Her kan du lese rapporten

Transcription

Rapport 2-2015
Bestandsestimater for
norske hekkefugler
Norsk ornitologisk forening
Paul Shimmings & Ingar Jostein Øien
Bestandsestimater for norske hekkefugler PaulShimmings&IngarJosteinØien
NorskOrnitologiskForening2015
©NorskOrnitologiskForening(NOF)
E‐post:[email protected]
Publikasjonstype:Digitaltdokument(PDF)+100trykteeks.november2015
Forside:Lundebestandenhargåttkraftigtilbakedesistetiårene.I2015erbestandenlangsnorskekystenestimerttil
1465000par.Foto:TomasAarvak
Anbefaltreferanse:Shimmings,P.&Øien,I.J.2015.Bestandsestimaterfornorskehekkefugler.NOF‐rapport2015‐2.
268s.
StrektegningeravTrondHaugskott.
ISSN:0805‐4932
ISBN:978‐82‐78‐52126‐7
NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
SAMMENDRAG
Dennerapportenerenoppsummeringavkunnskapom
bestandsstørrelsentilsamtligehekkefugleriNorge,
SvalbardogJanMayen.Tilsammenhekkerdet255
fuglearterinnenfordetteområdet.Rapporteninne‐
holderinformasjonomhvilkenmetodikksomer
benyttettilåberegnebestandsstørrelsene.Itillegg
presenterestidligerepubliserteestimater.Derdethar
værtmuligharviogsåkommentertomvariasjon
mellomnåværendeogtidligereestimatergjenspeiler
reelleendringeribestandsstørrelser,elleromdette
skyldesbrukavannenmetodikkenntidligere.
tydeligetilbakegangeribestandenehosflerearter
tilknyttetkulturlandskapet,blantannetvipeogstor‐
spove.Trearter(hauksanger,hortulanogvierspurv)ser
uttilåkunneforsvinnesomhekkefugleriløpetavden
kommendetiårsperioden.
For88avartene(34%)somhekkeriNorgeer
bestandsutviklingenikkekjentellerusikker.Detfinnes
trenddataforflereavdisseartene,mendataeneerikke
entydigenoktilåkunnesinoesikkertombestands‐
utviklingen.Flereavfuglearteneerogsådårligkartlagt,
elleromfattesikkeavpågåendeovervåkingsprogram
somf.eks.TOV‐Eog3Q.
Tilsammenhekkerdetmellom29og55millionerpar
fugleriNorge,ogitilleggover3millionerparfuglerpå
SvalbardogJanMayen.Artsmangfoldeterstørstpå
fastlands‐Norge,ogdeflesteartersomhekkerpå
SvalbardogJanMayenersjøfugler,selvomdetogså
forekommernoenfåterrestriskefuglearterpå
øygruppen.
For20(8%)artererdetstoresvingningeriantall
hekkendeparilandet.Flereavdissefugleartererfrø‐
spisende,menendelerogsåsmågnagerspesialister.
Fellesfordissearteneeratbestandenegenereltsvinger
itaktmedtilgangenpåmat.
Iløpetavdesiste10‐20åreneharfirefuglearterfor‐
svunnetsomhekkefuglerfranorskfauna–avosett,
splitterne,dvergterneogpirol.Ingenavdisseartenehar
noengangfåttskikkeligfotfestehertillands,ogNorge
eriutkantenavderesnormaleutbredelsesområde.
Kornspurvharhattenlitenhekkebestandhososs,men
statusfornåværendehekkebestanderusikker.
Bestandsutviklingenfordensistetiårsperioden(2005‐
2014)forhverarterpresentertirapporten.Totaltsett
hardetværtenøkningibestandenehos37arter(15
%),hvoravfireernyehekkefugleriperioden(polarjo,
blåstjert,busksangeroggulirisk).For48arter(19%)
kanbestandsutviklingenkarakteriseressomstabil,og
trenddataviserhverkennedgangelleroppgangi
hekkebestandenene.
Fordearterdervihartilstrekkeligmedinformasjontil
åkunnesinoeombestandsutviklingen,erdennei
hovedtrekkisamsvarmedbestandsutviklingenfordisse
arteneivårenaboland.Noenunntakfinnes,ogdisseer
nærmereomtaltiartsgjennomgangen.
For57fuglearter(22%)erbestandeneitilbakegang,og
fornoenerdennenedgangenbetydelig.Spesieltfor
enkeltevadefuglarterogflereavsjøfuglarteneer
situasjonenbekymringsfull.Deterogsådokumentert
SUMMARY
Thisreportsummarisescurrentinformationonall
breedingbirdspeciesinNorway,SvalbardandJan
Mayen.Atotalof255birdspeciescurrentlybreedin
thisarea.Thereportdetailsmethodologyusedin
estimatingthesizeofeachpopulation.Inaddition
previouslypublishedestimatesarealsopresented.
Wherepossible,noteismadeastowhetherany
populationchangessincepreviousestimates
representgenuinechangesinpopulationsizeor
whethersuchchangesaretheresultofuseofdifferent
methodology.
Atotalofaround29to55millionpairsofbirdsbreed
inNorway,withanadditionalover3millionpairson
SvalbardandJanMayen.Speciesdiversityishighest
onmainlandNorwayandadjacentislands.Mostofthe
breedingbirdsonSvalbardandJanMayenare
seabirds,althoughtherearealsoafewterrestrial
species.
WarblerSylvianisoria,OrtolanBuntingEmberiza
hortulanaandRusticBuntingEmberizarustica)are
likelytodisappearfromthecountry’sbreeding
avifaunawithinthecomingdecade.
For88species(34%)breedingontheNorwegian
mainlandandadjacentislandspopulationtrendsare
eitherunknownorunclear.Eventhoughtrenddatais
availableformanyofthesespecies,thedataisnot
clearenoughtoreachanyconclusionregarding
populationtrend.Manybirdsspeciesareinsufficiently
surveyed,orarenotcoveredbythecurrent
standardizedmonitoringprogrammes.
Therearehugevariationsintheminimumand
maximumnumbersfor15species.Manyoftheseare
seedspecialists,andothersspecializemainlyon
rodentprey.Theseareallspecieswhosenumbers
varyannuallyinconjunctionwithfoodavailability.
Populationdevelopmentduringtheten‐yearperiod
2005‐2014ispresentedforeachspecies.Intotal37
species(15%)haveexperiencedapopulation
increaseduringthisperiod,ofwhichfourspeciesare
newasbreedingbirdsinthisperiod(PomarineSkua
Stercorariuspomarinus,Red‐flankedBluetailTarsiger
cyanurus,Blyth’sReedWarblerAcrocephalus
dumetorumandEuropeanSerinSerinusserinus).In
thecaseofafurther48species(19%),trenddata
doesnotshoweitheranincreasenordecreasein
breedingnumbers,andtheseareregardedasstable.
Fourspecieshavedisappearedfromthebreeding
avifaunaduringthelastcoupleofdecades.Theseare
PiedAvocetRecurvirostraavosetta,SandwichTern
Thalasseussandvicensis,LittleTernSternulaalbifrons
andEuasianGoldenOrioleOriolusoriolus.Neitherof
thesespecieshadagoodfootholdinNorway,whichis
ontheperipheryofthesespecies’normalbreeding
distribution.CornBuntingEmberizacalandrahasalso
beenproventobreedonanumberofoccasions,
althoughthecurrentbreedingstatusisatpresent
uncertain.
Populationsofatleast57species(22%)arein
decline,andforsomespeciesthedeclineissignificant.
Thesituationforcertainwadersandseveralseabirds
isratherworrying.Seriouspopulationdeclinesare
documentedformanyspeciesbreedingintraditional
rurallandscapehabitats,suchasthecaseforNorthern
LapwingandEurasianCurlew.Threespecies(Barred
Forthosespecieswherewehavegoodinformation,
thepopulationdevelopmentinNorwayismoreorless
inlinewithneighbouringcountries(Swedenand
Finland).Therearehoweversomeexceptions,and
thesearediscussedmorefullyunderthespecies’
texts.
4|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Innhold
SAMMENDRAG .............................................................................................................................................. 3 SUMMARY .................................................................................................................................................... 4 1. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 13 1.1 METODER I ARBEIDET ................................................................................................................................... 13 2. OVERVÅKING OG RINGMERKING ....................................................................................................... 14 3. OPPSUMMERING AV RESULTATER ..................................................................................................... 14 4. TRUSLER ............................................................................................................................................ 17 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 4.5. 4.6. 4.7. 4.8. 4.9. 4.10. 4.11. 4.12. 4.13. 4.14. 5. FAUNAKRIMINALITET .................................................................................................................................... 17 KOLLISJONER OG ELEKTROKUSJON – VINDMØLLER OG KRAFTLEDNINGER ................................................................. 17 FORURENSNING ........................................................................................................................................... 17 SYKDOMMER/PARASITTER ............................................................................................................................. 17 BIFANGST I FISKERIENE .................................................................................................................................. 17 OVERBESKATNING/JAKT ................................................................................................................................ 18 MENNESKELIGE FORSTYRRELSE ....................................................................................................................... 18 HABITATENDRINGER ..................................................................................................................................... 18 KLIMAENDRINGER ........................................................................................................................................ 18 PREDASJON ............................................................................................................................................. 18 NÆRINGSKONKURRANSE ............................................................................................................................ 19 NÆRINGSSVIKT ........................................................................................................................................ 19 GENFORURENSNING/HYBRIDISERING ............................................................................................................ 19 FORTRENGING PGA. INTRODUSERTE ARTER .................................................................................................... 19 ARTSOMTALER .................................................................................................................................. 20 Sangsvane ........................................................................................................................................................ 21 Knoppsvane ...................................................................................................................................................... 23 Sædgås ............................................................................................................................................................. 25 Kortnebbgås ..................................................................................................................................................... 27 Dverggås .......................................................................................................................................................... 27 Grågås ............................................................................................................................................................. 30 Kanadagås ....................................................................................................................................................... 30 Hvitkinngås ..................................................................................................................................................... 31 Ringgås ............................................................................................................................................................ 31 Gravand .......................................................................................................................................................... 31 Brunnakke ....................................................................................................................................................... 32 Snadderand...................................................................................................................................................... 33 Krikkand ......................................................................................................................................................... 34 Stokkand ......................................................................................................................................................... 34 Stjertand .......................................................................................................................................................... 35 Skjeand ............................................................................................................................................................ 37 Knekkand ........................................................................................................................................................ 39 Taffeland ......................................................................................................................................................... 41 Toppand .......................................................................................................................................................... 41 Bergand ........................................................................................................................................................... 41 5|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Ærfugl ............................................................................................................................................................. 43 Praktærfugl ...................................................................................................................................................... 44 Havelle ............................................................................................................................................................ 44 Svartand .......................................................................................................................................................... 45 Sjøorre ............................................................................................................................................................. 47 Kvinand .......................................................................................................................................................... 49 Lappfiskand ..................................................................................................................................................... 49 Siland .............................................................................................................................................................. 50 Laksand ........................................................................................................................................................... 51 Jerpe ................................................................................................................................................................ 51 Lirype .............................................................................................................................................................. 52 Fjellrype ........................................................................................................................................................... 52 Orrfugl ............................................................................................................................................................ 53 Storfugl ............................................................................................................................................................ 53 Vaktel .............................................................................................................................................................. 54 Smålom ........................................................................................................................................................... 55 Storlom ............................................................................................................................................................ 55 Islom ............................................................................................................................................................... 57 Dvergdykker ..................................................................................................................................................... 58 Toppdykker ...................................................................................................................................................... 59 Gråstrupedykker ............................................................................................................................................... 61 Horndykker ...................................................................................................................................................... 61 Svarthalsdykker ................................................................................................................................................ 62 Havhest ........................................................................................................................................................... 62 Havsvale .......................................................................................................................................................... 62 Stormsvale ........................................................................................................................................................ 63 Havsule ........................................................................................................................................................... 63 Storskarv .......................................................................................................................................................... 63 Toppskarv ........................................................................................................................................................ 63 Gråhegre .......................................................................................................................................................... 64 Vepsevåk .......................................................................................................................................................... 64 Havørn ............................................................................................................................................................ 65 Sivhauk ........................................................................................................................................................... 67 Myrhauk .......................................................................................................................................................... 69 Hønsehauk ....................................................................................................................................................... 71 Spurvehauk ...................................................................................................................................................... 73 Musvåk ............................................................................................................................................................ 73 Fjellvåk ............................................................................................................................................................ 74 Kongeørn ......................................................................................................................................................... 75 Fiskeørn ........................................................................................................................................................... 75 Tårnfalk .......................................................................................................................................................... 78 Dvergfalk ......................................................................................................................................................... 78 Lerkefalk .......................................................................................................................................................... 78 Jaktfalk ............................................................................................................................................................ 80 Vandrefalk ....................................................................................................................................................... 82 Vannrikse ........................................................................................................................................................ 84 Myrrikse .......................................................................................................................................................... 87 6|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Åkerrikse .......................................................................................................................................................... 89 Sivhøne ............................................................................................................................................................ 90 Sothøne ............................................................................................................................................................ 93 Trane .............................................................................................................................................................. 94 Tjeld ............................................................................................................................................................... 95 Avosett ............................................................................................................................................................. 96 Dverglo ............................................................................................................................................................ 96 Sandlo ............................................................................................................................................................. 98 Boltit ............................................................................................................................................................... 99 Heilo ............................................................................................................................................................. 100 Vipe ............................................................................................................................................................... 100 Polarsnipe ...................................................................................................................................................... 102 Sandløper ....................................................................................................................................................... 102 Dvergsnipe ..................................................................................................................................................... 102 Temmincksnipe .............................................................................................................................................. 103 Fjæreplytt ....................................................................................................................................................... 103 Myrsnipe ........................................................................................................................................................ 104 Fjellmyrløper .................................................................................................................................................. 105 Brushane ........................................................................................................................................................ 107 Kvartbekkasin ................................................................................................................................................ 110 Enkeltbekkasin ............................................................................................................................................... 110 Dobbeltbekkasin ............................................................................................................................................. 110 Rugde ............................................................................................................................................................ 111 Svarthalespove ................................................................................................................................................ 111 Lappspove ...................................................................................................................................................... 113 Småspove ....................................................................................................................................................... 113 Storspove ........................................................................................................................................................ 115 Strandsnipe .................................................................................................................................................... 115 Skogsnipe ....................................................................................................................................................... 116 Grønnstilk ..................................................................................................................................................... 116 Sotsnipe ......................................................................................................................................................... 118 Gluttsnipe ...................................................................................................................................................... 118 Rødstilk ......................................................................................................................................................... 119 Steinvender .................................................................................................................................................... 119 Svømmesnipe .................................................................................................................................................. 120 Polarsvømmesnipe ........................................................................................................................................... 121 Polarjo ........................................................................................................................................................... 121 Tyvjo ............................................................................................................................................................. 121 Fjelljo ............................................................................................................................................................ 122 Storjo ............................................................................................................................................................. 123 Hettemåke ..................................................................................................................................................... 123 Fiskemåke ...................................................................................................................................................... 125 Sildemåke ...................................................................................................................................................... 126 Gråmåke ........................................................................................................................................................ 127 Polarmåke ...................................................................................................................................................... 128 Svartbak ........................................................................................................................................................ 128 Krykkje .......................................................................................................................................................... 129 7|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Ismåke ........................................................................................................................................................... 129 Sabinemåke.................................................................................................................................................... 129 Dvergmåke ..................................................................................................................................................... 129 Splitterne ....................................................................................................................................................... 131 Makrellterne .................................................................................................................................................. 132 Rødnebbterne ................................................................................................................................................. 132 Dvergterne ..................................................................................................................................................... 133 Lomvi ............................................................................................................................................................ 133 Polarlomvi ..................................................................................................................................................... 134 Alke ............................................................................................................................................................... 134 Teist .............................................................................................................................................................. 135 Alkekonge ...................................................................................................................................................... 136 Lunde ............................................................................................................................................................ 136 Bydue ............................................................................................................................................................ 137 Skogdue ......................................................................................................................................................... 137 Ringdue ......................................................................................................................................................... 137 Tyrkerdue ...................................................................................................................................................... 137 Gjøk .............................................................................................................................................................. 140 Hubro ........................................................................................................................................................... 140 Snøugle .......................................................................................................................................................... 143 Haukugle ....................................................................................................................................................... 145 Spurveugle ..................................................................................................................................................... 145 Kattugle ......................................................................................................................................................... 145 Slagugle ......................................................................................................................................................... 146 Lappugle ........................................................................................................................................................ 147 Hornugle ....................................................................................................................................................... 148 Jordugle ......................................................................................................................................................... 149 Perleugle ........................................................................................................................................................ 149 Nattravn........................................................................................................................................................ 149 Tårnseiler ...................................................................................................................................................... 151 Isfugl ............................................................................................................................................................. 152 Vendehals....................................................................................................................................................... 152 Gråspett ......................................................................................................................................................... 154 Grønnspett ..................................................................................................................................................... 155 Svartspett ....................................................................................................................................................... 157 Flaggspett ....................................................................................................................................................... 158 Hvitryggspett .................................................................................................................................................. 159 Dvergspett ...................................................................................................................................................... 161 Tretåspett ....................................................................................................................................................... 163 Trelerke ......................................................................................................................................................... 164 Sanglerke ....................................................................................................................................................... 167 Fjellerke ......................................................................................................................................................... 167 Sandsvale ....................................................................................................................................................... 167 Låvesvale ....................................................................................................................................................... 168 Taksvale ........................................................................................................................................................ 168 Trepiplerke .................................................................................................................................................... 169 Heipiplerke .................................................................................................................................................... 169 8|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Lappiplerke .................................................................................................................................................... 170 Skjærpiplerke .................................................................................................................................................. 170 Gulerle .......................................................................................................................................................... 170 Vintererle ....................................................................................................................................................... 171 Linerle ........................................................................................................................................................... 174 Sidensvans...................................................................................................................................................... 174 Fossekall ......................................................................................................................................................... 175 Gjerdesmett .................................................................................................................................................... 175 Jernspurv ....................................................................................................................................................... 176 Rødstrupe ....................................................................................................................................................... 176 Nattergal ....................................................................................................................................................... 177 Blåstrupe ........................................................................................................................................................ 180 Blåstjert ......................................................................................................................................................... 180 Svartrødstjert .................................................................................................................................................. 180 Rødstjert ........................................................................................................................................................ 182 Buskskvett ...................................................................................................................................................... 182 Svartstrupe ..................................................................................................................................................... 183 Steinskvett ...................................................................................................................................................... 184 Ringtrost ........................................................................................................................................................ 185 Svarttrost ....................................................................................................................................................... 185 Gråtrost ......................................................................................................................................................... 185 Måltrost ......................................................................................................................................................... 186 Rødvingetrost .................................................................................................................................................. 186 Duetrost ......................................................................................................................................................... 186 Gresshoppesanger ............................................................................................................................................ 186 Gulsanger ...................................................................................................................................................... 188 Sivsanger ........................................................................................................................................................ 188 Busksanger ..................................................................................................................................................... 189 Myrsanger ...................................................................................................................................................... 189 Rørsanger ....................................................................................................................................................... 191 Hauksanger .................................................................................................................................................... 191 Møller ........................................................................................................................................................... 193 Tornsanger ..................................................................................................................................................... 193 Hagesanger ..................................................................................................................................................... 194 Munk ............................................................................................................................................................ 194 Lappsanger ..................................................................................................................................................... 194 Bøksanger ....................................................................................................................................................... 195 Gransanger .................................................................................................................................................... 196 Løvsanger ....................................................................................................................................................... 196 Fuglekonge ..................................................................................................................................................... 196 Gråfluesnapper ............................................................................................................................................... 196 Dvergfluesnapper ............................................................................................................................................ 197 Svarthvit fluesnapper ...................................................................................................................................... 197 Skjeggmeis ...................................................................................................................................................... 198 Stjertmeis ....................................................................................................................................................... 199 Løvmeis ......................................................................................................................................................... 199 Granmeis ....................................................................................................................................................... 200 9|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
Lappmeis ....................................................................................................................................................... 201 Toppmeis ....................................................................................................................................................... 201 Svartmeis ....................................................................................................................................................... 202 Blåmeis .......................................................................................................................................................... 202 Kjøttmeis ....................................................................................................................................................... 203 Spettmeis ........................................................................................................................................................ 204 Trekryper ....................................................................................................................................................... 204 Pirol .............................................................................................................................................................. 205 Tornskate ....................................................................................................................................................... 205 Varsler ........................................................................................................................................................... 207 Nøtteskrike ..................................................................................................................................................... 209 Lavskrike ....................................................................................................................................................... 209 Skjære ............................................................................................................................................................ 210 Nøttekråke ..................................................................................................................................................... 210 Kaie ............................................................................................................................................................... 213 Kornkråke ...................................................................................................................................................... 213 Kråke............................................................................................................................................................. 215 Ravn .............................................................................................................................................................. 216 Stær ............................................................................................................................................................... 216 Gråspurv........................................................................................................................................................ 216 Pilfink ........................................................................................................................................................... 216 Bokfink .......................................................................................................................................................... 218 Bjørkefink ...................................................................................................................................................... 218 Gulirisk ......................................................................................................................................................... 219 Grønnfink ...................................................................................................................................................... 219 Stillits ............................................................................................................................................................ 219 Grønnsisik ..................................................................................................................................................... 220 Tornirisk ....................................................................................................................................................... 220 Bergirisk ........................................................................................................................................................ 221 Gråsisik ......................................................................................................................................................... 222 Brunsisik ........................................................................................................................................................ 223 Polarsisik ....................................................................................................................................................... 223 Båndkorsnebb ................................................................................................................................................ 224 Grankorsnebb................................................................................................................................................. 225 Furukorsnebb ................................................................................................................................................. 226 Rosenfink ....................................................................................................................................................... 226 Konglebit ....................................................................................................................................................... 229 Dompap ........................................................................................................................................................ 230 Kjernebiter ..................................................................................................................................................... 231 Lappspurv ...................................................................................................................................................... 231 Snøspurv ........................................................................................................................................................ 231 Gulspurv ........................................................................................................................................................ 232 Hortulan ....................................................................................................................................................... 232 Vierspurv ....................................................................................................................................................... 234 Dvergspurv ..................................................................................................................................................... 236 Sivspurv ......................................................................................................................................................... 237 Kornspurv ...................................................................................................................................................... 237 10|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
6. TAKKSIGELSER ................................................................................................................................. 238 7. REFERANSER ................................................................................................................................... 239 8. VEDLEGG ......................................................................................................................................... 264 11|S i d e NorskOrnitologiskForening‐Rapport2‐2015
1. INNLEDNING
INorgehekkerdetidagrundt250fuglearter.Dealler
flesteerregelmessigehekkefugler,mennoenfåarter
harikkeetablertfastehekkebestander.Fordetmeste
gjelderdettenyinnvandredeartersomennåikkehar
fåttfotfestesomhekkefuglerilandet.
Tidligerebestandsestimaterforhekkendefuglearteri
Norgehartidligereblittpubliserttoganger.I1994
publiserteNOFboka«NorskFugleatlas:hekkefuglenes
utbredelseogbestandsstatusiNorge»,medJanOve
Gjershaug,PerGustavThingstad,SteinarEldøyogStein
Byrkjelandsomredaktører.Tiårsenere,i2004,
publiserteBirdLifeInternationalenboksom
oppsummertebestandsestimaterforsamtligefuglearter
fraalleeuropeiskeland:«BirdsinEurope:population
estimates,trendsandconservationstatus».Sidendette
vardenandreutgivelsenfraBirdLifeInternationalsom
oppsummertebestandsestimaterforallearteriEuropa,
blirdenofterefererttilsom«BirdsinEuropeII».Også
tildennepublikasjonenvardetNOFsombidromed
oppdatertedataombestandstallogtrenderfraNorge.
Hogstad&Øien(2001)oppsummerteendringerog
noenavårsakenetildisseiløpetavforrigeårhundre.
Dennerapportenoppsummererbestandsstatusforalle
fugleartersomhekkeriNorge(inkl.SvalbardogJan
Mayen).Viharimidlertidikkevurdertartermed
bestandersomikkeopprettholdesutenutsettinger,
f.eks.fasanPhasaniuscolchlicusograpphønePerdix
perdix.Rapportenbyggertildelspåenseriemed
faktaarksomNOFutarbeidetmedøkonomiskbidragfra
Artsdatabanken.Informasjonenfrafaktaarkeneble
bruktiforbindelsemedvurderingavstatusforflere
fugleartersomermuligekandidatertilennyutgaveav
dennorskerødlistaforarter,somskalværeklari
november2015.
1.1 Metoderiarbeidet
Iforbindelsemedarbeidetmedfaktaarkenebleet
opproppublisertiNOFsmedlemsblad«VårFuglefauna»
vinteren2013,ogettilsvarendeoppropblepublisertpå
NOFsinternettside.Vihenvendteossdirektetilde
Lokalerapport‐ogsjeldenhetskomitéeneforfugl
(LRSK)iallelandetsfylker,medenlisteoverarterder
LRSKkunnetenkesåsitteinnemedoppdatert
kunnskapomstørrelsenpåhekkebestandeneisittfylke.
IkkealleLRSKhaddedennødvendigekunnskapeneller
kapasitetentilåkunneforeslåbestandsestimaterfor
sinerespektivefylker.FlereavLRSK‐eneavholdtmøter
foråkunnekomframtilbestandsestimaterforsine
respektivefylker.MedlemmeriLRSKiflerefylkervar
ogsåbehjelpeligmedåkommenterevåreforslagtil
fylkesvisebestandsestimater,ogpådenmåtenvardet
muligåkvalitetssikreenstordelavdeestimatenesom
varforeslått.
Paralleltmedarbeidetmedålagefaktaarkenefor
enkeltearter,arbeidetogsåNOFmedenoppdateringav
bestandsestimaterforallefugleartersomhekkerpå
fastlandetiNorgeogpåSvalbardogJanMayen.Dataene
skullebenyttesavBirdLifeInternationalbådeforå
oppdaterebestandsestimaterforallehekkende
fuglearterialleeuropeiskeland,ogsomendelav
arbeidetmedålageeneuropeiskrødlisteforfugler
(EuropeanRedListofBirds:ERLoB).Itilleggtil
hekkendefugler,varBirdLifeInternationalogså
interessertiestimaterpåantallovervintrendeindivider
foretliteutvalgarter.Deneuropeiskerødlistenfor
fugler(BirdLifeInternational2015)bleutarbeidetpå
bakgrunnavdetmestoppdatertekriteriesettetfraden
internasjonalenaturvernunionen(InternationalUnion
forConservationofNature:IUCN)bådepå
felleseuropeisk‐ogpåEU‐nivå.
Vipresentererartsomtalerbådeforartersomhekkerpå
fastlands‐Norge,ogpåSvalbardogJanMayen.
EstimateneforSvalbardogJanMayenerpresentert
samlet.Fornoenavarteneerbestandsestimaterogså
oppgittforhvertfylke.Arbeidetmedfaktaarkenepågikk
overtoår(2014‐2015).Bestandsestimateneerså
oppdatertsommuligpådettidspunktetfaktaarkeneble
skrevet,ogfornoenarterharfaktaakeneblitt
ytterligereoppdatertførferdigstillelseavrapporten.
Hosmangeartererdataenepresentertfraperioden
2008‐2012,oginoentilfellerfra2013‐2015.Forarter
derviikkeharsåoppdatertregionalkunnskaperogså
eldreopplysningerbenyttet.
Bakgrunnskunnskapensomerbruktforåkommefram
tilbestandsestimateneerhentetfraenrekkeulike
kilder.Detteinkludererbådetidsskrifter,rapporter,
vitenskapeligepublikasjoner,internettsideroglignende.
Enomfattendelitteraturlistefinnesbakirapporten.Vi
tokdirektekontaktmedmangeressurspersonerforå
henteinndetaljertkunnskapombestandsstørrelserog
bestandsutviklingforenkeltearter
Noenarterpresenteresmedenomfattendetekst,mens
andrekunpresenteresmednoenfålinjer.Demer
omfattendeteksteneerhentetdirektefrafaktaarkene
somvilagetmedstøttefraArtsdatabanken.Forde
øvrigearteneharviskrevetenkortereoppsummerings‐
tekstsomihovedsakforklarerhvordanviharkommet
framtildetgjeldendebestandsestimatet.
Nøyaktighetsgradenpåestimatenevarierermye.For
fåtalligearterhvorvihargodregionaloversikt,eller
somdetdrivesintensivkartleggingellerovervåkingpå,
ernøyaktighetennærmestpåindividnivå.Motsetningen
erdetallrikeartenesomervidtutbredtoverstoredeler
avlandet.Hererdetvanskeligåanslåstørrelsenpå
bestandeneogdetblirofteetstortspennmellom
minimumsestimatetogmaksimumsestimatet.Detsom
imidlertidernyttidennerapporten,eratvisålangt
sommuligharoppgitthvilkenmetodeviharbruktforå
kommeframtilestimatet,ogogsåistorgradpresentert
grunnlagsmaterialetderdetfinnes.Fordevanlige
artenemedvidutbredelseharviistorgradbenyttet
tetthetsdata(stortsettfraundersøkelseriSverige)og
vurdertdisseiforholdtilforekomstenavulikehabitater
iNorge.Pådennemåtenvildetkunneværemuligå
ettergåvårevurderinger,ogforbedrebestands‐
estimatenefordissearteneiframtiden.Fordefleste
sjøfuglarteneharvibenyttetnyligpubliserte
bestandsestimaterfradetnasjonaleovervåkings‐
programmetforsjøfugler(SEAPOP).Hererikke
estimateneoppgittmedminimums‐ogmaksimums‐
verdier,mensomenmiddelverdisomersånærtsom
determuligåkommeetnøyaktigestimat.Fordisse
arteneharvioppgittdensammemiddelverdienbåde
somminimums,‐ogmaksimumsestimat.Spennet
mellomminimums‐ogmaksimumsverdienevilforde
flestearteneværeetuttrykkforusikkerheteni
bestandsanslaget,menfornoenartervildetværeet
uttrykkforatbestandeneharfluktuasjonermellomår.
Bestandsestimateneforrovfugleroguglereristorgrad
hentetdirektefraNOF‐rapporten«Conservationstatus
ofbirdsofpreyandowlsinNorway»(Heggøy&Øien
2014a).Forflereavdissearteneertekstenogtabellene
fordeaktuelleartenefrarovfuglrapportenistorgrad
lagttilgrunnforbeskrivelseneogtabelleneforde
sammearteneidennerapporten,menmedoppdaterte
tallforenkeltefylker.
2. OVERVÅKINGOGRINGMERKING
I1996startetNOFprosjektet«Hekkefugltaksering»
(HFT)derantallethekkendefuglerbleregistrertinoen
utvalgteområderoverstoredeleravlandet.Siden2005
hardenneaktiviteteninngåttsomendelavMiljø‐
direktoratetsovervåkingi«Programforterrestrisk
overvåking–ekstensiv»(TOV‐E)iregiavNOFogNorsk
instituttfornaturforskning(NINA).I2014bledetgittut
enomfattenderapportiNOFsrapportseriesom
oppsummererresultatenefra18årmedovervåkingav
vårefuglebestanderderdatafrabådeHFTogTOV‐Eer
presentert(Kålåsmfl.2014).Myeavtrenddataene
presentertiKålåsmfl.(2014)erbenyttetivåre
vurderingeriforbindelsemedutarbeidingav
bestandsestimatenepresentertidennerapporten.
Detforegårstandardisertfangstforringmerkingog
trekkfugltellingervedNOFsfuglestasjonerpåListaog
Jomfruland.Resultatenefradenneovervåkingener
tilgjengeligiårligerapportersomoppsummererdenne
overvåkingen(sef.eks.Woldmfl.2015).
3. OPPSUMMERINGAVRESULTATER
Vipresentererbestandsstørrelseogeventuellbestands‐
trendfor255fugleartersomerpåvisthekkendeiNorge
densiste20‐årsperioden.Tiltrossforattallenesom
presenteresherimangetilfellerinnebærerenstorgrad
avusikkerhet,erdetlikeveldenbesteogmest
oppdatertesamleteoversiktenviharoverbestands‐
situasjonenforsamtligenorskehekkefugleriNorgei
dag.Medetstortforbeholdomvarierendegradav
feilmargin(somsannsynligviserstørrefordehøyeste
tallene)ogkunnskapsgrunnlag,hekkerdetetsted
mellom32og59millionerparfugleriNorge(middel‐
verdi:45millioner).Avdisseharioverkantav3
millionerpartilholdpåSvalbard,hvorsjøfugler(her:
stormfugler,joer,måkerogalkefugler)utgjørden
desidertstørsteandelen(ca.97%).
Demesttallrikeartenefinnesblantspurvefuglene,og
løvsangererfortsattNorgesvanligstefugleart(Tabell
1).Engrovinndelingviseratsangere(ogfuglekonger),
trostefugler(ogjernspurver)ogspurver/finker/‐
buskspurverutgjørdemesttallrikegruppene.Spurve‐
fugleneutgjørmellom25og50millionerhekkendepar.
Sermanbortfraspurvefugleneerdetalkefuglenesom
erdemesttallrike,medmellom5og8millionerpar.
Forenstorandel(34%)avfugleartenesomhekkeri
Norgeerbestandstrendeneusikre.Formangearter
manglerdatapåbestandsutviklinghelt,mensfornoen
viserdetforeliggendematerialetingenklaretrender.
Stabilebestandererpåvisthos19%avartene.Andelen
avarteritilbakegang(22%)erstørreennandelenarter
iframgang(15%).Fornoenfuglearter(8%)varierer
størrelsenpåhekkebestandeneitaktmedforandringeri
f.eks.næringstilgangellerklima,mensenlitengruppe
arter(2%)regnessomsværturegelmessigeeller
utdøddehekkefugleriNorge.
Tabell 1. Norges ti vanligste fuglearter med utgangspunkt i middelverdien for estimert antall hekkende par i Norge, inkludert
Svalbard og Jan Mayen.
Art
Min. antall par
Maks. antall par
Middelverdi antall par
Løvsanger
4 500 000
11 000 000
7 750 000
Heipiplerke
3 500 000
4 000 000
3 750 000
Bokfink
2 000 000
4 000 000
3 000 000
Bjørkefink
1 500 000
2 500 000
2 000 000
Rødvingetrost
1 000 000
2 500 000
1 750 000
Kjøttmeis
1 000 000
2 400 000
1 700 000
Lunde
1 480 000
1 480 000
1 480 000
Trepiplerke
1 000 000
1 700 000
1 350 000
Gråsisik
900 000
1 750 000
1 325 000
Fuglekonge
950 000
1 600 000
1 275 000
25000000
Antall par
20000000
15000000
10000000
5000000
0
Min
Maks
Figur 1. Antall hekkende par fordelt på de mest tallrike artsgruppene av hekkende fuglearter i Norge. Søylene viser minimums- og
maksimumsnivåer for hver artsgruppe.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
Positiv
Negativ
Stabil
Usikker
Fluktuerende
Utdødd eller svært uregelmessig
Figur 2. Sammendrag av bestandstrender for de mest tallrike artsgruppene av hekkende fuglearter i Norge. Fargene på søylene
indikerer hvor stor andel av artene i hver artsgruppe som har en gitt bestandstrend.
15 %
34 %
22 %
2 %
8 %
19 %
Positiv
Negativ
Stabil
Fluktuerende
Utdødd eller svært uregelmessig
Usikker
Figur 3. Sammendrag av bestandstrender for alle hekkende fuglearter i Norge, uansett artsgruppe. Usikre trender skyldes først og
fremst manglende datagrunnlag, men for noen arter (n = 3) skyldes disse mangel på entydige trender i datagrunnlaget.
4. TRUSLER
Overvåkingogkartleggingviseratca.22%,eller
nærmere¼,avfugleartenesomhekkeriNorgeharvært
itilbakegangdensistetiårsperioden.Truslermotvåre
fuglebestanderermange,entendetgjeldernaturlige
årsakerellermenneskeskapte.Dettekapitteletnevner
noenavdeviktigstetruslenesomtruernorskefugle‐
bestanderidag.Listenerlangtfrakomplett,menpeker
pånoenavdeutfordringerogfarersomfugle‐
bestandeneutsettesfor.Selvomtrusleneenkeltviskan
habegrensetnegativeffektpåenfuglebestand,såkan
denkumulativeeffektenavatflerenegativefaktorer
virkersammenfåstornegativinnvirkningpåen
fuglebestand.
4.1.
Faunakriminalitet
Detfinnesfleredokumentertetilfelleravfauna‐
kriminalitetsominvolvererfugleriNorge.Dette
inkludererulovliginnsamlingavfugleegg,ødeleggelse
avegg/reir/reirplasser,ulovligjakt(entenjaktpåarter
somikkeerjaktbareellerjaktpåarterutenomde
lovbestemtejakttidene),samtbruktavgiftåte.Egg
og/ellerungeravrovfuglersomharblitttatttilbruk
enteniprivate(ogulovlige)samlingerellerf.eks.til
falkoneringnevnesofteimedia.
Nårmansnakkeromeggsamlingtenkermanoftepå
samlingaveggfrarovfugler,ogdeterkanskjedisse
tilfellenesomharfåttmestoppmerksomhetimedia.
Imidlertidutsettesalleartsgrupperavfuglerforulovlig
eggsamling,inkludertbådevanligeogsjeldnearter.
4.2.
Kollisjonerogelektrokusjon–Vindmøller
ogkraftledninger
Hvertårkollidereretukjentantallfuglermedkraft‐
ledninger,vindmøller,vinduerogandremenneskelige
installasjoner.Spesieltutsattforåkollideremed
kraftledningerellervindmøller,samtåbliutsattfor
strømgjennomgang(elektrokusjon)erfugleartermed
stortvingespenn.Dettegjelderisærliggradhønse‐
fugler,gjessogsvaner,storerovfuglerogstoreugler.
Foreksemplerharmangehubroerblittdreptav
elektrokusjoniSolværøyeneiLurøyiNordlandførdet
bleiverksattavbøtendetiltakder.Iandredelerav
landeterdettefortsattentrusselmothubrobestandene.
Etvelkjenteksempelpåkollisjonermedturbinbladene
påvindmøllererdemangetitallshavørnenesomhar
blittdreptavvindmølleriøygruppenSmølaiMøreog
Romsdal(Dahlmfl.2011).
4.3.
Forurensning
Enavdemestdramatiskeogsynligeformerfor
forurensningeroljeutslipp.Detfinnesmangeeksempler
pådettebådefraNorgeogutlandetdermangesjøfugler
ogandremarineorganismerharblitttilgrisetavoljesøl,
oftemedfatalekonsekvenser.Foreksempeldødeminst
3000ogtroligrundt8000sjøfugleretteratskipetMS
ServerforlisteutenforkystenavHordalandijanuar
2007(Lorentsenmfl.2008).
Imidlertiderikkeallmiljøforurensinglikesynligsom
oljeutslipp.På1960‐talletlaforskeremerketilatdet
gikkurovekkendedårligmedungeproduksjonenhos
hekkendevandrefalkerifleredeleravdenvestlige
verden,inkludertNorge.Vandrefalkenelaeggsomgikk
istykkerunderrugingen,ogårsakenvarfortynningav
eggeskallene(Cademfl.1968,Ratcliffe1965).Detviste
segateggeneinneholdthøyeverdieravDDE,et
nedbrytningsproduktfrainsektmiddeletDDT.DDTble
bruktsomsprøytemiddelijordbruket,ogble
oppkonsentrertnårdethavnethøytoppinærings‐
kjeden.Detgikkderforhardestutoverrovfugleneetter
somdisseerøverstinæringskjeden.Enliknende
bestandsnedgangbleogsåobserverthosandre
rovfuglartersomf.eks.spurvehaukiStorbritannia
(Newton&Bogan1974,1978).
4.4.
Sykdommer/parasitter
Utbruddavsykdomellerparasitterkanhastore
innvirkningerpåfuglebestander,spesieltderdeter
storekonsentrasjoneravfuglerietbegrensetområde.
Foreksempelblehekkebestandenavgrønnfink
CarduelischlorisiSør‐Finlandredusertmed47%og
vinterbestandenmed65%iperioden2006‐2010etter
utbruddavdenencelledeparasittenTrichomonas
gallinae(Lehikoinenmfl.2013a).Trichomonas‐utbrudd
erogsådensannsynligeårsakentildenobserverte
tilbakegangenivinterbestandenavgrønnfinkiNorgei
desisteårene.Utbruddavsykdommersomf.eks.
fuglebotulismeClostridiumbotulinumkanogsåføretil
høydødelighetspesieltiområdermedhøytetthetav
fugler.
4.5.
Bifangstifiskeriene
Omfangetavbifangstavfuglerfraulikefangstmetoderi
fiskerierervanskeligåvurdere.Ienundersøkelseav
bifangstavsjøfugleriNorgefantFangelmfl.(2011)stor
variasjoniantallsjøfuglersombletattsombifangstved
brukavulikefiskeredskaper.Denneundersøkelsen
beregnetantallsjøfuglersombletattpertonnfiski
fangsten,ogbasertesegpåbifangstitorskefiskemed
garnogline,rognkjeksfiskemedgarn,blåkveitefiske
medgarnogline,breiflabbfiskemedgarnogsjølakse‐
fiskemedfastståenderedskap.Mellom10000–12000
sjøfuglerbledreptårligi2009og2010idisse
fiskeriene.
Hekkendedykkenderblirårligfangetifiskeredskaper
vedfjellvann.Detteinkluderersvartand,sjøorre,og
havellehvorsamtligebestanderertilbakegang.
4.6.
Overbeskatning/jakt
Iprinsippetskalmankunnehøsteavetoverskuddfra
åretsproduksjonavenjaktbarartutenåpåvirke
bestandsstørrelsennegativtsålengejaktutbyttetikke
overstigernaturligdødelighet.Jaktdødelighetenkan
imidlertidværeadditiv,dvs.atdenkommeritilleggtil
naturligdødelighet(f.eks.predasjon,sykdomosv.).Hvis
effektenavjakt,predasjonogandreregulerende
faktorerikkevirkernegativtinnpåbestandsutviklingen,
betegnesdettesomkompensatoriskdødelighet.Deter
vistatjaktdødelighetenhosryperiNorgeistorgrader
additiv(Pedersenmfl.2013).
Overbeskatningavbestandeneavryper(lirypeog
fjellrype)redusererderfortilgangentilbyttedyrfor
enkelterovfuglarterikritiskeperioderiårssyklusen.
Foreksempelerryperviktigebyttedyrforsnøugle
utenomhekkesesongen(bådevinterstidogrettførde
gårtilhekking).Deflestesnøuglenesomerblittmerket
avdennorskesnøugleprosjektetovervintreriområder
derdeterhøystsannsynligatrypererdeviktigste
byttedyrene(Detnorskesnøugleprosjektetpers.medd.,
Potapov&Sale2012).
fullstendigmytingavflygefjærerheltuteavstandtilå
flyinoenukerpåsensommeren).
4.8.
Habitatendringer
Endringerijordbrukslandskapeterutvilsomtenavde
størstehabitatendringeneilandetinyeretid.Skiftefra
småskalalandbruksomsærpregesavenmosaikkav
mindrejordlappertilnstoreåkremedmonokulturer
harværtugunstigfordeflestefugleartenesomer
tilknyttetkulturlandskapet.Foreksempelharvipahatt
endramatisknedgangihekkebestandeniNorgepåhele
75%iløpetaven15‐20årsperiode(Heggøy&Øien
2014b).Ogsåskogsdriftkanhamerkbarnegativeffekt
påfuglefaunaen,spesieltderdetforegåromfattende
flatehogst.Ukritiskhogstkanogsåføretiltapav
reirtrærforartersomhønsehaukellertapaveldre,
råtnetrærsomerviktigfornæringssøkendespetter.
Deterogsåpåvisthabitatendringersomfølgeav
klimaendringer.Detteerutdypetinesteavsnitt.
4.9.
Klimaendringer
Somresponspåklimaendringererdetmange
eksemplerpåattrekkfuglerharframskyndetvårtrekket
ogankommertidligeresomresponspåtidligerevår
(Jonzénmfl.2006).Ennåvedårtusenskiftetvardet
imidlertidikkepåvistmålbarendringiankomsttiderfor
trekkfugleriNord‐Norge(Barrett2002).
Detforegårenomfattendeogliteselektivjaktpåmange
fuglearterundertrekketienkeltemiddelhavsland.Slik
hensynsløsjaktførertilatmangebestanderavhekke‐
fuglerframangelandårligbliroverbeskattet.Denårlige
massivefangstenavsibirspurverEmberizaaureolai
forbindelsemedenstormatfestivaliGuangdong‐
provinseniKina(Tamada2006),erenavmange
faktorersomkanhapåvirketdenglobalebestandenav
vierspurv.Deterblantannetgjortfleregjenfunnav
vierspurverringmerketiSverigeblantdeinnfangede
sibirspurvene.
VårtrekkethoskortnebbgåsAnserbrachyrhynchushar
blittframskyndetsomfølgeavklimaendringer(Tombre
mfl.2008),ogtrekketobservertvedNOFsfugle‐
stasjonerpåListaogJomfrulandernå25dagertidligere
ennpå1980‐tallet(Woldmfl.2014).Vårtrekkethos
grågåsAnseranserharogsåblittframskjøvetmedåtte
dagersiden1990‐tallet(Woldmfl.2014).Somen
konsekvensavtidligereankomst,hekkernådenorske
grågjessenetidligereenndegjordepå1970‐tallet
(Pistoriusmfl.2006).
4.7.
4.10.
Menneskeligeforstyrrelse
Menneskeligeforstyrrelserkantamangeformer,ofteer
detutilsiktet.Medenøkningifriluftsaktiviteterer
naturenunderstadigmerpress.Dessutenermange
områder,somforbarefornoenfåårsidenvarregnet
somrelativtutilgjengelige,någjortmertilgjengeligmed
nyeveier.Nyehyttefeltblirbaserforutflukteri
terrenget,ogdetteførerogsåtiløktpresspånaturen.
Fuglersomutsettesforforstyrrelserbrukerressursertil
åforflyttesegbortfraforstyrrelsesfaktoren.Ved
gjentatteforstyrrelserkandeforlateetområdehelt.
Dettekanhamerkbarenegativeeffekterogfåstore
konsekvenserifuglenesmestsårbareperioder.Dette
gjeldersærlighekkesesongen(spesieltunderegglegg‐
ingen),ikuldeperioder,dafuglenemåredusere
energiforbruketog«gåpåsparebluss»foråoverleve,
ellerimyteperioder(derfuglersomgjennomgår
Predasjon
BestandenavtraneGrusgrusbleberegnettil1000‐1500
parvedbegynnelsenav1990‐tallet(Gjershaugmfl.
1994),1000‐3000pari2002(BirdLifeInternational
2004),ogidagerbestandenvurderttilrundt1500‐
2500par(JosteinSandvikpers.medd.).Artens
utbredelsesområdeerutvidetsiden1990‐talletog
tranenernålangtvanligereidennordligedelenav
landetenntidligere.Tranenspiserfugleegg,ogdette
kanhaennegativinnvirkningpå(lokale)bestanderav
våtmarksfugler.
RødrevenVulpesvulpesharspredtsegtilnyeområder.
Årsakenetildetteermange,menblantfaktorersomofte
ersiterterbedretilgangtilmat(matavfallfra
mennesker,slakteavfallfrahjorteviltjakt).Predasjonfra
rødrevkanogsåværeenbelastningfordenrand‐
populasjonenavtaigasædgåsaAnserfabalisfabalissom
erigjeniNord‐Trøndelagogderrødrevbestandeni
hekkeområdeterrelativtstor(egneobservasjoner).
UttakavrødrevihekkeområdetfordverggåsAnser
erythropusiFinnmarkharetteraltådømmehatten
positiveffektmedenbedringiungeproduksjonen(bl.a.
Øien&Aarvak2009,2011).
Itilleggtilpredasjonfraartersomerhjemmehørendei
Norgeerogsåpredasjonfraintrodusertearteren
trussel.Alleredepå1920‐talletvardetpopulærtmed
oppdrettavminkNeovisonvisontilpelsdyrindustrien.
Noendyrklarteårømmefrainnhegningenesineog
klarteåoverleveogformeresegidetfri.Nårmink‐
oppdrettblemindrelønnsomt,bledetinoentilfeller
sluppetutdyrinaturen.Negativpåvirkningframinki
norsknaturergodtdokumentertettersomdeneren
effektivreirpredatorpåbakkehekkendefugler.Skade‐
omfangetienkeltesjøfuglkolonierharværtbetydelig
(Skåtanmfl.2013).Deterlagetenegennasjonal
handlingsplanmotmink(Direktoratetfornatur‐
forvaltning2011).
MårhundNyctereutesprocyonoidesharsittnaturlige
utbredelsesområdeiØst‐Asia.Denbleintroduserttil
RusslandogFinlandsompelsdyrogharsidenspredt
segvestoverogerpåvistfleregangeriFinnmarkogi
Nordlanddesistetiårene.Ilikhetmedmink,er
mårhundkjentforågjørestorskadeikolonierav
sjøfugler/våtmarksfugler.Ifølgedennorskesvartelisten
overfremmedearter(Gederaasmfl.2012),utgjør
mårhundenensværthøyrisikoinorsknatur.
4.11.
Næringskonkurranse
Vedmangevannerdetblittsattutfiskeartertilsports‐
fiske,entenforåøkemangfoldetavarterietvanneller
forågifiskemuligheterivannderdetikkefantesfiskfra
før.PåHardangerviddaharintroduksjoneravørret
Salmotruttaifjellvannderdenikkefantesfrafør
resultertinæringskonkurransemellomfjellenderog
fisk(MiljøstatusiHordaland2014).
GjeddeEsoxluciusharblittintrodusertiflerevannder
dentidligereikkefantes.Gjeddeerenpredator,og
forekomstavartenkanreduserebestandeneavsmåfisk
(bytteforandrearter),oggjeddaerogsåkjentforåha
ungenetilvannfuglerpåmenyen.Menutsettingav
fiskearterkanogsåhapositivinnvirkningpåandre
arter.Gjeddeerkjentsometviktigbyttedyrforbl.a.
fiskeørnPandionhaliaetus,ogmangevannfuglerer
fiskeetende.Ifølgenorskloverdetulovligmed
utsettingavfiskiferskvann.
4.12.
Næringssvikt
næringssviktgrunnetnaturligeårsakerinkluderer
svingningeribestanderavbyttedyr(f.eks.smågnagere)
ellerdårligfrøsetting(f.eks.bærogkongleprodukjon
hosbartær).Bestandenehosflererovfugl,‐oguglearter
påvirkesnegativtnårbestandeneavsmågnagere
kollapser.Denorskebestandeneavflereartersomf.eks.
korsnebberLoxiasp.,ogsmåfinkersomgråsisik
CarduelisflammeaoggrønnsisikCarduelisspinus
variererveldigitaktmedfrøsetningen.
4.13.
Genforurensning/hybridisering
FlerefalkearterFalcosp.blirholdtifangenskapi
nordeuropeiskeland,spesieltiStorbritanniaog
Tyskland.Mangeavfalkeneerhybridermedinnslagav
generfratoellerflerearter.Detfinneseksemplerfra
flerelandpåatrømtefangenskapsfuglerharetablert
seginaturenogparetsegmedindividerfradenaturlig
forekommendebestandene.Idagerdettefenomenet
liteutbredtiNorge,mendeterenreellfareforatrømte
fangenskapsfuglerkandanneparmedf.eks.jaktfalk
ellervandrefalkhertillands.Mangeavderømtefalkene
erhybrider,ogdissevisersegfaktiskåværefertile
(Koskimies1999).
Genforurensningerenalvorligtrusselmotdenkritisk
truetedverggåsaAnsererythropusiFennoskandia.I
Sverigeerdettidligeresattutdverggåssomeravlet
framifangenskapogsomvisersegåhaDNAfra
tundragåsAnseralbifrons(Ruokonenmfl.2004).Ide
sisteårene(fra2010)erdetårligsattutfleretitalls
dverggjessavrussiskopphaviSverige,ogmangeavde
svenskegjessene,somidesistefemåreneersattut
utenforeldre,enderoppderomvinteren. Nårde
etterpåbegynneråbevegesegsøroverkandedramed
segfuglerfradenvillefennoskandiskebestandenenten
tilområderiSverigeelleriNederland,ogdermed
utveksleindividermeddensvenskegjeninnførte
dverggåsbestanden.Detteutsetterikkedenfenno‐
skandiskedverggåsbestandenkunforfareforgenetisk
forurensing,menogsåforfarerknyttettilendringav
trekkrute,endretehabitatpreferanser,sykdoms‐
spredningogandreuforutsigbarenegativeøkologiske
effekter.
4.14.
Fortrengingpga.introdusertearter
KanadagåsBrantacanadensisbleinnførttilNorgeflere
gangermellom1930‐og1960‐talletsomjaktvilt
(Gederaasmfl.2012).INord‐Trøndelagerdetikke
usannsynligatkanadagåskanhafortrengtandre
stedegnebestander,somf.eks.taigasædgås,frasine
hekkeområder.Kanadagåsaerdetenestefugleartenpå
dennorskesvartelistaoveruønskedearter(Gederaas
mfl.2012).
Næringssviktkanhanaturligeårsaker,menkanogså
skyldesmenneskeligeaktiviteter.Eksemplerpå
5. ARTSOMTALER
Dettekapitletmedartsomtalerutgjørdenmest
omfattendedelenavdennerapporten.Herpresenterer
vibestandsestimaterforsamtligefugleartersomhekker
iNorgeogpåSvalbardogJanMayen.Arteneer
presentertitaksonomiskrekkefølge.Hverart
Bestand i tilbakegang
Bestand i vekst 
Stabil bestand
?
Bestandsstatus usikker/ukjent
Somnevntiinnledningskapitlet,erartsomtaleneav
varierendelengde.Demestomfattendeartsomtaleneer
skrevetiforbindelsemedsammenstillingavfaktaark
forartersomArtsdatabankenvurderteiarbeidetmed
dennorskerødlisteni2015.Vilagetfaktaarkfor68
arter.Artsomtalenefordeøvrigearteneharenkort‐
fattettekstsomoppsummerernasjonalstatus,menikke
gåridybdenpåfylkesnivå.Grunnlagetfordissearts‐
omtaleneerbestandsestimatenesomviiperioden
januar‐april2015utarbeidetoversendtetilBirdLife
Internationaliforbindelsemedarbeidmedden
europeiskerødlista(ERLoB).
introduseresmeden«informasjonsboks»,som
oppsummererminimum‐ogmaksimumstallfor
bestandsstørrelse,samtgjeldendebestandstrendfor
denaktuelleartenfordensistetiårsperioden(2005‐
2014).Bestandstrendererillustrertmedsymboler.
Fluktuerende bestand
x Utdødd eller svært uregelmessig
Arealstatistikkensomvibenyttetforåberegne
bestandsestimateneerhentetentenfraStatistisk
Sentralbyrå(SSB),StatensKartverk,Landskogs‐
taksering(SkogogLandskap2014),ellerfraJohansen
(2009).Datafortetthetavhekkendeparerhentetfra
ulikelitteraturkilder,fordetmestefraSverige(Ottosson
mfl.2012).Derikkeanneternevnt,harvibenyttetdata
fraenoppsummeringstabellforundersøkelserav
bestandstettheteriNorgesomTerjeLislevandhar
opprettet.Dissedataerhentetfraulikelitteraturkilder.
Sangsvane
Cygnus cygnus

Minimum hekkebestand:
Maksimum hekkebestand:
Globalforekomst:Sangsvanenhekkerhovedsakeligpå
Island,iFennoskandiaognordligedeleravRusslandøst
tilStillehavet(Frantzen1994a).Sangsvanerovervintrer
istoredeleravEuropa,hvorover50%avdenglobale
bestandenbefinnersegvinterstid.Størrelsenpåden
nordvest‐europeiskevinterbestandenblevedårtusen‐
skiftetestimerttil59000individer(Laubeckmfl.1999).
Globalterbestandenpåover180000individer(Delany
&Scott2006).I2004bledeneuropeiskebestanden
estimerttil16000‐21000hekkendepar,ogbestanden
varøkende(BirdLifeInternational2004).Bestandeni
Norgeutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske
bestanden.
ForekomstiNorge:IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekket
100‐400parsangsvaneriNorgeihekkefuglatlas‐
perioden1970‐1990.Artenblepåvistihekkesesongeni
Finnmark,Troms,Nordland,Nord‐Trøndelag,Sognog
FjordaneogØstfold.Sangsvanenharsidensluttenav
atlasperiodenspredtsegsørover,oghekkernåiSør‐
Trøndelag,MøreogRomsdal,Hordaland,Rogaland,
Aust‐Agder,Vestfold,Buskerud,Oppland,Hedmarkog
OsloogAkershus.Hovedtyngdenavdennorskehekke‐
bestandenfinnesimidlertidiFinnmark,Tromsog
Nordland.
Etteråhaspredtsegtilnyeområderharsangsvane‐
bestandenøktdesistepartiårene.Gjershaugmfl.
(1994)estimertebestandeniFinnmarkogTromstilå
værepåhhv.30og50par,mensidagerdettilsvarende
tallfordissetofylkenepåhhv.80‐110og100‐120par.I
nordligedeleravNordlandhardetværtensterkog
stadigøkningiantallhekkendesangsvaner,spesielti
VesterålenogOfoten,samtiNord‐Salten(Karl‐Birger
Strannpers.medd.).Underhekkefuglatlas‐prosjektet
bledetkungjortnoenfåhekkefunnavsangsvanei
Nordland(Gjershaugmfl.1994),menidaghekkerdet
flereparbådepåHelgelandogiområdetFauske/
Beiarn/Bodø/Sørfold(Karl‐BirgerStrannpers.medd.).
Detharogsåværtentendenstilenøkningiantall
oversomrendeindivideriegnedehabitaterfleresteder
påHelgelandskystendesisteårene.
BestandenharogsåøktiNord‐Trøndelagsidenden
førstehekkingeni1985(Viemfl.1990).Detvarkunto
10x10kmruteriNord‐Trøndelagdersangsvanevar
påvisthekkendepåsluttenav1980‐tallet(Gjershaug
mfl.1994),mensdetidaghekker35‐60parifylket
(LRSKNord‐Trøndelagpers.medd.).Denførste
hekkingeniSør‐Trøndelagvarmidtpå1980‐tallet
(Haldås1985),ogdethekkeridag10‐20pariSør‐
Trøndelag,derbestandenregnessomstabil(Tabell2).
OpplysningenefraMøreogRomsdalermangelfulle,
mendethekketminstsjuparpåNordmøreog
350 par
600 par
Sunnmørei2006(Folkestad2010).Detrapporteres
5‐10parsomentenerstasjonæreellermedpåvist
hekkingfraMøreogRomsdalhvertår.
SangsvanenharhekketiSognogFjordanesiden1972
(Frantzen1994a),ogbestandeni2014erestimerttil5‐
10par(Tabell2).InabofylketHordalandhekketettpar
vedSandtjørniEidfjordi2011(LRSKHordalandpers.
medd.,Tabell2),ogparetbleobservertsammested
påfølgendeår.Rogalanderetviktigfylkeforover‐
vintrendesangsvaner(jfr.Artsobservasjoner2014),
mendetersværtfåfunnavartenihekkesesongen
(Tabell2).Ettparfikkframfireungeri2013(LRSK
Rogalandpers.medd.)ogdeterrapporterttrepar
(deravénvellykkethekking)i2014.
OgsåiVest‐Agderersangsvanenenrelativtnyhekkeart,
med2‐3pariLyngdalogLindesnesiperioden2007‐
2013(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Førstehekkingi
Aust‐AgderfantstediTvedestrandkommunei2008
(Bengtsonmfl.2009),ogidagerdet1‐3parifylket.Den
førstebekreftedehekkingeniTelemarkerfraHjartdal
kommunei2014(Artsobservasjoner2014).Sangsvanen
hekketiVestfoldforførstegangi2005(Lohne2005),og
dethekkernå3‐4parifylket(Tabell2).Bestandeni
Buskeruderpå5‐10par,ogertroligøkende(Tabell2).
HekkebestandeniOpplanderlitenogestimerttil3‐4
par,mensbestandenermyestørreinabofylket
Hedmark,med50‐100par.Detharværtensterkøkning
ibestandenavhekkendesangsvaneriHedmarksiden
atlasperioden(1970‐1990),dadetikkeforelånoenfunn
ifylketihekketiden(Gjershaugmfl.1994).
DenførstehekkingeniOsloogAkershusfantstedi
Maridaleni2010(Falkenberg2014).Hekkebestandeni
fylketerestimerttil5‐10par(Tabell2).Sangsvanen
hekketiØstfoldforførstegangi1988(Frantzen1994e),
ogbestandenernåpå10‐25par(Tabell2).
HekkebestandeneharogsåøktiSverige(5400par;
Ottossonmfl.2012)ogFinland(5000‐7000par,
Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorskebestanden
avsangsvaneidagtilåværemellom350og600par
(Tabell2).
Deenestegjenfunneneavsangsvanerringmerketi
Norgevarfemfuglermerketutenomhekkesesongen
(Bakkenmfl.2003).Følgeligertrekkruterogover‐
vintringsområderfordesangsvanenesomhekkeri
Norgelitekjent.
Påvirkningsfaktorer:Tidligerevarblyforgiftningsett
påsomenfaktorsomkanpåvirkesangsvanennegativt
(f.eks.Frantzen1994e).Iperioden2005‐2014varbruk
avblyhagliNorgetotalforbudt.I2014bledetlevertet
forslagtilStortingetomåoppheveforbudetogtillate
brukavblyhagltiljaktutenforvåtmarksområderog
skytebaner,ogforbudetbleoppheveti2015.Nårbruk
avblyhaglnåigjenblirtillattvildettekunnefånegative
konsekvenserformangefuglearter.
Sangsvanenerogsåutsattforåblidreptelleralvorlig
skaddpågrunnavkollisjonmedkraftledninger.Det
finnesenrekketiltakforåreduserefarenforkollisjoner
hoslangvingedeartersomsvaner,ogenavdeviktigste
erjordkablingavstrømlinjernærvannogandre
områdersomaktivtbrukesavsangsvaner.Motorisert
ferdsel(f.eks.barmarkskjøring)ogandreforstyrrelser
kanpåvirkehekkingennegativt.
Oljeforurensningkanogsåværeetproblemforsang‐
svaner.Enomfattendeoljelekkasjefraetindustrianlegg
iFredrikstad,Østfoldtidligimars2006resulterteiat
mangetusenfuglerbleoljeskadet,blantannetminst21
sangsvaner(Tvedtmfl.2006).
Relevantestudier:Detpågåringenstudierrettetmot
sangsvaneriNorge,mennorskeornitologerbidrariden
internasjonalesvanetellingensomerkoordinertav
WetlandsInternationalogutføresijanuarhvertfemte
år(sistetellingvari2015).INorgeerdetNOFsom
gjennomnettsideneharoppfordretvåremedlemmertil
ådeltaidennetelledugnaden.
Tabell2.FylkesvisbestandsoversiktforsangsvaneiNorge.Detlavestetallet(min)viserantalldokumentert
hekkendepar,mensdethøyestetallet(maks)visersannsynligogmulighekkendepar.
Sangsvane
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
80
100
40
35
10
5
5
1
1
1
1
0
3
5
3
50
5
10
110
120
100
60
20
10
10
1
3
3
3
1
4
10
4
100
10
25
Norge
355
594
Forrige estimat
100
400
Trend
+
+
0
+
+?
+
År
Kilde
2013
2013
2013
2013
2013
2006-2014
2013
2011-2012
2013-2014
2007-2013
2014
2013
2010
2012
2006-2011
2013
2005-2014
2013
Karl-Birger Strann pers. medd.
LRSK Nordland pers. medd.
LRSK Nord-Trøndelag pers. medd.
LRSK Sør-Trøndelag pers. medd.
Folkestad 2010, Artsobservasjoner 2014
LRSK Sogn og Fjordane pers. medd.
LRSK Hordaland pers. medd.
LRSK Rogaland pers. medd., Artsobservasjoner 2014
LRSK Vest-Agder pers. medd.
LRSK Aust-Agder pers. medd.
Artsobservasjoner 2014
LRSK Vestfold pers. medd.
LRSK Buskerud pers. medd., Stueflotten 2013b
Opheim mfl. 2010, Opheim 2011
Ole Petter Blestad pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd.
Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers. medd.
LRSK Østfold pers. medd.
1970-1990
Gjershaug mfl. 1994
+
Rugende sangsvane i Finnmark. Sangsvanen har de siste 20 årene økt sin utbredelse i Sør-Norge. © Ingar Jostein Øien
Knoppsvane
Cygnus olor

Globalforekomst:Knoppsvanenerutbredtihele
Europa,somtroligutgjørover50%avartensglobale
utbredelse.KnoppsvanenhekkerfraVest‐Europaog
østovertilKina.Deneuropeiskehekkebestandenblei
2004estimerttilunder86000‐12000par.Bestanden
økteiperiodene1970‐1990og1990‐2000,tiltrossfor
ennedgangienkelteeuropeiskeland(BirdLifeInter‐
national2004).Dennorskebestandenutgjørmindre
enn1%avdenglobalebestanden,oglittunder1%av
deneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:IfølgeBakkenmfl.(2003)stammer
dennorskebestandentroligfratammefugler(Bakken
mfl.2003).Likevelfinnesdetikkelitteratursom
bekrefterdette,ogartenkanogsåhakommethituten
hjelpframennesker.Riktignokerdetkjentatartenhar
blittsattutienkeltebyparker,somiBergenogi
Kristiansund(Hauge1994a).Etterenøkningi
bestandeneavknoppsvaneiDanmarkogSverigeetter
1920,bledetenbetydeligøkningiobservasjonerav
arteniSør‐Norge(Haftorn1971),noesomstøtterat
knoppsvanenkanhakommethitpånaturligvis.
DetførstehekkefunnetavknoppsvaneiNorgeblegjorti
SandnesiRogalandi1926(Herredsvela1985).Knopp‐
svanenharsinhovedutbredelseikyst‐oglavlands‐
kommunerfrasvenskegrensatilSunnhordland,og
dessutenhekkerdeniinnlandetiOpplandogiHedmark
(Hauge1994a).Inntil95%avdennorskehekke‐
bestandenfinnespåØstlandet,SørlandetogiRogaland
(Tabell3).
Knoppsvanenforetrekkeråhekkeigrunneognærings‐
rikeinnsjøer,menogsåivikermedsiv‐ellertakrøri
skjærgården,spesieltiAust‐Agder,ØstfoldogVestfold.
Artenerlettåtelle,mendeterlikevelnoenutfordringer
medåestimereantallhekkendeparbasertpåantall
observerteparmedunger,sidenfamiliegrupperer
sværtmobileogkanforflyttersegoverlengredistanser
‐tilogmedmellomvassdrag.Dettegjørdobbelt‐
registreringermulig.Tiltrossfordetteharvitemmelig
godoversiktoverantallhekkeparihvertfylke.
Knoppsvanenerfunnethekkendenoenfågangeri
Nordland.EttparhekketvedStavsengvatnetpåDønnai
årene1992‐1995ogi1999(NorskOrnitologisk
Foreningavd.Nordland2004),ogettparhekketved
GrunnvatnetiØksnesi2011(Stenersenmfl.2012).Det
erogsåflereobservasjoneravknoppsvanevedGrunn‐
vatnetihekkesesongen,men2011vardetførsteåret
medpåvisthekkeforsøk.Denførstevellykkete
hekkingeniSør‐Trøndelagblepåvisti2010,daetpar
medtreungerbleobservertiÅfjordkommune
(Falkenberg2014).Etterdettehar1‐2parhekketårligi
480 par
725 par
Åfjordiårene2010‐2014(Artsobservasjoner2014).Ett
parhekketogsåiOsenkommunei2012.Hekke‐
bestandeniMøreogRomsdalernåpåtrepar(Morten
HelbergogCarstenLomepers.medd.).Selvomknopp‐
svanenikkeerkonstatertsomhekkefugliSognog
Fjordane,observeresdetårliginntiltoparihekke‐
sesongeniegnedehekkehabitater(Artsobservasjoner
2014).
I1992blehekkebestandeniOpplandestimerttilåvære
38‐40par(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland
1997).I2006gikk18partilhekking(Opheimmfl.
2010).Dethekketmellom45‐51pari2013(Morten
HelbergogCarstenLomepers.medd.),såbestandeni
fylketernoenlundestabilogmuligenssvaktøkende.
HekkebestandeniSverigeerfordobletsiden1970‐tallet,
ogernåpå7500par(Ottossonmfl.2012).Bestandeni
Finlandharogsåøkt,ogerpå6000‐10000par
(Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorskebestanden
avknoppsvanei2014tilåværemellom480og725par
(Tabell3).
DeflesteringmerkedeknoppsvaneriNorgeforflytter
segrelativtkort,medengjennomsnittligforflytnings‐
avstandpå144kmforfuglermerketomsommerenog
gjenfunnetomvinteren.Deterogsånoengjenfunnfra
utlandet,deflestefraDanmark,menogsånoenfra
Sverige,TysklandNederlandogSkottland(Bakkenmfl.
2003).
Påvirkningsfaktorer:Øktforurensningsomførertil
eutrofieringavinnsjøerharværtpositivtforknopp‐
svanen,oggittartenbedrelevevilkårogmulighettilå
ekspandere(Hauge1994a).
Enomfattendeoljelekkasjefraetindustrianleggi
Fredrikstad,Østfoldtidligimars2006resulterteiat
mangetusenfuglerbleoljeskadet,blantannetminst
226knoppsvaner(Tvedtmfl.2006).Ijuli2009forliste
skipet«FullCity»utenforLangesund,noesomførtetil
betydeligoljesøllangskystenavTelemarkogVestfold.
Totaltbledetrapportert30oljeskadedeknoppsvaner
somfølgeavforliset(Winnemmfl.2009).Ifebruar2011
grunnstøtteskipet«Godafoss»utenforHvaleriØstfold.
Skipetvarlastetmed800tonntungoljeogenuviss
mengdeoljelekketut.Oljenbleobservertfleresteder
langskystenmellomØstfoldogAust‐Agder.Blant
mangefugleartersombleforurensetavdenneoljenvar
toknoppsvanersomblerehabilitert(Pedersen&
Solbakken2011).
Av30ringmerkedeknoppsvanersomblerapportert
dreptavikke‐naturligeårsaker,vardødsårsakenfor
hele20individerkollisjonmotelektriskeledninger.
Mangeknoppsvanerharblittrapportertmedfysiske
skaderetterkollisjoner,ogharblittavlivet(Bakkenmfl.
2003).
Relevantestudier:Flereknoppsvanerharblitt
ringmerketiNorge,ogidesisteåreneerdettattibruk
svartefotringermedentresifretkodesomkanavleses
påavstand.
Tabell3.FylkesvisbestandsoversiktforknoppsvaneiNorge.
Knoppsvane
Min
Maks
Trend
År
Nordland
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
1
1
3
0
18
86
59
1
4
3
2
23
117
100
?
?
?
?
+
?
+
2011
2010
2014
2008-2014
2014
2014
2011-2013
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
50
35
47
30
45
11
99
41
67
50
51
13
?
?
?
?
0/+
?
2014
2014
2014
2013
2013
2008-2014
Oslo og Akershus
Østfold
42
50
53
100
?
?
2014
2011
Norge
478
725
Forrige estimat
400
800
1990-2002
Kilde
Stenersen mfl. 2012
Falkenberg 2014, Artsobservasjoner 2014
Morten Helberg og Carsten Lome pers. medd.
LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014,
LRSK Buskerud pers. medd.
Bekken mfl. 2012, Morten Helberg og Carsten Lome
pers. medd.
Fredriksen mfl. 2011
BirdLife International 2004
Det er usikkert hvorvidt den norske knoppsvanebestanden har sin opprinnelse i utsetting av tamfugler eller naturlig spredning fra
sør. Bestanden i Norge øker, og arten etablerer seg stadig lenger nord langs norskekysten © Oddvar Heggøy
Den samlede norske bestanden av sædgås er nå anslått til å være i intervallet 237-475 par, som er høyere enn tidligere estimater.
Tundrasædgåsa (u.a. rossicus) er i økning, mens taigasædgåsa (u.a. fabalis) sannsynligvis er i tilbakegang. Bildet viser taigasædggjess
ved rasteplass i Nord-Trøndelag. © Tomas Aarvak
Sædgås Anser fabalis
?
Minimum hekkebestand A.f. fabalis:
Maksimum hekkebestand A.f. fabalis:

Minimum hekkebestand A.f. rossicus:
Maksimum hekkebestand A.f. rossicus:
Globalforekomst:SædgåsahekkeriPalearktis,fra
FennoskandiaogNord‐RusslandtilStillehavet
(Follestad1994),medenbestandpåca.140000par.
Deneuropeiskehekkebestandenbleregnetsomstabili
perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Den
fennoskandiskebestandenavtaigasædgås(nominat‐
underartenA.f.fabalis)sominkludererfuglerfrasvensk
Lappland,Nord‐Norge,ogmuligensogsånordvestlige
deleravfinskLapplandbleestimerttil5000‐6000
individerperioden2002‐2006(Skyllbergmfl.2008).
Langtidstrendenforbestandenavtaigasædgåshar
muligensværtstabil,menskorttidstrendenviseren
nedgangsiden1999(Foxmfl.2010).Deneuropeiske
bestandenavtundrasædgås(underartenA.f.rossicus)
bleestimerttil550000individeri2008‐2009(Foxmfl.
2010).
ForekomstiNorge:Sædgåsahekkeridagnestenbarei
Finnmark(Aarvak&Øien2009).Deteridagigjenkun
enlitenandelaventidligerestørrebestandpågrensen
mellomNord‐TrøndelagogNordland(Øien&Aarvak
2013,JanEivindØstnesogRolfTerjeKroglundpers.
medd.).Årligobserveresdetmellom100og200
rastendesædgjesspåValdakmyra,Porsanger.Våren
30 par
60 par
207 par
415 par
2012bledettalt152sædgjesspådetmestepå
Valdakmyra(Øien&Aarvak2013).Sædgjesssomer
observertrastendeomvåreneravunderartenA.f.
rossicus.Merenn95%avallesædgjesssommyteriet
viktigmyteområdepåVarangerhalvøya,somårlig
overvåkesavNOF,eravunderartenA.f.rossicus.Hele
1659sædgjessbleobservertpådennemyteplasseni
2012(Øien&Aarvak2013).
Upublisertegenetiskeundersøkelserviserathekke‐
bestandeniFinnmarkdreiersegomtounderarter,der
underartenA.f.rossicushekkeritundrahabitateri
Finnmark,mensA.f.fabalisharværtantattåhekkei
skogtrakteneiøst(Aarvak&Øien2009).I2014bledet
påvisthekkendetaigasædgjessvedflerelokaliteteri
Sør‐VarangeriØst‐Finnmark(Karvonenmfl.2014).Det
erusikkerthvorstorandelenavdesædgjessenesom
rasteriPasvikdaleniØst‐Finnmarkpåvårtrekketsom
faktiskhekkeriNorge,ogdetergodtmuligatdette
dreiersegomfinskehekkefugler(Frafjordmfl.2012,
MortenGüntherpers.medd.).
IfølgeStrann&Bakken(2004)ersædgåsaenfåtallig
hekkefugliTroms,somhovedsakeligforekommeride
indrefjellområdenenærriksgrensenmotSverigeog
Finland.Hvorregelmessigdenhekkeridisseområdene
erukjent.Deterogsåpåvisthekkendeparilavere‐
liggendefuruskogsområdernærstørrevannog
bebyggelseiSalangen/Bardu.Bestandenhargåtttilbake
sidenmidtenavforrigeårhundre.Sædgåserogså
registrertihekketideniReisanasjonalpark(Birkeland
&Strann2012).HekkebestandeniTromsermuligens
på5‐10par,basertpåmulige,sannsynligeog
konstatertehekkefunniStrann&Bakken(2004).
StatusforsædgåsaiNord‐Trøndelagerogsånoe
usikker.Observasjoneriårene2009‐2013vedvår‐
rasteplasseniHudningsdaleniRøyrvikkommuneviser
mellom15‐31individeriapril‐mai,deralleerav
underartenA.f.fabalis(Artsobservasjoner2014).Fire
gjessharblittmerketmedsatellittsendereblantannet
foråavslørehvordissehekker,ognoenhekkeområder
erfunnet(JanEivindØstnesogTomRogerØsteråspers.
medd.).EnbefaringiNord‐Trøndelagi2013fant2‐3
kull(tilsammenåtteunger)vedetvanniRøyrvik
(AdriaandeJongpers.medd.).FuglermerketiRøyrviki
Nord‐TrøndelagovervintreriDanmark.Overvintrings‐
områdeternoenfåmilfrarasteplassenebenyttetavde
skotskefugleneundervårtrekk.
Siden2008ersædgåspåvistsomhekkefuglveden
lokalitetiNoreogUvdaliBuskerud(Stueflotten2009,
LRSKBuskerudupublisert,EgilSoglopers.medd.).Det
bleførstobservertnoesomkanhaværtsædgåsi
områdeti2007,ogartenharhekketvellykketmed1‐2
parhvertåriperioden2008‐2013(medunntakavi
2012,dahekkingensannsynligvisbleødelagtpågrunn
avhøyvannstand).Artenharmuligenshekketpå
Hardangerviddaimangetiår,ogbleblantannet
observertibegynnelsenav1980‐tallet(SteinByrkjeland
pers.medd.).Engjennomgangavbildematerialetviser
atdetherersnakkomtundrasædgjess.Detteertrolig
detsørligstehekkefunnetavdenneunderartenihele
utbredelsesområdet.Gjesseneerobservertiethøyfjells‐
område,hvorhabitatetkanbetraktessomtypisk
hekkehabitatfordenneunderarten.
MuligenshekkersædgåsaogsålengstøstiHedmark,der
detforeliggerobservasjoneravgjessi,ellerinærheten
av,egnedehekkeområdersommerstid.Detble
observert17voksnesædgjesspåKvislaflået,Engerdal,
11.juni2008.Dettekanindikereatsædgjesshekkeri
området,mendeteruvisstomdehekkerpånorskeller
svensksideavgrensa.Nyligharsædgjessisentral‐
Skottlandblittinstrumentertmedsatellittsendere.Disse
erblittobservertiAkershusundervårtrekk,ogi
DalarnaiSverigepåseinvår/sommer(Scotland’sBean
Geese2013,CarlMitchellpers.medd.).Fuglene
oppholdtsegisammevassdragsomfugleneblesetti
Engerdal.DesomerblittunderartsbestemtiEngerdal
varavunderartenA.f.fabalis,somersomforventet,
bådenårdetgjelderutbredelseninabolandetog
habitatkravettildenneunderarten.
FuglermerketiFinnmarkovervintrerhovedsakeligi
Sør‐Sverige.Densvenskehekkebestandenerpå850par
(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderpå1700‐
2500par,ogeritilbakegang(Valkamamfl.2011).Vi
vurdererdennorskebestandenavsædgåstil207‐415
parA.f.rossicusog30‐60parA.f.fabalis(Tabell4).
Påvirkningsfaktorer:Habitatødeleggelsefrahogst,
dreneringavvåtmark,hytte‐ogveibyggingogvannkraft
erdestørstetruslenepåhekkeplassene.Sædgåsaer
sårbarforforstyrrelserframenneskeligaktivitet.Arten
ersværtsky,noesomgjørdetvanskeligåkartlegge
hekkebestanden,sidengjessenestikkeravselvom
observatørenerpåstoravstandfrafuglene.
EnoppsummeringavjaktstatistikkiNilssonmfl.(1999)
viseratmellom50000‐60000taigasædgjessblirskutt
årligiEuropa,ogifølgevandenBergh.(1999)skytes
detkanskje60000‐80000tundrasædgjesshvertåri
Europa.Foråvernedenlillebestandenavtaigasædgås
somhekkeriSverigeogovervintreriSkottland/‐
Danmark,erdetinnførtlokalejaktrestriksjonerbådei
Nordvest‐JyllandogiSentral‐Skottland(Nilssonmfl.
1999).Slikelokalerestriksjonerkanværeavgjørende
foromenlitenlokalbestandklareråoverleveellerikke.
INorgeharsædgåsaværttotalfredetsiden2002.
Sædgåskanforvekslesmedandrejaktbarearter,ogen
delsædgjessblirantakeligskuttiNorge(sef.eks.Mjøs
2012).Ioktober2013bleensædgåsringmerketpåen
vårrasteplassiNord‐Trøndelagimai2010rapportert
skuttiovervintringsområdetiDanmark(TomasAarvak
pers.medd.).
INord‐Trøndelagerkonkurransemedkanadagås
Brantacanadensisihekketidenenmulignegativfaktor.
Artenekankommeikonfliktspesieltvedhekke‐
plassene.KanadagåsaerforøvrigeninnførtartiNorge,
ogstårpådennorskesvartelistaoverfremmedearter
(Gederaasmfl.2012).
Sædgåsakommerikkeivesentliggradikonfliktmed
landbrukiNorge,sannsynligvisfordibestandenerliten,
ogatdetikkeerstoreansamlingeravartenilandet
utenomunderrastingpåvårenogpåsommeren.Selv
slikeansamlingeravgjessbeståravkunrelativtfå
individer(pådetmesteetparhundregjess).ISverige
opptrersædgjesseneilangtstørreflokker,ogarten
kommerikkeikonfliktmedbønder.
Relevantestudier:NOFharovervåketsædgåsi
Finnmarksiden2003,medårligovervåkingpå
vårrasteplassenpåStabbursnes(Porsanger)ogpå
myteplassenpåVarangerhalvøya.Endelfuglerharblitt
fangetogmerketmedhalsringerbådevedvårraste‐
plassen(10)ogpåmyteplassen(120),ogettitallsfugler
harogsåblittutstyrtmedsatellittsendere.I2013ble40
sædgjessimyteområdetutstyrtmedlysloggereitillegg
tilhalsringer.Blodprøvererogsåsamletinnrutine‐
messigforåkunnestuderesystematikkenhosarten.
HøyskoleniNord‐Trøndelag(HiNT)harfangetsædgjess
påvårrasteplasseniHudningsdaleniRøyrvikiperioden
2010‐2013.Determerketfireindividermedbåde
halsringogsatellittsender.Måletmedmerkingenerå
finneuthvorgjesseneovervintreroghvordehekker.
Deterogsåmerketendelsædgjessavbeggeunder‐
artenemedhalsringerivårenaboland,ognoensomhar
blittmerketiUmeåogLuleåiSverigeersettpå
ValdakmyravedStabbursnespåvårenog/ellerpå
myteplasseniVaranger.
Tabell 4. Bestandsstørrelse for sædgås i Norge fordelt på de to forekommende underartene.
A.f. rossicus
A.f. fabalis
Trend
År
200-400
10-30
A.f. rossicus: +
A.f. fabalis: 0/(-)
2014
5
0
0
10
0-5
10-15
0(?)
2005-2014
2013
2013
2-10
0
0
2008-2013
Norge
207-415
30-60
Forrige estimat
50-200 (begge underarter)
Sædgås
Finnmark
Troms
Hedmark
Nord-Trøndelag
Buskerud
Kilde
Øien mfl. 2013, Ingar Jostein Øien
og Tomas Aarvak pers. medd.
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Jan Eivind Østnes og Rolf Terje
Kroglund pers. medd.
Stueflotten 2009, LRSK Buskerud,
Stein Byrkjeland og Egil Soglo
pers. medd.
Kortnebbgås Anser brachyrhynchus


Minimum hekkebestand Norge:
Maksimum hekkebestand Norge:
Minimum hekkebestand Svalbard:
Maksimum hekkebestand Svalbard:
Norge:NoenfåparharhekketpåfastlandetiNorge
sidendetførstehekkefunneti2003(Irgens2004).Vi
vurdererbestandenidagtil1‐2parbasertpå
observasjoneriArtsobservasjoner.
SvalbardogJanMayen:IfølgeBirdLifeInternational
(2004)bleSvalbardbestandenestimerttil12.250‐
18.800par.Detteestimatetvarforhøytogbleberegnet
utfraopplysningeromandelungfugleribestanden,
menutenåtahøydefordenikke‐hekkendeandelenav
bestanden.HekkebestandenpåSvalbardharøkt
1 par
2 par
7 000 par
14 000 par
betydeligiløpetavdesistetiårene.Imidtenav1960‐
talletvarbestandenunder15000individer.Vinteren
2013‐2014bledetestimertåvære76000individeri
Svalbardbestanden,somvarenlitennedgangfraforrige
sesong(Madsenmfl.2014).Basertpådataomunge‐
produksjonenmellom2008‐2012,bledetestimertå
hekkeetstedmellom7000og14000par(Jesper
Madsen,UniversitetetiAarhus(DK)pers.medd.).
Dverggås Anser erythropus

Globalforekomst:Dverggåsaerenpalearktiskartsom
hekkeriFennoskandia,ogøstovergjennomNord‐
RusslandogSibirtilStillehavet(BirdLifeInternational
2004,Lorentsen1994a).Deneuropeiskebestandenble
20 par
25 par
estimerttil240‐450pariperioden1990‐2000,hvorav
inntil400parhekkeriRussland(BirdLifeInternational
2004).Dennorske(fennoskandiske)bestandenutgjør
mindreenn1%avdenglobalebestanden.Sågodtsom
heledenfennoskandiskebestandenhekkeriNorge.
Dennebestandenergenetiskunik,ogregnessomen
egenforvaltningsenhet(Ruokonenmfl.2004,2010).
ForekomstiNorge:Framtilmidtenavdet20.århundre
vardverggåsaenvanligartsomhekketistoredelerav
Fennoskandia,ogNorderhaug&Norderhaug(1984)
estimertedennorskebestandentilrundt10000
individervedbegynnelsenavdet20.århundret.Siden
1940‐tallethardenfennoskandiskebestandenhatten
dramatisketilbakegang,til60‐90hekkendeparpå
sluttenav1970‐tallet(Norderhaug&Norderhaug
1984).Somfølgeavdendramatiskebestands‐
reduksjonenbleartenfredetiNorgei1970.Bestands‐
nedgangenfortsattetiltrossforfredningeniNorge,og
på1990‐talletvardetunder100individerigjen
(inkludertdenikke‐reproduserendedelenav
bestanden).Artenharforsvunnetsomhekkefuglfra
storedeleravdenstidligereutbredelsesområde.F.eks.
finnesdenikkelengerhekkendeiNordland(Øien&
Aarvak1993).Nestenheledenfennoskandiske
bestandenhekkerinnenforetbegrensetområdepå
Finnmarksvidda.Sannsynligvishekkernåenkeltepar
andrestederiFinnmark,samtitilgrensendedelerav
FinlandogSverige.I2007‐2010varbestandennedei
under15produksjonspar(Aarvakmfl.2009,NOFs
overvåkingsprosjektpådverggås).Imidlertidserdetut
tilatdensterkenegativetrendenharsnudd,ogantallet
harøktiperioden2010‐2015tilrundt25‐30par(Øien
&Aarvak2012,NOFsdverggåsprosjekt).
Denviktigsterasteplassenfordverggjessomvåreni
NorgeerValdakmyraiIndrePorsangerfjordiFinnmark.
Herrasterdverggjesseneframidtenavmaiogframtil
førsteukaijuniførdedrarinntilhekkeområderpå
vidda.OmhøstenerIndrePorsangerfjord(Valdakmyra‐
/Oldereidneset/øyeneiPorsangerfjorden)ogsåetviktig
områdeforrastendedverggjess.Omfangetav
dverggjessenesrastingidetteområdetomhøstener
knyttettilgjessenesungeproduksjon.Mislykkesparene
medhekkingendrardeøstovertilmyteområderiNord‐
Russland(blantannetTaymyrhalvøya).Ikke‐
kjønnsmodnefuglertrekkerilikhetmeddisseparene
tidligereennparmedvellykkethekking,ogdrarøstover
alleredeimånedsskiftetjuni‐juli.Dissetrekkerderetter
søroverlangsenøstligtrekkrute(Øien&Aarvak2012).
Dverggjessmedungerstartervanligvishøsttrekketi
sluttenavaugustellertidligiseptember.Dissefuglene
følgerenmervestligtrekkruteennikke‐hekkende
fuglerogfuglermedmislykkethekking.Dissedrarførst
østovertilKaninhalvøya,videreviadetøstligeUngarn
tilKerkinisjøeniNord‐Hellas,ogsåtilEvrosdeltaet
mellomHellasogTyrkia.Returtrekkfravinter‐
kvartereneermerdirekteviadebaltiskestateneog
Finland(Øienmfl.2009).
Årligetellingeravantallparmedungerogstørrelsenpå
ungekulliPorsangerfjordengirengodindikasjonpå
hekkesuksessen.Detbleobservert33individerpå
Valdakmyraiseptember2014,derav22voksneog11
årsunger,fordeltpåsekskull.Iseptember2015bledet
registrertrekordproduksjonmedminst73ungerfordelt
på22ungekull(kilde:www.piskulka.net).
BestandeniSverigevari2012på20par,deralle
stammerfrautsettinger(Ottossonmfl.2012).IFinland
erartenmuligensutdøddsomhekkefugl(Valkamamfl.
2011),ogdetbleikkefunnettegntilhekkende
dverggjessiartenstidligerekjerneområdeisiste
halvdelav2000‐tallet(Sulkavamfl.2009).
Påvirkningsfaktorer:Deterutarbeidetbådeen
nasjonalogeninternasjonalhandlingsplanfordverggås
(Direktoratetfornaturforvaltning2009a,Jonesmfl.
2008).Hovedmåleteråbevaredenfennoskandiske
dverggåsbestandenogsikrebådeeksisterendeog
tidligereraste‐,hekke‐ogfjærfellingsområderfor
dverggjessene.Dverggåsaerenprioritertarti
Naturmangfoldloven,ogdeterlagetenegenforskriftfor
artensomblefastslåttvedkongeligresolusjonvåren
2011(Miljøverndepartementet2011a).Hensiktenmed
forskrifteneråivaretaartenisamsvarmed
forvaltningsmålforarteriNaturmangfoldloven.
Forskriftenfastslåratenhverformforuttak,skadeeller
ødeleggelseavdverggås,herundereggogreir,er
forbudt.Somødeleggelseregnesallehandlingersomer
egnettilåskade,forstyrreellerpåannenmåteforringe
individeravarten.
Porsangerkommuneharutarbeidetenforvaltningsplan
forgrågås(Birkeland&Wegener2013).Området
omfattetavdenneplaneninkludererviktigelokaliteter
fordverggjess(bådelokalitetersomerbenyttetidagog
lokalitetersomtidligereerbruktavdverggjessogsom
fremdeleserintakte).Skremmingavgrågjessvillkunne
føretilforstyrrelseravdverggjess.Deteravgjørendeat
gjessenefårbeiteifredmedminstmuligforstyrrelser.
Forstyrrelserkanføretilatdverggjessenefårdårligere
kondisjonførhekking,Dettekanføretilatde
produsererfærreegg,elleratdemåtilbringemertidtil
næringssøkbortfrareiret,noesomkanøkefarenfor
eggpredasjon.
Deviktigstefaktorenesomkanmedvirketilenfortsatt
tilbakegang,ellersomhindrerbestandsøkning,erde
somforårsakerdødelighethosvoksnefuglerbådeved
raste‐,hekke‐ogovervintringsområdene.Dette
inkludererjakt,selvomartenerfredetisamtligeland
derdenopptrer,ogtildelspredasjon(Jonesmfl.2008).
Dverggjesssomikkehekker(yngrefuglerellerfugler
utenpartner),ellersomharmislyktesmedhekkingen,
tarenøstligtrekkrutetilmyteområderiTajmyriSibir.
Påtrekketvideresøroverderfrautsettesdeforetstort
ulovligjaktpress(Øienmfl.2009).
Foråreduserepredasjonstrykkpådverggjesspå
hekkeplasseneblirdetårlig(etter2008)tattutrødrev
påvårenførhekkesesongensstart.Vanligantaller
mellom50og80individer,meni2012,åretetteret
stortsmågnagerår,blehele265rødreverfeltikjerne‐
hekkeområdetiFinnmark(StatensNaturoppsynAlta
pers.medd).Enpotensielltrusselfordverggjess
kommerframårhundNyctereutesprocyonoides,somer
underinnvandringfraFinlandogRussland,ogsomer
kjentforågjørestoreskaderikolonieravsjøfuglerog
våtmarksfugler.Mårhunderpåvistfleregangeri
Finnmarkdesistetiårene.
BådeiSverigeogiFinlanderdetblittsattutdverggjess
somharblittoppfostretmedhvitkinngjessBranta
leucopsissomfosterforeldre(vonEssen1991).Noenav
gjessenesomharblittsattutharopphavfradyrehager
ogvannfuglsamlinger,derdetikkeharblitttatthøyde
fortilstedeværelseaveventuellegenerfraandrearter,
somf.eks.tundragåsAnseralbifronsoggrågåsAnser
anser.Analyserharvistatmangeavfuglenesomhar
blittsattuter«forurenset»medgenerfrabåde
tundragåsoggrågås(Ruokonenmfl.2007).Dessuten
hybridisererdverggjessmedhvitkinngjesssomerbrukt
somfosterforeldre,ogderesavkomkanværefruktbare.
Inyeretidharsvenskenebruktgenetisk«renere»gjess,
somblirsluppetututenforeldre.Disseharvandretialle
retninger,ogmangeharblittobservertibl.a.Norgeog
Estland.Deterenstorfareforatdissefinnerveieninni
utbredelsesområdetfordenfennoskandiske
dverggåsbestanden.Imai2015bleenavdesvenske
utsattedverggjesseneobservertsammenmeddeville
fennoskandiskedverggjessenepåValdakogdette
individetblefeltavStatensNaturoppsynforåhindre
negativpåvirkningpådenfennoskandiske
dverggåsbestanden.
Ødeleggelseavområderbruktavdverggåsundertrekk,
mytingellerkanpåvirkeartennegativt.Aktivitetersom
kanføretilødeleggelserinkludererdrenering,
oppdyrkingogforurensing.
Relevantestudier:Siden1990hardverggåsablitt
overvåketveddenviktigsterasteplassenilandet,ved
Valdakmyra/StabbursnesiPorsangeriFinnmark.Dette
arbeidetutføresavNOF.Overvåkingenskjerbådepå
vårenogpåhøsten.Undervårrastingenidentifiseres
alleindivideneifeltbasertpådeunikemønstreneav
mørkebukflekker.Itilleggermangemerketmed
fargeringer.I1995,1997,2006og2009blenoengjess
utstyrtmedsatellittsenderesomblebenyttettilå
avslørebådetrekkruteogovervintringsområderforde
fennoskandiskedverggjessene(Lorentsenmfl.1998,
Aarvak&Øien2003).
Dverggjesseneblirogsåovervåketpårasteplasserogi
overvintringsområdeneiutlandet.Observatørene
notererbådeantallgjess,aldersfordelingoghvor
gjessenebeiterog/ellerraster,samtomdeterjakti
området.Slikinternasjonalovervåkingerviktigforå
kunnebevaredenresterendebestandenavdverggås.
NOFharværtsentralibevaringsarbeidetfordverggjess
bådeiNorgeogiutlandet.
Hele den nåværende fennoskandiske bestanden av den kritisk truete dverggåsa hekker antakelig i Finnmark, og Norge har derfor
et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten. Internasjonalt samarbeid, satellitt-telemetristudier og predatorkontroll i
hekkeområdene har bidratt til at det fremdeles er et håp om å redde artens forekomst hos oss. © Tomas Aarvak
Grågås Anser anser

18 000 par
21 000 par
Ibegynnelsenav1990‐talletbledennorskebestanden
avgrågåsestimerttil7000‐10000par(Gjershaugmfl.
1994).I2002haddebestandenøkttil10000‐12000
par.Bestandenharsidenøktytterligereogharutvidet
utbredelsensin,ogblei2015estimerttilåværemellom
18000og21000par(ArneFollestadpers.medd.,
Norskinstituttfornaturforskning).
Den norske grågåsbestanden har i lang tid vært økende,
og bestanden er nå dobbelt så stor som den var for 20 år
siden. © Paul Shimmings
Kanadagås Branta canadensis
?
KanadagåsableintroduserttilNorgeførstpå1930‐
tallet.Somfølgeavutsettingerinyeområderogen
vekstibestandenbledetantattåvære1500‐2000pari
Norgetidligpå1990‐tallet(Gjershaugmfl.1994).Selv
ombestandenkanskjeharøktinoendeleravlandet
sidendette,erdetlitedatapåbestandsutviklingenfra
myeavartensutbredelsesområde.Inoenområderer
detrapportertentilbakegang.IOsloogAkershushar
forvaltningstiltakmedeggpunkteringtroligbidratt
sterkttildenbetydeligebestandsnedgangensomhar
værtobservertrundtindreOslofjordsiden1990‐tallet
(Andersen&Bergan2013).
Bestandenharsomfølgeavtiltaketgåtttilbakeiindre
OslofjordogAkershusfra58hekkendepari1992til11
pari2009(Isaksen2010).Utviklingeniinnlandeter
mindrekjent,menmanharikkesettnoenbetydelig
reduksjonder(Haaverstad2012).Jaktutbyttetfor
kanadagåseriunderkantav3000individerårlig,ogde
flesteavdisseerungfugler(Statistisksentralbyrå
2015).Deterknyttetusikkerhettilhvorstorandelav
2 000 par
4 000 par
kanadagåsbestandensomblirskutt,menforgrågås
estimeresdetatrundt10‐15%avhøstbestandenblir
skuttårlig(ArneFollestad,Norskinstituttfornatur‐
forskningpers.medd.).Hvisviantarat10%av
kanadagjesseneblirskutthvertår,fårvientotal
høstbestandførjaktapå30000individer.
UndersøkelseriOsloogAkershusiperioden2007‐2010
viserenungfuglandelpå15‐30%hoskanadagåspå
dennetiden(Isaksen2010).Hvisungfuglandelener
tilsvarendeirestenavlandet,betyrdetatrundt450‐
900avdeskuttekanadagjesseneerårsunger.Isnitt
produsertehvertvellykkethekkepar(n=81)iOslocirka
treungerpå1990‐tallet(PaulShimmings,upubliserte
data).De450‐900ungekanadagjesssomblirskuttårlig
vildatilsvare150‐300ungekull.Hvisdettetilsvarer10
%avbestanden,fårvi1500‐3000parmedvellykket
hekking.Sidenikkealleparfårframungervildenreelle
hekkebestandenværenoehøyere,ogviantyderderfor
enbestandpå2000‐4000parkanadagåsiNorge.
Hvitkinngås Branta leucopsis


Norge:ArtenhekketførstrundtOslofjordeni1979,
oghaddeibegynnelsenav1990‐talletspredtsegtil
hekkelokaliteteriTelemark,ØstfoldogVestfold
(Bengtsonmfl.1994).Gjershaugmfl.(1994)estimerte
dennorskebestandenvedbegynnelsenav1990‐tallet
tilrundt15par.Etterdetteharartenspredtseg
videre,bådetilinnlandslokaliteter(f.eks.Hedmarkog
Oppland)oglengervestovertilAgder‐fylkeneog
Rogaland,ogmedhekkefunnsålangtnordsomiSør‐
Trøndelag(Artsobservasjoner2014).
Dethekkernærmere300pariindredeleravOslo‐
fjorden(Andersen&Bergan2011),ogi2014bledet
estimertåhekkerundt160pariskjærgårdeni
Vestfold(EgilSoglopers.medd).Itilleggkommerover
50parfradenøvrigekystenavSør‐ogSørvestlandet,
over100parfraØstfoldsskjærgård,samtenhåndfull
parfraOpplandogHedmark(Artsobservasjoner
2014,Finne&Fjellbakk2013).Detforeliggerogså
hekkefunnavhvitkinngåsfraHornøyaiFinnmarkfra
desisteårene(Artsobservasjoner2014),mendisse
fuglenesopprinnelseeruklar.Meddissetallenesom
utgangspunktanslårviatdeter600‐700parsom
hekkeriSør‐Norgeidag.
Ringgås Branta hrota
?
600 par
700 par
12 000 par
15 500 par
SvalbardogJanMayen:Svalbardbestandenav
hvitkinngåsvarnærutryddelseetterdenandre
verdenskrig,ogi1948vardennedeikun300
individer(Owen&Norderhaug1977).Sidenfredning
bådeiovervintringsområdetiStorbritanniaogi
Norge/Svalbardharbestandenøkt.I2002ble
bestandenangitttilåværepå9500‐11000hekkende
par(BirdLifeInternational2004).I2004ble
bestandenberegnetsomenprosentandelavden
totalebestandenmedvellykkethekking,menutenåta
høydefordenikke‐hekkendedelenavbestanden,slik
atestimatetbleforhøyt.
Basertpåenvinterbestandpå31000individeri
2012,ogvedåtahøydeforandelenavindividerisitt
første(1k)ogandrekalenderår(2k)(desomikkehar
enpartner)isammesesong,blehekkebestanden
estimerttilrundt12900par(LarryGriffin,The
WildfowlandWetlandsTrustpers.medd.).Bestanden
harfluktuertmellom30000og38000individerde
sistetiårene(Griffin2014),ogvivurdererhekke‐
bestandentilåliggepåmellom12000og15500par.
Hekkebestand Svalbard:
> 1 000 par
SvalbardogJanMayen:UnderartenB.h.hrota
(lysbuketringgås)hekkerpåSvalbard.Hekke‐
bestandenbleiperioden1995‐2003vurderttil500‐
1500par(BirdLifeInternational2004).Total‐
bestandeniDanmarkogEnglandvinteren2012‐2013
varpå6800individer.Fuglenehekkerbådepå
SvalbardogpåGrønland(Clausenmfl.2003),ogdet
Gravand Tadorna tadorna
?
eridaguvissthvorstorandelavbestandensom
faktiskhekkerpåSvalbard(PrebenClausen,
UniversitetetiAarhus(DK)pers.medd.).BådePreben
Clausen(pers.medd.)ogBangjordmfl.(2013)
estimertebestandentilåværepåminst
1000parpåSvalbard.
Bestandenavgravandblevurderttil2000‐5000pari
perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),ogble
antattåværeiøkning.Bestandenbleregnetsomstabili
perioden1990‐2003,ogbestandsestimatetforble
uendret(BirdLifeInternational2004).Etterdetteer
1 600 par
3 200 par
trendenfordennorskebestandenuklar,ogdetfinnes
endellokalevariasjoneribestandstrendene.Basertpå
bestandsestimaterfrarundthalvpartenavlandets
fylkerderartenforekommer,harvivurdertbestanden
til1600‐3200par.
Brunnakke Anas penelope
?
Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorskebestanden
avbrunnakkeiperioden1970‐1990til3000‐6000
hekkendepar.Detbleikkeangittbestandsestimaterfor
hvertlandi«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational
2004).Hvisvitarutgangspunktientetthetpå0,5‐1,5
par/km2(Ottossonmfl.2012),ogatca.enfjerdedelav
5 000 par
15 000 par
våtmarksområdeneiNorgeeregnetsomhekkehabitat
forbrunnakke,vurderervidennorskebestandentil
5000‐15000par.Vipresisererimidlertidatvimangler
godedataforlokalehekkebestanderogutviklingenav
bestandeniNorge,såestimateternoksåusikkert.
Det nye bestandsestimatet for brunnakke tar utgangspunkt i svenske hekketettheter og areal av norske våtmarker, og er dobbelt så
høyt som det tidligere estimatet for arten. Bildet viser en voksen hann. © Oddvar Heggøy
Mye tyder på at den norske hekkebestanden av snadderand er i svak økning, men arten er fremdeles en svært sjelden hekkefugl hos
oss. Framgangen henger trolig sammen med økende hekkebestander både i våre naboland og i Europa for øvrig. © Emil Krokan
Snadderand Anas strepera

Globalforekomst:Snadderandaerenholarktiskart
somhekkeroverstoredeleravdennordligehalvkule,
inkludertmyeavEuropa(Størkersen1994a).Både
antallogutbredelsehossnadderandiNordvest‐Europa
øktemed8‐10%peråriperioden1967‐1990,og
bestandenvarantakeligstabiliperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).Myeavøkningenskyldes
antakeligklimaendringer,somskapermeregnet
habitat.Artentarogsåibruknyelokaliteteridelerav
utbredelsesområdet,somf.eks.kunstigedammer(Fox&
Mitchell1988).
Denglobalebestandenblei2006estimerttilmellom3,2
og3,8millionerindivider(WetlandsInternational
2006),deravca.60000individeriNordvest‐Europa
(BirdLifeInternational2004).IfølgeWetlands
International(2014)erbestandstalleneiNordvest‐
Europaøkende.DetfinnesfåhekkendepariNorge,og
dennorskebestandenavsnadderandutgjørmindreenn
1%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Snadderandaerensjeldenog
sporadiskhekkefugliNorge.Norgeliggeriutkantenav
artensutbredelsesområde.Artenhekkervedgrunneog
næringsrikesjøermedfrodigvegetasjon(bådefersk‐
vannogbrakkvann),helstiåpnelandskap(Scott&Rose
1996).Underfeltarbeidettil«Norskfugleatlas»mellom
1970og1990(Gjershaugmfl.1994)bleartenpåvist
hekkendeiNorgemednihekkefunnvedsjuforskjellige
lokaliteter(Størkersen1994a).
SelvomsnadderrandaikkeerpåvisthekkendeiTroms
erdetmistankeomhekkingetteratparerobserverti
egnetevanntidligisesongen.Detfinnesdessuten
mangevannmedegnethabitatifylketsomikkeblir
besøktavornitologer(Karl‐BirgerStrannpers.medd.).
Deterestimertatdethekkerinntil5pariNordland
(LRSKNordlandpers.medd.,seTabell5).
SnadderandaerkonstaterthekkendepåTautraiFrosta,
Nord‐Trøndelag,vedtreanledninger;hhv.i1993,2006
og2008(Falkenberg2014).Årlighekkerdet0‐3pari
Nord‐Trøndelag(LRSKNord‐Trøndelagpers.medd.),og
inntil1pariSør‐Trøndelag(LRSKSør‐Trøndelagpers.
medd.).ArtenerikkekonstatertsomhekkefugliMøre
ogRomsdal,mendetforeliggerfunnihekkesesongen,så
enkelteparkanhahekketifylket(Artsobservasjoner
2014).MuligenskandetogsåhekkeenkeltepariSogn
ogFjordane(LRSKSognogFjordanepers.medd.).Det
foreliggeringenhekkefunnfraHordaland(LRSK
Hordalandpers.medd.).
LandetsstørstehekkeforekomstfinnespåJæreni
Rogaland,dersnadderandablepåvisthekkendeseks
gangeriperioden1978‐1997og28gangeriperioden
12 par
51 par
1999‐2007(Dagsland2008).Isistnevnteperiodeble
detårligpåvistmellomettogåttekull,deflestei
Ergavannet,Klepp.LRSKRogaland(pers.medd.)anslår
bestandenavsnadderandifylkettil10‐20par(Tabell
5).DenrelativtgodehekkeforekomsteniRogalandhar
sammenhengmedetrikeligutvalgavegnedenærings‐
rikeferskvannslokalitetersomjevnligbesøkesav
ornitologer.
DetenestesikrehekkefunnetavsnadderandiVest‐
Agdererfra2005,daetparhekketpåFlekkerøyai
Kristiansandkommune(Gustavsen2009).Artener
ellerssettihekkesesongenvedenrekkeanledninger,og
fylkesbestandeneravLRSKVest‐Agder(pers.medd.)
anslåtttil0‐2par(Tabell5).
SnadderandablefunnetiBuskerudforførstegangi
1968,ogharsiden2002blittobservertårvisst
(Stueflotten2007,Artsobservasjoner2014).Selvom
hekkingikkeerpåvist,erartenfunnetihekketideni
passendehabitater,ogdenkanmuligenshekkeifylket
(LRSKBuskerudpers.medd.).Detforeliggeringen
hekkefunnellerrapporteromsannsynlighekkingav
snadderandfrafylkeneFinnmark,Hordaland,Telemark,
Aust‐Agder,OpplandellerOsloogAkershus.
Somdatamaterialetvisererdetrelativtfåbekreftede
hekkefunnavsnadderandiNorge,tiltrossforatet
flersifretantallindividerblirsetthvervår.Dettekan
sannsynligvisforklaresbådevedatsnadderandakan
værevanskeligåoppdageihekkesesongen,ogatarten
kanhekkevedvannsomsjeldentbesøkesav
ornitologer.Vedenoppsummeringavdefylkesvise
estimatenefårviennorskbestandiintervallet12‐51
par(Tabell5).Imidlertiderdetlitesannsynligat
maksimumstalletfordeulikefylkenevilhekkeiénog
sammesesong,slikatdetårligemaksimumstalletnoker
endellavereenndette.
Forfåårsidenbledenfinskehekkebestandenvurdert
til500‐1000par(Valkamamfl.2011).Densvenske
bestandenerpåsinsidevurderttil1600par(Ottosson
mfl.2012).Ibeggedisselandeneerbestandenøkende.
SnadderandbestandeneharforøvrigøktiheleEuropa
desistetiårene(WetlandsInternational2014).
Påvirkningsfaktorer:Norgeliggeriutkantenav
snadderandasutbredelsesområde.Klimaendringerog
habitatendringerernokviktigefaktorersomkan
påvirkeframtidigforekomstavarten.Dennorske
bestandenerliten,ogernokavhengigavpåfyllav
individerfravårenaboland.Somhosandrevannfugler
ersnadderandautsattforvannforurensning.
Relevantestudier:Detpågårfortideningenspesielle
studierrettetmotsnadderandiNorge.Artenblirtalt
undervintertellingeriflereeuropeiskelandiregiav
nasjonalevannfuglinventeringer,somrapporterer
videretilWetlandsInternational.
Tabell 5. Fylkesvis bestandsoversikt for snadderand i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par.
Snadderand
Min
Maks
Trend
År
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Rogaland
Vest-Agder
Telemark
Buskerud
Hedmark
Østfold
1
1
0
0
0
0
10
0
0
0
0
0
5
5
3
1
1
1
20
2
2
1
5
5
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
2000-2013
2000-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2014
2008-2013
2008-2013
2007-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
Kilde
Norge
12
51
+
Forrige estimat
1
10
2002
LRSK Nordland pers. medd., egne vurderinger
LRSK Rogaland pers. medd.
LRSK Telemark pers. medd.
LRSK Hedmark pers. medd.
Krikkand Anas crecca
?
avkrikkandiperioden1970‐1990til30000‐50000
hekkendepar.Tiårsenereblebestandenantattåvære
stabilogbestandsestimatetvarfortsattuendret
(BirdLifeInternational2004).Vikjennerikketil
grunnlagetfordissetidligerebestandsestimatene.Selv
omdetkunergroveanslag,harLRSKinoenfylker
foreslåttbestandsestimaterisinerespektivefylker,og
detfinnesnoenpublisertefylkesviseestimater.Deter
estimertåvære150‐300pariSognogFjordane,400‐
600pariVest‐Agder(LRSKVest‐Agderpers.medd.),
800‐1000pariAust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers.
20 000 par
30 000 par
medd.),200‐2000pariTelemark(LRSKTelemarkpers.
medd.),750‐1500pariBuskerud(Stueflotten2007),
1000‐1500pariOppland(LRSKOpplandpers.medd.),
50‐150pariOsloogAkershus(LRSKOsloogAkershus
pers.medd.)og300‐700pariØstfold(Fredriksenmfl.
2011).Viharekstrapolertdissetallenetilrestenav
landet,ogvurdererdennorskebestandentilåliggei
intervallet20000‐30000par.Dettebetyrikke
nødvendigvisatbestandenhargåtttilbakesiden1970,
menhelleratdatagrunnlageterforskjellig.Selvom
talleneergrove,anservidetteestimatetforåværenoe
mernøyaktigenndetforrige.
Stokkand Anas platyrhynchos

