Psykoseforståelse

Transcription

Psykoseforståelse
Psykoseforståelse Undervisningsseminar SEPREP 15.09.2015 Kjersti Karlsen Psykologspesialist M/klinisk fordypning barn og ungdom • 
• 
• 
• 
Psykoseforståelse
Differensialdiagnostikk
Tidlig intervensjon
Behandling
Psykosespekteret Ø  IKKE AFFEKTIVE PSYKOSER (F.20 – diagnosene) -­‐ 
-­‐ 
-­‐ 
-­‐ 
-­‐ 
Schizofreni Schizoaffektiv lidelse Paranoid psykose Uspesi8iserte psykoser Kortvarig , forbigående psykose Ø  Affektive psykoser -­‐  Mani med psykose -­‐  Depresjon med psykose -­‐  Bipolar lidelse I tillegg kommer rusutløste psykoser OG det forekommer psykotiske symptomer og psykoselignede symptomer ved en rekke andre tilstander Hva er en psykose?
o  Forvirringstilstand - er egne opplevelser virkelige
eller ei
o  Virkeligheten feiltolkes = realitetsbrist
o  Nedsatt eller variabel evne til å regulere tanker,
følelser, persepsjon og atferd.
Kjerneforståelse ved psykose
Tanke
Følelse
Atferd
Hallusinasjoner – vrangforestillinger – kognitive vansker -­‐ selvforstyrrelser Hallusinasjoner
•  Endrede sanseopplevelser som andre ikke oppfatter
- Hørsel: en eller flere stemmer, kommenterende,
befalende - kommer ofte snikende – ikke
nødvendigvis negative
- Syn
- Lukt
- Smak
- Kinestetiske
Gradering av psykotiske opplevelser (eksempel
hallusinasjoner)
Intensitet Hyppighet Varighet Lokalisasjon Psykose-­‐ Lidelse Psykotiske symptomer Psykoselignende erfaringer Inntil 80 % Vrangforestillinger
En privat personlig oppfatning som strider
mot det omgivelsene oppfatter som virkelig
- 
- 
- 
- 
Paranoide ideer
Storhetstanker
Bisarre forestillinger
Ideologiske forestillinger
Tankeforstyrrelser
Opplevelsen av tanken og tankeprosessen
forstyrres
Tankens form kan oppleves endret
-  Tankeoverføring; tankekringkasting og
tankekontroll
-  Tankeblokk
-  Tankekjør
Negative symptomer
o  Tilbaketrekning – redusert interesse og evne til å delta i
sosiale settinger
o  Affektmatthet – redusert evne til å oppleve og reagere på
følelser
o  Manglende lyst (anhedoni) – redusert evne til å oppleve
glede og lyst
o  Manglende motivasjon (apati/avolition)
o  Språkfattigdom (alogi) – redusert evne til å produsere ord
og tanker
•  Opptrer uavhengig av positive symptomer
•  Må ikke være tilstede for å sette diagnose, men er likevel mer
kjernesymptomer enn positive symptomer
•  Responderer lite på antipsykotika
•  Varierer i styrke og forekomst over tid
•  Hos 60-70 % forekommer de ved sykdomsdebut
•  De med negative symptomer oppsøker senere hjelp og
kommer senere i remisjon
(A. Færden 2011)
Prodromalfasen
Opplevelsen av den tidlige perioden av psykosekontinuumet (Paul Møller m.fl)
o  Uvirkelighetsfølelse
o  Oversensitivitet for stimulering
o 
o 
o 
o 
Flyktige tanker, låste tanker
Konsentrasjonsproblemer
Tap av energi
Endret sansning/tenkning/vitalitet/følelser
o  Endret selv-opplevelse
Eksempler på pasientsitater
(fra SIMP, P. Møller 2005)
”Jeg vet ikke om det er jeg som ser på tingene,
eller om de ser på meg”
”Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, jeg har mistet
meg selv”
”Verden rundt meg er bare en illusjon”
”Det har skjedd noe som gjør at jeg ikke skjønner noen ting”
”Jeg er ikke sikker på om jeg virkelig finnes”
Kognitive vansker ved schizofreni
•  Mellom 45% og 85% har kognitive vansker på ett
eller flere områder
•  Ca 20% har ikke kognitive vansker
•  Premorbid IQ ½ stdv under gjennomsnittet – noe
