Innkalling og saksframlegg til universitetsstyrets møte 12.3.2015

Transcription

Dato: 5.3.2015
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tidspunkt:
Universitetsstyret
Realfagbygget, møterom M1 - rom A 155, Campus Breivika, Realfagbygget
12.03.2015
10:30
Eventuelt forfall må meldes snarest ttil Inger-Torill Bakke, tlf 77644986 eller helst
[email protected]
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Anne Husebekk
rektor
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side1
Saksliste
Saksnr
Tittel/beskrivelse
U.off.
Arkivref.
S 10/15
Referatsaker til universitetsstyremøte 12. mars 2015
2015/338
S 11/15
Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for
2016
2015/385
S 12/15
Årsrapport 2014-2015
2014/4851
S 13/15
Tildeling av Formidlingsprisen, Utdanningsprisen,
Forsknings- og utviklingsprisen, Likestillingsprisen og
Innovasjonsprisen 2015
2015/553
S 14/15
Opprettelse av forskerlinje odontologi ved Det
helsevitenskapelige fakultet
2014/2099
S 15/15
Påtegning - ny åpningsbalanse pr 1.1.2014
2014/5719
S 16/15
Tildeling fra styrets strategiske midler til HSL-fakultetet
2014/2209
S 17/15
Igangsetting av byggeprosess for Biologibygget
2013/872
S 18/15
Orientering om fusjonsplaner og kjøp av aksjer
2013/4291
S 19/15
Markering av UiTs femtiårsjubileet i 2018 - tildeling fra
styrets strategiske midler
2015/1442
Orienteringssaker
OS 3/15
Orientering om økonomisk status for enhetene ved UiT
pr 3.tertial 2014
2015/1425
OS 4/15
Oppsummering fra dialogmøter med enhetene høsten
2014
2014/1818
Side2
Universitetsledelsen
Arkivref: 2015/338/IBA006
Dato: 23.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
10/15
Referatsaker til universitetsstyremøte 12. mars 2015
Innstilling til vedtak:
Referatsakene ble tatt til orientering
1.
2.
3.
4.
Referat/møtebok fra universitetsstyremøte 12.2.2015
Saker behandlet på fullmakt av rektor 1.2. - 28.2.2015
Tromsø Museum – Universitetsmuseet, referat fra møte i museumsstyret 10.2.2015
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra
fakultetsstyremøte 29.1.2015
5. Referat fra Campusmøte Alta 11.2.2015
6. Referat fra RSA-møte 16.12.2014
7. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, referat fra fakultetsstyremøte 20.2.2015
Saksbehandler: Inger Torill Bakke
Side3
Side4
Side5
Side6
Side7
Side8
Side9
Side10
Side11
Side12
Side13
Side14
Side15
Side16
Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Side30
Side31
Arkivref: 2015/385/SAN002
Dato: 03.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
11/15
Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2016
1. 75 stipendiatstillinger fordeles slik:
a. Fem historiske stillinger - fordeles i samsvar med tabell 1
b. 22 stillinger - fordeles strategisk i samsvar med tabell 2
c. 48 stillinger - nøkkelfordeles i samsvar med tabell 3
d. Rektor får fullmakt til å fordele fem stipendiatstillinger til de fem tematiske
satsingsområdene vedtatt i ny strategi for UiT
2. To postdoktorstillinger fordeles slik:
a. Én stilling tildeles professor Eiliv Lund, ISM, Helsefak til ERC Proof of Concept
b. Én stilling tildeles CAGE-SFF
3. Rektor får fullmakt til å fordele fem postdoktorstillinger basert på resultater fra søknader
til Horizon 2020 høsten 2015, jf vedtatt fordelingsprinsipp
4. Dersom en enhet får finansiert tildelte stillinger via eksterne kilder, kan enhetene lyse ut
neste ledige stilling ut fra enhetens egen prioriteringsliste
5. Rektor får fullmakt til å refordele stillinger dersom dette blir nødvendig, for eksempel
dersom en stilling ikke blir besatt etter andre gangs utlysing
Innledning
UiT Norges arktiske universitet (UiT) har per februar 2015 308 rekrutteringsstillinger, hvorav 283
stipendiatstillinger og 25 postdoktorstillinger, som finansieres over statsøkonomien. UiT ble i
Statsbudsjettet for 2015 tildelt fem nye stipendiatstillinger, som alle er øremerket. Tre er
øremerket satsingen på MNT-fag 1 i langtidsplanen for forskning, én er øremerket sosial- og
helsefag, lærerutdanning og ingeniørutdanning, og én øremerket styrking av maritime fag. Totalt
vil 288 stipendiatstillinger være finansiert over statsøkonomien ved utgangen av 2015.
1
Matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag
Side32
De senere årene har rekrutteringsstillingene blitt refordelt i universitetsstyrets møte i juni. I år
framskyndes denne behandlingen, blant annet for å sikre større tilgang til kvalifiserte søkere til
utlyste stipendiatstillinger. Forskertalentene fullfører mastergraden i mai/juni. Hittil har
stillingene blitt utlyst på høsten, og da er allerede mange potensielle søkere uaktuelle, dels på
grunn av at det blir for lang tid fra avlagt mastergrad til tiltredelse i stipendiatstilling, hvilket blir
for kostbart for den enkelte. Tidspunktene for utlysning har ikke vært godt nok tilpasset de nye
masterne. Å framskynde refordelingen av stillingene til mars vil forhåpentlig bidra til at flere nye
mastere søker på de ledige stipendiatstillingene. Også for enhetene er dette fordelaktig, siden det
blir mer forutsigbarhet for enhetene i deres interne saksbehandling forut for refordelingen.
Enhetene vil nå være informert om resultatet i fordelingssaken allerede før deres interne
saksbehandling er avsluttet. Forhåpentligvis vil dette også medføre at de tildelte stillingene lyses
ut på våren i stedet for på høsten.
Endringen i praksis og tidspunkt for styrebehandlingen medfører at de interne prosessene ved
enhetene ikke er sluttført, og det er ikke avklart hvilke prosjekter som prioriteres for de
nøkkelfordelte stillingene. I denne saken vil det derfor ikke bli presentert hvilke
prosjekter/forskere/institutter som tildeles nøkkelfordelt stilling. Universitetsdirektøren vil derfor
utforme en orienteringssak for styret til junimøtet, der alle tildelinger presenteres.
Universitetsdirektøren informerte enhetene om den nye praksisen i brev 3. februar 2014. Enhetene
ble invitert til å gi innspill til eventuelle strategiske stillinger som ifølge avtaler bør tilfalle
enheten (vedlegg 1). Det er kommet inn innspill fra seks fakulteter og Universitetsbiblioteket
(UB). De følger som vedlegg 2, nummerert I-VII.
Stipendiatstillinger
Universitetsstyret vedtok prinsipper for fordeling av rekrutteringsstillingene i møte 13. mars 2014,
sak S 9-14 Organiseringen av rekrutteringsstillingene ved UiT og prinsipper for
fordeling/refordeling av disse2. I vedtakets punkt 5 og 6 heter det følgende:
«5. Hvert år fordeles tilnærmet like mange stillinger. Eventuelle nye stillinger tildelt over
statsbudsjettet kommer i tillegg.
6. For å sikre en dekningsgrad på 100 % i stillingene fordeles årlig noen flere stipendiatstillinger
enn det antallet stillinger tilsier».
Det er nå 283 gamle og fem nye stillinger i poolen, totalt 288 stillinger, og det vil si at minst 72
stillinger bør fordeles nå. I fjor ble det refordelt 70 stillinger. Det foreslås at 75 stipendiatstillinger
fordeles nå. Dette vil være 70 fra den gamle poolen og de fem nye som kom via Statsbudsjettet.
De 288 stillingene er vedtatt inndelt i tre potter, jf vedtakets punkt 2 i sak S 9-13: a) Historisk
komponent (tidligere kapittel «0263-stillinger»), b) Strategisk pott, c) Nøkkelfordelt pott. Alle de
fem nye stipendiatstillingene tildelt over Statsbudsjettet inngår i den strategiske komponenten.
a) Historisk komponent «0263-stillinger»
Det er nå 38 slike stillinger fordelt på BFE-fak, Helsefak, NT-fak, HSL-fak og TMU. I brev 10.
februar 2015 er alle bedt om å informere om hvilke av disse stillingene som skal tilbakeføres i
2016. Oversikt over disse finnes i tabell 1 under.
Tabell 1 Oversikt over historiske stillinger (0263-stillinger) med finansieringsslutt i 2016
2
ePhorte 2013/5156
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side33
2
Fakultet
BFE-fak
BFE-fak
HSL-fak
HSL-fak
NT-fak
Sum
Stilling nr
4016
4017
4005
4006
4008
Institutt
AMB
AMB
IFF
IFF
IFT
5
Finansieringsslutt
12.07.2016
30.09.2016
31.08.2016
31.07.2016
31.10.2016
b) Strategisk pott
I sak S 9-14 ble det vedtatt at følgende tiltak/handlinger gir uttelling i form av stipendiatstillinger:
a) Store satsinger, b) Strategisk viktige tverrfakultære prosjekter/satsinger, c) Tildele stilling til de
fakultetene/TMU/UB som ikke oppnår tildeling av stipendiatstilling via den nøkkelfordelte
potten.
Disse forpliktelsene foreligger:
K.G. Jebsen senter for tromboseforskning
Kristian Jebsen senter for tromboseforskning (Thrombosis Research and Expertise Centre –
TREC) ved Helsefak ble etablert i 2014. Senteret ble tildelt 16 millioner kroner i konkurranse med
andre norske fagmiljøer. UiT har forpliktet seg fra sentralt hold til å bevilge én postdoktorstilling
og to stipendiatstillinger til senteret. TREC ble i fjor tildelt postdoktorstillingen og en av de to
stipendiatstillingene (sak S 21-14). Universitetsdirektøren anbefaler at senteret tildeles den andre
stipendiatstillingen nå. Med denne tildelingen vil forpliktelsene til TREC nå være oppfylt.
SFF
Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) er ett av UiTs to sentre for
fremragende forskning. I forbindelse med etableringen av senteret ble det vedtatt en forsterket
satsing på 23 millioner kroner i ni år fra og med 2014, fordelt 50:50 mellom UiT sentralt og NTfak (sak S 9-13 Etablering av senter for fremragende forskning i geologi). Den forsterkede
satsingen ble tildelt én stipendiatstilling i både 2013 og 2014. I henhold til vedtakets punkt 3 i S
9-13 skal CAGE tildeles ytterligere to stipendiatstillinger. Universitetsdirektøren anbefaler at
CAGE tildeles én av disse stillingene nå.
SFI
Universitetsstyret har tidligere behandlet sak om etterlivet til UiTs første SFF som UiT har vært
vertskap for (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics – CASTL). I sak S 13-11
Etterlivet til CASTL etter avsluttet senterbevilgning3 ble det vedtatt en overgangspakke bestående
av tre stipendiatstillinger i tillegg til driftsstøtte på inntil kr 81 500 per år, forutsatt at HSL-fak
bidro med tilsvarende overgangspakke. Det samme prinsippet ble benyttet som en
overgangspakke for MabCent-SFI i fjorårets fordelingssak (S 21-14). UiT har vært deltaker i
ytterligere to SFIer: Information Access Disruption (iAD) og Tromsø Telemedicine Laboratory
(TTL), begge ved NT-fak. Siden UiT ikke har vært vertskap for iAD og TTL foreslås en
avkorting i overgangspakken i forhold til de sentrene UiT har vært vertskap for.
Universitetsdirektøren anbefaler at både iAD og TTL tildeles én stipendiatstilling hver som en
overgangspakke.
3
ePhorte 2010/6106
Side34
3
Ny SFI
UiT nådde opp i konkurransen om nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Centre for
Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA) hjemmehørende ved
Institutt for fysikk og teknologi (IFT), NT-fak, ble ett av sytten nye norske SFIer. Senterleder er
professor Torbjørn Eltoft. Senterets hovedmål er å utvikle kunnskap og teknologi for overvåking
av maritime forhold og varsling av blant annet vær, utslipp, sjøtilstand og isforhold i arktiske
farvann. Dette er faktorer som er helt nødvendige for at petroleums-, shipping og fiskerinæringen
skal kunne gjennomføre sikre og bærekraftige operasjoner i de nordlige områdene. UiT har
forpliktet seg til å bidra med finansiering av senteret. Universitetsdirektøren anbefaler at senteret
tildeles én stipendiatstilling nå. Eventuelle ytterligere tildelinger vil gjøres i senere
fordelingssaker når økonomien i senteret er endelig avklart.
SFU
UiT ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved HSL-fak fikk sammen med
Universitetet i Oslo (UiO) tildelt Norges første senter for fremragende utdanning, ProTed, i 2012.
ProTed har hittil ikke blitt tildelt noen strategiske stipendiatstillinger av den sentrale poolen. HSLfak har bidratt med nøkkelfordelte stillinger til ProTed, og det foreslås at ProTed tildeles en
strategisk stipendiatstilling i denne saken for å støtte den gode og innovative forskningen ved
senteret.
Rekruttering av verdensledende forskere
I Statsbudsjettet ble UiT tildelt 5,6 millioner kroner for å bygge opp verdensledende miljøer her.
Det pågår en intern prosess for å kartlegge hvordan pengene kan brukes mest hensiktsmessig, og
målet er å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere med potensiale til å bygge
konkurransedyktige, sterke forskningsmiljøer ved UiT. For å få de beste forskerne til UiT må de
tilbys konkurransedyktige betingelser. Ett viktig tiltak kan være å tilby en startpakke med ekstra
driftsmidler og rekrutteringsstillinger. I denne omgangen foreslås derfor at det settes av to
rekrutteringsstillinger til satsingen på verdensledende miljøer. Rektor bør gis fullmakt for å
fordele disse etter at de nye forskerne er blitt tilsatt.
ERC-søknad som nådde til andre søknadsrunde
Søknader til ERCs Advanced Grant, Consolidator Grant og Starting Grant er en totrinns prosess,
der søkerne siles ut fra kvalitetshensyn i begge trinn. Dr. Laura Jaakola, Institutt for arktisk og
marin biologi ved BFE-fak kom gjennom nåløyet i første søknadsrunde til ERC Starting Grant.
Hun ble valgt ut til trinn 2 i prosessen, men ble dessverre ikke tildelt Starting Grant i denne
omgangen. I mange tilfeller er begrunnelsen for at man ikke når opp i andre runde at det er
usikkerhet om de valgte metoder vil kunne gi svar på de meget ambisiøse hypoteser og mål som
er satt opp for prosjektet. Å kunne presentere noen første resultater vil kunne styrke en ny søknad.
Universitetsdirektøren mener at vurderingen i ERC viser at dr. Jaakolas forskning er av høy
internasjonal kvalitet, og ønsker å støtte forskningen og bidra til å styrke en fornyet søknad ved å
tildele en stipendiatstilling til hennes forskning nå.
Nye stillinger tildelt i Statsbudsjettet for 2015
I Statsbudsjettet for 2015 ble UiT tildelt fem nye stipendiatstillinger. Alle stillingene er
øremerket, hvorav tre er øremerket satsingen på MNT-fag i langtidsplanen (med hovedvekt på
IKT), én er øremerket helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørfag, og én er øremerket
styrking av maritime fag.
Side35
4
Lærerutdanningen er lokalisert ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved HSL-fak.
Det foreslås at HSL-fak tildeles den stipendiatstillingen som er øremerket helse- og sosialfag,
lærerutdanning og ingeniørfag.
Den høyere maritime utdanningen ved UiT foregår ved Institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet (IIS) ved NT-fak. Stipendiatstillingen som er øremerket maritime fag tildeles derfor NTfak.
Ved UiT er det realfag ved NT-fak, BFE-fak og Helsefak. Hovedaktiviteten innen MNT-fag er
ved NT-fak, og universitetsdirektøren anbefaler derfor at to av de øremerkete stipendiatstillingene
tildeles NT-fak. Ved BFE-fak og Helsefak er det store forskningsgrupper innen biologi, og
universitetsdirektøren anbefaler en ytterligere satsing på MNT-fag ved å tildele én ekstra
strategisk stilling til satsingen på realfag og teknologi, slik at både BFE-fak og Helsefak mottar én
stilling hver. Stillingene øremerkes biologi ved begge fakultetene. Forslaget er dermed at til
sammen fire stillinger tildeles satsingen på MNT-fag i langtidsplanen, med to til NT-fak, én til
BFE-fak og én til Helsefak
Tildelinger på bakgrunn av ny Strategiplan for UiT
I følge UiT Strategiplan for 2014-20204 har UiT følgende tematiske satsingsområder:
 Energi, klima, samfunn og miljø
 Teknologi
 Helse, velferd og livskvalitet
 Samfunnsutvikling og demokratisering
 Bærekraftig bruk av ressurser
I fjorårets fordelingssak (S 21-14) ble fem stipendiatstillinger satt av til de tematiske
satsingsområdene. Også i år anbefales at satsingsområdene følges opp med å tildele
stipendiatstillinger, og universitetsdirektøren foreslår at fem strategiske stipendiatstillinger settes
av nå til dette formålet. Rektor bør få fullmakt til å fordele de fem stillingene etter en intern
prosess ved UiT. Det forventes at også fakultetene prioriterer deler av de nøkkelfordelte
stillingene til de tematiske satsingsområdene som kan løses innen fakultetets egne fagmiljø. Til
sammen ti stillinger blir nå dedikert til å styrke strategien, og universitetsdirektøren imøteser
mange spennende forskningsresultater i kjølvannet av denne satsingen.
Enheter som ikke oppnår tildeling av nøkkelfordelte stillinger
I sak S 9-14 ble det vedtatt at de fakultetene/TMU/UB som ikke oppnår tildeling av
stipendiatstilling via den nøkkelfordelte potten skal tildeles strategisk stilling i stedet.
Verken UB eller Kunstfak når opp til å få tildelt en nøkkelfordelt stilling. Universitetsdirektøren
anbefaler derfor at UB og Kunstfak tildeles én strategisk stipendiatstilling i denne saken.
Dette gir følgende forslag til strategisk fordeling av stipendiatstillinger, som vist i tabell 2.
4
UiT 2020 – Ny strategi for UiT Norges arktiske universitet, ePhorte 2014/510
Side36
5
Tabell 2 Forslag til strategisk fordeling av stipendiatstillinger
Enhet
Øremerking
Antall stillinger
Helsefak
K.G. Jebsen senter for 1
tromboseforskning
(TREC)
NT-fak
CAGE-SFF
1
NT-fak
NT-fak
NT-fak
HSL-fak
1
1
1
1
2
BFE-fak
HSL-fak
iAD-SFI
TTL-SFI
CIRFA-SFI
ProTed-SFU
Oppbygging av
verdensledende
miljøer
Laura Jaakola
Lærerutdanning
NT-fak
Maritime fag
1
BFE-fak
MNT-fag, øremerket
biologi
MNT-fag, øremerket
biologi
MNT-fag
1
Tematiske satsinger
Kunstfak
5
1
UB
1
Sum
22
Helsefak
NT-fak
1
1
1
2
Merknad
Forsterket satsing
(S 9-13)
Overgangspakke
Overgangspakke
Fordeles senere
ERC-søknad, 2. runde
Øremerket i
Statsbudsjettet
Øremerket i
Statsbudsjettet
Øremerket i
Statsbudsjettet
Forsterket satsing på
realfag og teknologi
Øremerket i
Statsbudsjettet
Fordeles senere
Oppnår ikke
nøkkelfordelt stilling
Oppnår ikke
nøkkelfordelt stilling
c) Nøkkelfordelt pott
Fordelingsnøkkel
Styret vedtok i sak S 9-14 at fordelingsnøkkelen for de nøkkelfordelte stillingene skal være en
kombinasjon av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) og andelen førsteamanuenser og
professorer ved enheten, definert som 2xRBO + 1x andelen førsteamanuensis/professor.
Når de strategiske stillingene og de historiske stillingene er fordelt, gjenstår 48 stillinger som skal
nøkkelfordeles. Med denne fordelingen vil verken Kunstfak eller UB oppnå å få tildelt
nøkkelfordelt stilling, og skal derfor tildeles hver sin stilling fra den strategiske potten. Etter dette
blir fordelingen slik:



Fem historiske stillinger fordeles tilbake til hjemmefakultetet
22 stillinger fordeles ut fra strategiske hensyn
48 stillinger nøkkelfordeles
Side37
6
Til sammen skal altså 48 stillinger nøkkelfordeles til enhetene. Tabell 3 viser hvor mange
nøkkelfordelte stillinger hver enhet tildeles i år.
Tabell 3 Antall nøkkelfordelte stipendiatstillinger per enhet ut fra vedtatt fordelingsnøkkel
Enhet
Andel
basert
på Antall stillinger
fordelingsnøkkel (%)
18,3
9
BFE-fak
2,2
1
Finnfak
32,6
16
Helsefak
23,6
11
HSL-fak
2,2
1
Jurfak
0,9
0*
Kunstfak
18,5
9
NT-fak
1,4
1
TMU
0,3
0*
UB
Sum
100,00
48
*Kunstfak og UB tildeles en strategisk stilling hver
Nøkkelfordeling
Fakultetene har ennå ikke avklart hvilke prosjekter de ønsker å prioritere. Styret vil bli presentert
for resultatet av den interne fordelingen ved enhetene i en orienteringssak i junimøtet. Her vil det
framkomme hvilket prosjekt og institutt ved hver enhet som tildeles stipendiatstilling.
Tabell 4 under viser
stipendiatstillinger
fordelingen
Tabell 4 Fordeling av stipendiatstillinger
Begrunnelse
Historiske stillinger (0263-stillinger)
Strategiske stillinger
Nøkkelfordelte stillinger
Sum
mellom
historiske,
strategiske
og
nøkkelfordelte
Antall
5
22
48
75
Postdoktorstillinger
Ledige postdoktorstillinger har i mange år vært fordelt ut fra strategiske hensyn. UiT har 25
postdoktorstillinger som finansieres over statsøkonomien.
I 2016 er det syv postdoktorstillinger som har finansieringsstart. I følge vedtak i sak S 9-14 skal
inntil fem strategiske postdoktorstillinger fordeles til de fakultetene som sender inn flest søknader
til Horizon 2020 hvert utlysningsår, basert på en nøkkel der ulike typer EU-søknader omregnes til
poeng. Resultatene for utlysningene foreligger ikke før til høsten, og universitetsdirektøren
anbefaler derfor at fordelingen av de fem strategiske postdoktorstillingene som skal tildeles på
bakgrunn av innsendte søknader til Horizon 2020 utsettes til høsten 2015.
ERC Proof of Concept
Professor Eiliv Lund ved ISM, Helsefak, ble i 2008 tildelt Advanced Grant fra European Research
Council (ERC). Å få tildelt ERC Advanced Grant er en internasjonal anerkjennelse av svært høy
forskningskvalitet. Mottakere av ERC-stipender har mulighet til å søke til ordningen «Proof of
Side38
7
Concept». Nå har professor Lund, som aller første norske forsker, oppnådd å bli tildelt ERCs
Proof of Concept (PoC). Dette er et ytterligere bevis på at professor Lunds forskning er av
verdensklasse. Universitetsdirektøren anbefaler å anerkjenne og støtte professor Lunds forskning
ved å tildele prosjektet én postdoktorstilling.
CAGE-SFF
Det foreslås å tildele en postdoktorstilling til CAGE som et ledd i den forsterkede satsingen som
tidligere er vedtatt, jf sak S 9-13 Etablering av senter for fremragende forskning i geologi.
Universitetsdirektørens vurdering
I fjor ble det gjort en stor gjennomgang av porteføljen av rekrutteringsstillinger som er finansiert
over statsøkonomien, på bakgrunn av for lav dekningsgrad i stillingene. Høsten 2014 var
Kunnskapsdepartementets (KD) måltall for tilsettinger i rekrutteringsstillingene 308. Året før
rapporterte UiT totalt 265,8 årsverk tilsatt i rekrutteringsstillinger, tilsvarende en dekningsgrad på
86,3 %. Det mest alarmerende var at dekningsgraden i stipendiatstillinger var så lav som 82,1 %.
Fakultetene gjorde en stor innsats for å få utlyst alle stillinger (0263-stillinger) og tilsatte
kvalifisert personell i disse. Normalt tar disse prosessene noe tid, men det ble jobbet effektivt og
raskt for at tilsettingsprosessene skulle bli så kort som overhodet mulig. Resultatet viste seg ved
rapporteringen høsten 2014, da måltallet ble oppnådd (dekningsgrad på 104,1 %). I løpet av ett år
økte UiT antallet rapporterte stipendiatstillinger med 50,4 årsverk og totalt antall
rekrutteringsstillinger med hele 54,9 årsverk. Dette er et strålende resultat, og
universitetsdirektøren ønsker å berømme den flotte innsatsen som er blitt lagt ned på alle nivå i
organisasjonen for å oppnå dette.
Det er imidlertid svært viktig at det fortsatt arbeides for å tilsette kvalifisert personell raskest
mulig i vakante rekrutteringsstillinger, slik at UiT fortsatt oppnår en dekningsgrad på minst 100 %
i disse stillingene hvert eneste år framover. De stillingene som fordeles nå må raskest mulig lyses
ut, ikke minst for å kunne ivareta de nye forskertalentene som avslutter sin mastergrad på
vårparten.
Fortsatt er det noen stillinger som må lyses ut flere ganger, men universitetsdirektøren ser en
tendens om at betenkningene nå i større grad utformes slik at flere kan søke på stillingene. Da
økes sjansen for å lykkes å tilsette i stillingen første gang den lyses ut. Fagmiljøene blir også
oppfordret til å sondere for mulige søkere til stillingene før de lyses ut.
Søknadsfristene i Horizon 2020 er forskjøvet, og resultatet av søknadsbehandlingen er ikke klar
før i oktober/november. Det vil derfor også i år være nødvendig at de postdoktorstillingene som
tildeles på bakgrunn av søknadsinnsatsen til Horizon 2020 utsettes til høsten, og at rektor får
fullmakt til å fordele disse ut fra gjeldende prinsipper for fordeling (S 9-14).
Enhetene har gitt mange gode innspill til strategiske stillinger de mener bør tilfalle enheten. Noen
er inkludert i denne saken, siden de er del av inngåtte avtaler. De aller fleste innspillene er
imidlertid av en slik karakter at de bør følges opp ved å tildele stilling(er) fra den nøkkelfordelte
potten som enhetene fordeler internt. Dette er i samsvar med vurderingene i sak om prinsippene
for fordeling/refordeling av rekrutteringsstillingene ved UiT (sak S 9-14). Her framheves en
dreining mot at en større andel av stillingene nøkkelfordeles, og at ansvaret for belønning for
større prosjekt i større grad delegeres ned til fakultetene, men med en forståelse av at store
bevilgninger på små fakultet ikke kan ivaretas på denne måten alene. Noen av innspillene kan
også realiseres gjennom de fem stillingene som er satt av for å styrke de tematiske
Side39
8
satsingsområdene som er vedtatt i strategiplanen for UiT (det ble også satt av fem
stipendiatstillinger til formålet i fjorårets fordeling).
Lasse Lønnum
Universitetsdirektør
Pål Vegar Storeheier
forskningsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Sølvi Brendeford Anderssen
Vedlegg: 1. Brev til enhetene
2. Innspill fra enhetene
2.I Innspill fra BFE-fak
2.II Innspill fra Finnmarksfakultetet
2.III Innspill fra Helsefak
2.IV Innspill fra HSL-fak
2.V Innspill fra Jurfak
2.VI Innspill fra NT-fak
2.VII Innspill fra UB
Side40
9
Side41
Side42
Side43
Side44
Side45
Side46
Side47
Side48
Side49
Side50
Side51
Side52
Side53
Side54
Side55
Side56
Side57
Side58
Side59
Side60
Side61
Side62
Side63
Side64
Side65
Side66
Side67
Side68
Side69
Side70
Side71
Side72
Side73
Side74
Side75
Side76
Side77
Side78
Side79
Side80
Arkivref: 2014/4851/ATV002
Dato: 24.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
12/15
Årsrapport (2014 -2015)
Universitetsstyret vedtar Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges arktiske universitet, og ber
universitetsdirektøren ferdigstille dokumentet i tråd med styrets diskusjoner.
Begrunnelse:
Universitetsdirektøren legger med dette fram utkast til Årsrapport (2014-2015) for UiT Norges
arktiske universitetet (vedlegg 1) til behandling i universitetsstyret.
Mål og resultatstyring
Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet for statlige virksomheter, herunder
universiteter. Det innebærer virksomhetene årlig skal konkretisere mål som kan følges opp og
rapporteres. Dette gjøres gjennom rapportering over foregående år og planlegging for
inneværende år, slik at UiT innen 15.3.2015 skal sende dokumentet Årsrapport (2014-2015) for
UiT Norges arktiske universitet til Kunnskapsdepartementet, med kopi til Riksrevisjonen.
Dokumentet vil være grunnlag for etatsstyringsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og UiT.
Nytt fra i fjor
Departementet har vedtatt en ny målstruktur for sektoren og har justert kravene til innhold i
årsrapporten. Den skal jf. nye bestemmelser ha følgende struktur:
I.
II.
III.
IV.
V.
VI.
Styrets beretning
Introduksjon til virksomheten og hovedtall
Årets aktiviteter og resultater
Styring og kontroll i virksomheten
Vurdering av fremtidsutsikter
Årsregnskap
Kravene til årsrapporten er gitt i eget skriv, her gitt som vedlegg 2.
Styrets beretning
Styrets beretning er nytt krav. Departementet fremhever at:
Side81
Denne delen av årsrapporten er noe utvidet sammenlignet med tidligere, og beretningen skal
også signeres av hele styret. Kravet må ses i sammenheng med innholdet i del III. Det er ikke
hensikten at endringen skal medføre økt rapportering. Kravene til ledelseskommentaren til
regnskapet som skal inngå i årsrapportens del VI, rendyrkes til at økonomisk situasjon og
utfordringer innenfor økonomiforvaltningen skal beskrives.
Dette betyr at styret i år må signere to steder i Årsrapporten, mot tidligere ett sted.
Introduksjon til Virksomheten og hovedtall
Dette kapitlet er ment for lesere som ikke har inngående kjennskap til UiT, og holdes derfor på et
overordnet nivå. Det er lagt vekt på UiTs særpreg, og kapitlet er ment å vekke interesse for vår
virksomhet. Det er ikke ment å være en del av den formelle rapporteringen.
Rapport for 2014
Strategien for UiT – Drivkraft i nord, var ikke vedtatt da plankapitlet i forrige års Rapport og
planer ble ferdigstilt. Dette kapitlet inneholdt våre tidligere virksomhetsmål, og vi har derfor valgt
å strukturere rapporten i henhold til disse. Det samsvarer godt med de sektormålene som gjaldt for
2014.
Fremtidsutsikter
Det er viktig å presisere at dette skal være universitetets rapport om planer – ikke en sum av alle
virksomhetsplaner ved alle avdelinger. I bunn for planene skal det ligge risikovurderinger som
peker på områder som trenger særskilt oppmerksomhet.
Den nye målstrukturen avviker kraftig fra den tidligere, og dette gjør at det ikke lenger er direkte
samsvar mellom de målene vi har satt oss i vår strategi og de målene departementet har gitt. Vi
har løst dette ved å beskrive våre planer i henhold til egne virksomhetsmål, og legge ved en tabell
som viser sammenhengen mellom departementets styringsparametere og vår målstruktur.
Ferdigstilling av Årsrapport (2014-2015)
Universitetsdirektøren ber universitetsstyret om fullmakt til å ferdigstille Årsrapport (2014-2015)
for UiT Norges arktiske universitet, basert på styrets diskusjon og eventuelle føringer, slik at UiT
kan oversende dokumentet til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15.3.2015.
Lasse Lønnum
Saksbehandler: Aase Tveito
Vedlegg 1: Utkast til årsrapport for 2014 og planer for 2015
Vedlegg 2: Departementets krav til årsrapporten
Side82
2
I. Styrets beretning
Generelt om styrets arbeid
2014 var det første hele kalenderåret for styret ved UiT Norges arktiske universitet. Styret har
i 2014 bestått av:
-
Anne Husebekk – styrets leder
Curt Rice, Tove Størdal og Bjørn Hershoug – representanter for faste vitenskapelig
ansatte
Rannveig Grøm Sæle – representant for midlertidig vitenskapelig ansatte frem til 31.7
2014
Audun Hetland – representant for midlertidig vitenskapelig ansatte frem fra 1.8 2014
Kjersti Dahle – representant for teknisk/administrative ansatte
Daniel Sørdahl, Christoffer Sommerstad og Isabell Pettersen – representanter for
studentene frem til 31.7.2014
Marianne Haukland, Markus Johansen og Steffen Hanebo – representanter for
studentene fra 1.8.2014
Herbjørg Valvåg, Arvid Jensen, Jan-Frode Janson og Anita Andersen Stenhaug –
eksterne styremedlemmer
Styret har i 2014 gjennomført 8 styremøter, behandlet 61 vedtakssaker og 26
orienteringssaker.
Utdanning
UiT hadde en gledelig økning i antall søknader og antall studenter i 2014. Spesielt var det
gledelig at antall søkere til studier i Finnmark nesten ble doblet det første opptaksåret etter
fusjonen. Vi har fortsatt en utfordring med små studieprogram med få studenter, og styret har
i flere saker sett på helheten i studieprogramporteføljen. UiT jobber systematisk med å
forbedre studiekvaliteten og har i 2014 arbeidet spesielt med utdanningsledelse og
tilrettelegging for digital eksamen og nettbaserte studietilbud.
Forskning
UiT fikk i 2014 ett K.G. Jebsen-senter innen tromboseforskning og ett senter for
forskningsdrevet innovasjon innen fjernmåling, klima og meteorologi i Arktis. UiT fikk også
en ERC Proof of Concept grant. Samlet har UiT dermed 3 SFF, 5 SFI, 1 SFU, 2 K.G. Jebsen
sentre, 2 ERC starting grants og 2 ERC advanced grants.
Gjennom arbeidet med strategien har UiT tydeliggjort sin profil som arktisk universitet, og
denne vil videreutvikles i årene fremover.
Formidling og profilering
UiT bruker egne nettsider, sosiale medier og tradisjonelle papirmedier til formidling av vår
forskning. I tillegg møter vi tusenvis av besøkende på Tromsø Museum. Våre
populærvitenskapelige magasin Ottar og Labyrint har opplag på hhv 4 300 og 11 000
eksemplarer. Innenfor realfagene har vi målrettet rekruttering av unge gjennom skolebesøk og
skolelaboratoriet.
1
Side83
Strukturendringer i sektoren
Oppfølging av fusjonen med HiF og mulige fusjoner i nord har stått sentralt i styrets arbeid
siste år. Erfaringer fra denne fusjonen og fusjonen på Tromsøya er tatt med inn i de pågående
fusjonsprosessene med høgskolene i Harstad og Narvik. Styret har vært opptatt av å sikre bred
forankring for de fusjonene som gjennomføres, og er oppmerksom på hvor ressurskrevende
en fusjonsprosess er for ledelsen og berørte deler av organisasjonen.
Fusjonen med HiF har gitt oss et universitet med campus i flere byer, noe som er krevende, og
forutsetter nye samarbeidsformer. Når det gjelder faglig tilbud og studiekvalitet, betyr den
nye institusjonen et positivt løft for høyere utdanning i Finnmark. Fagtilbudet i Finnmark
videreutvikles, blant annet innenfor økonomi, helsefag og ingeniørutdanningene.
Mennesker i organisasjonen
I 2014 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse (ARK) ved UiT Norges arktiske
universitet og universitetsstyret har behandlet resultatene av denne. Oppfølgingen av funnen i
ARK vil være på dagsorden i flere møter i 2015.
Implementering av UITs nye strategi:
Styret vedtok i 2014 ny strategi for UiT, Drivkraft i Nord. Gjennom en bredt forankret prosess
der både ansatte, studenter og samfunnet rundt oss ble invitert til å gi innspill ble vår profil
som Norges arktiske universitet tydeliggjort gjennom valg av fem tematiske satsingsområder.
Implementering av strategien er en kontinuerlig prosess som vil følges tett av styret.
Bygg og infrastruktur:
På grunn av sterk vekst i studenttallet og at UiT har vunnet i konkurransen om flere sentre,
har universitetsstyret vedtatt utbygging og renovering av bygg for ca 350 mill kr over UITs
egen budsjettramme over en periode frem til 2018. Investeringskostnadene tas innenfor egen
budsjettramme ved omdisponering av midler fra andre formål. Dette kan få konsekvenser for
annen virksomhet ved universitetet, og krever streng budsjettdisiplin og kontinuerlig
oppfølging på alle nivå ved universitetet.
Det nye teknologibygget sto ferdig høsten 2014, og alle fagmiljø som var tiltenkt plass i det
nye bygget har nå flyttet inn. En samlokalisering av de teknologiske og naturvitenskapelige
miljøene vil forventes å gi studentene økt undervisningskvalitet og tilgang til moderne og
høyteknologisk infrastruktur, og bedre og mer hensiktsmessige lokaler for
forskningsvirksomheten ved fakultetet. Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, som
igjen vil kreve fremtidige ressurser til oppgraderinger og vedlikehold.
UiT har igangsatt en forbedringsprosess for å effektivisere arbeidsoppgaver og prosesser. I
dette arbeidet vil digitalisering og hensiktsmessig bruk av administrative systemer står
sentralt. Ny plan for helhetlig systemforvaltning og styringssystem for informasjonssikkerhet
er innført og skal implementeres i hele organisasjonen i 2015.
2
Side84
Tromsø, 12.03.2015
Anne Husebekk
Styrets leder
Curt Rice
Tove Størdal
Audun Hetland
Marianne Haukland
Bjørn Hersoug
Kjersti Dahle
Markus Johansen
Herbjørg Valvåg
Steffen Hanebo
Arvid Jensen
Jan-Frode Janson
Marit Helene Pedersen
3
Side85
II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall
UiT Norges arktiske universitet (UiT) er et breddeuniversitet som bidrar til en
kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Drivkraft i nord
UiT er en drivkraft i nord. Vår
beliggenhet og posisjon som verdens
nordligste universitet gir oss unike muligheter for å studere globale
problemstillinger på nært hold: store
avstander og ny teknologi legger
grunnlag for fremtidens helseløsninger;
globale klimaendringer vises først og
tydeligst i Arktis; havet vårt forsyner
internasjonale matmarked med fersk,
sunn mat; kultur og språk møtes over
landegrensene.
Sesam, UiTs senter for samiske studier, ivaretar vårt ansvar for forskning, formidling og
utdanning innenfor samisk språk og kultur. Sammen med Tromsø Museums formidling av
samisk kultur i sin permanente utstilling, er de en ressurs både for øvrige fagfelt og for
samfunnet for øvrig. Tromsø Museum er et universitetsmuseum som binder sammen
profesjonell formidling med forskning og innsamling av historisk materiale. Museet gir oss en
unik formidlingskanal til lokalbefolkning, tilreisende og skolebarn, med mer enn 130.000
besøkende årlig.
Kunnskap er nøkkelen til å løse utfordringene og realisere potensialet i Arktis. UiT har solide
fag- og forskningsmiljø som innenfor rammen av et moderne breddeuniversitet har utviklet ny
kunnskap på mange områder, og bidratt til at denne kunnskapen er tatt i bruk i utviklingen av
vår landsdel.
Kvalitet i forskning og utdanning
Gjennom målrettet arbeid har vi bygget sterke forskningsmiljøer. Vi er internasjonalt ledende
på områder der vår beliggenhet gjør det naturlig at vi lykkes, for eksempel på gasshydrater,
havrett og fjernmåling og på områder der vi har klart på bygge et godt miljø rundt noen få
fremragende forskningsmiljø, som teoretisk kjemi og lingvistikk.
UiT har lykkes godt i konkurransen om midlene i EUs rammeprogram for forskning. Tall fra
november 2013 over søknadsinnsats og uttelling i EUs 7. rammeprogram for forskning (FP7)
for de norske universitetene viser at UiT ligger på førsteplass, med en suksessrate på 24 %.
UiT-forskere har også lyktes i konkurransen om midler fra det europeiske forskningsrådet
(European Research Council - ERC), som er en svært prestisjefylt konkurransearena, der
spesielt vil fremheve suksessen på ERC Starting Grant.
Utdanninger med høy kvalitet og relevans
Gjennom to fusjoner (Høgskolen i Tromsø i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013) er det
klassiske breddeuniversitetet beriket med tradisjonelle profesjonsutdanninger, noe som bl. a.
har gjort det mulig å utvikle en ny og fremtidsrettet femårig lærerutdanning. Begge fusjonene
er gjennomført med en ambisjon om å styrke fagmiljøene og heve kvaliteten på forskningsog utdanningsvirksomheten i landsdelen ved å integrere klassiske universitetsfag med
tradisjonelle profesjonsfag som ingeniør, lærer, sykepleier og øvrige helsefaglige utdanninger.
Dette har gjort det mulig å utvikle flere nasjonale nyvinninger:
4
Side86




Norges eneste helsefaglige fakultet, der medisinske og helsefaglige utdanninger er
integrert og samlet under én ledelse, bl.a. gjennom felles introduksjonskurs for alle de
helserelaterte utdanningene våre, og gjennom en felles master i helsefag
Integrasjon av lærerutdanninger, fagdisipliner og pedagogiske utdanninger, bl.a.
gjennom et 5-årig mastergradsprogram for utdanning av grunnskolelærere. Dette har
lagt grunnlaget for at UiT sammen med UiO fikk Norges første senter for
fremragende utdanning, ProTed.
Integrasjon av naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag, bl.a. gjennom nye
mastergradsprogram innen samfunnssikkerhet
Integrasjon av alle økonomi- og markedsutdanninger med vårt program i fiskerifag,
noe som har resultert i etableringen av en handelshøgskole ved UiT med bred
portefølje på bachelor og masternivå
Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
UiT har i dag 12500 studenter og 3000 ansatte. Vi tilbyr 165 studieprogram og har mer enn
100 forskningsgrupper innenfor et vidt spekter av fagfelt. Ved å bygge på det beste fra
høyskolekulturen og det klassiske breddeuniversitetet har vi lykkes i å være en drivkraft for
landsdelen, både ved egen forskning og ved å forsyne hele landsdelen med kompetent
arbeidskraft.
Mer enn to tredjedeler av våre kandidater velger å bo og arbeide i Nord-Norge etter endt
utdanning. De aller fleste av dem får relevant jobb der de ønsker å bo. På denne måten har vi
bidratt til å styrke byer og lokalsamfunn i hele landsdelen ved å sikre kompetent arbeidskraft.
Innovasjon
UiT er en pådriver for kommersialisering av forskningsresultat, og har lykkes bedre enn noen
andre norske universitetsmiljø. Tromsø-regionen har det høyeste antall bedriftsetableringer
per investerte FoU-krone, det største antallet samarbeidsbedrifter, flest godkjente
patentsøknader og flest varslede oppfinnelser registrert ved teknologioverføringskontoret
(Norinnova TT).
Satsingsområder frem mot 2020
I en stadig skarpere
konkurranse om
forskningsmidlene ønsker vi å
styrke vår profil som arktisk
universitet, bygge på våre
sterkeste forskningsmiljø og
gjennom målrettet innsats
frembringe flere
verdensledende
forskningsmiljø. Gjennom en
åpen prosess der svært mange
har vært invitert til å gi
innspill, har vi kommet frem
til fem tematiske
satsingsområder:





Energi, klima samfunn og miljø
Teknologi
Helse, velferd og livskvalitet
Samfunnsutvikling og demokratisering
Bærekraftig bruk av ressurser
5
Side87
UiT skal arbeide med disse temaene på tvers av organisatoriske grenser, og vi skal invitere
inn samarbeidspartnere for å løfte vår forskning til et internasjonalt nivå.
Hovedtall
6
Side88
III. Årets aktiviteter og resultater
Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal
kvalitet i samsvar med samfunnets behov.
Hovedmål UiT:
UiT skal ha gode og relevante utdanningstilbud basert på
forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på
internasjonalt nivå. Universitetet skal opprettholde bredde og
mangfold i sitt samlede utdanningstilbud med en profil for det
nordnorske arbeids og samfunnslivet
Virksomhetsmål 1.1
UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet
regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante
studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeidsog
samfunnsliv i nord.
Virksomhetsmål 1.2
UiT skal tilby et godt læringsmiljø med undervisningsog
vurderingsformer som sikrer faglig innhold, høyt læringsutbytte og
god gjennomstrømming.
Virksomhetsmål 1.3
God nasjonal og internasjonal rekruttering er viktig for å utvikle den
bredden i studieporteføljen som universitetets samfunnsoppdrag
forutsetter.
Studieprogramporteføljen og rekruttering (1.1)
Utvikling av studieporteføljen og SAK
UiT tok i 2014 opp flere søkere sammenlignet med tidligere år. UiT har fortsatt en omfattende
studieprogramportefølje institusjonens størrelse tatt i betraktning. Studieprogramporteføljen
er økt gjennom blant annet fusjonen med HiF, både geografisk og med flere nye studietilbud.
Styret har i 2014 gjentatte ganger diskutert fagporteføljen, særlig med henblikk på
studieprogram med få studenter. Det er krevende å finne en riktig balanse mellom rollen som
breddeuniversitetet, regionens behov for et begrenset antall kandidater med en smalere
fagprofil, og rekruttering til bærekraftige utdanninger som arbeidsmarked og studenter
etterspør. Det er for 2015 satt ned en arbeidsgruppe som vil se på dette. Dette er også tema
som vil behandles som en del av fusjonsarbeidet med Høgskolene i Harstad og Narvik.
Følgende nye studieprogram er startet i 2014:
Bachelorprogram



Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning, Tromsø
Arctic Adventure Tourism, Alta
Arktiske anlegg (ingeniør), Alta
Masterprogram

Mathematics and finance, Tromsø
Følgende studier er vedtatt startet opp i 2015:
Masterprogram



Fagdidaktikk for lærere, Tromsø
Sosialt arbeid, Alta
Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI),
Tromsø.
7
Side89
Det sistnevnte programmet er et fellesgradssamarbeid med University of Saskatchewan
(UofS) i Canada, som også administrerer opptaket.
Fleksible utdanninger
Prosjektet “Program for undervisningskvalitet” er ett av UiTs strategiske satsingsområder.
Prosjektet er en videreføring og videreutvikling av prosjektet «Fleksibel utdanning» som har
vært gjennomført i perioden 2011-2014. Universitetsstyret vedtok i juni 2014 (sak 27/14) å
videreføre arbeidet for nye 3 år. Det ble høsten 2014 lyst ut midler for 2015. Alle fagmiljøer
ved UiT kan søke om støtte. Midlene er delt inn i tre kategorier; «såkornmidler»,
«utviklingsmidler» og «fyrtårnsmidler». Det kan bare søkes innen et område og for ett år om
gangen. Det ble i alt tildelt 2,8 mill fordelt på 11 såkornsøknader og 9 innenfor kategorien
utviklingsmidler.
Fyrtårnsmidlene, i alt kr 1,5 mill, fordeles i Strategisk utdanningsutvalg 24.02.2015.
I tillegg har universitetsstyret satt av 1,7 mill til prosjektet «digital eksamen». Det er et mål å
digitalisere hele eksamensprosessen, men det har i 2014 vært arbeidet mest med digitalisering
av skoleeksamener. I 2014 tok 1100 kandidater på 57 emner, digital eksamen ved campus i
Tromsø. For 2015 ønsker vi å øke dette antallet kraftig, slik at 5000 kandidater på 100 emner
kan ta eksamen digitalt.
Rekruttering
UiT ga totalt i 2014 tilbud om studieplass til 8 331 studiesøkere, av disse møtte 5 275. UiT
registrerer at det er begrenset mulighet for å redusere frafallet i opptaksprosessen. Studenter
som takker nei til studieplass har i hovedsak fått tilbud fra annen institusjon. Mange oppgir
også at de er usikre på fremtidige yrkesvalg eller at de skal jobbe istedenfor å studere. Antall
som velger å takke nei må også sees i sammenheng med at UiT har mange åpne studieprogram og dermed sender ut flere tilbud sammenlignet med de andre breddeuniversitetene.
Det viktigste UiT kan gjøre for å få ned antallet som takker nei til studieplassen er å informere
og veilede søkere som føler seg usikre på sitt valg, og jobbe videre med å gjøre flere
utdanninger fleksible. Profilering av de forskjellige campusene ved UiT som studiesteder vil
fortsatt være viktig for å øke antallet søkere.
Tromsø har fortsatt en meget vanskelig boligsituasjon for studenter. Byen er liten i forhold til
studenttallet, det er begrenset omland utenfor Tromsø by, og det private markedet er svært
lite. Det bygges også relativt få nye boliger med utleieenheter. UiT er kjent med at studenter
har avbrutt påbegynte studier på grunn av manglende bolig. For at UiT skal opprettholde og
øke rekrutteringen både av norske og utenlandske studenter er det avgjørende at det bygges
flere studentboliger. Det var derfor gode nyheter at vi på slutten av 2014 fikk bekreftet
byggingen av 250 nye studentboliger i Tromsø. I Alta er boligsituasjonen for studentene ikke
like utfordrende.
Kvalitet og frafall (1.2)
Antall studiepoeng har økt jevnt de siste årene, fra 5411 60-studiepoengsenheter i 2009 til
8278 i 2014. Samtidig har antall studenter ved UiT økt fra 8324 til 12180. Noe av økningen
skyldes fusjoner, men dette viser samtidig at aktiviteten ved UiT har økt betydelig i denne
perioden.
Kvalitet i utdanningen
Universitetet har opprettet et fakultetsovergripende forum for kvalitetsarbeid samt et
strategisk utdanningsutvalg for å styrke og harmonisere kvalitetsarbeidet ved
institusjonen. UiT har valgfri ordning med programstyre og studieleder, noe som er unikt ved
et breddeuniversitet. Disse ledelsesformene blir nå evaluert, og arbeidet vil avsluttes i 2015.
NOKUT
I perioden 2012-2014 har NOKUT ført tilsyn med samtlige masterstudier i historiskfilosofiske fag i Norge. Ved UiT var mastergradsprogrammene i arkeologi, filosofi, historie,
kunstvitenskap, russlandsstudier, visuelle kulturstudier og dokumentasjonsvitenskap inkludert
8
Side90
i tilsynet. Tilsynet konkluderte med at mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap
ved UiT skulle revideres, mens programmene i russlandsstudier og visuelle kulturstudier
skulle ha videre oppfølging knyttet til læringsutbyttebeskrivelser. For de fire resterende
programmene er tilsynet avsluttet. Mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap ble
høsten 2014 vedtatt nedlagt av UiTs styre.
UiT jobber videre med utviklingen av kvalitetssikringssystemet i tråd med anbefalingene fra
NOKUTs evaluering i 2012. UiT har blant annet har jobbet med et studentmobiliseringsprosjekt i tråd med anbefalingene.
Frafall og gjennomstrømning
Bachelor og masterutdanninger:
UiT har det laveste frafallet og den nest høyeste gjennomføringsgraden på
bachelorutdanninger sammenliknet med de andre tradisjonelle breddeuniversitetene. På 2årige masterutdanninger har UiT den laveste fullføringsprosenten innenfor normert tid blant
breddeuniversitetene, mens frafallet er på nivå med gjennomsnittet for alle universitetene.
UiT har altså ikke særskilte utfordringer knyttet til frafall fra utdanningene sammenliknet med
de andre universitetene, men jobber likevel med å bedre gjennomstrømmingen. Lav
gjennomføring og høyt frafall er et gjennomgående problem i UH-sektoren i Norge som må
tas på alvor (jf. Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014). UiT har som et av sine mål for
utdanningsvirksomheten å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming (Strategi for UiT
mot 2020). UiT vil adressere denne utfordringen i Forsknings- og utdanningsmelding for
2014.
Videre har UiB og HiB tatt initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for å legge
til rette for at studentene skal lykkes i studiene, slik at flere fullfører og færre faller fra.
Formålet er i første omgang å utveksle erfaringer og deling av beste praksis på området. UiT
vil delta med representanter i dette nettverket.
Ph.d utdanninger:
Ved UiT ble det i 2014 gjennomført 101 disputaser, som er en nedgang fra rekordåret 2013.
Kvinneandelen var 56 %.
UiT har lagt til rette for at ph.d.-studentene selv skal kunne registrere seg og melde seg opp til
emner og eksamener i opplæringsdelen, gjennom bruk av Studentweben. Dette skal bidra til at
ph.d.-studentene selv bedre kan følge med på studieprogresjonen, samt at administrasjonen
får bedre oversikt over aktive og ikke aktive studenter.
Godt læringsmiljø
Universell utforming og individuell tilrettelegging
Læringsmiljøutvalget ved UiT har vedtatt Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet
2013 – 2016. Handlingsplanen angir mål og handlinger for tilretteleggingsarbeidet ved UiT,
og beskriver de prinsippene som skal ligge til grunn for tilretteleggingsarbeidet ved
universitetet. For å sikre at individuelt tilpassede studieløp forvaltes likt på tvers av
fakultetene, møtes studie- og eksamenskonsulenter regelmessig.
Studenthus
Et godt velferdstilbud og et godt studentmiljø i Tromsø er viktige faktorer for god rekruttering
av studenter til UiT, og en viktig del av det helhetlige læringsmiljøet for studentene.
Studenthuset Driv i Macks tidligere lokaler ble åpnet i april 2014. Aktiviteten er stor og
studenthuset ser ut til å gi et godt tilbud til byens studenter. Det er fortsatt noe arbeid som
gjenstår før hele tjenestetilbudet er på plass etter nyåpningen. Studenthuset City i Alta har
siden 2007 vært et populært samlingssted for byens studenter og befolkningen for øvrig. City
Scene, som drives av studentene, solgte 7000 konsertbilletter i 2014 og er nominert til prisen
for «årets helårsarrangør».
9
Side91
LMU
Det har vært avholdt flere møter i Læringsmiljøutvalget i studieåret 2013/2014, og ny
arbeidsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet er vedtatt. Læringsmiljøutvalget har i
perioden fremskaffet informasjon og skapt dialog rundt studentvelferd og utlysning av midler
til studentvelferdsfremmende tiltak. Det har vært jobbet videre med studentmobiliserende
tiltak for å påvirke studentenes engasjement og deltakelse på en positiv måte. LMU har også
vurdert egen rolle i et flercampusuniversitet. Videre har man diskutert å sette i gang en ny
læringsmiljøundersøkelse høsten 2016.
Utvikle internasjonaliseringen av studietilbudene videre (1.3)
Internasjonal mobilitet
UiTs indikatorer for internasjonal mobilitet er på 175 utreisende studenter og 379 innreisende
for 2014. Det er en liten nedgang i utreisende studenter sammenliknet med 2013, men totalt
sett et toppår med 556 innrapporterte utvekslingsstudenter i perioden 2007-12. Det var i 2014
flest utvekslingsstudenter fra Russland, tett etterfulgt av Tyskland, Storbritannia, Frankrike
Danmark og Italia. Det er stor forskjell på hvilke land vi rekrutterer utvekslingsstudenter og
gradsstudenter fra. De fleste gradsstudenter kommer fra ikke-europeiske land, mens flertallet
av utvekslingsstudentene kommer fra EU/EØS-land. Vi har påbegynt arbeidet med kvalitetssikring av avtaleporteføljen med utenlandske partnere.
Faglig forankring og kvalitet framfor kvantitet i antallet utenlandske partnerinstitusjoner er
viktig for å kunne tilby bedre og mer forutsigbare studie- og praksisopphold i utlandet til våre
studenter.
Engelskspråklige studietilbud
Det er i dag 22 engelskspråklige masterprogram og 3 engelskspråklige bachelorprogram ved
UiT. De studentene som tas opp til disse er enten selvfinansierende, eller finansiert gjennom
kvoteprogrammet. Det har de senere årene vært en stor økning i antall søknader til
engelskspråklige studieprogram, og noe av årsaken kan skyldes at det er innført studieavgift
for internasjonale søkere både i Sverige og Danmark. UiT Norges arktiske universitet mottok
2435 søknader fra 90 ulike land til gradsprogram høsten 2014. Søknadene fordelte seg
mellom 1929 søknader til selvfinansierte masterstudier og 506 søknader til 25 ledige
kvoteplasser. Nær 90 % av søknadene kom fra ikke-vestlige land med Pakistan, Nepal,
Nigeria, India, Kina, Iran, Bangladesh og Kamerun som de største søkerlandene. 24 søkere
kom fra USA. 200 tilbud om opptak ble sendt ut etter formell og faglig vurdering, og 87
studenter møtte til studiestart høsten 2014.
Forvaltning og kvalitet i opptak
UiT mener det er viktig å gjennomføre tiltak på nasjonalt nivå som kan lette institusjonenes
arbeid og hindre dobbeltarbeid i opptaket av utenlandske studenter til masterstudier. Denne
saken har vært behandlet av UHR, som blant annet gjorde en undersøkelse om dette i 2013.
Institusjonene mottok en oppsummering av dette arbeidet i februar 2014 med forslag til en
mulig nasjonal versifiseringsordning. Arbeidet med å bedre FS som base for internasjonalt
opptak fortsatte i 2014 og krav til engelskkompetanse og snittkarakter ble økt. Dette har per
nå ikke senket antall søknader, men etter hva vi ser gitt bedre kvalifiserte søkere. Gjennom
tydeligere kommunikasjon på våre nettsider om at bruk av agenter for å søke ikke gir noen
fordeler, har vi antagelig unngått en rekke likelydende søknader fra enkelte land.
Styringsparametere
Nasjonale styringsparametere
Alle fakultetene har implementert kvalifikasjonsrammeverket på sine studier. Læringsutbyttet
er formulert slik at det kan etterprøves, og det skal være tydelig sammenheng mellom
studieprogrammets krav til læringsutbytte og de læringsaktiviteter og vurderingsformer som
er valgt i programmet. UiT jobber videre med utvikling av beskrivelser av læringsutbytte etter
10
Side92
implementeringen. Studentevalueringer og kandidatundersøkelser vil i tiden fremover i større
grad gi indikasjon på studentenes, kandidatenes og arbeidsgivernes oppnåelse av
læringsutbytte. Alle programmene skal også evalueres eksternt i løpet av en viss periode.
Kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser er en viktig del av slike evalueringer.
2013
UiT/HiF
2014
UiT
Ambisjon
-Bachelor
-Master
32,8/27,3
33,7/12,5
38.14%
37,07%
40
40
Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på
doktorgradsprogram seks år tidligere (1.2)
51,8
50,36
70
Andel gjennomføring på normert tid % (1.2)
Tabell 1 Tall for gjennomstrømming. Kilde DBH
Egne styringsparametere
Antall nye studiepoeng per egenfinansiert
heltidsekvivalent % (1.2)
Antall tatt opp og andel nye opptatte studenter
(1.1)
Antall inn/utreisende på utvekslingsavtaler
(1.3)
2013
UiT/HiF
2014
Ambisjon
45,4/42,3
46,1
48
6542-53%/
1379-76,3%
7338 -53%
850058%
530/46
554
600
Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre
forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
Hovedmål UiT: UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning kunstnerisk og
faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet. Universitetet skal bidra til at den nasjonale
bredden i grunnforskningen blir ivaretatt. På utvalgte områder, som for forskning
innen nordområdene, skal universitetet være internasjonalt ledende.
Virksomhetsmål 2.1 UiT skal frembringe FoU-miljøer på høyt internasjonalt nivå. UiTs
særlige fortrinn på nordområderelevant forskning som skal utnyttes.
Virksomhetsmål 2.2 UiT skal ha gjennomslag i NFR og EU sine forskningsprogram og andre
eksterne finansieringskilder for FoU.
Virksomhetsmål 2.3 UiT skal synliggjøre FoU-innsats gjennom økte publikasjoner i
anerkjente og relevante publikasjonskanaler.
Generelt
I 2014 vedtok UiT en ny strategisk plan; Drivkraft i Nord, og denne skal gjelde frem til 2020.
For første gang har vi vedtatt å prioritere fem tematiske satsingsområder som skal
implementeres på tvers av organisatoriske grenser. Prosessen frem mot å velge de tematiske
satsingsområdene var med på å klargjøre vår egenart, og hva vi legger i å være Norges
arktiske universitet. De fem satsingsområdene er:


Energi, klima samfunn og miljø
Teknologi
11
Side93



Helse, velferd og livskvalitet
Områdene ligger i skjæringsflaten mellom nasjonale og internasjonale føringer for
forskningsinnsats og vår spisskompetanse. Gjennom å løfte noen tema og bevisst satse på
disse øker vi våre muligheter til å bygge flere verdensledende forskningsmiljøer, og styrker
vår posisjon i kampen om ekstern finansiering fra EU, NFR og andre kilder.
Prosessen frem mot identifisering og implementering av satsingene har ikke vært uten
utfordringer, men har også bidratt til å styrke vår felles identitet. Det har vært utfordrende å
balansere mellom de tematiske satsingene, fakultetenes selvstyre, den enkeltes akademiske
frihet og oppgavene til et breddeuniversitet. Dette har også løftet frem noen prinsipielle
spørsmål om styring av forskning vs. nysgjerrighetsdrevet forskning og betydningen av små,
men sentrale fag. Satsingene er langsiktige og vi ønsker transparente og inkluderende
prosesser, derfor vil det ta noe tid før vi ser konkrete resultater av dette.
FoU-miljøer på høyt internasjonalt nivå og nordområderelevant forskning (2.1)
Forskning på tromboser
K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning
– Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble
opprettet i 2009 for å hedre minnet om
Kristian Gerhard Jebsen.
– Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har
tidligere etablert 13 K.G.Jebsen– sentre for
medisinsk translasjonsforskning ved norske
medisinske fakulteter og tilknyttede
universitetssykehus.
– Midlene utlyses i en nasjonal
konkurranse hvor kvalitet på søknaden er
eneste kriterium for tildeling.
– Målsetningen med sentrene er at
resultatene fra både basalmedisinsk og
klinisk forskning i neste omgang skal
forbedre pasientbehandlingen.
Kilde: TREC
Forskningsbarometeret for
2014 viser at våre
forskningsmiljøer inne
realfag og medisin har høy
siteringsrate, noe som er en
indikator på kvalitet i
forskningen. UiT fikk i 2014
tildelte et K.G. Jebsensenter i tromboseforskning (TREC). Gjennom bruk
av store befolkningsundersøkelser, blant annet
Tromsøundersøkelsen, håper forskerne ved senteret
å finne flere genetiske risikofaktorer for blodpropp.
Senteret har et betydelig internasjonalt samarbeid
med partnere i Nederland og USA, i tillegg til Oslo
og Bodø.
Finansieringen fra K. G. Jebsen-stiftelsen er totalt
16 MNOK over 5 år, men disse midlene er forventet
å bidra til betydelig gjennomslag i andre
søknadsprosesser.
Fra før har UiT et K.G. Jebsen-senter inne havrett ved Det juridiske fakultet.
Marin bioprospektering
UiT har sterk og god tradisjon innenfor
marin bioprospektering. Vårt senter for
forskningsdrevet innovasjon innen marin
bioprospektering, MabCent SFI blir
avsluttet i mars 2015, men arbeidet tas
videre gjennom etableringen av Arctic
Biodiscovery Centre (ABC).
I tillegg til UiT, stiller Havforskningsinstituttet, Nofima, Sintef, Norut og UNN seg bak
initiativet og deltar med fremtredende fagmiljø og forskningsenheter. Innenfor et så
komplekst fagfelt som marin bioprospektering er det viktig å samle ressurser fra flere enheter.
Biobanken Marbank og screening-plattformen Marbio inngår som sentrale elementer i ABC,
SmallStruct og NorStruct.
12
Side94
Fjernmåling
Tromsøs forskningsmiljø og næringsliv er verdensledende innenfor jordobservasjon fra
satellitt. Dette har lagt grunnlaget for å etablere SFIen CIRFA – Centre for Integrated Remote
Sensing and Forecasting for Arctic Operations. Dette senteret ble tildelt UiT i slutten av 2014,
og det jobbes for tiden med å få de endelige konsortieavtaler på plass med senterets
partnerbedrifter.
Tromsøundersøkelsen
Tromsøundersøkelsen vil i 2015 gå i gang med sin syvende runde med Tromsøundersøkelsen.
I de seks første rundene har hele 40 000 forskjellige personer deltatt, noen alle seks gangene. I
denne runden skal samtlige tromsøværinger over 40 år inviteres, i tillegg til tidligere deltagere
som er yngre enn 40. Ved å følge en så stor gruppe over så lang tid kan man skaffe til veie
helt unik kunnskap. Undersøkelsen har stor internasjonal oppmerksomhet og har bidratt til en
rekke doktorgrader og publikasjoner, noe som tydelig viser verdien av lange dataserier og
tålmodighet i forskningen. Det at en så stor andel av befolkningen har stilt opp til
undersøkelsene gir undersøkelsen en ekstra god kvalitet. I 2014 har UiT brukt ressurser på
planlegging og tilrettelegging for Tromsø 7. UiT har et behov for å få en langsiktig og stabil
finansiering av Tromsøundersøkelsen med forutsigbare rammevilkår som kan lette
planlegging av hver datainnsamling.
Nordområdene
UiT har alltid hatt stor forskningsaktivitet i nord, og siden nordområdesatsingen ble lansert i
2005 har UiT hatt en sentral rolle i denne nasjonale strategien. Våre forskere har meget god
uttelling på søknad om midler til nordområderelvant forskning, og UiT er den største aktøren
innen dette forskningsfeltet i Norge. Sammen med andre viktige forskningsmiljøer i Tromsø
er vi med på å sikre at Tromsø er verdens arktiske hovedstad. Et synlig bevis på dette er
konferansen Arctic Frontiers, som samler mer enn 1000 forskere og beslutningstagere i
Tromsø hvert år i januar. Våre campuser i Alta, Bardufoss, Hammerfest og Kirkenes er med
på å styrke vår nordområdeprofil ytterligere.
UiT har også styrket sitt arbeid med urfolksforskning gjennom samarbeid om felles forskning
og fellesgrad med University of Saskatchewan i Canada.
Etableringen av CIRFA og ABC er gode eksempler på at Tromsømiljøet er i stand til å trekke
sammen og derigjennom styrke sin posisjon i forskningsfronten på utvalgte områder. Det
strategiske samarbeidet Tromsø
High North Cluster (THiNC),
bestående av UiT, UNN, Akvaplan
niva, Norsk polarinstitutt,
Havforskningsinstituttet og
Nofima er et godt eksempel på at
forholdsvis ulike organisasjoner
kan ha stor nytte av å samarbeide
på institusjonsnivå om felles
strategiske mål.
Gjennomslag i NFR og EU (2.2)
Finansiering utover basisbevilgningen har økende
betydning for universitetets handlingsrom og mulighet
til økt forskningsaktivitet. Det er også stadig sterkere
konkurranse om midler både i NFR og EU. UiT
arbeider kontinuerlig med å øke søknadsmengde og
søknadskvalitet, for å styrke vår posisjon i
konkurransen om disse midlene. Vi har gjennomført
målrettede kurs for forskere, ledere og administrativt
ansatte slik at vi kan levere søknader av god kvalitet.
Vi har også satt i gang et arbeid med å se på hvor vi
13
Side95
her mest å hente på forbedring av søknadene, spesielt innenfor EU, der kravene i Horizon
2020 er annerledes enn i FP7.
Midler fra EU
UiT har de senere år hatt høyt gjennomslag i EU, selv om våre prosjekter har mottatt relativt
beskjeden finansiering. Systematisk arbeid for å stimulere våre forskere til å ta
koordinatorroller har ikke ført frem i ønsket grad. For 2014 fikk vi gjennomslag på 7 av 65
innsendte søknader, hvorav vi er koordinator for ett prosjekt. Spesielt gledelig synes vi det er
at professor Eiliv Lund, som første norske forsker, har fått tilslag på en ERC Proof of
Concept.
Vi er imidlertid ikke fornøyd med at tilslagsprosenten for UiT går ned, og vil fortsette
arbeidet med å forbedre kvaliteten på våre EU-søknader.
Midler fra Norges Forskningsråd
UiT har ikke samlet oversikt over
alle søknader som sendes NFR eller
andre norske støtteordninger. Hvis
vi ser på hvor mye midler vi henter
fra NFR hvert år, har vi en klar
nedadgående trend fra 2010 og frem
til 2013, men med en gledelig
oppgang i 2014. Vi ser at vi
allikevel bør ha mer å hente på de
nasjonale og internasjonale
konkurransearenaene og vil fortsette
vårt målrettede arbeid med å
forbedre søknadsprosessene.
Tabell 2 Oversikt over midler fra NFR
Økt publisering i anerkjente kanaler (2.3)
Det er en kontinuerlig diskusjon omkring hva som er en «anerkjent» publiseringskanal. RBOinndelingen i Nivå 1 eller Nivå 2 er en omstridt løsning, men den gir en indikasjon. Siteringer
er en annen, men også her er det mange skjær i sjøen før man kan måle publikasjoner opp mot
hverandre og identifisere de beste. Så langt har vi valgt å la andelen publikasjoner på Nivå 2
være en indikator på «anerkjente kanaler», men UiT ser frem til en videre diskusjon av dette
temaet (jf UiTs innspill til forslaget til nytt finansieringssystem).
UiT Norges arktiske universitet
er ikke fornøyd med andelen
publikasjonspoeng på Nivå 2 og
har som mål at denne skal øke.
Vi arbeider systematisk med å
påvirke våre forskere til heve
ambisjonsnivået for
publiseringskanalene. Det
utfordrende å balansere dette
målet opp mot at vi ønsker størst
mulig grad av Open Accesspublisering. Grafen under viser
andel publikasjonspoeng på nivå
2 for norske universiteter fra
2010-20131.
Tabell 3 Publisering på nivå 2 ved norske universiteter
1
For NMBU er det ikke inkludert tall for NVH frem til 2012, mens for UiT har vi brukt summen av
tallene fra Høgskolen i Finnmark og UiT. For UiN har vi brukt tallene fra Høgskolen i Bodø i 2010
14
Side96
UiT Norges arktiske universitet er ikke fornøyd med andelen publikasjonspoeng på Nivå 2.
Som det fremgår av Error! Reference source not found., ligger UiT lavest av
breddeuniversitetene alle år unntagen 2011. Tallene for 2014 er ikke tilgjengelig før 15. april,
men basert på foreløpige prognoser har vi en gledelig økning i mengden poeng på nesten
10%. Det er ikke klart hvor mye av dette som kommer fra Nivå 2.
Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart
UiT har en todelt rolle som breddeuniversitet med ansvar for å levere kompetanse til
landsdelen og arktisk universitet med spisskompetanse på nordområdene. Innenfor
nordområdeforskningen er vi nasjonalt ledende (NIFU-rapport 31 2010), og innenfor utvalgte
områder hevder vi oss i den internasjonale forskningsfronten. Vi ble tildelt en SFI innen
fjernmåling og arktisk meteorologi, noe som viser at vi oppnår gode resultater som arktisk
universitet. Vi har, som diskutert over, gjenstående arbeid på publiseringspoeng pr ansatt og
uttelling i EU og NFR, der vi ikke har nådd de mål vi har satt oss.
Samspill mellom forskning og utdanning
UiT organiserer i økende grad sin forskning i forskningsgrupper, og vi knytter våre PhDkandidater til forskerskoler i størst mulig grad. All vår undervisning er forskningsbasert og
egen forskning bringes inn i alle utdanninger der dette er relevant. I masterutdanninger er
forskningskomponenten betydelig, både i oppgaven, veiledningen og metodelære.
Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag
Ved UiT står klimaendringer, arktisk og marine fag svært sterkt innenfor MNT-fagene. Vi har
hatt en gledelig økning i søkningen til realfagsutdanningene ved UiT. Dette øker presset på
undervisningen. Vår fysiker, Balpreet Singh Ahluwalia, fikk ERC starting grant i 2014.
Sammen med etableringen av SFF CAGE i 2014 og SFI CIRFA i 2015 venter vi en sterk
økning i forskningsinnsatsen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi. Vi har i tillegg et
senter for fremragende forskning i teoretisk kjemi. Vi ser at sentrene for fremragende
forskning og forskningsdrevet innovasjon bidrar til å øke publiseringen generelt i
fagmiljøene. Institutt for geologi som er vert for CAGE har et snitt på 1,46 publikasjonspoeng
pr UFF-årsverk.
Innenfor biologi og klimaforskning har Fakultet for Biovitenskap, fiskeri og økonomi en solid
forskningsproduksjon. Både Institutt for arktisk og marin biologi og Norges Fiskerihøgskole
ligger godt over snittet på UiT når det gjelder publikasjonspoeng pr UFF-årsverk (hhv 0,94 og
1,12). Åpningen av Arctic Biodiscovery Centre i 2015 vil gi marin bioprospektering et
ytterligere løft og bidra til enda mer spennende forskning på marine organismer.
Gjennom to fusjoner har UiT styrket sin portefølje av profesjonsutdanninger, og har samtidig
arbeidet bevisst med opprykk til førstestilling hos de vitenskapelig ansatte. Dette har gitt UiT
et unikt utgangspunkt for å videreutvikle profesjonsforskningen.
UiT har også en sterk forskningstradisjon på samfunnsmedisin. Spesielt Tromsøundersøkelsen har gjennom 40 år gitt materiale til langsiktig grunnleggende forskning på relevante
folkehelseproblemer som hjerte-karsykdommer, rus, diabetes og kreft blant mange andre.
Professor Eiliv Lund har blant annet fått to ERC-grants.
UiTs styringsparametere utover KD
Gjennomsnittlige publikasjonspoeng per
undervisnings-, forskningsog
formidlingsstilling siste tre år
UiT har en liten økning i
forskningsaktiviteten pr ansatt siden 2010,
men tallet for 2013 er lavere enn for 2011.
Det arbeides fortsatt systematisk med å øke
antall publikasjoner. Som det fremgår av
15
Tabell 4 Produksjon pr vitenskapelig ansatt
Side97
Tabell 4 har HiF hatt en jevn økning i sin
produksjon i hele perioden. Nedgangen fra
2012 til 2013 kom altså uavhengig av HiF,
selv om fusjonen trekker resultatet noe ned.
Fra 2016 vil UiT være fusjonert med
ytterligere to høgskoler, og vi kan heller ikke
da forvente sterk økning totalt sett, men det
systematiske arbeidet med opprykk og
kvalifisering til førstestillinger ventes gi de
forventede resultater i løpet av en
femårsperiode. Vi har som ambisjon å ha et
gjennomsnitt på 1 publikasjonspoeng pr
Tabell 5 Midler pr vitenskapelig ansatt
UFF-årsverk innen 2017. I årene 2009 –
2013 opplevde vi en tredobling av antall publikasjonspoeng ved Institutt for lærerutdanning
og pedagogikk.
EU og Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
UiT har ikke lykkes i å øke eksternfinansieringen i henhold til sine ambisjoner. Dette arbeides
det kontinuerlig med. Som det fremgår av diagrammet har vi en gledelig økning i midler fra
NFR i 2014, men fortsatt hentet UiT mindre pr UFF-årsverk enn i 2010.
Antall søknader og tilslag på SSF, SFI og ERC grants
I 2014 sendte UiT inn 65 søknader til Horizon 2020. Av disse har vi fått tilslag på 6, og én er
fortsatt ikke avgjort. Vi har koordinatorrollen på én av disse. UiT er skuffet over at
tilslagsprosenten er så lav, til tross for systematisk arbeid med kvalitetsheving av
søknadsarbeidet. Vi er likevel stolt over å ha fått Norges første ERC Proof of Concept.
UiT fikk også tilslag på 1 SFI i siste tildelingsrunde, og har dermed oppnådd fjorårets
ambisjoner på 1 SFI og 1 ERC.
Uttelling på RBO
UiT har hatt en nedgang i RBO i 2014. Deler av denne nedgangen er knyttet til nedgang i
midler fra NFR, mens vi også har fått in mindre andel av publikasjonspoengene.
Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og
bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og
verdiskaping.
Hovedmål UiT:
UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god
kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil, og
gjennom forskning og sitt kunstneriske og faglige
utviklingsarbeid være en sentral motor for økt innovasjon og
næringsutvikling i nordområdene.
Virksomhetsmål 3.1
UiT skal være en tydelig formidler av forskning og sitt kunstneriske
og faglige utviklingsarbeid.
Virksomhetsmål 3.2
UiT skal framstå som tydelig kompetanseaktør i nordområdene.
Virksomhetsmål 3.3
UiT skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom
forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid, utdanning og
innovasjon, og slik medvirke til vekst og utvikling i privat og
offentlig sektor i nord.
16
Side98
Profilering (3.1, 3.2)
UiT profilerer seg gjennom
utdanningsmesser, skolebesøk og
universitetsturneer og andre
rekrutteringstiltak- og kampanjer,
også med eget
profileringsmateriell som rollups, postere, studiekatalog og
profilering på klær. UiT har en
rekke samarbeidsavtaler som gir
en arena for profilering, blant
annet Finnmarksløpet, Tromsø
Internasjonale Filmfestival,
Arctic Frontiers og
Nordlysfestivalen.
UiT arbeider med basis i en felles kommunikasjonsplattform som er tydelig på rollen som den
fremste kunnskapsutvikleren i nordområdene. Kommunikasjonen tar utgangspunkt i
universitetets samfunnsrolle og de målgruppene vi vurderer å tilfalle vårt virkefelt. UiT ser at
flere av våre målgrupper er tilgjengelig på nye plattformer, og har derfor utviklet en egen
digitalstrategi.
Senter for Karriere og arbeidsliv har ansvaret for kontakten og formidlingen overfor arbeidsog næringsliv. Senteret har særlig arbeidet med møtet mellom student og arbeidsliv, slik som
internship-ordningen, praksis for studenter som ikke har praksis som en del av den ordinære
utdanningen og tilrettelegging for bachelor- og masteroppgaver i bedrifter. Senteret er også
sentral i vårt arbeid med regional utvikling.
Formidling (3.1, 3.2)
Formidling rettet mot akademia
Universitetsbiblioteket
UiT har et eget Open Access-fond som kom i funksjon i 2011. Fondet skal bidra til å øke
forskernes mulighet for å publisere i Open Access-tidsskrifter som krever forfatterbetaling.
Det er sterk vekst i etterspørselen etter midler fra fondet, og søknadsveksten og veksten i
innvilgelser har vært på godt over 140% per år til og med 2013, men har avtatt noe for 2014
hvor veksten nå er på 74%. Vi regner med at veksten fremover i større grad vil være er
resultat av vekst i publiseringsomfang og andelen open access, og ikke pga. økt kjennskap til
fondet.
Foreløpige tall antyder at publiseringen ved UiT har økt noe fra 2013 til 2014, og at andelen
OA-publisering også har økt fra ca. 16 % til ca. 20 %. Dette er en god økning, men langt
under økningen i søknader til og innvilgelser fra publiseringsfondet. En økning med ca. 4
prosentpoeng OA-andel tilsier en ca. 25 % vekst i antallet artikler publisert open access (gull
OA). I tillegg har antall egenarkiverte artikler (grønn OA) lastet opp til vitenarkivet Munin
økt fra 8 % i 2013 til rundt 10 % for 2014 (foreløpige tall), noe som betyr at UiT ligger an til
å nå rundt 30 % OA for 2014. Det er en økning på 6 prosentpoeng, til tross for et økt
publiseringsvolum.
Foreløpige tall for 2014 viser at 84 % av 98 godkjente doktoravhandlinger er gjort åpent
tilgjengelig i UiTs vitenarkiv Munin. For masteroppgaver er tilsvarende tall 77 % (av 514
godkjente oppgaver) for 2014. Våren 2013 ble det satt i drift et lukket og komplett elektronisk
arkiv for alle innleverte masteroppgaver og doktoravhandlinger ved UiT, i tråd med
Riksarkivets krav om langtidsoppbevaring. Munin-systemet ivaretar dermed hele kjeden fra
elektronisk innlevering, arkivering, publisering og distribusjon til relevante søketjenester.
17
Side99
Publiseringstjenesten Septentrio Academic Publishing (SAP) ble i 2014 benyttet av 13
tidsskrifter/skriftserier. Av disse er 7 tellende publikasjoner. Informasjon om de publiserte
artiklene blir automatisk spredt til nasjonale og globale oversikter og søketjenester, og lastes
ned i stort omfang fra hele verden. Etterspørselen etter tjenesten er økende fra institusjonens
forskere.
I 2014 åpnet UiT-UB tjenesten UiT Open Research Data for åpne forskningsdata, med et
pilotarkiv TROLLing (The Tromsø Repository of Language and Linguistics). Tjenesten ble
etablert på initiativ og etter behov fra en faggruppe i lingvistikk på HSL-fakultetet, og er et
åpent, tematisk avgrensa arkiv for forskningsdata. Alle som har relevante data kan bli bruker
av systemet og få publisert sine data for deling, sitering og gjenbruk. I løpet av 2014 har
TROLLing fått rundt 80 registrerte brukere fra hele verden som har publisert 22
datasamlinger med til sammen 172 datafiler. De publiserte dataene har blitt nedlastet 480
ganger. Tjenesten UiT Open Research Data inngår i EUs infrastruktur for åpne
forskningsdata.
High North Research Documents (HNRD) er en tjeneste for åpen tilgang til
fulltekstdokumenter som har relevans for nordområdene. I 2014 ble HNRD utvidet med nye
dokumenter og kilder, og inneholder nå totalt 451 000 dokumenter, inkludert 115 000 datasett.
Innholdet er filtrert ut fra mer enn 1700 ulike kilder fra hele verden og omfatter dokumenter
på mer enn 50 ulike språk. HNRD har vært en viktig del i UiT-UBs prosjektsamarbeid med
bl.a. University of the Arctic og Arctic Council, og integreres som primær ressurskilde i
University of the Arctic’s nettsider.
Formidling rettet mot allmenheten
UiT formidler aktivt sine forskningsresultater i tidsskriftene Ottar og Labyrint, og vi bruker
sosiale medier, egne internettsider og Forskning.no til å nå ut til et bredt publikum. Museets
formidlingsaktivitet når tett opp mot 150 000 besøkende og store grupper på nettet.
Innovasjon og entreprenørskap (3.3)
UiT oppfordrer aktivt sine forskere til å melde inn ideer til innovasjon basert på forskningen.
Vi har også en masterutdanning i Business Creation and Entrepreneurship som bruker
forskningsideer til å danne bedrifter, ikke studentbedrifter men virkelige bedrifter. Studentene
kan velge ideer blant de innkomne forskningsbaserte ideene, og videreutvikle disse til et
startpunkt for kommersiell virksomhet. Så langt er det bare dannet to bedrifter som en direkte
følge av det utviklingsarbeidet studentene har gjort, men flere av studentene har endt opp som
grundere for virksomheter basert på andre ideer. D’Liver er et eksempel på en bedrift oppstått
fra en forskningsidé ved UiT, mens klesmerket Moose on the Loose er et eksempel på en
bedrift startet opp av en av våre studenter, etter endt studium. BCE-studiet er under
evaluering, og en fyldig rapport om effekten vil komme høsten 2015.
UiT var medarrangør av konferansen SIKT2014 en konferanse som samler ledere og talenter i
alderen 20 til 40 år til å diskutere fremtidens Norge og hvordan man som individer og nasjon
best kan gripe mulighetene og utnytte potensialet i folks hoder, hjerter og hender.
UiT vedtok i 2012 å opprette en egen innovasjonspris på kr. 50 000. Prisen ble i 2014 gitt til
professor II Bjørn Skogen ved institutt for medisinsk biologi for arbeidet med bedriften
Prophylix Pharma AS. Bedriften springer ut av et forskningssamarbeid mellom UiT og UNN
og har utviklet en vaksine mot den potensielt dødelige tilstanden Neonatal alloimmun
trombocyteopeni (NATI) hos nyfødte.
18
Side100
Samfunnskontakt
UiT har utarbeidet en egen strategi for samhandling med arbeidslivet. Strategien er forankret i
Råd for samarbeid med arbeidsog næringslivet (RSA). Rådet har medlemmer fra
Fylkesmannen i Finnmark, Troms fylkeskommune, Kunnskapsparken Helgeland, NHO,
Norsk Olje og Gass, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, LO Troms,
Mesterbrevnemda, Sametinget, Helse Nord og Studentparlamentet. Blant temaene som ble
diskutert i 2014 var kompetansebehovet i Nord-Norge, samspillet mellom arbeidslivet og
høyere utdanning, hvordan sikre at høyere utdanning er relevant for arbeidslivet og hvordan
UiT bør jobbe strategisk med utdanningsporteføljen for å gjøre den mest mulig relevant for
arbeidslivet. UiT vil fortsatt diskutere hvordan man kan benytte rådet på best mulig måte.
UiT har en rekke samarbeidsflater med både offentlig og privat sektor som er integrert i
instituttenes og fakultetenes utdannings- og forskningsvirksomhet. Våre kontaktflater og
samarbeidsrelasjoner er det siste året utviklet videre som følge av det potensialet fusjonen
med HiF brakte med seg. UiT har etablert et eget Senter for karriere- og arbeidsliv med
samfunnskontakt som en av hovedoppgavene. Senteret er organisert i universitetsdirektørens
linje som del av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. Senteret bidrar til å samle
UiTs ressurser på feltet og sikter mot en bedre koordinering av samarbeidet med offentlig og
privat sektor.
UiT driver også sammen med Norut, Norinnova, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune
nettportalen “aksjonsprogrammet.no” som en innovasjonsorientert informasjonskanal for hele
landsdelen.
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og
fjernundervisning
UiT har et utstrakt samarbeid med både offentlig og privat sektor. Dette gjelder fra samarbeid
om praksisplasser til større strategiske samarbeid på utdanningssiden og innen FoU. Vår
satsing på å integrere praksis bedre i flere utdanninger og videreutvikle praksisfeltet
forutsetter tett kontakt med arbeidslivet. Våre helsefaglige utdanninger har tett integrasjon
med helseforetakene og kommunehelsetjenesten og vår satsing på universitetsskoler har
bidratt til kompetanseoppbygging også i skolene. Etter mønster fra universitetsskoler og
universitetssykehus har vi under utprøving «Universitets-NAV» i Finnmark og vil vurdere om
modellen også kan brukes i privat sektor.
UiT har ambisjoner om å forbedre samhandlingen med arbeidslivet innenfor områder der
praksis ikke tradisjonelt har vært en integrert del av utdanningen. Vårt Senter for karriere og
arbeidsliv legger til rette for internshipavtaler, oppgaveskriving på bachelor og masternivå og
etter- og videreutdanning i samarbeid med bedrifter eller næringsklynger.
UiT arbeider med fleksibilisering av utdanningsporteføljen gjennom en rekke stimuleringstiltak, og en utvikling av støttefunksjonene for fleksible studier. I inneværende strategi
fremgår det at UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste
virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campus. Dette er et område som UiT
prioritere høyt fremover.
I tillegg til dette har vi utstrakt FoU-samarbeid med næringslivet, spesielt gjennom våre SFI,
men også med næringsklynger innenfor fiskeri og petroleum.
Institusjon
Andel inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert
virksomhet utenom EU og NFR %
2013
2014 Ambisjon
UiT/HiF
UiT
4,23/1,79 3,84
6
Tabell 6 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom EU og NRF
19
Side101
Som det fremgår av Tabell 6 har UiT en relativt lav andel av BOA-inntekter utenfor EU og
NFR. Vi ser at vi har et forbedringspotensiale, men har også en utfordring i at lokalt
næringsliv er smått og med liten tradisjon for forskning. Dermed er potensialet for inntekter
og forskningsfinansiering fra industrien vanskelig å finne. UiT fikk i 2015 en stor gave fra
Trond Mohn, noe som vil bidra til å øke denne potten i 10 år fremover.
Antall mottatte forretningsideer
Antall nyopprettede selskaper
2013
12
0
2014
15
0
Ambisjon
20
2
Tabell 7 Forretningsideer og nyopprettede selskaper
UiT mener det er en positiv utvikling at man for 2014 har en økning i antall mottatte
forretningsideer sammenlignet med 2013, og at man nå nærmer seg ambisjonsnivået.
Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av
virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
Hovedmål UiT:
Universitetet i Tromsø skal ha en robust og fleksibel organisasjon
som på best mulig måte bidrar til at de overordnede
målsetningene i UiTs strategi og handlingsplaner nås.
Virksomhetsmål 4.1
UiT sin personalpolitikk skal bidra til å skape et godt og likestilt
arbeidsmiljø med et høyt kompetansenivå.
Virksomhetsmål 4.2
administrasjon.
UiT skal ha en kompetent, effektiv og riktig dimensjonert
Virksomhetsmål 4.3
Virksomhetsstyring og intern kontroll skal legge til rette for effektiv
og god ressursforvaltning, og bygge opp under den faglige
virksomheten.
Virksomhetsmål 4.4
Infrastruktur og tekniske systemer skal utvikles og utnyttes for å gi
optimal ressursutnyttelse.
Effektivisering av forvaltning og virksomhetsstyring (4.3, 4.2)
Gjennomgang av administrativ arbeidsdeling og ressursbruk
Universitetet satte i 2013 i gang administrative forbedringsprosesser («tidstyver»). Arbeidet
ble fulgt opp i 2014. Hensikten med disse prosessene er å heve kvaliteten på de administrative
tjenestene gjennom standardisering, strømlinjeforming og forbedre disse. UiT mener det er
viktig å arbeide med kvalitet, innhold og flyt i saksgang i tilknytning til arbeidsdeling og
ressursbruk i administrasjonen. Forbedringsprosessene er per nå i forskjellige faser, noen er til
gjennomgang, andre er overlevert linja til implementering. Det er igangsatt og gjennomført
prosesser blant annet innen:







Tilsetting i vitenskapelige stillinger
Foreldrepenger/-permisjoner
Servicefunksjoner ved forskermobilitet
Studieplanarbeidet
Ledelsesinformasjon og gjennomgående økonomirapportering
Fakturabehandling
Innkjøp av IT-utstyr
20
Side102
En slik tilnærming har fått gode tilbakemeldinger fra ansatte, fagforeninger og ledelsen, og
UiT vil satse videre på forbedringsprosesser som metode for utvikling av administrative
tjenester og rutiner. I 2015 vil vi først og fremst implementere de nye prosessene i
organisasjonen.
Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen.
UiT påbegynte før årsskiftet arbeidet med effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen
som offentlige instanser ble pålagt med statsbudsjettet for 2015. I det innledende arbeidet har
man valgt å involvere bredt for å få en konstruktiv deltakelse i arbeidet fra ansatte,
fagforeninger og ledelse. Reformen vil bli koblet opp mot pågående fusjonsprosesser.
Intern virksomhetsstyring
Fusjonen førte til utsettelse av budsjettprosessen for 2014, men normal ordning kom på plass i
2014 for 2015 budsjettet. Ved etableringen av ny strategi reviderte UiT den interne
styringsdialogen.
Styret ved UiT har behandlet rutiner for langsiktig økonomisk planlegging, hvor det slås fast
at langtidsbudsjett skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen. Universitetet
arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle verktøy for formålet og ser dette
i sammenheng med arbeidet med langtidsbudsjettering. I den pågående budsjettprosessen for
strategiske og store satsinger innenfor rammen i 2014 har UiT innarbeidet et fireårsperspektiv
i budsjettene.
Forbedre bruken av IKT
UiT jobbet videre med å forbedre utnyttelse av elektroniske saksbehandlingssystemer. Et
hovedmål er å forenkle og standardisere bruken av IKT-systemer. UiT mener en riktig bruk
av IKT vil bidra til økt kvalitet på virksomhetens tjenester, raskere saksgang, bedre
beslutningsgrunnlag, redusere bemanning, forenkling av arbeidsrutiner og muliggjøre
etablering av nye tjenester. UiT etablert et nytt intranett og har arbeidet med innkjøringen av
dette systemet. UiT har rullet ut Lync og Sharepoint, som begge benyttes i stadig større grad.
UiT har med utgangspunkt i digitaliseringsrundskrivet påbegynt arbeidet med å identifisere
implikasjonene dette har for UiT. I dette vil det blant annet ligge å avklare hva det er som
ligger i digitalisering og diskutere spenningen mellom teknologiske løsninger og
organisatoriske og forvaltningsmessige forhold.
Som en oppfølging av UiTs strategi, er det i løpet av 2014 blitt utarbeidet et eget veikart for
bruken av IKT. Veikartet peker på hvordan så godt som alle virksomhetsprosesser i dag på en
eller annen måte støttes digitalt, og at man for å kunne imøtekomme egne og nasjonale
ambisjoner må høyne digitaliseringsnivået videre.
Økt utnyttelse og effektiv bruk av arealer
UiT har oppdatert ordningen for internhusleie til ny organisasjonsstruktur, og videreutviklet
ordningen til å inkludere insentiver til økt arealutnyttelse. Det er også utarbeidet en rapport
om felles forvaltning av undervisningsrom for å bedre forvaltning, standardisere utrustning og
forbedre utnyttelsen av disse. Målet er å få bedre utnytting av arealene på tvers av
fakultetsgrensene.
Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
UiT har egne retningslinjer for BOA-aktivitet som tar utgangspunkt i egne instruks for
økonomiforvaltning og reglement for statlige universiteter og høgskoler forpliktene samarbeid
og erverv av aksje (F20-07). BOA har vært et gjennomgående tema i møter mellom
institusjonsledelsen og fakulteter. I de etablerte forbedringsprosessene har BOA fått
oppmerksomhet.
21
Side103
Kompetanseutvikling og rekruttering (4.1, 4.2)
Lederutvikling
UiT har drevet planmessig arbeide med lederutvikling med mål om å skape felles kultur for
ledelse, gjennomgående for alle nivå i organisasjonen. I perioden 2013 – 2017 utvikler og
gjennomfører vi blant annet fire lederutviklingsprogram, for henholdsvis ledere på nivå 1 og
2, instituttledere, forskningsgruppeledere og ledere av studieprogram. Programmene har til
hensikt å skape en felles forståelse av lederrollen og dens betydning for medarbeiderutvikling
og god måloppnåelse.
Medarbeiderutvikling
Medarbeiderutvikling er en parallell satsing til lederutviklingen. UiT ønsker å utvikle den
enkelte medarbeider gjennom god dialog mellom leder og medarbeider, god faglig og
kollegial støtte og utvikling av bedre og mer differensierte verktøy. Faglig og kollegial
oppfølging og karriere og kompetanseutvikling for medarbeideren er viktige elementer i UiTs
personalstrategi. I tillegg arrangeres det saksbehandleropplæring, opplæring i bruk av IKTsystemer, mv internt ved institusjonen.
Rekruttering
UiT har arbeidet videre med kartlegging av rekrutteringsutfordringer og behov mht.
rekruttering til forsker- og undervisningsstillinger. Det er utformet rekrutteringsplaner og
tiltak tilpasset fagområder som er sårbare for aldersavgang, akkrediteringskrav, rekruttering
og likestilling. Det er spesielt positivt at det er flere og bedre kvalifiserte søkere til stillinger i
Finnmark etter fusjonen.
Likestilling
UiTs handlingsplan for likestilling mellom kjønnene skal følges kontinuerlig opp, herunder
fakultetenes arbeid med lokale likestillingsplaner. Målet om 30 % kvinner i toppstilling ble
nådd ved utgangen av 2013, og tallene for 2014 viser en ytterligere økning. UiT har også et
målrettet arbeid for inkludering av personer med yrkeshemming og personer med
innvandrerbakgrunn. Se vedlagt likestillingsrapport for mer informasjon om dette temaet.
Internasjonal mobilitet (4.1)
UiT jobbet i 2013 med en forbedringsprosess for å styrke service- og støttefunksjoner rundt
internasjonal mobilitet. Dette gjelder både inn- og utreise. Prosessen har kommet fram til en
rekke forslag og arbeidet med å implementere disse i organisasjonene ble påbegynt i 2014.
Arbeidsmiljø (4.1)
Universitetsstyret besluttet i oktober 2013 at man skulle benytte ARK som verktøy i
tilknytning til arbeidsmiljøet. UiT gjennomførte i 2014 ARK-undersøkelsen for å se nærmere
arbeidsmiljø og arbeidsklima. Undersøkelsen danner grunnlag for strategiske satsninger
innenfor arbeidsmiljø og kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet. Resultatene fra
undersøkelsen har blitt gjennomgått med de ansatte og man har arbeidet med konkrete
oppfølgingstiltak innen de enkelte enhetene.
Langsiktig økonomisk planlegging
Som rapportert for 2013 fastsatte Styret ved Universitetet i Tromsø rutiner for langsiktig
økonomisk planlegging i styresak S11-12. Disse ble iverksatt i 2014. I vedtaket slår styret fast
at den langsiktige planleggingen skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen,
og at den skal skje på et overordnet strategisk nivå. Langsiktig økonomisk planlegging
innarbeides i økende grad i forbindelse med vurderinger av større tiltak/prosjekter i den årlige
budsjettprosessen. Universitetet arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle
verktøy for formålet og ser dette i sammenheng med et fremtidig arbeid med
langtidsbudsjettering. Langtidsbudsjettering på overordnet nivå og budsjettering av store,
strategiske satsinger har et fireårsperspektiv.
22
Side104
Robuste fagmiljøer
UiT har satt i gang et større arbeid for å gå gjennom studieprogramporteføljen og identifisere
sårbare fagmiljø. Sammen med en satsing på forskningsledelse vil dette bidra til å styrke
fagmiljøer og gjøre oss mindre sårbare. Vi anser at indikatorer på et robust fagmiljø er:



At det lykkes i å rekruttere studenter på bachelor, master og ph.d-nivå
At det har jevnt god forskningsinnsats som manifesteres i både ekstern finansiering,
internasjonalt samarbeid og publisering
At det ikke er avhengig av for få personer og at alderssammensetningen i fagmiljøet
er bred.
UiT har, som et relativt lite breddeuniversitet, en utfordrende balanse mellom å sikre robuste
fagmiljøer og å ta vare på små fag for å sikre bredden. Satsingen på forskningsgrupper og
forskerskoler er med på å gjøre fagmiljøene sterkere og mindre fragmentert. Målrettet arbeid
med å rekruttere yngre ansatte der vi ser at en stor del av fagfolkene nærmer seg
pensjonsalder er et annet.
Andel kvinner i dosent- og professorstillinger
UiT har gjennom flere år arbeidet målrettet med
å øke andelen kvinner i professor og
dosentstillinger. Vi ser at det målrettede arbeidet
har gitt resultater, og vi er nå det universitetet i
landet med høyest andet kvinner i toppstillinger
(31,5% av professorene er kvinner). Også blant
dekanene er det en god kjønnsbalanse, med 5
kvinner og 4 menn som ledere på nivå 2. I
dosentstillinger har vi en kvinneandel på 76%,
men det omfatter bare 14,4 årsverk. Samlet har
vi 33,6% kvinner i professor og dosentstillingene. Vi fortsetter arbeidet med å øke
kvinneandelen blant professorene og vil i tillegg se på forskningsledelse i et kjønnsperspektiv.
Andel midlertidig ansatte
UiT er det breddeuniversitetet i landet med størst andel midlertidige stillinger, til tross for at
vi gjennom målrettet arbeid har redusert midlertidige årsverk i perioden 2010 – 2014 med 5,8
prosentpoeng. Fra 2012 til 2014 er det registrert nedgang av midlertidige stillinger i alle
omtalte stillingsgrupper. Størst er nedgangen i gruppen undervisningsog forskerstillinger
(UFFST). Dette er resultat av gjennomførte tiltak i tråd med overordnet handlingsplan.
2012
2013
2014
ADM ST
25,0 %
17,1 %
21,7 %
STØTTEST
16,8 %
15,1 %
14,6 %
UFFST
30,9 %
27,6 %
22,0 %
Tabell 8 Utvikling i andel midlertidige årsverk i gruppene administrative stillinger, støttestillinger, og
undervisningsog forskerstillinger, 2012-2014. Kilde: DBH
Tabell 8 viser fordeling på ulike tilsettingsgrunnlag (engasjement (E), vikarer (V),
kvalifiseringsvilkår (K), bistilling (B) og åremål (Å)) innenfor hver stillingsgruppe, med data
hentet fra UiTs lønns- og personalsystem.
UFF-stillinger
Støttestillinger
Andel E
Andel V
Andel K
Andel Å
Andel B
Sum
50 %
75 %
13 %
25 %
13 %
0
3%
0
21 %
0
100 %
100 %
23
Side105
29 %
0
28 %
0%
Administrative stillinger 43 %
Tabell 9 Fordeling av midlertidige stillinger på stillingsgrupper. Kilde: Paga
100 %
Universitetsstyret behandlet i sak OS 24/14 spørsmålet om midlertidig ansettelser, og sluttet
seg der til den handlingsplanen universitetsdirektøren hadde lagt frem.
Forholdet mellom antall tilsatte i
undervisnings-, forskningsog
formidlingsstillinger og antall tilsatte i
administrative stillinger
Andelen ansatte i undervisnings,
forskningsog formidlingsstillinger har
gjennom de siste årene ligget stabilt på litt
over 55%. Det er fortsatt et mål å få ned
andelen administrativt ansatte, men dette
må skje på en slik måte at vi ikke belaster
vitenskapelig ansatte med administrativt
arbeid. Det er verken besparende eller
effektiv utnyttelse av knappe ressurser.
Tabell 10 Stillingsfordeling
Sektormål 5: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i
Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø
– Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum
med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum
Hovedmål UiT:
Universitetsmuseet skal gjennom forskning og forvaltning av
samlinger, bidra til å øke kunnskapen om nordområdene og
sikre at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir
dokumentert, sikret og formidlet.
Virksomhetsmål 5.1
Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling
og en aktiv kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og
naturforvaltning i nordområdene med vitenskapelige samlinger som
aktive elementer i forskningen.
Virksomhetsmål 5.2
Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av
vitenskapelige samlinger og gjøre disse tilgjengelig for forskning,
undervisning, forvaltning og allmennhet.
Generelt
Som avdeling ved universitetet følger museet samme strategier og målsetninger for den
faglige virksomheten som organisasjonen ellers. Museet har ikke egne studier, men bidrar i
ulike emner på universitetet.
Forskningsformidling
TMU økte det totale antall besøkende på sine fire formidlingsarenaer: Tromsø Museum,
Polarmuseet, Botanisk Hage og MS Polstjerna i 2014 og hadde i alt 147 429
besøkende. Ambisjonen for 2015 er å opprettholde 2014 nivå. Hovedprioriteringer innen
forskningsformidling er å utvikle ny basisutstilling om jordens historie, videreutvikle
undervisningsopplegg i samarbeid med Den kulturelle skolesekken og øke
internasjonaliseringa av forskningsformidlingen med blant annet vandreutstillinger. TMU
hadde 265 undervisningsopplegg i 2014 og søker å øke tilbudet med 10%. I alt 78
24
Side106
arrangement med tema fra nordområdene ble avholdt, ca 90 % med deltakelse fra
universitetet for øvrig og randsoneinstitusjoner.
TMUs vandreutstillinger er populære, 9 av dem vist på 11 steder har hatt 150 101 besøkende.
Utstillingen Sami Stories Art and Identity of an Arctic People ble vist i Scandinavia House i
New York fra 10.mai-10.august 2014. Den var et samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum
og del av grunnlovsjubileet. Utstillinga går videre til Anchorage i 2015.
TMU har omorganisert formidlingsenheten og har ennå ikke tilsatt ny leder for
forskningskommunikasjon. Dette er årsak til at kommunikasjonsstrategi ikke er ferdig
utviklet.
TMU har senket ambisjonsnivået for midlertidige utstillinger. Det er fordi det har vært
vanskelig å integrere de midlertidige utstillingene i vanlig drift når de har stått så kort tid. Det
gjelder undervisning, arrangement og forskningsformidling. Det vurderes som vesentlig å
produsere eksellente og levedyktige utstillinger. For å muliggjøre dette er ambisjonsnivået for
2015 for midlertidige utstillinger foreslått lavere enn resultatet i 2014. Museet har for øvrige
tre lokaler (rom) for midlertidige utstillinger.
Anlegg og bygg
UiT har et prekært behov for nytt magasinbygg for å sikre samlingene våre. Dette bygget
Samlingene
TMU viderefører digitalisering og portalisering av alle
samlinger gjennom MUSIT. De kulturvitenskapelige
samlinger er i løpet av 2014 gjort tilgjengelig på nett. Innen
naturvitenskap er karplantesamlingen digitalisert. I 2015 skal
sopp- og lavsamlingene portaliseres.
17 % av areal for naturvitenskapelige samlinger ble sikret mot
vannskader gjennom reparasjon og drenering av murvegger.
Ottar
I tillegg til den formidlingen som skjer gjennom utstillinger og
på nettet når museets populærvitenskapelige tidsskrift, Ottar,
som kommer ut i et opplag på 4300 eksemplarer. Ottar er
forfattet av forskere på UiT, og kommer ut fem ganger i året.
UiT venter på nyttmuseumsbygg, og har utfordringer med å sikre samlingene tilfredsstillende
Tilfredsstillende sikring
Indikatorer:
Skallsikring
Tyverisikring
Brannsikring
Vannskaderisiko
Rutiner og beredskap
Totalt magasinareal (m2)
Kultur
Resultat
2014
%
93
79
54
53
90
669
Ambisjon
2015
%
95
80
55
55
95
669
Natur
Resultat
2014
%
65
64
36
17
90
915
Ambisjon
2015
%
65
64
36
17
95
915
Tabell 11 Andel av samlinger/objekter som er tilfredsstillende sikret
Kultur
Natur
25
Side107
Tilfredsstillende bevaring
Indikatorer:
Luftfuktighet og temperatur
Lysforhold
Aktiv konservering
Preventiv konservering
Andel digitalisering av
objektene/samlingene
Andel av
objektene/samlingene som er
tilgjengelige på web
Totalt antall
objekter/samlinger
Resultat
2014
%
21
100
80
89
Ambisjon
2015
%
21
100
80
90
Resultat
2014
%
12
100
99
64
Ambisjon
2015
%
12
100
99
65
62
63
62
64
43
45
40
42
679 084
689 400
702 038
703 000
Tabell 12 Andel av samlinger som er tilfredsstillende bevart
Som det fremgår av
UiTs styringsparametere utover KD
Indikatorer:
Resultat 2014
Ambisjon 2015
Antall publikumsbesøk
147 429
148 000
Antall undervisningsopplegg for skoleklasser
265
280
Antall omvisninger totalt
241
250
Antall utstillinger totalt (faste og midlertidige)
12 / 17
12 /12
Antall arrangementer
78
78
Antall vandreutstillinger
9
10
Antall visningssteder for TMUs vandreutstillinger
13
15
Egne indikatorer:
Tabell 13 Egne styringsparametere for museet
Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter
UiT har ferdigstilt Teknologibygget i 2014. Fra oppstart av studieåret høsten 2014 har det
vært arbeidet med samarbeid om undervisning og felles bruk av studentlaboratorier. Det har
også vært et samarbeid rundt universitetspedagogikk i realfagene mellom Institutt for
ingeniørfag (IIS) og Institutt for fysikk og teknologi (IF). Parallelt med innflyttingsprosessen
har det vært en kraftig økning i studenttallet både på IIS og IFT, noe som har gjort at det fra
starten var plassproblemer i nybygget.
Forskningslaboratoriene er ikke helt ferdigstilt, men det forventes at disse vil føre til økt
forskningssamarbeid i årene fremover.
For MH II er byggingen så vidt kommet i gang, så det er for tidlig å si noe om hvordan
samfunns- og effektmålene fylles av dette prosjektet.
26
Side108
Midler tildelt over kap. 281 og midler til samarbeid arbeidsdeling og
konsentrasjon (SAK)
Følgende tildelinger over kap 281 og supplerende tildelingsbrev:
Ephorte
Ramme
Enhet
Kapittel 260
Sakmidler Fusjonen
Supplerende tildelingsbrev RNB
2013/1777.1
2013/1777.21
12 500 000,00
3 948 000,00
16 448 000,00
Stab
ØA
Kapitel 281
EVU for lærerer
Norgesuniv- Entreprenørskap
Norgesuniv- Entreprenørskap
Utstyrsmider teknologibygget
Incentivmidler MNT-fag
Nettbrett som plattform
2013/1777.2
2014/1521
2014/1521
2013/1777
2013/1777
2014/2133
4 000 000,00
2 700 000,00
100 000,00
1 500 000,00
600 000,00
120 520,00
9 020 520,00
HSL
NUV
NUV
ØA
BFE
HSL
Tabell 14 Tildelinger over kap. 281 og supplerende tildelingsbrev
SAK-midler fusjonen - 12,5 mill. kroner:
UiT mottok i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark 12 500 000 i SAK-midler
for 2014. UiT bekrefter at midlene er benyttet i samsvar med tildelingsbrevet.
Midlene ble særlig benyttet til å styrke områder som behøvde ytterligere oppføling etter
fusjonsarbeidet i 2013. Et område UiT mente var viktig å styrke, var økt kapasitet innen
førstelektorprogrammet hvor det ble gjort tilgjengelig 1 500 000 for 2014. For å styrke
synligheten av UiT i Finnmark ble det avsatt 1 800 000 til egen markedsføringskampanje i
dette fylket.
Som en følge av fusjonen så man behov for oppdatering av ERP-programvaren og det ble i
2014 som en følge av dette satt av 1 800 000,- til oppgradering av Agresso. Fusjoner berører i
særlig grad administrativt ansatte, og man ser blant annet utfordringer knyttet til fjernledelse
når administrative funksjoner er distribuert over flere campus. UiT benyttet derfor 500 000,av SAK-midlene til administrativ utvikling.
De øvrige SAK-midlene ble benyttet til diverse tiltak ved det helsevitenskapelige fakultet,
fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning og Finnmarksfakultetet som alle har tilstedeværelse ved campusene i
Finnmark og derfor er særlig berørt av fusjonen. Se tabell for fordeling.
UiT mener midlene har bidratt positivt i forbindelse med fusjonen med Høyskolen i
Finnmark. Samtidig ser vi at en ny organisasjon behøver tid før den sementeres, og at man
bør ha en langsiktig tenkning og strategi knyttet til det å følge opp de innfusjonerte
campusene.
Tildeling 2014
12 500 000
Fordelt til
Økt kapasitet førstelektorprogram
1 500 000
Markedsføringskampanje i Finnmark
1 800 000
Oppgradering av Agresso
1 200 000
27
Side109
Administrativ utvikling
500 000
Div tiltak ved helsefak
1 100 000
Div tiltak ved HSL
2 600 000
Div tiltak ved BFE
2 090 000
Div tiltak ved Finnmarksfak
1 710 000
12 500 000
Tabell 15 Fordeling av SAKmidler
Supplerende tildelingsbrev RNB – 3,948 mill. kroner:
Midlene ble tildelt for å styrke studiekvaliteten og gi institusjonen økt handlingsrom med
tanke på en forsterket forskningsfinansiering. UiT har viderefordelt midlene internt i samsvar
med intensjonen fra Kunnskapsdepartementet.
Følgende tiltak er igangsatt og under utførelse:
o
o
o
o
Posisjonering mot konkurranse om midler til Senter for fremragende forskning (SFF)
Finansiering av High North Academy (HNA)
Toppfinansiering av stipendiater i Marie Curie-prosjekter
Utviklingsprosjekt innenfor utdanning- og undervisningsledelse
EVU for lærere - 4 mill. kroner
Tildelingen på kr 4 mill. er i sin helhet gitt Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Instituttet har benyttet den ekstra tildelingen til å styrke undervisningskapasiteten i norsk,
matematikk, naturfag og utdanningsledelse/organisasjonsutvikling. I norsk, matematikk og
naturfag er det tilsatt i til sammen tre fagstillinger høsten 2014. Innenfor utdanningsledelse
ble det lyst ut en fast stilling høsten 2014, men det meldte seg ingen kvalifiserte søkere. Det er
nå engasjert en medarbeider for en periode på 3 år fra og med mars 2015. Det jobbes også
med å få tilsatt en medarbeider innenfor organisasjonsfag/ samfunnsfag ved ILP Alta. Alle
stillingene, med unntak av stillingen i naturfag, arbeider hovedsakelig med satsingen
«Ungdomstrinn i utvikling».
En permanent styrking av undervisningskapasiteten gjør at instituttet lettere kan imøtekomme
kommende EVU-oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Norgesuniversitetet Entreprenørskap – totalt 2,8 mill. kroner:
Det vises til Norgesuniversitetets egen rapportering på disse tildelingene.
Utstyrsmidler ingeniør- og teknologiutdanningene – 1,5 mill. kroner:
Nytt teknologibygg ved UIT sto ferdig i august 2014. De 1,5 mill kr er tildelt de fagmiljøene
som har flyttet inn i teknologibygget og vil supplere investeringsbehovet som ikke er dekket
opp via tildelt utstyrsbevilgning.
Incentivmidler MNT-fag – 0,6 mill. kroner:
BFE har brukt midlene til å ansette to kvinnelige førsteamanuensis II, én ved Institutt for
arktisk og marin biologi og én ved Norges fiskerihøgskole. Dette har vært gjort som en
forsterkning av universitetets likestillingsmidler, hvor vi ble tildelt én stilling (til HHT), slik
at hvert institutt fikk hver sin stilling.
Nettbrett som plattform – 120.520 kroner:
Prosjektet «Nettbrett i praksisveiledning» er tildelt støtte fra Norgesuniversitetet (NUV) for
perioden 2014-2015. Prosjektets målsetting har vært å utforske og utvikle bruk av nettbrett til
observasjon og veiledning i lærerutdanningens praksisperioder. Prosjektet har avgitt
midtveisrapport som dokumenterer prosjektets status pr februar 2015.
Med tildelinga fra NUV har prosjektet utviklet seg fra et eksperimentelt utviklingsarbeid til å
bli et større FOU-samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Tromsø
28
Side110
(UiT). Prosjektet har sin forankring ved Pedagogisk Utviklingssenter ved UiA.
Koordinator/kontaktperson ved UiT er Cato R. P. Bjørndal (leder av Forskningsgruppen i
veiledning ved ILP). Fra UiT bidrar i tillegg Senter for fremragende utdanning (ProTed) samt
universitetsskoleprosjektet.
Så langt har prosjektet i takt med framdriftsplanene gjennomført en stor del av det konkrete
utviklings-, utprøvings- og forskningsarbeidet. Intervjuer med veiledere og studenter, samt en
spørreundersøkelse, viser bl.a. bl.a. at studenter og veiledere visert mer aktiv deltakelse,
sterkere motivasjon og konsentrasjon, økt refleksjon, samt mer konstruktiv og konkretisert
feedback ved bruk av nettbrett. I det videre arbeidet vil det arbeides med dokumentasjon,
spredning og videre utprøving.
Prosjektets samlede tildeling er på kr 500 000 i 2014. UiTs andel av dette er på kr 120 520
som i tråd med budsjettet i sin helhet er benyttet til frikjøp av koordinator Cato Bjørndal.
UiT/ILP har gått inn med en egenfinansiering på kr 65 000.
29
Side111
IV Kontroll
Overordnet vurdering
UiT Norges arktiske universitet praktiserer todelt ledelse på institusjonsnivå, med en klar
ansvars- og oppgavefordeling mellom det valgte rektoratet og universitetsdirektøren. Det er
vår vurdering at vi gjennom rutiner, styrebehandling og dialog med departementet og
Riksrevisjonen har oppfylt alle krav til styring og kontroll i relevant regelverk
(Økonomireglementet §§ 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll).
Styret skal påse at universitetet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for
risikostyring i forhold til omfang og art av universitetets virksomhet. Intern kontroll og
systemer ivaretar verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Styret fører kontroll med virksomheten gjennom tertialvise og årlige rapporteringer innenfor
utdannings- og forskningsaktiviteten, økonomi- og formuesforvaltning i tillegg til øvrige
sentrale forvaltningsområder. Det er et mål å integrere systematisk risikostyring i alle deler av
driften og forankre risikostyring i de daglige prosesser og driftsoppgaver i organisasjonen.
Styret og universitetets administrasjon ønsker å forbedre og effektivisere den interne
kontrollen knyttet til finansiell rapportering, herunder kontrollmiljøet, risikovurdering,
kontrollaktiviteter, informasjon, kommunikasjon og oppfølging. Innretning på intern kontroll
og interne rutiner er basert på identifisering av farer og uønskede hendelser, analyser og
evaluering av risiko med definerte tiltak som kan redusere risikoen.
Styret bekrefter at UIT Norges arktiske universitet forholder seg til lover, regler og
retningslinjer gitt av overordnede myndigheter innenfor institusjonens virksomhetsområder,
og oppfyller kravene til styring og kontroll i henhold til Økonomireglementet, §4 og
bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll.
Tilbakemelding fra Riksrevisjonen
Riksrevisjonen har ikke kommet med merknader til vår økonomistyring generelt. De har
gjennomført revisjon av lønn, og har hatt noen kommentarer til våre rutiner. UiT har som
følge av kommentarene endret praksis og rutine på området som gjelder tilgang til skjermede
lønnsopplysninger og kontroll av vår leverandør av lønnstjenester, Bluegarden. Vi vil også
sikre at utførte kontroller dokumenteres bedre. Riksrevisjonen har også avkrevet omfattende
informasjon om relativt ubetydelige småbeløp i reiseregninger og innkjøp av turutstyr. Vi har
ikke funnet grunn til å endre rutinene basert på deres tilbakemelding utover å innskjerpe at
man skal levere program for konferanser sammen med reiseregningen.
Gjennom halvårlige dialogmøter med fakultetene og TMU / UB følges fakultetene opp av
sentral ledelse, og det sikres der at fakultetene har gode rutiner for å følge opp sine institutter.
Rutinene er tilpasset størrelsen på enhetene.
Likestilling diskriminering og tilgjengelighet
Likestillingsutvalget er valgt for perioden 2013 – 2017. Utvalget er et rådgivende organ
overfor universitetsledelsen og har ti medlemmer, hvorav to eksterne.
Utvalget har hatt 3 møtet i 2014. Av saker som har vært behandlet kan nevnes ny plan for
likestilling 2015 – 2017, arbeid for å fjerne krenkende materiale fra undervisningsmateriell.
Saken hadde utspring i huskelister med på fronter med grovt krenkende innhold.
UiT har oppnådd gode resultater med hensyn til at flere kvinner i førstestillinger søker
opprykk til toppstilling på basis av personlig kompetanse, og at søknader fremmes på tidligere
tidspunkt. Opprykksprosjektet ble avsluttet i 2013, men det har vært utført oppfølgingsarbeid
30
Side112
overfor de deltakerne som ikke oppnådde opprykk i løpet av prosjektperioden. Virkemidler
som ble utviklet i opprykksprosjektet har vært i aktiv bruk også i 2014
Engasjement hos universitetsledelsen
Rektorat og administrativ ledelse har kunnskap om mekanismene i kjønnsdiskriminering, og
er engasjert i å oppnå resultater i karriere- og likestillingsarbeidet ved UiT. Institusjonen har
sluttet seg til de 13 anbefalingene fra genSet2, og satt arbeidet med kjønnsbalanse inn i en
faglig ramme
Forankring i lederlinjen
Karriere- og likestillingsarbeid ved UiT skal være en integrert del av det strategiske arbeidet,
og skal gjenspeiles i årsplaner, budsjetter og det daglige arbeidet ved enhetene. Tilsetting av
kvinner i
Professor II-stillinger på institutt med lav kvinneandel
UiT kaller kvinner til professor II i 3-årige engasjement på fagområder med lav kvinneandel.
Tiltaket lyses ut sentralt, og enhetene søker med navngitte kandidater. Hensikten med tiltaket
er å skaffe rollemodeller for studenter, og kolleger til kvinner som er ansatt i mannsdominerte
miljøer. Tiltaket fører til at enhetene er på aktivt søk etter kvinner de kan engasjere.
Erfaringene viser at det er mulig å finne godt kvalifiserte kvinner som gir verdifulle bidrag i
fagmiljøene.
Professor II-stillinger for å implementere kjønnsaspekter i forskning og undervisning
UiT har åtte 2-årige professor II-stillinger som skal bidra til å implementere kjønnsaspekter i
forskning og undervisning. Stillingene er tildelt fagmiljøer som har etablert prosjekt på dette
feltet.
Lærlinger i staten
UiT hadde per 31.12.2014 ti lærlinger som fordelte seg slik: fire IKT-servicefaget, fire
industrimekanikerfaget, en akvakultur og en automasjon. Disse fagene vil også være aktuelle
i 2015 med samme antall. Det arbeides i tillegg med å finne en lærling til fotograffaget med
oppstart 2015.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det ble i 2014 igangsatt arbeid med formål å få et oppdatert sett av ROS-analyser ved UiT.
Det pågår for tiden et arbeid med å framstille hjelpemateriell til bruk av enhetene når de skal
gjennomføre slike analyser. Det er planlagt at enhetene ved UiT skal gjennomføre ROSanalyser i løpet av 2015, og at disse skal ligge til grunn for utarbeidelse av overordnet ROSanalyse med tilhørende risikobilde for UiT samt revisjon av sentral beredskapsplan.
Det ble i 2014 startet et samarbeid mellom beredskapsorganisasjonen ved UiT og beredskapsorganisasjonen ved UNN for etablering av felles ROS-analyser og beredskapssamarbeid
mellom virksomhetene. Det ble utført en ROS-analyse på feltet tilsiktede uønskede hendelser
ved UiT i 2013, og en plan over tiltak som skal utføres i forhold til ROS-analysen ble sendt til
enhetene mai 2014.
Det har ikke vært gjennomført og evaluert kriseøvelser i den sentrale beredskapen ved UiT i
2014. Forslag til nytt styringssystem for informasjonssikkerhet har vært på høring internt i
2014, og skal til behandling i universitetsstyret i starten av 2015.
31
Side113
V. Vurdering av fremtidsutsikter
Innledning
UiT Norges arktiske universitet har utarbeidet en ambisiøs strategi for 2014-2020. Denne
strategien ligger til grunn for våre prioriteringer. I tillegg ser vi at sektoren er i stor endring,
både strukturelt og finansielt, og vi er forberedt på å justere vår strategi og våre virksomhetsmål hvis våre rammebetingelser endrer seg vesentlig fra det som var forutsetningen da strategien ble utarbeidet.
Planene for 2015 legger til grunn at UiT i løpet av året vil gjennomføre fusjonssamtaler med
én eller flere høgskoler i landsdelen, og at disse fører frem til en sammenslåing fra 2016.
Dette er den situasjonen vi på planleggingstidspunktet ser som mest sannsynlig, og som vil
kreve mest oppmerksomhet fra universitetsledelsen, sammen med implementeringen av
strategien.
Det er også en del usikkerhet knyttet til omlegging av finansieringsmodell for UiT, både med
hensyn til resultatet av fusjonssamtaler og med hensyn til foreslåtte beregningsmetoder for
resultatbasert finansiering. Dette slår ikke inn før i 2016, men vil kreve at vi allerede nå
starter nødvendige prosesser for å sikre økonomisk forsvarlig drift.
Overordnet risikovurdering
UiT Norges arktiske universitet har vurdert følgende overordnede områder som særlig viktige
å holde øye med:
A.
B.
C.
D.
E.
F.
Arbeide med strategiske satsingsområder på tvers i organisasjonen
Håndtere strukturendringer og fremtidige endringer i rammebetingelser
Kvalitet og relevans i utdanningen
Kvalitet og relevans i forskning og utviklingsarbeid
Rekruttering og utvikling av universitetets personale
Effektiv organisering og godt lederskap på alle nivåer i organisasjonen
(Avbyråkratisering)
G. Gode samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
H. Tilstrekkelig økonomisk handlingsrom
A. Arbeide med strategiske satsingsområder på tvers i organisasjonen
Som et ledd i å utvikle en tydeligere profil for UiT, ble det i strategien for 2014-2022 utpekt
fem tematiske satsingsområder for institusjonen. Disse tematiske satsingsområdene skal også
styrke samarbeidet på tvers av faglige og organisatoriske grenser. Dette er en ny arbeidsform
for UiT. Vi tror dette vil bringe oss videre og styrke våre muligheter for gjennomslag hos
viktige finansieringskilder.
Sannsynlighet
Stor
Moderat
1
2
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
Utfordringene med denne modellen er blant annet:
32
Side114
1. Balansen mellom spiss og bredde. Ved å prioritere noen fagfelt vil forskere på andre
områder kunne føle seg forbigått, noe som kan skape misnøye og frustrasjon. Det er
også en fare for å utarme fagområder som ikke blir prioritert slik at vi mister bredden.
2. Fare for økt bruk av administrative ressurser til koordinering og refordeling av
allerede tildelte midler.
B. Håndtere strukturendringer og fremtidige endringer i rammebetingelser
Selv om endringer i finansieringssystem og struktur i sektoren ikke formelt trer i kraft før i
2016, er dette områder som i 2015 vil kreve stor oppmerksomhet fra ledelse og styre. Det
satses målrettet på å få større uttelling i EU-søknader og bedre tilslag hos NFR. Det kan
likevel oppstå utfordringer knyttet til fordeling av midler internt, spesielt dersom vi må styrke
nye organisatoriske enheter som oppstår som resultat av fusjoner. Tidligere erfaring har vist at
fusjoner ikke er smertefrie og at organisatoriske innsparinger ikke kommer av seg selv; det tar
betydelig tid og innsats.
Utfordringer er blant annet:
1. Nye samarbeidskonstellasjoner krever tid og ressurser for å realiseres
2. Enheter som i utgangspunktet er uberørt av fusjon føler seg «oversett og glemt»
3. Spenninger mellom svært produktive og mindre produktive fagmiljøer når
resultatbaserte midler skal fordeles.
Sannsynlighet
Stor
1
Moderat
3
2
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
C. Kvalitet og relevans i utdanningen
UiT balanserer mellom forpliktelsene som følger ved å være et breddeuniversitet og ønsket
om robuste utdanninger med tilstrekkelig antall studenter på hvert fag. Den gode utviklingen i
søkertallene som kom etter fusjonen er gledelig, men reduksjon i ungdomskullene og frafall i
videregående skole gir grunn til fortsatt bekymring. I 2015 vil vi fortsette gjennomgangen av
studieprogramporteføljen og arbeide med å tilpasse den til økonomi og behov.
Fusjonen med HiF resulterte i at det ble opprettet ingeniørstudium i Finnmark. Det har vist
seg utfordrende å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk og studenter til denne utdanningen. I en
oppbyggingsfase vil vi derfor måtte regne med økte kostnader pr studieplass på grunn av
reisevirksomhet og incentiver for rekruttering.
Ledelsen vil også ha betydelig oppmerksomhet rundt frafall i studieløpet. Igjen må vi
balansere mellom de krav vi stiller til kvalitet og faglig innhold og ønsket om gjennomstrømming. Det er vesentlig å opprettholde en høy faglig kvalitet, slik at våre kandidater er
godt kvalifisert til sin yrkesutøvelse når de uteksamineres.
Kritiske parametere for 2015 er
1. For lave opptakstall på mange studieprogram
2. Lav gjennomføringsgrad
33
Side115
Sannsynlighet
Stor
Moderat
2
1
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
D. Kvalitet og relevans i forskning og utviklingsarbeid
De nye tematiske satsingsområdene i strategien gjenspeiler prioriteringene i Langtidsplan for
forskning, Horizon 2020 og passer med UiTs kompetanseområder. Dette bør gi oss muligheten for større uttelling på søknader om ekstern finansiering.
UiT har generelt ikke hatt en høy publiseringsrate pr vitenskapelig ansatt. Det har vært satt i
gang flere tiltak for å kan øke denne i de senere år, men tiltakene ser ut til å ha begrenset
effekt. (Se figur side 15). Arbeidet vil intensiveres i 2015, blant annet med skrivekurs for
ferske forskere og insentivordninger for den enkelte forsker og institutt ved publisering på
nivå 2. Publiseringsstrategier og praksis vil også være en del av medarbeidersamtalen for
vitenskapelig ansatte.
UiT har høy grad av gjennomslag i EU-søknader, men har generelt små bidrag i flere av
prosjektene slik at den økonomiske uttellingen blir liten. Dette prøver vi å rette på blant annet
ved kursing og praktisk hjelp til søkere som ønsker å ta et lederansvar i prosjektsøknader. Vi
er ikke fornøyd med uttellingen i Forskningsrådet, og vil fortsette å arbeide målrettet for å øke
denne.
Stor
Sannsynlighet
1
Moderat
2
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
Kritiske parametere er
1. At antall publikasjonspoeng ikke kommer på nivå med de andre breddeuniversitetene
2. At volum og suksessrate på søknader om forskningsfinansiering blir for lav
E. Rekruttering og utvikling av universitetets personale
Som en følge av fusjonen har rekruttering av vitenskapelig personale til Finnmark blitt
merkbart lettere, men vi har utfordringer knyttet til rekruttering av vitenskapelig personale til
ingeniørutdanningen i Finnmark.
34
Side116
Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er godt ved UiT som helhet, men
medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført viser at enkelte enheter har utfordringer som
må håndteres. Dette følges opp av ordinære prosesser ved UiT. En særlig utfordring er å
tilrettelegge for internasjonalt ansatte som kommer med familie, og trenger hjelp og støtte for
å finne seg til rette i Tromsø. Dette inkluderer mulighet for norskopplæring, hjelp til å finne
bolig, og til å søke barnehage og forstå det norske skolesystemet.
Det er også en utfordring for noen ansatte at vi nå skal i gang med den tredje
fusjonsprosessen. Erfaringene fra de første to fusjonene vil bli tatt med for å motvirke
negative konsekvenser på arbeidsmiljøet av nok en fusjon.
Sannsynlighet
Stor
3
Moderat
2
1
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
1. At vi ikke lykkes å rekruttere godt kvalifiserte søkere
2. At det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet ikke er godt
3. At fusjonstretthet bidrar til unødvendige spenninger i organisasjonen
F. Effektiv organisering og godt lederskap på alle nivåer i organisasjonen
UiT vil mest sannsynlig gjennomføre nok en fusjonsprosess i 2015. Dette gir både
utfordringer og muligheter når det gjelder å organisere virksomheten rett. Fra fusjonen
mellom UiT og HiF har vi bygget opp erfaringer om å drive universitet med campus i flere
byer. Det er krevende å integrere ulike kulturer med ulike arbeidsformer på tvers av store
geografiske skiller. Det krever ekstra innsats, både i form av motivasjon, kompetanseheving
og reising. Samtidig skal vi bygge ned den administrative delen av virksomheten, såkalt
avbyråkratisering. Vi ser at i den situasjonen sektoren er nå vil dette kravet være ekstra
krevende å følge.
35
Side117
Vi vil videreføre Forbedringsprosessen på UiT i 2015. Målet er at avbyråkratiseringen av
virksomheten vil bidra til mer effektive prosesser og enklere administrasjon, og ikke at vi
laster mer av administrative oppgaver over på vitenskapelig ansatte.
Sannsynlighet
Stor
3
Moderat
2
1
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
1. At fusjonsarbeidet tar for mye oppmerksomhet i organisasjonen, på bekostning av
løpende drift
2. At vitenskapelige ansatte får dårligere arbeidsforhold og produserer mindre på grunn
av kutt i administrasjonen
3. Forvaltning og virksomhetsstyring er for kompleks og for dårlig koordinert
G. Gode samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
UiT Norges arktiske
universitet er et meget
stort universitet,
geografisk sett. Fra
Tromsø til Kirkenes er det
mer enn 800 km langs
vei, til sammenligning er
det 460 km fra Oslo til
Bergen.
Til sammen har vi fem
campus; Bardufoss,
Tromsø, Alta,
Hammerfest og Kirkenes.
Det betyr at vi har fem
vertskommuner og to vertsfylker for vår aktivitet. Tromsø og Alta kommuner er det mest
aktive i rollen som vertskommuner, men også Sør-Varanger kommune har sterk interesse for
UiTs tilstedeværelse og potensielle betydning for lokalsamfunnet. Nord-Norge har 14
regionråd og 25 studiesentre, alle med et forhold til UiT i en eller annen form. Den pågående
strukturdebatten har bidratt til økt interesse for høyere utdanning i regionen, men også til
konflikt på tvers av fylkesgrensen og bekymring for økt sentralisering.
UiT ønsker et tett og godt samarbeid med nærings- og arbeidslivet i hele landsdelen. Vi
ønsker å bringe praksis inn i flere utdanninger og bruke erfaringer fra universitetssykehus og
universitetsskoler til bygge mer langsiktig samarbeid som både involverer forskning,
utvikling, utdanning og innovasjon. Vi har allerede startet satsing på Universitets-NAV i
Finnmark, og vil se om denne ordningen også kan passe inn i privat sektor, for eksempel
innenfor fiskerinæringer eller turistnæringer. Dette vil være en form for systematisering av
samarbeidet som både øker nytteverdien i forhold til innsatsen og bidrar til en tettere
integrasjon av universitetet i arbeidslivet.
36
Side118
Nasjonalt er vi opptatt av å bidra til reduserte
spenninger mellom landsdeler ved utstrakt
forskningssamarbeid. Særlig på områder som
krever kostbar infrastruktur og bred og
langsiktig forskning for å finne de gode
svarene er det viktig at vi i et lite land som
Norge evner å samarbeid på tvers av
institusjonsgrensene. Et godt eksempel på slikt
samarbeid er Arven etter Nansen.
Internasjonalt ønsker UiT å samarbeide mer
med færre på institusjonsnivå. Dette er i
erkjennelse av at det er lett å initiere
samarbeid, men vanskelig og til dels
arbeidskrevende å få god effekt. Ved å velge
færre partnere mer målrettet ser vi at vi klarer
å bygge langsiktige relasjoner som gir mer
effektiv samarbeid. Vi ønsker å ha flere
studentutvekslingsavtaler der vi i
utgangspunktet har kvalitetssikret studiene slik
at vi kan tilby utvekslingsopphold av høy
Arctic Tipping Point cruise 2011,
kvalitet og med god relevans til graden som
Foto: Rudi Caeyers, BFE/UiT
helhet. Også innenfor forskningsog
utviklingssamarbeid har vi nytte av langsiktig
samarbeid, men her vil også den enkelte forsker har stor grad av frihet til å velge samarbeidspartnere ut fra faglige interesser. Det er likevel ønskelig at vi legger spesielt til rette for
gjesteforskere og utvekslingsopphold ved utvalgte universiteter, og på den måten styrker det
langsiktige samarbeidet med utvalgte universiteter. Et slikt samarbeid er eksemplifisert ved
våre mange avtaler med Umeå Universitet, der vi i tillegg til tradisjonelt faglig samarbeid
også har utveksling av administrativt personale og på den måten lærer av hverandre for å
effektivisere og forbedre driften av universitetet.
UiT har gjennom de siste 25 årene hatt et nært og godt samarbeid med russiske forskere og
universiteter, spesielt i Nordvest-Russland. Vi ser at dette samarbeidet har stor verdi både
faglig og menneskelig, men at det nå settes under press på grunn av det spente forholdet
mellom Russland og Vesten. Som institusjon vil vi ha spesiell oppmerksomhet rundt urfolks
situasjon i Nordvest-Russland, og bevare samarbeidet i UArctic og cirkumpolar forskning.
Sannsynlighet
Stor
3
Moderat
4
1
2
Liten
Liten
Moderat
Alvorlig
Konsekvens
1. At fusjonsprosessene i sektoren vanskeliggjør samarbeid regionalt og nasjonalt
2. At UiT ikke klarer å prioritere tilstrekkelig samarbeid med nærings- og arbeidsliv
3. At situasjonen i Russland vanskeliggjør cirkumpolart samarbeid
37
Side119
4. At vi ikke lykkes i å skape de rette alliansene for å vinne frem med EU-søknader
H. Tilstrekkelig økonomisk handlingsrom
Kampen om konkurranseutsatte midler er sterkere enn noensinne. UiT har ikke så god
uttelling i denne konkurransen som vi skulle ønske. I tillegg har vi sett oss nødt til å gå i gang
med to byggeprosjekter på Campus Breivika med egen finansiering. Det skyldes at vi hadde
økning i antall studenter og er blitt tildelt flere sentre i nasjonale konkurranser.
Gjennom generøse gaver fra blant annet Trond Mohn har UiT kunne bruke midler på
langsiktig grunnleggende forskning av høy kvalitet. Dette har bidratt til å støtte opp om
miljøer som er eller har mulighet for å bli verdensledende.
Sannsynlighet
Stor
2
Moderat
5
Liten
Liten
3
1
4
Moderat Alvorlig
Konsekvens
Kritiske parametere:
1) At UiT taper i konkurransen om eksterne midler
2) At vi ikke klarer å avsette tilstrekkelige ressurser til å styrke de tematiske
satsingsområdene
3) At manglende eller unødig kostbar infrastruktur begrenser utdanning og forskning
4) At fusjonsprosessene ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering
5) Mindre økonomisk handlingsrom som følge av egenfinansierte byggeprosjekt
Politiske føringer for 2015
Gjennom tildelingsbrevet legger departementet disse føringene:



Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig
ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. (s2)
Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med
utdanningskvaliteten (s2)
Syv punkter som er førende for arbeidet med å løfte kvaliteten i sektoren (s3)
1. Ekspertgruppe med nytt finansieringssystem
2. Struktur
3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
4. Utvikle verdensledende forskningsmiljø
5. Lykkes i Horisont 2020
6. Karriereutvikling for vitenskapelig ansatte (inkludert midlertidighet)
7. Lærerløftet
Studieinnsats og utdanningskvalitet
Som en del av UiTs strategi skal UiT utvikle gode og nye virkemidler for å skape
fremragende utdannings- og undervisningskvalitet. UiT vil gjennom prosjektet “Program for
undervisningskvalitet” gi fagmiljøene kunnskap om og erfaring med faglig/pedagogiske
utfordringer som må løses for å styrke studentenes læringsutbytte og gjennomstrømming. Det
38
Side120
lyses årlig ut midler som både gir støtte til mindre prosjekt, såkalte «Såkornmidler» og
«Utviklingsmider». I tillegg lyses det ut en større prosjektpott, såkalte «Fyrtårnmidler», som
skal bidra til utvikling av utdanningsmiljø som både nasjonalt og internasjonalt fremstår som
fremragende.
UiT har arbeidet med ledelse av våre studieprogram. Vi ønsker å se nærmere på hvordan
studieprogramledelse påvirker kvalitetsutviklingen i studiene. Arbeidet ledes av
Ressurssenteret for undervisning, læring og teknologi (Result) og vi har gjennomført et
seminar om utdanningsledelse i samarbeid med Nokut.
Innføring av digital eksamen er en sentral del av strategien ved UiT. Infrastrukturen blir
gradvis bygget ut basert på en strategi hvor vi ønsker at studentene skal ta med seg sin egen
pc. UiT satser på en trinnvis innføring av digital eksamen hvor alle hjemmeeksamener
innleveres digitalt i dag og våren 2015 vil ca 60 eksamener / ca 2000 kandidater gjennomføre
digital skoleeksamen. Antall eksamener som kan gjennomføres digitalt begrenses av
infrastruktur og mangel på effektive applikasjoner som lar oss gjennomføre eksamen uten
tilgang til å kommunisere gjennom internett. UiT samarbeider med UNINETT i det nasjonale
prosjektet for digitalisering av eksamensprosessen og ser frem til å kunne høste
effektiviseringsgevinster ut av digitaliseringen.
Program- og emneporteføljen ved UiT har
vært gjenstand for diskusjon i flere år, både
som direkte følge av fusjonene med tidligere
Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i
Finnmark, men også fordi en reduksjon i antall
studietilbud er nødvendig for å skape et større
handlingsrom for strategiske prioriteringer og
nye satsinger. I januar 2015 nedsatte UiT en
intern arbeidsgruppe som har fått i oppgave å
iverksette en prosess for gjennomgang av
studieprogramporteføljen med tilhørende
emner. Arbeidsgruppens hovedoppgaver er å
utarbeide definerte kriterier for
gjennomgangen, peke på programmer som
fakultetene skal se nærmere på, og å være
støtte for fakultetene i deres arbeid med
prosessen. De første endringer som følge av prosessen forventes implementert fra og med
studieåret 2016/2017. Videre skal det legges en plan for langsiktig oppfølging av prosessen
innen utgangen av 2015.
UiT har et kontinuerlig arbeid for å sikre og utvikle kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Blant
annet analyseres utvalgte områder av utdanningsvirksomheten årlig i forbindelse med UiTs
forskningsog utdanningsmelding. Årets melding vil foreslå tiltak til forbedring innen
områder som utvekslingsmuligheter i studieprogrammene og kvalitet i utvekslingsavtaler,
læringsutbyttebeskrivelser og evalueringsrutiner knyttet til måloppnåelse av læringsutbytte,
overvåking og analyse av karakterbruk innenfor ulike fagområder, samt se på gjennomførte
og fremtidige tiltak for å øke gjennomstrømmingen i studiene.
Syv punkter
UiT har sendt sitt høringssvar i forbindelse med nytt finansieringssystem. Temaet og hvordan
UiT vil håndtere endringene, er allerede tatt opp til diskusjon internt og vil være et viktig
diskusjonstema i ledersammenheng i 2015.
UiT forventer å bruke mye tid og ressurser på fusjonerer med Høgskolen i Harstad og
Høgskolen i Narvik. Her vil vi bygge på erfaringene fra tidligere fusjoner, uten å overse den
ekstra kompleksiteten disse fusjonene innebærer. Muligheter og utfordringer relatert til dette
er beskrevet under risikovurderinger over.
39
Side121
I valget av tematiske satsingsområder i vår strategi mot 2020 har vi bevisst lagt oss i
skjæringsflaten mellom vår spisskompetanse og de tema som er sentral i langtidsplanen og
Horizon 2020. Dette har vi gjort i en erkjennelse av at veksten i vår forskningsinnsats må
finansieres av eksterne midler. På den måten ser vi oss også bedre rustet til å utvikle
verdensledende forskningsmiljøer på utvalgte områder. Ved å systematisk bygge opp miljøer
innenfor tematiske områder som er sentrale i Horizon 2020 vil vi også kunne øke
gjennomslaget der.
UiT har et målbevisst arbeid for å redusere midlertidighet i vitenskapelige stillinger (Se side
30). UiT har også spesiell oppmerksomhet rettet mot å oppmuntre kvinner til å søke opprykk
til professor. Dette har vist seg å være et effektivt virkemiddel, og UiT er nå det universitetet
med høyest andel kvinnelige professorer. Vi er imidlertid ikke fornøyd med 31,5% og
arbeider målrettet videre mot bedre kjønnsbalanse i toppstillinger.
UiT har som landets første, og hittil eneste, universitet organisert sin grunnskolelærerutdanning som en femårig integrert masterutdanning. Erfaringene fra denne er meget gode, og
vi ser at den er med på å skape presedens for andre lærerutdanninger i Norge. Vi har også
arbeidet målrettet med å gjøre praksis i lærerutdanningen mer relevant gjennom å etablere
universitetsskoler. Erfaringene fra dette arbeidet vil presenteres på en todagers konferanse for
å markere at første kull masterstudenter går ut fra lærerutdanningen våren 2015.
Planer versus sektormål og virksomhetsmål
Den nye innretningen av sektormålene gjør det utfordrende å beskrive planene på en lesbar
måte og samtidig behandle alle våre virksomhetsmål og departementets sektormål for 2015.
Vi har derfor valgt å presentere en tabell i Vedlegg 2 over sammenhengen mellom
sektormålene og våre virksomhetsmål, med relevante styringsparametere. Her vil vi
presentere planene slik vi har utformet dem etter våre virksomhetsmål, og gjennom tabellen
vil vi vise at dette også tilfredsstiller departementets målstruktur.
Våre virksomhetsmål er hentet fra strategisk plan som er gitt som Vedlegg 1. I skrivende
stund er det overveiende sannsynlig at UiT vil gjennomføre minst én fusjon ved utgangen av
2015, og vi vil da utarbeide en revidert målstruktur basert på resultatet av fusjonssamtalene.
Den skal i hovedsak gjelde fra 2016, men vil mest sannsynlig ha betydning for arbeidet i
2015.
Tematiske satsinger
UiT har utarbeidet en handlingsplan for implementering av strategien for de tematiske
satsingsområdene. Her er det satt av midler til å styrke tverrfakultært arbeid med
satsingsområdene, og det er laget en plan for hvordan vi skal sikre bred involvering og godt
samarbeid på tvers uten å bygge ekstra administrasjon.
Vi ser at for 2015 vil arbeidet være kommet svært kort, og vi vil ikke se effekten av dette
samarbeidet på avlagte doktorgrader eller publikasjoner. Vi forventer å se effekt på
søknadsmengde og tilslag både i Horisont 2020, Forskningsrådet og andre kilder.
Hver av de fem satsingene er omfattende, og vi ser at det vil være en gradvis implementering
over strategiens levetid.
Kvantitativ styringsparameter
- Deltagelse i Horisont 2020 og Erasmus+ (KD, Sektormål 1)
Kvalitativ styringsparameter
-
Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (KD, Sektormål 1)
40
Side122
Engasjerende og aktuelle utdanninger
Strategisk mål: UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt
internasjonalt nivå. Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlede
utdanningstilbud.
Dette hovedmålet for utdanning har 7 virksomhetsmål:
1. UiT skal utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og
undervisningskvalitet
2. UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale
eksamensformer
3. UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste
virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene
4. UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger
5. UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og
arbeidsliv
6. UiTs utdanninger skal gi studentene relevant kunnskap om samisk kultur
7. UiT skal tilby attraktive utdanninger og kvalitetssikrede utvekslingsopphold for å
styrke studiene og for å fremme rekruttering av studenter
I 2015 arbeides det spesielt med kvalitet (1) og digital kompetanse i utdanningene (2 og 3).
UiT ønsker å være nasjonalt ledende på fleksibel utdanning. Geografisk og historisk har vi
gode forutsetninger for dette. Gjennom vårt strategiske utdanningsutvalg, bestående av alle
prodekaner for utdanning og ledet av prorektor for utdanning, sikrer vi at vi en helhetlig og
samordnet tilnærming.
Vi bruker også kompetansen som bygges opp ved vårt senter for fremragende utdanning til å
bli enda bedre til å integrere praksis og teoretisk utdanning. Vi ser at for å få det beste utbyttet
av praksis i utdanningene må dette kombineres med opplæring og styrking av praksisfeltet.
Historisk har dette vært praktisert på universitetssykehus, i vår nye lærerutdanning har vi
etablert universitetsskoler med stor suksess, og nå ønsker vi å videreutvikle dette i andre felt.
Universitets-NAV prøves ut i Finnmark og vi ser på måter å overføre dette også til privat
sektor.
Målet om at våre studenter skal ha relevant kunnskap om samisk kultur (6) løses på
fakultetsnivå, og innebærer ulike grep for de ulike utdanningene.
Strategisk mål: UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med
fasiliteter som gjør universitetet attraktivt som studiested.
Dette hovedmålet for læringsmiljø har fire virksomhetsmål:
1. UiT skal øke rekrutteringen av nye studenter både regionalt, nasjonalt og
internasjonalt, og ha tilstrekkelig antall studentboliger
2. UiT skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende
lærings- og studiemiljø og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati
3. UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av
studietiden
4. UiT skal ha gode møtearenaer for tidligere studenter
UiT har, i samarbeid med Norges arktiske studentsamskipnad og vertskommunene, stor
oppmerksomhet på boligsituasjonen for våre studenter. Spesielt har vi et stort problem i
Tromsø, der leiemarkedet er meget trangt, boligprisene øker mest i landet og det er
konkurranse om utleieenheter fra elever i videregående skole fra kommunene utenfor Tromsø.
Nybygging i Tromsø de siste årene har i stor grad vært små, men meget dyre, leiligheter, noe
som i mindre grad gir rom for utleie. UiT har derfor vært pådriver overfor kommunen som
planmyndighet for å gjøre det mulig å bygge studentboliger raskt. Vi møter stor forståelse for
41
Side123
våre behov hos kommunen, og det er viktig å holde oppmerksomheten på dette punktet hele
tiden. Troms fylkeskommune har også engasjert seg for å bedre hybelsituasjonen i Tromsø,
og vi opplever et konstruktivt samarbeid mellom kommunen, fylket og oss.
Våre profesjonsstudier har lang og god erfaring med praksis som en integrert del av
utdanningsløpet, og gjennom målrettet utviklingsarbeid har vi videreutviklet samarbeidet med
praksisfeltet, først og fremst innenfor lærerutdanningen, men også på andre studier. Vi vil i
2015 ytterligere arbeide med å utvikle god kunnskap om praksisfeltet, og å ta i bruk
kunnskapen på flere studieprogram.
Vårt nyopprettede «Senter for karriere og arbeidsliv» arbeider målrettet både med
utplassering av studenter i internshipordninger og praksis utenom profesjonsstudiene, og med
å tilrettelegge for næringsbaserte master- og bacheloroppgaver.
Kvantitative styringsparametere
Kvalitet i utdanning
o Andel gjennomført på normert tid bachelor og master (KD, Sektormål 1)
o Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på dr. grads program seks år
tidligere (KD, Sektormål 1)
- Samspill mellom utdanning og forskning (KD, Sektormål 1)
- Attraktivitet
o Antall nye studenter tatt opp inkl. geografisk fordeling
o Dekningsgrad av studentboliger (egne analyser)
o Søkertall per studieplass på utvalgte studium
- Internasjonalisering
o Antall utreisende/innreisende på utvekslingsprogram
o Antall utenlandske studenter tatt opp
Kvalitative styringsparametere
-
-
Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for
studieprogrammene (KD, Sektormål 1)
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (KD, Sektormål 2)
Fleksibel utdanning (KD, Sektormål 3)
Akademisk frihet og troverdighet - forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid
Strategisk mål: UiT skal være et breddeuniversitet med internasjonalt ledende og dristige
forskningsmiljø.
Dette hovedmålet for forskning har 7 virksomhetsmål:
1. UiT skal styrke forskningsvirksomheten innen strategiens tematiske satsingsområder
og forskningsmiljø som er internasjonalt ledende uavhengig av tematikk
2. UiT skal øke finanseringen fra eksterne kilder
3. UiT skal gjennom utdanning, forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid og
formidling bygge kunnskap og kompetanse sammen med internasjonale partnere
4. UiT skal videreutvikle robuste forskningsmiljø, og prioritere samarbeidspartnere som
bidrar til å heve UiTs forskningskvalitet
5. UiT skal bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning
6. UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger av høy kvalitet, og
utdanne forskere som møter samfunnets behov
7. UiT skal ha nasjonal forskningsinfrastruktur som særlig bygger opp under de
tematiske satsingene og de forskningsområdene hvor UiT er internasjonalt ledende
42
Side124
I 2015 vil ledelsen spesielt være opptatt av å videreutvikle vår profil som Norges arktiske
universitet. Samtidig ønsker vi å sikre at våre forskningsmiljøer med potensiale til å bli
verdensledende får de best mulige rammevilkår uavhengig av tematikk. Dette er en krevende
balansegang for et lite breddeuniversitet.
Arbeidet med å heve kvaliteten vil føre til at vi får
større gjennomslag i konkurranse om eksterne
midler. Vi satser også målrettet på opplæring
innenfor søknadsskriving og administrativ hjelp til
å skrive bedre søknader.
Som lite universitet kan ikke UiT samarbeide bredt
med alle internasjonalt. Vår strategiske beliggenhet
i nordområdene, samt vår brede kompetanse på
arktiske spørsmål gjør oss til en ettertraktet
samarbeidspartner sirkumpolart. Det er lett å si ja
til for mange, men vi ser at ved å prioritere mer
samarbeid med færre partnere får vi mer forskning
igjen. Dette jobbes det aktivt med også i 2015.
Igjen må man finne balansen mellom akademisk
frihet for den enkelte forsker og institusjonens
behov for å begrense administrativ overhead.
Vi ser at vår satsing på veiledning og
forskningsgrupper medfører at våre ph.dstudenter i liten grad får sine avhandlinger
refusert (2,45%, lavest i Norge3). Dette er med på å gjøre våre ph.d-studier attraktive,
både nasjonalt og internasjonalt. Ved å organisere forskningen vår i forskergrupper og
forskerskoler tror vi at våre ph.d-studenter blir ivaretatt på den best mulige måten. I
tillegg er UiT Norges arktiske universitet vertskap for Association of Polar Early
Career Scientists (APECS). Denne organisasjonen har 4600 unge forskere og
forskerstudenter som medlem og bidrar til å sette UiT på kartet som et attraktivt sted
for ph.d. og post docs.
Gjennom to fusjoner har UiT Norges arktiske universitet fått flere
profesjonsutdanninger i sin portefølje. Dette gir en unik mulighet til å forske på
profesjonsutøvelse i mange av vår viktigste profesjoner, slik som sykepleier og lærer.
I tillegg stimuleres og styrkes muligheten for å se på sammenheng mellom teori og
praksis i mer tradisjonelle universitetsutdanninger som for eksempel jurist, økonom
eller samfunnsplanlegger.
Forskningsrådet har en betydelig årlig ramme til infrastruktur. UiT har i liten grad fått
uttelling i konkurransen om disse midlene, og ledelsen arbeider strategisk for å få
gjennomslag for viktig infrastruktur på områder der vi har nasjonale prosjekter. Dette
gjelder særlig for prosjekter som faller innenfor de tematiske satsingsområdene, men
også for særlig fremragende forskning på andre felt.

3
Publikasjoner
- Publikasjonspoeng brutto
- Publikasjonspoeng per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling
http://www.universitetsavisa.no/incoming/article46589.ece
43
Side125

Ekstern finansiering
- Brutto inntekter NFR og EU
- Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus + (KD, Sektormål 1)
- Inntekter NFR og EU per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling
- Andel inntekter fra BOA utenom NFR og EU (KD, Sektormål 2)
-
Samspill mellom forskning og utdanning (KD, Sektormål 1)
Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD, Sektormål 1)
Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (KD, Sektormål 2)
Kreativitet og engasjement - innovasjon og formidling
Strategisk mål: UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god
kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil. UiT skal være en
pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene.
Dette hovedmålet for formidling og innovasjon har fem virksomhetsmål:
1. UiT skal stimulere til utvikling av kommersialiserbare ideer og bygge
forskningsmiljø som er robuste og innovative gjennom samarbeid med anvendte
forskningsinstitutt, innovasjonsmiljø og næringsliv
2. UiT skal bruke sitt eierskap i randsoneinstitusjoner til å nå sine strategiske mål
3. UiT skal bidra i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv, og aktivt dele
kunnskap
4. UiT skal preges av en god kultur for allmennrettet formidling gjennom åpne kanaler
for publisering samt gjennom utstillinger, tidsskrifter og media
5. UiT skal bidra til at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for samfunnsdebatten
Forskning kan i noen tilfeller føre frem til kunnskap og ideer som kan danne grunnlag for
kommersiell virksomhet. Spesielt innenfor bioteknologi har UiT et stert forskningsmiljø som
frembringer mye kommersialiserbar kunnskap. I 2015 vil vi ytterligere styrke vårt samarbeid
med bioteknologimiljøene utenfor UiT, både i instituttsektoren og i næringslivet. Dette vil
skje både gjennom arbeid på fakultetsnivå og i forskningsavdelingen sentralt. Vi vil også
satse på opplæring og bevisstgjøring av forskere og administrativt ansatte, blant annet med et
eget seminar om IPR.
4
Vår nye SFI, CIRFA , har et stort potensiale for forretningsutvikling, spesielt med tanke på at
omfanget av næringsvirksomhet i Arktis øker, og med det behovet for sikker informasjon om
isforhold og vær.
I tillegg til å tilby forskningsbasert utdanning og derigjennom viktig kompetanse i samfunnet
bidrar UiT til å spre kunnskap gjennom allmennrettet og målrettet formidling av vår
forskning. Det er en utfordring å få vitenskapelig personell til å sette av tid og energi til
formidling, siden dette verken gir utslag i studiepoeng, publikasjonspoeng eller gir grunnlag
for opprykk. Likevel ser vi at vi har noe forskere som er aktive og strålende formidlere av sin
forskning, og som bidrar til å spre sin kunnskap til skoleelever, den alminnelige borger,
studenter og andre forskere med like stor innlevelse. UiT ønsker at flere forskere finner glede
og nytte av formidling, og vil tilby opplæring og praktisk hjelp til formidling til de forskere
som ønsker dette. Vi oppmuntrer også våre forskere til å delta i samfunnsdebatten
4
Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations
44
Side126
Vi vil også støtte aktiv og målrettet formidling mot næringslivet. Det etterstrebes en balanse
slik at vi ikke gjennom vår formidlingsvirksomhet slår bena under instituttsektorens mulighet
til å selge sine tjenester til det samme næringslivet. Også ved oppdragsforskning for
næringslivet må vi være oss bevisst en rolledeling mellom et tungt, statlig finansiert
universitet og instituttsektoren.
For museet har vi følgende virksomhetsmål:
1. Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling og en aktiv
kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og naturforvaltning i nordområdene
med vitenskapelige samlinger som aktive elementer i forskningen
2. Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av vitenskapelige samlinger
og gjøre disse tilgjengelig for forskning, undervisning, forvaltning og allmennhet



Innovasjon
- Antall nye forretningsideer (15)
- Antall nye selskaper (0)
Formidling
- Andel publikasjoner for open access (egne analyser)
Samarbeid med arbeidsliv
- Inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert virksomhet utenom NFR og EU
(KD, Sektormål 1)


Publikumsbesøk
- Antall personer
- Antall grupper
- Antall skoleklasser
Tilgjengelighet og sikring
- Andel av de vitenskapelige samlinger og arkiv tilgjengeliggjort på web
- Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet (KD,
Sektormål 4)
- Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring (KD,
Sektormål 4)
Nærhet og engasjement - arbeidsmiljø og organisasjon
Strategisk mål: UiT skal ha et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel
organisasjon som bidrar til at UiT når sine mål.
Dette hovedmålet for personal og organisasjon har ni virksomhetsmål:
1) UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis
god faglig og kollegial oppfølging og støtte
2) UiT skal ha en livsfasetilpasset personalpolitikk
3) UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisningsog forskningsoppgaver sidestilles
4) UiT skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktige vilkår og en
rekrutteringspolitikk som vektlegger kvalitet
5) UiT skal legge til rette for økt internasjonal mobilitet
45
Side127
6) UiT skal sikre effektivitet og kvalitet på sine støttefunksjoner gjennom løpende
forbedringsprosesser med bred involvering
7) UiT skal ha kompetanse og kapasitet til å realisere og videreutvikle funksjonelle og
arealeffektive bygninger, hensiktsmessige tekniske løsninger og gode IT-systemer
8) UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme
samarbeid på tvers i organisasjonen
9) UiT skal i alle deler av virksomheten arbeide for en bærekraftig utvikling
I 2014 gjennomførte UiT en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse som brukes som
utgangspunkt for mye av det personalpolitiske arbeide i 2015. Undersøkelsen viste at vi
generelt har et godt arbeidsmiljø ved UiT, men at enkelte enheter har konkrete utfordringer
det må tas tak i. Alle enheter har valgt ut forbedringsområder og bevaringsområder for sin
enhet, og der det er spesielt utfordrende områder vil sentral personalavdeling bistå med hjelp
og kompetanse til å sikre en god prosess.
For sektoren er det en hovedutfordring å redusere omfanget av midlertidig ansettelser. Det er
krevende både for organisasjonen og den enkelte å ha et stort omfang av midlertidig ansatte,
samtidig som finansieringssystem og stillingsvern gjør det svært vanskelig å tilby flere fast
ansettelse.
Det er gledelig at Teknologibygget er ferdig og byggingen av MH-II kommer i gang. Likevel
har UiT fortsatt store behov for stort behov for økte arealer til økonomistudiene, geologi og
biologi. Videre er det viktig å få lærerutdanningen til Campus Breivika for å få full nytte av
vårt brede fagmiljø, og vi må få sikret våre museumsgjenstander bedre ved å få realisert et
nytt museumsbygg med et tidsriktig magasin.
Både forskning, undervisning og administrative oppgaver er avhengig av velfungerende ITløsninger. Den teknologiske utviklingen går så fort at det skaper store utfordringer å henge
med samtidig som vi sikrer gode og gjennomtenkte beslutningsprosesser og budsjettmessig
disiplin. I 2015 vil vi videreføre Veikart for IT for å gjøre oss enda bedre i stand til å ta de
riktige beslutningene om IT-infrastruktur i rett tid og på rett grunnlag. Spesielt vil vi ha
oppmerksomhet rundt driftsmessige konsekvenser av innføring av nye systemer, samt
digitalisering av utdanning og eksamen. UiT vil fortsette samarbeidet med de tre andre
breddeuniversitetene om hensiktsmessige IKT-løsninger.
UiT har organisert lederutvikling på alle nivåer i organisasjonen gjennom samlinger og
kurstilbud. Dette vil også være høyt prioritert i 2015.
I arbeidet med likestilling vil vi videreføre våre gode erfaringer med opprykksprosjektet. Vi
vil spesielt ha oppmerksomhet på NMT-fagene, der kvinneandelen er svært lav. En
mentorordning for stipendiater vil prøves ut i 2015, fordi denne gruppen er svært viktig for
rekruttering til vitenskapelige stillinger.



Kompetanseutvikling
- Antall opprykk til førstelektor, dosent, førsteamanuensis, professor
Internasjonalisering
- Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere
Likestilling og midlertidighet
- Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD, Sektormål 4)
- Andel midlertidig ansatte (KD, Sektormål 4)


