Oppsummering gruppeoppgaver februar 2015

MORTEN ØRBECH – 24.02
Hvordan planlegges kapasiteten i barnehage, grunnskole og videregående
fremover?





God oversikt i Ringsaker kommune, helhetlig struktur. Kommunen er blitt bedre.
I Elverum har de en plan som viser prognosen fremover.
Nord-Østerdal: Fokus på full barnehagedekning. De ønsker forutsigbarhet. Store avstander.
Fådeltenkning.
Middels vekst brukes både på samfunn/skole - må justere etter lokale forhold
Vanskelig å planlegge for endringer, krevende med den politiske behandlingen
Hvordan jobbes det med å tiltrekke seg innvandrergruppene for å sikre vekst?











Ingen spesiell strategi i Ringsaker.
Opptatt av arbeidslivet.
Kongsvinger har språktilbud til innvandrere.
Spesifisert at kompetansekrav - fortrinnsrett innvandrerbakgrunn
Bevilgninger for innvandrere
Kompetansekampanje i de store byene
Barnehage/skole – innhold og kompetanse har fokus på integrering
Må satse på kort arbeidsvei
Må ha større fokus
Arbeidsinnvandrere har ikke noen lovfestet rett til norskopplæring. Ofte tilfeldig om de får
noen språkopplæring.
Gode skoler kan være en bostedsattraksjon. I Oslo vises det til nettsider for skoleresultater.
I hvilken grad planlegges fremtidens barnehage og skole for den økende
innvandrerbefolkningen?
Hvordan jobber kommunene og skolene med å utdanne de voksne
innvandrerne med sikte på økt integrering i arbeidsmarkedet?
ØYVIND GLOSVIK – 24.02
Blir alle - eller i alle fall ganske mange – som er knyttet til vår skole- og vårt
lokale skolesystem tilbudt relevant etter- og videreutdanning?
1
Bruker vi tid og ressurser på å utvikle kommuneorganisasjonen som ansvarlig
for skolen(e)? Hva er de viktigste tiltakene de siste tre åra?

Bruker mye tid på å forberede arbeid, men det mangler politiske beslutninger. Mer
ressurser vil ikke nødvendigvis øke kvaliteten – kompetansen må også bli med.
Hva er mine – våre - tanker om hva som skaper en profesjonell skole for vår
tid?







Hva er en god skole?
Vi må satse på de som er der.
Vi må legge opp til lærende prosesser for kapasitetsbygging. Vi må innhente
kunnskap men må ha gode arenaer for å translatere kunnskapen i praksis.
Gode faglige nettverk
Delingskultur
God faglig og administrativ ledelse
Grunnleggende at de sentrale aktørene (skoleeierne) i de enkelte kommunene med
myndighet og kompetanse har arenaer for samhandling og samarbeid.
Hva kan jeg gjøre – der jeg er – for å utvikle og støtte positive
utviklingsprosesser i vårt skolesystem i dag?








Diskutere seg frem til enighet
Skape rytme på alle tiltak/bevegelser/oppdrag som utøves
Fremheve dialog, felles mål, samhandling som viktig.
«Hvem ser jeg for meg at jeg skal snakke med for å få til dette»?
Tenke på at brukerne (foreldrene) skal høres/bidra.
Gi foreldre som trenger det hjelp.
Ta med skolelederne i presentasjonen av tilstandsrapporten for politikerne.
Også elever/foreldre kan bidra ti ltilstandsrapporten.
Hva kan jeg gjøre for at Kultur for læring i Hedmark skal være en suksess om 5
år? ¨


Lærere og barnehagelærere må kobles på fordi det er de som skal utføre
forbedringsarbeidet.
Finne nøkkelpersonene av skoleledere og lærere i et forpliktende samarbeid på
regionnivå.
2
HILDE FORFANG - 25.02
På hvilken måte kan vi jobbe med forbedringsarbeid regionsvis og samtidig
ivareta skoleeiers betydning som «samhandler», translatør og
kapasitetsbygger?