mer hos de yngste
•  IQ faller i løpet av prodromalfasen – mer ved
schizofreni enn affektiv lidelse (Lopez, 2009)
•  Jo lavere IQ, jo tidligere sykdomsdebut
(Remschmidt, 2009)
•  Svikten er til stede lenge før andre symptomer bryter
ut og er et diffust og vedvarende symptom (Barder,
2013)
•  Relativt uavhengig av andre symptomer (positive)
•  Større sammenheng med prognose enn positive
symptomer
•  Den kognitive svikten er et grunnleggende symptom
ved selve psykosen som man må forholde seg til
også etter at de psykotiske symptomene er bedret
Faktorer som kan påvirke
kognitiv funksjon
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Alvorlig psykisk lidelse
Søvnvansker
Bivirkning av medisiner
Narkotika
Angst
Stress
Smerter
Hjerneskade
Hjernetumor
Demens
Kognitive vansker ved affektive
lidelser
•  Mindre konsistente funn ved affektive
lidelser enn schizofreni
•  Barn med bipolar lidelse har nevrokognitive
vansker – men mindre enn barn med
schizofreni
(Arango mfl., 2014)
Hva ser vi etter ?
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
trekker seg tilbake fra familie og venner
er redd for å gå ut av huset
kutter ut trening og hobbyer
sover dårlig, snur døgnet
er ekstremt opptatt av et spesielt tema
gjør det dårligere på skolen
har problemer med å konsentrere seg og huske ting
snakker om, eller skriver ting, som ikke gir mening
får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
o 
o 
o 
o 
virker likeglad eller har store svingninger i humøret
reagerer merkelig; kan begynne å le når noe er trist
hører stemmer som ingen andre hører
tror at andre lager et komplott, spionerer på eller
følger etter dem
o  tror de blir påvirket til å gjøre ting av f. eks TV eller
djevelen
o  tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
o  tror tankene blir påvirket av andre
Stress – sårbarhetsmodellen
(Zubin & Spring 1977)
Stressorer
Maksimum
Psykotisk
Minimum
Lav
Frisk
Sårbarhet
Høy
Stress-sårbarhetsmodellen (Zubin & Spring,
1976)
Tidlig debut; større sårbarhet
Balanse mellom for mye og for lite
stimulering
Muzac/
balanse
Fravær av forventninger: § Kjedsomhet, stagnasjon Kjersti Karlsen, psykologspesialist TIPS SørØst
16.09.15
For høye/ sammensa9e forven:nger •  Overveldelse, symptomoppblomstring, behov for :lbaketrekning Hva kan være
sårbarhetsfaktorer?
–  Genetisk sårbarhet
–  Ervervet sårbarhet
ü  Prenatale: virusinfeksjoner, utviklingsforstyrrelser,
næringsmangel, psykososialt stress (mor)
ü  Fødselskomplikasjoner: (oksygenmangel, lav
fødselvekt)
ü  Postnatale: traumer, familiære belastninger, lav IQ,
migrasjon, urban oppvekst, ”social defeat”
Hva menes med stress ?
o  Psykososiale og/eller fysiologiske
belastninger
o  Tap- og separasjonsopplevelser
o  Konflikter og opplevelse av
krenket selvfølelse
o  Isolering, søvnmangel, rus
o  somatiske forstyrrelser/
sykdommer
o  Men også ”positive”
livshendelser!
Holmes & Rahe Stress Skala unge
o  Foreldre dør – 100
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
Skilsmisse – 90
Søsken dør – 68
Venn dør – 63
Dumping på skolen – 56
Ikke aktiviteter utenom skolegang – 55
Begynne å date – 50
Få søsken – 50
Innpass på valgt skole – 43
Reduksjon i foreldrekrangel – 27
o  (voksne: giftemål 50, nytt familiemedlem 39, begynne på studier
26, søvnendringer 16, endring i spisevaner 15)
•  KUMULATIV RISIKO OVER 6 MND
Hva er ”normale” opplevelser og
ideer?
