docMere Trygve lie -Hartmann
download 
Report Transcription
Mere Trygve lie -Hartmann
oo
l o
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG
Nr. 19 • 5. årg.
Lørdag 19. Mai 1956
Løssalg 50 øre
- - - - - - - - - - - - - -_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _~c _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
PINSE 1956
id
__
o
-I de
dØde, og Kristus skal lyse
for deg.» Og ap0stelen formaner: «Omvend eder og la
eder dØpe, så skal I få Den
Hellige Ands gave!» Og vide-'
re: «Fatt da et annet sinn og
vend om, for at eders synder
må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra
Herrens åsyn _.» Man skal
ikke late hånlig eller fordØmmende Olm vekkelse'. GjenfØdeIsen be g y n n e r med vekkelse. «Pinse ånder liv i dØdt.»
Og det som er dØdt må ve kk e s til l i v. Og pinsens ånd,
det er liv. Nu virker Den Hellige And som regel ikke direkte p'å .et menneske. Han har
sitt instrument: Guds ord.
Der hvor ordet mangler i et
menneskes liv og gjerning,
der har Anden vanskelig for
å komme til og få utrette poe.
Derfor k a Il e r Anden ved
utallige midler til å hØr e
Guds ord. Og han sam ler.
«Her noen, der mange, hist en
Helten fra Narvik
IkrigshilStorien
gjøre?~
I disse dager har det vært
avholdt såkalt fransk-norsk
festival i Narvik til minne om
kampene der våren 1940. Jeg
spurte en av de aktive krigsdeltagere der dengang, om
han ikke hadde fått invitasjon.
- Nei, selvfølgelig ikke.
Det er bare de sOim slett
ikke deltok i kampene, som
blir invitert, svarte han.
Som et appropas til dette
o.
ma Jeg f å l ov ao·t
Sl ere f fal et
radiOintervju, som jeg hadde
med en av heltene derfra
midt under krigen:
Mange har antagelig lest
Sture RonnØs bok «Vi som
inntok Narvik». Navnet Narvik vil for fremtiden stå innrisset med ildbokstaver
SN
O
l dag er det helg. Fra hei
og til hav. Norges knitrende
vårdag, det livnar i lundar og
lauvast i lid. Det spirer og
det spretter. Mark og skog
står 1 forvandl~ngens og livsforyngelsens tegn. De vingede ,skarer vender tilbake fra
fjerne kyster og tar sine gaml e boplasser i besittelse igjen.
Utenfor vår, langstrakte kyst
synger det blå ha.vet sin evige sang og smyger kjærtegnende mellom holmer og
skjær. Og Vårherres liv givende sol favner det hele i sin
kjærlige og sign ende favn.
Og såmannen går ut for å så
sin sæd. Det er et yrende liv
på mark og i skog,på land og
på sjø. Det' varsler både
vekst og frukt. Det er livets
hØytid, «Om oss livets krefter gjærer, i oss rirkt det rØrer seg. Hjerte-brus med skog
og elv!»
Pinse er livets hØytid.
Hva vil nå
Dagbladet
F
F Ik
L
or o
og and
av H. A. Aasmundsen
Det skjedde nå. Det falt som
skjell fra deres øyne. Alt hva
Jesus hadde sagt og gjort ble
Den spanskenasjonalforsamUng har vedtatt li' gi statstjenestemennene Og off~rene en samlet lønnsøkning På'ooo millioner
kroner i året. B~ en uke forut
ble det foretatt eU',regulering av
industriarbeidernes~nninger, som
medfØrer en elætra':J.tgift på en
milliard kroner i året for arbeidsgiverne.
*,
for den tapperhet og mannsmot som ble
vist av begge de krigførende
parter, ikke minst av' de norske soldater. En av de tapreste nordmenn som var med
pen. En mengde hus var Ødelagt etter bombardementet
fra krigsskip. 19 sivilpersoner
ble drept da.
- Var det norske tropper
som ,gikk i land i BJ'erkvik?
- Nei. Det var polakker,
Han ble i 1948 strøket samt en del franske fremme,dlegionærer.
av Statens pensjonskasse - Du nevner fremmedlegionærer.Sture Ronnø var jo
der oppe, vil her fortelle litt lekionær. Så du ,noe til ham?
om sine opplevelser under' - Ja, han var tolk for de
k ampene om Narv1.
'k Han h e- franske tropper, så vi kom ofter Per og er nordlending.
te i kontakt med ham.
- Når kom du for alvor med - Ble dere straks satt inn
i kampene?
i kampene?
- I Bjerkvik fikk jeg den - Nei, vi forberedte oss til
første føling med fienden og kampen om Narvik. Men vi
krigens grusomhet etter at, ble stadig angrepet av tyske
jeg var blitt landsatt sammen 1 fly', som prøvde å Ødelegge en
med den fØrste norske tropForts. side 4
en levende realitet hos dem.
Dagt;ladet har fOl;sØkt å underDet er et ord fra den natt «da
vise pUbli'lmun om ',hvor reaksjohan ble forrådt», som plutsenært Spania stY1'&, Meldingen
lig blir levende for oss: «Du
her synes å forteU~ noe helt anskal skjØnne det siden,» sa
net.,
Jesus til Peter. Nå skjØnte de
det. Og nå ble de modige. Og
r~eQtina
nå ble de veltalende. Den
~"
hellige And hadde salvet deDagbladet v~ overstrømres øyne, så de så Jesus. Nå
mende begeistret da Peron '\I\i'VV'.,vVV\lV\lVV\AI'V\I\AI"'\IVV\o'VVVVVVV\AIVVV\lV\lVVVVVVV\lVVVVVVV\NvvvvvvV\,IVV\J\,
salvet han deres tunge, så de
ble styrtet. Kunnt ikke bladet
kunne vitne om ham. De ble
nå orientere $i.{e lesere om
kronet med brennende tunhyordan priser: og denslags
ger. Deres ånd ble fylt med
har utviklet segfetter at de
ild og glØd. De fikk veltalennye potentater ijar overtatt.
Iden omtale Lies bok «Leve 1rundt land og strand av de 1srumvittighet taler ut av boh et ens 'og; overbevisningens
Hva koster f.,,,ks. brØdet? ve eller
' dØ» har fått mang- fæle tyskerne. Men det er kens sider. Forfatteren forånd. Og de fikk sanhetens
Vet Dagbladet _t
flere
vikti,
ler det i karakteristikken at vanskelig f,or forfatteren å få står altfor vel hvor ansvaret
ånd. Enhver som leser beretge forbruksartik{..:;r har ste- boken er et forsvarsskrift.
sine hensikter til å klaffe med ligger for det som hendte,
Julen tenner stjerne,
ningen om den fø'rste kristne
'Forts. side 41 get :qte'd over l09.~ll-rosen.t?
pinsedagen
i
Ap.
gj.
2,
1
flg.
I
den
hensikt
å
vek.ke
lede virkelige forhold, idet han men innrømmelser 10m egen
Og påsken bringer gry,
Men pinse er en morgensol blir slått av den frimodighet r----~---------=--~-..,.---~-=-.;...---- sernes medlidenhet skildrer alltid vil være klar over at det skyld finnes ikke i boken,
der gjør a!i jorden ny.
boken den flyktende regje- norske folk ble påfØrt uhyre bort~ett fra; svake antydninhvormed Peter talte san nhet en til folket. Sannheten
rings skjebne. Stak~ars re- lidelser på grunn av regjerin- ger om at forsvaret var blitt
Julen vekker lengsel,
om dem, om jØdenes øverster
•
•
•
•
gjering som ble jaget slik gens forsømmelighet. Dårlig forsØmt.
og påsken den gir håp,
og
om
Jesus
av
Nasaret.
Men
Hvis forfatteren hadde det
Men pinse ånder liv i dØdt
Med kjærlighetens dåp.
man 'ble ogSå slått av den
VI VARSLER VERDENSmot som det sØmmer seg en
statsråd, burde han ha beKJENT VITNEMAL OM OG
Det er den dåp de ble dØpt overbevisning og den veltagjært seg siktet for riksrett i
'tt'
lenhet
hvormed
Peter
forVURDERING
AV, DEN SI"
stedet for å skrive politisk
m ed apos tI ene, d a d e sa
1
. ' '" _~
rmådde å fralllføre denne taTUASJONi--.c EUROP.<\) EEF!~~'-~~'~"'\_'
Jel"1.l'salem og bl\~t pa ;H..errellS'
" ' ,. ' .
ungarer~~ Andor Hubay ut-; ren selv. H~ba;:' so~' ha~ iOl$~a;rSs~ri~t.
le. Det var Andens 'gj erning
NER SEG I - - - .
ånde.
K j æ r l i g het ens
ga nylig en bok om forholde-lloPPlevd tingene, vet nok hv:a Om QU1Sl1~g bruker for:a~
som ,skapte den hellige bevedåp. lkke vredens dåp. Ikke
ne i Ungarn under og etter han snakker om. Til overmål teren den kngspropagand1stlgelse blant folkemassen, som
hevnens dåp. Nei, Jesus «hevkrigen.
Han brukte! underti-I foreligger der haugevis a v ske lØgn at Quisling var forden uverdIge disippels munn,
net seg k j æ r l i g» Han sendtelen «En overlevende fortel-, bekreftelser' på hva som r~der. Han forSØker ikke å
... ~
rI ... 4- 1"'~4-~~~" hadde samlet seg, så de ble
il.
-.T -.T -.T -.T
Mere Trygve lie -Hartmann
"I
Når kunns, kapen mangler
nU!;;lS lSKJeDne. ;::;'LaK~ars re-lllaelSer pa grunn av regjerin-Iger 10m at flOrsvaretvar blitt
het e n til folket. Sannheten
Julen vekker lengsel,
gjering som ble jaget slik gens flOrsømmelighet. Dårlig flOrsØmt.
og påsken den gir håp,
10m dem, om jØdenes øverster
Hvis fQrfatteren hadde det
norsk Okkupasjonshistorie,
2014Jesus av Nasaret. Men
MenStiftelsen
pinse ånder
liv i dØdt
lOg om
mot som det sØmmer seg en
Med kjærlighetens dåp.
man 'ble ogSå slått av den
/
VI VARSLER VERDENSstatsråd, burde han ha beIOverbevisning lOg den veltaKJENT VITNEMAL OM OG
Det er den dåp de ble dØpt lenhet hVQrmed Peter forVURDERING AV DEN SI{
med, a~Qstlene, .~a ~e~att i ,må!ide å fr~l.Jnføre d~nne taTlJASJON(' EURIJPA; Em?-E.h,_~~~~2'
Jerusalem og bIet pa Herrens le. D et var
Ad
..
Ungareren Andor Hubay ut-: ren selv. HUbay, sotn har iOl.:Narssknn.
r
n ens gJermng
NER SEG I - - - .
ånde.
