Fra: Solfrid Hammersland fikset.no

Transcription

Fra: Solfrid Hammersland fikset.no
Fra:
Solfrid Hammersland <[email protected]>
Sendt:
15. juni 2015 11:15
Til:
Postmottak Bystyrets kontor
Emne:
Fwd: Hovedplan for vannforsyning 2015 - 2014
-------- Forwarded Message -------Subject:Hovedplan for vannforsyning 2015 - 2014
Date:Sun, 14 Jun 2015 22:20:06 +0200
From:Solfrid Hammersland <[email protected]>
To:[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected]
Til alle gruppeledere i Bystyret.
I forbindelse med behandlingen av Hovedplan for vann og avløp for perioden 2015 – 2024 har beboerne i
Selviken og Vinddalen bedt om at deres synspunkter blir tatt hensyn til, uten at det er kommet med i
saksutredningen, og uten at det er tatt til følge av Vann- og avløpsetaten. De synspunkter som er nevnt
nedenfor gjelder for alle eiendommer på Selviksiden. Jeg ber derfor om at dette blir tatt med når sak nr.
203 og sak nr. 204 blir behandlet i Bystyret.
Mvh Solfrid Hammersland
Likebehandling eller usaklig forskjellsbehandling av grunneiere i Jordalsvannets nedslagsfelt?
Dette gjelder spørsmål om premissene for skjønnet for Jordalsvannet på 1990-tallet er brutt. Det heter i
dommen fra Gulating lagmannsrett den 26. august 1998, side 40, at:
«Selv om det forsåvidt er klausuleringen som gjør at kommunen kontrollerer eksisterende avløp nå, er
utbedringspålegg hjemlet i regelverk som gjelder hva enten området er klausulert eller ikke. For
stikkledninger som leder til samleledninger ut av området, vises til byrettens drøftelse idet
lagmannsretten ser saken på en annen måte. De øvrige må oppfylle vilkårene i forskrifter om utslipp fra
separate anlegg m.v. Dette er ikke noe annet enn det som gjelder for eksisterende anlegg uansett
beliggenhet innen kommunen. Utbedringspålegg hjemles således i regelverk som er uavhengig av om
faren for forurensning gjelder drikkevann eller annet.»
Premissene for skjønnet var altså likebehandling av alle grunneiendommer innenfor og utenfor
Jordalsvannets nedslagsfelt. Det var i 1998.
Gjennom EØS-avtalen er Norge, og Bergen, bundet av EØS-avtalen.
Direktiv 2000/60/EC, Rammedirektivet for vann
Direktivets hensikt er å etablere et rammeverk for beskyttelse av grunnvann, elver, innsjøer, kystvann og
overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann. Det skal sørge for at vann- økosystemenes tilstand sikres
og forbedres, og fremme en bærekraftig bruk av tilgjengelige vannressurser. Målet er at alle
vannressurser skal ha god vannkvalitet innen 2015.
Jeg viser også til
Direktiv 91/271/EEC, Rensing av avløpsvann fra byområder
Direktivets formål er å verne miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann fra
tettbebyggelser. Direktivet stiller konkrete krav til rensegrad ut fra størrelsen på tettbebyggelsen og
resipientens følsomhet.
Det går fram av Byrådssak 180/15, Hovedplan for vannforsyning 2015 – 2024, et av dokumentene i denne
saken, at resipienten er særlig følsom:
«Jordalsvatnet er en permanent drikkevannskilde og inngår i de langsiktige planene for kommunens
drikkevannsforsyning. Dette er den vannkilden som er mest utsatt for forurensning; fra bebyggelse,
landbruk og annen næringsaktivitet i nedbørfeltet. Kommunen har ikke alternative vannkilder som er
egnet dersom Jordalsvatnet skulle utvikle seg slik at kilden ikke lenger kan brukes.»
Altså er det strengere krav til Jordalsvannet enn til andre områder - fordi det er særskilt utsatt for
forurensning. Det betyr at Jordalsvannet kommer inn under de strengere krav i Direktiv
91/271/EEC.
Dette betyr at det allerede i starten av 2000-tallet ble innført et strengere regelverk for eiendommer
rundt Jordalsvannet enn for grunneiere med eiendommer utenfor Jordalsvannets nedslagsfelt. Som følge
av regelverket inntrer et strengere tetthetskrav til avløpsledningene rundt Jordalsvannet.
Dette strengere regelverket har ført til at avløp rundt Jordalsvannet blir kontrollert hvert 5. år. Det er i
motsetning til at mange eiendommer i Bergen ikke er kontrollert de siste 30 år. Dette medfører atskillig
høyere kostnader for grunneierne rundt Jordalsvannet enn utenfor nedslagsfeltet.
Premissene om likebehandling av alle grunneiere i Bergen kommune er dermed brutt allerede noen få år
etter skjønnet.
Det vises også til overskjønnet i 1998 der det heter på side 41:
«… Noe annet er at Bergen kommune etter det som ble opplyst dekker de utgiftene ved utbedring som
overstiger et bestemt beløp, men det har ingen betydning for det overskjønnsretten skal vurdere. For
øvrig kan lagmannsretten i all hovedsak også tiltre kommunens argumentasjon om betalingsansvaret
for utbedring».
