Strategisk plan for skolen

Utskarpen barne- og ungdomsskole
Plan for kvalitetsutvikling 2015 – 2018
Denne planen er forankret i Plan for kvalitet og skoleutvikling i Rana
kommune, 2013 – 2020.
Sist redigert 28.09.15
Utskarpen barne- og ungdomsskole – en skole som elever, foreldre og lærere kan være
stolte av – KULT!
K – Kunnskap: det er tøft å være god
U – Utvikling: vi ønsker å bli bedre
L – Læring: vi lærer mer gjennom variasjon og mestring
T – Trivsel: vi legger vekt på humor, godt miljø og empati/omsorgsevne
Forord
Utskarpen barne- og ungdomsskoles plan for kvalitetsutvikling er laget med utgangspunkt i
Rana kommunes plan for skole- og kvalitetsutvikling. Skolen startet arbeidet med å lage sin
egen strategiske plan i høsten 2013. Skolens strategiske plan er bygd opp på samme måte som
kommunens plan. Skolens plan skal si noe om dagens situasjon, våre utfordringer og våre
prioriteringer for de neste tre årene.
Skolens pedagogiske personale gjennomførte Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse høsten
2013. Resultatene er drøftet i grupper og i fellesskap. Skolen har også tatt elevene med i
analysearbeidet ved at de har fått uttale seg om styrker, svakheter, muligheter og trusler
vedrørende læringsmiljøet ved skolen. Resultatene er sammenfattet og systematisert av rektor
og skolens plangruppe. I prosessen har personalet utviklet en ny visjon for skolen. Skolens
pedagogiske personale har deltatt aktivt underveis i hele prosessen og de valgte
satsningsområdene er basert på et felles ønske om utvikling. Hvert satsningsområde vil bli
evaluert i henhold til framdriftsplanen.
Etter at skolen nå har implementert sitt første satsingsområde; lesing i alle fag, er strategisk
plan revidert og nytt satsingsområde føyd til i planen. Bakgrunnen for det nye
satsingsområdet er beskrevet nærmere i planen. Planen gjelder nå fram til 2018.
28.09.15
Annette Åsland
rektor
Innhold
1. Analyse av egen virksomhet
a. Klasseledelse
b. Vurderingskultur
c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø
d. Tilpasset opplæring
e. Grunnleggende ferdigheter
2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder.
a. Klasseledelse
b. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter
c. Regning i alle fag
d. Andre parallelle satsningsområder
Ungdomstrinn i utvikling
Helsefremmende skole
Lokale tiltak
3. Framdriftsplan for satsingsområdene
4. De prioriterte områdene – mål og tiltak
2
1. Analyse av egen virksomhet
Hvor er Utskarpen barne- og ungdomsskole i forhold til hovedområder, og målsettingene for
disse, i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling?
a. Klasseledelse
Utskarpen barne- og ungdomsskole har godt kvalifiserte lærere. Lærerne er godt forberedt til
timene, og med relativt små klasser, får elevene raskt hjelp. Det er god relasjon mellom
lærerne og elevene. Det er ikke alltid arbeidsro i timene og det kan oppleves som vanskelig å
engasjere elevene i arbeidsoppgavene. Lærerne ønsker å prioritere tid til refleksjon og
kollegaveiledning. Adferdsproblematikk blant elevene gir lærerne utfordringer i
enkeltsituasjoner. Elevene savner en mer praktisk tilnærming til fagstoffet, og de sier også at
mobbing kan føre til at de får problemer med å konsentrere seg i timene.
b. Vurderingskultur
Ved Utskarpen barne- og ungdomsskole gjennomføres elev- og foreldresamtaler med fokus på
vurdering. Læringsmål er ført på ukeplanene hver uke. Ved større oppgaver, blir elevene gjort
kjent med vurderingskriteriene for oppgaven, slik at de er godt forberedt på hva som
vektlegges. Skolen opplever at elevene ikke alltid benytter seg av kriteriene, og vi ønsker å bli
bedre på å formidle til elevene hvordan de skal nå målene.
c. Fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø
Utskarpen barne- og ungdomsskole er nyrenovert og fin. Vi har basseng og elevene blir
dyktige svømmere. Skolen er god på rådgivning og har et godt fungerende elevråd. Vi har et
godt og unikt samarbeid med barnehagen og vi er gode på overganger mellom barnehage –
skole, barneskole – ungdomsskole. Vi driver sosialt entreprenørskap og elevbedrifter. Det er
et godt samhold mellom elevene og vi har lite mobbing. Vi har noen utfordringer i forhold til
elever med adferdsvansker. Elevenes motivasjon og engasjement i egen læring er ikke alltid
god. Vi kan bli bedre til å få alle foreldrene til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling.
Skolen kan også bli flinkere til systematisk arbeid med å utvikle faglig og pedagogisk
kompetanse. Rundt skolen har vi flott natur. Selve skoleområdet skal oppgraderes i 2014.
d. Tilpasset opplæring
Relativt få elever pr. klasse gir større mulighet for tilpasset opplæring. Vi kan forebygge
faglige og sosiale vansker ved å tilrettelegge bedre for at alle elevene skal oppleve mestring i
større grad. Vi ønsker økt kompetanse på praktisk tilrettelegging, slik at vi kan konkretisere
enda mer av undervisningen. I tillegg skal vi også kunne gi utfordringer til de flinke elevene
slik at de får noe å strekke seg mot.
e. Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg
muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Disse er integrert i kompetansemålene og
kommer til uttrykk i varierende grad på fagenes premisser. Elevene skal utvikle de
grunnleggende ferdighetene i alle fag, på alle trinn. De fem grunnleggende ferdighetene er
nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv.
Siden Utskarpen barne- og ungdomsskole er en relativt liten skole, vil gjennomsnittsresultater
fra nasjonale prøver, eksamener og standpunktkarakterer variere mye fra år til år. Det er
3
derfor vanskelig å si noe konkret om hvor vi befinner oss resultatmessig sammenlignet med
andre skoler. I evalueringsarbeidet vil vi forsøke å sammenligne resultater ved å følge samme
klasse fra år til år.
2. Faglig begrunnelse for valg av prioriterte områder
a. Klasseledelse
Utskarpen barne- og ungdomsskole har prioritert at neste satsningsområde blir klasseledelse.
Ståstedsanalysen viser at vi ser på oss selv som gode klasseledere, men vi ser også at vi har et
forbedringspotensiale. Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) stadfester at lærerens arbeid som
leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet. God
klasseledelse er den grunnmuren som god undervisning bygger på. Gjennom forbedret
klasseledelse håper vi å kunne skape grunnlag for bedre læring.
Forskning viser at lærer–elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd.
En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for
den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling.
Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på
skolen.
Oppgaven til læreren er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som
skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv. Det å lære å følge regler
er en del av det å være elev i et klassefellesskap. Elevene må læres opp til og oppmuntres til å
følge regler gjennom hele skoleløpet.
Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen
av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er
å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar
til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet.
God klasseledelse innebærer også et godt samarbeid med hjemmet. Foreldre som støtter barna
på en god måte i hjemmet, og som samtidig samarbeider godt med skolen og møter lærere
som har gode samarbeidsferdigheter, har barn som presterer bedre i skolen både faglig og
sosialt enn barn av foreldre som ikke lykkes med dette. Dette er godt dokumentert i både
nasjonal og internasjonal forskning (Hattie 2009, Nordahl 2007). Det er foreldrenes
forventninger og ambisjoner til barnas prestasjoner som har størst effekt. Kommunikasjon
(interesse for hjemmearbeid, skolearbeid, samtaler om skoleprogresjon) har også effekt, men
en mer moderat effekt. Videre er det også en tendens til at når foreldre samarbeider godt med
skolen og viser god foreldrestøtte, vil deres barn ha et godt forhold til lærerne, trives i skolen
og være mindre utsatt for mobbing og annen krenkelse enn andre elever. Et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar altså til at skolen lykkes med å nå sine mål både når det gjelder
faglig læring og sosial utvikling hos elevene. (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skolesamarbeid/Fagtekster/Foreldres-rolle-og-betydning-for-egne-barns-laring-og-utvikling/)
4
b. Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter.
Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket:
"Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen."
Opplæringslova 1998 §1-2
Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan
klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver
for å kartlegge denne. Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Tilpasning kan
skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor
læringsmålene er differensiert.
I Stortingsmelding 16 «…og ingen sto igjen» står det blant annet:
"Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet
med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan
mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov
i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene."
Målet med tilpasset opplæring er at eleven
•skal oppleve mestring
•er motivert for oppgaven
•utvikler seg og setter realistiske mål
•deltar aktivt i sin egen læringsprosess
•medvirker aktivt og tar medansvar
•bidrar aktivt til fellesskapet
Det skal synliggjøres hvordan man tilrettelegger for tilpasset opplæring.
Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og
ressurser, samt å benytte seg av disse til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen
kompetanse. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving,
regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av
grunnlaget for læringsarbeidet i alle fag. Mange elever motiveres av å kunne benytte seg av
digitale hjelpemidler, og læringsarbeidet vil kunne tilrettelegges bedre og elevene vil oppleve
en mer praktisk undervisning.
Digital kompetanse er viktig for å kunne delta i arbeid og samfunnsliv, og for å motvirke at
det oppstår et såkalt ”digitalt skille”. Slik kompetanse er også en grunnleggende forutsetning i
et livslangt læringsperspektiv. Å lære seg sikker og etisk bruk av digitale løsninger er også
viktig. Læring av digitale ferdigheter skal skje som en integrert del av elevens læringsarbeid.
Det skal være en kontinuerlig progresjon i hele opplæringen fra 1.trinn, gjennom barnetrinnet,
ungdomstrinnet og over i videregående opplæring. Ferdighetene skal utvikles gjennom daglig
bruk.
Digitalt læringsmateriale gir flere muligheter enn tradisjonelle læremidler. Det kan integrere
tekst, lyd og levende bilder. Det gir bedre muligheter for gjenbruk og gjenfinnbarhet. Gode
5
digitale læringsressurser gir muligheter for tilpasning av læringen, medbestemmelse i egne
læreprosesser og muligheter for eleven til å være kreativ og selvstendig.
Film om digital kompetanse:
http://www.youtube.com/watch?v=BB_X3psr8UU&feature=player_embedded
c. Regning i alle fag
Rana kommune har fått godkjent sin søknad om å være en realfagskommune. Utskarpen
barne- og ungdomsskole har skoleåret 2015/2016 flere ansatte som tar videreutdanning innen
matematikk. Skolen har slitt med svake resultater i regning på nasjonale prøver og i
matematikk på eksamen. Vi ser et behov for at alle lærerne drar lasset sammen, slik vi har
gjort med lesing i alle fag. Derfor har vi valgt regning i alle fag som neste satsingsområde.
Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og
kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning
for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeidsog dagligliv. Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer
sammensatte og abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder.
Kilde: Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsdepartementet.
Oslo.
Regning i de ulike fag, blir omtalt slik i Kunnskapsløftet:
Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser
eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om
sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen
i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende
tekster der ulike uttrykksformer må sees i sammenheng.
Matematikk: Å kunne regne som grunnleggende ferdighet innebærer å bruke symbolspråk,
matematiske begreper, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og
utforskning som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske
problemer. Dette innebærer å gjenkjenne og beskrive situasjoner der matematikk inngår,
bruke matematiske metoder til å behandle problemstillinger. Eleven må også kommunisere og
vurdere hvor gyldig løsningene er. Utvikling av å regne i matematikk går fra grunnleggende
tallforståelse, gjenkjenning og løsing av problemer ut fra enkle situasjoner, til å analysere og
løse et spekter av komplekse problem med et variert utvalg av strategier og metoder. Videre
innebærer dette i økende grad å bruke ulike hjelpemidler i beregninger, modellering og
kommunikasjon.
Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille
årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og
tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske
uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.
Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å
bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er
6
også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater
og framstillinger. Utvikling av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for
opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og
måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og
vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon.
Å kunne regne i engelsk er å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike
situasjoner. Det innebærer å kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land, og
forstå og kommunisere om tall, grafiske framstillinger, tabeller og statistikk på engelsk.
Utvikling av regneferdigheter i engelsk innebærer å bruke tall og regning ved å utvikle et
repertoar av matematiske termer og engelsk knyttet til dagliglivet, og generelle og faglige
termer.
Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i
forbindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i
hverdagslige sammenhenger.
Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, arbeide med og vurdere
tallmateriale og faglige temaer, og framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i
samfunnsfag handler også om å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk
tallmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser
med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og kritisk tolke tallmateriale er
sentralt. Dette innebærer å bruke målestokk, regne med tid, og å bruke regning til å forvalte
pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvde fra å finne og
mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre utvikles evnen
til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon, samt evnen til analyse, kritisk
bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av
statistiske mål, er sentralt.
Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner,
dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av
proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og
geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves
også i arbeid med ulike materialer og teknikker.
Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike
musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og
kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer
utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske
uttrykk.
Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig
for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenligne priser på varer.
Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å
forstå tall er nødvendig når man skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid.
Å kunne regne i utdanningsvalg innebærer å kunne bruke, bearbeide og tolke relevant
tallmateriale som tabeller og grafer.
7
d. Andre parallelle satsningsområder:
Ungdomstrinn i utvikling – felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.
En satsning på ungdomstrinnet ble signalisert fra Stortinget gjennom behandling av
Stortingsmelding 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter i januar 2012.
Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og styrke opplæringen i
regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og
læring. Denne styrkingen skal komme alle elevene til gode, også de faglig sterke. Satsingen
skal inngå i alle fag. Utskarpen barne- og ungdomsskole har bestemt at denne satsingen skal
gjelde hele skolen, også barnetrinnet.
Satsningen skal bidra til at…
…elever får økt motivasjon og læringsutbytte – at vi øker lærelysten generelt og hever nivået
i regning, lesing og skriving spesielt.
…lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert – gjennom bedre klasseledelse og ved å
utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid.
…skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende
organisasjon.
…skoleeiere prioriterer satsningsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og aktivt støtter
skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen.
…regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for satsningene og bidrar til
erfaringsutveksling og dialog.
…universitets- og høgskolesektoren bidrar til skolebasert kompetanseutvikling og til å
utvikle kunnskapsgrunnlaget og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning.
…nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og legger til rette for
skolebasert kompetanseutvikling og økt samarbeid.
Helsefremmende skole
Utskarpen barne- og ungdomsskole skal være en helsefremmende skole både når det gjelder
fysisk og psykisk helse. God helse og trivsel er en forutsetning for læring.
Opplæringslovens kapittel 9a gir eleven en individuell rett til et godt psykososialt
læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kapittel 9a betraktes som elevenes
”arbeidsmiljølov”.
Psykososialt miljø kan defineres som:
”De mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og
personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevens opplevelse av
opplæringssituasjonen. ”
Skolen reviderer sin handlingsplan mot mobbing i løpet av skoleåret 2015/2016.
En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som
på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og
læring. Arbeidet må omfatte alle elever og alle som hører til på skolen.
8
Skolen har utarbeidet en handlingsplan for en helsefremmende skole. Den kan leses på it’s
learning. Planen er bygd på 10 anbefalte kriterier for helsefremmende grunnskoler utarbeidet
av Nordland Fylkeskommune. I tillegg må vi få en godkjenning innen miljørettet helsevern
etter at renoveringen nå er ferdig. Når denne godkjenningen foreligger, kan vi kalle oss en
helsefremmende skole.