K j æ r l i g het ens SQm ISkapt e d en h eIge
11'
b evega
nylig
en
bok
om
forholde-loPPlevd
tingene
vet
nok
hva
Om
Quisling
bruker
forfat"
dåp. Ikke vredens dåp. Ikke gelse bl an t f oIkemassen, SQm - - - - - - - - - - - - - - - - -_ _ _ _ _ _. ne i Ungarn under og etter Ihan snakker ~. Til overmål teren den krigspropagandistihevnens dåp. Nei, Jesus «hevk,rigen. Han brukte! underti-lfQreligger der haugevis av ske lØgn at Quisling var fQrden uverdige disippels munn,
net seg k j æ r l i g» Han sendtelen
«En IOverlevende fQrtel- bekreftelser på hva SQm r~d:r. Han flOrsøker i~k~ å
h:adde saonlet seg, så de ble
te dem And e n, det lØftenes
len,
lOg
det han har å bevet-'Skjedde i øst-SQnenS land. et- pavlse hva det var Qmslmg
slått av sannheten, ,o p p l e vpant. Jesus er tegnet på
te er krasse sa,ker. Så krasse ter at de vest-allierte hadde flOrrådte.
de sannheten, så de fullstenGud s kjærlighet (JQhs. 3, dig kapitulerte lOg spurte:
seO'llit Dagbladets anmelder, den latt dem i stikken. La, Dag- Allerede iSlokrat~s d~finerte
16). Anden er tegnet.p å J e- «Hva s k
?
~
gode Ragnvald Skrede, fUll.lbladet koste på Dem en tur begrepet fQrræden. Sokrates
al"
VI gJ øre, b r Ød re,»
I
,.
mente det var stQr flOrskjell
s u kj ærlighet. «Det er til Det var det fØrste tegn på
agmann ar
onnevIe synøer
ut
stendIg falt l ~taver. HØr bare/ned tIl Mellom-EurQpa - bak
b
' .
pa QPprør og fQrræden.
ga g n flOr eder at jeg går liv. «Pinse ånder liv i dØdt
,
hVa han, lynke:.:en fra Sogn Jernteppet - , sna,kk med
bort,» sier Jesus. «FlOr går
Vi kan si det slik at QUisling
med kjærlighetens dåp.» De La meg fa nevne en person- tIltalen gjaldt. Nå vel mange hageby, l den anlednmg pre-Idem De treffer lOg sOim Ih. ar
.
.. .
ble en patnQtisk Qpprø,rer på
,
jeg ikke bort, da kommer
QPplevd «ingJ ørmgen»s da..
ble Qgså dØpt med den. Med lig opplevelse klOrt etter fri- dQmmer blir avsagt under sterte:
'Dalsmannen ikke til eder. G d k' l' h t då f d'
.
.
k
.
grunn av ArbeIderpartIets reu s
Jær 19 e s p , Qr l gjØringen, Iskriver lagmann tVIl .og dIssens, og selv 10m
«De siste _ d,v.s sovjet-rus- ger, snak med kvmner SQm
l .
'11
d
::egå~a:g ~~r!~::.»s~!~:~ de fikk se hva de hadde fei- Carl BQnnevie i sin artikkel nettIOPP Haaland-saken SQm
serne) -fremstil{er han som;ble utsatt for QPptil 40 gan- ~Olu~JQ~ære sa~~PI b' d~e
let lOg syndet, da de i IOvermot
prejudikat kan. ha bidratt til
rene banditter, så godt somJlg.ers voldtekt i døgnet SQm så lO SJeVI ene lOg
Qrm ese
er Jesu kjærlighets gave til lOg trQss drepte den hellige, i Samtiden. ISiom gammel andre dØdsdommer, er det
alltid døddr~ne og opptatt ,sine mannlige besk~tere _ hermed ødeleggelsen av ~ormenneskene. Det er den men Qgså at nettopp denne strafferettsjurist hadde jeg i 'k
. .
, m e d plyndrmg, voldtekt lOg .
.
. ges flOrsvar lOg nøytralltet.
l ke noe å gJøre ved det. Men
d O m b are t·le.
nd edIn
. l'mg bl e QPprører p å
stØrs t e gave VI. k an få . For
mor.
e e IIsme menn og sØnner - melet Qms
av Hubays beretninger er,ned for sine øyne, så kanskje
b 'd
t..
hellige var den av Gud send- 1945 gjennom fengslets direk- 'så kQmmer noe meget alvQrAnden Skaper l i v. Men uten t
M .
k Il lØ tØ fått
Id'
t'l å h'l
.
grunn aV ar el erpar lsplssee
essIas, som s u ese r
ane mng l
Ise lig til: Var Haalands sak kQmsanne så må vi be Gud be-IDe ikke lenger snakker 10m
f
d'
Anden ville Jesu hellige liv, d t b d
. d tf
l
'
.k '
nes Qrræ en.
hans lidelse, dØd og QPpstan- e un ne lOg reIse e.a - på noen av fangene på MØl- met opp på et senere tids·
vare oss. for en sovjtet-rltussls.AlndQr Hlub~ «trange hQri- Vi minnes altflOr vel ArbeiokkupaSjon og even ue Øn- sont», hans «IOverdriveiser» lOg
.
..
ne. Og med Jesu kjærlighets lergaten 19, som jeg ofte før punkt, ville han etter den al.
deIse ligget i mørke lOg vært
ske oss tilbake til kjøttgryte,. ,
' . derpartIets effektIve agltadåp fQrdi han øste ut .ogSå har gjort. - En fange var minnelige QPpfatning blant
45
om «tlende-delers» trQVerdlg- s'
t d t 1'11 . h dd
ne i 1940- ' .,
JQn mQ e I e VI a e av
utilgjengelige flOr lOSS. Med
Anden ligger det hele i for- over dem den samme Andens den unge dødsdØmte Reidar jurister i k k e vært dømt til
Nå vil jeg ikke påstå at Hu- het. Med den slags. demQn- militærstell. Det var «pengekiareisens lys. Vikan gripe gave til rettferdighet, hellig- Haaland, lOg jeg glemmer ham døden. Straffeutmålingen i
bayer løgnaktig. Men han er strerer De bare! Deres egen fQlkenes interesser de militædet og eie det.
gjØreise lOg flOrløsning. Til aldri. Han sa QPP fra en an- landssviksaker ble nemlig
en bitter, .bitter patriot me~uvitenhet og gddtl'loenhet.
re skulle ivareta flOr å holde
nytt liv i GudstrIO og Guds- daktsbQk ,aven :kjent skotsk mildere etter hvert SQm vi
trang hOflsont og hang til Les Qgså en bok som heter
.
, k'
.
arbeIderklassen nede».
.
Vi ser det best av hendel- frykt, virksQmt ikjærlighe- predikant, da jeg kom inn i kom på avstand fra okkupa.
overdrivelse, det S Jønner en «Allierte
Kriegsverbrechen..
..
.
.
av uttrykksmåten.»
VI skulle Ikke ha noe mlllsene på pinsedagen. De red- tens gQde gjerninger og med sellen, og jeg vet aldri å ha sJonstIden. Selv om han var
Vel
«trang hQrisont» und Verbrechen gege'Ol dIe tærvesen, aller mest et vaktde apQstlene ble nye menne- håpet 10m et evig liv hvelven- sett n.oen SQm sterkere gav blitt dØmt til livsvarig fengk d bØ D
kk Menschlichkeit» - en bok på vern
herr S re e,
r e sna e
.
sker. Det ble liv i de tørre de seg derover' SQm et regn- inntrykk av å være rede til sel, ville han antagelig etter
t
å
300 tett-trykte sider, SQm kan
N° r L'
fl kt .
så sakte om. De synes passe.
..
.
a
le som
y nmg pr.
ben. Anden kom med forkla- buens evige paktstegn. - Det å ta sin straff enn denne un- de re~ler 10m løslatels~ for tl- adskillig bedre på anmelde- bestIlles f~a Dlirer-Verlag l bil raste nordover Norge, husBuenos AIres lOg SQm ket han da devisen: «Ned med
reIsens lys. Hva der hittil var pinse, Andens tfest, An- ge mann. Han lQt ikke til å den, l dag vært en fn mann.
hadde vært dunkelt lOg dens opplevelse, livets hØY- fØle nQen bitterhet lOver dom- Her er det vårt ansvar - det I
~I, gjengir tusenvis av bekrefte- alteret, trQnen og pengesekufQrståelig flOr dem, sto nå tid.
men. - Leset vi så Haaland- hele fQlks ansvar - melder
o
jde skildringer a,v hva sQm ken»?
med ett lysende klart flOr Og slik blir det alltid siden dommen i «Rettstidende» seg.
gikk flOr seg, så skal De nok
Aja, ingen klynget seg meI,erfare, herr Skrede, at AndlOr re trIOfast til den medbragte
dem. De s å Jesu liv. De så at pinse. Og det skjer alltid på 1945, ser vi at et mindretall,
nettopp slik var det det måt- samme måten. Menneskene høyesterettsdQmmerne Sigurd
Så langt lagmann BonneHubay er helt på den sikre kQnge enn hr. Lie. Nå kunne
te gå. Flor slik talte skrifte- blir vakt. Et ,ord med en me- Fougner lOg Edvin Alten ikke vie. Ansvaret har meldt seg, I
side. I samme bok vil De QgtiodtgjØrelsen til ord fØ- så kunne merke Dem at det
Forts. side 4
.
Id el- men hVQrdan tar det nQrske
ne, lOg: det va~ d e SQm bleget dårlig klang i dag. Vek- fant at Haalands mnme
T~
reren i Oslo skalhe,retter
QPpfylt i Jesus ,n;ristus. «Da else,' vekk.elsesmØter, vek- se i «Nasjonal Samling» var folk dette ansvar? HVQrdan
kJeber forferdende flekker 6iii;;1pao.-a
kQm de hans lOrd l· hu,» står kelseskristendQm. Man rister straffbart etter straffellOvens ',tar i fØrste rekke landets re- settes til samme belØp ikike b are ve d Rød e-armeen, ~
det 10m kvinnene ved graven på hodet av det, harsellerer, paragraf 86 - landsfQrræde- gjering, landets dommerstand som en statsrådsgasje, fo- ,men også ved Deres venner vil fortsatt feire 18. juli som
I
påskemorgen. Det samme var flOrdØmmer, ja endQg mQtar- ri - og at dødsstraff etter og norsk presse dette an- reslår fin.ansutvalget i sin 'ameriImnerne. De skildringer dagen «da S. som den fØrste
det som skj edde her nå. «Den beider det. Men det er umu- dette mindretalls mening i~kke svar? Etter alt å dømme trQr innstilling om det nye kom- lSQm gis i denne bQk - ' lOg SQm nasjon i Vest-Europa reiste
hellige And skal minne eder Iig at det kan begynne på burde anvendes for de andre' fremdeles de fleste at det munebudsjett. Vi synes for- i NlB. er undersøkt lOg bekref- seg til kamp mot den totali,om alt,» hadde Jesus sagt. annen måte. Det naturlige meget alvQrlige tilfelle som skal lykkes å vri seg fra. det sla.get er heIt utmerket. tet, med navns nevlleise på tære kommunisme».
