tilsilo(TimMellingpers.medd.).IMidt‐Englandhekker bergiriskenitettheterpå0,57‐2,13par/km2iheiland‐ skap(TimMellingogNickWilkinsonpers.medd.).Hei‐ landskapetiEnglanderforvaltetpåenannenmåteenn heieneheriNorgeogdissetetthetsdatakanikke benyttestilåregneutbestandsstørrelseniNorge. BergiriskerringmerketiNorgeharivinterhalvåret hovedsakeligblittgjenfunnetiTyskland(51%),Neder‐ land(21%)ogBelgia(19%)(MuseumStavanger 2015).DeflesteerpåkystenfraSchleswig‐Holsteintil Belgia(Bakkenmfl.2006).Dierschke(2001)betegnet Vadehavetsomdetviktigsteovervintringsområdeti Europaforskandinaviskebergirisker,ogansloat 21950‐45575bergiriskerovervintretiTysklandog 2700‐45000iNederland.DataiArtsobservasjoner indikereratdetovervintrerfranoenhundretiloppmot 1000individeriNorge. Hvisvigårutifraatdeflestenorskebergiriskerover‐ vintreriTyskland,Nederland,ellerlangsnorskekysten, fårvientotalvinterbestandpårundt25000‐50000 individer.Selvomdissetalleneikkeerheltoppdaterte, kanvikonkluderemedatvierlangtunnadetidligere bestandsestimatenepå100000‐500000pari Gjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational (2004).Sidenovervintrendeflokkerinkludererenviss andelungfuglererdetsannsynligatdennorskehekke‐ bestandenavbergiriskeristørrelsesordenen10000‐ 25000par. Densvenskebestandenavbergiriskharogsåmuligens gåtttilbake,ogblei2012vurderttilrundt320par (Ottossonmfl.2012).Bergiriskenerenuregelmessig hekkefugliFinland,med0‐10par(Valkamamfl.2011). Utviklingenhosdennorskebestandenavbergirisker dårligkjent.Likevelfryktermanatbestandenkanha gåtttilbake.Muligeårsakertildetteinkluderertapav hekkeområdersomfølgeavattregrensaforflytterseg høyerepågrunnavklimaendring.Bestandsnedgang påvisthosflerefuglearterihøyereliggendestrøkkan ogsåskyldeslignendeårsaker(Lehikoinenmfl.2013b, 221|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Byrkjedal&Kålås2012).Dettidligerebestands‐ estimatetforbergiriskiNorgevarveldiggrovt,ogvi kjennerikketilhvasomergrunnlagetforestimatetpå 100000‐500000par.Detfinneshellerikkeandre publisertedatasomkansinoesikkertombestands‐ utviklingeniNorge.Imidlertidkandetværegrunntil bekymringhvisdetharværtentilsvarendenedgangi Norgesomdetsomerrapportertfrautlandet. Påvirkningsfaktorer:Muligepåvirkningsfaktorer inkludererhabitatendringersomfølgeavklima‐ endringerogendringerilandbruksompåvirkertilgang tilmat,spesieltutenomhekkesesongen. Relevantestudier:Detpågåringenartsspesifikke studieravbergiriskiNorge. Norge har en stor andel av den europeiske (og den globale) hekkebestanden av bergirisk, og arten regnes derfor som en norsk ansvarsart. Dessverre er kunnskapen om bestandsstørrelse og bestandstrend for arten hos oss likevel svært mangelfull. © Frank Steinkjellå Gråsisik Carduelis flammea Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(2004)ogiBirdLifeInternational (2004)bledennorskehekkebestandenavgråsisik anslåtttil100000‐2000000par.Hekkebestandenav denneartenermegetvanskeligåvurdere,ikkeminst sidendeterstoreårligesvingningeribestanden avhengigavnæringstilgang.Kålåsmfl.(2014) rapporterteensterknedgangpåover10%peråri perioden1996‐2012.Typisketettheterisvenskeskoger erpå10‐25par/km2ifjellbjørkeskogoginntil8par/ 900 000 par 1 750 000 par km2iøvrigskog.Medca.31500km2fjellbjørke‐skogog ca.120500km2avøvrigeskogtyperiNorge,fårviet bestandsestimatpå900000‐1750000par.Til sammenligningantasdensvenskebestandenåværei størrelsesordenen158000‐808000par(Ottossonmfl. 2012).Detmåbemerkesatbådetrenddataog bestandsestimatetpresentertoverinkludererbåde gråsisikogbrunsisikC.cabaret. 222|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Brunsisik Carduelis cabaret ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Viharikkegjortnoeforsøkpååestimerestørrelsenpå hekkebestandenavbrunsisikiNorge,menestimatetfor gråsisikC.flammeainkludererbeggeartene.Detteer ? par ? par fordiartensutbredelseerdårligkjent.Detserimidlertid uttilatartenharekspandertnordover,basertpåen økningiantallfunnlengrenordilandetiseneretid. Den norske hekkebestanden av polarsisik er antatt å være ganske liten, og er først og fremst begrenset til Troms og Finnmark. © Ingar Jostein Øien Polarsisik Carduelis hornemanni Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tidligereerdennorskebestandenavpolarsisikanslått til1000‐10000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife International2004).Bestandenfluktuerermyefraårtil år,ogkandessutenværeunderrapportert.Ifølge Ottossonmfl.(2012)hekkerpolarsisikmedentetthet på0,1‐0,2par/km2ifjellbjørkeskog.Vedåsammenligne utbredelseskartihekkesesongenfrahekkefuglatlaset (forperioden1970‐1990)medobservasjonerfrahekke‐ tidenrapportertiArtsobservasjoner,erutbredelseni hekkesesongenmerellermindreuendret(Gjershaug mfl.1994).IGjershaugmfl.(1994)blepolarsisik 1 500 par 3 000 par observertihekkesesongenitilsammennesten70 10x10kmruter.Hvisvibrukersammetetthetsomi Ottossonmfl.(2012),kanviantydeatdennorske hekkebestandenavpolarsisikerpåminimum750‐1500 par.Vedåtahøydeforatpolarsisikhekkerimangeav demestuveisommerutenesomikkebledekketi Finnmarkunderatlasprosjektet,antarviatendobling avdetteestimatetvilkunnegietmerriktigbilde.Vi antarderforatdennorskebestandenermellom1500 og3000par. 223|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Båndkorsnebb Loxia leucoptera Hekkebestand: Globalforekomst:Båndkorsnebbenerenholarktiskart, ogerutbredtidenborealesoneniRussland,Fenno‐ skandiaogiNord‐Amerika.Hovedutbredelseneri barskogbeltetfranordiSverigeognordligedelerav Finland,ogvidereøstoveriRussland(Knox&Virkkala 1997,Larsen1994a,Ottossonmfl.2012).Bestands‐ størrelsenfluktuererveldigmellomår,ogiperioden 1990‐2000bledeneuropeiskebestandenestimerttil1‐ 2,9millionerpar(BirdLifeInternational2004).Siden artenkunopptrersporadisksomhekkefugliNorge,og ikkeharnoenfastbestand,erdetvanskeligåvurdere hvorstorandelavdenglobaleellereuropeiske bestandensomhekkerhertillands. ForekomstiNorge:Ilikhetmedflereandrefinkefugler, erbåndkorsnebbnomadiskisinsøketternæring. BåndkorsnebbenharingenfasthekkebestandiNorge, menkanhekkeilandetetterinvasjonsår,somgjerne kommerisjuårigesykluser.Forekomstenavbånd‐ korsnebbiNorgeersporadisk,medinvasjonerpå sensommerenoghøsteniårmedgodfrøsettinghoslerk Larixspp.ihovedutbredelsesområdet,somerbånd‐ korsnebbenshovedføde(Larsen&Tombre1989).De ankommerpåsensommeren,ogienkelteårkandet væresværtmangeindivideriNorge.Andreårerdemer ellermindrefraværende.Etterinvasjonsårkannoen individerværeigjenogforsøkeåhekke.Båndkors‐ nebbenspiserogsåfrøfratreartersomf.eks.granPicea spp.,samtfruktogblomsterknopper.Ihekkesesongen spiserdeogsånoenvirvelløsedyr(Cramp&Perrins 1994). Vinteren1995/1996vardetbramedgranfrøi Trøndelag,ogflerefrøspisendearter,inkludertbånd‐ korsnebb,opptrådteihøyeantall.Utoversenvinterenog våren1996bledetregistrertflereterritoriehevdende paravbåndkorsnebb.Hekkingblealdribekreftetdette året,menetparsommatettosåvidtflygedyktigeunger bleobservertiSandvikaiVerdal23.mars.Deterrimelig åantaatdisseungenebleklekketiNorge(Sørhuusmfl. 1996).Førdisseobservasjonenevarbåndkorsnebb påvistsomhekkefuglvedkuntotidligereanledninger (Sørhuusmfl.1996).Deforrigevarfrahhv.Namsskogan iNord‐Trøndelagi1982ogvedBergeni1987(Mykle‐ bustmfl.2000).Bådei1999ogi2003bledetobservert nyutflyddeungeriNord‐Trøndelagsomkanhaklekketi fylket(Artsobservasjoner2014).I2007blehekking < 100 par konstatertiHoltåleniSør‐Trøndelag,ogsammeårvar detmistankeomhekkingiVerdal,Nord‐Trøndelagder etparbleobservertimai(Reinsborg2010).Sidenerdet påvisthekkingiNamsskogan,medfireknapt flygedyktigeungerobserverti2008(Værnesbranden mfl.2001). INordlandbledetobservertenadultsommatetfire flygedyktigeungervedHolmholmeniHemnes kommuneijuni1999(NorskOrnitologiskForeningavd. Nordland2004).Detteerdetenestebekreftede hekkefunnetfraNordland,menifølgeLRSKNordland (pers.medd.)erdetikkeusannsynligatflereparkanha hekketifylketi1998(Værnesbrandenmfl.2001).Ijuli 1998bleetparbåndkorsnebbersommatetfireunger observertiSør‐VarangeriFinnmark(Artsobservasjoner 2014).I2015bledetfunnettoreiravbåndkorsnebbpå GolsfjelletiOppland.Flerebåndkorsnebberblehørti områdetogdetersannsynligatmerenntoparkanha hekketidetsammeområdet(Bjerke2015). Detforeliggersværtfåbekreftedehekkingerav båndkorsnebbiNorge.Artenerimidlertidvanskeligå påvisehekkende,sidendenhekkeritettskogogofte høytoppeitrekronene.Korsnebbenehekkerogsåpå senvinter/tidligvår,damestepartenavdeegnede habitateneerlitetilgjengeligeogsjeldentbesøktav ornitologer. FleretitallstusenparhekketiSverigei1996,somvar detbesteåretnoensinneilandetfordennearten.Den svenskebestandeneranslåtttilrundt10000parmen detteeretforsiktiganslag(Ottossonmfl.2012).I Finlanderbestandenpå1000‐20000par,medstore årligesvingninger(Valkamamfl.2011).Slikestore svingningererogsåobservertheriNorge.Vivurderer dennorskebestandentilåværepåunder100par. Påvirkningsfaktorer:Skogbrukogforekomstenav tresortersomerattraktiveforbåndkorsnebb(f.eks.lerk Larixspp.)vilpåvirkehekkesuksessenhos båndkorsnebb.Klimaendringerogendringeri utbredelseavegnedetreartersomfølgeavslike endringervilogsåpåvirkeforekomstenogutbredelsen avbåndkorsnebb. Relevantestudier:Detpågåringenstudierpå båndkorsnebbiNorge. 224|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 KonglefrøenehoslerkLarixspp.erviktigfødeforbåndkorsnebben,somgenerelterensjeldenhekkefugliNorge. ©GeorgBangjord Grankorsnebb Loxia curvirostra Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInternational (2004)bledennorskehekkebestandenavgrankors‐ nebbvurderttil100000‐500000par.Detatantall hekkendeparkansvingebetydeligavhengigavfrø‐ settingenpåbartrær,gjørdetutfordrendeåestimere bestandsstørrelsenforarten.Svenskeundersøkelser viserimidlertidtettheterpå0,5‐5par/km2granskog,og 0,1‐1par/km2furuskog(Ottossonmfl.2012).Detfinnes 15 000 par 150 000 par ca.22685km2granskogog25100km2furuskogi Norge,noesomgirentotalbestandpå14000‐140000 par.Itilleggfinnesdetnoenpariøvrigeskogstyper. Derforvurderervibestandentil15000‐150000par, selvomdeterendelusikkerhetrundtdette.Til sammenligningerdensvenskebestandenestimerttil 320000par(Ottossonmfl.2012),mensdenfinskeer anslåtttil50000‐400000par(Valkamamfl.2011). Hekkebestanden av grankorsnebb er anslått til 15 000-150 000 par. Antallet svinger mye fra år til år. © Ingar Jostein Øien 225|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Furukorsnebben er mindre tallrik enn sin slektning grankorsnebben, men grunnlaget for bestandsestimatet for arten er dårlig. © Ingar Jostein Øien Furukorsnebb Loxia pytopsittacus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInternational (2004)bledennorskehekkebestandenavfurukorsnebb vurderttil10000‐100000par.Antallhekkendeparkan svingebetydeligavhengigavfrøsettingenpåbartrær.I Sverigefinnesfurukorsnebbenitettheterpå0,1‐1par/ km2furuskogimestepartenavlandet(Ottossonmfl. 2 500 par 25 000 par 2012).Hvisviantartilsvarendetettheterideca.25100 km2medfuruskogsomfinnesiNorge,fårvietbestands‐ estimatpå2500‐25000par.Tilsammen‐ligningerden svenskebestandenestimerttil52000par(Ottosson mfl.2012),mensdenfinskeeranslåtttil10000‐100 000par(Valkamamfl.2011). Rosenfink Carpodacus erythrinus Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Rosenfinkenharennestentrans‐ palearktiskutbredelse,ogerdeltiflereunderarter. NominatunderartenerythrinuserutbredtfraVest‐ EuropagjennomNord‐ogMellomRusslandtilLenaog Baikalsjøen(Hagen1994).Ellersfinnesdetandre underarteriØst‐Sibir,iSentral‐AsiaogiKaukasus (Risberg&Stjernberg2004).Deneuropeiskebestanden varstabiliperioden1970‐1990,samtovermyeav Europaiperioden1990‐2000,medunntakaviFinland, hvordetbledokumentertennedgangisistnevnte periode.Deneuropeiskebestandenbleiperioden1990‐ 2000estimerttil3‐6,1millionerpar(BirdLifeInter‐ national2004).Dennorskebestandenutgjørmindre enn1%avdeneuropeiskebestanden. 500 par 1 250 par ForekomstiNorge:Rosenfinkenerenrelativtnyarti dennorskefaunaen,oghekketforførstegangved FiskumvannetiBuskerudi1970(Gundersen1970). HovedtyngdenavhekkebestandenerpåØstlandet,fra HedmarkogOpplandvestovertilRogaland.Artenhar sannsynligvishekketsålangtnordsomtilTrøndelag. Rosenfinkenankommerlandetimidtenavmai.Defleste forlaterNorgeiaugustogseptember,menmednoen etterslengereioktoberognovember.Gjenfunnavfugler ringmerketiNorgeviseratrosenfinkenharenøstlig trekkrute,medblantannetettfunnsålangtøstsomi Usbekistan(Bakkenmfl.2006).Vinterkvarterenetil rosenfinkeneriSør‐Asia(Hagen1994),fraIrantil Sørøst‐Kina(Risberg&Stjernberg1997). 226|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Somhekkehabitatforetrekkerrosenfinkenområderi innlandetinærhetenavelvedeltaer,mindrevann,sjøer ogstilleflytendeelver.Denhekkeriområdermedkratt ogbuskvegetasjon,somforeksempelgammelbeite‐ mark,ellerlitteldrehogstflaterogplantefeltmedung gran.Langskystenhekkerartenheltutepåøyene (Hagen1994). Detblirhvertårinnrapportertsyngenderosenfink‐ hanneriTrøndelagsfylkene(Artsobservasjoner2014). ArtenersålangtikkepåvisthekkendeiSør‐Trøndelag, mendetforeliggerettgodkjenthekkefunnfraVerdali Nord‐Trøndelagfra2011(Reinsborgmfl.2012).Rosen‐ finkenblefunnethekkendeiMøreogRomsdal sommeren2010(Falkenberg2014),daettparhekketi Rindalkommune(Artsobservasjoner2014).Deter ellersingenkjentehekkefunnifylket,hellerikkeiatlas‐ perioden(1970‐1990),daartenvarpåframmarsji Norge(Gjershaugmfl.1994).Likevelerdetrapportert omflerestasjonæresyngendehanner,sådetkantenkes atdetkanhekkeinntilfemparifylket.Selvomdeter registrertenkeltesyngendehanneriSognogFjordane, erdetingenhekkefunnavrosenfinkidettefylket (Artsobservasjoner2014). DetførstefunnetiHordalandblegjortpåFantofti Bergenijuni1978,ogdetførstesikrehekkefunnetvar påVossi2004,datrehannersangvedMyrdalsdeltaet ogenhunnblesettijulimenshunmatetunger.Siden harartenblittmerregelmessig,medrundt50funni fylketpr.2013(Falkenberg&Breistøl2013).IRogaland erdetførstefunnetfra1985(Carlssonmfl.1988).Arten erobservertiegnetehekkehabitateriRogalandmed inntil10syngendehannerdesistefemårene(2009‐ 2013),mendetersværtfåbekreftethekkefunnifylket. PåvisthekkingerrapportertkunfraUtsirai1985ogi 2005,ogiEigersundi2001(Carlssonmfl.1988, Artsobservasjoner2014). IfølgeBengtsonmfl.(2009)hekkerdetnoenfåtitalls rosenfinkeriAust‐Agder.Artenblepåvisthekkendei fylketførstegangi1977,vedNedenespågrensen mellomArendalogGrimstadkommuner.Etteråhaøkt kraftigifylketutoveri1980‐årene,errosenfinkennå mindretallrik.ForekomstenavarteninabofylketVest‐ Agdernåddeentoppiførstehalvdelav1990‐tallet,og blederetterkraftigredusert.Deterogsåregistrerten klartilbakegangiTelemark(Bengtsonmfl.2009). BestandsestimateneforAgderfylkeneogTelemarker basertpåvårtolkningavobservasjonermedmuligeller bekreftethekking(minimumantallpar)ogstasjonære syngendehanner(maksimumantallpar)innlagti Artsobservasjoner.HvisrapporteringeniArts‐ observasjonergjenspeilersituasjoneniAust‐Agder,har artengåtttilbakefra«noentitallspar»iperioden1995‐ 2004(Bengtsonmfl.2009)tilkun1‐10pariperioden 2008‐2014(Artsobservasjoner2014). IVestfoldblirfleresyngendehanneravrosenfink rapporterthversommer.Bestandsstørrelsenerukjent, menutfraopplysningeriArtsobservasjonerantarviat fylkesbestandeneristørrelsesordenen25‐50par.Det varenpositivbestandsutviklinghosrosenfinki Buskerudgjennom1970‐og1980‐årene,menetter detteharbestandentilsynelatendestabilisertseg.Arten harlikevelutvidethekkeområdetsittnordoverifylketi senereår(SteinarStueflotten,LRSKBuskerudpers. medd.).RosenfinkenbleførstobservertiOpplandi 1969,ogførstpåvisthekkende(vedLillehammer)i 1972(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997). Selvomrosenfinkenharengodbestandisørligedeler avOppland,erartenmuligensitilbakegangifylket (Opheimmfl.2010).I1992bledetestimertåvære mellom350og500parrosenfinkiOppland(Norsk OrnitologiskForeningavd.Oppland1997).IHedmark varførstehekkefunniÅkersvikai1973(Hagen1994), ogbestandenøkteframtilbegynnelsenav1980‐tallet. Bestandsøkningenfortsatteutover1980‐tallet,men ikkeisammegradsomtidligere(Hagen1994).Detble innrapportert42syngendehanneriHedmarki2010 (Bekkenmfl.2011),og31syngendehanneri2011 (Bekkenmfl.2012). I2014vardetkjentmerenn150lokalitetermedtil sammenomtrent300parrosenfinkiOsloogAkershus. DeterendelvanskeligtilgjengeligestederiRomerike somikkeerbesøkt,ogbestandenifylketkanværepå merenn500par.Deteringenindikasjonerpåstørre endringerovertidifylket(SveinDalepers.medd.). FylkesbestandenavrosenfinkiØstfolderestimerttil 5‐25par.Artenharopplevdenmoderatnedgangifylket iperioden2000‐2010(Fredriksenmfl.2011). BestandenebådeiSverigeogiFinlandøkteframtil 1990‐talletogharsidengåttned.ISverigeble bestandeni2012anslåtttilrundt17000par(Ottosson mfl.2012).IFinlandblehekkebestandeni2011 estimerttil100000‐150000par.Bestandenøktei Finlandframtil1990‐tallet,menetterdettehardetvært ennedgang(Valkamamfl.2011).IdeleravNorgehar utviklingenirosenfinkbestandenfulgttrendenfra nabolandene,medenøkningframtil1990‐tallet etterfulgtavtilbakegang.Vivurdererdennorske bestandenavrosenfinktil500‐1250par(Tabell57). Påvirkningsfaktorer:Rosenfinkenerenlangdistanse‐ trekker,ogskandinaviskefuglerdrarmotøsttil overvintringsområderiSør‐Asia(Bakkenmfl.2006, Fransson&Hall‐Karlsson2008).Artenermuligens utsattforfangstiovervintringsområdet. Relevantestudier:Fortidenpågårdetingenkjente studieravrosenfinkiNorge. 227|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Rosefinken har vært i tilbakegang flere steder i Norge det siste tiåret. Arten har en sørøstlig trekkrute, og problemer i overvintringsområdene er en sannsynlig forklaring på nedgangen. © Stig Olavsen Tabell 57. Fylkesvis bestandsoversikt for rosenfink i Norge. Rosenfink Min Maks Trend År Kilde Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland 0 0 1 1 0 5 1 5 25 35 75 1 0 5 2 10 10 10 30 50 70 500 ? ? ? ? ? ? 0 - 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2013 1985-2013 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2008-2014 2013 2000-2014 Hedmark Oslo og Akershus Østfold 30 300 5 45 500 25 ? 0 - 2008-2014 2013 2000-2010 Artsobservasjoner 2014, Reinsborg mfl. 2012 Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Falkenberg & Breistøl 2013 Carlsson mfl. 1988, Artsobservasjoner 2014 Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger LRSK Buskerud pers. medd. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland 1997, Opheim 2010, Artsobservasjoner 2014 Bekken mfl. 2011, 2012, Artsobservasjoner 2014 Svein Dale pers. medd. Fredriksen mfl. 2011 Norge 483 1 258 - Forrige estimat 500 2 000 1990-2003 BirdLife International 2004 228|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Konglebit Pinicola enucleator Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Konglebitenerenholarktiskartsom hekkeridetnordligeFennoskandia,nordligeRussland, SibirogiNord‐Amerika(Frantzen1994b,Pulliainen 1997).Deneuropeiskebestandenbleregnetsomstabili perioden1970‐1990.Iperioden1990‐2000opplevde bestandeniFinlandenbetydelignedgang,mendetvar ikketegntilnedgangidenstorebestandeniRussland. Deneuropeiskebestandenbleestimerttil110000‐290 000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational 2004).Dennorskebestandenutgjør(igodeår)nesten1 %avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:KonglebitenhekkeriFinnmark, HedmarkogOppland,mednoensporadiskefunni hekkesesongeniTromsogiNord‐Trøndelag(Frantzen 1994b).IFinnmarkopptrerartenbådeifuruskogogi frodigbjørkeskog,særligknyttettilfjordstrøkeneog dalførene(Frantzen1994b),mensiSør‐Norgefinnes denihøyereliggendeglissenbarskogopptiltregrensen (Opheimmfl.1980). KonglebitenhareninvasjonspregetforekomstiNorge, somvariererfraårtilårsomfølgeavsvingningeri bestandenelengerøstogartensvandringer.Ienkelteår kanartenfinneslangtutenfordens«hovedområder»på ØstlandetogiFinnmark,ogdenkanforekommebådepå VestlandetogSørlandetitildelsstoreantall.Atarten harnaturligebestandssvingningerogopptrerinvasjons‐ artet,gjørdetvanskeligåforeslåetbestandsestimatfor helelandet.Bestandenbletidligpå1990‐talletanslåtttil åvære500‐1000par(Gjershaugmfl.1994),og bestandsanslagetvaruendreti«BirdsinEuropeII» (BirdLifeInternational2004). Detervanskeligåpåvisehekkinghoskonglebit,ogden kjenteforekomstenpregesnokavunderrapportering sidendenspreferertehekkehabitatererlitebesøktav ornitologer.Få,omnoen,avlokalitetenebliroppsøkt hvertårforåleteetterhekkendekonglebiter,og observasjoneneerdermedgansketilfeldige.Dessuten leverartenetganskeanonymtlivihekkesesongen,slik atdenlettkanforbliuoppdaget.Foreldrefuglenebærer ikkemattilreiretlettsynlig(Frantzen1994b),noesom vanskeliggjørpåvisningavhekkeforsøk.Reiret plasseresnormaltiettreca.tometeroverbakken(jfr. Frantzen1994bsomskrevatreiretvanligvisplasseresi mannshøyde),likegjerneiløvtrærsomibartrær (Cramp&Perrins1994). 500 par 1 000 par IArtsobservasjonererdetkunrapportertnoenfå observasjonermedhekkekriterieriperioden2008‐ 2014.Idenneperiodenerdettilsammen26hekkefunn fraFinnmark,med1‐6funnperår.Artenhekkernok årligiSør‐Varanger(Falkenberg2014). Deterrapportert15ulikefunnfraOpplandiArts‐ observasjonermellom2008og2014,med1‐5funnper år.Dettekansammenlignesmedettidligerebestands‐ estimatpå20‐50pari1992(NorskOrnitologisk Forening,avd.Oppland1997).Deterrapporterttil sammen12funnfraHedmark,med1‐2funnperåri perioden2008‐2014.FraTelemarkerdetrapportert fire(ellerfem)funnmedhekkekriterieridensamme perioden,medkunettfunnperår.Konglebitbleikke observertiTelemarkihekkesesongenunderkart‐ leggingsarbeidettil«Norskfugleatlas»(Gjershaugmfl. 1994).Itilleggerdetrapportertomhekkeatferdfra Østfold(ettfunnavtohanneri2013).Artenhar tidligerehekketiNord‐Trøndelag(Frantzen1994b), mendenerikkerapportertfrafylketmedhekke‐ kriterieriløpetavdesistetiårene(Artsobservasjoner 2014). BestandsutviklingenbådeiSverigeogiFinlander ukjent.Densvenskebestandenblefornoenårsiden estimerttilåværepå10000par(Ottossonmfl.2012), mensdeniFinlandbleanslåtttil10000‐20000par (Valkamamfl.2011).HellerikkeiNorgeerbestands‐ utviklingenkjent,mendetteerikkeuventetforenart medinvasjonspregetforekomst.Detforeliggerlite informasjonhverkensomstøtterellermotsierdet tidligerebestandsestimatet.Ettersomdataom bestandsutviklingogbestandstetthetersåpassmangel‐ fulle,finnerviikkegrunnlagtilåforeslånoenendringi gjeldendebestandsestimat.Dennorskebestandenav konglebitkanværeiintervallet500‐1000par,menvi vilunderstrekeatdetknyttesstorusikkerhettildette anslaget. Påvirkningsfaktorer:Konglebitenerenartsomlegger utpåvandringer,ogdissevandringeneerstyrtav næringstilgangenutenomhekkesesongen.Antallover‐ vintrendekonglebiterilandetvilsannsynligvispåvirke bådehekkeutbredelsenoghekkebestandenpåfølgende år. Relevantestudier:Detpågåringenspesifikkestudier påkonglebitiNorge. 229|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Konglebiten kan om vinteren sees i alle landets fylker, selv om den i flere av fylkene i Sør-Norge regnes som en stor sjeldenhet. Hekkeutbredelsen er begrenset til østlige og nordlige deler av landet, først og fremst Oppland, Hedmark og Finnmark. © Ingar Jostein Øien Dompap Pyrrhula pyrrhula Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Tidligereerhekkebestandenavdompapanslåtttil 100000‐500000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife International2004).Bestandenharværtnoenlunde stabildetsistetiåret,menmedantydningtilen oppsvingetter2005(Kålåsmfl.2014).Oppgittetett‐ heteriOttossonmfl.(2012)er2‐4,5par/km2igranskog og0,75‐1,5par/km2ifuruskogog1‐3pariblandings‐ skog.INord‐Norgehekkerogsådompapenirenbjørke‐ skog,ogtettheterpå0,5‐2par/km2eroppgittfra fjellbjørkeskogiSverige(Ottosonmfl.2012).Viharca. 22685km2granskogog26250km2furuskogihele landet.INord‐Norgefinnesdetca.13000km2løvskog, dermestepartensannsynligviserdominertavbjørk.På bakgrunnavsvensketetthetsdataognorskareal‐ statistikk,fårviennorskhekkebestandpå100000‐ 200000par. Den norske hekkebestanden av dompap er, på bakgrunn av tetthetsdata fra Sverige og norsk arealstatistikk, beregnet til 100 000-200 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien 230|S i d e 100 000 par 200 000 par NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Dennorskebestandenavkjernebiterbleanslåtttil200‐ 500pariGjershaugmfl.(1994).Somfølgeavenøkning ibestandsstørrelsen,bledettejusterttil1000‐5000 parforperioden1990‐2002(BirdLifeInternational 2004).Artenharsidenatlasperiodenøktsinutbredelse vestoverognordover,ogharblittrelativtvanliglangs kystenavSørvestlandetogienkelteområderi 2 500 par 10 000 par Trøndelag(Artsobservasjoner2014).ISverigehekker kjernebiterenigjennomsnittligetettheterpå2‐5par/ km2iløvskog.Påbakgrunnavtetthetsdataogantatt utbredelse(vurdertutfrarapporterteobservasjoneri Artsobservasjoner),antarvienbestandsstørrelsepå 2500‐10000pariNorge. Lappspurv Calcarius lapponica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInter‐ national(2004)bledennorskebestandenavlapp‐ spurvvurderttil200000‐500000par.Basertpåen tetthetpå4‐9par/km2iSverige(Ottossonmfl.2012), ogmedrundt25000km2medegnethekkehabitati Snøspurv Plectrophenax nivalis 100 000 par 225 000 par Norge,vurderervidennorskehekkebestandenav lappspurvtil100000‐225000par.Artenhar gjennomgåttennedgangpå5%årligiperioden2002‐ 2012(Kålåsmfl.2012,Lehikoinenmfl.2013b). ? Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: 20 000 par 160 000 par ? Hekkebestand Svalbard: > 10 000 par Norge:IGjershaugmfl.(1994)bledennorske bestandenavsnøspurvvurderttil100000‐500000par, ogestimatetvaruendret10årsenere(BirdLifeInter‐ national2004).Ifølgeulikelitteraturkilderhekkerdeti snitt6,5par/km2iegnedehabitateriNorge(Byrkjeland mfl.1984,Håland&Storstein1985,Hålandmfl.1984, Järvinen&Väisänen1978,Lienmfl.1974,Moksnes 1973,Ugelvik&Håland1987).ISverigeertetthetenpå fjelletlavereenndette(0,75‐1,25par/km2).Vedå bruketetthetsdatafrabådesvenskeognorske undersøkelser,ogmedrundt25000km2medegnede fjellhabitateriNorge,fårviennorskbestandpåca.20 000‐160000hekkendepar. SvalbardogJanMayen:Bestandenavsnøspurvpå Svalbardhartidligereblittanslåtttil10000‐50000par (BirdLifeInternational2004).Bestandenestimeresnå tilminst10000par(NorskPolarinstituttpers.medd.), utenatdetersattenøvregrenseforestimatet. 231|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Bestandsestimatet for snøspurv i Norge som publiseres i denne rapporten er langt lavere enn tidligere nasjonale bestandsestimater for arten. Det er usikkert hvorvidt arten har gjennomgått en bestandsnedgang hos oss. © Ingar Jostein Øien Gulspurv Emberiza citrinella Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav gulspurvtil200000‐500000par.Somfølgeaven nedgangibestandenbleanslagetnedjusterttil150000‐ 500000partiårsenere(BirdLifeInternational2004). Resultaterfradetnasjonaleovervåkingsprogrammet TOV‐Eviseratnedgangenharfortsattetterdette(Kålås mfl.2014).Gulspurvenhekkerihelelandetitilknytning Hortulan Emberiza hortulana tiljordbruksområderogkulturlandskap.Tettheteni svenskejordbruksområdererigjennomsnittpå8‐15 par/km2(Ottossonmfl.2012).Viharca.11045km2 meddyrkamarkiNorge.Sidengulspurvenogsåhekkeri andrehabitater,somf.eks.iplantefeltogpåhogstflater, vurderervibestandentilåliggeiintervallet100000‐ 200000par. Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Hortulanenharenvestligpalearktisk utbredelse,oghekkeriSverige,Finland,Sørøst‐Norge ogsørovertilVest‐Frankrike(Øien1994c).Videre finnesdenietbredtbelteøstovertilMongolia,oget smalerebeltesørforKaspihavettilAfghanistan.Arten 100 000 par 200 000 par 10 par 20 par overvintreriAfrika.IEuropahardetværtennedad‐ gåendetrendibestandenheltsiden1980‐tallet,og dennenedgangenfortsetteridag.Selvebestands‐ nedgangenbegyntetroligførdette.Fjerningavtrær langslandeveierogrundtsmåjordlapper,ikombinasjon medenreduksjonavdiversiteteniavlingene,ertrolig 232|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 enviktigfaktortilnedgangenibestandeniEuropa (Byersmfl.1995).Iperioden1990‐2000bleden europeiskebestandenestimerttil5,2‐16millionerpar (BirdLifeInternational,Stolt1997).Dennorske bestandenutgjør<1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:IfølgeCollett(1921)innvandret hortulanentilNorgeiløpetav1800‐tallet.Antall hekkendehortulanerkanpådetmestehaværtpåflere tusenparbareiOsloogAkershus(Dale2001),og bestandeniheleNorgekanhaværtfemsifret(Dale 2009).Omkring1950‐talletgikkbestandenkraftig tilbake,ogutbredelsenkrympetinnmotsentraledeler avØstlandet. Hortulanenhekkeriuliketyperkulturlandskap.Den foretrekkerbiotopersomtorvmyrer,hogstfelt, nydyrkingsmarkogbrannfelt.Detseruttilat hortulanenblirtiltrukketavhabitatermedmørkfarge, sompåbrannfelt,torvmyrero.l.(Dale2009, Direktoratetfornaturforvaltning2009,Nævra2002). BestandenavhortulaniNorgehaddeengjennomsnittlig nedgangpå7%peråriperioden1996‐2006(Dale 2009).BestandendødeutiOpplandi1999(Dale2009), ogiAkershusi2004(Dale2007).HeleNorgeskjente hekkebestandfinnesnåietkjerneområdeiSoløri Hedmark,ikommuneneElverum,Våler,ÅsnesogGrue (Dale2009).I2012vardet29hannermedfaste territorier,likemangesomåretfør.Detterepresenterte etbruddidenjevnenedgangensombleobserverti periodenetterår2000.I2013vartalletnedei25 hanner(Bekken2013b).Detharlengeværtregistrertet skjevtkjønnsforholdidenlillerestbestanden.Dette skyldessannsynligvisatungehunnfuglervandrerutfra hekkelokalitetene.Enslikspredningsatferdfinneshos flereandrearterogergunstigforåunngåinnavl,men førerpåsikttilatmangenorskehannerholder territorietutenatdetdukkeroppnoenhunner.Imangel påhunnerleggersærligungehannerutpåvandringfor åsøkeetterbedrestederåetablereseg(Dalemfl.2005). Nårdistansenmellomrestbestandeneblirlang,vil sannsynlighetenforatdetrekruttereshunner reduseres,noesompåsiktkanføretilatbestandengår tilbakeogdørut(Dale2007).Deterderforbareendel avhannenesomfårtakienhunnoggårtilhekking.I løpetavdefireårene2010til2013erdetpåvisthhv. 12,14,13og10hekkinger(Bekken2013a,JonBekken pers.medd.).I2014bledetregistrert10parmed hekkeatferd,ogtilsammen18hannermedrelativtfaste territorier.Itilleggblefirehannerutenfasteterritorier observert(JonBekkenpers.medd.).Antalllokaliteter derhortulanerpåvisthargåttnedfra14i2010tilbare 7lokaliteteribåde2014og2015(JonBekkenpers. medd.). Bestandenavhortulanharogsågåttkraftigtilbakei vårenaboland.I2012blebestandenestimerttilrundt 6300pariSverige,somtilsvarerennedgangpå80% siden1975(Ottossonmfl.2012).IFinlandble bestandeni2011vurderttil20000‐30000par,ogbåde bestandsstørrelseogutbredelseeritilbakegangogså der(Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorske bestandenavhortulantilåværemellom10og20 territoriellehanner(Tabell58). Påvirkningsfaktorer:Detersannsynligvisetsamspill mellomflerenegativefaktorersomharførttiltilbake‐ gangenidennorskehekkebestanden.Endringeri landbruket(intensiveringavdrift,overgangtilstørre arealermedsammeavling(monokulturer),fjerningav kantsoner,mindrebeitemark,sprøyting),fangstav hortulaniFrankrikeogproblemeriovervintrings‐ områdeneitropiskAfrika(sef.eks.Dale2009)harnok allebidratttilathekkebestandenhargåttkraftigtilbake. Itilleggeropphøravbråtebrenninglangsjernbanerog jordekanterforeslåttsomenmuligårsaktiltilbake‐ gangeniNorge.Beisingavsåkornmedkvikksølvvar sannsynligvisogsåmedvirkendetiltilbakegangeni Norge(Nævra2002). I2009bledetutarbeidetenegennasjonalhandlings‐ planforhortulaniNorge,medenoverordnetmålsetting omåsikreenselvreproduserendeoglivskraftigbestand avarten(Direktoratetfornaturforvaltning2009c).De prioritertetiltakeneihandlingsplanener: Kartlegging,overvåkingogoppsynmed lokaliteter. Tilstandogtiltakpåviktigeeksisterende hekkelokaliteter,derplanenanbefalerulike skjøtselstiltakvedhekkelokaliteter. Strategierfornydannelseavhekkelokaliteter,der planenanbefalerkontrollertbrenning,menikke nydyrking. Bevaringavpotensieltgodebiotoperutenfor kjerneområdet. Internasjonaltarbeid,somåfåstoppetfangsten avhortulaniEuropa,samarbeidmedsvenske naturforvaltningsmyndigheterommulighetenfor enmersammenhengendeutbredelsemellomde tolandene,ogeventueltsamarbeidomforskning ogkunnskapsinnhenting. Informasjonstiltakrettetmotkommuner, entreprenørerijord‐ogskogbrukoggrunneiere, derbehovforytterligereinformasjonstiltak vurderesfortløpende. Fortløpendevurderingavbehovetforytterligere forskningutoverdepågåenderegistreringer. Relevantestudier:Somenoppfølgingav handlingsplanenforhortulan(Direktoratetfor naturforvaltning2009c)blirrestbestandeniHedmark overvåketårligpåoppdragfraFylkesmanneni Hedmark. 233|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Tabell 58. Bestandsstørrelse for hortulan, uttrykt som antall territorielle hanner. Hortulan Min Maks Trend Hedmark 10 18 - Norge 10 18 - Forrige estimat 150 155 År Kilde 2015 Jon Bekken pers. medd. 2002 BirdLife International 2004 Hortulanen blir et stadig sjeldnere syn i Norge, og bestanden er begrenset til noen få lokaliteter i Hedmark. © Erik Bangjord Vierspurv Emberiza rustica Minimum hekkebestand: Maksimum hekkebestand: Globalforekomst:Vierspurvenharenøstligogsentral palearktiskutbredelse,oghekkeriheledeneuropeiske ogasiatiskeborealesonen,fraØst‐Norgegjennomde nordligetotredjedeleravSverige,videreøstover gjennomFinlandogtaigaeniRusslandtilAnadyrog Kamtsjatka(Ukkonen&Väisänen1997,Bekken1994d). Deneuropeiskebestandenvarstabiliperioden1970‐ 1990,mendetvarennedgangibestandeneiflerelandi perioden1990‐2000,spesieltiSverigeogFinland.Den europeiskebestandenbleestimerttil6,1‐10millioner pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004). Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden europeiskebestanden. 3 par 4 par ForekomstiNorge:Vierspurvenutvidetsitt utbredelsesområdevestoverfraFinlandi1895,med førstehekkefunniNorgeiLierneiNord‐Trøndelagi 1934,ogdetførstehekkefunnetiHedmarki1969i Våler(Ukkonen&Väisänen1997,Bekken1994d).På 1970‐og1980‐tallethekkethovedtyngdenavden norskebestandeniHedmark,med50‐200par(Bekken 1994d),ogmuligensvarbestandensåstorsom100‐500 par(Gjershaugmfl.1994).Itilleggtilforekomsteni HedmarkharartenogsåhekketiøstredeleravOppland ogiNord‐Trøndelag,samtspredtefunnideleravNord‐ Norge.Rundt1990kunnemanfinnevierspurvide flesteegnedeområderisentraledeleravHedmark,men 234|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 såbledetobservertatartenblesjeldnereetterca.1995 (Dale&Hansen2009). Artenharogsågåtttilbakeogforsvunnetfraflere områderbådeiSverigeogFinlanddesistetiårene (Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).ISverigehar bestandengåtttilbakemedover50%iløpetavdesiste 30årene,ogbestandenblei2012anslåtttil40000par (Ottossonmfl.2012).NedgangeniSverigeharværtpå 5‐6%perårsiden1998(Ottossonmfl.2012).IFinland harbestandenogsågåttkraftigtilbake,ogblei2011 anslåtttil100000‐200000par(Valkamamfl.2011). Vierspurvenharspesiellekravtilhekkebiotopen. Sonerud&Bekken(1976)oppsummertehekkebiotopen som«sumpskogmedovergangertilskogkledtmyr,nesten alltidbeliggendenærbekkerellerelversomslyngerseg gjennomflate,myrdominerteområder.Karakteristisker etlavvoksttresjiktogetoftestsvaktutvikletbusksjikt somgirskogenetganskeåpentpreg.Detmesttypiske trekket,somgårigjenpåallelokalitetene,erensvært tuetskogbunnmedvannståendemellomtuenestore deleravhekketida».StolpestarrCarexnigravar.juncea erenkarakterartidisselokalitetene.Detypiske biotopeneforvierspurvoppstårlangsstilleflytende vassdrag,hvorskogensettesundervannisnø‐ smeltingenomvåren,itilknytningtilbeverdammer, ellervedforsumpetskogskaptavmennesker(Dale& Hansen2009).IfølgeStaav(1976)bidrobestands‐ økninghosbeverCastorfibertilbestandsøkningenhos vierspurviSverigepå1960‐og1970‐tallet. Solberg1999).Deternoenfåfunnavartenihekke‐ sesongeniNord‐Trøndelagetter1999.Siste observasjonvaravetindividiNamsskoganijuni2013 (nyliggodkjentfunnavLRSKNord‐Trøndelag).Det foreliggerfleretidligerefunnavartenfrasamme områdeiNamsskogan,utenathekkingerkonstatert. DeterogsåendelfunnfraLierne.Herblevierspurvsist blesetti2006tiltrossforletingetterartenimai‐juni hvertår(Artsobservasjoner2014,MagneMyklebustog ToreReinsborgpers.medd.).Dethargenereltværtfå tekniskeinngreppåhekkeplasseneiNorge.En tilbakegangibeverbestandenkanhabidratttilen bestandsnedganghosvierspurviHedmark.Vierspurven harforsvunnetfralokalitetenesomeroppfattetsom marginalebiotoper(Dale&Hansen2009),ogbestands‐ situasjonenforvierspurviNorgeernåkritisk. BestandenavvierspurviNorgehargåttkraftigtilbake, ogartenernåpårandenavåværeutdøddsomhekke‐ fugl.Av107lokalitetersomhistorisksettharværtbrukt avvierspurviHedmarkogOppland,vardetfuglerved kun9avdissei2012(Dale&Hansen2013).I2013ble dennorskebestandenantattåværepå6‐8par,i2014 vardennedei4‐6par,ogi2015påkun3‐4par(Tabell 59,KjetilHansenpers.medd.). BestandsnedgangeniNorgeerberegnettilminst99% desiste10‐17årene,meden93%nedgangibestanden baresiden2008.Deterikkelengeretsammenhengende utbredelsesområdeinnoveriSverigefradenorskevier‐ spurvområdeneiHedmark(iÅmotogTrysil). Rekrutteringfradensvenskebestandenerderforsvært usannsynlig.Medensålitenogisolertbestand, kombinertmedhøydødelighethosvoksnefugler,vil vierspurvenhøystsannsynligdøutiNorgeiløpetav noensværtfåår(Hansen2013).Vierspurvenstidligere delbestanderiOppland,Nord‐TrøndelagogFinnmark regnesidagforåværeutdødd(KjetilHansenpers. medd.).SistesikrefunnavarteniOpplandvari2009 (Artsobservasjoner2014),ogartenerikkesettsidentil trossforiherdigletingetterdenvedgamlelokaliteter (BjørnHaraldLarsenpers.medd.).I1999bledet estimertatdetvar5‐20pariNord‐Trøndelag(Einvik& Vierspurven står på randen av utryddelse i Norge, og er i ferd med å forsvinne fra sitt kjerneområde i Hedmark. Årsaken til nedgangen er høyst sannsynlig forbundet med menneskeskapte trusler i overvintringsområdene. © Thor Østbye Påvirkningsfaktorer:Habitatendringerihekke‐ områdeneharsannsynligvisikkepåvirketbestandeni Norgeisærliggrad.Veddeflestelokaliteteneder 235|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 vierspurvenharforsvunneterdetikkedokumentert habitatendringer.Enfaktorsomkanpåvirkebestanden negativtermiljø‐ellerklimaforholdeneiovervintrings‐ områdene,somstrekkersegfraIrantilKina(Ukkonen &Väisänen1997).Vierspurvenerenlangdistanse‐ trekkersomtrekkerøstovertilovervintringsområderi Øst‐Kina,KoreaogJapan.Artenovervintrerirismarker, ogiJapanogsåibyparker. anneterdetdokumentertatoverenmillionsibir‐ spurverEmberizaaureolafangesårligiforbindelsemed enstormatfestivaliGuangdong‐provinseniKina (Tamada2006).Treavfemgjenfunnavvierspurver ringmerketiSverigeharværtfrafuglemarkederiKina (Franssonmfl.2007,2009).Problemeriovervintrings‐ områdenekanværeenviktigårsaktiltilbakegangeni Skandinavia. Relevantestudier:Artenharblittovervåketiperioden 2008‐2013iHedmark(Dale&Hansen2013,Kjetil Hansenpers.medd.).Resultatenefraregistreringene oppsummeresiårligerapportertilFylkesmannens miljøvernavdelingiHedmark. Overvintringsområdeneertettbefolket,ogbåde befolkningogmiljøødeleggelsererfortidenøkende. Dessutenforegårdetenomfattendeulovligfangstav villefugleriKina,hvorfuglenebrukestilmat.Blant Tabell 59. Bestandsstørrelse for vierspurv i Norge. Vierspurv Min Maks Trend År 2015 Hedmark 3 4 - Norge 3 4 - 100 500 0 Forrige estimat 1990-2002 Kilde Kjetil Hansen pers. medd. BirdLife International 2004 Dvergspurv Emberiza pusilla Minimum hekkebestand: 15 par Maksimum hekkebestand: 50 par Globalforekomst:Dvergspurvenerutbredtinordlige deleneavPalearktis.Artenfinnesidesubarktiskeog borealesoner(Koskimies1997),heltnordiFenno‐ skandiaoggjennomtaigaeniSibirøsttilBeringhavet (Frantzen1994a).Dvergspurvenovervintrerpå gressletteriKinaogSørøst‐Asia(Koskimies1997),oger tilbakevedhekkeplasseneiNorgetidligijuni(Frantzen 1994a).IfølgeBakkenmfl.