Det betyr at kommunen før skjønnet hadde påtatt seg kostnadene ved utbedring av de private
avløpsledningene. Etter det jeg vet har kommunen til dags dato ikke betalt for utbedring av de private
avløpsledninger på Selviksiden.
Det heter i Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 – 2015 om Jordalsvannet:
«... Innen samme tidsrom skal alle eksisterende offentlige og private avløpsanlegg i nedbørsfeltet være
gjennomgått og oppgradert der det er behov for å tilfredsstille tetthetskrav.»
Vann- og avløpsetaten søkte om midler til sanering av utslipp til Jordalsvannet i 2008.
Ifølge søknaden er det tre planlagte tiltak rundt Jordalsvannet.
Det heter under punkt 3:
«Det tredje alternativet er Avløpssanering Selviken – Vinddalen. Rehabilitere der det er behov på privat
og offentlig avløpsnett i Selviken.»
Ifølge disse planene skal altså kommunen betale for rehabilitering av private avløp i Selviken og i
Vinddalen. Det er helt i tråd med de løfter kommunen, ifølge dommen, hadde gitt oss grunneiere før
skjønnet i 1998.
Grunneiere på Selviksiden er pålagt store kostnader til rehabilitering av avløpsledninger. Enkelte
grunneiere har betalt mer enn 320.000 kroner til tetting av avløpsledningene. Folk har søkt om at
kommunen dekker kostnadene ved utbedring, men kommunen nekter alt ansvar. Vann- og avløpsetaten
nekter til og med å reparere kommunens eget avløpsnett og kommunens egne kummer. Vann- og avløp
hevder at dersom det ikke finnes dokumentasjon på at det er kommunen som eier en kum eller
ledninger, da er grunneier selv ansvarlig for kostnadene. Og det attpåtil når Vann.- og avløpsetaten har
klart å rote bort dokumenter i eget arkiv. Folk i Selviken er kommet i økonomiske problemer fordi
kommunen – i strid med løftene i 1998 - ikke tar ansvar.
Grunneiere på Selviksiden og i Vinddalen opplever dette som forskjellsbehandling.
Det vises til at grunneierne på Jordalssiden har fått dekket kostnader til vann og avløpsledninger av
kommunen. De har fått lagt private stikkledninger helt fram til alle bolighus og hytter. De fikk avtale om å
betale kr. 6.000 for å få alle ledninger lagt helt fram, i tråd med premissene for skjønnet i 1998.
Vi har også fått vite at ved kommunen har betalt utskifting av vann- og avløpsledninger på Eidsvågneset.
Grunneierne har fått lagt vann- og avløpsledninger helt fram til eiendommen mot å betale kr. 6.000.
Altså synes det som en praksis i Bergen kommune å legge fram ledninger mot at grunneier dekker kr.
6.000 av kostnadene. Denne fordelen synes mange i Bergen å ha, bare ikke dem som bor på Selviksiden
og i Vinddalen.
Forutsetningen for skjønnet rundt Jordalsvannet var som nevnt likebehandling av alle eiendommer i hele
kommunen. Poenget her er at forutsetningen for skjønnet på 1990-tallet ikke lengre er oppfylt.
Kommunen har pålagt grunneierne rundt Jordalsvannet atskillig større kostnader enn det som var
forutsatt i skjønnet. Jeg viser til nye EU-regler om vannkvalitet og kontroll med avløp tidlig på 2000-tallet.
Altså faller premissene om likebehandling av alle eiendommer i kommunen i skjønnet fra 1998.
Forskjellsbehandlingen er usaklig og dermed ulovlig dersom den ikke har en saklig grunn. En saklig grunn
er oppgitt å være at det hastet med å få tette kloakker på Jordalssiden på grunn av giardia.
Vi vet at det ble målt giardia i Jordalsvannet. Men ingen visste om det var på Jordalssiden eller på
Selviksiden giardiaen kom fra. Så lenge det er utett kloakk på begge sider av vannet, da finnes ingen
dokumentasjon på hvor giardiaen kom fra. Dette tilsier en usaklig forskjellsbehandling. At
forskjellsbehandlingen er usaklig bekreftes ytterligere av at grunneiere utenfor nedslagsfeltet til
Jordalsvannet også får sine kostnader dekket av Bergen kommune.
Min konklusjon blir at grunneierne i Selvik og Vinddalen er usaklig forskjellsbehandlet. Premissene for
skjønnet er brutt. Det er både fordi kommunen ikke har tatt de kostnadene som overstiger et bestemt
beløp, og i tillegg at kommunen har pålagt innbyggerne rundt Jordalsvannet strengere krav til tetthet på
avløp enn det en hadde forutsatt i 1998.
Konsekvensen er at kommunen må ta ansvar for utbedring av avløpsledningene. Kommunen må også
betale de kostnader grunneierne allerede har hatt. Grunneierne i Selvik og Vinddalen vil både ha dekket
sine kostnader til rehabilitering av avløpsledningene - og nytt skjønn.
Bergen, 11. juni 2015.
Mvh
Solfrid Hammersland