Skal ikke stat og k9mmune
menneske flOrstår ikke de
hele. Da vil vi minne om at bli forvaltet utelukkende IQfrene - kan ikke unngå å få
ting SQm hører til Guds rike. De som kryper for dem som BQnnevies artikkel bærer av tusseladder trengs det håret til å reise seg på hodet
Den som gjør seg til kryp, «Vår formørkede forstand står over dem, tramper all- overskriften «Oppgjøret vi lønnssatser som til en viss til anstendige mennesker. Likesom. vår materielle ekkan ikke klage over å bli kan jQ ikke sannhet kjenne.» tid på dem som står under aldri blir kvitt». Det er riktig. grad kan konkurrere med Den bør likevel leses så sant sistens ikke er livet, så er
man ikke flOretrekker å leve vår materielle tilin.tetgjøMennesket m å vekkes. De,r- dem..
Vårt fQlk blir aldri kv:itt dette
knust.
IØn.ningene i private bedrifreIse heller ikke diØden.
livet med trang horisont.
flOr sier Skriften: «Våkn opp,
Kant.
Bucke. QPpgjør uten at det fØrst blir ter.
!
N.N.
Sverre
Mangberg.
revidert
fra
ende
til
annen.
du som sover, ,og stå opp fra
t
I
Når ~unnskapen ~a?~ler ~~:t ~~rslt!k~~~e~:;!!
J'
Dele' vårt folks
I
ans,rar har DJeldt
L
C I B
o
.
.
,
SN
O
o
..
•
i
*
I
.
Stranger far
statsrådgasje
I
---------------------~
-------
•
I4frdag 19. mai 1956
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
.______.FOLKOGLAND ______
,..
UAVHFNGIG
AftSvar~~g
,~
T;fKlEAVIS
redaktør Johanrres Kringlebotn
To som skammer seg
Mangler «~'rihetsbrevet»
•
Ett ord på vegen
I din bokhylle?
Vi syns vi har all grunn til for 30 kroner, hvis du bestilå karakterisere «Den no~ska Iler den fra Forbundet. Mens
rattsuppgorelsen» som et fri·. den i Sverige koster nærmehetsbrev. Men hvordan er, re 40.
det, mangler den fremdeles i
Det er en æressak for alle
din bokhylle? Vi bare spør. av tidl. NS at den er.å finne
Svenskeutredningen er en bok på hedersplass i bokhylla,. Vi
som er mer verdt enn sin vekt regner også med at det er
i gull, men du er kanskj e ikke I god pengeanbringelse, hvis vi
oppmerksom på det? Riktig- akkurat skal bruke et såvidt
nok er det slik at frihet ikke hrytidelig ord, åi sikre seg
kan kjØpes for penger, men både to og tre eksemplarer.
kampmidlene ~an kjØpes, 08' I Restopplaget er forsvinnende
i dette tilfelle til et særdel"." i ute, hvis en selr hen til dem
rimelig beløp: Mange har hit-j som ennå ikke har dekket
til forSØmt seg. Heldigvis er I seg. Boka vil i lØpet av få
det ennå il{ke fr sent til ålI måneder bli en sjeldenhet på
rette på dette. Boka er å få bokmarkedet.
I1
gram. Hans livsstil var å gi.
«Bj Ørnsons indre er som en
skog i storm, han strider. er
på Færde overalt.» Derfor
kunne Hamsun med rette si
om BjØrnson: Når han tier,
da blir det tyst.»
Bare en har evnet å gi seg
selv helt og fullt. Mesteren.
Hans liv .og hans lære munner ut i dette å gi keiseren
Artiklm ble funstendig misforstått og gikk i ~rangstru
pen på Vera Grønlund" som i et innlegg i F'olk og Land nr
17 forsøker å refse meg for min påtale av hetspropaganda fra
.offentlig sted p'å offentlig helgedag.
Ærlige og positivt innstilte mennesker burde vel være
enige i at fortsatt lØgnpropaganda, rettet mot nazistene er
til skade for fred og fordragelighet. Ved å rippe opp i stor
maktenes krigsgrusomheter ved ensidig å nevne nazistem
rettes hetseJ;l mot Tyskland aV i <ilag. Det må en være klar
over. Jeg advarte mot en slik hets, som tnnlysende fØr eller
senere vil skade vårt land.
For noen å.r siden kOim et slagord fra vest: «Lo ok at Norway». - I dag kommer et annet slagord fra vest: «Look at
Germany».\,
Det neg~ive og ufruktbare ligger i en fortsatt enSidig
hets.
Vera Grønlund tror mere på lØgnpropaganda enn konkrete historiske fa,kta,. Den troen kommer hun nok til å revidere, om hun fortsetter å lese flittig i F.olk og Land.
Jeg gårl1l; fra at Vera Grønlund ikke hørte p'å radioen
Langfredagr' hvor Elena Ording ensidig forherliget jødene
og jØdedommen og lanserte løgnen om de 6 millioner. Hun
~an da heller- ikke forstå min reaksj on, og det taler noe til
hennes unruskyldning.
I
I anledni~g skyllebøtten mot Folk og Land er det nok
å slå fast:
i
Da det i~~e er fri presse i Norge i dag, er alle tidligere I
NB-folk glad:~ og takknemlig over å ha et offentlig organ
som ikke e~~;bastet og bundet av politiske, kapitalistiske,
kirkelige og ~,ndre maktgrupper. Et selvstendig frilynt organ som ertfkent og er åpent for aktuelle innlegg om styre
SN
O
I
B.jørnstjerne BjØrnson:
Hva du revner kast av
i de nærmeste krav.
Dikteren har i disse to enkle linjer gitt sitt livs pro-
Undertegnede skrev i Folk og Land nr. 15 en artikkel
med hovedtitel: «Norsk Rikskringkasting driver fortsatt
hetspropaganda» .
I
hva keiserens er .og Gud hva
hans er, Til slutt ga Han seg
selv legemlig og beviste dermed gavens veldige, omskar•
pende åndsmakt.
Dette bØ,r være pinsens !lærDet har kostet mye stre~ å 280 nye abonnenter med 5600
dom til oss mennesker.
få abonnema.n.gsl"tallet tit kroner i Øket .kontingent.
A. D.
å stige' igjen, men omsider er Dette er 1 ny bestilling pr.
det lykkes. Folk og Land er, dag, foruten 10 n,ye en gang
såvidt vi forstår, i gledelig hver fjerde uke'. Uermed el"
<vokster. Det er riktignok ikke en god begynnelse gjort f og
Dagblad-tall vi opererer med, vi ber leserne hjelpe oss til - Frontkjemperne er den
men likevel, det går den ret- videre terrengvinning.. Det gruppe av tidl. NS som steller
seg mest hØvisk blant sine egne. og stell i inJ;lland og utland - .og hvor Vår Sak .og andre sate <vegen. Fra midt i oktober kan hØres mer lokke.node ut
De opptrer solidarisk og uten å ker fritt og 1lsminket blir ,opptatt til belysning og debatt.
til midt i januar, d.<v.s. i IØ- med et hastig stigende opp- spenne bena under hverandre
De skam~er Dem, Vera GrØnlund, over å ha en slik avis
pet aV' 210 dager, fikk vi lag, men vi regner likevel innbyrdes.
i huset. Det er å håpe at De ikke har noe mere og verre
foruten fornyet abonne-ment med at det er den jevne og
- Rettelse: Emigrantbrevene å sroamme Dem over. De behøver for øvrig ikke å engste
.o.A
fra den gamle solide stamme solide tilgang som er den fra London (forts. nr, 8 sto i
fOIT. nummer) er selvfø~gelig Dem over <:it" Vår Sak skal ta skade ved publikasjoner i Folk
av bladets faste lesere,også mest <verdifulle.
og Land.
ikke av men ved Alex. Lange.
Forfatteren er en fremtredende
Det som skader Vår Sak er den unnfallenhet, feighet og
Dette nr. av Folk og Land gikk mann innen Londonklikken.
VI BEKLAGER
negative kritikk som mange utviser _ spesielt i Osl.o-områi trykken tirsdag 15. mai. Det er
visse feilakltige oppgaver som vi best å være tidligst p1Ulig ute - Mo i Rana: Jeg har 8t uvan- det. Hvis alle tidligere NS-folk, kvinne og mann, sluttet
Hg godt inntrykk av Norsk Jern- helhjertet opp om Forbundet for Bosial Oppreisning .og om
dessverre overså i redaktør Carl med de annonsetekster som skal
verk, det står fullt på høyde med
Lies artiJkkel i Folk og Land nr. med i neste nummer.
det Leste i verden sier foi'man- vårt organ, <ville vi være en faktor av hØY rang. Den be17. At det skulle være 100000
nen i den nordiske jern- og k' d
k ti
t t'l F b d t
bl d t . t b d
11
s Je ne onl~ ngen l or un e og ru e var ur e a e
arresterte under ,,«rettsoppg'j,~ret» " .' . ," ',' __ " •
di
d
led
t
kk
li
h
b
t
I
t
b'
d
'1'
stålkommisJ'
on,'
den
svenske
me g, e og a nem g et ela e som et li e l rag tl sm
er således ikke· riktig. Vi hadde'
rektØr Gunnar Wedell.
..,.
En slik oppSlutning ville enn videre
forøvrig i samme nT:de riktige p erg.V:ll<vh9-T lålt 'dm' rekla~ :_ Tidl. kiVarterm6'1!ter og løyt- egen re~OOfteripg.
'~V-;--"'"
;.
.
oppgaNer, sa 'langt det er ffiillig -~,
l'
nant O. """.
Sommerhaug, Nar- .
være en
stun:ulans tll nødvendlg f.ortsatt innsa.ts, tll glede
Inl·
' .
å fastslå dem.
" '.
men1, og. den., ha,r han.., kJennvik, har vært på en snartur til f.or de prektIge mennesker som leder Forbundet og bladets
Red.
skap til. Amen.
Oslo og ber oss hilse venner og virksomhet.
Ruben. -1 Farmand.
kjente.
Jeg skammer meg over at forholdet ikke er slik.
_ I det «gamle]» protestantisForsvarsdebatt i Nor!!e
m,on....TnuDUTC1,.,nDT~ 1.n
TT"'''
.,,. vnmprkirken i dag
A. F. W.
vinner terreng
Mellom venner
Bispen!
f
>
---
'
•
Borgmastare Erik Bendz
om norska rattsuppgørelsen
'
, v , .• '
;.
Vi gjengir etter manges
Det ar mot denna bakgrund
anmodning hans tidlige- na· got aven sensatl'.o,n', att fyre omtalte artikkel i
.