Stokkandaervårdesidertvanligstegressand.Iperioden
1970‐1990blebestandenvurdertavGjershaugmfl.
(1994)til40000‐70000par.Bestandenbleantattå
værestabilmellom1990og2003,ogdetsamme
estimatetblebrukti«BirdsinEuropeII»(BirdLife
43 000 par
75 250 par
International2004).IfølgeDalbymfl.(2013)vardeten
økningibestandenpå7,5%mellom1996og2010.Hvis
viantarattidligereestimaterforartenerkorrekte,vil
denneøkningenresultereietnyttbestandsestimatpå
43000‐75250hekkendepariNorge.
Stjertand Anas acuta
?
Globalforekomst:Stjertandaharenholarktisk
utbredelse,ogerenutbredthekkefuglinordligeog
sentraledeleravEuropa.Artenharenmernordlig
hekkeutbredelseenndeandregressendene(Berndt&
Kauppinen1997).Deneuropeiskebestandeneri
størrelsesordenen320000‐360000par(BirdLife
International2004).BestandeniEuropaøkterasktpå
førstehalvdelav1970‐tallet(Owenmfl.1986),men
detharværtenmoderatnedgangideneuropeiske
bestandeniperioden1990‐2000(BirdLife
International2004).IfølgeWetlandsInternational
(2014)erbestandstalleneiNordvest‐Europaigjen
økende.Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%
avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Stjertandahekkerspredtover
helelandet,hovedsakeligilavereliggendefjellstrøki
Sør‐NorgeogiindredeleravFinnmark(Jacobsen&
Ugelvik1994b).Gjershaugmfl.(1994)anslo
hekkebestandenavstjertandtilmellom200og1000
par,ogi2004bledennorskebestandenvurderttil
500‐2000par(BirdLifeInternational2004).Vår
fylkesvisegjennomgangavantallpargiretnytt
estimatpå215‐550pariNorge(Tabell6).Det
manglerimidlertidgodetallfraNord‐Norge,dervi
forventeratdeflesteparenehekker.
BestandenavstjertandhargåtttilbakeiFinlandog
Sverige(Valkamamfl.2011,Ottossonmfl.2012),og
detersannsynligatdetogsåideleravNorgeharvært
entilbakegang.Likevelskyldesnokulikhetenemellom
detnyebestandsestimatetogeldreestimateriminst
likestorgradetbedredatagrunnlagidenne
gjennomgangen.IStorbritanniaerdetregistrerten
nedgangpåover50%iløpetavensjuårsperiode
(vintrene2005/06‐2012/13),utenatdetforeligger
noengodforklaringpådette(Austinmfl.2014).Selv
ommyeavnedgangeniantallovervintrende
stjertenderiStorbritanniakanforklaresavetskiftetil
overvintringsområderlengerøst(detharværten
økningiNederland;Austinmfl.2014),kannedgangen
iantallhekkendeparideskandinaviskelandeneogså
spilleenrolle.Detenesteutenlandskegjenfunnetav
enstjertandringmerketiNorgevarfraSkottland
(Bakkenmfl.2003).
Selvomartenerrelativtlettåoppdage,erdetforflere
fylkerdårligkunnskapomforekomstenavarteni
hekketiden.Artenerikkepåvisthekkendeinyeretidi
fylkeneHordaland,Vest‐Agder,Vestfold,Osloeller
Akershus.
DetviktigstefylketforstjertandaiNorgeerFinnmark.
Hererartenvanligstindrestrøk,selvomdenogså
215 par
550 par
finnesiytrestrøk(Frantzenmfl.1991).Artener,
sammenmedkrikkandAnascreccaogbrunnakke
Anaspenelope,blantdevanligstegressenderved
egnedevannifylket.Fravårogtidligsommererdet
rapportertmangeindividerfralavlandslokaliteterog
fjordarmeriFinnmark(Artsobservasjoner2014).
Detteerfuglersomsamlersegipåventeavatisenblir
bortefravannenepåhekkelokalitetene.Troligdreier
detsegomrundt50‐90par.Imidlertiderdisse
observasjonerstortsettfrastedermedbra
observatørdekning,ogdeterselvfølgeligmangesom
forbliruoppdaget.Deterderforikkeusannsynligat
dethekker100‐300parstjertandiFinnmark.
StjertandaerenforholdsvisvanlighekkefugliTroms.
Hovedutbredelseneriindrestrøk,menartenhekker
ogsåiytrekyststrøksomf.eks.pådestørsteøyene.
Bestandenifylketblei2004ansettåhaværtstabilde
siste30årene(Strann&Bakken2004).Detblir
rapportert15‐25parfraTromsfravårogtidlig
sommerhvertår(Artsobservasjoner2014).Vedåta
høydeformanglenderapporteringpågrunnavdårlig
dekningistoredeleravfylket,erfylkesbestanden
sannsynligvishøyere,ogviantaratdetkanhekke50‐
100parstjertenderiTroms.Avde25‐50parenesom
hekkeriNordlandfinnesmellom10‐30pariLofoten
ogVesterålen,mensrestenavbestandenhekker
spredtifylket(JohnStenersenpers.medd.).
IVest‐Agdererstjertandakunpåvistsomhekkefugli
Sirdalkommune,ogdasisti2005(LRSKVest‐Agder
pers.medd.).Artenerensjeldenhekkefuglihøyere‐
liggendedeleravBuskerud,ogdetbleantattåhekke
5‐20parifylketpåmidtenav2000‐tallet(Stueflotten
2007).Detteestimateterfortsattuendret(LRSK
Buskerudpers.medd.).IOpplandblehekkebestanden
iperioden1970‐1992anslåtttil10‐25par(Norsk
OrnitologiskForening,avd.Oppland1997).I1998ble
hekkebestandenvurderttilåværeidenøvredelenav
intervalletfraperioden1970‐1992(Opheim1998).
Opheimmfl.(2010)rapporterteatdetvarsværtfå
observasjonerihekketidadesenereårene,noesom
kanindikereennedgangibestanden.
ISverigeharbestandenavstjertandgåtttilbakede
sistetiårene,ogerestimerttil820par(Ottosson
2012).Denfinskehekkebestandenharogsågått
tilbake,ogerperidagpå8000‐15000par(Valkama
mfl.2011).
Påvirkningsfaktorer:Stjertendersamlersegistore
konsentrasjonerivinterhalvåret.Halvpartenavde
overvintrendestjertendeneiNordvest‐Europable
funnetvedkun13lokaliteter(Ridgill&Fox1990).
Dettegjørartenutsattforforurensning,sykdommer,
parasittero.l.
Relevantestudier:Vikjennerikketilpågående
studierrettetmotstjertandiNorge.Artenblir
innrapportertundervintertellingeriflerelandiregi
avnasjonalevannfuglinventeringersomrapporterer
Stjertandas hekkeutbredelse i Norge har sitt tyngdepunkt i nord. Det nye bestandsestimatet er lavere enn tidligere estimater, men
det er samtidig knyttet usikkerhet rundt representativiteten for de nordnorske fylkesanslagene. © Oddvar Heggøy
Tabell 6. Fylkesvis bestandsoversikt for stjertand i Norge.
Stjertand
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Rogaland
Vest-Agder
Telemark
Buskerud
Oppland
Hedmark
Østfold
100
50
25
1
5
5
0
0
0
0
5
20
5
0
300
100
50
5
10
10
2
2
2
2
20
25
15
5
Norge
216
548
Forrige estimat
500
2 000
Trend
- (?)
År
Kilde
2010-2014
2010-2014
2014
2004-2014
2013
2010-2014
2013
2014
2000-2013
2013
2007
1998-2006
2013
2013
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Stueflotten 2007
Opheim 1998
1990-2003
Det nye bestandsestimatet for skjeand antyder at tidligere estimater for denne arten har vært for høye, og trolig hekker i underkant
av 100 par hos oss. Arten er utvilsomt langt mer fåtallig hos oss enn den er hos våre naboland i øst. © Ingar Jostein Øien
Skjeand Anas clypeata
?
Globalforekomst:Skjeandahekkergjennomheleden
holarktiskeregionen,ogerenfåtallighekkefugli
Norden(Størkersen1994b).Denhekkeroverstore
deleravEuropa,somutgjørca.enfjerdedelavartens
globaleutbredelsesområde.Deneuropeiskehekke‐
bestandenblei2004estimerttil170000‐210000par
(BirdLifeInternational2004).Deneuropeiskevinter‐
bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,menmeden
nedgangimangelandiperioden1990‐2000.Ifølge
WetlandsInternational(2014)ervinterbestandeni
Nordvest‐Europapårundt40000individer.Trenden
fordeneuropeiskehekkebestandenvarukjenti
norskebestandenutgjørmindreenn1%avden
europeiske.
ForekomstiNorge:Skjeandahekkervanligstilavlandet
iSør‐Norge,menkanogsåhekkeiegnetebiotoperi
fjelletogiheleNord‐Norge.Artenertypisktilknyttet
vegetasjonsrikeogproduktiveferskvann,mener
sjeldenvedsalt‐ellerbrakkvann(Størkersen1994b).
20 par
100 par
Artensflekkviseutbredelsekanforklaresavdens
habitatkravihekketiden.Vedflereavdelokalitetene
derskjeanderkonstatertellersannsynlighekkendeer
denobservertfleresesongerpårad.
DetersværtfårapportertehekkingerfraNord‐Norge,
tiltrossfordetatdetantakelighekkertilsammen11‐45
parivårtrenordligstefylker(Tabell7).INordlander
allehekkefunnfrarelativtstore,grunneognæringsrike
vannsomf.eks.Sveavatnet(Vega),Altervatnet(Dønna),
ogStoreidvatnet(Vestvågøy).Disseerallelokaliteter
derdeterrapporterthekkingellermistankeom
hekkingfrafleresesonger(LRSKrapporter,Arts‐
observasjoner2014).
OgsåiNord‐Trøndelagerartenregelmessigpåvisteller
antatthekkendevedfleretradisjonellelokaliteter.Ved
Hammervatnet(Levanger)hekketdettrepari2001og
2002.Selvomskjeandaikkeerkonstaterthekkendeved
lokalitetensiden2002erdensettderihekketiden
(Artsobservasjoner2014),ogdetersannsynligatarten
kanhaforsøktåhekkeogsådesenereårene.Skjeanda
harhekketvellykketfleregangervedMåsdammenpå
øyaTautra;i2004,2007,2008‐2011og2013
(Artsobservasjoner2014,Reinsborgmfl.2008a,
Reinsborg2010,Falkenberg2014).Muligensgjør
skjeandahekkeforsøkiSør‐Trøndelag,menartener
ennåikkekonstaterthekkendeifylket(LRSKSør‐
Trøndelagpers.medd.).Detforeliggeretthekkefunnfra
SmølaiMøreogRomsdalfra2005(Artsobservasjoner
2014),ogselvomdetikkeforeliggerkonkretehekke‐
funnfraSognogFjordaneerdetmistankeomatarten
kanhahekket(LRSKSognogFjordanepers.medd.).Det
foreliggeringenkjentehekkefunnavskjeandi
Hordaland.
1994),ogtil100‐300pari2004(BirdLifeInternational
2004).Vivurdererbestandentilåværepåinntil100
par(Tabell7).Artenkanværevanskeligåpåvise
hekkendesidendenhekkeritilknyttingtilnæringsrike
innsjøermedfrodigkantvegetasjon.Likevelstøtter
observasjoneroverlengretidvårvurderingavatdeter
relativtfåhekkendeskjeandpariNorge.
BestandenavskjeandiSverigeharværtstabildesiste
tiårenepåca.2400par(Ottossonmfl.2012).Denfinske
bestandenregnesogsåsomstabil,med10000‐14000
par(Valkamamfl.2011).
Påvirkningsfaktorer:Skjeandaerutsattfordrenering
avvåtmarksområdersombrukestilhekkingog/eller
næringssøk.Someksempelbleenviktiglokalitetfor
rastendeskjeenderogenrekkeandrevåtmarksfugleri
HerøyiNordlanddrenerttidligpå1990‐talleti
forbindelsemednydyrking(JeffreyBlackpers.medd.).
Artenerogsåutsattforforurensingavvåtmarker.
PredasjonframinkNeovisonvisonkanogsåværeen
negativfaktor.
Relevantestudier:Vikjennerikketilpågåendestudier
rettetmotskjeandiNorge.Artenblirovervåketom
vintereniflereeuropeiskelandgjennomnasjonale
vannfuglinventeringer,somistorgradrapporteres
Rogalanderdetfylketmedflestkonstatertehekkefunni
Norge,naturlignokfradegrunneognæringsrike
våtmarksområdenepåJæren.Selvomartenregnessom
enregelmessighekkefuglifylketblirdetinnmeldtfå
hekkefunnhvertår,ogdetantasatdeteretstort
misforholdmellomantatthekkebestandogantall
rapportertehekkefunn(Reinsborgmfl.2008a).
Bestandeni2014eranslåtttil5‐20pariRogaland
(LRSKRogalandpers.medd.).PåSørlandetogpå
Østlandeterdetfåfunnavskjeandihekketiden,tiltross
forobservasjoneriegnedehabitateriflereavdisse
fylkene(Tabell7).
Dennorskehekkebestandenavskjeandbleanslåtttil
100‐500parpåsluttenav1980‐tallet(Gjershaugmfl.
Tabell 7. Fylkesvis bestandsoversikt for skjeand i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens
det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par.
Skjeand
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
Min
Maks
År
1
5
5
3
0
0
0
0
5
0
0
0
0
0
2
0
0
0
5
20
20
10
1
1
2
0
20
3
0
1
0
2
3
5
1
5
2014
2013
2013
2013
2013
2000-2014
2014
2014
2014
2007-2013
2014
1999-2013
2014
2012
2000-2014
2013
2014
2013
Solvang 1999, LRSK Telemark pers. medd.
Stueflotten 2007, LRSK Buskerud pers. medd.
1990-2003
Norge
21
99
Forrige estimat
100
300
38|S i d e Kilde
Knekkand Anas querquedula
?
Globalforekomst:Knekkandahekkeridensørlige
delenavPalearktis,ogharsineviktigstehekkeområderi
deasiatiskesteppeområdene(Størkersen1994c).Den
europeiskebestandenavknekkandblei2004estimert
til390000‐590000par,ogdenblevurderttilåhahatt
tilbakegangiperioden1970‐2000(BirdLifeInter‐
enn1%avdeneuropeiskebestanden.IfølgeWetlands
International(2014)erbestandenavknekkandi
Nordvest‐Europanåvurderttilåværestabil,eller
muligensnoeavtagende,mendeterfortsattennedgang
globalt.
ForekomstiNorge:Knekkandaerenlangdistanse‐
trekker,somimotsetningtilandreendersomhekker
hosossovervintreriAfrika.Artenerenfåtallig
hekkefugliNorge,ogdetersærligtogrunnertildette:
Fordetførsteerdetfåegnetebiotoperilandet,ogfor
detandreerNorgeiutkantenavartensutbredelses‐
område.Detførstehekkefunnetilandetblegjortsåsent
somi1947(Størkersen1994c).Deflesteobservasjoner
avknekkandiNorgeblirgjortundervårtrekket.
Individerforflyttersegmellomvåtmarkslokaliteter,og
deterderforvanskeligåfåoversiktoverhvormange
individerdetersomrasterhvervår.Pågrunnav
knekkandasskjultelevesettihekketida,erdetsvært
vanskeligåkonstaterehekkefunnavarten.
KnekkandablepåvisthekkendeiFinnmarki1992,daet
reirblefunnetvedNeideniSør‐Varanger.Deterikke
påvisthekkingiFinnmarketterdette(Artsobser‐
vasjoner2014).Detobserveresimidlertidparregel‐
messigbådeiØst‐FinnmarkogVest‐Finnmark,ogdeter
sannsynligatdetregelmessighekkernoenfåparifylket
(LRSKFinnmarkpers.medd).ITromserartenikke
sikkertpåvisthekkende(Karl‐BirgerStrannogKarl‐
OttoJacobsenpers.medd.).
EthekkefunnavknekkandpåDønnai2003vardet
førstehekkefunnetiNordland(Reinsborgmfl.2008b).
Forekomstenavparogenkeltindividerifylketi
hekketidenkanantydeatdetidagerflereparsom
hekkerifylket(LRSKNordlandpers.medd.).Det
foreliggerkunettrapporterthekkefunnavknekkandfra
Sør‐Trøndelag,daetkullbleobservertvedLitjvatneti
Agdenesi2003(Reinsborgmfl.2008b).Detvar
mistankeomhekkingvedflerelokaliteteriSør‐
Trøndelagi2004,menutenatdetteblekonstatert
(Reinsborgmfl.2008b).
KnekkandblepåvisthekkendeiVest‐AgderiFarsund
kommunei2008(Falkenberg2014).Deterikkeumulig
atdetkanhekkeinntiltrepariVest‐Agderenkelte
sesonger(LRSKVest‐Agderpers.medd.).FraVestfold
10 par
20 par
bledetmeldtomtoknekkandparsomtroliggikktil
hekkingvedIlene,Tønsbergi2002(Reinsborgmfl.
2007.ArtenhekketogsåiGjennestadvannet,Stokkei
2014.
IBuskerudbleknekkandobservertførstegangi1952.
Detforeliggerfåkonkretehekkefunnifylket,ogarten
regnessomensjeldenhekkefugliBuskerud(Stueflotten
2007).DetførstehekkefunnetvarfraNordreTyri‐
fjordeni1992(Ree1995).Tolvårsenerebledet
observertetkullvedFiskumvannet,ØvreEiker
(Stueflotten2007,Falkenberg2014).Knekkandahekket
ogsåifylketi2009,iSvarstadvikaiHole(Falkenberg
2014).I2012bledetigjenkonstatertenhekkingved
Fiskumvannet(Artsobservasjoner2014).
IRingebuiOpplandbleenknekkandhunndreptog
kulletmed9eggbleødelagtavenslåmaskinisluttenav
juni1997(Stokkemfl.2006).Hedmarkerdetfylket
medflesthekkefunnilandet,oghekkebestandenkan
væresåhøysominntil10par(LRSKHedmarkpers.
medd.).DeretterfølgerRogalandmedinntil5par(LRSK
Rogalandpers.medd.).Deflesteobservasjoneneav
arteniNorgestammerogsåfradissetofylkene.
Knekkandaerogsåenfåtallighekkefuglivårenaboland,
med600pariSverigeog1000‐2000pariFinland
(Ottossonmfl.2012,Valkama2011).Deteringenklar
utviklingstrendiSverige,mendenfinskebestandener
avtagende(Valkama2011).Vårfylkesvisegjennomgang
girennorskhekkebestandpåmellom0og48par
(Tabell8).Ettersomartenikkeseruttilåhafaste
hekkeplasservilforekomstenvarierefraårtilår.Vi
vurdererderforden«årligenorskehekkebestanden»av
knekkandtilåværeetstykkefrabeggedisseytter‐
punktene,ogsannsynligvisistørrelsesordenen10‐20
par.Detteertemmeligliktbestandsestimateti«Birdsin
EuropeII»(BirdLifeInternational2004).
Påvirkningsfaktorer:Ødeleggelseavvåtmarks‐
habitater(drenering,uttørking,demninger)regnessom
denstørstetrusselenmotknekkandaihekkeområdenei
Europa(Kear2005,Scott&Rose1996).Hvertårbliren
halvmillionknekkenderskuttiRussland,Ukraina,
FrankrikeogPolentilsammen(Kear2005).Somde
flesteandefuglererknekkandautsattforpredasjon,og
minkNeovisonvisonutgjørenreelltrussel.Iover‐
vintringsområdeneiAfrikaerartenutsattforendringer
ivannstand,gjengroingogørkendannelse(Scott&Rose
1996).
avknekkandiNorge.
Tabell 8. Fylkesvis bestandsoversikt for knekkand i Norge.
Knekkand
Min
Maks
År
Kilde
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3
2
5
3
3
1
0
0
5
3
0
1
2
1
3
2000-2014
2000-2013
2013
2008-2014
2000-2013
2008-2014
2000-2013
2000-2013
2013
2007-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2012
1995-2014
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0
0
10
1
5
2013
2000-2013
2000-2013
Karl-Birger Strann og Karl-Otto Jacobsen pers. medd.
Artosbservasjoner 2014
LRSK Sør-Trøndelag, Falkenberg 2014
LRSK Vestfold pers. medd., Reinsborg mfl. 2007
Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997,
Norge
0
48
2000-2014
(gjennomsnitt = 10-20 par)
Forrige estimat
5
20
2002
Norge ligger i utkanten av knekkandas utbredelsesområde, og det finnes samtidig få egnete hekkebiotoper for arten hos oss. Dette
bidrar til en svært sparsommelig norsk hekkebestand. Bildet viser en knekkand hann. © Vegard Bunes
Taffeland Aythya ferina

Hekkebestand:
Taffelanderenfåtallighekkefuglhososs.Iperioden
1970‐1990bledennorskebestandenestimerttil0‐20
par(Gjershaugmfl.1994).Somfølgeavenbestands‐
nedgangbledetanslåttåvære0‐10pari1999(BirdLife
Toppand Aythya fuligula
?
Bergand Aythya marila
International2004).Bestandenharfluktuert,ogbasert
påopplysningerfraLRSK‐eneideulikefylkene,samt
funniArtsobservasjoner,vurderervibestandenav
taffelandtilåværemindreenn15par.
Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestanden
avtoppandiperioden1970‐1990tilåværeiintervallet
7000‐10000par.Idenneperiodenhaddebåde
bestandsstørrelsenogutbredelsenøkt.Ienny
vurderingforperioden1990‐2003blebestanden
betraktetåværestabil,ogfremdelesidetsamme
IfølgeWetlandsInternational(2014)erbestandeni
Nordvest‐Europaavtagende.Bergandaantasogsååha
gåtttilbakeiNorge.Flereundersøkelseridetsiste
tiårenestøtterdenneantakelsen,ettersomdeterpåvist
regionaltilbakegangiantallhekkendepar.
Haapanen&Nilsson(1979)anslohekkebestandenav
bergandiNorgenordfor68°N(sominkluderer
nordligstedelavNordland,menhovedsakeligTromsog
Finnmark)tilåværepå270parpåmidtenav1970‐
tallet.BestandenibådeFinnmarkogTromshar
sannsynligvisgåtttilbakeetterdette,ilikhetmed
6 500 par
9 000 par
intervalletpå7000‐10000par(BirdLifeInternational
2004).Basertpåfylkesviseestimaterforflerefylkeri
Sør‐ogMidt‐Norge,ogetestimatbasertpåentetthetpå
1,1par/km2iNord‐Norge(Haapanen&Nilsson1979),
vurderervidennorskebestandenavtoppandtil6500‐
9000par.

Globalforekomst:Bergandahekkeridenholarktiske
regionen,medenbestandiNord‐Europapå180000‐
190000par.Deneuropeiskehekkebestandenble
regnetsomstabiliperioden1990‐2000,menantallet
vinterstidgikkdrastisknedisammeperiode(BirdLife
International2004).Dennorskebestandenutgjør
mindreenn1%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:Bergandaerenfåtallighekkefugli
Norge.Denhekkerhovedsakeligvedfjellvann,men
påvisesunntaksvishekkendeogsåilavlandet(Jacobsen
&Ugelvik1994a).Denforetrekkergrunneognærings‐
rikeinnsjøerihekkesesongen.Artenovervintrerved
kysten,ogenukjentandeltrekkersannsynligvisutav
landetvinterstid.
< 15 par
150 par
320 par
utviklingeniandredeleravlandet.Hekkebestandenei
Nord‐TrøndelagogiOpplandhargåtttilbakemedinntil
75%iløpetavdesistetjueårene.Hvisbestandeni
TromsogFinnmarkharhattentilsvarendenedgang,er
kanbestandennåværesålavsom75‐100par.
IHemnesiNordlandhekketdet10pariStormyr‐
bassengetiperioden1975‐1980,bare2pari1996,og
ingenpari2002(NorskOrnitologiskForeningavd.
Nordland2004).ArtenertroligbortefraStormyr‐
bassengetsomregelmessighekkefugl,ogdeterkun
noenfåfunnavenkeltindividerellerparrapportertde
siste15årene(Artsobservasjoner2014,PerOle
Syvertsenpers.medd.).
Einvik&Solberg(1999)anslohekkebestandenav
bergandiNord‐Trøndelagtil20‐50parvedårtusen‐
skiftet,menbestandenantasåhagåtttilbakeoghar
forsvunnetframangetidligerehekkelokaliteter.
Bestandifylketernyligantydetåværepåmaksimum
10par(Kroglund&Østnes2012).
I2005bledetstartetmålrettetkartleggingav
forekomsteneav«fjellender»(bergand,havelle,
svartandogsjøorre)iHedmarkogtilgrensendedelerav
Oppland.Kartleggingsprosjektetbleutvidetogvidere‐
førtibåde2006og2007.Hekkendebergenderble
funnetpåénlokalitetiDovrekommune,Opplandi
2006,menbleikkefunnethekkendenoenstederide
undersøkteområdeneiHedmarkogOpplandi2005
eller2007(Isaksen2007,2008).Medbakgrunnidisse
undersøkelseneerdetforeslåttenbestandpå1‐5pari
Hedmark(KjellIsaksenpers.medd.).
DetenestegjenfunnetavenbergandringmerketiNorge
varavetindividsomblemerketiØyeriGudbrands‐
dalenijuli1936sombleskuttinovembersammeår
innerstiOslofjorden(Bakkenmfl.2003).
BestandenavbergandiSverigeharværtstabilsiden
1970‐tallet(1400par,Ottossonmfl.2012),mens
bestandeniFinlandhargåtttilbakeogerpå400‐600
par(Valkama2011).NOFvurdererdennorske
bestandenavbergandidagtilmellom150og320par
(Tabell9).
Påvirkningsfaktorer:Truslermotbergandainkluderer
drukningifiskegarnogforstyrrelserfraøktferdselog
friluftsaktivitetervedhekkeplasser.Vinterstidkan
oljesølværeenaktuelltrussel.Artenerjaktbariflere
landdernorskebergendermuligensovervintrer,f.eks.i
Danmark(Bregnballemfl.2006).
Relevantestudier:NOFavd.Opplandstarteti2011et
overvåkingsprosjektforbergand,svartandogsjøorrei
ca.20områderforhveravartene(BjørnHaraldLarsen
pers.medd.).NOFavd.Opplandplanleggeroppfølgende
overvåkinghverttredjeår.
Hekkebestandenavbergandharogsågåtttilbakei
Oppland,fra75‐150pari1992tiletestimertantallpå
20‐40pari2011(Opheim1998,Opheim2012),ogen
ytterligenedjusteringtil20‐30parbasertpåfeltarbeid
utførti2014(Opheim2014b).Bergandahekkernå
høyereoppifjelletiOpplandenntidligere.Idaghekker
artenpå1300‐1400m.o.h.,mensdentidligerevar
vanligstpå900‐1000m.o.h.(regelmessigheltnedtil
800m.o.h.).ArtenseruttilåhaforsvunnetfraSør‐og
Midt‐Gudbrandsdalensfjelltrakter(BjørnHaraldLarsen
pers.medd.).
IHordalanderHardangerviddadetenesteområdeti
fylketderbergandahekker(Falkenbergmfl.2013).
Bestandenherhargåtttilbake,ogernåpåetkritisklavt
nivå.Enavårsakenetiltilbakegangenantasåvære
næringskonkurransemellomenderogørretSalmo
trutta(MiljøstatusiHordaland2014).Garnfiskeutgjør
ogsåetproblemfordykkendefjellenderpåHardanger‐
vidda(Mjøs&Overvoll2006).
Tabell 9. Fylkesvis bestandsoversikt for bergand i Norge.
Bergand
Min
Maks
Trend
År
Finnmark og Troms*
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
75
5
5
5
2
5
5
0
0
0
15
0
10
20
1
0
0
100
40
10
15
2
10
15
0
0
2
50
0
30
30
5
0
0
?
?
?
?
2000-2014
2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2013
2013
2005-2014
2013
2014
2000-2013
2013
2013
Norge
148
309
1 000
1 500
Forrige estimat
?
(?)
(?)
-
-
Kilde
Egne vurderinger
LRSK Nordland og Per Ole Syvertsen pers. medd.
Artsobservasjoner 2014, Kroglund & Østnes 2015
LRSK Sør-Trøndelag
Egne vurderinger
Bengtson mfl. 2009, LRSK Aust-Agder pers. medd.
Opheim 2014b, Isaksen 2007, 2008
Kjell Isaksen pers. medd.
2000-2014
1970-1990
*Finnmark og Troms er slått sammen. Se teksten for forklaring.
42|S i d e Gjershaug mfl. 1994
Berganda er i tilbakegang over store deler av landet, og nåværende bestandsestimat er langt lavere enn tidligere estimater. Det mye
lavere estimatet skyldes en kombinasjon av bestandsnedgang og ny beregningsmetodikk. © Frank Steinkjellå
Ærfuglen har hatt en tilbakegang på 15-30 % i Norge i de siste 15 årene. © Lars Løfaldli
Ærfugl Somateria mollissima


Hekkebestand Norge:
87 000 par
17 000 par
27 500 par
Norge:Dennorskebestandenaværfuglbleestimerttil
100000‐150000parmellom1970og1990(Gjershaug
mfl.1994).Bestandsestimatetvaridetsammeinter‐
valletiperioden1990‐2001(BirdLifeInternational
2004).Bestandernyligvurderttilrundt87000par,og
denhargåtttilbakemed15‐30%desiste15årene
(Anker‐Nilssenmfl.2015).
(2004)varbestandenaværfuglpåSvalbardpåca.
13500‐17500hekkendepariperioden1990‐2001.
Bestandenerblevurderttilminst20000parav
Bangjordmfl.(2013),menermuligenssåstorsom27
500par(NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers.
medd.).Nyligbledetpublisertetnyttestimatpå17000
parforSvalbardogJanMayen(Anker‐Nilssenmfl.
2015).Viantaratbestandenliggerinnenfordisse
ytterpunkteneogsetterintervallettil17000‐27500
par.
Praktærfugl Somateria spectabilis


Hekkebestand Norge:
< 5 par
500 par
Norge:Determangerapporterompraktærfuglersom
eriparmedærfuglS.mollissima,ogdissekanfåavkom.
Selvomhekkingikkeerbekreftet,antyder
observasjoneratinntil5parkanhahekketiTromsi
perioden2000‐2013(Karl‐BirgerStrannpers.medd.).
Havelle Clangula hyemalis
Svalbard:Tidligereerdetanslåttåhekkerundt500par
medpraktærfuglpåSvalbard,ogbestandenansessom
stabildesistetiårene(NorskPolarinstitutt,Hallvard
Strømpers.medd.).Nyligpubliserteopplysningertilsier
ogsåatbestandenavpraktærfuglpåSvalbardfremdeles
erpårundt500par(Anker‐Nilssenmfl.2015).


3 000 par
7 000 par
500 par
1 000 par
Norge:Dennorskehekkebestandenavhavelleer
tidligerevurderttil5000‐10000par(Gjershaugmfl.
1994,BirdLifeInternational2004).Deterrapporterten
nedgangibestandeniheleNord‐Europa,meden
nedgangiØstersjøenpåover65%mellom1993‐1995
og2007‐2009(Skovmfl.2011)ogpå59%idennorske
vinterbestandeniperioden1980‐2011(SEAPOP).Det
erlitesomtyderpåatutviklingenidennorskehekke‐
bestandengårimotsattretning.Medenantattmoderat
bestandsnedgang,ogenantagelseomattidligere
estimatererkorrekte,vurderervidennorske
hekkebestandenavhavelletil3000‐7000par.
Svalbard:BestandenavhavellepåSvalbardblevurdert
til500‐1000hekkendepariperioden1990‐2003
(BirdLifeInternational2004).Estimateteruendretidag
(NorskPolarinstituttpers.medd.,Bangjordmfl.2013).
Den globalt truete havella er sannsynligvis i tilbakegang også i Norge. Det nasjonale bestandsestimatet for arten er nedjustert fra
5 000-10 000 par til 3 000-7 000 par. © Kjetil Aadne Solbakken
I likhet med flere andre ender som hekker i
norske fjellområder ser også svartanda ut til å
være i tilbakegang i deler av Norge. Den
norske hekkebestanden er nå vurdert til å være
i intervallet 635-1 255 par. © Jan Erik Røer
Svartand Melanitta nigra

Globalforekomst:Svartandaharendiskontinuerlig
holarktiskutbredelse(Båtvik1994b),oghekkeri
boreale‐oglavarktiskesoneriEurasiaogNord‐Amerika
(Leopold&Skov1997).Deneuropeiskehekke‐
bestandenbleregnetsomstabiliperioden1990‐2000
medenbestandpå100000‐130000par(BirdLife
mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden.Ifølge
WetlandsInternational(2014)erbestandstallenei
Nordvest‐Europasynkende.
ForekomstiNorge:SvartandahekkerspredtiNorge,og
foretrekkeråhekkevedferskvannihøyereliggende
områderoppmottregrensa.Somhekkefuglerdenmest
tallrikibjørkebeltet.Unntaksviskanartenhekkehelt
utevedkysten(Båtvik1994b).
Haapanen&Nilsson(1979)estimertehekkebestanden
avsvartandiNorgenordfor68°N(sominkluderer
nordligstedelavNordland,menhovedsakeligTromsog
Finnmark)til470parpåmidtenav1970‐tallet.Flere
meldingerantyderatbestandeneibådeFinnmarkog
Tromssannsynligvishargåtttilbakeilikhetmedandre
deleravlandet.Hvisvitarutgangspunktihekke‐
bestandeneiNord‐Trøndelag,OpplandogVest‐Agder,
somhargåtttilbakemedminst50%iløpetavdetsiste
tjueår,ogantarentilsvarendetilbakegangiNord‐
Norge,erbestandeneiTromsogFinnmarktilsammen
kanskjepåbare150‐250par.
Liteerkjentomhekkeforekomsteneavsvartandi
Nordland,ogbestandenergrovtanslåtttilmellom5og
100par(LRSKNordlandpers.medd.).INord‐Trøndelag
hekkersvartandaspredtlangsriksgrensa,fraMeråkeri
sørtilRøyrvikinord,medobservasjonerihekketideni
kommuneneGrong,Lierne,Namsskogan,Røyrvik,
635 par
1 255 par
Snåsa,Steinkjer,Namdalseid,Levanger,Verran,Verdal
ogMeråker(Kroglund&Østnes2015).Hekkebestanden
iNord‐Trøndelagertidligereanslåtttil50‐150par
(Nygård1994).Etkartleggingsprosjekti2013og2014
(Kroglund&Østnes2015)inkludertobservasjonerav
svartandfratonasjonalparkersomliggerdelvisutenfor
Nord‐Trøndelag,ogdetbleestimertenbestandpå200‐
300hekkendepariundersøksleseområdet.Selvom
undersøkelsesområdetdekkernoenarealerutenfor
fylket,kanartenhahekketivannsomikkebleunder‐
søkt,ogfylkesbestandeniNord‐Trøndelagestimerestil
200‐300par(RolfTerjeKroglundpers.medd.).
I2005startetenmålrettetkartleggingavforekomsten
av«fjellender»(bergand,havelle,svartandogsjøorre)i
HedmarkogtilgrensendedeleravOppland.Kartlegg‐
ingsprosjektetbleutvidetogvidereførti2006og2007.
Hekkendesvartenderblefunnetpåtilsammento
lokaliteter(3kull)i2006,ogpåsekslokaliteter(7kull)i
2007(Isaksen2007,2008).Medbakgrunnidisse
undersøkelseneerbestandeniHedmarkvurderttil5‐40
par(KjellIsaksenpers.medd.).Hekkebestandenav
svartandhargåtttilbakeiOppland,fra50‐100pari
1992tiletestimertantallpå30‐50pari2011(Opheim
1998,Opheim2014a,2014b).Svartandahekkernå
høyereopppåfjelletifylketenntidligere.Idaghekker
artenpå1300‐1400m.o.h.,mensdentidligerehekketi
lavereliggendestrøk(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).
PåHardangerviddaharogsåbestandenavsvartandgått
tilbake.Enavårsakenetiltilbakegangenantasåvære
næringskonkurransemellomenderogørretSalmo
trutta(MiljøstatusiHordaland2014).Garnfiskeerogså
etproblemfordykkendefjellenderpåHardangervidda
(Mjøs&Overvoll2006).
OgsåiVest‐Agderharbestandengåttkraftigtilbake,
medmerennenhalveringsiden2000,ogernåtroligpå
50‐100par(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Deterikke
utenkeligatdetsammeertilfelletinabofylketAust‐
Agder,selvomLRSKiAust‐Agdermeneratbestanden
fremdeleseristørrelsesordenen100‐200par,somer
detsammesombestandsestimatetfraBengtsonmfl.
(2009).
Svartandaerikkekjentsomhekkefugl(iallefallinyere
tid)ifylkeneVestfold(LRSKVestfoldpers.medd.),Oslo
ogAkershus(LRSKOsloogAkershus/SveinDalepers.
medd.)ogØstfold(LRSKØstfoldpers.medd.).
INorskfugleatlas(Gjershaugmfl.1994)bledensamlete
norskehekkebestandenanslåtttil1000‐5000par,og
detsammeestimatetbleogsåpubliserti«Birdsin
EuropeII»(BirdLifeInternational2004)utenatnye
vurderingerellerreferanserlåtilgrunnfordette.Det
bleogsåantattenovervintrendebestandpå
2000‐6000individeriNorge(BirdLifeInternational
2004).Vivurdererdennorskebestandenavsvartandi
dagtilmellom635og1250par(Tabell10)
BestandeniSverigeharøktmarkantdesiste30årene,
ogblei2012estimertåværepå6100par(Ottosson
mfl.2012).Denfinskebestandenblei2011vurdertsom
stabilpå1000‐2000par(Valkamamfl.2011).
Deenestegjenfunneneavsvartenderringmerketi
Norgeeralleavungerfunnetinærhetenavmerke‐
plassen.Ungesvartendersamlersegvedkysteni
august,ogdeflesteforlatersannsynligvisNorgei
september‐oktoberforsååvendetilbakeiapril‐mai
(Bakkenmfl.2003).VinterbestandeniNorgeerstabil,
ogerpårundt5500individer(SEAPOP2014).
Påvirkningsfaktorer:Trusselfaktorermotsvartanda
inkludererdrukningifiskegarnogforstyrrelserfraøkt
ferdselogfriluftsaktivitetervedhekkeplassene.Toav
tregjenfunnavsvartendermerketiNorgevarav
ungfuglersomblefunnetdruknetifiskegarninærheten
avmerkeplassen,mensdensistebleskutt(Bakkenmfl.
2003).Jaktkanogsåværeenmedvirkendefaktortil
tilbakegangenhossvartanda.
Vinterstidkanoljesølværeenaktuelltrussel.Svartanda
foretrekkervannmedlavepH‐verdierihekketida,ogi
enstudieavhekkendevannfugleriNordøst‐Skottland
bleendringeripH‐verdieneigrunnvannetsomfølgeav
treplantingvurdertsomentrussel(Foxmfl.1989).
overvåkingsprosjektforbergand,svartandogsjøorre,
medca.20overvåkingsområderforhveravartene
(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).NOFavd.Oppland
planleggeroppfølgendeovervåkinghverttredjeår.I
Norgepågårdetetstudiumforåfinneutmerom
vandringenehosartenvedhjelpavlysloggere.Hunnene
blirfangetpåreiretogfårpåmontertlysloggere.Deblir
gjenfangetsenereslikatdatalagretpåloggernekan
hentesut(IbKragPedersen,AarhusUniversitetpers.
medd.).
Tabell 10. Fylkesvis bestandsoversikt for svartand i Norge.
Svartand
Min
Maks
Trend
År
Finnmark og Troms*
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
150
5
200
15
5
5
20
0
50
100
20
250
100
300
25
10
20
50
10
100
200
50
?
?
?
?
?
?
- (?)
- (?)
2000-2014
2000-2013
2013-2014
2008-2014
2000-2014
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2007-2013
2000-2013
1999-2013
Buskerud
Oppland
Hedmark
10
30
25
30
50
40
- (?)
- (?)
2000-2013
2011-2014
2005-2014
Egne vurderinger
Kroglund & Østnes 2015 og pers.medd.
Egne vurderinger
Bengtson mfl. 2009, LRSK Aust-Agder pers. medd.
Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., LRSK
Telemark pers. medd.
Opheim 2014a, 2014b
635
1 255
-
1 000
5 000
1990-2003
Norge
Forrige estimat
*Finnmark og Troms er slått sammen. Se tekst for forklaring.
46|S i d e Kilde
Sjøorre Melanitta fusca

Globalforekomst:Sjøorrenharennærsirkumpolar
holarktiskutbredelse,menhekkerikkeiBering‐
stredet,Nordøst‐Canada,GrønlandellerIsland(Båtvik
1994a).ArtenhekkeriFennoskandiaogNord‐
Russland,medenadskiltbestandiKaukasus.
Bestandenerestimerttil85000‐100000par,men
hargåtttilbakeiperioden1990‐2000(BirdLife
mindreenn1%avdeneuropeiske.IfølgeWetlands
International(2014)erbestandeniNordvest‐Europa
minkende.
ForekomstiNorge:SjøorrenhekkerspredtiNorge,
hovedsakeligiindrestrøk.Denhekker,ilikhetmed
svartanda,helstiferskvanniellerovertregrensa
(Båtvik1994a).
Haapanen&Nilsson(1979)estimertehekke‐
bestandenavsvartandiNorgenordfor68°N(som
inkludererTromsogFinnmark)til330parpåmidten
av1970‐tallet.Iettertidharbestandeneibåde
FinnmarkogTromssannsynligvisgåtttilbake,ilikhet
medandredeleravlandet.Hvisvitarutgangspunkti
atbestandeniNord‐Norgehargåtttilbakeisamme
gradsomhekkebestandeneiNord‐Trøndelagogi
Oppland,somhargåtttilbakemedminst25‐35%i
løpetavdetsistetjueårene,erbestandeniTromsog
Finnmarknåkanskjebarepå200‐250partilsammen.
Einvik&Solberg(1999)estimertehekkebestandenav
sjøorreiNord‐Trøndelagtil10‐30parvedårtusen‐
skiftet.I2012blebestandenifylketantydettilåvære
påmaksimum10par(Kroglund&Østnes2012).
I2005bledetstartetmålrettetkartleggingav
forekomstenav«fjellender»(bergand,havelle,
svartandogsjøorre)iHedmarkogitilgrensendedeler
avOppland.Kartleggingsprosjektetbleutvidetog
videreførtbådei2006og2007.Hekkendesjøorrerble
funnetpåtilsammen10lokaliteter(12kull)i2006,
ogpå11lokaliteter(19kull)i2007(Isaksen2007,
2008).Medbakgrunnidisseundersøkelsenebledet
foreslåttetbestandsestimatpå70‐120pariHedmark
(KjellIsaksenpers.medd.).Hekkebestandenav
sjøorrehargåtttilbakeiOppland,fra50‐100pari
1992til30‐40pari2011(Opheim1998,Opheim
2014a,b).Artenhekkernåhøyereopppåfjelleti
Opplandenntidligere.Idaghekkerartenkunpå900‐
1200m.o.h.,mensdentidligerehekketi
400 par
650 par
lavereliggendeområder.Artenseruttilåha
forsvunnetfraSør‐ogMidt‐Gudbrandsdalens
fjelltrakter(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).
BestandenharogsågåtttilbakepåHardangervidda,
ogernåpåetkritisklavtnivå.Enavårsakenetil
tilbakegangenantasåværenæringskonkurranse
mellomenderogørretSalmotrutta(Miljøstatusi
Hordaland2014).DykkendefjellenderpåHardanger‐
viddaerogsåutsattforutstraktgarnfiske(Mjøs&
Overvoll2006).Sjøorrenerikkekjentsomhekkefugl
(iallefallinyeretid)ifylkeneRogaland(LRSK
Rogalandpers.medd.),Vest‐Agder(LRSKVest‐Agder
pers.medd.),Aust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers.
medd.),Vestfold(LRSKVestfoldpers.medd.),Osloog
Akershus(LRSKOsloogAkershuspers.medd./Svein
Dalepers.medd.)elleriØstfold(LRSKØstfoldpers.
medd.).
BestandenavsjøorreiSverigeblei2012vurderttil
ca.10000par.Detharværtenmarkantnedgangi
bestandensøriØstersjøen,menenøkningidelerav
Bottenvika,samtennedgangiinnlandet(Ottosson
mfl.2012).IFinlandblebestandenestimerttil9000‐
11000pari2011ogervurdertåværeitilbakegang
(Valkama2011).Vivurdererdennorskebestandenav
sjøorreidagtilmellom400og650par(Tabell11).
Detenestegjenfunnetavensjøorreringmerketi
NorgeerfraSkottland,daetindividmerketiOppland
i1943bleskuttiSkottlandsammeår(Bakkenmfl.
2003).
Påvirkningsfaktorer:Truslermotsjøorren
inkludererdrukningifiskegarnogforstyrrelserfra
øktferdselogfriluftsaktivitetervedhekkeplassene.I
vinterhalvåretkanoljesølværeenaktuelltrussel.
Næringskonkurransemedfiskerogsåenmuligårsak
tiltilbakegangienkeltebestander.I2007bledet
observertettilfelleavulovligjaktpåsjøorreihekke‐
tideniHedmark,hvorenungebleskadeskuttog
måtteavlives(Isaksen2008).
overvåkingsprosjektforbergand,havelle,svartandog
sjøorremedca.20overvåkingsområderforhverav
artene(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).NOFavd.
Opplandplanleggeroppfølgendeovervåkinghvert
tredjeår.
Tabell 11. Fylkesvis bestandsoversikt for sjøorre i Norge.
Sjøorre
Min
Maks
Trend
År
Finnmark og Troms*
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Telemark
200
5
5
30
3
5
1
15
250
20
10
60
3
20
3
25
- (?)
?
?
?
?
-
2000-2014
2000-2013
2000-2013
2008-2014
2000-2014
2000-2013
2007-2013
1999-2013
Buskerud
Oppland
Hedmark
10
20
70
30
40
120
- (?)
2014
2011-2014
2005-2014
Egne vurderinger
Artsobservasjoner 2014, Kroglund & Østnes 2015
Egne vurderinger
Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd., LRSK
Telemark pers. medd.
Opheim 2014a, 2014b
Kilde
Norge
394
641
-
Forrige estimat
500
1 500
1970-1990
Gjershaug mfl. 1994
*Finnmark og Troms er slått sammen. Se tekst for forklaring.
Sjøorren er kategorisert som «sårbar» (VU) på den globale rødlista for arter i 2015. En nedgang i hekkebestanden ser også ut til å
være gjeldende i flere deler av Norge, hvor den samlede hekkbestanden nå er vurdert til 400-650 par. © Paul Shimmings
Kvinand Bucephala clangula
?
Dennorskehekkebestandenavkvinandbleav
Gjershaugmfl.(1994)vurderttilåværeistørrelses‐
ordenen10000‐20000pariperioden1970‐1990.
Bestandsestimatetvaruendretiperioden1990‐2002
(BirdLifeInternational2004).Viharforsøktåspisse
bestandsestimatetvedåsepåtetthetenavkvinandi
våtmarkiSverigesomliggerpå1,7‐2,3parisnitti
15000 par
20 000 par
uliketypeinnsjøer(Ottossonmfl.2012).Selvom
kvinandikkehekkervedallepassendeinnsjøeri
Norge,ogitillegghekkeriendelandrehabitater,er
detsannsynligathekkebestandenavarteniNorgeeri
størrelsesordenen15000‐20000par.Bestands‐
utviklingenforarteniNorgeerdårligkjent.
Lappfiskand Mergellus albellus

Globalforekomst:LappfiskandahekkeriFennoskandia
ogiNord‐Russland,østovertilKamtsjatka,samti
avgrensedeområderlengerøstogiDonaudeltaet
(Frantzen1994c).Artenersterkknyttettildetnordlige
barskogbeltet.Deneuropeiskehekkebestandenerliten,
ogpåmellom5300og8400par(BirdLifeInternational
2004).Deneuropeiskehekkebestandenutgjørca.¼av
artensglobalebestand.Dennorskebestandenutgjør
mindreenn1%avdeneuropeiske.IfølgeWetlands
International(2014)erbestandstalleneiNordvest‐og
Sentral‐Europaøkende.
ForekomstiNorge:Tidligpå1990‐talletvarlappfisk‐
andakunkjentsomhekkefugliFinnmark(Frantzen
1994c).Bådetidligpå1990‐talletogiperiodenframtil
2003bledennorskebestandenestimerttil10‐20par
(BirdLifeInternational2004,Gjershaugmfl.1994).
HovedtyngdenavlappfiskenderiNorgefinnesfortsatti
Finnmark,ogsærligiPasvik.Selvomdetikkeergjort
noenundersøkelseravhekkendevannfugleriområdet,
tydertellingerfravåroghøstpåat20‐40parhekkeri
Pasvik.NoenfåparhekkerogsåandrestederiSør‐
Varanger,iTana,KautokeinoogPorsanger(Morten
GüntherogPaulEricAspholmpers.medd.).Sannsynlig‐
visliggerbestandenavlappfiskandiFinnmarkpå25‐50
par.UtfratellingeriPasvikomvårenserbestandenut
tilåhaværtganskestabilsidenmidtenav1990‐tallet
(MortenGüntherogPaulEricAspholmpers.medd.).
TidligereestimateravbestandsstørrelseniFinnmark
kanhaværtlittforlave.
LappfiskandbleførstobservertiVikna,Nord‐Trøndelag
sommeren1996,ogdetførstehekkefunnetble
dokumenterti2003(Værnesbranden2006).Iperioden
2003‐2009bledetobserverttilsammen14kulliVikna,
oghekkebestandenbleanslåtttilminstfempar
(Værnesbranden2009).NyereregistreringeriViknai
2011og2012indikererenhekkebestandpå10‐15par
35 par
65 par
(Østnesmfl.2013).Sommeren2013bledetobservert
12hunner,deravfemmedungekull(RolfTerje
Kroglundpers.medd.).
Lappfiskandaerhullruger,oghekkerofteigamlereir‐
hullavbl.a.svartspettellerioppsatteholker(Cramp&
Simmons1997).Derdeterfraværavegnedehuletrær
kanlappfiskandaogsåhekkeihulrompåbakken,f.eks.i
sprekkermellomsteiner.Bakkehekkingharogsåblitt
antydetiFinnmark(Frantzen1994c),ogmangelpå
storetrærmedpassendehulromsamtsvartspettens
fraværiViknagjørdethøystsannsynligatlappfiskanda
ogsåhekkerpåbakkender(Østnesmfl.2013).
Dethekkerca.1600pariSverige,ogbestandenharøkt
detresistetiårene(Ottossonmfl.2012).Bestandeni
Finlandharogsåøkt,ogerpå2000‐3000par(Valkama
2011).Artenharogsåblittmerregelmessigihekketiden
påHelglandskysten,ogdeterkanskjebareettids‐
spørsmålførdetførstehekkefunnetiNordlandblir
dokumentert(LRSKNordlandpers.medd.).Om
sommerenoppholderlappfiskenderpåHelgelandsegi
næringsrikevannsomertemmeliglikedesomarten
hekkervediNord‐Trøndelag.Vivurdererdennorske
bestandenavlappfiskandtilmellom35og65par
(Tabell12).
Påvirkningsfaktorer:Eggpredasjonfralandpattedyr
(f.eks.mårMartesmartesogminkNeovisonvison)eren
reelltrusselmotlappfiskanda,oginnvandringav
mårhundNyctereutesprocyonoidesfravårenabolander
enpotensielltrusselmotflerebakkehekkendearter.
MårhundbleinnførttilRussland,ogharsidenspredt
segtilFinlandogdeleravSverige.Detharblitt
rapportertendelfunnavartenfraNord‐Trøndelagog
nordover,menfåavdisseerbekreftet.Mårhundeneren
dyktigsvømmer,ogklareråkommesegtilholmeri
innsjøerderdethekkervannfugler.Enannenpotensiell
trusselmotlappfiskandungererulovligutsettingav
gjeddeEsoxluciusivannderartenikkefinnesfrafør.
Relevantestudier:Sidenlappfiskandaførstble
observertiViknaiNord‐Trøndelagi1996,ogpåvist
somhekkefugli2003,hardetforegåttstudieriområdet
foråkartleggeforekomstenavarten,ogforovervåke
hekkebestanden(Værnesbranden2006,2009,Østnes
mfl.2013).BioforskNordforetarårligeregistreringer
avvannfuglerbådevåroghøstiPasviknaturreservat
(bådepånorskogrussisksideavgrensa).
Tabell 12. Bestandsstørrelse hos lappfiskand i Norge.
Lappfiskand
Min
Maks
Trend
År
Kilde
Finnmark
25
50
0
1996-2013
Nord-Trøndelag
10
15
0/+ (?)
2013
Morten Günther og Paul Eric Aspholm pers. medd.,
Ingar Jostein Øien og Tomas Aarvak upubl.
Østnes mfl. 2013, Rolf Terje Kroglund pers.medd.
Norge
35
65
Forrige estimat
10
20
1994
Gjershaug mfl. 1994
Den norske hekkebestanden av lappfiskand er hovedsakelig begrenset til et lite geografisk område i Nord-Trøndelag og noen få
områder i Finnmark. Den relativt nyoppdagete hekkeforekomsten i Nord-Trøndelag gjør at nåværende bestandsestimat er høyere
enn tidligere estimater. © Ingar Jostein Øien
Siland Mergus serrator
?
Gjershaugmfl.(1994)estimertedennorske
bestandenavsilandiperioden1970‐1990tilåvære
stabil,ogiintervallet10000‐30000par.Bestands‐
estimatetforbleuendretiperioden1990‐2003
(BirdLifeInternational2004).Imangelpåbåde
10 000 par
30 000 par
tetthetsdataogtrenddataforartenfordesiste10
årene,erbestandsestimatetuendretfratidligere
estimater.Viunderstrekerimidlertidatviikke
kjennertilgrunnlagetfortidligerebestandsestimater
forarten.
Laksand Mergus merganser
?
Størrelsenpådennorskebestandenavlaksandble
anslåtttil1000‐5000parbådeiperioden1970‐1990
(Gjershaugmfl.1994)ogiperioden1990‐2003
(BirdLifeInternational2004).IfølgeOttossonmfl.
(2012)liggertetthetenevedsvenskeinnsjøertypiskpå
0,5‐0,7par/km2.Hososshekkerartenhovedsakeligi
Hedmark,Oppland,Buskerud,Telemarkog
3 500 par
5 000 par
Trøndelagsfylkene,ogmedspredtehekkeforekomsteri
noenandrefylker.Detfinnesrundt7000km2med
innsjøinnenforartensutbredelsesområde.Brukervi
svensketetthetsdataogtarhøydeforatartenikke
finnessomhekkefuglvedalleegnedeinnsjøer,fårviet
bestandsestimatpårundt3500‐5000parlaksandi
Norge.
En betydelig nedgang er påvist i den norske lirypebestanden siden starten av 1990-tallet. Bildet viser en hann i vårdrakt.
Nåværende bestandsestimat på 150 000-250 000 par er kun 25-30 % av forrige norske bestandsestimat for arten.
© Ingar Jostein Øien
Jerpe Bonasa bonasia

Mellom1970og1990bledetrapportertomenliten
tilbakegangijerpebestanden,ogpåmidtenav1990‐
talletbledennorskebestandenanslåtttil10000‐
12 000 par
40 000 par
40000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandenbleantatt
åhagåttnoetilbakemellom1990og2002,ogetnytt
anslagpå10000‐38000parblepubliserti2004
(BirdLifeInternational2004).Swenson(1994)vurderte
dennorskevårbestandenavjerpetil25000‐40000par
itoppår,og12000‐20000ibunnår.Detfinneslite
tilgjengeliginformasjonombestandsutviklingenfor
dennearten(JonSwensonpers.medd,),ogjaktutbyttet
varierermellomåritaktmednaturligesvingningeri
Lirype Lagopus lagopus
hekkebestandoghekksuksess.Utifradisse
opplysningeneforholderviosstiltidligereestimater,og
vurdererbestandentilåværeistørrelsesordenen
12000‐40000par.

Dennorskelirypebestandenbleestimerttil500000‐
1000000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994),ogpåsammenivåmellom1990og2003
(BirdLifeInternational2004).Bestandenerkjentforå
hastorelokaleogregionalesvingninger,mennyere
dataviseratdetiseneretidharværtenbetydelig
150 000 par
250 000 par
bestandsnedgang(Lehikoinenmfl.2013b,Kålåsmfl.
2014).Engrovberegningavlirypebestandenutfra
jaktstatistikkentilsierenvårbestandpårundt200
000par(HansChristianPedersenpers.medd.).Vi
vurdererderforbestandentilåværeiintervallet150
000‐250000par.
Det antas at fjellrypa, i likhet med lirypa, har gjennomgått en betydelig bestandsnedgang siden 1990-tallet. © Ingar Jostein Øien.
Fjellrype Lagopus muta

?
Norge:Iperioden1970‐1990bledetestimertåvære
200000‐500000parfjellrypeilandet(Gjershaugmfl.
1994),ogdetsammebestandsestimatetblepublisertti
årsenere(BirdLifeInternational2004).Påsammemåte
somhoslirypeerdetbruktjaktstatistikktilåberegne
envårbestandpårundt150000parfjellryper(Hans
ChristianPedersenpers.medd.).Vivurdererderfor
100 000 par
200 000 par
5 000 par
10 000 par
bestandentilåværeistørrelsesordenen100000‐200
000par.Ogsådenneartenharhattentydeligbestands‐
nedgangiseneretid(bl.a.Kålåsmfl.2014).
SvalbardogJanMayen:UnderartenL.m.hyperborea
(Svalbardrype)erenstandfuglpåSvalbard.Arten
hekkeroverstoredeleravøygruppa,menharvært
bortefraBjørnøyainyeretid(Bangjordmfl.2013).
Artenertallrik,mendetfinnesikkenoegodtgrunnlag
foråestimerebestandsstørrelsen.Bestandenble
estimerttil1000‐10000pariperioden1990‐2002
(BirdLifeInternational2004).Selvomdetblirmye
Orrfugl Tetrao tetrix
gjetningrundtbestandsstørrelsen(ifølgeNorsk
Polarinstitutt(v.HallvardStrøm)erdetmangetusen
par),vurderervidetsomsannsynligatdeneri
størrelsesordenen5000‐10000par.

Mellom1970og1990bledennorskebestandenav
orrfuglvurdertsomstabilpåmellom100000og200
000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandsstørrelsenble
vurderttilåværeuendrettiårsenere(BirdLife
International2004).Basertpådatapåbestands‐
tettheteniSverigepå0,65‐1par/km2(Ottossonmfl.
2012),ogmedca.120500km2skogiNorge(mender
ikkeallskogeregnetsomhekkehabitatforarten),samt
50 000 par
100 000 par
ennedgangidennorskebestanden(Kålåsmfl.2014),
vurderervibestandentilåværelavereenntidligere
estimater,iintervallet50000‐100000par.Viharogså
tatthøydeforhekkingiåpnelyngheierpåkysten.
Begrepet«par»erbruktselvomdetteerenpolygynart,
ogantallethanneroghunnerikkeerlikien
reproduserendepopulasjon.
Storfugl Tetrao urogallus
?
Dennorskebestandenavstorfuglbleiperiodene1990‐
1970og1990‐1991estimerttil50000‐100000par
(Gjershaugmfl.2014,BirdLifeInternational2004).
Korttidstrendenforartenerusikker(Kålåsmfl.2014).
VitarutgangspunktitetthetsdatafraSverige(Ottosson
mfl.2012),hvortettheterpårundt0,88par/km2skoger
dokumentert.MedenlaverebestandstetthetiNord‐
Norge,ogmedca.70000km2barskogiNorge,vurderer
vibestandentilåværelavereenntidligerepubliserte
40 000 par
50 000 par
estimater,ogiintervallet40000‐50000par.ISverige
vurderteOttossonmfl.(2012)bestandentil350000
par,ogiFinlandvurderteValkamamfl.(2011)
bestandentil270000‐340000par.Densvenske
bestandenøker,mensbestandeniFinlandhargått
tilbake.Begrepet«par»erbruktselvomdetteeren
polygynart,ogantallethanneroghunnerikkeerlikien
reproduserendepopulasjon.
På bakgrunn av svenske tetthetsdata er den norske storfuglbestanden nå anslått til 40 000-50 000 par, noe som er lavere enn det
forrige bestandsestimatet for arten i Norge. © Ingar Jostein Øien
Vaktel 
Coturnix coturnix
Globalforekomst:VaktelenerenutbredtfugliEuropa
sommerstid.Deneuropeiskebestandenerstor,ogble
estimerttil2,8‐4,2millionerpariperioden1990‐2000.
Bestandsstørrelsenfluktuerer,ogstorelokale
svingningererobservertienkelteland(BirdLife
International2004).Artenerentrekkfuglsom
overvintreriAfrika.
ForekomstiNorge:Vaktelenerenfåtallighekkefugli
Norge,ogervedsinnordligegrensehososs.Ilikhet
medandrelandiNordvest‐Europafluktuererantallet
vaktleriNorgemye,ogertroligavhengigavmengden
medfuglersomnårsålangtnordogvestsomfølgeav
forlengetvårtrekk.Klimatiskeforholdpåvirkertrolig
antalletvaktlersomforekommeriNorge.Enkelteårkan
artenværesværttallrik,mensandreårkandenvære
merellermindrefraværende(Størkersen1994d).
IGjershaugmfl.(1994)blebestandeniNorgeanslåtttil
inntil100par,mensiBirdLifeInternational(2004)ble
enbestandpå50‐300pari2002oppgitt.Viantaratdet
sistebestandsestimatetfortsatterdekkendefor
vaktelensforekomstilandet,ogatintervalletpå50‐300
pargjenspeilerartensfluktuerendeopptreden.
DeterusikkerthvorvidtallefunnavvakteliNorge
gjeldervillefugler,elleromnoenogsådreiersegom
rømtefangenskapsfugler(Fjærbumfl.2012).Vaktelen
holdesifangenskapiflereeuropeiskeland,bådeforå
produsereeggforsalgogtiltreningavjakthunder.
AntallfunnavvakteliNorgeitiårsperioden2001‐2010
erpresentertiTabell13.Dobbeltregistreringereren
muligfeilkilde,sidenmangeavfugleneikkeslårsegtil
roogsannsynligvisforflyttersegmellomlokaliteter.
Likevelviserfunnmassenhvormyeantalletharvarierti
denneperioden,med64‐339individerrapportert.
ISverigeharantallobservasjoneravvakteløktdesiste
30årene,menogsådererdetstoreårligesvingninger.
Densvenskebestandenblei2012vurderttilåværepå
rundt1000par(Ottossonmfl.2012).IFinlandhardet
værtenøkningbådeiutbredelseogantall,ogbestanden
blei2011anslåtttil10‐100hekkendepar(Valkamamfl.
2011).
Påvirkningsfaktorer:Hekkebestandenavvaktel
påvirkesnegativtavintensivtjordbruk.Brukavulike
sprøytemidler(insekticider,herbicidero.l.)førertil
redusertnæringstilgang.Deflestenorskefugler
oppholdersegigrasmarkderdeerutsattfortidligslått.
Storemengdervaktlerskytesogfangestilmatunder
trekket,spesieltiMiddelhavsområdet.ISpaniaskytes
det1,1‐1,4millionervaktlerhvertår(Mustinmfl.2011,
Puigcervermfl.2001).IPortugalskytes400000vaktler
årlig(FouturasitertiEuropeanCommission2009),
mensiFrankrikeerdettilsvarendeantallet340000
(Boutinmfl.2000).
Genetiskforurensingfrautsettingavdenasiatiske
engvaktelenCoturnixjaponicaogfrautsettingav
hybridererrapportertfraflereland.Selvomdetikkeer
rapportertomstoreproblemeritilknytningtilutsetting
avhybrider,erdeterreellrisikoforatdissekanhaen
vissinnvirkningpårenebestander(European
Commission2009).
Relevantestudier:Detpågåringenstudieravvakteli
Norge.
Tabell 13. Antall funn av vaktel i Norge 2001-2010.
År
Antall funn
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
64 ind.
328 ind.
158 ind.
119 ind.
183 ind.
146 ind.
329 ind.
184 ind.
339 ind.
121 ind.
50 par
300 par
Kilde
Stokke mfl. 2006
Reinsborg mfl. 2007
Reinsborg mfl. 2008b
Reinsborg mfl. 2008a
Reinsborg & Størkersen 2009
Reinsborg 2009
Reinsborg 2010
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
Forekomsten av vaktel i Norge varierer mye fra år til år. Klimatiske forhold, forekomsten i våre naboland og observasjonsaktivitet
er faktorer som trolig kan påvirke antallet vaktler som rapporteres hos oss. © Magne Myklebust
Smålom Gavia stellata
?
?
Norge:Bestandenavsmålombleestimerttil2000‐
5000parbådeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994)iperioden1990‐2003(BirdLifeInternational
2004).BasertpåtallfraLRSKiflerefylker,supplert
meddatafraArtsobservasjoner,vurderervibestanden
tilfortsattåliggeiintervallet2000‐5000par.
Bestandsutviklingenforartenerukjent.
2 500 par
5 000 par
> 1 000 par
SvalbardogJanMayen:Smålomhekkervedferskvann
overstoredeleravSvalbard.Ifølge«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004)hekketdet500‐1000par
påøygruppaiperioden1990‐2000.BådeNorskPolar‐
institutt(HallvardStrømpers.medd.)ogBangjordmfl.
(2013)meneratbestandenerpåover1000par.
Storlom Gavia arctica

Globalforekomst:Storlommenharennordlig
holarktiskutbredelse,oghekkerovermyeavNord‐
Europa(Kauppinen&Pakarinen1997).Artener
utbredtfraSkottlandogSkandinaviaøstovertilSibir
(Folkestad1994b).Deneuropeiskehekkebestandenpå
51000‐92000parvaritilbakegangiperioden1990‐
1 250 par
2 500 par
2000(BirdLifeInternational2004).Ogsåifølge
WetlandsInternational(2014)erdennordeuropeiske
bestandenavstorlomitilbakegang.Dennorske
bestandenutgjørmindreenn1%avdenglobale,og
mellom1og5%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Artenhekkerisamtligenorske
fylker,menmedettyngdepunktiøst.Denersterkere
knyttettilinnlandetennsmålommen,ogforetrekkerå
hekkeistørre,fiskerikeogstortsettvegetasjonsfattige,
klarevannoginnsjøer(Folkestad1994b).Hekkebest‐
andenavstorlomiNorgegikknediperioden1990‐
2000,tiltrossforenstabilsvenskbestandogenøkende
finskbestandidensammeperioden(BirdLife
International2004).
Deterusikkerthvornorskestorlommerovervintrer,
ettersomdetnestenikkeharblittringmerketindivider
avarteniNorge.DeterantattatindividerfraSør‐Norge
overvintrerlangskystenavVest‐Europa,mensdefra
Nord‐NorgedrarøstovertilSvartehavetogKaspihavet,
dermajoritetenavdeskandinaviskefuglenetrolig
overvintrer(Bakkenmfl.2003).
Detfinneslitetilgjengeligedataomtettheterav
hekkendestorlom.Lislevand(1995)vurdertetettheten
hosstorlomtilca.0,2par/km2vannflateiSør‐Norge.
Medettotalarealpå2620km2tjernoginnsjøeri
Finnmarkog915km2iTroms(arealdatafraStatistisk
Sentralbyrå)girdennetetthetenetmaksimumpå525
parog185parihhv.FinnmarkogTroms.Sidenikkealle
vannoginnsjøernødvendigviseraktuelthekkeområde
forstorlomforeslårvietkonservativtestimatpå250‐
500pariFinnmarkog100‐200pariTroms.
Hekkingellerhekkeforsøkhosstorlomblepåvisti
tilsammen23forskjelligevanniLofotenetter2004
(Våge2011).NorskOrnitologiskForeningavd.
NordlandanslobestandeniNordlandtil200‐250
hekkendeparvedårhundreskiftet(NorskOrnitologisk
Foreningavd.Nordland2004),mentalleternedjustert
til75‐200pari2013(LRSKNordlandpers.medd.).
IfølgeArtsobservasjonersåerstorlompåvisti
hekkesesongeniNord‐Trøndelagvedrundt140
lokaliteteriperioden2010‐2013.Noenavdisse
lokalitetererikkeegnetforhekking,mensandreligger
såpassnærhverandreatdetersannsynligatsamme
individ(er)erregistrertvedflerenærliggende
lokaliteter.Ifleretilfellererstorlomobservert
næringssøkendeihekketidenivannhvordenikke
hekker.Etkonservativtestimatpå100‐150hekkende
parforeslåsforNord‐Trøndelag(egenvurderingbasert
påinnmeldtefunniArtsobservasjoner).
EnundersøkelseiMøreogRomsdalfant29hekkinger
avstorlomi2011og2012,ogdetbleanslåttat
bestandenifylketvarpåunder50par(Soot2013).
Tidligereharbestandensannsynligvisvært
overestimert.Enkelteparharogsåterritoriersomkan
beståavflerevann.Danielsen(1996)anslobestandeni
Hordalandtilmaksimum50par.Bestandsutviklingeni
fylketerusikker(OddvarHeggøypers.medd.).Basert
påtilgjengeligeopplysningerfraseneretidvurderes
bestandeniHordalandtil10‐25par(LRSKHordaland
pers.medd.).
IRogalandmenteMjølsnes(2009a)athekkebestanden
avstorlomtroligerlavereennettidligere
bestandsestimatpåomtrent40par,menatmanvetlite
omartensutbredelsesomhekkefuglifylket.Etsøki
Artsobservasjoner(2014)etterfunnavartenmed
hekkekriteriergainnnrapportertefunnfraca.15
lokaliteter.Påbakgrunnavdisseopplysningene
vurderervibestandenavstorlomiRogalandtilåværei
intervallet15‐30par.
Oversiktenoverantallhekkendeparmedstorlomer
bedreifylkenepåSørlandetogØstlandetennirestenav
landet,medunntakavOpplandderdetikkefinnesnoe
godtestimatetter1992(Tabell14).Hvisviregnermed
entetthetpå0,2parkm2(tilsvarende
tetthetsvurderingeriLislevand1995),ogathalvparten
avvannoginnsjøeriOpplanderstorenokogegnetsom
hekkelokaliteterforstorlom(halvpartenav1277km2,
arealstatistikkfraStatistiskSentralbyrå)såerdetca.
125parmedOppland,somerinnenforestimatetfra
1992(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997).
ISverigeharlangtidstrendenforstorlomværtpositiv,
ogbestandenharidesisteårenestabilisertseg.
Bestandenbleestimerttil6200pari2012(Ottosson
mfl.2012).BestandeniFinlanderstabilpå11000‐13
000par(Valkamamfl.2011).Detførsteestimatetpå
landsbasisforarteniNorgevarpå5000‐10000par
(Gjershaug1994),ogvedbegynnelsenav2000‐talletble
detteestimatethalverttil2000‐5000par(BirdLife
International2004).Etterenfylkesvisgjennomgang
vurdererviatestimatetforNorgepånyttmåtilnærmet
halveres,ogvianslårbestandentilmellom1250og
2500par(Tabell14).Selvomviharrelativtlite
trenddataforstorlomideulikefylkene,kanviikkeseat
detharværtnoenentydignegativtrendforstørredeler
avlandetoverlangtid.Vårtbestandsestimatgjenspeiler
derforiførsterekkeetbedreogmerpresist
faktagrunnlaghellerennenbetydelignedgangi
bestanden.
Påvirkningsfaktorer:Storlomermegetømfintligfor
vannstandsvariasjonerirugetida(Folkestad1994b),og
endringerivannstandenkanføretilmislykkethekking.
Forstyrrelserihekketidenkanogsåresulterei
mislykkethekking(Götmarkmfl.1990).Drukningi
garn,oljesølogkollisjonermedkraftlinjererogså
aktuelletrusler.
rettetmotstorlomiNorge.
Storlommens forekomst i Norge har sitt tyngdepunkt i nordlige og østlige deler av landet. Bestandstrenden er usikker, og at det
nasjonale estimatet nå er lavere enn tidligere estimater skyldes i første rekke et bedre kunnskapsgrunnlag. © Ingar Jostein Øien
Tabell 14. Fylkesvis bestandsoversikt for storlom i Norge.
Storlom
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
250
100
75
100
50
29
15
10
15
20
80
50
500
200
200
150
200
50
30
50
30
30
120
150
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
1
100
100
150
50
50
2
300
150
200
100
100
Norge
1 245
2 560
Forrige estimat
2 000
5 000
Trend
År
2008-2014
2008-2014
2013
2000-2014
2000-2013
2011-2012
2000-2013
2000-2013
2000-2014
2000-2014
2013
1995-2013
-
2001-2014
2005
1992
2013
2000-2013
2013
1994
Kilde
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Soot 2013
Artsobservasjoner.no, egne vurderinger
LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014
LSRK Aust-Agder pers. medd.
Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang og
LRSK Telemark pers.medd.
Stueflotten 2005a
Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997
Islom Gavia immer

SvalbardogJanMayen:Islomerfunnethekkendepå
Bjørnøyaflereganger,ogfunnavvoksneindivideri
størreferskvannpåVest‐Spitsbergenantyderatarten
antakeligogsåhekkeridetteområdet(Bangjordmfl.
< 3 par
2013).Bestandenbleestimerttil0‐3parmellom1995
og2003(BirdLifeInternational2004),ogviharingen
opplysningersomtilsierenendringibestandsstatusi
nyeretid.
Dvergdykker Tachybaptus ruficollis

Globalforekomst:Detfinnesflereunderarterav
dvergdykkeriverden,dernominatunderartenT.r.
ruficollishekkeroverstoredeleravVest‐ogSentral‐
Europa(Folkestad1994a,Gorban1997).Den
europeiskebestandenerestimerttil99000‐170000
parogregnessomstabil(BirdLifeInternational
2004).IfølgeWetlandsInternational(2014)er
bestandeniEuropaøkende.Dennorskebestanden
utgjørmindreenn1%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Dvergdykkerenbyggerreiret
godtskjultikantvegetasjonenrundtnæringsrikevann
ogdammer,ogkombinertmedartenstilbaketrukne
livstilgjørdettedvergdykkerentilenvanskeligartå
påvisehekkende.Dvergdykkerenkanofteogsåhekke
vedsmådammerogtjernsomerlitebesøktav
ornitologer.Dissekanhasålitesom0,1havannspeil
(Gorban1997).Artenerutvilsomtunderrapporterti
hekkesesongen.
DvergdykkerenblepåvisthekkendeiNorgeførste
gangi1973,medhekkingsammeårbådeiØstfoldogi
MøreogRomsdal(Fjellbakk1974,Folkestad&
Hundvebakke1974).IfølgeNorskFugleatlasble
dvergdykkerenpåvistihekkesesongenifylkeneSør‐
Trøndelag(ingenkonstatertehekkinger),Møreog
Romsdal,Rogaland,Vestfold,Hedmark,Oslo,
AkershusogØstfoldiperioden1970‐1990(Gjershaug
mfl.1994).
Tiårsenerebledvergdykkerensstatusoppsummert
pånytt,ogartenblepåvisthekkendeiMøreog
Romsdal(14par),Hordaland(0‐2par),Rogaland5‐15
par,Vest‐Agder(0‐1par),OsloogAkershus(2par)og
Østfold(2‐3par)(Holtan2001).Idagfinneshekkende
dvergdykkerrundtOslofjordenogfraVest‐Agderog
nordovertilMøreogRomsdal,medisolertefunni
hekketidaiSør‐Trøndelag(Artsobservasjoner2014).
Falkenberg(2014)nevnerkuntoinnrapportertefunn
avdvergdykkeriMøreogRomsdaliperioden2008‐
2010,somerlangtfærreenndettidligereestimatet
på14par(Holtan2001).Mellom2010og2014er
artenrapportertihekkesesongenfrasjuulike
lokaliteterifylket(Artsobservasjoner2014).Tatti
betraktningdårligdekningogmanglende
rapporteringerdetrimeligåantaenbestandiMøre
ogRomsdalpå10‐15par.
IHordalandble3‐5parpåvisthekkendeiperioden
2008‐2010(Falkenbergmfl2013,Falkenberg2014),
mot0‐2parforeslåttavHoltan(2001).Dettekan
indikereenreelløkningibestandenifylket,menkan
ogsågjenspeilebedredekningavegnedelokaliteter.I
perioden2008‐2010erdetrapportertkun1‐2
24 par
42 par
hekkendeparfraRogaland(Falkenberg2014).En
gjennomgangavrapportertefunnavdvergdykkeri
årene2011‐2014iArtsobservasjonerviseratartener
påvistihekkesesongenvedniulikevann,ogveddet
eneerdetrapportertominntiltrehekkingeriløpetav
sammesesong(Harvalandsvatnet,Sola).Etnyttog
konservativtestimatforRogalander10‐15par.
Deterrapportert1‐2pariVest‐Agderiperioden
2010‐2014(Artsobservasjoner2014).Detforeligger
ingenkonstaterthekkingerfraVestfold,tiltrossforat
artenerobservertenrekkegangerihekkesesongeni
egnethabitat(Artsobservasjoner2014).
IOpplandblefylkesbestandenanslåtttil0‐2parpå
1990‐tallet(NorskOrnitologiskForeningavd.
Oppland1997).Artenvardaikkesettårlig,ogdetvar
helleringenfunnsomindikertehekking(Gjershaug
mfl.1994,NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland
1997).Holtan(2001)nevnerikkehekkingavdverg‐
dykkeriOppland,ogdeterhellerikkerapportert
observasjonermedhekkekriterieri
Artsobservasjoner.
Dvergdykkerenblepåvisthekkendevedkunén
lokalitetiHedmarkiperioden1970‐1990(Gjershaug
mfl.1994).Sidendetteerdetrapportertomen
hekkingiTynseti2007ogetparmedsang/spillfraet
tjerniRingsakeri2011(Artsobservasjoner2014).
DvergdykkerenerpåvisthekkendeiSyverstad‐
dammeniAskeriAkershusvedflereanledninger,
menblesistrapporterthekkendederi2007(Gylseth
2008).Artenerogsårapportertspillendei
hekkesesongenfraValle‐HoviniOslo,menutenat
hekkingerkonstatert(NOFavd.OsloogAkershus’
observasjonssider,Artsobservasjoner2014).
Fredriksenmfl.(2011)antaratbestandeniØstfold
harøktlittdetsistetiåret,ognåerpåinntil5par.
ISverigehardetværtenpositivutviklingibestanden
avdvergdykkerdesiste30årene,ogi2012bledenne
anslåtttil390par(Ottossonmfl.2012).Pågrunnav
vanskelighetermedåkartleggeforekomstenover
storeområderkandensvenskebestandengodtvære
høyere(Ottossonmfl.2012).Deterenliten,men
muligensstabil,bestandiFinlandpåinntil25par
(Valkamamfl.2011).
Vivurdererdennorskebestandenavdvergdykkertil
24‐42par(Tabell15).Detteeretganskepresist
estimat,somkunerlitthøyereennestimateti
BirdLifeInternational(2004),somvarbasertpå
Holtan(2001).
Påvirkningsfaktorer:Dvergdykkerenerutsattfor
strengevintrer,ogobservasjonerif.eks.Sverigeviser
ennedgangiantalletetterkaldevintrer(Ottossonmfl.
2012).Endringerivannstand,utfyllingavsmå‐
dammerogforurensningavegnedevåtmarksområder
vilhanegativinnvirkningpådvergdykkeren,mens
eutrofieringavvåtmarkerogvassdragkanskape
gunstigeforholdforarten.
Relevantestudier:Detpågåringenstudierpå
dvergdykkeriNorge.
Tabell 15. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergdykker i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende
par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par.
Dvergdykker
Min
Maks
Møre og Romsdal
Hordaland
Rogaland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
10
3
10
0
0
1
15
5
15
1
1
5
Norge
24
42
Forrige estimat
23
37
Trend
+
+
År
2010-2014
2008-2012
2010-2014
2000-2014
2005-2014
2000-2010
Kilde
Egne vurderinger
Falkenberg mfl. 2013, Falkenberg 2014
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Falkenberg 2014, Fredriksen mfl. 2011
+
2000
Dennorskehekkebestandenavdvergdykkerertroligisvakøkning,basertpåframgangiØstfoldogHordalandog
tilnærmetstabilebestanderforøvrig.RogalandogMøreogRomsdalerfylkenemedflestehekkendepariNorge.
©IngarJosteinØien
Toppdykker Podiceps cristatus

Globalforekomst:Toppdykkerenhekkeroverstore
deleravEuropa,ogiSentral‐AsiaøsttilKina,itilleggtil
iAfrika,AustraliaogpåNewZealand(Fjeldså&Lammi
1997,Fjeldså1994).Deneuropeiskehekkebestanden
bleestimerttil300000‐450000par,medenmoderat
nedgangiperioden1990‐2000(BirdLifeInternational
2004).IfølgeWetlandsInternational(2014)har
220 par
380 par
bestandeniNordvest‐ogVest‐Europagåtttilbake.Den
europeiske.
ForekomstiNorge:Toppdykkerenharensørlig
utbredelseiNorge,oghekkerinæringsrikeferskvann
hovedsakeligpåØstlandetogSørlandet,samti
Rogaland.Denforetrekkeråhekkevedstørreinnsjøer,
ogdetkanofteværeflereparveddetsammevannet.En
undersøkelseiDanmarkfantatantallpar/havannflate
økeriforholdtilstørrelsenpåinnsjøen(Asbirk&
Dybbro1978),ogdelokalitetenemedflestpariNorge
erogsårelativtstore,grunneognæringsrikeinnsjøer.
ogiHellesjøvannetiAurskog‐Høland).Antallparsom
hekkeriØstfolderogsåhøyt(Tabell16).
AvtotoppdykkereringmerketiNorgeforeliggerdetett
gjenfunn.DettevaravenfuglmerketiStavangeri1953
somblegjenfunnetfiremånedersenereøstfor
IJsselmeeriNederland(Bakkenmfl.2003).
Enkeltetoppdykkerekangåigangmedreirbygging
relativtseintisesongen,entenfordideharventetmedå
gåtilhekkingellerfordideleggeråretsandrekull
(Fjeldså1994).Etterklekkingdelerofteparetopp
kullet,ogforeldrenepasserpåhversinunge/unger.
Detteerdetviktigåværeoppmerksompåforåunngåå
overestimereantallhekkendepar.
IJsselmeereretsværtviktigmyte‐ogovervintrings‐
områdeforarten,medfleretusenindividerdeleravåret
(Piersma1987,vanRoomenmfl.2012).
Etterenøkningibådebestandenogutbredelsenfra
1800‐talletoggjennomdet20.århundre,sannsynligvis
somfølgeaveutrofieringavvåtmarker,hardensvenske
bestandenavtoppdykkerværtisvaktilbakegangde
siste30årene.I2012bledetantattatdetfinnesrundt
22000pariSverige(Ottossonmfl.2012).Ennedgangi
hekkebestandenerogsåobservertiFinland,derdeti
2011var25000‐35000hekkendepar(Valkamamfl.
2011).Vivurdererdennorskebestandeni2014tilet
stedmellom220og380par(Tabell16).
ArtenharingenfastbestandiNord‐Trøndelag,somer
nordgrensenforarteniNorge.Enungfuglbleobservert
påTautra,Frosta,i1994,ogetvoksentindividble
observertmedmattilungeriLekdalsvatnet,Verdali
1998(Artsobservasjoner2014).Artenerobservert
relativtregelmessigiLekdalsvatnetihekketida.Deter
ingenhekkefunnfranabofylketSør‐Trøndelag.
Påvirkningsfaktorer:Artenbyggerflytendereiri
takrørskogivannsomkanværeutsattforstore
endringerivannstanden.Forstyrrelserihekketidenkan
ogsåværeetproblem,ogkanføretilateggeneblirkalde
overtidhvisdeblirforlatt,ellerateggeneblirpredatert.
Ilikhetmedandefuglermistertoppdykkerenevnentilå
flyimyteperioden,noesomgjørartenspesieltsårbar
forpredasjon.Forurensingavvannfrakjemikalier/olje
erogsåetreeltproblemsomallevannfuglererutsatt
for.Toppdykkerenhekkervedeutrofevann,menhyper‐
eutrofieringsomfølgeavavrenningfrajordbruksland,
kanføretiloksygenmangelogpåfølgendefiskedød,slik
atvannetikkelengerbliregnetsomhekkehabitatfor
toppdykker.
Relevantestudier:Detpågåringenspesifikkestudier
påtoppdykkeriNorgefortiden.
BestandeniOpplandbleanslåtttil9‐13parpå1990‐
tallet,ogtil15pari2006(NorskOrnitologiskForening
avd.Oppland1998,Opheimmfl.2010).IHedmarkble
entoppdykkerungeobservertiGjessåssjøeniÅsnes
kommuneiaugust1998,ogenvoksenmedtreunger
bleobservertsammestedi2013(Artsobservasjoner
2014).I2014bledetrapportertomenvoksensom
besøkteetreirvedNessjøeniEidskogkommune
(Artsobservasjoner2014).Toppdykkerenerregel‐
messigrapportertfrabådeGjessåssjøenogNessjøen,i
tilleggtilandrevannifylket,mendissetofunneneerde
enestekonstatertehekkingeneiHedmarksomer
rapportertiArtsobservasjoner.
DethekkertoppdykkervedflerelokaliteteriOsloog
Akershus(f.eks.10‐15parbådeiØstensjøvannetiOslo
Tabell 16. Fylkesvis bestandsoversikt for toppdykker i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
Toppdykker
Min
Maks
År
Nord-Trøndelag
Rogaland
Vest-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
45
0
0
25
10
15
1
50
75
1
55
3
1
35
15
15
2
100
150
2000-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2000-2013
2006-2010
2008-2014
2008-2014
2000-2010
Opheim mfl. 2010
Norge
221
377
Forrige estimat
250
400
1990-2002
60|S i d e Kilde
Gråstrupedykker Podiceps grisegena

GråstrupedykkererennyhekkefugliNorge.Detførste
kjentehekkefunnetilandetvariTroms(Sagelvvatnet,
Balsfjord)i1998(Solbakkenmfl.2003).Neste
godkjentehekkefunnavartenvariNord‐Trøndelagi
2011,medhekkingpåsammelokaliteti2012(LRSK
1 par
3 par
Nord‐Trøndelagpers.medd.).Deterogsårapportert
hekkefunniTromsiseneretid,ogbasertpånyere
undersøkelserhekkerdetsannsynligvisetttiltopari
fylket(Strannmfl.2014).
Det nye bestandsestimatet for toppdykker i Norge er omtrent på nivå med forrige nasjonale estimat for arten, og antyder at den
norske bestanden er tilnærmet stabil. Bildet viser en toppdykker i sommerdrakt. © Trond Haugskott
Horndykker Podiceps auritus

avhorndykkertil1000‐1500pariperioden1970‐
1990.Sammeestimatblebenyttettiårsenere(BirdLife
International2004).Etlandsomfattendekartleggings‐
prosjekti2007gaetnyttogbedredatagrunnlag,og
bestandenbleestimerttil745‐846par(Øienmfl.
2008a).Sidentidligerebestandsestimaterikkeerbasert
påkartleggingsdata,erdetvanskeligåsinoesikkertom
bestandsutviklingen.Likevelhardetværtlokaleog
650 par
750 par
regionaleendringer,medf.eks.enkraftignedgangi
Troms,nedgangiNordlandogenøkningiSør‐Norge
(Strannmfl.2014,Øienmfl.2008).
NedgangenietundersøkelsesområdeiTromsharværti
størrelsesordenen90%iperioden2001‐2013,
tilsvarendeca.115parsidenkartleggingeni2007.
BestandsestimatetfraØienmfl.(2008a)nedjusteres
derfortil650‐750par.
Svarthalsdykker Podiceps nigricollis

Hekkebestand:
SvarthalsdykkererennyhekkefugliNorge.Detførste
hekkefunnetforlandetvarpåJæreniRogalandi2003
(Mjølsnesmfl.2005).Detforeliggerogsåetthekkefunn
fraGjøvikkommuneiOpplandi2007,ogfraenlokalitet
Havhest Fulmarus glacialis
iLillehammeri2009(Larsen2009).Artenerogså
observertvedflerepotensiellehekkeplasserutenat
hekkingerkonstatert(Larsen2009).Bestandener
følgeliginntil2par.


Hekkebestand Svalbard og Jan Mayen:
Norge:Iperioden1970‐1990bledennorskebestanden
avhavhestestimerttil6000‐7000par,medenstor
økning(påminst50%)ibestandsstørrelseogen
mindreøkningiutbredelse(Gjershaugmfl.1994).
Bestandenfortsatteåøke,ogiperioden1990‐2001ble
denestimerttil7000‐8000par(BirdLifeInternational
2004).Detfinnesidagikkenoegodtdatagrunnlagforå
kunneestimerebestandsstørrelsen.Ettidligere
overvåkingsprogramforsjøfugleriRogaland,somogså
omfattethavhest,bleavslutteti1998.IMøreog
Romsdalhardetaldriforegåttsystematiskovervåking
avhavhest,selvikkepådenellersgodtundersøkteøya
Runde.RogalandogMøreogRomsdalansessomdeto
viktigstefylkeneforhavhestiNorge.Likevelerdet
ingentvilomathavhestbestandenehargåttkraftig
tilbakepåRundesamtpåRøst(Nordland).PåRøster
detpåvistennedgangpå60‐70%iperioden1997‐2006
(hvor2006varetgodtårforarten),og
bestandsnedgangenherharværtpåhele90%fra1997
til2015.I2015erdennorskehavhestbestanden
vurderttil500‐1000hekkendepar(Tycho‐Anker
NilssenogSvein‐HåkonLorentsenpers.medd.).
(2004)varbestandenavhavhestpåSvalbardogJan
Mayenanslåtttil500000‐1000000par.Forfåårsiden
blebestandenansettåværeisammestørrelsesorden
(NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers.medd.,
< 2 par
500 par
1 000 par
> 1 000 000 par
Bangjordmfl.2013).Anker‐Nilssenmfl.(2015)
estimererimidlertidmerpresistbestandenpåJan
Mayentilover170000par,ogbestandenpåSvalbardtil
iunderkantav1millionpar.
Havsvale Hydrobates pelagicus
?
Hekkebestand:
Dennorskebestandenavhavsvalebleestimerttil
mellom1000og10000pariperioden1970‐1990
(Gjershaugmfl.1994),ogpåsammenivåmellom1990
og2000(BirdLifeInternational2004).Artenersvært
< 10 000 par
vanskeligåkartlegge,ogdisseestimateneerikkebasert
pågodedatagrunnlag.Anker‐Nilssenmfl.(2015)
vurdererdennorskebestandenavhavsvaletilåværei
underkantav10000par.
Stormsvale Oceanodrama leucorhoa
?
Somhoshavsvalefinnesdetingengodoversiktover
antallparstormsvaleiNorge.Stormsvalenermer
fåtalligennhavsvalen,ogbestandenbleestimertav
Gjershaugmfl.(1994)til100‐1000par.Detsamme
International2004).Anker‐Nilssenmfl.(2015)
Havsule Morus bassanus
vurdertedennorskebestandenavstormsvaletilå
væreiunderkantav1000hekkendepar.Imangelpå
bedrekunnskapomartensstatusogutvikling,
vurderervibestandentilåliggemellom500og1000
hekkendepar.


Hekkebestand Norge:
Norge:HavsuleharøktiantalliNorgedesiste
tiårene.Bestandenbleiperioden1970‐1990estimert
til3500‐4000par(Gjershaugmfl.1994),ogi2002til
4200par(BirdLifeInternational2004).IAnker‐
Nilssenmfl.(2015)blebestandenpåfastlandet
anslåtttil5700par.
Storskarv Phalacrocorax carbo
500 par
1 000 par
1 par
10 par
SvalbardogJanMayen:Havsuleblefunnethekkende
påBjørnøyaforførstegangi2009,ogdetvar12‐14
individerikolonieni2013(GeorgBangjordpers.
medd.).BestandenpåBjørnøyaervurderttil1‐5par
(GeorgBangjordpers.medd.),menkanmuligensvære
påover10par(Anker‐Nilssenmfl.2015).


Minimum hekkebestand P.c. carbo
Maksimum hekkebestand P.c. carbo
Hekkebestand P.c. sinensis
Storskarvforekommerlangshelenorskekysten.Det
finnestounderarterP.c.carboogP.c.sinensis.
Sistnevnteunderartharblittendelavdennorske
faunaenrelativtnylig,ogførstehekkefunnblegjorti
1996(SEAPOP,Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.).
Tidligerebestandsestimaterforstorskarver24000
pariperioden1970‐1990(Gjershaug1994)og20
000‐25000parmellom1996og2001(BirdLife
International2004).I«BirdsinEuropeII»(BirdLife
5 700 par
16 500 par
21 000 par
2 500 par
International2004)bledetikkeskiltmellomunder‐
artene.I2012blebestandenestimerttil19000par,
derav16500paravunderartenP.c.carboog2500
paravunderartenP.c.sinensis(Lorentsen2014a,
2014b).I2015blebestandenestimerttil21000par
forP.c.carbo(Anker‐Nilssenmfl.2015).Bestandenav
P.c.carboharværtitilbakegangiflerekolonierlangs
norskekystendetsistetiåret(Anker‐Nilssenmfl.
2015),menP.c.sinensiseriframgangisør(Lorentsen
2014a).Viantaratbestandensamletsetterstabil.
Toppskarv Phalacrocorax aristotelis

Hekkebestand:
Dennorskebestandenavtoppskarvbleiperioden
1970‐1990estimerttil15000par(Gjershaugmfl.
2004).Iperioden1980‐2001blebestandenestimert
til15500‐16500par(BirdLifeInternational2004).
28 000 par
Tiltrossfornedgangiendelkolonier,serlangtids‐
trendenforarteniNorgeuttilåværemereller
mindrestabil.Anker‐Nilssenmfl.(2015)estimerte
dennorskebestandenavtoppskarvtilca.28000par.
Gråhegre Ardea cinerea

5 000 par
10 000 par
500 par
1 000 par
Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestanden
avgråhegretil5000‐10000par,ogdetsamme
estimatetblebrukttiårsenere(BirdLife
International2004).Selvomdetharværtnoen
lokalebestandsendringer,bådeipositivognegativ
retning,erbestandssituasjonenmesttroliguendret
sammenlignetmedhekkeatlasperioden
(Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Vi
vurdererderfordennorskebestandenavgråhegre
tilfremdelesåliggeiintervallet5000‐10000par,
menpåpekeratgrunnlagetforestimateti
utgangspunktetermangelfullt.
Gråhegra har etter alt å dømme en stabil
bestandsutvikling i Norge. Hekkekoloniene flytter seg
imidertid relativt hyppig, og dermed forekommer det
også en del lokale svingninger i forekomsten.
© Paul Shimmings
Vepsevåk Pernis aviporus
?
Globalforekomst:Vepsevåkenhekkeristoredelerav
EuropaogiVest‐Asia(Bijlsma1997a),meden
hekkebestandestimerttil110000‐160000par.
Hekkebestandenvarmerellermindrestabili
perioden1970‐2000(BirdLifeInternational2004).
HekkeutbredelsestrekkersegfraSentral‐Spania,
gjennomEuropaogdesørligedeleneavSibirtilOb,og
sålangtøstsomJenisej(Hansen1994,BirdLife
International2014c).Dennorskebestandenutgjøri
bestefallrundt1%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:Vepsevåkenhekkeri
skogsområderilavlandetpåSørlandetogpå
Østlandet,fraVest‐AgderogvideretilValdres,
GudbrandsdalenogØsterdalen(Hakemfl.1999,
Fransson&Petterson2001,Bakkenmfl.2003).
EnkelteårerdenfunnethekkendeiLierneiNord‐
Trøndelag,derdetsannsynligvishekker1‐2par
(Venås2013).Bestandensvingeravhengigav
tilgangentilinsekter,ogdeterpåviststoreårlige
variasjoneritetthetavhekkendeparutfraklima‐
forholdene.Vepsevåkenvarsannsynligvisvanligerei
Norgeframtilrundt1950,dakulturandskapetvar
merriktpåinsekterennidag(Hansen1994).En
avstandpå4kmmellomreireneblefunnetidelerav
TelemarkogVestfoldpå1970‐og1980‐tallet,og
tilsvarendetettheterogsåobservertiAust‐Agder,i
HedmarkogiSverigeinyeretid(Hansen1994,Knoff
mfl.2005,Steen2012b).Iårmedgodnæringstilgang
kanavstandenmellomterritorieneværeendamindre,
ogtoparblefunnethekkendebare1kmfrahver‐
andreiLågendaleni2010(Steen2012b).
BestandeniNorgebleestimerttil500‐1000pari
1994(Hansen1994),ogtil500‐1500hekkendepari
1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Bestands‐
estimatetiperioden1990‐2000ersannsynligvisen
gjetninghellerennbasertpåfaktisketall(Heggøy&
Øien2014a).Selvomdatagrunnlagetermangelfullt,
såliggerdennorskebestandentroligiintervallet500‐
1000hekkendepar(Heggøy&Øien2014a),menmed
storeårligeogregionalevariasjoner.Deeneste
fylkenemednyerebestandsestimatererBuskerud
(LRSKBuskerudpers.medd.)med5‐10parog
Hedmarkmed25‐50par(RoarSvenkerudpers.
medd.).Artenleveretanonymtlivihekkesesongen,
noesomgjørdetvanskeligåestimerelokale
bestander.Denbestemetodenforåpåviseartenerå
leteetterfluktspillendeindividertidligihekke‐
sesongen.
OvervintringsområdeneliggersørforSaharaivestlige
deleravAfrika,bl.a.iGhana,SierraLeoneog
Elfenbenskysten.Deterfiregjenfunnavnorsk‐
merkedevepsevåkerfrautlandet;trefraFrankrikeog
ettfraGhana(Bakkenmfl.2003).Vepsevåken
ankommerNorgeimidtenavmai,ogforlaterlandeti
august‐september(Knoffmfl.2005).
AntallvepsevåkerobservertvedFalsterboiSverige
hargåttneddetosistetiårene,medkunentredjedel
avdetantalletsombleobservertårliggjennom1970‐
tallet(FalsterboFågelstation2012).Vepsevåkener
sjeldenpåvårenvedNOFsfuglestasjonerpåListaog
Jomfruland,menpåJomfrulandhardetværten
signifikantøkendetrend.ArtensforekomstpåListapå
høstenerstabil(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012).
Påvirkningsfaktorer:Myeregnpåvirkerforekomsten
avveps,somerdenviktigstematkildenforvepse‐
våken.Iårmedmyenedbørihekkesesongenfår
vepsevåkenframfærreungerenninedbørfattige
somrer.DettevarblantannettilfelleiHedmarki
2009,damyeregnførtetildårligungeproduksjon
(Svenkerud2009).
Havørn Haliaeetus albicilla
Ilikhetmedandreskogshekkendefuglearterkan
hogstværeenbetydeligtrusselfaktorforvepsevåken.
Artenforetrekkeråhekkeistørre,eldretrær‐oftei
solrikeogbratteåssider,hvordenermindreutsattfor
hogstennrovfuglartersomhekkeriflate
skogspartier.
Mangefennoskandiskevepsevåkerblirskuttunder
trekket,spesieltiMiddelhavslandene(Knoffmfl.
2005).TreavfirevepsevåkermerketiNorgeog
gjenfunnetiutlandetbleskuttiFrankrike,mensden
tredjeble«fanget»iGhana(Bakkenmfl.2003).Andre
truslersomkanpåvirkenorskevepsevåkerinkluderer
urbaniseringogbrukavpesticideri
overvintringsområdene(Heggøy&Øien2014a).
Relevantestudier:EtprosjektpåvepsevåkiLågen‐
daleniBuskerud/Vestfoldblestarteti2011av
rovfuglgruppeneiBuskerud,TelemarkogVestfold,og
erplanlagtsomet5‐årigprosjekt.Måleteråkartlegge
forekomsten,senærmerepåtetthetenavhekkende
parforåevaluerebestandsstørrelsenogsamleinn
dataomungeproduksjon.
IHedmarkhardetpågåttarbeidforåfinnehekkende
vepsevåksiden2001,menetreirharblittovervåket
førdennetiden(fra1996).Årligblirdetgjorten
innsatsforåfinnereirognotereantallungersomer
produsert.Ca.25hekkelokaliteterharblittfunneti
prosjektperioden,inkluderteldrelokalitetersomikke
lengereribrukognyelokaliteter.Høyestetettheter
funnetfraElverumogsøroverlangsGlomma.
Bestandenerregnetsomstabil,mendetharmuligens
værtenlitennedganginoenområder(Roar
Svenkerudpers.medd.iHeggøy&Øien2014a,Knoff
mfl.2005).