Langsiktig økonomisk planlegging (KD, Sektormål 4)
Solide fagmiljøer (KD, Sektormål 4)
46
Side128
VI. Årsregnskap
Regnskappr31.12.2014,UniversitetetiTromsø- Ledelseskommentarer
Virksomhetens formål:
Virksomheten ved UIT Norges arktiske universitet skal være forankret i både grunnforskning,
praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling,
disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som
utgangspunkt ønsker universitetet å skape nye og spennende løsninger innenfor forskning,
utdanning og formidling. Universitetet har også et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og
vedlikeholde Tromsø museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum.
UIT skal være en pådriver og ressurs for den videre utviklingen i Nord-Norge og har tatt mål
av seg til å bli en tydelig regional aktør og samarbeidspartner for offentlig virksomhet og
privat næringsliv.
Bekreftelse på regnskapsavleggelse:
Universitetets regnskap pr 31.12.2014 er avlagt i samsvar med reglene i statlige
regnskapsstandarder med tilpasninger gjeldende for nettobudsjetterte virksomheter.
Riksrevisjonen er universitetets revisor og foretar revisjonen av institusjonens årsregnskap.
Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter sammenlignet med tidligere regnskap:
Utvikling i avsetninger, jf. note 15 i regnskapet:
Avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert virksomhet viser pr. 31.12.2014 totalt
334,5 mill. kr, og er en reduksjon med 50 mill. kr sammenlignet med nivået pr. 31.12.2013, jf.
tall i note 15. Av disse er avsetninger i bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på totalt 329
mill.kr. Avsetninger til utsatt virksomhet utgjør ca. 181 mill. kr og er en økning på 10 mill. kr
sammenlignet med årsskiftet 2013. Resterende andel av avsetningene er bundet til strategiske
formål og investeringer. Avsetninger til større investeringer er redusert med 68 mill kr
sammenlignet med årsskiftet 2013, og har sammenheng med UITs pågående prosesser med
nybygg, renoveringer og utstyrsbevilgningen til det nye teknologibygget hvor investeringene
sluttføres i første halvdel 2015.
Midler fra Norges Forskningsråd (NFR) viser pr 31.12.2014 en negativ avsetning på 4,4 mill.
kr, og er en reduksjon i avsetninger med 42 mill. kr sammenlignet med årsskiftet 2013, jf. tall
fra note 15. Det bemerkes at avsetningene som relateres til NFR-prosjekter også inkluderer
midler til enkeltprosjekter fra andre kilder enn NFR på grunn av regnskapstekniske forhold.
Avsetninger fra andre statlige etater, regionale forskningsfond og andre bidragsytere har økt
med ca 5 mill kr sammenlignet med årsskiftet 2013, og utgjør pr. 31.12.2014 124 mill. kr.
Virksomhetskapital:
Universitetets samlede virksomhetskapital utgjør pr. 31.12.2014 61 mill. kr, inklusiv innskutt
kapital, og er en økning med 2,23 kr sammenlignet med 31.12.2013. Økningen skyldes
overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet for perioden. Overskudd av oppdragsfinansiert
aktivitet tilsvarer 11,9 % av de totale oppdragsinntektene for perioden, noe som nå kan
betegnes som bra sammenlignet med resultat for tidligere år.
Bunden virksomhetskapital er på ca. 31,2 mill. kr. Dette omfatter hovedsakelig aksjer i
NORUT på ca. 20 mill. kr, Rya Gods og Skoger ca. 10 mill. kr. Ut over dette utgjør
47
Side129
resterende beløp mindre aksjeposter i andre selskaper.
Avvik resultatbudsjett og resultatregnskap:
På inntektssiden er det et totalt budsjettavvik på 55 mill. kroner. Avviket ansees ikke som
vesentlig, men det kan nevnes at 20 mill. kroner knytter seg til et budsjettert salg av
leiligheter som ikke fant sted i 2014. I tillegg er det avvik som utligner hverandre innenfor de
ulike inntektskategoriene.
Kostnadssiden viser et totalavvik på 151 mill. kroner knyttet til lønn, andre driftskostnader og
avskrivninger. Som for tidligere perioder viser det seg at det reelle aktivitetsnivået er lavere
enn det budsjetterte. Avviket på kostnadssiden anses heller ikke som vesentlig, men det kan
fortsatt stilles spørsmål om budsjettkvaliteten er god nok.
Sentrale inntekter og kostnader – utvikling og trender:
Fusjon med Høgskolen i Finnmark:
Fusjonen med Høgskolen Finnmark har blitt gjennomført på en god måte, og økonomisk sett
er alle endringer vedrørende budsjett og regnskap på plass ved utgangen av 2014. Det er
krevende å drive og å forvalte en institusjon med geografiske avstander. Dette gjelder
driftskostnader, bygg og infrastruktur. Når det gjelder faglig tilbud og studiekvalitet, betyr
den nye institusjonen et positivt løft for høyere utdanning i Finnmark. Fagtilbudet i Finnmark
vil videreutvikles, blant annet innenfor økonomi, helsefag og ingeniørutdanningene.
Lønnskostnader:
Lønnskostnader for perioden er på totalt 1,986 mrd. kr fordelt på 2 908 årsverk. Dette utgjør
66,7% av de totale driftsinntektene for perioden. Dette er en økning med 2,5% sammenlignet
med tilsvarende periode i 2013. Da utgjorde andel lønnskostnader 62,2% av driftsinntektene.
Økningen skyldes både økt antall ansatte med 295 årsverk sammenlignet med 2013, i tillegg
til generell lønnsøkning.
Investeringer og bygg:
Universitetsstyret har vedtatt utbygging og renovering av bygg for ca 350 mill kr over UITs
egen budsjettramme over en 4-års-periode fra 2014. Første bygg er sluttført (modulbygg på
campus), og arbeidet med renovering av Breivang er godt i gang. Det er har tilkommet en
økning av estimert kostnadsramme på ca 5 mill kr pr nå. Sluttføring av arbeidet med Breivang
vil bli prioritert, og resterende byggeplaner er under ennå i prosjekteringsfasen. Dette gjelder
f.eks nytt biologibygg hvor det nå foreligger et ferdig forprosjekt.
Investeringskostnadene tas innenfor UITs egen budsjettramme ved omdisponering av midler
fra andre formål. Det gjøres årlige avsetninger i budsjettet øremerket til bygg og arealer, og
ved salg av eiendom øremerkes gevinsten til kjøp, vedlikehold og bygging av lokaler til
undervisningsog forskningsformål. Realisering av byggeplanene krever budsjettdisiplin og
regelmessig oppfølging av den økonomiske situasjonen på alle nivå ved universitetet.
I tillegg til bygg og arealer, har universitetet krevende og kostbar infrastruktur som må
investeres og vedlikeholdes. Dette gjelder blant annet drift og vedlikehold av båter, fly,
flysimulator og annen infrastruktur tilknyttet medisin- og helsefagene, tannlegeutdanningen
og ingeniørutdanningen.
Det nye teknologibygget er ferdig innflyttet, selv om det ennå gjenstår noen investeringer i
tilknytning til bygg og utstyr. Bygget inneholder avansert og kostbart utstyr, og vil kreve
fremtidige ressurser til oppgraderinger og vedlikehold.
Oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet:
Inntekter fra andre kilder enn bevilgning fra Kunnskapsdepartementet utgjør en stor del av
universitetets samlede inntekter. Pr. 31.12.2014 var disse på 636 mill. kr. I prosent utgjør
48
Side130
dette 21,4% av universitetets samlede inntekter, og er på samme nivå som for tilsvarende
periode i 2013.
De eksterne inntektene inkluderer tildelinger fra andre statlige, fylkeskommunale og
kommunale organer, EU, næringslivet, organisasjoner i tillegg til gaver og
gaveforsterkninger. Av dette utgjør tilskudd fra NFR (Norges Forskningsråd) ca. 200 mill. kr
og fra EU 26 mill kr. Inntekt fra annen bidragsfinansiert aktivitet er i perioden på 87 mill. kr.
Sammenlignet med samme periode i 2013, er det en økning i NFR-inntektene med 37 mill kr,
mens det for EU-inntektene er en økning med 3 mill kr.
Inntekter fra oppdragsfinansiert virksomhet var pr. 31.12.2014 på 18,8 mill, og er en økning
med 0,4 mill kr sammenlignet med samme periode i 2013.
Studiepoengproduksjonen, utvikling i studenttall:
Studenttallet for ser ut til å stabilisere seg, mens det forventes en liten vekst i
studiepoengproduksjonen sammenlignet med 2013. Dette gir forventninger om økt
budsjettuttelling over resultatbasert undervisningsfinansiering for 2016 men en avtakende
vekst for kommende år. Det er også noe usikkert hvordan nytt finansieringssystem vil
påvirke budsjettsituasjonen fra innføringsåret 2016.
Universitetet i Tromsø hadde høsten 2014 12 180 registrerte studenter. Dette er 233 studenter
færre enn høsten 2013.
Universitetet hadde i 2014-budsjettet en nedgang i tildelingen over RBO (resultatbasert
omfordeling av forskningsmidler) sammenlignet med 2013. Foreløpige tall viser en liten
økning i vitenskapelig publisering sammenlignet med 2013. Regnskapet for 2014 for UIT
viser også en økning i tildelte midler både fra Norges Forskningsråd og fra EU. Antall
uteksaminerte doktorgrader ser ut til å gå ned sammenlignet med 2013. Uttellingen over RBO
avhenger av UITs relative resultat sammenlignet med sektoren for øvrig, og det er derfor
vanskelig å si noe om hvilke utslag dette vil gi før rapporteringen på RBO er gjennomført.
Tromsø, 12.03.2015
Anne Husebekk
Styrets leder
Curt Rice
Hans Kristian Hernes
Audun Hetland
Marianne Haukland
Bjørn Hersoug
Kjersti Dahle
Markus Johansen
Steffen Hanebo
49
Side131
Herbjørg Valvåg
Arvid Jensen
Jan-Frode Janson
Marit Helene Pedersen
50
Side132
Målstruktur for UiT – virksomhetsmål og styringsparametere.
Sammenholdt med Sektormålene for 2015
UiTs mål vs sektormål
Overordnede mål
Sektormål 1 Høy kvalitet i
utdanning og forskning
Sektormål 2 Forskning og
utdanning for velferd,
verdiskaping og omstilling
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Faglig bredde
Beliggenhet i
nordområdene
UiT Norges arktiske universitet skal
utnytte vår sentrale beliggenhet i
nordområdene, vår faglige bredde og
kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å
møte fremtidens utfordringer.
Side133
Sektormål 4
Effektiv, mangfoldig
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Tverrfaglige fortrinn
UiT skal bidra med kunnskap og
menneskelige ressurser for å skape
økonomisk, kulturell og sosial utvikling i
nord. UiT skal være internasjonalt ledende
innen følgende kunnskapsområder:
- Energi, klima, samfunn og miljø
- Bærekraftig bruk av ressurser
- Teknologi
- Helse, velferd og livskvalitet
- Samfunnsutvikling og
demokratisering
Disse tematiske målene skal angi retning
for øvrige strategiske mål og
virksomhetsmål
Strategisk mål UiT: UiT skal tilby
forskningsbaserte utdanninger med
kvalitet på høyt internasjonalt nivå.
Universitetet skal ha bredde og mangfold i
sitt samlede utdanningstilbud
Virksomhetsmål
1. UiT skal utvikle gode og nye
virkemidler for å skape
fremragende utdannings- og
undervisningskvalitet
Ambisjon om å bli
verdensledende på utvalgte felt
Alle de tematiske områdene
har passende tema
Kvalitativ styringsparameter:
resultatoppnåelse på forskning
ut fra institusjonens egenart
samspill mellom forskning og
utdanning
studentene skal lykkes med å
oppnå læringsutbyttet som er
definert for studieprogrammene
Side134
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Tematiske satsinger
understreker og
tydeliggjør vår profil
2. UiT skal øke bruken av
læringsfremmende teknologi og
implementere digitale
eksamensformer
3. UiT skal bruke fleksible og
nettstøttede undervisningsformer
som sitt viktigste virkemiddel for å
gjøre utdanninger tilgjengelig
utenfor campusene
4. UiT skal ha nasjonalt ledende
lærerutdanninger
5. UiT skal utvikle sin
studieportefølje og
utdanningskvalitet i dialog med
studenter og arbeidsliv
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
studentene skal lykkes med å
oppnå læringsutbyttet som er
definert for studieprogrammene
Kvalitativ
styringsparameter:
fleksibel utdanning
samspill mellom forskning og
utdanning
En viktig parameter for
velferd er gode
lærerutdanninger
samarbeid med samfunns- og
arbeidsliv
6. UiTs utdanninger skal gi
studentene relevant kunnskap om
samisk kultur
7. UiT skal tilby attraktive
utdanninger og kvalitetssikrede
utvekslingsopphold for å styrke
studiene og for å fremme
rekruttering av studenter
Side135
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Strategisk mål UiT: UiT skal legge til rette
for et godt og kreativt læringsmiljø med
fasiliteter som gjør universitetet attraktivt
som studiested.
Virksomhetsmål
1. UiT skal øke rekrutteringen av nye
studenter både regionalt, nasjonalt
og internasjonalt, og ha
tilstrekkelig antall studentboliger
2. UiT skal være nasjonalt ledende
på gjennomstrømning, ha et godt
og inkluderende lærings- og
studiemiljø og legge til rette for et
velfungerende studentdemokrati
3. UiT skal bidra til at studenter
kommer i kontakt med næringsog arbeidsliv i løpet av studietiden
Kvantitativ styringsparameter:
 gjennomføring på
normert tid
 andel uteksaminerte
kandidater tatt opp på
doktorgradsprogram
seks år tidligere
samarbeid med samfunns- og
arbeidsliv
4. UiT skal ha gode møtearenaer for
tidligere studenter
Side136
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Strategisk mål: UiT skal være et
breddeuniversitet med internasjonalt
ledende og dristige forskningsmiljø.
Virksomhetsmål
1. UiT skal styrke
forskningsvirksomheten innen
strategiens tematiske
satsingsområder og
forskningsmiljø som er
internasjonalt ledende uavhengig
av tematikk
2. UiT skal øke finanseringen fra
eksterne kilder
resultatoppnåelse på
forskning ut fra institusjonens
egenart
Side137
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Kvalitativ styringsparameter: solide
fagmiljøer
Kvantitativ
styringsparameter: andel
inntekter fra bidragsog
oppdragsfinansiert
aktivitet(BOA) utenom
forskningsfinansiering fra EU
og Forskningsrådet
3. UiT skal gjennom utdanning,
forskning, kunstnerisk og faglig
utviklingsarbeid og formidling
bygge kunnskap og kompetanse
sammen med internasjonale
partnere
Ny kvantitativ
styringsparameter: deltakelse
i Horisont 2020 og Erasmus+
4. UiT skal videreutvikle robuste
forskningsmiljø, og prioritere
samarbeidspartnere som bidrar til
å heve UiTs forskningskvalitet
5. UiT skal bli nasjonalt ledende på
praksisnær profesjonsforskning
resultatoppnåelse på forskning
ut fra institusjonens egenart
forskningsinnsats i MNT- og
profesjonsfag
6. UiT skal ha internasjonalt
konkurransedyktige ph.d.utdanninger av høy kvalitet, og
utdanne forskere som møter
samfunnets behov
Side138
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
8. UiT skal ha nasjonal
forskningsinfrastruktur som særlig
bygger opp under de tematiske
satsingene og de
forskningsområdene hvor UiT er
internasjonalt ledende
Strategisk mål UiT: UiT skal styrke sin
posisjon og sitt omdømme gjennom god
kommunikasjon, formidling av sitt arbeid
og en tydelig profil. UiT skal være en
pådriver for økt innovasjon og
næringsutvikling i nordområdene.
Virksomhetsmål
1. UiT skal stimulere til utvikling av
kommersialiserbare ideer og
bygge forskningsmiljø som er
robuste og innovative gjennom
samarbeid med anvendte
forskningsinstitutt,
innovasjonsmiljø og næringsliv
2. UiT skal bruke sitt eierskap i
randsoneinstitusjoner til å nå sine
strategiske mål
Side139
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
3. UiT skal bidra i videreutviklingen
av et kunnskapsbasert næringsliv,
og aktivt dele kunnskap
4. UiT skal preges av en god kultur
for allmennrettet formidling
gjennom åpne kanaler for
publisering samt gjennom
utstillinger, tidsskrifter og media
5. UiT skal bidra til at
forskningsbasert kunnskap ligger
til grunn for samfunnsdebatten
Strategisk mål UiT: UiT skal ha et godt
arbeidsmiljø og en effektiv, robust og
fleksibel organisasjon som bidrar til at
UiT når sine mål.
Virksomhetsmål
1. UiT skal ha et likestilt og
inkluderende arbeidsmiljø der den
enkelte medarbeider gis god faglig
og kollegial oppfølging og støtte
Kvantitativ
styringsparameter:
andel kvinner i
dosent- og
professorstillinger
2. UiT skal ha en livsfasetilpasset
personalpolitikk
Side140
3. UiT skal ha gode ordninger for
kompetanse- og karriereutvikling
der undervisningsog
forskningsoppgaver sidestilles
4. UiT skal være en attraktiv
arbeidsgiver med
konkurransedyktige vilkår og en
rekrutteringspolitikk som
vektlegger kvalitet
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
Kvantitativ
styringsparameter:
andel midlertidig
ansatte
5. UiT skal legge til rette for økt
internasjonal mobilitet
6. UiT skal sikre effektivitet og
kvalitet på sine støttefunksjoner
gjennom løpende
forbedringsprosesser med bred
involvering
Kvalitativ
styringsparameter:
langsiktig økonomisk
planlegging
7. UiT skal ha kompetanse og
kapasitet til å realisere og
videreutvikle funksjonelle og
arealeffektive bygninger,
hensiktsmessige tekniske løsninger
og gode IT-systemer
Kvalitativ
styringsparameter:
langsiktig økonomisk
planlegging
Side141
8. UiT skal ha en kultur for
fremragende ledelse og
medarbeiderskap, og fremme
samarbeid på tvers i
organisasjonen
9. UiT skal i alle deler av
virksomheten arbeide for en
bærekraftig utvikling
Virksomhetsmål
1. Tromsø Museum skal være et
ledende miljø i
forskningsformidling og en aktiv
kunnskapsprodusent for en
bærekraftig kultur- og
naturforvaltning i nordområdene
med vitenskapelige samlinger som
aktive elementer i forskningen
Side142
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
2. Tromsø Museum skal ha en
forsvarlig sikring og lagring av
vitenskapelige samlinger og gjøre
disse tilgjengelig for forskning,
undervisning, forvaltning og
allmennhet
Side143
Sektormål 3
God tilgang til
utdanning
Sektormål 4
og solid høyere
utdanningssektor og
forskningssystem
kvalitativ
styringsparameter:
 andel av
samlingene og
objektene som
er
tilfredsstillend
e sikret
 andel av
samlingene og
objektene som
er
tilfredsstillend
e bevart
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
13/5142
12.03.14
Rapporteringskrav for årsrapport
Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav.
Finansdepartementet har fastsatt nye standarder for årsrapport og årsregnskap i statlige
virksomheter. Dette er gjort gjennom endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten
18. september 2013. Den viktigste endringen er at statlige virksomheter skal avlegge en
årsrapport med en felles overordnet struktur og at leders/styrets beretning og årsregnskapet
skal signeres. For nasjonale fellesoppgaver organisert etter universitets- og høyskoleloven § 14 (4) innebærer dette at årsrapporten vil erstatte rapport og planer fra og med rapporteringen
for 2014.
For virksomheter som har et styre som øverste organ, skal styret signere beretningen og
årsregnskapet. Det at alle styremedlemmene skal signere på årsregnskapet, innebærer ingen
endring i styrets ansvar.
Hensikten med felles standard for årsrapport fra Finansdepartementet er bedre kvalitet, mer
åpenhet og mindre omfattende rapportering. Målet med en standardisering er å legge bedre til
rette for strategisk styring, forenkle arbeidet med utarbeiding av årsrapportene, gjøre
innholdet lettere tilgjengelig og gi bedre grunnlag for sammenlikninger over år og på tvers av
statlige virksomheter.
Kunnskapsdepartementet har hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om de
nærmere kravene til innhold i årsrapporten som departementet skal fastsette iht.
økonomiregelverket (bestemmelsene pkt. 1.5.1). Kravene til rapporteringen i Årsrapport
(2014-2015) er vedlagt.
Postadresse
Postboks 8119 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Side144
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Mai-Lin Hofsøy
22247743
Informasjon om krav til regnskapsrapporteringen i årsrapporten kommer i eget brev.
Med hilsen
Arne Lunde (e.f.)
avdelingsdirektør
Mai-Lin Hofsøy
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Riksrevisjonen
Vedlegg 1
Side 2
Side145
Adresseliste
BIBSYS
Samordna opptak
RENATEsenteret
Norgesuniversitetet
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Universitetet i Oslo
Postboks 1133 Blindern
NTNU, Realfagbygget
Universitetet i Tromsø
Strømgaten 1
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske
universitet
CRISTIN
Artsdatabanken
Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
v/leder
Kopi:
Riksrevisjonen
Side 3
Side146
7491
0318
7491
9037
5015
0316
7491
TRONDHEIM
OSLO
TRONDHEIM
TROMSØ
BERGEN
OSLO
TRONDHEIM
9019
TROMSØ
0316
7491
OSLO
TRONDHEIM
Arkivref: 2014/2099/SAN002
Dato: 02.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
14/15
Opprettelse av forskerlinje odontologi ved Det helsevitenskapelige
fakultet
1. Universitetsstyret godkjenner opprettelse av en forskerlinje i odontologi med oppstart
høsten 2015. Forskerlinjen tilbys i første omgang i en pilotperiode over tre år
2. Universitetsstyret ber Det helsevitenskapelige fakultet om å endre studietilbudet slik at
det innfrir NOKUTs krav og følger Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets
bestemmelser. Dette arbeidet gjøres i god tid før studiestart
3. Forskerlinjen finansieres innenfor Det helsevitenskapelige fakultets budsjettramme
4. Forskerlinjen skal evalueres etter tre års drift og universitetsdirektøren skal orienteres om
resultatet.
Bakgrunn
Rekrutteringssituasjonen for vitenskapelig personell til tannlegeutdanningen er utfordrende. Dette
er en situasjon Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og instituttledelsen ved Institutt for
klinisk odontologi (IKO) har arbeidet for å bedre rekrutteringen av vitenskapelig personale. Ett
ledd i dette er forslaget om å etablere en forskerlinje for odontologistudenter. Håpet er at dette vil
bidra til bedre rekrutteringen til framtidige vitenskapelige stillinger. Det har vist seg at de
nyutdannede tannlegene fra UiT Norges arktiske universitet (UiT) for en stor grad blir i
landsdelen, og at de går rett ut i arbeid ved offentlige og private klinikker. UiT trenger imidlertid
tannleger med førstestillingskompetanse for å løfte kvaliteten på det faglige arbeidet ved
fakultetet og nasjonalt.
UiT har allerede en forskerlinje i medisin, som ble startet opp som en del av en nasjonal
handlingsplan for å rekruttere og stimulere leger til forskning. Resultatene viser at de som har
gjennomført forskerlinjen bruker kortere tid på ph.d.-studiet enn de øvrige medisinstudentene, har
høyere gjennomføringsgrad på medisinstudiet, høyere andel gjennomførte ph.d.-grader, og er
yngre når de disputerer1.
Forskerlinjen er foreslått introdusert tidlig i studieløpet, for å gjøre det mer synlig for studentene
de mulighetene som ligger innenfor forskning. Målgruppen er studenter som tidlig i studiet viser
Mellom 2007-2011 brukte forskerlinjestudentene 1,7 år på ph.d.-studiet mens øvrige medisinere brukte
4,26 år. Ved disputastidspunktet var gjennomsnittsalderen 30,2 år, mens tilsvarende er 38 år for øvrige
medisinere.
1
Side147
interesse for forskning, og som ønsker å fordype seg i kliniske eller samfunnsodontologiske
problemstillinger.
På bakgrunn av de gode erfaringene med forskerlinje medisin har Helsefak nå utarbeidet et
forslag til en forskerlinje tilpasset tannlegestudentene. En redegjørelse om dette og forslag til
studieplan finnes som vedlegg 1. Styret ved Det helsevitenskaplige fakultet fattet 25. september
2014 følgende vedtak i sak FS 31/14 Studiegramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet
2015/2016:
Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet anbefaler oppretting av forskerlinje i
odontologi, IKO. Saken oversendes Universitetsdirektøren v/UTA.
På denne bakgrunn søker Helsefak i brev datert 30. september 2014 om å få opprette en
forskerlinje i odontologi (vedlegg 2).
Kort beskrivelse av den foreslåtte forskerlinjen i odontologi
Forskerlinjen beskrives av Helsefak som en påbygging av det 5-årige integrerte mastergradsprogrammet i odontologi. Det er kun studenter som er tatt opp på integrert master i odontologi, og
som har full studieprogresjon, som skal kunne få opptak på forskerlinjen. Studentene skal søke
om opptak etter endt første studieår, og skal ha oppstart på forskerlinjen etter endt andre studieår.
Studentene som tas opp til forskerlinjen skal fullføre masterstudiet i odontologi samtidig som de
deltar på forskerlinjeaktivitetene.
Studenter på forskerlinjen skal gjennomføre odontologistudiet i løpet av seks år, og det kreves en
ekstra innsats tilsvarende 120 studiepoeng utover den 5-årige integrerte master i odontologi.
Studiepoengene på ph.d.-nivå skal gjennomføres ved at forskerlinjestudentene tar ett års
undervisningsfritt fra masterstudiet for fulltidsforskning, og i tillegg skal de gjennom minst to
studieår bruke sommerferiene, kvelder og helger til forskerlinjeaktiviteter.
De 120 studiepoengene utgjøres av en oppgave på 90 studiepoeng og ph.d.-emner med et samlet
omfang på 30 studiepoeng, tilsvarende den ordinære opplæringsdelen for ph.d -studiet ved
Helsefak. Oppgaven skal gjennomføres under veiledning, der studenten inkluderes i en
forskningsgruppe. Veiledningen skal gis av IKOs egne forskere, men eksterne biveiledere kan
oppnevnes på samme måte som for studenter på det ordinære ph.d.-programmet.
En student som har gjennomført forskerlinjen og deretter starter på ph.d.-studiet vil få godkjent en
vitenskapelig artikkel samt hele den formelle opplæringsdelen til ph.d.-studiet, og vil da i
utgangspunktet kunne bruke minst ett år kortere tid på ph.d.-studiet. Ansvar og daglig drift skal
ligge under IKO, med støtte fra forskningsadministrasjonen ved Helsefak, gjennom de etablerte
rutinene for forvaltningen av forskerutdanningen og administrasjon av forskerlinjen medisin.
IKO opplyser at de har finansiering for 18 vitenskapelige stillinger, men at de nå har ansatt 12,8
faste vitenskapelige årsverk, fordelt på 8,4 årsverk professorer i faste stillinger og 4,2 årsverk
førsteamanuenser i faste stillinger. Målsettingen er å øke den vitenskapelige staben, og det antas
at flere tilsettinger vil bli gjennomført i nær framtid. Opprettelsen av forskerlinje odontologi vil
ifølge fakultetet ikke medføre økninger i den vitenskapelige staben ut over de ansettelsene som
allerede er under planlegging. Det vil heller ikke være behov for å opprette nye administrative
stillinger.
Side148
2
Forskerlinjen skal i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år med finansiering
fra RDA Troms (næringsrettede midler til regional utvikling) og Helsefak, med opptak av to
forskerlinjestudenter per år. IKO har beregnet at hele studieløpet per forskerlinjestudent vil koste
kr 534 000. Lønn til veileder og indirekte kostnader er ikke medregnet i beløpet. IKO har fått
finansiering av RDA Troms for én forskerlinjestudent og vil ta i bruk ubenyttede midler fra
ubesatte stillinger for å dekke resten av kostnadene. Ved opptak av to studenter per år over tre år
vil det bety at IKO vil bruke 2,67 millioner kroner av egne midler. Etter dette skal Helsefak
evaluere ordningen, blant annet i forhold til økonomiske forutsetninger, før fakultetet tar en
beslutning om eventuell videreføring av forskerlinjen.
Universitetsdirektørens vurderinger
Opprettelse av forskerlinje i odontologi anses både av fakultets- og universitetsledelsen som et
viktig strategisk tiltak for å øke den faglige rekrutteringen til odontologi ved UiT.
Forskerlinjekonseptet er lagt opp slik at studentene tidlig inkluderes i et forskningsmiljø og selv
får utføre forskning. Erfaringene fra forskerlinjen medisin viser at dette både øker interessen for
forskning, og mange ønsker å fortsette med forskning ved å ta en ph.d.-grad med tanke på en
videre akademisk karriere. De gode erfaringene med forskerlinjen medisin ved UiT og andre
universiteter gir grunn til å tro at også en forskerlinje for tannlegestudenter vil være vellykket.
Universitetsdirektøren mener likevel at forskerlinjemodellen innebærer noen faglig sett viktige
problemstillinger som må vurderes nøye.
Universitetsdirektøren vil i det følgende gi en vurdering av de viktigste problemstillingene.
Faglig nivå
Forskerlinjemodellen skiller seg fra ordinære studieløp på flere områder, og medfører
problemstillinger knyttet til utdanningens faglige nivå. Det faglige innholdet på forskerlinjen skal
være på ph.d.-nivå, mens studentene i realiteten er i gang med en masterutdanning når de starter
på forskerlinjen. De innehar dermed ikke det faglige grunnlaget som forutsettes for studier på
ph.d.-nivå. For å få opptak til et ph.d.-emne ved UiT kreves normalt minimum fullført mastergrad.
Forskerlinjestudentene får imidlertid anledning til å ta ph.d.-emner etter to års studier, det vil si
mens de er å regne som studenter på et faglig laveregrads nivå (bachelornivå). På forespørsel fra
universitetsdirektøren kommenterer Helsefak (vedlegg 3) at erfaringen er at
forskerlinjestudentene på medisin klarer å gjennomføre ph.d.-emnene uten særlige problemer.
Helsefak hevder at de tar opp svært motiverte og flinke studenter, som er villige til å arbeide ut
over det som normalt forventes av studentene. De er derfor i stand til å ta emner på
doktorgradsnivå. Universitetsdirektøren mener imidlertid dette reiser utfordringer både med
hensyn til hvordan man skal klare å ivareta det faglige nivået på disse emnene, og i forhold til de
faglige forutsetningene forskelinjestudentene faktisk har for å kunne oppnå et læringsutbytte på
ph.d.-nivå etter bare to års studier. Det foregår en faglig modning og utvikling i løpet av et
mastergradsstudium, som leder inn mot et doktorgradsstudium. Universitetsdirektøren mener det
derfor kan stilles spørsmål ved om nivået på disse ph.d.-emnene holder tilstrekkelig høyt nivå,
siden det forutsettes at laveregrads studenter klarer å bestå disse emnene uten problemer.
Videre skal studentene skrive en oppgave på 90 studiepoeng som ifølge studieplanen fortrinnsvis
skal være en publisert artikkel i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering, og som senere
skal kunne inngå i ph.d.-avhandlingen. Alternativt skal oppgaven kunne leveres og vurderes på lik
linje med en mastergradsoppgave. Kunnskapsdepartementets mastergradsforskrift setter som krav
at en masteroppgave maksimalt kan ha omfang på 60 studiepoeng, og dette er ikke forenlig med
Side149
3
omfanget på 90 studiepoeng, slik det framgår i den foreslåtte studieplanen. Videre er de faglige
kravene til læringsutbytte for denne oppgaven satt høyere enn masternivå, slik at den må vurderes
med utgangspunkt i det forventede læringsutbyttet på ph.d.-nivå.
Arbeidsomfang og uttelling i studiepoeng
Forskerlinjen krever en ekstra arbeidsinnsats tilsvarende 120 studiepoeng utover det ordinære
odontologistudiet på fem år. Likevel er det lagt opp til at forskerlinjen skal kunne gjennomføres
på seks år ved å bruke sommerferier, helger og kvelder over minst to studieår. Det vil si at en
kandidat som gjennomfører studiet på normert tid vil gjennomføre et sju års studium på seks år.
Også andre studium ved universitetet kan argumentere for at normal arbeidsbelastning er mer
intensiv enn det som ellers er vanlig, og dermed bør få uttelling i form av flere studiepoeng, uten
at disse hittil har vunnet frem. Som eksempel kan nevnes masterstudenter som driver feltarbeid
når andre studenter har sommerferie. Dette er en problemstilling som ble reist av
universitetsdirektøren også i forbindelse med opprettingen av forskerlinjen i medisin. I ettertid er
det kommet skjerpede bestemmelser vedrørende det å kunne dokumentere og redegjøre for
arbeidsomfanget på alle studier. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUTs) praksis ved
tilsyn av eksisterende utdanninger er å be om en særskilt redegjørelse for forventet arbeidsomfang
på studietilbudene. Helsefak kommenterer at det tas opp studenter til forskerlinjen medisin etter
tredje år. Da har de tre år på seg til å fullføre medisinstudiet og forskerlinjen. Medisinstudentene
klarer å gjennomføre begge innenfor de tre årene. Slik Helsefak ser det, vil det samme være
tilfelle for studentene ved forskerlinjen odontologi. Universitetsdirektøren mener likevel at det bør
vurderes særskilt om dette en realistisk plan, og peker i den sammenheng på at odontologistudiet
er normert til fem år, mens medisinstudiet er normert til seks år.
Merknader til studieplanen
Læringsutbyttet til forskerlinjen odontologi er i hovedsak lagt på ph.d.-nivå. Beskrivelsen av
læringsutbyttet i studieplanen må imidlertid omarbeides, siden den nåværende
læringsutbyttebeskrivelsen framstår som en direkte avskrift av punktene i Det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket. Læringsutbyttet må beskrives mer fagspesifikt. Videre må de ulike
kategoriene benevnes slik at det samsvarer med Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det vil
si at en i studieplanen benytter benevnelsene «Kunnskap», «Ferdigheter» og «Generell
kompetanse» i stedet for begrepene Kunnskapsmål, Ferdighetsmål, Kompetansemål.
Universitetsdirektøren gjør oppmerksom på at NOKUT verken godkjenner tilnærmede kopier av
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, eller læringsutbyttebeskrivelser som er utformet i andre
kategorier enn «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse»2.
Helsefak kommenterer at beskrivelsene av læringsutbytte er på ph.d.-nivå siden det er en
grunnleggende forutsetning at forskerlinjestudentene skal kunne gjennomføre deler av ph.d.studiet i løpet av tiden på forskerlinjen. Studentene slipper da å bruke tre-fire år etter endt
mastergrad for å oppnå en doktorgrad. De aktivitetene forskerlinjestudentene gjennomfører må
derfor være på et nivå som kan godkjennes som en del av ph.d.-utdanningen.
Av øvrige merknader til studieplanen vurderer universitetsdirektøren at den i all hovedsak
oppfyller gjeldende krav. Det må imidlertid klargjøres hvilken kvalifikasjon kandidatene har ved
fullført forskerlinje, og hvilke opplysninger som bør inkluderes på vitnemålet til kandidater som
2
Jf. NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften ved akkreditering av studier:
http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Akkreditering-av-nyestudietilbud/
Side150
4
har fullført odontologiutdanningen med forskerlinje. Dersom det er slik at bestått forskerlinje kan
gi uttelling for senere klinisk spesialisering i odontologiske fag, bør dette eventuelt fremgå av
både studieplanen og av vitnemålet.
Fagmiljø
IKO fremholder at kapasiteten i fagmiljøet er tilstrekkelig for kunne ta opp to
forskerlinjestudenter per år i prøveperioden. Det langsiktig målet er opptak av fire
forskerlinjestudenter per år, uten at det er planlagt å øke den vitenskapelige staben for å håndtere
dette. Helsefak har lang erfaring i å inkludere studentene i gode forskningsgrupper, og
universitetsdirektøren forutsetter at de nye forskerlinjestudentene i odontologi ivaretas på samme
gode måte som øvrige forskerlinjestudenter. Universitetsdirektøren forutsetter også at fakultetet
har sikret at NOKUTs krav til fagmiljø er oppfylt.
Finansiering
Forskerlinjen odontologi skal i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt over tre år med
delvis finansiering fra RDA Troms, og IKO har beregnet at de skal finansiere resterende utgifter
pålydende 2,67 millioner kroner av egne midler. Etter pilotperioden ønsker instituttet at ordningen
skal evalueres, blant annet i forhold til økonomiske forutsetninger før det tas beslutning om
eventuell videreføring. Universitetsdirektøren forutsetter at de økonomiske beregningene er
kvalitetssikret og at de dekkes innenfor fakultetets/instituttets eksisterende budsjettramme uten at
det er nødvendig med tilleggsfinansiering. For ordens skyldes gjøres oppmerksom på at
studieprogram som helt eller delvis finansieres av eksterne midler, skal forvaltes i henhold til
Retningslinjer for forvaltning av bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet.
Konklusjon
UiT har profesjonsutdanninger på mange fakulteter som har utfordringer i å rekruttere fagpersoner
med førstestillingskompetanse. Opprettelsen av en forskerlinje innen odontologi som ikke fyller
bestemmelsene i kvalifikasjonsrammeverket, vil kunne skape presedens for opprettelsen av
tilsvarende forskerlinjer innen andre profesjoner, eksempelvis innen lærerutdanning, jus og
ingeniørfag.
Dersom
universitetet
oppretter
forskerlinjer
som
ikke
oppfyller
kvalifikasjonsrammeverkets bestemmelser, vil nivåforskjellene mellom de ulike gradene kunne
viskes ut og det er fare for at kvaliteten til utdanningene uthules. Saken har som sådan betydning
for hele UiTs måte å tenke på studiekvalitet og gradsforvaltning.
Som tidligere nevnt, har de nye tannlegene som er uteksaminert fra UiT blitt rekruttert til private
og offentlige tannklinikker, mens det har vært mangelfull rekruttering til forskning. Behovet for
tannleger med forskerkompetanse er stort, og universitetsdirektøren mener det kan være et godt
strategisk grep å opprette en forskerlinje i odontologi for å oppnå nyrekruttering. Imidlertid er det
mange betenkeligheter ved å opprette en slik forskerlinje ut fra den studieplanen som er presentert
fra Helsefaks side, og det vil medføre at man må sette til side de kravene som normalt stilles til
nye studietilbud generelt. Spørsmålet er om rekrutteringsbehovet er så tungtveiende at det kan
forsvares å fravike kravene. Da forskerlinjen medisin ble opprettet var dette et ledd i en nasjonal
satsing, som alle de norske universitetene med medisinerutdanning ble med på. Den forelagte
saken om forskerlinje i odontologi fremmes av Helsefak alene.
Universitetsdirektøren forutsetter at Helsefak tar inn de innsigelser som er kommet til faglig nivå
og studieplan, og endrer disse i tråd med anbefalingene. Helsefak bes særskilt om å vurdere
kvaliteten og nivået på ph.d.-emnene (8000-nivå), siden fakultetet mener at studenter etter to års
Side151
5
studium på bachelornivå består disse emnene uten problemer. Det vises i denne sammenhengen til
kvalifikasjonsrammeverket, der det er en klar premiss at tredje syklus (ph.d.-nivå) skal bygge på
gjennomført andre syklus (mastergradsnivå). Universitetsdirektøren gjør også oppmerksom på at
forskerlinjen medisin ble opprettet før kvalifikasjonsrammeverket var vedtatt og implementert og
før NOKUT ble etablert.
Med bakgrunn i de gode erfaringene som er høstet etter mange års drift av forskerlinjen medisin,
anbefaler universitetsdirektøren at det opprettes en egen forskerlinje i odontologi. En forutsetning
for dette er at studietilbudet endres slik at det innfrir NOKUTs krav og følger Det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverkets bestemmelser. Forskerlinjen i odontologi bør også evalueres etter tre
år. Avslutningsvis, mener universitetsdirektøren at det er viktig at det utvises varsomhet og
vurderes svært nøye i hvert enkelt tilfelle når nye studietilbud som går på tvers av gradsstrukturen
skal opprettes.
Lasse Lønnum
Pål Vegar Storeheier
forskningsdirektør
Heidi Adolfsen
studiedirektør
Saksbehandlere: Sølvi Brendeford Anderssen, AFU og Hege Skarsfjord, UTA
Vedlegg: 1 Studieplan for forskerlinje i odontologi
2 Oversendelsesbrev fra Helsefak
3 Brev fra Helsefak 10.02.2015
Side152
6
Side153
Side154
Side155
Side156
Side157
Side158
Side159
Side160
Side161
Side162
Side163
Side164
Side165
Side166
Side167
Side168
Side169
Side170
Side171
Side172
Side173
Side174
Side175
Side176
Side177
Side178
Side179
Side180
Side181
Side182
Arkivref: 2014/5719/EMP026
Dato: 03.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
15/15
Påtegning - ny åpningsbalanse pr 1.1.2014
Styret vedtar ny åpningsbalanse pr 1.1.2014 for UIT Norges arktiske universitet slik denne
fremgår i vedlegg i denne sak.
Begrunnelse:
I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark, ble det fra og med regnskapsåret 2014
innført ett regnskap for den nye institusjonen. I arbeidet med avslutning av de tidligere
institusjonenes 2013-regnskap ble det foretatt et arbeid med utligninger og konsolidering av
poster mellom de to fusjonerte institusjonene, og i denne sammenheng opprettet ny
åpningsbalanse for den nye institusjonen fra regnskapsåret 2014. Ny åpningsbalanse fremgår av
vedlegg til denne sak.
Universitetsdirektøren la frem åpningsbalansen for påtegning i forbindelse med rapporteringen av
UITs årsregnskap for 2014 i styremøtet 12.2.2015 og hvor rektor og direktør foretok påtegningen.
I ettertid har vi blitt gjort oppmerksom på at styret selv skal godkjenne og underskrive
åpningsbalansen, jf retningslinjer fra DFØ (Direktoratet for økonomistyring i staten).
Ny åpningsbalanse er registrert og inngår som en del av UITs rapporterte 2014-regnskap. I tråd
med nevnte retningslinjer fra DFØ, skal åpningsbalansen legges frem for og godkjennes av styret
og arkiveres som en særskilt del av virksomhetsregnskapet og etter at denne også er lagt frem for
og underskrevet av fagdepartementet som eier av institusjonen.
Lasse Lønnum
Eli M. Pedersen
økonomidirektør
Saksbehandler: Eli Margrete Pedersen
Vedlegg: Ledelsespåtegning av åpningsbalanse pr 1.1.2014
Åpningsbalansen pr 1.1.2014
Side183
Side184
Side185
Side186
Side187
Arkivref: 2014/2209/SJO063
Dato: 25.02.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
16/15
Tildeling fra styrets strategiske midler til HSL-fakultetet og til
konkurransen om fyrtårnmidler (utdanningskvalitet)
1. Universitetsstyret bevilger HSL-fakultetet 1 060 000 kroner til ulike strategiske tiltak ved
Samisk senter og Kvinnforsk. Midlene er en videreføring av midler tildelt i styresak S 18 -14.
2. Det bevilges 1,5 mill kroner til 2. og 3. plass i konkurransen om fyrtårnsmidler. Endelig
rangering og fordeling foretas av strategisk utdanningsutvalg
Begrunnelse:
Strategiske tiltak ved Samisk senter og Kvinnforsk
HSL- fakultetet ble i styresak S 18-14 tildelt 1 027 000 kroner i strategiske midler til Samisk
senter og Kvinnforsk for 2014. Midlene ble tildelt utenom ordinær budsjettfordeling som følge av
at styret ønsket å tilgodese de aktuelle miljøene ved de omorganiserte sentrene som tidligere var
direkte underlagt styret og som i 2013 ble lagt inn som enheter i HSL-fakultetet og
Universitetsbiblioteket.
Midlene ble i 2013 tildelt over spesiell basis og det har vært et ønske fra fakultetet at disse
midlene skulle gjøres permanent og legges inn i generell basis til fakultetet. I framlegget til
ovennevnte styresak ble det forutsatt at saken skulle vurderes ved budsjettfordelingen for 2015.
I styresak S 18 -14 ble midlene tildelt følgende formål:
SESAM (Senter for samiske studier):
- Strategisk midler som støtte til masterstudenter, stipendiater
og ansatte
- Samisk reisestøtteordning
- Samiske språk i universitetets utdanninger og forskning
- Synliggjøring, koordinering, internasjonalisering og omdømme
- – særlig oppfølging av sentrets mandat
Side188
260 000
130 000
100 000
240 000
KVINNFORSK:
- Kvinneforskermaraton, inkl. 25-årsjubileum
- Masterstipend
- Reisestipend studenter
- Åse Hiort Lerviks pris
- Arrangementsstøtte til seminarer
50 000
80 000
15 000
27 000
15 000
Siden dette er midler som tidligere har vært fordelt over strategiske tildelinger og i en periode
med omstillinger og omorganisering, er dette midler som ikke har vært av permanent karakter.
Universitetsdirektøren innstiller derfor på at disse ikke legges til HSL-fakultetets permanente
basis, men at HSL-fakultetet tildeles tilsvarende midler i 2015 fra styrets strategiske midler som
en overgangsordning (2014-tildelingen justert med 3,3 % for lønns- og prisstigning).
Det forventes at fakultetet for fremtiden innarbeider disse aktivitetene i fakultetets ordinære
budsjett og innenfor fakultetets egne rammer.
Det bør også bemerkes at fakultetet fikk tildelt én stilling som faglig leder og én stilling innenfor
samisk språkteknologi tilknyttet SESAM i forbindelse med omorganiseringen i 2013. Begge
stillingene ble tildelt på permanent basis.
Fyrtårnmidler utdanningskvalitet– ekstra tildeling
Å utvikle gode virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisingskvalitet er et
av UiTs strategiske satsingsområder og styret har bl.a satt av 1,5 mill kr til utlysning av
fyrtårnsmidler. Innen søknadsfristen 15.januar kom det inn 5 søknader på disse midlene.
Disse er vurdert av 2 eksterne eksperter, samt Result som har innstilt overfor Strategisk
utdanningsutvalg at 3 av disse er kvalifisert til å tildeles fyrtårnstatus. Strategisk
utdanningsutvalg skal bestemme rangeringen mellom disse tre og midlene som er til rådighet,
vil tildeles den som kommer på førsteplass.
Som nyskapende undervisningsmiljø skal fyrtårnet være til inspirasjon og hjelp for alle
fagmiljø ved UiT og fyrtårnstatusen skal gi et solid grunnlag for å søke nasjonal status som
«senter for fremragende undervisning». Siden det i oppstarten av denne satsingene er utvist så
stort engasjement i fagmiljøene for å oppnå fyrtårsstatus, er det et ønske om det at det i denne
søknadsrunden også tildeles midler for 2. og 3. plassen. Søknadene kommer fra tre ulike
fakultet og en ekstra tildeling vil gi fagmiljøene et ekstra løft og inspirasjon til å satse videre.
Universitetsdirektøren foreslår at det settes av 1,5 mill kr som fordeles til hhv 2. og 3. plass
av de kvalifiserte søkerne. Endelig rangering og fordeling av midlene foretas av strategisk
utdanningsutvalg.
Styret har i 2015 disponibelt 11,578 mill kr til strategiske midler. Av dette er 5,4 mill kr tidligere
tildelt til følgende formål:
-
Arktisk helseforskning (S 38-14)
Tromsøundersøkelsen (S 57-14)
Basisutstilling Tromsø museum (S 6-15)
Grunnfinansiering Siv.øk studier Alta (S 6-15)
2 mill k
1 mill kr
1 mill kr
1,4 mill kr
Side189
2
Med styrets tilslutning til universitetsdirektørens innstilling i denne saken, gjenstår det 3,618 mill
kr av strategiske midler for 2015 til styrets disposisjon.
Lasse Lønnum
Eli M Pedersen
økonomidirektør
Side190
3
Arkivref: 2013/872/GSO002
Dato: 24.01.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
17/15
Forprosjekt for «Biologibygget»; igangsetting av byggeprosess
Styret godkjenner at forprosjektet for Biologibygget videreføres inn i neste fase som er
detaljprosjektering, anbud og deretter byggefase.
Begrunnelse:
Bakgrunn
Denne styresaken omhandler igangsetting av utbygging av tilbygg for biologi ved eksisterende
AAB-bygg etter at forprosjektet er gjennomført. Prosjektet har fått benevnelsen «Biologibygget».
Planlagte byggesaker har tidligere vært behandlet i sak S 4-13 og S 34-13. I sist nevnte sak
redegjorde universitetsdirektøren for disponering av UiTs bygg- og eiendomsmasse sammen med
at det ble gitt en oversikt over de økonomiske konsekvensene.
Universitetsdirektøren anbefalte blant annet at det skulle prosjekteres et tilbygg for å samle
biologimiljøene bedre enn hva som er tilfelle i dag, samt sikre tilstrekkelig arealer for å håndtere
veksten innen geologi innenfor arealmassen ved Naturfagbygget. «Biologibygget» vil således
sikre at fagmiljøene i biologi og geolog har en god og fremtidsrettet infrastruktur. Videre
anbefalte universitetsdirektøren at Breivang skulle renoveres og tas i bruk av Handelshøgskolen i
Tromsø (HHT) og eventuelt andre fagmiljøer. Blant annet ble det fattet følgende vedtak knyttet til
Breivang og nybygg for biologi:
1) Universitetsstyret godkjenner videre prosjektering av renoveringen av Breivang.
Prosjektet finansieres innenfor egen ramme som beskrevet i saksforelegget. Bygget
skal gi arealer til Handelshøgskolen i Tromsø og eventuelt andre brukere. Ledige
arealer i Teorifagbygget disponeres i første rekke til Jurfak og Institutt for psykologi.
2) Universitetsstyret godkjenner at det igangsettes prosjektering av et nybygg for
biologiske fag innenfor de areal- og kostnadsrammer som er beskrevet i
saksforelegget.
Universitetsstyret behandlet 28. november 2013 sak S 70/13 «Egenfinansiering av byggeplaner
og budsjettmessige virkninger». Det ble gjort følgende enstemmige vedtak:
1)
Universitetsstyret godkjenner kostnadsrammen som fremkommer i denne saken, for
de vedtatte byggeplanene, inkludert kostnadsøkningen på kr 5 mill. for modulbygget
på campus Breivika.
Side191
2)
Universitetsstyret vedtar finansiering av UiTs byggeplaner over universitetets egen
budsjettramme, og godkjenner forslaget til intern budsjettdekning, gjennom
rammekutt innenfor en tidsramme på 15 år.
3)
Universitetsstyret pålegger fakultetene/enhetene å husholdere dagens avsetninger
slik at de dekker opp for fremtidig kutt i basisbevilgningen.
4)
Universitetsstyret ber om at renovering av Breivang og ny fløy på Arktisk biologi
forelegges Kunnskapsdepartementet i henhold til eiendomsfullmakten.
Videre behandlet universitetsstyret 19. juni 2014 sak S 31-14 «Nye Breivang, revidert
kostnadsbudsjetten». Det ble gjort følgende enstemmige vedtak:
Universitetsstyret godkjenner videreføring av prosjektet «Nye Breivang» med en revidert
kostnadsramme på kr 221,2 mill. inklusive kostnader til AV-utstyr og inventar.
Universitetsdirektøren gis fullmakt til å kontrahere entreprenører for byggefasen
I forbindelse med forprosjektet for «Biologibygget» er det fremkommet at det vil påløpe noen økte
kostnader i forhold til det som lå til grunn i estimatene i 2013. Universitetsdirektøren har lagt til
grunn at styret skal godkjenne kostnadsrammene for de ulike byggeprosjektene før bygging
iverksettes. Dette gjelder også eventuelle endringer i kostnadsrammene som i sak 31-14 for «Nye
Breivang». Direktøren vil understreke at det ikke er unormalt at det kan påløpe kostnader fra en
startfase til man vet de egentlige kostnadene når anbudene fra de ulike prosjektene foreligger.
Endrede kostnadsrammer for byggeprosjektene
Den opprinnelige kostnadsrammen for de vedtatte byggeplanene beskrevet ovenfor var beregnet
til ca. 349 mill. kr. Av dette skulle 239 mill. finansieres over universitetets ramme. Beløpet er
vedtatt dekket inn ved fremtidige rammekutt i basisbevilgningen til fakultetene/enhetene, over en
15 års periode. Resterende 110 mill. er planlagt finansiert gjennom salg av leiligheter, og over
BEAs driftsbudsjett.
Av de 239 mill. ble 25 mill. trukket i basisbevilgningen i 2014. Resterende er planlagt finansiert
med reduksjon i basis på 14,3 mill. videreført over 15 år, jf. tabell 1.
Opprinnelig finansieringsplan, jf. styresak S 70-13
Budsjettdekning\år
Budsjettramme BEA
Salgsinntekter fra boligsalg
Rammekutt fak/enhet
Sum inndekningsbehov
Inndekning over UiTs egen budsjettramme
2013
2014
2015
2016
25 000 10 000
10 000
5 000
20 000
20 000
20 000
25 000
14 300
14 264
25 000 55 000
44 300
39 264
∞ 2029
14 264
14 264
Totalt
50 000
60 000
239 000
349 000
Tabell 1: Opprinnelig finansieringsplan. NOK i hele tusen
Kostnadsrammen for byggeplanene er imidlertid endret, og er i dag estimert til 412 mill. kr, en
økning på 63 mill. kr, jf. tabell 2. «Nye Breivang» har en økning på 38, 2 mill. kr, jf. ovennevnte
styresak S 31/14. Videre er det kalkulert med ytterligere 15 mill. som kan komme i tillegg. Det er
imidlertid fortsatt uavklart.
Videre viser forprosjektet for «Biologibygget» en økning av kostnadsrammen fra 111 mill. til 119
mill. kr. Oppstart av modulbygg for ILP er uavklart, men er fortsatt med i beregningen etter som
de var en del av de opprinnelige byggeplanene.
Side192
2
Endringer i bryggkostnader - UiT, per 2015
Byggekostnader, eksklusiv vedlikeholds- og driftskostnader
Regnskap
Prognose
2013
2014
2015
2016
Byggevirksomhet\år
Modulbygg campus
1 064 40 211
Modulbygg ILP
15 000
Breivang
13 079
38 877
113 622
70 941
Arktisk biologi
2 653
83 754
32 754
Totalt kost. (finans.behov)
14 143
81 741
212 376
103 695
Totalt
41 275
15 000
236 519
119 160
411 954
Tabell 2: Ny kostnadsberegning av bygg. NOK i hele tusen
Med mindre man gjør omfordelinger av interne avsetninger for å finansiere merkostnadene, må de
interne rammekuttene til budsjettenhetene økes fra 14,3 mill. til 18,6 mill. kr i de resterende årene,
forutsatt dagens inntekts- og aktivitetsnivå. For 2015 er det foreløpig gjort en øning til 17,2 mill.
kr som følge av kostnadsøkningen på Breivang, jf. ovennevnte sak S 31-14. Disse beregningene
fremkommer i tabell 3. Eventuelle fremtidige budsjettkutt fra KD er ikke inkludert i tabellen.
Endret finansieringsplan – per 2015
Inndekning over UiTs egen budsjettramme
Budsjettdekning\år
2013
2014
2015
2016
Budsjettramme BEA
25 000 10 000
10 000
5 000
Salgsinntekter fra boligsalg
30 000
30 000
Rammekutt fak/enhet
25 000
17 200
18 554
Sum inndekningsbehov
25 000 35 000
57 200
53 554
∞ 2029
18 554
18 554
Totalt
50 000
60 000
301 954
411 954
Tabell 3: Endret finansieringsplan. NOK i hele tusen
Den økonomiske situasjonen – framtidsutsikter
Det er flere forhold utenfor UiTs kontroll som i nær fremtid vil påvirke institusjonens økonomi og
som fører til økt usikkerhet om fremtidige budsjettrammer. I tillegg fremstår det flere forhold som
legger økonomiske bindinger og føringer på UiTs prioritering og budsjettdisponering i årene
fremover.
Kutt i budsjettrammene fra Kunnskapsdepartementet
Den nye Regjeringen har fra og med budsjettåret 2015 innført kutt i rammene til UH-sektoren
tilsvarende 0,6 % for tiltak til avbyråkratisering og effektivisering. For UIT utgjør dette 14,75
mill. kr i 2015-budsjettet. Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2015 bebudet tilsvarende kutt også
for kommende år. For UiT vil dette kuttet i 2018 utgjøre ca. 60 mill. kr. Et slikt rammekutt fører
til kutt i rammene til alle budsjettenheter i tillegg til oppsettet i tabell 3, og må følges opp med
tilsvarende kutt i kostnader som igjen vil påvirke aktivitetsnivå og kunne føre til interne
omprioriteringer.
Prioriterte satsinger og andre forhold som gir økonomiske bindinger
Prioriteringer og store satsinger gir også økonomiske bindinger for fremtiden. I statsbudsjettet for
2015 har den nye Regjeringen allerede innført øremerking av midler til konkrete tiltak i
institusjonenes budsjetter. Dette gjelder blant annet øremerket bevilgning til rekruttering av
fremragende forskere (5,6 mill. kr av bevilgningen til UiT i 2015). I forslag til ny finansieringsmodell for UH-sektoren som innføres fra 2016, kan det det se ut til at dette videreføres i tillegg til
at det innføres flere slike bindinger.
Dette medfører innskrenket handlingsrom til disponering/omdisponering av bevilgningen fra
departementet.
Side193
3
Ekstern finansiering er en nødvendig, og en vesentlig del av UiTs aktivitet og økonomi. Størst
andel av UiTs eksterne inntekter kommer fra Norges Forskningsråd (NFR). Eksterne midler, også
midler fra NFR, krever egeninnsats fra UiT. Egeninnsats kan være i form av infrastruktur, lokaler,
arbeidsinnsats og midler (penger) til drift. Når institusjonen f.eks. tildeles sentre for fremragende
forskning (SFF) eller SFI (senter for fremragende innovasjon), ytes det i tråd med gjeldende
praksis egeninnsats både fra UiT sentralt, og fra gjeldende fagmiljø (fakultet). Slik egeninnsats gir
økonomiske forpliktelser over flere år, og eksisterende tiltak i 2015-budsjettet til sentre og
Fellesløftet er på 18 mill. kr over UiTs strategiske satsinger (UiTs sentrale midler). Egeninnsats
fra fakultetene kommer i tillegg.
Fra 2015 har UiT fått en ny SFI (fysikkmiljøet ved NT-fak), i tillegg til at det i oktober 2015 er ny
søknadsrunde for SFF, hvor det forventes tildeling av minst en ny SFF til UiT fra 2016.
I tillegg til dette kommer søknad om infrastrukturmidler fra NFR (forventet svar i juni 2015) og
andre store prosjektsøknader som også utløser egeninnsats fra institusjonen.
Midler til vedlikehold og reinvesteringer av infrastruktur (bygg, IT-infrastruktur, vitenskapelig
utstyr og annen forskningsinfrastruktur), ligger i institusjonens budsjettramme. Det betyr at det er
institusjonens ansvar å planlegge, gjennomføre og bekoste dette innenfor eksisterende
budsjettrammer. Ut fra alderen på våre bygg og en stor del av vår infrastruktur, skulle dette tilsi at
det må prioriteres større økonomiske avsetninger til denne type formål for kommende år enn det
institusjonen har prioritert foregående perioder.
I UiTs vedtatte planer for oppføring og renovering av bygg i egenregi, ble det fra og med 2015budsjettet kuttet i enhetenes rammer med 17 mill. kr pr år til finansiering av byggevirksomheten.
Kuttet vil gå over 15 år, i tillegg til at det i 2013 og 2014 ble prioritert 50 mill. kr over UiTs
fellesmidler til finansieringen av bygg. I disse tallene er det ikke tatt høyde for eventuelle
overskridelser eller uforutsette kostnader, som igjen vil føre til ytterligere kutt i enhetenes
budsjettrammer. Det er gjort overslag over behov med tilhørende kostnader til oppgradering og
vedlikehold av IT-infrastruktur, og disse er estimert til 48 mill. kr for perioden til og med 2018.
Kutt i budsjettrammene fra departementet, i tillegg til allerede innført kutt i enhetenes
budsjettrammer som følge av byggeaktiviteten, vil nødvendigvis føre til trange rammer og
begrenset handlingsrom for øvrig aktivitet ved UiT. Uforutsette hendelser vil i tillegg påføre
institusjonen økt risiko for fremtidige økonomiske overskridelser. I dette bildet er behov og
kostnader til IT-infrastruktur, vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur ikke tatt med, og vil
komme i tillegg.
Alternative løsninger for «Biologibygget»
I forprosjektet for «Biologibygget» er det gjort et grundig arbeid som viser behovet for økte
laboratorieog kontorarealer. Behovet er vurdert til 840 kvm med kontor-, 525 kvm laboratorieog 50 kvm med undervisningsarealer, totalt en bruttobehov på 2 820 kvm. Kostandene er, som det
framkommer innledningsvis i denne saken, beregnet til 119 mill. kroner.
Alternativer til nybygg har vært utredet med fokus å på behov for økte arealer til laboratorievirksomheten. Følgende løsninger har vært vurdert:
1) I bygningsmassen ved Arktisk Biologi er det et potensial for ombygging av 1. etasje i
Bygning 2 (laboratoriebygg) i arealer som tidligere var disponert for sjøpattedyr, moskus
m.m. I den samme bygningen kan også 2. etasje vurderes brukt til laboratorieformål.
Side194
4
Denne etasjen er uinnredet loft/ teknisk rom som har tilstrekkelig bæreevne for et slikt
bruksareal. Det er noe usikkert hvor mange kvadratmeter som kan frigjøres til netto labareal, men Bygning 2 har en grunnflate på omkring 600 kvm og et potensial for netto
laboratorium 300 kvm i tillegg til et tilsvarende areal i 2 etasje.
2) I MH-1 eier UNN et laboratorieareal på omkring 280 kvm i L6 (MedGen) som kan
vurderes makebyttet i forbindelse UiT arealer hos UNN som de har tatt i bruk.
3) For MH2 er det planlagt "Generelt lab-areal" hvor det fortsatt antas at det finnes ca. 100 –
150 kvm ledig kapasitet.
4) Farmasi – Lab F3.229 + 3 stk. kontorer: Arealene er i tilknytning til hverandre innenfor et
definert lab-område i bygget. Disse kontorene har tidligere ikke vært ferdigstilt som
laboratorier, verken med innredning eller teknisk infrastruktur, og det må eventuelt finnes
erstatning for bruk av disse.
5) I forbindelse med ombygging av MH-1 kan det være mulig å etablere noe mindre labareal. Dette må eventuelt tas inn i ombyggingsplanene for MH-1 som en del av MH-2
prosjektet.
6) Troms fylkeskommune vil bygge på to etasjer på Tannbygget hvor UiT kan gå inn som
leietaker. Kostandene her vil være innenfor samme ramme som om vi skal sette opp nytt
bygg, men tidsperspektivet vil trolig være kortere.
Universitetsdirektørens vurdering
Dette har over tid vært en krevende sak for institusjonen, og saken har vært diskutert flere runder
både i universitetsstyret og i utvidet ledermøte. Bakgrunnen for økt arealbehov og en helhetlig
økonomisk oversikt ble presentert i sak 34-13. Universitetsstyret sluttet seg til at det både var
behov og økonomisk grunnlag for å sette opp et nytt bygg for å dekke arealbehovene for både
fagmiljøene biologi og geologi, og at dette skulle løses ved å sette opp et nytt biologibygg slik at
geologene skulle bli værende i Naturfagsbygget.
I etterkant av at universitetsstyret gjorde sitt vedtak i sak 34-13 har det skjedd noen vesentlige
endringer i rammebetingelsene:
1. Kostandene ved Nye Breivang har økt
2. Kutt i rammer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
3. Kostandene ved nytt biologibygg har økt fra 98 mill. kroner til 119 mill. kroner
4. Nye fusjonsprosesser
Alternativene til å sette opp nytt bygg er ikke vesentlig endret i forhold til 2013 og er lite
realistiske. Dvs. at behovet for et nybygg er minst like stort i dag som i 2013. Utfordringene er
knyttet til om universitetet har økonomisk og ressursmessig bærekraft til å håndtere igangsetting
av et nytt bygg på nåværende tidspunkt.
Bygg og annen infrastruktur er en forutsetning for å kunne lykkes i å bygge opp verdensledende
fagmiljøer og øke ekstern finansiering i tråd med de ambisjonene UiT har. Biologimiljøene ved
BFE-fakultetet og geologimiljøene ved NT-fakultetet er viktige aktører i dette bildet. Det å legge
«Biologibygget» på is eller terminere prosjektet vil da medføre at behovene må løses på andre
måter. Det vil innebære at disse fagmiljøene splittes, og at det likevel vil påløpe betydelige
kostnader i tilpassinger i andre arealer. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale at styret gir sin
tilslutning til forprosjektet videreføres inn i neste fase som er detaljprosjektering, anbud og
deretter byggefase. «Biologibygget» vil dermed kunne stå klart sent i 2016 eller tidlig i 2017
avhengig av hvordan de ulike fasene forløper.
Side195
5
Lasse Lønnum
Eli M. Pedersen
økonomidirektør
Saksbehandler: Geir Sørensen, Eli M. Pedersen og Øistein Hanssen
Side196
6
Arkivref: 2013/4291/VNY000
Dato: 04.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
18/15
Norut - fusjonsplaner og kjøp av aksjer
1. Universitetsstyret stiller seg positiv til planene om fusjon mellom Northern Research
Institute Alta AS og Northern Research Institute Tromsø AS.
2. Universitetsstyret gir universitetsdirektøren fullmakt til å arbeide videre med
fusjonsplanene samt kjøpe aksjer fra mindretallsaksjonærer i Northern Research Institute
Alta AS.
Innledning
Denne saken handler om planer for fusjon mellom Northern Research Institute Alta AS (Norut
Alta) og Northern Research Institute Tromsø AS (Norut Tromsø). I forbindelse med dette arbeidet
er det flere mindretallsaksjonærer som har signalisert at de ikke ønsker å videreføre eierskapet i
det fusjonerte selskapet. Universitetsdirektøren ber derfor om fullmakt til å kunne kjøpe aksjer fra
disse slik at det kun er Norut Tromsø og UiT som står igjen som aksjonærer i Norut Alta. UiTs
kjøp av aksjer finansieres av udisponert virksomhetskapital, som per 31.12.2014 utgjør kr 25,8
mill.
Bakgrunnen for fusjonsplanene er Norges Forskningsråds krav til statlig basisfinansiering av
forskningsinstitutt som verken Norut Alta eller den samfunnsvitenskapelige delen av Norut
Tromsø per i dag oppfyller. Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd til den
samfunnsvitenskapelige forskningen ved Norut utgjør samlet i overkant av 5 millioner kroner, og
uten en fusjon står begge selskapene i fare for å miste disse midlene.
Med utgangspunkt i dette har styret for Norut Alta gitt råd til eierne om å restrukturere Norut Alta
gjennom en fusjon med Norut Tromsø. Det er avholdt eiermøte for Norut Alta, og det er i
etterkant av dette sendt brev til eierne i Norut Alta for avklaring av videre eierskap i det fusjonerte
selskapet. Referat fra eiermøtet og brev til eierne følger vedlagt.
Fullmakter og instruks
Det er rundskriv F-07-13 1 som danner grunnlaget for UiTs forpliktende samarbeid med
selvstendige virksomheter, forvaltning av bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet og forvaltning
av eierskap i aksjeselskaper. I tildelingsbrevet for 2015 har Kunnskapsdepartementet gitt UiT
RundskrivF-07-13Reglementomstatligeuniversiteteroghøyskolersforpliktendesamarbeidog
ervervavaksjer fastsattavKunnskapsdepartementetmedvirkningfra1.september2013.
1
Side197
fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper som har faglig interesse for institusjonen samt
kjøpe aksjer.
I henhold til økonomiinstruksen ved UiT er det universitetsstyret selv som vedtar opprettelse av
eller medvirkning i egne rettssubjekter, herunder kjøp av aksjer. Videre har rektor og direktør
begge fullmakt til å representere UiT på generalforsamling i de selskapene UiT har eierinteresser
i. Disse avtaler seg imellom hvem som faktisk møter.
Om Norut Alta
Norut Alta er et allmennyttig forskningsselskap med forretningskontor i Alta kommune. Selskapet
deler ikke deler ut utbytte, og overskudd anvendes til realisering av selskapets allmennyttig
formål. Selskapet inngår i Norut-konsernet.
I henhold til vedtektene skal Norut Alta produsere og bidra med kunnskap på en proaktiv, aktiv
og analytisk måte i utviklingsprosesser i samfunns- og næringsliv i Finnmark og nærliggende
områder på Nordkalotten og i Russland. I valg av arbeidsområder skal en legge vekt på:
 Virksomhet som kan bidra til økt verdiskapning og bedret konkurranse- og
omstillingsevne i næringslivet.
 Virksomhet av særlig betydning for samfunnsutviklingen og utviklingen av det kulturelle
mangfold i regionen og nærliggende områder på Nordkalotten og i Russland.
 Virksomhet der selskapet har særlige forutsetninger for å bidra til kunnskapsutvikling
nasjonalt og internasjonalt.
Norut Alta skal arbeide med å:
 Fremme, tilrettelegge, drive og formidle forskning.
 På oppdragsbasis utføre forskningsog utviklingsarbeid, undersøkelser, utredninger og
rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner og andre.
 Gjennom samarbeid med brukere klarlegge behov for forsknings-, utviklings- og
utredningsoppgaver i regionen og bidra til at disse blir løst.
 Fungere som et bindeledd mellom forskningsog undervisningsmiljøene og fylkets
næringsliv og forvaltning.
Selskapet skal tilstrebe et nært samarbeid med Høgskolen i Finnmark (nå UiT) og andre
grunnforsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge, med andre selskap i NORUTkonsernet og ellers med andre forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt.
Selskapets aksjekapital utgjør kr 4,46 mill. fordelt på 446 aksjer hver pålydende kr 10 000, og
egenkapitalen per 31.12.13 er på kr 2,6 mill. UiTs eierandel er 3 %. For informasjon om
selskapets styre, aksjonærer og økonomi, se vedlegg.
Om Norut Tromsø AS
Norut Tromsø er et allmennyttig forskningsselskap med forretningskontor i Tromsø kommune.
Selskapet deler ikke deler ut utbytte, og overskudd anvendes til realisering av selskapets
allmennyttig formål.
I henhold til vedtektene er selskapets formål å arbeide for fremme av forskningsog
utviklingsarbeid og for at kunnskaper ervervet gjennom slikt arbeid kommer til anvendelse i
næringsliv og offentlig forvaltning ved at selskapet:
Side198
2