..'
man med internationellt ryk. !S<venska Dagbladet.
ra svenska rattsvetenskaps.Efter andra varldskrigets te nyligen publiserat det verk
slut vidtog i flertalet krigfo- som har presenteras: ett verk
," l sen..l N orge
ran d e eIl er .oe k'"
uperade lan- d"ar ra"tt'suppgore
der en utren .
d
från rent. <ve, tenskapl1ga ut«smng» av em
•'
gångspunkter och i fullstansom svikit eller med ratt,' el- dl'gt, ll'delsefl,'l' form utsa"ttes
ler oratt ansågsha svikit' . ' .' , ., '.'
-'- for en forintande \{riti~, For.
den nationeIla v:emenskit""en. ' .
.' ,
l,
.~.
de internatlonellt,rattaliga
Så iiven i Norge. Dar inleddes
' . verket
'
'
'
delarna av
som
utgi1945 det' s. k. «rettsO'ppgiØ~
.
,
t
vits av «lnstitutet for lOVentre », som kommit så myeket lig och internationell riitt» ,
rabalder åstad. Denna UPug3svarar prof'ess.orerna; Halvar
reIse fiek en ... oerhord
omfatt~
G. F. Sundberg, Hilding Eek
n", nn/'\.
_ .... _ ................... _
"
'"
.'
Dette nr. av Fo~k og Land gikk
VI BEKLAGER
. t kk
visse feila:kt·
. . l ry. en tirsdag 15. mai. Det er
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,
dessverreov~!~
O~P!~:e;:~a~ beat2014
å være tidiigst ;muig ute
L' . rt··kik. 1 ' Folk
.
.. med de annonseteks,ter.s.om skal
les aJ!'
l
og Land
nr. med i neste nummer. .
17.
At dete skulle
være
100000
arresterte under.«rettsoWgjØI"et»·· '.' . ; ;' '.: ~,'. ." ~ "
er således ikketiktig, Vi haeld;
<.;
for Øvrig i samme ilt."de l1ktige 'D ...... '<.'
oppga.ver, så'langt det er' ÆUlig E~r"r.v ~hJp· _!.al~ ~m r.ekla..
å fastslå dem.
x."
~~p.n0g.d~,l1~r. ~JQ.~nnR å
skap tll. Amen.
Bispeo!3
;,1
'. e .
F orsvarsdebatt i Norge
.••••. ; ' ".
:
~c,....RuJ:)ell...i }i'.aJ:1lland~
,.
SISTE møNDEltHt'STORIE
Fra en av våre
venner i India
Her hvor jeg arbeider i In-,
dia; er nasjonalsosialistene
meget populære, Alt som er
tysk er OK og t. .r beundret.
Dessuten er Hakekorset kommet fra India, det er brukt
her i hundreder av år, og inderne fØler seg' smigret ved
at nasjonalsosialistene tok
det til sitt merke.
En inder, Subhas Chandra
Bose var i Tyskland for å in.teressere Hitler i å be,fri India! fra britene. Den samme
mann er i dag en av Indias
naSjonalhelter: Han dØde på
mystisk vis på en reise.
Etter brev av 15. april 1956.
,•
I.
no:
.
Er det ikke gåtefullt at frihetskjempere henrettes på Kypern og byer jevnes med jorden
'i Algier? Der er jo hverken tyskfødte k.ri.g!sforllrytere !eller NSfolk, og hvem skal man da skylde
på?
Den som elsker arbeidet,
har riok med seg selv.
La Bruyere.
«Vi spiser oss for
tidlig i graven»
lS:ykehusene il Trøndelag
er fylt av pasienter ,som 1ider arv' hjerte- og fettsykdommer, 'og de usunne spisevanene i landsdelenle1gger folk i en altfor
tidlig grav, sier overlege
Moe ved Sentralsykehuset
i Trondheim til bladet
Nidaros. Overlegen mener
at det må en fullstendig
omlegging av kostholdet
til for å minske dØdelighetsprosenten. Han .angriper sterkt de store of-.
fentlige middagene og selsltapeJigheten for øvrig,
og ber husmØdrene bidra
til en positiv omlegging.
Ukens skotte.
John McKintosch hadde i
lang' tid J;1att et godt øye til
Mary, men før han fridde
ville han gjerne forvisse seg
om at han fikk en sparsommelig kone. En dag de val' ute
og spaserte, spurte han:
- Mary, leser du noengan.g
på sengen?
- Ja, det hender, sa Mary,
men bare når det er fullmåne.
Tre uker senere var de gift.
•
•
'fg
D Ilkter Ldar . l dsø
e an
Vikhamar, til minne
SN
O
Lille NOlie ligger som en lus Han Per ville:ta seg på tak og
mellom to store negler.
preinas med han' Ola, fordi han
(Hoff (Kf i forsvarsdebatten i hadde vore NS. Så seier han
Stortinget) .
til slutt:
«Ja æ e no kommUnist æ.»
Det er helt klartlagt at det ikike Da svarer han Ola kontant
er med oss selv vi skal slåss.
«De. trØllg du itj fortæl, fer de
(Watnebryn (A) i avslutnings- vises no på dæ. da.»
innlegget i samme debatt.)
_ De er musiker, hvilket in.
Lottenes virksomhet må be- strumentspiller iDe?
_ Første og ,annen fiolin.
traktes soml hobbyvirksomhet.
_ Hva mener De?
Johan Andersen (A).
_ Første .fiolin i orkestret og
annen fiolin hjemme.
.,
Forfatteren er en fremtredende
Det sO~iskader Vår ,Sak er den unnfallenhet, feighet og
IOlvenSKa lJagollUlef.
ra svenska råttsvetenskapsmann innelli Londonklikken.
negative kl1tikk som mange utviser _ spesielt i Oslo-områEfter andra' vårldskrigets te nyligen publiserat det verk
_ Mo i Rana:' Jeg har ~t uvan'
Hg god~ inntrykk av Norsk Jern~ det. HviS@l1e tidligere NS-folk, kvinne og mann sluttet slut vidt<;>g i flertalet krigfo- som hår presenteras: ett verk
verk, det står fullt på hØyde med helhjertet ~p om Forbundet for Sosial Opp. reisnin~ og om rande eller oCkuper:ade lån- dår råttsup.p'goi'elseri· i Norge
det. teste i verden sier forman- vårt organr, ville vi være en faktor av hØ'y rang. Den be der en «utrensning» av :dem från rent .v~tel)skapliga .' utrdiske jern-· og skjedne kQjungent til Forbundet og bladet. vårt burde alle sam svikiteller med råt~ el- g~ngspunkteroch 1 fuilstlinnen i den
stålkommisjon, . den sV~nske di- med glede
takknemlighet betale som et lit~ bidrag til sin ler' orått·an.sågs ha .SVI· kit· '~ :d.i.gt; lid.,e.ls..,efd . fonn. utsii.W.~.S
"rektør GunnarWedel~.
..
ha.bil,!
.
.
f
f
t d
k F
:_ Tid1. kJv'arterm~ter.og loyt- ~genS§;It:~tt~; • En sl~k opPslutnillg, ville enn. vid~re dennat~Qneha v.~tHms'k~rien.' ,o~ en orm an e;lt.~tl",L . ~r
naJit o.tK;.· SonutterhBIug, Nar~·,være en stlrlUlans til nØdvendig fortsatt innsats; til glede Så åven:+r.ro~ge.':bår i'n1~de~de inte:t::nat~();nellt :J:"åttsliga
vik, har vært på en snartur til for de prektige mennesker som . leder Forbundet og bladets 1945 d t .' k '
tt'"
delarnaav ve:j:"ket, som utgiOslo og ber oss hilse venner og v i r k s o m h e t . ·
ret so~:' . l~tre ASOPPg'kiØ- vits av «Institutet for o,~fentkjente.
..
»~., . omm S(;1, myc et li
hit'
U ··tt
Jeg skammer ,meg over at forholdet ikke er slik.
rabalderåstad: nenna"u' . .;.. 0"- g .oe.
IT ernatiQl1e .,' ,ra :.,
- I det «gamle):. protestantisrelse f.ck
h .. d
pug' svarar professoremru Halvar
ke USA er romerkirken i dag
.,
A. F. W.
l
en oer·· or o m f a t t : - .
.
kirkesamfunn nr. 1.
ning·
C·
100 000 personer G. F. Sundberg, Hilding Eek '.
-=
_.....
a
_ Agronom Ingar Tangeland,
ble v f.oOrem(;1,
Al 'f.o,.
de straffor pOllsunder- och
'.. Erik
. . Fahlbeck;
.
··k .
. 20000 A
rattshga avsmtten har granEidsberg, hadde i Nationen nr.
78 et meget godt innlegg om.
.
(;1,domdes
k t aV professor Iv.ar Strahl.
Y
171K
r.I I
' f o o i so
l hnmg,
t t c:a
ff
h
2
sas
«Omsorgen for bondeIllS kunn. u e ss ra oc c: a 50 mil- Till
•
skalP» og landbrtJ/klSSkolebestY;rer
"
Jonerkronor utdOmdes i bogrund for. utredningen
ter, skadesstånd och «inn- ligger. framstållningar frå-n
Eivind Nordlid· skrev i samme nr.
og om samme sak under titelen
dragnin ». Riif t
t d
_ dels VIssa svenska medborgag
s en or e di
d·· t f"
l ds ·k
«Skal
næringsbrev
påtvinges
..
rekt.
h·. d· kt h',
u re som om s or« an SVI:'
·
W
th..
tft'.'.
t
i'
OC
lP
Ire
aberort
.
.
.
bØn d ene» S vern es "'3 WAAe i
mkr·
. t· d d l
och dels ett 100-tal norrm.lin
t
f be
. 1
t
o
mg. en lOn e e av be- .
e senere nfnr'rte°rbl gge flnnlgegdgeSom gammel kameIlat av deg ligger det meg nært å f.o. fiolknin. gen.' De doumda och l a. ktat st.åuning. - dåribland
ne og a ø
' a. ø en e:
(;1,
«Det må være noe galt fatt, når si noen avsltj.edsord til ditt minne.
misstånkta har dessutom ut- 11 stortmgsmån, av vilka
en framtredende dansk landDu ble d6l3Sverre ikke noen gammel mann, et akutt syk- sats foren social bojkott, so~ dock 11 efter offentlig debatt
mann, Flemming Juncker, utta- domstilfelle ,satte punktum for ditt videre liv her nede.
åtminstone de forsta åren var åt~l'Ikallat sin Underskrift!
ler til Nationen 21. mars 1956:
Vi var s~m . t'l'"
t
d
mycket effektiv.