–  > 50 % → Tankeoverføring
–  > 50 % → Forutsi fremtidige hendelser
–  > 25 % → Gjenferd/overnaturlige fenomener
–  25 %
–  23 %
–  21 %
→ Reinkarnasjon
→ Horoskoper
→ Djevelen
Cox & Cowling 1989
Myter må avlives
o  ”Man kan se om en person er psykotisk”
o  ”En person som har en psykose er ikke pen og velstelt”
o  ”Har man en psykose er den til stede hele tiden”
o  ”Hvis en person hallusinerer kan hun ikke samtidig
holde en adekvat samtale gående” ”
o  Man kan ikke gjøre det bra på skolen hvis man er i en
aktiv psykose”
o  ”En person som er i psykose kan ikke samtidig være
rasjonell”
o  ”Psykotiske symptomer må oppleves som fremmede og
skremmende”
o  ”Er man traumatisert må symptomene forstås som
disossiative, ikke en psykose”
o  ”Man kan ikke bli frisk av schizofreni”
o  ”Forekomsten av schizofreni er lik i hele verden”
farlige?
Man kan bli frisk fra psykoser!
Ø  25/50/25 – schizofreni
Ø  Tradisjonelt sett ment at det går
dårligere med de som har VEOS/
EOS – men mange metodiske
svakheter
Ø  Langeveldt mfl., 2012; Utjevning
etter 2 år behandling
Ø  Prospektiv studie fra en tidlig
intervensjonsklinikk (Amminger
et al. 2011)
”Early detection and specialised
treatment for the first psychotic
epsiode appear to be more
effective at improving long term
functional outcomes in people
with EOS as in those with AOS…
•  Tidlig intervensjon
Psykiske lidelser oppstår ofte tidlig i livet DALY = WHOs mål på
sykdomsbyrde
15.04.2013
Hva er tidlig intervensjon?
1.  Risiko for psykoseutvikling
- forhindre eller utsette utviklingen av psykose
- hvis psykose likevel utvikles, redusere
varigheten av ubehandlet psykose
2.  Førsteepisode psykose
- redusere varigheten av ubehandlet psykose
IEPA – International
Association for Early Psychosis
(2005)
”Pasienter med første episode psykose starter ofte
med behandling for sent eller så er den
utilstrekkelig, og noen ganger skadelig – og noen
mottar aldri behandling. Pasientene sitter ofte fast i
negative sirkel, som tilbakefall, selvmordsforsøk og/
eller alvorlig funksjonssvikt, før de får oppfølging
som ofte kjennetegnes med ”for lite, for sent”.
Målet med tidlig intervensjon
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
o 
å redusere/forebygge;
progresjon eller forverring av symptomer
nevrobiologiske forandringer og nevropatologi
utvikling av sekundær problematikk som depresjon, angst,
selvmord og rusmiddelmisbruk
funksjonsfall
traumer og stress assosiert med alvorlig psykotisk lidelse,
tvangsinnleggelser etc.
stigma
forstyrrelse av den normale utviklingsprosessen
samfunnets kostnader
McGorry, Allott & Jackson 2009
Funksjon
PREMORBID
PRODROM
Forløp
AKTIV
Risikofasen (Yung et al 2009)
o  Endringer i affekt; angst, depresjon, irritabilitet
o  Endringer i kognitiv funksjon; vansker med konsentrasjon og
hukommelse
o  Endringer i tankeinnhold; opptatthet av nye ideer med uvanlig innhold,
tankekjør, tankestopp
o  Fysiske endringer; søvnvansker og tap av energi
o  Sosial tilbaketrekking og vansker med sosiale relasjoner
o  Opplevelse av endret selv og endret sansning
Ultra High Risk – de tre psykoserisikosyndromene
1. 
Pasienter som har hatt svake psykoselignende symptomer
det siste året (Attenuated Psychotic Symptoms)
2. 
Pasienter med kortvarige, flyktige psykosesymptomer (Brief
Limited Intermittent Psychotic Symptoms)
3. 