Dennorskebestandenavhavørnbleestimerttilrundt
1500pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).
Bestandenøktetil1900‐2200pari2002(BirdLife
International2004).Bestandsøkningenharfortsatt,ogi
2012‐2013blebestandenestimerttil2800‐4200par
(Heggøy&Øien2014a).
OppsummeringenerpresentertheriTabell17.
Territoriellepar«T.par»itabelleninkludererantall
bekreftedehekkeparitilleggtilsannsynligehekkepar
(medunntakavtalletforTroms,someretanslag).
2 800 par
4 200 par
Estimatene(minogmaks)erbasertpåtetthetenav
territorielleparigodtstuderteområdersomer
sammenholdtmedområdersomikkeergrundig
undersøkt.
Touliketotalestimatererpresentert,ettsombaserespå
tallfraNOFshavørnprosjekt(untattTroms)ogettsom
inkludereralternativetallfraNordlandogNord‐
Trøndelag.VihenvisertilartsomtaleniHeggøy&Øien
(2014a)fordetaljeromkringbestandsutviklingen.
Tabell 17. Fylkesvis bestandsoversikt for havørn i Norge, gjengitt fra Heggøy & Øien 2014a.
Havørn
Finnmark
Troms
Nordland I
Nordland II
Nord-Trøndelag I
Nord-Trøndelag II
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
Total bestand I
Total bestand II
Forrige estimat
T. par
144
(600)
716
716
155
131
387
152
103
41
5
1
1
1
1
3
1
2
1
2 445
Min
200
600
800
1200
175
300
300
360
200
100
40
8
1
0
0
1
1
0
1
0
2 787
3 312
1 900
Maks
300
800
1200
1500
175
350
350
400
250
150
45
10
2
1
1
1
3
1
2
1
3 692
4 167
2 200
År
2013
2013
2013
2013
2013
2004
2013
2013
2013
2012
2013
2012
2013
2012
2012
2013
2012
2012
2013
2013
2002
Kilde
Karl-Otto Jacobsen pers. medd., NOFs havørnprosjekt
Karl-Otto Jacobsen pers. medd.
NOFs havørnprosjekt
Torgeir Nygård pers. medd.
Fylkesmannen i Hordaland, NOFs havørnprosjekt
Kjell Ove Hauge pers. medd., NOFs havørnprosjekt
Runar Jåbekk pers. medd., NOFs havørnprosjekt
Roar Solheim pers. medd., NOFs havørnprosjekt
Stueflotten 2012, NOFs havørnprosjekt
Svein Dale pers. medd., NOFs havørnprosjekt
Artsobservasjoner 2014, NOFs havørnprosjekt
Nordland I/Nord-Trøndelag I inkludert
Nordland II/Nord-Trøndelag II inkludert
Ung havørn på reinkadaver i Finnmark. Bestanden i Norge ble i 2014 vurdert til 2 800-4 200 par. © Ingar Jostein Øien
Vepsevåkens bestandsstørrelse i Norge er dårlig kjent, og behovet for tetthetsdata fra flere områder er derfor stort. Tilsvarende
mangler også data for bestandsutviklingen hos oss. Trekktellinger fra Falsterbo i Sør-Sverige tyder imidlertid på en negativ
bestandstrend i Fennoskandia. © Gunnar Numme
Sivhauk Circus aeruginosus

Globalforekomst:Sivhaukenhekkeroverstoredelerav
EuropaogietbelteøstovertilStillehavet.Dessuten
finnesdetflereunderarteriAfrika,Asia,Australiaogi
Stillehavsområdet(Bavoumfl.1997,Olsen1994a).Den
europeiskebestandenblei2004beregnettil93000‐
140000par(BirdLifeInternational2004).Hoved‐
trendenvaratbestandenøkteiperioden1970‐1990.En
nedgangbleimidlertidobservertiSørøst‐Europai
perioden1990‐2000,menshekkebestandeneøkteeller
varstabileiandrelandisammeperiode.Den
europeiskehekkeutbredelsenutgjørmindreenn
halvpartenavdenglobalehekkeutbredelsen(BirdLife
mindreenn1%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Sivhaukeretrelativtnytttilskudd
tildennorskefuglefaunaen.Detblekungjortto
observasjoneriNorgefør1950(Haftorn1971).Arten
bleobserverthyppigereiløpetav1950‐og1960‐årene
24 par
44 par
langskystenfraVestfoldtilRogaland(Olsen1994a).
SivhaukenhekketiNorgeforførstegangi1975,iVest‐
Agder(Olsen1976).Idagerartenmestvanligisørlige
deleravNorge,meddehøyesteantallhekkendepari
RogalandogiØstfold(Fredriksenmfl.2011,TorAudun
Olsenpers.medd.).Underhekkeatlasperiodenble
hekkingavsivhaukregistrertkunpåtolokaliteteri
Norge(Olsen1994).
Iperioden1990‐2000bledetantattåhekke0‐5pari
Norge(BirdLifeInternational2004).I2013var
bestandenmyestørre:24‐44hekkendepar(Heggøy&
Øien2014a),derav7‐8pariRogalandog10‐16pari
Østfold(PeterSjolteRankepers.medd.iHeggøy&Øien
2014a,Fredriksenmfl.2011).Iløpetavdetsistetiåret
harsivhaukblittsettårligiHedmark,ogantall
observasjonerharværtøkendeifylket(NFKF/LRSK‐
arkiver,Artsobservasjoner2014).Sivhaukenblepåvist
hekkendeiHedmarkførstegangi2013medtre
hekkendepar(Wernberg2013).
Densvenskebestandenavsivhauktidobletsegfra1950‐
tallettiltidligpå1990‐tallet.Sidenharbestanden
stabilisertseg.Enlandsdekkendeinventeringi1995
fant1500par(Ottossonmfl.2012).Denfinske
hekkebestandenharogsåøkt,ogbestandenblei2011
estimerttil700‐1000par(Valkamamfl.2011).En
økningidenfennoskandiskebestandengjenspeileside
årligetrekkfugltellingenevedFalsterboiSør‐Sverige,
medentydeligpositivtrendiperioden1973‐2010
(FalsterboFågelstation2012).Detharogsåværten
tilsvarendepositivtrendiantalltrekkendesivhauker
vedNOFsfuglestasjonerpåListaogJomfruland,spesielt
omvåren(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012).Vi
vurdererdennorskebestandenavsivhaukidagtilå
væremellom24og44par(Tabell18).
Påvirkningsfaktorer:Muligreirplyndringsamt
forstyrrelserkanienkelteårværtårsaktildårlig
hekkesuksesshossivhaukiNorge(Olsen1994).
Habitatendringersomf.eks.dreneringavvåtmarkerog
gjengroingavtakrørskogermedkrattkantenkesåha
negativinnvirkningpåhekkendesivhauker.Økt
vannstandihekkesesongenkanogsåføretil
oversvømmelseavreiret.
Muligetiltak:Sivhaukenhekkerivåtmarksområderog
myrerdominertavsivogtakrørPhragmitesaustralis.
SlikehabitaterersjeldneiNorgesammenlignetmed
lengersøriEuropa,ogdefåområdenesomfinnesbør
bevares.Deterviktigåbegrenseaktivitetersomkan
forstyrrehekkendesivhaukf.eks.båtbruk,fiskingog
svømming(Heggøy&Øien2014).Sivhaukerogsåkjent
foråbenyttedyrketmarksomhekkehabitatf.eks.i
StorbritanniaogiSverige.Vedeventuellhekkingi
dyrketmarkiNorgevilengoddialogmedgrunneier
væreavgjørende,slikatsannsynlighetenforvellykket
hekkingøkes.
Relevantestudier:EnstudieiSpaniaundersøkte
effekteneavmenneskeligeforstyrrelserpåetlavtnivå
oghvordandettepåvirketreproduktivatferdhos
sivhaukeriSpania(Fernández&Azkona1993).
Forstyrrelserførtetilatungenefikkoverlevertfærre
byttedyr,ogatforeldrefuglenebruktemindretidved
reiretunderperiodermedforstyrrelser,spesielti
rugeperioden.
Atferdsomindikertestresshosdevoksnefuglenesom
varslelyder,prosentandeltidbrukttilflygeaktivitetog
jagingavandrefugleriterritorietøkteunderperioder
medforstyrrelser.Dessutenøktemengdenmedureai
blodettilungenesomfølgeavforstyrrelser.Øktmengde
medureaiblodeterettegnpåstress.Selvomårlig
hekkesuksessikkeblepåvirketavstressidettestudiet,
såkanforstyrrelserpåvirkeindivideneskondisjonhvis
debrukermyetidtilandreaktiviteterunderhekkingen.
Tabell 18. Fylkesvise bestandsstørrelser for sivhauk. Det laveste tallet (min) viser antall dokumentert hekkende par, mens det
høyeste tallet (maks) viser sannsynlig og mulig hekkende par. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a).
Sivhauk
Finnmark
Nord-Trøndelag
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Min
Maks
Trend
År
0
0
7
1
0
0
1
0
0
3
2
1
1
8
3
1
1
2
1
2
4
4
0
0
+
+
+
+
+
+
+
+
+
2014
2012
2012
2012
2009
2013
2012
2011
2014
2014
2014
2012
Østfold
10
16
+
Norge
24
44
+
Forrige estimat
0
5
1990-2003
Kilde
Magne Myklebust pers. medd.
Tor Audun Olsen pers. medd.
Rune Jåbekk og Tor Audun Olsen pers. medd.
Bengtson mfl. 2009, Terje Lislevand pers. medd.
Øyvind Wathne Johannesen pers. medd.
Per Kristian Slagsvold pers. medd.
Steinar Stueflotten pers. medd.
Wernberg 2013, Artsobservasjoner 2014
Svein Dale og Simon Rix pers. medd., Artsobservasjoner
2014
Fredriksen mfl. 2011, Peter Sjolte Ranke pers. medd.
Som i store deler av Europa for øvrig, er bestanden av sivhauk i Norge økende. Siden det første dokumenterte hekkefunnet i
Norge i 1975 har bestanden nå økt til minst 24 hekkende par. © Gunnar Numme.
Myrhauk Circus cyaneus

Globalforekomst:Myrhaukenerenflekkvisutbredt
hekkefuglimyeavNord‐ogSentral‐Europa,somutgjør
mindreennfjerdedelavartensglobaleutbredelse.Hos
osshekkernominatunderartencyaneus,somerutbredt
fraIrlandivesttilSakhaliniSibiriøst(Etheridge&
Hustings1997).Deneuropeiskebestandenbleestimert
til32000‐59000pari2004.Enstornedgangble
observertiperioden1970‐1990,menmeden
stabiliseringiperioden1990‐2000(BirdLife
ForekomstiNorge:Myrhaukenharenspredt
forekomstisentraleogsørligedeleravNorge,men
finnesogsålengernord(Gjershaug1994).Flest
hekkendeparfinnesiOppland,medhøyestbestands‐
tetthetpåDovrefjell(NorskOrnitologiskForeningavd.
Oppland1997).NoenparfinnesogsåpåHardanger‐
vidda,ogdenkanogsåhekkeiFinnmarkiårmedgod
forekomstavsmågnagere(Heggøy&Øien2014a).
Gjershaug(1991)antokathekkebestandenvar50‐100
parigodeår,mensestimatetpublisertiBirdLife
25 par
140 par
International(2004)antyderenlangtmindrebestand
(5‐50par),noesomvarbasertpåatdetvarrelativtfå
observasjoneravhekkeforsøkogetliteantall
observasjonerundertrekket(IngarJosteinØienog
TorborgBergeibrevtilBirdLifeInternational2003).
Idennorskerødlistapubliserti2010(Kålåsmfl.2010)
erhekkebestandenavmyrhaukvurdertåværenoe
størreenndetidligereestimatene,med125‐250
reproduserendeindivider.BestandeniOpplander
antakeligstabil(JonOpheimpers.medd.iHeggøy&
Øien2014a),medetmindreantallhekkendepari
Hedmark,Buskerud,Sør‐Trøndelag,Nord‐Trøndelagog
Finnmark,ogbestandenernåantattåværeistørrelses‐
ordenen25‐140hekkendepar(Tabell19),dvs.noen‐
lundeisamsvarmedestimatetfra1991(Heggøy&Øien
2014a).
ISverigeerdetantattåhekkerundt860parmyrhauk,
mendetteeretkonservativtestimatetterat
utbredelseninordmuligenskrymper.Artenforsvant
somhekkefuglveddensistehekkelokaliteteniSør‐
Sverigeiløpetav1990‐tallet,ogidaghekkerdenistore
myrområderidennordligehalvdelenavlandet
(Ottossonmfl.2012).Tallenefortrekkendemyrhauker
vedFalsterboiSverigeerstabileellerantyderensvak
nedgang,menutennoentydeligtrend(Falsterbo
Fågelstation2012).Deterimidlertidsannsynligatden
svenskebestandenhargåttnoetilbake(Ottossonmfl.
2012).Bådebestandsstørrelsenogutbredelsenhos
myrhaukhargåtttilbakeiFinland,ogbestandenblei
2011anslåtttil1500‐2500par(Valkamamfl.2011).Få
myrhaukerovervintreriNorge,ogdeflestetrekkertil
kontinentet.LangtidstrendenvedNOFsfuglestasjoner
vedListaogJomfrulanderentenstabilellermeden
liten(menikkesignifikant)økning(Rankemfl.2011,
Woldmfl.2012).
Påvirkningsfaktorer:Myrhaukenleveristorgradav
smågnagere,ogbådeforekomstoghekkesuksesser
påvirketavforekomstogtetthetavsmågnagere.Toppi
smågnagerbestandenegirgunstigeforholdogda
produserermyrhaukenflereungerennisesongermed
middelsellerlavforekomstavsmågnagere.Habitat‐
endringersomforeksempelgjengroing(somfølgeav
opphøravbeiteellerannenskjøtsel)ihekkeområdene
kanhanegativekonsekvenserformyrhaukeniNorge.
Vedbehovbørdetvurderesåiverksetteskjøtselstiltak
motgjengroing,spesieltiverneområderdermyrhauken
hekkeroghvordetperidagikkegjennomføres
nødvendigskjøtsel.Veibygging(f.eks.iforbindelsemed
utbyggingavhyttefeltogliknende)erogsåenmulig
trussel.Bell(1990)identifisertefleremuligenegative
påvirkningervedutbyggingavenveiietområdei
Skottlandderdethekketfleremyrhaukpar.Dette
inkludertefaktorersomforstyrrelse(bådefraselve
veibyggingenogpga.lettereadgangtilområdetetterav
veienvarferdigbygd),lydforurensning,og
habitatødeleggelse.
Muligetiltak:Flere,menikkealle,hekkelokaliteterfor
myrhaukiNorgeerfredet.Disselokaliteteneersvært
rikeogviktigogsåforandrearter,såvernavde
lokalitetenesomikkealleredeervernetbørprioriteres.
Deterogsåetbehovforstudieravtrekkruterog
vandringermellomhekkesesongerforåhaetgrunnlag
forvernetiltakogbevaringavdennorskebestanden.
Relevantestudier:EnundersøkelseiStorbritanniaog
IsleofManviserathekkebestandenhargåttnedmed
18%iperioden2004til2010.Habitatendringerog
ulovligetterstrebelseerantattåhahattennegativ
effektpåantallhekkendeparmyrhaukiSkottlandog
IsleofMan,ogdetteerbegrensendefaktorersom
holderbestandeniStorbritanniapåetlavtnivå
(Hayhowmfl.2013).
Whitfield&Madders(2006)gjennomgikkpubliserte
studieraveffektenavvindmøllerpåmyrhauk.Bareiett
avåttestudierblemyrhaukfortrengtavvindmølle‐
bygging.Imaterialetfra10studieravfuglerdreptav
vindmøllerblemyrhaukfunnetdødvedtreavdisse.Det
atartenflyrlavtiterrengetgjørdetmindresannsynlig
atmyrhaukblirdreptavvindmøllersammenliknetmed
endelandrearter.Likeveltrengermanlengretidsserier
meddataforåkunnesinoemerkonkretomhvordan
vindmøllerpåvirkermyrhauk.
Basert på fylkesvise vurderinger anslås den norske hekkebestanden av myrhauk til å være i intervallet 25-140 par. Artens har sitt
tyngdepunkt hos oss i Midt-Norge, men flere titalls par kan trolig også hekke i Finnmark i gode år. © Gunnar Numme
Tabell 19. Bestandsstørrelse for myrhauk. Både antallet av påviste og mulige hekkende par svinger mellom gode og dårlige år. Det
laveste tallet (min) antyder antall par i et dårlig hekkeår, mens det høyeste tallet (maks) antyder antall par i et godt hekkeår.
Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a).
Myrhauk
Min
Maks
Finnmark
0
30
2014
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hordaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Buskerud
Oppland
0
0
1
5
0
0
0
0
0
5
10
5
2
5
15
1
1
1
1
1
10
50
2013
2004
2012
2010
2014
2014
2014
2009
2009
2010
2012
Hedmark
5
15
Norge
26
137
125 ind.
250 ind.
Forrige estimat
Trend
År
0
1998-2014
2010
Kilde
Tomas Aarvak og Karl-Otto Jacobsen pers. medd.,
Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland 2004
Rapporter fra LRSK Nord-Trøndelag
Georg Bangjord og Per Willy Bøe pers. medd.
Bengtson mfl. 2009
Steen 2009
Steinar Stueflotten pers. medd.
Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland 1997,
Jon Opheim pers. medd.
Strøm mfl. 1998, Artsobservasjoner 2014
Kålås mfl. 2010
Hønsehauken sliter i flere av Norges fylker som følge av tap av gammelskog. Bestanden er nå anslått til 1 375-1 880 par, som er en
justering av estimatet som ble publisert av Grønlien (2004a). © Paul Shimmings
Hønsehauk Accipiter gentilis

Globalforekomst:Hønsehaukenerutbredtover
mestepartenavVest‐Palearktis(Bergo1994).Den
europeiskehekkebestandenbleestimerttil160000‐
1 384 par
1 856 par
210000par.Detvarenstorøkningibestandeni
perioden1970‐1990.Ennedgangihekkebestandenble
observertiflerelandiperioden1990‐2000,mens
trendenvarpositiviRusslandisammeperiode
(BirdLifeInternational2004).Dennorskebestanden
ForekomstiNorge:Hønsehaukenerutbredtihele
Norge,menermindrevanligidennordligstedelenav
landet.ISør‐Norgeforetrekkerdengammelfurueller
granskog,menenkeltestedererdenogsåfunnet
hekkendeiløvskog.INord‐Norgehekkerhønsehauken
oftestibjørkeskogsamtigranplantinger.Deter
indikasjonerpåatbestandenvarlangtstørrepå1800‐
talletogtidligidet20.århundretenndeneridag.
Medfredningavallerovfuglarteri1971fikkflerearter
enpositivbestandsutvikling,mendettevarikketilfelle
hoshønsehauken.Pågrunnavatdenrådende
oppfatningblantjegeretidligerevarathønsehaukener
envesentligårsaktiltilbakeganghosflereskogs‐
fuglarter,bledettidligerebruktmyeressurserpåå
bekjempehønsehauk.Pågrunnavdenantattnegative
utviklingenibestandenogpågrunnavmanglende
kunnskapomartensstatusiNorgeblehønsehauken
valgttil«ÅretsFugl»avNOFi1998(Hagen1998).Ettav
målenemedåøkefokuspåhønsehaukdetåretvaråfå
samletmestmulignykunnskapomartenmedtankepå
åfålagetetnyttnasjonaltbestandsestimatfor
hønsehaukeniNorge,samtenoversiktoverinngrepog
andretruslervedhekkelokaliteter(Grønlien2004b).
Dennorskebestandenavhønsehaukbleestimerttil
2000‐2700pari1992(Bergo1992),ogi2000ble
bestandenestimerttil1453‐2055hekkendepar,med
ennedgåendetrend(Grønlien2004a,b).Dennedad‐
gåendetrendenharsannsynligvisfortsattframtilidag,
ogbestandensernåuttilåliggeinedredelavdette
estimatet.Densvenskehekkebestandenavhønsehauk
erestimerttilåværepå7600par,ogbestandenregnes
foråhaværtstabililøpetavdetsiste30år(Ottosson
mfl.2012).IFinlanderbestandenberegnettil4800‐5
400parogbestandsstørrelsenhargåtttilbakemens
utbredelseneruendretiløpetavdesiste30år
(Valkama2011).Vivurdererdennorskebestandenav
hønsehaukidagtilåværemellom1384og1856par
(Tabell20).
DeterrapportertnedgangibestandeneiTroms,
Finnmark,Aust‐AgderogOpplandsiden2000,og
bestandeneiNord‐TrøndelagogSør‐Trøndelagharogså
troliggåtttilbake.BestandstalleneforFinnmark,Osloog
AkershusogØstfolderhøyereenndesomble
presentertiGrønlien(2004a,2004b),mendette
reflektererbedrekunnskapomartenidissefylkene
snarereennenreelløkningibestandene(Heggøy&
Øien2014a).IBuskerudharartengåtttilbakei
skogområdene,mensdenholderstandiområdernær
kulturlandskapet(ThorErikJelstadpers.medd.).
ForekomstenavhønsehaukundertrekketvedFalsterbo
iSverigeharværtstabil(FalsterboFågelstation2012),
mensdatafranorskefuglestasjonerermertvetydige.
Trendenomhøstenseruttilåværepositiv(menikke
signifikant),menstrendenomhøstenpåListaernegativ
(hellerikkesignifikant)(Rankemfl.2011,Woldmfl.
2012).Detforeliggermangegjenfunnavhønsehauk
somerringmerketiNorge.Deflesteavdisseerfra
Norge,ogioverkantav15prosentfrautlandet,nesten
utelukkendefraSverige(Bakkenmfl.2003).
Påvirkningsfaktorer:Deterfleretrusselfaktorermot
hønsehaukbestandene,blantannetmoderneskogsdrift,
ulovligforfølgelse,pesticiderogreduksjonibestandene
avbyttedyr.Alledisseansesåhaværtmedvirkendetil
nedgangenibestandeneiNorge(Grønlien2004a,
2004b).IRogalandharhønsehaukentattibrukgran‐
plantingerderdetfortidenerliteskogsdrift,ogdethar
værtenlitenoppgangibestandenifylket(Heggøy&
Øien2014a).HogstavbjørkeskogeniTromsharførttil
enreduksjonihekkebestandenavhønsehauk(Johnsen
mfl.2010).
Muligetiltak:Deterdokumentertfleretilfellerder
skogbruketharødelagthekkelokaliteterforhønsehauk.
Hønsehaukenerspesieltutsattpågrunnavartens
preferanseforgammelskog.Dagenslovverkgirikke
tilstrekkeligvernavhønsehaukenshekkelokaliteter.Det
anbefalesatreiravhønsehaukvernesførhogsten,ogat
detikkeforegårhogstinnenenradiuspå50meterfra
selvereirtreet,menutenatdetlages«øyermedskog»
rundtreiret.Viderebørforstyrrelserinnenforenradius
av200meterfrareiretunngåsihekkesesongen(mars‐
august),oghogstbørikkegjennomføresmindreenn5
åretterathekkingsistbleregistrertvedlokaliteten
(NorgesSkogeierforbund2011,Saga&Selås2012).
Fredningavgammelskogsområdervilogsåværeen
fordelforhønsehauken,bådeforåbeskytteselvereir‐
plassen,ogdetvilsannsynligvisogsåføretilenøkningi
mengdenavbyttedyr.
Detharblittsattoppkunstigereirogreirplattformerfor
hønsehaukflerestederilandetognoenavdisseharblitt
tattibruk(Grønlien2004b).
Relevantestudier:Bestandenavhønsehaukharvært,
ellerer,overvåketiflerenorskefylkerbl.a.iBuskerud,
Telemark,Vestfold,Sør‐TrøndelagogNord‐Trøndelag.
Datapåbestandsforholdogreproduksjonharblitt
samletiNord‐Trøndelagiperioden1994‐2012.
Reproduksjonsratenforbestandenharværtstabileller
svaktnedadgåendeiprosjektperioden.Unge‐
produksjonenviserstoreårligevariasjonerogårsakene
erikkesikkertfastslått,menværforholdogtilgangpå
byttedyrermedvirkendefaktorer.Bestandenseruttilå
hastabilisertsegpåetlaverenivåenntidligere,kanskje
påvirketavskogsdrift(NINA2013).
ISør‐Trøndelagharhønsehaukblittfunnetpå134
hekkelokalitetersiden2000,medbekreftethekkingved
111avdisse.Imidlertiderhekkingpå53lokaliteterdet
høyesteantalletbekreftedehekkingerisamme
sesongen.
Flerenyehekkelokaliteterharblittfunneti
prosjektperiodenmenflereharblittødelagt,
hovedsakeligavskogbruk.Storevariasjoneriantall
hekkendeparerogsåobservertiSør‐Trøndelag,men
utenatengenerelløkningerobservert.Bestandener
vurdertsomstabilellerisvaktilbakegangiSør‐
Trøndelag(RunarJacobssonpers.medd.iHeggøy&
Øien2014a,Jacobsson&Sandvik2013).
Tabell 20. Fylkesvis bestandsoversikt for hønsehauk i Norge. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a), men med
oppdaterte tall for Sør-Trøndelag, Buskerud og Troms.
Hønsehauk
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
10
50
54
50
90
50
60
100
130
90
100
140
30
125
50
80
100
50
30
100
96
100
130
100
85
130
150
140
100
150
40
150
75
160
150
100
?
?
0
?
?
0
?
?
?
?
0
?
?
2015
2015
2000
2000
2013
2000
2000
2012
2000
2000
2009
2000
2000
2014
2011
2012
2012
2011
Norge
1 384
1 856
-
Forrige estimat
1 453
2055
Kilde
Arve Østlyngen pers. medd.
Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen pers. medd.
Kristensen 2003
Grønlien 2004a, 2004b
Jacobsson & Sandvik 2014
Fylkesmannen i Hordland pers. medd.
Bengtson mfl. 2009
Steen 2004, Thor Erik Jelstad pers. medd.
Grønlien 2004a, 2004b, Carl Knoff pers. medd.
Vidar Selås pers. medd.
Spurvehauk Accipiter nisus
?
avspurvehaukiperioden1970‐1990til3000‐6000
par.Selvombestandenfluktuererlitt,såerdentrolig
overveiendestabil,ogbestandsestimatetvaruendreti
Musvåk Buteo buteo
?
«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004).I
mangelpånyerebestandsdatavelgerviåbeholdedette
estimatetogsåidennerunden.
Dennorskebestandenavmusvåkbleestimerttil1000‐
2000pariperidoen1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),
ogestimatetvaruendretiperioden1990‐2002
(BirdLifeInternational2004).Musvåkenhekkerhososs
hovedsakeligifylkeneVest‐Agder,Aust‐Agder,
3 000 par
6 000 par
2 750 par
5 500 par
Telemark,Vestfold,Buskerud,OsloogAkershus,og
Østfold,samtideleravHedmarkogOppland.Forå
kunneestimerebestandsstørrelsenharvisettpåarealet
aveldreskog(hogstklasseIVogV)idissefylkene(og
forartensutbredelsesområdeiHedmarkogOppland)
somerpårundt18250km2.Selås(2001)oppgirtett‐
heterpå0,15‐0,3par/km2iskogiVest‐Agder.Hvisvi
benyttersammetettheterforeldreskogideaktuelle
fylkenefårvietbestandsestimatpå2750‐5500par.
BestandenavmusvåkiSverigeerestimerttilrundt
31000par,ogharværtstabilellermuligenssvakt
økendedesiste30år(Ottossonmfl.2012),mens
bestandeniFinlandharværtitilbakegangogerpå
3500‐4500par(Valkamamfl.2011).
Fjellvåk Buteo lagopus

Bestandenavfjellvåksvingerveldigavhengigavtilgang
tilbyttedyr.Igodesmågnagerårkandenværeganske
tallrik.Klimaendringerkanogsåhapåvirket
forekomsteninyeretid(Heggøy&Øien2014a).
Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorskebestandeni
perioden1970‐1990til5000‐10000par,ogdetsamme
2 000 par
5 000 par
estimatetblepubliserti«BirdsinEuropeII»(BirdLife
International2004).I2014blefjellvåkenvalgttil«Årets
Fugl».ResultatenefraNOFskartleggingsarbeidble
publiserti2015,ogbestandeni2014,somvaret
middelsgodtårforarten,bleestimerttil2000‐5000
par(Heggøymfl.2015a).
Den norske bestanden av kongeørn regnes for å være stabil og ligger etter vår vurdering i intervallet 1200-1540 par. Bildet viser en
kongeørn i sin første vinterdrakt. © Karl-Otto Jacobsen
Kongeørn 
Aquila chrysaetos
avkongeørntil700‐1000par,ogdablebestanden
ansettsomstabil.I2003blebestandenestimerttil
860‐1040par(BirdLifeInternational2004).Dahlmfl.
(2015)vurdertedennorskekongeørnbestandentil
652‐1139pariperioden2010‐2014,basertpå
opplysningerfraenrekkeovervåkingsområderfor
arten.Heggøy&Øien(2014a)anslobestandentilå
væreiintervallet1225‐1550par.Detteestimateter
1 207 par
1 537 par
basertpåenfylkesvisgjennomgang,ogvibenytterdet
hermedmindrejusteringerfornoenfylkeroghavner
på1207–1537par(Tabell21).Økningeni
bestandstalleneskyldesbedrekunnskapsgrunnlagde
sisteårene(Heggøy&Øien2014a).Bestandener
troligmerellermindrestabil.Vihenvisertil
artsomtaleniHeggøy&Øien(2014a)fordetaljer
omkringbestandsestimatetogbestandsutviklingen.
Tabell 21. Fylkesvis bestandsoversikt for kongeørn i Norge modifisert fra Gjershaug & Kålås (2008) og Heggøy & Øien (2014a).
Det laveste tallet inkluderer dokumentert hekkende par, mens det høyeste tallet indikerer mulig og sannsynlig hekkende par.
Tallene fra de ulike fylkene er ikke helt sammenlignbare på grunn av ulike metoder og ulike år for datainnsamling. Bestandstallene
for Buskerud og Nord-Trøndelag er forandret i forhold til Heggøy & Øien (2014a).
Kongeørn
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Buskerud
Oppland
Hedmark
Norge
Forrige estimat
Min
140
202
200
Maks
160
210
300
År
2015
2015
2015
56
60
95
66
57
46
26
35
53
55
50
66
1 207
1 224
66
70
123
109
86
73
44
40
60
60
60
76
1 537
1 545
2013
2008
2008
2011
2011
2011
2011
2008
2008
2014
2012
2012
Kilde
Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen, pers. medd.
Strann 2008, Karl-Birger Strann og Trond Vidar Johnsen, pers.
medd.
Nygård & Østerås 2014
Gjershaug & Kålås 2008, Georg Bangjord pers. medd.
Gjershaug & Kålås 2008
Tysse & Bergo 2011
Tysse & Bergo 2011
Tysse & Bergo 2011
Tysse & Bergo 2011
Jelstad 2014
2014
Heggøy & Øien 2014a
Fiskeørn Pandion haliaetus

Globalforekomst:Fiskeørnenerenkosmopolitiskart,
somfinnesialleverdensdelermedunntakavAntarktis,
menartenhekkerikkeiSør‐Amerikaellermesteparten
avAfrika(Saurola&Sablevicius1997,Nordbakke
1994).Deteuropeiskehekkeområdetutgjørmindreenn
enfjerdedelavartensglobaleutbredelse.Hekkebest‐
andenbleestimerttil7600‐11000par,medenøkende
trendiantallpariperioden1970‐2000(BirdLife
International2004).Globaltfinnesdetrundtenhalv
millionreproduserendeindivider(BirdLife
400 par
600 par
International2014d).Dennorskebestandenutgjør
mindreenn1%avdenglobalebestanden,og3,5‐7,5%
avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:FiskeørnenvarvanligiNorgefram
tilsluttenav1800‐tallet.Bestandengikktilbakemellom
1850og1930somfølgeavbådejaktogsurnedbør
(Hagen1952,Haftorn1971).Daartenblefredetvedlov
i1962fantesdetkunnoenfåtitallsparigjen(Lislevand
2004).Bestandenøkteframtilmidtenav1970‐tallet,
forsåågjennomgåenlitentilbakegang.Vedsluttenav
1980‐tallethaddefiskeørnenekspandertvestoveriSør‐
Norge,ogbestandenøkteigjen.Detteermuligensen
rekoloniseringavtidligerehekkeområder(Lislevand
2004).Dennorskebestandenbleestimerttil150‐200
pari1991(Nordbakke1991,Gjershaugmfl.1994),og
varfremdelespåsammenivåiperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004,Lislevand2004).
Fiskeørnenfinneshovedsakeligidensørøstligedelenav
Norge,menerogsåfunnethekkendeiRogalandog
Oppland.Detfinnesogsåsmåhekkebestanderi
TrøndelagsfylkeneogiFinnmark(Kroglundmfl.2011).
Fiskeørnensutbredelsesamsvarerforenstordelmed
utbredelsentilkarpefiskerCypriniformesspp.,gjedde
Esoxlucius,abborPercafluviatilis,sikCoregonus
lavaretusogharrThymallusthymallus.Deterogsåviktig
medtilgangtilegnedetrærtilhekking.Undersøkelser
harvistatkarpefisk,gjeddeogabborerdeviktigste
byttedyrderdissefiskenefinnes(Nordbakke1980,
1983).Imidlertidharingenavinnsjøenederfiskeørnen
hekkeriNord‐TrøndelagforekomsteravCipriniformes
ellergjedde.Observasjoneravfiskeørnpåjaktved
lokaliteterlangtfrahekkeplasserindikereratmangemå
flylangtforåfinnemattilungene(Kroglundmfl.
2011).VedFalsterboiSverigeharfiskeørnenblittmer
vanligpåtrekketdesenereårene,medenstabiløkning
siden1973(FalsterboFågelstation2012).Årlige
tellingerpåJomfrulandviserentydeligogpositiv
økningsiden1980.TrendenpåListaerogsåpositivom
høsten,menstellingeromvårenharantydetnedgang.
Dissetrendeneerimidlertidikkesignifikanteoger
basertpåetlitedatasett(Rankemfl.2011,Woldmfl.
2012).Basertpåfylkesvisebestandsanslagertroligden
norskefiskeørnbestandenistørrelsesordenen400‐600
par(Heggøy&Øien2014a;Tabell22).
Påvirkningsfaktorer:Fiskeørnenerutsattforsur
nedbør,ogerletteksponertforsprøytemidler,
kunstgjødselogtungmetallerivassdrag(Nordbakke
1994).Flereavdegjenfunnedefiskeørnenesomble
merketiNorgeharblittskutt.Itilleggharflereblitt
dreptetteråhafløyetmotkraftledninger,blittdreptav
elektrokusjon,kollidertmedfly,blittdreptifiskegarn
ellerblittinntulletisnor(Bakkenmfl.2003).IFinland
harandelenfuglersomerrapportertsomskuttavtatt
etter1970(Saurola1985,1994).
Relevantestudier:Deterfleregjenfunnavfiskeørner
merketsomreirungeriNorge.Deflestegjenfunn
midtvinterserfraSentral‐ogVest‐Afrika.Fuglerfra
FinnmarkharblittgjenfunnetlengreøstiAfrikaennde
merketiSentral‐ogSør‐Norge,ogdissefuglererregnet
somendelavdenfellesbestandenmedFinland
(Bakkenmfl.2003).Bestandenavfiskeørnerundersøkt
flerestederiNorge.EtprosjektbleutførtiBuskerudfra
2007til2011.Bestandsstørrelserharogsåblitt
undersøktiHedmark,Østfold,Aust‐Agder,Vest‐Agder
ogOpplanddesenereår.Etprosjekt«Fiskeørni
Trøndelag»bleiverksattavmiljøvernavdelingenhos
FylkesmanneniNord‐Trøndelagi2005,ogarbeideter
blittutførtavHiNT.Måleterålokalisereogbeskrive
hekkelokaliteter,overvåkehekkesuksess,kartlegge
utviklingenihekkebestanden,itilleggtilåevaluere
lokaliteteriforholdtilforstyrrelser(Kroglundmfl.
2011).Inntil2010vartolvhekkelokaliteterregistrert,
alleidenøstligedelenavNord‐Trøndelag(Kroglund
mfl.2011).Itillegghartomuligelokaliteterblitt
innrapportertetterdet(ØivindSpjøtvoldogRolfTerje
Kroglundpers.medd.).Resultaterantyderatbestanden
erøkende,ogdetvarsannsynligvisingenhekkingav
fiskeørnifylkettidligpå1990‐tallet(Nordbakke1994).
Deterobservertreetableringvedtidligere
hekkelokaliteter(Kroglundmfl.2011).Bestands‐
økningeniNord‐TrøndelagogiandredeleravNorgeer
troligenfølgeavkalkingavvanneneogenreetablering
avfiskebestander(Østnes1999).INord‐Trøndelager
envidereårsaktiløkningenatbestandeneharøktbåde
iSørøst‐NorgeogiSverige(Kroglundmfl.2011).
ProsjektermedbrukavsatellittsendereibådeNord‐
TrøndelagogiØstfoldharhittilgittmyenyttig
informasjonbådeomtrekkruterogovervintrings‐
områderfornorskefiskeørner.MangeavungeneiNord‐
Trøndelagharblittmerketmedfargeringer,ogåtteav
disseharfåttpåmontertsatellittsendere(RolfTerje
Kroglundpers.medd.).FuglenemerketiNord‐
TrøndelagovervintrersørforSahara,inærhetenav
Nigerelva(Nigeria,Guinea).Detvarforventetatfuglene
ikkeskullekryssestorestrekningermedhav,mendet
vistesegatnoenfløyoverØstersjøenogover
Middelhavet(Stene2011).
IØstfoldhardetpågåttetsamarbeidsprosjektmellom
NOFogHøyskoleniØstfold(HiØ)siden2011,ogflere
fiskeørner,bådeungerogvoksne,harblittpåsatt
satellittsendere(RuneAaepers.medd.iHeggøy&Øien
2014).AvfiskeørnermerketmedsendereiØstfoldhar
ettindividovervintretvedkystenavGambiatovintrer
pårad,ettindividbleskuttiNigeria.Senderentilto
andreindividersluttetåvirkehenholdsvisiBurkina
FasoogTsjad(Aae2014).Satellitt‐telemetriharogså
vistatnoennorskefiskeørnerharenmervestlige
trekkruteenntidligereantatt(Heggøy&Øien2014a,
Stene2011,Aae2014).EtfiskeørnprosjektiBuskerudi
perioden2007til2011kartlautbredelsenogovervåket
bestandenifylket,itilleggtilkommuneneSandeog
SvelvikiVestfold.Truslerogendringerilevevilkårble
ogsåundersøkt.Resultatenevistehekkingeriminst38
reiri2011ogatetestimertantallpårundt50par
hekkeriBuskerud,itilleggtilåtteparsomhekkeri
SandeogSvelvik.Deflestehekkelokalitetererisørlige
ogøstligedeleravBuskerud(Stueflotten2011).
Tabell 22. Fylkesvis bestandsoversikt for fiskeørn i Norge. Estimatene er hentet fra Heggøy & Øien (2014a), med oppdatert tall
for Buskerud. Stor usikkerhet er knyttet til flere av fylkesanslagene, og en bestandsstørrelse på 500 par er derfor tidligere foreslått
(Torgeir Nygård pers. medd.).
Fiskeørn
Min
Maks
År
Kilde
Finnmark
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
8
2
12
10
0
5
50
30
40
35
30
20
60
30
65
30
3
15
15
1
10
80
50
60
40
45
20
70
50
100
2012
2014
2013
2013
2014
2012
2012
2009
2012
2012
2015
2012
2012
2012
2012
Trond Vidar Johnsen pers. medd. Torgeir Nygård
Rolf Terje Kroglund pers. medd.
Winnem mfl. 2013, Georg Bangjord og Magne Myklebust pers. medd.
Gunnar Skjærpe pers. medd.
Runar Jåbekk pers. medd.
Bengtson mfl. 2009, Terje Lislevand pers.medd.
Odd Frydenlund Steen og Torgeir Nygård pers. medd.
Odd Frydenlund Steen og Torgeir Nygård pers. medd.
Stueflotten 2011, Stueflotten mfl. 2012, Thor Erik Jelstad pers. medd.
Jon Opheim pers. medd, Geir Høitomt og Torgeir Nygård pers. medd.
Carl Knoff, Ole Petter Blestad og Torgeir Nygård pers. medd.
Svein Dale pers. medd.
Rune Aae og NOF Østfold pers. medd.
Norge
400
589
Forrige estimat
150
200
1991
Nordbakke 1991, Gjershaug mfl. 1994, BirdLife International 2004
Den norske fiskeørnbestanden gikk kraftig tilbake gjennom hele siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, først og
fremst på grunn av jakt. En ny bestandsnedgang fra midten av 1970-tallet og framover mot midten av 1980-tallet ble delvis
tilskrevet sur nedbør, som forårsaket dårligere mattilgang i vassdragene. Arten er nå i framgang flere steder i Norge, og bestanden
er trolig på rundt 500 par © Ingar Jostein Øien
Tårnfalk Falco tinnunculus
?
Dennorskebestandenavtårnfalkbleestimerttil2000‐
4000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),
ogdetsammebestandsestimatetblebenytteti«Birdsin
EuropeII»(BirdlifeInternational2004).ITrysili
Hedmarkharbestandenøktkraftigsomfølgeavet
storstiltkasseprosjektforarten.I2012hekket384pari
Trysil,ogavdissevar355hekkingerifuglekasser
(BjørnFoynpers.medd.iHeggøy&Øien2014a).
TettheteniSverige(ogFinland)liggeriintervallet0,01‐
3 000 par
10 000 par
0,04par/km2(Ottossonmfl.2012).Medetnorsk
landarealpåca.324000km2,menderartenantakelig
ermerfåtalligiNord‐Norge,ogdermedopptreri
mindretettheterder,erdennorskebestanden
sannsynligvisistørrelsesordenen3000‐10000par.Til
sammenligninghekkerdetrundt6400pariSverige
(Ottossonmfl.2012)og5000‐10000pariFinland
(Valkamamfl.2011).Ibeggelandharbestandenøkti
løpetavdetsiste30årene.
Dvergfalk Falco columbarius
?
avdvergfalktil3000‐8000par,menestimatetbletiår
senerenedjusterttil2500‐6500(BirdLifeInternational
2004).Bestandenerimidlertidvanskeligåvurdere
sidendetharforegåttlitekartleggingogovervåkingav
arten.IfølgeOttosonmfl.(2012)hekkerdvergfalkien
tetthetpå0,03‐0,07par/km2ifjellbjørkeskogenog
0,01‐0,03par/km2iandreegnedehabitateriSverige.
Med31500km2fjellbjørkeskogiNorgegirtilsvarende
2 000 par
5 000 par
tettheterenbestandpåca.1000‐2000paridet
habitatetalene.Itillegghekker0,01‐0,03iandretyper
skogogmyrområderiSverige(Ottossonmfl.2012).
Medettilleggavhekkendepariandrehabitatererden
norskehekkebestandenavdvergfalksannsynligvisi
størrelsesordenen2000‐5000par.Tilsammenligning
erbestandeniSverigeestimerttil6200par(Ottosson
mfl.2012),ogiFinlandtil2000‐3000par(Valkama
mfl.2011).
Lerkefalk Falco subbuteo
?
Globalforekomst:Lerkefalkenerenvidtutbredt
hekkefuglidenpalearktiskeogorientalskeregion,fra
PortugalogSør‐EnglandgjennomNord‐Afrika,
Europa,Sentral‐AsiaogNord‐KinatilKamtsjatka,
SakhalinogNord‐Japan(Bekken1994a,Bijlsma
1997b).Likevelerdeneuropeiskebestandenliten
med71000‐120000par,ogbestandenvarstabili
perioden1970‐2000(BirdLifeInternational).Den
europeiskebestanden.
ForekomstiNorge:LerkefalkenhekkeriSørøst‐
Norge,hovedsakeligiHedmark,Buskerud,Oppland,
OsloogAkershus,VestfoldogØstfold(Bekken1994a,
Steenmfl.2008).Artenerogsåfunnethekkendei
Telemark,ogAust‐Agder(Artsobservasjoner2014,
Heggøy&Øien2014a).HeggøyogØien(2014a)
foreslårenbestandpå0‐2pariVest‐Agderpå
bakgrunnavenobservasjonavtofuglersombarmat
tilungene.Denneobservasjonenhariettertidblitt
145 par
230 par
vurdertavdenlokalerapport‐ogsjeldenhets‐
komitéeniVest‐Agder(LRSKVest‐Agder pers. medd.)
somikkegodkjentefunnet.Deterdermedingen
bekreftetehekkefunnavlerkefalkidettefylket.
MuligenshekkerlerkefalkensålangtnordsomiNord‐
Trøndelag(Reinsborgmfl.2012).Deteringenkjent
hekkebestandifylkeneFinnmark,Troms,Nordland,
Sør‐Trøndelag,MøreogRomsdal,SognogFjordane,
Hordaland,ellerRogaland(Heggøy&Øien2014a).
Dennorskehekkebestandenerlitenogbletidligere
estimerttil70‐75pariperioden1990‐2000(BirdLife
International2004),noesomerganskeliktbestands‐
talletforeslåttavSteen(1994).Idennorskerødlista
fra2010(Kålåsmfl.2010)blebestandenestimerttil
25‐125par,mensSteenmfl.(2008)foresloennorsk
bestandpå150‐250par,særligbasertpåkartlegging
avarteniBuskerud.Båderesultatenefrakart‐
leggingeniBuskerudsamteksisterendedatafra
Hedmark,Oppland,OsloogAkershusogØstfold,
tilsierennorskbestandpåover120hekkendepar
(Steenmfl.2008,Fredriksenmfl.2011,JonOpheim,
CarlKnoff,SveinDalepers.medd.).Noenavdataene
antyderatbestandenerøkende,mendettekanogså
gjenspeileøktoppmerksomhetomkringarten,noe
sombleantydetavSteen(1994).Vivurdererden
norskebestandenavlerkefalktilåværeistørrelses‐
ordenen145‐230par(Tabell23).
Lerkefalkenforetrekkerbarskoginærhetenavmyrer
ellersmåinnsjøerogjordbruksområdersom
hekkehabitater(Bekken1994a,Steenmfl.2008).De
flestereirfunneneiHedmarkharværtifuruPinus
sylvestris,helstmedutsynovernærområdet(Hagen
mfl.1994).Artenbenyttergamlereiretterandrearter,
ogspesieltgamlereiravkråkeCorvuscornix(Hagen
1994).Lerkefalkenbrukernormaltikkesamme
reirplasspåfølgendesesong,ogdettehar
sannsynligvisensammenhengmedatkråkereirsom
regelerheltnedslittetterkunénsesongsbruk.
LerkefalkenankommerNorgefraovervintrings‐
områdeneiAfrikaimaiogreturtrekketmotsør
foregårhovedsakeligiseptember.Itrekkfugl‐
tellingenevedFalsterboiSverigeharlerkefalkenhatt
stabilforekomstsiden1973(FalsterboFågelstation
2012).DetteerogsåtilfelletvedJomfruland,meden
stabiltrendsidenovervåkingenbegyntei1980.Arten
ersjeldenpåLista(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012).
Detforeliggertregjenfunnavnorskmerkede
lerkefalkeriutlandet,deravtofraFrankrikeogettfra
Tsjekkia.Alletrebleringmerketsomreirunger,ogto
avdetrebledreptmotledninger(Bakkenmfl.2003).
Påvirkningsfaktorer:Sidenlerkefalkenbrukergamle
reiretterandrefugler,spesieltkråkereir,erden
avhengigavtilgangpåbruktereir.IHedmarkhar
lokaleornitologerbyggetkunstigereirplattformer
somflereparnåhartattibruk(Hagenmfl.1994).
Relevantestudier:Hekketetthetogungeproduksjon
harværtundersøktiutvalgteområderiBuskerudog
VestfoldavrovfuglgruppeniBuskerud,Telemarkog
Vestfold.Undersøkelseneharavdekketenlangtstørre
bestandennantatt.Mangeavungeneharblittring‐
merket,ogsiden2010hardetblittbruktfargeringer
medindividuellekodersomerlesbareifelt(Steen
mfl.2011).PåHedmarkhardetilengretidblittsattut
kunstigereirplattformerogdetharblittringmerket
reirungersystematisk(PerNøklebypers.medd.).
Målrettedeundersøkelserforåleteettermulig
hekkendelerkefalkeriSør‐TrøndelagogiNord‐
Trøndelagerønskeligforåavdekkeihvilkengrad
artenhekkeridissetofylkene(Heggøy&Øien
2014a).
Tabell 23. Fylkesvis bestandsoversikt for lerkefalk i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. De fleste tallene er hentet fra Heggøy & Øien
(2014a).
Lerkefalk
Min
Maks
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0
0
1
1
3
30
20
50
15
25
1
3
2
1
1
5
60
25
80
25
25
Norge
145
228
Forrige estimat
142
190
Trend
År
2012
2008-2014
2014
2014
2009
2012
2008
2012
2012
2012
2012
2014
Kilde
Reinsborg mfl. 2012
Terje Lislevand, Artobservasjoner 2014
Bengtson mfl. 2009
Steen 2013c
Steen mfl. 2008
Fredriksen mfl. 2011, Morten Viker og Peter Sjolte Ranke
pers. medd.
Heggøy & Øien 2014a
Den norske hekkebestanden av lerkefalk har antakelig blitt underestimert gjentatte ganger på slutten av 1990-tallet og starten av
2000-tallet. Mye tyder på at det hekker mellom 150 og 250 par hos oss. © Gunnar Numme
Jaktfalk Falco rusticolus

Globalforekomst:Jaktfalkenhekkerpådenarktiske
tundraenogtaigaen.Bortsettfraatartenmanglerpå
SvalbardogpåNovajaSemlja,harjaktfalkenen
sirkumpolarutbredelse(Cramp&Simmons1980,
Tømmeraas1994).ArtenhekkeriAlaska,Canada,
Grønland,Island,Fennoskandiaogdennordligedelen
avRussland(Potapov&Sale2005).Denglobale
bestandenbleestimerttilåværerundt110000
individeravRichmfl.(2004),menifølgeengjennom‐
gangimonografien«TheGyrfalcon»avPotapov&Sale
(2005),erverdensbestandenkunpåmellom7880og
10990hekkendepar.Deneuropeiskebestandener
liten,med1300‐2300hekkendepar.Bestandenvar
noksåstabiliEuropaiperioden1970‐2000bortsett
fraiRussland,derenlitennedgangblepåvist
utgjørmellom3‐7%avdenglobalebestanden,og
mellom15%og50%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:ISør‐Norgeerjaktfalken
tilknyttetfjellområder,menidenordligstefylkene
hekkerdenilikestorgradlangskysten(Tømmeraas
1994).Bestandenblepåsluttenav1990‐tallet
estimerttil300‐481hekkendepariNorge(Steen
316 par
518 par
1999).Idesenereårhardennorskebestandenenten
værtstabilellerisvaktilbakegang,iallefallienkelte
regioner(JonOpheimogCarlKnoffpers.medd.,
Johansen&Østlyngen2011).Deterderforgodgrunn
tilåantaatbestandenfortsatternærdetsomble
estimerti1998,mendenervurdertåværelitthøyere
basertpånyeundersøkelserienkeltefylker.
Bestandenblei2014estimerttilåværepå370‐650
par(Heggøy&Øien2014a).Detnoehøyerebestands‐
estimatetgjenspeiletikkeenøkningibestanden,men
nykunnskap.Viharimidlertidfåttytterligerefornyet
kunnskapetterdette,ogforNord‐Trøndelag,
NordlandogTromsredusertdefylkesviseanslagene
betydelig.
Detskalogsåbemerkesatbestandsestimatetbenyttet
iforbindelsemedarbeidetmeddenforrigenorske
rødlistaforarter(Kålåsmfl.2010)harblittkritisert
foråværeforhøyt(Koskimies2011),mendeter
viktigåværeklaroveratbestandenkanligge
innenforIUCN‐intervalletpå500‐1000par,ogikkeat
selvebestandenerpå1000par.IfølgeJohansen&
Østlyngen(2011)erbestandeniFinnmarkpåsamme
nivåsomdenvarfor200årsiden,ogdeter
sannsynligatbestandenogsåerstabilirestenav
landet(Heggøy&Øien2014a).Detsistebestands‐
estimatetforSverigeerpå110par,ogbestandenhar
værtstabildesiste30år(Ottossonmfl.2012).Den
finskebestandenerilikhetmeddensvenskestabilog
eranslåtttil37‐40par(Valkamamfl.2011).Vi
vurdererdennorskebestandenavjaktfalkidagtilå
væremellom316og518par(Tabell24).
JaktfalkenblefredetiNorgesåsentsomi1971
(Holmemfl.1994).Eninternasjonalhandlingsplanfor
jaktfalkenblepubliserti1999(Koskimies1999).
Ungfuglerstreifermeromkringenndevoksne,og
flyttersegoftetilkystenetterhekkesesongen.Femav
sjugjenfunnavjaktfalkermerketiSverigeerfra
Norge,deravfirefrakysthabitater(Fransson&
Petterson2001).Kuntoav17jaktfalkermerketi
Norgeergjenfunnetiutlandet(ettgjenfunnhveri
hhv.DanmarkogSverige).Deflestegjenfunnavunger
merketiFinnmarkerfrakystenavNord‐Norge,og
mangegjenfunnavjaktfalkerringmerketifjel‐
lområderiSør‐Norgeerfrakystlokaliteterisør
(Bakkenmfl.2003).Antallfunnavjaktfalkharvært
stabilt(menlavt)vinterstidpåListasiden1989,men
medenmuligøkningisenereår(Rankemfl.2011,
Woldmfl.2012).
Påvirkningsfaktorer:Svingningeribestandeneav
fugler,ogspesieltryper(lirypeLagopuslagopusog
fjellrypeL.muta)somerjaktfalkenshovedfødei
fjellhabitatene,påvirkerbådeungeproduksjonog
overlevelse(Cademfl.1998,Kålås&Gjershaug2004).
Someteksempelsvingerantallterritorielleparav
jaktfalkiIslandmedenfaktorpå1,5mellomdårlige
oggodeår(Nielsen1999).IVest‐Finnmarkhardet
vistsegåværesåmyesomenfaktorpå8iantall
hekkendeparmellombunnårogtoppårforjaktfalk
(ArveØstlyngenogKennethJohansenpersmedd.)
Størrebestandsnedgangerimangelokalerype‐
bestanderidesisteåreneharsannsynligvishatten
innvirkningpåbestandenavjaktfalk.
Rapportertedødsårsakerforjaktfalkerviseratde
flestefugleneharblittskutt(60%avgjenfunneneav
norsk‐ringmerkedefugler).Deøvrigevardreptav
ledningerogfiskegarn,itilleggtilnaturligeårsaker
(Bakkenmfl.2003).Somflereandrerovfuglerer
jaktfalkenutsattforforstyrrelserframenneskeri
hekketiden.Deterdessutenfleredokumenterte
tilfellerderreirharblittplyndretaveggsamlereeller
falkonerer.Genforurensningfrarømtehybridfalker
frafangenskaperogsåentrusselforbådejaktfalkog
vandrefalkFalcoperegrinus(Koskimies1999).
Relevantestudier:Jaktfalkenovervåkesiflerefylker,
ogtreområdererovervåketgjennomTOV‐
programmet(Åmotsdalen,BørgefjellogMøsvatn).
Ungeproduksjonenfluktuertebetydeligmellom1992
og2011,spesieltiÅmotsdalen.Ungeproduksjonenvar
høyestiÅmotsdalen(0,91ungerperårper
territorium),etterfulgtavMøsvatn(0,79)og
Børgefjell(0,7).DenlaveverdienforBørgefjellkan
forklaresavdårligproduksjonmidtpå1990‐tallet
(Framstad2012).Itillegghardetværtutført
overvåkingavarteniOppland,Buskerud,Nord‐
Trøndelag,Sør‐Trøndelag,TromsogFinnmarkien
årrekke,ogi2010bleetprosjektstartetiHordaland
(Målsnes2012).Flereavdisseprosjekteneutføresav
NOFpålokaltnivå.
Jaktfalken er en av de rovfuglene vi har relativt god oversikt over i deler av Norge. Den norske hekkebestanden er i størrelsesordenen 300-500 par © Tomas Aarvak
Tabell 24. Fylkesvis bestandsoversikt for jaktfalk i Norge. Tallene er i hovedsak basert på oversikten i Heggøy & Øien (2014a),
men tall fra Vest-Agder, Buskerud, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er oppdatert.
Jaktfalk
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
60
40
40
120
70
70
Trend
År
-
2015
2015
2015
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Buskerud
Oppland
Hedmark
8
24
39
2
13
7
5
5
19
18
20
16
15
25
54
4
24
20
10
10
25
22
25
24
-
Norge
316
518
usikker
Forrige estimat
372
651
Kilde
2015
1999
1999
2012
2012
1999
2014
2009
1999
2014
2007
2012
Arve Østlyngen og Kenneth Johansen pers. medd.
Per Lorentzen og Jim Tovås Kristensen, Statskog pers.
medd., egne vurderinger
Nygård & Østerås 2015
Steen 1999
Steen 1999
Agnar Målsnes pers. medd.
Målsnes 2012
Steen 1999
Bengtson mfl. 2009, LRSK Vest-Agder pers. medd.
Bengtson mfl. 2009
Steen 1999
Furuseth & Furuseth 2014
Opheim 2007
Steen 1999, Carl Knoff pers. medd.
2014
Heggøy & Øien (2014a)
Vandrefalk
Falco peregrinus

Globalforekomst:Vandrefalkenharenkosmopolitisk
utbredelse,menmangleristoredeleravverden(Sør‐
Amerika,ørkenområderogdeleravArktis).Globalter
detestimertåværeca.1,2millionerindivider(Richmfl.
2004).Avde19forskjelligeunderartenefinnesdetsjui
Palearktis,inkludertperegrinussomhekkerherhososs
(Steen1994).Deneuropeiskebestandenbleestimerttil
åvære12000‐25000par,medenmarkantøkningi
norskebestandenutgjørmindreenn1%avdenglobale
bestanden,ogmellom3%og9%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:INorgefinnesvandrefalkenbåde
langskystenogiinnlandet.Artenhekkerhososs
utelukkendeibrattebergvegger,meniutlandethekker
denogsåf.eks.påhøyebygningerogtilogmedpå
bakken(Ratcliffe1993).Eggeneleggesrettpåunder‐
lagetpåberghylla.Berghyllaerofteståpen,mengjerne
medetliteoverhengsombeskyttermotværogvind.I
enkeltetilfellerhekkervandrefalkenihulromelleri
sprekkerifjellveggen.Vandrefalkenbrukeravogtil
gamleravnereir,sjeldneregamlereiravandre
rovfugler.Pareneharoftestenfavoritthyllesomde
oftesthekkerpå,mendeterikkeuvanligmed
alternativereirhyllerinærheteninnenfordetsamme
territoriet(Ratcliffe1993,Steen1994).
715 par
1 035 par
Vandrefalkengjennomgikkkraftigtilbakegangoverhele
dennordligehalvkuleiperioden1950‐1980.Grunnen
tildettevarfortynningaveggeskallforårsaketav
miljøgifter,ogspesieltDDE(Cademfl.1968,Ratcliffe
1965,1993),somerennedbrytningsproduktavDDT
somblebrukteistortomfangsompesticidistoredeler
avUSAogiEuropa.INorgebledetogsåpåvistandre
miljøgiftersomkanhapåvirketvandrefalkennegativt
(Schei1984).Denstørstenedgangenbleobserverti
jordbruksområder(sef.eks.Cademfl.1968).I1976var
bestandenpåetlavmålmedkunsjukjenteterritorie‐
hevdendepariheleNorge(Schei1984).Sidenhar
bestandenværtøkende.
I1992blebestandenestimerttil135‐195par(Steen
1994),ogi1998bledennorskebestandenvurdertåha
økttil350‐500hekkendepar(Steen2002).Bestanden
bleanslåtttil800‐1000territoriehevdendepari2006
(Steen2008),somtroligerinærhetenavbestands‐
størrelsenførnedgangeniperioden1950‐1970(500‐1
000par,Schei1984).Såsentsomi2008blebestanden
betegnetsomøkendeoverdemesteavlandet.Heggøy&
Øien(2014a)estimertebestandentilåværeminst700
parogmuligenspåover1000par.Vivurdererden
norskebestandenavvandrefalkidagtilåværemellom
715og1035par(Tabell25).
DeflestenorskevandrefalkerovervintreriVest‐Europa,
medhovedmengdenavringmerkingsgjenfunnfra
Belgia,FrankrikeogStorbritannia(Bakkenmfl.2003).
DenøkendebestandenavvandrefalkiSkandinavia
gjenspeilesitellingeravtrekkendefuglervedFalsterbo
iSverige.Årligbledetobservertetgjennomsnittpåfem
individeriperioden1973‐1979,67individeriperioden
2000‐2009,og100individeriperioden2010‐2012
(FalsterboFågelstation2012).Signifikantpositive
trendererogsåpåvistvedNOFsfuglestasjonerpåLista
ogJomfruland(Rankemfl.2011,Woldmfl.2012).
Påvirkningsfaktorer:Somandrerovfuglerer
vandrefalkenutsattforforstyrrelserframenneskeri
hekketiden.Deterdessutenfleredokumentertetilfeller
avdirekteforfølgelsederreiriNorgeharblittplyndret
entenaveggsamlereellertilfalkonér‐virksomhet.
Miljøgiftersomf.eks.pesticiderhartidligereblittpåvist
åreduserehekkesuksessenhosenrekkerovfuglerog
ikkeminstvandrefalken.Utfasingavbrukavdemest
alvorligemiljøgifteneharhjulpetbestandentilåbygge
segopptildagensnivå.Imarineområdererdetfunnet
konsentrasjoneravgiftstoffersomf.eks.polyklorerte
bifenyler(PCBer)isjøfugler(sef.eks.Sagerupmfl.2013
forenoppsummeringavstudierpåmiljøgifterhos
sjøfugler)ogdettekanføretilopphopingavgiftstofferi
arterhøyereoppinæringskjedensomf.eks.hos
vandrefalken.BestandeniNord‐Skottlandøkteikkei
taktmedrestenavlandetetteratDDTbleforbudt,
muligensfordivandrefalkeridetområdetbleutsattfor
ulikemarinemiljøgifter(Ratcliffe1993).Genetisk
forurensningfrahybridfalkerrømtfrafangenskaper
ogsåentrusselmotbådevandrefalkogjaktfalkFalco
rusticolus(Koskimies1999).
Relevantestudier:Overvåkingavvandrefalki
TrøndelagsfylkeneerkoordinertavNOF.Letingetter
nyehekkelokaliteteriNord‐Trøndelagstarteti1976,på
ettidspunktdadetikkevarmerennåttekjentehekke‐
lokaliteteriheleNorge(Schei1984).Sidenhar
bestandenhattenjevnøkning(Noteng2006,Nygård&
Reinsborg2014).PåØstlandethardetpågått
overvåkingavvandrefalkimangeår.Framtil1998
begrensettilfylkeneOsloogAkershus,Buskerud,
Vestfold,TelemarkogØstfold,mensenereogsåiAust‐
Agder,HedmarkogOppland(Steen2013b).
Detharværtomfattenderingmerkingsaktiviteti
forbindelsemedflerenorskeovervåkingsprosjekterpå
vandrefalk.DetharværtenstorinnsatsiSørøstNorge,i
fylkeneAkershus,Oslo,Buskerud,Telemark,Vestfoldog
Østfold,ogsåmedsamarbeidsprosjekteriAust‐Agder,
HedmarkogOppland.Idissestudierharungeneblitt
fargeringmerket.Ringmerkingsaktivitetenavtokide
flestefylkeri2011(Steen2012a).
Tabell 25. Fylkesvis bestandsoversikt for vandrefalk i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer dokumentert hekkende par, mens
det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Tallene er i hovedsak basert på oversikten i Heggøy & Øien
(2014a), men med oppdaterte tall for Hedmark, Hordaland og Buskerud.
Vandrefalk
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
100
40
60
25
60
60
8
40
140
30
19
21
18
49
19
12
10
3
150
50
100
40
100
90
22
60
190
45
23
37
18
53
26
13
11
5
Norge
714
1 033
Forrige estimat
800
1 000
Trend
+
+
År
Kilde
2015
2015
2013
2013
2013
2005
2014
2014
2012
2014
2011
2011
2011
2015
2009
2013
2012
2012
Arve Østlyngen pers. medd.
NINA-Tromsø pers. medd.
NINA-Tromsø pers. medd.
Nygård & Reinsborg 2014
Lorentz Noteng pers. medd.
Stenberg 2005, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Gunnar Skjærpe pers. medd.
Steen 2013a
Steen 2013a
Steen 2013a
Tore Gunnarsen pers. medd.
Steen 2009
Steen 2013b
Svein Dale pers. medd., Steen 2013b
Steen 2009, Fredriksen mfl. 2011
2009
Steen 2008
+
Miljøgifter var en alvorlig trussel for vandrefalken over store deler av Europa mellom 1950-1980, men bestandene har i ettertid
tatt seg kraftig opp. Det er mulig at den norske bestanden nå består av over 1 000 hekkende par. © Jan Erik Røer
Vannrikse Rallus aquaticus

Globalforekomst:Vannriksaerenpalearktiskart,oger
enutbredthekkefugliEuropa.Deneuropeiske
hekkebestandenvarstabiliperioden1970‐1990,men
bestandenegikknediflerelandiperioden1990‐2000.
Hekkebestandenbleestimerttil140000‐360000pari
sistnevnteperiode(Bengtson&Steel1994,BirdLife
International2004).IfølgeWetlandsInternational
(2014)harbestandenavvannrikseiEuropaogNord‐
Afrikagåtttilbake,ogdetharogsåværtantydningtilen
nedgangglobalt(BirdLifeInternational2014a).Den
ForekomstiNorge:Vannriksafinnesvednæringsrike
våtmarker,spesieltderdetergodeforekomsterav
takrørPhragmitesaustralis(Bengtson&Steel1994).
VannriksaerenspredtogfåtallighekkefugliNorge.I
følgeGjershaugmfl.(1994)blevannriksafunnet
hekkendefraOslofjordentilMøreogRomsdali
perioden1970‐1990,medkunspredtefunnlenger
nord.
Detatvannriksahekkergodtskjultitakrørvegetasjonen
gjørdetsværtvanskeligåpåvisehekkeforsøk.Selvom
artenharenmegetkarakteristisksang,kanmange
vannrikserforbliuoppdaget.Ihekkesesongener
vannriksaidesistetiåreneobservertregelmessigfra
OslofjordenognordovertilHordaland,menmed
70 par
170 par
spredtefunnsålangtnordsomHelgelandskysteni
Nordland(Artsobservasjoner2014).Godefylkes‐
estimaterforbestandeniNorgemanglerfordefleste
fylker.Hvertårinnrapporteres50‐100individerpå
vårparten/tidligsommer(Artsobservasjoner2014).De
flestefunneneeravsyngendeindivider.Vannriksakan
syngeåretrundt,ogdenrespondererpålydavspilling,
noesomeretnyttighjelpemiddelforåregistrere
forekomstenavarten.Blantannetharbrukavlyd,
kombinertmedletingettersportegnisnøen,gitt
verdifullkunnskapomartensforekomstpåHelgeland
vinterstid(egneobs.).
INord‐Trøndelagervannriksehørtdesistefemårene
vedflereanledningerihekkesesongenvedHammer‐
vatnet,Levanger(1‐2individer),Lekdalsvatnet,Verdal
(1ind.)ogvedLømsen,Steinkjer(1‐2ind.).Artener
ikkekonstaterthekkendeifylket,mendeterrimeligå
antaatdenhekkervedHammervatnet,derdenerhørt
syngendeflereårpårad(Nybergmfl.2011).Antall
syngendehanneriNord‐Trøndelagersannsynligvis2‐5
parårlig.DeflestefunnfraSør‐Trøndelagerfra
vinteren(rapporterfraLRSKSør‐Trøndelagpers.
medd.,Artsobservasjoner2014).Ijuli2011bleett
syngendeindividhørtvedLitjvatnet,Agdenes,somer
enegnethekkeplassforarten(Winnemmfl.2013).
DeterrapportertenkeltesyngendevannrikserfraMøre
ogRomsdalihekkesesongendesistefemårene,blant
annetvedFrelsvatnet,Frænai2013(Artsobservasjoner
2014).FraSognogFjordaneforeliggerdetkunnoen
vinterfunn(Artsobservasjoner2014).
IHordalandhøres1‐3syngendeindividerårligihekke‐
tiden(Artsobservasjoner2014).Deterrapportertom
fleresyngendevannrikserfraRogaland,etfylkesom
tradisjoneltharværtviktigforarten.Deterutfordrende
åtolkeopplysningeneiArtsobservasjoner,sidenenkelte
individertroligforflyttersegunderletingetterpartner
ogsyngerfraflerelokaliteter,mensandreindivider
troligkanværetemmeligtause.Iperioden2010‐2014
bledetårligrapportert8‐15spillendeindivider.I
Rogalanderdetmangevannsomeregnetforhekkende
vannrikser,ogselvomdeflestevåtmarksområderblir
oppsøktavornitologer,erbestandensannsynligvis
høyereenndettilgjengeligedataviser.Vivurderer
fylkesbestandeniRogalandtilåværepå15‐30par.
Iperioden(2010‐2014)bledetårligrapportert5‐15
syngendevannrikserihekkesesongeniVest‐Agder
(Artsobservasjoner2014).Deflesteavdissefunneneer
franoenfålokaliteterderartenmåregnessomen
regelmessighekkefugl.SomiRogalandvurderervi
fylkesbestandentilåværehøyere,på10‐30par.
Detforeliggerflerefunnavhekkendevannrikserfra
Aust‐Agder(Artsobservasjoner2014).Bengtsonmfl.
(2009)skrevatbestandeniAust‐Agdervarpåflere
titallsparenkelteår.I2009bledet11.hekkefunneti
Aust‐Agdergodkjent(Fjærbumfl.2010).Etterdetteer
detikkerapportertkonstatertehekkefunnfrafylket,
mendetermeldtom1‐2syngendeindividerhver
vår/sommer(Artsobservasjoner2014).Detteindikerer
atbestandsestimatetiBengtsonmfl.(2009)varfor
optimistisk,ogmistankenforsterkesvedatdetersvært
fårapporteravsyngendevannrikserihekkesesongen.
Riktignokerartensværtvanskeligåpåvisesom
hekkefugl,ogdeterderforstorusikkerhetknyttettil
størrelsenpåfylkesbestanden.Vivurdererbestandenav
vannrikseiAust‐Agdertilminst2parogkanskjeinntil
15par.Vedhjelpavfargeringmerkingbledetpåvistat
etparfikkframtokullvedØreslandkilen,Høvågi2009
(Rislaa&Kjøstvedt2009).Deterrelativtnormaltmed
tokullhosarteniandredeleravEuropa(Cramp&
Simmons1980),mendettevardetførstepåvistetilfellet
iNorge.
UtfrainnrapportertefunniArtsobservasjonerfra
Vestfoldhekkerdetsannsynligvis5‐10parifylket.De
flesteobservasjonerihekketidenerfraområdermed
myetakrørskog,somf.eks.BorrevatnetiHortenog
PresterødkileniTønsberg.
ArtenerobservertiBuskerudfleregangerihekketida,
foreksempelvedFiskumvannetogiNordreTyrifjorden
(Stueflotten2004b).Denblepåvisthekkendeifylketfor
førstegangiLieri2013(LRSKBuskerudpers.medd.).
LRSKBuskerudvurdererbestandenifylkettil1‐10par.
FørstefunnavvannrikseiOpplandvari1962,ogfram
til1992bleartenobservertiegnedehekkebiotopertre
ganger(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland
1997).Iperioden2010‐2014bleartenrapportert
syngendevedénlokaliteti2010ogvedfirelokaliteteri
2011.Detbleikkerapportertsyngendevannrikseri
hekkesesongenhverkeni2012,2013,eller2014.Det
kanhekkeenkelteparifylket,mendetersannsynligvis
ikkenoenfastbestand,ogvivurdererhekkebestandeni
Opplandtil0‐5par.
IHedmarkervannriksekunobserverti
sommerhalvåret.Alleobservasjonererfraegnet
hekkehabitat.Forflereavlokaliteteneerarten
observertflereårpårad,ogpåenkeltestedererdet
rapportertom2‐4syngendeindivider.Iperioden2010‐
2014erdetrapportert4‐8individerperår.Detfinnes
mangeegnedelokaliteterforartenifylketsomikkeblir
besøktavornitologer,ogbestandenernokhøyere.Vi
vurdererfylkesbestandeniHedmarktil10‐15par.
Vannriksablirårligrapportertfraflereområdermed
takrørskogiOsloogAkershus,ogiperioden2010‐2014
erdetårligefunnihekketidenfraStorøykilenogomegn
vedFornebu(Bærum)ogfraHellesjøvannet(Aurskog‐
Høland).Itilleggerdetfunnfrafleresesongerfraen
rekkeandrelokaliteter.Artenerrapportertfratil
sammen12forskjelligelokaliteteriløpetavperioden
2010‐2014.RapportertefunniArtsobservasjonerogfra
NorskOrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus’eget
rapporteringsverktøyviserfunnav5‐7spillende
individerhversesongiperioden2010‐2014.Hekkinger
påvistvedStorøykilenbådei2011og2014,ogdetvar
mistankeomhekkingi2013.Hvisartenhekkerregel‐
messigvedalledelokaliteterhvordenerrapportertfra
iperioden2010‐2014,oghvisviantaratdetkanvære
2‐3parvedhhv.FornebuogHellesjøvannet,kandet
være12‐16pariOsloogAkershus.BestandeniØstfold
ernoenlundestabilellermuligensitilbakegang,oger
vurderttil10‐25par(Fredriksenmfl.2011).
Deterforlitegjenfunnsmaterialeforvannriksermerket
iNorgetilåkunnesinoeomtrekkforholdeneeller
overvintringsområdetfornorskefugler.Fuglermerket
andrestederiFennoskandiaovervintreriVest‐Europa
(Bakkenmfl.2003,Franssonmfl.2008).
ISverigehekkerdetrundt4700parvannrikse.Deter
uvisstombestandenharendretsegdesiste30årene
(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderøkende,og
blei2011estimerttil500‐800hekkendepar(Valkama
mfl.2011).INorskfugleatlasblehekkebestanden
vurderttil100‐200par(Gjershaugmfl.1994).Vi
vurdererdennorskebestandenavvannrikseiperioden
2010‐2014tilåværeiintervallet70‐170par(Tabell
26).Selvombestandenfluktuererendel,ogartener
vanskeligåpåvisehekkende,erdetteidentiskmed
bestandsvurderingeni«BirdsinEuropeII»(BirdLife
International2004).Dermedvurderervibestandensom
stabil.
Påvirkningsfaktorer:Truslermotvannriksainkluderer
endringerivannstand(bl.a.dreneringogutfylling)og
forurensningavvåtmarksområder.Overvintrende
fuglereravhengigavatnoenvannivåtmarkenblir
isfrieforåkunneklarerseg.
Relevantestudier:DetpågåretstudiumiAust‐Agder
dervannriksererblittmerketmedfargeringerforå
kunnefølgemedbevegelserogstedtrohethos
overvintrendevannrikser(Rislaa&Kjøstvedt2009).I
forbindelsemeddettestudieterogsåflereindivider
utstyrtmedlysloggereforåkartleggeeventuelle
trekkruteroghekkeområderfordissefuglene(Terje
Lislevandpers.medd.).
Tabell 26. Fylkesvis bestandsoversikt for vannrikse i Norge.
Vannrikse
Min
Maks
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
2
0
0
0
1
15
10
2
1
5
0
0
10
12
5
1
1
0
3
30
30
15
10
10
2
5
15
16
Østfold
10
25
Norge
68
169
Forrige estimat
70
170
Trend
År
2010-2014
2010-2014
2010-2014
2010-2014
2010-2014
2010-2014
2010-2014
2010-2014
1999-2013
2010-2014
2013
2010-2014
2010-2014
2014
0/-(?)
2000-2010
2002
Kilde
Artsobservasjoner 2014, egne vurderinger
Solvang 1999, Rune Solvang pers.medd.
Artsobservasjoner 2014, NOF Oslo og Akershus’
observasjonssider, egne vurderinger
Fredriksen mfl. 2011,
Vannriksa lever gjerne hele sitt liv i tette takrørskoger. Den kan dermed, til tross for sin relativt høylytte og avslørende sang, være
svært vanskelig å påvise i hekketiden. Den norske hekkebestanden har etter alt å dømme sitt tyngdepunkt på Sørvestlandet og i
lavereliggende deler av Østlandet. © Gunnar Gundersen
Myrrikse Porzana porzana
?
Globalforekomst:Myrriksaerenpalearktiskartsom
hekkerspredtovermyeavEuropa,fraVest‐Europaog
sørligedeleravFennoskandiaøstovertilSibir
(Koskimies&Dvorak1997,Steel&Bengtson1994).Den
europeiskebestandenfluktuerermye,ogbleestimerttil
120000‐260000individeriperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).
BestandeniEuropaogAfrikablevedbegynnelsenav
detteårhundretantattåværestabil(BirdLife
International2004),ogblefortsattvurdertslikav
WetlandsInternational(2014).Dennorskebestanden
ForekomstiNorge:Pågrunnavatmyrriksaleveret
sværtskjultliv,erdetvanskeligåkartleggearten,og
følgeligvanskeligågiengodoversiktoverantallpar.
Hanneneslutteråsyngeetterparring,ogdeterdermed
kunetlitetidsvinduderdetermuligåkartlegge
myrriksasforekomst(Koskimies&Dvorak1997).
Myrriksapåtreffesvedferskvanninæringsrike
småtjern,myrer,sumperogannenvåtmarkmedstarr‐
ellersiv‐vegetasjon(Carex,Eleocharis,Cyperus,Juncus
osv.)samtsneller(Equisetum)(Steel&Bengtson1994,
TaylorogvanPerlo1998).EnstudieiDanmarkfantat
forekomstenavgruntvanngjennomhelesommer‐
sesongenvaretviktigfellestrekkforlokalitetermed
forekomstavmyrrikse,ogatdettevarviktigereenn
andrehabitatparametere(Foxmfl.2013).
ArtenerfåtalligiNorge,ogbleiforrigeårhundrekun
påvisthekkendeiVestfold(i1954)ogiNord‐Trøndelag
(i1960).Beggehekkefunndreidesegomfunnavreir
medegg.Myrriksableogsåfunnethekkendeisiste
halvdelav1800‐talletiØstfoldogiRogaland(Haftorn
1971).Myrriksaantasåhekkefratidtilannenidefleste
fylker,selvomdetikkeforeliggerkonkretehekkefunn
franyeretid(Steel&Bengtson1994).
Detergjortfåfylkesviseanslagpåantallmyrriksepar.I
Telemarkhekkerantakelig0‐2par(RuneSolvangpers.
25 par
30 par
medd,Solvang1999),mensiAust‐Agderhekker0‐1par
(Bengtsonmfl.2009).Dennorskebestandenbleanslått
til20‐100pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994),og30‐100pariperioden1990‐2003(BirdLife
International2004).
Påbakgrunnavdetinnrapporterteobservasjons‐
materialetidesenereårenevurderervihekke‐
bestandeniNorgetilåliggeiintervallet25‐30par,men
bådedetteogtidligereestimaterertemmeligusikre.
Mellom16og29individerblerapportertårligi
perioden2008‐2010.DeflestefunnenevarfraØstlandet
ogSørlandet,menartenbleogsåpåvistsålangtnord
somNesnaiNordland(Falkenberg2014).
Deteruvissthvornorskemyrrikserovervintrer,men
myrrikserfraandrenordeuropeiskelandtrekkeri
sørvestligretningmotMiddelhavsområdetellertil
AfrikasørforSahara(Koskimies&Dvorak1997).
Ivårenabolandiøsterbestandeneanslåtttil250
hekkendepariSverige(Ottossonmfl.2012),ogtil500‐
1000pariFinland(Valkamamfl.2011).Bestandeni
Sverigeansesåhaværtstabildesiste30årene,selvom
deterfærrerapporteravspillendeindividerdesiste
årene(Ottossonmfl.2012).IFinlandderimothar
bestandengåttned,mensutbredelseniperioden1974‐
2010varuforandret(Valkamamfl.2011).
Påvirkningsfaktorer:Myrriksaersårbarforuttørking
avvåtmarkshabitater.Denforetrekkerderforstørreog
stabilevåtmarker,menunngårstoreåpnevannflater
(Steel&Bengtson1994).Artenerderforsårbarfor
endringerivannstanden,bådesomfølgeav
menneskeligeaktivitetersomf.eks.dreneringogpå
grunnavklimaendringer.
Relevantestudier:Detforegåringenstudierav
myrrikseiNorge.IDanmarkpågårdetstudierav
stedtrohet,forflytningerogbestandsstørrelsevedbruk
avdataloggereogradiosendere(TonyFox,Universitetet
iÅrhuspers.medd.,Foxmfl.2013).
Myrriksa er en svært fåtallig hekkefugl i Norge, men kan være vanskelig å påvise som følge av sitt skjulte levesett. På bakgrunn av
antall syngende individer rapportert de siste årene vurderes den norske hekkebestanden til å være mellom 25 og 30 par.
© Steinar Myhr
Forkjærlighetentilfuktiggressmarkmedføreratåkerriksavanligvispåtreffesiaktivtdrevetjordbrukslandskapi
Vest‐Europa.Dettegjørdensårbarforslått,ogavsettingavarealerhvoråkerriksapåtreffeserderforetsentralt
virkemiddelidennorskehandlingsplanenforarten.Tiltrossforsliketiltakhardetikkeværtnoenmarkantøkningi
hekkebestandenhosossdetsistetiåret.©IngarStøyleBringsvor
Åkerrikse Crex crex

Globalforekomst:Åkerriksaerenpalearktiskartsom
hekkerfraIrlandivest,påOrknøyene,Shetlandog
omtrenttilpolarsirkeleniFennoskandia,østoveri
RusslandtilJenseiogAltai,ogmotsørtilFrankrike,
Nord‐Italia,Balkan,Tyrkia,IranogTurkestan(Eldøy
1994a).Deneuropeiskehekkebestandenharværtutsatt
forenbetydelignedgangiperioden1970‐1990.Antall
parienkeltehekkebestanderøkteiperioden1990‐
2000,samtidigsomdetvarstoresvingningeriden
russiskebestanden.Deneuropeiskehekkebestandenble
estimerttil1,3‐2millionerpariperioden1990‐2000.
Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%avden
ForekomstiNorge:Deterstoreårligevariasjoneri
antalletåkerriksersomblirrapportertiNorge.
Dessutenkanindividerforetaforflytningerbådelokalt
ogregionalt,noesomkanføretildobbeltregistreringer.
Tidligerebestandsestimaterharværtbasertpåantall
syngendehanneriløpetavénsesong.Nykunnskapom
forflytningeroghabitatvalghosartentyderpåat
tidligereestimaterharværtforhøye.Analyserav
lydopptakindikereratenkelteindividerkanforflytte
seglangtiløpetavenkortperiode(Mikkelsen2010).
Dettehargittgrunnlagforetmermoderatbestands‐
estimatenndetsomvarbasertkunpåantallsyngende
hanner(Holtskog2010,Mikkelsen2010).Defleste
syngendehannerfinnesientenikornåkrereller
slåtteengeroghovedsakeligienvegetasjonshøydepå
40‐50cm(Heggøymfl.2014).
Destørstefylkesforekomsteneavåkerriksefinnesi
RogalandogiOsloogAkershus.IRogalandbledetårlig
registrertmellom20og41syngendehanneriperioden
2009‐2013(Heggøymfl.2014).I2014bledet
rapportert31syngendeindivider(Heggøymfl.2015b).I
OsloogAkershusbledetårligregistrertmellom23og
51syngendeindivideriperioden2009‐2013og35
syngendeindivideri2014(Heggøymfl.2014,2015b).
HedmarkogOpplandharogsårelativtgodeforekomster
avåkerrikse,medårligeregistreringerpåhenholdsvis
7‐42og3‐36syngendeindivideriperioden2009‐2013
(Heggøymfl.2014).Destoreårligevariasjoneneiantall
syngendehannerertroligdelvisforårsaketavvær‐
forholditrekkperiodenogtidligihekkesesongen
(Heggøymfl.2014).Detfinnesmindreforekomsteri
landetsøvrigefylker.Nordgrensenforhekkefunneri
Nordland,ogåkerriksavartidligereenvanligfuglnord
tilHelgeland(Collett1921,Eldøy1994a).Sommeren
2011bleåkerriksepåvisthekkendepåVega,daetkull
bleobservert(Olsen2012).Detteerdetførste
bekreftedehekkefunnetiNordlandfylkesidenet
hekkefunnpåLovundiLurøykommunei1982.
50 hanner
125 hanner
Detbleinnrapportertusedvanligmangesyngende
åkerrikserfraAust‐Agderi2014,med10individermot
0‐6syngendeindividerårligiperioden2009‐2013
(Heggøymfl.2014,2015b).Detvarogsåenstorefore‐
komsti2014sammenlignetmeddefemforutgående
sesongeneiMøreogRomsdal,med11syngende
individermot4‐6individerårligi2009‐2013(Heggøy
mfl.2014,2015b).Detvarogsåensterkereforekomsti
Hordalandi2014(8syngende)mot0‐6individerårligi
perioden2009‐2013(Heggøymfl.2014,2015b).
BestandenavåkerrikseiNorgegikkdrastiskned,i
likhetmeddeflesteandrelandiEuropa,somfølgeav
moderniseringavjordbrukmedmaskinellhøsting,
overgangtilmonokulturermedhurtigvoksende
gresstyperogdreneringavvåtmarksområder.
Dennorskebestandenbleanslåtttil75‐125syngende
hanneriperioden2009‐2013(Heggøymfl.2014).
Bestandstrendeniperioden2009‐2013erstabil,men
hvismanserpåutviklingenmellom1995og2013har
detværtensignifikantøkningiantallsyngendehanner
somerrapportert(Heggøymfl.2014).Økningeniantall
rapportertesyngendeindividersidenmidtenav1990‐
talletantasåhaensammenhengmedenreelløkningi
bestandenidesenereårene.
BestandenavåkerrikseiNorgeersannsynligvisen
«sink‐bestand»somopprettholdesvedtilførselavfugler
fraandreland(Isaksen2006).Økningenibestandeni
Norgeerisamsvarmedenøkningibestandeneiflere
østeuropeiskeland.ModerniseringilandbruketiØst‐
Europaognydyrkingkommersannsynligvistilå
påvirkebestandeneidisselandenepåennegativmåte
(Koffijberg&Schäffer2006).Etavmåleneihandlings‐
planenforåkerrikseeråsikreenselvrekrutterende
norskbestandavarten(Direktoratetfornatur‐
forvaltning2008).
BestandeniSverigeharøktdesistetiårene,etteren
nedganggjennomdetmesteavdet20.århundret,ogble
i2012anslåtttil1900par(Ottossonmfl.2012).I
Finlandhardetogsåværtenpositivutviklingbådei
bestandsstørrelseogutbredelseinyeretid,og
bestandenblei2011vurderttil3000‐7000par
(Valkamamfl.2011).
Grunneteventuelledobbeltregistreringerogårlige
variasjoneriantallsyngendeåkerrikseriNorge,kan
ikkefylkesantalleneiTabell27slåssammenforå
beregneminimumogmaksimumantallparilandet.Vi
harderforbruktbestandsestimatetiHeggøymfl.
(2014),somvurdererdennorskebestandenav
åkerriksetilåværeiintervallet50‐125syngende
individer.Ihvilkengradantallhekkendepargjenspeiles
iantallsyngendeindividerersværtvanskeligåavgjøre,
mentroligvildettetalletværeengoddellavere
(Heggøymfl.2014).
Påvirkningsfaktorer:Deterutarbeidetenegen
handlingsplanforåkerriksedereterforeslåttenrekke
tiltakforåsikreartenshekkeforekomstiNorge(Isaksen
2006,Direktoratetfornaturforvaltning2008).Etavde
viktigstetiltakeneforåsikrefuglene,ogsomer
avgjørendeforvellykkethekking,eravsettingav
områder(såkalte«set‐aside»)somikkeblirslått,eller
hvorslåttenutsettes.
Relevantestudier:NOFsovervåkingsprosjektetpå
åkerrikseharpågåttsiden1995.Resultatenefra
prosjekteterblittpresentertiregelmessigerapporter
utgittiNOFsrapportserie.Dessutenerdetpubliserten
rekkeomtaleromartenogNOFovervåkingavdeni
NOFsmedlemstidsskriftVårFuglefauna.
Tabell 27. Fylkesvis bestandsoversikt for åkerrikse i Norge. Oversikten viser antall syngende individer av åkerrikse i perioden
2009-2014.
Åkerrikse
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0
1
1
0
4
0
0
20
1
0
0
1
0
3
7
23
4
1
1
4
6
5
11
6
8
41
5
10
14
26
11
36
42
51
17
Norge
50
125
Forrige estimat
20
40
Sivhøne Gallinula chloropus
Trend
År
Kilde
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
2009-2014
Heggøy mfl. 2014, 2015a
Heggøy 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a
Artsobservasjoner 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a
Heggøy mfl. 2014
Heggøy, 2014, Heggøy mfl. 2014, 2015a
1995-2003

Globalforekomst:Sivhønaharenkosmopolitisk
utbredelse,menmangleriAustralasia(Gibbons1997,
Øien1994b).Deneuropeiskebestandenerstor,ogble
regnetsomstabiliperioden1970‐2000,menmedlokal
nedgangienkeltelandiperioden1990‐2000.
Bestandeniperioden1990‐2000bleestimerttil900
000‐1700000par(BirdLifeInternational2004).
BestandeniEuropaogNord‐Afrikaerstabil(Wetlands
110 par
215 par
ForekomstiNorge:Sivhønavelgernæringsrike
lavlandsvannsomhekkelokaliteter,ilikhetmed
sothøna.Beggeartenepåtreffesoftepåsamme
lokaliteter.Sivhønahekkervedeutrofevannmed
sumpvegetasjonsomgirbådenæringogbeskyttelse.
ArtenforekommerpåØstlandetogviderevestover
langskystentilVestlandet.Denfinnesogsåsporadisk
nordtilTrøndelag(Øien1994b).Sivhønaerikkepåvist
somhekkefugliNord‐Trøndelag,selvomdeterflere
observasjoneravårsungeriområdetByavatnet‐
HammervatnetiLevanger.Dissekanlikegjernevære
rastendetrekkfuglersomlokalehekkefugler
(Artsobservasjoner2014).Artenerhellerikkepåvist
hekkendeiSør‐Trøndelag(LRSKSør‐Trøndelagpers.
medd.).
SivhønaerikkepåvisthekkendeiMøreogRomsdal,
menkartetiNorskfugleatlasviserflerefunnihekke‐
tidenfra1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).Kunett
mulighekkendepardesisteårenekanimidlertidtyde
påenlitentilbakegangifylket(Artsobservasjoner
2014),selvomdetmåtasetstortforbeholdomunder‐
rapporteringfrafylket.Deterfåobservasjonerav
sivhøneiSognogFjordane,ogdetenestehekkefunnet
erfraFlorøi1992(Artsobservasjoner2014).Bestanden
iRogalanderestimerttil30‐40par,ogdeterantatten
nedgangibestandenifylket(TorAudunOlsenpers.
medd.).
SivhønaervanligstpåØstlandet,spesieltrundt
Oslofjorden(Øien1994b).Deterogsåflerehekkefunni
innlandet,ogdenerfunnethekkendebådeiOpplandog
iHedmark(Øien1994b).Artensynesåværeiframgang
iHadeland‐regioneniOppland(Opheimmfl.2010).
Underhekkefuglatlas‐registreringeneiperioden1970‐
1992blebestandenanslåtttil2‐4parifylket(Norsk
OrnitologiskForeningavd.Oppland1997).Engrundig
undersøkelseiGrankommunei2009påviste10
hekkinger,ogpåbakgrunnavdetteblebestandenihele
Opplandestimerttilca.15hekkendepar(Dehli2009).
BestandeniHedmarkantasåværestabil,medrundt10
par(JonBekkenpers.medd.,Østby2006).
I1982blebestandenavsivhøneiOsloogAkershus
anslåtttil50‐60par,mendetbleantattatbestandenvar
høyeredaartenholderseggodtskjultihekketiden
(Dalemfl.2001).Bestandengikktilbakeiløpetav1980‐
og1990‐tallet.Artenerbortefranoenområder,spesielt
Aurskog‐Høland,ogtroligogsåfraendelstørrevann
andresteder(bl.a.iFollo).Ismådammerrundt
Oslofjordenholderartenstand(SveinDalepers.medd.).
Bestandenharværtnoenlundestabildetsistetiåret,og
bestandenifylketernåanslåtttil30‐70par(SveinDale
pers.medd.).
IØstfoldvardetennegativutviklingibestandenframtil
2003(Johansen2004),ogfylkesbestandenbleanslåtttil
5‐10pari2011(Fredriksenmfl.2011).
Overvintringsområdettilnorskesivhønererdårlig
kjent.DeterfågjenfunnavsivhønermerketiNorge,og
kunettfunnfrautlandet(Frankrike).Noenovervintrer
langsnorskekystenpåSør‐ogVestlandet(Bakkenmfl.
2003).Mangefennoskandiskesivhønerovervintrerså
langtsørsomiSør‐Frankrike,Spania,ItaliaogiNord‐
Afrika,ogdetantasatnorskesivhønerovervintreridet
sammeområdet(Øien1994b).
BestandeniSverigehargåtttilbakedesistetretiårene,
ogblei2012estimerttil3100par(Ottossonmfl.2012).
BestandeniFinlandharderimotøkt,ogliggerpå50‐
200par(Valkamamfl.2011).
Deterikkeusannsynligatsivhønaerunderrapporterti
deflestefylkene.Artenkanværevanskeligåoppdage
sidendenleverskjultivegetasjonen.Dentarvidere
gjerneibrukmindrevannsomerlitebesøktav
ornitologer(delHoyomfl.1996).Likevelerartenikke
tallrikiNorge,ogvivurdererdennorskebestandenav
sivhønetilmellom110og215par(Tabell28).
Påvirkningsfaktorer:Strengevintrerførertilhøy
dødelighethossivhøne(Gibbons1997).Habitat‐
forringelse,somdreneringavvåtmark,harogsåen
negativinnvirkning.Artenjaktespåienkelteland,og
selvomovervintringsområdenefornorskesivhønerer
dårligkjent,kandettenkesatnorskefuglerblirskutt
vinterstid.
avsivhøneiNorge.
Den norske hekkebestanden av sivhøne er anslått til mellom 110 og 215 par. Arten er vanligst hos oss på Østlandet og i Rogaland
© Jan Erik Røer
Tabell 28. Fylkesvis bestandsoversikt for sivhøne i Norge. Det laveste tallet (min) inkluderer antall dokumentert hekkende par,
mens det høyeste tallet (maks) inkluderer sannsynlig og mulig hekkende par.
Sivhøne
Min
Maks
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0
0
0
30
0
5
5
5
5
15
10
30
5
2
2
2
2
40
5
10
15
215
15
15
10
70
10
Norge
110
215
Forrige estimat
500
2 000
Trend
-
+
0
0
0
År
Kilde
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2009
2008-2014
2008-2014
1995-2014
2008-2014
2008-2014
2013
2009
2010-2014
2005-2014
2010
LRSK Sør-Trøndelag pers.medd., egne vurderinger
Falkenberg 2014, egne vurderinger
Bengtson mfl. 2009, Artsobservasjoner 2014
Dehli 2009
Jon Bekken pers. medd.
1995-2003
Sothøne Fulica atra

Globalforekomst:Sothønaerenutbredtfugleartide
palearktiske,orientalskeogaustralskeregionene(Øien
1994c).Deneuropeiskebestandenerstor,ogble
estimerttil1,3‐2,3millionerpariperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).Bestandenhaddeen
markantøkningiperioden1970‐1990.Selvom
bestandenvarnoenlundestabilellerøkendeovermye
avEuropaiperioden1990‐2000,vardetennedgangi
noenavnøkkelbestandene(iRussland,Ungarnog
Polen),slikatdengenerelletrendenidenneperioden
viserennedgangihekkebestanden(BirdLife
International2014b).Vinterbestandenavsothønei
Europaregnessomstabil(WetlandsInternational
2014).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%av
ForekomstiNorge:Ilikhetmedsivhønaforetrekker
sothønanæringsrikevannilavlandet,ogbeggeartene
påtreffesoftepådesammestedene.Artenhartilpasset
segbymiljøer,ogfinnesgjerneistørreparkdammerog
lignende.INorgeharsothønatyngdepunktenei
utbredelsenpåØstlandet,påJæren,iBergensområdet
ogvedTrondheimsfjorden.Artenforekommermer
sparsomtpåkyststrekningenfraTelemarktilRogaland.
InyeretiderartenogsåfunnethekkendeiNordland,
bl.a.iRanaogVestvågøy(Øien1994c,Våge2008).
SothønaerikkefunnethekkendeiFinnmarkelleri
Troms,ogerenfåtallighekkefugliNordland
(Artsobservasjoner2014).Artenharhekketflereårpå
radiVestvågøy(1‐2par;Våge2008).Deterogsåen
rekkeobservasjoneriegnedehabitaterpåHelgeland,
menutenathekkingerkonstatert.
Dethekkerca.7‐10parvedHammervatnetiLevanger,
ognoenfåparerobservertvedandrelokaliteteriNord‐
Trøndelagutenathekkingerpåvistveddeflesteav
disse(ToreReinsborgogPerIngeVærnesbrandenpers.
medd.).EtgrovtanslagpåantallpariNord‐Trøndelag,
basertpåantallparvedegnetehekkelokaliteterlagtinn
iArtsobservasjoner,giretfylkesestimatpå10‐15par.
SothønaerikkebekreftethekkendeiSør‐Trøndelag,og
artensynesåhablittmerfåtalligifylketetter1990‐
tallet(LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.).
DeterusikkertomsothønahekkeriMøreogRomsdal,
mendataiArtsobservasjonerindikereratdetminstkan
hekkeettparenkelteår.Deteringenkjentehekkefunn
fraSognogFjordane(Artsobservasjoner2014).I
HordalandhekkerflestepartenavpareneiBergenogi
Os,medkunnoenytterstfåfunnutenomdisseto
kommunene(Falkenbergmfl.2013,Falkenberg&
Heggøy2014).BestandeniHordalandersvaktøkende
(OddvarHeggøypers.medd.).Bestandsutviklingeni
Rogalanderukjent(MartinDagslandpers.medd.),og
270 par
475 par
bestandenerestimerttil100‐200parpåJæren,ogmed
spredtforekomstiandredeleravfylket(TorAudun
Olsenpers.medd.).
HekkebestandenavsothøneiBuskeruderibestefall
stabil,menmuligenshardetværtensvaktilbakegang.
Detobserveresfærreindivideromhøstennåennfor5‐
10årsiden(SteinarStueflottenpers.medd.).
IOpplandblebestandenberegnettil16‐22pari
perioden1970‐1992(NorskOrnitologiskForeningavd.
Oppland1997).I2010bledenantattåhaøktistørrelse,
menutenatetkonkrettallerangitt(Opheimmfl.2010).
I2014erdetåpenbartatfylkesbestandenharøktide
senereårene,ogdenneblirnåanslåtttil30‐50par(Jon
OpheimogBjørnHaraldLarsenpers.medd.).
Detharværtennedgangibestandenavsothønei
Hedmarkdesiste5‐10årene,ogkanskjesærligdesiste
femårene.DeterikkepåvisthekkingvedÅkersvika
(Stange/Hamar)iperioden2012‐2014,detervesentlig
færrevedStandsjøeniÅsnes,ogfærrefuglerersettved
TjønnområdetiTynsetetter2010.Deterogså
rapportertfærrefuglerpåtrekkfraStareneiStange
kommuneinyeretid.Fylkesbestandeneri2014anslått
til10‐15par(JonBekkenpers.medd.).
I1982bledetanslåttat45parhekketiOsloog
Akershus.Utover1980‐talletgikkbestandentilbake,
mendetvarigjentendensertilenøkningmotsluttenav
1990‐tallet(Dalemfl.2001).Hekkebestandenav
sothøneiOsloogAkershusergodtkartlagt.IAurskog‐
Hølandvarbestandenpådetmeste15‐20pariHelle‐
sjøvannet,ogopptil5pariHemnessjøen.Idager
situasjonenenheltannen.Idesenereårenehardetsom
regelbareblittpåvist1‐2individermeduregelmessig
hekkingvedHellesjøvannet,deterneppehekking
lengervedHemnessjøen,ogbestandenernærmest
utdøddikommunen.Sothønebestandenharogsågått
tilbakevedLeira/Stilla,derdettidligerevaropptil11
hekkendepar.I2014blehekkebestandenheranslåtttil
inntiltrepar.DeterfortsattenbrabestandiOslo,og
spesieltvedØstensjøvannet,medrundt20par.Det
hekkernoenfåpariAsker,Bærum,UllensakerogFollo.
FylkesestimatetforsothøneiOsloogAkershusernåpå
30‐40par(SveinDalepers.medd.).
DeterkunnoenfågjenfunnavsothønermerketiNorge,
ogdeflesteergjenfunnetinnenforegnelandegrenser.
ArtenkanovervintreidesørligedeleneavNorge,men
troligtrekkerdeflesteindividenetilStorbritanniaog
detkontinentaleEuropa.Detforeliggerkunettgjenfunn
frautlandet,avensothønemerketpåØstlandetog
senereskuttiTyskland(Bakkenmfl.2003).
BestandenavsothøneiSverigeblekraftigredusertiden
hardevinteren1978/1979,ogtoksegførstoppigjeni
sistehalvdelenav1990‐talletogbegynnelsenav2000‐
tallet.Bestandenerfremdeleslavereennpåsluttenav
1970‐tallet(dadenvarpå50000par),ogblei2012
estimerttilrundt42000par(Ottossonmfl.2012).
BestandeniFinlandharogsågåttned,ogerpå5000‐10
000par(Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorske
bestandenavsothønetilåværerundt270‐475par
(Tabell29).Ilikhetmedsituasjonenforsivhøne,er
dettemyelavereennestimatetiGjershaugmfl.(1994)
på500‐2000par,somogsåblegjentatti«Birdsin
EuropeII»(BirdLifeInternational2004).Dettidligere
estimatetbyggerikkepågrundigfylkesvis
gjennomgang,ogvimåantaatetlangtmersparsomt
datagrunnlaglåtilgrunnforestimatet,somsynesåha
værtforhøyt.Detharimidlertidværtenreellnedgangi
antallhekkendepariflerefylker,ogspesieltpå
Østlandet.Konkreterdetrapportertomnedgangi
bestandeneiNord‐Trøndelag,Hedmark,Akershusogi
Østfold,ogenmuligtilbakegangiBuskerud(Tabell29).
Påvirkningsfaktorer:Sothønaerutsattfor
forstyrrelserframenneskeligaktiviteter(Tuitemfl.
1983).Iflerelandderartenovervintrerrisikererden
forgiftningfrablyhagl(Mondain‐Monvalmfl.2002).
Artenerjaktbariflereavlandenederdenovervintrer
(BirdLifeInternational2014b).Andretruslerinkluderer
negativeeffektersomfølgeavhabitatendringer
(drenering).PredasjonfraintrodusertminkNeovison
visonertroligogsåentrussel,spesieltihekkesesongen.
Relevantestudier:Sidenmars2013erdetpåsatt
grønnefargeringerpåsothøneriNorge.Disse
fargeringenesettespåfuglerfangetibyeneOslo,
StavangerogBergen(OsloogAkershusRingmerkings‐
gruppe2014).Pådennemåtenblirdetmuligåfølge
merkedeindividerutenåmåttegjenfangedem.
Tabell 29. Fylkesvis bestandsoversikt for sothøne i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
Sothøne
Min
Maks
Trend
År
Kilde
Nordland
Nord-Trøndelag
1
10
2
15
0
-
2008
2000-2014
Møre og Romsdal
Hordaland
0
18
1
20
0
+
2008-2014
2008-2014
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
100
0
1
1
15
30
30
10
30
25
200
5
5
3
20
50
50
15
40
50
?
0
0
0
0
(-)?
+
-
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2013
2014
2010-2014
2014
2008-2013
Våge 2008
Tore Reinsborg og Per Inge Værnesbranden pers. medd.,
Falkenberg mfl. 2013, Falkenberg 2014, Artsobservasjoner
2014
Bengtson mfl. 2009, Artsobservasjoner 2014
Jon Opheim og Bjørn Harald Larsen pers. medd.
Norge
271
476
0
Forrige estimat
500
2 000
1990-2002
Trane Grus grus

Tranehekkeridagiallelandetsfylker.Dennorske
bestandenbleanslåtttil1000‐1500pariperioden
1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).Detnestepubliserte
1 500 par
2 500 par
estimatetvar1000‐3000par,medenøkningi
bestanden(BirdLifeInternational2004).Dettevar
basertpåentellingpå2300rastendeindivideri2002.
Denøvregrensenavdetintervalletvarsannsynligvisfor
høyt,oginkluderteenandelungfugler.Dethekker
sannsynligvis20‐40pariFinnmark,1‐3pariTroms,40‐
80pariNordland,300‐400pariNord‐Trøndelag,300‐
500pariSør‐Trøndelag,150‐200pariMøreog
Romsdal,10‐20pariSognogFjordane,0‐5pariHorda‐
land,0pariRogaland,3‐5pariVest‐Agder,20‐80pari
Telemark,1‐2pariVestfold,50‐100pariBuskerud,
300‐400pariOppland,250‐500pariHedmark,30‐50
pariOsloogAkershus,og40‐70pariØstfold(Jostein
Sandvikpers.medd.,Artsobservasjoner2014,LRSKi
hhv.Rogaland,Vest‐Agder,Aust‐Agder,Telemark,Oslo
ogAkershus,ogØstfold).Basertpådisseopplysningene,
vurderervitranebestandentil1500‐2500par.Detteer
høyereennestimatetiGjershaugmfl.(1994),menden
øvregrensenerlavereenniBirdLifeInternational
(2004).Vihartattutgangspunktifylkesviseestimater
påantallhekkepar,ogikketellingeravindividersom
kaninkludereungfugler.Vårtestimatgjenspeiler
følgeligenreelløkningidennorskehekkebestanden.
Mye tyder på at tidligere bestandsanslag for den norske sothønebestanden har vært for høye. Det nye anslaget på ca. 270-475 par
er lavere enn tidligere minimumsestimat for den norske hekkebestanden. © Frode Falkenberg
Tjeld Haematopus ostralegus
?
Tjelderenvanligartlangshelenorskekysten.
Bestandenerstor,ogbleestimerttil30000‐50000
pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994,Kålås
&Byrkjedal1981).Detsammeestimatetbleogså
publiserti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational
2004).IfølgeKålås&Byrkjedal(1981)hekkerdetca.
0,5par/kmkystlinjeiSør‐Norgeogca.1par/km
kystlinjeiNord‐Norge.Lorentsen(1994b)angiren
tetthetpåomkring1par/kmkystlinje,medden
størstetetthetenNord‐Norge.Tjeldenfinnessom
hekkefugllangsheledennorskekysten.Meden
kystlinjepålittover100000kmfårviisåfallen
50 000 par
100 000 par
bestandpå50000‐100000.Detteeromtrentdobbelt
såhøytsomtidligereestimater,selvomestimatene
frabådeGjershaugmfl.(1994)ogKålås&Byrkjedal
(1981)tarutgangspunktitilsvarendetettheterpå0,5‐
1par/kmkyst.ÅrsakentildifferanseneratNorges
kystlinjenåeroppgittsommyelengerenndenblefor
30årsiden,grunnetmernøyaktigekartdata.Ved
NOFsfuglestasjonerhartjeldenhattensignifikant
negativbestandstrendiperioden1990‐2014(Heggøy
mfl2015),mensnorskehekkefugltakseringer
indikererenrelativtstabilhekkebestandforarteni
perioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Avosett Recurvirostra avocetta
x
Siste hekkefunn 2000
Hekkebestand
AvosettenharkunhekketsporadiskiNorge,med
inntil2parfordeltpåfylkeneØstfoldogRogaland
(BirdLifeInternational2004).Artenhekketsisti
0 par
2000,ogregnesnåsomutdøddsomhekkefuglilandet
(rapporterfraNorskSjeldenhetskomitéenforfugler–
NSKF,Artsobservasjoner2014).
Dverglo Charadrius dubius

Globalforekomst:Dvergloenertranspalearktiskart
somhekkerovermyeavEuropa,itilleggtiliNord‐
AfrikaogAsia.Globaltfinnesdet280000‐530000
individer,ogdenglobalebestandenansessomstabil
(Delany&Scott2006).Deneuropeiskebestandenøktei
perioden1970‐1990,medenlitennedgangiantallpari
perioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004,
Geister1997,Sæther1994).Deneuropeiskebestanden
bleestimerttil110000‐240000pari2004(BirdLife
ForekomstiNorge:Dvergloenerlettåoverseved
hekkeplassen,oguerfarneobservatørerkanlett
forveksledenmeddenlangtvanligeresandloen.Arten
hekkeritørre,åpneogvegetasjonsfattigeområderhos
oss,blantannetpåelvebredder,grusbankerog
sandstrendervedferskvann.Dvergloenharogsåtatti
brukmenneskeskaptehabitatersomgrustakog
industriområder.
DvergloenfinneshovedsakeligpåØstlandet,menogså
sålangtnordsomTrøndelagsfylkeneogmednoen
ytterstfåfunniNordland.Selvomartenikkeerpåvist
hekkendeiNordland,kandetikkeutelukkesatdet
hekkerettogannetparifylket(LRSKNordlandpers.
medd.).BestandeniNord‐Trøndelagbleanslåtttil2‐5
pariårene2006‐2009(LRSKNord‐Trøndelagpers.
medd.),menshekkebestandeniSør‐Trøndelager
anslåtttil5‐20par(LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.).
150 par
275 par
Agderliggernåpårundt2‐5par(LRSKVest‐Agderpers.
medd.).Bengtsonmfl.(2009)anslohekkebestandeni
Aust‐Agdertilantakeligåværepåminst20par,basert
påresultaterfrakartleggingavhekkefuglermellom
1995‐2004.LRSKiAust‐Agderanslobestandeni2009
tilmellom15og25par.Bengtsonmfl.(2009)ansloogså
bestandeninabofylketTelemarktil20‐30par.
BestandsestimatetforTelemarkerfortsattuendreti
forholdtilestimatetiBengtsonmfl.(2009)(LRSK
Telemarkpers.medd.).
Etgrovtestimatbasertpåinnrapporterteobservasjoner
avdvergloiVestfoldsomerlagtinniArtsobservasjoner
gir10‐15parifylket.Påsammemåtegiropplysningeri
Artsobservasjonerenindikasjonpåatdeter15‐25
hekkendepariBuskerud,ogdetsammeantalletble
ogsåforeslåttavLRSKiBuskerud.Deterikkepublisert
noeoppdatertbestandsestimatforOppland,meni1992
blebestandenanslåtttil40‐50par(NorskOrnitologisk
Foreningavd.Oppland1997).Talletkanimidlertidha
værtforhøyt.Bestandenansesåhaværtstabildesiste
30årene,ogbestandeniOpplandvurderesnåtilåligge
på30‐40par(BjørnHaraldLarsenpers.medd.,
Artsobservasjoner2014).IfølgeLRSKiHedmark(pers.
medd.)finnesdet15‐30pariHedmark.Detfinnes30‐
50pardvergloiOsloogAkershus(LRSKOsloog
Akershuspers.medd.)og5‐25pariØstfold(LRSK
Østfoldpers.medd.).
PåVestlandetforekommerartensværtsparsomt.Deter
ingenkjentehekkeforekomsteravdvergloiMøreog
Romsdal,oghelleringeniSognogFjordane
(Artsobservasjoner2014,LRSKSognogFjordanepers.
medd.).Lengersørerdetantattåvære0‐1pari
Hordaland(LRSKHordalandpers.medd.),og0‐2pari
Rogaland(LRSKRogaland pers.medd.).
DefylkesviseestimatenepresentertiTabell30tyderpå
atbestandensamletsettharværtstabildetsistetiåret.
Dennorskebestandenbleanslåtttil200‐300bådei
perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.194)ogiperioden
1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Tilpasningtil
menneskeskaptehabitaterhartroligmedvirkettilåsnu
entidligerenegativtrendibestandsutviklingensomble
observertframidtenav1800‐talletoglangtinnidet
forrigeårhundret(Sæther1994).
Gjennometgrundigregistreringsarbeidi1995bledet
funnet10‐15pardvergloiVest‐Agder(Olsen1996).I
ettertiderdetpåvistensterknedgangiantallpari
fylket,ogartenhaddenestenutgåttsomhekkefuglpå
2000‐talletmedkun2‐3hekkefunn.BestandeniVest‐
BestandenavdvergloøkteiSverigeidet20.århundret,
forsååstabiliseresegdesistetretiårene.Detnyeste
bestandsestimateterpå1800par(Ottossonmfl.2012).
ArtenshekkeutbredelseharblittredusertiFinland,og
bestandenharmuligensogsågåtttilbake.Denerrelativt
nyligestimerttil4000‐6000par(Valkamamfl.2011).
NOFvurdererdennorskebestandenavdvergloidagtil
mellomca.150og275par(Tabell30).
DvergloenankommervanligvisNorgeisluttenavapril
ogtidligimai,ogdrarigjenfrasistehalvdelavjuliogtil
utiseptember.Skandinaviskedvergloerharto
forskjelligetrekkruterogovervintringsområder.Den
enegårisørøstligretning,muligenstilPersiabukta,
mensdenandregårtilAfrikasørforSahara.Fugler
merketiNorgetrekkerienklarsørvestligretning,i
likhetmedfuglerfraStorbritanniaogdeteuropeiske
kontinentet.Detantasatvåredvergloerovervintreri
tropiskAfrika,påsammemåtesomfuglenefra
Storbritanniaogdeteuropeiskekontinentet(Bakken
mfl.2003).
Påvirkningsfaktorer:Denstørstetrusselenmot
dvergloenertrolighabitatforringelse(delHoyomfl.
1996).Itilleggerartenutsattforforstyrrelserfra
menneskeligeaktiviteter,ogdenerutsattforutbrudd
avsykdommersomf.eks.fuglebotulisme(Hubalekmfl.
2005).IVest‐AgderrapporterteOlsen(1996)øde‐
leggelserogtruslervedhekkeplasserfordverglosom
eksempelvisfyllingavjordpågrusbankeneogpressfra
friluftsinteresser.
Relevantestudier:Etstudiumavdverglomerketmed
lysloggereiSør‐Sverigeharvistatfugleneomhøsten
trekkermotsørøstviaMiddelhavettilovervintrings‐
områderiSaharaogsub‐SaharaelleriIndia,ogat
vårtrekketgårmerdirekteinordligretning.Selvom
fuglenesomblemerketvarfrasammelokalebestand,
overvintretdepålokaliteterlangtfrahverandre.Bruk
avlysloggereharvistatdvergloentrekkerikorte
etappermedmangestoppunderveis,imotsetningtil
flereandrelangdistansetrekkendevadefugler,som
ententrekkeriettstrekkellermedkunnoenfåmen
langefluktdistanser(Hedenströmmfl.2013).
Tabell 30. Fylkesvis bestandsoversikt for dverglo i Norge.
Dverglo
Min
Maks
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
0
2
5
0
0
2
15
20
2
5
20
1
2
5
25
30
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
10
15
30
15
30
5
15
25
40
30
50
25
Norge
149
275
Forrige estimat
200
300
Trend
År
0
0
2005-2014
2006-2009
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2000-2013
2013
1995-2004
0
Kilde
2010-2013
2013
2000-2013
2013
2000-2013
2013
LRSK Vest-Agder pers. medd., Artsobservasjoner 2014
Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang pers.
medd., LRSK Telemark pers. medd.
LRSK Buskerud pers. medd., Artsobservasjoner 2014
Bjørn Harald Larsen pers. medd., Artsobservasjoner 2014
1990-2003
Med utgangspunkt i fylkesvise anslag på bestandsstørrelser anslår vi den norske hekkebestanden av dverglo til 150-275 par. Dette
er på nivå med tidligere bestandsanslag for arten, og tyder på at bestanden er relativt stabil. © Morten Vang
Sandlo Charadrius hiaticula

?
Norge:Kålås&Byrkjedal(1981)ansloatdethekketca.
12500parsandloiNorge.IGjershaugmfl.(1994)og
BirdLifeInternational(2004)blebestandenantattå
væreisammestørrelsesordenihhv.periodene1970‐
1990og1990‐2003,med10000‐15000par.Sandloen
hekkermedentetthetpå0,1par/kmkyst(Kålås&
Byrkjedal1981).Norgeharlittover100000kmmed
kyst.Itilleggtilåhekkevedkystenhekkerogså
sandloenvedstrenderiinnlandetogifjellterreng.Arten
hekkerisamtligeavlandetsfylker.Basertpådisse
opplysningervurderervibestandentilgrovtåligge
innenforintervallet10000‐15000par.Detharværten
10 000 par
15 000 par
300 par
400 par
signifikantøkningibestandenavsandloiFennoskandia
iperioden2002‐2013(Lindströmmfl.2015).
SvalbardogJanMayen:Sandloerenfåtallighekkefugl
påSvalbard(Bangjordmfl.2013).Bestandenble
estimertetil50‐400pariperioden1990‐2003(BirdLife
International2004).Bangjordmfl.(2013)estimert
bestandentilåværeover300par,ogNorsk
Polarinstitutt(HallvardStrøm,NorskPolarinstituttpers.
medd.)meneratbestandenerpå50‐400par.Utfra
disseopplysningervurderervibestandenavsandlopå
Svalbardtil300‐400par.
Sandloen er et vanlig innslag på strender og i fjellet flere steder i Norge, og den nasjonale hekkebestanden ligger antakelig i
intervallet 10 000-15 000 par. © Oddvar Heggøy
Boltit Charadrius morinellus

Gjershaugmfl.(1994)angiretbestandsestimatpå
5000‐15000pariperioden1970‐1990,noesomer
betydeliglavereennestimatetfraKålås&Byrkjedal
(1981)pårundt28000par.IfølgeBirdLife
International(2004),varbestandenogsåiperioden
1990‐2003mellom5000og15000par.Begrepetpar
erbrukt,tiltrossforatboltitenerpolyandrisk.
BestandeniNorgeogiSverigeerantydetåvære
stabil,mensbestandeniFinlandbleantattåhagått
tilbakemed90%mellom1970‐og1980‐tallet.Siden
1990‐talletharimidlertiddenfinskebestanden
stabilisertseg(Delanymfl.2009).Bestandeni
Storbritanniaerliten,oghargåttnoetilbakeetteren
litenøkningpå1970‐og1980‐tallet.Deterantattat
deneuropeiskebestandenerinedgang(Delanymfl.
2009).VedåbruketetthetsdatafraOttossonmfl.
4 000 par
6 750 par
(2012)på0,08‐0,135par/km2ilavfjellet,ogmedca.
50000km2egnetfjellområde,fårvienbestandpå
mellom4000og6750par.
Heilo Pluvialis apricaria