Låt oss 1 snabba drag talja
«H:tClde Kristian den fjerde ført
<..."
men l S(;1, sen som agen før du sovnet inn,
samme landbrukspolitikk som og ingen avt oss ante da at vi så snart skulle skilles. Med
Men: de har forsvarat. sig framstållnlingen
i
denna
dere .gjør i dag, hadde Norge dyp sorg mottok dine venner budskapet can din bortgang. med nåbbar och klor! En mårkliga bok. Forst nå-gra
vært et utarmet land.» Jeg hen- Det ble en ~om plass i vår krets. Alltid vil vi minnes deg må-ngd domda personer har ord om den forfattningsIri!isleder også lesernes oppmerksom- som den pe~sonlighet du var. Det som alltid har preget deg utgivit
stridsskrifter
mot Siga bakgrunden.
het på en artikilrel i Gartneryr- var din deslU,'ete fremtreden, ditt lyse, gode sinn, din med- råttsuippgorelsen och under
Vid andra vårldskrigets utket for 23. mars: «Prestisje eller
behov». Den er skrevet aven av følelse .for d~' som led nØd eller overlast i vårt samfunn. Du årens lopp har en hel littera- brott gallde angående landsde fremste hagebrukslærere i hadde også en egen evne til å eliminere v:anskeligheter av tur vuxit fram i åmnet. Aven forråderi § 86 i 1902 års norvårt land, Lars Undeland,J»
forskjellig atrt. Du spredte alltid en lun, behageHg stem- många norska 'jurister ar ska strafflag. Lagrummet ly_ styrmann Lars Skajem, ning om de~.
starkt kritiska mot oppgjøret. der: «Med hefte i minst 3 år
egentlig FredrikStadg:utt,
har
Dypt saWl;er vi d,eg. Ditt minne
Hål' skall blott erl·nras om eller med fengsel fra 3 år innvært hjemme en snartur. Han
vil leve'!
had-le flere hilsener med fra sin
. Trpndheim 10. 5. 1956.
Torgeir Nielsen.
den
opinionsundersokning til på livstid straffes den, som
frue Aase Olsen fra Sandefjord .;;;;;;====~=========:;==:======== som 1950 publicerades av rettsstridig bærer våpen mot
Familien er bosatt i Ranelagh,
\
Oslo universitets, studentkon- Norge, eller som under en
Buenos Aires.
ledes ikke bare utlegg jord-I _ Ungarn fjerner nå grense- tor. Majoriteten av de 150 krig, hvori Norge deltager, elbruksavtaleq har bragt fi- sperringene mot Øst.errike.
Osloj urister som iville eller ler med! sådan krig for øye
nansministerens kasse. Noen
- I mars 1938 hadde vi 4229 vågade svara på de framstall- yder fienden bistand i råd el-'
inntekter blir det 'også, for studerende, i 1955 bare 3220..
da frågorna om deras syn på ler dåd eller svekker Norge'
selv i dag er ikke 8--9 mill- - Chevrolet har sagt opp .5500 UPl>gorelsen var antingen eller noen med Norge forbunbilarbeidere.
lioner bare 6; blåse av. Alt
Hannovermessens parkerings- klart kritisk eller mycket den stats stridsevne.:.
dette er me4 på å trekke in.. plass tar 38000 biler!
tveksam. I många svar fram- Till komplettering av straffdeksen
oppover.
fordes hårdkritik mot den lagenutfård:;tde exilregerinIl
lagstiftning som legat till gen i London olika pl"ovisoriI 1955 solgte meieriene 577
mill. kilo melk. 1,1 Øre mer En amerik;:-:staurant bru- Forleden hadde F1aICks grund for råfsten och mot de ska anordningar - huruvida
redningskorps i Horsens i fonner denna fått.
dessa lagligen kunnat sWdjas
i skatt 'Utgjør rundt 6 mill ker følgende lokkende reklame:
>- Vi
senterer
eplepai
likeså
Danmark
bare
tre
utrykPå
maktagande
håll
har
på den s.k. Elverumsfullmakkroner. Hertil kommer osten
god
som
den
'mor
laget
fØr
teleninger
i
lØpet
av
et
dØgn.
man
gjort
aUt
for
,att
ten eller på «konstitutionell
og smøret. Det ble produsert
visJ' onen ble J.n.nt:unnet.
I
t
I
..._
i al e re ti fellene var det forhindra ochj forlOjliga kri- nOdratt» år f. o. omtvistat. Bl.
10 mill. kilo smØr i fjor og
idrettsmenn
som trengte le-tiken. Knappast någon s. a. infordes 1941 mojlighet att
rundt 30 mill. kilo ost. Det
Vesle KlaJ; kom hjem etter
gehjelp.
En.
fotballspiller k. «anståndig» tidning har doma
till
dodsstraff for
blir det også flere millioner første dag på skplen og mor
hadde
brukket
benet,
en
velat
oppna
sina
spalter
for
landsforåderi.
Enllgt landsI. '
i ny skatt a,v. I alt vil staten spurte:
...... Nå lærte du meget .På skobryter 1 hadde f~tt reiVe.t den. FramstålIningar om re- svikanordningen av den 15.
formodentlig ta inn 8--9
len
i
dag
da,Klaus?
opp
kinnet og en badmin- visiJon och 'amnesti har avvi- dec. 1944 skulle den som efmill. kroner mer i omset- Ikke nok:, mor, sa Klaus og t onnspJjJ.
:lI1er h a ddet vrikke t sats. De domda har utmålats ter den 8. aril1940 varit medningsskatt på denne forhØY- ristet på' hodirli. Frøken SØl jeg
som kverulanter och deras/lem i Quislings - i ooh for
elsen av prisen på melk og skulle ko~ igjen i morgen ankelen.
også.
1 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _• forsvarare som «nazister».
sig lagliga - parti Nasj onal
melkeprodukter. Det er så-
Staten .holder
seg frampå,
.
. I
FOLK OG 4\.ND
LØrdag 19. mai 1956
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Den norska
rattsuppgørelsen
(de svenske vitenskapsmenns hovedutredning om
etterkrigsoppgjøret i Norge)
er nå å få kjØpt i Forbundets sekretariat, Kierschows
gate 5, Oslo. Pris kr. 30.00 pr. ekspir. Boken kan også
fåes tilsendt mot innsendelse av kr. 30.00 (+ kr. 0.60
til porto) til adr. Forbundet, postboks 3214, Oslo. God-
hetsfullt unngå postopp'kravs-bestillinger.
l
Populære
flellborrmaskiner
Fersk pen snekkerlast
De som står til rest med kontingent for 1956 bes s_ende
denne snarest til Ftorbundets giro 150 28. Hurtig innbeta» 5400.- Hng hj elper oss med frammarsj en.
kr. 5745.-
«Pionjær» senior
Vekt 39 kg
«Pionjær» junior
Vekt 29 kg.
Komplett dele~ager.
BelØpet kan deles.
kan leveres straks
Forbundskassereren.
Tørr snekkerfuru
og vanlig høvellast
H. SINAPRUD & Co.
Kongsberg.
Maskiner - redskaper.
kan leveres til sommeren
Tlf. 885 - 248.
Under de
rådende forhold medftØrer dette et betydelig ekstra-
UR
Profe:asor Sun.dbergs utdrag av hovedutredningen «e kst rak ten» -
i norsk oversettelse fåes på til-
sveitsermerker som Omega,
Longines,
seg fortrinlig til spredning til kretser der kunnskap
Tissot.
trenges. Send inn et belØp samt navnelister, så be-
Allsport.
fo~sendelsen
uten angivelse
av rekvirentens navn. Prisen inkluderer i dette til-
felle også portoen.
Cerlina,
Revue,
Cyma,
Antima
og
For å lette ekspedisjonen ber vi om at man godhetsfullt skriver tydelige navn og nøyaktige postadresser. Etter at hovedutredningen er kommet fra Sverige, ekspederes nå tidl. innsendte bestillinger i tur
og orden.
~j
I
Vi er flyttet
Autorisert eiendomsmegler.
De blir ikke skuffet hver-
SN
Prisen på ForoiIn.dt tl': særdeles lesevel'lHge lJ'Cosjyre (~§
10·b, som for øvrig er nevn.t i den svenske utredning,
er ml nedsatt Hl kr. L- pr. ekspIr. (+ kr. 0.25 til
porto). Send Deres bestilling - helst på flere eksemplarer, slik at De kan gjøre også ;lnch'e delal.tige j
denne avsløl'ing l:!V det Økonomiske opp;;jør - til Forbundet, postboks 3214, Oslo (postgiro 15028).
.
Georg Stray
Dette er en tillitsak.
Omsetning av by')- og landeiendommer. K:apitalanbrin-
ken over pris eller kvalitet.
Merk!
~--~-~---
Lundeby p. å.
Jeg '_rer alle de kjente
svarende måte for kr. 2.- pr. ekspir. Utdraget egner
sørger vår ekspedisjon
Svarverud Bruk
O
arbeid for ekspedisjonen.
- --- .- .-
-~...,.....,..
Et værelse
R~
gelse. -
Gjessillg
Representant for forsikringsselskapet VEISTA. As-
suranser tegnes over hele landet.
gaten 47. Telefoner 3334 -
URMAKER
Kontoradresse: Skipper-
2222. -
Kristiansand S.
DRAMMEN
Våren 1956
Telefon 2507.
Vannpumpeanlegg
helautomatisk Siemens, 1800
.liter pr. time, komplett
200 l tank, kr. 883.50.
Melhus.
«Den Norska Rattsuppgorelsen»
«Utdrag» aV samme
«Dette har hendt»,
Olga Bjoner
"-- --
kr. 30
kr.
"."'--,
Annelise P:U-ow
Mjønvald Kafe
TANNINNSETlnNG
Brandbu, Hadeland
anbefales
Gisle Johnsonsgt. 5J"r V. Lade-
moen kirke -VelQ.sminde
i sortering. Ring telefon
KrØdsherad 223 .
Krøderen Frukt og Bær
Vanningsanlegg
,--:".
Tr on d hel'm
2
kr. 10
sterpl. Flotte jordbær
Vennlig hilsen frai Hjelpeorganisasjonen
for frontkjempere, boks 140, Vika, Os.1o.
Postgiro 18070.
E. Parow, elektro forretning,
Rogaland
Frukttr., bærbusker, prydtr., grØnnsak og blom-
l
--------------------Benytt
ubetydelig brukt, selges. Ramo pumpe og 5 Hk. motor, 2850
omdr. Kiapasitet 150 lim med spreder og 150 m. 1%" aluminiumsrør med kuplinger. Pris kr. 2500.00.
HANS .N0KLEBERG, Bilitt. Telefon 611, 0. Toten.
_ _ _ _ _C--_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
A
For Øvrig bøker av enhver
art. Portofri forsendelse.
fra Et:a.vanger til Anerudbak- Ønskes leiet av ung rordensken, Asker st.
pike (frisørelev), helst ~ strøP.THJ0M0E,_
ket omkring Majorstuen.
Boks 122, Stavanger.
Thorbj ørg og
KarlO. Karlsen.
Bill. mrk.: «Nu 1956».
Telef. 21133. flostgiro 640 ~2,
-,-,- , __
Tannlege }1a~moen
I....
I _ .. ""-
HansteensttL2 .