Etablerer datterselskaper som på oppdragsbasis skal føre forskningsog utviklingsarbeid,
utredninger og rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlige myndigheter,
organisasjoner og andre,
Deltar i andre selskap som kan bidra til at selskapets mål oppnås,
Fremmer og videreutvikler et nært samarbeid med UiT og andre grunnforsknings- og
høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge, og ellers med andre forskningsmiljø
nasjonalt og internasjonalt.
Selskapets aksjekapital utgjør kr 25,85 mill. fordelt på 25 800 aksjer hver pålydende kr 1 000, og
egenkapitalen per 31.12.13 er på kr 58,8 mill. UiTs eierandel er 66 %. For informasjon om
selskapets styre, aksjonærer og økonomi, se vedlegg.
Norut Tromsø er også morselskapet for Norut-konsernet, som er et tverrfaglig forskningsog
innovasjonskonsern bestående av fire aksjeselskaper. Konsernet ivaretar både grunnforskning,
anvendt forskning og kommersialisering, og det hadde i 2013 en omsetning på ca. 132 mill.
Organisasjonskart for Norut-konsernet fremgår av vedlegget.
Om fusjonsprosessen
En fusjon gjennomføres ved at styrene i de selskapene som skal fusjonere utarbeider en felles
fusjonsplan som undertegnes av styrene. I det enkelte selskap treffes beslutningen om fusjon ved
at generalforsamlingen godkjenner fusjonsplanen med 2/3-dels flertall. Når fusjonsplanen er
godkjent av generalforsamlingene meldes beslutningen til Foretaksregisteret, som vil kunngjøre
fusjonen. Etter at fristen for innsigelser fra kreditorer er utløpt og forholdet til kreditorene er
avklart kan fusjonen tre i kraft.
Vurdering
Etter universitetsdirektørens vurdering er fusjonen mellom selskapene nødvendig av hensyn til å
beholde basisfinansieringen fra Norges forskningsråd til den samfunnsvitenskapelige forskningen
ved Norut, som samlet utgjør i overkant av kr 5 mill.
I Norut Alta har flere minoritetsaksjonærer signalisert at de ikke ønsker å være med videre i det
fusjonerte selskapet. Dette kan løses enten ved nedsetting av aksjekapitalen i selskapet for
innløsning av den enkelte aksjonær eller ved at den enkelte aksjonær blir kjøpt ut av andre
aksjonærer. Det første alternativet anbefales ikke fordi dette vil svekke selskapets egenkapital
betydelig. I aksjeloven stilles det krav om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en
likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Derfor foreslår
universitetsdirektøren heller å kunne kjøpe ut de minoritetsaksjonærene som ønsker det før
fusjonen gjennomføres. Resultatet vil da være at det kun er Norut Tromsø og UiT som står igjen
som aksjonærer i selskapet noe som vil gi en enklere fusjonsprosess. Det legges til at UiT har
meddelt at UiT gir sin tilslutning til at styreleder og administrerende direktør i Norut Alta går i
fusjonssamtaler med Norut Tromsø.
Et oppkjøp i Norut Alta kan også bidra til en styrking av UiTs eierskap i Norut Tromsø gjennom
fusjonen mellom disse to selskapene. Dersom UiT etter kjøp av aksjer og fusjon oppnår en
eierandel på over 66,6 % (i dag 65,7%) vil dette være gunstig for UiTs innflytelse i Norut
Tromsø. En eierandel på 2/3 vil sikre kontroll over beslutninger som krever tilsvarende flertall i
generalforsamlingen, for eksempel flytting av hovedkontor, utvidelse av aksjekapital,
fusjon/fisjon, omdanning/oppløsning og vedtektsendringer.
Side199
3
Lasse Lønnum
Eli M. Pedersen
økonomidirektør
Saksbehandler: Vidar Nyheim
Vedlegg:
 Referat fra eiermøtet og brev til eierne
 Informasjon om selskapenes styrer, aksjonærer og økonomi
 Organisasjonskart for Norut-konsernet
Side200
4
Øvrige eiere:
Origo Nord
12,33 %
Hammerfest Energi
9,42 %
Alta Kraftlag
8,52 %
Sibelco Nordic
3,59 %
UiT Norges arktiske universitet 3,14 %
NIBR
2,91 %
SIVA
21,80 %
Troms fylkeskommune
4,80 %
Troms Kraft Invest
3,90 %
Nordland fylkeskommune
3,90 %
60,09 %
50,57 %
50,0 %
Høgskolen i Narvik 25,8 %
Forte Narvik
24,2 %
100 %
Øvrige eiere:
SIVA
22,80 %
Statoil Technology Invest
9,42 %
SpareBank1 Nord-Norge Invest 3,67 %
Troms Kraft Invest
3,46 %
Gjensidige Forsikring
3,46 %
UNN/Helse Nord
2,93 %
Hurtigruten Group
0,77 %
Side201
REFERAT
Alta, 19. februar 2015
Eiermøte i Norut Alta
Invitasjon til eiermøtet ble sendt på mail til samtlige eiere i Norut Alta den 10. februar d.å.
Dato: 19.02.2015
Tid: 14:00-15:00
Sted: Kunnskapsparken Alta
Tilstede:
Norut Tromsø AS v/ konsernsjef/adm.dir Ivan C Burkow og kommunikasjonssjef Skjalg
Fjellheim, UiT Norges Arktiske Universitet v/ ass. universitetsdir. Britt Elin Steinveg,
Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. Per-Erik Ramstad, Kunnskapsparken Origo AS v/adm. dir.
Edmund Mikkelsen jr.
Norut Alta v/ styreleder Sveinung Eikeland, styremedlem Stig Karlstad og Ingvild
Nylund (ansatterepr) samt adm.dir. Målfrid Baik
Forfall:
Hammerfest Energi AS, Sibelco Nordic AS og Norsk Institutt for By- og
Regionforskning (NIBR)
Referent: Målfrid Baik
Styreleder Sveinung Eikeland innledet møtet med å peke på bedriftens anstrengte økonomi
samt Forskningsrådets krav til statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt som Norut Alta
pr. i dag ikke oppfyller.
Utgangspunktet for møtet var styrevedtak 03/15 i Norut Alta:
1.
Styret innkaller til eiermøte og råder eierne å restrukturere Norut Alta. Det anbefales en fusjon med Norut
Tromsø. Restruktureringen bør innbefatte at minoritetsaksjonærene i Norut Alta er med videre som en del
av fusjonen.
Side202
2.
Utgangspunktet for fusjonen er at den skal bidra til å styrke samfunnsvitenskapen som fagfelt bl.a.
gjennom å sikre fremtidig basisfinansiering og profilering av denne virksomheten. I en overgangsperiode
bør samfunnsvitenskapen samles som en egen enhet. Det samfunnsfaglige miljøet forutsettes å være med
i de videre drøftinger av en fremtidig organisering.
3.
Fusjonen skal føre til bærekraftig forskningsinstituttaktivitet i Finnmark med utviklings- og vekstpotensiale.
Det skal bidra til å styrke en kunnskapsbasert utvikling av nærings- og samfunnsliv i fylket.
4.
Styret er positiv til at et helhetlig og tverrfaglig strukturelt grep i konsernet kan bidra til å samordne og
styrke et samlet oppdragsmiljø innen teknologi og samfunnsfag, slik at enkeltenheter ikke framstår som
underkritiske og lite robuste. Det bør gi grunnlag for teknologisk basert oppdragsforskning i Finnmark.
5.
Integrering i Norut må ivareta en lønnsom og balansert utvikling mellom Tromsø og Alta/Finnmark. Det
gjelder faglige, adminstrative og ansattes hensyn.
6.
Integreringsprosessen skal preges av informasjon og involvering av de ansatte i henhold til gjeldende
lovverk.
7.
Forutsatt eiernes tilslutning til fusjon gis styreleder og administrerende direktør fullmakt til å gå i dialog og
forhandlinger med morselskapet i den videre prosessen.
På eiermøtet ble det enighet om at styret i Norut Alta i hht. styrevedtak 03/15 skal starte en
fusjonsprosess med Norut Tromsø. Styreleder og administrerende direktør går i dialog med
morselskapet i den videre prosessen.
Samtidig ble det på møtet understreket et behov for å avklare om minoritetseierne ønsker å
være med videre som en del av fusjonen. Styreleder vil følge dette opp med
minoritetseierne.
Beslutning om en eventuell fusjon og fusjonsplan vil bli vedtatt av generalforsamlingen i
henholdsvis Norut Alta og Norut Tromsø.
Side203
Eiere i Norut Alta - Áltá:
- Hammerfest Energi AS v/ daglig leder Jon Eirik Holst
- Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. Per-Erik Ramstad
- Sibelco Nordic AS v/ adm.dir. Ove Sollid
- Kunnskapsparken Origo v/ adm. dir. Edmund Mikkelsen Jr.
- UiT Norges Arktiske universitet v/ universitetsdir. Lasse Lønnum
- NIBR v/ øk.adm.sjef Lise Kvanvik
Alta, 19. februar 2015
Avklaring av posisjonen til minioritetseierne i Norut Alta – Áltá i
restruktureringen av Norut
Eiere i Norut Alta - Áltá fikk invitasjon til eiermøte på mail den 10. februar d.å. Eiermøtet ble
avholdt den 19. februar i Kunnskapsparken Alta. Tilstede av eierne var Norut Tromsø AS v/
konsernsjef/adm.dir Ivan C Burkow og kommunikasjonssjef Skjalg Fjellheim, UiT Norges
arktiske universitet v/ ass. universitetsdir. Britt Elin Steinveg, Alta Kraftlag Al v/ adm.dir. PerErik Ramstad og Kunnskapsparken Origo AS v/adm. dir. Edmund Mikkelsen jr.
Styreleder Sveinung Eikeland innledet møtet med å peke på bedriftens anstrengte økonomi
samt Forskningsrådets krav til statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt som Norut AltaÁltá ikke (og heller ikke den samfunnsvitenskaplige delen av Norut Tromsø) pr. i dag
oppfyller. Etter at gjenværende egenkapitalandel de siste årene i selskapet har utgjort i
underkant av 50 prosent av aksjekapitelen (jfr flere årsberetninger vedtatt i
generalforsamling), ser denne ved utgangen av 2014 ut til å være ca 84 %. Basisbevilgningen
fra Norges forskningsråd til den samfunnsvitenskaplige forskningen ved Norut utgjør samlet i
overkant av 5 millioner kroner, av denne summen utgjør bevilgningen til Norut Alta – Áltá ca
2,3 millioner kr..
Utgangspunktet for møtet var styrevedtak 03/15 i Norut Alta-Áltá:
1.
Styret innkaller til eiermøte og råder eierne å restrukturere Norut Alta. Det anbefales en fusjon med Norut
Tromsø. Restruktureringen bør innbefatte at minoritetsaksjonærene i Norut Alta er med videre som en del
av fusjonen.
2.
Utgangspunktet for fusjonen er at den skal bidra til å styrke samfunnsvitenskapen som fagfelt bl.a.
gjennom å sikre fremtidig basisfinansiering og profilering av denne virksomheten. I en overgangsperiode
Side204
bør samfunnsvitenskapen samles som en egen enhet. Det samfunnsfaglige miljøet forutsettes å være med
i de videre drøftinger av en fremtidig organisering.
3.
Fusjonen skal føre til bærekraftig forskningsinstituttaktivitet i Finnmark med utviklings- og vekstpotensiale.
Det skal bidra til å styrke en kunnskapsbasert utvikling av nærings- og samfunnsliv i fylket.
4.
Styret er positiv til at et helhetlig og tverrfaglig strukturelt grep i konsernet kan bidra til å samordne og
styrke et samlet oppdragsmiljø innen teknologi og samfunnsfag, slik at enkeltenheter ikke framstår som
underkritiske og lite robuste. Det bør gi grunnlag for teknologisk basert oppdragsforskning i Finnmark.
5.
Integrering i Norut må ivareta en lønnsom og balansert utvikling mellom Tromsø og Alta/Finnmark. Det
gjelder faglige, adminstrative og ansattes hensyn.
6.
Integreringsprosessen skal preges av informasjon og involvering av de ansatte i henhold til gjeldende
lovverk.
7.
Forutsatt eiernes tilslutning til fusjon gis styreleder og administrerende direktør fullmakt til å gå i dialog og
forhandlinger med morselskapet i den videre prosessen.
På eiermøtet ble det enighet om at styret i Norut Alta-Áltá i hht. styrevedtak 03/15 skal
starte en fusjonsprosess med Norut Tromsø i tråde med styrevedtaket over. Styreleder og
administrerende direktør går i dialog med morselskapet i den videre prosessen.
Samtidig ble det på møtet understreket et behov for å avklare om minoritetseierne ønsker å
være med videre i Norut etter en eventuell fusjon. Dette er i første omgang viktig for
behandlingen i morselskapets styre 3. mars i år.
På denne bakgrunn bes det om snarlig avklaring på om selskapet, som minoritetseier i Norut
Alta - Áltá, ønsker videre eierskap i en eller annen form primært gjennom å beholde dagens
pengebeløp i det fusjonerte selskapet eller å gå inn med et ytterlige beløp i en eventuell
fusjon med Norut Tromsø.
Med vennlig hilsen
Sveinung Eikeland
styreleder
Norut Alta-Áltá
Side205
Driftsinntekter
Driftsresultat
Årsresultat
2013
13 930
-120
-116
2012
15 708
909
900
2011
13 164
-596
-595
Sum eiendeler
7 996
8 219
9 244
4 460
-1 892
2 568
5 428
7 996
4 460
-1 776
2 684
5 535
8 219
4 460
-2 675
1 785
7 459
9 244
Mål
Resultat > 0
Likviditetsgrad I >2
Likviditetsgrad II >1
Egenkapitalandel >25 %
-116
1,44
1,44
32 %
900
1,56
1,56
33 %
-595
1,32
1,32
19 %
Sum egenkapital i % av innskutt egenkapital
58 %
60 %
40 %
LG1
Omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
1,44
7817
5428
1,56
7585
4870
1,32
8903
6768
LG2
Mest likvide omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
1,44
7817
5428
1,56
7585
4870
1,32
8903
6768
Innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Sum gjeld
Sum gjeld og egenkapital
Side206
Verdsetting av aksjer
2014
2013
4460
2568
2012
4460
2684
2011
4460
1785
446
446
446
446
Innskutt egenkapital
Sum egenkapital
Antall aksjer
Snitt
Innskutt pris per aksje
Pris per aksje
10
10,0
5,8
Aksjonær
Norut Tromsø
UiT
Origo Nord
Hammerfest Energi
Alta Kraftlag
Sibelco Nordic
NIBR
Sum
268 60,1 %
14 3,1 %
55 12,3 %
42 9,4 %
38 8,5 %
16 3,6 %
13 2,9 %
446
Sum eks. Norut og UiT
164
Sum, udisponert virksomhetskapital
0,368
10,0
6,0
10,0
4,0
Innskutt Verdi basert på snitt
2 680
1 410
140
74
550
289
420
221
380
200
160
84
130
68
4 460
2 346
1 640
25 793
Side207
863
10,0
5,3
Oversikt aksjonærer, styret og økonomi
Aksjonærer
Norut Tromsø AS
Kunnskapsparken Origo AS
Hammerfest Energi AS
Alta Kraftlag SA
Sibelco Nordic AS
NIBR
Sum aksjer
Styret
Sveinung Eikeland
Dagny Haga
Edmund Mikkelsen
Arnfinn Sundsfjord
Stig Karlstad
Ivar Lie
Erling Sandsdalen
Harriet Hagan
Ingvild Nylund
Eva Josefsen
Nøkkeltall økonomi
Driftsinntekter
Driftsresultat
Årsresultat
Sum eiendeler
Innskutt aksjekapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Sum gjeld
Norut Alta AS
Aksjer
268
55
42
38
16
14
13
446
Norut Tromsø AS
Aksjonærer
Aksjer
Eierandel
16 975
65,7 %
Siva - Selskapet for Industrivekst SF
5 625
21,8 %
Troms fylkeskommune
1 250
4,8 %
Nordland fylkeskommune
1 000
3,9 %
Troms Kraft Invest AS
1 000
3,9 %
Sum aksjer
25 850
Eierandel
60,1 %
12,3 %
9,4 %
8,5 %
3,6 %
3,1 %
2,9 %
Styret
Morten Hald
Arvid Jensen
Hilde Hamnes
Trine Fredriksen
Trygve Myrvang
Toril Ringholm
Kjell Sture Johansen
Vigdis Nygaard
Øystein Kleven
John Moosberg-Bustnes
Rune Storvold
Kjell Ove Straumsnes
Trude Margrethe Haugli
Rolle
Styreleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
2013
13 930
-120
-116
2012
15 708
909
900
2011
13 164
-596
-595
7 996
8 219
9 244
4 460
-1 892
2 568
5 428
7 996
4 460
-1 776
2 684
5 535
8 219
4 460
-2 675
1 785
7 459
9 244
Nøkkeltall økonomi
Driftsinntekter
Driftsresultat
Årsresultat
2013
56 091
-4 424
-5 103
2012
62 828
677
-3 810
2011
50 269
-3 048
-2 483
Sum eiendeler
80 760
93 627
93 571
Innskutt aksjekapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Sum gjeld
25 850
32 937
58 787
21 973
80 760
25 850
37 277
63 127
30 500
93 627
25 850
42 381
68 231
25 340
93 571
Side 3 av 3
Side208
Rolle
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem
Arkivref: 2015/1442/ABA001
Dato: 04.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
19/15
Markering av UiTs femtiårsjubileet i 2018 - tildeling fra styrets
strategiske midler
1.
2.
3.
Styret slutter seg til de foreløpige rammene for femtiårsjubileet og ber om at
universitetsledelsen etablerer en prosjektorganisasjon som foreslått.
Styret bevilger kr. 750.000,- av styrets strategiske midler for 2015 til en
prosjektlederstilling. Bevilgningen videreføres for 2016, 2017 og 2018.
Styret ber om at jubileumsprosjektet kommer tilbake med et detaljert budsjett for
markeringen i løpet av vårsemesteret 2016, med en ramme på inntil kr. 3.000.000,-
Begrunnelse:
I 2018 er det 50 år siden stortingsvedtaket om å opprette Universitetet i Tromsø.
Universitetsdirektøren anbefaler at femtiårsjubileet markeres og at arbeidet med planleggingen
settes i gang så snart som mulig.
Det har vært tradisjon for å legge året for stortingsvedtaket til grunn for større markeringer. 25årsjubileet ble markert i 1993 med blant annet lansering av den første historiske framstillinga av
UiT og jubileumsforestilling i Kulturhuset; 30-årsjubileet ble markert i 1998 med antologien
Glimt fra de første 30 år; og 40-årsjubileet ble markert i 2008 med blant annet en utstilling,
festforestilling og seminar. I tilknytning til jubileene har det også vært utnevnt æresdoktorer.
Organisering av arbeidet
Universitetsdirektøren vil i tråd med orienteringen til styret i 2014, opprette en jubileumskomite.
Komiteen ledes av rektor, og vil ellers være bredt sammensatt med historiefaglig, formidlings- og
arrangementskompetanse fra ulike fagmiljø ved UiT og studenter. Ekstern representasjon vil bli
vurdert. Jubileumskomiteens mandat er å utarbeide et konsept og rammeprogram for jubileet,
sikre framdrift i planlegging og gjennomføring og legge til rette for og inspirere til lokale
markeringer.
Jubileumskomiteen kan opprette andre komiteer eller utvalg dersom det er naturlig i forbindelse
med jubileumsmarkeringer. For eksempel bør komiteen vurdere et universitetshistorisk forum
dersom det skal lages nye framstillinger av UiTs historie.
Side209
Universitetsdirektøren vil etablere et sekretariat med ansvar for prosjektledelse og koordinering.
Til å lede dette arbeidet er det behov for å rekruttere en prosjektleder.
Rammer og mål for arbeidet
Konkrete framdriftsplaner og budsjett vil bli lagt fram for styret etter forslag fra
jubileumskomiteen. Universitetsdirektøren tilrår at det settes av inntil kr. 3.000.000,- til
finansiering av markeringen. Til sammenligning hadde UiO et budsjett på 24 millioner kroner til
sitt 200-årsjubileum i 2011, og NTNU budsjetterte 15 millioner kroner til sitt 100-årsjubileum i
2010.
Hensikten med en jubileumsmarkering er 1) å bidra til fellesskap i en organisasjon som er spredt
på mange enheter, fagområder og steder, og 2) sikre kjennskap til UiTs bidrag innenfor forskning,
utdanning, formidling og innovasjon hos viktige målgrupper. Prioriterte målgrupper bør være
egne studenter og ansatte, vertsbyene, tidligere studenter, skoleelever og potensielle studiesøkere
og samarbeidspartnere.
Elementer til femtiårsjubileet
Markeringer av jubileet må forventes å ta mange former og uttrykke bredden i UiTs faglighet og
samfunnsengasjement. Det er naturlig at hele året 2018 tas i bruk som et jubileumsår, og at
hovedmarkeringen skjer rundt 28. mars, som er datoen for stortingsvedtaket og etablert festdag
ved UiT. Universitetsdirektøren vil be jubileumskomiteen om å gjøre konkrete vurderinger av
følgende mulige innhold til jubileumsmarkeringen:






En ny framstilling av UiTs historie, for eksempel gjennom utstillinger og film. En slik
framstilling må ta høyde for at UiT gjennom flere fusjoner har tydeligere røtter tilbake i
tid, blant annet til etableringen av Trondenes seminar i 1826 og nordlysforskninga i
Finnmark. Det er også allerede framskaffet et interessant grunnlag for historisk
framstilling gjennom Pionerprosjektet i 2009, der de fleste ansatte i pionergenerasjonen
ble intervjuet om viktige hendelser og refleksjoner om UiTs utvikling.
Fagmiljø ved UiT søker å være vertskap for store, internasjonale konferanser i
jubileumsåret
Bruke og forsterke eksisterende arrangementsportefølje (utstillinger, åpne møter som
Lørdagsuniversitetet og Vin & Viten, Forskningsdagene, årsfest, konserter etc.) til
markeringer av jubileet
Dagsordensettende arrangement med fokus på framtidig kompetansebehov, relevante
utviklingstrekk eller forskningsog utdanningspolitiske problemstillinger.
Utnevne nye æresdoktorer
Etablere en internasjonal pris som deles ut første gang i forbindelse med jubileet.
En viktig oppgave for jubileumskomiteen vil være å legge til rette for lokale initiativ til
markeringer og samarbeid med andre institusjoner og enheter, herunder særlig vertsbyene.
Lasse Lønnum
Asbjørn Ivar Bartnes
kommunikasjonsdirektør
Side210
2
Arkivref: 2014/2952/BTO002
Dato: 06.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
20/15
Forslag til organisering av fusjonsprosessen med Høgskolen i
Harstad og Høgskolen i Narvik
1. Universitetsstyret slutter seg til forslaget og de premissene som legges til grunn for
organiseringen av fusjonsprosessen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik
2. Universitetsstyret gir rektor og direktør fullmakt til å arbeide frem til en omforent
modell for fusjonsarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i
Narvik.
Begrunnelse:
Styret ba i sak S-9/15 om at det ble utarbeidet sak til styret om plan og prosess for
fusjonssamtaler med Høgskolene i Harstad og Høgskolen i Narvik. Mandag 2. mars ble det
avholdt møte mellom ledelsen ved UiT og ledelsene ved Høgskolene i Harstad og Narvik. Det
er en klar intensjon at de tre institusjonene skal være fusjonert fra 1.1.2016, og at en ønsker å
legge til rette for dette gjennom å etablere en organisering som gir god faglig integrasjon.
De to tidligere fusjonene har vært drevet av institusjonsstyrene og hvor styrene i fellesskap
har sendt søknad til Kunnskapsdepartementet om å få fusjonere. Pågående prosesser er
initiert av Statsråden gir således en annen prosess. Det vil blant annet ikke være nødvendig å
utforme en søknad, da vedtak om fusjon vil bli gjort direkte ved Kongelig resolusjon og basere
seg på styrenes innspill til strukturmeldingen. Uavhengig av formaliteteter vedrørende vedtak
om fusjon, er det fra universitetsdirektørens side ønskelig å starte en prosess med faglig
integrering og avklaring av kritiske funksjoner så tidlig som mulig. Det blir viktig å gjøre en
tidlig avklaring av hva som må være på plass fra 1.1.2016 og hva som kan vente til senere.
Universitetsdirektørens vurdering er at det viktigste er å få på plass avtale om
medbestemmelse, etablert faglige integrasjonsgrupper og igangsette arbeide for å sikre
driftskritiske funksjoner.
Side211
Mandatene til arbeidsgruppene vil ta utgangspunkt i det som er begrunnelsen for
Kunnskapsministerens prosess, nemlig styrking av kvalitet og robusthet ved høyere
utdanningsinstitusjoner. Det er et klart mål at fagmiljøene skal styrkes ved disse fusjonene, og
en vil i arbeidet legge dette til grunn.
UiT har tidligere gitt innspill til Kunnskapsdepartementet vedrørende framtid struktur i nord,
og universitetsdirektøren anbefaler at det arbeides videre i tråd med dette innspillet, noe som
blant annet innebærer at det vil bli etablert arbeidsgruppe med mandat og mål om at det
teknologiske miljøet skal ledes fra Narvik.
Universitetsdirektøren foreslår prosjektet organisert på følgende måte:
Det foreslås å etablere et rektorråd bestående av de tre rektorene, viserektor for regional
utvikling ved UiT, et styremedlem fra hver av de tre institusjonene, universitetsdirektøren, en
representant for tjenestemannsorganisasjonene og en representant for studentene.
Assisterende direktør ved UiT og direktørene ved høyskolene vil ha en sekretariatfunksjon for
rektorrådet. Rektorrådet skal ha en koordinerende og rådgivende rolle i forhold til
beslutninger i det enkelte styre.
Universitetsdirektøren ønsker å henstille til tjenestemannsorganisasjonene og
studentdemokratiet om at oppnevning av deres representant samkjøres slik at disse ikke
kommer fra samme institusjon. Universitetsdirektøren finner det naturlig at største enhet i
fusjonen har flertall i rektorrådet, og at det i arbeidsgruppene tilstrebes en mer likeverdig
representasjon. Dette tilsvarer også modellen NTNU har lagt til grunn for sine fusjoner med
Høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund.
Universitetsdirektøren, assisterende universitetsdirektør og høgskoledirektørene vil ha et mer
operativt ansvar i arbeidet og denne funksjonen synliggjøres gjennom etablering av et
Side212
2
direktørråd som vil fremmer saker inn mot rektorrådet. Beslutninger knyttet til området
sikker drift og andre saker av administrativ art tas i dette forumet. Direktørene forutsettes å
møtes jevnlig.
Til å understøtte arbeidet etableres det et fusjonssekretariat med medlemmer fra UiT, HiH og
HiN. Sekretariatets rolle vil være i samråd med direktørene å koordinere arbeidet i
arbeidsgruppene, fremme saker for rektorrådet og sørge for god informasjon om prosessen.
Det etableres arbeidsgrupper som skal arbeide med faglig integrasjon. Gruppene etableres
som trilaterale der alle 3 institusjonene har tilbud, og bilaterale der kun 2 av institusjonene
har tilbud. I tillegg skal det etableres arbeidsgrupper for organisasjon, kjernevirksomhet og
medbestemmelse. Avtale om medbestemmelse må utarbeides snarest mulig for å sikre
ivaretakelse av ansattes rettigheter. I arbeidsgruppene vil det være naturlig med lik
representasjon mellom institusjonene.
Fusjonen må litt lenger frem i tid kunne gi en merverdi ved at de fusjonerte institusjonene
samlet sett skal få utnyttet sitt potensiale på en bedre måte. Det foreslås derfor at man
etablerer arbeidsgrupper under paraplyen 2020, med et lengre perspektiv på arbeidet enn
fusjonsdatoen. Disse gruppene bør bestå av både interne og eksterne medlemmer med
sammensetning på tvers av institusjonene og regionene.
Målet med disse gruppene må være å utrede potensiale og muligheter som de tre fusjonerte
institusjonene kan realisere med sine integrerte fagmiljø. Det anbefales at rektorrådet
oppnevner disse gruppene.
Alle arbeidsgruppene følges opp av fusjonssekretariatet og rapporterer til rektorrådet.
For å unngå at det etableres en for kompleks organisasjonsstruktur i forbindelse med
fusjonsarbeid, anser direktøren det som et hensiktsmessig å benytte allerede eksisterende fora
som diskusjonsforum underveis i arbeidet. Dette betyr at man blant annet ønsker å benytte
IDF-møtet, faste møter med studentene og faste ledermøter (Utvidet ledermøte,
fakulutetsdirektørmøtet, m, fl) som høringsinstanser underveis.
UiTs forslag til modell er sendt til ledelsen ved HiN og HiH, men det er så langt ikke
konkludert i forhold til organisering av prosessen. Det vil derfor være nødvendig med videre
drøftelser for å finne en hensiktsmessig organisering som man kan enes om.
Fremdriftsplan vil grovt skissert være som følger:
Vår 2015:
 Intensjonserklæring
 Avtale om medbestemmelse
 Etablering av fusjonsorganisasjon
 Etablering av faggrupper innen teknologi, sykepleie, sosialfag, økonomi og
samfunnssikkerhet
 Etablere arbeidsgruppe for sikker drift
Høst 2015
 Felles styreseminar
 Framtidig organisering av den nye institusjonen
Side213
3