150 000 par
300 000 par
20 par
(2012)neppeerrepresentativeforheleartens
utbredelsesområdeiNorge.Bådeskandinaviskeog
norskeundersøkelsertyderpåenstabilnorskhekke‐
bestand(Kålåsmfl.2014,Lehikoinenmfl.2013b).
Norge:Dennorskebestandenavheiloblei1981
estimerttilca.130000par(Kålås&Byrkjedal1981),og
iperioden1970‐1990til50000‐100000par
(Gjershaugmfl.1994).Estimatetvaruendretiperioden
1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Vedåbruke
tetthetsdatafraOttossonmfl.(2012)på2‐3par/km2,
fordeltpåetarealavlavalpintterrengiNorgepå75
000‐100000km2,fårvienbestandpå150000‐300000
par.Itilleggkommerantallpariandrehabitater.Vi
vurdererlikevelbestandentilåliggemellom150000og
300000par,dadeoppgitttetthetenefraOttossonmfl.
SvalbardogJanMayen:Noenytterstfåparheilo
hekkerpåSvalbard.BirdLifeInternational(2004)
estimertehekkebestandentil1‐10par.Bestandenligger
idagpårundt20par(HallvardStrøm,NorskPolar‐
instituttpers.medd.).
Med anslagsvis 150 000-300 000 hekkende par er heiloen den vanligste vadefuglen i Norge. Den folkekjære fjellfuglen finnes over
store deler av landet, og er flere steder også vanlig i kystlyngheiene. © Oddvar Heggøy
Vipe Vanellus vanellus

avvipeiperioden1970‐1990til40000‐80000par.Et
tidligereestimatfrasammeperiodeberegneten
bestandpå58000par(Kålås&Byrkjedal1981),og
detteerinnenforestimatettilGjershaugmfl.(1994).En
nedgangihekkebestandenbleobservertalleredeunder
Atlasperioden(1970‐1990),ogdennegativeutviklingen
ibestandenharfortsattframtilidag.Deterflere
7 500 par
10 000 par
eksemplerpålokaleogregionalenedgangerihekke‐
bestandenavvipe.Hekkebestandenliggernå
sannsynligvisiintervallet7500‐10000par(Tabell31),
ogresultatenefraNOFslandsdekkendekartleggingav
vipesom«ÅretsFugl»i2012indikererensamlet
nedgangpå75%iNorgeiløpetavdesiste15‐20år
(Heggøy&Øien2014b).
Tabell 31. Fylkesvis oversikt over den norske vipebestanden i perioden 2011-2013. De fleste tallene er anslag basert på tettheter
og dekningsgrad, men for noen fylker tilsvarer tallene antallet viper rapportert i Artsobservasjoner. Tabellen er i sin helhet hentet
fra Heggøy & Øien 2014b.
Vipe
Min
Maks
År
Kilde
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
30
100
400
500
550
400
100
300
2 700
150
100
150
200
200
400
400
300
400
50
200
600
750
700
600
150
350
3 300
150
200
200
300
300
700
600
400
500
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
2011-2013
Artsobservasjoner 2014, Heggøy & Øien 2014b
Mjølsnes 2014, Heggøy & Øien 2014b
Olsen 2012, Heggøy & Øien 2014b
Norge
7 380
10 000
Forrige estimat
40 000
80 000
1990-2003
Vipa er en av mange arter tilknyttet kulturlandskapet som har gått sterk tilbake i nyere tid. Få arter har gjennomgått en så
dramatisk nedgang, og vipebestanden har gått tilbake med hele 75 % i løpet av de siste 15-20 årene. © Ingar Jostein Øien
Polarsnipe Calidris canutus
?
SvalbardogJanMayen:Bangjordmfl.(2013)beskriver
polarsnipesomensværtfåtallighekkefuglpåSvalbard.
SvalbarderdetenestestedetiVest‐Palearktisatarten
< 10 par
hekker.Bestandsstørrelsenerukjent,menertroligpå
under10par.
Sandløper Calidris alba
?
SvalbardogJanMayen:Ettidligereanslagpåantall
hekkendeparmedsandløperpåSvalbardfra1995var
på20‐100par(BirdLifeInternational2004).Bangjord
mfl.(2013)anslåratbestandenerpåover50par,mens
NorskPolarinstitutt(HallvardStrøm,Norsk
50 par
100 par
Polarinstituttpers.medd.)antyderatbestanden
sannsynligvisikkeoverstiger100par.Basertpådisse
opplysningervurderervibestandenavsandløperpå
Svalbardtilåliggeiintervallet50‐100par.
Dvergsnipe Calidris minutus

Hildén(1978)estimerteatrundt200pardvergsnipe
hekketiNorge.IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekketdet
200‐1000pardvergsniperiNorgeiperioden1970‐
1990.Bestandenfluktuerer,ogi2000bledenestimert
til500‐5000par(BirdLifeInternational).Detatarten
erpågrensenavsittutbredelsesområdeiNorge,ogat
200 par
1 000 par
antallhekkendeparvarierermyemellomsesongene,
gjørdetvanskeligåestimerebestandsstørrelsen.Vi
vurdererbestandentilåværenærmereestimateti
Gjershaugmfl.(1994)enndeti«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004),iintervallet200‐1000
par,mengodegrunnlagsdatamangler.
I Sør-Norge er temmincksnipas utbredelse begrenset til fjellområdene, men fra Trøndelag og nordover hekker arten også i
elveutløp helt ned til kysten. Våre nordligste fylker har den største andelen av den norske hekkebestanden. © Ingar Jostein Øien
Temmincksnipe Calidris temminckii
?
Kålås&Byrkjedal(1981)estimertedennorske
bestandenavtemmincksnipetilca.3400par.Detble
anslåttatdethekketetstedmellom3000og10000par
iperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),og
bestandsestimatetvaruendretiperiodenframtil2003
(BirdLifeInternational2014).Basertpåsvenskedata
ombestandstettheteniegnedehabitater(0,1‐0,3
par/km2,Ottossonmfl.2012)ogopplysningerfra
1 700 par
5 000 par
enkelteLRSK(50‐100pariNordland,25‐50pariSør‐
Trøndelag,1‐5pariSognogFjordane,85‐140pari
Hordaland,5‐40pariBuskerud,20‐40pariOppland,og
10‐50pariHedmark),vurderervidennorskebestand
til1700‐5000par.Dettebetyrikkeatbestandenhar
blitthalvertiløpetavdetsistetiåret,menatviharet
annetgrunnlagforbestandsvurderingen.
Fjæreplytt Calidris maritima
?
?
Norge:IfølgeKålås&Byrkjedal(1981)hekketdeti
begynnelsenav1980‐talletrundt10500parfjæreplytti
Norge,mensGjershaugmfl.(1994)antokatdethekket
5000‐10000parunderAtlas‐perioden(1970‐1990).
Bestandsstørrelsenblevurdertsomuendrettiårsenere
(BirdLifeInternational2004).Dissetidligerebestands
1 050 par
4 250 par
6 000 par
10 000 par
estimateterbasertpåtetthetsdatapå0,2par/km2fra
ca.53000km2medegnetehabitater(Kålås&Byrkjedal
1981).Benyttesdetsammearealetmedegnete
habitaterognyeretetthetsdatafraSverigepå0,02‐0,08
par/km2(Ottossonmfl.2012),fårviennorskbestand
på1050‐4250par.
Den største andelen av den norske hekkebestanden av fjæreplytt finnes på Svalbard, men en del fjæreplytter hekker også i
fjellområder på fastlandet. Mange av hekkefuglene fra Svalbard overvintrer langs norskekysten. © Ingar Jostein Øien
Basertpåtellingerfraovervintringsområdenefor
norskefjæreplytterlangsStorbritanniasøstkyst,vardet
enkraftigbestandsnedgangiårenerundt1990,meden
påfølgendestabilisering(Austinmfl.2007).
SvalbardogJanMayen:Hekkebestandenavfjæreplytt
påSvalbardbleestimerttil2000‐10000pari1995
(BirdLifeInternational2004).Bangjordmfl.(2013)
anslårbestandentilåtroligværepåmerenn6000par,
mensNorskPolarinstitutt(HallvardStrøm,Norsk
Polarinstituttpers.medd.)antyderenøvregrensepå10
000par.Vivurdererderforbestandenavfjæreplyttpå
Svalbardtil6000‐10000par.
Myrsnipe Calidris alpina
?
?
Norge:Underatlasperioden(1970‐1990)estimerte
Gjershaugmfl.(1994)dennorskebestandenav
myrsnipetil30000‐40000par.EstimatetiKålås&
Byrkjedal(1981)erinnenfordetteintervallet.Bestands‐
estimatetvaruendretiperioden1990‐2003(BirdLife
International2004).Delvisbasertpåopplysningerfra
LRSK‐ene(50‐200pariSør‐Trøndelag,10‐30pari
Rogaland,0‐2pariVest‐Agder,0‐5pariAust‐Agder,50‐
100pariTelemark,750‐1000pariBuskerudog50‐
100pariOppland),ogdelvispåberegningerav
bestandenvedhjelpavtetthetsdatapå0,3‐0,6par/km2i
lavfjellet(Ottossonmfl.2012),vurderervidennorske
25 000 par
45 000 par
< 300 par
bestandentilåværeiintervallet25000‐45000par.Det
eruvisstomdetharværtnoenendringibestandsfor‐
holdenehosmyrsnipe,menendringerihabitater
benyttetbådeundertrekkogtilhekkinggjørdetnokså
sannsynligatbestandenhargåtttilbake.
SvalbardogJanMayen:Myrsnipaerenfåtallig
hekkefuglmedflekkvisutbredelsepåSvalbard.
Bestandenbleestimerttil100‐200parmellom1990og
2003(BirdLifeInternational2004).Ogsåifølge
Bangjordmfl.(2013)hekkerdettroligfærreenn300
parpåøygruppen.
Den norske hekkebestanden av myrsnipe er anslått til 25 000-45 000 par. © Oddvar Heggøy
Fjellmyrløper Calidris falcinellus
?
Globalforekomst:Fjellmyrløperenerenkryptisk,ogi
storedeleravNorge,fåtalligvadefugliborealeog
subarktiskeområder.Detfinnestreunderarter,dervåre
hekkefugler(avnominatunderarten)finnesfraFenno‐
skandiaogøstovertildetvestligeSibir(Bangjord1994,
Svensson&Tomkovich1997).Deneuropeiske
bestandenerliten,medetestimatpå9200‐22000
hekkendeparforperioden1990‐2000(BirdLife
International2004).Deneuropeiskebestandengikk
drastisktilbakeiperioden1970‐1990.IFinlandbledet
observertennedgangiantallpariperioden1990‐2000,
mensbestandeneiNorgeogRusslandisammetidsrom
fortsattvarantattåværestabile.Deterukjenthvordan
bestandsutviklingeniSverigevaridensammeperioden
(Bangjord1994,BirdLifeInternational2004,Svensson
&Tomkovich1997).Nilsen&Strann(2000)estimerte
dennorskebestandentil1000‐1500parpåslutten
1990‐tallet,ogat1‐3%avverdensbestandhekketi
Norge.
ForekomstiNorge:Fjellmyrløperenharenkryptisk
atferd,ogerdermedlettåoverse.Itillegghekkerdeni
sværtvåteogvanskeligtilgjengeligemyrområder,som
1 650 par
1 800 par
ofteerlangtfraallfarvei.Dettegjørdettids‐ogressurs‐
krevendeåkartleggeforekomstenavarten.Deterhittil
gjennomførtfåundersøkelseravartenihekketidai
Norge,ogdahovedsakeligiSør‐NorgeogiTrøndelags‐
fylkene,samtideleravKautokeinokommunei
Finnmark.Fjellmyrløperenankommerhekkeområdenei
sluttenavmai.Detantasatdenflyrretttilhekke‐
plassene,sidendetersværtfåobservasjoneravarten
påegneterasteplasseromvåren.Fjellmyrløperenharet
karakteristiskfluktspillpåhekkeplassen,somkunpågår
ienkortperiodeietableringsfasen.Deteretlangt
oppholdmellomhverspillflukt,noesomogsåvanskelig‐
gjørregistreringeravartensforekomst(Bangjord
1994).Nårrugingenbegynnererdetliteelleringen
sangellerfluktspill(Raemfl.1998).Artenkanhekkei
løse«kolonier»ellergrupper,ogdeterikkeuvanligmed
2‐4hekkendeparvedenenkeltlokalitet(Bangjord
1994).
IfølgeHaftorn(1971)rugerfjellmyrløperensparsomt
tilsjeldentiØst‐FinnmarkogibjørkebeltetiSør‐Norge.
Detfinnesfåopplysningeromhvorstorbestandenav
fjellmyrløpereriFinnmark.Nilsen&Strann(2000)
observerte30parlangsen78kilometerveistrekningi
Finnmark,mendenfaktisketetthetenperarealenheter
vanskeligåtolkeutfradette.Detforeliggerflerehekke‐
unnavfjellmyrløperiMiljødirektoratetsNaturbase.Det
flesteavdisseereldrefunnfra1990‐tallet,mendeter
ogsånoenfunnfra2000‐tallet.Tilsammenforeligger
detkonkretehekkefunnavfjellmyrløperfraKautokeino
(16lokaliteter),Sør‐Varanger(4),Berlevåg(2),
Karasjok(2),Porsanger(2),ogNesseby(1lokalitet).Det
eringennyereregistreringerfradisselokalitetene,og
deterdermeduvissthvorvidtdissefremdeleser
intakte.DeregistreringenesomerlagtinniNaturbasen
erutenopplysningeromantallparvedhverlokalitet.I
tilleggfinnesdetopplysningeriArtsobservasjonerom
hekkefunnfraytterligenilokaliteteriFinnmarksom
ikkeermediNaturbasen(trelokaliteteriKautokeino,
fireiSør‐Varanger,eniBåtsfjordogeniKvalsund).Med
bakgrunniatdetkanvære2‐4parperlokalitet
(Bangjord1994),girdetteetforsiktiganslagpåca.65‐
130pariFinnmark.Sidendetersannsynligatkunfå
egnedelokaliteterifylketerbesøktavornitologer,er
dettetalletsannsynligvisforlavt.Detergjortenrekke
forsøkpååestimerebestandsstørrelsenforfjellmyr‐
løperiFinnmark.IfølgeStrann&Nilsen(1996)hekket
detrundt1500pariFinnmarkalene,menifølgeNilsen
&Strann(2000)varbestandenforhelelandetpå1000‐
1500par.VårtestimatetforFinnmarkeridaguendret
sammenlignetmedestimatetfra1996,ogbestanden
ansesåværerelativtstabil(SteinØrjanNilsenogRab
Raepers.medd.).
Selvomnoenavdebestelokaliteteneforfjellmyrløperi
Tromsikkeharblittbesøktinyeretid,erdetantattå
hekke20‐50parifylket(Karl‐BirgerStrannpers.
medd.).Detfinnesingennyerebestandsestimatfor
fjellmyrløperiNordland(LRSKNordlandpers.medd.).
PåArtsobservasjonerforeliggerdetettfunnav
hekkendefjellmyrløperfraSeinesodden,Bodøi2006.
Artenhekkertroligpåfjellmyrervedbl.a.Børgefjellog
Saltfjellet,menernokunderrapportert.IfølgeMiljø‐
direktoratetsNaturbaseerartenpåvisthekkendepåtre
lokaliteteriGranekommuneiperioden1995‐2004,
mendeteringennyereregistreringerfradisse
lokalitetene.Hvisdeter2‐4parperlokalitet(Bangjord
1994),erdetkanskje10‐20pariheleNordland.
Detblegjennomførtenundersøkelseavfjellmyr‐
løperensbestandsstatusiSør‐ogMidt‐Norgeiårene
2000‐2003.AllelokalitetersørforNordlandderdetvar
kjenteregistreringeravartenihekketidableundersøkt
1‐2gangerihekketida.Resultatenefradettearbeidetga
etbestandsestimatpå40‐70parifylkenefraogmed
Sør‐Trøndelagogsørover,inkludertetanslåttantallpar
påukjentelokaliteter(Isaksen2001,2003,KjellIsaksen
pers.medd.).RegistreringeneiNord‐Trøndelagi2002,
somilitengradinkluderteundersøkelseravnye
lokaliteter,gaetanslagpå2‐10par(Isaksen2003).
SeneremålrettedeundersøkelseriNord‐Trøndelaghar
avdekketenrekketidligereukjentehekkelokaliteteri
dettefylket,ogbestandeniNord‐Trøndelageridag
estimerttil80‐170par(Østnes&Kroglund2015).
Eldrefunn,blantannetomtaltiGjershaugmfl.(1994),
indikerermulighekkingiTelemark.Deterimidlertid
ingenindikasjonerpåhekkingiTelemarkidag.
Basertpådesistefylkesvisetallenekommervioppien
hekkebestandpå1650‐1800par,mendetmangler
godeestimaterspesieltfraNordland(Tabell32).Dette
ernoehøyereennantalletoppgittiBirdLifeInter‐
national(2004)på1000‐1500par,somvarbasertpå
estimatettilNilsen&Strann(2000).Tiltrossforen
antattbestandsnedgangiløpetavdesiste15årene,ble
statusentilfjellmyrløperpådennorskerødlistafra
2010nedgradertfrasårbar(VU)tilnærtruet(NT)
(Kålåsmfl.2010).Nedgraderingenblebegrunnetiat
bestandeniFinland(somerderhovedtyngdenhekkeri
Nordvest‐Europa)varbådestorogstabil.
BestandenavfjellmyrløperiSverigeerestimerttil
rundt5900par,ogharsannsynligvisværtstabilde
siste30årene(Ottossonmfl.2012).IFinlander
bestandentroligogsåstabil,ogerpå25000‐35000par
(Valkamamfl.2011).
Påvirkningsfaktorer:I1970bledetneddemmetet
områdederfjellmyrløperforekomiSør‐Trøndelag,
nemligNedalsmyrene(Brox1999).Dissemyrenehadde
etsværtriktfugleliv,sominkludertefjellmyrløper.Det
bleregistrertminstfirerugendepari1954(Haftorn
1954),ogettreirblefunneti1963(Haftorn1971).
Neddemmingenførtetilathekkeområdeneforfjellmyr‐
løperbleødelagtpågrunnavoversvømmelser,ogarten
hekkerikkelengeriområdet.
Sværtmangeeggekullogskinnblesamletiområdet
rundtFokstumyraiOpplandunderbyggingavjern‐
banen,ogdetteerangittsomenavårsakenetilat
fjellmyrløperenforsvantsomhekkefuglfradette
området(Haftorn1971).
Øktferdsel,bla.iformavbarmarkskjøringdokumentert
iFinnmark,erantattåværeenviktigårsaktilen
observertnedgangihekkebestandenpåenenkelt
lokalitet(Strann2010,Strann&Tømmervikinprep.,
Tømmervikmfl.2005).
Relevantestudier:Somnevntiavsnittetomforekomsti
Norge,erdettidligeregjennomførtundersøkelserav
forekomstenavfjellmyrløperiSør‐ogMidt‐Norge
(beggeTrøndelagsfylkene)mellom2000og2003.Det
pågårfortidenundersøkelseravartensforekomsteri
Nord‐TrøndelagiregiavetprosjektvedHøyskoleni
Nord‐Trøndelag(HiNT)(JanEivindØstnespers.medd.).
DetpågårogsåetindividmerkingsprosjektiFinnmark,
hvorfjellmyrløpereblirmerketmedfargekoderinger.
Noenavdissebliritilleggmerketmedlys‐/dataloggere
foråfinneuthvordebefinnersegutenforhekke‐
sesongen(RabRaeogStuartRaepers.medd.,Rae
2014).
Tabell 32. Fylkesvis bestandsoversikt for fjellmyrløper i Norge.
Fjellmyrløper
Min
Maks
Trend
År
Kilde
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Oppland
Hedmark
1 500
20
10
80
10
10
20
1 500
50
20
170
20
20
30
stabil
?
?
?
?
?
?
2000-2014
2013
2014
2012-2014
2013
2000-2003
2000-2003
Norge
1 650
1 800
?
Forrige estimat
1 000
1 500
1999
Stein Ørjan Nilsen og Rab Rae pers. medd.
Egne vurderinger
Østnes & Kroglund 2015
Nilsen & Strann 2000, BirdLife International 2004
Bestanden av fjellmyrløper i Finnmark anses å være stabil, men utviklingen i resten av landet er ukjent. Det norske bestanden er
anslått til 1 650-1 800 par. © Gunnar Gundersen
Brushane Calidris pugnax

Globalforekomst:BrushanenhekkerfraStorbritannia
ogSkandinaviatilBeringstredet.IEuropahekkerden
hovedsakeliginordligeområder,menmedsmå
bestanderiNederland,Tyskland,DanmarkogPolen
(Girard&Kirby1997,Kålås1994).Verdensbestanden
harblittestimerttil2‐2,6millionerindivider(Wetlands
International2006).Deneuropeiskebestandener
ganskestor,ogbleestimerttil200000‐510000pari
perioden1990‐2000.Begrepet«par»erbruktselvom
detteerenpolygynart,ogantallethanneroghunner
ikkenødvendigviserliktienreproduserende
populasjon.Bestandenharværtnoenlundestabili
1 030 par
1 710 par
perioden1970‐1990,mendetharværtenmoderat
nedgangiantallpariEuropaiperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).Idetsisteestimatetfor
dennorskebestandenbledetestimertantallhekkende
hunner.Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%
avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:INorgeerbrushanenvanligstsom
hekkefugliNord‐Norge,menfinnesogsåhekkendei
fjellområdeneiSør‐Norge.Dennorskehekkebestanden
bleberegnettilomkring15000hekkendehunneri
begynnelsenav1990‐tallet(Kålås1994).Iperioden
1990‐2000bledennorskehekkebestandenestimerttil
10000‐20000«hekkendepar»(BirdLifeInternational
2004),someruendretfradetforrigeestimatet.Defleste
gjenfunnavbrushanerringmerketiNorgeerfradet
sammeområdetiMali.DetteområdetiSahel‐belteter
kanskjedetviktigsteovervintringsområdetfornorske
brushaner(Bakkenmfl.2003).
I2003og2004blenoenutvalgtehekkelokaliteterfor
brushaneiOpplandundersøkt.Detblelagtvektpåå
undersøkelokalitetermedgodedatapåhekkestanden
avartenfra20‐30årtilbake.Pådisselokaliteteneble
detpåvistspillendehanner,mendetbleogsåutført
registreringeriungetidainoenområder.Detblepåvist
nedgangiantallindividervedalledeundersøkte
lokaliteter,ogvednoenlokalitetervarartentotalt
fraværende.Itilleggtilnedgangibestandeniunder‐
søkelsesområdet,bledetogsådokumentertbestands‐
nedganghosbrushanebl.a.iHedmark,Trøndelags‐
fylkeneogiNord‐Norge(Larsen2006).
Brushanenblevalgttil«ÅretsFugl»i2009avNOF(Øien
2009).Årsakenvarførstogfremsttydeligeindikasjoner
påenbestandsnedgang(sef.eks.Larsen2006).I2009
blefolkoppfordrettilårapporterealleobservasjonerav
brushaneiNorge.Ikkeminstblekontaktnettverketi
NOFsfylkesavdelingeroglokallagoppfordrettilåsjekke
kjentespilleplasserforarten(Øien2009).
Resultatenefradenlandsdekkendekartleggingenav
brushaneiNorgei2009blepresentertiØien&Aarvak
(2010).Detblekonkludertmedathekkebestanden
liggeriintervallet1100‐1850brushanehunnerforhele
landet.Isamtligenorskefylkerderbrushaneerkjent
somhekkefuglvardetenbetydelignedgangiantall
brushanehunnerregistrertsammenlignetmedstatusen
rundt1990,medtilbakegangerpåmellom60og90%.
INord‐Trøndelagblebestandeni2009vurderttil
mellom100og200hekkendehunner(Øien&Aarvak
2010).IdettefylketbleNOFskartleggingfulgtopp
alleredepåfølgendeåravHøyskoleniNord‐Trøndelag,
somanslohekkebestandenifylkettilrundt100hunner
(JanEivindØstnespers.medd.).Brushanenharblitt
utryddetsomhekkefugliRogaland,Vest‐Agder,
Telemark,OsloogAkershus,ogØstfold,ogartenernær
utryddetiHordaland.Artenerikkekjentsomhekkefugl
hverkeniSognogFjordane(bortsettfraettsannsynlig
hekkefunnunderAtlas‐kartleggingen;Gjershaugmfl.
1994),Aust‐AgderellerVestfold(Øien&Aarvak2010).
Deterogsåregistrertendramatisktilbakegangi
bestandenavbrushaneiSverigegjennomdesiste30
årene,fra80000parpå1970‐tallettilenbestandpå
rundt25000pari2012(Ottossonmfl.2012,Ulfstrand
&Högstedt1976,Lindströmmfl.2015).Deterogså
påvistensterkreduksjonbådeiantallparogi
utbredelseniFinlanddesiste30årene,medenbestand
på5000‐8000parfornoenfåårsiden(Valkamamfl.
2011).VivurdererbestandenavbrushaneiNorgetilå
væreiintervallet1030‐1710par(Tabell33).
Brushanen har forsvunnet som hekkefugl på en rekke av hekkelokalitetene som var aktive på midten av 1900-tallet. Årsaken til
tilbakegangen er uklar, men mye kan tyde på at det ha skjedd en forskyvning av tyngdepunktet av den globale hekkebestanden
mot øst. © Ingar Jostein Øien
Påvirkningsfaktorer:Deterfleremuligeårsakertil
nedgangenihekkebestandenavbrushane,bådelokalt,
nasjonaltoginternasjonalt.Blantanneterdetobservert
enforskyvningavtyngdepunktetfordenglobale
hekkebestandenavbrushanemotøst.Artenhar
forsvunnetellerblittmerfåtalligmangestederiEuropa,
mendetharblittobservertenøkninglengerøst
(Rakhimberdievmfl.2010).Itilleggtilenforskyvning
avhekkeutbredelsenmotøst,erdetogsådokumentert
endringeribrukavrasteplasserundertrekkiVade‐
havet,derartenharbegyntåtrekkelangsenmerøstlig
rutetilVest‐Sibir.Ettersomdenvestsibirskebestanden
erivekst,kandetikkeutelukkesatbrushanerfraNorge
harflyttethekkeområdetsitttilSibir(Øien&Aarvak
2010).
Dreneringavvåtmarksområdererenutbredtformfor
habitatødeleggelseiområderderbrushanenfore‐
kommer,ogerenstortrusselmotenkelteavhekke‐
plassene.Dreneringogødeleggelseavvåtmarks‐
områdererogsåentrussellangstrekkruteneogi
vinterkvarterene(Larsen2006,Øien&Aarvak2010).
Deterblantannetvistatomfattendedreneringav
våtmarksområderiFinlandharresultertienbetydelig
reduksjonibestandenavbrushane(Koskimies1992).
Enøkningipredasjonstrykksomfølgeavenøkningi
bestandeneavbl.a.rødrevVulpesvulpesogkråkeCorvus
cornixkanhainnvirkningpåbestandenavbrushane
(Larsen2006,Øien&Aarvak2010),ihvertfallpålokalt
nivå.IfølgeStroudmfl.(2004)kantilbakegangeniden
europeiskebestandenavbrushaneforklaresmed
dreneringavhekke‐ograsteplasser,øktbrukav
kunstgjødsel(somførertillavereinsektproduksjon),
øktpredasjonogøktjaktpress.Artenerikkejaktbari
Norge,mendenjaktespåienkeltelandlangstrekkruta
samtiflereavovervintringslandene.Hele82%av
gjenfunneneavbrushanerringmerketiNorgeerav
fuglersombleskutt,deflestefraFrankrikeogItalia
(Bakkenmfl.2003).Kunnskapsnivåetomforholdenei
overvintringsområdeneergenereltlavt,ogdeter
vanskeligåsihvorstorinnvirkningnegativefaktoreri
overvintringsområdeneharpåtilbakegangenforarten.
INorgeerbrushanentruetavhabitatforringelse,
spesieltdreneringavvåtmark.Artenkanogsåpåvirkes
avendringeribeiteregimersommedførergjengroingav
myrer,andrevåtmarksområderogstrandengermed
buskogkratt.Øktforekomstavpredatorerpåhekke‐
plasseneifjellet,somkanknyttesbådetilklima‐
endringerogendringerismågnagerforekomst,erogså
enfaktorsomkanpåvirkebestandenavbrushane
negativt.Detjaktespåbrushanebådelangstrekkrutaog
ivinterkvarterene.Etsamspillavalledissefaktorene
hartroligennegativinnvirkningpåbestandsutviklingen
hosbrushaneiNorge(Øien&Aarvak2010).
Artenkanogsåpåvirkesnegativtavklimaendringer
(Zöckler2002).Brushanenerogsåutsattforenrekke
sykdommersomforeksempelfugleinfluensa,fugle‐
botulismeogfuglemalaria(Blaker1967,Hubalekmfl.
2005,Melville&Shortridge2006,Mendesmfl.2005,
vanHeerden1974).Eventuellesykdomsutbruddkanha
alvorligekonsekvenserspesieltiområderderdeter
høyekonsentrasjoneravfugler.
Relevantestudier:Detforegårfortsattlokale
kartleggingsprosjekterpåbrushanesomenoppfølging
avNOFslandsdekkendekartleggingi2009,mendeter
fortideningenkoordinertovervåkingavarteniNorge.
Tabell 33. Fylkesvis bestandsoversikt for brushane i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumenterte hunner i
hekkehabitat, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende hunner. Fra Øien & Aarvak (2010) supplert
med nedjusterte tall for Hedmark.
Brushane
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hordaland
Buskerud
Oppland
Hedmark
600
150
100
100
20
5
1
5
15
30
800
300
200
200
50
20
5
20
40
60
- (80-90% 1990-2009)
- (60-80% 1990-2009)
- (80-90% 1990-2009)
- (80-90% 1990-2009)
- (60-80% 1990-2009)
- (>90% 1990-2009)
- (nær utryddet pr. 2009)
?
- (>80% 1990-2009)
- (60-80% 1990-2009)
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2013
sterk tilbakegang
Norge
1 030
1 710
Forrige estimat
10 000
20 000
109|S i d e Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
Øien & Aarvak 2010
LRSK Hedmarkpers.medd.
Øien & Aarvak 2010
1990-2000
Kilde
Birdlife International 2004
Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus
?
bestandenavkvartbekkasintilinntil60par.Gjershaug
mfl.(1994)estimertebestandeniperioden1970‐1990
til1000‐5000par,ogdensammebestandsstørrelsen
blepublisertforperioden1990‐2003(BirdLife
International2004).IfølgeLarsen(1994b)ligger
bestandenidennedredelenavdetteanslaget.Den
svenskebestandeneranslåtttil9100par(Ottossonmfl.
2012),mensdenfinskebestandenerestimerttil
Arteskryptiskelevesettgjørdetvanskeligåpåvise
hekking,ogdetfinnesfå(ogtildelsganskegrove)
estimaterforenkeltefylker.BestandeniFinnmarkble
estimerttilåværerundt100par(Frantzenmfl.1991),
mendetteestimateteretteraltådømmeforlavt(Stein
ØrjanNilsenpers.medd.).Deterantattåhekke10‐30
pariTroms(Karl‐BirgerStrannpers.medd.).Det
hekkernoenytterstfå(0‐5)pariNordland(LRSK
500 par
1 000 par
Nordlandpers.medd.),ogettindividbleobserverti
hekketideniNord‐Trøndelagi2010(LRSKNord‐
Trøndelagpers.medd.).Dethekkersannsynligvisogså
noenfåpariHedmark(0‐5par,LRSKHedmarkpers.
medd.).
ISverigefinneskvartbekkasinenitettheterpåca.0,2‐
0,4par/km2egnethabitat.IFinnmarkerdetrundt
3000km2myrer(Johansen2009).Hvisvibenytter
dissetetthetsdataenetilågjøreennyberegningpå
hekkebestandeniFinnmark,kommerviutmedrundt
600‐1200hekkendepar.Ikkeallemyrerifylketer
egnetsomhekkeplassforkvartbekkasin,sådette
anslagetersannsynligvisnoehøyt.
Utfradettevurderervibestandenavkvartbekkasini
Norgetil500‐1000par.Tilsammenligningerden
svenskebestandenanslåtttil6000‐12000par
(Ottossonmfl.2012),mensdenfinskeerpå4000‐8000
par(Valkamamfl.2011).
Enkeltbekkasin Gallinago gallinago

avenkeltbekkasintil70000‐150000par,ogantokat
bestandenvarstabil.Detteestimateterhøyereenndet
somblepublisertpåbegynnelsenav1980‐tallet(55000
par,Kålås&Byrkjedal1981).Bestandsestimatetvar
uendretiperioden1990‐2003(BirdLifeInternational
2004).TypisketettheterforarteniSverigeerpå1‐3
par/km2myr,0,1‐0,3par/km2jordbruksmark,0,1‐0,2
50 000 par
75 000 par
par/km2skogog0,5‐1,5par/km2lavfjell(Ottossonmfl.
2012).Vivurdererpåbakgrunnavdette,samtarealav
myr,dyrketmarkogandreaktuellehabitater,den
norskebestandentil50000‐75000par.Norskehekke‐
fugltakseringerindikereratartenhargjennomgåtten
moderatnedgangiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2014).
Dobbeltbekkasin Gallinago media

Kålås&Byrkjedal(1981)estimerteatdetvar1400par
dobbeltbekkasinilandet,deravrundt1100pariSør‐
Norgeog300iNord‐Norge.Gjershaugmfl.(1994)
vurdertedennorskebestandeniperioden1970‐1990til
åværemellom5000og15000par.I«BirdsinEurope
II»(BirdLifeInternational2004)varbestandsanslaget
5000‐15000parvidereførtfor1990‐2003.Nylighar
Østnesmfl.(2014)vurdertdennorskebestandentilå
5 000 par
15 000 par
være13500spillendehanner,menpågrunnavendel
usikkerhetrundtnøyaktighetenrundtdissetallene
beholdervidetgamleestimatetpå5000‐15000par
(JohnAtleKålåspers.medd.).Detantasatarteneri
svaktilbakeganggrunnetpågåendegjengroingav
spillplasserogdokumentertnedgangiNord‐Trøndelag
siden1970‐og1980‐tallet(JanEivindØstnespers.
medd.tilJohnAtleKålås).
Rugde Scolopax rusticola
?
Dennorskebestandenavrugdebleestimerttilrundt
35000par(Kålås&Byrkjedal1981).Gjershaugmfl.
(1994)vurdertebestandeniperioden1970‐1990til
30000‐50000par,ogdetsammeanslagetble
presentertforperioden1990‐2002(BirdLifeInter‐
national2004).Basertpådatapåtettheteravrugdei
egnedehekke‐habitateriSverige(0,9‐10par/km2i
løvskog,0,2‐12par/km2ibarskog,0,4‐6,2par/km2i
50 000 par
75 000 par
blandingsskog,0,2‐7,4par/km2iuklassifisertskogog
0,3‐0,4par/km2ifjellbjørkeskog;Ottossonmfl.2012),
fårvienbestandiNorgepå50000‐100000par.Deter
imidlertidendelusikkerhetrundtdissetallene,og
sannsynligvisliggerbestandsstørrelsennærmereden
nedregrensenavdetteintervallet(rundt50000‐75000
par).
Svarthalespove Limosa limosa

?
Minimum hekkebestand L.l. limosa
Maksimum hekkebestand L.l. limosa
13 par
30 par
Minimum hekkebestand L.l. islandica
Maksimum hekkebestand L.l. islandica
42 par
53 par
Globalforekomst:Svarthalespovenerenpalearktisk
art,ogerutbredtfraØst‐RusslandtilIsland.Globalt
finnestreunderarter,hvoravto(L.l.limosaogL.l.
islandica)hekkeriEuropa.Deneuropeiskebestanden
gjennomgikkenkraftignedgangiperioden1970‐2000.
Antallparideneuropeiskebestandenbleestimerttil99
000‐140000pariperioden1990‐2000(BirdLife
International2004,Beintema&Melter1997).Den
ForekomstiNorge:Svarthalespovenerentrekkfugl
somhovedsakeligankommerNorgeiapril.Artenhar
relativtnyliginnvandrettilNorge,ogbleførstbekreftet
hekkendepåAndøyaiVesteråleni1955(L.l.islandica).
EtparbleogsåobserverttoårtidligereiKjøllefjordi
Finnmark,menutenathekkingblepåvist.UnderartenL.
l.limosableførstfunnetilandeti1969,medfore‐
komsterbådeiRogalandogiAkershus(Direktoratetfor
naturforvaltning2010).Nominatunderartenhekkerpå
JærenmensunderartenL.l.islandicahekker,ellerhar
tidligerehekket,fraMøreogRomsdalognordovertil
LofotenogVesterålen,medspredtehekkeforekomster
ogsåiTromsogFinnmark(Sæther1994,Direktoratet
fornaturforvaltning2010).BestandeniSør‐Trøndelag
ernåutdøddsomfølgeavhabitatendringerihekke‐
områdetpåØrlandet(Direktoratetfornaturforvaltning
2010).Tidligerehekketsvarthalespoven(underartenL.
l.limosa)iAkershusmed1‐2parvedNordreØyeren,
menartenblesistobservertmedhekkeatferdheri1983
(Direktoratetfornaturforvaltning2010).
Detounderartenesomhekkerhososseratskiltbåde
geografiskogvedatdeharulikehabitatkrav.Under‐
artenL.l.limosahekkerpådyrketmark,ofteislåtteeng,
mensunderartenL.l.islandicahekkerimyrerog
lyngheier.MensNorskfugleatlasi1994presenterteet
bestandsestimatpå100‐150par(Gjershaugmfl.1994),
bledennorskebestandenvedbegynnelsenavdette
århundretvurderttil40‐100par(BirdLifeInternational
2004).Bestandenbleogsåvurderttil40‐100pari
handlingsplanenforsvarthalespove,somblepubliserti
2010(Direktoratetfornaturforvaltning2010).
Iforbindelsemedsystematiskeundersøkelseri
Rogalandi2008bledetfunnet24‐25hekkendeparpå
Jæren.I2009bledetfunnet15hekkendepar,menda
bledetikkegjennomførtsystematisketellinger,og
antalleti2009erderforbareetestimat.Likevelvardet
heltåpenbartathekkesesongeni2009vardårligereenn
åretfør(Mjølsnes2009b).Iårene2003‐2013har13‐30
parforsøktåhekkeiRogaland(KjellR.Mjølsnespers.
medd.,Mjølsnes2013).UndersøkelseriNordland,
TromsogFinnmark,samtrapporterfraMøreog
Romsdal,indikereratdennorskebestandenavL.l.
islandicaerpå42‐53par.UnderartenL.l.limosahekker
idagkuniKleppkommunepåJæren(Rogaland).Den
samledenorskebestandenavdetounderartenevari
2014iintervallet55‐83par(Tabell34).
Svarthalespovenhargåttraskttilbakesomhekkefugli
Sverigedesiste15årene.Bestandeni2012varpårundt
75par,oghvisdennegativeutviklingenfortsetter
forventesartenåværesomhekkefuglinnendeneste
10‐15år(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandhar
økt,ogvari2011på70‐90par.Artenstårlikevelsom
sterkttruet(EN)pådenfinskerødlista(Valkamamfl.
2011).IbeggedisselandeneerdetunderartenL.l.
limosasomhekker.
SvarthalespovenerenprioritertartiNaturmangfold‐
loven,ogenegenforskriftforartenblefastslåttved
kongeligresolusjonvåren2011(Miljøvern‐
departementet2011b).Hensiktenmedforskriftenvarå
bevareartensomhekkefugliNorge.Forskriftenfastslår
forbudmotuttak,skadeogødeleggelseavsvarthale‐
spove,ogatartenskaltashensyntilisitthekkeområde
(økologiskefunksjonsområde).BestandenavL.l.limosa
påJærenhekkernestenutelukkendepåintensivtdrevet
jordbruksland,ogspesielteggogungerersværtutsatt
foråbliødelagtunderslåtten.
undertrekketogiovervintringsområdenekanpåvirke
norskesvarthalespoveravbeggeunderartenenegativt.
Forurensingavlokalitetersombenyttesavsvarthale‐
spoventilmatsøk,hekkingellersomrasteplasserunder
trekketkanogsåhanegativefølger,spesielttatti
betraktningatbestandenersåliteniNorge.Bakke‐
hekkendefugleartererspesieltutsattforpredasjonav
eggogunger.Muligepredatorerpåsvarthalespove
inkludererkråkefugler,måker,mårdyr(minkNeovison
vison,røyskattMustelaerminea),rødrevVulpesvulpes
ogforvilledehuskatter.
Dessverrehardetikkekommetpåplassgodeøko‐
nomiskeordningerforåkompenseretaphosgrunn‐
eieresommåutsetteslåttenforåbevaresvarthale‐
spoven.Tiltrossforforskriftensintensjonomåbevare
svarthalespoven,bledeti2012gittkollektiv
dispensasjontilallegrunneiereomåbegynneslåtten
før15.juliiområdethvorunderartenhekker.Ifølge
forskriftenskalslåttikkeforegåførdennedatoen.Slike
dispensasjonergårhardtutoverdennåværendelille
bestandenavunderartenL.l.limosa,somalleredeer
understerktpressfraandrehold(Solbakken2012).I
desember2014bleforskriftenforeslåttopphevet,ogpr.
november2015omfatterforskriftenkundennordlige
underartenL.l.islandica.
Påvirkningsfaktorer:Moderniseringavlandbruketog
endringeridriftsformerdenmestalvorligetrusselen
motdenalleredesterkbegrensedeforekomstenav
svarthalespoveiNorge.Oppdyrkingogdreneringtruer
mangeavdefåområderderartenfinnesiNorge.Tidlig
slåtterogsåenårsaktilatflereartertilknyttetkultur‐
landskapethargåtttilbake,bådeiNorgeogellersi
Europa,ogbådereir,eggogungerrisikereråbliødelagt
avinnhøstingsmaskinene.Bådeendringerihekke‐
habitatogdegraderingavhabitatetirasteområdene
Forstyrrelserframenneskeligeaktiviteter,spesielt
friluftsaktiviteter,påvirkerogsåsvarthalespoven
negativt.Artenharvistsegåværesværtsensitivfor
forstyrrelser,ogkanrasktforlatehekkeområdetselvom
presseterrelativtlavt(vanderZandemfl.1980,Reijnen
mfl.1996).IFrankrikeersvarthalespoveenjaktbarart.
Beggeunderarterblirskutt,ogdeteretårligjaktutbytte
på6000‐8000fugler(EuropeanCommission2007).I
2008bledetinnførtenmidlertidstansijaktenpå
svarthalespovemedfemårsvarighet(Jensenmfl.2008).
ArtenerikkefredetiSerbiaelleriUkraina(Jensenmfl.
2008).Jaktpåsvarthalespoveerenalvorligtrusselmot
bestandene,spesieltveduttakavindividerfrasmå
bestandersomdennorske.
Relevantestudier:Detpågårårligovervåkingav
svarthalespovepåJæreniRogaland.Detharogsåblitt
gjennomførtkartleggingerogovervåkingavhekkende
fugleravunderartenL.l.islandicaiNordland,Tromsog
Finnmark(LRSKNordlandpers.medd.,Strannmfl.
2012).Iflereland(Storbritannia,Island,Nederland)er
detgjennomførtfargeringmerkingavsvarthalespovefor
åavdekkeforflytningerogtrekkstrategierhosarten.
Svarthalespove av underarten L. l. islandica hekker hos oss fra Nordland og nordover. I motsetning til den sørlige underarten L. l.
limosa, som hekker på dyrka mark, hekker den nordlige underarten gjerne ved myrer og våtmarker. © Ingar Jostein Øien
Tabell 34. Fylkesvis bestandsoversikt for svarthalespove i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende
par, mens det høyeste tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par.
Svarthalespove
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
Nordland
Møre og Romsdal
Rogaland
3
9
29
1
13
4
12
35
2
30
-
2011
2011
2011
2010
2003-2013
Strann mfl. 2012
Strann mfl. 2012
Strann mfl. 2012
Direktoratet for naturforvaltning 2010
Kjell Ruud Mjølsnes mfl. pers. medd.
Kilde
Norge
55
83
-
Forrige estimat
40
100
2010
Direktoratet for naturforvaltning 2010
Lappspove Limosa lapponica
?
LappspovenhekkerhovedsakeligiFinnmark,mendet
foreliggerogsånoenytterstfåhekkingerutenfordette
fylket,bl.a.fraTroms(Strann&Bakken2004)ogfra
FemundsmarkaiHedmark(Bengtson2007).Kålås&
Byrkjedalestimertebestandentil150par.Mjelstad&
Sætersdal(1986)estimertedennorskebestandentil
1300par.EtnyttestimatblepublisertiGjershaugmfl.
(1994)på1000‐3000par,ogdetsammebestandstallet
1 750 par
2 500 par
blebrukttiårsenerei«BirdsinEuropeII»(BirdLife
International2004).IundersøkelsenetilMjelstad&
Sætersdal(1986)bledetfunnetentetthetpå0,5
par/km2.TakseringerutførtavNOFviserentetthetpå
rundt0,7par/km2(TomasAarvakpers.medd.).Deter
ca.3535km2medmyreriFinnmark(Johansen2009).
Vedåbruketetthetsdataogmyrarealetfårviet
bestandsestimatforlappspovepå1750‐2500par.
Som navnet tilsier er lappspoven i stor grad begrenset til nordlige deler av Norge. På bakgrunn av tetthetsberegninger er det
sannsynlig at den norske hekkebestanden er på ca. 1 750-2 500 par. © Ingar Jostein Øien
Småspove Numenius phaeopus

Bestandenavsmåspovebleestimerttilrundt10000
parpåbegynnelsenav1980‐tallet(Kålås&Byrkjedal
1981),mensGjershaugmfl.(1994)vurdertedennorske
bestandeniperioden1970‐1990til10000‐20000par.
Bestandsanslagetvaruendreti«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004).BasertpådatafraLRSKi
2 000 par
10 000 par
noenfylker,antarviattidligerebestandsestimaterkan
haværtforhøye,ogatbestandenerpåmellom2000og
10000par.Norskehekkefugltakseringerindikereren
moderatnedgangihekkebestandenavsmåspovei
De fleste norske småspover hekker i fjellet, men noen finnes også i andre biotoper, som f.eks. kystlynghei. © Oddvar Heggøy
114|S i d e Som en av seksten hekkende
fuglearter i Norge er storspoven med på den globale
rødlista i 2015 (kategorisert
som «nær truet» (NT). En
tilbakegang har, i likhet med i
flere andre europeiske land,
sannsynligvis funnet sted også
i den norske hekkebestanden
siden 1990-tallet.
Storspove Numenius arquata

Bestandenavstorspoveblevurderttil5100pari1981
(Kålås&Byrkjedal1981).EtterAtlas‐perioden(1970‐
1990)blebestandenvurdertavGjershaugmfl.(1994)
til5000‐10000par.Bestandsestimatetiperioden
1997‐2002varfremdelespå5000‐10000par,ogdet
bledarapportertomentilbakegangibestanden
(BirdLifeInternational2004).Ifølgedatafra
overvåkingsprosjektetTOV‐E,harbestandenav
2 000 par
3 000 par
storspovegåttytterligetilbakeiperioden1996‐2012,
ogerkanskjesåmyesomhalvertsidenforrige
vurderingavbestandsstørrelsen.Sidengrunnlagetfor
estimatetiGjershaugmfl.(1994)erukjent,tarvi
utgangspunktiestimatetfraKålås&Byrkjedal(1981).
Enhalveringavbestandentilsieratdennåkanværei
størrelsesordenen2500par.Vivurdererderfor
bestandenavstorspovetilmellom2000og3000par.
Strandsnipe Actitis hypoleucos

bestandenavstrandsnipetil150000hekkendepar.
DetteerinnenforbestandsanslagetiGjershaugmfl.
(1994),derbestandeniatlasperioden(1970‐1990)ble
vurderttil100000‐200000par.Bestandenvarantattå
værestabiliperioden1990‐2003,ogbestandstalletvar
uendreti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational
2004).Viharberegnetbestandsstørrelsenutifra
tetthetsdatafraandrestudier(ca.1par/km2innsjø,og
100 000 par
150 000 par
ca.1par/kmelvestrekning),noesomgirenbestandpå
50000‐75000par.Detteregnestykkettarikkehøyde
forpariandrehabitater,foreksempelmindrebekker,
kystlinjeo.l.,ogvimenerderforatestimatetkandobles
til100000‐150000hekkendepar.Norskehekke‐
fugltakseringerviserenstabilhekkebestandav
strandsnipeiNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2013).
Med 100 000-150 000 hekkende par er strandsnipa den vanligste småvaderen i Norge. © Ingar Jostein Øien
Skogsnipa har en østlig utbredelse i Sør-Norge, og er en svært fåtallig hekkefugl over det meste av Vestlandet. Den norske
hekkebestanden er nå anslått til 6 000-12 000 par. © Ingar Jostein Øien
Skogsnipe Tringa ochropus
?
SkogsnipebestandenbleavKålås&Byrkjedal(1981)
estimerttilrundt13000par.Gjershaugmfl.(1994)
anslobestandeniperioden1970‐1990til10000‐20
000par.Bestandsestimatetvaruendretforperioden
1990‐2002(BirdLifeInternational2004).
Skogsnipahekkerhovedsakeligidenøstligedelenav
Norge,ogerrelativtvanligsomhekkefuglvesttilAgder‐
fylkene.Denhekkerellersregelmessigsålangtnord
somtilNordland.Inorderdenimidlertidmerspredt
(Gjershaugmfl.1994).Detfinnesca.58280km2
barskoginnenforartensutbredelsesområde.Ifølge
undersøkelseriSverigehekkerskogsnipameden
6 000 par
12 000 par
tetthetpå0,17‐0,33par/km2foralleskogtyper
(Ottossonmfl.2012).Basertpåtetthetsdataog
arealstatistikk,vurderervibestandentilca.6000‐12
000par.Norskehekkefugltakseringerviseringenklare
trenderforartensbestandsutvikling(Kålåsmfl.2014),
mendetharværtensignifikantøkningibestandenbåde
iSverigeogiFinlandiperioden2002‐2013(Lindström
mfl.2015).ISverigeharbestandenavskogsnipevært
noksåstabildesiste30årene,menmedenlitenøkning
detsistetiåret.Densvenskebestandenerestimerttil42
000par(Ottossonmfl.2012),mensdenøkendefinske
bestandenervurderttilhele100000‐200000par
(Valkamamfl.2011).
Grønnstilk Tringa glareola

Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandenav
grønnstilktil20000‐40000par,ogdetteanslaget
forbleuendrettiårseinere(BirdLifeInternational
2004).Ettidligereestimatpå27000parerinnenfor
detteintervallet(Kålås&Byrkjedal1981).Grønn‐
stilkenhekkeritettheterpå1,4‐2,3par/km2imyreri
Sverige(Ottossonmfl.2012).Utbredelsendekker
Agderfylkene,Østlandet,TrøndelagogNord‐Norge,og
artenersågodtsomfraværendesomhekkefuglpå
20 000 par
35 000 par
Vestlandet.IFinnmarkergrønnstilkenenavdemest
tallrikevaderartene.Detfinnesca.15565km2med
myrerogvåtmarkinnenforartensutbredelses‐
område,noesombasertpåtetthetsdatagiret
bestandsestimatpå20000‐35000par.Detharvært
enpositivutviklingibestandenavgrønnstilkiNorge
ogellersiFennoskandiaiperioden2002‐2013
(Lindströmmfl.2015).
Den norske hekkebestanden av grønnstilk er anslått til 20 000-35 000 par. © Ingar Jostein Øien
Det nye bestandsestimatet for sotsnipe i Norge er betydelig høyere enn tidligere nasjonale estimater for arten, og tar utgangspunkt
i påviste tettheter fra takseringer som NOF har utført i Finnmark. © Oddvar Heggøy
Sotsnipe
Tringa erythropus
?
6 000 par
8 650 par
HososshekkersotsnipahovedsakeligiFinnmark
(Larsen1994c).BestandenbleavKålås&Byrkjedal
(1981)anslåtttilrundt500par.Mjelstad&Sætersdal
(1986)vurdertebestandentilåværemyehøyere,i
størrelsesordenen5000par.Bestandenbleanslåtttil
2000‐6000pariperioden1970‐2003(Gjershaugmfl.
1994,BirdLifeInternational2004).Mjelstad&
Sætersdal(1986)vurdertetetthetenhoshekkendepari
Finnmarktil1,7par/km2medmyr.Kartleggingerutført
avNOFvisteenlitthøyeretetthetpå2,45par/km2
(TomasAarvakpers.medd.).Basertpåberegningermed
utgangspunktitetthetenfradissetoundersøkelsene,og
atdetfinnesca.3535km2medmyriFinnmark(der
nestenheledennorskebestandenhekker),fårvietnytt
estimatpå6000‐8650par.Bestandstrendenhos
sotsnipeiNorgeerukjent,meniperioden2002‐2013
hardetværtensignifikantnedgangbådeiSverigeogi
Finland(Lindströmmfl.2015).
Gluttsnipe Tringa nebularia
?
Bestandenavgluttsnipebleestimerttil17000partidlig
på1980‐tallet(Kålås&Byrkjedal1981),ogmellom15
000og30000pariperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994).Ipublikasjonen«BirdsinEurope»(BirdLife
International2004)varbestandsestimatetuendreti
forholdtildetsomblepublisertiGjershaugmfl.(1994).
GluttsnipahekkerhovedsakeligifylkeneTelemark,
Buskerud,Oppland,Hedmark,MøreogRomsdal,Sør‐
7 300 par
16 000 par
Trøndelag,Nord‐Trøndelag,TromsogFinnmark.Ifølge
svenskeundersøkelserhekkergluttnipeitettheterpå
0,475‐1,05par/km2imyr(Ottossonmfl.2012).Det
finnesca.15325km2medvåtmark(myrer,ikkeinnsjø
ellerelv)idefylkeneartenerutbredt.Basertpådatapå
hekketetthetiegnedehabitater,vurderervibestanden
avgluttsnipetilåliggeiintervallet7300‐16000par.
Bestandsutviklingenerusikker(Kålåsmfl.2014).
Med utgangspunkt i svenske tetthetsdata er den norske hekkebestanden av gluttsnipe beregnet til å være i intervallet 7 300-16 000
par. © Oddvar Heggøy
Rødstilk Tringa totanus

Bestandenavrødstilkblei1981estimerttilca.58000
par(Kålås&Byrkjedal1981).IfølgeGjershaugmfl.
(1994)varbestandenunderatlasperioden(1970‐1990)
på40000‐80000par,ogsammebestandsestimatble
benyttetforperioden1990‐2003(BirdLifeInternational
2004).Deterregistrertenmoderatbestandsnedgangi
perioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014,Lindströmmfl.
2015).LRSK‐eneinoenfylkerharkommetframtil
følgendebestandsestimater:300‐500pariSognog
Fjordane,30‐60pariVest‐Agder,100‐150pariAust‐
Agder,50‐80pariTelemark,1000‐2000pari
Buskerud,700‐1000pariOppland,2‐3pariOsloog
Akershusog25‐100pariØstfold.Enbetydelig
25 000 par
35 000 par
bestandsnedgangerrapportertfraRogaland(LRSK
Rogalandpers.medd.).Artenharogsågåtttilbakeover
storedeleravHelgelandskysteniNordlandiløpetavde
siste25årene(egneobservasjoner).Kålås&Byrkjedal
(1981)basertesittestimatpåtetthetsdatafra1970‐
tallet,menvihardessverreingengodetetthetsdatafor
arteninyeretidogdettegjørdetvanskeligåvurdere
denreellebestandsstørrelsen.Påbakgrunnavden
observertenedgangen,ogmedutgangspunktibestands‐
talleneoppgittavKålås&Byrkjedal(1981)ogdefylkes‐
visevurderingenefraLRSK‐ene,vurderervidennorske
bestandenavrødstilktil25000‐35000par.
Rødstilken hekker gjerne i kulturlandskapet, og er ellers en utbredt hekkefugl i myr og våtmark fra kyst til fjell over det meste av
Norge. © Paul Shimmings
Steinvender Arenaria interpres
?
?
Norge:Dennorskebestandenavsteinvenderble
estimerttil8500parpåbegynnelsenav1980‐tallet
(Kålås&Byrkjedal1981),ogGjershaugmfl.(1994)
oppgaenbestandiperioden1970‐1990på5000‐15
000par.Bestandsestimatetforperioden1990‐2003
forbleuendretpå5000‐15000par(BirdLifeInter‐
national2004).Liteerkjentombestandsutviklingen,
10 000 par
20 000 par
250 par
500 par
meniRogalandserdetuttilatsteinvenderenkanha
forsvunnetsomhekkefugl.Viharvurdertbestandeni
Norgebasertpåtetthetsdatasomangir0,1par/km
kystlinjeforøyeriSør‐Norgeog0,5par/kmkystlinjefor
øyeriNord‐Norge.Dettegiretveldiggrovtestimatpå
nåværendebestand,ogtarikkehøydeforparsom
hekkeriandreområder,somforeksempellangs
fjordeneiFinnmarkogifjellområdene.Tetthetenideler
avFinnmarkersannsynligvisendelhøyereennellersi
Nord‐Norge.Påbakgrunnavdetteerbestandennå
estimerttilmellom10000og20000par.
SvalbardogJanMayen:Bestandenavsteinvenderpå
Svalbardbleanslåtttil50‐500pariperioden1990‐
2003.BasertpåopplysningerfraNorskPolarinstitutt
(HallvardStrømpers.medd.)ogiBangjordmfl.(2013),
vurderervinåbestandenpåSvalbardtil250‐500par.
Steinvenderen finnes i Norge i høyest tetthet i nord, hvor den både finnes langs kysten og i enkelte fjellområder. Den norske
bestanden er anslått til mellom 10 000 og 20 000 hekkende par. © Tomas Aarvak
Svømmesnipe Phalaropus lobatus
?
?
Norge:Bestandenavsvømmesnipebletidligpå1980‐
talletvurderttilca.9500par(Kålås&Byrkjedal
1981).Gjershaugmfl.(1994)vurdertedennorske
bestandentil5000‐15000pariperioden1970‐1990,
ogestimatetiperioden1990‐2003varuendreti
forholdtildette(BirdLifeInternational2004).I
Sverigeerbestandenvurdertsomstabilpårundt19
5 000 par
10 000 par
10 par
100 par
000par(Ottossonmfl.2012),mensdenfinske
bestanden,vurderttil7000‐9000par,hargått
tilbake(Valkamamfl.2011).Foråberegneden
svenskebestandenbledettattutgangspunkti
tettheterilavereliggendefjellområderpå0,05‐0,09
par/km2isør,0,2‐0,4par/km2imidtreområderog
0,4‐0,8par/km2heltinord.IfølgeKålås&Byrkjedal
finnesca.3000km2egnetarealforarteniSør‐Norge
og8000km2iNord‐Norge.Benyttestetthetenepå
0,2‐0,4par/km2isørog0,4‐0,8par/km2inord,fårvi
etestimatpå3800‐7600par.Tetthetenheltinorder
imidlertidantakelighøyereennoppgittforNord‐
Sverige,ogvivurdererbestandenavsvømmesnipei
Norgetil5000‐10000par.Dataforbestandsutvikling
mangler,mendeterfåindikasjonerpåenpågående
bestandsendringfordennearten.
Polarsvømmesnipe Phalaropus fulicarius
?
SvalbardogJanMayen:Ifølge«BirdsEuropeII»
(BirdLifeInternational2004)varbestandenpå
Svalbardmellom10og100par.Utfraopplysninger
fraNorskPolarinstitutt(HallvardStrømpers.medd.)
ogBangjordmfl.(2013)vurderervifremdeles
bestandentil10‐100par. Minimum hekkebestand Svalbard:
SvalbardogJanMayen:Ifølge«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004),varhekkebestandenav
polarsvømmesnipepåSvalbardogJanMayenpåmellom
200 par
1 000 par
200og1000pari1995.NorskPolarinstitutt(Hallvard
Strømpers.medd.)vurdereratdettebestandsestimatet
fortsattgjelder.
Polarjo Stercorarius pomarinus

Hekkebestand:
Polarjoerennyhekkeartidennorskefuglefaunaen,og
bleforførstegangdokumentertsomhekkefugliNorgei
2011.Detteåretble6parmedhekkeatferdfunneti
Finnmark(Øien2011).I2013ble1‐2parobserverti
Tyvjo Stercorarius parasiticus
< 10 par
egnethekkehabitatifylket,ogi2015bledetpånytt
funnettohekkendepariFinnmark(Artsobservasjoner
2015,egneobservasjoner).Vivurdererderforden
norskebestandenavpolarjotil<10par.
?
5 000 par
10 000 par
?
> 1 000 par
Norge:Dennorskebestandenavtyvjobleiperioden
1970‐1990anslåtttil5000‐10000par(Gjershaugmfl.
1994).Idenneperiodenbledetobservertennedgangi
bestanden.I1995blebestandenvurderttil9000‐
14000par(BirdLifeInternational2004).Ogsåidenne
periodenbledetantattenbestandsnedgang.Bestanden
ernåvurderttilåfluktueremellom5000og10000par
(Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfornatur‐
forskningpers.medd.).IfølgeAnker‐Nilssenmfl.(2015)
hekkerdetrundt2000parlangsnorskekysten.Dette
talletinkludererimidlertidikkeinnlandshekkere,som
ikkefangesoppavSEAPOP‐programmet.Bestandeni
Sør‐Norgehartroliggåttytterligeretilbakedensiste
tiårsperioden,menssituasjonenlengernordseruttilå
værebedre.Densamletebestandsutviklingener
imidlertidukjent.
(2004)vardetennedgangityvjobestandenpåSvalbard
iperioden1970‐1990,ogiperioden1990‐2003ble
bestandenvurderttil1000‐2000par.Bestands‐
størrelsenernåpårundt1000parpåSvalbard,hvorav
rundt100parhekkerpåBjørnøyaogiunderkantav50
parhekkerpåJanMayen(Anker‐Nilssenmfl.2015).
Fjelljo Stercorarius longicaudus
?
?
Norge:Iperioden1970‐1990bledennorskebestanden
avfjelljovurderttil1000‐5000par(Gjershaugmfl.
1994),ogi2001bledenanslåtttil0‐1000par(BirdLife
International2004).Smågnagere,ogspesieltlemen
Lemmuslemmuserviktigebyttedyrforfjelljoen.Flere
studierviseratartenistorgraderstedstrofast,ogat
denergodttilpassetvariasjoneribyttedyrtilgangen
(Anderson1981,Barraquantmfl.2014).Iårmedlite
smågnagerehekkerfærrepar,ogdeparenesomhekker
leggerfærreegg(Meltofte&Høye2007).Ottossonmfl.
(2012)angirtetthetsintervallerpå0,15‐0,3par/km2i
HärjedalenogsørligedeleravJämtland,og0,3‐0,6
par/km2inordligedeleravJämtlandogiLappland.
IenstudieiTorneLappmarkiSverigefantAnderson
(1981)tettheterfra0‐0,63par/km2,avhengigavmat‐
tilgangen(ingenhekketiårhvordetikkevarsmå‐
gnagere).I2011vardetetbraårforallesmågnager‐
arteriFinnmark,medenhøytetthetavhekkendefjelljo.
FortreområderiFinnmark(Komagdalen,Vestre
JakobselvogIfjordfjellet)vardeti2011ca.0,4‐1,6par
fjelljopr.km2(Killengreenmfl.2014).I2015fantTomas
3 000 par
7 000 par
15 par
30 par
Aarvak(pers.medd.)entetthetpåca.0,53par/km2iet
områdepå116km2iVest‐Finnmarkmedstore
bestanderavgråsidemusogfjellmarkmus(menikke
lemen).Detteerpåsammenivåsomtetthetenepårundt
0,6par/km2isvenskLappland(seover).
IFinnmarkfinnesdetca.4000km2medfjellvidder,og
medentetthetpårundt0,4‐1,6par/km2kanviietgodt
smågnagerårhaoppmot1600‐4000parifylket.Arten
hekkerogsåifjellstrøkbådeiTroms,Nordland,
Trøndelagsfylkene,OpplandogpåHardangervidda
(Gjershaugmfl.1994).IfølgedatafraSverige(Ottosson
mfl.2014)ertetthetenlaverelengresør,ogviantarat
detteogsåertilfelleiNorge.Påbakgrunnavdette
vurderervibestandenavfjelljoiNorgetil3000‐7000
par.
SvalbardogJanMayen:Detbleantattåhekke3‐20par
fjelljopåSvalbardiperioden2001‐2003(BirdLife
International2004).NorskPolarinstitutt(Hallvard
Strømpers.medd.)vurderernåbestandentil15‐30par.
Tilgang på smågnagere er som regel avgjørende for at fjelljoen skal kunne gjennomføre vellykket hekking. Antallet hekkende par
varierer dermed i takt med smågnagersyklusene. © Ingar Jostein Øien
Storjo Stercorarius skua


Hekkebestand Norge:
> 110 par
1 050 par
Norge:StorjobleførstpåvistsomhekkefugliNorgei
1975(Vader1994).Bestandenbleestimerttil30‐40par
underatlasperioden(Gjershaugmfl.1994).Mellom
1998og2003ansloogsåBirdLifeInternational(2004)
bestandentil30‐40par.Bestandenharetterdetteøkt,
ogeridaganslåtttilminst110par(Anker‐Nilssenmfl.
2015).Hele90‐100parhekkerpåRundeiMøreog
Romsdal(AlvOttarFolkestadpers.medd.).
SvalbardogJanMayen:Bestandenavstorjopå
Svalbardbleestimerttil200‐500parmellom1998og
2003(BirdLifeInternational2004).Bestandenernå
betydeligstørre,ogAnker‐Nilssenmfl.(2015)anslårat
detnåhekkerrundt1000parpåSvalbard.Avdisse
hekkerca.750parpåBjørnøya,ca.50parpåJanMayen
og250parellerspåøygruppen.
Storjoen er i framgang som hekkefugl i Norge. Rundt 85 % av den norske bestanden (unntatt Svalbard og Jan Mayen) har tilhold
på Runde © Ingar Jostein Øien
Hettemåke Larus ridibundus

Globalforekomst:Hettemåkenhekkeroverstoredeler
avEuropaogAsia,fraKamtsjatkatilAtlanterhavet
(Eldøy1994b,Källander&Lebreton1997).Omtrent
halvpartenavverdensbestandenhekkeriEuropa,og
bestandenbleanslåtttil1,5‐2,2millionerpariperioden
1990‐2000(BirdLifeInternational2004).
6 750 par
8 000 par
ForekomstiNorge:Hettemåkenblepåvisthekkende
førstegangiNorgei1867,daetparhekketpåJæren.
Siden1880varartenenfasthekkefuglpåJæren.
HettemåkenekoloniserteTrøndelagibegynnelseavdet
20.århundre,oghekketførstpåØstlandetpå1920‐
tallet(Eldøy1994b).IfølgeHaftorn(1971)var
utbredelsenpåmidtenav1900‐talletbegrensettiltre
hovedområder:Jæren,TrøndelagogOslofjorden,med
enutløpernordovertilMjøstraktene.Artenspredteseg
tilnyeområderetter1971,medhekkingpåvisti
samtligefylker(Eldøy1994b).Dennorskehekke‐
bestandenavhettemåkebleanslåtttil20000‐30000
pari1994(Eldøy1994b).Bestandsestimatetble
oppjusterttil20000‐60000pariperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).Artenvarfremdelesi
framgangpå1980‐tallet,medenekspansjoniutbred‐
elsenmotnord,ogdetvardaogsåentilbakegangbåde
påJæren,iTrøndelagogiOslofjorden.
I2011blehettemåkevalgtsom«ÅretsFugl»avNOFpå
bakgrunnavatbestandenvarantattåhaværtitilbake‐
gangiNorge.Observatøreroppfordrettilåbesøke
kjentehekkelokaliteterforhettemåke,samtåsjekkenye
potensiellehekkeplasser.Hettemåkenerkjentforå
kunneflyttekoloniermellomår.
ObservasjonerblelagtinniArtsobservasjoner,og
dataeneblekvalitetssikretavNOF.Overvåkingav
hekkebestandenepåJærenogiindreOslofjordviste
tilbakegangerpå90%iperioden1975‐2009påJæren,
ogpå80%iløpetav24åriindreOslofjord(Andersen
&Bergan2011,Kjelland2009).Itilleggtildenevnte
bestandsreduksjonenepåJærenogiindreOslofjord,ble
detregistrertenkraftignedgangiflerefylker:Oppland:
90%nedgangfrabegynnelsenav1990‐tallettil2011;
Buskerud:betydeligreduksjonikolonieneiskjær‐
gården,fra400‐500parvedFiskumvannetiårene1991
og1992tilåværeheltfraværendei2011,og60%
nedgangiantallhekkendepariTyrifjordenogSteins‐
fjorden;Telemark:nedgangfra800paritoppåret1977
til41pari2011;Vest‐Agder:fra1000parpå
begynnelsenav1990‐tallettil21pari2011;Sør‐
Trøndelag:denstørstekolonienpå1500pari1995var
heltforsvunneti2011;Nord‐Trøndelag:påTautravar
enkolonipå1400pari2001reduserttil70pari2011.
OgsåiAust‐Agdervardetenmulignedgangibestanden
frammot2011,mendetvarsparsomtmed
opplysningerfradettefylket.Selvomdetbleregistrert
en90%nedgangiantallhekkendeparpåJærenmellom
midtenav1970‐talletog2011,varhekkesesongeni
2011enavdebestepålenge(Breistøl&Helberg2012).
Nedgangenihekkebestandenavhettemåkeskjeddei
mangeområderibegynnelsenogmotmidtenav1990‐
tallet.
Iflerefylkerertrendennoemerusikker(Troms,
Nordland,Aust‐Agder,VestfoldogØstfold).Fordisse
fylkererårsakentilusikkerhetenentendårligdekning
ellerusikkertrend.IHordalandogiMøreogRomsdal
harartenaldrifåttskikkeligfotfestesomhekkefugl
(Breistøl&Helberg2011).
RundtentredjedelavhettemåkenesomhekkeriNorge
finnesiOsloogAkershus.Herhekkerhele80%av
fylketsbestandisekskolonierpåmellom200og400
pariindreOslofjord.Avinnlandskoloniererdeto
størstevedØstensjøvannetogUlsrudvannet,medhhv.
250og130par(Breistøl&Helberg2012).
Hettemåkenharogsåendrethekkeatferd,oghekkernå
påmindreøyer,gjerneimarintmiljøhellerenni
ferskvannsmiljøersomfør.Dettekanhaåpnetnye
nisjerforarten,mensamtidigkandeteksponerefuglene
fornyefarerietmiljøsomersuboptimaltfordem
(Helberg&Breistøl2012).Hettemåkenerogsåkjentfor
åflyttekoloniermellomår,slikatdeternødvendigå
leteetteralternativestederderartenkanhekkenår
manførstoppdageratmåkeneerbortefraenlokalitet.
Bestandsnedganghosartenerogsåobservertiflere
andreeuropeiskeland(Sverige,Danmark,Frankrike;
Ottossonmfl.2012,Heldbjerg&Lerche‐Jørgensen2012,
Cadiou2011).BestandeniFinlandharstabilisertseg
etterenkraftignedgangpå1960‐tallet(Valkamamfl.
2011).Bestandeneharøktlittetterentidligerenedgang
bådepåIslandogpåDebritiskeøyer(Holtmfl.2012,
Petersen&Thorstensen2005).ISpaniahardetogså
værtenbestandsøkning(Bermejomfl.2009).Bestands‐
talleneforhekkendehettemåkerivårenabolander
estimerttil98000pariSverigeog110000pari
Finland(Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).Det
varensterktilbakegangibestandeniSverigeiperioden
1970‐1995(Källander1996).Vivurdererdennorske
bestandenavhettemåkeidagtilåværemellomca.6
750og8000par(Tabell35).
Påvirkningsfaktorer:IdetmesteavNorgekom
bestandsnedgangenhoshettemåkaibegynnelsenav,og
motmidtenav1990‐tallet,samtidigmedatandrearter
tilknyttetjordbrukslandskapetbegynteågåkraftig
tilbake.Deterderformuligatendringerilandbruket,og
enmedfølgendeendringinæringstilgangen,ernoeav
årsakentiltilbakegangen.
Predasjonkanværeenviktignegativfaktorfor
hekkendehettemåker,ogvarårsakentilnedgangeni
flerekolonierif.eks.Trøndelag.Pattedyrsommink
NeovisonvisonogrødrevVulpesvulpeserantakeligde
mestbetydningsfulle,menogsåtranekangjørestor
skadeihettemåkekolonier.Deterfleregangerobservert
tranersomharpredaterteggogsmåungerihettemåke‐
kolonienvedSlettestjønnaiRennebu(GeorgBangjord
ogMortenReepers.medd.).Menneskeligeforstyrrelser
ogsabotasjepåhekkeplassenevarmedvirkendeårsaker
tilnedgangenibestandeniBuskerud(Breistøl&
Helberg2012).Erosjonavkanteneogundergravingav
masseharførttilatflereavøyeneiØstensjøvanneti
Osloharblittødelagt,ognoenavdemhartilogmed
blitttilflytendeøyer.Flereavdisseøyeneblirbruktav
hettemåkertilhekking.Foreningen«Østensjøvannets
Venner»hargjortenrekketiltakforåsikredisseøyene,
ogharogsågjorttiltakforåredusereerosjonen,samt
fjernettrærfranoenavøyeneforåforbedreforholdene
forhekkendefugler.Tiltakeneresulterteientredobling
avantallhekkendeparvedvannet,fra100pari2012til
300pari2013(ØstensjøvannetsVenner2013).Minker
kjentforåkunnegjørestoreskaderisjøfuglkolonier.
Deterutarbeidetenhandlingsplanmotminkderdet
bl.a.nevnesmålrettedetiltakmedhensyntilsårbare
fuglebestander(Direktoratetfornaturforvaltning
2011).Tiltakmotminkkanværeaktueltihettemåke‐
kolonier.
Relevantestudier:Hettemåkeerblantdeartenesom
bletaltårligundersjøfugltellingeriOslofjordeniregiav
NOFavd.OsloogAkershus.Fylkesavdelingen
koordinerertellingerbådeiOsloogAkershusog
Buskerud.AllesjøfuglkolonieriVestfoldblirogsåtalt
opphvertårogdetteinkluderertellingeravhettemåker
(EgilSoglo,StatensNaturoppsynpers.medd.).
Tabell 35. Bestandsstørrelse for hettemåke. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par, mens det høyeste
tallet (maks) indikerer sannsynlig og mulig hekkende par. Tabellen er hentet fra Breistøl & Helberg (2012).
Hettemåke
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
79
123
656
433
396
37
60
5
816
21
20
41
372
199
144
770
2437
140
79
128
691
480
431
38
60
5
968
21
28
41
425
199
192
1222
283
175
fluktuerende
?
?
?
0
- (?)
?
?
?
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
2011
Norge
6 749
7 996
-
Forrige estimat
20 000
60 000
-
Kilde
Breistøl & Helberg 2012
Anderson & Bergan 2011, Breistøl & Helberg 2012
19902000
Fiskemåke Larus canus

?
Dennorskebestandenavfiskemåkebleiperioden
1970‐1990anslåtttil100000‐200000par(Gjershaug
mfl.1994).Idenneperiodenhaddebestandenøkt,til
trossforenobservertbestandsnedgangellersiEuropai
sammeperiode(BirdLifeInternational2004).Mellom
1989og2001bledetobservertennedgangogsåi
Norge.Bestandenidenneperiodenbleanslåtttil60
000‐120000par(BirdLifeInternational2004).I2013
blebestandenestimerttilca.125000par,mentalleter
90 000 par
125 000 par
< 55 par
basertpåetlitedatamaterialeogerusikkert(SEAPOP,
Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.).IfølgeAnker‐
Nilssenmfl.(2015)hekkerdetca.90000parlangs
norskekystenalene.Detharværtennedgangiden
norskebestandendesistetiårene(Lorentsen&
Christensen‐Dalsgaard2009,Kålåsmfl.2014).
SvalbardogJanMayen:IfølgeAnker‐Nilssen(2015)
hekkerdetiunderkantav55parfiskemåkepåBjørnøya
ogpåJanMayen.
Hettemåke i vinterdrakt. I 2011 var hettemåken «Årets Fugl» og NOF gjennomførte en landsdekkende kartlegging av arten.
Kartleggingen viste at mellom 6 750 og 8 000 par hettemåker hekket i landet, og at det i mange fylker har vært en sterk bestandsnedgang siden begynnelsen av 1990-tallet. © Oddvar Heggøy
Sildemåke Larus fuscus



Hekkebestand L.f. fuscus Norge:
Hekkebestand L.f. intermedius Norge:
Norge:TounderarteravsildemåkehekkeriNorge(L.f.
intermediusogL.f.fuscus).Gjershaugmfl.(1994)nevner
ogsåentredjeunderartsomhekker(L.f.graellsii),men
forekomstenersåpasssparsommelig(0‐1parunder
atlasperioden,1970‐1990)atdenikkeeromtalt
nærmere.
BestandenavL.f.fuscusbleanslåtttil500‐1000pari
perioden1970‐1990,medenstortilbakegangi
bestandsstørrelseogenlitentilbakegangiutbredelse
2 000 par
26 000 par
< 55 par
(Gjershaugmfl.1994).Isammeperiodeblebestanden
avL.f.intermediusestimerttil25000‐35000par,med
enlitenøkningibestandsstørrelsenutenatutbredelsen
haddeendretseg.I«BirdsinEuropeII»bledetikkeskilt
mellomdetounderartene,ogbestandenavsildemåkei
Norgebleiperioden1990‐2001anslåtttil30000‐
40000par,medenantattøkningiantallpar.Gjennom
overvåkingsprogrammetSEAPOPerdetnåetbedre
grunnlagforåvurderebestandavsildemåke.I2006ble
detanslåttåhekke1300parL.f.fuscusog49000parL.
f.intermediusiNorge(Barrettmfl.2006).Anker‐Nilssen
mfl.(2015)anslodennorskebestandenavsildemåketil
28000par,ogatca.2000avdissevaravunderarten
L.f.fuscus.Beggeunderartereritilbakegangiflereavde
størstehekkekolonienelangskysten.
SvalbardogJanMayen:Mellom1995og2003bledet
anslåttatdethekket0‐2parsildemåkepåSvalbard
(BirdLifeInternational2004).Anker‐Nilssen(2014)
oppgiratdethekker<50parpåJanMayenog<5par
påBjørnøya.
Det hekker to underarter av sildemåke hos oss; en nordlig og en sørlig. Fuglen på bilde er et voksent individ av den nordlige
underarten L.f. fuscus, som hekker fra Trøndelag og nordover. Underarten L.f. intermedius hekker hovedsakelig langs kysten av
Sør-Norge, men også spredt helt nord til Finnmark. Begge underartene er i tilbakegang. © Ingar Jostein Øien
Gråmåke Larus argentatus


Hekkebestand Norge:
Norge:UnderAtlas‐perioden(1970‐1990)bleden
norskebestandenavgråmåkeanslåtttil150000‐
200000par(Gjershaugmfl.1994).Bestandenøktei
perioden1990‐2001,ogbledavurderttilåværei
størrelsesordenen150000‐250000par(BirdLife
International2004).Bestandenblei2006estimerttil
233000par(Barrettmfl.2006).Detharværtenkraftig
nedgangibestandenavgråmåkedesistetiårene,og
72 000 par
> 5 par
Anker‐Nilssenmfl.(2015)estimertebestandentilkun
72000pari2014.
SvalbardogJanMayen:Gråmåkeerenmegetfåtallig
hekkefuglpåSvalbardogJanMayen.Detbleanslåttat
dethekket1‐5parmellom1995og2003,ogidagerdet
ioverkantav5hekkendepar(Anker‐Nilssenmfl.2015,
Bangjordmfl.2013).
Polarmåke Larus hyperboreus

SvalbardogJanMayen:Polarmåkeerdenvanligste
hekkendemåkeartenpåSvalbard.Bestandenble
estimerttil4000‐10000pariperioden1970‐1996
(BirdLifeInternational2004).Bestandernyligvurdert
tilåværenærdennedregrensafordetteintervallet,på
4 200 par
ca.4200par(Anker‐Nilssenmfl.2015).Enkraftig
nedgangihekkebestandenharblittobservert,ogpå
Bjørnøyaerbestandenredusertmed70%siden1985‐
1986(Anker‐Nilssenmfl.2015).
Svartbak Larus marinus

Hekkebestand Norge:
?
Minimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen:
Maximum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen:
Norge:Dennorskebestandenavsvartbakbleanslått
til30000‐50000parmellom1970og1990
(Gjershaugmfl.1994).Somfølgeavenøkningi
bestandenbledetantattatdethekket50000‐100000
pariNorgeiperioden1990‐2002(BirdLifeInter‐
national2004).Bestandeni2014bleestimerttil43
000par(Anker‐Nilssenmfl.2015).
43 000 par
140 par
300 par
SvalbardogJanMayen:Mellom50og150par
svartbakbleantattåhekkepåSvalbardiperioden
1990‐1992(BirdLifeInternational2004).Bestanden
ernåanslåtttil140‐300par(Anker‐Nilssenmfl.2015,
NorskPolarinstitutt,HallvardStrømpers.medd.).
Svartbaken hekker langs hele den norske kystlinjen, og en stor andel av den europeiske bestanden finnes hos oss. Estimatet som
presenteres her er noe lavere enn det forrige landsdekkende bestandsestimatet. © Ingar Jostein Øien
Krykkje Rissa tridactyla


Hekkebestand Norge:
Norge:KrykkjebestandeniNorgebleanslåtttil500
000‐700000parmellom1970og1990.Bestandenble
vurdertsomøkendeisammeperiode,menutbredelsen
forbleuendret(Gjershaugmfl.1994).Mellom1990og
2001blebestandenreduserttil300000‐600000par
(BirdLifeInternational2004).Nedgangenharfortsatt,
ogbestandenblei2015estimerttil87000hekkende
par(Anker‐Nilssenmfl.2015).
87 000 par
255 000 par
SvalbardogJanMayen:Bestandenavkrykkjepå
Svalbardbleiperioden1980‐2001estimerttil265000‐
275000par(BirdLifeInternational2004).Nåværende
bestandervurderttilåværeca.245000parpå
Svalbardoginntil10000parpåJanMayen(Anker‐
Nilssenmfl.2015).
Ismåke Pagophila eburnea
?
Svalbard:BestandenavismåkepåSvalbardgikktilbake
iperioden1980‐2003,ogblevedårtusenskiftetanslått
til50‐200par(BirdLifeInternational2004).Detnye
estimateterbetydelighøyere,påminst800par
(Bangjordmfl.2013),ogsannsynligvismellom1000og
Sabinemåke Xema sabini
?
2000par(Anker‐Nilssenmfl.2015,HallvardStrøm,
NorskPolarinstituttpers.medd.).Økningenibestands‐
estimatetskyldesførstogfremstbedrekunnskap,og
ikkeenreelbestandsøkning.
Minimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen:
Maksimum hekkebestand Svalbard og Jan Mayen:
SvalbardogJanMayen:Mellom1og50parsabine‐
måkererantattåhekkepåSvalbard(HallvardStrøm,
1 000 par
2 000 par
1 par
50 par
NorskPolarinstituttpers.medd.).Artenharmuligens
blittvanligereiseneretid(Bangjordmfl.2013).
Dvergmåke Hydrocoloeus minutus

Globalforekomst:Dvergmåkenhekkerhovedsakeligi
denøstligedelenavEuropaogiRusslandøstovermot
Stillehavet.Iløpetav1960‐talletbegynteartenåhekkei
Nord‐Amerika,oghekkernåregelmessigbådeiUSAogi
Canada(Eldøy1994c,Viksne&Bourne1997).Den
europeiskebestandenernåøkende,etterennedgangi
perioden1970‐1990.Iperioden1990‐2000varden
europeiskebestandenpå24000‐58000par(BirdLife
mindreenn1%avbådedenglobaleogdeneuropeiske
bestanden.
ForekomstiNorge:Dvergmåkenerenrelativny
hekkefugliNorge.Artenharidesistetiårenespredtseg
80 par
160 par
vestoverogsøroverfradettidligerekjerneområdeti
Russland,Kasakhstan,Vest‐Sibir,Transbaikalogden
sørligedelenavSakha(tidligereJakutia)(Günther
2000).Dvergmåkenekanofteetableremidlertidige
kolonier,somogsåkanværeavbetydeligstørrelse.Slike
midlertidigekolonierforekommerilangtstørregrad
hosdvergmåkeennhosandrekolonihekkende
måkearter(f.eks.hettemåkeLarusridibundus)(Viksne&
Bourne1997).Artenfortrekkerogsååhekkeblant
andremåkearterellerterner(Cramp&Simmons1983).
DetførstehekkeforsøketiNorgevarfraJæren
(Orrevannet)i1976,ogdetblegjortytterligerefem
reirfunniRogalandiperioden1979‐1982(Berg1988,
Eldøy1994a).Sannsynlighekkingerogsåtidligere
beskrevetfrafylkeneVest‐Agder,AkershusogMøreog
Romsdal(Eldøy1994a),mendetforeliggerikkefunn
sombekrefterhekkeforsøkidissefylkeneinyeretid
(Artsobservasjoner2014).
DetførstehekkefunnetiFinnmarkvari1999,daminst
femreirblefunnetvedSvanvikiSør‐Varanger(Günther
2000).Dethekker2‐3pariKautokeino(Karl‐Birger
Strannpers.medd.).Ifølgeopplysningeri
Artsobservasjonerhekketdet15pariSør‐Varanger
kommunei2002,8pari2010,og12‐13pari2011.
Laveellermanglendetallpåantalldvergmåkepar
utenomdisseåreneskyldessannsynligvismanglende
rapportering.Detharhekkerrundt10‐15pariPasvik
desisteårene,ogbestandenernoemindreenndenvar
for10årsiden(MortenGüntherpers.medd).Til
sammenerdetanslåttatrundt40parhekkeriSør‐
Varangerkommune(PaulEricAspholmpers.medd.).
MellomettogtreparbleobservertiKomagdaleni
Vardøi2014,ogdetharværtenkeltepariegnethabitat
ihekkesesongenibådeMåsøyogVadsøkommuner.
Sannsynligvisharetableringavhekkendedvergmåkei
Finnmarkhattensammenhengmedenøkendebestand
pådenandresidenavriksgrensenvedEnaresjøeni
Finland.Påbakgrunnavdetteanslårviatdethekker
mellom50og65pardvergmåkeriFinnmark.
DvergmåkeharhekketiTromsimerenntiår,meden
litenbestandpåundertipar.Detfinnesogsåenny,men
ustabil,kolonipågrensenmellomTromsogNordland
vedEveneslufthavn,somerpå10‐15par(Frantz
SortlandogKarl‐BirgerStrannpers.medd.).Hekke‐
bestandeniNordlanderestimerttilmellom20og40
par(LRSKNordlandpers.medd.).
Idesisteårenehardetregelmessigblittobservert
dvergmåkeriNord‐Trøndelagihekketiden,primært
vedLeksdalsvatnet.Antallhekkeforsøkvariererfraårtil
år.Året2013varetrekordårforartenpålokaliteten,
medhele55individerobservertsamtidig,ogmedflere
parsomgjordehekkeforsøk.Dvergmåkehartidligere
hekketvedKvamsholmaniInderøy,derettparhekketi
2010.I2013bledetogsåsettsjuindividervedKvams‐
holman,menutenindikasjonerpåhekkeforsøk.I
enkelteårerdetingenindikasjonerpåhekking,mendet
kanhekkeinntil30parifylketienkeltesesonger(Tore
ReinsborgogTomRogerØsteråspers.medd.).Dverg‐
måkeerogsåobservertihekketideniSør‐Trøndelag.De
ytterstfåbekreftedehekkefunneneifylketerfraRøros‐
området.Deterogsåobservertdvergmåkerihekke‐
tideninæringsrikeinnsjøerikommuneneMidtre
Gauldal,RennebuogOppdal,menutenatsikrehekke‐
funnforeligger(Artsobservasjoner2014).
DenførstekjentehekkingeniHedmarkvariLille
SølensjønaturreservatiRendaleni2007,dadethekket
toparder.Påfølgendeårvardetettparsammested,
menartenerikkesettsenere.Hekkingelleratferdsom
indikererhekkingerpåvistvedLomnessjøeniRendalen
deflesteårenesidenartenførsthekketderi2008.Inntil
tidvergmåkererobservertsamtidigvedLomnessjøen,
somhardenmeststabileforekomstenavarteni
Hedmark.DvergmåkeersettfleregangeriTufsing‐
deltaetiFemundeniOskommune,ogdetblesetttre
ungfuglerderijuli2011.ParringerobservertiGjedd‐
tjønna,OsdaleniRendalenkommunejuni2012,datil
sammenfirefuglervartilstede.Detbleobserverttre
individeriVeslbørsjøeniTynsetijuni2012.I2013ble
detobserverttrevoksnedvergmåkerietikkenavngitt
tjerniFemundsmarkaNasjonalpark,hvoravettindivid
varpåreir.Artenobserveresogsåvedstadigflere
egnedelokalitetersøriHedmark,menhekkinger
foreløpigikkepåvist(JonBekkenpers.medd).Artener
ennåikkepåvistsomhekkefugliOppland(JonOpheim
pers.medd.).Mangeaktuellelokaliteterfordvergmåkei
Norgebliraldriellersjeldenbesøktavornitologer.
Artenblirofteobservertinæringsrikeinnsjøerogtjern,
menideflestetilfellerutenathekkingblirpåvist.
HekkebestandenavdvergmåkeharøktiSverigedesiste
årene,ogblei2012vurderttil2800par(Ottossonmfl.
2012).Denfinskebestandenharogsåøkt,ogblei2011
vurderttil10000‐13000par(Valkamamfl.2011).Vi
vurdererdennorskebestandenavdvergmåkeidagtil
mellom80og160par(Tabell36).
Påvirkningsfaktorer:Predasjonerennegativfaktor
somkanpåvirkebestandeneavdvergmåke,spesielti
forbindelsemedreirpredasjonihekketiden.TraneGrus
grus,somharhattsterktøkendebestandergjennomde
sistetiårene,erkjentsomenaktuellreirpredatori
hettemåkekolonier,ogkanmuligensværeennegativ
påvirkningsfaktorogsåfordvergmåke.Flereavde
kjentekolonieneliggernærgrenseområdenemot
FinlandogRussland,hvordeterrapportertforekomster
avmårhundNyctereutesprocyonoides,somharspredt
segvestoverfraRussland.Mårhundkangjørebetydelig
skadeifuglekolonier.
Forurensingerogsåenmuligtrusselmotdvergmåke.
Forstyrrelserframenneskeligaktiviteterkanogsåhaen
negativinnvirkningpåhekkesuksesshvisfuglene
holdesbortefrareiretogeggenesåledeslettereblir
utsattforpredasjonellerblirnedkjølt.
rettetmotdvergmåkeiNorge.Artenersåpasssjeldeni
Norgeatornitologerfølgermedpålokaltnivåderden
forekommer.
Juvenile dvergmåker har blitt et vanligere syn i Norge etter at det første hekkefunnet ble påvist på Jæren i 1976. I ettertid har arten
blitt påvist hekkende i en rekke fylker, men har det siste tiåret først og fremst hekket i Hedmark og fra Trøndelag og nordover.
Tabell 36. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergmåke i Norge.
Dvergmåke
Min
Maks
År
Kilde
Finnmark
50
65
2002-2014
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Hedmark
10
20
0
0
1
15
40
30
5
5
2014
2013
2010
2014
2007-2013
Norge
81
160
Forrige estimat
45
50
2002
Egne vurderinger, Karl-Birger Strann, Morten Günther og
Paul Eric Aspholm pers. medd.
Karl-Birger Strann og Frantz Sortland pers. medd.
Tore Reinsborg og Tom Roger Østerås pers. medd.
Splitterne Thalasseus sandvicensis
x
Siste hekkefunn i 1987
Hekkebestand:
SplitterneharhekketsporadiskiNorgeiperioden
1974‐1987,medkonstaterthekkingpåListaiVest‐
Agder(3reiri1974oginntil5hekkendepari1981)og
iKlepp(reirmedeggi1987)iRogaland(Olsen1994b).
avsplitternetil0‐5par.Meldingeromfuglersommater
ungerinyeretid(jfr.ubehandledefunni
0 par
Artsobservasjoner)erallefrasistehalvdelenavjulieller
august.Dissedreiersegomflygedyktigeunger,ogkan
dermedværestreifendefuglerfradestørrekolonienei
f.eks.DanamrkogStorbritannia.Ingenbekreftede
hekkefunnerrapportertfraNorgedetsistetiåret,men
etparobservasjonerergjortavfuglermedhekkeatferd
påKarmøyiRogaland.
Makrellterne Sterna hirundo

Hekkebestand:
Bestandenavmakrellternebleanslåtttil10000‐20000
parmellom1970og1990,medennedgangibestands‐
størrelsenidensammeperioden(Gjershaugmfl.1994).
Mellom1989og2002gikkbestandenbetydeligtilbake,
ogi2004bledenvurderttil4000‐10000par(BirdLife
11 000 par
International2004).Bestandernyligestimerttilrundt
11000par,oghargjennomgåttenkraftignedgangde
siste20‐30årene(Anker‐Nilssenmfl.2015,Svein‐
HåkonLorentsenpers.medd.).
Makrellterna har gått kraftig tilbake som hekkefugl i Sør-Norge de siste tiårene. Nåværende bestandsestimat på 11 000 par er
imidlertid på nivå med tidligere bestandsestimater for arten i Norge, og gjenspeiler dermed denne nedgangen i liten grad.
Rødnebbterne Sterna paradisaea

Hekkebestand Norge:
?
Norge:BestandenavrødnebbterneiNorgebleanslått
til20000‐60000hekkendepariperioden1970‐1990,
medennedgangibestandsstørrelsenmenenøkningi
utbredelsenisammeperiode(Gjershaugmfl.1994).En
ytterligerenedgangbleobservertiperioden1990‐2000,
ogi1995blebestandenvurderttilåværeiintervallet
Bestandenernyligvurderttilca.29000par,oger
29 000 par
< 10 000 par
antakeligmerellermindrestabilsamletsett(Anker‐
Nilssenmfl.2015,Svein‐HåkonLorentsenpers.medd.).
SvalbardogJanMayen:I1995blebestandenav
rødnebbternepåSvalbardestimerttil5000‐10000par
(BirdLifeInternational2004).Idagerbestanden
estimerttilåværeiunderkantav10000par,hvoravca.
1000parhekkerpåJanMayen(NorskPolarinstitutt,
HallvardStrømpers.medd.,Anker‐Nilssenmfl.2015).
Rødnebbterna har i motsetning til makrellterna hatt en tilnærmet stabil bestandsutvikling det siste tiåret. Arten har sitt
tyngdepunkt lenger nord enn makrellterna, og er den desidert vanligste ternearten i våre nordligste fylker og på Svalbard.
© Oddvar Heggøy
Dvergterne Sternula albifrons
x
Siste hekkefunn i 1998
Hekkebestand:
0 par
DvergterneharkunhekketsporadiskiNorge,medinntil
toparmellom1992og1998.Detsisterapporterte
hekkefunneterfra1998(Høylandmfl.2001),ogarten
ansesnååværeutdøddsomhekkefuglilandet.
Lomvi Uria aalge


Hekkebestand Norge:
Norge:Dennorskelomvibestandenbleestimerttil20
000‐30000pariperioden1970‐1990,medenstor
tilbakegangidettetidsrommet(Gjershaugmfl.1994).I
følge«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004)
varbestandeniperioden1974‐1996påmellom5000
og11000par,ogmedenbetydeligbestands‐nedgang.
Enlitenframgangerobservertinoenkolonierisenere
tid.I2015blebestandenanslåtttil17000par(Anker‐
Nilssenmfl.2015).Informasjoninnsamletgjennom
NOFsIBA‐prosjekttyderimidlertidpåatdettetalleter
forlavt,ogatdennåværendehekkebestandenpådet
30 000 par
133 000 par
norskefastlandeterpåca.30000par(Heggøymfl.
2015c).
SvalbardogJanMayen:Bestandenavlomvipå
SvalbardogJanMayenbleestimerttilca.100000pari
sluttenavforrigeårhundre,medenforutgående
betydelignedgangitidsrommet1974‐1996(BirdLife
International2004).Bestandenharnåtattsegnoeopp
igjen,ogerestimerttil132000parpåBjørnøyaogi
underkantav1000parpåSvalbardogJanMayen
(Anker‐Nilssenmfl.2015).
Lomvikolonien på Hornøya er nå antakelig den største for arten langs norskekysten, etter en kraftig bestandsnedgang i de fleste
andre koloniene langs norskekysten de siste tiårene. © Ingar Jostein Øien
Polarlomvi Uria lomvia


Hekkebestand Norge:
Norge:Mellom1000og2000parpolarlomvibleantatt
åhekkeiNorgeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994),ogetestimatbasertpåbestandsstørrelseni1994
varuendretiforholdtildette(BirdLifeInternational
2004).Entilbakegangharblittpåvistidefåkoloniene
artenfinnesilangsnorskekysten,ogernåanslåtttil
under100par(Anker‐Nilssenmfl.2015).
< 100 par
> 725 000 par
SvalbardogJanMayen:Bestandenavpolarlomvipå
Svalbardbleestimerttilåværepårundt850000pari
1994(BirdLifeInternational2004).Bestandenernå
estimerttil615000parpåSvalbardogtilover110000
påJanMayen(Anker‐Nilssenmfl.2015).
Alke Alca torda

Hekkebestand Norge:
?
Norge:Mellom20000og40000paravalkebleantattå
hekkeiNorgeiperioden1970‐1990(Gjershaugmfl.
1994),ogdetvaringenendringibestandsanslagetfor
Barrettmfl.(2006)vurdertedennorskebestandentil
< 55 000 par
< 220 par
25000par.Artenersværtvanskeligåtellepågrunnav
densskjultelevevis.Resultaterfradetnasjonale
overvåkingsprogrammetforsjøfugl(SEAPOP)viseren
nedgangidennorskebestanden.Nedgangenerpå90%
påRøstiperioden1997‐2014,ogpå60%ideåpne,
eksponerteovervåkingsfeltenepåHjelmsøya.Imidlertid
hardetværtenøkningpå35%isteinurapåHjelmsøya,
noesomkansesisammnehengmednedgangenide
åpnefeltene.Deterogsåobservertenøkningiantall
alkerpåSklinnna,mendererbestandenliten(<50
par)(Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor
naturforskningpers.medd.).Bestandsestimatenefra
1994og2006vurderesimidlertidåhaværtforlave
(Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor
naturforskningpers.medd.).Vedhjelpavbåde
overvåkingsdataogdirektetellingersamtbrukav
matematiskemodeller,vurderesbestandenavalkenå
tilåværepåunder55000par(Svein‐HåkonLorentsen,
Norskintsituttfornaturforskningpers.medd.,Anker‐
Nilssenmfl.2015).
SvalbardogJanMayen:BestandenavalkepåSvalbard
bleestimerttilrundt100parfra1996‐2002(BirdLife
International2004).Idaghekkerca.120parpå
Svalbardog<100parpåJanMayen(Anker‐Nilsenmfl.
2015,HallvardStrøm,NorskPolarinstitutt,pers.medd.).
I likhet med flere andre sjøfugler ser det ut til å ha vært en betydelig nedgang i den norske hekkebestanden av alke de siste 3-4
tiårene. Estimatet på mindre enn 55 000 par er imidlertid høyere enn forrige bestandsestimat for arten i Norge.
Teist Cepphus grylle
?
Hekkebestand Norge:
?
Norge:Mellom20000og40000parteistbleestimertå
hekkeiNorgeunderAtlas‐perioden(1970‐1990,
Gjershaugmfl.1994),ogdetbleantattåhaværten
nedgangibestandenisammeperiode.Nedgangen
fortsatte,ogiperioden1990‐2000blebestanden
estimerttil15000‐35000par(BirdLifeInternational
2004).Bådei2006ogi2014blebestandenestimerttil
åværepåinntil35000par(Anker‐Nilssenmfl.2015,
Barrettmfl.2006).Bestandsutviklingenforartener
< 35 000 par
21 000 par
dårligkjent,menmanregnermedatdetogsåinyeretid
harværtennedgangfleresteder(Barrettmfl.2006,
Kålåsmfl.2010).
SvalbardogJanMayen:Mellom20000og50000par
bleestimertåhekkepåSvalbardiperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).Idagvurderesbestanden
påSvalbardtilca.20000parogbestandenpåJan
Mayentilunder1000par(Anker‐Nilssenmfl.2015).
Alkekonge Alle alle
?
SvalbardogJanMayen:Alkekongenerdenmest
tallrikehekkefuglenpåSvalbard.Deterimidlertid
vanskeligåestimerestørrelsenpåhekkebestanden,da
artenhekkerihulromogofteivanskeligtilgjengelig
terreng.I1994bledetvurdertåhekkemellom1og3
millionerparpåSvalbardogJanMayen(BirdLife
> 1 000 000 par
International2004).Selvombestandsstørrelseog
‐utviklingfremdeleserukjent,antydesdetfraNorsk
Polarinstituttatbestandenfremdeleserpåminst1
millionpar(HallvardStrømpers.medd.).Detsamme
estimatetbleogsåpublisertiAnker‐Nilssenmfl.(2015).
Lunde Fratercula arctica


Hekkebestand Norge:
1 465 000 par
Norge:LundebestandeniNorgehargåttkraftigtilbakei
løpetavdesistetiårene.Mellom1970og1990bledet
estimertåværerundt2millionerparlundelangs
norskekysten,ogdetbleobservertennedgangisamme
periode(Gjershaugmfl.1994).Mellom1990og2002
blebestandenestimerttilåliggemellom1,5og2
millionerpar(BirdLifeInternational2004).Iperioden
2001‐2011blebestandenestimerttil1610000par
(Svein‐HåkonLorentsen,Norskinstituttfor
naturforskningpers.medd.).Etoppdatertbestands‐
estimatforlundeblepublisertiAnker‐Nilssenmfl.
(2015),hvorbestandenervurderttil1465000par.
15 000 par
Dettegjenspeilerdenpågåendenedgangenidennorske
lundebestanden.
SvalbardogJanMayen:Detbleantattåhekkemellom
10000og100000parlundepåSvalbardiperioden
1990‐2002(BirdLifeInternational2004).Bestandenble
estimerttilåværepåminst10000pari2013,utenat
enøvregrenseblevurdert(NorskPolarinstitutt,
HallvardStrømpers.medd.).Anker‐Nilssenmfl.(2015)
anslårbestandenpåSvalbardtilrundt10000par,og
bestandenpåJanMayentilinntil5000par.Bestanden
påSvalbardogJanMayenertroligstabil.
Den norske hekkebestanden av lunde har gått dramatisk tilbake siden 1990-tallet. Nedgangen har vært tydeligst ved
sjøfuglkoloniene i Nordland, og spesielt i koloniene på Røst. © Ingar Jostein Øien
Bydue Columba livia var. domestica
?
Gjershaugmfl.(1994)estimertdennorskebestandenav
byduetil10000‐20000par.BirdLifeInternational
(2004)presenterteethøyereestimatpå15000‐30000
par.Nårmansammenlignerutbredelseskartetforbydue
iGjershaugmfl.(1994)medkartoverrapportertefunni
Artsobservasjonerpr2015,erutbredelsentilbydue
stortsettuendretidag.Artenertilknyttetmennesker,
oghekkeribyene,ogiNord‐Norgeogsåismåfiskevær
(Ree1994a).Sidendeterutførttiltakforåregulere
bestandenavbydueimangenorskestorbyer,erdet
muligatbestandenikkeharvokst,elleridetminsteer
stabil.Vivurdererbestandentilåliggeetstediinter‐
vallet10000‐30000par,menviunderstrekeratvi
manglergodedatapåhvormangebyduersomegentlig
finnesinorskebyer.
Skogdue Columba oenas
?
Ringdue Columba palumbus
Dennorskebestandenavskogduebleestimerttil
1000‐5000paravGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLife
International(2004).Basertpåopplysningerfra
LRSK‐eneideulikefylkenehekkerdet0‐10pari
Nordland,0‐1pariNord‐Trøndelag,0‐1pariSør‐
Trøndelag,0‐1pariRogaland,0‐5pariVest‐Agder,
10‐20pariAust‐Agder,25‐75pariTelemark,10‐15
pariVestfold,20‐100iBuskerud,80‐100pari
500 par
1 000 par
Oppland,40‐80pariHedmark,200‐300pariOsloog
Akershus,og100‐200pariØstfold.Skogduahekker
ikkeiFinnmark,Troms,SognogFjordaneelleri
Hordaland.Dettegiretgrovtavrundetbestands‐
estimatpå500‐1000par.Artenerimidlertid
vanskeligåkartleggesidendenkanværeforbausende
vanskeligåoppdageihekkesesongen.