Telef. 444f33
""n~"'~~~n
;. . . . . . n·~
HANDSKOMAKEREN
. Neuberggt. 15, Oslo
G2rantert fagarbeider
na ....... lilt.O'lirnør
l'YH'lt.
o~kunations-I
Ugressprøyteanlegg
«Hahn», brukt ca. 10 t., selges. Pris kr. 900.00.
I'
-
HANS Nt0KLEBlERG, Bilitt. Telefon 611, 0. Toten.
ter. ockupationsmaktens over-lligt bestyrkt och lika avsky-
~...--...
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Vi er flyttet
Et værelse
«Dette har hendt»,
Olga Bjoner
Gisle Johnsonsgt. 5 J V. Lademoen kirke - Vol~inde
kr. 10
For Øvrig bøker av enhver
art. Portofri forsendelse.
fra 8t;a.vanger til Anerudbak- Ønskes leiet aV' ung rord~ns
P ..THJ0M0E,
ken, Asker st.
pike (frisørelev) , helst i strør .,""
ket
omkring
Maj
orstuen.
Boks 122, stavangtlr.
Thorbj ørg og
KarlO. I<arlsen.
Bill. mrk.: «Nu 1956».
Telef. 21133. Postgiro 64Q, 42,
Benytt
HANDSKOMAKEREN
Ha nsteensgtit2.
~-<-...:.,
I
-Telet. 44,4~33
. Neuberggt. 15, Oslo
Ga!'antert- fagarbeider
.
,
-:.
~
.
SN
O
Samling (NiE'tl straffas for for-j dare på norskt område. Sam- foring som en provisorisk lag- råde, begångna innan den åtgarder mot oekupationsraderi (<<landssvik»). Boter å arbeten inleddes mellan nor- stiftningsmakt vid utovandet lagliga regeri!.lgen återtagit makten åsidosatta grundsatminst 1000 kro nor blev Obli-I ska myndigheter och ocku- såsom «stallfortradare» av makten och lagstiftningen sen att strafflagstiftning ej
gatoriskt bistraff till fangeise pationsmakten. Kven i ISlVe-' den
lagliga statsmaktens darmed effektivtbragts 'tm må
ges
tilbakaverkande
eller tVångsarbete,' aven kon- rige ansågs att kriget de fac-I myndighet.
Ockupationen befolkningens kannedonl. Ochkraft eller att genom overfiskation bleV' obligatorisk, to var slut. Denna. UPP'f.att-! medfor dock ej att den lagli- 1944 års anordning holls fak- skridande avgranserna for
och solidariskt skadestånds- ning låg f. o. till grund for ga regeringenssuveranitet tiskt hemligfor befolknijn- den lagliga statsmaktens lagansvar skulle drabba NS-med- den forhatliga «permittent- over området rubbas. Befolk- gen.
stiftningsmakt
skapa for
lemmar - åven helt passiva traJfikell».
Exilregeringen ningens trohetspIikt mot den
I detta sa.rrimanhang kan medborgarna oloslig3i lagkol-'- for forluster som NS an- håvdade likvål at kriget mot lagliga statsmakten består erinras om att 5verståthål- lisioner.
sågs ha; vållat landet. Dom- Tyskland fortsatte, och efter och skall respekterasav ocku- laråmbetet redaur1947 uttaAvvikelser har oc.kså skett
stol skulle t. o. m. under vis- Sovjetunionens intråde i kri- panten. Den lagliga statsmak- lade, att «uppgOijelsen kom- från råttsprincipen om alIas
sa forutsåttningar kunna get borjade - «Hjemmefron- ten behåller sin statsråttsli- mit att innebår",: åsidosåt- likhet infor lagen, en princip
[lågga den dom des maka er- ten» - och kommunisterna ga lagstiftningsmakt och tande av bl. a. en så grund- som återfinnes både i 1789
såttningsskyldighet! I den l efter hand tillgripa sabotage exilregeringen liar alltså ilaggande straffråttslig prin- års riittighetsforklaring IOch i
slutliga «landssviklova» 19·i7 och franktiroraktioner S0111 och for sig rått att utfårda cip som den om fiiirbudet mot Europarådets konvention om
intogs det våsentliga av den motståndSlIlledel. Dessa åt- forfattningar
for ockupa- att giva skårpt strafflaggiv- de månskliga rattigheterna.:
tidigare provisoriska lagstift-- garder utgjorde dock ej krig- tionsområdet. Men det får ning tilbakaverka ode kraft». Ilandssvikanordningen 1944
pin gen med vissa modifika~ foring.i folkrattslig mening. inte vara så att en medbor- Hiirtill kommer, som redan och landssviklova stadgas bl.
tioner.
Slutsatsen blir att man gare straffas av ockupasions- antytts, att den norska for- a. att straffet for otillbOrlig
Som forutsåttning for att forst under 1943 og 1944 «med makten om han utfor viss ræderilagstiftningen gripit in forvårvsverksamhet kan nednågon skall kunna ådomas någon ratt» kunde gor<l, gal- handling och a.v den lagliga på områden Som folkråttsligt såttas eller bortfalla «overfor
straff jåmlikt § 86 i straffla- lande att den enskilde bort statsmakten om han under- foll under ockupantens 'k!om- den som bare har deltatt som
gen eller den sarskilda Ia:nds- ha ett återupptagande av låter att utfora handlingen. petens. Straff har utdomts arbeider eller som underordsviklagstiftningen gåller att krigshandlingar «for øye» och En handling år antigen laglig for handlingarsom ockupan- net funksjonær ved utføring
garningen forovats «under en sålunda mojligen bli straff- eller olaglig och medborga-I ten agde kråva 0ch for un- av ervervsvirksomhet for fikrig, hvori ~)rge deltager, b~r. Men det synes hårt att ren måste veta vilket den år. derlåtenhet
att
foretaga enden». Resultatet hårav har
eller med såd,an krig for øye». satta forrådarstampeln på Och aven for eXilregeringenSj handlingar j.3om Ockupanten blivit att c:a 200000 s. k.
Enligt forf.s utredning år det medborgare som utgått ifrån forfattningar
gåller
den ågde forbjuda,. Ett visst sam- tyskarbetare slupp it straff
otV1ivelaktigt, att krigstill- att kriget var slut. Enligt en grundsats som uttalats i 17891 arbete måste råttsligt och och dårmed åtfoljande påtillstånd fdlkråttsligt sett inom institutet foretrådd me- års råttighetsforklaring at~ faktiskt komma til stånd foljd «tap av almen tillit» intrådde med det faktiske va- ning borde § 86 ej heller ingen må straffas «utom
mellan oCkupanten och be- och rostrattsforlust»!
Den
;penskiftet den 9, \april 1940 kunna tillåmpas med mindre kra:ft av beh6rigen tillåmpad Tolkningen. Både centrala och misstanken kan ej' uteslutas
och att detta tillstånd bestod regularaJ ,krigshandlingar på- lag, som fore brottets begå-, Lokala norsk'a myndigheter att olikformigheten hade inaven efter. den norska kapi- gick eller kunde anses ome- ende stiftats IOch utfårdats», uppmanade också i viss ut- rikespolitisk grund. Om «tysktu[ationen den 10 juni, trots delbart forestående.
en grundsats som uttryCkli- stråckning medborgarna till arbetarna» _ i likhet :med
1
att den måste :anses utgora
Enligt folkråttens regler gen lagfåsts i Norges grUnd- samarbete i olika hånseen- NS.medlemmarna beroen «statsakt» och trots att har befolkningen inom ::lcku- lag. I den mån «landssvik- den. Kven om man skulle an- vats sin rostrått vid 1945 års
vapenskiftet då up'phorde. perat område lydnadsplikt anordningarna»
drabbade I se att de tyska maktexcesser- stortingsval skulle soeialdeKrigstillståndet var emeller- gentemot ockupationsmakten handlingar som tidigare var Ina beråttigade den lagliga re- mokraterna, som fiek 76 plattidl blott av formell natur. så långt den ror sig in om straffria
elle~
UPPs~å~~~e, geringen till repressalier så- ser av 150, sann.t>likt inte ha
Befolkningen hade - i varje lantkrigsreglementets
ram. nya eller skarpta. pafoIJ-, som svar på ockupationsmak- fått majoritet i stortinget.
f,all under de forsta ockupa- Denna plikt innebår skyldig- der for. tidig~re straff~a-I tens folkrattsstridiga upptraForfattarna sammanfattar:
tionsåren - i allmånhet den het att underlåta alla åtgar- ra bJandlmger mnebar dar- dande, bor uppmarksammas «Det har stundom från norsk
uppfattningen att kriget i der som hindrar ockupanten for tillåmpningen dåravett Iat någol11 motståndsappell sida anforts, att uppgorelsen
Norge faktiskt upphort. Tid- att fullgora sin uppgift att åsidosattande av allmant er- med dylik motivering såvitt var en inrikespol:itisk) nodningarna meddelade att Nor- svara for områdets civHa for- ~ånda råttSgrun~satser. ~n-II· kånt inte bragtes. till befolk- vånndighetfor a.tt forebygga
ge kapitule,rat. Några\ krigs- valtning. OckuJ}anten åger hgt dessa kan sadan lagstlft- ningens kiinnedcm. Det over- en våldsam utlosning av det
handlingar mellan tyskar såvål en egen lagstiftnings- ning inte tillampas på går- jensstårnmer inte med folk- uppmagasinerade hat, som
oell norrmån foretogs ej vi- makt fOr att trygga sin krig- ningar in om ockuperat om- j råtten att såsom repressalie- ockupationstidens svårighe-
IlI
l
HANS ,N0KLEBERG, Bilitt. Telefon 611, 0. Toten.
------------------------------
-
--------------
Ugressprøytean/egg
«Hahn», brukt ca. lp t.,
~elges.
Pris kr. 900.00.
HANS Nl0KLEBERG, Bilitt. Telefon 611,
ø.
Toten.
ter, ockupationsmaktens over-lligt be styrkt och lika avskygrepp och de av Nasjonal Sam-I vard i dag som tidigare - elHngs ledning dirigerade, in- ler av NIS!. Vår beundran for
spirerade, tolererade eller hemmafrontens kamJ} for
obeivrade IOgarningarna ska- Norges, frihet och sjalvstan.
pat. Dylikt må mojligen kun- dighet kvarstår oforminskad.
na forsvaras såsom ett i en Men man måste skilja mellan
nodssituation 'ofrånkomligt detta IOch detta. Kånslotånoffer åt e n up'phetsad folk- kanda och prestigesynpunkståmning. Det år likval ett ter får inte hindra sanninmissbruk av ord att kalla en gen om råttsuppgorelsen att
dylik inrikespolitisk uppgorel- komma fram - aven om den
se for en råt t s-uppgorelse. år obehaglig. «RettsoppgjøMed ratten i vanlig mening ret» utgor en belastning for
har den ingen forbindelse. den norska nationen. En omOch aven om en stat må. an- provning av lagstiftningen
ses oforhindrad att av politi- och dess tillåmpning år ofrånska skal berova egna medbor- komlig for de domdas skull
gare liv, frihet och egendom, och for Norges. Att en revimåste det anses otillåtet att sion kommer till stånd måste
låta en dylik uppgorelse gå ut nåmligen på lån gre sikt vara
over anna~ lands medborga- till gagn och heder for Norge
re. Kan angreppet motiveras sjalvt. En saklig kritik av
såsom nodåtgård, ådrager det upp'gØrelsen skall dårfor inte
i vart fall enligt folkrattens uppfattas som en «ovanlig
regler landets regering skade- handling» mot vårt broderståndskyldighet.»
folk.