Campusstruktur og arbeidsdeling
Administrasjon
Utdanning og forskning
Lasse Lønnum
Saksbehandler: Bjarte Toftaker og André Løvik
Side214
4
Orienteringssaker
Side215
Orienteringssaker
Side216
Arkivref: 2015/1425/EAN010
Dato: 03.03.2015
ORIENTERINGSSAK
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
3/15
Budsjettoppfølging UiT Norges arktiske universitet pr 3.tertial 2014
Vedlagt følger intern økonomirapportering 2014. Dette er en utfyllende orientering til regnskap
2014 som ble behandlet i styresak S 2-15.
Lasse Lønnum
Eli M.Pedersen
økonomidirektør
Saksbehandler: Elin Andersen
Steinar Johansen
Side217
Økonomirapport 2014 - UiT Norges arktiske universitet
Universitet i Tromsø- Norges arktiske universitet hadde i 2014 bokførte inntekter på 2 949 mill kroner.
Av dette var 542 mill kroner inntekter knyttet til eksternfinansierte aktiviteter. Samlede avsetninger
(inntektsført men ubrukt bevilgning/inntekter) ved inngang til 2015 var 475 mill kroner.
Fusjonsarbeid, ny finansieringsmodell og store investeringer i infrastruktur (MH II og Breivang) tilsier at
UiT må ha høy fokus på økonomistyringen også i 2015. Ny finansieringsmodell for UH-sektoren legges
fram sammen med forslag til Statsbudsjett for 2016.
Økonomiske hovedtall
Første hele årsregnskap for UiT – Norges arktiske
universitet (etter fusjonen med HiF) viser samlede
inntekter på 2 949 mill kroner. Av dette er 82 % fra
statlig bevilgning mens resterende er knyttet til
bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA).
Samlede kostnader utgjorde 3 028 mill kroner, og
UiT hadde følgelig et merforbruk på 79 mill kroner i
2014. Merforbruket kan i stor grad tilskrives
gjennomføring av planlagte investeringer i
infrastruktur og er i tråd med de planer som er lagt
for dette arbeidet.
På kostnadssiden utgjorde personalkostnadene
65,6 % av UITs totalkostnader i 2014. Andelen i
2013 var 64,9 %. Økningen skyldes både fusjonen
med Høgskolen i Finnmark som hadde en
forholdsmessig høyere arbeidsintensiv virksomhet,
og generell lønnsvekst.
Et gjennomgående trekk de siste årene er at
kostnadsøkningen ved enhetene i stor grad skyldes
økt andel personalkostnader, mens drifts- og
investeringskostnadene er tilnærmet konstant.
Inntekter
Regnskap
31.12.13
Regnskap
31.12.14
Bevilgning
2 176 624
2 407 224
Bidrag- og oppdragsvirksomhet (BOA)
Sum
550 140
541 713
2 726 764
2 948 937
1 720 061
1 986 084
930 524
1 042 072
2 650 585
3 028 156
76 179
-79 219
Kostnader
Lønn
Drift
Sum
Resultat
Inntekter fra bidragsog oppdrags-virksomheten
viser en liten nedgang fra 2013. I all hovedsak
skyldes dette nedgang i EU-inntekter. Inntektene
fra de øvrige eksterne kildene er tilnærmet
uendret. Økt innsats mot EUs nye program
Horisont 2020 forventer å gi økt uttelling i
kommende år.
Avsetningene
Avsetningene (inntektsført bevilgning, men ikke
gjennomførte aktiviteter) i bevilgningsøkonomien
utgjorde 338 mill kroner, mens avsetningene i
eksternfinansiert virksomhet utgjorde 137 mill
kroner. Reduksjonen i avsetningene fra forrige år
kan i stor grad tilskrives igangsatte aktiviteter med
oppgradering av bygg og infrastruktur ved UiT.
Avsetningene i bevilgningsøkonomien utgjorde ca
14% av totalbevilgningen for institusjonen som
helhet, men nivået varierer sterkt mellom
enhetene. Helsefak og HSL-fakultetet står alene for
vel 2/3 av de totale avsetningene i
bevilgningsøkonomien.
De økende avsetningene i bevilgnings-økonomien
ved enhetene var ikke i samsvar med fremlagte
planer og budsjetter for 2014. Enhetenes vedtatte
årsplaner for 2014 hadde et høyt ambisjonsnivå og
ga grunnlag for å forvente vesentlige reduksjoner i
avsetningsnivået hos fakultetene/enhetene. Dette
Side218
skjedde ikke og kvaliteten på budsjettarbeidet må
forbedres for å kunne gi mer presis
styringsinformasjon.
Av avsetningene på 137 mill kroner i
eksternfinansiert virksomhet var tilnærmet 50 %
knyttet til prosjekter ved Helsefak. En vesentlig del
av dette er knyttet til avtaler med Helse-Nord.
Samlet sett ble forpliktelsene knyttet til
eksternøkonomien redusert med 41,6 mill kroner i
2014.
De negative avsetningene for NFR-prosjekter
skyldes
forsinkelser
i
rapporteringer
og
innbetalinger for utførte prosjekt.
Av de totale avsetningene på 475 mill kroner er det
bare 11% eller 52 mill kroner som ikke er
øremerket spesielle formål.
Avsetninger i bevilgningsøkonomien pr 31.12.14 i % av grunnbevilgningen.
Investeringer – bygg og infrastruktur
Planlagte investeringer i bygg i egenregi er på 349
mill kroner, vedtatt i styresak S 70-13. I styresak S
31-14 ble denne rammen økt med 38,2 mill kroner.
Av den totale rammen utgjør prosjekt Nye
Breivang 221,2 mill kroner. Investeringene
finansieres over UiTs egen ramme og forutsetter
årlige rammekutt for alle enheter tilsvarende 16,8
mill kroner over 15 år.
Av de planlagte investeringene er første
modulbygg gjennomført mens Nye Breivang er
tenkt ferdigstilt i løpet av 2016. Modulbygg ILP er
ikke igangsatt.
Reviderte kostnadsoverslag for nybygg for Arktisk
Biologi viser totalkostnader på 119 mill kroner, en
økning på 8 mill kroner i forhold til opprinnelig
kostnadsoverslag. En
eventuell
byggestart
forutsetter styrets tilslutning.
Gjennomføring av de planlagte investeringene
forutsetter at UiT har likviditetsmessig dekning i
avsetningene i bevilgningsøkonomien. Nivået på
disse ved utgangen av 2014 forsvarer de igangsatte
planene, men størsteparten av avsetningene er
øremerket spesielle tiltak og kan i liten grad
omdisponeres på kort sikt.
Side219
For 2015 er det planlagt investeringer for 160 mill
kroner. Av dette utgjør Nye Breivang 85 mill kroner
og
Nytt
biologibygg
75
mill
kroner.
Investeringsplanene forutsetter også salg av deler
av UiTs boligmasse med til sammen 60 mill kroner i
perioden t.o.m. 2016. I henhold til planene skulle
de akkumulerte investeringene ved utgangen av
2014 utgjøre 138 mill kroner.
Utsiktene for 2015
Bevilgningen totalt
Ut fra de foreløpige tallene for student- og
forskningsproduksjonen i 2014, kan det ikke
forventes økning i resultatkomponentene i 2016budsjettet for UiT. Det endelige datagrunnlaget vil
foreligge ultimo mars og vil kunne gi sikrere
prognoser for neste års bevilgning.
Rammekutt – avbyråkratisering
Rammekuttet som følge av avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen utgjør 14,7 mill kroner for
UiT i 2015-budsjettet. Regjeringen bebuder kutt på
samme nivå også de kommende årene. Årets kutt
ble behandlet i styresak S 5 -15 og hvor størrelsen
på budsjettkuttet ble beregnet i forhold til
enhetens antall administrative stillinger og
støttepersonell. Enhetene/fakultetene har i sine
budsjett for 2015 tatt høyde for budsjettkuttet.
Fusjoner
Stortingsmeldingen om den fremtidige strukturen i
UH-sektoren legges fram våren 2015 og skal
behandles i Stortinget før sommeren. Samlet
bevilgning for 2014 for de tre aktuelle
fusjonspartene er på 2,8 mrd kroner. De to
høyskolene har vesentlig mindre eksternfinansierte
aktiviteter enn UiT. Gjennomføring av fusjoner
koster tid og penger, noe som kan medføre
redusert fokus på andre øvrige prioriteringer, i
tillegg til økte kostnader til disse prosessene.
Ny finansieringsmodell for UH-sektoren
Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe har lagt
frem forslag til ny finansieringsmodell for UHsektoren. Den endelige modellen vil bli
offentliggjort i forbindelse med forslag til
Statsbudsjett for 2016. UiT ser ut til å komme
gunstig ut med hensyn på størrelse på
basisfinansieringen med den nye modellen.
Imidlertid ligger det noe usikkerhet i modellen med
tanke på utslag innenfor den resultatbaserte
finansieringen og avtaledelen i basisfinansieringen.
UiT har i sitt høringssvar bifalt modellen både når
det gjelder intensjon og innretning. Arbeidet med
den interne fordelingsmodellen vil starte etter
sommeren 2015.
Oppsummert
Forholdene som er omtalt over øker usikkerheten
med tanke på økonomiske utsikter for fremtiden.
Tendensene kan være at budsjettrammene totalt
sett blir mindre sammenlignet med dagens nivå.
Store økonomiske investeringer til bygg og
infrastruktur i egen regi vil binde opp store
økonomiske ressurser, i tillegg til at nye bygg vil
øke de totale drifts- og vedlikeholdskostnadene.
Dette vil gi økt finansiell risiko og redusert
handlingsrom med tanke på faglig aktivitet.
Side220
Økonomisk utvikling ved enheten
Nedenfor følger økonomisk status pr. enhet,
fordelt
på
bevilgning
og
bidragsog
oppdragsfinansiert aktivitet. Tabellene viser
resultat, budsjett og avvik, samt utviklingen i
avsetningene over året. Med «resultat» menes
forskjellen mellom inntekter og kostnader.
Mindreforbruk (overskudd) og ubrukte midler
fremkommer med positive fortegn. Kommentarene
baseres på tabellene under.
kunne si noe sikkert om utviklingen i avsetningene
over året.
I BOA er det fortsatt fokus på antall prosjekter med
registrert budsjett i Agresso. KD’s tildelingsbrev for
2015 peker på at de største utfordringene på BOAområdet er tilstrekkelig kostnadsbelastning og
klassifisering
av
prosjekter.
Gjennomført
internkontroll ved UiT viser at kostnadsbelastning
også er en stor utfordring for oss.
Generelt gjelder i bevilgningsøkonomien at
kvaliteten på budsjetteringen ikke er god nok til å
Det helsevitenskapelige fakultet
FAK: 31 - Helsefak
Tallene i 1.000 kroner
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
14 728
-10 945
-25 673
81 660
96 388
-8 617
-18 967
-10 350
75 797
67 180
6 111
-29 912
-36 023
157 457
163 568
Bidrags- og oppdragsaktivitet
Sum
Fakultetet ender opp med et mindreforbruk i
bevilgningsøkonomien i 2014 på 14,7 mill. kroner.
Budsjettert resultat for samme periode var et
merforbruk på 11 mill. kroner, noe som medfører
et avvik på 25,6 mill. kroner.
øremerket aktivitet, og som utgjør 87,9 mill.
kroner.
I BOA er resultatet et samlet merforbruk på 8,6
mill. kroner i 2014. Avsetningene er pr 31.12.2014
på 67,2 mill. kroner. Av dette gjelder 3,5 mill.
kroner NFR-prosjekter, mens resterende knytter
seg til øvrige BOA-prosjekter.
De totale avsetningene i bevilgningsøkonomien er
ved utgangen av året 96,4 mill. kroner, og nivået
på avsetningene nærmer seg 20 % av
grunnbevilgningen. I all hovedsak gjelder dette
Ved utgangen av året har fakultetet totalt 437
aktive prosjekter. Av disse mangler 57 budsjett.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
FAK: 32 - NT-fak
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
8 454
-23 759
-32 213
42 935
51 389
-9 847
-32 264
-22 417
38 044
28 197
Sum
-1 393
-56 023
-54 630
80 979
79 586
Pr 31.12.2014 har fakultetet et mindreforbruk i
bevilgningsøkonomien lik 8,5 mill. kroner.
Sammenlignet med budsjett for samme periode gir
dette et avvik på 32,2 mill. kroner da det var
budsjettert med et merforbruk.
Avsetningene i bevilgningsøkonomien er samlet
51,4 mill. kroner ved utgangen av året. Dette
fordeler seg med 16,3 mill. kroner til uspesifisert
aktivitet og 35,1 mill. kroner til øremerket aktivitet.
Nivået på de samlede avsetningene i bevilgnings-
Side221
økonomien
utgjør
grunnbevilgningen.
nå
nærmere
¼
av
Av fakultetets 284 aktive prosjekter pr 31.12.2014
mangler 57 budsjett i Agresso.
Resultatet i BOA viser et merforbruk i 2014 på 9,8
mill. kroner. Avsetningene utgjør 28,2 mill. kroner,
hvor 22 mill. kroner knytter seg til øvrige BOAprosjekter og resterende gjelder NFR-prosjekter.
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
FAK: 33 - HSL -fak
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
16 530
Sum
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
-14 914
-31 444
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
116 897
133 427
4 356
9 411
5 055
29 308
33 664
20 886
-5 503
-26 389
146 205
167 091
Resultatet til HSL i 2014 er et mindreforbruk i
bevilgningsøkonomien på 16,5 mill. kroner. Dette
avviker fra budsjett for samme periode med 31,4
mill. kroner, da det var budsjettert med et
merforbruk.
grunnbevilgningen. 101,7 mill. kroner knyttes til
øremerket aktivitet.
BOA-regnskapet viser et samlet mindreforbruk på
4,3 mill. kroner. Avsetningene er ved utgangen av
året totalt 33,7 mill. kroner, hvorav 9,6 mill. kroner
gjelder NFR-prosjekter.
Avsetningene øker tilsvarende mindreforbruket i
løpet av året, og utgjør ved årets slutt 133,4 mill.
kroner. Dette tilsvarer mer enn 35 % av
Fakultetet har 166 aktive prosjekter pr 31.12.14.
Av disse mangler det bare budsjett på 10 stk.
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
FAK: 34 - BFE - fak
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
350
4 050
3 700
970
1 320
-12 152
-10 921
1 231
6 214
-5 938
Sum
-11 802
-6 871
4 931
7 184
-4 618
BFE har et mindreforbruk i bevilgnings-økonomien
i 2014 på 350.000 kroner. Dette avviker fra
budsjett for samme periode med 3,7 mill. kroner.
Avsetningene utgjør totalt 1,3 mill. kroner i
bevilgningsøkonomien ved utgangen av året, og
fordeler seg med 0,8 mill. kroner til uspesifisert
aktivitet og 0,5 mill. kroner til øremerket aktivitet.
samlede avsetningene er ved årsskiftet negative lik
5,9 mill. kroner. Dette fordeler seg med positive
avsetninger knyttet til øvrige BOA-prosjekter på
16,5 mill. kroner, mens avsetningene knyttet til
NFR-prosjektene er negative lik 10,6 mill. kroner.
68 av fakultetets 238 aktive prosjekter mangler
budsjett i Agresso ved utgangen av året.
I BOA viser resultatet er merforbruk i 2014 på 12,2
mill. kroner, og er i henhold til budsjett. De
Side222
Det kunstfaglige fakultet
FAK: 35 Kunstfak
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
2 642
1 588
-1 054
8 337
10 979
30
50
20
1 387
1 417
2 672
1 638
-1 034
9 724
12 396
Sum
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
For Kunstfak viste bevilgningsøkonomien et
mindreforbruk i 2014 på 2,6 mill. kroner. Dette
avviker fra budsjett med 1 mill. kroner.
BOA-regnskapet går i balanse. Det betyr at de
totale avsetningene knyttet til BOA er tilnærmet
uforandret gjennom året. De knytter seg i sin
helhet til øvrige BOA-prosjekter.
De samlede avsetningene i bevilgningsøkonomien
ved utgangen av året er 11 mill. kroner. 8 mill.
kroner knytter seg til øremerket aktivitet, mens
resterende 3 mill. kroner gjelder uspesifisert
aktivitet. Nivået på avsetningene er nå 25 % av
grunnbevilgningen.
Fakultetet har 9 aktive prosjekter pr 31.12.14 og
det er ingen avvik knyttet til budsjettering av disse.
Det juridiske fakultet
FAK: 36 - Jurfak
Resultat pr
31.12.14
a
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
Bevilgning
2 849
-2 277
-5 126
5 538
8 387
3 515
-2 951
-6 466
-1 057
2 458
Sum
6 364
-5 228
-11 592
4 481
10 845
I bevilgningsøkonomien viser resultatet for 2014 et
mindreforbruk på 2,8 mill. kroner. Det var
budsjettert med et merforbruk, noe som fører til et
budsjettavvik på 5,1 mill. kroner.
Avsetningene har økt til 8,4 mill. kroner i 2014. Av
dette knytter 6,2 mill. kroner seg til øremerket
aktivitet, mens 2,2 mill. kroner gjelder uspesifisert
aktivitet. Avsetningsnivået tilsier for fakultetet 14
% av grunnbevilgningen.
I BOA viser resultatet et mindreforbruk på 3,5 mill.
kroner. De samlede avsetningene i BOA er ved
utgangen av 2014 2,5 mill. kroner. Det er negative
avsetninger knyttet til NFR på 0,3 mill. kroner, og
positive avsetninger knyttet til øvrige BOAprosjekter på 2,8 mill. kroner.
Av 32 aktive prosjekter mangler det budsjett på 5
stk.
Side223
Finnmarksfakultetet
FAK: 37 -Finnfak
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
758
-
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
-758
6 808
7 566
-5 593
1 384
6 977
772
-4 821
Sum
-4 835
1 384
6 219
7 580
2 745
Resultatet i bevilgningsøkonomien viser et
mindreforbruk på 0,8 mill. kroner. Det var
budsjettert i balanse i 2014.
Den bidragsog oppdragsfinansierte aktiviteten
har et merforbruk i 2014 på 5,6 mill. kroner. Dette
fører til negative avsetninger lik 4,8 mill. kroner
ved årets slutt. Av dette gjelder 2,6 mill. kroner
NFR-prosjekter.
De samlende avsetningene i bevilgningsøkonomien er på 7,6 mill. kroner. Det er negative
avsetninger knyttet til uspesifisert aktivitet lik 2,9
mill. kroner, og positive avsetninger på 10,5 mill.
kroner knyttet til øremerket aktivitet. I 2014 utgjør
avsetningene ca 12 % av grunnbevilgningen.
Finnmarksfakultetet har hatt utfordringer med å
registrere budsjetter i Agresso på aktive prosjekter.
Av totalt 38 prosjekter mangler det budsjett på 26.
Tromsø museum
Enhet: 41 - TMU
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
-1 589
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
-6 551
-4 962
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
12 585
10 996
3 239
633
-2 606
6 799
10 038
Sum
1 650
-5 918
-7 568
19 384
21 034
For TMU viser resultatet i 2014 et merforbruk i
bevilgningsøkonomien på 1,6 mill. kroner. Dette er
5 mill. kroner bedre enn budsjettert.
I bevilgningsøkonomien har enheten positive
avsetninger på 11 mill. kroner pr 31.12.14. Dette
fordeler seg med 3,6 mill. kroner tilknyttet
uspesifisert aktivitet og 7,4 mill. kroner gjelder
øremerket aktivitet.
I BOA viser resultatet et mindreforbruk på 3,2 mill.
kroner. Dette medfører at avsetningene har økt til
10 mill. kroner, hvorav 7,8 mill. kroner gjelder
øvrige BOA-prosjekter, det vil si andre
finansieringskilder enn NFR og EU. Resterende 2,2
mill. kroner gjelder NFR-prosjekter.
TMU har god kontroll på registering av budsjetter i
Agresso på aktive prosjekter. Av totalt 81
prosjekter mangler det budsjett på 5 stk.
Side224
Universitetsbiblioteket
Enhet: 45 - UB
Resultat pr
31.12.14
a
Bevilgning
Sum
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
b
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
c= b-a
e
Avsetninger pr
31.12.14
f=e+a
4 340
-2 400
-6 740
15 410
19 750
-1 585
-1 719
-134
2 732
1 147
2 755
-4 119
-6 874
18 142
20 897
I 2014 har UB et mindreforbruk i
bevilgningsøkonomien på 4,3 mill. kroner. Det var
budsjettert med et merforbruk, noe som gir et
budsjettavvik på 6,7 mill. kroner.
BOA-regnskapet viser et merforbruk på 1,6 mill.
kroner og er i tråd med budsjett. De totale
avsetningene knyttet til BOA er 1,1 mill. kroner, og
gjelder i sin helhet øvrige BOA-prosjekter, det vil si
andre finansieringskilder enn NFR og EU.
Avsetningene i bevilgningsøkonomien utgjør 19,8
mill. kroner ved utgangen av året. Dette fordeler
seg med 9 mill. kroner til uspesifisert aktivitet, og
10,8 mill. kroner til øremerket aktivitet.
UB har registrert budsjett på alle sine BOAprosjekter.
Øvrige enheter
Resultat pr
31.12.14
Budsjettert
resultat pr
31.12.14
Avsetninger pr
01.01.14
Avvik
Avsetninger pr
31.12.14
Enhet : 24 - UiT felles
Bevilgning
Bidrags- og oppdragsvirksomhet
Sum
Enhet : 26 - Adm
Bevilgning
-1 966
46 685
48 651
-27 447
-200
-909
-709
1 450
-29 413
1 250
-2 166
45 776
47 942
-25 997
-28 163
864
8 139
7 275
22 138
23 002
-15 786
-4 571
11 215
20 079
4 293
Sum
Enhet : 27 - BEA
-14 922
3 568
18 490
42 217
27 295
Bevilgning
-91 293
-69 451
21 842
100 249
8 956
Sum
-91 293
UiT
Felles
har
et
merforbruk
i
bevilgningsøkonomien på 1,9 mill. kroner. Dette
avviker fra budsjett med 48,6 mill. kroner og
knytter seg blant annet til manglende salg av
leiligheter og konkursen i Swets. Det er negative
avsetninger i bevilgningsøkonomien på 29,4 mill.
kroner ved utgangen av perioden.
-69 451
21 842
100 249
8 956
kroner pr 3.tertial. I BOA er det et merforbruk på
nesten 16 mill. kroner og som knytter seg til
innkjøp av ny tungregnemaskin.
For BEA er merforbruket i bevilgningsøkonomien
91,3 mill. kroner og skyldes i sin helhet investering i
infrastruktur. Avsetningene er av den grunn
redusert til 9 mill. kroner.
For Administrasjonen er det et lite mindreforbruk i
bevilgningsøkonomien, og avsetningene er 23 mill.
Side225
Arkivref: 2014/1818/GGO000
Dato: 04.03.2015
ORIENTERINGSSAK
Til:
Universitetsstyret
Møtedato:
12.03.2015
Sak:
4/15
Oppsummering fra dialogmøter med enhetene høsten 2014
Universitetsledelsen har gjennomført dialogmøter med alle fakultet, TMU og UB høsten 2014.
Hovedfokus for samtalene var oppfølging av UiTs strategiske plan fram mot 2020, herunder:





Status i arbeidet med implementering av strategisk plan ved fakultetet/enheten?
Hvordan ser fakultetet/enheten sin egen aktivitet inn mot de tematiske satsingsområdene i
strategien?
Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke (1) kvaliteten i utdanningen og (2)
gjennomstrømningen?
Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke UiTs publikasjonsandel og suksessraten for
søknader til NFR og EU?
Hvilke forutsetninger har fakultetet/enheten for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil
innenfor eksisterende budsjettrammer? Det oppfordres til kritisk egenvurdering.
I dialogmøtet med Finnmarksfakultetet ble det dessuten brukt tid på en overordnet dialog knyttet
til fusjonsprosessen, og hvordan den er opplevd med ståsted Alta.
Dessuten var det åpnet for en eventuelt-post til slutt i dialogmøtene.
Oppsummering fra de enkelte møtene følger som vedlegg til denne oppsummeringen.
***
Status i arbeidet med implementering av strategisk plan ved fakultetet/enheten?
Enhetene har lagt løp for utvikling av sine respektive strategier på en slik måte at de er godt
koordinert med UiTs institusjonsstrategi. Samtlige enheter har kjørt relativt omfattende interne
prosesser i strategiutviklingsarbeidet, og flere av dem har også invitert sentrale eksterne
samarbeidspartnere til å komme med innspill. (Universitetsbiblioteket har ikke ferdigstilt ny
strategiplan. Strategiplanen for 2009-2012 ble forlenget pga UBs interne omorganiseringsarbeid.
Side226
Deretter er arbeidet med ny strategiplan blitt forsinket/utsatt, delvis av samme grunn, men også i
påvente av tilsetting av ny bibliotekdirektør.)
Hvordan ser fakultetet/enheten sin egen aktivitet inn mot de tematiske satsingsområdene i
strategien?
Gitt at fakultetene/enhetene har svært ulik størrelse er det naturlig nok store variasjoner i hvor stor
grad de enkelte lokale strategiene reflekterer det store faglige spennet som ligger i UiTs
strategi. Samtlige enheter har identifisert områder hvor de med sine særlige faglige fortrinn kan
bidra inn i den overordnede implementeringen av UiTs strategi.
Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke (1) kvaliteten i utdanningen og (2)
gjennomstrømningen?
(Dette punktet berører i mindre grad TMU og UB)
Fakultetene har utdanningskvalitet og studentgjennomstrømming som sentrale punkt i sine
respektive strategier. De fleste rapporterer også at de har innført system for å sikre
utdanningskvalitet - bl.a. emneevalueringer, studentevalueringer, og interne & eksterne
programevalueringer. Det er etablert rutiner der rapporter fra programstyrene behandles av
fakultetsstyret.
Undervisningskompetanse tillegges stor vekt ved tilsettinger. I tillegg til å sikre at formell
pedagogisk kompetanse er på plass, er det vanlig å la prøveforelesning(er) inngå som en del av
intervju-/vurderingsprosessen.
Spørsmålet om hvordan UiTs samlede programportefølje skal se ut, og hvordan man finner den
gode balansen mellom faglig robusthet og UiTs ansvar som breddeuniversitet ble tatt opp til
diskusjon i flere av dialogmøtene.
Hvordan jobber fakultetet/enheten med å øke UiTs publikasjonsandel og suksessraten for
søknader til NFR og EU?
Enhetene har også et skarpt fokus på økt publisering og søknadsutvikling. Disse temaene tas bl.a.
opp i medarbeidersamtaler, det er etablert mentor-ordninger, det kjøres interne kurs, og det er
etablert incentivordninger for publisering i velrenommerte tidsskrift. Det er også satt av
administrative ressurser til å støtte opp under søknadsutvikling.
Selv om det er en generelt høy bevissthet rundt betydningen av publisering og ekstern finansiering
er det store variasjoner mellom ansatte, mellom faggrupper, mellom institutt og mellom
fakultet/enheter i hvor stor grad man lykkes på disse to områdene.
Noen enheter, men ikke alle, beskriver at de har på plass rutiner for årlig analyse av
søknadsinnsats i NFR, EU etc.
Hvilke forutsetninger har fakultetet/enheten for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil
innenfor eksisterende budsjettrammer? Det oppfordres til kritisk egenvurdering.
Også her vil enhetenes ulike størrelse gjøre at det er variabelt i hvor stor grad de kan bidra til
realisering av UiTs strategiske profil. Mer eller mindre ens hovedpunkt i tilbakemeldingene er
Side227
2
likevel en økt satsing på tverrfaglig/tverrfakultært samarbeid, styrket innsats for å sikre ekstern
finansiering, og økt internasjonalt samarbeid.
Overordnet dialog knyttet til fusjonsprosessen.
Det generelle bildet som tegnes med ståsted campus Alta er at fusjonen har vært vellykket. Den
har gitt muligheter for faglig satsing ut over det man ville ha kunnet fått til som selvstendig
høgskole, og har dessuten vært svært viktig med sikte på rekruttering av både studenter og
ansatte. Erfaringene er at også “omlandet” ser nye muligheter for samarbeid med et universitet
som er til stede i Alta.
Det er likevel enkelte forhold knyttet til fusjonen som oppleves som utfordrende; Kanskje viktigst
er det forhold at UiT har en styringsstruktur der deler av miljøet ved campus Alta rent
organisatorisk rapporterer til institutt/fakultet som har sin base i Tromsø. Slike kryssende
administrative og faglige linjer gjør at campus Alta på noen måter oppleves som fragmentert. Det
arbeides målrettet for å styrke campus Alta som en enhet - samtidig som de gode faglige
forbindelsene til resten av universitetet beholdes.
En eventuell fusjon med Høgskolen i Harstad ses på som positiv fra campus Alta. Vurderingen er
at en slik løsning vil gi nye, spennende muligheter til faglig utvikling.
Utfordringer
En gjennomgående utfordring for flere av enhetene er lav kvinneandel, små og sårbare
forskergrupper, lav gjennomstrømming på en del studieprogram og dårlig utnyttelse av
tverrfaglige muligheter. Dette er problemstillinger som er adressert i de respektive strategiene, og
som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet.
Eventuelt
Under eventuelt-posten tok enhetene naturlig nok opp tema som i stor grad er særskilte for den
enkelte enhet. Disse er beskrevet i oppusmmeringene fra de enkelte dialogmøtene.
Lasse Lønnum
Saksbehandler: Geir Gotaas
Side228
3
Universitetsdirektøren
Arkivref.: 2014/1818
Dato: 07.01.2015
NOTAT
Oppsummering fra dialogmøte mellom Finnmarksfakultetet og
universitetsledelsen høsten 2014
Tid/Sted: 17. oktober 2014, UiT - Campus Alta
Deltagere:
Rektor Anne Husebekk (Ordstyrer)
Prorektor Wenche Jakobsen
Prorektor Kenneth Ruud
Viserektor Sveinung Eikeland
Universitetsdirektør Lasse Lønnum
Ass. univ.direktør Britt Elin Steinveg
Dekan Wenche Kjæmpenes
Fakultetsdirektør Pål Markusson
Personalsjef Rune Sundelin (blir konstituert fak.dir fra 1.11)
Prodekan utdanning Øyvind Granerud
Instituttleder barnevern og sosialfag, Nina Hermansen
Instituttleder reiseliv, Young-Sook Lee
Geir Gotaas (Referent)
Rektor innledet med å ønske velkommen til dialogmøtet
Overordnede diskusjoner
Det er nå ca. ett år siden ny struktur ved den fusjonerte institusjonen UiT Norges arktiske
universitet ble innført. Det er ikke gjennomført noen formell intern/ekstern evaluering av
fusjonsprosessen, men sett i lys av de pågående strukturdiskusjonene i landsdelen ba rektor om
Finnmarkfakultetets vurdering av / erfaring med fusjonen.
Det generelle bildet som tegnes med ståsted campus Alta er at fusjonen har vært vellykket. Den
har gitt muligheter for faglig satsing ut over det man ville ha kunnet fått til som selvstendig
høgskole, og har dessuten vært svært viktig med sikte på rekruttering av både studenter og
ansatte. Erfaringene er at også “omlandet” ser nye muligheter for samarbeid med et universitet
som er til stede i Alta.
Side229
Det er likevel enkelte forhold knyttet til fusjonen som oppleves som utfordrende; Kanskje viktigst
er det forhold at UiT har en styringsstruktur der deler av miljøet ved campus Alta rent
organisatorisk rapporterer til institutt/fakultet som har sin base i Tromsø. Slike kryssende
administrative og faglige linjer gjør at campus Alta på noen måter oppleves som fragmentert. Det
arbeides målrettet for å styrke campus Alta som en enhet - samtidig som de gode faglige
forbindelsene til resten av universitetet beholdes.
En eventuell fusjon med Høgskolen i Harstad ses på som positiv fra campus Alta. Vurderingen er
at en slik løsning vil gi nye, spennende muligheter til faglig utvikling.
Oppfølging av strategisk plan
Samspillet mellom UiT2020 og Finnmarksfakultetets strategi (“Finnmarksfakultetet - ambisiøs,
raus og nær!”)
De overordnede strategiske satsingene slik de er beskrevet i UiT2020 er lagt til grunn i
utviklingen av strategi for Finnmarksfakultetet. Som et lite fakultet er det ikke mulig å dekke hele
spennet som er beskrevet i UiT2020, og fakultetets strategi er derfor spisset gjennom utvikling av
gjennomgående satsinger på kultur, identitet og natur i Arktis. Fakultetet arbeider med utvikling
av handlingsplaner/implementeringsplaner for forskning, studier,
kommunikasjon/samfunnskontakt. Forskningsplan og studieplan skal behandles på
fakultetsstyremøte i desember. I implementeringen ønsker fakultetet bl.a. å bruke
forskningsgruppene litt annerledes enn i dag, og støtte dem økonomisk (innenfor snevre rammer).
Tendensene til fragmentering (beskrevet over) adresseres i fakultetets strategi bl.a. gjennom en
satsing på tverrfaglige initiativ. For å sikre at denne tverrfaglige tilnærming også inkluderer
fagmiljø utenfor campus Alta, har fakultetet deltatt på de strategiseminarene som gjennomføres i
forbindelse med implementering av UiT2020.
Kunnskapsdepartementet har signalisert at institusjonene i større grad må hente finansiering på
konkurransearenaer som f.eks. Horisont 2020. For å lykkes her må det bygges sterke fagmiljø.
Finnmarksfakultetet har en utfordring i forhold til forskningsproduksjon/publikasjonspoeng.
Fakultetet ligger bedre an per oktober 2014 enn på samme tid i 2013, men fortsatt langt under
snittet for UiT. (NB! Ikke et entydig negativt bilde - eksempelvis publiserer idrettshøgskolen
omtrent på nivå med gjennomsnittet for UiT.) Fakultetet har ambisjoner om å skaffe mer ekstern
finansiering, og har god støtte fra Avd. for forskning og utviklingsarbeid i dette arbeidet, bl.a.
gjennom avholdte seminar i søknadsutvikling.
Studentrekruttering
Sosialarbeiderprogrammet rekrutterer bra, idrettsfag rekrutterer brukbart, mens reiseliv er
utfordrende. Fakultetet har som sitt hovedmål å utvikle de faglige tilbudene i dybden. Som et ledd
i dette arbeidet vil Finnmarksfakultetet fom. høsten 2015 tilby et mastergradsprogram i sosialfag.
Det er også planer om et PhD-program på tvers av de tre instituttene. For å ta et slikt
ressursmessig tungt løft må effektiviteten innenfor eksisterende rammer økes. Det vil også være
aktuelt å kutte studieprogram og/eller kurs for å få på plass PhD-tilbudet.
En innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits vil ventelig
ramme Finnmarksfakultetet hardt.
Økonomi og administrasjon
Side230
2
Økonomien ved Finnmarksfakultetet er i store trekk ryddig og god. Det er en utfordring for
fakultetet - som for universitetet som helhet - at finansieringa over statsbudsjettet neppe vil øke i
årene som kommer. Det handlingsrommet vi har, må skapes gjennom intern effektivisering og økt
ekstern finansiering.
Struktur i Finnmark (spesifikt Kirkenes)
I fusjonsplattformen heter det at det vil være naturlig å knytte de faglige aktivitetene ved campus
Kirkenes organisatorisk til Finnmarksfakultetet. I dag er aktiviteten i Kirkenes underlagt HSL,
NT, Helse og Finnmarksfak. Finnmarksfakultetet ser det som lite hensiktsmessig at nærværet vårt
i Kirkenes er så fragmentert. En organisatorisk samordning vil etter Finnmarksfakultetets mening
bidra til å bygge robusthet.
Campus Kirkenes er på mange måter i en særstilling - dels på grunn av behovet for å finne en god
balanse mellom Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og indre Finnmark, dels fordi forholdet til
Russland i så stor grad preger aktiviteten der. De organisatoriske spørsmålene rundt campus
Kirkenes vil bli avklart gjennom videre diskusjon. Parallelt med de organisatoriske spørsmålene
er det etablert en dialog mellom UiT, SIVA og Kirkenes næringshage om å få på plass nye lokaler
i Kirkenes.
Oppsummering
Ledelsen takket for et godt og produktivt møte, og for grundige presentasjoner av forsknings-,
utdannings- og formidlingsvirksomheten ved Finnmarksfakultetet.
Studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits er en utfordring for hele
universitetet (og for sektoren nasjonalt), og vil bli fulgt opp i dialog med
Kunnskapsdepartementet.
Spørsmålet om organisering/fragmentering er interessant, og ledelsen tar med seg innspillene fra
dette møtet i den videre diskusjonen knyttet implementering av UiT2020 - spesifikt i forhold til
videreutvikling av en formålstjenlig organisasjon.
Det er viktig at Finnmarksfakultetet (på lik linje med de øvrige fakultetene) foretar en kritisk
gjennomgang av eksisterende studieprogram. Den friheten vi har - i en situasjon der det ikke
kommer midler til nye studieplasser - er å omfordele innenfor våre egne rammer. Økt ekstern
finansiering blir svært viktig.
Det vil bli avholdt et nytt dialogmøte våren 2015, men ledelsen vil være til stede i Alta jevnlig, og
er tilgjengelig for dialog og møter også når det måtte være ønskelig og nødvendig utenom de
formelle møtene som dette.
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side231
3
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering fra dialogmøte
mellom
HSL-fakultetet
og
Følgende deltok fra ledelsen:
* Anne Husebekk, rektor
* Wenche Jakobsen, prorektor utdanning
* Kenneth Ruud, prorektor forskning og utviklingsarbeid
* Geir Gotaas (referent)
Følgende deltok fra fakultetet:
* Frode G Larsen, ass. fak.dir.
* Turid Moldenæs
* Cathrine Theodorsen
* Sonni Olsen
* Jørgen Fossland
* Marie-Theres Federhofer
Rektor innledet med å ønske velkommen.
Prosess med utvikling av strategi for fakultetet er lagt opp tidsmessig for å sikre koordinering mot
UiTs samlede strategi, og arbeidet er delt i to:
1) Faglig (grunnlag for strategidokumentet som er sendt over i forkant av dialogmøtet), og
2) Organisatorisk/administrativt. (Denne delen ferdigstilles ila. høsten, bl.a. med bakgrunn i
arbeidsmiljøundersøkelsen.)
Som en del av strategiprosessen har fakultetet også vært aktiv ift. å finne folk som kan delta i de 5
arbeidssamlingene som er gjennomført/planlagt. HSL ønsker å ta en rolle innenfor alle de 5
strategiområdene - også de som ikke typisk har vært sett på som “HSL-fag”. Fakultetet har også
lagt vekt på å stimulere til styrking av forskningsgrupper, bl.a. som et virkemiddel for å nå målet i
UiT2020 om å bygge topp-miljø. Rent konkret har fakultetet lyst ut midler til 15+2 grupper (fikk
inn 41 søknader per fristen 1. oktober 2014 - flere av dem tverrfaglige). Innenfor denne ordninga
er det tre typer forskningsgrupper som får støtte:
* 5 Nyetablerte (50 kNOK)
* 5 Konsoliderte (150 kNOK)
* 5 Toppforskningsmiljø (300 kNOK + stipendiater). To av gruppene i denne kategorien vil søke
om SFF-status i den kommende utlysingsrunden (muligens sammen).
De 15 forskningsgruppene er sikret finansiering over 5 år, men med evaluering underveis. (De
som ikke leverer, kan miste finansiering.)
Side232
Fakultetet har også satt av midler til 5 professor II-stillinger - internasjonalt ledende forskere som
fagmiljøene konkurrerer om. Dessuten er det etablert tre professorat - Barents Chairs - innen
hhv. Urfolksspråk, Statsvitenskap/Arctic governance, Nordområdehistorie.
Tre miljø jobber med SFF-søknader: Clear, Language acquisition, Arkeologi
Noen av forskningsgruppene som før støtte driver aktivitet rettet inn mot utdanningsforskning. På
sikt er det ambisjoner om at noen av disse kan være kandidater til søknad om SFU-status, men det
er ingen som står klare til å søke p.t.
Rekruttering og oppfølging av ansatte
HSL er ett av fakultetene som har en relativt stor andel ansatte som nærmer seg pensjonsalder.
Håndtering av denne situasjonen - både for den enkelte ansatte som nærmer seg pensjonsalder, og
hvilke muligheter dette kan gi for faglig innretting - varierer noe mellom instituttene. Generelt er
det en vilje ved instituttene til å bruke slike overganger til å foreta strategiske valg. Dialog rundt
disse problemstillingene står på dagsorden i dialogmøtene fakultetet har med instituttene.
Generelt ved tilsettinger kjøres det en adskillig bredere prosess nå enn for bare 5 år siden: Faglig
vurdering + Intervju + Prøveforelesning + Referanser. Dette betyr bl.a. at man i større grad enn
tidligere kan vektlegge utdanningskomponenten ved tilsettinger.
Programstyreledelse er et annet tema som tas opp internt ved fakultetet - både gjennom
dialogmøter med instituttene, og i forbindelse med oppfølging av nytilsatte. Det stimuleres også
til satsing på utdanningskomponenten gjennom utdanningsstipend til ansatte som ønsker å gjøre
en særlig innsats på dette feltet.
Utdanningsprogram / Faglig robusthet
Fakultetet legger til grunn at UiT fortsatt skal være et breddeuniversitet, men at det samtidig må
vurderes en konsolidering (reduksjon i studieprogram) for å sikre faglig robusthet. Dersom en slik
konsolideringsprosess settes i gang for universitetet som institusjon er det viktig å få på plass
klare kriterier, og tydelige mål. Det ligger ikke noen automatikk i at alle tilbud som har mindre
enn f.eks. 15-20 studenter skal legges ned. Samtidig er det grunn til å se på en arbeidsdeling (og et
tett samarbeid) mellom universitetene for å sikre at fagtilbud som er nasjonalt viktige videreføres,
men uten at det nødvendigvis skal skje ved at alle universitet tilbyr “alle” fag.
I den grad fag rekrutterer dårlig på studentsida over tid, blir det viktig å sikre god
forskningskvalitet. Dersom man sliter med å levere på begge disse feltene er det kanskje grunn til
å vurdere nedlegging av tilbud.
Før prosessen med å legge ned studietilbud settes i gang er det et sterkt ønske fra fakultetet at man
får tydelige signal fra ledelsen at en slik prosess vil kunne forventes støtte i universitetsstyret.
I forhold til punktet i universitetets strategi som sier at UiTs utdanninger skal gi studentene
relevant kunnskap om samisk kultur, så tar ex.phil. opp flerkulturelle problemstillinger og
minoritetspolitikk, og eksemplifiserer disse problemstillingene i en samisk kontekst - uten at det
dermed er direkte samisk kulturkunnskap.
Gjennom interne prioriteringer - bl.a. kutt i studietilbud, og ingen økning i administrasjonen - har
fakultetet kunne sette av midler til et “omstillingsfond” som bl.a. blir brukt til de strategiske
satsingene beskrevet over.
Side233
2
Annet
Sentrene ved HSL-fakultetet er i liten grad omtalt i strategien. Organisatorisk håndteres sentrene
på mange måter som institutt - de ligger på nivå 3 i univ.strukturen - selv om de på flere områder
er svært forskjellige fra de “ordinære” instituttene. P.t. er ingen av sentrene så store at de kan være
forskningsgrupper (som krever 5-6 forskere). Alle sentrene (unntatt Kvinnforsk) er representert i
de søknadene som har kommet om forskningsgrupper. Sentrene har i mange år fått tildelt egne
strategimidler, og har tilpasset sitt aktivitetsnivå til disse tildelingene. I forkant av
universitetsstyrets behandling av strategimidler i 2014-tildelinga lå det til grunn at strategimidlene
skulle inngå i fakultetets basisbevilgning. Rektor tar implementering av dette opp med
universitetsdirektøren.
Se for øvrig fakultetets strategi, og notat oversendt ledelsen i forkant av dialogmøtet (begge
vedlagt).
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side234
3
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering
fra
dialogmøte
mellom
Jurfak
og
* Arild O. Eidesen, styreleder
* Trude Haugli, dekan
* Markus Hoel Lie, prodekan, utdanning
* Magne Frostad, prodekan, forskning
* Kirsti Anderssen, fak.dir
* Kjersti Dahle, studiesjef
Fakultetets strategi som ble vedtatt i juni, følger i stor grad UiTs strategi. Områder hvor fakultetet
har særlig kompetanse er tillagt særlig vekt; Hav- og miljørett, Same- og urfolksrett, og
Utdanningskvalitet.
Fakultetet vil bidra aktivt i de tematiske, tverrfakultære satsningene som er beskrevet i UiTs
strategi, og er særlig interessert i å lede gruppen om Bærekraftig bruk av ressurser.
(Mineralutvinning kan være et aktuelt tverrgående tema.) Det er dessuten svært aktuelt å bidra
innenfor Samfunn, demokrati og velferd.
En handlingsplan, hvor det videre arbeidet konkretiseres og prioriteres, er under utarbeiding.
Kvalitet i utdanning / Studentrekruttering / Gjennomstrømming
Jurfak har tatt i bruk et omfattende kvalitetssikringssystem som omfatter både faglige og
administrative forhold knyttet til utdanningskvalitet. Rekruttering av ansatte er en viktig faktor for
å sikre kvalitet i utdanning, og fakultetet setter høye krav til kvalifikasjoner hos dem som tilsettes.
Side235
Videre rekrutteres sensorkorps nasjonalt, og det benyttes ekstern sensor ved alle eksamener. Det
praktiseres omfattende åpenhet i klagerunde slik at sensorene blir kjent med det nye resultatet.
Det jobbes målbevisst for å øke søkertallet til jus-studiet, bl.a. gjennom besøk på videregående
skoler, messer etc. Det blir også gitt reisestøtte til studenter som skal hjem på juleferie, hvis de
kan kombinere det med besøk på hjemlige videregående skoler.
Fakultetet evaluerer absolutt alle aktiviteter to ganger i året. Eksempelvis evalueres all
undervisning ved studentskjema og gjennom egenevaluering fra lærerne. Dette følges opp
gjennom møter mellom tillitsvalgte for alle avdelingene og avdelingslederne (faglig) og
administrasjonen hvert semester. Med bakrunn i disse prosessene settes det inn tiltak der det er
nødvendig - f.eks. ved at forelesere byttes ut, eller at grep tas gjennom kollegaveiledning. Det er
etablert en tett og god dialog med tillitsvalgte for studentene, bl.a. gjennom faste møter.
I 2014-2015 vil fakultetet særlig fokusere på kvalitet i første studieår. Det er satt av ressurser til
dette arbeidet, som også vil munne ut i søknad om fyrtårnsmidler.
Gjennomstrømmingen på studiet er god, og fakultetet har solide rutiner for oppfølging av
studenter som slutter. Eksempelvis ble samtlige studenter som droppet ut av førsteavdeling våren
2014 oppringt for å kartlegge årsaker. Dette kartleggingsarbeidet avdekket at når studenter slutter
har det som regel med forhold som ligger utenfor studiet å gjøre - så som jobb, plass på et annet
program, bolig, kjæreste et annet sted osv. Det er også et ledd i den tette oppfølgingen at
studieplanene til samtlige studentene gjennomgås to ganger i året.
Karakterpresset på jus-studiet er merkbart, noe som bl.a. gjenspeiles i at forholdsvis mange
studenter tar eksamen på nytt for å forbedre karakterer. Foreløpig er det ikke tatt noen særskilte
grep for å begrense “gjentaket".
For å sikre gjennomføring på normert tid er det satt tydelig tidsfrist på gjennomføring av
mastergrad. Oslo/Bergen som våre kandidater konkurrerer med, håndhever ikke
innleveringsfristene like strengt, noe som kan gi seg utslag i at disse (fordi de kan bruke mer tid)
får bedre karakterer.
Fakultetet har igangsatt en prosess for å få samme kvalitetssikringssystem på PhD-programmet
som det man i dag har på dagens masterstudium.
Øke UiTs publikasjonsandel / Gjennomslag for søknader til NFR og EU
Det juridiske fakultet produserte i 2013 44,9 publikasjonspoeng - en økning på 9,1 % i forhold til
i 2012. Publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling ved Jur-fak ligger god over UiTsnittet for hele perioden 2009-2013. Eksempelvis hadde fakultetet i 2013 1,02 poeng pr UFFårsverk, mens snittet for UiT var på 0,76 poeng. Når det gjelder poeng pr førstestilling hadde
fakultetet i 2013 2,21 poeng, mens snittet for UiT var på 1,29 poeng. (Tall hentet fra tabell 4.5,
Forsknings- og utdanningsmeld.).
Ett av tiltakene Det juridiske fakultet har innført for å stimulere til økt publiseringsaktiviteter at
ledelsen synliggjør prestasjoner. Dette har vært fulgt opp ved at dekanatet har presentasjon av
siste måneds vitenskapelige publikasjoner/formidling som en fast post på den månedlige
felleslunsjen ved fakultetet. Fakultetet har ellers en trykkestøtteordning som belønner utgivelser
Side236
2
på nivå 1 og 2 i publiseringssystemet Cristin. For øvrig arbeider ledelsen nå med ny handlingsplan
som skal iverksette målene satt i den nye strategien som er vedtatt gjeldende for perioden 20142020.
Når det gjelder publisering på nivå 2 hadde Det juridiske fakultet en økning fra 5,8 % i 2012 til
22,1 % i 2013 (figur 1.6, nøkkeltall s. 9). Det er en stor økning og viser at fakultetet har evnet å nå
det mål som ble satt i virksomhetsplanen for 2014, om at 20 % av poengene skal komme fra
publikasjoner på nivå 2.
Også i forhold til eksternfinansierte prosjekt kommer fakultetet godt ut sammenlignet med andre
fakultet ved UiT. Dette skyldes i hovedsak etableringen av K.G. Jebsen senter for havrett som ble
åpnet i 2013. Havrettsenteret har en bevilgning på 36 millioner kroner fordelt på 6 år.
Havretssenteret har også étt av UiTs til sammen 39 forskningsprosjekt fra EUs 7. rammeprogram
(FP7), alle de tre NFR-finansierte forskningsprosjektene ved fakultetet, og fire eksternfinansierte
prosjekter finansiert av hhv Utenriksdepartementet, Framsenteret, Tromsø Forskningsstiftelse og
RDA/Troms fylkeskommune.
Når det gjelder eksternfinansierte forskningsprosjekter knyttet til de øvrige forskergruppene, har
fakultetet pr i dag tre prosjekt i tillegg til havrettsenteret. To av disse har midler fra Tromsø
forskningsstiftelse, mens det tredje har midler fra Nordregio (Nordisk Ministerråd). Disse
prosjektene har budsjettrammer i størrelsesorden 300 000 – 2,2 mill, og inkluderer ikke midler til
stipendiat- eller postdoktorstillinger. Alle tre prosjekter avsluttes i løpet av 2014-2015, og det er
foreløpig ingen nye større søknader på gang.
Fakultetet arbeider kontinuerlig for å øke andelen av eksternt finansiert forskningsvirksomhet.
Dette skjer blant annet gjennom at det årlig arrangeres seminar, og gjennom at det gis tilbud om
opplæring og informasjon om utvikling av gode forskningsprosjekt. Fakultetsledelsen startet
høsten 2014 opp et fagpolitisk seminar, der alle ansatte i førstestillinger-/toppstillinger, samt fast
ansatte universitetslektorer ble invitert. Dette er et forum som vil invitere til møter jevnlig og der
eksternfinansiering og styrking av forskningsgruppene vil være aktuelle tema.
Økonomi
Pga det sterkt økte opptaket av studenter, har fakultetet fått tilskudd for å finanisere opptaket, i
påvente av resultatmidler. Det har vist seg vanskelig å ansette folk i faste stillinger fort nok, og
fakultetet har derfor en stor avsetning ved årsskiftet - men mye av dette er bundne midler.
Eventuelt
Det er svært utfordrende å rekruttere og å holde på folk. Dettes skyldes hard konkurranse om
kvalifiserte personer fra både Lagmannsretten og i profesjonsmarkedet. Lønn er en viktig faktor
her. Eksempelvis er lønn for en dommer i Lagmanssretten ca 1MNOK, og de som er kvalifisert
for slike stillinger er dem vi ansetter som førsteamanuenser. Sammensetningen i lagmannsretten
er slik at det vil bli flere ledige stillinger i årene som kommer.
Se for øvrig fakultetets strategi, og notat oversendt ledelsen i forkant av dialogmøtet (begge
vedlagt).
Side237
3
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side238
4
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering fra dialogmøte mellom BFE og universitetsledelsen
høsten 2014
* Britt Elin Steinveg, ass. univ.direktør
* Edel Elvevoll, dekan
* Terje Aspen, fak.dir
* Hans Olav Karde, styreleder
BFE har utviklet en fakultetsstrategi som er avstemt mot UiTs strategi, og fakultetet har aktivitet
innen alle de fem tverrfaglige satsingsområdene i institusjonsstrategien:
Energi, klima, samfunn og miljø
– Klimaøkologisk observatorium for arktisk tundra KOAT
– Arven etter Nansen
– COOL SFI
Fornybar energi (sammen med NT-fak. BFE: bioenergi)
– Forskning og kompetansesenter for petroleum i Arktis (ArcEX; sm.m NT-fak. BFE: Miljø og
samfunn)
Teknologi
– Arctic Biodiscovery Centre
– Vaksineplattform (samarbeid med NMBU)
Side239
– Havbruk for fremtiden – en blå tråd
– Master i økonomi og administrasjon i Alta
– Lab for Design Thinkers og inkubator for studentbedrifter
– Fiskeri og havbruk for utvikling
Helse velferd og livskvalitet
– Sjømat og helse
– Klimaøkologisk observatorium for arktisk tundra
– Havbruk for fremtiden – en blå tråd
– Fiskeri og havbruk for utvikling
– Helhetlig marin forvaltning (SFF?)
I tillegg til en strategi for fakultetet som helhet er instituttstrategier under utarbeidelse.
Utdaninngskvalitet / Gjennomstrømming
Fakultetet har et omfattende system for å sikre utdanningskvalitet - alt fra emneevalueringer og
studentevalueringer, til interne og eksterne programevalueringer. Programstyrene gir en samlet
rapport til institutt og fakultet årlig, og disse behandles av fakultetsstyret.
Undervisningskompetanse vektlegges i betydelig grad ved tilsettinger. Ingen får fast tilsetting
uten å ha dokumentert pedagogisk kompetanse. I tillegg inngår prøveforelesning i
intervjuprosessen.
I den jevnlige oppfølgingen inngår bl.a. kollega-evaluering.
Det er startet en prosess for å se på “små” emner. Den overordnede tilnærmingen er at det er
uheldig med for små emner, men samtidig er det en bevissthet på at små fag som er helt sentrale
(f.eks. fiskehelse) må ivaretas.
Det er utfordrende med høy strykprosent på innføringsemner i matematikk, selv om situasjonen er
bedre enn for et par år siden. Rekruttering til realfagsprogram er generelt vanskelig.
Publisering / Søknadsutvikling
Publiseringen ved BFE har økt over tid (særlig ved NFH), men det er store variasjoner mellom
institutt,
stillingskategorier
og
enkeltforskere.
Det
er
et
uttrykt
mål
å
øke publiseringskompetansen og kvaliteten på publikasjonene. Dette tas opp bl.a. gjennom
medarbeidersamtaler, mentorordning, interne kurs og incentivordninger for publisering i
velrenomnerte tidsskrift.
Som for publisering er søknadsaktiviteten høy ved BFE, men også her er det store variasjoner.
Det er en ambisjon om å styrke forskningsfinansieringen ved fakultetet
Side240
2
og øke søknadskompetansen . Dette skal skje bl.a. gjennom bedre opplæring i søknadsutvikling,
styrking av rutiner for håndtering av søknader, og bedre prosjekt- og økonomistyring.
Det er utfordrende for både BFE som fakultet og UiT som institusjon at det innen f.eks.
marinbiologi er definert svært få kategori-2-journaler. For å sette det på spissen er det enten
publisering i Nature / Science, eller kategori 1.
Budsjetterte avsetninger per 31. desember 2015: 6 MNOK. Det er en økning i eksternt finansierte
prosjekt, og i inntjening fra prosjektene. Løsningen for fartøyøkonomi som universitesdirektøren
har fått på plass (ny nedbetalingsordning for FF “Helmer Hanssen”) gir bedre forutsigbarhet og
rom for nødvendige oppgraderinger. Det ligger an til et stramt budsjett også i 2015. For å avbøte
denne situasjonen jobbes det med kostnadsreduksjoner, økt inntjening på eksterne prosjekt, og
ledighet i stillinger.
Utfordringer på økonomiområdet:
* Finansiering av studiplasser (master) i økonomi og administrasjon i Alta ikke er permanent.
* Økonomisystemet er ikke tilpasset behovene ift. den faglige virksomheten. Det er særlig
problematisk i forhold til styring av eksterne prosjekt (særlig EU-prosjekt).
* Drift av nytt isgående fartøy.
Fakultetet har relativt lav administrativ bemanning sett i forhold til oppgaver og kompleksitet, og
sett i forhold til andre fakultet. Det er utfordrende nå det kommer krav om ytterligere
effektivisering/avbyråkratisering.
Eventuelt
“Outreach”-toktet er et glimrende markedsføringstiltak for UiT. Toktplan for 2015 er klar, og dato
for 2015-utgaven av “Outreach” er fastsatt til 11.-17. juni (http://uit.no/outreach). Til forskjell fra
tidligere år vil det i 2015 bli invitert institusjoner, og ikke personer. BFE inviterer til et møte der
også partnerne (HI og UNIS) deltar.
Samvirket med andre norske miljø som jobber med marine problemstillinger - særlig UiB og UiN
- er i hovedsak godt. Det kan likevel hende at vi er tjent med å gå i en dialog med UiN for å
diskutere samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse.
BFE har igangsatt en rekke utviklingsprosjekt:
• Faglig ledelse av studieprogrammer
– Tre fyrtårnprosjekt ved BFE:
• NFH: Tettere på – forskning, arbeidsliv, tverrfaglighet
• AMB: Klima
• HHT: Fleksibel utdanning - «siv.øk. til
– Workshop om kvalifikasjonsrammeverket for programstyrene
– Instituttledere skal lede studieprogrammene (personaloppfølging)
Side241
3
• Omorganisering av marinbiologiske forskningsgrupper (I dag er disse fordelt på AMB og NFH.
Ambisjonen er en samling under NFH.)
• Bygg:
– Fortettingstiltak NFH-bygget
– Breivang (HHT)
– Biologibygget (AMB). Reduksjonen i areal fra 4900m2 (Naturfagsbygget og Stakkevollveien)
til 2 800 m2 i nytt biologibygg er utfordrende.
– Alta: Mange studenter og behov for samlokalisering av miljøet
– Fleksibilisering av studier mellom Tromsø og Alta – behov for gode AV-løsninger
• Ekstern finansiering:
– Totalgjennomgang av rutiner og praksis
– Økt bruk av nærings-ph.d. og offentlig ph.d.
• Styrke relasjoner mot Russland
– Fellesgrader, kvotestudenter, forskningssamarbeid
Fakultetet har også skapt rom for strategiske satsinger innenfor egen ramme. Eksempelvis er
administrative ressurser omprioritert for å styrke arbeidet med ekstern finansiert virksomhet
(søknader og prosjektoppfølging).
Fakultetet ønsker seg en viss grad av fleksiblitet ift. omgjøring av stilling fra stipendiat til postdoc. Dette er en utfordring for institusjonen all den tid dette betyr et tap på 350 000 i tildelingen
fra Kunnskapsdepartementet.
Det er ønskelig med en oppgradering av AV-infrastruktur slik at antallet reiser Tromsø - Alta kan
reduseres. Belastningen slik den er i dag, er for stor.
Fakultetet har en relativt stor andel internasjonale studenter. Dagens løsning, hvor disse kommer 1
uke før øvrige studenter, og dermed rekker å å sosialiseres som gruppe, er ikke optimal, og fører
til for lite interagering med norske studenter.
***
Se for øvrig fakultetets strategi og presentasjon (vedlagt).
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side242
4
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Til:
Fra:
Oppsummering fra dialogmøte mellom UB og universitetsledelsen
høsten 2014
* Lasse Lønnum, univ.direktør
Følgende deltok fra UB: (MM, MF, EM, JR, GG)
* Eirik Mikkelsen, Norut, leder bibliotekstyret
* Marianne Foss, konst. bibliotekdirektør
* Mona Magnussen, leder Avdeling for bibliografiske tjenester
* Johanne Raade, leder Avdeling for brukerrettede tjenester
* Gunnar Grepperud, leder Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Med virkning fra 1. oktober har UB gått bort fra en organisasjonsmodell knyttet til fysisk
plassering/fag til ansvars-/tjenesteområder. Det betyr at man går fra (relativt) små enheter til
enhenter som kan bygge spisskompetanse. Den nye inndelingen matcher også bedre de tjenestene
Result skal levere (fleksiblisering, digital eksamen, fjernundervisning), og legger til rette for mer
effektiv samhandling. UB vil som et resultat av denne omorganiseringen bl.a. bedre enn før kunne
delta i undervisning knyttet til spørsmål rundt sitering, plagiering etc.
UiTs strategi har vært lagt fram for UB-styret til orientering, og vil bli lagt til grunn for UBs
strategi, og for de avdelingsvise handlingsplanene. Som infrastrukturtjeneste skal UB levere ift.
samtlige av de 5 temaområdene i UiTs strategi. Noen områder - så som teknologi (digital
kompetanse), Helse, velferd og livskvalitet (oppvekst), og Samfunnsutvikling og demokratisering
(Open Access) - treffer særlig bra. Dette vil bli tydeliggjort gjennom UBs strategi
Side243
Flere av institusjonene i UiTs randsone har uttrykt ønske om å få tilgang på bibliotektjenester.
Begrunnelsen er enkel: Tilgang på forskningslitteratur øker kvaliteten på produktet
instituttene/institusjonene leverer. Løsningen trenger ikke nødvendigvis være at UB leverer
tjenester, men at UB bistår i å utrede behov etc. Dessuten er det viktig å huske at alle - også
eksterne brukere - kan komme til UB og få full tilgang til alle tjenester.
Digitalisering av eksisterende, trykte ressurser er en prioritert oppgave. Dette gjelder både det vi
selv har produsert ved UiT (Master- og dr.grader), de gamle samlingene våre (fra 1920-tallet), og
kanskje spesifikt nordområdesamlingen vår, og den samiske samlingen. (Umeå universitet har en
tilsvarende ordning der brukere kan bestille digitalisering av en bok/artikkel etc. som de finner i
databasen, og som foreligger i trykt utgave.)
Ift. utdanningskvalitet og gjennomstrømming har UB fått på plass en ordning der samtlige
fakultetet har fått én person å forholde seg til i spørsmål som gjelder læringsressurser. UB driver
også rådgivning knyttet til IKT i læring, og har utviklet 8 nettbaserte moduler som er tilgjengelige
for UiTs ansatte. For studenter (fra ex.phil.-nivå og oppover) underviser UB i
informasjonskompetanse, særlig knyttet til store søk og kvalitetssikring.
UBs lesesalsplasser er mye brukt av studenter, men det er plass til flere. Det er mao. mulig å
dekke deler av det behovet for lesesalsplasser som fagmiljøene/fakultetene måtte ha.
Tilgjengeligheten vil bli ytterligere økt gjennom etablering av døgnåpent bibliotek.
Magasin-situasjonen er krevende. Dagens magasin er for små (snart fulle), og til dels av så dårlig
kvalitet at bøker blir skadet/ødelagt.
UB har tre stipendiater knyttet opp mot Result, og dessuten én stilling innen Open Access knyttet
opp mot Handelshøgskolen
UBs litteraturbudsjett er på 44 MNOK per år. Mens man tidligere i stor grad har kjøpt litteratur
som er relevant og kanskje vil bli lastet ned av noen en eller annen gang, er man nå på vei over til
en ordning der det betales først når en bruker faktisk laster ned materiale.
UB har ikke ferdigstilt ny strategiplan. Strategiplanen for 2009-2012 ble forlenget pga UBs
interne omorganiseringsarbeid. Deretter er arbeidet med ny strategiplan blitt forsinket/utsatt,
delvis av samme grunn, men også i påvente av tilsetting av ny bibliotekdirektør. UBs
virksomhetsplan for 2014 er relevant, og finnes som vedlegg, sammen med budsjettinnspill for
2015/16.
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side244
2
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering
fra
dialogmøte
mellom
NT-fak
og
Følgende stiller fra fakultetet:
* Morten Hald, dekan
* John Arne Opheim, fak.dir.
* Inger Johanne Lurås, prodekan utdanning
* Fred Godtliebsen, prodekan forskning
Følgende stiller fra universitetsledelsen:
* Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektøre
* Sveinung Eikeland, viserektor
NT-fak skal ha ferdigstilt ny strategi til påske 2015. Den nye strategien vil ligge tett opp mot UiTs
strategi fram mot 2020. Ift. målene som var satt i forrige NT-strategi har man lykkes i å etablere
flere robuste forskningsgrupper, ekstern finansiering pr. ansatt er nesten på det nivået man hadde
en ambisjon om å nå (120 MNOK, målet var 140 MNOK), det har vært en betydelig økning
i prosjektfinansiering fra næringslivsaktører, og prosessen med etablering av PhD-løp ved institutt
for ingeniørvitenskap og sikkerhet er igangsatt. Antall studenter og antall studiepoeng produsert
ligger høyere enn det som var målet, og fakultetet er på god vei til å nå målet som var satt for
kandidatproduksjon. Andelen internasjonale studenter som er i Tromsø på utveksling er lavt (1.5
% av totalen). På PhD-nivå er til gjengjeld 58 % av studentene utenlandske. Kvinneandelen blant
studentene er lav - bare litt over 20 %. (Til sammenligning har NTNU 46 % kvinnelige studenter.
Dette kan ha sammenheng med at NTNU har opptakskrav på sine ingeniørstudier, og at mange av
de mannlige søkerne ryker ut der.) Ift. forbedret undervisningskvalitet (definert som bedre
karakternivå) er målet delvis nådd.
Studentrekruttering / Gjennomstrømming / Studiekvalitet
Studenttallet ved NT-fak er fordoblet fra fusjonen med HiTos i 2009 og fram til i
dag. Vekstkurven vil ventelig flate ut noe, i og med at fak. har lukket flere av studiene. I og med
at flere studier nå har adgangsbegrensninger forventes det en økning i studiekvaliteten (bedre
kvalifiserte studenter tas opp). Innflytting i Teknologibygget er positivt for læringsmiljøet, men
Side245
det er utfordrende at deler av bygget - bl.a. lab’er - er forsinket. Det å ha aktivitet på tre campuser
gir utfordringer - særlig i Alta, hvor fakultetet ennå ikke har fast tilsatte.
Fakultetet har utviklet en handlingsplan for økt gjennomstrømming. Situasjonen i dag er at det er
store variasjoner mellom de ulike programmene, noe som også gjenspeiler seg i stor ulikhet i
studiepoengproduksjonen. Frafallet, som i stor grad skjer det første studieåret, er for høyt, selv om
vi ligger forholdsvis godt an sammenlignet med de andre universitetene. Gjennomstrømmingen er
bedre på mastergradsnivået.
Det vurderes å starte opp realfagskurs fra 2016. Dette vil være rettet inn mot studenter som kun
trenger matematikk/fysikk for å kvalifisere for generelt opptak. Disse tar i dag i stor grad forskurs,
som egentlig er “mer” enn de trenger. En slik løsning vil frigjøre plasser på forkurset.
Publisering / Søknadsutvikling
Antall publikasjonspoeng per førstestilling er for lavt, både sammenlignet med andre MNTfakultet og med øvrige universitet. En mulig del-forklaring er at faglig ansatte bruker tid på
teknisk arbeid, og på patentutvikling. Problemstillingen adresseres gjennom hele organisasjonen fra medarbeidersamtaler til fakultetsstyremøter. Det legges bl.a. til rette for at “storprodusenter”
kan produsere mer, mens forskere med liten produksjon får andre oppgaver. Det legges også vekt
på å rekruttere gode fagfolk, vektlegge produksjon i tildeling av forskningsressurser, gi støtte til
gode miljø som hevder seg på konkurransearenaer, og bygge robuste tverrfaglige
forskningsgrupper.
Rekruttering av gode fagfolk er en nøkkelfaktor også i arbeidet med å øke suksessraten for
søknader til NFR og EU. Det settes dessuten av strategimidler for å fremme gode søknadsinitiativ,
og fakultetet har bygd opp et profesjonelt administrativt støtteapparat. Det gjennomføres dessuten
en årlig analyse av søknadsinnsatsen i NFR, EU etc.
Fakultetet har relativt store avsetninger, men til klart definerte og øremerkede tiltak.
Utfordringer
Blant særlige utfordringer fakultetet vil jobbe med er lav kvinneandel, små og sårbare
forskergrupper, lav gjennomstrømming på en del studieprogram og dårlig utnyttelse av
tverrfaglige muligheter. Fakultetet vil også realisere en synlig satsing på fornybar energi, følge
opp SFI-miljøene, øke kandidatproduksjonen, og sette i verk arbeid for å løse problem med
plassmangel (på kort og lang sikt).
Se forøvrig NT-faks strategi, og presentasjon holdt i møtet. (Vedlagt)
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side246
2
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering
fra
dialogmøte
mellom
Helsefak
og
* Arnfinn Sundsfjord, dekan
* Kjetil Kvalsvik, fak.dir
* Sameline Grimsgaard, prodekan forskning
* Inger Njølstad, prodekan medisin og odontologi
* Jan H. Rosenvinge, prodekan forskerutdanning
* Åge Danielsen, styreleder
* Britt Elin Steinveg, assisterende universitetsdirektør
Det helsevitenskapelige fakultet har utviklet sin strategi samtidig med (og avstemt mot) UiTs
strategi. I utgangspunktet har fakultetet utviklet to strategier - for hhv. forskning og utdanning og så sydd disse sammen. Med den faglige bredden fakultetet dekker er mange av utfordringene
sammenfallende med de universitetet som institusjon står overfor. Fakultetets strategi beskriver et
tydelig målbilde av ambisjoner for publikasjoner, tildeling av eksterne midler,
studiepoengproduksjon og gjennomstrømming.
For å nå målene i fakultetets (og i universitetets) strategi er det avgjørende å etablere transparente
prosesser, gode konkurransearenaer, langsiktighet og forutsigbarhet. Virkemidlene må være
tilpasset de ambisjonene som er formulert i UiTs strategi. Budsjettmessig langsiktig tenking - som
gjennom budsjettkonferansen - vil være et viktig element i dette. Fakultetet anbefaler at de
tiltakene som prioriteres gjennom budsjettkonferansen er tidsavgrenset på den måten at dersom de
ikke leverer, så må de fases ut. For fakultetet er det dessuten avgjørende å få til gode spleiselag
med eksterne aktører, f.eks. UNN og Helse Nord. Fakultetet har en ambisjon om å skape et
strategisk handlingsrom på 3.5 %.
Side247
Kvalitet i utdanningene / Gjennomstrømming / Studentrekruttering
Det er stort engasjement ved fakultetet ift. utdanningskvalitet, noe som gjenspeiles i at fagmiljø
har utarbeidet Fyrtårnsøknad, og i at det vurderes å utvikle en SFU-søknad ved neste utlysing. Det
er også etablert en enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling. Fakultetet kunne ønske seg bedre
verktøy for vurdering/analyse av utdanningskvalitet. I dag har vi (som institusjon) ikke gode nok
data som viser hvor mange studiepoeng studenter på de ulike programmene genererer. Vi bør
definere hvilke indikatorer som skal vektlegges, og skaffe oss de tallene vi trenger for å beslutte.
Fakultetet har etablert en ordning med “utdanningstermin” (etter modell av FoU-termin) - dels for
å heve statusen til utdanningsarbeidet, dels for å stimulere til en reell kvalitetsøkning.
Som et ledd i arbeidet med å styrke institusjonens utdanningskvalitet må det gjøres noen
vurderinger av den totale programporteføljen. Selv om de politiske signalene tilsier en reduksjon i
antallet studieprogram er det samtidig et ønske - både fra fagmiljø og eksterne samarbeidspartnere
- om å få opprettet nye program, f.eks. innen ernæringsvitenskap og helseteknologi.
Kjetil: Vi må gjøre noen vurderinger ift. programporteføljen. Noe av det vi gjør må ligge i bunn,
andre ting er mer i randsonen ift. samfunnsoppdraget vårt. Porteføljen er noe som må diskuteres
på institusjonsnivå, bl.a. sett i lys av vår rolle som breddeuniversitet.
De interne premissene for budsjettfordeling ved UiT ligger fast - forankret i behandling i
universitetsstyret. Endringer i det politiske rammeverket på nasjonalt plan gjør likevel at det vil
bli endringer i institusjonens budsjett (f.eks. gjennom kravet om avbyråkratisering/effektivisering
som innebærer en reell nedgang i UiTs budsjett på 0.6 %).
Fakultetet har innledet en dialog med UNN om felles forskningsadministrative ressurser.
Tromsøundersøkelsen
Framdriften for Tromsø 7 er i henhold til oppsatt plan. Prosjektet har et totalt budsjett på 63
MNOK, som vil dekke selve datainnsamlingen i 2015 og 2016. Det er en utfordring at Tromsø 7 i motsetning til HUNT - ikke er inne som egen post på Statsbudsjettet.
Fakultetet opplever at dialogen med KSA (om synliggjøring av Tromsø 7 - viktig for å sikre
oppslutning) og Bygg og Eiendom (i forhold til klargjøring av lokaler) ikke er så god som
man kunne ønske, og ber om at det signaliseres fra ledelsen at Tromsø 7 er et prioritert
satsingsområde. Fakultetet ber også om drahjelp fra universitetsledelsen til å fremme Tromsø 7
overfor sentralt politisk og administrativt hold (HOD, Helsedirektoratet o.a.).
Rektor ønsker sterkt at det to ganger per år blir avholdt møte mellom UiT sentralt, Helsefak,
UNN og Helse Nord. Dekan Helsefak tar initiativ til å innkalle til slikt møte.
Eventuelt
Fakultetet oversender til universitetsdirektøren et separat notat om bygg og areal der det settes
søkelys på samarbeidet mellom UiT og UNN, situasjonen ved avdeling for komparativ medisin
(dyreavdelingen) i forbindelse med oppføring av MH II-bygget, og trangboddhet ved institutt for
psykologi.
Side248
2
Det oversendes også et separat notat der fakultetet uttrykker ønske om endring i PhD-forskriften
(gjelder spesifikt delegasjon av myndighet i PhD-utdanningen.
Se for øvrig fakultetets strategi og notat fra Helsefak (Vedlagt)
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side249
3
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Til:
Fra:
Oppsummering
fra
dialogmøte
mellom
Kunstfak
og
* Kjell Magne Mælen, dekan
* Anne Aagaard, fak.dir
* Geir Davidsen, prodekan FoU
* Lillian Jensen, prodekan utdanning
* Markus Degerman, inst.leder Kunstakademiet
* Marianne Telle, styreleder
* Wenche Jacobsen, prorektor
Fakultetets strategi er utviklet med bakgrunn i innspill fra eksterne aktører innen
kulturnæringsfeltet, og gjennom interne prosesser (arbeidsgrupper, interne møter,
styrebehandling). Strategien er målrettet, og flere av punktene er tidfestet. Oppfølging skjer bl.a. i
fakultetsstyremøtene, hvor framdrift ift. oppsatt plan sjekkes ut. Behovet for tverrfaglig samarbeid
er et sentralt element i fakultetets strategi - på samme måte som i UiTs strategi. UiTs strategi
gjenspeiler samfunnet, og det gjør kunsten også. Det er således ikke vanskelig å peke på hvordan
Kunstfak kan bidra på alle de 5 tverrfaglige satsingene i UiTs strategi;
* Kunstfag - en del av samfunnets immaterielle infrastruktur.
* Teknologi (Internet Distributed Performance - IDP): Fakultetet jobber med en
infrastruktursøknad til NFR. Initiativet har blitt møtt med stor interesse i bl.a. informatikk-miljøet
på NTfak. Søker i første omgang om nettverksmidler fra NFR.
* UArctic World Ensamble: Samarbeid med Brandon University (Canada) og Yakutsk
* Forskningsgruppe innen didaktikk og pedagogikk: Kunst, migrasjon og identitet i Nord-Norge.
(Kunst vs. helse & trivsel)
Side250
* Regional / Nordlig / Samisk musikk-arv
* Rom for samarbeid mellom Kunstfak og HSL innen pedagogikk og didaktikk.
Fakultetet opplever at det er en nedprioritering av kunst- og håndtverksfagene nasjonalt, og at det
er et sterkt fokus på realfag. Det kan være aktuelt å innlede samarbeid med en universitetsskole
som vektlegger praktiske/estetiske fag. Dialog om disse problemstillingene er innledet med
Kongsbakken videregående skole.
Det er utfordrende for fakultetet å synliggjøre FoU-aktiviteten som drives i regi av ansatte, og
fakultetets strategiske midler til å støtte slik virksomhet er svært begrenset i og med at det ikke gis
RBO-uttelling for publikasjonsaktivitetene. Dette er ikke en spesifikk utfordring for UiT, men en
problemstilling fakultetet har løftet nasjonalt. Fakultetet vil utarbeide et notat til
universitesdirektøren der disse spørsmålene belyses, og der det bl.a. beskrives hvilke løsninger
andre universitet har falt ned på. (Den vanligste løsningen er at kunstfagene får uttelling som et
gjennomsnitt av publisering ved øvrige enheter ved institusjonen.)
Kvalitet i utdanning / Gjennomstrømming / Studentrekruttering
I revisjon av studieprogram holder fakultetet tett dialog med studentene, og henter erfaringer fra
samarbeidspartnere (kunstskolen, grunnskolen). Det jobbes også med å utvikle studielederrollen på samme måte som det er utarbeidet et system for utvikling av forskningsledere.
Som et sentralt ledd i arbeidet med å øke studiekvaliteten skal alle fakultetets studieprogram
(bachelor- og master-nivå) gjennomgås for å sikre:
• kunnskap om utvikling og drift av egen kunstnerisk og kunstpedagogisk praksis
• kunnskap om og erfaring fra praksisfeltet
• innovativ bruk av teknologi
• fokus på målet om økt tverrfaglighet ved fakultetet
• konkrete muligheter for utveksling og praksis i utlandet
• at kunstfagene skal ivaretas i UiTs lærerutdanninger
• at kunst/kultur i det samiske området, og i nordområdene for øvrig blir integrert
Forutsetninger for å bidra til å realisere UiTs strategiske profil innenfor eksisterende
budsjettrammer
Innenfor eksisterende rammer arbeides det med å få egne ansatte til å fokusere på samarbeid på
tvers av enhetsgrensene på UiT og mellom utdanningsinstitusjoner i landsdelen, nasjonalt og
internasjonalt. Eksempel på slike initiativ er:
• Arbeidet med å søke NFRs infrastrukturmidler til en nasjonal satsing innenfor
musikkteknologi
• Kunstfagspedagogikk – to prosjekt: Ph.D-kurs sammen med Univ. i Norland, og
migrasjonsprosjektet "KOM INN - Kunst, migrasjon og identitet i Nord-Norge” sammen
med høgskolene i Harstad og Nesna.
• Arbeidet med å etablere et tematisk nettverk i UArctic - ”UArctic World Ensemble”
sammen med Brandon University, Manitoba (Canada), Arctic State Institute of Arts and
Culture, Yakutia (Russland) og University of the Highlands and Islands (Skottland).
Side251
2
Bygg / Økonomi og administrasjon
Fakultetet ønsker en dialog med universitetsdirektøren og avd. for bygg og eiendom om rom/kontorsituasjonen ved Musikk-konservatoriet. Bygningsmassen er nedslitt, og det er behov for å
utvide øvingslokalene.
Eventuelt
Kunstfak ønsker å bli behandlet som et eksperimentelt fag i tildelingssammenheng.
Tilbakemelding fra ledelsen er at infrastrukturmidler (18 MNOK) har vært fordelt etter en fast
nøkkel. Det er til vurdering å la Forskningsstrategisk utvalg foreta fordeling av denne potten
basert på innspill fra enhetene. Endring ift. dagens modell er ikke uproblematisk.
Det er ikke avklart hvordan samarbeidet med Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) om studiet i
landskapsarkitektur skal videreføres. P.t. er det nesten ingen norske studenter på dette
programmet. En mulig måte å rette på dette (slik AHO vurderer det) er å opprette bachelorprogram i Tromsø. Det vil ikke skje uten at det kommer nye studieplasser - alternativt gjennom en
omdisponering innenfor egne rammer.
Se forøvrig fakultetets strategi - vedlagt.
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side252
3
Dato: 04.03.2015
NOTAT
Oppsummering
fra
dialogmøte
mellom
TMU
og
Deltagere fra TMU
* Marit Anne Hauan, museumsdirektør
* Morten Ruud, styreleder
* Elisabeth Aase, adm.leder
Deltagere fra ledelsen
* Wenche Jakobsen, prorektor
TMUs interne strategiprosess har involvert hele ansattegruppa, i tillegg til styreleder og eksternt
styremedlem Bjørn Eirik Olsen, og strategidokumentet har vært behandlet av TMUs styre i to
omganger (utkast, og endelig vedtatt strategi). Ut over det åpenbare i at formidling må være et
sentralt element i alle de 5 tverrfaglige satsingene i UiTs strategi, og at TMU innehar
spisskompetanse på akkurat det området, så peker taksonomi seg ut som et fagfelt hvor TMU kan
spille en særlig sentral rolle. Dette er kompetanse som etterspørres bl.a. i forbindelse med marin
bioprospektering. Det er også et felt som er svært relevant for andre institusjoner i Tromsø - f.eks.
Havforskningsinstituttet. Også i forhold til satsingene på “Energi, klima, samfunn og miljø”, og
“Samfunnsutvikling og demokratisering” er TMU godt plassert til å kunne yte viktige bidrag.
“Ottar” er en sentral formidlingskanal for TMU og for UiT, og TMU vurderer å gå bort fra dagens
ordning med to interne redaktører (én naturfaglig, og én kulturfaglig) og heller etablere et
redaksjonsråd med deltagelse også fra andre deler av universitetet. “Ottar” har tidligere blitt brukt
som arena for dialog og samarbeid med andre aktører i landsdelen (f.eks. Hamsun-senteret). Dette
vil bli videreført.
TMU har ikke egne studenter, men er åpne for å inkludere studenter fra andre enheter i aktivitet
ved TMU - f.eks. i forbindelse med feltarbeid.
Side253
Kvalitet
Kvalitet i formidlingsvirksomhet er vanskelig å måle, og TMU - som andre museer - har
tradisjonelt blitt målt på besøkstall. Både TMU som helhet, og Polarmuseet har satt
besøksrekorder i 2014. Det har f.eks. vært like mange besøk fra skoler som det er elever i Tromsø
kommune. En av TMUs ansatte i skoletjenesten går over i lektorstilling ved lærerutdanninga, men
beholder tilknytning til TMU gjennom en 20 %-stilling. Dette gir svært gode muligheter til å
komme i inngrep med lærerutdanninga ved UiT.
Hva gjelder Polarmuseet spesielt, så var besøksrekorden da de var en separat institusjon 28 000 i
løpet av ett kalenderår. Pr. 1. november 2014 hadde besøkstallet passert 50 000. Mye av økningen
skyldes et større fokus på nordområdene, men TMU har dessuten hatt særlig fokus på barn og på
lokale besøkende.
Formidling / Publisering / Ekstern finansiering
TMU gir interne midler pr. publikasjonspoeng. Dette er en ordning som har gitt økt aktivitet, og
som vil bli videreført. Ift. søknadsutvikling, så har TMU bevisst satset i forhold til NFRutlysinger, og har lykkes bra. Som et incentivmiddel får faglig ansatte anledning til å sette av 1
mnd. uten andre forpliktelser til søknadsutvikling. Det er utfordrende å få ansatte til å søke om
EU-midler. Eksternfinansiering er for øvrig et moment det legges stor vekt på i forbindelse med
tilsettinger.
Samvirke med eksterne fagmiljø
Alta museum er en viktig institusjon i Finnmark, og har et stort antall arkeologer. Ingen av
disse har imidlertid førstestillingskompetanse, og gitt rammeverket de jobber innenfor i dag, har
de svært små muligheter til å nå opp i konkurransen om forskningsmidler i Norges forskningsråd.
TMU ser på muligheten av å utvikle søknader der forskningsprosjekt er faglig forankret ved
TMU, og der arkeologer ved Alta museum deltar som stipendiater. Det faglige samarbeidet er for
øvrig godt, og TMU skal bl.a. delta i gjennomføringen av en bergkunst-konferanse i Alta (Alta
Conference on Rock Art).
Det har vært en smule offentlig debatt om tilgangen til TMUs samlinger av lydopptak av
joiker. Lovverket sier at joik er et kunstnerisk uttrykk, og det som sådan er opphavsrettslig
beskyttet. Dermed er det ikke mulig å gjøre alt tilgjengelig for publikum. Alt materialet er
imidlertid digitalisert, og TMU jobber med å få på plass samtykke. Ettersom mange av opptakene
er fra 50-, 60-, 70- og 80-tallet, da det ikke var vanlig med samtykke-erklæringer, er dette en
arbeidskrevende prosess.
Eventuelt
TMU ønsker å få vurdert et navneskifte - til Universitetsmuseet (og med “undernavn” på de ulike
enhetene). Et begrunnet forslag vil bli spilt inn til universitetsdirektøren.
Det er utfordrende for TMU at tilsettingsprosesser tar lang tid. Rent konkret har dette ført til at det
ikke har blitt tilsatt teamleder kommunikasjon. (To gode kandidater, der 1.rangerte ikke fikk
permisjon fra stilling ved annet fakultet, og 2.rangerte fikk tilbud først etter 3 måneder, og da
hadde vedkommende fått en annen stilling.)
Side254
2
TMU har spilt inn ønske om at styreperioden blir forlenget. Status i dag er at TMU-styret er
oppnevnt for bare 2 år - en ordning som ble innført for at TMU-styret skulle komme i fase med
resten av universitetet. Ass. univ.direktør sjekker status.
TMU ønsker et møte mellom universitetsledelsen, TMU-direktør, dekan NT-fak, dekan
Finnmarksfakultetet og Alta museum for å diskutere en videreutvikling og styrking av
samarbeidet.
Det vil bli tatt initiativ til en dialog mellom universitetsledelsen og TMU om håndtering av
universitetets kunstsamling når Unni Grøneng går av med pensjon.
Finansiering av utstillinger er en utfordring.
Se forøvrig TMUs strategi - vedlagt.
Geir Gotaas
seniorrådgiver
–
[email protected]
77 64 52 41
–
Side255
3

Innkalling og saksframlegg til universitetsstyrets møte 12.3.2015

Transcription

Similar documents

Referat/vedtak fra sak på sirkulasjon til Læringsmiljøutvalget 27.03

VÅR

Presentasjon

Refusjon av utlegg - skjema

Referat fra møte i Arbeidsgruppe sikker drift 21.04.2015

Referat fra møte 24.februar og 10.mars 2015

Timeplan kurs «Analyse av registerdata i forskning» vår 2015

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget 28.05.2015

Referat fra møte i Studieutvalget 29. april 2015

HSL-Sak FS 8-2015 med 1 vedlegg