Dennorskebestandenavringduebleestimerttil100
000‐500000paravGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLife
International(2004).IfølgeOttossonmfl.(2012)finnes
detisnittrundt3‐6par/km2ibarskogog4‐8par/km2i
løvskog.INorgeharvilittunder70000km2barskog,
10 000 par
30 000 par
350 000 par
700 000 par
littunder30000km2løvskogogrundt7500km2
blandingsskog.Dettegiretbestandsestimatpå350000‐
700000pariNorge.Norskehekkefugltakseringergir
tydeligeindikasjonerpåenstabilbestandiNorge(Kålås
mfl.2014).
Tyrkerdue Streptopelia decaocto
?
Globalforekomst:TyrkerduaervidtutbredtiEuropa,
etteratartenspredtesegogkolonisertestoredelerav
550 par
1 200 par
kontinentetiløpetav1900‐tallet,fradensopprinnelige
utbredelsesområdeiAsia.Artensvoldsomme
ekspansjonergodtdokumentert(f.eks.Fisher1953,
Hengeveld1997).Deneuropeiskehekkebestandenvar
på4,7‐11millionerpariperioden1990‐2000(BirdLife
International2004).
ForekomstiNorge:Tyrkerduafinnesidagover
mestepartenavEuropa.Artenvartidligereutbredtkuni
Asia,menharspredtsegbådevestoverognordover.Det
førstehekkefunnetpådeteuropeiskekontinentetvar
rundtår1900.I1928haddeartenspredtsegfraTyrkia
tilheleBalkanhalvøyaunntattHellas(Hengeveld1997),
ogpåsluttenav1940‐tallethaddetyrkerduakommetså
langtnordogvestsomTysklandogFrankrike(Fisher
1953).DennåddeStorbritanniai1952(May&Fisher
1953).Spredningenharværtpåvirketavtopografien,og
artenharspredtsegiEuropaviadalføreneilavlandet
ogikkevedforflytningeroverfjellkjedene(Fisher1953,
Hengeveld1997).Detførstefunnetidenordiske
landenevarfraDanmarki1948.Åretetterblearten
påvistbådeiSverigeogiNorge(Fisher1953,Ree1984,
1994b).
TyrkerduablepåvisthekkendeiNorgeførstegangi
1952,bådeiMossiØstfoldogiOslosammeår(Ree
1984).Artenspredtesegoverdetmesteavlandeti
perioden1950‐1980,ogpå1980‐tallethekketdenså
langtnordsomTromsø(Ree1994b).Bestandennådde
entoppiNorgepå1980‐tallet,ogsidendettehararten
gåtttilbakefleresteder.Gjershaugmfl.(1994)anslo
hekkebestandeniNorgetil800‐1500pariperioden
1970‐1990.Iperioden1990‐2003bledennorske
bestandenanslåtttil500‐3000par(BirdLife
International2004).Tyrkerduaerknyttettil
menneskeligbebyggelse,oghekkerhosossihager,
parker,gravlunder,ogpågårder.Reireteretenkelt
kvistreirplassertitrærellerbusker,ellerpåbygninger.
Artenssterketilknytningtilbebyggelsegjenspeilesiat
deflestefunneriellerlikevedtettsteder,spesielti
lavlandet(Artsobservasjoner2014).Idagfinnes
tyrkerduaideflesteavlandetsfylker,menersvært
fåtalligiNord‐Norge.Deteringenindikasjonerpå
hekkingiFinnmark(Artsobservasjoner2014).Deter
sværtfåfunnmedhekkekriterieretter2000fraTroms,
NordlandogTrøndelagsfylkene(Artsobservasjoner
2014).Selvomdetikkeermeldtfunnavhekkende
tyrkerduefraTroms,erdetflerefunnavsyngende
individerfrasammelokaliteteroverflereårsomkan
indikereenfasthekkebestandinoenavbyene.
Densparsommefunnmassenavobservasjonerav
tyrkerduamedhekkekriterieriTrøndelagsfylkenei
Artsobservasjonerkanmuligensdelvisskyldes
manglenderapportering.Ikkeuventeterdeflestefunn
fraNord‐Trøndelagfradestørstetettstedeneifylket
(Steinkjer,Verdal,LevangerogStjørdal).Datafra
Artsobservasjonerfraperioden2008‐2014indikereren
hekkebestandpå15‐25pariNord‐Trøndelag.
HovedtyngdenavfunnmassenavtyrkerduererfraSør‐
Trøndelagogsørover.IRogalandhekketdeti2015
minst10partyrkerduerkuniReveparkenpåJæren,og
artenerikkespesieltuvanligifylket(TorAudunOlsen
pers.medd.).VivurdererbestandeniRogalandtil50‐
100par.DeterantattåværeflesttyrkerdueriOsloog
Akershus,med200‐400par(SveinDalepers.medd.).
Deterlangtfærretyrkerdueriinnlandsfylkenepå
Østlandet(HedmarkogOppland)enniOsloog
Akershus,noesomkanskjekanforklaresmedatdeter
vanskeligereåfinnematvinterstidiinnlandet.INorge
ertyrkerduaoverveiendeenstandfugl,selvomdet
finnesnoenfåringmerkingsgjenfunnmerenn100km
framerkeplassen(Bakkenmfl.2006).Imidlertidkandet
laveantalletienkeltefylkerogsåskyldesmanglende
rapportering.
HekkebestandenavtyrkerdueiSverigenåddeentopp
på1970‐tallet,forderetterågåtilbakemedminst60%
framtilennasjonalinventeringavarteni1998.
Bestandenharværtnoenlundestabilidesiste15årene,
ogblei2012estimerttil3100par(Ottossonmfl.2012).
IFinlandholdtbestandensegstabilpå100‐200pari
sistehalvdelav2000‐tallet(Valkamamfl.2011),mens
deniDanmarkgikktilbakemed10‐20%mellom1970
og1990.Forrigeestimatfordendanskebestandenvar
26000pari2011(DanskOrnitologiskForening2014a).
HekkebestandeniDanmarkharimidlertidværtstabil
siden1990‐tallet,mensstørrelsenpåvinterbestanden
hargåtttilbakeisammetidsrom(DanskOrnitologisk
Forening2014a).Vivurdererdennorskebestandenav
tyrkerdueidagtilmellom550og1200par(Tabell37),
somermerpresistenndetforrigeestimatetpå500‐
3000par(BirdLifeInternational2004).Bestands‐
estimatetfra2004varikkebasertpåfylkesvise
estimater,mensvårtestimaterbasertpåopplysninger
bådefraLRSK‐eneideenkeltefylkeneogfra
Artsobservasjoner.
Påvirkningsfaktorer:Omvinterenfinnesartenistørre
gradinærhetenavkornlagre,fôringsplasserog
lignende.Storesnømengderomvinterensomhindrer
tilgangtilnæringenerenfaktorsomtroligpåvirker
bestandenenegativt(Ree1994b).
avtyrkerdueiNorge.
Tabell 37. Fylkesvis bestandsoversikt for tyrkerdue i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
Tyrkerdue
Min
Maks
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
5
20
15
10
25
15
50
50
50
15
15
5
20
15
25
200
25
0
10
50
25
30
50
20
100
100
150
25
30
10
50
20
50
400
100
2000-2014
2000-2014
2013
2008-2014
2013
2008-2014
2013
2013
2008-2014
2008-2014
2013
2013
2008-2013
2013
2008-2013
2009-2014
2013
2013
LRSK Sør-Trøndelag
Egne vurderinger
Artsobservasjoner 2014, LRSK Vest-Agder pers. medd.
LRSK Oppland pers. medd.
LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl. 2011
Kilde
Norge
560
1 220
Forrige estimat
500
3 000
1990-2003
Tyrkerdua ble påvist for første gang i Norge i 1949, og de første hekkefunnene ble gjort i 1952. Etter dette økte bestanden kraftig
både i antall og utbredelse fram mot 1980-tallet, etterfulgt av en moderat tilbakegang flere steder etter dette. De fleste norske
tyrkerduer hekket i 2015 på sentrale deler av Østlandet og på Sørvestlandet. © Ingar Jostein Øien
Gjøk Cuculus canorus

Dennorskebestandenavgjøkhargåttkraftigtilbake
sidenatlasperioden(1970‐1990).Pådentidenbledet
antattåværemellom10000og50000pariNorge
(Gjershaugmfl.1994),mendetvitenskapeligegrunn‐
lagetfordetteestimatetharblittregnetsommangelfullt
(Moksnes1994).Detblealleredepådennetiden
antydetenmuligtilbakeganghosartenilavlandet.
Mellom1990og2003blebestandenvurderttil1000‐
3000par,ogbleregnetsomstabil(BirdLifeInter‐
national2004).Grunnlagetfordetteforbausendelave
bestandsestimateterhentetfraHusbymfl.(2004),som
oppgiratdetunderHekkefugltakseringene(HFT)ble
registrert25%nedgangiantalletgjøkregistrertfra
2002til2003,menatnedgangenikkevarsignifikanti
perioden1996‐2003.Detersannsynligattallene
presenterti«BirdsinEuropeII»forgjøkiNorgeenten
skyldesenmistolkningavopplysningeriHusbymfl.
5 000 par
15 000 par
(2004)ellertrykkfeilitabellen.Bestandsnedgangenhar
avtattnoeinyeretid,noesomfremkommertydeligi
resultatenefraTOV‐Eregistreringene(Kålåsmfl.2014).
Medenbestandsnedgangpåover4%årligsiden1996
(Kålåsmfl.2014),erdetlikevelrimeligåantaat
bestandenkanhagåtttilbakemed25‐50%iløpetav
densistetiårsperioden.
Datafrasvenskeundersøkelserindikerertettheterpå
0,15‐0,4par/km2ifjellbjørkeskog(størstepartenavden
norskebestandenavgjøkhekkernåi,ellerover,tre‐
grensa).Medca.31500km2fjellbjørkeskogiNorge,får
vietbestandsestimatpå4725‐12600par.Rundervi
dettetalletnoeopp,foråtahøydeforhekkingiandre
habitater,kommerviframtilenbestandsestimatpå
5000‐15000par.
Hubro Bubo bubo

Globalforekomst:Hubroenharenpalearktisk
utbredelse,menmangleriSørøst‐Asia).Artenharen
fragmentertutbredelse.Deneuropeiskebestandener
relativtlitenogestimerttil19000‐38000pari
perioden1990‐2000,dabestandenbleregnetsom
stabiletterendramatisknedgangiperioden1970‐1990
utgjørmindreenn1%avdenglobalebestanden,og1‐2
%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:Hubroenerfunnethekkendeialle
landetsfylker,menersannsynligvisforsvunnetsom
hekkefugliFinnmark(Øienmfl.2014).Denermest
tallrikikystfylkenefraVest‐Agderognordovertilog
medNordland,medmindrebestanderilandetsøvrige
fylker.DeleravLurøykommuneiNordlandharenavde
tettestekjenteforekomsteneavhubroiEuropaog
kommunenhardethøyesteantalletaktivehekke‐
lokaliteterilandet(Øienmfl.2009,2014).Ifleretiårhar
detværtantydetatbestandenhargåttdrastisktilbake
(f.eks.Hagen1952,Fremming1986,Willgohs1977).
BestandsnedgangenvarmesttydeligpåØstlandet,der
detpå1920‐talletfantes600‐1100hubrolokaliteter,
menhvorkun60‐240avdissefremdelesvarintaktei
1980(Fremming1986).Detharogsåblittobservert
nedgangibestandeneavhubroandrestederennpå
Østlandet,somiAust‐Agder,Rogaland,Sognog
451 par
681 par
Fjordane,MøreogRomsdal,Trøndelagsfylkene,Nord‐
land(innlandslokaliteter)ogTroms(Jacobsenmfl.
2008,Øienmfl.2014).
PågrunnavnedgangenibestandenpåØstlandetbledet
startetetprosjektiregiavVerdensNaturfond(WWF‐
Norge)derrundt600hubroerblesattutmellom1975
og1989.Østfoldblebenyttetsomreferanseområdefor
åkunnevurdereeffektenavutsettingene(Solheim
1994a,Stokke1989,Bakkenmfl.2006).Dødeligheten
blanthubroenesomblesattutvarhøy,medover20%
avfuglenefunnetdødhvertår,mestpågrunnav
kollisjonmedkraftledningerellerelektrokusjon.Ikke
alledødefuglerblegjenfunnetogdavarnokdenårlige
dødelighetenhøyereenn20%(Grønlien1988,Stokke
1989).Selvomutsettingavhubroførtetil(re)etablering
noensteder,erbestandenpåØstlandetfremdeleslav
(Heggøy&Øien2014a,Shimmingsmfl.2013).
Pågrunnavbekymringomkringdennorskebestanden
ogdennegativeutviklingensomblerapportertimange
områderblehubrovalgtsom«ÅretsFugl»avNOFi
2008(Øienmfl.2008b).Dennasjonalebestandenbleda
estimerttil408‐658par(Jacobsenmfl.2008).Detble
sattspesiellfokuspåregistreringavartenvedålytte
etterropendefuglerpåvåren,ellerålytteettertiggende
ungfuglerpåsensommerenellersøkettersportegni
territorieneetterhekketiden.Detbleigangsattet
omfattendelandsdekkendekartleggingsprosjektsom
varteifemår(2008‐2012).Resultatenefrakartlegg‐
ingsprosjektetblepresentertiØienmfl.(2014),som
utarbeidetetbestandsestimatpå451‐681par(Tabell
38).
Etablertehekkefuglereriutgangspunktetstandfugler,
mensungfuglenesprersegutfrareirområdetiløpetav
august‐september(Olsson1979).Hubroermerketpå
kystentrekkerkorteredistanserennfuglermerketi
innlandet.Gjennomsnittsdistansenframerkeplassenfor
fuglermerketsomreirungervar38kmiførsteleveårog
43kmiandreleveår(Bakkenmfl.2006).
BestandenavhubroiSverigehargåttnedsiden
utsettingavfugleravletifangenskapstoppet.Artenble
grundigkartlagti2008‐2009ogvaridenperiodenpå
ca.470par(Ottossonmfl.2012).IFinlandøktehubro‐
bestandenframtil1990‐talletmenharsidengått
tilbake,sannsynligvispågrunnavnedleggingav
kommunaleavfallsplasser.BestandiFinlandblei2011
estimerttil1200‐1400par(Valkamamfl.2011).
Påvirkningsfaktorer:Årsakenetildenobserverte
nedgangenihubrobestandenermange.Blantannetkan
følgendesannsynligeellerpåvistefaktorerpåvirke
bestandennegativt:forfølgelse,forstyrrelse,dødsom
følgeavstrømgjennomgang,kollisjonmedstrøm‐
ledninger,kollisjonmedtrafikk,opptakavgiftstofferfra
åte,matmangel,gjengroingoginteraksjonermedandre
fuglearter(Jacobsen&Gjershaug2014).Enavde
viktigstedødsårsakenehoshubroerstrømgjennomgang
frahøyspentmasteravmiddelsvoltstyrke,noesom
gjenspeilesidødsårsakenhosringmerkedeindivider
(Bakkenmfl.2006).
Inyeretidharandretruslersomhyttebyggingielleri
nærhetenavhubrolokaliteter,forstyrrelserfraøkt
menneskeligferdsel,veibyggingogbyggingavandre
strukturersomf.eks.vindmøllerogtilhørende
infrastrukturførttilenrekkekonfliktersidendissekan
påvirkehubroenpåennegativtmåte.Artenersåpass
sårbaroverforforstyrrelserunderrugeperiodenog
mensungeneersmåatdelettkangiopphekkingenog
deterderforviktigåholdesegunnahubrolokaliteteri
dennesårbareperioden.Somtoppredatorharhubroen
værtspesieltutsattformiljøgifter.Gjengroingav
hubroensjaktområderkangjøreområdeneuegnetsom
jakthabitat.PåHelgelandskystenerdetregistrertat
sauerofteliggerilyvedberghyllersomhubroenhar
bruktsomreirlokalitetellersompotensielteregnet
somreirlokalitet(egneobservasjoner).Påmange
holmergårsåkaltevillsauerpåbeiteåretrundt,noesom
kanføretilkonfliktmedhubroen.
Hubroenforetrekkeråjakteetterbyttedyriåpent
terreng.Imangeområderbegynnerlandskapetågro
igjensomfølgeavendringerilandbruket.Foråavbøte
gjengroingsproblematikkensomfølgeavopphørav
skjøtselkandetværenødvendigmedtiltaksomfjerning
avbuskerogkrattienkelteområder.
Relevantestudier:Etterdetfemårigekartleggings‐
arbeidetiperioden2008‐2012harNOFstartetet
overvåkingsprosjektifireregionerfraogmed2013som
enoppfølgingavdennasjonalehandlingsplanenfor
hubro(Direktoratetfornaturforvaltning2009b).Disse
overvåkingsområdeneliggeriRogaland,Hordaland,
TelemarkogAust‐Agder.NOFslokalavdelingiRanai
Nordlandharkartlagtforekomstenavhubropå
Helgelandsidensluttenav1980‐tallet(Norsk
OrnitologiskForeningavd.Nordland2004),medsærlig
fokuspåbestandeniSolværøyene/SlenesetiLurøy
kommune.ItilleggtildefireområdeneiSør‐Norgesom
NOFovervåker,foregårdetogsåovervåkingiSolvær‐
øyene/SlenesetiregiavHøyskoleniHedmark.Norsk
instituttfornaturforskning(NINA)harogsåunder‐
søkelseridetteområdet,særligiforholdtilunder‐
søkelseravfarenforelektrokusjonavhubro(OPTIPOL‐
prosjektet).Detteinkludererogsåundersøkelserav
byttedyrvalg,ringmerkingogsatellittsporingav
merkedeindivider.
NOFdriverundersøkelseravhubroensterritoriebruki
ulikehabitattypervedhjelpavGPS‐basertesatellitt‐
sendereiflerefylker.I2014blesjuvoksnehubroer
påsattslikesatellittsendereiAust‐AgderogVest‐Agder.
ITrøndelagsfylkeneharNOFetprosjektmedanalyser
avhubroensbyttedyr.Tilnåermerenn30000byttedyr
analysertfraulikehabitattyper(Bangjord&Obuch
2014).Iflerefylkerharkartleggingavhubroblitt
videreførtogsåetteratNOFslandsdekkendeprosjekt
bleavsluttet,blantannetiHordaland(Husebø&
Steinsvåg2013).
Tabell 38. Bestandsestimat for hubro i Norge. Minimumstall indikerer antatt etablerte hekkepar, mens maksimumstall indikerer
sannsynlige og mulige hekkepar for de respektive fylkene. Tabellen er hentet fra Øien mfl. (2014).
Hubro
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
0
60
30
50
25
10
50
110
35
14
15
0
6
15
20
1
10
2
5
80
50
80
35
20
80
150
60
18
20
0
10
25
30
1
15
0/- (?)
0 (?)
0 (?)
?
- (?)
0
0 (?)
0 (?)
0
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
2008-2013
Norge
451
681
Forrige estimat
408
658
0 (?)
- (?)
?
0
- (?)
2008
Kilde
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Øien mfl. 2014
Jacobsen mfl. 2008
Hubroens bestandsstørrelse i Norge har i lang tid vært et omdiskutert tema. Det synes imidlertid å være enighet om at estimatene
som ble publisert på 1990-tallet var for høye. I 2014 ble den norske bestanden anslått til 451-681 par. © Karl-Otto Jacobsen
Snøugle Bubo scandiacus

Hekkebestand:
Globalforekomst:Snøuglaharensirkumpolar
utbredelse,ogerknyttettiltreløstundraellerhøyfjells‐
vidderiFennoskandia,Russland,Alaska,Canada,Grøn‐
landogIsland(Solheim1994b).Artenhekkeruregel‐
messig,ogbestandenfluktuererbetydelig.Antall
hekkendeparvariereravhengigavmattilgang,spesielt
pålemenarterLemmusspp.(Heggøy&Øien2014a).Det
seruttilåværeenfellesfennoskandisk‐russiskbestand
(Fennoskandia–NovajaSemljaogTajmyr).Nye
metoderforåberegnebestandsstørrelsenderverdens‐
bestandenerdeltoppidelpopulasjoner(såkalte«loose
boids»)girenfennoskandisk‐russiskbestandpå2000‐
3500par,avenverdensbestandpårundt14000par
(Potapov&Sale2012).Detteestimateternærtdetsom
bleforeslåttavMarthinsenmfl.(2008)basertpå
genetiskestudier.Enverdensbestandpå14000parer
mindreenn10%avestimatetpublisertiRichmfl.
(2004)ogsomderetterblebruktavBirdLifeInter‐
national(2004).
ForekomstiNorge:Snøuglaerdenstørsterovfugleni
høyarktiskestrøk,meniNorgemådendeleplassenmed
flereandrestorerovfuglersomjaktfalk,havørnog
kongeørn.Ihekketidabestårsnøuglasdietthoved‐
sakeligavlemenogandresmågnagere,menved
knapphetpådissebyttedyrene,kandeogsåihekke‐
tidenjaktepårelativtstorefugler.Omvinterener
mellomstorefugler(f.eksryperogsjøfugler)sannsynlig‐
visdenviktigstenæringen.Forågåtilhekkinger
imidlertidgodtilgangpåsmågnagereviktig,ogtidligom
vårenkandeleggeutpåvandringerpåflerehundremil
foråfinneområdermedhøynoktetthetavsmågnagere.
Snøuglavarenregelmessig(menfåtallig)hekkefugli
Norgeframtil1980‐tallet.Artenhekketiegnethabitat
fraFinnmarkinordtilDovrefjellogHardangerviddai
sør.DetsørligstehekkefunnetblegjortiSetesdalheiene
iAust‐Agderi1933(Bengtson&Pfaff1996).Snøugla
harblittsjeldneresomhekkefuglidesenereåreneog
nedgangenblirsattisammenhengmedperiodevis
bortfallavsmågnagersyklusenedesistetiårene.
Inyeretidhaddedetfremtil2011blittregistrertet
tosifretantallhekkendeparkuniårene1974(13par),
1978(minst28par)og1985(20par).I2011vardet
sværtgodforekomstavlemenifjellområderoverhele
landet,ogdettebledetbestehekkeåretforsnøugle
siden1978.Minst43parhekketellergjordehekke‐
forsøkdetåret.I2015bledetpåvistioverkantav20
hekkingeriNord‐Norgeogtilsammen56iFenno‐
skandia(datafradetnorskesnøugleprosjektet–Norsk
OrnitologiskForening,Norskinstituttfornatur‐
forskning,Agdernaturmuseumogbotaniskehage).Selv
omartenantakeligikkehekkerårligiNorge,blirdet
< 100 par
rapportertsnøuglerhvertår,deflestefraNord‐Norge
(Jacobsenmfl.2011).Allekjentehekkefunndesiste30‐
40åreneharværtvedlokaliteterivåretrenordligste
fylker,særligiFinnmarkogTroms.I«BirdsinEurope
II»(BirdLifeInternational2004)bledetpublisertet
bestandsestimatpå0‐5parforNorge.Etterdetstore
snøugleåreti2011erdetklartatdetteestimateterfor
lavt.Etbestandsestimatpåinntil100parsomforeslått
avJacobsenmfl.(2014)eråpenbartmerriktig.
GenetiskeanalyserharvistennærsammenhengiDNA‐
sekvensermellomsnøugleriNord‐Amerika,Fenno‐
skandiaogSibir,noesomforsterkerhypotesenomat
snøugleneharenstørrefellesbestandmedenbetydelig
utvekslingavgenmateriale(Marthinsenmfl.2008).
SnøuglerutstyrtmedsatellittsendereiNorgei2007og
2011harforflyttetsegmyeframogtilbakemellom
NorgeogRusslandsidenmerking,ognoensålangtøst
somTajmyrhalvøya(Solheimmfl.2008,Jacobsenmfl.
2010,2014).Noensnøuglersommedsatellittsendere
harreturnerttilettidligerehekkeområdeisenere
sesonger,mensandreikkehargjortdet(Jacobsenmfl.
2014).Dettekanhasammenhengmedatindividene
hekkerpådeførsteegnedestedenedernærings‐
tilgangenergod.Kjønnsforskjelleritrofasthettil
hekkeområdeneerimidlertiddokumenterthosandre
uglearter(Sonerudmfl.1988,Hipkissmfl.2002).
DetharværtfåhekkingeriSverigesiden1982pågrunn
avfraværavgodelemenår,medminsttohekkingeri
2001,énhekkingi2004ogénhekkingi2005(Ottosson
mfl.2012).Detblefunnettrereirimidt‐Sverigei2011
somvardetførstegodelemenåretilandetpålangtid
(Jacobsenmfl.2014),ogi2015hekketdetminst23par
iNord‐Sverige(Detsvenskefjälluggleprojektetpers.
medd.).INord‐Finlandbledeti2011funnettilsammen
10reir(Jacobsenmfl.2014),ogi2015bledetogså
påvist10par(Metsähallituspersmedd.).Snøugla
hekketogsåiFinlandi2007,dadetvartobekreftedeog
sjumuligehekkefunn(Valkama2011).
Påvirkningsfaktorer:ForekomstenavsnøugleriNorge
(ogellersiartensutbredelsesområde)erheltavhengig
avtilgangtilentensmågnagere(ihekketiden)ellertil
fuglersomryper(spesieltivinterhalvåret,menogsåom
sommerensomalternativtbytteimangelpåsmå‐
gnagere).Næringssviktførertilatartengiropphekke‐
forsøk.Mangelpåregelmessigesvingningerismå‐
gnagerbestandeneidesistetiåreneutenhyppigetopper
gjørdetvanskeligåforutsenårdetnestegodesnøugle‐
åretinntreffer.Imidlertidkandetnåseutsomomde
sykliskesvingningeneismågnagerbestandeneeriferd
medåetableresegpånyttDeterfleredokumenterte
funndervoksnesnøuglerharbittpredatertavandre
rovfugler,ogdetkannevnesflereartersomhar
predatert,ellersannsynligviskanpredatere,voksne
snøugleriNorge:kongeørnAquilachrystaetos,jaktfalk
Falcorusticolus,vandrefalkF.peregrinusoghubroBubo
bubo.HavørnHaliaetusalbicillakansannsynligvis
predatereunger.BådeiNorgeogiFinlandbledeti
2011funnetsnøuglehunnersomhaddeblittsåhardt
angrepetavinsekter(Simuliidae)atdevaruteavstand
tilårugeellervarmeungene(Solheimmfl.2013).
Deterfleremenneskeskaptefaktorersomkanpåvirke
snøuglerpåennegativmåte.Artenersårbarfor
forstyrrelserirugefasen.I2011bestemtesvenske
myndigheteråsperreavetområdederdethekket
snøuglerforåbeskyttefuglenemotforstyrrelserfra
fotograferogornitologer,slikatuglenekunne
observerespåtryggavstand(Lind2011).Deterantatt
atetforstortjaktuttakavryperiNorgereduserer
tilgangenpåbyttedyromvinterenforsnøugla,ogvil
kunnepåvirkevinteroverlevelsenogogsåkondisjonog
mulighetforågjennomførehekking(Jacobsenmfl.
2014).Ienundersøkelseavdødsårsakhossnøugleri
AlbertaiCanadafantKerlinger&Lien(1988)athele66
%av71dødeuglerhaddeomkommetsomfølgeav
kollisjonermedulikekonstruksjoner/objekter,ogatde
resterendeentenhaddeblittskutt,døddavstrøm‐
gjennomgang,sattsegfastifiskeredskapellerdøddav
sult.Detharblittbeslaglagtsnøuglersomerskutt
ulovligiNorgebådepå1980‐talletogi2000.Snøugler
bleogsåistorgradtattsombifangstifjellrevfelleri
Russlandpålovligvisframtil1990‐tallet.Eggsamling
vartidligereutbredtførdetbleulovligogiFinlandble
eggsamlingansettåhaværtenavhovedårsakenetilat
artenblesjelden(Mikkola1983).Detforekommer
imidlertidfortsattulovligeggsamling,oginyerebeslag
hosfaunakriminelleiSverigeerdetfunnetkullfra
snøugle.Deterbekreftetatdetblegjort(mislykket)
forsøkpååplyndredetohekkingeneiSverigei2011før
detbleiverksattovervåkingavreirene.
Klimaendringersommedførerendringeriegnethabitat
forhekkingognæringssøksomfølgeavforflytningav
tregrensen,forventesåhanegativinnvirkningpå
snøuglebestanden.Dårligværsomregn,vind,eller
snøbygerkanhafatalefølgerforhekkingen,særlighvis
detteskjerikombinasjonmedmenneskeligefor‐
styrrelser.Regnogisingomvinterenpåvirkersnø‐
kvalitetennegativtogreduserersmågnagernes
mulighetforåoverleveogreprodusereundersnøen.I
2011bledetpåvisttapavetheltungekulliFinnmarkpå
grunnavenkombinasjonavkraftigregnoglave
temperaturer(Jacobsenmfl.2011).
Relevantestudier:Siden2005harDetnorskesnøugle‐
prosjektetovervåkethekkendesnøugleriNorge,
primærtiNord‐Norge.Detnorskesnøugleprosjekteteret
samarbeidmellomNorskOrnitologiskForening(NOF),
Norsknstituttfornaturforskning(NINA)ogAgder
naturmuseumogbotaniskehage(ANM).Måletmed
prosjekteteråfåbedrekunnskapombestandsstatus,
habitatbrukogforflytningerhosfennoskandiskesnø‐
ugler.Flereindividerharblittringmerketognoenav
disse(18hunnerog4hanner)harfåttpåmontert
satellittsendere.Øktkunnskapomforflytningerhos
snøuglerogomartensbiologiforøvrigerhelt
nødvendigforåkunneforvaltebestandenavsnøuglepå
bestmuligmåte.I2014bledetblepublisertenrapport
omkunnskapsstatusogtrusselfaktorerforsnøuglei
Norge(Jacobsenmfl.2014).
Antallet hekkende snøugler i Norge varierer kraftig i takt med sykliske svingninger i smågnagerbestandene. © Tomas Aarvak
Haukugle Surnia ulula

Somhosdeøvrigeugleartenefluktuererbestandenav
haukugleitaktmedsvingningeribestandeneav
byttedyr.Haukuglaerdessutennomadisk,ogforetar
forflytningeriforholdtilmattilgangen.Bestandeni
Norgeblevurderttil1000‐10000pariperioden1970‐
2002(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational
2004).IfølgeHeggøy&Øien(2014a)finnesdetingen
1 000 par
10 000 par
godeoppdatertebestandsestimaterforarten,men
bestandenkanhagåtttilbakesomfølgeavdårligere
næringstilgang(mindreutpregedeogmeruregel‐
messigesvingningerismågnagerbestandene).Imangel
oppdatertedatafordennorskebestandsstørrelsen,har
vivalgtåbeholdedetforrigeestimatetfordennorske
bestanden.
Den norske haukuglebestanden er antatt til å svinge mellom 1 000 og 10 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien
Spurveugle Glaucidium passerinum
?
Dennorskebestandenavspurveuglebleanslåtttil
2000‐6000pariatlasperioden1970‐1990(Gjershaug
mfl.1994).SomfølgeavopplysningerfraGeirSonerud
blebestandsestimatetoppjusterttil5000‐10000pari
5 000 par
10 000 par
perioden1990‐2003(BirdLifeInternational2004).Det
finnesingenoppdatertedatapådennorskebestands‐
størrelsenforspurveugle,ogbestandsutviklingener
ukjent(Heggøy&Øien2014a).
Kattugle
Strix aluco

Dennorskebestandenavkattuglebleunder
atlasperioden(1970‐1990)vurderttil10000‐30000
par(Gjershaugmfl.2004).Bestandsestimatetble
nedjusterttil2500‐6000pari2002‐2003somfølgeav
nyereopplysninger(BirdLifeInternational2004).
2 500 par
6 000 par
Bestandsestimatetfra2004varbasertpåkvantitative
data.Detfinnesingennyereoppdateringpåbestands‐
størrelsen,mendenseruttilåværestabil(Heggøy&
Øien2014a).
Slagugle Strix uralensis

Globalforekomst:Slaguglaharenpalearktisk
utbredelseogfinnesidetnordligebarskogbeltetfra
NorgeivesttilJapaniøst.DenfinnesogsåiSørøst
Europa(Solheim1994c).Deneuropeiskebestanden
bleestimerttil53000‐140000pari1990‐2000,og
bleregnetsomstabil(BirdLifeInternational2004).
ForekomstiNorge:SlaguglaeriNorgekunfunnet
hekkendeideøstligebarskogområdeneiHedmarkog
iNord‐Trøndelag.Gjershaugmfl.(1994)estimerte
dennorskebestandenavslagugletil10‐50par.I2002
bledennorskebestandenestimerttil1‐12hekkende
par(BirdLifeInternational2004).
Ca.300hekkekasserforslagugleharblittsattuti
Hedmark(iTrysil,Elverum,Åsnes,VålerogKongs‐
vinger),samtrundt150iVärmlandogDalarnai
Sverige.Tankenbakdeførstekassenesomblesattut
15 par
20 par
varålageenkorridormellomhekkeområderiSverige
ogegnedehekkeområderiHedmark(Nyhusmfl.
2005)foråforsøkeåfåenøktetableringpånorsk
sideavgrensen.Dettegaresultater,ogantallpari
HedmarkøktefrakunénkjenthekkingiÅsnes
kommuneiperioden2001‐2004,tilnipari2011,
fordeltpåkommuneneTrysil,Elverum,Åsnesog
Kongsvinger(Nyhus&Solheim2011).Tiparhekketi
Hedmarki2013(Heggøy&Øien2014a),ogi2014ble
rekordenslåttmed14hekkingerifylket(Myklebust
2014).I2011bledetogsåforførstegangsiden
YngvarHagenshekkefunnpå1940‐tallet(Hagen
1952),igjenpåvisthekkingiLierneiNord‐Trøndelag
(Reinsborgmfl.2012).Slaguglaerogsåobserverti
hekketidenandrestederutenomdetkjentekjerne‐
områdetpåØstlandet,f.eks.iPasvikiFinnmark
(Artsobservasjoner2014),ogdetersannsynligatdet
hekkernoenparilandetsomikkebliroppdageteller
somikkeblirinnrapportert.
Den lille norske hekkebestanden av slagugle er i økning, men er fremdeles begrenset til noen få titalls par. Artens kjerneområde i
Norge er i Hedmark, hvor et storstilt kasseprosjekt trolig har bidratt til veksten i det som etterhvert ser ut til å kunne betraktes
som en etablert hekkebestand. © Ingar Jostein Øien
ISverigeharhekkebestandenavslagugleøktiden
sørligedelenavutbredelsesområdetpågrunnavstor‐
stiltopphengingavhekkekasser,mensdensannsynlig‐
vishargåttnedinordsomfølgeavskogbruk.Bestanden
blei2012vurderttil2700par(Ottossonmfl.2012).
BestandenavslagugleharøktiFinlandogblei2011
estimerttil2500‐4000par(Valkamamfl.2011).Vi
vurdererdennorskebestandenavslagugletilåvære
mellom15‐20parogatdenfortidenerøkende.
Påvirkningsfaktorer:Registrertehekkingeravslagugle
forventesåvariereitaktmedsvingningerismågnager‐
bestandene,menetablerteparholdersomregeltili
territorietselvomdeikkehekker.Forholdeneforslag‐
uglaiHedmarkharsannsynligvisbedretsegpågrunn
avopphengingavhekkekasser,ogdettekanindikereat
erdetermangelpåegnetenaturligehekkeplasser.Siden
slaguglenebrukerdensammehekkelokaliteten
gjennomflereårerdetviktigåtahensyntilartenved
hogstogblantannetunngåfjerningavgamlestoretrær
sompåsiktkanblinaturligehekkeplasser.
Relevantestudier:Detharværtenøkningifeltaktivitet
foråleteetterhekkendeslagugleriHedmarkdesiste
årene,bådevedålytteettersyngendeindividerogvedå
sjekkekjenterovfuglreiroghekkekasser.Informasjon
omreproduksjonblirinnsamletveddekassenesomhar
påvisthekking,ogungeneblirringmerket(Nyhus&
Solheim2011).
Lappugle Strix nebulosa

Hekkebestand:
Globalforekomst:Lappuglaharensirkumpolar
utbredelse,oghekkeribarskog(Sonerud1994).Den
europeiskebestandenvarrelativtstabiliperioden
1970‐2000på2100‐6700par,derav0‐10pariNorge
utgjørmindreenn1%avdenglobalebestanden,og
inntil3‐4%avdeneuropeiske.
ForekomstiNorge:Lappuglahekkerigamle,brukte
rovfuglreir(foreksempelmusvåkButeobuteo,vepsevåk
PernisapivorusellerhønsehaukAccipitergentils).I
nyeretidhardenogsåbegyntåtaibrukkunstigereir‐
plattinger(Bergmfl.2011).Igodeårkanparenehekke
relativtnærhverandre(Bergmfl.2011,Berg2013).
ArtenharhekketregelmessigiPasvikiFinnmark,med
hele14reirfunneti1904(Haftorn1971).Deterogså
etthekkefunnfraMålselviTromsi1979(Johnsen&
Rolstad1979,Strannmfl.1985).Siden1989erdenogså
funnethekkendeiTrysiliHedmark(Foyn&Blæstad
1989,Bækken&Bjørkeli1990).
Enutvidelseavhekkeutbredelsenavartenmotsøri
SverigebleetterfulgtaventilsvarendeøkningiNorge,
ogdetteansesåværeenforflytningavsørgrensenav
hekkeutbredelseniNorgehellerennnomadiskeforflyt‐
ninger(Solheim2009,2014).OgsåellersiFennoskandia
ogiØst‐Europaharlappuglautvidetsittutbredelses‐
områdemotsørogvestdesisteårene(Ławickimfl.
2013).
LappuglablepåvisthekkendeiElverumkommunei
Hedmarki2010medtrehekkefunn(Berg2010).I2011
bledetfunnet22hekkendepariHedmark(Bergmfl.
2011),ogmensdeti2012ikkeblepåvistnoen
< 70 par
hekkingerpågrunnavsammenbruddismågnager‐
bestandene,bledeti2013funnethele30hekkendepar
ifylket(Heggøy&Øien2014).
Smågnagerbestandenhaddebegyntåtasegoppmen
varfortsattpåetlavtnivåi2013.Mangeungerdødei
reirenei2013.Determuligatlappugleneetablertesegi
områdetunderdegodesmågnagerårene2010og2011
ogbleigjeniområdet(Berg2013).Detvarforventetat
2014kunneblietgodtårforuglerogandrerovfugler
etteratdetblepåvistoppgangismågnagerbestandenei
Hedmark.Detteåretbleetrekordårforhekkingerav
arteniHedmarkmedhele62dokumentertehekkingeri
fylketogitilleggbledetregistrerténhekkinginabo‐
fylketOppland(Myklebust2014).Tilsammenbledet
produsert130‐140ungerfrade63kjentereirenei
2014.Deflesteparenebenyttergamlereiravmusvåkog
hønsehauk,menogsåkunstigeplattingerertattibruk,
ogca.enfjerdedelavhekkingenei2014varislike
kunstigereir.I2015kollapsetsmågnagerbestanden,og
detbleikkepåvistenenestehekkingiHedmarkdette
året(Solheimmfl.2015a).
DeflestehekkingeneiHedmarkharværtiElverum
kommune,menogsånoeniRingsaker,Åmot,Trysil,
Løten,StangeogValer(Bergmfl.2011,Berg2013).Selv
omdetersannsynligatdetogsåhekkerlappuglersom
ikkeharblittoppdagetiområdet,harmanlikevelen
temmeliggodoversiktoverantallparikjerneområdet.
DeterfåkjentehekkingerfraPasvikinyeretid.En
muligårsakeratdetermangelpåegnedereirplasser.
Detblesattopp20kunstigeplattformeri2012ihåpom
åfålappugletilåtaibrukdem(Heggøy&Øien2014a,
RoarSolheimpersmedd.).Enkelteårinnrapporteres
detrelativtmangeobservasjoneravlappugleiPasvik
bådeiogutenomhekkesesongen.Selvomdetikke
foreliggerkonkretehekkefunndesistepartiårene
(Artsobservasjoner2014)erdet,basertpårapporterte
funn,sannsynligatdetkanhekkeenkeltepariPasvik,
muligensinntil5par.
Deterogsåstorevariasjoneriantallhekkingerivåre
naboland,medetbestandsestimatpå400pariSverige
(Ottossonmfl.2012)og300‐1500pariFinland
(Valkamamfl.2011).BestandennordøstiSverigehar
gåtttilbakemensartenharutvidetutbredelsenmotsør
ilandet.Vivurdereratdennorskebestandenavlapp‐
ugleerøkende,ogdenfortidenbeståravinntil70par.
Påvirkningsfaktorer:Bestandenavlappuglepåvirkes
avsvingningerismågnagerbestandene.Reirenehosde
artenesomlappuglebrukergamlereirav(musvåk,
vepsevåkoghønsehauk)byggesistoregamletræroger
dermedpåvirketavhogst.
Relevantestudier:Detforegårkartleggingogover‐
våkingavlappugleneiHedmark,bådevedålytteetter
ugleneogvedåsjekkerovfuglreirogutsattehekke‐
plattinger.Ungeproduksjonenireireneblirregistrertog
bådevoksnefuglerogreirungerblirringmerket.Iet
samarbeidsprosjektmellomNOFogAgderNatur‐
museumbledetsattpåsatellittsenderepåtolappugle‐
hunneriHedmarki2014(Solheimmfl.2015b).Dethar
ogsåblittsattpåVHF‐radiosendereitidligeresesonger
(Bergmfl.2011,Berg2013).
I likhet med slagugla har lappugla etablert seg som hekkefugl i de store barskogområdene i Hedmark de siste årene. Brukte
rovfuglreir og oppsatte hekkeplattinger er populære hekkeplasser. © Ingar Jostein Øien
Hornugle Asio otus

Bestandenavhornugleblevurderttilåværemellom
1000og10000parunderatlasperioden1970‐1990
(Gjershaugmfl.1994),ogdetsammeestimatetblebrukt
i«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational1994).
DessverrefinnesdetlitedatafraNorgesomunder‐
byggerdetteestimatet.Densvenskebestandenavhorn‐
ugleerestimerttil2605‐14565par(Ottossonmfl.
2012),mensdenfinskebestandenerestimerttil2000‐
10000par(Valkamamfl.2011).SverigesogFinlands
1 500 par
8 000 par
landarealerpåhhv.450300km2og337000km2.Horn‐
uglaerutbredtsomenforholdsvisvanlighekkefuglover
hhv.ca.⅔og½avdisselandeneslandareal(Ottosson
mfl.2012,Valkamamfl.2011),noesomgirgjennom‐
snittligetettheterpåca.0,01‐0,06par/km2.Antarviat
hornuglaerutbredtsomhekkefuglmedtilsvarendetett‐
heterinoeunderhalvpartenavNorgesareal(40%),gir
detteenbestandpå1300‐7800par,noesomkan
avrundestil1500‐8000par.Hvorvidtdetteer
realistiskervanskeligåsi.Uansettvariererbestanden
hosennomadiskartsomhornuglemyemellomår.Data
forbestandsutviklingiNorgemangler,menartens
utbredelseertilnærmetuendretdesiste30årene
(Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).
Jordugle
Asio flammeus

Jorduglaerennomadiskartmedstoresvingningeri
bestanden.Bestandenavjorduglebleestimerttil
1000‐10000parbådeunderatlasperioden1970‐1990
ogi«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational1994,
Gjershaugmfl.1994).Denøvregrensenavintervallet
blei2014vurderttilåværeforhøy(Heggøy&Øien
2014a).Viharikkehargodedatapåbestandsstørrelsen
Perleugle Aegolius funereus
?
5 000 par
ellerbestandsutviklingeniNorge.ISverigeerhekke‐
tettheterpå0,01‐0,1par/km2myrmarkdokumentert.
Enbestandsnedgangharogsåblittobservertdesiste30
åreneiSverige(Ottossonmfl.2012).Påbakgrunnav
svensketetthetsdataantarviatdennorskebestanden
sannsynligvisliggeriintervallet1000‐5000pa
BestandenavperleugleiNorgebleestimerttil2000‐
10000pariGjershaugmfl.(1994).Tiårsenereble
bestandenvurderttil2000‐20000par(BirdLifeInter‐
national2004).Estimatetfra2004varbasertpåtett‐
hetsdataiegnedehabitater(Heggøy&Øien2014a).
BestandenehargåtttilbakeibådeSverigeogiFinland
(Ottossonmfl.2012,Korpimäki&Hakkarainen2012),
ogdeteringentingsomsieratsituasjonener
1 000 par
2 000 par
15 000 par
annerledesiNorge(Heggøy&Øien2014a).Selvomdet
ikkeergodedatapåbestandsutviklingeniNorge,tilsier
denpåvistenegativebestandsutviklingenivårenabo‐
landatdenøvredelenavestimatetsannsynligvisbør
justeresnoened.Imangelpåtetthetsdataogtrenddata
fraNorge,vurderervibestandentilåliggeinnenfor
intervallet2000‐15000par.
Nattravn Caprimulgus europaeus
?
Globalforekomst:NattravnenerutbredtiEuropaog
RusslandøstovertilBaikalsjøenogMongolia,ogfinnes
ogsåiIranogvestligedeleravNord‐Afrika(Solheim
1994d,Cleere&Nurney1998).Europautgjøroverhalv‐
partenavartensglobaleutbredelse.Bestandenhar
gjennomgåttenkraftignedgangbådeiantallog
utbredelseoverstoredeleravEuropasiden1950‐tallet
(Hoblyn&Morris1997).Nedgangenfortsatteiet
langsommeretempoiperioden1990‐2000,da
bestandenbleestimerttil470000‐1000000par
ForekomstiNorge:INorgehekkernattravnenhoved‐
sakeligpåØstlandet,spesieltidekystnærefylkene,men
ogsåiinnlandet(OpplandogHedmark).Motvest
hekkerartensålangtsomtilVest‐Agder.Nattravnen
hekkeritørre,åpnelandskapstyper,ogiVestfoldog
715 par
1 225 par
Østfolderdeviktigstehekkeområdenedominertav
småkupertskoglandskapmedknauserogkollersomer
bevokstmedskrinn,åpenfuruskog.Nattravnenkan
ogsåutnyttetørrefurumoermedspredtstiltefrøtrær,
hogstflater,storerydningeroggamlebrannfelt,gjerne
medrøsslyngoginnslagavbjørkBetulapubescensog
ospPopulustremula(Solheim1994d).Etfellestrekkfor
lokalitetersombleundersøktiBuskerudvaratdevar
soleksponerte,tørreogskrinne,ogbevokstmedfurui
varmesørevendteellervestvendteåseroglier(Stue‐
flotten2004b).
Nattravnhannenepatruljerergrenseneavterritoriene
sinetidligihekkesesongen,derdeforetarenspillflukt.
Selvomnattravnenssangerlettgjenkjennelig,kan
artenværevanskeligåregistrere,ogdetertidkrevende
åoppsøkelokaliteterderartenspillermidtpånatta.
Artensgodekamuflasjegjørdetogsåsværtvanskeligå
leteetterrugendeindivider,såkartleggingermåbasere
segpåantallspillendehanner.
MyetyderpåatbestandenavnattravniNorgehadde
gåtttilbakeførhekkefuglatlasprosjekteti1970‐og
1980‐årene,bådeiantallogiutbredelse.Tidligerevar
nattravnenvanligiindredeleravØstlandet,ogpå
sluttenav1800‐talletfantesartenheltnordtilDovre‐
fjell(Solheim1994d).I«Norskhekkefuglatlas»ble
bestandsstørrelseniNorgeanslåtttilåværeiintervallet
100‐1000par(Gjershaugmfl.1994),mensdentidligpå
2000‐talletbleanslåtttil140‐400hekkendepar(Bird‐
LifeInternational2004).BestandsestimatetiGjershaug
mfl.(1994)erikkebasertpådetaljundersøkelser.
Estimatetpå140‐400presenterti«BirdsinEuropeII»
varbasertpåfylkesviseestimater(BirdLifeInter‐
national2004),mengrunnetbegrensetkunnskapoget
dårligeredatagrunnlagvartallenetidligpå2000‐tallet
åpenbartforlaveiflerefylker.
DeflestehekkendepareneiNorgefinnesilavlands‐
områderpåØstlandetogpåSørlandet,spesieltrundt
Oslofjorden,ogmeddenhøyestetettheteniØstfold.Ien
undersøkelseutførti2010iHaldenogAremark
kommunerbledetfunnetminst104territorier,ogdet
bleantattåvære120territorierietbegrensetområde
påca.60km2(KjetilHansenpers.medd.).Nattravnen
harenspredtforekomstiBuskerud,menmedensterk
konsentrasjonavpariHurum(Stueflotten2004b).I
innlandsfylkenepåØstlandeterartenfåtallig,medkun
inntilfemparhveriHedmarkogOppland(Tabell39).I
Vest‐Agdererartenkonsentrerttilkystnæreområderi
denøstligedelenavfylket(Artsobservasjoner2014).
Detfinnessåledesminst30syngendehanneriområdet
Kristiansand‐Søgne,mensågodtsomingenvestfor
dette(SvenRislaapers.medd.).
Nattravnen er, som navnet tilsier, nattaktiv, og kartlegging av arten forutsetter at man er ute om natten for å lytte etter spillende
hanner. Nyere undersøkelser i Norge har avdekket relativt høye tettheter av arten i enkelte områder, og det er svært sannsynlig at
artens bestandsstørrelse hos oss har vært, og kanskje fremdeles er, undervurdert. © Gunnar Numme
EtterenlangvarigbestandsnedgangiSverigehar
situasjonennåsnudd,ogutviklingenidetsistetiårethar
værtpositiv.Bestandenblei2012estimerttilrundt
7300pariSverige(Ottossonmfl.2012).Bestandeni
Finlanderogsåøkende,ogblei2011anslåtttil3000‐
5000par(Valkamamfl.2011).Basertpåoppdatert
fylkesvisinformasjon,vurderervidennorskebestanden
avnattravnidagtilåværemellomca.715og1225
spillendehanner(Tabell39).
NattravnenovervintreriAfrika.Deteringenfunnav
norskmerkedenattravnerfratrekkrutenellerover‐
vintringsområdene(Bakkenmfl.2006).Størstedelenav
bestandenavnominatunderartenC.e.europaeusover‐
vintrerideøstligeogsørligedeleneavAfrika,mennoen
overvintrerogsåiVest‐Afrika(Cleere&Nurney1998,
Wernhammfl.2002).
Påvirkningsfaktorer:Nattravnenkanværeutsattfor
menneskeligeforstyrrelser.Bestandsnedgangensom
bleobserverti1970‐og1980‐åreneerantattåskyldes
habitatendringerogreduserttilgangtilinsektersom
følgeavbrukavpesticider(Solheim1994d).Artener
ogsåutsattforåblipåkjørtavbilernårfuglenesetter
segpåveieneomnatta(Christensen&Eldøy1988).
ForholdeneiovervintringsområdeneiAfrikakanogså
påvirkenæringstilgangogoverlevelsehosnorske
hekkefugler.
Relevantestudier:Stueflotten(2004b)undersøkte
vegetasjonoggeologiskeforholdvednattravnlokaliteter
iBuskerud.KjetilHansen(pers.medd.)kartlaantall
spillendehannerietbegrensetområdeiHaldenog
Aremarkkommuneri2010.Detforegårnoering‐
merkingavartenikjentehekkeområderoglangsde
fastetrekkrutene,menantalletmerkedefuglerårliger
ikkespesielthøyt(bl.a.Bakkenmfl.2006).Artens
kryptiskelevesettogenfantastiskgodkamuflasje
medføreratmerkingavreirungerersværtvanskeligog
tidkrevende.
Tabell 39. Fylkesvis bestandsoversikt for nattravn i Norge.
Nattravn
Min
Maks
År
Kilde
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
20
100
30
15
50
0
1
100
400
50
150
100
20
100
1
5
200
600
2000-2013
2013
2013
2011-2013
2004
2014
2013
2005-2014
2014
LRSK Vest-Agder og Sven Rislaa pers. medd.
Stueflotten 2004a
Arnfinn Tøråsen pers. medd. LRSK Hedmark pers. medd.
Norge
716
1 226
Forrige estimat
140
400
1990-2002
Tårnseiler Apus apus

Tidligerehardennorskehekkebestandenavtårnseiler
blittanslåtttil10000‐100000par(Gjershaugmfl.
1994,BirdLifeInternational2004).Viharnåberegnet
dennorskebestandenutfratetthetsdatafraandre
studier,ogharidennesammenhengtattutgangspunkti
oppgittetettheteribebyggelse(8‐16parkm2)ogi
jordbruksområder(1,2‐3,4par/km2)(Ottossonmfl.
2012).Viharca.2850km2bebyggelseiNorge,ogca.
11000km2jordbruksland.Regnestykketgirtroligetlitt
35 000 par
75 000 par
forhøytestimat,såviharnedjustertdettenoeforåta
høydeforujevnfordelingilandet,ogatdetikkefinnes
bygningersomeregnetsomhekkeplassforartenover
alt.Vivurdererderforbestandentil35000‐75000par.
Detteestimateterinnenforintervalleneitidligere
bestandsestimaterfortårnseileriNorge.Norske
hekkefugltakseringertyderpåatbestandenav
tårnseileriNorgeharværtrelativtstabiliperioden
1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Isfugl Alcedo atthis
x
Hekkebestand:
Isfuglenersværtfåtallig,ogblirikkepåvistsomhekke‐
fugliNorgeårlig.Gjershaugmfl.(1994)vurderteden
norskebestandenavisfugltil0‐10par.I«Birdsin
EuropeII»(BirdlifeInternational2004)ble
Vendehals Jynx torquilla
?
hekkebestandenestimerttil0‐5par.Basertpå
opplysningerfraNSKFogobservasjonerlagtinni
Artsobservasjoner,vurderervibestandentilfortsattå
værepåmindreenn5par.
Globalforekomst:Vendehalsenharentranspalearktisk
utbredelse,fraNordvest‐AfrikaogVest‐Europaog
østoverietbeltetilMandsjuriaogJapan,samti
fjellområderiKashmirogVest‐Kina(Bekken1994c).I
PalearktiserdetnominatunderartenJ.t.torquillasom
hekker.Europautgjørmindreennhalvpartenavartens
globaleutbredelse.BestandeniEuropagjennomgikken
moderatnedgangiperioden1970‐2000,ogbleestimert
til580000‐1300000pariperioden1990‐2000
ForekomstiNorge:Vendehalsenhekkerisamtlige
norskefylker.DenervanligstiSør‐Norge,ogfinnes
spredtheltnordtilFinnmark.Artenhekkeriløv‐og
blandingsskog,gjerneiområdermedåpnepartieri
nærheten.Vendehalsenhekkerogsåikulturlandskapog
villabebyggelse,særligderdeterrestbiotopermed
urørtløvskog(Bekken1994c).Artenhakkerikkeut
reirhullselv,ogmåbenyttesegavgamlereirhullav
andrespettearter,naturligehulromellerfuglekasser
(Winklermfl.1995).ArtenovervintreriAfrika.Deter
noenfågjenfunnavvendehalserringmerketiNorgefra
utlandet.Selvomingenavdissegjenfunneneerfra
Afrika,antasdetatnorskefuglerkrysserSaharaog
overvintrerietbredtbeltesørforSahara,sliktilfellet
synesåværeforandrebestanderavnominatunderarten
(Bakkenmfl.2006).
Detfinnesforslagtilbestandsestimaterfornoenfylker,
menfordeflesteerbestandsstørrelsenukjentellermed
etstortintervallmellomminimumogmaksimumstall
(Tabell40).Artenerikkelettåregistrere,spesieltsiden
denkunspillerienkortperiodeetterankomsten
(Bekken1994c).Bestandsnedgangerdokumentertiden
nordligedelenavRogaland(bl.a.Hauge2004,Omdal
< 5 par
1 500 par
3 000 par
2003),mensdeterrapportertomenøkningiden
sørligedelenavfylketiseneretid(LRSKRogalandpers.
medd.).Vendehalsenharsannsynligvisblittsjeldnere
bådepågrunnavforholdiovervintringsområdeneogi
hekkeområdeneikulturlandskapet(bl.a.iAust‐Agder;
Bengtsonmfl.2009).Deterfølgeligrapporterten
tilbakegangfraAust‐Agder(LRSKAust‐Agderpers.
medd.),ogdetharogsåværtentilbakegangiOppland
(Opheimmfl.2010).
ISverigeharbestandenavvendehalsøktovermyeav
utbredelsesområdet,etternoentiårmednegativ
bestandsutvikling(Ottosson2012).Densamme
negativeutviklingenbleogsåobservertiFinland
gjennom1980‐og1990‐årene,medennedgangpåhele
75%,mensituasjonenharnåstabilisertseg(Valkama
2011).Hekkebestandeneerestimerttil25000pari
Sverige(Ottossonmfl.2012),og10000‐20000pari
Finland(Valkama2011).ForNorgeforeliggerdetgrove
bestandsanslagfortolvfylker,ogvivurdererden
norskebestandenavvendehalstilåliggeiintervallet
1500‐3000par(Tabell40).Detbetyrikkenødvendig‐
visatdetharværtenstorendringsammen‐liknetmed
estimatetpå2000‐4000parpresenterti«Birdsin
EuropeII»(BirdLifeInternational2004),mendet
forrigeestimatetvarikkebasertpåfylkesvisgjennom‐
gangaveksisterendebestandstallogtrender.
Påvirkningsfaktorer:Moderneskogbrukkanpåvirke
vendehalsennegativt,spesielthvistrærmedhulrom
sombrukestilhekkingfjernes.SomAfrikatrekkerer
artenogsåutsattfornegativeforholdbådeunder
trekketogiovervintringsområdene.
Relevantestudier:Vikjennerikketilpågående
artsspesifikkestudieravvendehalsiNorge.
Tabell 40. Fylkesvis bestandsoversikt for vendehals i Norge.
Vendehals
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
?
?
0
?
10
?
30
10
?
?
100
50
40
200
200
150
200
?
?
10
?
20
?
70
30
?
?
200
400
50
400
500
250
300
Østfold
50
100
Norge
1 500
3 000
Forrige estimat
2 000
4 000
Trend
År
+
+/-
-
Kilde
2013
2013
2005-2014
2005-2014
2013
2013
2013
2010-2013
2013
2013
2013
Egne vurderinger
Svein Dale/LRSK Oslo og Akershus pers.
medd.
LRSK Østfold pers. medd., Fredriksen mfl.
2011
2013
2000-2013
2003
153|S i d e Vendehalsens bestandsstatus i Norge er dårlig
kjent, og det er derfor knyttet en hel del
usikkerhet til det nasjonale bestandsestimatet på
1 500- 3 000 hekkende par. © Johnny Henriksen
Gråspett Picus canus
?
1 500 par
3 000 par
Globalforekomst:Gråspettenharentranspale‐
arktisk/orientalskutbredelse,fraVest‐Europaog
SkandinaviagjennomSibirogøstovertilStillehavs‐
kysten,samtifjelltrakteneiHimalaya(Stenberg
1994b).Artenfinneshekkendeideflesteeuropeiske
landunntattDebritiskeøyerogdeniberiskehalvøya.
Deneuropeiskebestandengjennomgikkenmoderat
nedgangiperioden1970‐1990,menstabilisertesegi
perioden1990‐2000,dabestandenbleestimerttil
Dennorskebestandenutgjørinntil1%avden
europeiske.
ForekomstiNorge:Gråspettenerpåvisthekkendeså
langtnordsomFauskeiNordland,menhovedutbred‐
elsenerlangskystenfraOslofjordentilTrøndelag,
samtpåsentraledeleravØstlandet.Denerikke
funnethekkendeiTroms(Karl‐BirgerStrannpers.
medd.).
ArtenstyngdepunkterpåVestlandet(Stenberg
1994b).Gråspettenforetrekkerløv‐ogfuruskog,og
helstskogkanterogåpenskog(Stenberg1996).
BestandeniNorgebleanslåtttil1000‐2500parpå
begynnelsenav1990‐tallet,ogtil2000‐4000
hekkendepariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐
national2004).Detfinnesingenopplysningerom
bestandstrendenforgråspettendesistetiåreneforde
norskefylkene.SelvomartenermesttallrikpåVest‐
landet,erdetogsåflerehundreparpåØstlandet
(Tabell41).
Gråspettenstreifermyepåmatsøkivinterhalvåret.
GjenfunnsdatafragråspettermerketiNorgeviserat
artenkanforetalengrestreifivinterhalvåret,itillegg
tilåviseinvasjonsatferd.Gråspettenobserveresfra
tidtilannetvedtrekklokaliteterlangskysten,spesielt
iseptember/oktober,mendeteringenindikasjoner
påatdissetrekkeroverhavettilf.eks.Danmark
(Bakkenmfl.2006).
I de frodige løv- og furuskogsliene på Vestlandet er det gode levekår for gråspetten. De fleste norske gråspetter hekker i disse
områdene, men arten er utbredt som hekkefugl i store deler av Sør-Norge. Bildet viser en hunn. © John Øystein Berg
ISverigeogFinlandharhekkebestandeneavgråspett
økt,ogartenharogsåutvidetsinutbredelse.Desiste
bestandsestimateneerpå1900pariSverige
(Ottossonmfl.2012),og3000‐4000pariFinland
(Valkamamfl.2011).Detmanglerbestandsestimater
forNord‐TrøndelagogMøreogRomsdal,mendet
finnesestimaterforNordlandogdeflestefylkenei
Sør‐Norge(Tabell41).Basertpådefylkesestimatene
somforeligger,sammenmedantattforekomstide
øvrigefylkene,vurderervidennorskebestandenav
gråspetttil1500‐3000par.
Påvirkningsfaktorer:Gråspettenerilikhetmedde
andrespetteartenesårbarforhabitatendringersom
følgeavskogbruk.Denkreverbestandermed
gammelskogogområdermedstoreløvtrær,spesielt
ospPopulustremula.Gråspetteneravhengigav
egnedetrærtilåhakkeutreirhulli,ogernærerseg
stortsettavmaurogvedlevendeinsekter(Stenberg
1994b).
Relevantestudier:Detforegårnoenlokaleunder‐
søkelserpåspetter,foreksempeliAust‐Agder
(Kjøstvedt2011).
Tabell 41. Fylkesvis bestandsoversikt for gråspett i Norge.
Gråspett
Min
Maks
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
30
?
50
?
100
100
400
?
20
50
100
?
100
?
200
150
600
?
50
150
Vestfold
Buskerud
Oppland
0
100
100
5
200
200
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
?
50
5
?
100
10
Norge
1 500
3 000
Forrige estimat
2 000
4 000
Trend
År
Kilde
2005-2014
2005-2014
2005-2014
2005-2014
2005-2014
Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers. medd.
2005-2014
1999-2013
Solvang 1999, Rune Solvang og LRSK Telemark pers.
medd.
Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland. 1997,
Opheim 1998
Svein Dale og LRSK Oslo og Akershus pers. medd.
2010-2013
2013
1998
2005-2014
2000-2013
0
2003
Grønnspett Picus viridis
?
Globalforekomst:Grønnspettenfinnesoverstoredeler
avVestpalearktis(Stenberg1994a),menerfraværende
ideboreale‐,temperte‐ogmiddelhavskeklimasoneri
østligedeleravRussland(Glue&Südbeck1997).Det
varenmoderatnedgangideneuropeiskebestandeni
perioden1970‐1990,mendenstabilisertesegi
perioden1990‐2000på590000‐1300000par
3 000 par
6 500 par
ForekomstiNorge:Grønnspetteneroverveiendeen
standfugl,selvomungfuglerkanstreifeomkring
(Stenberg1994a).Grønnspettenernokdenmest
stedbundneavvårespetter,ogallefunnavringmerkede
fugleriNorgeerinnenforenradiuspå20kmfra
merkeplassen(Bakkenmfl.2006).Imotsetningtil
gråspettenklarergrønnspettenågraveframmaurtuer
undersnøen,ogdenklarersegdermedbedreistrenge
vintrer(Stenberg1994a,Bakkenmfl.2006).
Grønnspettenfinnesiløvskogellerblandingsskog.Den
eristørregradenlavlandsartenngråspetten,ogunngår
renbarskog(Stenberg1994a).Grønnspettenerogså
meravhengigavtilgangtilenstorandelløvtræri
territorietenngråspetten(Winklermfl.1995).Arten
hekkeridensørligedelenavNorge,merspredti
Trøndelag,ogsparsomtiindrestrøkognordfor
Trondheimsfjorden(Stenberg1994a).Deterenkelte
forekomsteriNordland,spesieltvedHommelstø/
VelfjordeniBrønnøykommune,menogsåsålangtnord
somBodø(NorskOrnitologiskForeningavd.Nordland
2004).ArtenerikkefunnethekkendeiTroms(Karl‐
BirgerStrannpers.medd.).
DethekkermangepargrønnspettpåVestlandet,med
blantannetanslagsvis400‐800pariSognogFjordane
og200‐600pariHordaland(Tabell42).Dessverre
foreliggerdetikkenoeestimatforMøreogRomsdal,
somvaretavfylkenemedflestplottunderatlas‐
prosjektet(Gjershaugmfl.1994).
PåØstlandetserdetuttilatdenstørstebestandeneri
OsloogAkershus,medetestimatpå1000‐2000par,
etterfulgtavØstfoldmed300‐500par(Tabell42).
GrønnspettensynesåværeitilbakegangiOppland
(Opheimmfl.2010),derdetvaranslåttåvære150‐300
parpåbegynnelsenav1990‐tallet(NorskOrnitologisk
Foreningavd.Oppland1997).Omfangetavnedgangen
erukjent,såviharvalgtåikkeendreantallparifylket
(Tabell42).
SelvomtidligerebestandsestimateriSverigekanha
værtforhøye,harbestandenavgrønnspettiSverige
troligblitthalvertdesistetrettiårene.Bestandenblefor
korttidtilbakeestimerttilrundt18000par(Ottosson
mfl.2012).ArtenhekkerikkeiFinland(BirdLifeInter‐
national2004).Detfinnesfylkesvisebestandsanslagfor
grønnspettfraflereavfylkeneiNorge,medunntakav
Nord‐Trøndelag,MøreogRomsdalogVest‐Agder.For
defylkenederdetfinnesestimaterkommervioppi2
500‐5500par,oghvisviekstrapolererfordeøvrige
fylkeneinnenforartensutbredelse,ervioppei3000‐6
500parforhelelandet(Tabell42).
Påvirkningsfaktorer:Grønnspettenforetrekkereldre
løvskog,oghogsterugunstigforarten.Bådetilplanting
oggjengroingharnegativpåvirkningpåforekomstenav
maur,somergrønnspettenshovednæring.Gjengroing
somfølgeavreduksjoniutmarksbeitinghartroligvært
enmedvirkendeårsaktiltilbakegangenhosarteni
Sverige(Nilssonmfl.1992).
Relevantestudier:Detforegårnoenlokaleunder‐
søkelserpåspetteriNorge,foreksempeliAust‐Agder
(Kjøstvedt2011).
Tabell 42. Fylkesvis bestandsoversikt for grønnspett i Norge
Grønnspett
Min
Maks
Trend
År
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
5
?
50
?
400
200
100
20
?
100
?
800
600
140
2005-2014
2005-2014
2005-2014
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
?
100
75
25+
200
150
30
1000
300
?
200
500
25+
400
300
60
2000
500
2013
2013
2014
2013
2013
2013
2005-2014
2000-2013
Norge
3 000
6 500
Forrige estimat
3 000
6 000
2005-2014
2005-2014
-
0
2003
156|S i d e Kilde
Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers.
medd.
Egne vurderinger
Grønnspetten er mer avhengig av tilgang til en stor andel løvtrær i sitt territorium enn gråspetten. Arten påtreffes dermed som
regel i løvskog eller blandingsskog, og gjerne i tilknytning til kulturmark. Den norske bestanden er anslått til 3 000-6 500
hekkende par. © Tommy Andre Andersen
Svartspett Dryocopus martius
?
SvartspettenhekkerhovedsakeligiTrøndelagsfylkene,
påØstlandetogpåSørlandet,menmednoenspredte
forekomsteriandrelandsdeler(Gjershaugmfl.1994).
avsvartspetttil2000‐4000hekkendepar,ogbestands‐
størrelsenvarfremdelesestimerttilåliggeidetsamme
intervalleti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational
2 000 par
4 000 par
2004).BasertpåfylkesviseestimaterfraLRSK‐enei
flerefylkerdersvartspettenfinnessomhekkefugl,
vurderervibestandentilfremdelesåliggeiintervallet
2000‐4000par.Ingenentydigbestandstrendkanleses
utfraresultatenefranorskehekkefugltakseringer
(Kålåsmfl.2014).
Flaggspett Dendrocopos major

DennorskebestandenavflaggspettbleavGjershaug
mfl.(1994)anslåtttil5000‐15000par.Bestanden
fluktuerermye,ogartenopptrerinvasjonsartetihele
Fennoskandiamedjevnemellomrom(3‐6år).Deter
observertenøkningiantallhekkendeparhertillandsi
påfølgendeårettergodfrøsettingpåbartrær(Stenberg
1994c).
TetthetenavhekkendeflaggspettiOsloogAkershuser
såhøysom1par/km2overstoredeleravfylket(Svein
10 000 par
35 000 par
Dalepers.medd.).Viharikketilsvarendeopplysninger
ombestandstetthetfordeøvrigefylkene.Likevelhar
LRSK‐eneiflerefylkerforeslåttbestandsestimaterfor
sinefylker.Basertpåfylkesviseestimatervurderervi
bestandenavflaggspettenåliggeiinnenforintervallet
10000‐35000par.Norskehekkefugltakseringer
(TOV‐E)tyderpåatvihaddeenrelativtstabilbestand
avflaggspettiNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2014).
Flaggspetten er vår
vanligste spetteart,
og arten er utbredt
over store deler av
Norge. Tettheter
på ca. 1 par/km2 er
funnet i Oslo og
Akershus, og det er
ikke usannsynlig at
tilsvarende tettheter også finnes i
andre deler av SørNorge. Bildet viser
en voksen hann.
© Paul Shimmings
Hvitryggspett Dendrocopos leucotos
?
Globalforekomst:Hvitryggspettenharennærtrans‐
palearktiskutbredelse,fraNorgeivesttilJapaniøst.
Dennåværendehovedutbredelsenertroligidet
kontinentaleEuropa,spesieltidenøstligedelen
(BirdLifeInternational2004,Stenberg1994d).Den
europeiskehekkebestandenblevurdertsomstabili
perioden1970‐2000,menmedbestandsnedgangi
enkelteland.Bestandenbleestimerttil140000‐310
000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational
2004).Dennorskebestandenutgjørmindreenn1%
ForekomstiNorge:Hvitryggspettenharspesialisert
segpååspisevedlevendeinsekter,inkludertarter
tilknyttetbarken.Imotsetningtilflaggspettenspiser
denikkekonglefrøvinterstid,ogerdermedavhengig
avåkunnefinneinsektergjennomhelevinteren.Forå
kunneernæresegoghatilgangtiltilstrekkelige
arealermeddødeogdøendeløvtrær,måterritoriettil
ethvitryggspettpartroligværepå1km2(Ahlénmfl.
1978,Rinden1991).Artenvelgerskogsarealermed
enhøyandelløvtrær,ogforetrekkerområdermed
høytetthetavospPopulustremula,rognSorbus
aucupariaellereikQuercussp.,ogmedenlavtetthet
avgranPiceasp.(Stenberg&Stokke2003).Osperdet
viktigstereirtreet,ogbjørkersærligviktigsomreirtre
ikystfuruskog(Stenberg&Stokke2003).
NordgrensenforhvitryggspetteniNorgeeriNord‐
Trøndelag.Deterikkepåvisthekkendehvitryggspetti
Nordland(LRSKNordlandpers.medd.).ISør‐
Trøndelagerbestandenanslåtttilmaksimum50par
(LRSKSør‐Trøndelagpers.medd.).Hovedtyngdenav
bestandenfinnessørforTrøndelagskystenogpåVest‐
landet,meddenhøyestetetthetenidebrattelienepå
Vestlandet(Stenberg2004).BestandenpåVestlandet
bletidligpå2000‐talletestimerttil1200par(Sten‐
berg2004).Bestandsstørrelsenogbestands‐
utviklingendesisteåreneeruviss(IngvarStenberg
pers.medd.).
IsluttenavforrigeårhundrevarbestandeniVest‐
Agderestimerttil230par(Stenberg2001),og
bestandsestimatetvaruendreti2004(Stenberg
2004).Bestandensstørrelseogutviklingifylketer
ukjent,menharneppeendretsegvesentligsiden
2004.Vivurdererbestandenifylkettilåliggeiinter‐
vallet200‐250par.LRSKAust‐Agder(pers.medd.)
anslobestandenavhvitryggspettifylkettil30‐50par
i2013(Tabell43).Artenregnessomenspredtog
fåtallighekkefugliAust‐Agder(Heggland2005).
Heggland(2005)estimertbestandenavhvitryggspett
iTelemarkmidtpå2000‐tallettil60‐85par.I2013
ansloLRSKTelemarkbestandentil20‐40par.Det
1 100 par
1 940 par
betyrikkenødvendigvisatartenhargåttkraftig
tilbakeiløpetavkorttid.Situasjonenerhelleratikke
allelokaliteterharblittkontrollertinyeretid,ogat
observasjoneravartenifylketharværtmertilfeldig.
Viopprettholderderforestimatetpå60‐85par.
HvitryggspetterikkepåvisthekkendeiBuskerud
etter1990,ogartenerhellerikkemedsikkerhet
observertifylketetter2008(LRSKBuskerudpers.
medd.).ArtenernåutdøddsomhekkefugliVestfold
(LRSKVestfoldpers.medd.).IØstfold,hvorhvitrygg‐
spettentidligerevarnoksåvanliginoenområder,har
artennåforsvunnetsomhekkefugl.Detforeliggerkun
fireobservasjoneretter2000,hvoravkunén
observasjonvarihekketiden(Hardeng&Krohn
2007).
Hvitryggspettenvartidligereutbredtovermyeav
Sverige,menutbredelsenkrympetogbestandengikk
drastisknedidet20.århundret.Detharblittavlet
hvitryggspetteravnorskherkomstifangenskapmed
tankepåutsetting.BestandeniSverigevarpåca.4par
plussytterligeminst12individeri2011(Ottosson
mfl.2012).BestandeniFinlandharøkttakketen
ekspansjoniutbredelsenvestoveroginniFinlandfra
denrussiskebestanden.Idagerdenfinskebestanden
anslåtttil120‐180par(Valkamamfl.2011).Detbør
understrekesatdetogsåharværtøktinnsatsi
Finlandforåleteetterhvitryggspettiandrehabitater
enndet«tradisjonelle»bjørkeskogshabitatet.
I2004bledennorskebestandenavhvitryggspett
estimerttil1780par(Stenberg2004),ogintervallet
1700‐1800parblebrukti«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004).Vivurderernå
bestandentilåværemellom1100og1940par
(Tabell43).Dethøyestetalletiintervalleterhøyere
enntidligerebestandsestimater(Stenberg2004,
BirdLifeInternational2004).Dettegjenspeileratdet
erendelstoreintervallermellomminimumog
maksimumstalleneforenkeltefylker(Tabell43).
Påvirkningsfaktorer:Moderneskogbrukkanimange
tilfellerpåvirkehvitryggspettenpåennegativmåte.
Blantannetkanerstatningavløvtrærmedf.eks.gran
etterhogstgiugunstigeforholdforarten,somer
avhengigavtrelevendeanimalskføde.
Ibegynnelsenav1990‐talletkunnemankonstatereat
skogbrukpåØstlandethaddegjorthvitryggspett‐
lokalitetenesåspredtogoppdeltatdetvarliten
sjanseforatungfuglerskulleklareåfinneegnete
leveområderellermaker(Rinden1991).Spesielt
områdermedsvakebestandereravhengigavpåfyll
fraandrenærliggendebestander,ogdeterviktigat
skogenersåsammenhengendesommuligogatdet
finneskorridorermedskogsomgjørforflytningav
individermulig.
iVärmlandiSverigebledetvistatdisseistorgrad
kanpåvirkeforekomsteneavosp,seljeogrogn,som
ertreartersombeiteshardtned.Inngjerdingforå
hindrebeitingetterskogbrannharværtgjennomført
somtiltakiSverige.
Kontrollertskogbrannharblittvurdertsomettiltak
foråøkeandelendødeløvtrærforhvitryggspett,blant
annetiØstfold(Hardeng&Krohn2007).Løvtre‐
oppslagholdesrasktnedeavbeitenderådyrogelg,og
Tabell 43. Fylkesvis bestandsoversikt for hvitryggspett i Norge.
Hvitryggspett
Min
Maks
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
0
10
300
150
100
250
3
50
400
400
300
400
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
200
30
60
0
0
0
0
0
0
250
50
85
0
0
1
0
0
0
Norge
1 100
1 939
Forrige estimat
1 700
1 800
Trend
?
År
2012-2013
2013
2014
2013
2013
2013
2014
2013
2004
2013
2013
2013
2013
2013
2013
1990-2000
Kilde
Egne vurderinger
Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvoll Larsen
pers.medd.
Egne vurderinger
Heggland 2004
DehøyestetettheteneavhvitryggspettiNorgefinnesidebratteløvskogslienepåVestlandet.©JohnØysteinBerg
Dvergspett Dendrocopos minor

2 300 par
5 500 par
Globalforekomst:Dvergspettenerutbredtbådeiden
palearktiskeogdenorientalskeregionen.Arten
hekkerfraPortugalivesttilKamtsjatkaogNord‐
Koreaiøst.Utbredelseninordligeområderfølger
skoggrensen(Bekken1994b,Nilsson1997).Den
europeiskebestandenerstor,ogbleestimerttil
450000‐1100000pariperioden1990‐2000.
Bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,mendet
varennedgangienkelteeuropeiskelandiperioden
1990‐2000.Likevelbledeneuropeiskebestandeni
sinhelhetantattåværestabiliperioden1990‐2000
(BirdLifeInternational2004).IfølgeBirdLifeInter‐
national(2014e),hardenglobalebestandengåttnoe
tilbake.Dennorskebestandenutgjørinntil1%avden
ForekomstiNorge:Dvergspettenhekkerregelmessig
iallelandetsfylker(Gjershaugmfl.1994).Pågrunnav
bekymringforenantattnegativtrend,bledataom
artensbestandsstatusiperioden1994‐2007sammen‐
stiltogpublisertavNOF(Lislevandmfl.2009).
ResultatenefraNOFslandsomfattendekartleggingav
dvergspettensforekomstidenneperiodenviserat
artensutbredelseikkeharendretsegiløpetavde
siste40årene.Imidlertidfremgårdetavdenne
undersøkelsenatdvergspettenhargåtttilbakepå
ØstlandetogstedvisogsåiNord‐Norgegjennom
1980‐og1990‐tallet,forsååstabiliseresegellerøkei
desenereår(Lislevandmfl.2009,Myklebust&
Lislevand2009).Dehøyestetettheteneavdvergspett
finnesietbeltelangskystenfrasørligedeleravRoga‐
landtilAkershus.
Dvergspettenersterktknyttettilløvskog,oger
sjeldeniområderdominertavbarskog,somf.eks.
storedeleravHedmark.Gammelløvskogmedinnslag
avdødetræriflerestadierforetrekkes.Dvergspettens
hekkerivarmekjæreløvskoger,ogiNorgeogsåi
flommarkskogavgråorAlnusincanasamtifjell‐
bjørkeskogBetulapubescens.Diettenbestårhoved‐
sakeligavinsekteriløvverketihekkesesongen,ogav
vedlevendeinsekterutenomhekkesesongen.Defleste
(96%)avreirhulleneblirhakketutidødetrær,med
bjørkogospPopulustremulasomdedominerende
treartene(70%avreirhullene;Lislevandmfl.2009).
Dvergspettenerstortsettenstandfugl,selvomdeler
avpopulasjonenforetarvandringer.Vandrings‐
mønstrenetildvergspettenerlitekjent,mensiden
denforetarvandringer,hardenetstortpotensialetil
å(re)kolonisereområderpåkorttid.
BestandenavdvergspettøkteiSverigeiårene2009‐
2011,ogeridagpårundt3000par(Ottossonmfl.
Dvergspetten er en relativt vanlig hekkefugl i alle landets
fylker. Den norske hekkebestanden er anslått til 2 3005 500 par, som er på nivå med tidligere bestandsanslag for
arten i Norge. © Ingar Jostein Øien
2012).IFinlandgikkbestandennedoverfratidligpå
1960‐tallettilmidtenav1980‐tallet,menharsiden
stabilisertseg.Enpåvistøkningiutbredelsenhos
arteniFinlandkanmuligensforklaresiøktfeltinnsats
iforbindelsemeddetsisteatlasprosjektetilandet
(Valkamamfl.2011).NOFvurdererdennorske
bestandenavdvergspettidagtilåvære2300‐5500
par(Tabell44).
Påvirkningsfaktorer:Habitatødeleggelsesomfølge
avmoderneskogbrukantasåhaennegativinn‐
virkningpåbestanden.Flereundersøkelserviseren
klarsammenhengmellomforekomstenavdvergspett
ogtilgjengelighetavløvskog.Artenertilknyttet
temperertogborealløvskog,ogresponderernegativt
tilfragmenteringoginnslagavbartrær,iallefalli
forbindelsemedhekking(Winklermfl.1995).Skog‐
brukogskjøtselavløvskogssområdererderforantatt
åhastorinnvirkningpådvergspetten.Riktignoker
løvskogeroftemindreintensivtdrevetsammenliknet
medbarskoger,medunntakavinord,derbjørkeskog
dominererogderstørrearealerkanværeutsattfor
hogsttilfyringsved.Flatehogstogskifteavtrearteri
enkelteområdererantattåværeugunstigforarten.
2006).Variasjoninæringstilgangentidligomvårener
sannsynligvisvelsåviktigsomtemperatur(Selåsmfl.
2008).Forekomstenavlarverogpupperavmøllarten
Argyresthiagoedartellaseruttilåværespesieltviktig
fordvergspettentidligomvåren,dafåandreinsekter
ertilgjengeligsomføde(Olsson1998,Wiktandermfl.
2001).Dennemøllartenfinnernæringpåbjørkog
almetrærUlmussp.Almesykeerforårsaketavto
sekksporesopparterOphiostomaulmiogO.novo‐ulmi
ogblirspredtfratretiltreavbilleartenalmesplitt‐
borerScolytuslaevis.Sidenalmesykenførstdukket
oppiNorgepå1980‐talletharsykdommendrept
almetræristoreområderpåØstlandet(Gederaasmfl.
2012).Spredningavalmesykekanhanegativekonse‐
kvenserfordenaktuellemøllarteniområderderalm
erenvanlignæringsplante,ogfølgeliglokalenegative
konsekvenserfordvergspetten.
Relevantestudier:Ienkeltefylkerforegårdet
registreringeravspettearterderdvergspettogsåer
inkludert(f.eks.avNOF‐medlemmeriVest‐Agder).
Enfaktorsomerantattåhaenpositiveffektpå
dvergspettbestandenergjengroingavkulturland‐
skapet.Samtidigerdetviktigåbevarekantsoneri
kulturlandskap,somkanværeviktighabitatfor
dvergspetten.
Ienundersøkelseavforekomstenavdvergspetti
MøreogRomsdalogiVest‐Agderbleantall
observasjonerpositivtkorrelertmedgjennomsnitts‐
temperatureneijuniogdesemberåretfør(Steenmfl.
Tabell 44. Fylkesvis bestandsoversikt for dvergspett i Norge. Tabellen er basert på tabellen i Myklebust & Lislevand (2009).
Dvergspett
Min
Maks
Trend
År
Finnmark
Troms
50
50
250
150
?
0
1990-2007
1990-2007
Nordland
Nord-Trøndelag
50
50
250
250
?
?
1990-2007
1990-2007
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
150
100
200
200
0/+
0
1990-2007
1990-2007
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
100
250
200
250
300
300
550
350
700
400
?
?
?
0
0
1990-2007
1990-2007
1990-2007
1990-2007
1990-2007
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
300
100
100
100
30
100
50
600
300
500
150
60
200
100
?
0
0/0
0/-
1990-2007
1990-2007
1980-2007
1990-2007
1997-2007
1977-2007
1967-2007
Norge
2 330
5 510
Forrige estimat
1 000
5 000
Kilde
Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009
Lislevand mfl. 2009, Myklebust & Lislevand 2009,
Strann 2001
Einvik & Solberg 1999, Lislevand mfl. 2009, Myklebust
& Lislevand 2009
Stenberg & Hogstad 1992, Stenberg 2000
Bengtson mfl. 2009
Gaarder mfl. 1998, Lislevand mfl. 2009, Opheim 1998
Lislevand mfl. 2009, Strøm mfl. 1998
1994
Gjershaug mfl. 1994
Tretåspett Picoides tridactylus
?
Globalforekomst:Tretåspettenharenholarktisk
utbredelse,ogfinnesietbeltefraFennoskandiaog
østovergjennomSibirtilKamtsjatkaogJapan.Arten
finnesogsåiNord‐Amerika(Hogstad1994a).Den
europeiskebestandenvarimoderatnedgangiperioden
1970‐1990,ogdennegativeutviklingenfortsattei
enkeltelandiperioden1990‐2000,dabestandenble
estimerttil350000‐1100000par(BirdLifeInter‐
national2004).Dennorskebestandenutgjørinntil2%
ForekomstiNorge:Tretåspettenharenpreferansefor
barskog,ogfinnesførstogfremstigammelgranskog
medtørretrær.INord‐Norgefinnesartenderimoti
furuskogerogiblandingsskogmedfuruogbjørk.Arten
hekkerdessutenavogtilirenfjellbjørkeskogiNorge
(Hogstad1994a).
2 150 par
4 700 par
sportegnetterartenderdenharhakketsmåhulli
trestammenforåfåtakikvae,ogdenetterlatersegda
karakteristiskeringermedsmåhullibarken.Estimater
påtotalbestandeniNorgeerveldiggrove,ogdetknyttes
storusikkerhettilhvormangeparsomegentligfinnesi
landet.Gjershaugmfl.(1994)oppgaetbestandsestimat
på5000‐10000par.Selvomdeterlitekunnskapom
bestandsendringeriNorge,harartengjennomgåtten
bestandsnedgangellersiEuropa,ogtiårsenerebledet
norskebestandsestimatetnedjusterttil3000‐6000par
(BirdLifeInternational2004).Bestandsnedgangeni
perioden1996‐2005bleantattåværepå5%,basertpå
utviklingeniSverigeisammeperiode(Artsdatabanken
2006a).
IfølgeOttossonmfl.(2012)hekkertretåspettenitett‐
heterpå0,03‐0,07par/km2ibarskog,og0,1‐0,25
par/km2ifjellbjørkeskog.Viharbruktarealetmed
barskogfordefylkenederartenerutbredt,ogbenyttet
opplysningerfraLRSK‐enefordefylkenehvorartener
sværtfåtallig.Itilleggharvitatthøydeforhekkingi
fjellbjørkeskogivåretrenordligstefylker.Fylkesvise
estimatererpresentertiTabell45.ISør‐Trøndelaghar
NOFHemnelokallagholdtpåmedetkartleggings‐
prosjekt,HekkefugleriHemne,dermanhargjennom‐
førtsystematiskkartleggingikommunen.Blantannet
brukeskvantitativedatatilåanslådenlokalebestanden
forhverenkeltart.Prosjektetestimerteatbestandeni
Hemnekommunevarpå45parvedutgangenav2013
(KnutTotlandpers.medd.).
TretåspettenerfåtalligbådepåVestlandetogpåSør‐
landet(Gjershaugmfl.1994,Artsobservasjoner2014).
DetfinnesendelfunniVest‐Agderihekketiden,men
deterkunettkonkrethekkefunnfrafylket.Vest‐Agder
hartroligenlitenbestandavarten,menantakeligpå
underfempar(LRSKVest‐Agderpers.medd.).Bengtson
mfl.(2009)anslobestandeniAust‐Agdertilminst100
par.IfølgeLRSKiAust‐Agder(pers.medd.)er
bestandenpå70‐100par.
Selv om den er utbredt over store deler av Norge, og samtidig
er relativt lite sky, er tretåspetten en vanskelig art å kartlegge,
da den ofte kan være lett å overse. © Oddvar Heggøy
Artenkanværelettåoverse,ogersannsynligvisunder‐
rapportert.Dessutenfinnestretåspetteniområdersom
sjeldentbesøkesavornitologer.Artenerlitesky,men
kanlikevelværevanskeligåfåøyepå.Oftefinnerman
AntalltretåspetterpåØstlandetharavtattmerkbartde
sistetiårene(Hogstad2006).Dennåværendebestanden
iOpplanderukjent,oghellerikketrendendesiste
åreneerkjent.Detsistepublisertebestandsestimatet
forfylketvar300‐500pari1992(NorskOrnitologisk
Foreningavd.Oppland1992).IHedmarkerdetantydet
entilbakegangibestanden(LarsFrelsøypers.medd.).
BestandeniSverigehargåttdramatisktilbakeidet20.
århundret,mendeternoeuenighetomkringgradenav
nedgang.TilbakegangeniSverigeskyldesantakelig
endringeriskogbruket,inkludertmerflatehogst.Det
nyestebestandsestimatetforSverigeer11000par
(Ottossonmfl.2012).TretåspettbestandeniFinland
ansesåværestabilpå20000‐30000par(Valkamamfl.
2011).Populasjonsendringenehostretåspettsettes(i
likhetenmedflereandreskogslevendearter)isammen‐
hengmedinnføringenavbestandsskogbruketogen
minkendeandeldødvedogsumpskog(Väisänenmfl.
1986,Cederberg2001).
Tretåspettenkanforetalangeforflytningerogopptre
invasjonsartet.Detantasatinvasjonsfuglenekommer
østfra,fradennordligedelenavRussland(Bakkenmfl.
2006.Hogstad1994c).Av194ringmerkedefuglervar
detkunettgjenfunn,avenfuglsomhaddeforflyttetseg
kun11kilometerframerkeplassen(Bakkenmfl.2006).
Påvirkningsfaktorer:Tretåspettenfinnersågodtsom
allnæringitrær,ogenbetydeligdelavdetteidøde
trær.Flatehogsthardermedennegativinnvirkningpå
bestanden,ogfjerningavdødttrevirkereduserer
mattilgangenforarten.
Relevantestudier:Detpågåringenartsspesifikke
studierpåtretåspettiNorge.
UtviklingenibestandeniNorgedesenereåreneer
ukjent.Deterrimeligåantaatnegativeeffekterav
skogbrukogsåiNorgeharpåvirketbestandenavtretå‐
spett.Dessverreerdetfåestimaterpåfylkesbestander,
ogdesomfinneserstortsettfrafylkermedmindre
populasjoner(Tabell45).Basertpådissefåtallene,og
atartenervanligereiTrøndelagsfylkeneognordover,
estimerervidennorskebestandenavtretåspetttilca.
2150‐4700par.Deterimidlertidstorusikkerhet
omkringdetteestimatet.
Tabell 45. Fylkesvis bestandsoversikt for tretåspett i Norge.
Tretåspett
Min
Maks
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
100
150
150
300
125
50
5
0
0
200
300
300
600
300
125
10
0
1
Trend
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2005-2014
2005-2014
2005-2014
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
1
115
200
35
200
200
400
100
5
5
275
450
75
450
475
975
250
25
2005-2014
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2000-2013
Norge
2 135
4 700
Forrige estimat
3 000
6 000
0
År
Kilde
2003
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Gunnar Skjærpe og Øyvind Nyvold Larsen pers. medd.,
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Trelerke Lullula arborea

Globalforekomst:Trelerkaharenholarktisk
utbredelse,oghekkeroverstoredeleravEuropa
unntattdenordligsteområdene.UtenforEuropahekker
110 par
240 par
trelerkaiNord‐Afrika,middelhavslandeneogøstovertil
KaukasusogIran(Bijlsma&Hoblyn1997,BirdLife
International2004,Viker1994).Deneuropeiske
bestandenharfluktuertendel,medenstornedgangi
perioden1970‐1990.Etterdenneperiodenhar
bestandstallenestabilisertsegimestepartenavEuropa,
medenestimertbestandpå1,3‐3,3millionerpari
ForekomstiNorge:INorgeforetrekkertrelerkatørre,
glisnefuruskogerogskogtraktermednoejordbruks‐
driftellerbeitepreg.Hekkebiotopenmåhafleretrær
somegnersegsomsangposter,ogsomgirgodoversikt
overterritoriet.Reiretplasseresgodtskjultpåbakken
(Viker1994).
(Viker1994).LikevelerdetflerevinterfunniNorge
(Bengtson2006,Artsobservasjoner2014,Falkenberg
2014).ArtenovervintrernordforSvartehavetogvest‐
overtilTyskland,samtsørovertilMiddelhavet.Det
foreliggeringengjenfunnavnorskmerkedetrelerker
(Bakkenmfl.2006),ogdeterkuntofunnfrautlandetav
trelerkermerketiSverige(Fransson&Hall‐Karlsson
2008).BeggedisseerfraBelgia,noesomkanantydeen
sørvestligtrekkruteforskandinaviskefugler.
TrelerkasforekomstiNorgeerkonsentrertrundtOslo‐
fjorden.KjerneområdetforarteneriØstfold,ogdeter
kungjortnoenfåkonkretehekkfunnutenfordette
fylket.ArtenvartroligvanligereiNorgetidligere,og
kanskjespesieltiVestfoldogiAkershus.
Trelerkaerentrekkfuglsomnormaltankommeri
februar‐marsogsomforlaterossiseptember‐oktober
Med utgangspunkt i fylkesvise bestandsestimater finnes nærmere 90 % av den norske hekkebestanden av trelerke i Østfold. Noen
få par hekker også i Hedmark, samt spredt fra Oslo og Akershus og vestover til Aust-Agder. © Per Kristensen
IAust‐Agderblebestandenestimerttilåvære5‐10par
mellom1995og2004,selvutenathekkingblepåvist
(Bengtsonmfl.2009).BestandeniAust‐Agderkannok
værenoemindre,medsyngendeindividerrapportert
frakuntreforskjelligelokalitetersiden2002(derkun
énlokalitetkansiesåhaenregelmessigforekomst;
Artsobservasjoner2014).Bengtsonmfl.(2009)oppgir
enbestandpå5‐10partrelerkeiKragerøkommunei
Telemark.BestandeniTelemarkersannsynligvislitt
høyere,ogeri2014anslåtttil10‐20par(RuneSolvang
pers.medd.).
Trelerkableobservertihekketidenpåetparegnede
hekkelokaliteteriKongsberg,ØvreEikerogModumpå
1990‐talletogbegynnelsenav2000‐tallet.Ingenhekke‐
indikasjonererimidlertidkjentiBuskerudetter2004
(LRSKBuskerudpers.medd.),ogmyetyderpåatarten
erutdøddsomhekkefuglifylket.
IHedmarkertrelerkarapportertregelmessigdetsiste
tiåretfraElverumkommune,med1‐3syngende
individervedStarmoenog1‐2parnoenkilometerunna
iområdetJømna‐Heradsbygd(Artsobservasjoner2014).
IOsloogAkershuserdetenestekjentehekkeområdet
fortrelerkarundtGardermoeniUllensaker.Syngende
individerhøresogsåandrestederifylket,menofteer
slikeobservasjonerkunoverkorteperioder,ogtrenger
såledesikkenødvendigvisågjeldefuglersomgårtil
hekking.Fornoenårtilbakevardet3‐5parikjerne‐
områdetrundtGardermoen,hvorforekomstennåer
anslåtttil1‐5par(SveinDalepers.medd.).
Densvenskebestandenavtrelerkegikksterkttilbake
framtiltidligpå1980‐tallet,menharsidenhatten
markantøkning,spesieltgjennom1990‐tallet.I2012
bledetantattåfinnesrundt15000pariSverige
(Ottossonmfl.2012).Bådeantallogutbredelsehos
artenharøktiFinland,ogbestandenblei2012anslått
til4000‐7000par(Valkamamfl.2011).IDanmarker
detrapportertennedgangibestandensidenmidtenav
forrigeårhundre.Bestandenstabilisertesegpå1970‐
tallet.Etterdetharartenforsvunnetframange
områder,menharogsåetablertsegpånyelokaliteter
(DanskOrnitologiskForening2014b).IStorbritannia
bledetregistrert3064okkuperteterritorieri2006.
Dettevarenbestandsøkningpå88%siden1997,ogen
økningiutbredelsenpå46%isammeperiode.Den
storeøkningenidenbritiskebestandenskyldes
antakeligmålrettethabitatforvaltningog
habitatrestaurering(Conwaymfl.2009).
BestandsestimatetiNorskfugleatlasvarpå50‐200par
(Gjershaugmfl.1994),ogiartsomtalenerbestandeni
Østfoldaleneoppgitttil100‐150par(Viker1994).
Østfolderfremdelesdetviktigstefylketforarteni
Norge.Fredriksenmfl.(2011)oppgiratbestandeni
Østfolderøkende,oganslårsamtidigfylkesbestanden
til100‐200par.I«BirdsinEuropeII»bledennorske
hekkebestandenvurderttil150‐260par(BirdLife
International2004).Utfraopplysningergjennomdet
sistetiåret,vurderervidennorskebestandenav
trelerketilåværemellom110og240par(Tabell46).
Påvirkningsfaktorer:Trelerkaleggerflerekulliløpet
avénsesong.Denhekkertidligerepåvåreniårmed
høyetemperaturertidligisesongen,ogleggerstørre
kulliårmedlitenedbøroghøyeretemperaturertidligi
eggleggingsperiodenogiperiodenrettforegglegging.Et
gunstigklimamedvarmtogtørtværtidligisesongen
girderforparenemulighettilåleggeflerekulliløpetav
énsesong(Wrightmfl.2009).Sensnøsmeltingvilogså
kunnepåvirkestartenavhekkesesongenogantallkull
somparenerekkerålegge.Etvarmereklimakanderfor
væretilfordelfortrelerkaiNorge.
Sombakkehekkendeartertrelerkautsattforpredasjon
fraenrekkepredatorersommårMartesmartes,mink
Neovisonvison,røyskattMustelaerminaogrødrev
Vulpesvulpes.Lokalevariasjoneribestandeneav
bakkepredatorerkanhabetydeliginnvirkningpå
hekkesuksessenhostrelerka.Detteerblantannetpåvist
ietstudiumiEngland(Wrightmfl.2009).
Habitattapellerandreendringerihekkehabitatetkan
ogsåpåvirketrelerkebestandennegativt.Tilgjengjeld
kandettenkesatartenmuligenskanetablereseginye
områdervedåspresegtilhogstflateritidligestadierav
gjengroing,sålengedetfinnesegnedesangposterog
reirplasser.IEnglandhartrelerkabegyntåhekkei
jordbruksområderderstubbåkreneharliggetbrakkiett
år(såkalte«set‐aside»områder).Imidlertiderslike
«set‐aside»områderikkeoptimalefortrelerka,som
foretrekkeråhekkeitradisjonellehabitatersomglissen
skogogtildelshogstflater(Wrightmfl.2007).
Menneskeligforstyrrelsekanogsåforventesåhaen
negativeffekt.Sombakkehekkendearterdetenrisiko
foratreiretblirtråkketpåelleratløshundertaregg
ellerunger.
Relevantestudier:Lokaleornitologerfølgermed
bestandeneideaktuellefylkene,menellerskjennervi
ikketilstudierrettetmottrelerkeiNorge.
Tabell 46. Fylkesvis bestandsoversikt for trelerke i Norge.
Trelerke
Min
Maks
1
5
10
20
2002-2014
1995-2013
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
2
1
100
5
5
200
+
2002-2014
2000-2014
2000-2010
Artsobservasjoner 2014, Bengtson mfl. 2009
Bengtson mfl. 2009, Solvang 1999, Rune Solvang pers. medd.,
Norge
109
240
+
Forrige estimat
150
260
2002-2003
Aust-Agder
Telemark
Trend
År
Kilde
Sanglerke Alauda arvensis

Underatlasperioden(1970‐1990)ansloGjershaug
mfl.(1994)atbestandenavsanglerkevarpå100000‐
500000par,ogatdengikktilbakemed20‐50%i
sammeperiode.Vedennyvurderingavbestands‐
størrelseniperioden1990‐2001,blebestanden
anslåtttil100000‐400000par,ogfremdelesmeden
negativbestandsutvikling(BirdLifeInternational
Fjellerke Eremophila alpestris
2004).Sidendetteharbestandsnedgangenfortsatt,
noesomerdokumentertiflerestudier(f.eks.Kålås
mfl.2014).BasertpåtetthetsdatafraSverige(ca.8‐30
par/km2ijordbruksområder,Ottossonmfl.2012),
samtpåenpågåendenegativbestandsutvikling,
vurderervibestandentil100000‐300000par.

Bestandenavfjellerkebleanslåtttil2000‐10000pari
perioden1970‐1990(Gjershaugmfl.1994).BirdLife
International(2004)vurdertebestandentilåværemye
lavere,på1000‐5000par.PåHardangerviddahar
antallparøktsiden1980‐tallet,menøkningenerikke
signifikant(Byrkjedal&Kålås2012).IVardøiFinnmark
harantalletværtstabiltsiden1995(GöranHögstedt
pers.medd.tilTerjeLislevand).Artsdatabanken
100 000 par
300 000 par
1 000 par
1 500 par
(2006b)vurdertebestandentilåværepåminst2000
reproduserendeindivider(1000par),basertpåIUCNs
rødlistekriterier(JohnAtleKålåspers.medd.).Basertpå
opplysningerombestandsutviklingeniVardøogpå
Hardangervidda(Byrkjedal&Kålås2012,Göran
Högstedtpers.medd.tilTerjeLislevand),vurderervi
bestandentilåværepåca.1000‐1500par.
Sandsvale Riparia riparia

Bestandenavsandsvalebleiperioden1970‐1990
vurderttilåværestabil,ogbleanslåtttil100000‐250
000par(Gjershaugmfl.1994).Pågrunnaven
observertsterktilbakegang,blebestandeni2003
vurderttil50000‐100000par(BirdLifeInternational
2004).NOFgjennomførteenlandsomfattendekart‐
leggingi2010,ogdennevisteindikasjonerpåat
bestandenavsandsvalehaddegåtttilbakemedmer
enn50%iløpetav20år(Aarvakmfl.2012,Tabell
47).BasertpåtalleneiAarvakmfl.(2012)vurderervi
bestandentil10000‐15000par.
Sandsvalen hekker i vertikale jord- og sandvegger som har
oppstått ved f.eks. sandtak, veiskjæringer eller utraste elvebredder. Dårligere tilgang til egnete hekkeplasser kan være
en av grunnene til artens tilbakegang de siste to tiårene.
167|S i d e 10 000 par
15 000 par
Tabell 47. Fylkesvis oversikt over antall registrerte sandsvalekolonier og antall reirhull (aktive og totalt) i 2010. Tabellen er i sin
helhet hentet fra Aarvak mfl. 2012.
Sandsvale
# kolonier
# akive reir
# reirhull
År
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
18
9
42
19
15
25
11
27
22
23
15
14
4
31
15
22
8
4
622
104
831
647
270
530
39
539
761
364
231
313
128
568
207
400
193
70
1 026
171
1 372
1 068
445
875
64
889
1 255
600
381
517
211
938
342
726
2 318
116
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
Sum
324
11 314 reir
2010
Aarvak mfl 2012
2003
Forrige estimat
6 856 reir
Min 50 000 par
Max 100 000 par
Kilde
Artsobservasjoner 2012, Aarvak mfl 2012
Låvesvale Hirundo rustica

Dennorskebestandenavlåvesvalebleanslåtttil
100000‐400000pariperioden1970‐1990
(Gjershaugmfl.1994).Isammetidsromvardet
observertennegativbestandsutvikling.Bestandenble
i1995vurderttilåvære40000‐50000parogmeden
fortsattnegativutvikling(BirdLifeInternational
30 000 par
50 000 par
2004).Låvesvalebestandenharimidlertidvært
ganskestabiliperioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014).
ISverigehekkerdet3‐5par/km2ijordbruksområder
(Ottossonmfl.2012).Basertpåenantagelseom
tilsvarendetettheteriNorge,vurderervibestandentil
åliggeiintervallet30000‐50000par.
Taksvale Delichon urbicum

Bestandenavtaksvalebleestimerttil200000‐500000
underatlasperioden(1970‐1990),ogbleidenne
periodenansettsomstabil(Gjershaugmfl.1994).
Mellom1990og2003gikkbestandentilbake(inntil
30%nedgang)ogblevurderttil30000‐80000par
(BirdLifeInternational2004).Datafrahekkefugl‐
takseringer(TOV‐E)iNorgeviserenusikkertrendi
perioden1996‐2012(Kålåsmfl.2014).Dette
30 000 par
50 000 par
gjenspeilesienrapportertnedgangiflereområder,men
økningiandre.ISverigeharmanantattatbestandenav
taksvaleeromtrenthalvpartensåstorsombestanden
avlåvesvale.INorgekankaninnlagteobservasjoneri
Artsobservasjonerfradesiste15årenetydepåatdeto
arteneperidagharomtrentlikestorebestander.I
mangelpåbedregrunndataharviderforsattbestands‐
størrelsenhostaksvaletil30000‐50000par.
Trepiplerke Anthus trivialis

Bestandenavtrepiplerkebleanslåtttil1‐2millionerpar
iperioden1970‐2003(Gjershaugmfl.1994,BirdLife
International2004).Datafraovervåkingsprogrammet
TOV‐Eviserenmoderattilbakegangibestandenmellom
1996og2012(Kålåsmfl.2014).Vedbrukavgjennom‐
snittligetetthetsdatafraflerestudieravarten(15par/
km2ifuru/bjørkblandingsskog,12‐15par/km2iren
bjørkeskog,25par/km2irenfuruskog,6par/km2i
1 000 000 par
1 700 000 par
granskog,10‐12par/km2iløvskogog5‐15par/km2i
fjellbjørkeskog;Bekken1984,Bergo1982a,1982b,
Byrkjelandmfl.1984,Eldøy1981,Fremming1997,
Hogstad1968,1993,Håland&Storstein1985,Jerstad
1983,Moksnes1972,1973,Ottossonmfl.2012,Røv
1975,Thingstad1995),samttrenddatafraTOV‐E(Kålås
mfl.2014),vurderervibestandentil1‐1,7millionerpar.
Heipiplerke Anthus pratensis

HekkebestandenavheipiplerkeiNorgebleestimert
til1‐5millionerpariperioden1970‐2013(Gjershaug
mfl.1994,BirdLifeInternational2004).Deter
observertenmoderatnedgangibestandeniperioden
1996‐2012(Kålåsmfl.2014).Viharestimert
bestandsstørrelsenutfragjennomsnittligetettheteri
åpnehabitaterfradiverselitteraturkilder(f.eks.1,3‐
3 500 000 par
4 000 000 par
4,5par/km2ijordbruksområder,2‐4,5par/km2i
hogstflater,1‐2par/km2ifjellbjørkeskog,3,5‐6
par/km2imyrerog10‐20par/km2ilavfjellet;Eldøy
1981,Moksnes1972,1973,Ottossonmfl.2012,
Ytreberg1972),ogvurdererbestandentilåvære
innenfortidligereestimater,menmedetmindre
intervall:3,5‐4millionerpar.
Lappiplerka er en nordnorsk spesialitet hos oss, og utbredelsen i Norge er først og fremst begrenset til Finnmark. Basert på
tetthetsdata fra Finland og Sverige, og tilgjengelig arealstatistikk fra Finnmark, vurderes den norske hekkebestanden til å være i
intervallet 7 000-15 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien
Lappiplerke Anthus cervinus
?
Bestandenavlappiplerkeblevurdertsomstabili
perioden1970‐2003,ogbledaestimerttil5000‐20000
par(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational2004).
HososshekkerartennestenutelukkendeiFinnmark.I
JämtlandiSverigefinneslappiplerkeientetthetpå4,8
par/km2(Ottossonmfl.2012).Igjennomsnittfant
Järvinen&Väisanen(1978)entetthetpå2,8par/km2i
heiområderiSverigeogFinland,tettinntilnorske‐
grensen.UndersøkelseriVaranger,Finnmark,viser
7 000 par
15 000 par
tettheterpåca.5par/km2(GöranHögstedtpers.
medd.).Medutgangspunktidissetetthetene,bådefra
heilandskapogandreegnedehabitatersombjørkeskog,
ogetarealpåca.2700km2innenforutbredelses‐
områdettillappiplerkaiNorge,vurderervibestanden
til7000‐15000par.Deteringentegntilbestands‐
endringidetnevntestudieområdetiVaranger,menvi
kjennerikketilbestandsutviklingenirestenavartens
utbredelsesområdeiFinnmark.
Skjærpiplerke Anthus petrosus
?
Bestandenavskjærpiplerkebleanslåtttilmellom
50000og200000pariperioden1970‐2003,og
bestandenvartilsynelatendestabiliheledenne
perioden(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational
2004).BestandeniSverigeerestimerttil1700‐3000
par(Ottossonmfl.2012).Sverigeharensamletkystlinje
Gulerle Motacilla flava
?
(bådefastlandogøyer)på3218km.Dettegirentetthet
på1‐1,9par/kmiSverige.Norgeharca.100915km
kystlinjemedregnetøyer.Hvisviantarsammeantall
par/kmkystlinjesomiSverige,erdennorskebestanden
avskjærpiplerkepå100000‐200000par.
DetfinnestreunderarteravgulerlesomhekkeriNorge
–Motacillaflavaflava,M.f.flavissimaogM.f.thunbergi
(hhv.sørliggulerle,engelskgulerleogsåerle).Gjershaug
mfl.(1994)estimertebestandeneavdissetre
underartenetilhhv.50‐100,10‐20og100000‐500000
pariperioden1970‐1990.«BirdsinEuropeII»(BirdLife
International2004)skilteikkemellomdeulike
underartene,ogpresenterteetestimatpå100000‐500
000pargulerleforNorgeiperioden1990‐2002(Bird‐
LifeInternational2004).Artenerfraværendefrastore
deleravVest‐Norge(Gjershaugmfl.1994),ogeriAust‐
AgderogTelemarkførstogfremstbegrensettilfjell‐
bjørkeskogen(Artsobservasjoner2014,Bengtsonmfl.
2009,Gjershaugmfl.1994).IØst‐Norge,Trøndelagog
Nord‐Norgeerdenvanligstiindreoghøyereliggende
strøk,menfinnesdagjerneiforskjelligebiotoper.
SentraltijordbrukslandskapetpåJæren,påListaiVest‐
100 000 par
200 000 par
75 000 par
150 000 par
AgderogellersspredtlangskystenavSør‐Norgehekker
densørligeunderartenM.f.flava.IMøreogRomsdal,
SognogFjordaneogHordalanderartengenereltfåtallig
somhekkefugl(Artsobservasjoner2014,Gjershaugmfl.
1994).Hvisviberegner0,2‐0,4par/km2ijordbruks‐
områder,2‐4par/km2imyrerog1‐2par/km2i
fjellbjørkeskog(avrundetetallfraOttossonmfl.2012)i
defylkene/biotopene(ca.15000km2myr,6000km2
jordbruksområderogrundt30000km2fjellbjørkeskog)
dergulerlefinnessomhekkefugl,fårvietbestands‐
estimatistørrelsesordenen75000‐150000par.Disse
eroverveiendeavunderartenthunbergi(bådeflavaog
flavissimaforekommerfremdeles,menbeggedisse
underarteneersværtfåtallige).Norskehekkefugl‐
takseringerviseringenklarebestandstrenderforarteni
Det hekker tre ulike underarter gulerle hos oss. Fuglen på bildet er en hann av underarten M.f. thunbergi (såerle), som er den
desidert vanligste underarten i Norge. © Ingar Jostein Øien
Vintererle
Motacilla cinerea

Globalforekomst:Vintererlaharenusammenhengende
transpalearktiskutbredelse.Detfinnesseksforskjellige
underarter,ogdeternominatunderartenMotacilla
cinereacinereasomhekkerhososs.Nominatunderarten
hekkeriNordvest‐AfrikaogEuropanordovertilDe
britiskeøyer,Sør‐Norge,Sør‐Sverige,PolenogSørvest‐
Russland,ogvidereøstovergjennomSibirtilUral
(Aarvak1994b).Deneuropeiskebestandenvarstabili
perioden1970‐2000på740000‐1600000par
ForekomstiNorge:INorgehekkervintererlaførstog
fremstilavereliggendestrøkpåØstlandet,medspredte
hekkefunnlangsSørlandettilJæren,ogiHordalandog
Trøndelag.DeterogsåsporadiskefunniNordland,
TromsogFinnmark(Artsobservasjoner2014,Aarvak
1994b).Vintererlahekkerhelstvedvassdragmed
turbulentstrøm,mensetliteantallavreireneundersøkt
avJensen(1990)blefunnetvedstilleflytendeeller
1 500 par
2 500 par
stilleståendevann.Avstandentilvannvariertefra1til4
meteridettestudiet.
Vintererlaermyemerutbredtidagenndenvarunder
hekkefuglatlas‐registreringenemellom1970og1990
(Gjershaug1994).DatafraArtsobservasjonerviserat
artennåforekommerimangeavdehvitefeltenepå
kartetiNorskFugleatlas.Artenerlangtmerutbredti
Agderfylkene,RogalandogiHordalandenntilfelletvar
påsluttenav1980‐tallet(sammenligningavkarti
Gjershaugmfl.1994motkartoverrapporterte
observasjoneriArtsobservasjoner2014).Enøkningi
forekomstenavvintererleerrapportertfraTrøndelags‐
fylkene(Reinsborg&Bangjord2007),Oppland(Opheim
mfl.2010),ogØstfold(Fredriksenmfl.2011).
VintererlableobservertforførstegangiNorgeiBergen
i1874.Ijuli1923bledetførstehekkefunnetilandet
gjort,ogsådetteiBergen.Artenharblittvanligerei
Hordalandetter1950.Pågrunnavmangelpå
systematisketellingerogartensvalgavutilgjengelige
reirplasser,hardetikkeværtmuligåtellehekke‐
bestandenifylketnøyaktig,menartenervanligstpå
Vossmedmellom10til20hekkendepari2005,eller
kanskjeendaflere(Heggøy2006).Idagfinnesdet
sannsynligvis50‐100parifylket(OddvarHeggøypers.
medd.).
fylkesbestandpå5‐20par.Deterfårapportertefunn
medhekkekriterierfraSognogFjordane,ogdethekker
muligens5‐15parbasertpåfunniArtsobservasjoner.I
beggedissefylkeneerdetnoelavinnrapporteringtil
Artsobservasjoner,ogartenkanværevanligereennhva
disseobservasjoneneantyder.
Vintererlableregistrertved72potensiellehekke‐
lokaliteteriSør‐Trøndelagogved46potensiellehekke‐
lokaliteteriNord‐Trøndelagframtil2007(Reinsborg&
Bangjord2007).Reinsborg&Bangjord(2007)ansloen
bestandpåminst250parforheleTrøndelag.Artener
tilsynelatendemerfåtalligiMøreogRomsdal,ogdeter
fårapportertefunnmedhekkekriterier(Arts‐
observasjoner2014).Engrovgjennomgangantyderen
Rogalanderblantdefylkenemedstørstøkningi
observasjoneravvintererledesiste30årene.Ifylket
finnesdet15998kmelv(statistikkfraNorgesvassdrag
ogenergidirektoratet–NVE).HvisbestandeniRogaland
ersåtettsominabofylketVest‐Agder(0,0143‐0,0215
par/kmelvestrekning),fårvienfylkesbestandpå230‐
345par.
Den vakre vintererla lever store deler av sitt liv langs bekker og elver, og gjerne i dype elvejuv. Dette gjør at den ikke nødvendigvis
er så lett å oppdage. Mye tyder på at arten er i framgang i Norge, men vintererla er sårbar for strenge vintrer i
overvintringsområdene. © Gunnar Numme
FørstehekkefunniVest‐Agdervari1983,ogsidenhar
bestandenidettefylkethatteneksplosivutvikling.I
Vest‐Agdererbestandenanslåtttil200‐300par
vintererle(Brattfjord2005,LRSKVest‐Agderpers.
medd.)fordeltlangs13986kmelv(NVE).Denførste
hekkingeniAust‐Agdervari1977,ogblefornoenår
sidenestimertatdethekker100‐200parvintererlei
fylket(Bengtsonmfl.2009),sommedsine16855km
elvestrekninggirenbestandstetthetforfylketpå
0,0059‐0,0119par/kmelv.ForTelemark(medsine25
809kmelv)havnervipåenfylkesbestandpå150‐300
parvedåbenyttedenhøyesteoglavestetetthetenfor
nabofylketAust‐Agdersomutgangspunktfor
beregningen.VintererlebestandeniBuskerudble
estimerttilåvære310±20pari2002,ogsomfølgeav
entilbakegangibestandenvinteren2010‐2011var
bestandeni2013på250‐300par(Stueflotten2013aog
SteinarStueflottenpers.medd.).
hvisviantaratbestandstetthetenertilsvarendedeni
Oppland,harHedmark100‐150parvintererle.
Fredriksenmfl.(2011)estimertehekkebestandeni
Østfoldiperioden2000‐2010tilåvære50‐150par,og
bestandenifylketharøkt.Hvisviantarattetthetenei
OsloogAkershusogiVestfoldernoetilsvarende
tettheteneiØstfold(mellom0,01og0,03par/kmelv)
fårvifylkesbestanderpåhhv.85‐250pariOsloog
Akershusog30‐85pariVestfold.
Bådeutbredelsenogbestandsstørrelsenhosvintererla
harøktdesistetiåreneiSverige,ogbestandenblei
2012anslåtttil5600par(Ottossonmfl.2012).
BestandenharogsåøktiFinland,ogerblei2011
estimerttil10‐40par(Valkamamfl.2011).Vivurderer
dennorskebestandenavvintererleidagtilåvære
mellom1500og2500hekkendepar(Tabell48).
Påvirkningsfaktorer:Forurensing,ryddinglangselver
ogbekkerogbyggingavsmåkraftverkkantrue
vintererla.
Relevantestudier:Detpågåringenkjentespesifikke
studierpåvintererleiNorge.Endellokale
ringmerkingsgruppersatserpåringmerkingavarten.
IOpplandbledetanslåttåvære100‐150parpåslutten
av1990‐tallet(NorskOrnitologiskForeningavd.
Oppland1997).Detertilsammen32178kmmedelvi
fylket(NVE),noesomgirenbestandstetthetpå0,0031
og0,0046par/kmelv.Hedmarkharkunmarginalt
lengertotalelvestrekningennOppland(33421km),og
Tabell 48. Fylkesvis bestandsoversikt for vintererle i Norge.
Vintererle
Min
Maks
Trend
År
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
75
50
5
5
50
230
200
100
150
30
250
100
100
35
100
125*
125*
20
15
100
345
300
200
300
85
300
150
150
85
150
+
+
+
2007
2007
2005-2014
2005-2014
2014
2014
2013
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2000-2010
1 480
2 500
+
2000-2014
600
1 500
Norge
Forrige estimat
+
F
+
(-)
1990-2002
*Reinsborg & Bangjord (2007) anslo 250 par i hele Trøndelag
173|S i d e Kilde
Reinsborg & Bangjord 2007
Reinsborg & Bangjord 2007
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Oddvar Heggøy pers. medd.
Egne vurderinger
Brattfjord 2005, LRSK Vest-Agder pers. medd.
Bengtson mfl. 2009, egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Stueflotten 2013a og Steinar Stueflotten pers. medd.
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Linerle Motacilla alba