(2006)vardetingen gjenfunnavde132dvergspurvenesomdahaddeblitt merketilandet.DvergspurvenerenavdeEmberizidae‐ artenesomhekkerlengstnordidenpalearktiske regionen.Artenharspredtsegvestoverisistehalvdelen avforrigeårhundre(Koskimies1989).Deneuropeiske bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,men bestandeniFinlandopplevdeenstornedgangi perioden1990‐2000.Idenneperiodenbleden europeiskebestandenestimerttil5‐8millionerpar (BirdLifeInternational2004).Denglobalebestanden ansessomstabil,ogdetfåkjentetruslermotbestanden (BirdLifeInternational2014f).Dennorskebestanden utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden. ForekomstiNorge:Dvergspurvenshekkeutbredelsei NorgeerhovedsakeligbegrensettilFinnmark.Defleste funnerfraSør‐Varangerkommune,mendetforeligger ogsåspredteobservasjonerfraandrestederifylket, hovedsakeligiøst.I1985bletoreirfunngjorti PorsangeriVest‐Finnmark(Øien&Øyan1987),men artenharsidendetteikkeblittpåvistidetteområdet. SelvomartenikkeerpåvisthekkendeiTroms,kandet ikkeutelukkesatnoenfåparkangjørehekkeforsøk,da detforeliggerobservasjoneravsyngendehannerifuktig fjellbjørkeskogmedrikundervegetasjon,somligner myepåhabitatetvedhekkelokaliteteneiFinnmark (Strann&Bakken2004).Artenerogsåhørtsyngende noenfågangerandrestederilandetmenutenatdethar blittpåvisthekking. HekkebestandeniNorgeerliten.Frantzen(1994a) estimerteatbestandenvarpåunder50pariperioden 1970‐1990,ogi2002bledenanslåtttil0‐50par (BirdLifeInternational2004).Deteridaglitesom tilsieratdetharværtnoenstorøkningellernedgangi forekomstenavdvergspurvinyeretid,ogselvomdeter storusikkerhetrundtbestandsstørrelsenilandet,ligger bestandentroligiintervallet15‐50par(egne vurderinger).SidenNorgeeriutkantenavartens globaleutbredelsesområde,erdetstoreårlige variasjoneriantallhekkendeparikjerneområdeti Finnmark(Frantzenmfl.1991). Artenhekkerifuktigengvegetasjonbådeibarskogs‐ regionenogibjørkebeltet.Reiretliggerskjulti 236|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 bakkevegetasjonen.Oftehekkerflerepardvergspurvi sammeområde,ogf.eks.iRusslandogFinlandkandet værerelativehøyetettheter(Jokimäki1989).INorgeer detfunnetreirsomlåbare30‐40meterfrahverandre (Øien&Øyan1987,Frantzen1994a). Detfinnesrundt160pardvergspurviSverige,og bestandenseruttilåhaværtstabildesiste30årene (Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderogsåstabil, ogerestimerttil10000‐30000par(Valkamamfl. 2011).Sidenbestandeneivårenabolanderstabile,er detrimeligåantaatdetteogsåertilfelletiNorge,selv omantallparantakeligvariererveldigsidenartenerpå grensenavutbredelsesområdet.Basertpå observasjoneriArtsobservasjonersåvurdererviden norskebestandenavdvergspurvtilåværemellom15 og50par. Påvirkningsfaktorer:Deteringenkjentetruslermot dennorskebestandenavdvergspurv.Imidlertidkan faktorersomhabitatendringer(hogst,drenering, grøftinge.l.)ogklimaendringerhastorekonsekvenser forforekomstenavenartpågrensenavsitt utbredelsesområde. Relevantestudier:Vikjennerikketilstudierrettetmot dvergspurviNorge. Den lille norske hekkebestanden av dvergspurv er begrenset til vårt nordligste fylke, hvor den har sitt tyngdepunkt i skogene i øst. Det anslås at det hekker mellom 15 og 50 par i Norge. © Oddvar Heggøy Sivspurv Emberiza schoeniclus Minimum hekkebestand: 200 000 par Maksimum hekkebestand: 500 000 par BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInternational (2004)bledennorskebestandenavsivspurvanslåtttil 500000‐1000000par.Viharforsøktåestimere hekkebestandenbasertpåtetthetsdatafrasvenske undersøkelser.Hvisvitarutgangspunktitettheterpå 0,5‐1par/km2itilknytningtiljordbruksland,5‐10 par/km2ifjellbjørkeskog,og0,75‐2par/km2imyrer (Ottossonmfl.2012),fårvietbestandsestimatforhele Kornspurv Emberiza calandra x landetpå175000‐400000par.Dettetarikkehøydefor hekkingiandrehabitater,ogvivurdererbestandentilå værenoehøyere.Detharværtenmoderatnedgangi hekkebestandenavsivspurviNorgedesistetotiårene (Kålåsmfl.2014).Vivurdererderfordennorske bestandenavsivspurvtilåliggeiintervallet200000‐ 500000par,menmedhensyntilnedgangen(Kålåsmfl. 2014),kanbestandenfaktiskværeendellavere. Siste hekkefunn 2006 Hekkebestand: Kornspurvenharsåvidtmankjennertilaldrihatt skikkeligfotfestesomhekkefugliNorge.Selvomarten registreressågodtsomårlig,med1‐2syngendehanner < 2 par påSørvestlandet,erdetfåkonkretehekkefunn.Siste hekkefunniNorgevari2006(Olsenmfl.2008). 237|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 6. TAKKSIGELSER Sværtmangepersonerharbidrattmedopplysninger somdennerapportenerbasertpå.Artsdatabanken takkesforøkonomiskstøttetilåutarbeideutførlige artsbeskrivelserfor69avdepresenterteartene.Vivil retteenstortakktildemangepersonersomvihar hattmyekontaktmedforåfåoppdaterte opplysningerforenlangrekkearter: PaulEricAspholm,GeorgBangjord,JonBekken,Roald Bengtson,JeffreyBlack,OlePetterBlestad,SteinByrkjeland, PerWillyBøe,TerjeBøhler,PrebenClausen,SveinDale, FrodeFalkenberg,ArneFollestad,LarsEgilFuruseth,Larry Griffin,JohnGrønning,GunnarGundersen,ToreGunnarsen, MortenGünther,KjetilHansen,OddvarHeggøy,Morten Helberg,GeirHøitomt,KjellIsaksen,Karl‐OttoJacobsen, RunarJacobsson,TrondVidarJohnsen,ThorErikJelstad, ØyvindWathneJohannesen,AdriaandeJong,RunarJåbekk, JanHelgeKjøstvedt,CarlKnoff,RolfTerjeKroglund,Bjørn HaraldLarsen,ØyvindNyvoldLarsen,TerjeLislevand, CarstenLome,Svein‐HåkonLorentsen,JesperMadsen,Tim Melling,CarlMitchell,KjellRuudMjølsnes,MagneMyklebust, AgnarMålsnes,SteinØrjanNilsen,LorentzNoteng,Torgeir Nygård,AtleIvarOlsen,KnutSigbjørnOlsen,TorAudun Olsen,JonOpheim,HansChristianPedersen,IbKrag Pedersen,PeterSjolteRanke,RabRae,StuartRae,Morten Ree,ToreReinsborg,SimonRix,JanOveSagerøy,Jostein Sandvik,VidarSelås,GunnarSkjærpe,RuneSkåland,Per KristianSlagsvold,EgilSoglo,KjetilAadneSolbakken,Roar Solheim,RuneSolvang,FrantzSortland,OddFrydenlund Steen,MagnusJohanSteinsvåg,IngvarStenberg,John Stenersen,Karl‐BirgerStrann,HallvardStrøm,Steinar Stueflotten,RoarSvenkerud,JonSwenson,GeirHelgeSystad, PerOleSyvertsen,KnutTotland,ArnfinnTøråsen,Morten Viker,PerIngeVærnesbranden,NickWilkinson,Andreas MeyerWinnem,TomRogerØsterås,ArveØstlyngen,Jan EivindØstnes,RuneAae,ogTomasAarvak. VitakkerogsåLRSK‐eneiderespektivefylkenefor godeinnspill,ogikkeminstbrukerneavrapporter‐ ingsverktøyetArtsobservasjoner.Ienrekketilfeller harvibenyttetopplysningerderfra,spesieltforåfåen bedreoppdatertoversiktoverutbredelseforflereav fugleartenesomhekkeriNorge.Imangetilfellerhar disseopplysningeneværttilstornytteivårtarbeid medåberegnebestandsestimater.Artsobservasjoner vilogsåværeetsværtnyttigverktøyvedoppdater‐ ingeravbestandsestimateneifremtiden,ogvi oppfordreralletilåfortsetteåbenyttesystemettil rapporteringavsinefugleobservasjoner. JohnAtleKålåstakkesforverdifullefagligeinnspill underveisbådepåartsomtaleneogbestands‐ estimatene.TomasAarvakharbidrattmedfaglige innspillogikkeminsttekniskstøtteirapportens sluttfase,ogOddvarHeggøyhartattengrundig gjennomgangavrapportenogbidrattbådemed fagligeinnspill,tekniskstøtteogspråkligkorrektur. 238|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 7. REFERANSER Aae,R.2014.Kartleggingavtrekkruterhosfiskeørni Sørøst‐Norgei2011‐2013.NOF‐Notat2011‐7.7s. Aarvak,T.1994a.SvartrødstjertPhoenicurusochruros. S.354i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Aarvak,T.1994b.VintererleMotacillacinerea.s.336i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Anker‐Nilssen,T.,Barrett,R.T.,Lorentsen,S.‐H., Bustnes,J.O.,Christensen‐Dalsgaard,S.,Deschamps,S., Erikstad,K.E.,Fauchald,P.,Hanssen,S.A.,Lorentzen, E.,Moe,B.,Reirtsen,T.K.&Systad,G.H.2015.SEAPOP –detiførsteårene.Nøkkeldokument2005‐2014. SEAPOP,Norskinstituttfornaturforskning,Norsk Polarinstitutt&TromsøMuseum.Universitetsmuseet, Trondheim,Tromsø.58s. Artsdatabanken2006a.RødlistevurderingforPicoides tridactylus.Tilgjengeligfra: http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinf ormasjon.aspx?artsID=9824,nedlastet:mars2014. Aarvak,T.&Øien,I.J.2003.Moultandautumn migrationofnon‐breedingFennoscandianLesser White‐frontedGeeseAnsererythropusmappedby satellitetelemetry.BirdConservationInternational13: 213‐226. Artsdatabanken2006b.Rødlistevurderingfor Eremophilaalpestris.Tilgjengeligfra: http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinf ormasjon.aspx?artsID=9828,nedlastet:mars2014. Aarvak,T.&Øien,I.J.2009.MonitoringofBeanGoose inFinnmarkCounty,Norway–resultsfrom2008.NOF Rapport2‐2009.10s. Artsdatabanken2006c.Rødelistevurderingfor Locustellanaevia.Tilgjengeligfra:http://www2. artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx ?artsID=9871,nedlastet:mars2014. Aarvak,T.,Leinonen,A.,Øien,I.J.&Tolvanen,P.2009. PopulationsizeestimationoftheFennoscandian LesserWhite‐frontedGoosebasedonindividual recognitionandcolourringing.S.71‐75i:Tolvanen, P.,Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(eds.).Conservationof LesserWhite‐frontedGooseontheEuropeanmigration route.FinalreportoftheEULIFE‐Natureproject 2005‐2009.WWFFinlandreport27&NOF RapportserieReportNo1‐2009.93s. Aarvak,T.,Ranke,P.S.&Øien,I.J.2012. Sandsvalebestandenerifrittfall.VårFuglefauna35: 170‐178. Ahlén,I.,Andersson,Å.,Aulén,G.,&Pettersson,B. 1978.Vitryggighakkspettochmellamspett–två hotadeartersekologi.Proceedingsofthe1stNordic CongressofOrnithology1977.Ansersupplement3:5‐ 11. Artsdatabanken2006.RødlistevurderingforCarduelis flavirostrisBergirisk.http://www2.artsdatabanken.no /rodlistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=32044, nedlastet:17.10.2014. Artsobservasjoner2014Rapportsystemetforfugler. Tilgjengeligfra: http://www.artsobservasjoner.no/fugler,nedlastet: desember2014. Asbirk,S.&Dybbro,T.1978.Bestandsstørrelseog habitatvalghostoppetlappedykkerPodicepscristatus iDanmark1975.DanskOrnitologiskForenings Tidsskrift72:1‐13. Austin,G.E.,Collier,M.P.&Rehfisch,M.M.2007.2007 Non‐estuarinecoastalwaterbirdsurvey:Population estimatesandbroadcomparisonswithprevious surveys.BTOResearchReportNo.501.31s. Andersen,G.S.&Bergan,M.2011.Hekkendesjøfugli indreOslofjord,OsloogAkershusi2011.RapportNOF avd.OsloogAkershus.22s. Andersen,G.S.&Bergan,M.2013.Hekkendesjøfugli indreOslofjord,OsloogAkershusi2013.RapportNOF avd.OsloogAkershus.24s. Austin,G.E.,Calbrade,N.A.,Mellan,H.J.,Musgrove,A.J., Hearn,R.D.,Stroud,D.A.,Wotton,S.R.&Holt,C.A. 2014.WaterbirdsintheUK2012/2013.TheWetland BirdSurvey.BTO,RSPBandJNCC,inassociationwith WWT.BritishTrustforOrnithology,Thetford.40s. Bakken,V.,Runde,O.&Tjørve,E.2003.Norsk ringmerkingsatlas.Vol.1.StavangerMuseum, Stavanger.431s. Anderson,M.1981.Reproductivetacticsofthelong‐ tailedskuaStercorariuslongicaudus.Oikos37:287‐ 294. Andreassen,E.T.2013.StatusoftheSiberianTit (Paruscinctus)inSouthNorway:populationchangeof thepast30yearsandpossiblecauses.Masteroppgave. Universitetetformiljø‐ogbiovitenskap(UMB),Ås. 69s. Bakken,V.,Runde,O.,&Tjørve,E.2006.Norsk ringmerkingsatlas.Vol.2.StavangerMuseum, Stavanger.446s. Balmer,D.,Gillings,S.,Caffrey,B.,Swann,B.,Downie, I.,&Fuller,R.2013.BirdAtlas2007‐11.Thebreeding 239|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 andwinteringbirdsofGreatBritainandIreland. BritishTrustforOrnithology,BirdwatchIreland&The ScottishOrnithologistsClub.720s. Bangjord,G.&Obuch,J.2014.Dietthoshubroi Trøndelag.NOF‐notat2014‐8.4s. Bangjord,G.1994.FjellmyrløperLimicolafalcinellus. S.188i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Bangjord,G.1996.Sibirnøttekråkerpå«vesterled» høsten1995.TrønderskNatur23:18‐24. Bangjord,G.,Haugskott,T.&Hammer,S.2013. Svalbardfugler–enenkelfelthåndbok.Longyearbyen feltbiologiskeforening,Longyearbyen.132s. Barraquant,F.,Høye,T.T.,Henden,J.‐A.,Yoccoz.N.G., Gilg,O.,Schmidt,N.M.,Sittler,B.&Ims,R.A.2014. Demographicresponsesofasite‐faithfuland territorialpredatortoitsfluctuatingprey:long‐tailed skuasandarcticlemmings.JournalofAnimalEcology 83:375‐387. Bekken,J.1994b.DvergspettDendrocopsminor.S.308 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Bekken,J.1994c.VendehalsJynxtorquilla.S.296i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Bekken,J.1994d.VierspurvEmberizarustica.S.500i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Bekken,J.2008.SjeldnefugleriHedmark2007. Kornkråka38:61‐85. Bekken,J.2013a.Hedmarksfuglenhortulan. Kornkråka43:119‐123. Bekken,J.2013b.Hortulan2013.Resultaterav feltregistreringeriElverum,Våler,ÅsnesogGrue kommunerIHedmark.RapporttilFylkesmanneni Hedmark.21s. Barrett,R.T.2002.Thephenologyofspringbird migrationtonorthNorway.BirdStudy49:270–277. Bekken,J.,Hagevik,P.J.&Lurås,J.2010.Sjeldnefugler iHedmark2009.Kornkråka40:44‐63. Barrett,R.T.,Lorentsen,S.‐H.&Anker‐Nilssen,T. 2006.Thestatusofbreedingseabirdsinmainland Norway.AtlanticSeabirds8:97‐126. Bavou,C.,Burneleau,G.&Nicolau‐Guillaumet,P.1997. MarshHarrierCircusaeruginosus.s.147i:Hagemeijer, E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.& A.D.Poyser,London. Bekken,J.,Hagevik,P.J.&Lurås,J.2011.Sjeldnefugler iHedmark2010.Kornkråka41:44‐62. Beintema,A.J.&Melter,J.1997.Svarthalespove Limosalimosa.S.295i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Bekken,J.1979.Kynna.Fuglogpattedyr.Mai‐juni 1978.UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget vassdragsregulering.Rapport10.1‐48. Bekken,J.,Hagevik,P.J.&Lurås,J.2012.Sjeldnefugler iHedmark2011.Kornkråka42:11‐42. Bell,D.1990.Ecologicalassessmentoftheimpactof roadconstructiononmerlin(Falcocolumbarius)and henharrier(Circuscyaneus)inPerthshire.British TrustforOrnithology(BTO)ResearchReportno.82. 22s. Bengtson,R.&Pfaff,A.1996.Hekkingavsnøugle NycteascandiacaiAust‐Agderi1933.Larusmarinus 25:7‐12. Bengtson,R.&Steel,C.1994.VannrikseRallus aquaticus.S.154i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.,&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s, Bekken,J.1982.Imsa/Tyra.Fuglogpattedyr. UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget vassdragsregulering.Rapport53.1‐37. Bengtson,R.2006.TrelerkeLullulaarborea.S.292i: Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg,M.,Mork, K.,Røer,J.E.,&Sæbo,S.(red.).NorskVinterfuglAtlas. Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelseogøkologi vinterstid.NorskOrnitologiskForening,Trondheim. 496s. Bekken,J.1984.ØvreGlåmma.Ornitologiske interesserogkonsekvenseravplanlagtutbygging. Kontaktutvalgetforvassdragsreguleringer, UniversitetetiOslo.Rapport71.38s. Bekken,J.1994a.LerkefalkFalcosubbuteo.S.132i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Bengtson,R.2007.Lappspovensomhekkefugli Femundsmarka,Hedmark.VårFuglefauna30:72‐75. Bengtson,R.,Bergan,M.&Andersen,G.S.1994. HvitkinngåsBrantaleucopsis.S.68i:Gjershaug,J.O., Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland,S.(red.).Norsk Fugleatlas.NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. 240|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Bengtson,R.,Johnsen,A.,Selås,K.O.&Steel,C.2009. HekkefuglatlasforAust‐Agder1995‐2004.Fugleri Aust‐AgderSupplementnr.12009.Norsk OrnitologiskForeningavd.Aust‐Agder.Arendal.485s. Berg,T.1988.DvergmåkeLarusminutus.s.144‐145i: Carlsson,O.,Efteland,S.,HaugeK.O.,Paulsen,B.E., Roalkvam,R.&Storstein,B.1988.Fugleatlasfor Rogaland.Falcosupplement2:405s. Berg,T.1994.GresshoppesangerLocustellanaevia.S. 376i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Bijlsma,R.G.&Hoblyn,R.1997.WoodlarkLullula arborea.S.469i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. 903s. BirdLifeInternational2004.BirdsinEurope: populationestimates,trendsandconservationstatus. BirdLifeInternational,Cambridge.374s. BirdLifeInternational2014a.Speciesfactsheet: Rallusaquaticus.Tilgjengeligfra: http://www.birdlife.org,nedlastet:26.08.2014. BirdLifeInternational2014b.Speciesfactsheet: Fulicaatra.Tilgjengeligfra:http://www.birdlife.org, nedlastet:02.09.2014. Berg,T.2010.Lappuglenekommer!VårFuglefauna 33:112‐117. Berg,T.2013.LappugleiHedmark2013.Kornkråka 43:108‐115. BirdLifeInternational2014c.Speciesfactsheet: Pernisapivorus.Tilgjengeligfra: http://www.birdlife.org,nedlastet:22.10.2014. Berg,T.,Solheim,R.,Wernberg,T.&Østby,E.2011. Lappuglenekom!VårFuglefauna34:108‐115. Bergo,G.1992.Bestandsstørrelse,reirhabitatog reproduksjonsbiologihjåhønsehauk.Fylkesmanneni Hordaland,Miljøvernavdelinga.,Rapport5‐1992.31s. Bergo,G.1982a.Prosjekt10‐årsvernedevassdrag: FuglefaunaeniVosso‐vassdraget,Vosskommunei Hordaland.ZoologiskMuseum,UniversitetetiBergen, Rapport:Ornitologinr.2.84s. Bergo,G.1982b.Ornitologiskeundersøkelseri Jostedalsvassdragetsommeren1981,iforbindelse medBreheimutbyggingen.Laboratoriumfor ferskvannsøkologioginnlandsfiske,Zoologisk Museum,UniversitetetiBergen.Rapportnr.36.48s. Bergo,G.1994.HønsehaukAccipitergentilis.S.116i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Bermejo,A.,Molina,B.,Cantos,F.J.