Pasienter som har nære familiemedlemmer med psykotisk
lidelse og/eller pasienten har en schizotyp
personlighetsforstyrrelse. Samtidig skal det foreligge et
betydelig funksjonsfall i løpet av siste år
Utfordringer for HRtilnærmingen
•  Svake positive symptomer ikke så spesifikke
som tidligere antatt
–  ganske vanlige ved ikke-psykotiske forstyrrelser
–  også tilstede hos normalbefolkningen
–  fall i konversjonsrate
Hvordan møte disse utfordringene?
•  Viktig å se på samspillet mellom risikofaktorer over
tid, mer enn symptomer alene
–  risikosymptomer som vedvarer under innflytelse av
miljøbelastninger, genetiske faktorer og affektive
forstyrrelser (angst, depresjon, affektiv dysregulering)
•  Risiko øker hvis det også foreligger;
– 
– 
– 
– 
– 
Lavt funksjonsnivå
Negative symptomer
Kognitiv svikt
Traumer
Rus
–  Selvforstyrrelser (?)
•  differensialdiagnostikk
Ikke bruk ordet diagnose ! Kan man bli kvitt en diagnose? Hva skal til for at man har en psykisk lidelse ? Hvem kan stille diagnoser Er det arvelig? Hvorfor får man en psykisk lidelse ? Hvem får en psykisk lidelse? Hva kan vi si til en venn som har det vanskelig? Somatiske og psykiske
diagnoser
Forståelse av psykiske lidelser og
vansker
Ø Psykiske vansker kan være alt fra kortvarige og forbigående
reaksjoner på plutselige hendelser til langvarige og
sammensatte vansker på et spekter av livets områder
Ø Psykiske lidelser er psykiske vansker av en slik
alvorlighetsgrad at de fyller kriteriene til en diagnose i et
diagnosesystem
Ø Skillet sier ikke nødvendigvis noe om lidelsestrykket for den
enkelte
Hva skal til for å sette
diagnose
•  Må være avvikende fra normalen
•  Et problem for seg selv
•  Et problem for andre
Person vs diagnose
Ø Diagnosen klassifiserer sykdommen eller lidelsen, ikke
personen
Ø Personer med samme lidelse kan ha ulikt lidelsestrykk, ulik
selvforståelse og ulike behandlingsbehov
Ø Det er forskjell på klassifikasjon og retningslinjer for
behandling
DIAGNOSER ER FERSKVARE
”Ingen psykiatrisk diagnose har validitet –
kun nytteverdi”
Kendell & Jablensky 2003
Differensialdiagnose (Wikipedia)
•  Er i medisinsk terminologi sykdommer som kan tenkes å passe med
symptomer, klinisk undersøkelse og resultater av en undersøkelse.
•  Ofte en systematisk metode for å bestemme pasientens sykdom ved at en;
- først setter opp en liste over hvilke sykdommer som har pasientens
symptomer til felles
- deretter systematisk gjør tester som enten bekrefter eller avkrefter de
enkelte sykdommene på listen.
- tanken er at den sykdommen en står igjen med til sist er den sykdommen
pasienten faktisk lider av.
•  Det er vanlig å dele differensialdiagnosene opp
i:
Ø  hvilke som er mest sannsynlig
Ø  hvilke som er mindre sannsynlig
Ø  og ikke minst sykdommer som, på grunn av alvorlighetsgrad, alltid må utelukkes
eller i det minste ikke overses.
•  Listen over differensialdiagnoser vil
oppdateres etter hvert som sykdommen utvikler
seg og resultat av utredning foreligger.
Udifferensierte symptomer og ”diagnostisk
løype” ved schizofreni
ADHD
6år
AFFEKTIV
14 år
SCHIZOFRENI
17 år
Remisjon?
Helbredet?
Andre symptomer?
Kronisk?
Vanskelig differensialdiagnostikk
Affektiv lidelse? ME? Schizofreni? OCD? PUH? Asperger? ADHD? Dissosiasjon? Tumor? Personlighetsforstyrrelse? Syndrom? Tilknytningsfortyrrelse? Organisk? Komorbiditet og følgetilstander
Ø 
Ø 
Ø 
Ø 
Ø 
Ø 
Ø 
ADHD/atferdsvansker
Språkvansker
Tvang
Depresjon
Dissosiasjon
Rus
Tilknytningsforstyrrelser
Følgetilstander;
rus, tvang, legning, kjønnsidentitet, angst, stimulusdeprivasjon,
spiseforstyrrelser, sekundærtraumatisering m.m.