DethekkertounderarteravlinerleiNorge–Motacilla
albaalbaogM.a.yarrellii.UnderartenM.a.albaerden
mesttallrike,ogerutbredtoverhelelandet,mensM.a.
yarrelliifinnespåVestlandetogSørlandet.Gjershaug
mfl.(1994)estimertebestandenmellom1970og1990
til100000‐500000parM.a.albaog20‐100parM.a.
yarrellii.Iperioden1990‐2003presenterte«Birdsin
EuropeII»etuendretestimatpåbestandsstørrelsen
400 000 par
600 000 par
(menutenåskillemellomunderartene).Basertpåen
tetthetpårundt2par/km2(gjennomsnittsverdibasert
påfleretitallsinventeringsundersøkelseriNorge),og
medforbeholdomatutbredelseneruendretsiden
Atlas‐perioden,vurderervibestandentil400000‐600
000par.Norskehekkefugltakseringerindikereren
stabilhekkebestandavlinerleiNorgeiperioden1996‐
2013(Kålåsmfl.2014).
Sidensvans Bombycilla garrulus

Globalforekomst:Sidensvansenerenholarktiskart,og
erenavdemesttypiskefuglearteneideboreale
barskogeneiEurasia(Helle&Pakkala1997).Siden‐
svansenhekkerietbeltefraNorgeoggjennom
Russland,samtiAlaskaogvestrehalvdelavCanada
(Solheim1994e).Deneuropeiskebestandenerstor,
menfluktuerermye.Bestandenvarstabiliperioden
1970‐1990.Detvarensignifikantøkningihekke‐
bestandeniFinlandiperioden1990‐2000,mens
bestandeneiSverige,NorgeogRusslandvarmereller
mindrestabileisammeperiode.Deneuropeiske
bestandenbleestimerttil130000‐700000hekkende
pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).
ForekomstiNorge:Artenhartildelsetnomadisk
levevis,ogdethartidligereværtantattatdetikkefinnes
noenfasthekkebestandiNorge.Imidlertidpåtreffes
sidensvansenårligiegnethabitatialledenordligste
fylkene(fraNord‐Trøndelagognordover),ogvi
vurdererdetslikatdeterfaste,omennfluktuerende,
hekkebestanderialledissefylkene.Enkelteåropptrer
arteninvasjonsartetpåhøstenogvinterenforsåå
forsvinneigjenpåvåren,menenkeltesomrekandet
dukkeoppuvanligstoremengderavarteniNorge.I
2004blefleresidensvanserobservertpåforsommereni
Nordland,ogiløpetavdennesommerenbledet
konstaterthekkingflerestederifylket(Stenersen
2004).
Artenersannsynligvisunderrapportertihekketiden,
sidendendagjørrelativtliteavseg,ogofteopptreri
områdersomerlitebesøktavornitologer.Hoved‐
tyngdenavobservasjonerihekketiden(bådeavfugler
100 par
2 000 par
rapportertmedhekkekriterierogstasjonærefuglersom
kangjørehekkeforsøk)erfradetrenordligstefylkene.
Deterfårapportertehekkefunnfradesisteårene.Det
blerapportertomtilsammenåttehekkingeriNorgei
2008,femi2009,ogtoi2010(Falkenberg2014).I2011
bledetrapportertinnsjuhekkefunn,mensdetble
rapportertetti2012ogseksi2013(Artsobservasjoner
2014).I2014bledetinnrapportertfemhekkinger
(Artsobservasjoner2014).Deflestehekkefunneneerfra
Trøndelagsfylkeneognordover,menartenharogså
hekketlengresør(iMøreogRomsdalogiHedmark).
TidligerehekkebestandsestimateriNorgeharvariert
fra500‐2000par(Gjershaugmfl.1994)ogfra0‐2000
par(BirdLifeInternational2004).
HekkebestandeniSverigeerestimerttilca.80000par,
ogbestandenharøktdesistetretiårene(Ottossonmfl.
2012).IFinlandblebestandeni2011estimerttilåvære
på20000‐90000par(Valkamamfl.2011).Ilikhetmed
bestandeniSverigehardenfinskebestandenøktbådei
antallogutbredelse.Deterantattatantallhekkingeri
Norgefluktuerermellomsesonger,avhengigav
mengdenavfuglersomkommertillandetøstfrapå
næringstrekkomhøstenogsomblirigjeniegnede
hekkehabitaterpåfølgendevår.Deterderforvanskeligå
vurderebestandsstørrelseniNorge,ogvårtestimat
byggermerpåantakelserennkonkretefunn.
Selvomdeterstorusikkerhetomkringdetfaktiske
bestandstallet,vurderervidennorskebestandenav
sidensvanstilåværeminst100par.Denøvrebestands‐
grensenerlikeusikker,menertroligunder2000par
somtidligerepublisert(Gjershaugmfl.1994,BirdLife
International2004).
Påvirkningsfaktorer:Artenleggerutpåvandringer
somstyresavnæringstilgangenutenomhekkesesongen.
Ihekketidenspisersidensvansenstortsettinsekter,
menpåhøstenogomvinterengårdenovertilbærog
frukt.Antalletovervintrendesidensvanserilandetvil
sannsynligvispåvirkebådehekkeutbredelsenog
hekkebestandenpåfølgendeår.
Sidensvans er en art som de fleste av oss forbinder med
vinteren. Arten hekker også i Norge, men hekkeutbredelsen er
begrenset til barskogsområdene øst og nord i landet.
Relevantestudier:IStorbritanniagjennomføresflere
omfattendefargeringerkingsprosjekterdermange
hundreindividerblirfangetogmerket.Spesieltmange
individerharblittpåsattfargeringeriogrundtbyen
AberdeeniNordøst‐Skottland(GrampianRingingGroup
2015).NoenavdisseersenereobservertiNorgeogi
andreskandinaviskelandvinterstidogundertrekk
(RaymondDuncanpers.medd.).Deterogsåpåsatt
fargeringeriNorge,ogminsténavdisseerobserverti
AberdeeniSkottlandvinterstid(GrampianRinging
Group2015).OgsåiFinlandringmerkesflerehundre
individerenkeltevintrer,ognoenavdisseerkontrollert
iandreskandinaviskeland(SamiTimonenpers.medd.).
Fossekall Cinclus cinclus
?
Bestandenavfossekallervanskeligåestimere.
Gjershaugmfl.(1994)anslobestandentil5000‐25000
pariperioden1970‐1990.IfølgeBirdLifeInternational
(2004)vardennorskebestandenmellom10000og15
000pariperioden1990‐2003.Utfraresultaterfra
10 000 par
40 000 par
takseringeriLyngstadvassdragetiVest‐Agdervurderte
Jerstad(2006)dennorskebestandentiltroligåvære
mellom10000og40000par.Ettersomdetikkefinnes
registreringersomgjøratvikansnevreinndetteinter‐
vallet,videreførervidetteestimatether.
Gjerdesmett Troglodytes troglodytes

Gjershaugmfl.(1994)ansloatdethekket100000‐500
000pargjerdesmettilandet.Antalletfluktuerermye,og
vinterdødelighetikaldevintrerkanværehøy(Hogstad
1994b).Detsammebestandsestimatblepresenterttiår
senerei«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational
2004).Ingenavdisseestimateneerbegrunnetmeddata
påtettheteriegnedehabitater.Viharprøvdåestimere
350 000 par
700 000 par
bestandenbasertpååeksisterendetetthetsdatai
egnedehabitater.Dethekkerisnittrundt5‐10par/km2
iskogiSverige(Ottossonmfl.2012).Detfinnesca.70
000km2skogiSør‐Norge,dergjerdesmettenermest
utbredt.ArtenerlangtmerfåtalligiNord‐Norge.Vi
vurdererpåbakgrunnavdettebestandentil350000‐
700000par.
Med utgangspunkt i svenske tetthetsdata og arealstatistikk for Norge, har den norske jernspurvbestanden nå blitt beregnet til å
være i størrelsesordenen 180 000-400 000 par. Dette er kun ca. 30 % av forrige bestandsestimat for arten i Norge. Artens stabile
bestandsutvikling i Norge i perioden 1996-2013 tyder imidlertid på at forrige bestandsestimat var for høyt. © Ingar Jostein Øien
Jernspurv Prunella modularis

Jernspurvbestandenhartidligereblittanslåtttil500
000‐1500000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife
International2004).IfølgeOttossonmfl.(2012)hekker
detrundt1‐2par/km2ifuruskog(ikkemedregnet
tetthetenpåÖland),2‐3par/km2igranskogogøvrig
barskog,3‐6par/km2iløvskogogblandingsskog,2‐6
par/km2ifjellbjørkeskog,og2‐3par/km2ved
bebyggelseiSverige.Arealenefordissehabitatenei
180 000 par
400 000 par
Norgeerhhv.26520km2,22685km2,13900km2,31
500km2og2850km2.Jernspurvenhekkeroverhele
landet(Gjershaugmfl.1994,Artsobservasjoner2014).
Basertpåtetthetsdataihovedhabitateneforartenfra
Ottossonmfl.(2012),harviberegnetbestandentil180
indikererenstabilhekkebestandavjernspurviNorgei
Rødstrupe Erithacus rubecula

avrødstrupetil500000‐1500000par,ogmedenstabil
bestandiperioden1970‐1990.Bestandsstørrelsenvar
uendretiperioden1990‐2002(BirdLifeInternational
2004).Medentetthetpårundt6par/km2ibarskogog
3,7par/km2iløvskog(PerGustavThingstadpers.
medd.sitertiMehlum1994),vurderervidennorske
bestandenidagtilåværeminst500000par.
Rødstrupenhekkerogsåiandrehabitater,f.eks.ved
500 000 par
1 000 000 par
bebyggelseogkantsonerijordbruksområder.ISverige
erbestandenestimerttil3,8millionerpar,menienkelte
svenskelänhekkerdenåpenbartilangthøyeretett‐
heterenniNorge.Viantarderforatdetøvrebestands‐
estimatetkanværeinntil1millionpar.Norskehekke‐
fugltakseringerviserenstabilbestandmellom1996‐
2008,ogderetterentydeligbestandsnedgangmellom
2008og2013(Kålåsmfl.2013).Nedgangenkankanskje
skyldesflerekaldevintreridenneperioden.
Rødstrupen er en kjent og kjær fugl for mange, og er et vanlig innslag i urbane strøk i Norge. Majoriteten av norske rødstruper
hekker imidlertid i skog. © Ingar Jostein Øien
Nattergal Luscinia megarhynchos
?
Globalforekomst:Nattergalenerutbredtidenpale‐
arktiskeregionen,fraøstiEuropagjennomdesentrale
UralfjelleneogvideretilSentral‐Asia(Bogucki&
Sorjonen1997,Thollefsen1994).Deneuropeiske
bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Iperioden
1990‐2000gjennomgikknoenmarginalebestander
nedgang,mensnøkkelbestandene,spesieltiRussland,
varstabile.Vickerymfl.(2014)fantenøkningpå9%i
bestandeniheleEuropaiperioden1980‐2009.Den
europeiskehekkebestandenbleestimerttil3,7‐6.9
millionerpariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐
enn1%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:Nattergalenernoksåkravstortil
hekkehabitatet,ogeravhengigavløvskogsbiotopermed
tettundervegetasjoninærhetenavkulturmark,oghelst
medfuktigehabitaterinærheten.Denkanimidlertid
ogsåhekkeitørrepartier(Thollefsen1994).Natter‐
galenharrelativtnyliginnvandrettilNorge,ogetablerte
segførstpå1960‐tallet.Artenblerapportertvedflere
500 par
1 000 par
anledningertidligiforrigeårhundre.Detførstesikre
hekkefunnetvarfraTromøyavedArendal(Aust‐Agder)
i1964(Haftorn1971).
EtterinnvandringtilNorgepå1960‐tallet,økte
bestandenkraftigiløpetav1970‐tallet.Nattergalen
etablertesegførstiAust‐AgderogiVestfold,forsåå
utvideutbredelsesområdet.Påbegynnelsenav1990‐
tallethekketartenikyststrøkenefraØstfoldtilVest‐
Agder.SelvomartenvarhørtvedMjøsa,iOslo,iAkers‐
husogpåJæreniforbindelsemedatlas‐registreringer,
vardetingenpåvistehekkefunnidisseområdene
(Thollefsen1994).DeflestefunnavartenerfraSør‐
landetogikkeminstfradeleravØstlandet,spesielt
fylkeneTelemark,VestfoldogBuskerud(Tabell49).
Artenssangaktiviteterstørstomnatten,ogdenkan
derforværeunderrapportertimangeområder.På
grunnavdetteerbestandsestimatetveldiggrovt.Deter
ogsåvanskeligåsinoeombestandstrenden,sidenarten
ilitengradfangesoppavovervåkingsprogrammersom
TOV‐Eellerovervåkingenvedfuglestasjonene.Det
foreliggerfåfylkesvisebestandsestimaterfornattergali
Norge.NoentitallsparhekkeriAust‐Agder(Bengtson
mfl.2009),ogdeter5‐10pariBuskerud(LRSKBuske‐
rudpers.medd.)ogFredriksenmfl.(2011)estimerte
bestandeniØstfoldtil25‐50par.
ogblei2011vurderttil18000‐25000par(Valkama
mfl.2011).Vivurdererdennorskebestandenavnatter‐
galtil500‐1000par.Detforeliggeringengjenfunnav
ringmerkedenattergalerfraNorgetilutlandet(Bakken
mfl.2006),menovervintrings‐områdeneertroligi
østligedeleravAfrika(Thollefsen1994).
I2010ansloArtsdatabankenatdetvar1000‐2000
reproduserendeindivideriNorge,tilsvarende500‐
1000par.Dettekansammenlignesmedtidligere
estimaterpåhenholdsvis300‐1000parbådei1994ogi
2004(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational
2004).Opplysningeromeventuelleendringeri
bestandeninyeretidmangler.
Påvirkningsfaktorer:Antallnattergalersom
registrereshversommerpåvirkesavlytteforholdene.
AntallindividersomforekommeriNorgekanpåvirkes
avforholdbådeiovervintringsområdeneoglangs
trekkruten.
Relevantestudier:Detpågåringensystematiske
studieravnattergaliNorge.Flereornitologergjøren
innsatsforåregistrerenattaktivefugler,inkludert
nattergal.
Hekkebestandenhargåtttilbakeiløpetavdesistetre
tiåreneiSverige,ogblei2012estimerttilrundt37000
par(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandharøkt,
Tabell 49. Antall observasjoner (innrapporterte funn) av nattergal i Norge i perioden 2005-2013. Kilder: Artsobservasjoner 2014,
Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, 2010, Reinsborg & Størkersen 2009.
Nattergal
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og
Romsdal
Sogn og
Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og
Akershus
Østfold
SUM
# funn
2005
# funn
2006
# funn
2007
# funn
2008
# funn
2009
# funn
2010
1
2
2
2
# funn
2011
# funn
2012
# funn
2013
1
1
6
1
1
2
2
1
1
2
52
138
55
1
56
190
73
1
5
6
54
202
47
7
1
7
4
14
1
4
1
5
89
226
51
2
8
7
8
19
1
1
1
40
58
398
55
6
1
36
6
6
16
22
19
261
336
352
420
516
178|S i d e 6
1
10
61
350
38
21
41
499
32
5
1
23
1
1
29
46
513
47
6
1
16
1
2
2
64
110
534
83
7
1
24
24
21
64
54
622
645
725
889
2
Nattergalenerførstogfremstkjentforsinvakresang,ogerlangtfraenfargerikfugl.Mellom500og1000parhekker
antakeligiNorge.©SveinAndersen
Blåstrupen kalles gjerne fjellets nattergal på grunn av sin vakre sang, og er med sin blå og røde smekke også en svært vakker fugl.
Den er et relativt vanlig innslag i fjellet over hele landet, og bestanden er anslått til 250 000-500 000 par. © Ingar Jostein Øien
Blåstrupe Luscinia svecica

avblåstrupetil500000‐1000000par,ogdette
estimatetvaruendrettiårsenere(BirdLifeInter‐
national2004).Estimatetfra1994varbasertpået
regnestykkeomtettheteniegnedehabitater(ses.15i
Gjershaugmfl.1994).Artenhargjennomgåtten
Blåstjert Tarsiger cyanurus
250 000 par
500 000 par
bestandsnedgangpå6%årligiperioden2005‐2013
(Kålåsmfl.2012),såbestandenersannsynligvisengod
dellavereenndetsomblepublisertiGjershaugmfl.
(1994).Somfølgeavbestandsnedgangenvurderervi
dennorskebestandenavblåstrupetilåliggeiinter‐
vallet250000‐500000par.

Hekkebestand:
< 5 par
Blåstjertenerenøstligartsomharnyligharblittpåvist
somhekkefugliNorge.Artenerobservertihekketideni
2007,2011,2012og2015.Detførste(oghittileneste)
godkjentehekkefunnetvarvedKjerringneset,Øvre
PasvikiFinnmarki2011(Heggøy&Olsen2015).
Svartrødstjert Phoenicurus ochruros

Globalforekomst:Svartrødstjertenharensørlig
palearktiskutbredelse(Aarvak1994a).Denhekkeri
Nordvest‐Afrikaogideflesteeuropeiskeland,og
østovergjennomKaukasus,Lilleasia,Iranogden
nordligedelenavAfghanistantilKashmir.Videre
strekkerutbredelsensegnordovertilfjellenei
Sentral‐AsiaogøstovertilHimalayaogVest‐Kina
(Glue1997).Deneuropeiskebestandenvarstabili
perioden1970‐1990.Noenbestandervarinedgangi
perioden1990‐2000.Dettegjaldtspesieltdenstore
bestandeniFrankrike,menellersvartrendenstort
settstabilellerøkendeovermestepartenavEuropa.I
perioden1990‐2000bledeneuropeiskehekke‐
bestandenestimerttil4‐8,8millionerpar(BirdLife
ForekomstiNorge:Detfinnesflereunderarterav
svartrødstjert,derP.o.gibraltariensisforekommer
hososs.Artenerentrekkfuglsomankommerimars/
aprilogforlaterNorgeiseptember‐november.Enkelte
kanovervintre,spesieltiSør‐Norge.Vintrene2008‐
2010bleovervintringpåvistiRogalandogVest‐Agder
(Falkenberg2014).Etterdetteerartenitilleggfunnet
vinterstidiVestfold,TelemarkogSognogFjordane
(Artsobservasjoner2014).VedNOFsfuglestasjonpå
ListaiVest‐Agderkandetisluttenavaprilobserveres
opptil10individerenkeltedager,ogpåJærenopp
10 par
30 par
mot20individerpåengodtrekkdagisamme
tidsperiode(Artsobservasjoner2014).Deter
imidlertidmuligatnoenavdissetilhørerbestandenei
vårenabolandiøst.Svartrødstjerteropprinneligen
arttilknyttetfjellogsteineteområder.INordvest‐
Europaharartentattibrukmenneskepåvirkede
habitatersombyerogfabrikkområder.Oftehekker
denvedfabrikker,byggeplasserogilignende
habitatersomerlitebesøktavornitologer.
SvartrødstjertenblesettforførstegangiNorgeiOslo
i1864,ogetterdettetilfeldigogmedlangemellom‐
romfraJærentilFinnmark.Førstepåvistehekkingvar
iOsloi1923,etterfulgtavhekkingvedTolgai
Hedmarki1941ogpåKongsbergiperioden1951‐
1954(Aarvak1994a).Sidenerartenobservertså
godtsomårligihekkesesongen,medfleresikre
hekkefunn.Detergjortetthekkefunnavsvartrød‐
stjertiSør‐Trøndelag,hvoretparfikkframfemunger
vedRørosi2009(Artsobservasjoner2014,Falken‐
berg2014).Fra1996ogframtil2002varsvartrød‐
stjertenfastfuglvedFinsestasjoniHordaland,med
sannsynlighekkingi2001daenterritoriellhannble
observertfleredatoerijuli(Falkenberg2002).Etter
noenårsfraværbledenigjenfunnethekkendeved
Finsestasjoni2010.Dettevarkundenandrekjente
hekkingenifylket(Falkenberg2014).Eneste
rapportertehekkingfraAust‐AgdervarfraArendali
2001(ettparmed4unger)ogensyngendehann
sammestedpåfølgendesesong(Reinsborg2010).
Bengtsonmfl.(2009)anslobestandeniAust‐Agdertil
1‐5par.Detteestimateterkunbasertpåenkelte
hekkefunn,ogkandermedværenoehøyt.
IOpplandvarartenfåtalligiperioden1970‐1992(0‐2
par,NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997).
Sidenhardetværtpåvisthekkingifylketi2001(1
par;Stokkemfl.2006),2003(1par;Reinsborgmfl.
2008b),2011(1par;Opheim2011)ogi2013(hunn
medtreunger;Artsobservasjoner2014).Somenliten
kuriositetkandetnevnesatpareti2011brukteet
gammeltreiravtaksvaleDelichonurbica.IHedmark
hekketettparpåtoulikelokaliteteriBrumunddal,
Ringsakeri1999og2000(Stokkemfl.2006),ogigjen
i2005(Reinsborg&Størkersen2009,Arts‐
observasjoner2014).Detvarogsåindikasjonerpå
hekkingisammeområdei2003,datomulige
årsungerbleobservertijuli(Reinsborg&Størkersen
2009).AllefunneneiHedmarkharkundreidsegom
etthekkendepar.
I2001hekketettparvedAkershusFestning,Osloog
dettevardenførstepåvistehekkingeniOsloog
Akershussiden1996(Stokkemfl.2006).Detteble
etterfulgtavhekkingpåvistvedÅrnes,Nesi2002
(Artsobservasjoner2014,Reinsborgmfl.2007).To
parblepåvisthekkendeiOslosentrumi2003
(Reinsborgmfl.2008b).
IVestfoldhekketetparsvartrødstjertiSandefjordi
2008ogigjeni2010(Artsobservasjoner2014,
Falkenberg2014).
SvartrødstjerterenfåtallighekkefugliHaldeni
Østfold(Johansen2008),ogdenhekketiHalden
sentrumbådei2001,2003,2008ogi2009
(Artsobservasjoner2014,Falkenberg2014,Reinsborg
mfl.2008b,Stokkemfl.2006).Artenerellers
observertiHaldenutenomdisseårene,menutenat
hekkingerbekreftet(Artsobservasjoner2014).Som
dennefylkesgjennomgangenviser,ersvartrødstjert
enfåtallighekkefugliNorge.Oftesterdetkun
rapportertettparfradefylkenehvordenhekkeri
løpetavénsesong.Deterogsåfåstederhvorarten
blirrapportertnoenlunderegelmessig.Kunfra
følgendeområdererdetrapporterthekkingeller
mistankeomhekkingitoellerfleresesongersiden
2000:ArendaliAust‐Agder,Gjøviksentrummed
omegniOppland,BrumunddaliHedmark,Oslo
sentrum,SandefjordiVestfoldogHaldeniØstfold.
Antallparerlavtogartenhekkeriområdersomikke
nødvendigvisbesøkesavornitologer,slikatnoenpar
kanforbliuoppdaget.
Artenerogsåsværtsky,noesomgjørdetvanskeligå
påvisetilstedeværelse.Detblirogsåårligsettfugleri
egnedehekkehabitaterutenathekkingblir
konstatert.INorskfugleatlasblebestandenanslåtttil
10‐100par(Gjershaugmfl.1994),mensi«Birdsin
EuropeII»bleøvreverdihalvert(BirdLifeInter‐
national2004).Vivurdererdennorskebestandenav
svartrødstjertidagtilåværepårundt10par,ogaten
øvreverdipå50parfortsatternoehøyt.Viforeslår
derforetbestandsestimatpå10‐30pariNorge.
OgsåiSverigehekkersvartrødstjertenhovedsakelig
vedindustriområder,ogfordetmestesørilandet.
Bestandenøktepå1970‐og1980‐tallet,menseruttil
åhagåttlitttilbakeinyeretid.Bestandenernylig
estimerttilrundt600par(Ottossonmfl.2012).I
Finlandharbestandenøktinyeretid,ogvari2011på
Påvirkningsfaktorer:Svartrødstjerteneriutkanten
avsittglobaleutbredelsesområdehososs.Forhold
undertrekkogendringeriklimaforholdkankomme
tilåpåvirkehvorvidtoghvormangesvartrødstjerter
somhekkerhosossiframtiden.
Relevantestudier:Vikjennerikketilstudierrettet
motsvartrødstjertiNorge.
Svartrødstjerten har en stor europeisk hekkebestand, men er en sjelden hekkefugl i Norge, med kun 10-30 par. © Oddvar Heggøy
Rødstjert Phoenicurus phoenicurus

Detbleanslåttåhekkemellom50000og500000par
rødstjertiNorgemellom1970og1990,ogdavar
bestandenitilbakegang(Gjershaugmfl.1994).Ned‐
gangenfortsattemellom1990og2002,menestimatet
varuendreti«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInter‐
national1994).INorgeharvi26520km2furuskog,22
685km2granskogog31500km2fjellbjørkeskog.Vi
antaratviharsammebestandstetthetersomiSverige
175 000 par
375 000 par
(3,5‐6,75par/km2ifuruskog,1,3‐2,7par/km2igran‐
skog,øvrigbarskog,blandingsskogogløvskog,og1,25‐
2,5par/km2ifjellbjørkeskog;Ottossonmfl.2012),og
vurdererdennorskebestandenpåbakgrunnavdettetil
tilsierenstabilellersvaktøkendehekkebestandav
rødstjertiNorge(Kålåsmfl.2014).
Den norske hekkebestanden av rødstjert er på bakgrunn av tetthetsdata anslått til å være i intervallet 175 000-375 000 hekkende
par. © Ingar Jostein Øien
Buskskvett Saxicola rubetra

IfølgeGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational
(2004)hekketdet50000‐300000parbuskskvetti
landetiperioden1970‐2003.Vedbrukavtetthetsdata
fraOttossonmfl.(2012)på1‐2par/km2ifjellbjørke‐
skog(31000km2iNorge),3‐5par/km2ijordbruks‐
områder(11045km2iNorge,menmyeeruegnetsom
hekkehabitatforarten)og1‐2parkm2imyrer(83235
80 000 par
150 000 par
km2iNorgeifølgeJohansen2009),harvivurdert
bestandenavbuskskvetttil80000‐150000par.Norske
hekkefugltakseringertilsieratbestandenavbuskskvett
iNorgeerstabil(Kålåsmfl.2014),menilavlandetiSør‐
Norgeerdetindikasjonerpåatarteneritilbakegang
(bl.a.Pedersen2011,Woldmfl.2015).
Svartstrupe Saxicola rubicola

Globalforekomst:Svartstrupenerutbredtoverdet
mesteavdenpalearktiskeregionen,foruteniAfrika
(Størkersen1994e).Deneuropeiskebestandener
temmeligstor,ogblevurderttil2‐4,6millionerpari
perioden1990‐2000.Detvarennedgangibestandeni
perioden1970‐1990,menetterdettevardeten
moderatøkningideflesteeuropeiskenasjonale
bestander(BirdLifeInternational2004).Dennorske
bestandenutgjørmindreenn1%avdeneuropeiske
bestanden.
ForekomstiNorge:Svartstrupenhekketforførstegang
iNorgei1974,daettparhekketpåSotraiHordaland.
EnjuvenilfuglblefangetpåHareidiMøreogRomsdal
sammeår(Størkersen1994e).Fra1975hekketarten
flerestederpåVestlandet,fraRogalandtilAverøyi
MøreogRomsdal.IMøreogRomsdalbledetpådet
mestefunnet20‐30parpå1970‐tallet.I1977ble11par
funnethekkendeiRogaland(Munkejord1981,Carlsson
mfl.1988).Ibåde1977og1978blesvartstrupe
observertvedHundorpjernbanestasjoniOppland,og
artenhekkettroligder.FunnetiOpplanderdeteneste
kjenthekkeforsøketiinnlandetavdennearten,som
ellersforekommernestenutelukkendelangskystenav
Vestlandet.
Dennorskebestandenavsvartstrupehariettertidaldri
værtsåstorsomdenvarpå1970‐tallet.Iåreneframtil
1980vardettrolig50‐100parårligpåVestlandet.Arten
varbortegjennom1980‐talletframtil1989,daenrekke
mildevintrergjordedetmuligforartenåetablereseg
pånytt(Størkersen1994e).Etterreetableringi1989
medhekkingiMøreogRomsdal,klarteartensegi
fylket,medca.21hekkendepar(medregnetsyngende
hannersomkanhahekket)i2005(Sætre2005).Den
norskebestandenblei2003estimerttilåvære5parpå
detmeste(BirdLifeInternational2004).Iperioden
2008‐2010bledetregistrert7‐14par,deflestepå
VestlandetmenmuligensmedettpariVest‐Agder
(Falkenberg2014).
7 par
14 par
Vestlandet,derklimaeterrelativtmildt.Selvomarteni
hovedsakansessomenstandfugl,erdetmyesomtyder
påatenkelteforflyttersegvinterstid(Sætre2005).
Mangefuglerforsvantfralandetsomfølgeenstreng
vinteri2009‐2010(Falkenberg2014).Sidenbestanden
er(ogalltidharvært)sværtliten,erdenavhengigav
innvandringavindividerforåopprettholdes.Svart‐
strupenesomhekkeriVest‐Norgeantasåhasittopphav
fraDebritiskeøyer(Størkersen1994e,Sætre2005).
ArtenhargåtttilbakeiStorbritanniainyeretid,meden
nedgangpåmerenn25%bådeiSkottlandogiEngland
iperioden2004‐2009(BritishTrustforOrnithology
2014a).Nedgangenidenbritiskebestandeninyeretid
skyldestroligmyesnødesistevintrene(BritishTrust
forOrnithology2014b).Danskefuglererogsåkjentfor
åtrekkeutavlandetnårdetblirkaldt(DanskOrni‐
tologiskForening2006).
SvartstrupenerogsåennyhekkefugliSverige,og
hekketførsti2000.Densvenskebestandenvarpårundt
4pari2012(Ottossonmfl.2012).Svartstrupeneren
uregelmessighekkefugliFinland,medfåhekkefunn(3
pari1992og1pari1997).Underdensisteatlas‐
periodeniFinland(2006‐2010)blekunettpar
registrert(Valkamamfl.2011).Dendanskebestanden
varpå15pari2000(DanskOrnitologiskForening
2014c).Vivurdererdennorskebestandenavsvart‐
strupetilåværemellom7og14par(Tabell50).
Påvirkningsfaktorer:Gjengroingavtrærigras‐og
lyngheierkanreduseretilgjengeligegnethekkehabitat
forsvartstrupe.Skjøtselstiltaksomkontrollertbrenning
avgras‐oglyngheierkanhapositivinnvirkningforå
unngågjengroingisvartstrupenshekkeområder,
spesieltderandreformerfortradisjonellskjøtselsom
beitingogbrenningharopphørt.Utbyggingiartens
hekkehabitaterogsåetproblemenkeltestederpå
Vestlandet.
avsvartstrupeiNorge.
Svartstupeneravhengigavmildevintrerforåkunne
klareseghertillands.Artenharfåttetvisstfotfestepå
Svartstrupen er ømfintlig for kalde og snørike vintrer, og den norske hekkebestanden svinger følgelig mye med klimatiske forhold i
artens leveområder. Arten finnes kun hekkende på Vest- og Sørvestlandet hos oss. © Gunnar Gundersen
Tabell 50. Fylkesvis bestandsoversikt for svartstrupe i Norge.
Svartstrupe
Min
Maks
Trend
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
1
3
2
1
0
3
3
4
3
1
ustabil bestand
ustabil bestand
ustabil bestand
ustabil bestand
ustabil bestand
Norge
7
14
ustabil bestand
Forrige estimat
0
5
År
Kilde
2008-2010
2008-2010
2008-2010
2008-2010
2008-2010
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
Falkenberg 2014
1990-2003
Steinskvett Oenanthe oenanthe


Norge:SteinskvettenervidtutbredtiNorge,oghekkeri
allelandetsfylker.Gjershaugmfl.(1994)ansloden
norskebestandenavsteinskvetttil500000‐1000000
par.Tiårsenerevarbestandsestimatetuendret
(BirdLifeInternational2004).DatafraTOV‐Eviseren
svaktnedadgåendetrendibestandsutviklingenpå
1,9%årligiperioden2005‐2013(Kålåsmfl.2014).I
følgeLehikoinenmfl.(2013b)harsteinskvettbestanden
iNordenhattenårligtilbakegangpå2%iperioden
200 000 par
500 000 par
< 20 par
2002‐2012.Ifølgesvenskeundersøkelserhekkerdeti
snitt1‐2par/km2ifjellbjørkeskogog3‐7par/km2i
fjellet(herharvislåttsammendatafralavfjellog
høyfjell;Ottossonmfl.2012).Medca.31500km2
fjellbjørkeskogogca.24000km2fjell,fårvica.100000‐
230000par.Sidenartenogsåerhekkefugliandre
habitater,foreksempellangskysten,kommervikanskje
oppientotalbestandiNorgepå200000‐500000par.
(2004)hekketdetinntil20parsteinskvettpåSvalbardi
perioden1990‐2003.Bangjordmfl.(2013)anslo
bestandentilbarenoentitallspar,fordeltpånoenfå
områderpåBjørnøyaogVest‐Spitsbergen.
Ringtrost Turdus torquatus
?
ringtrosttil10000‐100000pariperioden1970‐1990,
ogdetteestimatetvaruendrettiårsenere(BirdLife
International2004).INorgefinnesdet75000‐100000
km2lavalpinehabitaterogca.31500km2fjellbjørke‐
skog(Gjershaugmfl.1994).Medentetthetpå0,05‐0,3
par/km2idissehabitatene(Ottossonmfl.2012),
estimerervibestandenavringtrosttil5500‐40000par
kunfordissetohabitatene.Itilleggerdetregistrert0,4‐
2,7par/km2ikystlyngheiiRogaland(Munkejord1987).
INaturbasenerdetlagtinnlokalittetermedkystlynghei
10 000 par
50 000 par
somtilsvarerca.800km2(Miljødirektoratetinprep.),
menarealomfangetavdennehabitattypenihelelandet
eråpenbartvesentligstørre.Ringtrostenerimidlertid
ikkeenvanlighekkefugloverheledettearealet.Artens
utbredelsevirkeråværemerellermindreuendretsiden
1990‐tallet(Artsobservasjoner2014),ogdeterdermed
ikkeusannsynligatdetkanhekke10000‐50000par
ringtrostiNorge.Norskehekkefugltakseringerantyder
enlitenvekstihekkebestandeniperioden2005‐2014,
mentrendenerusikker(Kålåsmfl.2014).
Svarttrost Turdus merula

Dennorskebestandenavsvarttrostbleibegynnelsenav
1990‐talletanslåtttilåliggeiintervallet100000‐1000
000par(Gjershaugmfl.1994).Estimatetvaruendret
forperiodenframtiltidligpå2000‐tallet(BirdLife
International2004).
IfølgeOttossonmfl.(2012)finnessvarttrosteniulike
tettheteriulikehabitater,med4‐8par/km2ifuruskog,
3‐8par/km2igranskogog7‐14par/km2iløvskog.
ArtenerrelativtvanlignordtilNord‐Trøndelag,med
250 000 par
600 000 par
laveretettheteriNordland,ogdenermegetfåtalligi
TromsogFinnmark.Hvisviserpåarealstatistikkfor
helelandetutenomTromsogFinnmark,harvica.
26000km2furuskog,ca.20500km2granskogogca.
14000km2løvskog(datahentetfraSkogogLandskap
2014).Dettegiretgrovtanslagpå263500‐568000par
svarttrostiNorge.Vedåavrundedettetalletlitt,fårviet
bestandsestimatpå250000‐600000par.Norske
hekkefugltakseringerindikererenstabilhekkebestand
forperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Gråtrost Turdus pilaris

GråtrostenerenutbredthekkefugliheleNorge.
BestandenblebådeiGjershaugmfl.(1994)ogBirdLife
International(2004)vurderttil1‐3millionerpar.
OpplysningeriOttossonmfl.(2012)angirgjennom‐
snittstettheterpå0,5‐1par/km2ifuruskog,0,7‐1,8
par/km2igranskog,2‐4par/km2ifjellbjørkeskog,6‐17
par/km2iedelløvskog,7‐18par/km2iøvrigløvskog,7‐
20par/km2blandingsskog,0,75par/km2ijord‐
bruksområderog5‐10par/km2vedbebyggelse.Med
350 000 par
900 000 par
arealerpåhhv.26520km2,22685km2,31500km2,
13225km2,13900km2,7500km2,11045km2og
2850km2fordissehabitateneiNorgefårviet
bestandsestimatpå350000‐900000par.Norske
hekkefugltakseringerindikererenmoderat
bestandsnedgangforperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2014).
Måltrost
Turdus philomelos

Hekkebestandenavmåltrostblemellom1970og1990
anslåtttil500000‐1000000par(Gjershaugmfl.1994).
Etterdetteantokmanatbestandenøktenoe,og
estimatetbleoppjusterttil1‐1,5millionerparframtil
2003(BirdLifeInternational2003).Hekkebestandenser
1 000 000 par
1 500 000 par
uttilåhaøktinyeretid(Kålåsmfl.2014).Typiske
tettheterforuliketyperskogiSverigeliggerpå10‐15
par/km2.HvisvibrukersammetetthetsdataheriNorge,
hvorviharetskogsarealpå105000km2,fårvien
bestandpå1‐1,5millionerpar.
Rødvingetrost Turdus iliacus

IGjershaugmfl.(1994)vardennorskebestandenav
rødvingetrostanslåtttil1‐1,5millionerpariperioden
1970‐1990.Bestandenblevurderttilåværepåsamme
nivåiperiodenframtil2003(BirdLifeInternational
2004).AntallparunderTOV‐Eregistreringerseruttilå
værenoenlundestabilt(Kålåsmfl.2014),selvomdet
Duetrost
Turdus viscivorus
kanhaværtenlitennedgangihekkebestandenifjellet
(Lehikoinenmfl.2013b).Typisketettheterisvenske
skogerer10‐25par/km2.Gårmanutifraatdisse
tettheteneerrepresentativeogsåhososs,girdeten
norskhekkebestandpåca.1‐2,5millionerpar.

duetrosttil10000‐50000pariperioden1970‐1990.
Bestandenhartroligøktetterdette,menbestands‐
estimatetpubliserti«BirdsInEuropeII»varuendreti
forholdtilestimatetiGjershaugmfl.(1994)(BirdLife
International2004).Detharværtenklarøkningiantall
observasjoneravduetrostihekkesesongeninordlige
deleravlandet,mendettekandelvisskyldesøkt
rapportering.Likevelharartenantakeligblittvanligerei
TrøndelagsfylkeneogiNordland(Syvertsen2012).
1 000 000 par
2 500 000 par
10 000 par
20 000 par
Kunnskapenombestandssituasjonenirestenav
utbredelsesområdeterimidlertidmangelfull.Etgrovt
regnestykkebasertpåtetthetsdatafraSverige,tilsierat
detkanværeminst10000pariNorge.Dettebaserer
segpåentetthetpå1‐2par/km2ifuruskog(Ottosson
mfl.2012),ogatdetfinnesca.10000km2furuskog
innenforduetrostensnorskeutbredelsesområde.Vi
vurdererderforbestandeniNorgetilåliggeiintervallet
10000‐20000par.
Gresshoppesanger Locustella naevia
?
Globalforekomst:Gresshoppesangerenerutbredtfra
Irlandivest,gjennomSentral‐Europaogøstoverinni
Russland(Berg1994,BirdLifeInternational2004,
Callion&Koskimies1997).Deneuropeiskehekke‐
bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Iperioden
1990‐2000gikkbestandenenediflereland,mensden
relativtstorebestandeniPolenvarstabil.Ienkelte
andrelandvarbestandenestabileellerøkende.Den
europeiskebestandenbleestimerttil840000‐2200
000pari2004(BirdLifeInternational2004).Den
200 par
250 par
europeiskebestanden,
ForekomstiNorge:INorgehargresshoppesangeren
sittkjerneområdepåJæreniRogaland,ogdefleste
funnerfradettefylket(Tabell51).Underatlas‐
perioden(1970‐1990)hekketartenspredtpåØst‐
landetoglangskystentilNordvestlandetog
Trondheimsfjorden(Berg1994).Iperioden2008‐
2014erartenregistrertihekkesesongensålangtnord
somHelgelandskysteniNordland(Artsobservasjoner
2014,Tabell51).Artenerogsåpåvistihekkesesongen
iinnlandetbådeiOpplandogHedmark(Arts‐
observasjoner2014,Tabell51).Kunetparfylkesvise
bestandsanslagforeligger.BestandeniBuskeruder
anslåtttilinntil2par(LRSKBuskerudpers.medd.),og
iØstfolderbestandenanslåtttilinntil5par
(Fredriksenmfl.2011).
I1994blebestandenavgresshoppesangeriNorge
vurderttil30‐100par(Gjershaugmfl.1994),ogdet
sammebestandsanslagetblebenytteti1999(BirdLife
International2004).I2006bledennorskebestanden
vurderttilåliggeiintervallet60‐200individer
(Artsdatabanken2006c).Ogsådensistevurderingen
baserersegsannsynligvispåGjershaugmfl.(1994)
sittestimat,ogvivetikkehvasomliggertilgrunnfor
detteestimatetfra1994.Iperioden2008og2010ble
mellom95og244individerregistrert,derav72‐215
syngende(Falkenberg2014).Ikkeuventeterdefleste
funnfraRogaland.Basertpådesistepubliserte
tallenevurderervibestandentilåliggeiintervallet
200‐250par.
Den lille hekkebestanden av gresshoppesanger i Norge har sitt kjerneområde på Vestlandet, spesielt i Rogaland. I dette fylket ble
det gjort over 200 funn av arten i 2011. © Ingar Støyle Bringsvor
Deterusikkerthvorvidtdetharværtenreelløkningi
bestandensidenforrigeatlasperiode,elleromdenøkte
funnmassenskyldesøktfeltaktivitetograpportering.
Noenavderegistrertsyngendefuglenekanimidlertid
væresammeindividersomharforflyttetsegmellom
lokalitetene,ogisåfallkandetforeslåttebestands‐
estimatetværelittforhøyt.
BestandenavgresshoppesangeriSverigeøkteframtil
rundt1990,menharsidendettetroliggåttlitttilbake.
Bestandenblei2012estimerttil4600par(Ottosson
mfl.2012).Denfinskebestandenharværtstabilisenere
tid,ogblei2011anslåtttil2000‐4000par(Valkama
mfl.2011).Gresshoppesangerenerantattåovervintrei
Vest‐AfrikaogdenvestligedelenavSahel.Detforeligger
ingenfunnavnorskeringmerkedegresshoppesangere
fraovervintringsområdet,menflerefunnavfugler
merketiStorbritanniafraNord‐ogVest‐Afrika(Bakken
mfl.2006).
Påvirkningsfaktorer:Somlangdistansetrekkerer
gresshoppesangerenutsattforpåvirkningsfaktorer
utenforlandetsgrenser,bådeundertrekketogi
overvintringsområdene.
Relevantestudier:Detforegåretfargemerkings‐
prosjektpågresshoppesangerepåVestlandet,utførtav
Sunnmøreringmerkingsgruppe.
Tabell 51. Antall observasjoner av gresshoppesanger i Norge 2005-2013. I perioden 2005-2010 har vi angitt antall syngende
individer (sy.), mens i perioden 2011-2013 har vi angitt antall rapporterte funn. Data fra 2011-2013 inkluderer alle funn og viser
følgelig høyere tall enn for årene 2005-2010 hvor det kun foreligger oversikt over antall syngende individer. Kilder:
Artsobservasjoner 2014, Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, 2010, Reinsborg & Størkersen 2009.
Gresshoppesanger
Sy.
2005
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
SUM
Sy.
2006
Sy.
2007
Sy.
2008
Sy.
2009
Sy.
2010
2
2
2
1
1
1
1
7
6
8
31
16
1
2
4
58
11
2
16
114
37
3
1
2
6
3
2
6
3
1
10
1
1
3
2
1
3
85
95
188
2
8
2
48
13
1
1
1
5
3
41
6
1
1
3
1
1
6
1
3
1
82
69
2
11
2
24
153
31
4
4
3
# funn
2011
# funn
2012
# funn
2013
2
2
1
1
2
3
3
3
50
8
39
204
31
4
4
1
5
5
1
4
5
2
42
1
22
38
11
1
1
7
3
5
6
1
1
4
4
30
244
364
142
214
50
2
19
77
17
1
4
2
Gulsanger Hippolais icterina
?
Dennorskehekkebestandenavgulsangerertidligere
blittestimerttil50000‐300000par(Gjershaugmfl.
1994,BirdLifeInternational2004).Basertpågjennom‐
snittetavflereoppgittetettheteriSverigepå1‐5par/
km2iløvskog(Ottossonmfl.2012),ogvedåtahøydefor
artensutbredelseiNorge(artenerfåtalligiTromsog
nestenfraværendeiFinnmark;Gjershaugmfl.1994,
20 000 par
100 000 par
Artsobservasjoner2014),vurderervibestandenavgul‐
sangertil20000‐100000par.Dettetarutgangspunkti
atviharca.20000km2løvskoginnenforartens
utbredelsesområdehertillands.Norskehekkefugl‐
takseringervisertegntilnedgangibestanden,men
grunnetbegrensetdatamengdeerbestandstrendennoe
usikker(Kålåsmfl.2014).
Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus
?
BestandenavsivsangeriNorgeertidligerevurderttilå
værepå10000‐100000par(Gjershaugmfl.1994)og
seneretil20000‐70000par(BirdLifeInternational
2004).Artenhekkerstortsettifuktigeogfrodige
habitatersomtakrørskoger,forskjelligetypersump‐
vegetasjonoggjengroddeenger.Vårtestimatfor
bestandenavsivsangerpå10000‐30000parerbasert
10 000 par
30 000 par
påtetthetsdatafraSverige(0,1‐0,3par/km2ijordbruks‐
områder,0,5‐1,5parimyrer;Ottossonmfl.2012),ogpå
atutbredelsentilsivsangerikkeseruttilåhaendretseg
isærliggradsidenatlasperioden(Gjershaugetal.1994).
Selvominformasjonenombestandsutviklingermangel‐
full,erdetindikasjonerpåatbestandenertilnærmet
stabiliNorge.
Sivsangeren er utbredt over store deler av Norge, men finnes antakelig i største tettheter på Sørvestlandet. Den norske bestanden
er vurdert til å ligge i intervallet 10 000-30 000 par. Foto: Magne Myklebust
Busksanger
Acrocephalus dumetorum

Busksangerenerenrelativtnyartidennorskefugle‐
faunaen,ogartenblepåvisthekkendeførstegangi2005
(Olsen2014).Idesisteåreneharbusksangerenblitt
vanligere.Landetsandrekonstatertehekkefunnerfra
StareneiHedmarki2009(Olsen2014).Flerefunnav
bådevoksneogungeriegnethabitattyderpåatarten
kanhahekketvedStareneogsåi2011(Heggøy&Olsen
1 par
10 par
2015).I2014bledetrapportertometparsombygget
reirvedTuentangeniRælingenkommuneiAkershus
(Artsobservasjoner2014).Detseruttilatarteneriferd
medåfåfotfesteiNorge,menpreferansenfortett
vegetasjongjørdetvanskeligåkonstaterehekking.Vi
anslårbestandentil1‐10par.
Myrsanger Acrocephalus palustris

Globalforekomst:Myrsangerenharenvestpalearktisk
utbredelse,oghekkerimidtreogøstligedelerav
Europa,Sør‐EnglandogfrasørligeFennoskandia
gjennomMidt‐RusslandtilUralfjellene(Røed1994a).
Artenermerellermindrebegrensettillavlandsområder
itemperertedeleravVest‐Palearktis(Schulze‐Hagen
2004).Deneuropeiskebestandenvarstabiliperioden
1970‐1990.Iperioden1990‐2000gjennomgikk
bestandeniTysklandennedgang,mensdestore
bestandeneiPolen,RomaniaogRusslandentenøkte
1 000 par
2 000 par
ellervarstabile.Deneuropeiskehekkebestandenble
estimerttil3,2‐6,8millionerpariperioden1990‐2000
ForekomstiNorge:Myrsangerenerenrelativt
nyetablertartiNorge,meddetførstehekkefunneti
1970.ArtenhekkerspredtpåSørøstlandet,med
hovedtyngderundtOslofjordenognordovertilsørlige
deleravOpplandogHedmark.Iatlasperioden(1970‐
1990)strakkutbredelsensegviderevestoverlangs
SørlandskystentilRogaland(Røed1994a).Idagerdet
indikasjonerpåhekkingsålangtnordsomiSør‐
Trøndelag(Artsobservasjoner2014).Hovedtyngdenav
bestandenfinnerviimidlertidpåØstlandetogSørlandet
(Tabell52).
densegogøkteiantallframtil1994.Mangestederer
detdokumentertenøkningiantallmyrsangereogså
etteratlasperioden(somf.eks.iBuskerud;Stueflotten
2005b),ogogsåytterligereøkningsiden2004.Vi
vurdererderforbestandenihelelandettil1000‐2000
par.
Myrsangerenerknyttettilvåtmarker,iførsterekke
sumpområderogvegetasjonskanterlangsgrøfterog
kanaler(Bakken2006,Røed1994a).Denoppholderseg
itettbusk‐ogurtevegetasjon(Røed1994a).Myr‐
sangerenerennattsanger,noesommedføreratdet
krevesspesiellinnsatsforåregistreresyngende
individer.
Detharværtenkraftigøkningihekkebestandenav
myrsangeriSverigesidenartenførsthekketilandeti
1934,ogbestandenblei2012anslåtttilca.24000par
(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlandvarstabili
åreneframmot2011på5000‐10000par(Valkama
mfl.2011).
Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandentil
50‐200pariperioden1970‐1990.I2002blebestanden
anslåtttil400‐900par(BirdLifeInternational2004).
DeterkunfraØstfoldatdetforeliggerbestandsestimat
avnyeredato.Fylkesbestandenerderanslåtttil200‐
500par,ogantasåværeiøkning(Fredriksenmfl.
2011).Detharværtendoblingiantallrapportertemyr‐
sangereiArtsobservasjonersiden2008,ogbestanden
antasderforåhaøktiantallitilleggtilåhautvidet
utbredelsesområdetsittogsåideallersisteårene.Etter
atartenførstbledokumenterthekkendei1970,spredte
MyrsangerenovervintreriØst‐ogSørøst‐Afrika.Deter
foreløpigikkegjortnoenfunnavnorskeringmerkede
myrsangereiovervintringsområdene.
Påvirkningsfaktorer:Habitatendringersomdrenering,
gjengroingellerfjerningavvegetasjonkanhaennegativ
effektpåbestandeneavmyrsanger.Bestandeneav
myrsangerkanogsåpåvirkesavforholdeneiovervint‐
ringsområdeneoglangstrekkruten.
avmyrsangeriNorge.
Bestanden av myrsanger i Norge har økt kraftig de siste 20 årene, fra 50-200 par ved starten av 1990-tallet til anslagsvis 1 0002 000 par i dag. Arten innvandret til Norge fra sørøst, og har følgelig sitt tyngdepunkt i denne delen av landet.
© Jens Erik Nygård
Tabell 52. Antall observasjoner av myrsanger i Norge 2005-2013. I perioden 2005-2010 har vi angitt antall syngende individer,
mens i perioden 2011-2013 har vi angitt alle rapporterte funn. Perioden 2011-2013 gir følgelig høyere tall enn perioden 20052010. Kilder: Artsobservasjoner 2014, Falkenberg 2014, Reinsborg 2009, Reinsborg mfl. 2010, Reinsborg & Størkersen 2009.
Myrsanger
Sy.
2005
Finnmark
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
8
1
7
22
6
35
69
15
3
8
175
203
SUM
553
Sy.
2006
Sy.
2007
Sy.
2008
Sy.
2009
Sy.
2010
# funn
2011
# funn
2012
# funn
2013
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
3
3
1
26
40
19
21
192
29
9
9
41
106
11
44
32
24
210
28
12
19
74
119
1
9
17
60
22
184
30
9
20
73
87
3
27
46
40
13
323
37
17
39
119
284
3
16
2
1
11
54
66
26
412
21
43
26
105
399
1
6
18
10
31
79
14
9
6
142
199
3
1
5
3
4
1
7
27
16
32
72
32
12
9
182
239
1
14
35
132
39
462
30
38
21
170
326
521
645
495
575
514
955
1 187
1 271
4
Rørsanger Acrocephalus scirpaceus
?
rørsangertil1000‐10000par,ogpåpekteenøkning
bådeiantallogiutbredelseiperioden1970‐1990.Det
finnesingenkvantitativinformasjonombestands‐
utviklingenforarteniNorge,menobservasjonsdata
tyderpåatbestandenerstabil.Somfølgeaven
gjennomgangavfylkesvisefunn,vurderteHafstad
(2003)dennorskebestandentilåværemellom1600
Hauksanger Sylvia nisoria
og2400par,ogdetteestimatetbleogsåbenytteti
«BirdsinEuropeII»(BirdLifeInternational2004).Vi
harsammenlignetutbredelseskartetiGjershaugmfl.
(1994)ogutbredelseskartetiArtsobservasjoner(2014),
ogutbredelsentilartensynesåværemerellermindre
uendretidennetidsperioden.Vivelgerderforåbruke
estimatetfraHafstad(2003)ogBirdLifeInternational
(2004)på1600‐2400par.

Hekkebestand:
Globalforekomst:Hauksangerenerensentral‐
palearktiskart,medensentralogsørligutbredelsei
Europa(Hansen1994b,Neuschulz1997,BirdLife
International2004).Deneuropeiskebestandenvar
stabiliperioden1970‐1990.Detvarennedgangi
enkeltemarginalebestanderiperioden1990‐2000,men
deflestebestandene–blantannetdenstorebestandeni
Ukraina–varstabilellerøkende.Deneuropeiske
1 600 par
2 400 par
< 5 par
bestandenbleiperioden1990‐2000estimerttil460
000‐1000000par(BirdLifeInternational2004).Den
ForekomstiNorge:Hauksangerenerennyinnvandret
hekkefugltilNorge,ogbleførstpåvisthekkendeved
MøleniVestfoldi1972(Nummemfl.1973).Etterdette
bleartenenmerellermindreårvisshekkefugl,med
hekkefunniTelemarkogØstfold,itilleggtilVestfold
(Gjershaugmfl.1994).Dennorskehekkebestandenhar
aldriværtstor,ogpådetmestebledenestimerttilå
værepå10‐20par(BirdLifeInternational2004).Hauk‐
sangerenhekketiVestfoldoginabofylketTelemarki
nesten40år,meni2013vardetingenindikasjonerpå
hekkingidissefylkene(Myklebust&Solbakken2013).
Detvarhelleringenindikasjonerpåhekkingi2012,og
densisteobservasjoneniVestfoldihekketidenerfra
juni2011fralokaliteteneMølenogMalmøya,ogaven
syngendehannfraMøleniVestfoldijuni2014(Arts‐
observasjoner2014,Slagsvold2013).
Hauksangerenhekkerikystnæreområdermedtette
busker,gjerneiområderdertidligerebeitemarkerog
havnehagerbegynnerågroigjen.Detertohabitattyper
somerviktigforarteniFennoskandia.Denenebestår
avhøyvoksteinerognypebuskeromgittavungløvskog
innendetoseaniskebjørkeskogsbeltet,mensdenandre
habitattypenbeståravtettvokstenype‐,slåpetorn‐og
einerbuskerirenebuskmarker.Opphøravhusdyr‐
beitingpå1970‐og1980‐talletharnokværtetviktig
bidragtilartensinntredeniFennoskandia(Hansen
1993).IenstudieavhabitatpreferanserforSylvia‐
sangereiPolenbledetvistatstørrebusktetthet(«shrub
volume»)varviktigforvalgavhekkeplassforhauk‐
sangerogmøllerS.curruca,menmindreavgjørendefor
valgavhekkeplassfortornsangerS.communis
(Szymański&Antczak2013).Imidlertidblirhabitatet
uegnetsomhekkehabitatforhauksangerhvis
gjengroingenfortsettertiletseneresuksesjonsstadium.
SidenbestandenavhauksangeriNorgeermarginalog
heltiutkantenavartensutbredelse,ertilførselavfugler
østfraviktigforåopprettholdehekkebestanden.Ilikhet
meddennorskehekkebestandenharbestandenav
hauksangerogsågåtttilbakeiSverigeiløpetavdetre
sistetiårene,ogvari2012pårundt350par(Ottosson
mfl.2012).SituasjonenerdensammeiFinland,der
bestandenhargåtttilbakeogi2011bledenestimerttil
åværepå200‐800par(Valkamamfl.2011).Artenhar
forsvunnetsomhekkefugliDanmark,oghekketsisti
1998(DanskOrnitologiskForening2014d).Bestandeni
Norgeernåheltmarginal,ogvianslåratdetpådet
mestekanhekkeinntil5par.Detteerimidlertidrelativt
optimistiskmedtankepåmanglendeindikasjonerpå
hekkingdetresisteårene.
Detregistreres(ogringmerkes)flerehauksangerei
Norgebådevåroghøst.Detteersannsynligvis
hovedsakeligfuglersomikkehekkeriNorge,menpåvei
tilogfrahekkeplasserlengerøst.
Påvirkningsfaktorer:Nedgangenibestandeneivåre
naboland,ogfraværavhauksangereiNorgeihekke‐
sesongen,gjørdetsannsynligatartenkommertilå
forsvinnesomhekkefuglhosossiløpetavsværtkort
tid.Skjøtseliaktuellehekkeområderkanværeaktuelt
forågjenskapeegnethekkehabitat.
Relevantestudier:Lokaleornitologerforventeså
fortsetteåsjekketidligerekjentehekkelokaliteterfor
hauksanger,ograpportereeventuellefunnviderevia
Artsobservasjoner.
Hauksangeren er i ferd med å forsvinne som hekkefugl i Norge, og den negative trenden går igjen i flere av de andre skandinaviske
landene. Til tross for dette er den europeiske hekkebestanden av arten stabil eller økende. Den norske hekkebestanden, som hele
tiden har vært begrenset til den ytre kystlinja av Sørlandet og ytre Oslofjord, er nå anslått til mindre enn 5 par.
© Gunnar Numme
Møller Sylvia curruca

Bestandenavmøllerertidligerevurderttil10000‐
100000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInter‐
national2004).ArtenshovedutbredelseerpåØstlandet
ogSørlandet,oghekkeforekomstenermerspar‐
sommeligiMøreogRomsdalogTrøndelagsfylkene,
samtpåVestlandet.Artenersågodtsomfraværende
somhekkefugliNord‐Norge.
Møllerenhekkeritilknytningtilskogkantermedlav
buskvegetasjon,åkerkanter,hekkerellerhager.Svenske
22 000 par
40 000 par
undersøkelserviseratmøllerenfinnesitetthetersom
bareer1/4avtetthetenehostornsangeren(Ottosson
mfl.2012).Selvomdeterengrovtilnærming,kanman
gåutfraatdennorskehekkebestandenavmøllerer
omtrent1/3avhekkebestandenfortornsanger(se
artsomtalenfortornsanger),ogatrundt22000‐40000
parmøllerdermedhekkeriNorge.Bestandstrendenfor
mølleriNorgeerikkeentydigforperioden1996‐2013,
menviserensterknedgangforperioden2006‐2013
(Kålåsmfl.2014).
Den norske hekkebestanden av tornsanger ser ut til å være økende, og er anslått til 75 000-125 000 par. © Oddvar Heggøy
Tornsanger Sylva communis

IGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational(2004)
bledennorskehekkebestandenavtornsangeranslåtttil
50000‐300000par.Iperioden1996‐2013har
bestandenavtornsangeriNorgehattenmoderat
økning(Kålåsmfl.2014).Ottossonmfl.(2012)beregnet
densvenskebestandenbasertpåtettheterijordbruks‐
områderpå4,6‐8,6par/km2.INorgesørforTroms
75 000 par
125 000 par
finnesca.10539km2jordbruksland.Anvendesde
svensketetthetsdataene,fårvienbestandpå48000‐91
000par.Utengodedataforandrehabitatermåvi
likevelantaatdennorskebestandenerhøyere,og
sannsynligvisistørrelsesordenen75000‐125000par.
Hagesanger Sylvia borin

Dennorskebestandenavhagesangerhartidligereblitt
anslåtttil200000‐700000par(Gjershaugmfl.1994,
BirdLifeInternational2004).Viharforsøktåestimere
bestandsstørrelsenbasertpåtetthetsdatafrasvenske
undersøkelser(Ottossonmfl.2012).Medutgangspunkti
tettheterpå0,9‐2,3par/km2ifuruskog,1,9‐2,3par/km2
igranskog,10‐25par/km2iblandingsskog,16,25‐39,5
380 000 par
890 000 par
par/km2iøvrigløvskog,og0,35‐1,2par/km2i
fjellbjørkeskog,samttilsvarendearealeravdisse
habitatenepåhhv.26520km2,22685km2,7535km2,
13900km2og31500km2,fårviennorskbestandpå
mellom380000og890000par.Norskehekke‐
fugltakseringerindikererenstabilbestandavhage‐
sangeriNorge(Kålåsmfl.2014).
Munk Syvia atricapilla

Dennorskebestandenavmunkhartidligereblitt
BirdLifeInternational2004).Somforhagesangerhar
viforsøktåestimerebestandsstørrelsenformunk
basertpåtetthetsdatafrasvenskeundersøkelser
(Ottossonmfl.2012).Oppgittetettheterer1,5‐3,8
par/km2ifuruskog,2,3‐4,85par/km2igranskog,10‐
Lappsanger Phylloscopus borealis
?
630 000 par
1 120 000 par
20par/km2iblandingsskog,32,5‐53,5par/km2iøvrig
løvskog,og0,4‐0,6par/km2ifjellbjørkeskog.Disse
habitatenedekkerhhv.26520km2,22685km2,7535
km2,13900km2og31500km2iNorge.Dettegiren
norskbestandpåmellom630000og1,12millioner
hekkendepar.Norskehekkefugltakseringerviserat
arteneriklarframganghososs(Kålåsmfl.2014).
Globalforekomst:LappsangerenerutbredtiPalearktis
ogNearktis,iborealeogsubarktiskesonerfraNord‐
NorgetilKamtsjatkaogdetnordligeJapanogovertil
Alaska(Tiainenmfl.1997,Frantzen1994d).Den
europeiskebestandenbleantattåhaværtstabili
perioden1970‐1990.Deterknyttetusikkerhetomkring
bestandsutviklingeniperioden1990‐2000sidentrend‐
dataikkevartilgjengeligfraRussland,mendesmå
bestandeneiNorge,SverigeogFinlandvarallestabilei
denneperioden.Deneuropeiskebestandenblei2004
estimerttil4,5‐8millionerpar(BirdLifeInternational
ForekomstiNorge:LappsangerenhekkeriNorgekuni
FinnmarkogTroms.Denforetrekkeråhekkeifrodig
bjørkeskoginærhetenavvannellervassdrag,ogbygger
reiretpåbakken(Frantzen1994d).
IFinnmarkbledetårligrapportertinntil15syngende
individeriperioden2008‐2010(Falkenberg2014).
Dissebleimidlertidrapportertfrakjentelokaliteterfor
arten,oggjenspeilerikkedenreellebestandsstørrelsen.
Fra2011tilogmedsommeren2014blelappsanger
15 par
100 par
rapportertihekkesesongenframellom5og11
lokaliteterifylket(Artsobservasjoner2014).FraTroms
erartenrapportertsyngendeihekkesesongenfrato
lokaliteteriperioden2011‐2014(Artsobservasjoner
2014).Ifølgedetsvenskehekkefuglatlaseterdet100
hekkendeparlappsangeriNord‐Sverige.Datafraden
svenskehekkefugl‐takseringenindikereratdetkanskje
ersåmangesom500syngendehannerilandet
(Ottossonmfl.2012).Artenhekkeriområdersomerlite
besøktavornitologer.Deteringenindikasjonerpåat
detharværtnoenendringeribestandeninyeretid
(Ottossonmfl.2012).Denfinskebestandenblei2011
estimerttilåværemellom500og2000par.IFinlander
bestandsutviklingenikkekjent,menhekkeutbredelsen
kanmuligenshablittnoemindreiseneretid(Valkama
mfl.2011).
Lappsangerenersannsynligvisenartsomerunder‐
rapportertiforholdtilforekomsten.DenhekkeriNorge
kunidetonordligstefylkene,derstoreområderknapt
besøkesavornitologer.Deterogsåslikatmangereiser
tilkjentelokaliteter,særligiØst‐Finnmark,foråseetter
ornitologiskespesialiteterforlandsdelen.Andre
potensiellelokaliteterforlappsangerblirfølgeligikke
oppsøkt.Detforrigebestandsestimatetforlappsangeri
Norgevarpå10‐100par(BirdLifeInternational2004).
Dettetalletvarbasertpåetdårligdatagrunnlag,der
artenbleantattåkunnehaøktiØst‐Finnmarkpågrunn
avøktrapportering.Denneøkningenkanimidlertidlike
gjernegjenspeileenøktkunnskapomarten.Tallet
presentertiBirdLifeInternational(2004)eridentisk
medantallparangittiGjershaugmfl.(1994).Detfinnes
ingengodedataforbestandstrendenhosdennorske
bestanden,oghelleringendataombestandstettheteni
dedeleneavNord‐Norgederartenfinnes(TerjeLisle‐
vandpers.medd.).Dettegjørdetsværtvanskeligå
vurderebestandsutviklingenilandet.Sidenantallpar
ikkeharforandretsegiNord‐Sverigeidesiste30årene
(Ottossonmfl.2012),antarviatdetsammegjelderfor
dennorskebestanden.Vivurdererdennorskehekke‐
bestandenavlappsangertilåværemellom15‐100par,
selvomdethøyestetalletersværtusikkert.Lapp‐
sangerenerenlangdistansetrekker,ogtrekketerblant
delengsteforetattavfennoskandiskespurvefugler.
ArtenovervintreriSørøst‐AsiaogiØst‐India(Tiainen
mfl.1997).
Påvirkningsfaktorer:Somlangdistansetrekkerkan
lappsangerenværeutsattformangeulikefarerunder
trekket,somf.eks.habitatendringerlangstrekkrutenog
sannsynligvisogsåfangsttilmatformål.
Relevantestudier:Detpågåringenkjentestudierpå
lappsangeriNorge.
Lappsangerens hekkebestand i Norge er begrenset til våre to nordligste fylker. Anslaget på bestandsstørrelsen er usikkert, da det
ikke er gjennomført systematiske undersøkelser i artens utbredelsesområde som vi har kjennskap til. © Atle Espen Helgesen
Bøksanger Phylloscopus sibilatrix
?
Underatlasperioden(1970‐1990)vurderteGjershaug
mfl.(1994)dennorskebestandenavbøksangertil
1000‐10000par.Bestandenvarsannsynligvisøkendei
sammeperiode.I«BirdsinEuropeII»blebestanden
ogsåanslåtttil1000‐10000parforperioden1990‐
2002.Sidendettehardetværtenøkningiantall
observasjoneravbøksangerspesieltiNord‐Norge,noe
2 000 par
15 000 par
somframgårtydelignårutbredelseskartetiGjershaug
mfl.(1994)sammenlignesmedkartoverobservasjoner
medhekkekriterierrapportertiArtsobservasjoner.
Artenhekkerhososshovedsakeligirikelavlandsskoger,
ogiSverigeerdettypiskmedtettheterpå10‐20par/
km2iegnedehabitater.Selvombestandsestimateter
spekulativt,vurderervibestandentilåværehøyereenn
tidligereestimater,istørrelsesordenen2000‐15000
par.Tilsammenligningerdensvenskebestandenpå
rundt220000par(Ottossonmfl.2012),mensiFinland
erbestandenpå100000‐200000par(Valkamamfl.
2011).
Gransanger Phylloscopus collybita

Dennorskebestandenavgransangerhartidligereblitt
BirdLifeInternational2004).Tetthetenavhekkende
gransangerevariererveldigideulikelandsdelene,og
artenermerspredtideleravNord‐Norgeennf.eks.i
Midt‐ogSør‐Norge.Viharbruktdatafrasvenskeunder‐
søkelserforåforsøkeåestimerestørrelsenpå
250 000 par
500 000 par
hekkebestandeniNorge.OppgittetettheteriOttosson
mfl.(2012)er3,3‐6,3par/km2igranskog,0,76‐2par/
km2iøvrigbarskogogblandingsskog,3,5‐7,5par/km2i
løvskogog7‐15par/km2iedelløvskog.Medarealerpå
hhv.22685km2,26520km2,13900km2og13225km2
avdisseskogstypeneiNorge,vurderervibestandentilå
væreiintervallet250000‐500000par.
Løvsanger Phylloscopus trochilus

Løvsangerbestandenhartidligereblittanslåtttil2‐10
millionerpar(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInter‐
national2004).Datafrasvenskeundersøkelserviser
følgendetettheteriulikehabitater:47,5‐77,5par/km2i
furuskog,20‐50par/km2igranskog,45‐115par/km2i
blandingsskog,65‐175par/km2iløvskog,10‐20par/
km2vedbebyggelse,og50‐140par/km2ifjell‐
bjørkeskog.Medarealerfordissehabitatenepåhhv.
4 500 000 par
11 000 000 par
26250km2,22685km2,7535km2,13900km2,2850
km2og31500km2,fårvietgrovtestimatforden
norskehekkebestandenpå4,5‐11millionerpar.Hekke‐
fugltakseringerviserenmoderatnedgangihekke‐
bestandenavløvangeriNorgeiperioden1996‐2013
(Kålåsmfl.2014).
Fuglekonge Regulus regulus

Dennorskebestandenavfuglekongehartidligereblitt
anslåtttil500000‐1000000(Gjershaugmfl.1994,
BirdLifeInternational2004).INorgehekkerfugle‐
kongenhovedsakeligiSør‐Norge.Denfinnesogså
spredtiNordlandogTroms,menermerellermindre
fraværendeiFinnmark(Artsobservasjoner2014,
Gjershaugfl.1994).Basertpåtettheterpå15‐25
Gråfluesnapper Muscicapa striata
par/km2isvenskebarskoger(Ottossonmfl.2012),og
medca.64450km2barskogiSør‐Norge,vurderervi
dennorskebestandenavfuglekongetil950000‐1600
000par.Hekkefugltakseringerviserathekkebestanden
avfuglekongevarierermyefraårtilår,menatlangtids‐
trendenvartilnærmetstabiliperioden1996‐2013
(Kålåsmfl.2014).

BådeiGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational
(2004)oppgisennorskbestandavgråfluesnapperpå
100000‐500000par.ISverigefinnesgråfluesnapperen
950 000 par
1 600 000 par
350 000 par
600 000 par
itettheterpå6,5‐13parkm2ifuruskog,2,5‐5par/km2i
granskog,5,5‐11par/km2iløvskog,2‐4par/km2i
fjellbjørkeskogog1,5‐3par/km2vedbebyggelse.Med
arealerpåhhv.26250km2,22685km2,13900km2,
31500km2og2850km2fordissehabitatene,fårvien
norskbestandpå350000‐600000parmedutgangs‐
punktidesvensketetthetene.Hekkefugltakseringer
indikererenstabilbestandavgråfluesnapperiNorgei
Dvergfluesnapper 
Ficedula parva
DvergfluesnappererensværtfåtallighekkefugliNorge.
Gjershaugmfl.(1994)anslohekkebestandentil1‐20
par,ogdetteblenedjusterttil1‐10parnoenårsenere
(BirdLifeInternational2004).Deterrapportert1‐3
syngendeindividerårligiperioden2001‐2013
(Artsobservasjoner2014,Bunes&Solbakken2004,
1 par
5 par
Mjølsnesmfl.2005,2006,Olsen2014,Olsen&Mjølsnes
2009,Olsenmfl.2008,2010,Solbakkenmfl.2003).Vi
vurdererpåbakgrunnavdetteatdethekker1‐5par
dvergfluesnapperiNorge,ogatbestandenerlitenmen
stabil.
Svarthvit fluesnapper

Ficedula hypoleuca
Dennorskehekkebestandenavsvarthvitfluesnapperer
tidligereanslåtttil200000‐1000000par(Gjershaug
mfl.1994,BirdLifeInternational2004).Viharsettpå
tetthetsdataiulikehabitateriSverige,hvordethekker
1,8‐3,9par/km2ibarskog,9,25‐18,75par/km2i
blandingsskog,18,75‐37,5par/km2iedelløvskog,øvrig
løvskogogvedbebyggelse,og4‐8par/km2ifjellbjørke‐
skog(Ottossonmfl.2012).Viharfølgendearealermed
aktuelthekkehabitatiNorge:68610km2barskog,7535
km2blandingsskog,13900km2løvskog,2850km2
bebyggelseogca.31500km2fjellbjørkeskog(Gjershaug
mfl.1994).Vedåbrukesvensketetthetsdataog
arealstatistikkenforNorge,fårviennorskhekke‐
bestandpå630000‐1350000par.Hekkefugl‐
takseringerantyderenlitennedgangihekkebestandeni
perioden1996‐2013,medenmerstabiltrenddealler
sisteårene(Kålåsmfl.2014).
En nedgang ble påvist i den norske hekkebestanden av
svarthvit fluesnapper i perioden 1996-2013. Den norske
hekkebestanden er beregnet til mellom 630 000 og
1 350 000 hekkende par på bakgrunn av tetthetsdata.
197|S i d e 630 000 par
1 350 000 par
Skjeggmeis 
Panurus biarmicus
Globalforekomst:Skjeggmeisenharenflekkvis
utbredelseiEuropa,somrepresentererenvestligarm
avartensekstensiveutbredelsegjennomSentral‐og
Øst‐Palearktis.Skjeggmeisensutbredelsegjenspeiler
utbredelsentiltakrørPhragmitesaustralissomdener
avhengigav(Gosler&Mogyorósi1997).Deneuropeiske
bestandenvarstabiliperioden1970‐1990.Tiltrossfor
nedgangiflerelandiperioden1990‐2000vardeten
økninginoenbestander(bl.a.inøkkelbestandenei
Russland,UkrainaogRomania),slikatdengenerelle
bestandstrendenvarstabil.Deneuropeiskehekke‐
bestandenbleestimerttil240000‐480000iperioden
1990‐2000(BirdLifeInternational2004).Dennorske
bestanden.
ForekomstiNorge:Skjeggmeisenerenrelativtny
hekkefugliNorge.Detførstefunnetilandeterfra1980i
ArekileniØstfold(Numme1981).Åretetterbleettpar
settmedreirmaterialesammested,menutenathekking
blepåvist(Viker1983).Detblerapportertmange
individer(minst47)iØstfold,VestfoldogRogaland
ettereninvasjoni1990(Clarke1992).Detførste
bekreftedehekkefunnetforlandetvarpåListai1992
(Gjershaugmfl.1994).Idaghekkerartenspredtmellom
ØstfoldogJæreniRogaland(Artsobservasjoner2014).
Omsommerenernærerskjeggmeisasegavinsekter,
menomvinterenspiserdenutelukkendefrø(spesielt
takrørfrø;Cramp&Perrins1993).
Detbleinnrapportert1‐2parihekketidenfraSøylands‐
vatnetiRogalandiperioden2010‐2014(Arts‐
observasjoner2014).I2013bledetringmerket200
skjeggmeiseriØstfold,hvoravdeflestevarungfugler.
Deterantydetatdethekketflereparifylket,selvomde
flestefuglenenokkommerfrahekkeplasseriSør‐
Sverige.Ellerserdetrapportertenkeltindivider/parfra
TelemarkogfraVestfoldihekketiden,menutenat
6 par
16 par
hekkingerbekreftet.INorskringmerkingsatlaserdet
tregjenfunnavskjeggmeiserringmerketiNorge
(Bakkenmfl.2006).ToavdisseerfuglermerketiVest‐
AgderogkontrollertiRogalandseneresammeår.Det
tredjegjenfunneterogsåavetindividsomblemerketi
Vest‐Agder,ogsomblekontrollertiEnglandnestenfem
årsenere.Skjeggmeisenedannerflokkerpåhøsten.
Enkelteavdisseforblirihekkeområdet,mensandre
trekkervideretilnyeområder(Bakkenmfl.2006).
Antallhekkendeparutenforartenskjerneområde
fluktuererveldig(Gosler&Mogyorósi1997).Deter
antakeligstoreårligesvingningeriantallhekkendepar.
SlikesvingningerkanforklaresmedatNorgeeriranden
avartensutbredelsesområde,ogatdeterstore
variasjonerivintertemperaturen.Koloniseringavnye
områderharofteskjeddsomfølgeavforflytningeretter
strengevintrer.Fratidtilannenforekommer
invasjoner,ogfugleneforflyttersegialleretninger.
Fugleneforflyttersegdaparvisellerismågrupper,og
deetablererseggjerneinyeområder(Cramp&Perrins
1993).
HekkebestandeniSverigeharøktiløpetavdesiste30
årene,ogbestandenblei2012estimerttilrundt12000
par(Ottossonmfl.2012).Sidenskjeggmeisenførst
hekketiFinlandi1987harbestandenøktbådeiantall
ogutbredelse,ogblei2011anslåtttil500‐1000
hekkendepar(Valkamamfl.2011).Vivurderer
bestandenavskjeggmeisiNorgetil6‐16par(Tabell
53).
Påvirkningsfaktorer:Sterkkuldeogmyesnøogisom
vinterenpåvirkerskjeggmeisenenegativt,ogunder
slikeforholdmådeforflyttesegforåoverleve.
Relevantestudier:Bortsettfraringmerkingav
skjeggmeisiØstfoldforegårdetingenstudierav
skjeggmeisiNorge.
Tabell 53. Fylkesvis bestandsoversikt for skjeggmeis i Norge. Det laveste tallet (min) indikerer antall dokumentert hekkende par,
Skjeggmeis
Min
Maks
År
Rogaland
Telemark
Vestfold
Østfold
1
0
0
5
2
1
1
12
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2013-2014
Kilde
Norge
6
16
Forrige estimat
0
0
Egne vurderinger basert på opplysninger fra Rune Aae (pers.
medd.)
Skjeggmeisen finnes helst i tilknytning til
takrørskoger, og den lille norske hekkebestanden er først og fremst begrenset til
noen få lokaliteter i Rogaland og Østfold.
Normalt streifer arten en del på ettersommeren og høsten, og et større antall
fugler blir vanligvis observert i egnete
biotoper langs kysten fra Østfold til
Rogaland. En stor andel av disse kommer
antakelig fra hekkeplasser i Sør-Sverige.
© Per Arne Johansen
Stjertmeis Aegithalos caudatus

Bestandenavstjertmeisbleanslåtttil5000‐20000
parmellom1970og1990(Gjershaugmfl.1994).For
perioden1990‐2003bledettejusterttil5000‐15000
par(BirdLifeInternational2004).Vedåsammenligne
hekkefunnfrahekkefuglatlasetmedkartoveralle
funnmedhekkekriterieriArtsobservasjonerdesiste
10årene,synesdetåværefåendringerihekke‐
utbredelsen.Bestandensvingerbetydeligmellomår,
Løvmeis Poecile palustris
?
avhengigavvinterdødelighetogomfangetav
invasjonerfraøst(Hauge1994b).Hvisvitarutgangs‐
punktiatstjertmeisenfordetmestehekkeriløvskogi
Sør‐Norge(utgjørca.16050km2),fårviennorsk
bestandpå24000‐40000parvedbrukavsvenske
tetthetsdata(1,5‐2,5par/km2;Ottossonmfl.2012).
BestandenavløvmeisbleiGjershaugmfl.(1994)anslått
til20000‐100000par,etanslagsomblejusterttil20
000‐80000pariBirdLifeInternational(2004).Arten
hekkeriforskjelligeløvskogshabitater,ogerutbredti
lavlandetfraNord‐Trøndelagogsørover(Arts‐
observasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Basertpåen
24 000 par
40 000 par
15 000 par
75 000 par
tetthetpå1‐5par/km2(Ottossonmfl.2012),ogmedca.
14750km2løvskogifylkenefraNord‐Trøndelagog
sørover(menminusHedmarkderartenknaptfore‐
kommer),harviestimertdennorskebestandentil15
000‐75000par.
Løvmeisen er en av våre mest stasjonære fuglearter, og oppholder seg som regel på et ganske lite geografisk område året rundt.
Estimatet for den norske hekkebestanden er noe lavere enn tidligere bestandsestimater for arten hos oss. © Ingar Jostein Øien
Granmeis Poecile montanus

TidligerebestandsestimaterforgranmeisiNorgeerpå
200000‐1000000pariperioden1970‐1990
(Gjershaugmfl.1994),og200000‐800000pari
Lavereøvreintervallgrenseiestimatetforsistnevnte
periodeskyldesennedgangibestanden.Tettheter
hentetfraenrekkestudieravarteniNorgeviseret
gjennomsnittpårundt5par/km2iegnedehekke‐
habitater(bl.a.Eldøy1981,Fremming1997,Hogstad
500 000 par
800 000 par
1993,Moksnes1972,Ytreberg1972),oglignende
tetthetererfunnetisvenskestudier(Ottossonmfl.
2012).Basertpådettevurderervibestandenav
granmeistilåværepåminimum500000par.Vi
beholderdenøvregrensenavestimatetfra2004,men
understrekeratdettetalletermerusikkert.Hekke‐
fugltakseringerindikererenstabilbestandavgranmeis
iNorgeiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Bestandstrenden for granmeisen i Norge ser ut til å være stabil. Den norske hekkebestanden er relativt stor, og teller antakelig
minst en halv million hekkende par. © Ingar Jostein Øien
Lappmeis Poecile cinctus
?
Hekkebestand:
IfølgeGjershaugmfl.(1994)hekketdet10000‐50000
parlappmeismellom1970‐1990.Bestandenbleregnet
somstabiliperioden,ogblepånyttvurderttil10000‐
25000parforperioden1990‐2003(BirdLifeInter‐
national2004).Andreassen(2013)rapporterteen
nedgangpå86‐93%iSør‐Norgeoveren30‐årsperiode,
oganslopåbakgrunnavdetteatbestandeniSør‐Norge
2 000 par
haddegåttnedfraca.1000partil70‐140pariden
sammetidsperioden.Iartensutbredelsesområdeinord
erkunnskapenombestandstrendmangelfull.Basertpå
entetthetpåca.0,5par/km2iskog(Ottossonmfl.
2012),anslårvibestandeniFinnmark(medca.3600
km2skog)til1800par.Dettegirennorskhekkebestand
påca.2000par.
Toppmeis Lophophanes cristatus

ToppmeisenhekkeribarskogoverstoredeleravSør‐
Norge,menersågodtsomfraværendeiNord‐Norge.
Dennorskebestandenbleanslåtttil50000‐200000par
iGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational(2004).
OppgittetettheterfraSverigegirca.1par/km2igran‐
skog,og4‐5par/km2ifuruskog(Ottossonmfl.2012).
VedåtrekkefraskogarealetibådeNordland,Tromsog
120 000 par
145 000 par
Finnmark,fårvica.20455km2granskogogca.25100
km2furuskogiNorge.Basertpåsvensketetthetsdatafår
vidermedennorskbestandavtoppmeispåca.120000‐
145000par.Hekkefugltakseringerindikererenusikker
ellersvaktnegativbestandstrendforarteniperioden
1996‐2013,menmedensterknedgangiperioden2006‐
2013(Kålåsmfl.2014).
Med sin karakteristiske topp er toppmeisen lett gjenkjennelig når den dukker opp i skogen eller på fôringsbrettet. Arten er sjelden
i våre tre nordligste fylker, men en relativt vanlig hekkefugl i Norge for øvrig, med ca. 120 000-145 000 par. © Ingar Jostein Øien
Det nasjonale bestandsestimatet for svartmeisen er halvert i forhold til forrige estimat for den norske hekkebestanden, men hekkefugltakseringer viser at bestanden i Norge er relativt stabil. © Ingar Jostein Øien
Svartmeis Periparus ater
?
Dennorskebestandenavsvartmeisertidligereanslått
til100000‐500000par(BirdLifeInternational2004,
Gjershaugmfl.1994).Svenskedatatilsierentetthetpå
2‐4par/km2igranskogog1‐5par/km2ifuruskog
(Ottossonmfl.2012).Ihelelandetharvica.22685km2
granskogog26250km2furuskog.Sidenartenersågodt
Blåmeis Cyanistes caeruleus
somfraværendeiTromsogFinnmark,måvitrekkefra
noearealfordissetofylkene.Viestimererpåbakgrunn
avdettebestandenavsvartmeisiNorgetil50000‐
225000par.Hekkefugltakseringerindikererenrelativt
stabilbestandiperioden1996‐2013,mentrendener
usikker(Kålåsmfl.2014).

IGjershaugmfl.(1994)bledennorskehekkebestanden
avblåmeisanslåtttil50000‐100000par.IBirdLife
International(2004)oppgisethøyereestimatpå100
000‐200000parforperioden1990‐2002.Isvenske
undersøkelsererdetfunnettettheterpå8‐17,5par/km2
ibebygdestrøkog9‐18par/km2iløvskog.INorgeer
blåmeisenmestutbredtfraNord‐Trøndelagogsørover,
medspredteforekomsterivåretrenordligstefylker.
Utbredelseninordharøktendelsammenlignetmeddet
someroppgittiGjershaugmfl.(1994)(Arts‐
observasjoner2014).Foråestimeredennorske
50 000 par
225 000 par
200 000 par
350 000 par
bestandenavblåmeisharvibruktarealetmed
bebyggelse(derartenoftehekkerifuglekasser)fra
Nord‐Trøndelagogsørover(2485km2)ogarealetmed
løvskog(16050km2)idesammefylkene.Dettegirca.
20000‐43500parvedbebyggelseiSør‐Norgeogca.
145000‐290000pariløvskogisammeområde.Medet
tilleggpåantatthekkebestandiandrehabitaterogi
Nord‐Norge,fårvientotalbestandiNorgeiintervallet
200000‐350000par.Hekkefugltakseringerindikerer
enstabilbestandiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2014).
Blåmeis er en av de vanligste fugleartene i bebygde strøk i Sør-Norge, men både granmeis og kjøttmeis har større hekkebestander i
Norge. © Ingar Jostein Øien
Kjøttmeisen er vår desidert vanligste meis, og det er ikke usannsynlig at over 1 million par hekker hos oss. © Ingar Jostein Øien
Kjøttmeis Parus major

Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskehekkebestanden
avkjøttmeistil500000‐1000000par.Ifølgetall
publisertiBirdLifeInternational(2004)varbestanden
påsammenivåiperioden1990‐2003.Kjøttmeisener
merutbredtiNorgeennblåmeisen,oghekkernokså
tallrikiallelandesfylker(Artsobservasjoner2014,
Gjershaugmfl.1994).IfølgeOttossonmfl.(2012),
hekkerkjøttmeisentypiskitettheterpårundt15‐35
1 000 000 par
2 400 000 par
par/km2.Hovedsakelighekkerkjøttmeiseniløvskog
ellerblandingsskog,menogsåirenbarskog.Vihartil
sammenca.120500km2medskogiNorge.Nårvitar
høydeforhekkingogsåiandrehabitater,somf.eks.ved
bebyggelse(30‐60par/km2)ogjordbruksland(2‐4,5
par/km2),fårvietbestandsestimatpå1000000‐2400
000par.Hekkefugltakseringerindikererenstabil
bestandiperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Spettmeis Sitta europea
?
BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInternational
(2004)bledennorskebestandenavspettmeisanslåtttil
10000‐50000par.Artenharspredtsegnordoversiden
Gjershaugmfl.(1994)blepublisert,ogantasåhablitt
vanligereiTrøndelagsfylkene.Svenskeundersøkelser
hardokumenterttypisketettheterpå9‐14par/km2
(Ottossonmfl.2012).Selvomvimanglergodedatapå
tetthetenheriNorge,antarviatartenvanligvisikke
64 000 par
145 000 par
finnesisåstoretettheterhertillands.Byrkjelandmfl.
(1984)fant4par/km2iløvskog.Vivetikkehvortypisk
dennetetthetenerilandetforøvrig.Brukerviimidler‐
tidtetthetenfraByrkjelandmfl.(1984)sammenmed
denlavestetetthetenisvenskeundersøkelser,ogtar
utgangspunktietarealpåca.16050km2løvskog
innenforartensutbredelsesområde,fårviennorsk
bestandpå64000‐145000par.
Spettmeisen har sin hovedutbredelse i løvskogsdominerte områder i Sør-Norge, og er relativt sjelden som hekkefugl spesielt nord
for Trøndelag. Den har imidlertid trolig blitt vanligere i nordlige deler av utbredelsesområdet i senere tid. © Ingar Jostein Øien
Trekryper Certhia familiaris
?
Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskehekke‐
bestandenavtrekypertil20000‐100000par.Det
sammeestimatetblebrukti«BirdsinEuropeII»
Ottossonmfl.(2012)angirentetthetpå2‐6par/km2i
granskog,noesomtilsvarerdokumentertetettheterfra
undersøkelseriHedmarkrefererttiliHogstad(1994c).
ForløvskogiSør‐Norgeerdetogsåfunnettettheterpå
100 000 par
270 000 par
2‐6par/km2(Bekken1979,1982,Sonerud1982).I
furuskogiSverigefinnesdet1‐2par/km2(Ottossonmfl.
2012).Detfinnesca.16050km2løvskoginnenfor
artensutbredelsesområdeiNorge(Trøndelagsfylkene
ogsørover),samt20455km2granskogogca.25100
km2furuskogisammeområde.Vedåtahøydeforde
spredteforekomstenelengernordilandetsamthekking
iandrehabitaterfårvietbestandsestimatpå100000‐
270000par.
Den norske hekkebestanden av
trekryper er på bakgrunn av svenske
tetthetsdata beregnet til å være mellom
100 000 og 270 000 hekkende par.
Pirol
Oriolus oriolus
x
Hekkebestand:
Pirolerenmegetsjeldenhekkefuglhososs,ogblesist
påvisthekkendei1992(Røed1994b).Denblirimidler‐
tidpåvistårligihekketidaipassendehekkehabitati
0 par
Norge,oggittartenskryptiskelevesettkandetderfor
ikkeutelukkesatdenhekkeråromannet.Visetter
likevelbestandentil0paridenneomgang.
Tornskate Lanius collurio
?
Globalforekomst:Tornskatenhekkerovermyeav
Europa(Fornasarimfl.1997),hovedsakeligiområder
sørfordetnordligebarskogbeltet(Solheim1994f).
Antallhekkendepargikknediflereeuropeiskelandi
perioden1970‐2000.Deneuropeiskehekkebestanden
bleestimerttil6,3‐13millionerpariperioden1990‐
3 700 par
4 700 par
2000(BirdLifeInternational2004).Dennorske
bestanden.
ForekomstiNorge:TornskatenhekkerpåØstlandet,i
AgderfylkeneogiRogaland.Noenfåfunnihekketiden
foreliggernordovertilNord‐Trøndelag,menutenat
hekkingerkonstatertnordforHordaland(Arts‐
observasjoner2014).Detbleimidlertidgjort
observasjoneravetnyligutfløyetkullpåenlokalitet
vedTrondheimsfjordeni2013,noesomsterktindikerer
hekkinginærheten(Artsobservasjoner2014).Artener
tradisjonelttilknytteturte‐ogbuskrikekulturlandskap
sombeiteengeroghamnehager,menhekkerogsåvanlig
påhogstflaterogiplantefeltibarskog(Solheim1994f).
ArtenovervintreritropiskeogsørligedeleravAfrika,
noesomerbekreftetavfunnavnorskeringmerkede
fuglerfraKongoogflerefunnlangstrekkruta(Bakken
mfl.2006).
Rundt1920hekkettornskatenhovedsakeligpå
Østlandet.Denøktesinutbredelseetterca.1950,da
skogbruketbleendretfraplukkhogsttilflatehogst.
Artentokbl.a.ibrukhogstflatermedsmåtrærsom
hekkebiotop(Solheim1994f).Tornskatenvarframtil
1970begrensettilØstlandsområdetnordtilHamar,
samtkystenavSørlandettilRogaland(Haftorn1971).
Etterdetteharartenutvidetsinutbredelsebetydelig,
bådepåØstlandet,indredeleravSørlandetogiindre
deleravRogaland(Solheim1994f).
Detblegjort10funnavtornskate(hvoravtresikre
hekkefunn)iHordalandi2012,noesomerenmeget
godforekomstforartenifylket(Falkenbergmfl.2013).
Bestandenavtornskatehargåttmarkerttilbakei
Opplandsammenlignetmed1980‐og1990‐tallene
(Opheimmfl.2010).Deterogsårapportertenbetydelig
tilbakegangiØstfold(Fredriksenmfl.2011).
Tornskatens utbredelse er begrenset til sørlige deler av landet, og den er en sjelden hekkefugl på Vestlandet og i fylkene nord for
Dovre. Trolig er bestanden i størrelsesordenen 3 700-4 700 hekkende par. © Oddvar Heggøy
Detmanglergodeestimaterfradeflestefylkerder
tornskateforekommersomhekkefugl.IØstfoldhekker
detanslagsvis50‐100parifølgeFredriksenmfl.(2011).
IBuskeruderbestandenanslåtttil150‐300par(LRSK
Buskerudpers.medd.).Tornskatenharblittmervanligi
bl.a.Aust‐Agdersiden1970‐tallet,ikkeminstpåhogst‐
flatermedmyeeiner(Bengtsonmfl.2009).IEvjeog
HornneskommuneiAust‐Agderhekkerdetkanskje
rundt50par.Deflesteavdissehekkerpåhogstflateri
skog,mendetfinnesogsånoenparikulturmark(Terje
Lislevandpers.medd.).Hvismanantaratartenerjevnt
utbredtiforholdtilskogarealetiEvjeogHornnes,får
manentetthetpå0,125par/km2skog(TerjeLislevand
pers.medd.).Hvisvitarutgangspunktiatdennetett‐
hetenerrepresentativforrestenavartensutbredelses‐
områdeiNorge,kommerviframtildefylkesvise
estimatenesomvisesiTabell54.Selvomdisse
estimateneerusikre,ogselvomartenhekkeriandre
habitaterennegnedeområderiskogen(dvs.hogst‐
flater),fårvipådennemåtenetgrovtbestandsestimat
forhvertfylke.ForRogaland,OpplandogHedmarker
dettatthøydeforatartenkunhekkerideleravfylkene,
ogestimateterjustertderetter.Vedåbenyttetetthets‐
datafårviethøyeremaksimumstallenndetsomLRSK‐
eneideulikefylkeneharforeslåttforfylkeneBuskerud
ogØstfold.
BestandenavtornskatehargåtttilbakeiSverigeide
siste30årene,ogblei2012estimertåværepårundt
44000par(Ottossonmfl.2012).IFinlandgikk
bestandentilbakemed30%på1990‐tallet,menhar
sidenstabilisertseg(BirdLifeInternational2004).
Denfinskebestandenavtornskateblei2011estimert
til40000‐80000par(Valkamamfl.2011).IDanmark
harbestandenværtstabildetsistetiåret,medet
bestandsestimatpå1500hekkendepari2011(Dansk
OrnitologiskForening2014e).Vivurdererdennorske
bestandenavtornskatetil3700‐4700par(Tabell54).
Påvirkningsfaktorer:Endringiskjøtselavkultur‐
landskapogendringeriskogbrukvilkunnepåvirke
forekomstenavtornskate.Somtrekkfuglerarten
påvirketavforholdenebådelangstrekkrutenogi
overvintringsområdet.
avtornskateiNorge.
Tabell 54. Fylkesvis bestandsoversikt for tornskate i Norge. For en forklaring på metodikken benyttet i vurderingene, se teksten.
Tornskate
Min
Maks
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
0
90
315
550
900
165
150
480
600
420
50
5
90
315
550
900
165
860
480
600
420
300
Norge
3 720
4 685
Forrige estimat
1 000
5 000
Trend
-
-
År
Kilde
2012-2014
2005-2014
2005-2014
2005-2014
2005-2014
2005-2014
2013
2014
2014
2014
2000-2010
Falkenberg mfl. 2013, egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
LRSK Buskerud pers. medd., egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Egne vurderinger
Fredriksen mfl. 2011, egne vurderinger
1990-2003
Varsler Lanius excubitor
?
Globalforekomst:Varslerenerutbredtistoredelerav
Eurasia,Nord‐Amerika,Nord‐Afrikaogdenarabiske
halvøy.ArtenmanglersomhekkefugliStorbritanniaog
Island(Solheim1994g).KrattvarslerL.meridionalissom
finnespådeniberiskehalvøybletidligereregnetsomen
underartavL.excubitor,menharsenereblittskiltut
somegenart.Deneuropeiskebestandeninkludert
krattvarslerbleestimerttil250000‐400000pari
perioden1990‐2000,deravca.210000‐300000pari
SpaniaogPortugalalene(BirdLifeInternational2004).
ForekomstiNorge:INorgehekkervarslereni
høyereliggende,åpenbarskogogmyrskogfraAgder‐
fylkenetilFinnmark,mendeterkunnoenfåspredte
1 000 par
5 000 par
hekkefunnmellomRogalandogSognogFjordane
(Solheim1994g,Artsobservasjoner2014).Bestands‐
størrelsensvingeritaktmedsmågnager‐bestandene,
somutgjørenstorandelavdiettentilvarsleren(Cramp
&Perrins1993).Detforeliggerimidlertidingen
kvantitativedatapåhvorstoredissesvingningene
egentliger.Dettekandelvisskyldesatartenopptrer
nomadisk,ogforflyttersegtilområdermedgodmat‐
ilgang.Hekkendevarslereblirdermedilitengradfanget
oppavdefasteovervåkings‐programmene.
HekkebestandeniHemneiSør‐Trøndelagbleestimert
til25parvedutgangenav2013(KnutTotlandpers.
medd.).MagneMyklebust(pers.medd.)vurdereratdet
ienkelteårtroligkanhekkenoenhundreparifylket.
IfølgeBengtsonmfl.(2009)hekkerdetnoentitallspari
Aust‐Agderigodesmågnagerår,ogdenhekkerspredti
høyereliggendetrakteriTelemark.BestandeniBuske‐
rudblei2013anslåtttil20‐40par(LRSKBuskerud
pers.medd.).Detfinneskuneteldrebestandsestimatpå
20‐60parfraOppland(NorskOrnitologiskForening
avd.Oppland1997).Bestandenavvarslerharsiden
dettegåtttilbakehersammenlignetmed1980‐1990‐
årene(Opheimmfl.2010).ArtenhekkerikkeiØstfold
(Fredriksenmfl.2011).
Forrestenavlandetfinnesdetingenfylkesvise
bestandsestimater.UtfrakartplottiArtsobservasjoner
erdennåværendeutbredelsenuendretsammenlignet
medGjershaugmfl.(1994).Hovedtyngdenavfunnenei
ArtsobservasjonererfraHedmark,Nordmøre,
TrøndelagsfylkeneogFinnmark.
Underatlasperioden(1970‐1990)bledetanslåttåvære
5000‐10000parvarslereiNorge(Gjershaugmfl.
1994).Somfølgeavenantattnedgangblebestands‐
estimatetkraftignedjusterti2003,til400‐800par
(BirdLifeInternational2004).Bestandenavvarsleri
Sverigeharværtstabilpå6000pardesiste30årene
(Ottossonmfl.2012),ogdenfinskebestandenpå6000‐
9000paransesogsåsomstabil(Valkamamfl.2011).
SidenbestandeneavvarslerbådeiSverigeogFinland
harværtstabileimangeår,erdetoverraskendehvis
dennorskebestandenhargjennomgåttenkraftig
tilbakegang.Deterimidlertidsværtvanskeligåanslå
størrelsenpådennorskebestandenavvarsler,men
basertpåutbredelsenutfrakartiArtsobservasjoner,
samtatbestandentroligernoelavereiNorgeenni
Sverige,liggerdentroligiintervallet1000‐5000par.
Mangevarsleretrekkerutavlandetvinterstid,men
flereblirogsåigjenomdefinnergodeområderåjaktei.
DetforeliggergjenfunnavvarslereringmerketiNorge
bådefraTysklandogStorbritannia,menkunmedett
individihvertland(Bakkenmfl.2006).Deterlangt
fleregjenfunnavvarslereringmerketiSverige,bådefra
Belgia,Nederland,TysklandogFrankrike(Franssonmfl.
2008).
Varsleren livnærer seg mye av smågnagere, men tar også småfugler, insekter og firfirsler. I Norge finnes arten spredt i de fleste
fylker, men er fåtallig som hekkefugl i vestlige deler av Sør-Norge og i kystnære strøk over det meste av landet. © Oddvar Heggøy
Påvirkningsfaktorer:Enomfattendenedgangi
varslerbestandeneiEuropaidetforrigeårhundret
skyldtestrolighabitatødeleggelseoghabitatforringelse,
somførtetilregionalfragmenteringavutbredelsen.
Dettekombinertmedstrengevintrerogøktdødelighet,
somikkeblekompensertforavinnvandring,førte
antakeligtilennedgangibestandene.Artenerutryddet
ienkeltelandiSentral‐Europa(Rothaupt&
Nieuwenhuyse1997).
påvarsleriNorge.
Nøtteskrike Garrulus glandarius
?
Dennorskebestandenavnøtteskrikebleanslåtttil
10000‐100000hekkendeparunderatlasperioden
1970‐1990(Gjershaugmfl.1994),ogbleantattåvære
påsammenivåiperioden1990‐2003(BirdLifeInter‐
national2004).Artenfinneshekkendeihelelandet,
menersjeldeniTromsogFinnmark.Oppgittetettheter
frasvenskeundersøkelseriforskjelligehabitaterersom
følger:1‐1,35par/km2ifuruskog,2‐4,5par/km2i
45 000 par
170 000 par
granskog,2‐4,5par/km2iøvrigbarskogog2‐4,5
par/km2iblandingsskog(Ottossonmfl.2012).Vedå
trekkefraarealenefordissehabitateneiFinnmarkog
Troms,fårviennorskbestandpå45000‐170000par.
Datafrahekkefugltakseringer(TOV‐E)viseringen
entydigtrendfordennorskebestanden(Kålåsmfl.
2014).
Nøtteskrika er en forholdsvis vanlig hekkefugl i bar- og blandingsskog over store deler av Norge, men er sjelden i våre to nordligste
fylker. Den norske hekkebestanden er nå anslått til 45 000-175 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien
Lavskrike Perisoreus infaustus
?
Bestandenavlavskrikebleiperioden1970‐1990
vurdertsomstabil,ogistørrelsesordenen10000‐50
000par(Gjershaugmfl.1994).Bådebestandsestimatet
ogtrendenhoslavskrikeblevurdertsomuendreti
Svenskeundersøkelservisertettheterpå0,1‐0,4
par/km2,derca.halvpartenavbarskogover50år
gammeleregnetsomhekkehabitat(Ottossonmfl.
2 500 par
10 000 par
2012).InnenforlavskrikasutbredelsesområdeiNorge
finnesdet25000km2medbarskogover50årgammel.
Basertpådettevurderervidennorskebestandentilå
værelangtmindreenntidligereantatt,ogsannsynligvis
mellom2500og10000par.Artenhekkernestenikkei
Agder‐fylkeneellerpåVestlandet,sådisseområdeneer
ekskludertfraberegningen.
Lavskrika er fraværende fra store deler av Vestlandet og Agder-fylkene, men er en utbredt hekkefugl i skogsområdene på
Østlandet, i Trøndelag og i indre deler av Nord-Norge. Den er imidlertid relativt kravstor til hekkehabitatet, og finnes generelt i
lave tettheter. © Ingar Jostein Øien
Skjære Pica pica

Gjershaugmfl.(1994)anslodennorskebestandentil
200000‐500000par,noesomblejusterttil300000‐
600000partiårsenere(BirdLifeInternational2004).
Skjærahekkerienrekkehabitateroverhelelandet,og
gjerneinærhetenavmennesker.ISverigeerdetdoku‐
menterttettheterpåca.1‐3par/km2itilknytningdyrka
markog9‐18par/km2ibebyggelse(Ottossonmfl.
100 000 par
200 000 par
2012).TilsvarendetettheteriNorge,hvorviharca.11
045km2dyrkamarkogca.5235km2bebyggelse,giren
norskbestandpå65000–130000par.Hvisviogsåtar
medpariandrehabitater,somf.eks.skogkanter,fårvi
enbestandistørrelsesordenen100000‐200000pari
Norge.Dennorskebestandenertilsynelatendestabil
(Kålåsmfl.2014).
Nøttekråke Nucifraga caryocatactes

Globalforekomst:Nøttekråkaertilknyttetdenboreale
soneniPalearktis,ogerutbredtibarskogbeltetfra
FennoskandiagjennomRusslandogSibirtilStillehavet.
DessutenfinnesnøttekråkaifjellskogeriMellom‐og
Sør‐Europa.FraSentral‐ogØst‐Sibirerdettoatskilte
greneravutbredelsensomnårhhv.Øst‐Kasakhstanog
Himalaya(Hogstad1994d,Mattes&Sackl1997).Den
europeiskebestandenbleestimerttil400000‐860000
pariperioden1990‐2000,ogbestandenbleregnetsom
stabiliperioden1970‐2000(BirdLifeInternational
800 par
2 000 par
ForekomstiNorge:Nøttekråkaforekommerhosossito
underarter:nominatunderartencaryocatactesogden
smalnebbeteunderartenmacrorhynchos(såkalt
sibirnøttekråke).Nominatunderartenavnøttekråkeer
ennæringsspesialistsomharspesialisertsegpå
hasselnøtter.Vanligvisernøttekråkasværtstasjonær,
meniårmedstorungeproduksjonkombinertmed
påfølgendedårligfrøsettinghossibirskefuruartereller
litenhasselnøttproduksjon,kandenforetavandringer.
Dettegjelderspesieltunderartenmacrorhynchos
(Hogstad1994d).
ForekomstenavmacrorhynchosiNorgeopprettholdes
avinvasjonersomharskjeddmedujevnemellomrom,
ogsomkanværestore,somi1968(Hogstad1994d)ogi
1995(Bangjord1996,Thingstad2007).Enviktigmat‐
kildeformacrorhynchoserfrøavdenintroduserte
treartensembrafuruPinuscembra.Forekomstenav
macrorhynchusgjenspeilertroligforekomsterav
beplantetogforvilletsembrafuru.Beggeunderarteneav
nøttekråkehamstrermatpåsensommerenoghøsten
somdefinnerigjensenerepåvinteren.Underarten
macrorhynchushartroligbidratttilspredningenav
sembrafuruiNorge,bl.a.iTrondheim(Prestømfl.
2013).
Høsten1968vardetinvasjonavunderartenmacro‐
rhynchos,medca.100individertaltopppåDønnai
Nordland.Etterenny,menmindre,invasjonvardet5‐
10parpåDønnamedhekkingkonstatertialleår1980‐
1985.MinstettreirblefunnetpåDønnaetterendaen
invasjonavarteni1996(NorskOrnitologiskForening
avd.Nordland2004).Artenvarogsåsettisamme
områdepåDønnapåmidtenav2000‐tallet(Åsbjørn
Løvdalpers.medd.),menutenathekkingblekonstatert.
DetermangefunnavnøttekråkeiNordlanddesiste5‐
10årene,spesieltiområdetrundtMoiRana,menogsåi
andredeleravfylket,ogdaspesieltfraHelgeland.Et
forsiktigestimatpåfylketshekkebestander5‐20par
(egnevurderinger).
INord‐Trøndelagerdetmangefunnavnøttekråkei
løpetavdetosistetiårene(Artsobservasjoner2014),
meddeflestefunninærhetenavTrondheimsfjorden,og
spesieltfrabyene(Steinkjer,Verdal,Levangerog
Stjørdal).Atfunnmassenstortsetterfrabyområderkan
hatoforklaringer:atdetfinnesflestornitologeribyene,
elleratdeterrundtbyeneatsembrafuruaharblitt
plantet.Deflesteobservasjonereravnæringssøkende
fuglerutenomhekkesesongen(Falkenberg2014).
BasertpåfunnmasseniArtsobservasjonerihekke‐
sesongen,ogavstasjonærefugler,erdetrimeligåanta
atdethekkermangepariNord‐Trøndelag.Artenser
imidlertidikkeuttilåværelikeutbedtiNord‐Trøndelag
somiSør‐Trøndelag.Basertpådetteforeslårvietgrovt
anslagpå100‐200par,mendettetalletertemmelig
usikkert.
NøttekråkaernoksåvanligiTrondheim.Høsten2005
bledetsettminst150individeriBymarkaiTrondheim
(Frengen2005).Idagerdettroligrundt100pariogi
nærhetenavTrondheimby,ogdethekkersannsynligvis
over200pariSør‐Trøndelag(GeorgBangjordpers.
medd.).AllefunnibeggeTrøndelagsfylkeneersåvidt
manvetavunderartenmacrorhynchos(KjetilAadne
Solbakkenpers.medd.).SørforTrøndelagerdet
nominatunderartensomhekker,mensmacrorhynchos
kunhekkerunntaksvis.
IHordalandharnøttekråkatyngdepunktetiindrestrøk
(f.eks.iVossogflerestederlangsHardangerfjorden),
mendeterogsåenbrabestandiytrestrøkavfylket
(Askøy,Nordhordlandosv.).Deterhøystsannsynligat
fylkesbestandeniHordalandidagtellerover250par,
ogkanskjesåmyesom700par(OddvarHeggøyog
FrodeFalkenbergpers.medd.).
Nøttekråkahekkerkunspredtilavlandetidenedre
deleneavBuskerud,fraKongsbergogHurumisørtil
Steinsfjordeninord.Utbredelsesområdetsamsvarer
medOslofeltetsgeologiskeutstrekningifylket.Dette
hartroligsammenhengmedatberggrunnenidette
områdetgiropphavtiletriktogvariertskoglandskap,
derbarskogforekommerikombinasjonmedhassel‐
skog.IBuskerudhekkerdetmellom20og50par
(Stueflotten2010).
På1990‐talletblebestandenavnøttekråkeiOppland
estimerttil15‐20par(NorskOrnitologiskForeningavd.
Oppland1997).Bestandenharøktdesiste15‐20årene,
ogdetfinnesminimum5‐10parpåHadeland,kanskje
likemangeiområdetToten/Land,oppmot10pari
Gjøvik,og5‐10pariLillehammer‐området,inkludert
densørligedelenavGudbrandsdalen(JonOpheimog
BjørnHaraldLarsenpers.medd.).Utfradisse
opplysningeneerdetrimeligåantaenfylkesbestandpå
25‐50par.Detfinnesmuligens15‐30hekkendepar
nøttekråkeidehasseldominertelienelangsMjøsapå
Hedmarkssiden,frafylkesgrensenmotAkershusog
nordovertilgrensenmotOppland(JonBekkenpers.
medd.).Deterrapportert3‐4antattehekkefunnfra
Moelv‐området(PerJanHagevikpers.medd.).Basertpå
disseopplysningenevurdererviatdetsannsynligviser
25‐50pariHedmark.
HekkebestandeniOsloogAkershusantasåværestabil.
Dethekkersannsynligvisetstedmellom200og500par
ifylket(SveinDalepers.medd.).BestandeniØstfolder
estimerttil5‐25par,alleavnominatunderarten.
Bestandenifylketerstabil(Fredriksenmfl.2011).
Bådenominatunderartencaryocatactesogden
smalnebbeteunderartenmacrorhynchoshekkeri
Sverige.Nominatunderartenhekkeridensørlige
tredjedelenavlandet,ogdensvenskebestandener
regnetsomstabilellerharmuligensgåttlitttilbake.Den
smalnebbeteunderarten,somhekkeriøstligeog
nordligedeleravlandet,harøktiantall.Densvenske
bestandenblei2012estimerttilåværerundt11000
par(Ottossonmfl.2012).Nøttekråkaharutvidetsin
utbredelseiFinland.Muligensharbestandenogsåøkt,
ogblei2011estimerttil2000‐3500par(Valkamamfl.
2011).Vivurdererdennorskebestandenavnøttekråke
tilover800par,ogoppmot2000par(Tabell55).
Påvirkningsfaktorer:Forekomstenavoghekke‐
suksessentilnøttekråkepåvirkesavnæringstilgang.Iår
medgodmatproduksjonkanartenfåframflereunger
ennidårligeår,ogdissekanleggeutpåvandringer.
Relevantestudier:Detpågårfortideningenstudierav
nøttekråkeiNorge.
Tabell 55. Fylkesvis bestandsoversikt for nøttekråke i Norge.
Nøttekråke
Min
Maks
Nordland
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
5
100
200
0
0
250
0
0
0
5
0
20
25
20
200
300
5
5
700
5
5
5
10
5
50
50
Trend
Hedmark
25
50
Oslo og Akershus
Østfold
200
5
500
25
0
0
Norge
835
1 935
+
Forrige estimat
100
1 000
+
+
+
År
Kilde
2005-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2010
2014
2014
2001-2010
Egne vurderinger
Georg Bangjord pers. medd., egne vurderinger
Oddvar Heggøy og Frode Falkenberg pers. medd.
Stueflotten 2010
Bjørn Harald Larsen og Jon Opheim pers. medd., egne
vurderinger
Jon Bekken, Per Jan Hagevik og Jon Lurås pers. medd.,
egne vurderinger
1990-2003
2014
To underarter av nøttekråke hekker i Norge, og både den lille bestand i Nordland og hele den trønderske bestanden utgjøres av
den sibirske underarten N. c. macrorhynchos. Sør for Trøndelag hekker nominatunderarten. Bestandsestimatet som er publisert i
denne rapporten inkluderer begge underartene. © Ingar Jostein Øien
Kaie Corvus monedula
?
Dennorskebestandenavkaiebletidligereanslåtttilå
væreiintervallet1000‐10000par(Gjershaugmfl.
1994).Tiårsenerebleestimatetjusterttil3500‐20
000par(BirdLifeInternational2004).Kaiehekker
hovedsakeligpåØstlandetogiTrøndelagsfylkene,
medmerspredteforekomsterpåSørlandetogdeler
avVestlandet.Artenhekkerhovedsakeligitilknytning
tilkulturlandskapetogspesieltiområdermed
korndyrking,menogsåtilenvissgradibyerog
tettsteder.Vitarutgangspunktitetthetsdatafra
Sverigepå2‐4par/km2ijordbruksområder(Ottosson
mfl.2012),ogatdetinnenforartensutbredelses‐
områdefinnesrundt1850km2medkorndyrkingpå
Østlandetog475km2medkorndyrkingiTrøndelag.
SidenartensutbredelseiTrøndelagermerbegrenset
enndetoppgittearealetmedkorndyrkingtilsier,
Kornkråke Corvus frugilegus
benyttervietmindrearealpå250km2iTrøndelag.Vi
fårdaenbestandpårundt1500‐3000pari
jordbruksområder,mendetteestimateter
sannsynligvisforlavtettersomvimåtahøydefor
hekkingibyerogandrelandsdeler.
Svorkmo‐Lundbergmfl.(2006)vurdertevinter‐
bestandenavkaietil20000‐25000individer.
Kullstørrelsenhoskaieervanligvis4‐5egg.Hvisvi
antaratgjennomsnittlighalvpartenavdette
resultereriungersomoverleverogrekrutteresinni
vinterbestanden,vilca.halvpartenavvinter‐
bestandenbeståavungfugler.Isåfallvilhekke‐
bestandenværehalvpartenavvinterbestanden,10
000‐12500individer,eller5000‐6250par.