&Mouriño,J.2009. Gaviotareidora,sombríaypatiamarillaenEspaña. SEO/BirdLife,Madrid. Berndt,R.K.&Kauppinen,J.1997.PintailAnasacuta. s.95i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).1997.The EBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Bijlsma,R.G.1997a.HoneyBuzzardPernisapivorus.s. 131i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London.903s. Bijlsma,R.G.1997b.HobbyFalcosubbuteo.S.187i: Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlas ofEuropeanBreedingBirds:TheirDistributionand Abundance.T.&A.D.Poyser,London.903s. BirdLifeInternational2014d.Speciesfactsheet: Pandionhaliaetus.Tilgjengeligfra: http://www.birdlife.org,nedlastet:26.06.2014. BirdLifeInternational2014e.Speciesfactsheet: Dendrocoposminor.Tilgjengeligfra: http://www.birdlife.org,nedlastet:13.12.2013. BirdLifeInternational2014f.Speciesfactsheet: Emberizapusilla.Tilgjengeligfra: http://www.birdlife.org,nedlastet:27.06.2014. BirdLifeInternational2015.EuropeanRedListof Birds.OfficeforOfficialPublicationsoftheEuropean Communities,Luxembourg.67s. Birkeland,I.&Strann,K.‐B.2012.Kartleggingav naturverdiersørforRáisjávriiReisanasjonalpark. Ecofactrapport160.123s. Birkeland,I.&Wegener,C.2013.Kommunal forvaltningsplanforgrågås‐Porsangerkommune (2014‐2019).Ecofactrapport303.57s. Bjerke,B.A.2015.Hekkefunnavbåndkorsnebbpå GolsfjelletiOppland.VårFuglefauna38:76‐78. Blaker,D.1967.AnoutbreakofBotulinuspoisoning amongwaterbirds.Ostrich38:144‐147. Bogucki,Z.&Sorjonen,J.1997.ThrushNightingale Luscianalusciana.S.515i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Boutin,J.M.,Barbier,L.,&Tesson,J.L.2000.Lacaille desblés.Estimationdutableaudechasse1998‐1999. Bull.mens.Off.Nat.ChasseetFauneSauvage251:106‐ 112. 241|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Brattfjord,O.Aa.2005.Utviklingogstatustil vintererlebestandeniVest‐Agder.Piplerka35:5‐23. Bregnballe,T.,Noer,H.,Christensen,T.K.,Clausen,P., Asferg,T.,Fox,A.D.,&Delany,S.2006.Sustainable huntingofmigratorywaterbirds:theDanish approach.S.854‐860i:Boere,G.,Galbraith,C.,Stroud, D.(red.).Waterbirdsaroundtheworld.TheStationary Office,Edinburgh. Breistøl,A.&Helberg,M.2012.Dystretallfor hettemåkebestandeniNorge.VårFuglefauna35:150‐ 157. Brenchley,A.&Tahon,J.1997.RookCorvusfrugilegus. S.683i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).The EBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. BritishTrustforOrnithology2014a.Tilgjengeligfra: http://www.bto.org/about‐ birds/birdtrends/2011/summary‐tables/bbs‐ population‐declines‐increases,nedlastet:14.01.2014. BritishTrustforOrnithology2014b.Tilgjengeligfra: http://blx1.bto.org/birdtrends/species.jsp?year=201 1&s=stoch,nedlastet:14.01.2014. Brox,K.H.1999.Detvarengangenfjelldal.Trondhjem turistforeningsÅrbok1998:7‐59. Bub,H.,Oelke,H.&Gillings,S.1997.TwiteCarduelis flavirostris.S.721i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Båtvik,J.I.I.1994b.SvartandMelanittanigra.S.96i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Cade,T.J.,White,C.M.&Haugh,J.R.1968.Peregrines andpesticidesinAlaska.TheCondor70:170‐178. Cade,T.J.,Koskimies,P.&Nielsen,Ó.K.1998. GyrfalconFalcorusticolus.BWPUpdate2:1‐25. Cadiou,B.2011.Cinquièmerecensementnationaldes oiseauxmarinsnicheursenFrancemétropolitaine 2009‐2011.GroupmentDintérétScientifiqueOiseaux MarinsogAgencedesairesmarinesprotégées rapport.62s. Callion,J.&Koskimies,P.1997.GrasshopperWarbler Locustellanaevia.S.571i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Carlsson,O.,Efteland,S.,HaugeK.O.,Paulsen,B.E., Roalkvam,R.&Storstein,B.1988.Fugleatlasfor Rogaland.Falcosupplement2:405s. Cederberg,B.2001.Skogsbruketseffekterpå rödlistadearter.Rapporterar4,ArtDatabankenSLU. 52s. Christensen,H.&Eldøy,S.1998.Truedevirveldyri Norge.DN‐rapport1988‐2.104s. Clarke,A.W.1992.SjeldnefugleriNorgei1990. RapportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl(NSKF). VårFuglefauna15:139‐155. Bunes,V.&Solbakken,K.Aa.2004.Sjeldnefugleri Norgei2002.RapportfraNorsksjeldenhetskomite forfugl(NSKF).OrnisNorvegica27:4‐47. Byers,C.,Olsson,U.,&Curson,J.1995.Buntingsand sparrows.AguidetothebuntingsandNorthAmerican sparrows.PicaPress,Sussex.334s. Byrkjedal,I.&Kålås,J.A.2012.Censusesofbreeding birdsinaSouthNorwegianarctic‐alpinehabitatthree decadesapartshowpopulationdeclinesinthemost commonspecies.OrnisNorvegica35:43‐47. Clausen,P.,Green,M.&Alerstam,T.2003.Energy limitationsforspringmigrationandbreeding:the caseofbrentgeeseBrantaberniclatrackedbysatellite telemetrytoSvalbardandGreenland.Oikos103:426‐ 445. Cleere,N.&Nurney,D.1998.Nightjars.Aguideto nightjarsandrelatednightbirds.PicaPress,Sussex. 317s. Collett,R.1921.Norgesfugler.Bind2.H.Aschehough &Co.(W.Nygaard),Kristiania.610s. Byrkjeland,S.,Håland,A.&Toft,G.O.1984. FuglefaunaeniEtnevassdraget,Hordaland,og Åbødalsvassdraget,Rogaland1984.Zoologisk Museum,UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologi nr.20.139s. Conway,G.,Wotton,S.,Henderson,I.,Eaton,M., Drewitt,A.&Spencer,J.2009.Thestatusofbreeding WoodlarksLullulaarboreainBritainin2006.Bird Study56:310‐325. Bækken,B.T.&Bjørkeli,T.1990.Hekkefunnav lappugleiøstreHedmark1989.VårFuglefauna13: 90‐91. Cramp,S.&Perrins,C.M.1993.TheBirdsofthe WesternPalearctic.VolumeVII.Flycatcherstoshrikes. OxfordUniv.Press,Oxford.577s.+vedlegg. Båtvik,J.I.I.1994a.SjøorreMelanittafusca.S.98i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Cramp,S.&Perrins,C.M.1994.TheBirdsofthe WesternPalearctic.VolumeVIII.CrowstoFinches. OxfordUniv.Press,Oxford.899s.+vedlegg. 242|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Cramp.S,&Simmons,K.E.L.1977.TheBirdsofthe WesternPalearctic.Vol.I:OstrichtoDucksOxford Univ.Press,Oxford.722s. DanskOrnitologiskForening2006c.Sortstrubet bynkefuglSaxicolatorquata.Tilgjengeligfra: http://www.dofbasen.dk,nedlastet:03.07.2014. Cramp.S,&Simmons,K.E.L.1980.TheBirdsofthe WesternPalearctic.Vol.II:HawkstoBustards.Oxford Univ.Press,Oxford.695s. DanskOrnitologiskForening2014a.Tyrkerdue Streptopeliadecaocto.URL:http://www.dofbasen.dk, nedlastet:20.08.2014. CrampS.&Simmons,K.E.L.1983.TheBirdsofthe WesternPalearctic.Vol.III:WaderstoGulls.Oxford Univ.Press,Oxford.913s. DanskOrnitologiskForening2014b.Hedelærke Lullulaarborea.Tilgjengeligfra: http://www.dofbasen.dk,nedlastet:20.08.2014. Dagsland,M.2008.Hekkefunnavsnadderandpå Jæren1999‐2007.Falco37:112‐113. DanskOrnitologiskForening2014d.Høgesanger Sylvianisoria.Tilgjengeligfra: http://www.dofbasen.dk,nedlastet:03.07.2014. Dahl,E.L.,Bevanger,K.,May,R.,Nygård,T.,Pedersen, H.C.&Reitan,O.2011.VindkraftogfugliNorge.Vår Fuglefauna34:114‐123. Dahl,E.L.,Nilsen,E.B.,Brøseth,H.&Tovmo,M.2015. Estimeringavantallhekkendeparkongeørnbasertpå kjentforekomstiNorgeforperioden2010‐2014. NINARapport1158.23s. Dalby,L.,Söderquist,P.,Christensen,T.K.,Clausen,P., Einarsson,A.,Elmberg,J.,Fox,A.D.,Holmqvist,N., Langedoen,T.,Lehikoinen,A.,Lindström,Å., Lorentsen,S.‐H.,Nilsson,L.,Pöysä,H.,Rintala,J., Sigfússon,A.,&Svenning,J.C.2013.Thestatusofthe northernpopualtionsofthemallard(Anas platyrhynchos)inachangingworld.OrnisFennica90: 2‐15. Dale,S.2001.HortulaneniOsloogAkershus–fra karakterarttilsjeldenhet.Toppdykker’n24:152‐161. Dale,S.2007.HortulanenutdøddiOsloogAkersus. Toppdykker’n30:28‐30. Dale,S.2009.Hortulanerkritisktruet!VårFuglefauna 32:108‐115. Dehli,E.2009.SivhøneregistreringeriGran2009. Hujon35:236‐239. delHoyo,J.,Elliott,A.,&Sargatal,J.1996.Handbookof theBirdsoftheWorld.Vol.3:HoatzintoAuks.Lynx Edicions,Barcelona.821s. Delany,S.&Scott,D.2006.Waterbirdpopulation estimates.Vol.4.WetlandsInternational,Wageningen. 239s. Delany,S.,Scott,D.,Dodman,T.&Stroud,D.2009.An atlasofwaderpopulationsinAfricaandWestern Eurasia.WetlandsInternational,Wageningen.524s. Dierschke,J.2001.Herkunft,Zugwegeund PopulationsgrößeinEuropaünderwinternder Ohrenlerchen(Eremophilaalpestris),Schneeammern (Plectrophenaxnivalis)undBerghänflinge(Carduelis flavirostris).DieVogelwarte41:31‐43. Direktoratetfornaturforvaltning2008.Handlingsplan foråkerrikseCrexcrex.Rapport2008‐3.42s. Dale,S.&Hansen,K.2009.Vierspurv–enarti tilbakegang.VårFuglefauna32:158‐163. Direktoratetfornaturforvaltning2009a. HandlingsplanfordvergåsAnsererythropus.Rapport 2009‐2.80s. Dale,S.&Hansen,K.2013.Populationdeclineinthe RusticBuntingEmberizarusticainNorway.Ornis Fennica90:193‐202. Dale,S.,Andersen,G.S.,Eie,K.,Bergan,M.&Stensland, P.2001.GuidetilfuglelivetiOsloogAkershus.Norsk OrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus,Oslo. 362s. Dale,S.,Lunde,A.&Steifetten,Ø.2005.Longer breedingdispersalthannataldispersalintheOrtolan Bunting.BehavioralEcology16:20‐24. Danielsen,I.1996.Handlingsplanfortrueteog sårbareviltarteriHordaland–medrødliste. FylkesmanneniHordaland,miljøvernavdelingen. Rapport2‐1996.74s. DanskOrnitologiskForening2014e.Rødrygget TornskadeLaniuscollurio.Tilgjengeligfra: http://www.dofbasen.dk,nedlastet:21.08.2014. Direktoratetfornaturforvaltning2009b. HandlingsplanforhubroBubobubo.Rapport2009‐1. 26s. Direktoratetfornaturforvaltning2009c. HandlingsplanforhortulanEmberizahortulana. Rapport2009‐5.26s. Direktoratetfornaturforvaltning2010.Handlingsplan forsvarthalespoveLimosalimosa.Rapportutkast 2010.28s. Direktoratetfornaturforvaltning2011.Handlingsplan motamerikanskmink.DN‐rapport5‐2011.28s. 243|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Einvik,K.&Solberg,B.1999.Rødlistestatusfortruete ogsårbarearteriNord‐Trøndelag.Fylkesmanneni Nord‐Trøndelag,miljøvernavdelingen.Rapportnr.1‐ 1999.114s. Eldøy,S.1981.FugliBjerkreimsvassdrageti Rogaland,medsupplerendeopplysningerom pattedyr.Kontaktutvalgetforvassdragsreguleringer, UniversitetetiOslo.Rapport29.55s. Eldøy,S.1994a.ÅkerrikseCrexcrex.S.158i Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Eldøy,S.1994b.HettemåkeLarusridibundus.S.232i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Eldøy,S.1994c.DvergmåkeLarusminutus.S.230i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Etheridge,B.&Hustings,F.1997.HenHarrierCircus cyaneus.S.149i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. 903s. EuropeanCommission2007.Managementplanfor Black‐tailedGodwit(Limosalimosa).TechnicalReport 019‐2007.47s. EuropeanCommission2009.CommonQuailCoturnix coturnix.EuropeanUnionManagementPlan2009‐ 2011.TechnicalReport2009‐032.69s. sjøfuglinorskekystfiskerier.Etkartleggings‐og metodeutprøvingsprosjektmedfokuspåfiskemed garnogline.NINARapport719.72s.+vedlegg. Fernández,C.A.&Azkona,P.1993.Human disturbanceaffectsparentalcareofMarshHarriers andnutritionalstatusofnestlings.TheJournalof WildlifeManagement57:602‐608. Finne,M.&Fjellbakk,Å.2013.Bestandstrenderhos sjøfuglpåØstfoldkysten,1993‐2012.Fylkesmanneni Østfold,Miljøvernavd.Rapport3/13.64s. Fisher,J.1953.TheCollaredTurtleDoveinEurope. BritishBirds46:153‐182. Fjeldså,J.1994.ToppdykkerPodicepscristatus.S.36i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Fjeldså,J.&Lammi,E.1997.GreatCrestedGrebe Podicepscristatus.S.9i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Fjellbakk,Aa.1974.Hekkefunnavdvergdykkeri Rygge.Østfold‐ornitologen1:18‐19. Fjærbu,R.J.,Skåland,R.&Kjøstvedt,J.H.2010.Sjeldne fugleriAust‐Agder2009.LRSK‐rapportnr.14.Fugleri Aust‐Agder39:56‐69. Fjærbu,R.J.,Kjøstvedt,J.H.&Skåland,R.2012.Sjeldne fugleriAust‐Agder2011.LRSK‐rapportnr.16.Fugleri Aust‐Agder41:64‐83. Folkestad,A.O.1994a.DvergdykkerTachybaptus ruficollis.S.34i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy, S.,&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Falkenberg,F.2002.FugleriHordaland2001. Krompen31:94‐119. Falkenberg,F.2014.FugleriNorge2008‐2010. RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF). Fugleåret1:88‐206. Falkenberg,F.&Breistøl,A.2013.LRSK:Dypdykki sjeldenhestsarkivet.Rosenfink.FuglariHordaland42: 20‐23. Falkenberg,F.&Heggøy,O.2014.FuglariHordaland 2013.FuglariHordaland43:4‐32. Falkenberg,F.,Fredriksen,M.,Heggøy,O.&Adolfsen, E.N.2013.FuglariHordaland2012.Fuglari Hordaland42:4‐34. FalsterboFågelstation2012.Sträckräkning2012. Tilgjengeligfra: http://www.falsterbofagelstation.se/index_s.html, nedlastet:16.12.2013. Fangel,K.,Wold,L.C.,Aas,Ø.,Christensen‐Dalsgaard, S.,Qvenild,M.&Anker‐Nilssen,T.2011.Bifangstav Folkestad,A.O.1994b.StorlomGaviaarctica.S.32i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Folkestad,A.O.2010.HekkandesongsvaneCygnus cygnusiNordfjordogpåSunnmøre.Rallus39:16‐23. Folkestad,A.O.&Hundvebakke,K.1974.Hekkefunn avdvergdykkeriÅlesund.Sterna13:116‐120. Follestad,A.1994.SædgåsAnserfabalis.S.58i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Fornasari,L.,Kurlavičius,P.&Massa,R.1997.Red‐ backedShrikeLaniuscollurio.S.661i:Hagemeijer, E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.& A.D.Poyser,London. 244|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Fox,A.D.&Mitchell,C.1988.Migrationandseasonal distributionofgadwallfromBritainandIreland:a preliminaryassessment.Wildfowl39:149‐152. Fox,A.D.,Jarrett,N.,Gitay,H.,&Paynter,D.1989.Late summerhabitatselectionbybreedingwaterfowlin northernScotland.Wildfowl40:106‐114. Fox,A.D.,Ebbinge,B.S.,Mitchell,C.,Heinicke,T., Aarvak,T.,Colhoun,K.,Clausen,P.,Dereliev,S.,Faragó, S.,Koffijberg,K.,Kruckenberg,H.,Loonen,M.J.J.E., Madsen,J.,Mooij,J.,Musil,P.,Nilsson,L.,Pihl,S.&van derJeugd,H.2010.Currentestimatesofgoose populationsizesinwesternEurope:agapanalysis andanassessmentoftrends.OrnisSvecica20:115‐ 127. Fox,A.D.,Desholm,M.,Rasmussen,P.A.F.,&Balsby, T.J.S.2013.Preliminaryresultsfromastudyofhabitat useofradio‐trackedSpotedCrakesPorzanaporzana atarestoredwetlandinnortheastJutland,Denmark. Wildfowl63:115‐134. FoynB.&Blæstad,O.P.1989.Lappuglehekkingi Trysil.Kornkråka19:135‐140. Framstad,E.2012.Terrestrisknaturovervåkingi 2011:Markvegetasjon,epifytter,smågnagereogfugl. Sammenfatningavresultater.NINARapport840.107 s. Fransson,T.&Hall‐Karlsson,S.2008.Svensk ringmärkningsatlas.Vol.3:Tättingar(Passerines). Naturhistorsikariksmuseet&SverigesOrnitologiska Förening,Stockholm.272s. Fransson,T.&Pettersson,J.2001.Svensk ringmärkningsatlas.Vol1.Lommar–Rovfåglar. Naturhistorsikariksmuseet&SverigesOrnitologiska Förening,Stockholm.189s. Fransson,T.,Kolehmainen,T.&Staav,R.2007.Svensk ringmärking2006.S.19‐25i:Bentz,P.‐G.,&Wirdheim A.(red.).Fugleåret2006.SverigesOrnitologiska Förening,Stockholm. Fransson,T.,Jansson,L.,Kolehmainen,T.,Kroon,C.,& Wenninger,T.2009.NyttåterfyndavvidesparviKina. Ringinform32:32. Frantzen,B.1994b.KonglebitPinicolaenucleator.S. 486i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Frantzen,B.1994d.LappsangerPhylloscopusborealis. S.396i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Frantzen,B.1994e.SangsvaneCygnuscygnus.S.56i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Frantzen,B.,Dransfield,H.&Hunsdal,O.1991. FugleatlasforFinnmark.FylkesmanneniFinnmarkog NorskOrnitologiskForeningavd.Finnmark,Vadsø. 226s. Fredriksen,Å.S.,Haga,A.,Hardeng,G.,Johansen,P.‐A., Lågbu,Ø,Sørlie,T.&Viker,M.2011.Artsliste, bestanderogtrender.s.157‐165iHardeng,G.2011. Østfoldsfuglefauna.Østfold‐Natur46,2011.Østfold OrnitologiskeForeningogAkerøyaOrnitologisk Forening. Fremming,O.R.1986.Bestandsnedgangavhubro (Bubobubo)iØst‐Norge1920‐1980.Viltrapport40. 45s. Fremming,O.R.1997.Fugletakseringifjell‐barskog.S. 6‐8i:Solbraa,K.(red.),Hirkjølen‐dyrogplanter. SkogbruketsKunstinstitutt,Biri. Frengen,O.2005.Pattedyrogfugl.Blimedut!4:54‐ 61. Furuseth,L.E.&Furuseth,P.2014.Jaktfalki Buskerud.Rapportfrakartleggingsarbeidi2014. NaturvernforbundetiBuskerud,rapport.17s. Gaarder,G.1986.KornkråkasstatusiOppland.Hujon 12:112‐115. Gaarder,G.,Høitomt,G.,Kasenborg,G.I.,Larsen,B.H., Opheim,J.&Roang,J.K.1998.FugleriOppland.Norsk OrnitologiskForeningavd.Oppland,Gjøvik. Fransson,T.,Österblom,H.&Hall‐Karlsson,S.2008. Svenskringmärkningsatlas.Vol.2:Skogshöns– hackspettar.Naturhistorsikariksmuseet&Sveriges OrnitologiskaFörening,Stockholm.216s. Frantzen,B.1994a.DvergspurvEmberizapusilla.S. 502i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Frantzen,B.1994c.LappfiskandMergusalbellus.S. 102i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Gederaas,L.,Moen,T.L.,Skjelseth,S.&Larsen,L.‐K. 2012.FremmedearteriNorge–mednorsksvarteliste 2012.Artsdatabanken,Trondheim.210s. Geister,I.1997.LittleRingedPloverCharadrius dubius.S.257i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Gibbons,D.W.1997.MoorhenGallinulachloropus.S. 233i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. 245|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Girard,O.&Kirby,J.1997.RuffPhilomachuspugnax.S. 285i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Gjershaug,J.O.1991.Myrhauken.S.218‐221i: Hogstad,O.(red.))NorgesDyr,Fuglene.Bind1. Cappelen,Oslo. Gundersen,W.H.1970.Hekkenderosenfinkved Fiskumvannet.Fauna23:272‐276. Gustavsen,T.2009.Hekkefunnavsnadderandi StoretjønnpåFlekkerøya.Piplerka39:30. Gylseth,P.2008.RapportfraLRSKforOsloog Akershusfor2007.SupplementtilToppdykker’nnr. 3‐2008.47s. Gjershaug,J.O.1994.MyrhaukCircuscyaneus.S.114i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Gjershaug,J.O.&Kålås,J.A.2008.KongeørnaiNorgei 2008.S.57‐61i:Jacobsen,K‐O.(red).Nordisk kongeørnsymposium–Trømsø25.–28.september 2008.NINARapport442,64s. Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.1994.NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Glue,D.1997.BlackRedstartPhoenicurusochruros.S. 523i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Glue,D.&Südbeck,P.1997.GreenWoodpeckerPicus viridis.S.445i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Gorban,I.1997.LittleGrebeTachybaptusruficollis.S. 7i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Gosler,A.G.&Mogyorósi,S.1997.BeardedTitPanurus biarmicus.S.629i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. GrampianRingingGroup2015.Thewebsiteandblog oftheGrampianRingingGroup.Tilgjengeligfra: http:www.grampianringing/blogspot.com,nedlastet: 15.09.2015. Griffin,L.R.2014.SvalbardBarnacleGoosemonitoring in2013/14.GooseNews–TheNewsletteroftheGoose &SwanMonitoringProgramme13:25. Günther,M.2000.Førstehekkefunnavdvergmåke LarusminutusiFinnmark.VårFuglefauna23:82‐84. Götmark,F.,Neergaard,R.&Åhlund,M.1990. PredationofartificialandrealArcticLoonnestsin Sweden.JournalofWildlifeManagement54:429‐432. Haapanen,A.