Det trengs struktur på samarbeidet. Lærlingslystprosjektet har vært bra. Fokus på rektors
rolle, skolevandring. Tidsfaktoren er viktig.
God ledelse, viktig med evaluering. Begynne med rektorene. Hvordan få til gode ledere.
Hvordan gjøre læreren god; etterutdanning.
Ordfører ønsket å delta på rektormøter (Trysil).
Nettverksjobbing.
Ta med barnehagen.
Må få til den delingskultur.
Skape møtearenaer og felles forståelse.
Bruke forskning, hva virker.
Oppvekstforum som generalforsamling, deretter lærende regioner, så hver enkelt kommune
Skal vi skape kultur, må vi ha struktur
«opplæring» til nye kommunestyrer for å gi grunnleggende kunnskap
Vi må ha lærende møter
Lag en skisse på hvordan dette ser ut når alt er på plass og fungerer optimalt.
Hvilke systemer, strukturer, elementer er allerede på plass?









Systemene er vel på plass i de fleste kommuner og regioner, men utfordringene er å spisse
budskap/felles mål, forpliktende forankring.
Regionene er allerede definert
Felles kompetanseplan (Nord-Østerdal)
Samarbeid om ulike prosjekter
Foreldreskolen
Naturskolen
Samarbeid mellom skoleslag
Felles plan for skoleutvikling (Sør-Østerdal)
Rektormøter (regioner)
Hvilke utfordringer ser dere?


Drift klarer vi alene, men spydspiss i utviklingsarbeid må vi være sammen.
Snakke opp og ikke ned
3


For mange møter allerede.
Det er få møtepunkter for rektorene på barneskolene og lærerne.
OLE HANSEN – 25.02
Hvad er vi gode til, og hvad bør vi arbejde videre med?
-
-
-
Sterk vekst i barnehagene i Stange, god befolkningsutvikling – ca 30 fremmedspråklige i året
som trenger integreringstiltak
Grue skal redusere med 40 årsverk. Bygger ned barnehagesektor. Interkommunalt
barnevernsamarbeid med Åsnes. Grue satset mye på en ny storskole. Gode resultater, best
gjennomføringsgrad i videregående skole.
Engerdal bygger ny barnehage. Har asylmottak. Voksenopplæring er en betydelig
arbeidsplass i kommunen. Bra språkopplæring – så flytter dem..
Fylkeskommunen sier at det er fullgjennomgang av skolehelsetjenesten, anbud ute.
Inntektssystemet er endret og dette forsterker en negativ utvikling. Må spare penger, noe
må bort. Ønsker å bli bedre på integrering i skole. Flere gode kandidater må inn i helse og
omsorgsfagene.
Elverum har full barnehagedekning men for få folk til å jobbe i dem
LP modellen er et «kulturendringsinitiativ» som i høy gra handler om at profesjonene tar nye
briller på.
«viten om utvikling skjer gjennom ledelse, kompetanse, kapasitet og samspill mellom
forskningskunnskap og praksiskunnskap»
Opplæring i LP modellen har resultert i en fantastisk opplevelse som endret mitt syn/ståsted
som rektor
Lang vei å gå når det gjelder spes.ped – utvidelse av normalbegrepet
PPT trenger å vite mye om skolen
Utgangspunkt er at all tilrettelegging kan skje i klasserommet, alle er opplæringsdyktige.
Fokus på de beste lærerne
Reflektere rundt hvordan alle skal bevege seg mot det gode
Sør-Østerdalregionen har nedgang i spesped.
Våler: Bra folk, godt humør (ordfører!)
Hvordan opleves skolens/dagtilbuddets læringsmiljø set ud fra forskellige
perspektiver (elev/barn, lærer, ledelse og forældre)?
Hvilken udvikling eller ændring har der været?
Hvilke områder bør der arbejdes videre med?
4
Hvordan opleves skolens/dagtilbuddets læringsmiljø set ud fra forskellige
perspektiver (elev/barn, lærer, ledelse og forældre)?
Hvor i vores daglige arbejde støder vi på forskningsbaseret viden?
Hvordan kan vi innovere og inspirere lærerne med at finde og bruge
forskningsbaseret viden?
Hvad har vi hørt?
Fik vi nye tanker?
Fik vi nye idéer?
Hvad kan vi bruge?
Hvad vil vi ændre på?
THOMAS NORDAHL – 25.02
Hvordan kan denne sterke sosiale og kulturelle reproduksjonen i Hedmark
forklares?


Ingen arbeidsplasser til de som ikke har fagopplæring/høyere utdanning.
Utdanningsfasen transporterer ungdommene ut. Ungdommene kommer ikke tilbake. De
som blir igjen har lav kompetanse. Det er får arbeidsplasser til de med høyere utdanning.
5


Forventninger fra foreldrene/hjemmet
Ungdom med utdanning bosetter seg ikke i kommunen.
Strukturkvalitet er viktig, men hvorfor har det relativt liten betydning for barn
og unge sin læring?
Hvorfor betyr strukturarbeid lite for resultatet?