Globalforekomst:Kornkråkaerenpalearktiskart,og
erenutbredthekkefugloverstoredeleravEuropaog
Asia(Brenchley&Tahon1997,Røskaft1994).Den
europeiskebestandenerstor,ogøkteidefleste
europeiskelandiperioden1970‐2000.Bestandenble
estimerttil10‐18millionerpariperioden1990‐2000
ForekomstiNorge:Kornkråkaersterktknyttettil
kulturlandskapet,oghekkerikolonieritreklynger,som
regelnærtdyrketmark.Artenhekkeritrehoved‐
områderiNorge;vedTrondheim,iMjøstrakteneogi
Rogaland.Kornkråkaharogsågjorthekkeforsøkiandre
landsdeler,somf.eks.iNordland(MoiRana)ogiOslo
(Røskaft1994).Detforeliggerogsåetthekkefunnfra
Østfold,vedVærneklosteriRyggei2010(Art‐
sobservasjoner2014).IVestfoldfinnesdethekkende
kornkråkerkuniHorten,mednoenfåpariselvebyen
Kornkråkenekanværebådestandfuglerogtrekkfugler.
KornkråkeriTrøndelagermerstasjonæreenndei
Mjøstraktenesomtrekkerutavlandet.Ungfuglerharen
størretendenstilvandringennvoksnefugler.Sann‐
synligvistrekkerenstørredelavbestandenikalde
vintrer(Bakkenmfl.2006,Røskaft1994).Hekke‐
bestandeniNorgeliggeretstedmellom265og300
hekkendepar(avrundettall,seTabell56).Detteer
5 000 par
6 250 par
267 par
294 par
betydeliglavereennde500‐700parpubliserti«Norsk
Hekkefuglatlas»i1994(Gjershaugmfl.1994),og500‐
1000parmellom1990og2000(BirdLifeInternationali
2004).Estimatetpresenterti«BirdsinEuropeII»
(BirdLifeInternational2004)varetsværtgrovtanslag.
Vårtlavereogmerpresiseestimatrepresenterertilen
vissgradbedredetaljkunnskapomdenåværende
hekkekoloniene,menhovedsakeligskyldesdetenpåvist
reduksjoniantallreirikolonienepåØstlandetogideler
avTrondheim.
AntallreiridetotidligerestørstekolonieneiTrøndelag,
somvariområdetTunga/Reitgjerdet,harblittredusert
temmeligmye.Detbletaltover100parvedhverav
dissekolonienevedbegynnelsenav1980‐tallet(Røskaft
1994).I2013bledetfunnetminimum20individerog
rundt15reirvedTunga,mensingenreirharblitt
rapportertfraReitgjerdetinyeretid(Artsobservasjoner
2014).Detserimidlertiduttilatkornkråkanåharfått
fotfesteiMidtbyeniTrondheim,medfleresmåkolonier
spredtomkringibydelen(Artsobservasjoner2014).
IOpplandblebestandenavkornkråkevurderttil50‐70
pari1986(Gaarder1986)og70‐80pari1992(Norsk
OrnitologiskForening,avd.Oppland1997).Seksår
senere,i1998,blebestandenanslåtttil105par
(Opheim1998).I2010bledetutførtentellingvedalle
kjentehekkeplasserifylket.Detblefunnet4kolonier
medtilsammen85reir,hvorav44varibruk(Høitomt
2011).HekkebestandenavkornkråkeiOpplandharhatt
ennegativutviklingiløpetavdesisteårene.Kornkråke‐
kolonieriOpplandliggerutsatttilforhogst(eldretrær
nærbebyggelse).Alledefirekjentekolonienei2010var
ieldretrær.Detatenkelteoppfatterkornkråkenesom
etirritasjonsmomentharførttilgjennomføringavtiltak
sombrukavvannslanger,nedrivingavreirogfellingav
selvereirtrærne(Høitomt2011).
I1993hekket60‐70parkornkråkeriHedmark
(Tøråsen1993).KolonieneiHedmarkerogsåutsattfor
hogst.ForeksempelblereirtrærnevedSandvikai
Stangehogdnedførhekkesesongeni2009.Etterdette
flyttetfuglenenoenhundremeterlengerunna(Tøråsen
2009).I2011bleskogenvedOttestadkirkeiStange
hogdnedtilfordelforgangogsykkelbane(Tøråsen
2011).I2011bledetregistrert41‐46reiriHedmark
(Tøråsen2013).
Over90%avdensvenskebestandenfinnesisør
(Skåne),ogidennedelenavlandetøktebestandenav
kornkråkemellom1990og2000.Pålandsbasiser
kornkråkebestandenentenstabilellersvaktøkende.Det
erestimertåvære48000pariSverige(Ottossonmfl.
2012).IFinlandvarbestandenforfåårsidenvurdertå
værestabilpå1000‐2000par(Valkamamfl.2011).Vi
vurdererdennorskebestandenavkornkråkei2014til
åværemellom267og294par(Tabell56).
Påvirkningsfaktorer:Determangedokumenterte
tilfelleravfellingavkornkråkasreirtrær,blantannetfra
HedmarkogOppland.Inoentilfellererdettenokgjort
medhensiktforåblikvitt«plagsomme»kråker.
KornkråkaeringenvanligartiNorge,ogbestandener
oppdeltifleresmåpopulasjoneri,ellerinærhetenav,
noenfåbyeriMidt‐ogSør‐Norge.Ringmerkingviserat
kornkråkerertrofastetilhekkeplassen,ogdefleste
gjenfunnavfuglermerketsommerstidoggjenfunnet
påfølgendesomrerharværtmindreenn10kmfra
merkeplassen(Bakkenmfl.2006).Liteutvekslingav
individermellomkolonienegjørartenutsattforlokal
utryddelse.
Kornkråkererbådestandfuglerogtrekkfugler,ogi
kaldevintrerflyttermangetilSør‐Norgeellertilogmed
tilSør‐SverigeellerDanmark.Detersærligungfugler
somtrekker,ogdeflesterapportertegjenfunnav
ringmerkedekornkråkerharværtavungfugler.De
individenesomerrapportertgjenfunnetlengstunna
merkeplassen,ogsomikkeharreturnerttilfødestedet,
varalleungfugler(alder2K)(Bakkenmfl.2006).
Relevantestudier:AntallreirsomeribrukiHedmark
blirtaltopphvertannetår,ogresultatenefratellingene
blirpresenterti«Kornkråka»somerfylkestidsskriftet
forNOFavd.Hedmark.Detforetasogsåregelmessige,
menikkeårlige,tellingeravantallkornkråkereiri
Oppland.
Kornkråka er vår sjeldneste kråkefugl med kun 267-294 hekkende par. Alle hekkekolonier for arten finnes i Sør-Norge (og SørTrøndelag), men er geografisk temmelig vidt adskilt. © Ingar Jostein Øien
Tabell 56. Fylkesvis bestandsoversikt for kornkråke i Norge.
Kornkråke
Min
Maks
Trend
År
Sør-Trøndelag
Rogaland
Vestfold
Oppland
Hedmark
Østfold
100
75
10
44
41
1
110
75
12
50
46
1
?
?
?
2009-2013
2010
2008-2013
2010
2011
2010
Høitomt 2011*
Tøråsen 2013
Kilde
Norge
267
294
-
Forrige estimat
500
1 000
1990-2003
* kun 44 av 85 reir var i aktiv bruk i 2010
Kråke Corvus cornix

BestandenavkråkeiNorgeertidligereanslåtttil200
000‐600000par(Gjershaugmfl.1994),ogtil
200000‐700000par(BirdLifeInternational1994).Det
hekker0,5‐1par/km2iskog,og1‐3par/km2itil‐
knytningtiljordbruk(Ottossonmfl.2012).Hvisvitar
medallskogiNorge(inkludertuklassifisertskog)utgjør
dettetilsammenetarealpå120050km2.Jordbruks‐
landutgjørca.11045km2.Medutgangspunktide
150 000 par
300 000 par
svensketetthetenegirdetteenbestandavkråkeiNorge
på70000‐150000par.Itillegghekkerendelkråker
langskystenogpåfjelletimerellermindretreløse
habitater.Vikandermedantaatbestandeneri
størrelsesordenen150000‐300000par.Forperioden
1996‐2013indikererhekkefugltakseringeneatden
norskehekkebestandenerrelativtstabil(Kålåsmfl.
2014).
Det norske bestandsestimatet for ravn er oppjustert fra 20 000-50 000 par til 20 000-80 000 par. © Ingar Jostein Øien
Ravn Corvus corax

BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInter‐
national(2004)bledennorskebestandenavravn
anslåtttil20000‐50000par.IfølgeOttossonmfl.
(2012)hekkersvenskeravnerigjennomsnittlige
tettheterpå0,03‐0,2par/km2forhelelandet.Den
svenskebestandenavravnerpå32000par(Ottosson
mfl.2012).Vedåbrukedesammetettheteneforå
Stær Sturnus vulgaris
Gråspurv Passer domesticus
?
Passer montanus
?
130 000 par
260 000 par
bebyggelse.Deterca.2855km2bebyggelseiNorge.
Basertpåtetthets‐ogarealdata,ogatgråspurven
hekkeroverstoredeleravlandet,vurdererviden
norskebestandenavgråspurvtil130000‐260000par.
Hekkefugl‐takseringervisertegntilnedgangi
hekkebestandeniperioden1996‐2013,menstabiltrend
isenereårgjøratdensamleteutviklingenerusikker
(Kålåsmfl.2014).
pilfinkiperioden1970‐1990til50000‐100000par.
Bestandenøktemellom1990og2003,ogbleiperioden
vurderttil50000‐150000par(BirdLifeInternational
2004).Sidendetteharpilfinkenøktsinutbredelsenord‐
overilandet(jfr.sammenligningavutbredelses‐karti
Gjershaugmfl.(1994)medobservasjonerfrahekke‐
tideniArtsobservasjoner).ISverigehekkerdetisnitt
100 000 par
200 000 par
par/km2itilknytningtiljordbruksområderiSverige.Vi
antaratdetertilsvarendetettheteriNorge,hvordeter
etsamletarealpå11045km2dyrkamark.Dethekker
ogsåmangeparvedbebyggelse,spesieltderdetfinnes
opphengtefuglekasser,menvimanglergodedatapå
tettheteribebyggelse.Vivurdererpåbakgrunnavdette
dennorskebestandenavstærtil100000‐200000par.
avgråspurvtil300000‐800000par.Etterdettegikk
bestandensannsynligvistilbake,ogbleestimerttil200
000‐700000pariperioden1990‐2003(BirdLife
International2004).Dethekkerrundt6,5‐13par/km2i
tilknytningtiljordbruksområderiSverige(Ottosson
mfl.2012).INorgeharvica.11045km2dyrkamark.I
følgeOttossonmfl.(2012)finnesgråspurvenien
gjennomsnittligtetthetpå20‐40par/km2ved
Pilfink beregnebestandeniNorge,fårvietestimatpå11
500‐77000par.Viantarlikevelatdetfinnesmer
egnethabitatforravniNorgeenniSverige,og
oppjustererderforestimatettil20000‐80000par.I
perioden1996‐2013indikererhekkefugltakseringer
atbestandenerrelativtstabil(Kålåsmfl.2014).

avstærtil200000‐500000par,ogdetsamme
International2004).Iperioden1996‐2013viser
hekkefugltakseringeratbestandenharhattenårlig
nedgangpå1,8%,mendennetrendenerikke
signifikant(Kålåsmfl.2014).IfølgeOttossonmfl.
(2012)hekkerartenmedtettheterpå6,25‐13,5
20 000 par
80 000 par
60 000 par
120 000 par
4,5‐9par/km2ijordbruksområderog15‐30par/km2
vedbebyggelse(Ottossonmfl.2012).INorgeer
pilfinkenvanligstpåØstlandet,iRogalandogiTrønde‐
lag.Hvisvibrukerarealenefordisselandsdelene(ca.
7500km2dyrkamarkogca.1600km2bebyggelse)og
tetthetsdatafraSverige,fårvirundt55000‐115000
par.MedetlitetilleggforSørlandet,VestlandetogNord‐
Norge,fårviiennorskbestandpå60000‐120000par.
Gråspurven er sterkt tilknyttet områder med menneskelig tilstedeværelse, og hele den norske hekkebestanden av gråspurv antas å
hekke i bebygde strøk eller i jordbrukslandskapet. © Ingar Jostein Øien
Pilfinken har over tid økt sin utbredelse mot nord og vest i Norge, og øker fremdeles i flere av randområdene. Hekkebestanden av
pilfink i Norge antas å være noe mindre enn bestanden av slektningen gråspurven. © Ingar Jostein Øien
Bokfinken er en av våre vanligste hekkefugler, og bestanden teller sannsynligvis mellom 2 og 4 millioner par. Dette er et høyere
bestandsestimat enn tidligere publisert for denne arten i Norge. © Ingar Jostein Øien
Bokfink Fringilla coelebs

Dennorskebestandenavbokfinkhartidligereblitt
anslåtttil1‐1,5millionerpar(Gjershaugmfl.1994,
BirdLifeInternational2004).Viharvurdertbestanden
utfrasvensketetthetsdataiOttossonmfl.(2012):11‐24
par/km2ifuruskog,27,5‐55par/km2igranskog,35‐75
par/km2iblandingsskog,53,75‐93,75par/km2iløv‐
skog,3‐6par/km2ijordbruksområder,15‐30par/km2
2 000 000 par
4 000 000 par
vedbebyggelseog0,5‐1,4par/km2ifjellbjørkeskog.
Dissehabitatenedekkerhhv.26520km2,22685km2,7
535km2,13900km2,11045km2,2850km2og31500
km2iNorge.Medenlittmersparsommeligforekomsti
TromsogFinnmark,fårvietbestandsestimatpå2‐4
millionerpar.Hekkefugl‐takseringerindikererenstabil
trendforarteniperioden1996‐2013(Kålåsmfl.2014).
Bjørkefink Fringilla montifringilla

Dennorskebestandenavbjørkefinkhartidligereblitt
anslåtttil1‐2millionerpar(Gjershaugmfl.1994,
BirdLifeInternational2004).IfølgeOttossonmfl.
(2012)erdetdokumenterttettheterpå30‐60par/km2i
fjellbjørkeskog,4‐9par/km2ifuruskog,20‐38par/km2
igranskog,15‐30pariblandingsskog,og13‐26par/
km2iløvskogiSverige.Medhhv.31500km2,26520
km2,22685km2,7535km2og13900km2fordisse
habitateneiNorge,fårvienbestandpå1,8‐3,5millioner
parbjørkefink.Men,sidenikkehelearealetavpassende
hekkehabitatetertilgjengelighvertår,f.eks.somfølge
1 500 000 par
2 500 000 par
avsensnøsmelting,ogsidenartenførstogfremst
hekkerihøyereliggendeskogiNord‐Norge,harvivalgt
ånedjusterebestandstallettil1,5‐2,5millionerpar.
Hekkefugltakseringerantyderenmoderatnedgangi
dennorskehekkebestandeniperioden1996‐2013
(Kålåsmfl.2014).Tilsammenligningerdensvenske
bestandenpårundt2,1millionerparogbestanden
ansesåværestabil,menmedstoreårligevariasjoner
(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderderimoti
tilbakegangogerestimerttil1‐2,5millionerpar
(Valkamamfl.2011).
Gulirisk Serinus serinus
x
Hekkebestand:
Guliriskeretnyttinnslagidennorskefaunaen.Den
førstedokumentertehekkingeniNorgefantstedved
HaslumkirkeiBærum,Akershusi2010,derettparfikk
Grønnfink Carduelis chloris
< 1 par
framtreunger(Tveit2010).Detharværtenvissøkning
iantallfunnihekketidendensistetiårsperioden

135 000 par
400 000 par
Tidligereanslagpådennorskehekkebestandenav
grønnfinkharværtpå100000‐1000000par
(Gjershaugmfl.1994,BirdLifeInternational2004).
Langtidstrendenforartenharværtstabil,mendeter
sidenmidtenav2000‐talletregistrertennedgangi
hekkebestanden(Kålåsmfl.2014).
Svenskeundersøkelser(Ottossonmfl.2012)viser
gjennomsnittligetettheterpå0,8‐2,3par/km2iskog,
1,8‐4,6par/km2ijordbruksområderog8‐33,7par/km2
vedbebyggelse.Medca.105200km2skog,11045km2
dyrkamarkog2855km2bebyggelseiNorge,fårviet
grovtbestandsestimatpå135000‐400000par.
Etter en økning fram mot starten av 2000-tallet, er det påvist
en nedgang i den norske hekkebestanden av grønnfink etter
midten av 2000-tallet. © Ingar Jostein Øien
Stillits Carduelis carduelis

Bestandenavstillitsbleestimerttil500‐2000par
mellom1970og1990(Gjershaugmfl.1994).Bestanden
øktebådeiantallogutbredelseiperiodenframtil2002,
ogbledaanslåtttil1000‐5000par(BirdLifeInter‐
national2004).Stillitsharekspandertbådenordovertil
TrøndelagsfylkeneogvestoverpåSørlandskystensiden
1990‐tallet,ogsamtidigblittvanligereidet
«opprinnelige»utbredelesesområdet(Arts‐
observasjoner2014,Gjershaugmfl.1994).Entil‐
svarendeøkningerpåvistbådeiSverigeogiFinland
(Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).Ifølge
Ottossonmfl.(2012)hekkerstillitsmedentypisk
5 000 par
9 000 par
tetthetpå0,5‐1par/km2ijordbruksland,ogmed
gjennomstilligetettheterpå0,6‐1,2par/km2i
bebyggelseiSverige.Ifølgedengeografiskefordelingen
avobservasjonermedhekkekriterierrapporterti
Artsobservasjoneriperioden2000‐2015,ermeste‐
partenavbestandenavstillitsiNorgekonsentrertfra
ØstlandetoglangsSørlandskystenvestovertilRogaland.
LengernordpåVestlandetogiTrøndelagerfore‐
komstenmerspredt.Tarviutgangspunktisamme
tettheterijordbrukslandogbebyggelsefordisse
aktuellefylkenesomiSverige,fårvienbestandpåca.
5000‐9000parstillitsiNorge.
Grønnsisik Carduelis spinus

grønnsisiktilåfluktueremellom100000og
1000000par.Svenskeundersøkelserhar
dokumenterttettheterpå1‐3par/km2ifuruskog,5‐
15par/km2igranskogog2‐6par/km2iblandings‐
skog.INorgeharvihhv.26520km2,22685km2og7
150 000 par
500 000 par
535km2avdisseskogstypene.Basertpådette
vurderervibestandentilmellom150000og500000
par.Hekkefugltakseringerantyderenmoderat
nedgangibestandeniperioden1996‐2013(Kålåsmfl.
2014).
Hekkebestanden av grønnsisik fluktuerer mye fra år til år, og antas å ligge i intervallet 150 000-500 000 par. © Ingar Jostein Øien
Tornirisk Carduelis cannabina
?
Tidligerehardennorskebestandenavtorniriskblitt
BirdLifeInternational2004).Bortsettfranoenspredte
forekomsteriNordlandogTrøndelag,erutbredelsen
merellermindreuendretdesiste20årene(sammen‐
ligningavkartiGjershaugmfl.1994ogkartover
observasjonermedhekkekriterieriArtsobservasjoner
2014).Svenskeundersøkelserhardokumentert
tettheteravtorniriskpå1,35‐2,7par/km2i
10 000 par
20 000 par
jordbruksland(Ottossonmfl.2012).Hososshekker
torniriskenhovedsakeligpåØstlandet,langsSørlands‐
kystenogiRogaland,ogviderenordovertilHordaland.
LengernordfinnesartenmerspredtnordtilSaltfjorden.
Foråberegnebestandenharvibenyttetarealetmed
dyrkamarkinnenforhovedutbredelsen(littover6500
km2)ogsvensketetthetsdata,ogplussetpålittforfore‐
komstenenordforHordaland.Dettegiretbestands‐
estimatpå10000‐20000par.
Bergirisk Carduelis flavirostris
?
Globalforekomst:Bergiriskenharenfragmentert
utbredelseiEuropa.Detertosentraleutbredelses‐
områderiverden;deteneiNordvest‐Europa,detandre
2500kilometerunnaiKaukasusogøstovertilSentral‐
ogØst‐Kina.IEuropahekkerbergiriskeniStorbritannia
ogIrland,ogiSkandinavia.Deneuropeiskebestanden
varstabiliperioden1970‐2000meniStorbritanniaog
Irlandvardetennedgangibestandeniperioden1990‐
2000.Deneuropeiskebestandenbleestimerttil170
000‐760000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInter‐
national2004,Bubetal.1997,Størkersen1994f).Den
norskebestandenharværtantattåutgjøreca.15‐30%
avdenglobalebestanden.Størrelsenpådenglobale
bestandenerdårligkjent,mendeneuropeiske
bestandenutgjørsannsynligvis25‐49%avartens
globaleutbredelse,ogenstordelavdeneuropeiske
bestandenfinnesiNorge(BirdLifeInternational2004).
ForekomstiNorge:ISkandinaviahekkerartensågodt
sombareiNorge.Bergiriskenerutbredtlangskysten
fraAust‐AgdertilFinnmark,menhekkerogsåpåfjelleti
Sør‐Norge,samtinoenfjellområderiNord‐Norge
(Størkersen1994f).Bergiriskenholdertilivegetasjons‐
fattigeberghamrerihekketiden.Utenforhekkesesongen
opptrerdenlangsstrender,vedåkrerogenger,derden
finnerfrø.
Detfinnesestimaterpåantallparinoenfåfylker.Disse
talleneerikkebasertpåtelledata,menerhellerbasert
pågroveanslag/gjetinger.Bengtsonmfl.(2009)
estimertebestandeniAust‐Agdertil100par,ogmeden
negativbestandstrend.IBuskeruderbestandengrovt
anslåtttil500‐1500par(LRSKBuskerudpers.medd.)
mensiOpplandbledettidligpå1990‐talletantattå
væreetstedmellom1000og5000par(NorskOrnito‐
logiskForeningavd.Oppland1997).
BådeGjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational
(2004)anslodennorskebestandenavbergirisktilå
liggeiintervallet100000‐500000par.
I2006blebergiriskenkategorisertsomnærtruet(NT)
pårødlista(Kålåsmfl.2006).Rødlistestatusenble
begrunnetavensannsynlignedgangibestandende
sisteårene,meddokumentertnedgangpåSunnmøreog
iJotunheimen,samtatnedgangenskalhaværtmerenn
15%iløpetavde10sisteårene(Artsdatabanken
2006d).Rødlistestatusenvaruendretirødlistai2010
(Kålåsmfl.2010).PågrunnavNorgesantattstoreandel
avbådeeuropeiskogglobalbestand,bleartenvurdert
somennorskansvarsart(Sverdrup‐Thygesonmfl.
2008).
I2013bledetgjennomførteninventeringavhekkende
bergiriskiStorbritanniaogNord‐Irland,somen
10 000 par
20 000 par
oppfølgingavenundersøkelsegjorti1999.Defleste
parenefinnesiSkottland,medmindrebestanderibåde
England,WalesogIrland.Bestandenehaddeblitt
redusertmed71%iEnglandogmed18%iSkottlandi
denneperioden(Hayhowmfl.2014).Tilsammenble
reduksjoneniheleøyriketestimerttilåvære21%
mellom1999og2013.Artensutbredelsehaddeogså
blittredusertmed18%iokkuperte10x10kmruter
underatlasperioden2007‐2011sammenlignetmeddet
forrigebritiskeatlasprosjektetmellom1988og1991
(Balmermfl.2013).Hovedårsakentilnedgangeni
Storbritannniaskyldesendringerilandbrukfraengslått
tilsilo(TimMellingpers.medd.).IMidt‐Englandhekker
bergiriskenitettheterpå0,57‐2,13par/km2iheiland‐
skap(TimMellingogNickWilkinsonpers.medd.).Hei‐
landskapetiEnglanderforvaltetpåenannenmåteenn
heieneheriNorgeogdissetetthetsdatakanikke
benyttestilåregneutbestandsstørrelseniNorge.
BergiriskerringmerketiNorgeharivinterhalvåret
hovedsakeligblittgjenfunnetiTyskland(51%),Neder‐
land(21%)ogBelgia(19%)(MuseumStavanger
2015).DeflesteerpåkystenfraSchleswig‐Holsteintil
Belgia(Bakkenmfl.2006).Dierschke(2001)betegnet
Vadehavetsomdetviktigsteovervintringsområdeti
Europaforskandinaviskebergirisker,ogansloat
21950‐45575bergiriskerovervintretiTysklandog
2700‐45000iNederland.DataiArtsobservasjoner
indikereratdetovervintrerfranoenhundretiloppmot
1000individeriNorge.
Hvisvigårutifraatdeflestenorskebergiriskerover‐
vintreriTyskland,Nederland,ellerlangsnorskekysten,
fårvientotalvinterbestandpårundt25000‐50000
individer.Selvomdissetalleneikkeerheltoppdaterte,
kanvikonkluderemedatvierlangtunnadetidligere
bestandsestimatenepå100000‐500000pari
Gjershaugmfl.(1994)ogBirdLifeInternational
(2004).Sidenovervintrendeflokkerinkludererenviss
andelungfuglererdetsannsynligatdennorskehekke‐
bestandenavbergiriskeristørrelsesordenen10000‐
25000par.
Densvenskebestandenavbergiriskharogsåmuligens
gåtttilbake,ogblei2012vurderttilrundt320par
(Ottossonmfl.2012).Bergiriskenerenuregelmessig
hekkefugliFinland,med0‐10par(Valkamamfl.2011).
Utviklingenhosdennorskebestandenavbergirisker
dårligkjent.Likevelfryktermanatbestandenkanha
gåtttilbake.Muligeårsakertildetteinkluderertapav
hekkeområdersomfølgeavattregrensaforflytterseg
høyerepågrunnavklimaendring.Bestandsnedgang
påvisthosflerefuglearterihøyereliggendestrøkkan
ogsåskyldeslignendeårsaker(Lehikoinenmfl.2013b,
Byrkjedal&Kålås2012).Dettidligerebestands‐
estimatetforbergiriskiNorgevarveldiggrovt,ogvi
kjennerikketilhvasomergrunnlagetforestimatetpå
100000‐500000par.Detfinneshellerikkeandre
publisertedatasomkansinoesikkertombestands‐
utviklingeniNorge.Imidlertidkandetværegrunntil
bekymringhvisdetharværtentilsvarendenedgangi
Norgesomdetsomerrapportertfrautlandet.
Påvirkningsfaktorer:Muligepåvirkningsfaktorer
inkludererhabitatendringersomfølgeavklima‐
endringerogendringerilandbruksompåvirkertilgang
tilmat,spesieltutenomhekkesesongen.
Relevantestudier:Detpågåringenartsspesifikke
studieravbergiriskiNorge.
Norge har en stor andel av den europeiske (og den globale) hekkebestanden av bergirisk, og arten regnes derfor som en norsk
ansvarsart. Dessverre er kunnskapen om bestandsstørrelse og bestandstrend for arten hos oss likevel svært mangelfull.
© Frank Steinkjellå
Gråsisik Carduelis flammea

(2004)bledennorskehekkebestandenavgråsisik
anslåtttil100000‐2000000par.Hekkebestandenav
denneartenermegetvanskeligåvurdere,ikkeminst
sidendeterstoreårligesvingningeribestanden
avhengigavnæringstilgang.Kålåsmfl.(2014)
rapporterteensterknedgangpåover10%peråri
perioden1996‐2012.Typisketettheterisvenskeskoger
erpå10‐25par/km2ifjellbjørkeskogoginntil8par/
900 000 par
1 750 000 par
km2iøvrigskog.Medca.31500km2fjellbjørke‐skogog
ca.120500km2avøvrigeskogtyperiNorge,fårviet
bestandsestimatpå900000‐1750000par.Til
sammenligningantasdensvenskebestandenåværei
størrelsesordenen158000‐808000par(Ottossonmfl.
2012).Detmåbemerkesatbådetrenddataog
bestandsestimatetpresentertoverinkludererbåde
gråsisikogbrunsisikC.cabaret.
Brunsisik Carduelis cabaret
?
Viharikkegjortnoeforsøkpååestimerestørrelsenpå
hekkebestandenavbrunsisikiNorge,menestimatetfor
gråsisikC.flammeainkludererbeggeartene.Detteer
? par
? par
fordiartensutbredelseerdårligkjent.Detserimidlertid
uttilatartenharekspandertnordover,basertpåen
økningiantallfunnlengrenordilandetiseneretid.
Den norske hekkebestanden av polarsisik er antatt å være ganske liten, og er først og fremst begrenset til Troms og Finnmark.
Polarsisik Carduelis hornemanni

Tidligereerdennorskebestandenavpolarsisikanslått
til1000‐10000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife
International2004).Bestandenfluktuerermyefraårtil
år,ogkandessutenværeunderrapportert.Ifølge
Ottossonmfl.(2012)hekkerpolarsisikmedentetthet
på0,1‐0,2par/km2ifjellbjørkeskog.Vedåsammenligne
utbredelseskartihekkesesongenfrahekkefuglatlaset
(forperioden1970‐1990)medobservasjonerfrahekke‐
tidenrapportertiArtsobservasjoner,erutbredelseni
hekkesesongenmerellermindreuendret(Gjershaug
mfl.1994).IGjershaugmfl.(1994)blepolarsisik
1 500 par
3 000 par
observertihekkesesongenitilsammennesten70
10x10kmruter.Hvisvibrukersammetetthetsomi
Ottossonmfl.(2012),kanviantydeatdennorske
hekkebestandenavpolarsisikerpåminimum750‐1500
par.Vedåtahøydeforatpolarsisikhekkerimangeav
demestuveisommerutenesomikkebledekketi
Finnmarkunderatlasprosjektet,antarviatendobling
avdetteestimatetvilkunnegietmerriktigbilde.Vi
antarderforatdennorskebestandenermellom1500
og3000par.
Båndkorsnebb Loxia leucoptera

Hekkebestand:
Globalforekomst:Båndkorsnebbenerenholarktiskart,
ogerutbredtidenborealesoneniRussland,Fenno‐
skandiaogiNord‐Amerika.Hovedutbredelseneri
barskogbeltetfranordiSverigeognordligedelerav
Finland,ogvidereøstoveriRussland(Knox&Virkkala
1997,Larsen1994a,Ottossonmfl.2012).Bestands‐
størrelsenfluktuererveldigmellomår,ogiperioden
1990‐2000bledeneuropeiskebestandenestimerttil1‐
2,9millionerpar(BirdLifeInternational2004).Siden
artenkunopptrersporadisksomhekkefugliNorge,og
ikkeharnoenfastbestand,erdetvanskeligåvurdere
hvorstorandelavdenglobaleellereuropeiske
bestandensomhekkerhertillands.
ForekomstiNorge:Ilikhetmedflereandrefinkefugler,
erbåndkorsnebbnomadiskisinsøketternæring.
BåndkorsnebbenharingenfasthekkebestandiNorge,
menkanhekkeilandetetterinvasjonsår,somgjerne
kommerisjuårigesykluser.Forekomstenavbånd‐
korsnebbiNorgeersporadisk,medinvasjonerpå
sensommerenoghøsteniårmedgodfrøsettinghoslerk
Larixspp.ihovedutbredelsesområdet,somerbånd‐
korsnebbenshovedføde(Larsen&Tombre1989).De
ankommerpåsensommeren,ogienkelteårkandet
væresværtmangeindivideriNorge.Andreårerdemer
ellermindrefraværende.Etterinvasjonsårkannoen
individerværeigjenogforsøkeåhekke.Båndkors‐
nebbenspiserogsåfrøfratreartersomf.eks.granPicea
spp.,samtfruktogblomsterknopper.Ihekkesesongen
spiserdeogsånoenvirvelløsedyr(Cramp&Perrins
1994).
Vinteren1995/1996vardetbramedgranfrøi
Trøndelag,ogflerefrøspisendearter,inkludertbånd‐
korsnebb,opptrådteihøyeantall.Utoversenvinterenog
våren1996bledetregistrertflereterritoriehevdende
paravbåndkorsnebb.Hekkingblealdribekreftetdette
året,menetparsommatettosåvidtflygedyktigeunger
bleobservertiSandvikaiVerdal23.mars.Deterrimelig
åantaatdisseungenebleklekketiNorge(Sørhuusmfl.
1996).Førdisseobservasjonenevarbåndkorsnebb
påvistsomhekkefuglvedkuntotidligereanledninger
(Sørhuusmfl.1996).Deforrigevarfrahhv.Namsskogan
iNord‐Trøndelagi1982ogvedBergeni1987(Mykle‐
bustmfl.2000).Bådei1999ogi2003bledetobservert
nyutflyddeungeriNord‐Trøndelagsomkanhaklekketi
fylket(Artsobservasjoner2014).I2007blehekking
< 100 par
konstatertiHoltåleniSør‐Trøndelag,ogsammeårvar
detmistankeomhekkingiVerdal,Nord‐Trøndelagder
etparbleobservertimai(Reinsborg2010).Sidenerdet
påvisthekkingiNamsskogan,medfireknapt
flygedyktigeungerobserverti2008(Værnesbranden
mfl.2001).
INordlandbledetobservertenadultsommatetfire
flygedyktigeungervedHolmholmeniHemnes
kommuneijuni1999(NorskOrnitologiskForeningavd.
Nordland2004).Detteerdetenestebekreftede
hekkefunnetfraNordland,menifølgeLRSKNordland
(pers.medd.)erdetikkeusannsynligatflereparkanha
hekketifylketi1998(Værnesbrandenmfl.2001).Ijuli
1998bleetparbåndkorsnebbersommatetfireunger
observertiSør‐VarangeriFinnmark(Artsobservasjoner
2014).I2015bledetfunnettoreiravbåndkorsnebbpå
GolsfjelletiOppland.Flerebåndkorsnebberblehørti
områdetogdetersannsynligatmerenntoparkanha
hekketidetsammeområdet(Bjerke2015).
Detforeliggersværtfåbekreftedehekkingerav
båndkorsnebbiNorge.Artenerimidlertidvanskeligå
påvisehekkende,sidendenhekkeritettskogogofte
høytoppeitrekronene.Korsnebbenehekkerogsåpå
senvinter/tidligvår,damestepartenavdeegnede
habitateneerlitetilgjengeligeogsjeldentbesøktav
ornitologer.
FleretitallstusenparhekketiSverigei1996,somvar
detbesteåretnoensinneilandetfordennearten.Den
svenskebestandeneranslåtttilrundt10000parmen
detteeretforsiktiganslag(Ottossonmfl.2012).I
Finlanderbestandenpå1000‐20000par,medstore
årligesvingninger(Valkamamfl.2011).Slikestore
svingningererogsåobservertheriNorge.Vivurderer
dennorskebestandentilåværepåunder100par.
Påvirkningsfaktorer:Skogbrukogforekomstenav
tresortersomerattraktiveforbåndkorsnebb(f.eks.lerk
Larixspp.)vilpåvirkehekkesuksessenhos
båndkorsnebb.Klimaendringerogendringeri
utbredelseavegnedetreartersomfølgeavslike
endringervilogsåpåvirkeforekomstenogutbredelsen
avbåndkorsnebb.
Relevantestudier:Detpågåringenstudierpå
båndkorsnebbiNorge.
KonglefrøenehoslerkLarixspp.erviktigfødeforbåndkorsnebben,somgenerelterensjeldenhekkefugliNorge.
©GeorgBangjord
Grankorsnebb Loxia curvirostra

(2004)bledennorskehekkebestandenavgrankors‐
nebbvurderttil100000‐500000par.Detatantall
hekkendeparkansvingebetydeligavhengigavfrø‐
settingenpåbartrær,gjørdetutfordrendeåestimere
bestandsstørrelsenforarten.Svenskeundersøkelser
viserimidlertidtettheterpå0,5‐5par/km2granskog,og
0,1‐1par/km2furuskog(Ottossonmfl.2012).Detfinnes
15 000 par
150 000 par
ca.22685km2granskogog25100km2furuskogi
Norge,noesomgirentotalbestandpå14000‐140000
par.Itilleggfinnesdetnoenpariøvrigeskogstyper.
Derforvurderervibestandentil15000‐150000par,
selvomdeterendelusikkerhetrundtdette.Til
sammenligningerdensvenskebestandenestimerttil
320000par(Ottossonmfl.2012),mensdenfinskeer
anslåtttil50000‐400000par(Valkamamfl.2011).
Hekkebestanden av grankorsnebb er anslått til 15 000-150 000 par. Antallet svinger mye fra år til år. © Ingar Jostein Øien
Furukorsnebben er mindre tallrik enn sin slektning grankorsnebben, men grunnlaget for bestandsestimatet for arten er dårlig.
Furukorsnebb Loxia pytopsittacus

(2004)bledennorskehekkebestandenavfurukorsnebb
vurderttil10000‐100000par.Antallhekkendeparkan
svingebetydeligavhengigavfrøsettingenpåbartrær.I
Sverigefinnesfurukorsnebbenitettheterpå0,1‐1par/
km2furuskogimestepartenavlandet(Ottossonmfl.
2 500 par
25 000 par
2012).Hvisviantartilsvarendetettheterideca.25100
km2medfuruskogsomfinnesiNorge,fårvietbestands‐
estimatpå2500‐25000par.Tilsammen‐ligningerden
svenskebestandenestimerttil52000par(Ottosson
mfl.2012),mensdenfinskeeranslåtttil10000‐100
000par(Valkamamfl.2011).
Rosenfink Carpodacus erythrinus

Globalforekomst:Rosenfinkenharennestentrans‐
palearktiskutbredelse,ogerdeltiflereunderarter.
NominatunderartenerythrinuserutbredtfraVest‐
EuropagjennomNord‐ogMellomRusslandtilLenaog
Baikalsjøen(Hagen1994).Ellersfinnesdetandre
underarteriØst‐Sibir,iSentral‐AsiaogiKaukasus
(Risberg&Stjernberg2004).Deneuropeiskebestanden
varstabiliperioden1970‐1990,samtovermyeav
Europaiperioden1990‐2000,medunntakaviFinland,
hvordetbledokumentertennedgangisistnevnte
periode.Deneuropeiskebestandenbleiperioden1990‐
2000estimerttil3‐6,1millionerpar(BirdLifeInter‐
enn1%avdeneuropeiskebestanden.
500 par
1 250 par
ForekomstiNorge:Rosenfinkenerenrelativtnyarti
dennorskefaunaen,oghekketforførstegangved
FiskumvannetiBuskerudi1970(Gundersen1970).
HovedtyngdenavhekkebestandenerpåØstlandet,fra
HedmarkogOpplandvestovertilRogaland.Artenhar
sannsynligvishekketsålangtnordsomtilTrøndelag.
Rosenfinkenankommerlandetimidtenavmai.Defleste
forlaterNorgeiaugustogseptember,menmednoen
etterslengereioktoberognovember.Gjenfunnavfugler
ringmerketiNorgeviseratrosenfinkenharenøstlig
trekkrute,medblantannetettfunnsålangtøstsomi
Usbekistan(Bakkenmfl.2006).Vinterkvarterenetil
rosenfinkeneriSør‐Asia(Hagen1994),fraIrantil
Sørøst‐Kina(Risberg&Stjernberg1997).
Somhekkehabitatforetrekkerrosenfinkenområderi
innlandetinærhetenavelvedeltaer,mindrevann,sjøer
ogstilleflytendeelver.Denhekkeriområdermedkratt
ogbuskvegetasjon,somforeksempelgammelbeite‐
mark,ellerlitteldrehogstflaterogplantefeltmedung
gran.Langskystenhekkerartenheltutepåøyene
(Hagen1994).
Detblirhvertårinnrapportertsyngenderosenfink‐
hanneriTrøndelagsfylkene(Artsobservasjoner2014).
ArtenersålangtikkepåvisthekkendeiSør‐Trøndelag,
mendetforeliggerettgodkjenthekkefunnfraVerdali
Nord‐Trøndelagfra2011(Reinsborgmfl.2012).Rosen‐
finkenblefunnethekkendeiMøreogRomsdal
sommeren2010(Falkenberg2014),daettparhekketi
Rindalkommune(Artsobservasjoner2014).Deter
ellersingenkjentehekkefunnifylket,hellerikkeiatlas‐
perioden(1970‐1990),daartenvarpåframmarsji
Norge(Gjershaugmfl.1994).Likevelerdetrapportert
omflerestasjonæresyngendehanner,sådetkantenkes
atdetkanhekkeinntilfemparifylket.Selvomdeter
registrertenkeltesyngendehanneriSognogFjordane,
erdetingenhekkefunnavrosenfinkidettefylket
DetførstefunnetiHordalandblegjortpåFantofti
Bergenijuni1978,ogdetførstesikrehekkefunnetvar
påVossi2004,datrehannersangvedMyrdalsdeltaet
ogenhunnblesettijulimenshunmatetunger.Siden
harartenblittmerregelmessig,medrundt50funni
fylketpr.2013(Falkenberg&Breistøl2013).IRogaland
erdetførstefunnetfra1985(Carlssonmfl.1988).Arten
erobservertiegnetehekkehabitateriRogalandmed
inntil10syngendehannerdesistefemårene(2009‐
2013),mendetersværtfåbekreftethekkefunnifylket.
PåvisthekkingerrapportertkunfraUtsirai1985ogi
2005,ogiEigersundi2001(Carlssonmfl.1988,
Artsobservasjoner2014).
IfølgeBengtsonmfl.(2009)hekkerdetnoenfåtitalls
rosenfinkeriAust‐Agder.Artenblepåvisthekkendei
fylketførstegangi1977,vedNedenespågrensen
mellomArendalogGrimstadkommuner.Etteråhaøkt
kraftigifylketutoveri1980‐årene,errosenfinkennå
mindretallrik.ForekomstenavarteninabofylketVest‐
Agdernåddeentoppiførstehalvdelav1990‐tallet,og
blederetterkraftigredusert.Deterogsåregistrerten
klartilbakegangiTelemark(Bengtsonmfl.2009).
BestandsestimateneforAgderfylkeneogTelemarker
basertpåvårtolkningavobservasjonermedmuligeller
bekreftethekking(minimumantallpar)ogstasjonære
syngendehanner(maksimumantallpar)innlagti
Artsobservasjoner.HvisrapporteringeniArts‐
observasjonergjenspeilersituasjoneniAust‐Agder,har
artengåtttilbakefra«noentitallspar»iperioden1995‐
2004(Bengtsonmfl.2009)tilkun1‐10pariperioden
2008‐2014(Artsobservasjoner2014).
IVestfoldblirfleresyngendehanneravrosenfink
rapporterthversommer.Bestandsstørrelsenerukjent,
menutfraopplysningeriArtsobservasjonerantarviat
fylkesbestandeneristørrelsesordenen25‐50par.Det
varenpositivbestandsutviklinghosrosenfinki
Buskerudgjennom1970‐og1980‐årene,menetter
detteharbestandentilsynelatendestabilisertseg.Arten
harlikevelutvidethekkeområdetsittnordoverifylketi
senereår(SteinarStueflotten,LRSKBuskerudpers.
medd.).RosenfinkenbleførstobservertiOpplandi
1969,ogførstpåvisthekkende(vedLillehammer)i
1972(NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland1997).
Selvomrosenfinkenharengodbestandisørligedeler
avOppland,erartenmuligensitilbakegangifylket
(Opheimmfl.2010).I1992bledetestimertåvære
mellom350og500parrosenfinkiOppland(Norsk
OrnitologiskForeningavd.Oppland1997).IHedmark
varførstehekkefunniÅkersvikai1973(Hagen1994),
ogbestandenøkteframtilbegynnelsenav1980‐tallet.
Bestandsøkningenfortsatteutover1980‐tallet,men
ikkeisammegradsomtidligere(Hagen1994).Detble
innrapportert42syngendehanneriHedmarki2010
(Bekkenmfl.2011),og31syngendehanneri2011
(Bekkenmfl.2012).
I2014vardetkjentmerenn150lokalitetermedtil
sammenomtrent300parrosenfinkiOsloogAkershus.
DeterendelvanskeligtilgjengeligestederiRomerike
somikkeerbesøkt,ogbestandenifylketkanværepå
merenn500par.Deteringenindikasjonerpåstørre
endringerovertidifylket(SveinDalepers.medd.).
FylkesbestandenavrosenfinkiØstfolderestimerttil
5‐25par.Artenharopplevdenmoderatnedgangifylket
iperioden2000‐2010(Fredriksenmfl.2011).
BestandenebådeiSverigeogiFinlandøkteframtil
1990‐talletogharsidengåttned.ISverigeble
bestandeni2012anslåtttilrundt17000par(Ottosson
mfl.2012).IFinlandblehekkebestandeni2011
estimerttil100000‐150000par.Bestandenøktei
Finlandframtil1990‐tallet,menetterdettehardetvært
ennedgang(Valkamamfl.2011).IdeleravNorgehar
utviklingenirosenfinkbestandenfulgttrendenfra
nabolandene,medenøkningframtil1990‐tallet
etterfulgtavtilbakegang.Vivurdererdennorske
bestandenavrosenfinktil500‐1250par(Tabell57).
Påvirkningsfaktorer:Rosenfinkenerenlangdistanse‐
trekker,ogskandinaviskefuglerdrarmotøsttil
overvintringsområderiSør‐Asia(Bakkenmfl.2006,
Fransson&Hall‐Karlsson2008).Artenermuligens
utsattforfangstiovervintringsområdet.
Relevantestudier:Fortidenpågårdetingenkjente
studieravrosenfinkiNorge.
Rosefinken har vært i tilbakegang flere steder i Norge det siste tiåret. Arten har en sørøstlig trekkrute, og problemer i overvintringsområdene er en sannsynlig forklaring på nedgangen. © Stig Olavsen
Tabell 57. Fylkesvis bestandsoversikt for rosenfink i Norge.
Rosenfink
Min
Maks
Trend
År
Kilde
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Vestfold
Buskerud
Oppland
0
0
1
1
0
5
1
5
25
35
75
1
0
5
2
10
10
10
30
50
70
500
?
?
?
?
?
?
0
-
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2013
1985-2013
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2008-2014
2013
2000-2014
Hedmark
Oslo og Akershus
Østfold
30
300
5
45
500
25
?
0
-
2008-2014
2013
2000-2010
Artsobservasjoner 2014, Reinsborg mfl. 2012
Falkenberg & Breistøl 2013
Carlsson mfl. 1988, Artsobservasjoner 2014
Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland 1997,
Opheim 2010, Artsobservasjoner 2014
Bekken mfl. 2011, 2012, Artsobservasjoner 2014
Norge
483
1 258
-
Forrige estimat
500
2 000
1990-2003
Konglebit Pinicola enucleator

Globalforekomst:Konglebitenerenholarktiskartsom
hekkeridetnordligeFennoskandia,nordligeRussland,
SibirogiNord‐Amerika(Frantzen1994b,Pulliainen
1997).Deneuropeiskebestandenbleregnetsomstabili
perioden1970‐1990.Iperioden1990‐2000opplevde
bestandeniFinlandenbetydelignedgang,mendetvar
ikketegntilnedgangidenstorebestandeniRussland.
Deneuropeiskebestandenbleestimerttil110000‐290
000pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational
2004).Dennorskebestandenutgjør(igodeår)nesten1
%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:KonglebitenhekkeriFinnmark,
HedmarkogOppland,mednoensporadiskefunni
hekkesesongeniTromsogiNord‐Trøndelag(Frantzen
1994b).IFinnmarkopptrerartenbådeifuruskogogi
frodigbjørkeskog,særligknyttettilfjordstrøkeneog
dalførene(Frantzen1994b),mensiSør‐Norgefinnes
denihøyereliggendeglissenbarskogopptiltregrensen
(Opheimmfl.1980).
KonglebitenhareninvasjonspregetforekomstiNorge,
somvariererfraårtilårsomfølgeavsvingningeri
bestandenelengerøstogartensvandringer.Ienkelteår
kanartenfinneslangtutenfordens«hovedområder»på
ØstlandetogiFinnmark,ogdenkanforekommebådepå
VestlandetogSørlandetitildelsstoreantall.Atarten
harnaturligebestandssvingningerogopptrerinvasjons‐
artet,gjørdetvanskeligåforeslåetbestandsestimatfor
helelandet.Bestandenbletidligpå1990‐talletanslåtttil
åvære500‐1000par(Gjershaugmfl.1994),og
bestandsanslagetvaruendreti«BirdsinEuropeII»
Detervanskeligåpåvisehekkinghoskonglebit,ogden
kjenteforekomstenpregesnokavunderrapportering
sidendenspreferertehekkehabitatererlitebesøktav
ornitologer.Få,omnoen,avlokalitetenebliroppsøkt
hvertårforåleteetterhekkendekonglebiter,og
observasjoneneerdermedgansketilfeldige.Dessuten
leverartenetganskeanonymtlivihekkesesongen,slik
atdenlettkanforbliuoppdaget.Foreldrefuglenebærer
ikkemattilreiretlettsynlig(Frantzen1994b),noesom
vanskeliggjørpåvisningavhekkeforsøk.Reiret
plasseresnormaltiettreca.tometeroverbakken(jfr.
Frantzen1994bsomskrevatreiretvanligvisplasseresi
mannshøyde),likegjerneiløvtrærsomibartrær
(Cramp&Perrins1994).
500 par
1 000 par
IArtsobservasjonererdetkunrapportertnoenfå
observasjonermedhekkekriterieriperioden2008‐
2014.Idenneperiodenerdettilsammen26hekkefunn
fraFinnmark,med1‐6funnperår.Artenhekkernok
årligiSør‐Varanger(Falkenberg2014).
Deterrapportert15ulikefunnfraOpplandiArts‐
observasjonermellom2008og2014,med1‐5funnper
år.Dettekansammenlignesmedettidligerebestands‐
estimatpå20‐50pari1992(NorskOrnitologisk
Forening,avd.Oppland1997).Deterrapporterttil
sammen12funnfraHedmark,med1‐2funnperåri
perioden2008‐2014.FraTelemarkerdetrapportert
fire(ellerfem)funnmedhekkekriterieridensamme
perioden,medkunettfunnperår.Konglebitbleikke
observertiTelemarkihekkesesongenunderkart‐
leggingsarbeidettil«Norskfugleatlas»(Gjershaugmfl.
1994).Itilleggerdetrapportertomhekkeatferdfra
Østfold(ettfunnavtohanneri2013).Artenhar
tidligerehekketiNord‐Trøndelag(Frantzen1994b),
mendenerikkerapportertfrafylketmedhekke‐
kriterieriløpetavdesistetiårene(Artsobservasjoner
2014).
BestandsutviklingenbådeiSverigeogiFinlander
ukjent.Densvenskebestandenblefornoenårsiden
estimerttilåværepå10000par(Ottossonmfl.2012),
mensdeniFinlandbleanslåtttil10000‐20000par
(Valkamamfl.2011).HellerikkeiNorgeerbestands‐
utviklingenkjent,mendetteerikkeuventetforenart
medinvasjonspregetforekomst.Detforeliggerlite
informasjonhverkensomstøtterellermotsierdet
tidligerebestandsestimatet.Ettersomdataom
bestandsutviklingogbestandstetthetersåpassmangel‐
fulle,finnerviikkegrunnlagtilåforeslånoenendringi
gjeldendebestandsestimat.Dennorskebestandenav
konglebitkanværeiintervallet500‐1000par,menvi
vilunderstrekeatdetknyttesstorusikkerhettildette
anslaget.
Påvirkningsfaktorer:Konglebitenerenartsomlegger
utpåvandringer,ogdissevandringeneerstyrtav
næringstilgangenutenomhekkesesongen.Antallover‐
vintrendekonglebiterilandetvilsannsynligvispåvirke
bådehekkeutbredelsenoghekkebestandenpåfølgende
år.
påkonglebitiNorge.
Konglebiten kan om vinteren sees i alle landets fylker, selv om den i flere av fylkene i Sør-Norge regnes som en stor sjeldenhet.
Hekkeutbredelsen er begrenset til østlige og nordlige deler av landet, først og fremst Oppland, Hedmark og Finnmark.
Dompap Pyrrhula pyrrhula

Tidligereerhekkebestandenavdompapanslåtttil
100000‐500000par(Gjershaugmfl.1994,BirdLife
International2004).Bestandenharværtnoenlunde
stabildetsistetiåret,menmedantydningtilen
oppsvingetter2005(Kålåsmfl.2014).Oppgittetett‐
heteriOttossonmfl.(2012)er2‐4,5par/km2igranskog
og0,75‐1,5par/km2ifuruskogog1‐3pariblandings‐
skog.INord‐Norgehekkerogsådompapenirenbjørke‐
skog,ogtettheterpå0,5‐2par/km2eroppgittfra
fjellbjørkeskogiSverige(Ottosonmfl.2012).Viharca.
22685km2granskogog26250km2furuskogihele
landet.INord‐Norgefinnesdetca.13000km2løvskog,
dermestepartensannsynligviserdominertavbjørk.På
bakgrunnavsvensketetthetsdataognorskareal‐
statistikk,fårviennorskhekkebestandpå100000‐
200000par.
Den norske hekkebestanden av dompap er, på bakgrunn
av tetthetsdata fra Sverige og norsk arealstatistikk, beregnet
til 100 000-200 000 hekkende par. © Ingar Jostein Øien
230|S i d e 100 000 par
200 000 par
Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes

Dennorskebestandenavkjernebiterbleanslåtttil200‐
500pariGjershaugmfl.(1994).Somfølgeavenøkning
ibestandsstørrelsen,bledettejusterttil1000‐5000
parforperioden1990‐2002(BirdLifeInternational
2004).Artenharsidenatlasperiodenøktsinutbredelse
vestoverognordover,ogharblittrelativtvanliglangs
kystenavSørvestlandetogienkelteområderi
2 500 par
10 000 par
Trøndelag(Artsobservasjoner2014).ISverigehekker
kjernebiterenigjennomsnittligetettheterpå2‐5par/
km2iløvskog.Påbakgrunnavtetthetsdataogantatt
utbredelse(vurdertutfrarapporterteobservasjoneri
Artsobservasjoner),antarvienbestandsstørrelsepå
2500‐10000pariNorge.
Lappspurv Calcarius lapponica

BådeiGjershaugmfl.(1994)ogiBirdLifeInter‐
national(2004)bledennorskebestandenavlapp‐
spurvvurderttil200000‐500000par.Basertpåen
tetthetpå4‐9par/km2iSverige(Ottossonmfl.2012),
ogmedrundt25000km2medegnethekkehabitati
Snøspurv Plectrophenax nivalis
100 000 par
225 000 par
Norge,vurderervidennorskehekkebestandenav
lappspurvtil100000‐225000par.Artenhar
gjennomgåttennedgangpå5%årligiperioden2002‐
2012(Kålåsmfl.2012,Lehikoinenmfl.2013b).
?
20 000 par
160 000 par
?
> 10 000 par
Norge:IGjershaugmfl.(1994)bledennorske
bestandenavsnøspurvvurderttil100000‐500000par,
ogestimatetvaruendret10årsenere(BirdLifeInter‐
national2004).Ifølgeulikelitteraturkilderhekkerdeti
snitt6,5par/km2iegnedehabitateriNorge(Byrkjeland
mfl.1984,Håland&Storstein1985,Hålandmfl.1984,
Järvinen&Väisänen1978,Lienmfl.1974,Moksnes
1973,Ugelvik&Håland1987).ISverigeertetthetenpå
fjelletlavereenndette(0,75‐1,25par/km2).Vedå
bruketetthetsdatafrabådesvenskeognorske
undersøkelser,ogmedrundt25000km2medegnede
fjellhabitateriNorge,fårviennorskbestandpåca.20
000‐160000hekkendepar.
SvalbardogJanMayen:Bestandenavsnøspurvpå
Svalbardhartidligereblittanslåtttil10000‐50000par
(BirdLifeInternational2004).Bestandenestimeresnå
tilminst10000par(NorskPolarinstituttpers.medd.),
utenatdetersattenøvregrenseforestimatet.
Bestandsestimatet for snøspurv i Norge som publiseres i denne rapporten er langt lavere enn tidligere nasjonale bestandsestimater
for arten. Det er usikkert hvorvidt arten har gjennomgått en bestandsnedgang hos oss. © Ingar Jostein Øien
Gulspurv Emberiza citrinella

gulspurvtil200000‐500000par.Somfølgeaven
nedgangibestandenbleanslagetnedjusterttil150000‐
500000partiårsenere(BirdLifeInternational2004).
Resultaterfradetnasjonaleovervåkingsprogrammet
TOV‐Eviseratnedgangenharfortsattetterdette(Kålås
mfl.2014).Gulspurvenhekkerihelelandetitilknytning
Hortulan Emberiza hortulana
tiljordbruksområderogkulturlandskap.Tettheteni
svenskejordbruksområdererigjennomsnittpå8‐15
par/km2(Ottossonmfl.2012).Viharca.11045km2
meddyrkamarkiNorge.Sidengulspurvenogsåhekkeri
andrehabitater,somf.eks.iplantefeltogpåhogstflater,
vurderervibestandentilåliggeiintervallet100000‐
200000par.

Globalforekomst:Hortulanenharenvestligpalearktisk
utbredelse,oghekkeriSverige,Finland,Sørøst‐Norge
ogsørovertilVest‐Frankrike(Øien1994c).Videre
finnesdenietbredtbelteøstovertilMongolia,oget
smalerebeltesørforKaspihavettilAfghanistan.Arten
100 000 par
200 000 par
10 par
20 par
overvintreriAfrika.IEuropahardetværtennedad‐
gåendetrendibestandenheltsiden1980‐tallet,og
dennenedgangenfortsetteridag.Selvebestands‐
nedgangenbegyntetroligførdette.Fjerningavtrær
langslandeveierogrundtsmåjordlapper,ikombinasjon
medenreduksjonavdiversiteteniavlingene,ertrolig
enviktigfaktortilnedgangenibestandeniEuropa
(Byersmfl.1995).Iperioden1990‐2000bleden
europeiskebestandenestimerttil5,2‐16millionerpar
(BirdLifeInternational,Stolt1997).Dennorske
bestandenutgjør<1%avdeneuropeiskebestanden.
ForekomstiNorge:IfølgeCollett(1921)innvandret
hortulanentilNorgeiløpetav1800‐tallet.Antall
hekkendehortulanerkanpådetmestehaværtpåflere
tusenparbareiOsloogAkershus(Dale2001),og
bestandeniheleNorgekanhaværtfemsifret(Dale
2009).Omkring1950‐talletgikkbestandenkraftig
tilbake,ogutbredelsenkrympetinnmotsentraledeler
avØstlandet.
Hortulanenhekkeriuliketyperkulturlandskap.Den
foretrekkerbiotopersomtorvmyrer,hogstfelt,
nydyrkingsmarkogbrannfelt.Detseruttilat
hortulanenblirtiltrukketavhabitatermedmørkfarge,
sompåbrannfelt,torvmyrero.l.(Dale2009,
Direktoratetfornaturforvaltning2009,Nævra2002).
BestandenavhortulaniNorgehaddeengjennomsnittlig
nedgangpå7%peråriperioden1996‐2006(Dale
2009).BestandendødeutiOpplandi1999(Dale2009),
ogiAkershusi2004(Dale2007).HeleNorgeskjente
hekkebestandfinnesnåietkjerneområdeiSoløri
Hedmark,ikommuneneElverum,Våler,ÅsnesogGrue
(Dale2009).I2012vardet29hannermedfaste
territorier,likemangesomåretfør.Detterepresenterte
etbruddidenjevnenedgangensombleobserverti
periodenetterår2000.I2013vartalletnedei25
hanner(Bekken2013b).Detharlengeværtregistrertet
skjevtkjønnsforholdidenlillerestbestanden.Dette
skyldessannsynligvisatungehunnfuglervandrerutfra
hekkelokalitetene.Enslikspredningsatferdfinneshos
flereandrearterogergunstigforåunngåinnavl,men
førerpåsikttilatmangenorskehannerholder
territorietutenatdetdukkeroppnoenhunner.Imangel
påhunnerleggersærligungehannerutpåvandringfor
åsøkeetterbedrestederåetablereseg(Dalemfl.2005).
Nårdistansenmellomrestbestandeneblirlang,vil
sannsynlighetenforatdetrekruttereshunner
reduseres,noesompåsiktkanføretilatbestandengår
tilbakeogdørut(Dale2007).Deterderforbareendel
avhannenesomfårtakienhunnoggårtilhekking.I
løpetavdefireårene2010til2013erdetpåvisthhv.
12,14,13og10hekkinger(Bekken2013a,JonBekken
pers.medd.).I2014bledetregistrert10parmed
hekkeatferd,ogtilsammen18hannermedrelativtfaste
territorier.Itilleggblefirehannerutenfasteterritorier
observert(JonBekkenpers.medd.).Antalllokaliteter
derhortulanerpåvisthargåttnedfra14i2010tilbare
7lokaliteteribåde2014og2015(JonBekkenpers.
medd.).
Bestandenavhortulanharogsågåttkraftigtilbakei
vårenaboland.I2012blebestandenestimerttilrundt
6300pariSverige,somtilsvarerennedgangpå80%
siden1975(Ottossonmfl.2012).IFinlandble
bestandeni2011vurderttil20000‐30000par,ogbåde
bestandsstørrelseogutbredelseeritilbakegangogså
der(Valkamamfl.2011).Vivurdererdennorske
bestandenavhortulantilåværemellom10og20
territoriellehanner(Tabell58).
Påvirkningsfaktorer:Detersannsynligvisetsamspill
mellomflerenegativefaktorersomharførttiltilbake‐
gangenidennorskehekkebestanden.Endringeri
landbruket(intensiveringavdrift,overgangtilstørre
arealermedsammeavling(monokulturer),fjerningav
kantsoner,mindrebeitemark,sprøyting),fangstav
hortulaniFrankrikeogproblemeriovervintrings‐
områdeneitropiskAfrika(sef.eks.Dale2009)harnok
allebidratttilathekkebestandenhargåttkraftigtilbake.
Itilleggeropphøravbråtebrenninglangsjernbanerog
jordekanterforeslåttsomenmuligårsaktiltilbake‐
gangeniNorge.Beisingavsåkornmedkvikksølvvar
sannsynligvisogsåmedvirkendetiltilbakegangeni
Norge(Nævra2002).
I2009bledetutarbeidetenegennasjonalhandlings‐
planforhortulaniNorge,medenoverordnetmålsetting
omåsikreenselvreproduserendeoglivskraftigbestand
avarten(Direktoratetfornaturforvaltning2009c).De
prioritertetiltakeneihandlingsplanener:







Kartlegging,overvåkingogoppsynmed
lokaliteter.
Tilstandogtiltakpåviktigeeksisterende
hekkelokaliteter,derplanenanbefalerulike
skjøtselstiltakvedhekkelokaliteter.
Strategierfornydannelseavhekkelokaliteter,der
planenanbefalerkontrollertbrenning,menikke
nydyrking.
Bevaringavpotensieltgodebiotoperutenfor
kjerneområdet.
Internasjonaltarbeid,somåfåstoppetfangsten
avhortulaniEuropa,samarbeidmedsvenske
naturforvaltningsmyndigheterommulighetenfor
enmersammenhengendeutbredelsemellomde
tolandene,ogeventueltsamarbeidomforskning
ogkunnskapsinnhenting.
Informasjonstiltakrettetmotkommuner,
entreprenørerijord‐ogskogbrukoggrunneiere,
derbehovforytterligereinformasjonstiltak
vurderesfortløpende.
Fortløpendevurderingavbehovetforytterligere
forskningutoverdepågåenderegistreringer.
Relevantestudier:Somenoppfølgingav
handlingsplanenforhortulan(Direktoratetfor
naturforvaltning2009c)blirrestbestandeniHedmark
overvåketårligpåoppdragfraFylkesmanneni
Hedmark.
Tabell 58. Bestandsstørrelse for hortulan, uttrykt som antall territorielle hanner.
Hortulan
Min
Maks
Trend
Hedmark
10
18
-
Norge
10
18
-
Forrige estimat
150
155
År
Kilde
2015
2002
Hortulanen blir et stadig sjeldnere syn i Norge, og bestanden er begrenset til noen få lokaliteter i Hedmark. © Erik Bangjord
Vierspurv Emberiza rustica

Globalforekomst:Vierspurvenharenøstligogsentral
palearktiskutbredelse,oghekkeriheledeneuropeiske
ogasiatiskeborealesonen,fraØst‐Norgegjennomde
nordligetotredjedeleravSverige,videreøstover
gjennomFinlandogtaigaeniRusslandtilAnadyrog
Kamtsjatka(Ukkonen&Väisänen1997,Bekken1994d).
Deneuropeiskebestandenvarstabiliperioden1970‐
1990,mendetvarennedgangibestandeneiflerelandi
perioden1990‐2000,spesieltiSverigeogFinland.Den
europeiskebestandenbleestimerttil6,1‐10millioner
pariperioden1990‐2000(BirdLifeInternational2004).
3 par
4 par
ForekomstiNorge:Vierspurvenutvidetsitt
utbredelsesområdevestoverfraFinlandi1895,med
førstehekkefunniNorgeiLierneiNord‐Trøndelagi
1934,ogdetførstehekkefunnetiHedmarki1969i
Våler(Ukkonen&Väisänen1997,Bekken1994d).På
1970‐og1980‐tallethekkethovedtyngdenavden
norskebestandeniHedmark,med50‐200par(Bekken
1994d),ogmuligensvarbestandensåstorsom100‐500
par(Gjershaugmfl.1994).Itilleggtilforekomsteni
HedmarkharartenogsåhekketiøstredeleravOppland
ogiNord‐Trøndelag,samtspredtefunnideleravNord‐
Norge.Rundt1990kunnemanfinnevierspurvide
flesteegnedeområderisentraledeleravHedmark,men
såbledetobservertatartenblesjeldnereetterca.1995
(Dale&Hansen2009).
Artenharogsågåtttilbakeogforsvunnetfraflere
områderbådeiSverigeogFinlanddesistetiårene
(Ottossonmfl.2012,Valkamamfl.2011).ISverigehar
bestandengåtttilbakemedover50%iløpetavdesiste
30årene,ogbestandenblei2012anslåtttil40000par
(Ottossonmfl.2012).NedgangeniSverigeharværtpå
5‐6%perårsiden1998(Ottossonmfl.2012).IFinland
harbestandenogsågåttkraftigtilbake,ogblei2011
anslåtttil100000‐200000par(Valkamamfl.2011).
Vierspurvenharspesiellekravtilhekkebiotopen.
Sonerud&Bekken(1976)oppsummertehekkebiotopen
som«sumpskogmedovergangertilskogkledtmyr,nesten
alltidbeliggendenærbekkerellerelversomslyngerseg
gjennomflate,myrdominerteområder.Karakteristisker
etlavvoksttresjiktogetoftestsvaktutvikletbusksjikt
somgirskogenetganskeåpentpreg.Detmesttypiske
trekket,somgårigjenpåallelokalitetene,erensvært
tuetskogbunnmedvannståendemellomtuenestore
deleravhekketida».StolpestarrCarexnigravar.juncea
erenkarakterartidisselokalitetene.Detypiske
biotopeneforvierspurvoppstårlangsstilleflytende
vassdrag,hvorskogensettesundervannisnø‐
smeltingenomvåren,itilknytningtilbeverdammer,
ellervedforsumpetskogskaptavmennesker(Dale&
Hansen2009).IfølgeStaav(1976)bidrobestands‐
økninghosbeverCastorfibertilbestandsøkningenhos
vierspurviSverigepå1960‐og1970‐tallet.
Solberg1999).Deternoenfåfunnavartenihekke‐
sesongeniNord‐Trøndelagetter1999.Siste
observasjonvaravetindividiNamsskoganijuni2013
(nyliggodkjentfunnavLRSKNord‐Trøndelag).Det
foreliggerfleretidligerefunnavartenfrasamme
områdeiNamsskogan,utenathekkingerkonstatert.
DeterogsåendelfunnfraLierne.Herblevierspurvsist
blesetti2006tiltrossforletingetterartenimai‐juni
hvertår(Artsobservasjoner2014,MagneMyklebustog
ToreReinsborgpers.medd.).Dethargenereltværtfå
tekniskeinngreppåhekkeplasseneiNorge.En
tilbakegangibeverbestandenkanhabidratttilen
bestandsnedganghosvierspurviHedmark.Vierspurven
harforsvunnetfralokalitetenesomeroppfattetsom
marginalebiotoper(Dale&Hansen2009),ogbestands‐
situasjonenforvierspurviNorgeernåkritisk.
BestandenavvierspurviNorgehargåttkraftigtilbake,
ogartenernåpårandenavåværeutdøddsomhekke‐
fugl.Av107lokalitetersomhistorisksettharværtbrukt
avvierspurviHedmarkogOppland,vardetfuglerved
kun9avdissei2012(Dale&Hansen2013).I2013ble
dennorskebestandenantattåværepå6‐8par,i2014
vardennedei4‐6par,ogi2015påkun3‐4par(Tabell
59,KjetilHansenpers.medd.).
BestandsnedgangeniNorgeerberegnettilminst99%
desiste10‐17årene,meden93%nedgangibestanden
baresiden2008.Deterikkelengeretsammenhengende
utbredelsesområdeinnoveriSverigefradenorskevier‐
spurvområdeneiHedmark(iÅmotogTrysil).
Rekrutteringfradensvenskebestandenerderforsvært
usannsynlig.Medensålitenogisolertbestand,
kombinertmedhøydødelighethosvoksnefugler,vil
vierspurvenhøystsannsynligdøutiNorgeiløpetav
noensværtfåår(Hansen2013).Vierspurvenstidligere
delbestanderiOppland,Nord‐TrøndelagogFinnmark
regnesidagforåværeutdødd(KjetilHansenpers.
medd.).SistesikrefunnavarteniOpplandvari2009
(Artsobservasjoner2014),ogartenerikkesettsidentil
trossforiherdigletingetterdenvedgamlelokaliteter
(BjørnHaraldLarsenpers.medd.).I1999bledet
estimertatdetvar5‐20pariNord‐Trøndelag(Einvik&
Vierspurven står på randen av utryddelse i Norge, og er i
ferd med å forsvinne fra sitt kjerneområde i Hedmark.
Årsaken til nedgangen er høyst sannsynlig forbundet med
menneskeskapte trusler i overvintringsområdene.
© Thor Østbye
Påvirkningsfaktorer:Habitatendringerihekke‐
områdeneharsannsynligvisikkepåvirketbestandeni
Norgeisærliggrad.Veddeflestelokaliteteneder
vierspurvenharforsvunneterdetikkedokumentert
habitatendringer.Enfaktorsomkanpåvirkebestanden
negativtermiljø‐ellerklimaforholdeneiovervintrings‐
områdene,somstrekkersegfraIrantilKina(Ukkonen
&Väisänen1997).Vierspurvenerenlangdistanse‐
trekkersomtrekkerøstovertilovervintringsområderi
Øst‐Kina,KoreaogJapan.Artenovervintrerirismarker,
ogiJapanogsåibyparker.
anneterdetdokumentertatoverenmillionsibir‐
spurverEmberizaaureolafangesårligiforbindelsemed
enstormatfestivaliGuangdong‐provinseniKina
(Tamada2006).Treavfemgjenfunnavvierspurver
ringmerketiSverigeharværtfrafuglemarkederiKina
(Franssonmfl.2007,2009).Problemeriovervintrings‐
områdenekanværeenviktigårsaktiltilbakegangeni
Skandinavia.
Relevantestudier:Artenharblittovervåketiperioden
2008‐2013iHedmark(Dale&Hansen2013,Kjetil
Hansenpers.medd.).Resultatenefraregistreringene
oppsummeresiårligerapportertilFylkesmannens
miljøvernavdelingiHedmark.
Overvintringsområdeneertettbefolket,ogbåde
befolkningogmiljøødeleggelsererfortidenøkende.
Dessutenforegårdetenomfattendeulovligfangstav
villefugleriKina,hvorfuglenebrukestilmat.Blant
Tabell 59. Bestandsstørrelse for vierspurv i Norge.
Vierspurv
Min
Maks
Trend
År
2015
Hedmark
3
4
-
Norge
3
4
-
100
500
0
Forrige estimat
1990-2002
Kilde
Kjetil Hansen pers. medd.
Dvergspurv Emberiza pusilla

15 par
50 par
Globalforekomst:Dvergspurvenerutbredtinordlige
deleneavPalearktis.Artenfinnesidesubarktiskeog
borealesoner(Koskimies1997),heltnordiFenno‐
skandiaoggjennomtaigaeniSibirøsttilBeringhavet
(Frantzen1994a).Dvergspurvenovervintrerpå
gressletteriKinaogSørøst‐Asia(Koskimies1997),oger
tilbakevedhekkeplasseneiNorgetidligijuni(Frantzen
1994a).IfølgeBakkenmfl.(2006)vardetingen
gjenfunnavde132dvergspurvenesomdahaddeblitt
merketilandet.DvergspurvenerenavdeEmberizidae‐
artenesomhekkerlengstnordidenpalearktiske
regionen.Artenharspredtsegvestoverisistehalvdelen
avforrigeårhundre(Koskimies1989).Deneuropeiske
bestandenvarstabiliperioden1970‐1990,men
bestandeniFinlandopplevdeenstornedgangi
perioden1990‐2000.Idenneperiodenbleden
europeiskebestandenestimerttil5‐8millionerpar
(BirdLifeInternational2004).Denglobalebestanden
ansessomstabil,ogdetfåkjentetruslermotbestanden
(BirdLifeInternational2014f).Dennorskebestanden
ForekomstiNorge:Dvergspurvenshekkeutbredelsei
NorgeerhovedsakeligbegrensettilFinnmark.Defleste
funnerfraSør‐Varangerkommune,mendetforeligger
ogsåspredteobservasjonerfraandrestederifylket,
hovedsakeligiøst.I1985bletoreirfunngjorti
PorsangeriVest‐Finnmark(Øien&Øyan1987),men
artenharsidendetteikkeblittpåvistidetteområdet.
SelvomartenikkeerpåvisthekkendeiTroms,kandet
ikkeutelukkesatnoenfåparkangjørehekkeforsøk,da
detforeliggerobservasjoneravsyngendehannerifuktig
fjellbjørkeskogmedrikundervegetasjon,somligner
myepåhabitatetvedhekkelokaliteteneiFinnmark
(Strann&Bakken2004).Artenerogsåhørtsyngende
noenfågangerandrestederilandetmenutenatdethar
blittpåvisthekking.
HekkebestandeniNorgeerliten.Frantzen(1994a)
estimerteatbestandenvarpåunder50pariperioden
1970‐1990,ogi2002bledenanslåtttil0‐50par
(BirdLifeInternational2004).Deteridaglitesom
tilsieratdetharværtnoenstorøkningellernedgangi
forekomstenavdvergspurvinyeretid,ogselvomdeter
storusikkerhetrundtbestandsstørrelsenilandet,ligger
bestandentroligiintervallet15‐50par(egne
vurderinger).SidenNorgeeriutkantenavartens
globaleutbredelsesområde,erdetstoreårlige
variasjoneriantallhekkendeparikjerneområdeti
Finnmark(Frantzenmfl.1991).
Artenhekkerifuktigengvegetasjonbådeibarskogs‐
regionenogibjørkebeltet.Reiretliggerskjulti
bakkevegetasjonen.Oftehekkerflerepardvergspurvi
sammeområde,ogf.eks.iRusslandogFinlandkandet
værerelativehøyetettheter(Jokimäki1989).INorgeer
detfunnetreirsomlåbare30‐40meterfrahverandre
(Øien&Øyan1987,Frantzen1994a).
Detfinnesrundt160pardvergspurviSverige,og
bestandenseruttilåhaværtstabildesiste30årene
(Ottossonmfl.2012).BestandeniFinlanderogsåstabil,
ogerestimerttil10000‐30000par(Valkamamfl.
2011).Sidenbestandeneivårenabolanderstabile,er
detrimeligåantaatdetteogsåertilfelletiNorge,selv
omantallparantakeligvariererveldigsidenartenerpå
grensenavutbredelsesområdet.Basertpå
observasjoneriArtsobservasjonersåvurdererviden
norskebestandenavdvergspurvtilåværemellom15
og50par.
Påvirkningsfaktorer:Deteringenkjentetruslermot
dennorskebestandenavdvergspurv.Imidlertidkan
faktorersomhabitatendringer(hogst,drenering,
grøftinge.l.)ogklimaendringerhastorekonsekvenser
forforekomstenavenartpågrensenavsitt
utbredelsesområde.
Relevantestudier:Vikjennerikketilstudierrettetmot
dvergspurviNorge.
Den lille norske hekkebestanden av dvergspurv er begrenset til vårt nordligste fylke, hvor den har sitt tyngdepunkt i skogene i øst.
Det anslås at det hekker mellom 15 og 50 par i Norge. © Oddvar Heggøy
Sivspurv Emberiza schoeniclus