Utrymmet medger tnte· mer
Sverige har ockSå mycket
ån dessa knappa antydningar att lar a av vad som skett.
om innehållet i denna upp- Kven lagstiftningsmåssigt måseendevackande bok. Det kan ste man vara beredd på att
befaras a,tt man forsoker kriget kan komma over lOSS.
«tysta ner» den~ Så får ej ske. Ekfla,renheternal från Norge
Den bor lås as och begrundas visar att det inte går att imav jurister, diplomater, mili- provisera. Medborgarna måtårer, politiker o~h f. o. alla ste veta vad som kan fordras
med intresse for polit~k och av dem i håndeise av krig och
råttspl'loblem. Arbetet borOCkupation och vilka risker
åven oversåttas till något av de kan utsatta sig for. Och vi
varldsspråken - det råcker ej får inte heller glOmma att
med den «'Summa:ry» på en- striden for råtten alltid och
gelska som avslutar boken.
overalIt ar aktuell och alltid
De slutsatser oeh lardomar och allestådes nodvåndig.
som kan dragas av utredningen år många. Bara ett par
skall hår antydas. Utrednin- A sette sin venn på prØve
gen innebår ingen «Ehren- er det samme so.m å ville
rettung» av vare sig de tyska bli kvitt ham.
G. E. Lessing.
fortryckarna - deras terro-
l
ristiska framfart ar tillrack-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
FOLK OG LAND
20. - krone! pr. år
i
; .t!-
-r
.Narvik
Forts. fra siåe 1
lang trebrygge som vi benyttet til ilandfØrsel av materiell fra transportsldp. Tidlig
om morgenen den 17. mai
holdt vi på å reparere bryg-
. Lard al
Larvl·k og
Reisesekretæren, SchlytterHenrichsen har fortsatt sine
besøk i Vestfold, bl. a. deltatt
i møter i Larvik og Lardal.
Onsdag 2. mai ble det holdt
møte på Svarstad, hvor det
også deltok interesserte fra
bl. a. Roff og Styrvold. Det
var en meget vellykket kveld.
Etter foredraget var det kameratslig samvær. Vi retter
på egne og på reisesekretærens vegne vår beste takk til
alle som har vist interesse og
hjelpsomhet.
Ref.
å komme inn på den. konstitusjoneIle hjemmel for sin
ministervirksomhet, men han
syntes sikkert selv det var
helt i orden å representere
Kretsen i stedet for folkeretten.
Gjerne kretser hans tanker
omkring spørsmålet om stortinget av 1939 fortsatt skulle
være det lovlige storting. Det
vil være kjent at det var dette storting som selv forlenget
sin funksjonstid med 1 år.
Men, det er ikke det som
bekymrer Hartmann. Det synes heller å være frykt for at
hans London-budsJ' etter ville
få en hård medJart om stortinget skulle godkjenne dem,
~anhende kunne det bli spørsmål om riksrett.
Byfogd Gram i Sverige lot
millionene rulle uten å avlegge
noe som helst regnskap. Også Hambro kom med i betenkelighetene, for skulle Stortinget erklæres ulovlig! kunne Hambro fortsatt ikke kalle seg stortingspresident, og
et slikt spØrsmål s'kulle det
mye mot til å forelegge Hambro. Som man vil vite av seinere hendinger kunne Hartmann ha spart seg sine bekymringer, forsåvidt.
Ettersom krigslykken snud-
SN
O
gen, som var blitt truffet den
foregående dag, da det gikk
flyalarm. Jeg hoppet da ned
på stranden og la; meg flat
ned, idet jeg hørte suset av
bombene. En bombe eksploderte på stranden 5 m. fra
stedet hvor j8g lå. Lwfttrykket s10 meg i svime, men jeg
var ellers uskadd. 12 franskmenn ble drept da.
- Du var heldig som slapp
så lett fra det. Var du flere
ganger i livsfare
_ Ja, ofte. En gang fikk
jeg skutt meisen på ryggsekken tvers av. En annen gang
satt vi tre mann sammen, da
en håndgranat eksploderte.
De to andre ble temmelig
hårdt såret, selv slapp jeg
helt uskadd fra det. Men i
krig er en j o forresten stadig
i livsfare.
-. Så du noe til sjØtrefningene på fj orden?
- Ja, men avstanden var
heller stor. Men jeg så på
nært hold kampen mellom
tyske fly og engelske krigsskip.
- Når nådde dere byen?
-- Det var vel spennende å - Klokken 20 neste kveld,
altså den 27. mai. Vi heiste
se på?
-- Ja, det var det mest spen- det norske flagg i bydelen
nende jeg så under hele kri- Frydenlund. Da jeg så flaggen. Men jeg så bare en ene- get gå til topps, var det noe
ste gang at et krigsskip ble som rørte seg i mitt indre.
truffet av bomber, da flye1,e Det føltes som om jeg eide
måtte holde seg i stor hØ:'::~' hele Norge.
og krigsskipene var fen on. '
Som den beskjedne unge
nalt dyktige til å manøvrert. mann han er nevner ikke
-- Når begynte angrepet pa Per noe om sin egen innsats.
selve Narvik by?
Men vi har hørt ham omtale
,-- Den 26. mai om formid- som en av heltene fra Nar-
Kierschowsgt. 5, Oslo
:
fu
- Var du redd da?
- Jo, jeg kan ikke nekte
for det. Vi IDom iJmidlertid
velberget over fjorden. Men
de fleste båter var så gjennomhullet av kuler at de
måtte settes på land for ikke
å synke.
- Dere klarte altså å komme i land?
- Ja. Landstigningen gikk
etter planen. Vi erobret et
stykke land, og vi utvidet etter hvert bruhod.et inntil et
tysk motangrep ble satt inn.
Da sviktet de frans'ke fremmedlegionærer og begynte å
rømme.
_ Holdt dere på å bli kastet på Sl' Øen igJ'en?
- Ja. Da var det fiskere
fra Lofoten og Vesterålen
som reddet situaSjonen ved
sitt mot og sin kaldblodighet.
Jeg må uttale min uforbeholdne beundring for deres
innsats.
- Hvordan gikk det så videre?
- Resultatet var at fienden måtte trekke seg tilbake
oppover mot BjørnefjeU.
- Fulgte dere etter?
Nei.
Franskmennene
fortsatte forfølgningen langs
jernbanelinjen, mens vi nordmenn kjel~pet oss fram til
byen Narvlk.
Vår adresse er:
~~
L'
I1
e_ Ha rfma.n n
Forts. fra side 1
regjeringen ikke unnvære
kongen. Gullkistene fra Norges Bank hørte med til bagasjen. Kanhende hr. Lie i dystre Øyeblikk ogSå skjenket
Guds alter en vennlig tanke.
Hvilken IDontrast mellom
liv og lære.
Der hvor hr. Lie i sin bok
ikke spiller på medlidenhetens og «samkjenslens» strenger, eller forsØker å velte
skylden for at Norge kom
med i krigen over på Quisling og NS, finner han opp
unnskyldninger.
Typisk er dokumentene i
slutten av boken, hVior Lie
kommer inn ~å oppgjøret
med Koht, fordI Koht nokså
skjØdeslØ'st hadde unnlatt å
underrette sine regj erings-'
kolleger om de gjentatte farevarsler som fØr 8. iapril ble
sendt fra den norske legasjon
i Berlin.
At Lie ikke fikk kjennskap
erte seire,. var det vel disse
folk som burde straffes!
Men det er Sjelden ~>at
rettferdigheten skjer fyldest
her i verden. Det er dog godt
<>,
t."nl7"
"'& at .,; ; Nn.~~n
•• - -
-
Itil disse varsler synes han er
meget Viktig i unnskyldende
retning.
Som forsvarsskrift virker
Lies bok motsatt hensikten,
da
Nygaardsvoldsregjeringep.s forsømmelighet har vært
et alminnelig samtaleemne i
Norge før, under og etter krigen.
Som ren flyktningelitteratur betraktet er Lies bok både interessant og velskrevet.
Etter Lie kom Hartmann
med sin bok -.
Denne bok er virkelig sensasjonelI i avslØringer vedIDommende eksilregjeringens
og tilhengeres virksomhet i
England.
.
~t det ~ar brann i rosenes
leIr der bOrte var noe som v~
heimeværende forsto, men at
det var så ille som HlartJmann
det
beskriver .
' synes u t rorIg.
Dagstøtt krangel og intriger,
t ødseIt p'engeslåen i bord e,'
forbruk og ØrkeslØse diskusjoner om unØdvendige formål.
Intere~$~~~tJer eksilregjeringens belkymringer i forbindeIse med aVhentningen av
en liten rest av Finnmarks
,--~..
•
de seg til fordel for de allierte ble finansfolkene i Norge
mer ,og mer engstelig for hva
eksilregjeringen; «det arbeid en defoIks regJermg»,
..
.k unne
finne på å foreta med hensyn til alle pengene som storindustri, banker og forsikringsselskap~r hadde tjent i
tyskertia. Det ble således
Hartmanns oppgave å holde
Kretsen hjemme underrettet
om de saneringstiltak som
skulle settes i verk når re-
p.IDSe
sfde 1
til ham føres.» De er vakt, og
Jesus blir levende for dem.
Han blir deres lys, deres mat,
deres liv. Salige øyne som da
ser det de ser, og salige Ører
som da hØrer det de hØrer!
Nemlig det livets ord. «Sæl
er den som slikt er hendt.
Det er «husvalelsens tider fra
Herrens åsyn.» Pinse med
livsforvandling og livsfornyelse. Livets hØytid. «Pinse er
en morgensol der gjør all
jorden ny.» Der er frelsesjubel, og lovsangen toner i himlen ,og på jorden.
Forts. flFa
Då er det sæle stunder
For Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lider,
Då livner det i lund.
Då ljosnar det i landet
Frå fjell og n~d .til fjord.
Då losnar tunge bandet,
Då kved Guds folk i kor.
Då skin det yver strender
som sol ein sumarkveid.
Då glØder kring i grender
Ein heHag altareld.
"
En amerikaner og en engelskmann sto og betraktet
hvirvelstrømmen ved Niagarafallet. - «Her står vi ved den
største ubrukte k:[~aft i verden,» sa .amerikaneren <~N'ei, min ,venn,» lØd det alvorlige svaret, «den stø'rste
ubrukte kraften i verden er
Den Hellige Ands kraft.» Om vår tids kristne er d.et
sagt, at de har Lagt Anden på
hyllen for l enge siden. De
foreviser ham en gang i året,
på p,inseda g, og så gl~~mer
(og gjemmer) de ham Igjen.