Vi gjør «det samme» uavhengig av materiell og antall elever pr lærer.
Personkvaliteten er så mye viktigere.
Kvaliteten på undervisningen har alt å si
På hvilken måte jobbes det med forebyggende arbeid regionvis og samtidig
ivareta betydning som samhandler, translatør og kapasitetsbygger
Region= de 4 regioner i fylket.
 Det er for mange oppgaver som ikke handler om utvikling
 Samordning av forvaltningsoppgaver i regionen
 Få til lærende møter. Det du gir fokus blir viktig.
Ha fokus på det som er viktigst.
 I nettverket: de må ha samme myndighet, ansvar og rolle
 Forpliktende relasjoner: ærlighet ift. hva man får til.
 Gode relasjoner – trygge på hverandre
Nettverk i dag:
Regionale nettverk på
skolesjefnivå





Rådmannsutvalg
Skoleeiernettverk
Skoleledernettverk
For å bli god - noen få satsningsområder. Regionen blir enige om disse satsningsområdene
Viktig at Fylkesmannen er med i alle regionmøter
Erfaringsdeling viktig
Blir gode av å dele med hverandre
Translatørrollen: viktig ved tilsetting. Translatøren må spre kunnskapen,- erfaringsdeling
Fokus på ledelse,- være røffere
6








Skal en gå i takt er det ideelle å ha en translatør for hele regionen?
Felles «superbrukere» for regionen
Bruke de forskjellige nettverkene som øvingsarena
Skolering/kursing viktig og nødvendig for utvikling
Ledelse er viktig! Alle nivåer,- Fra klasseledelse til kommuneledelse
Det er en utfordring av kommuneHedmark er organisert ulikt på skoleområdet. Går det an å
komme til en enighet i regionen?
Viktig med læringskultur i strukturene
Viktig med lærende møter og lærende temaer (prosessårshjul)

Hva trengs i Hedmark for å forbedre resultatkvalitet?
Hva kan HIHM bidra med for å forbedre prosess og resultatkvalitet i
Hedmark?














Sørge for at Hihm skolerer studentene i å analysere data (analysekompetanse)
Gode partnerskap
Bidra med «nyeste» forskning
Tett dialog med kommunene og skolene
Bidra i kultur for læring og oppvekstforum
Årsenheter (ped mm)
Videreutdanning
Etterutdanning
Felles fagdag for lærere
Kartlegging
Hjelp i forhold til kompetansehevingen i skolen
Partnerskap som sikrer samarbeid
Bidra med tranlatøroppgaven
Fagkompetanse
Hva vet vi om konsekvenser av ekskludering?
Hva vet vi om konsekvenser av inkludering?
Oppsummert så er min opplevelse at «alle» applauderer innsatsen «Kultur for læring» og ser
frem mot fortsettelsen. Alle understreker viktigheten av å ha Thomas Nordal og Morten Ørbeck
grunnleggende analyser i bånn for å skjønne utviklingstrendene i Hedmark og for å kunne gjøre
noe med dem.
«Kultur for læring» - felles refleksjon etter oppvekstforum 24.-25.2.2015:
Innspill: - god samling – viktige tema som belyses -utfordring: hvordan inkludere alle aktører i
læringsperspektivet?
7
Positivt og nyttig at de ulike nivåene er representert – gode diskusjoner på samlingen – hvordan
omsette fagstoffet til endringsarbeid?
Utfordring med mange arenaer – det må være «tid til å være hjemme også»! Viktig å tydeliggjøre
hvilke arenaer som skal brukes til hva.
Fordeling på ulik deltakelse fra regionen fungerte bra!
Det kan tenkes at målgruppe for videre arbeid ikke nødvendigvis er bare skolefaglig
kommunenivå, men like gjerne samarbeidspartnere som barnevern, BUP, PPT, Høgskolen,
arbeidstakerorganisasjonene, etc.
Samhandlingsmodellen skal ikke overkjøre selvstendige kommuner, men oppvekstforum skal
være et forum for å klarlegge de store linjer vedrørende oppvekst i fylket.
Ikke flere arenaer, men samkjøring.
8