Presentasjon
Transcription
Presentasjon
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk – de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 [email protected] Oppdraget! Lærende nettverk og dialogkonferanser Fra nettverk til skolen – en reise i utfordringer Hvordan lede lærende nettverk? Hva er utfordringene og problemene i å drive nettverk mellom skoler? Sentrale spørsmål i etablering av nettverk Hvem er deltakerne? Hvorfor skal nettverk etableres? Hvordan skal en drive et nettverk? Min bakgrunn relatert til dagens tekst Leder partnerskapet u-trinnsatsingen i Harstad kommune 20132016 Ledet satsingen VFL i 5 kommuner i Sør-Troms 2010-2012 Ledet VFL i Nord-Troms og Midt-Troms 2010-2012 Leder nettverk vgs, VFL i Rogaland 2012-2016 Skriver forskningsartikler relatert til aksjonsforskning og nettverksutvikling Har forskningsinteresse generelt innenfor nettverk og skoleutvikling Utviklet dialogkonferansen som nettverkets møtearena. Gjennomført om lag 150 dialogkonferanser a 2 dager siden 2001 i ulike nettverk av skoler Hvorfor er lærende nettverk relevant for ressurslærere i VFL? Som deltaker i et pågående lærende nettverk? Som initiativtaker til et lærende nettverk? Som leder av et lærende nettverk? Som bidragsyter i et lærende nettverk? Som leder på jakt etter nye former for profesjonell utvikling i skolen? Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer? Hva er de store utfordringene i norsk (og internasjonal) skoleutvikling? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatismen Konservatismen ( Integrasjon/sammenheng er Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorient ert Reformene i skolen…… Ungdomstrinnsatsingen MESTRING LYST TIL Å LÆRE VARIERTE PRAKTISKE ARBEIDSFORMERARBEIDSFORMER SKRIVING VURDERING FOR LÆRING LESING REGNING KLASSE LEDELSE Ressurspersonen Hvem er du som skal hjelpe til med å utvikle nye gode praksiser? Hvor skal du posisjonere deg? Eks UH- sin rolle vs skolen sin rolle PROBLEM VIL LØSNINGER KAN BØR Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere….den laaaange veien Tendensen er at sentrale….tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening 3 metaforer for læring Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen) Deltakermetaforen (Eks observere andres praksis,) Skapingsmetaforen (eks undersøkende praksisutvikling) Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra Nettverk som ”nytt” begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste 10-15 årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps – og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback, Nettverkets intensjoner: Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer Mulig utvikling av lærerkvalifikasjoner i lærende nettverk Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, som underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet) Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008) In education, networks promote the dissemination of good practice, enhance the professional development of teachers, support the capacity building in schools, mediate between centralised and decentralised structures, and assist in the process of re-strcturing and re-culturing educational organisations and systems. Hopkins 2000, p. 1 Hvordan kommuniserer du med andre mennesker? Vi liker best å snakke med de som er lik oss selv Vi må jobbe mest med oss selv når vi samhandler med de som er forskjellig fra oss Hva kjennetegner skapere og ledere av nettverk? Kunne sette sammen og få nettverk til å handle Strukturert og med analytiske evner Finne potensialer for læring Lete etter og dyrke frem ulikhet Stor grad av selvinnsikt knyttet til preferanser om læring og kunnskaping Relasjonsskapende Mot Fra Louise Hayward Change is underdesigned!!! ! Fra Louise Hayward Space; er det mulig å uttrykke sin praksis, finnes det en arena? Voice: hvordan uttrykkes forandringene? Audience:Finnes det noen som lytter til våre forandringer, arenaens oppbygging Influence: finnes det noen som støtter opp om forandringen? Noen bakgrunner for nettverksorienteringen Den desentraliserte og den de regulerte skole. Den abdiserte skoleeier Konteksten som sentralt utgangspunkt for endring Lærerprofesjonalitet og den doble oppgaven; undervisning og endring som parallelle aktiviteter Kompetanseutvikling på nye spor En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Skolens utviklingsarbeid Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Dialoger, Idèer Teori Refleksjon Nye planer Skolegrupper God praksis Kritisk praksis Plenum Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Læring som sosialt samspill Nettverkets møteplass: Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det ”gjemte” fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!! Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Forandringens mystikk Refleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Forandringens mystikk Refleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Den erfaringsbaserte læringsmodell eller; erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært) Hvorfor aksjonslæring? En politisk begrunnelse (makten til å definere hva som er relevant kunnskap i skolen og hvordan skolen skal utvikle seg) En læringsbegrunnelse (skriving, tenking, handling) En profesjonsbegrunnelse (hvordan kan læreryrket som profesjon styrkes) Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant Læringsarkitektur Arkitekturbegrepet Designbegrepet Læringsarkitektur: Måten skoler og barnehager (organisasjoner) skaper arenaer og muligheter som enten hemmer eller fremmer læring for deltakerne, og hvilke grunnleggende prinsipper, antagelser eller grunnmurer disse bygges på Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper Møter med andres fra ulike praksis kontekster Arbeidsplass grupper Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis Refleksjoner og utvikling P L E N U M Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter G R P P E R Teori og praksis bindes sammen Mixgrupper Møter med andres fra ulike praksis kontekster Arbeidsplass grupper Jakten på det unike Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Fremstillinger av generaliseringer, felles språk Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis Refleksjoner og utvikling P L E N U M Fremstillinger av det unike Dialogkonferanser: premissser Ideskaping og refleksjon Enkelkrets og dobbeltkretslæring /gjør vi tingene rett? Vs gjør vi de rette tingene? Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres Betydningen av struktur i samtalen Ordstyrer velges og leder møtet Referent velges og lager notat fra diskusjonen. Referatet leveres inn. Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar. Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at tiden rekker til begge deler. Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine fortellinger fra egen praksis. Det er alles ansvar å se til at alle deltar i diskusjonen.