Om det første av disse to
utsagnene kan vi snart bli
og en rekke Iorsamlingslokaler ellers samler' da fremdeles tusener om sine gudstj enester i vårt land. Og tenk på
de tusener som lytter til
Kringkastingens sending hver
sØn- og helligdags formiddag.
Ingen skal kunne si at alle
disse forsamlinger eller sendinger har glemt Den Hellige
And. Han blir nevnt utallige
ganger i lØpet aven eneste
gudstjeneste. I bØnner
foreskrevne og de frie - . i
ordet, i prekenen, for ikke å
tale om i salmene. Vi ser nå
bort fra pinsesalmene, som
selvsagt alle handler om Anden og Andens liv. Men se bare litt på noen a v de salmer
som er opp'ført i begynnelsen
under angivelsene «Til inngang» og «ALminnelige evan~
geliesalmer». Jeg viser til L.
R. «Nu beder vi den Helligånd (nr. 3), «O Gud på nåde
rik og stor, send oss din
And -» (nr. ~)', «Gud Hellig
And i tro oss lær» (nr. 6), «O
Herre Krist, deg til oss vend.
Din Helligånd ned til oss
send» (nr. 2), «Akk Fader, la
ditt ord, din And, dog rett få
overhånd!» (nr. 11), «And fra
himlen, kom med nåde» (nr.
19), «Kom Hellig And med
skapermakt» (nr. 37), <<.Ol Hellig And kom til oss ned» (nr.
38). - Nei, lagt ham på hyl~
len, det har vi dog ikke.
Men, sier du, no emå da
være i veien. Ja, det er sikker~ noe 1 veien.
Di~iplene
fikk lØfte om Den Hellige
And. De ba og fikk ham i rikt
mål. Vi har også lØftet. Og vi
ber. Men for vår tid kan det
se ut som virkningen uteblir.
Hvorfor? Den verden vi lever
i, er en usigelig rastløs verden. Den gjør seg uro og be-
I
UOCUKl;e Kraften i verden er være i veien. Ja, det er sik-.
beskriver. det, synes.
utrolig.
dende folks regjering», dkunne
sendt fra den norske legasJon
.,
h _ Den Hellige Ands kraft»
. _ kertj noe ~ veien. Disiplene
.
nende jeg så under hele kri- Prydenlund. Da Jeg sa flag- .
.
Dagstøtt krangel og mtrlger, fmne på å foreta me
en Om vår tids kristne er det fikk lØfte om Den Hellige
Stiftelsen
Okkupasjonshistorie,
gen. Men
jegnorsk
så bare
en ene· get2014
gå til topps, var det noe l ~~r~~. 'kk f'kk k'
k
slåen i bordet; Ødselt p'enge- syn til alle J)'engene som st~r- sagt at de har lJagt Anden på And. De ba og fikk ham i rikt
ste gang at et krigsskip ble som rørte seg i mi~t in~re.
le l e l
Jenns ap f~rbruk og ørkesløs: disku- i~dustri, banker og ~O~~l,k; hYll~n for l enge siden. De mål. Vi har også lØftet. Og vi
truffet av bomber, da flyer u:' Det føltes som om Jeg elde
sJoner om unØdvendIge for- rmgsselskap~r hadde tJe
foreviser ham en gang i året, ber. Men for vår tid kan det
måtte holde seg i stor hØ:. '::,' hele Norge.
erte seire,. var det vel disse mål.
tyskertia. Det ble således på pinsedag, pg så glemmer se ut som virknlngen uteblir.
Som den beskjedne unge folk som burde straffes!
In:tere~s~::rter eksilregjerin- Hartmann~ oppgave å holde (og gjemmer) de ham igjen. Hvorfor? Den verden vi lever
og krigsskipene var fen on. .
nalt dyktige til å manøvrert. mann han er nevner ikke - Men det er sjelden "at gens belkymringer i forbin- Kretsen hJe~e u~derrettet
Om det første av disse to i, er en usigelig rastløs ver-- Når begynte angrepet på Per noe om sin egen innsats, rettferdigheten skjer fyldest deIse med avhentningen av om de sanermgstIltak som utsagnene kan vi snart bli den. Den gjør seg uro og beselve Narvik by?
Men vi har hørt ham omtale her i verden. Det er dog gGdt en liten rest av Finnmarks skulle settes i verk når r:- enige. Emglenderens svar er kymringer med mange ting.
" - Den 26. mai om form id- som en av heltene fra Nar- å tenke på at vi i denne van- befolkning som hadde gitt seg gjeringen vendte tilbake tIl sikkert riktig. Hadde Andens Kon sen t raS j ,o l i er en
dagrn fikk vi .ordre til å hol- vik. Det blir således fortalt viddets verden har slike posi- igjen på Sørøya i stedet for Norge. Følgelig kunne de pen- kraft vært utnyttet som den overmåte vanskelig kunst i
de oss kampklare til kl. 210m at han var en av de fØrste 7 tive menn som Per, hvis å ev,akuere samme med den gefolk som hadde :1iorbind~lse skulle, så hadde verden sett våre dager. Gad vit,e om ikke
aftenen. Vi lå da i Bjerkvik, mann som stormet inn i by- hjert~ banker for feidrelan- Øvrige befolkning. Antagelig med Kretsen, i tide ta sme ganske annerledes ut enn den Gustav Jensen er inne på noe
men ble etter hvert samlet på en. Er det ikke så?
det.
har det blant denne rest vært forholdsregler.
gjør i dag. Tross all ekspan- av det vesentlige, når han i
0yjord.
- Det er riktig, men en må
Etter et radiointervju noen iherdige kommunistiske
«Det arbeidende folk», der- sjon gjennom snart 2000 år sin salme _ L. R. nr. 425 v.
- Vi har hØrt fortalt ,at de jo være den første. Jeg bare
under krigen.
agitatorer.'
imot, som ikke hadde sll:k.e ligger ennå uhyre arealer bå- 6 siea: «Så ber vi: Tøm du oss
som deltok i stormen av Nar- gjorde min plikt!
Når mari. tar i betraktning fine forbindelser, måtte bæ- de her hjemme og ute 1 den for vårt, for trangt og smått
vik meldte seg frivillig. Det - Ble du såret?
Hvordan har det så gått at NS greide å 'Organisere eva- re straffeskattene og inn- vide verden og venter på en og hØyt og stort.» _ Da kantartelIes også at du var den - Nei, heldigvis ikke.
denne helten fra Narvik? kueringa av den overveiende dragningene for at «ingen åndelig irrigasjon. _ Hva det skje vi kunne bli kanaler for
eneste som meldte seg i din - Hvordan så det ut i by- Det skal jeg i korthet for- del av Finnmarks krigs- og skulle tjene på krigen», d.v.s. annet angår, så er dertil å Guds Hellige And. Så der kunavdeHng.,
en?
telle:
brannherjede ,'befolkning, det de som oppholdt seg i Norge. svare både ja og nei. Ja - for ne bli pinse igjen med gror
-- - Ja, jeg syntes jeg m~tte - Da vi anlmm stod en Etter å være blitt diJmittert var titusener, med de man· Var en så heldig å være fast- så vidt som det virkelig kan og vekst og frukt. Så vi kungjøre min plikt mot fedre- mengd ElI hu,1S i~ brann. A:Ile som soldat ble Per ansatt i gelfulle transportmidler som boende nordmann. uta~or se ut som ordet for en stor ne fryde oss, sam der ute l
landet.
båter og anlegg ved malm- politiet. Han er jo litt irDn- da sto til rådighet, under stor Norge, stod etet en frItt å tJe- del har mistet sin virkekraft. naturen, så og i Andens ver- - Men hvem andre deltok kaien var sprengt. Havnen så isk i stemmen i dag, 'når han mangel på mat, klær og hus- ne på krigen alt en greide. Og har det det, da er det ikke den over forvandlingens og
i angrepet?
ut sam en skog av mastetop- forteller om at politiinspek- rom, ja, dafår man lysi; til å Dette med «lovligheten» Andens skyld. Da er det de nyskapningens tider, Pinse
._- A, det var mest folk fra per, en riktig skipskirke- tør, senere riksadvokat Aulie rope hurra for NS, samtidig spøkte stadig i hodet på kristnes skyld, din og min som en morgensol der gjør all
r. R.15 og fransl~~ fr-emmed- gård. Det var et grusomt syn. var sjef for en polititropp til som man' står uforstående Hartmann. I boken fort~ner skyld, vi som er tegnet med jorden ny. Pinse som ånder
legionærer. Selv hørt~ jeg til - Var kampene dermed Tyskland i 1941. HØsten 1943 overfor eksilregjeringens be- han om da han etter hJem- det hellige korsets tegn både liv i dØdt med kjærlighetens
Hålogaland
Ingeniørbatal-I slutt?
led Per den v.anskjebne at kymringer ~ da det gjaldt å momsten møtte Norges Banks på vår panne og på vårt bryst dåp. Guds rikes vår. Livets
jon.
- Nei. Vi ble sendt opp- han under sin pOlititjeneste hente forholdsvis få menne- direktør Rygg~ som trofast til et vitnesbyrd om at vi hØytid.
- Det er blitt fortalt at over mDt BjØrnefjell for å ble skutt fra bakhold rett sker på Sørøya, tiltross for at hadde holdt ut under hele skal tro på den klOrsfestede Da ville det tone over vårt
mange
fremmedlegionærer drive fienden over mot Sve- gjennom hodet. Han svevde hele Norges skipsflåte sto til okkuJ)'asjonstiden. Nå, var og oppstandne Jesus Kristus, land, over vår jord og langt
ble drept på kaien der.
rige.
mellom liv og dØd i flere uker dens rådigh~t og med den alle det altså finansdepartemen- som er dØpt til Faderens og inn i Guds paradis.
.
-- Ja, det stemmer. Tys- - Var engelskmennene og på sykehuset. Til slutt seiret nødvendige forsyninger.
tet (fra London) og hr. Hart- SØnnens og Den Hemge Ands
kerne hadde innskutt sine franskmennene med på det- livet, men Per var blitt helt Hartmanlls bok virker av- mann, som j egenskap av fi- navn, og som kaller oss krist- Kimer alle klokker,
kanoner mot kaien, og den te?
blinq. Han ble da selvsagt slørende for mange versoner nansminister var blitt den ne. Ja" som _ når det kom- Og bØy jer, alle kne!
fikk en fulltreffer.
- Nei, det var bare nord- statspensjon~stJ I Nordland, innafor London-klikken og lovlige myndighet i Norges mer til stykket _ virkelig vil Nå mettes hjertets dype trang
Med frukt fra livets tre.
--- AngreJ)'et begynte altså menn. Da Våpenstillstanden hvor Per bodde, var det en direkte er boken me