Lokale tiltak
Utskarpen barne- og ungdomsskoles uteområde skal oppgraderes. Rana kommune har avsatt
kr. 2.250.000,- til arbeidet. Arbeidet med planen har blitt ledet av Polarsirkelen friluftsråd.
Uteområdet skal gi muligheter for varierte aktiviteter, godt sosialt samspill, og økt bruk av
uteskole for en mer praktisk undervisning. Prosjektet ledes av Rana kommune/Bydrift ved Pål
Homnes.
3. Framdriftsplan for satsningsområder
Planlegging
Gjennomføring
Evaluering
Prioritert
område
2014/2015
2015/2016
2016/2017
2017/2018
Klasseledelse
Tilpasset
opplæring, med
fokus på digitale
ferdigheter
Regning i alle fag
Skolen har utarbeidet en detaljert tiltaksplan for alle ansatte iht. denne framdriftsplanen.
9
4. De prioriterte områdene – mål, tiltak og evaluering
Prioritert område 1
Mål
Tiltak
Forutsetninger/kritiske
suksessfaktorer
Tegn på måloppnåelse
eller suksessfaktorer
Måleverktøy
Prioritert område 2
Mål
Tiltak
Forutsetninger/kritiske
suksessfaktorer
Tegn på måloppnåelse
eller suksessfaktorer
Måleverktøy
Prioritert område 3
Mål
Tiltak
Forutsetninger/kritiske
suksessfaktorer
Tegn på måloppnåelse
eller suksessfaktorer
Måleverktøy
Klasseledelse
Skape arbeidsro i timene
Bedre faglig og sosial læring – økt læringsresultat
Bedre relasjon mellom lærer og elev
Veiledning/kurs fra Høgskolen i Nesna
Opplegg fra udir.no om klasseledelse.
Varierte undervisningsopplegg, praktisk.
Plan for sosial kompetanse.
Tid til felles refleksjon og læring
Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene.
Felles strategi for håndtering av adferdsvansker.
Trivsel blant ansatte, lavere sykefravær.
Trivselsundersøkelsen, elevundersøkelse, samtaler med elever, foresatte og
ansatte. Elevenes egenvurdering på sosial kompetanse.
Tilpasset opplæring, med fokus på digitale ferdigheter
Mindre spesialundervisning (Pr. 2013/2014 har 15,8 % av elevmassen ved
skolen spesialundervisning etter § 5-1)
Bruke læringsstrategier i alle fag.
Bruke It`s learning som aktiv læringsplattform.
Bruke pedagogisk programvare for å variere undervisningen.
(F.eks. Salaby 1-7, Creaza, E-lector)
Ta i bruk www.rana.iktplan.no på alle trinn.
Tilgang til datamaskiner og projektorer i alle klasserom.
Klassesett med bærbare PCer.
Økt motivasjon for læring i alle fag.
Nedgang i prosentandelen elever med spesialundervisning.
Elevene får kompetanse innenfor alle emnene i iktplan.no
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4.trinn (frivillig for skolen)
Elevene kan bruke digitale ferdigheter på en hensiktsmessig måte i alle fag.
Regning i alle fag
Økt læringsresultat i matematikk
Større forståelse av regning som nødvendig daglig kunnskap.
Varierte undervisningsopplegg, praktisk.
Bruke ressurser i kollegiet etter at flere har tatt videreutdanning i
matematikk.
Sikre at det gjennomføres regning i alle fag ved skolen.
Tid til felles refleksjon og læring
Bevisstgjøring på hva regning i de fagene vi underviser i betyr.
Økt motivasjon og engasjement for egen læring hos elevene.
Forbedre elevenes holdning til matematikk/regning
Bedre resultat på prøver.
Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultat, elevundersøkelsen
10