&Nilsson,L1979.Breedingwaterfowl populationsinNorthernFennoscandia.Ornis Scandinavica10:145‐219. Haaverstad,O.2012.ForvaltningsplanforgjessiOslo ogAkershus2012‐2020.FylkesmanneniOsloog Akershus,miljøvernavdelingen.Rapport8/2012.50s +vedlegg. Hafstad,I.2003.RørsangereniNorge–bestandens utbredelse,størrelseogutvikling.VårFuglefauna26: 155‐161. Haftorn,S.1954.Fraornitologiskeundersøkelseri Sylaneogandresteder1954.s.21‐32i:ÅrbokforDet KongeligeNorskeVidenskabersSelskabMuseet, Trondheim.191s. Haftorn,S.1971.NorgesFugler.Universitetsforlaget, Oslo.862s. Hagen,T.K.1994.RosenfinkCarpodacuserythrinus.S. 484i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. HagenT.K.1998.Hønsehauken–ÅretsFugl1998.Vår Fuglefauna21:16‐18. Hagen,T.K.,Rønning,F.&Tøråsen,A.1994. LerkefalkeniHedmark1991‐1993.VårFuglefauna 17:19‐22. Hagen,Y.1952.Rovfugleneogviltpleien.Gyldendal NorskForlag,Oslo.622s. Grønlien,H.(red.)2004b.HønsehaukeniNorge. Bestandensstatusogutviklingsiste150år.Norsk OrnitologiskForeningRapportserienr.5‐2004.41s. Hake,M.,Kjellén,N.&Alerstam,T.1999.Endoldispå spåren.Satellitpejlingavslöjarbivråkens flyttningsstrategi.VårFågelvärld58:6‐11. Grønlien,H.1988.Prosjekthubromotslutten.Hujon 14:198‐200. Haldås,S.1985.HekkendesangsvanerCygnuscygnusi Trøndelag1984.VårFuglefauna8:60‐62. Grønlien,H.2004a.HønsehaukeniNorge– bestandensstatusogutviklingsiste150år.Vår Fuglefauna27,172‐176. Hansen,G.1994.VepsevåkPernisapivorus.S.108i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. 246|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hansen,K.2013.Vierspurvprosjektet‐statusfor2013. FylkesmanneniHedmark,miljøvernavdelingen. Rapport1/2013.28s. organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2011_2012. pdf,nedlastet:august2015. Hansen,R.E.1993.Hauksangerensforekomstved MølenogiytreOslofjord.VårFuglefauna16:13‐21. Heggøy,O.,Røer,J.E.,Nordsteien,O.,Lopez,A.& Bjørnstad,O.K.2015.Bestandsovervåkingved Jomfruland‐ogListafuglestasjoneri2014.NOF Rapport6‐2015.46s. Hansen,R.E.1994b.HauksangerSylvianisoria.S.386 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Heggøy,O.&Øien,I.J.2014a.Conservationstatusof birdsofpreyandowlsinNorway.NOFRapport1‐ 2014.129s. Hardeng,G.&Krohn,O.2007.Bestandsutviklingog forvaltningavhvitryggspettiØstfold.NaturiØstfold 26:17‐26. Hauge,K.‐O.1994a.KnoppsvaneCygnusolor.S.56i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Hauge,K.‐O.1994b.StjertmeisAegithaloscaudatus.S. 412i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Hauge,K.‐O.2004.Tilbakegangforvendehalsogsåi Ryfylke.Falco33:127‐129. Hayhow,D.B.,Conway,G.,Eaton,M.A.,Grice,P.V.,Hall, C.,Holt,C.A.,Kuepfer,A.,Noble,D.G.,Oppel,S.,Risely, K.,Stringer,C.,Stroud,D.A.,Wilkinson,N.andWotton S.2014.ThestateoftheUK’sbirds2014.RSPB,BTO, WWT,JNCC,NE,NIEA,NRWandSNH.Sandy, Bedfordshire.54s. Heggøy,O.&Øien,I.J.2014b.Vipagårenusikker framtidimøte.VårFuglefauna37:114‐127. Heggøy,O.,Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Kartleggingog overvåkingavåkerrikse2009‐2013.NOF‐Rapport 2014‐9.18s. Heggøy,O.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.2015a.Fjellvåkeni Norge–utbredelse,hekkehabitatogbestandstørrelse. VårFuglefauna38:18‐29. Heggøy,O.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.2015b.Kartlegging ogovervåkingavåkerrikse2014.NOF‐Notat2015‐12. 13s. Heggøy,O.,Øien,I.J.&Aarvak,T.2015c.Important BirdandBiodiversityAreas(IBAer)iNorge.NOF‐ rapport5‐2015.179s. Heldbjerg,H.,&Lerche‐Jørgensen,M.2012. OvervågningafdealmindeligefuglearteriDanmark 1975‐2011.ÅrsrapportforPunkttællingsprosjektet. 48s. Hayhow,D.B.,Eaton,M.A.,Bladwell,S.,Etheridge,B., Ewing,S.R.,Ruddock,M.,Saunders.R.,Sharpe,C.,Sim, I.M.W.&Stevenson,A.2013.Thestatusofthehen harier,Circuscyaneus,intheUKandIsleofManin 2010.BirdStudy60:446‐458. Helle,P.&Pakkala,T.1997.WaxwingBombycilla garrulus.S.501i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Hedenström,A,Klaasen,H.G.,&Åkesson,S.2013. MigrationofthelittleringedploverCharadriusdubius breedinginSouthSwedentrackedbygeolocators. BirdStudy60:466‐474. Hengeveld,R.1997.CollaredDoveStreptopelia decaocto.S.389i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Heggland,A.2004.Nykunnskapomhvitryggspetteni Telemark.FugleriTelemark33:4‐14. Herredsvela,H.1985.KnoppsvanapåJæren.Falco supplement1:1‐28s. Heggland,A.2005.Nytthvitryggpett‐prosjektiAust‐ Agder.FugleriAust‐Agder34:4‐11. Hildén,O.1978.Småsnäppansf¨rekomstoch häckningsbiologiiNorge.Anser.Supplement3:96‐ 100. Heggøy,O.2006.VintererleiHordaland.Fuglari Hordaland35:144‐148. Hipkiss,T.,Hörnfeldt,B.,Lundmark,A.,Norback,M.& Ellegren,H.2002.Sexratioandagestructureof nomadicTengmalm’sowls:Amolecularapproach. JournalofAvianBiology33:107‐110. Heggøy,O.2014.Etnormaltårforåkerrikse. Tilgjengeligfra: http://birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=1359, nedlastet:desember2014. Heggøy,O.&Olsen,T.A.2015.SjeldnefugleriNorgei 2011og2012.RapportfraNorsksjeldenhetskomitefor fugl(NSKF).Tilgjengeligfra:http://birdlife.no/ Hoblyn,R.&Morris,T.1997.NightjarCaprimulgus europaeus.S.423i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. 247|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Husebø,H.&Steinsvåg,M.J.2013.Hubro.Kartleggingi Hordaland2008‐2012.FuglariHordaland.42:4‐15. Hogstad,O.1993.Structureanddynamicsofa passerinebirdcommunityinaspruce‐dominated borealforest.A12‐yearstudy.Ann.Zool.Fennici30: 43‐54. Høitomt,G.2011.Kornkråke(Corvusfrugilegus)i Oppland,2010.Hujon37:172‐183. Hogstad,O.1994a.TretåspettPicoidestridactylus.S. 310i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Høyland,B.O.,Heggland,H.&Mjøs,A.T.2001.Sjeldne fugleriNorgei1997og1998.RapportfraNorsk sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).Fugleårene1997& 1998.VårFuglefaunasupplementnr.4:4‐31. Hogstad,O.1994b.GjerdesmettTroglodytes troglodytes.S.344i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. Hogstad,O.1994c.TrekryperCerthiafamiliaris.S.310 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Hogstad,O.1994d.NøttekråkeNucifraga caryocatactes.S.444i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. Hogstad,O.2006.TretåspettPicoidestridactylus.S. 290‐291i:Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg, M.,Mork,K.,Røer,J.E.,&Sæbo,S.(red.).Norsk VinterfuglAtlas.Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelse ogøkologivinterstid.NorskOrnitologiskForening, Trondheim.496s. Hogstad,O.&Øien,I.J.2001.Endringerinorsk fuglefauna‐hvaharskjeddiløpetavdesistehundre år?VårFuglefauna24:54‐66. Holme,J.,Lyssand,A.&Axelsen,T.1994. Faunakriminalitetogannennaturkriminalitet‐ etterforskningogpåtalebehandling.ØKOKRIM,Oslo. 222s. Håland,A.&Storstein,B.1985.Konsesjonsavgjørende undersøkelseravfuglefaunaeni Jørpelandsvassdraget,Rogalandfylke.Zoologisk Museum,UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologi nr.24. Håland,A.,Bergo,G.,Breiehagen,T.&Munkejord,Aa. 1984.FuglefaunaeniStryne‐ogLoenvassdraget,Sogn ogFjordane1983‐1984.ZoologiskMuseum, UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologinr.1.136s. +vedlegg. Irgens,M.2004.Førstehekkefunnavkortnebbgåspå detnorskefastlandet.VårFuglefauna27:110‐111. Isaksen,K.2001.StatusforfjellmyrløperiHedmark. RapporttilFylkesmanneniHedmark.StrixMiljø‐ utredning,rapport1/2001.32s. Isaksen,K.2002.StatusforfjellmyrløperiOppland. RapporttilFylkesmanneniOppland.Strix Miljøutredning,rapport3/2002.35s. Isaksen,K.2003.StatusforfjellmyrløperiNord‐ Trøndelag.RapporttilFylkesmanneniNord‐ Trøndelag.StrixMiljøutredning,rapport1/2003.20s. Isaksen,K.2006.ÅkerrikseiNorge:kunnskapsstatus ogforslagtilnasjonalhandlingsplan.NOFRapport1‐ 2006.49s. Holt,C.A.,Austin,G.E.,Calbrade,N.A.,Mellan,H., Hearn,R.D.,Stroud,D.A.,Wotton,S.R.&Musgrove,A.J. 2012.WaterbirdsintheUK2011/2012:TheWetland BirdSurvey.BritishTrustforOrnithology/Royal SocietyfortheProtectionofBirds/JointNature ConservationCommittee.40s. Holtan,D.2001.DvergdykkerensstatusiNorge.Vår Fuglefauna24:100‐108. Holtskog,T.2010.Habitatvalgogbestandsanalyseav åkerrikseiNorge.MasteroppgaveiNatur,helseog miljøvern.HøyskoleniTelemark,Bø.26s. Hubalek,Z.,Skorpikova,V.,&Horal,D.2005.Avian botulismatasugarbeetprocessingplantinSouth Moravia(CzechRepublic).VetinarniMedicina50:443‐ 445. Husby,M.,Stueflotten,S.&Husby,A.2004.Norsk hekkefugltaksering.Årsrapportfor2003.NOF‐rapport 4‐2004.40s. Isaksen,K.2007.Kartleggingavhekkende«fjellender» HedmarkogOpplandi2006.Strixmiljøutredning rapport1/2007.9s. Isaksen,K.2008.Kartleggingavhekkende«fjellender» HedmarkogOpplandi2007.Strixmiljøutredning rapport1/2008.9s. Jacobsen,K.O.&Gjershaug,J.O.2014.Oppdateringav faggrunnlagettilhandlingsplanforhubro.NINA Minirapport491.42s. Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Steen,O.F.,&Røv,N.2008. HubroensbestandsstatusiNorge.VårFuglefauna31: 150‐158. Jacobsen,K.‐O.,Solheim,R.,Øien,I.J.&Aarvak,T. 2010.Snøuglasvandringsmønsteroghabitatvalg. Årsrapport2009.NINARapport561.29s. 248|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 ogsjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold26:69‐ 91. Jacobsen,K.‐O.,Solheim,R.,Øien,I.J.&Aarvak,T. 2011.Snøuglasvandringsmønsteroghabitatvalg. Årsrapport2010.NINARapport677.21s. Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Solheim,R.&Aarvak,T. 2014.Kunnskapsstatusogtrusselfaktorerforsnøugle BuboscandiacusiNorge.NINARapport727.69s. Johansen,P.A.2008.Ornitologiskeobservasjoneri Østfoldt.o.m.31.122006–nyttfradenlokalerapport ogsjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold27:13‐ 52. Jacobsen,O.W.&Ugelvik,M.1994a.BergandAythya marila.S.90i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S. &Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Johansen,P.A.2004.Ornitologskeobservasjoneri Østfoldt.o.m.2003.Nyttfradenlokalerapportog sjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold23:47‐ 70. Jacobsen,O.W.&Ugelvik,M.1994b.StjertandAnas acuta.S.80i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S. &Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Johnsen,R.A.&Rolstad,J.1979.Lappugla,Strix nebulosa,iØst‐Finnmark1978.VårFuglefauna3:150‐ 157. Johnsen,T.,Strann,K.‐B.&Frivoll,V.2010. HønsehaukeniTroms.NINAMinirapport. Jacobsson,R.&Sandvik,J.2013.Kartleggingog overvåkingavhønsehaukiSør‐Trøndelagi2012. NOF‐notat2013‐3.2s. Jokimäki,J.1989.Forekomstenavdvergspurvifinsk Laplandpå1980‐tallet.Kokko11:3‐4(påfinsk). Jacobsson,R.&Sandvik,J.2014.HønsehaukiSør‐ Trøndelag1994‐2013.NOF‐rapport2014‐12.20s. Jelstad,T.E.2014.KongeørniBuskerud‐rapportfra kartleggingsarbeideti2012‐2014.Naturvern‐ forbundetiBuskerud.Rapport18s. Jensen,F.P.,Béchet,A.&Wymenga,E.(red.)2008. InternationalSingleSpeciesActionPlanforthe ConservationofBlack‐tailedGodwitLimosal.limosa& L.l.islandica.AEWATechnicalSeriesNo.37.49s. Jensen,K.A.1990.Reirplasseringoghabitatbrukhos vintererleMotacillacinereaoglinerleMotacillaalba langsvassdragenerundtindreOslofjord.Upubl. hovedfagoppgave.UniversitetetiOslo,Oslo. Jerstad,K.1983.FuglogpattedyriHekkfjellområdet, Lyngdalsvassdraget.Kontaktutvalgetfor vassdragsreguleringer,UniversitetetiOslo.Rapport 69. Jerstad,K.2006.FossekallCincluscinclus.S.310i: Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg,M.,Mork, K.,Røer,J.E.&Sæbo,S.(red.).NorskVinterfuglAtlas. Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelseogøkologi vinterstid.NorskOrnitologiskForening,Trondheim. Johansen,B.E.2009.VegetasjonskartforNorgebasert påLandsatTM/ETM+data.NORUT,Tromsø.87s. Johansen,K.&Østlyngen,A.2011.Ecologyofthe GyrfalconinFinnmarkbasedondatafromtwo11‐ yearperiods150yearsapart.s.141‐160i:Watson, R.T.,Cade,T.J.,Fuller,M.,Hunt,G.&Potapov,E.(red.). Gyrfalconsandptarmigansinachangingworld.Vol.II. ThePeregrineFund.February2011Conference ProceedingsBoise,Idaho,USA. Johansen,P.A.2007.Ornitologiskeobservasjoneri Østfoldt.o.m.31.122006–nyttfradenlokalerapport Jones,T.,Martin,K.,Barov,B.&Nagy,S.2008. InternationalSingleSpeciesActionPlanforthe ConservationoftheWesternPalearcticPopulationof theLesserWhite‐frontedGooseAnsererythropus. AEWATechnicalSeriesNo.36.129s. Jonzén,N.,Lindén,A.,Ergon,T.,Knudsen,E.,Vik,J.O., Rubolini,D.,Piacentini,D.,Brinch,C.,Spina,F., Karlsson,L.,Stervander,M.,Andersson,A., Waldenström,J.,Lehikoinen,A.,Edvardsen,E., Solvang,R.&Stenseth,N.C.2006.Rapidadvanceof springarrivaldatesinlong‐distancemigratorybirds. Science312:1959–1961. Järvinen,O.&Väisänen,R.A.1978.Habitat distributionandconservationoflandbirdpopulations innorthernNorway.HolarcticEcology1:351‐361. Karvonen,R,Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Fieldreport fromthreesurveysofBeanGooseinEastern Finnmarkin2014.NOF‐notat2014‐13.17s. Kauppinen,J.&Pakarinen,R.1997.Black‐throated DiverGaviaarctica.S.3i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London.903s. Kear,J.2005.Ducks,geeseandswans.Volume2: speciesaccounts(CairinatoMergus)s.447‐909. OxfordUniversityPress,Oxford.909s. Kerlinger,P&Lien,M.R.1988.Causesofmortality,fat condition,andweightsofwinteringsnowyowls. JournalofFieldOrnithology59:7‐12. Killengreen,S.T.,Ims,R.A.,Ehrich,D.,Jensvoll,I., Yoccoz,N.G.,Henden,J.A.,Mørk,T.,Sarre,A.P.,Ørjebu, A.,Kristoffersen,B.H.,&Bye,Å.2014.Fjellrevi Finnmark:Årsrapport2014.UniversitetetiTroms, Rapport.19s. 249|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kjelland,E.K.S.2009.HettemåkebestandenpåJæreni sterktilbakegang!Dramatiskreduksjonfra1975‐ 2009.Falco38:179‐183. Kristensen,J.T.2003.HønsehaukeniNordland2002. RanasDyreliv24:8‐15. Kjøstvedt,J.H.2011.Resultaterfraspetteprosjekteti Aust‐Agderiperioden2009‐2011.FugleriAust‐Agder 40:90‐94. Kroglund,R.T.,Spidsø,T.K.,Nicolaisen,P.I.&Hafstad, I.2011.BestandsutviklingforfiskeørniNord‐ Trøndelagfra2005til2010.HøyskoleniNord‐ Trøndelag.Utredningnr.129.26s. Kjøstvedt,J.H.,Fjærbu,R.J.&Skåland,R.2011.Sjeldne fugleriAust‐Agder2010.LRSK‐rapportnr.15.Fugleri Aust‐Agder40:70‐89. Kroglund,R.T.&Østnes,J.E.2015.Bestandsstatusfor «alpinedykkender»iNord‐Trøndelag.Høyskoleni Nord‐Trøndelag.Utredningnr.170.27s. Knoff,C.,Svenkerud,R.&Tøråsen,A.2005. Vepsevåken‐vårmestanonymerovfugl.Vår Fuglefauna28,64‐71. Källander,H.1996.SkrattmåsensLarusridibundus populationsutvecklingiSverigeunderdensenaste25 åren.OrnisSvecica7:143‐148. Knox,A.&Virkkala,R.1997.Two‐barredCrossbill Loxialeucoptera.S.725i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Källander,H.&Lebreton,J.‐D.1997.Black‐headedGull Larusridibundus.S.329i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London.903s. Koffijberg,K.&Schäffer,N.2006.Singlespeciesaction planfortheconservationofthecorncrakeCrexcrex. CMSTechnicalReportno.14&AEWATechnicalSeries no.9.CMS,AEWA,&EuropeanUnion,Bonn,Germany. 53s. Kålås,J.A.1994.BrushanePhilomachuspugnax.S.190 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Korpimäki,E.&Hakkarainen,H.2012.TheBorealOwl. Ecology,behaviourandconservationofaForest‐ dwellingPredator.CambridgeUniversityPress, Cambridge. Kålås,J.A.&Byrkjedal,I.1981.Vadefuglenes hekkesattusiNorgemedSvalbard(Thestatusof breedingwadersCharadriiinNorwayincluding Svalbard).ProceedingsSecondNordicCongressof Ornithology1979:57‐74. Koskimies,P.1999.InternationalSpeciesActionPlan forGyrfalconFalcorusticolus.FinalDraft,December 1999.PreparedbyBirdLifeInternationalonbehalfof theEuropeanCommission.30s. Kålås,J.A.&Gjershaug,J.O.2004.Rovfugl.s.67‐70i: Framstad,E.(red.).NINAiTOV‐områdene,2003. Norskinstituttfornaturforskning(NINA),Trondheim. NINAOppdragsmelding839.96s. Koskimies,P.1989.Distributionandnumbersof breedingbirds.AppendixtoSuomenlintuatlas.SLY:n. LintutietoOy,Helsinki.76s. Kålås,J.A.,Viken,Å.&Bakken,T.2006.NorskRødliste 2006.Artsdatabanken,Norway.415s. Koskimies,P.1992.Populationsizesandrecenttrends ofbreedingbirdsintheNordiccountries.BirdCensus News5:41‐79. Koskimies,P.1997.LittleBuntingEmberizapusilla.S. 755i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Koskimies,P.2011.Conservationbiologyofthe Gyrfalcon(Falcorusticolus)innorthern Fennoscandia.S.95‐124i:Watson,R.T.Cade,T.J., Fuller,M.,Hunt,G.&Potapov,E.(red.)Gyrfalconsand PtarmiganinaChangingWorld.Vol.II.ThePeregrine Fund,Boise,Idaho. Koskimies,P.&Dvorak,M.1997.SpottedCrake Porzanaporzana.S.225i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London.903s. Kålås,J.A.,Viken,Å.,Henriksen,S.&Skjelseth,S.2010. Norskrødlisteforarter2010.Artsdatabanken,Norge. 480s. Kålås,J.A.,Husby,M.,Nilsen,E.B.,&Vang,R.2014. BestandsvariasjonerforterrestriskefugleriNorge 1996‐2013.NOFRapport4‐2014.36s. Larsen,B.H.2006.Brushane–enkandidattildennye rødlista.VårFuglefauna29:54‐62. Larsen,B.H.2009.Svarthalsdykkereriferdmedå etableresegiOppland.VårFuglefauna32:116‐120. Larsen,T.1994a.BåndkorsnebbLoxialeucoptera.S. 478i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Larsen,T.1994b.KvartbekkasinLymnocryptes minimus.S.192i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. 250|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Larsen,T.1994c.SotsnipeTringaeythropus.S.208i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Larsen,T.&Tombre,I.1989.CyclicirruptionsofTwo‐ barredCrossbillsinScandinavia.FaunaNorvegica serieC.,Cinclus12:3‐10. Laubeck,B.,NilssonL.,Wieloch,M.,Koffijberg,K., Sudfeld,C.&Follestad,A.1999.Distribution,number andhabitatchoiceoftheNorthwestEuropean whooperswan(Cygnuscygnus)population:resultsof aninternationalwhooperswancensus,January1995. Vogelwelt120:141‐154. Ławicki,L.,Abramč uk,A.V.,Domashevsky,S.V.,Paal,U., Solheim,R.,Chodkiewicz,T.&Woź niak,B.2013. RangeextentionofGreatGreyOwlinEurope.Dutch Birding35:145‐154. Lehikoinen,A.,Lehikoinen,E.,Valkama,J.,Väisänen, R.A.&Isomursa,M.2013a.Impactsoftrichonomosis epidemicsongreenfinchChlorischlorisandchaffinch FringillacoelebspopulationsinFinland.Ibis155:357‐ 366. Lehikoinen,A.,Green,M.,Husby,M.,Kålås,J.A.& Lindström,A.2013b.Commonmontanebirdsare declininginnorthernEurope.JournalofAvianBiology 44:1‐12. Leopold,M.F.&Skov,H.1997.Commonscoter Melanittanigra.S.116‐117i:Hagemeijer,E.J.M.& Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreeding Birds:TheirDistributionandAbundance.T.&A.D. Poyser,London. Lien,L.,Østbye,E.,Hogstad,O.,Haande,K.M.,Haande, P.S.,Hagen,A.,Skar,H.‐J.,Skartveit,A.&Svalastog,D. 1974.Birdsurveysinthehighmountainhabitatsof FinseandStigstuv,Hardangervidda,southNorway, 1967‐72.NorwegianJournalofZoology22:1‐14. Lind,H.2011.Club300:sfjälluggleproject.Roadrunner 2011:66. Lindström,Å,Green,M.,Husby,M.,Kålås,J.A.& Lehikoinen,A.2015.Large‐scalemonitoringofwaders ontheirborealandarcticbreedinggroundsin northernEurope.Ardea103:3‐15. Lislevand,T.1995.BestandsvurderingeneiNorsk fugleatlas:påtidemedenrevidering!VårFuglefauna 18:236‐237. Lislevand,T.2004.FiskeørnapåSørlandetførognå. FugleriAust‐Agder33,54‐63. Lislevand,T.,Myklebust,M.,Rangbru,B.,Rudolfsen,G. &Aarvak,T.2009.DvergspettenDendrocoposminori Norge.NOFrapport4‐2009.36s.