Mange medisinske tilstander
forbundet med psykose f.eks:
Ø  Delirium
Ø  Encefalitt
Ø  Tumor
Ø  Infeksjoner
Ø  Nevrodegenerative tilstander
Ø  Metabolske lidelser
Ø  Epilepsi
Ø  Ulike syndromer; de George, fragil X, trippel X m.fl.
GRUNDIG SOMATISK UTREDNING NØDVENDIG!
PUH/Svakt evnenivå
Ø  Mental retardasjon risikofaktor for utvikling av psykose (Lopez mfl., 2008)
Ø  IQ <80 3 ganger økt risiko for schizofreni (Reichenberg mfl., 2009)
Vær klar over:
-  Symptomenes utforming avhenger av modenhetsnivå!
-  Hallusinasjoner ofte knyttet opp mot leker , dyr og personer
-  Vrangforestillinger oftest knyttet mot at noen skal ta dem
VIKTIG Å VURDERE HELHETEN !
VIKTIG Å VÆRE SEG BEVISST HVA PSYKISK
UTVIKLINGSHEMMING ER !
Symptomlikhet
ved både autisme og psykose:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Rigiditet/tvang
Underlig atferd
Emosjonell avflating
Avvikende øyekontakt
Mimikkfattighet
Sosiale vansker
Mannerismer
Konkret språkforståelse
Vansker med sosiale koder
Autisme Psykose UHR Olsen et al., 2009 Autismespekterforstyrrelser
Frem til 1980 ble
autisme diagnostisert
som schizofreni…
… hva har vi kastet ut
med badevannet….. ?
Sosialt S Atferd Kommunikasjon ”Den autistiske triaden”, Lorna Wing Tvang/OCD
”It must be a very short step… from
feeling that one must struggle against
thoughts that are not ones own, to
believe that they are forced upon by
external agency”
1935
Lewis,
Sammenhenger mellom
psykosesymptomer og traumer
Ø  Alvorlige barndomstraumer har betydning for
utvikling av psykotiske symptomer og psykoselidelse
Ø  Seksuelt misbruk
Ø  Alvorlig omsorgssvikt
Ø  Emosjonelle overgrep
(Varese mfl., 2012 – metastudie)
Mobbing ved 10-12 års alder èfordoblet risiko for
psykoseutvikling (Schreier ,mfl., 2009, Dvir mfl.,
2013)
Sammenhenger mellom
psykosesymptomer og traumer
Ø Dose-responsrelasjon funnet mellom
mengde av traumatiske hendelser og
senere risiko for psykotiske symptomer
Ø Alvorlighet av traumene gjenspeiler seg i
alvorlighet av de psykotiske
symptomene (Krabbendam mfl., 08)
Sammenhenger mellom
psykosesymptomer og traumer
102 pasienter med schizofreni, bipolar lidelse eller
schizoaffektiv lidelse
De som hadde vært utsatt for barndomstraumer:
Ø  Tidligere debut av psykisk lidelse (4,1 år tidligere)
Ø  Innleggelse dobbelt så hyppig
Ø  Mer enn doblet risiko for suicid (68 % vs. 28,9%)
(Alvarez mfl., 2011)
Psykose eller personlighetsforstyrrelse
•  Emosjonelt ustabil phf (borderline)
èpsykoselignende/psykotiske symptomer
èoverlapper med BPL (Perugi mfl., 2013)
•  Schizoid phf
èforbundet med konvertering til psykose (SchultzeLutter mfl., 2012)
•  Schizotyp lidelse
 èforbundet med konvertering til psykose (Asarnow
  mfl., 2005)
Behandling
• 
Medisinering – også viktig hos de yngste
• 
”Psykoedukasjon” (opplæring i diagnosen, stress-sårbarhetsmodellen, råd,
hensiktsmessige tanker og holdninger, problemløsing)
• 
Individualterapi (Støttende terapi/Kognitiv terapi).
• 
Tilrettelegging for mestring – redusere stress
• 
Familiearbeid/flerfamiliegruppe
• 
Nettverksarbeid
• 
Forebygging av tilbakefall – aktiv jobbing med varselsymptomer
• 
Avlastning /i noen tilfeller bolig/innleggelse
• 
IP og beredskapsplan!