200 000 par
500 000 par
(2004)bledennorskebestandenavsivspurvanslåtttil
500000‐1000000par.Viharforsøktåestimere
hekkebestandenbasertpåtetthetsdatafrasvenske
undersøkelser.Hvisvitarutgangspunktitettheterpå
0,5‐1par/km2itilknytningtiljordbruksland,5‐10
par/km2ifjellbjørkeskog,og0,75‐2par/km2imyrer
(Ottossonmfl.2012),fårvietbestandsestimatforhele
Kornspurv Emberiza calandra
x
landetpå175000‐400000par.Dettetarikkehøydefor
hekkingiandrehabitater,ogvivurdererbestandentilå
værenoehøyere.Detharværtenmoderatnedgangi
hekkebestandenavsivspurviNorgedesistetotiårene
(Kålåsmfl.2014).Vivurdererderfordennorske
bestandenavsivspurvtilåliggeiintervallet200000‐
500000par,menmedhensyntilnedgangen(Kålåsmfl.
2014),kanbestandenfaktiskværeendellavere.
Hekkebestand:
Kornspurvenharsåvidtmankjennertilaldrihatt
skikkeligfotfestesomhekkefugliNorge.Selvomarten
registreressågodtsomårlig,med1‐2syngendehanner
< 2 par
påSørvestlandet,erdetfåkonkretehekkefunn.Siste
hekkefunniNorgevari2006(Olsenmfl.2008).
6. TAKKSIGELSER
Sværtmangepersonerharbidrattmedopplysninger
somdennerapportenerbasertpå.Artsdatabanken
takkesforøkonomiskstøttetilåutarbeideutførlige
artsbeskrivelserfor69avdepresenterteartene.Vivil
retteenstortakktildemangepersonersomvihar
hattmyekontaktmedforåfåoppdaterte
opplysningerforenlangrekkearter:
PaulEricAspholm,GeorgBangjord,JonBekken,Roald
Bengtson,JeffreyBlack,OlePetterBlestad,SteinByrkjeland,
PerWillyBøe,TerjeBøhler,PrebenClausen,SveinDale,
FrodeFalkenberg,ArneFollestad,LarsEgilFuruseth,Larry
Griffin,JohnGrønning,GunnarGundersen,ToreGunnarsen,
MortenGünther,KjetilHansen,OddvarHeggøy,Morten
Helberg,GeirHøitomt,KjellIsaksen,Karl‐OttoJacobsen,
RunarJacobsson,TrondVidarJohnsen,ThorErikJelstad,
ØyvindWathneJohannesen,AdriaandeJong,RunarJåbekk,
JanHelgeKjøstvedt,CarlKnoff,RolfTerjeKroglund,Bjørn
HaraldLarsen,ØyvindNyvoldLarsen,TerjeLislevand,
CarstenLome,Svein‐HåkonLorentsen,JesperMadsen,Tim
Melling,CarlMitchell,KjellRuudMjølsnes,MagneMyklebust,
AgnarMålsnes,SteinØrjanNilsen,LorentzNoteng,Torgeir
Nygård,AtleIvarOlsen,KnutSigbjørnOlsen,TorAudun
Olsen,JonOpheim,HansChristianPedersen,IbKrag
Pedersen,PeterSjolteRanke,RabRae,StuartRae,Morten
Ree,ToreReinsborg,SimonRix,JanOveSagerøy,Jostein
Sandvik,VidarSelås,GunnarSkjærpe,RuneSkåland,Per
KristianSlagsvold,EgilSoglo,KjetilAadneSolbakken,Roar
Solheim,RuneSolvang,FrantzSortland,OddFrydenlund
Steen,MagnusJohanSteinsvåg,IngvarStenberg,John
Stenersen,Karl‐BirgerStrann,HallvardStrøm,Steinar
Stueflotten,RoarSvenkerud,JonSwenson,GeirHelgeSystad,
PerOleSyvertsen,KnutTotland,ArnfinnTøråsen,Morten
Viker,PerIngeVærnesbranden,NickWilkinson,Andreas
MeyerWinnem,TomRogerØsterås,ArveØstlyngen,Jan
EivindØstnes,RuneAae,ogTomasAarvak.
VitakkerogsåLRSK‐eneiderespektivefylkenefor
godeinnspill,ogikkeminstbrukerneavrapporter‐
ingsverktøyetArtsobservasjoner.Ienrekketilfeller
harvibenyttetopplysningerderfra,spesieltforåfåen
bedreoppdatertoversiktoverutbredelseforflereav
fugleartenesomhekkeriNorge.Imangetilfellerhar
disseopplysningeneværttilstornytteivårtarbeid
medåberegnebestandsestimater.Artsobservasjoner
vilogsåværeetsværtnyttigverktøyvedoppdater‐
ingeravbestandsestimateneifremtiden,ogvi
oppfordreralletilåfortsetteåbenyttesystemettil
rapporteringavsinefugleobservasjoner.
JohnAtleKålåstakkesforverdifullefagligeinnspill
underveisbådepåartsomtaleneogbestands‐
estimatene.TomasAarvakharbidrattmedfaglige
innspillogikkeminsttekniskstøtteirapportens
sluttfase,ogOddvarHeggøyhartattengrundig
gjennomgangavrapportenogbidrattbådemed
fagligeinnspill,tekniskstøtteogspråkligkorrektur.
7. REFERANSER
Aae,R.2014.Kartleggingavtrekkruterhosfiskeørni
Sørøst‐Norgei2011‐2013.NOF‐Notat2011‐7.7s.
Aarvak,T.1994a.SvartrødstjertPhoenicurusochruros.
S.354i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&
Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk
OrnitologiskForening,Klæbu.552s.
Aarvak,T.1994b.VintererleMotacillacinerea.s.336i:
Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland,
S.(red.).NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk
Forening,Klæbu.552s.
Anker‐Nilssen,T.,Barrett,R.T.,Lorentsen,S.‐H.,
Bustnes,J.O.,Christensen‐Dalsgaard,S.,Deschamps,S.,
Erikstad,K.E.,Fauchald,P.,Hanssen,S.A.,Lorentzen,
E.,Moe,B.,Reirtsen,T.K.&Systad,G.H.2015.SEAPOP
–detiførsteårene.Nøkkeldokument2005‐2014.
SEAPOP,Norskinstituttfornaturforskning,Norsk
Polarinstitutt&TromsøMuseum.Universitetsmuseet,
Trondheim,Tromsø.58s.
Artsdatabanken2006a.RødlistevurderingforPicoides
tridactylus.Tilgjengeligfra:
http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinf
ormasjon.aspx?artsID=9824,nedlastet:mars2014.
Aarvak,T.&Øien,I.J.2003.Moultandautumn
migrationofnon‐breedingFennoscandianLesser
White‐frontedGeeseAnsererythropusmappedby
satellitetelemetry.BirdConservationInternational13:
213‐226.
Artsdatabanken2006b.Rødlistevurderingfor
Eremophilaalpestris.Tilgjengeligfra:
http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinf
ormasjon.aspx?artsID=9828,nedlastet:mars2014.
Aarvak,T.&Øien,I.J.2009.MonitoringofBeanGoose
inFinnmarkCounty,Norway–resultsfrom2008.NOF
Rapport2‐2009.10s.
Artsdatabanken2006c.Rødelistevurderingfor
Locustellanaevia.Tilgjengeligfra:http://www2.
artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx
?artsID=9871,nedlastet:mars2014.
Aarvak,T.,Leinonen,A.,Øien,I.J.&Tolvanen,P.2009.
PopulationsizeestimationoftheFennoscandian
LesserWhite‐frontedGoosebasedonindividual
recognitionandcolourringing.S.71‐75i:Tolvanen,
P.,Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(eds.).Conservationof
LesserWhite‐frontedGooseontheEuropeanmigration
route.FinalreportoftheEULIFE‐Natureproject
2005‐2009.WWFFinlandreport27&NOF
RapportserieReportNo1‐2009.93s.
Aarvak,T.,Ranke,P.S.&Øien,I.J.2012.
Sandsvalebestandenerifrittfall.VårFuglefauna35:
170‐178.
Ahlén,I.,Andersson,Å.,Aulén,G.,&Pettersson,B.
1978.Vitryggighakkspettochmellamspett–två
hotadeartersekologi.Proceedingsofthe1stNordic
CongressofOrnithology1977.Ansersupplement3:5‐
11.
Artsdatabanken2006.RødlistevurderingforCarduelis
flavirostrisBergirisk.http://www2.artsdatabanken.no
/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=32044,
nedlastet:17.10.2014.
Artsobservasjoner2014Rapportsystemetforfugler.
Tilgjengeligfra:
http://www.artsobservasjoner.no/fugler,nedlastet:
desember2014.
Asbirk,S.&Dybbro,T.1978.Bestandsstørrelseog
habitatvalghostoppetlappedykkerPodicepscristatus
iDanmark1975.DanskOrnitologiskForenings
Tidsskrift72:1‐13.
Austin,G.E.,Collier,M.P.&Rehfisch,M.M.2007.2007
Non‐estuarinecoastalwaterbirdsurvey:Population
estimatesandbroadcomparisonswithprevious
surveys.BTOResearchReportNo.501.31s.
Andersen,G.S.&Bergan,M.2011.Hekkendesjøfugli
indreOslofjord,OsloogAkershusi2011.RapportNOF
avd.OsloogAkershus.22s.
Andersen,G.S.&Bergan,M.2013.Hekkendesjøfugli
indreOslofjord,OsloogAkershusi2013.RapportNOF
avd.OsloogAkershus.24s.
Austin,G.E.,Calbrade,N.A.,Mellan,H.J.,Musgrove,A.J.,
Hearn,R.D.,Stroud,D.A.,Wotton,S.R.&Holt,C.A.
2014.WaterbirdsintheUK2012/2013.TheWetland
BirdSurvey.BTO,RSPBandJNCC,inassociationwith
WWT.BritishTrustforOrnithology,Thetford.40s.
Bakken,V.,Runde,O.&Tjørve,E.2003.Norsk
ringmerkingsatlas.Vol.1.StavangerMuseum,
Stavanger.431s.
Anderson,M.1981.Reproductivetacticsofthelong‐
tailedskuaStercorariuslongicaudus.Oikos37:287‐
294.
Andreassen,E.T.2013.StatusoftheSiberianTit
(Paruscinctus)inSouthNorway:populationchangeof
thepast30yearsandpossiblecauses.Masteroppgave.
Universitetetformiljø‐ogbiovitenskap(UMB),Ås.
69s.
Bakken,V.,Runde,O.,&Tjørve,E.2006.Norsk
ringmerkingsatlas.Vol.2.StavangerMuseum,
Stavanger.446s.
Balmer,D.,Gillings,S.,Caffrey,B.,Swann,B.,Downie,
I.,&Fuller,R.2013.BirdAtlas2007‐11.Thebreeding
andwinteringbirdsofGreatBritainandIreland.
BritishTrustforOrnithology,BirdwatchIreland&The
ScottishOrnithologistsClub.720s.
Bangjord,G.&Obuch,J.2014.Dietthoshubroi
Trøndelag.NOF‐notat2014‐8.4s.
Bangjord,G.1994.FjellmyrløperLimicolafalcinellus.
S.188i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&
Bangjord,G.1996.Sibirnøttekråkerpå«vesterled»
høsten1995.TrønderskNatur23:18‐24.
Bangjord,G.,Haugskott,T.&Hammer,S.2013.
Svalbardfugler–enenkelfelthåndbok.Longyearbyen
feltbiologiskeforening,Longyearbyen.132s.
Barraquant,F.,Høye,T.T.,Henden,J.‐A.,Yoccoz.N.G.,
Gilg,O.,Schmidt,N.M.,Sittler,B.&Ims,R.A.2014.
Demographicresponsesofasite‐faithfuland
territorialpredatortoitsfluctuatingprey:long‐tailed
skuasandarcticlemmings.JournalofAnimalEcology
83:375‐387.
Bekken,J.1994b.DvergspettDendrocopsminor.S.308
i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&
Bekken,J.1994c.VendehalsJynxtorquilla.S.296i:
Bekken,J.1994d.VierspurvEmberizarustica.S.500i:
Bekken,J.2008.SjeldnefugleriHedmark2007.
Kornkråka38:61‐85.
Bekken,J.2013a.Hedmarksfuglenhortulan.
Bekken,J.2013b.Hortulan2013.Resultaterav
feltregistreringeriElverum,Våler,ÅsnesogGrue
kommunerIHedmark.RapporttilFylkesmanneni
Hedmark.21s.
Barrett,R.T.2002.Thephenologyofspringbird
migrationtonorthNorway.BirdStudy49:270–277.
Bekken,J.,Hagevik,P.J.&Lurås,J.2010.Sjeldnefugler
iHedmark2009.Kornkråka40:44‐63.
Barrett,R.T.,Lorentsen,S.‐H.&Anker‐Nilssen,T.
2006.Thestatusofbreedingseabirdsinmainland
Norway.AtlanticSeabirds8:97‐126.
Bavou,C.,Burneleau,G.&Nicolau‐Guillaumet,P.1997.
MarshHarrierCircusaeruginosus.s.147i:Hagemeijer,
E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropean
BreedingBirds:TheirDistributionandAbundance.T.&
A.D.Poyser,London.
Beintema,A.J.&Melter,J.1997.Svarthalespove
Limosalimosa.S.295i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:
TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,
London.
Bekken,J.1979.Kynna.Fuglogpattedyr.Mai‐juni
1978.UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget
vassdragsregulering.Rapport10.1‐48.
Bell,D.1990.Ecologicalassessmentoftheimpactof
roadconstructiononmerlin(Falcocolumbarius)and
henharrier(Circuscyaneus)inPerthshire.British
TrustforOrnithology(BTO)ResearchReportno.82.
22s.
Bengtson,R.&Pfaff,A.1996.Hekkingavsnøugle
NycteascandiacaiAust‐Agderi1933.Larusmarinus
25:7‐12.
Bengtson,R.&Steel,C.1994.VannrikseRallus
aquaticus.S.154i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Eldøy,S.,&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.
NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s,
Bekken,J.1982.Imsa/Tyra.Fuglogpattedyr.
UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget
vassdragsregulering.Rapport53.1‐37.
Bengtson,R.2006.TrelerkeLullulaarborea.S.292i:
Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg,M.,Mork,
K.,Røer,J.E.,&Sæbo,S.(red.).NorskVinterfuglAtlas.
Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelseogøkologi
vinterstid.NorskOrnitologiskForening,Trondheim.
496s.
Bekken,J.1984.ØvreGlåmma.Ornitologiske
interesserogkonsekvenseravplanlagtutbygging.
Kontaktutvalgetforvassdragsreguleringer,
UniversitetetiOslo.Rapport71.38s.
Bekken,J.1994a.LerkefalkFalcosubbuteo.S.132i:
Bengtson,R.2007.Lappspovensomhekkefugli
Femundsmarka,Hedmark.VårFuglefauna30:72‐75.
Bengtson,R.,Bergan,M.&Andersen,G.S.1994.
HvitkinngåsBrantaleucopsis.S.68i:Gjershaug,J.O.,
Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&Byrkjeland,S.(red.).Norsk
Fugleatlas.NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s.
Bengtson,R.,Johnsen,A.,Selås,K.O.&Steel,C.2009.
HekkefuglatlasforAust‐Agder1995‐2004.Fugleri
Aust‐AgderSupplementnr.12009.Norsk
OrnitologiskForeningavd.Aust‐Agder.Arendal.485s.
Berg,T.1988.DvergmåkeLarusminutus.s.144‐145i:
Carlsson,O.,Efteland,S.,HaugeK.O.,Paulsen,B.E.,
Roalkvam,R.&Storstein,B.1988.Fugleatlasfor
Rogaland.Falcosupplement2:405s.
Berg,T.1994.GresshoppesangerLocustellanaevia.S.
376i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.,&
Bijlsma,R.G.&Hoblyn,R.1997.WoodlarkLullula
arborea.S.469i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their
DistributionandAbundance.T.&A.D.Poyser,London.
903s.
BirdLifeInternational2004.BirdsinEurope:
populationestimates,trendsandconservationstatus.
BirdLifeInternational,Cambridge.374s.
BirdLifeInternational2014a.Speciesfactsheet:
Rallusaquaticus.Tilgjengeligfra:
http://www.birdlife.org,nedlastet:26.08.2014.
BirdLifeInternational2014b.Speciesfactsheet:
Fulicaatra.Tilgjengeligfra:http://www.birdlife.org,
Berg,T.2010.Lappuglenekommer!VårFuglefauna
33:112‐117.
Berg,T.2013.LappugleiHedmark2013.Kornkråka
43:108‐115.
BirdLifeInternational2014c.Speciesfactsheet:
Pernisapivorus.Tilgjengeligfra:
Berg,T.,Solheim,R.,Wernberg,T.&Østby,E.2011.
Lappuglenekom!VårFuglefauna34:108‐115.
Bergo,G.1992.Bestandsstørrelse,reirhabitatog
reproduksjonsbiologihjåhønsehauk.Fylkesmanneni
Hordaland,Miljøvernavdelinga.,Rapport5‐1992.31s.
Bergo,G.1982a.Prosjekt10‐årsvernedevassdrag:
FuglefaunaeniVosso‐vassdraget,Vosskommunei
Hordaland.ZoologiskMuseum,UniversitetetiBergen,
Rapport:Ornitologinr.2.84s.
Bergo,G.1982b.Ornitologiskeundersøkelseri
Jostedalsvassdragetsommeren1981,iforbindelse
medBreheimutbyggingen.Laboratoriumfor
ferskvannsøkologioginnlandsfiske,Zoologisk
Museum,UniversitetetiBergen.Rapportnr.36.48s.
Bergo,G.1994.HønsehaukAccipitergentilis.S.116i:
Bermejo,A.,Molina,B.,Cantos,F.J.&Mouriño,J.2009.
Gaviotareidora,sombríaypatiamarillaenEspaña.
SEO/BirdLife,Madrid.
Berndt,R.K.&Kauppinen,J.1997.PintailAnasacuta.
s.95i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).1997.The
EBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:Their
Bijlsma,R.G.1997a.HoneyBuzzardPernisapivorus.s.
131i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCC
AtlasofEuropeanBreedingBirds:TheirDistribution
andAbundance.T.&A.D.Poyser,London.903s.
Bijlsma,R.G.1997b.HobbyFalcosubbuteo.S.187i:
Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlas
ofEuropeanBreedingBirds:TheirDistributionand
Abundance.T.&A.D.Poyser,London.903s.
BirdLifeInternational2014d.Speciesfactsheet:
Pandionhaliaetus.Tilgjengeligfra:
BirdLifeInternational2014e.Speciesfactsheet:
Dendrocoposminor.Tilgjengeligfra:
BirdLifeInternational2014f.Speciesfactsheet:
Emberizapusilla.Tilgjengeligfra:
BirdLifeInternational2015.EuropeanRedListof
Birds.OfficeforOfficialPublicationsoftheEuropean
Communities,Luxembourg.67s.
Birkeland,I.&Strann,K.‐B.2012.Kartleggingav
naturverdiersørforRáisjávriiReisanasjonalpark.
Ecofactrapport160.123s.
Birkeland,I.&Wegener,C.2013.Kommunal
forvaltningsplanforgrågås‐Porsangerkommune
(2014‐2019).Ecofactrapport303.57s.
Bjerke,B.A.2015.Hekkefunnavbåndkorsnebbpå
GolsfjelletiOppland.VårFuglefauna38:76‐78.
Blaker,D.1967.AnoutbreakofBotulinuspoisoning
amongwaterbirds.Ostrich38:144‐147.
Bogucki,Z.&Sorjonen,J.1997.ThrushNightingale
Luscianalusciana.S.515i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreedingBirds:
London.
Boutin,J.M.,Barbier,L.,&Tesson,J.L.2000.Lacaille
desblés.Estimationdutableaudechasse1998‐1999.
Bull.mens.Off.Nat.ChasseetFauneSauvage251:106‐
112.
Brattfjord,O.Aa.2005.Utviklingogstatustil
vintererlebestandeniVest‐Agder.Piplerka35:5‐23.
Bregnballe,T.,Noer,H.,Christensen,T.K.,Clausen,P.,
Asferg,T.,Fox,A.D.,&Delany,S.2006.Sustainable
huntingofmigratorywaterbirds:theDanish
approach.S.854‐860i:Boere,G.,Galbraith,C.,Stroud,
D.(red.).Waterbirdsaroundtheworld.TheStationary
Office,Edinburgh.
Breistøl,A.&Helberg,M.2012.Dystretallfor
hettemåkebestandeniNorge.VårFuglefauna35:150‐
157.
Brenchley,A.&Tahon,J.1997.RookCorvusfrugilegus.
S.683i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).The
BritishTrustforOrnithology2014a.Tilgjengeligfra:
http://www.bto.org/about‐
birds/birdtrends/2011/summary‐tables/bbs‐
population‐declines‐increases,nedlastet:14.01.2014.
BritishTrustforOrnithology2014b.Tilgjengeligfra:
http://blx1.bto.org/birdtrends/species.jsp?year=201
1&s=stoch,nedlastet:14.01.2014.
Brox,K.H.1999.Detvarengangenfjelldal.Trondhjem
turistforeningsÅrbok1998:7‐59.
Bub,H.,Oelke,H.&Gillings,S.1997.TwiteCarduelis
flavirostris.S.721i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Båtvik,J.I.I.1994b.SvartandMelanittanigra.S.96i:
Cade,T.J.,White,C.M.&Haugh,J.R.1968.Peregrines
andpesticidesinAlaska.TheCondor70:170‐178.
Cade,T.J.,Koskimies,P.&Nielsen,Ó.K.1998.
GyrfalconFalcorusticolus.BWPUpdate2:1‐25.
Cadiou,B.2011.Cinquièmerecensementnationaldes
oiseauxmarinsnicheursenFrancemétropolitaine
2009‐2011.GroupmentDintérétScientifiqueOiseaux
MarinsogAgencedesairesmarinesprotégées
rapport.62s.
Callion,J.&Koskimies,P.1997.GrasshopperWarbler
Locustellanaevia.S.571i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.
Carlsson,O.,Efteland,S.,HaugeK.O.,Paulsen,B.E.,
Roalkvam,R.&Storstein,B.1988.Fugleatlasfor
Rogaland.Falcosupplement2:405s.
Cederberg,B.2001.Skogsbruketseffekterpå
rödlistadearter.Rapporterar4,ArtDatabankenSLU.
52s.
Christensen,H.&Eldøy,S.1998.Truedevirveldyri
Norge.DN‐rapport1988‐2.104s.
Clarke,A.W.1992.SjeldnefugleriNorgei1990.
RapportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl(NSKF).
VårFuglefauna15:139‐155.
Bunes,V.&Solbakken,K.Aa.2004.Sjeldnefugleri
Norgei2002.RapportfraNorsksjeldenhetskomite
forfugl(NSKF).OrnisNorvegica27:4‐47.
Byers,C.,Olsson,U.,&Curson,J.1995.Buntingsand
sparrows.AguidetothebuntingsandNorthAmerican
sparrows.PicaPress,Sussex.334s.
Byrkjedal,I.&Kålås,J.A.2012.Censusesofbreeding
birdsinaSouthNorwegianarctic‐alpinehabitatthree
decadesapartshowpopulationdeclinesinthemost
commonspecies.OrnisNorvegica35:43‐47.
Clausen,P.,Green,M.&Alerstam,T.2003.Energy
limitationsforspringmigrationandbreeding:the
caseofbrentgeeseBrantaberniclatrackedbysatellite
telemetrytoSvalbardandGreenland.Oikos103:426‐
445.
Cleere,N.&Nurney,D.1998.Nightjars.Aguideto
nightjarsandrelatednightbirds.PicaPress,Sussex.
317s.
Collett,R.1921.Norgesfugler.Bind2.H.Aschehough
&Co.(W.Nygaard),Kristiania.610s.
Byrkjeland,S.,Håland,A.&Toft,G.O.1984.
FuglefaunaeniEtnevassdraget,Hordaland,og
Åbødalsvassdraget,Rogaland1984.Zoologisk
Museum,UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologi
nr.20.139s.
Conway,G.,Wotton,S.,Henderson,I.,Eaton,M.,
Drewitt,A.&Spencer,J.2009.Thestatusofbreeding
WoodlarksLullulaarboreainBritainin2006.Bird
Study56:310‐325.
Bækken,B.T.&Bjørkeli,T.1990.Hekkefunnav
lappugleiøstreHedmark1989.VårFuglefauna13:
90‐91.
Cramp,S.&Perrins,C.M.1993.TheBirdsofthe
WesternPalearctic.VolumeVII.Flycatcherstoshrikes.
OxfordUniv.Press,Oxford.577s.+vedlegg.
Båtvik,J.I.I.1994a.SjøorreMelanittafusca.S.98i:
Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&Byrkjeland,
Cramp,S.&Perrins,C.M.1994.TheBirdsofthe
WesternPalearctic.VolumeVIII.CrowstoFinches.
OxfordUniv.Press,Oxford.899s.+vedlegg.
Cramp.S,&Simmons,K.E.L.1977.TheBirdsofthe
WesternPalearctic.Vol.I:OstrichtoDucksOxford
Univ.Press,Oxford.722s.
DanskOrnitologiskForening2006c.Sortstrubet
bynkefuglSaxicolatorquata.Tilgjengeligfra:
http://www.dofbasen.dk,nedlastet:03.07.2014.
Cramp.S,&Simmons,K.E.L.1980.TheBirdsofthe
WesternPalearctic.Vol.II:HawkstoBustards.Oxford
DanskOrnitologiskForening2014a.Tyrkerdue
Streptopeliadecaocto.URL:http://www.dofbasen.dk,
CrampS.&Simmons,K.E.L.1983.TheBirdsofthe
WesternPalearctic.Vol.III:WaderstoGulls.Oxford
DanskOrnitologiskForening2014b.Hedelærke
Lullulaarborea.Tilgjengeligfra:
Dagsland,M.2008.Hekkefunnavsnadderandpå
Jæren1999‐2007.Falco37:112‐113.
DanskOrnitologiskForening2014d.Høgesanger
Sylvianisoria.Tilgjengeligfra:
Dahl,E.L.,Bevanger,K.,May,R.,Nygård,T.,Pedersen,
H.C.&Reitan,O.2011.VindkraftogfugliNorge.Vår
Fuglefauna34:114‐123.
Dahl,E.L.,Nilsen,E.B.,Brøseth,H.&Tovmo,M.2015.
Estimeringavantallhekkendeparkongeørnbasertpå
kjentforekomstiNorgeforperioden2010‐2014.
NINARapport1158.23s.
Dalby,L.,Söderquist,P.,Christensen,T.K.,Clausen,P.,
Einarsson,A.,Elmberg,J.,Fox,A.D.,Holmqvist,N.,
Langedoen,T.,Lehikoinen,A.,Lindström,Å.,
Lorentsen,S.‐H.,Nilsson,L.,Pöysä,H.,Rintala,J.,
Sigfússon,A.,&Svenning,J.C.2013.Thestatusofthe
northernpopualtionsofthemallard(Anas
platyrhynchos)inachangingworld.OrnisFennica90:
2‐15.
Dale,S.2001.HortulaneniOsloogAkershus–fra
karakterarttilsjeldenhet.Toppdykker’n24:152‐161.
Dale,S.2007.HortulanenutdøddiOsloogAkersus.
Toppdykker’n30:28‐30.
Dale,S.2009.Hortulanerkritisktruet!VårFuglefauna
32:108‐115.
Dehli,E.2009.SivhøneregistreringeriGran2009.
Hujon35:236‐239.
delHoyo,J.,Elliott,A.,&Sargatal,J.1996.Handbookof
theBirdsoftheWorld.Vol.3:HoatzintoAuks.Lynx
Edicions,Barcelona.821s.
Delany,S.&Scott,D.2006.Waterbirdpopulation
estimates.Vol.4.WetlandsInternational,Wageningen.
239s.
Delany,S.,Scott,D.,Dodman,T.&Stroud,D.2009.An
atlasofwaderpopulationsinAfricaandWestern
Eurasia.WetlandsInternational,Wageningen.524s.
Dierschke,J.2001.Herkunft,Zugwegeund
PopulationsgrößeinEuropaünderwinternder
Ohrenlerchen(Eremophilaalpestris),Schneeammern
(Plectrophenaxnivalis)undBerghänflinge(Carduelis
flavirostris).DieVogelwarte41:31‐43.
Direktoratetfornaturforvaltning2008.Handlingsplan
foråkerrikseCrexcrex.Rapport2008‐3.42s.
Dale,S.&Hansen,K.2009.Vierspurv–enarti
tilbakegang.VårFuglefauna32:158‐163.
Direktoratetfornaturforvaltning2009a.
HandlingsplanfordvergåsAnsererythropus.Rapport
2009‐2.80s.
Dale,S.&Hansen,K.2013.Populationdeclineinthe
RusticBuntingEmberizarusticainNorway.Ornis
Fennica90:193‐202.
Dale,S.,Andersen,G.S.,Eie,K.,Bergan,M.&Stensland,
P.2001.GuidetilfuglelivetiOsloogAkershus.Norsk
OrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus,Oslo.
362s.
Dale,S.,Lunde,A.&Steifetten,Ø.2005.Longer
breedingdispersalthannataldispersalintheOrtolan
Bunting.BehavioralEcology16:20‐24.
Danielsen,I.1996.Handlingsplanfortrueteog
sårbareviltarteriHordaland–medrødliste.
FylkesmanneniHordaland,miljøvernavdelingen.
DanskOrnitologiskForening2014e.Rødrygget
TornskadeLaniuscollurio.Tilgjengeligfra:
Direktoratetfornaturforvaltning2009b.
HandlingsplanforhubroBubobubo.Rapport2009‐1.
26s.
Direktoratetfornaturforvaltning2009c.
HandlingsplanforhortulanEmberizahortulana.
forsvarthalespoveLimosalimosa.Rapportutkast
2010.28s.
motamerikanskmink.DN‐rapport5‐2011.28s.
Einvik,K.&Solberg,B.1999.Rødlistestatusfortruete
ogsårbarearteriNord‐Trøndelag.Fylkesmanneni
Nord‐Trøndelag,miljøvernavdelingen.Rapportnr.1‐
1999.114s.
Eldøy,S.1981.FugliBjerkreimsvassdrageti
Rogaland,medsupplerendeopplysningerom
pattedyr.Kontaktutvalgetforvassdragsreguleringer,
UniversitetetiOslo.Rapport29.55s.
Eldøy,S.1994a.ÅkerrikseCrexcrex.S.158i
Eldøy,S.1994b.HettemåkeLarusridibundus.S.232i:
Eldøy,S.1994c.DvergmåkeLarusminutus.S.230i:
Etheridge,B.&Hustings,F.1997.HenHarrierCircus
cyaneus.S.149i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
903s.
EuropeanCommission2007.Managementplanfor
Black‐tailedGodwit(Limosalimosa).TechnicalReport
019‐2007.47s.
EuropeanCommission2009.CommonQuailCoturnix
coturnix.EuropeanUnionManagementPlan2009‐
2011.TechnicalReport2009‐032.69s.
sjøfuglinorskekystfiskerier.Etkartleggings‐og
metodeutprøvingsprosjektmedfokuspåfiskemed
garnogline.NINARapport719.72s.+vedlegg.
Fernández,C.A.&Azkona,P.1993.Human
disturbanceaffectsparentalcareofMarshHarriers
andnutritionalstatusofnestlings.TheJournalof
WildlifeManagement57:602‐608.
Finne,M.&Fjellbakk,Å.2013.Bestandstrenderhos
sjøfuglpåØstfoldkysten,1993‐2012.Fylkesmanneni
Østfold,Miljøvernavd.Rapport3/13.64s.
Fisher,J.1953.TheCollaredTurtleDoveinEurope.
BritishBirds46:153‐182.
Fjeldså,J.1994.ToppdykkerPodicepscristatus.S.36i:
Fjeldså,J.&Lammi,E.1997.GreatCrestedGrebe
Podicepscristatus.S.9i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Fjellbakk,Aa.1974.Hekkefunnavdvergdykkeri
Rygge.Østfold‐ornitologen1:18‐19.
Fjærbu,R.J.,Skåland,R.&Kjøstvedt,J.H.2010.Sjeldne
fugleriAust‐Agder2009.LRSK‐rapportnr.14.Fugleri
Aust‐Agder39:56‐69.
Fjærbu,R.J.,Kjøstvedt,J.H.&Skåland,R.2012.Sjeldne
Folkestad,A.O.1994a.DvergdykkerTachybaptus
ruficollis.S.34i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,
S.,&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk
Falkenberg,F.2002.FugleriHordaland2001.
Krompen31:94‐119.
Falkenberg,F.2014.FugleriNorge2008‐2010.
RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).
Fugleåret1:88‐206.
Falkenberg,F.&Breistøl,A.2013.LRSK:Dypdykki
sjeldenhestsarkivet.Rosenfink.FuglariHordaland42:
20‐23.
Falkenberg,F.&Heggøy,O.2014.FuglariHordaland
2013.FuglariHordaland43:4‐32.
Falkenberg,F.,Fredriksen,M.,Heggøy,O.&Adolfsen,
E.N.2013.FuglariHordaland2012.Fuglari
Hordaland42:4‐34.
FalsterboFågelstation2012.Sträckräkning2012.
Tilgjengeligfra:
http://www.falsterbofagelstation.se/index_s.html,
Fangel,K.,Wold,L.C.,Aas,Ø.,Christensen‐Dalsgaard,
S.,Qvenild,M.&Anker‐Nilssen,T.2011.Bifangstav
Folkestad,A.O.1994b.StorlomGaviaarctica.S.32i:
Folkestad,A.O.2010.HekkandesongsvaneCygnus
cygnusiNordfjordogpåSunnmøre.Rallus39:16‐23.
Folkestad,A.O.&Hundvebakke,K.1974.Hekkefunn
avdvergdykkeriÅlesund.Sterna13:116‐120.
Follestad,A.1994.SædgåsAnserfabalis.S.58i:
Fornasari,L.,Kurlavičius,P.&Massa,R.1997.Red‐
backedShrikeLaniuscollurio.S.661i:Hagemeijer,
A.D.Poyser,London.
Fox,A.D.&Mitchell,C.1988.Migrationandseasonal
distributionofgadwallfromBritainandIreland:a
preliminaryassessment.Wildfowl39:149‐152.
Fox,A.D.,Jarrett,N.,Gitay,H.,&Paynter,D.1989.Late
summerhabitatselectionbybreedingwaterfowlin
northernScotland.Wildfowl40:106‐114.
Fox,A.D.,Ebbinge,B.S.,Mitchell,C.,Heinicke,T.,
Aarvak,T.,Colhoun,K.,Clausen,P.,Dereliev,S.,Faragó,
S.,Koffijberg,K.,Kruckenberg,H.,Loonen,M.J.J.E.,
Madsen,J.,Mooij,J.,Musil,P.,Nilsson,L.,Pihl,S.&van
derJeugd,H.2010.Currentestimatesofgoose
populationsizesinwesternEurope:agapanalysis
andanassessmentoftrends.OrnisSvecica20:115‐
127.
Fox,A.D.,Desholm,M.,Rasmussen,P.A.F.,&Balsby,
T.J.S.2013.Preliminaryresultsfromastudyofhabitat
useofradio‐trackedSpotedCrakesPorzanaporzana
atarestoredwetlandinnortheastJutland,Denmark.
Wildfowl63:115‐134.
FoynB.&Blæstad,O.P.1989.Lappuglehekkingi
Trysil.Kornkråka19:135‐140.
Framstad,E.2012.Terrestrisknaturovervåkingi
2011:Markvegetasjon,epifytter,smågnagereogfugl.
Sammenfatningavresultater.NINARapport840.107
s.
Fransson,T.&Hall‐Karlsson,S.2008.Svensk
ringmärkningsatlas.Vol.3:Tättingar(Passerines).
Naturhistorsikariksmuseet&SverigesOrnitologiska
Förening,Stockholm.272s.
Fransson,T.&Pettersson,J.2001.Svensk
ringmärkningsatlas.Vol1.Lommar–Rovfåglar.
Naturhistorsikariksmuseet&SverigesOrnitologiska
Förening,Stockholm.189s.
Fransson,T.,Kolehmainen,T.&Staav,R.2007.Svensk
ringmärking2006.S.19‐25i:Bentz,P.‐G.,&Wirdheim
A.(red.).Fugleåret2006.SverigesOrnitologiska
Förening,Stockholm.
Fransson,T.,Jansson,L.,Kolehmainen,T.,Kroon,C.,&
Wenninger,T.2009.NyttåterfyndavvidesparviKina.
Ringinform32:32.
Frantzen,B.1994b.KonglebitPinicolaenucleator.S.
486i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&
Frantzen,B.1994d.LappsangerPhylloscopusborealis.
S.396i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&
Frantzen,B.1994e.SangsvaneCygnuscygnus.S.56i:
Frantzen,B.,Dransfield,H.&Hunsdal,O.1991.
FugleatlasforFinnmark.FylkesmanneniFinnmarkog
NorskOrnitologiskForeningavd.Finnmark,Vadsø.
226s.
Fredriksen,Å.S.,Haga,A.,Hardeng,G.,Johansen,P.‐A.,
Lågbu,Ø,Sørlie,T.&Viker,M.2011.Artsliste,
bestanderogtrender.s.157‐165iHardeng,G.2011.
Østfoldsfuglefauna.Østfold‐Natur46,2011.Østfold
OrnitologiskeForeningogAkerøyaOrnitologisk
Forening.
Fremming,O.R.1986.Bestandsnedgangavhubro
(Bubobubo)iØst‐Norge1920‐1980.Viltrapport40.
45s.
Fremming,O.R.1997.Fugletakseringifjell‐barskog.S.
6‐8i:Solbraa,K.(red.),Hirkjølen‐dyrogplanter.
SkogbruketsKunstinstitutt,Biri.
Frengen,O.2005.Pattedyrogfugl.Blimedut!4:54‐
61.
Furuseth,L.E.&Furuseth,P.2014.Jaktfalki
Buskerud.Rapportfrakartleggingsarbeidi2014.
NaturvernforbundetiBuskerud,rapport.17s.
Gaarder,G.1986.KornkråkasstatusiOppland.Hujon
12:112‐115.
Gaarder,G.,Høitomt,G.,Kasenborg,G.I.,Larsen,B.H.,
Opheim,J.&Roang,J.K.1998.FugleriOppland.Norsk
OrnitologiskForeningavd.Oppland,Gjøvik.
Fransson,T.,Österblom,H.&Hall‐Karlsson,S.2008.
Svenskringmärkningsatlas.Vol.2:Skogshöns–
hackspettar.Naturhistorsikariksmuseet&Sveriges
OrnitologiskaFörening,Stockholm.216s.
Frantzen,B.1994a.DvergspurvEmberizapusilla.S.
Frantzen,B.1994c.LappfiskandMergusalbellus.S.
Gederaas,L.,Moen,T.L.,Skjelseth,S.&Larsen,L.‐K.
2012.FremmedearteriNorge–mednorsksvarteliste
2012.Artsdatabanken,Trondheim.210s.
Geister,I.1997.LittleRingedPloverCharadrius
dubius.S.257i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
Gibbons,D.W.1997.MoorhenGallinulachloropus.S.
andAbundance.T.&A.D.Poyser,London.
Girard,O.&Kirby,J.1997.RuffPhilomachuspugnax.S.
Gjershaug,J.O.1991.Myrhauken.S.218‐221i:
Hogstad,O.(red.))NorgesDyr,Fuglene.Bind1.
Cappelen,Oslo.
Gundersen,W.H.1970.Hekkenderosenfinkved
Fiskumvannet.Fauna23:272‐276.
Gustavsen,T.2009.Hekkefunnavsnadderandi
StoretjønnpåFlekkerøya.Piplerka39:30.
Gylseth,P.2008.RapportfraLRSKforOsloog
Akershusfor2007.SupplementtilToppdykker’nnr.
3‐2008.47s.
Gjershaug,J.O.1994.MyrhaukCircuscyaneus.S.114i:
Gjershaug,J.O.&Kålås,J.A.2008.KongeørnaiNorgei
2008.S.57‐61i:Jacobsen,K‐O.(red).Nordisk
kongeørnsymposium–Trømsø25.–28.september
2008.NINARapport442,64s.
S.1994.NorskFugleatlas.NorskOrnitologisk
Glue,D.1997.BlackRedstartPhoenicurusochruros.S.
Glue,D.&Südbeck,P.1997.GreenWoodpeckerPicus
viridis.S.445i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
Gorban,I.1997.LittleGrebeTachybaptusruficollis.S.
Gosler,A.G.&Mogyorósi,S.1997.BeardedTitPanurus
biarmicus.S.629i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
GrampianRingingGroup2015.Thewebsiteandblog
oftheGrampianRingingGroup.Tilgjengeligfra:
http:www.grampianringing/blogspot.com,nedlastet:
15.09.2015.
Griffin,L.R.2014.SvalbardBarnacleGoosemonitoring
in2013/14.GooseNews–TheNewsletteroftheGoose
&SwanMonitoringProgramme13:25.
Günther,M.2000.Førstehekkefunnavdvergmåke
LarusminutusiFinnmark.VårFuglefauna23:82‐84.
Götmark,F.,Neergaard,R.&Åhlund,M.1990.
PredationofartificialandrealArcticLoonnestsin
Sweden.JournalofWildlifeManagement54:429‐432.
Haapanen,A.&Nilsson,L1979.Breedingwaterfowl
populationsinNorthernFennoscandia.Ornis
Scandinavica10:145‐219.
Haaverstad,O.2012.ForvaltningsplanforgjessiOslo
ogAkershus2012‐2020.FylkesmanneniOsloog
Akershus,miljøvernavdelingen.Rapport8/2012.50s
+vedlegg.
Hafstad,I.2003.RørsangereniNorge–bestandens
utbredelse,størrelseogutvikling.VårFuglefauna26:
155‐161.
Haftorn,S.1954.Fraornitologiskeundersøkelseri
Sylaneogandresteder1954.s.21‐32i:ÅrbokforDet
KongeligeNorskeVidenskabersSelskabMuseet,
Trondheim.191s.
Haftorn,S.1971.NorgesFugler.Universitetsforlaget,
Oslo.862s.
Hagen,T.K.1994.RosenfinkCarpodacuserythrinus.S.
HagenT.K.1998.Hønsehauken–ÅretsFugl1998.Vår
Hagen,T.K.,Rønning,F.&Tøråsen,A.1994.
LerkefalkeniHedmark1991‐1993.VårFuglefauna
17:19‐22.
Hagen,Y.1952.Rovfugleneogviltpleien.Gyldendal
NorskForlag,Oslo.622s.
Grønlien,H.(red.)2004b.HønsehaukeniNorge.
Bestandensstatusogutviklingsiste150år.Norsk
OrnitologiskForeningRapportserienr.5‐2004.41s.
Hake,M.,Kjellén,N.&Alerstam,T.1999.Endoldispå
spåren.Satellitpejlingavslöjarbivråkens
flyttningsstrategi.VårFågelvärld58:6‐11.
Grønlien,H.1988.Prosjekthubromotslutten.Hujon
14:198‐200.
Haldås,S.1985.HekkendesangsvanerCygnuscygnusi
Trøndelag1984.VårFuglefauna8:60‐62.
Grønlien,H.2004a.HønsehaukeniNorge–
bestandensstatusogutviklingsiste150år.Vår
Fuglefauna27,172‐176.
Hansen,G.1994.VepsevåkPernisapivorus.S.108i:
Hansen,K.2013.Vierspurvprosjektet‐statusfor2013.
FylkesmanneniHedmark,miljøvernavdelingen.
Rapport1/2013.28s.
organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2011_2012.
pdf,nedlastet:august2015.
Hansen,R.E.1993.Hauksangerensforekomstved
MølenogiytreOslofjord.VårFuglefauna16:13‐21.
Heggøy,O.,Røer,J.E.,Nordsteien,O.,Lopez,A.&
Bjørnstad,O.K.2015.Bestandsovervåkingved
Jomfruland‐ogListafuglestasjoneri2014.NOF
Hansen,R.E.1994b.HauksangerSylvianisoria.S.386
i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&
Heggøy,O.&Øien,I.J.2014a.Conservationstatusof
birdsofpreyandowlsinNorway.NOFRapport1‐
2014.129s.
Hardeng,G.&Krohn,O.2007.Bestandsutviklingog
forvaltningavhvitryggspettiØstfold.NaturiØstfold
26:17‐26.
Hauge,K.‐O.1994a.KnoppsvaneCygnusolor.S.56i:
Hauge,K.‐O.1994b.StjertmeisAegithaloscaudatus.S.
Hauge,K.‐O.2004.Tilbakegangforvendehalsogsåi
Ryfylke.Falco33:127‐129.
Hayhow,D.B.,Conway,G.,Eaton,M.A.,Grice,P.V.,Hall,
C.,Holt,C.A.,Kuepfer,A.,Noble,D.G.,Oppel,S.,Risely,
K.,Stringer,C.,Stroud,D.A.,Wilkinson,N.andWotton
S.2014.ThestateoftheUK’sbirds2014.RSPB,BTO,
WWT,JNCC,NE,NIEA,NRWandSNH.Sandy,
Bedfordshire.54s.
Heggøy,O.&Øien,I.J.2014b.Vipagårenusikker
framtidimøte.VårFuglefauna37:114‐127.
Heggøy,O.,Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Kartleggingog
overvåkingavåkerrikse2009‐2013.NOF‐Rapport
2014‐9.18s.
Heggøy,O.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.2015a.Fjellvåkeni
Norge–utbredelse,hekkehabitatogbestandstørrelse.
Heggøy,O.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.2015b.Kartlegging
ogovervåkingavåkerrikse2014.NOF‐Notat2015‐12.
13s.
Heggøy,O.,Øien,I.J.&Aarvak,T.2015c.Important
BirdandBiodiversityAreas(IBAer)iNorge.NOF‐
rapport5‐2015.179s.
Heldbjerg,H.,&Lerche‐Jørgensen,M.2012.
OvervågningafdealmindeligefuglearteriDanmark
1975‐2011.ÅrsrapportforPunkttællingsprosjektet.
48s.
Hayhow,D.B.,Eaton,M.A.,Bladwell,S.,Etheridge,B.,
Ewing,S.R.,Ruddock,M.,Saunders.R.,Sharpe,C.,Sim,
I.M.W.&Stevenson,A.2013.Thestatusofthehen
harier,Circuscyaneus,intheUKandIsleofManin
2010.BirdStudy60:446‐458.
Helle,P.&Pakkala,T.1997.WaxwingBombycilla
garrulus.S.501i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
Hedenström,A,Klaasen,H.G.,&Åkesson,S.2013.
MigrationofthelittleringedploverCharadriusdubius
breedinginSouthSwedentrackedbygeolocators.
BirdStudy60:466‐474.
Hengeveld,R.1997.CollaredDoveStreptopelia
decaocto.S.389i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Heggland,A.2004.Nykunnskapomhvitryggspetteni
Telemark.FugleriTelemark33:4‐14.
Herredsvela,H.1985.KnoppsvanapåJæren.Falco
supplement1:1‐28s.
Heggland,A.2005.Nytthvitryggpett‐prosjektiAust‐
Agder.FugleriAust‐Agder34:4‐11.
Hildén,O.1978.Småsnäppansf¨rekomstoch
häckningsbiologiiNorge.Anser.Supplement3:96‐
100.
Heggøy,O.2006.VintererleiHordaland.Fuglari
Hordaland35:144‐148.
Hipkiss,T.,Hörnfeldt,B.,Lundmark,A.,Norback,M.&
Ellegren,H.2002.Sexratioandagestructureof
nomadicTengmalm’sowls:Amolecularapproach.
JournalofAvianBiology33:107‐110.
Heggøy,O.2014.Etnormaltårforåkerrikse.
Tilgjengeligfra:
http://birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=1359,
nedlastet:desember2014.
Heggøy,O.&Olsen,T.A.2015.SjeldnefugleriNorgei
2011og2012.RapportfraNorsksjeldenhetskomitefor
fugl(NSKF).Tilgjengeligfra:http://birdlife.no/
Hoblyn,R.&Morris,T.1997.NightjarCaprimulgus
europaeus.S.423i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Husebø,H.&Steinsvåg,M.J.2013.Hubro.Kartleggingi
Hordaland2008‐2012.FuglariHordaland.42:4‐15.
Hogstad,O.1993.Structureanddynamicsofa
passerinebirdcommunityinaspruce‐dominated
borealforest.A12‐yearstudy.Ann.Zool.Fennici30:
43‐54.
Høitomt,G.2011.Kornkråke(Corvusfrugilegus)i
Oppland,2010.Hujon37:172‐183.
Hogstad,O.1994a.TretåspettPicoidestridactylus.S.
Høyland,B.O.,Heggland,H.&Mjøs,A.T.2001.Sjeldne
fugleriNorgei1997og1998.RapportfraNorsk
sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).Fugleårene1997&
1998.VårFuglefaunasupplementnr.4:4‐31.
Hogstad,O.1994b.GjerdesmettTroglodytes
troglodytes.S.344i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Eldøy,S.&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.
NorskOrnitologiskForening,Klæbu.552s.
Hogstad,O.1994c.TrekryperCerthiafamiliaris.S.310
Hogstad,O.1994d.NøttekråkeNucifraga
caryocatactes.S.444i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Hogstad,O.2006.TretåspettPicoidestridactylus.S.
290‐291i:Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg,
M.,Mork,K.,Røer,J.E.,&Sæbo,S.(red.).Norsk
VinterfuglAtlas.Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelse
ogøkologivinterstid.NorskOrnitologiskForening,
Trondheim.496s.
Hogstad,O.&Øien,I.J.2001.Endringerinorsk
fuglefauna‐hvaharskjeddiløpetavdesistehundre
år?VårFuglefauna24:54‐66.
Holme,J.,Lyssand,A.&Axelsen,T.1994.
Faunakriminalitetogannennaturkriminalitet‐
etterforskningogpåtalebehandling.ØKOKRIM,Oslo.
222s.
Håland,A.&Storstein,B.1985.Konsesjonsavgjørende
undersøkelseravfuglefaunaeni
Jørpelandsvassdraget,Rogalandfylke.Zoologisk
Museum,UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologi
nr.24.
Håland,A.,Bergo,G.,Breiehagen,T.&Munkejord,Aa.
1984.FuglefaunaeniStryne‐ogLoenvassdraget,Sogn
ogFjordane1983‐1984.ZoologiskMuseum,
UniversitetetiBergen,Rapport:Ornitologinr.1.136s.
+vedlegg.
Irgens,M.2004.Førstehekkefunnavkortnebbgåspå
detnorskefastlandet.VårFuglefauna27:110‐111.
Isaksen,K.2001.StatusforfjellmyrløperiHedmark.
RapporttilFylkesmanneniHedmark.StrixMiljø‐
utredning,rapport1/2001.32s.
Isaksen,K.2002.StatusforfjellmyrløperiOppland.
RapporttilFylkesmanneniOppland.Strix
Miljøutredning,rapport3/2002.35s.
Isaksen,K.2003.StatusforfjellmyrløperiNord‐
Trøndelag.RapporttilFylkesmanneniNord‐
Trøndelag.StrixMiljøutredning,rapport1/2003.20s.
Isaksen,K.2006.ÅkerrikseiNorge:kunnskapsstatus
ogforslagtilnasjonalhandlingsplan.NOFRapport1‐
2006.49s.
Holt,C.A.,Austin,G.E.,Calbrade,N.A.,Mellan,H.,
Hearn,R.D.,Stroud,D.A.,Wotton,S.R.&Musgrove,A.J.
2012.WaterbirdsintheUK2011/2012:TheWetland
BirdSurvey.BritishTrustforOrnithology/Royal
SocietyfortheProtectionofBirds/JointNature
ConservationCommittee.40s.
Holtan,D.2001.DvergdykkerensstatusiNorge.Vår
Holtskog,T.2010.Habitatvalgogbestandsanalyseav
åkerrikseiNorge.MasteroppgaveiNatur,helseog
miljøvern.HøyskoleniTelemark,Bø.26s.
Hubalek,Z.,Skorpikova,V.,&Horal,D.2005.Avian
botulismatasugarbeetprocessingplantinSouth
Moravia(CzechRepublic).VetinarniMedicina50:443‐
445.
Husby,M.,Stueflotten,S.&Husby,A.2004.Norsk
hekkefugltaksering.Årsrapportfor2003.NOF‐rapport
4‐2004.40s.
Isaksen,K.2007.Kartleggingavhekkende«fjellender»
HedmarkogOpplandi2006.Strixmiljøutredning
rapport1/2007.9s.
Isaksen,K.2008.Kartleggingavhekkende«fjellender»
HedmarkogOpplandi2007.Strixmiljøutredning
rapport1/2008.9s.
Jacobsen,K.O.&Gjershaug,J.O.2014.Oppdateringav
faggrunnlagettilhandlingsplanforhubro.NINA
Minirapport491.42s.
Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Steen,O.F.,&Røv,N.2008.
HubroensbestandsstatusiNorge.VårFuglefauna31:
150‐158.
Jacobsen,K.‐O.,Solheim,R.,Øien,I.J.&Aarvak,T.
2010.Snøuglasvandringsmønsteroghabitatvalg.
Årsrapport2009.NINARapport561.29s.
ogsjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold26:69‐
91.
Jacobsen,K.‐O.,Solheim,R.,Øien,I.J.&Aarvak,T.
2011.Snøuglasvandringsmønsteroghabitatvalg.
Årsrapport2010.NINARapport677.21s.
Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Solheim,R.&Aarvak,T.
2014.Kunnskapsstatusogtrusselfaktorerforsnøugle
BuboscandiacusiNorge.NINARapport727.69s.
Johansen,P.A.2008.Ornitologiskeobservasjoneri
Østfoldt.o.m.31.122006–nyttfradenlokalerapport
ogsjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold27:13‐
52.
Jacobsen,O.W.&Ugelvik,M.1994a.BergandAythya
marila.S.90i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.
&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk
Johansen,P.A.2004.Ornitologskeobservasjoneri
Østfoldt.o.m.2003.Nyttfradenlokalerapportog
sjeldenhetskomiteen(LRSK).NaturiØstfold23:47‐
70.
Jacobsen,O.W.&Ugelvik,M.1994b.StjertandAnas
acuta.S.80i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.
&Byrkjeland,S.(red.).NorskFugleatlas.Norsk
Johnsen,R.A.&Rolstad,J.1979.Lappugla,Strix
nebulosa,iØst‐Finnmark1978.VårFuglefauna3:150‐
157.
Johnsen,T.,Strann,K.‐B.&Frivoll,V.2010.
HønsehaukeniTroms.NINAMinirapport.
Jacobsson,R.&Sandvik,J.2013.Kartleggingog
overvåkingavhønsehaukiSør‐Trøndelagi2012.
NOF‐notat2013‐3.2s.
Jokimäki,J.1989.Forekomstenavdvergspurvifinsk
Laplandpå1980‐tallet.Kokko11:3‐4(påfinsk).
Jacobsson,R.&Sandvik,J.2014.HønsehaukiSør‐
Trøndelag1994‐2013.NOF‐rapport2014‐12.20s.
Jelstad,T.E.2014.KongeørniBuskerud‐rapportfra
kartleggingsarbeideti2012‐2014.Naturvern‐
forbundetiBuskerud.Rapport18s.
Jensen,F.P.,Béchet,A.&Wymenga,E.(red.)2008.
InternationalSingleSpeciesActionPlanforthe
ConservationofBlack‐tailedGodwitLimosal.limosa&
L.l.islandica.AEWATechnicalSeriesNo.37.49s.
Jensen,K.A.1990.Reirplasseringoghabitatbrukhos
vintererleMotacillacinereaoglinerleMotacillaalba
langsvassdragenerundtindreOslofjord.Upubl.
hovedfagoppgave.UniversitetetiOslo,Oslo.
Jerstad,K.1983.FuglogpattedyriHekkfjellområdet,
Lyngdalsvassdraget.Kontaktutvalgetfor
vassdragsreguleringer,UniversitetetiOslo.Rapport
69.
Jerstad,K.2006.FossekallCincluscinclus.S.310i:
Svorkmo‐Lundberg,T.,Bakken,V.,Helberg,M.,Mork,
K.,Røer,J.E.&Sæbo,S.(red.).NorskVinterfuglAtlas.
Fuglenesutbredelse,bestandsstørrelseogøkologi
vinterstid.NorskOrnitologiskForening,Trondheim.
Johansen,B.E.2009.VegetasjonskartforNorgebasert
påLandsatTM/ETM+data.NORUT,Tromsø.87s.
Johansen,K.&Østlyngen,A.2011.Ecologyofthe
GyrfalconinFinnmarkbasedondatafromtwo11‐
yearperiods150yearsapart.s.141‐160i:Watson,
R.T.,Cade,T.J.,Fuller,M.,Hunt,G.&Potapov,E.(red.).
Gyrfalconsandptarmigansinachangingworld.Vol.II.
ThePeregrineFund.February2011Conference
ProceedingsBoise,Idaho,USA.
Johansen,P.A.2007.Ornitologiskeobservasjoneri
Østfoldt.o.m.31.122006–nyttfradenlokalerapport
Jones,T.,Martin,K.,Barov,B.&Nagy,S.2008.
InternationalSingleSpeciesActionPlanforthe
ConservationoftheWesternPalearcticPopulationof
theLesserWhite‐frontedGooseAnsererythropus.
AEWATechnicalSeriesNo.36.129s.
Jonzén,N.,Lindén,A.,Ergon,T.,Knudsen,E.,Vik,J.O.,
Rubolini,D.,Piacentini,D.,Brinch,C.,Spina,F.,
Karlsson,L.,Stervander,M.,Andersson,A.,
Waldenström,J.,Lehikoinen,A.,Edvardsen,E.,
Solvang,R.&Stenseth,N.C.2006.Rapidadvanceof
springarrivaldatesinlong‐distancemigratorybirds.
Science312:1959–1961.
Järvinen,O.&Väisänen,R.A.1978.Habitat
distributionandconservationoflandbirdpopulations
innorthernNorway.HolarcticEcology1:351‐361.
Karvonen,R,Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Fieldreport
fromthreesurveysofBeanGooseinEastern
Finnmarkin2014.NOF‐notat2014‐13.17s.
Kauppinen,J.&Pakarinen,R.1997.Black‐throated
DiverGaviaarctica.S.3i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.903s.
Kear,J.2005.Ducks,geeseandswans.Volume2:
speciesaccounts(CairinatoMergus)s.447‐909.
OxfordUniversityPress,Oxford.909s.
Kerlinger,P&Lien,M.R.1988.Causesofmortality,fat
condition,andweightsofwinteringsnowyowls.
JournalofFieldOrnithology59:7‐12.
Killengreen,S.T.,Ims,R.A.,Ehrich,D.,Jensvoll,I.,
Yoccoz,N.G.,Henden,J.A.,Mørk,T.,Sarre,A.P.,Ørjebu,
A.,Kristoffersen,B.H.,&Bye,Å.2014.Fjellrevi
Finnmark:Årsrapport2014.UniversitetetiTroms,
Rapport.19s.
Kjelland,E.K.S.2009.HettemåkebestandenpåJæreni
sterktilbakegang!Dramatiskreduksjonfra1975‐
2009.Falco38:179‐183.
Kristensen,J.T.2003.HønsehaukeniNordland2002.
RanasDyreliv24:8‐15.
Kjøstvedt,J.H.2011.Resultaterfraspetteprosjekteti
Aust‐Agderiperioden2009‐2011.FugleriAust‐Agder
40:90‐94.
Kroglund,R.T.,Spidsø,T.K.,Nicolaisen,P.I.&Hafstad,
I.2011.BestandsutviklingforfiskeørniNord‐
Trøndelagfra2005til2010.HøyskoleniNord‐
Trøndelag.Utredningnr.129.26s.
Kjøstvedt,J.H.,Fjærbu,R.J.&Skåland,R.2011.Sjeldne
Kroglund,R.T.&Østnes,J.E.2015.Bestandsstatusfor
«alpinedykkender»iNord‐Trøndelag.Høyskoleni
Nord‐Trøndelag.Utredningnr.170.27s.
Knoff,C.,Svenkerud,R.&Tøråsen,A.2005.
Vepsevåken‐vårmestanonymerovfugl.Vår
Fuglefauna28,64‐71.
Källander,H.1996.SkrattmåsensLarusridibundus
populationsutvecklingiSverigeunderdensenaste25
åren.OrnisSvecica7:143‐148.
Knox,A.&Virkkala,R.1997.Two‐barredCrossbill
Loxialeucoptera.S.725i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.
Källander,H.&Lebreton,J.‐D.1997.Black‐headedGull
Larusridibundus.S.329i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.903s.
Koffijberg,K.&Schäffer,N.2006.Singlespeciesaction
planfortheconservationofthecorncrakeCrexcrex.
CMSTechnicalReportno.14&AEWATechnicalSeries
no.9.CMS,AEWA,&EuropeanUnion,Bonn,Germany.
53s.
Kålås,J.A.1994.BrushanePhilomachuspugnax.S.190
Korpimäki,E.&Hakkarainen,H.2012.TheBorealOwl.
Ecology,behaviourandconservationofaForest‐
dwellingPredator.CambridgeUniversityPress,
Cambridge.
Kålås,J.A.&Byrkjedal,I.1981.Vadefuglenes
hekkesattusiNorgemedSvalbard(Thestatusof
breedingwadersCharadriiinNorwayincluding
Svalbard).ProceedingsSecondNordicCongressof
Ornithology1979:57‐74.
Koskimies,P.1999.InternationalSpeciesActionPlan
forGyrfalconFalcorusticolus.FinalDraft,December
1999.PreparedbyBirdLifeInternationalonbehalfof
theEuropeanCommission.30s.
Kålås,J.A.&Gjershaug,J.O.2004.Rovfugl.s.67‐70i:
Framstad,E.(red.).NINAiTOV‐områdene,2003.
Norskinstituttfornaturforskning(NINA),Trondheim.
NINAOppdragsmelding839.96s.
Koskimies,P.1989.Distributionandnumbersof
breedingbirds.AppendixtoSuomenlintuatlas.SLY:n.
LintutietoOy,Helsinki.76s.
Kålås,J.A.,Viken,Å.&Bakken,T.2006.NorskRødliste
2006.Artsdatabanken,Norway.415s.
Koskimies,P.1992.Populationsizesandrecenttrends
ofbreedingbirdsintheNordiccountries.BirdCensus
News5:41‐79.
Koskimies,P.1997.LittleBuntingEmberizapusilla.S.
Koskimies,P.2011.Conservationbiologyofthe
Gyrfalcon(Falcorusticolus)innorthern
Fennoscandia.S.95‐124i:Watson,R.T.Cade,T.J.,
Fuller,M.,Hunt,G.&Potapov,E.(red.)Gyrfalconsand
PtarmiganinaChangingWorld.Vol.II.ThePeregrine
Fund,Boise,Idaho.
Koskimies,P.&Dvorak,M.1997.SpottedCrake
Porzanaporzana.S.225i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.903s.
Kålås,J.A.,Viken,Å.,Henriksen,S.&Skjelseth,S.2010.
Norskrødlisteforarter2010.Artsdatabanken,Norge.
480s.
Kålås,J.A.,Husby,M.,Nilsen,E.B.,&Vang,R.2014.
BestandsvariasjonerforterrestriskefugleriNorge
1996‐2013.NOFRapport4‐2014.36s.
Larsen,B.H.2006.Brushane–enkandidattildennye
rødlista.VårFuglefauna29:54‐62.
Larsen,B.H.2009.Svarthalsdykkereriferdmedå
etableresegiOppland.VårFuglefauna32:116‐120.
Larsen,T.1994a.BåndkorsnebbLoxialeucoptera.S.
Larsen,T.1994b.KvartbekkasinLymnocryptes
minimus.S.192i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Larsen,T.1994c.SotsnipeTringaeythropus.S.208i:
Larsen,T.&Tombre,I.1989.CyclicirruptionsofTwo‐
barredCrossbillsinScandinavia.FaunaNorvegica
serieC.,Cinclus12:3‐10.
Laubeck,B.,NilssonL.,Wieloch,M.,Koffijberg,K.,
Sudfeld,C.&Follestad,A.1999.Distribution,number
andhabitatchoiceoftheNorthwestEuropean
whooperswan(Cygnuscygnus)population:resultsof
aninternationalwhooperswancensus,January1995.
Vogelwelt120:141‐154.
Ławicki,L.,Abramč uk,A.V.,Domashevsky,S.V.,Paal,U.,
Solheim,R.,Chodkiewicz,T.&Woź niak,B.2013.
RangeextentionofGreatGreyOwlinEurope.Dutch
Birding35:145‐154.
Lehikoinen,A.,Lehikoinen,E.,Valkama,J.,Väisänen,
R.A.&Isomursa,M.2013a.Impactsoftrichonomosis
epidemicsongreenfinchChlorischlorisandchaffinch
FringillacoelebspopulationsinFinland.Ibis155:357‐
366.
Lehikoinen,A.,Green,M.,Husby,M.,Kålås,J.A.&
Lindström,A.2013b.Commonmontanebirdsare
declininginnorthernEurope.JournalofAvianBiology
44:1‐12.
Leopold,M.F.&Skov,H.1997.Commonscoter
Melanittanigra.S.116‐117i:Hagemeijer,E.J.M.&
Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreeding
Birds:TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.
Poyser,London.
Lien,L.,Østbye,E.,Hogstad,O.,Haande,K.M.,Haande,
P.S.,Hagen,A.,Skar,H.‐J.,Skartveit,A.&Svalastog,D.
1974.Birdsurveysinthehighmountainhabitatsof
FinseandStigstuv,Hardangervidda,southNorway,
1967‐72.NorwegianJournalofZoology22:1‐14.
Lind,H.2011.Club300:sfjälluggleproject.Roadrunner
2011:66.
Lindström,Å,Green,M.,Husby,M.,Kålås,J.A.&
Lehikoinen,A.2015.Large‐scalemonitoringofwaders
ontheirborealandarcticbreedinggroundsin
northernEurope.Ardea103:3‐15.
Lislevand,T.1995.BestandsvurderingeneiNorsk
fugleatlas:påtidemedenrevidering!VårFuglefauna
18:236‐237.
Lislevand,T.2004.FiskeørnapåSørlandetførognå.
FugleriAust‐Agder33,54‐63.
Lislevand,T.,Myklebust,M.,Rangbru,B.,Rudolfsen,G.
&Aarvak,T.2009.DvergspettenDendrocoposminori
Norge.NOFrapport4‐2009.36s.+vedlegg.
Lohne,M.2005.Førstehekkefunnavsangsvanei
Vestfold.VestfoldOrnitologen26:5‐6.
Lorentsen,S‐H.1994a.DverggåsAnsererythropus.S.
Lorentsen,S‐H.1994b.TjeldHaematopusostralegus.
S.166i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,Eldøy,S.&
Lorentsen,S.‐H.2014a.Statusofthebreeding
populationofGreatCormorantsinNorwayin2012
withregardtothecontinentalsub‐species
Phalacrocoraxcarbosinensis.S.151‐154i:Bregnballe,
T.,Lynch,J.,Parz‐Gollner,R.,Marion,L.,Volponi,S.,
Paquet,J.‐Y.,Carss,D.N.&vanEerden,M.R.(red.)
BreedingnumbersofgreatcormorantsPhalacrocorax
carbointheWesternPalearctic,2012‐2013.IUCN‐
WetlandsInternationalCormorantResearchGroup
Report.ScientificreportfromDCE–DanishCentrefor
EnvironmentandEnergy,AarhusUniversity.No.99.
Lorentsen,S.‐H.2014b.Trendsandstatusofthe
breedingpopulationofGreatCormorantsinNorway
withregardtotheAtlanticsub‐speciesPhalacrocorax
carbocarbo.S.155‐160i:Bregnballe,T.,Lynch,J.,
Parz‐Gollner,R.,Marion,L.,Volponi,S.,Paquet,J.‐Y.,
Carss,D.N.&vanEerden,M.R.(red.)Breeding
numbersofgreatcormorantsPhalacrocoraxcarboin
theWesternPalearctic,2012‐2013.IUCN‐Wetlands
InternationalCormorantResearchGroupReport.
ScientificreportfromDCE–DanishCentrefor
EnvironmentandEnergy,AarhusUniversity.No.99.
Lorentsen,S.‐H.&Christensen‐Dalsgaard,S.2009.Det
nasjonaleovervåkingsprogrammetforsjøfugl.
Resultatertilogmedhekkesesongen2008.NINA
Rapport439.53s.
Lorentsen,S.‐H.,Øien,I.J.,&Aarvak,T.1998.Migration
ofFennoscandianlesserwhite‐frontedgeeseAnser
erythropusmappedbysatellitetelemetry.Biological
Conservation84:47‐52.
Lorentsen,S.‐H.,Byrkjeland,S.,Flagstad,Ø,
Heggberget,T.M.,Larsen,T.,Røv,N.,Balstad,T.,
Haugland,T.&Østborg,G.2008.
EtterkantundersøkelsersjøfuglogoteretterMS
Server‐forlisetjanuar2007.NINA‐Rapport336.64s.
Madsen,J.,Cottaar,F.,Amstrup,O.,Asferg,T.,Bak,M.,
Bakken,J.,Christensen,T.K.,Hansen,J.,Jensen,G.H.,
Kjeldsen,J.P.,Kuijken,E.,Nicolaisen,P.I.,Shimmings,
P.,Tombre,I.&Verscheure,C.2014.Svalbardpink‐
footedgoose:Populationstatusreport2013‐2014.
TechnicalReportfromDCE‐DanishCentrefor
EnvironmentandEnergy.Reportno.39‐2014.14s.
Marthinsen,G.,Wennerberg,L.,Solheim,R.&Lifjeld,
J.T.2008.Nophylogeographicstructureinthe
circumpolarsnowyowls(Buboscandiacus).
ConservationGenetics10:923‐933.
Mattes,H.&Sackl,P.1997.NutcrackerNucifraga
caryocatactes.S.679i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
May,R.&Fisher,J.1953.Acollaredturtledovein
England.BritishBirds46:51‐55.
Mehlum,F.1994.RødstrupeErithacusrubecula.S.348
Meltofte,H.&Høye,T.T.2007.Reproductiveresponse
tofluctuatinglemmingdensityandclimateofthe
Long‐tailedSkuaStercorariuslongicaudusat
Zackenberg,NortheastGreenland,1996‐2006.Dansk
OrnitologiskForeningsTidsskrift101:109‐119.
Melville,D.S.&Shortridge,K.F.2006.Migratory
waterbirdsandavianinfluenzaintheEastAsian‐
AustralasianFlywaywithparticularreferencetothe
2003‐2004H5N1outbreak.S.432.438i:Boere,G.,
Galbraith,C.&Stroud,D.(red.)Waterbirdsaroundthe
world.TheStationaryOffice,Edinburgh.
Mendes,L.,Piersma,T.,Lecoq,M.,Spaans,B.,&
Ricklefs,E.2005.Disease‐limiteddistributions?
Contrastsintheprevalenceofavianmalariain
shorebirdspeciesusingmarineandfreshwater
habitats.Oikos109:396‐404.
Tringaerythropus,bar‐tailedgodwitLimosalapponica
andjacksnipeLymnocryptesminimusinNorway.
Fauna.Norv.Ser.C,Cinclus9:13‐16.
Mjølsnes,K.R.,Bunes,V.&Solbakken,K.Aa.2005.
SjeldnefugleriNorgei2003.RapportfraNorsk
sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).OrnisNorvegica28:
4‐50.
Mjølsnes,K.R.,Bunes,V.,Olsen,T.A.&Solbakken,K.
Aa.2006.SjeldnefugleriNorgei2004.Rapportfra
Norsksjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).Ornis
Norvegica29:68‐109.
Mjølsnes,K.R.2009a.FugleriRogalandi2005og
2006.EnrapportfraLRSKRogaland.Del1av2:
Svanertilterner.Falco38:99‐160.
Mjølsnes,K.R.2009b.Hekkendesvarthalespoverpå
Jæren.Falco38:76‐81.
MjølsnesK.R.2014.VipapåJæren.3årmed
vipetellingeriKlepp,TimeogHå.MangfoldRapport1‐
2014.35s.
Mjøs,A.T.2012.Engåserengås–omgjessog
gåsejaktpåJærenseinhøstes.VårFuglefauna35:27‐
28.
Mjøs,A.T.&Overvoll,O.2006.ViltetiEidfjord.
Kartleggingavviktigeviltområdeogstatusfor
viltartane.MVA‐rapport3/2006.64s.+vedlegg.
Mikkelsen,G.2010.Individueltkarekteristisksangav
åkerrikseCrexcrexavdekker
langdistanseforflytningerinnenhekkesesongen.
Masteroppgave.Universitetetformiljø‐og
biovitenskap(UMB),Ås.
Mikkola,H.1983.OwlsofEurope.T.&A.D.Poyser,
Calton.397s.
Miljødirektoratetinprep.Faggrunnlagetfor
kystlynghei‐medsiktepåutvelgingtilutvalgt
naturtype.Rapport.
MiljøstatusiHordaland2014.Dykkender.Tilgjengelig
fra:http://fylker.miljostatus.no/Hordaland/Tema‐A‐
A/Dyr‐og‐planter/Dyr/Dukkender/,nedlastet:
05.08.2014.
Miljøverndepartementet2011a.Forskriftomdverggås
(Ansererythropus)somprioritertart.Tilgjengeligfra:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011‐05‐
20‐518,nedlastet:15.02.2014.
Miljøverndepartmentet2011b.Forskriftom
svarthalespovesomprioritertart.Tilgjengeligfra:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011‐05‐
20‐524,nedlastet:15.10.2014.
Mjelstad,H.&Sætersdal,M.1986.Density,population
sizeandbreedingdistributionofspottedredshank
Moksnes,A.1972.Kvantitativefugletakseringeri
ForradalsområdetiNord‐Trøndelag1971.Sterna11:
229‐242.
Moksnes,A.1973.Quantitativesurveysofthe
breedingbirdpopulationsinsomesubalpineand
alpinehabitatsintheNedalareaincentralNorway
(1967‐71).NorwegianJournalofZoology21:113‐138.
Moksnes,A.1994.GjøkCuculuscanorus.s268i:
Mondain‐Monval,J.Y.,Desnouhes,L.&Taris,J.P.2002.
LeadshotingestioninwaterbirdsintheCamargue,
(France).GameandWildlifeScience19:237‐246.
Munkejord,Aa.1981.TheStonechatSaxicolatorquata
inwesternNorwaysouthof62°N1973‐1980.Fauna
NorvegicaserieC,Cinclus10:73‐80.
Munkejord,Aa.1987.Birdcommunitiesincoastal
heathermoorsinwesternNorway.FaunaNorvegica
Ser.C.,Cinclus.10:73‐80.
MuseumStavanger2015.GjenfunnsatlasOnline.
Tilgjengeligfra:http://must.ringmerking.no/kart.asp,
nedlastet:19.10.2015
Mustin,K.,Newey,S.,Irvine,J.,Arroyo,B.&Redpath,S.
2011.Biodiversityimpactsofgamebirdhuntingand
associatedmanagementpracticesinEuropeand
NorthAmerica.RSPBReport.71s.
Myklebust,M.2014.Rekordårforlappugleogslagugle
iNorge.Tilgjengeligfra:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1339,
Myklebust,M.&Lislevand,T.2009.Dvergspetteni
Norgeerkartlagt.VårFuglefauna32:122‐125.
Myklebust,M.&Solbakken,K.Aa.2013.Erhauksanger
bortesomnorskhekkefugl?Tilgjengeligfra:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1181,
Myklebust,M.,Husby,M.,Størkersen,Ø.R.&
Værnesbranden,P.I.2000.FugleriNorge1996.
RapportfraNorskfaunakomitéforfugler(NFKF).
Fugleåret1996.VårFuglefaunaSupplement3:25‐49.
Målsnes,A.2012.Årsrapport2012.ProsjektJaktfalki
HordalandNorskOrnitologiskForeningavd.
HordalandisamarbeidmedFylkesmanneni
HordalandogStatensNaturoppsyn(SNO).Rapport.
14s.
Neuschulz,F.1997.BarredWarblerSylvianisoria.S.
Newton,I.&Bogan,J.1974.Organochlorineresidues,
eggshellthinningandhatchingsuccessinBritish
sparrowhawks.Nature249:582‐583.
NewtonI.&Bogan,J.1978.Theroleofdifferent
organo‐chlorinecompoundsinthebreedingofBritish
sparrowhawks.JournalofAppliedEcology15:105‐
116.
Nielsen,Ó.K.1999.Gyrfalconpredationonptarmigan:
numericalandfunctionalresponses.JournalofAnimal
Ecology68:1034‐1050.
Nilsen,S.Ø.&Strann,K.B.2000.Fjellmyrløper‐en
truetfugleartiBarentsregionen.VårFuglefauna23:5‐
9.
Nilsson,L.,vandenBergh,L.&Madsen,J.1999.Taiga
BeanGooseAnserfabalisfabalis.S.20‐36i:Madsen,J.,
Cracknell,G.&Fox,A.D.(red.).Goosepopulationsof
theWesternPalearctic.Areviewofstatusand
distribution.WetlandsInternationalPublicationNo.
48.WetlandsInternational,Wageningen,The
Netherlands&NationalEnvironmentalResearch
Institute,Röndes.
Nilsson,S.G.1997.LesserSpottedWoodpecker
Dendrocopsminor.S.457i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.
Nilsson,S.G.,Olsson,O.,Svensson,S.&Wiktander,U.
1992.PopulationtrendsandfluctuationsinSwedish
woodpeckers.OrnisSvecica2:13‐21.
Nordbakke,R.1980.Thedietofapopulationof
ospreys(Pandionhaliaetus)insouth‐easternNorway.
FaunaNorvegica.Serie.C.Cinclus3:1‐8.
Nordbakke,R.1983.OnthedietoftheOspreys
(Pandionhaliaetus)inNorway.FaunaNorvegicaSer.C.
Cinclus6:39‐42.
Nordbakke,R.1991.Fiskeørnen.S.238‐244i:
Hogstad,O.(red.).NorgesDyr.Fuglene1.Cappelens
forlag,Oslo.
Nordbakke,R.1994.FiskeørnPandionhaliaetus.S.
Norderhaug,M.&Norderhaug,A.1984.Statusofthe
LesserWhite‐frontedGooseAnsererythropusin
Fennoscandia.SwedishWildlifeResearch/Viltrevy13:
171‐185.
NorgesSkogeierforbund2011.Hensyntilrovfuglerog
uglervedhogstogskogbrukstiltak.Internrapport.6s.
NorskOrnitologiskForeningavd.Nordland2004.
FugleriNordland.NorskOrnitologiskForeningavd.
Nordland,GjøviktrykkeriAS.159s.
NorskOrnitologiskForeningavd.OsloogAkershus
2014.Observasjoner.Tilgjengeligfra:
http://www.nofoa.s./rapporteringer.php/,nedlastet:
15.12.2014.
NorskOrnitologiskForening,avd.Oppland1997.
FugleriOppland.NorskOrnitologiskForening,avd.
Oppland,Gjøvik.280s.
Noteng.L.2006.ProsjektvandrefalkSør‐Trøndelag.
Årsrapport2005.NOF‐Rapport3‐2006.11s.
Numme,G.1981.SjeldnefugleriNorgei1980–en
raportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl(NSKF),
NZFogNOF.VårFuglefauna4:266‐270.
Numme,G.,Sandve,J.,&Thollefsen,J.1973.
HekkefunnavhauksangeriNorge.Sterna12:61‐64.
Nyberg,B.,Sørhuus,T.,Reinsborg,T.,Værnesbranden,
P.I.&Kolaas,T.2011.FugleriNord‐Trøndelag2010.
TrønderskNatur38:7‐26.
Nygård,T.&Reinsborg,T.2014.Kartleggingog
overvåkingavvandrefalkiNord‐Trøndelagi2013.
NOF‐notat2014‐07.28s.
Nygård,T.&Østerås,T.R.2014.KongeørniNord‐
Trøndelag2009‐2013.NINARapport1011.27s.
reproductivedecisionsfromindividualbehaviour.
PhDthesis.LundsUniversitet,Lund.157s.
Nygård,T.&Østerås,T.R.2015.Jaktfalkundersøkelser
iNord‐Trøndelag2012‐2015.Notat.2s.
Olsson,V.1979.StudiesonpopulationofEagleOwls,
Bubobubo(L.)inSouthernSweden.Viltrevy11:1‐99.
Nyhus,G.C.&Solheim,R.2011.Grensesprengende
slagugler–etableringer,forflytningerog
reproduksjonhosslagugleriHedmarkogVärmland
fra2001‐2011.VårFuglefauna34:156‐163.
Omdal,E.2003.Vendehals,enartitilbakegang?Falco
32:157‐158.
Opheim,J.1998.TruetefuglearteriOppland.
FylkesmanneniOppland,miljøveravdelingen.Rapport
2/98.95s.+vedlegg.
Nyhus,G.C.,Solheim,R.,Mæhlen,A.&Jacobsson,E.
2005.Norshjälpforslagugglorna.
Värmlandsornitologen33:5‐12.
Opheim,J.2007.ForekomstavjaktfalkiOppland
fylke.Oversiktoverkjentehekkeplasser.Rapport.
NorskOrnitologiskForeningavd.Oppland.88s.
Nævra,A.2002.Hortulanensskjebnetime.Vår
Olsen,A.I.2012.HekkefunnavåkerriksepåVegai
2011ogethistorisktilbakeblikkpåarteniNordland
ogNord‐Norge.Havørna23:46‐51.
Olsen,K.1994a.SivhaukCircusaeruginosus.S.112i:
Olsen,K.1994b.SplitterneSternasandvicensis.s.244
Olsen,K.S.1996.DvergloensstatusiVest‐Agderpr.
1995.Piplerka26:69‐73.
Opheim,J.2011.Sistenytt:perioden01.07‐
31.10.2011.Hujon37:208‐233.
Opheim,J.2012.Bestandsovervåkingav
rødlisteartenebergand,svartandogsjøorre.Oppland
fylke.Hujon38:106‐117.
Opheim,J.2014a.Bestandsovervåkingav
rødlisteartenebergand,svartandogsjøorre.Oppland
fylke.Hujon40:194‐205.
Opheim,J.2014b.Bestandsovervåkingav
rødlisteartenebergand,svartandogsjøorreiOppland
fylke:registreringeri2014.NorskOrnitologisk
Foreningavd.Oppland.Rapport.20s.
Opheim,J.,Høitomt,G.&Østbye,T.1980.Om
forekomstenavkonglebitiOpplandframtil1.8.1980.
Hujon6:102‐108.
Olsen,K.S.2012.Vipe–statusforhekkebestandeni
Vest‐Agderpr.2012.Piplerka43:8‐22.
Opheim,J.,Lundemo,S.&Larsen,B.H.2010.Sjeldne
fugleriOppland.Årsrapportfradenlokalerapportog
sjeldenhetskomiteen(LRSK)for2006.Hujon36:108‐
183.
Olsen,T.A.2014.SjeldnefugleriNorgei2009og
2010.RapportfraNorsksjeldenhetskomitéforfugl
(NSKF).Fugleåret1:4‐87.
OsloogAkershusRingmerkingsgruppe2014.
Tilgjengeligfra:www.oaring.blogspot.no,nedlastet:
20.12.2014.
Olsen,T.A.&Mjølsnes,K.R.2007.Sjeldnefugleri
Norgei2005.RapportfraNorsksjeldenhetskomité
Ottosson,U.,Ottval,R.,Elmberg,J.,Green,M.,
Gustafsson,R.,Haas,F.,Holmqvist,N.,Lindstrøm,Å.,
Nilsson,L.,Svensson,M.,Svensson,S.,&Tjernberg,M.
2012.FåglarnaiSverige–antalochförekomst.
SverigesOrnitologiskaFörening,Halmstad.592s.
Olsen,T.A.&Mjølsnes,K.R.2009.Sjeldnefugleri
Olsen,T.A.,TveitB.O.,Bunes,V.&Mjølsnes,K.R.2008.
sjeldenhetskomitéforfugl(NSKF).OrnisNorvegica31:
48‐97.
Olsen,T.A.&Bunes,V.,Egeland,Ø.,Gullberg,A.,
Mjølsnes,K.R.&Tveit,B.O.2010.Sjeldnefugleri
Owen,M.&Norderhaug,M.1977.Population
dynamicsofBarnacleGeeseBrantaleucopsisbreeding
inSvalbard,1948‐1976.OrnisScandinavica8:161‐
174.
Owen,M.,Atkinson‐Willes,G.L.&Salmon,D.G.1986.
WildfowlinGreatBritain:SecondEdition.Cambridge
Univ.Press,Cambridge.628s.
Olsson,O.1998.Throughtheeyesofawoodpecker:
understandinghabitatselection,territoryqualityand
Pedersen,C.2011.3Q:Overvåkingenavfugleri
jordbruketskulturlandskap–resultaterogtrender.
Ranke,P.S.,Røer,J.E.,Nicolaysen,H.I.,Aarvak,T.&
Øien,I.J.2011.BestandsovervåkingvedJomfruland‐
ogListafuglestasjoneri2010.NOF‐notat2011‐15.28
s.
Pedersen,H.C.,Storaas,T.&Breisjøberget,J.I.2013.
Høstingsmodeller–jaktuttak.S.93‐139i:Pedersen,
H.C.&Storaas,T.2013.Rypeforvaltning:
Rypeforvaltningsprosjektet2006‐2011ogveien
videre.CappelenDammAcademisk.156s.
Pedersen,J.R.&Solbakken,K.Aa.2011.Oljeskadde
knoppsvanertilbakeifriheten.Tilgjengeligfra:
http://birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=832,
Petersen,Æ.&Thorstensen,S.2005.Vöktun
HettumáfsiEyrafirði1995‐2000.
Náttúrufræðingurinn73:39‐46.
Ratcliffe,D.1965.Organochlorineresiduesinsome
raptorandcorvideggsfromnorthernBritain.British
Birds58:65‐81.
Ratcliffe,D.1993.ThePeregrineFalcon.T.&A.D.
Poyser.454s.
Ree,V.1984.NorgesførstetyrkerduerStreptopelia
decaocto.VårFuglefauna7:119‐129.
Piersma,T.1987.Populationturnoveringroupsof
wing‐moultingwaterbirds:theuseofanatural
markeringreatcrestedgrebes.Wildfowl38:37‐45.
Ree,V.1994a.BydueColumbialiviavar.domestica.S.
Pistorius,P.A.,Follestad,A.&Taylor,F.E.2006.
Temporalchangesinspringmigrationphenologyin
theNorwegiangreylaggooseAnserAnser,1971‐2004.
Wildfowl56:23‐36.
Potapov,E.&Sale,R.2005.TheGyrfalcon.T.&A.D.
Poyser,London.288s.
Ree,V.1994b.TyrkerdueStreptopeliadecaocto.S.266
Ree,V.1995.FuglelivetiogvedNordreTyrifjorden.
RingerikeViltnemndaRapport.32s.
Potapov,E.&Sale,R.2012.TheSnowyOwl.T.&A.D.
Poyser,London.304s.
Prestø,T.,Hagen,D.&Vange,V.2013.Sembrafuru
Pinuscembrainvadererbynærtkulturlandskap.
EksempelfraLadehalvøya,Trondheim.Blyttia71:16‐
26.
Puigcerver,M.,Rodriguez‐Teijeiro,J.D.&Gallego,S.
2001.TheproblemofthesubspeciesinCoturnix
coturnixquail.S.561‐572i:Birkan,M.,Smith,L.M.,
Aebischer,N.J.,Purroy,F.J.&Robertson,P.A.(red.)
ProceedingsofthePerdixVIIInternationalSymposium
onPartridges,QuailsandPheasants,9‐13Oct.1995,
Dourdan,France,GameandWildlifeScience.
Pulliainen,E.1997.PineGrosbeakPinicolaenucleator.
Reijnen,R.,Foppen,R.,&Meeuwsen,H.1996.The
effectsoftrafficonthedensityofbreedingbirdsin
Dutchagriculturalgrasslands.BiologicalConservation
75:255‐260.
Reinsborg,T.2009.FugleriNorge2006.Rapportfra
Norskfaunakomitéforfugl(NFKF).OrnisNorvegica
32:136‐178.
Reinsborg,T.2010.FugleriNorge2007.Rapportfra
Norskfaunakomitéforfugl(NFKF).OrnisNorvegica
33:68‐109.
Reinsborg,T.&Bangjord,G.2007.Vintererlai
Trøndelag.TrønderskNatur34:4‐13.
Reinsborg,T.&Størkersen,Ø.R.2009.FugleriNorge
2005.RapportfraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).
OrnisNorvegica32:96‐135.
Rae,R.,Francis,I.,Strann,K.‐B.&Nilsen,S.1998.The
breedinghabitatofBroad‐billedSandpipersLimicola
falcinellusinNorthernNorway,andnotesonbreeding
ecologyandbiometrics.WaderStudyGroupBulletin
85:51‐54.
Reinsborg,T.,Berge,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C.,&
Størkersen,Ø.R.2008a.FugleriNorge2004.Rapport
fraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).Ornis
Rae,S.2014.Wildlifeandwildplaces.Tilgjengeligfra:
http://stuartrae.blogspot.no/2014/07/broad‐billed‐
sandpiper‐broad‐bill.html,nedlastet:19.08.2014.
Reinsborg,T.,Stokke,B.G.,Dahl.E.L.,Kamsvåg,C.,
Rudolfsen,G.&Størkersen,Ø.R.2007.FugleriNorge
Rakhimberdiev,E.,Verkuil,Y.I.,Saviliev,A.A.,
Väisänen,R.A.,Karagicheva,J.,Soloviev,M.Y.,
Tomkovich,P.S.&Piersma,T.2010.Aglobal
populationredistributioninamigrantshorebird
detectedwithcontinent‐widequalitativebreeding
surveydata.DiversityDistribution17:1‐8.
Reinsborg,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C.,Rudolfsen,G.,
Shimmings,P&Størkersen,Ø.R.2008b.FugleriNorge
Reinsborg,T.,Værnesbranden,P.I.,Nyberg,B.,
Sørhuus,T.&Kolaas,T.2012.FugleriNord‐Trøndelag
2011.RapportfraLRSK/NordTrøndelag.Trøndersk
Natur39:4‐29.
Rich,T.D.,Beardmore,C.J.,Berlanga,H.,Blancher,P.J.,
Bradstreet,M.S.W.,Butcher,G.S.,Demarest,D.W.,
Dunn,E.H.,Hunter,W.C.,Inigo‐Elias,E.E.,Martell,A.M.,
Panjabi,A.O.,Pashley,D.N.,Rosenberg,K.V.,Rustay,
C.M.,Wendt,J.S.,&Will,T.C.2004.Partnersinflight:
NorthAmericanlandbirdconservationplan.Cornell
LabofOrnithology,Ithaca,NY.
Ridgill,S.C.&Fox,A.D.1990.Coldweathermovements
ofwaterfowlinWesternEurope.IWRBSpecial
PublicationNo.13.89s.
Rinden,H.1991.HvitryggspettpåØstlandet–etoffer
forskogbruket.VårFuglefauna14:51‐56.
Risberg,L.&Stjernberg,T.1997.CommonRosefinch
Carpodacuserythrinus.S.733i:Hagemeijer,E.J.M.&
Blair,M.J.(red.).TheEBCCAtlasofEuropeanBreeding
Birds:TheirDistributionandAbundance.T.&A.D.
Poyser,London.
Rislaa,S.&Kjøstvedt,J.H.2009.Vannriksehekkingi
Høvågi2009.FugleriAust‐Agder38:102‐104.
Rothaupt,G.&vanNieuwenhuyse,D.1997.GreatGrey
ShrikeLaniusexcubitor.S.664‐665i:Hagemeijer,
A.D.Poyser,London.
Ruokonen,M.,Aarvak,T.,Chesser,R.K.,Lundqvist,A.‐
C.&Merilä,J.2010.TemporalincreaseinmtDNA
diversityinadecliningpopulation.MolecularEcology
19:2408‐2417.
Ruokonen,M.,Kvist,L.,Aarvak,T.,Markkola,J.,
Morozov,V.V.,Øien,I.J.,SyroechkovskyJr.,E.E.,
Tolvanen,P.&Lumme,J.2004.Populationgenetic
structureandconservationofthelesserwhite‐fronted
goose(Ansererythropus).ConservationGenetics5:
501‐512.
Røed,T.1994a.MyrsangerAcrocephaluspalustris.S.
Røed,T.1994b.PirolOriolusoriolus.S.432i:
Røskaft,E.1994.KornkråkeCorvusfrugilegus.S.448i:
deciduousforestinwesternNorway.OrnisScand.6:1‐
14.
Saga,Ø.&Selås,V.2012.NestreusebyGoshawks
aftertimberharvesting:Importanceofdistanceto
logging,remainingmatureforestareaandtreespecies
composition.ForestEcologyandManagement270:66‐
70.
Sagerup,K.,Beyer,J.,Evenset,A.,Green,N.W.&Falk,
A.H.2013.Vurderingavmiljøgiftsituasjoneni
NorskehavetogBarentshavet.Akvaplan‐nivaAS
rapport:6401‐01.40s.
Saurola,P.1985.PersecutionofraptorsinEurope
assessedbyFinnishandSwedishringrecoverydata.s.
439‐448i:Newton,I.&Chancelor,R.D.(red.)
ConservationStudiesonRaptors.ICBPTechnical
PublicationNo.5.Cambridge,UK.
Saurola,P.1994.Africannon‐breedingareasof
FennoscandianospreysPandionhaliaetus–aringing
recoveryanalysis.Ostrich65:127‐136.
Saurola,P.&Sablevicius,B.1997.OspreyPandion
haliaetus.S.177i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Schei,P.J.1984.SistenyttomvandrefalkeniNorge.
Schulze‐Hagen,K.1997.MarshWarblerAcrocephalus
palustris.S.571i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.
London.
Scotland’sBeanGeese2013.Tilgjengeligfra:
http://scotlandsbeangeese.wikispaces.com/
migration,nedlastet:15.11.2013.
Scott,D.A.&Rose,P.M.1996.AtlasofAnitidae
populationsinAfricaandWesternEurasia.Wetlands
InternationalPublicationNo.41.Wetlands
International,Wageningen.336s.
SEAPOP2014.Svartand.Tilgjengeligfra:
http://www.seapop.no/no/time‐series/population‐
winter/species‐results/common‐scoter.html,
Selås,V.2001.Breedingdensityandbroodsizeof
commonbuzzardButeobuteoinrelationtosnow
coverinspring.Ardea89:471‐479.
Selås,V.,Steen,R.,Kobro,S.,Lislevand,T.&Stenberg,
I.2008.Directandindirectweatherimpactsonspring
populationsofLesserSpottedWoodpecker
DendrocoposminorinNorway.ScandinavianJournalof
ForestResearch23:148‐153.
Røv,N.1975.Breedingbirdcommunitystructureand
speciesdiversityalonganecologicalgradientin
Shimmings,P.,Øien,I.J.,Ranke,P.S.,Oddane,B.&
Steen,O.F.2013.ResultaterfraNOFslandsdekkende
kartleggingavhubroi2012.NOF‐notat2013‐14.14s.
SkogogLandskap2014.Landskogstaksering.
Tilgjengeligfra:http://www.skogoglandskap.no/,
nedlastet:2014.
Skov,H.,Heinänen,S.,Žydelis,R.,Bellebaum,J.,Bzoma,
S.,Dagys,M.,Durinck,J.,Garthe,S.,Grishanov,G.,
Hario,M.,Kieckbusch,J.K.,Kube,J.,Kuresoo,A.,
Larsson,K.,Luigujoe,L.,Meissner,W.,Nehls,H.W.,
Nilsson,L.,Petersen,I.K.,Roos,M.M.,Pihl,S.,Sonntag,
N.,Stock,A.,&Stipniece,A.2011.Waterbird
PopulationsandPressuresintheBalticSea.Nordic
CouncilofMinisters,Copenhagen.NordenReport.201
s.
Skyllberg,U.,Hansson,P.,Andersson,Ö.,
Bernhardtson,P.,Gustafsson,R.,Laisfeldt,M.,Naudot,
E.,&Nordlund,M.2008.Springstaging,flywaysand
populationestimateofthenorthernScandinavian
taigabeangooseAnserf.fabalisin2002‐2006.
Vogelwelt129:253‐262.
Skåtan,E.,Edvardsen,O.I.&Udø,T.A.2013.Fuglefolk
børkjenneminken.VårFuglefauna36:150‐155.
Slagsvold,P.K.2013.FugleriVestfold2011.Rapport
fralokalrapportogsjeldenhetskomitéforfugli
Vestfold(LRSK).VestfoldOrnitologen34:6‐21.
Solbakken,K.Aa.2012.Katastrofalforvaltningav
svarthalespove!Tilgjengeligfra:
http://birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=102
8,nedlastet:12.09.2014.
Solbakken,K.Aa.,Gullberg,A.&Mjøs,A.T.2003.
sjeldenhetskomiteforfugl(NSKF).OrnisNorvegica26:
4‐47.
Solheim,R.1994a.HubroBubobubo.S.270i:
Solheim,R.1994b.SnøugleNyctascandiaca.S.272i:S.
Solheim,R.1994c.SlagugleStrixuralensis.S.280i:
Solheim,R.1994d.NattravnCaprimulguseuropaeus.S.
Solheim,R.1994e.SidensvansBombycillagarrulus.S.
Solheim,R.1994f.TornskateLaniuscollurio.S.436i:
Solheim,R.1994h.VarslerLaniusexcubitor.S.436i:
Solheim,R.2009.Lappugla–enklimaflytningpåvei
sydover?VårFuglefauna32:16‐69.
Solheim,R.2014.Lappugglanpåframarsch.Vår
Fågelvärld2014:46‐50.
Solheim,R.,Jacobsen,K.‐O.&Øien,I.J.2008.
Snøuglenesvandringer:ettår,treuglerogny
kunnskap.VårFuglefauna31:102‐109.
Solheim,R.,Jacobsen,K.‐O.,Øien,I.J.,Aarvak,T.&
Polojärvi,P.2013.Snowyowlnestfailurescausedby
blackflyattacksonincubatingfemales.Ornis
Norvegica36:1‐5.
Solheim,R.,Øien,I.J.&Sonerud,G.A.2015a.Hvagjør
lappuglenenårsmågnagerneuteblir?VårFuglefauna
38:118‐123.
Solheim,R.,Øien,I.J.Sonerud,G.A.&Aarvak,T.2015b.
Kartleggingavlappuglenesvandringeroghabitatbruk
i2014.NOF‐notat2015‐5.8s.
Solvang,R.1999.Statusrapportfortruaarteri
Telemark.FylkesmanneniTelemark.Fagrapport
08/1999.219s.
Sonerud,G.1982.FuglogpattedyriAtnasnedbørfelt.
Mai‐juni1978.UniversitetetiOslo,Kontaktutvalget
vassdragsregulering.Rapport43:115s.
Sonerud,G.A.1994.LappugleStrixnebulosa.S.282i:
Sonerud,G.&Bekken,J.1979.Vierspurvens
utbredelseiNorgeogdenshabitatvalgiHedmark.Vår
Sonerud,G.A.,Solheim,R.&Prestrud,K.1988.
DispersalofTengmalm’sowlsAegoliusfunereusin
relationtopreyandavailabilityandnestingsuccess.
OrnisScandinavica19:175‐181.
Soot,K.M.2013.Smålom‐ogstorlomprosjekteti
2011‐2012.Rallus42:59‐60.
Staav,R.1976.VidersparveniSverige,utbredningoch
uppträdendeunderflytningen.FaunaochFlora71:
202‐207.
Statistisksentralbyrå2015.Småvilt‐ogrådyrjakt,
2013/2014.Tilgjengeligfra:
https://www.ssb.no/jord‐skog‐jakt‐og‐
fiskeri/statistikker/srjakt/aar/2014‐08‐11,nedlastet:
06.08.2015.
Steen,O.F.,Olsen,A.,Skullestad,B.R.,Johnsen,J.T.,
Stensrud,I.,Sørensen,T.J.&Bollerud,T.2008.
Lerkefalken‐vårminstkjentefalk.Tetthet,bestand
ogungeproduksjoniBuskerudiårene2000‐2007.Vår
Steel,C.&Bengtson,R.1994.MyrriksePorzana
porzana.S.156i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Steen,O.F.,Johnsen,J.T.,Knutsen,A.,Melseth,T.,
Midtgard,H.,Olsen,A.,Skullestad,B.R.,Stensrud,I.&
Sørensen,T.V.2011.Rovfuglundersøkelseri
Buskerud,TelemarkogVestfoldi2010.VåreRovdyr
25:56‐65.
Steen,O.F.1994a.LerkefalkenFalcosubbuteoiSørøst‐
Norgeiperioden1979‐93.VårFuglefauna17,81‐90.
Steen,O.F.1994b.VandrefalkFalcoperegrinus.S.136
Steen,O.F.1999.JaktfalkiNorge‐Fylkesvisoversikt
overhekkeplasseroganslagpåhekkendepar.
Vandrefalken4:48‐51.
Steen,R.,Selås,V.&Stenberg,I.2006.Impactof
weatheronannualfluctuationsinbreedingnumbers
ofLesserSpottedWoodpeckerDendrocoposminorin
Norway.Ardea94:225–231.
Stenberg,I.1994a.GrønnspettPicusviridis.S.300i:
Stenberg,I.1994b.GråspettPicuscanus.S.298i:
Steen,O.F.2002.ProsjektVandrefalkSørøst‐Norge.
Årsrapport2001.19s.
Steen,O.F.2004.HønsehaukeniBuskerud–tetthet,
bestandoghekkesuksess.VårFuglefauna27:18‐24.
Steen,O.F.2008.VandrefalkensreetableringpåSør‐
ogØstlandet‐Bestandogungeproduksjoni2006.Vår
Steen,O.F.2009.RovfuglgruppaiBuskerud,Telemark
ogVestfold.Virksomhetogresultateri2009.Rapport
tilFylkesmenneneiOsloogAkershus,Buskerud,
OpplandogVestfold.40s.
Steen,O.F.2012a.VandrefalkiSørøst‐Norge.
Resultaterfrakartleggingogovervåkingav
hekkeplasserifemfylkeri2011.VåreRovdyr26:58‐
65.
Steen,O.F.2012b.VepsevåkiLågendalen.Resultater
frakartleggingi2011ietundersøkelsesområdei
kommuneneLarvik,LardalogKongsberg.Rapportfra
rovfuglgruppaiBuskerud,TelemarkogVestfoldtil
FylkesmanneniBuskerudogFylkesmanneniVestfold.
26s.Unntattoffentlighet.
Steen,O.F.2013a.RovfuglundersøkelseriSørøst‐
Norgei2011og2012.VåreRovdyr27:24‐37.
Steen,O.F.2013b.VandrefalkiAkershusogHedmarki
2012og2013.VåreRovdyr27:114‐121.
Steen,O.F.2013c.Årsrapport2011og2012.
RovfuglgruppaiBuskerud,TelemarkogVestfold.
Resultaterfraarbeidetmedkartleggingogovervåking
avkongeørn,vepsevåk,fjellvåk,hønsehauk,tårnfalk,
lerkefalk,vandrefalk,jaktfalkoghubro.Rapporttil
FylkesmenneneiAust‐Agder,Buskerud,Hedmark,
Oslo&AkershusogVestfold.76s.Unntatt
offentlighet.
Stenberg,I.1994c.FlaggspettDendrocoposmajor.s.
OrnitologiskForening,Klæbu.
Stenberg,I.1994d.HvitryggspettDendrocopos
leucotos.S.306i:Gjershaug,J.O.,Thingstad,P.G.,
Stenberg,I.1996.Nestsiteselectioninsix
woodpeckerspecies.FaunaNorvegicaserie.C,Cinclus
19:21‐38.
Stenberg,I.2000.Hakkespettarpåraudlista.
Resultaterfrafylkesprosjektet.Rallus29:92‐95.
Stenberg,I.2001.KvitryggspetteniNoreg–status
framtil2001.NOFRapportserieRapportnr.6‐2001.
37s.
Stenberg,I.2004.Bestandsestimatogutbreiingav
kvitryggspettDendrocoposleucotosiNoreg.Ornis
Stenberg,I.&Hogstad,O.1992.Habitatuseand
densityofbreedingwoodpeckersinthe1990’sin
MøreogRomsdalcounty,westernNorway.Fauna
NorvegicaSerieC,Cinclus15:49‐61.
Stenberg,I.&Stokke,P.K.2003.Kvitryggspetttens
habitatvaliNorge.NOFRapportserieRapportnr.2‐
2003.31s.
Stene,M.2011.Fiskeørnenstrekkrute.Tilgjengeligfra:
http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/28863
9,nedlastet:15.04.2014.
Stenersen,J.2004.Sidensvanssommerienvirtuell
tidsalder.Havørna15:42‐43.
WesternEurasiainthe1990s.InternationalWader
Studies15:1‐259.
Stenersen,J.,Olsen,A.I.&Baines,S.2012.Fugleri
Nordland2011.LRSK‐rapport.Havørna23:11‐35.
Strøm,H.,Edvardsen,E.,&Myklebust,M.1998.Status
fortruetearteriHedmark.Virveldyr.Fylkesmanneni
Hedmark,miljøvernavdelingenRapport16/1998.
Stokke,B.G.,Reinsborg,T.,Dahl,E.L.,Kamsvåg,C.,
Vikan,J.R.,Rudolfsen,G.,Solbakken,K.Aa.&
Størkersen,Ø.R.2006.FugleriNorge2001.Rapport
fraNorskfaunakomitéforfugl(NFKF).Ornis
Norvegica29:4‐45.
Stueflotten,S.2003.DykkereiBuskerud.
Buskskvetten19:10‐12.
Stokke,P.K.1989.Prosjekthubro.Toppdykker'n12:
51‐52.
Stolt,B.‐O.1997.OrtolanBuntingEmberizahortulana.
Strann,K.‐B.2001.Trekkfrafuglelivetinord‐norske
løvskoger.VårFuglefauna24:10‐15.
Strann,K.‐B.2008.Kartleggingavkongeørnpåkysten
avNord‐Norge.S.21‐22i:Jacobsen,K.‐O.(red.).
Nordiskkongeørnsymposium.Tromsø25.‐28.
september2008.NINARaport442,64s.
Strann,K.‐B.2010.EnsmakavSibir.Blantmyggog
østligevadefugleriIndreFinnmark.Ottar279.11‐17.
Strann,K.‐B.&Bakken,V.2004.HekkefuglAtlasfor
Troms.Norskinstituttfornaturforskning,Tromsø.
229s.
Strann,K.‐B.&Nilsen,S.Ø.1996.Verneverdigemyrer
ogvåtmarkeriFinnmark.FylkesmanneniFinnmark
Strann,K.‐B.&Tømmervik,H.inprep.Negativeeffects
onthebreedingpopulationofBroad‐billedsandpiper
Limicolafalcinellusfromoff‐roaddrivingbyATVsin
Finnmark,NorthNorway.
Strann,K.‐B.,Rikardsen,F.&Johnsen,I.1985.
FaunistiskrapportfraTroms1979‐1983.Vår
Strann,K.‐B.,Johnsen,T.V.,Frivoll,V.,Østlyngen,A.&
Sortland,F.2006.HekkendejaktfalkiNord‐Norge.En
statusrapporti2005.NINARapport147.23s.
Strann,K.‐B.(red.),Frivoll,V.,Sortland,F.,Lorentzen,
N.H.,Riser,C.W.,Jensen,A.&Våge,H.2012.
HekkestatushossvarthalespoveLimosalimosa
islandicaiNord‐Norge.NINARapport833.63s.
Strann,K.‐B.,Frivoll,V.,Heggås,J.&Hagtvedt,M.
2014.OvervåkingavhekkendehorndykkeriTroms
2013.NINAMinirapport485.19s.
Stroud,D.A.,Davidson,N.C.,West,R.,Scott,D.A.,
Haanstra,L.,Thorup,O.,Ganter,B.&Delany,S.2004.
StatusofmigratorywaderpopualtionsinAfricaand
Stueflotten,S.2004a.RikseriBuskerud.Buskskvetten
20:22‐26.Tilgjengeligfra:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten
/Arkiv/2004/Rikser%20i%20Buskerud.pdf,
nedlastet:15.06.2015
Stueflotten,S.2004b.Vegetasjonskartleggingav
nattravnlokaliteterinedreBuskerud.Buskskvetten20:
67‐71.Tilgjengeligfra:http://www.nofbuskerud.net/
Buskskvetten/Arkiv/2004/Buskskvetten%202004.pd
f,nedlastet:15.06.2015
Stueflotten,S.2005a.LommeriBuskerud.
Buskskvetten21:13‐15.Tilgjengeligfra:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2
005/Lommer%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2005b.KjerrsangereiBuskerud.
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/
2005/Kjerrsangere%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2007.GressenderiBuskerud.
007/Gressender%20i%20Buskerud.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2010.KråkefugleriBuskerud.
Buskskvetten26:11s.Tilgjengeligfra:
010/Krakefugler‐i‐Buskerud.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2011.Årsrapport2011.
FiskeørnprosjektetiBuskerud2007‐2011.Norsk
OrnitologiskForeningogNaturvernforbundeti
Buskerud.Rapport16s.
Stueflotten,S.2013a.PiplerkerogerleriBuskerud.
013/Piplerker‐og‐erler‐i‐Buskerud.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2013b.SjeldnefugleriBuskerud2012.
013/LRSKaarsrapport‐2012.pdf,nedlastet:
15.06.2015
Stueflotten,S.2009.SjeldnefugleriBuskerud2008.
Rapportfradenlokalerapport‐ogsjeldenhetskomiteen
(LRSK)iBuskerud.Tilgjengeligfra:
009/LRSK2008.pdf,nedlastet:01.11.2013.
Stueflotten,S.,Andersen,T.,Bye,F.N.,Jelstad,T.E.&
Klunderud,P.Ø.2012.Sluttrapport.
FiskeørnprosjektetiBuskerud2007‐2011.Norsk
OrnitogolgiskForeningavd.Buskerudog
NaturvernforbundetiBuskerud.Rapport.44s.
Forening,Klæbu.
Sverdrup‐Thygeson,A.,Brandrud,T.E.,Bratli,H.,
Framstad,E.,Gjershaug,J.O.,Halvorsen,G.,Pedersen,
O.,Stabbetorp,O.E.&Ødegaard,F.2008.Truetearter
ogansvarsarter:Kriterierforprioriteringikartlegging
ogovervåking.NINARapport317:96s.
Syvertsen,P.O.2012.DuetrosteniNordland–erarten
nyliginnvandretelleroversett?Havørna23:36‐42.
Størkersen,Ø.1994a.SnadderandAnasstrepera.S.74
Størkersen,Ø.1994b.SkjeandAnasclypeata.S.84i:
Størkersen,Ø.1994c.KnekkandAnasquerquedula.S.
Størkersen,Ø.1994d.VaktelCoturnixcoturnix.S.150
Størkersen,Ø.1994e.SvartstrupeSaxicolatorquata.S.
Størkersen,Ø.1994f.BergiriskCarduelisflavirostris.S.
Sulkava,P.,Karvonen,R.&Tolvanen,P.2009.
Monitoringofthelatespringstagingsitesand
breedingareasofLesserWhite‐frontedGeesein
FinnishandNorwegianLaplandin2004‐2008.S.36‐
39i:Tolvanen,P.,Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(red.).
ConservationoftheLesserWhite‐frontedGooseon
theEuropenamigrationroute.FinalreportoftheEU
Life‐Natureproject2005‐2009.WWFFinlandReport
27&NOFRapportserieReportNo.1‐2009.
Svenkerud,R.2009.Hekkeresultatforvepsevåki
Hedmark2009.Kornkråka39:129‐130.
Svensson,B.W.&Tomkovich,P.1997.Broad‐billed
SandpiperCalidrisfalcinellus.S.283i:Hagemeijer,
A.D.Poyser,London.
Swenson,J.1994.JerpeBonasabonasia.S.138i:
Szymański,P.,&Antczak,M.2013.Structural
heterogenityoflinearhabitatspositivelyeffects
barredwarblerSylvianisoria,commonwhitethroat
SylviacommunisandlesserwhitethroatSylviacurruca
infarmlandofWesternPoland.BirdStudy60:484‐
490.
Sæther,S.A.1994.DvergloCharadriusdubius.S.162i:
Sætre,S.2005.SvartstrupeSaxicolatorquata–
reetablertpåNordvestlandet.Rallus34:102‐109.
Sørhuus,H.,Vang,M.&Østerås,T.R.1996.
Båndkorsnebb:InvasjoniindrestrøkavTrøndelag
våren1996.VårFuglefauna19:131‐133.
Tamada,K.2006.Populationchangesofgrassland
birdsovertenyearsinNakashibetsu,eastern
Hokkaido.OrnithologicalScience5:127‐131.
Taylor,B.&vanPerlo,B.1998.Rails:aguidetothe
rails,crakes,gallinulesandcootsoftheworld.Pica
Press,Sussex.600s.
Thingstad,P.G.1995.Variationinasubalpine
passerinebirdcommunityinthesurroundingsofan
establishedhydroelectricreservoir.Faunanorvegica
Ser.C,Cinclus18:63‐80.
Thingstad,P.G.2007.Kunnskapsstatusfor«viktige»
dyrearteriTrondheimkommune,vurderingavtrusler
ogforslagtiltiltak.NTNUVitenskapsmuseetZoologisk
Notat2007‐6.65s.
Thollefsen,J.1994.NattergalLuscianalusciana.S.350
Tiainen,J.,Kotchanov,S.K.&Estafiev,A.A.1997.Arctic
WarblerPhylloscopusborealis.S.604i:Hagemeijer,
A.D.Poyser,London.
Tombre,I.M.,Høgda,K.A.,Madsen,J.,Griffin,L.R.,
Kuijken,E.,Shimmings,P.,Rees,E.&Verscheure,C.
2008.Theonsetofspringandtimingofmigrationin
twoarctic‐nestinggoosepopulations:thepink‐footed
gooseAnserbrachyrhunchusandthebarnaclegoose
Brantaleucopsis.JournalofAvianBiology39:691‐703.
Tuite,C.H.,Owen,M.&Paynter,D.1983.Interactions
betweenrecreationandwildfowlatLlangorseLake
andTalybontReservoir,SouthWales.Wildfowl34:48‐
63.
Tysse,T.&Bergo,G.2011.Territoriellekongeørneri
region1.AmbioMiljørådgivning,Sluttrapport.41s.
Tvedt,K.,Paulsen,N.,Bugge,P.,Fredriksen,Å.S.,
Hommen,D.,Larsen,M.&Lervik,S.2006.
Rehabiliteringavoljeskaddefugletteroljesøli
Glomma,mars‐april2006.Rapport.34s.
Tveit,B.O.2010.Engyllenhverdagshistorie:historien
omNorgesførstehekkefunnavgulirisk.Vår
Tømmeraas,P.J.1994.JaktfalkFalcorusticolus.S.134
Tømmervik,H.,Erikstad,L.,Bakkestuen,V.&Strann,
K.‐B.2005.Motorisertferdseliutmark.S.59‐65i:
Heggberget,T.M.&Jonsson,B.(red.).
Landskapsøkologi:arealbrukoglandskapsanalyse.
NINAsstrategiskeinstituttprogrammer2001‐2005.
NINATemahefte32.100s.
Valkama,J.,Vepsäläinen,V.&Lehikoinen,A.2011.The
ThirdFinnishBreedingBirdAtlas.FinnishMuseumof
NaturalHistoryandMinistryoftheEnvironment.
Tilgjengeligfra:http://atlas3.lintuatlas.fi/english,
vandenBergh,L.1999.TundraBeanGooseAnser
fabalisrossicus.S.38‐66i:Madsen,J.,Cracknell,G.&
Fox,A.D.(red.).1999.Goosepopulationsofthe
WesternPalearctic.Areviewofstatusanddistribution.
WetlandsInternationalPublicationNo.48.Wetlands
International,Wageningen,TheNetherlands&
NationalEnvironmentalResearchInstitute,Rönde.
vanderZande,A.N.,TerKeurs,J.&VanderWeijden,
W.J.1980.Theimpactofroadsonthedensitiesof
fourbirdspeciesinanopenfieldhabitat‐evidenceof
alongdistanceeffect.BiologicalConservation18:299‐
321.
vanHeerden,J.1974.BotulismintheOrangeFree
Stategoldfields.Ostrich45:182‐184.
vanRoomen,M.,Hornman,N.,Flink.S.,Langendoen,
T.,vanWinden,E.,Nagy,S.&vanTurnhout,C.2012.
Flywaytrendsforwaterbirdspeciesimportantin
lakesIJselmeerandMarkenmeer.Sovonrapport
2012/22.48s.
Venås,M.2013.VåkeriTrøndelag.TrønderskNatur
40:4‐9.
Vickery,J.A.,Ewing,S.R.,Smith,K.W.,Pain,D.J.,
Bairlein,F.,Škorpilova,J.,&Gregory,R.D.2014.The
declineofAfro‐Palaearcticmigrantsandan
assessmentofpotentialcauses.Ibis156:1‐22.
Tøråsen,A.1993.Registreringavkornkråke1993.
Kornkråka23:62.
Tøråsen,A.2009.KornkråkapåHedmarken2009.
Tøråsen,A.2011.KornkråkapåHedemarken2011.
Kornkråka41:85.
Vie,G.E.,Spjøtvoll,Ø.,&Thingstad,P.G.1990.
FaunistiskrapportfraNord‐Trøndelag1989.
TrønderskNatur17:4‐13. Tøråsen,A.2013.KornkråkaiHedmark2013.
Kornkråka43:83.
Viker,M.1983.SkjeggmeisPanurusbiarmicus,enny
artforNorge.VårFuglefauna6:241‐243.
Ugelvik,M.&Håland,A.1987.Konsesjonsbetingende
ornitologiskeundersøkelseriÅsebotnog
Blådalenområdet,ModalsvassdragetiHordaland1986.
ZoologiskMuseum,UniversitetetiBergen,Rapport:
Ornitologinr.35.
Viker,M.1994.TrelerkeLullulaarborea.S.314i:
Ukkonen,M.&Väisänen,R.A.1997.RusticBunting
Emberizarustica.S.754i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,
London.
Ulfstrand,S.&Högstedt,G.1976.Hurmångafåglar
häckariSverige?Anser15:1‐32.
Vader,W.1994.StorjoStercorariusskua.S.228i:
Viksne,J.&Bourne,W.R.P.1997.LittleGullLarus
minutus.S.327i:Hagemeijer,E.J.M.&Blair,M.J.(red.).
vonEssen,L.1991.AnoteontheLesserWhite‐
frontedGooseAnsererythropusinSwedenandthe
resultofare‐introductionscheme.Ardea79:305‐206.
Väisänen,R.,Jarvinen,O.&Rauhala,P.1986.Howare
extensive,human‐causedhabitatalternations
expressedonthescaleoflocalbirdpopulationsin
borealforests.OrnisScandinavica17:282‐292.
Værnesbranden,P.I.2006.Lappfiskanda–enarti
ekspansjon.VårFuglefauna29:72‐76.
Værnesbranden,P.I.2009.Lappfiskandasforekomsti
Vikna1996‐2009.UpublisertrapporttilNorsk
Fuglevernfond,Trondheim.
Værnesbranden,P.I.,Rudolfsen,G.,Stokke,B.G.,
Husby,M.&Størkersen,Ø.R.2001.FugleriNorge
1998.RapportfraNorskfauankomitéforfugler
(NFKF).Fugleårene1997&1998.VårFuglefauna
Supplement4:56‐79.
Våge,H.2008.FugleriNordland2007.LRSK‐rapport.
Havørna19:7‐33.
Våge,H.2011.HekkendelomiLofoten.Havørna22:4‐
6.
Wernberg,T.2013.Sivhaukfunnethekkendei
Hedmark.Tilgjengeligfra:
www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/he
dmark/nyheter,nedlastet:22.10.2013.
Wernham,S.C.,Toms,M.P.,Marchant,J.H.,Clark,J.A.,
Siriwardena,G.M.&Baillie,S.R.(red.).2002.The
MigrationAtlas:movementsofthebirdsofBritainand
Ireland.T.&A.D.Poyser,London.900s.
WetlandsInternational2014.WaterbirdPopulation
Estimates.Tilgjengeligfra:wpe.wetlands.org,
Whitfield,D.P.&Madders,M.2006.Areviewofthe
impactsofwindfarmsonhenharriersCircuscyaneus
andanestimationofcollisionavoidancerates.Natural
ResearchInformationNote1(revised).32s.
WiktanderU.,NilssonI.N.,NilssonS.G.,OlssonO.,
PetterssonB.&StagenA.1992.Occurrenceofthe
LesserSpottedWoodpeckerDendrocoposminorin
relationtoareaofdeciduousforest.OrnisFennica69:
113‐118.
Willgohs,J.F.1977.BirdsofPreyinNorway.S.143‐
148i:Chancellor.R.D.(red.).WorldConferenceon
BirdsofPrey,Vienna1‐3October1975.Reportof
proceedings.InternationalCouncilforBird
Preservation.
Wold,M.,Ranke,P.S.,Røer,J.E.,Solvang,R.&
Nicolaysen,H.I.2012.Bestandsovervåkingved
Jomfruland‐ogListaFuglestasjoneri2011.NOF‐notat
2012‐17.44s.
Wold,M.,Røer,J.E.,Kristiansen,V.,Nordsteien,O.,
Øien,I.J.&Aarvak,T.2014.Bestandsovervåkingved
Wold,M.,Heggøy,O.,Røer,J.E.,Nordsteien,O.,Aarvak,
T.&Øien,I.J.2015.Bestandsovervåkingved
Wright,L.J.,Hoblyn,R.A.,Green,R.E.,Bowden,C.G.R.,
Mallord,J.W.,Sutherland,W.J.,&Dolman,P.M.2009.
Importanceofclimaticandenvironmentalchangein
thedemographyofamulti‐broodedpasserine,the
WoodlarkLullulaarborea.JournalofAnimalEcology
78:1191‐1202.
Wright,L.J.,Hoblyn,R.A.,Sutherland,W.J.,&Dolman,
P.M.2007.ReproductivesuccessofWoodlarksLullula
arboreaintraditionalandrecentlycolonizedhabitats.
BirdStudy54:315‐323.
Ytreberg,N.J.1972.Thestationarypasserinebird
populationsinthebreedingseason,1968‐1970,in
twomountainforesthabitatsonthewestcoastof
southernNorway.NorwegianJournalofZoology20:
61‐89.
Zöckler,C.2002.DecliningRuffPhilomachuspugnax
populations:aresponsetoglobalwarming?Wader
StudyGroupBulletin97:19‐29.
Øien,I.J.1994a.SivhøneGallinulachloropus.S.160i:
Øien,I.J.1994b.SothøneFulicaatra.S.162i:
Øien,I.J.2009.BrushaneerÅretsFugl2009:
Fjellmyrenesfjærkledderiddereritrøbbel!Vår
Fuglefauna32:6‐9.
Winkler,H.,Christie,D.A.&Nurney,D.1995.
Woodpeckers–aguidetothewoodpeckers,piculets
andwrynecksoftheworld.PicaPress,Sussex.406s.
Winnem,A.,Pedersen,J.R.,Folkestad,A.O.&Torheim,
K.2009.Innfangingogrehabiliteringavoljeskadde
sjøfugleretter«FullCity»‐forliset.NOFRapport8‐
2009.19s.
Winnem,A.,Myklebust,M.,Sæter,E.,&Solbakken,K.
Aa.2013.FugleriSør‐Trøndelag2011.Trøndersk
Natur40:10‐39.
Øien,I.J.1994c.HortulanEmberizahortulana.S.498i:
Forening,Klæbu.
Øien,I.J.2011.PolarjoenhekkerpåVarangerhalvøyai
Finnmark.VårFuglefauna34:126‐129.
Øien,I.J.&Aarvak,T.1993.StatusfordverggåsAnser
erythropusiFennoskandia.Enoversiktover
Dverggåsprosjektetsvirksomhet1987‐1992.Rapport
nr.52fraDverggåsprosjektet.47s.
Øien,I.J.&Aarvak,T.2009.TheeffectofRedFox
cullinginthecorebreedingareaforFennoscandian
LesserWhite‐frontedGeesein2008.In:Tolvanen,P.,
Øien,I.J.&Ruokolainen,K.(eds):Conservationof
LesserWhite‐frontedGooseontheEuropean
migrationroute.FinalreportoftheEULIFE‐Nature
project2005‐2009.–WWF‐FinlandReport27&NOF
RapportserieReportNo1‐2009:81‐83.
Øien,I.J.&Aarvak,T.2010.Brushanenforsvinner–
resultaterfralandsdekkendekartleggingogstatusfor
arteniNorge.VårFuglefauna33:162‐173.
Øien,I.J.&Aarvak,T.2012.Dverggåsapårettvei.Vår
Øien,I.J.&Aarvak,T.2013.Overvåkingogkartlegging
avtrekkruterhossædgåsi2012.NOF‐notat2013‐4.7
s.
Øien,I.J.&Øyan,H.S.1987.Hekkefunnavdvergspurvi
Porsangeri1986.VårFuglefauna10:162.
Øien,I.J.,Aarvak,T.,&Reinsborg,T.2008.
HorndykkereniNorge‐truetartpåframmarsj?Vår
Øien,I.J.,Aarvak,T.&Espelien,A.2013.Population
size,trend,distribution,threats,hunting,
management,conservationstatusandpossibleactions
inNorway.PresentasjontilInternationalAEWASingle
SpeciesActionPlanningWorkshopforthe
managementofTaigaBeanGooseAnserf.fabalis.
Tuusula,Finland,12‐14November2013.
Øien,I.J.,Aarvak,T.&Reinsborg,T.2008a.
HorndykkereniNorge–truetartpåframmarsj?Vår
Østby,E.2006.SivhønasforekomstiHedmark.
ØstensjøvannetsVenner2013.Hekkebestandenav
hettemåkertredoblet.Tilgjengeligfra:
http://www.ostensjovannet.no/,nedlastet:
17.12.2013
Østnes,J.E.1999.Betydningenavsurnedbørog
kalkingforvanntilknyttedefuglerpåSørlandet:
AllforskUtredningforDN1999.57.
Øien,I.J.,Heggøy,O.,Shimmings,P.,Aarvak,T.,
Jacobsen,K.‐O.,Oddane,B.,Ranke,P.S.&Steen,O.F.
2014.StatusforhubroiNorge.NOF‐rapport2014‐8.
71s.
Øien,I.J.,Jakobsen,K.‐O.,Oddane,B.&Steen,O.F.
2008b.Hubroensår!VårFuglefauna31:6‐9.
Øien,I.J.,Aarvak,T.,Ekker,M.&Tolvanen,P.2009.
MappingofmigrationroutesoftheFennoscandian
LesserWhote‐frontedGoosebreedingpopulation
withprofoundimplicationsforconservation
priorities.S.12‐18i:Tolvanen,P.,Øien,I.J.&
Ruokolainen,K.(red.).ConservationoftheLesser
White‐frontedGooseontheEuropeanmigrationroute.
FinalreportoftheEULife‐Natureproject2005‐2009.
WWFFinlandReport27&NOFRapportserieReport
No.1‐2009.93s.
Øien,I.J.,Steen,O.F.,Jacobsen,K.‐O.&Oddane,B.
2009.HubroeniNorge:resultaterfranasjonal
kartleggingi2008.VårFuglefauna32:150‐156.
Østnes,J.E.&Kroglund,R.T.2015.Kartleggingav
hekkelokaliteterforfjellmyrløper(Calidrisfalcinellus)
iNord‐Trøndelagmedhovedvektpåverneområder.
HøgskoleniNord‐Trøndelag,Utredningnr.169.17s.
Østnes,J.E.,Kroglund,R.T.,Østerås,T.R.&Myhre,T.
2013.Hekkebestandenavlappfiskand(Mergus
albellus)iVikna,Nord‐Trøndelag.HøgskoleniNord‐
Trøndelag,Utredningnr.144.18s.
Østnes,J.E.,Kroglund,R.T.&Kålås,J.A.2014.Asurvey
andGIS‐basedestimateofthebreedingpopulationof
GreatSnipeGallinagomediainCentralNorway.Bird
Study61:386‐393.
8. VEDLEGG
Bestandsestimaterfornorskehekkefugler.
Art
Sangsvane
Knoppsvane
Sædgåsu.a.fabalis
Sædgåsu.a.rossicus
Kortnebbgås
Dverggås
Grågås
Kanadagås
Hvitkinngås
Ringgås
Gravand
Brunnakke
Snadderand
Krikkand
Stokkand
Stjertand
Skjeand
Knekkand
Taffeland
Toppand
Bergand
Ærfugl
Praktærfugl
Havelle
Svartand
Sjøorre
Kvinand
Lappfiskand
Siland
Laksand
Jerpe
Lirype
Fjellrype
Orrfugl
Storfugl
Vaktel
Smålom
Storlom
Islom
Dvergdykker
Toppdykker
Gråstrupedykker
Horndykker
Svarthalsdykker
Havhest
Havsvale
Stormsvale
Havsule
Storskarv
Toppskarv
Gråhegre
Trend
positiv
positiv
stabil
positiv
positiv
positiv
positiv
usikker
positiv
usikker
usikker
usikker
positiv
usikker
positiv
usikker
usikker
usikker
fluktuerende
usikker
negativ
negativ
stabil
negativ
negativ
negativ
usikker
positiv
usikker
usikker
fluktuerende
negativ
negativ
negativ
usikker
fluktuerende
usikker
stabil
stabil
positiv
stabil
positiv
negativ
positiv
negativ
usikker
usikker
positiv
stabil
stabil
stabil
Norge
Minbestand
Maks bestand
350
600
480
725
30
60
207
415
1
2
20
25
18000
21000
2000
4000
600
700
1000
1000
1600
3200
5000
15000
12
51
20000
30000
43000
75250
215
550
20
100
10
20
0
15
6500
9000
150
320
87000
87000
0
5
3000
7000
635
1250
400
650
15000
20000
35
65
10000
30000
3500
5000
12000
40000
150000
250000
100000
200000
50000
100000
40000
50000
50
300
2000
5000
1250
2500
0
3
24
42
220
380
1
3
650
750
0
2
500
1000
10000
10000
500
1000
5700
5700
16500
21000
28000
28000
5000
10000
264|S i d e SvalbardogJanMayen
Minbestand Maksbestand
7000
14000
12000
15500
17000
27500
500
500
500
1000
5000
10000
1000
1000
1000000
1000000
1
10
2500
2500
Vepsevåk
Havørn
Sivhauk
Myrhauk
Hønsehauk
Spurvehauk
Musvåk
Fjellvåk
Kongeørn
Fiskeørn
Tårnfalk
Dvergfalk
Lerkefalk
Jaktfalk
Vandrefalk
Vannrikse
Myrrikse
Åkerrikse
Sivhøne
Sothøne
Trane
Tjeld
Avosett
Dverglo
Sandlo
Boltit
Heilo
Vipe
Polarsnipe
Sandløper
Dvergsnipe
Temmincksnipe
Fjæreplytt
Myrsnipe
Fjellmyrløper
Brushane
Kvartbekkasin
Enkeltbekkasin
Dobbeltbekkasin
Rugde
Svarthalespoveu.a.limosa
Svarthalespoveu.a.islandica
Lappspove
Småspove
Storspove
Strandsnipe
Skogsnipe
Grønnstilk
Sotsnipe
Gluttsnipe
Rødstilk
Steinvender
Svømmesnipe
Polarsvømmesnipe
Polarjo
Tyvjo
Fjelljo
Storjo
usikker
positiv
positiv
fluktuerende
negativ
usikker
usikker
fluktuerende
stabil
positiv
usikker
usikker
usikker
stabil
positiv
stabil
usikker
stabil
stabil
stabil
positiv
stabil
utdødd
stabil
positiv
stabil
stabil
negativ
usikker
usikker
fluktuerende
usikker
usikker
usikker
usikker
negativ
usikker
negativ
negativ
usikker
negativ
usikker
usikker
negativ
negativ
stabil
usikker
usikker
usikker
usikker
negativ
usikker
usikker
usikker
fluktuerende
usikker
usikker
positiv
500
2800
24
25
1384
3000
1000
2000
1207
400
3000
2000
145
316
715
70
25
50
110
270
1500
50000
0
150
10000
4000
150000
7500
10
50
200
1700
1050
25000
1650
1030
500
50000
5000
50000
13
42
1750
2000
2000
100000
6000
20000
6000
7300
25000
10000
5000
200
0
5000
3000
110
265|S i d e 1000
4200
44
140
1856
6000
2000
5000
1537
600
10000
5000
230
518
1035
170
30
125
215
475
2500
100000
0
275
15000
6750
300000
10000
10
100
1000
5000
4250
45000
1800
1710
1000
75000
15000
75000
30
53
2500
10000
3000
150000
12000
35000
8650
16000
35000
20000
10000
1000
10
10000
7000
110
300
20
10
50
6000
300
250
10
200
1000
15
1050
400
20
10
100
10000
300
500
100
1000
1000
30
1050
Hettemåke
Fiskemåke
Sildemåkeu.a.fuscus
Sildemåkeu.a.intermedius
Gråmåke
Polarmåke
Svartbak
Krykkje
Ismåke
Sabinemåke
Dvergmåke
Splitterne
Makrellterne
Rødnebbterne
Dvergterne
Lomvi
Polarlomvi
Alke
Teist
Alkekonge
Lunde
Bydue
Skogdue
Ringdue
Tyrkerdue
Gjøk
Hubro
Snøugle
Haukugle
Spurveugle
Kattugle
Slagugle
Lappugle
Hornugle
Jordugle
Perleugle
Nattravn
Tårnseiler
Isfugl
Vendehals
Gråspett
Grønnspett
Svartspett
Flaggspett
Hvitryggspett
Dvergspett
Tretåspett
Trelerke
Sanglerke
Fjellerke
Sandsvale
Låvesvale
Taksvale
Trepiplerke
Heipiplerke
Lappiplerke
Skjærpiplerke
Gulerle
negativ
negativ
negativ
negativ
negativ
negativ
stabil
negativ
usikker
usikker
positiv
utdødd
negativ
stabil
utdødd
positiv
negativ
negativ
negativ
usikker
negativ
usikker
usikker
stabil
usikker
negativ
negativ
fluktuerende
fluktuerende
usikker
stabil
positiv
positiv
fluktuerende
fluktuerende
usikker
usikker
stabil
usikker
usikker
usikker
usikker
usikker
stabil
usikker
stabil
usikker
positiv
negativ
stabil
negativ
stabil
negativ
negativ
negativ
usikker
usikker
usikker
6750
90000
2000
26000
72000
8000
125000
2000
26000
72000
43000
87000
43000
87000
80
0
11000
29000
0
30000
100
55000
35000
1000000
1465000
10000
500
350000
550
5000
451
0
1000
5000
2500
15
70
1500
1000
2000
715
35000
0
1500
1500
3000
2000
10000
1100
2300
2150
110
100000
1000
10000
30000
30000
1000000
3500000
7000
100000
75000
160
0
11000
29000
0
30000
100
55000
35000
1000000
1465000
30000
1000
700000
1200
15000
681
100
10000
10000
6000
20
70
8000
5000
15000
1225
75000
5
3000
3000
6500
4000
35000
1940
5500
4700
240
300000
1500
15000
50000
50000
1700000
4000000
15000
200000
150000
266|S i d e 55
55
5
4200
140
255000
1000
1
10000
133000
725000
220
21000
1000000
15000
55
55
5
4200
300
255000
2000
50
10000
133000
725000
220
21000
1000000
15000
Vintererle
Linerle
Sidensvans
Fossekall
Gjerdesmett
Jernspurv
Rødstrupe
Nattergal
Blåstrupe
Blåstjert
Svartrødstjert
Rødstjert
Buskskvett
Svartstrupe
Steinskvett
Ringtrost
Svarttrost
Gråtrost
Måltrost
Rødvingetrost
Duetrost
Gresshoppesanger
Gulsanger
Sivsanger
Busksanger
Myrsanger
Rørsanger
Hauksanger
Møller
Tornsanger
Hagesanger
Munk
Lappsanger
Bøksanger
Gransanger
Løvsanger
Fuglekonge
Gråfluesnapper
Dvergfluesnapper
Svarthvitfluesnapper
Skjeggmeis
Stjertmeis
Løvmeis
Granmeis
Lappmeis
Toppmeis
Svartmeis
Blåmeis
Kjøttmeis
Spettmeis
Trekryper
Pirol
Tornskate
Varsler
Nøtteskrike
Lavskrike
Skjære
Nøttekråke
positiv
stabil
fluktuerende
usikker
fluktuerende
stabil
negativ
usikker
negativ
positiv
stabil
stabil
negativ
fluktuerende
negativ
usikker
stabil
negativ
positiv
stabil
positiv
usikker
usikker
usikker
positiv
positiv
usikker
negativ
usikker
positiv
stabil
positiv
usikker
usikker
positiv
negativ
stabil
stabil
stabil
negativ
fluktuerende
fluktuerende
usikker
stabil
usikker
negativ
usikker
stabil
stabil
usikker
usikker
utdødd
usikker
usikker
usikker
usikker
stabil
positiv
1500
400000
100
10000
350000
180000
500000
500
250000
0
10
175000
80000
7
200000
10000
250000
350000
1000000
1000000
10000
200
20000
10000
1
1000
1600
0
22000
75000
380000
630000
15
2000
250000
4500000
950000
350000
1
630000
6
24000
15000
500000
2000
120000
50000
200000
1000000
64000
100000
0
3700
1000
45000
2500
100000
800
267|S i d e 2500
600000
2000
40000
700000
400000
1000000
1000
500000
5
30
375000
150000
14
500000
50000
600000
900000
1500000
2500000
20000
250
100000
30000
10
2000
2400
5
40000
125000
890000
1120000
100
20000
500000
11000000
1600000
600000
5
1350000
16
40000
75000
800000
2000
145000
225000
350000
2400000
145000
270000
0
4700
5000
170000
10000
200000
2000
20
20
Kaie
Kornkråke
Kråke
Ravn
Stær
Gråspurv
Pilfink
Bokfink
Bjørkefink
Gulirisk
Grønnfink
Stillits
Grønnsisik
Tornirisk
Bergirisk
Gråsisik
Brunsisik
Polarsisik
Båndkorsnebb
Grankorsnebb
Furukorsnebb
Rosenfink
Konglebit
Dompap
Kjernebiter
Lappspurv
Snøspurv
Gulspurv
Hortulan
Vierspurv
Dvergspurv
Sivspurv
Kornspurv
usikker
negativ
stabil
stabil
stabil
usikker
usikker
stabil
negativ
usikker
negativ
positiv
negativ
usikker
usikker
negativ
usikker
fluktuerende
fluktuerende
fluktuerende
fluktuerende
negativ
fluktuerende
stabil
positiv
negativ
usikker
negativ
negativ
negativ
stabil
negativ
usikker
5000
267
150000
20000
100000
130000
60000
2000000
1500000
0
135000
5000
150000
10000
10000
900000
6250
294
300000
80000
200000
260000
120000
4000000
2500000
1
400000
9000
500000
20000
25000
1750000
1500
0
15000
2500
500
500
70000
2500
100000
20000
100000
10
3
15
200000
0
3000
100
150000
25000
1250
1000
165000
10000
225000
160000
200000
20
4
50
500000
2
268|S i d e 10000
10000

Her kan du lese rapporten

Transcription

Similar documents

De skandinaviske ulvenes opprinnelse

Brev til Privatmegleren 25.03.2015

Oppgaveskriving og referanseteknikker

Brev til Telenor 30.06.2015

Full article

PDF-format

framskrivninger for skog og andre landarealer (lulucf

EN VURDERING AV UTVALGTE SKOGTILTAK

Psykoseforståelse

Brev med bekymringsmelding fra NOF om Borrevannet naturreservat