+vedlegg. Lohne,M.2005.Førstehekkefunnavsangsvanei Vestfold.VestfoldOrnitologen26:5‐6. Lorentsen,S‐H.1994a.DverggåsAnsererythropus.S. 60i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Lorentsen,S‐H.1994b.TjeldHaematopusostralegus. S.166i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Lorentsen,S.‐H.2014a.Statusofthebreeding populationofGreatCormorantsinNorwayin2012 withregardtothecontinentalsub‐species Phalacrocoraxcarbosinensis.S.151‐154i:Bregnballe, T.,Lynch,J.,Parz‐Gollner,R.,Marion,L.,Volponi,S., Paquet,J.‐Y.,Carss,D.N.&vanEerden,M.R.(red.) BreedingnumbersofgreatcormorantsPhalacrocorax carbointheWesternPalearctic,2012‐2013.IUCN‐ WetlandsInternationalCormorantResearchGroup Report.ScientificreportfromDCE–DanishCentrefor EnvironmentandEnergy,AarhusUniversity.No.99. Lorentsen,S.‐H.2014b.Trendsandstatusofthe breedingpopulationofGreatCormorantsinNorway withregardtotheAtlanticsub‐speciesPhalacrocorax carbocarbo.S.155‐160i:Bregnballe,T.,Lynch,J., Parz‐Gollner,R.,Marion,L.,Volponi,S.,Paquet,J.‐Y., Carss,D.N.&vanEerden,M.R.(red.)Breeding numbersofgreatcormorantsPhalacrocoraxcarboin theWesternPalearctic,2012‐2013.IUCN‐Wetlands InternationalCormorantResearchGroupReport. ScientificreportfromDCE–DanishCentrefor EnvironmentandEnergy,AarhusUniversity.No.99. Lorentsen,S.‐H.&Christensen‐Dalsgaard,S.2009.Det nasjonaleovervåkingsprogrammetforsjøfugl. Resultatertilogmedhekkesesongen2008.NINA Rapport439.53s. Lorentsen,S.‐H.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.1998.Migration ofFennoscandianlesserwhite‐frontedgeeseAnser erythropusmappedbysatellitetelemetry.Biological Conservation84:47‐52. Lorentsen,S.‐H.,Byrkjeland,S.,Flagstad,Ø, Heggberget,T.M.,Larsen,T.,Røv,N.,Balstad,T., Haugland,T.&Østborg,G.2008. EtterkantundersøkelsersjøfuglogoteretterMS Server‐forlisetjanuar2007.NINA‐Rapport336.64s. Madsen,J.,Cottaar,F.,Amstrup,O.,Asferg,T.,Bak,M., Bakken,J.,Christensen,T.K.,Hansen,J.,Jensen,G.H., Kjeldsen,J.P.,Kuijken,E.,Nicolaisen,P.I.,Shimmings, P.,Tombre,I.&Verscheure,C.2014.Svalbardpink‐ footedgoose:Populationstatusreport2013‐2014. TechnicalReportfromDCE‐DanishCentrefor EnvironmentandEnergy.Reportno.39‐2014.14s. Marthinsen,G.,Wennerberg,L.,Solheim,R.&Lifjeld, J.T.2008.Nophylogeographicstructureinthe circumpolarsnowyowls(Buboscandiacus). ConservationGenetics10:923‐933. 251|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Mattes,H.&Sackl,P.1997.NutcrackerNucifraga caryocatactes.S.679i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. May,R.&Fisher,J.1953.Acollaredturtledovein England.BritishBirds46:51‐55. Mehlum,F.1994.RødstrupeErithacusrubecula.S.348 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Meltofte,H.&Høye,T.T.2007.Reproductiveresponse tofluctuatinglemmingdensityandclimateofthe Long‐tailedSkuaStercorariuslongicaudusat Zackenberg,NortheastGreenland,1996‐2006.Dansk OrnitologiskForeningsTidsskrift101:109‐119. Melville,D.S.&Shortridge,K.F.2006.Migratory waterbirdsandavianinfluenzaintheEastAsian‐ AustralasianFlywaywithparticularreferencetothe 2003‐2004H5N1outbreak.S.432.438i:Boere,G., Galbraith,C.&Stroud,D.(red.)Waterbirdsaroundthe world.TheStationaryOffice,Edinburgh. Mendes,L.,Piersma,T.,Lecoq,M.,Spaans,B.,& Ricklefs,E.2005.Disease‐limiteddistributions? Contrastsintheprevalenceofavianmalariain shorebirdspeciesusingmarineandfreshwater habitats.Oikos109:396‐404. Tringaerythropus,bar‐tailedgodwitLimosalapponica andjacksnipeLymnocryptesminimusinNorway. Fauna.Norv.Ser.C,Cinclus9:13‐16. Mjølsnes,K.R.,Bunes,V.&Solbakken,K.Aa.2005. SjeldnefugleriNorgei2003.RapportfraNorsk sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).OrnisNorvegica28: 4‐50. Mjølsnes,K.R.,Bunes,V.,Olsen,T.A.&Solbakken,K. Aa.2006.SjeldnefugleriNorgei2004.Rapportfra Norsksjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).Ornis Norvegica29:68‐109. Mjølsnes,K.R.2009a.FugleriRogalandi2005og 2006.EnrapportfraLRSKRogaland.Del1av2: Svanertilterner.Falco38:99‐160. Mjølsnes,K.R.2009b.Hekkendesvarthalespoverpå Jæren.Falco38:76‐81. MjølsnesK.R.2014.VipapåJæren.3årmed vipetellingeriKlepp,TimeogHå.MangfoldRapport1‐ 2014.35s. Mjøs,A.T.2012.Engåserengås–omgjessog gåsejaktpåJærenseinhøstes.VårFuglefauna35:27‐ 28. Mjøs,A.T.&Overvoll,O.2006.ViltetiEidfjord. Kartleggingavviktigeviltområdeogstatusfor viltartane.MVA‐rapport3/2006.64s.+vedlegg. Mikkelsen,G.2010.Individueltkarekteristisksangav åkerrikseCrexcrexavdekker langdistanseforflytningerinnenhekkesesongen. Masteroppgave.Universitetetformiljø‐og biovitenskap(UMB),Ås. Mikkola,H.1983.OwlsofEurope.T.&A.D.Poyser, Calton.397s. Miljødirektoratetinprep.Faggrunnlagetfor kystlynghei‐medsiktepåutvelgingtilutvalgt naturtype.Rapport. MiljøstatusiHordaland2014.Dykkender.Tilgjengelig fra:http://fylker.miljostatus.no/Hordaland/Tema‐A‐ A/Dyr‐og‐planter/Dyr/Dukkender/,nedlastet: 05.08.2014. Miljøverndepartementet2011a.Forskriftomdverggås (Ansererythropus)somprioritertart.Tilgjengeligfra: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011‐05‐ 20‐518,nedlastet:15.02.2014. Miljøverndepartmentet2011b.Forskriftom svarthalespovesomprioritertart.Tilgjengeligfra: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011‐05‐ 20‐524,nedlastet:15.10.2014. Mjelstad,H.&Sætersdal,M.1986.Density,population sizeandbreedingdistributionofspottedredshank Moksnes,A.1972.Kvantitativefugletakseringeri ForradalsområdetiNord‐Trøndelag1971.Sterna11: 229‐242. Moksnes,A.1973.Quantitativesurveysofthe breedingbirdpopulationsinsomesubalpineand alpinehabitatsintheNedalareaincentralNorway (1967‐71).NorwegianJournalofZoology21:113‐138. Moksnes,A.1994.GjøkCuculuscanorus.s268i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Mondain‐Monval,J.Y.,Desnouhes,L.&Taris,J.P.2002. LeadshotingestioninwaterbirdsintheCamargue, (France).GameandWildlifeScience19:237‐246. Munkejord,Aa.1981.TheStonechatSaxicolatorquata inwesternNorwaysouthof62°N1973‐1980.Fauna NorvegicaserieC,Cinclus10:73‐80. Munkejord,Aa.1987.Birdcommunitiesincoastal heathermoorsinwesternNorway.FaunaNorvegica Ser.C.,Cinclus.10:73‐80. MuseumStavanger2015.GjenfunnsatlasOnline. Tilgjengeligfra:http://must.ringmerking.no/kart.asp, nedlastet:19.10.2015 252|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Mustin,K.,Newey,S.,Irvine,J.,Arroyo,B.&Redpath,S. 2011.Biodiversityimpactsofgamebirdhuntingand associatedmanagementpracticesinEuropeand NorthAmerica.RSPBReport.71s. Myklebust,M.2014.Rekordårforlappugleogslagugle iNorge.Tilgjengeligfra: http://birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1339, nedlastet:06.08.2014. Myklebust,M.&Lislevand,T.2009.Dvergspetteni Norgeerkartlagt.VårFuglefauna32:122‐125. Myklebust,M.&Solbakken,K.Aa.2013.Erhauksanger bortesomnorskhekkefugl?Tilgjengeligfra: http://birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1181, nedlastet:06.12.2013. Myklebust,M.,Husby,M.,Størkersen,Ø.R.& Værnesbranden,P.I.2000.FugleriNorge1996. RapportfraNorskfaunakomitéforfugler(NFKF). Fugleåret1996.VårFuglefaunaSupplement3:25‐49. Målsnes,A.2012.Årsrapport2012.ProsjektJaktfalki HordalandNorskOrnitologiskForeningavd. HordalandisamarbeidmedFylkesmanneni HordalandogStatensNaturoppsyn(SNO).Rapport. 14s. Neuschulz,F.1997.BarredWarblerSylvianisoria.S. 523i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution andAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Newton,I.&Bogan,J.1974.Organochlorineresidues, eggshellthinningandhatchingsuccessinBritish sparrowhawks.Nature249:582‐583. NewtonI.&Bogan,J.1978.Theroleofdifferent organo‐chlorinecompoundsinthebreedingofBritish sparrowhawks.JournalofAppliedEcology15:105‐ 116. Nielsen,Ó.K.1999.Gyrfalconpredationonptarmigan: numericalandfunctionalresponses.JournalofAnimal Ecology68:1034‐1050. Nilsen,S.Ø.&Strann,K.B.2000.Fjellmyrløper‐en truetfugleartiBarentsregionen.VårFuglefauna23:5‐ 9. Nilsson,L.,vandenBergh,L.&Madsen,J.1999.Taiga BeanGooseAnserfabalisfabalis.S.20‐36i:Madsen,J., Cracknell,G.&Fox,A.D.(red.).Goosepopulationsof theWesternPalearctic.Areviewofstatusand distribution.WetlandsInternationalPublicationNo. 48.WetlandsInternational,Wageningen,The Netherlands&NationalEnvironmentalResearch Institute,Röndes. Nilsson,S.G.1997.LesserSpottedWoodpecker Dendrocopsminor.S.457i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Nilsson,S.G.,Olsson,O.,Svensson,S.&Wiktander,U. 1992.PopulationtrendsandfluctuationsinSwedish woodpeckers.OrnisSvecica2:13‐21. Nordbakke,R.1980.Thedietofapopulationof ospreys(Pandionhaliaetus)insouth‐easternNorway. FaunaNorvegica.Serie.C.Cinclus3:1‐8. Nordbakke,R.1983.OnthedietoftheOspreys (Pandionhaliaetus)inNorway.FaunaNorvegicaSer.C. Cinclus6:39‐42. Nordbakke,R.1991.Fiskeørnen.S.238‐244i: Hogstad,O.(red.).NorgesDyr.Fuglene1.Cappelens forlag,Oslo. Nordbakke,R.1994.FiskeørnPandionhaliaetus.S. 126i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Norderhaug,M.&Norderhaug,A.1984.Statusofthe LesserWhite‐frontedGooseAnsererythropusin Fennoscandia.SwedishWildlifeResearch/Viltrevy13: 171‐185. NorgesSkogeierforbund2011.Hensyntilrovfuglerog uglervedhogstogskogbrukstiltak.Internrapport.6s. NorskOrnitologiskForeningavd.Nordland2004. FugleriNordland.NorskOrnitologiskForeningavd. Nordland,GjøviktrykkeriAS.159s. NorskOrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus 2014.Observasjoner.Tilgjengeligfra: http://www.nofoa.s./rapporteringer.php/,nedlastet: 15.12.2014. NorskOrnitologiskForening,avd.Oppland1997. FugleriOppland.NorskOrnitologiskForening,avd. Oppland,Gjøvik.280s. Noteng.L.2006.ProsjektvandrefalkSør‐Trøndelag. Årsrapport2005.NOF‐Rapport3‐2006.11s. Numme,G.1981.SjeldnefugleriNorgei1980–en raportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl(NSKF), NZFogNOF.VårFuglefauna4:266‐270. Numme,G.,Sandve,J.,&Thollefsen,J.1973. HekkefunnavhauksangeriNorge.Sterna12:61‐64. Nyberg,B.,Sørhuus,T.,Reinsborg,T.,Værnesbranden, P.I.&Kolaas,T.2011.FugleriNord‐Trøndelag2010. TrønderskNatur38:7‐26. Nygård,T.&Reinsborg,T.2014.Kartleggingog overvåkingavvandrefalkiNord‐Trøndelagi2013. NOF‐notat2014‐07.28s. 253|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Nygård,T.&Østerås,T.R.2014.KongeørniNord‐ Trøndelag2009‐2013.NINARapport1011.27s. reproductivedecisionsfromindividualbehaviour. PhDthesis.LundsUniversitet,Lund.157s. Nygård,T.&Østerås,T.R.2015.Jaktfalkundersøkelser iNord‐Trøndelag2012‐2015.Notat.2s. Olsson,V.1979.StudiesonpopulationofEagleOwls, Bubobubo(L.)inSouthernSweden.Viltrevy11:1‐99. Nyhus,G.C.&Solheim,R.2011.Grensesprengende slagugler–etableringer,forflytningerog reproduksjonhosslagugleriHedmarkogVärmland fra2001‐2011.VårFuglefauna34:156‐163. Omdal,E.2003.Vendehals,enartitilbakegang?Falco 32:157‐158. Opheim,J.1998.TruetefuglearteriOppland. FylkesmanneniOppland,miljøveravdelingen.Rapport 2/98.95s.+vedlegg. Nyhus,G.C.,Solheim,R.,Mæhlen,A.&Jacobsson,E. 2005.Norshjälpforslagugglorna. Värmlandsornitologen33:5‐12. Opheim,J.2007.ForekomstavjaktfalkiOppland fylke.Oversiktoverkjentehekkeplasser.Rapport. NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland.88s. Nævra,A.2002.Hortulanensskjebnetime.Vår Fuglefauna25:62‐81. Olsen,A.I.2012.HekkefunnavåkerriksepåVegai 2011ogethistorisktilbakeblikkpåarteniNordland ogNord‐Norge.Havørna23:46‐51. Olsen,K.1994a.SivhaukCircusaeruginosus.S.112i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Olsen,K.1994b.SplitterneSternasandvicensis.s.244 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Olsen,K.S.1996.DvergloensstatusiVest‐Agderpr. 1995.Piplerka26:69‐73. Opheim,J.2011.Sistenytt:perioden01.07‐ 31.10.2011.Hujon37:208‐233. Opheim,J.2012.Bestandsovervåkingav rødlisteartenebergand,svartandogsjøorre.Oppland fylke.Hujon38:106‐117. Opheim,J.2014a.Bestandsovervåkingav rødlisteartenebergand,svartandogsjøorre.Oppland fylke.Hujon40:194‐205. Opheim,J.2014b.Bestandsovervåkingav rødlisteartenebergand,svartandogsjøorreiOppland fylke:registreringeri2014.NorskOrnitologisk Foreningavd.Oppland.Rapport.20s. Opheim,J.,Høitomt,G.&Østbye,T.1980.Om forekomstenavkonglebitiOpplandframtil1.8.1980. Hujon6:102‐108. Olsen,K.S.2012.Vipe–statusforhekkebestandeni Vest‐Agderpr.2012.Piplerka43:8‐22. Opheim,J.,Lundemo,S.&Larsen,B.H.2010.Sjeldne fugleriOppland.Årsrapportfradenlokalerapportog sjeldenhetskomiteen(LRSK)for2006.Hujon36:108‐ 183. Olsen,T.A.2014.SjeldnefugleriNorgei2009og 2010.RapportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl (NSKF).Fugleåret1:4‐87. OsloogAkershusRingmerkingsgruppe2014. Tilgjengeligfra:www.oaring.blogspot.no,nedlastet: 20.12.2014. Olsen,T.A.&Mjølsnes,K.R.2007.Sjeldnefugleri Norgei2005.RapportfraNorsksjeldenhetskomité forfugl(NSKF).OrnisNorvegica30:68‐115. Ottosson,U.,Ottval,R.,Elmberg,J.,Green,M., Gustafsson,R.,Haas,F.,Holmqvist,N.,Lindstrøm,Å., Nilsson,L.,Svensson,M.,Svensson,S.,&Tjernberg,M. 2012.FåglarnaiSverige–antalochförekomst. SverigesOrnitologiskaFörening,Halmstad.592s. Olsen,T.A.&Mjølsnes,K.R.2009.Sjeldnefugleri Norgei2007.RapportfraNorsksjeldenhetskomité forfugl(NSKF).OrnisNorvegica32:4‐41. Olsen,T.A.,TveitB.O.,Bunes,V.&Mjølsnes,K.R.2008. SjeldnefugleriNorgei2006.RapportfraNorsk sjeldenhetskomitéforfugl(NSKF).OrnisNorvegica31: 48‐97. Olsen,T.A.&Bunes,V.,Egeland,Ø.,Gullberg,A., Mjølsnes,K.R.&Tveit,B.O.2010.Sjeldnefugleri Norgei2008.RapportfraNorsksjeldenhetskomité forfugl(NSKF).OrnisNorvegica33:4‐48. Owen,M.&Norderhaug,M.1977.Population dynamicsofBarnacleGeeseBrantaleucopsisbreeding inSvalbard,1948‐1976.OrnisScandinavica8:161‐ 174. Owen,M.,Atkinson‐Willes,G.L.&Salmon,D.G.1986. WildfowlinGreatBritain:SecondEdition.Cambridge Univ.Press,Cambridge.628s. Olsson,O.1998.Throughtheeyesofawoodpecker: understandinghabitatselection,territoryqualityand Pedersen,C.2011.3Q:Overvåkingenavfugleri jordbruketskulturlandskap–resultaterogtrender. VårFuglefauna34:66‐71. 254|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Ranke,P.S.,Røer,J.E.,Nicolaysen,H.I.,Aarvak,T.& Øien,I.J.2011.BestandsovervåkingvedJomfruland‐ ogListafuglestasjoneri2010.NOF‐notat2011‐15.28 s. Pedersen,H.C.,Storaas,T.&Breisjøberget,J.I.2013. Høstingsmodeller–jaktuttak.S.93‐139i:Pedersen, H.C.&Storaas,T.2013.Rypeforvaltning: Rypeforvaltningsprosjektet2006‐2011ogveien videre.CappelenDammAcademisk.156s. Pedersen,J.R.&Solbakken,K.Aa.2011.Oljeskadde knoppsvanertilbakeifriheten.Tilgjengeligfra: http://birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=832, nedlastet:20.02.2014. Petersen,Æ.&Thorstensen,S.2005.Vöktun HettumáfsiEyrafirði1995‐2000. Náttúrufræðingurinn73:39‐46. Ratcliffe,D.1965.Organochlorineresiduesinsome raptorandcorvideggsfromnorthernBritain.British Birds58:65‐81. Ratcliffe,D.1993.ThePeregrineFalcon.T.&A.D. Poyser.454s. Ree,V.1984.NorgesførstetyrkerduerStreptopelia decaocto.VårFuglefauna7:119‐129. Piersma,T.1987.Populationturnoveringroupsof wing‐moultingwaterbirds:theuseofanatural markeringreatcrestedgrebes.Wildfowl38:37‐45. Ree,V.1994a.BydueColumbialiviavar.domestica.S. 260i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Pistorius,P.A.,Follestad,A.&Taylor,F.E.2006. Temporalchangesinspringmigrationphenologyin theNorwegiangreylaggooseAnserAnser,1971‐2004. Wildfowl56:23‐36. Potapov,E.&Sale,R.2005.TheGyrfalcon.T.&A.D. Poyser,London.288s. Ree,V.1994b.TyrkerdueStreptopeliadecaocto.S.266 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Ree,V.1995.FuglelivetiogvedNordreTyrifjorden. RingerikeViltnemndaRapport.32s. Potapov,E.&Sale,R.2012.TheSnowyOwl.T.&A.D. Poyser,London.304s. Prestø,T.,Hagen,D.&Vange,V.2013.Sembrafuru Pinuscembrainvadererbynærtkulturlandskap. EksempelfraLadehalvøya,Trondheim.Blyttia71:16‐ 26. Puigcerver,M.,Rodriguez‐Teijeiro,J.D.&Gallego,S. 2001.TheproblemofthesubspeciesinCoturnix coturnixquail.S.561‐572i:Birkan,M.,Smith,L.M., Aebischer,N.J.,Purroy,F.J.&Robertson,P.A.(red.) ProceedingsofthePerdixVIIInternationalSymposium onPartridges,QuailsandPheasants,9‐13Oct.1995, Dourdan,France,GameandWildlifeScience. Pulliainen,E.1997.PineGrosbeakPinicolaenucleator. S.736i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).The EBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Reijnen,R.,Foppen,R.,&Meeuwsen,H.1996.The effectsoftrafficonthedensityofbreedingbirdsin Dutchagriculturalgrasslands.BiologicalConservation 75:255‐260. Reinsborg,T.2009.FugleriNorge2006.Rapportfra Norskfaunakomitéforfugl(NFKF).OrnisNorvegica 32:136‐178. Reinsborg,T.2010.FugleriNorge2007.Rapportfra Norskfaunakomitéforfugl(NFKF).OrnisNorvegica 33:68‐109. Reinsborg,T.&Bangjord,G.2007.Vintererlai Trøndelag.TrønderskNatur34:4‐13. Reinsborg,T.&Størkersen,Ø.R.2009.FugleriNorge 2005.RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF). OrnisNorvegica32:96‐135. Rae,R.,Francis,I.,Strann,K.‐B.&Nilsen,S.1998.The breedinghabitatofBroad‐billedSandpipersLimicola falcinellusinNorthernNorway,andnotesonbreeding ecologyandbiometrics.WaderStudyGroupBulletin 85:51‐54. Reinsborg,T.,Berge,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C.,& Størkersen,Ø.R.2008a.FugleriNorge2004.Rapport fraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).Ornis Norvegica31:132‐171. Rae,S.2014.Wildlifeandwildplaces.Tilgjengeligfra: http://stuartrae.blogspot.no/2014/07/broad‐billed‐ sandpiper‐broad‐bill.html,nedlastet:19.08.2014. Reinsborg,T.,Stokke,B.G.,Dahl.E.L.,Kamsvåg,C., Rudolfsen,G.&Størkersen,Ø.R.2007.FugleriNorge 2002.RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF). OrnisNorvegica30:21‐63. Rakhimberdiev,E.,Verkuil,Y.I.,Saviliev,A.A., Väisänen,R.A.,Karagicheva,J.,Soloviev,M.Y., Tomkovich,P.S.&Piersma,T.2010.Aglobal populationredistributioninamigrantshorebird detectedwithcontinent‐widequalitativebreeding surveydata.DiversityDistribution17:1‐8. Reinsborg,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C.,Rudolfsen,G., Shimmings,P&Størkersen,Ø.R.2008b.FugleriNorge 2003.RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF). OrnisNorvegica31:4‐47. 255|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Reinsborg,T.,Værnesbranden,P.I.,Nyberg,B., Sørhuus,T.&Kolaas,T.2012.FugleriNord‐Trøndelag 2011.RapportfraLRSK/NordTrøndelag.Trøndersk Natur39:4‐29. Rich,T.D.,Beardmore,C.J.,Berlanga,H.,Blancher,P.J., Bradstreet,M.S.W.,Butcher,G.S.,Demarest,D.W., Dunn,E.H.,Hunter,W.C.,Inigo‐Elias,E.E.,Martell,A.M., Panjabi,A.O.,Pashley,D.N.,Rosenberg,K.V.,Rustay, C.M.,Wendt,J.S.,&Will,T.C.2004.Partnersinflight: NorthAmericanlandbirdconservationplan.Cornell LabofOrnithology,Ithaca,NY. Ridgill,S.C.&Fox,A.D.1990.Coldweathermovements ofwaterfowlinWesternEurope.IWRBSpecial PublicationNo.13.89s. Rinden,H.1991.HvitryggspettpåØstlandet–etoffer forskogbruket.VårFuglefauna14:51‐56. Risberg,L.&Stjernberg,T.1997.CommonRosefinch Carpodacuserythrinus.S.733i:Hagemeijer,E.J.M.& Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreeding Birds:TheirDistributionandAbundance.T.&A.D. Poyser,London. Rislaa,S.&Kjøstvedt,J.H.2009.Vannriksehekkingi Høvågi2009.FugleriAust‐Agder38:102‐104. Rothaupt,G.&vanNieuwenhuyse,D.1997.GreatGrey ShrikeLaniusexcubitor.S.664‐665i:Hagemeijer, E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.& A.D.Poyser,London. Ruokonen,M.,Aarvak,T.,Chesser,R.K.,Lundqvist,A.‐ C.&Merilä,J.2010.TemporalincreaseinmtDNA diversityinadecliningpopulation.MolecularEcology 19:2408‐2417. Ruokonen,M.,Kvist,L.,Aarvak,T.,Markkola,J., Morozov,V.V.,Øien,I.J.,SyroechkovskyJr.,E.E., Tolvanen,P.&Lumme,J.2004.Populationgenetic structureandconservationofthelesserwhite‐fronted goose(Ansererythropus).ConservationGenetics5: 501‐512. Røed,T.1994a.MyrsangerAcrocephaluspalustris.S. 386i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Røed,T.1994b.PirolOriolusoriolus.S.432i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Røskaft,E.1994.KornkråkeCorvusfrugilegus.S.448i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. deciduousforestinwesternNorway.OrnisScand.6:1‐ 14. Saga,Ø.&Selås,V.2012.NestreusebyGoshawks aftertimberharvesting:Importanceofdistanceto logging,remainingmatureforestareaandtreespecies composition.ForestEcologyandManagement270:66‐ 70. Sagerup,K.,Beyer,J.,Evenset,A.,Green,N.W.&Falk, A.H.2013.Vurderingavmiljøgiftsituasjoneni NorskehavetogBarentshavet.Akvaplan‐nivaAS rapport:6401‐01.40s. Saurola,P.1985.PersecutionofraptorsinEurope assessedbyFinnishandSwedishringrecoverydata.s. 439‐448i:Newton,I.&Chancelor,R.D.(red.) ConservationStudiesonRaptors.ICBPTechnical PublicationNo.5.Cambridge,UK. Saurola,P.1994.Africannon‐breedingareasof FennoscandianospreysPandionhaliaetus–aringing recoveryanalysis.Ostrich65:127‐136. Saurola,P.&Sablevicius,B.1997.OspreyPandion haliaetus.S.177i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Schei,P.J.1984.SistenyttomvandrefalkeniNorge. VårFuglefauna7:217‐223. Schulze‐Hagen,K.1997.MarshWarblerAcrocephalus palustris.S.571i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J. (red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Scotland’sBeanGeese2013.Tilgjengeligfra: http://scotlandsbeangeese.wikispaces.com/ migration,nedlastet:15.11.2013. Scott,D.A.&Rose,P.M.1996.AtlasofAnitidae populationsinAfricaandWesternEurasia.Wetlands InternationalPublicationNo.41.Wetlands International,Wageningen.336s. SEAPOP2014.Svartand.Tilgjengeligfra: http://www.seapop.no/no/time‐series/population‐ winter/species‐results/common‐scoter.html, nedlastet:05.04.2015. Selås,V.2001.Breedingdensityandbroodsizeof commonbuzzardButeobuteoinrelationtosnow coverinspring.Ardea89:471‐479. Selås,V.,Steen,R.,Kobro,S.,Lislevand,T.&Stenberg, I.2008.Directandindirectweatherimpactsonspring populationsofLesserSpottedWoodpecker DendrocoposminorinNorway.ScandinavianJournalof ForestResearch23:148‐153. Røv,N.1975.Breedingbirdcommunitystructureand speciesdiversityalonganecologicalgradientin 256|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Shimmings,P.,Øien,I.J.,Ranke,P.S.,Oddane,B.& Steen,O.F.2013.ResultaterfraNOFslandsdekkende kartleggingavhubroi2012.NOF‐notat2013‐14.14s. SkogogLandskap2014.Landskogstaksering. Tilgjengeligfra:http://www.skogoglandskap.no/, nedlastet:2014. Skov,H.,Heinänen,S.,Žydelis,R.,Bellebaum,J.,Bzoma, S.,Dagys,M.,Durinck,J.,Garthe,S.,Grishanov,G., Hario,M.,Kieckbusch,J.K.,Kube,J.,Kuresoo,A., Larsson,K.,Luigujoe,L.,Meissner,W.,Nehls,H.W., Nilsson,L.,Petersen,I.K.,Roos,M.M.,Pihl,S.,Sonntag, N.,Stock,A.,&Stipniece,A.2011.Waterbird PopulationsandPressuresintheBalticSea.Nordic CouncilofMinisters,Copenhagen.NordenReport.201 s. Skyllberg,U.,Hansson,P.,Andersson,Ö., Bernhardtson,P.,Gustafsson,R.,Laisfeldt,M.,Naudot, E.,&Nordlund,M.2008.Springstaging,flywaysand populationestimateofthenorthernScandinavian taigabeangooseAnserf.fabalisin2002‐2006. Vogelwelt129:253‐262. Skåtan,E.,Edvardsen,O.I.&Udø,T.A.2013.Fuglefolk børkjenneminken.VårFuglefauna36:150‐155. Slagsvold,P.K.2013.FugleriVestfold2011.Rapport fralokalrapportogsjeldenhetskomitéforfugli Vestfold(LRSK).VestfoldOrnitologen34:6‐21. Solbakken,K.Aa.2012.Katastrofalforvaltningav svarthalespove!Tilgjengeligfra: http://birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=102 8,nedlastet:12.09.2014. Solbakken,K.Aa.,Gullberg,A.&Mjøs,A.T.2003. SjeldnefugleriNorgei2001.RapportfraNorsk sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).OrnisNorvegica26: 4‐47. Solheim,R.1994a.HubroBubobubo.S.270i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994b.SnøugleNyctascandiaca.S.272i:S. 280i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994c.SlagugleStrixuralensis.S.280i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994d.NattravnCaprimulguseuropaeus.S. 290i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994e.SidensvansBombycillagarrulus.S. 336i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994f.TornskateLaniuscollurio.S.436i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Solheim,R.1994h.VarslerLaniusexcubitor.S.436i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Solheim,R.2009.Lappugla–enklimaflytningpåvei sydover?VårFuglefauna32:16‐69. Solheim,R.2014.Lappugglanpåframarsch.Vår Fågelvärld2014:46‐50. Solheim,R.,Jacobsen,K.‐O.&Øien,I.J.2008. Snøuglenesvandringer:ettår,treuglerogny kunnskap.VårFuglefauna31:102‐109. Solheim,R.,Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Aarvak,T.& Polojärvi,P.2013.Snowyowlnestfailurescausedby blackflyattacksonincubatingfemales.Ornis Norvegica36:1‐5. Solheim,R.,Øien,I.J.&Sonerud,G.A.2015a.Hvagjør lappuglenenårsmågnagerneuteblir?VårFuglefauna 38:118‐123. Solheim,R.,Øien,I.J.Sonerud,G.A.&Aarvak,T.2015b. Kartleggingavlappuglenesvandringeroghabitatbruk i2014.NOF‐notat2015‐5.8s. Solvang,R.1999.Statusrapportfortruaarteri Telemark.FylkesmanneniTelemark.Fagrapport 08/1999.219s. Sonerud,G.1982.FuglogpattedyriAtnasnedbørfelt. Mai‐juni1978.UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget vassdragsregulering.Rapport43:115s. Sonerud,G.A.1994.LappugleStrixnebulosa.S.282i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Sonerud,G.&Bekken,J.1979.Vierspurvens utbredelseiNorgeogdenshabitatvalgiHedmark.Vår Fuglefauna2:78‐85. Sonerud,G.A.,Solheim,R.&Prestrud,K.1988. DispersalofTengmalm’sowlsAegoliusfunereusin relationtopreyandavailabilityandnestingsuccess. OrnisScandinavica19:175‐181. Soot,K.M.2013.Smålom‐ogstorlomprosjekteti 2011‐2012.Rallus42:59‐60. Staav,R.1976.VidersparveniSverige,utbredningoch uppträdendeunderflytningen.FaunaochFlora71: 202‐207. 257|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Statistisksentralbyrå2015.Småvilt‐ogrådyrjakt, 2013/2014.Tilgjengeligfra: https://www.ssb.no/jord‐skog‐jakt‐og‐ fiskeri/statistikker/srjakt/aar/2014‐08‐11,nedlastet: 06.08.2015. Steen,O.F.,Olsen,A.,Skullestad,B.R.,Johnsen,J.T., Stensrud,I.,Sørensen,T.J.&Bollerud,T.2008. Lerkefalken‐vårminstkjentefalk.Tetthet,bestand ogungeproduksjoniBuskerudiårene2000‐2007.Vår Fuglefauna31:110‐116. Steel,C.&Bengtson,R.1994.MyrriksePorzana porzana.S.156i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. Steen,O.F.,Johnsen,J.T.,Knutsen,A.,Melseth,T., Midtgard,H.,Olsen,A.,Skullestad,B.R.,Stensrud,I.& Sørensen,T.V.2011.Rovfuglundersøkelseri Buskerud,TelemarkogVestfoldi2010.VåreRovdyr 25:56‐65. Steen,O.F.1994a.LerkefalkenFalcosubbuteoiSørøst‐ Norgeiperioden1979‐93.VårFuglefauna17,81‐90. Steen,O.F.1994b.VandrefalkFalcoperegrinus.S.136 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Steen,O.F.1999.JaktfalkiNorge‐Fylkesvisoversikt overhekkeplasseroganslagpåhekkendepar. Vandrefalken4:48‐51. Steen,R.,Selås,V.&Stenberg,I.2006.Impactof weatheronannualfluctuationsinbreedingnumbers ofLesserSpottedWoodpeckerDendrocoposminorin Norway.Ardea94:225–231. Stenberg,I.1994a.GrønnspettPicusviridis.S.300i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Stenberg,I.1994b.GråspettPicuscanus.S.298i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Steen,O.F.2002.ProsjektVandrefalkSørøst‐Norge. Årsrapport2001.19s. Steen,O.F.2004.HønsehaukeniBuskerud–tetthet, bestandoghekkesuksess.VårFuglefauna27:18‐24. Steen,O.F.2008.VandrefalkensreetableringpåSør‐ ogØstlandet‐Bestandogungeproduksjoni2006.Vår Fuglefauna31:54‐60. Steen,O.F.2009.RovfuglgruppaiBuskerud,Telemark ogVestfold.Virksomhetogresultateri2009.Rapport tilFylkesmenneneiOsloogAkershus,Buskerud, OpplandogVestfold.40s. Steen,O.F.2012a.VandrefalkiSørøst‐Norge. Resultaterfrakartleggingogovervåkingav hekkeplasserifemfylkeri2011.VåreRovdyr26:58‐ 65. Steen,O.F.2012b.VepsevåkiLågendalen.Resultater frakartleggingi2011ietundersøkelsesområdei kommuneneLarvik,LardalogKongsberg.Rapportfra rovfuglgruppaiBuskerud,TelemarkogVestfoldtil FylkesmanneniBuskerudogFylkesmanneniVestfold. 26s.Unntattoffentlighet. Steen,O.F.2013a.RovfuglundersøkelseriSørøst‐ Norgei2011og2012.VåreRovdyr27:24‐37. Steen,O.F.2013b.VandrefalkiAkershusogHedmarki 2012og2013.VåreRovdyr27:114‐121. Steen,O.F.2013c.Årsrapport2011og2012. RovfuglgruppaiBuskerud,TelemarkogVestfold. Resultaterfraarbeidetmedkartleggingogovervåking avkongeørn,vepsevåk,fjellvåk,hønsehauk,tårnfalk, lerkefalk,vandrefalk,jaktfalkoghubro.Rapporttil FylkesmenneneiAust‐Agder,Buskerud,Hedmark, Oslo&AkershusogVestfold.76s.Unntatt offentlighet. Stenberg,I.1994c.FlaggspettDendrocoposmajor.s. 304i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu. Stenberg,I.1994d.HvitryggspettDendrocopos leucotos.S.306i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G., Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas. NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s. Stenberg,I.1996.Nestsiteselectioninsix woodpeckerspecies.FaunaNorvegicaserie.C,Cinclus 19:21‐38. Stenberg,I.2000.Hakkespettarpåraudlista. Resultaterfrafylkesprosjektet.Rallus29:92‐95. Stenberg,I.2001.KvitryggspetteniNoreg–status framtil2001.NOFRapportserieRapportnr.6‐2001. 37s. Stenberg,I.2004.Bestandsestimatogutbreiingav kvitryggspettDendrocoposleucotosiNoreg.Ornis Norvegica27:94‐105. Stenberg,I.&Hogstad,O.1992.Habitatuseand densityofbreedingwoodpeckersinthe1990’sin MøreogRomsdalcounty,westernNorway.Fauna NorvegicaSerieC,Cinclus15:49‐61. Stenberg,I.&Stokke,P.K.2003.Kvitryggspetttens habitatvaliNorge.NOFRapportserieRapportnr.2‐ 2003.31s. Stene,M.2011.Fiskeørnenstrekkrute.Tilgjengeligfra: http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/28863 9,nedlastet:15.04.2014. 258|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Stenersen,J.2004.Sidensvanssommerienvirtuell tidsalder.Havørna15:42‐43. WesternEurasiainthe1990s.InternationalWader Studies15:1‐259. Stenersen,J.,Olsen,A.I.&Baines,S.2012.Fugleri Nordland2011.LRSK‐rapport.Havørna23:11‐35. Strøm,H.,Edvardsen,E.,&Myklebust,M.1998.Status fortruetearteriHedmark.Virveldyr.Fylkesmanneni Hedmark,miljøvernavdelingenRapport16/1998. Stokke,B.G.,Reinsborg,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C., Vikan,J.R.,Rudolfsen,G.,Solbakken,K.Aa.& Størkersen,Ø.R.2006.FugleriNorge2001.Rapport fraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).Ornis Norvegica29:4‐45. Stueflotten,S.2003.DykkereiBuskerud. Buskskvetten19:10‐12. Stokke,P.K.1989.Prosjekthubro.Toppdykker'n12: 51‐52. Stolt,B.‐O.1997.OrtolanBuntingEmberizahortulana. S.753i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).The EBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. Strann,K.‐B.2001.Trekkfrafuglelivetinord‐norske løvskoger.VårFuglefauna24:10‐15. Strann,K.‐B.2008.Kartleggingavkongeørnpåkysten avNord‐Norge.S.21‐22i:Jacobsen,K.‐O.(red.). Nordiskkongeørnsymposium.Tromsø25.‐28. september2008.NINARaport442,64s. Strann,K.‐B.2010.EnsmakavSibir.Blantmyggog østligevadefugleriIndreFinnmark.Ottar279.11‐17. Strann,K.‐B.&Bakken,V.2004.HekkefuglAtlasfor Troms.Norskinstituttfornaturforskning,Tromsø. 229s. Strann,K.‐B.&Nilsen,S.Ø.1996.Verneverdigemyrer ogvåtmarkeriFinnmark.FylkesmanneniFinnmark Rapport3‐1996.57s. Strann,K.‐B.&Tømmervik,H.inprep.Negativeeffects onthebreedingpopulationofBroad‐billedsandpiper Limicolafalcinellusfromoff‐roaddrivingbyATVsin Finnmark,NorthNorway. Strann,K.‐B.,Rikardsen,F.&Johnsen,I.1985. FaunistiskrapportfraTroms1979‐1983.Vår Fuglefauna8:43‐48. Strann,K.‐B.,Johnsen,T.V.,Frivoll,V.,Østlyngen,A.& Sortland,F.2006.HekkendejaktfalkiNord‐Norge.En statusrapporti2005.NINARapport147.23s. Strann,K.‐B.(red.),Frivoll,V.,Sortland,F.,Lorentzen, N.H.,Riser,C.W.,Jensen,A.&Våge,H.2012. HekkestatushossvarthalespoveLimosalimosa islandicaiNord‐Norge.NINARapport833.63s. Strann,K.‐B.,Frivoll,V.,Heggås,J.&Hagtvedt,M. 2014.OvervåkingavhekkendehorndykkeriTroms 2013.NINAMinirapport485.19s. Stroud,D.A.,Davidson,N.C.,West,R.,Scott,D.A., Haanstra,L.,Thorup,O.,Ganter,B.&Delany,S.2004. StatusofmigratorywaderpopualtionsinAfricaand Stueflotten,S.2004a.RikseriBuskerud.Buskskvetten 20:22‐26.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten /Arkiv/2004/Rikser%20i%20Buskerud.pdf, nedlastet:15.06.2015 Stueflotten,S.2004b.Vegetasjonskartleggingav nattravnlokaliteterinedreBuskerud.Buskskvetten20: 67‐71.Tilgjengeligfra:http://www.nofbuskerud.net/ Buskskvetten/Arkiv/2004/Buskskvetten%202004.pd f,nedlastet:15.06.2015 Stueflotten,S.2005a.LommeriBuskerud. Buskskvetten21:13‐15.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 005/Lommer%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet: 15.06.2015 Stueflotten,S.2005b.KjerrsangereiBuskerud. Buskskvetten21:20‐25.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/ 2005/Kjerrsangere%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet: 15.06.2015 Stueflotten,S.2007.GressenderiBuskerud. Buskskvetten23:68‐75.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 007/Gressender%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet: 15.06.2015 Stueflotten,S.2010.KråkefugleriBuskerud. Buskskvetten26:11s.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 010/Krakefugler‐i‐Buskerud.pdf,nedlastet: 15.06.2015 Stueflotten,S.2011.Årsrapport2011. FiskeørnprosjektetiBuskerud2007‐2011.Norsk OrnitologiskForeningogNaturvernforbundeti Buskerud.Rapport16s. Stueflotten,S.2013a.PiplerkerogerleriBuskerud. Buskskvetten29:8s.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 013/Piplerker‐og‐erler‐i‐Buskerud.pdf,nedlastet: 15.06.2015 Stueflotten,S.2013b.SjeldnefugleriBuskerud2012. Buskskvetten29:8s.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 013/LRSKaarsrapport‐2012.pdf,nedlastet: 15.06.2015 259|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Stueflotten,S.2009.SjeldnefugleriBuskerud2008. Rapportfradenlokalerapport‐ogsjeldenhetskomiteen (LRSK)iBuskerud.Tilgjengeligfra: http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2 009/LRSK2008.pdf,nedlastet:01.11.2013. Stueflotten,S.,Andersen,T.,Bye,F.N.,Jelstad,T.E.& Klunderud,P.Ø.2012.Sluttrapport. FiskeørnprosjektetiBuskerud2007‐2011.Norsk OrnitogolgiskForeningavd.Buskerudog NaturvernforbundetiBuskerud.Rapport.44s. S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu. Sverdrup‐Thygeson,A.,Brandrud,T.E.,Bratli,H., Framstad,E.,Gjershaug,J.O.,Halvorsen,G.,Pedersen, O.,Stabbetorp,O.E.&Ødegaard,F.2008.Truetearter ogansvarsarter:Kriterierforprioriteringikartlegging ogovervåking.NINARapport317:96s. Syvertsen,P.O.2012.DuetrosteniNordland–erarten nyliginnvandretelleroversett?Havørna23:36‐42. Størkersen,Ø.1994a.SnadderandAnasstrepera.S.74 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Størkersen,Ø.1994b.SkjeandAnasclypeata.S.84i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Størkersen,Ø.1994c.KnekkandAnasquerquedula.S. 82i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Størkersen,Ø.1994d.VaktelCoturnixcoturnix.S.150 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Størkersen,Ø.1994e.SvartstrupeSaxicolatorquata.S. 360i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Størkersen,Ø.1994f.BergiriskCarduelisflavirostris.S. 472i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Sulkava,P.,Karvonen,R.&Tolvanen,P.2009. Monitoringofthelatespringstagingsitesand breedingareasofLesserWhite‐frontedGeesein FinnishandNorwegianLaplandin2004‐2008.S.36‐ 39i:Tolvanen,P.,Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(red.). ConservationoftheLesserWhite‐frontedGooseon theEuropenamigrationroute.FinalreportoftheEU Life‐Natureproject2005‐2009.WWFFinlandReport 27&NOFRapportserieReportNo.1‐2009. Svenkerud,R.2009.Hekkeresultatforvepsevåki Hedmark2009.Kornkråka39:129‐130. Svensson,B.W.&Tomkovich,P.1997.Broad‐billed SandpiperCalidrisfalcinellus.S.283i:Hagemeijer, E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.& A.D.Poyser,London. Swenson,J.1994.JerpeBonasabonasia.S.138i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, Szymański,P.,&Antczak,M.2013.Structural heterogenityoflinearhabitatspositivelyeffects barredwarblerSylvianisoria,commonwhitethroat SylviacommunisandlesserwhitethroatSylviacurruca infarmlandofWesternPoland.BirdStudy60:484‐ 490. Sæther,S.A.1994.DvergloCharadriusdubius.S.162i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Sætre,S.2005.SvartstrupeSaxicolatorquata– reetablertpåNordvestlandet.Rallus34:102‐109. Sørhuus,H.,Vang,M.&Østerås,T.R.1996. Båndkorsnebb:InvasjoniindrestrøkavTrøndelag våren1996.VårFuglefauna19:131‐133. Tamada,K.2006.Populationchangesofgrassland birdsovertenyearsinNakashibetsu,eastern Hokkaido.OrnithologicalScience5:127‐131. Taylor,B.&vanPerlo,B.1998.Rails:aguidetothe rails,crakes,gallinulesandcootsoftheworld.Pica Press,Sussex.600s. Thingstad,P.G.1995.Variationinasubalpine passerinebirdcommunityinthesurroundingsofan establishedhydroelectricreservoir.Faunanorvegica Ser.C,Cinclus18:63‐80. Thingstad,P.G.2007.Kunnskapsstatusfor«viktige» dyrearteriTrondheimkommune,vurderingavtrusler ogforslagtiltiltak.NTNUVitenskapsmuseetZoologisk Notat2007‐6.65s. Thollefsen,J.1994.NattergalLuscianalusciana.S.350 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Tiainen,J.,Kotchanov,S.K.&Estafiev,A.A.1997.Arctic WarblerPhylloscopusborealis.S.604i:Hagemeijer, E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.& A.D.Poyser,London. Tombre,I.M.,Høgda,K.A.,Madsen,J.,Griffin,L.R., Kuijken,E.,Shimmings,P.,Rees,E.&Verscheure,C. 2008.Theonsetofspringandtimingofmigrationin twoarctic‐nestinggoosepopulations:thepink‐footed 260|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 gooseAnserbrachyrhunchusandthebarnaclegoose Brantaleucopsis.JournalofAvianBiology39:691‐703. Tuite,C.H.,Owen,M.&Paynter,D.1983.Interactions betweenrecreationandwildfowlatLlangorseLake andTalybontReservoir,SouthWales.Wildfowl34:48‐ 63. Tysse,T.