Behov for sammensatte tiltak
- spesielt hos de yngste og de dårligste
Fasemodellen ved psykosearbeid
Utdrag fra Pamela Fuller (2013)
Surviving
Existing
Living
Selv definerende
(differensiering)
Selv definerende/selvandre
Selv-andre
(samarbeidende)
Her og nå
Her og nå + fremtid
Fortid + her og nå +
fremtid
Aktivitetsbasert gruppe
Yrkesrettet terapi
Arbeid/skole
Normalisering
Psykoedukasjon/
ferdighetsbygging
Psykoedukasjon/
ferdighetsbygging
Navngi og romme følelser Økt fokus på håndtering
av følelser
Utforske emosjonelle
uttrykk
Økt oppmerksomhet på
tanker
KAT
KAT
Psykoedukasjon for
familien
Psykoedukasjon for
familien
Familieterapi
Hva er det viktig å lære seg?
•  Ta hensyn til hver persons individuelle
frustrasjonstoleranse. Stressreduksjon virker
psykoseforebyggende.
•  Alltid ta hensyn til eventuelle kognitive svikt
•  Forebygge at ungdommen kontinuerlig lever i
forstrukken tilstand.
•  Kartlegge og gjenkjenne varselsignaler på tilbakefall.
•  NB: Barn og ungdom sliter mer med å komme
tilbake til daglig aktivitet – mange konsekvenser!
Buffer for kognitive vansker;
struktur og tydelighet
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Rammer og forutsigbarhet
Møt personen på rett nivå - konkret
Vær transparent, unngå tolkninger
Gi psykoedukasjon
Vær en aktiv behandler
Sørg for at budskapet er forstått – begge veier
Snakk om symptomer – vis forståelse
Samarbeid
Jeg liker at du
bruker sånt skjema -­
da får jeg ikke følelsen
av at du gransker meg
og ser hva du skal
spørre om…..
Marcus, 17
Du er den første som
har snakket med meg
om stemmene.
De andre har bare
spurt om jeg hører
stemmer og sett
alvorlige ut Celine, 14
Akkurat sånn har
jeg det – men jeg har
Ikke klart å finne
ordene selv
Ina, 16
Tidlige varselsignaler
” det mest ubrukte potensiale i psykisk helsevern”
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Søvnvansker
Rastløshet
Økt irritabilitet
Konsentrasjonsvansker
Manglende engasjement
Depresjon
Økt grad av isolering
Bruk av rusmidler
•  Kartlegg individuelle varselsignaler!
Kriseplan
•  Kartlegge situasjoner som kan bidra til stress og
sårbarhet
•  Psykoedukasjon om varselsignaler
•  Kartlegge pasientens varselsignaler
•  Avtale tiltak dersom varselsignaler oppstår
– 
– 
– 
– 
– 
Hva kan pasienten bidra med?
Hva kan pårørende/nettverket bidra med?
Fastlegens rolle?
Psykisk helsevern i kommunen?
Når er det nødvendig å bringe inn spesialisthelsetjenesten?
Konsekvenser av forsinket behandling
§  Forsinket og mindre komplett
bedring
§  Dårligere prognose
§  Økt risiko for depresjon og suicid
§  Tap av sosial støtte
§  Økning av psykologiske
problemer i familien
§  Forsinkelse i studier,
arbeidsløshet
§  Rusmisbruk
§  Unødvendig hospitalisering
§  Tap av selvfølelse
§  Økte kostnader for samfunnet
(McGorry, Allott & Jackson 2009)
Konsekvensene større
for barn og ungdom!!
Utviklingsoppgaver
forstyrres
Større jobb å returnere til
daglig funksjon etter å ha
falt ut…
Hvorfor involvere familien? •  Barnets omsorgsbase –nesten alle barn og ungdom bor hjemme •  Foreldrene er de første til å oppdage at noe er ugreit •  Familien er en naturlig støtte •  Unge ønsker som regel støtte fra familien •  Forebygge vansker i familien som følge av psykosen •  Hjelp til å bearbeide problemer som følge av psykosen Foreldre ser at barnet endrer seg, men ser ikke psykosen (Boydell mfl., 2010, Corcoran mfl., 2007) ü Kombinasjon av snikende utvikling og manglende knagger medfører feiltolkning ü vanlige ungdomsproblemer ü Nye modenhestrinn ü Feilærnæring ü Rus ü Naturlige livshendelser Fører til ”omvendtpedagogikk” Psykoseutvikling og familiesamspill Tidlige symptomer Videreutvikling av symptomer Forverring Ungdom Normalt Tilspisset Vanskelig Krise ! Foreldre Normalpedagogikk Negative responser Hjelpeløshet Familieklimaets betydning
Gunstig
Ugunstig
Baumrinds
oppdragelsesstiler
”Expressed Emotions”
”Autoritativ”
Varme
Tydelige grenser
Imøtekommende
”Lav EE”
”Autoritære” (for harde)
Høye krav
Rigide
Krevende
”Høy EE”
Kritikk
Fiendtlighet
Overinvolvering
Varme
Positive bemerkninger
”Ettergivende” (for svake)
Liten grad av korrigeringer 3 x forhøyet risiko for
Ettergivende – lite grenser
tilbakefall
Varme
Navn på presentasjon | Navn Etternavn
Familieklimaets betydning •  Tienari mVl (2006): Finske adoptivbarn -­‐ kritisk, overinvolvert eller unnvikende oppdragerstil Genetisk risiko + uheldig oppdragelsesstil èschizofreni Ingen genetisk risiko è ikke schizofreni tross de samme betingelsene •  Otero mVl 2011: Unge med 1.episode psykose; Avvikende kommunikasjonsmønster èøkt grad av symptomer etter ett år •  Gonzales-­‐Pinto mVl., 2011: Unge med 1.epsiode psykose: Negativt familieklima èpsykose uavhengig av genetisk sårbarhet Positivt familieklima spesielt beskyttende ”EE” -­‐ trekk eller situasjon? •  Mc Farlane & Coock, 2007; EE lavere i UHR-­‐gruppen enn ved debutert schizofreni •  Barrowclough & Hooley, 2000; Graden av EE avhenger av hvordan den unges atferd attribueres •  Koutra mVl., 2014; Graden av EE avhenger av foreldrenestanker om situasjon og prognose •  Mc Farlane mVl., 2013; Kunnskap om psykose kan i seg selv redusere graden av EE •  Von Polier mVl., 2014; Den unges opplevelse av familieklimaet er av større betydning enn utenforståendes observasjoner. Uavhengig av kausalitet; familien må på banen ! Navn på presentasjon | Navn Etternavn
Vesentlige elementer i psykoedukaEvt familiesamarbeid Ø Alliansebygging Ø Undervisning Ø Kommunikasjonstrening Ø Problemløsing Ø Råd til familien Ø Kartlegging av varselsymptomer Ø Kriseplan Ivaretakelse av søsken
•  Sykdom i familien – emosjonell belastning for
alle familiemedlemmer – påvirker alle
relasjonene
•  Nasjonale retningslinjer for utredning og
behandling av psykoselidelser; eget avsnitt om
oppfølging av søsken
•  Ingen selvfølge i dag at søsken følges opp…..
Mulige følelser hos søsken
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Sinne
Avsky
Frykt
Tristhet/sorg
Skyld
Skam
TAP !!
Tegn på at søster eller bror sliter
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Konsentrasjonsvansker
Søvnvansker
Gråt
Tap av apetitt
Atferdsendringer
Utagering
Uselvstendighet
Tilbaketrekking
Vaktsomhet
Snakker dere om barna?
• 
• 
• 
• 
• 
Er barna tema i samtalene?
Bringer pasienten opp dette
tema?
Bringer du opp dette tema?
Hender det at du tenker at du
skulle ha tatt opp dette tema,
men er usikker på om det
passer?
Hender det at pasienten tar opp
bekymringer om sine barn og du
blir usikker på om det er et tema
som hører til i behandlingen
her?
82
Hva kan hindre åpenhet hos
pasient
• 
• 
• 
• 
• 
Skam
Frykt for konsekvens
Opplevd hjelpeløshet
Manglende innsikt
Manglende invitt fra terapeut