&Bergo,G.2011.Territoriellekongeørneri region1.AmbioMiljørådgivning,Sluttrapport.41s. Tvedt,K.,Paulsen,N.,Bugge,P.,Fredriksen,Å.S., Hommen,D.,Larsen,M.&Lervik,S.2006. Rehabiliteringavoljeskaddefugletteroljesøli Glomma,mars‐april2006.Rapport.34s. Tveit,B.O.2010.Engyllenhverdagshistorie:historien omNorgesførstehekkefunnavgulirisk.Vår Fuglefauna33:127‐129. Tømmeraas,P.J.1994.JaktfalkFalcorusticolus.S.134 i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,& Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk OrnitologiskForening,Klæbu.552s. Tømmervik,H.,Erikstad,L.,Bakkestuen,V.&Strann, K.‐B.2005.Motorisertferdseliutmark.S.59‐65i: Heggberget,T.M.&Jonsson,B.(red.). Landskapsøkologi:arealbrukoglandskapsanalyse. NINAsstrategiskeinstituttprogrammer2001‐2005. NINATemahefte32.100s. Valkama,J.,Vepsäläinen,V.&Lehikoinen,A.2011.The ThirdFinnishBreedingBirdAtlas.FinnishMuseumof NaturalHistoryandMinistryoftheEnvironment. Tilgjengeligfra:http://atlas3.lintuatlas.fi/english, nedlastet:15.04.2015. vandenBergh,L.1999.TundraBeanGooseAnser fabalisrossicus.S.38‐66i:Madsen,J.,Cracknell,G.& Fox,A.D.(red.).1999.Goosepopulationsofthe WesternPalearctic.Areviewofstatusanddistribution. WetlandsInternationalPublicationNo.48.Wetlands International,Wageningen,TheNetherlands& NationalEnvironmentalResearchInstitute,Rönde. vanderZande,A.N.,TerKeurs,J.&VanderWeijden, W.J.1980.Theimpactofroadsonthedensitiesof fourbirdspeciesinanopenfieldhabitat‐evidenceof alongdistanceeffect.BiologicalConservation18:299‐ 321. vanHeerden,J.1974.BotulismintheOrangeFree Stategoldfields.Ostrich45:182‐184. vanRoomen,M.,Hornman,N.,Flink.S.,Langendoen, T.,vanWinden,E.,Nagy,S.&vanTurnhout,C.2012. Flywaytrendsforwaterbirdspeciesimportantin lakesIJselmeerandMarkenmeer.Sovonrapport 2012/22.48s. Venås,M.2013.VåkeriTrøndelag.TrønderskNatur 40:4‐9. Vickery,J.A.,Ewing,S.R.,Smith,K.W.,Pain,D.J., Bairlein,F.,Škorpilova,J.,&Gregory,R.D.2014.The declineofAfro‐Palaearcticmigrantsandan assessmentofpotentialcauses.Ibis156:1‐22. Tøråsen,A.1993.Registreringavkornkråke1993. Kornkråka23:62. Tøråsen,A.2009.KornkråkapåHedmarken2009. Kornkråka39:57‐58. Tøråsen,A.2011.KornkråkapåHedemarken2011. Kornkråka41:85. Vie,G.E.,Spjøtvoll,Ø.,&Thingstad,P.G.1990. FaunistiskrapportfraNord‐Trøndelag1989. TrønderskNatur17:4‐13. Tøråsen,A.2013.KornkråkaiHedmark2013. Kornkråka43:83. Viker,M.1983.SkjeggmeisPanurusbiarmicus,enny artforNorge.VårFuglefauna6:241‐243. Ugelvik,M.&Håland,A.1987.Konsesjonsbetingende ornitologiskeundersøkelseriÅsebotnog Blådalenområdet,ModalsvassdragetiHordaland1986. ZoologiskMuseum,UniversitetetiBergen,Rapport: Ornitologinr.35. Viker,M.1994.TrelerkeLullulaarborea.S.314i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Ukkonen,M.&Väisänen,R.A.1997.RusticBunting Emberizarustica.S.754i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair, M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds: TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser, London. Ulfstrand,S.&Högstedt,G.1976.Hurmångafåglar häckariSverige?Anser15:1‐32. Vader,W.1994.StorjoStercorariusskua.S.228i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Viksne,J.&Bourne,W.R.P.1997.LittleGullLarus minutus.S.327i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.). TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London. vonEssen,L.1991.AnoteontheLesserWhite‐ frontedGooseAnsererythropusinSwedenandthe resultofare‐introductionscheme.Ardea79:305‐206. Väisänen,R.,Jarvinen,O.&Rauhala,P.1986.Howare extensive,human‐causedhabitatalternations expressedonthescaleoflocalbirdpopulationsin borealforests.OrnisScandinavica17:282‐292. 261|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Værnesbranden,P.I.2006.Lappfiskanda–enarti ekspansjon.VårFuglefauna29:72‐76. Værnesbranden,P.I.2009.Lappfiskandasforekomsti Vikna1996‐2009.UpublisertrapporttilNorsk Fuglevernfond,Trondheim. Værnesbranden,P.I.,Rudolfsen,G.,Stokke,B.G., Husby,M.&Størkersen,Ø.R.2001.FugleriNorge 1998.RapportfraNorskfauankomitéforfugler (NFKF).Fugleårene1997&1998.VårFuglefauna Supplement4:56‐79. Våge,H.2008.FugleriNordland2007.LRSK‐rapport. Havørna19:7‐33. Våge,H.2011.HekkendelomiLofoten.Havørna22:4‐ 6. Wernberg,T.2013.Sivhaukfunnethekkendei Hedmark.Tilgjengeligfra: www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/he dmark/nyheter,nedlastet:22.10.2013. Wernham,S.C.,Toms,M.P.,Marchant,J.H.,Clark,J.A., Siriwardena,G.M.&Baillie,S.R.(red.).2002.The MigrationAtlas:movementsofthebirdsofBritainand Ireland.T.&A.D.Poyser,London.900s. WetlandsInternational2014.WaterbirdPopulation Estimates.Tilgjengeligfra:wpe.wetlands.org, nedlastet:05.06.2014. Whitfield,D.P.&Madders,M.2006.Areviewofthe impactsofwindfarmsonhenharriersCircuscyaneus andanestimationofcollisionavoidancerates.Natural ResearchInformationNote1(revised).32s. WiktanderU.,NilssonI.N.,NilssonS.G.,OlssonO., PetterssonB.&StagenA.1992.Occurrenceofthe LesserSpottedWoodpeckerDendrocoposminorin relationtoareaofdeciduousforest.OrnisFennica69: 113‐118. Willgohs,J.F.1977.BirdsofPreyinNorway.S.143‐ 148i:Chancellor.R.D.(red.).WorldConferenceon BirdsofPrey,Vienna1‐3October1975.Reportof proceedings.InternationalCouncilforBird Preservation. Wold,M.,Ranke,P.S.,Røer,J.E.,Solvang,R.& Nicolaysen,H.I.2012.Bestandsovervåkingved Jomfruland‐ogListaFuglestasjoneri2011.NOF‐notat 2012‐17.44s. Wold,M.,Røer,J.E.,Kristiansen,V.,Nordsteien,O., Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Bestandsovervåkingved Jomfruland‐ogListafuglestasjoneri2012.NOF Rapport2‐2014.33s. Wold,M.,Heggøy,O.,Røer,J.E.,Nordsteien,O.,Aarvak, T.&Øien,I.J.2015.Bestandsovervåkingved Jomfruland‐ogListafuglestasjoneri2013.NOF Rapport3‐2015.37s. Wright,L.J.,Hoblyn,R.A.,Green,R.E.,Bowden,C.G.R., Mallord,J.W.,Sutherland,W.J.,&Dolman,P.M.2009. Importanceofclimaticandenvironmentalchangein thedemographyofamulti‐broodedpasserine,the WoodlarkLullulaarborea.JournalofAnimalEcology 78:1191‐1202. Wright,L.J.,Hoblyn,R.A.,Sutherland,W.J.,&Dolman, P.M.2007.ReproductivesuccessofWoodlarksLullula arboreaintraditionalandrecentlycolonizedhabitats. BirdStudy54:315‐323. Ytreberg,N.J.1972.Thestationarypasserinebird populationsinthebreedingseason,1968‐1970,in twomountainforesthabitatsonthewestcoastof southernNorway.NorwegianJournalofZoology20: 61‐89. Zöckler,C.2002.DecliningRuffPhilomachuspugnax populations:aresponsetoglobalwarming?Wader StudyGroupBulletin97:19‐29. Øien,I.J.1994a.SivhøneGallinulachloropus.S.160i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Øien,I.J.1994b.SothøneFulicaatra.S.162i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu.552s. Øien,I.J.2009.BrushaneerÅretsFugl2009: Fjellmyrenesfjærkledderiddereritrøbbel!Vår Fuglefauna32:6‐9. Winkler,H.,Christie,D.A.&Nurney,D.1995. Woodpeckers–aguidetothewoodpeckers,piculets andwrynecksoftheworld.PicaPress,Sussex.406s. Winnem,A.,Pedersen,J.R.,Folkestad,A.O.&Torheim, K.2009.Innfangingogrehabiliteringavoljeskadde sjøfugleretter«FullCity»‐forliset.NOFRapport8‐ 2009.19s. Winnem,A.,Myklebust,M.,Sæter,E.,&Solbakken,K. Aa.2013.FugleriSør‐Trøndelag2011.Trøndersk Natur40:10‐39. Øien,I.J.1994c.HortulanEmberizahortulana.S.498i: Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland, S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk Forening,Klæbu. Øien,I.J.2011.PolarjoenhekkerpåVarangerhalvøyai Finnmark.VårFuglefauna34:126‐129. Øien,I.J.&Aarvak,T.1993.StatusfordverggåsAnser erythropusiFennoskandia.Enoversiktover Dverggåsprosjektetsvirksomhet1987‐1992.Rapport nr.52fraDverggåsprosjektet.47s. 262|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Øien,I.J.&Aarvak,T.2009.TheeffectofRedFox cullinginthecorebreedingareaforFennoscandian LesserWhite‐frontedGeesein2008.In:Tolvanen,P., Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(eds):Conservationof LesserWhite‐frontedGooseontheEuropean migrationroute.FinalreportoftheEULIFE‐Nature project2005‐2009.–WWF‐FinlandReport27&NOF RapportserieReportNo1‐2009:81‐83. Øien,I.J.&Aarvak,T.2010.Brushanenforsvinner– resultaterfralandsdekkendekartleggingogstatusfor arteniNorge.VårFuglefauna33:162‐173. Øien,I.J.&Aarvak,T.2012.Dverggåsapårettvei.Vår Fuglefauna35:122‐125. Øien,I.J.&Aarvak,T.2013.Overvåkingogkartlegging avtrekkruterhossædgåsi2012.NOF‐notat2013‐4.7 s. Øien,I.J.&Øyan,H.S.1987.Hekkefunnavdvergspurvi Porsangeri1986.VårFuglefauna10:162. Øien,I.J.,Aarvak,T.,&Reinsborg,T.2008. HorndykkereniNorge‐truetartpåframmarsj?Vår Fuglefauna31:21‐27. Øien,I.J.,Aarvak,T.&Espelien,A.2013.Population size,trend,distribution,threats,hunting, management,conservationstatusandpossibleactions inNorway.PresentasjontilInternationalAEWASingle SpeciesActionPlanningWorkshopforthe managementofTaigaBeanGooseAnserf.fabalis. Tuusula,Finland,12‐14November2013. Øien,I.J.,Aarvak,T.&Reinsborg,T.2008a. HorndykkereniNorge–truetartpåframmarsj?Vår Fuglefauna31:20‐27. Østby,E.2006.SivhønasforekomstiHedmark. Kornkråka36:62‐64. ØstensjøvannetsVenner2013.Hekkebestandenav hettemåkertredoblet.Tilgjengeligfra: http://www.ostensjovannet.no/,nedlastet: 17.12.2013 Østnes,J.E.1999.Betydningenavsurnedbørog kalkingforvanntilknyttedefuglerpåSørlandet: AllforskUtredningforDN1999.57. Øien,I.J.,Heggøy,O.,Shimmings,P.,Aarvak,T., Jacobsen,K.‐O.,Oddane,B.,Ranke,P.S.&Steen,O.F. 2014.StatusforhubroiNorge.NOF‐rapport2014‐8. 71s. Øien,I.J.,Jakobsen,K.‐O.,Oddane,B.&Steen,O.F. 2008b.Hubroensår!VårFuglefauna31:6‐9. Øien,I.J.,Aarvak,T.,Ekker,M.&Tolvanen,P.2009. MappingofmigrationroutesoftheFennoscandian LesserWhote‐frontedGoosebreedingpopulation withprofoundimplicationsforconservation priorities.S.12‐18i:Tolvanen,P.,Øien,I.J.& Ruokolainen,K.(red.).ConservationoftheLesser White‐frontedGooseontheEuropeanmigrationroute. FinalreportoftheEULife‐Natureproject2005‐2009. WWFFinlandReport27&NOFRapportserieReport No.1‐2009.93s. Øien,I.J.,Steen,O.F.,Jacobsen,K.‐O.&Oddane,B. 2009.HubroeniNorge:resultaterfranasjonal kartleggingi2008.VårFuglefauna32:150‐156. Østnes,J.E.&Kroglund,R.T.2015.Kartleggingav hekkelokaliteterforfjellmyrløper(Calidrisfalcinellus) iNord‐Trøndelagmedhovedvektpåverneområder. HøgskoleniNord‐Trøndelag,Utredningnr.169.17s. Østnes,J.E.,Kroglund,R.T.,Østerås,T.R.&Myhre,T. 2013.Hekkebestandenavlappfiskand(Mergus albellus)iVikna,Nord‐Trøndelag.HøgskoleniNord‐ Trøndelag,Utredningnr.144.18s. Østnes,J.E.,Kroglund,R.T.&Kålås,J.A.2014.Asurvey andGIS‐basedestimateofthebreedingpopulationof GreatSnipeGallinagomediainCentralNorway.Bird Study61:386‐393. 263|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 8. VEDLEGG Bestandsestimaterfornorskehekkefugler. Art Sangsvane Knoppsvane Sædgåsu.a.fabalis Sædgåsu.a.rossicus Kortnebbgås Dverggås Grågås Kanadagås Hvitkinngås Ringgås Gravand Brunnakke Snadderand Krikkand Stokkand Stjertand Skjeand Knekkand Taffeland Toppand Bergand Ærfugl Praktærfugl Havelle Svartand Sjøorre Kvinand Lappfiskand Siland Laksand Jerpe Lirype Fjellrype Orrfugl Storfugl Vaktel Smålom Storlom Islom Dvergdykker Toppdykker Gråstrupedykker Horndykker Svarthalsdykker Havhest Havsvale Stormsvale Havsule Storskarv Toppskarv Gråhegre Trend positiv positiv stabil positiv positiv positiv positiv usikker positiv usikker usikker usikker positiv usikker positiv usikker usikker usikker fluktuerende usikker negativ negativ stabil negativ negativ negativ usikker positiv usikker usikker fluktuerende negativ negativ negativ usikker fluktuerende usikker stabil stabil positiv stabil positiv negativ positiv negativ usikker usikker positiv stabil stabil stabil Norge Minbestand Maks bestand 350 600 480 725 30 60 207 415 1 2 20 25 18000 21000 2000 4000 600 700 1000 1000 1600 3200 5000 15000 12 51 20000 30000 43000 75250 215 550 20 100 10 20 0 15 6500 9000 150 320 87000 87000 0 5 3000 7000 635 1250 400 650 15000 20000 35 65 10000 30000 3500 5000 12000 40000 150000 250000 100000 200000 50000 100000 40000 50000 50 300 2000 5000 1250 2500 0 3 24 42 220 380 1 3 650 750 0 2 500 1000 10000 10000 500 1000 5700 5700 16500 21000 28000 28000 5000 10000 264|S i d e SvalbardogJanMayen Minbestand Maksbestand 7000 14000 12000 15500 17000 27500 500 500 500 1000 5000 10000 1000 1000 1000000 1000000 1 10 2500 2500 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Vepsevåk Havørn Sivhauk Myrhauk Hønsehauk Spurvehauk Musvåk Fjellvåk Kongeørn Fiskeørn Tårnfalk Dvergfalk Lerkefalk Jaktfalk Vandrefalk Vannrikse Myrrikse Åkerrikse Sivhøne Sothøne Trane Tjeld Avosett Dverglo Sandlo Boltit Heilo Vipe Polarsnipe Sandløper Dvergsnipe Temmincksnipe Fjæreplytt Myrsnipe Fjellmyrløper Brushane Kvartbekkasin Enkeltbekkasin Dobbeltbekkasin Rugde Svarthalespoveu.a.limosa Svarthalespoveu.a.islandica Lappspove Småspove Storspove Strandsnipe Skogsnipe Grønnstilk Sotsnipe Gluttsnipe Rødstilk Steinvender Svømmesnipe Polarsvømmesnipe Polarjo Tyvjo Fjelljo Storjo usikker positiv positiv fluktuerende negativ usikker usikker fluktuerende stabil positiv usikker usikker usikker stabil positiv stabil usikker stabil stabil stabil positiv stabil utdødd stabil positiv stabil stabil negativ usikker usikker fluktuerende usikker usikker usikker usikker negativ usikker negativ negativ usikker negativ usikker usikker negativ negativ stabil usikker usikker usikker usikker negativ usikker usikker usikker fluktuerende usikker usikker positiv 500 2800 24 25 1384 3000 1000 2000 1207 400 3000 2000 145 316 715 70 25 50 110 270 1500 50000 0 150 10000 4000 150000 7500 10 50 200 1700 1050 25000 1650 1030 500 50000 5000 50000 13 42 1750 2000 2000 100000 6000 20000 6000 7300 25000 10000 5000 200 0 5000 3000 110 265|S i d e 1000 4200 44 140 1856 6000 2000 5000 1537 600 10000 5000 230 518 1035 170 30 125 215 475 2500 100000 0 275 15000 6750 300000 10000 10 100 1000 5000 4250 45000 1800 1710 1000 75000 15000 75000 30 53 2500 10000 3000 150000 12000 35000 8650 16000 35000 20000 10000 1000 10 10000 7000 110 300 20 10 50 6000 300 250 10 200 1000 15 1050 400 20 10 100 10000 300 500 100 1000 1000 30 1050 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Hettemåke Fiskemåke Sildemåkeu.a.fuscus Sildemåkeu.a.intermedius Gråmåke Polarmåke Svartbak Krykkje Ismåke Sabinemåke Dvergmåke Splitterne Makrellterne Rødnebbterne Dvergterne Lomvi Polarlomvi Alke Teist Alkekonge Lunde Bydue Skogdue Ringdue Tyrkerdue Gjøk Hubro Snøugle Haukugle Spurveugle Kattugle Slagugle Lappugle Hornugle Jordugle Perleugle Nattravn Tårnseiler Isfugl Vendehals Gråspett Grønnspett Svartspett Flaggspett Hvitryggspett Dvergspett Tretåspett Trelerke Sanglerke Fjellerke Sandsvale Låvesvale Taksvale Trepiplerke Heipiplerke Lappiplerke Skjærpiplerke Gulerle negativ negativ negativ negativ negativ negativ stabil negativ usikker usikker positiv utdødd negativ stabil utdødd positiv negativ negativ negativ usikker negativ usikker usikker stabil usikker negativ negativ fluktuerende fluktuerende usikker stabil positiv positiv fluktuerende fluktuerende usikker usikker stabil usikker usikker usikker usikker usikker stabil usikker stabil usikker positiv negativ stabil negativ stabil negativ negativ negativ usikker usikker usikker 6750 90000 2000 26000 72000 8000 125000 2000 26000 72000 43000 87000 43000 87000 80 0 11000 29000 0 30000 100 55000 35000 1000000 1465000 10000 500 350000 550 5000 451 0 1000 5000 2500 15 70 1500 1000 2000 715 35000 0 1500 1500 3000 2000 10000 1100 2300 2150 110 100000 1000 10000 30000 30000 1000000 3500000 7000 100000 75000 160 0 11000 29000 0 30000 100 55000 35000 1000000 1465000 30000 1000 700000 1200 15000 681 100 10000 10000 6000 20 70 8000 5000 15000 1225 75000 5 3000 3000 6500 4000 35000 1940 5500 4700 240 300000 1500 15000 50000 50000 1700000 4000000 15000 200000 150000 266|S i d e 55 55 5 4200 140 255000 1000 1 10000 133000 725000 220 21000 1000000 15000 55 55 5 4200 300 255000 2000 50 10000 133000 725000 220 21000 1000000 15000 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Vintererle Linerle Sidensvans Fossekall Gjerdesmett Jernspurv Rødstrupe Nattergal Blåstrupe Blåstjert Svartrødstjert Rødstjert Buskskvett Svartstrupe Steinskvett Ringtrost Svarttrost Gråtrost Måltrost Rødvingetrost Duetrost Gresshoppesanger Gulsanger Sivsanger Busksanger Myrsanger Rørsanger Hauksanger Møller Tornsanger Hagesanger Munk Lappsanger Bøksanger Gransanger Løvsanger Fuglekonge Gråfluesnapper Dvergfluesnapper Svarthvitfluesnapper Skjeggmeis Stjertmeis Løvmeis Granmeis Lappmeis Toppmeis Svartmeis Blåmeis Kjøttmeis Spettmeis Trekryper Pirol Tornskate Varsler Nøtteskrike Lavskrike Skjære Nøttekråke positiv stabil fluktuerende usikker fluktuerende stabil negativ usikker negativ positiv stabil stabil negativ fluktuerende negativ usikker stabil negativ positiv stabil positiv usikker usikker usikker positiv positiv usikker negativ usikker positiv stabil positiv usikker usikker positiv negativ stabil stabil stabil negativ fluktuerende fluktuerende usikker stabil usikker negativ usikker stabil stabil usikker usikker utdødd usikker usikker usikker usikker stabil positiv 1500 400000 100 10000 350000 180000 500000 500 250000 0 10 175000 80000 7 200000 10000 250000 350000 1000000 1000000 10000 200 20000 10000 1 1000 1600 0 22000 75000 380000 630000 15 2000 250000 4500000 950000 350000 1 630000 6 24000 15000 500000 2000 120000 50000 200000 1000000 64000 100000 0 3700 1000 45000 2500 100000 800 267|S i d e 2500 600000 2000 40000 700000 400000 1000000 1000 500000 5 30 375000 150000 14 500000 50000 600000 900000 1500000 2500000 20000 250 100000 30000 10 2000 2400 5 40000 125000 890000 1120000 100 20000 500000 11000000 1600000 600000 5 1350000 16 40000 75000 800000 2000 145000 225000 350000 2400000 145000 270000 0 4700 5000 170000 10000 200000 2000 20 20 NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015 Kaie Kornkråke Kråke Ravn Stær Gråspurv Pilfink Bokfink Bjørkefink Gulirisk Grønnfink Stillits Grønnsisik Tornirisk Bergirisk Gråsisik Brunsisik Polarsisik Båndkorsnebb Grankorsnebb Furukorsnebb Rosenfink Konglebit Dompap Kjernebiter Lappspurv Snøspurv Gulspurv Hortulan Vierspurv Dvergspurv Sivspurv Kornspurv usikker negativ stabil stabil stabil usikker usikker stabil negativ usikker negativ positiv negativ usikker usikker negativ usikker fluktuerende fluktuerende fluktuerende fluktuerende negativ fluktuerende stabil positiv negativ usikker negativ negativ negativ stabil negativ usikker 5000 267 150000 20000 100000 130000 60000 2000000 1500000 0 135000 5000 150000 10000 10000 900000 6250 294 300000 80000 200000 260000 120000 4000000 2500000 1 400000 9000 500000 20000 25000 1750000 1500 0 15000 2500 500 500 70000 2500 100000 20000 100000 10 3 15 200000 0 3000 100 150000 25000 1250 1000 165000 10000 225000 160000 200000 20 4 50 500000 2 268|S i d e 10000 10000